Page 1

Forskernytt ved SUS Forskningsartikler fra SUS mest sitert I forbindelse med Norges forskningsråd sin fagevaluering av biologi, medisin og helsefag som gjennomføres i 2011, har NIFU (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning) gjort en publikasjons og siteringsanalyse av de norske forskningsmiljøene inne disse områdene. Sitering er som oftest en referanse til noe som er publisert, og antall siteringer sier noe om anerkjennelse og relevanse til det som blir publisert. Grunnlaget for den siteringsanalysen som Nifu har gjort, er publikasjoner publisert 2005-2008. En har gjort en sammenligning der en ser på gjennomsnittlig siteringsrate innen konkrete fagområder. Siterings indeks er i denne rapporten blitt gradert slik: Siterings indeks: > 150: Veldig høyt siteringsnivå Siterings indeks: 120-150: Høyt siteringsnivå, vesentlig over verdensgjennomsnittet. Gjennomsnittlig Siterings indeks: 80-120: siteringsnivå. På nivå med internasjonalt gjennomsnitt innen forskningsområdet (=100)

På den viktigste siteringsindikatoren som er sitering i forhold til forskningsområde, som er klinisk medisin og biomedisin har SUS en siteringsindeks på 191. Av alle viktige forskningsinstitusjoner i Norge er det kun Senter for biologisk hukommelsesforskning/Kavli instituttet ved NTNU som har høyere siteringsindeks i forhold til forskningsområde. At sykehusets siteringsindeks i forhold til forskningsområde er på 191 vil da si at forskerne på SUS blir sitert 91% mer en verdensgjennomsnittet innen sitt område, noe som må sies å være veldig bra. I tillegg har Nifu også sett på siteringsindeks i forhold til bare Norge. Også her kommer SUS best ut blant alle sykehusene med en siteringsindeks på 144, som vil si at artiklene som utgår fra SUS blir sitert 44% mer enn gjennomsnittet blant enhetene innen klinisk medisin og biomedisin i Norge. Her er en oversikt over noen andre norske sykehus. Siteringsindeks i forhold til forskningsområde er uthevd, mens indeks i forhold til Norge er i siste kolonne (Aksnes 2011) Stavanger Universitetssjukehus 191 144 Aker Universitetssykehus 147 121 Ullevål Universitetssjukehus 142 111 Rikshospitalet/Radiumhospitalet 134 110 St. Olav universitetssykehus 132 103 Haukeland universitetssykehus 121 99 Universitetssykehuset Nord Norge 115 93

April 2011 Siste disputaser ved SUS. Til nå i år har 3 ansatte disputert for ph.d graden. Her er en minioversikt som viser hvem de er, og over hvilket tema de har disputert: Kristian Strand fra anestesiavdelingen disputerte 11. februar for ph.d.-graden ved UiB med en avhandling som omhandlet overlevelse og ressursbruk i nordisk intensivmedisin. Avhandlingen hadde tittelen: Severity of illness and short-term outcomes in Scandinavian intensive care medicine” Hui Zhang, stipendiat ved avdeling for patologi disputerte 25. mars for ph.d.-graden ved UiB med avhandlingen: ”DAX-1 and Apolipoprotein D in breast cancer” som ser på molekylendringer hos brystkreftpasienter. Kathinka Dæhli Kurz ved radiologisk avdeling har forsket på MR undersøkelse av brystene, og hun disputerte 1.april for ph.d.graden ved Universitetet i Oslo med avhandlingen: "Dynamic MRI: An important tool in problemsolving of breast abnormalities" Neste disputas på SUS blir Anita Steinbakk fra Kvinneklinikken som skal disputere den 31. mai.

Langtidsoppbevaring av forskningsdata Forskningsdata skal som hovedregel ikke oppbevares lenger enn det som er nødvendig for å gjennomføre prosjektet. Opplysningene skal da normalt slettes, men en kopi av anonymiserte data kan beholdes. I noen tilfeller er det også slik at en kopi bør oppbevares av hensyn til OECD-retningslinjer for tilgjengeliggjøring av forskningsdata. I enkelte sammenhenger kan det være oppbevaringsplikt for forskningsdataene av hensyn til etterkontroll og tilsyn. I andre sammenhenger vil det være ønskelig å arkivere forskningsdataene i person-

Forskningsavdelingen ved Stavanger Universitetssjukehus Besøksadresse: Armauer Hansens vei 2


Forskernytt ved SUS identifiserbar form for å ha muligheten til senere å kunne gjennomføre oppfølgingsstudier eller for å undersøke relaterte forskningsspørsmål basert på samme datautvalg og grunnlag. I SUS sitt internkontrollsystem for forskning som ligger i sykehusets kvalitetssystem EQS er det laget en prosedyre om ”Langtidsoppbevaring av forskningsdata” (prosedyre 408) Materiell som eies av SUS kan deponeres i Dokumentavdelingens bortsettingsarkiv. Der vil det bli stående forskriftsmessig fram til materialet kan makuleres (kassasjonsdato). I praksis vil dette si at en kan ta kontakt med seksjonsleder ved Post og dokumentsenteret Cathrine Noraas, tlf 3310, epost: jonc@sus.no, for å avtale overlevering. Forskeren må før langtidslagring: utarbeide et følgeskriv som beskriver materiellets innhold (antall ringpermer, prosjekteier, prosjektperiode, divisjon, avdeling, hvor lenge materiellet skal oppbevares osv.)

