Stoff #16

bergen

•

s t u r l a h a u g s gj e r d

t i r s dag 04. a p r i l 2017

•

borealis

•

•

n r 16

e i r i k h av n e s

•

•

å r ga n g 2

s m a k s s o s i o lo g i

k u lt u r s t o f f

02 stoff

tirsdag 23. februar 2015

innholdstoff

4

LEDER

5

TRE KULE FOLK

7-10 11

­MEDIETILLIT

12-13

LØST GJENFORTALT

16-17

QUIZ

18-19

EIRIK HAVNES

20-21

BRAK

22

28-30

DOKTOR FOKTOR

7-10

MÅNEDENS DEBUTANT

23-25

JOMFRUFØDSEL

26-27

HAIEN MØTER

28-30

SMAKSSOSIOLOGI

32

POSTERBOY

33-35

FOTOSTOFF

36-37

TEGNESERIER

38

SE OG HØR HER OG NÅ

39

BERGEN REVELS

23-25

26-27

12-13

ansvarlig redaktør kulturreaktør samfunnsredaktør fotoredaktør illustrasjonsansvarlig

Varg Lukas Folkman Anna Nordahl Carlsen Eirik Økland Gry Dahl Ida Neverdahl & Ola Lysgaard

art direktor

June Kristin Aarseth

redaksjonen

Audun Brendbekken, Elias Bakken Johansen, Petter Lindheim Reinem, Olve Hagen Wold, Mathias Juell Johnsen, Tellef Raabe, Ingvild Solberg Farstad, Margrethe Rudlang, Ingrid Marie Vikhammer Sandvik og Martin Hjelle

foto/illustrasjon Maiken Larsen Solholmvik, Magnus Ruud, Fredrik Geving Bedsvaag, Mari Frostad

grafikere Synne Arnesen Jenseg og Mari Selnes

daglig leder Hans Sebastian Haram styreleder Mathias Juell Johnsen økonomi Hans Sebastian Haram nettredaktør Marcus Lauritsen trykkeri Schibsted Trykk forsideillustrasjon Ida Neverdahl baksideillustrasjon Ola Lysgaard

11

lederstoff

KLASSEKVOTERING I en kommentar i Universitas 29.03 tar Vebjørn Wold til orde for klassepoeng. Da i samme forstand som kjønns­ poeng, bare at en i stedet for å få ekstra poeng basert på kjønn, får ekstra poeng for hvilke sosioøkonomiske klasse man tilhører.

fordele poeng basert på det høyst svevende begrepet om en ressurssvak familie fremfor det binære kvinne/mann skillet.

Wold innser selv at klassepoeng nok vil fremstå som ves­ entlig mer kontroversielt enn kjønnspoeng – som ikke akkurat i seg selv er universelt elsket. Men ulempene ved å komme fra et ressurssvakt hjem kan kan være be­ tydelige.

Vil det for eksempel gjelde om man stammer fra en ress­ urssterk familie monetært sett som aldri viste interesse for de ressursene som er relevante for prestisjestudiene?

Vil det kun være barn av alenemødre og arbeidsledige som kvalifiserer? Skal man bestemme en gitt hushold­ ningsinntekt der de som havner under denne blir tildelt poeng, og de over ikke?

Voldelige bøker I sitt essay Fraværet i Klassekampen 04.03 forteller Édouard Louis om hvordan hans arbeiderklassefami­ lie i Frankrike opplevde bøker.

Hvem vil falle under betegnelsen ressurssvak?

Kjønnspoeng benyttes også utelukkende i studier hvor andelen kvinner, eller menn, er kritisk lav. Skal man begynne å måle hvordan skal man komme klasse-andeler på elite­ studier? Hvordan skal frem til hva som er en god man komme frem til hva som er en god klasse­ klassebalanse? balanse?

«

«For oss, så var en bok nærmest som et angrep: Den sto som et symbol på det livet vi aldri ville kunne få, livet til de som studerte, som hadde kompetanse og tid til å lese, livet til de som gikk på universitetet og som hadde et lettere liv enn oss.»

Det er et sterkt eksempel på hvilket maktmiddel litt­ eratur, kunnskap og høykultur kan være. Når en selv ikke er innlemmet i verdenen av kunnskap og viten de representerer, kan de virke aktivt avskrekkende og eks­ kluderende.

»

Det er ikke lett å se. Dét det dog er lett å se er at ethvert forsøk på å innføre klassepoeng vil gå en minebelagt vei i møte – om noen overhodet er interessert i å diskutere det.

Men en interessant idé er det.

At dette kan føre til svakere resultater på skole er ikke usannsynlig.

Man kan tenke seg at klassisk akademisk kunnskap vil være vanskeligere å tilegne seg når man kommer fra en familie hvor denne nedprioriteres til fordel for kunnskap på andre arenaer.

Distinksjoner Det er med dette ikke sagt at innføring av klassepoeng ukritisk er veien å gå. Det vil være langt vanskeligere å

Varg Lukas Folkman, Ansvarlig redaktør red@stoffmagasin.no

nestleder det er ikke bare medietilliten som stuper.

#stupemester2017

04 stoff

tirsdag 04. april 2017

k o m m e n ta r s t o f f

Foto Eirik Kroken

Foto Privat

Foto Universitetet i Bergen

tre kule folk forteller deg hva du skal gjøre Dersom du skulle ha problemer med å finne ut det selv.

Thea Emilie Wang Vokalist i Daiisy

Kristoffer Lundin Fashionista og marketing rep i HAiKw/

Hans Fredrik Marthinussen Professor i jus ved UiB

Du burde ikke burde ofte, men hvis du skulle burde litt, har jeg noen tips. Du burde bo i Bergen for en periode av livet – og sykle på brostein. Du burde skli på isen på Lille Lungegårdsvann – og gå Lucia til alle i blokk­ en. Du burde lære deg litt tegnspråk – og bruke det på fest. Du burde tenne lys på grav­ er, selvom du ikke har mistet noen. Du burde si «husker du meg» til barnehagetanten din når hun måler puppene dine på Change 20 år senere.

Møt hver nye dag i ROSA: Plis ikke bare kle deg i svart selv om du føler deg megachic og komfortabel. Din sykt kule personlighet snakker ikke for seg selv, og du er ikke for kul til å prøve. Det er på grensen til fornærmende å gjøre så lite innsats ovenfor dine artsfrender: Dress to impress! Helsort og skitne bukser i tide og utide er litt som å ikke dusje fordi du ikke gidder. I will be offended.

Det er egentlig ganske enkelt: Ikke vær ego.

Du har trukket lykkeloddet som er født i Norge, verdens beste land å bo i med de lykkeligste innbyggerne, skal vi tro flere seriøse undersøkelser. Du har ikke gjort noe for å fortjene det. Dine problemer er reelle, og du har lov til å søke lykken. Du må følge hjertet og gjøre det som gjør deg glad. Men du har ingen rett til å ofre andre menneskers lykke for din egen. Så vær opptatt av urettfer­ dighet. Bry deg om de svakeste, de som har minst.

Du burde lære deg å tenne bål – og beseire hybelkaniner. Du burde høre på Your Moon av James Cole – og besøke besteforeldrene dine. Du burde gi benkesliteren en pute. Du burde lære meg å prute. Du burde besøke folk du blir kjent med på fly – og ta Ajurvedamassasje.­Du burde spise deig – og plystre høylytt. Gudmund burde tørre å bade i sjøen med kjæresten sin i desember. Spellemann burde løfte fram mangfoldet i musikk-Norge.

Sylvi burde kalle seg feminist. UDI burde gi Avez oppholdstillatelse Alle burde sitte mer på gulvet - og spise med hendene. Alle burde kunne hente vann fra brønn – og få levelønn. Alle burde synge på gaten – og få skryt. Alle burde reise seg og si ifra når en gammel mann slår en fremmed 14-åring med flat hånd på t-banen.

Vi burde ikke operere fitten. Vi burde boikotte Israelske bosettinger og kjøpe oss en plante til. Men først og fremst burde vi bygge båter og senger og tak, og ikke murer for å unngå surer. Det er jo kjipt å gå glipp av tidenes nabo.

tirsdag 04. april 2017

Menn, gå med skjørt: Helt seriøst, det er på tide vi for alvor bryter noen barrierer på klesfronten. Hvorfor går ikke flere menn i skjørt? Det er da ikke enda slik at et klesplagg med to individuelt sydde ben kun er for men. Hvorfor er da et kles­ plagg med åpen løsning forbeholdt kvinner?

Jeg skal i alle fall begynne å gå med skjørt.

På trass.

Gjør din egen greie: Du stiger ikke ti trinn på rangstigen om du erverver deg den mest eksponerte LVx Supreme og legger ut på insta. Men de tingene er litt fine da, er de ikke? Gå for det du liker, selv om kanskje naboen også liker det. Pass bare på å like noe naboen hater i tillegg. Klær er gøy, både med og uten logo.

Bruk stemmeretten din mot høyrepopulis­ tene. For at alle mennesker, særlig de som er på flukt, skal ha et minimum av livskvalitet.

Stå opp for at vi behandler rusavhengige, som stort sett er sviktet fullstendig av samfunnet, mye bedre enn i dag, hvor vi fengsler dem for plagene de har. Krev at politiet slutter å plage prostituerte, og krev at vi gjør noe for å beskytte dem mot vold og andre overgrep.

Aksepter at global utjevning forutsetter at vår levestandard i vesten står stille en stund, slik at resten av verden kan komme etter. Bry deg om klimakampen – et varmere klima vil ramme der i verden hvor menneskene allerede har minst, og skape mer krig, fattigdom og flukt.

Det er vitenskapen som har flyttet oss så utrolig raskt til der vi er i dag. Forsvar den hardt. Ikke la folk slippe unna med alterna­ tive fakta. Men husk at vitenskapens kjerne også er kritikk.

Det er kult å stå opp for en bedre verden. Det er kult å stå opp for vitenskapelighet. Og så er det viktig. Og bestem deg for å gi en liten del av inntekten din til et godt formål. Det er også kult. Da kan du leve og kose deg med god samvittighet.

stoff 05

k u lt u r s t o f f

06 stoff

tirsdag 04. april 2017

samfunnstoff

FALSK, FALSKERE, FALSKEST ...

Hvorfor stoler vi ikke pĂĽ media lenger?

Tekst Varg Lukas Folkman Illustrasjon Ida Neverdahl

tirsdag 04. april 2017

stoff 07

samfunnstoff

Skal man tro Trump er ikke journalister mye tess. Faktisk er de blant de mest uærlige menneskene man finner på jorden. Det de skriver stemples for det meste som «fake news», og om sakene faktisk er sanne er det dekningen i seg selv som er «fake».

Det er dog ikke bare våre venner i vest som sliter med en bølge av anklager om falske nyheter. Da Sven Egil Omdal hevdet at Sylvi Listhaug brukte kors rundt halsen strategisk, ble det av Listhaug stemplet som «falske nyheter». I kommentarfeltet til avisen Nordlys stemplet også samferdselsminister Per-Willy Amundsen (FrP) en sak kritisk til FrP som «Fake News».

er uavhengige, og ligger utenfor –, påstander, poster og saker i sosiale medier, debatter og kommentarer som får stor oppmerksomhet og avdekke falske nyheter.

– Er det ikke journalistene og redaksjonenes oppgave å selv faktasjekke det de trykker?

ikke så mye bedre til med media som helhet. Her svarer 46% at de «stort sett» har tillit.

Mazyar Keshvari er stortingsrepresentant for FrP, og en av de som har tatt til orde for at mye i norsk media er «falske nyheter». I et innlegg i Aftenposten hevdet Keshvari at mediene «systematisk – gjennom

« faktisk.no kommer først og fremst på grunn av de utfordringene vi aner knyttet til falske nyheter

Faktisk sant – Faktisk.no kommer først og fremst på grunn av de utfordringene vi aner knyttet til falske nyheter og såkalte alternative sannheter, sier Kristoffer Egeberg.

– Jo, klart det. Faktisk.no skal ikke erstatte medienes selvstendige plikt til kildekritikk. Vi kommer i tillegg.

Og her er det viktig at vi vil drive faktasjekk på hele det offentlige ordskiftet, ikke bare mediene.

Han er redaktør i det nylig annonserte samarbeidsprosjektet mellom NRK, VG og Dagbladet, Faktisk.no.

Et prosjekt som skal ta for seg intet mindre enn å faktasjekke en samlet norsk mediehverdag. Så selv om de er grunnlagt av blant annet VG, skal de skrike like høyt om faktafeil merkes her, som hos alle andre.

Systematisk skjevhet Behøver vi Faktisk.no? Har «falske nyheter» svekket tilliten til norske medier? Skal en tro tallene fra en undersøkelse gjort av Reuters Institute i 2016 er svaret ja. Ifølge undersøkelsen stoler kun 32% av nordmenn på journalister. Det står

»

utforming, vinkling, spekulasjoner, kommentarer og selektiv gjengivelse av hendelser skaper falske inntrykk hos leserne».

– Dette er basert på en rekke saker som jeg har redegjort for i en rekke innlegg, i tillegg til saker andre har redegjort for, forklarer Keshvari og viser til sak der Kulturnytt under sending stilte ham til veggs med

én påstand som senere ikke lot seg dokumentere.

– Når mediene utsettes for legitim kritikk, er de da for dårlige til å ta denne?

– Ja. Enhver kritikk blir forsøkt gjort om til kritikk av frie medier og deres samfunnsoppdrag, og det er ikke holdbart i et demokratisk samfunn, sier Keshvari.

Han bedyrer at han ikke synes det er et gode at tilliten til media er dårlig, men understreker at det først og fremst er journalistene og medias skyld at den er så lav.

– Det er et alvorlig problem, og dessverre ser det ikke lyst ut med tanke på at mediene og journalister nekter å ta innover seg hvor alvorlig situasjonen er og hva det skyldes.

Ikke bevisst Knut Olav Åmås er direktør for Fritt Ord, og er enig med Keshvari i at media er for dårlig til å ta kritikk.

– Definitivt. Dette har jeg selv påpekt i minst halvannet tiår. Noe bedre er

– Vi skal faktasjekke det politiske ordskiftet, mediene – her er det et poeng at vi

08 stoff

tirsdag 04. april 2017

samfunnstoff

det blitt – og medier er også blitt tøffere på kritikk mot hverandre.

Her stopper dog enigheten mellom dem to.

