Korte fortellinger om jungeldyra

Korte fortellinger om JUNGELDYRENE

(Dette er også en måte å fortelle Jungelboka på) (Teksten er med tillatelse gjengitt fra Norges KFUM speideres blad Speiding) (Bildene er fra KFUM spejderne i Danmark)

Et hefte gjengitt av Ragnhild Hellstrøm

Baloo Baloo er navnet på jungelens gamle, brune bjørn. Et gammel ordtak sier at bjørnen har ti manns styrke og tolv manns vett, og det passer nok fint på Baloo. Han er nemlig alle ulvungenes lærer. Det er han som lærer dem jungelloven som de må kunne for å bli opptatt i flokken. Derfor er han også det eneste dyret utenom flokkens ulver som får være med på møtene ved Rådsklippen.

Da Mowgli kom til jungelen ble det Baloo som fikk jobben med å lære den vesle menneskehvalpen å klare seg i jungelen. Fordi Mowgli var menneske måtte han lære jungelloven på alle språk, og også mesterordet til alle som levde i jungelen, de firbente, slangefolket og de flyvende.

Mesterordet lød slik: ”Vi er av et blod, du og jeg”.

Da den store dagen kom og Mowgli skulle opptas i flokken, var Baloo en av de to som gikk god for ham. Baloo ble veldig

glad i den vesle menneskeungen og de ble svært gode venner. Han var nok en streng lærer og det hendte at de andre dyra sa han måtte være forsiktig med Mowgli så han ikke knuste han. Da svarte Baloo: ”Det er bedre at jeg som er glad i ham, knuser ham, enn at de andre skal gjøre det fordi han er uvitende. Baloo er egentlig godt likt i jungelen, kanskje særlig fordi han bare spise ting som vokser, nøtter, røtter og honning. Den gamle og søvnige bjørnen er helt ufarlig og får komme og gå som han vil.

Baloo har litt å lære oss også. Han lærer oss at vi bør vite om og kunne ting for å mestre dem. Han lærer oss at alt fungerer mye bedre hvis alle retter seg etter de lover som gjelder. Han lærer oss å være høflige mot hverandre, være takknemlige og være slik at andre stoler på oss og regner med oss.

Bagheera Bagheera - den svarte panter - kullsvart over det hele, men panterflekkene viste seg i visse belysninger, som mønsteret i en silkemoaré. Alle kjente Bagheera, og ingen våget å krysse hans sti. Han var slu som Tabaqui, modig som den ville bøffel og hensynsløs som en såret elefant. Men han hadde en stemme blid som den ville honning som drypper fra trærne, og et skinn som var mykere enn dun.

Slik beskrives Bagheera. Han var en av Mowglis beste venner, helt siden den gang han kjøpte menneske-ungen inn i flokken med en okse han hadde drept.

På Baloos ord og Bagheeras betaling, ble Mowgli medlem av flokken. Senere kjøpte Bagheera fri på samme måte, med en okse, da den vesle mannen skulle vende tilbake til menneskene igjen.

Alle var redde for Bagheera, og derfor kunne Mowgli være trygg sammen med ham. Det var Bagheera som lærte Mowgli å jakte, men bare når han var sulten. ”Å drepe for moro skyld er ikke jungelens vis”, sa Bagheera. Panteren lærte også Mowgli å klatre i trærne. Og i den store tørke-perioden lærte Bagheera gutten: å gå rolig, jakte langsomt, og aldri, ikke for noen pris, miste besinnelsen.

En annen gang, da Mowgli var ivrig etter å følge et spor i gresset, lærte Bagheera ham noe annet viktig: ”Spis først”, sa Bagheera. ”En tom mage gjør øyet usikkert”. Jungelfolket vet at en aldri vinner noe på ikke å unne seg matro.

Bagheera skjønte fra første stund at Mowgli ikke kunne bli værende i jungelen.

Selv var han født i et bur i kongens by i Odeypore. Han hadde lært hvordan mennesket tenkte og handlet. Men til slutt forsto han at han var Bagheera panteren - og ikke et leketøy for mennesker. Da brøt han seg ut av fangenskapet og dro ut i jungelen.

På samme måte mente han det ville gå med Mowgli. Det var mange i flokken som gjerne ville bli kvitt Mowgli - han var jo et menneske. Før eller senere ville Mowgli selv finne ut at han måtte tilbake der han komme fra. Drfor lærte Bagheera Mowgli å kunne brukes menneskenes ”røde blomst” - ilden, slik at han kunne overleve i jungelen inntil den dagen kom.

