STOFF #32

BERGEN

•

M A I 2019

•

N R 32

•

Å R GA N G 5

dePresno

DRØMMER I FARGER M A R I N FO R S Ø P L I N G

•

S K I P E T D E Z E E P LO E G

•

F E S T I VA L S O M M E R E N

•

A LT E R N AT I V M E S S E N

INNHOLDSSTOFF

4

LEDER

5

TRE KULE

6

PLAST PÅ AVVEIE

7

DET BRÅKER UNDER VANN

8

DEPRESNO MED DOBBEL DEBUT

13

LØST GJENFORTALT

16

BYSERIE: GITARMAKEREN

18

BYROP: TRE STEDER

21

ASTRALE KVALER

24

ANMELDELSE: SKIPET DE ZEE PLOEG

26

FESTIVALSOMMEREN 2019

28

MÅNEDENS SUBREDDIT

29

FOTOSTOFF

35

MÅNEDENS DEBUTANT

36

QUIZ

38

TEGNESERIE

42

SE OG HØR, HER OG NÅ

43

BERGEN REVELS

8 6

16 28

35 ansvarlig redaktør samfunnsredaktør kulturredaktør

Sol Sandvik Jonatan Seemann Natalie Preminger

foto/illustrasjon Camilla Louadah Her-

mansen, Maiken Larsen Solholmvik, Zilvinas Andriuskevicius

grafikere Ane Martine Tømmeraas, Sigurd Vikene

fotoredaktør

Simen Peder Aksnes Aarli

nettredaktør

Ann Edvartsen

illustrasjonsansvarlig redaksjonen

Zilvinas Andriuskevicius Amanda Schøyen, Andrea Guttormsen Wetzler, Anna Nordahl Carlsen, Audun Brendbekken, Christine Hausken Kjærandsen, Ida Neverdahl, Ida Otilde Haugland, Martin Lie-Nilsen, Olve Hagen Wold, Sara Soraya Eriksen, Sofie Bratt, Tron Nilsen, Øystein Flø Baste, Åsalinn Arntzen Dale

daglig leder Øystein Evenstad styreleder Rania Broud trykkeri Schibsted Trykk forsidebilde Maiken Larsen Solholmvik og Camilla Louadah Hermansen

35

LEDERSTOFF

VI TAR DET I MORGEN Enda et semester er overstått når sommerferien er et faktum. Feil er begått, stipendet vel brukt, og eksamenene forhåpentligvis gjennomført. Det er for sent å gjøre mer nå.

prokrastinering som utgangspunkt, er du allerede godt på vei til en sunn balanse mellom pliktarbeid og fristelse, til tross for at det røyner på de siste ukene før eksamen. Veien til fullkommenhet er lang, og enhver prokrastinator med selvinnsikt vil sukke oppgitt over egne prioriteringer. Men det betyr ikke at all tiden var bortkastet. Sjansen for å bli nærsynt er også mindre.

Bonus.

Mang en student har i løpet av studietiden rukket å utvikle sine prokrastinatoriske evner, og har atter høstet fruktene. Kanskje ble skippertaket for stort, og du lot det gå ut over det sosiale.

Kanskje Et forsøk på å bli leste du for lite, og en pliktmaskin over DA ER DET BARE Å SE fant først under natten blir fort overeksamen ut at emnet PROKRASTINATOREN I SPEILET SOM DET veldende. Da er det egentlig var ganske bare å se prokrastifett. Du ønsket også natoren i speilet, som DEILIG UFULLKOMNE INDIVIDET DU ER å la deg rive med av det deilig ufullkomne organisasjonslivet, individet du er. Ta det bli både klokere og mer pretensiøs av byens debatter, derfra, og nyt alt det gode du er veldig, veldig flink til og la svetten renne på Sammen City. Men det skjedde å prioritere – men gå på mer enn den første forelesninikke, og alle grunnene du på et tidspunkt hadde til å la gen. Et bittelite steg mot et bedre neste semester får være være, er glemt. Motivasjonen er der, men handlekraften godt nok. Og når du leser denne utgaven i midten av uteblir konsekvent. juli – nyt den!

«

,

.»

Tiden har nå kommet for å bli et bedre menneske, for sommerforsettene er her: Med vidløftige drømmer om vakre teltturer i norsk natur, yoga i soloppgangen og å kjøpe pensum før oktober. Eller skal du egentlig det?

For kanskje ligger det ikke i kortene dine å bli et veltrent, akademisk overmenneske til høsten, og det er helt greit. Åtte timer på lesesalen, etterfulgt av intervalltrening og korsang, det er ikke for alle.

Prokrastinering er ikke bare mobilspill, dårlig øl og liggesår. Det prokrastinering er, er ofte helt riktig initiativ til feil tid.

Sol S. Sandvik Visst leser du fag, selv om det ikke er ditt fagfelt.

Du dyrker vennskap fremfor A-snitt, og bruker mer tid på kjøkkenet enn på lesesalen. Med innholdsrik

04 STOFF

ansvarlig redaktør red@stoffmagasin.no

MAI 019

K O M M E N TA R S T O F F

Foto Paul Sigve Amundsen

Foto Anne Valeur

Foto Nina Grung

TRE KULE FOLK FORTELLER DEG HVA DU SKAL GJØRE Dersom du skulle ha problemer med å finne ut det selv.

Eirin Eikefjord Journalist i Bergens Tidende

Hanna Paulsberg Komponist og artist i GURLS

Eirik Glambek Bøe Låtskriver og artist i Kommode og Kings of Convenience

Nyt den uendelige friheten du har som student.

Faren min er fra et lite sted som heter Hunndalen, og han bruker et uttrykk som heter å sitte og glåme. Jeg tror det egentlig betyr å nistirre, men når han sier det til meg snakker han om det å bare sitte og kope. Sitte på sofaen og bare se rett frem. Ikke på TV eller iPhone, ikke i en bok eller noe annet. Bare la øynene hvile på et eller annet uten at du egentlig legger merke til hva.

Spør deg selv: Hva er det verden trenger av meg? Hva kan jeg bidra med?

Du kommer aldri, aldri til å ha så mye frihet som du har nå. Du kommer aldri til å ha så mye tid til bare deg selv. Bruk den. Bruk den bra!

Du kan ta deg fri når det er sol i Bergen. Sulle over Vidden. Drikke øl i solen på en tirsdag, midt på dagen om du vil. Du kan klatre på Helleneset til solen går ned. Så kan du ta et bad. Og gå på nachspiel på en onsdag. Spille sjakk i timesvis. Henge med bra folk. Oppdage et nytt fjell. Bo i Berlin.

Plutselig har du rekkehus og unger og hund og lån og dagjobb og forpliktelser. Det er nå du kan være spontan.

Stikk på ski når pudderalarmen går. Kast deg på nattoget, utforsk en ny by. Du kan lære et helt språk. Eller bare surre rundt og høre podkast en hel dag. Eller lese en roman. Eller løpe på et byfjell. Du har tid til alt.

Joda, du skal jo gå på forelesninger og studere litt. Men ikke slit deg ut. Ikke stress med det. Ta minste motstands vei. Du kan lese på en strand i Sør-Amerika. Eller om natten. Du kan ta bøkene med til Stad for å surfe.

Det vil jeg anbefale de fleste å gjøre litt hver dag, for det er egentlig ganske deilig. Det er en slags ro over det som det aner meg at mange folk kunne trengt litt mer av i hverdagen sin, undertegnede inkludert.

Og så synes jeg jo alle skal bruke tida si på å dra på konserter, for eksempel på Nattjazz, for å sjekke ut ny musikk. Et ekstremt hett tips er GURLS på Røkeriet 25. mai, der blir det fest!

Vi er jo skapt for å både yte og nyte, men når man yter noe for andre eller for noe man tror på, gir det en mye mer varig gledesfølelse.

Denne leveregelen har jeg brukt mye: Først sto valget mellom å satse på konkurranseklatring eller låtskriving og musikk. Jeg elsket begge deler, men jeg valgte til slutt musikk siden det, i motsetning til klatringen, også gjorde min mor glad. Og etterhvert også noen flere.

Så begynte vi å turnere med bandet vårt, men vi fokuserte mest på å dra og spille på steder der få andre band drar. De fleste tenker at LA og London er stedene man bør satse mest, men publikum i Indonesia og Chile setter ofte mer pris på å få artister på besøk. Jeg mener altså at man bør tenke seg om: Hva er det jeg gjør som bare tjener meg selv, og hva er det jeg kan gjøre som vil glede flere?

Sull mindre med sosiale medier. Ta mer kontakt med folk du bryr deg om. Bli god til å lage mat. Lær deg å spille et instrument. Start noe. Hvis du liker å trene og gå dine egne veier med treningen din, lag et nytt idrettslag der du samler dine favorittfolk og utforsk den nye sporten sammen med dem. Kajakkpolo og roller derby ser jo for eksempel mye gøyere ut enn å gå alene på helsestudio.

Uansett: Husk at studietiden er en luksus du bare har én gang i livet. Nyt den før det er for sent.

MAI 2019

STOFF 05

SAMFUNNSTOFF

PLAST PÅ AVVEIE Det antas at det innen 2050 vil være mer plast enn fisk i havet.

Tekst Øystein Flø Baste Illustrasjon Zilvinas Andriuskevicius

Bård Vegar Solhjell, tidligere miljøvernminister og nåværende leder for WWF Norge, er for tiden i Kina for å diskutere miljøproblemer med den kinesiske miljøvernministeren, samt følge opp et avfallshåndteringsprosjekt i samarbeid med kinesiske WWF. Stoff snakker med Solhjell over telefon like etter at han har gjennomført en joggetur i Beijing, selv om luftkvalitetappen mente det var en usunn beslutning.

– Plastforurensning i havet er et av verdens store miljøproblemer, og det vokser raskt. Dette kommer på toppen av overfiske og tap av koraller, kombinert med en sterk reduksjon av det marine dyrelivet, sier Solhjell.

I et globalt perspektiv er det manglende avfallssystemer som er hovedårsaken til plastforurensingen i havet.

Kina er den største forurenseren, men bidragene fra vestlige land generelt, og Norge spesielt, er ikke til å komme utenom.

Den «grønne» norske bilparken De av dere som tror at elbilbrukens eneste skyggesider er skitne elektrisitetskilder og bruken av sjeldne metaller fra sårbare områder til å produsere batterier, blir nødt til å tro om igjen.

Det er nemlig slik at det er bildekkene som utgjør den største kilden til Norges plastutslipp i havet. Ifølge Miljødirektoratet havner det om lag 5000 tonn plast i havet hvert år, fra bildekk som ruller omkring på norske veier.

Til forskjell fra mindre velstående land, er det ikke avfallshåndtering som er den store utfordringen når nasjonale plastutslipp i Norge skal reduseres.

Solhjell forklarer: – I Norge er det svært mange færre kilder til plastutslipp, i tillegg til store regionale forskjeller. Langs Vestlandskysten og i NordNorge er det den maritime næringen som er den store forsøplingskilden, mens det

«–NORGE UTVISER STOR VILJE TIL Å BRUKE PENGER INTERNASJONALT, MEN LIKEVEL LIGGER VI LANGT ETTER MANGE EU-LAND NÅR DET GJELDER KUTT AV PLASTUTSLIPP.» 06 STOFF

i hovedstadsområdene er avfall fra husholdningene som er det største problemet.

Ikke i Norges bakgård Det er symptomatisk for vår tid at norske myndigheter åpner pengesekken når det er tale om å iverksette tiltak i utlandet. Samtidig løftes det knapt en finger for å iverksette tiltak som får virkninger innenfor riksgrensene.

Spørsmålet om marin forsøpling er i så måte ikke et unntak.

– Norge fremviser stor vilje til å bruke penger internasjonalt, men ligger likevel langt bak mange EU-land når det gjelder kutt i plastutslippene, sier Solhjell.

Og kanskje er det EU som i nærmeste fremtid vil være den progressive kraften som fremtvinger nødvendige plastreduserende tiltak i Norge. I slutten av mars vedtok EU-parlamentet, med et overveldende flertall, et forbud mot bruk av engangsplast som for eksempel sugerør, bestikk og q-tips.

Forbudet trer i kraft 2021, og får etter alt å dømme også virkning i Norge.

Plastkontinentet Det er imidlertid ikke bare verdens myndigheter og miljøorganisasjoner som forsøker å bøte på plastproblematikken. I 2013

grunnla den da 19 år gamle nederlenderen Boyan Slat The Ocean Cleanup. Den ambisiøse tenåringens idé var å benytte havstrømmene og en gigantisk konstruksjon til å fange inn plasten i den såkalte Great Pacific garbage patch som driver rundt mellom California og Hawaii. Etter selskapets egne beregninger, utgjør den et område tre ganger så stort som Frankrike. Men seks år og titalls donerte dollarmillioner senere, har prosjektet ennå ikke lykkes i å få den 600 meter lange søppelsamleren til å fungere som planlagt.

Innsamling av plast i havet er utvilsomt viktig. Imidlertid anslår Miljødirektoratet at 94 % av det marine plastavfallet synker, og vanskelig kan samles inn. Tiltak må derfor iverksettes før plasten havner i havet.

Pant og produsentansvar For hver flaske som pantes eller på annet vis ender sitt liv utenfor havet, spares kloden for en 450 år lang nedbrytingsprosess.