– Tror du mediene bevisst, som Mazyar Keshvari hevder, «systematisk – gjennom utforming, vinkling, spekulasjoner, kommentarer og selektiv gjengivelse av hendelser skaper falske inntrykk hos leserne»?

– Nei, det skjer ikke bevisst annet enn i sjeldne tilfeller. I redaksjonene er tilfeldighetene konge, sier Åmås.

– Tror du dette er forsøk på å undergrave kritiske media, eller, som de hevder, et rop etter et mer rettferdig media?

– Det er trolig begge deler. Det er en oppsiktsvekkende påstand fra Keshvari at etablerte medier i dag er de største produsentene av falske nyheter, som han hevdet i vinter.

– Er «falske nyheter» verdt å forholde seg til, eller er begrepet allerede for ladet?

– De rå populistene er dessverre i ferd med å ødelegge det, ved å påstå at etablerte medier selv skaper falske nyheter.

Han er klar på at den lave tilliten til media i dag også skyldes media selv.

– En faktor kan være slurv, en annen er det som virker som «kampan-

– Det driter jeg i.

Om det ikke var problematisk nok at tilliten til media faller, har en annen trend vist seg i det siste. Politikere som Sylvi Listhaug har den siste tiden vist tegn til at de fremfor å snakke direkte med journalister, heller tar kommunikasjonen direkte med velgerne på sosiale medier som Facebook.

« en faktor kan være slurv, en annen er det som virker som

«kampanjer» mot personer, og også ensidig journalistikk »

jer» mot personer, og også ensidig journalistikk.

– Jeg tror også nyhetsjournalistikken må bli mer tydelig og åpen om hvilken type kilder en redaksjon prioriterer og ikke, hvilke typer temaer og saker de prioriterer og ikke, og hvordan de jobber, fortsetter han.

– Det driter jeg i. Åmås har selv skrevet innlegg om Teigens uttalelser, og ser klare negative sider ved å overføre for mye av kommunikasjonen fra politikernes side til Facebook.

– Det er trist hvis det betyr at politikere gjør seg utilgjengelige og bare kommuniserer enveis slik at de har full kontroll og unndrar seg kritiske spørsmål. Det ser vi tendenser til.

Keshvari er på sin side langt mindre kritisk til bruken av sosiale medier som kommunikasjonsplattform.

Som Espen Teigen, kommunikasjonsrådgiver for Sylvi Listhaug forklarte i et intervju med fagbladet Journalisten.

– VG ble sure da vi prioriterte å legge ut et innlegg på Facebook fremfor å snakke med dem først.

Men på Facebook nådde vi 700.000 og slapp å bli sensurert av venstrevridde journalister.

Når Journalistens journalist stilte Teigen til vegs med at dette undrar

tirsdag 04. april 2017

Listhaug fra kritiske spørsmål, og kunne lede til nedbrytning av denne offentlige samtalen, hadde Teigen dette å si.

– Ja, selvfølgelig er Facebook, Twitter, Instagram, blogger gode alternativer til å nå frem med budskap på.

– Hva tenker du om at Knut Olav Åmås hevder at du og Espen Teige «skyver sosiale medier foran seg som brekkstang for å svekke den uavhengige, profesjonelle journalistikkens innflytelse»?

– Det er en feil påstand som faller på sin egen urimelighet. Mediene og journalisters troverdighet og anseelse var dalende lenge før sosiale medier og den siste tids debatter. Åmås sine uttalelser viser og demonstrerer hvorfor mediene og journalister sliter, og kommer til å slite.

stoff 09

samfunnstoff

Burde media være politisk nøytralt?

Tekst Ingvild Solberg Farstad

46% av nordmenn stoler «stort sett» på norsk media.

Vi har spurt norske redaktører hvordan det har blitt sånn.

BJØRGULV BRAANEN, ANSVARLIG REDAKTØR I KLASSEKAMPEN

JAN STIAN VOLD, NYHETSREDAKTØR I BERGENS TIDENDE

NILS AUGUST ANDRESEN, ANSVARLIG REDAKTØR I MINERVA

TOR M. NONDAL, NYHETSREDAKTØR I DAGENS NÆRINGSLIV

Hva har skyld i den lave tilliten til media?

Hva har skyld i den lave tilliten til media?

Hva har skyld i den lave tilliten til media?

Hva har skyld i den lave tilliten til media?

Mest sannsynlig den økende graden av at mediene ikke gjenspeiler virkeligheten og bekymringene til folk.

Kommentatorer og meningspeilere har like holdninger. Et eksempel er hvordan studier viser at 70% av befolkningen er imot EU, mens kommentarene i de toneangivende mediene er tydelig for. Et annet eksempel er sentraliseringspørsmålet, som bekymrer mange i landet vårt.

De toneangivende store Osloavisene er tydelig for dette. Folk har mer tillit til lokalavisene sine.

Den lave tilliten til journalistikken er urovekkende, men ikke et nytt fenomen. Journalister har i alle år vært uglesett. Vi er en yrkesgruppe det er lett å angripe, siden jobben er å rette kritisk blikk på makt­ personer. Det utløser motkrefter.

BT opplever til stadighet at vår troverdighet blir trukket i tvil som en bevisst motstrategi når opp­ lysninger står dårlig i offentlig lys.

Samtidig tror jeg norsk presse, også BT, kan bli flinkere til å fange opp alternative stemmer og strømninger.

Journaliststanden er i for stor grad en homogen gruppe. Det kan påvirke tilliten.

Det er mange grunner til dette. Blant annet har internett og sosiale medier skapt en ny form for mediekritikk, som fører til at medienes autoritet lett svekkes. Eksempelvis på TV har man ofte en live twitter-feed hvor folk kommenterer og kritiserer individer og innhold på programmene.

Det er alvorlig hvordan alt dette med «Fake News» og svekket troverdighet har rammet mediebilde.

Troverdigheten er den viktigste kapital vi sitter på som medium og det er svært alvorlig når denne rokkes ved. Vi må jobbe enda hardere for å dokumentere og vise at man er transparente.

Tenker du det er positivt å ha et uttalt­politisk ståsted som avis?

Det kommer an på, NRK må jo ha et balansert bilde ettersom det er finansiert av folket gjennom kringkastingslisensen. Ellers tror jeg det kan være fornuftig å tydeliggjøre sitt ståsted politisk. I alle fall kan man ikke late som man ikke har noe politisk utgangspunkt, når man helt tydelig har det.

10 stoff

Tenker du det er positivt å ha et uttalt­politisk ståsted som avis?

Vanskelig å svare bastant på. Mitt inntrykk er at mange tillegger norsk presse politiske motiver og ståsteder den ikke har. BT er partiuavhengig, men liberal og borgerlig, som det heter i formålsparagrafen. Samtidig får vi mye kjeft for å være venstreradikale. Jeg tror mange ikke skiller mellom meningsytringer og objektiv journalistikk. Det skaper gjerne et inntrykk av at media har en slagside, selv om nyhetsjournalistikken er aldri så balansert

Ute i verden ser man tydelig det politiske aspektet gjennom hvordan man forsøker å eliminere tilliten til mediene. Her ligger jo hovedfokuset på Donald Trump og hvordan man går langt for å svekke tilliten til media.­Man ser tendenser i norge også, men ikke på langt nær så sterk.

Man må være kritisk til media, men ikke kynisk bevisst undergrave det.

Tenker du det er positivt å ha et uttalt­politisk ståsted som avis?

Jeg tenker det er viktigere enn noen gang med uavhengig kritiske stemm­er. Det er et sterkt behov for slike stemmer som kan oppfylle det samfunnet ønsker i disse tider.

Tenker du det er positivt å ha et uttalt­politisk ståsted som avis?

Vi må ha NRK, men det trengs medier som viser tydelig ståsted også.

Men mest av alt trenger vi journalister som forstår at man er ikke automatisk objektiv selv om man ikke tenker ut fra et politisk stå­ sted. Etter at pressen har gått vekk fra partimodeller med et mer tydelig politisk ståsted til journalister som skal gjøre sin plikt som objektiv og stå opp i mot makta. Når en journalist er i fravær av gitte politiske holdninger er man ofte svært preget av egen bakgrunn uten å være be­ visst det.

tirsdag 04. april 2017

samfunnstoff

under

beltestedet Bergens mest profilerte sexspaltist besvarer dine spørsmål.

Tekst Audun Brendbekken Foto Gry Dahl

Hallo i kuken! Siden sist har vi stilt klokken en time frem, og kvitredilla syder i studentghettoen. Det er uakseptabelt ikke å være ute og møte alle de vakre og våryre menneskene, med mindre du er skikkelig opptatt med å besvare spørsmål om sex på mailen din eller angste over din egen utilstrekkelighet på dating-apper.

Jeg har en erkjennelse å komme med: han jeg bor med har en gang i blant sex, og da lager han veldig høye lyder som jeg liker å stå i gangen og høre på. Noen ganger tar jeg på meg selv mens jeg hører på lydene. Er dette normalt?

ribbefett eller gå på do, mens du står der med buksene nede. Ta heller et lydopptak og sett deg på ditt eget værelse. Og hvis dette v­irkelig plager deg, foreslår jeg at du sier i fra hjemme heller enn å kontakte meg her, Emmad.

Hei doktor foktor!

Har et lite problem jeg lurte på om du kunne hjelpe meg med!

En fuktig kveld på byen sist helg endte med en fuktigere sammenkomst i senga mi. (Score!) Problemet er at da mine edle dråper spilte ut over lakenet, hadde min partner ikke vist noen tegn på “the big o”. Hva gjør jeg feil??

Hilsen gutt (21).

Mvh Pussyslayer.

Hei, kjære lytter. Det kan være mange utfordringer ved å bo i kollektiv. Noen ganger hoper opp-vasken seg opp, andre ganger er det den seksuelle frustrasjonen. Det kan hjelpe å være glad på dine romkameraters vegne, heller enn å sinnarunke utenfor døren deres. En ubehagelig situasjon kan jo oppstå om de plutselig kommer ut for å hente varmt

tirsdag 7. mars 2017

Hei, pussyslayer. Jeg har nylig hørt at sex er ment å være et samspill mellom to mennesker, heller enn at den ene «slayer» den andre. Dette er en tung erkjennelse, særlig hvis du har brukt ungdomsårene på å preppe for sexslaying gjennom å spille Dungeons & Dragons, bare for å ende opp ensom i studietiden.

Det synes i hvert fall en venn av meg. Bruk mer tid på samspillet, og husk at jenter som regel trenger lengre foreplay enn gutter før sex.

Tenn noen lys og sett på litt Frank Ocean. Snakk sammen, spør hva partneren din liker. Vis at det finnes et menneske bak den pulserende penisen og stinkende øl-ånden.

en fornybar ressurs. Produsenten Sustain har for eksempel utviklet veganske, ikke-toksiske kondomer, slik at du kan ha trygg analsex uten samtidig å rævkjøre kloden. Når det gjelder p ­ -preparatene, så er bivirkninger som humørsvingninger, depresjon og i ekstremtilfeller blodpropp knyttet til hormonbehandling. Derfor er det viktig med Hei. Jeg føler prevensjon kun er forskjellige preparater, men geen sosial konstruksjon laget for nerelt anbefales spiral eller p-stav å holde kapitalismens tannhjul etter at man har forsøkt p-piller gående. Kondomer forsøpler, av Helsedirektoratet. Denne spalog mangfoldet i p-preparater er ten er ikke støttet av De Onde typisk produktdifferensiering fra­ Legemiddelkonglomeratene©.

De­Onde Legemiddelkonglomeratene©. Har du tips til alternativ be­skyttelse?

Audun Brendbekken er medisin­ student og aktivt medlem av Hilsen Miljøpøkeren Den Grønne.

Med­isinernes Seksualopplysning. På fritiden brygger han Europris-øl, er Hei, MDG! sexguru og jazzer med kollektivet Jeg skjønner at det kan være forstyr- sitt. I denne spalten besvarer han rende å tenke på at hver kondom åpne og anonyme spørsmål om sex du fyller også fyller en fisk med og samliv. Du kan nå ham på mikroplast. Men det behøver ikke the.doctor_69@hotmail.com, eller være slik. Mange kondomer er laget Tinder. av latex, som kommer fra gummitreets sevje, og som anses å være

stoff 11

samfunnstoff

fem års erfaring Skjæringspunktet mellom nyutdannet arbeidsledighet og komplett bullshit. Løst gjenfortalt.

Tekst Petter Lindheim Reinem og Mathias Juell Johnsen Illustrasjon Ida Neverdahl

Det er to måneder til uteksaminering. Fire måneder har gått siden du begynte å abonnere på søkeordene «economics», «management consulting» og «siviløkonom» hos Finn.no.

Hver morgen har du våknet opp av varsler i appen med relevante annonser. Resultatet? Veldig mange e-poster som lyder: «Vi har nå gått gjennom din søknad, og vi må dessverre meddele at du ikke er blant de søkerne som går videre i prosessen.»

Akkompagnert av en kjapp oppfordring til å søke på tilsvarende stillinger i fremtiden. Javel.

Avslagene er forventet. Arbeidsgiverne krever stort sett tre til fem års erfaring, som du av naturlige årsaker ikke har.

Du har nemlig gått 18 år på skole for nettopp å få innpass i arbeidsmarkedet. Som det nå altså viser seg at man må ha fem års relevant erfaring for å få, i tillegg til mastergrad. Da teller ikke foreningsarbeid, internships og stillingen som en av folka på gulvet i servicenæringen stort.

12 stoff

Du har forsøkt veldig mange steder. For eksempel hos en «Ledende konsulentgruppe med en 360 grader tilnærming», på jakt etter «high-performers i et dynamisk arbeidsmiljø uten hierarki». Ifølge dem selv et sted der du har muligheten til å jobbe med den absolutte eliten innen strategisk innkjøp.

Samtidig som du får samarbeide med og dra nytte av multifunksjonelle ressurser både internt og eksternt.

