Curie og co. Kule kvinner som har fått nobelprisen

Curie & Co - inlaga_OVERSATT.indd 2

12/07/2021 17:31

k ul e k v in n er s om ha r fått N ob elprisen

Annika Meijer

Curie & Co - inlaga_OVERSATT.indd 3

12/07/2021 17:31

Curie & Co - inlaga_OVERSATT.indd 4

12/07/2021 17:31

Juni, 2020 Da telefonen ringte en dag i oktober 2017, gikk ICAN på et øyeblikk fra å være ukjente aktivister som sitter lengst bak hos FN og maser på politikere, journalister og diplomater, til å få hele verdens blikk rettet mot oss.

Følelsen da fanfaren i Oslo ble spilt og jeg fikk gå fram og ta imot Nobels fredspris for vårt arbeid med å forby kjernevåpen, var fantastisk (og jeg var utrolig nervøs, så klart)! Å få en nobelpris er noe mange drømmer om, men få får oppleve.

Uansett område har alle prisvinnerne det felles at vi har sprengt grenser eller oppdaget noe som ingen har oppdaget før, at vi har funnet nye, innovative løsninger og nye veier framover. Men framfor alt har arbeidet vårt bidratt til en bedre verden.

Men å gå sin egen vei krever ikke bare selvtillit og mot til å gå ukjente stier, man må også få muligheten til å jobbe med det man brenner for.

Nettopp dette har ikke alltid vært – og er fremdeles ikke – en selvfølge for mange jenter verden over. For at vi skal få flere kvinnelige nobelprisvinnere, må kvinner få lov til å ta plass innen vitenskap, litteratur og politikk.

Unge jenter må gis muligheten til å gjøre nye oppdagelser og få verktøyene de trenger for å finne nye løsninger. Derfor er sterke forbilder veldig viktig. Å få lese om unike kvinner som har hatt mot til å ta egne valg og utfordre makt og strukturer, inspirerer og former fremtidens aktivister, politikere, forskere og forfattere.

Selv om nobelprisen er en viktig markør for hva vi setter pris på i vår tid, har utmerkelser og ære egentlig ingen betydning. Det viktigste er at man tror på seg selv og på sin evne til å forandre verden. For det er mulig om man bare vil – det er jeg et levende bevis på.

Ikke hør på dem som sier at drømmene, tekstene eller teoriene dine er feil. Hvem vet: Kanskje er det du som en dag står der og tar imot en nobelpris?

Beatrice Fihn

generalsekretær for ICAN, Nobels fredspris 2017 Curie & Co - inlaga_OVERSATT.indd 5

12/07/2021 17:31

Innhold Forord

av Beatrice Fihn

5

Marie Curie 8 Bertha von Suttner 12 Selma Lagerlöf 16 Sigrid Undset 20 Gabriela Mistral 24 Gerty Cori 28 Dorothy Crowfoot Hodgkin 32 Nelly Sachs 36 Barbara McClintock 40 Rita Levi-Montalcini 44

Curie & Co - inlaga_OVERSATT.indd 6

12/07/2021 17:31

Toni Morrison 48 Shirin Ebadi 52 Elinor Ostrom 56 Malala Yousafzai 60 Svetlana Aleksijevitsj 64 Donna Strickland 68 Nobelprisen 72 Seks kategorier 74 Alle kvinnelige nobelprisvinnere (foreløpig ... ) 76

Curie & Co - inlaga_OVERSATT.indd 7

12/07/2021 17:31

Marie Curie

M

1903 – Fysikk & 1911 – kjemi

aria Salomea Skłodowska ble født 7. november 1867 i den polske byen Warszawa, som på denne tiden var en del av keiserdømmet Russland. Faren, som var lærer, syntes at det var viktig med utdanning, og sørget for at Maria og søstrene hennes fikk gå på skolen. Dessuten underviste han dem hjemme på kjøkkenet om kvelden. Jentene hadde en tøff oppvekst, for moren og en søster døde tidlig, og faren var alene om å både forsørge og ta hånd om barna. Maria måtte derfor begynne å jobbe som lærer da hun bare var 15 år gammel. Gjennom tenårene drømte hun om å få studere. Søsteren Bronia forsto hvor viktig dette var for Maria, og hjalp henne med penger slik at hun kunne flytte til Paris. Her lå noen av de beste universitetene på denne tiden, og de slapp til kvinner også.

