Stabijposten 1 - 22

Stabijposten

God Påske! Kripos - Foto: Helga-Mari Tessem

MEDLEMSMAGASIN

1 - 2022

Kjære medlemmer! Først vil jeg takke for tilliten etter at jeg har blitt gjenvalgt for to nye år. Noen av oss i styret har vært med noen år, mens andre kommer inn og gir nytt blikk på ting. Det siste året har vært preget av et år med fortsatt pandemi, en del utskiftninger i både verv og styret. Jeg vil benytte anledningen til å ønske nye styremedlemmer velkommen og ser frem til et fulltallig styre. Håper på et godt samarbeid både i styret og i komiteene. Komiteene har forsøkt å gjøre det beste ut av situasjonen vi har stått inne i, men vi håper etter hvert at det vil bli mange muligheter til å treffes igjen. I juni arrangeres det årlige treffet vårt på Torpomoen med mange spennende aktiviteter. Klubben er i år 15 år, og i den forbindelse kommer også Diana Osram-Striegel fra Nederland. Hun er autorisert dommer på rasen vår og skal dømme jubileumsutstillingen 12.06. Dette er en fin mulighet til å få avlsgodkjent hunden sin. Vi trenger flere hannhunder på hannhundlista. Det siste året har flere i styret og avlsrådet deltatt i samarbeidsmøter digitalt med de andre klubbene i Europa og USA/Canada. Her fokuseres det på hvordan vi kan samarbeide bedre for rasens skyld, både med tanke på helse og avl. Styret har i samarbeid med avlsrådet satt i gang med undersøkelser i forhold til mentalitet på rasen. I 2020 ble det foretatt en spørreundersøkelse blant eiere av rasen om hvordan hundene våre er. Arbeidet vårt fortsetter nå med et tilskudd til MH, hvor alle som tar denne blir sponset med et delbeløp. MH er en mentalitetsbeskrivelse som arrangeres rundt om i landet. Vi ønsker med dette å sjekke hvordan vår rase kommer ut i denne testen i forhold til mange andre, og om det er nødvendig med ytterligere tiltak for å forbedre rasens mentalitet. Dette var en kort innføring i hva vi ønsker for klubben fremover. Håper ellers på at vi sees i løpet av året enten det er på tur eller på et av treffene våre.

Mvh Synøve Reiten Norsk Stabijhoun Klubb

Heisan! Kan vel ikke helt si at du nå holder det første nummeret av Stabijposten, laget av den nye redaksjonskomiteen i hånden, men er lov å håpe at det vil bli mulighet for det igjen. Vi håper i hvert fall at du vil kose deg med det innholdsrike bladet digitalt, er selvfølgelig mulig å printe ut for de som ønsker det. Vi takker for alle bidrag, bilder til forsiden, og artikler. Innholdet er noe for enhver smak håper vi, der du bl.a. kan lese om jakt med stabijhoun og rallylydighet, allergi og kennelhoste, nye championer, fjorårets kull og helseresultater, info fra Avlsrådet og Aktivitetskomiteen, og ikke minst det at klubben i år har 15 års jubileum. Da forsidebildet skulle velges fikk vi hjelp av fotograf og tidligere stabijhoun eier Lina Kayser, både i forhold til kvalitet og med tanke på hva som var tema. Vinneren ble Helga-Mari Tessem med bilde av Kripos, gratulerer! For noen måneder siden hadde vi på FB gruppen en forespørsel ang hva som var ønsket av temaer, og det var veldig mange som ønsket at vi skulle skrive om bjeffing. Dessverre viser det seg at dette er et tema som er så komplisert og avhengig av miljø, at det er vanskelig å skrive noe om. Hvis noen opplever det som et stort problem anbefaler vi å ta kontakt med en atferdsterapeut for råd og tips. Neste nummer håper vi blir et julenummer, så ha det i tankene om du har noen bidrag. Redaksjonskomiteen tar nå en velfortjent vår- og sommerferie, og starter opp igjen til høsten. Siden dette nummeret kommer i forbindelse med påsken benytter vi anledningen til å ønske dere alle en riktig God påske med bilde av Ambra og hennes valper i 2013. Lene, Marie og Britt

Vi tar forbehold om feil, men har gjort det vi kan for å unngå det.

STABIJHOUNTREFF TORPOMOEN 10-12. JUNI 2022. Vi treffes fredag kveld til felles grilling på grillplassen. Lørdag blir det felles aktiviteter før og etter lunsj, samt foredrag med Diana Striegel om rasen. Vi vil også gjennomføre Stabijrace på ettermiddagen. Dagen avsluttes med felles middag, og hygge i peisestua. Søndag blir det utstilling. Overnatting Torpomoen – trivelige rom til leie. Familierom, dobbeltrom og enkeltrom. Det er også mulighet for bobil og campingvogn med eller uten strøm. Ta en titt på deres hjemmeside; www.torpomoen.no. Program for helgen, og påmeldingsskjema for overnatting og mat, legges ut på klubbens Facebook gruppe etter påske. Gleder oss til å treffe både to- og firbeinte!

Mvh Aktivitetskomiteen

Stabijhountreff på Torpomoen 4. – 6. juni 2021 Det nærmer seg raskt et år siden fjorårets treff på Torpomoen, og muligens litt vanskelig å skrive etter så lang tid, men her kommer en oppsummering av aktiviteter. Tekst; Britt Pinderud

Inventering

Ankomst Som vanlig kom folk og hunder i løpet av fredagen, noen av de mest ivrige hadde installert seg allerede torsdag. Det ble en koselig kveld rundt grillen med mye prat og latter, og noe godt i glasset. Tall fra AK sier at vi var 34 voksne, 2 barn og 24 hunder. Kenneth og jeg hadde ansvaret for inventering og vi rakk dessverre ikke mer enn fem stabijhountisper, med god hjelp av Robert Strindin som fotograf. Kenneth sto for selve inventeringen og jeg var skriver.

Aktiviteter med interne ressurser Lørdag sto flere aktiviteter på programmet i løpet av dagen. Aktivitetskomiteen hadde denne gangen valgt å bruke instruktører internt i klubben i stedet for å hente inn eksterne. At dette var en veldig god løsning, tror jeg flere var enige om.

Inventering av stabijhoun kommer fra Nederland, vi har et skjema å forholde oss til, der hele hunden skal gjennomgås fra snute til hale og topp til tå. Det måles i alle retninger, og eier får spørsmål om blant annet fôring og hvordan hunden bor. Kravet for å få hunden inventert, er at den er HD røntget.

Vi er tre som er utdannet av Diana Striegl fra Nederland til å inventere hunder i Norge. I tillegg til Kenneth og meg er det Lisbeth Løvstakken.

Utfordringer og triks

Yvonne og Toril informerer

Yvonne og Toril hadde den andre gruppen der de trente på litt forskjellig. Noe var planlagt, og så fikk deltakerne komme med ønsker i forhold til utfordringer de møtte på i hverdagen. Flere slet blant annet med å gå pent i bånd, hvorav noen legger seg ned når de møter andre hunder. Det ble jobbet med forbipasseringer, sitt og bli, innkalling, og til slutt kontakt med og uten forstyrrelse for å teste dem litt. De fikk prøve seg på triks som å gå mellom bena på eier. Det ble snakket litt om å ha grenser, være tydelig, men rettferdig. Det er viktig å være en tydelig leder slik at hunden ikke tar over kontrollen. Avslutningsvis var det innkalling med forstyrrelser.

Disse aktivitetene gikk parallelt både før og etter lunsj, Kenneth og jeg hadde også litt utstillingstrening innimellom inventeringen som tok noe lenger tid enn vi hadde trodd på forhånd.

Utstillingstrening lørdag

Avslutning av dagen for hundene er som alltid Stabijracet. Hundene skal løpe fra A til B der en fremmed holder igjen hunden, mens eier løper en strekning på 40 – 50 meter, og gir beskjed om når hunden skal slippes. Konkurransen går altså ut på å komme raskest til mål. Det skal sies at i løypa er det lagt ut fristende forstyrrelser; et pølse- fat som hunden helst skal passere - uten å forsyne seg. Denne aktiviteten er morsom for alle, både to- og firbente.

Stabijracet

Resultater fra Stabijracet: Plassering 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22

Hund Maiko Sazzi Deedee Toya Ice Stella Fenna Lexie Kenneth/Comma Khao Balto fra Bergen Tuja Tilda Delphi Doffen Lærke Fanta Balto Corona Frida Kiara Ajax

Tid (sekunder) 04,34 04,47 04,50 05,04 05,43 05,70 06,88 10,56 11,47 19,85 21,46 23,48 27,91 34,16 38,25 41,81 52,62 59,86 61,78 73,28 82,22 90,00

Middag, hygge og lotteri For de tobente gjensto en middag, og deretter mye latter og hygge med lotteri og mange flotte gevinster. Premier ble delt ut til vinnerne av Stabijracet, og våre interne instruktører fikk heder og ære med gavekort og en flaske vin. Tusen takk! Gøy med Nosework Søndag var det to aktiviteter å velge mellom frem til lunsj; Kenneth og utstillingstrening eller litt innføring i Nosework med meg.

Objektsøk med esker

Feltsøk Utstillingstrening med Kenneth søndag. Foto: Gry Johannesen

Veldig gøy å se hvor raskt hundene tar disse søksøvelsene, og det er sånne ting man enkelt kan holde på med hjemme, både inne og ute. De fire søksøvelsene innenfor Nosework er rom, felt, objekt og kjøretøy. Romsøk fikk vi ikke forsøkt oss på grunnet at det ikke er lov med hunder innendørs på Torpomoen, men ellers prøvde flere seg på de tre andre. Kjøretøysøk

Annet sted i bladet finnes annonse for årets Torpomoen 10. – 12. juni. Håper mange kommer dit.

Et tilbakeblikk fra Aktivitetskomiteen (AK) for året 2021 Flere av våre planlagte turer måtte dessverre utgå på grunn av pandemien, men heldigvis åpnet muligheten seg slik at vi fikk gjennomført det årlige Stabijhountreffet på Torpomoen. Det ble gjennomført 4-6. juni i typisk norsk sommervær, og totalt stilte 34 voksne, 2 barn og 24 hunder fra Mo i Rana i Nord til Bergen i vest. Fredag kveld møttes vi, tradisjon tro, til grilling og hyggelig prat. Etter en felles frokost lørdag, samlet vi oss til aktiviteter med Toril, Yvonne, Kenneth og Britt som instruktører. Med så mange gode instruktører ble det tid til både kontakt-, sirkel-, passerings- og utstillingstrening, samt nosework og inventering. Også i år var det stabijrace, til stor glede for noen og frustrasjon for andre. Her fikk to- og firebente kjørt seg. Etter en deilig middag samlet vi oss i peisestuen for sosialt samvær og det tradisjonelle loddsalget. En stor takk til våre loddselgere Malin og Mattias. Søndag fortsatte vi med aktivitetene frem til kl 13.00.

Turtreff Høsten 2021 møttes vi til tre turtreff. Dette er turer for alle, også de som ønsker å få seg Stabijhoun. Det har blitt rekruttert flere nye stabijhouneiere på disse turene. * 28. august var vi på NMBU på Ås. Godt oppmøte til en deilig tur i nydelig vær og omgivelser. * 26. september var vi på Sørumsand, hvor vi bl.a. gikk langs Glommas bredd og avsluttet med kaffe og kaker i «vannkanten». * 16. oktober var vi samlet, tradisjon tro, på Svartskog. Igjen godt oppmøte, og som alltid fint vær. Vi gikk en fin runde i skogen, og avsluttet med grilling i gapahuken.

Julelunsj I forbindelse med spesialutstillingen i Drammen 20.november, inviterte vi klubbens medlemmer til julelunsj. Vi var ca. 40 stykker samlet rundt bordet, til god mat og hyggelig prat. Etter en lang utstillingsdag var det koselig at så mange tok seg tid til å tilbringe ettermiddagen med oss. Hilsen Aktivitetskomiteen

Info fra Avlsrådet For å avle nye generasjoner med friske, sunne stabijer, er det viktig å samle og dele mest mulig informasjon, for å ta best mulig avgjørelser i avlsarbeidet. Avlsrådet kommer her med informasjon om tiden som har gått, og anmodninger tilknyttet deres framtidig arbeid med å fremme en sunn og frisk rase. Tekst; Janka Markhus og Marianne Tryggestad

du kan følge opp dette best mulig dersom du har spørsmål. Helsetester og røntgen Vi håper på mange resultater inn i år, både på helsetester, bruksprøver og mentalbeskrivelser. Røntgenbilder av hofter (HD) og albuer (AD) tas for å oppdage lidelser (dysplasi) i disse leddene, som kan forårsake smerter. I fjor ble det lest av 39 HD bilder;

Valpeboom 2021 har passert, med sine restriksjoner og kohorter. Mange har ønsket seg valp i tiden som har gått og i 2021 så 3 norske kull dagens lys. Totalt ble det født 22 valper, og 4 hunder ble importert, 3 fra Sverige og 1 fra Finland. Det ser ut til at vi får en real valpeboom i 2022, med mange flotte kombinasjoner planlagt. Vi ser en stor etterspørsel etter valper og gleder oss veldig over dette. Engasjerte eiere er akkurat hva rasen trenger! Anmodning En anmodning til alle valpekjøpere og kommende stabijeiere, er å følge opp oppdretters ønske om oppfølging av helsetester, utstilling og mentaltesting. Vi har en rase med liten genetisk variasjon og en relativt liten populasjon og trenger alle egnede hunder vi kan få, ut i avlen for å bevare rasen. Snakk med din oppdretter eller kontakt gjerne oss i avlsrådet, for råd om hvordan

