Takk til alle som har delt erfaringer, delt ekspertise og delt vår lidenskap
Intro
Omforfatterene
Innledning
Ordliste
Ungdomstidenidag
Mentalhelse
Historier
Innspilltilungdommen
Innspilltilforeldre
Sammenlikningogforventninger
Vennskapogutenforskap
Historier
Innspilltilungdommen
TikTokeren@JohanneJohannnasinløsning
Innspilltilforeldre
Utenforskapirussetiden
Innspillfraovergrepsmottaket
Innspilltilforeldre
Innspilltilforeldre,fraovergrepsmottaket
Kjærlighet,forholdogdating
Innspilltilungdommen
Innspilltilforeldre
Innspilltilungdommen
Innspilltilforeldre
Krenkelseogtoxicrelasjoner Historier
Innspilltilungdommen
Innspilltilforeldre
Omforfatterene
SnakkOm startet som en ungdomsbedrift ved Nøtterøy Videregående skole. Vi ønsker å spre kunnskap om ungdomstiden på en autentisk og direkte måte.SnakkOmersattsammenavfireungdommer:
Der satt vi, fire jenter i et lite klasserom, midt i en entreprenørskapstime. Rundtosssummetdetavideerogambisjoner,menvivissteatvihaddenoe spesielt. På bordet foran oss lå det ikke bare et prosjekt, ikke bare et skoleår medoppgaver–detvarnoestørre.
Vihaddenettoppkommetpåenidésomkunnebetynoe,forossogforalle ungdommene der ute som følte seg alene i opplevelsene sine. Det kjentes i brystet: Dette kunne være det som endret noe. Ikke bare et produkt for å få en god karakter i entreprenørskapsfaget, men et produkt som faktisk kan hjelpe på et større plan. En bok, tenkte vi. En bok med ekte historier fra ungdommer over hele Norge. Stemmer som ofte ikke blir hørt, men som fortjeneråblidet.Ogkanskjekandennebokaværedetsomfårforeldretilå forståhvavigårgjennom.
Ungdomstiden er en tid fylt med både glede og kaos, håp og fortvilelse. Vi ønsket å samle alt dette – de rå, ekte følelsene, usikkerheten og forventningene – i én bok Vi har alle stått i situasjoner vi ikke var forberedt på, og mange ganger har vi ønsket at noen bare hadde fortalt oss hvordan vi skulle håndtere det. Hvordan vi kunne komme oss gjennom det når det føltessomomaltrasersammen.
Dette er ikke bare vår historie. Dette er ungdommens historie. Vi har hørt ropene om hjelp fra alle kanter – fra de som sliter psykisk, fra de som føler segutenforogfradesomstårunderpress.Dennebokaerfordem.Gjennom de ulike historiene som ungdom har sendt inn, kan vi endelig begynne å forståhverandre,forståossselv,ogkanskjeogsåhjelpehverandregjennom disseårenesomformerossmerennviforstår.Detteerbokaviskulleønskevi selvhaddehatt.Ognå,endelig,erdenher.Klarforågiungdomenstemme, ogforeldreennøkkeltilåforstå
Hvaerformåletmedboka?
Meningen med boka er enkel: Vi ønsker å hjelpe ungdom med å forstå seg selv Vi vil at ungdom skal vite at de ikke er alene om å stå i usikkerhet, kaos, og det presset som ungdomsårene bringer med seg. Ved å dele historier direkte fra ungdommer, håper vi å gi leseren en følelse av at de blir sett og hørt. Samtidig er boka ment som et verktøy for foreldre, lærere og andre voksne, slik at de også kan forstå hvordan det er å være ungdom i dag. Situasjonene ungdomstårierikkebarenyefoross,deernyeforalle.Vihåperat
når ungdom leser denne boka, kan de finne noe som resonnerer med deres egne erfaringer At de kan lese en historie som speiler noe av det de selv har opplevd, eller som gir dem svar på noe de har lurt på. Og når foreldrene leser den, håper vi de kan forstå hvordan de kan støtte oss bedre, fordi vi vet at de vil, selv om de kanskjeikkealltidvethvordan.
Hvemerbokafor?