I Paris skiftet Maria til det mer franske navnet Marie og begynte å jobbe som privatlærer hos rike familier ved siden av studiene. Etter noen år hadde hun tjent nok til å hjelpe sin søster Bronia med å flytte til Paris og begynne å studere medisin. Da Marie var 21 år gammel, gikk en drøm i oppfyllelse, og hun begynte å studere fysikk og matematikk ved det tradisjonsrike universitetet Sorbonne. Her traff hun forskeren Pierre Curie, som hun omtrent et år senere giftet seg med.

I 1896 oppdaget en annen viktig forsker, Henri Becquerel, det Marie senere kom til å kalle radioaktivitet. Inspirert av den oppdagelsen begynte Marie og Pierre Curie å forske på radioaktive materialer. Å være forsker er ikke noe enkelt liv. Bak hvert lille framskritt ligger oftest flere år med mislykkede forsøk og skuffelser. På denne tiden var det dessuten enda tøffere enn det er i dag. Da Marie gjorde sine eksperimenter, var det tross alt

8 Curie & Co - inlaga_OVERSATT.indd 8

Polen, 1867–1934 12/07/2021 17:31

Curie & Co - inlaga_OVERSATT.indd 9

12/07/2021 17:31

bare tjue år siden Thomas Edison hadde oppfunnet glødelampen, og det var ikke alle som hadd elektrisk lys hjemme. Marie og Pierre strevde med forskningen sin samtidig som de jobbet heltid som lærere for å ha noe å leve av. Men til tross for at livet var veldig hardt i noen år, ga de ikke opp, men fortsatte å forske sammen – det var jo så spennende. Til slutt ga alt slitet resultater, og i 1903 fikk de, sammen med Henri Becquerel, nobelprisen i fysikk for sine oppdagelser vær ikke av radioaktiv stråling. I første omgang var det ikke redd for noe aktuelt at Marie skulle være med og dele prisen. i livet. forsøk Mange hadde aldri hørt om noe slikt som en kvinneå forstå det. lig forsker. Først etter at Pierre hadde skrevet et brev til nominasjonskomiteen og forklart hvor viktig arbeidet hennes hadde vært for oppdagelsene, ble hun anerkjent som medforsker.

Dermed ble Marie Curie den første kvinnen som fikk en nobelpris.

Da Pierre tre år senere døde i en trafikkulykke, fortsatte Marie forskningen på egen hånd. Hun fikk snart hans stilling ved Sorbonne og ble da det franske universitetets første kvinnelige lærer. Ytterligere noen år senere ble hun også universitetets første kvinnelige professor. Åtte år etter at paret Curie hadde mottatt nobelprisen i fysikk, ble Marie også den første kvinnen som fikk en nobelpris i kjemi. Denne gangen var det for oppdagelsen av to nye grunnstoffer: polonium, som hun ga navn etter hjemlandet Polen, og radium, som hun hadde klart å isolere og utvinne som metall. Marie Curie ble ikke bare den første som fikk nobelprisen to ganger, men også den første som fikk prisen i to ulike kategorier. Foreløpig er hun eneste kvinne som har klart det.

Under første verdenskrig (1914–1918) utviklet Marie en spesiell type røntgenapparat som hun sammen med sin datter, Iréne, reiste rundt med til ulike franske sykehus for å hjelpe sårede soldater.

I 1934 døde Marie Curie, 66 år gammel, av en svært uvanlig blodsykdom som hun antagelig hadde fått av all strålingen hun hadde blitt utsatt for. For selv om man nå hadde oppdaget radioaktiv stråling, var det fortsatt ingen som visste hvor farlig den var. I dag bruker forskere spesialutstyr når

"

10 Curie & Co - inlaga_OVERSATT.indd 10

Polen, 1867–1934 12/07/2021 17:32

de arbeider med radioaktive stoffer, men Marie utførte nesten alle eksperimentene sine hjemme. Notatbøkene er bevart, låst ned i tykke, forseglede blykasser siden de fremdeles avgir så mye stråling at det kan være farlig å ha dem fremme. Det sies at til og med kokebøkene hennes er farlige!

