Marnar Pistollag har lav terskel og godt miljø side 18
Nr. 2 2026
// REDAKTØR // Svein-Erik Tosterud
Mobil: 90 83 17 46
E-post: skytternytt@gmail.com
// NORGES SPORTSSKYTTERFORBUND // Postadresse
Norges Sportsskytterforbund, Postboks 5000, 0840 OSLO
Besøksadresse
Sognsveien 73, Oslo E-post: nsf@skyting.no
Hjemmeside: www.skyting.no
// ANNONSEANSVARLIG // Norsk Militærteknisk Forlag
Prinsens gate 22 0157 Oslo
v/Bjørn Domaas Josefsen
Mobil: 901 83 211
E-post: b.josefsen@mil-tek.no
Ved ønske om hel eller delvis gjengivelse av tekst, illustrasjoner og bilder, henvend deg til Skytternytts redaksjon. Videre trykk kan kun skje med tillatelse.
Stoff og forslag til saker sendes via e-post til skytternytt@gmail.com
LEDER
Økende priser på alt en skytter trenger for å utøve sporten har lenge vært et problem. Internasjonale kriser og kriger rammer vår sport spesielt hardt, bl.a. fordi alle råvarene i produksjonen av ammunisjon er så etterspurte i krigsindustrien.
Når slike situasjoner oppstår i vårt samfunn, har det offentlige ofte trått til og hjulpet oss nordmenn over kneika. Nylige eksempler er strømstøtte og senkede avgifter blant annet på bensin og diesel. Når skyttersporten, som utgjør en viktig del av beredskapen mot truende krig, rammes av voldsomme kostnadsøkninger, burde myndighetene også her vurdere hjelpetiltak. Istedet planlegger myndighetene for avgiftsøkninger som legger sten til byrden.
Erverv av våpenkort skal ifølge forslaget koste 2680 kroner. Og regelen som gjelder idag som gjør at man får ett gebyr pr. søknad, er foreslått erstattet av ett gebyr pr. våpen. En pistolskytter som f.eks. trenger fire våpen må etter forslaget betale nesten 11.000 kroner i gebyr. Og skulle søknaden bli avslått, må gebyret likevel betales. Dagens gebyr for våpenkort til en som har våpentillatelse fra før er 745 kroner pr. søknad, ikke pr. våpen.
Politidirektoratet har lenge skrytt av at de innfører papirløse søknadsrutiner som forenkler og delvis automatiserer behandlingen ved våpenkontorene. Da er det er ganske umusikalsk at lavere kostnader hos myndighetene skal bety økte gebyrer hos brukeren.
Siste:
// LAYOUT// Svein-Erik Tosterud
ISSN 2535-7093
Umiddelbart før publisering av denne utgaven av Skytternytt kom Regjeringen til enighet om revidert nasjonalbudsjett, der ett av punktene er å trekke forslaget som er behandlet i denne lederen, i presidentens spalte og på nyhetsplass side 17. Det betyr at det innstilles på null økning/endring av våpengebyrene. Et svært gledelig utspill, som forhåpentligvis vedtas når budsjettet behandles 19. juni!
Vi velger likevel å la innspillene/motargumentene stå, slik at man ser at NSF har gjort en aktiv innsats i denne saken!
PRESIDENTEN HAR ORDET
Sommeren er her og aktiviteten stiger i takt med temperaturen rundt om i landet.
Vårt landslag er ute og representerer og vi gleder oss over gode resultater. Sist nå i EM i Kroatia med flere gull både i senior- og juniorøvelsene. Flott å følge med på god idrett.
Den siste tiden har vi brukt mye tid på forslaget om nye gebyrsatser på våpenforvaltningen. Vi har også her jobbet sammen med DFS, NJFF og Norges Skiskytterforbund. Vi står samlet bak og er enige om høringssvaret i stort, men med våre egne detaljer og særegenheter. Forslaget til økning er dramatisk, og vårt svar handler mye om at forslaget strider mot tidligere vedtak og forutsetninger gitt av departementet.
Vi jobber i skrivende stund med et felles møte med justiskomiteen på Stortinget for å formidle våre meninger over bordet. I tillegg jobber vi alle gjennom våre egne politiske kanaler og gjennom Norges Idrettsforbund. Av alle de organisasjonene som nå står sammen bak høringen mener jeg forslaget «straffer» NSF, og spesielt pistolskytterne, hardest. Sammenlignet med de andre skytegrenene så har vi behov for mange våpen for å kunne delta i de forskjellige grenene som NSF har. Det at vi skal få denne kostnaden på toppen av allerede høye priser på både våpen og ammunisjon er veldig negativt for sporten vår. Hele vårt høringssvar kan dere lese på skyting.no.
Fordelingen av «kongepokal nr 2», i ikke-olympiske øvelser for 2026 er nå klar: Pokalene settes opp i NM Compak Sporting, kvinnepokalen går til vinneren i klasse Kvinner og herrepokalen går til beste skytter påmeldt i klassene A/B/C (som omfatter alle mannlige skyttere i alderen 22-54 år). Juniorer og veteraner gis adgang til å melde seg over i klasse Kvinner eller klasse A/B/C, for slik å kunne være med og kjempe om pokalen. De kan ikke være påmeldt i to klasser, eksempelvis klasse Veteran og klasse A/B/C.
Fordeling av kongepokalene i 2027: Pokalene settes opp i NM finfelt, i klasse Kvinner senior og Menn senior.
Retningslinjer og regler for fordeling av «Kongepokal nr 2» fra 2028 blir endelig vedtatt på Forbundsstyremøtet i november i år.
Jeg vi ønske alle skyttere lykke til med sine treninger og konkurranser i sommer. Om det er et stevne i klubbregi eller det er ute i den store verden så er alle like viktige eller uviktige.
Ta vare på hverandre både på og utenfor skytebanen og god sommer til dere alle!
ALEKSANDER TEISRUD
NY LANDSLAGSTRENER
Den blide sørlendingen Aleksander Teisrud var blinket ut som ny assistenttrener på skytterlandslaget. Men da hovedtrener Kim André Lund varslet at han av familiære hensyn ønsket avløsning, ble Aleksander istedet valgt til Lunds etterfølger.
TEKST OG FOTO: SVEIN-ERIK TOSTERUD
Etter en kort periode med overlapping frem til World Cup i München i mai, har Aleksander overtatt stafettpinnen for fullt.
JEVNALDRENDE MED LAGET
– Jeg er noenlunde jevnaldrende med de fleste på landslaget, og var klassekamerat med bl.a. landslagsskytter Jon-Hermann Hegg på NTG Kongsvinger i tre år fra 2015. Om det har noen negative sider å være på samme alder som utøvere man skal lede og veilede, vet jeg ikke. Men det er ihvertfall slik at jeg har gode relasjoner til alle på laget, og vi «snakker samme språk», som det heter, sier Aleksander. Han forteller at han har ganske lite formell bakgrunn som trener, men han har
mye praksis som instruktør både i . DFS og NSF. Han har også vært reiseleder bl.a. for juniorlandslaget til flere store mesterskap. I årene 2018-2021 var han personlig assistent for en av våre fremste paraskyttere, Heidi Sørli-Rogne. Senere har han også vært assistent for Martin Sørli-Rogne, Heidis sønn.
– Man kan trygt si at jeg nærmest har levd på skytebanen siden 2015, både som utøver og medhjelper for andre, konstaterer Aleksander.
Han er utdannet vernepleier, og både valget av utdanning og lærdom og erfaring derfra gjør at han lett setter seg inn i andre menneskers situasjon.
