Villstrikk - håndfast livsfilosofi by Slow Design Studio

V i ll s t rikk

håndfast livsfilosofi

av Marianne Vigtel Hølland ∞ SLOW DESIGN STUDIO

“Wildness is the preservation of the World.” Henry David Thoreau

langsomt smyger garnet over myke fingre danner løkker som sakte brer seg ut mellom hendene

tanker som hekter seg i hverandre floker seg til retter seg ut danner en rekke

det vokser et sted en forståelse et glimt av noe dypere noe større og viktigere enn et strikketøy

k u n s t e n m e d

l y t t e

t i l

n a t u r e n

h e n d e n e

Dette er en kanskje en bok om strikking, men du vil ikke finne en eneste oppskrift her. Snarere er det en bok som hyller gleden ved å skape noe personlig og vakkert med egne hender. Boken inviterer til refleksjon, mer enn den hevder å ha noen fasit. Man kan selvfølgelig lære mye om strikking ved å følge oppskrifter, men gleden ved å skape noe helt eget går dypere. Å villstrikke er mer enn en kreativ måte å strikke på. Det er et behov for å formidle noe dypere, noe som oppleves som viktigere enn et strikketøy, men som nettopp derfor gjør strikketøyet viktig. Når du villstrikker frigjør du deg fra tanken om hvordan andre har gjort ting før. Ved å strikke med rene naturmaterialer, og med inspirasjon fra naturen rundt deg, blir du mer følsom for materialene, og oppmerksom på din indre stemme. Du lytter til din egen natur og strikker det som føles rett for deg. På den måten kan du bruke villstrikk som en metode for å komme nærmere naturen - og nærmere deg selv.

s t r i k k e

n æ r m e r e

s e g

n a t u r e n

125

t i n d e s k j e r f u u t h o l d e l i g e

t i l

t r ø s t

f o r

t i l v æ r e l s e n s

m e n i n g s l ø s h e t

Dette skjerfet strikket jeg i en periode hvor jeg også leste filosofen Petter Wessel Zapffe. Til tross for at han var en ivrig tindebestiger uttalte han at ”Tindesporten er meningsløs som selve livet – derfor kan dens trolddom aldri dø”. Med det beskrev han også essensen i sitt filosofiske hovedverk, menneskehetens store paradoks. Vår intelligens gjør oss overlegne i naturen, men også mentalt umettelig. Det er et tveegget sverd. Vår mentale kapasitet har fjernet oss fra naturens harde vilkår, og iboende urettferdighet, men vi er allikevel ikke fornøyd. Vi søker stadig etter mer, og denne evige hungeren vil i følge Zappfe uungåelig føre til at vi utrydder oss selv. At vi ikke alle bare tyr til kollektivt selvmord her og nå handler om det han kaller den falske veien ut. Det er fortreningsmekanismer der vi flykter fra vår uutholdelige tilværelse ved å drukne oss i jobb og andre meningsløse sysler. Til tross for at Zappfe utarbeidet sine teorier på 1940 tallet føles desverre fortsatt aktuelle. For meg er hans tanker en bekreftelse på at det meningfulle først og fremst ligger i det enkle og naturnære. I det underlige og det vakre, i magien; ”trolldommen som aldri kan dø”. Hadde Zappfe levd i dag skulle jeg sannelig sendt ham et tindeskjerf. En myk, varm trøst når tilværelsen føles meningsløs. Kanskje trenger du selv et tindeskjerf? Dette er strikket i garn fra villsau, (må kunne toves) og på pinne 12. Skjerfet har tre lange tinder i hver ende. Start med å legge opp tindene, for eksempel 3 x 3 masker og strikk rillestrikk (hver for seg), mens du øker gradvis ved å legge inn kast i arbeidet ditt. Varierer lengde og form på tindene ved å øke i ulike intervaller og strikke i ulike lengder før de tre delene strikkes sammen. Deretter strikker du skjerfet så langt du ønsker. Legg inn kast, og strikk tilsvarende masker sammen så du får hullmønster hele veien. Når skjerfet er langt nok (husk at det krymper når du tover det) avslutter du på samme måte som du startet, med tre tinder. Dette gjør du ved å dele maskene i tre (det må ikke være like mange masker i hver) for å strikke de tre delene ferdig hver for seg mens du gradvis feller av, slik at hver av de tre tindene danner en spiss. Etter at trådene er felt av og festet tover du skjerfet for hånd. 201

s t r i k k e

e n

s t o l

Det finnes flere alternativer til det å kaste for å kjøpe nytt. Ett av dem er å strikke. Godstolene på hytta hadde slitte trekk. Derfor strikket jeg nye trekk til dem i ubehandlet, naturfarget ull. Skal du gjøre noe lignende anbefaler jeg å strikke med garn som kan toves. Da blir det fastere og mer slitesterkt. Du må prøve deg forsiktig frem når du tover, da det er fort gjort å vaske det for hardt slik at det tover for mye, og blir tykt og vanskelig å jobbe med. Strikk en prøvelapp og test hvor mye den krymper. Vask det lett i maskin eller kjør det kun i tørketrommelen og prøv deg frem. Dersom du synes det er vanskelig å kontrollere toveprosessen, kan du tove for hånd (ta det som en treningsøkt). Da har du bedre kontroll på prosessen, men det kan ta litt tid. Mål strikketøyet opp mot stolen fortløpende når du strikker, og husk å ta høyde for at det vil krympe en god del når du tover det. Fest det til stolen med nagler og søm mens det enda er fuktig. Da er stoffet svært elastisk og kan formes på plass. Resultatet blir en helt særegen stol som ingen har maken til. Et lite interiørtips er å strikke med samme garn og tekstur på andre elementer, for eksempel sofaputer for å skape harmoni i innredningen. Det bidrar til et helhetlig interiør og visuell ro.