Fra ape til sapiens

FRA APE TIL SAPIENS – SLE

(Hvordan det henger sammen, og hvem som er i slekt med hv

K ALL MEG

LUCY!

AUSTR ALOPITHECUS AFRICANUS

HOMO RUDOLFENSIS

ca. 3,6 til 2 millioner år siden

ca. 2 til 1,5 millioner år siden

AUSTR ALOPITHECUS AFARENSIS ca. 3,9 til 2,9 millioner år siden

HOMO HABILIS ca. 2,3 til 1,65 millioner år siden

HOMO ANTECESSOR ca. 1,2 til 0,8 millioner år siden

HOMO ERECTUS ca. 1,89 millioner til 250 000 år siden

HOMO ERGA STER ca. 1,5 til 1,9 millioner år siden

NS – SLEKTNINGENE VÅRE!

r i slekt med hvem, er forskerne ikke helt enige om – og hvem

HOMO HEIDELBERGENSIS

HOMO SAPIENS

ca. 300 000 til 600 000 år siden

ca. 200 000 år siden til nå!

HOMO NE ANDERTHALENSIS HOMO DIGITALIS

ca. 130 000 til 40 000 år siden

Framtiden?

DENISOVAMENNESKET ca. 125 000 til 180 000 år siden

HOMO FLORIENSIS ca. 100 000 til 60 000 år siden

Innhold Forord .................................................... 9 Å forstå tiden ................................... 11 Evolusjon og revolusjon ................... 12 Alle er av samme art ......................... 13 EN REVOLUSJON I HODET ........... 16 Ned fra trærne .................................. 17 Flinke fingre ..................................... 18 Tung skalle, klok hjerne .................... 19 Mennesker og dyr ............................ 20 Hjelp fra evolusjonen ....................... 21 Sammen............................................ 22 Ild og flammer! ................................ 23 Ekte mennesker ................................ 24 Minimennesker ................................ 25 Altetere ............................................ 25 Ut i verden ....................................... 27 Hjernekraft ...................................... 28 Plutselig skjer det ............................. 29 Vi er konger! .................................... 30 Den viktige sladderen ....................... 31 Tankens kraft ................................... 32 Venner og fiender … ........................ 34 Hulemennesker? .............................. 36 Klimakrise! ....................................... 38 Slekten er verst! ................................ 39 Åndene ............................................ 41 Fantasi og kunst ............................... 42 Det lekende mennesket .................... 44 Gudene kommer .............................. 45 De viktige gravene ............................ 46 Ordene ............................................ 47 Mange språk .................................... 48 Byttet er byttet ................................. 49 Vandringen fortsetter ....................... 50

Fortellingene .................................... 50 Påfunn ............................................. 51 Ulike kulturer .................................. 52 Gjenstander ..................................... 54 Kunnskapssamlere ............................ 54 Arbeid og fritid ................................ 56 Mat og mosjon ................................. 58 Fra allvitere til eksperter ................... 59 VI BEGYNNER Å DYRKE .................. 62 Mennesket som bonde ..................... 63 Aha! ................................................. 64 Bygge og bo ..................................... 65 Jobbe og slite .................................... 66 Flere problemer ................................ 67 Hjem, kjære hjem ............................ 68 Fra jordbruk til høykultur ................ 70 Mange munner å mette .................... 71 Historien fødes på ordentlig ............. 72 Urfolk skyves ut ............................... 73 Temme dyr ...................................... 74 Temme naturen ................................ 76 Temme folket ................................... 77 Guds utsending på jorden ................ 78 En streng gud ................................... 79 Den gylne regelen ............................ 80 Rikdom og makt .............................. 81 Makten blir tydeligere ...................... 82 Pluss og minus ................................. 84 Språket blir tegn ............................... 85 Et sjutall og en gris? .......................... 86 Skrevne fortellinger .......................... 87 Mange tavler .................................... 88 Tidlig skrift i Europa? ....................... 90 På vei inn i en annen tid ................... 91