Lite har forsåvidt endret seg fra årene du søkte på deltids­ jobber du aldri fikk ved siden av studiene. Kanskje fordi du foretrakk ærlighet og svarte nei på spørsmål som «er du lei av å ikke få den anerkjennelsen du fortjener?», «har du passion for markedsføring?» og «er du allergisk mot status quo?». Jobbannonsene blir brukt til å etterlyse personer med personlighetstrekkene til en douchebag fremfor å si noe konkret om stillingens arbeidsoppgaver. Nå vet du at å være en «super­selger med talent for relasjonsbygging» er et kri­ terie for å pushe mersalg av boller i din lokale storkiosk, og skrape grillen ren for paninifett.

tirsdag 04. april 2017

samfunnstoff

Den forrige arbeidsgiveren du søkte jobb hos, var et «led­ ende konsulentselskap i en ekspansiv vekstperiode». Et sted man kunne forvente jevnlig bruk av konseptuelle vinn-vinn teknikker og databaserte presentasjoner. Du tolker det dithen at man må passe inn i en profil som innebærer å konseptuelt aldri fucke opp noen ting, for så å kunne holde freshe powerpoint-presentasjoner om det i etterkant?

bakgrunnslyd av innholdsløs smalltalk, folk som forklarer hvor mye de har å gjøre, og et ventilasjonssystem som alltid gjør temperaturen litt for varm eller litt for kald. Et sted der du aldri får åpne dørene eller justere persiennene selv, og derfor må tolerere å bli blendet av mer enn sammensetningen av de ansattes hudfarge. En blanding mellom biblioteket og lesesalen du hater.

Men seriøst. Konseptuelle vinn-vinn teknikker. Mener de korrupsjon, eller? Hvorfor er det ingen som kan si hva det egentlig drives med? Er det hele egentlig et kriminelt nettverk? Et skalkeskjul for en helt villt profitabel scam som har pågått i årevis med hjelp fra nyutdannede økonomer, med et desperat behov for inntekt og et falskt glansbilde de kan dele med venner og familie? Et skalkeskjul designet for å dekke til et grusomt overtramp, og det faktum at ikke engang livene til nyutdannede flinkiser har noen form for mening?

Det spiller vel egentlig ingen rolle. Du kommer aldri til å skjønne hva det er som faktisk skjer i dette tilsynelatende verdiskapende og høyteknologiske arbeidsmarkedet, all den tid du aldri får jobb der. Et marked der verdiskapning etter sigende skjer i skjæringspunktet mellom teknologi, kommunikasjon og business. Med andre ord et marked der man tjener penger og bruker PC? Et marked der det utlyses to stillinger, og 250 personer søker. FAEN.

De virker uendelig langt unna, disse «moderne og lyse kontorlokaler på Majorstua». Med andre ord åpne kontorlandskap med kaffemaskin og stillesoner. Og selvfølgelig en konstant

tirsdag 04. april 2017

stoff 13

k u lt u r s t o f f

VIL DU BLI REDAKTØR I STOFF? Send CV og søknad til red@stoffmagasin.no

14 stoff

tirsdag 04. april 2017

k u lt u r s t o f f

Vi trenger ogsĂĽ skribenter og fotografer!

Send CV og søknad til red@stoffmagasin.no

tirsdag 04. april 2017

stoff 15

k u lt u r s t o f f

Tekst Olve Hagen Wold Illustrasjon Ola Lysgaard

studvest - quiz 1

2

3

16 stoff

Denne quizen begynner, som mange gode quizer, på nattbordet til Kim Arne Hammerstad, redaktør­emeritus og quizmaster par excellense. Mellom de halvleste kopiene av Jens Stoltenbergs Min historie og Åsne Seierstads nyeste begynner BBC World Service å spille fra klokkeradioen. Kim Arne åpner øynene, strekker seg og reiser seg for å gå på kjøkkenet. Mens kaffetrakteren trakter, henter han Morgenbladet, Klassekampen, Aftenposten og Bergens Tidende fra oppgangen. Han klør etter å prøve seg på Morgenbladet-quizen, men bestemmer seg for å vente med den til etter neste redaksjons­møte i Studvest. I stedet begynner han på ukens temasak, som handler om postkolonialisme og hvit skyldfølselse i og med tanke på Afrika. Hva heter de to mest populære sortene kaffebønner?

Tankene går til Afrika, der Joshua French sitter i en mørk celle og stirrer inn i veggen.

Snart skal han få komme hjem til Norge, men minnene etter kameraten Tjostolv og etter den tragiske maikvelden i 2009 vedblir. Hva heter hovedstaden i Republikken Kongo?

Mens vi er inne på vegger, de fleste bygninger har dem. En av dem er Høyblokken i regjeringskvartalet i Oslo. En annen er Det hvite hus, der Donald Trump bor (grøss). Trumps pressetalsmann har fått mye kritikk, og har blitt parodiert på humorshowet Saturday Night Live.

Hvilken skuespiller spilte ham?

4

Og hvilken klassisk film ble det gitt ut en ny versjon av i 2016 med samme skuespiller i en av hovedrollene?

5

Apropos Jens Stoltenberg, hva er galt med søsteren hans?

6

Hva heter det første bindet i Prousts magnum opus (i ordets rette forstand) På sporet av den tapte tid?

7

Hvilken brillestyrke bruker Kim Arne Hammerstad? Femti poeng!

8

Et annet land i Afrika, dog langt fra kontinentets hjerte, er Egypt, hjemlandet til faraoer, guder med dyrehoder, og Sfinksen, som møtte helten Odyssevs på en av hans reiser. Hva har fire ben, så to ben, og til sist tre ben?

9

Apropos stokk, Donald Trump må virkelig være stokk dum. Hehe. Hva er mellomnavnet hans?

10

Trump møtte forresten nylig Tysklands rikskansler Angela Merkel, en særdeles pinlig affære. Tysklands første rikskansler, Otto von Bismarck, sa en gang at hvis det er to ting du ikke vil vite hvordan lages, er det pølser og politikk. Men hva kaller man egentlig det man fyller pølser med?

tirsdag 04. april 2017

k u lt u r s t o f f

18

James Joyce oppfant skrivestilen som senere har blitt kalt stream-of-consciousness i romanen Ulysses. Og hey presto, Ulysses er også et annet navn på den greske helten Odyssevs. Hva står IBM for?

Vann er også hovedingrediensen i øl, som Kim Arne Hammerstad tar en stor slurk av, smiler og ser på kollegene rundt bordet. 15 av 20 på ukens Morgenbladet-quiz. Slett ikke dårlig, men samtidig ingenting å poste skrytete bilder på Instagram for. Han legger fra seg avisen. De siste årene har han ofte følt seg fremmedgjort.

Han gjør ting, men det føles mer som om tingene skjer med ham. Mer en tilskuer enn en deltager. Noen ganger er det som om han ikke engang kjenner sine nærmeste venner, at de er erstattet med imitatorer, som i filmen Invasion of the Body Snatchers. Hvem regisserte filmene i The Matrix-trilogien?

19

Da er det bare to spørsmål igjen! Dette klarer vi! Eh, la meg se, hvem vant Tippeligaen i 1976?

14

Som alle gode quizer, trenger vi et spørsmål om sport. Hvem vant Tippeligaen i 1977?

20

15

Og hvem vant cupfinalen?

16

Bare noen få spørsmål igjen, og så er vi i mål!

Hvor langt er det rundt ekvator?

17

Og mens vi er inne på det, hva er den kjemiske forbindelsen for vann?

Kim Arne Hammerstad går alene hjem. Det blåser og han trekker jakken og skjerfet tettere rundt seg. Han tenker på Joshua French, som har tilbragt snart åtte år av livet sitt i et mørkt og klamt fangehull i Den demokratiske republikken Kongo. Det er rart hvordan en liten, uforutsett hendelse kan endre hele livet. Men universet er kaldt og likegyldig. Og når han en dag er borte, hva står igjen da? En samling quizer og et rekkehus? Vi går rundt og tror vi er viktige, men egentlig er vi små og ubetydelige.

Du er ikke spesiell. Du er ikke et unikt og vakkert snøfnugg. Du er den samme forfallende materien som alle andre, og vi er alle en del av den samme komposthaugen. Nevn tre oppskrifter på napalm.

11

Hvilke land grenser til Den demokratiske republikken Kongo? To poeng for alle

12

Svart. Svartere. Negro. Sukkerkolør. Sukkerrør.

Rum. Cuba. Guantanamo. Irak. Saddam Hussein. Barack Hussein Obama. Donald Trump. Donald Duck. Onkel Skrue. Ebenezer Scrooge. Charles Dickens. Fabrikker og smog.

E-sigaretter. Hvem produserer sigarettmerket Lucky Strike?

13

Fasit: 1. Arabica og robusta. Bonuspoeng hvis du nevnte at rundt 70 prosent er arabica. Ekstra bonuspoeng hvis du også nevnte at finner (nordmenn er på andreplass (bonuspoeng)) drikker mest kaffe per capita i verden. 2.Brazzaville. To minuspoeng hvis du gjettet Kinshasa, som er hovedstaden i Den demokratiske republikken Kongo 3.Melissa McCarthy 4. Ghostbusters. De andre spøkelsesjegerne ble spilt av Kristen Wiig, Kate McKinnon og Leslie Jones. Null poeng for riktig svar, tre poeng hvis du svarte Chris Hemsworth. 5. Hun er død, i motsetning til søsteren til Siv Jensen, som er leder i WWF Norge. To poeng hvis (og bare hvis) du hadde begge. 6. Swann’s Way. 7. Hvem tror du jeg er, egentlig? Kim Arne Hammerstad? Bonuspoeng hvis du er Kim Arne Hammerstad. 8. Mennesket. Når det er en baby, går det på alle fire, senere går det på to, og når det blir gammelt, trenger det en stokk for å komme seg rundt. Klarer du denne, slipper du å bli fortært, men kan slippe trygt (relativt, det er tross alt finanskrise og politisk uro fremdeles) inn i Thebes (Θήβα). 9. John, som apostelen, selv om Trump ikke virker så prektig, akkurat. Minuspoeng fordi Trump er en dårlig president.

10. Kjøttfarse, men du får ikke poeng hvis du ikke påpekte at Bismarck ikke faktisk sa dette. 11. Angola, Republikken Kongo, Den sentralafrikanske republikken, Sør-Sudan, Uganda, Rwanda, Burundi, Tanzania, og Zambia. 12. British American Tobacco. 13. International Business Machines 14.

Lillestrøm 15. Også Lillestrøm 16. 40,075 kilometer. Du får fem kilometers slingringsmonn. Visste du forresten at jorden er litt avlang, på grunn av jordrotasjonen? 17. H2O 18. Lana og Lilly Wachowski. De var tidligere kjent som Wachowski-brødrene, men har senere begge kommet ut som transkvinner. Tre poeng hvis du skjønte at Neo er en Jesus-figur 19. Lillestrøm igjen! Hat-trick! 20. Du kan blande frossent appelsinjuicekonsentrat med bensin, lett-cola med bensin eller blande knust katteavføring med bensin til du har en tykk blanding. Angivelig. Ti poeng hvis du klarer å lage det! tirsdag 04. april 2017

stoff 17

k u lt u r s t o f f

fossefall og brennende piano Lydkunstneren Eirik Havnes bruker naturen som musikkinstrument.

Tekst Anna Nordahl Carlsen Foto Fredrik Geving Bedsvaag

Eirik Havnes har over 4000 hjem­ melagde mikrofoner og jakter etter lyden av nordlys. Som nyinn­ flyttet sunnmøring i regnbyen er han fornøyd med å endelig legit­ imt kunne kommentere det dårlige været. Den kreative hobbykjemik­ eren vet å underholde, om ikke det store publikum, så i alle fall seg selv.

Polyfonatura I musikksamlingen til Havnes kan du blant annet finne lyden av en humle som drikker nektar første vårdag og musikk laget av en sten som faller ned en gruve. På sound­ cloud har han over 17 timer med merkelig musikk som mannen i gata ikke like lett forstår seg på. Det er eksempelvis dårlig allsangspotensi­ ale bak låtene, og de fleste lyder er vridd og vrengt så mye på at lyd­ kilden ofte er umulig å utpeke.

som egentlig ikke kan kalles en sjanger, og ved et punkt var dét det eneste som gjaldt. Studier ble nedprioritert til fordel for eksperi­ mentelle konserter og festivaler.

– Jeg skulket komposisjontentamen­ på videregående for å se Mike Patton (journ.anm eksperimentell musiker) live en gang, og da jeg havnet på Dagsrevyen ble det vanskelig å fake at jeg var syk.

til filmen. Og filmen handler om at jeg lager musikken til filmen.

Utfordringen er å lage soundtrack til en film jeg ikke får lov til å se selv.

Med Havnes sitt siste prosjekt Polyfonatura er tanken å visual­ isere for publikum de utradisjonelle lydkildene han lager musikk av.

Prosjektet er en naturlyd- dokumen­ tar: en film som følger musikeren når han tar opptak av lyder rundt omkring i norsk natur.

Havnes har blant annet fanget opptak av mose ved vannkant, radio­ aktiv sopp og steinras. Han vil presentere storslått musikk i storslåtte naturomgivelser, og med ren natur som musikkinstrument unngår han den harry looken til naturposerende heavy metal band fra nittitallet. Filmen blir på mange måter en eksperimentell dokumen­ tar om en eksperimentell kar.

– De filmer meg gjøre opptak, og av disse opptakene så lager jeg musikk

Fancy ost og musikk Havnes begynte å spille gitar på

18 stoff

ungdomsskolen fordi det var kult, og spilte alt fra klassisk rock til black metal. Som ansatt hos Platekompaniet ble han tidlig in­ trodusert for den eksperimentelle retningen. Det var merkelig og vel­ dig lokkende. Av ren nysgjerrighet kjøpte den ivrige unggutten hele den eksperimentelle samlingen til Rune Grammofon’s plateselskap.

– Jeg ble først litt skremt da jeg hørte på det. Men jeg som er sunnmøring måtte jo få valuta for de rare platene jeg allerede hadde kjøpt, så jeg hørte selvsagt på alle.

Han begynte etterhvert å forstå seg på denne merkelige musikk­sjangeren

For den unge og utforskende sun­ nmøringen var det godt å kjenne følelsen av å ha forstått noe. Han ble helt oppslukt i opplevelsene den eks­ perimentelle verdenen ga. I dag lager han selv musikk for å bli forstått av de interesserte, men viktigst er det likevel å lage noe for sin egen del.

– Mitt publikum forstår hva jeg driv­ er med, men noen ganger tilpasser jeg meg. Skal jeg for eksempel spille på en støyfestival ute i Skaugen så spiller jeg gjerne drøyere enn vanlig, og kanskje semi-naken.

For å forklare folks merkelige fas­ cinasjon for eksperimentell musikk trekker han analogien til ost: En spe­ siell og fancy ost kan lukte døden, og folk tenker at det ikke går an å like den. Men så er den elsket av de

tirsdag 04. april 2017

k u lt u r s t o f f

Bildetekst: Bildetekst

som tenker at Norvegia smaker drit­ kjedelig, forteller han.

