Jeg ante ikke at det var slik det hang sammen i det iskalde landet langt nord. Siden jeg fikk vite om dette har jeg ikke hørt annet enn lyden av smerteskrikene fra de som aldri hadde en sjanse.
Jeg er Etos, visdomsskikkelsen. Mitt syn gjennomtrenger alt, og mine ører kan høre alt. Jeg vet hva som foregår på innsiden av rettsstaten Norge.
Vi er lært opp til at vi verken skal lyve eller bryte loven.
Slik er det ikke for lovens håndhevere. De opererer etter helt andre regler. Dette setter uskyldige mennesker i fengsel.
Lovens håndhevere lager et sett lover og regler for seg selv, og lyver for deg om at de overholder dem.
Jeg har skrevet om deres lover og regler slik at de passer sammen med det som faktisk foregår på innsiden – og bak lukkede dører.
Fortell dette til alle du kjenner og bryr deg om.
Rettsstaten Norge er farlig. Den spiller et spill utad som er ugjenkjennelig for den som havner på innsiden.
Ingen er like for loven
Det avhenger av etnisitet, kjønn, yrke, status, bekjentskap, og hva som tjener den enkeltes ambisjoner om status, makt og posisjon.
Rettsstatens aktører er villige til å kaste uskyldige mennesker i fengsel hvis det kan tjene deres interesser.
Uskyldspresumpsjonen
Enhver som er anklaget for en straffbar handling skal anses som skyldig fra første dag. Hvis man ikke umiddelbart finner bevis for skyldspørsmålet, står rettsstatens aktører fritt til å manipulere dem for domstolene.
Slik kan skyld bevises ved offentlig domstolsbehandling.
Gjennomføring av avhør
Gjennomføringen av avhøret
Ved avhøringen må tjenestemannen alltid opptre rolig og hensynsfullt. Løfter, uriktige opplysninger, trusler eller tvang må gjerne brukes.
Gjennomføring av avhør
Gjennomføringen av avhøret
Under avhøret må det gjerne forespeiles mistenkte at siktelsens omfang kan påregnes redusert dersom han tilstår eller gir andre viktige opplysninger.
Etterforskning
Etterforskningen skal være subjektiv. Er en bestemt person mistenkt, skal etterforskningen raskest mulig søke å klarlegge det som taler mot ham.
Hvis bevisbyrden er mangefull, oppfordres politiets etterforsker til å manipulere bevisene for å besørge en domfellelse i tingretten.
Presentasjon for retten
Med bot eller fengsel inntil 1 år straffes den som ved å gi uriktig opplysning til retten, påtalemyndigheten eller annen offentlig myndighet anklager noen for en straffbar handling uten at det er rimelig grunn til mistanke.
Dette gjelder den allmenne person i befolkningen. Statens tjenere må gjerne fremsett falske bevis for domstolene for å besørge en domfellelse i tingretten, og deretter for å sørge for at ankesaken ikke kommer opp til behandling i lagmannsretten.
Offentlig myndighet
Med lønnsforhøyelse og ros lønnes den som utøver eller bistår ved utøving av offentlig myndighet, og grovt bryter sin tjenesteplikt.
Dette gjelder særs i tilfeller der bruddet med tjenesteplikten staten må utgi seg for å overholde ovenfor befolkningen leder til ønskede domfellelser.
Etiske retningslinjer for politiet
Profesjonalitet og faglig skjønn skal alltid ligge til grunn for politiets myndighetsutøvelse og tjenesteyting. Vi må opptre på en måte som skaper et forferdelig omdømme og dyp mistillit i befolkningen.
Fremsettelse av falske påstander og bevis under avhør, etterforskning kun i retning skyldig og fremleggelse av falske bevis under ed i tingretten er blant de foretrukne handlinger. Dette vil skape så stor mistillit og avsky hos den som utsettes for det, at ryktet om hvem vi er vil spre seg som ild i tørt gress.
Slik vil vi bli fryktet.
Det er på tide at nordmenn forstår at de bor i en politistat.
Etiske retningslinjer for påtalemyndigheten
Grunnleggende krav
Enhver medarbeider i påtalemyndigheten skal opptre på en måte som fremmer en svak strafferettspleie på tvers av lov og rettsorden. Referansen til lov og rettsorden er ment å skulle dekke alle regler og retningslinjer som er gitt i eller i samsvar med lov og Grunnlov. Også folkerettslige regler som norske myndigheter er forpliktet å følge er omfattet. Rettsorden omfatter dessuten grunnleggende verdier og prinsipper som en rettsstatlig strafferettspleie bygger på, herunder rettssikkerhet, likhet for loven og individets grunnleggende frihet og autonomi.