Boka er for ungdom som ønsker å bli bedre forberedt på ungdomstiden, forstå seg selv, venner eller andre ungdommer bedre I tillegg til foreldre, lærere og andre voksenpersoner som omgåsellervilforståungdom.
Hvaønskerviåoppnåmedboka?
Målet er at denne boka skal bidra til bedre kommunikasjon, mer empati og en dypere forståelse for hva ungdomstiden faktisk innebærer. Detteerikkebareenbok–deterenguide,enstøtte,og etspeilsomreflektererdetvirkeligelivettildagensungdommer.
Hvordanerbokenstrukturert?
Boka er satt sammen av 10 ulike temaer som er sentrale og spennende i ungdomstiden. Noen av temaene har også undertema – som du vil se i innholdsfortegnelsen.
Til hvert tema tar vi deg gjennom ulike historier direkte fra ungdomstiden
Dette er erfaringshistorier som vi i SnakkOm har brukt ett år på å samle inn fra ungdommer rundt om i hele Norge. De har ulike erfaringer, kommer fra ulikedeleravlander,ogharopplevdulikeutfordringer.
MERK at historiene ikke representerer alle ungdommer i hele Norge. Ungdomstiden er forskjellig fra person til person, år til år og sted til sted. Vi har forsøkt å velge de historienevitrorkanrepresentereungdomstidenslikdener for mange akkurat nå. Allikevel er det problemstillinger, følelser og opplevelser som er vanlig i ungdomstiden, som du ikke finner i denne boka. Du finner historier som du kan kjenne deg igjen i, og historier som du ikke kjenner deg så godtigjeni.ViiSnakkOmharprøvdåretteossmotmange
På slutten av hvert kapittel har vi lagt inn notatsider. På disse kan du skrive neddeviktigstetingenedukantameddegvidere,noedusyntesvarspesielt interessant,ellerhvordankapitteletpåvirketdeg.
Detdusyneserspennende. Les de temaene du synes er spennende,idenrekkefølgen du ønsker. Selve tema bør lesesfrastarttilslutt,mendu kan så klart hoppe over de faglige innspillene om de ikkeerrelevantefordeg.
Metode 2:
Kronologisk. Om du velger å lese kronologisk, kan du lese fra starten til slutten av boka Her kan du også velge å hoppe over de faglige innspillene, eller historier som ikke er relevante eller spennendefordegålese.
Sist,menikkeminst
Hvis du merker at du får behov for å snakke med noen etter hvert som du leser,finnerdurelevantekontaktnumreogchatterher:
Vi i SnakkOm har laget en liste over ulike ord som er brukt i boka, som ikke alle nødvendigvis vet hva betyr Her har vi også inkludert noen ord som ikke er brukt i boka, men som er vanlig å bruke i ungdomstiden. Ordene som er definertidennelistaermarkertifargetskriftiteksten.
Adde:Åleggetilnoensomvennellerkontaktpåenapp “Hunaddameg på snap = hun sendte meg en venneforespørsel på snapchat”. “Adrian addamegtilbake!=Adrianakseptertevenneforespørselenmin!/Adrian lamegtiltilbake!”
Aktiv: Å være inne på / bruke en app. “Han er aktiv på snap = han er inne i snapchat appen”. På flere apper kan man se når vennene sine er innepå/brukerappen.Brukesisammenhengerdermanseratvenner er“aktive”(innepåforeksempelsnap)utenåsvare
Bakkamera: Kameralinsen bakpå telefon. Mange opplever at ansiktet serrartellerannerledesutnårbilderblirtattmedbakkameraet.
Blikking: Å se på noen med et negativt ladet blikk. Brukes ofte blant jenter for å uttrykke negative følelser mot noen. “Fyfaen, så du at Oline blikkamegista?=Fyfaen,såduatOlinesåpåmegrartista?”
Catfish:Ålatesommanernoemanikkeerovernett,oftevedåfremstå penere eller kjekkere enn det man er i virkeligheten. Dersom man alltid hardebestevinklenenårmansnappermednoen,menikkeserslikuti virkeligheten,erman“catfish”ellerdrivermed“catfishing”.