Nedbryting betyr her at flasken brytes ned til ørsmå partikler på avveie, og mikroplast må sies å være et kapittel for seg selv.

Bård Vegar Solhjell Pressefoto: Stortinget at plast kommer på avveie.

Solhjell understreker at panteordninger kombinert med produktansvar, som forplikter produsentene til å sørge for innsamling og gjenvinning, vil være et viktig steg i riktig retning.

Fra en uke før avisen gikk i trykken og frem til 10. mai, møtes representanter fra over 180 land i Genève for å diskutere multilaterale tiltak for å bekjempe den globale plastforurensningen.

Solhjell er forsiktig optimist: – Det er alltid vanskelig å få på plass internasjonale avtaler. På dette området er det stor politisk enighet om at problemet eksisterer, og at noe må gjøres. Uenigheten knytter seg til om det trengs en avtale, og hvordan den i tilfellet skal utformes, sier han.

Panteordninger kan imidlertid gi forbrukerne et sterkt incentiv til å forhindre

MAI 2019

SAMFUNNSTOFF

DET BRÅKER UNDER VANN Tekst Andrea Guttormsen Wetzler

Marin forsøpling er et av de sentrale temaene i kampen mot klimaendringene.

Likevel vies dette lite fokus, med unntak av uhellene som slåes opp stort i media, som oftest knyttet til oljesøl.

Konsekvensene av oljesøl er store og alvorlige, men sannheten er at oljen fra slike utslipp utgjør kun en liten andel – 12% – av oljen i havet.

Stoff tok en tur til Havforskningsinstituttet i Bergen for å snakke med to forskere om et av de mer obskure aspektene ved marin forsøpling: Lydforurensning.

Vi skjønte raskt at dette dreier seg om mer enn bare dyrenes rettigheter – det handler også om de direkte konsekvensene av økt oljeleting, utbygging til havs og båttrafikk.

Skrik under vann Selv om ulike arter reagerer ulikt på lydforurensningen, er det nok kun et tidsspørsmål før det at de tar skade av menneskeskapt støy får varige konsekvenser.

– Lyden bærer svært godt i vann. Hastigheten er fem ganger raskere i vannet enn i luften, og kan forplante seg over mye større avstander, sier Sivle.

– Lydforurensning påvirker alle sjødyr, men oppfatningen blant dem er forskjellig. Ulike arter har ulike typer hørselsorgan, som oppfatter ulike typer lyder, forteller Tonje Nesse Forland, postdoktor ved Havforskningsinstituttet.

Lydforurensningen har særlig negative konsekvenser for fisk og sjøpattedyr som bruker lydkommunikasjon til å navigere, finne mat og formere seg. Det menneskeskapte lydbildet, forteller Lise Doksæter Sivle ved Havforskningsinstituttet, stammer fra alt fra store skip til motorbåter og vannscootere; til seismikkundersøkelser, militære

Faktaboks • 8 millioner tonn plast havner i havet hvert år. Det tilsvarer en lastebil full av plast hvert minutt.

• Det er estimert at 80% av marint søppel stammer fra landbaserte kilder.

• Over 1 000 000 sjøfugler, 300 000 delfiner og niser og 100 000 andre sjøpattedyr dør hvert år på grunn av marin forsøpling.

• Det er mer mikroplast i havet enn det er stjerner i Melkeveien.

MAI 2019

Illustrasjon Zilvinas Andriuskevicius

sonarer og konstruksjon av broer og vindparker til havs.

Tonje Nesse Forland, Foto: privat

Vi snakker for lite om lydforurensning i havet.

Forland forklarer at lavfrekvent lyd, som fisken hører godt, kan spre seg hundrevis av kilometer.

I tillegg vil kraftige ly-

hjelpes ut i vannet igjen, vil de til slutt overopphetes og knuses av sin egen vekt.

Støy i Nordsjøen I norsk sammenheng skapes mye bakgrunnsstøy i Nordsjøen. Særlig seismikkundersøkelser i forbindelse med oljeleting, der man skyter komprimert luft ned i havet med sekunders mellomrom for å kartlegge havbunnen, kan forstyrre fiskearter.

«NÅR FISKEN SKREMMES VEKK

opp på et suboptimalt sted, forklarer Sivle.

Forland understreker også at det er spesielt viktig å beskytte fisken i sårbare perioder som gytetiden, når et stort antall individer samler seg innenfor mindre områder. Når nye områder åpnes for oljeleting, som de nitti nye oljeblokkene regjeringen nå har vedtatt, kan det få negative konsekvenser, spesielt i utsatte områder med et rikt dyreliv, som Barentshavet.

FRA GYTEPLASSEN KAN DET HA ALVORLIGE KONSEKVENSER»

der kunne skremme vekk fisken innenfor et område på omtrent trettisyv kilometer. Lyden fra sonarer har høyere frekvens, og påvirker derfor ikke fisken i særlig stor grad, men kan derimot virke forstyrrende for hval.

En rekke forskningsartikler har i nyere tid knyttet bruken av sonar til såkalt massestranding, der større grupper av hval ender opp på land. Dersom de ikke

– Den beste tiden for seismikkundersøkelser er på våren, når været er fint og sjøen rolig. Dessverre sammenfaller dette med gytesesongen til mange viktige fiskearter. Ta for eksempel torsken, som er avhengig av lydkommunikasjon for å kunne gyte. Når fisken skremmes vekk fra gyteplassen kan det ha alvorlige konsekvenser, ettersom eggene og larvene vil vokse

Lise Doksæter Sivle Foto: Kjartan Mæstad – Dessverre vet vi alt for lite om omfanget. Men det som imidlertid er sikkert, er at den kontinuerlige bakgrunnsstøyen øker, og at dette reduserer kommunikasjonsrekkevidden til fisk og sjøpattedyr, avslutter Sivle.

• Siden 1950 har verdenshavenes døde soner, eller havområder uten oksygen, vokst med et område på størrelse med EU. • Det tar omtrent 450 år for havet å bryte ned en plastflaske.

• Mindre enn 1/5 av alt plast i verden resirkuleres.

• Minst 2/3 av verdens fiskebestand har plast i kroppen.

STOFF 07

INTERVJUSTOFF

DOBBEL DEBUT Tekst Amanda Schøyen Foto Maiken Larsen Solholmvik og Camilla Louadah Hermansen

Han har sluppet sitt første album, men Depresno hviler ikke på laurbærene. Til høsten kommer fortsettelsen.

08 STOFF

MAI 2019

INTERVJUSTOFF

«JEG MERKER FOR MIN EGEN

DEL AT DET ER MYE LETTERE Å SKRIVE OM VONDE FØLELSER.»

– Vi er jo i Bergen, for faen.

Så klart er vi det, og så klart er det bergensværet som gis skylden for de mange språklige bildene knyttet til vann og tårer på debutalbumet Technicolor. Ordene tilhører Bjarte de Presno Borthen, artisten som debuterte med singelen «Forever» i 2015 og har varmet opp for A-ha foran over 16 000 publikummere. Han er signert av Sony, har vært Urørt-finalist og nå, 22 år gammel, er han aktuell med debutalbum.

Velpolert pop Når Depresno snakker, er det med en dyp og fløyelsmyk stemme. Kanskje er det nettopp den uventede kontrasten mellom den dype, crooneraktige vokalen og pop-lydbildet på sanger som «Hide and Seek» og «See You Soon», som har geleidet ham inn på hitlistene.

– Lyrisk sett har jeg alltid sett opp til klassiske singer-songwriters, som Leonard Cohen og Bob Dylan. Men som artist har jeg nok i større grad blitt formet av mer pop-orienterte navn som Jack Garratt, Honne og King Krule.

Pop-innflytelsen kommer tydelig frem på Technicolor. Tonene er stort sett lette og behagelige, og fester seg uten å være irriterende.

Det er er noe befriende med pop som kan akkompagnere dansing på kjøkkengulvet, så vel som sofasliting. Selv om et par av låtene, som «Liquid Love» og «Recipe for Disaster», utmerker seg med glitchy rytmer og elektronisk-inspirert produksjon, er det et svært velpolert lydlandskap som møter oss på albumet. Minimalistiske

MAI 2019

åpningsvers leder til svulmende midtseksjoner, forankret i Depresnos beherskede vokal.

Enebarn med 21 søsken Sett bort fra stilartene som har inspirert musikken hans direkte, er Depresnos bakgrunn preget av et mer eksentrisk lydbilde.

– Jeg er enebarn, men foreldrene mine var lenge fosterforeldre. Så jeg har i praksis 21 søsken, nesten alle fra forskjellige steder i verden. Dermed har jeg hørt mye rar musikk opp gjennom årene, både via søsknene mine og gjennom artistene mine foreldre pleide å spille for oss. Jeg kan fortsatt flere arabiske sanger utenat.

Til fireårsdagen fikk Borthen en gitar i bursdagsgave. Da han skrev sine første tekster i trettenårsalderen, var han for sjenert til å fremføre dem. En av fosterbrødrene klarte imidlertid å overbevise ham om å spille inn en demo på mobilen, «i tilfelle han døde».

Heldigvis, skulle det vise seg, for på julaften noen år senere mottok han en ny gave – en time i innspillingsstudio. Under sin første innspillingsøkt fremførte han sangen han noen år tidligere hadde nektet å vise frem, og ble umiddelbart tatt under vingene til stjerneprodusent Geir Luedy, som foruten Depresno står bak blant annet Aurora og Sigrid. Ett år senere var han signert med Sony, og derfra begynte ballen å rulle.

blitt A-listet på P1 og opptrådt på P3 Gull sammen med Astrid S. Allerede i 2016 ble det meldt at et debutalbum var nært forestående, men først nå, tre år senere, slippes det.

Hvorfor har Technicolor latt vente på seg?

– Fordi det ikke er noe poeng å stresse med det.

I mitt hode skal jeg holde på med musikk i hvert fall i 20 år til, og da ser jeg ikke helt poenget med å forhaste meg inn i en debutplate eller lage noe jeg ikke er helt fornøyd med. Dessuten betyr albumformatet bare mindre og mindre, og jeg tror at man tjener mye på å gjøre det litt konseptuelt hvis man først skal slippe et album.

Konseptuelt? Hvordan da?

Depresno stopper med ett opp og setter fra seg kaffekoppen.

– Shit, jeg vet ikke egentlig hvor mye jeg kan fortelle om dette.

Depresno har tydeligvis forsnakket seg, og Stoff står overfor et mulig skup. Etter noen SMSer til managementet uten å få svar på om han har brutt noen konfidensialitetsklausuler, legger han armene bak hodet og lener seg bakover i stolen.

Et lurt smil brer seg over ansiktet.

– Vet du hva, jeg bare sier det. Det verste som kan skje er at jeg får litt kjeft.

Debut i emning Siden den tid har Depresno sluppet EPene Forever (2016) og The Last of The Romantics (2017),

STOFF 09

INTERVJUSTOFF

«DET VAR EN PERIODE JEG

BARE VILLE DRA TIL BHUTAN OG FINNE MEG SELV.»

Dobbeltalbum!

Det viser seg at Technicolor er første del av et todelt album, og at andre del kommer ut i høst.

Gjennom resten av intervjuet omtales Technicolor konsekvent som «første del», og de syv sangene på det som tilsynelatende var et frittstående debutalbum, settes nå i kontekst av et større narrativ.

av Depresno med regnbuefargede tårer trillende nedover kinnene – et uttrykk som skiller seg fra den spøkefulle og muntre personen som Stoff snakker med.

Når dobbeltalbumet fullføres vil det være en samling av Depresnos historier, opplevelser og følelser siden han debuterte i 2015. Bare i løpet av det siste året har han vært gjennom et brudd med en langvarig kjæreste, forlenget listen over besøkte land til over 50 og barbert av seg håret. Årsakssammenhengen er uklar. Sånt blir det musikk av.

Depresno snakker om karakteren Aidan Shaw, den uskyldsrene og flanellkledde møbelsnekkeren i tv-serien Sex og Singelliv. I sangen «Mr. Big» fra 2017 refereres det til nettopp denne serien, og til hovedpersonen Carries langt mer kyniske og lidenskapelige av-og-på-kjæreste Mr. Big. Sangen handler om å bli misoppfattet som en «bad guy».

– Det var en periode jeg bare ville dra til Bhutan og finne meg selv, sier Depresno.

I stedet oppsøkte han ny inspirasjon, dro på låtskrivercamp og formet nye kontakter i musikkbransjen, og ut av det kom låter som «Wanderers», om selvaksept og å følge drømmene sine, samt «WOMTU», en sang om moderlig visdom og å stå på egne bein. Disse to låtene markerer Depresnos første forsøk på å skrive noe annet enn det han kaller «rene kjærlighetslåter».

Til gjengjeld er låtmaterialet på Technicolor som dreier seg om kjærlighet, ganske mørkt.

– «Gold» er vel den eneste gladlåten jeg har klart å produsere det siste året.

Det er lett å være enig. Fellesnevneren blant låtene er at de er følelsesladde, og flere har en vemodig undertone. Albumomslaget prydes av et fotografi

10 STOFF

Mr. Big – Jeg er egentlig en tøffel! Akkurat som Aidan.

