Brøset - Det enestående hverdagsliv

brøset HÅND BOk Det enestående hverdagslivet

TEAM SLA JANUAR 2011

SLA ADEPT ATKINS SUSTURB LIFE

b By effecting change for the individual, you will effect change for the system.

RĂŠ Dubhthaigh, Director Radarstation, project: Designing Dublin: Learning to learn

p 04

1.2 | 3 NIVÅER

p 06

2.1 | Å BO PÅ BRØSET

p 08

2.2 | STRATEGIER I HVERDAGEN

p 14

2.3 | NYE RAMMER FOR HVERDAGEN

p 16

3.1 | DET PERFORMATIVE BYLANDSKAP

p 22

3.2 | LANDSKAP OG BYROM

p 28

3.3 | FÆLLESSKAP

p 34

3.4 | OFFENTLIGE INSTITUSJONER

p 35

3.5 | MANGFOLDIGHET

p 42

3.6 | INFRASTRUKTUR

p 43

4.1 | ENERGI OG RESSURSER

p 46

5.1 | BRØSET BOLIGER

p 50

5.2 | KVARTALHUSET

p 54

5.3 | GÅRDHAGEHUSET

p 58

5.4 | LANDSKAPSVILLAEN

p 62

6.1 | ÅPNING AV BRØSET

p 66

6.2 | KLIMASENTERET

p 70

7.1 | STRUKTURPLAN

p 76

8.1 | GOF

p 78

8.2 | BRA

p 79

8.3 | MISA SKJEMA

p 79

0.0

1.1 | VELKOMMEN TIL BRØSET

INDEX

INDEKS

Det enestående hverdagslivet · TEAM SLA · p 3

1.1 | VELKOMMEN TIL BRØSET Mål: Livskvaliteten for mennesker og natur ØKES CO2-utslippet per innbygger i Brøset MINSKES

Brøset – ny bærekraftighet i Trondheim I de kommende tiår vil de globale klimaforandringene bli konkrete: Fra å være et fremtidsproblem, som det vil være ønskelig å finne en løsning på, til en håndgripelig realitet, som det er helt nødvendig å løse. Klimatrusselen er vår tids største utfordring og det kreves mot, handlekraft og visjoner for å overvinne den.

Sett i dette lyset er Trondheims ambisjoner om økt innsats på klimaområdet ikke bare en modig satsing, men også en helt nødvendig innsats hvis man skal utvikle morgendagens bærekraftig samfunn.

Klimanøytrale byer vil være en av hjørnesteinene i denne utviklingen. Team SLAs håp er at ved å gjøre Brøset til en CO2-nøytral, økologisk, levende, og sosialt attraktiv bydel vil Trondheim bli en foregangsby i kampen mot klimatrusselen. Brøset skal også kunne inspirere og bli et landemerke for andre modige byer – i Norge så vel som internasjonalt.

Et sted for meg • Et sted for oss De klimatiske utfordringene kommer til å stille store krav til hvordan vi i framtiden tenker og planlegger samfunnet vårt. Det kan derfor være fristende for byplanleggere å tenke ut helhetlige planer med større miljømessige og sosiale inngrep.

Denne tilnærmingen mener vi er utdatert. Ut i fra våre overbevisninger er det ikke mulig, verken på et statlig eller kommunalt nivå å diktere en ferdig masterplan for en C02-nøytral by. Man kan ikke tvinge folk til å leve klimanøytralt gjennom regler og påbud. Men man kan gjøre det så attraktivt å leve klimanøytralt, at folk rett og slett ikke kan la være å gjøre det.

3000 kg per person!

Hvordan?

Norge i går = 12000 kg Brøset i dag = 4600 kg Brøset i morgen = 2900 kg

Vi foreslår derfor å gjøre Brøset til rammen omkring et enestående hverdagsliv. Et hverdagsliv hvor sanselige og menneskelige opplevelser går hånd i hånd med en klimavennlig livsstil, som innebærer at et CO2-nøytralt dagligliv støttes av nye, bedre, morsommere og sunnere måter å leve sammen på.

3000 kg CO2 per person. Hvordan?

Vårt design av Brøset består av to deler: 1) En byplan som ved hjelp av urbane strategier skaper de tekniske og arkitektoniske rammene for en klimanøytral bydel; og 2) En attraktiv, felles og sosial innordning av dagliglivet i Brøset.

Tall i kg CO2 per person pr år.

I det overordnede designet har vi fokusert på den urbane strukturen, infrastrukturen og aktive landskap som fra dag én av vil redusere de årlige CO2-utslippene fra 12.000 kg/person til 4.400 kg/ p 4 · Det enestående hverdagslivet · TEAM SLA

* Det personlige forbruket forstås her som måten vi lever på, i hjemmet og generelt – se også CO2-skjemaet

Vår visjon for Brøset er å minske CO2-utslippet som er forbundet med personlig transport, innkjøp av dagligvarer, fjerntliggende fritidsaktiviteter og ”unødvendig” personlig eierskap. For å oppnå dette foreslår vi å øke kvaliteten på kollektivtransporten, gjøre anskaffelsen av lokale og økologiske matvarer så enkel og billig som mulig, samt sørge for optimale muligheter for å dyrke sportslige og rekreative aktiviteter i nærmiljøet. Slike kvaliteter medfører at overgangen til en klimanøytral livsstil oppleves som et positivt og attraktivt tillegg framfor et nødvendig fravalg.

Velkommen til Brøset Brøset vil med Team SLAs forslag bli en moderne, sosial og attraktiv bydel. Med sine arkitektoniske og landskapelige kvaliteter, og med sine nye og sosiale måter å innrette et CO2-nøytralt dagligliv på, vil Brøset ligge helt i front i Norge, så vel som verden, i søken etter en bærekraftig fremtid. En effekt som vi ønsker skal bli kjent som Brøseteffekten.

I Team SLAs visjon vil Brøset være et sosialt og eksperimentelt alternativ til den måten vi normalt lever og tenker på. Et alternativ som både gjør det godt å leve og som gjør det enkelt og attraktivt for den enkelte å gjøre en aktiv innsats for klimaet, allerede i dag.

Men hvordan skaper man denne endringen?

Drivkraften er kvalitet Vi tror ikke reelle livsstilsendringer faktisk vil forkomme hvis den eneste motivasjonen er et abstrakt mål om redusering av CO2-utslippet. Den eneste virkelige motivasjon til endring må være kvalitet. Vi foreslår derfor at Brøset, i tillegg til sine arkitektoniske og landskapelige kvaliteter blir kjent for å tilby: 1) Unike, lokale, økologiske matopplevelser. 2) Mangfoldige fritids- og sportsaktiviteter.

Et godt eksempel på denne kvalitetstankegangen er konseptet Superkurven, som vi foreslår blir tilbudt til samtlige beboere i Brøset.

Konseptet går ut på at lokale gårder vil levere årstidenes økologiske frukt og grønnsaker, samt kjøtt til bydelens husstander. Beboerne tar kun det de umiddelbart skal bruke og betaler etter vekt. Dermed minimerer man det økonomiske samt det miljømessige svinnet, ved at man ikke kjøper mer enn det man har bruk for, samtidig som man har sikker og rask tilgang til friske råvarer. Avfaldet fra grønnsakene leveres tilbake til Superretur, hvor det organiske matavfallet konverteres til kreditt, som igjen kan brukes til kjøp i Superkurven.

Det enestående hverdagslivet · TEAM SLA · p 5

VELKOMMEN TIL BRØSET

For å redusere CO2-forbruket ytterligere er det ikke lenger nok å fokusere på designet og bruken av de bærekraftige bygningene og elementene. Den andre store kilden til CO2-utslipp per innbygger er det individuelle personlige forbruket. * Kun ved å tenke nytt om hvordan vi lever sammen, kan man oppnå ambisjonen om tre tonn (eller mindre!) CO2 per person per år. (Vi foreslår derfor å designe Brøset slik at bydelen ikke bare oppfyller den enkeltes behov, men også massenes behov).

Kombinert med for eksempel utvidede muligheter for fellesinnkjøp, kollektive fritidsmuligheter og felles rengjøringsavtaler vil resultatet bli en langt bedre utnyttelse av ressursene. Dette vil også resultere i et enklere, bedre og billigere dagligliv for beboerne. Livet i Brøset vil gi befolkningen attraktive fordeler ved å bli mer CO2-vennlige.

Vel og merke ikke gjennom tvang, trumfet gjennom ovenifra, men som et insentiv utviklet innenifra.

1.1

person. Dette skjer blant annet ved hjelp av designløsninger som varmeisolerte bygninger, vindskjermer, etc.

1.2 | 3 NIVÅER CO2

1

2

I Team SLAs syn består en vellykket utfoldelse av klimastrategien for Brøset av 3 nivåer

p 6 · Det enestående hverdagslivet · TEAM SLA

3

b 3 NIVÅER

BRØSETJENTA Brøset er for barna! Det er avgjørende at vi får skapt varig engasjement og bevissthet blant kommende generasjoner. Brøset skal være generasjoners vugge. Vi foreslår ”Brøsetjenta” som Brøsets fremtidige symbol og kommunikative samlingspunkt.

2

det enestående hverdagsliv Holdninger følger handling! Det er i det daglige vi skaper det enestående livet på Brøset. Sanselighet, nærhet, fellesskap og overraskelser er nøkkelord i den bærekraftige livsstilen. Kun gjennom å heve den bymessige og sosiale kvaliteten når vi målet.

1.2

1

3

brøset-effekten Hvis en reell klimaforbedring skal oppnås, kan vi ikke nøyes med Brøset som et eksemplarisk frimerke i verden. Fra dag én av skal erfaringene fra prosjektet inspirere byer og nasjoner. Brøset skal oppnå respekt gjennom dokumenterte resultater, og gjennom å peke på konkrete løsninger for resten av Norge og verden. En gjennomført kommunikasjonsstrategi og deling av kunnskap er avgjørende for å oppnå en konsekvent forbedring av klimaet.

Det enestående hverdagslivet · TEAM SLA · p 7

2.1 | Å BO PÅ BRØSET

38% BRØSET i dag

I dag har en gjennomsnittsnordmann et CO2 utslipp på 12000 kg i året. Å bo på Brøset vil medføre til en reduksjon i CO2 utslippet fra 12000 kg til 2900 kg CO2 per person. Reduksjonen vil bli fordelt i 5 hovedgrupper som vist i skjemaet.

• • • • •

Transport/Reise Privat forbruk Boligens forbruk Drift og vedlikehold av husholdningen Annet

Se detaljert beskrivelse nedenfor.

p 8 · Det enestående hverdagslivet · TEAM SLA

1

62% NORGE

2

24% BRØSET i morgen

14%

13% HUSHOLD

PRIVAT

17%

19%

BOLIG

12T

÷7,4T

NORGE I DAG

Å BO PÅ BRØSET

gen

2%

TRANSPORT

FLYTTE TIL BRØSET

CO2 sparing ved å flytte til Brøset.

Tal i prosent af Norges CO2 utslipp pr. innbygger i dag.

2.1

% ET

ANNET

ANNET

4%

TRANSPORT

4%

HUSHOLD

5% PRIVAT BOLIG

4,6T 1. BRØSET I DAG

2,9T

2. BRØSET I MORGEN CO2 sparing ved ændret livsstil.

Tal i prosent af Norges CO2 utslipp pr. innbygger i dag.

Det enestående hverdagslivet · TEAM SLA · p 9

2.1 | Å BO PÅ BRØSET CO2 utslipp i alt / kg

1. Transport / Reise

2. Privat Forbruk

11990 kg Nordmann idag

2300 kg

3470 kg

Pendling

- 585 kg CO2

Ingen bil

- 500 kg CO2

Mat

- 920 kg CO2

Aktiviteter

- 200 kg CO2

Restaurant

- 100 kg CO2

Tøj

- 150 kg CO2

(70% går over til buss / BRT / sykkel)

CO2 reduksjoner

Korte turer Sport/fritid Reiser Besøgsrejser

- 100 kg CO2 - 300 kg CO2 - 130 kg CO2 - 375 kg CO2

Hybrid biler

- 200 kg CO2

(= 50 kg korte turer + 150kg sport/ fritid)

4565 kg Brøset beboeren idag

610 kg Elbiler

- 330 kg CO2

(100% VE = 100 % reduksjon på bilkørsel)

1600 kg Kollektivt forbruk;

Felles ‘super’ kurv / Felles ‘super’ køleskap i samarbeid med lokale matvarerprodusenter.

Affald blir til ressurser;

CO2 reduksjoner

Organisk affald til landskapet eller til produksjon av El/varme.

Serviceavtaler;

til hverdags behov; fx. rene håndkler

2920 kg Brøset beboeren i fremtiden p 10 · Det enestående hverdagslivet · TEAM SLA

280 kg

800 kg

3. Boligens Forbruk

4. Husholdning, drift og vedligehold

5. Annet

2290 kg

2630 kg

1300 kg

4 per bolig

- 1315 kg CO2

20 % av ”Forbruk ikke inkludert i FVU”

2.1

Å BO PÅ BRØSET

100 % VE

0 kg Flexibel bolig / generasjons bolig = mindre flytting

0 kg

1315 kg

1040 kg

Effekt på importerte varer, utvalgte leverandører med BAT (Best Available Technology) og miljømerkede virksomheter/ produkter Kollektivt forbruk / serviceavtaler av disse udvalgte produkter (fx. rengjøringsmidler)

800 kg

1040 kg Det enestående hverdagslivet · TEAM SLA · p 11

2.1 | Å BO PÅ BRØSET

I dag har en gjennomsnittsnordmann et CO2 utslipp på 12000 kg i året. Å bo på Brøset vil medføre til en reduksjon i CO2 utslippet fra 12000 kg til 2900 kg CO2 per person. Reduksjonen vil bli fordelt i 5 hovedgrupper som vist i skjemaet.

