Snakk Om Ungdomstiden

SNAKK OM Ungdomstiden Hannah Bakke Bøhmer Marie Agerup Mathilde Feyling Schmidt Anna Sophie Bjerknæs Anne-Kristin Imenes Sandra Ekelund Eidhammer Øyvind Imenes Sivertsen

SNAKKOM Copyright © 2024 SnakkOm Alle rettigheter forbeholdt. Ingen del av denne publikasjonen kan reproduseres, lagres i et hentbart system, eller overføres i noen form eller med noen midler, uten skriftlig tillatelse fra utgiveren.

ISBN: 978-82-303-6767-4 Grafisk design Sara Hennum Utgiver SnakkOm Rektorveien 10, 3140 NØTTERØY snakkomub@gmail.com Send inn dine historier til www.snakkom.no

Takk til alle som har delt erfaringer, delt ekspertise og delt vår lidenskap

Innhold Intro

1

Om forfatterene

6

Innledning

8

Ordliste

10

Ungdomstiden i dag

16

Mental helse

18

Historier

19

Innspill til ungdommen

27

Innspill til foreldre

30

Sammenlikning og forventninger

34

Historier

35

Sammenlikning gjennom sosiale medier

38

Innspill til ungdommen

40

Innspill til foreldre

42

Vennskap og utenforskap

46

Historier

48

Innspill til ungdommen

54

TikTokeren @JohanneJohannna sin løsning

57

Innspill til foreldre

58

Utenforskap i russetiden

62

Historier

63

Innspill til ungdommen

67

Sex

72

Historier

73

Overgrep og voldtekt

82

Overgrep og voldtekt på fest

83

Historier

85

Innspill til ungdommen

92

Innspill fra overgrepsmottaket

94

Innspill til foreldre

95

Innspill til foreldre, fra overgrepsmottaket

98

Kjærlighet, forhold og dating

102

Historier

103

Sosiale medier og dating

107

Innspill til ungdommen

111

Innspill til foreldre

112

Festing

118

Historier

119

Innspill til ungdommen

123

Innspill til foreldre

125

Krenkelse og toxic relasjoner

130

Historier

131

Innspill til ungdommen

136

Innspill til foreldre

138

Kulturelle forventinger

142

Hjemme

148

Historier

149

Innspill til ungdommen

158

Innspill til foreldre

161

Avsluttende ord

166

Takk til

167

Kilder

168

Om forfatterene SnakkOm startet som en ungdomsbedrift ved Nøtterøy Videregående skole.

Vi ønsker å spre kunnskap om ungdomstiden på en autentisk og direkte måte. SnakkOm er satt sammen av fire ungdommer:

Hannah Bakke Bøhmer er et ordensmenneske, som liker å ha kontroll og struktur rundt seg. Hun er veldig flink til å se de rundt seg og passer på at alle har det bra.

Marie Agerup er en som alltid står på og liker å få ting gjort. Hun har engasjert seg for psykologi og selvutvikling, samt det å hjelpe andre helt siden hun var 10 år gammel og hadde angst selv.

Mathilde Feyling Schmidt er en jente som bryr seg om de rundt seg. Hun er nysgjerrig og liker å lære om nye ting.

Anna Sophie Bjerknæs er utrolig glad i mennesker.

Gjennom boken ønsker hun å hjelpe andre og gjøre varige inntrykk.

6

Om fagfolkene Og så til våre dyktige fagfolk som har satt sin profesjonalitet på boken.

Anne-Kristin Imenes er psykolog og spesialist i barne- og ungdomspsykologi. Hun har lang erfaring i arbeid med barn, ungdom og familier både fra kommune og spesialisthelsetjeneste. Hun er forfatter, formidler, veileder og terapeut. Hun er seniorrådgiver ved Kompetansesenter rus (KORUSSØR). Hun har utviklet undervisning i samtaler med barn, i folkehelse og livsmestring for ungdom (www.robustungdom.no) og søvnundervisning for elever.

