Skytternytt nr 3 2026

NR. 3 – 2026 44. ÅRGANG

Grenen for de største presisjonsentusiastene Side 14

Ullensaker Pistolklubb ønsker seg bedre bane

Våpensmia runder 50 og kjøper Kurt Thune

side 8

side 4

Rekordresultater i OL-trap Side 12

Økende interesse for viltmål Side 20

Klart for ny jentesamling!

Side 18

Debatt: Regler begrenser aktiviteten Side 29

LEDER Nr. 3 2026, 44. årgang // REDAKTØR // Svein-Erik Tosterud Mobil: 90 83 17 46 E-post: skytternytt@gmail.com // NORGES SPORTSSKYTTERFORBUND // Postadresse Norges Sportsskytterforbund, Postboks 5000, 0840 OSLO Besøksadresse Sognsveien 73, Oslo E-post: nsf@skyting.no Hjemmeside: www.skyting.no

// ANNONSEANSVARLIG // Norsk Militærteknisk Forlag Prinsens gate 22 0157 Oslo v/Bjørn Domaas Josefsen Mobil: 901 83 211 E-post: b.josefsen@mil-tek.no

Ved ønske om hel eller delvis gjengivelse av tekst, illustrasjoner og bilder, henvend deg til Skytternytts redaksjon. Videre trykk kan kun skje med tillatelse.

Stoff og forslag til saker sendes via e-post til skytternytt@gmail.com

Nok en travel sesong er over for norske skyttere. Våre beste har hevdet seg med glans i internasjonale konkurranser, og høye resultater i de fleste grener og øvelser her hjemme, viser et solid og stadig økende nivå.

Allerede i begynnelsen av oktober iår er det duket for World Cup for rifle og pistol i Cairo, Egypt, med en fyldig norsk tropp.

Det store målet for mange vil likevel være VM for alle grener. Begivenheten finner sted 1-14 november iår i Doha, Quatar. VM 2027 er delt, leirdue-VM er lagt til Cairo i begynnelsen av oktober, rifle og pistol i slutten av måneden er lagt til Sør-Korea. I november er det juniorenes tur, de møtes til VM i Kina.

I begynnelsen av mars 2027 er det EM luft, både rifle og pistol for juniorer, påfølgende uke det samme for seniorene. Mesterskapene går i Tallin. World Cup-arrangementer for de fleste grenene spres ut over hele året og det meste av verden.

Vi går et spennende år i møte. Våre etablerte toppskyttere har forhåpentligvis finpusset formen ytterligere før de store begivenhetene. Og nyrekrutteringen til landslagene gjør at vi kan se frem mot mange gode norske plasseringer også i årene som kommer!

Og for flertallet av skytterne i NSF, altså alle de som ikke er på noe representasjonslag: Det legges opp til mange stevner i alle grener over det meste av landet. Meld dere på, konkurrer mot deg selv og kamerater, og bidra til det flotte skyttermiljøet vi har der ute!

// LAYOUT// Svein-Erik Tosterud ISSN 2535-7093

2

PRESIDENTEN HAR ORDET Slutten på sommeren ble spesiell for det norske folk.

28. august døde HM Kong Harald V. HM Kong Harald var æresmedlem i Norges Sportsskytterforbund, meget sportsinteressert og hadde stor kunnskap om sport og skyting. At HM Kong Harald var en folkekonge og elsket av det norske folk ble synliggjort i dagene etter hans bortgang. Det norske folk møtte opp i hundretusentall for å hedre og minnes vår kjære konge.

skytebaner var ikke noe det norske folk ønsket. Det ble derfor besluttet å avlyse alle konkurranser på våre baner denne helgen. Påfølgende mandag gikk vi ut med oppdatert informasjon og overlot ansvaret til klubbene hvorvidt skyting skulle gjennomføres på klubbenes baner. I tillegg ble det bestemt at all skyting skulle innstilles på begravelsesdagen.

Jeg vil rose våre medlemmer som fulgte de pålegg og retningslinjer som vi ga i den tunge tiden etter at vi mistet vår kjære konge. Avlysninger er ikke ønskelig, men i denne situasjonen var dette det eneste riktige.

Vi lyser fred over H M Kong Harald V minne!

Kongens bortgang fikk også konsekvenser for vår aktivitet. Vi ble raskt kalt inn til møte med NIF der det ble redegjort for idrettsforbundets anbefalinger for hvordan idretten skulle opptre under landesorgen.

Første avsnitt i Veilederen fra NIF sier (sitat):

HM Kong Haakon VIII med Dronning Mette-Marit ved sin side har nå overtatt tronen, og vi føler oss sikre på at de vil ivareta sitt virke til det beste for oss alle.

Kultur- og idrettsarrangementer kan gjennomføres som planlagt, og underholdningsarenaer kan holdes åpne, med mindre arrangør eller eier selv ønsker å avlyse, utsette eller stenge.

Sommeren er på hell, og utendørsaktiviteten går mot slutten. Snart flytter vi aktiviteten innendørs. Håper alle bruker tiden godt og spesielt rettet mot rekruttering i egen klubb. Bruk rekrutteringsmateriellet som forbundskontoret har, og ta gjerne kontakt med forbundskontoret hvis dere trenger hjelp.

Veilederen overlot ansvaret til oss i Norges Sportsskytterforbund å avgjøre hvordan vi ønsket å opptre. Skyttersporten har et miljøpress over seg, og vi ønsket å unngå generende skytestøy fra våre baner den påfølgende helgen. Det var tid for stillhet og ro, og støy fra

Ønsker alle en fin høst. Ta vare på hverandre og ta spesielt godt vare på nye skyttere som kommer til klubbene.

3

VÅPENSMIA RUNDER 50 Fra en sped start som hobbyvirksomhet i 1976, har Våpensmia på Dokka utviklet seg til en stor produsent, importør og forhandler som knapt noen sportsskytter eller jeger i Norge ikke kjenner til. Jubileumsåret startet med oppkjøpet av Kurt Thune, den finske produsenten av skytterklær.

Ole Furuseth med et av bedriftens viktigste produkter, en Sauerpipe, som de produserer med lisens fra Sauer i Tyskland.

TEKST OG FOTO: SVEIN-ERIK TOSTERUD

I skrivende stund har Våpensmia 44 ansatte, de aller fleste i produksjon, men noen få i administrasjonen og fem i butikken. Omsetningen har gjennom årene økt betydelig, og i fjor ble summen ca 110 millioner kroner.

Gjennom historien har selskapet hatt tilhold i flere lokaler, de aller første årene i Oslo, men fra 1979 har de holdt til på Dokka. I 2021 flyttet de inn i dagens romslige og velegnede lokaler, på et industriområde i utkanten av Dokka. Her er butikk, lager, kontorer og produksjon samlet.

Daglig leder siden 2016 er 51-åringen Ole Furuseth, sønn av den ene av grunnleggerne, Svein Furuseth, som brått og uventet gikk bort i 2014.

TOTALLEVERANDØR – Vi er idag en totalleverandør innen jakt og sportsskyting, og har i tillegg produksjon av bl.a. optiske sikter til forsvaret. Vi er den eneste i Norge som serieproduserer geværpiper, og er ganske stolte over våre Sauer-piper i kaliber 6,5 til bruk i DFS. Vi er lisensiert produsent av Sauer i Tyskland. Emnene kommer fra Sauer og Schulz & Larsen i Dan-

4

mark. Vi dreier til riktig form og dimensjon, kamrer, gjenger og fluter om det er ønskelig. Og vi leverer pipene i mange farger. Produkter til skiskyting har alltid vært betydelige for Våpensmia, og er det fortsatt, først og fremst ved egenproduksjon av forsikter til Anschütz skiskytterrifler, sier Furuseth.

Våpensmias Sauerpiper leveres i en rekke farger.

Våpensmia har lenge vært norsk importør av det tyrkiske pistolmerket Canik, som er blant de mest solgte i USA, og som slår godt an også i det norske markedet.

Våpensmia er importør av mange produkter, først og fremst sportspistoler fra den tyrkiske produsenten Canik. Dette er våpen av høy kvalitet, og er blant bestselgerne i USA. Også norske skyttere har økende interesse for merket. Redding ladeutstyr,og Paul Clean pusseutstyr for våpen er andre eksempler på hva de importerer.

– Vi har det meste en jeger eller sportsskytter trenger, og ønsker rett og slett å være en totalleverandør for disse målgruppene, fastslår Ole Furuseth.

RETT MANN Da Ole Furuseth overtok i 2016, hadde Våpensmia 16 ansatte og en omsetning på 15 millioner kroner.

Dagens tall er 44 ansatte og 110 millioner kroner i omsetning, så han har vist at han er rett mann til

jobben! Likevel, det var ikke slik at han gikk rett inn i oppgaven da faren gikk bort.

– Styret kom raskt til meg og ønsket at jeg skulle overta. Men jeg hadde en god karriere i Forsvaret.