• • • • •

Transport/Reise Privat forbruk Boligens forbruk Drift og vedlikehold av husholdningen Annet

Noter til tabellen i hver gruppe: Transport og reise – 2300 kg CO2 i dag.

Hovedsakelig kommer CO2 utslippet i dag fra bilkjøring og reise. Det er da tatt utgangspunkt i at transport til og fra jobben utgjør halvparten av biltransporten. Ved at bilen blir erstattet av buss til og fra jobben, kan man spare omkring 585 kg CO2.

(70% av transporten går over til bus og sykkel.)

Hvis Brøset borgerne slipper å kjøre bilen til butikken en gang om uken, fordi de henter frukt og grønt i drivhuset, eller er med i Superkurv og Superkjøleskap ordninger, blir det spart omkring 100 kg CO2 om året. Litt mer kan man redusere ved at foreldrene ikke behøver å kjøre barna til sport og fritidsaktiviteter på den andre siden av byen flere ganger om uken. Her kan man spare 300 kg CO2.

Ved å innføre en bilparker delvis bestående av hybridbiler, vil det alt i alt redusere utslippet på bilkjøring med 1000 kg CO2.

Ettersom at Brøset blir til et mer attraktivt området å være, så halveres utslippet i forbindelse med å reise – altså en bep 12 · Det enestående hverdagslivet · TEAM SLA

sparelse på 130 kg CO2. I tillegg vil besøksreiser forminskes.

Dette blir en totalt på 1690 kg i spart CO2 utslipp fra transport og reise.

Ved bruk av elektriske biler vil være en ytterligere besparelse på 330 kg CO2. I fremtiden vil en Brøset borger dermed bruke 280 kg CO2 på transport og reise i året.

Privat forbruk – 3500 kg CO2 i dag Det private forbruket innebærer matvarer, drikke, tobakk, klær, bilkjøp, kultur- og fritidsaktiviteter, personlig pleie, hotell opphold osv. Her kan man raskt fjerne 500 kg, hvis man som borger i Brøset ikke går til innkjøp av bil. Man kan også spare 70-80 % av sitt utslipp ved å spise mindre oksekjøtt og mer brød, fjærkre, samt frukt og grønt (dyrket i drivhuset, eller fra Superkurven). Dette utgjør en besparelse på ca. 920 kg CO2.

Når deler av kultur og fritidsaktivitetene blir plassert i Brøset området, kan man også spare litt her. I Brøset er energien fornybar, så hvis en del av aktivitetene blir plassert i Brøset kan man spare omkring 200 kg CO2 i året. Restauranttjenester utgjør omkring 220 kg CO2 per person i året. Om man endrer spisevanene og plasserer en delikat slow-food restaurant i Brøset sentrum med lokale årstidsråvarer, kan man spare 100 kg CO2. På klær kan det spares 150 kg. I alt gir dette en total på litt under 2000 kg spart CO2 utslipp.

Ved introduksjon av kollektivt forbruk i Brøset, gjenbruk av avfald til strøm/varme samt service avtaler til hverdagens behov, blir CO2 forbruket halvert.

I fremtiden vil en Brøset borger dermed bruke 800 kg CO2 på privat forbruk i året.

Å BO PÅ BRØSET

Boligens forbruk – 2300 kg CO2 i dag.

Boligens forbruk innebærer strøm, gass, fast brensel osv. Boligene i Brøset forsynes utelukkende med fornybar energi, både til elektrisitet og til oppvarming.

Her sparer vi 100%, dvs. ett utslipp på 2300 kg CO2.

2.1

Drift og vedlikehold av boligen – 2600 kg CO2 i dag.

Denne gruppen inneholder post, telefoni, vedlikehold av boligen, rengjøring, verktøy, service, møbler og husholdningsapparater. Forutsetningen for at dette skal fungere, er at det gjennomsnittlig bor 4 personer i en bolig. Slik halveres utslippene i denne gruppen, fordi det er flere som benytter seg av det samme utstyret til boligen. Her spares det 1300 kg.

Ved innkjøp av importerte varer med BAT (beste tilgjengelige teknologi på markede) og miljømerkede produkter, og ved kollektivt forbruk/service avtaler av diverse produkter som f.eks. rengjøringsmidler kan det spares ca 500 kg CO2 i året.

I fremtiden vil en Brøset borger dermed bruke 800 kg CO2 årlig på drift og vedlikehold av boligen.

Annet – 1300 kg CO2 i dag.

Denne gruppen inneholder forsikring, finansielle tjenester, helse, skoleutgifter. Her kan forbruket senkes til 1000 kg CO2 i året.

En Brøset borgers årlige forbruk dermed 1000 kg CO2 i denne gruppen.

Samlet vil Brøset borgeren belaste miljøet med 2900 kg CO2 i året.

Det enestående hverdagslivet · TEAM SLA · p 13

2.2 | STRATEGIER I HVERDAGEN Mat / Drikke • Maksimere forbruket av lokale, økologiske mat- og drikkevarer • Minimere gjentakelser av individuelle innkjøp av dagligvarer til og fra samme sted • Matavfall blir alltid en ressurs i form av kompost eller biogass • Skape insentiv til å kjøpe inn for hverandre via kredittsystem • Økonomisk støtte til lokal firmaer som leverer til Superkurven og Superkjøleskapet.

Superkurven Hvert kvartal har en Superkurv med lokale økologiske grønnsaker.

Denne blir levert av en eller flere lokale, økologiske gårder. Grønnsakene følger årstidene og er alltid ferske. Alle husholdene i kvartalet betaler månedlig for å være med Superkurv ordningen. Det betales etter vekt. Grønnsakene hentes den dagen de skal brukes, alt etter husholdningenes individuelle behov. Man henter aldri mer mat enn det man umiddelbart har bruk for. Superkurven fjerner dermed behovet for å oppbevare store mengder mat i hjemmet.

Superretur Hver husholdning som er medlem av Superkurven blir automatisk medlem av Superretur, som er plassert i umiddelbar nærhet. Organisk avfald fra grønnsakene samles i nedbrytbare plastposer og veies ved avlevering. Vekten på det organiske matavfallet man avleverer konverteres til kreditt, som kan brukes ved fremtidige kjøp fra Superkurven. Det organiske matavfallet kan enten brukes lokalt til micro-generering av biogass eller det kan hentes av de samme gårdene som leverer mat til Superkurven, og brukes som kompost.

Superkjøleskapet Superkjøleskapet fungerer på samme måte som Superkurven, men er til meieriprodukter og andre dagligvarer som skal kjøles ned. Tanken er at Superkjøleskapet i begynnelsen kun er forsynt med basisprodukter (kjøtt, melk, smør, egg og ost), men at det med tiden kan utvides etter fellesbehov til å inkludere syltetøy, majones osv.

Samarbeid med lokale produsenter sikrer at alle produktene er økologiske og ikke må transporteres over lengre avstander. Behovet for individuelle frysere fjernes dermed helt og behovet for individuelle kjøleskap reduseres markant. p 14 · Det enestående hverdagslivet · TEAM SLA

A hentes til B hentes til C Superkurven og Superkjøleskapet fremmer en mer sentralisert form for innhenting av dagligvarer, som igjen minimerer den private transporten i forbindelse med innkjøp. Disse initiativer støttes av et A hentes til B hentes til C- system, hvor hver husholdning henter kreditt når de henter dagligvarer for andre som bor i samme kvartal.

Systemet styres via en felles internett software/app (som for eksempel Google Kalender), hvor hver husholdning kan skrive hva de trenger og når de trenger det. Dette systemet gjør at den enkelte husholdning vil spare tid og redusere CO2-utslipp forbundet med transport til og fra butikkene.

Helse / Trening / Sport • Minimum 1 times mosjon per dag til alle.

• Innbyggerne hjelper hverandre med daglig ærender for å frigi tid til hverandres treningsrutiner.

• Personlig- og gruppetrening i hvert bykvartal; pilates, yoga, spinning, styrketrening osv.

• Idrett, lagsport, konkurranseidrett og trening i Brøset sentrum og i landskapet.

Hva hvis bydelen ble til et treningssenter?

For Brøsets innbyggere vil hele bydelen fungere som et treningssenter. I stedet for at alle fritidsaktiviteter samles på et sted, vil det være et tilbud av forskjellige typer aktiviteter på forskjelllige steder i Brøset sentrum, i de lokale kvartalene og i landskapet. Det vil alltid være lett å dyrke mosjon. Helse, trening og sport skal være tilgjengelig for alle. På det lokale kvartal-treningssenteret vil det være et online system for barnepass, der kvartalets innbyggere passer hverandres barn mens de trener. Det vil dessuten være ulike områder der barn i alle aldre kan drive med idrett, leke, lese eller gjøre lekser.

I Brøset sentrum og omegn etableres det høy kvalitets arenaer for lagidretter som håndball, fotball og ishockey. Brøsets landskap forbindes til de grønne stiene som går helt inn til Trondheim sentrum, slik at man enkelt kan løpe, sykle eller gå på ski til og fra byen og sin arbeidsplass.

Work-hub; the 1-day per week centre Hvert kvartal på Brøset vil få en work-hub, som gir innbyggerne og arbeidsgiverne deres muligheten til å arbeide på Brøset en dag i uken. Flere av Trondheims og Norges virksomheter kan enten dele plassen i work-huben, eller bruke den på forksjellige dager. På den måten vil forskjellige mennesker sørge for at hubens kvadratmetre alltid er i bruk. keep it in Brøset! - Lokal vekst til lokal økonomi Spar penger -> spar CO2 Mere innenifra + mindre langveisfra Lokal levering, lokalt forbruk Brøset støtter økonomien i lokalområdet ved å promotere innkjøp av produkter og tjenester fra lokale firmaer via Superkurven, Superkjøleskapet, Superrent osv. Utover de klimamessige fordelene ved dette blir det også skapt lokale arbeidsplasser innenfor sektorer som sport/fritid, utdannelse og velferd, samt restauranter, cafeer og konferanse-/sportssenteret.

superfix En typisk eier av en drill/skrutrekker bruker den kun 10 timer i året!

Team SLA mener at Superfix er en løsning på hvordan en bydel kan minimere det private forbruket av produkter, som med fordel kan deles. Et godt eksempel er den typiske drill-eieren. Og naboen hans, som har den nøyaktig samme drillen. Og naboen hans. I stedet vil de kunne spare utgifter (og minske klimabelastningen) ved å bruke en felles drill. Når mange bruker den samme drillen, får man råd til en bedre drill, som også holder lengre. Superfix er en medlemsservice og et fellesverksted der alle kvartalets husholdninger kan utføre mindre reparasjoner på sine boliger og eiendeler. Det er en felles verktøykasse som alle medlemmene kan bruke.

Det enestående hverdagslivet · TEAM SLA · p 15

STRATEGIER I HVERDAGEN

superrent Superrent er en medlemsservice for hvert av kvartalene, med tre former for medlemskap. Med den første, Superrent-du, kan hver husholdning hente rengjøringsmidler, kluter, børste osv. fra et fellesdepot når de selv ønsker å vaske. Den andre, Superrent-vi, er et profesjonelt rengjøringsservice, hvor rengjøringsarbeiderne bruker samme fellesdepot. Alle produktene i fellesdepotet er miljømerket og har dermed ingen skadelig effekt på vannet, jorden, huden eller luften. Medlemmene av Superrent-vi blir automatisk medlem av Superrent-du og kan derfor også hente oppvaskmidler, tabletter til oppvaskmaskiner osv. etter behov. Det siste alternativet, Superrent-alltid, er en service som utover godene til Superrent-vi, hver uke tilbyr husholdningene rene kluter, håndklær, sengetøy mm.

Det er forskjelllige størrelser å velge iblant, men materialene er det samme; alltid hvit, alltid økologisk bomull, og alltid vasket med miljøvennlige vaskemidler.

Færre valg, mindre CO2, bedre kvalitet Innbyggerne på Brøset får mulighet til å inngå en serviceavtale med få, utvalgte produsenter av husholdningsartikler og elektronikk. Avtalene innebærer at man får tilgang til å bruke og forbruke i stedet for å kjøpe og eie produktene. For eksempel tilbyr elektronikkprodusenten Philips allerede i dag en service og hvor man betaler for lys (lux per måned) i stedet for at man kjøper lampene.

2.2

Fra Privat Forbruk til Kollektivt Forbruk • Mindre eierskap, mer utbytte; Serviceavtaler tilbyr fellesprodukter fra miljømerkede leverandører og med BAT (Best Available Technology).

• Ett produkt, mange brukere; Kollektivt forbruk av utvalgte produkter (for eksempel rengjøringsmidler) sparer CO2-udslippet som følge av overdrevent privatforbruk.

• Én bygning, mange brukere; kvartalhus, work-hubs osv.

2.3 | NYE RAMMER FOR HVERDAGEN

natur

skur hage drivhus

bolig

forhage

carport

vei

NORSK MATRIKKEL I DAG 12T per person

Den normale matrikkelen i Norge er funksjonsoppdelt: Det er en forhage, en carport, et hus, et skur, en bakhage, et drivhus, en nyttehage.

Balansen mellom by og natur i bylandskapet på Brøset skal skape synergi. Lokale vannstrømninger håndteres naturlig gjennom beplantede arealer og kotering, raviner som danner grønne korridorer. De grønne korridorene renser luften rundt infrastrukturen som omkranser Brøset. Industribeplantning av pileskog vil gi en energiproduksjon, i tillegg til opptak av CO2.