Her skulle man kunne tro at den strålende beretningen om verdens første kvinnelige nobelprisvinner er slutt, men det er faktisk litt igjen å fortelle: Året etter at Marie Curie døde, fikk nemlig datteren hennes, Iréne Joliot-Curie, nobelprisen i kjemi. Sammen med sin mann hadde hun funnet en måte å skape kunstig radioaktivitet på.

Radioaktiv stråling Et fysisk fenomen der atomkjerner på egen hånd blir til andre typer samtidig som de avgir ioniserende stråling.

Radioaktivitet måles i enheten becquerel (Bq) og angir antall kjernehenfall per sekund. Man kan også bruke enheten curie (Ci), men da måles ikke hvilken type sammenbrudd det handler om, men bare det totale antallet per sekund.

Radium (Ra) har nummer 88 i det periodiske systemet, det skjemaet som deler inn og klassifiserer alle de grunnstoffene man foreløpig har oppdaget. Siden radium har vist seg å være veldig farlig for mennesker, har det ikke så mange bruksområder. Tidligere var det derimot i vanlig bruk i selvlysende klokker.

Polunium (Po) har nummer 84 i det periodiske systemet og er et ekstremt radioaktivt grunnstoff – det er faktisk så giftig at det har vært brukt til snikmord.

Marie Curie har fått grunnstoffet curium oppkalt etter seg.

11 Curie & Co - inlaga_OVERSATT.indd 11

12/07/2021 17:32

Curie & Co - inlaga_OVERSATT.indd 12

12/07/2021 17:32

Bertha von Suttner

E

1905 – Fred

n vakker junidag i 1843 ble det født en liten jente i et rikt hjem i Praha, som på denne tiden hørte til det store keiserdømmet Østerrike-Ungarn. Jenta fikk navnet Bertha Sophie Felicitas samt tittelen grevinne Kinsky von Wchinitz und Tettau. Bertha fikk aldri noen søsken. Og siden faren, som var høyt oppe i den østerrikske hæren, døde før hun ble født, vokste Bertha opp sammen med sin mor. Hennes eneste venn var kusinen Elvira, som heller ikke hadde noen far. Mødrene deres var bestevenner, og de dro ofte til det sjarmerende kurstedet Weisbaden, der de spilte bort familiens penger på kasino.

Da Bertha fylte tretti år, var det ikke så mye igjen av arven fra faren.

Men siden hun hadde vokst opp i en fin familie, hadde hun hatt musikk­ timer og lært seg flere språk. Derfor kunne hun jobbe som guvernante hos rike familier for å forsørge seg. Hennes første jobb var som lærer for familien von Suttners fire døtre, og her ble hun også nær venn med sønnen Arthur. Med tiden ble de mer enn bare venner, og da foreldrene oppdaget dette, fikk Bertha umiddelbart sparken og måtte flytte. Hun var nemlig syv år eldre enn Arthur, og i fine familier ble det betraktet som en skandale hvis en kvinne var eldre enn sin mann – for ikke å snakke om hvilken skam det var at sønnen i huset var blitt sammen med en fattig ansatt! For å slippe all sladderen, både for seg selv og for familien von Suttner, reiste Bertha så langt bort hun kunne, til Paris.

I den franske hovedstaden fikk Bertha jobb som sekretær hos selveste Alfred Nobel. Akkurat den Alfred Nobel som senere skulle stå bak nobelprisen, men da (i 1876) var han fremdeles bare en vanlig vitenskapsmann som hadde funnet opp dynamitten.