NORSKE VERDIER
– Jeg er glad i å arbeide med mennesker, og gleder meg til å arbeide med laget etter de kjerneverdiene som gjelder, nemlig samhold og trygghet, sier 26-åringen fra Søgne i Kristiansand.
– Målet mitt med jobben på landslaget er å bidra til vi fortsetter å være verdens beste. Og til alle som lurer på hvordan lille Norge er på topp i det enorme internasjonale riflemiljøet, tror jeg svaret ligger i de norske verdiene. For å trene godt og riktig i et lag, må nettopp samhold og samarbeide, glede og positive felles prosesser og opplevelser være på plass. De store nasjonene har ofte rigide systemer, utøverne styres veldig av trenere
og ledere på en måte som gjør det hele mindre lekent og inspirerende, og mer som en plikt, sier Aleksander Teisrud.
Når han nå for alvor tar fatt på virksomheten som trener for de seks på elitelaget, kommer han til å bygge på det gode arbeidet som er gjort i flere år allerede. – Men uten å gå i detalj, kan jeg si at jeg har en plan, som også inneholder en del forandringer, fastslår han. I trenerteamet får han med Espen Berg Knutsen som sportslig rådgiver og Jeanette Hegh Duestad i treningsplanlegging.
NORGESMESTER OG
NESTEN SKYTTERKONGE
Da Aleksander dro ut i den store verden, dvs. flyttet fra Søgne til Norges Toppidrettsgymnas på Kongsvinger i 2015, var han en rimelig habil DFS-skytter.
– Jeg hadde knapt skutt match før jeg begynte på NTG. Og jeg visste ikke om jeg virkelig kunne bli en god skytter. Det viste seg at jeg var en type som trengte mye trening for å bli god. Men etter NTG flyttet Jon-Hermann Hegg og jeg sammen, og det ble kraftig satsing på skyting en periode. For meg var høydepunktet at jeg vant junior-
NM helmatch i 2019, i tillegg til flere internasjonale lagmedaljer. Men jeg ble litt «mett» og trappet ned. Jeg ble ansatt i NSF, fikk kjæreste, og ble mer hobbyskytter med Sauer i DFS. Der er høydepunktet seier landsskytterstevnet innendørs i 2025. Men med det nye treneroppdraget blir det nok enda mindre anledning til å dyrke egen skyting!
Kim André Lund (t. v.) avløses nå av Aleksander Teisrud.
ILDSJELEN PÅ NØTTERØY
Alle klubber ønsker seg en, noen har det, nemlig en ildsjel. Nøtterøy har Katrine Gurrik. NSF nominerer kandidater til årets skyttersjel, og Katrine fikk æren på tinget i 2025!
– Jeg ble veldig overrasket, jeg gjør jo bare det jeg har lyst til, å bidra til at de unge i Nøtterø Skytterlag, både i DFS- og NSF-avdelingene, har det bra. Det hele begynte da sønnen min Isak, som egentlig var fotballgutt, fikk lyst til å prøve skyting som 13-åring i 2017. Jeg ble med på banen, og kom rett inn i et flott ungdomsmiljø, som tok både meg og Isak godt imot. Aleksander Sukke drev ungdomsgruppen, og han fikk meg til å begynne å skyte, og trakk meg inn i ungdomsarbeidet. Han har dessverre gått bort, og de siste årene har jeg hatt ansvar for ungdomsarbeidet. Og selv om Isak har gått videre, først til NTG Kongsvinger og så til landslaget, trives jeg så godt med ungdomsarbeidet at jeg bare fortsetter, sier
Katrine Gurrik. Hun synes det er litt leit at de fleste foreldrene blir borte sammen med avkommet.
NOMINASJONEN
Slik var teksten i nominasjonen av Katrine til skyttersjel-utmerkelsen: Katrine har drevet ungdomsgruppen i Nøtterø i flere år, og selv gjennom koronapandemien klarte hun og klubben å øke medlemstallet og opprettholde aktiviteten. Hun er nærmest som interiør å regne på skytebanen, og det er ingenting som er umulig for henne.
Skyttersjelen på Nøtterøy har utmattelsessyndrom, og konstaterer bare at da er det bra hun driver med skyting og ikke fotball!
– Jeg er på banen minst et par dager i uken, og jobber mye hjemmefra, bl.a. med oppdatering av ungdomsaktivitetene på Facebook. Og egentlig har jeg vel surret meg ganske godt inn i skyttersporten, bl.a. er jeg blitt nestleder i kretsen, og jeg har fått igang RTT-opplegg (regionalt treningsteam for mer ambisiøse unge) i kretsen, forteller damen, som ikke hadde sett en skytebane før 2017. Skyttersjelen på Nøtterø kan også skilte med respektable prestasjoner som skytter, både i NSF og DFS.
– Skyting og skyttermiljøet er blitt det mest berikende i livet, selv om jeg også koser meg både med håndarbeide og båtliv, sier Katrine Gurrik!
Her får 12-åringen Leo Jensen assistanse av Katrine Gurrik på standplass.
TEKST OG FOTO: SVEIN-ERIK TOSTERUD
TORE HARTZ HEDRET MED ÆRESEMEDLEMSKAP
Tore Hartz fikk medalje og diplom overrakt av ordfører Lillian Skjærvik under feiringen i Terningen Arena.
I april ble Tore Hartz (81) utnevnt til æresmedlem i Elverum Sportsskytterklubb. Tore var forlengst etablert som toppskytter da han var med på å stifte klubben i januar 1980. Han er nå den eneste som har vært medlem fra starten. Hans innsats for klubben og rekruttering til beste for skyttersporten i Sør-Østerdal er uvurderlig.
AV BJØRN MYRSET
SKYTTERBJORN@GMAIL.COM
Tore Hartz er tannlegen og jegeren med det intense konkurransejaget, som har preget norsk skyttersport i snart 70 år. Og, han er på langt nær ferdigskutt. Siste NM-gull tok han i 2025, og han er stadig i gang, like motivert som før.
– Mitt liv har stort sett bestått i å konkurrere, sier Tore da vi avlegger det nyslåtte æresmedlemmet et besøk i det praktfulle hjemmet han har ervervet sammen med Inger sør i Åmot kommune. – Helt fra jeg var liten har det meste handlet om å konkurrere, jeg ville bli best. Men jeg var litt for spedbygd og nådde
ikke opp verken på skøyteisen eller på friidrettsbanen. En 4. plass i KM i kulestøt som guttunge var liksom ikke noe for Tore.
SKYTTER SOM 14-ÅRING
– Jeg fant imidlertid sporten min som 14 åring da kompisen Hans Martin Hagen kom hjem med en
sølvpokal fra et skytestevne. Det måtte prøves. Og etter et stevne kalt korporasjonsstevnet hvor jeg ble nr 2, har det meste handlet om rifler, kuler og krutt, samt medaljer og trofeer. Etter toppidrettssatsingen ble det familie, jakt og etter hvert et liv som hundefører. Noe som ga 300 elger og en svær sølv vandrepokal etter å ha avlet og ført tre forskjellige hunder til topps. Den er jeg stolt av, for det er tilfeldig at du klarer å finne tre elghunder som går til topps.
Tore elsker trofeer, har nær 1000 medaljer og skapene og alle veggene fulle av diplomer og sølv fra skytebanen. Vegger og hus er fullt av trofeer fra tiden som jeger. Alt sirlig registrert, rammet inn, hengt opp og nypusset. Og, han husker historiene bak hver eneste av dem fortsatt. Det er ikke tilfeldig. For han repeterer gjerne historiene for alle som er interesserte. Og de er mange.