Sandra Ekelund Eidhammer er psykolog med spesialisering i barne- og ungdomspsykologi. Hun har i flere år arbeidet med traumeutsatte barn og ungdom i spesialisthelsetjenesten. Hun har holdt flere foreldreveiledningskurs. Hun har vært en del av fagpanelet for ung.no, hvor hun svarte på innsendte spørsmål om psykisk helse fra barn og ungdom.

Øyvind Imenes Sivertsen går siste året på profesjonsstudiet i psykologi ved NTNU. Han er 26 år gammel og kommer fra Nøtterøy.

7

Innledning Der satt vi, fire jenter i et lite klasserom, midt i en entreprenørskapstime.

Rundt oss summet det av ideer og ambisjoner, men vi visste at vi hadde noe spesielt. På bordet foran oss lå det ikke bare et prosjekt, ikke bare et skoleår med oppgaver – det var noe større.

Vi hadde nettopp kommet på en idé som kunne bety noe, for oss og for alle ungdommene der ute som følte seg alene i opplevelsene sine. Det kjentes i brystet: Dette kunne være det som endret noe. Ikke bare et produkt for å få en god karakter i entreprenørskapsfaget, men et produkt som faktisk kan hjelpe på et større plan. En bok, tenkte vi. En bok med ekte historier fra ungdommer over hele Norge. Stemmer som ofte ikke blir hørt, men som fortjener å bli det. Og kanskje kan denne boka være det som får foreldre til å forstå hva vi går gjennom.

Ungdomstiden er en tid fylt med både glede og kaos, håp og fortvilelse. Vi ønsket å samle alt dette – de rå, ekte følelsene, usikkerheten og forventningene – i én bok. Vi har alle stått i situasjoner vi ikke var forberedt på, og mange ganger har vi ønsket at noen bare hadde fortalt oss hvordan vi skulle håndtere det. Hvordan vi kunne komme oss gjennom det når det føltes som om alt raser sammen.

Dette er ikke bare vår historie. Dette er ungdommens historie. Vi har hørt ropene om hjelp fra alle kanter – fra de som sliter psykisk, fra de som føler seg utenfor og fra de som står under press. Denne boka er for dem. Gjennom de ulike historiene som ungdom har sendt inn, kan vi endelig begynne å forstå hverandre, forstå oss selv, og kanskje også hjelpe hverandre gjennom disse årene som former oss mer enn vi forstår. Dette er boka vi skulle ønske vi selv hadde hatt. Og nå, endelig, er den her. Klar for å gi ungdom en stemme, og foreldre en nøkkel til å forstå.

Hva er formålet med boka?

Meningen med boka er enkel: Vi ønsker å hjelpe ungdom med å forstå seg selv. Vi vil at ungdom skal vite at de ikke er alene om å stå i usikkerhet, kaos, og det presset som ungdomsårene bringer med seg. Ved å dele historier direkte fra ungdommer, håper vi å gi leseren en følelse av at de blir sett og hørt. Samtidig er boka ment som et verktøy for foreldre, lærere og andre voksne, slik at de også kan forstå hvordan det er å være ungdom i dag. Situasjonene ungdom står i er ikke bare nye for oss, de er nye for alle. Vi håper at

når ungdom leser denne boka, kan de finne noe som resonnerer med deres egne erfaringer. At de kan lese en historie som speiler noe av det de selv har opplevd, eller som gir dem svar på noe de har lurt på. Og når foreldrene leser den, håper vi de kan forstå hvordan de kan støtte oss bedre, fordi vi vet at de vil, selv om de kanskje ikke alltid vet hvordan.

Hvem er boka for?

Boka er for ungdom som ønsker å bli bedre forberedt på ungdomstiden, forstå seg selv, venner eller andre ungdommer bedre. I tillegg til foreldre, lærere og andre voksenpersoner som omgås eller vil forstå ungdom.

Hva ønsker vi å oppnå med boka?

Målet er at denne boka skal bidra til bedre kommunikasjon, mer empati og en dypere forståelse for hva ungdomstiden faktisk innebærer. Dette er ikke bare en bok – det er en guide, en støtte, og et speil som reflekterer det virkelige livet til dagens ungdommer.