Østerrike, 1843–1914 Curie & Co - inlaga_OVERSATT.indd 13

13 12/07/2021 17:32

Formålet med å reise til Paris var at Bertha skulle komme over kjærligheten til Arthur, men etter bare en uke fikk hun et telegram fra ham, der han skrev: «Jeg kan ikke leve uten deg!» Bertha solgte da sin siste verdifulle eiendel, et gullkors med diamanter, for å kunne reise tilbake.

Bertha og Arthur bestemte seg for å gifte seg. Foreldrene hans ble ikke akkurat så fornøyd, så det nygifte paret måtte forlate landet for å få leve sammen. Det som begynte som en romantisk bryllupsreise, endte med et flere år langt opphold i Kaukasus. Der forsørget Bertha og Arthur seg som lærere og ved å skrive artikler til ulike aviser.

Etter ni år i eksil fikk paret komme hjem til familien i Østerrike. Slutten av 1800-tallet var på mange måter en urolig tid her, og nasjonalistiske tanker – ideen om at hvert folk skulle ha sitt eget land – hadde ført til krig flere steder i verden. I løpet av årene utenlands hadde Bertha opplevd konfliktene i Sentral-Europa og grenseområdene mot Russland på kloss hold, og hun hadde blitt mer stadig engasjert i fredsbevegelsen. Derfor begynte hun å arbeide for at det skulle opprettes en internasjonal domstol som kunne megle i konflikter, slik at det kunne bli færre kriger.

I 1889 skrev Bertha den kontroversielle boken Ned med våpnene!, som skulle få mye oppmerksomhet verden over. Boken handler om en ung jente som først deler samfunnets syn på at våpen er den eneste løsningen på en konflikt, men som etter hvert innser at krig ikke er svaret. Boken ble raskt oversatt til flere ulike språk, og da Alfred Nobel fikk høre om den, og innså at det var hans gamle sekretær som var forfatteren, tok han umiddelbart kontakt med Bertha. Han var veldig imponert og skal ha sagt til henne: «Informer meg, overbevis meg, så skal jeg gjøre noe for bevegelsen din.»

Det var et løfte han holdt, for etter at han gikk bort i 1896, og nobelprisen ble innført til hans minne, ble Bertha von Suttner i 1905 den første

14 Curie & Co - inlaga_OVERSATT.indd 14

Østerrike, 1843–1914 12/07/2021 17:32

kvinnen som fikk Nobels fredspris. I sitt testamente skal Alfred Nobel uttrykkelig ha skrevet at prisen skulle gis til nettopp henne. Og det sier en hel del om engasjementet hennes for freden: Hun klarte å overbevise en mann som hadde blitt millionær på sprengstoff.

Bertha von Suttner døde i sin hjemby Wien i 1914, midt under forberedelsene til den 21. fredskongressen. Siden første verdenskrig brøt ut bare en måned senere, måtte kongressen utsettes. Men da den ble arrangert i Haag året etter, ble grunnlaget lagt for det som senere skulle bli Det internasjonale kvinneforbundet for fred og frihet (KIFF). Siden den gang har Nobels fredspris gått til medlemmer av denne organisasjonen tre ganger: Jane Addams (1931), Emily Greene Balch (1946) og Alva Myrdal (1982). KIFF samarbeider i dag også med organisasjonen International Campaign to Abolish Nuclear Weapons (ICAN), som fikk Nobels fredspris i 2017.

Selv i dag flyr altså fredens hvite due over Bertha von Suttners minne, og mye av det fredsarbeidet som gjøres rundt om i verden, kan vi takke hennes klokhet, mot, entusiasme og brennende medmenneskelighet for.

"

Etter ordet «elske» er «hjelpe» det vakreste ordet i verden.

Nobels fredspris 1905 Curie & Co - inlaga_OVERSATT.indd 15

15 12/07/2021 17:32

Selma Lagerlöf

S

1909 – litteratur

elma Ottilia Lovisa Lagerlöf ble født 20. november 1858 på gården Mårbacka i Östra Ämterviks menighet i Värmland i Sverige. Hun hadde fem søsken og var et veldig rolig og alvorlig barn. Kanskje skyldtes det at hun var født med en hofteskade som gjorde at hun hadde problemer med å gå. Noen ganger var hun helt lammet. Siden hun ikke kunne løpe og leke sammen med de andre barna, satt hun ofte fordypet i en bok. Selma lærte seg nemlig å lese veldig tidlig og elsket bøker og eventyr. Hun leste alt hun kom over og visste allerede da hun var syv år gammel at hun ville bli forfatter når hun ble stor. For eksempel leste hun hele Bibelen fra perm til perm da hun bare var ti år gammel.