4 HD A (fri) 19 HD B (fri) 14 HD C (mild grad) 1 HD D (middels grad) Når albueledd blir røntget, er det for å se etter albuedysplasi (AD). I 2021 ser vi at 34 hunder ble røntget. Her er 32 fri og kun 2 hunder fikk grad 1 på albuene. Dette er gledelige resultater! Øyelysning Norsk Stabijhoun Klubb har ikke krav om øyelysning før avl. Det ble likevel øyelyst 7 hunder i 2021. Øyelysning gjøres for å unngå at hunder med arvelige sykdommer går i avl, og for å hjelpe hunder med en sykdom på øyet på best mulig måte. I 2021 så vi at av de 7 øyelyste hundene, hadde 1 hund Retinal Dysplasi (Multi fokal), 1 hund fikk påvist Distichiasis (Mild) og 1 hund fikk påvist Katarakt. 4 hunder var da uten funn av øyesykdommer. Avlsrådet kommer tilbake med mer informasjon om øyesykdommer ved en senere anledning, men anbefaler

interesserte å lese mer om emnet på NKK sine nettsider. www.nkk.no/oyelysning/category967.html

Hannhunder søkes Hannhunder savnes på listen vår! Skal vi klare å bevare den flotte rasen vår, må vi ha gode hunder å avle på. Og her trenger vi deres hjelp! Oppdrettere kan gjøre mye, men det nytter ikke ha flotte tisper, kunnskap og engasjement hvis det ikke finnes hannhunder å pare tispen med! Avlsrådet vil derfor oppfordre alle som sitter på en frisk hund i viril alder, til å vurdere om hunden kan være egnet for avl. Igjen - ikke nøl med å ta kontakt, enten med AR eller egen oppdretter, dersom du lurer på om din hund er egnet for avl. Vi hjelper deg gjerne på veien! Helse og gemytt Vi i avlsrådet vil gjerne ha tilbakemelding fra dere som har hunder som enten har fått diagnoser, eller sliter med helse/gemytt. All data vi får er uvurderlig i veien videre for våre engasjerte oppdrettere. Dette samles i den internasjonale databasen ZooEasy og deles med alle som ønsker tilgang. Via ditt medlemskap i NoSK har du også tilgang til denne databasen. Kontakt oss i avlsrådet, så hjelper vi deg med tilgang! I ZooEasy finner du også din egen hunds stamtavle, inkludert bilder av forfedre og data 80 år tilbake i tid! Dette er både morsomt og lærerikt å lese på.

Informasjon verdt å dele Ved å samle og dele mest mulig informasjon, kan man ta best mulig avgjørelser i avlsarbeidet videre - og på den måten gjøre det man kan for å avle nye generasjoner med friske, sunne stabijer! I året som kommer planlegger vi i AR å utgi endel informasjon om ulike diagnoser, og rasens status slik det står i dag. Dette vil bli publisert på nettsiden til klubben, og klubbens Facebookside. Mye god informasjon finnes allerede på klubbens hjemmeside. Har dere spørsmål eller ønsker om tema dere vil ha mer informasjon om tar vi gjerne imot dette. Vi ønsker dere en flott vår, og ser frem til å høre fra dere. E-postadressen vår er: ar@stabijhoun.no

Norsk Stabijhoun Klubb fyller 15 år! Norsk Stabijhoun Klubb ble stiftet 11. oktober 2007. De som opprettet klubben og var med i interimsstyret var Kenneth Johannesen, Tone Strindin, Lise Faye-Petersen, Øyvind Lohmann, Mari Freitag, Mette Eckhoff og Britt Pinderud som var klubbens første leder. Det første årsmøtet fant sted på Gol 26. april 2008. Turid Madsen erstattet Mari Freitag, som i stedet gikk inn som vararevisor. Interimsstyret ønsket en raseklubb som kunne være samarbeidende med NKK. Vi har kun intervjuet Kenneth, Britt og Tone som satt i styret den gangen, og som fortsatt er aktive i klubben. Vi har også snakket med Lise som var varamedlem i styret, og i mange år var ansvarlig for utgivelsen av Stabijposten og nettsidene. Tekst; Marie Mordt

Første styret i NoSK. Foto: Gry Johannesen

Opprettelse av klubben og Stabijposten For å starte en raseklubb, må noen med stor interesse for rasen gå sammen for å danne et interimsstyre. Dette styret jobber så mot et felles årsmøte. Valgt styre verver nok medlemmer til å kunne sende NKK en søknad om å bli en samarbeidende klubb. Kravet for å starte en raseklubb var i 2007 å ha minst 50 medlemmer, et godkjent lovverk og et årsmøte/konstitusjon av klubben for å søke om opptak. Med beslutning i

årsmøtet og godkjennelse av NKK var klubben i gang! Målet for klubben var at den skulle være for alle uansett nivå, erfaring og bruksområde. Klubben ønsket å stimulere til et aktivt hundehold for både eier og hund, slik at rasens egenskaper og bruksområde kom frem. «Det å være medlem av Norsk Stabyhoun Klubb skal bidra til læring, erfaring, sosialt og berikende for alle, både hund,

eier og familie», sto det i første utgaven av Stabyposten i januar 2008. Lise Faye-Petersen var ansvarlig redaktør/ grafisk formgiver for utgivelsene i årene 2007-2018, og Helga-Mari Tessem hjalp til i redaksjonen. De første Stabijpostene ble laget som en interaktiv pdf, det vil si at du kan klikke deg rundt i magasinet eller ut på nettet via linkene. Hvordan startet interessen for rasen? Britt Pinderud var egentlig på jakt etter ny agilityhund til sin mann Lars, og hadde sjekket litt rundt rasen Toller før hun tilfeldigvis så rasen på NKKs utstilling på Bjerkebanen i 2001. Hun var ansvarlig for skriverne i Follo Brukshund klubb, og måtte selv steppe inn i en ring. En tispe og en hanne ble stilt ut, og da hun sjekket katalogen senere så hun at hannen bodde i Oslo. Hun kontaktet både eier og oppdretter. Britt og Lars fikk sin første tispe i mars 2002 fra Umeå, og de fikk Norges to første kull i 2005 og 2007. «Vår første stabijhoun Allgrippas Alfirin «Alfi» ble født i Umeå 6. januar 2002 og kom til oss i mars samme år. Deres personlighet er nok noe av det jeg setter aller høyest», forteller Britt. Etter å ha hatt rasen i snart 20 år, er Britt fortsatt like forelsket i rasen. Hun har, og har hatt flere andre raser, og startet med Berner Sennen allerede i 1987. Disse individene er virkelig noe helt for seg selv. For Britt har ikke størrelsen noe å si, da hun helt garantert skal ha en ny Berner Sennen etterhvert. Hun har faktisk hatt tre stykker, siden hun fikk sin første. Lise Faye-Petersens familie var på jakt etter hund i 2001, men visste ikke hvilken rase de skulle velge.

«Vi lette i en stor hundebok, og da øynene falt på Stabijhoun var det kjærlighet ved første blikk!», sier Lise. Etter søk på nettet fant Lise ut at det kun fantes et par eksemplarer i Norge, men at i Sverige var de kommet lenger. Hun forteller at de ble henvist fra Svensk Stabijhounkklubb (SvSK) til en oppdretter, og fikk kjøpe sin første hund våren 2002. De var kun en håndfull Stabij-eiere (6-7 hunder i Norge) på det tidspunktet og møttes på treff i Sverige. Etter hvert ble de flere og behovet for en norsk klubb meldte seg. I 2005 fikk Lise ny hund, Mira, fra det første norske kullet til Britt. Mira ble 13 år og levde lengst av alle i kullet. Kenneth Johannesen forteller at hans interesse for rasen begynte på 2000- tallet og at et halvt års tid etter at han og hans kone Gry ble interessert, fikk sin første Stabij, Bailo, i 2005. De hadde mye kontakt med Britt i starten da hun hadde en del erfaring med klubbarbeid. «Drivkraften var fascinasjonen for rasen, dens fantastiske gemytt, allsidighet og at hunden er så vakker», sier Kenneth. Tone Strindin forteller at de endte på Stabijhoun helt tilfeldig. De fant den i en hundebok, var på ferie i Danmark og fikk hilse på noen hunder der. «Vi var på en utstilling på Bjerke for å se hvordan menneskene som eide disse hundene var. Og det var det. Vi var solgt. Vår første hund var Lexi født i 2006», sier Tone. Utvikling av klubben Utviklingen av klubben de siste 15 årene har vært stor. Flere ønsker seg en stabijvalp etter at rasen har blitt mer kjent i Norge.

Tone begynner; «Det er fint at klubben har økt gradvis med antall hunder og medlemmer, og at man har blitt kjent med mange nye mennesker som alle har en felles interesse. Det mest morsomme har vært samlingene, turtreffene og Stabijtreffene på Torpo, Frya, Gol mm.» Tone sier videre at alle kjente hverandre i begynnelsen. Det var ca. 50 Stabijer når de fikk sin første. Da visste de hvilke hunder som tilhørte hvem og hva de het. «I dag er det ikke mulig å ha oversikt over alle hunder og eiere siden vi er blitt så mange», forteller Tone. Lise forteller at det har blitt mange flere medlemmer, men deltakelse på treff etc. har nok ikke fulgt samme kurve. Hun stilte for eksempel på turtreffet i Drøbak i vinter, og av 12 påmeldte var over halvparten fra den «gamle gjengen» fra hun var aktiv. Det morsomme for oss var treffene og det å følge hundene, mener Lise. Hun hadde glede av å sitte i styret som vara i mange år og være med på planlegging etc., samt at hun holdt i webutviklingen og Stabijposten. Etter hvert som klubben har vokst, har det kommet inn flere medlemmer med egne tanker og idéer om hvordan hundene er, og hvordan de skal brukes, sier Kenneth. «Jeg håper vi fremover kan enes om et felles mål å jobbe mot, nemlig den flotte rasen», bemerker Kenneth. Britt forteller at de som brenner for rasen naturlig nok har sterke meninger, og mener at alle bør bli flinkere til å finne den gyldne middelvei. Stabijtreffene, enten det

har vært turer eller helgetreff, har vært og er hyggelige for både folk og hunder. «Dessverre har det vært uenigheter som klubben selvfølgelig skulle vært foruten, men forhåpentligvis har vi alle lært noe av det», sier Britt. Britt forteller videre at det er en utfordring at det er alt for få som ønsker å engasjere seg i klubbens styre og komitéer. Dermed blir det vanskelig å få rekruttert nye folk som ønsker å ta i et tak for rasen. «Det mest optimale hadde vært et styre og avlsråd uten oppdrettere, men til det er nok medlemsmassen for liten, og det ser ut som det i størst grad er oppdrettere som har størst engasjement. Og i det ligger det en oppfordring til alle å engasjere seg.» Det er i underkant av 300 Stabijer i Norge i dag. Britt startet tidlig med å lage en oversikt over hunder i Norge, men er avhengig av at importer blir omregistrert i NKK for å kunne følge med. Hun vet at det er flere der ute som ikke er omregistrert. Det er ikke enkelt å få med seg alle som blir borte heller. Hun plukker opp noen via sosiale medier, men får nok ikke med seg alle. Hun henstiller alle eiere til å melde inn til klubbens avlsråd, når hunder dør, med både dato og årsak. Dette er viktig for å kunne melde videre til klubben i Nederland. Der har vi en database over (nesten) alle hunder i hele verden. Får hunden en arvelig sykdom, er det veldig viktig at dette blir meldt inn, fordi denne databasen er oppdretternes verktøy. Databasen brukes blant annet til å finne hanner til paring uten arvelige sykdommer.

Hvordan verves medlemmer og hvorfor bør man være med i en raseklubb? «Verving av nye medlemmer er viktig. Nye medlemmer i dag verves nok først og fremst av oppdretterne, men også ved at klubben arrangerer turer som det dessverre har vært færre av de to siste årene pga. Covid», forteller Britt. Det er gjennom raseklubben man får informasjon om rasen, og mulighet til å delta på aktiviteter, treffe flere med samme interesse, snakke med eiere som har både kort og lang erfaring med rasen. Tone forteller også at Dogs4all var et fint sted å vise frem rasen og bli kjent med nye hundeeiere. «Det er mye opp til oppdrettere hvordan klubben «selges». Siden vi har en litt annerledes rase, er det godt å snakke med likesinnede. Da er turer og samlinger som klubben arrangerer et veldig fint sted å starte.» For Lise var det naturlig å være en del av miljøet rundt denne spesielle hunderasen da hun hadde Stabij. Hun sier videre at oppdrettere har en viktig oppgave i å opplyse valpekjøpere om klubben, og oppfordre til å melde seg inn både i klubb og NKK. Hvordan holde en raseklubb «levende»? Det er viktig å engasjere medlemmene. Britt sier at det er viktig å tilby aktiviteter som alle kan være med på, men sier at klubben enda er for liten til å kunne arrangere kurs. Dette fordi medlemsmassen er spredd rundt i hele landet. Når det gjelder sånne aktiviteter er det nok bedre at hvert enkelt medlem tar kontakt med sin lokale hundeklubb.

