NFA 2014

En godt planlagt seilas betyr økt sjøsikkerhet. Bruk våre offisielle sjøkart, tidevannstabeller og «Den norske los» til å gjøre deg kjent i området du skal seile. Hold dine sjøkart oppdatert. Rettelser finner du i «Etterretninger for sjøfarende» som gis ut hver fjortende dag. Alle utgavene finner du på våre nettsider.

11/1/2012 11:46:17 AM

OM SEILASEN, FARTØYET OG FISKET A J O U R F Ø R T

U T G A V E

A V

S J Ø V E I S R E G L E N E

NORSK FISKARALMANAKK 2014

ISBN – 81-91629-18-8 ISBN – 978-82-91629-18-6

Kundesenter tlf. 08700 kartverket.no

Produkter bakside Norsk fiskaralmanakk.indd 1

I N N E H O L D E R

NORSK FISKARALMANAKK 2014

Våre produkter handler om lokalkunnskap og sikkerhet for alle som ferdes på sjøen

112. ÅRGANG

All ettertrykk av tekstlig og illustrativt innhold av Norsk Fiskaralmanakk 2014 er forbudt.

Annonsesalg: Nord-Media AS www.nord-media.no skoglund@nord-media.no

Redaksjonen av denne utgave er avsluttet pr. midten av november 2013.

Trykk: UnitedPress Poligrafia, Riga, Latvia www.unitedpress.no artur@unitedpress.no

Redigering: Norsk Fiskaralmanakk AS

2013/2014 © Norsk Fiskaralmanakk AS

NORSK FISKARALMANAKK 2014 KAPITTELINNDELING   1 Førstehjelp og redning............................... 3   2 Værtjeneste og kommunikasjon.............20   3 A – Sol og måne.........................................36   4 B – Planetdata/Flo og fjære....................72   5 C – Praktiske data...................................108 6 D – Kalender 2014...................................120   7 Sjøveisreglene..........................................122   8 Gjelder seilasen.......................................155   9 Gjelder fartøyet.......................................199 10 Gjelder fisket............................................279 11 Gjelder fredning og forbud.....................397 12 Petroleumsvirksomheten...................... 415 13 Administrasjoner....................................423

FARGEPLANSJER FOR SEILAS Lyskarakterer.................................................191 Sjømerkesystemet........................................192 Lanterner........................................................195 Signalflagg......................................................198

ALMANAKKENS GRØNNE DEL

Norsk Fiskaralmanakk tilfredstiller Sjøfartsdirektoratets krav til lover og forskrifter som skal befinne seg ombord på norske fiske- og fangstfartøy.

alendarium med sol- og måneK tider åtte steder i Norge.................................40 Daglige klokkeslett for flo og fjære kysten rundt, inkl. Svalbard.................76 Høyvann ved Dover.......................................102

NORSK FISKARALMANAKK 2014 ISBN – 81-91629-18-8 ISBN – 978-82-91629-18-6 Sats og layout: Alfamac AS Telefon 970 06 860

ALMANAKKENS GULE DEL Sjøveisreglene komplett...............................123 Sjøveisreglene i sammendrag......................140 Signaler med lyd og/eller lys........................148

NORSK FISKARALMANAKK AS Sandviksboder 73A, Postboks 44, 5325 Follese Telefon 908 35 504 norskfi@online.no www.norskfisker.no

1

INNHOLD Henvisning til sidetall: Se også saksregister, side 35 (Grønn del) Aktuelle internettsider..................................... 272 Alarmering v/DSC............................................... 18 Alfabet- og enbokstavsignaler....................... 184 Ambulanseredning med helikopter til sjøs................................................ 10 Annex II................................................................ 22 Annonsøroversikt............................................. 425 Avgrensning fiskesone Norge/Grønland/Danmark............................. 370 Avstandstabeller.............................................. 187 Baufort vindskala............................................... 29 Bevegelige helligdager..................................... 111 Brannsikring...................................................... 225 Brisling, fredning............................................... 395 Dagbøker............................................................ 173 Dagen øker/avtar............................................... 37 Dagsignaler........................................................ 186 Danmark, fiskeriterritorium i Nordsjøen........................................................ 359 Deltagerloven.................................................... 310 Distansetabell på norskekysten..................... 190 Distansetabell Svalbard/Jan-Mayen............. 188 Dover, høyvannstabell for 2014...................... 102 Elektroniske sjøkartsystem............................ 165 Enbokstavsignaler............................................ 185 Engelske og norske fot.................................... 109 Ervervstillatelse................................................ 330 EU-sonen, føring av fangstdagbok/ rapportering...................................................... 373 Fangstdagbok................................................... 376 Fangstrapportering for norske fartøy Midt-Atlanterh.rygg................ 379 Fiske i områder utenfor Norges jurisdiksjon........................................... 371 Fiskeridirektoratet............................................ 418 Fiskeriforbudsloven.......................................... 316 Fiskerigrensen.................................................. 325 Fiskerigrenser andre land............................... 358 Fiskerikart.......................................................... 163 Fiskeri-og kystdepartementet....................... 418 Fiskerisone ved Jan Mayen............................. 336 Flagg og flagging............................................... 108 Fleksible områder, kontroll.............................. 329 Flo og fjære 2009................................................ 76 Flohøyder, stedlige............................................. 72 Flyredningstjeneste, sikker navigering............ 14 Forskrift om bruk av sorteringsristsystem med stormasket trål........................................ 380 Forskrift om fangstrapportering på Midt-Atlanterhavsryggen................................................... 379 Forskrift om fiskefartøy 10,67 - 15m............. 254 Forskrift om fiskefartøy over 15m................. 211 Forskrift om fiskefartøy større enn 15m...... 211 Forskrift om inndragning av fangst............... 310 Forskrift om manntall ..................................... 314 Forskrift om opplysningsplikt......................... 385 Forskrift om plikt til å lytte på radio .............. 162 Forskrift om posisjonsrapporteringsutstyr......................... 256 Forskrift om posisjosrapportering................. 156 Forskrift om rapporteringsplikt ved sjøulykker................................................... 171 Forskrift om registrering og rapportering utenfor noen stats fiskejurisdiksjon.............. 377 Forskrift om sjøterr. rundt Fastland-Norge................................................ 321 Forskrift om utforming/innmontering av sorteringsrist i reketrål.................................... 387 Forskrift om utøvelse av fisket....................... 288 Forurensningsforskriften ............................... 405 Fredning og forbud .......................................... 391 Færøyene, fiskeriterritoriet............................. 361 Færøyene, fiskeriterritorium........................... 361 Færøyene, grenselinje til Island ..................... 358 Færøyene, grenselinje til Norge...................... 358 Færøyene, grenselinje til Storbritannia..................................................... 358 Føring av dagbøker på skip............................. 173 Føring av manntall........................................... 314 Førstehjelp om bord .............................................3 Godkjente kontrollforetak .............................. 273 Gradnett i norske sjøkart ................................ 166 Grunnlinjepunkter for sjøterritorium Fastlands-Norge ..................................................... 321 Grønland, data for 12 og 200 n.m. grense..... 364

Grønland, grenselinje Canada......................... 359 Grønland, grenselinje til Island....................... 358 Havforskningsinstituttet ................................ 420 Havressurslova................................................. 280 Hjerte-lunge-redning ...........................................9 Hovedredningssentralen .......................... 12+423 Hydrostatisk utløser ....................................... 262 Høytidsdager 2014 .......................................... 120 Høyvann Dover ................................................ 102 Identifikasjonslys ............................................. 195 Inndragning av fangst...................................... 310 Internasjonale signalflagg .............................. 198 Island, 200-mils grense................................... 360 Island, grenselinje til Færøyene...................... 358 Island, grenselinje til Grønland....................... 358 Island, grenselinje til Jan-Mayen.................... 358 Island, grunnlinjepunkter................................ 359 Islandske værvarsler ......................................... 28 Istjeneste ............................................................ 21 Jakt og fangsttider ........................................... 392 Jan Mayen, fiskerisonen.................................. 336 Jan Mayen, grenselinje til Island..................... 358 Jan Mayen, grunnlinjepunkter norsk sjøterritorium......................................... 323 Jordens gradenett ............................................ 109 Kalender 2014 .................................................. 120 Knoper og stikk................................................. 117 Konsesjonsforskriften..................................... 325 Konstruksjon, utstyr, drift og besiktigelse for fartøy>15m ........................... 211 Kontroll av fiske-/fangstfartøy 10,67 til 15 meter.............................................. 254 Kontroll i fleksible områder............................. 329 Kontrollforetak for fiskefartøy ....................... 273 Kuldevirkning av vind ........................................ 12 Kuling og stormvarsler ...................................... 22 Kystvakten .......................................................... 15 Kystverket ........................................................ 422 Laksefiskeloven................................................ 316 Laksefiske i sjøen ............................................ 389 Laksefiske, bruk av lys..................................... 395 Laksefiske, drivgarnsfiske i sjøen................... 395 Legeråd over radio ................................................3 Luftfartsradiofyr .............................................. 167 Lufttemperaturer .............................................. 31 Lufttrykk (Omregn.tab.) .................................... 73 Lyse netter ......................................................... 36 Lyskarakterer ................................................... 191 Maritim VHF ....................................................... 20 Maritime radiofyr, DGPS…............................... 169 Matloven............................................................ 318 Metarea ............................................................... 28 Midnattsol og mørketid .................................... 38 Mål og vekt ....................................................... 113 Måne i Nordishavet...................................... 65-69 Måne i sør............................................................ 39 Nasjonale dager ............................................... 111 Navigasjonslanterner ...................................... 196 Navigasjonsvarsler .......................................... 170 Navigering ved flyredning ................................. 14 Navtex ................................................................. 27 Navtex, værvarsel .............................................. 22 NAVTEX.............................................................. 180 Nedsatt sikt, signaler ved ................................. 27 Norges Fiskarlag .............................................. 422 Norges jurisdiksjon, fiske utenfor Norges sjøterritorium...................................... 371 Norges økonomiske sone................................ 324 Norsk fiske i russisk sone i Barentshavet................................................... 371 Norske sjøkart .................................................. 163 Nyttefisk (tegning) ........................................... 115 Nødnumre .......................................................... 19 Nødprosedyre m/radiotelefon ........................ 18 Nødprosedyre ved radiotelefon ....................... 18 Nødsignalutstyr.................................................. 18 Offisielle flaggdager 2014 ............................... 108 Omregningsfaktorer......................................... 112 Oppgaveplikt for fiskeog fangstfartøy................................................. 375 Oppmerking av farvann .................................. 163 Oppslagsbøker om bord ................................. 164 Ordliste for fisk ................................................. 114 Petroleumsvirksomheten......................... kap. 12 Planetdata .......................................................... 70

2

Praktiske data .................................................. 110 Påbudt radio-/-utstyr for fiske/fangstfartøy............................................ 263 Rabies, på Svalbard ......................................... 404 RACON, maritime radarfyr .............................. 168 Radarsvarer ...................................................... 167 Radio Medico .........................................................3 Radioanlegg/-tjeneste i fiske-/fangstfartøy ......................................... 263 Radiodekningsområde A1 og A2 .................. 274 Radioinspeksjonen .......................................... 423 Radionavigasjon (DGPS) ................................. 166 Redning og ambulanse til sjøs ......................... 12 Redningsdrakter ................................................ 16 Redningsflåte ................................................... 262 Redningshelikopter ........................................... 10 Redningsselskapet ............................................ 12 Regler om fiske etter anadrome laksefisk i sjøen ................................................ 388 Salgslag ............................................................. 423 Satelittovervåkning av nødpeilesendere................................................. 12 Sel, forvaltning av på norskekysten .............. 396 Signaler ved nedsatt sikt .................................. 27 Signaler, internasjonale med lys/lyd............. 148 Signalfigurer ..................................................... 186 Signalflagg, internasjonale.............................. 198 Sikkerhetsopplæring for fiskere ...................... 14 Sikkerhetsrutiner om bord, sjekkliste ........... 182 Sjekkliste for fiskefartøy 6 - 10,67m. ............ 260 Sjøfartsdirektoratet ......................................... 420 Sjøkartverket..................................................... 420 Sjømerkesystemet IALA ................................. 192 Sjøulykker, melde-/og rapporteringsplikt............................................. 171 Sjøveisreglene .................................................. 122 Skipsmedisin .................................................... 266 Skipssikkerhetshetsloven .............................. 200 Sol i sør (meridianpassasje).............................. 39 Sol- og månetabell 2014 .................................. 40 Solas høyde i grader over horisonten ........... 179 Sommertid........................................................... 36 Sorteringsrist i reketrål, utforming og innmontering............................................... 387 Sorteringsristsystem, stormasket trål.......... 380 Spesialtjeneste .................................................. 21 Spesialvarsel for utsatte kystområder ........... 28 Storbritannia, 200-mils grense....................... 363 Storbritannia, grenselinje til Færøyene......... 358 Storbritannia, kart over grenselinje Færøyene........................................................... 359 Svalbard, fiske etter reker i fiskevernsonen............................................... 357 Svalbard, fiske etter reker i territor.-/indre farvann................................. 358 Svalbard, fiskevernsone................................... 338 Svalbard, grunnlinje sjøterritoriet .................. 336 Svalbard, høsting.............................................. 397 Svalbard, maskevidde etc. fiske i fiskevernsonen............................................... 338 Svalbard, maskevidde etc. fiske i territorial-/indre farvann.............................. 341 Svalbard, rapportering og kontroll i fiskevernsonen............................................... 343 Svalbard, rapportering og kontroll i territorialfarvann............................................ 351 Svalbardmiljøloven........................................... 399 Synsvidde i værmelding .................................. 110 Telefoni på norsk/engelsk ................................ 27 Teletorget ............................................................ 21 Tidevann i forhold til sjøkartnull .................... 103 Tidevannstabell 2014 ................................. 76-99 Tilbakekall ervervstaillatelse mv. .................. 330 Tusmørke ............................................................ 36 Utsatte kystområder (Spesialvarsler) ............. 28 Utøvelse av fiske i sjøen.................................. 288 VHF-maritim ...................................................... 20 Vindskala ............................................................ 29 Værsendinger på telefoni ................................. 27 Værtjeneste i Norge .......................................... 20 Værutsatte områder1........................................ 78 Værvarsler over NAVTEX .................................. 27 Værvarsler, ordinære ........................................ 21 Værvarslingsområder ....................................... 23 Årskalender 2014 ............................................. 120

FØRSTEHJELP OG REDNING OMBORD LEGERÅD OVER RADIO

resultatet av en undersøkelse av pasienten. Først tas det mer almenne forhold – om han ser syk ut ­eller virker nokså kjekk, om klar, omtåket eller bevisstløs, om ansiktsfarge, puls, temperatur, eventuelt om antall åndedrett pr. minutt, om han svetter, eventuelt kald­svetter, o.l. Dernest tas lokalfunn, f.eks. rødhet i halsen, trykkømfintlighet over hele eller deler av magen, osv.

Ved alvorligere akutte sykdomstilfeller eller skader kan det søkes foreløpig hjelp ved å innhente legeråd over radio. Skipet kan kalle opp nærmeste Kystradiostasjoner som formidler radiolegetjenesten for handelsflåten og har fast forbindelse med lege. Tilsvarende hjelp ytes og fra andre kystradiostasjoner. Denne tjenesten går under navnet Medico. For kroniske plager har det oftest liten hensikt å søke legeråd over radio, unntatt ved alvorlige forverrelser. Det har fra tid til annen vært drøftet om henvendelser over radio om legeråd skulle avfattes i en eller a ­ nnen bestemt kode, men man er blitt stående ved at det er best å bruke alminnelig språk.

Ved skadetilfeller går man frem på lignende måte. Spesielt er det viktig å få frem om det foreligger sår, om blødning er ­under kontroll, om åndedrettet synes å foregå normalt, om kvalme eller brekninger, om tegn til sjokk. Ved skader som kan om­fatte nyrer og urinveier gis opplysning om vannlating etter skaden, og eventuelt om urinens utseende.

Det gjelder å uttrykke seg så klart som mulig. Kyst­ radiostasjonene formidler direkte kontakt mellom vakt­havende MEDICO lege og skipet via radiotelefoni og satelitt (EIK). Legeråd kan også formidles med skriftlige meldinger. Tjenesten er gratis.

Til veiledning for legen bør til slutt alltid anføres hvor far­tøyet befinner seg, hvor man skal hen, når man venter å være i havn og eventuelt hvilke anløpsmuligheter det er underveis. Hvis det etter avtale med legen sendes nye meldinger – kanskje med 12 eller 24 timers mellomrom – er det bl.a. viktig å få frem om pasienten virker verre eller bedre, eller om tilstanden er uendret siden forrige melding.

I sykdomstilfeller bør alltid angis når sykdommen begynte og hva pasienten merket først. Deretter nevnes eventuelle ­senere sykdomstegn og når de opptrådte. Så anføres

RADIO MEDICO

NÅR DET HASTER:

Legeråd over radio til norske skip i utenriksfart. Radio Medico gir medisinsk assistanse til fartøy som trenger hjelp til behandling av syke og skadede. Tjenesten er gratis.

• Presenter problemet (alder/kjønn). • Motta råd om strakstiltak. Utfør disse. • Kom tilbake for oppfølging.

MINDRE HAST:

• Navn, fødselsdata, kjønn.

• Kallesignal (skipets navn, rederi). • Problem - symptomer. • Puls, respirasjon, blodtrykk, hudfarge. • Sår, utslett, hevelse. Ved synlige forandringer: Send digi­talt bilde på e-post/mms.

STASJONER SOM FORMIDLER MEDISINSK RÅDGIVNING Stasjonens navn

Kallesignal nummer

Direktenummer

Kortnummer

Betjent

Dekningsområde

Tjøme Radio

LGT

33 03 66 60

120

24 timer

Dekker kysten fra svenskegrensen til Lindesnes

35 Inmarsat

24 timer

Rogaland Radio

LGQ

51 69 00 44

120

24 timer

Dekker hele verden og kysten fra Lindesnes til Sognefjorden

Florø Radio

LGL

57 74 42 94

120

24 timer

Dekker kysten fra Sognefjorden til Rørvik

Bodø Radio

LGP

75 52 89 25

120

24 timer

Dekker kysten fra Rørvik til Tromsø + Svalbard

Vardø Radio

LGV

78 98 82 31

120

24 timer

Dekker kysten fra Tromsø til grense Russland

Eik Land Earth Station

Felles telefonnummer 120 bringer deg i direkte kontakt med nærmeste kystradiostasjon, som er bemannet 24 timer i døgnet. Stasjonene har lyttevakt på nødfrekvensene i VHF-båndet (kanal 16) og MF-båndet (2182 kHZ) og mottar automatiske DSC-nødkall på kanal 70 (VHF) 0g 2187,5 (MF).

3

DRUKNING

halsen og blokkerer for luftveiene, og ved sideleie er det utrenn fra munnen for blod og oppkast.

De fleste som er ved å dø på grunn av drukning, har passert et stadium med nedkjøling. Det kan være meget vanskelig å påvise livstegn i dette stadium. Det er viktig at den for­ulykkede så raskt som råd er bringes vekk fra de kalde omgivelser.

Fjern det grøvste av mulig oppkast – bruk fingrene eller et lommetørkle. Behold pustende, men bevisstløs pasient i stabilt­sideleie. IKKE la ham ligge på rygg! IKKE støtt ham opp under hodet!

Sett i gang med dersom den forulykkede er bevisstløs og ikke puster. Sett i gang straks! Bruk ikke tid på å tømme lungene. Kast ikke bort tid med å rope unødig på hjelp. Stans ikke behandlingen under flytting eller transport.

Hvis pasienten ikke puster: Vend ham på rygg og sett i gang med hjerte-lunge-redning. Kontakt lege. Årsaken til at en person blir bevisstløs, kan være så mangt – fra et vanlig illebefinnende til hjerteslag (infarkt), hjerneblødning (slag), men også sukkerslag og forgiftning.

Kontakt alltid Radio Medico for å få råd om behandling, oppfølging og eventuelt transport til sykehus.

SIRKULASJONSSVIKT

Det kan være nødvendig å holde på en times tid, kanskje lenger, før alt håp er ute. Lege må kontaktes så snart det er mulig, men husk alltid at det som blir gjort for pasienten de første minuttene kan avgjøre liv eller død.

Sirkulasjonssvikt vil si at blodsirkulasjonen ikke er til­ strekkelig til å dekke det behov kroppen har for surstoff (oksygen­). Hjernen er mest følsom for påvirkning. Den kan ha varig skade dersom blodtilførselen er avbrutt i bare få minutter­(3–5 minutter). Sirkulasjonssvikt er en alvorlig til­stand. Det hender at livet ebber ut selv om alle hjelpemidler er for hånden.

HJERTE-LUNGE-REDNING 1. Sjekk om personen er bevisst. Rop til og rist forsiktig i vedkommende. Hvis ingen reaksjon, tilkall oppmerksomhet og hjelp fra mennesker i nærheten. 2. Legg personen på rygg og åpne luftveiene. Se, lytt og kjenn etter pust i minimum 10 sekunder. Hvis pusten er normal, overvåk i ytterligere 1 minutt og legg personen i stabilt sideleie. 3. Ring 113 eller få noen i nærheten til å gjøre dette mens du begynner HLR. 4. Start 30 brystkompresjoner i et tempo av 100 kompresjoner pr minutt. Tempoet er høyere enn det mange naturlig antar. Kompresjonene skal være taktfaste og bestemte, og gis midt i brystkassen mellom brystene. Brystkassen skal komprimeres ca. 5 cm. 5. Gi 2 innblåsninger. Hold for nesen til offeret. Blås til du ser brystkassen heve seg. Hvert blås skal ta ca. 1 sekund. Gjenta kompresjoner og innblåsninger (30:2) til medisinsk personale ankommer.

SYMPTOMER Huden er kald, blek og klam. Puls og pust er hurtig. Blod­trykket synker (pulsen er vanskelig å finne/telle). Pasienten er gjerne urolig og engste­lig, og klager over tørste. Ved videre utvikling av sirkulasjonssvikt inntrer bevisstløshet. ÅRSAKER Årsak til sirkulasjonssvikt kan bl.a. være nedsatt blodvolum på grunn av ytre eller indre blødninger, nedsatt hjertearbeid, samt utvidelse av blod­årer (og dermed for svakt blodtrykk) på grunn av forgiftning, allergiske reaksjoner, sterke smerter m.m. FOREBYGGELSE/BEHANDLING Hurtig behandling er viktig når sirkulasjonssvikt er inn­ trådt eller kan fryktes å inntre.

BEVISSTLØSHET

1. Legg pasienten flatt – med bena høyt. OBS: Ved brystskade kan det være best med halvsittende stilling. 2. Stans eventuelle ytre blødninger. Trykk en bunke kompresser­mot det blødende stedet samtidig som det blødende stedet løftes så høyt som mulig. I steden for kompresser kan rene håndklær nyttes, eller det som er for hånden av rene klær. 3. Spjelk eventuelle brudd (skadet legemsdel skal holdes i ro). 4. Få pasienten til å roe seg. Ved sterke smerter gi morfin. 5. Gi surstoff (oksygen) om mulig. 6. Tilstreb normal legemstemperatur (ta av våte klær og dekk pasienten til). Rommet skal være varmt. 7. Pass på at luftveiene er åpne. 8. Kontakt Radio Medico.

Den viktigste førstehjelp til personer som er bevisstløse, er å skaffe og sikre FRIE LUFTVEIER. Sikring gjøres best ved å legge pasienten i stabilt sideleie hvis han puster selv. Ved side­leie unngår man at tungen faller bakover i

OBS! Gi aldri pasienter med sirkulasjonssvikt noe å drikke! Spesielt ikke alkohol!

SÅRSKADER Det skjelnes mellom ENKLE SÅR (hud eller slimhinne er skadet), og KOMPLISERTE SÅR (skader som omfatter

Stabilt sideleie for bevisstløs person som puster. 4

BRUDD

knokler, større blodårer, nerver, sener, eller indre organer). Obs. at et knivstikk kan ha liten ytre åpning, men indre organer kan være alvorlig skadet. Førstehjelp er å stanse ytre blødning, eventuelt ved å trykke en bunke kompresser mot såret og løfte det blødende stedet. Indre blødning kan vanskelig behand­les av en legmann. Se under «Sirkulasjonssvikt».

Man deler tegn på brudd i to grupper –  sikre bruddtegn og usikre bruddtegn. Sikre bruddtegn, foruten synlig brudd, er unaturlig bevege­­lighet, forandret akseretning, forkortning av lem, gnisselyd fra bruddender. Usikre bruddtegn er smerter, hevelser, misfarging av hud, nedsatt bevegelighet. Ved tvil om brudd eller ikke brudd, skal skaden alltid ­behandles som brudd. Det viktigste er å holde pasienten og det skadede område i ro. Kontakt lege.

ENKLE, MINDRE SÅR Vask rundt såret med rent vann. Synlige fremmed­ legemer fjernes, enten ved hjelp av steril kompress, e ­ ller med ren pinsett. Bruk ikke fingrene. Såret bør derettter helst lukkes. Sårkantene kan trekkes sammen ved hjelp av plaster på tvers av såret. Dekke med steril kompress. Hansaplast eller enkelt­ manns­­pakke er utmerket som bandasje. De fleste blødninger stopper etter slik behandling.

HODE Brudd i hodet skyldes kraftig slag og er ofte ledsaget av hjernerystelse. Ofte ser man ikke bruddet, kan bare ha mistanke. Et nesten sikkert merke på brudd er hvis det etter en stund danner seg tegn til blødning rundt øynene uten at det er der slaget har truffet. Likeså hvis det ­kommer blod fra det ene eller begge ører uten at skaden er der. I slike tilfeller skal pasienten ha absolutt ro. Han skal ligge flatt og må ha vakt hos seg som passer ham. Hvis han er bevisstløs­– se under «Bevisstløshet». Søk kontakt med Radio Medico snarest.

STØRRE SÅR Det viktigste er å stanse blødning, ellers kan pasienten dø. Press et lag av flere kompresser – eller håndklær – mot det blødende stedet samtidig med at stedet løftes (hvis skaden­er i bevegelig kroppsdel). IKKE fjern dyptsittende fremmedlegemer som rager opp fra såret. Man kan i så fall risikere svære blødninger.

RIBBEN Symptomer ved vanlig brudd, oppstått ved fall mot bord­kant, rekke eller lignende, er smerte når man trykker mot det brukne stedet. Likeens smerte samme sted når pasienten puster dypt. I sjeldne tilfeller kan det være indre ­ skade­med luftdannelse utenpå lungen. Den tilskadekomne er da tungpusten og tilstanden kan bli ­alvorlig. Kontakt lege snarest. I det overveiende antall tilfeller er ribbensbrudd helt ufarlig. Ribbensbrudd er dog smertefullt ved dyp pusting, ved hosting og nysing, og smertene varer gjerne i to til tre uker, med forverring til omkring den tiende dag.

Dekk såret med steril bandasje, hvis steril bandasje has. Bygg opp omkring et utstikkende fremmedlegeme, så det ikke presses enda lenger inn av bandasjen. Unngå bruk av omsnøring for å stanse blødning. Om­ snøring legges bare dersom arm eller ben er revet av, eller nesten revet av. Omsnøring (tourniquet) legges da så langt ned mot stumpen som mulig. Bruk ikke hyssing eller tynne lisser til omsnøring, bruk et belte eller et håndkle, stram til og fest. Legg deretter vanlig sår­ bandasje. La omsnøringen stå til pasienten er kommet til behandling hos lege. Eventuelt benbrudd må spjelkes. Fest trepinner til det brukne lemmet. Morfin kan være nødvendig for å lindre smerter. Vær ­oppmerksom på risiko for sirkulasjonssvikt. Kontakt lege for videre hjelp.

RYGG Også brudd i rygg er aller oftest ufarlig. Men en sjelden gang er det fare på ferde, nemlig hvis ryggmargen er ­skadet. Lammelse i bena vil da oppstå. Ved mistanke om slik komplikasjon er det viktig å få pasienten hurtig til lege. Ved mistanke om brudd i ryggen, selv et ufarlig, må pasienten­ligge flatt på et forholdsvis hardt underlag til lege kan tilse ham. Støtt ham godt opp så han ikke blir kastet ut av køya under slingring.

SÅRSKADER I SÆRLIGE REGIONER HODE Kutt i hodebunnen blør ofte kraftig, men slik blødning vil alltid stanse ved trykk på bandasjen. Det ser farligere ut enn det er.

BEKKEN Ha mistanke til bekkenbrudd hvis den skadede er blitt klemt hardt med bekkenet mot et eller annet. Brudd er mest sannsynlig hvis det smerter når man trykker forsiktig fra den ene siden mot den andre. Likeens hvis det e ­ tter en stund ses tegn til blødning på en eller begge sider av pungen. Legg den skadede til sengs og støtt ham godt opp. Må til behandling hos lege så snart forholdene gjør det mulig.

BRYST Vær oppmerksom på at det kan være hull inn til lungen, f.eks. etter knivstikk. Ved minste mistanke om dette – så­ledes hvis den tilskadekomne puster tungt – må lege kontaktes snarest. For øvrig behandles såret som andre sår. MAGE Det kan være hull inn til bukhulen med hull på tarm e ­ ller ­annet organ. Den tilskadekomne må opereres snarest. Legg på steril bandasje. Pasienten må ligge i ro. Ingen ting å spise eller drikke. Gi penicillin eller annet anti­ biotikum. Vær obs. på sirkulasjonssvikt.

ARMER Et vanlig bruddsted hos eldre mennesker, er høyt oppe på overarmen. Slike brudd er sjelden løse. Bandasjér over­armen inn til kroppen med et bredt bind. Legg ­underarmen i fatle. Midt på overarmen er bruddene løse. Det er smertefullt 5

ved den minste bevegelse. I slike tilfeller må man spjelke. Legg bandasjene som ovenfor. Fatle. Brudd i albuepartiet bandasjeres på samme måte. Også her bør man spjelke. Passende stykker av stiv papp e ­ gner seg godt. Brudd i underarmen er likeens ofte løse og smertefulle. Foreta spjelking. Legg bandasje slik at det brukne stedet kommer mest mulig i ro. Ved brudd i håndledd og fingrer er behandlingen i første omgang den samme.

Ved store forbrenninger er det nødvendig å gi morfin for å lindre smerte. Legg pasienten i rene lakener. Salve­ bandasje. Pasienten må ha ro. Rikelig å drikke – voksen minst 2 liter i døgnet. Blemmer kan oppstå på det forbrente stedet, de trengs ikke klippes opp. Det er viktig å beskytte det forbrente område mot forurensning. Forebygg sirkulasjonssvikt. Ved svære forbrenninger er det nødvendig med sykehusbehandling snarest mulig. Kontakt Radio Medico mens den skadede blir avkjølt.

BEN Brudd i lårhalsen er valig hos eldre mennesker som faller mot hoften. Det medfører smerte. Ofte – men ikke alltid – ligger foten utovervendt. Legg pasienten til sengs. Støtt foten godt opp.

FORFRYSNINGER Det er oftest fingrer, ører, nese. Det oppstår blekhet og smerter. Men smertene forsvinner etter kort tid, og det er andre­som må oppdage at nesa eller et øre er blitt kritthvit. Pasienten legger hånden inn mot nakne kroppen hvis det bare er fingrer som er forfrosset. Pasient med forfrysninger skal ellers inn i oppvarmet rom. Han skal bevege armer og ben. Gi ham litt varmt å drikke. Gni aldri det forfrosne stedet med snø, men legg f.eks. en forfrossen hånd i varmt vann (32–40°C).

LÅR OG LEGGER Bruddene er gjerne løse og må spjelkes. Legg pasienten til sengs og støtt ham godt opp. KNÆR Det er smerter ved bevegelse. Den tilskadekomne kan ikke stå på foten, og kneet begynner ofte å hovne opp på grunn av blødning i leddet. Pasienten må ligge i ro og med kneet lett bøyet – legg en pute under. Støtt ham godt opp.

ØYESKADER «Rusk» på øyet kan skylles med vann.Et rusk som har satt seg fast, må fjernes av lege. Legg steril bandasje over øyet hvis det er sårskade. Få den tilskadekomne til lege hurtigst mulig. Sterke væsker som er kommet inn på øyet må skylles bort med rikelig vann. Lege må kontaktes.

HÆLBEN Brudd i hælbenet kan oppstå ved fall fra høyde. Det er sterke smerter i hælregionen. Legg pasienten til sengs. TÆR Uskyldig. Trenger som regel ingen særlig behandling.

FORGIFTNINGER

LEDDSKADER

GASSER Pasienten må ut i frisk luft hurtigst mulig og i liggende stilling, eventuelt stabilt sideleie. Tuml minst mulig med ham. Sett i gang med hjerte-lunge-redning uten å nøle dersom han er bevisstløs og ikke puster. Forsiktig hvis bevisstløs person blir oppdaget i rom med giftig gass!

Det er ofte vanskelig å skjelne leddskade fra brudd. I ankelleddet er forstuvning svært vanlig. Det er smerter, gjerne foran­ankelknokene. Hvis pasienten kan gå på foten, er det som oftest en forstuvning. Likevel kan det være brudd, men da av ufarlig art. Elastisk bind og ro med foten høyt er det beste. Samt kalde omslag. Den tilskadekomne kan være oppe dersom han kan stå på foten. Antatt «skulder av ledd» kan skyldes brudd av forskjellig type. Bandasjér overarmen til kroppen, legg en liten pute i armhulen. Underarmen i fatle. Støtt pasienten godt opp. Eventuelt gi smertestillende tabletter. Kontakt Radio Medico over radiotelefonen før et mulig forsøk blir gjort ombord på å få skulder i ledd. Dette gjelder hvis det tar lang tid (f.eks. 1–2 døgn) før pasienten kan komme under­legebehandling.

LUT OG SYRER Hvis utvendig: Skyll med rikelig vann! Ved inntak av lut og syrer kan livstruende komplika­ sjoner oppstå. Fremkall IKKE brekninger (skaden i spise­ røret kan forverres ved oppkast)! Gi rikelig med vann å drikke. Gi medisinsk­kull hvis det finnes. Stabilt sideleie. Kontakt Radio Medico. Rask transport til lege/­syke­hus er nødvendig. PETROLEUMSDESTILLATER Fremkall IKKE brekning ved inntak av bensin, white spirit og andre petroleumsdestillater. Gi 2–3 spiseskjeer matolje – IKKE VANN! Kontakt lege. Petroleumsdestillater bindes av matolje, men vil ligge og flyte oppå vann. Gi derfor matolje, men ikke vann. Brekning skal ikke fremkalles av den grunn at ved oppkast kan petroleumsgasser komme ned i luftveiene og gjøre store skader. Det samme gjelder ved inntak av lut og syrer. (Se ovenfor.)

FORBRENNINGER Det er oftest hender og føtter det går ut over. Det beste man kan gjøre er å få det forbrente stedet i vann hurtigst råd er. Det reduserer smertene og hindrer at forbrenningen trenger seg dypere inn enn «nødvendig». Ca. 20°C vann er det beste hvis man skal nedkjøle lenge. For å spare tid kan tøy og skotøy klippes bort nede i vannet. Vannet skal være kaldt. Sjøvann kan brukes. Hold det forbrente­stedet i vannet en halv times tid. Vask etterpå med pyriseptvann og legg på brannbind eller salvekompresser. 6

ELEKTRISK STØT

ALKOHOL Løs på alt som strammer hvis pasienten er bevisstløs og man er sikker på at det dreier seg om bare ren alkohol. Legg pasienten i ventilert rom og hold ham under tilsyn. (Se ellers under­«Bevisstløshet».)

I alvorlige tilfeller, som ved høye spenninger, vil den skadete falle om med et skrik og være bevisstløs. Det er sikrest å bryte strømmen før man løper den skadete til hjelp, hvis det fortsatt er kontakt med, eller fare for kontakt med kraft­førende gjenstand. Slå av bryter eller skru ut sikringer. Eventuelt: Grip fatt bare i den skadetes klær (hvis de er tørre). Ha selv tørt tøy rundt hendene, eller bruk annet isolerende materiale. Hjelperen må stå isolert. Best med gummifottøy. Unngå kontakt med rør eller andre jordete deler.

METANOL (TRESPRIT) Meget farlig – selv små mengder kan føre til blindhet eller død. Symptomene kommer ofte først etter en tid, alle som har smakt på stoffet skal behandles like omhyggelig, og selv om de tilsynelatende ser friske ut. (Se ellers under «Bevisst­løshet».)

Ved vanlig spenning (220–230 volt) er faren langt mindre, men også slik spenning kan være livstruende under særlig ugunstige omstendigheter. Samme fremgangsmåte som ovenfor.

Pasient som kan drikke – og selv om han ser helt frisk ut – skal hvis mulig gis 30 til 40 gram natriumbikarbonat (dobbeltkulsurt natron) i et glass vann. Fortsett med 10–15 gram hver time til man har ham på sykehus. Alkohol er motgift. Har man ikke annet, så gi to dramme­ glass brennevin straks den syke kan svelge. Senere en spiseskje brennevin hver time til han er på sykehus. Beskytt pasientens­øyne mot lys.

Sett i gang straks med hjerte-lunge-redning (Se side 9) dersom den skadete har vanskelig for å puste. Eventuelle brannsår kommer i annen rekke.

Husk at ALLE som har drukket metanol skal på sykehus så hurtig som mulig, selv om de virker helt friske. Kontakt Radio Medico. MATFORGIFTNINGER Fremkall brekning ved å putte fingeren i halsen. Gi av­ føringsmiddel og noen spisekjeer medisinsk kull med vann. Sykehusbehandling trengs snarest hvis dette ikke hjelper og pasienten stadig blir dårligere. SOVEMIDDELFORGIFTNINGER Det er oftest gode utsikter til at pasienten kommer seg, selv om han er bevisstløs. Men er dosen tilstrekkelig stor, er det meget alvorlig og pasienten kan dø hvis han ikke hurtig kommer på sykehus. Prøv å fremkalle brekning hvis pasienten er våken eller bare døsig. Legg hodet lavt og hold pasienten varm. Pass godt på ham ved krampetilfeller og ved brekninger. (Se under­«Bevisstløshet».) Bruk «Munn til munn»metoden hvis pasienten får vanskeligheter med å puste. I alle alvorlige tilfeller er det viktig å få pasienten til syke­hus.

7

FREMMEDLEGEME I HALS Å få et større matstykke eller annen gjenstand i halsen kan være livstruende hvis luftrøret stoppes til (åndedrett opp­hører). Behandling er et raskt og kraftig slag med håndflaten mellom­skulderbladene. Et eller flere slag. Hvis dette ikke hjelper, kan man trykke kraftig og hurtig innover og oppover i mellomgulvet (stå bak pasienten og trykk med knyttet hånd, se illustrasjon). Luften i lungene vil da tvinges opp og ut på grunn av presset, og som regel rive fremmedlegemet med seg. Gjenta trykket flere ganger hvis nødvendig. Små barn kan dunkes med håndflaten mellom skulder­ bladene mens de holdes i løft etter bena (hodet ned). Dette gir kombinasjon av ryggslag og press mot mellom­ gulvet.

Større barn som er for tunge til å holdes etter bena, kan løftes ved grep under livet (slik at de henger i bøy over hjelperens­arm mens ryggslagene gis).

SIKKERHETEN OMBORD Norsk Fiskaralmanakk gjør oppmerksom på de spesial­ brosjyrer som Sjøfartsdirektoratet utgir om sikkerhet ombord i fiske- og fangst­fartøyer. Sjøfartsdirektoratet har også utgitt informasjonsboka «Sikkerhet gir den beste lott». Fra informasjonshåndboka gjengir vi her oppslag om bommer og vinsjer. Tegningen viser­de seks vanligste håndsignaler. •B elast ikke bommer og redskap med mer enn de er merket for. •B ommer og redskap som blokker, sjakler, kroker, hov, grabb o.l. skal være tydelig merket med tillatt arbeidsbelastning (S.W.L.). •U nngå rykk i heisewiren. Bruk spett eller annet egnet redskap til å løsne last som har satt seg eller er tilfrosset. •V ær forsiktig ved arbeid og ferdsel i nærheten av fjernstyrte vinsjer. Merk slike arbeids­plasser med varselskilt. • Signalmann må alltid brukes når den som betjener vinsjen ikke har full oversikt over hivet. • Gå ikke under hengende last. • Alle bolter og sjakler for feste av blokker, topprep, gjerdere og preventere til beslag i mast eller bom skal være sikret med splint, eller bendslet. • På eldre fartøyer hvor lastebom forut benyttes til opphiving av basbåt plassert akter­ut, må ekstra kasteblokk til­rigges mest mulig loddrett under bomtoppen. • Utstyr og redskap skal være skikkelig vedlikeholdt og tilgjengelig til enhver tid. • Lær og bruk de seks vanligste håndsignaler som tegningen viser.

8

HJERTE/LUNGE-REDNING

BASAL HJERTE/LUNGE-REDNING (HLR) FOR VOKSNE OG BARN OVER 1 ÅR ER PASIENTEN VÅKEN? • Rist forsiktig • Rop høyt REAGERER IKKE

REAGERER

• Rop på hjelp • Ring: – 120 (akuttnummer til nærmeste kystradiostasjon) – VHF 16 – 113 (AMK-sentral)

• Overvåk • Skaff hjelp hvis nødvendig

FRIE LUFTVEIER • Bøy hodet bakover og løft haken frem • Se, lytt og føl etter pust i inntil 10 sek.

PUSTER PASIENTEN NORMALT? NEI

JA

• Har du ringt: – 120 (akuttnummer til nærmeste kystradiostasjon) – VHF 16 – 113 (AMK-sentral) – Start hjerte/lunge-redning

• Sideleie • Sjekk pulsen • Overvåk

HJERTE/LUNGE-REDNING 30 BRYSTKOMPRESJONER • T rykk 4-5 centimeter dypt (trykk midt på brystbenet mellom brystvortene) • Frekvens 100 pr minutt 2 INNBLÅSNINGER • Bøy hodet bakover • Klyp igjen neseborene •B lås langsomt og bare til brystet hever seg

Fortsett med 30 bryst-kompresjoner og 2 innblåsninger til hjelpen kommer Utarbeidet i samarbeid med dr.med Lars Wik, NAKOS Januar 2006. Oppdatert/Kontrollert av AstraZeneca juni 2008. 9

AMBULANSEREDNING MED HELIKOPTERE TIL SJØS MEDEVAC

da disse kan virvles opp av helikopterets rotorstrøm. Skal pasienten hentes fra redningsbåt eller redningsflåte, påses det at disse er klargjort slik at de kan settes på sjøen så hurtig som mulig. d) Pasienten gjøres klar slik at han hurtig kan bringes ombord i helikopteret eller redningsbåten/redningsflåten. e) U nder avhenting av pasienten vil det være et meget høyt støynivå. Sørg derfor for å avtale nødvendige signaler mellom mannskapet før helikopteret ankommer. f) Ved henting av pasienter om natten sørges det for at landingsstedet er best mulig belyst. Pass på at ikke noe lys blir rettet mot helikopteret, da flygeren kan bli blendet.Eventuelle hindringer skal belyses slik at helikopterflygeren er klar over hvor de befinner seg. g) Lyskaster kan brukes for å lette helikopterets lokalisering av fartøyet. Lyskasteren stilles da slik at den lyser oppover og slukkes så snart helikopteret ankommer. h) D ersom det er nødvendig å bruke båre, vil denne bli firt ombord i fartøyet ved hjelp av helikopterets redningsheis. i) Pasienten skal, så sant det er mulig, iføres overlevingsdrakt/redningsvest dersom dette ikke hindrer legen i å utføre nødvendig førstehjelp. k) Dersom pasienten har fått noen form for behandling eller medisiner om bord på fartøyet, skal han forsynes med en merkelapp som gir opplysninger om hvilken behandling han har fått. Dette er spesielt viktig på grunn av den videre behandling av pasienten. l) Helikopteret vil normalt ha lege om bord, slik at pasienten kan ytes førstehjelp. I alvorlige tilfeller kan det komme på tale å sette legen om bord i fartøyet, slik at han kan undersøke pasienten og yte førstehjelp. Fremgangsmåten ved ombordsetting av lege vil være den samme som ved henting av pasienter.

Medisinsk evakuering fra fartøy er å betrakte som red­ ningstjeneste 1 INNLEDNING Henting av syke eller skadede fra fartøyer med heli­kopter kan innebære en viss risiko for så vel pasienten som helikoptermannskapet, og bør kun skje i alvorlige tilfeller. Etter gjeldende regler skal helikopterambulanse om mulig rekvireres av lege. Fartøysjefen bør derfor søke kontakt med lege/AMK sentral (tlf. 113) gjennom den nærmeste kystradiostasjon eller ved hjelp av mobil­telefon. Kystradioene vil også kunne sette fartøyet i kontakt med MEDICO ved Haukeland sykehus for legeråd/spørsmål om evakuering med helikopter (se eget kapittel om «Legeråd over radio», side 3. Dersom dette ikke er mulig kontaktes Hovedredningssentralen, som kopler inn vakthavende lege på redningsheli­kopteret. Legen vil avgjøre om evakuering med h ­ elikopter er nødvendig.Ambulansetransport med helikopter kan i dag utføres i hele Nordsjøområdet og ellers nordover langs kysten til en avstand av ca. 200 nautiske mil fra land, eller tilsvarende lenger dersom drivstoff fylles på Svalbardøyene eller ved oljeinstallasjoner. Det kan i visse tilfeller være nødvendig at fartøyet etter avtale med hovedredningssentralen, setter kurs mot en havn inntil værforholdene eller avstand tillater flyging. 2 FREMGANGSMÅTE VED ANMODNING OM HELI­KOPTER­­ AMBULANSE Når helikopterambulanse er nødvendig, anropes en kystradiostasjon, og det gis opplysninger om følgende forhold: a) Rekvirerende lege, hvis lege er konsultert. b) F artøyets navn og type samt eventuelle spesiellekjennetegn – nøyaktig posisjon – kurs/fart – vær- ogsjøforhold samt vindens retning og styrke. c) Flest mulig opplysninger om pasientens tilstand (hvis ikke dette allerede er gitt til lege). d) Sambandsmuligheter – inkludert om fartøyet kan kommunikeres på 2182 kHz og VHF kanal 16. Oppgi evt. mobiltelefonnummer. Fartøyet skalfor øvrig bli på den frekvens som det har opprettet forbindelse med kystradiostasjonen på, idet rednings-tjenesten eller kystradiostasjonen vil komme tilbake og informere fartøyet når helikopteret kan ventes å være fremme, samt eventuelle andre instruksjoner. e) Såfremt det skjer noen endringer i de gitte opplysninger, skal fartøyet øyeblikkelig gi beskjed til kystradiostasjonen om dette.

4 FREMGANGSMÅTER SOM NORMALT VIL BLI BRUKT VED HENTING AV PASIENTER Hovedredningssentralen vil i god tid før helikopteret ankommer gi fartøyet beskjed om å skifte frekvens til VHF/FM (kanal 16), eventuelt til 2182 kHz. Formålet med dette er i første rekke å opprette direkte kontakt mellom fartøyet og helikopteret. Hvis helikopterets navigasjons­ utstyr tillater det, vil helikop­teret også kunne peile seg inn på fartøyet på denne frekvens. (Se punkt 25.) Radar om bord i fartøyet slås av og radar­­antenne stoppes før heise­ operasjon settes i gang. 5 STYRELINE Ved bruk av båre og generelt ved opera­sjoner fra dekk vil følgende fremgangsmåte brukes: Hvis mulig skal båten gå med styringsfart mot vin den, eller med denne 30–40° inn fra babord. Bommer og lignende bør svinges til styrbord. Helikopteret vil først fire ned en styreline. Denne brukes til å styre om bord utstyr/personer som bli heist ned, og må ikke gjøres fast ombord. Styrelinen holdes som kontakt mellom helikopteret og båten til oppdraget er utført. Bruk hansker.

3 FORHOLDSREGLER FØR HELIKOPTERET ANKOMMER a) H old konstant lyttevakt på 2182 kHz/CH 16, eller på en annen avtalt frekvens b) R edningssentralen vil i god tid før helikopteret ankommer, enten direkte eller via kystradiostasjonen, avtale hvilken fremgangsmåte som vil bli benyttet ved henting av pasienten samt med instruksjoner om markering av fartøyet med flagg, lys, raketter ellerlignende c) Skal pasienten hentes fra fartøyet, påses det at landingsstedet er klargjort. Antenner over landingsstedet tas ned. Løse gjenstander gjøres fast eller fjernes helt,

6 DOBBELT LØFT MED REDNINGSMANN Ved dobbeltløft firer helikopteret først ned sin redningsmann som hjelper den nødstedte på med selen og følger med opp i helikopteret. 10

7 DOBBELT LØFT UTEN REDNINGSMANN To nødstedte blir av redningsmannen iført sele, og selen fastgjøres til heisvaieren. Redningsmannen blir igjen på båten/fartøyet under oppheisingen.

linen stram og ser til at oppkveilet styreline om bord ikke blir sittende fast i noe. Merk at ved­kommende ikke må tildeles andre gjøre­mål under redningsaksjonen.

13 MERKNADER Sea King redningshelikoptere har red-ningsheis, båre og sele og kan medbringe lensepumper (kapasitet pr. pumpe 600 l/min). De er utstyrt med peilemuligheter på maritim VHF og 2182 kHz, og for nødpeilesendere på 121,5 MHz, VHF og 243 MHz UHF. Ellers radiosamband på VHF/FM REDNINGSSELE (kystradio), og HF i frekvensbåndet 2 til 29.999 MHz, samt redningskanal 5. Luftforsvarets Bell 412 SP helikoptere er utstyrt med redningsheis for person i sele og for liggende person på båre. Peile-utstyr for VHF kanal 16 og 121.5/243.0 kHz. Radiosamband på maritim VHF og redningskanal 5. Normal kapasitet er 5–6 nødstedte eller maks. 3 bårer. Kystvaktens Lynx Armene opp/gjennom helikoptere er utstyrt med red­ ningsheis og vil, når stasjonert om bord i kystvaktfar­tøy, ha redningsmann med i besetningen. Vanlig­vis vil det bli brukt sele ved heising av ­personer, men helikopteret kan også utstyres med båre. ­Normalt vil Lynx kunne ta opp fem nødstedte, eller en bårepasient. En ekstra drivstofftank kan monteres for å gi økt rekkevidde. Med ekstratank er Selen under armen det ikke mulig å ta opp bårepasient, og antall nødstedte må begrenses til tre. Lynx helikopterne har peilemulighet på 410 kHz, 2182 kHz, 121,5 MHz VHF, 243 MHz UHF, og kanal 16 VHF/FM (kystradio). Ellers er Lynx utstyrt for radiosamband på VHF/FM (kystradio) og HF i frekvensbåndet 2 til 29.999 MHz.

8 ENKELTLØFT Ved ekstreme værforhold kan det skje at redningsmannen ikke kommer ned fra helikopteret. Den nødstedte må da selv ta på seg redningsselen. Se de fire tegningen til høyre. 9 HENTING FRA REDNINGSBÅT Nyttes når landing på eller oppheising fra selve fartøyet ikke kan finne sted. Fartøyet dreies opp mot vinden, og pasienten og en av mannskapet anbringes i redningsbåten som manøvreres parallelt med fartøyet på dets babord side i en avstand av 50 til 100 meter fra fartøyet. 10 HENTING FRA REDNINGSFLÅTE Nyttes når landing på eller oppheising fra fartøyet ikke kan finne sted, og når redningsbåt ikke nyttes. Fartøyet dreies opp mot vinden og pasienten og en av mannskapet anbringes i redningsflåten som slepes etter fartøyet i en avstand av 20 til 30 meter. Styre­linen skal ved bruk av flåte holdes utenfor flåten. Er redningsflåten utstyrt med telt (overdekking) tvinges dette ned i bunnen av flåten ved at de ombordværende setter seg oppå teltet, eller dersom dette ikke lykkes, skjæres teltet av. Er ikke noen av disse mulighetene til stede, anbringes flåten slik at telt­åpningen vender aktover, derved unngår en at flåten blir fylt med vann, samtidig vil det være lettere for helikopteret­som manøvreres inn bakfra å fire ned redningsmann. Fartøyet manøvreres kun med så stor fart at redningsflåten ligger stødig.

Selestrammeren trekkes til

11 LANDING PÅ SJØEN Landing på sjøen vil kun finne sted når helikopteret er i en nødsituasjon, og vil under ingen omstendighet foretas i red­ningsøyemed. 12 VIKTIG Armene langs siden, eller Forsøk aldri å gripe fatt i redningslinen hold om strammeren eller redningsmannen før disse har berørt sjøen eller fartøyet. Det kan nemlig forekomme ganske kraftige utladninger av statisk elektrisitet. Denne utladningen av statisk elektrisitet kan være meget farlig ved redningseller ambulanseoperasjoner fra tankskip eller andre fartøyer som fører brann- eller eksplosjonsfarlige laster. Styrelinen eller andre liner fra helikop­teret må aldri gjøres fast til fartøyet. En mann settes til å passe styrelinen. Han retter sin oppmerksomhet opp mot h ­ elikopteret, holder styre­ 11

VINDEN FORSTERKER KULDEVIRKNING PÅ NAKEN HUD Når termometeret viser verdiene i blått felt under kan varmetapet likevel bli så stort som i tabellen viser. VINDTYPE

VINDSTYRKE

+10

+4

-1

-7

-12

-18

-23

Stille

ca 0 m/s

+10

+4

-1

-7

-12

-18

-23

Flau og svak vind

ca 2 m/s

+9

+3

-3

-9

-15

-21

-26

Lett bris

ca 5 m/s

+4

-2

-9

-16

-23

-29

-36

Laber bris

ca 7 m/s

+2

-4

-13

-21

-28

-38

-43

Frisk bris

ca 9 m/s

0

-8

-16

-24

-32

-40

-47

Liten kuling

ca 12 m/s

-2

-10

-18

-26

-34

-42

-50

Stiv kuling

ca 15 m/s

-3

-12

-20

-29

-37

-45

-55

Sterk kuling

ca 19 m/s

-4

-13

-21

-30

-38

-47

-56

REDNING OG AMBULANSE TIL SJØS TO HOVEDREDNINGSSENTRALER Hovedredningssentralen for Sør-Norge er ved lufthavnen i Stavanger. Hovedredningssentralen for Nord-Norge har adresse Torvgata 2, 8006 Bodø (beliggende i 6. og 7. etasje i Jakhelln Brygge - samlokalisert med Bodø Radio). Ansvarsområde er henholdsvis sør og nord for den 65. breddegrad. Sentralene er bemannet hele døgnet. ALARMTELEFONER Telefon HRS Bodø: Telefon HRS Sola: Se for øvrig telefonliste side 3

ning til sjøs med helikopter side 10-11. REDNINGSSELSKAPET Redningsselskapet – Norsk Selskap til Skipbrudnes Redning (NSSR) – er en ideell, humanitær forening som har som mål å redde liv og å berge verdier på sjøen. I tillegg tar Redningsselskapet mål av seg til å lære befolkningen, med særlig vekt på barn og unge, hvordan de skal opptre trygt i forbindelse med båt og sjøliv. Selskapet har eksistert siden 1891, da det ble stiftet på initiativ fra h ­ andelsstanden i Oslo. Man så at svært mange fiskere omkom på havet, og det var fare for tilgangen på fisk. I dag er det fortsatt fiskeriet og kystflåten som står for den største delen av oppdragene til rednings­skøyten, men lystbåttrafikken er blitt en langt viktigere “kunde” til red­ningsselskapet enn den var for hundre år siden. Omkring 40 liv reddes hvert år av redningsskøytene – et tall som har vært stabilt i alle år. Økningen viser seg i antall assisterte fartøy. I 2004 var tallet 5442 og i 1962 ikke mer enn 662. 28 fast bemannede redningsskøyter og 13 lokale sjøredningskorps fra Tromsø i nord til Tønsberg i Oslo­fjorden er i beredskap døgnet rundt.

75 55 90 00 51 51 70 00

28 LOKALE REDNINGSSENTRALER (LRS) Redningssentraler er etablert ved landets 27 politidistrikt, og ved syssel­mannskontoret på Svalbard. De lokale redningssentraler varsler uten opphold vedkommende hovedredningssentral ved et hvert mulig redningstilfelle. Inntil HRS treffer annen bestemmelse, leder og koordinerer LRS redningsaksjoner i eget distrikt. Sjøredningsaksjoner ledes som regel av den ansvarlige hovedred­ningssentral. REDNINGSHELIKOPTERE Redningshelikopterne er stasjonert på flystasjonene Longyearbyen, Banak, Bodø, Ørland, Sola og Rygge. De har rekkevidde og ut­rustning for redningsaksjoner langt til havs (Se figur på neste side.). Heli­kopter skal kunne nå frem innen 90 min. direkte flyvning fra aktuell beredskapsbase. Maksimum flytid og aksjonsradius for redning av opptil 18 nødstedte er henholdsvis 5 1/2 timer og 200 nautiske mil. Andre norske helikoptre som kan gi assistanse til nødstedte, er f.eks. kystvaktens Sea Lynx helikoptre som bæres av kystvaktens Nordkapp klasse på tokt. For assistanse i nødsituasjoner kontaktes Kyst­vakten primært over hovedrednings­sentralene. Kfr. ellers følgende oppsett i «Kystvakten». Også SAR-helikoptre fra offshorevirksomheten vil i enkelte til­feller kunne bli benyttet. Se eget oppsett om forholdsregler ved ambulanseflyv-

SATELITTOVERVÅKNING AV NØDPEILESENDERE Ved HRS Nord-Norge er det installert datautstyr som viser posisjonen til aktive nødpeilesendere på frq. 121.5– 243 og 406. Mhz som er nedlest fra polare og geostasjonære satelitter. Sendere som blir aktivisert ombord i fartøyer/fly etc. i norsk ansvarsområde, vil medføre iverksettelse av tiltak for å bringe på det rene om en ulykke kan ha skjedd. Fartøyer som har sendere på frq. 406 Mhz er tildelt identifikasjons nummer og landskode. Dette gjør at en raskt kan finne fram til fartøyets navn og eier. ­Norske fartøyer med denne type sendere aktivisert, vil bli forsøkt kontaktet «World Wide». Overvåkning via satelitt på frekvensene 121, 5/243 MHz opp­hører fra og med 1. februar 2010. Nye sate­litter som skytes opp etter 2006 for å erstatte gamle satelitter vil 12

ikke ha mottaksmuligheter på 121, 5/243 MHz. Dette betyr en gradvis nedtrapping av sate­littovervåkingen av de gamle typer nødpeilesendere. En vil de for opp­fordre til at gamle sendere som kun har 121, 5/243 Mh byttes ut med nye nødpeilesedere som benytter 406 Mhz (disse sender også på 121,5 MHz for at redningsenheter lettere skal kunne peilesignalene). KONTAKTMÅTE

MERKNAD

VHF/DSC og telefoni kanal 16

MMSI Common 002570000

MF/DSC og telefoni 2182 kHz

MMSI Common 002570000

HF-telefoni (Bodø Radio og kanal 401 l (Svalbard) INMARSAT Telex eller telefon (via EIK CES eller kortnummer 32 som indikerer at Radio medico er ønsket. Går direkte til Rogaland radio E-post for medisinsk råd: advice@ radiomedico.no (din e-post vil automatisk bli rutet til Rogaland Radio). Direkte telefon til +47 51 68 36 01 (Radio Medico) eller +47 51 68 36 00 (Rogaland radio) For administrative henvendelser: admin@radiomedico.no

Baser og aksjonsradius for Sea King redningshelikoptre.

Telefon 78 42 48 80 Vakttelefon 908 30 846 13

SIKKER NAVIGERING VED FLYREDNINGSTJENESTE FORSKRIFT 1956-08-10 FLYREDNINGSTJENESTE Utdrag fra Samferdselsdepartementets forskrift om flyredningstjenesten. Kapittel 3 i «Veiledning for utførelse av ettersøking og redning til sjøs» lyder slik:

– åpner og stenger trotlen, eller – forandrer propellerstigningen. 4. Det er ikke tillatt for et luftfartøy å fly slik som beskrevet ovenfor med midre det har en nødmelding å gi.

1. Når det er nødvendig for et luftfartøy å dirigere et fartøy til det sted hvor et luftfartøy eller et fartøy er i nød, skal luftfartøyet gi nøyaktige anvisninger ved hjelp av de midler som står til rådighet. Såfremt slike nøyaktige anvisninger ikke kan gis, eller s­ åfremt andre forhold måtte gjøre det nødvendig, skal anvisningene gis som foreskrevet i 3.1.2.

Merknad til pkt 1: Et fartøy vil tilkjennegi at anvisningene er mottatt ved: a) å heise den internasjonale «svarstander» (vertikale røde og hvite striper) helt til topps (som betyr at anvisninger er forstått), b) fortløpende å sende morsetenget «T» med signallampe, c) ved forandring av kursen. For å tilkjennegi at det ikke er istand til å etterfølge anvisningen, skal fartøyet: a) heise det internasjonale signalflagg «N» (firkantet flagg med blå og hvite ruter), b) fortløpende sende morsetegnet «N» med signallampe.

2. Når et luftfartøy utfører følgende manøvre i den anførte rekkefølge, betyr det at luftfartøyet ønsker å dirigere et fartøy til et luftfartøy eller et fartøy som er i nød: a) flyging minst en gang rundt fartøyet, b) kryssing av fartøyets kurs kloss forut i lav høyde og samtidig enten: – vinker med vingene, eller – åpner og stenger trotlen, eller – forandrer propellerstigningen c) flyging i den retning i hvilket fartøyet ønskes dirigert. Gjentagelse av ovennevnte manøvre har samme betydning.

Merknad til pkt 2: På grunn av høyt støynivå om bord i fartøyer kan signalene i 2) og 3) ovenfor være mindre effektive enn det visuelle signal i 1), og de anses derfor som alternative måter å tiltrekke oppmerksomheten på.

3. Når et luftfartøy utfører følgende manøver, betyr det at assistanse fra fartøyet som anvisningen er gitt til, ikke lenger er nødvendig. a) kryssing av fartøyets kjølvann kloss aktenfor dette i lav høyde og samtidig enten: – vinker med vingene, eller

Iflg. SOLAS, kap. V, regel 29 skal en illustrert tabell som viser bruken av slike signaler, være tilgjengelig for vakt­ havende (denne tabell finnes i IAMSAR, Vol.III og i den internasjonale signalbok)

ABC OM SIKKERHETSOPPLÆRING FOR FISKERE FORSKRIFT 1989-02-10 NR. 88 Må alle fiskere ha sikkerhetsopplæring? Alle fiskere som driver ervervingsmessig fiske e ­ ller fangst fra fartøy, uansett størrelse, unntatt fiske i f­ ersk­vann, skal gjennomføre minst 40-­timers grunn­leggende sikkerhesopplæring. For fiskere over 67 år er denne opplæringen frivillig. Kursavgift for grunnkurs dekkes av staten.

Dispensasjon? Skoleelever og fiskere som skal på sjøen for ­første gang kan få dispensasjon fra kravet om sikkerhetsopp­læring. Slik dispensasjon gis kun én gang og maksimalt for tre måneder. Søknad sendes til Tromsø Maritime skole, avd. Sikkerhetsopplæringen for fiskere.

Hva lærer fiskerne? Sikkerhetskurset gir opplæring i brannvern, røyk­dykking, sjøredning, førstehjelp og verne- og miljø­arbeid.

Brudd på bestemmelsene Brudd på bestemmelsene vil medføre at fartøyet holdes tilbake i havn inntil mannskapet har fullført sikkerhetsopplæring, eller erstattet av nytt mannskap med godkjent sikkerhetsopplæring.

Repetisjonskurs? Mellom det 5. og det 8. året etter at grunnopplæringen er gjennomført skal fiskere ta et 20-­timers repetisjons­ kurs. De som ikke tar repetisjonskurs innen 8 år, må ta grunnkurset om igjen på egen bekostning.

Referanse Dersom du ønsker tilsendt forskrift om sikkerhets­ opplæring for fiskere, kontakt Sjøfarts­direktoratet eller Tromsø Maritime Skole, avd. sikkerhetsopp­læring for fiskere.

Hvor skjer opplæringen? Opplæringen skjer enten fra kursfartøyet M/S «Kongsnes» som reiser langs hele kysten, eller fra et av de seks stasjonære sikkerhetssentrene i Honningsvåg, Tromsø, Gravdal, Rørvik, Aukra og Borre. 14

KYSTVAKTEN Kystvakten er statens viktigste myndighetshåndhever på havet og utfører sitt virke i hele Norges ansvarsområde. Kystvakten er en del av Sjøforsvaret.

arbeider etter mottoet ”alltid til stede” og har derfor fartøyer med stor fleksibilitet for forflytning i operasjonsområdet. Dette gjør at vi raskt kan være tilstede og yte bistand.

Kystvaktens base er ved Sjøforsvarets Kystvaktstasjon Sortland. Her er Sjef Kystvakten med stab lokalisert. Her er Kystvaktens operasjonsavdeling som har den daglige taktiske kommandoen over fartøyene. Kystvaktsentralen som mottar innmeldinger av faststående fiskeredskaper er også lokalisert her. Denne er bemannet hele døgnet.

Kystvakten disponerer en variert flåte av fartøyer, fly og helikoptre - totalt 14 fartøyer. Fire av fartøyene er både havgående og helikopterbærende, fem er havgående, og fem andre tilhører indre kystvakt. I tillegg disponerer Kystvakten Lynx helikoptre og innleide sivile fly. Orion, Forsvarets overvåkningsfly, bidrar også med flygninger for Kystvakten.

Telefoner: Sentralbord 76 11 22 00 Operasjonsavdelingen 76 11 22 22 / 76 11 22 23 i kontortiden 0730-1520 Vakttelefon hele døgnet 990 94 209

Kystvaktflåten består av følgende havgående fartøy: KV Svalbard KV Andenes KV Nordkapp KV Senja KV Harstad KV Barentshav KV Bergen KV Sortland KV Ålesund

KYSTVAKTSENTRALEN Alle fartøyer som plikter eller ønsker å melde fra om posisjoner på faststående fiskeredskaper melder dette til Kystvaktsentralen. Meldinger om tap av fiskeredskaper skal også meldes til Kystvaktsentralen. Fartøyer som ankommer et fiskefelt og ønsker opplysninger om det er faststående fiskeredskaper i området, vil få dette opplyst ved henvendelse til Kystvaktsentralen. Telefon: 07611 (Fra satellittelefon +47 76 10 80 60)

Indre Kystvakt består av følgende fartøy: KV Farm KV Heimdal KV Njård KV Nornen KV Tor

KYSTVAKTENS FARTØY Kystvaktens flåte består av en rekke fartøystyper med ulike kapasiteter. I alt disponerer Kystvakten i dag 14 fartøy. Kystvakten

15

GENERELLE KRAV TIL REDNINGSDRAKTER (3) Krav til flyteevne En person som i ferskvann har på seg en redningsdrakt skal kunne snu seg fra en stilling med ansiktet ned til en stilling med ansiktet opp i løpet av ikke mer enn fem sekunder. Redningsdrakten skal ha en flyteevne som kan bære en utmattet eller bevisstløs person slik at munnen er minst 120 millimeter over vannflaten og holde kroppen hellende bakover i en vinkel på minst 20 grader og ikke mer enn 50 grader fra vertikal stilling.

DATO: FOR-2000-06-13-660 DEPARTEMENT: NHD (Nærings- og handels­departementet) SIST-ENDRET: 2012-08-11-805

§ 7-25.1 REDNINGSDRAKTER (1) Generelle krav til redningsdrakter 1. Redningsdrakten skal være laget av vanntette materialer slik at a. den kan pakkes ut og tas på uten hjelp i løpet av to minutter, medregnet alle tilhørende plagg, også en redningsvest dersom redningsdrakten er laget for å brukes sammen med redningsvest, b. den ikke fortsetter å brenne eller smelte etter å ha vært fullstendig omspent av flammer i en periode på to sekunder, c. den dekker hele kroppen med unntak av ansiktet. Hendene skal også dekkes med mindre drakten er utstyrt med fastsittende hansker, d. den er utstyrt med anordninger som skal begrense eller nedsette mengden av fri luft i draktens ben, e. det etter et hopp fra en høyde på minst 4,5 meter ned i vannet ikke forekommer urimelig inntrenging av vann i drakten. 2. En redningsdrakt som også oppfyller kravene i § 7-24, kan klassifiseres som redningsvest. 3. En redningsdrakt skal være slik at den personen som har drakten på, og som også bærer redningsvest dersom redningsdrakten er laget for å brukes sammen med redningsvest, kan a. klatre opp og ned en vertikal leider som er minst fem meter lang, b. utføre sine vanlige plikter når fartøyet forlates, c. hoppe fra en høyde på minst 4,5 meter ned i vannet uten at drakten skades eller forskyves, eller uten selv å bli skadet, d. svømme en kort distanse gjennom vannet og komme seg om bord i en redningsfarkost. 4. En redningsdrakt skal være utstyrt med et lys som oppfyller kravene i § 7-24 tredje ledd og en fløyte som fastsatt i § 7-24 første ledd nr. 6. 5. Hvis redningsdrakten skal brukes sammen med redningsvest, skal redningsvesten has på utenpå redningsdrakten. En person som har på seg en slik redningsdrakt, skal kunne ta på seg redningsvesten uten hjelp.

(4) Redningsdrakt skal i tillegg være utstyrt med: 1. Løftestropp eller lignende med egnet innhuking- og holdearrangement. Drakten og løftestroppen skal ikke skades ved en belastning på minimum 300 kp med person i drakten. 2. Gripeline (kameratline) med enkelt håndtak. Linen skal ha en lengde på minimum én meter og bruddstyrke på minimum 100 kp. Linen skal være anordnet med en tilkoplingskrok (karabinkrok) som har en slik størrelse og utforming at den med rimelighet kan betjenes under ekstreme forhold. (5) FOR FARTØY SOM OPERERER I SØRLIGE FARVANN4 SKAL REDNINGSDRAKTEN I TILLEGG TIL Å OPPFYLLE KRAVENE I FØRSTE, TREDJE OG FJERDE LEDD OGSÅ TILFREDSSTILLE FØLGENDE KRAV: 1. Dersom drakten er laget av materiale som ikke samtidig er isolerende skal den være a. merket med instrukser om at den må brukes sammen med varme klær, og b. laget slik at den, når den brukes sammen med varme klær, og med redningsvest dersom redningsdrakten skal brukes sammen med redningsvest, fortsetter å gi tilstrekkelig termisk beskyttelse etter at brukeren har hoppet i vannet fra en høyde på 4,5 meter, til å sikre at brukerens indre kroppstemperatur ikke faller mer enn 2 grader C etter et tidsrom på én time nedsenket i smult sirkulerende vann som holder en temperatur på 5 grader C. 2. Det skal være mulig for personen som har på seg redningsdrakten med hendene dekket å ta opp en blyant og skrive etter å ha vært nedsunket i vann som holder 5 grader C i en periode på én time. (6) KONTROLL OG TRYKKPRØVING Redningsdrakt som er 8 år eller mer, skal trykkprøves/ tetthetsprøves ved godkjent servicestasjon. Drakten skal deretter trykkprøves/tetthetsprøves med 2 1/2 års mellomrom. Dokumentasjon om trykkprøving/tetthetsprøving skal oppbevares om bord. Drakt som ikke kan settes i stand i henhold til gjeldende godkjenningskriterier, tillates ikke oppbevart om bord.

(2) Krav til redningsdraktens termiske egenskaper 1. Redningsdrakten skal være laget av termisk isolerende materiale. Den skal gi brukeren tilstrekkelig termisk beskyttelse etter at brukeren har hoppet i vannet fra en høyde på 4,5 meter, til å sikre at brukerens indre kroppstemperatur ikke faller mer enn to grader C etter et tidsrom på seks timer nedsenket i smult sirkulerende vann som holder en temperatur på mellom null og to grader C. 2. Det skal være mulig for personen som har på seg redningsdrakten med hendene dekket å ta opp en blyant og skrive etter å ha vært nedsenket i vann som holder 5 grader C i en periode på én time.

0 Endret ved forskrift 28 nov 2008 nr. 1318 (i kraft 1 jan 2009).

§ 7-26.1 TERMISK BESKYTTELSESUTSTYR (1) Et termisk beskyttelsesutstyr skal være laget av et vanntett materiale som har en varmeledningsevne på ikke mer enn 0,25 Watt/meter-Kelvin og skal være

16

FISKERE SLURVER MED KONTROLL AV REDNINGSFLÅTER

laget slik at når det brukes til å dekke en person, skal det redusere både varmetapet gjennom konveksjon og varmetapet gjennom fordampning fra kroppen til vedkommende person. (2) Det termiske beskyttelsesutstyret skal 1. dekke hele kroppen til en person som har på seg redningsvest, unntatt ansiktet. Hendene skal også være dekket hvis ikke personen har på seg hansker som er permanent festet, 2. kunne pakkes ut og lett iføres uten hjelp i en redningsfarkost eller mann-overbord-båt, 3. være slik at den som er iført hjelpemidlet kan ta det av i vannet på ikke mer enn to minutter, hvis det hindrer personen i å kunne svømme.

Sjøfartsdirektoratet har ved uanmeldte tilsyn den siste tiden avdekket at svært mange fiskefartøy seiler uten gyldige redningsflåter. Årsaken er at fiskerne ikke foretar den årlige kontrollen av redningsflåtene. En del uanmeldte tilsyn – tilsyn utenom periodiske besiktelser – ble foretatt under årets lofotfiske. Ca. halvparten av 50 kontrollerte fiskefartøy ble tilbakeholdt på grunn av at enten redningsflåte eller hydro­ statisk utløser var gått ut på dato. Redningsflåten skal i land for årlig kontroll på godkjent flåteverksted.

(3) Redningsdraktens termiske isolasjon skal virke på riktig måte innenfor et temperaturområde fra -30 til +20 grader C. 0 Endret ved forskrift 28 nov 2008 nr. 1318 (i kraft 1 jan 2009).

Tilsynene avdekket videre at mange ikke kontrollerer og vedlikeholder annet sikkerhetsutstyr om bord, så som brannslokningsapparat, redningsvester, redningsdrakter, livbøyer, nødpeilesender og pyrotekniske midler.

SJØFARTSDIREKTORATETS KRAV

I alt fikk 90 % av de kontrollerte fiskefartøyene pålegg om å utbedre forhold før fart.

Hvilke fiskefartøy må ha redningsdrakter om bord: • Fartøy med lengde 10,67 meter og over skal ha minst en redningsdrakt og redningsvest for hver person ombord. • Dekket eller delvis åpne fartøy under 10,67 meter skal ha en redningsdrakt for hver person om bord. • Åpne fartøy under 10,67 meter skal ha en redningsdrakt eller en redningsvest for hver person om bord.

Sjøfartsdirektoratet ser meget alvorlig på at så mange slurver med redningsutstyret om bord, og de uanmeldte tilsynene viser at det er behov for stikkprøvekontroll utenfor de faste intervallene for kontroll. Sjøfartsdirektoratet vil derfor fortsette med uanmeldte tilsyn langs hele kysten både på fiskefartøy, passasjerskip og lasteskip.

KRAV TIL REDNINGSDRAKTENE • De skal være typegodkjent og termisk isolert. • De skal være utstyrt med signalfløyte, lys, kameratline og løftestropp eller liknende. • De skal være varig merket med fartøyets navn og hjemsted eller registreringsmerke. • Drakter som er åtte år eller mer, skal trykkprøves/­ tetthetsprøves ved godkjent servicestasjon. Deretter skal draktene gjennom samme testen med 2 1/2 års mellomrom. Dokumentasjon på gjennomførte tester skal oppbevares om bord. For fartøy bygd etter forskrift av 13. juni 2000 er kravet om trykkprøving frafalt, men det stilles krav om vedlikehold av redningsredskaper i henhold til instruksjon gitt av produsenten. Dersom ikke produsenten har gitt instruksjoner, skal vedlike­holdsprogram utarbeides om bord.

HUSKELISTE FOR REDNINGSDRAKTER • Gjør deg kjent med drakten og dens plassering før avgang. Les draktens bruksanvisning nøye, der står svært viktige ting om bruk og vedlikehold. • Riktig påkledning av drakten. Dette er viktig for å holde drakten tett. • Alle drakter trenger jevnlig vedlikehold. Blant annet må glidelåsen smøres med fettstift hver tredje måned. • Drakten må prøves i sjøen minst en gang i året. Ved øvelse får du repetert påkledning, sjekket om drakten har lekkasjer og om glidelåsen fungerer. • Forsøk å komme uti vannet uten å hoppe. På denne måten holder du deg lettest tørr. Hvis du må­hoppe, hold for nese og munn. • Bruke kameratlinen. Redningsdrakter har en kamerat­ line som bør benyttes. I en ulykke er det en psykisk styrke å holde sammen og det er lettere å bli sett av letemannskaper. • Ligg på ryggen og svøm med hendene. Forsøker du å svømme på vanlig måte med redningsdrakt, får du ansiktet ned i vannet. Det enkleste er å ligge på ryggen og svømme med hendene.

OPPBEVARING • Oppbevaringsstedet for redningsdraktene skal være tydelig merket og lett tilgjengelig i eller i nærheten av styrehuset. • På fartøy med mer enn en redningsdrakt til hver av mannskapet, skal de ekstra redningsdraktene oppbe­vares i lugarene eller på et lett tilgjengelig sted i nærheten av lugarene. • Det skal være plakater eller oppslag som opplyser om plassering av draktene.

17

PÅBUDT NØDSIGNALUTSTYR

NØDPROSEDYRE VED BRUK AV RADIOTELEFON

Fartøy skal kunne gi signaler for havsnød som foreskrevet i de til enhver tid gjeldende regler til forebygging av sammenstøt på sjøen («Sjøveisreglene»). Etter nye krav til nødsignaler i Forskrift om redningsredskaper m.m. skal fiske- og fangst­fartøy etter sitt fartsområde minst være utstyrt med følg­ende nødsignaler.

I henhold til «Forskrifter for radio­anlegg og radio­tele­ tjeneste i fiske- og fangstfartøyer av hensyn til sikker­ heten til sjøs» skal alle far­tøyer med krav til radiotelefon­ stasjon ha en oppslagsplakat med nødprosedyren ­festet på et høvelig sted slik at den lett kan leses fra ekspedi­ sjonsplassen. Telenor har også utgitt «NØDPROSEDYRE»-plakat for far­­­tøyer som bare er utstyrt med maritim VHF (se til høyre)). Det følgende er basert på art. 17, 18 og 19 i «Instruks for norske mobile radiostasjoner».

Alle fartsområder 2 stk. røyksignaler På fartøy med lengde på 45 m og der­- over skal røyskignalene være festet til 2 livbøyer, jfr. § 6. Fjordfiske 3 røde håndbluss Kystfiske 3 fallskjermlys og 3 røde håndbluss Bankfiske I 6 fallskjermlys og 4 røde håndbluss Bankfiske II 6 fallskjermlys og 4 røde håndbluss Havfiske I 6 fallskjermlys og 4 røde håndbluss Havfiske II 10 fallskjermlys og 10 røde håndbluss Isfarvann I 10 fallskjermlys og 10 røde håndbluss Isfarvann II 10 fallskjermlys og 10 røde håndbluss

NØD-, HASTER- OG TRYGGINGS­SIGNALER OG NÅR DE SKAL BRUKES På frekvensen 2182 kHz og VHF kanal 16 sendes følg­ ende signaler og meldinger: – Nødsignal og nødtrafikk – Nødmelding og hastermelding – Tryggingssignal og kalling – Tryggingssignal og kalling skal sendes på 2182 kHz og VHF kanal 16, men meldingen som følger bør, når det er mulig, sendes på en arbeidsfrekvens, og en passende opplysning om dette skal gis i slutten av selve kallingen. Nødsignalet ved radiotelefoni er ordet MAYDAY. Det gir uttrykk for at fartøyet er truet av alvorlig og overheng­ ende fare og ber om øyeblikkelig hjelp.

Nødsignaler skal være plassert på et forsvarlig og hen­­­ siktsmessig sted ombord. De skal oppbevares i luft­tett pakning og utskiftes senest når de er 3 år gamle hvis ikke kortere utskiftnigsfrist er angitt. Nødsignal­iseringsutstyr skal være typegodkjent.

A) Fremgangsmåten ved nødkalling og sending av nød­ melding fremgår av illustrasjonen (forminsket gjen-­ giv­else av den foran nevnte plakat om nødprose­dyren).

ALARMERING VED HJELP AV DIGITAL SELEKTIV KALLING (DSC)

NØDPROSEDYRE

Fra 1.januar 2005 har fiske- og fangst­fartøy over 15 m krav til GMDSS. Dersom en nødsituasjon oppstår er det svært viktig at man snarest mulig sender ut nødalarm ved å trykke inn nødknappen på DSC-utstyret. Både kyst­radiostasjoner og nærliggende fartøy med DSC radioutstyr mottar dermed øyeblikkelig ­melding om identiteten til nødstedt fartøy. Forutsatt at DSC-utstyret er tilkoblet GPS vil posisjonen også bli avlest. Når nødalarm er sendt på DSC skal den som er i nød gå over på de vanlige nødkanalene (VHF kanal 16 og 2182 kHz) for oppfølgende nød­melding/nød­ trafikk i henhold til gjeldende prosedyrer.

for maritim GMDSS VHF og MF 1.

NØDALARMERING på VHF-kanal 70, eller MF 2187,5 kHz: • Trykk inn rød DSC alarmknapp og hold den inne til senderen aktiveres (Hvis tiden tillater, velg i DSC-menyen)

2.

Vent på DSC-KVITTERING fra en kystradiostasjon

3.

Send NØDMELDING på VHF-kanal 16, eller MF 2182 kHz: • MAYDAY • Fartøyets MMSI-NUMMER, NAVN og KALLESIGNAL

LYTTEVAKT Når et fartøy er i sjøen skal det holdes forskriftsmessig lyttevakt på de internasjonale nød- og kallefrekvensene 2182 kHz og 156.800 MHz (K 16) i henhold til kravene i Radioreglementet og nasjonale og internasjonale radio­ sikkerhetsforskrifter. Fartøy med krav til GMDSS og DSC skal holde vakt på DSC nødfrekvens (VHF kanal 70 og MF eller MF/HF DSC nødfrekvensen). I tillegg skal det holdes lyttevakt på VHF kanal 16.

• Fartøyets POSISJON • HVA SLAGS NØD? • HVILKEN HJELP BEHØVES? • ANDRE VIKTIGE OPPLYSNINGER

F O N E T I S K A L FA B E T A B C D E F

Se også side 3: Stasjoner som formidler medisinsk rådgivning.

2007

18

Alfa Bravo Charlie Delta Echo Foxtrot

G H I J K L

Golf Hotel India Juliett Kilo Lima

M N O P Q R

Mike November Oscar Papa Quebec Romeo

S T U V W X

Sierra Tango Uniform Victor Whiskey X-ray

Y Z Æ Ø Å

Yankee Zulu Ægir Ørnulf Ågot

Bli oppdatert med Havforskningsrapporten Alarm­signalet sendes på 2182 kHz hvis mulig.

NYTTIGE NØDNUMRE

Skriv ned nødmeldingen. Tal langsomt og tydelig. Bruk norsk i norske farvann. Eksempel på melding gis her:

VHF-kanal 16

Kystradio og andre fartøyer i nærheten vil høre deg

112

Nødnummer til lokal redningssentral (politi + redningssentral)

113

Nødnummer til AMK om du trenger medisinske råd

110

Nødnummer til brannvesen, ved brann- og dykkerassistans

2013

Nødsignalet: MAYDAY MAYDAY MAYDAY Dette er: Gonok Gonok Gonok / LM 1234 MAYDAY Gonok / LM 1234 Vi ligger 10 nautiske mil vest av Marsteinen vi er sprunget lekk, tar inn vann og trenger øyeblikkelig assistanse.

Havforskningsrapporten kommer 120 Kontaktnummer til nærmeste mars. ved Der fårerdu oversikt over kystradiostasjon B)i Hastesignalet radiotelefoni ordeneen PAN PAN 51 51 70 00 direkte til Hovedgjentatt tre ganger. Det skal sendes foran kal­lingen. havbruksforskningen og åen status forNødnummer redningssentralen Sør-Norge Hastesignalet viser at kallestasjonen har en melding sende som det haster med, og som gjelder sikker- i norske miljø ogsvært fiskebestander 75 55 90 00 Nødnummer direkte til Hovedheten for fartøyet eller en person om bord. Hastesignalet redningssentralen Nord-Norge kan brukes, nevnt til eksempel, når et fartøy har fått kystog havområder. Husk å gi opplysninger hvor du er, hvor mange personer som er rorskade, propellskade, eller ligger og driver uten at det er overhengende fare, men likevel behøver hurtig hjelp. Eller når en person om bord er blitt syk og det må innhentes legeråd gjennom kyststasjon. Hastesignalet har fortrinn fremfor alle andre meldinger unntatt nødmeldinger.

dinger, meldinger om vrak og lignende eller som gir viktige værvarsler).

C) Tryggingssignalet er ved radiotelefoni ordet SECURITE (uttales se-ky-ri-te med jevnt trykk på alle stavelser), gjentatt tre ganger. Det skal sendes foran kallingen. Tryggings­signalet viser at kallestasjonen skal til å sende en melding som gjelder trygging av navigering (minemel-

Tryggingssignalet har fortrinnsrett frem­for alle andre meldinger unn­tatt nød og hastemeldinger. Det er inndelt i tre kategorier: livsviktig, viktige og rutinepregede. Normalt er det kyststasjonene som sender ut tryggingsmeldinger.

om bord, hvem du er, hvilken båttype (med kallesignal og registreringsnummer) og hvilken hjelp du trenger.

Bestill rapporten på www.imr.no

www.universal-diesel.no

www.imr.no 19

VÆRTJENESTE OG KOMMUNIKASJONER Alarmering v/DSC .....................................18 Annex II .......................................................22 Beaufort vindskala ....................................29 Engelske værvarslingsuttrykk .................21 Islandske værvarsler .................................28 Istjeneste ...................................................21 Kuling- og stormvarsler ...........................22 Lufttemperaturer ......................................31 Maritim VHF...............................................20 Medisinsk rådgivning ..................................3 Navtex ........................................................22

Nyttige nødnumre .....................................19 Nødprosedyre ved radiotelefon ...............18 Nødsignalutstyr .........................................18 Radio Medico ...............................................3 Radioinspeksjon ..................................... 429 Signaler ved nedsatt sikt ..........................27 Spesialvarsel for utsatte kystområder ...28 Spesialtjeneste ..........................................21 Telefoni på norsk/engelsk .......................27 Teletorget ...................................................21 Utsatte kystområder ................................28

Vindskala, Beufort .....................................29 Værsendinger på telefoni .........................27 Værtjenesten i Norge ................................20 Værvarsler over NAVTEX ..........................27 Værvarsler, ordinære ................................21 Værvarslingsområder ...............................23

VÆRTJENESTEN I NORGE De offentlige og gratis tilgjengelige værvarslene blir ­utarbeidet ved Met.no regionkontorer: • Værvarslingsavdelingen, Oslo. • Vervarslinga på Vestlandet, Bergen. • Vervarslinga for Nord-Norge, Tromsø. •V arslene omfatter vind, vær og sikt, og i noen varsler også bølgehøyde. • Israpport gis fra noen kystradiostasjoner i nord.

• Vindstyrke gis etter Beauforts skala og i m/sek. (kfr. tabellen til høyre). – God sikt er over 10 km – Moderat sikt er 4–10 km – Dårlig sikt er 1–4 km – Tåke er under 1 km Meteorologisk institutt (met.no) Internett: www.met.no

MARITIM VHF I dag har de fleste mobiltelefon, også med seg om bord i båten. Men mobiltelefonen gir ikke tilstrekkelig sikkerhet til sjøs. Du skal ha VHF om bord i båten fordi da opp­når du største sikkerhet hvis uhellet er ute.

• Maritim VHF har kyndige brukere Brukere av VHF får gjennom sertifiseringen grunnleggende opplæring i nød- og sikkerhetsprosedyre. De er således opp­lært til å ta imot nødmeldinger.

FORDELEN MED VHF: • Du når alltid en kystradiostasjon med VHF Kystradioen utgjør en viktig del av det maritime hjelpe­ apparatet. Mobiltelefonen inngår ikke i det internasjonale sikkerhetssystemet.

• Maritim VHF er en del av det maritime sikkerhets­nett Med maritim VHF kan man alltid nå en kystradio­-stasjon uten forsinkede mellomledd, men like viktig er det at kyst­radiostasjonene også kan nå deg. På sjøen er det tradisjon å hjelpe hverandre. Nærmeste fartøy er den beste hjelp.

• Maritim VHF når nærliggende fartøyer uten å kjenne deres identitet Alle fartøyer med VHF har lytteplikt på kanal 16. Dermed kan du sende nødmeldinger, anmodninger om assistanse eller annen informasjon til flere ukjente adressater. Norske kystradiostasjoner formidler gratis navigasjons­ varsler, kuling/stormvarsel og andre viktige meldinger. Gjennom samarbeidet med akutt­medisinsk sentral (Haukeland Sykehus) formidles også legeråd (Medico).

• Bruk av mobiltelefonen om bord VHF er ikke bygget for den trafikkmengde som går over mobilnettet. Mobiltelefonen kan derfor godt brukes til personlige samtaler, men bruk VHF til mari­time samtaler og sikkerhetskommunikasjon. Dette fordi VHF er åpen for meldinger der man trenger å kartlegge hvilke ressurser som finnes i området, og hvem som er nærmest til å yte assistanse. • VHF med DSC – automatisk telefonoppsett Har du VHF med DSC (Digital Selective Calling og denne er tilkoplet en GPS vil Kystradio og alle nærliggende båter med samme type utstyr kunne se på et display hvem du er og hvor du er når du trykker på apparatets nødknapp.

• Maritim VHF prioriterer nødmeldinger VHF prioriterer nødmeldinger fremfor ordinære samtaler. Lyttevakten på kanal 16 gjør at alle båter på sjøen følger med på nødmeldinger og skader. • Maritim VHF har tilnærmet 100 % dekning Maritim VHF har tilnærmet 100 % dekning i fjord­om­råder, kystområder og nære havområder med en rekke­vidde på 40–60 nautiske mil (75–110 km) fra land.

• VHF med DSC egen NØDKNAPP Har du VHF med DSC kan du også ringe direkte til telefonabonnenter i fast- og mobilnettet i Norge og i utlandet. Det forutsetter imidlertid at du har konsesjon og apparatet er registrert i skipsradioregisteret.

• Maritim VHF kan peiles av hjelpemannskapet Redningsskøyter, redningshelikopter og enkelte base­ stasjoner kan peile inn VHF. 20

SPESIALTJENESTER Meteorologiske institutt tilbyr også mot betaling en rekke varslings- og konsulenttjenester.

Øst-Grønland til Novaja Zemlja hver mandag–fredag. Disse kartene kan bestilles gratis ved met.no. Vervarslinga for Nord-Norge (se foran). De er også tilgjengelig på internettadressen: http://polarview.met.no

For nærmere opp­lysninger, se WWW.MET.NO

ENGELSKE VÆRVARSLINGSUTTRYKK 1. Vindstyrker (se Beaufortskala side 29)

FORESPØRSLER OM ISFORHOLD RETTES TIL: Vervarslinga for Nord-Norge Postboks 6314, 9293 Tromsø Tlf. 77 62 13 00 Faks 77 62 14 01 E-post: met.nord@met.no

2. Vinddreining Uttrykket «veering» angir at vinden skifter retning i dreining med solen (med klokkeviserne) f.eks. fra SV til V. «Backing» er bakhaling, dvs. mot solen, (det omvendte av veering) f.eks. fra SØ til NØ.

TELETORGET Trenger du mer detaljert informasjon kan du ringe til vakthavende meteorolog direkte (pris kr 26,- pr. minutt). Oslo, tlf. 820 90 001 Bergen, tlf. 820 90 002 Tromsø, tlf. 820 90 003

3. Lufttrykk «Rising (or falling)» slowly»: Forandring opptil 1,5 hektopascal (millibar) de foregående tre timer. «Rising (or falling)»: Forandring 1,6 til 3,5 hektopascal de foregående tre timer. «Rising (or falling) quickly»: Forandring 3,6 til 6,0 hektopascal foregående tre timer. «Rising (or falling) very rapidly»: Forandring mer enn 6 hektopascal de foregående tre timer.

ISTJENESTE Meteorologiske institutt ved Vervarslinga for Nord-Norge kan levere iskart for området fra

ORDINÆRE VÆRVARSLER

Værmeldinger i ulike distribusjonsmedier àjour pr. 01.11.2014. De ordinære værvarsler blir sendt i NRK etter skjemaet under. Endringer i sendeplanen kan skje i løpet av året. Det vises i så fall til kunngjøringer i dagspressen og i Programbladet. Ingøy er langbølge, de andre mellombølge.