TILFELDIGHETER
– Mitt liv har bestått av mange tilfeldigheter, men da kong Olav delte ut gullet i juniorklassen til meg på Landskytterstevnet i Kristiansand i 1962, var jeg solgt. Majesteten sa: Fortsetter du slik kan du bli en god skytter. Det ga god stemning, gode minner og en voldsom inspirasjon. Jeg tørrtrente mer enn jeg gjorde lekser på gymnaset på Hamar. Hvilket gjorde at jeg måtte utenlands for å studere. Møtte opp i München sammen med en kamerat, men ble sendt hjem. Dro videre til København og fikk innpass der. Det ble seks meget gode år, sier Tore. Da ble det skole og litt skyting med danskene. Tapte omskyting om seieren på et LS der, sier Tore. LS ble i i det store og hele aldri noe for meg. Nervene tok meg, sier Tore og rister på hodet.
TAKKER INGER
Han dro hjem fra Danmark, gjorde militærtjeneste, giftet seg, fikk tre barn og startet opp egen tannlegebedrift og en 10 års karriere som topp matchskytter. Hentet medaljer både fra militært og sivilt VM, EM, Nordisk og NM.
– Innsatsen er min, men den enorme støtten som Inger har gitt meg, er nok årsaken til at jeg har fått et så rikt liv som skytter og jeger, sier Tore.
Tore som har felt 300 elg er kjent som en luring både på og bak skytebanen, og sitt smittende humør deler han med alle og enhver.
OPP- OG NEDTURER
Vi tar sjansen på å utfordre veteranen:
– Din største opplevelse som skytter?
– Etter at Oscar Sjøqvist og Arvid Dagfinrud tilfeldigvis loste meg inn mot matchskytingen da jeg kom hjem fra Danmark, kom jeg raskt i kontakt med Ove Gude som lånte meg både et standardgevær og et frigevær. Og min største opplevelse kommer fra EM i Winterthur i Sveits i 1977. Da ble jeg nr 2 i standardgevær på 300m. Det var stort.
– Og din verste opplevelse som skytter?
– Bommen i Beijing, sier Tore uten å tenke seg om, mens har grer seg i håret, fortsatt tydelig skuffet. Det var i 1982 i militært VM, alt lå til rette. Alle våre leverte. Siste 10skudd, knestående hurtig 2 min, alt går fint inntil jeg får en «skulder» og det sto plutselig bare 9 skudd i min skive. Laglederne protesterte, sågar en amerikansk generalfrue blanda seg inn i juryarbeidet. Men, der rauk gullet, både individuelt og for lag. Den satt i og sitter i enda,
sier Tore, som nå er godt i gang med ny sesong. Han ser frem mot både VM i fotball, LS og veterannordisk på Hauerseter.
KORTE FAKTA OM
INTERVJUOBJEKTET:
Tore Hartz (81)
Skyter for Elverum SSK Gift med Inger, 3 barn Største meritter: Rifleskytter, jeger og hundefører 4 Kongepokaler
2 VM, 2 EM sølv i matchskyting Nordisk mester og har 30 NM gull Juniormester, vinner av Aftenposten sølvfat, veteranvinner på LS, vinner av samlagsskytingen på LS to ganger.
Nær 1000 medaljer fra NSF/DFS
Tore Hartz på banen.
REKORDSTOR
EN HELG MED MESTRING, UTVIKLING OG FELLESSKAP
Det var fullt liv i Alfhallen da vi samlet parautøvere til treningssamling 9.-10. mai. Aldri tidligere har en slik samling hatt flere deltakere.
AV OLE FREDRIK ARNEBERG, RÅDGIVER MANGFOLD NORGES SPORTSSKYTTERFORBUND
Langs hele langsiden sto rifleskytterne tett i tett, mens 10-meteren var fylt opp av pistolutøvere. Aktiviteten var høy hele helgen, med dedikerte utøvere som jobbet målrettet med egen utvikling - uansett nivå.
For det var nettopp mangfoldet som gjorde helgen spesiell. Den yngste deltakeren var bare 15 år gammel, og på standplass sto utøvere som hadde skutt i én måned side om side med etablerte eliteutøvere. Denne bredden skapte en unik treningsarena, hvor erfaringsutveksling og inspirasjon gikk på tvers av nivå og bakgrunn.
FOKUS PÅ UTVIKLING
Samlingen bød på praktisk trening og faglig påfyll. På standplass var det fokus på strukturert arbeid med egne arbeidsoppgaver, mens teoridelene tok for seg sentrale temaer som skuddprosedyre og regelverk.
I tillegg gjennomførte deltakerne øvelser for å finne sitt eget nullpunkt – et viktig element for å skape stabilitet og forutsigbarhet i skuddene. Målet var å gi utøverne konkrete verktøy de kan ta med seg videre i egen treningshverdag.
ET MILJØ I VEKST
Den rekordstore deltakelsen er et tydelig tegn på at parafeltet i skyting er i utvikling. Samlingene blir en viktig
møteplass – både faglig og sosialt – hvor utøvere får bygge nettverk, hente motivasjon og oppleve tilhørighet.
LYS FREMTID
Samtidig viser helgen i Alfhallen hvor viktig det er å ha arenaer hvor terskelen er lav, men kvaliteten høy. Her er alle velkomne, og utvikling skjer i fellesskap. Med en fullsatt hall, høy aktivitet og stort engasjement, er det liten tvil om at fremtiden for paraskyting ser lys ut.
Vi ønsker deg som SIUS representant i Norge
Dagens representant ønsker avløsning etter oppnådd alder.
Vi søker ny representant for SIUS sine produkter i Norge.
SIUS leverer skivesystem til både DFS og NSF / ISSF. Til NSF/ISSF øvelsene benytter SIUS internasjonale program og resultatservice. Til DFS øvelsene har vi utviklet egne program.
Vi ser for oss en person/firma med følgende kvaliteter:
• Erfaring og/eller kjennskap til Norsk Skyttermiljø en fordel, men ingen betingelse.
• Initiativrik og engasjert med evne til å skape god energi.
• Med evne til å sette kundenes ønsker og behov i fokus.
• Beherske Engelsk skriftlig og muntlig.
Full opplæring blir gitt ved SIUS AG sitt hovedkontor i Zurich i Sveits.
SIUS AG regnes i dag som verdensleder i utvikling, produksjon og salg av elektroniske skiver for skyting med pistol og gevær. Sveitsisk kvalitet er verdenskjent, og fabrikken har svært høy status i det internasjonale marked. SIUS AG ble stiftet i 1949, er representert i over 100 land, og eneleverandør skyteskiver til OL og VM
Hva kan vi kan tilby:
Full opplæring og kontinuerlig oppfølging med gode provisjonsvilkår for den rette.
FØRSTE KVINNELIGE SPORTSSJEF VED NTG
– Hovedmålet mitt i jobben som sportssjef ved NTG Kongsvinger er å legge til rette for at elevene skal bli gode skyttere! Og utgangspunktet for det er godt, skolen har som kjent fremfostret mange toppskyttere gjennom årene. Men jeg har mine egne ideer, og en klar plan for endringer jeg tror må til for å nå enda bedre resultater, sier Tonje Engevik.
27-åringen fra Stord gikk selv på NTG Kongsvinger i tre år fra 2015. Hun kom fra en oppvekst med mor og far og flere søsken som aktive DFS-skyttere, og hun ble naturligvis
også DFS-skytter fra svært ung alder.
MATCHSKYTING PÅ NTG
– På NTG ble det for alvor matchog luftgeværskyting og deltagelse i internasjonale stevner. Allerede i 2016 tok jeg gull på ISAF i Dortmund, og i løpet av skoletiden var jeg bl.a. med på å vinne junior World Cup for lag sammen med
Foto: Svein-Erik Tosterud
Tonje var i mange sesonger en fremragende luftgeværskytter. (Foto: Privat)
Karina Stette og Jeanette Duestad. Vi satte også verdensrekord for lag, forteller Tonje.