Etter 20 år i forskjellige operative funksjoner i både Hæren og Luftforsvaret, hadde jeg majors grad, og en trygg og interessant arbeidsplass med gode fremtidsutsikter.

Jeg tenkte at fallhøyden var stor, samtidig som jeg hadde lyst til å videreføre det min far hadde bygd opp. Det endte som man ser med at jeg tok sjansen. Og takket være gode og kompetente medarbeidere, har vi på ti år utviklet en god bedrift til noe enda bedre. Idag er jeg veldig glad for valget mitt, og synes det er interessant og spennende å utvikle Våpensmia videre, sier Ole Furuseth.

5

BETYDELIG SPONSORVIRKSOMHET – Vi liker å gi noe tilbake til lokalsamfunnet og til skytterne, og er hovedsponsor i Nordre Land Idrettslag.

Vi arrangerer Våpensmia Cup for DFS-skytterne, og bidrar med premier til en verdi av over 100.000 kroner. De gjeveste premiene er en spesialdesignet Sauerpipe til hver av de 12 klassevinnerne, mens de neste på listen får forskjellig skyteutstyr. I tillegg er vi med på gavekort, slik at premiesummen blir rundt 175.000 kroner.

Vi sponser også lokale skiskyttere, og gjennom Kurt Thune sponser vi matchskyttere over hele verden, forteller Ole Furuseth.

KJØPET AV KURT THUNE:

JUBILEUMSGAVE TIL SEG SELV De fleste rifleskyttere kjenner til Kurt Thune, den finske bedriften som i over 40 år har levert skyteklær av høy kvalitet. Våpensmia har vært norsk representant for Kurt Thune i 30 år. Etter forhandlinger gjennom det meste av fjoråret, overtok Våpensmia eierskapet i Kurt Thune fra årsskiftet iår.

– Vi har inngått en avtale som innebærer at driften fortsetter i Finland, i Forssa, som ligger en drøy times biltur nordøst for Åbo. Dagens ledelse beholdes også, så staben på 12 ansatte, de fleste av dem syr, merker liten forskjell etter at vi overtok, sier Ole Furuseth.

NYE PRODUKTER Som kjent kom Våpensmias overtakelse på samme tid som de nye reglene for drakter ble innført i ISSF. Det har ført til utvikling av en helt ny dress for internasjonal matchskyting. Samtidig har man lansert en nyutviklet dress også for DFS-skyting.

– Både i Norge og i Finland har vi et lønnsnivå som gjør det vanskelig å konkurrere med standardklær som er utviklet og produsert i asiatiske lavprisland. Våre dresser er målsydde for den enkelte skytter, med materialer og håndverk i topp kvalitet.

Vi har en jubileumsversjon av DFSdressen til rundt 20.000 kroner, mens de mest avanserte dressene til DFS og NSF ligger på ca 27.000 kroner. Det er på linje med eller noe rimeligere enn konkurrentene innen kvalitetsdresser.

INTERNASJONAL SUKSESS Kurt Thune har opparbeidet et solid marked over store deler av verden, og har eksport til rundt 60 land.

– Vi har noen måneders erfaring med den nye dressen, og ser at den har fått veldig god mottagelse. Siden vi overtok har vi utvidet markedet og økt omsetningen av Kurt Thune-produkter. Vi leverer ikke bare skytedresser, men en masse tilbehør som matter, hansker, pøller, remmer, undertøy og sko. For tiden er vi igang med utvikling av prototypen på en ny skytesko. Etter planen skal vi presentere den for norske kunder på Innendørs-LS til vinteren, forteller Furuseth.

Kurt Thune-produktene på stativet bak Ole Furuseth er helt sentrale for Våpensmia.

Han understreker at Våpensmia har fokus på å være en god eier av Kurt Thune, ikke minst ved å bidra aktivt til at man får enda bedre fotfeste i det internasjonale markedet.

Skytedressene fra Kurt Thune har som nevnt utbredelse i mange land, men Finland, Norge og de øvrige nordiske land samt Tyskland og flere land i Sør-Amerika er for tiden de viktigste markedene.

6

Verdensmester Aleksi Leppä i den nye ARCdressen som allerede er en stor suksess for Våpensmia/Kurt Thune.

SLIK BLE VÅPENSMIA TIL:

TO KOMPISER STARTET EN HOBBYBUTIKK...

Det var Svein Furuseth og Ole Jørgen Klaseie som grunnla Våpensmia, og drev bedriften frem til for få år siden. De møttes på Hærens yrkesskole for våpentekniske fag, og senere på maskinlinja ved Gjøvik Ingeniørhøgskole.

- Det var mens vi gikk på «teknikern» i 1973-74 at vi begynte å prate om å starte en virksomhet, forteller Klaseie.

– Vi var aktive skyttere i det lokale DFS-laget Gjøvik & Brusveen, så det var naturlig for oss å starte med skytterlagsrifler. Vi hadde jo bygd egne rifler mens vi gikk på våpenteknisk, der Svein ble våpensmed og jeg ble utdannet innen optisk forsvarsmateriell. Nå tok vi kontakt med Kongsberg, fikk kjøpt deler og bygde 5-6 M67-rifler til skytterlaget vårt, med utgangspunkt i låskasser vi laget selv. Etterhvert handlet vi såpass mye at vi måtte registrere firma, og Svein gikk handelsskole for å få handelsbrevet det var krav om den gangen. I oktober 1976 registrerte vi Våpensmia. Det første «forretningslokalet» var vaktmesterboden i borettslaget vi bodde i på Kalbakken i Oslo!

500 GAMLE MAUSERE Det som ga fart på utviklingen var at karene kjøpte ca 500 utrangerte Mauser-rifler av Forsvaret. De fleste ble videresolgt som de var,

Hele staben samlet utenfor lokalene på Dokka i 1980.Fra venstre: Børsemaker Alf Øversveen, gründerne Svein Furuseth og Ole Jørgen Klaseie og salgskonsulent Kåre Høitomt.

noen ble jaktrifler og noen konkurransevåpen. Ihvertfall ble det litt startkapital, og i 1979 flyttet Våpensmia til Dokka, og doblet staben ved å ansette børsemaker Alf Øversveen og salgskonsulent Kåre Høitomt.

MYE SKISKYTING I årene som fulgte var DFS-skytterne en viktig kundegruppe, mens skiskytterne ble stadig viktigere.

Etter at de gikk over til finkaliber, startet et samarbeide med Walther om skiskytterrifler.

– Vi kjøpte låskasser med pipe fra dem, skaffet skjefter fra Bredvold og monterte siktemidler som vi laget selv. Den første bolken var på 160 rifler, og vi solgte jevnt og trutt

7

i mange år. Så fikk vi samarbeide med Landrø og produserte deres rekruttrifle. I starten var det lite utstyr for matchskyting, men vi solgte bl.a. en god del Eley .22-ammunisjon. Våpen og utstyr til jakt og jegere ble viktig, og vi leverte treningsrifler til politiet, og fikk produksjonsavtaler med Forsvaret, som den dag i dag er en betydelig kunde for Våpensmia, forteller Ole Jørgen Klaseie.

Klaseie, som er født i 1946, er nå pensjonist, men han var tilknyttet Våpensmia helt frem til 2019, da han sluttet som styremedlem.

ULLENSAKER PISTOLKLUBB:

FLOTT MILJØ, ØNSKER BEDRE BANEFORHOLD Med røtter i en pistolgruppe under DFS-laget Ullensaker Skytterlag, har Ullensaker Pistolklubb vært i drift siden 1962. Klubben skilte lag med skytterlaget tidlig på 80-tallet, og fikk da dagens navn.

TEKST OG FOTO: SVEIN-ERIK TOSTERUD

– Vi fikk til et samarbeide om en pistolbane med IR4, altså det nå nedlagte infanteriregimentet i Akershus.

Denne utendørsbanen rett ved Onsrud leir, litt øst for Jessheim, bruker vi fortsatt, forteller formannen i klubben, Carl Axel Søndenaa.

Nå bruker klubben banen alene.

Banen har overbygd standplass med 15 standplasser på 25-metersbanen, samt et område som egner seg godt for feltskyting. Det finnes også et duellanlegg som etterhvert er noe dårlig vedlikeholdt, og derfor lite i bruk.

Vi besøkte klubben da de hadde klubbmesterskap i feltskyting.

– Dessverre er fremmøtet noe dårligere i sommerhalvåret. Mange medlemmer, ikke minst de unge, har mye annet å ta seg til på denne tiden. Men når vi trekker innendørs på høsten, øker fremmøtet betydelig, sier Carl Axel Søndenaa.

120 MEDLEMMER Klubben har ca. 120 medlemmer,

Carl Axel Søndenaa, formannen i Ullensaker PK på innebanen, en tidligere gjødselkjeller på en låve i nærheten av utebanen på Onsrud. Den er i snaueste laget, med 15 m skyteavstand og bare 8 standplasser. Ny bane står høyt på ønskelisten!

8

hvorav rundt 30 er ganske aktive.