«Våre årlige helgetreff på Torpomoen er årets høydepunkt for klubben, der vi tilbyr noen aktiviteter, i tillegg til sosiale sammenkomster», forteller Britt. Medlemsbladet er også viktig å beholde, selv om det i dag er vanskeligere å komme med nyheter enn det var i «gamle» dager. Det er viktig at medlemmene føler at de får noe igjen for medlemskontingenten de betaler. Turtreffene som arrangeres rundt om på Østlandet er også veldig koselige der både medlemmer og ikke medlemmer kan være med, bemerker hun. For Lise var det også treffpunktene med andre hundeeiere, som helgetreff og turtreffene som gjør raseklubben «levende». Informasjon via en god hjemmeside og medlemsavis, og kommunikasjon mellom medlemmene på for eksemeple sosiale medier er viktig, mener Lise. For andre er utstillinger og hundekonkurranser viktig. Kenneth sier at det hadde vært fint med en mer levende klubb, som engasjerer medlemmene enda mer. Vi har en fantastisk aktivitetskomité, som er drivkraften i klubben. «Med en mer levende klubb mener jeg å holde seminarer, kurs, dra inn klubbens egne eksperter og utenforstående til å holde kurs, treninger lokalt rundt i landet. En dommerkonferanse er kanskje på tide? Norge er et langstrakt land, så alt kan ikke holdes fysisk. Her kan vi kanskje takke og lære av Covid tiden og bruke digitale løsninger for møter.» Fremtidstanker om klubben Tone håper klubben klarer å være samlet i hvor vi skal, og at sosiale samlinger som Stabijtreff, utstillinger og andre aktiviteter fortsetter.

«Rasen er en allrounder og kan brukes til mye forskjellig, selv om nesa nok er mest fremtredende», sier Britt. Hennes fremtidstanker om klubben; «Den skal være for alle, at det skal være høyt under taket, og at alle er velkomne uansett hva man ønsker å gjøre med hunden». Vi gratulerer klubben med 15-års jubileum og ser frem til mange spennende år fremover. Hurra, hurra!

Jakt og jaktprøver – bare for settere? Tekst; Pia Sofie Nilsen Til tross for at majoriteten av stabijhouneiere er kjent med at stabijhoun er en stående fuglehund, er det ytterst få som assosierer rasen med jakt og jaktprøver. De aller fleste vil nok få et bilde av en hvit engelsk setter i full galopp i hodet, når de hører ordet jakt eller jaktprøver. Ikke så rart, da denne edle jaktmaskinen fra England har dominert fuglehundmiljøet i Norge så lenge jakt med fuglehund har foregått. Jakt -og fuglehundmiljøet i Norge er nemlig etablert med hovedvekt på de britiske rasene engelsk setter, gordon setter og i senere tid irsk setter og pointer. Dette er arven fra den engelske adelen som kom til Norge for å jakte, men som ikke alltid fikk med seg hundene sine hjem etter endt jaktsesong. Nordmenn så raskt sitt snitt i å benytte seg av disse henslengte høyfjellsracerne. De britiske rasene var nemlig meget godt egnet til å dekke store deler av det vide og åpne landskapet i den norske fjellheimen. Et fuglehundmiljø var i emning.

De britiske rasene settere og pointer har dominert fuglehund miljøet i Norge i alle år. Maleri av Edmund Henry Osthaus

Allsidig og variert hundehold Britiske fuglehunder, spesielt engelsk settere, er av mange ansett å være de aller beste, ja kanskje de eneste fuglehundene man kan jakte med i Norge. Men er det egentlig så svart-hvitt? Kan virkelig bare en håndfull raser, som på mange måter er svært like, brukes til å jakte fugl i Norge? Hva med de 34 andre rasene i gruppe 7? Er de feilplassert hele hurven? Det enkle svaret her er nei, det er ikke bare britiske raser som kan brukes til å jakte fugl i Norge, og ingen av de totalt 38 rasene i gruppe 7 (inkludert stabijhoun) er feilplassert i gruppe 7 – stående fuglehunder. Men mange har dessverre denne oppfatningen siden fuglehundmiljøet i Norge fra gammelt av er tuftet på de britiske rasene. De senere årene har faktisk flere raser fra den kontinentale seksjonen i gruppe 7, som vorster, breton, kleiner münsterländer, drentsche patrijshond, weimaraner og stabijhoun, blitt mer populær i Norge. Grunnen til dette er ganske enkel. For selv om britiske raser er godt egnet til rypejakt i den norske fjellheimen, er ikke britiske raser godt egnet for absolutt alle jegere. Noen ønsker kanskje å jakte primært i skog og lavland, og kanskje ønsker de en hund som kan brukes til å jakte annet småvilt i tillegg til fugl. Kanskje er det andre interesser i tillegg til jakt hunden skal brukes til, og for mange er et rolig gemytt viktigere enn jaktegenskapene. Da kommer ofte de britiske rasene til kort, og det er her, i det

allsidige og varierte hundeholdet, de kontinentale rasene briljerer. Men det er på ingen måte ekvalent med at kontinentale raser ikke kan brukes på rypejakt. Det betyr bare at de kontinentale ikke er spesialisert til ett enkelt bruksområde, slik de britiske rasene er. Naturlig nok vil en rase som er avlet målrettet og spesialisert til ett bestemt formål, bli knakende god på denne ene tingen. Så å sammenligne stabijhoun med en setter blir som å sammenligne en sportsbil med en stasjonsvogn. Med sportsbilen når du frem til målet raskt og smidig, forutsatt at du klarer å håndtere hestekreftene fornuftig. Stajonsvognen får deg dit noe senere, men den har bedre plass til å ha med både familie, ekstra bagasje og forskjellig utstyr. Kanskje den til og med har hengerfeste og takboks. Poenget er at begge bilene (eller rasene om du vil) er bygget på samme prinsipp, og begge er like godt egnet til å ta deg frem til målet, på hver sin måte.

Stabijhoun og engelsk setter er prinsipielt like hunder, med litt ulike forutsetninger for fuglejakt. Bildet viser en stabijhoun i stand på lavland. Foto: Pia Sofie Nilsen

Fugleinteressen vekkes Så hvordan får man egentlig en stabijhoun til å fungere tilfredsstillende på fuglejakt? Her tror mange at det bare er å slippe hunden løs i fjellheimen, så finner den ut av det selv. De tror oppriktig at hunden er ferdig programmert til å søke systematisk, ta stand, reise fugl på kommando, holde seg rolig i oppflukt og skudd, og apportere felt fugl. Det blir litt som å jage en 14-åring ut på fotballbanen på Old Trafford, og be om at vedkommende skal spille fletta av Manchester United. Kanskje har ikke tenåringen fotballinteresse en gang, og reglene har vedkommende ingen formening om. Det blir muligens noe løping frem og tilbake etter ballen, men det er ikke noe system eller tanke bak handlingene. Det sier seg selv at det er dømt til å mislykkes, og kanskje blir et mulig talent vraket bare fordi det stilles for høye krav, altfor tidlig. Man må altså i første omgang avdekke om interessen i det hele tatt er til stede. Som vi vet varierer dette i rasen, siden avl utelukkende på jaktegenskaper ikke er mulig i en så liten populasjon. Med litt flaks, så fant hunden fugl den gangen man slapp den løs i fjellheimen for å finne ut av det selv, og graden av interesse ble avdekket allerede der. Men de aller fleste har ikke en gang muligheten til å benytte seg av slike terreng. Det er her tamfugltrening kan være et utmerket verktøy. Det finnes mange aktører rundt om i landet som tilbyr trening på tamfugl. Der får man testet hundens fugleinteresse i kontrollerte former, med god hjelp fra erfarne instruktører. For det utrente øye kan det nemlig være vanskelig å se hvor stor graden av interesse egentlig er. Noen

hunder viser enormt stor interesse umiddelbart, mens andre må eksponeres mer for at instinktet skal slå inn for fullt. Noen tar også stand veldig tidlig, mens andre trenger mer erfaring og eksponering for at standinstinktet viser seg. Er det en fugleinteresse der, har man uansett et godt utgangspunkt for fuglejakt. Men det er også her den største delen av jobben begynner.

Tamfugltrening er et glimrende verktøy for å teste hundens fugleinteresse, samt for å terpe jaktdressur i kontrollerte former. Foto: Jørgen Suul

Jaktdressur Når fugleinteressen er testet og bekreftet, er hunden klar for å lære seg reglene i spillet, altså jaktdressur. Den største, og sannsynligvis vanligste feilen mange gjør, er å vente for lenge med dette. Personlig er jeg stor fan av å ikke stille for mye krav til hunden det første året, hvis man begynner jakttrening fra valpestadiet av, vel og merke. Hvis vi skal dra paralleller til fotballbanen igjen, kan vi gjerne sammenligne jakthundens første leveår med en myggturnering. Å delta i spillet er kjempegøy, alle vil løpe etter ballen

samtidig og alle vil bare prøve å score. Gjennomgående forståelse for spillet, ferdigheter, taktikk og samarbeid derimot, er det heller dårlig med. Likevel jubler vi like høyt og entusiastisk når poden scorer på den nedslitte, lokale fotballbanen, som når en stjernespiller treffer eksemplarisk i krysset på Old Trafford. Denne lempingen på krav og regler legger et viktig grunnlag for å bevare gleden, entusiasmen, fremme interessen, og ikke minst for å dyrke den ekstremt viktige mestringsfølelsen. Nøkkelen ligger i å ikke vente for lenge med å stille krav, for da risikerer man at unntakene blir regler, og spillet blir sterkt preget av fusk, feil og mangler. Ingen hunder er like, så her er det ikke mulig å sette noe eksakt tall på når man bør begynne å stille krav. Men hvis jeg skal gi et generelt råd, så må det bli å la hunden få minst en jaktsesong uten spesielle krav, som den friest mulig kan disponere selv til å utforske og oppdage sine medfødte evner. Deretter bør man bruke resten av året frem til neste sesong til å få dressuren på plass. Skulle hunden vise seg å være en jaktmaskin uten like etter bare noen få turer, kan man saktens vurdere å begynne på dressuren noe tidligere. Spør gjerne erfarne instruktører om råd hvis du er usikker.

Man kan med fordel lempe på krav og regler ovenfor en unghund for å bevare gleden og fremme interessen. Foto: Pia Sofie Nilsen

Føre hunden En annen feil mange ofte gjør, er å mase og jage rundt etter hunden for å få den ut i søk på fjellet eller i skogen. Dette vil nok ha motsatt effekt, da hunden vil bli veldig usikker på hvorfor du står der og vifter med armene og maser om noe den ikke skjønner bæret av. Kanskje lykkes du med å få den litt på avstand, men usikkerheten rundt situasjonen vil nok bidra til at den ikke tør å slippe deg ut av syne. Du vil jo åpenbart at den skal utføre noe, og hunden vil fokusere mer på å forsøke å forstå situasjonen, enn det faktum at den faktisk er løs, og fri til å springe dit den måtte ønske. Her skal man faktisk overlate det meste til hunden, og den skal få tid til å finne ut av det selv. Den må nødvendigvis få støtte og veiledning, men ikke i form av mas og vifting med armer og bein. Det beste er rett og slett å overse hunden totalt, eller i hvert fall la hunden tro at du gjør det. Etter hvert vil det bli mindre interessant å følge med på deg og din tilsynelatende manglende oppmerksomhet,

og den vil begynne å snuse rundt i omgivelsene. Her inntreffer gjerne en annen feil, nemlig at man begynner å gå fremover i terrenget i alt for høyt tempo. Dette vil føre til at hunden igjen blir mer fokusert på deg, i et forsøk på å henge med der du labber i vei. Vi har heller ikke særlig stor nytte av en hund som søker bak oss i terrenget. Poenget her er å gjøre hunden trygg på å slippe seg ut, og øke avstanden til deg. Gå i et bestemt tempo i den retningen du ønsker at hunden skal søke. Så fort hunden har passert deg og begynt å bevege seg i ønsket retning, senker du tempoet betraktelig. På den måten økes avstanden mellom seg og hunden etter hvert som den beveger seg lengre ut. Før eller siden vil hunden stoppe og se seg bak, for å forsikre seg om at du er i nærheten. Her er det viktig å støtte hunden ut, ved å igjen gå i et bestemt og litt økt tempo i den ønskede retningen. Står du stille når hunden stopper for å se etter deg, vil den bli usikker på hvor du har tenkt deg. Vis tydelig med kroppen (ikke munnen!) at ja, vi skal den veien. Sjansen er stor for at hunden føler seg trygg på at du er der bak, fortsetter i samme retning, og du kan igjen senke tempoet. Litt etter litt vil hunden føle seg tryggere, og avstanden mellom deg og hunden vil øke. Blir avstanden for stor, er det på tide å begynne å gå i motsatt retning. Dette kalles å føre hund, og det er like viktig at du som fører lære deg dette, som at hunden lærer jaktdressur. Det ene kan ikke fungere optimalt uten det andre. Magien skjer først når hunden er såpass trygg at den kan begynne å

konsentrere seg om alle de spennende duftene av vilt i terrenget. Det er da den sanne jegeren begynner å våkne til liv, og det er da mange fuglehunder oppdager selve meningen med livet. Herfra skal den høste mye verdifull, og forhåpentligvis positiv erfaring som vil forme den fremtidige jakthunden. Flere aktører arrangerer kursing i å føre hund på jakt. Sett gjerne av tid til dette også, og unngå at din talentfulle fuglehund kommer skeivt ut på grunn av uheldig føring.

dressurmetoder. De gammeldagse metodene er på god vei ut, og nye krefter i miljøet, samt økt fokus på dyrevelferd, vil nok sørge for at de forblir ute. Ny og bedre kunnskap om hundens læreevne har bidratt til å etablere bedre metoder, som er effektive og hundevennlige. Personlig har jeg særdeles god erfaring med Mattias Westerlund sine metoder. De bygger på positiv innlæring, er tilpasset hundens måte å lære på og bygges opp steg for steg på en enkel måte. Hvis jeg skal prøve å forklare det enkelt så er det nesten en form for hjernevasking, der den ønskede adferden etter hvert kommer automatisk i gitte situasjoner. Enkelt og genialt på samme tid, og ikke minst moro både for hund og eier. Mattias Westerlund og Hundskolan Vision kan jeg varmt anbefale for alle som ønsker å begynne med jaktdressur.

Riktig føring av hund er essensielt for å lykkes på jakt. Foto: Jørgen Suul.