MINDRE SKYTING NÅ
Tonje kan se tilbake på en ganske innholdsrik periode som skytter, men de siste årene er det blitt mindre skyting, og stort sett i DFS.
Istedet har hun vært i arbeid som reiseleder for juniorlandslaget og vært reiseleder og trener for paraskytterne. Hun har jobbet mye som instruktør både i DFS, særlig i Oslo Østre Skytterlag, og ikke minst i Kisen Sportsskytterklubb, der hun stadig er trener for ungdomsskytterne.
– Jeg har også full jobb som miljøterapeut på en barneverninstitusjon, så det er lite tid og krefter igjen til å pleie egen skytterkarriere, sier Tonje.
Når NTG Kongsvinger får den nye sportssjefen på plass etter ferien, er det en fokusert, målrettet og be-
stemt medarbeider de får. Hun har ganske lite formell trenerutdanning, men mye erfaring i praktisk trener- og instruktørarbeide. Tonje har tenkt å bli på Kongsvinger en god stund: – Familien min på Vest-
landet synes jeg bør flytte hjemover. Men jeg fikk sansen for å bo for meg selv da jeg begynte på NTG, og nå har jeg også et spennende prosjekt som vil holde meg på Østlandet ganske lenge!
Et bilde fra tidlig i Tonjes skytterkarriere. (Foto: Privat)
TOBIAS HJEM FRA ALASKA:
SÅNN ER DET Å VÆRE SKYTTERSTUDENT I USA
Tobias, nr 3 fra høyre bak, sammen med sitt gode lag fra Fairbanks, Alaska.
Våren 2024 skrev jeg en artikkel om hvordan hverdagen var som student og skytter ved University of Alaska Fairbanks. Tiden min her har nå løpt ut, og jeg flytter hjem igjen til Norge med en fullført bachelorgrad, fullført collegekarriere og masse inntrykk.
AV TOBIAS BERNHOFT-OSA
Her beskriver jeg mine erfaringer, som også kan være til nytte for den neste sultne unge skytteren som vil dra til USA!
Da jeg høsten 2021 jobbet i en sportsbutikk og trente mye med landslaget, kjente jeg på et savn etter det jeg hadde på Norges Toppidrettsgymnas i Kongsvinger.
Et sterkt samhold og en strukturert hverdag sammen med andre likesinnede. Selv om veien til USA virket både spennende, uoversiktlig og skummel, var jeg sikker på at det var den beste muligheten for meg til å kombinere skolegang med videre satsing på skyting. Det var mange formaliteter og mye papirarbeid som måtte på plass, men
hvis man er villig til å legge ned innsatsen, blir man belønnet med en opplevelse for livet.
SÅ HVORDAN
ORIENTERER MAN SEG?
Det første steget er rett og slett å ta kontakt med skoler. Det er i dag rett i underkant av 30 universiteter som tilbyr programmer for riflesky-
ting. Noen av disse opererer som mindre seriøse klubblag, noen er militærakademier og noen er eksklusive damelag som gir jentene flere valgmuligheter. På slutten av artikkelen er det en liste over skolelag som kan være verdt å vurdere for en skytter fra Norge.
SØKNADSPROSESSEN
Det er viktig å komme i gang tidlig med søknadsprosessen for å øke egne sjanser for å ende opp der man vil. NCAA åpner signeringsvinduet tidlig i november for høstkullet året etterpå, og alle skolene er interesserte i å få folk til å forplikte seg før dette. Det er absolutt ikke umulig å finne en skole etter dette, men valgmulighetene og mulighetene for stipend er større i forkant. Personlig var jeg litt sent ute og signerte ikke før i desember, men det gikk veldig bra det også.
I andre større idretter er det helt vanlig å betale agenter for å hjelpe seg med å finne en skole. Skyting er en mye mer målbar idrett, så man kommer vel så langt ved å ta kontakt selv. Ikke vær redd for å sende e-post! En kort presentasjon av seg selv med diverse skyteresultater, mål og interesser kommer man langt med. Det er lite man trenger å tenke på før dette, og videre får man god veiledning av det internasjonale kontoret ved den respektive skolen når det kommer til alt fra opptaksprøver til visumsøknad.
PERSONLIGE ERFARINGER
Det å være en del av et lag er den største forskjellen og kanskje det største plusset sportslig. Selv om det finnes lagkonkurranser i internasjonal og nasjonal sammenheng, er hovedøvelsene og de med høyest prestisje individuelle. På college er
det helt annerledes. Selv om enkeltprestasjoner hylles, er lagets prestasjoner det eneste man til syvende og sist bryr seg om. Man vinner og taper sammen.
Høy arbeidsmengde er noe man må være forberedt på. Det forventes at man både leverer på skolen, og møter opp opplagt til trening hver dag. For å si det sånn, så blir man ufrivillig god på planlegging av å balansere 20 timer trening i tillegg til full skolegang. Det skal sies at en fantastisk tilrettelegging gjør alt betydelig lettere enn å skulle gjøre noe lignende i Norge.
Personlig hadde jeg gåavstand til både skytebane, matsal, fysioterapeut og klasserom. Det var heller ikke noe problem skolemessig når vi til tider fløy til østkysten annenhver helg ettersom at
Tobias trener, og hovedtrener Randi Loudin skimtes til venstre og hjelpetrener Cecelia Ossi til høyre.
man får gyldig fravær for å representere skolen i konkurranser.
NÅVÆRENDE
USA-STUDENTER:
Tobias Bernhoft-Osa, ferdig på University of Alaska Fairbanks, Martin Voss, ferdig på University of Kentucky, Camilla Johannessen, ferdig på University of Nebraska, Lars Lilleng, ferdig på Jacksonville State University, Amanda Pettersen, starter på tredjeåret ved Texas Christian University, Jenny Ek, starter på tredjeåret ved Jacksonville State University.
Vi tar alle imot spørsmål om hvordan det er å skyte for et universitet i USA!
USA – ET GODT VALG FOR MEG
Litt om valget jeg gjorde om å studere i USA:
Når jeg ser tilbake på tiden jeg har hatt i Fairbanks, er jeg ikke i tvil om
at jeg ville gjort det om igjen. Jeg har kjent på en sterk mestringsfølelse av å ha stått på egne bein i et fremmed land, studert på et annet språk og fått til ting sportslig med laget mitt. Det ble mange tidlige morgener og sene kvelder, men desto mer meningsfylt å oppnå personlige mål.
Når det gjelder mulighetene for å komme inn på det norske jobbmarkedet, er det både fordeler og ulemper. Man går glipp av typiske bedriftsbesøk som studenter i Norge får oppleve, men man skiller seg ut i bunken av søkere på en helt annen måte. Man er mye mer interessant for arbeidsgivere når man er bevislig strukturert, mestrer flere språk og har en utdanningsbakgrunn som er litt annerledes enn alle andres.
Personlig hadde jeg mange intervjuer og fikk flere jobbtilbud relevante for min utdanning innen
revisjon og finans i Norge. Det skal sies at man bør sjekke ut spesifikke krav Norge har til utdanning for noen yrker. Det er ikke alle utenlandske utdanninger som er godkjente på lik linje med norske profesjonsstudier.