De siste par årene har rekrutteringsarbeidet gått bra, man har fått en egen treningsgruppe for ungdom, og også fått inn noen voksne i 30-40-årsalderen som har bidratt til lavere gjennomsnittsalder.

På grunn av for liten banekapasitet har klubben valgt å begrense tilgangen på nye medlemmer til ikke så mye over 100.

– Vi har et knapt tilbud på innebanen, som vi leier i en låve i nærheten. Dit flyttet vi for 6-7 år siden, og hadde omfattende dugnad for å tømme gjødselkjelleren og bygge opp en bane som kun består av 8 standplasser på 15 meter. Vi kikker rundt etter bedre fasiliteter, men opplever at det er vanskelig å finne samarbeidspartnere som vil prioritere skyttersport.

Styret i Ullensaker PK er også aktive skyttere. Fra venstre: Erik Blomberg, sekretær, Anders Gaasøy, nestformann og Carl Axel Søndenaa, formann. Kasserer Tadas Pietaris og materialforvalter Thomas Riise var ikke tilstede.

GODT MILJØ I hele vinterhalvåret kjøres en innendørsserie med ukentlige møter.

Når våren kommer summeres det hele, de fem beste resultatene teller når premiene skal deles ut.

– Vi er ikke en stor klubb, og vi har egentlig ingen eliteskyttere. Men vi har et veldig godt og kameratslig miljø. Det er alltid veldig god oppslutning i dugnadsarbeidet, der stiller både de aktive og mange som ikke lenger skyter selv. Et par ganger i året har vi uformelle sammenkomster for medlemmene med middag og litt festivitas.

Sekretær Blomberg tester feltbanen for klubbmesterskapet.

– Vi skal ha det hyggelig i klubben, og legger mer vekt på miljø enn på høyt prestasjonsnivå, fastslår Carl Axel Søndenaa.

Alle deltagerne på klubbmesterskapet i felt. Oppmøte og aktivitet er best i vintersesongen, da samler man også en god del ungdommer.

9

RIFLEVETERANENE HAR SØKT UT I VERDEN I 50 ÅR Det begynte på 70-tallet: En del rifleskyttere som var ferdig med toppskytterkarrieren fant ut at de ville fortsette å reise på stevner i utlandet, særlig i Tyskland. Veteraner i mange idretter i de fleste land ville det samme, og dette er utgangspunktet for at Masters-stevnene er etablert. Det første var i København i 1972.

TEKST OG FOTO: SVEIN-ERIK TOSTERUD

Knut Trulsrud med minnebok og håndfaste minner fra nesten 70 års skytterkarriere.

86 år gamle Knut Trulsrud ga seg med skyting da han var 80. Han husker godt at OL-skytterne fra 1972, Helge Anshushaug, Bjørn Bakken og Jens J. Nygaard var blant dem som reiste på uformelle stevner i Europa.

Knut var leder for de norske rifleveteranene i mange år, etter Kjell Dahl, som i likhet med Knut ledet mange turer til Tyskland. Han er æresmedlem i skytterlaget i Winsen. – Jeg savner turene til Tyskland, der vi skjøt kanskje 6-7 stevner på en uke, forteller Knut.

En som har tatt opp arven, er Arne Morten Nyfløt, som de siste årene har vært med på det meste av veteranstevnene i Europa og Asia. Ifjor

var han i Taipei, Taiwan, og nå er planleggingen i full gang mot Masters i Kansai, Japan i mai 2027.

– Vi har etterhvert fått sving på norske veteranskyttere, og det ligger an til at vi blir flere enn de fem skytterne som var i Taipei ifjor. Det er tid til påmeldingsfristen går ut, og jeg vil si at dette blir en uforglemmelig begivenhet. Utrolig spennende japansk kultur, og et sportsarrangement av dimensjoner som kan sammenlignes med et OL. For her konkurreres det i hele 35 idretter, mange ballspill, friidrettsøvelser, svømming, roing, kampsport og sykkel, for å nevne noe.

Kostnadene ved en reise til Asia er selvsagt ikke ubetydelige. Hvis man

10

Arne Morten Nyfløt med gull og sølv fra Dubai tidligere iår.

vil reise noe kortere, er det mulig å være med på kortere turer til NordTyskland. Og allerede i september arrangeres 2027 Open Masters Games ved Comosjøen i det nordlige Italia, bare en biltur unna!

Arne Morten mener at prestasjonen på skytebanen ikke er det sentrale, men opplevelsen rundt arrangementet. – Jeg har vært på fem Masters-stevner rundt om i verden. Felles for dem er flotte omgivelser og dyktige arrangører som har gjort det til en stor glede å delta, sier Arne Morten. (Vi kan legge til at han kanskje ikke legger lite vekt på resultatene likevel, for i Dubai ifjor tok han som eneste norske deltager gull på halvmatch og sølv på 60 skudd liggende.

3D--scor 3D score Optiske skiver fra Megalink

ISSF fase 2 godkjent!

Presisjon i særklasse Optisk deteksjon av treffpunkt Måler kulehastighet Cross-fire deteksjon

Enkelt vedlikehold

Liten 3D-score i 50m utgave

Stor 3D-score med 25m DUELL sikteblink

Stor 3D-score med 50m rifle sikteblink Liten 3D-score på stativ for 10m luft med monitor

REKORDRESULTATER UNDER NM I LEIRDUESKYTTERNES «FORMEL 1» TEKST OG FOTO: SVEIN-ERIK TOSTERUD

– Jeg er svært fornøyd med årets NM i OL-trap, sier landslagstrener Ivar Støen fra arrangørklubben Oslo Trap og Skeet Klubb. Med totalt 35 deltagere, hvorav 8 damer og 2 juniorskyttere, samt et strøkent arrangement på Løvenskioldbanen midt i august, ble det et flott stevne for alle deltagerne.

Ina Mari Alterhaug Tverrå fra Glåmdal Lerdueskyttere tok en overlegen seier blant kvinnene. 104 duer i innledende og 23 i finalen betyr bestenotering for finaler i kvinneklassen.

Kvaliteten på skytingen i dette skyttersportens «Formel 1»-øvelse var svært høy. Beste skytter i kvalifiseringen var Ole Petter Nordli. Hans 122 duer er tangering av Thomas Nilsens norske rekord fra 2007. I finalen starter man med blanke ark, og her holdt nervene til Ruben Grønbeck Lillerud fra Ullensaker JFF best. Han traff 28 av 30 duer, og tok gullet, samtidig som han satte bestenotering for finaler i grenen. Nordli skjøt også meget godt, men 26 duer holdt kun til sølv.

I kvinnefinalen var det Ina Mari Alterhaug Tverrå fra Glåmdal nærmest utilnærmelig med sine 104 duer i kvalifiseringen og 23 i finalen. Dette er også bestenotering for finaler, ettersom det er første

Landslagstrener Ivar Støen er også aktiv skytter, og var på vinnerlaget til Oslo Trap og Skeet.

året øvelsen avsluttes med finale i et NM. Juniorklassen ble vunnet av Henrik Rossemyr fra Team Sørvest, mens Jørn Simenstad fra arrangørklubben ble beste veteran.

«FORMEL 1» Hvorfor olympisk trap har et så lynraskt kallenavn er ikke så rart.

Duene skytes ut med en hastighet på ca 100 km/t. Skytteren vet ikke fra hvilket av tre tårn duen kommer, eller i hvilken vinkel. Her går det unna! Øvelsen har vært på OL-programmet siden 1900 i Paris, Hans Aasnæs har beste norske OL-prestasjon med 5. plass i Roma i 1960.

12

Med knallsterk finaleskyting sikret Ruben Grønbeck Lillerud fra Ulllensaker JFF seg seniorgullet.

Foto: Martin Voss, NSF.

13

FRIPISTOL:

EKSKLUSIV GREN FOR PRESISJONSENTUSIASTER Blide skyttere på Løvenskioldbanen. Fra venstre: Peder Sperstad, Bærum PK, Pål Hembre, Bærum PK, Bernt Johannessen, Oslo PK og Bjørn Kristiansen, Askim PK.

Fripistol har aldri vært en breddeøvelse, vanskelighetsgraden er så høy at terskelen blir vanskelig å krysse for de fleste. Og etter at øvelsen ble fjernet fra OL-programmet etter 2016, har interessen bleknet noe, selv om det arrangeres VM og andre store mesterskap for fripistolskytterne. I Norge er det en håndfull klubber som har fripistol på programmet, og et NM samler gjerne i overkant av 30 deltagere.

TEKST OG FOTO: SVEIN-ERIK TOSTERUD

Skytternytt har truffet noen av «de siste entusiastene» på et lite, uformelt stevne på Løvenskioldbanen.

noen som vanligvis bare skyter standardpistol, slik at antallet kan dobles, forteller Peder.

Det er Bærum Pistolklubb som står for trening og konkurranser i fripistol på Løvenskioldbanen, med Peder Sperstad som primus motor.