Hvordan er boken strukturert?

Boka er satt sammen av 10 ulike temaer som er sentrale og spennende i ungdomstiden. Noen av temaene har også undertema – som du vil se i innholdsfortegnelsen.

Til hvert tema tar vi deg gjennom ulike historier direkte fra ungdomstiden.

Dette er erfaringshistorier som vi i SnakkOm har brukt ett år på å samle inn fra ungdommer rundt om i hele Norge. De har ulike erfaringer, kommer fra ulike deler av lander, og har opplevd ulike utfordringer.

MERK at historiene ikke representerer alle ungdommer i hele Norge. Ungdomstiden er forskjellig fra person til person, år til år og sted til sted. Vi har forsøkt å velge de historiene vi tror kan representere ungdomstiden slik den er for mange akkurat nå. Allikevel er det problemstillinger, følelser og opplevelser som er vanlig i ungdomstiden, som du ikke finner i denne boka. Du finner historier som du kan kjenne deg igjen i, og historier som du ikke kjenner deg så godt igjen i. Vi i SnakkOm har prøvd å rette oss mot mange

forskjellige ungdommer, men de fleste historiene vi har fått inn kommer fra jenter, og innholdet er preget av det.

Etter historiene kommer det faglige innspill fra psykologene.

1.

Til Ungdommen Hva skjer?

2.

Til foreldre (og andre voksenpersoner): Hva er det ungdommen gjennomgår?

Hvordan kan du hjelpe til / støtte på best mulig måte?

Hvorfor skjer det?

Hva kan du gjøre?

På slutten av hvert kapittel har vi lagt inn notatsider. På disse kan du skrive ned de viktigste tingene du kan ta med deg videre, noe du syntes var spesielt interessant, eller hvordan kapittelet påvirket deg.

Hvordan skal boka leses?

Boka er strukturert sånn at du kan lese den på to ulike måter:

Metode 1:

Metode 2:

Det du synes er spennende.

Les de temaene du synes er spennende, i den rekkefølgen du ønsker. Selve tema bør leses fra start til slutt, men du kan så klart hoppe over de faglige innspillene om de ikke er relevante for deg.

Kronologisk. Om du velger å lese kronologisk, kan du lese fra starten til slutten av boka.

Her kan du også velge å hoppe over de faglige innspillene, eller historier som ikke er relevante eller spennende for deg å lese.

Samrtatelre sta ne

10

jer Diskutelrdegt med innho dre! an

Sist, men ikke minst Hvis du merker at du får behov for å snakke med noen etter hvert som du leser, finner du relevante kontaktnumre og chatter her:

Mental Helse Ungdom Chat for deg mellom 18 og 36 år.

Sidetmedord har både chat der du kan snakke med en veileder, og forum der du kan snakke med andre anonymt.

Kors på halsen For deg mellom 13-18 år. Har både chat, mail og tlf: 800 333 21.

Hjelpetelefon – åpen for alle som trenger en prat – tlf: 116 123.

Da gjenstår det bare å si lykke til med lesingen. Vi håper at du liker boka vår, og at den kan gjøre en liten forskjell i hverdagen din.

11

Ordliste Vi i SnakkOm har laget en liste over ulike ord som er brukt i boka, som ikke alle nødvendigvis vet hva betyr. Her har vi også inkludert noen ord som ikke er brukt i boka, men som er vanlig å bruke i ungdomstiden. Ordene som er definert i denne lista er markert i farget skrift i teksten.

Adde: Å legge til noen som venn eller kontakt på en app. “Hun adda meg på snap = hun sendte meg en venneforespørsel på snapchat”. “Adrian adda meg tilbake! = Adrian aksepterte venneforespørselen min! / Adrian la meg til tilbake!”

Aktiv: Å være inne på / bruke en app. “Han er aktiv på snap = han er inne i snapchat appen”. På flere apper kan man se når vennene sine er inne på / bruker appen. Brukes i sammenhenger der man ser at venner er “aktive” (inne på for eksempel snap) uten å svare.