På Brøset er Team SLAs intensjon å la funksjonene i landskapet og bygningene overlappe, både som konkrete programmer og for å redusere energiforbruket. Geometri og landskap som reduserende designverktøy vil bli valgt framfor å tilpasse elementer som for eksempel solcellepaneler. Eksempelvis designes veggene i boligene dypere mot nord for å isolere, og det plantes løvtrær foran glassfasader vendt mot sør for å redusere behovet for nedkjøling om sommeren. Om vinteren vil løvtrærne stå uten blader og tillater dermed solen å varme opp boligene. p 16 · Det enestående hverdagslivet · TEAM SLA

3 diagramsnitt viser eksempler som beskrevet i det følgende:

NYE RAMMER FOR HVERDAGEN

Klimatilpassede boliger og on-site jordvarme reduserer energiforbruget med 40%

ravine Teenagebolig Jordvarme

Ovn til biobrændsel

1. KOLLEKTIVE BOFORMER

Gårdhage Isolering & microklima

Felleshus

Vindskjerm & microklima

Marked og restaurant

Vinterhage Isolering & vindfang Skole

2. Multifunksjonalitet

Sunnhet fra lokal jord til mat på bord

Vann brukes direkte i drivhuset

Nyttehage kompostering av organisk avfald

Det enestående hverdagslivet · TEAM SLA · p 17

2.3

6 personer per boenhet reduserer energiforbruget med 60%

2.3 | NYE RAMMER FOR HVERDAGEN

M k l f

Aktive tilbud for alle aldersgrupper

Godt mikroklima til uteaktiviteter

3. TRANSPORT OG SPORT FOR ALLE

ravine

Kollektive boformer På Brøset bor man i kollektive boformer og reduserer dermed CO2udslippet med 60 % *. Den moderne familie består ikke lenger av kun mor, far og to barn. I stedet har man familier med 0-6 barn, hvor mor og far kanskje er skilt og gift igjen. Begge har ofte fulltidsjobb, og det er derfor fordelaktig å ha besteforeldre boende tett på.

Samtidig er det mulig å dele spiskammer, vaskerom og storinnkjøp etc. og på den måten optimere dagliglivet og læring på tvers av generasjoner. *Jf. MISAs tabeller kan det innledningsvis, under eksisterende forhold, reduseres fra ca. 11 tonn CO2 per person i 2 persons-boliger til ca. 5,5 tonn CO2 per person i 6 eller flere persons-boliger. Dette er integrert som en del av designet i Team SLAs boformer på Brøset.

Multifunksjonalitet, fra dagsenter til skole til byhus Det lokale bondemarkedet i Brøset er ikke bare et sted for innkjøp, det er også en restaurant, en skole og et dagsenter for eldre. Dette er multifunksjonalitet med klimanøytral livskvalitet som varemerke og sosial ansvarlighet mellom generasjoner. p 18 · Det enestående hverdagslivet · TEAM SLA

Et gjennomsnittlig skoleår er på ca 200 skoledager. På hverdager er skolene som oftest i bruk fra ca. kl. 8 til 15. Skolen på Brøset er tegnet som et bydelshus med forskjellige soner. Sonene er delt opp i adskilte bygninger. Dermed blir det mulig å bruke fasilitetene til andre formål, som for eksempel events, utstillinger etc. Skolens verksted kan for eksempel stilles til rådighet for de lokale speiderne, og gymsalen kan brukes av håndballklubben. På denne måten vil Brøset også være attraktivt for andre enn dem som bor der.

Transport og sport for alle - CO2 nøytrale generasjoners vugge Brøset skal bli vuggen for kommende generasjoner med klimabevisste nordmenn. Daglig vil ca. 1.000 barn og unge fra 2-15 år være til stede på Brøset og det er primært dem byrommet og aktivitetstilbudene vil være rettet mot.

På Brøset minimeres avstandene, og bruken av kollektivtrafikk, samt mulighetene for å sykle, gå, løpe eller gå på ski, designes så det blir mer attraktivt enn å kjøre bil. På Brøset vil det være et bredt tilbud av sport, lek og fritidsaktiviteter for barn slik at det ikke blir

fra lokal jord til mat på bord

Vann brukes direkte i drivhuset

organisk avfald

NYE RAMMER FOR HVERDAGEN

Minimer avstander og gjør bruk av kollektivtransport, samt sykkel, gange, løping og ski så attraktivt at bilen fravelges

Superbussen

2.3

ravine Tett på institusjoner og fritid

nødvendig å kjøre langt for aktiviteter etter skolen. Dette vil gi en reduksjon av CO2-utslippet på 100-400 kg CO2 per person.

Det vil også være en lokal ’by-elbil’med elektrisitet produsert onsite. Denne vil for eksempel kunne brukes til å kjøre til Valentinlyst Senteret eller på tvers av Brøset for å transportere mat til seniorboligene.

Det enestående hverdagslivet · TEAM SLA · p 19

FRA JORD TIL JORD

Økologi, sterkt nærmiljø og felles utnyttelse av ressurser er en sentral del av Team SLA’s forslag om en bærekraftig bydel p 20 · Det enestående hverdagslivet · TEAM SLA

2.3

NYE RAMMER FOR HVERDAGEN

SPORT OG TRANSPORT FOR ALLE

Det er ikke langt til hverken transport eller rekreasjon i den nye bydelen. Det er alltid noe å gjøre - også i snøværet.

Det enestående hverdagslivet · TEAM SLA · p 21

3.1 | DET PERFORMATIVE BYLANDSKAP Kompakte boliger og tettheter som muliggjør bruken av offentlige transportmidler og kollektive funksjoner har i dag fått nye og mer objektive argumenter enn arkitektenes drøm om den sosiale by. Tetthet og ressursforbruk henger sammen.

De siste 40 årenes flukt til forstedene viser dog at de boligtypene vi har i byen kun tiltrekker en mindre del av befolkningen. Derfor er det nødvendig å tenke nye typer tetthet og bokvaliteter i urbane områder.

Trondheim er intet unntak. Brøset sin plasseringen i forhold til den sentrale by og de foretrukne boformer i Trondheim krever at det tenkes i nye former for tetthet, som kombinerer eneboligens bokvaliteter med byens kollektive tilbud.

På Brøset arbeider vi med: • Nye former for tetthet som kombinerer eneboligens bokvaliteter med byens kollektive tilbud.

• God tilgang til landskaplige kvaliteter.

• Integrasjon av det bymessige og det landskapelige.

• Høy bebyggelsesprosent i relasjon til kollektiv transport.

• Kompakte bygningskropper.

• Multifunksjonell offentlig service og 24 timers programmering.

TETTHET En lav tett struktur

LANDSKAP Tett adgang til landskapelige kvaliteter

p 22 · Det enestående hverdagslivet · TEAM SLA

NATURSTI BÅLPLASS

BASSENG

LEK

HYTTER

VINDSKJERM

FORSØKSBIOTOP

SUMP

RESSOURCELAB

PERIMETERSTI CHECKPOINT HYTTER

DET PERFORMATIVE BYLANDSKAP

KUNST KVARTALHUS

NATURSTI TRENING

MULTIBALLBANE

PERIMETERSTI

STI TIL VALENTINLYST

KANAL DELEBIL

RAVINESKOV

P

GRØNT PARKERINGSHUS BASSENG

NATURSTI

CHECKPOINT

SKØYTEVANN

INFO KVARTALHUS

AMPHITEATER

PIONERSKOG

UTENDØRSKINO

KVARTALPLASS

SKØYTEVANN

P

GRØNT PARKERINGSHUS

LEGESKOG KUNST

UTSNITT

3.1

DELEBIL STOPPESTED

BEVEGELSESSONE

RAVINESKOG

LEK VINDSKJERM DELEBIL

ARBEIDSSONE KANAL BARN

PIONERSKOG

BYENS PLASS

SUMP KLIMALAB

KVARTALHUS

rådgivning, utstilling og laboratorie

MATSONE

CO2 tårn

BARNAS PLASS FITNESS vandleK

LABSONE

RAVINESKOG

HISTORISK SKOG

UNDERVISNINGSSONE REKREATIV SKOG BARN

BYGGELEKEPLASS

SPORT

STØYVOLD

DELEBIL

SKATERAMPE KVARTALHUS

HYTTER KVARTALSHUS LEK DYR

UNGDOMSHUS

TRENING

VANDLEK

BAROK-AKSE

BMX BANE

KANAL

SUMP

STØYVOLD

DELEBIL VINDSKJERM

ØKO LAB NYTTEHAGER FORSØK

VINDSKJERM

PIONERSKOG

1:3.000 Det enestående hverdagslivet · TEAM SLA · p 23

3.1 | DET PERFORMATIVE BYLANDSKAP

NATURLIG VANNHÅNDTERING Raviner og åpne kanaler

MIKROKLIMA Fange vind og dempe støy

MANGFOLDIGHET Forskjellige boligtyper, byrom og variasjon i funksjoner

INFRASTRUKTUR - GÅENDE OG SYKLISTER Integrerende stisystemer, rekreative tilbud og institusjoner

p 24 · Det enestående hverdagslivet · TEAM SLA

OFFENTLIGE INSTITUSJONER Mere synergi og mer kompakte strukturer

3.1

FELLESSKAP Forskellige skalaer

DET PERFORMATIVE BYLANDSKAP

SUMP

BAROK-AKSE

P

EL-P EL-P

P

P

EL-P EL-P

EL-P

EL-P

EL-P

INFRASTRUKTUR - BILER private biler i kanten av omr氓det og el- delebiler sentralt

INFRASTRUKTUR - OFFENTLIG TRANSPORT Forbundet til regionale bevegelser og institusjoner Det enest氓ende hverdagslivet 路 TEAM SLA 路 p 25

3.1 | DET PERFORMATIVE BYLANDSKAP

p 26 路 Det enest氓ende hverdagslivet 路 TEAM SLA

DET PERFORMATIVE BYLANDSKAP

3.1 Det enest氓ende hverdagslivet 路 TEAM SLA 路 p 27

3.2 | LANDSKAP OG BYROM

Optimale forhold for mosjon For å minske CO2-utslippene i forbindelse med arbeidsreiser og for å fremme helse blant beboerne satser vi på å skape optimale forhold for å sykle, gå, løpe eller til og med gå på langrenn direkte til arbeidsplassen eller til tog- og busstasjoner. Sykkel- og stinettverket organiseres i en hovedvei og småveier. Hovedveien består av en ringvei, som gjør det mulig å ta seg en mosjonstur inne på området.

Det vil også være forbindelser til sykkel- og stinettverkene utenfor området, samt to til tre forbindelser på tvers av området.

Optimale forhold betyr (i) at vi benytter oss av alle muligheter for naturopplevelser, da forskning har vist at naturskjønne omgivelser har en positiv innflytelse på menneskers motivasjon for å ta seg en gå- eller løpetur, (ii) at etablering av vindskjerming og støvbelter gir gode vindforhold og ren luft, (iii) at hele stinettverket er opplyst slik at man føler seg trygg og sikker, (iv) at hovedveiene er utformet slik at de fungerer like bra på vinteren som om sommeren (for eksempel at sykkelstien blir erstattet med langrennsspor om vinteren).

Det er i prinsippet 0 meter i gangavstand fra boligen til nærmeste sted man kan bedrive mosjon. Dette er mulig ettersom hele det ytre fellerommet er utformet slik at det stimulerer til fysisk bevegelse, for eksempel gjennom utfordrende terrengforskjeller, balanse- og klatre muligheter og skateramper.

Fange solen og skape le At fange sol bliver en særlig udfordring da terrænet falder mod nord. For så hvidt muligt, bør uderum alligevel orienteres mod syd og vest. Solfangere på tagene og vinduer med solceller er muligheder der bør præmieres for at spare energi.

Et kombineret læhegn og støvbælte etableres langs med vejen i syd og mod vest. Forbilledet kunne være den type 3-5 rækkede læhegn p 28 · Det enestående hverdagslivet · TEAM SLA

som vi bruger i Danmark med både buske og træer og med både løv- og nåletræer og –buske, men naturligvis tilpasset de norske klimaforhold mhp. artsvalg. Vil vi opnå maksimal læeffekt bør der etableres tværgående hegn i øst-vestlig retning for hver tohundrede meter for at beskytte området for de kolde sydlige vintervinde.

Forebyggelse: CO2 lagring i biomasse og reduksjon av CO2 utslipp Store trær som vokser fort er best. Et stort og gammelt tre kan lagre ca. 3 tonn kullstoff, noe som tilsvarer størrelsen på utslippene fra en mellomstor bil som kjører 18.000 km. En forutsetning for en langsiktig gevinst er at treet blir omdannet til biomasse, som erstatning for fossilenergi, når det er døende eller skal felles. En studie av fire boligområder i Liverpool viste store forskjeller mellom områdene; fra mindre enn ett tonn per hektar opp til 17 tonn per hektar, og et årlig opptak fra nærmere null til 130 kg CO2 per hektar.

Vegetasjon reduserer energiforbruket til både oppvarming og avkjøling.

I seks amerikanske byer har man beregnet at energiforbruket til luftkondisjonering øker med 2-4 % for hver grad som maksimumstemperaturen stiger. Modellberegninger viser at energiforbruket til nedkjøling kunne reduseres med 24 % i Sacramento og 12 % i Phoenix med 10 % større ’tree cover’.

Ifølge svenske beregninger økes energiforbruket med 4-8 % ved vind. Den vindreduserende effekten av beplantningen kan ses i de to diagrammene: effekten er størst, 70-80 % vindreduksjon, innenfor en avstand på opptil 5 ganger høyden på beplantningen. Når avstanden er 10 ganger beplantningens høyde blir reduksjonen 30-50 % og man regner med en effekt på opptil 20 ganger høyden.