UTFORDRENDE ØVELSE

– Vi har vanligvis fire stevner i året, to på våren og to på ettersommeren. Deltagelsen er beskjeden, gjerne 6-8. Men på klubbmesterskap klarer vi ofte å samle også

– Fripistol er en mental og fysisk utfordrende øvelse. Programmet er 60 enkeltskudd mot en standard 25 m presisjonsskive, plassert 50 meter fra skytteren, med skytetid halvannen time. Her ligger det meste av forklaringen på at dette ikke kan bli en breddeøvelse, forklarer Peder Sperstad.

14

Det finnes også en nasjonal variant av fripistol, som skytes på 25 m mot den såkalte Coltskiven på 25 cm.

Her deltar gjerne flere med vanlig sportspistol. Noen har snakket om å flytte skiven som brukes på 50 m til 25 m, for å senke vanskelighetsgraden ytterligere og derved øke rekrutteringen.

Det er ikke bare få skyttere som satser på fripistol, det er kun en håndfull klubber i Norge som har organisert trening med fripistol.

NORSK REKORD FRA 1975 Historisk sett har vi ikke hatt altfor stor internasjonal suksess i øvelsen.

John Rødseth fra Bærum PK er den som har gjort det best. Hans glanstid var fra slutten av 60-tallet og en del år fremover. Sjetteplass i VM i 1970, samt tre OL-deltagelser med 13-plass både i 1968 og 1972. Og tro det eller ei, Rødseth har fortsatt norsk rekord i øvelsen med 571 poeng fra 1975!

På 90-tallet var det Stein Fiskebeck som var vår fremste fripistolskytter, med hele 8 plasseringer fra 6. til 18. plass i World Cup. Han var også OL- deltager med 10. plass i 1992.

Blant karene vi traff på Løvenskioldbanen er Pål Hembre en nærmest legendarisk pistolskytter.

Som yngre trente han endel fripistol, men med årene har det blitt

Pål Hembre er den som har flest NMtitler med fripistol, 13 i åpen klasse.

mindre og mindre. Likevel forteller statistikken at han har tatt hjem hele 13 NM-gull i åpen klasse, flest av alle. Hembre deltok i OL i 1996, uten altfor stor suksess, det ble 542 poeng og beskjeden plassering.

Hans beste internasjonale prestasjon med fripistolen er bronse i

nordisk mesterskap i Helsinki i 1985. Og på det lille stevnet vi besøkte på Løvenskioldbanen, ble han selvsagt best med godt over 530 poeng, med flere serier langt opp på 90-tallet.

Innovative løsninger og produkter for sportsskytteren – perfeksjon i hvert skudd!

KONGSBERG Target Systems Elektroniske skyteskiver, kontrollsystem og digital skytterdagbok.

NASTA Target Systems

Variert utvalg lerduekastere av høy kvalitet, sertifisert av ISSF.

MR Target Systems

Popup-, vende- og løpemål, med et bredt utvalg skyteskiver.

Se våre produkter og send inn forespørsler på w5training.com

Komplett leverandør til moderne skytebaner ELEKTRONISKE SKYTESKIVER • KONTROLLSYSTEMER • POPUP MÅL • VENDEMÅL LØPENDE MÅL • NASTA LERDUEKASTERE • FOR HAGLE, PISTOL OG RIFLE – ALLE KALIBER

SKAL DU TRENE 50 M PÅ 15 M?

SETT AVSTANDEN PÅ 13 METER! Et forsøk på å finne et best mulig samsvar mellom resultater skutt på 50 og 15 meter gjennom forrige innendørssesong (2025/26), tyder på at det gir en svært god tilnærming å stille monitoren på 13 meter.

AV HARALD ENGER OG HANS KR. JENSRUD

Dette kan være nyttig kunnskap nå når ny innendørssesong nærmer seg.

MOTIVET FOR FORSØKET Det har tidligere vært gjort tester med å skyte igjennom skive på 15 meter og samtidig måle resultatene på 50 meter med bruk av Megalink.

De fleste resultatsystemer benytter en lineær beregning ved simulert skyting, slik som å simulere at man skyter på 50 m på 15 m skytebaner.

Tester viser at sammenhengen ikke er lineær, og hvordan kan man da innrette seg for å få opplevelse av samme nivå på resultatene ved trening på 15 meter? Det var utgangspunktet og motivet med forsøket. Det ble gjort en del tester ved å legge seg lenger tilbake på standplass på 15 meter, men resultatet av dette ble vanskelig å bedømme.

Forsøket gikk derfor ut på å stille monitoren på ulike skyteavstander for å finne hvilken som hadde best tilnærming. Det igjen for å presse treningen mot realistiske resultatnivåer ved skyting på 50 meter.

Vi bestemte oss derfor i fjor å gjennomføre forsøket gjennom en hel sesong. Forsøket startet 25.oktober 2025 og avsluttet 23. februar i år (2026). Vi avsluttet på dette tidspunktet fordi vi erfarte at ytterligere skytinger ikke ville endret

verken resultatet eller konklusjoner i vesentlig grad.

VANSKELIG Å BEDØMME SAMMENHENGEN SELV Det er svært vanskelig å bedømme hvor mye bedre (eller dårligere) resultatet blir ved å skyte på 15 meter sammenlignet med 50 ved skyting av enkeltskudd eller enkeltserier.

Tester og dette praktiske forsøket viser at det dreier seg om 5-6 poeng avvik mellom 15 og 50 meter på 60 skudd liggende (bedre på 15 meter). Det vil altså si omkring 0,1 poeng pr skudd. Det betyr at opplevelsen av enkelte skudd kan oppleves å stemme godt, mens denne opplevelsen kan gi feil konklusjon om man skyter mange skudd eller flere serier.

Det er egentlig nokså selvforklarende, men et godt eksempel er at med tester av svært god ammunisjon ikke kan forutsi skuddverdier med 0,1 poeng avvik. Så gode er våpen og ammunisjonen rett og slett ikke, og da kan opplevelsen av at «alt» stemmer oppleves riktig for mange enkeltskudd, men gi feil konklusjon for en serie på 60 skudd.

Harald Enger skyter jevnt stabilt både på trening og konkurranser, og på et interessant og relevant høyt nivå. Det ble også benyttet relativt god ammunisjon i alle skytinger.

Det vil si at testresultatet lå på minst 105,5 poeng på 50 meter.

I løpet av sesongen ble det skutt vekselvis på 50 og 15 meter, noe som burde fjerne effekter av formutvikling eller perioder med formtopper.

Resultatene på 50 meter ble i stor grad skutt i konkurranser, mens på 15 meter var skytingene på trening.

Det er imidlertid ingen indikasjoner i resultatene på at dette har hatt noen vesentlig betydning for våre konklusjoner. Dette underbygges av at avviket mellom 50 og 15 meter stemmer godt overens med tidligere gjennomskytingstester.

Forsøket ble gjennomført ved å sammenligne gjennomsnittsresultater mellom skyting på 50 meter, og ved resultatmåling med monitoren stilt inn på 15 m, 14 m og 13 meter for skyting på 15 meter. Det ble skutt 10 ganger på 50 meter og 17 ganger på 15 meter.

INGEN LINEÆR SAMMENHENG GJENNOMFØRING Forsøket ble gjennomført ved å registrere alle skytinger for Harald Enger i sesongen 2025/26 både på 50 og 15 meter.

16

Det er mange faktorer som påvirker et skudd, og disse faktorene forsterkes utover i kulebanen. Dette er faktorer som er helt uoversiktlige for hvert skudd og hver avfyring.

nomsnitt på bare 0,2 poeng (dårligere på 15 meter) ved flere skytinger over tid.

Vi kan imidlertid ikke konkludere med at alle 60-skudd-serier vil bli ca. 5 poeng bedre på 15 meter enn på 50 meter, men det er stor sannsynlighet for at den vil bli noen poeng bedre og kanskje også mer enn fem poeng bedre. Avviket vil likevel være for stort, i alle fall sannsynligheten for det, til at blandede 15 og 50 meter resultater i seriøse konkurranser eller resultatstatistikker gir mening. Det bør unngås.

Harald Enger skyter både på 15 og 50 meter, og han har samlet mange resultater fra 15-meterskyting og sammenlignet med visning på 50, 15, 14 og 13 meter. Dette er utgangspunktet i artikkelen, som fastslår at 13 meterresultatene ligger svært tett på 50 meterresultatene.

Man kan spekulere i å analysere dette fenomenet i mer detalj, men vi lar det ligge her. Det dreier seg både om rotasjon, kulebaner, hastighetsvariasjoner og mye annet. Vi kan konkludere med at det er forsterkende effekter, og en nyttig lærdom av det er at man må teste ammunisjon på 50 meter om man skal konkurrere på 50 meter. Samtidig kreves det mindre av ammunisjon (og våpen) for å konkurrere på 15 meter.

