Stabijposten

Kjære medlem

Vi har nå tilbakelagt nesten 3 år med pandemi, hvor alt av treff, treninger, kurs og stevner ble kraftig amputert om ikke avlyst. Heldigvis ser dette ut til å ha snudd igjen, og at vi merker godt at «verden» har normalisert seg slik at vi kan trene hund, delta på kurs, stevner og utstillinger igjen.

For klubbens medlemmer betyr dette at vi kan møtes på turtreff, på spesialutstilling eller på helgetreff igjen. I år gleder vi oss spesielt til å teste ut Stabijtreffet på et nytt sted, Stiklestad Hundesenter, Verdal. Her vil det bli mulighet for å prøve flere spennende aktiviteter, slik som Barn Hunt og apportering. Håper mange har mulighet til å dra dit i år.

I slutten av september (30.09) vil klubben igjen arrangere spesialutstilling i Drammen

Hundepark, dette er ett flott sted å arrangere utstilling på. I år har vi leid hele hallen slik at det blir bedre plass enn sist. Her vil det bli også arrangert hannhund parade og kullevaluering for kull født i 2022. Vi håper at mange tar turen dit da vi har en nederlandsk dommer, Angelique Plasman. Angelique har vært og dømt for oss tidligere (2017), så en del har nok møtt henne før. Hun er en veldig trivelig dommer som har mye kunnskap om rasen.

I november i fjor deltok en liten delegasjon av klubbens medlemmer sammen med Aktivitetskomiteen med stand på Oslo Dog Show. Rasen vakte god respons og interesse, noe som er viktig for videre rekruttering til rasen, som ikke akkurat er mangtallig. Vi er jo litt redde for at rasen skal dø ut etter hvert dersom bestanden ikke opprettholdes og eventuelt økes. Derfor har vi også i år meldt oss til å ha stand, og håper flere har muligheten til å delta, og vise frem våre flotte hunder.

Ellers håper jeg alle får en kjempefin vår og sommer med masse fine aktiviteter sammen med hundene.

Mvh

Synøve Reiten, Leder Norsk Stabijhoun Klubb

Dessverre har det tatt et år siden forrige blad. Redaksjonskomitéen hadde planer om et julenummer, men overskuddet forsvant nok med Covid hos 2/3 av komitéen. Kanskje blir det et i år, men lover ingenting. Det avhenger også litt av at dere som medlemmer kan bidra med stoff. Både Lene og Marie valgte å trekke seg i fjor høst, tusen takk for jobben dere gjorde i forbindelse med forrige nummer! Er det noen som har erfaring som journalist eller bare har lyst til å bidra hadde det vært hyggelig med litt hjelp.

Takk for alle bidrag! Ønsket meg actionbilder til forsiden, og gjerne der hunden apporterte. Det var to som sendte inn, så da ble det til både for- og bakside. Innholdet er litt for enhver smak håper jeg; problemer i forbindelse med fødsel og drektighet, deltakelse i NM blodspor, hva vil det si å være hannhundeier, MH, Dizel på kurs, nye championer, fjorårets kull og helseresultater, presentasjon av Avlsrådet, Jakt- og Brukshund komitéen og Aktivitetskomiteen.

Siden det blir et påskenummer også denne gangen benytter jeg anledningen til å ønske dere alle en riktig God påske!

Britt stabijposten@stabijhoun.no

Stabijhountreffet 2022

I 2022 hadde Norsk Stabijhounklubb 15 års jubileum, og det årlige Stabijhountreffet kunne slå på stortromma. Det var derfor duket for spesialutstilling med utdeling av stor- cert på søndagen, med selveste Diana Osram- Striegel fra Nederland, som spesialdommer.

Arrangementskomiteen ved Gry Johannessen og Tone Strindin, hadde også i år sydd sammen et tett program for både to og firbente. Dette er et perfekt sted å samles, og en fin mulighet for nye eiere å bli bedre kjent med gamle travere i stabijmiljøet. Og ikke minst, gjennomføre det årlige «Stabijracet»!

Tekst: Lene Kronlund

Bilder: Marie Mordt, Lene Kronlund, Espen Kronlund og Gry Johannesen

Langveisreisende

Faktisk tok Mai og Marina Ommundsen turen helt fra Mo i Rana, for å sosialisere både seg selv og Sazzi, (3 år). De var også på treffet i 2021, da sosialt samvær var svært etterlengtet etter to år med corona. Disse damene må jo vite at Stabijhountreffet på Torpomoen blir bra, når de setter seg i bobilen og vender snuten sørover. De forteller;

«Vi har ganske lang reisevei, ikke mindre enn 987 km, én vei! Første gangen satset vi bare på en langhelg, mens vi denne gangen tok det som en ferietur. Litt langt å kjøre i ett.»