– Sex and the City er jo den beste serien noensinne, og forholdet mellom Carrie og Mr. Big er jævlig fascinerende. Jeg tror mange kan relatere seg til den konstante «rebound»-greien deres som fucker opp begge to, men som ingen av dem klarer å forlate.

Samtidig er «Mr. Big» en slags reaksjon på folk som antar at man er en drittsekk bare fordi man er i musikkbransjen.

– Sangen er et slags «fuck you» til dem, ja, ler Depresno.

«Mr. Big» er en av Depresnos mest dansbare låter, og ble til etter at han innså at musikk faktisk ikke måtte være trist. På Technicolor har han imidlertid returnert til melankolien.

– Er det en ting som som går igjen i låtene mine,

så er det jo følsomhet. Både i de lystige og de mer mollstemte sangene. Jeg merker for min egen del at det er mye lettere å skrive om vonde følelser.

Det er ikke nødvendigvis det at jeg er så mye mer lei meg enn jeg er fornøyd og lykkelig, men hvis du aktivt går inn for å skrive glade låter blir det lett så kleint, du må umiddelbart ty til alle klisjeene. Men igjen, klisjeer er jo klisjeer av en grunn.

Uoffisielt offisielt Mot slutten av intervjuet plinger det i telefonen til Depresno. «Hvis du vil», står det i meldingen fra plateselskapet. Depresno humrer og trekker på skuldrene.

– Da er det vel offisielt, da.

Allerede til sommeren slippes de første sangene fra Monochrome, andre del av prosjektet som kommer til å kulminere i en turné mot slutten av året og vinylen Do You Dream in Technicolor or Monochrome?.

Depresno titter smilende ned mot mobilen, før han løsriver seg fra skjermen og vender blikket opp. Tilfreds konstaterer han: – Deilig.

MAI 2019

INTERVJUSTOFF

MAI 2019

STOFF 11

SAMFUNNSTOFF

FRIÅR I FRITT FAL L Når servicebransjen sluker sjelen din og spytter den ut igjen.

Løst gjenfortalt.

Tekst Åsalinn Arntzen Dale Illustrasjon Zilvinas Andriuskevicius

Livet har tatt en vending. Høstsemesteret dro deg mildt sagt ned i gjørma, eller ørkensanden, om knusktørre dager på lesesal først skal skildres geologisk. Du og studiet har hatt et turbulent forhold, og du innser at det er på tide å gjøre det slutt. Juleferien har gått med til å love alle rundt deg at dere ikke skal bli sammen igjen. Og skammen over din nye status som dropout har såvidt begynt å bryte ned selvfølelsen, før du står der første nyttårsdag og vet at du må skaffe deg en jobb. Om ikke annet, for å ha et godt motargument når mamma ringer for å spørre om du ikke skal flytte hjem igjen.

Du vet du er mislykket, men det får være grenser.

Desperasjonens dans De første ukene går med til jobbsafari og konteinermat. Du spør om jobb på nabosjappa, men de nekter å tro at du er over 18 og avviser deg. Turen går videre til en barnehage, der sølete unger hyler til deg ved porten. De spør om du er gutt eller jente, og når de får svar peker de på neseringen din, rauter og forteller deg at du er stygg. Du rygger stille tilbake ut porten. På stamkaféen er sjefen aldri på jobb, så du spør

MAI 2019

om en ansatt kan overlevere søknad og CV. Etter hun har smilt kjølig og gått til bakrommet, hører du pubertal fnising og papir som rives i stykker.

Du har lang erfaring med korte og turbulente arbeidsforhold i servicebransjen, og vet at det går i kontakter og trynefaktor.

Ettersom du ikke har noen av dem, er det kun en velformulert søknad som kan hjelpe deg. Dessverre ser det ut som en åttendeklassing har skrevet din, og du klarer ikke å komme unna at hver setning starter med «jeg». Så du forsøker et siste knep: trygling. Våt og kald av januarslaps går du inn på en ukjent kafé og spør om de har behov for ekstrahjelp. Du gjør hva som helst, sier du. Sjefen forteller at de har behov for billig arbeidskraft, og deretter ler han deg ondskapsfullt opp i ansiktet. Han tar ikke imot søknaden, for du har et glimt i øyet han liker, og plutselig har du skrevet under på en flere titalls sider lang kontrakt.

Du forsover deg på første dag. Med tårer i øynene og sprutende svette ramler du inn døra og møter blikket til sjefen. Du

STOFF 13

SAMFUNNSTOFF

« DIN INDRE VEGANERRADDIS FÅR LYST TIL Å SKRIKE KUVOLDTEKT HVER GANG DU FÅR BESTILLING PÅ EN KAFFESHOT MED STEAMET TOPPING.

ser på klokka, ler kleint og sier at det var typisk deg å våkne fem minutter før første jobbvakt. Sjefen nikker skeptisk. Du er allerede stemplet som en distré tulling.

Fallisk fløte De første vaktene består av å konsumere informasjon om vinsorter, øltapping, vaskerutiner, kaffekverning, oppgjør, allergiregler, og enda litt til. Mens det ramses opp 46 vinsorter med fiendtlig pretensiøse navn fikler du fram en notatbok, men der setter sjefen foten ned. Han bjeffer høylytt at notater er for tapere – tydeligvis er fotografisk hukommelse kravet.

Du begynner å mistenke at studier før arbeid har noe for seg.

Kaffen var din eneste studievenn mens alt gikk til helvete.

At du nå for alvor skulle få lære kaffen å kjenne er derfor helt naturlig. Du får et ubetalt titimers kurs i espressomaskin og traktekaffens fisefine venner: V60, chemex og aeropress.

Resultatet er at du forherliger kundene som bare skal ha vanlig svart kaffe. Gud for noen fine mennesker.

Redselen for å sprute ned lokalet med skummet melk får deg til å skjelve i hendene. Dessuten får din indre veganer-raddis lyst til å skrike kuvoldtekt hver gang du får bestilling på en kaffeshot med steamet topping. Du tilbyr et påklistret smil til de kyniske latte-drikkerne, og spytter i koppene deres når de ikke kikker. Du har til og med lært deg å dandere det hele med et skummende hjerte, som foreløpig ser mest ut som en kuk.

Funky funksjonsnedsettelse Heldigvis er du godt likt av stamkundene. Så lenge fyrstekakedamen får sitt daglige stykke, forfatteren ikke blir dømt for sin frokostøl og rullestolbrukeren blir rullet ut i bakgården, er alle fornøyde. Sistnevnte har du virkelig kommet på bølgelengde med. Dere koseklager over de kjipe kundene, og har gjemt en vodka og to glass under blomsterpotta i bakgården som dere skåler med når livet blir for ille. En dag dere skal kjøre slalåm mellom bordene, krasjer du rullestolen inn i espressomaskinen. Det blir ambulanse og masse styr. Sjefen er mest bedrøvet over ripene i kafeens stolthet, men heller ikke denne gangen sier han deg opp. Han er like desperat som deg.

Takk Gud. Neste dag begynner bra, men snur brått. Kjøleanlegget kortslutter, det sitter en luguber fyr i baren og stirrer på deg når han tror du ikke ser, og noen har drillet et gloryhole på

14 STOFF

»

do. Køen vokser ut døra mens du venter på elektrikeren, og alle ferskvarene synger brått på siste vers. Kundene er som slitne pasienter som må vente timesvis for å komme inn på akutten. De trenger medisin. De trenger førstehjelp. Du sier dere er tomme for alt med unntak av husets elendige vin, kald traktekaffe og tørre scones. En åpenbar løgn, men det funker. Køen halveres sammen med innholdet i tipsskåla, og du lengter tilbake til en inntekt som ikke varierer med arbeidsmengde.

Etterhvert begynner du endelig å skjønne deg på kaffekunsten. Mens du står der og veiver med hendene i pompøse baristabevegelser, får du endelig følelsen av å ha fått til noe her i livet. Du har innsett at alle kunstnere, alle musikere, og dermed også alle baristaer, har sin egen karakter. Din spesialitet har naturligvis blitt kuk-latten. Selvtilliteten stiger med hver kopp du lager og hver tilfeldige anbefaling av vin du slenger kundenes vei. Til studievennene maler du et bilde av en plettfri arbeidsplass med god lønn, og taler med høy patos om friheten og mulighetene. Nei, du ser deg ikke tilbake. Du har kommet deg gjennom lidelsen, bestått alle ildprøver og fått rollen som kafévert.

Drita drittunger «Øvelse gjør mester», tenker du, og mikser noen drinker.

Nysgjerrig og viljesvak som du er, smaker du også litt underveis. Du må jo tross alt vite hva kunden får servert. Etter å ha gått gjennom hele drinkmenyen og eksperimentert med egne skaperverk virker alle kundene så ufarlige og vennlige.

En likørsøt barnefamilie kommer inn i kaféen og bestiller Clausthaler til de voksne og brus til de små. Du legger alt pyntelig på et brett og slumper litt Tanqueray i colaen på ren impuls. Paraplyer i glassene. Barna jubler og gir deg high five, men begynner etter en stund å rave om innvandringsproblematikken og de svenske tendensene som er i ferd med å innta vestlandsperlen. Foreldrene ser på med utilslørt avsky, da de selv er nyervervede MDG-fanatikere. Du er dødsdømt.

Mens du går hjem i regnet og venter på den rasende telefonen fra sjefen, virker det hele mer og mer likegyldig. For hva gjør det at du mister jobben når du allikevel skal søke på studier til høsten? Lånekassen lokker med løfter om uavhengighet fra påtvungne smil, slaveri og kumelk. En bachelorgrad i fuglelyder vil sikre deg tre år med brød og sirkus til søt musikk, båret fram av Bergens billigste studiepoeng. Du logger inn på Samordna Opptak. Søknadsfristen var i går. FAEN.

MAI 2019

29 01 . —.

05 06

09 .

05

Seigmen Sólstafir

16 .

05 Datarock

14 .

06 Mambo Kurt

SAMFUNNSTOFF

Vemodige tonar Han er spansk, heiar på Rosenborg, og synst det er flaut å gå med støvlar.

Og av alle ting i verda driv han ein gitarverkstad - i Bergen.

16 STOFF

MAI 2019

Arbeidsbordet til ein gitarmakar.

Tekst Sara Soraya Eriksen Foto Maiken Larsen Solholmvik – Ein kan ikkje forvente å tene mykje pengar. Om ein tenkjer på pengar må ein ikkje finne på å bli gitarmakar.

Spanjolen Victor Manzanera Morales fortel ærleg frå den lille verkstaden sin i Kong Oscars gate.

Veggar kledd med heimelaga gitarar, ein svart hettegensar med teksten: ”The Punker Bunker – Brighton England” og eit arbeidsbord dekt av verktøy og CD-ar avslørar ein gjennomsyra musikkentusiast.

Fortauet utanfor butikken er fullt av menneske under paraplyar. Toarbussen bråkar irriterande forbi.

Kontrastane frå solfylte breddegrader er store.

Når kom du til Noreg?

– Eg kom til Noreg for første gong i 2004, og så flytta eg til Bergen i 2011.

Kvifor her?

– Vel ... det var grunna ei dame.

Mora til dottera mi. Ho er frå Noreg.

Morales peikar mot eit skulebilete av ei lita jente på veggen, då ein middelaldrande mann med ein gitar på ryggen entrar verkstaden. Han fortel han har problem med stemmaren, men skal spele konsert i morgon og håpar Morales kan hjelpe.

Tilskodarar Morales studerer gitaren, før han går bort mot arbeidsbordet sitt og byrjar å skru på den. I mens lurar vi på korleis kvardagen til ein gitarmakar er.

– Å, det er eit godt spørsmål.

Visjonen min er å bygge flest mogleg gitarar fordi det er den kjekke og morsomme delen, så kan eg bruke tida eg får til overs på å reparere

MAI 2019

gitarar. Å bygge gir meg moglegheita til å vere kreativ, men faktum er jo at det blir omvendt. Eg reparerer meir enn eg bygger. Men ... kva skal ein seie? Det er pengar.

– Og så kjem det jo ei rekkje kundar innom som likar å henge rundt her og sjå meg jobbe. Det kan vere både lokale og turistar. Dei likar atmosfæren her, trur eg. Sjølv om dette ikkje er New York eller Barcelona, så følast det litt sprøtt. Men eg likar det! Eg er absolutt ein sosial person.

Og når du går heim frå jobb?

– Då spelar eg gitar og lagar min eigen musikk. Men ikkje på eit profesjonelt nivå. Berre for meg sjølv heime. Også fiskar eg og ser på fotball. Laget mitt er eigentleg Rosenborg, men det burde du kanskje ikkje skrive. Du kan heller skrive at fotball er gøy og Brann er eit bra lag. Eg likar dei. Det kan du skrive: «Victor likar Brann».

Konservative nordmenn Musikkelskaren står med henda i kors og lener seg mot arbeidsbordet med eit lurt blikk då vi destruerer den lette stemninga:

einsemd.

golvet godt.

Kva meinar du med eit mørke?

– Det er her eg et lunsjen min om dagane. Og om eg blir trøtt, tar eg meg ein liten siesta her, forklarar Morales og sleng seg ned i sofaen.

