Veiledning for skolekonkurransen 2023

Skolekonkurransen for Stiftelsen Lenken Espeland fangeleir og Gestapohuset 2023

Klasser ved videregående skoler som tilbyr estetiske fag i Vestland fylke blir også i år invitert til å delta i vår kunstkonkurranse for skoleåret 2022-2023.

Stiftelsen Lenken forvalter historiske lokaler og bygg knyttet til nazistenes fangebehandling under okkupasjonsårene.

Formidling av menneskeverdet med utgangspunkt i krigens erfaring til skoleelever er en prioritert oppgave for oss.

Stiftelsen arbeider målrettet med å utvikle et freds- og menneskerettighetssenter for hele Vestlandet Fra 1940 til 1945, gjennomlevde befolkningen i Norge en verdenskrig.

Mennesker som bodde i landet måtte finne ut hvordan best å hjelpe hverandre i tider med usikkerhet og farer, og å bygge håp i framtiden i en vanskelig tid.

Med utgangspunkt i utfordringer og vansker vi opplever i verden i med klimaforandringer og krig og uro i mange land, er håp tema for konkurransen i år.

Håp

Hva er håp?

“Håp er å strekke seg mot muligheter” Filosofen Søren Kierkegaard skriver at “håpet er å forvente det godes mulighet”.

Det handler om å se mulighetene for at noe godt kan skje og ha tiltro til livet. Kierkegaard skiller videre mellom om ulike former for håp, vi kan snakke om generelt håp – som dreier seg om å ha tillit til andre eller en grunnleggende tiltro til livet, og spesifikt håp – som knytter seg til spesifikke interesser eller ønsker vi har. I begge tilfeller kan tilstanden av håp være det som gir oss fremdrift og livslyst, men kanskje er det første aller mest essensielt for vår mentale balanse og evne til å finne en grunnleggende glede og tilfredshet her i livet. ...Håpet kan slik sies å være god medisin. Det gjør at vi strever videre og kommer oss på beina når vi snubler. Hvor ille situasjonen enn kan være, finner de fleste som regel et halmstrå av håp som får oss til å holde ut og søke framover – gjennom kriser, tunge stunder og ulykker.

En kort redegjørelse for den faglige forankringen for temaet Håp.

Dette er et tema som kan bindes opp mot læringstema som er skissert i den overordnede delen av læreplan LK20, blant annet i det tverrfaglig tema folkehelse og livsmestring. Og enkeltfag som samfunnskunnskap, norsk, religion og ulike fordypningfag.

Et eksempel er et av læremålene i overordnet del av læreplanen “Livsmestring dreier seg om å kunne forstå og å kunne påvirke faktorer som har betydning for mestring av eget liv.

Temaet skal bidra til at elevene lærer å håndtere medgang og motgang, og personlige og praktiske utfordringer på en best mulig måte … Verdivalg og betydningen av mening i livet, mellommenneskelige relasjoner, å kunne sette grenser og respektere andres, og å kunne håndtere tanker, følelser og relasjoner hører også hjemme under dette temaet.” For mer om dette se her

Under følger en veileder til lærere hvordan en kan arbeide med tema Forsalg til aktivitet som en intro til tema kan være: Å be elevene fortelle kort om en gang de følte seg håpefulle. Ta utgangspunkt i elevenes fortellinger og snakk sammen om hva håp er, og hvordan det virker på oss.

- Forslag hva som kan diskuteres av Lærer og elever (i plenum eller i grupper) kan være: Hva er det som gjør at vi klarer å finne håp? Og hvorfor er det noen som mister det? Hvordan kan man beholde håpet i en verden der krig og miljøkatastrofer gir oss stadige påminnelser om at livet er skjørt, og der hverdagen stadig byr på skuffelser?

Bilde av Espeland fangeleir tegnet av en tidligere fange.

Håp under krig og katastrofer, et historisk eksempel Året er 1944.Det er krig i Norge.

Fangene i fangeleirene rundt om i landet sitter under kummerlige forhold i uker og måneder, med lite mat og arbeid fra morgen til kveld.

I dem gnager usikkerhet om egen framtid.

I tillegg har de lite eller ingen kontakt med familie eller venner og vet svært lite om hva som skjer i verden utenfor leiren.

I en vanskelig livssituasjon, med krig og usikkerhet, valgte noen mennesker å hjelpe fangene som best de kunne.

Med fare for egen sikkerhet og egne liv smuglet disse medhjelperne brev, pakker og mat til fangene.