ALLE SAMMEN .................................. 93 Kulturutveksling .............................. 94 Oss og dem ...................................... 96 Kjøpmenn, erobrere og profeter ....... 97 Svenske kjøttboller? .......................... 99 Kjøp og salg ................................... 100 Valuta ............................................ 101 De første pengene .......................... 102 Sølv! ............................................... 103 Småpengene kommer ..................... 104 En ordentlig suksess ....................... 104 Trolldom......................................... 105 Stort og smått ................................ 106 Spre tanker og låne tanker .............. 107 Kuet til enighet .............................. 108 Hele verden – et imperium? ........... 110 Venn eller fremmed ........................ 111 Ut og plyndre, i guds navn! ............ 112 Og så var det gudene igjen … ......... 113 Tale dansk? ..................................... 114 Høyre, venstre eller rett fram? ......... 115 Løgn og sannhet ............................. 116 Hipp som happ .............................. 117 VITENSKAPEN SLÅR GJENNOM.. 118 500 år gjør stor forskjell ................. 119 Ingen hvite flekker på kartet ........... 120 Å forstå at vi ikke vet ...................... 121 Bøkene ........................................... 122 «Allerede de gamle grekerne …» ..... 122 Columbus misforstår ...................... 124 Riktig feil ....................................... 124 En liten parentes ............................ 125 Trigget av et nytt kontinent ............ 126 Kolonier ......................................... 127 Vitenskap, religion og våpen .......... 128

Kina farer vestover .......................... 129 Hu og hei, plyndre i vei! ................. 130 Tid for Asia .................................... 131 Med Gud i lasten ............................ 132 Opprør! ......................................... 133 Nysgjerrig på Stillehavet ................. 134 Den hvite mannen ......................... 135 Darwin .......................................... 136 Noe godt? ...................................... 137 Europa brer enda mer om seg ......... 138 DINGSER OG PENGER .................. 139 Kapital ........................................... 140 Pengene vokser ............................... 141 Satse penger ................................... 142 Muskler, vind og vann .................... 143 Damp ............................................ 144 Solen .............................................. 146 Arbeidskraft ................................... 146 Råvarer .......................................... 148 Moderne tider ................................ 149 En ny virkelighet ............................ 149 Ideologiene .................................... 150 Humanismen ................................. 151 Staten og kapitalen ......................... 152 Politikk .......................................... 153 Politiker ......................................... 154 Rettferdig? ..................................... 154 Shoppingens tidsalder .................... 155 Døden og det evige livet ................. 156 Seriøst? ........................................... 158 Trigge evolusjonen ......................... 159 Et annet liv .................................... 160 Kunstig intelligens ......................... 161 Så levde de lykkelig ........................ 162 Vi kan hvis vi vil! ............................ 164

Fra ape til sapiens. Menneskenes historie Originalens tittel: Från Apa till Sapiens. Mänsklighetens historia © Bengt-Erik Engholm (tekst) og Jonna Björnstjerna (illustrasjoner), Natur & Kultur 2020 Utgitt etter avtale med Koja Agency Norsk utgave: © Spartacus Forlag AS, 2021 oversatt av Aleksander Melli Omslagsillustrasjon: Jonna Björnstjerna Bokdesign: Maria Svedberg, Happy Book Illustrasjoner: Jonna Björnstjerna Sats: Punktum forlagstjenester Satt med Adobe Garamond og Hank papir: Munken Premium Cream 115 g Trykk: ScandBook Printed in Sweden ISBN 978-82-430-1366-7

Det må ikke kopieres fra denne bok i strid med åndsverkloven eller i strid med avtaler inngått med KOPINOR.

SPARTACUS FORLAG AS Pb. 6673 St. Olavs plass, 0129 OSLO spartacus.no

I

millioner av år levde vi akkurat som dyrene. Så skjedde noe som slapp løs fantasien vår. Vi lærte å snakke og vi lærte å lytte.

Det gjorde det mulig å snakke om ideer og fikk oss til å samarbeide og oppnå det umulige. Menneskehetens største suksesser har funnet sted fordi vi snakker sammen, og de største fiaskoene fordi vi ikke gjør det. Det trenger ikke å være sånn. I framtiden kan våre største drømmer bli til virkelighet. Med all teknologien vi har til rådighet, er mulighetene uendelige. Alt vi trenger å gjøre, er å fortsette å snakke sammen.

Stephen Hawking

La deg forundre av alt, selv det mest hverdagslige.

Carl von Linné

9

FR A O G Å: MED N ES «A PE N T» E PL A N !