– Vel ... Eg trur det handlar om veret, personlegdomen min og vel … å vere vekke frå dottera mi, frå familie og nære venner. Også handlar det nok litt om energien og mangelen på sol. Det kan kjennast litt mørkt ut. Men misforstå meg rett! Eg likar meg jo kjempegodt i Bergen, ellers hadde eg ikkje vore her. Folk her er veldig hyggelege og ikkje minst intelligente. Nokre gongar litt for konservative, kanskje, men det går fint, smilar spanjolen.

Handtverkar Morales gir oss ei omvising i lokalet i Kong Oscars gate 45 medan han entusiastisk fortel om byggeprosessen bak ein gitar. I kjellaren står ein gammal høvelbenk, der ramma til gitarkroppane blir til før dei blir tekne med opp til hovudetasjen for siste finpuss. På veggen heng verktøy og utstyr på rekke og rad.

Assosiasjonar til svette sløydtimar på ungdomsskulen infiltrerar hjernen.

Blir du nokon gong einsam? Av å jobbe her aleine?

Det tar ein månad å fullføre ein gitar og dei fleste materialane kjem frå Spania, Tyskland eller USA, forklarar kunstnaren.

-–Vel ... det er interessant spørsmål.

Eller som han sjølv beskriv:

Morales nølar litt.

– Eg ser ikkje på meg sjølv som ein kunstnar. Meir som ein handtverkar.

Eg bygger og reparerer gitarar så andre kan lage kunst.

– Kjensla av einsemd har ingenting med gitarbygging å gjere. For å vere ein gitarmakar må ein vere dedikert. Det blir på ein måte ein livsstil.

Men til sjuande og sist så er eg jo ein immigrant frå Sør-Europa, og kontrastane mellom heimlandet mitt og Noreg er store. Eg trur når ein kjem opp hit, til eit slags mørke, kombinert med at eg no er singel, så kanskje ja. I blant kjenner eg på ei kjensle av

Siesta Ein heimesnekra hems senkar høgda på taket i hovudetasjen. Morales drar ned stigen til hemsen og vi klatrar opp. Han forklarar at den blei til etter eit ønske om meir lagringsplass. I dag står det eit skrivebord og ein liten sofa her, som kler det bare

Tenker du nokon gong på å reise tilbake igjen til Spania?

– Nei... eller. Eg lev frå dag til dag og er her no. Kanskje eg om seks månader er tilbake i Spania. Det veit eg ikkje. Men butikken går strålande og eg får fleire og fleire kundar, så eg har det bra her, svarar gitarmakaren, som no ligg i ein komfortabel horisontal stilling i sofaen.

Du følar deg lykkeleg her?

– Mesteparten av tida: ja. Men eg kan ikkje legge skjul på at det nokre gongar kan vere litt frustrerande.

Utsikt over fjorden Vi klatrar ned igjen frå hemsen og følger Morales bort til eit vindauge med utsikt over ein av dei mange fjella i Bergen. Han peiker mot einebustadane som kler fjellsida.

– Når det buttar litt i mot på motivasjonsfronten, det er sol ute og eg tittar ut på desse 10-millionarsbustadane, så kan eg ta meg sjølv i å tenkje: «Tenk å ha eit av dei husa der. Tenk å kunne bygge gitarar der til ei utsikt over fjorden – det hadde vore noko!» Så landar eg her nede i verkstaden min og seier til meg sjølv: «Nei, Victor, du skal nok vere her nede og jobbe litt meir,» ler spanjolen.

– Eg ønskjer ikkje å bli rik, og kjem ikkje til å ha eit fint hus eller ein Tesla. Eg ønskjer i grunn berre å fullføre gitarane mine, at folk er nøgde med dei, og å vite at dottera mi, mora mi og familien min har det bra.

STOFF 17

SAMFUNNSTOFF

Byrop

ET STED OG ET IKKE-STED

På en nydelig vårdag tar jeg en tur til Edvard Griegs Plass, den store åpne plassen bak Grieghallen, med en is og hunden min Luna. Jeg går hit fordi jeg synes det er en veldig merkelig plass, men kanskje er det også et godt sted å nyte en is.

Tekst og foto Maria Irgens Blakstad

Et ikke-sted Selv på en solfylt dag er plassen nesten tom, og på benkene langs Grieghallen sitter det ingen. Luna liker seg i skyggene og kryper under en av benkene. Jeg setter meg ned med isen min, og ser utover en stor åpen plass i grå granitt. Her er det ikke mye å se på, annet enn biler som kjører forbi i Nygårdsgaten. På midten av plassen står en gigantisk, nesten truende lyskaster, og nedenfor noen rare, skulpturelle benker utstyrt med metallbeslag. Sikkert for å holde skaterne unna.

Dette er ikke et sted åpent for improvisasjon. En benk er en benk.

Men midt på plassen står også en lastebil fra BIR med en liten haug møbler foran. To menn tuller med noen av møblene, de stabler dem oppå hverandre. Jeg drar Luna med meg bort for å spørre hva de holder på med. Jeg føler meg ubehagelig synlig på denne åpne plassen, og de kvepper til når jeg kommer bort til dem. Dette er vel ikke et sted hvor man naturlig slår av en prat med fremmede. Mennene forteller at de kommer fra BIR, som står her hver tirsdag for å ta imot stort avfall. Så

18 STOFF

litt improvisasjon er det vel likevel plass til.

Luna klynker. Hun er tydelig misfornøyd, det er ingenting å snuse på og ikke noe gress å rulle seg i. Vi fortsetter mot parken mellom Kode og Festplassen.

Et sted Her er fuglekvitter og vakre trær – masse å se og høre på. Vi tusler langs grusveiene, og nesten alle benkene er opptatt. Hekkene danner fine små avlukk hvor man kan sitte ganske i fred. Under et av trærne sitter en mann i solen og sover. På noen av benkene litt lengre borte sitter en stor gjeng og drikker øl.

Jeg går rask forbi med mitt forrige kleine menneskemøte friskt i minne, men de roper på Luna som entusiastisk løper bort til dem. De kaster pinner til henne og har til og med et par godbiter på lur. Hun er tydelig fornøyd.

Har hunden min bedre nese for offentlige rom en dagens arkitekter?

Hvorfor skaper disse to byrommene så forskjellige menneskemøter?

Begge er solfylte steder som ligger

ved siden av en trafikkert vei.

Parken utenfor KODE er avskjermet og oppdelt. Hekkenes små avlukk gjør at man ikke føler seg på utstilling når man setter seg her. I motsetning er benkene langs Grieghallen på Edvard Griegs Plass plassert slik at man kan gå på begge sider. Man har ikke kontroll over hva som skjer bak en når man sitter her - det får en til å føle seg utrygg.

I parken ved KODE leder grusveiene deg gjennom parken, og nye rom åpner seg opp når man runder et av hekkens hjørner. Her er også mye å hvile øyet på, andre mennesker som går forbi, trær, fugler og blomster.

Hekkene skjermer også mot bilveien, slik at man nesten glemmer at man sitter midt i Bergen, mens bussene kjører forbi like bak. På Edvard Griegs Plass derimot skjermer ingenting mot bilene som kjører forbi, bare et skifte i granittens retning.

Edvard Griegs Plass er tenkt som en forlenget utendørsscene for Grieghallen. I en by er det viktig å ha steder som kan brukes ved større arrangementer, men vi har allerede

Festplassen. Bergen er ikke så stor at den trenger to “festplasser” som for det meste av året står tom. Store plasser fungerer godt når de tas i bruk til større arrangementer som julemarkedet eller Lysfesten på Festplassen, men ellers blir det ofte bare det - store, tomme plasser som folk haster i gjennom. En åpen plass er vanskelig å forholde seg til. For hvor kan jeg sitte, hva kan jeg se på, hvor kan jeg stoppe opp? En av grunnene til at vi har valgt å bo i en by, er jo at det er et sted man kommer i kontakt med andre mennesker.

Derfor er det problematisk hvis byrommene dagens arkitekter planlegger er åpne og fremmedgjørende.

For meg er plassen bak Grieghallen et ikke-sted. “Non-place», et uttrykk introdusert av den franske antropologen Marc Augé. Et sted uten identitet, som ikke skaper gode menneskemøter. Et stort tomrom i byen som kunne ha vært et etterlengtet pusterom, slik som parken mellom Kode og Festplassen er. Et sted.

MAI 2019

SAMFUNNSTOFF

PARKEN SOM BLE SYDD SAMMEN I Teaterparken, foran Den Nationale Scene, står Henrik Ibsen og ser utover den grønne aksen som går gjennom Bergen sentrum. Ibsens granittansikt ser mot den blå steinen. Mot Ole Bull og Fossegrimen, mot musikkpaviljongen omkranset av sommerblomster og turister, mot Lille Lungegårdsvann og Ulriken i det fjerne. På den andre siden av parken, på toppen av en pidestall, er Bjørnstjerne Bjørnson på vei ut fra teateret og på vei til Bergen Kino. Parken mellom Ibsen og Bjørnson er fylt av mennesker på

varme dager. På litt kaldere dager er det fortsatt noen som tar en øl på en benk, gjemt mellom hekkene som nesten omkranser dem. Duene er alltid der. Gresset bærer preg av at de fleste av oss er på vei et annet sted enn dit stien leder oss, og ikke er så glade i omveier. I dette litt ulogiske stinettet, som mange av oss svinger unna for å komme litt raskere til hjørnet foran Café Opera, kan man se spor av historien om hvordan Teaterparken så ut da den først ble anlagt.

Teaterparken, tegnet av anleggsgartner Ingolf Eide og arkitekten bak Den Nationale Scene, Einar Oscar Schou, sto ferdig i 1909, samme år som teateret.

Da den ble anlagt, framsto den imidlertid ikke som en samlet park slik den gjør i dag. Det ble nemlig bestemt at trikken måtte gå korteste vei over Engen, på tvers av parken, på sin vei mot fisketoget. En femten meter bred gate, med trikkespor og fortau, delte parken i to. Det var først i 1923, etter at store deler av Bergen sentrum hadde gått opp i

Tekst Maja Gloppen Norheim flammer, at parken ble sydd sammen. Det meste av den originale strukturen ble ivaretatt, men den brede diagonalgaten ble nesten fylt igjen og parken ble samlet, bare en litt ulogisk sti står tilbake der trikkeskinnene en gang gikk. Trikken fortsatte å gå, men ble flyttet og lagt på utsiden av teaterparken, og det er sporene fra den trikkelinjen som er bevart som en del av dagens fortau.

Byrop Platform for åpen diskusjon omkring byutvikling i Bergen.

Stiftet høsten 2018.

Du finner oss på Byrop.no & Facebook

PLASSEN SOM BLE IGJEN Tekst Rasmus Lygre Gulbrandsen og Martin Bengtsson

Modernistenes drøm om en fremtidens by i brutalistisk betong kom bare halvveis i mål, og restene holder nå på å smuldre opp. Igjen står Bergen med en amputert rådshusplass.

Fasaden til Rådhuset smuldrer opp på grunn av korrosjon og manglende armering, og innsiden av bygget er fullt av asbest. Fra gateplan minner bygget om et utdrag fra Pushwagners Soft City eller George Orwells 1984. Og som i tilfellet med fjellet Mannen, er Rådhuset under kontinuerlig overvåkning.

Planlagt som et helt kvartal Rådhuset er faktisk tegnet av samme arkitekt som Regjeringskvartalet, Erling Viksjø. Nå har regjeringen vedtatt at Y-blokken skal rives.

Men i Bergen slipper vi unna med renovering, og bygget spås 50 år forlenget levetid etter rehabiliteringen.

I dag består rådhuskvartalet av et sammensurium av historiske og fredete bygninger, som Brannstasjonen, fengselet og det gamle Rådhuset med sin egen neglisjerte Rådstuplass.

Mangelen på en tydelig rådhusplass kan forklares ved at arkitekt Viksjøs øvrige planer for kvartalet, som inkluderte å rive alt det historiske

MAI 2019

rælet, til slutt ble avvist. Som med Regjeringskvartalet i Oslo, skulle Bergens nye rådhus være den administrative høyreiste kjernen, omsvøpt av en borgergård med festsal, forhall og publikumsrettede tjenester. Slik skulle blokken, og dermed politikerne, møte byen og offentligheten.

Men man bygget selvsagt beistet først, og da første byggetrinn stod ferdig ble det så mye krangling om hvordan det så ut at alt stoppet der.

Det vi står igjen med i dag, er et resultat av det vi Bergensere er best på, nemlig krangling..

Hva med menneskene?

Hadde vi vært psykologer, kunne vi kanskje kommet med en forklaring på hvorfor noen mennesker tviholder på det gamle og hater alt nytt og fremmed, mens andre forherliger det progressive og nyskapende. Da Sundt-bygget stod ferdig 1938 var det banebrytende for sin tid, og det var heftige diskusjoner rundt bygget, som med sin nyskapende

og funksjonalistiske stil brøt med resten av de klassisistiske bygningene på torgallmenningen. Bygget ble fredet i 1988, og nå står det som et monument for sin arkitektoniske stilepoke. Bygget forholder seg fint til høyden på byggene og området rundt. Rådhuset derimot, kan nok ikke fredes helt ennå.