Da hun var ferdig på skolen, ville hun begynne på universitetet. Faren syntes ikke det med utdanning var noe som jenter skulle drive med og sa derfor bestemt nei. Men hun insisterte, og 22 år gammel flyttet hun til Stockholm for å utdanne seg til lærer. Mens hun bodde i Stockholm, fikk faren pengeproblemer og måtte selge Mårbacka. Samme år som Selma ble ferdig lærer, døde han, og slektsgården ble overtatt av en annen familie. Siden Selma hadde vært en veldig flink og flittig student, fikk hun raskt tilbud om en jobb på en skole i Landskrona. I 1885 forlot hun derfor sitt elskede Värmland og flyttet til Skåne for å arbeide som lærer på en jenteskole.

Selma var veldig godt likt av elevene, og barna elsket når hun fortalte om fremmede land, Bibelen og Sveriges historie som om de var spennende eventyr. I hemmelighet drømte hun fremdeles om å bli forfatter, og noen år senere ble drømmen endelig virkelighet. Det hele begynte med at hun vant en skrivekonkurranse i en avis. Det førte til at hun fikk et stipend

16 Curie & Co - inlaga_OVERSATT.indd 16

sverige, 1858–1940 12/07/2021 17:32

Curie & Co - inlaga_OVERSATT.indd 17

12/07/2021 17:32

som gjorde at hun kunne ta fri fra jobben og skrive på heltid. I 1891 kom den første boken, Gösta Berlings saga. Den ble en enorm suksess, og endelig kunne Selma kalle seg forfatter. Selv om hun var veldig glad i elevene og jobben som lærer, bestemte hun seg for å satse alt på å skrive.

Siden hun ikke lenger jobbet på skolen, kunne hun heller ikke bo der, så Selma flyttet til Falun i Dalarna, der en tante og Det finnes alltid søsteren bodde.

I mange år reiste hun, sammen med forfaten tredje utvei, teren Sophie Elkan, rundt i verden for å se alle bare man er i de spennende stedene og miljøer hun som stand til å barn bare hadde lest og drømt om. Disse reisene kom til å bety mye for Selma og ga henne finne den. inspirasjon og ideer til flere av bøkene.

I 1909 fikk Selma Lagerlöf nobelprisen i litteratur – ikke bare som første kvinne, men også som første svenske. I tillegg til æren og en vakker medalje får nobelprisvinnerne en sum penger. Det året det var Selmas tur, var prissummen 139 000 kroner. I dagens verdi svarer det til omtrent 7,1 millioner! For prispengene kjøpte Selma sitt elskede Mårbacka, der hun bodde resten av sitt liv.

Selv i dag betraktes debutromanen Gösta Berlings saga som en litterær klassiker, selv om Nils Holgerssons forunderlige reise gjennom Sverige kanskje er hennes mest kjente bok, også internasjonalt sett. Den handler om en gutt som blir forhekset av en nisse slik at han blir så liten at han kan fly på en gås over hele Sverige – fra det lappeteppeaktige Skåne i sør til de snøkledde fjellene i nord. Selv om beretningen om Nils Holgersson egentlig ble skrevet som en lærebok i geografi for svenske skolebarn, har den blitt oversatt til mer enn 60 språk. Flere av Selmas bøker er også blitt teater, tv-serier og film, både i Sverige og i andre land.

Selma Lagerlöf døde 16. mars 1940 hjemme i sengen på sitt vakre Mårbacka. Hun var da 81 år gammel. Da hun døde, var det en så stor hendelse i Sverige at begravelsen ble sendt på radio.

