Eivind Torgersen: Genier, sjarlataner og 50 bøtter med urin

I

det periodiske systemet er alt du trenger å vite for å forstå verden rundt deg. Her ligger forklaringen på hvordan oksygenet fra lufta kommer seg over i blodet når du puster. Hvorfor biffen blir så saftig når du steker den riktig.

Hvorfor stål bli sterkere når du finner den rette blandingen av metaller.

EIVIN D T OR GERS EN

53

Genier, sjarlataner og 50 bøtter med urin

Jod

1

G

5

E

0

N N I

B

3

He Helium

4

5

Li Be Litium

11

Natrium

E

T

,

Kalsium

Al Si

Scandium

R

38

D

Rb Sr Rubidium

55

Strontium

56

57-71

23

S

T

O N R

42

E 72

VI

Vanadium

T Mo P N

E

Molybden

73

74

E

Cs Ba N Hf Ta W N S Cesium

87

Barium

88

S

R

Fr Ra

Francium

Radium

C

Karbon 14

Aluminium 21

K Ca Sc H

Kalium

6

Bor

13

Magnesium

20

37

B

Beryllium

12

Na Mg

19

Ø N T

Men det periodiske system skjuler også 118 historier om menneskene som oppdaget grunnstoffene og om tidene de levde i. Det er historien om hvordan kjemien ble en vitenskap – fra grekernes første famlende forsøk, via gulltørste alkymister til moderne forskningslaboratorier. Det er historier om flaks og uflaks – og om slurv. Og som alltid når mennesker er ute etter nye oppdagelser, er det historier om sjalusi, misunnelse og jakt på ære og berømmelse.

2

H

Hydrogen

lantanoider

89-103

actinoider

Hafnium

104

Tantal

105

107

R

Y

Wolfram

106

108

I

S 109

31

E

T Pt

111

N O

Nitrogen 15

Silisium

P

Dubnium

Seaborgium

Bohrium

Hassium

Meitnerium

Darmstadtium

Røntgenium

10

F Ne

Fluor

S

17

Neon

18

Cl Ar

Svovel 34

Klor

35

112

I 81

Germanium

Selen

50

S K Sn

E

Tin

82

83

84

Argon

36

Copernicium

Brom

53

I

Jod 85

Krypton

54

Xe Xenon

86

Tl Pb Bi Po At Rn

Thallium 113

Bly

114

Vismut

115

Polonium

116

Rf Db Sg Bh Hs Mt Ds Rg Cn Nh Fl Mc Lv

Rutherfordium

9

Oksygen

16

Fosfor

32

Gallium

E M N

Platinium 110

8

N Ga Ge O M Se Br Kr

I O D N 78

7

Nihonium

Flerovium

Moscovium

Astat

117

Livermorium

Ts

Tenness

Radon

118

Og

Oganesson

J N M

A N

E

R

Foto: Ruben Solér

57

58

Lantan

89

L

D

Eivind Torgersen (født 1970) er journalist i nettavisa Forskning.no. Der har han funnet tilbake til barndommens nysgjerrighet på naturvitenskapene – og ikke minst til den nerdete fascinasjonen for det periodiske system og alle grunnstoffene.

59

60

61

62

63

64

65

66

67

68

69

70

71

La Ce Pr Nd Pm Sm Eu Gd Tb Dy Ho Er Tm Yb Lu Cerium

90

Praseodym

91

Neodym

92

Promethium

93

Samarium

94

Europium

95

Gadolinium

96

Terbium

97

Dysprosium

98

Holmium

99

Erbium

100

Thulium

101

Ytterbium

102

Lutetium

103

Ac Th Pa U Np Pu Am Cm Bk Cf Es Fm Md No Lr Actinium

Thorium

Protactinium

Uran

Neptunium

Plutonium

Americium

Curium

Berkelium

Californium

Einsteinium

Fermium

Mendelevium

Nobelium

Lawrencium

«I 1869 la jeg merke til et sett av sammenhenger, en periodisitet eller forbindelse mellom egenskapene til grunnstoffene og atomvektene deres.»

