HOLLÆNDERSEILASEN Hollenderne & seilskutebyen HOLMESTRAND

Holmestrand har dype røtter i sjøfartshistorien. Utenlandske handelsfolk, redere og skippere, først og fremst fra Danmark, Holland og Nord-Tyskland, begynte å slå seg ned i Holmestrand på 1600-tallet.

Trelasthandelen med utlandet hadde ført til en hektisk aktivitet i Holmestrand på 1500-tallet. På begynnelsen av 1600-tallet var det fremdeles hollenderne som dominerte skipsfarten, og de fraktet helst trelasten på sine egne skuter.

Den såkalte navigasjonsakten gjorde det nødvendig med en selvstendig norsk handelsflåte som kunne frakte trelast til England. Navigasjonsakten skulle fremme engelsk sjøfart, og var særlig ment å ramme hollenderne, men dette ga også gjennombruddet for en selvstendig norsk handelsflåte - også i Holmestrand.

Da hollenderne ble presset ut av den stadig voksende trelasthandelen til De britiske øyer, så de mulighetene i bl.a. Holmestrand. Spesielt mange hollendere bosatte seg i byen og kom til å dominere den siste tradisjonelle trelasthandelen herfra.

Også lokale kjøpmenn så mulighetene, og eide i 1688 tre skip og flåten vokste til seks skip i 1692. Dette økte jevnt og trutt på 1700 tallet og i 1800 besto flåten av 20 skip. Av disse var sju skip bygd i byen. Skipsbyggingen i byen tok seg kraftig opp etter Napoleon krigene. Det høyeste antallet skip som hørte hjemme i Holmestrand kom på slutten av 1800tallet. Da var det 60 fartøyer hjemmehørende i byen.

De siste seilskutene i Holmestrand lå i opplag i 1923 og vitnet om at seilskutetiden og Holmestrands glanstid som sjøfartsby var over. Sporene etter byens glanstid som sjøfartsby er mange, men ikke alt er godt synlig. Utfylling mot sjøen var en forutsetning for byens vekst og eksistens. Byens myndigheter bestemte derfor at stein og sand som de hollandske seilskutene brukte som ballast når de ankom Holmestrand skulle tømmes mellom holmene for å fylle opp i sentrum.

Når de hollandske skutene ventet på last i Holmestrand var det vanlig å legge til i Fantebukta på Kommersøya i Sandebukta, og litt commerce har det trolig vært - derav navnet.

Kilde: Holmestrand 250 år av Widar Bruerberg og Per Øivind Klingan.