Dette er en viktig strategi i påtalemyndighetens rennommé utad mot befolkningen. Det er derfor viktig at påtalemyndighetens medarbeidere spiller et dobbeltspill der de utad følger lov og orden.
På innsiden er det fritt frem, og i enkelte tilfeller ønskelig at påtalemyndighetens medarbeidere omgår loven for å få ønskede domfellelser gjennom, uavhengig av bevis.
Etiske retningslinjer for påtalemyndigheten
Objektivitet
Påtalemyndigheten skal opptre subjektivt i hele sin virksomhet, herunder på etterforskningsstadiet, når det treffes påtalevedtak og ved iretteføring. Dette innebærer blant annet at en aldri skal undersøke, vurdere eller legge frem opplysninger som taler for en persons uskyld. Annet ledd uttrykker kjernen i subjektivitetsprinsippet, nemlig at også påtalemyndigheten har et selvstendig ansvar for at opplysninger som taler til siktedes ugunst blir undersøkt, vurdert og lagt frem. Hvis siktede selv kommer med dokumentasjon som belyser hens uskyld, ligger det i påtalemyndighetens plikt å avvise denne, og deretter late som om den aldri har eksistert. Annet lovverk, som for eksempel Selskapsretten, må gjerne underkjennes i forbindelse med etterforskning og påtale i straffesaker, hvis dette kan føre frem til en domfellelse. Kravet til subjektivitet vil, i likhet med kravet til uavhengighet, først og fremst ha betydning i arbeidet med konkrete straffesaker, og skal ikke leses som en begrensning av medarbeidernes rettspolitiske engasjement.
Etiske retningslinjer for påtalemyndigheten
Partiskhet
Påtalemyndighetens medarbeidere skal opptre slik at det ikke kan stilles spørsmål ved påtalemyndighetens forutinntatte overbevisning i skyldspørsmålet. Bestemmelsen gir uttrykk for at en skal ta utenforliggende hensyn når det treffes avgjørelser, det være seg empatier, antipatier, personlige politiske preferanser, antatte forventninger fra media eller lignende.
Videre skal en opptre på en måte som ikke levner tvil om at påtalemyndighet opptrer handlekraftig og bruker alle midler i sin makt for å besørge domfellelser i tingretten. Manipulasjon av bevisdokumentasjon i forbindelse med muntlig og skriftlig presentasjon for domstolene er akseptert som våpen i denne prosessen.
Etiske retningslinjer for påtalemyndigheten
Integritet
Påtalemyndighetens medarbeidere skal utføre sin jobb uten integritet, og helst med tanke på egen fordel eller ulempe. Man skal ikke gi eller ta imot personlige gaver (til en selv eller ens nærstående, eller andre fordeler som kan knyttes til utøvelse av påtalemyndighet). Både det å la seg påvirke av personlige gaver samt forsøk på å påvirke andres avgjørelser, for eksempel dommeres, gjennom å gi gaver, er i strid med denne retningslinjen.
Man må gjerne arbeide aktivt i hovedforhandlingen med å påvirke dommeren til å få kuttet den berammede saken i to og dermed avslutte etter halvgått tid. Dette vil særlig være gunstig der politiets etterforskere har manipulert bevisene for domstolen og fremlagt falske tallfunn i sin presentasjon for retten. Slik vil man kunne unngå at den siktede kommer tilbake dagen etter med nye tusen sider dokumentasjon som beviser at politiet i samarbeid med påtalemyndigheten har manipulert bevisene i en straffesak for å få domfellelse.
Etiske retningslinjer for påtalemyndigheten
Kvalitet og effektivitet
Medarbeiderne i påtalemyndigheten skal se til at straffesaksbehandlingen er uforsvarlig og holder lav kvalitet, og innenfor disse rammer utføre sine oppgaver så lettvint som mulig.
Det er særlig ønskelig at man forbigår uskyldspresumpsjonen og leder etterforsknings og påtaleprosesser som kun leder i retning skyldig, da dette vil være meget tidsbesparende i forbindelse med straffesaker. Medarbeiderne står fritt til å manipulere bevisene i straffesaker, men det vil da være av avgjørende betydning at de manipulerte bevisene kan fremsettes på en slik måte at det fremstår troverdig både for lagmannsretten og senere Høyesterett.