A T

R

A N N

I

U

E

N

R O G

isbn 978-82-430-1132-8

www.spartacus.no

2018

Dmitrij Mendelejev

EIVIND T

8

O

Oksygen

RGERSEN

Eivind Torgersen

genier, sjarlataner og 50 bøtter med urin Historien om det periodiske system og de 118 grunnstoffene

Genier, sjarlataner og 50 bøtter med urin © Spartacus Forlag AS, 2018 Omslag: Kåre Martens, Handverk Sats: Anja Hauger Ratikainen, Spartacus Forlag AS Satt med: Garamond Premier Pro 11/14 Papir: Holmen book cream 70 g Trykk: ScandBook Printed in SWEDEN ISBN 978-82-430-1132-8

Forfatteren har mottatt støtte fra Det faglitterære fond.

Det må ikke kopieres fra denne bok, i strid med åndsverksloven eller i strid med avtaler inngått med KOPINOR .

Spartacus Forlag AS Postboks 6673 St. Olavs plass 0129 Oslo www.spartacus.no

Innhold En kjærlighetserklæring

5

KAPITTEL 1 Thorium fra Løvøya utenfor Brevik

9

kapittel 2 Gull og glinsende metaller rundt leirbålet

19

kapittel 3 Jord, ild, luft og vann – og de første atomene

27

kapittel 4 Da 50 bøtter urin ble til selvlysende fosfor

37

kapittel 5 Sverige – en økonomisk, politisk og kjemisk stormakt

51

kapittel 6 Det ligger en revolusjon i lufta

61

kapittel 7 Hva skal barna hete?

75

kapittel 8 To grunnstoffstjerner og en beskjeden kveker

89

kapittel 9 Tre og tre – de første brikkene finner sammen

103

kapittel 10 Den viktigste konferansen i kjemiens historie

111

kapittel 11 Mendelejevs drøm og en kortstokk med grunnstoffer

123

kapittel 12 Spådommene blir bekreftet

137

kapittel 13 Grunnstoffhovedstaden Ytterby

149

kapittel 14 Edelgassene – fra farlig trussel til endelig bekreftelse

157

kapittel 15 Marie Curie og den dødelige radioaktiviteten

169

kapittel 16 Atomene var ikke udelelige likevel

179

kapittel 17 Inn i laboratoriet for å bombardere atomer

191

kapittel 18 Den kalde krigen inntar det periodiske system

201

kapittel 19 Er det nok nå?

213

Tusen, tusen takk!

217

Appendiks 1 Geografiske grunnstoffer

219

Appendiks 2 Personlige grunnstoffer

221

Appendiks 3 Grunnstoffoppdagelsene i kronologisk rekkefølge

223

Noter Litteratur Stikkordregister

226 235 237

En kjærlig H etserklæring 1

hydrogen

Hvis jeg skal velge ett eneste bilde som oppsummerer hele den moderne vitenskapen, må det bli det periodiske system. Hverken Newton under epletreet, Einsteins e=mc2eller Darwins første tegning av livets tre favner like vidt som rutenettet med de 118 grunnstoffene. Alt rundt deg – boka du leser i og stolen du sitter på, fjellene du ser i det fjerne gjennom vinduet og havet som skjuler seg bak dem, lufta du puster inn og lungene du puster den inn med – alt er satt sammen av disse grunnleggende byggeklossene.

Det periodiske system gjør mer enn å ramse opp hydrogen, helium, litium og alle de andre helt opp til oganesson. Det er mer enn symbolene H, He, Li og så videre helt til Og, mer enn nummer i stigende rekkefølge fra 1 til 118. Hvor de er plassert, sier også mye om slektskap, likheter og forskjeller mellom grunnstoffene. Posisjonen mer enn antyder hvordan de oppfører seg både på egen hånd og i møte med andre.

For et trent øye forteller periodesystemet hvordan to grunnstoffer vil reagere hvis de skulle møte hverandre under de rette betingelsene.

Det periodiske system er ikke bare et viktig verktøy innenfor naturvitenskapene – det har også tatt steget over i populærkulturen.

Som parallelle universer finnes det en rekke periodesystemer for mer 5

GENIER, SJARLATANER OG 50 BØTTER MED URIN

hverdagslige ting enn grunnstoffer. Med glimt i øyet, men ikke uten ærbødig beundring, setter folk sammen «periodiske systemer» for ølmerker, vindruer og biler, for popstjerner, kunstnere og fotballspillere.