Og ”den røde blomst” gjorde Mowgli mektig.

Bagheeras avskjedsord til ham var: ”God jakt på et nytt spor, du jungelens herre! Husk, Bagheera elsket deg!”

Kaa Kaa er den eldste og klokeste kvelerslangen i jungelen. Med sine 10 meter er han også den største. Mowgli pleide å kalle ham ”flatpanne” for høflighets skyld. Kaa har nemlig et stort og bredt hode.

Kaa liker godt å svømme i Waingunga, elven som renner gjennom jungelen.

Her lekte han ofte med Mowgli. Som oftest liker Kaa best å sove om dagen, fordi han går på jakt om natten. Han er en av Mowglis beste venner, og gir ham ofte mange gode råd.

En gang reddet han, sammen med Baloo og Bagheera, Mowgli fra Bandarlog. Bandarlog hadde tatt Mowgli til fange og ført ham til de kalde leier. Mowgli var fanget inne i et rom han ikke kunne slippe ut fra. Ved å samle all sin enorme styrke lyktes Kaa å slå hull på veggen med hode sitt. På den måten slapp Mowgli vekk.

Kaa begynte så en underlig, vrikkende og buktende dans. Han vislet til apene.

Bandarlog, som hadde søkt tilflukt i trær-ne, danset hungerdansen sin for dem. Mens han svingte seg rundt, kunne ikke apene gjøre motstand.

Gradvis lokket Kaa dem nærmere og nærmere. Tilslutt var de så nær at han kunne fange dem og spise dem, en etter en - til han ble mett.

Kaa har skiftet ham (skinn) mer enn to hundre ganger. Mens det pågår, gjemmer han seg under en liten klippe, eller i en hule. Han kommer ikke fram før etter ti dager. Det nye skinnet er da stramt, blankt og fint. Da legger han seg i en solhelling og soler seg stolt, mens den lange kroppen hans bukter seg i fantastiske knuter og slynger. I den tiden han skifter ham er han veldig dårlig. Vennene hans er forsiktig slik at han ikke skal angripe dem ved en feiltagelse. Nesten alle er redd ham, for han er jo den sterkeste slangen i hele jungelen.

Mowgli og Bandarlog Bandarlog - apefolket - er høyrøstede og skrytende. De har ingen lov, og de farer fra det ene til det andre, uten plan.

Alle de andre dyrene i jungelen forakter dem. De gjør bare ugagn.

En dag fortalte Mowgli til Baloo og Bagheera at han hadde vært ute og lekt med Bandarlog. Da ble Baloo ordentlig sint og ga Mowgli en kraftig lusing.

Bagheera ble også sint. ”Har du lekt med Bandarlog? Fy!” Mowgli var, som du godt kan tenke deg, ordentlig lei seg, ”Bandarlog er de eneste som er snille mot meg”, tenkte han.

I mellomtiden hadde Bandarlog fått en god idé: ”Tenk om vi hadde hatt Mowgli til konge - da ville alle i jungelen ha beundret oss.” Sakte fulgte de etter Mowgli, Bagheera og Baloo og ventet på sin sjanse. Den fikk de da de tre vennene la seg for å sove.

Da Mowgli, Bagheera og Baloo hadde sovnet, røvet de Mowgli og raste av sted

gjennom tretoppene. Bagheera og Baloo våknet og fulgte etter så fort de kunne, men de greide ikke å holde følge.

Mowgli husket mesterordet og fikk gitt beskjed til Chil (glenten) at Bandarlog hadde tenkt å føre ham til de kalde leier.

Bagheera og Baloo fikk beskjeden, og de gikk til Kaa for å få hjelp av ham.

Sammen skyndte de seg av sted mot de kalde leier. Da Bandarlog hørte dem komme, stengte de Mowgli inne i ruinene av et gammelt hus. Bagheera kom først fram, så Baloo. Det ble en voldsom kamp. Bandarlog flyktet av redsel da Kaa kom, for Kaa er den eneste de er redde for.

Hvordan Kaa siden befridde Mowgli, og hvordan Kaa danset dødsdansen sin for Bandarlog kan du lese om i omtalen av Kaa. Mowgli var veldig lei for at han hadde vært ulydig. Han lovet at han aldri mer skulle ha noen med Bandarlog å gjøre.