Tilpasning (adaptation): Varmeø-efffekten Under den tørre og varme sommeren i 2006 ble det i København konstatert en absolutt forskjell i overflatetemperatur på opptil 12

En jevnt fordelt grønn struktur, som strekker seg gjennom alle gater og bygårder, og som strekker seg høyt oppover fasader og tak, har større effekt enn kun noen få store parker. I tett bebygde områder vil det alltid være en utfordring å finne eller skape plass til vegetasjon. Her bør grønne tak og fasader vurderes som en mulighet for å øke størrelsen på plantedekte overflater.

Store parker med gamle, skyggegivende trær er fremdeles viktige som steder hvor temperaturen er markant lavere. I tillegg til form og utbredelse, er valget av arter viktig. Trær er, på grunn av skyggevirkningen og et dyprgående rotnett, absolutt det beste alternativet, men kan være vanskelig å finne plass til. Der trær ikke kan benyttes, bør man velge vegetasjonstyper med dyptgående rotnett.

Satsingen bør likevel ikke kun gå ut på å øke antallet trær og arealer med trebeplantning. Det bør også satses på å sikre en god etablering og skape gode vekstbetingelser, slik at trær og annen vegetasjon vil trives og vokse til en slik størrelse at det sikrer funksjonalitet i forhold til byklimaet. Den største utfordringen vil være å sikre vannforsyningen, og teknikker som kobler lokal regnvannshåndtering med vanning av byens grønne struktur, er et opplagt område for innovasjon.

Modellberegninger fra New York viser at man med takbeplantning på 50 % av takflatene kan redusere byens gjennomsnittlige overflatetemperatur med opp til 0,8 grader. For Toronto i Canada viser

Biomassiv Grønne tiltak på hver enkelt tomt skal ’benchmarkes’ etter et grønt overflatefaktorsystem. Det satses på en massiv innsats til en type uformell bynatur, som karakteriseres av et slags viltvoksende naturmangfold, i motsetning til et intensivt pleienivå, mellom alle byens hus og det store landskapet i seg selv.

Grønne tiltak kan for eksempal være fuglekasser, biotoper for insekter, dyrket land, viltvoksende urter, frukttrær, bærbusker, artsmangfold, tørre biotoper, våte biotoper, gamle kulturplanter, dammer, fuglehabitat og gjenbruksmaterialer. Særlig oppmerksomhet rettes mot etableringen av fasadebeplantning og grønne tak.

Midlertidige grønne landskapselementer som for eksempel energipiltrær, poppelskog og bruk av gjenbruksmaterialer, bør implementeres tidlig som en suksessiv økonomisk og helhetlig strategi for den grønne foredlingen av tomtenes nære omgivelser. Det oppfordres også til å eksperimentere vitenskapelig med spesialt innovative typer or dyrkningsformer. Den klimatiske, pedagogiske og brandingsmessige effekten av dette bør ikke undervurderes.

Lokal håndtering av regnvann Regnvannsstrømming skal håndteres lokalt på Brøset. Det skal derfor ikke legges avløp for regnvann. Ved å koble regnvannstrømmingen til dyrkede arealer på private tomter kan den lokal produksjonen av frukt og grønt, og de tilhørende gevinstene for folkehelsa og klimaet styrkes. Videre kan vegetasjonens vannforsyning optimeres ved å lede bort overflødig regnvann til beplantningen langs veiene, samt til vindskjermene. Slik vil de gunstige konskvensene av en robust grønn struktur for estetikk, lokalklima og biomangfold fremmes.

Det enestående hverdagslivet · TEAM SLA · p 29

LANDSKAP OG BYROM

modelleringer at vegtasjon på alle tak kan redusere varmeø-effekten, uttrykt som lufttemperatur, med 2 grader.

3.2

grader mellom områder utenfor byen og i indre by.

10 % mer grønt i et boligområde i Manchester gir kompensasjon for temperaturstigningen i ’worst case-scenario’ for 2080: Det er flere metoder man kan bruke for å dempe effekten av hetebølger i byen. De vesentlige elementene er en utbredt grønn struktur med stor andel av trær og valg av lyse bygningsmaterialer (høy albedo).

3.2 | LANDSKAP OG BYRUM

På den normale matrikkelen føres regnvannet fra carport og frontvendte takflater til forhagen, hvor en andel filtreres gjennom vegetasjonsdekkede overflater (plener eller bedd), mens resten ledes til veien. Dette systemet dimensjoneres til det største regnfallet som typisk ses én gang i året (T = 1). Regnstrømmen fra skur og hage-vendte takflater ledes gjennom en regnvannstank ved drivhuset, og resten av vannet ledes til en kanal langs hagen, hvor det kan brukes til å vanne avlingene i dyrkningshalvåret, mens det siver ned i bakken resten av året.

Overskuddsvann fra hage-vendte takflater ledes til fellesarealer innenfor stormatrikkelen, og derfra til veien. Også dette systemet dimensjoneres til T = 1. den normale årlige vannstrømmen håndteres dermed på de private tomtene og knyttes til vanning av prydhage og nyttehage. For hus med grønt tak gjøres regnvannstankene til vanning av avlinger dobbelt så store som for hus uten grønt tak, da rundt halvparten av årsnedbøren forventes å fordampe fra et grønt tak.

systemet (opptil 1 års regnet på rundt 20 mm) håndteres innenfor matrikler og i vindskjermene, slik det er beskrevet over. Fra ravinene ledes regnvannsstrømmen til fjorden over ca. tre døgn.

Vi vurderer det dithen at den forespeilede regnvannsløsningen er robust, slik at større regnfall, for eksempel 100-års regn som eventuelt ikke fanges opp fullstending av ravinene, ikke vil oversvømme byomårder, men i stedet strømme mot fjorden. Den eneste forutsetningen for dette er at veier og tilhørende grøfter/ trau og vindskjermer gis et visst fall mot ravinene.

All regnvannstrømmingen fra veier, i tillegg til det overflødige vannet fra matrikkelene (T > 1 år) ledes i vegetasjonsdekkede grøfter eller kanaler til ravinene. Dette avhenger av estetsik funksjon, plass- og trafikkhensyn til de østvendte vindskjermene. Terrengmessig skal det være en høyderygg i nord- sørgående retning, som deler Brøset inn i to nedbørsfelt, slik at alt regnet øst for denne høyderyggen føres via veier og vindskjermer til den østlige ravinen, mens alt regnet vest for høyderyggen føres til den vestlige ravinen. Ifølge eKlima, Norges Meteorologiske Institutts klimatjeneste, har de største nedbørsmengdene per døgn i Trondheimsområdet de siste 30 år vært på mellom 60 og 80 mm nedbør. Dette hendt to ganger i den nevnte perioden, nemlig i 1990 or i 2009. Når slikt regn treffer Brøset, vil vannstanden i ravinene stige med ca en meter (under den forutsetning at hver ravine er i gjennomsnittet 700 m lang og 5 m bred), og resten av

Vegetasjonen i grøfter/trau og vindskjermer, og også eventuelt fellesarealer på stor matrikkelen, samt på grønne tak, bør designes slik at den eksisterende habitat- strukturen i Brøset området styrkes og slik at Brøsets sperreeffekt for spredning og tap av habitater minimeres. Gjennom pleie av de blå og grønne elementene kan tapt areal mer enn kompenseres for, da det kan etableres arealer med slåtten, våtelementer med kontrollerte vannspeil osv. som kan styrke de lokale artene, både fra flora og fauna, som i dag trives dårlig i den urbaniserte og intensivt dyrkede landskapet i og rundt Trondheim.

p 30 · Det enestående hverdagslivet · TEAM SLA

Jord i grøfter/trau og vindskjermer, samt øvrige vegetasjonsdekkede elementer som mottar regnvannsstrømmen skal være filterjord. Filterjord er jord med gode vannledende egenskaper, som samtidig klarer å holde på miljøskadelige stoffer som strømemr sammen med regnvann fra veier og andre trafikerte overflater. Filterjord består av sand, med et visst forhold leire, humus og kalk, og kan vanligvis blandes ut i fra den eksisterende jorden.

Grøfter/trau langs veiene kan designes med svinger og utposninger, slik at de regulerer biltrafikken. Det kan dermed lages en kombinert regnavnns- og trafikkreguleringsløsning på de veiene der det er bruk for det, jf. avsnitt 3.6.

Integrasjon i dagliglivet Aspektene rundt forebyggelse av klimaforandringer, lokal matvareproduksjon, folkehelse, biomangfold, mikroklima osv. kan alle integreres i sosial- og helsesektoren og kultur- og utdanningssektoren, og slik knyttes til lek og løring for barn og unge i barnehager, skoler og videregående skoler. De kan også knyttes til trivsel og livsglede for eldre, som kan ta ansvar for medorganisering for drift, pleie og organisering av mange av disse tiltakene. Dette taler for en innovativ læringsstrategi, der barn og foreldre dyrker en direkte forståelse for naturens kretsløp, ressursforbruk, økologiske råvarer og det iindividuelle medansvar for et klimatisk egnet og positivt levesett.

Hagedyrking Det er lett å tro at man kan kompensere for savnet av egen hage med besøk til andre grønne områder. Gjentatt forskning viser derimot det motsatte. Jo mer grønt man har det i og ved hjemmet, jo mer besøker man grønne områder i byen. Dette kunne lede en til å tro at det heller er et spørsmål om livsstil. Men denne tydelige tendensen kan imidlertid også ses blant institusjoner som skoler, barnehager, sykehus og eldrehjem. En god felles gård eller grønn hage fører til flere utflukter til parker og naturområder – mer vil ha mer!

På grunn av dette skal alle beboerne på Brøset ha mulighet til hagedyrking. Dette kan løses på flere ulike måter. I noen tilfeller bruker vi de tradisjonelle private løsningene, det vil si at hver familie har sin egen hage og drivhus eller balkong eller takterrasse. Men vi satser også på at halvprivate løsninger, som for eksempel kolonihager og nye, spennende, kollektive løsninger der beboerne oppfordres til spontan hagedyrking i byens gater og byrom eller i vertikale hager på noen av hustakene og veggene. I tillegg til den helsemessige effekten av den slags selvhusholdning, vil det være med på å gjøre Det enestående hverdagslivet · TEAM SLA · p 31

LANDSKAP OG BYROM

området mer bærekraftig, også fra et miljøperspektiv.

3.2

helse I dag er det godt kjent at adgang til bruk av grønne områder har en positiv effekt på menneskers helse. De som ikke har lenger enn 50 meter til nærmeste grønne område besøker det gjennomsnittlig 3-4 ganger i uken. Dersom avstanden til det grønne området er 1000 meter besøker de det kun én gang i uken. Avstanden er dermed med på å gjøre det grønne utilgjengelig. Ettersom tid ofte er begrenset for dem som trenger det grønne mest, altså de svært stressede, er korte avstander viktige. Trøtthet, negativt stress og irritasjon øker jo lenger vekk fra det grønne man bor. Dette gjelder uavhengig av kjønn, alder og sosioøkonomiske forhold. Videre har, i følge forskning, de som bor i eget hus med en grønn hage det bedre enn dem som bor i leilighet uten balkong eller felles gård.

A - OVERFLATER

A1 - Gressarmering

A2 - Natursten

A3 - Kunstbelegning

A4 - Sportsbelegning

A5 - Urbane flater

B1 - Kontrastfarge

B2 - Natursti

B3 - Broer

B4 - Opplevelses stier

B5 - Provisoriske stier

C1 - Aktiv topografi

C2 - Urban sport

C3 - Topografisk sti

C4 - Dyresport

C5 - Trenings stasjoner

D1 - Åpne kanaler

D2 - Vinter

D3 - Vannlek

D4 - Vannspeil

D5 - Vann events

E1 - Diversitet

E2 - Pionerskog

E3 - Biotoper

E4 - Eksoter

E5 - Vertikale hager

F1 - Landbrugsdyr

F2 - Insekthabitat

F3 - Vannhabitater

F4 - Særhabitater

F5 - Sommerfuglfjell

B - STISYSTEMER

C - AKTIVITETER

D - VANN

E - BIODIVERSITET

F - DYRELIV

p 32 · Det enestående hverdagslivet · TEAM SLA

5 3 3

1

5 1

4

5 1

3 1

5 2

5

5 5

4

1

3

4

2 4

5

4

3

5

5 5

1

3 5

1

4

4

2

1

5

1 2

1

P

2

2

4

2

3.2

3 2

P

1

LANDSKAP OG BYROM

1

2

2

1 5

4

1

3

4 5 1

5

2

4

5

5

3

3 4

1

3

4 1 5

5

4

4 4

4

1

3

1 1

3

4 2 3

3

4

1 5

2

5 5

3

5 5

4 3

1 1

5

4

2

5 2

Det enest氓ende hverdagslivet 路 TEAM SLA 路 p 33

3.3 | FÆLLESSKAP Det postmoderne samfunnet har siden 1960-tallet fokusert på å komme vekk fra, det som ble oppfattet som en kvelende og skjematisk form for kollektivisme. Men etter et halvt århundre med en individualisering av alt fra transport til byens rom, har den miljømessige krisen på ny satt det kollektive prosjekt på dagsordenen.

Nå er spørsmålet: Hvordan kan vi skape nye ressursbesparende felleskaper, uten å fjerne muligheten for individuell utfoldelse?

I fremtidens bydeler skal fellesskapet være et tilvalg – et positivt element i hverdagen som skaper naboskap og samhold, og skaper mulighet for individualitet og mangfoldighet.