I Erlend Loes roman L presenterer forfatteren et periodisk system over jenter. Helt til høyre plasserer Loe de uoppnåelige, de som ikke viser antydninger til interesse for en liten flørt – de kvinnelige motstykkene til de ikke-reagerende edelgassene. Helt til venstre ligger jentene som blir lett forelsket og inngår forbindelser. Noen ville kanskje kalle dem lette på tråden, akkurat som grunnstoffene litium, natrium og kalium som er så overivrige etter å koble seg sammen med andre grunnstoffer at de knapt finnes i ren form i naturen.

Men det periodiske system er også fullt av historier om vitenskapskvinnene og vitenskapsmennene som oppdaget eller forsøkte å oppdage grunnstoffene. Selv om de er underlagt vitenskapens strenge regler, er de også mennesker. Som alle andre mennesker har de drømmer, ambisjoner og følelser – og de har både sterke og svake sider. De kan være stolte, ærgjerrige og misunnelige, de kan være dyktige og oppfinnsomme til det geniale, men også slurvete, heldige og uheldige.

Alle er de del av historien om vitenskapens ustoppelige trang til å forstå verden rundt seg, finne sammenhenger og sette all kunnskapen i system. Hvert grunnstoff har sin egen historie å fortelle, og hvert navn er en fortelling i seg selv. Noen forteller om lukter, farger eller oppførsel, andre er en hyllest til mytologiske figurer, til steder eller til vitenskapelige forbilder.

Alle grunnstoffene og menneskene som oppdaget dem, er del av den store fortellingen om hvordan det periodiske system ble til slik vi kjenner det i dag. Fra de første spede forsøk på å finne sammenhenger, via Dimitrij Mendelejevs aha-opplevelse i 1869 da han publiserte det aller første periodesystemet – til de følgende generasjoners forbedringer og utvidelser. Denne fortellingen tar oss med flere tusen år tilbake i tid og følger menneskets utvikling helt opp til vår egen tid. Så sent som i 2016 fikk periodesystemet fire nye offisielle medlemmer.

6

EN KJÆRLIGHETSERKLÆRING

Jeg er ingen kjemiker, og dette er ikke en lærebok i kjemi, men resultatet av en over tretti år lang sjenert avstandsforelskelse – og en like langvarig, frustrerende kjærlighetssorg. Dette er mitt forsøk på endelig å invitere det periodiske system på et stevnemøte. Jeg kan mer kjemi nå enn det jeg kunne på vår første date, men det som har beveget meg mest, er menneskene bak. Alt det møysommelige arbeidet de har lagt ned – hvordan de i fellesskap, tross konflikter, strid og motsetninger har gitt oss hele verden på ett brett i dette vitenskapelige ikonet.

Eivind Torgersen Oslo, juni 2018.

7

KAPITTEL 1

Th O rium fra Løvøya utenfor Brevik 8

oksygen

En sommerdag i 1828 gikk presten Hans Morten Thrane Esmark i land på Løvøya, en kort båttur utenfor Brevik. Denne gangen var det andejakten som lokket, men det var ikke Esmarks første besøk på øya. Hobbygeologen dro ofte dit ut for å pleie drømmen om å gå i sin fars fotspor. Faren, Jens Esmark, var Norges første professor i bergvitenskap, men familiens trange økonomi tvang sønnen til å velge den mer matnyttige teologien. Hjertet banket likevel for kjemien og for naturvitenskapene, og i ledige stunder vandret han rundt i grenlandsnaturen på jakt etter spennende steiner og mineraler eller for å fylle opp samlingen av fugler og insekter.1 Mineraljegeren hadde som alltid et våkent blikk mot grunnen han gikk på. Andejakten måtte vente da han isteden fant noen underlige kuleformede biter, litt mindre enn en valnøtt, og også noen flate bruddstykker. Funnet pirret nysgjerrigheten hans. Det var noe veldig fremmed over de tunge, kullsvarte og sprø klumpene med det rustrøde laget på overflaten.2I kyndigere hender skulle dette mineralet, som fikk navnet thoritt, vise seg å inneholde det da ukjente grunnstoffet thorium. Snart skulle Løvøya, Brevik og Norge tegnes inn på grunnstoffkartet.