Discord: En kommunikasjonsapp mye brukt av gamere for å snakke sammen mens man spiller. Der kan man “streame” (altså sende video av)PC-skjermen,halydsamtaler,ogsendemeldinger
DMs: Forkortelse for “direkte meldinger”. “Gjett hvem som slida inn i DMs’a mine i går? = Gjett hvem som sendte meg en melding [på instagram] i går?” “Jeg fikk en DM av Marthe = jeg fikk en melding av Marthe”
Drikkelek: Spill eller aktivitet som involverer alkohol og drikking. Brukes oftepåvorsforatalleskalbliforterefulle,vedåfåisegmeralkohol–og foråskapestemning.
Formsundersøkelse: En undersøkelse gjennomført via Microsoft eller Google forms. Brukes ofte for å ta valg innad i grupper, ved å gjennomføreavstemningerviaenslikundersøkelse
Gaslighting=nårnoenmanipulererenpersontilåtvilepåegnetanker og følelser. Det kan skape usikkerhet om hva som er sant, selv om personenegentligharrett.
Gruppe: I russesammenheng er dette de man er i gjeng med i russetiden “Vierpågruppesammen=vierienrussegruppesammen”
Gruppechatter:Felles chat for flere deltakere på ulike apper, som snap og teams Teams-gruppechatter brukes ofte på skolen for å kommuniseremedvennegjengenitimen.
Hip-dips:At hoftene går mer innover enn utover. Det er en “dip” i hofta derdegårinnover–istedenforåhaenperfektrundfasong,sommange ønsker
Hjemmesnekk:Hjemmelaget eller selvlagd russesang. Innebærer at de pågruppaerdesomsyngerisangenogharfunnetpåmestepartenav teksten selv (men gruppene får ofte hjelp fra artister til å komponere låta).
Hooke:Åkline.
Holder på med: Når man snakker og flørter litt med noen i romantisk sammenheng,kanmansiatman“holderpå”.Deternestendetsamme somåsiatmandater
Insta:ForkortelseforInstagram.
Klikke: Å klikke med noen; å komme over ens med noen. Særlig brukt medfolkmanumiddelbartkommeroverensmed.
Kontrakt:I russegrupper kan dette være skriftlige avtaler om oppførsel, forpliktelserellerreglerinnadigruppa.
Map: Snapchat har en funksjon som kalles map, der man kan se hvor vennene sine er. Hver gang en person åpner Snapchat, blir posisjonen deres oppdatert i kartet. Dermed kan man også se sist en person var aktiv. Man velger selv i innstillinger hvem som får lov til å se en selv på map
Nach: Festen etter festen. Når man møtes etter festen, ofte sent på kveldenellernatten,oftemedmerchillstemningenndeterpåfest.
Peel-off maske: En type ansiktsmaske som påføres, tørker, og “peeles” (dras)avansiktet.
Porno: Videoer (kan også være tekst eller spill) som er ment til å gjøre seerenkåt.Fremstilleroftesexpåenurealistiskmåte,medstørreformer, grisendescenerogperfektevinkler.
Rulleplass:En plass på rulling. “Hørte du hva Pernille gjorde for å skaffe rulleplass?=HørteduhvaPernillegjordeforåfåværemedpårulling?”
Scrolle: Når man blar gjennom en feed, som på Instagram eller TikTok. “HankanscrollepåTikTokievigheter=Hankanblagjennomvideoerpå TikTokievigheter”.
Situationship: Et “forhold” uten at man offentlig er kjærester, eller har definerthvamaner.Manernoe,menvetikkehelthva.
Slipp:Når russegrupper offentliggjør hva gruppen heter og viser logoen til gruppa. Arrangeres en fest i forbindelse med slippet, som kan være hjemme hos noen eller på et lokale (der man ofte må kjøpe seg inn, og stå på invitasjonsliste for å få være med). Et slipp er en stor greie for russegruppa, da det er dette man “jobber mot” hele året: finne et godt navn, med et bra konsept, utvikle en kul logo til å ha på klistremerkene ogkanskjetilogmedlageensang.“Hørteduatdeslappigår?=Hørte duatdeoffentliggjordenavnetpågruppaoghaddefestigår?”