Bandarlog - apefolket Apefolket skam.

-

Bandarlog

-

jungelens

Det var ingen skikkelige folk i jungelen som ville ha noe med de grå apene å gjøre.

Baloo forteller hvorfor: ”De har ingen lov, de er et utskudd, de har ikke en gang sitt eget språk. Det de har er stjålet fra de andre folkene i jungelen".

Bandarlog ertet og plaget de andre dyrene i jungelen, ikke bare de friske, men også de sårede ble pint og plaget.

Men å være plageånder er også omtrent de eneste Bandarlog gjør. De er late, skrytende, lekende, og gjør aldri noe nyttig. De snakker stadig om hvilket stort og mektig folk de skal bli, men i neste øyeblikk er alt glemt. De husker ikke fra nese til munn”, sier Baloo.

Men de har ihvertfall drømmen. ”De kalde leier”, ruinbyen midt i jungelen, er favorittstedet deres som de kaller sin by og hvor de en gang altså skal bli mektige. Dit var det de engang brakte med seg Mowgli for å gjøre ham til fører.

Men så begynte de å tulle og tøyse.

Mowgli syntes først det var moro, men så forsto han at Baloo og Bagheera hadde rett når de sa at Bandarlog ikke var noe å leke med og samle på.

Mowgli ville gå, men fikk ikke lov.

Tilslutt kom Baloo og Bagheera og satset livene sine i kamp med Bandarlog uten å vinne Mowgli med.

Men de hadde også med slangen, Kaa, den eneste Bandarlog var redd for.

Straks han viste seg var kampen avgjort, og Mowgli holdt seg for alltid borte fra Bandarlog.

Apefolket hadde engang i tiden blitt overlatt styringen i jungelen. Det var etter at den første av alle tigere ble jaget bort fordi han førte døden inn i jungelen.

Men apefolket mistet også styringen.

Hos dem var alt lovløshet og kaos, fordi, de aldri gjorde noen ting og bare lekte seg i trærne.

Med dem kom skammen inn i jungelen.

Shere Khan Den mest spennende duellen i Jungelboka er duellen mellom Shere Khan, den halte og svartstripete tigeren, og menneske-ungen Mowgli.

Shere Khan lever av å jakte i og utenfor jungelen. Han er vant til å få det som han vil, og tar det derfor heller ikke så høytidelig å følge spillets regler, jungelloven. Han liker å gjøre det som er galt, og derfor er han lite likt. De andre dyra ser på Shere Khan som en fremmed i jungelen.

Men etter hvert klarer han å splitte ulveflokken. Han er bitter på Mowgli fordi menneskeungen slapp unna tigeren da han var en forsvarløs unge og kom inn i flokken. Shere Khan gjør seg venner med de yngre ulvene, og får dem til å sette Akela ut av spillet slik at flokken ikke lenger har noen leder, og Mowgli kan bli støtt ut. Han er jo ingen ulv, han er en menneske-unge! sier de.

Og Mowgli drives ut, men først gir han Shere Khan en lærepenge ved å jage ham vekk fra klippen med ”den røde blomst”, ilden. Dette gjør Shere Khan enda mer rasende, og mens Mowgli bor blant menneskene i landsbyen, legger Shere Khan planer om å drepe ham.

Mowgli får vite om planen, og en dag han er ute og gjeter dyr, styrer han dyrene med Akelas hjelp inn i en kløft hvor Shere Khan ligger stappmett og sover. Tigeren blir drept. Men Mowgli blir drevet ut av landsbyen fordi han har misbrukt dyrene og fordi folkene er redde for hans evne til å snakke med dyrene.

Mowgli vender tilbake til jungelen med Shere Khan skinn, som blir spredt ut over Rådsklippen. Og dermed er duellen over.

Grunnen til at Shere Khan er så upopulær og gjør så mye galt, er at tigeren tidligere ble ”utstøtt” av jungelsamfunnet.

Et sagn forteller at den første tiger. som var uten striper, var satt til å herske i jungelen. Men den glemte ansvaret sitt og drepte en bukk uten grunn. Dermed var døden ført inn i jungelen, og tigeren måtte flykte. Stripene fikk den av lianene for at alle skulle kjenne den igjen og vite hva den hadde gjort.

Shere Khan er eksempel på den som ikke tar hensyn til andre og som derfor setter enheten i jungelen i fare.

Shere Khan stikker hodet inn i ulvehulen for å forlange Mowgli utlevert.