FELLESKAP INNenFOR matriklens rammer

På Brøset arbeider vi med: • Forkskjellige typer og forskjellige grader av felleskap. Definert av brukerne ikke av planleggerne.

• Forskjellige skalaer av fellesskap, som både muliggjør et nært naboskap hvor man deler hverdagsressurser som vaskerom etc. og et større felleskap hvor man i en bydelsskala inngår i et medborgerskap i forhold til ressurser som delebiler, biogassanlegg etc.

• Felleskap som ikke bare sparer ressurser, men også tilbyr funksjonell og økonomisk merverdi i forhold til de nære byområdene.

lokale fElleskaPer inNenfor kvartALETs rammer

Den enkelte stormatrikkel danner rammen for gruppens felleskap, som er fleksibel og varierende. Matriklene varierer i størrelse og skaper dermed et mangfold for beboerne. De forskjellige matriklene tilbyr forskjellige grader og typer av felleskap.

Hvert kvartal igangsettes med et sentralt beliggende kvartalhus.

Kvartalhuset står frem med sin skala og i sin ambisiøse tilgang til bærekraftighet. I kvartalhusets underetasje ligger en rekke fasiliteter som deles av kvartalet. Det er her man vasker klær, henter verktøy, låner en delebil, bruker yogarommet, låner deleleiligheten, sorterer ressurser/avfald, spiser sammen og møtes uformelt.

I bydelsskala handler det om hele Brøsets felleskap. Her kjøper man inn på et bondemarket, dyrker sport i multisenteret, nyter friluftslivet i landskapet, forstår bydelens energiproduksjon/forbruk og benytter seg av bydelens felles arbeidshub.

p 34 · Det enestående hverdagslivet · TEAM SLA

Samlet fElleskaP om bydelens offentlige institusjoner og landskap

For å integrere institusjoner som skoler, barnehager og idrettshaller bedre i den nye bydelen og for å spare m2 og skape en mer livlig struktur, oppløses de klassiske funksjonelle inndelingene. Barrierer som skolegård og lukkete idrettsfasiliteter forsvinner. De nye institusjonene utvikles som offentlige soner i byen som oppfordrer til lek, læring, bevegelse og kulturelle opplevelser.

ELDREhjem Skole

maT Sone Undervisnings Sone

idrETtshaLl

Det skapes en rekke funksjonelle overlappinger mellom de forskjellige institusjonene. Når skolens funksjoner om ettermiddagen og på kvelden ikke brukes av elevene, brukes den av resten av byen. Derved fortsetter bruken av m2 og det skapes synergi og liv i bygningene hele dagen.

På Brøset arbeider vi med:

kultur Sone

bevEgelses Sone BArnehaGe

Byens institusjoner inndeles i soner som overlapper hverandre

3.3+3.4

• Å kombinere de forskjellige institusjonene så de i fremtiden deler funksjoner som kantine, administrasjon o.l.

• Å skape byrom rundt de nye institusjonene som er aktive 24 timer i døgnet.

• Å plassere byens offentlige institusjoner tett på offentlig infrastruktur og grønne områder.

FÆLLESSKAP + OFFENTLIGE INSTITUSJONER

3.4 | OFFENTLIGE INSTITUSJONER

Vi foreslår at de offentlige funksjonen er inndelt i: En bevegelsessone, som inneholder idrettsfasiliteter, velvære og et lekeområde. En matsone som inneholder et bondemarket, en kantine som også fungerer som biologisk restaurant og undervisningskjøkken. En undervisning/administrasjons sone, som inneholder klasselokalene og kontorer. En kultursone som inneholder bibliotek, utstillinger, forretningsliv og events. En lab sone som inneholder workshop lokaler, et coffice (cafékontor) og møtelokaler.

SUMP

BAROK-AKSE

P

OFFENTLIGE INSTITUSJONER

Mer synergi og mer kompakte strukturer

Det enestående hverdagslivet · TEAM SLA · p 35

A-KLIMA HUSE

A1 - Co2 tårn

A2 - Biogas anlegg

A3 - Klimasenter

A4 - Redskabskure

A5 - LED informasjonsfasader

B1 - Kultursone

B2 - Matsone

B3 - Lab-sone

B4 - Bevegelsessone

B5 - Undervisningssone

C1 - Markant arkitektur

C2 - Verktøjsbibliotek

C3 - Kvartal-plass

C4 - Møterom

C5 - Aktivitetsrom

D1 - Tett/lav

D2 - Villa fellesskap

D3 - Hage hus

D4 - Ungdoms boliger

D5 - Kantbebyggelse

D6 - Rekkehus

D7 - Individualistboliger

D8 - Urbane villaer

D9 - 2 etasjes blokk

D10 - Kollektiver

D11 - Hytter

D12 - 3 etasjes bolig lengdehus D13 - Landskapsvillaen

D14 - Klyngehuset

D15 - Utsikt hus

B-INSTITUTIONER

C-KVARTAL HUS

D-BOLIGER

p 36 · Det enestående hverdagslivet · TEAM SLA

4 8

5

10

10

2 2

8

4 1

4

10 3 1

8

13

5

12

P

13

5

12 1

P

1

13

12

3.4

5 4

1 13

5

11

1

5

4 2

5

5

4

3

1

2

10 1

3

11

4 5

5

2

1

10

4

5

12

2

2

10

1

5 13

10 5

2

5

12

2

5

OFFENTLIGE INSTITUSJONER

1

13

1

5

2

5

5 5

Det enest氓ende hverdagslivet 路 TEAM SLA 路 p 37

BEVEG

BYDELSSENTRUM

idrettsh

café/kantine

BYENS PLASS MATSONE

CO2 tårn

LED infoskjerm vertikal hage

bondemarked

ønne vegger delebil elbil

drivhus

LABSONE verktøys bibliotek

p 38 · Det enestående hverdagslivet · TEAM SLA

treverksted

UNDERVISN

faglokaler

administrasjon

GELSESONE

hus

RAVINESKOG

ARBEIDSSONE

LEKESONE

jobbhotel

OFFENTLIGE INSTITUSJONER

administrasjon

LEKESONE rød stue

møbler til

3.4

opphold og lek skater og rulleskøyter sandkasse

BARNAS PLASS Hinderløype lengdegrop m tilløpsbane

m/ fallunderlag petanque

høydehopp område

vannlek

NINGSSONE

n/undervisningslokaler

LEKESONE rød stue

byggelekeplass

1:500

Det enestående hverdagslivet · TEAM SLA · p 39

BARNAS PLASS

Barna har deres egne grønne og sanselige plass i byen. Mellom gamle og nye bygninger er det full fart over feltet, hvor vand og grønt er en aktiv del av hverdagslivet. p 40 · Det enestående hverdagslivet · TEAM SLA

3.4

OFFENTLIGE INSTITUSJONER

BYENS PLASS

Mellom Brøsets historiske arkitektur blir en sentral plass omdrejningspunktet for bydelens byliv. Her danner en ny type klimaregulerende bynatur en sanselig ramme om byens mange skolebarn, spisesteder og bærekraftige kontorer. Et kombineret klimatårn og fuglehabitat er synlig i hele byen.

Det enestående hverdagslivet · TEAM SLA · p 41

3.5 | MANGFOLDIGHET Mangfoldighet er en avgjørende faktor for å skape et kvalitativt og sosialt bærekraftig byområde. I Brøsets tilfelle handler det ikke minst om å skape en bred tilslutning omkring området som et positivt eksempel på en mer bærekraftig livsstil.

På Brøset arbeider vi med: • • • • •

Forskellige typer og skalaer av byrom

Forskjellige matrikkel størrelser.

Forskjellige eierskapstyper.

Forskjellige boligtyper Forskjellige typer og skalaer av byrom Diversitet i programmeringen av byrom.

Variasjon aV matrikelstørrelser skaper diversitet i bybildet

2 enslige fedre

mor og datter

par uten barn

2 barnefamilier

familier med tenåringer

enslige foreldre

enslige eldre

6 studerende

stor familien

p 42 · Det enestående hverdagslivet · TEAM SLA

kollektiv for eldre

enslige

MANGFOLDIGHET Forskjellige boligtyper, byrom og variasjon i funksjoner

Alt for lenge har vi planlagt byer på bilens premisser. Fremtidens byer vil også inneholde privat transport. Men privattransport foregår ikke kun i biler og det ligger mange bymessige potensialer i å tenke byområder hvor bilen er på besøk, og syklister, fotgjengere og kollektiv transport er en mer permanente deltagere. I dag ser man ofte at opptil 30% av grunnarealet i nye byområder brukes til veier. Det ligger et enormt potensial i å tenke denne delen av byen på en ny måte der infrastrukturen, ikke lenger kun er designet til biler, men også er designet til byliv.

plassering av kollektiv knutepunkter i forbindelse med grønne bevegelser OG OFFENTLIG INFRASTRUKTUR

• Overlappende byrom og veier som skaper en tett, fleksibel og levende byromsstruktur.

• Aktive og multifunksjonelle lokale gater som både brukes til lek og bevegelse.

• Et tett nettverk av førsteklasses infrastruktur til sykelister og fotgjengere, som er koblet opp på regionens nettverk.

• Snirklede veier med fartsdumper. For å unngå gjennomkjøring og for å muliggjøre overlappende infrastruktur og byrom uten sikkerhetsproblemer.

• Tett forbindelse mellom kollektiv transport og offentlig tjenester som understøtter den offentlige infrastrukturen, og skaper en levende ankomst til bydelen.

• Relasjon mellom høy tetthet og adgang til kollektiv transport, så flere mennesker har kollektiv transport lett tilgjenglig.

• Tett forbindelse mellom offentlige tjenester og overordnede grønne strukturer igjennom området, så det lett og sikkert å gå eller sykle til skolen eller andre kollektive funksjoner.

• Lett adgang til el delebiler og mindre lett adgang til private biler, så det er favorabelt å dele.

Beboerne på Brøset skal kunne leve et liv helt uten bruk av bil i hverdagen, så klimapåvirkningen fra deres trafikale aktivitet og adferd kan reduseres mest mulig. Størstedelen av en normal bybeboers turer i dagliglivet – f eks. til jobben eller for å handle – er vanligvis ganske korte, med en avstand på under 10 km. De aller fleste av disse turene kan enkelt, raskt og uproblematisk tilbakelegges på sykkel. Som supplement til sykkeltrafikken må det være ett godt kollektiv transport tilbud som kan betjene bydelens beboere når turen er for lang til å sykle, når været er dårlig, når benene er trette og når bagasjen er for tung. Med moderne teknologier for miljøvennlige

3.5+3.6

På Brøset arbeider vi med:

MANGFOLDIGHET + INFRASTRUKTUR

3.6 | INFRASTRUKTUR

Relasjon mellom høy tetthet og adgang til kollektivtransport og el- biler

Overlappende byrom som alternativ til lange og like gateforløp

Det enestående hverdagslivet · TEAM SLA · p 43

3.6 | INFRASTRUKTUR busser eller på lengre sikt moderne trikkelinjer, kan den kollektive transporten være innbydende, komfortabel og miljøriktig.

Det er viktig for en suksessfull trafikkplanlegning, at trafikk konseptet utbedres og spiller sammen med bydelens omgivelser.

Beboerne i Brøset vil som alle andre ha ærender og bevege seg rundt i hele byen, kommunen, verden. Hvis de skal velge klimariktige transportløsninger, så må de også kunne komme hele veien til deres reisemål med denne løsningen. Rundt om i Trondheim bør man derfor også iverksette initiativer, for å gjøre at den klimavennelige transporten blir til et godt og attraktivt alternativ til biltrafikken – dette vil også være til gagn for resten av Trondheim.

Sykkeltrafikk på Brøset...

På Brøset blir sykkelen det viktigste transportmiddelet. Sykler kan kjøre i mellom alle husene og man vil dermed kunne sykle helt fram til sin dør eller helt hen til inngangen til f eks. matsonen. De viktigste stiene for sykkeltrafikken består av de samme veiene som også benyttes av hurtigbusser, supplert med en mosjonsstjerne rundt og igjennom Brøset. Fra Stjernen er det flere utkjørsler til de omkringliggende veiene, plassert slik at det blir noen gjennomgående stier, som med rette direkte linjer er lette å orientere seg i.

Ved alle husene er det en plass til å parkere sykkelen sin – også cargosykler til de tunge transporter – nærme døren. …og omkring Brøset Som nevnt er det veldig viktig, at de omkringliggende bydelene i Trondheim også innrettes for sykling, hvis beboerne på Brøset skal velge sykkelen til alle turer i hverdagen. Derfor skal de vesentlige sykkelrutene på Brøset innrettes med gode sykkelstier, som tydelig definerer sykelistenes areal, og som dermed øker sikkerheten.

INFRASTRUKTUR - GÅENDE OG SYKLISTER Integrerede stisystemer, rekreative tilbud og institusjoner

Buss 9.

Rute-Hurtigbuss

Sentralt stoppested Buss 11.

Dette gjelder særlig på disse sykkelrutene: • Sigurd Jorsalfars Veg og Granåsvegen gir en god rett sykkelstrekning inn mot Trondheim Sentrum fra den sydlige del av Brøset. Sammen med etablering av sykkelsti i begge sider av veien, ombygges de neste veikryssene ved Brøsetvegen slik at syklistene kan kjøre rett igjennom dem. Syklistene skal dessuten sikres prioritering i kryssene videre ut Blusuvollsbakken og Kristianstensbakken frem til Gamle Bybru.