– Er «vanlige» sjangre som Norvegia for deg?

– Nei, men det skal mye til før en sjanger griper meg. Det er ikke sånn at jeg aldri hører på vanlig musikk; i det siste har jeg hørt mye på Bach.

Og Jenny Hval, eller er hun eksperi­ mentell, kanskje?

Kjemikeren Havnes ser forvirret og fornøyd ut på samme tid, og lar blikket vandre ut over det usedvanlig unormale kontorlandskapet sitt. På veggen henger gitar og banjo, men det er i det ukjente rotet at de merkelige skattene hans ligger. Han tar frem en diamant, som viser seg å være en merkelig mikrofon.

– Natriumkarbonat, kaluimhydro­ gentartrat og noen bestilte greier har jeg brukt for å kultivere denne salte saken, sier Havnes.

Han slikker på den transpar­ ente stenen og advarer at den er laxerende før han sender den videre. Havnes setter seg foran da­ tamaskinen, og en elektrisk energi er å observere gjennom kroppen til

tirsdag 04. april 2017

bartemannen. Musikeren får lyst til å vise oss hvordan han koder en lyd ut i flere toner. Han spiller en sang med antydning til melodi.

– Jeg har ikke peiling på hva som er fint og stygt lenger, sier han og spiller toner av en foss som han tror vi liker.

Lyden av foss er ikke bare lyden av

som sendes gjennom seg selv slik at de feeder. Regelrett.

musikk for å være eksperimentell – så tenker du feil.

Regelrett pling-plong musikk For det utrente øret er det lett å tenke at alt som er knyttet til støy­ musikk er rebelsk og regelløst.

Sannheten er at stilen har eksistert siden tredvetallet, og det finnes – tro det eller ei – klare retningslinjer in­ nenfor støyet. I følge Havnes er det

Havnes er blitt klimatisert av sitt snevre miljø, og tenker at ting som å brenne et piano ikke egentlig er så spesielt. Men som den nysgjerrig­ peren han er, måtte han selv teste det ut for et par år siden.

« det er ikke sånn at jeg

aldri hører på vanlig musikk; i det siste har jeg hørt mye på bach

foss, den har Havnes jobbet med i et tekstprogram hvor han koder for å plukke ut frekvenser av lyden.

Nå høres den ut som lyden av en fingertupp som gnir seg mot fuktig glasskant. Behagelig. Med ett bryter han harmonien og setter på noe or­ dentlig støyete gitartoner.

– Dette er også egentlig ganske fint.

Her har dere noe ekte elektronikk

»

egentlig ikke så annerledes som folk tror. Det blir derfor vanskelig for han å beskrive hva som er det mer­ keligste han har gjort.

– Det var kjempefint! Vi bygde tredve mikrofoner i pianoet, og da alle mikrofoner var brent opp så re­ mikset vi det live. Å brenne pianoer har folk holdt på med siden 50-tallet, informerer Havnes. Det er for han verken ek­ sperimentelt eller merkelig lenger. I motsetning til mange andre eksperi­ mentelle artister legger ikke Havnes skjul på at at det er i den eksperi­ mentelle kategorien han befinner seg selv, det har han for mye selvironi til å fornekte.

– Jeg kaller det bare for pling-plong musikk.

– Det blir litt som å spørre en pop­ artist, hva er det fineste du har spilt.

Det blir litt kukmåling i hvor spesiell du er. Du lager musikk for å lage musikk. Så er det tilfeldigvis bare litt rart. Hvis du lager eksperimentell

stoff 19

k u lt u r s t o f f

fossefall og brennende piano Lydkunstneren Eirik Havnes bruker naturen som musikkinstrument.

Tekst Anna Nordahl Carlsen Foto Fredrik Geving Bedsvaag

Eirik Havnes har over 4000 hjem­ melagde mikrofoner og jakter etter lyden av nordlys. Som nyinn­ flyttet sunnmøring i regnbyen er han fornøyd med å endelig legit­ imt kunne kommentere det dårlige været. Den kreative hobbykjemik­ eren vet å underholde, om ikke det store publikum, så i alle fall seg selv.

Polyfonatura I musikksamlingen til Havnes kan du blant annet finne lyden av en humle som drikker nektar første vårdag og musikk laget av en sten som faller ned en gruve. På sound­ cloud har han over 17 timer med merkelig musikk som mannen i gata ikke like lett forstår seg på. Det er eksempelvis dårlig allsangspotensi­ ale bak låtene, og de fleste lyder er vridd og vrengt så mye på at lyd­ kilden ofte er umulig å utpeke.

Med Havnes sitt siste prosjekt Polyfonatura er tanken å visual­ isere for publikum de utradisjonelle lydkildene han lager musikk av.

Prosjektet er en naturlyd- dokumen­ tar: en film som følger musikeren når han tar opptak av lyder rundt omkring i norsk natur.

– De filmer meg gjøre opptak, og av disse opptakene så lager jeg musikk

18 stoff

Han begynte etterhvert å forstå seg på denne merkelige musikk­ sjangeren som egentlig ikke kan kalles en sjanger, og ved et punkt var dét det eneste som gjaldt. Studier ble nedprioritert til fordel for eksperi­ mentelle konserter og festivaler.

– Jeg skulket komposisjontentamen­ på videregående for å se Mike Patton (journ.anm eksperimentell musiker) live en gang, og da jeg havnet på Dagsrevyen ble det vanskelig å fake at jeg var syk.

til filmen. Og filmen handler om at jeg lager musikken til filmen.

Utfordringen er å lage soundtrack til en film jeg ikke får lov til å se selv.

Havnes har blant annet fanget opptak av mose ved vannkant, radio­ aktiv sopp og steinras. Han vil presentere storslått musikk i storslåtte naturomgivelser, og med ren natur som musikkinstrument unngår han den harry looken til Naturposerende heavy metal band fra nittitallet. Filmen blir på mange måter en eksperimentell dokumen­ tar om en eksperimentell kar.

Fancy ost og musikk

Havnes begynte å spille gitar på ungdomsskolen fordi det var kult, og spilte alt fra klassisk rock til black metal. Som ansatt hos Platekompaniet ble han tidlig in­ trodusert for den eksperimentelle retningen. Det var merkelig og vel­ dig lokkende. Av ren nysgjerrighet kjøpte den ivrige unggutten hele den eksperimentelle samlingen til Rune Grammofon’s plateselskap.

– Jeg ble først litt skremt da jeg hørte på det. Men jeg som er sunnmøring måtte jo få valuta for de rare pla­ tene jeg allerede hadde kjøpt, hørte jeg selvsagt på alle.

For den unge og utforskende sun­ nmøringen var det godt å kjenne følelsen av å ha forstått noe. Han ble helt oppslukt i opplevelsene den eks­ perimentelle verdenen ga. I dag lager han selv musikk for å bli forstått av de interesserte, men viktigst er det likevel å lage noe for sin egen del.

– Mitt publikum forstår hva jeg driv­ er med, men noen ganger tilpasser jeg meg. Skal jeg for eksempel spille på en støyfestival ute i Skaugen så spiller jeg gjerne drøyere enn vanlig, og kanskje semi-naken.

For å forklare folks merkelige fas­ cinasjon for eksperimentell musikk trekker han analogien til ost: En spe­ siell og fancy ost kan lukte døden,

tirsdag 04. april 2017

k u lt u r s t o f f

Bildetekst: Bildetekst

og folk tenker at det ikke går an å like den. Men så er den elsket av de som tenker at Norvegia smaker drit­ kjedelig, forteller han.

– Er «vanlige» sjangre som Norvegia for deg?

– Nei, men det skal mye til før en sjanger griper meg. Det er ikke sånn at jeg aldri hører på vanlig musikk; i det siste har jeg hørt mye på Bach.

Og Jenny Hval, eller er hun eksperi­ mentell, kanskje?

Kjemikeren Havnes ser forvirret og fornøyd ut på samme tid, og lar blikket vandre ut over det usedvanlig unormale kontorlandskapet sitt. På veggen henger gitar og banjo, men det er i det ukjente rotet at de merkelige skattene hans ligger. Han tar frem en diamant, som viser seg å være en merkelig mikrofon.

– Natriumkarbonat, kaluimhydro­ gentartrat og noen bestilte greier har jeg brukt for å kultivere denne salte saken, sier Havnes.

Han slikker på den transparente stenen og advarer at den er laxerende før han sender den videre. Havnes setter seg foran datamaskinen, og

tirsdag 04. april 2017

en elektrisk energi er å observere gjennom kroppen til bartemannen.

Musikeren får lyst til å vise oss hvordan han koder en lyd ut i flere toner. Han spiller en sang med an­ tydning til melodi.

– Jeg har ikke peiling på hva som er fint og stygt lenger, sier han og spiller toner av en foss som han tror vi liker.

Her har dere noe ekte elektronikk som sendes gjennom seg selv slik at de feeder. Regelrett.

rart. Hvis du lager eksperimentell musikk for å være eksperimentell – så tenker du feil.

Regelrett pling-plong musikk For det utrente øret er det lett å tenke at alt som er knyttet til støy­ musikk er rebelsk og regelløst.

Sannheten er at stilen har eksistert siden tredvetallet, og det finnes – tro det eller ei – klare retningslinjer in­

Havnes er blitt klimatisert av sitt snevre miljø, og tenker at ting som å brenne et piano ikke egentlig er så spesielt. Men som den nysgjerrig­ peren han er, måtte han selv teste det ut for et par år siden.

« det er ikke sånn at jeg

aldri hører på vanlig musikk; i det siste har jeg hørt mye på bach

Lyden av foss er ikke bare lyden av foss, den har Havnes jobbet med i et tekstprogram hvor han koder for å plukke ut frekvenser av lyden.

Nå høres den ut som lyden av en fingertupp som gnir seg mot fuktig glasskant. Behagelig. Med ett bryter han harmonien og setter på noe or­ dentlig støyete gitartoner.

– Dette er også egentlig ganske fint.

»

nenfor støyet. I følge Havnes er det egentlig ikke så annerledes som folk tror. Det blir derfor vanskelig for han å beskrive hva som er det mer­ keligste han har gjort.

– Det var kjempefint! Vi bygde tredve mikrofoner i pianoet, og da alle mikrofoner var brent opp så re­ mikset vi det live. Å brenne pianoer har folk holdt på med siden 50-tallet, informerer Havnes. Det er for han verken ek­ sperimentelt eller merkelig lenger. I motsetning til mange andre eksperi­ mentelle artister legger ikke Havnes skjul på at at det er i den eksperi­ mentelle kategorien han befinner seg selv, det har han for mye selvironi til å fornekte.

– Jeg kaller det bare for pling-plong musikk.

– Det blir litt som å spørre en pop­ artist, hva er det fineste du har spilt.

Det blir litt kukmåling i hvor spesiell du er. Du lager musikk for å lage musikk. Så er det tilfeldigvis bare litt

stoff 19

k u lt u r s t o f f

Jubilanten Brak feirer 20 år som brobygger.

Tekst Elias Bakken Johansen Foto Pressebilde Brak

Daglig leder i Brak, Karen Sofie Sørensen.

20 stoff

Mye har skjedd siden en bråte musikk­ engasjerte frivillige i 1997 omsider tok saken i egne hender.

Saken? De følte alle at populær­ musikken i lang tid hadde blitt oversett når de offentlige budsjett­ ene ble utredet, og ville gjøre sitt for å samle det bergenske musikk­ miljøet. Det manglet struktur og ordnede former. Det manglet et bindeledd, og det var nettopp dét Brak ville endre.

med det formål å bedre betingelsene for musikkmiljøene i Hordaland og Sogn og Fjordane. «Brak skal fungere som døråpner, veileder og bindeledd som løfter alle aktører innen­musikkfeltet til neste nivå», som de selv beskriver det.

Frem til 2008 stod forkortelsen for Bergenske Rockeaktører, men etter at hele Hordaland og også Sogn og Fjordane ble innlemmet i organisa­ sjonens domene, ble BRAK til Brak.

De er heller ikke sjangerbundet til rock lengre. I år er tenårene tilba­ kelagt, og organisasjonen markerer nå 20-årsjubileum.

– Vi er en møteplass for både­ arrangører og artister, og ønsker ­ at det skal være lav terskel for å ta kontakt og bruke Brak sitt tilbud. Vi bistår mye med administrativ råd­ givning, forteller hun.

Lokalt og internasjonalt Om det skulle være uklart: Brak er et kompetansesenter for musikere, arr­ angører og andre musikkselskaper

Stoff møtte Karen Sofie Sørensen, som har vært daglig leder i Brak siden 2013. Hun forteller gjerne mer om jobben sin.

Administrativ talentfabrikk Sist lørdag arrangerte Brak fagdag om musikk og merkevarebygging på Litteraturhuset, med over 80 påmeldte. Fagdager er blant Braks viktigste arenaer når det gjelder å spre kompetansen sin. Men aller

tirsdag 04. april 2017

k u lt u r s t o f f

« musikken som lages her blir lagt merke til internasjonalt, og da må vi tilpasse ambisjonsnivået »

viktigst – og hyppigst brukt – er nok rådgivningsøktene de tilbyr over tel­ efon eller i deres kontorer på USF Verftet. Slike økter har de 250 av i løpet av et år.

lederen. Enslaved var fast klientell på Brak-kurs for 13-14 år siden, og i dag blir de hentet inn for å lede kurs. Sigrid Raabe hadde de kontakt med før hun flyttet til Bergen, mens 9 Grader Nord var innom før de i – Rådgivningen kan gjelde alt mulig, det hele tatt hadde valgt bandnavn. egentlig. «Jeg skal gi ut musikken­ Kollektivet Vibbefanger er også en min selv – hvordan bør jeg tre aktør de har jobbet mye med den frem?», «vi ønsker å starte manage­ seneste tiden. Ambisjonsnivået er ment – hvor starter vi?», «hvordan høyt, forteller Sørensen. skal denne søknaden fylles ut?». Vi bidrar som best vi kan med råd, sier – Tanken vår er å bygge nettverk Sørensen. og kompetanse lokalt, og forberede­ både artister og andre på hva De fleste etablerte bergensartister som skal til for å etablere seg og har vært innom Brak på et eller an­ bygge nettverk både nasjonalt og net tidspunkt, forteller den daglige internasjonalt.

tirsdag 04. april 2017

Ute i felten For to år siden satte Brak seg mål om å bidra til at Vestlandet skal bli en internasjonalt ledende musikk­ region, og i fjor var de med på å etablere Vill Vill Vest, samt å arran­ gere festivalens seminarer. Nettopp samarbeidet med de ulike musikk­ miljøene, å spille hverandre gode, er viktig for både Brak og deres samarbeidspartnere.