AKTUELLE UNIVERSITETSLAG
Disse har lag for begge kjønn: Alaska Nanooks
Akron Zips
Jacksonville State Gamecocks
Kentucky Wildcats
Memphis Tigers
Morehead State Eagles
Murray State Racers
Ohio State Buckeyes
West Virginia Mountaineers
Disse har rene damelag: Georgia Southern Eagles
Nebraska Cornhuskers
Ole Miss Rebels
TCU Horned Frogs
UTEP Miners
Fire norske studentskyttere fra forskjellige universiteter møttes i en konkurranse i januar. Fra venstre: Amanda Pettersen, Camilla Johannessen, Tobias Bernhoft-Osa og Martin Voss.
STERKE INNVENDINGER
MOT NYE VÅPENGEBYRER
Norges Sportskytterforbund mener at grunnlaget for den foreliggende høringen om bl.a. nye våpengebyrer fra Justisdepartementet er fullstendig feilslått, og NSF har sterke innsigelser til høringsforslaget.
NSFs innspill er sendt inn til myndighetene, og kan leses i sin helhet her.
Flere skytterorganisasjoner har samarbeidet rundt sin tilbakemelding til myndighetene. DFS, NJFF og Norges Skiskytterforbund sender alle inn høringssvar basert på samme generelle argumentasjon,
men selvsagt med noen individuelle justeringer fra hver organisasjon. Norges Idrettsforbund er også involvert, og vil sende inn eget høringssvar. Høringsfristen er 19. juni, men skytterorganisasjonene ønsker å komme med sine tilbakemeldinger så fort som mulig i den meget viktige saken. Det vil videre i tiden fremover avholdes møter-
med stortingspolitikere med tanke på å få endret det planlagte gebyrregimet i en retning som er mer akseptabel for Skytter-Norge.
KONGSBERG Target Systems
Elektroniske skyteskiver, kontrollsystem og digital skytterdagbok.
NASTA Target Systems
Variert utvalg lerduekastereav høy kvalitet, sertifisert av ISSF.
MR Target Systems
Popup-, vende-og løpemål, med et bredt utvalg skyteskiver.
MARNAR PISTOLLAG:
MODERNE SKYTESPORT MED
LAV TERSKEL OG GODT MILJØ
Klubben har fine forhold i den nye hallen.
Marnar Pistollag har gjennom mange år vært et samlingspunkt for sportsskyttere i Mandal og Lindesnes-regionen. Med et aktivt miljø, moderne fasiliteter og stor dugnadsånd har klubben utviklet seg til å bli en viktig aktør for pistolskyting i Agder.
TEKST: ARNE LANDSVERK
Klubben teller i dag rundt 200 medlemmer, med alt fra nybegynnere til erfarne konkurranseskyttere. Miljøet beskrives som sosialt, inkluderende og med lav terskel for å bli med.
STORT LØFT MED NY HALL PÅ VIGELAND
Her er det kameratskap, humor, seriøsitet og god kaffe i skjønn forening. Et av de største løftene for klubben kom da Vigeland Hallen Skytebane sto ferdig etter korona-
perioden i 2022. Banen består av 10 elektroniske standplasser med Megalink-anlegg på 25 meter. Den nye banen beskrives som lys, romslig og moderne, med svært god ventilasjon og lydforhold. Anlegget er tilrettelagt både for trening og stevner året rundt, og tilfredsstiller dagens krav til moderne skyteanlegg. Veien frem til ferdig bane var likevel ikke uten utfordringer. Koronaperioden gjorde dugnadsarbeid vanskelig, med begrensninger på hvor mange som kunne møtes sam-
tidig. Det ble lagt ned mange timer med arbeid rundt standplasser og lager, selv om forholdene under pandemien gjorde arbeidet krevende. Prosjektet ble realisert etter at daværende Lindesnes kommune vedtok byggingen rett før kommunesammenslåingen. Flere medlemmer fra pistollaget møtte opp under kommunestyrebehandlingen. Kommunen sto for nøkkelferdig bygg og anlegg, noe klubben er svært takknemlig for. Hver torsdag fra klokken 18.00 samles medlem-
mene til trening i Vigeland Hallen. Vanligvis er mellom 5 og 20 skyttere innom i løpet av en treningskveld. Det skytes hovedsakelig ordinære NSF-programmer, og klubben arrangerer også åpne stevner når frivillige har anledning til å bidra. I tillegg disponerer klubben «Bunkeren» i Mandal for medlemmer med egne våpen. Her samles gjerne mellom 10 og 20 medlemmer på mandager i vinterhalvåret.
OGSÅ UTENDØRSBANE
Marnar Pistollag har også en utendørsbane med 14 standplasser som brukes aktivt gjennom sesongen. Klubben legger stor vekt på sikkerhet og god opplæring. Nye medlemmer tas imot med samtale, innføring i klubbens rutiner og grundig sikkerhetsopplæring. Ungdom er jevnlig innom treningene, selv om klubben foreløpig ikke har et fast ungdomsopplegg. Klubben er et sosialt møtested for folk fra 0 til 100 år. Det er flott å se hvordan alle aldersgrupper går godt overens. Stemningen på treningene beskrives som lystig og uhøytidelig.
Det er lett å høre når det kommer en god tier, og kaffipraten kan fort vare litt for lenge når noen egentlig skal tidlig på jobb dagen etter.
SAMARBEID MED KOMMUNEN
Klubben setter stor pris på samarbeidet med Lindesnes kommune, og ønsker å gi noe tilbake til lokalsamfunnet. Hvert år stiller Marnar Pistollag blant annet opp og skyter salutt for kommunen på 17. mai. Med moderne fasiliteter, et inkluderende miljø og aktive medlemmer håper klubben at Vigeland Hallen kan bidra til å utvikle enda flere gode skyttere i årene som kommer.
Fakta om Marnar Pistollag: Sted: Mandal/Lindesnes, Agder Tilknyttet Norges Sportsskytterforbund. Ca. 200 medlemmer. Innendørsbane: Vigeland Hallen Skytebane. 10 standplasser innendørs, elektroniske Megalink-skiver. Avstand 25 meter. Utendørsbane 14 standplasser
Trening: Torsdager fra kl. 18.00. Nettside: marnarpistollag.no.
Arne Landsverk er leder i Marnar Pistollag.
Kaffepraten hører med på skytebanen!
MINNEORD
KÅRE NICOLAYSEN
Kåre Nicolaysen gikk bort 23. april i en alder av 88 år. Kåre var i en årrekke en svært toneangivende person i NSF. Dette ble blant annet markert ved tildeling av NSF Hederstegn i Gull i 2004 og ikke minst æresmedlemskap i særforbundet i 2013.
Kåre ledet i mange år viltmålseksjonen i NSF og var medlem av Forbundsstyret i flere perioder. Han var dessuten i flere år leder av banestyret for Løvenskioldbanen, i en tid hvor banen var utsatt for stort press og mange mange utfordringer for NSF. Han ble tidlig engasjert i debatten om forurensning av bly på skytebaner, og har skrevet en rekke forskningsbaserte artikler i nasjonale og internasjonale tidsskrifter. Engasjementet førte til vervet som leder av ESCs Environment SubCommittee i en lengre periode fra 2005.
Et sitat fra en person som hadde mye kontakt med Kåre gjennom mange år, sier det meste: «Kåre delte
HANS H. SCHJELDERUP
Vi har fått det triste budskapet at Hans H. Schjelderup døde 15. april 82 år gammel. Hans H. går inn i historien som en av de mestvinnende skytterne I Norge. Sammenlagt vant han 70 medaljer I NM som senior, hvorav 25 var gull. I tillegg vant han 55 gull som veteran. Han mottok også Bragdmerkestatuetten i sølv da den ble innstiftet.
Hans H. var i mange år også skytter på Militærlaget og representerte Norge I konkurranser og mesterskap verden rundt og ble også individuell verdensmester. Hans H. var en stille og rolig person. Han var ikke den som, til stadighet, tok ordet I forsamlingene men ble lyttet til når han snakket. Det var lett å se at det var ikke på seierspallen han trivdes best, selv om han var der ofte.