99

GENIER, SJARLATANER OG 50 BØTTER MED URIN

Det er ikke så mange spor av hverken Norge eller nordmenn i det periodiske system. Vår eneste offisielle grunnstoffoppdager ligger helt sist i den nederste kjellerraden og gjenspeiler vår posisjon som en utkant, både fysisk og kjemisk. Riktignok hører vi hjemme i både scandium, oppkalt etter Skandinavia, og thulium, som kommer fra den greske og latinske betegnelsen på de kalde nordområdene, men Hans Morten Thrane Esmark er en av de få nordmennene som dukker opp i fortellingene om hvordan grunnstoffene ble oppdaget.

Det er derfor jeg en tidlig vårdag nesten to hundre år senere drar ut til Løvøya. Jeg vil gå med Esmark inn i grunnstoffhistorien. Jeg er hverken kjemiker eller geolog, men likevel vil jeg se med egne øyne stedet der han stoppet opp, høre sjøen skvulpe mot ukjente mineraler, kjenne duften av nye grunnstoffer.

Det finnes ingen helt nøyaktig angivelse av hvor Esmark fant thoritten. Men sannsynligvis dukket den opp i det som nå er et lett synlig skår i svaberget like over vannkanten. Det knatrer i apparatet som måler radioaktivitet, sannsynligvis et varsel om ørsmå forekomster av thorium der nede et sted.

Den som grunnstoffet først ble var, er ikke nødvendigvis dets rette far Det var prestegjerningen som brakte Esmark til Brevik i 1825. Lokalavisa Varden omtaler ham som «presten som fant sitt geologiske Mekka».3Selv om bildet skurrer litt i et religionshistorisk perspektiv, var nok Brevik, Grenland og Telemark et av de best egnede stedene han kunne ha funnet til å leve ut sitt egentlige kall – forskerkallet. Så mye tid tilbrakte han ute i naturen at det ble brukt mot ham da han senere søkte om opprykk til sogneprest.

Esmark samlet, studerte og analyserte. Han fulgte med på hva som ble publisert i de vitenskapelige tidsskriftene, og han brevvekslet med 10

THORIUM FRA LØVØYA UTENFOR BREVIK

flere av datidens fremste forskere. Flere av dem kom også på besøk til det mineralrike Telemark. Arbeidet var langt fra resultatløst. Det finnes flere mineraler hvor han står oppført som deres rette oppdager og navngiver. Han har også fått et mineral oppkalt etter seg, hansesmarkitt, et gult mineral som først ble funnet ved Larvik i 2010.

Men Esmark er ingen grunnstoffoppdager. Det er ikke hans navn som nevnes først i historien om thorium, det radioaktive grunnstoffet som er nummer 90 i det periodiske system. Vitenskapen er streng på dette feltet, og veien er lang fra et spennende mineral til et helt nytt grunnstoff. Nesten alle mineraler er satt sammen av ulike kombinasjoner av de snaut hundre grunnstoffene som finnes i naturen. Det er utallige kombinasjoner, og lista over mineraler er langt mindre eksklusiv enn det stramme skjemaet som utgjør det periodiske system.

Med litt innsats kunne selv en hobbygeolog for to hundre år siden – og kan fortsatt – skrive seg inn i mineralleksikonet. Terskelen er imidlertid mye høyere for å få innpass i fortellingene om de rene grunnstoffene. Som en av periodesystemets ulønnede grovarbeidere har Esmark likevel funnet veien inn. Han satt der i Brevik og grublet over hva de små mineralbitene kunne være. Utstyret han hadde, var ikke bra nok til å ta saken i egne hender. Og kunnskapen var kanskje heller ikke god nok til å skjønne hva han hadde for seg der på bordet. Han sendte derfor en prøve til sin far i Christiania.4Men heller ikke professor Esmark kunne løse mineralgåten sønnen hadde funnet på Løvøya.