S Å Å SI

HELE MENNESKEHETENS HISTORIE

REPTILTID! SISTE 25 MINUTTER. DESEMBER

KVEK K!

JORDEN SK APES R K JØ !

PÅ

DESEMBER

OPP PÅ LAND!

JANUAR DET (F ØR ST E LI V ET EN K LE

FEBRUAR

NOVEMBER VIRVELLØSE DYR

OKTOBER

SEPTEMBER

MAR S

I LØPET AV HEL E DEN NE TIDE N HAR BAK TER IEN E

APRIL

VER DE NSH ERR ED ØM ME !

MUH A H

AUGUST

JULI

10

AHA!

JUNI

MAI

Å forstå tiden Dette med tid er ikke lett. Sekunder, minutter, timer og dager.

Det funker ganske bra. Uker, måneder og år er heller ikke så vrient. Men når vi begynner å snakke om hundre, tusen og flere millioner år, er det vanskelig å henge med. Og at jorden ble til for 4,5 milliarder år siden, kan man rett og slett ikke fatte. Ikke engang at arten vår dukket opp for cirka 300 000 år siden. I løpet av den tiden har du og kanskje 10 000 av dine forfedre og formødre levd livet sitt. Mamma, mormor, mammaen til mormor, mormoren til mormor og 9996 til.

Vi kan prøve å forestille oss jordens historie som ett eneste år, og at jorden ble skapt første januar, klokken 00:00. Da dukket det første livet opp 17. februar. Det var enkle bakterier. De virvelløse dyrene begynte først å utvikle seg 23. november. 2. desember krøp noen skapninger opp på land, og 7. desember var det duket for krypdyrene. Dinosaurenes tid begynte rundt 13. desember, og det var for 230 millioner år siden. Men de levde bare i én uke, etter denne skalaen, og da døde alle dyrene som var større enn en meter. Forskerne mener at det ble færre og færre dinosaurer over lang tid, men at selve slutten for dem var at en gedigen asteroide krasjet med jorden.

Det var flaks for pattedyrene at de store dinosaurene forsvant, for da kunne de leve videre uten kjempesvære fiender.

26. desember kom primatene, apedyrene, som ble menneskets forgjenger. Mennesket så først dagens lys på nyttårsaften. Det moderne mennesket, Homo sapiens, oppsto da det bare var 23 11

minutter igjen av året, altså for mellom 200 000 og 300 000 år siden. Et kvarter senere vandret de ut fra Nordøst-Afrika over til Den arabiske halvøy, for så å spre seg over hele verden.

Menneskets historie er veldig kort hvis vi sammenlikner med jordens. Men vi har likevel rukket å gjøre mye på den korte tiden.

Evolusjon og revolusjon Utviklingen vår har gått veldig langsomt. Da menneskeapene fant ut at de skulle slutte å klatre i trærne og løpe rundt på alle fire i gresset, og i stedet reise seg opp og gå, så var ikke det noe ett bestemt individ plutselig kom på. Det tok lang tid, og denne utviklingen kalles for evolusjon. Det betyr organismers forandring over lang tid. og da mener jeg laaaaaaaaaaaaaang tid

Bengt-Erik

Utviklingen kan deles inn i to deler. Den ene er biologisk og handler om hvordan kroppen vår har utviklet seg, og det skyldes stedet og måten vi levde på.

12

Den andre er sosial og har å gjøre med hvordan vi lever sammen med andre, hvordan mennesker, grupper og samfunn har utviklet seg.

Iblant hender det at utviklingen tar et sprang, og det blir store forandringer på kort tid. Da kalles det revolusjon, og slike sprang skyldes nesten alltid at folk har fått nye tanker, nye ideer og har begynt å tro på nye fortellinger.

Nå styrte r vi Versai lles!

Alle er av samme art I dag finnes det fremdeles en masse ulike dyrearter, men bare én Austra... menneskeart. Vi stammer fra hvaffornoe? sørapen – Australopithecus.

Den levde i det sørlige Afrika for mellom fire og to millioner år siden. Det er ikke bare vi som stammer fra sørapen, men alle såkalte ekte mennesker – gruppen «Homo».

13

For 100 000 år siden kan det ha vært minst seks ulike menneskearter på jorden. Men bare vi overlevde fram til i dag.

Vi ser ulike ut fordi våre forgjengere har bodd på ulike steder.