Bakkamera: Kameralinsen bakpå telefon. Mange opplever at ansiktet ser rart eller annerledes ut når bilder blir tatt med bakkameraet.

Blikking: Å se på noen med et negativt ladet blikk. Brukes ofte blant jenter for å uttrykke negative følelser mot noen. “Fyfaen, så du at Oline blikka meg i sta? = Fyfaen, så du at Oline så på meg rart i sta?”

Bodycount: Tallet på hvor mange du har hatt sex med. Har man hatt sex med 4 ulike personer, har man 4 i bodycount.

Bro: En uformell betegnelse for “bror” og brukes ofte for å referere til en nær venn, særlig blant gutter.

Bro code: Uskrevne regler om lojalitet og respekt mellom gutter.

BUP: Forkortelse for barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk.

Care / dry: å være kjedelig; svare sjeldent på snap; ikke snappe ansiktet.

Catfish: Å late som man er noe man ikke er over nett, ofte ved å fremstå penere eller kjekkere enn det man er i virkeligheten. Dersom man alltid har de beste vinklene når man snapper med noen, men ikke ser slik ut i virkeligheten, er man “catfish” eller driver med “catfishing”.

Cheesy: Betyr klissete, overdrevent romantisk eller at noe er forutsigbart på en litt flau måte.

Chugge: Drikke fort og mye uten pause. Innebærer ofte å tømme hele flaska/glasset.

Connecte: Å føle en god forbindelse med noen.

12

Crush: En person man har et romantisk øye til. “Jeg har et crush på Liam = jeg liker/begynner å få følelser for Liam”. Kan også brukes som et verb: å crushe på noen, vil si å like noen. Man kan også si “å catche feelings”.

Discord: En kommunikasjonsapp mye brukt av gamere for å snakke sammen mens man spiller. Der kan man “streame” (altså sende video av) PC-skjermen, ha lydsamtaler, og sende meldinger.

DMs: Forkortelse for “direkte meldinger”. “Gjett hvem som slida inn i DMs’a mine i går? = Gjett hvem som sendte meg en melding [på instagram] i går?” “Jeg fikk en DM av Marthe = jeg fikk en melding av Marthe”.

Dp = Forkortelse for “dick pick”. “Jeg fikk dp av en gammel mann på snap … = jeg mottok bilde av penisen til en gammel man på snap …”

Drikkelek: Spill eller aktivitet som involverer alkohol og drikking. Brukes ofte på vors for at alle skal bli fortere fulle, ved å få i seg mer alkohol – og for å skape stemning.

Formsundersøkelse: En undersøkelse gjennomført via Microsoft eller Google forms. Brukes ofte for å ta valg innad i grupper, ved å gjennomføre avstemninger via en slik undersøkelse.

Gaslighting = når noen manipulerer en person til å tvile på egne tanker og følelser. Det kan skape usikkerhet om hva som er sant, selv om personen egentlig har rett.

Gay: Homofil.

Ghoste: Å ignorere meldinger uten å svare.

Girl code: Uskrevne regler om lojalitet og respekt mellom jenter.

Grindr: En datingapp for LGBTQ+, særlig brukt av homofile menn.

Gruppe: I russesammenheng er dette de man er i gjeng med i russetiden. “Vi er på gruppe sammen = vi er i en russegruppe sammen”.

Gruppechatter: Felles chat for flere deltakere på ulike apper, som snap og teams. Teams-gruppechatter brukes ofte på skolen for å kommunisere med vennegjengen i timen.

Hip-dips: At hoftene går mer innover enn utover. Det er en “dip” i hofta der de går innover – istedenfor å ha en perfekt rund fasong, som mange ønsker.

13

Hjemmesnekk: Hjemmelaget eller selvlagd russesang. Innebærer at de på gruppa er de som synger i sangen og har funnet på mesteparten av teksten selv (men gruppene får ofte hjelp fra artister til å komponere låta).

Hooke: Å kline.

Holder på med: Når man snakker og flørter litt med noen i romantisk sammenheng, kan man si at man “holder på”. Det er nesten det samme som å si at man dater.