Hva med å diskutere hvordan bygninger, og spesielt de med en så sentral funksjon for byen, kan bidra til å generere aktivitet og liv på gateplanet? Atmosfære, opplevelse, heller enn fasader og uttrykk? Når du er på middagsbesøk, så dømmer du ikke vertskapet ut ifra kunsten de har på veggene. Du tar åpent og nysgjerrig imot det som serveres, berømmer eventuelt kokken, og bidrar i alle fall til samtalen på en måte som inkluderer de andre rundt bordet.

kan fylle tomrommet av dens fravær.

En psykologistudent spurte arkitekten Jan Gehl hvorfor arkitekter snakket så mye om form og så lite om mennesker. Gehl endret kurs og ble toneangivende med sin forsking på byplanlegging og bøker om livet mellom husene. Sjekk ut filmen «The Human Scale» for en innføring i hvordan man kan utforme byrom med menneskene i fokus.

Før man da ender i en evig debatt om hvordan ting skal se ut, før estetikk og stilarter, så er møtene og de menneskelige aktivitetene satt i fokus. Kan vi ikke snakke litt mer om menneskene?

«First we shape our cities, and then our cities shape us».

–Jan Gehl

Nå skulle dette egentlig handle om «rådhusplassen» i Bergen, men ble isteden til en raptus som midlertidig

STOFF 19

på Billetter .no aster Ticketm

Tøyenparken, Oslo 6.–10. august Onsdag 7. august

Torsdag 8. august

Få billetter!

The Cure James Blake (UK)

(UK)

Tame Impala Sigrid

(AU)

Blood Orange (US)

Erykah Badu (US)

Fay Wildhagen

Earl Sweatshirt (US)

Rex Orange County (UK)

Mitski (US)

Tirzah (UK) · Hollywood

Ricochets

Thea Hjelmeland · IDLES (UK)

Protoje & The Indiggnation (JM) · Koffee (JM)

Connan Mockasin (NZ) · Julien Baker (US)

Hot Snakes (US) · Pond (AU) · Baba Stiltz (SE)

Todd Edwards (US) · Jakob Ogawa

Fontaines D.C. (IE) · Sushi × Kobe

brenn. · Marja Mortensson + flere!

Saoirse (IE) · Farao · Kommode + flere!

Fredag 9. august

Lørdag 10. august

Robyn Unge Ferrari

Karpe Motorpsycho

Christine and the Queens (FR)

Stereolab (UK)

Razika · girl in red

Jonathan Wilson (US)

Erlend Ropstad

Hellbillies

Laurel Halo (US)

Stefflon Don (UK)

The Needs · Big Thief (US) · Yves Tumor (US)

Ezra Collective (UK) · slowthai (UK)

Kokoroko (UK) · Soccer Mommy (US)

Turnstile (US) · Black MIDI (UK) · The Ocean (DE)

Pen Gutt · Cult of Luna (SE) · Misty Coast

Kadhja Bonet (US) · Lena Willikens (DE)

Sâver · Deathcrush + flere!

Pom Poko · Hyukoh (KR) · Shikoswe

Få billetter!

(SE)

Utsolgt!

med venner

Moyka · Lil Halima · Spurv + flere!

K U LT U R S T O F F

astrale kvaler To freidige frøkner drar på regresjonsreise til Scandic Hotel Bryggen.

Tekst Anna Nordahl Carlsen, Ida Neverdahl Foto Camilla Louadah Hermansen Illustrasjon Ida Neverdahl

Det er merkelig å være et menneske i en verden full av ondskap og absurditeter. Hva er liksom meningen med det hele, kan man spørre seg.

Hva kan en stakkars klump av biomasse gjøre for å bli en mer autentisk utgave av seg selv og leve i harmoni med universets vibrasjoner, kan man også spørre seg. Heldigvis finnes det svar. Mange svar.

Andre helgen i mars var det duket for alternativmesse på Scandic Hotel Bryggen.

Den skeptiske og den søkende Ida og Anna er omtrent kvartveis i sine

MAI 2019

liv og inne i en slags identitetskrise. Er det dette som er kvartlivskrisen? I det siste har begge begynt å skate, trene til halvmaraton og øve på vogue-ing, samt planlagt en reise til Palestina og Libanon for å gå i Profetens Khalil Gibrans fotspor. Og nå er det altså alternativmessen i Bergen som står for tur. Kan en spirituell oppvåkning sprøyte litt substans inn i frøknenes liv?

Ida er skeptikeren. Hun har allerede blitt manipulert inn i flere kulter.

For eksempel Scientologikirken, etter å ha vandret rundt i Hollywood alene på kvelden. Ida ble ledet ned

i en marmorkjeller av en dresskledd herremann og utsatt for diverse tester. Disse røpet at hun er veldig intelligent og livsglad. Nå får Ida nyhetsbrev fra Scientologikirken hver måned. Veganer er hun også, og mener mennesker må vike for å gjøre plass til et husdyr-utopia hvor de 70 milliarder landdyrene vi oppfostrer og slakter hvert år globalt skal få leve sine mest autentiske liv, fri fra menneskets utnyttelse.

Anna er den søkende. Som er åpen for nye impulser, også spirituelle.

Hun er ikke medlem av noen kult, og nøyer seg foreløpig som herskerinne

STOFF 21

K U LT U R S T O F F

over sin egen kultur (med kefirkorn), som hun holder i live i et glass på kjøkkenbenken. Kjæresten til Anna blir bekymret når hun forteller at hun skal på A-messen. Han frykter det skal bli alvorlig mye snakk om co-star og måneenergi nå. Anna er på sin side redd for at fire år på NHH er i ferd med tørne typen til totalnihilist. Hun tar med seg en flaske fortryllende vannkefir som hun kan tilby sine fremtidige sjelefrender.

blir de tilbudt «forbønn», i form av livsvisdom fra Gud selv. Dette kommer til uttrykk som en rekke lyder fra damens munn som høres som «Shaba labalaba». Men dette er faktisk Guds ord, som forteller oss at jentene må danse mer og være seg selv. Før de farer videre, får de en advarsel av den vennlige damen.

Hun advarer dem mot å være for åpne for det som befinner seg på messen, for det er mange her som vil utnytte usikre sjeler til egen vinning.

noe som ikke er så bra. Heldigvis viser aura-målingen også at hun har mange hjelpere rundt seg, synlige som små lysende prikker på aurakartet. Ida lurer på hvem de kan være. I familien er det en teori om at Idas tippoldemor våker over familiens jenter. Kanskje er det henne?

Det mest interessante ved målingen er imidlertid at den avdekker at Ida er en «healer», og har helbredelsens evne. Interessant for den selvabsorberte Ida!

Shaba labalaba Første inntrykk av alternativmessen er at begrepet «alternativt» er dekkende på noen måter, men også veldig vagt. Her finner man stort sett boder med husholdnings-spiritualitet, som krystaller, tarotkort, auralesning og astrologi. Men med på messen har det også sneket seg et par faktisk alternative livsanskuelser. Klemt mellom boder som tilbyr innsikt i ditt forrige liv og aloe verasmaksprøver, finner man også boder med blide mennesker som prøver å overbevise deg om å joine kulten deres.

Gul og blå Ida tar en test for å kartlegge auraen sin. Aura er en slags fargerik energisky rundt kroppen som forteller om hvordan de ulike chakraene i kroppen din manifesterer seg. Folk som har lest mangaen Naruto vet nok allerede hva chakraer er, men det er på en måte kraftfelt i kroppen som er sentre for ulike typer energi.

Det er viktig at disse er i balanse, og at energien flyter fritt.

Fra restauranteier til døgnflue Anna ønsker å finne ut av hva hun har vært i sitt tidligere liv. Når hun tenker på hvor heldig hun har vært i sitt nåværende, hersker det liten tvil om om at hun må ha vært et velsignet menneske. Kanskje en keiserinne? Eller en sydhavsprins?

Ettersom hun har en sekstifjerdedels sameblod i årene, bestemmer Anna seg for å snakke med spådamehealeren ikledd samekofte. Hun ser for seg at den genetiske relasjonen må være betydelig om spådamen skal kunne komme i kontakt med fortidens Annaer. Spådamen forteller om det hun kaller for «kontralivet». Hun forklarer at kontralivet er et tidligere liv som enten kan sees parallelt med det nåværende livet, eller som kan være helt annerledes. Anna synes det

Det første Anna og Ida gjør er å besøke den minst alternative og mest konservative boden. Boden tilhører Den Norske Kirke, frontet av en ydmyk, hyggelig dame. Her

22 STOFF

Idas resultater er varierende. Hun har mye gult og blått som stråler med høy intensitet ut av hennes midterste chakraer. Det gule betyr at hun har mye positiv, glad energi i seg, mens det blå indikerer at hun samtidig holder mye av det inni seg.

Dette har muligens ført til at hun holder på å få en sprekk i auraen,

høres vagt og altomfattende ut, men vil ikke reagere som typen hennes gjør når hun leser høyt fra horoskopet. Hun jatter med i stedet.

– Keiserens nye klær! kommer det fra spådamen etter at hun har påkalt kontralivet.

Hun forteller at Anna under Napoleons tid eide en egen restaurant, hvor hun serverte «mange viktige menn» og ga den overflødige maten til de sultne. Hun hadde en katt som healet, og hun delte ut nesten hele profitten til de trengende. Anna blir tilfreds av å høre at hun allerede i sitt tidligere liv var en selvstendig dame som var opptatt av å redusere matsvinn, men vil fortsatt vite hvem hun var i livet før sitt nåværende. Når hennes kontraliv var så kult, kan reinkarnasjonen bare ha gått én vei, tenker hun.

Spådamen putter henda i været, lukker øynene og spør høyt om å få se Annas tidligere liv. Hun får øyeblikkelig kontakt, og vender seg mot Anna med et seriøst blikk: «Du var en døgnflue». Med oppsperrede øyne og haken presset mot halsen, blir Anna fortalt at hun var en døgnflue som levde i 1945. Bånn i bøtta! I tillegg var hun en døgnflue som døde ved fødsel. Altså, en

MAI 2019

K U LT U R S T O F F

døgnflue som ikke engang rundet døgnet. Noe så labert, tenker hun bittert, og deler ingen vannkefir med sin samiske søster.

Ida spør spådamen om det er sant at hun er en healer. Det er tross alt viktig for en skeptiker å forholde seg til flere kilder. Spådamen legger spåhendene på Idas panne og lukker øynene noen sekunder. «Ja», sier hun. Men Idas tredje øye er blokkert, og det er et problem. Hun tilbyr seg å fjerne blokkasjen helt gratis, men advarer om at det er en sterk opplevelse, og at mange får kraftige reaksjoner. Spådamen fjerner blokkasjen ved å legge hendene på Idas panne igjen, og lukker øynene i kanskje ett minutt. Ida føler seg faktisk litt lettere i hodet. Har hun klart å sparkle aura-sprekken?

Venter på overmenneskene Jentene vandrer rundt på messen. Ida funderer over hva hun kan bruke healer-egenskapene sine

til. Under Annas grønne turban summer døgnfluene rundt. Hun tenker på hvor mye hun avskyr de knøttsmå vesnene. Heldigvis finnes det en måte hun kan leve videre med informasjonen på: bekreftelsesbias.

Ida og Anna blir nemlig fortalt av en annen dame at å gå fra å være men-

ledet av mesternes mester, «Maitreya», som en dag skal dukke opp på alle menneskers TV-skjermer for å spre det gode ord. Vi antar at dette gjelder alle skjermer, også smarttelefoner og nettbrett, siden folk ikke egentlig ser på TV lenger.

« MED OPPSPERREDE ØYNE OG HAKEN PRESSET MOT HALSEN, BLIR ANNA FORTALT AT HUN VAR EN DØGNFLUE SOM LEVDE I 1945 .» neske i det ene livet, til å være et dyr i det neste, det er ikke mulig. Anna synes det gir mening at dyresjelen og menneskesjelen er så ulike at bakvendt vandring ikke er mulig.

Damen i boden er hyggelig, og forteller jentene om gruppen hun representerer. Hun snakker om kornsirkler, bærekraft og at en gruppe evolusjonært overlegne mestere skal vende tilbake til menneskeheten,

Sannheten Etter å ha spist mange ulike typer økologiske nøtter, glodd på krystaller og møtt på alskens trosretninger, kommer Anna og Ida frem til et slags svar. Det virker som om menneskene har et slags iboende behov for å tro på et eller annet. Om det er reinkarnasjon, at livets problemer skyldes at fargerik energi i kroppen har gått i kluss, eller at en slags overmenneskelig smart fyr en dag skal

dukke opp på skjermene våre for å fortelle oss en ting eller to, som en slags guddommelig livestream.

Etter helgen møtes jentene på den gylne middelvei. Anna er den nå litt mindre åpne, og Ida er fortsatt skeptisk, men har fått sitt tredje øyne åpnet. De er klare for å lage sin egen kult, basert på hva de selv synes er viktig i livet.

For opptak i kulten «Skating, dansing, og uhøytidelig healing for mennesker med insektsbakgrunn», kontakt oss på

ABOUT DESCRIPTION

EN FOTOUTSTILLING AV CLAUDE IVERNÉ

Åpning 24. mai Kl. 17:00 Sted: Bergen Kjøtt Utstillingen er åpen i perioden 24. mai til 23. juni.

bit-teatergarasjen.no MAI 2019

STOFF 23

K U LT U R S T O F F

LITE HANDLING, MYE LIDELSE «Skipet de Zee Ploeg» kunne vært et storstilt drama, men til tross for gode skuespillerprestasjoner blir det kjedelig mye voldsomme scener og melodramatisk dialog.