– Vi har en veldig god dialog med feltet. Musikken som lages her blir lagt merke til, og da må vi tilpasse oss, og sette enda høyere ambisjoner på vegne av bransjen her i regionen.

Brak er ingenting uten innsatsen og

suksessen til miljøet vi jobber for, fastslår Sørensen.

Torsdag 27. april arrangeres den offisielle markeringen av jubileet, i Røkeriet på USF Verftet. Ti Braktilknyttede artister skal alle tolke én låt fra de siste to tiårene. Deriblant skal Kjartan Lauritzen, Balestrands fremadstormende raphelt, covre Datarocks «Fa Fa Fa». Artistenes ti tolkninger vil også foreviges i form av en crowdfundet jubileumsvinyl.

stoff 21

k u lt u r s t o f f

MÅNEDENS

DEBUTANT Bjørn «Bamse» Willberg er månedens debutant.

Tekst Margrethe Rudlang Foto Maiken Larsen Solholmvik

Han har oppfostret et Razikamedlem, studert litt psykologi og jobbet som skuespiller for Den Nasjonale Scene omtrent siden oldtiden. Han er ­teaterviter, ­hobby­Møhlenprisviter, tidligere danser og har et snev av fl ­ ink-pike-syndrom.

Nå ­ debuterer Bjørn «Bamse» Willberg som dramatiker med stykk­et Engler over Møhlenpris, og tar i samme vending tittelen som Stoffs eldste debutant.

Hvorfor kalles du egentlig for Bamse? Er det fordi du er så kosete av deg?

– Nei, jeg er ikke noe særlig ­koselig.

Og jeg er heller ikke svær som en bjørn. Kallenavnet fikk jeg for letter å skille mellom meg og min far, som også het Bjørn.

Du debuterer som skuespillforfatter i en alder av 57. Hva har holdt deg tilbake?

– Skuespilleryrket er altoppsluk­ ende, og jeg har latt det få dominere mye av min energi. Helt til nå. Også er jo det å skrive skuespill som å kaste noe til ulvene. Selv om Engler ikke er selvbiografisk, er det naturlig at egne erfaringer og ­fascinasjoner setter sitt preg på produktet. Det ­

22 stoff

er litt av meg som skal rives i fillebiter og flerres opp og e­ksponeres for mange dyktige k ­ollegaer. Det er dog et viktig p ­ remiss for teater­produksjon.

Er det en fordel å ha mye skuespillererfaring som dramatiker?

– Jeg vet jo veldig godt hvordan det er å stå på andre siden. At det er en nødvendig prosess at castet vil sette sitt personlige preg på det hele, er jeg fullstendig åpen for, men jeg er og spent på hvordan produktet blir til slutt.

– Jeg synes musikalbegrepet er noe svett. Engler ligger i et ­mellom­landskap. Arrangementene består av en rocket grunntone. Den fungerer noen ganger som tydeliggjøring av handlingen, andre ganger som en kommentar. Tåler du litt Kaizers-preget skranglerock har du alt å gjøre i salen, men det er óg innslag fra andre sjangre. I p­rosessen har det etter hvert tilkommet tekst og teatralske innspill under låtene.

Jeg velger selv å gå for begrepet «musikalsk forestilling».

Hva inspirerte deg til å skrive Engler over Møhlenpris?

Hva handler stykket om?

– Mennesker som bor tett på hverandre, og deres hjelpeløse ­forsøk på å leve dette livet så godt som mulig.

Karakterene ­ representerer alt fra barn, nesten voksen, voksen og ­eldre.

De samme karakterene befinner seg også i ulike tider, ­hovedsakelig 50-, 70-, 80- og 90-tallet, og strever med samme problemstillinger på tvers av tidsgrensen.

Musikk tar mye plass i stykket, og er ofte enerådende.

Enser jeg musical-preg?

– Jeg har lenge vært fascinert av den effekten det å bo tett på a­ ndre har på mellommenneskelige ­relasjoner. Selv vokste jeg opp i et hvitt hjørnehus på Møhlenpris, der fire generasjoner av min familie har bodd. Jeg er interessert i å utforske positive og negative sider ved å være knyttet til et sted.

Er det u ­ telukkende bra å føle sterk tilhørighet til et sted eller et miljø, eller kan det virke begrensende når det kommer til å utforske andre muligheter?

som en gang stod der og sørget for at veggen direkte bak ikke ble ­bleket. Rett over flygelet ser det ut til å ha hengt en bilderamme.

— Jeg leker også med tanken på at det som utspiller seg i et rom preger veggene og muligens ­påvirker menneskene som bor der nå. Det ­ kan for mange høres ut som søkt kunstnerisk svada, men for meg er det undring som gir energi.

Hvem vil Møhlenpris?

like

Engler

over

– Kjernepublikum. Og yngre ­voksne.

Det finnes noe å kjenne seg igjen i enten du er i ferd med å bli voksen, er voksen eller godt voksen. Noe humoristisk preg har det, men det er ikke noe komedie. Jeg vil da påstå at stykket er lite «pling-plong».

Pling-plong?

– Ja, stykket er ikke så kunstnerisk svevende at mannen i gata ikke skal kunne trekke på smilebåndet og kanskje til og med undre litt selv.

Bamse finner frem et bilde på Ipaden av en vegg i huset på Møhlenpris.

Det viser avtrykket etter et flygel

tirsdag 04. april 2017

k u lt u r s t o f f

to jomfruer

blir gjenfødt To jenter går på Borealis festival for å finne seg selv.

Tekst Anna Nordahl Carlsen & Ingrid Marie Vikhammer Sandvik Illustrasjon Ida Neverdahl

Beretningen begynner en våt fredags kveld.

Rødtopp 1 opplever et eksistensielt illebefinnende når hun for n-te gang på rad gir fest på egen skole atter en sjanse. Så fort de selvutnevnte «frat-boysene» begynner å rope «gutta, gutta, gutta» etter en seier i beer-pong, ser hun sin mulighet til å «ghoste» seg vekk. Metningspunktet er nådd, meningsløsheten slår snart ildsjelen i stykker.

Interessant hypnose-tortur Neste på programmet er harpespilleren Rhodri Davies.

Harpe? Mer som en elgitar. De er fascinert, men ikke overbevist. Det er et stort gap mellom dem og resten av publikum, som ser ut til å nyte den støyfulle harpe-mannen.

De begir seg videre i sin søken.

I gangen på vei ned møter rødtoppene kjentfolk.

Hun må finne noen likesinnede, og kontakter straks sin rødhårete venninne, rødtopp 2. Hun er på sin side i ferd med å falle inn i en intetsigende netflix-eksistens hjemme i sengen.

Noe må gjøres.

Eksperimentell eksistens-jakt Hva skjer i byen? En festival for eksperimentell musikk? Det har de aldri vært på tidligere, men det høres ut som en god måte å krype ut av sin eksistensielle krise på. En skikkelig komfortsonebryter!

De ankommer Bergen Kunsthall, som for anledningen minner mer om et menneskelig sirkus, med alt fra pronomenfleksible kjønn til ortodokse hipstere. I sidesynet ser de en mann ikledd blå parykk og kjole, og får raskt høre om hans trekkspillkunster og fantastiske stemme. Publikum ble etterlatt i ekstase, får de høre.

Rødtoppene derimot, etterlates skuffet av deres elendige planlegging. Men hey - livet handler vel ikke om stort annet enn å gå glipp av ting? Som trøst får de i seg hver sin Borealisøl. Den smaker syre.

tirsdag 04. april 2017

– Jeg har blitt hypnotisert av lydfrekvenser! Dere burde prøve det.

Hypnotisert? De forhører seg litt mer. Noen beskriver det som tortur, andre som … interessant.

Interessant tortur, dette må utforskes! En unik mulighet til å finne seg selv. Endelig skulle noe annet enn deres indre stemme drive med psykologisk sadomasochisme. Kanskje er hypnose riktig redskap for vaneendring? Skal sjokoladeavhengigheten nå endelig bli kurert?

De blir ført inn i et rom fylt av treningsmatter og puter. Ved hver av dem ligger et headset. Svetten begynner å piple i det den kinesiske kunstneren Yan Jun begynner setter igang..

Piiiiiiiiiiiiiiiiiiiip.

WOW. – Jeg tror jeg forsvant ned i et sort hull, sier rødtopp 2 når de står ute i gangen igjen.

stoff 23

k u lt u r s t o f f

Om det er positivt finner de ikke ut av.

En jeger i aerobictights Plutselig hører de en kvinnelig stemme surre i bakgrunnen.

Hun spør om publikum føler seg tilkoblet. Tilkoblet? Tja, rødtoppene har da begge 4G, men sliter fortsatt med å finne kontakt med seg selv.

– Kanskje du har følt deg for tilkoblet?, fortsetter damen.

Gjenfødselen Flokken følger lydig instruksene til «suck-it»-bevegelsen. Det er en spenstig saueflokk, tenker Rødtopp 1. Et skrekkfullt bilde av skolens studentsauer som skriker «jeg er så våt, våt, våt» invaderer hodet hennes. Aldri igjen, tenker hun.

En del står fortsatt passive på sidelinjen, halvskeptiske (og livredde). Det tar likevel ikke lang tid før de fleste innser at det å stå på sidelinjen er enda merkeligere enn å ta del i gruppedynamikken.

Rødtopp 1 skrur skyldbetynget av 4G’en.

– Prøver du hardt å være for mange steder, alt på én gang?

Rødtoppene føler seg truffet og forsøker å trekke seg tilbake i mengden. Men de er fanget på første rad. Alle rundt dem ser ut som skadeskutte dådyr på desperat leting etter fluktmuligheter.

Så kommer jegeren, ikledd aerobictights, caps og en trådløs mygg.

Publikum innser hva som skal skje. Rødtoppene må ta et vanskelig valg: stille seg på sidelinjen som feige nordmenn, eller tilkobles performance-artist Sarah Alba og bli med henne på en syvtrinnsfase til fremtiden.

Alba gir instruksjoner som publikum følger som programmerte roboter. «Hvor langt kan hun pushe publikum?», spør Rødtopp 2 seg.

I løpet av en halvtime har rødtoppene «googlet», «liket», chattet og sendt en e-post de lenge hadde tenkt å sende. De har lagd en koreografi i grupper på fire og snakket med en partner om hva de har gjort i det siste. Gjennom øvelsene fikk de fysisk kjent på sitt teknologiske hverdagsbrukforbruk, men med dopamin sterkere til stede. En deilig rus. Og samtidig en skremmende følelse av å miste kontroll.

Etter å ha løpt gjennom en tarm av mennesker, forlater rødtoppene fremtidsaerobikken med et nytt sinn. Troen på sjelens renselse gjennom lek og samvær strømmet gjennom dem. Så godt det er å tro på noe!

– Gjør dere klare for Future body workout!.

24 stoff

tirsdag 04. april 2017

k u lt u r s t o f f What the fuck Med ett fylles Landmark med lyden av hissige militær­ trommer. N.M.O. springer mellom trommene og scenen mens svetten spruter.

– Hvorfor løper dere som noen gærninger mellom trommene og synthertizern?

– Vi setter oss selv i denne posisjonen for å få folk til å danse.

Gjøre folk mer komfortabel.

Gehøret er ikke perfekt.

Etter å ha truet folk til ikke å filme seansen, tar Ayewa mikrofonen fatt. Ordene hennes treffer kroppene til publikum som kuler. De rødhårete står som privilegerte drittunger og lurer på hva det egentlig er norske rappere holder på med. Mens Yoguttene synger om at de kunne gitt sin venstre balle for å se en fitte, rapper Moor Mother om alle kvinnene i nabolaget som har dødd av overgrep. Det er en enkelt kvinnes revolusjon på scenen.

– Det er veldig harde trommer …

– You think you are safe?!

– Vi vil invitere, men også skape litt frykt. Provosere!

En frykt hos rødtoppene dukker i alle fall frem: frykten for å miste den gode flyten fra Futuremoves. De bestemmer seg for å ta kvelden.

På vei hjem føles verden ganske døll. Nye inntrykk og tanker gjør rødtopp 1 til gatemoralist, og hun føler seg såpass ovenpå at hun mestrer å kjefte ned to stillestående rånere på vei hjem. Rødtopp 2 klarer ikke føre en normal samtale.

Ordene stryker over som en kniv mot strupen på alle som tror de ikke trenger å bry seg. Det er ukomfortabelt og fascinerende på samme tid. Rødtoppene skjønner endelig hva futuristisk pessimisme betyr.

Det kan ikke googles – det må oppleves.

Abdu Ali avslutter kvelden for et fullstappet Landmark hvor alle danser MDMA-dansen. Den kraftfulle rappen med sterke tekster fortsetter, men rødtoppene er fullstendig uttømt.

Kvelden på Kunsthallen har reinkarnert rødtoppene.

Forvirrende finkultur Rødtoppene føler seg ikke helt ferdig med sin søken. Lørdagen starter de derfor med litt finkultur; den eksperimentelle operaen “Private View”, et stykke basert på Hitchcocks «Rear Window».

Kule visuelle effekter kan ikke dekke over narrativet som er umulig for de to stakkars tilskuerne å følge. Pling-plong!

– Skjønte du hvem som ble drept?

– Ble noen drept...?

Etter forestillingen føler de seg dumme, og rødtoppene forstår godt at folk flest heller ville ha overfladisk underholdning enn altfor svevende kunst som forliser.

Jentene må videre, for settinger hvor mennesker føler seg dumme, de holder man seg unna.

Tekst som slår deg i trynet Etter å ha fått litt påfyll i form av ferdigmat på 7-Eleven, tusler jentene mot Landmark igjen. Neste på programmet er Moor Mother.

Kanskje ville de bedre forstå seg på Camea Ayewa, jenten som vokste opp under trange kår i Nord-Philadelphia og som i løpet av de ti siste årene har lært seg selv å lage en form for elektronisk musikk. Mest kjent er hun for sin poesi. I tekstene hennes møter vi mennesker som på en eller annen måte har beveget Ayewa.

– Jeg forteller om sannheten. Den rene sannhet, som folk flest ikke forstår seg på.