• Sigurd Munns Veg gir adgang til bydelssenteret ved Valentinslyst, p 44 · Det enestående hverdagslivet · TEAM SLA

INFRASTRUKTUR - OFFENTLIG TRANSPORT Forbundet til regionale bevegelser og institusjoner

Kong Øysteins Veg og Innherredsvegen eller ut Kong Øysteins Veg mot sydvest til Lerkendal og inn mot Sentrum fra syd.

Jernbanen til Trondheim vil i de kommende årene formentlig bli forbedret med vesentlig høyere hastigheter (jf. Jernbaneverket), slik at å ta toget vil være et velfungerende alternativ til innlands flytrafikk. Dermed kan også lengre reiser ut i verden gjennomføres med miljøriktig transport.

Den kollektive transporten.

Den lette trafikken skal suppleres med miljøvennlig og effektiv kollektiv transport i form av el drevne hurtigbusser, eller på lengre sikt moderne trikkelinjer, som forbinnes med eksisterende trikk.

Hurtigbussene kan drives med strøm fra kontinuerlige energikilder for å redusere trafikkens klimapåvirkning.

Det kollektive transporttilbudet gir Brøset-beboerne adgang til de viktigste reisemålene i lokalområdet og til Trondheim Sentralstasjon, så man kan fortsette videre på en lengre reise uten bruk av bil.

Midt på Brøset området ved Matsonen er grunnens sentrale stoppested plassert, og all kollektiv transport ved Brøset skal passere dette punktet. Dermed får beboerne ett sted å gå til for å ta bussen.

Tidligere har et av grunnprinsippene i kollektiv transportplanlegning vært, at gangavstanden til buss-stoppene skulle være minst mulige og dermed at bussene skulle dekke flest mulige veier. I dag er det blitt mer utbrett å prioritere orienterbarhet og høy frekvens – altså at det er færre linjer å huske, som til gjengjeld kjører så ofte at man ikke behøver å huske rutetabellene.

Fra stoppestedet mitt i Brøset kjører rutene mot Trondheim Sentrum opp Sigurd Munns Veg, som forlenges til kollektiv- og sykkelgate opp til bydelssenteret ved Valentinslyst, som vil bli et vesentlig lokalt reisemål. Herifra fortsetter bussen inn mot Trondheim. Ut på

INFRASTRUKTUR

På samme måte som på Brøset bør hurtigbussrutene planlegges ut ifra prinsipper om orienterbarhet og høy frekvens på resten av ruten inne i Trondheim og lengre ut av byen. Med litt færre og vesentligere stoppesteder blir reisetiden redusert, så den kollektive transporten blir konkurransedyktig i forhold til biler.

3.6

og veien blir dermed viktig for Brøsets beboere, så her skal det være sykkelsti på begge sider av veien. Vi foreslår også at veien kan til raske bussforbindelser fra Brøset, og derfor blir det enda viktigere å sikre syklistene.

• Brøsetvegen, som avgrenser den nye bydelen mot nordvest, blir en naturlig viktig del av sykkelnettet for beboerne, så her vi det bli mye sykkeltrafikk. Syklistene bør sikres med egne sykkelstier langs veien, og i krysset ved Sigurd Munns Veg, ønsker vi en dynamisk trafikkregulering, som prioriterer syklister og kollektiv transport.

• Spesielt i sentrum, men også i andre bydeler, må det også etableres sikre sykkelstier, sånn at man enkelt kan ankomme sitt mål på sykkel. Dessuten kan syklingen gjøres mer innbydende og attraktiv ved en rekke med små tiltak, som gjør hverdagen enklere: vannposter og sykkelpumper på utvalgte steder, hvor mange sykler til; at sykler får tidligere grønt lys i lyskryss; synlige sykkelstativer etc.

EL-P EL-P

P

P

EL-P EL-P

EL-P

EL-P

EL-P

INFRASTRUKTUR - BILER private biler i kanten av området og el- delebiler sentralt

Det enestående hverdagslivet · TEAM SLA · p 45

4.1 | ENERGI OG RESSURSER

Energiforsyningen til Brøset vil være en kombinasjon av: i Brøsethuset, på Brøset og utenifra gjennom et smart grid nettverk som er forbundet med den generelle energiforsyningen. Vi anser det som svært vanskelig å gjøre Brøset selvforskyndt med elektrisitet og varme, ettersom den tette bebyggelsen kun tillater en begrenset egenproduksjon av elektrisitet. Derfor har vi valgt å fokusere på fornybar energiproduksjon off site.

Vi foreslår følgende energikilder, som både er CO2 nøytrale og fremtidsrettede (noen av teknologiene befinner seg fremdeles på utviklingsstadiet). Vi fokuserer på løsninger som er tilpasset de klimatiske forhold og teknologier som Norge har erfaringer med og deltar i utviklingen av.

Vi vil peke på følgende løsninger: OFF- SITE

annet avfald. Biogass anlegg kan lett bli kritisert, spesielt hvis energiavlingene bruker areal som ellers kunne vært brukt til matproduksjon. Dette unngås med et biogass anlegg som utvikler energi fra algeproduksjon, ettersom tankanleggene blir plassert i fjorden.

Osmoseanlegg Osmosekraftverk er en annen CO2 nøytral energiform, som også fremdeles er på utviklingsstadiet. Norge deltar aktivt i utviklingen av teknologien, som anses å ha et stort potensial. Et osmosekraftverk utnytter energien som dannes når ferskvann fra elver møter saltvannet i sjøen. Trondheimsfjorden er salt og en stor del av den er isfritt hele året, hvilket betyr at vilkårene for å utnytte denne energiformen er til stede.

Brøset kan kobles til det eksisterende fjernvarmesystemet (CHP systemet), hvilket kan utnyttes som buffer for de lokale varmeforsyningsenhetene.

Geotermisk energi Geotermisk energi vil i kombinasjon med et fjernvarmeanlegg være en mulighet. Geotermisk varme er en ”ren” energiform i form av at jorda som energiressurs er CO2 nøytral. Det vil naturligvis være behov for forholdsvis store anlegg for å pumpe vann rundt og varme det opp dypt i jorden. Et slikt anlegg vil kreve et større forsyningsgrunnlag for å gi avkastning.

ON-SITE

Vindenergi Det er også en mulighet å bruke velkjent vindmølleteknologi til elektrisitetsproduksjonen. Vi foreslår å plassere vindmøllene offsite ettersom det ikke er mulig å plassere større vindmøller på området og samtidig oppfylle sikkerhets- og harmonikravene. Skal det for eksempel settes opp to vindmøller, med en høyde på 70 meter, skal de etter kravene om sikkerhet og estetikk, plasseres med en avstand på 3-4 ganger høyden på vindmøllen – altså 250m fra hverandre. Derfor skal det ikke plasseres større vindmøller på området

Biogassanlegg I prinsippet kan alt organisk materiale omdannes til biogass. Man kan anvende gjødsel fra landbruket og renseanlegg, planterester og avfald fra trær, samt annet organisk materiale. Biogassanlegg har en nytteeffekt på opptil 60%, hvor energien fordeler seg på 25% til elektrisitet og 35% til overskuddsvarme. I planen inngår et anlegg til utnyttelse av biomasse og kompost som blir ”produsert” på Brøset.

Biogassanlegg fra algeproduksjon I forbindelse med et større biogassanlegg er det mulig å produsere energi fra algebassenger i fjorden. Biogassanlegget suppleres med p 46 · Det enestående hverdagslivet · TEAM SLA

Urbane vindmøller Urbane vindmøller er mindre vindmøller som kan settes opp i byområder, f.eks. på tak. De er stillegående og fungerer også i turbulente vindforhold. I planen er det tenkt en oppstilling av urbane vindmøller i forbindelse med P-husene.

Solpaneler Solpaneler eller solvarmeanlegg er også en mulighet for å produsere energi på området. Vår vurdering er derimot at en energiproduksjon ved hjelp av solvarme ikke er effektivt nok i Trondheim. Trondheim

DET ENKELTE HUS I BRØSET Jordvarme Vi foreslår at det etableres jordvarme til oppvarming husene, ettersom denne energien lagres i jorden ved forholdsvis lave temperaturer. Energien kan, ved hjelp av et slangesystem i jorden og en varmepumpe, trekkes ut av jorden hele året og kan dermed brukes til varmt vann og oppvarming av boligen.

Siden elektrisitetsproduksjonen kommer fra kontinuerlige energikilder, samtidig med at vi foreslår energiforsyning fra vindmøller, biogass, varmepumper etc. vil et smartgrid være den beste løsningen til å styre de forskjellige energiformene. Etableringen av et smartgrid gjør elektrisitetsnettet mer intelligent og fleksibelt. Hvis det for eksempel er overskudd av den lokalt produserte energien til husstandene, vil smart gridet kunne sende elektrisiteten videre til P-husene og lade opp bilene. Man kan også sette opp elektrisitetsnettet til å bruke mer av energien når det er overskudd og dermed billigere. På den måten kan oppvaskmaskiner settes i gang automatisk eller elbilen kan starte oppladningen om natten, når det ikke ellers er bruk for strøm til andre ting.

Et smartgrid er effektivt og økonomisk attraktivt ettersom det kan håndtere vedvarende energikilder som vindmøller, elbiler og varmepumper. Smart grid er også en svært effektiv løsning når det på lengre sikt kommer flere elbiler.

En særlig fordel med jordvarmeanlegg, sammenlignet med andre alternative energiformer, som f.eks. direkte solvarme og vindenergi, er at den kan levere fornybarenergi uansett vær og temeperatur.

Varmepumper Husene utstyres med varmepumpeanlegg. Varmepumper opptar varmenergi fra sine omgivelser ved lave temperaturnivåer og omsetter varmeenergien, gjennom kretsprosessen og under tilføring av drivenergi til varmeenergi på et høyere temperaturnivå. Varmeenergien kan så brukes direkte til oppvarming. Avhengig av temperaturnivået på varmekilden og ønsket temperaturnivå på den leverende varmeenergien, vil mengden av den leverende varmenergien være 2¼-5 ganger større en den tilførte drivenergien.

Smart grid Fremtidens byer har en energi/ varme produksjon som er integrert i regionale nett. Den regionale produksjonen av energi er både mer material- og økonomisk effektiv enn lokalt produsert energi. For å Det enestående hverdagslivet · TEAM SLA · p 47

ENERGI OG RESSURSER

oppnå best mulig utnyttelse av kontinuerlige energiformer er det viktig å ha muligheten til å omfordele energien, ettersom det i dag ikke finnes noen omkostningseffektive måter å lagre energi på.

4.1

ligger for langt nord til at det kan lønne seg å bruke solenergi. Det vil i det minste være en svært lang tilbakebetalingstid for et solvarmeanlegg. Trondheim har rundt 1350 solskinnstimer i året. Solen har i tillegg en lav innfalsvinkel hvilket vil si at det årlige energinivået vil ligge på omkrig 700 kWh/m2. De forholdsvis få solskinnstimene og det lave energinivået betyr en lav energiproduksjon. Hvis solpanelene blir satt opp i nærheten av veier, vil det kunne partikler fra veistøv og svovl som vil legge seg på panelene og redusere funksjonen ytterligere. Man må også ta høyde for snø, som utover å stoppe energiproduksjonen også vil kreve regelmessig vedlikehold (snørydding).

4.1 | ENERGI OG RESSURSER ON-SITE Electrisitets ”griddet”

Urbane vindmøller Regnvann + ”Gråvann”

Filter

Grønt affald

Kompostering

Varmepumpe Prosessvann

Jordvarme

Varme ”griddet”

Vanning +Toilet +Vaskeri +Rengjøring

Black waste

Kloakkvann p 48 · Det enestående hverdagslivet · TEAM SLA

ENERGI OG RESSURSER

OFF-SITE

Vindenergi

4.1

CHP

Osmoseanlegg

Biogass fra alger

Jordvarme

Avfallsforbrenning

Kloakkrenseanlegg + Solar slurry dryer

Det enest氓ende hverdagslivet 路 TEAM SLA 路 p 49

5.1 | Boligene på Brøset Boligene på Brøset skal leve opp til de høyeste kravene for et bærekraftig byggeri. Det innebærer at man tar store hensyn til det lokale klimaet og bygger med stor forståelse for hva bærekraftig byggeri er. Dette betyr videre at man følger de prinsippene som blir satt opp det grønne bygningsreglementet som utarbeides som en del av Brøsets plangrunnlag.

Det er ingen intensjon at boligene selv skal produsere overskudd energi for å oppnå boligpluss standard. Som beskrevet i energi avsnittet er små energianlegg ikke effektive nok til å konkurrere med større kontinuerlige energianlegg. Lokalt produsert energi er ikke fremtiden i byområder.

Boligene skal derimot redusere forbruket så mye som overhodet mulig. De skal samtidig også designes fleksibelt og med en vugge til vugge strategi for byggematerialene.

KVARTALHUSET

p 50 · Det enestående hverdagslivet · TEAM SLA

GÅRDHUSET

Følgende avsnitt gir 3 eksempler på mulige boligtyper på Brøset.

• Intern fleksibilitet som gjør det mulig å endre funksjoner over tid.

• Fleksibelt design som over tid kan tilpasse seg nye funksjonelle krav.

• Materialer med lav CO2 utslipp • Lokale materialer med kort transport avstand • Ekstra varmeisolerende bygninger • Varmegjenvinning • Nye former for felleskap i boligene, som skal være med å redusere det samlede resursforbruk • Boligene skal tilpasses det lokale klima samtidig som bidrar til et bedre mikroklima i omgivelsene.

• Boligene skal være kompakte, både i størrelse og form.

• Boligene skal via intelligent resursstyring og informering redusere personforbruket.