Raksha, ulvemoren, svarer!

Mowgli mot Shere Khan Dette skjedde på den tiden da Mowgli søkte seg til menneskene. Han ble satt til å passe en kvegflokk, sammen med de andre barna i byen.

En av de første dagene han var i landsbyen kom Gråbror for å hilse på ham.

Gråbror kunne fortelle at Shere Khan hadde komme tilbake til den del av jungelen hvor de holdt til. En gang for lenge siden hadde Mowgli svidd pelsen til Shere Khan med den røde blomst (ilden), og dette hadde Shere Khan aldri tilgitt. Nå hadde han kommet tilbake for å hevne seg på Mowgli.

Mowgli ba Gråbror komme tilbake og fortelle, så snart det var noe mer å fortelle.

Så gikk det noen uker. Plutselig en dag fikk Mowgli se Gråbror et stykke unna.

Han skyndte seg bort til ham. Gråbror kunne fortelle at Shere Khan var like i nærheten. Han gjemte seg i en kløft ved elven Waingunga.

Mowgli la straks en plan om hvordan han kunne angripe Shere Khan. Til det trengte han hjelp av ulvevennene sine og av kvegflokken.

Ulvene hjalp ham å drive flokken opp til

oversiden av kløften. Han fikk satt flokken i bevegelse nedover i kløften.

Selv red han på føreroksen, Rama.

Etter en stund fikk Rama ferten (lukten) av Shere Khan, og da begynte farten å øke. Snart stormet flokken nordover.

Shere Khan oppdaget faren alt for sent.

Tung i magen som han var, etter nylig å ha spist, hadde han ingen sjanser.

Flokken trampet han i hjel.

Det tok Mowgli lang tid å stanse flokken. Da det var gjort gikk han tilbake til Shere Khan og begynte å flå skinnet av ham. Mens han holdt på med det kom Buldeo, landsbyens jeger.

Buldelo ville selv ha æren for å ha drept Shere Khan, og ville at Mowgli skulle gi fra seg skinnet.

På et rop fra Mowgli kom Akela og kastet seg over Buldeo, og tvang ham i bakken. Da ble Buldeo livende redd.

Han ba pent for seg at han måtte få slippe unna, og det fikk han. Han satte av sted til landsbyen så fort han kunne, mens Mowgli i ro og mak fortsatte å flå Shere Khan.

Da Mowgli kom tilbake til landsbyen ble han møtt av en skur av steiner. Buldeo hadde fortalt folket at Mowgli hadde skap seg om til en ulv, og han var en trollmann.

Mowgli gikk da tilbake til vennene sine i jungelen, hvor ha spente ut Shere Khans skinn på rådsklippen.

Mowgli og kongens ankus I dag skall jeg fortelle deg historien om da Mowgli og Kaa dro til de kalde leier.

Langt inne i jungelen ligger det noen ruiner etter en by som ha vært der for lenge siden.

Det er denne spøkelsesbyen som jungelfolket kaller ”De kalde leier”.

En dag tok Kaa Mowgli med seg til De kalde leier for å vise ham kongens skatt-kammer. Før i tiden var det nemlig slik at kongene i jungelen samlet store skatter som de oppbevarte i en hule under jorden.

I uminnelige tider hadde kongene i denne byen samlet skatter og kastet ned i hulen. Tilslutt var det blitt så mye at selv onkel Skrue ville blitt grønn av misunnelse om han hadde fått se det.

Da kan du vel tenke deg at det var mye.

I hele hulen lå gullet i et flere meter høyt lag. Diamanter, safirer, opaler og smaragder var det i kassevis. Du og jeg hadde vel bare blitt stående og måpe, men på Mowgli gjorde det lite inntrykk.

Han visste ikke hvor mye alt dette var verdt.

Skatten var voktet av Thuu, en gammel og ufarlig brilleslange. Mowgli ville ta med seg en ankus fra hulen, fordi han syntes den var så pen. En ankus ser ut som en båtshake og brukes til å drive elefanter med. Den var besatt med gull, rubiner og turkiser. ”Ikke ta den”, ropte Thuu, ”Den er døden!” Mowgli kunne ikke forstå hvordan den kalde tingen kunne være ”døden”, så han tok den med seg og gikk.

Han løp av sted for å vise den pene tingen til Bagheera.