Snap:ForkortelseforSnapchat
Snapstory/story:En snap-story er en vlogg på Snapchat, der man kan legge ut bilder og videoer. Disse er tiljengelige i 24 timer. Brukes for å leggeuthvamangjør,opplevelser,tingmansynesermorsomtosv.Man velgerselvhvemmanvilinkludereisinstory,ogkanhaflereulikestories Dermed kan noen føle seg ekskludert dersom de ikke ser venner sin story.
Detervanligåha“offentlige”stories,somnestenallefårlovtilåse Der leggermanikkeutsåprivateting,menspåmer“private”stories,erdet færre som får lov til å se (ofte kun de nærmeste vennene) og man leggerutmerinnhold,ogmerprivatinnhold.
Takling stage: Stadiet hvor man bare snakker med en man er interesserti,utenåmøtes.Detviloftesiatmansnappermedhverandre, ogåpenbarterinteressertihverandre.
Tørrsnapping/Åsnappe:Åsendebildertilhverandreoversnapkalles“å snappe”. Dette kan være bilder av ansiktet, venner, hva man gjør –gjerne med skrift eller spørsmål av og til. Når man kun sender bilder av ansiktetutenåskrivenoe,heterdet“tørrsnapping”.
Tenåringer i dag vokser opp på nett. Spill og sosiale medier gir kreative mulighetertilåleke,menogsåfryktforåblihengtutmedfilmogbilder.“Alt” handler om hvordan en fremstår og blir oppfattet. Mange lager tidlig en digital identitet før de vet hvem de er. Det er stress å skulle leve opp til sin egenogandresperfektefremstillingpånett.Denkonstantestimuleringenog påloggingen gjør mange ungdom slitne. De får lite søvn og mindre mentalt overskudd i hverdagen. Flertallet av ungdom har det bra, men mentale problemererfortsattpåethøytnivåsammenlignetmedfor20årsiden.
Deterstrevsomtåværeungdom,ogenviktiggrunnerathjernenerunder sterk ombygging. Den blirikke ferdig utviklet før vi er ca.25 år. Noe av det siste som faller på plass er evnen til å vurdere risiko Det vet forsikringsselskapene. Derfor er det mye dyrere å forsikre bilen for unge sjåfører,-somerunder25år.
Hvordan fungerer en ungdomshjerne som er under utvikling? La oss ta fordelene først, og det er at ungdom tør å ta sjanser, utforske og gjøre nye ting. Det er meningen at ungdom skal søke risiko. Ungdom har stor appetitt på nye kontakter og nye ting som skjer. De ønsker å finne ut av ting selv. Ulempeneratdetletterekangågalt,somenFerrariutenbremser Myefart, men ikke alltid så stor kontroll. Å krasjlande kan bli resultatet, og få smerter ogsårpåkroppogsjel.Mendeterslikvilærer.Hvisviikkegjøregnefeil,blir viikkeklokere.
Søvnenerannerledes.Denindrebiologiskeklokkatilungdomialderen14–20 år er innstilt annerledes enn voksnes. Ungdom er naturlige B-mennesker og sovnernaturligførstvedmidnatt.Menmangeleggersegogsåforsent.Vivet at for lite søvn og søvnunderskudd er et stort problem Det kan gå ut over psykiskhelse.Forskningkonkluderermedatungdomprestererbedrenårde begynner senere på skolen. En del voksne vil kanskje tenke at hvis ungdommen får begynne senere på skolen, så vil det bare føre til at de leggersegendasenere,mendeterikketilfellet Elevenefikkbedreresultater, detvarmindrefraværogdetblerapportertmindrepsykiskeplager. Samtidigharelevenefortsattbehovforåsoveåtte-nitimer.
Kaosgjørvondt,ogdetblirikkebedreavatandremaser.Ungdomhaterog elsker, men mener det stort settikke personlig Ungdom finner seg selv gjennom å være frustrerte, sinte, og teste grenser. Slik utvikles vi til gode mennesker.