• Boligenes ytre kan med fordel prefabrikkeres så byggeprosessen forbedres.

LANDSKAPSVILLAEN

utslipp, de største miljøutfordringene til byggenÌringen. Det er ogsü her det har vÌrt lettest ü fü frem produktinformasjon.

Kriteriene i ECOproduct gjør det lettere ü vurdere miljødokumentasjonen.

Det er ellers fĂĽ unt ĂĽ vurdere om et utslipp pĂĽ ÂŤ6,4 kg CO2-ekvivalenter pr funksjonell enhetÂť fra et takbelegg er mye eller lite, eller om det bør lyse noen røde lamper nĂĽr et produkt inneholder stoffet ÂŤn-butylacetatÂť i ÂŤ<20 vekt%Âť. Ved hjelp av kriteriene i ECOproduct kan miljødataene omsettes til karakterer (rødt, hvitt eller grønt) innen de ďŹ re nevnte hovedomrĂĽdene, og Norwegian Wood har kunnet stille krav om ĂĽ unngĂĽ dĂĽrligste karakter (rødt).

possible, and checked against the database ECOprodukt. This has proved difďŹ cult, but we hope NW has provoked the industry in a positive direction in this area.

Tilbud om hjelp underveis Prosjektene har hatt tilgang til en rĂĽdgiver pĂĽ miljøvennlig materialbruk, ďŹ nansiert av Husbanken, og mange av prosjektene har benyttet seg ďŹ&#x201A;ittig av hjelp til ĂĽ tolke produktinformasjonen de har mĂĽttet forholde seg til. Alle prosjektene har ogsĂĽ hatt et innledende seminar med tidligfaserĂĽdgivning pĂĽ miljøvennlig materialvalg.

enkelt glas ruder

Cellulose isolation

NORD

Thermo ruder

Ubehandlet massivtrĂŚ elementer i facaden

NORD

Katharina Th. Bramslev

Katharina Bramslev er sivilingeniør og medeier i konsulentďŹ rmaet hambra. Hun klimatiseret harThermoaktive vĂŚrt Norwegiansemi Wood-rĂĽdgiver pĂĽ miljøvennlig materialbruk. solgĂĽrd

BRĂ&#x2DC;SET BOLIGER

opsamling af regnvand

gjenbrukes

Fra byggingen av Lanternen. Arkitekter: AWP og Atelier Oslo. Byggherre: Sandnes Kommune.

Hovedentreprenør I Timber AS. From the construction of Lanternen. Architects: AWP and Atelier Oslo. foto: nasjonalmuseet

betonelementer i gulv

SYD

SYD

ARKITEKTURĂ&#x; Ă&#x;07/2008 63 Genbrug af regn vand i fĂŚllesvaskeri Permable overflader

FeLLESSKAp REDUsERER FORBRUk

PUMPE

ELEKTRICITET GRID

INTELIGGENTE BOLIGER REDUCERER PERSONFORBRUGET

HĂ&#x2DC;ye UNDERETAsjER MULIGGĂ&#x2DC;R FREMTIDIG FLEKSIBILITET I BRUK

Lokale materialer vugge til vugge materialer Cellulose isolering (papir) Det enestüende hverdagslivet ¡ TEAM SLA ¡ p 51

5.1

HĂ&#x2DC;yiSOLERte FAsADER

foto: emile ashley

Thermoaktive betong elementer i gulv

Gode eksempler PĂĽ Preikestolhytta har utbygger, Stavanger Turistforening, og arkitekt, Helen og Grønne tak Hard AS, vĂŚrt dyktige til ĂĽ bĂĽde etterspørre dokumentasjon og gode produkter. filtrerer Preikestolhytta er bygget opp av massivtreelementer uten lim og er kledd med regnvann kjerneved av furu, noe som gjør at hytta kan stĂĽ uten utvendig overďŹ&#x201A;atebehandling. Arkitekt og utbygger har erfart at produsentene hadde veldig lite dokumentasjon tilgjengelig. I mange tilfeller har de mĂĽttet gi opp ĂĽ fĂĽ den dokumentasjonen de skulle ha, for ĂĽ ikke stanse opp prosjektet. Men pĂĽ bakgrunn av det de har fĂĽtt, samt ved ĂĽ spørre ekspertise om rĂĽd underveis, har det lykkes dem ĂĽ velge materialer som bĂĽde vil gi et godt inneklima, og som belaster miljøet minst mulig ved uttak, bearbeiding og senere avhending av materialer.

Lanternen er en overdekning av torg og scene i Sandnes sentrum. Prosjektet var vinner av en designkonkurranse. Men konkurranseforslaget brukte et SolgĂĽrder komposittmaterialesemiklimatiserte i hovedkonstruksjonen som ikke hadde den miljøproďŹ len som var ønsket i Norwegian Wood. Prosjektet ble derfor bearbeidet til en tre- og mot sør glasskonstruksjon, med eik som konstruksjonsmateriale.

Lierdalen gĂĽrd har valgt ĂĽ satse pĂĽ en isolasjon i hamp, noe som er nytt i Norge. Hamp er blant verdens raskest voksende planter. Hampen egner seg meget godt til isolasjonsmateriale; den er varmeregulerende, tĂĽler fukt, er biologisk nedbrytbar og kan fremstilles pĂĽ en miljøvennlig mĂĽte. Det benyttes en hampKLIMATILPASSET Ubehandlede sort som er ubrukelig som rusmiddel. massivtreelementer Flere prosjekter kunne Dobbelt facadetrekkes frem. Aktørene har stort sett vĂŚrt positive til mod syd ĂĽ prøve ĂĽ ďŹ nne miljøriktige materialer, og selv om veien frem har vĂŚrt tung, mĂĽ de honoreres for ĂĽ ha beredt veien for andre som kan følge etter.

REGNVANn

5.1 | Boligene på Brøset LEK

VINDSKJERM

SUMP

PIONERSKOG

KLIMALAB

rådgivning, udstilling og laboratorie

TRENING

RAVINESKOG

REKREATIV SKOG

p 52 · Det enestående hverdagslivet · TEAM SLA

SPORT

M

kanal

Vaskerom

Sykkelverksted

Miniplass

BRØSET BOLIGER

Mosjon/ Yogarom

Miniplass

KVARTALHUS vaskehus Fellesfryser

verktøyrom kjøkken festsal kjøkkenhave

G

5.1

Verktøyrom

pionerboliger

Kvartalplass

Skibod

kjølerum

grønne vegger

Felleskøkken Låneleiligheter

Det enestående hverdagslivet · TEAM SLA · p 53

5.2 | KVARTALHUSET Kvartalhuset er den første boligen i hvert av bydelens kvarterer.

Den skaper oppmerksomhet omkring utviklingen og danner presedens for det høye ambisjonsnivået. Infrastrukturen til de omkringliggende boligene vil bli styrt av Kvartalhuset. Man kan forestille seg disse matriklene gir en lavere inntjening mot at det etableres fellesfunksjoner i underetasjen.

• • • •

Fellesfunksjoner i 1. etasje Boliger i 2. og 3. etasjehøyde Boligenheter på mellom 90 og 150m2. Primært fordelt på 2. plan Huset er organisert rundt et offentlig gårdsrom som leder lys inn i boligene og de offentlige 1. etasjene.

• Dobbelt fasader med semi- klimatiserte solgårder • Grønne tak til dyrking av frukt og grønt.

SNITT 1:500

FAsaDE 1:500

bolig 2 plan

cykelværksted Yogarum

Tumle rum bolig 2 plan

bolig 2 plan

bolig 2 plan solgård

Værktøjsbibliotek solgård

Fællesfryser

familie bolig 1 plan

Skidor

bolig 2 plan

bolig 2 plan

bolig 2 plan bolig 2 plan bolig 2 plan bolig 2 plan solgård

familie bolig 1 plan

Fælleskøkken Låne Låne Låne lejligheder lejligheder lejligheder

1. etasje 1:500 p 54 · Det enestående hverdagslivet · TEAM SLA

Cykel parkering

N

3. etasje 1:500

N

KVARTALHUSET

5.2 Et bredt utvalg av felleskapsfunksjoner i 1. etasje

optimert i forhold til solrettning SkaPer bedre lysforhold i boligene

Gjenbruk av regnvann til fellesvaskeri og mulighet for drivhus p氓 takene

Det enest氓ende hverdagslivet 路 TEAM SLA 路 p 55

5.2 | KVARTALHUSET

p 56 路 Det enest氓ende hverdagslivet 路 TEAM SLA

KVARTALHUSET

5.2 Det enest氓ende hverdagslivet 路 TEAM SLA 路 p 57

5.3 | GÅRDHAGEHUSET Hagehuset består av tette rekkehus som gjennom et fleksibelt indre tilbyr muligheter for å dele flere av boligens funksjoner, som for eksempel vaskerommet, hagen eller til og med kjøkkenet.

SNITT 1:500

1. etasje 1:500 p 58 · Det enestående hverdagslivet · TEAM SLA

• Fleksible rom som kan innrettes så de passer til forskjellig familie typer • Plassert slik at man får fasader mot sør for å oppnå best mulig lysforhold • Kompakt volum, som reduserer fasade m2.

• Fasaden mot sør innrettet med solgård/ dobbelfasade som reduserer huset samlede varmetap.

• Grønne tak og små hager som private grønne rom.

FAsADE 1:500

N

3. etasje 1:500

N

GÅRDHAGEHUSET

5.3 typologien er optimert i forhold til stedets lysforhold

Private hager og grønne rom integrert i strukturen skaper ET FORBEDRET mikroklima

kombinasjons Muligheter og mulighet for forskellige fellesrum

Det enestående hverdagslivet · TEAM SLA · p 59

5.3 | GÅRDHAGEHUSET

p 60 · Det enestående hverdagslivet · TEAM SLA

GÅRDHAGEHUSET

5.3 Det enestående hverdagslivet · TEAM SLA · p 61

5.4 | LANDSKAPSVILLAEN Landskapsvillaen blir plassert slik at de får de store rekreative landskapene som sin bakhage. Dette gir ikke bare utsikt, men også direkte adgang til en rekke fellesfunksjoner som er plassert i landskapet. Man kan til og med stå på ski til og fra sitt eget hus.

Villaene plasserer seg side om side i en kompakt struktur. Hver enkelt villa er helt privat, men har samtidig en anelse mer kompakt grunnplan enn normalt, ettersom villaene deler et felleshus med vaskerom, fellesstue, yoga og lignende.

FAsADE 1:500

SNITT 1:500

PLAN 1:500

p 62 · Det enestående hverdagslivet · TEAM SLA

• • • •

Diversitet innenfor matrikkelen.

Tett bebyggelse og minimering av fasade elementer.

Samlet eierskap til felles grønne rom.

Bebyggelsen deler et felleshus med felleskjøkken, felles fryser og vaskeri.

LANDSKAPSVILLAEN

5.4 redusering av fasade materiale

felles funksjoner som vask og frys samles i et felles hus

felleskap om grønne rom

takflater med lysinnfall mot sør

Det enestående hverdagslivet · TEAM SLA · p 63

5.4 | LANDSKAPSVILLAEN

p 64 路 Det enest氓ende hverdagslivet 路 TEAM SLA

LANDSKAPSVILLAEN

5.4 Det enest氓ende hverdagslivet 路 TEAM SLA 路 p 65

6.1 | ÅPNING AV BRØSET brøset HÅND BOk Det enestående hverdagsliv

TEAM SLA JANUAR 2011

SLA ADEPT ATKINS SUSTURB LIFE

Formidlingssti PÅ BRØSET Stien er klar til våren. Interessenter og beboere kan allerede nå ta området i bruk.

offentliggjørelse Alt materiale er tilgjengelig online.

F.eks via issuu.com som er gratis.

En ad-hoc pressehåndtering benytter kommunens og universitetets egne websider f.eks. trondheim.com, broset.com. Allerede nå opprettes facebook-side og twitterprofil.

2011 FASE 1

FEBRUAR 09

2011 10

11

Det er to sentrale temaer i utviklingsprosessen av Brøset Man har de resurssene som man kan mobilisere.

Brøset er mye mer enn det man ser i økonomiske budsjetter. Brøset er også er i høy grad en bydel som tiltrekker seg menneskelige ressurser, som i felleskap investerer i ”det gode liv”.

I kompleks verden er det ikke alle planer som fungerer som de skal.

Forutsetningene for utviklingen av Brøset vil garantert endre seg innen byggingen går i gang. I dette ligger det også at aktørene blir klokere. Det fører til følgende dilemma: Det er på den ene siden en fordel å fremstille et presist bilde av hvordan Brøset kan se ut (som forslaget i parallelloppdraget). På den andre siden kan man tiltrekke seg flere resurser til området. På den annen side, vil et for presist bilde gjøre forslaget mindre åpent for endringer, som kunne styrket prosjektet. Vi imøtekommer dette dilemma ved å fremkalle et presist bilde, men også synliggjøre, på forskjellige nivåer, de verdiene som ligger bak. Poenget er at hvis det ikke går som forventet, vil man ikke behøve å starte forfra med å fremkalle et helt nytt prosjektforslag. Man trenger kun å ta et skritt tilbake p 66 · Det enestående hverdagslivet · TEAM SLA

12

13

14

15

16

APRIL 17

18

19

i verdi- systemet, for eksempel til et kvalitetsprogram for Brøset.

Herfra kan man så utvikle prosjektet så det svarer til de nye forutsetningene.