HVERDAGER Tidsrom

Lest fra

FM/DAB/Nett/Sat/DTT P1

P2 X

00.00 – 00.05

Dagsnytt

X

05.45 – 06.00

MI Oslo

X

12.03 – 12.17

MI Bergen

MB & LB

P3

NRK Studio MI Bergen

X

20.30 – 20.34

MI Oslo

X

22.00 – 22.05

Dagsnytt

X

22.05 – 22.19

MI Tromsø

Dagsnytt med værmelding

X

Værmelding med varsel for fiskebankene X

X

X

Innhold

X X

13.25 – 13.30 14.50 – 15.00

NRK Været til sjøs (egen kanal - loop)

Værmelding med varsel for fiskebankene Værmelding med varsel for fiskebankene

X

Værmelding

X

Værmelding for 3 døgn

X

Dagsnytt med værmelding

X

X

Værmelding med varsel for fiskebankene

LØRDAGER Tidsrom

Lest fra

00.00 – 00.05

Dagsnytt

FM/DAB/Nett/Sat/DTT P1

P2

X

X

05.45 – 06.00

MI Oslo

X

06.00 – 06.05

Dagsnytt

X

12.03 – 12.17

MI Bergen

13.27 – 13.29

MI Oslo

14.50 – 15.00

MI Bergen

MB & LB

P3

X

NRK Været til sjøs

Dagsnytt med værmelding

X

Værmelding med varsel for fiskebankene

X

Dagsnytt med værmelding

X X

X

X

20.30 – 20.34

MI Oslo

X

Dagsnytt

X

22.05 – 22.19

MI Tromsø

X

Værmelding med varsel for fiskebankene Værmelding med varsel for fiskebankene

X

22.00 – 22.05

Innhold

(egen kanal - loop) X

Værmelding

X

Værmelding for 3 døgn

X

Dagsnytt med værmelding

X

X

Værmelding med varsel for fiskebankene

NRK Været til sjøs

Innhold

SØNDAGER/HELLIGDAGER Tidsrom

Lest fra

FM/DAB/Nett/Sat/DTT P1

P2 X

00.00 – 00.05

Dagsnytt

X

05.45 – 06.00

MI Oslo

X

06.00 – 06.05

Dagsnytt

X

08.03 – 08.07

MI Oslo

X

09.03 – 09.05

Dagsnytt

13.27 – 13.29

MI Oslo

14.50 – 15.00

MI Bergen

20.30 – 20.34

X

MB & LB

P3

(egen kanal - loop) X

Dagsnytt med værmelding

X

Værmelding med varsel for fiskebankene

X

Dagsnytt med værmelding

X

Værmelding m/temperaturliste

X

X

Værmelding med varsel for fiskebankene

X

Værmelding

MI Oslo

X

X

Værmelding for 3 døgn

22.00 – 22.05

Dagsnytt

X

22.05 – 22.19

MI Tromsø

X

X

Dagsnytt med værmelding

X

Dagsnytt med værmelding

X

X

Værmelding med varsel for fiskebankene

Sendingene er og tilgjengelige via NRK nettradio og DAB digitalradio. Kanalen NRK båtvær er tilgjengelig via DAB. NRK båtvær Sør, fra Oslofjorden og hele sørlandskysten. NRK Båtvær Vest , Vestlandskysten og Trøndelagskysten. NRK Nord, kysten av Nord-Norge.

21

KULING- OG STORMVARSLER FRA KYSTRADIOSTASJONER A. VARSEL FOR NORSKEKYSTEN Kulingvarsel sendes ut straks ved mottak fra Meteorologiske Institutt. Kuling styrke 8 (Beaufort) blir varslet med DSC i forkant av utlesning.

to påfølgende faste sendetider. Dersom vindstyrken er 8 beaufort eller mer, brukes DSC-alarmering ved 1.gangs utsendelse for områder truet av stiv kuling eller mer. Bodø leser varslene nord for 65 grader mens Rogaland Radio leser varsler sør for 65 grader.

B. VARSEL FOR NÆRE HAVOMRÅDER Varslene leses umiddelbart ved mottak og gjentas i de

NAVTEX Sendes straks ved mottak, og repeteres i påfølgende faste sendetid. TELEFONI KANAL Tjømø Radio Rogaland Radio Farsund Bergen Florø Radio Ørlandet Bodø Radio Sandnessjøen Andenes

LGT LGQ MF MF LGL MF LGP MF MF

Vardø Radio Hammerfest Berlevåg

LGV MF MF

251 260 291 272 256 290 286 277 266 249 1 267 241 261

KHZ

VHF

1665 1692 1785 1728 1680 1782 1770 1743 1710 1650 1803 1713 1635 1695

Kulingvarsler blir annonsert på nød- og kallekanal 16. Førstegangsutsending av kuling-, storm- og orkanvarsler annonseres også med DSC med angivelse av kanal for utsending Detaljerte data ved kommunikasjon over norske kys­tr­ adiostasjoner – for MF (anlegg­for telefoni mellombølge) og for VHF-anlegg – er gitt i kanalplanene fra Telenor, som er inntatt umiddel­bart etter værvarslingsdata.

ANNEX II Part C. Particulars of coast stations transmitting to ships navigational and meteorological warnings and urgent

information by means of narrow-band direct-printing technique.

KYSTSTASJONENS NAVN ID 2

FREKVENSER (KHZ) 1

KALLESIGNAL

TIDER FOR OVERFØRING (UTC)

TYPE TJENESTE 3

SPRÅK 4

POWER (KW) 5

GEOGRAFISKE ANTENNEKOORDINATER

BODØ RADIO 1610, 2100

518

B

0010, 0410, 0900, 1210

MNU

E

1

67 16 N 014 23 E

ROGALAND RADIO 1750, 2150

518

L

0150, 0550, 0950, 1350

MNU

E

1

58 39 N 005 36 E

ØRLANDET 1810, 2210

518

N

0210, 0610, 1010, 1410

MNU

E

1

63 40 N 009 33 E

SVALBARD 1600, 2000

518

A

0000, 0400, 0800, 1200

IMNU

E

1

78 02 N 013 40 E

VARDØ 1930, 2330

518

V

0330, 0730, 1130, 1530

IMNU

E

1

70 22 N 031 06 E

1 Indicates on which frequency or frequencies info is transmitted. 2 Indicates one of the following particulars intended for station id. • a call sign • a 9-figure number representing the maritime mobile service id. number; • a 4-figure coast station id. number; or • a B1 character in the case of the international NAVTEX service. 3 Indicates the information provided, using the following symbols: I – ice reports, M – meteorological warnings, N – navigational warnings, U – other urgent information

4 The following symbols indicatethe language used in the transmissions: E – the English language; F – the French language; S – the Spanish language. 5 In the case of directional antennae the azimuth (clockwise, in degrees beginning from True North) of the directions of maximum gain is indicated below the «power»figure and precedes by the letter D. Part C. Particulars of coast stations transmitting to ships navigational and meteorological warnings and urgent information by means of narrow-band direct-printing technique.

22

VÆRVARSLINGSOMRÅDER

23

VÆRVARSLINGSOMRÅDER

VINDKJØLNINGSEFFEKT Ved vindstyrke laber bris vil 20 sommergrader på termometeret føles som bare 15 mot bar hud.

24

25

f nn er

Du

os

s

sten

sh ele ky

la ng

26

Oppdrett

Taufabrikk

Flåtestasjon

www.selstad.no

-Trål -Snurpenot -Snurrevad -Kystfiske -Flåtestasjon

Fiskeri

Jern/Wire/Løft

Selstad AS Moldøen Postboks 163 6701 Måløy Tlf: 57 85 25 00 Fax: 57 85 25 25 E-post: selstad@selstad.no

Offshore

takes fishing further...

SIGNALER VED NEDSATT SIKT Sjøfartsdirektoratet minner om at det i senere år har funnet sted en rekke kollisjoner med tap av menneskeliv og store materielle skader. Mange av disse kollisjoner kunne vært unngått hvis bestemmelsene i Sjøveisreglene om tåkesignaler og sikker fart var blitt overholdt.

til å gi de foreskrevne lydsignaler, men hvis de ikke gir dem, skal de minst hvert annet minutt gi et annet kraftig lydsignal, jfr. Regel 35 (i). Sjøfartsdirektoratet minner også om sjøveisregel 36, om signal for å påkalle oppmerksomhet. Hvis det blir nødvendig å påkalle et annet fartøys oppmerksomhet, kan et hvilket som helst fartøy gi lys- og lydsignaler som ikke kan forveksles med noe signal som har hjemmel annensteds i sjøveisreglene.

Sjøfartsdirektoratet finner grunn til å presisere at: • ethvert fartøy skal ifølge sjøveisregel 19 (b) gå med sikker fart avpasset etter de rådende omstendigheter og nedsatt siktforhold. • ethvert fartøy under nedsatt sikt skal gi de lydsignaler som er foreskrevet i regel 35. • fartøyer på mindre enn 12 meters lengde er ikke pliktig

Plansjer for signaler står i gul del, sidene 129-160.

VÆRSENDINGER PÅ TELEFONI TELEFONI FRA NORSK KYSTRADIO OVER FØLGENDE SENDERE: Farsund Kanal 291 UTC: 1215 2315 Rogaland Kanal 260 UTC: 1215 2315 Bergen Kanal 272 UTC 1215 2315 Florø Kanal 256 UTC 1215 2315 Ørlandet Kanal 290 UTC 1215 2315 Sandnessjøen Kanal 266 UTC 1203 2303 Andenes Kanal 249 UTC 1203 2303 Jan Mayen Kanal 277 UTC 1203 2303 Hammerfest Kanal 241 UTC 1203 2303 Berlevåg Kanal 261 UTC 1203 2303 Vardø Kanal 267 UTC 1203 2303 Svalbard Kanal 273 UTC 1203 2303 Svalbard Kanal 401 UTC 1203 2303

forutgående annonsering på 2182 kHz og kanal 16 VHF kl. 1005 UTC og 2205 UTC. Varslene har 36 timers gyldighet kl. 1005 UTC og 24 timers gyldighet kl.2205 UTC. Varslene gjelder for områdene A3, A4, A5, A6, B4, B5, B6, C4, C5, C6 (se kart C) hele året. TELEFONI PÅ NORSK OG ENGELSK OVER HOPEN METEO RADIO Værvarsler i norsk klartekst (noe gjentas i engelsk klartekst) utleses på 1750 kHz og kanal 12 VHF etter forutgående annonsering på 2182 kHz og kanal 16 VHF hver dag kl 1103 UTC. Varslene har 36 timers gyldighet, og gjelder for områdene «Bankene Nord for Svalbard», A5, A6, B5, B6, C5, C6 (se kart C) hele året. TELEFONI PÅ NORSK OG ENGELSK OVER JAN MAYEN METEO RADIO Værvarsler i norsk klartekst utleses på 1757 kHz og kanal 12 VHF etter forutgående annonsering på 2182 kHz og kanal 16 VHF hver dag kl 1035 UTC og 2235 UTC. Varslene har 36 timers gyldighet kl 1035 UTC og 24 timers gyldighet kl 2235 UTC. Varslene gjelder for områdene C3, D2 og D3 (se kart C) hele året, samt i tillegg for områdene C1 og C2 i månedene mars til oktober.

Varslene gjelder for områdene C3, D2 og D3 (se kart C, side 27) hele året, samt i tilllegg for områdene C1 og C2 i månedene mars til oktober. TELEFONI PÅ NORSK OG ENGELSK OVER BJØRNØYA METEO RADIO Værvarsler i norsk klartekst som gjentas i engelsk klartekst utleses på 1757 kHz og kanal 12 VHF etter

VÆRVARSLER OVER NAVTEX VARSLENE INNBEFATTER KULING- OG STORMVARSLER Engelskspråklig utgave av var­sel fra Vervarslinga på Vest­ landet sendes over NAVTEX via Rogaland radio og Bodø radio. Tilsvarende fra Vervars­linga for Nord-Norge sendes over Bodø radio, Vardø radio og Svalbard. Fra begge distriktssentraler går utsendelse etter følgende plan.

PÅ NAVTEX SENDES VARSLENE UT OVER FØLGENDE SENDERE OG TIDER: Rogaland (L) UTC: 0150 1350 Ørlandet (N) UTC: 0210 1420 Bodø (B) UTC: 0010 1210 Vardø (V) UTC: 1130 2330 1530 1) Svalbard (A) UTC: 0000 1200 0800 2) 1) Is-rapport hver tirsdag 2) Is-rapport daglig

VÆRKART PR. RADIO For ajourførte data vises til «List of Stations performing Special Services» og «Ad­miralty List of Radio Signals». 27

ISLANDSKE VÆRVARSLER Meddelt av Ve∂urstofa Íslands, Reykjavík.

Lav­trykk 980 mb, ca. 1000 km sørvest for Reykjanes går mot nordaust. Høytrykk over Skandinavia. Det varsles åtte vindretninger: Nor∂an, nor∂austan, austan, su∂austan, sunnan, su∂vestan, vestan og nor∂­ vestan. I varsler for både havområder og landområder varsles vindhastighet i m/s og vær.

Værvarsler på islandsk blir lest på frekvens 189 kHz (sender Gufuskálar, vest Island) og 207 kHz (sender Ei∂ar, øst Island) kl. 0500 (straks etter nyhetene) 0645, 1003, 1245, 1600 (har et kort værvarsel for lande lest før varsel for havområdene) og 2210 UTC (GMT), som også er lokal islandsk tid hele året

VINDSTYRKE Hægvi∂ri Hæg (austan) átt Vaxandi Minnkandi Breytileg átt

Varslene (ve∂urhorfur) starter vanligvis med varsler for landdistrikter (unntatt kl. 0500). Deretter leses observasjoner fra landstasjoner og skip (unntatt kl. 1245 og 2210). Til slutt leses varsler for havområder. Det blir alltid varslet for 9 havområder i nærheten av kysten men kl. 0100, 0645 og 1930 blir det også varslet for et havområde vest for Island (til 31°V), et havom­ råde nordvest for Island (til en linje 67°N 31°V–70°N 22°V), et havområde nord for Island (til 70°N), to havområder øst for Island (vestenfor 0 grader V) og tre havom­råder sør og sørvest for Island (ned til 59 grader N).

– stille, eller svak vind – svak (østlig) vind – påfriskende – avtagende – vekslende vindretning

VÆR Stormvarsler kringkastes fra kystradiostasjoner både på islandsk og engelsk på stasjonenes arbeidsfrekvens på MF og på VHF, annonsert på 2182 kHz, på kanal 16 VHF og DSC 2187,5 kHz. Disse sendinger er til faste tider kl. 02, 05, 08, 11, 14, 17, 20 og 23 UTC og også til andre tider etter behov. Hver kyststasjon sender varsler for sin kyststrekning.

Varslene for havområder begynner med stormvarsler (styrke 9, mer enn 20 m/s). Deretter en kort beskrivelse av den synoptiske situasjon, f.eks.: «Búist er vi∂ stormi e∂a meira en 20 m/s á Su∂vesturmi∂um. Um 1000 km su∂vestur af Reykjanesi er 980 mb læg∂ sem hreyfist 1020 mb Hárystisvæ∂i er yfir Skandinavíu» (Liten storm, mer enn 20 m/s, ventes på sørvestbankene.

Værvarsler på engelsk for havområdene nær kysten blir lest på frekvens 1876 kHz etter melding på frekvens 2182 kHz kl. 0533, 1133, 1733 og 2333. Det sendes også værvarsler, stormvarsler og meldinger om havis på NAVTEX på 518 kHz kl. 0250, 0650, 1050, 1450, 1850 og 2250

SPESIALVARSEL FOR UTSATTE KYSTOMRÅDER På www.yr.no/hav_og_kyst/ er det spesialvarsler for Boknafjorden, Sletta, Stad, Breisundet, Hustadvika og Trondheimsleia.

SPØRSMÅL OM TJENESTEN RETTES TIL Meteorologisk Institutt Vervarslinga på Vestlandet Allegaten 70 N-5007 Bergen Telefon: 5523 6600 – Telefaks: 5523 6703 E-post: met.vest@met.no

Varslene inneholder vind og bølgeforhold, samt observasjoner for de ulike strekningene. Varslingstjenesten driftes av met.no på oppdrag av Kystverket.

METAREA XIX Meteorologisk institutt melder værvarsel for havområdene innenfor hele Metarea XIX. I praksis vil det si at området er utvidet til å gjelde helt opp til Nordpolen mellom 35W og 30E. UTSENDING Utsending for METAREA XIX utsendes som en del av GMDSS: 1) V ia HF NBDP (Narrow Band Direct Printing) over Telenor Maritim Radio sine NAVTEX-stasjoner for området nord for 75 grader N 2 ggr. pr.døgn, værvarsel samt koor-

dinater for isgrensen. Sendetider (som engelskvarslet i dag). 2) V ia Inmarsat C, AOR-E Satellitten. Sør for 80 grader N. Sendetider 1100UTC og 2300 UTC. KOORDINATER NAVAREA XIX bound by: From a position on the Norwegian coastline at 65°00’.00N to: 65° 00’.00N 005° 00’.00W, 75° 00’.00N 005° 00’.00W, west to a position on the Greenland coastline; From the border between Norway 28

and Russia (Inland) to: 69° 47’.68N 030° 49’.16E, 69° 58’.48N 031° 06’.24E, 70° 22’.00N 031° 43’.00E, 71° 00’.00N 030° 00’.00E, From this geographical position (71° 00’.00N 030°00’.00E) further north along the 030° 00’.00E meridian to: 90° 00’.00N 030° 00’.00E, 90° 00’.00N 035° 00’.00W, south to the Greenland coastline along the 035° 00’.00W meridian;

Se værvarslingskart side 23.

BEUFORTS VINDSKALA EFFEKTIV TEMP. FAREJFR. AVKJØGRAD LINGSINDEKSEN 0 TIL -10

-10 TIL -25

-25 TIL -45

-45 TIL -59

-60 OG KALDERE

liten

VIRKNING PÅ KROPPEN • svakt ubehag

• kle deg varmt med tanke på utendørstemperaturen

• ubehagelig • bar hud føles kald moderat • fare for hypotermi ved lengre opphold uten passende beskyttelse

• kle deg varmt. Det er viktig med vindtette ytterplagg • husk hodeplagg, skjerf og votter • vær i bevegelse

• fare for forfrysninger • pass på fingre og tær, ansikt (spesielt nese og ører for følelsesløshet og hvitfarge) • fare for  hypotermi ved lengre opphold uten passende beskyttelse

• k le deg varmt, helst flere lag med vindtette ytterplagg • dekk all bar hud, særlig ansikt og hender •h a på hodeplagg, votter, skjerf. Finlandshette som dekker mye av ansiktet er en lur oppfinnelse • unngå bar hud mot vinden • vær i bevegelse

• bar hud kan fryse i løpet av minutter • kontroller ofte ansikt og ekstrem ekstremiteter for følelsesløshet og hvitfarge (forfrysning) • stor fare for hypotermi ved lengre opphold utendørs

• vær forsiktig! Kle deg meget varmt, flere lag med vindtett plagg ytterst • dekk all bar hud med passende klesplagg, særlig ansikt og hender • begrens utendørs aktiviteter til korte perioder • vær forberedt på å begrense eller avlyse utendørs aktiviteter • vær i bevegelse hele tiden

stor

• utendørsforholdene er livsfarlige ekstrem • bar hud kan fryse på mindre • Hold deg innendørs enn to minutter

VINDSTYRKE I BEAUFORT

Luft-temp.

METER/SEK.

SVAK VIND LETT BRIS LABER BRIS FRISK BRIS LITEN KULING STIV KULING

STERK KULING

LITEN STORM

GODE RÅD

5

0

-5

-10

-15

-20

1,5

4

-2

-7

-13

-19

-24

3

3

-3

-9

-15

-21

-27

4,5

2

-4

-11

-17

-23

6

1

-5

-12

-18

7,5

1

-6

-12

9

0

-7

10,5

0

12

-25

-30

-35

-40

-45

-50

-30

-36

-41

-47

-53

-58

-33

-39

-45

-51

-57

-63

-29

-35

-41

-48

-54

-60

-66

-24

-31

-37

-43

-49

-56

-62

-68

-19

-25

-32

-38

-45

-51

-57

-64

-70

-13

-20

-26

-33

-39

-46

-52

-59

-65

-72

-7

-14

-20

-27

-33

-40

-47

-53

-60

-66

-73

-1

-7

-14

-21

-27

-34

-41

-48

-54

-61

-68

-74

13,5

-1

-8

-15

-21

-28

-35

-42

-48

-55

-62

-69

-75

15

-1

-8

-15

-22

-29

-35

-42

-49

-56

-63

-70

-76

16,5

-2

-9

-15

-22

-29

-36

-43

-50

-57

-63

-70

-77

18

-2

-9

-16

-23

-30

-37

-43

-50

-57

-64

-71

-78

19,5

-2

-9

-16

-23

-30

-37

-44

-51

-58

-65

-72

-79

21

-2

-9

-16

-23

-30

-37

-44

-51

-59

-66

-73

-80

22,5

-3

-10

-17

-24

-31

-38

-45

-52

-59

-66

-73

-80

24

-3

-10

-17

-24

-31

-38

-45

-52

-60

-67

-74

-81

INDEKS

29

BAUFORTS VINDSKALA PÅ ANDRE SPRÅK

Engelsk: i britisk værvarsling benyttes den betegnelsen som står i parantes.

30

LUFTTEMPERATURER

JAN FEB MAR

KYST OG FJORD

APR MAI JUN

KYST OG FJORD

JUL AUG SEP

KYST OG FJORD

OKT NOV DES

KYST OG FJORD

Fornebu (L), 10

– 4,6 – 4,5 – 0,3

Fornebu (L), 10

4,8 11,3 15,8

Fornebu (L), 10

17,1 15,9 11,5

Fornebu (L), 10

6,7

0,8 – 3,2

Ferder fyr, 6

– 0,7 – 1,5

0,9

Ferder fyr, 6

4,5 10,0 14,8

Ferder fyr, 6

16,5 16,2 12,9

Ferder fyr, 6

9,2

4,6

1,4

2,0

Lindesnes fyr, 13

4,7

9,0 12,5

Lindesnes fyr, 13

14,2 14,8 12,4

Lindesnes fyr, 13

9,6

5,6

2,9

9,9 12,8

2,2

Lindesnes fyr, 13 Stavanger (L), 7 Sauda, 5 Bergen (Florida), 12 Vangsnes, 51

1,1

0,5

0,8

0,6

2,7

Stavanger (L), 7

5,5

– 2,0 – 1,7

1,4

Sauda, 5

4,8 10,2 13,7

Stavanger (L), 7

14,2 14,4 11,7

Stavanger (L), 7

8,8

4,6

Sauda, 5

14,9 14,2 10,6

Sauda, 5

7,1

2,2 – 0,7

1,5

1,6

3,3

Bergen (Florida), 12

5,9 10,5 13,5

Bergen (Florida), 12 14,5 14,4 11,5

Bergen (Florida), 12

8,7

4,7

2,6

– 0,1

0,2

1,8

Vangsnes, 51

5,0 10,0 13,5

Vangsnes, 51

Vangsnes, 51

7,1

3,2

1,0

14,5 14,1 10,3

Kinn, 10

2,5

2,3

3,1

Kinn, 10

4,9

8,7 11,0

Kinn, 10

12,5 13,3 11,2

Kinn, 10

9,0

5,5

3,6

Ålesund (L), 22

1,9

1,9

2,8

Ålesund (L), 22

4,6

8,4 11,0

Ålesund (L), 22

12,5 13,0 10,6

Ålesund (L), 22

8,4

4,6

2,8

0,5

0,7

2,7

Tafjord, 15

5,2 10,1 12,7

Tafjord, 15

13,9 13,7 10,5

Tafjord, 15

8,0

3,6

1,3

– 3,2 – 2,4

0,5

Trondheim (L), 12

3,9

Trondheim (L), 12

13,9 13,4

Trondheim (L), 12

6,1

0,9 – 1,5

Tafjord, 15 Trondheim (L), 12

9,4 12,6

9,8

Leka, 47

– 1,5 – 1,2

0,4

Leka, 47

3,3

8,0 11,0

Leka, 47

12,7 12,7

9,5

Leka, 47

6,2

1,9 – 0,4

Glomfjord, 39

– 1,3 – 1,1

0,3

Glomfjord, 39

2,9

7,5 10,7

Glomfjord, 39

12,5 12,2

8,9

Glomfjord, 39

5,8

1,7 – 0,4

7,2 10,4

Bodø (L), 11

12,5 12,3

9,0

Bodø (L), 11

5,3

1,2 – 1,2

Narvik, 34

13,4 12,5 8,4

Narvik, 34

4,2 – 0,2 – 2,7

Bodø (L), 11

– 2,2 – 2,0 – 0,6

Bodø (L), 11

2,5

Narvik, 34

– 4,1 – 3,9 – 2,0

Narvik, 34

1,8 6,9 10,9

Andøya (L), 10

– 2,1 – 2,2 – 1,4

Andøya (L), 10

1,1

5,2

8,5

Andøya (L), 10

11,0 11,0

7,8

Andøya (L), 10

4,2

Tromsø, 100

– 4,4 – 4,2 – 2,7

Tromsø, 100

0,3

4,8

9,1

Tromsø, 100

11,8 10,8

6,7

Tromsø, 100

2,7 – 1,1 – 3,3

Hammerfest, 69 Banak (L), 5 Vardø, 14 Kirkenes (L), 89 Bjørnøya, 16

– 5,2 – 5,0 – 3,7 – 10,0 – 9,1 – 6,1 – 5,1 – 5,4 – 3,6 – 11,8 – 11,3 – 7,4 – 8,1 – 7,7 – 7,6

Flisa, 184

Hammerfest, 69

11,3 10,5

6,6

Hammerfest, 69

2,0 – 1,6 – 3,8

Banak (L), 5

12,7 11,3

6,7

Banak (L), 5

1,1 – 4,3 – 8,0

Vardø, 14

– 1,1

2,5

6,2

Vardø, 14

Kirkenes (L), 89

– 2,4

3,0

8,5

Kirkenes (L), 89

Bjørnøya, 16

9,1

6,6

Vardø, 14

2,4 – 1,3 – 3,7

12,1 10,5

9,2

6,2

Kirkenes (L), 89

0,4 – 5,5 – 9,7

1,8

Bjørnøya, 16

4,4

4,4

2,7

Bjørnøya, 16

– 0,5 – 3,7 – 7,1

Longyear (L), 28

5,8

4,8

0,4

Longyear (L), 28

– 5,5 – 10,3 – 13,3

– 14,1 – 15,2 – 14,6

Ny-Ålesund, 8

– 11,3 – 4,2

1,4

Ny-Ålesund, 8

4,7

3,9 – 0,1

Ny-Ålesund, 8

– 5,6 – 9,6 – 12,5

– 5,7 – 6,1 – 6,1

Jan Mayen, 10

– 3,9 – 0,7

2,0

Jan Mayen, 10

4,2 4,9 2,8

Jan Mayen, 10

0,1 – 3,3 – 5,2

INNLAND

Nesbyen, 167

7,8 9,4

1,8

Ny-Ålesund, 8

Sikkilsdal, 1015

3,2 4,2

– 5,4 – 1,4

Jan Mayen, 10

Lillehammer, 270

– 1,0 – 1,3

– 12,4 – 4,4

– 15,3 – 16,3 – 15,8

Fokstua, 974

Hammerfest, 69 Banak (L), 5

Longyear (L), 28

Longyear (L), 28

Røros, 628

0,9 – 1,2

INNLAND – 11,2 – 9,7 – 5,6 – 8,8 – 8,2 – 6,0 – 10,2 – 9,6 – 6,3 – 9,1 – 7,8 – 2,8 – 8,6 – 7,8 – 2,5 – 10,1 – 8,5 – 2,2

INNLAND

Røros, 628

– 0,7

5,6 10,1

Røros, 628

Fokstua, 974

– 2,4

4,0

8,5

Fokstua, 974

Sikkilsdal, 1015

– 2,5

4,0

8,8

Lillehammer, 270

2,3

8,7 13,5

INNLAND 11,4 10,4

6,1

Røros, 628

1,7 – 5,2

9,1

4,6

Fokstua, 974

0,9

7,3

9,8

9,0

4,7

Sikkilsdal, 1015

10,4

9,3

5,0

Sikkilsdal, 1015

1,0

4,7

8,0

Lillehammer, 270

14,7 13,3

8,5

Lillehammer, 270

3,8

2,6

7,3

Flisa, 184

2,8

9,4 14,2

Flisa, 184

15,1 13,7

8,9

Flisa, 184

4,2

2,3

7,1

Nesbyen, 167

3,2

9,1 14,2

Nesbyen, 167

15,4 13,7

8,6

Nesbyen, 167

3,7

4,1

8,6

Gaustatoppen,1828 – 10,6 – 11,1 – 9,9

Gaustatoppen, 1828 – 7,3 – 2,2

2,4

Gaustatoppen, 1828 4,2

3,7

0,0

Gaustatoppen, 1828 2,8

7,8

9,8

Finse, 1224

Finse, 1224

0,3

5,0

Finse, 1224

7,0

6,8

3,0

Finse, 1224

5,6

8,5

7,0

Svandalsflona, 1048 8,7

8,4

4,4

Svandalsflona, 1048

1,4

3,0

5,1

13,5 12,9

9,4

Oppstryn, 201

6,5

2,1

0,2

– 10,1 – 9,7 – 8,2

– 4,8

Svandalsflona, 1048 – 6,3 – 6,2 – 5,0

Svandalsflona, 1048 – 2,3

3,0

Oppstryn, 201

Oppstryn, 201

3,7

9,2 12,4

– 2,2

– 1,0 – 1,0

0,9

Aursjøen, 869

– 7,2 – 7,1 – 5,0

Aursjøen, 869

Kjøbli i Snåsa, 195

– 6,3 – 5,4 – 2,3

Kjøbli i Snåsa, 195

1,5

3,5

7,6

7,4 11,6

Saltfjell, 680

– 11,1 – 10,2 – 8,3

Saltfjell, 680

– 4,0

1,5

Bardufoss (L), 76

– 10,4 – 8,9 – 5,4

Bardufoss (L), 76

– 0,2

5,6 10,5

6,9

Oppstryn, 201 Aursjøen, 869 Kjøbli i Snåsa, 195 Saltfjell, 680 Bardufoss (L), 76

9,2

0,5

9,2

5,6

Aursjøen, 869

2,3

2,9

5,9

12,9 12,0

8,1

Kjøbli i Snåsa, 195

4,2

1,9

4,5

8,9

4,3

Saltfjell, 680

0,3

7,4

8,6

13,0 11,5

9,7

6,3

Bardufoss (L), 76

0,9

5,5

8,9

Sihcajávri, 382

– 15,9 – 14,9 – 11,3

Sihcajávri, 382

– 5,3

1,9

8,9

Sihcajávri, 382

11,8

9,7

4,2

Sihcajávri, 382

2,5

9,4 14,1

Karasjok, 129

– 17,1 – 15,4 – 10,3

Karasjok, 129

– 3,1

3,8 10,1

Karasjok, 129

13,1 10,7

5,3

Karasjok, 129

1,3

9,4 15,3

Verdiene er normale månedsmidler 1961–90. Tallet etter stasjonsnavnet er meter over havet. Bokstav L står for lufthavn.

31

Bli oppdatert med Havforskningsrapporten Havforskningsrapporten kommer i mars hvert år. Her får du oversikt over havbruksforskningen og en status for miljø og fiskebestander i norske kyst- og havområder. Bestill rapporten på www.imr.no

www.imr.no

32

BESTILLINGSSEDDEL NORSK FISKARALMANAKK 2014

Sandviksboder 78 B Pb 44, 5325 Hetlevik Telefon 908 35 504 E-post: norskfi@online.no

(Utkommer desember 2013)

Vennligst send meg _________stk av Norsk Fiskaralmanakk 2014. Pris kr. 385,- + forsendelse. Beløpet tas i oppkrav. Navn: .......................................................................................................................................................................... Adresse: .................................................................................................................................................................... ..................................................................................................................................................................................... .....................................................................................................................................................................................

Ny NFA-utgave kommer for 2015 For ANNONSEBOOKING kontakt:

NORD-MEDIA AS Havneveien 10 - 9515 Alta Tlf. 78 45 70 01 / Mobil 959 73 986 E-post: skoglund@nord-media.no www.nord-media.no

34

DEN NORSKE ALMANAKK OG KYSTKALENDER 2014 KLOKKESLETT HVER DAG FOR SOLEN, MÅNEN OG TIDEVANNET A

Sol og måne 2014 fra side 40

B

Flo og fjære 2014 fra side 76

C

Praktisk info side 110

INNHOLD (ALFABETISK) Dagen øker/avtar ............................................................... 37 Engelske og norske fot i meter ....................................... 109 Fallende sjø ......................................................................... 72 Favner/meter ................................................................... 113 Flagg og flagging .............................................................. 108 Flo og fjære 2014 ............................................................... 76 Flohøyder, stedlige ............................................................. 72 Høyvann Dover ................................................................. 102 Jordens gradnett .............................................................. 109 Nyttefisk (tegninger) ........................................................ 115 Lufttemperatur ................................................................... 31 Lufttrykk (omregningstabell) ............................................ 73 Lyse netter .......................................................................... 36 Midnattsol og mørketid ..................................................... 38 Mål og vekt ....................................................................... 113

Måne i Nordishavet ..................................................... 64–69 Måne i sør ........................................................................... 39 Nasjonale dager ............................................................... 111 Nautiske mil, –km, –miles................................................ 111 Offisielle flaggdager ......................................................... 108 Omregningsfaktorer for fisk ........................................... 112 Planetdata for 2014 ........................................................... 70 Praktiske data .................................................................. 110 Sol- og månetabell 2014 ................................................... 40 Tegnforklaring sol- og månetabeller ............................... 38 Tidevannet i 2014 ......................................................... 76–99 Tidevannets høyde i cm i forhold til sjøkartnull ........... 103 Tusmørke ............................................................................ 36 Vindskala (Beaufort) .......................................................... 29

35

DEL

A

SOL OG MÅNE 2014

SOMMERTID Med sommertid menes den perioden av året hvor klokkene endres 60 minutter (1 time) i forhold til normaltid. Siste søndag i mars stilles klokken 60 minutter fram og siste søndag i oktober stilles klokken 60 minutter tilbake.

fleste stjerner er ennå ikke synlige. Under Astronomisk tusmørke (Astronomical Twilight) er det ikke mulig å skjelne horisonten. LYSE NETTER Begrepet «lyse netter» er med relasjon til de samme grader under horisonten som for tusmørke. (Se tabell under.)

TUSMØRKE Ordet tusmørke er fellesnevning for skumring (skyming, skuming) og for demring (dagning, dagrenning, dagsprett, daggry, grålysning). Etter gammel regning er tusmørketiden knyttet til soldybde 0–18 grader under horisonten, og kan deles i tre.

Litterært sett er vel lyse netter tenkt i relasjon til solsentret maksimalt 6 grader under horisonten. Sør i landet er solduppen større, og lyse netter må regnes etter 12-graden.

A. Det borgerlige tusmørke (borgerlig skumring og borgerlig demring): Solsentret 0–6 grader under horisonten.

MÅNEN (SOL OG MÅNETABELL) Datoer med måne over eller under horisonten døgnet rundt, er markert i klartekst med ordene OPPE og NEDE.

B. Det nautiske tusmørke (nautisk skumring og nautisk demring): Solsentret 6–12 grader under horisonten.

På datoer for nymåne står måne og sol opp og går ned til noe nær samme tid. Fra da og til neste ny står månen i sør i gjennomsnitt 50 minutter senere hver dag, men klokkeslettene for oppgang og nedgang kan variere meget fra dag til dag, fra bare et fåtaIl minutter senere til et par timer. På høyere bredder kan oppgang og nedgang i perioder komme tidligere fra dag til dag (således i Troms og Finnmark).

C. Det astronomiske tusmørke (astronomisk skumring og astronomisk demring): Solsentret 12–18 grader under horisonten. Forutsetningen for de gitte grensemål er skyfri himmel. Under borgerlig tusmørke skal man i klarvær kunne lese vanlig bokskrift ved vinduet i et frittliggende hus. Ordlaget Nautisk tusmørke (engelsk: Nautical Twilight) skyldes at det er bare da at horisonten er tilstrekkelig markert for stjerneobservasjoner. Under Borgerlig tusmørke (Civil Twilight) er horisonten tydelig nok, men de

På kalenderdatoer for nymåne og fullmåne er det stedlig flo ved samme midlere klokkeslett året rundt (stedstabell side 81).

18 °

12 °

Lindesnes

28/4 – 16/8

21/5 – 24/7

Bergen

21/4 – 23/8

10/5 – 3/8

Bodø

2/4 – 11/9

18/4 – 25/8

7/5 – 6/8

Hammerfest

25/3 – 19/9

9/4 – 4/9

26/4 – 17/8

Nordkapp

22/3 – 22/9

7/4 – 6/9

23/4 – 20/8

36

6°

DAGEN ØKER OG AVTAR DAGEN ØKER Ved utgang av noterte datoer har dagen økt timer og minutter siden solsnu i desember.

DAGEN AVTAR Ved utgang av noterte datoer har dagen avtatt timer og minutter siden solsnu i juni.

De angitte data er for hver 7. dag i året. Tabellene er basert på middelår.

37

Vårjevndøgn (20.–21. mars) og høstjevndøgn (22.–23. september) står solsentret i himmelens ekvator. Solen står da opp rett øst for ethvert sted fra pol til pol, og går ned rett vest. Følgelig er dag og natt like lange overalt på

jorden ved de to jevndøgntidene. Normalt laveste lavvann er spring lavvann omkring vårjevndøgn (sjøkartenes nullnivå). Normalt høyeste høyvann er spring høyvann omkring høstjevndøgn.

MIDNATTSOL OG MØRKETID PÅ ULIKE STEDER STED

MIDNATTSOL BREDDE NORD, LENGDE ØST

Polarsirkelen (Norge) ......6633 1218 Bodø...................................6717 1423 Svolvær..............................6814 1435 Harstad.............................6848 1632 Bardufoss..........................6904 1831 Andenes............................6919 1608 Tromsø..............................6940 1857 Bossekop...........................6958 2315 Vardø.................................7023 3107 Hammerfest.....................7039 2340 Berlevåg............................7051 2905 Nordkapp..........................7110 2547 Jan Mayen.........................7056 -843 Bjørnøya............................7430 1900 Hopen................................7631 2501 Svea...................................7754 1644 Barentsburg......................7803 1413 Longyearbyen...................7813 1537 Pyramiden.........................7839 1621 Ny-Ålesund.......................7855 1156 Magdalenefjorden............7934 1058 Rossøya.............................8050 2021 Nordpolen.........................9000 1500

ØVRE RAND

5. juni 31. mai 25. mai 22. mai 20. mai 19. mai 18. mai 16. mai 15. mai 13. mai 13. mai 11. mai 12. mai 30. april 23. april 19. april 19. april 18. april 17. april 16. april 14. april 11. april 18. mars

18MØRKETID

HELE SOLEN

12. juni–1. juli 4. juni–8. juli 28. mai–14. juli 25. mai–18. juli 23. mai–19. juli 22. mai–21. juli 20. mai–22. juli 19. mai–24. juli 17. mai–26. juli 16. mai–27. juli 15. mai–28. juli 14. mai–29. juli 14. mai–28. juli 1. mai–10. august 25. april–17. august 21. april–21. august 20. april–21. august 20. april–22. august 19. april–23. august 18. april–24. august 16. april–26. august 12. april–29. august 20. mars–23. sept.

ØVRE RAND

6. juli 12. juli 18. juli 21. juli 22. juli 23. juli 25. juli 26. juli 28. juli 29. juli 30. juli 31. juli 30. juli 12. august 18. august 23. august 23. august 24. august 25. august 25. august 27. august 31. august 23. sept.

FRA OG MED

– – 7. desember 2. desember 30. nov. 29. nov. 27. nov. 25. nov. 23. nov. 22. nov. 21. nov. 20. nov. 20. nov. 7. nov. 31. oktober 27. oktober 27. oktober 26. oktober 25. oktober 24. oktober 22. oktober 19. oktober 25. sept.

SOL TILBAKE

– – 5. januar 10. januar 12. januar 13. januar 15. januar 17. januar 19. januar 20. januar 21. januar 22. januar 21. januar 4. februar 10. februar 15. februar 15. februar 16. februar 17. februar 18. februar 19. februar 23. februar 18. mars

Datoene er for et middelår og ved observasjon i horisontalplanet. Lysbrytningen kan gi utslag i dato.

TEGNFORKLARING SOL- OG MÅNETABELLER KLOKKESLETT OG SOL- OG MÅNESYMBOLER De noterte klokkeslett fra side 40 for oppgang og nedgang av sol og måne gjelder for solens og månens øvre rand i den astronomiske horisont, dvs. horisontalplan i øyehøyde. Eller med andre ord. Him­mellegemet sett mot horisont i samme høyde som stedet du ser fra (øyehøyden).

meget fra dag til dag, fra bare et fåtall minutter senere til et par timer. På høyere bredder kan oppgang og nedgang i perioder komme tidligere fra dag til dag (således i Troms og Finnmark). På kalenderdatoer for nymåne og fullmåne er det stedlig flo ved samme midlere klokkeslett året rundt.

Symbolet ■ er for sol under horisonten hele døgnet (mørketid). Symbolet ❏ er for sol over horisonten hele døgnet (midnattsol).

POSISJONER OG SOLGANG Fra side 50 er posisjon gitt for et hundretall steder i Norge. Solgangen er 4 minutter pr. lengdegrad (er 4 sekunder pr. lengdeminutt). Di­stan­sen Oslo–Bergen, som er 5° 24’ ifl. posisjonstallene på side 91, krever følgelig 21 min 36 sek i solgang. Antall tidsminutter i solgang, til pluss eller minus for datoens klokkeslett for sol i sør i aktuell stedstabell, gir klokkeslettet når solen passerer eget sted eller fartøy (meridianpassasjen).

Datoer med måne over eller under horisonten døgnet rundt, er markert i klartekst med ordene OPPE og NEDE. På datoer for nymåne står måne og sol opp og går ned til noe nær samme tid. Fra da og til neste ny står månen i sør i gjennomsnitt 50 minutter senere hver dag, men klokkeslettene for oppgang og nedgang kan variere 38

SOL I SØR (SOLENS MERIDIANPASSASJE) Solgangen er 4 minutter pr. lengdegrad (4 sekunder pr. lengdeminutt) Minuttallene under viser til det daglige klokkeslett for sol i sør i Bergen (posisjon 0519 øst). Tall med fortegn minus (–) er tidligere enn i i Bergen. Tall med fortegn pluss (+) er senere.

KYST OG FJORD Ferder.................. 5903 1031 -21 Halden................. 5908 1123 -24 Drøbak................. 5939 1039 -22 Oslo...................... 5955 1043 -22 Svelvikstr............. 5937 1024 -20 Tønsberg............. 5916 1025 -20 Sandefjord........... 5908 1014 -20 Nevlunghavn....... 5858 0952 -18 Risør..................... 5844 0914 -16 Arendal................ 5828 0846 -14 Kristiansand....... 5809 0800 -11 Pysen................... 5758 0734 -9 Ryvingen............. 5758 0730 -9 Mandal................ 5802 0727 -9 Lindesnes............ 5759 0703 -7 Flekkefjord.......... 5818 0640 -5 Egersund............. 5827 0600 -3 Stavanger............ 5858 0544 -2 Utsira................... 5919 0453 +2 Haugesund.......... 5925 0517 0 Sauda................... 5939 0622 -4 Leirvik.................. 5947 0531 -1 Odda.................... 6004 0633 -5 Ulvik..................... 6035 0654 -6 Bergen................. 6024 0519 Notavadlo............ 6013 0521 0 Holmebåen......... 6104 0430 +3 Utvær................... 6102 0431 +3 Vadheim.............. 6113 0551 -2 Vangsnes............ 6109 0639 -5 Lærdal................. 6106 0730 -9 Førde................... 6127 0553 -2 Florø..................... 6136 0502 +1 Måløy................... 6157 0506 +1 Stryn.................... 6155 0643 -6 Stad...................... 6211 0507 +1 Tafjord................. 6214 0724 -8 Ålesund............... 6229 0609 -3 Åndalsnes........... 6234 0741 -9 Molde................... 6244 0709 -7

Sunndalsøra........ 6241 0834 -13 Kristiansund....... 6307 0743 -10 Titran................... 6341 0819 -12 Trondheim........... 6326 1024 -20 Levanger............. 6345 1118 -24 Steinkjer.............. 6401 1130 -25 Namsos............... 6426 1130 -25 Rørvik................... 6452 1115 -24 Leka..................... 6506 1144 -26 Brønnøysund...... 6528 1213 -28 Sandnessjøen..... 6601 1238 -29 Mo i Rana............ 6619 1409 -35 Glomfjord............ 6649 1358 -35 Bodø..................... 6717 1423 -36 Narvik.................. 6826 1725 -48 Svolvær................ 6814 1435 -37 Reine.................... 6756 1305 -31 Røst..................... 6731 1207 -27 Andenes.............. 6919 1668 -43 Harstad............... 6848 1632 -45 Finnsnes............. 6914 1758 -51 Tromsø................ 6940 1857 -55 Skibotn................ 6924 2017 -60 Storfjord.............. 6916 1957 -59 Skjervøy............... 7002 2059 -63 Øksfjord............... 7015 2221 -68 Talvik.................... 7003 2257 -71 Bossekop............. 6958 2315 -72 Sørvær................. 7038 2159 -67 Hammerfest....... 7039 2340 -73 Havøysund.......... 7100 2441 -77 Oddeskjeret......... 7111 2541 -81 Nordkapp............. 7110 2547 -82 Honningsvåg....... 7059 2559 -83 Hamnbukt........... 7004 2457 -79 Sværholt.............. 7058 2641 -85 Kjøllefjord............ 7057 2721 -88 Mehamn.............. 7102 2751 -90 Skjånes................ 7048 2807 -91 Berlevåg.............. 7051 2905 -95 Hamningberg...... 7033 3037 -101 Vardø................... 7023 3107 -103

Avløysinga........... 7023 3110 -103 Vadsø................... 7005 2945 -98 Karlebotn............ 7007 2836 -93 Kirkenes.............. 6943 3002 -99 Bjørnøya.............. 7430 1900 -55 Hopen.................. 7631 2501 -79 Sørkappøya......... 7628 1632 -45 Sveagruva........... 7754 1644 -46 Longyearbyen..... 7813 1537 -41 Ny-Ålesund......... 7855 1156 -26 Smeerenburg...... 7944 1059 -23 Moffen................. 8001 1428 -37 Rossøya............... 8050 2021 -60 Kræmerptn......... 8014 3330 -113 Ian Mayen........... 7055 0843V +56 Reykjavík............. 6410 2157V +109 Tórshavn............. 6201 0646V +48 Lerwick................ 6010 0110V +26

INNLAND Bykle.................... 5921 0721 -8 Notodden............ 5934 0916 -16 Rjukan................. 5953 0835 -13 Kongsvinger........ 6012 1200 -27 Geilo..................... 6032 0813 -12 Nesbyen.............. 6034 0906 -15 Finse.................... 6036 0730 -9 Flisa..................... 6035 1201 -27 Elverum............... 6053 1134 -25 Lillehammer........ 6107 1028 -21 Bretningen.......... 6145 1017 -20 Tyin...................... 6114 0814 -12 Oppstryn............. 6154 0703 -7 Dombås............... 6205 0907 -15 Fokstua............... 6207 0915 -16 Røros................... 6235 1123 -24 Bardufoss............ 6904 1831 -53 Kautokeino.......... 6901 2302 -71 Sihcajávri............. 6846 2332 -73 Karasjok.............. 6928 2531 -81 Skoganvarre........ 6950 2505 -80

MÅNE I SØR Solgangen er som nevnt fire minutter pr. lengdegrad. Månen er litt tregere i siget, men forskjellen er ikke mer enn 8 1/2 sek i middeltall pr. grad. For strekningen Oslo–Bergen er differansen 46 sekunder, dvs at månen bruker 22 minutter 22 sekunder, og solen 21 minutter 36. I avrundete minnuttall er det 22 for begge.

at til dagligbruk kan klokkeslett for stedsbestemt måne i sør regnes etter samme relasjonstall som for solen (dvs minuttallene ovenfor anvendt også på klokkeslettet for måne i sør i Bergen). Men for jorden rundt – 360 grader – trenger månen nærmere en time mer enn solen (50 minutter), som i middeltall gir tilsvarende senere klokke i flotid fra døgn til døgn.

Fra Avløysinga ved Vardø lengst i øst til Holmebåen ved Utvær lengst i vest sakker månen snaue 4 minutter akterut. Tidsforskjellen innenfor Norge er følgelig så liten 39

40

OSLO

09:15 12:23 15:31 09:14 12:23 15:33 09:13 12:24 15:35 09:12 12:24 15:37 09:11 12:25 15:39 09:10 12:25 15:41 09:09 12:25 15:43

09:07 12:26 15:45 09:06 12:26 15:47 09:04 12:27 15:49 09:03 12:27 15:52 09:01 12:27 15:54 08:59 12:28 15:56 08:58 12:28 15:59

08:56 12:28 16:01 08:54 12:28 16:03 08:52 12:29 16:06 08:50 12:29 16:08 08:48 12:29 16:11 08:46 12:29 16:13 08:44 12:30 16:16

08:42 12:30 16:18 08:40 12:30 16:21 08:38 12:30 16:24 08:35 12:30 16:26 08:33 12:31 16:29

6 M 7 T 8 O 9 T 10 F 11 L 12 S

13 M 14 T 15 O 16 T 17 F 18 L 19 S

20 M 21 T 22 O 23 T 24 F 25 L 26 S

27 M 28 T 29 O 30 T 31 F

05:17 08:56 12:34 06:18 09:57 13:39 07:05 10:59 15:00 07:41 12:00 16:29 08:08 12:58 18:02

21:41 03:09 09:35 22:55 03:52 09:49 - 04:36 10:04 00:11 05:22 10:21 01:29 06:11 10:42 02:48 07:02 11:08 04:06 07:58 11:44

13:52 22:38 06:37 14:46 23:26 07:21 15:47 - 07:56 16:54 00:12 08:24 18:04 00:58 08:46 19:15 01:42 09:04 20:27 02:26 09:20

10:43 17:00 23:34 11:00 17:49 - 11:17 18:37 00:56 11:37 19:25 02:14 12:00 20:13 03:30 12:29 21:01 04:40 13:06 21:50 05:43

08:34 12:19 16:10 09:15 13:21 17:37 09:44 14:20 19:09 10:07 15:16 20:40 10:26 16:09 22:09

MÅNE OPP SØR NED

I Oslo øker dagen med 01:52 POSISJON 59° 55' 10° 43'

09:19 12:21 15:23 09:18 12:21 15:24 09:17 12:22 15:26 09:17 12:22 15:28 09:16 12:23 15:29

SOL OPP SØR NED

1 O 2 T 3 F 4 L 5 S

DATO

27 M 28 T 29 O 30 T 31 F

20 M 21 T 22 O 23 T 24 F 25 L 26 S

13 M 14 T 15 O 16 T 17 F 18 L 19 S

6 M 7 T 8 O 9 T 10 F 11 L 12 S

1 O 2 T 3 F 4 L 5 S

DATO

05:16 09:08 12:57 06:17 10:08 14:03 07:06 11:10 15:21 07:44 12:11 16:49 08:13 13:10 18:19

21:52 03:20 09:45 23:04 04:03 10:01 - 04:48 10:18 00:18 05:33 10:37 01:34 06:22 11:00 02:51 07:14 11:29 04:06 08:09 12:07

14:15 22:49 06:36 15:08 23:37 07:21 16:09 - 07:57 17:14 00:24 08:27 18:21 01:09 08:51 19:31 01:53 09:11 20:41 02:37 09:28

10:55 17:11 23:44 11:13 18:00 - 11:33 18:48 01:03 11:55 19:36 02:20 12:20 20:24 03:33 12:51 21:13 04:41 13:29 22:01 05:42

08:34 12:31 16:32 09:16 13:32 17:57 09:49 14:32 19:26 10:14 15:28 20:55 10:35 16:20 22:21

MÅNE OPP SØR NED

27 M 28 T 29 O 30 T 31 F

20 M 21 T 22 O 23 T 24 F 25 L 26 S

13 M 14 T 15 O 16 T 17 F 18 L 19 S

6 M 7 T 8 O 9 T 10 F 11 L 12 S

1 O 2 T 3 F 4 L 5 S

DATO

1 O 2 T 3 F 4 L 5 S

DATO

05:43 09:19 12:53 06:44 10:20 13:59 07:30 11:21 15:19 08:05 12:22 16:50 08:32 13:21 18:24

22:03 03:31 09:57 23:18 04:14 10:11 - 04:59 10:25 00:35 05:45 10:41 01:54 06:33 11:02 03:14 07:25 11:28 04:32 08:20 12:03

14:10 23:00 07:03 15:05 23:48 07:47 16:07 - 08:22 17:14 00:35 08:49 18:25 01:20 09:10 19:37 02:05 09:28 20:49 02:48 09:43

27 M 28 T 29 O 30 T 31 F

20 M 21 T 22 O 23 T 24 F 25 L 26 S

13 M 14 T 15 O 16 T 17 F 18 L 19 S

11:05 17:22 23:57 6 M 11:21 18:11 - 7 T 11:38 18:59 01:20 8 O 11:57 19:47 02:39 9 T 12:20 20:35 03:55 10 F 12:48 21:24 05:05 11 L 13:25 22:12 06:08 12 S

09:00 12:42 16:29 09:39 13:44 17:57 10:08 14:43 19:30 10:30 15:39 21:02 10:49 16:32 22:31

I Bergen øker dagen med 01:56 POSISJON 60° 24' 05° 19'

09:07 12:51 16:37 09:04 12:52 16:40 09:02 12:52 16:42 09:00 12:52 16:45 08:57 12:52 16:48

09:21 12:50 16:19 09:19 12:50 16:22 09:17 12:50 16:24 09:15 12:51 16:27 09:13 12:51 16:29 09:11 12:51 16:32 09:09 12:51 16:35

09:33 12:47 16:03 09:31 12:48 16:05 09:30 12:48 16:07 09:28 12:48 16:09 09:26 12:49 16:12 09:25 12:49 16:14 09:23 12:49 16:17

09:41 12:45 15:48 09:40 12:45 15:50 09:39 12:45 15:52 09:38 12:46 15:54 09:37 12:46 15:56 09:35 12:47 15:58 09:34 12:47 16:00

09:45 12:42 15:40 09:44 12:43 15:42 09:44 12:43 15:43 09:43 12:44 15:45 09:42 12:44 15:47

MÅNE OPP SØR NED

BERGEN

SOL OPP SØR NED

Alle klokkeslett må økes med 1 time når sommertid gjelder

I Kristiansand øker dagen med 01:40 POSISJON 58° 09' 08° 00'

08:43 12:41 16:39 08:41 12:41 16:42 08:39 12:41 16:44 08:37 12:41 16:47 08:35 12:41 16:49

08:55 12:39 16:23 08:54 12:39 16:26 08:52 12:40 16:28 08:50 12:40 16:30 08:48 12:40 16:32 08:47 12:40 16:35 08:45 12:41 16:37

09:05 12:37 16:09 09:04 12:37 16:11 09:02 12:37 16:13 09:01 12:38 16:15 09:00 12:38 16:17 08:58 12:38 16:19 08:57 12:39 16:21

09:12 12:34 15:56 09:11 12:34 15:58 09:10 12:35 16:00 09:09 12:35 16:01 09:08 12:36 16:03 09:07 12:36 16:05 09:06 12:36 16:07

09:15 12:32 15:49 09:14 12:32 15:50 09:14 12:32 15:52 09:13 12:33 15:53 09:13 12:33 15:55

SOL OPP SØR NED

KRISTANSAND

SOL OG MÅNE JANUAR 2014

05:49 08:58 12:04 06:49 09:58 13:11 07:32 11:00 14:36 08:02 12:01 16:12 08:23 13:00 17:52

21:42 03:10 09:39 23:01 03:53 09:48 - 04:38 09:59 00:23 05:24 10:11 01:46 06:12 10:26 03:11 07:04 10:47 04:34 07:59 11:18

13:22 22:39 07:08 14:18 23:27 07:52 15:24 - 08:23 16:35 00:14 08:47 17:50 00:59 09:04 19:06 01:44 09:17 20:24 02:27 09:28

10:44 17:01 23:39 10:55 17:50 11:08 18:38 01:06 11:22 19:26 02:31 11:40 20:14 03:51 12:05 21:03 05:06 12:38 21:51 06:13

09:04 12:21 15:43 09:39 13:22 17:17 10:02 14:22 18:55 10:19 15:18 20:33 10:32 16:11 22:08

I Trondheim øker dagen med 02:25 POSISJON 63° 26' 10° 24'

09:08 12:31 15:55 09:05 12:31 15:58 09:02 12:31 16:01 09:00 12:32 16:05 08:57 12:32 16:08

09:26 12:29 15:33 09:24 12:30 15:36 09:21 12:30 15:39 09:19 12:30 15:43 09:16 12:30 15:46 09:13 12:31 15:49 09:11 12:31 15:52

09:42 12:27 15:13 09:40 12:27 15:16 09:38 12:28 15:18 09:36 12:28 15:21 09:33 12:28 15:24 09:31 12:29 15:27 09:29 12:29 15:30

09:54 12:24 14:55 09:52 12:25 14:57 09:51 12:25 15:00 09:49 12:26 15:02 09:47 12:26 15:05 09:46 12:26 15:07 09:44 12:27 15:10

09:59 12:22 14:45 09:59 12:22 14:47 09:58 12:23 14:49 09:56 12:23 14:51 09:55 12:24 14:53

MÅNE OPP SØR NED

TRONDHEIM SOL OPP SØR NED

41

BODØ

10:54 12:08 13:23 10:50 12:09 13:28 10:46 12:09 13:33 10:42 12:10 13:37 10:38 12:10 13:42 10:35 12:10 13:47 10:31 12:11 13:51

10:27 12:11 13:56 10:23 12:12 14:01 10:19 12:12 14:05 10:15 12:12 14:10 10:11 12:13 14:15 10:07 12:13 14:19 10:03 12:13 14:24

09:59 12:13 14:28 09:56 12:14 14:33 09:52 12:14 14:37 09:48 12:14 14:42 09:44 12:15 14:46 09:40 12:15 14:51 09:36 12:15 14:55

09:32 12:15 15:00 09:28 12:15 15:04 09:24 12:16 15:08 09:20 12:16 15:13 09:16 12:16 15:17

6 M 7 T 8 O 9 T 10 F 11 L 12 S

13 M 14 T 15 O 16 T 17 F 18 L 19 S

20 M 21 T 22 O 23 T 24 F 25 L 26 S

27 M 28 T 29 O 30 T 31 F

06:25 08:41 10:55 07:24 09:42 12:03 07:58 10:44 13:38 08:16 11:44 15:27 08:27 12:43 17:17

21:25 02:54 09:26 22:51 03:37 09:29 - 04:21 09:33 00:20 05:07 09:38 01:53 05:56 09:45 03:28 06:47 09:56 05:02 07:42 10:16

12:14 22:23 07:44 13:14 23:11 08:24 14:27 23:57 08:48 15:47 - 09:03 17:11 00:43 09:12 18:35 01:27 09:18 19:59 02:11 09:22

10:27 16:45 23:27 10:31 17:34 - 10:36 18:22 01:03 10:42 19:10 02:36 10:52 19:58 04:05 11:07 20:46 05:30 11:33 21:35 06:45

09:35 12:04 14:40 09:58 13:06 16:26 10:10 14:05 18:16 10:17 15:01 20:04 10:23 15:54 21:48

MÅNE OPP SØR NED

I Bodø øker dagen med 04:13 POSISJON 67° 17’ 14° 23’

11:12 12:06 13:00 11:08 12:06 13:05 11:05 12:07 13:10 11:01 12:07 13:14 10:57 12:08 13:19

SOL OPP SØR NED

1 O 2 T 3 F 4 L 5 S

DATO

27 M 28 T 29 O 30 T 31 F

20 M 21 T 22 O 23 T 24 F 25 L 26 S

13 M 14 T 15 O 16 T 17 F 18 L 19 S

6 M 7 T 8 O 9 T 10 F 11 L 12 S

1 O 2 T 3 F 4 L 5 S

DATO

07:07 08:22 09:34 08:04 09:23 10:46 08:20 10:24 12:39 08:24 11:25 14:42 08:25 12:24 16:43

21:05 02:35 09:10 22:37 03:18 09:09 - 04:02 09:07 00:13 04:48 09:06 01:53 05:37 09:05 03:39 06:28 09:06 05:27 07:23 09:12

10:55 22:04 08:25 12:02 22:52 08:58 13:28 23:38 09:09 15:00 - 09:13 16:32 00:24 09:14 18:03 01:08 09:13 19:34 01:52 09:12

10:08 16:26 23:11 10:06 17:15 - 10:05 18:03 00:54 10:04 18:51 02:34 10:05 19:39 04:13 10:09 20:27 05:50 10:21 21:16 07:18

10:06 11:45 13:32 10:11 12:47 15:35 10:12 13:46 17:38 10:11 14:42 19:35 10:10 15:35 21:25

MÅNE OPP SØR NED

27 M 28 T 29 O 30 T 31 F

20 M 21 T 22 O 23 T 24 F 25 L 26 S

09:56 11:29 13:02 09:48 11:29 13:11 09:41 11:29 13:18 09:34 11:29 13:26 09:27 11:29 13:33

----- ----- ----- ----- ----- ----- 10:52 11:28 12:04 10:37 11:28 12:20 10:25 11:28 12:33 10:14 11:28 12:44 10:05 11:29 12:53

----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- -----

----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- -----

----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- -----

SOL OPP SØR NED

1 O 2 T 3 F 4 L 5 S

DATO

----- ----- ----- ----- ----- ----- 08:26 09:55 11:34 08:15 10:56 13:53 08:08 11:55 16:03

20:35 02:06 08:44 22:11 02:49 08:39 23:51 03:33 08:34 - 04:19 08:29 01:37 05:08 08:23 03:31 05:59 08:15 05:39 06:54 08:01

*** 21:35 *** 10:21 22:23 09:41 12:25 23:09 09:15 14:09 23:55 09:06 15:49 - 09:00 17:25 00:39 08:54 19:00 01:23 08:49

27 M 28 T 29 O 30 T 31 F

20 M 21 T 22 O 23 T 24 F 25 L 26 S

13 M 14 T 15 O 16 T 17 F 18 L 19 S

09:40 15:57 22:44 6 M 09:34 16:46 - 7 T 09:29 17:34 00:31 8 O 09:23 18:22 02:17 9 T 09:16 19:10 04:03 10 F 09:08 19:58 05:52 11 L 08:43 20:47 07:58 12 S

10:30 11:16 12:08 10:08 12:17 14:41 09:58 13:17 16:54 09:51 14:13 18:58 09:45 15:06 20:53

MÅNE OPP SØR NED

HONNINGSVÅG

I Honningsvåg øker dagen med 04:06 POSISJON 70° 59’ 25° 59’

13 M 14 T 15 O 16 T 17 F 18 L 19 S

6 M 7 T 8 O 9 T 10 F 11 L 12 S

1 O 2 T 3 F 4 L 5 S

DATO

Alle klokkeslett må økes med 1 time når sommertid gjelder

I Tromsø øker dagen med 04:56 POSISJON 69° 40’ 18° 57’

09:52 11:57 14:03 09:46 11:57 14:09 09:41 11:57 14:15 09:35 11:57 14:21 09:30 11:58 14:26

10:37 11:55 13:14 10:30 11:55 13:22 10:23 11:56 13:30 10:16 11:56 13:37 10:10 11:56 13:44 10:04 11:56 13:50 09:58 11:57 13:57

----- ----- ----- ----- ----- ----- 11:33 11:54 12:15 11:15 11:54 12:33 11:03 11:54 12:46 10:54 11:55 12:56 10:45 11:55 13:06

----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- -----

----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- -----

SOL OPP SØR NED

TROMSØ

SOL OG MÅNE JANUAR 2014 VARDØ

07:00 07:35 08:08 07:53 08:36 09:23 07:52 09:38 11:34 07:49 10:39 13:44 07:46 11:38 15:50

20:17 01:49 08:27 21:52 02:32 08:23 23:29 03:16 08:20 - 04:02 08:16 01:12 04:50 08:13 03:02 05:42 08:10 04:59 06:37 08:07

09:30 21:18 08:18 10:48 22:06 08:40 12:24 22:52 08:41 14:02 23:38 08:39 15:38 - 08:37 17:12 00:22 08:34 18:44 01:06 08:30

09:23 15:40 22:25 09:20 16:29 09:16 17:17 00:10 09:13 18:05 01:53 09:10 18:53 03:36 09:08 19:41 05:18 09:09 20:30 06:58

09:45 10:58 12:20 09:39 12:00 14:35 09:35 13:00 16:43 09:31 13:56 18:43 09:27 14:49 20:36

MÅNE OPP SØR NED

I Vardø øker dagen med 04:31 POSISJON 70° 23’ 30° 07’

09:24 11:12 13:02 09:17 11:12 13:09 09:10 11:13 13:16 09:04 11:13 13:22 08:58 11:13 13:29

10:25 11:11 11:57 10:13 11:11 12:10 10:03 11:11 12:20 09:54 11:11 12:30 09:45 11:12 12:39 09:38 11:12 12:47 09:31 11:12 12:55

----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- 10:41 11:10 11:40

----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- -----

----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- -----

SOL OPP SØR NED

42

OSLO

07:50 12:31 17:13 07:47 12:31 17:16 07:44 12:31 17:19 07:42 12:31 17:21 07:39 12:31 17:24 07:36 12:31 17:26 07:33 12:30 17:29

07:30 12:30 17:32 07:27 12:30 17:34 07:25 12:30 17:37 07:22 12:30 17:39 07:19 12:30 17:42

24 M 25 T 26 O 27 T 28 F

I Oslo øker dagen med 02:27 POSISJON 59° 55' 10° 43'

04:03 07:43 11:23 04:55 08:42 12:34 05:35 09:41 13:56 06:06 10:40 15:25 06:30 11:36 16:57

20:43 01:51 07:59 21:59 02:35 08:14 23:16 03:21 08:30 - 04:08 08:49 00:33 04:58 09:14 01:49 05:50 09:45 03:00 06:45 10:27

24 M 25 T 26 O 27 T 28 F

17 M 18 T 19 O 20 T 21 F 22 L 23 S

10 M 11 T 12 O 13 T 14 F 15 L 16 S

04:03 07:54 11:47 04:55 08:53 12:56 05:37 09:52 14:16 06:10 10:51 15:43 06:37 11:48 17:12

20:54 02:03 08:10 22:07 02:47 08:27 23:21 03:32 08:45 - 04:19 09:07 00:36 05:09 09:33 01:50 06:01 10:06 03:00 06:57 10:50

13:04 21:34 05:18 14:02 22:21 05:57 15:05 23:07 06:29 16:11 23:51 06:55 17:20 - 07:17 18:30 00:35 07:36 19:41 01:19 07:53

24 M 25 T 26 O 27 T 28 F

17 M 18 T 19 O 20 T 21 F 22 L 23 S

10 M 11 T 12 O 13 T 14 F 15 L 16 S

3 M 4 T 5 O 6 T 7 F 8 L 9 S

1 L 2 S

DATO

04:30 08:05 11:42 05:21 09:04 12:53 06:00 10:04 14:16 06:30 11:02 15:46 06:54 11:59 17:19

21:07 02:14 08:20 22:23 02:58 08:35 23:40 03:43 08:51 - 04:30 09:10 00:58 05:20 09:33 02:15 06:12 10:04 03:27 07:08 10:46

13:00 21:45 05:44 13:59 22:32 06:22 15:04 23:18 06:52 16:13 - 07:16 17:25 00:02 07:35 18:38 00:46 07:51 19:52 01:30 08:06

09:28 16:02 22:55 09:45 16:53 - 10:04 17:42 00:19 10:26 18:31 01:38 10:53 19:20 02:52 11:27 20:09 03:59 12:09 20:57 04:56

I Bergen øker dagen med 02:30 POSISJON 60° 24' 05° 19'

07:53 12:52 17:52 07:50 12:52 17:55 07:47 12:52 17:57 07:44 12:51 18:00 07:41 12:51 18:02

08:13 12:53 17:33 08:10 12:53 17:36 08:07 12:53 17:39 08:05 12:52 17:41 08:02 12:52 17:44 07:59 12:52 17:47 07:56 12:52 17:49

08:32 12:53 17:15 08:30 12:53 17:17 08:27 12:53 17:20 08:24 12:53 17:23 08:21 12:53 17:25 08:19 12:53 17:28 08:16 12:53 17:31

08:50 12:53 16:56 08:48 12:53 16:59 08:45 12:53 17:01 08:43 12:53 17:04 08:40 12:53 17:07 08:37 12:53 17:09 08:35 12:53 17:12

08:55 12:52 16:50 08:53 14:17 19:57 08:53 12:52 16:53 09:11 15:11 21:28

MÅNE OPP SØR NED

BERGEN

SOL OPP SØR NED

Alle klokkeslett må økes med 1 time når sommertid gjelder

I Kristiansand øker dagen med 02:16 POSISJON 58° 09' 08° 00'

07:37 12:41 17:47 07:34 12:41 17:49 07:32 12:41 17:51 07:29 12:41 17:54 07:26 12:41 17:56

07:55 12:42 17:30 07:53 12:42 17:32 07:50 12:42 17:35 07:47 12:42 17:37 07:45 12:42 17:39 07:42 12:41 17:42 07:40 12:41 17:44

08:12 12:42 17:13 08:10 12:42 17:15 08:07 12:42 17:18 08:05 12:42 17:20 08:03 12:42 17:23 08:00 12:42 17:25 07:58 12:42 17:27

09:19 15:51 22:40 09:39 16:41 - 10:01 17:31 00:01 10:25 18:20 01:17 10:55 19:09 02:28 11:30 19:58 03:33 12:13 20:46 04:30

17 M 18 T 19 O 20 T 21 F 22 L 23 S

12:41 21:23 05:18 13:40 22:09 05:57 14:44 22:55 06:27 15:53 23:40 06:52 17:04 - 07:12 18:16 00:24 07:29 19:29 01:08 07:44

08:28 12:42 16:56 08:26 12:42 16:58 08:24 12:42 17:01 08:22 12:42 17:03 08:19 12:42 17:06 08:17 12:42 17:08 08:15 12:42 17:11

08:09 12:31 16:55 08:06 12:31 16:58 08:03 12:31 17:00 08:01 12:31 17:03 07:58 12:31 17:06 07:55 12:31 17:08 07:53 12:31 17:11

09:06 15:40 22:31 09:24 16:30 23:54 09:44 17:20 - 10:06 18:09 01:13 10:34 18:58 02:26 11:08 19:47 03:33 11:50 20:35 04:30

10 M 11 T 12 O 13 T 14 F 15 L 16 S

MÅNE OPP SØR NED

3 M 4 T 5 O 6 T 7 F 8 L 9 S

SOL OPP SØR NED

KRISTANSAND

08:26 12:31 16:37 08:24 12:31 16:39 08:21 12:31 16:42 08:19 12:31 16:45 08:16 12:31 16:47 08:14 12:31 16:50 08:11 12:31 16:52

DATO

3 M 4 T 5 O 6 T 7 F 8 L 9 S

MÅNE OPP SØR NED

1 L 08:33 12:42 16:51 08:38 14:06 19:49 2 S 08:31 12:42 16:54 08:59 14:59 21:16

SOL OPP SØR NED

1 L 08:31 12:31 16:31 08:30 13:54 19:35 2 S 08:28 12:31 16:34 08:49 14:48 21:05

DATO

SOL OG MÅNE FEBRUAR 2014

24 M 25 T 26 O 27 T 28 F

17 M 18 T 19 O 20 T 21 F 22 L 23 S

10 M 11 T 12 O 13 T 14 F 15 L 16 S

3 M 4 T 5 O 6 T 7 F 8 L 9 S

1 L 2 S

DATO

04:35 07:44 10:54 05:24 08:43 12:08 05:59 09:43 13:36 06:24 10:41 15:11 06:42 11:38 16:50

20:48 01:53 07:59 22:08 02:37 08:10 23:31 03:22 08:21 - 04:09 08:36 00:53 04:59 08:55 02:15 05:51 09:21 03:31 06:47 09:59

12:13 21:24 05:49 13:15 22:11 06:25 14:24 22:57 06:51 15:37 23:41 07:11 16:53 - 07:26 18:10 00:26 07:38 19:29 01:09 07:49

09:04 15:41 22:39 09:17 16:31 09:31 17:21 00:08 09:49 18:10 01:32 10:11 18:59 02:51 10:42 19:48 04:01 11:22 20:36 05:01

I Trondheim øker dagen med 02:56 POSISJON 63° 26' 10° 24'

07:42 12:32 17:23 07:38 12:31 17:26 07:35 12:31 17:29 07:32 12:31 17:32 07:28 12:31 17:35

08:04 12:32 17:01 08:01 12:32 17:05 07:58 12:32 17:08 07:55 12:32 17:11 07:51 12:32 17:14 07:48 12:32 17:17 07:45 12:32 17:20

08:27 12:33 16:40 08:24 12:33 16:43 08:20 12:33 16:46 08:17 12:33 16:49 08:14 12:33 16:52 08:11 12:33 16:55 08:08 12:32 16:58

08:48 12:32 16:17 08:45 12:32 16:20 08:42 12:32 16:24 08:39 12:32 16:27 08:36 12:33 16:30 08:33 12:33 16:33 08:30 12:33 16:36

08:54 12:32 16:11 08:39 13:56 19:31 08:51 12:32 16:14 08:52 14:49 21:07

MÅNE OPP SØR NED

TRONDHEIM SOL OPP SØR NED

43

BODØ

08:08 12:16 16:26 08:04 12:16 16:30 08:00 12:16 16:34 07:56 12:16 16:38 07:52 12:16 16:41 07:48 12:16 16:45 07:44 12:16 16:49

07:40 12:16 16:53 07:36 12:16 16:56 07:32 12:15 17:00 07:28 12:15 17:04 07:24 12:15 17:07

24 M 25 T 26 O 27 T 28 F

I Bodø øker dagen med 03:42 POSISJON 67° 17’ 14° 23’

05:10 07:28 09:47 05:53 08:27 11:06 06:18 09:26 12:45 06:33 10:24 14:31 06:42 11:21 16:20

20:35 01:36 07:43 22:03 02:20 07:47 23:34 03:06 07:51 - 03:53 07:58 01:06 04:42 08:08 02:37 05:35 08:24 04:02 06:30 08:54

24 M 25 T 26 O 27 T 28 F

17 M 18 T 19 O 20 T 21 F 22 L 23 S

10 M 11 T 12 O 13 T 14 F 15 L 16 S

17 M 18 T 19 O 20 T 21 F 22 L 23 S

11:08 21:07 06:22 12:16 21:54 06:52 13:33 22:40 07:10 14:55 23:25 07:21 16:19 - 07:29 17:44 00:09 07:34 19:09 00:53 07:39

05:49 07:09 08:29 06:21 08:08 10:00 06:32 09:07 11:54 06:35 10:05 13:52 06:36 11:02 15:49

20:19 01:17 07:24 21:54 02:01 07:23 23:31 02:47 07:22 - 03:34 07:22 01:12 04:24 07:23 02:55 05:16 07:28 04:35 06:11 07:43

09:55 20:49 06:57 11:14 21:35 07:16 12:43 22:21 07:23 14:14 23:06 07:26 15:46 23:50 07:26 17:16 - 07:26 18:47 00:34 07:25

24 M 25 T 26 O 27 T 28 F

17 M 18 T 19 O 20 T 21 F 22 L 23 S

10 M 11 T 12 O 13 T 14 F 15 L 16 S

3 M 4 T 5 O 6 T 7 F 8 L 9 S

1 L 2 S

DATO

MÅNE OPP SØR NED

----- ----- ----- 06:39 07:38 08:44 06:28 08:38 11:00 06:22 09:36 13:08 06:17 10:33 15:12

19:52 00:48 06:55 21:30 01:32 06:51 23:12 02:18 06:46 - 03:05 06:41 01:00 03:54 06:36 02:55 04:47 06:29 05:09 05:42 06:10

*** 20:20 *** 10:06 21:06 07:27 11:49 21:52 07:19 13:29 22:37 07:14 15:06 23:21 07:09 16:41 - 07:04 18:16 00:05 07:00

07:52 14:37 21:54 07:47 15:27 23:44 07:42 16:17 - 07:37 17:06 01:32 07:31 17:55 03:20 07:23 18:43 05:10 *** 19:32 ***

I Honningsvåg øker dagen med 05:06 POSISJON 70° 59’ 25° 59’

07:13 11:29 15:47 07:08 11:29 15:52 07:03 11:29 15:56 06:58 11:29 16:01 06:54 11:29 16:06

07:49 11:30 15:13 07:44 11:30 15:18 07:39 11:30 15:23 07:34 11:30 15:28 07:29 11:30 15:32 07:23 11:30 15:37 07:18 11:29 15:42

08:27 11:30 14:35 08:21 11:30 14:41 08:16 11:30 14:46 08:10 11:30 14:52 08:05 11:30 14:57 08:00 11:30 15:02 07:54 11:30 15:07

09:07 11:30 13:54 09:01 11:30 14:00 08:55 11:30 14:06 08:49 11:30 14:12 08:44 11:30 14:18 08:38 11:30 14:24 08:32 11:30 14:30

09:20 11:30 13:40 08:02 12:51 18:05 09:14 11:30 13:47 07:57 13:45 20:02

SOL OPP SØR NED

HONNINGSVÅG

Alle klokkeslett må økes med 1 time når sommertid gjelder

I Tromsø øker dagen med 04:29 POSISJON 69° 40’ 18° 57’

07:34 11:57 16:23 07:29 11:57 16:27 07:24 11:57 16:31 07:20 11:57 16:36 07:15 11:57 16:40

08:06 11:58 15:52 08:01 11:58 15:56 07:57 11:58 16:01 07:52 11:58 16:05 07:48 11:58 16:10 07:43 11:58 16:14 07:38 11:58 16:18

08:40 11:58 15:19 08:35 11:58 15:23 08:30 11:58 15:28 08:25 11:58 15:33 08:20 11:58 15:38 08:16 11:58 15:43 08:11 11:58 15:47

08:22 15:06 22:19 08:21 15:56 - 08:21 16:46 00:04 08:22 17:35 01:46 08:25 18:24 03:24 08:35 19:12 04:56 09:00 20:01 06:12

08:36 12:17 15:58 08:32 12:17 16:02 08:28 12:17 16:06 08:24 12:17 16:10 08:20 12:17 16:14 08:16 12:17 16:18 08:12 12:17 16:22

09:14 11:58 14:43 09:09 11:58 14:48 09:04 11:58 14:53 08:59 11:58 14:59 08:54 11:58 15:04 08:49 11:58 15:09 08:44 11:58 15:14

10 M 11 T 12 O 13 T 14 F 15 L 16 S

08:44 15:25 22:32 08:49 16:15 - 08:56 17:05 00:09 09:04 17:54 01:42 09:18 18:43 03:10 09:40 19:31 04:29 10:15 20:20 05:35

3 M 4 T 5 O 6 T 7 F 8 L 9 S

MÅNE OPP SØR NED

TROMSØ

SOL OPP SØR NED

09:04 12:16 15:30 09:00 12:16 15:34 08:56 12:16 15:38 08:52 12:17 15:42 08:48 12:17 15:46 08:44 12:17 15:50 08:40 12:17 15:54

DATO

3 M 4 T 5 O 6 T 7 F 8 L 9 S

MÅNE OPP SØR NED

1 L 09:25 11:58 14:32 08:24 13:20 18:40 2 S 09:19 11:58 14:37 08:23 14:14 20:32

SOL OPP SØR NED

1 L 09:12 12:16 15:21 08:34 13:39 19:06 2 S 09:08 12:16 15:25 08:39 14:33 20:51

DATO

SOL OG MÅNE FEBRUAR 2014

24 M 25 T 26 O 27 T 28 F

17 M 18 T 19 O 20 T 21 F 22 L 23 S

10 M 11 T 12 O 13 T 14 F 15 L 16 S

3 M 4 T 5 O 6 T 7 F 8 L 9 S

1 L 2 S

DATO

VARDØ MÅNE OPP SØR NED

05:38 06:22 07:07 05:58 07:21 08:51 06:00 08:20 10:53 05:58 09:19 12:57 05:56 10:16 14:57

19:33 00:31 06:39 21:09 01:15 06:36 22:49 02:01 06:33 - 02:48 06:31 00:33 03:37 06:28 02:22 04:30 06:28 04:13 05:25 06:32

08:40 20:02 06:40 10:08 20:49 06:50 11:43 21:35 06:51 13:19 22:20 06:50 14:53 23:04 06:47 16:26 23:48 06:45 17:59 - 06:42

07:36 14:19 21:34 07:33 15:10 23:21 07:31 15:59 07:28 16:49 01:06 07:27 17:38 02:49 07:29 18:26 04:29 07:44 19:15 05:56

I Vardø øker dagen med 04:47 POSISJON 70° 23’ 30° 07’

06:53 11:13 15:34 06:48 11:13 15:38 06:44 11:12 15:43 06:39 11:12 15:47 06:34 11:12 15:52

07:27 11:14 15:01 07:22 11:13 15:06 07:18 11:13 15:11 07:13 11:13 15:15 07:08 11:13 15:20 07:03 11:13 15:25 06:58 11:13 15:29

08:03 11:14 14:26 07:58 11:14 14:31 07:53 11:14 14:36 07:48 11:14 14:41 07:42 11:14 14:46 07:37 11:14 14:51 07:32 11:14 14:56

08:41 11:13 13:47 08:35 11:13 13:53 08:30 11:14 13:59 08:24 11:14 14:04 08:19 11:14 14:10 08:13 11:14 14:15 08:08 11:14 14:21

08:52 11:13 13:35 07:43 12:34 17:49 08:46 11:13 13:41 07:40 13:28 19:44

SOL OPP SØR NED

44

OSLO

06:28 12:26 18:24 06:25 12:25 18:26 06:22 12:25 18:29 06:19 12:25 18:31 06:16 12:24 18:34 06:13 12:24 18:36 06:10 12:24 18:39

06:07 12:23 18:41 06:04 12:23 18:43 06:01 12:23 18:46 05:58 12:23 18:48 05:55 12:22 18:51 05:52 12:22 18:53 05:49 12:22 18:56

24 M 25 T 26 O 27 T 28 F 29 L 30 S

I Oslo øker dagen med 02:49 POSISJON 59° 55' 10° 43'

31 M 05:46 12:21 18:58 05:50 12:55 20:18

02:50 06:34 10:22 03:32 07:31 11:37 04:05 08:28 13:01 04:31 09:23 14:28 04:53 10:17 15:57 05:12 11:11 17:26 05:31 12:03 18:53

19:46 00:33 06:21 21:03 01:18 06:38 22:21 02:06 06:57 23:38 02:55 07:20 - 03:47 07:49 00:51 04:41 08:27 01:55 05:37 09:18 06:19 12:34 18:51 06:16 12:34 18:53 06:13 12:34 18:55 06:11 12:33 18:58 06:08 12:33 19:00 06:05 12:33 19:02 06:02 12:32 19:04

06:39 12:36 18:35 06:36 12:36 18:37 06:33 12:36 18:40 06:30 12:35 18:42 06:28 12:35 18:44 06:25 12:35 18:46 06:22 12:35 18:49

06:59 12:38 18:19 06:56 12:38 18:21 06:53 12:38 18:24 06:50 12:37 18:26 06:47 12:37 18:28 06:45 12:37 18:31 06:42 12:37 18:33

02:49 06:45 10:45 03:33 07:43 11:58 04:08 08:39 13:20 04:37 09:35 14:45 05:01 10:29 16:11 05:23 11:22 17:37 05:43 12:14 19:02

19:55 00:44 06:34 21:10 01:30 06:52 22:25 02:17 07:13 23:40 03:06 07:38 - 03:58 08:10 00:51 04:52 08:50 01:55 05:48 09:41

11:54 20:16 03:55 12:55 21:02 04:29 14:00 21:48 04:58 15:08 22:32 05:21 16:17 23:16 05:41 17:28 00:00 05:59 18:41 - 06:17

06:29 12:45 19:03 06:25 12:45 19:05 06:22 12:44 19:08 06:19 12:44 19:10 06:16 12:44 19:13 06:13 12:44 19:15 06:10 12:43 19:18

06:50 12:47 18:46 06:47 12:47 18:48 06:44 12:47 18:51 06:41 12:46 18:53 06:38 12:46 18:55 06:35 12:46 18:58 06:32 12:45 19:00

07:11 12:49 18:28 07:08 12:49 18:30 07:05 12:48 18:33 07:02 12:48 18:36 06:59 12:48 18:38 06:56 12:48 18:41 06:53 12:47 18:43

07:32 12:51 18:10 07:29 12:50 18:13 07:26 12:50 18:15 07:23 12:50 18:18 07:20 12:50 18:20 07:17 12:50 18:23 07:14 12:49 18:25

03:15 06:57 10:41 03:57 07:54 11:57 04:30 08:50 13:21 04:55 09:46 14:50 05:16 10:40 16:19 05:35 11:33 17:49 05:52 12:25 19:17

20:09 00:55 06:43 21:27 01:41 06:59 22:46 02:28 07:17 - 03:17 07:39 00:03 04:09 08:08 01:16 05:03 08:46 02:21 05:59 09:37

11:51 20:27 04:20 12:54 21:13 04:53 14:01 21:59 05:19 15:12 22:43 05:40 16:24 23:27 05:58 17:38 - 06:13 18:53 00:11 06:28

07:50 14:40 21:49 08:08 15:31 23:12 08:30 16:22 - 08:56 17:12 00:31 09:27 18:02 01:43 10:07 18:52 02:45 10:55 19:40 03:38

07:38 12:51 18:05 07:14 12:54 18:51 07:35 12:51 18:07 07:32 13:47 20:21

MÅNE OPP SØR NED

BERGEN

SOL OPP SØR NED

24 M 25 T 26 O 27 T 28 F 29 L 30 S

17 M 18 T 19 O 20 T 21 F 22 L 23 S

10 M 11 T 12 O 13 T 14 F 15 L 16 S

3 M 4 T 5 O 6 T 7 F 8 L 9 S

1 L 2 S

DATO

I Bergen øker dagen med 02:52 POSISJON 60° 24' 05° 19'

31 M 06:07 12:43 19:20 06:11 13:17 20:42 31 M

24 M 25 T 26 O 27 T 28 F 29 L 30 S

17 M 18 T 19 O 20 T 21 F 22 L 23 S

10 M 11 T 12 O 13 T 14 F 15 L 16 S

3 M 4 T 5 O 6 T 7 F 8 L 9 S

1 L 2 S

DATO

Alle klokkeslett må økes med 1 time når sommertid gjelder

I Kristiansand øker dagen med 02:37 POSISJON 58° 09' 08° 00'

31 M 05:59 12:32 19:06 06:05 13:06 20:24

24 M 25 T 26 O 27 T 28 F 29 L 30 S

17 M 18 T 19 O 20 T 21 F 22 L 23 S

10 M 11 T 12 O 13 T 14 F 15 L 16 S

07:42 14:28 21:32 08:04 15:20 22:53 08:28 16:11 - 08:56 17:01 00:09 09:30 17:51 01:18 10:11 18:41 02:19 10:59 19:29 03:12

17 M 18 T 19 O 20 T 21 F 22 L 23 S

11:32 20:05 03:54 12:34 20:51 04:28 13:41 21:36 04:55 14:51 22:21 05:16 16:02 23:05 05:35 17:16 23:48 05:51 18:30 - 06:06

07:18 12:40 18:03 07:15 12:40 18:05 07:12 12:40 18:08 07:10 12:39 18:10 07:07 12:39 18:12 07:04 12:39 18:15 07:01 12:39 18:17

06:49 12:27 18:07 06:46 12:27 18:09 06:43 12:27 18:12 06:40 12:27 18:14 06:37 12:26 18:17 06:34 12:26 18:19 06:31 12:26 18:21

07:28 14:17 21:25 07:48 15:09 22:48 08:10 16:00 - 08:36 16:50 00:06 09:08 17:40 01:17 09:48 18:29 02:19 10:36 19:18 03:12

10 M 11 T 12 O 13 T 14 F 15 L 16 S

MÅNE OPP SØR NED

3 M 4 T 5 O 6 T 7 F 8 L 9 S

SOL OPP SØR NED

KRISTANSAND

07:10 12:29 17:49 07:07 12:29 17:52 07:04 12:29 17:54 07:01 12:28 17:57 06:58 12:28 17:59 06:55 12:28 18:02 06:52 12:28 18:04

DATO

3 M 4 T 5 O 6 T 7 F 8 L 9 S

MÅNE OPP SØR NED

1 L 07:23 12:40 17:58 07:00 12:43 18:41 2 S 07:21 12:40 18:01 07:21 13:36 20:08

SOL OPP SØR NED

1 L 07:16 12:29 17:44 06:51 12:31 18:28 2 S 07:13 12:29 17:47 07:10 13:25 19:58

DATO

SOL OG MÅNE MARS 2014

03:19 06:35 09:55 03:58 07:33 11:15 04:26 08:29 12:44 04:46 09:25 14:18 05:02 10:19 15:53 05:16 11:12 17:27 05:29 12:04 19:00

19:54 00:34 06:19 21:16 01:20 06:31 22:40 02:07 06:45 - 02:56 07:03 00:02 03:48 07:27 01:19 04:42 08:01 02:26 05:38 08:50

11:06 20:06 04:23 12:12 20:52 04:53 13:24 21:38 05:15 14:39 22:22 05:32 15:55 23:06 05:46 17:13 23:50 05:58 18:33 - 06:08

07:24 14:18 21:35 07:38 15:10 23:04 07:55 16:01 08:16 16:51 00:27 08:44 17:41 01:43 09:21 18:31 02:49 10:08 19:19 03:42

I Trondheim øker dagen med 03:16 POSISJON 63° 26' 10° 24'

05:42 12:23 19:05 05:43 12:56 20:31

06:06 12:25 18:45 06:03 12:24 18:48 05:59 12:24 18:51 05:56 12:24 18:53 05:52 12:23 18:56 05:49 12:23 18:59 05:46 12:23 19:02

06:30 12:27 18:25 06:27 12:26 18:28 06:23 12:26 18:30 06:20 12:26 18:33 06:17 12:26 18:36 06:13 12:25 18:39 06:10 12:25 18:42

06:54 12:29 18:04 06:51 12:28 18:07 06:48 12:28 18:10 06:44 12:28 18:13 06:41 12:28 18:16 06:37 12:27 18:19 06:34 12:27 18:22

07:18 12:30 17:44 07:15 12:30 17:47 07:11 12:30 17:50 07:08 12:30 17:53 07:05 12:29 17:56 07:01 12:29 17:59 06:58 12:29 18:02

07:25 12:31 17:38 06:57 12:33 18:27 07:22 12:31 17:41 07:11 13:26 20:03

MÅNE OPP SØR NED

TRONDHEIM SOL OPP SØR NED

45

BODØ

06:15 12:11 18:08 06:11 12:11 18:12 06:07 12:10 18:15 06:03 12:10 18:19 05:59 12:10 18:22 05:55 12:09 18:26 05:51 12:09 18:29

05:47 12:09 18:33 05:43 12:08 18:36 05:39 12:08 18:40 05:35 12:08 18:43 05:31 12:08 18:47 05:27 12:07 18:50 05:23 12:07 18:54

24 M 25 T 26 O 27 T 28 F 29 L 30 S

I Bodø øker dagen med 03:56 POSISJON 67° 17’ 14° 23’

31 M 05:18 12:07 18:57 05:15 12:40 20:32

03:50 06:19 08:52 04:20 07:16 10:21 04:38 08:13 12:01 04:49 09:08 13:44 04:57 10:02 15:28 05:03 10:55 17:11 05:09 11:48 18:52

19:46 00:18 05:58 21:16 01:03 06:03 22:48 01:51 06:10 - 02:40 06:19 00:20 03:32 06:34 01:47 04:26 06:59 03:00 05:22 07:43 05:26 11:50 18:17 05:22 11:50 18:21 05:17 11:50 18:25 05:12 11:50 18:29 05:08 11:49 18:33 05:03 11:49 18:37 04:59 11:49 18:41

05:58 11:53 17:49 05:53 11:52 17:53 05:49 11:52 17:57 05:44 11:52 18:01 05:40 11:51 18:05 05:35 11:51 18:09 05:31 11:51 18:13