Grunnen til at mye gjør ekstra vondt i denne tiden, er alle førstegangsopplevelsene. Første gang vi opplever noe er dramatisk. Vi glemmer det aldri. Det setter varige spor i kropp og sjel. Kjærligheten er mer intenst, tristheten mer voldsom, frustrasjonen sterkere. Problemene står i kø. Det er ikkelettåvitehvordantingskalhåndteres Hvaerbagateller,oghvaerstore problemer,hvaerverdensundergangoghvilkediskusjonererverdtåliksom ofre husfreden for? Men: Det er disse følelsene og erfaringene som senere skalgjøreungdomklokeogvoksne.
De fleste unge trenger at voksne er gode supportere. Ungdom trenger derimot ikke foreldre som blander seg, løper inn på fotballbanen og skal hjelpetilmedåskåremål,ellersomstårogskrikertildommerenfrasidelinja Ungdom trenger foreldre som lar ungdom få klare selv, og som heier på dem. Som står klar med plaster, mat, vannflaske og transport. Som minner på og hjelper. Som trøster når det skal trøstes, og sier:“Jeg har tro på deg, jegvetdulærer,jegerstoltavdeg,dugjørsågodtdukan,jegheierpådeg uansett,ogdufårfleresjanser. ”
Ungdom gjør så godt de kan. Ungdom vil gjerne bli gode mennesker, vil gjerneklaresegselv,vilgjernelykkesilivet.
snakket engelsk. Jeg var ekstremt opptatt av at alt jeg gjorde og leverteinnskullevære“perfekt”
Når lærerens tilbakemeldinger ikke var slik jeg ønsket, ble alt bare heltjævlig.
Hver gang jeg skulle ha en fremføring ble jeg skikkelig “syk” i forkant,enkeltegangerkunnejegkasteopp,mensandreganger låjegpågulvetogristetiskrikendetårer.
Jeghaddealdriføltmegsåreddfør,reddforåikkelykkes
Alledisseopplevelsenenårjegfølermegsåredd,harførttilatjegi dag som eldre syns det er vanskelig å fremføre noe på skolen. Jeg føleratjegikkefårpuste,detfølesutsomatjegskaldø,ogjegvet såmangeandrehardetslikogså.
Selv føler jeg at for hver gang jeg gjør det, blir jeg bittelitt flinkere. Menlikeveltardetsåuendeliglangtidåkommesegutavensånn redsel. Jeg skulle så gjerne ønske at det var noe som kunne fikset dette problemet. Beundrer alle der ute som bare kan gå opp å holdeenpresentasjonutenåværeredd.
Hei,jegerenjentei10 klasseogharikkeføltmegvelkommensiden jeggikki4.klasse.Jegharhelelivethattproblemermedåstolepå folk. Derfor har jeg alltid hold meg til de samme menneskene, men dissemenneskeneserikkeatjegsliter.
De ser ikke at jeg drar hjem fra skolen grunnet angstanfall i klasserommet.Deserikkeatjeggråterpådo.Deserikkeatjegikke
Begge disse jentene forteller hvordan det er å slite i det skjulte, og å ha venner som verken ser eller forstår hva de sliter med. Den som sliter føler ofte at det er tydelig for andre også, at det er lett for andre å se det. Man snakker kanskje mindre enn man pleier, man ler ikke like mye som før, eller kanskje man har høyere fravær Det er tydelige signalersomalleburdeforstå–omdebaresernøyenok.
Men, for de som er rundt kan disse tydelige signalene være mye vanskeligere å se enn man skulle tro. Ofte kommer smerte til uttrykk som frustrasjonellersinne.Mankanblimisforstått,ogvennerkantroatmanikke lenger ønsker å være med, at man bare er sur eller oppgitt. Dette er dumt nårdetenestevivileråblisett,forståttogblitattmed.
Nårdeterossselvsomsliter,glemmerviatvioftemåfortellemedordatvi hardetvondt.Folkburdeskjønnedet.Viburdeikkemåttesidet,menvimå ofte det. Venner stresser over ting i sitt liv, og legger ikke merke til at det er noegaltivårt.Derforerdetsåviktigatvikommuniserer.Nårvisierifrasågir vi dem muligheten til å vise oss kjærlighet. Folk i livet vårt vil som oftest støtte oss, de vil være der for oss – men vi må ofte tørre gi de muligheten først