Positiv innlæring, også i jakt Mange lesere har kanskje allerede rukket å få noen sinnarynker i panna når de leser ordene jakt og dressur. Det er dessverre viden kjent at dressur av jakthunder har vært sterkt preget av hard håndtering og metoder som bryter med lovene for dyrevelferd. Til dere som sitter med sinnarynker i panna nå, kan jeg gledelig meddele at det har vært en enormt positiv utvikling i fuglehundmiljøet, hva gjelder dressurmetoder. Positiv innlæring er i vinden som aldri før, og vi ser stadig nye eksempler på at man kan lykkes like godt, ja faktisk bedre, ved bruk av positive

Jaktdressur kan læres inn positivt, uten bruk av harde og omdiskuterte metoder. Foto: Anne Olaussen

Jaktprøver under endring Så hva om man faktisk lykkes med å få til en knakende god jakthund? Er det da aktuelt å stille hunden på jaktprøve? Her vil mange si bestemt nei, stabijhoun hører ikke hjemme

på en jaktprøve. På en måte er det dessverre litt sannhet i dette, og grunnen er det som skrives innledningsvis i denne artikkelen, nemlig at fuglehundmiljøet i Norge helt fra gammelt av er tuftet på de britiske rasene. Dette har ført til at egenskapene til de britiske rasene fremelskes på jaktprøver, og kontinentale raser bedømmes dessverre etter samme mal som disse. Det betyr i prinsippet at en stabijhoun må jakte som en engelsk setter for å kunne oppnå høyeste premiering på en høyfjellsprøve, og det vet vi alle at den absolutt ikke gjør. Det er heller ikke noe mål i seg selv at den skal gjøre det. Men jaktprøver er så mye mer enn bare høyfjellsprøver. Man kan stille stående fuglehunder på prøver både i skog, lavland og apport, og dette er arenaer som er mye bedre egnet for de kontinentale rasene enn de britiske. Det er også viktig å merke seg at Norge nå er eneste land i verden som har et prøvesystem der alle hunder bedømmes likt, uansett rase. I andre land har britiske og kontinentale raser forskjellige prøver, og rasestandarden legges til grunn ved bedømming, nettopp fordi forskjellige raser har, og skal ha sin særegne måte å jakte på. Prøvesystemet i Norge er et hett diskusjonstema i miljøet, og mange mener det fører til at flere og flere raser mister sin særegenhet. Jaktprøver skal, i likhet med utstilling, i fremste rekke tjene avlen. Men dessverre er det for mange mye viktigere å bruke arenaen til sport og konkurranse, enn det tiltenkte formålet. Det faktum at man står i fare for å miste rasetypiske særegenheter har dessverre blitt ignorert i Norge. Men som siste og eneste land i verden med dette prøvesystemet,

ligger det et visst press på miljøet om å gjøre endringer. Noen er optimistiske og tror en endring kan komme, andre mener det er en umulig oppgave. Den som lever, får se. Jeg vil likevel strekke meg så langt at jeg tørr å påstå at vår rase absolutt hører hjemme på jaktprøver. Man kan bare ikke forvente å slå en engelsk setter ned i jaktstøvlene og sanke de gjeveste premiene på høyfjellet i Norge. Med riktig trening kan en stabijhoun utvilsomt jakte premieringsverdig, og på enkelte arenaer mye bedre enn de engelske høyfjellsracerne.

På apportprøver er det ofte de kontinentale rasene som dominerer premielistene. Her har en stabijhoun blitt kåret til prøvens beste hund i konkurranse med ni andre fuglehundraser. Foto: Jørgen Suul

Samarbeid og glede Det er en vanskelig balansegang som skal mestres når man trener og dresserer en hund til jakt. Man skal både kunne benytte seg av, og samtidig kontrollere hundens medfødte instinkter. Hunden skal gjøre store deler av jobben for deg, men den skal samtidig kunne samarbeide med deg. Den skal søke

selvstendig, men ikke være kontaktløs. Den skal finne fugl, men ikke fange den, slik instinktet tilsier at den skal gjøre. Vi skal arbeide både med og imot, og vi skal gjøre det sammen mot et felles mål. Det ligger altså my trening og jobb bak en god fuglehund, og det er en ubeskrivelig glede når man endelig lykkes på jakt. Selv har jeg jaktet med stabijhoun i snart åtte år, og har nå min tredje, unge lovende stabijhoun i trening. Det har vært mye prøving og feiling siden starten i 2014, men etter hvert som jeg lærer rasen å kjenne, kommer resultatene raskere. Rasens jaktegenskaper er et omdiskutert tema, men personlig har jeg enda til gode å se en stabijhoun uten noen form for viltinteresse eller jaktinstinkt. Jeg synes de tar jaktdressuren relativt lett, og rasens evne til å være førerorientert gjør den til en behagelig hund å jakte med. Rasens rolige gemytt og allsidighet gjør den til en utrolig behagelig hund, også utenfor jaktsesongen. Man får på en måte det beste fra begge verdener. Stabijhoun er en rase som er ekstremt tilpasningsdyktig, og som kan brukes til det meste. De viser mye glede av lite, og er stort sett fornøyde med å bare få ta del i det resten av familien måtte foreta seg. Det er likevel ingenting som kan måle seg med den eksplosive gleden som utstråles når hagla tas frem, og sekken blir pakket til jakt. Øynene lyser av entusiasme, kroppene dirrer av forventning, halene går som propeller og de kan ikke la være å slippe ut et og annet gledesbjeff. Det er som om de sier; «Endelig! Dette er meningen med livet!»

Jakt med stående fuglehund er en utfordrende og spennende aktivitet både for hund og eier, som byr på mange flotte naturopplevelser. Foto: Jørgen Suul

Stabijhoun + Rallylydighet = Sant? Som overskriften indikerer, skal dette innlegget handle om nettopp det om en Stabijhoun er egnet til å konkurrere i rallylydighet. Og bare for å svare på spørsmålet med en gang, svaret er et rungende ja. Tekst; Thomas Elisenberg, Halden Rallylydighet egner seg for alle typer hunderaser. Men noen raser er enklere å trene enn andre, så spørsmålet er mer hvor mye jobb er det å trene opp en Stabijhoun til å kunne hevde seg i konkurransen med alle de andre hunderasene i rallylydighet? Dette skal jeg komme inn på i dette innlegget. Først må vi da si litt om hva rallylydighet er: Rallylydighet Rallylydighet er en ganske ny konkurranseform. Etablert først i USA i 2000, og Norge fikk sitt første styre i Norsk Rallylydighetsklubb i 2005. I 2013 ble den godkjent som en offisiell hundesport av NKK. Sporten er delt i 4 klasser; 1, 2, 3 og Elite, der man må begynne i klasse 1 og jobbe seg oppover i klassene. Hvis man føler at

det er litt skummelt å delta, har man i rallylydighet mulighet til å stille i en rekruttklasse, som noen klubber arrangerer. Rallylydighet går ut på at man går i en bane med 15-22 skilt, satt opp av dommeren, der banene er forskjellig for hvert stevne. Skiltene plasseres i en avstand av ca. 3 meter, med visse unntak, og tiden det tar å gå en bane varierer som regel mellom 2-4 minutter. Skiltene forteller hva du og hunden skal utføre som en ekvipasje, før du går videre til neste skilt. Totalt finnes det 84 forskjellige skilt, fordelt på 30 skilt i klasse 1, 22 skilt i klasse 2, 19 skilt i klasse 3 og 13 skilt i Eliteklassen.

I klasse 1 kan man kun få en bane med de 30 skiltene for klassen, mens for de øvrige klassene får man i tillegg mulighet for alle skiltene i de lavere klassene i banen.

Eksempel på en klasse 1 bane

I klasse 1 går man med hunden i bånd, men for de øvrige klasser er det ikke lov med halsbånd. Det som derimot er lov i rallylydighet, er å snakke med hunden underveis. Dvs. i tillegg til å gi kommandoer som skiltene indikerer, eks. sitt, dekk, stå, rygg, snurr, kan man altså snakke med hunden mellom skiltene for å rose den for godt arbeid. Men bruker man her kommando-ord får man trekk for dobbelkommando, så det er viktig å være bevisst på hvordan man kommuniserer. Bilde av meg og Ynwa i en rallybane under trening

Egen erfaring med rallylydighet Jeg begynte med å trene og konkurrere i rallylydighet ned vår forrige, og første hund, som var en Toller. Med denne trente og konkurrerte jeg også i grenene tradisjonell lydighetskonkurranse (LP) og freestyle (en gren i Kreativ Lydighet). I rallylydighet konkurrerte vi i eliten i mange år og oppnådde championat i både Norge og Sverige. Vårt beste resultat i NM var 2. plass. Vårt valg av rasen Stabijhoun Vi mistet vår Toller brått høsten 2019, og selv om sorgen var stor kom ønsket om en

ny hund ganske fort, for det var en lengsel etter en ny familiehund, og det å kunne trene en hund, med den kontakten, godfølelsen og kjærligheten det gir. Vi ville bevare minnet om vår kjære toller, så vi ønsket derfor en annen rase med samme størrelse og lynne som en Toller. Og etter en del leting og søking blant kjente og ukjente raser falt valget på den flotte Stabijhoun. En rase som virket å passe perfekt til våre ønsker og behov. Her vil jeg rette en stor takk til Lars Erik og Inger Lise Grøndal i Stabijlykke, som valgte oss som en av de heldige som fikk valp våren 2020, og at vi fikk tispen Ynwa til vårt hjem.

Valg av navn på våre hunder er noe som kan skape utfordringer, og vi hadde mange forslag på bordet. Det var til slutt sønnene våre som gikk seirende ut med sitt forslag, nemlig Ynwa. Og når jeg sier at vi er alle Liverpool-fans, så sier vel navnet sitt. Og hvis ikke, så viser jeg til Stabijposten no 1-2021, i saken om herlige Ella (søsteren til Ynwa). Ynwa på Rødsberget i Halden

Et av momentene jeg fant ut av på NKK sin informasjon om Stabijhoun var at rasen er markert egnet som jakthund, men ikke til brukshund, agility og lydighet. Stusset litt over det, og kunne ikke skjønne at det kunne være korrekt, ut ifra annen litteratur jeg har lest. Jeg konkluderte med at det må være for at man ikke har særlig erfaring med rasen i Norge, og i tillegg tok jeg det som en utfordring, og tenkte at dette må jeg motbevise. Hvordan trene rallylydighet? Det er nok mange måter å trene rallylydighet på, men min erfaring er at

det å kurse hunden opp til minst hverdagslydighet er en stor fordel. Skal man konkurrere er det viktig å ha en hund som går pent i bånd, kan sitte, ligge, stå, og bli, på kommando. Så må man trene inn øvelsene og kunne gjennomføre dem i flere typer omgivelser, i tillegg til i konkurransesettingen. For det å trene inn øvelser med en hund i rolige omgivelser hjemme er en ting. Det å få til øvelsene i andre omgivelser, som på treningsfelt alene, treningsfelt med andre hunder, og f.eks. i byen er noe helt annet, og det å få det til i en konkurransesetting er et enda mer utfordrende element.

Bilde av meg og Ynwa ved lyskrysset i byen. Ynwa trener på å gå «fot» i lyskryss.

Min foreløpige erfaring med å trene Ynwa, sammenlignet med min tidligere Toller, er at hun er helt på høyde intelligensmessig. Hun er veldig lærevillig, og er veldig glad i å trene. Godbiter og leker gjør susen. Hvor mye må man trene for å kunne konkurrere? Svaret er nok mindre enn man tror. Selv prøver jeg å få til én trening i uka med andre, og egentreninger 3-4 ganger i uka med varighet 10-15 minutter pr. gang, litt avhengig av hva man skal trene på. Viktig med korte intervaller, og avslutte, eller ta pause, når hunden mestrer det dere trener på, med skikkelig ros. Og viktig å være konsekvent og tydelig i kommunikasjonen. Men det er vel forskjell på trening og konkurranser? Vel, for meg skal det ikke være forskjell på trening og konkurranse, i måten jeg kommuniserer med Ynwa. Jeg forbereder henne til treninger på samme måten som jeg prøver å forberede oss til konkurranser. Ordet «trening» er et ord som forstås, og som vekker interesser for at nå skal det skje noe, og det ordet bruker jeg også for konkurranser. Utfordringen blir å etterligne konkurransesettingen mest mulig under treninger, og vice versa, for å være best rustet til konkurransene. Med god trening, og trening med sammen med andre, kan man å lære av hverandre og gi hverandre råd og erfaringsutveksling, noe som gir et

godt grunnlag for å komme langt i konkurranseformen rallylydighet. Konklusjon Som oppsummering kan jeg si at hvis du ønsker å konkurrere med din Stabijhoun så er absolutt rallylydighet et godt alternativ. En Stabijhoun er, etter min erfaring, og etter å ha sett mange raser i konkurranseringen, veldig egnet til å kunne hevde seg i rallylydighet. Det er foreløpig få Stabijhoun å se på stevner, men jeg håper dette vil endre seg fremover. Jeg oppfordrer til å gå rallylydighetskurs, for å lære reglene og alle skilt på en korrekt måte, og å trene mye sammen med andre. Og husk at det viktigste er at vi har det gøy sammen med våre herlige firbente.