Steinprøven måtte videre opp i det vitenskapelige hierarkiet, til professor Jöns Jacob Berzelius i Stockholm, som allerede hadde oppdaget flere grunnstoffer. Svensken hadde både kunnskap, laboratoriefasiliteter og autoritet nok til å fastslå at dette mineralet aldri tidligere hadde vært beskrevet. Da han publiserte funnet av det nye mineralet thoritt i svenske og tyske tidsskrifter, sparte han ikke på godordene i omtalen av Esmark. Allerede i første avsnitt forteller han om den geistlige hobbygeologen som fant mineralet på Løvøya nær «Brevig i Norrige». Faren, professoren, blir omtalt som «den berømte 11

GENIER, SJARLATANER OG 50 BØTTER MED URIN

mineralogen», men Berzelius nevner også at nordmennene hadde misforstått sin oppdagelse og trodd at mineralet inneholdt allerede kjente grunnstoffer.

I beskrivelsen av de videre undersøkelsene, de som førte ham til det nye grunnstoffet, er både Esmark og faren ute av bildet. Det er kanskje derfor det bare var denne første nyheten om mineralet som vakte oppmerksomhet på denne siden av Kjølen. 23. september 1829 skrev Det Norske Rigstidende om både pastor og professor Esmark og om det nye mineralet thoritt som var funnet ved Brevik. Men der stopper det, avisa omtaler aldri det nye grunnstoffet.

Det er blitt hevdet at det ikke ville vært upassende å kalle det nye mineralet esmarkitt og det nye grunnstoffet esmarkium.5Far og sønn Esmark ville helst hedre Berzelius og foreslo navnene berzelitt og berzelium, men det ble nok litt vel selvhevdende for nestoren i Stockholm.

Som oppdager var det Berzelius som hadde siste ord, og han hadde god trening i å navngi grunnstoffer – svenskene er usedvanlig godt representert i det periodiske system. Kanskje for å premiere bidraget fra lillebror i vest, valgte Berzelius noe svensker og nordmenn hadde til felles – den norrøne mytologien. Guden Tor hadde fristet Berzelius ved tidligere grunnstoffoppdagelser, og denne gangen var det hammergudens tur.

Tor kunne også slått godt fra seg hvis nye generasjoner av kjernekraftverk kunne erstatte uran med thorium. Mange mener, i hvert fall håper, at thorium kan brukes i en annen og mindre «farlig» form for atomkraftverk enn de som nå er i drift. Grenland-regionen har ventet lenge nå på det norske thoriumeventyret – de har ganske mye av grunnstoffet. Men de siste årene har interessen for denne energiformen kjølnet, og det har også rammet thoriumfeberen i nedre Telemark.

Helt opp til vår tid har grunnstoffer ofte vært kasteballer mellom forskere som hevder at de har oppdaget det først. Ærgjerrighet, stolthet, 12

THORIUM FRA LØVØYA UTENFOR BREVIK

nasjonalisme og ønske om anerkjennelse er ikke ukjente fenomener i vitenskapshistorien. Fortellingene om grunnstoffene og det periodiske system er ikke noe unntak. Det er tross alt mennesker vi snakker om.

Berzelius er helt åpenbart den rette oppdageren av thorium. I en litt lengre beskrivelse av grunnstoffet står det at det ble funnet i mineralet thoritt fra Norge. Først i den enda mer utførlige versjonen av historien er det plass til Hans Morten Thrane Esmark og hans vandringer på Løvøya. Jeg tror hverken far eller sønn Esmark opplevde historien om thorium som tyveri eller fornærmelse fra Berzelius’ side. Det er tross alt mer enn stolthet og ærgjerrighet som driver deltakerne i grunnstoffhistorien. Uansett hvor i den vitenskapelige næringskjeden de befinner seg, bærer de alle på trangen til å lære mer om verden rundt seg. Det er undringen og nysgjerrigheten som tar dem med på lange turer i skog, mark og fjell, på enda lengre reiser ut i den store verden og til nærmest endeløse tålmodighetsprøver i laboratoriene. Hans Morten Thrane Esmarks geologihobby og turen hans til Løvøya sommeren 1828 bidro med flere små steiner i den store vitenskapelige mosaikken.