Det er forskjell på å bo i kulden nordpå og å leve i sør, der det er varmt.

Homo sapiens flyttet dit det fantes mat og tilpasset seg etter hvilke planter og dyr de kunne plukke og jage. Noen ble værende på ett sted, mens andre vandret over store områder.

14

Mennesket har alltid rørt på seg. Vi har vandret og lett etter mat, nye jaktmarker, ny jord å dyrke eller sjansen til å få en jobb og et trygt liv. Iblant har vi angrepet andre og tatt fra dem deres jord. Vi har flyktet fra sult og klimaendringer, vi har beveget oss bort fra forfølgelse og krig. Det gjorde våre tidlige forgjengere, og det tvinges mennesker til å gjøre den dag i dag.

Men jeg tror at mange også vandret av ren nysgjerrighet og eventyrlyst.

Vår urmor levde i Afrika for rundt 300 000 år siden. Vi er alle slekt, vi er alle Homo sapiens.

Det var tider, det!

Vår urmor.

15

EN REVOLUSJON I HODET

16

Ned fra trærne For lenge siden var det afrikanske kontinentet nesten helt dekket av skog, og menneskeapene beveget seg rundt ved å klatre i trærne. Det var den beste, sikreste og raskeste måten å gjøre det på.

Men for sju millioner år siden ble klimaet tørrere. De store skogene krympet og ble til savanner og ørkener.

Trærne ble tynnet ut, og menneskeapene begynte å ta seg fram på bakken – først på alle fire, men så etter hvert på to bein. Det er mindre slitsomt enn å kare seg rundt på alle fire.

Da de kom seg opp på to bein, ble det lettere å spane etter vilt og farlige rovdyr, de ble raskere og kunne løpe lange strekninger.

Den eneste ulempen var at de også var lettere å få øye på, men fordelene var flere. Ved å komme seg opp på to bein fikk de oversikt over det som skjedde i nærheten, og større makt over sine omgivelser.

Å gå på to bein gjorde også at de kunne bruke hendene til annet enn å bevege på seg. De kunne bære mer, kaste stein og vinke til hverandre når de jaktet på en antilope.

Hendene og fingrene ble smidigere, og menneskene begynte å lage verktøy. De første redskapene arkeologene har funnet, er 2,5 millioner år gamle.

H ei , de re !

H er er de n!

18

Tung skalle, klok hjerne Utrolig bra gjemmested!

Samtidig begynte hjernen å utvikle seg og bli større.

En stor hjerne er tung å bære på, og kroppen var ikke utviklet for å gå på to bein med en tung hodeskalle på toppen. Det merker vi selv i dag.

Jeg ser deg, Kroppen vår er ikke bygget for å Sten! sitte bøyd over en datamaskin eller mobil. Derfor får vi lett vondt i ryggen og nakken.

En stor hjerne med mange tanker trenger mengder av energi, derfor gikk mye av tiden med på å finne føde. Menneskene spiste og rørte på seg, lekte leker som trente hjernen – og ble enda smartere.

St en få r IK K E bl i m ed ne st e ga ng .

19

Mennesker og dyr Vi skilte oss fra de andre dyrene ved at vi var flinkere til å planlegge og samarbeide for å få et bedre liv. Og da hjernen vår virkelig begynte å utvikle seg, var det ingenting som kunne stoppe oss. De andre dyrene har ikke samme evne til å planlegge og samarbeide for å få et bedre liv.

Kreativiteten vår kjente ingen grenser, og det var også derfor vi overlevde og etter hvert klarte å utvikle livet og samfunnet vårt til store sivilisasjoner med kompliserte oppfinnelser.

20

Hjelp fra evolusjonen Kroppen hang altså ikke helt med da vi begynte å gå på to bein.

Hjernen vokste, og hodet ble større, samtidig som hoftene ble smalere. Det gjorde at det ble vanskeligere for kvinner å føde barn. Faren for å dø under fødselen økte, både for mammaen og barnet.

Men da hjalp evolusjonen til og sørget for at barna ble født tidligere, før hodeskallen ble for stor. Det er derfor vi er halvferdige når vi blir født, sammenliknet med andre dyrs unger, og trenger voksne som tar vare på oss.