Gjennom hele livet var Selma Lagerlöf politisk aktiv. Hun var for eksem-

"

18 Curie & Co - inlaga_OVERSATT.indd 18

sverige, 1858–1940 12/07/2021 17:32

pel en sterk stemme i kampen for kvinnelig stemmerett på begynnelsen av 1900-tallet, og de siste årene av livet kjempet hun åpent mot nazistene og tok aktivt avstand fra jødeforfølgelsene i Tyskland. Blant annet hjalp hun den da ganske ukjente Nelly Sachs med å komme til Sverige. Men det er en annen historie, og den kan du lese om på side 36.

Mest kjente bøker: • Gösta Berlings saga (1891) • En herrgårdssägen (1899) • Jerusalem, del 1 & 2 (1901–1902) • Herr Arnes penninger (1904) • Nils Holgerssons forunderlige reise gjennom Sve-

rige, del 1 & 2 (1906 –1907) • Keiseren av Portugalia (1914) • Löwensköldska ringen (1925)

Nobelprisen i litteratur 1909 Curie & Co - inlaga_OVERSATT.indd 19

19 12/07/2021 17:32

Curie & Co - inlaga_OVERSATT.indd 20

12/07/2021 17:32

Sigrid Undset

D

1928 – Litteratur

en 20. mai 1882 ble Sigrid Undset født i Kalundborg i Danmark.

Moren var dansk, men faren kom fra Norge, så da Sigrid var fem år gammel, flyttet hele familien til Kristiania (i dag Oslo). Sigrids far var arkeolog, og de var veldig knyttet til hverandre. Som liten elsket hun å høre ham fortelle om historiske hendelser og personer som hadde levd for lenge siden. Dessverre døde han da Sigrid bare var elleve år gammel. Disse første elleve årene kom hun senere til å skrive om i boken Elleve år, som er en av hennes mest kjente bøker.

Etter å ha utdannet seg ved en handelsskole begynte Sigrid som 17-åring å arbeide på kontor. Men lengselen etter å få skrive fortellinger ga aldri helt slipp. I nesten ti år levde hun derfor et slags dobbeltliv: Om dagen jobbet hun som vanlig blant de andre jentene på kontoret, og om natten satt hun oppe og drakk massevis av kaffe mens hun skrev så pennen glødet. I 1907 debuterte hun med den dagboksliknende romanen Fru Marta Oulie, men det skulle ta ytterligere noen år før hun slo gjennom som forfattere.

I 1909 skjedde det noe stort som kom til å endre Sigrids liv: Hun fikk et reisestipend. Dermed kunne hun si opp jobben på kontoret og dra ut i verden, nærmere bestemt til Roma. Her traff hun ikke bare den norske kunstneren Anders Castus Svarstad, som hun senere giftet seg med, men kom også i kontakt med den katolske kirken. I sin tid i Roma kom hun nærmere sin tro på Gud, og flere år senere, da hun var 42 år gammelt, konverterte Sigrid til katolisismen. Hun sluttet seg faktisk til dominikanersøstrene i Oslo, selv om hun aldri ble nonne fullt ut og flyttet inn i klosteret.

Da romanen Jenny ble gitt ut i 1911, fikk Sigrid endelig sitt store gjennombrudd som forfatter. I løpet av sin karriere skrev hun 33 romaner,

Norge, 1882–1949 Curie & Co - inlaga_OVERSATT.indd 21

21 12/07/2021 17:32

noveller og diktsamlinger, og dessuten i hundrevis av artikler til flere store aviser og tidsskrifter. Til tross for at de fleste bøkene er lagt til samtiden og handler om viktige kvinnespørsmål som frigjøring og ulykkelige ekteskap, er Sigrid Undset mest kjent for sine historiske fortellinger. Alle de fengs­ lende samtalene hun hadde hatt med faren sin som liten, og alt det spennende han hadde lært henne om Norges historie, hadde gitt Sigrid en livslang interesse for middelalderen. Hennes kanskje mest leste bok, også rundt omkring i verden, heter Kransen og utspiller seg på 1300-tallet. Den er første del av tre i en serie som handler om den unge jenta Kristin Lavransdatter og hennes liv i Norge i middelalderen.