De to ubalanserte studentene i søken etter en hvilken som helst form for sannhet, blir giret.

– Jeg er forfulgt av folkene jeg har møtt, fortsetter Ayewa med rastaflettene svirrende rundt hodet.

På vei ut døren vinker rødtopp 1 til en av partnerne hun hadde møtt på Futuremoves. Rødtopp 2 finner en forvirret sjøstjerne langs fortauet på veien hjem. Sjøstjernen blir hennes symbol på at hun ikke er ensom, ei heller fortapt, her i verden.

Hellige toner Festivalens avslutning holdes i festsalen på Grand, en plass rødtoppene bare har hørt gjetord om.

Gulvet er dekket med puter og sakkosekker og veggen bak strykeinstrumentene prydes av en gigantisk gamer-skjerm.

Musikken, komponert av Radioheads cellist, tar oss med på en auditiv reise. En reise som som altereres av dataspillet til gamerspesialisten Lawrence Lek. Jentene var minst like underholdt som to barn i en barnevogn.

I ekte eksperimentell stil toppes fremførelsen med enda et fellesprosjekt. De er glade i samarbeid, disse samtidsmusikerne. Hele publikum blir bedt om å danne et lydbilde av toner sammen med jentene fra Domkirkekoret. Her kom yoga­ effekten frem.

I midten av lydbildet til de hellige tonene sitter to fortsatt forvirrede jenter. Den strabasiøse ferden på eksperimentell festival endte ikke med noen selvrealisering for jentene, men de er begge overbevist om at eksperimentell festival er mer enn middelaldrende menn med skjegg og briller.

Det lekne fellesskapet har gitt rødtoppene tro på renselse gjennom samvær, og de føler seg begge åpenbaret – på et vis.

Rødtopp 1 er ikke lenger er like forskrekket over tanken på at det kun er hun selv som kan leve hennes liv, og Rødtopp 2 er endelig overbevist om at det finnes god underholdning utenfor Netflix.

Festivalen var rene gullgruven for intellektuelle kunstsamtaler, og har lært jentene at å trekke ut av komfortsonen sin er riktig sunt for sinnet.

Rødtoppene står spent og venter på det som skal bli Ayewas jomfrutur på thereminen, du vet - det instrumentet man må ha perfekt gehør for å spille rent.

tirsdag 04. april 2017

stoff 25

k u lt u r s t o f f

h aien møter

Sturla Haugsgjerd Tekst Haien Foto&Illustrasjon Privat & Ida Neverdahl

Du er mest kjent som aktivist og ruspolitisk talsperson.

Men det mange ikke vet om deg er at du spilte Pelle i den sosialrealistiske ungdomsserien Asylet på nittitallet.

I fjor skrev du dette i en kronikk: «I dine øyne er jeg kan­ skje den mest fungerende rusavhengige du kjenner til.

Det du sannsynligvis ikke tenker på er at jeg faktisk ruser meg.» Ruser du deg fortsatt?

Det står vel på Wikipedia.

Det er det ENESTE som står om deg på Wikipedia. Blir du mobbet mye for det?

Det er sånn metahipstermobbing som du driver med. Det var i 1992 og det var ikke jeg som lagde det. Er det så dårlig?

Det er veldig dårlig. Det er en scene der noen nynazis­ ter spiller laser tag i skogen, og så henger de opp han som taper i et tre. Ingenting som gir mening. Men til det du egentlig er kjent for: Michel Mateos, eksnarkis og eks­ kriminell, skrev jo en kronikk der han skjelte deg ut for å utgi deg for å representere tunge brukere.

Når tok du heroin sist?

« jeg synes ikke det er noe å skryte av å

være nykter. hvis jeg er nykter, er det for min egen del

»

27. oktober. Men når du er i et intervju og sier du har vært nykter siden oktober, ser folk for seg at du har vært junkie hele sommeren. Det stemmer ikke. Jeg skal ikke skryte på meg at jeg ikke har sprukket, men jeg har ikke vært av­ hengig av heroin siden 2013.

Vil du si at du har hatt positive rusopplevelser?

Det synes jeg var under beltestedet å trykke. Jeg var i en sånn hjemme hos-reportasje i A-magasinet, og han svarte som om jeg hadde skrevet en kronikk om at alle på Plata er som meg. Jeg har aldri påstått at jeg representerer alle narkomane.

Selvfølgelig. Det er summen av kostnadene som gjør at du vil slutte, ikke at opplevelsen i seg selv ikke er positiv.

Heroin er det stoffet du aldri har en negativ opplevelse med.

Selv ikke når du overdoser er det en negativ opplevelse for deg.

Men ser du poenget hans? Du er fra vestkanten, du er ikke uteligger, du har aldri injisert.

Er du redd for å dø av heroin?

Det blir helt høl i huet å mene at den eneste legite tals­ personen er den junkieparodien. Det er så mange som bruker Plata på så mange forskjellige måter. Hvis du spør noen av dealerne hvem som er de vanligste kundene, vil mange av dem si at det er folk som deg. Og i motsetning til Mateos, har jeg faktisk brukt Plata i løpet av de siste fem årene.

26 stoff

Jeg går på subutex. Jeg drikker en sjelden gang i blant, men hvis jeg får smaken på det, kan jeg drikke mer og oftere enn jeg burde. I perioder bruker jeg angstdempende medisiner.

Røyker ikke cannabis, fullstendig uinteressert i partydrugs.

Ikke av overdose, men kanskje å visne ut og dø. Det var derfor jeg bestemte meg for å gå i behandling. Jeg synes ikke det er noe å skryte av å være nykter. Hvis jeg er nykter, er det for min egen del.

Bedre for deg, verre for oss andre som må se deg i avisen annenhver dag. Når holder det egentlig med kronikker om hvor tøft det er å være ressurssterk narkoman?

tirsdag 04. april 2017

k u lt u r s t o f f

Det er det jeg lever av. Og jeg skriver ikke så mange kronikker. Folk som Mímir har fast spalte og skriver to til tre i uken.

Og folk ler av dem også. DU ler av dem.

Jeg ler litt av at verden er sånn at du må mene noe nytt hver uke. Men jeg skriver egentlig ikke så mange kronikker.

Kanskje én i måneden. Det er jo ingenting! Men det virker sånn fordi dine venner er opptatt av det jeg skriver om.

Feeden din synes jeg skriver mange kronikker.

Apropos Facebook, du sletter jo profilen din hele tiden, og så gjenoppretter du den hver gang du har skrevet noe nytt og kan høste likes. Er du mest avhengig av Facebook eller heroin?

Godt spørsmål. Det er lettest å være uten heroin, tenker jeg, for ønsket mitt om å være uten er sterkest. Jeg har nok en avhengighetspersonlighet. Jeg har vært avhengig av dataspill, alle former for sosiale medier, ulike dietter, Youtube, bøker.

Og av å bygge nettverk! Jeg tror ikke jeg vet om noen som er så opptatt av å kjenne folk som deg.

Det er igjen en litt sånn omvendt måte å se det på. Hva kommer­egentlig først? At jeg er opptatt av nettverk, eller at jeg er opptatt av gode ideer og kule folk?

Du har i hvert fall ingen hemninger. Da du skulle skrive en søknad til Fritt ord, ringte du direkte til Knut Olav Åmås for å spørre om hvor mange sider den skulle være på.

Jeg har jo skaffet meg det nettverket selv. Det er ikke sånn at jeg ble født med Åmås og Johann Hari på vennelisten.

Jeg har bare vært litt skamløs.

Finn er først og fremst veldig profesjonell. Men han er en jålebukk i offentligheten, og da tror folk han er sånn på jobb også. Det er en veldig sånn nisseluementalitet i Norge. Ta en person som Petter Stordalen. For nordmenn er han bare en klovn, fordi han er en klovn offentlig. Men han er åpenbart ikke en klovn i den konteksten han jobber i. Da ville han ikke eid førti hoteller.

Jeg tror ikke han er en klovn, bare at han tar jævlig mye kokain.

Det kan hende. Men for å svare ordentlig på den hipsterkritikken om at haha, jeg skriver så mange kronikker, for fjorten måneder siden snakket jeg med noen som mente at nå holder det, nå hadde jeg fått frem poenget mitt. Hvis jeg hadde hørt på det, hadde det jo ikke skjedd noe. Det er først de siste seks månedene at ting har begynt å skje.

Tar du mye av æren for at ting er i ferd med å endre seg?

Jeg gidder ikke sitte og fordele æren for det, men poenget er at hvis vi hadde gitt oss da den første hipsterkritikken kom, hadde ikke noe skjedd. Hvis du vil ha endring, må du ofre den hipsterkreden. Prisen du må betale er å måtte stå for noe inderlig.

Men nå som det ser ut til at avkriminalisering kommer til å bli innført ... ... kommer jeg til å komme ut av skapet og si at alt sammen var kødd? Det er faktisk noen som tror det.

Jeg skulle si flytte til Thailand for godt og skrive kost­ holdsbøker. Men det hadde jo vært gøy hvis du avslørte at alt sammen egentlig var en sånn I’m Still Here-aktig mockumentar.

En annen person i nettverket ditt er Finn Skårderud, som du gikk til i ti år. Hvordan var det? Satt dere bare og disku­ terte kunst, eller ble du bedre av det?

tirsdag 04. april 2017

stoff 27

e ss ay s to f f

kultur, kapital og klasse Målet på kulturell kapital er ikke lenger kunnskap om satser, symfonier og sonetter. Hvem bryr seg?

Tekst Tellef Solbakk Raabe Illustrasjon Magnus Ruud

Det forskes på mye rart. Et stort felt innen samfunns-­ vitenskapen heter «smakssosiologi», og handler om sammen­ hengen mellom folks preferanser og indentitet, ­sosiale status og makt. Det finnes mange former for smak, enten det er preferansen for Patek Philippe over Rolex, sort Bentley over rød Ferrari, eller skjorte fra Saint Laurent over Polo. Likevel har musikk blitt regnet som den mest universelle ­indikatoren for smakspreferanser generelt. Musikk­smak kan oppleves som en viktig og individuell faktor av ren ­kunstnerisk art, men f­orskningen er uenig. Smaken er ikke som baken: den er et maktmiddel.

Symbolsk vold Bourdieu anså altså kulturelle distinksjoner (­ smaks­ preferanser) som former for sosial posisjonering. Dessuten legitimerer «den gode smaken» elitens dominans. Gjennom kulturell distinksjon kan de dominerende klasser unngå å oppfatte seg selv som utbytter og undertrykker, men derimot som bærere av kunnskap og kultur. På samme måte kan de dominerte klasser komme til å akseptere dominansen gjenn­ om å anerkjenne skillet mellom høykultur og lavkultur.

Gjennom sin sosialistiske fortolkning av klasseskil­ler argumenterte Bour­dieu for at elitens kulturelle preferanser slett Bondestudenten ikke var god eller høytstående. Smaken baserer seg på makt Franske Pierre Bourdieu var sønn av en postmann, og vokste og innflytelse, og blir dermed brukt som et makt­ middel. opp sør i Frankrike. Da Den «gode smaken», han kom inn på eliteskoforkledd som ­individuelle len l’École normale preferanser, brukes for å smaken er ikke som baken supérieure i Paris tidlig utøve «symbolsk vold». den er et maktmiddel på 1950-tallet, ble det Høy ­ kulturell kapital, straks tydelig at han ikke altså ressurser i form av hadde samme kulturelle kunnskap, utdanning, bakgrunn som medstudentene. Opplevelsen av å være en idéer, språkbruk og vaner, kan være like undertrykkende som fisk på land blant overklassens barn førte til u ­ tgivelsen av høy økonomisk kapital. Sjeldent har dette kommet tydeligere Distinksjonen i 1979, som i dag regnes som et av sosiolo- til uttrykk enn i romanen av The Great Gatsby: nyrike kunne giens viktigste verk. Distinksjon betyr «å skille ut det som er ikke bli del av overklassen på 1930-tallet, siden penger ikke fornemt og eksklusivt», og Bourdieu mente at det var mak- medførte kulturell kapital, og dermed sosiale koder. teliten som hadde monopol på å definere hva som var «god» eller «dårlig» smak.

«

28 stoff

»

:

tirsdag 04. april 2017

e ss ay s to f f

Musikksmak i ungdomspartier (Nærland, 2016) Ideologisk orientering

Venstre

RU

Topp 5 mest upopulære sjangre

Topp 5 mest populære sjangre

Ungdomsparti

Høyre

SU

AUF

UH

FPU

1

Indierock (61%)

60s and 70s pop/ rock (51%)

60s and 70s pop/ rock (48%)

60s and 70s pop/ rock (45%)

60s and 70s pop/ rock (46%)

2

Punk+hardcore (61%)

Punk+hardcore (43%)

Protestsanger (32%)

Mainstream pop (44%)

Dance (32%)

3

Protestsanger (43%) Indierock (41%)

Rock fra Trøndelag (32%)

Mainstream rock (34%)

Mainstream rock (31%)

4

Mainstream rock (38%)

Electronica (37%)

Mainstream rock (31%)

Indierock (34%)

Hip hop (31%)

5

Hip hop (31%)

Protestsanger (33%) Indierock (31%)

Hip hop (28%)

Heavy metal (30%)

1

Dance (65%)

Danseband (56%)

Black metal (48%)

Heavy metal (53%)

Black metal (42%)

2

Danseband (48%)

Eurovision (48%)

Noise/industrial (38%)

Black metal (53%)

Joik (38%)

3

Eurovision (40%)

Black metal (48%)

Gospel/worship (38%)

Punk+hardcore (44%)

Danseband (36%)

4

Electronica (35%)

Gospel/worship (46%)

Electronica (33%)

Noise/industrial (41%)

Gospel/worship (33%)

5

5 R’n’B (30%)

Dance (37%)

Heavy metal (31%)

Joik (27%)

Noise/industrial (32%)

Høykultur? i musikk. Hvordan kan dette spores hos samfunnsengasjerte Bourdieus teori har inspirert en lang rekke studier, men politikerspirer? meningene er delte om dagens relevans. Allerede i 1992 ­argumenterte Richard Peterson for at de øvre samfunnslag Smak og politikk ikke bare var opptatt av klassisk høykultur. De var snarere I Torgeir Nærland (UiB) sin ferske publikasjon Music, ­altetende; såkalte kulturelle omnivorer. Dette s­temmer ­over­- Ideology, and Emerging Political Elites er det ­ ungdoms­ ens med nyere smakssosiologiske studier, som k ­ onkluderer politikeres musikksmak som er forskningsobjektet. Her med at den klassiske høykulturen, som kammermusikk og påvises det at musikkpreferansene forandrer seg drastisk når ­opera, har mistet mye av sin klassemessige betydning. De en beveger seg langs det politiske spekteret. Rød Ungdom øvre s­amfunnsklassene har likevel ikke blitt «altetende», og Sosialistisk Ungdoms favorittband var i 2011 Gatas slik Peterson med flere Parlament, mens Unge hevdet. Tvert imot er Høyre og FpU ­ foretrakk det tydelig at i­nteressen Postgirobygget. Like inenhver tekst om musikalsk for «­ høykultur» har teressant er det å se hvilke elitisme er dømt til å bli sammen­ heng med å ha musikk­sjangere de ikke avsmak mot «lavkultur», likte. Her er r­esultatene vurdert som elitistisk som dansebandmusikk. omtrent omvendt propor­ Dessuten er hvordan en sjonale (se tabell). konsumerer musikk en viktig faktor. Drar du på musikkfestival for å oppdage nye Likevel er det verdt å merke seg at ingen av u ­ ngdoms­partiene skandinaviske indieband, eller for å drikke øl sammen med viste verken avsky eller interesse for smalere musikalske resten av nabolaget mens sola skinner og musikken suser i ­ uttrykk med «mer m ­ otstand», som eksempelvis klassisk bakgrunnen? musikk, samtidsmusikk eller jazz. Er da sosialisten som ­foretrekker indieband en kultursnobb?