FASE 1 OG 2: DEN MENTALE BYGGEMODNING Fase 1: Den nye bydelen i Brøset manifesterer seg på stedet for første gang kort tid etter at deltakerne i parallelloppdraget har avlevert sine forslag. Dette skjer gjennom utstillingen på Brøset av forslagene. Det etableres en formidlings- sti i området: en spasertur hvor man får fortalt fortellingen om parallelloppdraget, dens forarbeide, med mer. Samtidig får man også en forsmak på de opplevelser som man kan vente seg i den nye bydelen. Formålet er å skape interesse blant nåværende og eventuelt fremtidige innbyggere i Trondheim til å bosette seg her, og skape eierskap til Brøset hos dagens naboer.

På dette tidspunktet bør det lanseres en kommunikasjonsstrategi. Det er avgjørende å skape en sterk sammenheng mellom innbyggerne i Trondheims daglige kommunikasjonsstrøm og Brøset.

Sosiale medier kan klargjøre målgruppen og har som redskap en

20

let’s play the carbon game!

ntnu + kommune + statsbygg + mISA + kLIMAKOST + FACEBOOK + twitter + squarespace + farmville + norwegian wood etc.

2011

KLIMAsenter OG HAgE Lokalt klimasenter for kommunen, Statsbygg, universitet og forskning mm. Det integreres en hage i relasjon til huset.

VIRTUELT REDSKAP

En samlet kommunikasjonsstrategi for en optimert verdiskapelse av Brøsets kontakt til borgere og andre klimainteresserte parter er på plass. Et virtuelt redskap som samles på broset. com. Fungerer som den primære plattformen, som kobler sosiale medier, kunnskapsdeling og utviklermateriale. Brukere her får allerede et interaktivt redskap til å måle sin CO2 footprint, og inngå i sosiale spill som oppfordrer til klima- og ressursbevissthet.

AUGUST 31

2011 32

33

34

unik grafisk profil. Dette vil være en sterk kommunikasjonskanal, som også gjør prosjektets utvikling synlig. Målet er å bruke Brøset som et eksempel for resten av Trondheim og Norge, med en generell nedgang i klimagassutslipp som resultat. Brøset bør gjennom sitt merke og sine positive historier påvirke omgivelsene og gi konkrete eksempler på både små og store skritt man selv kan gjennomføre i dagliglivet.

Fase 2: På Brøset skal det etableres et Klimasenter, som kan være en arbeidsplass for forskere, og hvor Trondheim kommune, Statsbygg m. fl. kan utføre det videre planarbeidet. Dette vil samtidig fungere som et utstillingslokale for forskningsprosjekter og andre liknende prosjekter. Det er også her medvirkning fra beboere og kunnskapsdeling skal foregå. I forbindelse med senteret etableres det en light-utgave av ravinelandskapet som et midlertidig landskap som tilbyr et utvalg av de kommende rekreative kvalitetene på Brøset.

Fase 3: Planlegging og finansiering Fase 3: I denne fasen utarbeider Trondheim kommune det nød-

FASE 2

ÅPNING AV BRØSET

brøsetJenta Teamet foreslår Brøsetjenta som en samlet grafisk identitet for Brøsetprosjektet lokalt, regionalt og internasjonalt.

Brøset er for barna og fremtidige generasjoner.

6.1

b

SEPTEMBER 35

36

37

38

vendige planmaterialet. I tillegg til de alminnelige plandokumentene utarbeides det også et såkalt kvalitetsprogram. Kvalitetsprogrammet opprettholder de ulike verdinivåene i prosjektet, fra kommunens overordnede visjon, til konkurranseprogrammets fem fokuspunkter. Det primære formålet med programmet er å fastsette et minimumsnivå for arkitekturen, teknikk, miljø osv.

Det vil i denne forbindelse bli lagt spesielt vekt på å unngå klimagassutslipp. Kvalitetsprogrammet definerer en felles plattform for forvaltningen, politikere, investorer og rådgivere, for å kunne realisere de enkelte delprosjektene i planen. Det er et operasjonelt instrument som skal gjøre det mulig å vurdere og sammenlikne prosjekter basert på fastlagte arkitektoniske, miljømessige og byromsmessige verdier. Kvalitetsprogrammet inneholder blant annet overordnede verdier og mål, en helhetlig plan med angivelse av kulturarv, overordnet sammenheng i byrommet og karakteren av de enkelte kvartalene, prinsipper for byrom og bebyggelsesprinsipper. Til sistnevnte hører også overordnede beskrivelser av fysisk utforming og karakter, parkering, dagslys, solorientering og utsikt. Et grønt bygningsreglement kan innarbeides.

Det enestående hverdagslivet · TEAM SLA · p 67

6.1 | ÅPNING AV BRØSET brøset kvali tets pro gram

brøset HÅND BOk Det enestående hverdagsliv

TEAM SLA JANUAR 2011

SLA ADEPT ATKINS SUSTURB LIFE

Kvalitetsprogram I tillegg til sedvanlige plandokumenter utarbeides et kvalitetsprogram, som sikrer at konkurransematerialets kvaliteter fastholdes

2011 FASE 3

KLIMAGASS FOKUSPUNKTER ARKITEKTUR, TEKNIK, MILJØ HELHETSPLAN KULTURARV BYROM, BYKVARTALER FYSISK UTFORMNING

gRØNT BYGNINGSREGLEMENT I tillegg til sedvanlige plandokumenter utarbeides det et kvalitetsprogram, som sikrer at konkurrensematerialets kvaliteter fastholdes.

NOVEMBER 45

46

ENERGI MILJØRIGTIG PROJEKTERING KLIMA OG VANn AFFALD

2012 47

Kvalitetsprogrammet angir programkravene som skal oppfylles, programønsker og en idékatalog som skal gi inspirasjon til en reduksjon av klimagassutslipp. I utarbeidelsen av kvalitetsprogrammet inngår en prosess der borgere medvirker. Denne prosessen skal brukes til å avdekke ønsker til aktiviteter og opplevelser i bydelen. I prosjekthuset vil løpende delresultater fra programmet vises på storskjerm, som kan ses av dem som går tur i området rundt. Bidrag til kvalitetsprogrammet skjer gjennom workshops i og utenfor prosjekthuset. Dette huset bør ha en spektakulær utforming, slik at det blir en attraksjon i seg selv.

Før man går i gang med kvalitetsprogrammet bør prosjektets finansielle struktur være på plass, slik at de kommende eierne kan få innflytelse på programmet. Det er avgjørende at finansieringen er like innovativ som bydelen tenkes å være.

I team SLAs forslag ligger det en rekke felles funksjoner og attraksjoner. Det er ingen tvil om at disse vil få verdien på hver enkelt av boligene til å stige. De byr på opplevelser og muligheter for beboerne, og de bidrar til å skape et sosialt fellesskap som gjør p 68 · Det enestående hverdagslivet · TEAM SLA

GRØNT BYG NINGS REGLE MENT

48

området attraktivt. Dette øker også den økonomiske verdien. Alt dette skjer ikke fra en dag til en annen. Derfor er det viktig at de økonomiske aktørene er klare til å forta en langtidsinvestering.

Alle aktørene bidrar økonomisk til oppførelsen av fellesanlegg, byrom/landskapsrom mm, og det lages en avtale som skal sikre driften av disse. Etter flere år kan aktørene høste den økonomiske gevinsten av de fasilitetene som er skapt.

Fase 4 og fremover: Realisering av den nye bydelen Fase 4: det første synlige produktet av kvalitetsprogrammet er en form for prototype på en større del av klimalandskapet i den nordlige delen av Brøset. Samtidig med dette etableres det første felleshuset. Landskapet og felleshuset er en såkalt ’mock-up’, som tester landskapelige og bygningsmessige tiltak som reduserer klimagassutslippene. Vi forestiller oss at felleshuset finansieres av bedrifter som senere vil ha interesse av å selge produkter/deler på Brøset eller som bare ønsker å brande seg i forbindelse med denne klimanøytrale bydelen. I de øvre etasjene i felleshuset etableres det forsøksboliger, der familier kan bo gratis for å teste ulike tiltak, mot at de viser frem sin bolig til besøkende en gang i blant.

1

1

KVARTalSHUS

2 3

KLIMAHUS

Institusjoner

kvartal 2+3+4 Kvartalshus, boliger og landskap

øst-vest forbindelse Institusjoner utvikles sammen med øst vest-gående strøk.

kulturarven frigis

2013

2012 FASE 4

2015

2016

FASE 5

Brukermedvirkning i denne fasen foregår fortsatt via Klimahuset.

Det blir nå et særlig fokus på bygningsmessige tiltak, og man benytter seg av erfaringer fra ’forsøksfamiliene’.

Fase 5 og fremover: Herfra bygges boliger rundt det første felleshuset, og senere etapper realiseres.

I 2015 begynner realiseringen av institusjoner i og rundt det eksisterende sykehuset. I den forbindelsen anlegges også det østvestgående landskapelige strøk.

Hver gang et felleshus bygges, får det fra begynnelsen av et spesielt tematisk fokus, det være seg mat, bevegelse e.l. Disse temaene gir sitt avtrykk på husets arkitektur, og de vil være samlingspunktet for en dialog med borgere, eksperter med flere.

Det enestående hverdagslivet · TEAM SLA · p 69

6.1

kvartal 1 Kvartalsshus, boliger og landskap

ÅPNING AV BRØSET

4

6.2 | KLIMASENTERET Klimasenteret blir startpunktet for Brøset. Senteret vil fungere som besøkssenter for området og som prosjekthus for prosjektsekretariatet. I klimasenteret kan man få rådgivning om hvordan man bor og bygger på bærekraftig måte. Her vil man også få informasjon om utviklingen i prosjektet. Bygningen skal være et grønt fyrtårn som viser og kommuniserer hvilken vei utviklingen skal ta. Kort fortalt så skal klimasenteret representere og kommunisere Brøsets verdier.

• Bygningen rommer et informasjonssenter for hele regionen.

• Klimasenteret er et midlertidig kontor for en håndfull av NTNUs forskere og studerende og for prosjektsekretariatet.

• Bygningen indikerer forskjellig informasjon om områdets forbruk.

• Bygningen er et fyrtårn og laboratorium for miljøvennlig byggeri.

• Klimasenteret skal informere innbyggerne i området om forbruksvarer, samt fungere som testsenter for nye produkter.

opPBEvaring av varme grønne tak geothermisk anlegg

innendørs biotop Informasjons skjermer OPpSAMLING Av REGNVAND URTEHAgE

LABORATORIER oppladning av el-bil

URTEHAgE Innendørs biotob

café Auditorium vARMELAGR

gEOTERMISK ENERGI p 70 · Det enestående hverdagslivet · TEAM SLA

INTERAKsjon MED DET OMKRINGLIGGENDE LANDSKAp Klimasentret skal inndras som en del av landskapet

KLIMASENTERET

iNFORMAsjon OM BRØSETS SAMLEDE FORBRUk Klimasenteret skal opplyse områdets beboere om bærekraftige tiltak på Brøset

6.2

tESTsENTER FOR BÆREkrafitg LIVSSTIL Klimasenteret skal teste og formidle nye alternative løsninger som eks. Geotermisk energi og elbiler

utsikt

leseområde

urtehager

Økologisk restaurant

workshop område regnskog biotob

entre

pc

regnskogs biotob

sittetrapper laboratorie Infosenter

N

1. etasje 1:500

N

2 etasje 1:500

Det enestående hverdagslivet · TEAM SLA · p 71

6.2 | KLIMASENTERET

p 72 路 Det enest氓ende hverdagslivet 路 TEAM SLA

KLIMASENTERET

6.2 Det enest氓ende hverdagslivet 路 TEAM SLA 路 p 73

6.2 | KLIMASENTERET

p 74 路 Det enest氓ende hverdagslivet 路 TEAM SLA

KLIMASENTERET

6.2 Det enest氓ende hverdagslivet 路 TEAM SLA 路 p 75

7 | STRUKTURPLAN

FOR

RESSOURCELAB

NATURSTI TRENING

PERIMETERSTI

STI TIL VALENTINLYST RAVINESKOV

CHECKPOINT

SKØYTEVANN

KVART AMPHITEATER

UTENDØRSKINO

KVARTALPLASS

P

GRØNT PARKERINGSHUS

LEGESKOG KUNST DELEBIL

UTSNITT LEK VINDSKJERM DELEBIL KANAL PIONERSKOG

SUMP KLIMALAB

KVARTALHUS

rådgivning, utstilling og laboratorie

FITNESS RAVINESKOG

REKREATIV SKOG

SPORT

HYTTER KVARTALSHUS LEK DYR

VANDLEK

KANAL

SUMP

p 76 · Det enestående hverdagslivet · TEAM SLA

ØKO LAB NYTTEHAGER FORSØK

VINDSKJERM

NATURSTI BÅLPLASS

BASSENG

LEK

HYTTER

VINDSKJERM

RSØKSBIOTOP

SUMP

PERIMETERSTI CHECKPOINT HYTTER KUNST KVARTALHUS

MULTIBALLBANE KANAL DELEBIL

BASSENG

NATURSTI

STRUKTURPLAN

P

GRØNT PARKERINGSHUS

INFO

TALHUS PIONERSKOG SKØYTEVANN

7.1

G

STOPPESTED

BEVEGELSESSONE

RAVINESKOG

ARBEIDSSONE

BARN

BYENS PLASS MATSONE

CO2 tårn

BARNAS PLASS vandleK

LABSONE

HISTORISK SKOG

UNDERVISNINGSSONE BARN

BYGGELEKEPLASS

STØYVOLD

DELEBIL

SKATERAMPE KVARTALHUS

UNGDOMSHUS

TRENING

BAROK-AKS E

BMX BANE

STØYVOLD

DELEBIL VINDSKJERM

1:2.500 Det enestående hverdagslivet · TEAM SLA · p 77

b