Boken ble enormt populær da den kom, og med årene er beretningen om Kristin Lavransdatter også blitt film. Senest på 1990-tallet, da den ble regissert av den norske, Oscar-nominerte skuespilleren og regissøren Liv Ullmann.

I 1928 ble Sigrid Undset – som den første fra Norge – tildelt nobelprisen i litteratur. Hun fikk prisen med begrunnelsen: «for mektige skildringer

Mest kjente bøker: • Fru Marta Oulie (1907) • Den lykkelige alder (1908) • Jenny (1911) • Novellesamlingen De kloke jomfruer (1918) • Trilogien om Kristin Lavransdatter (1920–1922) • Den brennende busken (1930) • Elleve år (1934)

22 Curie & Co - inlaga_OVERSATT.indd 22

Norge, 1882–1949 12/07/2021 17:32

"

av Norden i middelalderen». Sigrid var da ikke Den sanne bare midt i livet, men også mitt oppe i en framlykken finner gangsrik forfatterkarriere og hadde fremdeles man bare hvis mange storslagne fortellinger hun ville skrive.

Under andre verdenskrig var Sigrid uttalt antiman tilpasser nazist og manet til motstand. Blant annet skrev hun mange politiske artikler i flere viktige inter- seg livets årsnasjonale aviser. Det gjorde at hun plutselig fikk tider slik som en pris på sitt hode og måtte forlate Norge. Først man tilpasser flyktet hun over fjellene til Sverige. Hun bodde i seg årets.

Stockholm i noen måneder før hun kunne reise videre. De kommende årene bodde hun i USA – og hele tiden fortsatte hun å skrive. Da krigen var slutt, i begynnelsen av mai 1945, fikk hun endelig komme hjem til Norge igjen. Hun flyttet da til Lillehammer, der hun bodde fram til sin død i 1949.

Sigrid Undset ble bare 67 år gammel, men har likevel etterlatt et stort avtrykk i vår moderne litteraturhistorie. Selv i dag leser barn bøkene hennes om Kristin Lavransdatter på skolen, og Sigrid regnes som en av de fremste norske forfatterne gjennom tidene.

Portrettet hennes prydet lenge også 500-kronerseddelen.

Nobelprisen i litteratur 1928 Curie & Co - inlaga_OVERSATT.indd 23

23 12/07/2021 17:32

Gabriela Mistral

D

1945 – Litteratur

et var ikke før i 1945 en person fra Sør-Amerika fikk en nobelpris, og den første var faktisk en kvinne.

Gabriela Mistral het egentlig Lucila de María del Perpertuo Socorro Godoy Alcayaga og ble født 7. april 1889 i den lille fjellandsbyen Vicuña i Chile. Faren var lærer, og moren sydde klær til folk i området. Allerede da Gabriela var 15 år gammel, begynte hun å jobbe som lærer. Faren arbeidet på den lille skolen i landsbyen der de bodde, og Gabriela var ofte vikar for ham. Da hun ble eldre, utdannet hun seg til lærer og arbeidet som det i flere år før hun ble så berømt for diktene sine at hun kunne leve av å skrive.

I 1914 skrev Gabriela en samling dikt som hun ga navnet Dødens sonetter. Som navnet antyder var det her ikke noen glade dikt akkurat, men det er en forklaring på det: Da Gabriela var 17 år gammel, ble hun forelsket i en mann som het Romeo Ureta. Han jobbet ved jernbanen og var Gabrielas store kjærlighet. Men etter at de hadde vært sammen noen år, tok han livet av seg, og Gabriela tok det veldig tungt. Romeos død slapp aldri tak i henne og skulle påvirke det hun skrev så lenge hun levde, og det er blant annet dette den første diktsamlingen hennes handler om.

Gabriela sendte inn diktsamlingen til en poesikonkurranse i Santiago – og vant! Først var det ingen som visste at det var hun som hadde skrevet de vakre diktene, for hun hadde sendt dem inn under et annet navn. I stedet for å skrive sitt eget navn på boken, brukte hun pseudonymet Gabriela Mistral. Navnet hadde hun tatt fra sine to yndlingsforfattere – den italienske forfatteren Gabriele D'Annunzio og forfatteren som fikk nobelprisen i litteratur i 1904, Frédéric Mistral (som også skrev under et annet navn, men det er en annen historie).