Tekst Ida Otilde Haugland Illustrasjon Thor Brødreskift

24 STOFF

MAI 2019

K U LT U R S T O F F

«MED SÅ MYE FØLELSER I SENTRUM ER DET LITE HANDLING OG MEST LIDELSE FOR Å SKAPE REAKSJONER.»

Det er lett å la seg rive med, men det er ikke et særlig godt stykke.

Stig Amdams nyskrevne stykke Skipet de Zee Ploeg forteller den grusomme historien om hvordan et tysk emigrantskip som skulle til USA endte opp i Bergen. Sentrum i handlingen er legefamilien Rieber, som senere skulle komme til å bli en betydningsfull bergensfamilie.

spille på kontrastene og tydeliggjøre de forskjellige gruppenes liv. Dette funker knirkefritt i andre akt, når kontrastene blir tydeligere, men i første akt virker det hele litt tilfeldig og det er ikke en klar sammenheng mellom scenene i Bergen og scenene på skipet. Det hjelper ikke at det mellom scenene er små scener uten handling, uten musikk og uten snakking, der man kun hører skuespillernes knirking av sko.

hverdagsproblemer. Av bergenserne gjør særlig Svein Harry Schöttker Hauge en god figur som den lettfornærmede og litt latterlige bergenseren Reinholdt Klagenberg. Hans kone, spilt av Marianne Nilsen, er en god motpol, og de utgjør et godt par.

Ikke for sarte sjeler Det er tydelig at fokus i stykket er å fortelle grusom historie – med vekt på nettopp det grusomme. Det er ikke uten grunn at stykket er merket med en 12 års aldersgrense. Det første mordet skjer allerede i åpningsscenen. Det som er for grusomt til å bli vist på scenen fortelles i en rettssak der vitner forteller. Som publikum føles det litt som at du skal

Galskap og fromhet Som i andre kostymedrama er det mange karakterer. Alle spiller godt og overbevisende, men spesielt Katrine Dale, i rollen som Anna Maria Rieber, og Mathias Tiedemann, som spiller hennes sønn Paul Gottlieb, briljerer. De har begge roller som må vise mye følelser, noe de klarer uten å bli melodramatiske.

Referanser til vår egen tid Det er tydelig at Stig Amdam har skrevet et stykke som skal kunne leses som kommentar til vår egen tid. Budskapet i stykket er at man bør være barmhjertige og ta i mot de forkomne som ikke har noe annet sted å dra. Hint til samtiden kommer som små drypp gjennom hele stykket. Det er ikke alltid det funker, og av og til kan det virke som om assosiasjonene og referansene til dagens situasjon går på bekostning av at det skal gi mening i stykket. Det virker litt forstyrrende når de døde fraktes på moderne bårer eller når en i mannskapet bruker en plastropert til å gi kommandoer.

Noe som funker bedre er sjargongen som bergenserne bruker om emigrantene, som til forveksling ligner måten dagens båtflyktninger omtales på.

Disse samtalene passer bedre inn i historien og virker ikke som et kunstig brudd.

«HINT TIL SAMTIDEN KOMMER SOM SMÅ DRYPP

GJENNOM HELE STYKKET.» glemme det litt tamme manuset ved at det kjøres på med vold, drap og tortur. For manuset er ikke særlig sterkt – det lener seg på melodramatiske dialoger om kjærlighet, håp og lengsel som man føler man har hørt før. Særlig i første akt, før de verste lidelsene har begynt, er dette tydelig. Den føles litt kunstig og henger ikke helt sammen. Det virker som om dette er litt tilfeldige scener som ikke har så mye med selve historien å gjøre. Det er ikke før vi blir introdusert ordentlig til Rieberfamilien at man begynner på selve historien.

Gjennom hele stykket veksles det mellom scener fra det bergenske borgerskapet og scener på skipet de Zee Ploeg. Det er tydelig at det gjøres for å

MAI 2019

Den karakteren utenfor Rieber-familien som vies mest plass er kaptein Manzelman (Bjørn Wilberg Andersen). Han er den store kontrasten til den fattede og religiøse Christian Rieber. Kapteinen er gal og viser seg å lide av delirium etter å ha deltatt i krig og sett sønnen dø på slagmarken.

Han representerer det utrygge, det usikre og det uberegnelige i stykket. Andersen gjør kanskje den beste rolletolkningen av alle på scenen, og er herlig på kanten av totalt mentalt sammenbrudd.

Magdalena Raucherin (Susanne Bugge Kambestad) får også mye plass på scenen. Hun er kanskje den som har den mest krevende rollen – hun er den som må vitne i rettssalen og er en av rollene det begås mest vold mot. Heller ikke hun overspiller, men er stødig, og forteller klart og tydelig alt som har skjedd på båten.

Scenografien er enkel, og fungerer både som skip og bymiljø, og støttes opp av god lyd- og lysbruk.

Jeg sitter igjen med et inntrykk av at manusforfatteren Stig Amdam har forsøkt å skrive en klassiker, men har gapt over litt for mye. Med så mye følelser i sentrum er det lite handling og mest lidelse for å skape reaksjoner. Gode rolletolkninger endrer ikke at man har et litt tamt manus og scener som ikke passer helt inn. Man kan lett la seg rive med av alle følelsene på scenen, men det hele føles som litt billig dramatikk.

Amdam har skildret bergensmiljøet på en jovial og hjertevarm måte, der humoren sitter løst, og der man stort sett er opptatt av små

STOFF 25

K U LT U R S T O F F

FESTIVALSOMMEREN

2019

Det er ingen grunn til å dra utenbys.

Tekst Natalie Preminger

La meg male et bilde for deg.

Du går ut av eksamenslokalet. Stress, angst og den evige skyldfølelsen for å ikke ha lest nok er løftet av dine skuldre, smuldret opp til støv og forsvunnet med den deilige vårbrisen. Været er varmt, friskt, inspirerende. Alle rundt deg går lettkledd, gyllen hud under fargerike skjorter og kjoler, sommerfregner og solbriller og lukten av faktor femti. Uansett om du snart skal inn i sommerjobbens kvelende kjedsomhet, må lese til konteeksamen eller ikke har råd, alternativt for mye flyskam til å feriere et annet sted, skal du nyte det du kan av vestlandssommeren til det fulleste fulle.

Ta deg tid til å leve. Ta deg tid til musikk. Ta deg tid til en av Bergens fantastiske festivaler.

NATTJAZZ 24. MAI – 1. JUNI @ USF Verftet | Festivalpass 1 800 kr, nattpass for halve festivalen 1 050 kr og dagspass 80-490 kr (studentpris) For den som allerede er kjent i farvannet eller den som vil hoppe uti med hodet først – årets Nattjazz viser vei gjennom jazzjungelen (og relaterte sjangre). Smått psykedeliske Amgala Temple, utenomjordisk dyktige Mari Boine og melankolske Susanna anbefales, alt etter dagsform.

Hele festivalen foregår under samme tak på USF Verftet, noe som gir en unik atmosfære, og garanterer ikke minst tørrhet og varme. Det skal ikke kimses av. Mellom slagene kan du hoppe i havet rett utenfor. Er det sol er det forfriskende, og er det regn er det enda mer forfriskende.

FESTSPILLENE I BERGEN 22. MAI – 5. JUNI

BERGENFEST 12. – 15. JUNI

@ overalt | Billetter kjøpes til hvert arrangement (maks 190 kr for de under 30)

@ Bergenhus festning | Festivalpass 2 500 kr, dagspass 890 kr (over 18)

«Musikk er lyd og stillhet i en nøye komponert balanse mellom rytme, tone, dynamikk og klang. Festspillene i Bergen er disse elementene,» skriver Festspillene i sin egen profilhåndbok. Høytidelig og litt pretensiøst, akkurat slik det skal være når man har en over 60 år gammel tradisjon å overholde.

Ikke gå glipp av Bergenfest i år, som etter min mening har rullet opp sin desidert beste lineup noensinne. Overskriftene er Bon Iver, First Aid Kit, Unge Ferrari, Clean Bandit og Years & Years. Garantert å gi deilig festivalfølelse midt i sentrum, og de aller fleste kan faktisk synge, eller nynne, med.

I år er programmet spekket med godsaker for enhver smak, delt inn i kategoriene Fornøyelse, Forbindelse og Forstyrrelse. Om du liker teater, litteratur, musikk, film og/eller dans – dette er festivalen for deg som vil erverve høy kulturell kapital, nyte en dannet folkefest, eller bare få med deg en sjelden begivenhet. Som et forfatterband med blant annet Karl Ove Knausgård og Tore Renberg. I tillegg setter man opp det nå legendariske stykket Ways Of Seeing, og som den oppdaterte og høyrøstede besserwisseren du er, må du få med deg dette slik at du kan ha en mening om det.

Likevel anbefaler jeg spesielt å få med seg Iris for ærlig og ren elektropop, The Tallest Man On Earth for herlig indiefolk og Jungle for sommerlige funk- og RnB-inspirerte toner. Og Sushi x Kobe for generelt god stemning.

Og Daniel Romano hvis du som meg er en køntrifan i skapet. Om du kun har råd til én dag, følg magefølelsen, det blir bra uansett. Vi ses!

26 STOFF

MAI 2019

K U LT U R S T O F F

Foto Leif Gabrielsen / Black Box Teater

Foto Cecilie Bannow

Foto Eivind Senneset

Foto Benjamin Hovlandsdal

EGGSTOCKFESTIVALEN 5. – 7. JUNI @ Det akademiske kvarter | Festivalpass 150, dagspass 110 (studentpris) Denne tradisjonsrike vestlandsfestivalen lar unge og uetablerte band innta scenen på egne premisser. Om ikke du skal opptre selv – vær først ute med å få med deg neste års stjerner! Så kan du anbefale dem til alle vennene dine som også elsker musikk med deilig vestlandsdialekt (eller engelsk).

Tidligere deltakere har vært Sondre Lerche, Depresno og Silja Sol. Festivalen arrangeres av AKKS, og favoritter i år er CCA Jonas, fucales og UGLE.

THE TALL SHIPS RACES // FERIEKLUBBEN 21. – 24. JULI @ Bryggen/Koengen. GRATIS! For femte år på rad skal høye, flotte, galante skuter fra de syv hav innta vår lille havn i anledning The Tall Ships Races 2019. For bergensbeboerne betyr det folkefest! På dagen er det yrende liv på Bryggen for familier og ekstra barneglade studenter, med musikalske innslag, ulike sommeraktiviteter, og smaksprøver på lokale delikatesser for den ekstra fattige som glemte at juli kommer uten stipend.

Som en del av moroa tar festivalkonseptet Ferieklubben over fra 17.00. Inne på Koengen kan man spille sandvolleyball, nyte street food og tivoli (!). På kveldene er det tid for deilig, norsk musikk. Lengter du tilbake til tiden da du kunne se Halie, boy pablo, Kakkmaddafakka, Kjartan Lauritzen, Myra og JEZ_EBEL opptre helt gratis? Gudene har hørt din bønn.

APRIL 2019

STOFF 27

K U LT U R S T O F F

MÅNEDENS SUBREDDIT

r/TheMueller Følg jakten på De forente staters store, oransje skurk.

Tekst Jonatan Seemann llustrasjon Zilvinas Andriuskevicius

Siden Trumps seier i det amerikanske valget i 2016, er det særlig én oppfatning om presidenten som synes å ha mer eller mindre forsvunnet. Mens flere i begynnelsen var tilbøyelige til å se på presidentvalget med skadefryd og håp om videre komiske utfall, ser det nå ut til at de fleste nordmenn er blitt lei hele fyren og helst unngår å ta stilling til ham utover et skjevt smil i ny og ne. Da er det mer spennende å observere de i overkant polariserte amerikanerne.

Særlig på et nettsted som Reddit der man finner nær sagt alle de ulike stereotypiske holdningene overfor nåtidens kanskje latterligste mann.

På den ene siden har du kreftsvulsten r/TheDonald, muligens verdens største Trump-sentrerte ekkokammer. Og på den andre siden, som en slags bizarro-kopi av den førstnevnte, har du r/TheMueller: Dedikert til narrativet om en moderne, ubestikkelig amerikansk helt i jakten på bevis for en Trump-russisk sammensvergelse.

Porno, spionasje og hacking La oss ta en kjapp gjennomgang av hendelsesforløpet som fulgt av r/ TheMueller. Så langt tilbake som i 2017 begynte det vi nå refererer til som Mueller-etterforskningen, som hadde som hensikt å undersøke den eventuelle sammenhengen mellom Trump-kampanjen og russisk innvirkning på det amerikanske valget, samt Trumps forsøk på å undergrave etterforskningen. Etterforskningen falt i hendene på tidligere FBIdirektør Robert Mueller, delvis som en reaksjon på at Trump enkelt og greit ga den daværende FBIdirektøren James Comey sparken.