06:30 11:54 17:21 06:25 11:54 17:25 06:21 11:54 17:29 06:16 11:54 17:33 06:12 11:53 17:37 06:07 11:53 17:41 06:03 11:53 17:45

04:21 06:00 07:43 04:38 06:57 09:26 04:44 07:54 11:17 04:47 08:49 13:10 04:48 09:43 15:02 04:48 10:36 16:52 04:48 11:29 18:40

19:34 - 05:36 21:11 00:44 05:36 22:51 01:32 05:36 - 02:21 05:37 00:34 03:13 05:42 02:14 04:07 05:54 03:36 05:03 06:28

09:01 19:31 05:18 10:26 20:17 05:30 11:55 21:02 05:35 13:26 21:47 05:37 14:57 22:31 05:38 16:28 23:14 05:38 18:00 23:59 05:37

MÅNE OPP SØR NED

04:56 11:22 17:51 04:51 11:22 17:55 04:47 11:22 18:00 04:42 11:21 18:04 04:37 11:21 18:08 04:32 11:21 18:13 04:27 11:21 18:17

05:30 11:24 17:21 05:26 11:24 17:25 05:21 11:24 17:29 05:16 11:24 17:34 05:11 11:23 17:38 05:06 11:23 17:42 05:01 11:23 17:47

06:04 11:26 16:50 06:00 11:26 16:55 05:55 11:26 16:59 05:50 11:26 17:03 05:45 11:25 17:08 05:40 11:25 17:12 05:35 11:25 17:16

06:39 11:28 16:19 06:34 11:28 16:24 06:29 11:28 16:28 06:24 11:27 16:33 06:19 11:27 16:37 06:14 11:27 16:42 06:09 11:27 16:46

04:47 05:31 06:19 04:39 06:28 08:27 04:34 07:24 10:30 04:29 08:20 12:30 04:25 09:14 14:27 04:21 10:07 16:21 04:17 11:00 18:14

19:09 - 05:06 20:50 00:15 05:01 22:36 01:03 04:57 - 01:52 04:53 00:28 02:44 04:48 02:27 03:38 04:42 ----- ----- -----

07:49 19:02 05:33 09:29 19:48 05:29 11:08 20:33 05:25 12:45 21:18 05:22 14:20 22:02 05:18 15:55 22:45 05:14 17:31 23:30 05:10

06:03 13:14 20:59 05:59 14:05 22:51 05:55 14:56 - 05:51 15:47 00:40 05:47 16:37 02:29 05:44 17:26 04:16 06:09 18:15 05:32

06:49 11:28 16:10 06:12 11:28 17:11 06:44 11:28 16:15 06:08 12:22 19:06

SOL OPP SØR NED

HONNINGSVÅG

24 M 25 T 26 O 27 T 28 F 29 L 30 S

17 M 18 T 19 O 20 T 21 F 22 L 23 S

10 M 11 T 12 O 13 T 14 F 15 L 16 S

3 M 4 T 5 O 6 T 7 F 8 L 9 S

1 L 2 S

DATO

I Honningsvåg øker dagen med 04:47 POSISJON 70° 59’ 25° 59’

31 M 04:22 11:20 18:21 04:14 11:51 20:06 31 M

24 M 25 T 26 O 27 T 28 F 29 L 30 S

17 M 18 T 19 O 20 T 21 F 22 L 23 S

10 M 11 T 12 O 13 T 14 F 15 L 16 S

3 M 4 T 5 O 6 T 7 F 8 L 9 S

1 L 2 S

DATO

Alle klokkeslett må økes med 1 time når sommertid gjelder

I Tromsø øker dagen med 04:26 POSISJON 69° 40’ 18° 57’

31 M 04:54 11:48 18:45 04:48 12:21 20:27

24 M 25 T 26 O 27 T 28 F 29 L 30 S

17 M 18 T 19 O 20 T 21 F 22 L 23 S

10 M 11 T 12 O 13 T 14 F 15 L 16 S

17 M 18 T 19 O 20 T 21 F 22 L 23 S

10:06 19:50 04:51 11:19 20:36 05:14 12:39 21:21 05:28 14:02 22:06 05:38 15:26 22:49 05:44 16:51 23:33 05:49 18:18 - 05:54

06:35 13:43 21:22 06:36 14:35 23:08 06:37 15:25 - 06:40 16:16 00:50 06:48 17:06 02:27 07:08 17:55 03:50 07:51 18:44 04:49

06:44 12:13 17:44 06:40 12:13 17:47 06:36 12:12 17:51 06:32 12:12 17:54 06:28 12:12 17:58 06:24 12:11 18:01 06:19 12:11 18:05

07:02 11:56 16:53 06:57 11:56 16:57 06:52 11:56 17:01 06:48 11:55 17:05 06:43 11:55 17:09 06:39 11:55 17:13 06:34 11:55 17:17

10 M 11 T 12 O 13 T 14 F 15 L 16 S

07:00 14:02 21:31 07:06 14:53 23:09 07:15 15:44 - 07:27 16:35 00:42 07:46 17:25 02:07 08:17 18:14 03:20 09:03 19:03 04:15

3 M 4 T 5 O 6 T 7 F 8 L 9 S

MÅNE OPP SØR NED

TROMSØ

SOL OPP SØR NED

07:12 12:14 17:18 07:08 12:14 17:22 07:04 12:14 17:26 07:00 12:14 17:29 06:56 12:14 17:33 06:52 12:13 17:36 06:48 12:13 17:40

DATO

3 M 4 T 5 O 6 T 7 F 8 L 9 S

MÅNE OPP SØR NED

1 L 07:11 11:57 16:44 06:36 11:57 17:43 2 S 07:06 11:56 16:48 06:36 12:51 19:34

SOL OPP SØR NED

1 L 07:20 12:15 17:11 06:49 12:16 18:06 2 S 07:16 12:15 17:15 06:54 13:10 19:50

DATO

SOL OG MÅNE MARS 2014 VARDØ MÅNE OPP SØR NED

04:00 05:13 06:31 04:08 06:11 08:23 04:09 07:07 10:20 04:08 08:03 12:17 04:06 08:57 14:11 04:04 09:50 16:04 04:02 10:42 17:54

18:49 23:58 04:50 20:28 - 04:48 22:11 00:45 04:46 23:58 01:35 04:44 - 02:26 04:44 01:47 03:20 04:48 03:20 04:16 05:12

07:54 18:45 04:53 09:25 19:31 04:59 10:59 20:16 05:00 12:32 21:01 04:59 14:05 21:45 04:57 15:39 22:28 04:55 17:13 23:13 04:53

05:49 12:57 20:38 05:47 13:48 22:27 05:45 14:39 05:45 15:30 00:13 05:47 16:20 01:55 05:58 17:09 03:27 06:37 17:57 04:30

I Vardø øker dagen med 04:38 POSISJON 70° 23’ 30° 07’

04:07 11:04 18:03 04:00 11:34 19:44

04:41 11:06 17:33 04:36 11:06 17:38 04:31 11:05 17:42 04:26 11:05 17:46 04:22 11:05 17:50 04:17 11:04 17:54 04:12 11:04 17:59

05:14 11:08 17:04 05:09 11:08 17:08 05:04 11:07 17:13 05:00 11:07 17:17 04:55 11:07 17:21 04:50 11:06 17:25 04:45 11:06 17:29

05:47 11:10 16:35 05:42 11:10 16:39 05:37 11:09 16:43 05:33 11:09 16:48 05:28 11:09 16:52 05:23 11:08 16:56 05:18 11:08 17:00

06:20 11:11 16:05 06:15 11:11 16:09 06:10 11:11 16:14 06:06 11:11 16:18 06:01 11:11 16:22 05:56 11:10 16:27 05:51 11:10 16:31

06:29 11:12 15:56 05:54 11:11 16:54 06:25 11:12 16:01 05:51 12:04 18:47

SOL OPP SØR NED

46

OSLO

05:25 12:19 19:15 05:22 12:19 19:17 05:19 12:19 19:20 05:16 12:18 19:22 05:13 12:18 19:25 05:10 12:18 19:27 05:07 12:18 19:30

05:04 12:17 19:32 05:01 12:17 19:35 04:58 12:17 19:37 04:56 12:17 19:40 04:53 12:16 19:42 04:50 12:16 19:44 04:47 12:16 19:47

04:44 12:16 19:49 04:41 12:16 19:52 04:38 12:15 19:54 04:35 12:15 19:57 04:33 12:15 19:59 04:30 12:15 20:02 04:27 12:15 20:04

7 M 8 T 9 O 10 T 11 F 12 L 13 S

14 M 15 T 16 O 17 T 18 F 19 L 20 S

21 M 22 T 23 O 24 T 25 F 26 L 27 S

01:33 05:27 09:27 02:08 06:23 10:47 02:36 07:18 12:12 02:58 08:11 13:38 03:17 09:03 15:04 03:36 09:54 16:29 03:54 10:44 17:53

18:46 00:00 04:43 20:05 - 05:02 21:24 00:49 05:23 22:40 01:41 05:51 23:49 02:36 06:27 - 03:32 07:14 00:47 04:30 08:15

10:22 18:45 02:27 11:27 19:31 02:56 12:36 20:15 03:20 13:46 20:59 03:39 14:58 21:43 03:56 16:12 22:27 04:12 17:28 23:13 04:27

06:11 13:46 21:40 06:36 14:38 22:56 07:06 15:29 - 07:43 16:20 00:04 08:28 17:10 01:02 09:22 17:58 01:49

MÅNE OPP SØR NED

I Oslo øker dagen med 02:41 POSISJON 59° 55' 10° 43'

28 M 04:24 12:15 20:07 04:13 11:35 19:15 29 T 04:21 12:14 20:09 04:36 12:27 20:34 30 O 04:19 12:14 20:12 05:03 13:18 21:46

05:43 12:21 19:00 05:40 12:21 19:03 05:37 12:20 19:05 05:34 12:20 19:08 05:31 12:20 19:10 05:28 12:20 19:13

SOL OPP SØR NED

1 T 2 O 3 T 4 F 5 L 6 S

DATO

05:01 12:27 19:54 04:59 12:27 19:56 04:56 12:26 19:58 04:53 12:26 20:01 04:51 12:26 20:03 04:48 12:26 20:05 04:46 12:26 20:07

05:20 12:28 19:38 05:17 12:28 19:40 05:15 12:28 19:42 05:12 12:28 19:45 05:09 12:27 19:47 05:07 12:27 19:49 05:04 12:27 19:51

05:40 12:30 19:22 05:37 12:30 19:24 05:34 12:30 19:27 05:31 12:29 19:29 05:28 12:29 19:31 05:26 12:29 19:33 05:23 12:29 19:36

05:56 12:32 19:09 05:54 12:32 19:11 05:51 12:31 19:13 05:48 12:31 19:15 05:45 12:31 19:18 05:42 12:30 19:20

SOL OPP SØR NED

01:33 05:38 09:48 02:11 06:34 11:07 02:40 07:29 12:29 03:05 08:22 13:52 03:27 09:14 15:16 03:47 10:05 16:39 04:07 10:56 18:01

18:53 - 04:57 20:10 00:11 05:17 21:26 01:00 05:41 22:41 01:52 06:11 23:48 02:47 06:49 - 03:43 07:37 00:46 04:41 08:37

10:43 18:56 02:28 11:47 19:42 02:58 12:53 20:26 03:24 14:02 21:10 03:45 15:12 21:54 04:04 16:24 22:38 04:22 17:38 23:24 04:39

06:28 13:58 21:44 06:55 14:49 22:58 07:27 15:41 - 08:05 16:31 00:04 08:51 17:21 01:01 09:44 18:09 01:49

MÅNE OPP SØR NED

KRISTANSAND

05:04 12:37 20:13 05:01 12:37 20:15 04:58 12:37 20:18 04:55 12:37 20:21 04:52 12:37 20:23 04:49 12:37 20:26 04:46 12:36 20:28

05:24 12:39 19:55 05:21 12:39 19:58 05:18 12:39 20:00 05:15 12:38 20:03 05:12 12:38 20:05 05:10 12:38 20:08 05:07 12:38 20:10

05:46 12:41 19:38 05:43 12:41 19:40 05:40 12:40 19:43 05:37 12:40 19:45 05:33 12:40 19:48 05:30 12:40 19:50 05:27 12:39 19:53

06:04 12:43 19:23 06:01 12:42 19:25 05:58 12:42 19:28 05:55 12:42 19:30 05:52 12:41 19:33 05:49 12:41 19:35

01:58 05:49 09:47 02:33 06:45 11:07 02:59 07:40 12:33 03:21 08:33 14:00 03:40 09:25 15:26 03:57 10:16 16:52 04:15 11:07 18:17

19:10 - 05:04 20:29 00:22 05:22 21:49 01:12 05:43 23:05 02:04 06:10 - 02:58 06:46 00:15 03:55 07:33 01:13 04:52 08:34

10:42 19:07 02:52 11:47 19:53 03:21 12:56 20:38 03:44 14:08 21:21 04:02 15:20 22:05 04:19 16:35 22:49 04:34 17:51 23:35 04:49

06:31 14:09 22:04 06:55 15:01 23:21 07:25 15:52 - 08:02 16:43 00:29 08:47 17:32 01:28 09:41 18:21 02:15

MÅNE OPP SØR NED

BERGEN

SOL OPP SØR NED

21 M 22 T 23 O 24 T 25 F 26 L 27 S

14 M 15 T 16 O 17 T 18 F 19 L 20 S

7 M 8 T 9 O 10 T 11 F 12 L 13 S

1 T 2 O 3 T 4 F 5 L 6 S

DATO

I Bergen øker dagen med 02:45 POSISJON 60° 24' 05° 19'

28 M 04:44 12:36 20:31 04:34 11:58 19:40 28 M 29 T 04:41 12:36 20:33 04:56 12:49 20:59 29 T 30 O 04:38 12:36 20:36 05:23 13:40 22:11 30 O

21 M 22 T 23 O 24 T 25 F 26 L 27 S

14 M 15 T 16 O 17 T 18 F 19 L 20 S

7 M 8 T 9 O 10 T 11 F 12 L 13 S

1 T 2 O 3 T 4 F 5 L 6 S

DATO

Alle klokkeslett må økes med 1 time når sommertid gjelder

I Kristiansand øker dagen med 02:29 POSISJON 58° 09' 08° 00'

28 M 04:43 12:25 20:10 04:29 11:46 19:20 29 T 04:40 12:25 20:12 04:54 12:38 20:37 30 O 04:38 12:25 20:14 05:23 13:29 21:47

21 M 22 T 23 O 24 T 25 F 26 L 27 S

14 M 15 T 16 O 17 T 18 F 19 L 20 S

7 M 8 T 9 O 10 T 11 F 12 L 13 S

1 T 2 O 3 T 4 F 5 L 6 S

DATO

SOL OG MÅNE APRIL 2014

02:00 05:28 09:03 02:30 06:24 10:29 02:52 07:19 11:59 03:09 08:12 13:31 03:23 09:04 15:03 03:36 09:55 16:34 03:49 10:46 18:04

18:57 - 04:38 20:21 00:01 04:52 21:46 00:50 05:08 23:07 01:43 05:30 - 02:37 06:02 00:19 03:33 06:46 01:17 04:31 07:47

09:59 18:46 02:53 11:08 19:32 03:18 12:22 20:17 03:37 13:37 21:00 03:52 14:54 21:44 04:05 16:13 22:28 04:16 17:34 23:14 04:27

05:59 13:48 21:59 06:18 14:39 23:20 06:43 15:31 07:17 16:21 00:32 08:01 17:11 01:32 08:55 18:00 02:18

I Trondheim øker dagen med 03:11 POSISJON 63° 26' 10° 24'

04:06 12:16 20:28 04:03 11:37 19:32 04:03 12:16 20:31 04:21 12:28 20:56 04:00 12:16 20:34 04:43 13:19 22:12

04:30 12:17 20:06 04:27 12:17 20:09 04:23 12:17 20:12 04:20 12:17 20:15 04:16 12:16 20:18 04:13 12:16 20:21 04:10 12:16 20:25

04:54 12:19 19:46 04:50 12:18 19:49 04:47 12:18 19:52 04:44 12:18 19:54 04:40 12:18 19:57 04:37 12:18 20:00 04:33 12:17 20:03

05:18 12:21 19:25 05:14 12:20 19:28 05:11 12:20 19:31 05:07 12:20 19:34 05:04 12:19 19:37 05:01 12:19 19:40 04:57 12:19 19:43

05:39 12:22 19:08 05:35 12:22 19:11 05:32 12:22 19:14 05:28 12:21 19:16 05:25 12:21 19:19 05:21 12:21 19:22

MÅNE OPP SØR NED

TRONDHEIM SOL OPP SØR NED

47

BODØ

04:50 12:05 19:22 04:46 12:04 19:26 04:41 12:04 19:29 04:37 12:04 19:33 04:33 12:04 19:36 04:29 12:03 19:40 04:25 12:03 19:44

04:21 12:03 19:47 04:16 12:03 19:51 04:12 12:02 19:55 04:08 12:02 19:59 04:04 12:02 20:02 04:00 12:02 20:06 03:56 12:01 20:10

03:51 12:01 20:14 03:47 12:01 20:18 03:43 12:01 20:22 03:39 12:01 20:26 03:34 12:00 20:29 03:30 12:00 20:33 03:26 12:00 20:37

7 M 8 T 9 O 10 T 11 F 12 L 13 S

14 M 15 T 16 O 17 T 18 F 19 L 20 S

21 M 22 T 23 O 24 T 25 F 26 L 27 S

02:25 05:12 08:06 02:45 06:08 09:42 02:58 07:02 11:22 03:06 07:56 13:03 03:13 08:47 14:43 03:19 09:38 16:22 03:25 10:29 18:00

18:54 23:45 04:13 20:27 - 04:19 22:01 00:34 04:28 23:32 01:26 04:41 - 02:20 05:03 00:51 03:17 05:41 01:49 04:14 06:42

09:03 18:30 03:16 10:21 19:16 03:34 11:42 20:00 03:46 13:05 20:44 03:53 14:30 21:28 03:59 15:55 22:12 04:04 17:23 22:57 04:08

05:23 13:31 22:08 05:34 14:23 23:39 05:50 15:14 - 06:16 16:05 00:59 06:56 16:55 02:03 07:53 17:43 02:48

MÅNE OPP SØR NED

I Bodø øker dagen med 03:58 POSISJON 67° 17’ 14° 23’

28 M 03:21 12:00 20:42 03:31 11:20 19:37 29 T 03:17 12:00 20:46 03:41 12:11 21:10 30 O 03:13 12:00 20:50 03:54 13:03 22:36

05:14 12:06 19:01 05:10 12:06 19:04 05:06 12:06 19:08 05:02 12:05 19:11 04:58 12:05 19:15 04:54 12:05 19:18

SOL OPP SØR NED

1 T 2 O 3 T 4 F 5 L 6 S

DATO

03:14 11:43 20:15 03:09 11:43 20:20 03:04 11:43 20:25 02:59 11:42 20:30 02:53 11:42 20:35 02:48 11:42 20:40 02:43 11:42 20:45

03:48 11:45 19:44 03:43 11:44 19:48 03:39 11:44 19:53 03:34 11:44 19:57 03:29 11:44 20:02 03:24 11:43 20:06 03:19 11:43 20:11

04:21 11:46 19:14 04:17 11:46 19:18 04:12 11:46 19:22 04:07 11:46 19:27 04:03 11:45 19:31 03:58 11:45 19:35 03:53 11:45 19:39

04:49 11:48 18:49 04:45 11:48 18:53 04:40 11:48 18:57 04:36 11:47 19:02 04:31 11:47 19:06 04:26 11:47 19:10

02:46 04:53 07:07 02:55 05:49 08:56 02:58 06:44 10:46 02:59 07:37 12:35 03:00 08:28 14:21 03:00 09:19 16:07 03:00 10:10 17:52

18:45 23:26 03:48 20:26 - 03:48 22:10 00:15 03:49 23:54 01:07 03:53 - 02:02 04:02 01:25 02:58 04:28 02:23 03:55 05:31

08:06 18:11 03:36 09:34 18:57 03:44 11:04 19:41 03:48 12:33 20:25 03:49 14:04 21:09 03:49 15:35 21:53 03:49 17:09 22:39 03:48

04:49 13:12 22:11 04:52 14:04 23:52 04:58 14:55 - 05:13 15:46 01:24 05:46 16:36 02:36 06:46 17:24 03:17

MÅNE OPP SØR NED

TROMSØ

SOL OPP SØR NED

02:33 11:15 20:01 02:27 11:15 20:06 02:21 11:14 20:12 02:15 11:14 20:17 02:09 11:14 20:23 02:03 11:14 20:29 01:57 11:14 20:35

03:11 11:16 19:26 03:05 11:16 19:30 03:00 11:16 19:35 02:55 11:16 19:40 02:49 11:15 19:45 02:44 11:15 19:51 02:38 11:15 19:56

03:47 11:18 18:53 03:42 11:18 18:57 03:37 11:18 19:02 03:31 11:17 19:07 03:26 11:17 19:11 03:21 11:17 19:16 03:16 11:17 19:21

04:17 11:20 18:26 04:12 11:20 18:30 04:07 11:19 18:35 04:02 11:19 18:39 03:57 11:19 18:44 03:52 11:19 18:48

SOL OPP SØR NED

02:51 04:23 06:04 02:47 05:20 08:06 02:43 06:14 10:04 02:39 07:07 11:58 02:35 07:59 13:50 02:31 08:50 15:40 02:27 09:41 17:29

18:23 22:57 03:15 20:09 23:46 03:11 22:01 - 03:07 23:59 00:38 03:03 - 01:32 02:58 02:07 02:29 02:48 03:00 03:26 03:55

07:05 17:42 03:39 08:44 18:28 03:37 10:20 19:12 03:34 11:55 19:56 03:30 13:29 20:40 03:27 15:04 21:24 03:23 16:42 22:10 03:19

04:10 12:43 21:57 04:07 13:35 23:48 04:04 14:26 - 04:03 15:17 01:35 04:15 16:07 03:08 05:28 16:55 03:38

MÅNE OPP SØR NED

HONNINGSVÅG

21 M 22 T 23 O 24 T 25 F 26 L 27 S

14 M 15 T 16 O 17 T 18 F 19 L 20 S

7 M 8 T 9 O 10 T 11 F 12 L 13 S

1 T 2 O 3 T 4 F 5 L 6 S

DATO

I Honningsvåg øker dagen med 05:17 POSISJON 70° 59’ 25° 59’

28 M 01:51 11:14 20:41 02:24 10:32 19:19 28 M 29 T 01:45 11:13 20:47 02:20 11:23 21:09 29 T 30 O 01:38 11:13 20:54 02:17 12:15 22:59 30 O

21 M 22 T 23 O 24 T 25 F 26 L 27 S

14 M 15 T 16 O 17 T 18 F 19 L 20 S

7 M 8 T 9 O 10 T 11 F 12 L 13 S

1 T 2 O 3 T 4 F 5 L 6 S

DATO

Alle klokkeslett må økes med 1 time når sommertid gjelder

I Tromsø øker dagen med 04:42 POSISJON 69° 40’ 18° 57’

28 M 02:38 11:42 20:50 03:00 11:01 19:36 29 T 02:32 11:42 20:55 03:02 11:52 21:19 30 O 02:27 11:41 21:00 03:07 12:44 22:56

21 M 22 T 23 O 24 T 25 F 26 L 27 S

14 M 15 T 16 O 17 T 18 F 19 L 20 S

7 M 8 T 9 O 10 T 11 F 12 L 13 S

1 T 2 O 3 T 4 F 5 L 6 S

DATO

SOL OG MÅNE APRIL 2014 VARDØ

02:18 04:06 06:03 02:20 05:02 07:57 02:20 05:57 09:52 02:19 06:50 11:43 02:17 07:42 13:33 02:15 08:33 15:21 02:13 09:24 17:08

18:02 22:40 03:01 19:45 23:29 02:59 21:33 - 02:57 23:23 00:21 02:57 - 01:15 03:00 01:05 02:11 03:15 02:04 03:09 04:17

07:03 17:25 03:07 08:36 18:11 03:10 10:09 18:55 03:10 11:41 19:39 03:09 13:14 20:23 03:07 14:47 21:07 03:05 16:23 21:52 03:03

03:59 12:26 21:32 03:58 13:18 23:17 04:00 14:09 04:08 15:00 00:56 04:34 15:50 02:15 05:37 16:38 02:54

MÅNE OPP SØR NED

I Vardø øker dagen med 04:58 POSISJON 70° 23’ 30° 07’

01:44 10:57 20:15 02:11 10:15 18:55 01:38 10:57 20:21 02:10 11:06 20:42 01:32 10:57 20:26 02:11 11:58 22:25

02:22 10:58 19:38 02:17 10:58 19:43 02:12 10:58 19:48 02:06 10:58 19:53 02:01 10:58 19:58 01:55 10:57 20:04 01:49 10:57 20:09

02:59 11:00 19:04 02:54 11:00 19:09 02:49 10:59 19:14 02:43 10:59 19:18 02:38 10:59 19:23 02:33 10:59 19:28 02:28 10:58 19:33

03:33 11:02 18:33 03:29 11:01 18:37 03:24 11:01 18:42 03:19 11:01 18:46 03:14 11:01 18:51 03:09 11:00 18:55 03:04 11:00 19:00

04:03 11:03 18:07 03:58 11:03 18:11 03:53 11:03 18:16 03:48 11:03 18:20 03:43 11:02 18:24 03:38 11:02 18:28

SOL OPP SØR NED

48

OSLO

04:05 12:14 20:24 04:03 12:14 20:26 04:00 12:14 20:29 03:58 12:14 20:31 03:55 12:14 20:34 03:53 12:14 20:36 03:50 12:14 20:39

03:48 12:13 20:41 03:45 12:13 20:43 03:43 12:13 20:46 03:41 12:13 20:48 03:38 12:13 20:50 03:36 12:14 20:53 03:34 12:14 20:55

03:32 12:14 20:57 03:29 12:14 20:59 03:27 12:14 21:02 03:25 12:14 21:04 03:23 12:14 21:06 03:21 12:14 21:08 03:19 12:14 21:10

03:18 12:14 21:12 03:16 12:14 21:14 03:14 12:14 21:16 03:12 12:15 21:18 03:11 12:15 21:20 03:09 12:15 21:22

5 M 6 T 7 O 8 T 9 F 10 L 11 S

12 M 13 T 14 O 15 T 16 F 17 L 18 S

19 M 20 T 21 O 22 T 23 F 24 L 25 S

26 M 27 T 28 O 29 T 30 F 31 L

02:40 10:19 18:16 03:04 11:10 19:30 03:35 12:01 20:37 04:13 12:52 21:34 05:00 13:42 22:21 05:55 14:31 22:58

00:11 04:18 08:33 00:41 05:14 09:58 01:05 06:08 11:24 01:25 07:00 12:50 01:43 07:50 14:14 02:01 08:40 15:37 02:19 09:29 16:58

17:42 22:39 03:05 19:02 23:31 03:25 20:21 - 03:50 21:35 00:25 04:23 22:40 01:22 05:06 23:32 02:21 06:03 - 03:20 07:13

09:12 17:24 00:57 10:19 18:09 01:23 11:29 18:53 01:44 12:40 19:37 02:02 13:52 20:20 02:18 15:07 21:04 02:33 16:23 21:51 02:48

05:37 14:10 22:49 06:19 15:00 23:42 07:10 15:50 - 08:08 16:38 00:24

MÅNE OPP SØR NED

I Oslo øker dagen med 02:20 POSISJON 59° 55' 10° 43'

04:16 12:14 20:14 04:13 12:14 20:17 04:11 12:14 20:19 04:08 12:14 20:22

SOL OPP SØR NED

T F L S

1 2 3 4

DATO

26 M 27 T 28 O 29 T 30 F 31 L

19 M 20 T 21 O 22 T 23 F 24 L 25 S

12 M 13 T 14 O 15 T 16 F 17 L 18 S

5 M 6 T 7 O 8 T 9 F 10 L 11 S

1 T 2 F 3 L 4 S

DATO

02:57 10:31 18:20 03:23 11:21 19:32 03:56 12:12 20:38 04:35 13:03 21:34 05:22 13:53 22:21 06:17 14:42 22:59

00:13 04:29 08:54 00:45 05:25 10:16 01:11 06:19 11:40 01:34 07:11 13:03 01:54 08:01 14:24 02:13 08:51 15:45 02:34 09:41 17:04

17:48 22:50 03:20 19:06 23:42 03:42 20:23 - 04:09 21:35 00:36 04:44 22:39 01:34 05:29 23:32 02:32 06:26 - 03:31 07:36

09:32 17:36 00:59 10:38 18:20 01:26 11:46 19:04 01:49 12:54 19:48 02:09 14:05 20:31 02:27 15:17 21:16 02:44 16:31 22:02 03:01

05:59 14:21 22:49 06:42 15:12 23:42 07:32 16:01 - 08:30 16:49 00:24

MÅNE OPP SØR NED

26 M 27 T 28 O 29 T 30 F 31 L

19 M 20 T 21 O 22 T 23 F 24 L 25 S

12 M 13 T 14 O 15 T 16 F 17 L 18 S

5 M 6 T 7 O 8 T 9 F 10 L 11 S

1 T 2 F 3 L 4 S

DATO

1 T 2 F 3 L 4 S

DATO

03:00 10:42 18:41 03:24 11:32 19:56 03:54 12:23 21:03 04:32 13:14 22:00 05:18 14:04 22:47 06:14 14:53 23:23

00:36 04:41 08:54 01:05 05:37 10:19 01:28 06:30 11:46 01:48 07:22 13:12 02:05 08:12 14:37 02:22 09:02 16:00 02:40 09:52 17:22

18:06 23:01 03:26 19:27 23:53 03:45 20:47 - 04:10 22:01 00:48 04:42 23:06 01:45 05:25 23:57 02:44 06:22 - 03:43 07:33

26 M 27 T 28 O 29 T 30 F 31 L

19 M 20 T 21 O 22 T 23 F 24 L 25 S

12 M 13 T 14 O 15 T 16 F 17 L 18 S

09:32 17:47 01:22 5 M 10:40 18:32 01:47 6 T 11:50 19:15 02:07 7 O 13:02 19:59 02:25 8 T 14:15 20:42 02:40 9 F 15:30 21:27 02:55 10 L 16:47 22:13 03:10 11 S

05:56 14:32 23:15 06:38 15:23 - 07:29 16:12 00:08 08:27 17:00 00:49

I Bergen øker dagen med 02:24 POSISJON 60° 24' 05° 19'

03:35 12:36 21:38 03:33 12:36 21:40 03:31 12:36 21:42 03:29 12:36 21:44 03:28 12:36 21:46 03:26 12:36 21:48

03:49 12:35 21:23 03:47 12:35 21:25 03:45 12:35 21:27 03:43 12:35 21:30 03:41 12:35 21:32 03:39 12:36 21:34 03:37 12:36 21:36

04:06 12:35 21:06 04:03 12:35 21:08 04:01 12:35 21:11 03:59 12:35 21:13 03:56 12:35 21:16 03:54 12:35 21:18 03:52 12:35 21:20

04:24 12:35 20:49 04:21 12:35 20:51 04:19 12:35 20:54 04:16 12:35 20:56 04:14 12:35 20:59 04:11 12:35 21:01 04:08 12:35 21:04

04:35 12:36 20:38 04:32 12:36 20:41 04:30 12:36 20:43 04:27 12:36 20:46

MÅNE OPP SØR NED

BERGEN

SOL OPP SØR NED

Alle klokkeslett må økes med 1 time når sommertid gjelder

I Kristiansand øker dagen med 02:06 POSISJON 58° 09' 08° 00'

03:43 12:25 21:09 03:41 12:25 21:10 03:40 12:25 21:12 03:38 12:25 21:14 03:37 12:26 21:15 03:35 12:26 21:17

03:55 12:24 20:55 03:53 12:25 20:57 03:51 12:25 20:59 03:50 12:25 21:01 03:48 12:25 21:03 03:46 12:25 21:05 03:44 12:25 21:07

04:10 12:24 20:41 04:07 12:24 20:43 04:05 12:24 20:45 04:03 12:24 20:47 04:01 12:24 20:49 03:59 12:24 20:51 03:57 12:24 20:53

04:26 12:25 20:25 04:23 12:25 20:27 04:21 12:25 20:30 04:19 12:24 20:32 04:16 12:24 20:34 04:14 12:24 20:36 04:12 12:24 20:38

04:35 12:25 20:16 04:33 12:25 20:19 04:31 12:25 20:21 04:28 12:25 20:23

SOL OPP SØR NED

KRISTANSAND

SOL OG MÅNE MAI 2014

02:27 10:21 18:36 02:46 11:11 19:55 03:12 12:02 21:06 03:46 12:53 22:05 04:32 13:43 22:50 05:29 14:32 23:24

00:35 04:19 08:13 01:00 05:15 09:44 01:18 06:09 11:16 01:32 07:01 12:47 01:45 07:51 14:17 01:58 08:41 15:45 02:11 09:31 17:12

17:56 22:40 02:58 19:21 23:32 03:12 20:46 - 03:32 22:05 00:26 03:59 23:11 01:24 04:39 - 02:22 05:35 00:00 03:21 06:48

08:51 17:26 01:21 10:03 18:11 01:43 11:18 18:54 01:59 12:34 19:38 02:12 13:51 20:21 02:24 15:10 21:06 02:34 16:32 21:52 02:45

05:13 14:11 23:19 05:52 15:02 06:43 15:51 00:12 07:43 16:39 00:52

I Trondheim øker dagen med 03:04 POSISJON 63° 26' 10° 24'

02:41 12:15 21:52 02:38 12:16 21:55 02:36 12:16 21:58 02:33 12:16 22:01 02:31 12:16 22:03 02:28 12:16 22:06

03:00 12:15 21:32 02:57 12:15 21:35 02:54 12:15 21:38 02:52 12:15 21:41 02:49 12:15 21:44 02:46 12:15 21:47 02:43 12:15 21:49

03:21 12:15 21:11 03:18 12:15 21:14 03:15 12:15 21:17 03:12 12:15 21:20 03:09 12:15 21:23 03:06 12:15 21:26 03:03 12:15 21:29

03:43 12:15 20:49 03:40 12:15 20:52 03:37 12:15 20:55 03:34 12:15 20:58 03:31 12:15 21:01 03:27 12:15 21:04 03:24 12:15 21:08

03:56 12:16 20:37 03:53 12:15 20:40 03:50 12:15 20:43 03:47 12:15 20:46

MÅNE OPP SØR NED

TRONDHEIM SOL OPP SØR NED

49

BODØ

12 M 13 T 14 O 15 T 16 F 17 L 17 L

I Bodø øker dagen med 06:12 POSISJON 67° 17’ 14° 23’

25 S 26 M 27 T 28 O 29 T 30 F 31 L

01:45 11:59 22:18 01:39 11:59 22:23 01:34 11:59 22:29 01:29 11:59 22:35 01:23 11:59 22:41 01:17 11:59 22:47 01:11 11:59 22:54

19 M 20 T 21 O 22 T 23 F 24 L 25 S

17:57 22:24 02:29 19:32 23:15 02:36 21:07 - 02:46 22:35 00:10 03:04 23:44 01:07 03:35 - 02:06 04:28 00:28 03:05 05:47

5 M 6 T 7 O 8 T 9 F 10 L 11 S

26 M 01:04 11:59 23:01 01:50 10:04 18:47 27 T 00:57 12:00 23:09 02:00 10:55 20:16 28 O 00:49 12:00 23:19 02:17 11:46 21:34 29 T 00:40 12:00 23:30 02:44 12:37 22:37 30 F 00:29 12:00 23:48 03:27 13:27 23:20 31 L 00:11 12:00 - 04:27 14:16 23:47

02:19 11:59 21:42 02:14 11:59 21:47 02:09 11:59 21:52 02:05 11:59 21:57 02:00 11:59 22:02 01:55 11:59 22:07 01:50 11:59 22:12

12 M 13 T 14 O 15 T 16 F 17 L 18 S

08:00 17:09 01:40 09:21 17:54 01:54 10:43 18:38 02:03 12:06 19:21 02:09 13:30 20:05 02:14 14:56 20:49 02:19 16:25 21:35 02:23

1 T 2 F 3 L 4 S

DATO

18 S 19 M 20 T 21 O 22 T 23 F 24 L

02:51 11:59 21:11 02:46 11:59 21:15 02:42 11:59 21:20 02:37 11:59 21:24 02:33 11:59 21:29 02:28 11:59 21:33 02:24 11:59 21:38

5 M 6 T 7 O 8 T 9 F 10 L 11 S

04:15 13:54 23:49 04:49 14:45 - 05:39 15:35 00:43 06:44 16:23 01:18

MÅNE OPP SØR NED

00:54 04:03 07:23 01:08 04:59 09:04 01:18 05:53 10:45 01:25 06:44 12:25 01:30 07:35 14:03 01:36 08:25 15:39 01:42 09:14 17:14

03:08 12:00 20:54 03:04 11:59 20:58 03:00 11:59 21:02 02:55 11:59 21:07

SOL OPP SØR NED

T F L S

1 2 3 4

DATO

07:09 16:50 01:54 08:39 17:35 01:59 10:08 18:19 02:01 11:38 19:03 02:02 13:07 19:46 02:01 14:39 20:31 02:01 16:14 21:17 02:00

03:17 13:35 - 03:40 14:26 00:19 04:29 15:16 01:15 05:43 16:04 01:42

MÅNE OPP SØR NED

11:41 *** 11:41 *** 11:41 *** 11:41 *** 11:42 *** 11:42 *** 11:42 ***

11:41 *** 11:41 *** 11:41 *** 11:41 *** 11:41 *** 11:41 *** 11:41 *** 01:13 08:55 17:10 01:14 09:45 18:52 01:17 10:36 20:31 01:23 11:27 22:01 01:39 12:18 23:10 02:15 13:08 23:49 03:20 13:57 -

00:55 02:46 04:43 01:07 03:44 06:32 01:11 04:40 08:24 01:13 05:34 10:14 01:13 06:26 12:01 01:13 07:16 13:45 01:13 08:06 15:28 25 S 26 M 27 T 28 O 29 T 30 F 31 L

18 S 19 M 20 T 21 O 22 T 23 F 24 L

11 S 12 M 13 T 14 O 15 T 16 F 17 L

5 M 6 T 7 O 8 T 9 F 10 L 11 S

1 T 2 F 3 L 4 S

DATO

11:13 *** 11:13 *** 11:13 *** 11:13 *** 11:13 *** 11:14 *** 11:14 ***

11:12 *** 11:13 *** 11:13 *** 11:13 *** 11:13 *** 11:13 *** 11:13 ***

00:38 08:26 16:51 00:34 09:16 18:39 00:31 10:07 20:28 00:28 10:58 22:16 00:26 11:49 23:49 00:39 12:39 - 02:03 13:28 00:08

01:09 02:17 03:31 01:03 03:15 05:39 00:58 04:11 07:40 00:54 05:05 09:36 00:50 05:56 11:28 00:46 06:47 13:16 00:42 07:37 15:04

I Honningsvåg øker dagen med 04:44 POSISJON 70° 59’ 25° 59’

*** *** *** *** *** *** ***

*** *** *** *** *** *** ***

1 T 2 F 3 L 4 S

DATO

25 S 26 M 27 T 28 O 29 T 30 F 31 L

18 S 19 M 20 T 21 O 22 T 23 F 24 L

12 M 12 M 13 T 14 O 15 T 16 F 17 L

06:15 16:21 01:51 5 M 07:53 17:06 01:48 6 T 09:28 17:50 01:44 7 O 11:02 18:34 01:41 8 T 12:35 19:17 01:37 9 F 14:11 20:01 01:33 10 L 15:49 20:48 01:29 11 S

02:15 13:06 - 02:18 13:57 00:43 03:01 14:47 01:45 04:36 15:35 01:52

MÅNE OPP SØR NED

23:42 - - *** 11:12 *** 17:33 21:36 01:25 *** 11:12 *** 19:24 22:27 01:21 *** 11:12 *** 21:22 23:22 01:17 *** 11:12 *** 23:29 - 01:12 *** 11:12 *** - 00:19 01:03 *** 11:12 *** ----- ----- -----

01:03 11:13 21:30 00:54 11:13 21:38 00:46 11:13 21:47 00:37 11:13 21:58 00:26 11:13 22:09 00:15 11:12 22:23 00:01 11:12 22:42

01:32 11:13 21:00 01:25 11:13 21:07 01:18 11:13 21:14 01:10 11:13 21:22

SOL OPP SØR NED

HONNINGSVÅG

Alle klokkeslett må økes med 1 time når sommertid gjelder

I Tromsø øker dagen med 05:27 POSISJON 69° 40’ 18° 57’

*** *** *** *** *** *** ***

*** *** *** *** *** *** ***

01:11 11:41 22:18 17:53 22:05 02:00 01:02 11:41 22:27 19:37 22:56 02:01 00:54 11:41 22:36 21:24 23:51 02:03 00:44 11:41 22:48 23:06 - 02:09 00:32 11:41 23:02 - 00:48 02:26 00:18 11:41 23:26 00:21 01:47 03:14 23:54 - -

01:58 11:41 21:29 01:52 11:41 21:35 01:46 11:41 21:41 01:39 11:41 21:48 01:33 11:41 21:55 01:26 11:41 22:02 01:18 11:41 22:09

02:21 11:41 21:06 02:16 11:41 21:11 02:10 11:41 21:17 02:04 11:41 21:23

SOL OPP SØR NED

TROMSØ

SOL OG MÅNE MAI 2014 VARDØ

06:09 16:04 01:22 07:43 16:49 01:23 09:15 17:33 01:22 10:47 18:17 01:21 12:19 19:00 01:19 13:52 19:44 01:16 15:29 20:30 01:14

02:15 12:49 23:56 02:31 13:40 03:17 14:30 00:54 04:38 15:18 01:16

MÅNE OPP SØR NED

10:56 *** 10:57 *** 10:57 *** 10:57 *** 10:57 *** 10:57 *** 10:57 ***

10:56 *** 10:56 *** 10:56 *** 10:56 *** 10:56 *** 10:56 *** 10:56 ***

00:25 08:09 16:28 00:23 08:59 18:13 00:23 09:50 19:57 00:25 10:41 21:35 00:33 11:32 22:51 01:03 12:22 23:25 02:11 13:11 23:35

00:30 01:59 03:35 00:34 02:57 05:32 00:34 03:54 07:29 00:33 04:47 09:22 00:31 05:39 11:11 00:29 06:30 12:58 00:27 07:19 14:43

I Vardø øker dagen med 05:06 POSISJON 70° 23’ 30° 07’

*** *** *** *** *** *** ***

*** *** *** *** *** *** ***

00:01 10:56 22:02 17:11 21:19 01:12 23:49 - - 23:34 10:56 22:17 18:58 22:10 01:10 23:04 10:56 22:46 20:50 23:04 01:09 *** 10:56 *** 22:42 - 01:09 *** 10:56 *** - 00:02 01:17 *** 10:56 *** 00:05 01:00 01:56

01:00 10:56 20:58 00:53 10:56 21:06 00:45 10:56 21:13 00:38 10:56 21:21 00:30 10:56 21:30 00:21 10:56 21:39 00:12 10:56 21:49

01:26 10:57 20:32 01:19 10:57 20:39 01:13 10:56 20:45 01:07 10:56 20:52

SOL OPP SØR NED

50

OSLO

02:54 12:18 21:42 02:54 12:18 21:42 02:54 12:18 21:43 02:54 12:18 21:43 02:54 12:19 21:44 02:54 12:19 21:44 02:54 12:19 21:44

02:54 12:19 21:44 02:55 12:20 21:44 02:55 12:20 21:44 02:56 12:20 21:44 02:57 12:20 21:43 02:57 12:20 21:43 02:58 12:21 21:42

23 M 24 T 25 O 26 T 27 F 28 L 29 S

Til solsnu øker dagen med 00:37 og avtar fra solsnu med 00:07

30 M 02:59 12:21 21:42 06:58 14:45 22:16

01:10 09:06 17:19 01:37 09:56 18:27 02:12 10:47 19:28 02:54 11:37 20:18 03:46 12:26 20:59 04:45 13:14 21:30 05:50 14:00 21:55

23:11 03:06 07:38 23:33 04:02 09:06 23:52 04:56 10:34 - 05:48 12:00 00:09 06:38 13:24 00:27 07:27 14:45 00:47 08:17 16:04 03:23 12:30 21:37 03:24 12:30 21:37 03:24 12:31 21:37 03:25 12:31 21:37 03:25 12:31 21:36 03:26 12:31 21:36 03:27 12:31 21:36

03:23 12:29 21:35 03:23 12:29 21:35 03:23 12:29 21:36 03:23 12:29 21:36 03:23 12:30 21:36 03:23 12:30 21:37 03:23 12:30 21:37

03:26 12:27 21:29 03:26 12:27 21:30 03:25 12:28 21:31 03:24 12:28 21:32 03:24 12:28 21:33 03:24 12:28 21:33 03:23 12:28 21:34

01:28 09:18 17:21 01:58 10:08 18:28 02:33 10:58 19:28 03:17 11:48 20:18 04:09 12:37 20:59 05:07 13:25 21:32 06:10 14:11 21:59

23:17 03:17 07:57 23:41 04:14 09:23 - 05:07 10:48 00:02 05:59 12:12 00:21 06:49 13:33 00:42 07:39 14:52 01:03 08:28 16:09

16:40 21:29 01:44 17:58 22:22 02:08 19:13 23:18 02:39 20:23 - 03:18 21:23 00:17 04:10 22:11 01:18 05:16 22:48 02:18 06:33

03:10 12:41 22:11 03:11 12:41 22:11 03:11 12:41 22:11 03:12 12:42 22:11 03:13 12:42 22:10 03:13 12:42 22:10 03:14 12:42 22:10

03:10 12:39 22:09 03:10 12:40 22:10 03:10 12:40 22:10 03:10 12:40 22:11 03:10 12:40 22:11 03:10 12:41 22:11 03:10 12:41 22:11

03:14 12:38 22:02 03:14 12:38 22:04 03:13 12:38 22:05 03:12 12:39 22:06 03:11 12:39 22:07 03:11 12:39 22:08 03:10 12:39 22:08

03:23 12:37 21:52 03:21 12:37 21:54 03:20 12:37 21:55 03:19 12:37 21:57 03:18 12:37 21:58 03:16 12:38 22:00 03:15 12:38 22:01

01:29 09:29 17:44 01:56 10:19 18:53 02:31 11:09 19:54 03:13 11:59 20:44 04:05 12:48 21:24 05:05 13:36 21:55 06:10 14:22 22:19

23:35 03:28 07:58 23:56 04:25 09:28 - 05:18 10:56 00:14 06:10 12:23 00:31 07:00 13:47 00:48 07:50 15:09 01:07 08:39 16:29

17:00 21:40 01:49 18:20 22:33 02:10 19:38 23:29 02:38 20:50 - 03:15 21:49 00:28 04:06 22:35 01:29 05:12 23:09 02:30 06:31

08:24 16:26 - 09:33 17:10 00:13 10:44 17:54 00:32 11:56 18:36 00:47 13:09 19:20 01:02 14:23 20:04 01:16 15:40 20:51 01:31

03:24 12:37 21:50 07:17 15:41 23:51

MÅNE OPP SØR NED

BERGEN

SOL OPP SØR NED

23 M 24 T 25 O 26 T 27 F 28 L 29 S

16 M 17 T 18 O 19 T 20 F 21 L 22 S

9 M 10 T 11 O 12 T 13 F 14 L 15 S

2 M 3 T 4 O 5 T 6 F 7 L 8 S

1 S

DATO

Til solsnu øker dagen med 00:39 og avtar fra solsnu med 00:07

30 M 03:15 12:42 22:09 07:19 15:07 22:39 30 M

23 M 24 T 25 O 26 T 27 F 28 L 29 S

16 M 17 T 18 O 19 T 20 F 21 L 22 S

9 M 10 T 11 O 12 T 13 F 14 L 15 S

2 M 3 T 4 O 5 T 6 F 7 L 8 S

1 S

DATO

Alle klokkeslett må økes med 1 time når sommertid gjelder

Til solsnu øker dagen med 00:32 og avtar fra solsnu med 00:07

30 M 03:28 12:32 21:35 07:16 14:56 22:21

23 M 24 T 25 O 26 T 27 F 28 L 29 S

16 M 17 T 18 O 19 T 20 F 21 L 22 S

9 M 10 T 11 O 12 T 13 F 14 L 15 S

08:23 16:15 23:54 09:30 16:59 - 10:38 17:43 00:15 11:47 18:25 00:33 12:57 19:09 00:50 14:09 19:53 01:07 15:24 20:40 01:24

16 M 17 T 18 O 19 T 20 F 21 L 22 S

16:35 21:18 01:28 17:55 22:11 01:50 19:13 23:07 02:18 20:24 - 02:56 21:23 00:06 03:47 22:09 01:07 04:53 22:44 02:07 06:11

03:33 12:26 21:20 03:32 12:26 21:21 03:31 12:26 21:23 03:30 12:26 21:24 03:29 12:27 21:25 03:28 12:27 21:27 03:27 12:27 21:28

02:58 12:16 21:35 02:57 12:17 21:37 02:57 12:17 21:38 02:56 12:17 21:39 02:55 12:17 21:40 02:55 12:17 21:40 02:54 12:18 21:41

08:03 16:04 23:49 09:12 16:48 - 10:22 17:31 00:08 11:34 18:14 00:25 12:46 18:57 00:40 14:00 19:42 00:55 15:16 20:28 01:10

9 M 10 T 11 O 12 T 13 F 14 L 15 S

MÅNE OPP SØR NED

2 M 3 T 4 O 5 T 6 F 7 L 8 S

SOL OPP SØR NED

KRISTANSAND

03:06 12:15 21:25 03:05 12:15 21:27 03:03 12:15 21:28 03:02 12:16 21:30 03:01 12:16 21:31 03:00 12:16 21:33 02:59 12:16 21:34

DATO

2 M 3 T 4 O 5 T 6 F 7 L 8 S

MÅNE OPP SØR NED

1 S 03:34 12:26 21:19 07:18 15:30 23:29

SOL OPP SØR NED

1 S 03:08 12:15 21:24 06:57 15:18 23:27

DATO

SOL OG MÅNE JUNI 2014

00:53 09:08 17:42 01:16 09:58 18:55 01:46 10:48 19:58 02:27 11:38 20:48 03:19 12:27 21:26 04:21 13:15 21:54 05:30 14:01 22:14

23:26 03:07 07:21 23:42 04:04 08:56 23:56 04:57 10:30 - 05:49 12:01 00:08 06:39 13:31 00:21 07:29 14:58 00:36 08:18 16:22

16:52 21:19 01:18 18:17 22:12 01:35 19:40 23:08 01:57 20:55 - 02:30 21:54 00:07 03:19 22:36 01:08 04:26 23:05 02:08 05:49

07:45 16:05 08:59 16:49 00:06 10:14 17:33 00:21 11:30 18:16 00:33 12:47 18:59 00:43 14:06 19:43 00:54 15:28 20:30 01:05

Til solsnu øker dagen med 00:58 og avtar fra solsnu med 00:13

02:10 12:22 22:33 06:43 14:46 22:30

02:03 12:21 22:38 02:04 12:21 22:38 02:04 12:21 22:37 02:05 12:21 22:37 02:06 12:21 22:36 02:07 12:22 22:35 02:08 12:22 22:34

02:03 12:19 22:35 02:03 12:19 22:36 02:03 12:20 22:37 02:02 12:20 22:37 02:02 12:20 22:38 02:02 12:20 22:38 02:03 12:20 22:38

02:11 12:18 22:26 02:09 12:18 22:27 02:08 12:18 22:29 02:07 12:18 22:31 02:06 12:18 22:32 02:05 12:19 22:33 02:04 12:19 22:34

02:24 12:16 22:11 02:22 12:17 22:13 02:20 12:17 22:15 02:18 12:17 22:18 02:16 12:17 22:20 02:14 12:17 22:22 02:12 12:17 22:24

02:26 12:16 22:08 06:34 15:20 23:48

MÅNE OPP SØR NED

TRONDHEIM SOL OPP SØR NED

51

BODØ

SOL OPP SØR NED

05:40 15:03 -

MÅNE OPP SØR NED

04:44 14:44 00:05

MÅNE OPP SØR NED

TROMSØ SOL OPP SØR NED

1 S *** 11:42 ***

DATO

1 S

DATO

*** 11:14 ***

SOL OPP SØR NED

03:44 14:15 00:07

MÅNE OPP SØR NED

HONNINGSVÅG

1 S

DATO

VARDØ *** 10:57 ***

SOL OPP SØR NED

03:42 13:58 23:37

MÅNE OPP SØR NED

Til solsnu øker dagen med 00:11 og avtar fra solsnu med 00:00

Til solsnu øker dagen med 00:00 og avtar fra solsnu med 00:00 Alle klokkeslett må økes med 1 time når sommertid gjelder

Til solsnu øker dagen med 00:00 og avtar fra solsnu med 00:00

Til solsnu øker dagen med 00:00 og avtar fra solsnu med 00:00

2 M *** 12:00 *** 06:59 15:49 00:03 2 M *** 11:42 *** 06:13 15:30 00:12 2 M *** 11:14 *** 05:24 15:01 00:04 2 M *** 10:58 *** 05:16 14:44 23:37 3 T *** 12:01 *** 08:21 16:33 00:14 3 T *** 11:42 *** 07:43 16:14 00:15 3 T *** 11:14 *** 07:00 15:45 00:00 3 T *** 10:58 *** 06:49 15:28 23:36 4 O *** 12:01 *** 09:43 17:16 00:21 4 O *** 11:43 *** 09:12 16:57 00:16 - - 23:56 4 O *** 10:58 *** 08:21 16:11 23:34 5 T *** 12:01 *** 11:06 17:59 00:26 5 T *** 11:43 *** 10:41 17:40 00:16 4 O *** 11:14 *** 08:34 16:28 23:53 5 T *** 10:58 *** 09:51 16:54 23:31 6 F *** 12:01 *** 12:30 18:42 00:31 6 F *** 11:43 *** 12:10 18:24 00:15 5 T *** 11:15 *** 10:07 17:11 23:49 6 F *** 10:58 *** 11:23 17:38 23:29 7 L *** 12:01 *** 13:56 19:27 00:35 7 L *** 11:43 *** 13:42 19:08 00:14 6 F *** 11:15 *** 11:40 17:55 23:45 7 L *** 10:58 *** 12:56 18:22 23:27 8 S *** 12:02 *** 15:25 20:13 00:40 8 S *** 11:43 *** 15:18 19:54 00:14 7 L *** 11:15 *** 13:16 18:39 23:41 8 S *** 10:59 *** 14:34 19:08 23:24 8 S *** 11:15 *** 14:55 19:25 23:37 9 M *** 12:02 *** 16:58 21:03 00:45 9 M *** 11:43 *** 16:58 20:44 00:14 9 M *** 10:59 *** 16:17 19:57 23:22 10 T *** 12:02 *** 18:33 21:55 00:54 10 T *** 11:44 *** 18:43 21:36 00:15 9 M *** 11:15 *** 16:41 20:15 23:32 10 T *** 10:59 *** 18:07 20:50 23:22 11 O *** 12:02 *** 20:07 22:52 01:07 11 O *** 11:44 *** 20:30 22:33 00:18 10 T *** 11:15 *** 18:35 21:07 23:27 11 O *** 10:59 *** 20:01 21:46 23:24 12 T *** 12:02 *** 21:28 23:51 01:30 12 T *** 11:44 *** 22:05 23:32 00:28 11 O *** 11:16 *** 20:39 22:03 23:21 12 T *** 10:59 *** 21:48 22:45 23:41 13 F *** 12:03 *** 22:25 - 02:12 13 F *** 11:44 *** 22:59 - 00:57 12 T *** 11:16 *** ----- ----- ----- 13 F *** 11:00 *** 22:39 23:46 14 L *** 12:03 *** 22:59 00:51 03:21 14 L *** 11:44 *** 23:18 00:32 02:10 13 F *** 11:16 *** 23:34 - - 14 L *** 11:00 *** 22:49 - 00:56 15 S *** 12:03 *** 23:18 01:52 04:53 15 S *** 11:45 *** 23:25 01:33 03:57 14 L *** 11:16 *** 23:21 00:03 00:36 15 S *** 11:00 *** 22:50 00:46 02:53 15 S *** 11:17 *** 23:15 01:03 02:56 16 M *** 12:03 *** 23:30 02:51 06:36 16 M *** 11:45 *** 23:27 02:32 05:53 16 M *** 11:00 *** 22:48 01:45 04:56 17 T *** 12:03 *** 23:37 03:47 08:21 17 T *** 11:45 *** 23:28 03:28 07:47 16 M *** 11:17 *** 23:10 02:02 05:05 17 T *** 11:00 *** 22:47 02:42 06:54 18 O *** 12:04 *** 23:43 04:41 10:04 18 O *** 11:45 *** 23:28 04:22 09:38 17 T *** 11:17 *** 23:06 02:59 07:07 18 O *** 11:01 *** 22:44 03:36 08:48 19 T *** 12:04 *** 23:49 05:33 11:44 19 T *** 11:46 *** 23:28 05:14 11:25 18 O *** 11:17 *** 23:02 03:53 09:03 19 T *** 11:01 *** 22:42 04:27 10:37 20 F *** 12:04 *** 23:54 06:23 13:22 20 F *** 11:46 *** 23:27 06:04 13:08 19 T *** 11:17 *** 22:58 04:44 10:54 20 F *** 11:01 *** 22:40 05:18 12:23 21 L *** 12:04 *** - 07:12 14:57 21 L *** 11:46 *** 23:28 06:53 14:51 20 F *** 11:18 *** 22:54 05:35 12:42 21 L *** 11:01 *** 22:38 06:07 14:07 22 S *** 12:04 *** 00:01 08:02 16:30 22 S *** 11:46 *** 23:30 07:43 16:31 21 L *** 11:18 *** 22:50 06:24 14:29 22 S *** 11:02 *** 22:37 06:56 15:51 22 S *** 11:18 *** 22:46 07:14 16:16 23 M *** 12:05 *** 00:11 08:51 17:59 23 M *** 11:46 *** 23:35 08:32 18:10 23 M *** 11:02 *** 22:38 07:46 17:34 24 T *** 12:05 *** 00:25 09:41 19:21 24 T *** 11:47 *** 23:46 09:22 19:43 23 M *** 11:18 *** 22:43 08:03 18:03 24 T *** 11:02 *** 22:43 08:36 19:14 25 O *** 12:05 *** 00:47 10:31 20:29 25 O *** 11:47 *** - 10:13 21:02 24 T *** 11:18 *** 22:40 08:53 19:50 25 O *** 11:02 *** 23:01 09:26 20:40 26 T *** 12:05 *** 01:22 11:21 21:19 26 T *** 11:47 *** 00:12 11:03 21:52 25 O *** 11:19 *** 22:42 09:43 21:33 26 T *** 11:02 *** 23:53 10:16 21:31 27 F *** 12:06 *** 02:15 12:11 21:52 27 F *** 11:47 *** 01:05 11:52 22:15 26 T *** 11:19 *** 23:37 10:33 22:22 27 F *** 11:03 *** - 11:06 21:48 28 L *** 12:06 *** 03:23 12:58 22:12 28 L *** 11:47 *** 02:23 12:40 22:25 27 F *** 11:19 *** - 11:23 22:23 28 L *** 11:03 *** 01:18 11:53 21:52 29 S *** 12:06 *** 04:40 13:45 22:25 29 S *** 11:48 *** 03:50 13:26 22:29 28 L *** 11:19 *** 01:17 12:11 22:20 29 S *** 11:03 *** 02:51 12:40 21:52 29 S *** 11:20 *** 02:58 12:57 22:17 30 M *** 12:06 *** 06:01 14:30 22:33 30 M *** 11:48 *** 05:20 14:11 22:30 30 M *** 11:03 *** 04:25 13:25 21:51 30 M *** 11:20 *** 04:35 13:42 22:13

1 S *** 12:00 ***

DATO

SOL OG MÅNE JUNI 2014

52

OSLO

03:08 12:22 21:35 03:09 12:22 21:34 03:11 12:22 21:33 03:12 12:23 21:31 03:14 12:23 21:30 03:16 12:23 21:29 03:18 12:23 21:27

03:19 12:23 21:25 03:21 12:23 21:24 03:23 12:23 21:22 03:25 12:23 21:20 03:27 12:23 21:18 03:29 12:23 21:16 03:31 12:24 21:14

03:33 12:24 21:12 03:35 12:24 21:10 03:38 12:24 21:08 03:40 12:24 21:06 03:42 12:24 21:04 03:44 12:24 21:01 03:47 12:24 20:59

03:49 12:24 20:57 03:51 12:24 20:55 03:53 12:24 20:52 03:56 12:24 20:50

7 M 8 T 9 O 10 T 11 F 12 L 13 S

14 M 15 T 16 O 17 T 18 F 19 L 20 S

21 M 22 T 23 O 24 T 25 F 26 L 27 S

28 M 29 T 30 O 31 T

05:56 13:27 20:41 07:06 14:09 20:57 08:17 14:52 21:12 09:28 15:35 21:27

- 07:54 16:19 00:14 08:44 17:22 00:54 09:34 18:15 01:42 10:23 18:59 02:38 11:11 19:33 03:41 11:57 20:01 04:47 12:43 20:23

21:38 01:49 06:38 21:59 02:46 08:09 22:17 03:41 09:39 22:36 04:33 11:06 22:55 05:24 12:30 23:17 06:14 13:51 23:43 07:04 15:08

15:28 19:58 - 16:46 20:51 00:18 18:00 21:48 00:49 19:06 22:48 01:32 20:00 23:49 02:30 20:41 - 03:43 21:13 00:50 05:07

08:08 15:28 22:33 09:18 16:11 22:48 10:29 16:53 23:03 11:42 17:37 23:18 12:55 18:21 23:35 14:11 19:08 23:54

MÅNE OPP SØR NED

I Oslo øker dagen med 01:49 POSISJON 59° 55’ 10° 43’

03:00 12:21 21:41 03:01 12:21 21:40 03:02 12:21 21:40 03:04 12:22 21:39 03:05 12:22 21:38 03:06 12:22 21:37

SOL OPP SØR NED

1 T 2 O 3 T 4 F 5 L 6 S

DATO

28 M 29 T 30 O 31 T

21 M 22 T 23 O 24 T 25 F 26 L 27 S

14 M 15 T 16 O 17 T 18 F 19 L 20 S

7 M 8 T 9 O 10 T 11 F 12 L 13 S

1 T 2 O 3 T 4 F 5 L 6 S

DATO

06:13 13:38 20:48 07:21 14:21 21:06 08:30 15:03 21:23 09:39 15:46 21:39

00:02 08:05 16:20 00:36 08:55 17:22 01:16 09:45 18:15 02:05 10:34 18:59 03:00 11:22 19:35 04:01 12:08 20:04 05:06 12:54 20:28

21:45 02:01 06:55 22:08 02:57 08:24 22:29 03:52 09:52 22:49 04:44 11:16 23:11 05:35 12:38 23:35 06:26 13:57 - 07:15 15:11

15:32 20:09 00:11 16:48 21:02 00:37 18:00 21:59 01:11 19:05 22:59 01:55 20:00 - 02:53 20:43 00:00 04:05 21:17 01:01 05:27

08:24 15:39 22:40 09:33 16:22 22:58 10:42 17:05 23:14 11:52 17:48 23:31 13:04 18:32 23:49 14:17 19:19 -

MÅNE OPP SØR NED

28 M 29 T 30 O 31 T

21 M 22 T 23 O 24 T 25 F 26 L 27 S

14 M 15 T 16 O 17 T 18 F 19 L 20 S

7 M 8 T 9 O 10 T 11 F 12 L 13 S

1 T 2 O 3 T 4 F 5 L 6 S

DATO

06:17 13:49 21:04 07:28 14:32 21:20 08:39 15:14 21:34 09:51 15:57 21:49

00:02 08:16 16:44 00:34 09:06 17:47 01:13 09:56 18:41 02:01 10:45 19:24 02:57 11:33 19:58 04:00 12:20 20:25 05:08 13:05 20:46

22:01 02:12 06:59 22:21 03:09 08:31 22:39 04:03 10:02 22:57 04:55 11:30 23:16 05:46 12:54 23:37 06:37 14:16 - 07:27 15:33

15:53 20:20 00:14 17:12 21:13 00:37 18:26 22:10 01:09 19:32 23:10 01:51 20:26 - 02:49 21:06 00:11 04:02 21:37 01:12 05:28

08:29 15:50 22:56 09:40 16:33 23:11 10:52 17:16 23:25 12:05 17:59 23:39 13:19 18:43 23:55 14:35 19:30 -

I Bergen øker dagen med 01:53 POSISJON 60° 24’ 05° 19’

04:07 12:45 21:22 04:09 12:45 21:20 04:12 12:45 21:17 04:14 12:45 21:15

03:51 12:45 21:38 03:53 12:45 21:36 03:55 12:45 21:34 03:58 12:45 21:31 04:00 12:45 21:29 04:02 12:45 21:27 04:04 12:45 21:24

03:36 12:45 21:51 03:38 12:45 21:50 03:40 12:45 21:48 03:42 12:45 21:46 03:44 12:45 21:44 03:47 12:45 21:42 03:49 12:45 21:40

03:24 12:44 22:02 03:26 12:44 22:01 03:27 12:44 21:59 03:29 12:44 21:58 03:31 12:44 21:56 03:33 12:44 21:55 03:34 12:44 21:53

03:16 12:43 22:08 03:17 12:43 22:07 03:19 12:43 22:06 03:20 12:43 22:05 03:21 12:43 22:04 03:23 12:44 22:03

MÅNE OPP SØR NED

BERGEN

SOL OPP SØR NED

Alle klokkeslett må økes med 1 time når sommertid gjelder

I Kristiansand øker dagen med 01:36 POSISJON 58° 09’ 08° 00’

04:12 12:35 20:56 04:14 12:34 20:54 04:16 12:34 20:52 04:18 12:34 20:49

03:58 12:34 21:10 04:00 12:34 21:08 04:02 12:35 21:06 04:04 12:35 21:04 04:06 12:35 21:02 04:08 12:35 21:00 04:10 12:35 20:58

03:46 12:34 21:21 03:47 12:34 21:20 03:49 12:34 21:18 03:51 12:34 21:16 03:52 12:34 21:15 03:54 12:34 21:13 03:56 12:34 21:11

03:35 12:33 21:30 03:37 12:33 21:29 03:38 12:33 21:28 03:39 12:33 21:26 03:41 12:34 21:25 03:42 12:34 21:24 03:44 12:34 21:22

03:29 12:32 21:35 03:30 12:32 21:34 03:31 12:32 21:33 03:32 12:32 21:32 03:33 12:33 21:32 03:34 12:33 21:31

SOL OPP SØR NED

KRISTANSAND

SOL OG MÅNE JULI 2014

28 M 29 T 30 O 31 T

21 M 22 T 23 O 24 T 25 F 26 L 27 S

14 M 15 T 16 O 17 T 18 F 19 L 20 S

7 M 8 T 9 O 10 T 11 F 12 L 13 S

1 T 2 O 3 T 4 F 5 L 6 S

DATO

05:44 13:28 20:53 06:59 14:11 21:04 08:14 14:53 21:15 09:30 15:36 21:26

23:51 07:55 16:44 - 08:45 17:51 00:27 09:35 18:45 01:15 10:24 19:27 02:13 11:12 19:58 03:19 11:59 20:21 04:30 12:44 20:39

21:50 01:51 06:24 22:05 02:48 08:02 22:18 03:42 09:38 22:31 04:34 11:11 22:46 05:25 12:41 23:02 06:16 14:07 23:23 07:06 15:29

15:48 19:59 00:00 17:11 20:52 18:30 21:49 00:26 19:37 22:49 01:05 20:29 23:50 02:02 21:05 - 03:17 21:31 00:51 04:47

07:57 15:30 22:43 09:13 16:12 22:54 10:28 16:55 23:04 11:45 17:38 23:15 13:04 18:22 23:27 14:25 19:09 23:41

I Trondheim øker dagen med 02:33 POSISJON 63° 26’ 10° 24’

03:20 12:25 21:28 03:23 12:25 21:25 03:26 12:25 21:22 03:29 12:25 21:19

02:59 12:25 21:49 03:02 12:25 21:46 03:05 12:25 21:43 03:08 12:25 21:40 03:11 12:25 21:37 03:14 12:25 21:34 03:17 12:25 21:31

02:39 12:24 22:07 02:42 12:24 22:05 02:45 12:24 22:02 02:48 12:25 21:59 02:50 12:25 21:57 02:53 12:25 21:54 02:56 12:25 21:51

02:23 12:23 22:22 02:25 12:23 22:20 02:27 12:24 22:18 02:29 12:24 22:16 02:32 12:24 22:14 02:34 12:24 22:12 02:37 12:24 22:09

02:11 12:22 22:32 02:13 12:22 22:31 02:15 12:23 22:29 02:16 12:23 22:28 02:18 12:23 22:26 02:20 12:23 22:24

MÅNE OPP SØR NED

TRONDHEIM SOL OPP SØR NED

53

BODØ

00:38 12:08 23:28 00:49 12:08 23:19 00:58 12:09 23:12 01:06 12:09 23:04 01:14 12:09 22:58 01:20 12:09 22:52 01:27 12:09 22:46

01:33 12:09 22:40 01:39 12:09 22:34 01:44 12:09 22:29 01:50 12:09 22:24 01:55 12:09 22:19 02:00 12:09 22:14 02:05 12:09 22:09

02:10 12:09 22:04 02:15 12:09 21:59 02:20 12:09 21:54 02:24 12:09 21:50

14 M 15 T 16 O 17 T 18 F 19 L 20 S

21 M 22 T 23 O 24 T 25 F 26 L 27 S

28 M 29 T 30 O 31 T

05:07 13:11 20:51 06:29 13:54 20:57 07:52 14:37 21:01 09:14 15:19 21:06

22:54 07:39 17:07 23:25 08:29 18:20 - 09:18 19:16 00:10 10:07 19:55 01:12 10:55 20:19 02:26 11:42 20:34 03:46 12:27 20:44

21:49 01:34 05:45 21:56 02:31 07:33 22:02 03:25 09:17 22:08 04:18 10:59 22:14 05:09 12:37 22:23 05:59 14:12 22:35 06:49 15:43

15:59 19:42 23:14 17:32 20:36 23:31 19:00 21:33 - 20:11 22:32 00:01 20:57 23:34 00:55 21:23 - 02:16 21:39 00:35 03:57

07:23 15:13 22:39 08:46 15:56 22:44 10:08 16:38 22:48 11:32 17:21 22:52 12:58 18:06 22:57 14:27 18:53 23:04

MÅNE OPP SØR NED

I Bodø øker dagen med 04:34 POSISJON 67° 17’ 14° 23’

*** 12:07 *** *** 12:08 *** *** 12:08 *** *** 12:08 *** *** 12:08 *** - 12:08 23:58 00:19 12:08 23:39

7 M 8 T 9 O 10 T 11 F 12 L 13 S

12:06 *** 12:07 *** 12:07 *** 12:07 *** 12:07 *** 12:07 ***

*** *** *** *** *** ***

SOL OPP SØR NED

1 T 2 O 3 T 4 F 5 L 6 S

DATO

28 M 29 T 30 O 31 T

21 M 22 T 23 O 24 T 25 F 26 L 27 S

14 M 15 T 16 O 17 T 18 F 19 L 20 S

7 M 8 T 9 O 10 T 11 F 12 L 13 S

1 T 2 O 3 T 4 F 5 L 6 S

DATO

11:50 *** 11:50 *** 11:50 *** 11:50 *** 11:50 *** 11:51 *** 11:51 ***

11:49 *** 11:49 *** 11:49 *** 11:50 *** 11:50 *** 11:50 *** 11:50 ***

11:48 *** 11:48 *** 11:48 *** 11:49 *** 11:49 *** 11:49 ***

04:31 12:53 20:45 06:00 13:36 20:45 07:28 14:18 20:45 08:56 15:01 20:44

21:58 07:20 17:25 22:18 08:10 18:49 23:00 09:00 19:49 - 09:49 20:21 00:09 10:37 20:35 01:33 11:23 20:41 03:02 12:09 20:44

21:42 01:15 05:06 21:43 02:12 07:03 21:43 03:07 08:55 21:43 03:59 10:43 21:44 04:50 12:28 21:45 05:40 14:10 21:49 06:30 15:50

16:03 19:24 22:31 17:47 20:17 22:37 19:29 21:14 22:53 20:48 22:13 23:40 21:24 23:15 - 21:36 - 01:12 21:41 00:16 03:07

06:50 14:54 22:31 08:18 15:37 22:30 09:47 16:20 22:30 11:16 17:03 22:29 12:47 17:47 22:29 14:23 18:34 22:29

MÅNE OPP SØR NED

28 M 29 T 30 O 31 T

21 M 22 T 23 O 24 T 25 F 26 L 27 S

14 M 15 T 16 O 17 T 18 F 19 L 20 S

7 M 8 T 9 O 10 T 11 F 12 L 13 S

1 T 2 O 3 T 4 F 5 L 6 S

DATO

11:22 *** 11:23 *** 11:23 *** 11:23 *** 11:23 *** 11:23 *** 11:23 ***

11:22 *** 11:22 *** 11:22 *** 11:22 *** 11:22 *** 11:22 *** 11:22 ***

11:21 *** 11:21 *** 11:21 *** 11:21 *** 11:22 *** 11:22 *** 11:22 ***

11:20 *** 11:20 *** 11:20 *** 11:20 *** 11:21 *** 11:21 ***

03:50 12:24 20:25 05:23 13:07 20:21 06:55 13:49 20:18 08:26 14:32 20:14

20:59 06:51 17:25 21:01 07:41 19:07 21:30 08:30 20:20 22:58 09:19 20:34 - 10:08 20:34 00:37 10:54 20:31 02:14 11:40 20:28

21:22 00:46 04:23 21:18 01:43 06:26 21:15 02:37 08:23 21:11 03:30 10:15 21:07 04:21 12:04 21:04 05:11 13:52 21:01 06:01 15:39

15:50 18:54 21:45 17:45 19:48 21:40 19:51 20:44 21:33 ----- ----- ----- 21:38 22:45 00:00 21:31 23:46 - 21:27 - 02:14

06:10 14:25 22:09 07:43 15:08 22:05 09:15 15:51 22:02 10:48 16:34 21:58 12:23 17:18 21:54 14:03 18:05 21:50

MÅNE OPP SØR NED

I Honningsvåg øker dagen med 00:46 POSISJON 70° 59’ 25° 59’

*** 11:23 *** *** 11:23 *** *** 11:23 *** 23:46 11:22 23:00

*** *** *** *** *** *** ***

*** *** *** *** *** *** ***

*** *** *** *** *** *** ***

*** *** *** *** *** ***

SOL OPP SØR NED

HONNINGSVÅG

Alle klokkeslett må økes med 1 time når sommertid gjelder

I Tromsø øker dagen med 02:50 POSISJON 69° 40’ 18° 57’

00:41 11:51 22:49 00:53 11:51 22:39 01:03 11:51 22:30 01:12 11:51 22:22

*** 11:51 *** *** 11:51 *** *** 11:51 *** *** 11:51 *** 23:54 11:51 23:48 - 11:51 23:16 00:27 11:51 23:01

*** *** *** *** *** *** ***

*** *** *** *** *** *** ***

*** *** *** *** *** ***

SOL OPP SØR NED

TROMSØ

SOL OG MÅNE JULI 2014

28 M 29 T 30 O 31 T

21 M 22 T 23 O 24 T 25 F 26 L 27 S

14 M 15 T 16 O 17 T 18 F 19 L 20 S

7 M 8 T 9 O 10 T 11 F 12 L 13 S

1 T 2 O 3 T 4 F 5 L 6 S

DATO

VARDØ

11:06 *** 11:06 *** 11:06 *** 11:06 *** 11:06 *** 11:06 *** 11:06 ***

11:05 *** 11:06 *** 11:06 *** 11:06 *** 11:06 *** 11:06 *** 11:06 ***

11:04 *** 11:05 *** 11:05 *** 11:05 *** 11:05 *** 11:05 *** 11:05 ***

11:03 *** 11:04 *** 11:04 *** 11:04 *** 11:04 *** 11:04 ***

03:38 12:07 20:05 05:09 12:50 20:03 06:39 13:32 20:01 08:08 14:15 19:59

20:58 06:34 16:52 21:10 07:24 18:23 21:48 08:13 19:28 23:02 09:02 19:55 - 09:50 20:04 00:32 10:37 20:06 02:05 11:23 20:06

21:02 00:29 04:11 21:00 01:26 06:11 20:58 02:20 08:06 20:56 03:13 09:56 20:55 04:04 11:43 20:54 04:54 13:29 20:54 05:44 15:12

15:24 18:37 21:37 17:13 19:30 21:38 19:05 20:27 21:44 20:32 21:27 22:22 20:59 22:28 21:03 23:29 00:04 21:03 - 02:07

05:57 14:08 21:50 07:28 14:51 21:47 08:58 15:34 21:45 10:29 16:17 21:43 12:03 17:01 21:40 13:40 17:48 21:38

MÅNE OPP SØR NED

I Vardø øker dagen med 01:57 POSISJON 70° 23’ 30° 07’

*** 11:06 *** 23:40 11:06 22:33 23:57 11:06 22:16 - 11:06 22:03

*** *** *** *** *** *** ***

*** *** *** *** *** *** ***

*** *** *** *** *** *** ***

*** *** *** *** *** ***

SOL OPP SØR NED

54

OSLO

SOL OPP SØR NED

MÅNE OPP SØR NED

04:22 12:22 20:21 04:24 12:22 20:18 04:27 12:22 20:16 04:29 12:22 20:13 04:31 12:22 20:10 04:34 12:21 20:07 04:36 12:21 20:05

04:39 12:21 20:02 04:41 12:21 19:59 04:43 12:21 19:56 04:46 12:20 19:53 04:48 12:20 19:50 04:51 12:20 19:47 04:53 12:20 19:45

04:55 12:19 19:42 04:58 12:19 19:39 05:00 12:19 19:36 05:02 12:18 19:33 05:05 12:18 19:30 05:07 12:18 19:27 05:09 12:17 19:24

11 M 12 T 13 O 14 T 15 F 16 L 17 S

18 M 19 T 20 O 21 T 22 F 23 L 24 S

25 M 26 T 27 O 28 T 29 F 30 L 31 S

04:56 12:08 19:05 06:07 12:51 19:21 07:18 13:34 19:36 08:29 14:17 19:52 09:42 15:01 20:09 10:56 15:47 20:29 12:09 16:36 20:54

22:55 06:41 15:13 23:40 07:31 16:10 - 08:20 16:57 00:34 09:08 17:35 01:34 09:55 18:04 02:39 10:41 18:28 03:47 11:25 18:48

20:02 00:29 05:34 20:22 01:26 07:07 20:42 02:21 08:38 21:01 03:15 10:07 21:23 04:07 11:31 21:48 04:59 12:52 22:18 05:50 14:06

14:24 18:40 22:49 15:37 19:34 23:25 16:46 20:30 - 17:45 21:30 00:14 18:32 22:30 01:17 19:09 23:30 02:34 19:38 - 04:02

I Oslo øker dagen med 02:39 POSISJON 59° 55’ 10° 43’

04:05 12:23 20:40 04:07 12:23 20:37 04:10 12:23 20:35 04:12 12:23 20:32 04:15 12:23 20:29 04:17 12:23 20:27 04:19 12:23 20:24

4 M 5 T 6 O 7 T 8 F 9 L 10 S

1 F 03:58 12:23 20:47 10:40 16:18 21:43 2 L 04:00 12:23 20:45 11:54 17:03 22:01 3 S 04:03 12:23 20:42 13:09 17:50 22:22

DATO

SOL OPP SØR NED

MÅNE OPP SØR NED

KRISTANSAND

25 M 26 T 27 O 28 T 29 F 30 L 31 S

18 M 19 T 20 O 21 T 22 F 23 L 24 S

11 M 12 T 13 O 14 T 15 F 16 L 17 S

4 M 5 T 6 O 7 T 8 F 9 L 10 S

05:12 12:20 19:13 06:20 13:02 19:31 07:29 13:45 19:48 08:39 14:28 20:05 09:50 15:13 20:24 11:01 15:59 20:46 12:13 16:47 21:13

23:17 06:52 15:14 - 07:42 16:10 00:03 08:31 16:57 00:56 09:19 17:36 01:55 10:06 18:07 02:58 10:52 18:33 04:04 11:36 18:54

20:09 00:41 05:50 20:32 01:38 07:21 20:54 02:33 08:49 21:16 03:26 10:15 21:40 04:19 11:38 22:07 05:10 12:56 22:39 06:01 14:08

14:27 18:52 23:09 15:38 19:45 23:47 16:46 20:42 - 17:45 21:41 00:36 18:33 22:41 01:40 19:12 23:42 02:56 19:44 - 04:21

25 M 26 T 27 O 28 T 29 F 30 L 31 S

18 M 19 T 20 O 21 T 22 F 23 L 24 S

11 M 12 T 13 O 14 T 15 F 16 L 17 S

4 M 5 T 6 O 7 T 8 F 9 L 10 S

1 F 2 L 3 S

DATO

1 F 2 L 3 S

DATO

05:17 12:31 19:28 06:29 13:13 19:43 07:40 13:56 19:58 08:53 14:39 20:13 10:06 15:24 20:30 11:20 16:10 20:49 12:34 16:58 21:13

23:14 07:03 15:39 23:59 07:53 16:36 - 08:42 17:23 00:53 09:30 18:00 01:53 10:17 18:29 02:59 11:03 18:52 04:07 11:47 19:11

20:25 00:52 05:55 20:44 01:49 07:29 21:03 02:44 09:01 21:22 03:37 10:30 21:43 04:30 11:56 22:08 05:21 13:17 22:37 06:12 14:32

25 M 26 T 27 O 28 T 29 F 30 L 31 S

18 M 19 T 20 O 21 T 22 F 23 L 24 S

11 M 12 T 13 O 14 T 15 F 16 L 17 S

14:49 19:03 23:09 4 M 16:03 19:56 23:44 5 T 17:12 20:53 - 6 O 18:11 21:52 00:33 7 T 18:58 22:53 01:36 8 F 19:34 23:53 02:54 9 L 20:02 - 04:22 10 S

I Bergen øker dagen med 02:44 POSISJON 60° 24’ 05° 19’

05:15 12:41 20:05 05:18 12:41 20:02 05:20 12:40 19:59 05:22 12:40 19:56 05:25 12:40 19:53 05:27 12:39 19:50 05:30 12:39 19:47

04:58 12:43 20:25 05:01 12:42 20:23 05:03 12:42 20:20 05:05 12:42 20:17 05:08 12:42 20:14 05:10 12:41 20:11 05:13 12:41 20:08

04:41 12:44 20:45 04:43 12:44 20:43 04:46 12:44 20:40 04:48 12:43 20:37 04:51 12:43 20:34 04:53 12:43 20:31 04:56 12:43 20:28

04:24 12:45 21:04 04:26 12:45 21:02 04:29 12:45 20:59 04:31 12:45 20:56 04:33 12:44 20:54 04:36 12:44 20:51 04:38 12:44 20:48

04:16 12:45 21:12 11:04 16:40 22:04 04:19 12:45 21:10 12:18 17:25 22:21 04:21 12:45 21:07 13:33 18:12 22:42

MÅNE OPP SØR NED

BERGEN

SOL OPP SØR NED

Alle klokkeslett må økes med 1 time når sommertid gjelder

I Kristiansand øker dagen med 02:26 POSISJON 58° 09’ 08° 00’

05:12 12:30 19:47 05:14 12:30 19:44 05:16 12:30 19:41 05:18 12:29 19:39 05:21 12:29 19:36 05:23 12:29 19:33 05:25 12:28 19:30

04:57 12:32 20:06 04:59 12:32 20:03 05:01 12:31 20:00 05:03 12:31 19:58 05:05 12:31 19:55 05:08 12:31 19:52 05:10 12:30 19:50

04:41 12:33 20:23 04:44 12:33 20:21 04:46 12:33 20:18 04:48 12:33 20:16 04:50 12:33 20:13 04:52 12:32 20:11 04:55 12:32 20:08

04:26 12:34 20:40 04:28 12:34 20:38 04:31 12:34 20:36 04:33 12:34 20:33 04:35 12:34 20:31 04:37 12:34 20:28 04:39 12:33 20:26

1 F 04:20 12:34 20:47 10:49 16:29 21:57 2 L 04:22 12:34 20:45 12:01 17:14 22:17 3 S 04:24 12:34 20:43 13:13 18:01 22:40

DATO

SOL OG MÅNE AUGUST 2014

04:47 12:10 19:14 06:02 12:53 19:25 07:18 13:35 19:36 08:35 14:18 19:47 09:52 15:03 20:00 11:11 15:49 20:15 12:30 16:37 20:35

22:30 06:42 15:41 23:13 07:32 16:40 - 08:21 17:26 00:08 09:09 18:01 01:11 09:56 18:26 02:20 10:42 18:46 03:33 11:26 19:01

20:11 00:31 05:23 20:26 01:28 07:03 20:40 02:23 08:40 20:54 03:16 10:14 21:11 04:09 11:45 21:31 05:00 13:11 21:56 05:51 14:30

14:46 18:42 22:29 16:05 19:35 23:00 17:16 20:32 23:46 18:15 21:31 18:59 22:31 00:50 19:30 23:32 02:11 19:53 - 03:45

I Trondheim øker dagen med 03:14 POSISJON 63° 26’ 10° 24’

04:43 12:21 19:56 04:46 12:20 19:53 04:48 12:20 19:50 04:51 12:20 19:46 04:54 12:19 19:43 04:57 12:19 19:39 05:00 12:19 19:36

04:22 12:22 20:20 04:25 12:22 20:17 04:28 12:22 20:13 04:31 12:22 20:10 04:34 12:21 20:07 04:37 12:21 20:03 04:40 12:21 20:00

04:02 12:24 20:43 04:05 12:23 20:40 04:08 12:23 20:37 04:11 12:23 20:34 04:13 12:23 20:30 04:16 12:23 20:27 04:19 12:22 20:24

03:41 12:25 21:06 03:44 12:24 21:03 03:47 12:24 21:00 03:50 12:24 20:57 03:53 12:24 20:53 03:56 12:24 20:50 03:59 12:24 20:47

03:32 12:25 21:16 10:47 16:19 21:37 03:35 12:25 21:13 12:05 17:04 21:50 03:38 12:25 21:09 13:25 17:51 22:06

MÅNE OPP SØR NED

TRONDHEIM SOL OPP SØR NED

55

BODØ

SOL OPP SØR NED

MÅNE OPP SØR NED

03:12 12:08 21:00 03:16 12:08 20:56 03:20 12:07 20:51 03:24 12:07 20:47 03:28 12:07 20:43 03:32 12:07 20:38 03:36 12:07 20:34

03:40 12:06 20:30 03:44 12:06 20:26 03:48 12:06 20:21 03:51 12:06 20:17 03:55 12:05 20:13 03:59 12:05 20:09 04:03 12:05 20:05

04:06 12:05 20:00 04:10 12:04 19:56 04:14 12:04 19:52 04:17 12:04 19:48 04:21 12:03 19:44 04:24 12:03 19:40 04:28 12:03 19:35

11 M 12 T 13 O 14 T 15 F 16 L 17 S

18 M 19 T 20 O 21 T 22 F 23 L 24 S

25 M 26 T 27 O 28 T 29 F 30 L 31 S

04:15 11:53 19:08 05:37 12:36 19:13 07:00 13:19 19:18 08:23 14:02 19:23 09:48 14:46 19:29 11:14 15:32 19:37 12:41 16:20 19:49

21:30 06:25 16:07 22:10 07:15 17:10 23:07 08:05 17:54 - 08:53 18:23 00:16 09:40 18:42 01:33 10:26 18:54 02:54 11:10 19:02

20:06 00:14 04:49 20:13 01:11 06:38 20:19 02:06 08:24 20:26 03:00 10:06 20:35 03:52 11:46 20:46 04:44 13:20 21:04 05:35 14:49

15:02 18:25 21:39 16:29 19:18 22:01 17:48 20:15 22:41 18:46 21:14 23:46 19:22 22:15 - 19:43 23:15 01:16 19:57 - 03:00

I Bodø øker dagen med 04:19 POSISJON 67° 17’ 14° 23’

02:43 12:09 21:31 02:47 12:08 21:27 02:51 12:08 21:22 02:56 12:08 21:18 03:00 12:08 21:13 03:04 12:08 21:09 03:08 12:08 21:04

4 M 5 T 6 O 7 T 8 F 9 L 10 S

1 F 02:29 12:09 21:45 10:38 16:03 21:11 2 L 02:34 12:09 21:40 12:04 16:48 21:17 3 S 02:38 12:09 21:36 13:32 17:35 21:25

DATO

MÅNE OPP SØR NED

TROMSØ

SOL OPP SØR NED

25 M 26 T 27 O 28 T 29 F 30 L 31 S

18 M 19 T 20 O 21 T 22 F 23 L 24 S

11 M 12 T 13 O 14 T 15 F 16 L 17 S

4 M 5 T 6 O 7 T 8 F 9 L 10 S

03:44 11:34 18:58 05:11 12:17 18:59 06:39 13:00 18:59 08:08 13:43 18:59 09:38 14:27 18:59 11:11 15:13 19:01 12:47 16:02 19:05

20:28 06:06 16:30 21:02 06:57 17:40 22:02 07:46 18:21 23:21 08:34 18:42 - 09:21 18:51 00:47 10:07 18:55 02:15 10:51 18:58

19:56 - 04:15 19:57 00:52 06:12 19:58 01:47 08:05 19:59 02:41 09:54 20:00 03:33 11:41 20:04 04:25 13:24 20:12 05:16 15:02

15:11 18:06 20:51 16:51 19:00 21:01 18:21 19:56 21:29 19:18 20:55 22:36 19:41 21:56 - 19:51 22:56 00:19 19:54 23:55 02:16

25 M 26 T 27 O 28 T 29 F 30 L 31 S

18 M 19 T 20 O 21 T 22 F 23 L 24 S

11 M 12 T 13 O 14 T 15 F 16 L 17 S

4 M 5 T 6 O 7 T 8 F 9 L 10 S

1 F 2 L 3 S

DATO

MÅNE OPP SØR NED

1 F 2 L 3 S

DATO

03:05 11:06 18:36 04:37 11:48 18:33 06:09 12:31 18:30 07:41 13:14 18:27 09:15 13:58 18:24 10:52 14:44 18:21 12:34 15:32 18:18

19:21 05:37 16:39 19:41 06:27 18:03 20:48 07:17 18:37 22:21 08:05 18:43 23:57 08:52 18:43 - 09:38 18:41 01:32 10:22 18:39

19:34 - 03:35 19:31 00:23 05:37 19:27 01:18 07:35 19:24 02:12 09:29 19:21 03:04 11:20 19:19 03:56 13:10 19:18 04:47 14:57

25 M 26 T 27 O 28 T 29 F 30 L 31 S

18 M 19 T 20 O 21 T 22 F 23 L 24 S

11 M 12 T 13 O 14 T 15 F 16 L 17 S

15:02 17:37 20:00 4 M 16:56 18:30 19:57 5 T 18:55 19:27 19:57 6 O 19:45 20:26 21:10 7 T 19:44 21:26 23:18 8 F 19:41 22:27 - 9 L 19:37 23:26 01:28 10 S

I Honningsvåg øker dagen med 07:23 POSISJON 70° 59’ 25° 59’

02:51 11:18 19:42 02:56 11:18 19:37 03:01 11:18 19:31 03:05 11:17 19:26 03:10 11:17 19:21 03:15 11:17 19:15 03:19 11:16 19:10

02:14 11:20 20:21 02:20 11:20 20:15 02:25 11:19 20:10 02:30 11:19 20:04 02:36 11:19 19:58 02:41 11:19 19:53 02:46 11:18 19:47

01:32 11:21 21:05 01:39 11:21 20:58 01:45 11:21 20:52 01:51 11:21 20:46 01:57 11:21 20:39 02:03 11:20 20:33 02:09 11:20 20:27

00:34 11:22 22:01 00:45 11:22 21:51 00:54 11:22 21:43 01:02 11:22 21:34 01:10 11:22 21:27 01:18 11:22 21:19 01:25 11:21 21:12

- 11:22 22:38 09:59 15:15 20:11 00:08 11:22 22:23 11:35 16:00 20:07 00:22 11:22 22:11 13:15 16:47 20:04

SOL OPP SØR NED

HONNINGSVÅG

Alle klokkeslett må økes med 1 time når sommertid gjelder

I Tromsø øker dagen med 05:36 POSISJON 69° 40’ 18° 57’