Man kan spørre seg hvorfor Megalink og andre ikke simulerer med bruk av andre metoder. Ved bruk av Scatt kan man eksempelvis legge inn ammunisjonsspredning, men hver gang man simulerer resultater får man forskjellige utfall. Det er tilfeldigheter forbundet med skyting og da er det like greit å forholde seg til en lineær og forståelig modell, selv om den ikke er helt presis (hvilket også er uoppnåelig på grunn av tilfeldigheter).

Når det er umulig å forholde seg til tilfeldigheter, og vi kan konstatere at det ikke er en lineær sammenheng, var vår vurdering å studere nærmere hvordan dette fungerer i praksis.

RESULTATER OG KONKLUSJONER Gjennomsnittsresultatet på 50 meter ble 620,5 poeng. Ved skyting på 15 meter ble resultatet ved måling på 15 meter 625,3 poeng, ved måling på 14 meter 623,0 poeng og ved måling på 13 meter 620,2 poeng. Ved måling på 15 meter ble avviket 4,7 poeng i gjennomsnitt og på 13 meter bare 0,2 poeng.

Vår konklusjon er, om man ønsker en mer presis simulering av resultatnivået ved trening på 15 meter, bør en stille monitoren på 13 meter dersom man har mulighet til det.

Dette forsøket viser at denne tilnærmingen er svært god med et avvik på 60 skudd liggende i gjen-

17

Vi kan heller ikke konkludere med at det samme vil være tilfelle på andre resultatnivåer, og det er sannsynlig at avviket blir noe mindre på høyere resultatnivåer, og mer tilfeldig på lavere nivåer og noe større på lavere nivåer. Det nivået forsøket viser tror vi vil være interessant og relevant for nokså mange.

Til slutt. Trening på 15 meter er relevant og god trening for 50 meter uavhengig av innstillingen på monitoren. For å venne seg mentalt til høye resultatnivåer kan det faktisk være en god idé å ha monitoren på 15 meter under skyting, men bli ikke skuffet når du skal skyte på 50 meter senere. Ønsker du å kjenne mer på 50 meter-presset under skyting, bør du ha monitoren på 13 meter. Velger man monitor på 15 meter, kan man også stille inn på 13 meter etter skyting om man ønsker å sjekke.

Vi håper resultatet av forsøket kan være nyttig kunnskap for flere, og ønsker lykke til med kommende sesong på 15 meteren uansett hva du stiller monitoren inn på!

NYHETER

KLART FOR JENTESAMLING

NSFs jentesamling ifjor var en stor suksess,og blir nå fulgt opp med nytt arrangement 20.22. november, som ifjor på Scandic Oslo Airport. Samlingen starter fredag kveld og varer til søndag ettermiddag.

Detaljert program er ikke klart, men opplegget vil være basert på program og erfaringer fra fjoråret.

Det legges opp til en inspirerende helg fylt med workshops, foredrag, nettverksbygging og skytetrening.

ÅPENT FOR ALLE KVINNER Samlingen er åpen for alle kvinnelige medlemmer i klubber tilknyttet Norges Sportsskytterforbund, uavhengig av alder, erfaring og bakgrunn. Nedre aldersgrense er imidlertid 16 år. Utøvere, trenere, dommere, frivillige og styremedlemmer/tillitsvalgte er hjertelig velkommen til å delta.

Søndagens program for samlingen er praktisk skyteinstruksjon for alle grener.

Det er en ganske beskjeden egenandel, kr 1500,- om man ønsker å bo på hotellet, kr 750,- om man kun skal ha dagpakke.

Prisen inkluderer overnatting, mat, kurs og foredrag, altså hele opplegget. Reise må betales på egenhånd, men NSF oppfordrer klubbene til å dekke deler eller hele egenandelen, og kanskje også reiseutgiftene for sine medlemmer.

Detaljert program kommer etterhvert, men for alle som må planlegge reise varer opplegget fra kl.

18:00 fredag 20. november til kl.

15:00 søndag 22. november.

PÅ SKYTEBANEN Søndagen er altså samlingen lagt til

18

skytebanen, og det vil bli instruksjon i de fleste grener, noe avhengig av antall deltagere. Det kan komme endringer i tilbudet når man får oversikt over påmeldingen.

For pistol blir det instruksjon for luft og .22, for rifle kun luft. Viltmål vil avhenge av deltagelsen. Leirdueskytterne vil ha mulighet for å kjøpe ammunisjon på skytebanen.

Håpet er at riktig mange benytter denne unike muligheten til faglig utvikling, å møte likesinnede og få ny energi inn i høsten. Det er plass til ca. 50 deltagere.

Samlingen ble fulltegnet veldig raskt. Link til venteliste finnes ved å klikke på bildet over!

Det blir også denne sesongen arrangert Home Range Open. Første runde har leveringsfrist 15. oktober.

Det er Gudbrandsdal Sportsskyttere som står bak arrangementet, som har engasjert både rifle- og pistolskyttere i flere land de siste fire sesongene. Til sammen har arrangementet gått over 100 runder, med skyting på både 10 m og 50 m.

Over 45.000 skudd er avfyrt, og hundrevis av premier er delt ut.Det konkurreres i alle klasser, inkludert U12-U14 sittende, både for rifle og pistol.

Man kan skyte på valgfritt medium, dvs. pappskiver, elektroniske skiver

og simulatorsystemer. Man kan også skyte f.eks. 50 meter simulert på kortere avstand dersom man ikke har tilgang til full 50-metersbane. Resultatene sendes for hver runde til arrangøren.

Nytt av året er at antall runder er betydelig redusert, de er bare to pr. måned, mens det tidligere har vært ukentlige runder. Det betyr at det i perioden oktober 2026 til mars 2027 er ialt 12 runder. For å være med i trekningen om gjeve premier, må man fullføre 10 runder.

Informasjon og påmelding skjer via denne linken: http://www.homerangeopen.com

NYHETER

NY SESONG MED HJEMMEBANSKYTING

ØKENDE INTERESSE FOR VILTMÅL:

34 DELTOK PÅ ÅRETS NM PÅ LØVENSKIOLDBANEN – Det høres sikkert ikke så imponerende ut for arrangører av andre grener, men med 34 deltagere har vi faktisk satt rekord i årets NM, sier primus motor for arrangementet, OLmesteren fra Seoul i 1988, Tor Heiestad i Oslo Sportsskyttere, OSS.

En fin gjeng viltmålskyttere på NM 50 m. Fra venstre arrangementssjefen Tor Heiestad, OSS, Emilie Sørlie, OSS, Geir Ove Øksnes, BLK (Bergen), Tomine Bjørkestøl Rislå, Ola Stene og Ida Osmundsen, de tre siste fra Birken og Lillesand.

TEKST OG FOTO: SVEIN-ERIK TOSTERUD

– Det er naturligvis et problem for grenen vår at det ikke lenger er noen viltmåløvelser på OL-programmet.

Men det nybegynnere føler på, er at dette er en veldig vanskelig øvelse å beherske. Målet er lite, og det beveger seg veldig raskt.

HØY TERSKEL Det skytes 30 skudd langsom og 30 skudd hurtig. Langsom betyr at målet bruker 5 sekunder på de 10 meterne mellom skansene, mens hurtig tar 2,5 sekunder. Selv drevne skyttere fra andre grener føler at

terskelen er svært høy, mener Tor Heiestad.

– Men de som kommer seg over terskelen kommer inn i et veldig godt miljø, og får være med på en spennende og givende øvelse, sier Heiestad. Og når vi vet at han var aktiv flere år før han vant OL, og tok hjem NM-tittelen i veteranklassen i år, skjønner vi at her finnes livslang skyteglede!

Det første NM på 50 m ble arrangert i 1971, før det var viltmål stort

20

sett løpende hjort, en øvelse med grovkaliber mot hjortefigur på 100 meters avstand. Dette er nå en nasjonal øvelse i Norge, mens 10 m luft og 50 m med .22 LR også skytes internasjonalt. OSS har 50 m og 100 m på Løvenskioldbanen, og 10 m luftbane på Kolsås.

ALLE NM 50 M HOS OSLO SPORTSSKYTTERE – Interessen for sporten vår har svingt en god del, og på det dårligste var det såvidt vi passerte 10 deltagere på et NM. Jeg har ganske

Flere kvinner satser nå på viltmål. Her viser Emilie Tor Egil Mauseth, Løiten Sportsskyttere, dommer og Sørlie riktig stilling med viltmålrifla. våpenkontrollør, tok sølvmedalje i veteranklassen!

god oversikt over dette, ettersom NM 50 m har blitt arrangert av OSS her på Løvenskioldbanen helt siden 1971, sier Tor Heiestad.

Nå er det godt håp om nye arrangører i årene som kommer. Under

ledelse av Ola Stene er det blitt en solid oppblomstring av miljøet rundt Bergen Lerdueklubb. Klubben har 10 m-bane, og bygger også 50 m. De hadde med 6 deltagere på årets NM. Også Birkenes og Lillesand har god og økende aktivitet,

det samme gjelder Løiten Sportsskyttere, som også har fått med en del jegere på sine treninger.