28 STOFF

Comey drev på dette tidspunktet en etterforskning tilsvarende den Mueller senere ville foreta. Det kunne minne om da mafiaen myrdet aktor og vitner i rettssaker mot dem på åttitallet. For motstanderne av Trump-regjeringen var dette selvsagt en stor og symboltung hendelse, og blant de ivrigste hersket det et behov for et sted der de kunne følge med på utviklingen og stryke hverandre på ryggen. Dermed fikk vi altså r/ TheMueller.

Gjennom denne subredditen har jeg fått med meg det viktigste. Som da Trumps nasjonale sikkerhetsrådgiver, Michael Flynn, viste seg å ha vært i lomma til Russland. Eller da tidligere sjef for Trumps valgkampanje, Paul Manafort, ble dømt for blant annet å ha konspirert mot staten. Muellers etterforskning har hittil resultert i trettifire siktelser og åtte domfellelser, med et persongalleri som strekker seg fra pornostjerner til russiske spioner, hackere og kapitalister. Og på r/ TheMueller har ekstasen vokst i takt med rettferdighetens korstog, med en stadig sterkere overbevisning og et håp om å se appelsinmannen bak lås og slå. Sammen ventet man i spenning på etterforskningens store klimaks, øyeblikket da Muellers endelige rapport skulle offentliggjøres og Guds hånd skulle drenere sumpen. For alvor denne gangen.

«I’m fucked.»

Det er her vi for øyeblikket befinner oss, etter en rekke forsøk på å stoppe den store detektiven. Trump forsøkte i kjent stil å gi Mueller sparken, samt å beordre at etterforskningen

skulle stanse. Justisminister William Barr forsøkte å sensurere rapporten ved å publisere en redigert versjon.

Men til slutt fikk vi den originale rapporten, og r/TheMueller kunne juble i unison glede. På forsiden hadde man uthevet, i gul markeringspenn på side 290 i rapporten, Trumps reaksjon da han fikk vite at en spesialetterforskning var igangsatt: «[...] the President slumped back in his chair and said, “Oh my God. This is terrible. This is the end of my Presidency. I’m fucked.”»

For øvrig var rapportens konklusjon en smule mer nyansert. På tross av å ha funnet ugjendrivelige bevis på russisk innblanding i det amerikanske valget, samt at Trumps kampanje betraktet denne innblandingen som gunstig, var man ikke villig til å legge skylden på presidenten direkte. Spørsmålet om hvorvidt Trump er skyldig i å ha undergravet etterforskningen, og dermed hindret rettsutøvelse, ble overlevert til kongressen, i en vending som gjorde det klart at det aldri var spesialetterforskerens ansvar å stille presidenten for retten. Dermed venter vi på at kongressen skal videreføre prosessen, og særlig gleder vi oss til å se Mueller vitne.

Dersom du ønsker å følge hendelsesforløpet, hate litt på Trump og se på memes, kan jeg definitivt anbefale å abonnere på r/TheMueller i tiden som kommer. Påsken er over, men det finnes fortsatt appelsiner å skrelle.

MAI 2019

FOTOSTOFF

Som barn eksperimenterte hun med gamle kameraer, til konfirmasjonen ønsket hun seg fotoskanner, og videregående skole ble valgt vekk til fordel for å gå i fotolære. Med en far som fotograf og mye tid tilbrakt i fotobutikken til Antonio Stasi var det uunngåelig. Nå har hun svennebrev i fotografi og er medisinsk fotograf på Haukeland sykehus. Der tar hun bilder av øynene til pasienter som brukes til å stille diagnoser. Helgene bruker hun gjerne på mer kreative oppdrag, og trives godt med å skape en stemning, scene eller verden i et fotografi, uten å legge skjul på virkeligheten. «Når det kommer til å ta bilder er jeg veldig glad i å dokumentere ting som det er, om det er landskap, familie, venner, visne blomster og knuste glass».

Gjennom det kreative kollektivet Vibbefanger har hun tatt bilder for artister som Hester V75, Kjartan Lauritzen, Verdensrommet og Shakanaka. Det er stort sett analog fotografi som gjelder for Synne. Hun storkoser seg i mørkerommet og elsker spenningen knyttet til prosessen med å jobbe frem et bilde. Følelsen fra lukkeren er åpnet og bildet er tatt, til man tar ut negativet fra filmrullen og ser at det er blitt godt fremkalt. «Jeg blir skikkelig glad og giret!».

Bildene hun har valgt ut til bildeserien er de hun selv liker godt, men som ikke har blitt vist eller brukt i en tidligere sammenheng.

synne sofi bårdsdatter bønes Foto Synne Sofi Bårdsdatter Bønes Tekst Simen Peder Aksnes Aarli

MAI 2019

STOFF 29

FOTOSTOFF

30 STOFF

MAI 2019

FOTOSTOFF

MAI 2019

STOFF 31

FOTOSTOFF

32 STOFF

MAI 2019

FOTOSTOFF

MAI 2019

STOFF 33

Alban Richard og Sebastian Rivas

Primal Ayelen Parolin og Ezra - Vincent CHTAIBI

FOTO HELGE HANSEN — DESIGN HALTENBANKEN

30 år?

Under

190 kr

Studio Bergen 23. mai — 25. mai 28. mai — 30. mai 1. juni

Billetter

carteblanche.no l fib.no

ECHO FLUX

the departed Heart

K U LT U R S T O F F

MÅ NE DE NS

D E BU TAN T :

WENDRA HILL Musikken er utenomjordisk, eksperimentell og flytende.

Akkurat som musikkollektivet bak.

Tekst Andrea Guttormsen Wetzler Foto Rakel Emhjellen Paulsen

Albumet er utgitt på kassett. Stoff møtte Jo David Meyer Lysne over et litt mer moderne medium, videosamtale, fra Oslo. Han og Joel Ring utgjør duoen Wendra Hill, senteret i et spennende musikkollektiv som improviserer seg frem til behagelige og eksentriske lydsammensetninger.

Kassetten, Wendra Hill For / John Harries & Grey Sea Over a Cold Sky, er et split-album der den ene siden er debuten til Wendra Hill og den andre er John Harries, som driver plateselskapet bak albumet, Lumen Lake.

Hvorfor heter dere Wendra Hill, og deres del av albumet Wendra Hill For? – Det er et anagram på pianisten Andrew Hill, som er en stor inspirasjon for Joel. Wendra Hill er navnet på duoen vår, men de ulike prosjektene får ulike tillegg, siden vi alltid vil ha med forskjellige folk på forskjellige plater. Denne gangen ble det For, og på dette prosjektet er Jenny Berger Meyer og Tobias Pfeil med, samt gjestemusiker Henriette Eilertsen på to av låtene.

MAI 2019

Hvem spiller hva?

– Vi er ikke så nøye med instrumentene. Vi bytter ofte, særlig fordi vi jobber med lyden i seg selv. Og etter hvert har det blitt mer og mer naturlig å jobbe på denne måten.

Bergen Kjøtt. Han fikk stor frihet, og det var superforfriskende å høre musikken på en ny måte, spesielt de nye rommene han skapte.

The Lumen Lake kaller dere «vertikale». Hvordan kan musikk være vertikal eller horisontal?

Hvordan fungerer det i praksis?

– Som et band har vi ingen struktur, ingen leder – vi er flytende. Man kan gjøre det man liker, det som faller en inn. Alt er basert på fri improvisasjon. Vi eksperimenterer mye med å bygge om instrumentene våre slik at vi kan produsere flere lyder samtidig, og på denne måten skaper hver utøver sin egen historie. Vi prøver også å bygge rom med lydene, utvide dem, og skape en stemning. I studioet etterpå kan vi velge forgrunn, bakgrunn, det som skal vekk og det som skal bli tydeliggjort. Da lytter vi sammen for å få fram en helhet.

Så legger vi kanskje til noe. Nå for tiden liker jeg veldig godt synth.

– Å oppdage nye lyder. Jeg er en lydnerd og elsker hele prosessen, spesielt å gå inn og oppdage klangkombinasjoner på nytt, finne det som ikke passer sammen, men som gjør det likevel. Jeg kan sitte i timesvis alene og bare pirke.

Hvilken gjenstand lager best klang?

– Det horisontale handler om rytmikk og melodi, noe som relaterer til det som har vært eller det som skal komme, mens det vertikale handler om det som er i øyeblikket, uavhengig av det som har vært før og etter. Det handler om tekstur og klang.

Lumen Lake sier også at tillit er det viktigste for dere. Kan du utdype?

– Jeg liker godt Jennys akustiske laptop. Og viskelær mellom gitarstrengene. Og akkurat nå elsker jeg å jobbe med knitrelyder på vinyl.

Knitrelyder?

– Jeg hakker og kutter dem med nåler.

Hva er planen videre?

Og miksing?

– Det krever mye tillit for å tørre å eksperimentere. Joel og jeg bodde sammen i flere år, så vi forstår hverandre godt. Vi er tettere tilknyttet, kommuniserer lettere, og musikken blir jo alltid en videreføring av stemningen som er i rommet, som skapes av tillit.

– Det gjorde Jørgen Træen på

Hva er deres inspirasjonskilde?

– Jeg har nettopp begynt på en utdanning som komponist. Og så har vi begynt å arbeide litt mer rytmisk og låtete. Vi vil få til flere turneer.

Mest av alt håper vi å finne nye lyder som vi kan drømme oss vekk i.

STOFF 35

QUIZSTOFF

VANLIGQU I Z Stoffs quizmester takker av med sin første seriøse quiz.

Tekst Olve Hagen Wold Illustrasjon Ola Lysgaard

01 02 03 04 05 36 STOFF

I en årrekke har jeg harselert med – eller kanskje rettere sagt mobbet – ærbødige quizmestere som Kim Arne Hammerstad fra Studvest og Jan Arild Breistein fra BT. Men det er på tide å innrømme det: Det er hardt arbeid å lage quiz. Det har vært mye enklere å gjemme seg bak et skjold av ironi.

Noe av det kuleste som har skjedd i min levetid er bildet av det svarte hullet i galaksen Messier 87 som var på alle forsider noen timer i april. Hvem formulerte den første matematiske modellen av svarte hull?

Det finnes pattedyr som legger egg!

Nevn ett av dem.

Hvilken østerriksk filosof hevdes av mange å ha revolusjonert filosofien ikke bare én, men to ganger i løpet av nittenhundretallet?

Pesto lages noen ganger med for eksempel mandler, peanøtter eller cashewnøtter, men hva skal man «egentlig» bruke?

Hvilken type virus står for rundt halvparten av alle forkjølelser?

06 07 08 09 10

Men leken har gått ut på dato og ironien døde med Harald Eia. Jeg simpelthen elsker quiz, og har ikke annet enn kjærlighet og respekt for dem som klarer å underholde meg med det i uke etter uke. Så, som en slags fredsgave, her er Stoffs første, og potensielt siste, normale quiz.

Barnum-utsagn, også kjent som Forer-utsagn, er blant de nyttigste verktøyene synske og andre svindlere benytter. Hva er det?

Sjimpansen Julius – eventuelt dobbeltgjengeren hans, hvis vi skal tro konspirasjonsteoretikerne – ble forgiftet av en besøkende i Dyreparken tidligere i år. Hvilket stoff fikk han i seg?

Hvilke to hovedsteder ligger nærmest hverandre?

Andrew Wakefield mistet legelisensen og omdømmet da en innflytelsesrik studie fra 1998 ble avslørt som forskningsjuks. Hva konkluderte studien med?

Den mest anerkjente klassifiseringen av liv på jorden deler organismer inn i tre domener. Hvilke?

MAI 2019

QUIZSTOFF

11

Hvilken film fra 2012, med blant annet Kristen Connolly og Chris Hemsworth i hovedrollene, snur de fleste skrekkfilmkonvensjonene på hodet?

16

12

Hva kalles de etiske prinsippene som regnes som den fjerde edle sannheten i buddhismen?

17

13

Hvilken norsk roman handler om en voksen Albert Åberg?

18

14

Hva kalles de to ledende kandidatene til en fysisk «teori om alt», altså som forener kvantefeltteori og generell relativitet?

19

15

Hvilken farge har solen?

20

Hvilket apokalyptisk band har gitt ut album som Cop (1984), The Seer (2012) og The Glowing Man (2016)?

Lederen for terrorgruppen IS, som mange ganger har blitt rapportert død, dukket nylig opp i en video der han hyllet bombeangrepet på Sri Lanka. Hva heter han?

Hvilken låt, som også regnes som en av de første i sjangeren, var den første som brukte begrepet «heavy metal»?

Hvilket ukentlig nyhetsmagasin er kjent for mye tekst og små bilder, ikke-nøytral journalistikk, tørre britiske vittigheter og et totalt fravær av bylines?

Hvem er fiskeriminister i Norge?

Takk for alt og beklager til alle de involverte. Men det var gøy så lenge det varte.