Insta: Forkortelse for Instagram.

Klikke: Å klikke med noen; å komme over ens med noen. Særlig brukt med folk man umiddelbart kommer overens med.

Kontrakt: I russegrupper kan dette være skriftlige avtaler om oppførsel, forpliktelser eller regler innad i gruppa.

Map: Snapchat har en funksjon som kalles map, der man kan se hvor vennene sine er. Hver gang en person åpner Snapchat, blir posisjonen deres oppdatert i kartet. Dermed kan man også se sist en person var aktiv. Man velger selv i innstillinger hvem som får lov til å se en selv på map.

Nach: Festen etter festen. Når man møtes etter festen, ofte sent på kvelden eller natten, ofte med mer chill stemning enn det er på fest.

Nudes: Nakenbilder sendt privat via meldinger eller sosiale medier.

One Night stand: Et engangs ligg; en seksuell engangsopplevelse.

Pack: Forkortelse for six-pack.

Peel-off maske: En type ansiktsmaske som påføres, tørker, og “peeles” (dras) av ansiktet.

Porno: Videoer (kan også være tekst eller spill) som er ment til å gjøre seeren kåt. Fremstiller ofte sex på en urealistisk måte, med større former, grisende scener og perfekte vinkler.

Pump: Når musklene ser store ut rett etter man har trent.

Reada: Når noen leser meldingen din uten å svare. De har “reada” den.

Russeknuter: Utfordringer russ gjennomfører for å få knuter.

Rulling: Fest på russebussen om natta, mens den kjører (ruller) på veien.

Rulleplass: En plass på rulling. “Hørte du hva Pernille gjorde for å skaffe rulleplass? = Hørte du hva Pernille gjorde for å få være med på rulling?”.

Scrolle: Når man blar gjennom en feed, som på Instagram eller TikTok. “Han kan scrolle på TikTok i evigheter = Han kan bla gjennom videoer på TikTok i evigheter”.

Situationship: Et “forhold” uten at man offentlig er kjærester, eller har definert hva man er. Man er noe, men vet ikke helt hva.

Slipp: Når russegrupper offentliggjør hva gruppen heter og viser logoen til gruppa. Arrangeres en fest i forbindelse med slippet, som kan være hjemme hos noen eller på et lokale (der man ofte må kjøpe seg inn, og stå på invitasjonsliste for å få være med). Et slipp er en stor greie for russegruppa, da det er dette man “jobber mot” hele året: finne et godt navn, med et bra konsept, utvikle en kul logo til å ha på klistremerkene og kanskje til og med lage en sang. “Hørte du at de slapp i går? = Hørte du at de offentliggjorde navnet på gruppa og hadde fest i går?”

Snap: Forkortelse for Snapchat.

Snapstory/story: En snap-story er en vlogg på Snapchat, der man kan legge ut bilder og videoer. Disse er tiljengelige i 24 timer. Brukes for å legge ut hva man gjør, opplevelser, ting man synes er morsomt osv. Man velger selv hvem man vil inkludere i sin story, og kan ha flere ulike stories.

Dermed kan noen føle seg ekskludert dersom de ikke ser venner sin story.

Det er vanlig å ha “offentlige” stories, som nesten alle får lov til å se. Der legger man ikke ut så private ting, mens på mer “private” stories, er det færre som får lov til å se (ofte kun de nærmeste vennene) og man legger ut mer innhold, og mer privat innhold.

Teams: Microsoft Teams, en platform for samarbeid og kommunikasjon, ofte brukt i skole- eller jobbsammenheng.

Takling stage: Stadiet hvor man bare snakker med en man er interessert i, uten å møtes. Det vil ofte si at man snapper med hverandre, og åpenbart er interessert i hverandre.

Tørrsnapping/Å snappe: Å sende bilder til hverandre over snap kalles “å snappe”. Dette kan være bilder av ansiktet, venner, hva man gjør – gjerne med skrift eller spørsmål av og til. Når man kun sender bilder av ansiktet uten å skrive noe, heter det “tørrsnapping”.