03:31 11:46 19:59 03:35 11:46 19:54 03:39 11:46 19:49 03:44 11:45 19:44 03:48 11:45 19:39 03:52 11:45 19:35 03:56 11:45 19:30

02:59 11:48 20:34 03:03 11:48 20:29 03:08 11:48 20:24 03:13 11:47 20:19 03:17 11:47 20:14 03:22 11:47 20:09 03:26 11:47 20:04

02:23 11:49 21:11 02:29 11:49 21:06 02:34 11:49 21:00 02:39 11:49 20:55 02:44 11:49 20:49 02:49 11:49 20:44 02:54 11:48 20:39

01:42 11:50 21:53 01:48 11:50 21:47 01:55 11:50 21:41 02:01 11:50 21:34 02:07 11:50 21:28 02:12 11:50 21:23 02:18 11:50 21:17

1 F 01:20 11:51 22:14 10:25 15:44 20:44 2 L 01:28 11:50 22:07 11:57 16:29 20:45 3 S 01:35 11:50 22:00 13:32 17:16 20:46

DATO

SOL OG MÅNE AUGUST 2014 VARDØ MÅNE OPP SØR NED

02:52 10:48 18:17 04:22 11:31 18:15 05:51 12:14 18:14 07:22 12:57 18:12 08:54 13:41 18:11 10:29 14:27 18:10 12:08 15:15 18:11

19:24 05:20 16:02 19:53 06:10 17:17 20:54 07:00 17:57 22:18 07:48 18:12 23:49 08:35 18:17 - 09:21 18:18 01:21 10:05 18:18

19:15 - 03:21 19:13 00:06 05:21 19:12 01:01 07:17 19:11 01:55 09:09 19:10 02:47 10:58 19:11 03:38 12:44 19:14 04:30 14:27

14:34 17:20 19:54 16:20 18:13 19:59 18:00 19:10 20:17 18:56 20:09 21:24 19:12 21:09 23:16 19:15 22:09 19:16 23:09 01:18

I Vardø øker dagen med 06:20 POSISJON 70° 23’ 30° 07’

02:40 11:02 19:20 02:44 11:01 19:15 02:49 11:01 19:10 02:54 11:01 19:05 02:58 11:01 19:00 03:03 11:00 18:55 03:07 11:00 18:50

02:05 11:03 19:57 02:11 11:03 19:52 02:16 11:03 19:46 02:21 11:03 19:41 02:25 11:02 19:36 02:30 11:02 19:31 02:35 11:02 19:25

01:27 11:05 20:38 01:33 11:05 20:32 01:38 11:04 20:26 01:44 11:04 20:20 01:50 11:04 20:14 01:55 11:04 20:09 02:00 11:04 20:03

00:38 11:06 21:26 00:46 11:06 21:18 00:54 11:05 21:11 01:01 11:05 21:04 01:08 11:05 20:57 01:14 11:05 20:51 01:21 11:05 20:44

00:09 11:06 21:53 09:40 14:58 19:57 00:20 11:06 21:43 11:13 15:43 19:55 00:29 11:06 21:34 12:51 16:30 19:54

SOL OPP SØR NED

56

OSLO

05:28 12:15 19:00 05:31 12:15 18:57 05:33 12:14 18:54 05:35 12:14 18:51 05:38 12:13 18:48 05:40 12:13 18:45 05:42 12:13 18:42

05:45 12:12 18:39 05:47 12:12 18:36 05:49 12:12 18:33 05:52 12:11 18:30 05:54 12:11 18:27 05:56 12:11 18:24 05:59 12:10 18:20

06:01 12:10 18:17 06:03 12:10 18:14 06:06 12:09 18:11 06:08 12:09 18:08 06:10 12:09 18:05 06:13 12:08 18:02 06:15 12:08 17:59 06:17 12:07 17:56 06:20 12:07 17:53

8 M 9 T 10 O 11 T 12 F 13 L 14 S

15 M 16 T 17 O 18 T 19 F 20 L 21 S

22 M 23 T 24 O 25 T 26 F 27 L 28 S 29 M 30 T

03:55 10:49 17:28 05:06 11:32 17:44 06:18 12:16 17:59 07:31 13:00 18:16 08:45 13:46 18:36 09:59 14:33 18:59 11:12 15:23 19:28 12:21 16:16 20:06 13:24 17:10 20:56

21:37 05:24 14:01 22:28 06:15 14:52 23:26 07:04 15:34 - 07:52 16:06 00:30 08:38 16:32 01:36 09:22 16:54 02:45 10:06 17:12

18:24 - 04:30 18:44 00:04 06:02 19:04 01:00 07:33 19:26 01:54 09:02 19:50 02:47 10:27 20:19 03:40 11:47 20:54 04:33 12:59

13:22 17:26 21:25 14:30 18:20 22:07 15:32 19:16 23:02 16:23 20:14 - 17:03 21:13 00:10 17:35 22:11 01:30 18:01 23:08 02:58

MÅNE OPP SØR NED

I Oslo øker dagen med 02:42 POSISJON 59° 55’ 10° 43’

05:12 12:17 19:21 05:14 12:17 19:18 05:17 12:17 19:15 05:19 12:16 19:12 05:21 12:16 19:09 05:24 12:16 19:06 05:26 12:15 19:03

SOL OPP SØR NED

1 M 2 T 3 O 4 T 5 F 6 L 7 S

DATO

22 M 23 T 24 O 25 T 26 F 27 L 28 S 29 M 30 T

15 M 16 T 17 O 18 T 19 F 20 L 21 S

8 M 9 T 10 O 11 T 12 F 13 L 14 S

1 M 2 T 3 O 4 T 5 F 6 L 7 S

DATO

04:10 11:00 17:37 05:19 11:43 17:55 06:29 12:27 18:12 07:40 13:11 18:31 08:51 13:57 18:52 10:03 14:45 19:18 11:14 15:35 19:49 12:22 16:27 20:28 13:24 17:21 21:18

22:00 05:36 14:01 22:50 06:26 14:53 23:48 07:15 15:35 - 08:03 16:08 00:50 08:49 16:36 01:55 09:34 16:59 03:02 10:17 17:19

18:33 - 04:45 18:55 00:16 06:15 19:18 01:11 07:43 19:42 02:05 09:10 20:08 02:59 10:32 20:39 03:52 11:50 21:16 04:44 13:00

13:24 17:38 21:46 14:31 18:31 22:29 15:31 19:27 23:24 16:23 20:25 - 17:05 21:24 00:32 17:40 22:22 01:50 18:08 23:20 03:16

MÅNE OPP SØR NED

22 M 23 T 24 O 25 T 26 F 27 L 28 S 29 M 30 T

15 M 16 T 17 O 18 T 19 F 20 L 21 S

8 M 9 T 10 O 11 T 12 F 13 L 14 S

1 M 2 T 3 O 4 T 5 F 6 L 7 S

DATO

04:17 11:11 17:51 05:29 11:54 18:06 06:41 12:38 18:21 07:55 13:22 18:37 09:09 14:08 18:56 10:24 14:56 19:19 11:37 15:46 19:48 12:47 16:38 20:25 13:50 17:32 21:15

21:56 05:47 14:27 22:47 06:37 15:18 23:46 07:26 15:59 - 08:14 16:31 00:50 09:00 16:56 01:57 09:45 17:17 03:06 10:28 17:35

18:46 - 04:52 19:06 00:27 06:25 19:25 01:22 07:57 19:46 02:16 09:26 20:10 03:10 10:52 20:39 04:03 12:12 21:13 04:55 13:24

13:48 17:49 21:44 14:56 18:43 22:26 15:57 19:39 23:21 16:48 20:36 - 17:28 21:35 00:30 17:59 22:33 01:50 18:25 23:31 03:19

I Bergen øker dagen med 02:44 POSISJON 60° 24’ 05° 19’

06:22 12:31 18:39 06:25 12:31 18:36 06:27 12:31 18:33 06:30 12:30 18:30 06:32 12:30 18:27 06:34 12:30 18:24 06:37 12:29 18:21 06:39 12:29 18:18 06:42 12:29 18:15

06:06 12:34 19:01 06:08 12:34 18:58 06:10 12:33 18:55 06:13 12:33 18:52 06:15 12:33 18:48 06:18 12:32 18:45 06:20 12:32 18:42

05:49 12:36 19:22 05:51 12:36 19:19 05:54 12:36 19:16 05:56 12:35 19:13 05:59 12:35 19:10 06:01 12:35 19:07 06:03 12:34 19:04

05:32 12:39 19:44 05:35 12:38 19:41 05:37 12:38 19:38 05:39 12:38 19:35 05:42 12:37 19:32 05:44 12:37 19:28 05:47 12:37 19:25

MÅNE OPP SØR NED

BERGEN

SOL OPP SØR NED

Alle klokkeslett må økes med 1 time når sommertid gjelder

I Kristiansand øker dagen med 02:30 POSISJON 58° 09’ 08° 00’

06:12 12:21 18:28 06:14 12:20 18:25 06:17 12:20 18:22 06:19 12:20 18:19 06:21 12:19 18:16 06:23 12:19 18:14 06:25 12:19 18:11 06:27 12:18 18:08 06:30 12:18 18:05

05:57 12:23 18:48 05:59 12:23 18:45 06:02 12:23 18:42 06:04 12:22 18:39 06:06 12:22 18:36 06:08 12:21 18:34 06:10 12:21 18:31

05:42 12:26 19:08 05:44 12:25 19:05 05:47 12:25 19:02 05:49 12:25 18:59 05:51 12:24 18:56 05:53 12:24 18:54 05:55 12:24 18:51

05:27 12:28 19:27 05:29 12:28 19:25 05:31 12:27 19:22 05:34 12:27 19:19 05:36 12:27 19:16 05:38 12:26 19:13 05:40 12:26 19:11

SOL OPP SØR NED

KRISTANSAND

SOL OG MÅNE SEPTEMBER 2014

22 M 23 T 24 O 25 T 26 F 27 L 28 S 29 M 30 T

15 M 16 T 17 O 18 T 19 F 20 L 21 S

8 M 9 T 10 O 11 T 12 F 13 L 14 S

1 M 2 T 3 O 4 T 5 F 6 L 7 S

DATO

03:50 10:51 17:34 05:05 11:33 17:45 06:22 12:17 17:57 07:39 13:01 18:09 08:58 13:47 18:24 10:17 14:35 18:42 11:35 15:25 19:07 12:49 16:17 19:41 13:54 17:11 20:29

21:11 05:26 14:30 22:02 06:16 15:21 23:03 07:05 16:00 - 07:53 16:29 00:10 08:39 16:51 01:21 09:24 17:08 02:35 10:07 17:22

18:30 - 04:22 18:45 00:06 06:01 19:00 01:01 07:38 19:16 01:55 09:13 19:35 02:49 10:43 19:59 03:42 12:08 20:30 04:34 13:25

13:47 17:28 21:02 14:59 18:21 21:41 16:01 19:17 22:34 16:50 20:15 23:45 17:27 21:14 17:53 22:12 01:10 18:13 23:10 02:44

I Trondheim øker dagen med 03:07 POSISJON 63° 26’ 10° 24’

06:01 12:11 18:20 06:04 12:11 18:16 06:07 12:10 18:13 06:09 12:10 18:09 06:12 12:10 18:06 06:15 12:09 18:02 06:18 12:09 17:59 06:20 12:09 17:56 06:23 12:08 17:52

05:42 12:14 18:44 05:44 12:13 18:40 05:47 12:13 18:37 05:50 12:13 18:34 05:53 12:12 18:30 05:56 12:12 18:27 05:58 12:12 18:23

05:22 12:16 19:08 05:25 12:16 19:05 05:28 12:15 19:01 05:31 12:15 18:58 05:33 12:15 18:54 05:36 12:14 18:51 05:39 12:14 18:47

05:03 12:18 19:32 05:05 12:18 19:29 05:08 12:18 19:25 05:11 12:17 19:22 05:14 12:17 19:19 05:17 12:17 19:15 05:19 12:16 19:12

MÅNE OPP SØR NED

TRONDHEIM SOL OPP SØR NED

57

BODØ

04:56 12:00 19:02 04:59 12:00 18:58 05:03 11:59 18:54 05:06 11:59 18:50 05:09 11:59 18:46 05:13 11:58 18:42 05:16 11:58 18:38

05:20 11:58 18:34 05:23 11:57 18:30 05:26 11:57 18:26 05:30 11:57 18:21 05:33 11:56 18:17 05:37 11:56 18:13 05:40 11:56 18:09

05:43 11:55 18:05 05:47 11:55 18:01 05:50 11:55 17:57 05:54 11:54 17:53 05:57 11:54 17:49 06:00 11:54 17:45 06:04 11:53 17:41

8 M 9 T 10 O 11 T 12 F 13 L 14 S

15 M 16 T 17 O 18 T 19 F 20 L 21 S

22 M 23 T 24 O 25 T 26 F 27 L 28 S

03:22 10:34 17:24 04:45 11:17 17:29 06:08 12:00 17:35 07:33 12:45 17:41 08:59 13:31 17:48 10:26 14:18 17:59 11:53 15:08 18:15

20:10 05:09 14:58 21:01 06:00 15:50 22:06 06:49 16:25 23:21 07:36 16:47 - 08:23 17:01 00:40 09:07 17:11 02:01 09:51 17:18

18:21 23:49 03:52 18:29 - 05:40 18:36 00:44 07:26 18:44 01:39 09:09 18:55 02:32 10:49 19:11 03:25 12:22 19:34 04:18 13:47

14:08 17:11 20:08 15:28 18:05 20:39 16:32 19:01 21:30 17:17 19:59 22:46 17:44 20:57 - 18:01 21:56 00:21 18:13 22:53 02:05

MÅNE OPP SØR NED

I Bodø øker dagen med 03:44 POSISJON 67° 17’ 14° 23’

29 M 06:07 11:53 17:37 13:14 16:00 18:42 30 T 06:10 11:53 17:33 14:24 16:55 19:25

04:31 12:03 19:31 04:35 12:02 19:27 04:38 12:02 19:23 04:42 12:02 19:19 04:45 12:01 19:15 04:49 12:01 19:11 04:52 12:01 19:06

SOL OPP SØR NED

1 M 2 T 3 O 4 T 5 F 6 L 7 S

DATO

05:24 11:37 17:48 05:27 11:37 17:44 05:31 11:36 17:39 05:35 11:36 17:35 05:39 11:36 17:30 05:43 11:35 17:25 05:47 11:35 17:21

04:57 11:39 18:20 05:00 11:39 18:15 05:04 11:39 18:11 05:08 11:38 18:06 05:12 11:38 18:02 05:16 11:38 17:57 05:20 11:37 17:53

04:29 11:42 18:52 04:33 11:42 18:48 04:37 11:41 18:43 04:41 11:41 18:38 04:45 11:41 18:34 04:49 11:40 18:29 04:53 11:40 18:25

04:01 11:44 19:25 04:05 11:44 19:20 04:09 11:44 19:16 04:13 11:43 19:11 04:17 11:43 19:06 04:21 11:43 19:02 04:25 11:42 18:57

02:55 10:15 17:11 04:22 10:58 17:11 05:51 11:42 17:12 07:21 12:26 17:12 08:54 13:12 17:14 10:29 13:59 17:18 12:05 14:49 17:25

19:05 04:50 15:25 19:56 05:41 16:17 21:08 06:30 16:45 22:32 07:18 16:59 23:59 08:04 17:05 - 08:49 17:08 01:27 09:32 17:10

18:09 23:30 03:22 18:10 - 05:17 18:11 00:25 07:10 18:13 01:20 09:00 18:17 02:13 10:48 18:24 03:06 12:31 18:37 03:59 14:06

14:23 16:52 19:13 15:55 17:46 19:33 17:04 18:42 20:20 17:41 19:40 21:45 17:57 20:38 23:31 18:03 21:37 - 18:07 22:34 01:26

MÅNE OPP SØR NED

TROMSØ

SOL OPP SØR NED

04:54 11:09 17:21 04:59 11:08 17:16 05:03 11:08 17:11 05:07 11:08 17:06 05:11 11:07 17:01 05:15 11:07 16:57 05:20 11:07 16:52

04:25 11:11 17:55 04:29 11:11 17:50 04:34 11:11 17:45 04:38 11:10 17:40 04:42 11:10 17:35 04:46 11:10 17:31 04:50 11:09 17:26

03:55 11:14 18:30 03:59 11:13 18:25 04:04 11:13 18:20 04:08 11:13 18:15 04:12 11:12 18:10 04:17 11:12 18:05 04:21 11:12 18:00

03:24 11:16 19:05 03:29 11:16 19:00 03:33 11:15 18:55 03:38 11:15 18:50 03:42 11:15 18:45 03:46 11:14 18:40 03:51 11:14 18:35

SOL OPP SØR NED

02:19 09:46 16:46 03:51 10:29 16:43 05:23 11:13 16:41 06:57 11:57 16:38 08:33 12:43 16:35 10:14 13:30 16:33 11:58 14:20 16:33

17:52 04:21 15:39 18:41 05:12 16:34 20:06 06:01 16:50 21:40 06:49 16:53 23:14 07:35 16:53 - 08:20 16:51 00:47 09:03 16:49

17:44 23:01 02:45 17:42 23:56 04:44 17:39 - 06:42 17:37 00:50 08:37 17:35 01:44 10:30 17:35 02:37 12:21 17:38 03:29 14:06

14:21 16:23 18:17 16:09 17:17 18:20 17:33 18:13 18:53 17:50 19:10 20:37 17:51 20:09 22:39 17:50 21:07 - 17:47 22:05 00:42

MÅNE OPP SØR NED

HONNINGSVÅG

22 M 23 T 24 O 25 T 26 F 27 L 28 S

15 M 16 T 17 O 18 T 19 F 20 L 21 S

8 M 9 T 10 O 11 T 12 F 13 L 14 S

1 M 2 T 3 O 4 T 5 F 6 L 7 S

DATO

I Honningsvåg øker dagen med 04:37 POSISJON 70° 59’ 25° 59’

29 M 05:24 11:06 16:47 13:44 15:12 16:35 29 M 30 T 05:28 11:06 16:42 15:17 16:07 16:55 30 T

22 M 23 T 24 O 25 T 26 F 27 L 28 S

15 M 16 T 17 O 18 T 19 F 20 L 21 S

8 M 9 T 10 O 11 T 12 F 13 L 14 S

1 M 2 T 3 O 4 T 5 F 6 L 7 S

DATO

Alle klokkeslett må økes med 1 time når sommertid gjelder

I Tromsø øker dagen med 04:17 POSISJON 69° 40’ 18° 57’

29 M 05:51 11:35 17:16 13:37 15:42 17:41 30 T 05:55 11:34 17:12 14:54 16:36 18:17

22 M 23 T 24 O 25 T 26 F 27 L 28 S

15 M 16 T 17 O 18 T 19 F 20 L 21 S

8 M 9 T 10 O 11 T 12 F 13 L 14 S

1 M 2 T 3 O 4 T 5 F 6 L 7 S

DATO

SOL OG MÅNE SEPTEMBER 2014 VARDØ

02:04 09:29 16:28 03:34 10:12 16:27 05:04 10:56 16:25 06:37 11:40 16:24 08:11 12:26 16:24 09:49 13:13 16:24 11:29 14:03 16:28

17:58 04:04 14:58 18:48 04:55 15:53 20:05 05:44 16:16 21:33 06:32 16:25 23:04 07:18 16:29 - 08:02 16:29 00:34 08:46 16:29

17:26 22:44 02:30 17:25 23:39 04:28 17:24 - 06:23 17:24 00:33 08:16 17:25 01:27 10:06 17:28 02:20 11:53 17:36 03:12 13:34

13:49 16:06 18:14 15:28 17:00 18:27 16:43 17:55 19:09 17:14 18:53 20:38 17:23 19:52 22:32 17:26 20:50 17:27 21:48 00:31

MÅNE OPP SØR NED

I Vardø øker dagen med 04:28 POSISJON 70° 23’ 30° 07’

05:07 10:50 16:31 13:08 14:55 16:37 05:11 10:50 16:26 14:31 15:49 17:07

04:38 10:52 17:04 04:42 10:52 16:59 04:46 10:52 16:55 04:50 10:51 16:50 04:55 10:51 16:45 04:59 10:51 16:41 05:03 10:50 16:36

04:10 10:55 17:37 04:14 10:54 17:32 04:18 10:54 17:28 04:22 10:54 17:23 04:26 10:53 17:18 04:30 10:53 17:13 04:34 10:53 17:09

03:41 10:57 18:11 03:45 10:57 18:06 03:50 10:57 18:01 03:54 10:56 17:56 03:58 10:56 17:51 04:02 10:56 17:47 04:06 10:55 17:42

03:11 11:00 18:45 03:16 10:59 18:40 03:20 10:59 18:35 03:24 10:59 18:30 03:29 10:58 18:25 03:33 10:58 18:20 03:37 10:58 18:15

SOL OPP SØR NED

58

OSLO

06:34 12:05 17:35 06:36 12:05 17:32 06:39 12:05 17:29 06:41 12:04 17:26 06:44 12:04 17:23 06:46 12:04 17:21 06:49 12:04 17:18

06:51 12:03 17:15 06:53 12:03 17:12 06:56 12:03 17:09 06:58 12:03 17:06 07:01 12:03 17:03 07:03 12:02 17:00 07:06 12:02 16:57

07:08 12:02 16:55 07:11 12:02 16:52 07:13 12:02 16:49 07:16 12:01 16:46 07:18 12:01 16:43 07:21 12:01 16:41 07:23 12:01 16:38

07:26 12:01 16:35 07:28 12:01 16:33 07:31 12:01 16:30 07:33 12:01 16:27 07:36 12:01 16:25

6 M 7 T 8 O 9 T 10 F 11 L 12 S

13 M 14 T 15 O 16 T 17 F 18 L 19 S

20 M 21 T 22 O 23 T 24 F 25 L 26 S

27 M 28 T 29 O 30 T 31 F

11:19 15:06 18:52 12:15 16:02 19:50 13:01 16:57 20:59 13:37 17:53 22:17 14:05 18:47 23:40

02:52 09:28 15:50 04:04 10:12 16:06 05:16 10:56 16:22 06:31 11:41 16:41 07:46 12:29 17:03 09:01 13:19 17:30 10:13 14:12 18:06

20:19 04:05 12:43 21:15 04:56 13:30 22:18 05:45 14:06 23:24 06:33 14:35 - 07:18 14:58 00:32 08:02 15:17 01:41 08:45 15:34

16:46 22:43 03:29 17:06 23:38 04:59 17:26 - 06:28 17:50 00:32 07:56 18:17 01:26 09:19 18:50 02:20 10:37 19:30 03:13 11:46

14:17 18:06 21:57 15:00 19:02 23:10 15:34 19:58 - 16:02 20:54 00:32 16:25 21:49 01:59

MÅNE OPP SØR NED

I Oslo øker dagen med 02:44 POSISJON 59° 55’ 10° 43’

06:22 12:07 17:50 06:24 12:07 17:47 06:27 12:06 17:44 06:29 12:06 17:41 06:32 12:06 17:38

SOL OPP SØR NED

1 O 2 T 3 F 4 L 5 S

DATO

27 M 28 T 29 O 30 T 31 F

20 M 21 T 22 O 23 T 24 F 25 L 26 S

13 M 14 T 15 O 16 T 17 F 18 L 19 S

6 M 7 T 8 O 9 T 10 F 11 L 12 S

1 O 2 T 3 F 4 L 5 S

DATO

11:19 15:17 19:14 12:15 16:13 20:12 13:02 17:09 21:21 13:40 18:04 22:37 14:10 18:59 23:58

03:05 09:39 16:00 04:15 10:23 16:18 05:26 11:07 16:36 06:38 11:53 16:57 07:51 12:40 17:21 09:04 13:31 17:50 10:14 14:23 18:28

20:41 04:17 12:44 21:37 05:08 13:30 22:38 05:57 14:08 23:43 06:44 14:38 - 07:29 15:03 00:49 08:13 15:24 01:57 08:57 15:43

16:56 22:55 03:42 17:18 23:49 05:10 17:41 - 06:37 18:06 00:43 08:02 18:36 01:37 09:24 19:10 02:31 10:39 19:52 03:24 11:46

14:17 18:17 22:19 15:01 19:13 23:31 15:37 20:10 - 16:07 21:05 00:51 16:33 22:00 02:15

MÅNE OPP SØR NED

27 M 28 T 29 O 30 T 31 F

20 M 21 T 22 O 23 T 24 F 25 L 26 S

13 M 14 T 15 O 16 T 17 F 18 L 19 S

6 M 7 T 8 O 9 T 10 F 11 L 12 S

1 O 2 T 3 F 4 L 5 S

DATO

1 O 2 T 3 F 4 L 5 S

DATO

11:45 15:28 19:11 12:41 16:24 20:09 13:26 17:20 21:19 14:01 18:15 22:38 14:29 19:10 -

03:14 09:51 16:12 04:26 10:34 16:27 05:40 11:18 16:43 06:55 12:04 17:01 08:11 12:52 17:23 09:26 13:42 17:50 10:39 14:34 18:25

20:38 04:28 13:09 21:35 05:19 13:55 22:37 06:08 14:31 23:44 06:55 14:59 - 07:40 15:22 00:53 08:24 15:40 02:03 09:08 15:57

27 M 28 T 29 O 30 T 31 F

20 M 21 T 22 O 23 T 24 F 25 L 26 S

13 M 14 T 15 O 16 T 17 F 18 L 19 S

17:08 23:06 03:51 6 M 17:27 - 05:22 7 T 17:47 00:00 06:52 8 O 18:10 00:54 08:20 9 T 18:36 01:48 09:44 10 F 19:09 02:42 11:02 11 L 19:49 03:35 12:11 12 S

14:43 18:28 22:17 15:25 19:24 23:30 15:58 20:21 - 16:25 21:16 00:53 16:48 22:11 02:21

I Bergen øker dagen med 02:49 POSISJON 60° 24’ 05° 19’

07:49 12:23 16:55 07:52 12:23 16:52 07:54 12:22 16:50 07:57 12:22 16:47 08:00 12:22 16:44

07:31 12:24 17:15 07:34 12:23 17:12 07:36 12:23 17:09 07:39 12:23 17:06 07:41 12:23 17:03 07:44 12:23 17:01 07:47 12:23 16:58

07:14 12:25 17:35 07:16 12:25 17:32 07:19 12:25 17:29 07:21 12:24 17:26 07:24 12:24 17:23 07:26 12:24 17:21 07:29 12:24 17:18

06:56 12:27 17:56 06:59 12:27 17:53 07:01 12:26 17:50 07:04 12:26 17:47 07:06 12:26 17:44 07:09 12:25 17:41 07:11 12:25 17:38

06:44 12:28 18:11 06:47 12:28 18:08 06:49 12:28 18:05 06:51 12:27 18:02 06:54 12:27 17:59

MÅNE OPP SØR NED

BERGEN

SOL OPP SØR NED

Alle klokkeslett må økes med 1 time når sommertid gjelder

I Kristiansand øker dagen med 02:33 POSISJON 58° 09’ 08° 00’

07:31 12:12 16:52 07:33 12:12 16:50 07:35 12:12 16:47 07:38 12:12 16:45 07:40 12:12 16:42

07:14 12:13 17:10 07:17 12:13 17:08 07:19 12:12 17:05 07:21 12:12 17:02 07:24 12:12 17:00 07:26 12:12 16:57 07:28 12:12 16:55

06:58 12:14 17:29 07:01 12:14 17:26 07:03 12:14 17:24 07:05 12:14 17:21 07:07 12:13 17:18 07:10 12:13 17:16 07:12 12:13 17:13

06:43 12:16 17:48 06:45 12:16 17:46 06:47 12:16 17:43 06:50 12:15 17:40 06:52 12:15 17:37 06:54 12:15 17:34 06:56 12:15 17:32

06:32 12:18 18:02 06:34 12:17 18:00 06:36 12:17 17:57 06:38 12:17 17:54 06:41 12:16 17:51

SOL OPP SØR NED

KRISTANSAND

SOL OG MÅNE OKTOBER 2014

11:48 15:07 18:25 12:44 16:03 19:24 13:27 16:59 20:36 13:59 17:54 21:59 14:22 18:49 23:28

02:49 09:30 15:53 04:05 10:13 16:04 05:23 10:57 16:17 06:42 11:43 16:30 08:03 12:31 16:48 09:23 13:21 17:10 10:39 14:13 17:42

19:53 04:07 13:12 20:51 04:58 13:58 21:56 05:47 14:31 23:07 06:34 14:55 - 07:19 15:14 00:20 08:03 15:29 01:34 08:47 15:42

16:49 22:45 03:24 17:04 23:39 05:00 17:19 - 06:36 17:37 00:33 08:09 17:59 01:27 09:38 18:28 02:21 11:01 19:05 03:14 12:13

14:46 18:07 21:32 15:25 19:03 22:49 15:54 20:00 16:16 20:55 00:16 16:34 21:50 01:49

I Trondheim øker dagen med 03:14 POSISJON 63° 26’ 10° 24’

07:42 12:02 16:22 07:45 12:02 16:19 07:48 12:02 16:15 07:51 12:02 16:12 07:54 12:02 16:09

07:21 12:03 16:45 07:24 12:03 16:41 07:27 12:03 16:38 07:30 12:03 16:35 07:33 12:03 16:31 07:36 12:03 16:28 07:39 12:02 16:25

07:00 12:05 17:08 07:03 12:04 17:05 07:06 12:04 17:01 07:09 12:04 16:58 07:12 12:04 16:55 07:15 12:04 16:51 07:18 12:03 16:48

06:40 12:07 17:32 06:43 12:06 17:28 06:46 12:06 17:25 06:49 12:06 17:21 06:52 12:05 17:18 06:54 12:05 17:15 06:57 12:05 17:11

06:26 12:08 17:49 06:29 12:08 17:45 06:32 12:07 17:42 06:34 12:07 17:38 06:37 12:07 17:35

MÅNE OPP SØR NED

TRONDHEIM SOL OPP SØR NED

59

BODØ

06:31 11:51 17:09 06:35 11:50 17:05 06:38 11:50 17:01 06:41 11:50 16:57 06:45 11:50 16:52 06:48 11:49 16:48 06:52 11:49 16:44

06:56 11:49 16:40 06:59 11:49 16:36 07:03 11:48 16:32 07:06 11:48 16:28 07:10 11:48 16:24 07:13 11:48 16:20 07:17 11:47 16:16

07:21 11:47 16:12 07:25 11:47 16:08 07:28 11:47 16:04 07:32 11:47 16:00 07:36 11:47 15:56 07:40 11:47 15:52 07:43 11:46 15:48

07:47 11:46 15:44 07:51 11:46 15:40 07:55 11:46 15:36 07:59 11:46 15:32 08:03 11:46 15:28

6 M 7 T 8 O 9 T 10 F 11 L 12 S

13 M 14 T 15 O 16 T 17 F 18 L 19 S

20 M 21 T 22 O 23 T 24 F 25 L 26 S

27 M 28 T 29 O 30 T 31 F

12:17 14:51 17:22 13:14 15:46 18:21 13:51 16:42 19:40 14:13 17:38 21:13 14:28 18:32 22:51

02:26 09:13 15:40 03:49 09:56 15:45 05:14 10:41 15:51 06:40 11:26 15:58 08:08 12:14 16:07 09:37 13:04 16:22 11:03 13:57 16:44

18:51 03:50 13:41 19:52 04:41 14:24 21:04 05:30 14:51 22:22 06:18 15:08 23:43 07:03 15:20 - 07:47 15:28 01:04 08:30 15:34

16:37 22:28 02:59 16:44 23:22 04:44 16:52 - 06:27 17:02 00:16 08:09 17:15 01:10 09:48 17:35 02:04 11:20 18:05 02:58 12:39

15:14 17:50 20:31 15:46 18:47 21:56 16:06 19:43 23:33 16:19 20:39 - 16:29 21:34 01:15

MÅNE OPP SØR NED

I Bodø øker dagen med 03:58 POSISJON 67° 17’ 14° 23’

06:14 11:52 17:29 06:17 11:52 17:25 06:21 11:52 17:21 06:24 11:51 17:17 06:28 11:51 17:13

SOL OPP SØR NED

1 O 2 T 3 F 4 L 5 S

DATO

27 M 28 T 29 O 30 T 31 F

20 M 21 T 22 O 23 T 24 F 25 L 26 S

13 M 14 T 15 O 16 T 17 F 18 L 19 S

6 M 7 T 8 O 9 T 10 F 11 L 12 S

1 O 2 T 3 F 4 L 5 S

DATO

12:46 14:32 16:15 13:43 15:27 17:14 14:10 16:23 18:44 14:22 17:19 20:27 14:28 18:13 22:14

02:02 08:54 15:23 03:30 09:38 15:24 05:00 10:22 15:24 06:33 11:07 15:26 08:08 11:55 15:28 09:46 12:45 15:34 11:22 13:38 15:47

17:45 03:31 14:09 18:51 04:22 14:47 20:12 05:11 15:06 21:39 05:59 15:15 23:07 06:44 15:19 - 07:28 15:22 00:34 08:11 15:23

16:21 22:09 02:33 16:22 23:03 04:24 16:24 23:57 06:15 16:27 - 08:04 16:33 00:52 09:51 16:43 01:45 11:33 17:04 02:39 13:02

15:40 17:31 19:26 16:02 18:28 21:02 16:12 19:24 22:50 16:17 20:20 - 16:19 21:15 00:41

MÅNE OPP SØR NED

27 M 28 T 29 O 30 T 31 F

20 M 21 T 22 O 23 T 24 F 25 L 26 S

13 M 14 T 15 O 16 T 17 F 18 L 19 S

6 M 7 T 8 O 9 T 10 F 11 L 12 S

1 O 2 T 3 F 4 L 5 S

DATO

1 O 2 T 3 F 4 L 5 S

DATO

13:06 14:03 14:57 14:03 14:58 15:56 14:13 15:54 17:43 14:14 16:49 19:37 14:13 17:44 21:32

01:29 08:25 14:57 03:00 09:09 14:54 04:34 09:53 14:51 06:11 10:38 14:49 07:51 11:26 14:46 09:36 12:16 14:45 11:24 13:08 14:46

16:30 03:02 14:25 17:45 03:53 14:55 19:17 04:42 15:03 20:52 05:30 15:04 22:25 06:15 15:03 23:57 06:59 15:01 - 07:43 14:59

27 M 28 T 29 O 30 T 31 F

20 M 21 T 22 O 23 T 24 F 25 L 26 S

13 M 14 T 15 O 16 T 17 F 18 L 19 S

15:55 21:40 01:58 6 M 15:52 22:34 03:54 7 T 15:50 23:28 05:49 8 O 15:48 - 07:44 9 T 15:48 00:22 09:37 10 F 15:49 01:16 11:28 11 L 15:58 02:10 13:10 12 S

15:55 17:02 18:14 16:01 17:58 20:06 16:01 18:55 22:03 15:59 19:51 - 15:57 20:46 00:01

MÅNE OPP SØR NED

I Honningsvåg øker dagen med 05:00 POSISJON 70° 59’ 25° 59’

07:31 11:00 14:28 07:36 11:00 14:22 07:41 11:00 14:17 07:47 11:00 14:11 07:52 11:00 14:06

06:56 11:01 15:04 07:01 11:01 14:59 07:06 11:01 14:54 07:11 11:00 14:48 07:16 11:00 14:43 07:21 11:00 14:38 07:26 11:00 14:33

06:24 11:02 15:39 06:29 11:02 15:34 06:33 11:02 15:29 06:38 11:02 15:24 06:42 11:01 15:19 06:47 11:01 15:14 06:52 11:01 15:09

05:54 11:04 16:13 05:58 11:04 16:08 06:02 11:04 16:03 06:07 11:03 15:58 06:11 11:03 15:53 06:15 11:03 15:49 06:20 11:03 15:44

05:32 11:06 16:37 05:37 11:05 16:32 05:41 11:05 16:28 05:45 11:05 16:23 05:49 11:05 16:18

SOL OPP SØR NED

HONNINGSVÅG

Alle klokkeslett må økes med 1 time når sommertid gjelder

I Tromsø øker dagen med 04:33 POSISJON 69° 40’ 18° 57’

07:47 11:28 15:08 07:51 11:28 15:03 07:56 11:28 14:58 08:01 11:28 14:54 08:05 11:28 14:49

07:16 11:29 15:41 07:20 11:29 15:36 07:24 11:29 15:31 07:29 11:29 15:27 07:33 11:28 15:22 07:38 11:28 15:17 07:42 11:28 15:13

06:46 11:30 16:13 06:51 11:30 16:08 06:55 11:30 16:04 06:59 11:30 15:59 07:03 11:30 15:55 07:07 11:29 15:50 07:11 11:29 15:45

06:18 11:32 16:45 06:22 11:32 16:40 06:26 11:32 16:36 06:30 11:32 16:31 06:34 11:31 16:27 06:38 11:31 16:22 06:42 11:31 16:17

05:59 11:34 17:07 06:02 11:34 17:03 06:06 11:33 16:58 06:10 11:33 16:54 06:14 11:33 16:49

SOL OPP SØR NED

TROMSØ

SOL OG MÅNE OKTOBER 2014 VARDØ

12:22 13:45 15:07 13:19 14:41 16:05 13:41 15:37 17:40 13:48 16:32 19:29 13:50 17:27 21:20

01:13 08:08 14:39 02:43 08:52 14:38 04:15 09:36 14:37 05:49 10:21 14:36 07:27 11:09 14:36 09:08 11:59 14:39 10:50 12:51 14:45

16:38 02:45 13:44 17:46 03:36 14:20 19:12 04:25 14:34 20:43 05:13 14:39 22:13 05:58 14:41 23:43 06:42 14:41 - 07:25 14:40

15:37 21:23 01:42 15:37 22:17 03:36 15:36 23:11 05:29 15:37 - 07:21 15:39 00:05 09:12 15:45 00:59 10:58 16:00 01:53 12:33

15:15 16:45 18:19 15:31 17:41 20:01 15:36 18:38 21:53 15:38 19:33 23:48 15:38 20:28 -

MÅNE OPP SØR NED

I Vardø øker dagen med 04:46 POSISJON 70° 23’ 30° 07’

07:08 10:43 14:17 07:13 10:43 14:12 07:18 10:43 14:07 07:23 10:43 14:02 07:28 10:43 13:57

06:36 10:44 14:52 06:40 10:44 14:47 06:45 10:44 14:42 06:49 10:44 14:37 06:54 10:44 14:32 06:59 10:44 14:27 07:04 10:44 14:22

06:05 10:46 15:25 06:09 10:46 15:20 06:13 10:45 15:16 06:18 10:45 15:11 06:22 10:45 15:06 06:27 10:45 15:01 06:31 10:45 14:56

05:35 10:48 15:58 05:39 10:47 15:54 05:44 10:47 15:49 05:48 10:47 15:44 05:52 10:47 15:39 05:56 10:46 15:35 06:00 10:46 15:30

05:15 10:49 16:22 05:19 10:49 16:17 05:23 10:49 16:12 05:27 10:48 16:08 05:31 10:48 16:03

SOL OPP SØR NED

60

OSLO

08:19 12:02 15:44 08:22 12:02 15:42 08:24 12:02 15:40 08:26 12:03 15:38 08:29 12:03 15:37 08:31 12:03 15:35 08:34 12:04 15:33

08:36 12:04 15:31 08:38 12:04 15:30 08:40 12:04 15:28 08:43 12:05 15:26 08:45 12:05 15:25 08:47 12:05 15:23 08:49 12:06 15:22

24 M 25 T 26 O 27 T 28 F 29 L 30 S

I Oslo øker dagen med 02:16 POSISJON 59° 55’ 10° 43’

10:10 13:55 17:40 11:01 14:52 18:47 11:41 15:49 20:04 12:11 16:44 21:27 12:36 17:38 22:52 12:57 18:30 - 13:16 19:21 00:17

01:45 08:06 14:12 02:57 08:49 14:28 04:11 09:34 14:45 05:26 10:21 15:05 06:42 11:11 15:30 07:57 12:03 16:03 09:08 12:58 16:45

24 M 25 T 26 O 27 T 28 F 29 L 30 S

17 M 18 T 19 O 20 T 21 F 22 L 23 S

10 M 11 T 12 O 13 T 14 F 15 L 16 S

10:10 14:06 18:03 11:01 15:03 19:09 11:43 16:00 20:25 12:15 16:55 21:45 12:43 17:49 23:08 13:06 18:41 - 13:27 19:32 00:31

01:57 08:17 14:23 03:07 09:00 14:41 04:19 09:45 15:00 05:32 10:32 15:22 06:46 11:22 15:50 07:59 12:14 16:24 09:08 13:09 17:08

19:23 02:56 11:23 20:23 03:47 12:05 21:27 04:36 12:39 22:33 05:23 13:06 23:41 06:08 13:29 - 06:51 13:48 00:49 07:34 14:06

24 M 25 T 26 O 27 T 28 F 29 L 30 S

17 M 18 T 19 O 20 T 21 F 22 L 23 S

10 M 11 T 12 O 13 T 14 F 15 L 16 S

3 M 4 T 5 O 6 T 7 F 8 L 9 S

1 L 2 S

DATO

10:36 14:17 17:59 11:26 15:14 19:07 12:05 16:11 20:25 12:36 17:06 21:48 13:00 18:00 23:14 13:20 18:52 - 13:38 19:44 00:40

02:08 08:28 14:34 03:20 09:11 14:49 04:35 09:56 15:06 05:51 10:43 15:26 07:07 11:33 15:50 08:23 12:25 16:22 09:34 13:20 17:04

19:20 03:08 11:48 20:21 03:58 12:29 21:27 04:47 13:01 22:36 05:34 13:26 23:46 06:19 13:46 - 07:02 14:03 00:57 07:45 14:19

15:31 21:48 02:56 15:50 22:41 04:23 16:10 23:34 05:51 16:35 - 07:16 17:04 00:27 08:37 17:40 01:21 09:52 18:26 02:15 10:56

I Bergen øker dagen med 02:19 POSISJON 60° 24’ 05° 19’

09:01 12:25 15:49 09:03 12:26 15:47 09:06 12:26 15:46 09:08 12:26 15:44 09:10 12:27 15:43 09:12 12:27 15:41 09:15 12:27 15:40

08:44 12:24 16:03 08:46 12:24 16:01 08:49 12:24 15:59 08:51 12:24 15:57 08:54 12:25 15:55 08:56 12:25 15:53 08:59 12:25 15:51

08:26 12:23 16:19 08:28 12:23 16:16 08:31 12:23 16:14 08:34 12:23 16:12 08:36 12:23 16:09 08:39 12:23 16:07 08:41 12:23 16:05

08:07 12:22 16:36 08:10 12:22 16:34 08:13 12:22 16:31 08:15 12:22 16:28 08:18 12:22 16:26 08:21 12:22 16:23 08:23 12:23 16:21

08:02 12:22 16:41 14:52 20:03 00:02 08:05 12:22 16:39 15:12 20:56 01:28

MÅNE OPP SØR NED

BERGEN

SOL OPP SØR NED

Alle klokkeslett må økes med 1 time når sommertid gjelder

I Kristiansand øker dagen med 02:03 POSISJON 58° 09’ 08° 00’

08:35 12:15 15:54 08:37 12:15 15:53 08:39 12:15 15:51 08:41 12:16 15:50 08:43 12:16 15:49 08:45 12:16 15:47 08:47 12:17 15:46

08:19 12:13 16:06 08:22 12:13 16:04 08:24 12:13 16:02 08:26 12:14 16:00 08:28 12:14 15:59 08:30 12:14 15:57 08:33 12:14 15:56

08:03 12:12 16:20 08:06 12:12 16:18 08:08 12:12 16:16 08:10 12:12 16:13 08:13 12:12 16:11 08:15 12:13 16:10 08:17 12:13 16:08

15:20 21:37 02:45 15:42 22:30 04:10 16:06 23:23 05:34 16:32 - 06:56 17:04 00:16 08:15 17:43 01:10 09:27 18:29 02:04 10:30

17 M 18 T 19 O 20 T 21 F 22 L 23 S

19:01 02:45 11:23 20:02 03:36 12:04 21:07 04:25 12:37 22:15 05:12 13:02 23:25 05:57 13:23 - 06:40 13:41 00:35 07:23 13:57

07:47 12:12 16:35 07:49 12:12 16:33 07:52 12:12 16:31 07:54 12:12 16:28 07:56 12:12 16:26 07:59 12:12 16:24 08:01 12:12 16:22

08:02 12:01 16:00 08:04 12:01 15:57 08:07 12:01 15:55 08:09 12:01 15:53 08:12 12:02 15:51 08:14 12:02 15:49 08:17 12:02 15:46

15:09 21:26 02:33 15:29 22:18 04:00 15:50 23:11 05:27 16:15 - 06:51 16:44 00:05 08:12 17:21 00:59 09:26 18:07 01:53 10:30

10 M 11 T 12 O 13 T 14 F 15 L 16 S

MÅNE OPP SØR NED

3 M 4 T 5 O 6 T 7 F 8 L 9 S

SOL OPP SØR NED

KRISTANSAND

07:44 12:01 16:17 07:46 12:01 16:14 07:49 12:01 16:12 07:51 12:01 16:09 07:54 12:01 16:07 07:56 12:01 16:04 07:59 12:01 16:02

DATO

3 M 4 T 5 O 6 T 7 F 8 L 9 S

MÅNE OPP SØR NED

1 L 07:42 12:12 16:40 14:36 19:52 - 2 S 07:45 12:12 16:38 14:59 20:45 01:21

SOL OPP SØR NED

1 L 07:39 12:01 16:22 14:29 19:41 - 2 S 07:41 12:01 16:19 14:50 20:33 01:06

DATO

SOL OG MÅNE NOVEMBER 2014

24 M 25 T 26 O 27 T 28 F 29 L 30 S

17 M 18 T 19 O 20 T 21 F 22 L 23 S

10 M 11 T 12 O 13 T 14 F 15 L 16 S

3 M 4 T 5 O 6 T 7 F 8 L 9 S

1 L 2 S

DATO

10:40 13:56 17:13 11:29 14:53 18:23 12:04 15:50 19:44 12:30 16:45 21:13 12:49 17:39 22:44 13:05 18:31 13:19 19:22 00:15

01:45 08:07 14:12 03:02 08:50 14:24 04:20 09:35 14:37 05:41 10:22 14:52 07:02 11:12 15:12 08:22 12:04 15:40 09:37 12:59 16:19

18:35 02:46 11:51 19:39 03:37 12:31 20:48 04:26 12:59 22:01 05:13 13:20 23:15 05:58 13:36 - 06:41 13:50 00:30 07:24 14:01

15:10 21:27 02:32 15:24 22:20 04:05 15:40 23:13 05:37 16:00 - 07:07 16:24 00:06 08:34 16:57 01:00 09:52 17:40 01:54 10:59

I Trondheim øker dagen med 02:50 POSISJON 63° 26’ 10° 24’

09:08 12:05 15:02 09:10 12:05 15:00 09:13 12:06 14:57 09:16 12:06 14:55 09:19 12:06 14:53 09:22 12:07 14:51 09:24 12:07 14:49

08:47 12:03 15:19 08:50 12:04 15:17 08:53 12:04 15:14 08:56 12:04 15:12 08:59 12:04 15:09 09:02 12:05 15:07 09:05 12:05 15:04

08:25 12:02 15:39 08:28 12:02 15:36 08:31 12:03 15:33 08:34 12:03 15:30 08:37 12:03 15:28 08:40 12:03 15:25 08:43 12:03 15:22

08:03 12:02 16:00 08:06 12:02 15:57 08:09 12:02 15:54 08:12 12:02 15:51 08:15 12:02 15:48 08:19 12:02 15:45 08:22 12:02 15:42

07:57 12:02 16:06 14:40 19:42 08:00 12:02 16:03 14:55 20:35 01:00

MÅNE OPP SØR NED

TRONDHEIM SOL OPP SØR NED

61

BODØ

09:13 11:47 14:21 09:18 11:48 14:17 09:22 11:48 14:13 09:26 11:48 14:09 09:31 11:48 14:05 09:35 11:49 14:01 09:40 11:49 13:57

09:44 11:49 13:53 09:49 11:49 13:49 09:53 11:50 13:45 09:58 11:50 13:42 10:03 11:50 13:38 10:07 11:51 13:34 10:12 11:51 13:30

24 M 25 T 26 O 27 T 28 F 29 L 30 S

I Bodø øker dagen med 04:07 POSISJON 67° 17’ 14° 23’

11:11 13:39 16:09 11:55 14:37 17:24 12:22 15:33 18:54 12:39 16:29 20:32 12:50 17:22 22:12 12:58 18:15 23:52 13:05 19:06 -

01:26 07:51 13:56 02:49 08:34 14:01 04:15 09:19 14:07 05:43 10:06 14:15 07:13 10:55 14:27 08:42 11:48 14:46 10:05 12:43 15:17

24 M 25 T 26 O 27 T 28 F 29 L 30 S

17 M 18 T 19 O 20 T 21 F 22 L 23 S

10 M 11 T 12 O 13 T 14 F 15 L 16 S

17 M 18 T 19 O 20 T 21 F 22 L 23 S

17:34 02:30 12:20 18:43 03:21 12:54 20:00 04:10 13:15 21:21 04:57 13:29 22:42 05:42 13:38 - 06:25 13:45 00:04 07:08 13:50

11:42 13:20 14:59 12:19 14:18 16:22 12:35 15:14 18:05 12:42 16:10 19:53 12:45 17:04 21:41 12:47 17:56 23:27 12:48 18:47 -

01:05 07:32 13:37 02:33 08:15 13:37 04:05 09:00 13:38 05:39 09:47 13:39 07:18 10:37 13:43 08:57 11:29 13:52 10:31 12:24 14:12

16:29 02:11 12:47 17:47 03:02 13:13 19:13 03:51 13:25 20:42 04:38 13:31 22:10 05:23 13:34 23:37 06:06 13:36 - 06:49 13:36

24 M 25 T 26 O 27 T 28 F 29 L 30 S

17 M 18 T 19 O 20 T 21 F 22 L 23 S

10 M 11 T 12 O 13 T 14 F 15 L 16 S

3 M 4 T 5 O 6 T 7 F 8 L 9 S

1 L 2 S

DATO

MÅNE OPP SØR NED

12:10 12:51 13:33 12:29 13:48 15:14 12:30 14:45 17:12 12:28 15:41 19:09 12:26 16:34 21:03 12:23 17:27 22:54 12:21 18:18 -

00:34 07:03 13:08 02:06 07:46 13:05 03:41 08:31 13:02 05:20 09:18 13:00 07:04 10:07 12:57 08:54 11:00 12:56 10:45 11:55 12:59

15:16 01:42 13:01 16:46 02:33 13:15 18:23 03:22 13:18 19:58 04:09 13:18 21:31 04:54 13:16 23:03 05:37 13:14 - 06:20 13:11

14:05 20:23 01:18 14:03 21:15 03:09 14:01 22:08 05:01 13:59 23:02 06:54 13:59 23:56 08:46 14:03 - 10:35 14:20 00:49 12:10

I Honningsvåg øker dagen med 06:14 POSISJON 70° 59’ 25° 59’

----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- -----

09:49 11:01 12:12 10:00 11:01 12:01 10:14 11:01 11:48 10:32 11:02 11:30 ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- -----

08:52 11:00 13:07 08:59 11:00 13:00 09:06 11:00 12:53 09:14 11:00 12:46 09:22 11:00 12:38 09:30 11:01 12:30 09:39 11:01 12:21

08:09 11:00 13:49 08:14 11:00 13:44 08:20 11:00 13:38 08:26 11:00 13:32 08:33 11:00 13:26 08:39 11:00 13:20 08:45 11:00 13:13

07:57 11:00 14:01 14:10 18:37 23:26 08:03 11:00 13:55 14:08 19:30 -

SOL OPP SØR NED

HONNINGSVÅG

Alle klokkeslett må økes med 1 time når sommertid gjelder

I Tromsø øker dagen med 06:44 POSISJON 69° 40’ 18° 57’

10:32 11:31 12:29 10:43 11:31 12:18 10:57 11:31 12:06 11:20 11:32 11:43 ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- -----

09:38 11:29 13:19 09:44 11:29 13:13 09:51 11:30 13:07 09:58 11:30 13:00 10:06 11:30 12:53 10:14 11:30 12:46 10:23 11:31 12:38

08:56 11:28 13:59 09:02 11:28 13:53 09:07 11:28 13:48 09:13 11:28 13:43 09:19 11:29 13:37 09:25 11:29 13:31 09:31 11:29 13:25

14:34 20:52 01:50 14:35 21:44 03:37 14:37 22:37 05:25 14:41 23:31 07:12 14:48 - 08:56 15:03 00:25 10:34 15:33 01:18 11:55

08:43 11:46 14:49 08:47 11:46 14:45 08:52 11:47 14:41 08:56 11:47 14:37 09:00 11:47 14:33 09:04 11:47 14:29 09:09 11:47 14:25

08:20 11:28 14:34 08:25 11:28 14:29 08:30 11:28 14:24 08:35 11:28 14:19 08:40 11:28 14:14 08:46 11:28 14:09 08:51 11:28 14:04

10 M 11 T 12 O 13 T 14 F 15 L 16 S

14:53 21:11 02:12 15:00 22:03 03:53 15:08 22:56 05:33 15:19 23:50 07:13 15:36 - 08:48 16:00 00:44 10:15 16:39 01:37 11:27

3 M 4 T 5 O 6 T 7 F 8 L 9 S

MÅNE OPP SØR NED

TROMSØ

SOL OPP SØR NED

08:15 11:46 15:16 08:19 11:46 15:12 08:23 11:46 15:08 08:27 11:46 15:04 08:31 11:46 15:00 08:35 11:46 14:56 08:39 11:46 14:52

DATO

3 M 4 T 5 O 6 T 7 F 8 L 9 S

MÅNE OPP SØR NED

1 L 08:10 11:28 14:44 14:31 19:07 - 2 S 08:15 11:28 14:39 14:33 19:59 00:02

SOL OPP SØR NED

1 L 08:07 11:46 15:24 14:38 19:25 - 2 S 08:11 11:46 15:20 14:46 20:18 00:31

DATO

SOL OG MÅNE NOVEMBER 2014

24 M 25 T 26 O 27 T 28 F 29 L 30 S

17 M 18 T 19 O 20 T 21 F 22 L 23 S

10 M 11 T 12 O 13 T 14 F 15 L 16 S

3 M 4 T 5 O 6 T 7 F 8 L 9 S

1 L 2 S

DATO

VARDØ MÅNE OPP SØR NED

11:21 12:34 13:48 11:52 13:31 15:16 12:02 14:28 17:05 12:05 15:23 18:58 12:05 16:17 20:49 12:04 17:10 22:38 12:04 18:01 -

00:17 06:46 12:52 01:47 07:29 12:50 03:20 08:14 12:49 04:57 09:01 12:49 06:39 09:50 12:49 08:23 10:43 12:53 10:04 11:37 13:06

15:22 01:25 12:21 16:44 02:16 12:43 18:15 03:05 12:51 19:47 03:52 12:54 21:18 04:37 12:55 22:47 05:20 12:54 - 06:03 12:53

13:49 20:05 01:01 13:48 20:58 02:51 13:48 21:51 04:40 13:49 22:45 06:30 13:53 23:38 08:19 14:02 - 10:02 14:27 00:32 11:29

I Vardø øker dagen med 06:29 POSISJON 70° 23’ 30° 07’

----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- -----

09:12 10:44 12:16 09:20 10:45 12:08 09:29 10:45 12:00 09:39 10:45 11:51 09:50 10:45 11:40 10:03 10:46 11:27 10:22 10:46 11:09

08:24 10:43 13:02 08:30 10:44 12:56 08:36 10:44 12:50 08:43 10:44 12:44 08:50 10:44 12:37 08:57 10:44 12:30 09:04 10:44 12:23

07:44 10:43 13:41 07:49 10:43 13:36 07:55 10:43 13:30 08:00 10:43 13:25 08:06 10:43 13:19 08:12 10:43 13:14 08:18 10:43 13:08

07:33 10:43 13:52 13:50 18:20 23:11 07:39 10:43 13:46 13:50 19:13 -

SOL OPP SØR NED

62

OSLO

09:04 12:09 15:14 09:05 12:09 15:13 09:07 12:10 15:13 09:08 12:10 15:12 09:10 12:11 15:12 09:11 12:11 15:11 09:12 12:12 15:11

09:13 12:12 15:11 09:14 12:13 15:11 09:15 12:13 15:11 09:16 12:14 15:11 09:17 12:14 15:11 09:18 12:15 15:12 09:18 12:15 15:12

09:19 12:16 15:13 09:19 12:16 15:13 09:19 12:17 15:14 09:20 12:17 15:15 09:20 12:18 15:16 09:20 12:18 15:17 09:20 12:19 15:18

8 M 9 T 10 O 11 T 12 F 13 L 14 S

15 M 16 T 17 O 18 T 19 F 20 L 21 S

22 M 23 T 24 O 25 T 26 F 27 L 28 S

08:53 12:39 16:28 09:39 13:38 17:44 10:15 14:36 19:07 10:43 15:32 20:34 11:05 16:26 22:02 11:25 17:19 23:29 11:44 18:10 -

00:37 06:43 12:34 01:49 07:26 12:51 03:03 08:11 13:09 04:18 08:59 13:31 05:33 09:50 13:59 06:47 10:44 14:36 07:55 11:41 15:25

17:45 01:26 10:00 18:49 02:16 10:37 19:57 03:04 11:06 21:07 03:50 11:28 22:16 04:35 11:47 23:27 05:18 12:04 - 06:00 12:19

13:35 20:12 01:43 13:55 21:03 03:07 14:17 21:55 04:30 14:43 22:48 05:51 15:16 23:41 07:07 15:57 - 08:15 16:47 00:34 09:13

MÅNE OPP SØR NED

Til solsnu øker dagen med 00:39 og avtar fra solsnu med 00:08

29 M 09:20 12:19 15:19 12:03 19:01 00:53 30 T 09:19 12:20 15:20 12:24 19:52 02:16 31 O 09:19 12:20 15:21 12:48 20:43 03:37

08:51 12:06 15:21 08:53 12:07 15:20 08:55 12:07 15:18 08:57 12:07 15:17 08:59 12:08 15:16 09:00 12:08 15:15 09:02 12:09 15:15

SOL OPP SØR NED

1 M 2 T 3 O 4 T 5 F 6 L 7 S

DATO

09:14 12:27 15:39 09:14 12:27 15:40 09:15 12:28 15:40 09:15 12:28 15:41 09:15 12:29 15:42 09:15 12:29 15:43 09:15 12:30 15:44

09:09 12:23 15:37 09:10 12:24 15:37 09:11 12:24 15:37 09:11 12:25 15:38 09:12 12:25 15:38 09:13 12:26 15:38 09:13 12:26 15:39

09:00 12:20 15:39 09:02 12:20 15:39 09:03 12:21 15:38 09:04 12:21 15:38 09:05 12:22 15:38 09:07 12:22 15:37 09:08 12:23 15:37

08:49 12:17 15:45 08:50 12:17 15:44 08:52 12:18 15:43 08:54 12:18 15:42 08:55 12:19 15:41 08:57 12:19 15:41 08:59 12:19 15:40

SOL OPP SØR NED

08:53 12:50 16:51 09:40 13:49 18:05 10:18 14:47 19:26 10:48 15:44 20:51 11:13 16:38 22:16 11:35 17:30 23:40 11:56 18:21 -

00:48 06:54 12:47 01:58 07:37 13:05 03:10 08:23 13:25 04:23 09:10 13:49 05:36 10:01 14:19 06:48 10:55 14:58 07:55 11:52 15:48

18:07 01:37 10:01 19:10 02:27 10:39 20:16 03:15 11:09 21:23 04:02 11:33 22:31 04:46 11:54 23:40 05:29 12:13 - 06:11 12:30

13:48 20:23 01:53 14:09 21:15 03:15 14:34 22:06 04:36 15:02 22:59 05:55 15:37 23:52 07:09 16:19 - 08:16 17:09 00:45 09:13

MÅNE OPP SØR NED

KRISTANSAND

09:45 12:37 15:30 09:45 12:38 15:30 09:46 12:38 15:31 09:46 12:39 15:32 09:46 12:39 15:33 09:46 12:40 15:34 09:46 12:40 15:35

09:40 12:34 15:28 09:41 12:34 15:28 09:42 12:35 15:28 09:42 12:35 15:28 09:43 12:36 15:28 09:44 12:36 15:29 09:45 12:37 15:29

09:30 12:31 15:31 09:31 12:31 15:30 09:33 12:31 15:30 09:34 12:32 15:29 09:36 12:32 15:29 09:37 12:33 15:28 09:38 12:33 15:28

09:17 12:28 15:38 09:19 12:28 15:37 09:21 12:28 15:36 09:23 12:29 15:35 09:25 12:29 15:34 09:26 12:30 15:33 09:28 12:30 15:32

09:18 13:02 16:48 10:04 14:01 18:04 10:39 14:59 19:28 11:06 15:55 20:56 11:28 16:49 22:24 11:48 17:41 23:51 12:06 18:32 -

01:00 07:05 12:56 02:13 07:48 13:12 03:27 08:34 13:29 04:42 09:21 13:51 05:59 10:12 14:18 07:13 11:06 14:55 08:21 12:03 15:44

18:04 01:48 10:26 19:09 02:38 11:02 20:18 03:27 11:30 21:28 04:13 11:52 22:38 04:57 12:10 23:49 05:40 12:26 - 06:22 12:41

13:56 20:35 02:06 14:15 21:26 03:31 14:37 22:18 04:55 15:03 23:10 06:16 15:35 - 07:32 16:16 00:03 08:41 17:06 00:56 09:39

MÅNE OPP SØR NED

BERGEN

SOL OPP SØR NED

22 M 23 T 24 O 25 T 26 F 27 L 28 S

15 M 16 T 17 O 18 T 19 F 20 L 21 S

8 M 9 T 10 O 11 T 12 F 13 L 14 S

1 M 2 T 3 O 4 T 5 F 6 L 7 S

DATO

Til solsnu øker dagen med 00:41 og avtar fra solsnu med 00:09

29 M 09:46 12:41 15:36 12:24 19:23 01:17 29 M 30 T 09:46 12:41 15:37 12:44 20:14 02:40 30 T 31 O 09:45 12:42 15:38 13:08 21:05 04:01 31 O

22 M 23 T 24 O 25 T 26 F 27 L 28 S

15 M 16 T 17 O 18 T 19 F 20 L 21 S

8 M 9 T 10 O 11 T 12 F 13 L 14 S

1 M 2 T 3 O 4 T 5 F 6 L 7 S

DATO

Alle klokkeslett må økes med 1 time når sommertid gjelder

Til solsnu øker dagen med 00:33 og avtar fra solsnu med 00:06

29 M 09:15 12:30 15:45 12:17 19:12 01:03 30 T 09:15 12:30 15:46 12:40 20:03 02:23 31 O 09:15 12:31 15:47 13:06 20:54 03:41

22 M 23 T 24 O 25 T 26 F 27 L 28 S

15 M 16 T 17 O 18 T 19 F 20 L 21 S

8 M 9 T 10 O 11 T 12 F 13 L 14 S

1 M 2 T 3 O 4 T 5 F 6 L 7 S

DATO

SOL OG MÅNE DESEMBER 2014

09:22 12:40 16:02 10:05 13:39 17:21 10:35 14:37 18:51 10:58 15:34 20:24 11:15 16:28 21:57 11:30 17:20 23:29 11:43 18:11 -

00:39 06:44 12:33 01:56 07:27 12:45 03:14 08:13 12:58 04:35 09:00 13:15 05:56 09:51 13:38 07:14 10:45 14:11 08:25 11:42 14:58

17:20 01:27 10:28 18:28 02:17 11:02 19:41 03:06 11:26 20:55 03:52 11:44 22:09 04:36 11:59 23:24 05:19 12:11 - 06:01 12:22

13:32 20:13 01:45 13:47 21:05 03:15 14:04 21:57 04:44 14:25 22:49 06:10 14:53 23:42 07:31 15:31 - 08:43 16:20 00:35 09:43

Til solsnu øker dagen med 00:54 og avtar fra solsnu med 00:11

10:02 12:20 14:39 11:57 19:02 01:00 10:01 12:21 14:41 12:13 19:53 02:28 10:00 12:21 14:42 12:32 20:44 03:54

10:02 12:17 14:32 10:02 12:17 14:33 10:02 12:18 14:33 10:03 12:18 14:34 10:02 12:19 14:35 10:02 12:19 14:37 10:02 12:20 14:38

09:56 12:13 14:31 09:57 12:14 14:31 09:58 12:14 14:31 09:59 12:15 14:31 10:00 12:15 14:31 10:01 12:16 14:31 10:01 12:16 14:32

09:43 12:10 14:37 09:46 12:11 14:36 09:47 12:11 14:35 09:49 12:12 14:34 09:51 12:12 14:33 09:53 12:13 14:32 09:54 12:13 14:32

09:27 12:07 14:47 09:30 12:08 14:46 09:32 12:08 14:44 09:34 12:09 14:42 09:37 12:09 14:41 09:39 12:09 14:39 09:41 12:10 14:38

MÅNE OPP SØR NED

TRONDHEIM SOL OPP SØR NED

63

BODØ

10:49 11:54 13:00 10:53 11:55 12:56 10:58 11:55 12:52 11:02 11:56 12:49 11:07 11:56 12:45 11:11 11:57 12:42 11:15 11:57 12:39

11:19 11:58 12:36 11:23 11:58 12:33 11:26 11:59 12:30 11:30 11:59 12:28 11:32 11:59 12:27 11:34 12:00 12:26 11:36 12:00 12:25

11:36 12:01 12:26 11:36 12:01 12:27 11:35 12:02 12:29 11:33 12:02 12:32 11:31 12:03 12:35 11:29 12:03 12:39 11:26 12:04 12:42

8 M 9 T 10 O 11 T 12 F 13 L 14 S

15 M 16 T 17 O 18 T 19 F 20 L 21 S

22 M 23 T 24 O 25 T 26 F 27 L 28 S

09:52 12:24 14:59 10:27 13:23 16:27 10:48 14:21 18:06 11:01 15:17 19:49 11:11 16:11 21:31 11:18 17:04 23:12 11:24 17:55 -

00:24 06:28 12:13 01:47 07:11 12:18 03:13 07:56 12:25 04:41 08:44 12:34 06:11 09:35 12:49 07:39 10:29 13:13 08:55 11:25 13:54

16:21 01:10 10:55 17:36 02:01 11:21 18:57 02:49 11:38 20:19 03:35 11:49 21:40 04:20 11:57 23:02 05:03 12:03 - 05:45 12:08

13:11 19:57 01:30 13:18 20:48 03:08 13:28 21:40 04:45 13:40 22:33 06:21 14:00 23:26 07:51 14:31 - 09:10 15:17 00:19 10:12

MÅNE OPP SØR NED

Til solsnu øker dagen med 02:29 og avtar fra solsnu med 00:50

29 M 11:23 12:04 12:46 11:31 18:46 00:50 30 T 11:19 12:05 12:51 11:39 19:36 02:27 31 O 11:16 12:05 12:55 11:50 20:28 04:01

10:16 11:51 13:26 10:21 11:52 13:22 10:26 11:52 13:18 10:30 11:53 13:15 10:35 11:53 13:11 10:39 11:53 13:07 10:44 11:54 13:03

SOL OPP SØR NED

1 M 2 T 3 O 4 T 5 F 6 L 7 S

DATO

----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- -----

----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- -----

----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- -----

----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- -----

10:21 12:05 13:52 10:45 13:04 15:31 10:55 14:02 17:22 11:00 14:58 19:15 11:02 15:52 21:04 11:03 16:45 22:51 11:04 17:36 -

00:05 06:09 11:51 01:34 06:52 11:52 03:06 07:37 11:53 04:41 08:25 11:55 06:20 09:16 12:00 08:00 10:10 12:13 09:27 11:06 12:44

15:20 00:52 11:19 16:44 01:42 11:36 18:14 02:30 11:44 19:43 03:16 11:48 21:11 04:01 11:50 22:38 04:44 11:51 - 05:26 11:51

12:49 19:38 01:12 12:50 20:29 02:57 12:52 21:21 04:41 12:57 22:14 06:25 13:07 23:07 08:05 13:28 00:00 09:35 14:10 - 10:42

MÅNE OPP SØR NED

TROMSØ

SOL OPP SØR NED

----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- -----

----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- -----

----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- -----

----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- -----

SOL OPP SØR NED

10:42 11:36 12:33 10:46 12:35 14:32 10:45 13:33 16:35 10:43 14:29 18:34 10:40 15:23 20:29 10:37 16:16 22:21 10:34 17:07 -

- 05:40 11:21 01:08 06:23 11:18 02:44 07:08 11:15 04:25 07:56 11:12 06:12 08:47 11:10 08:04 09:40 11:10 09:53 10:37 11:19

14:12 00:22 11:28 15:49 01:13 11:33 17:27 02:01 11:34 19:02 02:47 11:32 20:35 03:32 11:30 22:05 04:15 11:27 23:36 04:57 11:24

12:18 19:09 00:43 12:15 20:00 02:32 12:13 20:52 04:21 12:12 21:45 06:11 12:12 22:38 08:01 12:19 23:30 09:45 12:52 - 11:02

MÅNE OPP SØR NED

HONNINGSVÅG

22 M 23 T 24 O 25 T 26 F 27 L 28 S

15 M 16 T 17 O 18 T 19 F 20 L 21 S

8 M 9 T 10 O 11 T 12 F 13 L 14 S

1 M 2 T 3 O 4 T 5 F 6 L 7 S

DATO

Til solsnu øker dagen med 00:00 og avtar fra solsnu med 00:00

29 M ----- ----- ----- 10:32 17:58 00:10 29 M 30 T ----- ----- ----- 10:29 18:48 01:58 30 T 31 O ----- ----- ----- 10:27 19:40 03:46 31 O

22 M 23 T 24 O 25 T 26 F 27 L 28 S

15 M 16 T 17 O 18 T 19 F 20 L 21 S

8 M 9 T 10 O 11 T 12 F 13 L 14 S

1 M 2 T 3 O 4 T 5 F 6 L 7 S

DATO

Alle klokkeslett må økes med 1 time når sommertid gjelder

Til solsnu øker dagen med 00:00 og avtar fra solsnu med 00:00

29 M ----- ----- ----- 11:05 18:27 00:36 30 T ----- ----- ----- 11:07 19:18 02:20 31 O ----- ----- ----- 11:10 20:09 04:02

22 M 23 T 24 O 25 T 26 F 27 L 28 S

15 M 16 T 17 O 18 T 19 F 20 L 21 S

8 M 9 T 10 O 11 T 12 F 13 L 14 S

1 M 2 T 3 O 4 T 5 F 6 L 7 S

DATO

SOL OG MÅNE DESEMBER 2014 VARDØ

09:58 11:18 12:42 10:15 12:17 14:29 10:20 13:15 16:25 10:21 14:12 18:21 10:20 15:06 20:14 10:19 15:58 22:03 10:18 16:50 23:50

- 05:23 11:06 00:49 06:06 11:04 02:22 06:51 11:03 04:01 07:39 11:03 05:44 08:29 11:04 07:29 09:23 11:11 09:04 10:20 11:34

14:14 00:05 10:52 15:44 00:56 11:04 17:18 01:44 11:09 18:50 02:30 11:10 20:20 03:15 11:09 21:49 03:58 11:08 23:18 04:40 11:07

12:02 18:52 00:25 12:02 19:43 02:12 12:02 20:35 03:59 12:03 21:27 05:46 12:09 22:20 07:30 12:23 23:13 09:07 13:01 - 10:18

MÅNE OPP SØR NED

Til solsnu øker dagen med 00:00 og avtar fra solsnu med 00:00

----- ----- ----- 10:17 17:40 ----- ----- ----- 10:17 18:31 01:36 ----- ----- ----- 10:18 19:22 03:21

----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- -----

----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- -----

----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- -----

----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- -----

SOL OPP SØR NED

MÅNE I NORDISHAVET 2014

JAN MAYEN

TIDLEYBANKEN

BJØRNØYA

JANUAR HOPEN

LONGYEARBYEN

NY ÅLESUND

19:01 02:44 11:44 21:32 03:29 10:52 - 04:15 10:09 00:01 05:01 09:22 02:52 05:50 08:16 ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- 12:30 13:36 15:13 10:47 14:28 18:47 09:55 15:17 21:26 09:10 16:04 23:57 08:23 16:50 - 07:11 17:35 02:47 *** 18:21 *** *** 19:07 *** *** 19:54 *** *** 20:42 *** *** 21:31 *** *** 22:19 *** *** 23:07 *** *** 23:55 *** *** - *** 16:17 00:41 10:22 18:56 01:27 09:23 21:24 02:14 08:38 - 03:00 07:55

19:07 02:59 12:10 21:46 03:44 11:11 04:30 10:22 00:22 05:16 09:29 03:28 06:05 08:08 ----- ----- --------- ----- --------- ----- --------- ----- --------- ----- --------- ----- --------- ----- ----13:53 ----- 14:21 11:11 14:43 18:54 10:12 15:32 21:42 09:22 16:19 08:27 17:05 00:20 06:57 17:50 03:30 *** 18:36 *** *** 19:22 *** *** 20:09 *** *** 20:57 *** *** 21:46 *** *** 22:34 *** *** 23:22 *** *** - *** *** 00:10 *** 16:17 00:56 10:53 19:07 01:42 09:44 21:43 02:28 08:53 - 03:15 08:04

OPP SØR NED OPP SØR NED OPP SØR NED OPP SØR NED OPP SØR NED OPP SØR NED

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31

20:31 03:13 11:02 18:25 01:20 09:24 22:15 03:58 10:52 20:16 02:05 09:08 04:44 10:43 22:08 02:51 08:54 00:02 05:30 10:34 - 03:37 08:39 01:53 06:19 10:23 00:06 04:26 08:22 03:53 07:10 10:09 02:17 05:17 07:58 06:12 08:06 09:46 05:09 06:12 07:00 ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- 11:25 12:11 13:08 ----- ----- ----- 10:42 13:10 15:54 09:31 11:16 13:19 10:25 14:05 18:06 08:55 12:12 15:52 10:14 14:57 20:06 08:34 13:04 18:01 10:04 15:46 21:57 08:18 13:53 19:59 09:54 16:33 23:44 08:04 14:41 21:53 09:45 17:19 - 07:49 15:26 23:45 09:35 18:04 01:29 07:33 16:12 - 09:23 18:50 03:16 07:11 16:57 01:42 09:06 19:36 05:09 06:29 17:44 03:59 *** 20:23 *** *** 18:31 *** *** 21:11 *** *** 19:18 *** *** 22:00 *** *** 20:07 *** *** 22:48 *** *** 20:55 *** 12:16 23:36 10:17 *** 21:43 *** 14:27 - 09:46 11:48 22:31 08:39 16:20 00:24 09:30 14:02 23:18 08:04 18:08 01:10 09:19 16:00 - 07:44 19:54 01:56 09:10 17:52 00:04 07:28 21:40 02:42 09:01 19:44 00:50 07:14 23:29 03:29 08:52 21:39 01:36 07:00

19:25 02:29 10:46 21:25 03:15 10:21 23:27 04:00 09:59 - 04:47 09:36 01:37 05:36 09:08 04:12 06:27 08:20 ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- 12:11 12:26 13:01 10:29 13:22 16:39 09:54 14:14 19:03 09:29 15:03 21:11 09:07 15:50 23:14 08:44 16:36 - 08:16 17:21 01:19 07:31 18:07 03:39 *** 18:53 *** *** 19:40 *** *** 20:28 *** *** 21:16 *** *** 22:05 *** *** 22:53 *** *** 23:40 *** 14:41 - 09:46 16:55 00:27 09:09 18:58 01:13 08:44 21:00 01:59 08:21 23:06 02:46 07:59

18:40 02:04 10:43 20:55 02:50 10:06 23:09 03:35 09:34 04:22 08:59 01:37 05:10 08:15 05:38 06:02 06:02 ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- 10:50 12:56 15:31 09:49 13:49 18:21 09:11 14:38 20:44 08:38 15:25 23:00 08:03 16:11 - 07:18 16:56 01:23 *** 17:42 *** *** 18:28 *** *** 19:15 *** *** 20:03 *** *** 20:51 *** *** 21:40 *** *** 22:28 *** *** 23:15 *** 13:07 - 10:32 16:04 00:02 09:13 18:23 00:48 08:32 20:38 01:34 07:59 22:58 02:21 07:27

*** og ----- betyr at månen er henholdsvis over eller under horisonten hele døgnet. Klokkeslett i GMT. NY (nymåne) VO (voksende) FU (full) MI (minkende).

FEBRUAR

JAN MAYEN

TIDLEYBANKEN

BJØRNØYA

HOPEN

LONGYEARBYEN

NY ÅLESUND

00:03 03:48 06:59 ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- 09:39 12:14 15:22 08:34 13:05 18:17 07:47 13:54 20:51 07:03 14:41 23:29 06:09 15:28 - *** 16:14 *** *** 17:01 *** *** 17:48 *** *** 18:36 *** *** 19:24 *** *** 20:12 *** *** 21:00 *** *** 21:48 *** *** 22:35 *** 13:14 23:22 09:10 16:10 - 07:55 18:42 00:09 07:08 21:16 00:56 06:25 - 01:45 05:37

00:31 04:03 06:59 ----- ----- --------- ----- --------- ----- --------- ----- --------- ----- --------- ----- --------- ----- --------- ----- ----10:12 12:29 15:21 08:54 13:20 18:29 08:02 14:09 21:10 07:11 14:56 23:58 06:07 15:43 *** 16:29 *** *** 17:16 *** *** 18:03 *** *** 18:51 *** *** 19:39 *** *** 20:27 *** *** 21:15 *** *** 22:03 *** *** 22:50 *** 13:01 23:37 09:54 16:18 - 08:19 18:57 00:24 07:25 21:40 01:11 06:37 - 02:00 05:41

OPP SØR NED OPP SØR NED OPP SØR NED OPP SØR NED OPP SØR NED OPP SØR NED

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28

- 04:17 08:43 23:43 02:24 06:44 01:24 05:07 08:31 - 03:14 06:24 03:30 06:00 08:15 02:05 04:06 05:51 06:11 06:55 07:29 ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- 09:06 10:53 12:53 08:30 08:59 09:43 08:45 11:49 15:12 07:21 09:56 12:50 08:32 12:43 17:16 06:57 10:50 15:07 08:22 13:34 19:12 06:40 11:41 17:10 08:13 14:23 21:02 06:25 12:30 19:07 08:04 15:10 22:50 06:11 13:17 21:02 07:55 15:57 - 05:56 14:04 22:57 07:45 16:43 00:37 05:39 14:50 - 07:32 17:30 02:27 05:12 15:37 01:01 07:10 18:17 04:28 *** 16:24 *** *** 19:05 *** *** 17:12 *** *** 19:53 *** *** 18:00 *** *** 20:41 *** *** 18:48 *** *** 21:29 *** *** 19:36 *** 11:54 22:17 08:03 08:53 20:24 07:19 13:50 23:04 07:46 11:26 21:11 06:25 15:39 23:51 07:35 13:27 21:58 06:02 17:26 - 07:26 15:22 22:45 05:46 19:13 00:38 07:18 17:15 23:32 05:32 21:02 01:25 07:09 19:10 - 05:19 22:56 02:14 07:01 21:12 00:21 05:05

- 03:34 07:34 01:26 04:24 06:59 ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- 09:10 11:06 13:23 08:23 11:59 16:02 07:55 12:50 18:18 07:32 13:39 20:24 07:10 14:27 22:29 06:46 15:13 - 06:13 16:00 00:40 04:51 16:47 03:39 *** 17:34 *** *** 18:21 *** *** 19:10 *** *** 19:58 *** *** 20:46 *** *** 21:33 *** 11:51 22:21 08:21 14:17 23:08 07:33 16:24 23:54 07:06 18:27 - 06:43 20:33 00:42 06:22 22:48 01:30 05:59

64

- 03:08 06:48 01:48 03:58 05:43 ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- 08:29 11:34 15:10 07:44 12:25 17:43 07:09 13:14 20:03 06:36 14:02 22:22 05:59 14:48 - 04:58 15:35 01:02 *** 16:21 *** *** 17:09 *** *** 17:56 *** *** 18:44 *** *** 19:33 *** *** 20:21 *** *** 21:08 *** *** 21:55 *** 13:16 22:42 07:47 15:43 23:29 06:59 18:00 - 06:25 20:19 00:17 05:53 22:55 01:05 05:18

MARS

JAN MAYEN

TIDLEYBANKEN

BJØRNØYA

HOPEN

LONGYEARBYEN

NY ÅLESUND

OPP SØR NED OPP SØR NED OPP SØR NED OPP SØR NED OPP SØR NED OPP SØR NED

1 - 03:04 06:51 23:26 01:11 04:48 - 02:21 05:29 - 01:55 04:28 00:25 02:35 04:15 01:17 02:50 03:52 2 00:58 03:56 06:38 - 02:03 04:23 01:35 03:13 04:31 ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----3 03:16 04:51 06:15 ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----4 ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----5 ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----6 ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----7 07:26 08:43 10:12 ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----8 07:01 09:39 12:33 05:45 07:45 10:03 07:57 08:55 10:12 ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----9 06:48 10:32 14:37 05:16 08:39 12:23 06:50 09:49 13:12 07:07 09:23 12:06 08:40 10:03 11:55 09:37 10:18 11:29 10 06:38 11:23 16:32 04:58 09:30 14:28 06:18 10:40 15:30 06:13 10:14 14:48 07:10 10:54 15:14 07:34 11:09 15:22 11 06:29 12:12 18:23 04:44 10:19 16:25 05:55 11:29 17:37 05:37 11:04 17:10 06:20 11:43 17:51 06:37 11:58 18:07 12 06:21 13:00 20:11 04:31 11:07 18:19 05:34 12:17 19:41 05:05 11:52 19:27 05:38 12:31 20:23 05:49 12:46 20:47 13 06:13 13:47 21:58 04:17 11:55 20:13 05:12 13:04 21:47 04:32 12:39 21:51 04:51 13:18 23:15 04:56 13:33 23:58 14 06:05 14:34 23:46 04:02 12:42 22:12 04:45 13:51 - 03:48 13:26 - 03:41 14:05 - 03:27 14:20 15 05:55 15:22 - 03:42 13:29 - 04:03 14:38 00:08 *** 14:13 *** *** 14:53 *** *** 15:08 *** 16 05:41 16:09 01:39 03:05 14:16 00:28 *** 15:26 *** *** 15:01 *** *** 15:40 *** *** 15:55 *** 17 05:03 16:57 03:56 *** 15:04 *** *** 16:14 *** *** 15:49 *** *** 16:28 *** *** 16:43 *** 18 *** 17:45 *** *** 15:52 *** *** 17:02 *** *** 16:37 *** *** 17:16 *** *** 17:31 *** 19 *** 18:33 *** *** 16:40 *** *** 17:50 *** *** 17:25 *** *** 18:04 *** *** 18:19 *** 20 *** 19:21 *** *** 17:28 *** *** 18:38 *** *** 18:13 *** *** 18:52 *** *** 19:07 *** 21 09:20 20:08 06:19 *** 18:16 *** *** 19:25 *** *** 19:00 *** *** 19:39 *** *** 19:54 *** 22 11:16 20:55 06:01 08:45 19:03 04:47 08:38 20:12 07:14 *** 19:47 *** *** 20:26 *** *** 20:41 *** 23 13:05 21:42 05:50 10:49 19:49 04:20 11:32 20:59 05:58 10:14 20:33 06:28 *** 21:13 *** *** 21:28 *** 24 14:51 22:29 05:41 12:44 20:36 04:03 13:42 21:45 05:27 12:54 21:20 05:27 13:12 22:00 06:32 13:15 22:15 07:00 25 16:38 23:16 05:33 14:37 21:23 03:49 15:45 22:33 05:04 15:12 22:08 04:50 15:48 22:47 05:39 16:01 23:02 05:58 26 18:27 - 05:25 16:32 22:12 03:36 17:50 23:22 04:43 17:30 22:56 04:19 18:20 23:36 04:56 18:40 23:51 05:10 27 20:20 00:05 05:17 18:32 23:03 03:23 20:02 - 04:21 19:58 23:47 03:46 21:09 - 04:11 21:42 - 04:19 28 22:21 00:56 05:08 20:43 23:55 03:08 22:33 00:12 03:56 23:15 - 03:06 - 00:27 03:11 - 00:42 03:07 29 - 01:49 04:58 23:18 - 02:48 - 01:05 03:16 - 00:40 01:41 ----- ----- ----- ----- ----- ----30 00:33 02:44 04:42 - 00:51 02:09 ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----31 ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----*** og ----- betyr at månen er henholdsvis over eller under horisonten hele døgnet. Klokkeslett i GMT. NY (nymåne) VO (voksende) FU (full) MI (minkende).

JAN MAYEN

TIDLEYBANKEN

BJØRNØYA

HOPEN

LONGYEARBYEN

APRIL

NY ÅLESUND

OPP SØR NED OPP SØR NED OPP SØR NED OPP SØR NED OPP SØR NED OPP SØR NED

1 ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- 2 ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- 3 05:45 06:39 07:42 ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- 4 05:15 07:34 10:08 04:06 05:41 07:31 ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- 5 05:01 08:27 12:12 03:33 06:34 09:55 05:12 07:44 10:37 05:45 07:19 09:16 ----- ----- ----- 6 04:52 09:18 14:06 03:14 07:25 11:59 04:38 08:34 12:57 04:38 08:09 12:10 05:42 08:49 12:29 7 04:44 10:06 15:55 03:00 08:14 13:55 04:14 09:23 15:03 04:00 08:58 14:31 04:48 09:37 15:08 8 04:36 10:54 17:41 02:47 09:01 15:47 03:54 10:10 17:05 03:29 09:45 16:45 04:05 10:25 17:35 9 04:29 11:40 19:26 02:35 09:48 17:38 03:33 10:57 19:07 02:58 10:32 19:02 03:23 11:11 20:11 10 04:21 12:27 21:12 02:21 10:34 19:33 03:10 11:44 21:17 02:21 11:19 21:43 02:29 11:58 - 11 04:12 13:14 23:02 02:05 11:21 21:36 02:38 12:31 - 01:20 12:06 - *** 12:45 *** 12 04:02 14:02 - 01:40 12:09 - 01:04 13:18 00:30 *** 12:53 *** *** 13:33 *** 13 03:43 14:50 01:00 *** 12:57 *** *** 14:06 *** *** 13:41 *** *** 14:21 *** 14 *** 15:38 *** *** 13:45 *** *** 14:55 *** *** 14:29 *** *** 15:09 *** 15 *** 16:26 *** *** 14:33 *** *** 15:43 *** *** 15:18 *** *** 15:57 *** 16 *** 17:14 *** *** 15:21 *** *** 16:31 *** *** 16:05 *** *** 16:45 *** 17 06:44 18:01 04:38 *** 16:08 *** *** 17:18 *** *** 16:53 *** *** 17:32 *** 18 08:44 18:47 04:16 06:02 16:55 03:13 *** 18:04 *** *** 17:39 *** *** 18:18 *** 19 10:32 19:33 04:04 08:12 17:41 02:39 08:45 18:50 04:27 06:35 18:25 05:48 *** 19:04 *** 20 12:16 20:19 03:55 10:06 18:26 02:21 10:58 19:36 03:49 10:02 19:11 03:58 10:07 19:50 05:15 21 14:00 21:05 03:47 11:57 19:13 02:06 13:01 20:22 03:25 12:22 19:57 03:16 12:50 20:36 04:11 22 15:46 21:53 03:40 13:49 20:00 01:54 15:02 21:10 03:04 14:36 20:44 02:44 15:19 21:24 03:26 23 17:37 22:43 03:32 15:45 20:50 01:41 17:09 21:59 02:43 16:56 21:34 02:14 17:55 22:14 02:45 24 19:34 23:35 03:24 17:50 21:42 01:27 19:29 22:51 02:21 19:39 22:26 01:39 21:19 23:06 01:55 25 21:42 - 03:15 20:12 22:37 01:11 22:34 23:47 01:50 ----- 00:46 - - 00:23 26 - 00:30 03:03 - ----- 00:45 - - 00:41 ----- ----- ----- ----- ----- ----- 27 00:09 01:29 02:38 ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- 28 ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- 29 ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- 30 ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- -----

65

----- ----- --------- ----- --------- ----- --------- ----- --------- ----- ----06:10 09:04 12:32 05:07 09:52 15:21 04:19 10:40 17:55 03:31 11:26 20:42 02:26 12:13 *** 13:00 *** *** 13:48 *** *** 14:36 *** *** 15:24 *** *** 16:12 *** *** 17:00 *** *** 17:47 *** *** 18:33 *** *** 19:19 *** 10:01 20:05 05:52 12:59 20:51 04:34 15:35 21:39 03:43 18:20 22:28 02:56 22:33 23:21 01:59 - - 23:38 ----- ----- --------- ----- --------- ----- --------- ----- --------- ----- --------- ----- -----

MÅNE I NORDISHAVET 2014

JAN MAYEN

TIDLEYBANKEN

BJØRNØYA

MAI HOPEN

LONGYEARBYEN

NY ÅLESUND

OPP SØR NED OPP SØR NED OPP SØR NED OPP SØR NED OPP SØR NED OPP SØR NED

1 03:31 05:30 07:41 02:37 03:36 04:48 ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----2 03:16 06:24 09:50 01:51 04:31 07:29 03:38 05:41 08:03 04:50 05:15 06:04 ----- ----- ----- ----- ----- ----3 03:06 07:15 11:46 01:31 05:22 09:37 02:58 06:32 10:31 03:03 06:07 09:38 04:15 06:46 09:49 04:48 07:01 09:48 4 02:58 08:04 13:35 01:16 06:11 11:33 02:32 07:21 12:39 02:22 06:56 12:03 03:13 07:35 12:35 03:34 07:50 12:46 5 02:50 08:51 15:20 01:03 06:59 13:25 02:12 08:08 14:40 01:50 07:43 14:16 02:30 08:22 15:02 02:45 08:37 15:20 6 02:43 09:38 17:04 00:51 07:45 15:14 01:52 08:54 16:39 01:20 08:29 16:28 01:49 09:09 17:29 01:59 09:23 17:56 7 02:36 10:23 18:48 00:38 08:31 17:05 01:30 09:40 18:43 00:47 09:15 18:54 01:02 09:54 20:32 01:04 10:09 21:43 23:59 - - 23:37 - - 22:56 - 8 02:28 11:10 20:34 00:23 09:17 19:03 01:03 10:26 21:09 *** 10:01 *** *** 10:41 *** *** 10:56 *** 9 02:18 11:57 22:27 00:03 10:04 21:26 00:15 11:13 - *** 10:48 *** *** 11:28 *** *** 11:43 *** 23:18 - - 10 02:04 12:44 - *** 10:51 *** *** 12:01 *** *** 11:36 *** *** 12:15 *** *** 12:30 *** 11 *** 13:32 *** *** 11:40 *** *** 12:49 *** *** 12:24 *** *** 13:03 *** *** 13:18 *** 12 *** 14:21 *** *** 12:28 *** *** 13:37 *** *** 13:12 *** *** 13:52 *** *** 14:07 *** 13 *** 15:09 *** *** 13:16 *** *** 14:25 *** *** 14:00 *** *** 14:40 *** *** 14:55 *** 14 03:52 15:56 03:19 *** 14:03 *** *** 15:13 *** *** 14:47 *** *** 15:27 *** *** 15:42 *** 15 06:14 16:42 02:34 03:05 14:49 01:58 *** 15:59 *** *** 15:34 *** *** 16:13 *** *** 16:28 *** 16 08:03 17:28 02:20 05:38 15:35 01:01 05:54 16:44 03:05 *** 16:19 *** *** 16:59 *** *** 17:14 *** 17 09:47 18:12 02:10 07:33 16:20 00:39 08:19 17:29 02:14 07:11 17:04 02:34 06:50 17:43 04:16 *** 17:58 *** 18 11:28 18:57 02:02 09:22 17:05 00:24 10:21 18:14 01:46 09:36 17:49 01:44 09:57 18:28 02:45 10:02 18:43 03:12 19 13:10 19:43 01:55 11:10 17:50 00:11 12:19 19:00 01:25 11:48 18:35 01:10 12:24 19:14 01:57 12:37 19:29 02:16 - - 23:59 20 14:55 20:30 01:48 13:01 18:37 23:46 14:19 19:47 01:05 14:00 19:22 00:40 14:50 20:01 01:16 15:11 20:16 01:30 21 16:46 21:20 01:40 14:59 19:27 23:32 16:28 20:37 00:44 17:36 20:51 00:33 18:09 21:06 00:41 16:25 20:11 00:09 - - 23:33 - - 23:29 22 18:47 22:13 01:32 17:08 20:20 23:12 18:59 21:30 00:19 - - 23:28 ----- ----- ----- ----- ----- ---- - - 23:39 19:43 21:05 22:02 23 21:01 23:10 01:22 19:47 21:17 22:32 ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----24 - - 01:06 ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----25 ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----26 ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----27 ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----28 01:56 03:18 04:53 ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----29 01:34 04:16 07:15 00:17 02:23 04:46 02:24 03:33 05:01 ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ---- 23:50 - - 30 01:22 05:10 09:19 23:34 03:17 07:06 01:23 04:27 07:55 01:38 04:02 06:52 03:07 04:41 06:46 03:56 04:56 06:28 31 01:14 06:01 11:13 23:20 04:08 09:09 00:53 05:18 10:11 00:47 04:53 09:30 01:44 05:32 09:57 02:07 05:47 10:05 *** og ----- betyr at månen er henholdsvis over eller under horisonten hele døgnet. Klokkeslett i GMT. NY (nymåne) VO (voksende) FU (full) MI (minkende).