Vi måtte følge opp dette; hva synes egentlig Sazzi om å kjøre så langt? Marina forteller at hunden egentlig ikke liker det, men synes det går greit når hun får på selen og kan ligge under bordet i bobilen

Sosialisering

Tradisjon tro startet helgen med grilling på fredagen, og folk og hunder møttes med campingstoler, bord, drikke og god mat rundt grillen.

Hundene treffes for å ta igjen gammelt nytt, og bli bedre kjent i hundegården. Ganske moro å observere når 15-20 hunder svinser og svanser med sine fantastiske stabijhaler til værs. Helt magisk var det å se, at de fleste virkelig kommer så godt overens.

Det er kanskje unødvendig å spørre, men hva var grunnen til at damene fra Mo tok turen i 2022?

«Vi ønsker å bli kjent med andre som har rasen, og å få kontakter og venner innenfor miljøet. Vi har jo en veldig liten rase, som må tas vare på, så det er jo viktig at man engasjerer seg litt. Veldig greit å kunne treffes på sånne tilstelninger», forteller Mai

Rallylydighet og noen fikk lyst til å gjøre dette videre med sine ivrige hunder.

Stabijhountreffet 2022 fant sted 10. – 12. juni, og arrangementskomiteen hadde som vanlig laget et flott program fra A - Å Med været på sin side og instruktører fra Hallingdal Hundeklubb, var det bare å stålsette seg for en solrik og aktiv helg. Lørdag morgen var plenen dekket med skilt, og piler hit og dit Det var klart for Rallylydighet! Instruktørene var flinke til å vise løypene, og skiltene som skulle følges underveis.

De var nokså strenge altså, men alle kom like blide igjennom. Alle som ville kunne prøve seg i to forskjellige løyper, som var satt opp. Denne hundesporten går ut på å følge skilt, som viser hva ekvipasjen skal utføre av lydighet, før man går videre til neste skilt. Både skilt og piler skal følges, og man skal snurre og gå riktige veier, helst så raskt som mulig. Da er det viktig å holde tunge rett i munnen, og bikkja på riktig side. Det var flere som prøvde seg,

Andre fant imidlertid ut at dette på ingen som helst måte var noe for egen stabij (les Hetti). Uansett var det en enighet om at dette var en utrolig fin måte å få prøvd seg i en aktivitet med sin hund på. Utenfor løypene gikk praten løst og fast Mai og Marina er enige om at dette var aktiviteten som var artigst for dem.

Foredrag

Etter at vi hadde spist en nydelig lunsj, var det Diana sin tur til å holde et foredrag om opprinnelsen til Stabijhoun, som jo er en av de eldste Frisiske hunderasene. (Friesland er en del av det nordlige Nederland, men det vet jo de fleste med en stabij)

Diana startet med å spørre om vi visste hva Stabij betyr, og den nederlandske uttalen som er «Stabejhuun», eller «Stabej». Særlig spennende var det å høre om at både Stabijhoun, og den mer krøllete vannhunden av typen Wetterhoun, holdt på å bli borte. Dette fordi man tenkte at disse to hunderasene ville bli bra å kombinere for avl, for deres jeger og vaktinstinkt. Tidlig på 1900-tallet var det noen som skjønte at rasen kom til å dø ut, om man ikke gjorde noen grep. Da reiste de rundt i Nederland, og plukket ut de hundene som var mest rasetypiske. Det var faktisk bare ti hunder som holdt mål, og fra disse hundene stammer altså dagens Stabijhoun.

Rasestandarden https://www.stabijhoun.no

Diana gikk særlig igjennom rasestandarden, og hva dommerne helst bør se etter hos Stabijen. Det var ikke med små ører tilskuerne lyttet, ihvertfall de som skulle være med i «ringen» dagen etter.

Det var morsomme spørsmål, og rebusløpet ble avsluttet med «Sitt og bli»leken.

Diana holdt et levende og fint innlegg, og hadde til og med tatt med seg Stroopwaffel (kjeks) fra Nederland, til alle sin nytelse.

Om du føler at du gikk glipp av noe, er noe av informasjonen om opprinnelse til Stabijhoun også å finne på Norsk Stabijhoun Klubbs nettside.

Rebusløp

Deretter var det klart for rebusløp, for Tone og Gry ville sikkert sjekke om vi hadde fulgt med på foredraget til Diana.

Robert Strindin sto igjen med stoppeklokke og hundene, mens eierne måtte gå så langt som mulig, på ett minutt. Den som løftet rumpa, var ute av leken, naturlig nok. Tilda, som vant, kunne nok sittet der den dag i dag, om hun hadde fått lov, og hun bærer således rasenavnet med rette; «Stå meg bi»

STABIJRACET

Helgens desidert morsomste aktivitet, var stabijracet. Altså, her er det underholdning for alle. Kort fortalt er det en 60 meters bane, stappfull av fristelser (les pølser i fleng), som hundene må løpe forbi Det ender alltid med et fall eller to på eiere, hunder som løper på kryss og tvers av bane og pølser, og eiere som desperat forsøker seg på innkalling med forstyrrelser.