Vape: Elektronisk sigarett. Å vape = å røyke med elektronisk sigarett.

15

Ungdomstiden i dag Anne-Kristin Imenes

Tenåringer i dag vokser opp på nett. Spill og sosiale medier gir kreative muligheter til å leke, men også frykt for å bli hengt ut med film og bilder. “Alt” handler om hvordan en fremstår og blir oppfattet. Mange lager tidlig en digital identitet før de vet hvem de er. Det er stress å skulle leve opp til sin egen og andres perfekte fremstilling på nett. Den konstante stimuleringen og påloggingen gjør mange ungdom slitne. De får lite søvn og mindre mentalt overskudd i hverdagen. Flertallet av ungdom har det bra, men mentale problemer er fortsatt på et høyt nivå sammenlignet med for 20 år siden.

Det er strevsomt å være ungdom, og en viktig grunn er at hjernen er under sterk ombygging. Den blir ikke ferdig utviklet før vi er ca. 25 år. Noe av det siste som faller på plass er evnen til å vurdere risiko. Det vet forsikringsselskapene. Derfor er det mye dyrere å forsikre bilen for unge sjåfører, - som er under 25 år.

Hvordan fungerer en ungdomshjerne som er under utvikling? La oss ta fordelene først, og det er at ungdom tør å ta sjanser, utforske og gjøre nye ting. Det er meningen at ungdom skal søke risiko. Ungdom har stor appetitt på nye kontakter og nye ting som skjer. De ønsker å finne ut av ting selv.

Ulempen er at det lettere kan gå galt, som en Ferrari uten bremser. Mye fart, men ikke alltid så stor kontroll. Å krasjlande kan bli resultatet, og få smerter og sår på kropp og sjel. Men det er slik vi lærer. Hvis vi ikke gjør egne feil, blir vi ikke klokere.

Søvnen er annerledes. Den indre biologiske klokka til ungdom i alderen 14–20 år er innstilt annerledes enn voksnes. Ungdom er naturlige B-mennesker og sovner naturlig først ved midnatt. Men mange legger seg også for sent. Vi vet at for lite søvn og søvnunderskudd er et stort problem. Det kan gå ut over psykisk helse. Forskning konkluderer med at ungdom presterer bedre når de begynner senere på skolen. En del voksne vil kanskje tenke at hvis ungdommen får begynne senere på skolen, så vil det bare føre til at de legger seg enda senere, men det er ikke tilfellet. Elevene fikk bedre resultater, det var mindre fravær og det ble rapportert mindre psykiske plager.

Samtidig har elevene fortsatt behov for å sove åtte-ni timer.

Følelser svinger, og svinger ekstra mye i ungdomstiden. Det er slitsomt for andre, men mest slitsomt for en selv.

16

Kaos gjør vondt, og det blir ikke bedre av at andre maser. Ungdom hater og elsker, men mener det stort sett ikke personlig. Ungdom finner seg selv gjennom å være frustrerte, sinte, og teste grenser. Slik utvikles vi til gode mennesker.

Grunnen til at mye gjør ekstra vondt i denne tiden, er alle førstegangsopplevelsene. Første gang vi opplever noe er dramatisk. Vi glemmer det aldri. Det setter varige spor i kropp og sjel. Kjærligheten er mer intenst, tristheten mer voldsom, frustrasjonen sterkere. Problemene står i kø. Det er ikke lett å vite hvordan ting skal håndteres. Hva er bagateller, og hva er store problemer, hva er verdens undergang og hvilke diskusjoner er verdt å liksom ofre husfreden for? Men: Det er disse følelsene og erfaringene som senere skal gjøre ungdom kloke og voksne.

Hva med forholdet til foreldrene, for ungdom flest?

De fleste har et godt forhold til foreldrene sine og vil gjerne ha foreldrenes hjelp og støtte (Ungdata-tall). Forholdet til foreldrene blir ofte særlig anstrengt i 16års alder. Men foreldrene fortsetter å være nære personer videre i livet - for de aller fleste. 25-åringer føler i gjennomsnitt like stor nærhet til foreldrene sine som en 10 åring.