JAN MAYEN

TIDLEYBANKEN

BJØRNØYA

HOPEN

LONGYEARBYEN

JUNI

NY ÅLESUND

OPP SØR NED OPP SØR NED OPP SØR NED OPP SØR NED OPP SØR NED OPP SØR NED

1 01:06 06:50 13:01 23:08 04:57 11:03 00:31 06:06 12:15 00:13 05:41 11:48 00:56 06:21 12:29 01:13 06:36 12:45 23:43 - - 2 00:59 07:36 14:45 22:55 05:44 12:53 00:11 06:53 14:14 23:11 06:28 14:00 00:15 07:07 14:55 00:27 07:22 15:18 23:50 - - 23:31 - - 23:36 - 3 00:51 08:22 16:28 22:41 06:29 14:43 23:26 07:39 16:15 22:30 07:14 16:18 22:27 07:53 17:38 22:16 08:08 18:18 4 00:44 09:08 18:12 22:24 07:15 16:37 22:48 08:25 18:29 20:54 07:59 19:32 *** 08:39 *** *** 08:54 *** 5 00:35 09:54 20:01 21:53 08:01 18:45 *** 09:11 *** *** 08:46 *** *** 09:25 *** *** 09:40 *** 6 00:22 10:41 22:05 *** 08:48 *** *** 09:58 *** *** 09:33 *** *** 10:12 *** *** 10:27 *** 23:57 - - 7 *** 11:29 *** *** 09:36 *** *** 10:46 *** *** 10:20 *** *** 11:00 *** *** 11:15 *** 8 *** 12:17 *** *** 10:24 *** *** 11:34 *** *** 11:08 *** *** 11:48 *** *** 12:03 *** 9 *** 13:05 *** *** 11:12 *** *** 12:22 *** *** 11:56 *** *** 12:36 *** *** 12:51 *** 10 *** 13:53 *** *** 12:00 *** *** 13:09 *** *** 12:44 *** *** 13:24 *** *** 13:39 *** 11 03:45 14:39 00:56 - 12:46 23:27 *** 13:56 *** *** 13:31 *** *** 14:10 *** *** 14:25 *** 12 05:38 15:25 00:38 03:05 13:32 23:00 *** 14:42 *** *** 14:16 *** *** 14:56 *** *** 15:11 *** 13 07:22 16:09 00:28 05:06 14:17 22:43 05:44 15:26 00:42 04:16 15:01 01:22 *** 15:41 *** *** 15:55 *** 14 09:03 16:54 00:19 06:55 15:01 22:30 07:50 16:10 00:09 06:58 15:45 00:14 07:10 16:25 01:23 07:09 16:40 01:55 - - 23:47 - - 23:36 15 10:43 17:38 00:12 08:41 15:45 22:18 09:46 16:55 23:27 09:09 16:30 23:06 09:40 17:09 00:28 09:50 17:24 00:50 - - 23:47 16 12:24 18:23 00:04 10:27 16:31 22:05 11:41 17:40 23:07 11:17 17:15 22:36 12:01 17:54 23:07 12:18 18:09 00:02 - - 23:57 - - 23:17 17 14:08 19:10 23:50 12:18 17:17 21:52 13:42 18:27 22:45 13:30 18:02 22:02 14:30 18:41 22:19 14:55 18:56 22:21 18 16:00 20:00 23:41 14:17 18:07 21:36 15:55 19:17 22:15 16:06 18:52 21:11 17:46 19:31 20:48 19:00 19:46 20:02 19 18:03 20:54 23:29 16:33 19:00 21:11 18:51 20:10 21:11 ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----20 20:27 21:51 23:05 ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----21 ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----22 ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----23 ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----24 23:56 ----- - 22:58 - - ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----25 23:41 02:01 04:19 22:15 00:07 01:31 23:58 ----- - ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----26 23:31 02:59 06:35 21:55 01:05 04:16 23:19 02:15 04:55 00:43 01:50 03:21 ----- ----- ----- ----- ----- ---- 23:21 - - 27 23:23 03:53 08:38 21:40 02:00 06:29 22:54 03:09 07:27 22:41 02:44 06:38 00:26 03:24 06:56 00:55 03:39 06:58 23:29 - - 23:48 - 28 23:16 04:44 10:31 21:27 02:51 08:31 22:33 04:01 09:39 22:09 03:35 09:07 22:45 04:15 09:43 22:59 04:30 09:56 29 23:08 05:33 12:19 21:15 03:40 10:25 22:13 04:49 11:43 21:38 04:24 11:23 22:03 05:04 12:13 22:11 05:18 12:33 30 23:01 06:20 14:04 21:01 04:27 12:17 21:50 05:36 13:45 21:01 05:11 13:40 21:09 05:51 14:48 21:07 06:06 15:19

66

JULI

JAN MAYEN

TIDLEYBANKEN

BJØRNØYA

HOPEN

LONGYEARBYEN

NY ÅLESUND

OPP SØR NED OPP SØR NED OPP SØR NED OPP SØR NED OPP SØR NED OPP SØR NED

1 22:53 07:06 15:49 20:45 05:13 14:10 21:19 06:23 15:53 20:02 05:57 16:18 *** 06:37 *** *** 06:52 *** 2 22:42 07:52 17:37 20:21 06:00 16:11 20:01 07:09 18:49 *** 06:44 *** *** 07:23 *** *** 07:38 *** 3 22:25 08:39 19:32 *** 06:46 *** *** 07:56 *** *** 07:31 *** *** 08:10 *** *** 08:25 *** 4 *** 09:26 *** *** 07:34 *** *** 08:43 *** *** 08:18 *** *** 08:57 *** *** 09:12 *** 5 *** 10:14 *** *** 08:21 *** *** 09:31 *** *** 09:06 *** *** 09:45 *** *** 10:00 *** 6 *** 11:02 *** *** 09:09 *** *** 10:19 *** *** 09:54 *** *** 10:33 *** *** 10:48 *** 7 - 11:50 23:22 *** 09:57 *** *** 11:07 *** *** 10:41 *** *** 11:21 *** *** 11:36 *** 8 01:13 12:37 22:57 - 10:44 21:58 *** 11:54 *** *** 11:28 *** *** 12:08 *** *** 12:23 *** 9 03:14 13:23 22:45 00:28 11:30 21:22 - 12:40 23:13 *** 12:15 *** *** 12:54 *** *** 13:09 *** 10 05:01 14:08 22:36 02:40 12:16 21:03 03:09 13:25 22:33 - 13:00 22:45 *** 13:39 *** *** 13:54 *** 11 06:42 14:53 22:29 04:32 13:00 20:49 05:22 14:09 22:09 04:22 13:44 22:03 04:21 14:24 00:07 04:10 14:39 00:50 - - 23:00 - - 23:24 12 08:22 15:37 22:22 06:18 13:44 20:37 07:19 14:53 21:48 06:38 14:28 21:31 07:04 15:08 22:16 07:11 15:23 22:33 13 10:01 16:21 22:15 08:03 14:28 20:25 09:13 15:38 21:29 08:45 15:13 21:02 09:24 15:52 21:37 09:39 16:07 21:49 14 11:42 17:07 22:08 09:50 15:14 20:13 11:09 16:23 21:09 10:52 15:58 20:32 11:45 16:38 20:54 12:07 16:53 21:01 15 13:28 17:54 22:00 11:42 16:01 19:59 13:13 17:11 20:45 13:12 16:45 19:52 14:27 17:25 19:54 15:02 17:40 19:47 16 15:22 18:44 21:50 13:44 16:51 19:40 15:36 18:01 20:06 16:28 17:36 18:21 ----- ----- ----- ----- ----- ----17 17:28 19:38 21:36 16:13 17:45 19:02 ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----18 ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----19 ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----20 ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----21 22:23 23:41 - ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----22 22:01 - 01:10 20:45 22:47 - 22:55 23:57 - ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----23 21:50 00:41 03:38 20:18 23:45 01:07 21:50 - 01:19 22:06 - - 23:34 ----- - ----- ----- ----24 21:41 01:38 05:48 20:01 - 03:34 21:20 00:55 04:24 21:13 00:29 03:21 22:09 01:09 03:15 00:23 01:24 02:58 22:32 - 25 21:34 02:32 07:49 19:48 00:39 05:44 20:58 01:49 06:48 20:38 01:23 06:08 21:20 02:03 06:36 21:37 02:18 06:44 26 21:27 03:23 09:42 19:35 01:30 07:45 20:37 02:40 08:58 20:07 02:15 08:32 20:38 02:54 09:16 20:49 03:09 09:32 27 21:19 04:13 11:31 19:22 02:20 09:41 20:16 03:29 11:04 19:34 03:04 10:52 19:51 03:44 11:50 19:55 03:59 12:15 28 21:12 05:01 13:19 19:08 03:08 11:35 19:50 04:17 13:11 18:49 03:52 13:18 18:36 04:32 14:49 18:13 04:47 15:40 29 21:03 05:48 15:06 18:49 03:55 13:33 19:06 05:05 15:34 *** 04:40 *** *** 05:19 *** *** 05:34 *** 30 20:51 06:35 16:57 18:13 04:43 15:49 *** 05:52 *** *** 05:27 *** *** 06:06 *** *** 06:21 *** 31 20:21 07:23 19:06 *** 05:30 *** *** 06:40 *** *** 06:14 *** *** 06:54 *** *** 07:09 *** *** og ----- betyr at månen er henholdsvis over eller under horisonten hele døgnet. Klokkeslett i GMT. NY (nymåne) VO (voksende) FU (full) MI (minkende).

JAN MAYEN

TIDLEYBANKEN

BJØRNØYA

HOPEN

AUGUST

LONGYEARBYEN

NY ÅLESUND

*** 07:42 *** *** 08:30 *** *** 09:17 *** *** 10:05 *** *** 10:51 *** - 11:37 23:11 01:13 12:22 21:32 04:27 13:07 20:44 06:51 13:51 20:05 09:10 14:37 19:25 11:40 15:23 18:35 15:34 16:12 16:24 ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- 20:55 23:48 - 19:57 - 03:15 19:14 00:41 06:07 18:31 01:32 08:44 17:36 02:22 11:26 *** 03:11 *** *** 03:59 *** *** 04:48 *** *** 05:36 *** *** 06:24 *** *** 07:12 *** *** 08:00 ***

*** 07:57 *** *** 08:45 *** *** 09:32 *** *** 10:20 *** *** 11:06 *** *** 11:52 *** - 12:37 21:59 04:31 13:22 21:03 07:04 14:06 20:19 09:30 14:52 19:34 12:09 15:38 18:35 ----- ----- --------- ----- --------- ----- --------- ----- --------- ----- --------- ----- --------- ----- --------- ----- ----21:25 - 20:17 00:03 03:17 19:27 00:56 06:20 18:38 01:47 09:04 17:33 02:37 11:58 *** 03:26 *** *** 04:14 *** *** 05:03 *** *** 05:51 *** *** 06:39 *** *** 07:27 *** *** 08:15 ***

OPP SØR NED OPP SØR NED OPP SØR NED OPP SØR NED OPP SØR NED OPP SØR NED

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31

*** 08:11 *** *** 06:18 *** *** 08:59 *** *** 07:06 *** 22:31 09:46 21:55 *** 07:54 *** - 10:34 21:14 21:35 08:41 20:44 00:50 11:20 21:01 - 09:28 19:43 02:39 12:06 20:52 00:12 10:13 19:22 04:22 12:51 20:45 02:08 10:59 19:07 06:02 13:36 20:38 03:56 11:43 18:55 07:42 14:20 20:32 05:42 12:28 18:43 09:22 15:06 20:25 07:27 13:13 18:32 11:05 15:52 20:18 09:17 13:59 18:19 12:54 16:41 20:10 11:13 14:48 18:04 14:51 17:32 20:00 13:24 15:39 17:40 17:04 18:27 19:40 ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- 20:57 21:24 21:59 ----- ----- ----- 20:19 22:24 - 19:20 20:30 21:55 20:06 23:22 00:42 18:40 21:28 - 19:58 - 02:56 18:21 22:24 00:36 19:51 00:17 05:00 18:07 23:17 02:51 19:44 01:10 06:57 17:55 - 04:56 19:37 02:01 08:50 17:43 00:08 06:55 19:31 02:51 10:39 17:31 00:58 08:52 19:24 03:40 12:28 17:15 01:47 10:49 19:15 04:28 14:18 16:52 02:35 12:53 19:01 05:17 16:12 *** 03:24 *** *** 06:05 *** *** 04:12 *** *** 06:53 *** *** 05:00 *** *** 07:41 *** *** 05:48 *** 22:25 08:29 19:27 *** 06:36 ***

*** 07:27 *** *** 08:15 *** *** 09:03 *** *** 09:50 *** - 10:37 21:50 00:25 11:23 20:57 02:53 12:08 20:30 04:54 12:53 20:09 06:49 13:37 19:50 08:44 14:22 19:31 10:43 15:09 19:10 12:54 15:58 18:40 15:59 16:49 17:23 ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- 20:24 22:38 - 19:46 23:34 01:14 19:22 - 03:48 19:01 00:27 06:04 18:41 01:18 08:13 18:19 02:08 10:21 17:48 02:56 12:34 *** 03:45 *** *** 04:33 *** *** 05:22 *** *** 06:10 *** *** 06:58 *** *** 07:45 ***

67

*** 07:02 *** *** 07:50 *** *** 08:38 *** *** 09:25 *** *** 10:12 *** - 10:58 21:20 01:42 11:43 20:29 04:08 12:27 19:55 06:16 13:12 19:27 08:23 13:57 18:58 10:36 14:44 18:23 13:13 15:32 17:28 ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- 21:14 22:13 23:36 19:49 23:08 - 19:09 - 02:59 18:37 00:01 05:32 18:06 00:53 07:54 17:29 01:42 10:17 16:26 02:31 13:03 *** 03:20 *** *** 04:08 *** *** 04:56 *** *** 05:45 *** *** 06:33 *** *** 07:20 ***

MÅNE I NORDISHAVET 2014

JAN MAYEN

TIDLEYBANKEN

BJØRNØYA

SEPTEMBER HOPEN

LONGYEARBYEN

NY ÅLESUND

*** 08:47 *** *** 09:33 *** - 10:18 20:07 01:42 11:03 19:12 04:14 11:49 18:31 06:34 12:34 17:53 09:00 13:21 17:09 11:56 14:10 15:56 ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- 19:47 21:36 23:54 18:32 22:29 - 17:46 23:20 03:03 17:05 - 05:41 16:19 00:10 08:16 15:05 01:00 11:17 *** 01:49 *** *** 02:38 *** *** 03:27 *** *** 04:16 *** *** 05:05 *** *** 05:53 *** *** 06:40 *** *** 07:26 *** 22:42 08:12 18:51

*** 09:02 *** *** 09:48 *** - 10:33 20:40 01:40 11:18 19:34 04:24 12:03 18:47 06:51 12:49 18:04 09:24 13:36 17:13 12:45 14:25 15:36 ----- ----- --------- ----- --------- ----- --------- ----- --------- ----- --------- ----- --------- ----- ----20:31 21:51 23:41 18:55 22:44 18:02 23:35 03:11 17:16 - 05:57 16:23 00:25 08:41 14:42 01:15 12:09 *** 02:04 *** *** 02:53 *** *** 03:42 *** *** 04:31 *** *** 05:20 *** *** 06:08 *** *** 06:55 *** *** 07:41 *** 22:26 08:27 19:38

OPP SØR NED OPP SØR NED OPP SØR NED OPP SØR NED OPP SØR NED OPP SØR NED

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30

- 09:16 19:15 21:41 07:23 18:03 00:14 10:02 19:06 23:41 08:09 17:39 01:58 10:47 18:59 - 08:55 17:24 03:39 11:32 18:53 01:30 09:40 17:12 05:19 12:17 18:47 03:17 10:25 17:01 07:00 13:03 18:41 05:03 11:11 16:50 08:43 13:50 18:35 06:52 11:57 16:38 10:30 14:39 18:28 08:46 12:46 16:25 12:24 15:30 18:20 10:51 13:37 16:06 14:28 16:23 18:08 13:25 14:30 15:23 ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- 18:33 20:13 22:04 ----- ----- ----- 18:20 21:10 - 17:00 19:16 21:49 18:12 22:05 00:15 16:39 20:11 - 18:05 22:58 02:18 16:25 21:04 00:05 17:59 23:49 04:15 16:13 21:56 02:11 17:53 - 06:08 16:02 22:46 04:10 17:47 00:39 07:58 15:50 23:36 06:07 17:41 01:29 09:47 15:37 - 08:03 17:34 02:18 11:37 15:20 00:25 10:04 17:26 03:07 13:28 14:48 01:14 12:19 17:09 03:57 15:28 *** 02:04 *** *** 04:46 *** *** 02:53 *** *** 05:34 *** *** 03:41 *** 19:58 06:22 17:40 *** 04:29 *** 21:48 07:09 17:27 19:04 05:16 16:26 23:31 07:55 17:19 21:09 06:03 15:56 - 08:41 17:13 23:00 06:48 15:40

*** 08:32 *** - 09:18 19:21 00:19 10:04 18:51 02:24 10:49 18:29 04:21 11:34 18:10 06:16 12:20 17:52 08:15 13:07 17:32 10:22 13:55 17:07 12:53 14:46 16:22 ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- 19:00 20:26 22:11 18:10 21:21 - 17:44 22:14 00:56 17:23 23:06 03:14 17:04 23:56 05:23 16:44 - 07:30 16:19 00:45 09:39 15:37 01:35 12:05 *** 02:24 *** *** 03:13 *** *** 04:02 *** *** 04:51 *** *** 05:39 *** *** 06:26 *** 21:37 07:12 17:48 23:49 07:57 17:11

*** 08:07 *** 22:47 08:53 20:04 - 09:39 18:56 01:32 10:24 18:19 03:44 11:09 17:50 05:51 11:55 17:22 08:02 12:42 16:51 10:28 13:30 16:07 ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- 18:24 20:56 23:55 17:36 21:49 - 17:04 22:40 02:35 16:34 23:31 04:58 16:02 - 07:18 15:18 00:20 09:47 *** 01:09 *** *** 01:59 *** *** 02:48 *** *** 03:37 *** *** 04:26 *** *** 05:13 *** *** 06:01 *** *** 06:47 *** 22:47 07:32 17:25

*** og ----- betyr at månen er henholdsvis over eller under horisonten hele døgnet. Klokkeslett i GMT. NY (nymåne) VO (voksende) FU (full) MI (minkende).

OKTOBER

JAN MAYEN

TIDLEYBANKEN

BJØRNØYA

HOPEN

LONGYEARBYEN

NY ÅLESUND

- 08:57 17:42 01:28 09:42 16:58 03:50 10:28 16:21 06:13 11:15 15:40 08:53 12:04 14:44 ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- 19:02 19:29 20:23 17:03 20:21 - 16:13 21:12 00:13 15:33 22:01 02:52 14:52 22:50 05:22 13:58 23:39 08:02 *** - *** *** 00:28 *** *** 01:18 *** *** 02:08 *** *** 02:57 *** *** 03:45 *** *** 04:33 *** *** 05:19 *** *** 06:05 *** 22:34 06:49 16:16 - 07:34 15:27 00:59 08:19 14:49 03:18 09:05 14:11

- 09:12 18:06 01:34 09:57 17:16 04:04 10:43 16:33 06:34 11:30 15:47 09:26 12:19 14:39 ----- ----- --------- ----- --------- ----- --------- ----- --------- ----- --------- ----- --------- ----- --------- ----- ----17:30 20:36 16:32 21:27 00:18 15:46 22:16 03:06 14:59 23:05 05:43 13:53 23:54 08:35 *** - *** *** 00:43 *** *** 01:33 *** *** 02:22 *** *** 03:12 *** *** 04:00 *** *** 04:48 *** *** 05:34 *** *** 06:20 *** 22:36 07:04 16:46 - 07:49 15:48 01:10 08:34 15:04 03:36 09:20 14:21

OPP SØR NED OPP SØR NED OPP SØR NED OPP SØR NED OPP SØR NED OPP SØR NED

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31

01:11 09:26 17:07 - 07:33 15:27 02:50 10:11 17:01 00:46 08:18 15:16 04:31 10:57 16:56 02:32 09:04 15:06 06:14 11:44 16:50 04:20 09:51 14:55 08:01 12:33 16:44 06:14 10:40 14:43 09:54 13:24 16:37 08:16 11:31 14:28 11:55 14:18 16:28 10:35 12:24 14:00 14:12 15:14 16:09 ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- 16:47 18:08 19:39 ----- ----- ----- 16:33 19:04 21:50 15:19 17:11 19:17 16:25 19:58 23:50 14:55 18:05 21:35 16:19 20:50 - 14:40 18:57 23:38 16:13 21:41 01:45 14:29 19:48 - 16:07 22:30 03:35 14:18 20:37 01:36 16:02 23:19 05:24 14:07 21:26 03:30 15:56 - 07:11 13:56 22:15 05:24 15:50 00:08 09:00 13:42 23:05 07:21 15:43 00:58 10:49 13:20 23:54 09:26 15:34 01:47 12:43 *** - *** *** 02:37 *** *** 00:44 *** *** 03:26 *** *** 01:33 *** 17:24 04:14 15:57 *** 02:22 *** 19:18 05:02 15:41 16:08 03:09 15:06 21:02 05:48 15:32 18:34 03:56 14:15 22:41 06:34 15:26 20:26 04:41 13:56 - 07:18 15:20 22:12 05:26 13:43 00:19 08:03 15:15 23:56 06:10 13:32 01:58 08:48 15:10 - 06:55 13:22 03:38 09:34 15:04 01:42 07:41 13:12

- 08:42 16:48 01:47 09:28 16:29 03:42 10:13 16:11 05:39 11:00 15:53 07:44 11:49 15:31 10:04 12:40 14:57 ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- 17:49 18:21 19:09 16:32 19:15 22:19 16:03 20:07 - 15:42 20:58 00:38 15:23 21:47 02:45 15:05 22:36 04:49 14:43 23:25 06:54 14:13 - 09:07 *** 00:14 *** *** 01:04 *** *** 01:53 *** *** 02:42 *** *** 03:31 *** *** 04:19 *** 18:41 05:05 16:28 21:09 05:50 15:34 23:08 06:35 15:08 - 07:19 14:48 01:02 08:04 14:31 02:57 08:50 14:13

68

- 08:17 16:43 01:04 09:02 16:13 03:12 09:48 15:45 05:21 10:35 15:16 07:41 11:24 14:40 10:41 12:15 13:27 ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- 16:58 18:50 21:05 16:01 19:42 23:52 15:27 20:32 - 14:58 21:22 02:14 14:28 22:11 04:31 13:53 23:00 06:51 12:48 23:49 09:39 *** - *** *** 00:38 *** *** 01:28 *** *** 02:17 *** *** 03:06 *** *** 03:53 *** *** 04:40 *** 19:52 05:25 16:03 22:19 06:10 15:10 - 06:54 14:37 00:27 07:39 14:09 02:33 08:25 13:42

NOVEMBER

JAN MAYEN

TIDLEYBANKEN

BJØRNØYA

HOPEN

LONGYEARBYEN

NY ÅLESUND

05:47 09:53 13:25 09:02 10:43 11:57 ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- 15:35 18:19 21:33 14:39 19:09 - 13:58 19:58 00:17 13:19 20:46 02:45 12:33 21:34 05:15 11:04 22:22 08:27 *** 23:11 *** *** 00:00 *** *** - *** *** 00:49 *** *** 01:38 *** *** 02:26 *** *** 03:13 *** *** 03:59 *** 19:36 04:44 15:00 22:09 05:27 14:00 - 06:11 13:19 00:25 06:55 12:42 02:44 07:41 12:03 05:23 08:29 11:06 ----- ----- -----

06:13 10:08 13:27 10:27 10:58 11:01 ----- ----- --------- ----- --------- ----- --------- ----- --------- ----- --------- ----- --------- ----- ----16:07 18:34 21:33 15:00 19:24 14:13 20:13 00:28 13:28 21:01 03:03 12:34 21:49 05:42 *** 22:37 *** *** 23:26 *** *** - *** *** 00:15 *** *** 01:04 *** *** 01:53 *** *** 02:41 *** *** 03:28 *** *** 04:14 *** 19:28 04:58 15:39 22:17 05:42 14:24 - 06:26 13:37 00:40 07:10 12:55 03:06 07:56 12:09 05:57 08:44 11:01 ----- ----- -----

OPP SØR NED OPP SØR NED OPP SØR NED OPP SØR NED OPP SØR NED OPP SØR NED

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30

05:23 10:22 14:59 03:33 08:29 13:01 07:14 11:12 14:52 05:31 09:19 12:47 09:13 12:06 14:44 07:42 10:13 12:27 11:24 13:03 14:32 ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- 15:08 16:02 17:04 ----- ----- ----- 14:49 17:00 19:24 13:44 15:06 16:42 14:40 17:55 21:28 13:13 16:02 19:09 14:33 18:48 23:23 12:57 16:55 21:15 14:27 19:38 - 12:44 17:45 23:12 14:21 20:27 01:14 12:34 18:34 - 14:16 21:15 03:00 12:23 19:22 01:05 14:11 22:03 04:46 12:12 20:10 02:56 14:05 22:51 06:31 12:00 20:58 04:49 13:58 23:40 08:19 11:42 21:47 06:48 13:50 - 10:09 11:05 22:36 09:08 13:32 00:29 12:10 *** 23:25 *** *** 01:18 *** *** - *** *** 02:07 *** *** 00:14 *** 16:46 02:55 13:59 *** 01:03 *** 18:32 03:42 13:49 15:56 01:50 12:40 20:13 04:28 13:42 17:54 02:35 12:16 21:50 05:12 13:36 19:40 03:20 12:02 23:26 05:56 13:30 21:23 04:04 11:50 - 06:40 13:25 23:05 04:47 11:40 01:03 07:24 13:20 - 05:32 11:30 02:43 08:10 13:14 00:50 06:17 11:19 04:29 08:58 13:08 02:42 07:05 11:07 06:22 09:50 13:01 04:44 07:57 10:51

04:57 09:38 13:53 07:09 10:29 13:27 09:56 11:22 12:31 ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- 14:57 17:12 19:46 14:23 18:04 22:11 14:00 18:55 - 13:42 19:43 00:19 13:23 20:31 02:20 13:04 21:19 04:22 12:38 22:07 06:28 11:52 22:56 08:56 *** 23:45 *** *** - *** *** 00:35 *** *** 01:24 *** *** 02:12 *** *** 02:59 *** 18:27 03:45 14:03 20:31 04:29 13:31 22:24 05:13 13:10 - 05:57 12:52 00:15 06:41 12:34 02:09 07:27 12:16 04:12 08:15 11:54 06:33 09:06 11:20

04:46 09:13 13:10 07:21 10:04 12:22 ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- 15:46 16:46 18:09 14:27 17:39 21:19 13:49 18:29 23:44 13:19 19:18 - 12:51 20:06 01:58 12:19 20:54 04:13 11:32 21:42 06:41 *** 22:31 *** *** 23:20 *** *** - *** *** 00:10 *** *** 00:59 *** *** 01:47 *** *** 02:34 *** 16:29 03:20 15:13 19:33 04:04 13:41 21:43 04:48 13:03 23:46 05:32 12:34 - 06:16 12:08 01:52 07:02 11:39 04:10 07:50 11:02 07:14 08:41 09:46

*** og ----- betyr at månen er henholdsvis over eller under horisonten hele døgnet. Klokkeslett i GMT. NY (nymåne) VO (voksende) FU (full) MI (minkende).

DESEMBER

JAN MAYEN

TIDLEYBANKEN

BJØRNØYA

HOPEN

LONGYEARBYEN

NY ÅLESUND

----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- 14:24 16:14 18:33 13:10 17:06 21:38 12:25 17:56 - 11:46 18:44 00:11 11:03 19:32 02:39 10:00 20:19 05:25 *** 21:07 *** *** 21:55 *** *** 22:44 *** *** 23:33 *** *** - *** *** 00:22 *** *** 01:09 *** *** 01:55 *** 16:22 02:40 14:04 19:24 03:24 12:35 21:42 04:07 11:50 23:54 04:50 11:13 - 05:34 10:37 02:16 06:20 09:52 05:19 07:08 08:30 ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- -----

----- ----- --------- ----- --------- ----- --------- ----- --------- ----- --------- ----- ----15:07 16:29 18:21 13:33 17:21 21:47 12:42 18:11 11:57 18:59 00:27 11:08 19:47 03:03 09:47 20:34 06:06 *** 21:22 *** *** 22:10 *** *** 22:59 *** *** 23:48 *** *** - *** *** 00:36 *** *** 01:24 *** *** 02:10 *** *** 02:55 *** 19:27 03:39 13:03 21:53 04:22 12:10 - 05:05 11:28 00:12 05:49 10:46 02:42 06:35 09:54 06:26 07:23 07:53 ----- ----- --------- ----- --------- ----- --------- ----- -----

OPP SØR NED OPP SØR NED OPP SØR NED OPP SØR NED OPP SØR NED OPP SØR NED

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31

08:26 10:45 12:51 07:07 08:52 10:22 10:52 11:44 12:28 ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- 13:09 14:49 16:40 ----- ----- ----- 12:57 15:47 18:54 11:37 13:54 16:28 12:49 16:43 20:56 11:16 14:49 18:44 12:43 17:35 22:51 11:03 15:42 20:47 12:37 18:25 - 10:51 16:32 22:42 12:32 19:13 00:40 10:41 17:20 - 12:26 20:01 02:25 10:30 18:08 00:34 12:21 20:48 04:10 10:18 18:55 02:25 12:14 21:36 05:55 10:03 19:43 04:20 12:07 22:24 07:43 09:37 20:31 06:26 11:54 23:13 09:37 *** 21:20 *** *** - *** *** 22:09 *** *** 00:02 *** *** 22:58 *** 14:12 00:51 12:22 *** 23:45 *** 16:05 01:38 12:07 13:10 - 11:16 17:47 02:24 11:59 15:22 00:32 10:39 19:25 03:09 11:53 17:12 01:17 10:22 21:01 03:53 11:47 18:55 02:00 10:09 22:35 04:36 11:42 20:35 02:44 09:59 - 05:19 11:37 22:17 03:27 09:49 00:12 06:03 11:31 - 04:11 09:39 01:51 06:49 11:25 00:02 04:56 09:28 03:37 07:37 11:19 01:54 05:44 09:15 05:31 08:29 11:12 03:59 06:35 08:56 07:38 09:24 11:00 06:50 07:31 08:00 ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- -----

----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- 13:36 15:04 16:50 12:47 15:59 19:35 12:22 16:52 21:50 12:02 17:41 23:55 11:43 18:30 - 11:24 19:17 01:56 11:02 20:05 03:59 10:27 20:53 06:14 *** 21:41 *** *** 22:30 *** *** 23:19 *** *** - *** *** 00:07 *** *** 00:55 *** 15:41 01:41 12:41 17:57 02:26 11:57 19:52 03:10 11:33 21:42 03:53 11:14 23:31 04:36 10:57 - 05:20 10:39 01:26 06:06 10:20 03:31 06:54 09:55 06:08 07:45 09:05 ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- -----

69

----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- 13:00 15:34 18:34 12:14 16:26 21:10 11:43 17:16 23:29 11:14 18:05 - 10:44 18:52 01:42 10:05 19:40 04:03 08:22 20:27 07:26 *** 21:16 *** *** 22:05 *** *** 22:54 *** *** 23:42 *** *** - *** *** 00:29 *** *** 01:16 *** 16:47 02:01 12:18 19:05 02:45 11:32 21:08 03:28 11:01 23:09 04:11 10:34 - 04:55 10:08 01:15 05:40 09:37 03:42 06:28 08:51 ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- -----

BERGEN

Opp Sør Ned Opp Sør Ned Opp Sør Ned Opp Sør Ned

Venus Mars Jupiter Saturn

5 08:21 11:18 14:14 10:48 14:22 17:56 13:05 21:59 06:57 03:39 08:11 12:44 15 08:40 11:33 14:25 10:19 14:14 18:09 12:24 21:17 06:14 03:04 07:35 12:06 25 08:44 11:48 14:51 09:49 14:06 18:23 11:43 20:36 05:33 02:27 06:57 11:27 5 08:35 12:03 15:31 09:15 13:56 18:37 11:00 19:53 04:50 01:46 06:16 10:45 15 08:18 12:14 16:12 08:43 13:46 18:50 10:21 19:15 04:13 01:07 05:37 10:06 25 07:55 12:24 16:55 08:10 13:36 19:02 09:43 18:39 03:39 00:28 04:57 09:27 5 07:34 12:31 17:29 07:43 13:27 19:12 09:13 18:11 03:12 23:51 04:25 08:56 15 07:06 12:38 18:11 07:10 13:16 19:23 08:36 17:36 02:40 23:09 03:45 08:16 25 06:37 12:44 18:52 06:37 13:05 19:34 08:00 17:03 02:09 22:27 03:04 07:37 5 06:05 12:51 19:38 06:00 12:53 19:46 07:21 16:27 01:37 21:39 02:18 06:53 15 05:36 12:57 20:21 05:27 12:42 19:57 06:46 15:56 01:08 20:56 01:36 06:12 25 05:08 13:05 21:05 04:55 12:31 20:08 06:12 15:25 00:40 20:11 00:54 05:32 5 04:43 13:15 21:50 04:23 12:20 20:18 05:39 14:54 00:12 19:27 00:12 04:52 15 04:22 13:27 22:33 03:53 12:10 20:28 05:07 14:24 23:42 18:44 23:25 04:11 25 04:11 13:40 23:11 03:23 11:59 20:37 04:35 13:54 23:14 18:00 22:43 03:31 5 04:14 13:55 23:37 02:53 11:49 20:46 04:01 13:22 22:43 17:13 21:58 02:47 15 04:35 14:09 23:42 02:28 11:39 20:51 03:30 12:52 22:15 16:31 21:17 02:06 25 05:10 14:22 23:33 02:07 11:30 20:53 03:00 12:23 21:46 15:51 20:36 01:26 5 05:52 14:34 23:13 01:50 11:20 20:51 02:31 11:54 21:16 15:11 19:57 00:46 15 06:36 14:43 22:47 01:37 11:11 20:44 02:02 11:24 20:46 14:32 19:17 00:07 25 07:19 14:49 22:18 01:28 11:01 20:32 01:33 10:54 20:15 13:54 18:39 23:23 5 08:04 14:55 21:44 01:24 10:49 20:13 01:01 10:21 19:41 13:14 17:57 22:40 15 08:45 14:59 21:11 01:23 10:38 19:52 00:33 09:50 19:08 12:38 17:20 22:01 25 09:24 15:02 20:38 01:24 10:26 19:26 00:03 09:19 18:35 12:03 16:43 21:22 5 10:08 15:05 20:01 01:26 10:12 18:56 23:28 08:44 17:58 11:26 16:03 20:40 15 10:49 15:09 19:28 01:29 09:58 18:27 22:57 08:12 17:23 10:52 15:27 20:02 25 11:31 15:14 18:56 01:31 09:44 17:56 22:25 07:38 16:48 10:19 14:52 19:23 5 12:14 15:20 18:26 01:33 09:29 17:24 21:52 07:04 16:12 09:47 14:16 18:46 15 12:54 15:27 17:59 01:33 09:13 16:51 21:18 06:28 15:35 09:15 13:41 18:08 25 13:27 15:34 17:40 01:33 08:56 16:18 20:42 05:51 14:57 08:43 13:07 17:30 5 13:47 15:40 17:33 01:31 08:37 15:41 20:00 05:09 14:15 08:08 12:29 16:49 15 13:42 15:42 17:42 01:29 08:19 15:08 19:20 04:29 13:35 07:37 11:54 16:11 25 13:19 15:39 17:58 01:25 08:00 14:34 18:37 03:48 12:55 07:05 11:19 15:34 5 12:42 15:27 18:12 01:19 07:40 14:00 17:53 03:06 12:14 06:33 10:44 14:56 15 11:54 15:03 18:13 01:13 07:19 13:25 17:08 02:22 11:33 06:00 10:09 14:19 25 10:53 14:24 17:56 01:04 06:58 12:51 16:21 01:38 10:50 05:27 09:34 13:41

MÅNEFASER 2014

JAN

FEB

MAR

APR

MAI

JUN

JUL

AUG

SEP

OKT

NOV

Alle klokkeslett må økes med 1 time når sommertid gjelder.

DES

70

BODØ Venus

Mars

Jupiter

HONNINGSVÅG Saturn

----- ----- ----- 12:19 12:59 13:40 *** 20:37 *** 03:21 06:49 10:17 ----- ----- ----- 10:49 12:51 14:55 *** 19:54 *** 02:47 06:12 09:38 ----- ----- ----- 09:48 12:43 15:39 *** 19:14 *** 02:11 05:35 08:58 ----- ----- ----- 08:49 12:33 16:18 *** 18:31 *** 01:31 04:53 08:15 08:44 10:52 13:01 07:59 12:23 16:49 *** 17:53 *** 00:52 04:14 07:37 07:40 11:01 14:24 07:10 12:13 17:17 *** 17:16 *** 00:12 03:35 06:58 06:56 11:08 15:22 06:32 12:04 17:39 *** 16:48 *** 23:35 03:03 06:27 06:03 11:15 16:29 05:44 11:53 18:05 *** 16:14 *** 22:52 02:23 05:49 05:11 11:21 17:34 04:56 11:42 18:31 *** 15:40 *** 22:08 01:41 05:10 04:13 11:28 18:47 04:03 11:30 18:59 *** 15:05 *** 21:19 00:56 04:28 03:16 11:35 19:58 03:13 11:19 19:27 *** 14:33 *** 20:34 00:14 03:49 02:09 11:43 21:23 02:21 11:08 19:58 *** 14:02 *** 19:48 23:27 03:11 *** 11:52 *** 01:25 10:57 20:34 *** 13:32 *** 19:02 22:45 02:32 *** 12:04 *** 00:17 10:47 21:24 *** 13:02 *** 18:17 22:03 01:53 *** 12:17 *** *** 10:37 *** *** 12:32 *** 17:32 21:21 01:14 *** 12:33 *** *** 10:26 *** *** 11:59 *** 16:44 20:35 00:31 *** 12:47 *** *** 10:17 *** *** 11:30 *** 16:02 19:54 23:47 *** 13:00 *** *** 10:07 *** *** 11:01 *** 15:20 19:14 23:08 *** 13:11 *** *** 09:58 *** *** 10:31 *** 14:41 18:34 22:28 03:20 13:20 23:12 *** 09:48 *** *** 10:02 *** 14:02 17:55 21:48 04:49 13:27 21:59 *** 09:38 *** *** 09:32 *** 13:25 17:16 21:08 06:08 13:32 20:53 *** 09:26 *** *** 08:59 *** 12:46 16:35 20:23 07:13 13:36 19:56 *** 09:15 *** *** 08:28 *** 12:11 15:57 19:43 08:16 13:39 18:59 *** 09:03 *** *** 07:57 *** 11:38 15:20 19:02 09:29 13:43 17:54 *** 08:49 *** *** 07:22 *** 11:03 14:40 18:18 10:44 13:47 16:48 21:03 08:36 20:08 *** 06:49 *** 10:32 14:05 17:37 12:26 13:51 15:15 22:06 08:21 18:35 *** 06:16 *** 10:01 13:29 16:57 ----- ----- ----- 22:36 08:06 17:36 *** 05:41 *** 09:32 12:54 16:16 ----- ----- ----- 22:56 07:50 16:43 *** 05:06 *** 09:03 12:19 15:35 ----- ----- ----- 23:12 07:33 15:54 *** 04:29 *** 08:34 11:44 14:54 ----- ----- ----- 23:25 07:14 15:03 *** 03:47 *** 08:02 11:06 14:10 ----- ----- ----- 23:34 06:56 14:18 *** 03:07 *** 07:34 10:31 13:29 ----- ----- ----- 23:40 06:37 13:33 *** 02:26 *** 07:05 09:57 12:48 ----- ----- ----- 23:44 06:17 12:50 *** 01:44 *** 06:36 09:22 12:08 ----- ----- ----- 23:46 05:57 12:07 *** 01:00 *** 06:07 08:47 11:27 12:36 13:02 13:28 23:45 05:35 11:24 *** 00:15 *** 05:36 08:12 10:47

Saturn

09:53 10:41 11:29 11:22 13:45 16:09 10:46 21:23 08:04 03:37 07:35 11:33 10:27 10:56 11:26 10:38 13:38 16:38 10:06 20:41 07:19 03:02 06:58 10:55 09:57 11:11 12:26 09:55 13:29 17:04 09:26 20:00 06:38 02:26 06:21 10:16 09:15 11:26 13:39 09:09 13:19 17:31 08:41 19:17 05:56 01:45 05:39 09:33 08:35 11:38 14:42 08:27 13:10 17:53 08:00 18:39 05:21 01:07 05:01 08:55 07:55 11:48 15:43 07:46 12:59 18:14 07:19 18:03 04:50 00:27 04:21 08:16 07:22 11:54 16:29 07:13 12:51 18:30 06:45 17:34 04:27 23:50 03:49 07:45 06:41 12:01 17:24 06:32 12:40 18:49 06:03 17:00 04:01 23:08 03:09 07:06 05:59 12:08 18:18 05:51 12:29 19:08 05:19 16:27 03:38 22:25 02:28 06:26 05:12 12:14 19:19 05:05 12:16 19:30 04:27 15:51 03:19 21:36 01:42 05:43 04:29 12:21 20:17 04:23 12:05 19:49 *** 15:19 *** 20:52 01:00 05:04 03:43 12:29 21:19 03:41 11:54 20:09 *** 14:48 *** 20:07 00:18 04:24 02:53 12:39 22:31 02:59 11:44 20:31 *** 14:18 *** 19:22 23:31 03:45 01:43 12:50 *** 02:15 11:33 20:55 *** 13:48 *** 18:37 22:49 03:05 *** 13:04 *** 01:29 11:23 21:21 *** 13:18 *** 17:53 22:07 02:25 *** 13:19 *** 00:33 11:12 21:57 *** 12:46 *** 17:06 21:22 01:42 *** 13:33 *** **** 11:03 **** *** 12:16 *** 16:24 20:41 01:02 *** 13:46 *** **** 10:53 **** *** 11:47 *** 15:43 20:00 00:22 03:52 13:57 00:03 **** 10:44 **** *** 11:17 *** 15:03 19:20 23:38 05:04 14:06 23:04 **** 10:34 **** *** 10:48 *** 14:24 18:41 22:58 06:07 14:13 22:16 **** 10:24 **** *** 10:18 *** 13:47 18:03 22:19 07:10 14:19 21:25 **** 10:13 **** *** 09:45 *** 13:07 17:21 21:35 08:03 14:23 20:39 **** 10:01 **** *** 09:14 *** 12:32 16:43 20:55 08:56 14:26 19:53 22:53 09:50 20:46 *** 08:43 *** 11:58 16:07 20:15 09:55 14:29 19:01 23:23 09:36 19:47 *** 08:08 *** 11:21 15:27 19:32 10:53 14:33 18:11 23:42 09:22 19:01 *** 07:36 *** 10:49 14:51 18:53 11:58 14:38 17:17 23:57 09:08 18:18 *** 07:02 *** 10:17 14:15 18:13 13:20 14:44 16:06 00:08 08:52 17:35 18:48 06:28 18:04 09:46 13:40 17:34 ----- ----- ----- 00:17 08:37 16:54 18:22 05:52 17:18 09:16 13:05 16:55 ----- ----- ----- 00:25 08:20 16:13 17:50 05:15 16:37 08:45 12:30 16:15 ----- ----- ----- 00:31 08:01 15:29 17:09 04:33 15:53 08:12 11:52 15:32 ----- ----- ----- 00:34 07:42 14:49 16:26 03:53 15:16 07:42 11:18 14:53 ----- ----- ----- 00:36 07:23 14:09 15:38 03:12 14:42 07:11 10:43 14:15 ----- ----- ----- 00:36 07:04 13:30 14:39 02:30 14:17 06:41 10:08 13:36 12:54 14:27 16:01 00:34 06:43 12:51 *** 01:46 *** 06:09 09:33 12:57 11:28 13:48 16:09 00:30 06:22 12:13 *** 01:02 *** 05:38 08:58 12:18

Jupiter

Opp Sør Ned Opp Sør Ned Opp Sør Ned Opp Sør Ned

Mars

Opp Sør Ned Opp Sør Ned Opp Sør Ned Opp Sør Ned

Venus

Foto: Rune Kvamme

Klasse for fiskefartøy fra konsept til operasjon

DNV tjeNester til fiskeflåteN DNV klasse er et anerkjent kvalitetsstempel. DNV har lang erfaring med klassifikasjon av ny og effektiv teknologi. Som DNV-kunde inngår du i et nettverk der service og tilgjengelighet står i fokus. I fiskerinæringen er uforutsigbarhet og høy risiko en del av hverdagen. Som medspiller kan DNV bidra til å dekke ditt behov for bedre sikkerhet. DNVs engasjement går lenger enn fartøysikkerhet. Vi finnes langs hele norskekysten og i fiskerinasjoner som Island, Færøyene, Grønland og Danmark. Klasse • Konsept • Nybygg • Operativ drift • Godkjent kontrollforetak • Sikkerhetsstyringssystem • Konsulenttjenester

www.dnv.no/fisk

71

DEL

B

FLO OG FJÆRE 2014

Ferder, Bergen, Rørvik, Bodø, Tromsø, Hammerfest, Honningsvåg, Berlevåg, Vardø, Longyearbyen Høyvann Dover

TIDEVANNSTABELLEN – FORKLARING SPRING OG NIPP

Alle klokkeslett i tidevannstabeller er forutsígelser (prediksjoner), basert på normaldata. Porandringen i vannstandshøyde ved tidsavvik på et kvarter fra faktisk klokkeslett kan neppe registreres ved øyemål. På vestlandskysten vil tidsavvik på en halv time gi utslag på et par-tre fingerbredder. Nordpå er det opp mot en håndsbredd. Kfr. oppsettene nedenfor. l tidevannstabellene i «Den norske Almanakk» er alle klokkeslett avrundet til nærmeste femte minutt.

kan tidvis holde seg lenger enn et par døgn, som er det normale. Alle klokkeslett i tidevannstabellen justeres for sommertid.

12-REGELEN TOR TIDEVANN l den første timen lør og etter klokkeslettene for høyvann og lavvann stiger eller faller sjøen 1/12 av nivåforskiellen mellom flo og fjære, i den andre timen 2/12, i den tredje og fjerde timen 3/12 hver, i den femte 2/12, og i den sjette timen 1/12. Ved en midlere nivåforskjell av 120 cm vil høydeforandringen etter disse normalt holde seg innenfor 10 cm i to timer ved hvert tidevannsskifte. Se oppsettene nedenfor.

TIDEVANN OG SJØKART Alle dybdetall i norske sjøkart refererer til spring lavvann vårjevndegn, som er sjøkartenes nullnivå. Nedenfor er normal flohøyde notert for steder fra sør til nord. Ved spring og nipp er det vesentlige avvik fra de gitte middeltall. Med kjennskap til flohøyde kan mange områder fra Hardangerfjorden og nordover, som ikke er tilrådelig farbare ved lavvann, passeres av fritidsbåter og andre småfarkoster når det er høyvann, og ofte også ved middelvann («halv-fjæra sjø).

METEOROLOGISK PÅVIRKNING Havflaten presses ned 1 cm for hver hektopascal (millibar) lufttrykket stiger (sommerflo). Ved lav barometerstand og pålandsvind er det høyere flo enn normalt. I tidevannstabellen er det oppgitt nårtid det er spring og nipp. Spring kommer 2 døgn etter ny/-fullmåne og nipp 2 døgn etter halv måne. Vannstanden ved spring og nipp

STIGENDE SJØ MIDLERE FORSKJELL FLO/FJÆRE 25 cm 50 cm 75 cm 100 cm 125 cm 150 cm 175 cm 200 cm 225 cm 250 cm 300 cm

STEDLIGE FLOHØYDER FERDER............20 cm Hvaler..................... 20 Drøbak.................... 25 Oslo......................... 25 Mandal................... 15 Stavanger............... 40 Haugesund............. 55 Espevær................. 60 Leirvik..................... 70 Hardangerfjorden.. 85 Lukksundet............ 70 Stolmen.................. 75 Notavadlo............... 80 Vetlestraumen....... 85 Blomvåg................. 85 BERGEN.................. 95 Straumane............. 95 Ytre Steinsund..... 100 Sognefjorden....... 105 Måløy.................... 115 Nordfjord.............. 120

Ålesund................ 125 Åndalsnes............ 140 Kristiansund........ 145 Trondheimsleia.... 165 Trondheim............ 190 Borgenfjorden...... 105 Steinkjer............... 205 Stokksundet......... 160 Namsos................ 160 RØRVIK................. 165 Mosjøen................ 180 Sandnessjøen...... 175 Mo......................... 185 Glomfjord............. 180 Støttvær............... 180 Skjerstadfjorden.. 115 BODØ.................... 185 Narvik................... 215 Ramsundet.......... 215 Lødingen.............. 200 Tjeldsundet.......... 190

Svolvær................. 195 Stamsund............. 190 Stokmarknes....... 135 Sortland................ 140 Andenes............... 140 Harstad................ 145 Finnsnes.............. 135 Rystraumen......... 160 TROMSØ............... 180 Skjervøy................ 175 Altafjorden........... 190 HAMMERFEST..... 175 HONNINGSVÅG.... 175 BERLEVÅG............ 190 VARDØ.................. 215 Vadsø.................... 225 Kirkenes............... 220 Bjørnøya................. 65 LONGYEARBYEN. 115 Ny-Ålesund.......... 100

Etter forløpt tid har sjøen steget til antall cm

1/2 t

1t

cm 0 1 2 3 4 5 6 6 7 8 10

cm 2 4 6 8 10 13 15 17 19 21 25

2t cm 6 13 19 25 31 38 43 50 56 62 75

3t

4t

cm 12 25 37 50 62 75 88 100 113 125 150

cm 19 37 56 75 94 112 131 150 169 188 225

5t cm 23 46 69 92 115 137 160 183 206 229 275

6t cm 25 50 75 100 125 150 175 200 225 250 300

FALLENDE SJØ MIDLERE FORSKJELL FLO/FJÆRE 25 cm 50 cm 75 cm 100 cm 125 cm 150 cm 175 cm 200 cm 225 cm 250 cm 300 cm

Tallene er midlere verdier av normale høydeforskjeller i året mellom flo og fjære. Spring og nipp gir avvik som er vesentlige.

72

Etter forløpt tid har sjøen falt til antall cm

1/2 t cm 25 49 73 97 121 145 169 194 218 242 290

1t cm 23 43 69 92 115 137 160 183 206 229 275

2t

3t

cm 19 37 56 75 94 112 131 150 169 188 225

cm 12 25 37 50 62 75 88 100 113 125 150

4t cm 6 13 19 25 31 38 43 50 56 62 75

5t cm 2 4 6 8 10 13 15 17 19 21 25

6t cm 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0

BAROMETERET Lufttrykket angis i hektopascal (tidligere millibar). Standard lufttrykk ved havoverflaten er 1013 hektopascal, som svarer til nærmere et kilogram pr. kvadratcentimeter. Ekstremt lav barometerstand forekommer over hav. Under 920 har vært observert over den nordøstlige delen av Atlanterhavet, og ned til rundt 880 er målt i tropiske orkaner.Tabellen til høyre går fra de laveste til de høyeste verdier som er registrert globalt (de høyeste observert over landmasser).

LUFTTRYKK (OMREGNINGSTABELL) hPa mm eng.” hPa mm eng.” hPa mm eng.” 875 656,3 25,84 876 657,1 25,87 877 657,8 25,90 878 658,6 25,93 879 659,3 25,96 880 660,1 25,99 881 660,8 26,02 882 661,6 26,05 883 662,3 26,07 884 663,1 26,10 885 663,8 26,13 886 664,6 26,16 887 665,3 26,19 888 666,1 26,22 889 666,8 26,25 890 667,6 26,28 891 668,3 26,31 892 669,1 26,34 893 669,8 26,37 894 670,6 26,40 895 671,3 26,43 896 672,1 26,46 897 672,8 26,49 898 673,6 26,52 899 674,3 26,55 900 675,1 26,58 901 675,8 26,61 902 676,6 26,64 903 677,3 26,67 904 678,1 26,70 905 678,8 26,72 906 679,6 26,75 907 680,3 26,78 908 681,1 26,81 909 681,8 26,84 910 682,6 26,87 911 683,3 26,90 912 684,1 26,93 913 684,8 26,96 914 685,6 26,99 915 686,3 27,02 916 687,1 27,05 917 687,8 27,08 918 688,6 27,11 919 689,3 27,14 920 690,1 27,17 921 690,8 27,20 922 691,6 27,23 923 692,3 27,26 924 693,1 27,29 925 693,8 27,32 926 694,6 27,34 927 695,3 27,37 928 696,1 27,40 929 696,8 27,43 930 697,6 27,46 931 698,3 27,49 932 699,1 27,52 933 699,8 27,55 934 700,6 27,58 935 701,3 27,61 936 702,1 27,64 937 702,8 27,67 938 703,6 27,70 939 704,3 27,73 940 705,1 27,76 941 705,8 27,79 942 706,6 27,82

943 707,3 27,85 944 708,1 27,88 945 708,8 27,91 946 709,6 27,94 947 710,3 27,96 948 711,1 27,99 949 711,8 28,02 950 712,6 28,05 951 713,3 28,08 952 714,1 28,11 953 714,8 28,14 954 715,6 28,17 955 716,3 28,20 956 717,1 28,23 957 717,8 28,26 958 718,6 28,29 959 719,3 28,32 960 720,1 28,35 961 720,8 28,38 962 721,6 28,41 963 722,3 28,44 964 723,1 28,47 965 723,8 28,50 966 724,6 28,53 967 725,3 28,56 968 726,1 28,58 969 726,8 28,61 970 727,6 28,64 971 728,3 28,67 972 729,1 28,70 973 729,8 28,73 974 730,6 28,76 975 731,3 28,79 976 732,1 28,82 977 732,8 28,85 978 733,6 28,88 979 734,3 28,91 980 735,1 28,94 981 735,8 28,97 982 736,6 29,00 983 737,3 29,03 984 738,1 29,06 985 738,8 29,09 986 739,6 29,12 987 740,3 29,15 988 741,1 29,18 989 741,8 29,21 990 742,6 29,23 991 743,3 29,26 992 744,1 29,29 993 744,8 29,32 994 745,6 29,35 995 746,3 29,38 996 747,1 29,41 997 747,8 29,44 998 748,6 29,47 999 749,3 29,50 1000 750,1 29,53 1001 750,8 29,56 1002 751,6 29,59 1003 752,3 29,62 1004 753,1 29,65 1005 753,8 29,68 1006 754,6 29,71 1007 755,3 29,74 1008 756,1 29,77 1009 756,8 29,80 1010 757,6 29,83

1011 758,3 29,85 1012 759,1 29,88 1013 759,8 29,91 1014 760,6 29,94 1015 761,3 29,97 1016 762,1 30,00 1017 762,8 30,03 1018 763,6 30,06 1019 764,3 30,09 1020 765,1 30,12 1021 765,8 30,15 1022 766,6 30.18 1023 767,3 30,21 1024 768,1 30,24 1025 768,8 30,27 1026 769,6 30,30 1027 770,3 30,33 1028 771,1 30,36 1029 771.8 30,39 1030 772,6 30,42 1031 773,3 30,45 1032 774,1 30,47 1033 774,8 30,50 1034 775,6 30,53 1035 776,3 30,56 1036 777,1 30,59 1037 777,8 30,62 1038 778,6 30,65 1039 779,3 30,68 1040 780,1 30,71 1041 780,8 30,74 1042 781,6 30,77 1043 782,3 30,80 1044 783,1 30,83 1045 783,8 30,86 1046 784,6 30,89 1047 785,3 30,92 1048 786,1 30,95 1049 786,8 30,98 1050 787,6 31,01 1051 788,3 31,04 1052 789,1 31,07 1053 789,8 31,09 1054 790,6 31,12 1055 791,3 31,15 1056 792,1 31,18 1057 792,8 31,21 1058 793,6 31,24 1059 794,3 31,27 1060 795,1 31,30 1061 795,8 31,33 1062 796,6 31.36 1063 797,3 31,39 1064 798,1 31,42 1065 798,8 31,45 1066 799,6 31,48 1067 800,3 31,51 1068 801,1 31,54 1069 801,8 31,57 1070 802,6 31,60 1071 803,3 31,63 1072 804,1 31,66 1073 804,8 31,69 1074 805,6 31,72 1075 806,3 31,74

Manglende justeringer kan medføre at barometeret viser feil verdi av lufttrykket, men trykktendensen fremgår. Stigende eller fallende tendens indikerer det vær som nærmer seg. Overgang fra rolig til ustadig vær innledes gjerne av langsomt, men vedvarende trykkfall. Springflo, storm og lavt lufttrykk er alltid et spesielt fare­moment. Havet stiger 1 cm for hvert hektopascal lufttrykket synker. FLO SJØ VED NYMÅNE OG FULLMÅNE På datoer med nymåne og fullmåne er det stedlig flo sjø ved samme mid­lere klokkeslett året rundt (øk 1 time når sommertid): Ferder 0430, Oslo 0500, Kristiansand 0415, Stavanger 0950, Bergen 1030, Ålesund 1040, Kristiansund 1050, Trondheim 1110, Rørvik 1120, Sandnessjøen 1140, Bodø 1200, Harstad 1245, Tromsø 1315, Hammerfest 1345, Honningsvåg 1500, Berlevåg 1600, Vardø 1645, Longyearbyen 1300. For mellomliggende steder kan midlere klok­ke­slett justeres etter relasjonsminuttene til nærmeste tabell­havn. Floa kan normalt stå på det høyeste opp mot en god halvtime før eller etter den midlere tid. STRANDLINJE OG SJØGRUNN Med begrepet ”strandlinje” forstås vanligvis området mellom høyeste flo og laveste fjære. Sjøgrunn er strandlinje utenfor laveste sjømål. Fra gammelt hevdes gjerne at eiendomsrett til sjøgrunn går ut på marbakken, eller (hvis langgrunt) til dit halvfjæra sjø står en favn høy.

hPa = Hectopascal (tidligere millibar). 1013 hekto­pascal / 760 millibar er mildere lufttrykk ved havoverflaten.

73

74

Asbjørn Selsbane Purse Seiner / Pelagic Trawler

Owner

Asbjørn Selsbane AS

Gear

ACG680/2 Speed

Shipyard

Karstensens Skibsværft, Denmark

PTO / PTI

1200kW/1000kW

Propeller

CP75/3400mm

Year Built

2013

Nozzle

Scana 19A

Design/Class

Karstensens/DNV

RC System

Scana Neptune II

Engine

MAK/6M25

Power

2000kw+500kw

Gadus Poseidon White Fish & Shrimp Trawler

SCANA PROPULSION SERVICE Rask respons, sikkerhet og driftspålitelighet er vår høyeste prioritet.

Owner

Havfisk ASA

Gear

AG680

Shipyard

Vard Brattvåg Shipyard

PTO / PTI

N/A

Propeller

2x CP75/3500mm

Year Built

2013

Nozzle

Scana HE

Design/Class

Vard FV 01/DNV

RC System

Scana Neptune II

El. Motors

Vard Electro/Inder

Power

2x 2200kW

Malene S Purse Seiner / Pelagic Trawler

Våre tjenester: • Mekanisk service • Automasjon service • Rekondisjoneringstjenester • Opplæring Vi utfører og service og oppgradering på: • Komplekse, modulbaserte reduksjonsgir • CP & FP propellere • Tunneltrustere • Fjernstyringssystem

For emergencies call +47 478 24 365 Scana Propulsion // Hamnegata 24 // 6100 Volda // Norway +47 7005 9000 // propulsion@scana.no // www.scana.no

Owner

Skårungen AS

Gear

ACG950K

Shipyard

Celiktrans Shipyard, Turkey

PTO / PTI

2400kW/1400kW

Propeller

CP95/4000mm

Year Built

2012

Nozzle

Scana 19A

Design / Class

Sawicon / DNV

RC System

Scana Neptune II

Engine

MAK / 9M32C

Power

4320kw+1400kw

75

76

Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann

Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann

BERGEN

FORMIDDAG ETTERMIDDAG

DATO

DATO

Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann

RØRVIK FORMIDDAG ETTERMIDDAG

Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann

BODØ FORMIDDAG ETTERMIDDAG

Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann

TROMSØ FORMIDDAG ETTERMIDDAG

Relasjon Viker (Ferder) Hvaler -5 min. Drøbak +10 min. Oslo +30 min. Svelvik +30 min. Bolærne +5 min. Nevlunghavn 0 min. Porsgrunn +10 min. Jomfruland +5 min. Risør +15 min. Lyngør +5 min. Tromøya +5 min. Grimstad -5 min. Homborsund -15 min. Kristiansand -15 min. Mandal -20 min. Farsund -35 min. Flekkefjord -60 min.

Relasjon Bergen Stavanger -40 min. Sand -35 min. Åkrehamn -45 min. Haugesund -35 min. Espevær -20 min. Leirvik +10 min. Hardangerfjorden +20 min. Lukksd. +5 min. Stolmen -15 min. Notavadlo -10 min. Vatlestr. 10 min. Nordåsv. H +130 min. L +95 min. Straumane +10 min. Fedje -15 min. Ytre Steinsd. -10 min. Sognefjorden -15 min. Florø -5 min. Måløy +5 min. Nordfjord -10 min. Ålesund +10 min. Molde +15 min. Kristiansund +20 min. Trondheimsleia +25 min.

Relasjon Rørvik Steinkjær -10 min. Borgenfjord 125 min. Trondheim -10 min. Brekstad 0 min. Kjeungskjer -15 min. Stokksundet -5 min. Bessaker -10 min. Namsos -10 min. Foldfjorden -10 min. Indre Folda +10 min. Tosenfjorden 0 min. Brønnøysund +5 min. Tjøtta +20 min. Mosjøen +15 min. Sandnessjøen +20 min. Mo +20 min. Træna +25 min. Kvarøy +20 min. Glomfjord +25 min. Støttvær +35 min.

Relasjon Bodø Støttvær -10 min. Beiarn +15 min. Straumen +5 min. Tuv +100 min. Rognan 110 min. Helligvær 0 min. Sør -og Nordfolda 0 min. Tranøy +10 min. Kjøpsvik +10 min. Narvik +10 min. Bogen +20 min. Ramsd. +10 min. Tjeldsundet +20 min. Lødingen + 5 min. Røst 0 min. Hele Lofoten +10 min. Stokmarknes +15 min. Sortlandsundet +15 min. Myre +15 min.

Alle klokkeslett må økes med 1 time når sommertid gjelder. Relasjon Tromsø Gullesfjorden -35 min. Andenes -35 min. Gryllefjord -35 min. Harstad -30 min. Tjeldsundet -40 min. Lavangen -25 min. Sjøvegan -30 min. Finnsnes -25 min. Malangen -30 min. Rystraumen -15 min. Balsfjorden 0 min. Kvalsundet -10 min. Grøtsundet +5 min. Torsvåg -10 min. Ullsfjorden -5 min. Lyngen -5 min. Skjervøy -10 min. Kvænangen +5 min.

1 03:54 09:30 16:22 22:03 1 10:28 04:12 22:57 16:40 1 11:13 05:04 23:42 17:35 1 05:52 12:02 18:27 1 00:40 06:51 13:07 19:20 2 04:37 10:16 17:08 22:47 2 11:16 04:59 23:47 17:28 2 11:59 05:51 18:23 2 00:26 06:39 12:48 19:15 2 01:32 07:40 13:54 20:08 3 05:21 11:03 17:55 23:34 3 05:45 12:03 18:15 3 00:30 06:38 12:45 19:11 3 01:16 07:26 13:34 20:03 3 02:21 08:27 14:41 20:56 4 06:08 11:54 18:44 4 00:37 06:30 12:52 19:03 4 01:17 07:24 13:31 19:59 4 02:04 08:13 14:20 20:52 4 03:10 09:14 15:27 21:44 5 07:01 00:24 19:38 12:47 5 01:27 07:15 13:41 19:51 5 02:05 08:12 14:18 20:49 5 02:53 09:00 15:07 21:43 5 03:58 10:01 16:14 22:33 6 08:00 01:17 20:39 13:45 6 02:18 08:02 14:32 20:43 6 02:54 09:01 15:08 21:42 6 03:43 09:50 15:56 22:36 6 04:47 10:49 17:03 23:24 7 09:09 02:15 21:52 14:52 7 03:09 08:53 15:24 21:38 7 03:45 09:55 16:00 22:39 7 04:34 10:44 16:47 23:33 7 05:38 11:40 17:54 8 10:30 03:22 23:12 16:14 8 04:02 09:51 16:19 22:40 8 04:41 10:57 17:00 23:42 8 05:29 11:47 17:43 8 06:33 00:17 18:52 12:36 9 11:50 04:42 17:54 9 04:59 11:01 17:20 23:50 9 05:45 18:08 12:10 9 06:32 00:35 18:48 13:00 9 07:35 01:16 19:57 13:42 10 00:23 06:03 12:58 19:12 10 06:04 18:29 12:19 10 06:58 00:50 19:24 13:27 10 07:45 01:41 20:03 14:18 10 08:44 02:23 21:08 14:57 11 01:23 07:11 13:57 20:03 11 07:16 01:01 19:42 13:34 11 08:11 01:58 20:36 14:37 11 09:00 02:48 21:16 15:29 11 09:53 03:33 22:16 16:10 12 02:17 08:06 14:49 20:43 12 08:20 02:04 20:44 14:35 12 09:12 02:59 21:36 15:36 12 10:01 03:48 22:17 16:29 12 10:53 04:37 23:15 17:12 13 03:04 08:54 15:36 21:18 13 09:12 02:55 21:33 15:24 13 10:01 03:50 22:24 16:23 13 10:51 04:39 23:07 17:17 13 11:44 05:31 18:02 14 03:45 09:35 16:16 21:49 14 09:55 03:37 22:15 16:06 14 10:42 04:33 23:05 17:04 14 11:32 05:21 23:49 17:57 14 00:05 06:16 12:28 18:45 15 04:22 10:10 16:52 22:20 15 10:33 04:15 22:53 16:44 15 11:19 05:11 23:41 17:39 15 05:58 12:08 18:32 15 00:48 06:55 13:06 19:22 16 04:54 10:42 17:25 22:50 16 11:07 04:48 23:27 17:18 16 11:53 05:45 18:13 16 00:27 06:31 12:42 19:04 16 01:26 07:31 13:41 19:56 17 05:24 11:11 17:57 23:22 17 11:40 05:19 17:49 17 00:15 06:17 12:25 18:45 17 01:01 07:02 13:13 19:35 17 02:01 08:04 14:14 20:29 18 05:54 11:42 18:29 23:58 18 00:00 05:49 12:11 18:20 18 00:47 06:48 12:56 19:16 18 01:34 07:33 13:44 20:06 18 02:35 08:35 14:46 21:00 19 06:28 19:04 12:17 19 00:33 06:19 12:43 18:50 19 01:19 07:20 13:28 19:48 19 02:07 08:04 14:15 20:38 19 03:07 09:07 15:18 21:33 20 07:08 00:37 19:45 12:57 20 01:07 06:50 13:16 19:21 20 01:51 07:52 14:00 20:21 20 02:39 08:36 14:48 21:11 20 03:40 09:41 15:50 22:07 21 07:54 01:21 20:31 13:43 21 01:43 07:22 13:52 19:55 21 02:25 08:26 14:35 20:57 21 03:14 09:10 15:22 21:47 21 04:14 10:16 16:25 22:44 22 08:47 02:08 21:25 14:36 22 02:22 07:58 14:32 20:34 22 03:03 09:05 15:14 21:37 22 03:51 09:48 16:00 22:28 22 04:51 10:56 17:03 23:25 23 09:45 03:01 22:24 15:36 23 03:05 08:39 15:17 21:20 23 03:45 09:50 15:59 22:25 23 04:33 10:33 16:44 23:16 23 05:33 11:41 17:47 24 10:48 03:59 23:24 16:41 24 03:54 09:31 16:10 22:20 24 04:35 10:47 16:54 23:24 24 05:24 11:32 17:36 24 06:23 00:12 18:41 12:34 25 11:49 05:00 17:46 25 04:51 10:42 17:15 23:37 25 05:37 11:59 18:03 25 06:26 00:16 18:43 12:48 25 07:25 01:08 19:47 13:39 26 00:21 06:00 12:46 18:43 26 05:59 18:32 12:11 26 06:53 00:36 19:24 13:22 26 07:42 01:27 20:04 14:12 26 08:40 02:15 21:06 14:54 27 01:13 06:54 13:40 19:33 27 07:15 00:59 19:52 13:36 27 08:10 01:53 20:42 14:38 27 08:59 02:41 21:23 15:28 27 09:56 03:30 22:23 16:11 28 02:03 07:44 14:32 20:18 28 08:25 02:10 20:59 14:43 28 09:16 03:02 21:47 15:41 28 10:04 03:49 22:29 16:31 28 11:02 04:42 23:30 17:18 29 02:50 08:31 15:20 21:02 29 09:22 03:08 21:55 15:39 29 10:11 04:00 22:41 16:35 29 10:58 04:48 23:25 17:26 29 05:43 12:00 18:16 30 03:35 09:16 16:07 21:45 30 10:13 03:59 22:45 16:29 30 11:00 04:52 23:30 17:23 30 11:47 05:40 18:16 30 00:27 06:37 12:51 19:07 31 04:19 10:01 16:52 22:29 31 11:01 04:46 23:33 17:16 31 11:45 05:39 18:10 31 00:16 06:28 12:34 19:03 31 01:19 07:26 13:39 19:55 Spring: 4 19 Nipp: 11 25 Spring: 4 19 Nipp: 11 25 Spring: 4 19 Nipp: 11 25 Spring: 4 19 Nipp: 11 25

DATO

VIKER

FORMIDDAG ETTERMIDDAG DATO

TIDEVANN JANUAR 2014 DATO

77

Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann

Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann

HONNINGSVÅG

FORMIDDAG ETTERMIDDAG

DATO

DATO

Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann

BERLEVÅG FORMIDDAG ETTERMIDDAG

Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann

VARDØ FORMIDDAG ETTERMIDDAG

Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann

LONGYEARBYEN FORMIDDAG ETTERMIDDAG

Relasjon Hammerfest Silda -30 min. Altafjorden -25 min. Vargsundet -25 min. Sørøysundet -15 min. Sørøyas utside -10 min. Kvalsund +15 min. Revsbotn +10 min. Fruholmen +5 min. Havøysund +25 min.

Relasjon Honningsvåg Havøysund -45 min. Gjesvær -30 min. Olderfjorden -5 min. Hamnbukt 0 min. Ifjord +5 min. Kjøllefjord +5 min. Mehamn +25 min.

Relasjon Berlevåg Mehamn -35 min. Hopsfjorden -10 min. Vestertana -10 min. Kongsøyfjorden +10 min. Båtsfjord +15 min.

Relasjon Vardø Båtsfjord -25 min. Syltefjorden -15 min. Vadsø +15 min. Karlebotn +10 min. Kirkenes +15 min. Kobbeholmfjorden +10 min.

Relasjon Longyearbyen Bjørnøya -60 min. Svea +55 min. Isfjorden -/+10 min. Ny-Ålesund +30 min Jan Mayen omkr. -70 min.

1 01:10 07:27 13:36 19:57 1 02:23 08:35 14:50 21:06 1 03:17 09:34 15:45 22:07 1 04:02 10:19 16:30 22:52 1 00:48 06:54 13:12 19:30 2 02:01 08:15 14:22 20:46 2 03:15 09:24 15:37 21:55 2 04:09 10:24 16:32 22:56 2 04:54 11:09 17:17 23:41 2 01:36 07:42 14:00 20:18 3 02:51 09:03 15:09 21:35 3 04:06 10:13 16:24 22:45 3 05:00 11:14 17:20 23:46 3 05:45 11:59 18:05 3 02:24 08:30 14:48 21:06 4 03:41 09:52 15:57 22:24 4 04:56 11:01 17:12 23:34 4 05:52 18:08 12:04 4 06:37 00:31 18:53 12:49 4 03:12 09:12 15:30 21:48 5 04:32 10:41 16:46 23:15 5 05:48 11:51 18:02 5 06:44 00:36 18:57 12:54 5 07:29 01:21 19:42 13:39 5 03:54 09:54 16:12 22:36 6 05:24 11:32 17:38 6 06:41 00:25 18:53 12:41 6 07:38 01:26 19:49 13:45 6 08:23 02:11 20:34 14:30 6 04:42 10:36 16:54 23:24 7 06:20 00:08 18:34 12:26 7 07:36 01:17 19:49 13:35 7 08:34 02:19 20:44 14:40 7 09:19 03:04 21:29 15:25 7 05:30 11:24 17:42 8 07:21 01:05 19:36 13:27 8 08:37 02:13 20:50 14:35 8 09:35 03:14 21:45 15:39 8 10:20 03:59 22:30 16:24 8 06:24 00:12 18:30 12:18 9 08:29 02:07 20:46 14:35 9 09:44 03:15 21:58 15:44 9 10:40 04:14 22:52 16:46 9 11:25 04:59 23:37 17:31 9 07:30 01:12 19:36 13:18 10 09:41 03:13 21:58 15:49 10 10:53 04:22 23:09 16:59 10 11:48 05:19 17:58 10 06:04 12:33 18:43 10 08:42 02:18 20:48 14:42 11 10:47 04:21 23:05 16:59 11 11:58 05:29 18:08 11 00:03 06:26 12:53 19:08 11 00:48 07:11 13:38 19:53 11 10:00 03:30 22:06 16:00 12 11:44 05:22 17:59 12 00:15 06:30 12:54 19:07 12 01:10 07:27 13:49 20:08 12 01:55 08:12 14:34 20:53 12 11:00 04:30 23:06 17:06 13 00:03 06:14 12:31 18:48 13 01:13 07:21 13:41 19:56 13 02:08 08:19 14:36 20:57 13 02:53 09:04 15:21 21:42 13 11:48 05:24 18:00 14 00:50 06:58 13:10 19:30 14 02:01 08:05 14:22 20:37 14 02:56 09:04 15:17 21:39 14 03:41 09:49 16:02 22:24 14 00:00 06:06 12:24 18:42 15 01:29 07:36 13:45 20:06 15 02:42 08:44 14:58 21:14 15 03:38 09:44 15:54 22:16 15 04:23 10:29 16:39 23:01 15 00:42 06:42 13:00 19:18 16 02:05 08:10 14:17 20:39 16 03:19 09:20 15:32 21:48 16 04:15 10:20 16:27 22:50 16 05:00 11:05 17:12 23:35 16 01:18 07:18 13:36 19:48 17 02:37 08:43 14:48 21:11 17 03:52 09:53 16:03 22:21 17 04:49 10:53 16:59 23:22 17 05:34 11:38 17:44 17 01:48 07:48 14:06 20:24 18 03:09 09:15 15:19 21:43 18 04:25 10:25 16:34 22:53 18 05:21 11:26 17:30 23:54 18 06:06 00:07 18:15 12:11 18 02:24 08:18 14:36 20:54 19 03:41 09:47 15:50 22:15 19 04:57 10:57 17:05 23:26 19 05:54 11:59 18:01 19 06:39 00:39 18:46 12:44 19 02:54 08:48 15:06 21:24 20 04:14 10:20 16:22 22:48 20 05:30 11:31 17:37 20 06:28 00:26 18:34 12:32 20 07:13 01:11 19:19 13:17 20 03:24 09:24 15:36 22:00 21 04:48 10:55 16:57 23:25 21 06:05 00:00 18:12 12:06 21 07:03 01:01 19:09 13:08 21 07:48 01:46 19:54 13:53 21 04:00 09:54 16:12 22:36 22 05:26 11:34 17:35 22 06:44 00:36 18:52 12:45 22 07:42 01:38 19:48 13:48 22 08:27 02:23 20:33 14:33 22 04:36 10:36 16:48 23:12 23 06:09 00:06 18:20 12:20 23 07:29 01:17 19:37 13:30 23 08:27 02:18 20:33 14:34 23 09:12 03:03 21:18 15:19 23 05:18 11:18 17:36 24 07:03 00:54 19:17 13:15 24 08:22 02:04 20:33 14:25 24 09:20 03:05 21:28 15:28 24 10:05 03:50 22:13 16:13 24 06:12 00:00 18:30 12:12 25 08:11 01:52 20:29 14:24 25 09:27 03:00 21:41 15:32 25 10:23 04:00 22:34 16:32 25 11:08 04:45 23:19 17:17 25 07:24 01:00 19:48 13:30 26 09:27 03:02 21:48 15:41 26 10:39 04:08 22:57 16:48 26 11:32 05:05 23:48 17:46 26 05:50 12:17 18:31 26 08:48 02:18 21:12 15:00 27 10:38 04:15 23:01 16:54 27 11:48 05:20 18:01 27 06:16 12:41 18:59 27 00:33 07:01 13:26 19:44 27 10:12 03:42 22:36 16:24 28 11:39 05:22 17:58 28 00:09 06:27 12:49 19:04 28 01:01 07:24 13:43 20:04 28 01:46 08:09 14:28 20:49 28 11:18 04:54 23:42 17:36 29 00:04 06:21 12:33 18:53 29 01:14 07:27 13:44 20:01 29 02:07 08:25 14:38 21:00 29 02:52 09:10 15:23 21:45 29 05:54 12:12 18:30 30 01:00 07:14 13:22 19:44 30 02:11 08:21 14:35 20:53 30 03:04 09:20 15:29 21:52 30 03:49 10:05 16:14 22:37 30 00:36 06:42 13:00 19:18 31 01:51 08:03 14:09 20:32 31 03:04 09:11 15:23 21:42 31 03:58 10:11 16:17 22:42 31 04:43 10:56 17:02 23:27 31 01:24 07:30 13:48 20:06 Spring: 4 19 Nipp: 11 25 Spring: 4 19 Nipp: 11 25 Spring: 4 19 Nipp: 11 25 Spring: 4 19 Nipp: 11 25 Spring: 4 19 Nipp: 11 25

DATO

HAMMERFEST

FORMIDDAG ETTERMIDDAG DATO

TIDEVANN JANUAR 2014 DATO

78

Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann

Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann

BERGEN

FORMIDDAG ETTERMIDDAG

DATO

DATO

Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann

RØRVIK FORMIDDAG ETTERMIDDAG

Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann

BODØ FORMIDDAG ETTERMIDDAG

Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann

TROMSØ FORMIDDAG ETTERMIDDAG

Relasjon Viker (Ferder) Hvaler -5 min. Drøbak +10 min. Oslo +30 min. Svelvik +30 min. Bolærne +5 min. Nevlunghavn 0 min. Porsgrunn +10 min. Jomfruland +5 min. Risør +15 min. Lyngør +5 min. Tromøya +5 min. Grimstad -5 min. Homborsund -15 min. Kristiansand -15 min. Mandal -20 min. Farsund -35 min. Flekkefjord -60 min.

Relasjon Bergen Stavanger -40 min. Sand -35 min. Åkrehamn -45 min. Haugesund -35 min. Espevær -20 min. Leirvik +10 min. Hardangerfjorden +20 min. Lukksd. +5 min. Stolmen -15 min. Notavadlo -10 min. Vatlestr. 10 min. Nordåsv. H +130 min. L +95 min. Straumane +10 min. Fedje -15 min. Ytre Steinsd. -10 min. Sognefjorden -15 min. Florø -5 min. Måløy +5 min. Nordfjord -10 min. Ålesund +10 min. Molde +15 min. Kristiansund +20 min. Trondheimsleia +25 min.

Relasjon Rørvik Steinkjær -10 min. Borgenfjord 125 min. Trondheim -10 min. Brekstad 0 min. Kjeungskjer -15 min. Stokksundet -5 min. Bessaker -10 min. Namsos -10 min. Foldfjorden -10 min. Indre Folda +10 min. Tosenfjorden 0 min. Brønnøysund +5 min. Tjøtta +20 min. Mosjøen +15 min. Sandnessjøen +20 min. Mo +20 min. Træna +25 min. Kvarøy +20 min. Glomfjord +25 min. Støttvær +35 min.

Relasjon Bodø Støttvær -10 min. Beiarn +15 min. Straumen +5 min. Tuv +100 min. Rognan 110 min. Helligvær 0 min. Sør -og Nordfolda 0 min. Tranøy +10 min. Kjøpsvik +10 min. Narvik +10 min. Bogen +20 min. Ramsd. +10 min. Tjeldsundet +20 min. Lødingen + 5 min. Røst 0 min. Hele Lofoten +10 min. Stokmarknes +15 min. Sortlandsundet +15 min. Myre +15 min.

Alle klokkeslett må økes med 1 time når sommertid gjelder. Relasjon Tromsø Gullesfjorden -35 min. Andenes -35 min. Gryllefjord -35 min. Harstad -30 min. Tjeldsundet -40 min. Lavangen -25 min. Sjøvegan -30 min. Finnsnes -25 min. Malangen -30 min. Rystraumen -15 min. Balsfjorden 0 min. Kvalsundet -10 min. Grøtsundet +5 min. Torsvåg -10 min. Ullsfjorden -5 min. Lyngen -5 min. Skjervøy -10 min. Kvænangen +5 min.

1 05:04 10:48 17:37 23:15 1 11:47 05:30 18:01 1 00:16 06:24 12:30 18:55 1 01:04 07:13 13:19 19:48 1 02:08 08:12 14:25 20:41 2 05:52 11:37 18:24 2 00:21 06:13 12:34 18:45 2 01:01 07:07 13:14 19:40 2 01:50 07:57 14:04 20:33 2 02:54 08:57 15:10 21:26 3 06:43 00:03 19:15 12:28 3 01:07 06:56 13:20 19:28 3 01:45 07:52 13:59 20:25 3 02:35 08:41 14:48 21:18 3 03:39 09:41 15:54 22:11 4 07:39 00:54 20:13 13:24 4 01:53 07:38 14:07 20:12 4 02:29 08:37 14:44 21:11 4 03:19 09:25 15:32 22:04 4 04:23 10:25 16:38 22:56 5 08:45 01:50 21:23 14:27 5 02:40 08:22 14:55 20:58 5 03:14 09:25 15:31 22:00 5 04:05 10:13 16:18 22:52 5 05:07 11:11 17:24 23:42 6 10:06 02:54 22:48 15:45 6 03:27 09:12 15:44 21:50 6 04:03 10:19 16:23 22:55 6 04:53 11:07 17:08 23:46 6 05:55 18:15 12:01 7 11:32 04:15 17:50 7 04:17 10:13 16:39 22:55 7 04:59 11:26 17:26 7 05:48 18:07 12:15 7 06:50 00:34 19:15 13:00 8 00:04 05:53 12:40 19:00 8 05:16 11:35 17:45 8 06:09 00:01 18:45 12:48 8 06:56 00:51 19:21 13:37 8 07:58 01:35 20:30 14:15 9 01:03 07:05 13:36 19:44 9 06:30 00:18 19:08 13:05 9 07:32 01:18 20:10 14:08 9 08:19 02:06 20:47 15:00 9 09:15 02:50 21:47 15:39 10 01:56 07:58 14:27 20:23 10 07:50 01:36 20:23 14:15 10 08:46 02:31 21:18 15:14 10 09:35 03:18 21:59 16:07 10 10:25 04:07 22:54 16:50 11 02:42 08:44 15:13 20:59 11 08:51 02:34 21:16 15:06 11 09:41 03:29 22:08 16:05 11 10:30 04:16 22:52 16:57 11 11:22 05:09 23:46 17:44 12 03:25 09:23 15:54 21:32 12 09:35 03:18 21:57 15:48 12 10:24 04:15 22:48 16:45 12 11:13 05:02 23:33 17:37 12 05:57 12:07 18:26 13 04:02 09:57 16:30 22:02 13 10:12 03:55 22:32 16:24 13 11:00 04:53 23:22 17:19 13 11:48 05:40 18:11 13 00:29 06:36 12:45 19:02 14 04:35 10:27 17:03 22:31 14 10:45 04:28 23:05 16:56 14 11:33 05:26 23:54 17:51 14 00:08 06:13 12:20 18:42 14 01:06 07:11 13:20 19:34 15 05:05 10:53 17:34 23:01 15 11:16 04:58 23:37 17:26 15 05:57 12:03 18:21 15 00:41 06:43 12:51 19:11 15 01:40 07:43 13:52 20:05 16 05:34 11:20 18:04 23:33 16 11:47 05:28 17:55 16 00:25 06:27 12:33 18:51 16 01:12 07:13 13:20 19:41 16 02:13 08:13 14:23 20:36 17 06:06 11:53 18:37 17 00:08 05:57 12:18 18:24 17 00:55 06:58 13:04 19:21 17 01:43 07:44 13:51 20:11 17 02:44 08:45 14:55 21:08 18 06:44 00:09 19:15 12:31 18 00:41 06:28 12:52 18:54 18 01:26 07:29 13:36 19:53 18 02:14 08:15 14:23 20:43 18 03:16 09:18 15:27 21:41 19 07:28 00:50 19:59 13:15 19 01:16 06:59 13:27 19:26 19 01:58 08:03 14:11 20:27 19 02:47 08:48 14:57 21:16 19 03:50 09:53 16:02 22:17 20 08:18 01:36 20:49 14:04 20 01:54 07:34 14:07 20:02 20 02:34 08:40 14:48 21:06 20 03:23 09:24 15:34 21:53 20 04:25 10:32 16:39 22:57 21 09:15 02:28 21:48 15:00 21 02:35 08:13 14:51 20:45 21 03:14 09:23 15:32 21:51 21 04:02 10:06 16:16 22:38 21 05:05 11:15 17:21 23:42 22 10:18 03:26 22:51 16:04 22 03:22 09:01 15:44 21:40 22 04:01 10:16 16:25 22:48 22 04:49 11:00 17:07 23:36 22 05:51 18:12 12:06 23 11:25 04:30 23:53 17:13 23 04:18 10:08 16:47 22:58 23 05:00 11:27 17:33 23 05:48 18:14 12:16 23 06:50 00:36 19:19 13:09 24 05:36 12:28 18:17 24 05:25 11:43 18:08 24 06:16 00:03 19:01 12:56 24 07:04 00:53 19:40 13:47 24 08:06 01:44 20:43 14:27 25 00:50 06:37 13:25 19:12 25 06:47 00:33 19:36 13:20 25 07:43 01:30 20:28 14:19 25 08:31 02:18 21:09 15:10 25 09:29 03:05 22:07 15:51 26 01:43 07:31 14:18 20:00 26 08:05 01:54 20:47 14:30 26 08:57 02:46 21:35 15:26 26 09:44 03:34 22:18 16:16 26 10:42 04:24 23:16 17:03 27 02:32 08:19 15:07 20:45 27 09:06 02:54 21:42 15:25 27 09:55 03:47 22:28 16:20 27 10:42 04:35 23:14 17:12 27 11:42 05:29 18:01 28 03:19 09:04 15:53 21:29 28 09:56 03:44 22:30 16:13 28 10:44 04:37 23:15 17:08 28 11:31 05:27 18:00 28 00:14 06:22 12:34 18:51 Spring: 1 17 Nipp: 9 24 Spring: 1 17 Nipp: 9 24 Spring: 1 17 Nipp: 9 24 Spring: 1 17 Nipp: 9 24

DATO

VIKER

FORMIDDAG ETTERMIDDAG DATO

TIDEVANN FEBRUAR 2014 DATO

79

Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann

Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann

HONNINGSVÅG

FORMIDDAG ETTERMIDDAG

DATO

DATO

Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann

BERLEVÅG FORMIDDAG ETTERMIDDAG

Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann

VARDØ FORMIDDAG ETTERMIDDAG

Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann

LONGYEARBYEN FORMIDDAG ETTERMIDDAG

Relasjon Hammerfest Silda -30 min. Altafjorden -25 min. Vargsundet -25 min. Sørøysundet -15 min. Sørøyas utside -10 min. Kvalsund +15 min. Revsbotn +10 min. Fruholmen +5 min. Havøysund +25 min.

Frydenbø Marine AS Verpenveien 30, 3465 Sætre E-post: marine@frydenbo.no www.frydenbo-marine.com

Relasjon Honningsvåg Havøysund -45 min. Gjesvær -30 min. Olderfjorden -5 min. Hamnbukt 0 min. Ifjord +5 min. Kjøllefjord +5 min. Mehamn +25 min.

Relasjon Berlevåg Mehamn -35 min. Hopsfjorden -10 min. Vestertana -10 min. Kongsøyfjorden +10 min. Båtsfjord +15 min.

Relasjon Vardø Båtsfjord -25 min. Syltefjorden -15 min. Vadsø +15 min. Karlebotn +10 min. Kirkenes +15 min. Kobbeholmfjorden +10 min.

Relasjon Longyearbyen Bjørnøya -60 min. Svea +55 min. Isfjorden -/+10 min. Ny-Ålesund +30 min Jan Mayen omkr. -70 min.