Resultatene fra NM finnes her.

Sikring av skytebaner Skytebaner over hele verden velger denne type skyteforheng, inkludert norsk politi, forsvaret og private skytebaner Demper støy

Økt sikkerhet

Vårt skyteforheng demper støy fra skudd og anslag på bakvegg/kulefanger, og kan tilpasses spesifikt for å passe dine mål, også for mobile installasjoner.

Forhengene kan leveres med praktiske oppheng på skinner, og standardfarge er rød, men andre farger er tilgjengelige på forespørsel.

Våre skyteforheng gir også økt sikkerhet for skytteren mot farlige rikosjetter, samtidig som farlig blystøv holdes bak forhenget og kan enkelt suges ut. Merk at det ikke anbefales å bruke lett ammunisjon som luftvåpen.

Levetid

LinaX

LinaX bevarer sine egenskaper og gir skyteforhenget en lang levetid. Skyteforhengets levetid avhenger av hvilken type våpen og ammunisjon som benyttes. Eksempelvis alt fra .22 cal til .44 magnum. Ved bruk av hullspiss ammunisjon har vi alternativer for å øke levetiden på forhengene.

Vårt unike LinaX skyteforheng laget av naturgummi, det splintrer ikke som en fiberplate eller etterlater store hull som hard gummi.

LinaX lukker seg og etterlater kun ett nålestikk etter prosjektilet, noe som gir en økt sikkerhet for skytteren.

Høy kvalitet Thrane & Thrane Teknikk sikrer deg høy kvalitet, lang levetid og sikkerhet for deres skyttere.

Thrane & Thrane Teknikk AS / +47 66 77 84 84 / ttt@thrane.no / thrane.no

Besøk våre nettsider for mer informasjon

NYHETER

DEN ELDSTE VAR BEST I RIFLEVETERANENES NM 87-årige Odd Kolsrud fra Bagn i Valdres har nærmest fast abonnement på førsteplass i alle veterankonkurranser, i NSF såvel som i DFS. Likevel, under Nordisk mesterskap for veteraner på Hauerseter, ble nok mange overrasket da han ikke bare toppet listen i eldste klasse, men slo samtlige, helt ned i «ungdomsklassen» V45.

Det er en kjent sak at nivået, spesielt på liggende, er skyhøyt i veteranklassene. Men fullt hus på internasjonal skive på 200/300 meter er slett ikke dagligdags. Det presterte Odd i Veteran-nordisk, med hele 24 innertiere. Tore Hartz sikret norsk dobbeltseier i V80 med respektable 395 p, foran Marku Haklin, Finland med 394 p.

«UNGDOMMEN» STILTE BAK Nest beste resultat i mesterskapet sto «ungdommen» Hans Kristian Wear i klasse V45 for. Men skytterkongen fra Vestfold klarte bare 19 innertiere, og måtte stille bak!

Sjelden kost: 400 p. med 24 innertiere på grovkaliber.

For ordens skyld nevner vi at Odd Kolsrud ble nr. 4 på match 20+20 skudd 200 m. Og selvsagt vant han både 60 skudd og match 30+30 skudd liggende på 50 m!

Alle resultater fra Veteran-nordisk finner du her: https://www.skyting.no/rifle/resultatlister-rifle/

Pallen på 40 liggende: Odd Kolsrud flankert av Tore Hartz og Marku Haklin.

Svein-Erik Tosterud

22

NSF ER RESERTIFISERT I BARRIEREFRI FRITID Norges Sportsskytterforbund er resertifisert i ordningen Barrierefri Fritid.

Resertifiseringen bekrefter vårt langsiktige arbeid for å gjøre skytesporten mer tilgjengelig, inkluderende og åpen for alle.

AV OLE FREDRIK ARNEBERG, RÅDGIVER MANGFOLD, NSF

Norges Sportsskytterforbund er stolte av å ha blitt resertifisert i ordningen Barrierefri Fritid. Resertifiseringen er en bekreftelse på det langsiktige arbeidet vi gjør for å gjøre skytesporten mer tilgjengelig og inkluderende for alle.

Barrierefri Fritid jobber for at flere unge med ulike funksjonsnedsettelser skal få delta i kultur- og fritidsaktiviteter. For NSF er dette arbeidet tett knyttet til vår ambisjon om at skytesporten skal være en idrett der alle føler seg velkomne og får mulighet til å delta på sine premisser.

Gjennom samarbeidet med Barrierefri Fritid har NSF utviklet og gjennomført tiltak som skal bidra til økt rekruttering, bedre informasjon, styrket kompetanse og økt synlighet for paraskyting og inkluderingsarbeidet i forbundet. Arbeidet omfatter blant annet utvikling av informasjon til klubber, kompetanseheving og samarbeid med relevante organisasjoner.

Ole Fredrik Arneberg.

Resertifiseringen viser at vi ikke bare har gode intensjoner, men også systemer og planer for å følge opp arbeidet over tid. Samtidig er den en motivasjon til å fortsette utviklingen. Vi vet at inkluderingsarbeid er en kontinuerlig prosess, og vi skal fortsatt jobbe for at flere skal oppdage gleden ved skytespor-

ten og finne et trygt og inkluderende fellesskap i våre klubber.

Vi vil rette en takk til klubbene, tillitsvalgte, utøvere og samarbeidspartnere som hver dag bidrar til å gjøre norsk skytesport mer inkluderende. Sammen skaper vi aktivitet, mestring og tilhørighet for flere.

Barrierefri fritid er et inkluderingsmerke som tildeles aktivitetestilbydere som fullfører Unge funksjonshemmedes kompetansehevingsprogram om funksjonsmangfold, kultur og fritid. Virksomheten vil få hjelp til å utarbeide og starte endringsprosesser som fremmer inkluderende praksis i et langtidsperspektiv.

23

NYHETER

VIKTIG FOR ÅPENHET OG INKLUDERING:

KLASSEREGLER:

FORSLAG TIL ENDRINGER I FELLESREGLEMENTET Akershus skytterkrets fremmet på Forbundstinget 2025 et omfattende forslag (sak 11.3) til endringer av fellesreglementets punkt 2.3 (endret til punkt 2.4 i reglement gjeldende fra 01.01.2026) vedrørende klasseinndelinger (sidene 128-132 i ting-dokumentet). Forslag om endring av klasser er ikke en ting-sak, men hører til under del II i Fellesreglementet som er Forbundsstyrets ansvar. Forbundstinget oversendte forslaget til BIK/TK for videre saksbehandling. TK ønsker at forslagene fra Akershus Skytterkrets sammen med andre innspill drøftes av en arbeidsgruppe som kommer med eventuelle forslag til endringer av fellesreglementets punkt 2.4 som kan behandles av Forbundsstyret senest i november 2026.

Arbeidsgruppen fikk følgende mandat: Fellesreglementets punkt 2.4 Klasseinndeling.

Det er ikke et krav at grenene skal ha like klasseinndelinger.

Drøfte innspillene sammen med forslagene som kom til Forbundstinget 2025 og alle andre innspill som er kommet før arbeidsgruppen starter sitt arbeid.

Arbeidsgruppen har ikke beslutningsmyndighet.

Arbeidsgruppens innstilling skal leveres til TK senest 30. juni 2026.

Dette er medlemmene i arbeidsgruppen: Barbro Breivik (lerdue), Håvard Larsen, leder, Arne Morten Nyfløt (rifle), Dag Olav Rønning (administrasjon), Ola Stene (viltmål) og Ingar Woll (pistol, rifle).

ARBEIDSGRUPPENS INNSTILLING Arbeidsgruppen leverte sin innstilling 20. mai 2026 etter fire arbeidsmøter.

Arbeidsgruppen mottok og be-

handlet 18 forslag, og foreslår disse fem endringene: 1. Det innføres NM-klasse Junior 18 for menn respektive kvinner i grenene pistol, rifle og viltmål.

Begrunnelse: Junior-klassene er endret til å gjelde t.o.m. 20 år. Det er et stort sprang fra U16 til å konkurrere med skyttere som er 4-5 år eldre. ESC har innført J18 for menn og kvinner.

2. Det innføres NM-klasse Veteran 80 i grenene pistol og rifle.

Begrunnelse: Gjennomsnittlig levealder har økt. Dagens klasse V73 dekker mange årskull.

3. Fellesreglementets punkt 2.4.1.5c endres som for ungdom 2.4.1.5b.

Dagens regel tilsier at dersom en junior velger å skyte senior i NM, vil junioren måtte benytte klasse senior for samtlige program hele det kalenderåret.

Arbeidsgruppens vurdering: Dette mener arbeidsgruppen ikke motiverer for at juniorer prøver seg i senior gjennom året.

24

4. Innføre klasse V35 i rifle.

Arbeidsgruppens vurdering: Det er nok NM-klasser. Det kan innføres en klasse V35 for rifle med regelverk som for V45 i åpne stevner og dermed få en pekepinn på hvor mange som faktisk er interessert i klassen.