Rutine for kjøp av PC for forskningsmidler. Stavanger Helseforskning AS (StaHF) har måttet innføre enkelte nye rutiner i samråd med SUS. PC’er til forskningsformål skal heretter bestilles i linje hos Helse Vest IKT, med VPN-tilgang, og med fakturering fra Helse Vest IKT til StaHF. Bestillingen skal inneholde et gyldig StaHFprosjektnummer som Helse Vest IKT skal påføres fakturaen. Linjeleder sender kopi av bestillingen til torbjorn.aarsland@stahf.no for bekreftelse av fakturaen. StaHF vil betale PC’en og ett års driftsstøtte fra Helse Vest IKT og belaste oppgitt prosjektnummer. Deretter vil støtten for PC’en bli overtatt av SUS. Miljøer som insisterer på Apple-produkter kan bestille disse via Torbjørn Aarsland hos StaHF,

April 2011 eller direkte hos leverandører som StaHF har inngått avtale med. StaHF er registret kunde hos nettbutikken Apple Store. Det eksisterer faktureringsavtale med Tell-IT i Kannik. Varer kan hentes ut fra Tell-IT mot å oppgi gyldig StaHF-prosjektnummer og be om faktura til StaHF.

Dag Årsland på toppliste innen forfatterskap i Helse Vest 2010 Den faglige rapporteringen om forskningen i Helse Vest setter hvert år opp en toppliste innen forfatterskap. En teller sammen antall artikler en er førsteforfatter, sisteforfatter, eller har en annen posisjon på. Dag Årsland har 21 artikler totalt, der 3 er som førsteforfatter, og 8 som sisteforfatter. Bare to forfattere er inne på alle tre listene, og den ene av dem er Dag Årsland fra Regionalt kompetanse-senter for eldremedisin og samhandling, i Psykiatrisk Divisjon. Det skal også nevnes at Jan Petter Larsen fra Nasjonalt Kompetansesenter for bevegelsesforstyrrelser har 21 artikler totalt, som er et veldig høyt tall, men da ikke så mange som første og sisteforfatter.

Saker til Forskernytt på SUS Har du eller din forskergruppe en interessant forskningssak til vårt nyhetsbrev for forskning, så ta kontakt på epost med redaktør for nyhetsbrevet, Fredrik Feyling: fefr@sus.no Nyhetsbrevet vil bli distribuert en gang i måneden til forskere og ledere ved Stavanger Universitetssjukehus, samt til våre samarbeidspartnere.

Forskningsavdelingen ved Stavanger Universitetssjukehus Besøksadresse: Armauer Hansens vei 2


Forskernytt ved SUS

April 2011

Månedens forskningsprosjekt på SUS “Ultralyd og prediksjon av fødselsmetode hos kvinner” Av: Erik Andreas Torkildsen, Lege i spesialisering/fordypningsstilling. Kvinneklinikken Ph.D-student ved Det Medisinske Fakultet, NTNU, Trondheim. I og med at sykehuset er blitt et universitetssykehus har Kvinneklinikken ønsket å styrke forskningsaktiviteten de siste årene. Flere småprosjekter har resultert i artikler, men det har også vært ønskelig å styrke ansatte med forskningskompetanse og Ph.D-grader. P.t. har Kvinneklinikken satset på 2 områder; onkologi (samarbeid med avdeling for patologi) og obstetrikk. Innen obstetrikk har hovedfokuset vært ultralyd. I 2009 disputerte vår kollega Torbjørn Eggebø om ultralyd og fødsel. Som en ”spin-off” av dette ønsket vi å se på bruken av ultralyd under fødsel med bl.a. en ny ultralydmetode foreslått av Dr. Eggebø – Fosterhode-perineum avstand.