Jeg drar fingrene over bruddflaten i berget der Esmark sannsynligvis gjorde sin store oppdagelse. Jeg lukker øynene og føler de store sammenhengene mot huden. Jeg ser dem ikke, jeg forstår dem ikke, men jeg vet at de er der. De er der uavhengig av meg og uavhengig også av Hans Morten Thrane Esmark. Om ikke han hadde funnet thorittmineralet i 1828, ville noen andre oppdaget det senere. Sammenhengene er der, og vitenskapen vil finne dem. Så lenge det finnes spørsmål, vil vitenskapens kvinner og menn søke etter svar.

Dmitrij Mendelejev – en stabeis fra Sibir Førti år etter oppdagelsen av thorium dukket det opp en som var mer enn gjennomsnittlig opptatt av slike sammenhenger, russeren Dmitrij 13

GENIER, SJARLATANER OG 50 BØTTER MED URIN

Mendelejev. Myten forteller at han i en drøm i 1869 så alle de sekstitre kjente grunnstoffene legge seg ut i et perfekt system. Drøm eller ikke, så sterk var han i troen på sitt aller første periodiske system at han slo fast at den berømte Berzelius måtte ha tatt feil om enkelte detaljer ved thoriumet fra Løvøya. For å få plass der Mendelejev mente thorium passet inn, var det nødvendig å doble den atomvekten Berzelius hadde beregnet. Stabeisen fra Sibir hadde rett. Senere undersøkelser bekreftet påstanden til Mendelejev, akkurat som flere av de andre spådommene han kom med da han lanserte sin første tabell over grunnstoffene.

Mendelejev søkte etter mønstre og sammenhenger som kunne sortere alle de kjente stoffene i et helhetlig system. Trangen til å få ting til å henge sammen er ikke særegent for Mendelejev eller for vitenskapen, det er noe hjernen vår driver med hele tiden. Hadde vi ikke hatt den evnen, ville vi bare virret rundt uten mål og mening. Vi ville ikke sett truende farer, ikke livsviktige måltider og vi ville ikke klart å forholde oss til hverandre på meningsfullt vis. Derfor er vi utrettelig på jakt etter mønstre og sammenhenger som forklarer verden rundt oss, hvordan den henger sammen med verden av i går og alle dagene før det igjen, og for å kunne planlegge for i morgen og dagene derpå. Vi ser til og med etter sammenhenger for å koble av når vi løser kryssord eller legger kabal. Det er tydeligvis noe som ligger dypt i oss, noe hjernen vår liker å holde på med.

Vitenskapens sammenhenger er selvfølgelig veldig mye større. Det handler om mer enn å finne de rette bokstavene i et aviskryssord en lørdag formiddag, eller å få femtito kort ut av en låst situasjon til fire bunker i stigende rekkefølge fra ess til konge. Vitenskapen gir seg ikke når den har funnet et nytt mineral. Den vil vite hvilke mindre byggeklosser mineralet består av, og hvordan disse klossene er koblet sammen. Den vil vite hvordan dette passer inn i alt det vi vet fra før.

Sammen med de mer praktiske ingeniørene ønsker forskerne finne ut hva vi kan bruke det til i nye teknologier eller nye medisiner. Vitenskapen er ikke et puslespill med fem hundre brikker som i løpet av en 14

THORIUM FRA LØVØYA UTENFOR BREVIK

kveld på hytta blir til et fint bilde av en gresk fiskerlandsby. Målet er å sette sammen millioner, ja, milliarder av små og store kunnskapsbiter til det største bildet det går an å tenke seg. Målet er å få hele den fysiske verden til å gå opp og svare på spørsmålet om hvordan alt i hele universet henger sammen.

Tilbake på Løvøya nesten hundreogfemti år etter Mendeljevs første periodesystem, ser jeg også etter sammenhenger. Jeg føler dem gjennom skosålene i form av spisse steiner som muligens har noe felles med mineralet og grunnstoffet som ble funnet her. Sammenhengene mine er selvfølgelig ikke på Mendelejevs nivå. Berzelius må jeg også se langt etter, og jeg kan heller ikke måle meg med kunnskapsnivået til Esmark. Likevel føler jeg et slags fellesskap med sistnevnte. Selvsagt ikke steinfaglig, men jeg innbiller meg at jeg kan kjenne igjen undringen og nysgjerrigheten, barndommen på huk ved en maursti eller gravende i jorda. En sommernatt liggende på ryggen og stirre opp mot det uendelige universet.