1 02:39 08:50 14:54 21:19 1 03:54 09:59 16:09 22:29 1 04:48 11:00 17:04 23:30 1 05:33 11:45 17:49 1 02:12 08:12 14:30 20:48 2 03:26 09:36 15:40 22:06 2 04:42 10:46 16:55 23:16 2 05:37 11:48 17:50 2 06:22 00:15 18:35 12:33 2 02:54 08:54 15:12 21:30 3 04:12 10:21 16:25 22:52 3 05:29 11:32 17:41 3 06:25 00:17 18:37 12:35 3 07:10 01:02 19:22 13:20 3 03:36 09:36 15:48 22:12 4 04:58 11:08 17:12 23:39 4 06:16 00:02 18:28 12:18 4 07:13 01:04 19:25 13:22 4 07:58 01:49 20:10 14:07 4 04:18 10:12 16:30 22:48 5 05:46 11:56 18:02 5 07:04 00:49 19:18 13:06 5 08:03 01:52 20:15 14:12 5 08:48 02:37 21:00 14:57 5 04:54 10:54 17:06 23:30 6 06:39 00:29 18:58 12:50 6 07:57 01:38 20:14 13:59 6 08:56 02:41 21:10 15:05 6 09:41 03:26 21:55 15:50 6 05:42 11:36 17:48 7 07:41 01:24 20:04 13:53 7 08:58 02:32 21:19 15:02 7 09:56 03:35 22:15 16:06 7 10:41 04:20 23:00 16:51 7 06:30 00:18 18:42 12:30 8 08:53 02:28 21:22 15:08 8 10:09 03:36 22:34 16:19 8 11:04 04:36 23:28 17:19 8 11:49 05:21 18:04 8 07:36 01:12 19:54 13:42 9 10:09 03:41 22:38 16:27 9 11:21 04:50 23:49 17:39 9 05:47 12:15 18:36 9 00:13 06:32 13:00 19:21 9 09:06 02:30 21:30 15:18 10 11:15 04:52 23:42 17:35 10 06:01 12:25 18:45 10 00:43 06:57 13:19 19:43 10 01:28 07:42 14:04 20:28 10 10:24 03:54 22:48 16:42 11 05:51 12:07 18:28 11 00:52 06:59 13:18 19:36 11 01:46 07:56 14:12 20:35 11 02:31 08:41 14:57 21:20 11 11:24 05:00 23:42 17:42 12 00:31 06:38 12:49 19:09 12 01:42 07:46 14:00 20:17 12 02:36 08:44 14:55 21:17 12 03:21 09:29 15:40 22:02 12 05:48 12:06 18:24 13 01:11 07:16 13:24 19:44 13 02:23 08:25 14:37 20:53 13 03:18 09:24 15:31 21:53 13 04:03 10:09 16:16 22:38 13 00:24 06:24 12:42 19:00 14 01:45 07:50 13:56 20:16 14 02:58 09:00 15:09 21:26 14 03:54 09:59 16:04 22:25 14 04:39 10:44 16:49 23:10 14 01:00 07:00 13:12 19:30 15 02:16 08:22 14:26 20:46 15 03:31 09:32 15:40 21:57 15 04:26 10:32 16:35 22:56 15 05:11 11:17 17:20 23:41 15 01:30 07:30 13:42 20:00 16 02:47 08:53 14:55 21:17 16 04:02 10:03 16:10 22:28 16 04:58 11:04 17:06 23:27 16 05:43 11:49 17:51 16 02:00 08:00 14:12 20:30 17 03:17 09:24 15:25 21:48 17 04:33 10:35 16:41 22:59 17 05:29 11:36 17:36 23:59 17 06:14 00:12 18:21 12:21 17 02:30 08:30 14:42 21:00 18 03:47 09:56 15:56 22:20 18 05:04 11:07 17:12 23:32 18 06:00 18:08 12:09 18 06:45 00:44 18:53 12:54 18 03:06 09:00 15:18 21:30 19 04:20 10:30 16:30 22:55 19 05:38 11:42 17:47 19 06:34 00:32 18:43 12:45 19 07:19 01:17 19:28 13:30 19 03:36 09:36 15:48 22:06 20 04:55 11:07 17:07 23:33 20 06:14 00:07 18:24 12:20 20 07:11 01:08 19:20 13:23 20 07:56 01:53 20:05 14:08 20 04:12 10:12 16:24 22:42 21 05:36 11:51 17:50 21 06:56 00:46 19:09 13:03 21 07:53 01:48 20:04 14:07 21 08:38 02:33 20:49 14:52 21 04:54 10:54 17:12 23:30 22 06:25 00:19 18:45 12:44 22 07:46 01:30 20:03 13:55 22 08:44 02:33 20:59 14:58 22 09:29 03:18 21:44 15:43 22 05:42 11:48 18:06 23 07:30 01:17 19:59 13:52 23 08:49 02:26 21:14 15:00 23 09:46 03:27 22:08 16:02 23 10:31 04:12 22:53 16:47 23 06:48 00:24 19:18 13:06 24 08:52 02:30 21:28 15:14 24 10:06 03:36 22:37 16:21 24 10:59 04:35 23:29 17:19 24 11:44 05:20 18:04 24 08:12 01:42 20:54 14:42 25 10:13 03:51 22:48 16:34 25 11:23 04:57 23:56 17:41 25 05:52 12:15 18:38 25 00:14 06:37 13:00 19:23 25 09:48 03:18 22:24 16:12 26 11:20 05:05 23:53 17:42 26 06:11 12:30 18:49 26 00:48 07:07 13:23 19:46 26 01:33 07:52 14:08 20:31 26 11:00 04:36 23:30 17:24 27 06:07 12:16 18:39 27 01:03 07:14 13:27 19:46 27 01:55 08:11 14:20 20:44 27 02:40 08:56 15:05 21:29 27 11:54 05:36 18:18 28 00:48 07:00 13:06 19:29 28 02:00 08:08 14:18 20:37 28 02:53 09:07 15:12 21:36 28 03:38 09:52 15:57 22:21 28 00:24 06:30 12:42 19:06 Spring: 1 17 Nipp: 9 24 Spring: 1 17 Nipp: 9 24 Spring: 1 17 Nipp: 9 24 Spring: 1 17 Nipp: 9 24 Spring: 1 17 Nipp: 9 24

DATO

HAMMERFEST

FORMIDDAG ETTERMIDDAG DATO

TIDEVANN FEBRUAR 2014 DATO

80

Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann

Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann

BERGEN

FORMIDDAG ETTERMIDDAG

Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann

RØRVIK FORMIDDAG ETTERMIDDAG

DATO

DATO

Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann

BODØ FORMIDDAG ETTERMIDDAG

Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann

TROMSØ FORMIDDAG ETTERMIDDAG

Relasjon Viker (Ferder) Hvaler -5 min. Drøbak +10 min. Oslo +30 min. Svelvik +30 min. Bolærne +5 min. Nevlunghavn 0 min. Porsgrunn +10 min. Jomfruland +5 min. Risør +15 min. Lyngør +5 min. Tromøya +5 min. Grimstad -5 min. Homborsund -15 min. Kristiansand -15 min. Mandal -20 min. Farsund -35 min. Flekkefjord -60 min.

Relasjon Bergen Stavanger -40 min. Sand -35 min. Åkrehamn -45 min. Haugesund -35 min. Espevær -20 min. Leirvik +10 min. Hardangerfjorden +20 min. Lukksd. +5 min. Stolmen -15 min. Notavadlo -10 min. Vatlestr. 10 min. Nordåsv. H +130 min. L +95 min. Straumane +10 min. Fedje -15 min. Ytre Steinsd. -10 min. Sognefjorden -15 min. Florø -5 min. Måløy +5 min. Nordfjord -10 min. Ålesund +10 min. Molde +15 min. Kristiansund +20 min. Trondheimsleia +25 min.

Relasjon Rørvik Steinkjær -10 min. Borgenfjord 125 min. Trondheim -10 min. Brekstad 0 min. Kjeungskjer -15 min. Stokksundet -5 min. Bessaker -10 min. Namsos -10 min. Foldfjorden -10 min. Indre Folda +10 min. Tosenfjorden 0 min. Brønnøysund +5 min. Tjøtta +20 min. Mosjøen +15 min. Sandnessjøen +20 min. Mo +20 min. Træna +25 min. Kvarøy +20 min. Glomfjord +25 min. Støttvær +35 min.

Relasjon Bodø Støttvær -10 min. Beiarn +15 min. Straumen +5 min. Tuv +100 min. Rognan 110 min. Helligvær 0 min. Sør -og Nordfolda 0 min. Tranøy +10 min. Kjøpsvik +10 min. Narvik +10 min. Bogen +20 min. Ramsd. +10 min. Tjeldsundet +20 min. Lødingen + 5 min. Røst 0 min. Hele Lofoten +10 min. Stokmarknes +15 min. Sortlandsundet +15 min. Myre +15 min.

Alle klokkeslett må økes med 1 time når sommertid gjelder. Relasjon Tromsø Gullesfjorden -35 min. Andenes -35 min. Gryllefjord -35 min. Harstad -30 min. Tjeldsundet -40 min. Lavangen -25 min. Sjøvegan -30 min. Finnsnes -25 min. Malangen -30 min. Rystraumen -15 min. Balsfjorden 0 min. Kvalsundet -10 min. Grøtsundet +5 min. Torsvåg -10 min. Ullsfjorden -5 min. Lyngen -5 min. Skjervøy -10 min. Kvænangen +5 min.

1 04:05 09:49 16:37 22:12 1 10:43 04:30 23:15 16:58 1 11:29 05:23 23:59 17:52 1 00:02 06:13 12:17 18:45 1 01:04 07:10 13:21 19:37 2 04:50 10:35 17:21 22:56 2 11:28 05:12 17:40 2 06:06 12:12 18:35 2 00:47 06:57 13:01 19:28 2 01:50 07:54 14:06 20:21 3 05:37 11:22 18:07 23:43 3 00:00 05:53 12:13 18:21 3 00:40 06:48 12:54 19:16 3 01:30 07:38 13:43 20:09 3 02:34 08:37 14:49 21:03 4 06:27 18:55 12:11 4 00:43 06:33 12:57 19:00 4 01:21 07:29 13:36 19:57 4 02:12 08:19 14:25 20:48 4 03:15 09:19 15:31 21:44 5 07:21 00:33 19:50 13:04 5 01:26 07:13 13:41 19:39 5 02:02 08:11 14:19 20:38 5 02:53 09:00 15:07 21:28 5 03:56 10:00 16:12 22:25 6 08:24 01:27 20:55 14:03 6 02:08 07:53 14:25 20:18 6 02:43 08:56 15:02 21:21 6 03:34 09:43 15:50 22:09 6 04:36 10:43 16:55 23:07 7 09:43 02:29 22:22 15:15 7 02:51 08:37 15:11 21:01 7 03:26 09:45 15:50 22:08 7 04:17 10:31 16:36 22:55 7 05:18 11:28 17:40 23:52 8 11:10 03:50 23:40 17:22 8 03:36 09:31 16:01 21:56 8 04:16 10:45 16:47 23:09 8 05:06 11:32 17:29 23:54 8 06:06 18:35 12:21 9 05:47 12:15 18:29 9 04:28 10:47 17:02 23:20 9 05:18 18:03 12:04 9 06:06 18:39 12:52 9 07:08 00:46 19:48 13:30 10 00:38 06:51 13:09 19:13 10 05:36 18:25 12:27 10 06:44 00:30 19:35 13:29 10 07:27 01:13 20:11 14:18 10 08:29 01:59 21:13 14:59 11 01:29 07:40 13:58 19:55 11 07:06 00:57 19:52 13:44 11 08:09 01:54 20:50 14:40 11 08:54 02:37 21:32 15:31 11 09:48 03:28 22:25 16:18 12 02:16 08:24 14:44 20:33 12 08:18 02:04 20:49 14:37 12 09:11 03:00 21:43 15:34 12 09:58 03:44 22:27 16:24 12 10:50 04:39 23:20 17:15 13 02:59 09:04 15:27 21:09 13 09:06 02:50 21:30 15:19 13 09:56 03:48 22:22 16:15 13 10:43 04:34 23:08 17:05 13 11:37 05:30 17:58 14 03:38 09:38 16:05 21:41 14 09:43 03:28 22:05 15:54 14 10:33 04:27 22:56 16:50 14 11:19 05:13 23:43 17:40 14 00:03 06:10 12:17 18:33 15 04:13 10:08 16:40 22:09 15 10:16 04:01 22:37 16:26 15 11:06 05:01 23:27 17:22 15 11:51 05:48 18:11 15 00:40 06:45 12:52 19:06 16 04:44 10:34 17:11 22:37 16 10:48 04:32 23:09 16:56 16 11:36 05:32 23:57 17:52 16 00:14 06:20 12:22 18:42 16 01:14 07:17 13:25 19:37 17 05:15 11:00 17:41 23:08 17 11:20 05:03 23:41 17:26 17 06:03 12:07 18:22 17 00:45 06:51 12:53 19:12 17 01:47 07:48 13:58 20:08 18 05:47 11:31 18:14 23:43 18 11:53 05:34 17:56 18 00:28 06:34 12:39 18:54 18 01:16 07:22 13:25 19:43 18 02:19 08:21 14:31 20:41 19 06:24 18:50 12:07 19 00:15 06:06 12:28 18:28 19 00:59 07:07 13:12 19:26 19 01:48 07:54 13:58 20:15 19 02:52 08:56 15:05 21:16 20 07:06 00:24 19:32 12:50 20 00:51 06:39 13:06 19:02 20 01:33 07:42 13:49 20:02 20 02:22 08:29 14:35 20:49 20 03:27 09:33 15:41 21:53 21 07:55 01:10 20:21 13:37 21 01:30 07:15 13:48 19:39 21 02:09 08:20 14:29 20:42 21 02:58 09:06 15:14 21:27 21 04:03 10:13 16:20 22:34 22 08:51 02:01 21:18 14:31 22 02:13 07:56 14:36 20:22 22 02:50 09:05 15:14 21:28 22 03:39 09:50 15:59 22:13 22 04:44 10:57 17:04 23:20 23 09:57 02:59 22:23 15:33 23 03:00 08:47 15:30 21:18 23 03:38 10:01 16:09 22:28 23 04:26 10:47 16:52 23:14 23 05:30 11:49 17:58 24 11:09 04:06 23:30 16:44 24 03:56 09:56 16:35 22:38 24 04:37 11:13 17:20 23:45 24 05:24 18:01 12:05 24 06:29 00:16 19:07 12:53 25 05:19 12:15 17:55 25 05:04 11:32 17:55 25 05:54 18:48 12:40 25 06:39 00:35 19:29 13:34 25 07:45 01:25 20:32 14:12 26 00:31 06:25 13:13 18:54 26 06:26 00:16 19:23 13:05 26 07:22 01:14 20:15 14:02 26 08:07 02:03 20:57 14:53 26 09:08 02:48 21:54 15:35 27 01:26 07:20 14:05 19:44 27 07:45 01:37 20:31 14:13 27 08:37 02:30 21:20 15:08 27 09:23 03:19 22:05 15:58 27 10:21 04:07 23:01 16:45 28 02:17 08:09 14:55 20:30 28 08:46 02:36 21:24 15:06 28 09:35 03:30 22:11 16:01 28 10:22 04:20 22:58 16:53 28 11:22 05:12 23:57 17:42 29 03:07 08:55 15:41 21:14 29 09:37 03:25 22:11 15:53 29 10:25 04:20 22:56 16:48 29 11:11 05:11 23:45 17:40 29 06:05 12:14 18:31 30 03:54 09:39 16:26 21:57 30 10:23 04:10 22:54 16:36 30 11:09 05:05 23:37 17:31 30 11:57 05:56 18:23 30 00:45 06:51 13:01 19:16 31 04:40 10:24 17:09 22:41 31 11:07 04:52 23:36 17:16 31 11:52 05:47 18:11 31 00:27 06:39 12:40 19:03 31 01:30 07:35 13:45 19:58 Spring: 2 18 31 Nipp: 10 25 Spring: 2 18 31 Nipp: 10 25 Spring: 2 18 31 Nipp: 10 25 Spring: 2 18 31 Nipp: 10 25

DATO

VIKER

FORMIDDAG ETTERMIDDAG DATO

TIDEVANN MARS 2014 DATO

81

Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann

Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann

HONNINGSVÅG

FORMIDDAG ETTERMIDDAG

Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann

BERLEVÅG FORMIDDAG ETTERMIDDAG

DATO

DATO

Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann

VARDØ FORMIDDAG ETTERMIDDAG

Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann

LONGYEARBYEN FORMIDDAG ETTERMIDDAG

Relasjon Honningsvåg Havøysund -45 min. Gjesvær -30 min. Olderfjorden -5 min. Hamnbukt 0 min. Ifjord +5 min. Kjøllefjord +5 min. Mehamn +25 min.

Relasjon Vardø Båtsfjord -25 min. Syltefjorden -15 min. Vadsø +15 min. Karlebotn +10 min. Kirkenes +15 min. Kobbeholmfjorden +10 min.

Relasjon Longyearbyen Bjørnøya -60 min. Svea +55 min. Isfjorden -/+10 min. Ny-Ålesund +30 min Jan Mayen omkr. -70 min.

Telefon: 71 26 67 00 | E-post: firmapost@budoghustad.no www.budoghustad.no

Relasjon Berlevåg Mehamn -35 min. Hopsfjorden -10 min. Vestertana -10 min. Kongsøyfjorden +10 min. Båtsfjord +15 min.

SJØFORSIKRING – vår spesialitet Kontakt for informasjon

Relasjon Hammerfest Silda -30 min. Altafjorden -25 min. Vargsundet -25 min. Sørøysundet -15 min. Sørøyas utside -10 min. Kvalsund +15 min. Revsbotn +10 min. Fruholmen +5 min. Havøysund +25 min.

1 01:37 07:48 13:52 20:15 1 02:51 08:57 15:06 21:25 1 03:44 09:57 16:00 22:24 1 04:29 10:42 16:45 23:09 1 01:12 07:18 13:30 19:48 2 02:23 08:33 14:36 21:00 2 03:38 09:43 15:51 22:10 2 04:32 10:44 16:45 23:10 2 05:17 11:29 17:30 23:55 2 01:54 08:00 14:12 20:24 3 03:06 09:17 15:19 21:43 3 04:22 10:27 16:35 22:53 3 05:17 11:30 17:30 23:54 3 06:02 18:15 12:15 3 02:36 08:36 14:48 21:06 4 03:48 09:59 16:02 22:26 4 05:05 11:10 17:19 23:36 4 06:01 18:14 12:14 4 06:46 00:39 18:59 12:59 4 03:12 09:12 15:24 21:42 5 04:30 10:42 16:45 23:08 5 05:48 11:53 18:03 5 06:45 00:38 18:59 12:58 5 07:30 01:23 19:44 13:43 5 03:48 09:48 16:00 22:18 6 05:12 11:27 17:31 23:53 6 06:31 00:18 18:48 12:38 6 07:29 01:22 19:46 13:43 6 08:14 02:07 20:31 14:28 6 04:24 10:24 16:36 22:48 7 05:58 18:21 12:16 7 07:17 01:02 19:39 13:26 7 08:16 02:06 20:37 14:31 7 09:01 02:51 21:22 15:16 7 05:00 11:06 17:12 23:30 8 06:52 00:41 19:23 13:13 8 08:10 01:50 20:40 14:22 8 09:09 02:55 21:37 15:27 8 09:54 03:40 22:22 16:12 8 05:42 11:48 18:00 9 08:01 01:40 20:41 14:24 9 09:17 02:48 21:55 15:35 9 10:13 03:50 22:49 16:34 9 10:58 04:35 23:34 17:19 9 06:36 00:18 19:06 12:54 10 09:21 02:53 22:02 15:45 10 10:34 04:03 23:14 16:59 10 11:26 05:00 17:53 10 05:45 12:11 18:38 10 08:00 01:24 20:48 14:30 11 10:34 04:11 23:10 16:59 11 11:45 05:23 18:10 11 00:07 06:17 12:38 19:06 11 00:52 07:02 13:23 19:51 11 09:30 03:00 22:18 16:06 12 11:32 05:18 17:55 12 00:21 06:28 12:43 19:04 12 01:14 07:24 13:36 20:01 12 01:59 08:09 14:21 20:46 12 10:42 04:18 23:18 17:12 13 00:02 06:09 12:17 18:38 13 01:13 07:18 13:28 19:46 13 02:07 08:15 14:22 20:45 13 02:52 09:00 15:07 21:30 13 11:30 05:18 17:54 14 00:43 06:49 12:54 19:13 14 01:55 07:58 14:06 20:22 14 02:49 08:57 15:01 21:21 14 03:34 09:42 15:46 22:06 14 00:00 06:00 12:12 18:30 15 01:18 07:24 13:27 19:46 15 02:31 08:34 14:40 20:55 15 03:25 09:33 15:35 21:54 15 04:10 10:18 16:20 22:39 15 00:36 06:30 12:42 19:00 16 01:49 07:56 13:58 20:17 16 03:04 09:07 15:12 21:27 16 03:58 10:07 16:07 22:26 16 04:43 10:52 16:52 23:11 16 01:06 07:06 13:18 19:30 17 02:20 08:28 14:28 20:48 17 03:35 09:39 15:43 21:59 17 04:30 10:39 16:39 22:57 17 05:15 11:24 17:24 23:42 17 01:36 07:36 13:48 20:06 18 02:50 09:00 14:59 21:19 18 04:06 10:11 16:15 22:31 18 05:01 11:13 17:11 23:30 18 05:46 11:58 17:56 18 02:12 08:12 14:18 20:36 19 03:21 09:33 15:32 21:53 19 04:39 10:45 16:49 23:05 19 05:34 11:47 17:44 19 06:19 00:15 18:29 12:32 19 02:42 08:42 14:54 21:06 20 03:54 10:08 16:07 22:29 20 05:13 11:21 17:25 23:41 20 06:08 00:05 18:20 12:24 20 06:53 00:50 19:05 13:09 20 03:18 09:18 15:30 21:42 21 04:30 10:47 16:46 23:09 21 05:50 18:05 12:00 21 06:46 00:43 19:01 13:04 21 07:31 01:28 19:46 13:49 21 03:54 10:00 16:06 22:24 22 05:12 11:32 17:32 23:57 22 06:32 00:22 18:52 12:45 22 07:29 01:24 19:48 13:49 22 08:14 02:09 20:33 14:34 22 04:36 10:42 16:54 23:06 23 06:02 18:31 12:27 23 07:22 01:08 19:50 13:38 23 08:20 02:11 20:46 14:42 23 09:05 02:56 21:31 15:27 23 05:24 11:42 17:48 24 07:07 00:56 19:48 13:36 24 08:26 02:05 21:04 14:44 24 09:22 03:08 21:58 15:46 24 10:07 03:53 22:43 16:31 24 06:30 00:06 19:06 12:54 25 08:30 02:11 21:18 14:58 25 09:43 03:18 22:29 16:05 25 10:37 04:17 23:21 17:03 25 11:22 05:02 17:48 25 07:54 01:24 20:42 14:24 26 09:53 03:35 22:37 16:18 26 11:02 04:42 23:46 17:25 26 11:54 05:37 18:21 26 00:06 06:22 12:39 19:06 26 09:24 02:54 22:12 15:54 27 11:01 04:50 23:41 17:25 27 05:57 12:10 18:32 27 00:38 06:53 13:03 19:29 27 01:23 07:38 13:48 20:14 27 10:36 04:18 23:18 17:06 28 11:58 05:52 18:21 28 00:51 06:59 13:09 19:29 28 01:43 07:57 14:01 20:26 28 02:28 08:42 14:46 21:11 28 11:36 05:18 17:54 29 00:34 06:44 12:47 19:10 29 01:46 07:52 14:00 20:19 29 02:39 08:52 14:53 21:17 29 03:24 09:37 15:38 22:02 29 00:12 06:12 12:24 18:42 30 01:21 07:31 13:33 19:55 30 02:35 08:40 14:47 21:04 30 03:28 09:41 15:41 22:03 30 04:13 10:26 16:26 22:48 30 00:54 06:54 13:06 19:24 31 02:04 08:15 14:16 20:38 31 03:19 09:25 15:32 21:47 31 04:13 10:26 16:26 22:47 31 04:58 11:11 17:11 23:32 31 01:36 07:36 13:48 20:00 Spring: 2 18 31 Nipp: 10 25 Spring: 2 18 31 Nipp: 10 25 Spring: 2 18 31 Nipp: 10 25 Spring: 2 18 31 Nipp: 10 25 Spring: 2 18 31 Nipp: 10 25

DATO

HAMMERFEST

FORMIDDAG ETTERMIDDAG DATO

TIDEVANN MARS 2014 DATO

82

Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann

Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann

BERGEN

FORMIDDAG ETTERMIDDAG

Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann

RØRVIK FORMIDDAG ETTERMIDDAG

DATO

DATO

Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann

BODØ FORMIDDAG ETTERMIDDAG

Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann

TROMSØ FORMIDDAG ETTERMIDDAG

Relasjon Viker (Ferder) Hvaler -5 min. Drøbak +10 min. Oslo +30 min. Svelvik +30 min. Bolærne +5 min. Nevlunghavn 0 min. Porsgrunn +10 min. Jomfruland +5 min. Risør +15 min. Lyngør +5 min. Tromøya +5 min. Grimstad -5 min. Homborsund -15 min. Kristiansand -15 min. Mandal -20 min. Farsund -35 min. Flekkefjord -60 min.

Relasjon Bergen Stavanger -40 min. Sand -35 min. Åkrehamn -45 min. Haugesund -35 min. Espevær -20 min. Leirvik +10 min. Hardangerfjorden +20 min. Lukksd. +5 min. Stolmen -15 min. Notavadlo -10 min. Vatlestr. 10 min. Nordåsv. H +130 min. L +95 min. Straumane +10 min. Fedje -15 min. Ytre Steinsd. -10 min. Sognefjorden -15 min. Florø -5 min. Måløy +5 min. Nordfjord -10 min. Ålesund +10 min. Molde +15 min. Kristiansund +20 min. Trondheimsleia +25 min.

Relasjon Rørvik Steinkjær -10 min. Borgenfjord 125 min. Trondheim -10 min. Brekstad 0 min. Kjeungskjer -15 min. Stokksundet -5 min. Bessaker -10 min. Namsos -10 min. Foldfjorden -10 min. Indre Folda +10 min. Tosenfjorden 0 min. Brønnøysund +5 min. Tjøtta +20 min. Mosjøen +15 min. Sandnessjøen +20 min. Mo +20 min. Træna +25 min. Kvarøy +20 min. Glomfjord +25 min. Støttvær +35 min.

Relasjon Bodø Støttvær -10 min. Beiarn +15 min. Straumen +5 min. Tuv +100 min. Rognan 110 min. Helligvær 0 min. Sør -og Nordfolda 0 min. Tranøy +10 min. Kjøpsvik +10 min. Narvik +10 min. Bogen +20 min. Ramsd. +10 min. Tjeldsundet +20 min. Lødingen + 5 min. Røst 0 min. Hele Lofoten +10 min. Stokmarknes +15 min. Sortlandsundet +15 min. Myre +15 min.

Alle klokkeslett må økes med 1 time når sommertid gjelder. Relasjon Tromsø Gullesfjorden -35 min. Andenes -35 min. Gryllefjord -35 min. Harstad -30 min. Tjeldsundet -40 min. Lavangen -25 min. Sjøvegan -30 min. Finnsnes -25 min. Malangen -30 min. Rystraumen -15 min. Balsfjorden 0 min. Kvalsundet -10 min. Grøtsundet +5 min. Torsvåg -10 min. Ullsfjorden -5 min. Lyngen -5 min. Skjervøy -10 min. Kvænangen +5 min.

1 05:27 11:09 17:54 23:27 1 11:50 05:32 17:55 1 00:17 06:27 12:33 18:50 1 01:08 07:19 13:22 19:42 1 02:11 08:16 14:27 20:39 2 06:15 11:56 18:40 2 00:17 06:11 12:33 18:31 2 00:56 07:08 13:14 19:29 2 01:48 07:58 14:02 20:18 2 02:51 08:57 15:08 21:18 3 07:07 00:16 19:31 12:46 3 00:57 06:49 13:16 19:07 3 01:35 07:48 13:55 20:07 3 02:26 08:37 14:43 20:54 3 03:29 09:37 15:47 21:56 4 08:06 01:09 20:31 13:40 4 01:37 07:28 13:58 19:42 4 02:14 08:30 14:37 20:46 4 03:05 09:18 15:25 21:31 4 04:07 10:17 16:28 22:35 5 09:21 02:09 21:51 14:43 5 02:17 08:09 14:42 20:20 5 02:54 09:15 15:21 21:29 5 03:45 10:03 16:09 22:12 5 04:46 11:00 17:10 23:16 6 10:45 03:29 23:10 16:18 6 02:59 08:58 15:29 21:07 6 03:39 10:09 16:13 22:22 6 04:29 10:57 16:58 23:04 6 05:29 11:48 17:59 7 11:47 05:32 17:49 7 03:46 10:04 16:23 22:16 7 04:33 11:18 17:21 23:36 7 05:22 18:01 12:05 7 06:21 00:04 19:05 12:48 8 00:07 06:28 12:38 18:38 8 04:44 11:34 17:34 23:58 8 05:48 18:48 12:38 8 06:31 00:15 19:24 13:25 8 07:34 01:07 20:28 14:06 9 00:57 07:15 13:27 19:22 9 06:04 19:00 12:56 9 07:16 01:03 20:07 13:51 9 07:56 01:41 20:48 14:38 9 08:57 02:32 21:44 15:29 10 01:44 07:58 14:13 20:03 10 07:27 01:18 20:06 13:54 10 08:26 02:16 21:04 14:49 10 09:08 02:56 21:48 15:36 10 10:04 03:53 22:42 16:31 11 02:29 08:39 14:57 20:41 11 08:23 02:10 20:52 14:39 11 09:16 03:10 21:47 15:35 11 10:00 03:53 22:32 16:22 11 10:56 04:51 23:28 17:18 12 03:10 09:15 15:39 21:15 12 09:05 02:52 21:29 15:16 12 09:57 03:53 22:23 16:13 12 10:40 04:38 23:09 17:00 12 11:39 05:35 17:56 13 03:47 09:46 16:16 21:44 13 09:42 03:28 22:04 15:50 13 10:32 04:30 22:55 16:47 13 11:16 05:16 23:43 17:35 13 00:07 06:12 12:18 18:31 14 04:21 10:14 16:49 22:13 14 10:17 04:02 22:38 16:23 14 11:05 05:03 23:27 17:20 14 11:50 05:51 18:08 14 00:43 06:47 12:54 19:05 15 04:54 10:41 17:21 22:45 15 10:52 04:36 23:13 16:56 15 11:39 05:36 17:53 15 00:15 06:26 12:24 18:42 15 01:18 07:22 13:30 19:40 16 05:29 11:11 17:53 23:21 16 11:29 05:10 23:49 17:30 16 00:00 06:10 12:14 18:27 16 00:48 07:00 12:59 19:15 16 01:53 07:58 14:07 20:16 17 06:07 11:46 18:29 17 05:46 12:08 18:06 17 00:34 06:46 12:51 19:03 17 01:23 07:36 13:37 19:51 17 02:29 08:35 14:45 20:54 18 06:49 00:03 19:10 12:27 18 00:29 06:23 12:50 18:43 18 01:10 07:25 13:31 19:42 18 01:59 08:14 14:17 20:29 18 03:06 09:15 15:25 21:34 19 07:37 00:49 19:58 13:14 19 01:11 07:04 13:37 19:24 19 01:50 08:07 14:15 20:26 19 02:39 08:56 15:01 21:11 19 03:46 09:58 16:08 22:18 20 08:34 01:40 20:54 14:07 20 01:56 07:49 14:27 20:12 20 02:33 08:56 15:04 21:16 20 03:22 09:45 15:49 22:01 20 04:29 10:46 16:56 23:07 21 09:41 02:39 22:00 15:08 21 02:46 08:44 15:24 21:11 21 03:24 09:55 16:02 22:18 21 04:12 10:46 16:46 23:05 21 05:18 11:40 17:53 22 10:56 03:47 23:10 16:21 22 03:43 09:55 16:28 22:28 22 04:24 11:07 17:13 23:34 22 05:10 17:55 12:01 22 06:18 00:04 19:02 12:44 23 05:04 12:02 17:35 23 04:49 11:22 17:44 23:58 23 05:38 18:36 12:26 23 06:22 00:25 19:18 13:20 23 07:31 01:13 20:21 13:59 24 00:14 06:14 13:00 18:37 24 06:06 19:03 12:45 24 07:00 00:57 19:55 13:42 24 07:44 01:47 20:40 14:33 24 08:48 02:31 21:36 15:16 25 01:12 07:11 13:54 19:30 25 07:21 01:14 20:09 13:50 25 08:13 02:10 20:59 14:45 25 08:58 03:00 21:46 15:36 25 09:58 03:47 22:41 16:24 26 02:06 08:02 14:45 20:19 26 08:24 02:14 21:02 14:43 26 09:13 03:10 21:50 15:39 26 09:58 04:01 22:38 16:30 26 10:59 04:51 23:35 17:20 27 02:59 08:49 15:34 21:04 27 09:16 03:04 21:48 15:30 27 10:03 04:01 22:34 16:25 27 10:49 04:52 23:24 17:17 27 11:52 05:44 18:10 28 03:48 09:33 16:20 21:49 28 10:02 03:49 22:31 16:12 28 10:49 04:46 23:15 17:08 28 11:35 05:39 18:00 28 00:23 06:31 12:39 18:54 29 04:36 10:16 17:03 22:33 29 10:47 04:31 23:12 16:52 29 11:31 05:28 23:54 17:48 29 00:06 06:21 12:19 18:39 29 01:07 07:15 13:24 19:35 30 05:22 10:59 17:45 23:18 30 11:29 05:12 23:51 17:29 30 06:08 12:13 18:26 30 00:46 07:01 13:01 19:16 30 01:48 07:56 14:06 20:15 Spring: 17 29 Nipp: 8 23 Spring: 17 29 Nipp: 8 23 Spring: 17 29 Nipp: 8 23 Spring: 17 29 Nipp: 8 23

DATO

VIKER

FORMIDDAG ETTERMIDDAG DATO

TIDEVANN APRIL 2014 DATO

83

Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann

Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann

HONNINGSVÅG

FORMIDDAG ETTERMIDDAG

Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann

BERLEVÅG FORMIDDAG ETTERMIDDAG

DATO

DATO

Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann

VARDØ FORMIDDAG ETTERMIDDAG

Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann

LONGYEARBYEN FORMIDDAG ETTERMIDDAG

Relasjon Hammerfest Silda -30 min. Altafjorden -25 min. Vargsundet -25 min. Sørøysundet -15 min. Sørøyas utside -10 min. Kvalsund +15 min. Revsbotn +10 min. Fruholmen +5 min. Havøysund +25 min.

ÅLESUND

Relasjon Honningsvåg Havøysund -45 min. Gjesvær -30 min. Olderfjorden -5 min. Hamnbukt 0 min. Ifjord +5 min. Kjøllefjord +5 min. Mehamn +25 min.

Relasjon Vardø Båtsfjord -25 min. Syltefjorden -15 min. Vadsø +15 min. Karlebotn +10 min. Kirkenes +15 min. Kobbeholmfjorden +10 min.

Relasjon Longyearbyen Bjørnøya -60 min. Svea +55 min. Isfjorden -/+10 min. Ny-Ålesund +30 min Jan Mayen omkr. -70 min.

TLF. 70 10 24 00 FAKS 70 10 24 10    WWW.SUROFI.NO

Relasjon Berlevåg Mehamn -35 min. Hopsfjorden -10 min. Vestertana -10 min. Kongsøyfjorden +10 min. Båtsfjord +15 min.

1 02:44 08:57 14:58 21:19 1 04:01 10:07 16:15 22:29 1 04:55 11:10 17:09 23:30 1 05:40 11:55 17:54 1 02:12 08:12 14:24 20:36 2 03:23 09:38 15:39 21:58 2 04:41 10:49 16:57 23:09 2 05:37 11:53 17:52 2 06:22 00:15 18:37 12:38 2 02:48 08:48 15:00 21:12 3 04:02 10:19 16:20 22:38 3 05:20 11:30 17:38 23:48 3 06:17 00:11 18:35 12:35 3 07:02 00:56 19:20 13:20 3 03:18 09:24 15:30 21:42 4 04:41 11:01 17:03 23:19 4 06:00 18:22 12:12 4 06:57 00:52 19:20 13:17 4 07:42 01:37 20:05 14:02 4 03:54 10:00 16:06 22:12 5 05:23 11:46 17:51 5 06:41 00:29 19:09 12:57 5 07:40 01:33 20:07 14:02 5 08:25 02:18 20:52 14:47 5 04:30 10:36 16:42 22:48 6 06:11 00:04 18:47 12:38 6 07:29 01:13 20:04 13:48 6 08:27 02:17 21:02 14:51 6 09:12 03:02 21:47 15:36 6 05:06 11:24 17:30 23:30 7 07:12 00:56 19:58 13:41 7 08:27 02:04 21:13 14:51 7 09:24 03:08 22:08 15:50 7 10:09 03:53 22:53 16:35 7 05:54 18:30 12:24 8 08:26 02:03 21:16 14:55 8 09:39 03:11 22:29 16:07 8 10:31 04:10 23:21 17:01 8 11:16 04:55 17:46 8 07:00 00:30 20:00 13:42 9 09:41 03:20 22:26 16:08 9 10:52 04:32 23:37 17:20 9 11:43 05:25 18:14 9 00:06 06:10 12:28 18:59 9 08:30 01:54 21:36 15:12 10 10:44 04:32 23:21 17:08 10 11:54 05:43 18:18 10 00:30 06:38 12:46 19:14 10 01:15 07:23 13:31 19:59 10 09:48 03:24 22:36 16:24 11 11:34 05:28 17:55 11 00:33 06:38 12:44 19:04 11 01:27 07:35 13:38 20:01 11 02:12 08:20 14:23 20:46 11 10:42 04:30 23:24 17:12 12 00:06 06:13 12:15 18:34 12 01:18 07:22 13:27 19:43 12 02:12 08:21 14:21 20:41 12 02:57 09:06 15:06 21:26 12 11:30 05:18 17:54 13 00:44 06:51 12:52 19:10 13 01:56 08:01 14:04 20:19 13 02:51 09:00 14:59 21:17 13 03:36 09:45 15:44 22:02 13 00:00 06:00 12:06 18:24 14 01:18 07:27 13:26 19:44 14 02:31 08:37 14:40 20:54 14 03:26 09:37 15:35 21:52 14 04:11 10:22 16:20 22:37 14 00:36 06:36 12:42 19:00 15 01:50 08:01 14:00 20:18 15 03:05 09:12 15:15 21:28 15 04:00 10:12 16:10 22:27 15 04:45 10:57 16:55 23:12 15 01:12 07:12 13:18 19:36 16 02:23 08:36 14:34 20:53 16 03:39 09:47 15:51 22:04 16 04:34 10:49 16:45 23:03 16 05:19 11:34 17:30 23:48 16 01:48 07:48 14:00 20:12 17 02:57 09:12 15:11 21:29 17 04:14 10:24 16:28 22:41 17 05:09 11:26 17:23 23:42 17 05:54 18:08 12:11 17 02:24 08:30 14:36 20:48 18 03:33 09:51 15:50 22:09 18 04:51 11:03 17:09 23:21 18 05:46 18:04 12:06 18 06:31 00:27 18:49 12:51 18 03:00 09:12 15:18 21:24 19 04:12 10:34 16:34 22:54 19 05:31 11:46 17:54 19 06:27 00:23 18:49 12:50 19 07:12 01:08 19:34 13:35 19 03:42 09:54 16:00 22:06 20 04:57 11:23 17:26 23:45 20 06:16 00:05 18:45 12:34 20 07:13 01:08 19:41 13:38 20 07:58 01:53 20:26 14:23 20 04:24 10:42 16:48 22:54 21 05:50 18:29 12:20 21 07:09 00:55 19:47 13:30 21 08:07 01:58 20:43 14:33 21 08:52 02:43 21:28 15:18 21 05:12 11:36 17:48 23:54 22 06:56 00:46 19:46 13:29 22 08:13 01:55 21:02 14:37 22 09:09 02:58 21:56 15:37 22 09:54 03:43 22:41 16:22 22 06:18 19:06 12:48 23 08:15 02:00 21:09 14:45 23 09:28 03:07 22:21 15:54 23 10:20 04:07 23:13 16:50 23 11:05 04:52 23:58 17:35 23 07:36 01:06 20:36 14:12 24 09:32 03:20 22:23 16:00 24 10:42 04:28 23:33 17:08 24 11:34 05:24 18:03 24 06:09 12:19 18:48 24 08:54 02:36 21:54 15:36 25 10:39 04:32 23:24 17:05 25 11:49 05:40 18:13 25 00:25 06:37 12:41 19:09 25 01:10 07:22 13:26 19:54 25 10:06 03:54 23:00 16:36 26 11:37 05:33 18:01 26 00:35 06:42 12:48 19:09 26 01:28 07:40 13:41 20:05 26 02:13 08:25 14:26 20:50 26 11:06 05:00 23:48 17:30 27 00:16 06:26 12:28 18:50 27 01:29 07:35 13:41 19:58 27 02:22 08:35 14:34 20:56 27 03:07 09:20 15:19 21:41 27 11:54 05:48 18:18 28 01:02 07:13 13:14 19:34 28 02:16 08:22 14:29 20:43 28 03:09 09:23 15:22 21:42 28 03:54 10:08 16:07 22:27 28 00:30 06:36 12:42 18:54 29 01:44 07:57 13:57 20:16 29 02:59 09:06 15:13 21:25 29 03:53 10:09 16:07 22:25 29 04:38 10:54 16:52 23:10 29 01:12 07:12 13:18 19:36 30 02:23 08:38 14:38 20:55 30 03:39 09:48 15:55 22:05 30 04:34 10:52 16:51 23:06 30 05:19 11:37 17:36 23:51 30 01:48 07:54 14:00 20:06 Spring: 17 29 Nipp: 8 23 Spring: 17 29 Nipp: 8 23 Spring: 17 29 Nipp: 8 23 Spring: 17 29 Nipp: 8 23 Spring: 17 29 Nipp: 8 23

DATO

HAMMERFEST

FORMIDDAG ETTERMIDDAG DATO

TIDEVANN APRIL 2014 DATO

84

Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann

Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann

BERGEN

FORMIDDAG ETTERMIDDAG

Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann

RØRVIK FORMIDDAG ETTERMIDDAG

DATO

DATO

Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann

BODØ FORMIDDAG ETTERMIDDAG

Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann

TROMSØ FORMIDDAG ETTERMIDDAG

Relasjon Viker (Ferder) Hvaler -5 min. Drøbak +10 min. Oslo +30 min. Svelvik +30 min. Bolærne +5 min. Nevlunghavn 0 min. Porsgrunn +10 min. Jomfruland +5 min. Risør +15 min. Lyngør +5 min. Tromøya +5 min. Grimstad -5 min. Homborsund -15 min. Kristiansand -15 min. Mandal -20 min. Farsund -35 min. Flekkefjord -60 min.

Relasjon Bergen Stavanger -40 min. Sand -35 min. Åkrehamn -45 min. Haugesund -35 min. Espevær -20 min. Leirvik +10 min. Hardangerfjorden +20 min. Lukksd. +5 min. Stolmen -15 min. Notavadlo -10 min. Vatlestr. 10 min. Nordåsv. H +130 min. L +95 min. Straumane +10 min. Fedje -15 min. Ytre Steinsd. -10 min. Sognefjorden -15 min. Florø -5 min. Måløy +5 min. Nordfjord -10 min. Ålesund +10 min. Molde +15 min. Kristiansund +20 min. Trondheimsleia +25 min.

Relasjon Rørvik Steinkjær -10 min. Borgenfjord 125 min. Trondheim -10 min. Brekstad 0 min. Kjeungskjer -15 min. Stokksundet -5 min. Bessaker -10 min. Namsos -10 min. Foldfjorden -10 min. Indre Folda +10 min. Tosenfjorden 0 min. Brønnøysund +5 min. Tjøtta +20 min. Mosjøen +15 min. Sandnessjøen +20 min. Mo +20 min. Træna +25 min. Kvarøy +20 min. Glomfjord +25 min. Støttvær +35 min.

Relasjon Bodø Støttvær -10 min. Beiarn +15 min. Straumen +5 min. Tuv +100 min. Rognan 110 min. Helligvær 0 min. Sør -og Nordfolda 0 min. Tranøy +10 min. Kjøpsvik +10 min. Narvik +10 min. Bogen +20 min. Ramsd. +10 min. Tjeldsundet +20 min. Lødingen + 5 min. Røst 0 min. Hele Lofoten +10 min. Stokmarknes +15 min. Sortlandsundet +15 min. Myre +15 min.

Alle klokkeslett må økes med 1 time når sommertid gjelder. Relasjon Tromsø Gullesfjorden -35 min. Andenes -35 min. Gryllefjord -35 min. Harstad -30 min. Tjeldsundet -40 min. Lavangen -25 min. Sjøvegan -30 min. Finnsnes -25 min. Malangen -30 min. Rystraumen -15 min. Balsfjorden 0 min. Kvalsundet -10 min. Grøtsundet +5 min. Torsvåg -10 min. Ullsfjorden -5 min. Lyngen -5 min. Skjervøy -10 min. Kvænangen +5 min.

1 06:09 11:43 18:28 1 05:51 12:11 18:05 1 00:32 06:48 12:53 19:03 1 01:24 07:40 13:41 19:51 1 02:27 08:36 14:46 20:53 2 06:58 00:06 19:15 12:28 2 00:30 06:29 12:53 18:40 2 01:10 07:28 13:33 19:40 2 02:02 08:18 14:22 20:25 2 03:05 09:16 15:25 21:31 3 07:52 00:56 20:08 13:17 3 01:09 07:07 13:34 19:14 3 01:48 08:08 14:14 20:18 3 02:40 08:57 15:02 21:01 3 03:42 09:55 16:04 22:08 4 08:59 01:53 21:15 14:13 4 01:47 07:47 14:15 19:50 4 02:27 08:51 14:57 20:58 4 03:18 09:40 15:45 21:40 4 04:19 10:36 16:45 22:47 5 10:15 03:06 22:30 15:23 5 02:27 08:31 14:59 20:32 5 03:09 09:39 15:44 21:45 5 03:59 10:27 16:31 22:26 5 04:58 11:20 17:29 23:31 6 11:15 05:05 23:30 16:57 6 03:10 09:25 15:48 21:27 6 03:57 10:35 16:40 22:45 6 04:46 11:24 17:25 23:26 6 05:44 18:24 12:11 7 06:00 12:06 17:59 7 04:01 10:35 16:46 22:45 7 04:56 11:42 17:50 7 05:42 18:33 12:30 7 06:42 00:24 19:33 13:11 8 00:21 06:46 12:54 18:46 8 05:03 11:53 17:55 8 06:10 00:00 19:07 12:51 8 06:51 00:40 19:49 13:37 8 07:53 01:30 20:47 14:22 9 01:08 07:30 13:40 19:29 9 06:18 00:11 19:06 12:58 9 07:24 01:17 20:11 13:53 9 08:03 01:55 20:56 14:37 9 09:04 02:47 21:51 15:30 10 01:52 08:11 14:26 20:08 10 07:26 01:17 20:02 13:49 10 08:24 02:20 21:02 14:45 10 09:04 03:00 21:48 15:30 10 10:04 03:55 22:43 16:26 11 02:35 08:49 15:10 20:43 11 08:19 02:07 20:47 14:33 11 09:12 03:10 21:43 15:29 11 09:53 03:54 22:30 16:15 11 10:54 04:49 23:28 17:12 12 03:16 09:23 15:50 21:16 12 09:03 02:50 21:28 15:13 12 09:54 03:53 22:20 16:09 12 10:36 04:39 23:08 16:56 12 11:39 05:33 17:53 13 03:55 09:52 16:26 21:49 13 09:44 03:30 22:07 15:51 13 10:33 04:32 22:57 16:47 13 11:16 05:20 23:45 17:34 13 00:09 06:14 12:21 18:33 14 04:33 10:20 17:00 22:24 14 10:25 04:10 22:46 16:29 14 11:12 05:10 23:33 17:25 14 11:56 06:00 18:13 14 00:48 06:55 13:03 19:13 15 05:11 10:51 17:34 23:03 15 11:07 04:49 23:27 17:08 15 11:52 05:48 18:04 15 00:22 06:39 12:37 18:52 15 01:28 07:35 13:45 19:53 16 05:51 11:27 18:10 23:45 16 11:51 05:29 17:48 16 00:12 06:28 12:34 18:44 16 01:00 07:20 13:19 19:32 16 02:08 08:17 14:28 20:35 17 06:34 18:51 12:08 17 00:10 06:12 12:38 18:30 17 00:52 07:12 13:18 19:28 17 01:41 08:03 14:04 20:15 17 02:49 09:01 15:12 21:20 18 07:22 00:31 19:38 12:54 18 00:55 06:57 13:28 19:16 18 01:35 07:58 14:05 20:15 18 02:24 08:50 14:52 21:02 18 03:33 09:47 15:59 22:07 19 08:18 01:23 20:33 13:47 19 01:44 07:46 14:21 20:06 19 02:22 08:50 14:57 21:08 19 03:11 09:43 15:44 21:56 19 04:19 10:37 16:51 22:58 20 09:24 02:20 21:39 14:47 20 02:36 08:43 15:17 21:04 20 03:14 09:49 15:55 22:09 20 04:02 10:43 16:41 22:58 20 05:10 11:33 17:48 23:54 21 10:38 03:28 22:51 15:58 21 03:32 09:49 16:18 22:14 21 04:13 10:56 17:02 23:19 21 04:59 11:51 17:46 21 06:09 18:52 12:34 22 11:46 04:47 23:58 17:14 22 04:34 11:04 17:25 23:32 22 05:21 18:15 12:07 22 06:05 00:10 19:00 13:01 22 07:14 00:59 20:03 13:42 23 06:03 12:46 18:21 23 05:44 18:36 12:18 23 06:35 00:34 19:29 13:17 23 07:18 01:25 20:15 14:09 23 08:25 02:10 21:13 14:52 24 01:00 07:05 13:43 19:19 24 06:55 00:46 19:41 13:22 24 07:46 01:45 20:33 14:20 24 08:29 02:36 21:21 15:11 24 09:32 03:22 22:16 15:58 25 01:59 08:00 14:38 20:12 25 07:59 01:48 20:37 14:17 25 08:49 02:48 21:26 15:15 25 09:33 03:39 22:16 16:06 25 10:34 04:27 23:12 16:56 26 02:55 08:49 15:30 21:01 26 08:54 02:42 21:25 15:06 26 09:42 03:41 22:12 16:03 26 10:27 04:34 23:03 16:55 26 11:29 05:23 17:47 27 03:48 09:33 16:17 21:48 27 09:43 03:30 22:09 15:50 27 10:30 04:28 22:54 16:46 27 11:16 05:22 23:46 17:38 27 00:01 06:12 12:19 18:33 28 04:36 10:13 16:59 22:32 28 10:28 04:14 22:50 16:30 28 11:14 05:12 23:34 17:27 28 06:06 12:00 18:17 28 00:46 06:57 13:05 19:15 29 05:21 10:52 17:38 23:16 29 11:11 04:55 23:29 17:08 29 11:56 05:52 18:05 29 00:26 06:46 12:43 18:54 29 01:27 07:39 13:47 19:54 30 06:05 11:31 18:18 30 11:52 05:35 17:44 30 00:13 06:32 12:36 18:42 30 01:04 07:25 13:23 19:29 30 02:06 08:19 14:27 20:32 31 06:49 00:00 18:59 12:12 31 00:07 06:13 12:32 18:18 31 00:50 07:10 13:15 19:18 31 01:41 08:02 14:03 20:03 31 02:44 08:58 15:06 21:09 Spring: 17 29 Nipp: 8 23 Spring: 17 29 Nipp: 8 23 Spring: 17 29 Nipp: 8 23 Spring: 17 29 Nipp: 8 23

DATO

VIKER

FORMIDDAG ETTERMIDDAG DATO

TIDEVANN MAI 2014 DATO

85

Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann

Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann

HONNINGSVÅG

FORMIDDAG ETTERMIDDAG

Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann

BERLEVÅG FORMIDDAG ETTERMIDDAG

DATO

DATO

Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann

VARDØ FORMIDDAG ETTERMIDDAG

Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann

LONGYEARBYEN FORMIDDAG ETTERMIDDAG

Relasjon Hammerfest Silda -30 min. Altafjorden -25 min. Vargsundet -25 min. Sørøysundet -15 min. Sørøyas utside -10 min. Kvalsund +15 min. Revsbotn +10 min. Fruholmen +5 min. Havøysund +25 min.

Relasjon Honningsvåg Havøysund -45 min. Gjesvær -30 min. Olderfjorden -5 min. Hamnbukt 0 min. Ifjord +5 min. Kjøllefjord +5 min. Mehamn +25 min.

Relasjon Longyearbyen Bjørnøya -60 min. Svea +55 min. Isfjorden -/+10 min. Ny-Ålesund +30 min Jan Mayen omkr. -70 min.

Tlf. 56 32 68 50 Faks 56 32 68 60 E-post: sales@sotra.net

Relasjon Vardø Båtsfjord -25 min. Syltefjorden -15 min. Vadsø +15 min. Karlebotn +10 min. Kirkenes +15 min. Kobbeholmfjorden +10 min.

Sotra Anchor & Chain Sotra Marine Produkter AS Vindenes, 5363 Ågotnes, Norway

Relasjon Berlevåg Mehamn -35 min. Hopsfjorden -10 min. Vestertana -10 min. Kongsøyfjorden +10 min. Båtsfjord +15 min.

1 03:00 09:18 15:19 21:33 1 04:17 10:29 16:36 22:44 1 05:13 11:33 17:33 23:46 1 05:58 18:18 12:18 1 02:18 08:30 14:30 20:42 2 03:37 09:58 15:59 22:12 2 04:55 11:09 17:17 23:22 2 05:52 18:14 12:14 2 06:37 00:31 18:59 12:59 2 02:54 09:06 15:06 21:12 3 04:15 10:39 16:41 22:51 3 05:33 11:50 17:58 3 06:30 00:25 18:57 12:54 3 07:15 01:10 19:42 13:39 3 03:30 09:42 15:42 21:48 4 04:55 11:22 17:25 23:32 4 06:12 00:01 18:43 12:32 4 07:10 01:05 19:41 13:36 4 07:55 01:50 20:26 14:21 4 04:00 10:18 16:18 22:18 5 05:39 18:16 12:09 5 06:55 00:42 19:32 13:18 5 07:53 01:46 20:31 14:21 5 08:38 02:31 21:16 15:06 5 04:42 11:00 17:06 23:00 6 06:31 00:20 19:16 13:03 6 07:46 01:28 20:31 14:12 6 08:43 02:31 21:28 15:11 6 09:28 03:16 22:13 15:56 6 05:24 11:54 18:00 23:48 7 07:34 01:18 20:25 14:05 7 08:45 02:25 21:38 15:14 7 09:40 03:25 22:32 16:10 7 10:25 04:10 23:17 16:55 7 06:18 19:12 13:00 8 08:43 02:26 21:33 15:11 8 09:52 03:33 22:44 16:21 8 10:43 04:29 23:37 17:14 8 11:28 05:14 17:59 8 07:24 01:00 20:30 14:12 9 09:47 03:36 22:32 16:12 9 10:55 04:45 23:42 17:22 9 11:47 05:39 18:15 9 00:22 06:24 12:32 19:00 9 08:42 02:18 21:42 15:24 10 10:43 04:38 23:22 17:05 10 11:51 05:46 18:14 10 00:37 06:43 12:44 19:09 10 01:22 07:28 13:29 19:54 10 09:48 03:36 22:36 16:18 11 11:31 05:29 17:51 11 00:33 06:38 12:40 18:59 11 01:27 07:36 13:34 19:55 11 02:12 08:21 14:19 20:40 11 10:42 04:36 23:24 17:06 12 00:05 06:14 12:13 18:32 12 01:17 07:23 13:24 19:40 12 02:11 08:22 14:19 20:37 12 02:56 09:07 15:04 21:22 12 11:30 05:24 17:48 13 00:44 06:55 12:53 19:11 13 01:57 08:04 14:06 20:20 13 02:51 09:04 15:01 21:18 13 03:36 09:49 15:46 22:03 13 00:06 06:06 12:12 18:30 14 01:21 07:34 13:32 19:50 14 02:35 08:44 14:47 21:00 14 03:30 09:45 15:41 21:58 14 04:15 10:30 16:26 22:43 14 00:42 06:48 12:54 19:06 15 01:57 08:13 14:12 20:29 15 03:13 09:24 15:28 21:40 15 04:08 10:26 16:23 22:39 15 04:53 11:11 17:08 23:24 15 01:24 07:36 13:36 19:48 16 02:35 08:54 14:54 21:11 16 03:52 10:05 16:11 22:22 16 04:48 11:08 17:06 23:23 16 05:33 11:53 17:51 16 02:06 08:18 14:24 20:30 17 03:16 09:38 15:39 21:55 17 04:33 10:49 16:57 23:06 17 05:29 11:52 17:52 17 06:14 00:08 18:37 12:37 17 02:48 09:00 15:06 21:12 18 04:00 10:25 16:28 22:44 18 05:18 11:36 17:46 23:54 18 06:14 00:08 18:43 12:39 18 06:59 00:53 19:28 13:24 18 03:30 09:48 15:54 22:00 19 04:48 11:17 17:24 23:37 19 06:06 18:41 12:27 19 07:03 00:57 19:38 13:30 19 07:48 01:42 20:23 14:15 19 04:18 10:42 16:48 22:48 20 05:44 18:27 12:15 20 07:01 00:47 19:44 13:24 20 07:57 01:50 20:40 14:26 20 08:42 02:35 21:25 15:11 20 05:06 11:36 17:42 23:42 21 06:47 00:38 19:38 13:19 21 08:02 01:47 20:54 14:28 21 08:58 02:49 21:48 15:27 21 09:43 03:34 22:33 16:12 21 06:06 18:54 12:42 22 07:58 01:47 20:53 14:29 22 09:11 02:55 22:06 15:37 22 10:04 03:55 22:59 16:34 22 10:49 04:40 23:44 17:19 22 07:12 00:48 20:12 13:54 23 09:09 03:00 22:02 15:38 23 10:20 04:08 23:14 16:47 23 11:12 05:06 17:42 23 11:57 05:51 18:27 23 08:24 02:06 21:24 15:06 24 10:16 04:09 23:04 16:42 24 11:27 05:18 17:50 24 00:07 06:16 12:19 18:46 24 00:52 07:01 13:04 19:31 24 09:36 03:24 22:30 16:06 25 11:16 05:12 23:57 17:39 25 00:15 06:21 12:27 18:47 25 01:09 07:20 13:20 19:44 25 01:54 08:05 14:05 20:29 25 10:36 04:30 23:24 17:00 26 06:08 12:10 18:30 26 01:09 07:16 13:22 19:37 26 02:03 08:16 14:16 20:35 26 02:48 09:01 15:01 21:20 26 11:30 05:24 17:48 27 00:44 06:56 12:58 19:15 27 01:57 08:05 14:11 20:22 27 02:51 09:07 15:06 21:22 27 03:36 09:52 15:51 22:07 27 00:06 06:12 12:18 18:30 28 01:26 07:41 13:42 19:56 28 02:40 08:50 14:57 21:05 28 03:35 09:53 15:52 22:05 28 04:20 10:38 16:37 22:50 28 00:48 06:54 12:54 19:06 29 02:04 08:22 14:23 20:35 29 03:20 09:32 15:39 21:44 29 04:15 10:35 16:35 22:46 29 05:00 11:20 17:20 23:31 29 01:24 07:36 13:36 19:42 30 02:41 09:02 15:03 21:12 30 03:58 10:12 16:19 22:23 30 04:53 11:16 17:16 23:25 30 05:38 18:01 12:01 30 02:00 08:12 14:12 20:18 31 03:18 09:41 15:41 21:49 31 04:34 10:51 16:58 23:00 31 05:31 11:55 17:56 31 06:16 00:10 18:41 12:40 31 02:30 08:48 14:48 20:48 Spring: 17 29 Nipp: 8 23 Spring: 17 29 Nipp: 8 23 Spring: 17 29 Nipp: 8 23 Spring: 17 29 Nipp: 8 23 Spring: 17 29 Nipp: 8 23

DATO

HAMMERFEST

FORMIDDAG ETTERMIDDAG DATO

TIDEVANN MAI 2014 DATO

86

Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann

Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann

BERGEN

FORMIDDAG ETTERMIDDAG

Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann

RØRVIK FORMIDDAG ETTERMIDDAG

DATO

DATO

Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann

BODØ FORMIDDAG ETTERMIDDAG

Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann

TROMSØ FORMIDDAG ETTERMIDDAG

Relasjon Viker (Ferder) Hvaler -5 min. Drøbak +10 min. Oslo +30 min. Svelvik +30 min. Bolærne +5 min. Nevlunghavn 0 min. Porsgrunn +10 min. Jomfruland +5 min. Risør +15 min. Lyngør +5 min. Tromøya +5 min. Grimstad -5 min. Homborsund -15 min. Kristiansand -15 min. Mandal -20 min. Farsund -35 min. Flekkefjord -60 min.

Relasjon Bergen Stavanger -40 min. Sand -35 min. Åkrehamn -45 min. Haugesund -35 min. Espevær -20 min. Leirvik +10 min. Hardangerfjorden +20 min. Lukksd. +5 min. Stolmen -15 min. Notavadlo -10 min. Vatlestr. 10 min. Nordåsv. H +130 min. L +95 min. Straumane +10 min. Fedje -15 min. Ytre Steinsd. -10 min. Sognefjorden -15 min. Florø -5 min. Måløy +5 min. Nordfjord -10 min. Ålesund +10 min. Molde +15 min. Kristiansund +20 min. Trondheimsleia +25 min.

Relasjon Rørvik Steinkjær -10 min. Borgenfjord 125 min. Trondheim -10 min. Brekstad 0 min. Kjeungskjer -15 min. Stokksundet -5 min. Bessaker -10 min. Namsos -10 min. Foldfjorden -10 min. Indre Folda +10 min. Tosenfjorden 0 min. Brønnøysund +5 min. Tjøtta +20 min. Mosjøen +15 min. Sandnessjøen +20 min. Mo +20 min. Træna +25 min. Kvarøy +20 min. Glomfjord +25 min. Støttvær +35 min.

Relasjon Bodø Støttvær -10 min. Beiarn +15 min. Straumen +5 min. Tuv +100 min. Rognan 110 min. Helligvær 0 min. Sør -og Nordfolda 0 min. Tranøy +10 min. Kjøpsvik +10 min. Narvik +10 min. Bogen +20 min. Ramsd. +10 min. Tjeldsundet +20 min. Lødingen + 5 min. Røst 0 min. Hele Lofoten +10 min. Stokmarknes +15 min. Sortlandsundet +15 min. Myre +15 min.

Alle klokkeslett må økes med 1 time når sommertid gjelder. Relasjon Tromsø Gullesfjorden -35 min. Andenes -35 min. Gryllefjord -35 min. Harstad -30 min. Tjeldsundet -40 min. Lavangen -25 min. Sjøvegan -30 min. Finnsnes -25 min. Malangen -30 min. Rystraumen -15 min. Balsfjorden 0 min. Kvalsundet -10 min. Grøtsundet +5 min. Torsvåg -10 min. Ullsfjorden -5 min. Lyngen -5 min. Skjervøy -10 min. Kvænangen +5 min.

1 07:37 00:45 19:44 12:56 1 00:44 06:49 13:11 18:52 1 01:27 07:49 13:54 19:55 1 02:18 08:39 14:42 20:37 1 03:20 09:35 15:43 21:45 2 08:32 01:35 20:37 13:45 2 01:21 07:27 13:50 19:27 2 02:04 08:28 14:33 20:33 2 02:54 09:18 15:22 21:15 2 03:56 10:14 16:21 22:22 3 09:36 02:32 21:41 14:41 3 01:59 08:06 14:31 20:05 3 02:43 09:10 15:15 21:14 3 03:32 09:59 16:03 21:56 3 04:33 10:53 17:01 23:02 4 10:36 04:00 22:44 15:48 4 02:39 08:50 15:14 20:50 4 03:25 09:56 16:01 22:02 4 04:13 10:46 16:49 22:45 4 05:13 11:37 17:47 23:47 5 11:29 05:25 23:37 17:01 5 03:24 09:42 16:03 21:46 5 04:12 10:48 16:55 23:01 5 04:59 11:39 17:43 23:45 5 05:59 18:40 12:25 6 06:13 12:17 17:58 6 04:15 10:44 16:59 22:56 6 05:08 11:47 17:59 6 05:53 18:46 12:38 6 06:54 00:40 19:42 13:21 7 00:25 06:58 13:04 18:44 7 05:16 11:51 18:01 7 06:14 00:09 19:06 12:49 7 06:56 00:54 19:53 13:38 7 07:58 01:42 20:49 14:23 8 01:10 07:39 13:50 19:25 8 06:23 00:11 19:05 12:53 8 07:21 01:20 20:08 13:49 8 08:02 02:03 20:55 14:35 8 09:03 02:51 21:51 15:26 9 01:56 08:18 14:36 20:05 9 07:27 01:16 20:02 13:47 9 08:21 02:21 21:00 14:42 9 09:02 03:06 21:47 15:28 9 10:04 03:56 22:45 16:23 10 02:41 08:53 15:20 20:45 10 08:24 02:11 20:52 14:36 10 09:14 03:14 21:45 15:31 10 09:56 04:01 22:33 16:17 10 10:59 04:52 23:34 17:15 11 03:26 09:25 15:59 21:24 11 09:14 03:00 21:38 15:22 11 10:03 04:01 22:28 16:16 11 10:45 04:50 23:16 17:04 11 11:50 05:42 18:03 12 04:10 09:57 16:36 22:03 12 10:02 03:46 22:23 16:06 12 10:49 04:45 23:10 17:01 12 11:32 05:36 23:59 17:48 12 00:20 06:29 12:39 18:49 13 04:52 10:31 17:12 22:44 13 10:49 04:31 23:08 16:51 13 11:34 05:29 23:53 17:45 13 06:21 12:18 18:33 13 01:05 07:15 13:26 19:35 14 05:34 11:08 17:50 23:27 14 11:37 05:16 23:54 17:35 14 06:14 12:20 18:30 14 00:42 07:06 13:05 19:18 14 01:50 08:01 14:14 20:20 15 06:17 11:50 18:31 15 06:02 12:26 18:20 15 00:37 07:01 13:07 19:16 15 01:26 07:53 13:54 20:04 15 02:35 08:48 15:01 21:07 16 07:05 00:13 19:19 12:36 16 00:42 06:50 13:17 19:07 16 01:23 07:49 13:56 20:04 16 02:12 08:42 14:43 20:53 16 03:21 09:37 15:50 21:55 17 07:58 01:04 20:13 13:27 17 01:31 07:40 14:10 19:56 17 02:11 08:41 14:47 20:56 17 03:00 09:35 15:34 21:45 17 04:08 10:27 16:41 22:45 18 09:00 02:00 21:18 14:25 18 02:23 08:33 15:03 20:50 18 03:01 09:37 15:41 21:53 18 03:50 10:31 16:29 22:43 18 04:59 11:20 17:35 23:39 19 10:12 03:06 22:31 15:32 19 03:17 09:32 15:59 21:51 19 03:57 10:37 16:41 22:56 19 04:44 11:32 17:28 23:47 19 05:53 18:33 12:16 20 11:25 04:26 23:43 16:49 20 04:15 10:37 16:59 23:00 20 04:58 11:41 17:46 20 05:43 18:33 12:36 20 06:53 00:38 19:37 13:18 21 05:53 12:30 18:05 21 05:17 11:46 18:03 21 06:06 00:06 18:57 12:48 21 06:49 00:58 19:44 13:41 21 07:58 01:43 20:44 14:24 22 00:50 07:07 13:31 19:11 22 06:25 00:13 19:10 12:53 22 07:18 01:18 20:04 13:52 22 07:59 02:10 20:53 14:44 22 09:05 02:53 21:49 15:30 23 01:52 08:06 14:29 20:11 23 07:32 01:22 20:11 13:53 23 08:25 02:25 21:03 14:51 23 09:07 03:17 21:53 15:42 23 10:10 04:02 22:48 16:32 24 02:50 08:55 15:22 21:04 24 08:33 02:22 21:04 14:45 24 09:24 03:24 21:53 15:43 24 10:08 04:17 22:44 16:34 24 11:09 05:03 23:41 17:26 25 03:44 09:35 16:09 21:52 25 09:26 03:14 21:50 15:32 25 10:15 04:14 22:38 16:29 25 11:00 05:09 23:28 17:20 25 05:56 12:01 18:14 26 04:32 10:10 16:50 22:33 26 10:12 04:00 22:32 16:13 26 11:00 04:59 23:18 17:10 26 11:46 05:54 18:00 26 00:27 06:42 12:48 18:57 27 05:15 10:43 17:27 23:12 27 10:54 04:42 23:10 16:51 27 11:41 05:39 23:56 17:48 27 00:09 06:34 12:28 18:36 27 01:09 07:24 13:31 19:37 28 05:55 11:18 18:03 23:50 28 11:34 05:20 23:47 17:26 28 06:17 12:20 18:24 28 00:46 07:10 13:07 19:10 28 01:48 08:03 14:10 20:14 29 06:34 11:54 18:39 29 05:56 12:11 17:59 29 00:32 06:53 12:57 18:59 29 01:22 07:45 13:45 19:43 29 02:25 08:40 14:47 20:49 30 07:14 00:28 19:18 12:33 30 00:22 06:31 12:48 18:31 30 01:07 07:28 13:33 19:33 30 01:57 08:19 14:21 20:16 30 03:00 09:15 15:22 21:23 Spring: 16 29 Nipp: 7 22 Spring: 16 29 Nipp: 7 22 Spring: 16 29 Nipp: 7 22 Spring: 16 29 Nipp: 7 22

DATO

VIKER

FORMIDDAG ETTERMIDDAG DATO

TIDEVANN JUNI 2014 DATO

87

Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann

Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann

HONNINGSVÅG

FORMIDDAG ETTERMIDDAG

Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann

BERLEVÅG FORMIDDAG ETTERMIDDAG

DATO

DATO

Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann

VARDØ FORMIDDAG ETTERMIDDAG

Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann

LONGYEARBYEN FORMIDDAG ETTERMIDDAG

Relasjon Hammerfest Silda -30 min. Altafjorden -25 min. Vargsundet -25 min. Sørøysundet -15 min. Sørøyas utside -10 min. Kvalsund +15 min. Revsbotn +10 min. Fruholmen +5 min. Havøysund +25 min.

Relasjon Honningsvåg Havøysund -45 min. Gjesvær -30 min. Olderfjorden -5 min. Hamnbukt 0 min. Ifjord +5 min. Kjøllefjord +5 min. Mehamn +25 min.

Relasjon Vardø Båtsfjord -25 min. Syltefjorden -15 min. Vadsø +15 min. Karlebotn +10 min. Kirkenes +15 min. Kobbeholmfjorden +10 min.

Relasjon Longyearbyen Bjørnøya -60 min. Svea +55 min. Isfjorden -/+10 min. Ny-Ålesund +30 min Jan Mayen omkr. -70 min.

www.sjomannsforbundet.no

Relasjon Berlevåg Mehamn -35 min. Hopsfjorden -10 min. Vestertana -10 min. Kongsøyfjorden +10 min. Båtsfjord +15 min.

1 03:54 10:19 16:20 22:27 1 05:11 11:30 17:38 23:38 1 06:08 00:03 18:36 12:34 1 06:53 00:48 19:21 13:19 1 03:06 09:24 15:24 21:24 2 04:32 10:59 17:01 23:06 2 05:48 18:18 12:10 2 06:45 00:40 19:17 13:12 2 07:30 01:25 20:02 13:57 2 03:42 10:00 16:00 21:54 3 05:12 11:41 17:45 23:49 3 06:28 00:16 19:02 12:51 3 07:25 01:19 20:01 13:53 3 08:10 02:04 20:46 14:38 3 04:18 10:42 16:42 22:36 4 05:56 18:35 12:27 4 07:11 00:58 19:51 13:36 4 08:08 02:01 20:49 14:36 4 08:53 02:46 21:34 15:21 4 04:54 11:24 17:30 23:18 5 06:47 00:37 19:33 13:18 5 08:00 01:45 20:46 14:27 5 08:56 02:47 21:44 15:25 5 09:41 03:32 22:29 16:10 5 05:42 18:24 12:18 6 07:45 01:34 20:36 14:15 6 08:55 02:41 21:47 15:23 6 09:49 03:41 22:42 16:19 6 10:34 04:26 23:27 17:04 6 06:36 00:12 19:30 13:18 7 08:48 02:38 21:38 15:15 7 09:55 03:44 22:48 16:22 7 10:48 04:42 23:42 17:16 7 11:33 05:27 18:01 7 07:36 01:18 20:42 14:18 8 09:48 03:43 22:35 16:13 8 10:55 04:49 23:44 17:20 8 11:48 05:46 18:14 8 00:27 06:31 12:33 18:59 8 08:48 02:30 21:48 15:24 9 10:44 04:42 23:25 17:06 9 11:52 05:49 18:13 9 00:39 06:48 12:46 19:08 9 01:24 07:33 13:31 19:53 9 09:54 03:42 22:42 16:18 10 11:35 05:35 17:55 10 00:35 06:43 12:45 19:02 10 01:30 07:43 13:39 19:59 10 02:15 08:28 14:24 20:44 10 10:54 04:48 23:30 17:12 11 00:10 06:23 12:23 18:41 11 01:22 07:31 13:34 19:49 11 02:17 08:32 14:29 20:47 11 03:02 09:17 15:14 21:32 11 11:42 05:42 18:00 12 00:53 07:09 13:09 19:26 12 02:07 08:18 14:22 20:34 12 03:02 09:19 15:17 21:33 12 03:47 10:04 16:02 22:18 12 00:18 06:30 12:36 18:48 13 01:35 07:54 13:55 20:11 13 02:50 09:03 15:10 21:20 13 03:45 10:05 16:05 22:20 13 04:30 10:50 16:50 23:05 13 01:06 07:18 13:24 19:30 14 02:18 08:39 14:42 20:57 14 03:34 09:50 15:58 22:07 14 04:30 10:52 16:53 23:08 14 05:15 11:37 17:38 23:53 14 01:48 08:06 14:12 20:18 15 03:03 09:26 15:31 21:44 15 04:19 10:37 16:47 22:54 15 05:15 11:39 17:43 23:56 15 06:00 18:28 12:24 15 02:36 08:54 15:00 21:00 16 03:49 10:16 16:22 22:34 16 05:06 11:26 17:39 23:44 16 06:02 18:35 12:28 16 06:47 00:41 19:20 13:13 16 03:18 09:42 15:48 21:48 17 04:39 11:08 17:17 23:27 17 05:56 18:33 12:18 17 06:52 00:47 19:30 13:20 17 07:37 01:32 20:15 14:05 17 04:06 10:30 16:36 22:36 18 05:33 18:16 12:03 18 06:49 00:37 19:32 13:12 18 07:45 01:40 20:29 14:14 18 08:30 02:25 21:14 14:59 18 04:54 11:24 17:30 23:30 19 06:32 00:24 19:20 13:03 19 07:47 01:33 20:35 14:11 19 08:42 02:36 21:31 15:11 19 09:27 03:21 22:16 15:56 19 05:48 18:30 12:18 20 07:36 01:27 20:28 14:06 20 08:50 02:35 21:42 15:15 20 09:43 03:37 22:37 16:12 20 10:28 04:22 23:22 16:57 20 06:42 00:24 19:42 13:24 21 08:44 02:34 21:37 15:12 21 09:56 03:43 22:49 16:21 21 10:48 04:43 23:43 17:16 21 11:33 05:28 18:01 21 07:48 01:30 20:54 14:30 22 09:52 03:44 22:41 16:17 22 11:03 04:53 23:52 17:25 22 11:56 05:52 18:21 22 00:28 06:37 12:41 19:06 22 09:00 02:48 22:00 15:36 23 10:56 04:50 23:38 17:17 23 05:59 12:07 18:25 23 00:46 06:58 13:01 19:21 23 01:31 07:43 13:46 20:06 23 10:06 04:00 22:54 16:30 24 11:54 05:50 18:11 24 00:48 06:58 13:05 19:18 24 01:43 07:59 14:00 20:16 24 02:28 08:44 14:45 21:01 24 11:06 05:00 23:48 17:24 25 00:27 06:42 12:45 18:58 25 01:38 07:50 13:57 20:05 25 02:33 08:51 14:52 21:04 25 03:18 09:36 15:37 21:49 25 11:54 05:54 18:06 26 01:10 07:28 13:30 19:39 26 02:23 08:36 14:43 20:48 26 03:18 09:38 15:39 21:48 26 04:03 10:23 16:24 22:33 26 00:30 06:36 12:36 18:48 27 01:49 08:09 14:10 20:18 27 03:03 09:18 15:25 21:27 27 03:58 10:21 16:21 22:28 27 04:43 11:06 17:06 23:13 27 01:06 07:18 13:18 19:24 28 02:25 08:47 14:48 20:54 28 03:40 09:57 16:03 22:05 28 04:36 11:00 17:00 23:06 28 05:21 11:45 17:45 23:51 28 01:42 07:54 13:54 19:54 29 03:00 09:24 15:24 21:29 29 04:16 10:34 16:40 22:41 29 05:12 11:37 17:38 23:43 29 05:57 18:23 12:22 29 02:12 08:30 14:30 20:30 30 03:34 09:59 16:00 22:05 30 04:51 11:10 17:16 23:16 30 05:47 18:15 12:12 30 06:32 00:28 19:00 12:57 30 02:42 09:06 15:06 21:00 Spring: 16 29 Nipp: 7 22 Spring: 16 29 Nipp: 7 22 Spring: 16 29 Nipp: 7 22 Spring: 16 29 Nipp: 7 22 Spring: 16 29 Nipp: 7 22

DATO

HAMMERFEST

FORMIDDAG ETTERMIDDAG DATO

TIDEVANN JUNI 2014 DATO

88

Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann

Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann

BERGEN

FORMIDDAG ETTERMIDDAG

Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann

RØRVIK FORMIDDAG ETTERMIDDAG

DATO

DATO

Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann

BODØ FORMIDDAG ETTERMIDDAG

Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann

TROMSØ FORMIDDAG ETTERMIDDAG

Relasjon Viker (Ferder) Hvaler -5 min. Drøbak +10 min. Oslo +30 min. Svelvik +30 min. Bolærne +5 min. Nevlunghavn 0 min. Porsgrunn +10 min. Jomfruland +5 min. Risør +15 min. Lyngør +5 min. Tromøya +5 min. Grimstad -5 min. Homborsund -15 min. Kristiansand -15 min. Mandal -20 min. Farsund -35 min. Flekkefjord -60 min.

Relasjon Bergen Stavanger -40 min. Sand -35 min. Åkrehamn -45 min. Haugesund -35 min. Espevær -20 min. Leirvik +10 min. Hardangerfjorden +20 min. Lukksd. +5 min. Stolmen -15 min. Notavadlo -10 min. Vatlestr. 10 min. Nordåsv. H +130 min. L +95 min. Straumane +10 min. Fedje -15 min. Ytre Steinsd. -10 min. Sognefjorden -15 min. Florø -5 min. Måløy +5 min. Nordfjord -10 min. Ålesund +10 min. Molde +15 min. Kristiansund +20 min. Trondheimsleia +25 min.

Relasjon Rørvik Steinkjær -10 min. Borgenfjord 125 min. Trondheim -10 min. Brekstad 0 min. Kjeungskjer -15 min. Stokksundet -5 min. Bessaker -10 min. Namsos -10 min. Foldfjorden -10 min. Indre Folda +10 min. Tosenfjorden 0 min. Brønnøysund +5 min. Tjøtta +20 min. Mosjøen +15 min. Sandnessjøen +20 min. Mo +20 min. Træna +25 min. Kvarøy +20 min. Glomfjord +25 min. Støttvær +35 min.

Relasjon Bodø Støttvær -10 min. Beiarn +15 min. Straumen +5 min. Tuv +100 min. Rognan 110 min. Helligvær 0 min. Sør -og Nordfolda 0 min. Tranøy +10 min. Kjøpsvik +10 min. Narvik +10 min. Bogen +20 min. Ramsd. +10 min. Tjeldsundet +20 min. Lødingen + 5 min. Røst 0 min. Hele Lofoten +10 min. Stokmarknes +15 min. Sortlandsundet +15 min. Myre +15 min.

Alle klokkeslett må økes med 1 time når sommertid gjelder. Relasjon Tromsø Gullesfjorden -35 min. Andenes -35 min. Gryllefjord -35 min. Harstad -30 min. Tjeldsundet -40 min. Lavangen -25 min. Sjøvegan -30 min. Finnsnes -25 min. Malangen -30 min. Rystraumen -15 min. Balsfjorden 0 min. Kvalsundet -10 min. Grøtsundet +5 min. Torsvåg -10 min. Ullsfjorden -5 min. Lyngen -5 min. Skjervøy -10 min. Kvænangen +5 min.

1 07:58 01:09 20:01 13:15 1 00:57 07:04 13:24 19:04 1 01:42 08:04 14:09 20:08 1 02:31 08:54 14:57 20:50 1 03:34 09:50 15:57 21:58 2 08:47 01:53 20:50 14:01 2 01:32 07:39 14:01 19:38 2 02:17 08:40 14:45 20:44 2 03:06 09:30 15:34 21:28 2 04:08 10:26 16:33 22:34 3 09:42 02:44 21:45 14:52 3 02:09 08:15 14:41 20:16 3 02:54 09:18 15:24 21:25 3 03:42 10:10 16:14 22:09 3 04:44 11:04 17:12 23:14 4 10:39 03:50 22:41 15:48 4 02:50 08:57 15:24 21:01 4 03:34 10:01 16:08 22:13 4 04:21 10:54 16:58 22:59 4 05:23 11:46 17:56 5 11:31 05:18 23:34 16:48 5 03:35 09:46 16:13 21:57 5 04:20 10:50 17:00 23:11 5 05:06 11:44 17:50 23:59 5 06:09 00:00 18:48 12:34 6 06:14 12:20 17:45 6 04:28 10:46 17:08 23:07 6 05:15 11:48 18:02 6 06:00 18:52 12:42 6 07:03 00:53 19:49 13:29 7 00:25 06:58 13:09 18:37 7 05:29 11:55 18:12 7 06:21 00:20 19:10 12:52 7 07:03 01:08 20:00 13:43 7 08:07 01:56 20:57 14:31 8 01:15 07:38 13:57 19:25 8 06:38 00:23 19:19 13:03 8 07:32 01:32 20:16 13:57 8 08:13 02:20 21:05 14:45 8 09:16 03:05 22:03 15:37 9 02:05 08:16 14:43 20:11 9 07:47 01:34 20:20 14:04 9 08:39 02:37 21:13 14:58 9 09:20 03:26 22:02 15:44 9 10:23 04:13 23:02 16:40 10 02:55 08:53 15:27 20:56 10 08:49 02:34 21:14 14:59 10 09:38 03:34 22:04 15:52 10 10:19 04:24 22:52 16:39 10 11:23 05:14 23:55 17:37 11 03:43 09:29 16:07 21:39 11 09:43 03:27 22:04 15:49 11 10:31 04:25 22:51 16:42 11 11:13 05:16 23:39 17:29 11 06:08 12:19 18:29 12 04:28 10:07 16:46 22:21 12 10:34 04:17 22:51 16:36 12 11:20 05:13 23:37 17:29 12 06:05 12:04 18:17 12 00:45 06:58 13:10 19:18 13 05:11 10:46 17:26 23:05 13 11:23 05:04 23:38 17:22 13 06:00 12:07 18:16 13 00:25 06:53 12:53 19:04 13 01:33 07:47 14:00 20:06 14 05:55 11:29 18:09 23:52 14 05:51 12:12 18:07 14 00:23 06:47 12:54 19:02 14 01:11 07:40 13:42 19:51 14 02:20 08:35 14:48 20:53 15 06:41 18:57 12:15 15 00:26 06:38 13:02 18:52 15 01:08 07:35 13:41 19:49 15 01:58 08:28 14:30 20:38 15 03:06 09:22 15:36 21:40 16 07:31 00:42 19:51 13:04 16 01:15 07:25 13:52 19:39 16 01:55 08:24 14:30 20:38 16 02:44 09:18 15:19 21:27 16 03:53 10:10 16:24 22:28 17 08:30 01:37 20:54 14:00 17 02:06 08:14 14:43 20:28 17 02:44 09:15 15:19 21:30 17 03:32 10:09 16:09 22:20 17 04:41 11:00 17:14 23:17 18 09:40 02:40 22:09 15:03 18 02:57 09:06 15:34 21:22 18 03:35 10:10 16:13 22:29 18 04:23 11:04 17:02 23:19 18 05:31 11:52 18:07 19 10:59 03:59 23:27 16:20 19 03:50 10:04 16:29 22:26 19 04:31 11:09 17:13 23:36 19 05:17 18:01 12:03 19 06:26 00:11 19:05 12:48 20 05:53 12:12 17:47 20 04:48 11:09 17:28 23:40 20 05:35 18:21 12:15 20 06:17 00:28 19:08 13:08 20 07:28 01:13 20:11 13:51 21 00:37 07:13 13:15 19:04 21 05:53 18:36 12:21 21 06:48 00:51 19:34 13:23 21 07:28 01:43 20:22 14:15 21 08:37 02:23 21:20 15:00 22 01:39 08:05 14:11 20:06 22 07:06 00:58 19:46 13:30 22 08:04 02:04 20:42 14:29 22 08:44 02:57 21:31 15:19 22 09:47 03:37 22:25 16:08 23 02:36 08:46 15:03 20:59 23 08:15 02:06 20:45 14:28 23 09:11 03:09 21:37 15:26 23 09:52 04:02 22:27 16:16 23 10:51 04:45 23:22 17:08 24 03:28 09:22 15:49 21:44 24 09:11 03:01 21:33 15:16 24 10:04 04:02 22:23 16:14 24 10:48 04:56 23:13 17:03 24 11:46 05:41 17:58 25 04:14 09:55 16:30 22:23 25 09:58 03:47 22:15 15:57 25 10:48 04:46 23:03 16:55 25 11:34 05:41 23:52 17:44 25 00:10 06:28 12:33 18:41 26 04:56 10:27 17:07 22:58 26 10:38 04:27 22:52 16:34 26 11:27 05:24 23:39 17:32 26 06:18 12:14 18:19 26 00:52 07:09 13:14 19:20 27 05:33 10:58 17:41 23:30 27 11:14 05:04 23:26 17:07 27 06:00 12:03 18:06 27 00:28 06:52 12:50 18:52 27 01:30 07:45 13:51 19:54 28 06:08 11:31 18:15 28 11:49 05:37 23:59 17:39 28 00:13 06:33 12:36 18:38 28 01:02 07:24 13:24 19:23 28 02:04 08:19 14:26 20:27 29 06:43 00:02 18:48 12:05 29 06:08 12:22 18:09 29 00:46 07:05 13:09 19:10 29 01:34 07:55 13:57 19:54 29 02:37 08:51 14:59 20:59 30 07:19 00:36 19:25 12:42 30 00:31 06:39 12:56 18:39 30 01:17 07:36 13:41 19:42 30 02:05 08:26 14:30 20:26 30 03:09 09:23 15:31 21:32 31 07:58 01:12 20:05 13:22 31 01:04 07:09 13:31 19:11 31 01:50 08:09 14:14 20:15 31 02:37 08:58 15:03 20:59 31 03:41 09:56 16:04 22:06 Spring: 15 29 Nipp: 7 22 Spring: 15 29 Nipp: 7 22 Spring: 15 29 Nipp: 7 22 Spring: 15 29 Nipp: 7 22

DATO

VIKER

FORMIDDAG ETTERMIDDAG DATO

TIDEVANN JULI 2014 DATO

89

Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann

Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann

HONNINGSVÅG

FORMIDDAG ETTERMIDDAG

Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann

BERLEVÅG FORMIDDAG ETTERMIDDAG

DATO

DATO

Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann

VARDØ FORMIDDAG ETTERMIDDAG

Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann

LONGYEARBYEN FORMIDDAG ETTERMIDDAG

Relasjon Hammerfest Silda -30 min. Altafjorden -25 min. Vargsundet -25 min. Sørøysundet -15 min. Sørøyas utside -10 min. Kvalsund +15 min. Revsbotn +10 min. Fruholmen +5 min. Havøysund +25 min.

Relasjon Honningsvåg Havøysund -45 min. Gjesvær -30 min. Olderfjorden -5 min. Hamnbukt 0 min. Ifjord +5 min. Kjøllefjord +5 min. Mehamn +25 min.

Relasjon Berlevåg Mehamn -35 min. Hopsfjorden -10 min. Vestertana -10 min. Kongsøyfjorden +10 min. Båtsfjord +15 min.

Relasjon Vardø Båtsfjord -25 min. Syltefjorden -15 min. Vadsø +15 min. Karlebotn +10 min. Kirkenes +15 min. Kobbeholmfjorden +10 min.

Relasjon Longyearbyen Bjørnøya -60 min. Svea +55 min. Isfjorden -/+10 min. Ny-Ålesund +30 min Jan Mayen omkr. -70 min.

1 04:09 10:35 16:36 22:41 1 05:25 11:46 17:53 23:52 1 06:22 00:18 18:52 12:48 1 07:07 01:03 19:37 13:33 1 03:18 09:42 15:36 21:36 2 04:45 11:12 17:14 23:19 2 06:01 18:31 12:23 2 06:58 00:54 19:30 13:24 2 07:43 01:39 20:15 14:09 2 03:54 10:18 16:18 22:06 3 05:23 11:51 17:56 3 06:39 00:29 19:13 13:02 3 07:36 01:32 20:12 14:03 3 08:21 02:17 20:57 14:48 3 04:30 10:54 16:54 22:48 4 06:05 00:00 18:44 12:35 4 07:20 01:10 20:00 13:44 4 08:17 02:13 20:59 14:45 4 09:02 02:58 21:44 15:30 4 05:06 11:36 17:42 23:30 5 06:53 00:48 19:39 13:24 5 08:08 01:57 20:54 14:33 5 09:04 03:00 21:52 15:32 5 09:49 03:45 22:37 16:17 5 05:54 18:36 12:24 6 07:50 01:45 20:43 14:21 6 09:02 02:52 21:54 15:28 6 09:57 03:54 22:50 16:25 6 10:42 04:39 23:35 17:10 6 06:48 00:30 19:42 13:24 7 08:55 02:49 21:47 15:22 7 10:04 03:56 22:57 16:28 7 10:57 04:55 23:51 17:24 7 11:42 05:40 18:09 7 07:54 01:36 20:54 14:30 8 10:00 03:56 22:47 16:24 8 11:08 05:02 23:56 17:30 8 06:01 12:01 18:25 8 00:36 06:46 12:46 19:10 8 09:06 03:00 22:06 15:36 9 11:02 04:59 23:40 17:22 9 06:05 12:10 18:28 9 00:51 07:05 13:04 19:25 9 01:36 07:50 13:49 20:10 9 10:18 04:12 23:06 16:42 10 11:58 05:55 18:16 10 00:51 07:02 13:08 19:23 10 01:46 08:03 14:03 20:21 10 02:31 08:48 14:48 21:06 10 11:24 05:18 17:36 11 00:29 06:47 12:51 19:06 11 01:41 07:55 14:03 20:14 11 02:37 08:57 14:58 21:13 11 03:22 09:42 15:43 21:58 11 00:00 06:18 12:18 18:30 12 01:16 07:37 13:41 19:55 12 02:30 08:45 14:55 21:04 12 03:25 09:47 15:50 22:04 12 04:10 10:32 16:35 22:49 12 00:48 07:06 13:12 19:18 13 02:02 08:25 14:30 20:43 13 03:17 09:35 15:45 21:53 13 04:13 10:36 16:40 22:54 13 04:58 11:21 17:25 23:39 13 01:36 07:54 14:00 20:06 14 02:49 09:13 15:20 21:31 14 04:04 10:23 16:35 22:41 14 05:00 11:25 17:31 23:43 14 05:45 18:16 12:10 14 02:24 08:42 14:48 20:48 15 03:36 10:02 16:09 22:20 15 04:52 11:12 17:26 23:30 15 05:47 18:22 12:14 15 06:32 00:28 19:07 12:59 15 03:06 09:30 15:36 21:36 16 04:24 10:52 17:01 23:10 16 05:40 18:17 12:02 16 06:36 00:33 19:15 13:03 16 07:21 01:18 20:00 13:48 16 03:54 10:12 16:18 22:18 17 05:15 11:44 17:55 17 06:31 00:20 19:11 12:53 17 07:27 01:24 20:09 13:54 17 08:12 02:09 20:54 14:39 17 04:36 11:00 17:06 23:06 18 06:10 00:03 18:53 12:39 18 07:25 01:13 20:09 13:47 18 08:21 02:17 21:06 14:48 18 09:06 03:02 21:51 15:33 18 05:24 11:48 18:00 23:54 19 07:10 01:01 19:57 13:37 19 08:24 02:10 21:12 14:46 19 09:19 03:13 22:08 15:45 19 10:04 03:58 22:53 16:30 19 06:12 19:00 12:42 20 08:16 02:05 21:06 14:41 20 09:29 03:14 22:19 15:50 20 10:23 04:15 23:13 16:47 20 11:08 05:00 23:58 17:32 20 07:12 00:54 20:06 13:42 21 09:28 03:16 22:15 15:49 21 10:39 04:25 23:25 16:57 21 11:32 05:24 17:53 21 06:09 12:17 18:38 21 08:18 02:06 21:24 14:54 22 10:38 04:28 23:17 16:54 22 11:47 05:37 18:02 22 00:19 06:35 12:41 18:58 22 01:04 07:20 13:26 19:43 22 09:36 03:30 22:30 16:00 23 11:40 05:33 17:52 23 00:26 06:41 12:50 18:59 23 01:20 07:40 13:44 19:56 23 02:05 08:25 14:29 20:41 23 10:42 04:42 23:24 17:00 24 00:10 06:28 12:33 18:41 24 01:19 07:35 13:43 19:48 24 02:14 08:35 14:39 20:47 24 02:59 09:20 15:24 21:32 24 11:36 05:36 17:48 25 00:54 07:14 13:17 19:23 25 02:05 08:21 14:29 20:31 25 03:00 09:22 15:25 21:31 25 03:45 10:07 16:10 22:16 25 00:06 06:24 12:24 18:24 26 01:32 07:53 13:55 20:01 26 02:45 09:01 15:09 21:10 26 03:40 10:03 16:05 22:11 26 04:25 10:48 16:50 22:56 26 00:48 07:00 13:00 19:00 27 02:07 08:29 14:30 20:35 27 03:22 09:38 15:45 21:45 27 04:17 10:40 16:42 22:47 27 05:02 11:25 17:27 23:32 27 01:18 07:36 13:36 19:36 28 02:40 09:02 15:03 21:08 28 03:55 10:13 16:19 22:19 28 04:51 11:15 17:16 23:21 28 05:36 18:01 12:00 28 01:54 08:12 14:12 20:06 29 03:12 09:35 15:35 21:41 29 04:28 10:46 16:52 22:52 29 05:24 11:47 17:50 23:55 29 06:09 00:06 18:35 12:32 29 02:24 08:42 14:42 20:36 30 03:44 10:07 16:08 22:14 30 05:00 11:19 17:25 23:26 30 05:56 18:24 12:20 30 06:41 00:40 19:09 13:05 30 02:54 09:12 15:12 21:12 31 04:16 10:41 16:42 22:49 31 05:32 11:52 17:59 31 06:30 00:29 18:59 12:54 31 07:15 01:14 19:44 13:39 31 03:24 09:48 15:48 21:42 Spring: 15 29 Nipp: 7 22 Spring: 15 29 Nipp: 7 22 Spring: 15 29 Nipp: 7 22 Spring: 15 29 Nipp: 7 22 Spring: 15 29 Nipp: 7 22

DATO

HAMMERFEST

FORMIDDAG ETTERMIDDAG DATO

TIDEVANN JULI 2014 DATO

90

Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann

Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann

BERGEN

FORMIDDAG ETTERMIDDAG

DATO

DATO

Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann

RØRVIK FORMIDDAG ETTERMIDDAG

Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann

BODØ FORMIDDAG ETTERMIDDAG

Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann

TROMSØ FORMIDDAG ETTERMIDDAG

Relasjon Viker (Ferder) Hvaler -5 min. Drøbak +10 min. Oslo +30 min. Svelvik +30 min. Bolærne +5 min. Nevlunghavn 0 min. Porsgrunn +10 min. Jomfruland +5 min. Risør +15 min. Lyngør +5 min. Tromøya +5 min. Grimstad -5 min. Homborsund -15 min. Kristiansand -15 min. Mandal -20 min. Farsund -35 min. Flekkefjord -60 min.