Bakgrunn Fødsler med langsom framgang er en av hovedårsakene til akutte keisersnitt. Keisersnitt er assosiert med økt risiko for komplikasjoner for både mor og barn, og hovedprinsippet er at man ønsker å tilstrebe vaginal forløsning. Årsaker til langsom framgang kan være dårlige rier, mekanisk misforhold, avvikende presentasjon eller posisjon. Framgangen er tradisjonelt vurdert med palpasjon; undersøkelse av livmorhalsens åpning, fosterets presentasjon, posisjon og nivå. Flere studier har vist at digital undersøkelser er subjektive, usikre og med en høy inter-observer variasjon. Spørsmålet har vært om det finnes alternative metoder som er mer objektive, og et av disse kan være ultralyd. Åpningen er vanskelig å vurdere, men både posisjon og nivå kan undersøkes med ultralyd. Det er foreslått flere metoder for vurdering av nivå, og det ser ut som vinkelen mellom symfysen og fosterhodet (Progressjonsvinkelen) er mest aktuell. I tillegg har Dr Eggebø foreslått å måle avstanden mellom fosterhode og perineum (Fosterhode-perineum avstand).

Fosterhode-perineum avstand

Progressjonsvinkelen

En ultralydmetode som kan differensiere mellom høy og lav sannsynlighet for vaginal fødsel vil være nyttig i fødselshjelpen. Dette vil kunne redusere risikoen for feilvurderinger og komplikasjoner, samt Forskningsavdelingen ved Stavanger Universitetssjukehus Besøksadresse: Armauer Hansens vei 2


Forskernytt ved SUS

April 2011

kanskje unngå unødvendige keisersnitt. Mitt prosjekt går ut på å se på dette, og sammenligne avstandsmetoden og vinkelmetoden. En prospektiv observasjonsstudie Vi har fokusert på førstegangsfødende med langsom framgang i den aktive åpningsfasen av fødselen. En power analyse viste at vi måtte inkludere 110 kvinner. Inklusjonskriteriene var énlinger i hodeleie til termin (> 37 uker) og med langsom framgang etter kriterier av WHO. I tillegg skulle vannet være avgått, spontant eller med amniotomi. Alle kvinnene samtykket skriftlig i å delta, og det var en svært god respons fra alle som deltok! Jeg utførte selv alle ultralydundersøkelsene og klinikerne fikk ikke informasjon om funnene. Med ultralydproben mot kvinnens perineum målte jeg avstanden fra fosterhodet til perineum og vinkelen mellom symfysen og fosterhodet (se figurer). Alle målene ble gjort med 2D og 3D ultralyd. Det ble også utført en måling fra abdomen for å vurdere hodets posisjon. All data ble samlet inn og analysert. Ultralydbildene ble vurdert av annen lege som ikke kjente til den kliniske undersøkelsen og utfallet av fødselen. Prosjektet Doktorgradsprosjektet er basert på observasjonsstudien og hovedfokuset er om en eller begge metodene kan predikere fødselsutfallet. I den første artikkelen ble predikasjon av fødselsmetode vurdert (akseptert i Ultrasound Obstet Gynecol). Areal under en ROC-kurve for predikasjon av vaginal fødsel med 2D ultralyd var 81 % for avstand og 76 % for vinkel. Arealet under ROC-kurven for digital undersøkelse var 66 %. Hos 50 % av kvinnene fant man en avstand på ≤ 40 mm, og 93 % av disse fødte vaginalt. 18 % av kvinnene med o avstand > 50 mm fødte vaginalt. Hos 48 % av kvinnene var vinkelen ≥ 110 og 87 % fødte vaginalt. o 38 % av kvinnene med < 110 fødte vaginalt. Konklusjonen er at både fosterhode-perineum avstanden og progresjonsvinkelen kan predikere fødselsutfallet. Kvinnene kunne deles opp i grupper etter høy eller lav sannsynlighet for vaginal fødsel. I den andre artikkelen (under review) har vi sett på samsvar mellom 2D og 3D. Konklusjonen er at begge modalitetene gir det samme resultatet og at man derfor kan holde seg til 2D. 2D er enkelt å lære, samt at 2D maskinene er rimelige. Veien videre Fostre som ligger med bakhodet baktil (dvs. ansiktet mot symfysen) er en av hovedgrunnene til langsom framgang og intervensjon. Dette er noe vi ønsker å se nærmere på i det videre arbeidet. I tillegg ønsker vi å vurdere om seriemålinger vil kunne objektivisere metodene ytterligere. Jeg har nettopp blitt tatt opp som Ph.D-student ved NTNU og det gjenstår fortsatt et godt stykke arbeid før prosjektet kan avsluttes. Dette er et veldig spennende og praktisk prosjekt, og kan bli viktig ved vurdering en langsom framgang: ”skal vi stimulere riene og gå for vaginal fødsel, eller velge keisersnitt?” Sikrere informasjon til ”den vordende mor” vil uansett være kjærkommen!

Forskningsavdelingen ved Stavanger Universitetssjukehus Besøksadresse: Armauer Hansens vei 2

SUS Forskernytt 4 2011  

Stavanger Universitetssjukehus (SUS) har i flere år jobbet strategisk for å etablere et kraftsenter for medisinsk forskning. I tillegg til a...

Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you