Fasit: 1. Karl Schwarzschild (men det tok mange tiår å forstå hva modellen beskriver) 2. Nebbdyr og maurpinnsvin 3. Ludwig Wittgenstein 4. Pinjekjerner 5. Rhinovirus 6. Beskrivelser som høres dypt personlige ut, men egentlig beskriver alle. For eksempel: Du er ofte din egen verste kritiker 7. Amfetamin 8. Kinshasa i Den demokratiske republikken Kongo og Brazzaville i Republikken Kongo 9. At MMR-vaksinen kan føre til autisme (og fordøyelsesproblemer) 10. Bakterier, arker og eukaryoter (blant annet dyr, planter, fungi og amøber) 11. Cabin in the Woods 12. Den åttedelte veien 13. Hässelby (2007) av Johan Harstad 14. Strengteori og kvanteløkkegravitasjon (loop quantum gravity) 15. Hvit 16. Swans 17. Abu Bakr alBaghdadi 18. Born to Be Wild (1968) av Steppenwolf 19. The Economist 20. Harald Tom Nesvik (Frp) MAI 2019

STOFF 37

K U LT U R S T O F F Tegneserie Karl Nygård

38 STOFF

MAI 2019

K U LT U R S T O F F

MAI 2019

STOFF 39

K U LT U R S T O F F

40 STOFF

MAI 2019

K U LT U R S T O F F

MAI 2019

STOFF 41

K U LT U R S T O F F

ALBUM: Frank Ocean - Endless Få behøver nok en innføring i musikeren og enigmaet Frank Ocean, som på dette tidspunktet må regnes som en del av den vestlige kultursfærens popkanon. Likevel kan det hende at du har gått glipp det inneklemte albumet Endless, som ble sluppet dagen før Blonde i en strategisk vending som lot Ocean gi ut sistnevnte album på egenhånd. Mens Ocean angivelig skal ha raket inn en tjue millioner dollar takket være dette kunststykket, satt plateselskapet Def Jam igjen med et sært visuelt album de ikke visste hva de skulle gjøre med.

Men selv om Endless ikke har dukket opp på streamingtjenester ennå, ble det sluppet i remastret, fysisk versjon mot slutten av 2017. Resultatet er drømmeaktig og fremragende. Let det opp på internett.

PODCAST:

Hardcore History Julaften kommer tre ganger i året. På tampen har vi Jesu fødsel, men før det, gjerne i løpet av sommeren og en gang i januar, slipper Herren Dan Carlin nye episoder av sin podcast Hardcore History. Carlin er mer amerikansk enn eplepai, og viden kjent for sine utmattende maraton-monologer som til tider strekker seg over så mye som tolv timer per tema. Til gjengjeld er episodene fylt til randen av effektive analogier, artige anekdoter og lange sitater fra primærkilder så vel som fra eksentriske historikere, for ikke å glemme hans fryktinngytende skildringer av menneskenes mest grusomme overgrep.

Carlin tilgjengeliggjør historiefaget.

SE OG HØR

er H og

NA

M Å N E D E N S FAV O R I T T E R

BOK:

Carlo Rovelli - The Order of Time Jeg valgte vekk fysikken som sekstenåring, på en tid da jeg var mest opptatt av samleie og opprykk til platinum i League of Legends. Jeg ville forbannet mitt tidligere jeg, hadde det ikke vært for at tiden slett ikke eksisterer. I hvert fall ikke slik du og jeg tror, mer makter jeg ikke å formulere. Det gjør imidlertid Rovelli, som skriver oppsiktsvekkende vakkert om teoretisk fysikk, særlig sett i lys av hans posisjon som en av sløyfekvantegravitasjonsteoriens grunnleggere. I The Order of Time lærer du fantastiske ting om en virkelighet som samtidig smuldrer opp foran øynene dine. Passer ypperlig til et pseudointellektuelt arsenal, bare man sørger for å huske et par bruddstykker.

42 STOFF

ALBUM:

Little Simz - Grey Area Årets hittil beste rap-album kommer fra briten Simbi Ajikawo, og tar form av en løs gjenfortelling av de lunefulle tjueårene, med hverdagsdrama, tragedie og forelskelse. Det hele leveres med Ajikawos mørke og giftige stemme, som ikke nøler med å bite fra seg i selvsikre og sømløse flows. Hver låt presenterer et nytt, spennende uttrykk – fra det triumferende til det illevarslende, og videre til det lekne. I tillegg henter hun hjelp fra en rekke dyktige vokalister, som bidrar med ytterligere farge og tekstur til de saftige lydlandskapene, hovedsakelig lagt ned av fysiske instrumenter. Nær perfekt.

MANIFEST:

Industrial Society and Its Future: The Unabomber Manifesto Ted Kazinsky var en luring. Og du behøver faktisk ikke være edgy for å sette pris på ideene han legger frem i manifestet sitt. Her argumenterer Kazinsky for at den industrielle revolusjon var en katastrofe for mennesket, ettersom vår moderne livsførsel står i direkte konflikt med evolusjonsbetinget lykke. Uttrykket «surrogataktivitet», som betegner de tingene vi finner på i håpløse forsøk på å erstatte naturlig tilfredsstillelse, har siden blitt en av meg og mine venners favorittfraser. Ja, Ted Kazinsky var en luring.

Bare synd med alle mordene.

SPILL/SOUNDTRACK:

Tekst Jonatan Seemann Foto Simen Peder Aksnes Aarli

World of Warcraft Classic Det hersker ingen tvil om hva jeg skal bedrive denne sommeren. Her skal persiennene lukkes og tranen hentes fram, sammen med Doritos-posen og bestemors gamle pissepotte. Det er nemlig duket for en relansering av vår kjæreste World of Warcraft, i sin originale og feilfrie form som utgitt i 2004. Aldri har jeg opplevd slik fortryllende stimuli som første gang jeg tok skrittet inn i Azeroth, og nå har tiden kommet for å rive ned alt jeg har bygget opp siden den gang. Så er du som meg, og holder ikke ut å vente til sommeren, finnes det en midlertidig heroinsprøyte: På Spotify ligger World of Warcraft Original Soundtrack, som umiddelbart vil transportere deg tilbake til den eneste verdenen som noensinne betød noe.

MAI 2019

K U LT U R S T O F F

Tekst Audun Brendbekken Illustrasjon Ida Neverdahl

BERGEN

revels

Velkommen tilbake, staute spaltoman, til semesterets siste spalte.

Tirsdag 7. mai går startskuddet for NORDISKE MEDIEDAGER 2019 i Grieghallen, der alt fra TikTok til Babylon Berlin skal diskuteres. Billettene koster skjorta, men du kan også gjemme deg bak aversjoner mot Steve Bannon om du skulle avstå fra konferansen. Alternativt kan man besøke verdenskafeen i Nygårdsparken, hvor det arrangeres VÅR I PARKEN onsdag 8. mai. Derfra kan du ta turen til Litteraturhuset, hvor Hilde Sandvik fra Broen.xyz for en billigere penge inviterer til ALTERNATIVE MEDIEDAGER. Du kan bare bli på Litteraturhuset til morgendagen, for da arrangeres foredraget PREVENTING PALESTINE, hvor den uteblivende palestinske stat skal under lupen. Hvis du begynner å bli mett på politikk, er det også mulig å ta turen til CMI Bergen der det filosofiske spørsmålet NÅR ER DET VERST Å DØ?, skal besvares. Lystige greier, gitt. Men helgen er i anmarsj, og det er tid for å glemme egen dødelighet. Fredag 10. mai er det vernissage på KODE 4 for utstillingen KREFTER – DYRDAL KVASBØ TINGLEFF. Sup litt gratis sjampis, reflekter over norsk kunst, og trekk videre til Café Saana hvor jazzbandet KAB spiller. På lørdag kan du høre mer om PALESTINSKE UTFORDRINGER fra menneskerettighetsforkjemper Bassem Eid på Litteraturhuset, og deretter ta turen til DISKO SPESIAL på Landmark for å vrikke på hoftene.

Alternativt kan du sove hele dagen, for så å med ladde batterier bli med DNT Ung på VIDDEN BY NIGHT. Ikke kultur, sier du? Arne Næss begs to differ.

Staalnacke. Norge skal feires, og det kan du gjøre overalt. Mitt tips er å ta med kalde øl og restemat fra frokosten til Nygårdsparken etter at du har sett toget og skammet deg over studentkorene.

Deretter drar du på Bergen Internasjonale Kultursenters BUNADSTECHNO, tar noen øl på Café Operas GRUNNLOVSDISCO!, før du avslutter kvelden på Landmark mens du brekker et flagg til tonene av GRUNNLOVE TRAIN // SKATEBÅRD & BJØRN TORSKE. Hipp, hipp hurra! Dagen derpå kan du slappe av med en tur til Bergens beste bydel Møhlenpris, der Nobel Bopel har utstillingsåpning med SAMMY HEMERIK. Helgen avsluttes med Tsjajkovskijs’ SVANESJØEN MED IRINA KOLESNIKOVA på Den Nationale Scene.

Mandag kan du nyte stillheten i russefrie sentrumsgater. Så begynner kulturkjøret for fullt.

ute på USF Verftet. Allerede på lørdag kan du høre blant annet GURLS, THEA HJELMELAND og HEDVIG MOLLESTAD. Er du fortsatt i festspillånd kan du se Mikael Persbrandt i stykket DEN INNBILT SYKE på Den Nationale Scene, eller om du trenger litt frisk luft og pause fra konsertsalene dra på SKJÆRGÅRDSTUR MED BERGEN VISTA SOCIAL CLUB i Statsraad Lehmkuhl.

Puh! Jeg skjønner hvis du er sliten nå. All denne høykulturen, hva blir det av den? Onsdag 29. mai skal vi prøve å finne svaret på THOMAS SELTZERS FOLKEMØTE. Hit kan du ta turen om du vil lære forskjellen på opera og fotball, eller ønsker å bli latterliggjort i en senere episode av Trygdekontoret. Torsdag 30. mai skal NATTJAZZ hylle Joni Mitchell, og senere på kvelden spiller ORIONS BELTE her også. Fredag 31. Mai feirer ADVANCED LANGUAGE andrealbumet sitt på Landmark, og på lørdag kan du se Robert Wilsons oppsetning THE SANDMAN i Grieghallen. Fikk du ikke sove etterpå? Da kan du ta turen til Festplassen på søndag, der de norske jazztrioene SIGURD HOLE TRIO og TORD GUSTAVSEN TRIO kan berolige deg med vakker musikk.

«PÅ NASJONALDAGEN MÅ DU UANSETT UT, OM DET ER FOR KONGEN,

GERHARDSEN ELLER SIMEN STAALNACKE. NORGE SKAL FEIRES, OG DET KAN DU GJØRE OVERALT. MITT TIPS ER...»

Onsdag 15. mai kan du ta deg en tur til HFbiblioteket som deler ut GRATIS BOKSKATTER fra vårrengjøringen. Kanskje du finner din nye favorittforfatter? Dagen etterpå kan du børste støvet av gamle minner, når DATAROCK inntar Hulen. På nasjonaldagen må du uansett ut, om det er for Kongen, Gerhardsen eller Simen

MAI 2019

Tirsdag 21. mai er det premiere på SVAR PÅ BREV FRÅ HELGA ved Hordaland Teater, om den gamle sauebonden Bjarne og hans ungdomsflamme. Stykket er basert på den islandske suksessromanen med samme navn av Bergsveinn Birgisson, som for øvrig er månedens lesetips. Dagen etterpå åpner FESTSPILLENE I BERGEN 2019 med urpremieren på VENTER av Calixto Bieito og Karl Ove Knausgård, et stykke som skildrer Peer Gynt gjennom Solveigs øyne.

Dagen derpå dissekeres forfatteren på Bergen Offentlige Bibliotek under samtalen KNAUSGÅRD I ET FEMINISTISK PERSPEKTIV. Torsdag 23. mai er også premieredato for CARTE BLANCHE: ECHO FLUX i Studio Bergen. Dette er en dobbeltforestilling om relasjonene mellom dans og musikk, så her får du mye for pengene. Fredag 24. mai kommer samtidskomponisten NILS FRAHM til Grieghallen med sine minimalistiske drømmer i en blanding av klassisk og elektronisk musikk. På Underlig spiller GIRL IN RED for de som vil ha en festspillpause. Fredag starter også NATTJAZZ, som byr på mye gøy hele neste uke

Og dermed var fire kulturuker gått. Men det kommer mer inn mot sommerferien, frykt ikke! Allerede mandag 3. juni spiller YO-YO MA & KATHRYN STOTT i Grieghallen, før FESTSPILLENES AVSLUTNINGSKONSERT går av stabelen to dager senere samme sted. Nå har REGNBUEDAGENE I BERGEN overtatt stafettpinnen, og lørdag 8. juni er det frem med paljetter, fletter eller hva du måtte føle deg komfortabel i, og feire BERGEN PRIDE. På kvelden kan du fortsette festen på Østre & Vestre, når Ekko har festivalkveld med tre trollbindende live-sett og flere DJs. Etter å ha danset alt du makter kan du endelig lenke deg til skolebenken, forberede deg på konten, og drømme om nye utgaver av Bergen Revels til høsten. God sommer!

Audun Brendbekken er internasjonalt anerkjent som menneske. Han studerer medisin i Bergen, og er tidligere sexguru i Stoff. På fritiden driver han et pikobryggeri, skyter zombier med kollektivet sitt og løper rundt i Bergen med madammen. Han er en typisk gemini.

STOFF 43

VI SØKER daglig leder samfunnsredaktør webutvikler grafiske designere journalister styremedlemmer annonseselger SEND EN KORT SØKNAD TIL RED@STOFFMAGASIN.NO

STOFFMAGASIN.NO