Jeg skraper litt i Løvøya-marken med skotuppen, bøyer meg ned for å studere det spettete berget enda nærmere. Jeg drar fingrene over flaten der berget er snittet opp, og ser for meg at Esmark gjorde akkurat det samme en sommerdag i 1828. Selv om jeg ikke kan være hundre prosent sikker på at det var akkurat her han sto, får jeg en følelse av høytid. Jeg står på historisk grunn, på et vitenskapshistorisk landemerke.

Thorittfeberen – lang vei fra oppdagelse til bruk På vei tilbake til fastlandet ser jeg at både Løvøya og øyene rundt er fulle av små kutt og sår i fjellveggen ned mot vannkanten. Noen steder er det hull etter sprengninger. Hele kysten her og videre sørover er merket for alltid på denne måten som en påminnelse om at det er 15

GENIER, SJARLATANER OG 50 BØTTER MED URIN

langt fra oppdagelse til praktisk bruk. Etter sine femten minutter i rampelyset i 1829 ble det stille rundt thoriumet, som tilfellet har vært for så mange grunnstoffer. Etter jubel og virak når det blir oppdaget, trenger forskere og oppfinnere årevis på å finne ut hvordan de kan bruke det til noe nyttig, noe praktisk.

Først på 1890-tallet kom utløsningen i form av en gasslampe der thorium var en viktig ingrediens for å gi best mulig lys. Dermed brast demningen. Etterspørselen spratt til himmels, og det var naturlig å dra til området der grunnstoffet ble oppdaget. I 1895 og 1896 herjet thorittfeberen langs kysten av Telemark og Sørlandet. En heldig skjerper kunne tjene en årslønn på en ettermiddags arbeid. Nyheten spredde seg helt til den andre siden av Atlanteren, og lokalavisa Nordiske Tidende i Brooklyn forteller om feberen på Kragerø-kanten. «En skrædder derude skal ha fundet for 10 000 kroner paa en eneste dag.»

Det tilsvarer 750 000 kroner i dag, og avisen skriver at utenlandske oppkjøpere innfant seg i Kragerø og Langesund, klare til å kjøpe alt de kunne få lagt hånden på.6 Etter et par år var det brått slutt. Det ble oppdaget større forekomster av thorium andre steder i verden som attpåtil var lettere å utvinne enn fra thorittmineralet langs norskekysten. Og ikke minst ble gasslampene erstattet av elektriske lyskilder. Dermed var det slutt på det lille blaffet av Klondike-tilstander, og alt som er tilbake, er de håndhuggede og dynamittsprengte sporene i bergveggene.

Selv om funnstedet til Esmark ikke er mulig å påvise helt på centimeteren, har thorium sin klart definerte plass i det periodiske system.

Det har de andre 117 grunnstoffene også. Alle har de sine oppdagere, med tilhørende medhjelpere og motstandere. Mange av dem viet sine liv til vitenskapen, med eller uten berømmelse, med eller uten hedersbevisninger og høythengende titler.

Flere av dem er blitt kalt genier, mange av dem var forut for sin tid – andre igjen må takke fru Fortuna for sin plass i grunnstoffhistorien.

16

THORIUM FRA LØVØYA UTENFOR BREVIK

Atter andre tok fullstendig feil, men er likevel en del av den store fortellingen. Rett eller galt, de fleste hadde i utgangspunktet de beste intensjoner om å bringe vitenskapen framover, gi neste generasjon av forskere noe å bygge videre på.

Dmitrij Mendelejev er kongen, eller tsaren, av periodesystemet.

Jöns Jacob Berzelius tilhører den adelige klubben av grunnstoffoppdagere. Hans Morten Thrane Esmark går inn i rekken av fotsoldater – de tusenvis av bidragsytere som målrettet eller tilfeldig har fylt det periodiske system med kunnskap og fakta om hvordan verden er satt sammen, og hvorfor den fungerer som den gjør. Helt tilbake til de aller første grunnstoffoppdagerne – hvis vi kan kalle dem det – våre fjerne forfedre, der de satt rundt leirbålet og laget perler og smykker av klumpene med gull, sølv og kobber som de fant når de var ute og vandret eller gravde i jorda.

17