24 Curie & Co - inlaga_OVERSATT.indd 24

chile, 1889–1957 12/07/2021 17:32

Curie & Co - inlaga_OVERSATT.indd 25

12/07/2021 17:32

Selv om det var Dødens sonetter som gjorde at Gabriela slo gjennom som forfatter, er det ikke disse diktene hun er mest kjent for, men for diktene hun skrev for barn. Gjennom hele livet var Gabriela veldig engasjert i barns rettigheter i samfunnet. Hennes andre kjente diktsamling, Ømhet fra 1924, er for eksempel en samling vuggeviser, barneregler og tekster til ulike ringdanser som barna i Chile pleide å leke på denne tiden.

Men aller mest kjent er hun for teksten Lesninger Du skal ikke for kvinner, som handler om skolegang og hvordan man oppdrar jenter. Da den kom ut, bodde skape skjønn- Gabriela i Mexico. Hun ble da spurt om hun ville het for å vek- være med på å utforme en ny skolereform for lanke sansene, det, og det ville hun selvfølgelig gjerne. For det var ikke noe hun brant like mye for som det at men for å gi skolen skulle være til for både jenter og gutter. Da Gabriela var ung lærer, hadde hun lest en del teksjelen liv. ster skrevet av en annen kjent kvinne, som også kjempet for jenters rett til utdanning. Kan du gjette hvem? Det var Selma Lagerlöf. Gabriela var veldig imponert over det Selma hadde skrevet, og takket henne til og med i forordet. Boken ble raskt populær i flere land, og Gabriela ble nå et stort navn i mange intellektuelle kretser. Blant annet ble hun venn med den kjente kunstneren Frida Kahlo.

Gabriela elsket barn, men fikk aldri noen selv, og det var en stor sorg hun bar med seg hele livet. Likevel var det mange som så henne som hele Chiles mor. Da hun i 1945 ble tildelt nobelprisen i litteratur, sa hun: «Kanskje var det fordi jeg var kvinnenes og barnas kandidat.»

Selv om hun aldri fikk egne barn, brukte hun hele livet sitt på skolen og alle barns rett til helse, styrke og glede. I tillegg til å skrive dikt og politiske artikler til aviser verden over, var hun i flere år også ambassadør for Chile. Derfor bodde hun store deler av livet utenlands og hadde venner i mange land.

Tross Gabrielas store hjerte, og selv om hun var elsket av mange, giftet hun seg aldri. Noen mener det var fordi hun aldri kom seg over

"

26 Curie & Co - inlaga_OVERSATT.indd 26

chile, 1889–1957 12/07/2021 17:32

Romeos død, andre at hun bare ble forelsket en gang til, og da i en mann som allerede var gift. I 1953 flyttet hun til sin venn Doris Dana i USA, der hun noen år senere døde etter en lang tids sykdom. I dag hviler Gabriela Mistral på kirkegården i Montegrande, ikke langt fra sin gamle barndoms­landsby Vicuña.

I tillegg til flere fine dikt etterlot Gabriela Mistral seg noe om mulig enda finere enn poesi: I 1946 fikk hun nemlig i oppdrag av FN å skape en stiftelse for å hjelpe barn i fattige land. Stiftelsen finnes fortsatt og kalles i dag UNICEF. Og som om det ikke var nok, bestemte hun at alle pengene som hun tjente på bøkene sine i Sør-Amerika, skulle gå til skolebarna i hennes gamle hjemtrakter – og det gjør de faktisk fremdeles.

Mest kjente bøker: • Dødens sonetter (1914) • Ødeleggelse (1922) • Lesninger for kvinner (1923) • Ømhet (1924) • Innhøsting (1938)

Nobelprisen i litteratur 1945 Curie & Co - inlaga_OVERSATT.indd 27

27 12/07/2021 17:32