Relasjon Bergen Stavanger -40 min. Sand -35 min. Åkrehamn -45 min. Haugesund -35 min. Espevær -20 min. Leirvik +10 min. Hardangerfjorden +20 min. Lukksd. +5 min. Stolmen -15 min. Notavadlo -10 min. Vatlestr. 10 min. Nordåsv. H +130 min. L +95 min. Straumane +10 min. Fedje -15 min. Ytre Steinsd. -10 min. Sognefjorden -15 min. Florø -5 min. Måløy +5 min. Nordfjord -10 min. Ålesund +10 min. Molde +15 min. Kristiansund +20 min. Trondheimsleia +25 min.

Relasjon Rørvik Steinkjær -10 min. Borgenfjord 125 min. Trondheim -10 min. Brekstad 0 min. Kjeungskjer -15 min. Stokksundet -5 min. Bessaker -10 min. Namsos -10 min. Foldfjorden -10 min. Indre Folda +10 min. Tosenfjorden 0 min. Brønnøysund +5 min. Tjøtta +20 min. Mosjøen +15 min. Sandnessjøen +20 min. Mo +20 min. Træna +25 min. Kvarøy +20 min. Glomfjord +25 min. Støttvær +35 min.

Relasjon Bodø Støttvær -10 min. Beiarn +15 min. Straumen +5 min. Tuv +100 min. Rognan 110 min. Helligvær 0 min. Sør -og Nordfolda 0 min. Tranøy +10 min. Kjøpsvik +10 min. Narvik +10 min. Bogen +20 min. Ramsd. +10 min. Tjeldsundet +20 min. Lødingen + 5 min. Røst 0 min. Hele Lofoten +10 min. Stokmarknes +15 min. Sortlandsundet +15 min. Myre +15 min.

Alle klokkeslett må økes med 1 time når sommertid gjelder. Relasjon Tromsø Gullesfjorden -35 min. Andenes -35 min. Gryllefjord -35 min. Harstad -30 min. Tjeldsundet -40 min. Lavangen -25 min. Sjøvegan -30 min. Finnsnes -25 min. Malangen -30 min. Rystraumen -15 min. Balsfjorden 0 min. Kvalsundet -10 min. Grøtsundet +5 min. Torsvåg -10 min. Ullsfjorden -5 min. Lyngen -5 min. Skjervøy -10 min. Kvænangen +5 min.

1 08:43 01:54 20:52 14:06 1 01:39 07:42 14:08 19:46 1 02:23 08:43 14:50 20:52 1 03:10 09:33 15:39 21:37 1 04:15 10:32 16:40 22:44 2 09:34 02:43 21:45 14:54 2 02:18 08:17 14:49 20:25 2 03:00 09:21 15:29 21:35 2 03:47 10:12 16:18 22:20 2 04:51 11:11 17:19 23:26 3 10:31 03:41 22:43 15:49 3 03:00 09:00 15:34 21:13 3 03:42 10:05 16:15 22:27 3 04:28 10:56 17:05 23:14 3 05:32 11:54 18:05 4 11:29 04:48 23:41 16:50 4 03:50 09:54 16:27 22:16 4 04:32 10:58 17:11 23:33 4 05:16 11:51 18:01 4 06:22 00:15 19:01 12:46 5 05:55 12:23 17:50 5 04:49 11:03 17:29 23:39 5 05:35 18:21 12:05 5 06:17 00:23 19:11 12:57 5 07:23 01:15 20:10 13:48 6 00:37 06:48 13:14 18:47 6 06:00 18:42 12:25 6 06:52 00:51 19:38 13:20 6 07:33 01:43 20:27 14:10 6 08:37 02:26 21:26 14:59 7 01:32 07:34 14:04 19:39 7 07:20 01:05 19:54 13:40 7 08:12 02:09 20:47 14:32 7 08:53 02:59 21:35 15:19 7 09:54 03:42 22:35 16:12 8 02:24 08:17 14:50 20:27 8 08:31 02:16 20:54 14:41 8 09:20 03:14 21:44 15:33 8 10:02 04:04 22:31 16:20 8 11:03 04:51 23:34 17:17 9 03:14 08:58 15:35 21:12 9 09:28 03:13 21:46 15:33 9 10:16 04:09 22:34 16:26 9 10:59 04:59 23:21 17:13 9 05:50 12:02 18:12 10 04:01 09:39 16:18 21:56 10 10:19 04:03 22:34 16:21 10 11:06 04:58 23:21 17:14 10 11:51 05:49 18:02 10 00:26 06:42 12:55 19:02 11 04:45 10:20 17:00 22:41 11 11:08 04:50 23:21 17:06 11 11:52 05:45 18:00 11 00:08 06:36 12:39 18:49 11 01:15 07:31 13:44 19:49 12 05:29 11:03 17:45 23:28 12 11:55 05:35 17:50 12 00:06 06:30 12:37 18:44 12 00:54 07:22 13:26 19:34 12 02:02 08:17 14:31 20:35 13 06:14 11:49 18:33 13 00:08 06:19 12:42 18:33 13 00:51 07:15 13:22 19:29 13 01:39 08:08 14:11 20:19 13 02:47 09:03 15:17 21:20 14 07:03 00:17 19:26 12:38 14 00:55 07:03 13:29 19:16 14 01:36 08:01 14:06 20:15 14 02:24 08:54 14:57 21:05 14 03:33 09:48 16:02 22:05 15 07:58 01:11 20:27 13:31 15 01:43 07:48 14:17 20:02 15 02:22 08:48 14:52 21:04 15 03:10 09:40 15:43 21:54 15 04:18 10:35 16:48 22:52 16 09:04 02:11 21:41 14:31 16 02:32 08:34 15:05 20:51 16 03:10 09:37 15:41 21:59 16 03:57 10:30 16:32 22:49 16 05:05 11:22 17:36 23:43 17 10:28 03:25 23:06 15:46 17 03:23 09:26 15:56 21:51 17 04:02 10:32 16:36 23:04 17 04:48 11:24 17:25 23:55 17 05:56 18:30 12:14 18 11:48 06:00 17:27 18 04:18 10:28 16:52 23:08 18 05:03 11:37 17:42 18 05:46 18:29 12:28 18 06:56 00:40 19:34 13:13 19 00:17 06:54 12:50 18:50 19 05:21 11:46 18:01 19 06:19 00:22 19:02 12:51 19 06:57 01:14 19:48 13:41 19 08:07 01:51 20:49 14:25 20 01:16 07:36 13:44 19:48 20 06:39 00:37 19:20 13:08 20 07:44 01:42 20:18 14:05 20 08:21 02:34 21:06 14:54 20 09:24 03:13 22:01 15:42 21 02:10 08:15 14:34 20:37 21 07:58 01:51 20:26 14:11 21 08:57 02:51 21:18 15:08 21 09:38 03:43 22:07 15:56 21 10:33 04:26 23:00 16:48 22 03:00 08:52 15:20 21:21 22 08:56 02:46 21:15 14:59 22 09:50 03:45 22:05 15:57 22 10:34 04:37 22:53 16:45 22 11:29 05:24 23:49 17:40 23 03:45 09:27 16:02 21:59 23 09:40 03:30 21:55 15:39 23 10:32 04:27 22:43 16:37 23 11:18 05:20 23:31 17:25 23 06:09 12:14 18:22 24 04:26 10:00 16:40 22:33 24 10:18 04:07 22:30 16:13 24 11:08 05:04 23:18 17:12 24 11:55 05:56 17:59 24 00:30 06:48 12:53 18:58 25 05:03 10:31 17:14 23:02 25 10:51 04:41 23:02 16:45 25 11:41 05:36 23:50 17:44 25 00:05 06:27 12:28 18:30 25 01:06 07:22 13:28 19:31 26 05:36 11:01 17:45 23:30 26 11:24 05:12 23:33 17:15 26 06:07 12:12 18:15 26 00:37 06:57 13:00 19:00 26 01:40 07:53 14:01 20:03 27 06:07 11:32 18:15 27 11:55 05:41 17:45 27 00:20 06:37 12:42 18:45 27 01:07 07:26 13:30 19:30 27 02:11 08:24 14:33 20:33 28 06:39 00:00 18:48 12:05 28 00:04 06:10 12:27 18:14 28 00:50 07:07 13:12 19:15 28 01:37 07:55 14:01 20:01 28 02:43 08:55 15:04 21:05 29 07:14 00:33 19:26 12:42 29 00:37 06:39 13:01 18:45 29 01:22 07:37 13:44 19:48 29 02:08 08:26 14:33 20:33 29 03:14 09:27 15:36 21:39 30 07:54 01:12 20:10 13:24 30 01:11 07:10 13:37 19:19 30 01:55 08:10 14:18 20:24 30 02:41 08:58 15:07 21:09 30 03:47 10:01 16:10 22:16 31 08:40 01:57 21:01 14:11 31 01:49 07:44 14:17 19:56 31 02:31 08:46 14:56 21:05 31 03:17 09:34 15:44 21:49 31 04:23 10:39 16:48 22:58 Spring: 13 28 Nipp: 5 19 Spring: 13 28 Nipp: 5 19 Spring: 13 28 Nipp: 5 19 Spring: 13 28 Nipp: 5 19

DATO

VIKER

FORMIDDAG ETTERMIDDAG DATO

TIDEVANN AUGUST 2014 DATO

91

Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann

Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann

HONNINGSVÅG

FORMIDDAG ETTERMIDDAG

DATO

DATO

Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann

BERLEVÅG FORMIDDAG ETTERMIDDAG

Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann

VARDØ FORMIDDAG ETTERMIDDAG

Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann

LONGYEARBYEN FORMIDDAG ETTERMIDDAG

Relasjon Hammerfest Silda -30 min. Altafjorden -25 min. Vargsundet -25 min. Sørøysundet -15 min. Sørøyas utside -10 min. Kvalsund +15 min. Revsbotn +10 min. Fruholmen +5 min. Havøysund +25 min.

Relasjon Honningsvåg Havøysund -45 min. Gjesvær -30 min. Olderfjorden -5 min. Hamnbukt 0 min. Ifjord +5 min. Kjøllefjord +5 min. Mehamn +25 min.

Vi kjenner fiskebåtbransjen bedre enn de fleste. Derfor kan vi tilby de riktige forsikringene for fartøy, redskaper og mannskap.

Fiskernes eget forsikringsselskap

Relasjon Berlevåg Mehamn -35 min. Hopsfjorden -10 min. Vestertana -10 min. Kongsøyfjorden +10 min. Båtsfjord +15 min.

Bergen tlf. 55 55 74 00 Måløy tlf. 57 84 92 00

Relasjon Longyearbyen Bjørnøya -60 min. Svea +55 min. Isfjorden -/+10 min. Ny-Ålesund +30 min Jan Mayen omkr. -70 min.

Bontelabo 2, Bergen – Fiskernes Hus, Måløy

Relasjon Vardø Båtsfjord -25 min. Syltefjorden -15 min. Vadsø +15 min. Karlebotn +10 min. Kirkenes +15 min. Kobbeholmfjorden +10 min.

1 04:50 11:16 17:18 23:27 1 06:07 00:00 18:37 12:28 1 07:05 01:04 19:36 13:29 1 07:50 01:49 20:21 14:14 1 04:00 10:18 16:24 22:18 2 05:28 11:55 18:00 2 06:45 00:38 19:18 13:06 2 07:43 01:42 20:18 14:08 2 08:28 02:27 21:03 14:53 2 04:36 10:54 17:00 23:00 3 06:10 00:10 18:49 12:40 3 07:28 01:21 20:08 13:50 3 08:25 02:25 21:07 14:52 3 09:10 03:10 21:52 15:37 3 05:18 11:42 17:48 23:54 4 07:03 01:01 19:51 13:33 4 08:20 02:11 21:07 14:42 4 09:16 03:15 22:04 15:42 4 10:01 04:00 22:49 16:27 4 06:06 18:54 12:36 5 08:09 02:04 21:02 14:38 5 09:22 03:12 22:14 15:44 5 10:16 04:14 23:09 16:42 5 11:01 04:59 23:54 17:27 5 07:12 01:00 20:12 13:42 6 09:25 03:17 22:13 15:48 6 10:33 04:23 23:22 16:54 6 11:26 05:22 17:49 6 06:07 12:11 18:34 6 08:36 02:24 21:30 15:00 7 10:37 04:29 23:15 16:56 7 11:44 05:35 18:01 7 00:16 06:33 12:38 18:58 7 01:01 07:18 13:23 19:43 7 10:00 03:48 22:42 16:18 8 11:40 05:32 17:56 8 00:23 06:39 12:49 19:02 8 01:18 07:39 13:43 20:00 8 02:03 08:24 14:28 20:45 8 11:12 05:00 23:42 17:18 9 00:09 06:29 12:36 18:50 9 01:19 07:36 13:47 19:57 9 02:14 08:36 14:42 20:56 9 02:59 09:21 15:27 21:41 9 06:00 12:06 18:12 10 00:58 07:20 13:27 19:39 10 02:10 08:28 14:40 20:48 10 03:06 09:29 15:35 21:49 10 03:51 10:14 16:20 22:34 10 00:36 06:54 13:00 19:06 11 01:45 08:08 14:16 20:27 11 02:59 09:18 15:30 21:37 11 03:54 10:18 16:25 22:38 11 04:39 11:03 17:10 23:23 11 01:18 07:42 13:48 19:48 12 02:31 08:56 15:03 21:14 12 03:46 10:06 16:19 22:24 12 04:42 11:06 17:15 23:27 12 05:27 11:51 18:00 12 02:06 08:24 14:30 20:36 13 03:17 09:43 15:50 22:00 13 04:33 10:53 17:07 23:11 13 05:29 11:54 18:03 13 06:14 00:12 18:48 12:39 13 02:48 09:06 15:12 21:18 14 04:04 10:30 16:38 22:48 14 05:20 11:40 17:54 23:59 14 06:16 00:15 18:52 12:42 14 07:01 01:00 19:37 13:27 14 03:30 09:48 15:54 21:54 15 04:52 11:18 17:27 23:38 15 06:09 18:44 12:28 15 07:05 01:03 19:42 13:30 15 07:50 01:48 20:27 14:15 15 04:12 10:30 16:36 22:36 16 05:43 18:20 12:09 16 07:00 00:48 19:37 13:18 16 07:56 01:53 20:35 14:20 16 08:41 02:38 21:20 15:05 16 04:54 11:12 17:24 23:24 17 06:40 00:32 19:20 13:04 17 07:56 01:41 20:36 14:12 17 08:52 02:46 21:33 15:14 17 09:37 03:31 22:18 15:59 17 05:36 18:12 12:00 18 07:46 01:34 20:30 14:07 18 09:00 02:42 21:44 15:14 18 09:55 03:45 22:38 16:13 18 10:40 04:30 23:23 16:58 18 06:30 00:18 19:18 12:54 19 09:01 02:45 21:44 15:17 19 10:13 03:55 22:54 16:25 19 11:05 04:53 23:47 17:21 19 11:50 05:38 18:06 19 07:36 01:24 20:36 14:06 20 10:17 04:02 22:51 16:29 20 11:26 05:12 17:37 20 06:08 12:19 18:31 20 00:32 06:53 13:04 19:16 20 09:06 02:54 22:00 15:30 21 11:23 05:12 23:47 17:31 21 00:00 06:20 12:31 18:39 21 00:53 07:17 13:25 19:35 21 01:38 08:02 14:10 20:20 21 10:24 04:18 23:00 16:36 22 06:08 12:15 18:22 22 00:56 07:15 13:25 19:29 22 01:50 08:14 14:20 20:27 22 02:35 08:59 15:05 21:12 22 11:24 05:18 23:42 17:24 23 00:32 06:53 12:58 19:03 23 01:43 08:00 14:09 20:11 23 02:37 09:00 15:05 21:11 23 03:22 09:45 15:50 21:56 23 06:06 12:06 18:06 24 01:10 07:31 13:34 19:39 24 02:22 08:39 14:47 20:48 24 03:17 09:39 15:43 21:49 24 04:02 10:24 16:28 22:34 24 00:24 06:42 12:42 18:42 25 01:44 08:04 14:06 20:12 25 02:57 09:13 15:21 21:22 25 03:53 10:14 16:18 22:24 25 04:38 10:59 17:03 23:09 25 00:54 07:12 13:18 19:12 26 02:15 08:35 14:37 20:43 26 03:30 09:46 15:53 21:55 26 04:26 10:47 16:50 22:57 26 05:11 11:32 17:35 23:42 26 01:24 07:42 13:48 19:48 27 02:45 09:06 15:07 21:15 27 04:01 10:17 16:24 22:26 27 04:58 11:18 17:22 23:29 27 05:43 18:07 12:03 27 02:00 08:12 14:18 20:18 28 03:15 09:37 15:38 21:46 28 04:32 10:48 16:56 22:59 28 05:29 11:50 17:54 28 06:14 18:39 12:35 28 02:30 08:42 14:48 20:48 29 03:46 10:09 16:10 22:20 29 05:03 11:21 17:28 23:33 29 06:01 00:02 18:27 12:22 29 06:46 00:47 19:12 13:07 29 03:00 09:12 15:18 21:18 30 04:19 10:42 16:44 22:56 30 05:37 11:55 18:03 30 06:35 00:37 19:02 12:57 30 07:20 01:22 19:47 13:42 30 03:30 09:48 15:54 21:54 31 04:55 11:20 17:22 23:38 31 06:14 00:09 18:43 12:32 31 07:11 01:14 19:42 13:35 31 07:56 01:59 20:27 14:20 31 04:06 10:24 16:30 22:36 Spring: 13 28 Nipp: 5 19 Spring: 13 28 Nipp: 5 19 Spring: 13 28 Nipp: 5 19 Spring: 13 28 Nipp: 5 19 Spring: 13 28 Nipp: 5 19

DATO

HAMMERFEST

FORMIDDAG ETTERMIDDAG DATO

TIDEVANN AUGUST 2014 DATO

92

Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann

Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann

BERGEN

FORMIDDAG ETTERMIDDAG

DATO

DATO

Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann

RØRVIK FORMIDDAG ETTERMIDDAG

Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann

BODØ FORMIDDAG ETTERMIDDAG

Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann

TROMSØ FORMIDDAG ETTERMIDDAG

Relasjon Viker (Ferder) Hvaler -5 min. Drøbak +10 min. Oslo +30 min. Svelvik +30 min. Bolærne +5 min. Nevlunghavn 0 min. Porsgrunn +10 min. Jomfruland +5 min. Risør +15 min. Lyngør +5 min. Tromøya +5 min. Grimstad -5 min. Homborsund -15 min. Kristiansand -15 min. Mandal -20 min. Farsund -35 min. Flekkefjord -60 min.

Relasjon Bergen Stavanger -40 min. Sand -35 min. Åkrehamn -45 min. Haugesund -35 min. Espevær -20 min. Leirvik +10 min. Hardangerfjorden +20 min. Lukksd. +5 min. Stolmen -15 min. Notavadlo -10 min. Vatlestr. 10 min. Nordåsv. H +130 min. L +95 min. Straumane +10 min. Fedje -15 min. Ytre Steinsd. -10 min. Sognefjorden -15 min. Florø -5 min. Måløy +5 min. Nordfjord -10 min. Ålesund +10 min. Molde +15 min. Kristiansund +20 min. Trondheimsleia +25 min.

Relasjon Rørvik Steinkjær -10 min. Borgenfjord 125 min. Trondheim -10 min. Brekstad 0 min. Kjeungskjer -15 min. Stokksundet -5 min. Bessaker -10 min. Namsos -10 min. Foldfjorden -10 min. Indre Folda +10 min. Tosenfjorden 0 min. Brønnøysund +5 min. Tjøtta +20 min. Mosjøen +15 min. Sandnessjøen +20 min. Mo +20 min. Træna +25 min. Kvarøy +20 min. Glomfjord +25 min. Støttvær +35 min.

Relasjon Bodø Støttvær -10 min. Beiarn +15 min. Straumen +5 min. Tuv +100 min. Rognan 110 min. Helligvær 0 min. Sør -og Nordfolda 0 min. Tranøy +10 min. Kjøpsvik +10 min. Narvik +10 min. Bogen +20 min. Ramsd. +10 min. Tjeldsundet +20 min. Lødingen + 5 min. Røst 0 min. Hele Lofoten +10 min. Stokmarknes +15 min. Sortlandsundet +15 min. Myre +15 min.

Alle klokkeslett må økes med 1 time når sommertid gjelder. Relasjon Tromsø Gullesfjorden -35 min. Andenes -35 min. Gryllefjord -35 min. Harstad -30 min. Tjeldsundet -40 min. Lavangen -25 min. Sjøvegan -30 min. Finnsnes -25 min. Malangen -30 min. Rystraumen -15 min. Balsfjorden 0 min. Kvalsundet -10 min. Grøtsundet +5 min. Torsvåg -10 min. Ullsfjorden -5 min. Lyngen -5 min. Skjervøy -10 min. Kvænangen +5 min.

1 09:35 02:48 21:59 15:05 1 02:32 08:24 15:03 20:42 1 03:12 09:29 15:40 21:55 1 03:57 10:16 16:28 22:41 1 05:03 11:22 17:32 23:46 2 10:36 03:48 23:02 16:05 2 03:23 09:14 15:55 21:43 2 04:02 10:22 16:34 23:01 2 04:45 11:09 17:22 23:51 2 05:51 18:26 12:12 3 11:37 04:54 17:11 3 04:22 10:25 16:57 23:10 3 05:05 11:31 17:44 3 05:47 18:32 12:21 3 06:53 00:45 19:35 13:15 4 00:04 05:59 12:34 18:14 4 05:36 11:57 18:13 4 06:27 00:24 19:08 12:55 4 07:07 01:18 19:56 13:45 4 08:12 01:57 20:57 14:31 5 01:02 06:54 13:27 19:10 5 07:02 00:47 19:32 13:22 5 07:55 01:48 20:25 14:14 5 08:36 02:39 21:12 15:01 5 09:35 03:19 22:11 15:51 6 01:55 07:42 14:16 20:00 6 08:17 02:01 20:36 14:26 6 09:06 02:56 21:26 15:17 6 09:48 03:46 22:12 16:04 6 10:47 04:32 23:13 16:59 7 02:45 08:26 15:04 20:46 7 09:14 02:57 21:29 15:17 7 10:01 03:51 22:16 16:10 7 10:46 04:42 23:02 16:58 7 11:46 05:32 17:55 8 03:33 09:09 15:50 21:31 8 10:03 03:46 22:16 16:04 8 10:49 04:40 23:03 16:57 8 11:35 05:31 23:49 17:46 8 00:07 06:24 12:38 18:45 9 04:18 09:52 16:35 22:17 9 10:49 04:32 23:02 16:47 9 11:34 05:25 23:47 17:41 9 06:17 12:22 18:31 9 00:55 07:11 13:25 19:30 10 05:02 10:36 17:21 23:04 10 11:34 05:15 23:47 17:30 10 06:09 12:16 18:24 10 00:34 07:00 13:06 19:14 10 01:41 07:57 14:10 20:14 11 05:47 11:22 18:09 23:53 11 05:57 12:19 18:11 11 00:30 06:52 12:58 19:07 11 01:18 07:43 13:49 19:57 11 02:26 08:40 14:54 20:58 12 06:35 19:01 12:10 12 00:33 06:38 13:03 18:53 12 01:14 07:34 13:41 19:51 12 02:02 08:25 14:32 20:41 12 03:10 09:23 15:36 21:41 13 07:28 00:45 19:59 13:02 13 01:19 07:19 13:48 19:36 13 01:58 08:18 14:23 20:37 13 02:46 09:08 15:15 21:27 13 03:53 10:06 16:19 22:26 14 08:29 01:41 21:09 14:00 14 02:07 08:00 14:34 20:22 14 02:44 09:03 15:09 21:29 14 03:31 09:52 16:00 22:18 14 04:38 10:51 17:03 23:13 15 09:48 02:46 22:35 15:10 15 02:55 08:46 15:22 21:19 15 03:33 09:52 15:59 22:31 15 04:20 10:41 16:49 23:21 15 05:26 11:38 17:52 16 11:15 04:22 23:47 16:56 16 03:48 09:43 16:15 22:35 16 04:31 10:54 17:01 23:49 16 05:15 11:41 17:49 16 06:22 00:08 18:54 12:33 17 06:07 12:17 18:25 17 04:49 11:04 17:21 17 05:46 18:23 12:13 17 06:24 00:40 19:06 12:59 17 07:34 01:17 20:11 13:44 18 00:45 06:53 13:10 19:19 18 06:08 00:09 18:45 12:38 18 07:17 01:12 19:47 13:35 18 07:54 02:03 20:31 14:20 18 08:57 02:42 21:29 15:09 19 01:36 07:35 14:00 20:07 19 07:33 01:26 19:59 13:46 19 08:33 02:22 20:51 14:41 19 09:15 03:14 21:37 15:27 19 10:09 03:59 22:31 16:21 20 02:24 08:15 14:46 20:50 20 08:33 02:21 20:49 14:35 20 09:27 03:17 21:39 15:32 20 10:11 04:08 22:25 16:18 20 11:04 04:58 23:21 17:14 21 03:09 08:52 15:29 21:28 21 09:16 03:03 21:29 15:14 21 10:08 03:59 22:17 16:12 21 10:54 04:50 23:03 16:59 21 11:49 05:42 17:56 22 03:51 09:26 16:08 22:01 22 09:52 03:40 22:03 15:48 22 10:42 04:35 22:51 16:47 22 11:29 05:25 23:36 17:33 22 00:02 06:20 12:27 18:32 23 04:28 09:57 16:41 22:30 23 10:24 04:12 22:34 16:19 23 11:14 05:07 23:22 17:18 23 05:56 12:01 18:05 23 00:38 06:53 13:01 19:04 24 05:01 10:25 17:11 22:56 24 10:55 04:43 23:06 16:49 24 11:44 05:38 23:53 17:49 24 00:07 06:26 12:31 18:36 24 01:11 07:23 13:33 19:35 25 05:31 10:54 17:40 23:23 25 11:26 05:12 23:37 17:20 25 06:07 12:13 18:19 25 00:37 06:55 13:01 19:06 25 01:43 07:54 14:05 20:07 26 06:01 11:26 18:13 23:56 26 11:59 05:41 17:51 26 00:23 06:37 12:44 18:51 26 01:08 07:25 13:32 19:38 26 02:15 08:25 14:37 20:40 27 06:35 18:50 12:04 27 00:11 06:11 12:33 18:23 27 00:56 07:08 13:16 19:24 27 01:41 07:56 14:04 20:11 27 02:48 08:59 15:10 21:15 28 07:13 00:34 19:34 12:47 28 00:47 06:43 13:11 18:58 28 01:30 07:42 13:50 20:01 28 02:15 08:28 14:39 20:47 28 03:23 09:34 15:45 21:53 29 07:58 01:18 20:24 13:35 29 01:28 07:18 13:52 19:36 29 02:08 08:19 14:29 20:43 29 02:53 09:04 15:17 21:29 29 04:00 10:13 16:23 22:36 30 08:50 02:07 21:22 14:28 30 02:13 07:58 14:38 20:23 30 02:51 09:03 15:14 21:35 30 03:35 09:46 16:02 22:22 30 04:42 10:57 17:07 23:25 Spring: 11 26 Nipp: 3 18 Spring: 11 26 Nipp: 3 18 Spring: 11 26 Nipp: 3 18 Spring: 11 26 Nipp: 3 18

DATO

VIKER

FORMIDDAG ETTERMIDDAG DATO

TIDEVANN SEPTEMBER 2014 DATO

93

Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann

Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann

HONNINGSVÅG

FORMIDDAG ETTERMIDDAG

DATO

DATO

Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann

BERLEVÅG FORMIDDAG ETTERMIDDAG

Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann

VARDØ FORMIDDAG ETTERMIDDAG

Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann

LONGYEARBYEN FORMIDDAG ETTERMIDDAG

Relasjon Hammerfest Silda -30 min. Altafjorden -25 min. Vargsundet -25 min. Sørøysundet -15 min. Sørøyas utside -10 min. Kvalsund +15 min. Revsbotn +10 min. Fruholmen +5 min. Havøysund +25 min.

Relasjon Honningsvåg Havøysund -45 min. Gjesvær -30 min. Olderfjorden -5 min. Hamnbukt 0 min. Ifjord +5 min. Kjøllefjord +5 min. Mehamn +25 min.

Relasjon Berlevåg Mehamn -35 min. Hopsfjorden -10 min. Vestertana -10 min. Kongsøyfjorden +10 min. Båtsfjord +15 min.

Relasjon Vardø Båtsfjord -25 min. Syltefjorden -15 min. Vadsø +15 min. Karlebotn +10 min. Kirkenes +15 min. Kobbeholmfjorden +10 min.

Relasjon Longyearbyen Bjørnøya -60 min. Svea +55 min. Isfjorden -/+10 min. Ny-Ålesund +30 min Jan Mayen omkr. -70 min.

1 05:36 18:09 12:03 1 06:56 00:51 19:30 13:15 1 07:54 01:56 20:29 14:18 1 08:39 02:41 21:14 15:03 1 04:48 11:06 17:18 23:24 2 06:28 00:28 19:09 12:56 2 07:47 01:39 20:28 14:05 2 08:44 02:44 21:26 15:08 2 09:29 03:29 22:11 15:53 2 05:36 18:18 12:00 3 07:36 01:31 20:26 14:04 3 08:53 02:40 21:39 15:10 3 09:48 03:43 22:33 16:10 3 10:33 04:28 23:18 16:55 3 06:48 00:30 19:36 13:06 4 09:01 02:48 21:45 15:22 4 10:11 03:54 22:53 16:26 4 11:03 04:53 23:46 17:22 4 11:48 05:38 18:07 4 08:18 02:00 21:06 14:36 5 10:20 04:06 22:52 16:36 5 11:27 05:11 17:41 5 06:08 12:20 18:37 5 00:31 06:53 13:05 19:22 5 09:48 03:36 22:24 16:00 6 11:26 05:13 23:49 17:39 6 00:00 06:20 12:34 18:45 6 00:54 07:17 13:28 19:43 6 01:39 08:02 14:13 20:28 6 11:00 04:48 23:24 17:06 7 06:11 12:22 18:33 7 00:58 07:18 13:32 19:40 7 01:53 08:17 14:26 20:40 7 02:38 09:02 15:11 21:25 7 11:54 05:48 18:00 8 00:39 07:02 13:11 19:22 8 01:51 08:10 14:24 20:31 8 02:45 09:09 15:19 21:32 8 03:30 09:54 16:04 22:17 8 00:18 06:36 12:42 18:48 9 01:26 07:49 13:58 20:09 9 02:39 08:58 15:13 21:18 9 03:34 09:58 16:07 22:20 9 04:19 10:43 16:52 23:05 9 01:00 07:18 13:30 19:30 10 02:11 08:35 14:43 20:54 10 03:26 09:45 15:59 22:04 10 04:21 10:45 16:54 23:07 10 05:06 11:30 17:39 23:52 10 01:42 08:00 14:12 20:12 11 02:56 09:20 15:27 21:39 11 04:12 10:30 16:44 22:50 11 05:07 11:31 17:40 23:53 11 05:52 18:25 12:16 11 02:24 08:42 14:48 20:54 12 03:41 10:05 16:11 22:24 12 04:58 11:15 17:28 23:35 12 05:54 18:26 12:17 12 06:39 00:38 19:11 13:02 12 03:06 09:18 15:30 21:30 13 04:27 10:50 16:56 23:11 13 05:44 18:14 12:00 13 06:41 00:40 19:12 13:03 13 07:26 01:25 19:57 13:48 13 03:42 10:00 16:06 22:12 14 05:15 11:37 17:44 14 06:33 00:22 19:02 12:46 14 07:30 01:27 20:01 13:50 14 08:15 02:12 20:46 14:35 14 04:18 10:36 16:48 22:54 15 06:09 00:02 18:40 12:28 15 07:26 01:12 19:56 13:35 15 08:23 02:17 20:54 14:39 15 09:08 03:02 21:39 15:24 15 05:00 11:18 17:30 23:42 16 07:13 01:01 19:48 13:28 16 08:28 02:09 21:02 14:34 16 09:24 03:13 21:56 15:36 16 10:09 03:58 22:41 16:21 16 05:48 18:24 12:06 17 08:30 02:11 21:05 14:39 17 09:42 03:20 22:15 15:46 17 10:34 04:18 23:06 16:43 17 11:19 05:03 23:51 17:28 17 07:00 00:48 19:42 13:12 18 09:48 03:29 22:16 15:55 18 10:58 04:40 23:25 17:04 18 11:50 05:33 17:57 18 06:18 12:35 18:42 18 08:36 02:18 21:12 14:42 19 10:56 04:41 23:15 17:02 19 05:50 12:04 18:10 19 00:16 06:45 12:58 19:05 19 01:01 07:30 13:43 19:50 19 10:06 03:48 22:24 16:06 20 11:48 05:38 17:54 20 00:24 06:46 12:58 19:02 20 01:17 07:44 13:52 20:00 20 02:02 08:29 14:37 20:45 20 11:06 04:54 23:12 17:00 21 00:01 06:23 12:30 18:36 21 01:11 07:30 13:41 19:44 21 02:06 08:30 14:37 20:44 21 02:51 09:15 15:22 21:29 21 11:48 05:36 23:54 17:42 22 00:40 07:00 13:06 19:12 22 01:52 08:08 14:18 20:21 22 02:47 09:08 15:15 21:22 22 03:32 09:53 16:00 22:07 22 06:12 12:18 18:18 23 01:14 07:33 13:38 19:45 23 02:27 08:42 14:52 20:55 23 03:23 09:42 15:49 21:57 23 04:08 10:27 16:34 22:42 23 00:24 06:42 12:54 18:48 24 01:45 08:04 14:08 20:16 24 03:00 09:14 15:24 21:27 24 03:56 10:14 16:20 22:30 24 04:41 10:59 17:05 23:15 24 01:00 07:18 13:24 19:24 25 02:16 08:35 14:38 20:48 25 03:31 09:46 15:55 21:59 25 04:28 10:46 16:52 23:02 25 05:13 11:31 17:37 23:47 25 01:30 07:42 13:54 19:54 26 02:46 09:06 15:08 21:20 26 04:03 10:17 16:26 22:32 26 05:00 11:18 17:23 23:36 26 05:45 18:08 12:03 26 02:00 08:18 14:24 20:24 27 03:18 09:38 15:40 21:54 27 04:35 10:50 16:59 23:07 27 05:33 11:52 17:56 27 06:18 00:21 18:41 12:37 27 02:36 08:48 14:54 21:00 28 03:52 10:12 16:15 22:31 28 05:10 11:25 17:34 23:45 28 06:07 00:11 18:32 12:27 28 06:52 00:56 19:17 13:12 28 03:06 09:18 15:30 21:36 29 04:29 10:51 16:53 23:14 29 05:48 18:14 12:03 29 06:46 00:49 19:12 13:06 29 07:31 01:34 19:57 13:51 29 03:48 09:54 16:12 22:18 30 05:12 11:35 17:40 30 06:33 00:27 19:01 12:47 30 07:30 01:32 20:00 13:50 30 08:15 02:17 20:45 14:35 30 04:30 10:36 16:54 23:12 Spring: 11 26 Nipp: 3 18 Spring: 11 26 Nipp: 3 18 Spring: 11 26 Nipp: 3 18 Spring: 11 26 Nipp: 3 18 Spring: 11 26 Nipp: 3 18

DATO

HAMMERFEST

FORMIDDAG ETTERMIDDAG DATO

TIDEVANN SEPTEMBER 2014 DATO

94

Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann

Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann

BERGEN

FORMIDDAG ETTERMIDDAG

DATO

DATO

Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann

RØRVIK FORMIDDAG ETTERMIDDAG

Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann

BODØ FORMIDDAG ETTERMIDDAG

Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann

TROMSØ FORMIDDAG ETTERMIDDAG

Relasjon Viker (Ferder) Hvaler -5 min. Drøbak +10 min. Oslo +30 min. Svelvik +30 min. Bolærne +5 min. Nevlunghavn 0 min. Porsgrunn +10 min. Jomfruland +5 min. Risør +15 min. Lyngør +5 min. Tromøya +5 min. Grimstad -5 min. Homborsund -15 min. Kristiansand -15 min. Mandal -20 min. Farsund -35 min. Flekkefjord -60 min.

Relasjon Bergen Stavanger -40 min. Sand -35 min. Åkrehamn -45 min. Haugesund -35 min. Espevær -20 min. Leirvik +10 min. Hardangerfjorden +20 min. Lukksd. +5 min. Stolmen -15 min. Notavadlo -10 min. Vatlestr. 10 min. Nordåsv. H +130 min. L +95 min. Straumane +10 min. Fedje -15 min. Ytre Steinsd. -10 min. Sognefjorden -15 min. Florø -5 min. Måløy +5 min. Nordfjord -10 min. Ålesund +10 min. Molde +15 min. Kristiansund +20 min. Trondheimsleia +25 min.

Relasjon Rørvik Steinkjær -10 min. Borgenfjord 125 min. Trondheim -10 min. Brekstad 0 min. Kjeungskjer -15 min. Stokksundet -5 min. Bessaker -10 min. Namsos -10 min. Foldfjorden -10 min. Indre Folda +10 min. Tosenfjorden 0 min. Brønnøysund +5 min. Tjøtta +20 min. Mosjøen +15 min. Sandnessjøen +20 min. Mo +20 min. Træna +25 min. Kvarøy +20 min. Glomfjord +25 min. Støttvær +35 min.

Relasjon Bodø Støttvær -10 min. Beiarn +15 min. Straumen +5 min. Tuv +100 min. Rognan 110 min. Helligvær 0 min. Sør -og Nordfolda 0 min. Tranøy +10 min. Kjøpsvik +10 min. Narvik +10 min. Bogen +20 min. Ramsd. +10 min. Tjeldsundet +20 min. Lødingen + 5 min. Røst 0 min. Hele Lofoten +10 min. Stokmarknes +15 min. Sortlandsundet +15 min. Myre +15 min.

Alle klokkeslett må økes med 1 time når sommertid gjelder. Relasjon Tromsø Gullesfjorden -35 min. Andenes -35 min. Gryllefjord -35 min. Harstad -30 min. Tjeldsundet -40 min. Lavangen -25 min. Sjøvegan -30 min. Finnsnes -25 min. Malangen -30 min. Rystraumen -15 min. Balsfjorden 0 min. Kvalsundet -10 min. Grøtsundet +5 min. Torsvåg -10 min. Ullsfjorden -5 min. Lyngen -5 min. Skjervøy -10 min. Kvænangen +5 min.

1 09:51 03:03 22:28 15:29 1 03:05 08:50 15:32 21:27 1 03:42 09:57 16:08 22:42 1 04:26 10:42 16:56 23:34 1 05:32 11:49 18:01 2 10:56 04:08 23:35 16:37 2 04:07 10:02 16:35 22:56 2 04:48 11:10 17:19 2 05:30 11:59 18:05 2 06:36 00:25 19:11 12:53 3 11:59 05:17 17:45 3 05:22 11:38 17:52 3 06:12 00:06 18:45 12:37 3 06:52 01:01 19:30 13:27 3 07:57 01:38 20:33 14:11 4 00:35 06:18 12:56 18:45 4 06:48 00:32 19:12 13:05 4 07:40 01:29 20:03 13:56 4 08:22 02:21 20:48 14:45 4 09:20 03:00 21:48 15:32 5 01:29 07:11 13:48 19:37 5 08:01 01:44 20:16 14:08 5 08:49 02:37 21:05 15:00 5 09:33 03:27 21:50 15:48 5 10:30 04:13 22:51 16:40 6 02:20 07:58 14:38 20:24 6 08:57 02:39 21:09 14:59 6 09:43 03:32 21:57 15:52 6 10:30 04:22 22:42 16:41 6 11:28 05:12 23:45 17:36 7 03:08 08:43 15:26 21:11 7 09:45 03:27 21:57 15:45 7 10:30 04:20 22:43 16:38 7 11:18 05:11 23:29 17:29 7 06:04 12:18 18:25 8 03:55 09:26 16:13 21:56 8 10:29 04:11 22:42 16:28 8 11:13 05:04 23:27 17:22 8 05:55 12:02 18:13 8 00:34 06:50 13:04 19:10 9 04:39 10:10 17:00 22:42 9 11:12 04:53 23:27 17:10 9 11:54 05:47 18:04 9 00:14 06:37 12:44 18:55 9 01:20 07:34 13:48 19:54 10 05:24 10:56 17:47 23:29 10 11:55 05:33 17:51 10 00:10 06:28 12:35 18:46 10 00:57 07:18 13:26 19:37 10 02:04 08:17 14:30 20:36 11 06:09 11:44 18:37 11 00:11 06:12 12:37 18:32 11 00:52 07:08 13:15 19:29 11 01:40 07:57 14:06 20:19 11 02:47 08:58 15:11 21:18 12 06:58 00:18 19:31 12:35 12 00:56 06:50 13:20 19:13 12 01:35 07:48 13:56 20:13 12 02:23 08:36 14:47 21:02 12 03:29 09:39 15:51 22:01 13 07:53 01:11 20:34 13:30 13 01:42 07:29 14:03 19:57 13 02:19 08:30 14:38 21:01 13 03:07 09:15 15:30 21:50 13 04:12 10:20 16:32 22:46 14 09:00 02:08 21:53 14:35 14 02:28 08:10 14:49 20:49 14 03:06 09:15 15:25 21:57 14 03:53 09:59 16:15 22:47 14 04:57 11:03 17:17 23:37 15 10:26 03:17 23:09 16:04 15 03:18 08:59 15:38 21:58 15 04:00 10:10 16:21 23:08 15 04:45 10:52 17:09 23:58 15 05:49 11:53 18:11 16 11:37 04:53 17:48 16 04:15 10:10 16:38 23:27 16 05:08 11:24 17:34 16 05:49 18:18 12:05 16 06:55 00:38 19:23 12:57 17 00:07 06:02 12:32 18:45 17 05:26 11:49 17:56 17 06:33 00:27 19:00 12:49 17 07:11 01:17 19:40 13:30 17 08:16 01:56 20:42 14:20 18 00:57 06:51 13:22 19:32 18 06:50 00:46 19:15 13:07 18 07:52 01:39 20:10 14:02 18 08:35 02:28 20:52 14:44 18 09:30 03:15 21:50 15:39 19 01:45 07:34 14:09 20:15 19 07:56 01:44 20:12 14:00 19 08:50 02:36 21:02 14:57 19 09:36 03:24 21:45 15:41 19 10:29 04:18 22:42 16:37 20 02:30 08:13 14:52 20:54 20 08:42 02:28 20:55 14:41 20 09:34 03:22 21:43 15:40 20 10:20 04:09 22:26 16:25 20 11:15 05:05 23:26 17:22 21 03:13 08:47 15:30 21:27 21 09:19 03:06 21:31 15:17 21 10:11 04:00 22:19 16:17 21 10:57 04:47 23:02 17:03 21 11:54 05:44 18:00 22 03:51 09:18 16:04 21:55 22 09:53 03:39 22:04 15:50 22 10:43 04:34 22:52 16:50 22 11:30 05:21 23:35 17:37 22 00:04 06:18 12:30 18:34 23 04:25 09:46 16:35 22:21 23 10:25 04:11 22:38 16:23 23 11:14 05:06 23:25 17:22 23 05:53 12:01 18:10 23 00:39 06:51 13:03 19:07 24 04:56 10:16 17:07 22:49 24 10:58 04:42 23:12 16:56 24 11:45 05:37 23:58 17:55 24 00:08 06:24 12:33 18:44 24 01:14 07:24 13:37 19:41 25 05:27 10:50 17:41 23:22 25 11:33 05:14 23:49 17:30 25 06:10 12:17 18:29 25 00:42 06:57 13:05 19:18 25 01:49 07:58 14:11 20:17 26 06:01 11:30 18:20 26 05:48 12:09 18:05 26 00:33 06:44 12:51 19:05 26 01:17 07:30 13:40 19:54 26 02:26 08:34 14:47 20:55 27 06:39 00:01 19:04 12:15 27 00:29 06:23 12:49 18:43 27 01:10 07:20 13:29 19:45 27 01:55 08:05 14:17 20:33 27 03:03 09:12 15:24 21:36 28 07:23 00:45 19:54 13:04 28 01:13 07:01 13:33 19:26 28 01:52 08:01 14:10 20:30 28 02:37 08:45 14:58 21:18 28 03:44 09:54 16:05 22:21 29 08:14 01:34 20:51 13:58 29 02:01 07:45 14:21 20:16 29 02:38 08:47 14:56 21:24 29 03:22 09:30 15:44 22:14 29 04:30 10:40 16:51 23:12 30 09:14 02:29 21:58 14:58 30 02:56 08:38 15:16 21:21 30 03:31 09:44 15:52 22:31 30 04:16 10:28 16:39 23:25 30 05:22 11:33 17:46 31 10:22 03:32 23:07 16:07 31 03:58 09:49 16:19 22:45 31 04:37 10:55 17:01 23:49 31 05:20 11:44 17:46 31 06:26 00:12 18:54 12:37 Spring: 9 25 Nipp: 2 17 Spring: 9 25 Nipp: 2 17 Spring: 9 25 Nipp: 2 17 Spring: 9 25 Nipp: 2 17

DATO

VIKER

FORMIDDAG ETTERMIDDAG DATO

TIDEVANN OKTOBER 2014 DATO

95

Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann

Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann

HONNINGSVÅG

FORMIDDAG ETTERMIDDAG

DATO

DATO

Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann

BERLEVÅG FORMIDDAG ETTERMIDDAG

Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann

VARDØ FORMIDDAG ETTERMIDDAG

Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann

LONGYEARBYEN FORMIDDAG ETTERMIDDAG

Relasjon Hammerfest Silda -30 min. Altafjorden -25 min. Vargsundet -25 min. Sørøysundet -15 min. Sørøyas utside -10 min. Kvalsund +15 min. Revsbotn +10 min. Fruholmen +5 min. Havøysund +25 min.

Relasjon Honningsvåg Havøysund -45 min. Gjesvær -30 min. Olderfjorden -5 min. Hamnbukt 0 min. Ifjord +5 min. Kjøllefjord +5 min. Mehamn +25 min.

Relasjon Berlevåg Mehamn -35 min. Hopsfjorden -10 min. Vestertana -10 min. Kongsøyfjorden +10 min. Båtsfjord +15 min.

Relasjon Vardø Båtsfjord -25 min. Syltefjorden -15 min. Vadsø +15 min. Karlebotn +10 min. Kirkenes +15 min. Kobbeholmfjorden +10 min.

Relasjon Longyearbyen Bjørnøya -60 min. Svea +55 min. Isfjorden -/+10 min. Ny-Ålesund +30 min Jan Mayen omkr. -70 min.

1 06:07 00:05 18:41 12:30 1 07:27 01:17 20:00 13:40 1 08:24 02:21 20:57 14:43 1 09:09 03:06 21:42 15:28 1 05:24 11:30 17:54 2 07:18 01:10 19:58 13:40 2 08:35 02:18 21:12 14:46 2 09:31 03:21 22:06 15:47 2 10:16 04:06 22:51 16:32 2 06:30 00:18 19:12 12:42 3 08:46 02:28 21:20 15:01 3 09:56 03:33 22:29 16:06 3 10:48 04:32 23:21 17:02 3 11:33 05:17 17:47 3 08:06 01:48 20:42 14:12 4 10:06 03:46 22:30 16:17 4 11:14 04:52 23:37 17:23 4 05:47 12:06 18:19 4 00:06 06:32 12:51 19:04 4 09:36 03:18 22:00 15:42 5 11:11 04:54 23:28 17:21 5 06:00 12:20 18:27 5 00:30 06:57 13:13 19:26 5 01:15 07:42 13:58 20:11 5 10:48 04:30 23:00 16:48 6 05:51 12:05 18:15 6 00:37 06:58 13:16 19:23 6 01:31 07:56 14:10 20:23 6 02:16 08:41 14:55 21:08 6 11:42 05:24 23:54 17:42 7 00:19 06:42 12:54 19:04 7 01:30 07:50 14:07 20:13 7 02:25 08:48 15:01 21:14 7 03:10 09:33 15:46 21:59 7 06:12 12:24 18:30 8 01:06 07:29 13:38 19:50 8 02:19 08:37 14:53 20:59 8 03:14 09:37 15:48 22:02 8 03:59 10:22 16:33 22:47 8 00:42 07:00 13:12 19:12 9 01:51 08:13 14:21 20:33 9 03:06 09:22 15:37 21:44 9 04:01 10:23 16:33 22:47 9 04:46 11:08 17:18 23:32 9 01:24 07:36 13:48 19:54 10 02:35 08:56 15:03 21:17 10 03:51 10:06 16:19 22:28 10 04:47 11:07 17:16 23:32 10 05:32 11:52 18:01 10 02:00 08:12 14:24 20:30 11 03:18 09:38 15:44 22:01 11 04:36 10:49 17:01 23:11 11 05:32 11:51 17:59 11 06:17 00:17 18:44 12:36 11 02:36 08:48 15:00 21:12 12 04:03 10:21 16:26 22:46 12 05:20 11:31 17:43 23:56 12 06:17 00:17 18:42 12:35 12 07:02 01:02 19:27 13:20 12 03:18 09:24 15:36 21:48 13 04:48 11:04 17:10 23:34 13 06:06 18:28 12:14 13 07:04 01:02 19:26 13:18 13 07:49 01:47 20:11 14:03 13 03:54 10:00 16:12 22:24 14 05:39 11:52 18:00 14 06:56 00:43 19:17 13:00 14 07:55 01:49 20:15 14:05 14 08:40 02:34 21:00 14:50 14 04:30 10:36 16:54 23:12 15 06:38 00:28 19:02 12:46 15 07:53 01:36 20:16 13:52 15 08:51 02:40 21:11 14:56 15 09:36 03:25 21:56 15:41 15 05:18 11:18 17:42 16 07:49 01:32 20:15 13:52 16 09:02 02:40 21:26 14:59 16 09:56 03:39 22:17 15:58 16 10:41 04:24 23:02 16:43 16 06:18 00:12 18:48 12:18 17 09:06 02:44 21:28 15:08 17 10:17 03:55 22:37 16:17 17 11:09 04:48 23:27 17:11 17 11:54 05:33 17:56 17 07:48 01:30 20:12 13:42 18 10:15 03:56 22:30 16:18 18 11:24 05:06 23:39 17:28 18 06:00 12:18 18:23 18 00:12 06:45 13:03 19:08 18 09:24 03:00 21:30 15:12 19 11:10 04:55 23:21 17:15 19 06:04 12:20 18:24 19 00:31 07:00 13:15 19:22 19 01:16 07:45 14:00 20:07 19 10:30 04:12 22:30 16:18 20 11:55 05:43 18:01 20 00:30 06:51 13:05 19:09 20 01:25 07:49 14:01 20:09 20 02:10 08:34 14:46 20:54 20 11:12 05:00 23:12 17:06 21 00:03 06:22 12:32 18:39 21 01:14 07:31 13:44 19:48 21 02:09 08:29 14:41 20:49 21 02:54 09:14 15:26 21:34 21 11:48 05:36 23:54 17:48 22 00:39 06:57 13:06 19:14 22 01:52 08:06 14:19 20:24 22 02:48 09:05 15:16 21:26 22 03:33 09:50 16:01 22:11 22 06:12 12:24 18:24 23 01:13 07:30 13:38 19:48 23 02:26 08:40 14:52 20:58 23 03:23 09:39 15:49 22:00 23 04:08 10:24 16:34 22:45 23 00:30 06:42 12:54 19:00 24 01:46 08:03 14:09 20:21 24 03:01 09:13 15:25 21:32 24 03:57 10:13 16:22 22:35 24 04:42 10:58 17:07 23:20 24 01:00 07:18 13:30 19:30 25 02:19 08:36 14:41 20:56 25 03:35 09:47 15:58 22:08 25 04:32 10:48 16:55 23:11 25 05:17 11:33 17:40 23:56 25 01:36 07:48 14:00 20:06 26 02:53 09:11 15:15 21:33 26 04:11 10:23 16:33 22:45 26 05:07 11:24 17:30 23:49 26 05:52 18:15 12:09 26 02:12 08:24 14:36 20:48 27 03:30 09:48 15:52 22:13 27 04:49 11:00 17:11 23:25 27 05:45 18:08 12:03 27 06:30 00:34 18:53 12:48 27 02:54 09:00 15:12 21:30 28 04:11 10:30 16:33 22:58 28 05:31 11:42 17:53 28 06:27 00:30 18:50 12:45 28 07:12 01:15 19:35 13:30 28 03:30 09:36 15:54 22:12 29 04:59 11:17 17:22 23:52 29 06:18 00:10 18:41 12:28 29 07:15 01:15 19:39 13:32 29 08:00 02:00 20:24 14:17 29 04:18 10:24 16:42 23:06 30 05:56 18:22 12:14 30 07:15 01:02 19:40 13:23 30 08:12 02:06 20:37 14:26 30 08:57 02:51 21:22 15:11 30 05:12 11:18 17:42 31 07:08 00:56 19:37 13:23 31 08:24 02:04 20:50 14:30 31 09:20 03:06 21:44 15:31 31 10:05 03:51 22:29 16:16 31 06:24 00:12 18:54 12:24 Spring: 9 25 Nipp: 2 17 Spring: 9 25 Nipp: 2 17 Spring: 9 25 Nipp: 2 17 Spring: 9 25 Nipp: 2 17 S pring: 9 25 Nipp: 2 17

DATO

HAMMERFEST

FORMIDDAG ETTERMIDDAG DATO

TIDEVANN OKTOBER 2014 DATO

96

Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann

Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann

BERGEN

FORMIDDAG ETTERMIDDAG

DATO

DATO

Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann

RØRVIK FORMIDDAG ETTERMIDDAG

Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann

BODØ FORMIDDAG ETTERMIDDAG

Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann

TROMSØ FORMIDDAG ETTERMIDDAG

Relasjon Viker (Ferder) Hvaler -5 min. Drøbak +10 min. Oslo +30 min. Svelvik +30 min. Bolærne +5 min. Nevlunghavn 0 min. Porsgrunn +10 min. Jomfruland +5 min. Risør +15 min. Lyngør +5 min. Tromøya +5 min. Grimstad -5 min. Homborsund -15 min. Kristiansand -15 min. Mandal -20 min. Farsund -35 min. Flekkefjord -60 min.

Relasjon Bergen Stavanger -40 min. Sand -35 min. Åkrehamn -45 min. Haugesund -35 min. Espevær -20 min. Leirvik +10 min. Hardangerfjorden +20 min. Lukksd. +5 min. Stolmen -15 min. Notavadlo -10 min. Vatlestr. 10 min. Nordåsv. H +130 min. L +95 min. Straumane +10 min. Fedje -15 min. Ytre Steinsd. -10 min. Sognefjorden -15 min. Florø -5 min. Måløy +5 min. Nordfjord -10 min. Ålesund +10 min. Molde +15 min. Kristiansund +20 min. Trondheimsleia +25 min.

Relasjon Rørvik Steinkjær -10 min. Borgenfjord 125 min. Trondheim -10 min. Brekstad 0 min. Kjeungskjer -15 min. Stokksundet -5 min. Bessaker -10 min. Namsos -10 min. Foldfjorden -10 min. Indre Folda +10 min. Tosenfjorden 0 min. Brønnøysund +5 min. Tjøtta +20 min. Mosjøen +15 min. Sandnessjøen +20 min. Mo +20 min. Træna +25 min. Kvarøy +20 min. Glomfjord +25 min. Støttvær +35 min.

Relasjon Bodø Støttvær -10 min. Beiarn +15 min. Straumen +5 min. Tuv +100 min. Rognan 110 min. Helligvær 0 min. Sør -og Nordfolda 0 min. Tranøy +10 min. Kjøpsvik +10 min. Narvik +10 min. Bogen +20 min. Ramsd. +10 min. Tjeldsundet +20 min. Lødingen + 5 min. Røst 0 min. Hele Lofoten +10 min. Stokmarknes +15 min. Sortlandsundet +15 min. Myre +15 min.

Alle klokkeslett må økes med 1 time når sommertid gjelder. Relasjon Tromsø Gullesfjorden -35 min. Andenes -35 min. Gryllefjord -35 min. Harstad -30 min. Tjeldsundet -40 min. Lavangen -25 min. Sjøvegan -30 min. Finnsnes -25 min. Malangen -30 min. Rystraumen -15 min. Balsfjorden 0 min. Kvalsundet -10 min. Grøtsundet +5 min. Torsvåg -10 min. Ullsfjorden -5 min. Lyngen -5 min. Skjervøy -10 min. Kvænangen +5 min.

1 11:30 04:42 17:19 1 05:09 11:18 17:32 1 05:56 18:21 12:18 1 06:39 00:45 19:05 13:08 1 07:43 01:22 20:11 13:52 2 00:11 05:49 12:31 18:23 2 06:28 00:12 18:48 12:41 2 07:19 01:07 19:38 13:35 2 08:03 01:59 20:22 14:25 2 09:01 02:39 21:24 15:10 3 01:07 06:46 13:27 19:18 3 07:39 01:21 19:54 13:45 3 08:28 02:14 20:42 14:40 3 09:14 03:04 21:26 15:29 3 10:09 03:50 22:27 16:18 4 01:59 07:36 14:20 20:08 4 08:36 02:17 20:49 14:38 4 09:22 03:10 21:36 15:33 4 10:10 04:00 22:21 16:23 4 11:07 04:50 23:23 17:15 5 02:49 08:23 15:11 20:55 5 09:24 03:06 21:38 15:25 5 10:09 03:59 22:24 16:21 5 10:58 04:50 23:09 17:12 5 11:57 05:42 18:05 6 03:37 09:07 15:59 21:40 6 10:09 03:50 22:24 16:10 6 10:52 04:44 23:09 17:05 6 11:42 05:34 23:54 17:57 6 00:13 06:29 12:43 18:51 7 04:21 09:51 16:45 22:24 7 10:51 04:32 23:08 16:52 7 11:33 05:26 23:52 17:47 7 06:16 12:24 18:39 7 01:00 07:13 13:26 19:35 8 05:04 10:36 17:30 23:08 8 11:33 05:12 23:52 17:34 8 06:06 12:13 18:29 8 00:38 06:55 13:04 19:21 8 01:44 07:55 14:07 20:17 9 05:47 11:22 18:17 23:53 9 05:50 12:14 18:14 9 00:34 06:45 12:52 19:10 9 01:21 07:33 13:44 20:01 9 02:26 08:35 14:47 20:58 10 06:31 19:06 12:11 10 00:35 06:26 12:55 18:54 10 01:16 07:24 13:32 19:52 10 02:03 08:09 14:23 20:42 10 03:08 09:14 15:26 21:39 11 07:19 00:41 20:00 13:03 11 01:19 07:03 13:36 19:36 11 01:58 08:03 14:12 20:37 11 02:46 08:46 15:03 21:26 11 03:49 09:53 16:05 22:22 12 08:15 01:32 21:05 14:00 12 02:03 07:40 14:18 20:22 12 02:42 08:44 14:55 21:25 12 03:30 09:25 15:45 22:14 12 04:31 10:33 16:45 23:07 13 09:25 02:30 22:19 15:08 13 02:49 08:22 15:03 21:18 13 03:30 09:31 15:43 22:22 13 04:17 10:11 16:32 23:11 13 05:16 11:17 17:31 23:58 14 10:45 03:39 23:22 16:47 14 03:39 09:16 15:54 22:29 14 04:26 10:30 16:42 23:28 14 05:11 11:10 17:28 14 06:11 18:28 12:09 15 11:48 05:00 18:02 15 04:37 10:33 16:57 23:46 15 05:35 11:45 17:55 15 06:17 00:18 18:35 12:24 15 07:18 00:59 19:38 13:15 16 00:15 06:02 12:40 18:54 16 05:46 18:11 12:01 16 06:52 00:39 19:10 13:03 16 07:34 01:26 19:49 13:42 16 08:33 02:10 20:50 14:32 17 01:03 06:49 13:27 19:38 17 06:58 00:52 19:18 13:08 17 07:59 01:42 20:12 14:09 17 08:44 02:27 20:51 14:48 17 09:39 03:19 21:51 15:43 18 01:49 07:30 14:10 20:18 18 07:55 01:43 20:11 13:59 18 08:51 02:35 21:01 15:00 18 09:37 03:19 21:41 15:42 18 10:32 04:15 22:41 16:37 19 02:32 08:05 14:49 20:51 19 08:39 02:26 20:54 14:41 19 09:33 03:19 21:43 15:43 19 10:19 04:03 22:24 16:27 19 11:16 05:00 23:26 17:22 20 03:12 08:38 15:26 21:21 20 09:18 03:04 21:33 15:20 20 10:10 03:58 22:21 16:21 20 10:56 04:43 23:03 17:08 20 11:56 05:41 18:01 21 03:49 09:10 16:01 21:49 21 09:55 03:40 22:11 15:57 21 10:44 04:34 22:58 16:57 21 11:32 05:20 23:41 17:46 21 00:06 06:18 12:33 18:39 22 04:22 09:44 16:37 22:19 22 10:32 04:15 22:50 16:34 22 11:19 05:10 23:36 17:33 22 05:57 12:07 18:23 22 00:46 06:56 13:11 19:18 23 04:56 10:21 17:15 22:54 23 11:10 04:52 23:31 17:12 23 11:55 05:46 18:11 23 00:19 06:33 12:42 19:01 23 01:26 07:34 13:49 19:57 24 05:31 11:03 17:55 23:33 24 11:50 05:30 17:52 24 00:15 06:24 12:32 18:51 24 00:59 07:11 13:20 19:41 24 02:07 08:14 14:28 20:39 25 06:10 11:48 18:40 25 00:15 06:09 12:33 18:34 25 00:56 07:05 13:13 19:34 25 01:41 07:51 14:01 20:24 25 02:49 08:56 15:09 21:23 26 06:54 00:18 19:29 12:38 26 01:02 06:51 13:19 19:20 26 01:40 07:48 13:56 20:22 26 02:26 08:34 14:45 21:13 26 03:33 09:40 15:52 22:10 27 07:45 01:07 20:25 13:31 27 01:52 07:37 14:09 20:13 27 02:29 08:37 14:45 21:16 27 03:14 09:22 15:32 22:08 27 04:21 10:28 16:40 23:01 28 08:45 02:02 21:29 14:31 28 02:46 08:30 15:03 21:14 28 03:22 09:32 15:39 22:18 28 04:08 10:19 16:26 23:12 28 05:14 11:21 17:34 23:59 29 09:54 03:04 22:40 15:39 29 03:45 09:34 16:03 22:26 29 04:23 10:38 16:42 23:28 29 05:09 11:27 17:27 29 06:14 18:36 12:21 30 11:06 04:13 23:47 16:54 30 04:50 10:51 17:09 23:43 30 05:34 11:52 17:54 30 06:19 00:23 18:37 12:44 30 07:23 01:03 19:45 13:29 Spring: 7 24 Nipp: 1 16 30 Spring: 7 24 Nipp: 1 16 30 Spring: 7 24 Nipp: 1 16 30 Spring: 7 24 Nipp: 1 16 30

DATO

VIKER

FORMIDDAG ETTERMIDDAG DATO

TIDEVANN NOVEMBER 2014 DATO

97

Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann

Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann

HONNINGSVÅG

FORMIDDAG ETTERMIDDAG

DATO

DATO

Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann

BERLEVÅG FORMIDDAG ETTERMIDDAG

Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann

VARDØ FORMIDDAG ETTERMIDDAG

Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann

LONGYEARBYEN FORMIDDAG ETTERMIDDAG

Relasjon Hammerfest Silda -30 min. Altafjorden -25 min. Vargsundet -25 min. Sørøysundet -15 min. Sørøyas utside -10 min. Kvalsund +15 min. Revsbotn +10 min. Fruholmen +5 min. Havøysund +25 min.

Relasjon Honningsvåg Havøysund -45 min. Gjesvær -30 min. Olderfjorden -5 min. Hamnbukt 0 min. Ifjord +5 min. Kjøllefjord +5 min. Mehamn +25 min.

Relasjon Berlevåg Mehamn -35 min. Hopsfjorden -10 min. Vestertana -10 min. Kongsøyfjorden +10 min. Båtsfjord +15 min.

Relasjon Vardø Båtsfjord -25 min. Syltefjorden -15 min. Vadsø +15 min. Karlebotn +10 min. Kirkenes +15 min. Kobbeholmfjorden +10 min.

Relasjon Longyearbyen Bjørnøya -60 min. Svea +55 min. Isfjorden -/+10 min. Ny-Ålesund +30 min Jan Mayen omkr. -70 min.

1 08:31 02:10 20:56 14:41 1 09:43 03:16 22:05 15:48 1 10:35 04:14 22:56 16:45 1 11:20 04:59 23:41 17:30 1 07:54 01:36 20:18 13:54 2 09:48 03:25 22:06 15:56 2 10:57 04:32 23:14 17:03 2 11:50 05:27 18:00 2 06:12 12:35 18:45 2 09:18 02:54 21:36 15:18 3 10:53 04:32 23:06 17:01 3 05:39 12:02 18:08 3 00:06 06:35 12:56 19:07 3 00:51 07:20 13:41 19:52 3 10:24 04:06 22:36 16:24 4 11:48 05:30 23:59 17:57 4 00:15 06:37 12:58 19:04 4 01:08 07:34 13:52 20:05 4 01:53 08:19 14:37 20:50 4 11:18 05:06 23:30 17:24 5 06:22 12:36 18:46 5 01:10 07:29 13:48 19:55 5 02:04 08:27 14:43 20:56 5 02:49 09:12 15:28 21:41 5 05:54 12:06 18:12 6 00:47 07:09 13:20 19:32 6 02:01 08:17 14:34 20:41 6 02:55 09:16 15:29 21:44 6 03:40 10:01 16:14 22:29 6 00:18 06:36 12:48 18:54 7 01:33 07:52 14:01 20:16 7 02:48 09:01 15:17 21:26 7 03:43 10:02 16:12 22:29 7 04:28 10:47 16:57 23:14 7 01:00 07:12 13:30 19:36 8 02:16 08:34 14:41 20:59 8 03:33 09:44 15:57 22:09 8 04:28 10:45 16:54 23:13 8 05:13 11:30 17:39 23:58 8 01:36 07:48 14:06 20:12 9 02:59 09:15 15:20 21:41 9 04:16 10:25 16:37 22:51 9 05:13 11:27 17:34 23:56 9 05:58 18:19 12:12 9 02:18 08:24 14:36 20:48 10 03:41 09:55 16:00 22:23 10 04:59 11:05 17:16 23:33 10 05:56 18:14 12:08 10 06:41 00:41 18:59 12:53 10 02:54 09:00 15:12 21:24 11 04:25 10:35 16:41 23:07 11 05:42 11:45 17:57 11 06:41 00:38 18:55 12:49 11 07:26 01:23 19:40 13:34 11 03:30 09:30 15:48 22:06 12 05:11 11:18 17:25 23:56 12 06:27 00:17 18:41 12:27 12 07:26 01:22 19:39 13:32 12 08:11 02:07 20:24 14:17 12 04:06 10:06 16:24 22:48 13 06:01 18:17 12:06 13 07:18 01:04 19:31 13:14 13 08:16 02:08 20:27 14:18 13 09:01 02:53 21:12 15:03 13 04:48 10:42 17:06 23:36 14 07:01 00:50 19:18 13:02 14 08:16 01:58 20:30 14:09 14 09:13 02:59 21:23 15:11 14 09:58 03:44 22:08 15:56 14 05:42 11:30 18:00 15 08:10 01:52 20:27 14:10 15 09:23 03:00 21:36 15:17 15 10:17 03:56 22:27 16:14 15 11:02 04:41 23:12 16:59 15 06:54 00:42 19:06 12:36 16 09:20 02:57 21:33 15:20 16 10:30 04:07 22:41 16:29 16 11:24 05:00 23:32 17:24 16 05:45 12:09 18:09 16 08:18 01:54 20:24 14:00 17 10:21 04:00 22:30 16:24 17 11:30 05:09 23:38 17:33 17 06:03 12:25 18:30 17 00:17 06:48 13:10 19:15 17 09:30 03:12 21:30 15:18 18 11:11 04:53 23:18 17:17 18 06:02 12:21 18:26 18 00:31 06:57 13:17 19:25 18 01:16 07:42 14:02 20:10 18 10:30 04:06 22:30 16:24 19 11:54 05:39 18:02 19 00:28 06:47 13:05 19:10 19 01:23 07:44 14:01 20:11 19 02:08 08:29 14:46 20:56 19 11:12 04:54 23:12 17:12 20 00:01 06:19 12:33 18:42 20 01:12 07:27 13:44 19:51 20 02:07 08:25 14:41 20:52 20 02:52 09:10 15:26 21:37 20 11:54 05:36 17:54 21 00:40 06:57 13:08 19:20 21 01:52 08:06 14:21 20:29 21 02:48 09:04 15:17 21:31 21 03:33 09:49 16:02 22:16 21 00:00 06:12 12:30 18:36 22 01:18 07:34 13:43 19:57 22 02:31 08:43 14:57 21:07 22 03:27 09:42 15:53 22:10 22 04:12 10:27 16:38 22:55 22 00:36 06:48 13:06 19:18 23 01:55 08:11 14:18 20:36 23 03:11 09:21 15:34 21:46 23 04:06 10:21 16:30 22:49 23 04:51 11:06 17:15 23:34 23 01:18 07:30 13:42 19:54 24 02:34 08:50 14:56 21:16 24 03:51 10:00 16:12 22:27 24 04:46 11:01 17:09 23:30 24 05:31 11:46 17:54 24 02:00 08:06 14:24 20:36 25 03:15 09:31 15:36 22:00 25 04:33 10:42 16:53 23:11 25 05:29 11:44 17:50 25 06:14 00:15 18:35 12:29 25 02:42 08:48 15:06 21:24 26 04:00 10:15 16:20 22:48 26 05:18 11:26 17:38 23:58 26 06:15 00:14 18:35 12:29 26 07:00 00:59 19:20 13:14 26 03:24 09:30 15:48 22:12 27 04:51 11:05 17:10 23:41 27 06:09 18:27 12:15 27 07:06 01:02 19:24 13:18 27 07:51 01:47 20:09 14:03 27 04:12 10:12 16:36 23:00 28 05:48 18:08 12:01 28 07:06 00:51 19:24 13:10 28 08:03 01:54 20:20 14:13 28 08:48 02:39 21:05 14:58 28 05:06 11:06 17:30 29 06:55 00:42 19:15 13:06 29 08:12 01:50 20:30 14:13 29 09:08 02:52 21:23 15:15 29 09:53 03:37 22:08 16:00 29 06:12 00:00 18:30 12:06 30 08:11 01:50 20:29 14:18 30 09:24 02:57 21:40 15:25 30 10:18 03:55 22:32 16:24 30 11:03 04:40 23:17 17:09 30 07:30 01:12 19:42 13:24 Spring: 7 24 Nipp: 1 16 30 Spring: 7 24 Nipp: 1 16 30 Spring: 7 24 Nipp: 1 16 30 Spring: 7 24 Nipp: 1 16 30 Spring: 7 24 Nipp: 1 16 30

DATO

HAMMERFEST

FORMIDDAG ETTERMIDDAG DATO

TIDEVANN NOVEMBER 2014 DATO

98

Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann

Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann

BERGEN

FORMIDDAG ETTERMIDDAG

DATO

DATO

Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann

RØRVIK FORMIDDAG ETTERMIDDAG

Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann

BODØ FORMIDDAG ETTERMIDDAG

Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann

TROMSØ FORMIDDAG ETTERMIDDAG

Relasjon Viker (Ferder) Hvaler -5 min. Drøbak +10 min. Oslo +30 min. Svelvik +30 min. Bolærne +5 min. Nevlunghavn 0 min. Porsgrunn +10 min. Jomfruland +5 min. Risør +15 min. Lyngør +5 min. Tromøya +5 min. Grimstad -5 min. Homborsund -15 min. Kristiansand -15 min. Mandal -20 min. Farsund -35 min. Flekkefjord -60 min.

Relasjon Bergen Stavanger -40 min. Sand -35 min. Åkrehamn -45 min. Haugesund -35 min. Espevær -20 min. Leirvik +10 min. Hardangerfjorden +20 min. Lukksd. +5 min. Stolmen -15 min. Notavadlo -10 min. Vatlestr. 10 min. Nordåsv. H +130 min. L +95 min. Straumane +10 min. Fedje -15 min. Ytre Steinsd. -10 min. Sognefjorden -15 min. Florø -5 min. Måløy +5 min. Nordfjord -10 min. Ålesund +10 min. Molde +15 min. Kristiansund +20 min. Trondheimsleia +25 min.

Relasjon Rørvik Steinkjær -10 min. Borgenfjord 125 min. Trondheim -10 min. Brekstad 0 min. Kjeungskjer -15 min. Stokksundet -5 min. Bessaker -10 min. Namsos -10 min. Foldfjorden -10 min. Indre Folda +10 min. Tosenfjorden 0 min. Brønnøysund +5 min. Tjøtta +20 min. Mosjøen +15 min. Sandnessjøen +20 min. Mo +20 min. Træna +25 min. Kvarøy +20 min. Glomfjord +25 min. Støttvær +35 min.

Relasjon Bodø Støttvær -10 min. Beiarn +15 min. Straumen +5 min. Tuv +100 min. Rognan 110 min. Helligvær 0 min. Sør -og Nordfolda 0 min. Tranøy +10 min. Kjøpsvik +10 min. Narvik +10 min. Bogen +20 min. Ramsd. +10 min. Tjeldsundet +20 min. Lødingen + 5 min. Røst 0 min. Hele Lofoten +10 min. Stokmarknes +15 min. Sortlandsundet +15 min. Myre +15 min.

Alle klokkeslett må økes med 1 time når sommertid gjelder. Relasjon Tromsø Gullesfjorden -35 min. Andenes -35 min. Gryllefjord -35 min. Harstad -30 min. Tjeldsundet -40 min. Lavangen -25 min. Sjøvegan -30 min. Finnsnes -25 min. Malangen -30 min. Rystraumen -15 min. Balsfjorden 0 min. Kvalsundet -10 min. Grøtsundet +5 min. Torsvåg -10 min. Ullsfjorden -5 min. Lyngen -5 min. Skjervøy -10 min. Kvænangen +5 min.

1 05:23 12:13 18:04 1 06:01 18:21 12:10 1 06:50 00:40 19:10 13:09 1 07:36 01:33 19:52 13:59 1 08:35 02:13 20:56 14:43 2 00:47 06:26 13:13 19:05 2 07:11 00:54 19:29 13:19 2 08:01 01:48 20:18 14:17 2 08:48 02:39 21:00 15:07 2 09:44 03:23 22:02 15:53 3 01:43 07:20 14:10 19:58 3 08:12 01:54 20:29 14:17 3 09:00 02:48 21:16 15:15 3 09:49 03:38 22:00 16:07 3 10:44 04:26 23:01 16:54 4 02:36 08:10 15:02 20:46 4 09:04 02:45 21:21 15:09 4 09:50 03:40 22:08 16:06 4 10:40 04:30 22:52 16:59 4 11:37 05:21 23:54 17:47 5 03:24 08:56 15:51 21:29 5 09:50 03:32 22:08 15:55 5 10:35 04:26 22:54 16:52 5 11:25 05:17 23:39 17:46 5 06:10 12:24 18:35 6 04:08 09:41 16:36 22:09 6 10:33 04:14 22:53 16:39 6 11:16 05:09 23:37 17:35 6 05:59 12:07 18:28 6 00:43 06:55 13:08 19:19 7 04:48 10:23 17:18 22:49 7 11:15 04:54 23:35 17:20 7 11:56 05:48 18:15 7 00:24 06:37 12:47 19:09 7 01:27 07:36 13:49 20:01 8 05:27 11:07 18:00 23:30 8 11:54 05:31 18:00 8 00:19 06:26 12:34 18:55 8 01:06 07:14 13:25 19:47 8 02:09 08:15 14:27 20:41 9 06:06 11:51 18:43 9 00:17 06:07 12:33 18:38 9 00:59 07:04 13:12 19:34 9 01:47 07:48 14:03 20:25 9 02:49 08:53 15:05 21:20 10 06:49 00:14 19:30 12:37 10 00:57 06:42 13:11 19:16 10 01:39 07:41 13:50 20:14 10 02:27 08:23 14:40 21:03 10 03:28 09:30 15:41 21:59 11 07:37 01:00 20:22 13:27 11 01:37 07:16 13:49 19:55 11 02:18 08:18 14:29 20:55 11 03:07 08:59 15:18 21:44 11 04:06 10:07 16:18 22:38 12 08:33 01:52 21:23 14:22 12 02:18 07:52 14:29 20:38 12 03:00 08:58 15:10 21:39 12 03:48 09:38 15:58 22:29 12 04:46 10:45 16:57 23:20 13 09:40 02:48 22:29 15:28 13 03:01 08:33 15:12 21:28 13 03:44 09:43 15:55 22:29 13 04:32 10:23 16:42 23:20 13 05:29 11:28 17:40 14 10:52 03:53 23:28 16:54 14 03:48 09:24 16:01 22:30 14 04:35 10:38 16:48 23:27 14 05:23 11:20 17:33 14 06:19 00:07 18:32 12:18 15 11:50 05:01 18:05 15 04:42 10:32 17:00 23:38 15 05:37 11:47 17:52 15 06:25 00:18 18:34 12:29 15 07:20 01:00 19:34 13:18 16 00:19 05:57 12:40 18:56 16 05:45 11:52 18:07 16 06:48 00:31 19:03 13:02 16 07:35 01:20 19:42 13:43 16 08:29 02:02 20:43 14:28 17 01:07 06:44 13:24 19:37 17 06:52 00:43 19:14 13:03 17 07:55 01:35 20:08 14:09 17 08:41 02:20 20:47 14:51 17 09:35 03:07 21:47 15:38 18 01:52 07:24 14:07 20:14 18 07:51 01:38 20:11 14:00 18 08:49 02:31 21:03 15:04 18 09:36 03:15 21:42 15:48 18 10:31 04:07 22:43 16:37 19 02:34 08:03 14:50 20:48 19 08:41 02:26 21:01 14:48 19 09:35 03:20 21:50 15:51 19 10:22 04:05 22:31 16:38 19 11:20 05:00 23:33 17:27 20 03:14 08:41 15:32 21:21 20 09:26 03:10 21:47 15:33 20 10:16 04:04 22:34 16:33 20 11:04 04:50 23:16 17:23 20 05:46 12:04 18:13 21 03:52 09:19 16:12 21:54 21 10:08 03:52 22:31 16:16 21 10:56 04:46 23:17 17:15 21 11:44 05:33 18:05 21 00:21 06:31 12:47 18:57 22 04:28 09:59 16:53 22:31 22 10:51 04:34 23:16 16:59 22 11:36 05:28 17:56 22 00:00 06:15 12:24 18:48 22 01:06 07:14 13:30 19:41 23 05:06 10:41 17:35 23:11 23 11:34 05:16 17:42 23 00:00 06:09 12:17 18:39 23 00:45 06:57 13:05 19:31 23 01:51 07:58 14:12 20:25 24 05:46 11:27 18:18 23:56 24 00:02 05:58 12:19 18:26 24 00:45 06:52 13:00 19:24 24 01:30 07:40 13:48 20:16 24 02:37 08:42 14:56 21:11 25 06:31 19:06 12:16 25 00:50 06:42 13:06 19:13 25 01:30 07:37 13:45 20:11 25 02:16 08:24 14:33 21:04 25 03:23 09:28 15:41 21:58 26 07:22 00:45 20:00 13:09 26 01:41 07:27 13:55 20:03 26 02:18 08:25 14:32 21:03 26 03:05 09:12 15:20 21:56 26 04:11 10:15 16:28 22:48 27 08:22 01:39 21:01 14:07 27 02:33 08:17 14:47 20:58 27 03:08 09:17 15:23 21:59 27 03:56 10:05 16:11 22:53 27 05:01 11:05 17:18 23:41 28 09:30 02:39 22:12 15:14 28 03:27 09:13 15:43 22:00 28 04:03 10:15 16:20 23:01 28 04:51 11:05 17:06 23:56 28 05:56 18:15 12:00 29 10:46 03:46 23:25 16:31 29 04:25 10:18 16:43 23:09 29 05:06 11:23 17:25 29 05:52 18:09 12:15 29 06:57 00:39 19:17 13:02 30 11:59 05:00 17:50 30 05:29 11:34 17:50 30 06:16 00:09 18:38 12:39 30 07:03 01:03 19:19 13:30 30 08:05 01:44 20:27 14:12 31 00:31 06:10 13:04 18:59 31 06:38 00:22 19:02 12:51 31 07:30 01:19 19:53 13:54 31 08:18 02:11 20:34 14:45 31 09:15 02:53 21:37 15:26 Spring: 6 24 Nipp: 16 31 Spring: 6 24 Nipp: 16 31 Spring: 6 24 Nipp: 16 31 Spring: 6 24 Nipp: 16 31

DATO

VIKER

FORMIDDAG ETTERMIDDAG DATO

TIDEVANN DESEMBER 2014 DATO

99

Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann

Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann

HONNINGSVÅG

FORMIDDAG ETTERMIDDAG

DATO

DATO

Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann

BERLEVÅG FORMIDDAG ETTERMIDDAG

Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann

VARDØ FORMIDDAG ETTERMIDDAG

Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann

LONGYEARBYEN FORMIDDAG ETTERMIDDAG

Relasjon Honningsvåg Havøysund -45 min. Gjesvær -30 min. Olderfjorden -5 min. Hamnbukt 0 min. Ifjord +5 min. Kjøllefjord +5 min. Mehamn +25 min.

5936 Manger Tlf: +47 56 34 98 60 – Vakttlf: 952 17 660 E-post: kontor@fiskenett.no

Relasjon Hammerfest Silda -30 min. Altafjorden -25 min. Vargsundet -25 min. Sørøysundet -15 min. Sørøyas utside -10 min. Kvalsund +15 min. Revsbotn +10 min. Fruholmen +5 min. Havøysund +25 min.

Relasjon Berlevåg Mehamn -35 min. Hopsfjorden -10 min. Vestertana -10 min. Kongsøyfjorden +10 min. Båtsfjord +15 min.

Relasjon Longyearbyen Bjørnøya -60 min. Svea +55 min. Isfjorden -/+10 min. Ny-Ålesund +30 min Jan Mayen omkr. -70 min.

Utstyr til fiskeri og oppdrett Norskprodusert notlin

Relasjon Vardø Båtsfjord -25 min. Syltefjorden -15 min. Vadsø +15 min. Karlebotn +10 min. Kirkenes +15 min. Kobbeholmfjorden +10 min.

1 09:25 03:00 21:40 15:32 1 10:36 04:08 22:50 16:39 1 11:30 05:03 23:41 17:37 1 05:48 12:15 18:22 1 08:48 02:24 21:00 14:48 2 10:32 04:08 22:44 16:39 2 11:42 05:15 23:54 17:47 2 06:11 12:36 18:46 2 00:26 06:56 13:21 19:31 2 10:00 03:36 22:06 16:00 3 11:30 05:09 23:41 17:39 3 06:16 12:40 18:46 3 00:47 07:13 13:34 19:47 3 01:32 07:58 14:19 20:32 3 11:00 04:36 23:06 17:00 4 06:03 12:20 18:31 4 00:53 07:10 13:31 19:39 4 01:46 08:08 14:26 20:41 4 02:31 08:53 15:11 21:26 4 11:48 05:30 23:54 17:54 5 00:33 06:51 13:04 19:19 5 01:45 07:59 14:17 20:27 5 02:40 08:58 15:12 21:30 5 03:25 09:43 15:57 22:15 5 06:12 12:30 18:36 6 01:20 07:35 13:45 20:03 6 02:34 08:43 15:00 21:11 6 03:29 09:44 15:55 22:15 6 04:14 10:29 16:40 23:00 6 00:42 06:54 13:12 19:18 7 02:03 08:16 14:24 20:44 7 03:18 09:25 15:39 21:53 7 04:14 10:26 16:35 22:57 7 04:59 11:11 17:20 23:42 7 01:24 07:30 13:48 20:00 8 02:44 08:55 15:01 21:24 8 04:00 10:04 16:17 22:33 8 04:57 11:07 17:13 23:38 8 05:42 11:52 17:58 8 02:00 08:06 14:18 20:36 9 03:24 09:33 15:38 22:03 9 04:41 10:43 16:54 23:13 9 05:38 11:46 17:51 9 06:23 00:23 18:36 12:31 9 02:36 08:36 14:54 21:12 10 04:03 10:10 16:15 22:43 10 05:20 11:21 17:31 23:53 10 06:18 00:17 18:28 12:24 10 07:03 01:02 19:13 13:09 10 03:12 09:06 15:24 21:48 11 04:44 10:49 16:55 23:24 11 06:00 11:59 18:10 11 06:59 00:56 19:07 13:02 11 07:44 01:41 19:52 13:47 11 03:48 09:42 16:00 22:24 12 05:26 11:30 17:37 12 06:43 00:34 18:52 12:40 12 07:42 01:37 19:48 13:42 12 08:27 02:22 20:33 14:27 12 04:24 10:18 16:36 23:06 13 06:14 00:09 18:25 12:16 13 07:30 01:18 19:38 13:24 13 08:29 02:19 20:34 14:27 13 09:14 03:04 21:19 15:12 13 05:06 10:54 17:18 23:54 14 07:10 00:58 19:21 13:10 14 08:24 02:06 20:32 14:17 14 09:22 03:06 21:26 15:18 14 10:07 03:51 22:11 16:03 14 06:00 11:48 18:12 15 08:14 01:55 20:25 14:14 15 09:26 03:02 21:33 15:20 15 10:22 03:59 22:26 16:18 15 11:07 04:44 23:11 17:03 15 07:00 00:54 19:12 12:48 16 09:20 02:56 21:30 15:22 16 10:30 04:02 22:36 16:29 16 11:25 04:57 23:28 17:26 16 05:42 12:10 18:11 16 08:18 01:54 20:24 14:06 17 10:21 03:56 22:29 16:26 17 11:29 05:03 23:35 17:33 17 05:57 12:24 18:31 17 00:13 06:42 13:09 19:16 17 09:30 03:06 21:36 15:24 18 11:13 04:51 23:21 17:21 18 05:58 12:22 18:28 18 00:29 06:53 13:18 19:28 18 01:14 07:38 14:03 20:13 18 10:30 04:06 22:36 16:30 19 11:58 05:40 18:09 19 00:30 06:47 13:08 19:17 19 01:24 07:43 14:04 20:18 19 02:09 08:28 14:49 21:03 19 11:18 05:00 23:30 17:24 20 00:08 06:26 12:40 18:54 20 01:19 07:33 13:52 20:02 20 02:14 08:30 14:47 21:03 20 02:59 09:15 15:32 21:48 20 05:42 12:06 18:18 21 00:53 07:08 13:20 19:36 21 02:05 08:16 14:33 20:45 21 03:00 09:15 15:28 21:47 21 03:45 10:00 16:13 22:32 21 00:18 06:30 12:48 19:00 22 01:36 07:51 13:59 20:19 22 02:50 09:00 15:14 21:28 22 03:44 09:59 16:09 22:30 22 04:29 10:44 16:54 23:15 22 01:06 07:12 13:30 19:48 23 02:20 08:33 14:40 21:02 23 03:34 09:43 15:55 22:13 23 04:29 10:43 16:51 23:15 23 05:14 11:28 17:36 23 01:48 07:54 14:12 20:30 24 03:04 09:18 15:23 21:48 24 04:20 10:28 16:39 22:58 24 05:15 11:29 17:35 24 06:00 00:00 18:20 12:14 24 02:36 08:36 14:54 21:18 25 03:51 10:04 16:08 22:36 25 05:08 11:14 17:25 23:46 25 06:03 00:00 18:21 12:16 25 06:48 00:45 19:06 13:01 25 03:18 09:24 15:42 22:00 26 04:41 10:53 16:57 23:28 26 05:58 18:14 12:03 26 06:55 00:48 19:10 13:06 26 07:40 01:33 19:55 13:51 26 04:06 10:06 16:24 22:48 27 05:35 11:46 17:52 27 06:53 00:37 19:07 12:55 27 07:50 01:40 20:03 13:59 27 08:35 02:25 20:48 14:44 27 04:54 10:54 17:12 23:42 28 06:36 00:24 18:52 12:45 28 07:53 01:33 20:07 13:53 28 08:50 02:34 21:02 14:57 28 09:35 03:19 21:47 15:42 28 05:54 11:48 18:06 29 07:43 01:26 20:00 13:51 29 08:59 02:33 21:13 14:59 29 09:55 03:33 22:07 16:01 29 10:40 04:18 22:52 16:46 29 06:54 00:42 19:12 12:48 30 08:56 02:32 21:13 15:03 30 10:10 03:40 22:24 16:12 30 11:04 04:38 23:17 17:11 30 11:49 05:23 17:56 30 08:12 01:48 20:24 14:06 31 10:07 03:41 22:24 16:16 31 11:19 04:49 17:25 31 05:45 12:13 18:24 31 00:02 06:30 12:58 19:09 31 09:30 03:00 21:36 15:30 Spring: 6 24 Nipp: 16 31 Spring: 6 24 Nipp: 16 31 Spring: 6 24 Nipp: 16 31 Spring: 6 24 Nipp: 16 31 Spring: 6 24 Nipp: 16 31

DATO

HAMMERFEST

FORMIDDAG ETTERMIDDAG DATO

TIDEVANN DESEMBER 2014 DATO

100

Redningsmateriell til å stole på Redningsflåter, MOB-båter, daviter & evakueringssystemer (MES). Frydenbø Marine AS representerer ledende internasjonale leverandører som BRP/Evinrude og Survitec Zodiac. Vi leverer: • Redningsflåter med kapasitet fra 4 til 151 personer • MOB-båter med Evinrude E-Tec SOLAS godkjente motorer og daviter • Evakueringssystemer (MES) for evakuering fra 1,5 til 9,3 m • Redningsdrakter, redningsvester, livbøyer o.a. nødvendig redningsutstyr Redningsflåter for alle typer profesjonelle brukere – fra de minste kystfiske sjarkene til de største passasjer- & cruisefartøy og offshore installasjoner Enkle løsninger for økt sikkerhet til sjøs !