PLIKTER VENNE SPISE MID R DAG

INNETIDER

HJEMME

PE Vil ikke v NGER ære med p å

ferier

De vanligste konfliktområdene er De fleste unge trenger at voksne er gode supportere. Ungdom trenger derimot ikke foreldre som blander seg, løper inn på fotballbanen og skal hjelpe til med å skåre mål, eller som står og skriker til dommeren fra sidelinja.

Ungdom trenger foreldre som lar ungdom få klare selv, og som heier på dem. Som står klar med plaster, mat, vannflaske og transport. Som minner på og hjelper. Som trøster når det skal trøstes, og sier: “Jeg har tro på deg, jeg vet du lærer, jeg er stolt av deg, du gjør så godt du kan, jeg heier på deg uansett, og du får flere sjanser.”

Ungdom gjør så godt de kan. Ungdom vil gjerne bli gode mennesker, vil gjerne klare seg selv, vil gjerne lykkes i livet.

Men det er ikke meningen at ungdom skal fikse alt alene. Ingen klarer seg uten hjelp. I denne boken håper jeg du finner trøst og støtte. Andre har opplevd det samme som deg. Du er ikke alene. God mental helse handler om å finne sunne måter å håndtere dårlige dager på. Med litt hjelp fra andre, fra venner, lærere og hyggelige voksne som gir praktisk støtte, så vil det gå bra.

17

at Jeg følte iksnkae kke jeg kunneoen med n

Jeg likte at jeg kunn gråte mer når jeg bl e drita, for å prøve å e slippe ut alt av vondhet i kropp en

MENTAL HELSE er lå andre gaunlgvet og jeg på g krikende ristet i srer tå

De ser hjem fraikske at jeg drar ko angstanlefan grunnet ll i klasse ikke at jreogmmet. De ser gråter på dO

For mange ungdommer er det å håndtere mental helse som å balansere på en line. Man må være forsiktig og bevisst på hvert skritt man tar og er konstant påvirket av presset om å ikke falle av linen. Det handler om å finne balansen mellom ulike krav – skolearbeid, det sosiale og egne følelser – uten å miste fotfestet. Å hele tiden føle at vi må balansere og jobbe for å holde oss oppe er tungt, og det forsterker følelsen av at alt er et slit. Noen ganger kan det kjennes som om vi er i overlevelsesmodus, og bare må komme oss gjennom – fremfor å kunne kose oss og nyte ungdomstiden.

I en hverdag preget av forventninger er det vanskelig for mange av oss å være åpne om hva vi egentlig føler på. Vi er redde for å vise sårbarhet, for at andre skal dømme eller ikke forstå. Vi er redde for å virke svake eller ikke få den kjærligheten vi trenger. Og hva om det ikke funker å snakke om det? Hva om vi deler følelsene våre, og ingenting blir bedre? Hvorfor skal vi da dele dem? Hva om å åpne seg bare gjør alt verre?

Mange av oss prøver derfor å holde fasaden oppe, selv når det koster mer enn det gir. Små ting som å følge med på andres liv gjennom sosiale medier kan trigge følelsen av å ikke være bra nok. Det kan virke som om alle andre har funnet ut av livet, mens vi selv står helt fast.

Noen søker støtte hos venner eller familie, men det er ikke alltid de rundt vet hvordan de skal håndtere disse utfordringene heller. Det kan gjøre det enda vanskeligere. Det er som om alle er i samme båt, men ingen har styringen.

Noen av oss klarer seg gjennom ungdomstiden uten å merke noe særlig problemer med den mentale helsa vår, men de aller fleste av oss vil ha det vanskelig på et eller annet tidspunkt. Hvor vanskelig, hvor lenge og ofte vi har det vanskelig vil variere fra person til person. Men en ting er sikkert – den mentale helsa endrer seg konstant.

Generell mental helse er et gjennomgående tema i alle kapitlene. Derfor har vi valgt å begynne med dette kapittelet om psykiske vansker, mentale lidelser, og selv-diagnostisering.