Ynwa på Prekestolen sommeren 2021

Kilder: -

Norsk Rallylydighetsklubb – https://www.rally-lydighet.com/

Kennelhoste Høstens aktiviteter var lagt inn i kalenderen; utstillinger, kurs, turer med raseklubben og jakttrening. Den første eksteriørutstillingen foregikk utendørs på Lillehammer i august, og var kun tillatt for utstillere, på grunn av corona og restriksjonene som hører den til. Det var derfor begrenset med muligheter for smitte der, for både corona og kennelhoste. Neste utstilling gikk innendørs 20. november i Drammen. En vellykket spesialutstilling med 33 påmeldte Stabijhoun-hunder og 8 valper. Vi avsluttet med en hyggelig julelunsj, og gledet oss alle til aktivitetene fram mot jul. Så smalt det! Tekst; Lene Kronlund Hold avstand Selv bråvåknet jeg av lyden av noen som hadde satt noe i halsen. Du vet, den lyden av noen som skal kaste opp. Jeg slo på lyset og fant Hetti harkene i bue på gulvet. Jeg måtte jo sjekke om hun faktisk hadde noe i halsen. En sovende hund som plutselig begynner å hoste hadde selvfølgelig ikke satt noe i halsen, men lyden var utrolig skremmende for meg. Skremmende fordi jeg ikke fikk gjort noe annet enn å se på, og holde litt avstand. Så kom jeg på at vi på raseklubbsiden på Facebook var gjort oppmerksomme på at det gikk kennelhoste, og at det var påvist hos hunder som deltok på utstillingen i Drammen. Jeg ble først litt irritert. Så unødvendig å ta med en syk hun på utstilling, liksom. Så kom jeg på hvor fort det ble kastet på Hetti den natten, så det kan vel skje den beste. Jeg ble også beroliget av informasjonen om symptomer, avstand til andre, og at det normalt går over, uten mén. Så ble jeg nysgjerrig; hvor fort kan dette smitte, hvor syke kan hundene egentlig bli, og bør vi ta samme forhåndsregler som vi gjør med corona; karantene, isolasjon og vaksinering. Jeg har snakket med Idunn Langbakk, som er veterinær ved Kolbotn Dyreklinikk. Hun er i førstelinjen for hostende hunder og

kan fortelle oss hva kennelhoste egentlig er. Under praten kunne jeg ikke la være å tenke på at det var litt som å høre Nakstad og Støre si; «Hold avstand!» «Ikke for mange på et sted!», og ikke minst «Ta vaksine!» Første tegn Når jeg fortalte om min opplevelse med en harkende hund som holdt meg våken om natten, kunne hun fortelle at det er et kjent symptom. De får henvendelser fra bekymrede eiere, som tror hunden deres har satt fast noe i halsen. Det er ofte første tegn på at det kan være kennelhoste. Idunn sier at kennelhoste er et samlebegrep for en øvre luftveisinfeksjon (se faktaboks). Siden kennelhoste smitter veldig raskt, må det tas hensyn dersom man oppsøker veterinær. Ved mistanke anbefales det å ringe en veterinær, slik at de kan ta forhåndsregler om de ønsker å undersøke hunden. Dette for å begrense smitten på klinikken. -

«Diagnosen kan vi stille ved å kjenne på lymfeknutene, som da

kan være forstørret, eller klemme på luftrøret (trachea). Luftrøret blir ofte irritert ved kennelhoste, og når vi klemmer på det, vil de raskt få den karakteristiske tørre hosten,» forklarer hun. -

«Årsaken til at det heter kennelhoste, er jo fordi det er en smittsom forkjølelse hos hunder, som smitter når flere er samlet, som på kennel eller utstillinger. Det kan smitte så lett som at en frisk hund snuser kort tid etter der en smittet hund har vært.»

derfor er det forskjellige bakterier og/eller virus som gjør at dette kan oppstå. -

Noen har kanskje opplevd at hunden nyser litt etter denne vaksinen. -

Hun forteller videre at hundene regnes som smittsomme, så lenge de har symptomer, og da bør de jo helst ikke ferdes der det er mange hunder. Som vi må sprite håndtak og andre kontaktflater for å ikke få corona, må smittsomme hunder holdes unna stier og steder der hunder normalt ferdes. Vaksinering Hos oss som har to hunder, var det bare den yngste som fikk det. Eller ihvertfall bare én som utviklet symptomer med hoste. Jeg lurer derfor på årsaken til dette, da begge er vaksinerte. -

«De fleste hunder vaksineres årlig for kennelhoste, men de kan likevel få det. Det er to forskjellige vaksiner. Den ene, som settes i nakken, gir kun beskyttelse for parainfluensaviruset. Selv om den ikke gir full beskyttelse, gjør den symptomene mildere. Men det kan også være andre agens som kan gi kennelhoste.»

Idunn forteller at agens er et begrep for årsaker som kan gi kennelhoste. Som nevnt, er kennelhoste et samlebegrep, og

«Bordetella branchioseptica er en annen bakterie som kan gi kennelhoste. For dette gir vi hundene nesedråper, en vaksine som gir beskyttelse mot både parainfluensa og bordetella.»

«De fleste hunder kommer seg fint igjennom en kennelhoste, men dersom hunden blir slapp, får feber eller nedsatt allmenntilstand, bør de ta kontakt med veterinær. I tillegg bør eiere være oppmerksomme på hunder med underliggende sykdommer og høy alder. Det er sjelden dødelighet, men siden det kan skje, er det veldig viktig å vaksinere», oppfordrer Idunn oss.

«Love and care» Så hva bør vi gjøre når vi mistenker eller har fått bekreftet kennelhoste. Bortsett fra avstand og å være mindre sosial med hundene, anbefaler hun «love and care», mens symptomene er tilstede. Altså bør hundene få enda mer kjærlighet og ro. -

«Det er sjelden allmenntilstanden blir nedsatt, men dersom de har underliggende sykdommer, kan hundene bli dårligere. Da forskriver vi smertestillende/betennelsesdemp ende. Og dersom hunden hoster så den brekker seg om natten, slik at det medfører våkenetter, kan man vurdere hostesaft. Dette er da for å dempe symptomene», sier hun.

I tillegg anbefaler hun at hundene bruker sele under tur, og ikke halsbånd. Dette fordi halsbåndet kan irritere luftveiene og presse mot halsen, som kan forsterke hosten deres.

Hunden må ha tilgang til drikke og god mat, men den viktigste medisinen under kennelhoste er «love and care», avslutter den sympatiske veterinæren, med en humrende latter.

Faktaboks Kennelhoste er et samlebegrep for øvre luftveisinfeksjon hos hunder. Vaksiner kan forebygge, og gi mildere symptom. Hundene hoster og harker på en måte som gjør at man tror de har noe i halsen. De kan bli slappe og få feber. Den trenger ro, rolige turer med sele, og tilgang til vann. Veterinær kontaktes når hunden får nedsatt allmenntilstand og feber.

Allergi hos hund – spørsmål og svar! Skrevet av: Veterinær Babette Taugbøl Dr.med.vet; CertVD; Spesialist i hudsykdommer hund og katt. Hvordan ytrer allergi seg hos hund? En allergi er en overdreven og negativ reaksjon fra kroppens immunforsvar mot substanser («allergener») som ikke er skadelig og som normalt ikke skulle gi en reaksjon. Disse allergenene kan være husstøvmidd og lagermidd, pollen, soppsporer, flass fra dyr, loppespytt, spytt fra bitende insekter og fôringredienser. Allergenene kan føre til allergiske reaksjoner gjennom kontakt med huden, innånding eller opptak fra mage-tarm kanalen. Allergiske dyr danner for mye IgE antistoffer. Når disse bindes til allergenet, frigjøres biokjemiske stoffer. I huden fører disse til kløe, i luftveiene til pusteproblemer. Fôrallergi kan oppstå alene eller som en del av et allergi problem. Vanligste symptomer er kløe, slikking og biting. Øre- og hudinfeksjoner med gjærsopp eller bakterier kan oppstå og kan forverre kløen. Problemene utvikles oftest mellom 1-3 års alderen. Rammer dette mange hunder? 15-20% av hundene lider av atopisk dermatitt («hudallergi», «atopi») - en arvelig allergiform som varer livet ut. Oftest overreagerer hundene på husstøvmidd, lagermidd eller diverse pollen. Atopi utvikles som regel før 3 års alderen. Opptil 35% av hunder med atopi reagerer også på proteiner i fôret.

Er det spesielle raser som er mer rammet enn andre? Atopi kan ramme alle hunderaser og blandinger. Noen raser kan være mer utsatt, men det kommer an på i hvilket land studiene er gjort/hvilke raser som er populære. Det er derfor vanskelig å generalisere. Hvor ofte bør hunden bade? Kan man bruke «hva som helst» av shampoer? En «hudfrisk» hund trenger ikke å bade oftere enn når den er blitt veldig skitten. En hund med hudproblemer vil ofte trenge badebehandling. De fleste hud- (og øre-) infeksjonene som oppstår i kjølvannet av en allergi kan behandles med medisinsk spesialsjampo. Disse er fremstilt og testet for hunder og inneholder som regel klorheksidin eller antimikrobielle peptider som aktive ingredienser i tillegg til substanser som hjelper med å opprettholde en best mulig hudbarriere. Det anbefales bruk av produkter laget for hund da disse er tilpasset hundens hud (forskjell på pH og oppbygging av hudlaget). Hunder med atopi har gjerne et hudlag som er mer gjennomtrengelig for bakterier, kjemikalier og mye tørrere en huden fra en helt frisk hund. Det vil derfor hjelpe å bruke fuktighetsgivende shampo/skum/spray for å beskytte og støtte hudlaget best mulig. Her finnes det også testede produkter som har vist klinisk effekt. (Kan sammenlignes litt med at vi bruker bodylotion etter dusj/bad for å gjøre huden vår mykere og mindre tørr). Er det spesielle steder på hunden hvor hudforandringer oftest oppstår? Vanligst ser man kløe og eksem («eksem» er en sekundær forandring av huden fordi hunden har klødd lenge) rundt hodet/ørene, i armhulen, lysken, rundt endetarmen og på potene.

Hva reagerer hunden på? Husstøvmidd og lagermidd, pollen, soppsporer, flass fra dyr, loppespytt, spytt fra bitende insekter og fôringredienser. Symptomer på allergi hos hund? Kløe, biting, slikking, aking på endetarmen. Røde, kløende eller rennende øyner hos noen. Hvis den også reagerer på fôr kan den ha symptomer fra magetarm kanal: oppkast, diare, slimete avføring, veldig hyppig avføring (mer enn 3 ganger daglig), varierende konsistens på avføringen.

fôrvarene. Det viser kun at dyret har spist de tidligere.) Hvordan stilles diagnosen atopi? Atopi er en utelukkelsesdiagnose. Veterinæren, i samarbeid med hundeeieren, utelukker/behandler mot parasitter og evt. infeksjoner og gjennomfører en testdiett. Hvis hunden fortsatt viser kløe/allergisymptomer etter dette har den som regel atopisk dermatitt. Hva kan hundeeier gjøre for sin atopiske pasient? •

Allergenspesifikk immunterapi (ASIT) («allergi vaksine») er den eneste behandlingen som kan påvirke utviklingen av allergien. Den vil kunne endre kroppens overreaksjon og gi permanent bedring av symptomene. Immunterapi er et individuelt ekstrakt basert på allergitesten. Den finnes som sprøyter som gis under huden en til to ganger i måneden eller som daglige dråper i munnen. Omtrent 75% av pasientene vil ha effekt av en slik immunterapi, dvs at de vil kunne klare seg helt uten andre medisiner eller bruke mindre av andre kløestillende medisiner. Effekten sees som regel etter 5 måneder, men det kan ta opptil ett år hos noen. Behandlingen er livslang og kan kombineres med all annen behandling.

•

Unngå kontakt med allergenene hunden reagerer på iflg. allergitest (så langt dette er mulig). Husstøvmidd: unngå å ha hunden på soverommet, i sengen eller på ett vegg til vegg teppe. Den bør

Atopisk eksem / atopisk dermatitt hos hund / vanneksem - er det det samme? Atopisk eksem = atopisk dermatitt = atopi Vanneksem eller hot spot er en overflate infeksjon med bakterier. Den kan ha veldig mange årsaker. Hunder som ofte får tilbakevendende «vanneksem» kan ha et underliggende allergiproblem. Fôrallergi - når vet vi at fôret er årsaken? Minst 35% av hunder med atopi har også reaksjoner mot visse proteiner i det de spiser. Eneste mulighet for å stille en diagnose er å gjøre en strikt eliminasjonsdiett med nytt protein og karbohydrat i minst 8 uker (hvor hunden forhåpentligvis blir bedre), etterfulgt av en provokasjon med det hunden har spist tidligere (for å se om den da blir verre igjen). Man bør søke hjelp hos sin veterinær for å finne rett startdiett til denne prosessen. Veterinæren kan ta en blodprøve og bestille en «fôrreaksjonstest». Denne testen vil vise hvilke proteiner og karbohydrater hunder har hatt minst kontakt med tidligere. Noen av de med laveste utslag kan så brukes til testdietten. (Høye verdier i en fôrreaksjonstest betyr IKKE at dyret er allergisk mot disse

ligge på madrass med tett, fast trekk eller på en ”Bia-seng”. Trekket tørkes av med fuktig klut minst en gang ukentlig. Støvsugeren bør ha et filter. Pollen: finn ut hvilke planter og trær som forekommer i hundens omgivelse. Prøv å unngå disse områdene under pollensesongen (trær på våren, gress på sommeren og ugress/urter på høsten). Plenen holdes kort og hunden holdes innendørs under plenklippingen. Hunden dusjes etter tur gjennom vegetasjonen. Hold dyret inne tidlig om morgenen og sent om ettermiddagen i den verste pollensesongen.