De fleste norske studier av smak, blant annet fra forskere som Jostein Gripsrud og Jan Fredrik Hovden, støtter Snobberi Bourdieus hovedpåstand: Kulturelt forbruk er sosialt struk- Begrepet snobb brukes gjerne nedsettende om de med høy turert, og dette slår tydelig ut når det gjelder smak og avsmak kulturell kapital. Ordet stammer fra latin og er en forkortelse

«

»

tirsdag 04. april 2017

stoff 29

e ss ay s to f f

for «sine nobilitate»; uten adel. Det ble brukt nedsettende Falsk åpenhet om nyrike engelskmenn som kjøpte seg til skoleplasser på I Distinksjonen beskriver Bourdieu den faktiske makteliten eksempelvis Eton og Westminster. Nyrik eller nybelest; som de som innehar både økonomisk og kulturell kapital, ­ du kunne aldri bli like fornem som de ekte aristokratene. såkalte «smakfulle kapitalister». Det er lett å se for seg stive I ­egalitære Norge er det derimot ikke adelen som ­bruker menn i livkjole og fornemme fruer i ozelotpels, observert begrepet «kultursnobb», men snarere folk flest. I en ny på operapremiere. Bourdieu beskrev også den «bohemske» ­norsk-engelsk studie utført av Sam Friedman (LSE) og Vegard smak; kunstnere og musikere uten økonomisk kapital. I Jarness (UiB) påvises det at musikk fremdeles er en viktig dag er det gjerne denne gruppen, samt en stor gjeng u ­ rbane identitetsmarkør, men at den «gode smaken» spilles ned i kvinner og menn med mastergrad, som kan få begrepet ­sosiale sammenhenger, særlig i dagligdagse møter med de «­kulturelite» slengt etter seg. som oppfattes som veldig forskjellig fra seg selv. Et ­høythengende ideal er altså å ha god smak, men å ­samtidig Følgelig vil enhver moderne tekst om musikalsk elitisme være virke åpen, ­respektfull og dømt til å bli vurdert som tolerant overfor andres elitistisk i seg selv. Men smak. Ingenting er mer user det negativt? Interesse, hvem bryr seg om hva jarmerende enn elitisme. nysgjerrighet og åpenhet Betyr dette at de øvre er alle idealer som kan morgenbladetabonnenter sjiktene i klassestrukturen regnes som universelt har blitt mer sympatisk? kronikkskrivende studenter og gode. «Alle» kan jo bli del Tvert imot, hevder av den såkalte kultureJar­ness. liten, dersom de ønsker vinylkonsumenter synes det?

I tråd med Bourdieus originale teorier er dette en strategi for skjult nedlatenhet. Det sentrale spørsmålet er om kunnskapen om og intellektuDen kultur­elle fraksjonen av den d ­ ominerende klassen frem­ aliseringen av populærkulturen, som i utgangspunktet burde står som åpne og inkluderende, samtidig som de kan dyrke være åpen og tilgjengelig for alle, i seg selv er ekskluderende. sin egen «snobb­ete» smak i det skjulte. Det å fly under den Hører du på hip hop, eller analyserer du sjangermessige moralske radaren til folk flest sikrer posisjoneringen til de grep, lyriske virkemidler, politisk kontekst og intertekstuelle med «legitim smak», og distinksjonen lever videre. referan­ser? En slik form for distinksjon for­drer kanskje at en har ex.phil., eller i det minste at man bruker mye tid på å Immateriell rikdom konsumere og diskutere kultur. Smaken legitimeres gjennom Kultursnobber trenger ikke mye penger, men mye ­peiling. å intellektualiseres.

Er det kanskje en demokratiserende kraft i kravet om populærkulturell «breddekunnskap»? Potensielt sett kan Kulturell avmakt ­ dette lede til større respekt for ulike sjangeruttrykk. Har Målet på «kulturell kapital» har altså beveget seg fra man inngående kunnskap om og interesse av hip hop, black kunnskap om satser, symfonier og sonetter, til et individs evne metal eller elektronika, og det finnes et «marked» der slik til å intellektualisere over postmoderne ­sjangeroverskridelser, kunnskap verdsettes, kan denne kunnskapen fungere som en eller å kunne distingvere mellom kitch og camp. Dette er form for kulturell kapital. på ingen måte mindre elitistisk. Men hvem bryr seg om hva Morgenbladetabonnenter, kronikkskrivende studenter og Denne trenden utgjør tilsynelatende et skille fra den klassiske ­vinylkonsumenter synes? Hvem bryr seg om «­kulturklassen», kultureliten, representert ved eksempelvis Dag Østerberg. som Maren Fuchsia Celius-Blix så fint beskriver i, eh, Denne nylig avdøde giganten innen sosiologi omtales gjerne Morgenbladet (17.03.)? som en «kulturkonservativ radikaler», uten ironisk snert. I hans siste bok, Musikkfeltet, beskriver han komponisten For arbeiderklassen inkluderes ikke i kodespillet; de lytter Johannes Brahms som representant for «et d ­ annelsesideal ikke til Beyoncé på samme måte som kultureliten. Og siden preget av selvdisiplin, ingen o ­verdrivelser, verken som «kultureliten» åpenbart bare består av middelklasse, hvem flammende begeistring og lidenskap eller u ­tsvevelser og skal de hevde seg for? Overklassen? De som har makt? ­utskeielser», og seg selv som en «brahmin». Sett g­ jennom øynene til neste generasjons kulturelite, er dette både Den faktiske eliten gir en god faen. ­pretensiøst og «snobbete». De har naturlig nok en langt mer kosmopolitisk og tilsynelatende mer åpen holdning til m ­ indre Takk til Vegard Jarness og Torgeir Nærland. dannede kulturuttrykk.

«

,

?

30 stoff

»

tirsdag 04. april 2017

k u lt u r s t o f f

VI SØKER NYE GRAFIKERE!

Send CV og søknad til red@stoffmagasin.no

tirsdag 04. april 2017

stoff 31

k u lt u r s t o f f

posterboy Hva er bybildets beste plakater?

Tekst Ola Lysgaard Plakat Torgeir Stige og Åge Peterson

Ola tråler stadig Bergens brosteinsgater etter byens beste plakater. Her deler han sine funn.

Det mest spennende som har skjedd i Bergens plakatflora det siste året, er at vi i fjor fikk riso­ grafer til byen. Dette er en slags fancy kopimaskiner som både er billige, effektive, og som kan trykke med mer varierte teknikker og uvanlige farger som fluoris­ erende rosa og gull. Bergen har to maskiner, én på kunsthøyskolen, og en i Pamflett, et visningsrom, selvpubliseringsverksted og kunst/ designkollektiv i Magnus Barfots gate. Pamflettgjengen står også bak Bergen Art Book Fair, Bergen Zines, og det meste annet spenn­ ende som skjer innenfor den nisjen i Bergen. Logisk nok er det også Pamflett som leder løpet i å lage skikkelig pene trykksaker i riso for sine arrangementer, og Åge Petersons plakat for Torgeirs Stige sin utstilling er mitt favoritteksempel til nå. Stiges illustrasjon er her gjengitt på samme måte som de faktiske trykkene i utstill­ ingen, og Peterson har kun gjort de mest minimale grepene for å lage en eventplakat ut av det. Og dette grenselandet mellom kommersiell plakat og veggkunst er også hvor jeg håper risografen får fotfeste.

Du kan lage en plakat med like høy kunstnerisk og trykketeknisk kvalitet som utstillingen den re­ klamerer for, og slik er ikke bare reklamen ærlig, men den smykker byen med mer av den gode kunsten i prosessen.

32 stoff

tirsdag 04. april 2017

fotostoff

2050 Tekst&Foto Mari Frostad

Hvordan ser vi ut i 2050? er en portrettserie som strekker seg over tre land i tre kontinenter – Vietnam, Israel+Palestina og Argentina – og spør unge hva planene deres er for fremtiden. En kompis av meg kaller det jeg gjør for en spastisk hipsterversjon av et friår, fordi det er for standard å dra på backpacking i Asia (jeg dro også på backpacking i Asia. I Vietnam). Gjennom et genialt nettverk som heter Workaway jobber jeg deltid i disse landene mot kost og losji, og så får jeg bo og leve med nydelige folk – noen av dem får du se portretter av her:

tirsdag 04. april 2017

stoff 33

fotostoff

Kudrat What do you want to do in 2050?

I’ll work on poverty in the Democratic Republic of the Congo. That’s where I’m from – and I’m telling you, the ministry is only doing things that are good for themselves. The local villages really are forgotten, and agriculture is failing. When I was ten years old it was the worst – we just didn’t have any food. Really hard.

Just... really hard. I can’t talk about it.

But now I’m volunteer at the Baha’i community – which has changed a lot.

I think differently now. I don’t have to think like when I was ten – just thinking about your hunger, about this moment only. It’s so loaded with shame – to not afford thinking of more than what you get to eat.

And so of course that plays a part in what I want to do. When I get back, I’ve been thinking on working on help build up agriculture in Congo. So that someone don’t just have to think about themselves. Then that’s what I’ll need to feel better; if that can help even just the minimal amount of people think about more than food.

Kudrat // Haifa, Israel

34 stoff

tirsdag 04. april 2017

fotostoff

Sun What motivates you for 2050?

I haven’t got any plans yet, I’m doing what I like - I’m studying cognitive science and psychology at the moment. I’m working on finding the balance between working hard on your projects and not becoming too attached to your ambitions and then devastated if it doesn’t work out.

What’s a motivation you’ve got?

I’m afraid of vaccum.

What do you mean - apathy? Carelessness?

I’m motivated by the passion for passion. Just the experience of passion. So what I want to do, I want to do because it makes me feel passionate.

Doesn’t it make you self-concious? I mean, if you keep thinking whether you’re feeling passionate or not, and chasing passion for the sake of feeling passionate?

Maybe. Just like any other feeling. If you think too hard about it, it slips away.

Sun // Jerusalem, Israel

tirsdag 04. april 2017

stoff 35

k u lt u r s t o f f Tegneserier av Ida Neverdahl

36 stoff

tirsdag 04. april 2017

k u lt u r s t o f f

tirsdag 04. april 2017

stoff 37

k u lt u r s t o f f

album:

Mount Eerie - A crow looked at me Dette albumet river i hjerte og sjel. Det er så ufattelig trist, ektefølt, personlig og ærlig. Phil Elverum, mannen bak Mount Eerie, mistet i fjor høst sin kone til kreft. Dette albumet handler om det og tiden i etterkant. Det er vanskelig å si mye mer om albumet enn at det er vondt å høre på, og ikke en eneste linje føles overflødig.

live-opptreden:

2 Chainz ft. Gucci Mane: Good Drank – The Tonight Show Starring Jimmy Fallon 2Chainz slipper snart album. I den a­ nledning tok han med seg Gucci Mane, Mike Dean og The Trap Choir, ledet av Fonzworth Bentley, for å fremføre singelen Good Drank i ny drakt.

Sammen med det legendariske husbandet The Roots leverer de vakker Trap. For under ett år siden satt Gucci Mane inne for våpenbesittelse, nå gjør han tv-opptreden i beste sendetid. Se på han nå, selveste Trap-guden.

se og hør

er H

NA og

m å n e d e n s fav o r i t t e r

mixtape:

Lil Uzi Vert - Luv is Rage 1.5 Lil Uzi Vert slapp nylig fire nye sanger på Soundcloud merket 1.5. De utgjør Luv is Rage 1.5, og er tilsynelatende spilt inn mens han har turnert Europa med The Weeknd. Så i påvente av Luv is Rage 2 kan du smelle disse opp.

XO TOUR Llif3 er særlig verdt å merke seg.

sang:

Frank Ocean - Chanel Det føles rart å skulle anbefale denne sangen, ettersom jeg tenker at alle har hørt den. Men etter å ha sje­kket streaming-tallene ser jeg at det er a­rbeid å gjøre. Så, Frank Ocean følger opp fjorårets beste album, Blonde, i full bravado. Han utforsker dualiteten ved typen, berømmelsen og rikdo­mmen hans over en hypnotiserende beat. Det hele med en særegen flow og fasci­ nerende ordspill og referanser. Hør den, igjen og igjen.

film:

The Darjeeling Limited (2007) Jeg har ikke sett opplevelsen av søskenforhold blitt speilet bedre enn det blir gjort av Wes Anderson i denne filmen.

Her utforskes relasjonene mellom tre brødre. Karakterene bygges på sine mangler og usikkerheter, reflektert i hverandre. Rotete dialog, smålig krangling og sviktende kommunikasjon underbygger følelsen av å vokse opp blant søsken, eller å skape sin egen person blant andre som kjenner deg like godt som du gjør selv. Om man ikke kjenner seg igjen i karakterene, som meg, så er filmen i det minste veldig pen og har et nydelig lydspor.

instagram:

@brujas Følg et Bronx-basert feministisk skatecrew fordi hvorfor ikke? Brujas bruker kontoen sin til å vise arbeidet sitt med å organisere arrangementer for ungdom, politisk aktivisme og, så klart, skating. Generelt ganske fett.