5. Prøveordning 2024-26 «stå ferdig i utgangsstilling» for junior og kvinner i skeet. Gjelder også mesterskap.

Arbeidsgruppens vurdering: Når prøveordningen også gjelder mesterskap, motiverer det ikke til å trene vanlig utgangsstilling. Prøveordningen for mesterskap bør avsluttes fra 2027.

Håvard Larsen, arbeidsgruppens leder

D D N N U U B B R R NORGES SPORTSSKYTTERFORBUND O O KYYTTTTEERRFF

K S S S S E E G G R D O N D N U N B U R B O R F O R F Æ R S Æ ER ET RENT SÆRFORBUND T S N T E R N ER ETT RE

NSFs målsetting er at skyttersporten skal være en ærlig og dopingfri idrett, og vi håper alle NSFs medlemmer og klubber vil å bidra i dette NSFS målsetting er at skyttersporten skal være en ærlig og dopingfri idrett, og vi håper alle NSFs arbeidet. medlemmer og klubber vil å bidra i dette arbeidet.

Har du sjekket om dine medikamenter inneholder stoffer som står på dopinglisten?

Visste du at kosttilskudd kan inneholde ulovlige stoffer - selv om de ikke står på at kosttilskuddet kan inneholde ulovlige stoffer - selv om de ikke står på listen over innhold? listen over innhold? At du må søke medisinsk fritak for bruk av betablokkere? Lær At du må søke medisinsk fritak for bruk av betablokkere? Lær mer om dette ved å gjennomføre mer om dette ved å gjennomføre utdanningsprogrammene under.

Har du sjekket om dine medikamenter inneholder stoffer som står på dopinglisten? Visste du

utdanningsprogrammene under.

For utøvere:

Som utøver: Antidoping Norges “Ren Utøver” - digitalt opplæringsprogram.

Antidoping Norges “Ren Utøver” - digitalt opaplæringsprogram.

Som idrettslag: digitalt opplæringsprogram, gir klubber mulighet til å sette opp mål og tiltak for det

For idrettslag:

forebyggende arbeidet Digitalt opplæringsprogram, gir klubber mulighet til å sette opp mål og tiltak for det forebyggende arbeidet Interessert i å lese mer om NSFs antidopingarbeid?

Les mer her.

Interessert i å lese mer om NSFs antidopingarbeid?

299 Trykk her!

ANSCHÜTZ MED MATCHAVTREKK TIL LASERRIFLE

De mest avanserte laservåpnene er nå langt på vei identiske med vanlige luftrifler. Det nye avtrekket på bildet til høyre.

I mange land er det mer vanlig enn i Norge at unge skyttere begynner karrieren med enkle laserrifler. Et problem med disse riflene er at de har vært utstyrt med et ganske primitivt og tungt avtrekk, ca 550 gram. Nå har Anschütz lansert et nytt avtrekk til sine laserrifler, Anschütz MLT (Match Laser Trigger).

Avtrekket skrus enkelt på plass i laserriflen. Det fungerer i praksis nokså nøyaktig som det kjente og

anerkjente matchavtrekket som leveres på selskapets øvrige rifler.

Det betyr at trykket frem til trykkpunkt kan reguleres mellom 20 og 80 gram, og selve avtrekksvekten kan justeres mellom 60 og 130 gram. Den fysiske avtrekkeren kan justeres i lengde, vinkel osv, akkurat som andre matchavtrekk.

Det er klart at et avtrekk som gjør matchtrening mye mer realistisk

gjør at lasertrening blir enda mer aktuelt, ikke minst i tider med aksellererende priser på ammunisjon.

Avtrekket er på markedet i Tyskland for i underkant av 2000 kroner. Laserrifler fra Anschütz koster fra rundt 10.000 kroner til nærmere 25.000 kroner for fullutstyrte rifler som brukes av toppskyttere i en nye konkurranseklasse for laservåpen som tyskerne har lansert.

KJENNER DU MORINIS SKYTEAPP? Morini har en solid posisjon i hele verden, også blant norske pistolskyttere. Men ikke alle kjenner til eller har tatt i bruk appen som selskapet utviklet og lanserte på slutten av fjoråret.

Appen kalles Morini Competition Arm SA app, og kan benyttes av alle Morini-pistoler med elektroniske avtrekkere/kretskort, bl.a. modellene CM200EI, CM162EI og CM84E.

Selve appen er i utgangspunktet på engelsk. Beskrivelsen i Google Play Store er oversatt til norsk, mens versjonen i Apple App Store foreløpig har engelsk som hovedspråk.

Appen lar deg koble pistolen til mobilen via Bluetooth for å registrere skytesesjoner, spore prestasjoner,

26

kjøre målrettede treningsprogrammer (f.eks. stabilitet og muskeltrening), samt simulere offisielle ISSF-konkurranser.

Appen kan selvsagt lastes ned gratis.

SIKRE DINE VÅPEN OG VÅPENSKAP MED BOLIGALARM

Skann kode for mer informasjon

verisure.no/nsf

Vi passer på døgnet rundt, uansett hvor du befinner deg. Skulle noe skje mens du er borte, varsler vi deg og kontakter nødetatene ved behov.

Alarm grunnpakke og videoringeklokke 990,- i installasjon 2000,- rabatt på Yale Doorman 25% rabatt på ekstra komponenter 1000,- til klubben din

TIPS REDAKSJONEN I SKYTTERNYTT Har du saker du brenner for og gjerne vil se på trykk i Skytternytt?

Send et tips til redaksjonen i en e-post til skytternytt@gmail.com

28

RIFLESKYTING:

REGLENE BEGRENSER DELTAKELSE OG AKTIVITET Etter å ha deltatt i nokså mange engasjerte diskusjoner de siste 10-15 årene om hvordan interessen for rifleskyting igjen kan ta seg opp, er det nokså påfallende hvordan initiativer til det svært ofte møter endringsmotstand.

Jeg synes at vi mangler en åpen diskusjon om hva som kan øke interessen, og hva som kan være uheldig med slik vi har det i dag! Det er en hel del spørsmål vi kan og bør stille oss, bl.a. om aktivitet, skyteøvelser, klasser, konkurranser og mesterskap. Det er den ene siden av saken, den andre er hvordan forbundet søker svar på hva som kan øke interessen for rifleskyting. Er forbundet tilstrekkelig proaktive og undersøkende, eller sitter man mer passivt og venter på forslag til endringer? Mitt inntrykk er det siste, og når man samtidig legger mye vekt på formalisering av forslagsprosessene ved krav til frister, prosess, skjemabruk og begrensende regler for hvem som kan stille forslag, tar man igjen mer hensyn til forslagsmottakere og mindre til forslagsstillere.

GENERELLE SPØRSMÅL Hvorfor er det så få seniorskyttere, unntatt landslagseliten, som deltar i ordinære, åpne konkurranser?

Hvorfor er det så få seniorskyttere som tar opp igjen sporten etter avsluttet elitekarriere og etableringsfase i familielivet? Hvorfor har NSF så svak egenrekruttering og funge-

rer mest som et sidespor til DFSskyting for mesterskapsskyttere på elitenivå? Hvorfor er det flest veteraner i vanlige åpne konkurranser?

Hvem tar seg av utvikling av rifleskyting i Norges Sportsskytterforbund når omtrent samtlige forum er sammensatt av alle grener?

MER KONKRETE SPØRSMÅL Hvorfor skal NM være begrenset til de klassene man tilhører? Hvorfor kan man ikke delta i de øvelsene man fysisk kan delta i på NM? Hvorfor går det så tregt å utvikle øvelser skytterne er interessert i i vanlige ordinære stevner? Hvorfor er det begrensninger i å registrere rekorder i stevner som kvalifiserer for det?

Hvorfor får ikke arrangørene mer hjelp med å rapportere til SkytterAdmin? Hvorfor arrangerer ikke kretsene helt obligatoriske kretsmesterskap og distriktsmesterskap, og deltar mer i å skape aktivitet?

SENIORDELTAKELSE For de som er på vei opp må kanskje bevisstheten økes om at man aldri vil være landslagsaktuell uten å vise et stabilt høyt internasjonalt nivå? Før du blir tatt ut er

29

eneste måte å vise stabilitet på å delta i vanlige, approberte stevner, siden NM og uttaksstevner blir for få. Derfor, delta mye, skyt godt og vis at du kan det under mange ulike forhold!

Jeg mener vi trenger et tilbud til skyttere som har vært på et høyt nivå, men som av forskjellige grunner har tatt en pause og kommet på et lavere nivå.

Løsningen kan være en Senior 30 eller Senior 35 klasse for å ivareta denne gruppen med et interessant konkurransetilbud. Et konkurransetilbud å vende tilbake til før det er for sent, og som er kjent når man tar et opphold.

Da kan man også oppnå rekruttering til V45 og videre. Jeg tror dette vil ha positiv innvirkning også på de øvrige spørsmålene. Husk at denne gruppen er foreldre, er glade i sporten sin, ofte bedre på teknologi enn de eldre og er en svært viktig ressurs for oss alle.