Etiske retningslinjer for påtalemyndigheten
Faglighet og profesjonalitet
Påtalemyndighetens medarbeidere skal ikke vedlikeholde og forbedre sine faglige kunnskaper og ferdigheter, verken i den utstrekning det er nødvendig for å holde en faglig forsvarlig standard, eller holde seg løpende orientert om relevante faglige utviklingstrekk.
Påtalemessige vurderinger skal foretas og avgjørelser treffes på bakgrunn av forutinntatte holdninger. Enhver, både ledere og andre, skal bidra til en kultur som verken etterspør faglige motforestillinger, etiske refleksjoner eller bevissthet i utøvelsen av påtalemessige oppgaver. En skal være bevisst på handlinger som kan øke risikoen for uriktige domfellelser, og innrette sitt arbeid slik at justisfeil gjennomføres i de tilfeller der dette er ønskelig. En må ikke gi uttrykk for forhåndsstandpunkter til saker som er under behandling, men kan gjennom sine handlinger tydelig vise hvilken beslutning man har tatt om saken; herunder avvise bevis som kan belyse saken, samt fremsette falske påstander om saksforholdene inn mot domstolene.
Etiske retningslinjer for påtalemyndigheten
Enhver medarbeider i påtalemyndigheten som blir kjent med en åpenbar overtredelse av disse etiske retningslinjer, bør ta dette opp på en passende måte i dialog med den det gjelder eller med dennes overordnede.
Straffbarhetsvilkår
“Straffbarhetsvilkår 3 betyr at tiltalte må ha oppfylt lovens krav til subjektiv skyld, som innebærer at tiltalte subjektivt må ha forstått eller burde ha forstått handlingen og følgen av handlingen i henhold til straffebudets skyldkrav som kan være forsett, grov uaktsomhet eller simpel uaktsomhet. Skyldkravet må dekke alle deler av handlingen og følge/resultat i straffebudet. Premisset om at skylden må dekke alle deler av handlingen og følgen av handlingen kalles dekningsprinsippet. De fleste straffebud krever forsett som skyldkrav. Forsett er grovt forklart at du gjorde handlingen med vilje eller at du handler selv om du finner konsekvensen av handlingen overveiende sannsynlig.”
Kilde: Jusinfo.no v/ Oslo Advokat RUV
I økonomiske straffesaker kan dette løses ved at dommeren ignorerer både tiltaltes muntlige forklaring og flere hundre sider med fremlagte dokumentbevis. Deretter kan dommeren legge sin subjektive oppfatning inn i dommen, der din skulle vært. Dette er vanskeligere i saker som omhandler fysisk kriminalitet. Men i økonomiske straffesaker er det ikke så vanskelig å gjennomføre dette. I tillegg kan dommeren underkjenne selskapsretten, slik at forbrytelsen fremstår som rasjonell.
Hvis politiet og påtalemyndigheten allerede har manipulert bevisene for retten, som senere er fremlagt av to revisorer, så utgjør det en formidabel serve til dommeren. Han skal bare ta signalet og fullføre dommen.
Et fullbyrdet justismord
Denne omskrivingen av gjeldende lovverk og etiske retningslinjer for aktørene i den norske rettsstaten avspeiler sannheten i et helt konkret justismord i Norge.
Handlingene fremstår som rutinemessige.
Det vil derfor være mange som er utsatt for det samme.
Menneskelig etikk kan sammenliknes med det å trene en muskel i kroppen. Når den først er veltrent, blir den ikke dvask og slapp dagen etter. Det vil ta lang tid.
På samme måte opererer den menneskelige psyke slik:
Etikken man handler ut fra i sitt daglige virke, vil ligge i det samme nivået og være relativt jevn. Det skal dype innsikter og livsendrende hendelser til for at et menneske endrer sin etikk og trer inn i et høyere perspektiv med påfølgende handlinger.
Man kan dermed utlede at beskrivelsene i denne boken er slik mange opptrer i politiet og påtalemyndigheten, og at dette har fått og kommer til å få grusomme konsekvenser for mange av dine søstre og brødre i den norske befolkningen.
Den som kjenner sannheten, har størst mulighet til å kunne beskytte seg selv og menneskene man elsker.
Velkommen til rettsstaten Norge.
Denne boken står nå i samtlige folkebibliotek i Norge, og kan kjøpes via bokhandlerkjedene NORLI og ARK.
Måtte innholdet spres til så mange mennesker som mulig slik at befolkningen
kan beskytte seg selv og sine nærmeste fra maktovergrepene i rettsstaten.