Bagheera hadde en gang vært fange hos menneskene så han kunne fortelle Mowgli hva ankusen ble brukt til. Da ville ikke Mowgli ha den mer, og han slengte den fra seg. Så gikk de på jakt.

Etter at de hadde spist, gikk de tilbake der hvor Mowgli hadde kastet fra seg ankusen. Han ville legge den tilbake i skatt-kammeret. Men, ankusen var borte.

De kunne se av sporene i gresset at et menneske hadde tatt den.

Da sa Mowgli til Bagheera: ”Hvis denne tingen er ”døden”, vil denne mannen dø, la oss følge etter. Som sagt, så gjort. De fulgte sporene etter mannen som hadde tatt ankusen. Etter en stund fant de ham liggende død på bakken med en pil i ryggen. Av sporene i gresset kunne de se at en annen mann hadde ligget på lur. Det var han som nå hadde ankusen.

Noen kilometer senere fant de liket av også denne mannen, drept med en bambusstokk. Denne gangen var det en gruppe på fire mann som hadde overtatt ankusen.

Mowgli og kongens ankus - 2 ”Forgiftet!” ropte han. De fant ut at han som hadde båret melet, hadde rukket å forgifte melet med en giftig plante før han selv var blitt drept.

Mowgli og Bageera hadde ikke gått langt før de snublet over en av de fire.

Han var også drept med et stokkeslag.

Han hadde nok båret på en sekk mel, for det lå en masse mel rundt ham. ”Hva blir det neste?” tenkte Mowgli ved seg selv.

Mowgli tok ankusen opp fra bakken og gikk tilbake til kongens skattkammer med den. Han ropte ned til Thuu: ”Du hadde rett. Denne tingen er døden.

Seks mennesker er døde i dag. Jeg vil ikke ha den lenger.” Dermed kastet han ankusen ned i hulen og gikk sakte sin vei.

Rundt neste sving fant de svaret. Alle de tre siste lå døde rundt et bål.

Ankusen lå ved siden av en av dem.

Bagheera luktet forsiktig på brødet deres.

Ankus

De røde hundene Det skjedde på den tid da Dholene, de store røde hundene, kom til jungelen.

Dholene opererer i store flokker og herjer jungelen fra den ene enden til den andre.

Alle, selv Hathi viker unna, når denne flokken er på ferde. Den flokken vi skal høre om var på minst 200 hunder.

Da Mowgli hørte om hundene, ville han straks dra for å kjempe. Han løp av gårde for å ta flokken nærmere i øyesyn. Underveis traff han Kaa og fortalte Kaa hva som var i ferd med å hende. Kaa tilbød seg å hjelpe Mowgli med å vinne kampen mot de røde hundene. Han tok Mowgli med opp langs Waingunga til ”dødens sted”. Her bodde millioner av bier. Biene ble kalt ”Det lille folk” og hadde bodd der i uminnelige tider.

Kaa’s plan var at Mowgli skulle narre Dholene etter seg og få dem til å løpe tvers gjennom området der biene bodde.

Mowgli gikk dit Dholene var, satte seg i et tre og begynte å erte og plage dem.

Han holdt på til Dholene var blinde av raseri. På den måten fikk han narret dem til å følge seg. I full fart løp han tvers igjennom bienes bosted. Fordi han løp så fort rakk ikke biene å angripe ham. Men for Dholene som kom etter gikk det verre.

Men Mowgli stupte i sikkerhet i elva, ble Dholene angrepet av millioner av rasende bier.

Mange hunder døde før resten av flokken fikk stupt i sikkerhet i elva.

Da Dholene prøve å komme seg i land lenger nede i elva, møtte de hele den store flokken av ventende ulver.

Det ble en voldsom kamp på strandbredden. Kampen bølget fram og tilbake veldig lenge.

Mowgli tok sin del av kampen. Han stakk til høyre og venstre med den skarpe kniven sin. Tilslutt fikk ulvene overtaket og Dholene flyktet.

Dette ble den ENSOMME ULVs SISTE KAMP. Han døde med hodet i fanget til Mowgli hvor han sang sin dødssang.

Mange ulver døde den kvelden, men ulvene var reddet takket være Kaas plan og Mowglis innsats.

Om Ragnhild Hellstrøm:

Ragnhild Hellstrøm har bidratt til ulvungearbeidet i en årrekke. Hun har sin speiderbakgrunn i Røa og i Skien.

Les mer om Ragnhild Hellstrøm her.

Les mer om ulvungearbeidets historie her