•

Behandling av atopi med medisiner? •

•

•

Kløedempende medisiner: Det finnes mange ulike kløestillende medisiner som kan forskrives til dyr med allergi. Ingen av disse vil endre selve allergien – de demper bare symptomene. Som regel må de brukes i den første fasen for å få kontroll på kløen og noen ganger enkelte perioder i året hvis kløen forverres av ulike årsaker. Kortisonpreparater (tabletter, spray, øremidler) Ciklosporin (kapsler, flytende) Oclacitinib (tabletter) Lokivetmab (sprøyte) Antihistaminer (tabletter, øyedråper) Din veterinær vil diskutere de alternative behandlingsformene med deg. Støttebehandling av atopikeren: Badebehandling 1-2ggr ukentlig

•

•

•

•

med mild fuktighetsgivende og kløedempende sjampo (f.eks. Ermidrà Shampoo). Det skal alltid anvendes en balsam /balsamspray (f.eks. Ermidrà Spray) etter hvert bad og denne kan også benyttes direkte på pelsen og masseres i huden de dagene hunden ikke bades (når man har dårlig tid). Foreligger hudforandringer kan veterinæren anbefale andre spesial sjampo. Tilskudd av omega-3 fettsyrer (f.eks. Dr. Baddaky Omega-3) i maten kan dempe kløen og betennelsesprosessen og er viktig som tilleggsbehandling. Omega-3 fettsyrer forbedrer hudbarrieren og gir blank pels. Best effekt oppnås ved høy dosering: gi 40mg eicosapentaensyre/kg/dag eller følg doseringen på Dr. Baddaky Omega-3. Mange atopikere kan også reagere på fôrbestanddeler. En eliminasjonsdiett skal ha blitt gjennomført og en bør hold seg til et kvalitetsfôr. Unngå bruk av tyggebein, tørrfisk og hundegodis hos hunder som har vist at de reagerer negativ på noen fôrproteiner. Kosttilskudd til å påvirke tarmens mikrobiom (Linkskin) kan forbedre hudhelsen. En hygienespray (Allergone) brukes på omgivelsene (seng, sofa, teppe etc.). Dette minsker kontakten med husstøvmidd allergenene. Allergone har effekt i 5 måneder. I perioder hvor sykdommen blomstrer opp må veterinæren undersøke pasienten på nytt. Sekundære infeksjoner med bakterier eller gjærsopp (Malassezia) forekommer hyppig hos atopikere. Enhver

•

hudbetennelse vil kunne føre til mer kløe. Din veterinær vil på grunnlag av prøver fra huden eller ørene anbefale et korrekt produkt (ørerens, hudgel, sjampo, skum, våtservietter etc.). Ikke glem at psykisk velvære er like viktig for en hund som for mennesker. Regelmessig mosjon og stell tilpasset hundens behov vil gi bedre immunitet.

«Hvilke kosttilskudd anbefales til allergikere»? Omega-3 fettsyrene EPA og DHA fra fiskeolje har vitenskapelig dokumentert effekt for allergikere. Bruk produkter av høy kvalitet som også viser hvor mye EPA/DHA de inneholder. Det finnes mange blandingsprodukter på markedet. Planteoljer inneholder mye Omega-6 fettsyrer. De trenger man ikke tilsette ekstra – Omega-6 fettsyrer finnes det mer enn nok av i alt hundefôr). Lactobacillus rhamnosus + Lactobacillus reuteri + immunstimulanser i form av et tilskudd til tispe og valpene kan støtte tarmens mikrobiom og støtte immunsystemet. Flere studier har vist at tarmhelsen og hudhelsen er sammenkoblet. Produktene heter Linksskin og finnes som tabletter og som hudspray. Til oppdrettere vil jeg si: Kun avl på helt friske individer. Atopi vil utvikle seg frem til 3 års alderen. Når hunden har blitt 3 år uten spesielle hud/øreplager er det liten sjanse for at denne hunden vil utvikle atopisk dermatitt. Et helt friskt individ vil allikevel kunne gi avkom som kan utvikle atopi, men da har man i hvert fall gjort det man kan.

Babette Baddaky Taugbøl Veterinær, spesialist i hudsykdommer hund og katt Dr. Baddaky - Nextmune Juni 2020

SAMMEN MED VETERINÆREN – TIL DET BESTE FOR DYRENE

Ny i utstillingsringen Det er mye å sette seg inn i når det gjelder regler, påmelding, bedømmelse etc på hundeutstilling. Jeg skal prøve og gi en kort innføring her. Redigert høsten 2021. Tekst; Britt Pinderud Påmelding Hvor finner jeg når og hvor det er utstillinger? Norsk Kennel Klub har en terminliste på deres hjemmeside https://www.nkk.no/terminliste-utstillinginkl-lp-og-ag/category860.html. Der søker man på utstillinger og rase, så vipps har man en oversikt over alle utstillingene som er for Stabijhoun (gruppe 7). Der står det også når det er påmeldingsfrist. Nå benytter klubbene seg for det meste av kunngjøringer på Facebook. Det meldes på elektronisk via Internett, men det er også mulighet for å melde på pr e-post eller pr post, noe som gjerne gjør påmeldingsavgiften dyrere. Katalognummer og PM (oversikt over oppmøtetider og antall pr rase) får du på e-post når det nærmer seg utstillingsdagen. Utstillingsdagen Møt opp i god tid på selve utstillingsdagen, ta med en stol til deg og gjerne et bur eller teppe til hunden. Personlig foretrekker jeg bur for da får hunden mer ro. Det aller viktigste er å ha med vaksinasjonsattesten til hunden og utstillingspapirene. Det kan være en fordel at ikke hunden din hilser på alle hunder den møter, da den kan bli smittet av for eksempel kennelhoste. I utstillingspapirene finner du hvilken ring du skal i, og ved selve ringen har som regel ringsekretæren satt opp litt mer eksakte klokkeslett for når omtrent du skal inn. Men, vær forberedt på mye venting, det

er likevel bedre enn å komme heseblesende. Både du og hunden trenger tid til å roe ned, og særlig inne i haller kan det være mye lyd. Ringsekretæren roper opp numrene som skal inn i ringen, så vær klar når det er din tur. Du må gjerne si fra at du ikke har vært på utstilling tidligere, da kan ringsekretæren fortelle deg hva du skal gjøre. Hvis det er flere hunder i samme klasse, blir de stilt opp i nummerrekkefølge. Deretter ber dommeren dere om å løpe en runde eller to. Det er viktig at hunden traver. Når dere er ferdig med det, stiller dere i rekke igjen før dommeren tar for seg en og en hund. Da får de det vi kaller for kvalitetsbedømmelse, det vil si at det blir skrevet en kritikk av dommeren. Håndtering Det første dommeren gjerne gjør er å hilse på deg før han begynner å ta på hunden. Han eller hun begynner som regel med å se på tennene for å sjekke at hunden har riktig tannstilling og riktig antall tenner. Det er viktig å venne hundene til dette så tidlig som mulig, I det hele tatt er det viktig at hundene blir vant til å bli håndtert av både deg og andre. Når dommeren er ferdig med å kjenne på hunden er det vanlig at man må løpe en gang frem og tilbake, og en runde rundt alene. Så er det å stille hunden pent opp foran dommerbordet. Bena skal stå parallelt med litt mellomrom mellom både

fram og bakbena. Pass på å ikke stå for nære, for da ser ikke dommeren hunden. Klasser Det konkurreres i følgende klasser: • Junior (9 – 18 mndr) • Unghund (15 – 24 mndr) • Åpen (fra 15 måneder og eldre) • Bruks (for bruks- og jaktpremierte hunder fra 15 måneder) • Champion (fra 15 måneder og eldre) • Veteran (fra 8 år og eldre). Mer om klasseinndeling kan du se på NKK https://www.nkk.no/getfile.php/1319643 591630401838/Dokumenter/Aktiviteter/Utst illing/Utstillingregler%202021.pdf. Det finnes en folder for deg som er ny i ringen, der det står litt mer nøyaktig beskrevet enn det jeg kommer inn på her, http://viewer.zmags.com/publication/c9fa ee6a#/c9faee6a/1. Hvilken klasse velger jeg? Min erfaring tilsier at det er bedre å være ”gammel” i en klasse, enn veldig ung i en annen, men det velger man helt selv. Premiering Når hunden er ferdigbedømt, får den en kvalitetspremiering. • Excellent (Utmerket) • Very good (Meget god) • Good (God) • Sufficient (Godtagbar) Alle med Excellent, og eventuelt Very good går videre i konkurransen. De med Good får kritikken og er ferdig for dagen. Hvis hunden for eksempel enten halter, eller ikke klarer å vise bevegelser i ringen, fordi den bare hopper og spretter (mange

unge hunder gjør det), kan dommeren gi hunden KIP som betyr Kan Ikke Premieres. Det vil si at dommeren ikke kan få bedømt hunden ordentlig denne dagen. Hunden kan også få en 0. premie (diskvalifisert), det betyr at hunden enten har en diskvalifiserende feil (se rasestandard) eller oppfører seg ”aggressivt” i ringen. Når dommeren har bedømt alle i samme klasse blir de med Excellent og evt Very good tatt inn i ringen igjen for å bli plassert. Nr. 1 Nr. 2 Nr. 3 Nr. 4 Dommeren vurderer om noen av hundene er gode nok for CK (championat) kvalitet. De som får CK skal da videre for å konkurrere i Beste Hann- eller Tispe klasse til slutt. Når alle klassene er ferdig bedømt kalles alle med CK inn til Beste Hanne (BHK) - eller Beste Tispe klasse (BTK) til slutt.

Hannene blir alltid bedømt før tispene. Der rangeres de 4 beste med samme fordeling som i hver enkelt klasse.

Beste hund som ikke er champion får tildelt et CERTIFIKAT (nasjonalfarget) som kvalifiserer til Championat senere. Andre beste hund som ikke er champion tildeles et RESERVE CERT.

I gruppe 7 (stående fuglehund), må de fleste av rasene være brukspremierte for å få dette certet, dvs at de må stille i bruksklasse. Men, stabijhoun er en av noen få raser som er unntatt fra dette kravet, og dermed bedømmes vi som andre raser der det ikke er noe brukskrav. Hvis for eksempel alle de fire som er plassert i BHK eller BTK er championer må en eller to av de andre med CK plasseres for at certet og reserve certet skal bli delt ut. I NKKs reglement står følgende ang det å være fullcertet: ”Hunder som er fullcertet kan ikke motta cert. Med fullcertet menes hund som ikke kan nyttegjøre seg certifikatet for oppnåelse av utstillingschampionat. Certet utdeles til beste hund i «Beste hannhund/tispeklasse», plassert eller uplassert, som ikke er verken norsk utstillingschampion eller fullcertet. Dersom cert ved en feiltakelse tildeles fullcertet hund, overføres certet til rett hund når feilen oppdages. Fra 1.1.2019 vil noen raser være unntatt fra bestemmelsene om fullcerting, og kan motta ubegrenset antall cert frem til hunden oppfyller aldersgrensen for oppnåelse av utstillingschampionat. Hvilke raser dette omfatter fremkommer på nkk.no.” Stabijhoun er ikke unntatt fra denne bestemmelsen. Finale Til slutt skal beste tispe og hanne konkurrere om å bli Best I Rasen (BIR) og

Best I Motsatt kjønn (BIM – I-en skal være hvit). BIR hunden går videre til gruppefinale senere på dagen.

Hvis det har deltatt veteraner som enten har fått Excellent eller CK skal det kåres en Beste veteran hund. Denne går videre til BIS veteran finalen senere på dagen. Avl og oppdrett Det kan også konkurreres i avls- og oppdrettergrupper. I avlsklasse konkurrer en avlshund med 4 avkom og i oppdretterklasse konkurrerer en oppdretter med 4 avkom som fritt kan plukkes fra forskjellige kull. Her kan dommeren dele ut Hederspremie (HP) til beste avls- og oppdrettergruppe, og hvis denne premieringen blir gitt går beste gruppe videre til finalen senere på dagen. Internasjonal utstilling På Internasjonale utstillinger (arrangeres av NKK) kan det også deles ut CACIB = hvit rosett og RESERVE CACIB = oransje rosett. CACIB er et internasjonalt CERTIFIKAT som teller til tittelen Internasjonal Champion (C.I.B. eller C.I.E.). Hvis dommeren synes at hunden er god nok til å bli champion i rasens hjemland kan det deles ut til beste hanne og tispe.

For stabijhoun er det et krav om jaktprøve for å få tittelen C.I.B., mens for å få tittelen C.I.E. gjelder regler som for andre raser uten krav om brukspremiering. RES CACIB kan deles ut til den som står på plassen bak. Det er to unntak for utdeling

av CACIB og RES CACIB, og det er at hunder i junior- og veteranklasse ikke kan tildeles dette. Så hvis en av disse står som nr. 1, kan det gå videre til den første som ikke har deltatt i en av disse klassene. Det er ingen automatikk i at hunder får denne premieringen, dommeren bestemmer. Det som er helt sikkert er at hunder av Norske Hunderaser som har fått cert, også er nødt til å få CACIB siden det har med rasens hjemland å gjøre. Nordisk utstilling For noen år siden kom det et alternativ til Internasjonale utstillinger, Nordiske som arrangeres i Norge, Sverige, Finland og Danmark. Det deles ut Nordisk Cert til Beste hanne og Beste tispe, og Reserve Nordisk Cert til nummer to i samme klasser. Ang regler for å bli enten Nordisk eller Internasjonal champion henviser jeg til championatreglene https://www.nkk.no/getfile.php/1319643 621614066909/Dokumenter/Aktiviteter/Utst illing/Championatregler%20pr%2001.01.2 021.pdf.For å bli Nordisk champion må hunden allerede være champion i eget hjemland, dvs at kun stabijhoun i Norge og Danmark kunne bli dette uten jaktpremiering. Men, fra og med 1.1.2022 er det ikke lenger jaktkrav for å oppnå cert i Sverige, og dermed er det nå også mulig å bli utstillingschampion der. Internasjonalt championat kan oppnås uten å være nasjonal champion. Championat For at hunden skal få tittelen Norsk Utstillingschampion ( N Uch) må den ha minimum 3 certifikat (cert) for minimum 3 forskjellige dommere.