Vi begynner med Jente 16, som har hatt vansker med å snakke foran klassen.

Jente 16 år Historien er fra da hun var 14 år.

Hele ungdomsskolen var jeg ekstremt redd for engelskfaget. Jeg følte meg dum, dårlig og usikker når jeg skrev og når jeg

snakket engelsk. Jeg var ekstremt opptatt av at alt jeg gjorde og leverte inn skulle være “perfekt”.

Når lærerens tilbakemeldinger ikke var slik jeg ønsket, ble alt bare helt jævlig.

Hver gang jeg skulle ha en fremføring ble jeg skikkelig “syk” i forkant, enkelte ganger kunne jeg kaste opp, mens andre ganger lå jeg på gulvet og ristet i skrikende tårer.

Jeg hadde aldri følt meg så redd før, redd for å ikke lykkes.

Alle disse opplevelsene når jeg føler meg så redd, har ført til at jeg i dag som eldre syns det er vanskelig å fremføre noe på skolen. Jeg føler at jeg ikke får puste, det føles ut som at jeg skal dø, og jeg vet så mange andre har det slik også.

Selv føler jeg at for hver gang jeg gjør det, blir jeg bittelitt flinkere.

Men likevel tar det så uendelig lang tid å komme seg ut av en sånn redsel. Jeg skulle så gjerne ønske at det var noe som kunne fikset dette problemet. Beundrer alle der ute som bare kan gå opp å holde en presentasjon uten å være redd.

Kommentar

Tør vi å snakke om det når vi får det så vondt? Legger vennene våre merke til at vi sliter? Hva om de ikke gjør det?

Jente 16 år Historien er fra da hun var 15 år.

Hei, jeg er en jente i 10. klasse og har ikke følt meg velkommen siden jeg gikk i 4. klasse. Jeg har hele livet hatt problemer med å stole på folk. Derfor har jeg alltid hold meg til de samme menneskene, men disse menneskene ser ikke at jeg sliter.

De ser ikke at jeg drar hjem fra skolen grunnet angstanfall i klasserommet. De ser ikke at jeg gråter på do. De ser ikke at jeg ikke

tørr å snakke. Noen ganger lurer jeg på om de faktisk skjønner meg.

Jeg har sosial angst på grunn av at disse menneskene ikke ser meg som de burde. Jeg er deprimert siden jeg ikke tør å spørre om å finne på noe. Så det eneste jeg gjør er å dra til en psykolog som ikke hjelper, og ligger under dyna hjemme i min egen seng.

Kommentar Begge disse jentene forteller hvordan det er å slite i det skjulte, og å ha venner som verken ser eller forstår hva de sliter med. Den som sliter føler ofte at det er tydelig for andre også, at det er lett for andre å se det. Man snakker kanskje mindre enn man pleier, man ler ikke like mye som før, eller kanskje man har høyere fravær. Det er tydelige signaler som alle burde forstå – om de bare ser nøye nok.

Men, for de som er rundt kan disse tydelige signalene være mye vanskeligere å se enn man skulle tro. Ofte kommer smerte til uttrykk som frustrasjon eller sinne. Man kan bli misforstått, og venner kan tro at man ikke lenger ønsker å være med, at man bare er sur eller oppgitt. Dette er dumt når det eneste vi vil er å bli sett, forstått og bli tatt med.

Når det er oss selv som sliter, glemmer vi at vi ofte må fortelle med ord at vi har det vondt. Folk burde skjønne det. Vi burde ikke måtte si det, men vi må ofte det. Venner stresser over ting i sitt liv, og legger ikke merke til at det er noe galt i vårt. Derfor er det så viktig at vi kommuniserer. Når vi sier ifra så gir vi dem muligheten til å vise oss kjærlighet. Folk i livet vårt vil som oftest støtte oss, de vil være der for oss – men vi må ofte tørre gi de muligheten først.

Enda et eksempel på dette ser vi hos jente 17, som har slitt i det skjulte med depresjon.

Jente 17 år I sommer gikk jeg inn i en dyp depresjon.

Jeg hadde akkurat opplevd å bli cheata på