Jeg hadde flere ganger gleden av å representere ute i mesterskap og konkurranser sammen med Hans H. Han delte raust av sin kunnskap og erfaring til oss som var yngre.
raust av sin kunnskap, alltid med et glimt i øyet og en genuin interesse for å hjelpe.»
Kåre Nicolaysen var en person som har satt store spor etter seg i skyttersporten, og Norges Sportsskytterforbund lyser fred over hans minne. Dag Rønning
Med Hans H. sin bortgang har skyttersporten mistet en av sine største utøvere.
Vi lyser fred over Hans H. Scjhelderups gode minne! Bjørn Harald Vik
RINGERIKE SPORTSSKYTTERKLUBB
ER I RUTE MED NYBYGGET TIL NM
Dugnaden går sin gang hos Ringerike Sportsskytterklubb, og arbeidet med tilbygget på 140 kvadratmeter blir ferdig i god tid før sommerens NM-arrangement. Det nye bygget skal på sikt fungere som garderobe og skifteområde, både for sportsskytterne og DFS-laget.
For sportsskytterne vil bygget i utesesongen være tillegg til eksisterende 28-skivers 50m-bane, som skytes fra 100- og 200m-standplassene. Utvidelsen med 12 skiver til totalt 40 gjør at man får tilgang til egen finalebane. Dette vil man se under det kommende NM, og i fremtidige større arrangementer i klubbens regi.
12 skiver ekstra på 50 m gir banen totalt 40 skiver, nok til å være effektiv arena for store stevner.
EN FELTSKYTTERS BEKJENNELSER
Kongsvinger sportsskyttere har hatt en imponerende start på sesongen med høy deltakelse og stort engasjement.
AV JAN ROGER HANSEN
I løpet av bare én uke stilte klubben på tre stevner, hvor totalt 18 skyttere representerte klubben. Sammen gjennomførte de hele 61 starter i feltpistol – noe som vitner om både bredde og dedikasjon i klubben.
Men la oss være ærlige: dette er ikke bare en hobby, det er en livsstil med et snev av galskap. For hvem andre står frivillig opp midt på natta, fyller kaffe i termosen og mumler noe om «fine forhold i dag» mens resten av verden sover? Feltskytteren gjør det – gjerne med et smil, eller i hvert fall et halvt et før første kaffekopp.
Likevel er det nettopp dette som gjør det verdt det. Mellom kalde morgener, gjørmete standplasser og konsentrerte øyeblikk på standplass, finner man noe helt spesielt: et miljø fylt av fantastisk trivelige mennesker.
Her deles både gode treff, mindre gode treff og historier som bare blir bedre for hver gang de fortelles. Så ja – det koster noen timer søvn. Men det betaler seg i opplevelser, samhold og den helt egne gleden av å drive med noe man virkelig brenner for.
En spesiell takk til Nedre Eiker,Hokksund og Namnå Pistolklubb som har avholdt stevner de siste helgene!
Jan Roger Hansen er styremedlem og ungdomskontakt I Kongsvinger sportsskyttere. Han er over snittet engasjert i feltpistol og problemene rundt rekruttering av unge til den sporten. Han har både kone og en sønn som skyter aktivt .
Kongsvinger sportsskyttere har snaut 200 medlemmer med en aktiv kjerne av ca 20 skyttere. Rekordår i 2025 på antall treningstimer med 1098 oppmøter på trening fordelt på 98 individuelle skyttere og 865 stevnestarter fordelt på 38 skyttere.
DISSE SKAL SKYTE FOR NORGE I SOMMER
Toppidrettskomiteen har gjort uttak til de viktigste internasjonale konkurranser og mesterskap i sommer. Uttak til Nordisk Mesterskap og Para-VM gjøres senere. Her er listen:
World Cup Lonato, Italia (3.-13. juli):
Skeet
Jørgen Engen
Erik Watndal
Erik Beier Jensen
Trap
Ruben Grønbeck Lillerud
World Cup Hangzhou, Kina (20.-29. juli)
Rifle
Jon-Hermann Hegg
Ole Martin Halvorsen
Henrik Larsen
Jeanette Hegg Duestad
Synnøve Berg
Pernille Nor-Woll
Skeet
Jørgen Engen
VM Viltmål Tallin, Estland (20.-26. juli)
Andrè Risto (junior)
Para World Cup Nov Sad, Serbia (21.-30. juli)
Martin Sørlie-Rogne
Magnus Bastholm
Vegard Sørlie Krogsæther
Sikring av skytebaner
Skytebaner over hele verden velger denne type skyteforheng, inkludert norsk politi, forsvaret og private skytebaner
Demper støy
Vårt skyteforheng demper støy fra skudd og anslag på bakvegg/kulefanger, og kan tilpasses spesifikt for å passe dine mål, også for mobile installasjoner. Forhengene kan leveres med praktiske oppheng på skinner, og standardfarge er rød, men andre farger er tilgjengelige på forespørsel.
Levetid
LinaX bevarer sine egenskaper og gir skyteforhenget en lang levetid. Skyteforhengets levetid avhenger av hvilken type våpen og ammunisjon som benyttes. Eksempelvis alt fra .22 cal til .44 magnum. Ved bruk av hullspiss ammunisjon har vi alternativer for å øke levetiden på forhengene.
Høy kvalitet
Økt sikkerhet
Våre skyteforheng gir også økt sikkerhet for skytteren mot farlige rikosjetter, samtidig som farlig blystøv holdes bak forhenget og kan enkelt suges ut. Merk at det ikke anbefales å bruke lett ammunisjon som luftvåpen.
LinaX
Vårt unike LinaX skyteforheng laget av naturgummi, det splintrer ikke som en fiberplate eller etterlater store hull som hard gummi. LinaX lukker seg og etterlater kun ett nålestikk etter prosjektilet, noe som gir en økt sikkerhet for skytteren.
Thrane & Thrane Teknikk sikrer deg høy kvalitet, lang levetid og sikkerhet for deres skyttere.
Thrane & Thrane Teknikk AS / +47
Besøk våre nettsider for mer informasjon
MODIFISERTE RIFLEDRESSER ER KLARE, DE GAMLE ER FORTSATT BRUKBARE
Rundt årsskiftet var det debatt og usikkerhet om de nye reglene for rifleskytternes dresser. Brukere og leverandører var bekymret for rask innføring av store forandringer. Nå er situasjonen mye mindre dramatisk. Nye dresser er tilgjengelige, og modererte endringer gjør at «gammeldressen» ofte kan brukes med små tilpasninger.
Kurt Eirik Bekkevold i Bekkevold
Skytterservice er importør av Capapie skytedresser, som bl.a. brukes av det norske landslaget. Han sier at de nye reglene kom temmelig raskt og tett på sesongstart.
– Men da de endelige reglene forelå i desember 2025, et par uker før de skulle implementeres , viste det seg at de mest ekstreme forslagene var tatt bort. Dette gjaldt forbudet mot skytesko med høy ankelstøtte og at skytedressene bare kunne ha ett lag.
Men det ble store innstramminger på stivhetskravene, noe som medførte litt panikk i markedet med kort tid til implementering. Med de nye reglene var de fleste skytedresser, uansett merke, i praksis ulovlige. I tillegg skulle man nå maks ha 5 knapper på jakke, og krav til overlapp på knappene ble økt fra 7 til 8 cm. Heldigvis ble det gitt noen måneder før de nye reglene skulle praktiseres.