Et av certene må være fra en NKK utstilling eller ”stort” cert der raseklubb har fått anledning til å dele ut dette. Et av certene må tas etter at hunden har fylt 2 år. Den dagen hunden blir champion får den en rosett som er rød og grønn.

Premier og rosetter Premier blir nesten aldri delt ut i selve utstillingsringen, bortsett fra på spesialutstillinger for en rase. Utstillingsarrangørene har alltid et sekretariat der premier kan hentes og rosetter kjøpes. Rosetter som likevel blir delt ut i ringen er BIR, BIM og Championat. De som kan kjøpes er Excellent, CK, CERT (kan av og til deles ut i ringen), RES CERT, CACIB, RES CACIB, Nordisk CERT og Nordisk Reserve CERT. Valpeshow Det arrangeres også valpeshow, enten for seg selv eller i forbindelse med utstillinger for voksne. Der konkurreres det i to klasser; 4 – 6 måneder og 6 – 9 måneder. Den helgen valpen fyller 6 måneder kan den delta i klasse 6 – 9 måneder. Valpene får en kritikk på samme måte som de voksne, dog ikke premiert, men de blir plassert nr. 1 – 4 i hver klasse. Beste hanne og tispe fra hver klasse konkurrerer mot hverandre. For å kunne konkurrere om BIR og BIM valp må den ha fått Hederspremie (HP). Beste valp går videre til gruppefinalen der det er valper fra flere grupper, noen

ganger går de rett videre til BEST IN SHOW (BIS) valp. NKK har med valper i klasse 6 – 9 måneder på enkelte av sine utstillinger. Gruppefinaler og Best In Show Alle BIR hunder fra hver gruppe (1, 2, 3, 5, 6/4, 7, 8, 9 og 10) konkurrer om å bli best i gruppen. Det plasseres 4 i hver gruppe; BIG 1, 2, 3 og 4, og alle gruppevinnerne går videre til Best In Show (BIS). Dette gjelder også valper.

For veteraner går alle BIR veteraner direkte til BIS Veteran. Hvis utstillingen går over flere dager kåres dagens beste veteran. Dette gjelder også for avls- og oppdrettergrupper. I Best In Show plasseres 4; BIS 1, 2, 3 og 4. Ta sjansen Vi har alle vært nye i ringen en gang, og oppfordrer alle nye til å prøve seg. Det er viktig å huske på at det er den samme hunden du tar med deg hjem som du kom med, helt uavhengig av hvilken premiering den har fått.

Ny i ringen Det løper majestetiske flotte, rare, høye, lave, store og små hunder rundt i ring, en varm augustdag på Lillehammer. Mens noen hunder ligger og slapper av i, utenfor eller mellom bur, telt og stoler, ligger nervene langt utapå hos noen av eierne. Om svetten skyldes stekende sol eller nervøsitet er vanskelig å si. Ekstra godt merkes det på de som er nye i ringen. Stiller de spørsmålene som jeg gjorde; «Vil jeg klare å løpe rundt i ringe uten å snuble? Er hunden min i henhold til rasestandarden? Er dommeren streng? Får jeg med det de sier?» Tekst; Lene Kronlund Forventningspress For min egen del startet det med en oppfordring fra oppdretter med et ønske om at vi skulle stille ut, dersom vi skulle bli prioritert som valpekjøpere. Allerede der begynte et forventningspress, kanskje ikke for den uvitende lille klumpen av en hund, men hos meg. Misforstå meg rett, jeg mener det er viktig og riktig å stille krav til valpekjøpere. Det er tross alt et levende vesen med egne rettigheter vi kjøper. Selv om de færreste oppdrettere stiller krav til å stille ut, kan det fremme en bevisstgjøring hos kjøperen; hva ønsker jeg egentlig å gjøre med hunden min. Familiehund, rallylydighet, agility, jakt eller oppdrett? Tenker du hundeavl, er det et sted man må begynne for å sikre rasestandarden til hunden; på eksteriørutstilling. Siden jeg er nokså sikker på at det murrer en generell nervøsitet hos de fleste som er nye i ringen, har jeg snakket med et par andre som stilte i ringen for første gang, en solskinnsdag på Birkerbeinerstadioen, den 22.08.2021.

Forberedelser Karin Elisabeth Rognstad fra Tretten, kom til Lillehammer med Alvin på 17 måneder, og vi lurte på hvordan hun forberedte seg selv og Alvin til utstilling i ringen;

-

Vi startet med utstillingstrening (ringtrening) i Lillehammer Brukshundklubb i oktober 2020, men på grunn av koronaen ble det kun lagt opp til egentreninger og det ble litt for kjedelig for Alvin og meg, så vi meldte oss på rallylydighet. Der er det viktig med kontakt med hunden, noe som kommer godt med på utstillinger også. Vi har også trent kontakt når vi har vært ute på lufteturer.

Karin forteller at de allerede fra Alvin var liten, har trent på å se på tennene hans, tatt inn i munnen og berøring av hele kroppen, slik at han skulle bli vant til å bli tatt på. Noe de garantert fikk betalt for, da dommeren begynte å kjenne på ham i ringen. Selv de edleste deler kan bli berørt, og da er det greit å være forberedt.

Karin og Alvin

Toril Nyberg fra Eidsvoll hadde med seg Deedee, da 14 måneder, fra oppdretter Stabykroken, ved Kenneth og Gry Johannessen. Toril forteller at hun bare rakk å trene en ukes tid før utstilling, og fikk hjelp av en som heter Lilli, som selv har en hvit gjeterhund. Toril har imidlertid god erfaring med trening med hund fra før, og Deedee har blant annet bestått svømme og redningsprøve SoR. (Det vil si å svømme 50 meter etter et apparat og svømme og hente en hjelper på dypt vann.) Brå start Med godt vær, tydelig oppmerking av både parkering, ringer og frivillige fra NKK Hedmark/Oppland i aksjon på ved Birkebeiner skistadion, var det oversiktlige og greit å finne fram. Ring 23 var tydelig oppmerket, og klokkeslettet var satt til klokken 12, med dommer Vigdis Nymark i aksjon. Det er betryggende med gode rammer når man er ny i gamet, og både Toril og Karin forteller at det nok var de som var mest spent av dem og hundene. -

Dette var noe helt nytt for oss begge og jeg var veldig spent på om jeg i det hele tatt fikk kontakt med Alvin i ringen, eller om han bare ville snuse. For utendørs der det har vært mange hunder, har vi slitt veldig med å få kontakt og holde fokus når vi har trent rallylydighet. Men når vi først kom inn i ringen og fikk fram den lille leverposteiboksen, gikk det over all forventning.

Toril sier det var kjempespennende, men vet ikke helt hvordan Deedee følte det. Hun merket imidlertid at Deedee var veldig rolig, og det var i hvertfall ikke noen stresset hund hun hadde med. Toril har også fått gode tips fra oppdretter Kenneth

Johannesen, som anses å være en gammel traver i ringen. NKKs utstilling på Lillehammer startet med unghund hanner, og Karin hadde tatt på utstillingsbåndet i tillegg til det vanlige båndet hun bruker til daglig. Da kunne de bare ta det av når de skulle inn i ringen. -

Da det ble vår tur, hørte jeg ikke at startnummeret ble ropt opp – og takket være observante og erfarne utstillere i Stabijhoun klubben, kom vi oss inn i ringen i en fei, og jeg fikk kneppet av båndet i en fart. Det ble en brå start, forteller Karin.

Utearrangement Med strålende vær, blir både hunder og eiere blide. For oss nybegynnere, var dette en fin start. NKK Hedmark/Oppland måtte også ta hensyn til korona på denne tiden, og det var ikke lov med tilskuere, kun hunder og utstillere. Karin opplevde at det var rolig og god plass til hundene på vårt område. - Nå har ikke jeg noe å sammenligne med, men kan bare tenke meg at det blir mer stress for hundene med publikum tilstede, og ikke minst inne i en hall, sier Karin. Også Toril viser til at hun ikke har noe å sammenligne med, men hun synes arrangementet var bra. I tillegg synes hun miljøet i stabijklubben virker lite og fint, der praten går lett og vi heier på hverandre. Det er viktig for et godt miljø. Stå pent Til tross for god plass, godt vær og lite tilskuere, er det alltids noen utfordringer. Vi lurte på hva Karin og Toril møtte på av slikt. I første omgang tenkte Karin at snusing skulle være mest utfordrende. Det er jo litt

respektløs ovenfor dommeren, at hunden løper med snuta i grusen, liksom. For Alvin gikk imidlertid dette veldig fint denne gangen. For oss som sto og så på, gjorde han det veldig bra.

men nå er hun bitt. Det er kanskje ikke så rart, for Toril og Deedee marsjerte elegante ut av ringen med «Excellent» i gruppen junior tisper, og ble samtidig Norsk junior vinner.

Toril sier at det mest utfordrende er når andre skal ta Deedee i munnen. -

Jeg er glad det var en dame som skulle ta henne i munnen denne gangen. Vi får se på neste utstilling. Om det blir en mann som dommer, så får vi se hvordan det går, humrer hun.

Toril sier videre at hun på vanlige turer, spør om forbigående kan ta på henne, slik at hun venner seg til berøring av andre. Særlig menn bør hun bli tryggere på. Selv om vi ikke så det, forteller Karin at Alvin slet litt med å stå pent for dommeren, for i rallylydighet er det jo mye «sitte pent» med øyekontakt. Derfor var vi veldig nysgjerrige på hvordan det gikk på utstillingen, der hunden helst skal «stå pent». Karin bemerker at det gikk nokså bra, men at det må trenes på å «stå pent» til neste utstilling. Hun har fått gode råd av oppdretter Kennel Stabijlykke ved Lars Erik Grøndal. Blant annet skal Alvin stå pent, før han får mat. I tillegg påpeker hun at kommandoene må sitte. Til tross for at han ikke satt så pent for dommeren, fikk Alvin veldig god kritikk av henne. Alvin kunne vandre ut av ringen i unghundklassen hannhund med en «Excellent». Toril sier hun ikke helt så for seg at utstilling var noe hun skulle drive med,

Toril og Deedee på Lillehammer

-

Dette er vi veldig fornøyd med, og vi ønsker å stille ut igjen, avslutter både Karin og Toril.

Og med tipset til Toril; «Bare hopp i det og ha det gøy med hunden!», håper vi å se mange nye, og selvfølgelig gamle travere i ringen på neste utstilling. Tips til de som er nye i ringen; • • • • • • •

Tren med andre hunder – spør oppdretter om tips (kanskje oppdretteren setter opp kurs) Tren forskjellige steder – inne, ute, der folk og dyr ferdes Tren kommandoer – særlig «Stå pent» Lær hunden å bli tatt på - overalt Ta med masse gode godbiter for belønning – det beste hunden din vet Hopp i det Ha det gøy med hunden

Spesialutstillingen i Drammen Hundepark lørdag 20. november 2021. Planlegging av en rasespesial starter lang tid i forveien, og denne gangen allerede så langt tilbake som i slutten av 2019. Det ble laget en utstillingskomité som skulle jobbe med denne utstillingen, og vi var enige om å legge den til samme helg som en av NKKs utstillinger. Det sto mellom Lillehammer i august og Sandefjord i november. Siden vi som hadde påtatt oss å arrangere hadde tilhørighet sør på Østlandet, forventet vi et større antall påmeldte hvis det ble arrangert der. Vi startet med å sjekke at Drammen Hundepark var ledig, og fikk booket en dommer fra Nederland, og også en ringsekretær. Så kom covid! Tekst; Britt Pinderud Avventende Med Covid som kom i begynnelsen av 2020, måtte vi sitte avventende på gjerdet for å se hvordan reglene ville bli. Sommeren 2021 måtte det sjekkes at dommeren fra Nederland var klarert for å komme inn til Norge, men dessverre var ikke dette tilfelle. Dermed måtte vi starte letingen etter en ny dommer. Valget falt på Arnstein Hagen som ikke hadde dømt rasen mye, men som jeg hadde opplevd som en trivelig dommer overfor både hunder og eiere. Det ble sendt en forespørsel, og heldigvis var han ikke booket av andre klubber eller NKK den helgen. Premier Når dommer var klar ble det laget en utstillingsannonse, og klargjort for påmelding hos NKK. Etter hvert som påmeldingsfristen nærmet seg måtte rosetter bestilles, vi måtte finne ut om noen ville sponse oss med premier. Vi hadde en del rosetter fra før, men trengte også noen nye, så denne gangen valgte vi å bestille fra en liten leverandør i Trondheim. Musti Larvik v/Monika Tordhol sponset oss med mange fòrpremier, og Beaphar v/Vidar AuganesHaugen med hundesenger til BIR og BIM, og deltagerpremier. Tusen takk!

Mange påmeldte og forberedelser Etter at siste påmeldingsfrist var gått ut, var det gledelig å se at 8 valper og 33 voksne var påmeldt; 3 i oppdretterklasse og 2 i avlsklasse. Da var det å komme i gang med klargjøring for utsendelse av katalognummer og PM (informasjon til utstillere). Siden det går lang tid mellom hver gang jeg er inne i NKKs system Dog Web Arra, så tar det alltid litt tid å finne ut av hvordan det gjøres, men jeg kom i mål til slutt. Når det er gjort er det kun fokus på selve arrangementet. Kenneth Johannesen og jeg har jobbet med flere utstillinger opp gjennom årene og jobber veldig bra sammen, noe som gjør at det flyter bra. I håp om å få med flere, hadde vi også et par utstillingstreninger i forkant av utstillingen, så ikke alt skulle være helt nytt. Det er viktig å tenke på at det er samme hund man tar med hjem, som da man kom, uavhengig av resultat. Selve dagen På selve dagen møttes vi så fort vi fikk slippe inn i hallen. Det er en del å gjøre med å sette opp ringbånd, rosetter og premier. Styret fikk ansvaret for parkering og å ta inn parkeringsavgift. Vi hadde leid 1/3 av hallen, og trodde det skulle holde, men det ble likevel ganske trangt med så mange folk og hunder. Heldigvis hadde vi fått den nedre delen der man går ut og inn, fordi vi ikke skulle

forstyrre de andre leietakerne. Jeg ønsket velkommen klokken 10 og overlot deretter ordet til ringsekretær Anette Søhagen, som også hadde skriver jobben under bedømmelsene.