Det sies jo at vinnerne er de som løper raskest, men vi tror kanskje at hundene som stopper opp for å ta seg en pølsebit eller 20 ser annerledes på det. Vi noterer oss at arrangementskomiteens hunder er veldig glade i pølser, eller etter mange år i gamet, faktisk vet hva racet dreier seg om; med på foredraget til Diana, og som vant rebusløpet (Kronlund).

Spesialutstillingen

På søndag kom dagen mange hadde ventet på, med spesialutstilling. Spørsmålet var om rasen sto til standarden, slik Diana hadde forklart at den skulle være på foredraget dagen før. Det var nerver å spore på Torpomoen.

Plass Hund Tid i sekunder

1. Balto 3.96

2. Sazzi 4.22

3. Ramp 4.25

4. Santa 4.58

5. Hetti 4.93

6. Bijke 5.60

7. Ronja 6.67

8. Ice 8.78

9. Fenix 17.84

10. Comma 36.80

11. Tilda 38.55 (vant flest pølser)

Sazzi ble nummer to, og vi lurer på om Mai og Marina har øvd spesielt til racet? De vil ikke røpe hemmeligheten, men hun elsker å løpe fritt, særlig med ball i spillet.

Kveldskos

Når hundene var lagt, var det eiernes tid til å skinne. Vi var 23 stykker til en god middag, dessert, sosial kveld og loddsalg. Her var det mange fine premier, og som vanlig var det noen som hadde fått «vinnerstolen». Og om man ikke vant, var det mulig å kjøpe noen effekter som Gry og Tone hadde tatt med. Alt fra bånd, tskjorter, strykemerker, pledd med mer Vi fikk også vite hvem som hadde fulgt best

Det var i hovedsak styret som i godt samarbeid med flere, også værgudene, som sto for en vellykket spesialutstilling på søndagen. Og med 17 påmeldte hunder, hvorav en valp, gjør ikke dette seg selv.

Det rettes en stor takk til alle som var med å gjøre utstillingen så bra. Invitasjon av spesialdommeren sto Synøve for For øvrig var resten av styret godt representert rundt planlegging og fullføring av utstillingen. Det ble bestilt rosetter, ordnet med papir/nettarbeid i forbindelse med påmelding og gjennomføring, og premier. Lars Erik sto for økonomien bak, og at teltet og ringen kom på plass

Hetti fra Stabykroken tok storeslem, og en fornøyd artikkelforfatter, om så må sies, tok med seg vandrepokal hjem med flere flotte premier, og en underskrevet hundebok av Diana.

Mai og Marina oppsummerer til slutt helgen for oss, når vi spør hva de synes;

Som familien Ommundsen nevnte, er det en liten rase, og engasjement og frivillighet er viktig for å holde liv i en liten klubb.

Levende arrangement

Det å ha arrangementet mellom Oslo og Bergen, gjorde nok også til at det kom og dro folk hele helgen. Noen kom torsdag og dro lørdag, mens andre kom lørdag og ble over til utstillingen. Faktisk var det noen som bare kom til utstillingen på søndag, bare for å se på den flotte rasen vi har. Det er dette vi kan kalle et levende arrangement, med den fineste rasen i verden. Helt objektivt sett…

«Veldig bra program, og ikke minst foredraget til Diana, men alle aktivitetene var morsomme. Rally er vel det artigste. Det sosiale kan vi jo aldri klage på. Vi forventet ikke veldig bra plassering på utstilling, men vi meldte oss mest på for å få kritikk av en nederlandsk spesialdommer. Og den var vi godt fornøyd med! Både Sazzi og vi ble sosialisert og vi sitter igjen med masse inntrykk.»

Sazzi sliten og fornøyd etter et fint treff

Og da må vi jo avslutte med å spørre om de ønsker å delta på neste samling?

«Absolutt! Det må være noe veldig spesielt som kommer i veien hvis vi ikke skal være med på sånne treff!», avslutter det herlige paret fra Mo i Rana med.

Og vi stiller oss bak! Dette var en minnerik og flott helg med mange fine folk og flotte hunder. Vi takker både arrangementskomiteen, styret og øvrige som sto for en godt gjennomført helg.

Vi gleder oss til neste Stabijhountreff.

Arrangementskomiteen

Neste stabijhountreff blir til sommeren, i Verdal i Trøndelag

Spesialutstillingen blir i Drammen.

Vi minner for øvrig om at vi stadig har turtreff som alle kan bli med på.