Det finnes bevis for at denne innsatsen hjalp fangene og gav dem håp, i det som for mange måtte oppleves som en vanskelig og traumatisk tid i fangenskap.

- Se videoen (1) Fengselsfuglene forteller - YouTube som forteller om sovjetrussiske fangers situasjon under andre verdenskrig. Videoen er laget som innslag til jul 2020 og stiftelsen har sendere skiftet navn.

De som opplever krig i sitt hjemland i dag møter på farlige og vanskelige situasjoner, som for eksempel i Ukraina. Menneskene her holder nok fast i håpet om at freden vil seire.

-Mulige diskusjonsspørsmål etter videoen og bildet (i plenum eller i grupper)

• • • • •

Er det mulig å finne håp under så vanskelige omstendigheter som krig og naturkatastrofer? I så fall hvordan?

Er håp utelukkende positivt, eller kan det noe negativt? Går det an å håpe for mye?

Kan det være problematisk å håpe på noe, hvis det er for urealistisk?

Kan håp arte seg som en slags virkelighetsflukt? Og er dette noe positivt eller noe negativt?

Hva håper du på?

Eller en noe mer aktiv tilnærming:

Forslag til mulig aktivitet: Fire hjørner Hva håper dere mest på? Be elevene komme med noen eksempler (eventuelt lag noen forslag selv, f.eks. god helse, romantisk kjærlighet, å finne en god jobb eller å tjene masse penger?) og lag en fire hjørner-øvelse. Skriv hvert alternativ på en plakat og heng opp i fire hjørner. Be elevene velge det hjørnet som er det de håper mest på og gå dit, deretter må alle forsøke å begrunne valget sitt – først til de rundt seg og så noen i plenum.

Hvorfor er akkurat dette noe de håper på? Hvorfor mener de det er viktigere enn noe annet? Det er lov å bytte hjørne når en hører andres begrunnelse! Ha deretter en samtale om hva håp vil si i livet.

• Er det viktig for livslykken å ha håp? I så fall hvorfor?

• Hjelper det å tenke mye på hva man håper på? Blir man lykkeligere av det, eller motsatt?

• Er håp noe som skaper handling? Eller kan det virker motsatt?

•

?

Hvordan kan du forsøke å få til det du håper på?

?

? ?

Sang: Dederre «Håp» Bruk sangen «Håp» av Dederre som utgangspunkt for samtale.

(1) Håp - DeDerre - YouTube

- I sangen sies det at hjertet kan leges med tre bokstaver: H, Å, P. Hvordan tolker dere dette, og er dere enige?

- Hvor kommer det håpet fra som gjør at vi kan komme oss over smertefulle hendelser, sorg og tap? Hva er det som kan gjøre oss håpefulle?

- Så håper vi disse aktivitetene inspirerer!

Elevene oppfordres til egne tolkninger i sine verk rundt temaet Håp.

Hva er Håp for deg?

HVORDAN KAN DU DELTA I KONKURRANSEN? -HVA, HVORDAN OG NÅR? Det er kun én kategori- kunst: maleri og skulptur, tegning og grafikk Kriterier for bidragene: Elevene må levere en liten tekst til motivet eller arbeidet de leverer.

Deltakere: De som inviteres til konkurransen er vgs-klasser med estetiske fag som fordypningsfag i Vestland fylke.

Utstilling: Mange av bidragene vil bli brukt til en utstilling som settes opp i leiren i sammenheng med utdelingen av prisen den 8.mai 2022 Juryvurdring: Bidragene vurderes av en jury - 4000 i prispenger: fordelt mellom 1.,2. og 3.plass i konkurransen - utdelingsseremoni sammen med arrangement i Espeland fangeleir 8. mai og kun vinnerne inviteres denne dagen til utdelingsseremoni.

Frist for innsending av bidrag til konkurransen er: fredag 24.02 2023 Bildebidrag: A3 størrelse på bildet. Eleven velger selv farge, pensel, stift, e.l.

NB! Eventuelle skulpturbidrag kan ikke være større enn 50cm bred og dyp og 60 cm høy grunnet frakt og utstillingsmonter som er tiltenkt brukt i denne sjangeren. En må her, av praktiske årsaker, også tenke på mulighet eller begrensninger for/ved frakt til stiftelsen adresse.

Stiftelsen Lenken forbeholder seg retten til bruk av bidragene fra konkurransen.

Vi venter i spenning på bidrag fra dere!

Bidrag sendes til: Stiftelsen Lenken, Moldalia 81, 5267 Espeland