Resultater Best i Rasen (BIR) ble en norskoppdrettet, men svenskeid tispe; C.I.E. DK N UCH NJV15 NV-15-16 RLD N Bindjigården’s Vilja.

Foto: Lene Kronlund

Foto: Britt Pinderud

Dommeren brukte god tid på hver hund. Han hadde en åpen bedømmelse, som betyr at han fortalte alle som sto utenfor ringen, hvorfor han premierte som han gjorde. Hele skalaen ble brukt, og jeg håper de som stilte for første gang, hadde en god opplevelse og stiller igjen. Det var veldig gøy at så mange debuterte i ringen den dagen! All honnør til dere.

Best i Motsatt kjønn (BIM) ble norskoppdrettede og norskeide NJV-20 NV-20-21 NORDV-21 N DK UCH Malenthas Adventus Caesennius. Han vant også vandrepremien som beste norskeide hund.

Valper I valpeklassen var det påmeldt 8 stk, og syv av dem var fra samme kennel; Nitjagilas første kull, veldig imponerende. Fem av dem fikk Hederspremie (HP).

Når vi arrangerer en stor spesialutstilling er det veldig gøy at to norskeide hunder blir Norske Utstillingschampioner. I hannhundklassen ble norskoppdrettede Stabykrokens Count On Balder 2 BHK med storcert.

Eneste deltager i 4-6 mndr hann var Tihicka The Star Of Enzo som fikk HP og ble 2 BHK. BIR valp ble Nitjagilas Ablaze Arlon og BIM valp ble Nitjagilas Agile Aëria. Foto: Stine Camilla Stenseth

Foto: Lene Kronlund

I tispeklassen svenskoppdrettede Sandcroft’s Kreel Ina Of Birk 2 BTK med storcert.

Beste oppdretter med HP: Kennel Stabykroken

Foto: Espen Kronlund Foto: Gunhild Habberstad

Beste avlsklasse: Bordrocks Frida

BIR Junior: NJV-21 Stabykrokens Do It Like Magica, hun ble også plasserte som 4 BTK. Kan jo ta med at hun er brun og hvit.

Foto: Lene Kronlund

BIR junior Deedee til høyre på bildet. Foto: Britt Pinderud

BIR Veteran: N UCH NV-21 NVV-21 Edda Elodia V.D. Eenhoornleijn

Gratulerer til alle, og også dere andre som ikke er nevnt. Fullstendige resultater fra utstillingen finnes på klubbens hjemmeside. Sosialt og hyggelig Da utstillingen var ferdig arrangerte Aktivitetskomiteen en julelunsj for klubbens medlemmer der også dommer og ringsekretær deltok. Det ble servert Biff stroganoff med salat og ris som smakte veldig godt.

Foto: Lene Kronlund

Foto: Kenneth Johannesen

Foto: Kenneth Johannesen

Foto: Kenneth Johannesen

Tror alle som var med koste seg og syntes det var en veldig fin avslutning på dagen. Tusen takk til AK ved Tone og Gry!

Foto: Lene Kronlund

Norsk Stabijhoun Klubb inviterer til Offisiell spesialutstilling med utdeling av stort cert (NKK cert) Søndag 12. juni 2022 på Torpomoen i forbindelse med klubbens 15-års jubileum. Samme helg arrangeres også det årlige helgetreffet for NoSK sine medlemmer her. Dommer: Diana Osram-Striegel, Nederland Påmelding: Elektronisk på web via NKK eller manuelt til NoSK v/Synøve Reiten, Jarveien 4c, 7072 Heimdal eller e-post leder@stabijhoun.no Bankgironummer 1503.06.56854 Husk å merke betalingen med hundens navn og registreringsnummer. Frister for påmelding og betaling, og påmeldingsavgift: Ordinær: 14. mai 2022. Voksen hund kr 415,-, valper kr 315,Utvidet: 21. mai 2022. Voksen hund kr 515,-, valper kr 415,Rabatt: F.o.m. 3. påmeldte hund med samme registrerte eier – halv avgift (gjelder ikke valper). Spørsmål rettes til Synøve Reiten, leder@stabijhoun.no VELKOMMEN!

Norske Utstillingschampioner 2021 N UCH NJV-20 NV-21 Malenthas Adventus Caesennius Eier: Madelen Hansen, Hagan Arrox ble Norsk Utstillingschampion i Trondheim 4.7.21.

N UCH Sandcroft’s Klaas Ina of Birk Eier: Nina Hesselberg-Wang, Oslo Mieser ble Norsk Utstillingschampion i Mjøndalen 19.10.21.

N UCH Milomiss Adventurous Colombus Eier: Karoline Hansen, Rypefjord Isak ble Norsk Utstillingschampion i Nordkjosbotn 24.10.21.

N UCH Stabykrokens Count On Balder Eier: Stine Camilla Stenseth, Gan Pontus ble Norsk Utstillingschampion i Drammen 20.11.21.

N UCH Sandcroft’s Kreel Ina of Birk Eier: Gunhild Habberstad, Oslo Kira ble Norsk Utstillingschampion i Drammen 20.11.21.

Hunder som har oppnådd mellomtitler i klasse 3 2021 og er kvalifisert for å starte i eliteklasse. Rallylydighet

RLI RLII N VCH RLIII AGH1 Snowlight’s Admirable In Action Eier: Elin Hansen, Tromsø

RL1 RLII RLIII Bindjigården’s Iri Eier: Berit Gjørven, Ellingsøy

Norske Valpekull født/registrert 2021 Far: NHSB 2928822 Borre Mor: NO40410/14 Anortositts Zelda Født: 27. desember 2020, 1 hanne og 1 tispe Oppdretter: Rune Myrbostad, Tornes i Romsdal NO34089/21 Alpejegerns Stabij Bea, Soknedal NO34090/21 Alpejegerns Stabij Balto, Moss Far: SE26851/2018 Sandcroft’s Klaas Ina Of Birk Mor: SE 32447/2018 Åhlskogen’s Stabij Qvittra Født: 31. januar 2021, 6 hanner og 2 tisper Oppdretter: Lea Øverland Ellbro, Tiller NO35742/21 NO35743/21 NO35744/21 NO35745/21 NO35746/21 NO35747/21 NO35748/21 NO35749/21

Goldstar Milli, Kråkerøy Goldheart Lexie, Odda Golden Link, Nittedal Goldmine Sally, Fosslandsosen Goldpower Kvist, Billingstad Golddust Isak, Oslo Goldcoin Virko, Tromsø Goldbar Quinto, Billingstad

Far: FI19148/18 Sandhill Chili’s Dotted Dartagnan Mor: SE26855/2018 Sandcroft’s Kreel Ina Of Birk Født: 16. april 2021, 6 hanner og 2 tisper Oppdretter: Gunhild Habberstad, Oslo NO45441/21 NO45442/21 NO45443/21 NO45444/21 NO45445/21 NO45446/21 NO45447/21 NO45448/21

Nitjagilas Agile Aëria, Oslo Nitjagilas Amusing Altjira, Oslo Nitjagilas Ablaze Arlon, Brumunddal Nitjagilas Aglow Adonis, Oslo Nitjagilas Amiable Ako, Lysaker Nitjagilas Ace Achristou, Brumunddal Nitjagilas Ardent Aplan, Eidsvoll Nitjagilas Ardor Anteros, Rådal

Far: DK05897/2018 Snoopy Mor: NO45431/17 Anortositts Dinthe Født: 19. mai 2021, 4 hanner og 2 tisper Oppdretter: Sølvi og Arne Havsø, Hellvik NO50858/21 NO50859/21 NO50860/21 NO50861/21 NO50862/21 NO50863/21

Anortositts Snoopy, Håbol, Sverige Anortositts Charlie, Oslo Anortositts Lucy, Bergen Anortositts Violet, Hellvik Anortositts Schroeder, Gravdal Anortositts Linus, Alta

HD- og AD resultater 2021 Reg.nr.

Navn:

Født:

Kjønn: HD AD Oppdretter:

SE55768/2019

Nadites Storm

13.10.19

Hann

C

0

Cecilia Blomèn Kastö, Sverige

NO42137/20

Stabijlykke's Aldrik

31.03.20

Hann

B

0

NO41022/19

Malenthas Arvel The Swift

04.04.19

Hann

C

0

Lars Erik Grøndal, Vollen Janka Ferreira da Silva Markhus, Skogbygda

NO44400/19

Anortositts Jetze

02.05.19

Hann

B

0

Sølvi Irene og Arne Havsø, Hellvik

NO42132/20

Stabijlykke's Ajax

31.03.20

Hann

C

0

Lars Erik Grøndal, Vollen

NO42464/20

Anortositts Oddie

15.04.20

Hann

A

SE55774/2019

Nadites Sazzi

13.10.19

Tispe

B

NO37897/20

Mirozzie's Fade To Black

28.02.20

Hann

C

NO41066/20

29.03.20

Hann

B

0

Synøve Reiten, Heimdal

DK12880/2019

Snowlight's Born Hide'n Seek Skov's Jaukje Von Fenne Epke Fan'e Wyld

09.07.19

Tispe

C

0

Birgit Skov, Danmark

NO42133/20

Stabijlykke's Amigo

31.03.20

Hann

C

0

Lars Erik Grøndal, Vollen

NO37896/20

Mirozzie's Seek & Destroy

28.02.20

Tispe

A

0

Pia Sofie Nilsen, Verdal

NO24139/20

Stabijlykke's Ailis Ynwa

31.03.20

Tispe

B

0

Lars Erik Grøndal, Vollen

NO42135/20

Stabijlykke's Arva

31.03.20

Tispe

B

0

Lars Erik Grøndal, Vollen

NO41065/20

Snowlight's Born 2 Brake Every Rule

29.03.20

Tispe

A

0

Synøve Reiten, Heimdal

NO44401/19

Anortositts Jurre

02.05.19

Hann

B

1

Sølvi Irene og Arne Havsø, Hellvik

NO41067/20

Snowlight's Born To Be In Action

29.03.20

Hann

B

0

Synøve Reiten, Heimdal

NO42136/20

Stabijlykke's Alba

31.03.20

Tispe

D

0

Lars Erik Grøndal, Vollen

NO42141/20

Stabijlykke's Alvin

31.03.20

Hann

C

0

Lars Erik Grøndal, Vollen

NO42134/20

Stabijlykke's Aida

31.03.20

Tispe

C

0

NO41020/19

Malenthas Aia Arria

04.04.19

Tispe

C

0

Lars Erik Grøndal, Vollen Janka Ferreira da Silva Markhus, Skogbygda

NO37895/20

Mirozzie's Halo On Fire

28.02.20

Hann

B

0

Pia Sofie Nilsen, Verdal

NO42138/20

Stabijlykke's Annabella

31.03.20

Tispe

A

0

Lars Erik Grøndal, Vollen

NO42462/20

Anortositts Odin

15.04.20

Hann

B

0

Sølvi Irene og Arne Havsø, Hellvik

NO44397/19

Anortositts Jelmer

02.05.19

Hann

B

1

Sølvi Irene og Arne Havsø, Hellvik

NO46585/20

Stabykrokens Do It Like Dole

22.06.20

Hann

C

0

Kenneth og Gry Johannesen, Svartskog

NO46582/20

Stabykrokens Do It Like Letti

22.06.20

Tispe

B

0

Kenneth og Gry Johannesen, Svartskog

NO43467/20

Anortositts Odessa

15.04.20

Tispe

C

0

Sølvi Irene og Arne Havsø, Hellvik

FI47951/19

Milomiss Adventurous Columbus

07.09.19

Hann

C

0

Minna Milosavljevic, Finland

NO37898/20

Mirozzie's Ride The Lightning

28.02.20

Hann

B

0

Pia Sofie Nilsen, Verdal

NO46583/20

Stabykrokens Do It Like Doffen

22.06.20

Hann

C

0

Kenneth og Gry Johannesen, Svartskog

NO46580/20

Stabykrokens Do It Like Hetti

22.06.20

Tispe

B

0

Kenneth og Gry Johannesen, Svartskog

NO41062/20

Snowlight's Born To Be Fantastic

29.03.20

Tispe

B

0

Synøve Reiten, Heimdal

NO46578/20

Stabykrokens Do It Like Minni

22.06.20

Tispe

B

0

Kenneth og Gry Johannesen, Svartskog

NO46584/20

Stabykrokens Do It Like Netti

22.06.20

Tispe

C

0

Kenneth og Gry Johannesen, Svartskog

NO46586/20

Stabykrokens Do It Like Magica

22.06.20

Tispe

C

0

Kenneth og Gry Johannesen, Svartskog

NO42465/20

Anortositts Oda

15.04.20

Tispe

B

0

Sølvi Irene og Arne Havsø, Hellvik

SE49355/2019

Trazzeltazz Quilting Weaver Of F

19.08.19

Hann

B

NO46581/20

Stabykrokens Do It Like Klara

22.06.20

Tispe

B

Sølvi Irene og Arne Havsø, Hellvik 0

Cecilia Blomèn Kastö, Sverige Pia Sofie Nilsen, Verdal

Tarja og Jenny Strandberg, Sverige 0

Kenneth og Gry Johannesen, Svartskog

Delphi påsken 2016

© Norsk Stabijhoun Klubb

Stabijposten 1 - 2022