– Capapie hentet nå frem en canvastype fra tidligere år, mykere enn den som er brukt de siste årene. Vi leverte dresser til et par av landslagsskytterne i det nygamle materialet allerede i januar. Det viste seg at dette materialet var «snillere» enn kravet i de nye reglene, så nå har Capapie utviklet et nytt, stivere stoff som oppfyller reglene presist. Dresser i dette materialet har vi levert til flere av de norske landslagsskytterne. Og alle dresser vi levere nå, er
naturligvis laget av det nye materialet. Min personlige mening er at materialet er mykere enn tidligere, men når dressen er på kroppen så er følelsen fortsatt ganske lik som før det nye regelverket, sier Bekkevold.
– Når det gjelder alle som har skytedress levert før regelendringene, viser tilbakemeldinger fra brukerne at en godt brukt Capapie skytedress fint kan gå gjennom utstyrskontrollen. Også internasjonalt. Fra skytterne har jeg fått høre om mange metoder for å holde skytedressen in-
nenfor stivhetskravene. Noen har såpass slitasje på dressen at den er myk nok, andre har brekt og knekt på materialet slik at det blir fremprovosert slitasje. Noen har skåret vertikale striper i plaggenes innerste kanvaslag, og jeg har sett noen av utlendingene punsje tett i tett med hull i sine plagg for å gjøre dem mykere.
Brukere av våre drakter som sliter med å få dem i henhold til de nye reglene, vil vi selvsagt hjelpe, det er bare å henvende seg til oss, sier Bekkevold.
TOPPSKYTTER I GAMMEL DRESS
Landslagets Jon-Hermann Hegg har dress laget etter de nye reglene, og synes den virker veldig bra, selv om den er mykere. Likevel bruker han en to år gammel dress fortsatt.
– Jeg har «jobbet» litt med den, kuttet ørlite i det indre stoffet, og varmet den opp. I tillegg kommer utallige timers vanlig bruk, som har slitt vekk noe av stivheten, så den går greit gjennom utstyrskontrollen. Jeg tror ikke dressens stivhet er så viktig som mange tror, ihvertfall ikke for skyttere på de høyeste nivåene. Mindre erfarne skyttere tjener kanskje litt på stivere dress. Men god passform er viktigst. Noen tror nok at stive dresser er årsak til nivåhevningen i sporten, men jeg
tror profesjonalitet, nye og riktigere treningsmetoder er viktigst, sier Hegg. Han pleier forøvrig å bytte skytedress en gang i året, og bruker den nye et par måneder på trening før han tar den på i viktige konkurranser, en slags innkjøring.
3D 3D- scor score
Optiskeskiver fra Megalink
Presisjon i særklasse
Optisk deteksjon av treffpunkt
Måler kulehastighet
Cross-fire deteksjon
Enkelt vedlikehold ISSFfase2godkjent!
Liten 3D-score på stativ for 10m luft med monitor
Stor 3D-score med 25m DUELL sikteblink
Liten 3D-score i 50m utgave
Stor 3D-score med 50m rifle sikteblink
NORGES SKYTTERFORBUND
ER ET RENT SÆRFORBUND
NORGES SKYTTERFORBUND ER ET RENT SÆRFORBUND
NSFs målsetting er at skyttersporten skal være en ærlig og dopingfri idrett, og vi håper alle NSFs medlemmer og klubber vil å bidra i dette arbeidet.
NSFS målsetting er at skyttersporten skal være en ærlig og dopingfri idrett, og vi håper alle NSFs medlemmer og klubber vil å bidra i dette arbeidet.
Har du sjekket om dine medikamenter inneholder stoffer som står på dopinglisten? Visste du at kosttilskuddet kan inneholde ulovlige stoffer - selv om de ikke står på listen over innhold?
At du må søke medisinsk fritak for bruk av betablokkere? Lær mer om dette ved å gjennomføre utdanningsprogrammene under.
Har du sjekket om dine medikamenter inneholder stoffer som står på dopinglisten? Visste du at kosttilskudd kan inneholde ulovlige stoffer - selv om de ikke står på listen over innhold? At du må søke medisinsk fritak for bruk av betablokkere? Lær mer om dette ved å gjennomføre utdanningsprogrammene under.
For utøvere:
Som utøver: Antidoping Norges “Ren Utøver” - digitalt opplæringsprogram.
Antidoping Norges “Ren Utøver” - digitalt opaplæringsprogram.
Som idrettslag: digitalt opplæringsprogram, gir klubber mulighet til å sette opp mål og tiltak for det forebyggende arbeidet
Interessert i å lese mer om NSFs antidopingarbeid? Les mer her.
For idrettslag: Digitalt opplæringsprogram, gir klubber mulighet til å sette opp mål og tiltak for det forebyggende arbeidet
Interessert i å lese mer om NSFs antidopingarbeid?
Trykk her!
SKYTEFERIEOPPLEGG FOR RIFLESKYTTERE
Oslo Østre Sportsskyttere, Gudbrandsdal Sportsskyttere og Kisen Sportsskytterklubb inviterer til egne stevner i juli, og legger til muligheten for å reise via treningsopplegg i Danmark til stevne i nord-Tyskland. Et godt tilbud til rifleskyttere som vil ha travle skytedager i juli!
Disse står bak sommertilbudet. Fra venstre Hans Kristian Jensrud, Oslo Østre Sportsskyttere, Arne Morten Nyfløt, Gudbrandsdal Sportsskyttere og Bergsvein Bårdstu, Kisen Sportsskytterklubb.
Hvis man følger det foreslåtte opplegget, starter det hele med åpent 50m-stevne hos Kisen SSK på Hauerseter 18. juli. Dagen etter, søndag 19. juli har Oslo Østre sitt arrangement «Årets Rifleklubb 50 meter 2026» på Løvenskioldbanen. For den som vil kjøre sitt eget løp, nevner vi at dette stevnet også går fredag og lørdag.
Så er tiden inne for å ta «danskebåten» fra Larvik til Hirtshals, enten søndag kveld eller mandag morgen.
Etter en overnatting i Ålborg drar man til Herning, der Ørre Skytteforening mandag 20. juli har lagt tilrette for norsk treningssamling på 10 og 50 meter.
Så kjører man til Schneverdingen, der årets skytteruke (Schiessportwoche) arrangeres 21. juli til 2. august, med alle øvelser på 10 og 50 meter. Skytebanen ligger ved Lüneburger Heide, noen mil sør for Hamburg. Stevnet samler et stort antall skyttere fra hele Nord-Tysk-
land, ifjor var det over 400 starter. Eneste nordmann var Arne Morten Nyfløt. Han er også kontaktmann som kan fortelle mer om opplegget, og besørge påmelding i Schneverdingen. Hans e-postadresse er: mnyfloet@hotmail.com. De øvrige stevnene melder man seg på gjennom skyting.no.
Ved hjemkomst går så turen til Skarsmoen, der det er åpent 50mstevne hos Gudbrandsdal Sportsskyttere.
TEKST OG FOTO: SVEIN-ERIK TOSTERUD
SIKRE DINE VÅPEN OG VÅPENSKAP MED BOLIGALARM
Skann kode for mer informasjon
verisure.no/nsf
Vi passer på døgnet rundt, uansett hvor du befinner deg. Skulle noe skje mens du er borte, varsler vi deg og kontakter nødetatene ved behov.
Alarm grunnpakke og videoringeklokke 990,- i installasjon
2000,- rabatt på Yale Doorman
25% rabatt på ekstra komponenter
1000,- til klubben din
PRESIDENTEN BURDE
NOK TENKT SEG OM
I siste utgave av Skytternytt får vi et lite innblikk i tankene til presidenten i NSF, Bjørn Harald Vik.