PS: De har koblinger til den råe rapperen Princess Nokia som kommer til Bergenfest. Hun er verdt å få med seg.

ep:

Steve Lacy - Steve Lacy’s demo Ta deg 13 minutter til roe nervene med Steve Lacys første soloprosjekt.

Attenåringen spiller gitar og produ­ serer i Grammy-nominerte The Internet og har ellers produsert sanger for blant annet J. Cole. EPen byr på spennende, funky RnB, som passer bra i for kommende sommerdager.

38 stoff

kortfilm:

Tekst Eirik Økland Foto Fredrik Geving Bedsvaag

Mot Nord/Northbound (2017) Fire skatere skater på frossen sand i Lofoten. Det høres dumt ut, men det gir oss årets vakreste kortfilm, i regi av Jørn Nyseth Ranum. Selv om skating ikke interesserer deg, så vil nok L­ofoten på sitt flotteste i 4K oppløs­ning holde på oppmerksomheten. tirsdag 04. april 2017

k u lt u r s t o f f

bergen

Tekst Martin Hjelle Illustrasjon Ola Lysgaard

revels FALDBAKKEN. Passe morbid/morsom for en litt bakfull formiddag. Hvis solen merkelig nok ikke skulle skinne denne lørdagen, ville jeg testet ut k­afeen på Landmark/Bergen Kunsthall. Ertesuppen var en vinner sist jeg var innom. Her kan du også gjennomføre antropologiske studier av de fleste stammer innen kunst- og musikkscenen i Bergen. Den kommende uken er det PÅSKE­ FERIE, med andre ord er det fint lite som rører seg i B-byen. Dra på fjellet eller bestill deg en billig charter til restplasshimmelen sør for Eiffeltårnet.

De sier at påsken er nokså sen i år, men det kan ikke være noe i forhold til våren i Bergen. Sist jeg sjekket Snapchat var det snø og slaps i g­atene, lystige fem grader celsius, og rammeskeive vindkast hvor enn kameraet ble snudd. Her i Uganda er det standard temp på tjuefem grader fra morgen til kveld. Siden vi dessverre ikke kan endre været (enda), kommer det her en «how-to-survive-living-in-a-f*cking-dishwasher-without-getting-an-MDD-guide», (sic) for dere der hjemme.

Onsdag 19. april kan du ta med deg brille­ skillet ditt til Det Akademiske Kvarter, hvor ELISABETH LARSEN fra BIOTEKNOLOGI­RÅDET, sammen med professor i medisinsk etikk, JAN HELGE SOLBAKK, gir oss en innføring i bio­ teknologiens mange muligheter og utfordringer.

Foredraget «FRAMTIDEN I VÅRE STAMCELLER» tar for seg alt fra klipping og liming av gener til 3D-printing av organer - som skummelt nok ikke ligger så langt inn i fremtiden som vi kanskje tror.

« hvis du ikke vet

er basert på Philippe Dijan’s klassiker «37.2ºC dans le matin».

Tjuefire timer senere er det mandag, som b­ etyr at du kan se gode filmer sammen med folkene i Filmklubben HUFF. Kveldens 35mm, GUMMO, handler om tenåringene SOLOMON og TUMMLER, som bor i en småsliten by i Ohio, noen år etter at en tornado stakk innom. Her fyller de sine grå dager med alt fra døde katter til limsniffing. Unikt forstyrrende! Onsdag 26. april blir det popping og smaking av italienske viner på Colonialen. Melding slutt.

Gikk du glipp av HESTER V75s konsert forleden?

Har du ikke sett lillesøster/lillebror på altfor lenge? Er svaret JA på begge disse spørsmålene, så har UFLAKKS løsningen klar. H75 spiller n­emlig u18-konsert torsdag 27. april på Østre. Er du myndig/for gammel, så huk tak i småsøskene og ta turen. Det blir fett! Er du myndig og utenbysfra eller enebarn, så er det 18+ slippfest for det nye albumet deres «BABY, EG HAR ET P­ROBLEM», fredag 28. april, same place, same time.

Det kulturelle startskuddet avfyres Måneden avsluttes med enda en hva nyliberalisme eller vår på Litteraturhuset torsdag 6. april film. Denne gang er det EVEN BEmed a­rrangementet «NYLIBERALgenerasjons store livsutfordringer NESTADs sterke dokumentar, «ALT ISME». Hit kommer samfunnsdebOM MIN FAR», som vises på Bergen er foreslår jeg at du attantene LINN STALSBERG, OLA Filmklubb søndag 30. april. Den INNSET og KRISTIAN MEIS­INGSET handler om den profilerte transtar turen for å diskutere vår generasjons store personen og legen E­SPEN ESTHER livs­ utfordringer. Hvis du ikke vet PIRELLI EVENSTAD sin reise fra hva nyliberalisme eller vår genera­ mann til kvinne, med alt av prob­ sjons store livsutfordringer er, foreslår jeg at du Torsdag 20. april inntar THOMAS DYBDAHL lemer, tabuer og livskriser dette skaper – ikke tar turen! Gratis er det óg. Fredag 7. april er det scenen på USF//Verftet med sitt syvende album, bare for hovedpersonen selv, men også hens famibursdagsfest på Klubb Kok, da Stoff (JA, VI!) «THE GREAT PLAINS». Nostalgiker som jeg er, lie. «En usminket, sår og direkte beretning som fei­rer to-årsdag! JIPPI! Underholdningsmessig gleder jeg meg til å høre «…sanger om de øye­ engasjerer sterkt og utløser et ras av spørsmål.» kan vi by på blant annet NMG/G-HUSETs nye blikkene man i etterkant kan tydelig se var vi­ktige yndling ARIAN - som nettopp ga ut minialbumet for alt som kom etterpå.» Vi sees der! Samme Webala!

«LEGGER DRITTEN NED» – og halvparten kveld (dog noen timer tidligere), kommer Imam av d­ uoen bak HIPHOPBONANZA, DJ UNGE ABDI LADIF AHMED, lege BUSHRA ISHAQ, og Martin Hjelle er en nokså normal kis fra Bergen.

HELGESEN, som snurrer fet hiphop, med politiker MAHMOUD FARAHMAND til Litteratur­ Han har tidligere vært radiovert i SRiB og d­e­­l­ mye dansbarhet og høy nostalgifaktor. Som huset for å gi publikum svar på spørsmål «…om aktig i diverse studentorganisasjoner. Studerer om ikke dette var gaver nok, så har vi i Stoff- Koranen som de alltid har lurt på (men ikke turt medisin ved UiB, og er ellers medeier av Trevare­ redaksjonen fått produsert våre helt egne, å spørre om)» gjennom foredraget «KORANEN». fabrikken i Henningsvær. Glad i utveksling og ­objek­­tivt sett s­uperfete gensere som du kan beun- Lørdagen etter har du muligheten til å delta på et døde forfattere. Drømmer om å jobbe på polet. dre og kjøpe. DET GLEDES! FLYTENDE RAVE, når SISTA LÅTEN inviterer til 7-timers fest på en båt i Bergensfjorden. Søndag Dagen derpå foreslår jeg at du rasker med deg 23. april viser Bergen Filmklubb 80-talls-klass­ en bok fra BERGEN OFFENTLIGE BIBLIOTEK, ikeren «BETTY BLUE», gjennombruddsfilmen en is fra HALLAISEN og vandrer opp til Sk­ansen til BEATRICE DALLE. Filmen portretterer den Brannstasjon for litt utsikt og meditasjon. Av eventyrlystne og seksuelt frigjorte BETTY, som l­ektyre anbefales «SNORT STORIES» av MATIAS gjør alt for å få det som hun vil her i livet. Filmen

,

!

tirsdag 04. april 2017

»

stoff 39

k u lt u r s t o f f

bergen

Tekst Martin Hjelle Illustrasjon Ola Lysgaard

revels litt bakfull formiddag. Hvis solen merkelig nok ikke skulle skinne denne lørdagen, ville jeg testet ut k­afeen på Landmark/Bergen Kunsthall. Ertesuppen var en vinner sist jeg var innom. Her kan du også gjennomføre antropologiske studier av de fleste stammer innen kunst- og musikkscenen i Bergen. Den kommende uken er det PÅSKE­ FERIE, med andre ord er det fint lite som rører seg i B-byen. Dra på fjellet eller bestill deg en billig charter til restplasshimmelen sør for Eiffeltårnet.

Onsdag 19. april kan du ta med deg brille­ skillet ditt til Det Akademiske Kvarter, hvor ELISABETH LARSEN fra BIOTEKNOLOGI­RÅDET, sammen med professor i medisinsk etikk, JAN HELGE SOLBAKK, gir oss en innføring i bio­ teknologiens mange muligheter og utfordringer.

Foredraget «FRAMTIDEN I VÅRE STAMCELLER» tar for seg alt fra klipping og liming av gener til 3D-printing av organer - som skummelt nok ikke ligger så langt inn i fremtiden som vi kanskje tror.

De sier at påsken er nokså sen i år, men det kan ikke være noe i forhold til våren i Bergen. Sist jeg sjekket Snapchat var det snø og slaps i g­atene, lystige fem grader celsius, og rammeskeive vindkast hvor enn kameraet ble snudd. Her i Uganda er det standard temp på tjuefem grader fra morgen til kveld. Siden vi dessverre ikke kan endre været (enda), kommer det her en «how-to-survive-living-in-a-f*cking-dishwasherwithout-getting-an-MDD-guide», hvis (sic) for dere der hjemme.

Tjuefire timer senere er det mandag, som b­ etyr at du kan se gode filmer sammen med folkene i Filmklubben HUFF. Kveldens 35mm, GUMMO, handler om tenåringene SOLOMON og TUMMLER, som bor i en småsliten by i Ohio, noen år etter at en tornado stakk innom. Her fyller de sine grå dager med alt fra døde katter til limsniffing. Unikt forstyrrende! Onsdag 26. april blir det popping og smaking av italienske viner på Colonialen. Melding slutt.

Gikk du glipp av HESTER V75s konsert forleden?

Har du ikke sett lillesøster/lillebror på altfor lenge? Er svaret JA på begge disse spørsmålene, så har UFLAKKS løsningen klar. H75 spiller n­emlig u18-konsert torsdag 27. april på Østre. Er du myndig/for gammel, så huk tak i småsøskene og ta turen. Det blir fett! Er du myndig og utenbysfra eller enebarn, så er det 18+ slippfest for det nye albumet deres «BABY, EG HAR ET P­ROBLEM», fredag 28. april, same place, same time.

Måneden avsluttes med enda en film. Denne gang er det EVEN BEdu ikke vet hva nyliberalisme NESTADs sterke dokumentar, «ALT OM MIN FAR», som vises på Bergen eller vår generasjons store Det kulturelle startskuddet avfyres på Filmklubb søndag 30. april. Den Litteraturhuset torsdag 6. april med om den profilerte translivsutfordringer er foreslår jeg at handler a­rrangementet «NYLIBERALISME». personen og legen E­SPEN ESTHER Hit kommer samfunnsdebattantene PIRELLI EVENSTAD sin reise fra du tar turen LINN STALSBERG, OLA INNSET og mann til kvinne, med alt av prob­ KRISTIAN MEIS­INGSET for å diskulemer, tabuer og livskriser dette tere vår generasjons store livs­utfordringer. Hvis Torsdag 20. april inntar THOMAS DYBDAHL skaper — ikke bare for hovedpersonen selv, men du ikke vet hva nyliberalisme eller vår genera­ scenen på USF//Verftet med sitt syvende album, også hens familie. «En usminket, sår og direkte sjons store livsutfordringer er, foreslår jeg at du «THE GREAT PLAINS». Nostalgiker som jeg er, beretning som engasjerer sterkt og utløser et ras tar turen! Gratis er det óg. Fredag 7. april er det gleder jeg meg til å høre «…sanger om de øye­ av spørsmål.» bursdagsfest på Klubb Kok, da Stoff (JA, VI!) blikkene man i etterkant kan tydelig se var vi­ktige fei­rer to-årsdag! JIPPI! Underholdningsmessig for alt som kom etterpå.» Vi sees der! Samme Webala! kan vi by på blant annet NMG/G-HUSETs nye kveld (dog noen timer tidligere), kommer Imam yndling ARIAN - som nettopp ga ut minialbumet ABDI LADIF AHMED, lege BUSHRA ISHAQ, og Martin Hjelle er en nokså normal kis fra Bergen.

«LEGGER DRITTEN NED» - og halvparten politiker MAHMOUD FARAHMAND til Litteratur­ Han har tidligere vært radiovert i SRiB og d­e­­l­ av d­ uoen bak HIPHOPBONANZA, DJ UNGE huset for å gi publikum svar på spørsmål «…om aktig i diverse studentorganisasjoner. Studerer HELGESEN, som snurrer fet hiphop, med Koranen som de alltid har lurt på (men ikke turt medisin ved UiB, og er ellers medeier av Trevare­ mye dansbarhet og høy nostalgifaktor. Som å spørre om)» gjennom foredraget «KORANEN». fabrikken i Henningsvær. Glad i utveksling og om ikke dette var gaver nok, så har vi i Stoff- Lørdagen etter har du muligheten til å delta på et døde forfattere. Drømmer om å jobbe på polet. redaksjonen fått produsert våre helt egne, objektivt FLYTENDE RAVE, når SISTA LÅTEN inviterer til sett s­uperfete gensere som du kan beundre og kjøpe. 7-timers fest på en båt i Bergensfjorden. Søndag DET GLEDES! 23. april viser Bergen Filmklubb 80- talls- klass­ ikeren «BETTY BLUE», gjennombruddsfilmen Dagen derpå foreslår jeg at du rasker med deg til BEATRICE DALLE. Filmen portretterer den en bok fra BERGEN OFFENTLIGE BIBLIOTEK, eventyrlystne og seksuelt frigjorte BETTY, som en is fra HALLAISEN og vandrer opp til Sk­ansen gjør alt for å få det som hun vil her i livet. Filmen Brannstasjon for litt utsikt og meditasjon. Av er basert på Philippe Dijan’s klassiker «37.2ºC l­ektyre anbefales «SNORT STORIES» av MATIAS dans le matin».

FALDBAKKEN. Passe morbid/morsom for en

«

,

tirsdag 04. april 2017

!»

stoff 39

vi fyller 2 ĂĽr. feir med oss pĂĽ klubb kok

7.april.