21

Sammen Helt fra begynnelsen av levde folk sammen i grupper som liknet store familier med mellom et par titalls og rundt hundre enkeltmennesker. De hjalp hverandre med å skaffe mat, lage verktøy og passe på barn og gamle. Det var praktisk å være mange, og det gjorde det lettere å beskytte seg mot uvær og rovdyr.

De var få, men aldri ensomme, levde tett sammen og hadde folk rundt seg hele tiden. At alle kjente alle, ga trygghet.

Et menneske kunne kanskje se færre enn hundre andre mennesker i løpet av hele sitt liv.

22

Uten ilden hadde vi ikke overlevd. Allerede for en million år siden klarte forgjengerne til Homo sapiens å temme ilden.

De hadde sett lynet slå ned og skape branner, og gnistene som sprutet når de banket steiner til verktøy. De visste allerede at tørre kvister og løv lett tok fyr.

Bålet var oppfunnet. Ilden varmet, lyste opp nettene og beskyttet mot rovdyr. De kunne brenne ned en hel skog for å åpne nye jaktmarker. Kanskje havnet dyr og kveg i skogbrannen, og da var det duket for tidenes første grillfest.

De fant ut at de kunne koke maten sin, og at den dermed ble lettere å spise og fordøye.

Kokingen drepte bakterier og parasitter, ga maten større næringsinnhold og gjorde den lettere å oppbevare. Hjernen fikk enda mer energi til å utvikle seg.

Ekte mennesker Vi har ingen anelse om hva vi kalte oss for tusenvis av år siden.

Det er først i løpet av de siste tre hundre årene at alle artene har fått sine navn. Homo betyr «ekte menneske», og erectus, for eksempel, betyr «oppreist». De fikk navnet fordi forskerne trodde at de var de første til å gå på to bein, men det gjorde allerede våre urforeldre, sørapene, for mer enn to millioner år siden.

Homo neanderthalensis fikk navnet sitt fordi det første funnet av dem ble gjort i Neanderthal i v i l ket Tyskland.

H m ... H r iv er k Homo sapiens, som du or d b es s t ? og jeg, betyr det kloke eller meg b e vitende mennesket. Det var det navnet vi, eller faktisk Carl von Linné, ga oss i 1758 – ikke spesielt ydmykt, kanskje.

I 2008 ble enda en menneskeart funnet, som fikk navnet Homo denisova, siden funnet ble gjort i Denisova-grotten i Sibir.

De levde nær neandertalerne, og de to artene fikk barn sammen.

24

Minimennesker På øya Flores i Indonesia fant arkeologer i 2003 skjelettet av en kvinne og deler av andre individer. Disse menneskene var bare en meter lange.

De fikk navnet Homo floresiensis og levde helt fram til for 12 000 år siden.

Forskerne tror de var så små fordi de i lange tider levde isolert på en øy der det ikke var så mye mat. Enda mer spennende ble det når arkeologene også fant skjelettet av en minielefant på øya. Det var en stegodon, som ikke var mye større enn menneskene.

Det er et godt eksempel på hvordan evolusjonen fungerer: Klima, miljø og tilgang på mat påvirker utviklingen slik at vi tilpasser oss til stedet der vi lever. Men det tar naturligvis tusenvis av år.

Altetere Helt fra begynnelsen av var vi jegere og sankere. Vi sanket planter, røtter, frukter, bær og insekter. Men når vi fikk sjansen, fanget vi en kanin eller en frosk.

25

Vi var også åtseletere. Når rovdyrene hadde spist seg mette, smatt vi fram og fikk lov til å dele restene med gribbene.

Vi passet oss for hyenene, hvis ikke kunne det fort bli oss som ble mat.

For 400 000 år siden hadde forgjengerne våre utviklet jaktredskaper og samarbeidet slik at de kunne jage større dyr. Men de måtte passe seg for store rovdyr som gjerne spiste et menneske i ny og ne. De store rovdyrene var høyere oppe i næringskjeden, og mennesket var fremdeles bare et dyr blant andre dyr som kjempet for å overleve.

Når de felte en mammut, hadde de mat i flere dager. Og når de først hadde mye Rå ma mm ut i da g igj en? E llers takk . Jeg mat, spiste de ... er blit t ... eh m veldig mye. Det al lerg is k? var bare å spise det som var, de kunne ikke velge slik du og jeg kan gjøre det i dag.

26