La meg først sitere fra siste avsnitt i hans spalte «Presidenten har ordet»:
«Det vi kan gjøre er å ta vare på hverandre i de mange gode klubbene våre, ta imot nye medlemmer og legg til rette slik at de får en god opplevelse av sporten vår.»
Det er jeg helt enig i! Vi bør ønske alle skyttere velkommen til sporten vår, nye og erfarne fra alle forbund.
Men så beskrives det innledningsvis løselig konflikter og utfordringer, uten å overhode nevne hva dette dreier seg om.
Konflikter og utfordringer som tydeligvis er så store at Vik mener klubber må tydeliggjøre sin forbundstilhørighet til NSF ved å distansere seg fra medlemmer fra
andre forbund og videre be disse opprette egne klubber.
Det beskrives også forslag om utleie til klubber med annen organisasjonstilhørighet enn NSF «på klubbens premisser...»
Litt nonsjalant og bastant skriver Vik: «Dette er den beste løsningen for alle.»
Dette tjener ikke sporten vår! Sporten vår inkluderer alle, felt, dynamisk, svartkrutt, western og så videre.
Vik må publisere en revidert artikkel, som omhandler sporten vår og omfavner alle forbund som likeverdige.
La meg legge til, jeg skyter i både NSF og DSSN så jeg har kjennskap til begge.
Med vennlig hilsen
Stefan Hanssen
Les NSF-president Bjørn Harald Viks tilsvar på neste side!
SVAR TIL STEFAN HANSEN:
NSF OG DSSN HAR EN FELLES LØSNING
Som President i NSF har jeg den ære å formidle noen av mine tanker og hva som opptar oss i NSF.
Det gleder meg også at det responderes og svares når jeg formidler mine tanker i aktuelle saker som er viktig for sporten vår.
Stefan innleder med at jeg burde ha tenkt meg om. Jeg kan forsikre om at tenkt, det har jeg gjort og gjør det fortsatt. Det er ingen hemmelighet at det er utfordringer i flere klubber som har dynamiske undergrupper. Utfordringene handler ofte om å forholde seg til skytebaneinstrukser, NSF grener blir nedprioritert til fordel for dynamisk og i noen tilfeller har dynamisk overtatt ledelsen og driften av klubben.
For å finne løsninger på dette så har NSF sammen med DSSN og DFS satt sammen en samarbeidsgruppe der vi møtes og diskuterer løsninger når en klubb opplever utfordringer. Innspill til denne arbeidsgruppen kan komme fra både NSF, DFS og DSSN.
Løsningen vi foreslår er at de klubbene som har en dynamisk gruppe etablerer egen klubb med eget or-
ganisasjonsnummer og at den nye DSSN klubben får leie bane fra NSF klubben. Da skal de etablere egen skytebaneinstruks og tilpasse kulefang iht forskriften for sin aktivitet. Med en egen instruks er det DSSN som leietaker som er ansvarlig for sikkerheten når de leier bane av NSF.
Presidenten i DSSN, Andreas Lyssand og undertegnede er enige om løsningen, og vi har vært rundt i flere klubber der løsningen over har blitt presentert og gjennomført.
Til slutt litt fakta som beskriver litt av bakgrunnen. NSF er tilsluttet
International Sport Shooting Federation (ISSF). ISSF har 153 medlemsorganisasjoner fra 143 nasjoner og vi forholder oss til deres reglement når det gjelder øvelser og sikkerhet. I tillegg har vi et nasjonalt feltreglement som også henter regler og sikkerhetsregler fra ISSF.
Det er en forskjell mellom NSF og DSSN, men vi skal klare å samarbeide.
Bjørn Harald Vik
NÅR BLE PISTOLSKYTING EN SPORT FOR DE KRIMINELLE?
De siste årene har vært preget av mye vondt skapt av våpen, men det ble også skapt store bragder innen våpensporten.
Kristiansand Pistolskyttere (der jeg selv er medlem) har de siste årene deltatt aktivt på blant annet felt NM for pistol og sanket flere medaljer og fått utøvere på landslaget. Men lokalavisene i Kristiansand uteblir fra å skrive om dette. Og hvorfor er det slik, lurer jeg på?
Det mange i Kristiansand kanskje ikke vet er at byen har et av landets flotteste anlegg for pistol med elektronikk som er OL verdig, lokalisert et stenkast unna Bjaavann Golfklubb (en bane media er veldig glad i å skrive om). Et anlegg som er finansiert av blant annet Kristiansand Kommune. Likevel finnes det ikke så mye som en notis om dette i media. Kristiansand Pistolskyttere er ellers en av landets største pistolklubber.
Et raskt Google-søk viser at vi må mer enn 10 år tilbake før det står noe vettugt i Fædrelandsvennen om klubben som da het Kristiansand Pistolklubb.
Jeg er selv vokst opp med en bestefar (Audun Loftesnes) som blant annet var norgesmester i silhuettpistol i tiden fra 1979 til 1984 kun med et avbrekk i 1982. På denne tiden regjerte også nylig avdøde Hans H. Schjelderup i sporten. De er fortsatt blant Norges mestvinnende skyttere, Hans på en 3. plass og Audun på en 7. plass med hen-
holdsvis 25 og 13 norgesmesterskap i sivilt mesterskap. Begge representerte Kristiansand Pistol klubb.
På denne tiden ble det skrevet mye om klubben og de stødige prestasjonene disse to blant andre sto for. Jeg var så heldig å arve en gammel skytekoffert av min bestefar hvor det ligger flere avisutklipp fra denne perioden, hvorav en artikkel omhandler OL-deltakelse.
På denne tiden var pistolskyting en sport. Noe jeg håper de fleste i sporten fortsatt mener den er. I mine år i klubben har jeg holdt mange sikkerhetskurs for nye skyttere, og noe av det jeg repeterer mest er at vi som en pistolklubb driver med sport på lik linje med fotball, håndball osv. Dessverre blir vi med håndvåpen skua på som om vi er kriminelle. Hva skjedde på veien spør jeg?
Er det ikke lengre en bragd å skyte bra på papp, selv om noen med dårlig moral velger å skyte på andre mennesker. Våre våpen er konstruert for å skyte på papp. Ammunisjonen er designet for å gå lengden fra pistol til skive (i de fleste tilfeller 25-50 meter). Våre våpen er mye mer kostbare enn de som finnes på det illegale markedet. Alle vi som skyter, har registrerte våpen. De som velger å skyte på noe annet enn papp, bruker ikke tusenvis av kroner for å ta sikkerhetskurs, obligatoriske treninger, våpensøknad og kjøp av lovlig registrert våpen. Nei de tar en snarvei.
En ting vi må huske er at det er ikke våpenet som er farlig, men personen bak det. Vi i pistolklubbene ønsker ikke å lage hull i personer, men kun 50-60 perfekte hull i noen pappskiver. Vi driver da tross alt med en presisjonsidrett!
I tiden der min bestefar regjerte på pistolbanen var det baneskyting som var stort. Trenden i de siste årene har nok snudd mer og mer over mot feltpistol, men likevel en stor bragd å skyte med seg hjem medaljer i fleng.
Så hvorfor sitter jeg da med en følelse av at folk rundt oss som ikke driver med sporten dømmer oss for utstyret vi bruker, fremfor å se hva vi legger ned i sporten i form av antall timer for å lage det perfekte skuddet? Og hvorfor ønsker ikke lokalavisene å skrive mer om at lokale innbyggere tar med seg hjem medaljer fra store konkurranser?
Jørgen Sandhåland
Jørgen Sandhåland har i mange år vært aktiv skytter og tillitsvalgt i Kristiansand Pistolskyttere. De siste årene har han bl.a. hatt ansvar for sikkerhetskursene i klubben.