ÅPENT NM Det er lite tvil om at å bli norgesmester i egen klasse er stort, så det må vi absolutt ta vare på. Det bør likevel ikke være til hinder for å kåre de beste i hver øvelse uavhengig av klasse. Det er faktisk enda større, og det er litt underlig at vi ikke gjør det i dag. I gamle dager var jo seniorene normalt de beste. Slik er det ikke lenger. Det er enkelte øvelser hvor både yngre og eldre utøvere kan hevde seg, til og med vinne. Det vil nok fortsatt ofte være seniorene som er de beste, men det vet vi jo ikke uten konkurranse.

HVA ER EN SKYTEØVELSE? Jeg er kritisk til hvordan regelen

om at man ikke kan delta i NM i samme øvelse i mer enn én klasse forvaltes. Dette henger delvis sammen med spørsmålet om åpent NM, registrering av rekorder og ikke minst at regelen hindrer deltakelse.

I siste NM på 50 meter var det i praksis ingen hindring for dette, bortsett ifra en litt søkt tolkning av regelen. Dette fordi ingen ulike øvelser ble skutt samtidig, og man kunne da i praksis delta i alle øvelser.

Etter min mening skiller en skyteøvelse seg fra en annen ved at det enten skytes flere skudd i samme skytestilling i øvelsen, at øvelsen består av ulike skytestillinger, at det skytes på ulike skyteavstander, med ulike type våpen eller ammunisjon eller under ulikt regelverk, f.eks. skytetider, skiver osv.

Det vil kunne være lovlige «varianter» av skytestillinger, som anses som lik skytestilling etter regelverket og det vil kunne aksepteres ulike våpen som likeverdige og av samme type. Det vil også kunne være tillatt med ulike former for bruk av utstyr, som fortsatt ikke skiller en øvelse fra en annen. Når man har ulike øvelser vil man da også ha ulike konkurranser i disse øvelsene. Det er den rimelige tolkningen av den nevnte bestemmelsen, men da må man også kunne forvente at man forstår hva en øvelse er. Det krever ikke spesielt høy kompetanse, men er naturligvis et definisjonsspørsmål og den definisjonen overlates til enkeltpersoners skjønn og tilfeldigheter når det ikke foreligger en definisjon.

Praktiske eksempler er at 40 og 60 skudd liggende er to ulike øvelser.

60 skudd er en maratonøvelse sammenlignet med 40 skudd. 3x20 (halvmatch med 20 skudd i hver stilling) er en helt annen øvelse enn

30

2x30 (knematch med 30 skudd knestående og 30 liggende). Det samme for 40 skudd og 60 skudd luftrifle. Luftsprint er naturligvis også en egen øvelse. Med tanke på rekorder er det også en annen øvelse å skyte samme stillingskombinasjon i aktuelle klasser etter samme regelverk på ulike skyteavstander, som vil gjelde å skyte på 200 meter sammenlignet med 300 meter. Det er for meg helt ubegripelig at det ikke skal registreres egne norgesrekorder på 200 meter.

Det er flere problemer med dette.

Det første er at det bokstavelig talt hindrer deltakelse. Det andre er at det ikke motiverer til deltakelse, men det motsatte. Det gjelder både muligheten for notering av rekorder, og å trene, delta i ordinære stevner for å kunne skyte de samme øvelsene i et NM. Hva som kan skytes i NM er i høy grad med på å motivere til hvilke øvelser det trenes på og konkurreres i ellers.

HENSYN TIL ARRANGØRENE Alt henger sammen med alt. Stort sett er det veteranene som arrangerer, og gjennomsnittsalderen øker for hvert år og terskelen til å bruke teknologi er for høy for mange, også yngre. Vi har nå et utmerket system i SkytterAdmin, men hvorfor er det så komplisert å få registrert resultater automatisk at man velger å gjøre det manuelt? Det fungerer for mindre stevner, men ikke for større, slik som for omtrent alle typer Norgesmesterskap. Fra 15 NM meter mangler omtrent alt av resultater i SkytterAdmin. Her behøver man ikke å spørre. Årsaken er kjent.

Alle som kjenner undertegnede vet at jeg er opptatt av betydningen av å fremheve gode skyteresultater, ikke bare plasseringer, men også

poengsummer. Det er i grunnen kjernen i det vi holder på med. Det er de høye poengsummene som gir de gode plasseringene, mulighet til deltakelse i mesterskap, lagskytinger og det vi i detalj strever med på trening i arbeidsoppgavene våre.

Det er det som motiverer til forbedringer, dokumenterer forbedring og sammenligning av nivå med andre. Det er altså viktig, og da må det gjøres en innsats for at arrangører ikke gir opp og at resultatregistreringer forblir ufullstendige.

Her må det gjøres en større innsats sammen med leverandørene, først og fremst når det gjelder resultatregistreringen, men det er så mye mer. Dette er faktisk ganske kritisk, og det må eventuelt penger på bordet om ikke situasjonen skal føre til frafall av ildsjeler og andre som i dag trettes ut av den innsatsen som kreves både til å forstå systemer og gjennomføre konkurranser.

Hvorfor finnes ikke et eget aktivt forum for å jobbe kontinuerlig med disse spørsmålene, eller finnes de i lukkede rom?

Man kan fortsette å stille spørsmål.

Hvorfor foregår disse diskusjonene i forum, på Facebook og på banen, eller på nett mellom veteraner og en sjelden gang andre, som tilsynelatende ikke har noen påvirkning på eventuelle endringer?

Det er virkelig mye å glede seg over, men sannelig er det en del mørke skyer og noen uheldig beslutninger som har formet regelverket og kanskje ikke minst forvaltningen av dette også. Kan det være fordi man er så såre fornøyd med hvordan de fantastiske eliteskytterne presterer internasjonalt at man ikke får med seg hva som skjer med arrangører og deltakelse på skytebanene rundt

AVSLUTNING

kanskje er man for restriktive til grenspesifikke endringer av hensyn til de som med fordel kan gjelde alle.

Det kan hindre gode løsninger.

Spørsmålene setter naturligvis ting på spissen for å skape debatt. Jeg vil derfor skape litt balanse avslutningsvis. Det gjøres definitivt fremskritt i NSF. Det er i stadig mer åpenhet i form av møtereferater fra møter i styret og komiteer. Det gjøres altså en god jobb!

Det er jo også en utfordring å komme med grenspesifikke forslag fra kretsstyrer når styret kanskje bare har en riflerepresentant, og hele styret bør stille seg bak. Det har de sjelden bred skytefaglig kompetanse til.

omkring? Man kan nesten spørre seg om når man så de som bestemmer på en skytebane sist. Hvem er de egentlig når det gjelder rifle?

Det er også åpenhet om og god dokumentasjon for behandling av innkomne forslag, og med tanke på volum er det en viss forståelse for behov for å ha gode prosesser. Noe av utfordringen synes likevel å være at det behandles «en haug» med små enkeltforslag uten å ta tak i de større utfordringene. Jeg skal ikke underslå at det også skjer positive endringer i regelverket gjennom disse forslagene, men jeg er kanskje litt utålmodig når det gjelder en del viktigere grep for å snu utviklingen mer effektivt i riktig retning.

Det er også en utvikling i å engasjere skytterkretsene med hyppige møter og etter hvert en nært forestående konferanse, men om spørsmål av betydning for sporten ut over det administrative vil bli diskutert gjenstår å se. Utgangspunktet for det er kanskje ikke det beste, om man ikke i større grad fokuserer på de enkelte grenene. Det er jo der man kommer tett på utfordringene og kan gjøre noe med det som kanskje oppleves som det.

Det er også en utfordring å ha god balanse mellom regler som skal og bør gjelde felles for alle grener, og hvilke som med fordel kan gjelde spesielt for de enkelte. Derfor synes tiltakene å bli mindre treffsikre, og

31

Det må også være en utfordring på mottakersiden når det kanskje bare er en eller to riflerepresentanter i forumet som skal behandle forslagene.

Med knapp tid til rådighet synes det heller ikke være tid til mer undersøkende kontakt med forslagsstillere. Det er ikke alltid mulig å få med nyanser, erfaringsgrunnlag og motivasjon i et skjema med tilsynelatende overlappende avsnitt, kun for ett forslag av gangen, når en helhet bør henge sammen, og det kan oppstå misforståelser som aldri blir oppklart.

Ville det vært bedre med en mer kontinuerlig forslagsprosess hvor sakene som behandles gjøres kjent, er åpen til diskusjon i lengre tid og konkluderes på når de er modne for det, og eventuelt innføres fortløpende i året etter når nå det måtte passe?

Et siste spørsmål, burde man igjen ha fagkomitéer for rifle? Det er ikke mitt spørsmål, men reflekterer et synspunkt som dukker opp fra tid til annen, faktisk ganske ofte.

Hans Kristian Jensrud