Frydenbø Marine AS Verpenveien 30, 3465 Sætre E-post: marine@frydenbo.no www.frydenbo-marine.com

101

102

*

*

*

*

MARS

30 1142

29 1100 2318

28 1012 2236

27 0912 2142

26 0800 2036

25 0636 1918

24 0518 1754

23 0412 1648

22 0324 1548

21 0236 1500

20 0154 1418

19 0118 1336

18 0048 1306

17 0012 1230

16 1200

15 1130 2342

14 1054 2312

13 1012 2236

12 0918 2148

11 0806 2042

10 0642 1924

9 0536 1806

8 0442 1706

7 0354 1618

6 0312 1530

5 0230 1448

4 0148 1406

3 0106 1324

2 0024 1242

1 1200

APRIL

30 0018 1242

29 1206

28 1124 2342

27 1042 2300

26 0954 2212

25 0854 2118

24 0742 2012

23 0624 1900

22 0512 1742

21 0406 1636

20 0312 1536

19 0218 1448

18 0136 1400

17 0054 1318

16 0018 1242

15 1206

14 1130 2342

13 1054 2312

12 1018 2230

11 0930 2154

10 0836 2100

9 0718 1954

8 0600 1836

7 0500 1724

6 0406 1630

5 0324 1542

4 0242 1500

3 0200 1424

2 0124 1342

1 0042 1306

MAI

30 0036 1300

29 0000 1224

28 1142

27 1100 2318

26 1018 2236

25 0924 2148

24 0824 2054

23 0718 1948

22 0606 1836

21 0500 1730

20 0400 1624

19 0300 1530

18 0212 1436

17 0124 1348

16 0036 1300

15 1218

14 1136 2354

13 1100 2312

12 1018 2236

11 0930 2148

10 0842 2100

9 0736 2000

8 0630 1854

7 0524 1748

6 0430 1654

5 0336 1600

4 0254 1518

3 0218 1436

2 0136 1400

1 0100 1318

JUNI

30 0130 1348

29 0054 1312

28 0018 1242

27 1206

26 1124 2342

25 1042 2300

24 0954 2212

23 0900 2124

22 0754 2024

21 0648 1918

20 0542 1812

19 0442 1706

18 0342 1612

17 0248 1518

16 0200 1424

15 0112 1336

14 0024 1248

13 1200

12 1112 2336

11 1030 2248

10 0942 2200

9 0842 2106

8 0742 2006

7 0642 1906

6 0542 1806

5 0448 1706

4 0354 1618

3 0312 1530

2 0230 1454

1 0154 1412

JULI

30 0142 1400

29 0112 1324

28 0036 1254

27 0000 1218

26 1148

25 1106 2324

24 1024 2242

23 0930 2154

22 0830 2054

21 0718 1948

20 0612 1842

19 0512 1736

18 0418 1642

17 0324 1548

16 0230 1454

15 0142 1406

14 0054 1318

13 0006 1230

12 1142

11 1054 2318

10 1006 2230

9 0906 2130

8 0800 2030

7 0654 1924

6 0548 1818

5 0454 1718

4 0406 1630

3 0324 1542

2 0248 1500

1 0206 1424

AUGUST

30 0224 1442

29 0148 1400

28 0118 1330

27 0042 1300

26 0012 1224

25 1154

24 1124 2342

23 1048 2306

22 1000 2224

21 0906 2130

20 0754 2024

19 0636 1912

18 0536 1800

17 0436 1700

16 0348 1606

15 0300 1518

14 0212 1430

13 0124 1348

12 0036 1300

11 1212

10 1130 2354

9 1036 2306

8 0942 2212

7 0836 2112

6 0724 2000

5 0612 1842

4 0506 1736

3 0418 1642

2 0330 1554

1 0254 1512

30 0324 1548

29 0236 1500

28 0154 1412

27 0118 1336

26 0048 1300

25 0018 1230

24 1200

23 1130 2348

22 1054 2312

21 1018 2242

20 0930 2200

19 0830 2106

18 0712 1948

17 0554 1830

16 0454 1724

15 0400 1624

14 0318 1536

13 0230 1448

12 0148 1406

11 0100 1324

10 0018 1236

9 1154

8 1112 2336

7 1024 2248

6 0924 2200

5 0818 2054

4 0700 1936

3 0542 1818

2 0436 1706

1 0342 1606

OKTOBER

15 0418 1642

14 0330 1554

13 0248 1506

12 0206 1424

11 0124 1342

10 0042 1300

9 0000 1218

8 1136

7 1054 2318

6 1006 2230

5 0906 2142

4 0800 2036

3 0636 1924

2 0524 1800

1 0418 1648

30 0400 1636

29 0306 1536

28 0218 1442

27 0136 1354

26 0100 1318

25 0024 1236

24 1200

23 1130 2348

22 1054 2318

21 1018 2242

20 0936 2206

19 0848 2118

18 0736 2018

17 0624 1906

16 0512 1748

SEPTEMBER

30 0600 1842

29 0454 1730

28 0348 1624

27 0254 1524

26 0206 1430

25 0124 1342

24 0042 1300

23 0000 1218

22 1136

21 1100 2324

20 1024 2248

19 0936 2206

18 0848 2124

17 0748 2030

16 0636 1924

15 0530 1812

14 0436 1706

13 0348 1612

12 0300 1524

11 0218 1442

10 0142 1400

9 0100 1318

8 0024 1236

7 1200

6 1118 2342

5 1030 2300

4 0942 2212

3 0848 2124

2 0736 2018

1 0618 1906

30 0636 1918

29 0530 1812

28 0430 1706

27 0336 1606

26 0242 1512

25 0154 1418

24 0106 1330

23 0024 1248

22 1200

21 1118 2342

20 1036 2300

19 0948 2212

18 0854 2124

17 0748 2030

16 0642 1924

15 0542 1818

14 0448 1718

13 0400 1624

12 0318 1542

11 0236 1454

10 0200 1418

9 0118 1342

8 0042 1300

7 0006 1224

6 1142

5 1100 2324

4 1012 2242

3 0924 2154

2 0818 2100

1 0712 1954

NOVEMBER DESEMBER

31 1218 * * * 31 0000 1224 * * * 31 0118 1336 * * * 31 0218 1430 31 0300 1518 * * * 31 0506 1748 * * * 31 0748 2030

*

*

29 1042 2306

27 1030 2254

28 1118 2342

27 0836 2112

28 0942 2218

30 1130 2354

25 0818 2054

26 0930 2200

25 0600 1842

26 0718 2000

23 0536 1812

24 0654 1936

23 0406 1636

24 0500 1730

21 0342 1606

22 0430 1706

21 0242 1506

22 0324 1548

19 0218 1436

20 0254 1518

19 0136 1354

20 0212 1430

17 0112 1330

18 0142 1400

17 0030 1248

18 0106 1324

15 0012 1230

16 0042 1300

15 1142

16 0000 1218

13 1124 2342

14 1154

13 1018 2248

14 1106 2324

11 0954 2224

12 1042 2306

11 0818 2100

12 0924 2200

9 0730 2018

10 0848 2124

9 0606 1842

10 0706 1948

7 0518 1754

8 0618 1900

7 0412 1642

8 0506 1736

5 0342 1606

6 0430 1654

5 0230 1454

6 0318 1548

3 0212 1436

4 0254 1518

2 0006 1230

3 0054 1318

2 0124 1348

1 1142

4 0142 1406

FEBRUAR

1 0042 1306

JANUAR

HØYVANN DOVER 2014

TIDEVANNETS HØYDE I CM I FORHOLD TIL SJØKART-NULL Tidevannets høyde i forhold til sjøkantens nullnivå er gitt måned for måned i tabellene på denne og de følgene sider. Fete tall gir den gjennomsnittlige høyde av midlere tidevann (vanlig flo eller fjære). Tallene for spring og nipp er jevnt over basert på deres minste­verdier innen måneden. Alle tall er i centimeter.

I sjøkartene er overgangen mellom land og sjø inntegnet med heltrukken strek på grunnlag av vannstanden ved middel-høyvann (vanlig høyvann). Prikkede områder i sjøkartene viser land som faller trøt ved fjære sjø, eller som ved laveste lavvann ligger maksimalt en halv meter under sjøens overflate. Det samme gjelder for skvalpeskjær som i sjøkartene er merket et lite kors med prikk i hvert hjørne.

Høydetall kommer i tillegg til de dybder som er anvist i sjøkartene. Bare hvis tallet har fortegn – er dybden tilsvarende mindre.

Alle dybdetall i norske sjøkart refererer til normalt laveste lavvann (spring lavvann vårjevndøgn), som er sjøkartenes nullnivå: «sjøkartnull». Mange steder som ikke er farbare ved lavvann kan følgelig passeres omkring høyvann av mindre fartøyer, forutsatt at det ikke er i områder med liten nivåforskjell mellom flo og fjære.

Vær oppmerksom på at vær og vind i vesentlig grad kan virke inn på tidevannshøyden. Sterke, inngående vinder og/eller lavt lufttrykk forårsaker høyere tidevann enn normalt. Sterke, utgående vinder og/eller høyt lufttrykk gir lavere tidevann.

Krf. tabellene om denne og de følgende tre sider.

Hvis du er usikker, bruk laveste høydetall!

DRØBAK

DRØBAK

HØYVANN Spring

Vanlig

LAVVANN Nipp

Spring

Januar 50 40 35 Februar 50 40 35 Mars 50 40 35 April 50 45 40 Mai 50 45 40 Juni 50 45 40 Juli 50 40 35 August 50 40 35 September 50 40 35 Oktober 50 40 35 November 50 40 35 Desember 50 40 35

MANDAL Vanlig

Nipp

MANDAL

HØYVANN Spring

Vanlig

Januar 10 15 20 Februar 5 10 20 Mars 5 10 20 April 5 10 20 Mai 5 10 20 Juni 10 15 20 Juli 10 15 20 August 10 15 20 September 5 15 25 Oktober 5 15 25 November 5 15 25 Desember 10 15 20

LAVVANN Nipp

Spring

Januar 30 25 35 Februar 25 20 35 Mars 20 15 35 April 20 15 40 Mai 20 15 40 Juni 25 20 40 Juli 30 25 35 August 30 25 35 September 35 30 35 Oktober 35 30 35 November 40 35 35 Desember 35 30 35

Vanlig

Nipp

Januar 5 10 15 Februar 0 5 5 Mars -10 0 5 April -10 -5 0 Mai -5 0 5 Juni -5 0 5 Juli 0 5 10 August 5 10 15 September 5 10 15 Oktober 10 15 20 November 10 15 20 Desember 10 15 20

OBS! På strekningen Svenskegrensa – ßtavanger kan meterologiske forhold medføre at dybde å gå på er mindre enn kartnull tilsier. Fra 40 cm mindre (Oslofjorden) til 10-20 cm mindre (Jæren).

103

BERGEN

BERGEN

HØYVANN

LAVVANN

Spring

Vanlig

Nipp

Spring

Januar 145 125 105 Februar 145 125 95 Mars 145 115 85 April 140 115 85 Mai 135 115 90 Juni 130 120 100 Juli 135 120 100 August 145 125 100 September 150 125 100 Oktober 150 130 100 November 145 130 100 Desember 145 130 100

KRISTIANSUND Vanlig

LAVVANN Nipp

Spring

Januar 230 190 160 Februar 230 185 145 Mars 230 185 135 April 230 185 135 Mai 210 185 140 Juni 205 180 145 Juli 210 180 145 August 230 185 145 September 250 200 150 Oktober 250 210 155 November 240 210 165 Desember 225 200 170

Nipp

TRONDHEIM

HØYVANN Vanlig

Vanlig

Januar 15 55 90 Februar 10 50 65 Mars 0 45 85 April 0 45 85 Mai 5 45 90 Juni 5 45 90 Juli 5 45 75 August 10 50 70 September 15 60 90 Oktober 20 70 110 November 25 70 120 Desember 25 65 110

TRONDHEIM Spring

Nipp

KRISTIANSUND

HØYVANN Spring

Vanlig

Januar 10 40 55 Februar 5 30 55 Mars -5 25 50 April -5 25 50 Mai 0 25 50 Juni 5 30 50 Juli 5 30 50 August 5 35 50 September 0 35 55 Oktober 5 35 65 November 15 40 70 Desember 20 40 65

LAVVANN Nipp

Spring

Januar 300 255 210 Februar 305 260 200 Mars 305 255 195 April 300 255 195 Mai 295 255 200 Juni 290 255 205 Juli 295 250 210 August 300 255 210 September 305 260 205 Oktober 300 260 200 November 300 260 205 Desember 300 260 210

Vanlig

Januar 15 Februar 5 Mars -5 April 0 Mai 15 Juni 30 Juli 15 August 5 September -5 Oktober 5 November 20 Desember 40

104

Nipp

75 105 65 105 65 115 65 120 65 110 65 100 70 100 65 100 65 120 70 130 75 125 75 115

RØRVIK

RØRVIK

HØYVANN

LAVVANN

Spring

Vanlig

Nipp

Spring

Januar 260 220 105 Februar 265 220 95 Mars 260 220 85 April 255 215 85 Mai 250 215 90 Juni 240 210 100 Juli 240 210 100 August 255 215 100 September 275 225 100 Oktober 270 230 100 November 270 230 100 Desember 260 225 100

BODØ Vanlig

LAVVANN Nipp

Spring

Januar 285 235 195 Februar 285 240 185 Mars 285 240 175 April 275 235 170 Mai 265 225 170 Juni 260 220 170 Juli 270 225 175 August 285 240 190 September 300 255 195 Oktober 300 260 195 November 290 255 195 Desember 280 245 195

Nipp

NARVIK

HØYVANN Vanlig

Vanlig

Januar 25 75 105 Februar 15 65 100 Mars 0 70 105 April 0 60 105 Mai 0 55 100 Juni 10 50 95 Juli 15 60 100 August 20 70 110 September 20 80 120 Oktober 25 85 130 November 30 85 125 Desember 40 75 115

NARVIK Spring

Nipp

BODØ

HØYVANN Spring

Vanlig

Januar 10 60 100 Februar -5 60 95 Mars -10 55 105 April -5 55 100 Mai 10 50 95 Juni 20 50 85 Juli 0 55 90 August -5 60 95 September -5 65 110 Oktober 5 65 115 November 20 70 105 Desember 35 65 100

LAVVANN Nipp

Spring

Januar 355 295 210 Februar 355 290 210 Mars 340 280 190 April 330 270 185 Mai 315 265 195 Juni 305 270 215 Juli 315 270 225 August 335 275 205 September 335 275 205 Oktober 330 280 205 November 340 285 205 Desember 340 290 220

Vanlig

Nipp

Januar 40 100 150 Februar 10 90 145 Mars 0 80 140 April 5 75 130 Mai 15 75 125 Juni 30 80 120 Juli 25 80 115 August 15 80 120 September 10 80 130 Oktober 10 85 135 November 25 90 140 Desember 50 100 145

105

TROMSØ

TROMSØ

HØYVANN

LAVVANN

Spring

Vanlig

Nipp

Spring

Januar 280 250 215 Februar 280 250 210 Mars 275 240 195 April 270 235 180 Mai 260 225 180 Juni 250 225 185 Juli 255 230 195 August 270 240 210 September 285 250 210 Oktober 290 255 210 November 285 255 210 Desember 280 250 210

HAMMERFEST Vanlig

LAVVANN Nipp

Spring

Januar 310 265 225 Februar 315 260 210 Mars 300 255 200 April 280 245 185 Mai 270 235 185 Juni 265 230 195 Juli 270 235 195 August 280 240 190 September 295 250 195 Oktober 295 255 205 November 295 260 210 Desember 300 265 220

Nipp

VARDØ

HØYVANN Vanlig

Vanlig

Januar 40 90 125 Februar 15 80 120 Mars 0 70 120 April -5 60 110 Mai 0 55 105 Juni 15 55 95 Juli 5 55 90 August 5 60 90 September 0 65 105 Oktober 5 75 125 November 15 80 125 Desember 35 90 130

VARDØ Spring

Nipp

HAMMERFEST

HØYVANN Spring

Vanlig

Januar 15 70 105 Februar 5 60 100 Mars -5 60 100 April -5 50 95 Mai 5 45 80 Juni 10 45 75 Juli 0 50 80 August 0 60 95 September 0 65 110 Oktober 15 75 115 November 30 75 115 Desember 40 75 110

LAVVANN Nipp

Spring

Januar 325 280 235 Februar 340 280 235 Mars 335 280 220 April 315 270 215 Mai 295 260 210 Juni 295 260 220 Juli 315 265 225 August 340 280 230 September 350 295 235 Oktober 335 290 240 November 320 285 240 Desember 315 280 240

Vanlig

Januar 20 Februar 10 Mars 0 April 0 Mai 0 Juni 5 Juli 5 August 5 September 10 Oktober 15 November 25 Desember 35

106

Nipp

75 120 75 120 70 125 60 120 50 110 50 100 60 100 70 120 85 140 85 150 85 145 75 130

Over 100 års skipskompetanse, utvikling og erfaring har gjort oss til et av kystens best renommerte skipsverft. Vi har høy kompetanse innenfor områdene reparasjon, vedlikehold og ombygging. Verftet har i alle disse år levert nybygg av forskjellige typer. Innen fiskeri har vi bidratt med innovative løsninger som har satt ny standard blant annet innen arbeidsmiljø og sikkerhet.

107

DEL

C

PRAKTISKE DATA FOR 2014

Flaggdager 2014: 1. januar , 21. januar, 6. februar, 21. februar, 31. mars, 1. mai, 8. mai, 17. mai, 19.mai, 7. juni, 4. juli, 20. juli, 29. juli, 19. august, 9. september, 25. desember

PRAKTISKE DATA FOR 2014

ETTER FLAGGINSTRUKS FOR DEN NORSKE HANDELSFLÅTE BEHANDLING AV NASJONALFLAGGET

flaggets midte er i stangens halve lengde over rekka. På mastetopp eller gaffelpigg. Flaggets over­kant til to tredjedel høyde over dekk. (Samme regel for flaggstang på land, en tredjedel av stangens høyde skal være over flaggets overkant.)

1. Nasjonalflagget skal behandles med den aktelse og ærbødighet man skylder et symbol som representerer nasjonen. 2. Hold flagget rent. La det aldri berøre dekket eller jorden, eller slepe i vannet.

2. V ed nedhaling av flagget på halv stang heises flagget først i topp og deretter ned på vanlig måte.

3. Flagget må ikke anbringes slik at man kan sitte eller stå på det. Det må heller ikke danne underlag for noe.

HILSING MED FLAGGET

4. Ved bruk av dekorasjon skal flagget henge fritt uten opphefting. Det må aldri settes spiker eller stift gjennom flagget.

1. H vis flagget ikke er heist, eller er på halv stang, skal det først heises helt i topp. Hilsing skjer ved langsomt å fire flagget med stive liner til underkant berører rekka. Den som haler ned først, heiser opp sist. Hvis flagget var på halv stang heises det først i topp, deretter fires det til riktig høyde.

5. Pass på at flagget stikkes på flagglinen med små knoper, og uten at tamper av linen stikker ut. Pass også på at flagget henger kloss i topp (når det ikke skal vaie på halv stang), og at det vaier fritt.

2. V ed møte med norsk eller vennligsinnet stats orlogsfartøy skal handelsskipet hilse først. I en eskadre hilses bare øverstbefalende skip.

6. Etter bruk skal flagget i tørr tilstand legges vakkert sammen og rulles mot flaggfestet, slik at bare den røde fargen vises.

3. V ed møte med andre handelsskip heises flagg etter skjønn. All hilsing besvares.

7. Oppbevar flagget tørt og rent på sin bestemte plass. 8. Når flagget ikke lenger er tjenlig som nasjo­nalt symbol skal det brennes eller sprettes opp etter sømmene, så de nasjonale farger skilles.

TID FOR FLAGGING OG NEDHALING 1. I havn heises flagget klokken 08.00 hvis solen står opp før denne tid. Hvis solen står opp etter klokken åtte (nov. – febr.) heises flagget klokken 09.00. Flagget hales ned ved solnedgang, men ikke senere enn klokken 21,00. I Nordland, Troms og Finmark – og på Svalbard – i den mørke årstiden (nov. – febr.) gjelder den regel at flagget kan være heist fra klokken 10.00 til 15.00, og i den lyse årstiden kan flagget være heist etter klokken 21.00 hvis omstendighetene tilsier det.

HEISING OG NEDHALING 1. Alle flagg som skal vaie på samme tid heises opp på signal, slik at de kommer i topp samtidig, og hales ned slik at de kommer ned samtidig. 2. Eget nasjonalflagg heises alltid utfoldet. Andre flagg kan heises sammenrullet med slippstikk, som rykkes ut samtidig med at nasjonalflagget kommer i topp.

2. S kip under gange skal – når det er til­strekkelig lyst til at flagget kan sees – vise nasjonalflagget innenfor havnegrenser, i nærheten av signalstasjon og forøvrig etter omdømme.

3. Heising og nedhaling av nasjonalflagget, samt hilsing med flagget, skal foregå langsomt og med verdighet. FLAGGING PÅ HALV STANG

For vimpler er det ingen regler for heising og nedhaling, men for bergenske vimpler med kors sier skikk og bruk at korsvimpel anses som flagg.

1. Ved flagging på halv stang heises flagget først i topp, og hales deretter ned. På flaggspil eller gjøsstake: Inntil

108

JORDENS GRADNETT I BREDDE OG LENGDE BREDDE a) Fra Ekvator til Nordpol og Sørpol er 1000 norske mil (+ 2,3 km) = 5.401 nautiske mil b) Fra Ekvator til Bergens bredde (60°) er 665 norske mil = 3.593 nautiske mil. c) Fra Bergens bredde til Nordpolen er 335 norske mil = 1.808 nautiske mil.

LENGDE d) Jorden rundt ved Ekvator er 4000 norske mil (+ 7,7 km) = 21.640 nautiske mil. e) Jorden rundt ved Bergens bredde (60°) er 2000 norske mil (+ 8,8 km) = 10.847 km. Distansen jorden rundt ved bergens bredde er følgelig bare halvparten av distansen jorden rundt ved Ekvator.

Tabellens grunntall er utarbeidet av Kaare Z. Lundquist i henhold til den internasjonale ellipsoide.

BREDDEGRAD

KILOMETER FRA EKVATOR

MÅL I METER

JORDEN RUNDT

br.min

lg.min

n.mil

km

st.m

0 (Ekvator) 10 20 30 35

0 1.105,867 2.212,394 3.320,162 3.874,654

1.842,9 1.843,5 1.845,1 1.847,6 1.849,1

1.855,4 1.827,4 1.744,2 1.608,2 1.521,5

21.640 21.313 20.343 18.756 17.745

40.077 39.472 37.675 34.737 32.864

24.903 24.527 23.411 21.585 20.421

40 45 50 54 58

4.429,605 4.985,037 5.540,959 5.986,044 6.431,429

1.850,7 1.852,3 1.853,9 1.855,2 1.856,4

1.423,3 1.341,7 1.195,0 1.093, 0 985,6

16.600 15.648 13.937 12.748 11.495

30.743 28.981 25.812 23.609 21.289

19.103 18.008 16.039 14.670 13.229

60 62 64 66 68

6.654,228 6.877,096 7.100,029 7.323,025 7.546,079

1.857,0 1.857,5 1.858,1 1.858,6 1.859,0

930,0 873,3 815,6 756,8 697,1

10.847 10.185 9.512 8.827 8.130

20.088 18.863 17.617 16.347 15.057

12.482 11.721 10.947 10.158 9.356

70 72 74 76 78

7.769,187 7.992,347 8.215,553 8.438,801 8.662,086

1.859,5 1.859,9 1.860,2 1.860,6 1.860,9

636,5 575,1 513,0 450,3 387,0

7.423 6.707 5.983 5.252 4.513

13.748 12.422 11.081 9.726 8.359

8.543 7.719 6.886 6.044 5.194

80 82 84 86 88 90 (Pol)

8.885,403 9.108,747 9.332,113 9.555,496 9.778,889 10.002,288

1.861,1 1.861,3 1.861,5 1.861,6 1.861,6 1.861,7

323,2 259,1 194,6 129,9 65,0 0

3.769 3.022 2.269 1.515 758 0

6.981 5.597 4.203 2.806 1.404 0

4.338 3.478 2.612 1.744 872 0

ENGELSKE OG NORSKE FOT I METER FOT

ENG

NOR

FOT

ENG

NOR

FOT

ENG

NOR

FOT

ENG

NOR

FOT

ENG

NOR

1 0,30 0,31

21 6,40 6,59

41 12,50 12,86

61 18,59 19,14

81 24,69 25,41

2 0,61 0,63

22 6,71 6,90

42 12,80 13,18

62 18,90 19,45

82 24,99 25,72

3 0,91 0,94

23 7,01 7,22

43 13,11 13,49

63 19,20 19,76

83 25,30 26,04

4 1,22 1,25

24 7,32 7,53

44 13,41 13,80

64 19,51 20,08

84 25,60 26,35

5 1,52 1,57

25 7,62 7,84

45 13,72 14,12

65 19,81 20,39

85 25,91 26,66

6 1,83 1,88

26 7,92 8,16

46 14,02 14,43

66 20,12 20,70

86 26,21 26,98

7 2,13 2,20

27 8,23 8,47

47 14,33 14,74

67 20,42 21,02

87 26,52 27,29

8 2,44 2,51

28 8,53 8,78

48 14,63 15,06

68 20,73 21,33

88 26,82 27,61

9 2,74 2,82

29 8,84 9,10

49 14,94 15,37

69 21,03 21,65

89 27,13 27,92

10 3,05 3,14

30 9,14 9,41

50 15,24 15,69

70 21,34 21,96

90 27,43 28,23

11 3,35 3,45

31 9,45 9,72

51 15,54 16,00

71 21,64 22,27

91 27,74 28,55

12 3,66 3,76

32 9,75 10,04

52 15,84 16,31

72 21,95 22,59

92 28,04 28,86

13 3,96 4,08

33 10,06 10,35

53 16,15 16,63

73 22,25 22,90

93 28,35 29,17

14 4,27 4,39

34 10,36 10,67

54 16,46 16,94

74 22,56 23,21

94 28,65 29,49

15 4,57 4,71

35 10,67 10,98

55 16,76 17,25

75 22,86 23,53

95 28,96 29,80

16 4,88 5,02

36 10,97 11,29

56 17,07 17,57

76 23,16 23,84

96 29,26 30,12

17 5,18 5,33

37 11,28 11,61

57 17,37 17,88

77 23,47 24,15

97 29,57 30,43

18 5,49 5,65

38 11,58 11,92

58 17,68 18,19

78 23,77 24,47

98 29,87 30,74

19 5,79 5,96

39 11,89 12,23

59 17,98 18,51

79 24,08 24,78

99 30,18 31,06

20 6,10 6,27

40 12,19 12,55

60 18,29 18,82

80 24,38 25,10 100 30,48 31,37

Engelsk fot = 30,48 cm

Norsk fot = 31,37 cm

109

PRAKTISKE DATA FOR 2014 SJØGANG I METER Havblikk..................................................................................0 Høy sjø................................................................................4–6 Småkruset sjø.................................................................0–0,1 Svært hav...........................................................................6–9 Smul sjø........................................................................ 0,1–0,5 Svak sjø.................................................................... 0,5-–1,25 Veldig opprørt hav...........................................................9–14 Noe sjø........................................................................ 1,25–2,5 Mye sjø............................................................................2,5–4 Overordentlig opprørt hav......................................... over 14

TONNASJE Brutto- og nettotonnasje er parametere for hhv. fartøyets totalvolum og volum for behandling av last. Tonnasjene har ikke benevning. Event. sikkerhetstonnasje for fartøyer med lengde (L) > 24 meter kan være angitt i reg. tonn á 100 cub. fot. = 2,83 m3. Dette gjelder også for fartøyer med lengde (L) < 24 meter som er kjølstrukket før 18/7-1982 og som ikke senere er endret. SELSNEPE Det står om livet når noen har spist av, eller tygget på selsnepe. Hele planten er giftig, men roten mest. Fort til lege eller sykehus! Få den syke til å brekke seg! Selsnepa gror våtlendte steder. Minner om sløke og hundekjeks. Rotstokken er hul, men delt på tvers i kammere. Ingen annen norsk plante har slik rotstokk.

SYNSVIDDE I VÆRMELDING Dårlig sikt: Synsvidde under 4 km Moderat sikt: mellom 4–10 km God sikt: mellom 10–50 km Meget god sikt: 50 km

STIKK AV FJESING

HASTIGHET LYD Lyden går 333 meter i sekundet gjennom luft (midlere tall). I vann tilnærmet 1.400, i sjø 1.500. GAMMELT VÆRMERKE The rain before the win’ Regn før vind take the tops’l in! ta toppseilet inn!

}

The win’ before the rain the sun will shine again.

19-VINKELEN Strekk armen frem, håndflaten ned. Sprik med fingrene. Synsvidde som tangerer ytterkant i tommeltott-lillefinger markerer 19 kompassgrader.

Søk lege! Hold stukket lem og kropp i ro. Smertestil­len­ de midler kan tas. Tradisjonell egenhjelp har vært å suge ut giften (snitt i stikkåpningen og stramt bind ovenfor stikkstedet). En enkel behandling er å holde den stukne legemsdelen noen minutter i så varmt vann du kan tåle. Varmt vann inaktiverer giften.

STREK I BERG ELLER VINDUSPOST Ved klokkeslett for sol i sør markeres rettvisende nordsør av skygge fra gjenstand i lodd. Juster klokkeslettet med tidsforskjellen mellom tabellstedet og eget sted (se oppslaget for solens meridianpassasje side 39).

ROMERTALL Romertall, tallsystem utviklet i Romerriket, deler av det er sannsynligvis kommet fra etruskerne. Slik det ble gjort i mange andre kulturer, brukte romerne bokstaver til å betegne tall. Tallet en ble skrevet med bokstaven I, tallet fem ble betegnet med V, ti med X osv., se tabellen.

«RETT VINKEL» FOR HUSMUR Mål ut 60 cm den ene vei, 80 cm den andre. Vinkelen er 90 grader når avstanden mellom de to punktene er 100 cm på tommestokken. Målene 120 cm, 160 og 200 gir sikrere anlegg. Eller 3 meter, 4 og 5.

VANN FRA HYTTETAK 1 millimeter nedbør tilsvarer 1 liter vann pr. kvadratmeter. Nedslagsfeltet er takets lengde multiplisert med bredden rett tvers fra takrenne til takrenne. Vær obs. på mulig blyavsetning fra plattlod ved skorstein.

I...................................1 II..................................2 III.................................3 IV................................4 V.................................5 VI................................6 VII...............................7 VIII..............................8 IX................................9 X...............................10 XI..............................11 XII.............................12 XIII............................13 XIV............................14

NOEN MÅLENHETER Norsk tomme = 2,61 cm. Eng. tomme = 2,54 cm. Norsk fot (12 tommer) = 31,4 cm. Eng. fot = 30,48 cm. Norsk alen (2 fot) = 62,8 cm. Yard (3 eng. fot) = 91,44 cm. Norsk favn (3 alen) = 1,88 meter. Eng. favn (2 yards) = 1,83 meter. Kabellengde = 10-del av n.mil (i praksis lik 100 favner). Sjømil var 7.422 meter (var fire bueminutter av en lengdegrad ved ekvator). 110

XV.............................15 XVI............................16 XVII...........................17 XVIII..........................18 XIX............................19 XX.............................20 XXV..........................25 XXIX..........................29 XXX..........................30 XXXV........................35 XXXIX.......................39 XL.............................40 XLV...........................45 XLIX..........................49

L...............................50 XC.............................90 C.............................100 D.............................500 M......................... 1000 MCC..................... 1200 MDXXXVI............ 1536 MDCLXVI............. 1666 MDCCLXXXVIII.... 1788 MCM................... 1900 MCMXC............... 1990 MCMXCVIII.......... 1998 MM...................... 2000 MMCI................... 2101

NAUTISKE MIL–KILOMETER–STATUE MILES Nautiske mil 1.852 meter. Kilometer 1.000 meter. Statue mile («engelsk mil») 1.609,3 meter. n.m

km

st.m

n.m

km

st.m

n.m

km

st.m

n.m

km

st.m

1 1,9 1,2 26 48 30 51 94 59 76 141 87 2 3,7 2,3 27 50 31 52 96 60 77 143 89 3 5,6 3,5 28 52 32 53 98 61 78 144 90 4 7,4 4,6 29 54 33 54 100 62 79 146 91 5 9,3 5,8 30 56 35 55 102 63 80 148 92 6 11 7 31 57 36 56 104 64 81 150 93 7 13 8 32 59 37 57 106 66 82 152 94 8 15 9 33 61 38 58 107 67 83 154 96 9 17 10 34 63 39 59 109 68 84 156 97 10 19 12 35 65 40 60 111 69 85 157 98 11 20 13 36 67 41 61 113 70 86 159 99 12 22 14 37 69 43 62 115 71 87 161 100 13 24 15 38 70 44 63 117 73 88 163 101 14 26 16 39 72 45 64 119 74 89 165 102 15 28 17 40 74 46 65 120 75 90 167 104 16 30 18 41 76 47 66 122 76 91 169 105 17 31 20 42 78 48 67 124 77 92 170 106 18 33 21 43 80 49 68 126 78 93 172 107 19 35 22 44 81 51 69 128 79 94 174 108 20 37 23 45 83 52 70 130 81 95 176 109 21 39 24 46 85 53 71 131 82 96 178 110 22 41 25 47 87 54 72 133 83 97 180 112 23 43 26 48 89 55 73 135 84 98 182 113 24 44 28 49 91 56 74 137 85 99 183 114 25 46 29 50 93 58 75 139 86 100 185 115

BEVEGELIGE HELLIGDAGER I NORGE 2014 2.påskedag..................................................................09. april Kr. Himmelfartsdag....................................................17. mai 1.pinsedag....................................................................27. mai 2.pinsedag....................................................................28. mai

Palmesøndag..............................................................01. april Skjærtorsdag..............................................................05. april Langfredag..................................................................06. april 1.påskedag..................................................................08. april NASJONALE DAGER USA New Year’s Dayv....................................................... 1. januar Martin Luther King’s Birthday•...................3. man. i januar National Freedom Day............................................1. februar Lincoln’s Birthday..................................................12. februar Valentine’s Day......................................................14. februar Washington’s Birthday •............................ 3. man. i februar Pan American Day......................................................14. april Arbor Day (treplanting)..................Vanligvis siste fre. i april National Day of Prayer...................................... 1. tors. i mai Mother’s Day.......................................................2. søn. i mai Armed Forces Day.................................................3. lør. i mai Memorial Day •............................................Siste man. i mai Flag Day........................................................................ 14. juni Father’s Day.........................................................3. søn. i juni Independence Day •...................................................... 4. juli Labor Day •............................................ 1. man. i september Grandparent’s Day........................... 1. søn. etter Labor Day Citizenship Day................................................17. september Child Health Day......................................... 1. man. i oktober Leif Ericsson’s Day................................................. 9. oktober

Columbus Day •......................................... 2. man. i oktober Halloween.................................................31. oktober (kveld) Election/Gen. Election Day........ 1. tirs. etter 1. man. i nov. Veterans’ Day •................................................11. november Thanksgiving Day •................................. 4. tors. i november Christmas Day • .............................................. 25. desember Punktet • markerer offisielle helligdager (amerikanske ambassader holder stengt).

STORBRITANNIA Up-Helly-Aa (Shetland)............................ Siste tirs. i januar St. David’s Day (Wales)...............................................1. mars Commonwealth Day.......................................2. man. i mars St. Patrick’s Day (Nord-Irland)................................ 17. mars St. George’s Day (England)........................................23. april The Queen’s Official Birthday (med Trooping the Colour)........Vanligvis 2. eller3. lør. i juni Guy Fawkes’ Day................................................ 5. november Remembrance Sunday............................2. søn. i november St. Andrew’s Day (Skottland)..........................30. november

111

NASJONALDAGER I EN DEL LAND Argentina ..................25/5 Australia ....................26/1 Bahamas ...................10/7 Barbados .................30/11 Belgia .........................21/7 Brasil ............................ 7/9 Bulgaria ....................... 3/3 Canada ......................... 1/7 Chile ...........................18/9 Danmark ...................... 5/6 Egypt ..........................23/7 Europadag ................... 9/5 Filippinene .................12/6 Finland .......................6/12 FN-dag ....................24/10

Frankrike ...................14/7 Føroyar ......................29/7 Hellas .........................25/3 India ...........................26/1 Indonesia ...................17/8 Irland ..........................17/3 Island .........................17/6 Italia ............................. 2/6 Japan ........................23/12 Kenya .......................12/12 Kina ............................1/10 Liechtenstein ............15/8 Luxembourg ..............23/6 Madagaskar ..............26/6 Malaysia ....................31/8

Maldivene ..................26/7 Malta ..........................21/9 Marokko ...................... 3/3 Mexico .......................16/9 Nederland ..................30/4 New Zealand ............... 6/2 Pakistan ....................23/3 Polen ............................ 3/5 Portugal .....................10/6 Romania ....................1/12 Samenes dag .............. 6/2 Seychellene ................. 5/6 Singapore .................... 9/8 Spania ......................12/10 Sri Lanka ...................... 4/2

OMREGNINGSFAKTORER FOR FISK I kvotesammenheng nyttes vanligvis rund, levende vekt. Omregningsfaktorer fra sløyd, hodekappet vekt til rund vekt fremgår av siste tabell. 1 hl fersk sild = 93 kg 1 hl fersk strømsild og vassild = 100 kg 1 hl fersk lodde = 97 kg 1 hl fersk makrell = 90 kg 1 hl fersk kolmule = 92 kg 1 hl fersk polartorsk = 97 kg 1 hl tran = 92,5 kg = 2 hl lever 1 skjeppe brisling (konsum) = 17 kg 100 kg saltet torsk o.l. = 170 kg sløyd hodekappet

112

Sveits ........................... 1/8 Sverige ......................... 6/6 Tanzania ....................26/4 Thailand .....................5/12 Trinidad/Tobago .......31/8 Tunisia .......................20/3 Tyrkia .......................29/10 Tyskland ....................3/10 Ungarn .......................20/8 Uruguay .....................25/8 USA .............................. 4/7 Venezuela .................... 5/7 Østerrike ..................26/10

FRA SLØYD HODEKAPPET VEKT (RUNDSNITT) TIL RUNDVEKT

FAKTORER FOR OMREGNING AV FISK FRA SLØYD, HODEKAPPET BAK ØREBEINET

Fiske- Med Hode- Fisketype type hode kappet rund snitt

Med Hode hode kappet rund snitt

Torsk 1,80

Kveite 1.10 1.35 Blåkveite 1.10 1.20 Flyndre 1.10 1.20 Brosme 1.20 1.40 Torsk 1.18 1.50 Skrei 1.18 1.50 Lysing 1.20 1.40 Lange 1.20 1.40 Blålange 1.20 1.40 Hyse 1.14 1.40

1.20 1.15 1.20 1.10 1.15 1.00 1.10 1.10 1.15 1.20

Sei Lyr Uer Steinbit Sverdfisk Makrellstørje Håbrann Pigghå Hai Breiflabb

Hyse 1,60

FRA FILET TIL RUNDVEKT FOR FARTØY MED OMBORDPRODUKSJON

1.35 1.30 1.65 1.65 1.30 1.28 1.30 1.30 1.30 2.80

Filet m/skinn Filet uten Filet uten og bein skinn, m/bein skinn og bein

Torsk 2,60 2,90 3,25 Hyse 2,65 2,95 3,15 Steinbit 4,08 4,08 4,08 Blåkveite 1,97 1,97 1,97 Uer 4,77 4,77 4,77 Sei 2,55 2,80 3,00 Brosme 2,55 2,55 2,55

FORSKRIFT OM NYE OMREGNINGSFAKTORER FOR PRODUKTER AV TORSK OG HYSE § 1 OMREGNINGSFAKTOR 1. Torsk, filet uten buklapp med skinn uten bein: 3,45* 2. Torsk, filet uten buklapp uten skinn uten bein: 3,80* 3. Hyse, filet uten buklapp med skinn uten bein: 3,30* 4. Hyse, filet uten buklapp uten skinn uten bein: 3,70*

Faktorene merket med * er etablert med administrativ status. Det vil si at de er fastsatt med basis i et foreløpig beslutningsgrunnlag, og vil gjelde inntil et komplett datagrunnlag foreligger.

MÅL OG VEKT ENGELSKE MÅL OG VEKT England har vedtatt å innføre det metriske system. En må imidlertid gå ut fra at det tidligere system vil være i bruk i lang tid fremover. Etter anmodning gir vi her endel data, hentet fra boken «Regneloggen».

TOMME, HÅNDSBREDD, SPANN Tomming: Bredden av tommelfingerens ytre ledd, målt på linje med neglerotbåndet, ble regnet som én tomme. Håndsbredd (engelsk: hand): 4 tommer. Spann (engelsk: span): Engelskmennene målte etter spennlengden mellom tommelfinger og pekefinger, og regnet dette som 8 tommer. Hos oss var dette stutt­ spann. Det vanligste hos oss var langspann, som var spennlengden mellom tommelfinger og langfinger. Spann tilsvarer nokså nær tredelen av en alen.

Eng. tomme........................................................25,4 mm Kvadrattomme...................................................6,452 cm² Kubikktomme.....................................................16,387 cm³ Eng. fot (= 12 tommer).......................................30,48 cm Kvadratfot...........................................................929 cm² Kubikkfot.............................................................28,32 dm³

ANTALL NORSKE FAVNER TIL METER

Yard (= 3 fot).......................................................91,44 cm Kvadratyard........................................................0,836 m² Kubikkyard..........................................................0,765 m³

fvn

fvn

m

m

fvn

m

fvn

1 1,88 20 38 1 0,53 20 11 2 3,77 25 47 2 1,06 25 13 3 5,65 30 56 3 1,59 30 16 4 7,53 35 66 4 2,12 35 19 5 9,41 40 75 5 2,66 40 21 6 11,30 45 85 6 3,19 45 24 7 13,18 50 94 7 3,72 50 27 8 15,06 55 104 8 4,25 55 29 9 16,94 60 113 9 4,78 60 32 10 18,83 65 122 10 5,31 65 35 11 20,71 70 132 11 5,84 70 37 12 22,59 75 141 12 6,37 75 40 13 24,47 80 151 13 6,91 80 43 14 26,36 85 160 14 7,44 85 45 15 28,24 90 169 15 7,97 90 48 95 179 95 50 100 188 100 53

Eng. favn (= 2 yards)..........................................1,8288 m Kvadratfavn........................................................3,35 m² Kubikkfavn..........................................................6,12 m³ 1 eng. kubikkfot er 28,32 liter 1 ounce 1 pound (16 ounces) 1 stone (14 pounds) 1 quarter (2 stones) 1 hundredweight (4 quarters) 1 ton (20 hundredweights)

m

ANTALL METER TIL NORSKE FAVNER

= 28,350 gram = 0,454 kilo = 6,35 kilo = 12,7 kilo = 50,8 kilo = 1.016 kilo

113

ORDLISTE FOR FISK NORSK 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60

(Se konturtegning på neste sider)

ENGELSK

TYSK

FRANSK

Augepål..........................................Norway Pout.................................Stintdorsch............................. Tacaud norvégien Aure................................................Trout..............................................Forelle...................................... Truite Berggylte.......................................Ballan Wrasse...............................Gefleckter Lippfisch............... Labre Blågunnar......................................Blue Whiting.................................Blauer Wittling........................ Merlan bleu Blåkveite........................................Greenland Halibut........................Schwarzer Heilbutt................ Flétan noir Blålange.........................................Blue Ling.......................................Blauleng.................................. Lingue bleue Breiflabb........................................Angler, Frogfish............................Seeteufel................................. Baudroie Brisling...........................................Sprat..............................................Sprott....................................... Sprat, Esprot Brosme..........................................Torsk..............................................Brosme.................................... Brosme Brugde...........................................Basking Shark...............................Riesenhai................................ Pélering Fjesing...........................................Greater Weever.............................Petermänchen ....................... Grande vive Flekksteinbit.................................Smaller Catfish.............................Gefleckter Katfisch Gjedde............................................Pike................................................Hecht....................................... Brochet Gråsteinbit.....................................Catfish...........................................Gestreifter Katfisch................ Loup de mer Gullflyndre (Rødspette)................Plaice.............................................Scholle..................................... Plie Havål..............................................Conger Eel.....................................Meeraal................................... Congre Horngjel (Nebbesild)....................Garfish...........................................Hornhecht............................... Orphie Hyse (Kolje)....................................Haddock........................................Schellfisch............................... Aiglefin Håbrann.........................................Porbeagle......................................Heringshai............................... Taupe Hågylling.......................................Rabbitfish......................................Seeratte................................... Chimère Håkjerring......................................Greenland Shark...........................Eishai....................................... Laimargue Ketalaks.........................................Dog Salmon...................................Hundslachs Knurr..............................................Grey Gurnard ................................Grauer Knurrhahn.................. Grondin Kveite.............................................Halibut...........................................Heilbutt................................... Flétan Kviting (Hvitting)...........................Whiting..........................................Wittling.................................... Merlan Laks................................................Salmon..........................................Lachs....................................... Saumon Laksestørje....................................Kingfish.........................................Gotteslachs............................. Peï d’ Africa Lange.............................................Ling................................................Leng......................................... Lingue Lodde.............................................Capelin...........................................Lodde....................................... Capelan Lomre.............................................Lemon Sole...................................Echte Rotzunge...................... Limande sole Lyr...................................................Pollack, Lythe................................Pollack..................................... Lieu jaune, Colin Lysing.............................................Hake...............................................Seehecht................................. Bardot Makrell...........................................Mackerel........................................Makrele.................................... Maquereau Makrellstørje.................................Tunny.............................................Thunfisch................................ Thon Pigghå............................................Piked Dogfish................................Dornhai.................................... Aiguillat Piggskate.......................................Thornback Ray..............................Nagelrochen............................ Raie bouclée Piggvar...........................................Turbot............................................Steinbutt................................. Turbot Pukkellaks.....................................Humpback Salmon.......................Buckellachs Regnbueørret................................Rainbow Trout..............................Regenbogen forelle................ Truite arc-en-ciel Rognkjeks......................................Lumpsucker..................................Seehase................................... Lompe Røyr................................................Char................................................Seesaibling.............................. Omble chevalier Sandflyndre...................................Dab.................................................Kliesche, Scharbe.................... Limande Sei...................................................Coalfish, Coley...............................Köhler...................................... Colin, Lieu noir Sild..................................................Herring...........................................Hering...................................... Hareng Sjøaure...........................................Sea Trout.......................................Meerforelle.............................. Truite de mer Skjellbrosme.................................Forked Hake..................................Gabeldorsch............................ Petite lingue Skrubbe..........................................Flounder........................................Flunder.................................... Flet Slettvar..........................................Brill.................................................Glattbutt.................................. Barbue Smørflyndre..................................Witch..............................................Rotzunge................................. Plie cynoglosse Storsil.............................................Greater Sand Eel...........................Grosser Sandaal .................... Lançon Storskate.......................................Common Skate.............................Glattrochen............................. Pocheteau Stør.................................................Sturgeon........................................Stör.......................................... Esturgeon Sypike.............................................Poor Cod........................................Zwergdorsch........................... Capelan Taggmakrell..................................Horse Mackerel.............................Bastardmakrele...................... Chinchard Tangbrosme..................................Rockling.........................................Seequappe.............................. Motelle Torsk..............................................Cod.................................................Dorsch..................................... Morue Tunge.............................................Sole................................................Seezunge................................. Sole Uer..................................................Norway Haddock..........................Rotbarsch................................ Aiglefin de Norvège Åbor................................................Perch..............................................Barsch..................................... Perche Ål....................................................Eel..................................................Aal............................................ Anguille

114

NYTTEFISK

– EN OVERSIKT

Anførte mål i cm gjelder vanlig stor markedsvare. (Navn på fisk på tre språk, se forrige side)

1. SILD 9–30 CM

20. LYR 30–80 CM 11. ÅL 34–90 CM

2. BRISLING 8–12 CM 21. SYPIKE 15–25 CM

3. LAKS 50–100 CM

12. HAVÅL 100–200 CM

22. AUGEPÅL 10–20 CM

13. HORNGJEL 50–80 CM 23. BLÅGUNNAR 20–40 CM

4. RØYR 20–40 CM 14. STORSIL 15–30 CM

24. LYSING 30–100 CM

5. PUKKELLAKS 45–57 CM

25. LANGE 40–130 CM 6. KETALAKS 50–60 CM

15. LAKSESTØRJE 100–140 CM

26. BLÅLANGE 75–120 CM

7. AURE 25–50 CM

16. TORSK 30–100 CM 27. BROSME 30–60 CM

8. REGNBUEAURE 25–50 CM

9. SJØAURE 27–50 CM

10. LODDE 10–20 CM

17. HYSE (KOLJE) 27–50 CM 28. SKJELLBROSME 50–90 CM

18. KVITING 20–40 CM

19. SEI 35–80 CM 115

29. TRESKJEGGET TANGBROSME 30–50 CM

30. GRÅSTEINBIT 50–110 CM

31. FLEKKSTEINBIT 70–150 CM

40. SMØRFLYNDRE 28–40 CM

32. FJESING 20–35 CM

49. MAKRELL 17–40 CM

50. MAKRELLSTØRJE 135–250 CM

41. SLETTVAR 30–60 CM

34. KVEITE 60–150 CM

51. STØR 100–300 CM

53. HÅBRANN 180–300 CM 42. PIGGVAR 30–70 CM 54. BRUGDE 300–700 CM

35. BLÅKVEITE 50–90 CM 43. TUNGE 24–50 CM 55. PIGGHÅ 58–100 CM

44. UER 30–50 CM

56. HÅKJERRING 150–600 CM

57. PIGGSKATE 60–100 CM 37. SANDFLYNDRE 23–30 CM

46. ROGNKALL 20–30 CM

58. STORSKATE 100–200 CM

47. BERGGYLTE 30–50 CM

39. LOMRE 24–45 CM

48. TAGGMAKRELL 10–20 CM

116

60. GJEDDE 50–100 CM

KNOPER & STIKK ALPINT SOMMERFUGLSTIKK 1

2

3

4

1

2

3

4

5

6

7

1

2

3

5

6

7

ANGLERS LØKKE

BÅTMANNSKNOP 4

GLIDENDE OVERHÅNDSKNOP 1

2

3

117

4

DOBBELT FLAGGSTIKK 1

2

3

4

5

6

7

8

1

2

3

4

5

6

7

8

2

3

1

2

3

4

5

6

7

8

FISKERSTIKK

OVERHÅNDSLØKKE 1

PÅLESTIKK

118

PÅLESTIKK MED RENNELØKKE 1

2

3

4

2

3

4

2

3

4

ÅTTETALLSKNOP 1

ÅTTETALLSLØKKE 1

119

DEL Uke 1 2 3 4 5

D

KALENDER 2014

Januar

ma ti on 1 6 7 8 13 14 15 20 21 22 27 28 29

to 2 9 16 23 30

fr 3 10 17 24 31

lø 4 11 18 25

sø 5 12 19 26

Uke 5 6 7 8 9

1:w 8: X 16: q 24: Z 30: w

Uke 14 15 16 17 18

April

ma ti 1 7 8 14 15 21 22 28 29

on 2 9 16 23 30

to 3 10 17 24

fr 4 11 18 25

lø 5 12 19 26

ma ti 1 7 8 14 15 21 22 28 29

Juli on 2 9 16 23 30

to 3 10 17 24 31

fr 4 11 18 25

lø 5 12 19 26

sø 6 13 20 27

Uke 18 19 20 21 22

Oktober

ma ti on 1 6 7 8 13 14 15 20 21 22 27 28 29

to 2 9 16 23 30

fr 3 10 17 24 31

lø 4 11 18 25

Mai

ma ti on to 1 5 6 7 8 12 13 14 15 19 20 21 22 26 27 28 29

fr 2 9 16 23 30

sø 6 13 20 27

Uke 31 32 33 34 35

August

ma ti on to fr 1 4 5 6 7 8 11 12 13 14 15 18 19 20 21 22 25 26 27 28 29

ma ti on to fr lø 1 3 4 5 6 7 8 10 11 12 13 14 15 17 18 19 20 21 22 24 25 26 27 28 29 31

lø 3 10 17 24 31

sø 4 11 18 25

Uke 22 23 24 25 26 27

ma ti on to fr lø sø 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30

lø 2 9 16 23 30

sø 3 10 17 24 31

Uke 36 37 38 39 40

4: X 10: q 17: Z 25: w

sø 5 12 19 26

1:X 8: q 15: Z 23: w 31: X

Uke 44 45 46 47 48

Mars

Uke 9 10 11 12 13 14

November

ma ti on to fr lø 1 3 4 5 6 7 8 10 11 12 13 14 15 17 18 19 20 21 22 24 25 26 27 28 29 6: q 14: Z 22: w 29: X

Juni

5: X 13: q 19: Z 27: w

September

ma 1 8 15 22 29

ti 2 9 16 23 30

nyttårsdag fastelavn palmesøndag skjærtorsdag langfredag 1. påskedag

21. apr 1. mai 8. mai 17. mai 29. mai 8. jun

2. påskedag offentlig høytidsdag frigjøringsdag 1945 grunnlovsdag Kristi Himmelfartsdag 1. pinsedag 120

9. jun 24. des 25. des 26. des 31. des

on 3 10 17 24

to 4 11 18 25

fr 5 12 19 26

lø 6 13 20 27

sø 7 14 21 28

2: X 9: q 16: Z 24: w

sø 2 9 16 23 30

Uke 49 50 51 52 1

Desember

ma 1 8 15 22 29

ti 2 9 16 23 30

on 3 10 17 24 31

to 4 11 18 25

fr 5 12 19 26

lø 6 13 20 27

6:q 14: Z 22: w 28: X

Helligdager, høytidsdager og andre merkedager 1. jan 2. mar 13. apr 17. apr 18. apr 20. apr

sø 2 9 16 23 30

1:w 8: X 16: q 24: Z 30: w

7: X 14: q 21: Z 28: w

5: X 12: q 19: Z 27: w

Uke 40 41 42 43 44

sø 2 9 16 23

6: X 15: q 22: Z

7: X 15: q 22: Z 29: w

Uke 27 28 29 30 31

Februar

ma ti on to fr lø 1 3 4 5 6 7 8 10 11 12 13 14 15 17 18 19 20 21 22 24 25 26 27 28

2. pinsedag julaften 1. juledag 2. juledag nyttårsaften

sø 7 14 21 28

121

SJØVEISREGLENE, SIDEOVERSIKT KAPITTEL 1: INTERNASJONALE REGLER FOR FOR FOREBYGGING AV SAMMENSTØT PÅ SJØEN

KAPITTEL II: SÆRSKILTE REGLER FOR NORSK INNENLANDS FARVANN

DEL A - ALMINNELIGE REGLER Regel 1 Anvendelse Regel 2 Ansvar Regel 3 Alminnelige definisjoner

DEL A - ALMINNELIGE REGLER Regel 39 Anvendelse Regel 40 Særregler i og utenom havnedistrikt DEL B - REGLER FOR STYRING OG SEILAS Regel 41 Trange farvann Regel 42 Passering av dykkerfartøy Regel 43 Små fartøy Regel 44 Ansvar mellom fartøy Regel 45 Ankring

DEL B - REGLER FOR STYRING OG SEILAS Avsnitt I - Fartøys navigering under alle siktforhold Regel 4 Anvendelse Regel 5 Utkikk Regel 6 Sikker fart Regel 7 Fare for sammenstøt Regel 8 Manøver for å unngå sammenstøt Regel 9 Trange farvann Regel 10 Trafikkseparasjonssystemer

DEL C - LANTERNER, SIGNALFIGURER OG LYDSIGNALER Regel 46 Lanterner på små fartøy Regel 47 Merking av andre gjenstander enn fartøy Regel 48 Spesielle signaler for tankskip Regel 49 Signal for vaktfartøy Regel 50 Fart mot normal fartsretning Regel 51 Signalføring for kabelferje Regel 52 Spesielle fartøy Regel 53 L ydsignal for fartøy som holder på med mudring eller undervannsarbeider

Avsnitt II - Fartøy som navigerer i sikte av hverandre Regel 11 Anvendelse Regel 12 Seilfartøy Regel 13 Innhenting Regel 14 Motsatte kurser Regel 15 Kurser som skjærer hverandre Regel 16 Fartøy som skal holde av veien Regel 17 Fartøy som skal beholde kurs og fart Regel 18 Ansvar mellom fartøy

DEL D - SÆRSKILTE REGLER FOR UNDERVANNSBÅTER, SJØFLY OG ORLOGSFARTØY MV. Regel 53 A Regel 53 B Regel 53 C Regel 53 D

Avsnitt III - Fartøy som navigerer under nedsatt sikt Regel 19 Fartøy som navigerer under nedsatt sikt DEL C - LANTERNER OG SIGNALFIGURER Regel 20 Anvendelse Regel 21 Definisjoner Regel 22 Lanternenes synlighet Regel 23 Maskindrevne fartøy underveis Regel 24 Slep og skyveslep Regel 25 Seilfartøy underveis og fartøy som blir rodd Regel 26 Fiskefartøy Regel 27 F artøy som ikke er under kommando eller som har begrenset evne til å manøvrere Regel 28 Fartøy som er hemmet av sitt dypgående Regel 29 Losfartøy Regel 30 F artøy som ligger til ankers og fartøy som står på grunn Regel 31 Sjøfly

KAPITTEL I11: FELLES REGLER Regel 54 Reglene skal finnes om bord Regel 55 Straffebestemmelser Regel 56 Ikrafttredelse Vedlegg I P lassering av tekniske detaljer for lanterner og signalfigurer Vedlegg II T illeggssignal for fiskefartøy som fisker i nærheten av andre fartøyer som holder på med å fiske. Vedlegg III Tekniske detaljer for lydsignalapparater Vedlegg IV Nødsignaler

DEL D - LYD- OG LYSSIGNALER Regel 32 Definisjoner Regel 33 Utstyr for lydsignaler Regel 34 Manøver- og varselsignaler Regel 35 Lydsignaler under nedsatt sikt Regel 36 Signal for å påkalle oppmerksomhet Regel 37 Nødsignaler

Enhver fører av dekket norsk fartøy har plikt til å sørge for at minst ett ajourført eksemplar av Sjøveisreglene finnes ombord.

DEL E - FRITAKELSE Regel 38 Fritakelse

FISKARALMANAKKEN dekker dette krav.

122

www.nofi.no

SJØVEISREGLENE

KOMPLETT UTGAVE ETTER DEN OFFISIELLE FREMSTILLING FORSKRIFT OM FOREBYGGING AV SAMMENSTØT PÅ SJØEN Dato: FOR-1975-12-01-5 Departement: NHD (Nærings- og handelsdepartementet) Avd/dir: Sjøfartsdir. Publisert: I 1975 830 Ikrafttredelse: 1977-07-15 Sist endret: FOR-2007-06-29-1006 fra 2007-07-01 Gjelder for: Norge KAPITTEL I. INTERNASJONALE REGLER TIL FOREBYGGING AV SAMMENSTØT PÅ SJØEN DEL A - ALMINNELIGE REGLER

REGEL 2. ANSVAR a) Intet i disse reglene skal frita noe fartøy, dets reder, fører eller mannskap for følgene av en hvilken som helst forsømmelse fra å følge disse reglene eller i det hele tatt å iaktta slike forsiktighetsregler som alminnelig sjømannsskikk eller tilfellets særegne omstendigheter måtte tilsi. b) Ved tolking av disse reglene og når de følges skal det tas nøye hensyn til alle farer for navigeringen og for sammenstøt, like ens til alle særlige omstendigheter, herunder begrensningen av vedkommende fartøys manøvreringsmuligheter, som måtte gjøre det nødvendig å avvike fra disse reglene for å unngå øyeblikkelig fare. REGEL 3. ALMINNELIGE DEFINISJONER I disse reglene gjelder følgende med mindre annet går frem av sammenhengen:

REGEL 1. ANVENDELSE a) Disse reglene skal gjelde for alle fartøy i rom sjø og i alle tilstøtende farvann som kan befares av sjøgående fartøy.

a) Ordet fartøy omfatter enhver farkost, innbefattet farkoster uten deplasement og sjøfly, som brukes eller kan brukes som transportmiddel på vannet.

b) Intet i disse reglene skal være til hinder for bruk av særregler som av den rette myndighet er gitt for en red, havner, elver, innsjøer eller innenlandske farleder som er forbundet med rom sjø og kan befares av sjøgående fartøy. Slike særregler skal ligge så nær opp til de internasjonale reglene som mulig.

b) Uttrykket maskindrevet fartøy betyr ethvert fartøy som blir drevet frem av maskineri. c) Uttrykket seilfartøy betyr ethvert fartøy under seil forutsatt at fremdriftsmaskineri, hvis det er installert, ikke blir brukt.

c) Intet i disse reglene skal være til hinder for at det blir nyttet særregler, fastsatt av en stats regjering, om særlige posisjons- eller signallanterner, signalfigurer eller fløytesignaler for krigsfartøy og fartøy i konvoi eller om særlige posisjons- eller signallanterner eller signalfigurer for fiskefartøy som holder på med å fiske som en gruppe. Disse særlige posisjons- eller signallanterner, signalfigurer eller fløytesignaler skal så vidt mulig være slik at de ikke kan forveksles med noen lanterne, signalfigur eller signal som har hjemmel annensteds i disse reglene.

d) Uttrykket fartøy som holder på med å fiske betyr ethvert fartøy som fisker med garn, liner, trål eller andre fiskeredskap som begrenser manøvreringsevnen, men omfatter ikke et fartøy som fisker med liner på slep eller andre fiskeredskap som ikke begrenser manøvreringsevnen. e) Ordet sjøfly omfatter et hvilket som helst luftfartøy som er konstruert for manøvrering på vannet.

d) Trafikkseparasjonssystemer kan vedtas av Organisasjonen1 for så vidt det gjelder disse reglene.

f) Uttrykket fartøy som ikke er under kommando betyr et fartøy som på grunn av en eller annen usedvanlig omstendighet er ute av stand til å manøvrere som foreskrevet i disse reglene og derfor ikke kan holde av veien for et annet fartøy.

e) Når et lands regjering har funnet at et fartøy som er av særegen konstruksjon eller bestemt til særlige formål, ikke helt kan rette seg etter bestemmelser i en eller annen av disse reglene med hensyn til antallet av lanterner eller signalfigurer, deres plass eller synsvidde og skjerming eller med hensyn til lydsignalapparaters plassering og karakteristikk, skal slikt fartøy rette seg etter slike andre bestemmelser med hensyn til antallet av lanterner og signalfigurer, deres plass eller synsvidde og skjerming eller med hensyn til lydsignalapparaters plassering og karakteristikk som vedkommende regjering har funnet å være nærmest mulig i samsvar med disse reglene, for så vidt angår slikt fartøy.

g) Uttrykket fartøy som har begrenset evne til å manøvrere betyr et fartøy som på grunn av arten av dets arbeid har begrenset evne til å manøvrere som foreskrevet i disse reglene og derfor ikke kan holde av veien for et annet fartøy. Uttrykket « fartøy som har begrenset evne til å manøvrere » skal omfatte, men er ikke begrenset til: (i) Et fartøy som holder på med å legge ut, etterse eller ta opp et sjømerke, undervannskabel eller rørledning. (ii) Et fartøy som holder på med mudring, oppmålingseller undervannsvirksomhet. (iii) Et fartøy som holder på med å komplettere for-

1 I henhold til Artikkel II punkt 3 i Konvensjon om de internasjonale regler til forebygging av sammenstøt på sjøen, 1972 betyr «Organisasjonen» den mellomstatlige rådgivende skipsfartsorganisasjon, i alminnelighet forkortet til og omtalt som «IMCO».

123

syninger eller å overføre personer, proviant eller last mens det er underveis. (iv) Et fartøy som holder på med å sette ut eller ta imot fly. (v) Et fartøy som holder på med å fjerne miner. (vi) Et fartøy som holder på med et slep av slik art at det sterkt begrenser det slepende og slepte fartøys evne til å avvike fra sin kurs.

(v) Vind-, sjø- og strømforhold samt nærliggende farer for seilasen. (vi) Dypgående i forhold til den tilgjengelige farvannsdybde. b) Dessuten av fartøy som bruker radar: (i) Radarutstyrets karakteristikk, effektivitet og begrensning. (ii) De begrensninger som det benyttede radaravstandsområde medfører. (iii) Virkning av sjø, værforhold og andre forstyrrelses-kilder på radarobservasjoner. (iv) Muligheten av at små fartøy, is og andre flytende gjenstander ikke kan oppdages ved radar på tilstrekkelig avstand. (v) Antall, posisjon og bevegelse av fartøy som observeres ved hjelp av radar. (vi) Den mer nøyaktige bestemmelse av sikten som kan være mulig når radar brukes for å bestemme avstanden til fartøy eller andre gjenstander i nærheten.

h) Uttrykket fartøy som er hemmet av sitt dypgående betyr et maskindrevet fartøy som på grunn av sitt dypgående i forhold til dybden og bredden av det tilgjengelige seilbare farvann har sterkt begrenset evne til å avvike fra den kurs det følger. i) Ordet underveis betyr at et fartøy ikke ligger til ankers eller er gjort fast til land eller står på grunn. j) Ordene lengde og bredde av et fartøy betyr dets lengde overalt og største bredde.

REGEL 7. FARE FOR SAMMENSTØT a) Ethvert fartøy skal bruke alle tilgjengelige midler som er brukbare under de rådende omstendigheter og forhold for å avgjøre om det er fare for sammenstøt. Hvis det er noen tvil, skal det regnes med at det er fare for sammenstøt.

k) Fartøy skal anses for å være i sikte av hverandre utelukkende når det ene kan ses fra det andre. l) Uttrykket nedsatt sikt betyr ethvert forhold hvor sikten er nedsatt på grunn av tåke, tjukke, snøfall, svære regnbøyer, sandstormer eller hvilke som helst andre liknende årsaker.

b) Hvis radarutstyr er anbrakt og brukbart skal det brukes riktig inkludert søking på lang avstand for å få tidlig varsel om fare for sammenstøt samt radarplotting eller tilsvarende systematisk observasjon av observerte gjenstander.

(m) Ordet mil betyr nautisk mil (1852 meter). DEL B - REGLER FOR STYRING OG SEILAS AVSNITT I FARTØYS NAVIGERING UNDER ALLE SIKTFORHOLD

c) Slutninger skal ikke trekkes på grunnlag av sparsomme opplysninger, spesielt sparsomme radaropplysninger.

REGEL 4. ANVENDELSE Reglene i dette avsnitt gjelder under alle siktforhold.

d) For å avgjøre om det er fare for sammenstøt skal blant annet følgende tas i betraktning: (i) Det skal regnes med at det er slik fare hvis kompasspeilingen av det fartøy som nærmer seg ikke forandrer seg merkbart. (ii) Slik fare kan undertiden foreligge selv om det helt klart er en merkbar forandring i peilingen, spesielt når man nærmer seg et meget stort fartøy eller et slep eller når man nærmer seg et fartøy på kort avstand.

REGEL 5. UTKIKK Ethvert fartøy skal alltid holde ordentlig utkikk ved syn og hørsel så vel som ved alle tilgjengelige midler som er brukbare under de rådende omstendigheter og forhold for å kunne foreta en fullstendig vurdering av situasjonen og faren for sammenstøt.  REGEL 6. SIKKER FART Ethvert fartøy skal alltid gå med sikker fart slik at det kan manøvrere riktig og effektivt for å unngå sammenstøt og kan stoppes på en distanse som passer til de rådende omstendigheter og forhold. Ved fastsettelse av sikker fart skal det blant annet tas hensyn til følgende faktorer:

REGEL 8. MANØVER FOR Å UNNGÅ SAMMENSTØT a) Enhver manøver for å unngå sammenstøt skal såfremt omstendighetene tillater det, være markert, utføres i god tid og i samsvar med godt sjømannskap. b) Enhver forandring av kurs og/eller fart for å unngå sammenstøt skal, såfremt omstendighetene tillater det, være så stor at den er helt tydelig for et annet fartøy som ser den eller observerer den på radar. En rekke små forandringer av kurs og/eller fart bør unngås.

a) Av alle fartøy: (i) Siktforholdene. (ii) Trafikktettheten innbefattet konsentrasjoner av fiskefartøy eller hvilke som helst andre fartøy. (iii) Fartøyets manøvreringsevne spesielt med hensyn til stoppedistanse og svingeevne under de rådende forhold. (iv) Om natten mulig bakgrunnsbelysning slik som lys på land eller atmosfærisk refleks fra fartøyets egne lanterner.

c) Hvis det er tilstrekkelig fritt farvann kan en forandring av kurs alene være den mest effektive manøver for å unngå en nærsituasjon forutsatt den utføres i god tid, er vesentlig og ikke resulterer i at man kommer for nær andre fartøy.

124

www.nofi.no

d) En manøver for å unngå sammenstøt med et annet fartøy skal utføres slik at dette passeres på trygg avstand. Manøvrens effektivitet skal kontrolleres omhyggelig inntil det annet fartøy er endelig passert og klaret.

en trang lei eller et trangt løp hvor andre fartøy kan være skjult av en mellomliggende hindring skal navigere særlig aktsomt og forsiktig og skal gi et passende signal slik det er foreskrevet i regel 34 (e).

e) Om nødvendig for å unngå sammenstøt eller for å få mer tid til å vurdere situasjonen skal et fartøy slakke på farten eller stoppe farten, ved å stoppe eller reversere fremdriftsmidlene.

g) Et hvilket som helst fartøy skal, såfremt omstendighetene tillater det, unngå å ankre i en trang lei. REGEL 10. TRAFIKKSEPARASJONSSYSTEMER a) Denne regel gjelder for trafikkseparasjonssystemer vedtatt av Organisasjonen og fritar ikke et fartøy for plikt som følger av andre regler.

f) (i) Et fartøy som i henhold til disse regler skal unnlate å hindre et annet fartøys gjennomfart eller sikre gjennomfart, skal når de foreliggende omstendigheter krever det, i god tid gjøre manøvre for å gi tilstrekkelig fritt farvann til det andre fartøyets gjennomfart. (ii) Et fartøy som skal unnlate å hindre et annet fartøys gjennomfart eller sikre gjennomfart fritas ikke for denne plikten hvis det nærmer seg det andre fartøyet slik at det er fare for sammenstøt og skal, når det gjør manøvre, fullt ut ta hensyn til de manøvre som kreves i følge reglene i denne del. (iii) Et fartøy hvis gjennomfart ikke skal hindres er fullt ut pliktig til å overholde reglene i denne del når de to fartøyene nærmer seg hverandre slik at det er fare for sammenstøt.

b) Et fartøy som bruker et trafikkseparasjonssystem skal: (i) følge den seilingslei som passer i den generelle retning for seilasen i vedkommende lei, (ii) så langt det lar seg gjøre holde seg klar av en separasjonslinje eller separasjonssone, (iii) normalt gå inn i eller ut av en seilingslei hvor denne begynner eller slutter, men når det går inn i eller ut av en lei fra hvilken som helst side skal det gjøre dette med så liten vinkel på den generelle retning for seilasen som er praktisk mulig. c) Et fartøy skal så langt det lar seg gjøre unngå å krysse en seilingslei, men hvis det er nødt til det, skal det krysse på en kurs så nær som praktisk mulig tvers på den generelle retning for skipstrafikken.

REGEL 9. TRANGE FARVANN a) Et fartøy som seiler i en trang lei eller et trangt løp skal, når det lar seg gjøre uten fare, holde seg så nær som mulig til den av leias eller løpets yttergrense som det har på sin styrbords side.

d) (i) Et fartøy skal ikke benytte kysttrafikksoner hvis det kan seile sikkert i en passende seilingslei i det tilstøtende trafikkseparasjonssystem. Fartøy på mindre enn 20 meters lengde, seilfartøy og fartøy som holder på med fiske kan imidlertid i alle tilfelle benytte kysttrafikksonen. (ii) Til tross for underpunkt (d),(i), kan et fartøy anvende en kysttrafikksone til eller fra havn, offshore installasjon eller oppbygning, losstasjon eller et annet sted innenfor kysttrafikksonen, eller for å unngå øyeblikkelig fare.

b) Et fartøy på mindre enn 20 meters lengde eller et seilfartøy skal ikke genere gjennomfarten for et fartøy som bare kan gå sikkert i en trang lei eller et trangt løp. c) Et fartøy som holder på med å fiske, skal ikke genere gjennomfarten for et hvilket som helst annet fartøy som går i en trang lei eller et trangt løp. d) Et fartøy skal ikke krysse en trang lei eller et trangt løp slik at dette generer gjennomfarten for et fartøy som bare kan gå sikkert i slik lei eller slikt løp. Det sistnevnte fartøy kan bruke det lydsignalet som er foreskrevet i regel 34 (d), hvis det er i tvil om hva det kryssende fartøy akter å gjøre.

e) Bortsett fra et fartøy som krysser en seilingslei eller et fartøy som går inn i eller ut av en lei, skal et fartøy normalt ikke gå inn i en separasjonssone eller krysse en separasjonslinje unntatt: (i) i nødstilfelle for å unngå øyeblikkelig fare, (ii) for å fiske inne i en separasjonssone.

e) (i)Når et fartøy haler inn på et annet i en trang lei eller et trangt løp og bare kan gå forbi dette hvis det fartøy som blir innhentet, må manøvrere for å tillate sikker passering, skal det fartøy som akter å gå forbi tilkjennegi dette ved å gi et passende lydsignal slik det er foreskrevet i regel 34 (c) i. Fartøyet som innhentes skal, hvis det er enig, gi et passende lydsignal slik det er foreskrevet i regel 34 (c) ii og ta skritt for å tillate sikker passering. Hvis det er i tvil, kan det gi de signaler som er foreskrevet i regel 34 (d). (ii)Denne regel fritar ikke det innhentede fartøy fra dets forpliktelse i henhold til regel 13.

f) Et fartøy som navigerer i farvann nær begynnelsen eller slutten av trafikkseparasjonssystemer skal gjøre dette med særlig forsiktighet. g) Et fartøy skal så langt det lar seg gjøre unngå å ankre i et trafikkseparasjonssystem eller i farvann nær dets begynnelse eller slutt. h) Et fartøy som ikke bruker et trafikkseparasjonssystem skal unngå det med så stor margin som praktisk mulig. i) Et fartøy som holder på med fiske skal ikke genere gjennomfarten for et hvilket som helst fartøy som følger en seilingslei.

f) Et fartøy som nærmer seg en sving eller et område i

125

j) Et fartøy på mindre enn 20 meters lengde eller et seilfartøy skal ikke genere den sikre gjennomfart for et maskindrevet fartøy som følger en seilingslei.

slik dette er å forstå i reglene, eller frita det for plikten til å holde seg klar av det innhentede fartøyet før dette er endelig passert og klaret.

k) Et fartøy som har begrenset evne til å manøvrere og som holder på med et arbeid som vedrører navigeringens sikkerhet i et trafikkseparasjonssystem er fritatt fra å følge denne regel i den utstrekning det er nødvendig for å utføre dette arbeid.

REGEL 14. MOTSATTE KURSER a) Når to maskindrevne fartøy som styrer motsatte eller nesten motsatte kurser, møter hverandre på en slik måte at det kan oppstå fare for sammenstøt, skal begge vike til styrbord så de kan passere hverandre på babord side.

l) Et fartøy som har begrenset evne til å manøvrere og som holder på med å legge ut, etterse eller ta opp en undervannskabel i ett trafikkseparasjonssystem, er fritatt fra å følge denne regel i den utstrekning det er nødvendig for å kunne utføre arbeidet.

b) En slik situasjon skal anses som oppstått når et fartøy ser det andre fartøyet forut eller nesten forut og det om natten kan se topplanternene på det andre fartøyet overett eller nesten overett og/eller begge sidelanternene og det om dagen observerer det andre fartøyet under tilsvarende synsvinkel.

Se note 1 til Regel 1.

c) Hvis et fartøy er i noen tvil om en slik situasjon er oppstått, skal det gå ut fra at den er det og handle i samsvar hermed.

AVSNITT 11 FARTØY SOM NAVIGERER I SIKTE AV HVERANDRE REGEL 11. ANVENDELSE Reglene i dette avsnittet gjelder for fartøy som er i sikte av hverandre.

REGEL 15. KURSER SOM SKJÆRER HVERANDRE Når to maskindrevne fartøy styrer kurser som skjærer hverandre på en slik måte at det kan oppstå fare for sammenstøt, skal det fartøyet holde av veien som har det andre på sin styrbord side og skal, såfremt omstendighetene tillater det, unngå å gå forenom det andre fartøyet.

REGEL 12. SEILFARTØY a) Når to seilfartøy nærmer seg hverandre slik at det kan oppstå fare for sammenstøt, skal det ene av dem holde av veien for det andre etter følgende regler: (i) Når hvert fartøy seiler med vinden inn på forskjellig side, skal det fartøy som har vinden inn om babord, holde av veien for det andre. (ii) Når begge fartøy seiler med vinden inn på samme side, skal det fartøy som er til lovart, holde av veien for det som er i le. (iii) Hvis et fartøy som seiler med vinden inn om babord ser et fartøy til lovart og ikke med sikkerhet kan avgjøre om det andre fartøy har vinden inn om babord eller om styrbord, skal det holde av veien for det andre.

REGEL 16. FARTØY SOM SKAL HOLDE AV VEIEN Ethvert fartøy som skal holde av veien for et annet fartøy skal såvidt mulig i god tid utføre en markert manøver for å holde godt klar. REGEL 17. FARTØY SOM SKAL BEHOLDE KURS OG FART a)  (i) Når det ene av to fartøy skal holde av veien, skal det andre fartøyet beholde sin kurs og fart. (ii) Det fartøy som skal beholde sin kurs og fart kan imidlertid selv ta forholdsregler for ved egen manøver å unngå sammenstøt så snart det blir klar over at det fartøyet som er pliktig til å holde av veien ikke tar de nødvendige forholdsregler i samsvar med disse reglene.

b) Under denne regel skal lovart anses for å være den motsatte side av den som storseilet står på, eller hvor det gjelder et skværrigget fartøy, den motsatte side av den som det største stagseil eller mesanen står på. REGEL 13. INNHENTING a) Uten omsyn til det som ellers er sagt i reglene i Del B avsnitt I og II, skal et hvilket som helst fartøy som innhenter et annet fartøy, holde av veien for det fartøyet som blir innhentet.

b) Når det fartøyet som skal beholde sin kurs og fart av en eller annen årsak er kommet så nær det andre fartøyet at sammenstøt ikke kan unngås ved forholdsregler alene fra det fartøyets side som skulle holde av veien, skal også det andre fartøyet ta slike forholdsregler som best vil hjelpe til å avverge sammenstøt.

b) Et fartøy skal regnes som et innhentende fartøy når det haler inn på et annet fartøy, såfremt det kommer opp fra en retning som er mer enn 22,5 grader aktenfor tvers i forhold til det andre fartøy, det vil si at det om natten vil være i stand til å se bare akterlanternen til det andre fartøyet, men ingen av dets sidelanterner.

c) Et maskindrevet fartøy som i henhold til punkt (a) (ii) i denne regel tar forholdsregler for å unngå sammenstøt med et annet maskindrevet fartøy når de to fartøy styrer kurser som skjærer hverandre, skal såfremt omstendighetene tillater det, ikke forandre kurs til babord for et fartøy på sin babord side.

c) Hvis et fartøy er i noen tvil om det innhenter et annet, skal det gå ut fra at dette er tilfelle og handle i samsvar hermed.

d) Denne regel fritar ikke det fartøyet som skal holde av veien, fra plikten til å gjøre dette. REGEL 18. ANSVAR MELLOM FARTØY Unntatt hvor regel 9, 10 og 13 krever noe annet: a) skal et maskindrevet fartøy underveis holde av veien for:

d) En hvilken som helst senere peilingsendring mellom de to fartøyene skal ikke gjøre det innhentende fartøyet til et fartøy med kurs som skjærer det andre fartøyets kurs, 126

www.nofi.no

(i) et fartøy som ikke er under kommando, (ii) et fartøy som har begrenset evne til å manøvrere, (iii) et fartøy som holder på med å fiske, (iv) et seilfartøy,

forenom tvers unntatt for et fartøy som blir innhentet, (ii) en kursforandring mot et fartøy som er tvers eller aktenfor tvers. e) Unntatt når man er kommet til at det ikke er fare for sammenstøt, skal ethvert fartøy som tilsynelatende forenom tvers hører tåkesignalet fra et annet fartøy eller som ikke kan unngå å komme i en nærsituasjon med et annet fartøy som er forenom tvers, redusere farten til minste styrefart. Om nødvendig skal det stoppe helt og i alle tilfelle navigere ytterst varsomt inntil faren for sammenstøt er over.

b) skal et seilfartøy underveis holde av veien for: (i) et fartøy som ikke er under kommando, (ii) et fartøy som har begrenset evne til å manøvrere, (iii) et fartøy som holder på med å fiske, c) skal et fartøy som holder på med å fiske mens det er underveis så vidt mulig holde av veien for: (i) et fartøy som ikke er under kommando, (ii) et fartøy som har begrenset evne til å manøvrere.

DEL C - LANTERNER OG SIGNALFIGURER

d) (i) Et hvilket som helst fartøy, unntatt et fartøy som ikke er under kommando eller et fartøy som har begrenset evne til å manøvrere, skal såfremt omstendighetene tillater det, unngå å genere den sikre gjennomfart for et fartøy som er hemmet av sitt dypgående og som viser de signalene som er nevnt i regel 28. (ii) Et fartøy som er hemmet av sitt dypgående skal navigere med særlig forsiktighet og ta fullt hensyn til de forhold som derved oppstår.

REGEL 20. ANVENDELSE a) Reglene i denne del skal følges i all slags vær. b) Reglene om lanterneføring skal følges fra solnedgang til soloppgang. I dette tidsrom skal ingen andre lys vises, unntatt slike lys som ikke kan forveksles med de lanterner som er nevnt i disse reglene, og som ikke nedsetter deres synlighet, utydeliggjør deres særpreg eller hindrer at det holdes ordentlig utkikk.

e) Et sjøfly på vannet skal, i alminnelighet, holde godt klar av alle fartøy og unngå å genere deres seilas. Under omstendigheter hvor det er fare for sammenstøt, skal det følge reglene i denne del.

c) Lanterner som er foreskrevet i disse reglene, skal hvis de føres, også vises fra soloppgang til solnedgang under nedsatt sikt og kan vises under alle andre omstendigheter når det anses nødvendig.

(f) (i) Et WIG-fartøy skal, når det letter, lander og flyr over vannflaten, holde godt klar av alle andre fartøy og unngå å genere deres seilas. (ii) Et WIG-fartøy som opererer på vannflaten, skal oppfylle reglene i denne del som et maskindrevet fartøy.

d) Reglene om signalfigurer skal følges om dagen. e) Lanternene og signalfigurene som er nevnt i disse reglene skal være i samsvar med bestemmelsene i vedlegg I til disse reglene. REGEL 21. DEFINISJONER a) Topplanterne betyr en lanterne med hvitt lys plassert i fartøyets senterlinje og som viser et ubrutt lys over en bue av horisonten på 225 grader og slik anbrakt at den lyser fra rett forover til 22,5 grader aktenfor tvers på hver side av fartøyet.

0 Endret ved forskrift 31 aug 2006 nr. 1016.

AVSNITT III FARTØY SOM NAVIGERER UNDER NEDSATT SIKT REGEL 19. FARTØY SOM NAVIGERER UNDER NEDSATT SIKT a) Denne regel gjelder for fartøy som ikke er i sikte av hverandre når de navigerer i eller nær et område med nedsatt sikt.

b) Sidelanterner betyr en lanterne med grønt lys om styrbord og en lanterne med rødt lys om babord og som begge viser et ubrutt lys over en bue av horisonten på 112,5 grader og slik anbrakt at de lyser fra rett forover til 22,5 grader aktenfor tvers på de respektive sider. På et fartøy på mindre enn 20 meters lengde kan sidelanternene kombineres i en lanterne som blir ført i fartøyets senterlinje.

b) Ethvert fartøy skal gå med sikker fart avpasset etter de rådende omstendigheter og nedsatte siktforhold. Et maskindrevet fartøy skal ha sitt maskineri klar til øyeblikkelig manøver.

c) Akterlanterne betyr en lanterne med hvitt lys plassert så nær ved akterenden som det lar seg gjøre og som viser et ubrutt lys over en bue av horisonten på 135 grader og slik anbrakt at den lyser 67,5 grader på hver side av fartøyet fra rett akterover.

c) Ethvert fartøy skal ta nøye hensyn til de rådende omstendigheter og nedsatte siktforhold når det etterkommer reglene i avsnitt I i denne del. d) Et fartøy som oppdager et annet fartøy bare ved hjelp av radar, skal avgjøre om en nærsituasjon kan utvikle seg og/eller om det er fare for sammenstøt. Hvis så er tilfelle skal det i god tid ta forholdsregler for å unngå dette. Når slik forholdsregel er en kursforandring, skal såvidt mulig følgende unngås: (i) en kursforandring til babord for et fartøy som er

d) Slepelanterne betyr en lanterne med gult lys og som har samme særkjenne som den «akterlanterne» som er definert i punkt (c) i denne regel. e) Rundtlysende lanterne betyr en lanterne som viser et ubrutt lys over en bue av horisonten på 360 grader. 127

f) Blinkende lanterne betyr en lanterne med et lys som blinker med regelmessige mellomrom minst 120 ganger i minuttet.

med hvitt lys på et maskindrevet fartøy på mindre enn 12 meters lengde kan forskyves fra fartøyets senterlinje dersom plassering i senterlinjen ikke er praktisk mulig, forutsatt at sidelanternene kombineres i en lanterne som skal føres i fartøyets senterlinje eller anbringes så vidt mulig i samme langskips linje som topplanternen eller den rundtlysende lanterne med hvitt lys.

REGEL 22. LANTERNENES SYNLIGHET De lanternene som er foreskrevet i disse reglene skal ha den lysstyrke som er nevnt i avsnitt 8 i vedlegg I til disse reglene slik at de er synlige minst på følgende avstand: a) På fartøy på 50 meters lengde eller mer: - en topplanterne, 6 mil, - en sidelanterne, 3 mil, - en akterlanterne, 3 mil,- en slepelanterne, 3 mil, - en rundtlysende lanterne med hvitt, rødt, grønt eller gult lys, 3 mil.

(d) Et WIG-fartøy skal, men bare når det letter, lander og flyr over vannflaten, i tillegg til lanternene som kreves i punkt (a) i denne regel, vise en rundtlysende lanterne med blinkende rødt lys med høy intensitet. 0 Endret ved forskrift 31 aug 2006 nr. 1016.

REGEL 24. SLEP OG SKYVESLEP a) Et maskindrevet fartøy som sleper skal vise: (i) istedenfor den lanternen som er foreskrevet i regel 23 (a) (i) eller (a) (ii), to topplanterner, den ene anbrakt loddrett over den andre. Når avstanden fra det slepende fartøys akterende til akterenden av slepet er større enn 200 meter, tre slike anterner anbrakt loddrett over hverandre. (ii) sidelanterner, (iii) en akterlanterne, (iv) en slepeanterne anbrakt loddrett over akterlanternen, (v) når slepets lengde er større enn 200 meter, en terningformet signalfigur hvor den best kan ses.

b) På fartøy på 12 meters lengde eller mer, men på mindre enn 50 meters lengde: - en topplanterne, 5 mil, men når fartøyets lengde er mindre enn 20 meter, 3 mil, - en sidelanterne, 2 mil, - en akterlanterne, 2 mil, - en slepelanterne, 2 mil, - en rundtlysende lanterne med hvitt, rødt, grønt eller gult lys, 2 mil. c) På fartøy på mindre enn 12 meters lengde: - en topplanterne, 2 mil, - en sidelanterne, 1 mil, - en akterlanterne, 2 mil, - en slepelanterne, 2 mil, - en rundtlysende lanterne med hvitt, rødt, grønt eller gult lys, 2 mil.

b) Når et fartøy som skyver og et fartøy som blir skjøvet forover er fast sammenkoplet som en samlet enhet, skal de anses som et maskindrevet fartøy og vise de lanternene som er foreskrevet i regel 23.

d) På lite synlige, delvis nedsenkede fartøy eller gjenstander som blir slept: - en rundtlysende lanterne med hvitt lys, 3 mil.

c) Et maskindrevet fartøy som skyver forover eller som sleper langs siden skal, unntatt hvor det gjelder en samlet enhet, vise: (i) istedenfor den lanterne som er foreskrevet i regel 23 (a) (i) eller (a) (ii), to topplanterner, den ene anbrakt loddrett over den andre, (ii) sidelanterner, (iii) en akterlanterne.

REGEL 23. MASKINDREVNE FARTØY UNDERVEIS a) Et maskindrevet fartøy underveis skal vise: (i) en topplanterne forut, (ii) ytterligere en topplanterne aktenfor og høyere enn den forut. Et fartøy på mindre enn 50 meters lengde har ikke plikt til å vise en slik lanterne, men har lov til å gjøre det, (iii) sidelanterner, (iv) en akterlanterne.

d) Regel 23 (a) (ii) skal også komme til anvendelse på et maskindrevet fartøy som punkt (a) eller (c) i denne regel gjelder for.

b) Et luftputefartøy skal når det brukes uten deplasement, foruten de lanternene som er foreskrevet i punkt (a) i denne regel vise en rundtlysende blinkende lanterne med gult lys.

e) Et fartøy eller en gjenstand som blir slept, unntatt de som er omhandlet i punkt (g) i denne regel, skal vise: (i) sidelanterner, (ii) en akterlanterne, (iii) når slepets lengde er større enn 200 meter, en terningformet signalfigur hvor den best kan ses.

c) (i) Et maskindrevet fartøy på mindre enn 12 meters lengde kan istedenfor de lanternene som er foreskrevet i punkt (a) i denne regel vise en rundtlysende lanterne med hvitt lys og sidelanterner. (ii) Et maskindrevet fartøy på mindre enn 7 meters lengde og hvis høyeste fart ikke overstiger 7 knop, kan istedenfor de lanternene som er foreskrevet i punkt (a) i denne regel vise en rundtlysende lanterne med hvitt lys og skal hvis praktisk mulig også vise sidelanterner. (iii) Topplanternene eller den rundtlysende lanternen

f) Flere fartøy som blir slept langs siden eller skjøvet forover som en gruppe, skal dog ha lanterner som om de var ett fartøy: (i) et fartøy som blir skjøvet forover og som ikke er en del av en samlet enhet skal vise sidelanterner i den forreste ende, (ii) et fartøy som blir slept langs siden skal vise en akterlanterne og i den forreste ende sidelanterner.

128

www.nofi.no

g) Et lite synlig eller delvis nedsenket fartøy eller gjenstand, eller en kombinasjon av slike fartøy eller gjenstander, som blir slept, skal vise: (i) hvis det eller den har en bredde på mindre enn 25 meter, en rundtlysende lanterne med hvitt lys ved eller nær den forreste ende og en ved eller nær den akterste ende, unntatt at draconer ikke behøver å vise en lanterne ved eller nær den forreste ende, (ii) hvis det eller den har en bredde på 25 meter eller mer, ytterligere to rundtlysende lanterner med hvitt lys ved eller nær breddens ytterpunkter, (iii) hvis det eller den har en lengde som er større enn 100 meter, ytterligere to rundtlysende lanterner med hvitt lys mellom de lanterner som er foreskrevet i punktene (i) og (ii) slik at avstanden mellom lanternene ikke er over 100 meter, (iv) en terningformet signalfigur ved eller nær det akterste ytterpunkt på siste fartøy eller gjenstand som blir slept og, hvis slepets lengde er større enn 200 meter, ytterligere en terningformet signalfigur hvor den best kan ses og anbrakt så langt forut som praktisk mulig.

skrevet i punkt (a) eller (b) i denne regel. Hvis det ikke gjør det skal det ha klar for hånden en elektrisk lykt eller en tent lanterne med hvitt lys som skal vises i så god tid at sammenstøt forebygges. (ii) Et fartøy som blir rodd kan vise de lanternene som er foreskrevet i denne regel for seilfartøy, men hvis det ikke gjør det skal det ha klar for hånden en elektrisk lykt eller en tent lanterne med hvitt lys som skal vises i så god tid at sammenstøt forebygges. e) Et fartøy under seil og som dessuten drives frem av maskineri skal forut hvor den best kan ses vise en kjegleformet signalfigur med spissen ned. REGEL 26. FISKEFARTØY a) Et fartøy som holder på med å fiske skal enten det er underveis eller ligger til ankers, bare vise de lanternene og signalfigurene som er foreskrevet i denne regel. b) Et fartøy som fisker med trål hvormed forstås et eller annet redskap som brukes til å fiske med og som slepes gjennom vannet, skal vise: (i) to rundtlysende lanterner, den ene anbrakt loddrett over den andre, den øverste med grønt lys, den nederste med hvitt lys eller en signalfigur bestående av to kjegler, den ene anbrakt loddrett over den andre, og med spissene sammen. (ii) en topplanterne aktenfor og høyere enn den rundtlysende lanternen med grønt lys. Et fartøy på mindre enn 50 meters lengde har ikke plikt til å vise en slik lanterne, men har lov til å gjøre det. (iii) når det gjør fart gjennom vannet, sidelanterner og en akterlanterne i tillegg til de lanternene som er foreskrevet i dette punkt.

h) Når det av en eller annen grunn ikke er praktisk mulig for et fartøy eller en gjenstand som blir slept å vise de lanterner eller signalfigurer som er foreskrevet i punkt (e) eller (g) i denne regel skal alle mulige skritt tas for å lyse opp det fartøyet eller den gjenstand som blir slept eller i det minste tilkjennegi at det er et fartøy eller en gjenstand av slik art i nærheten. i) Når det av en eller annen grunn ikke er praktisk mulig for et fartøy som normalt ikke holder på med slep, å vise de lanterner som er foreskrevet i punkt (a) eller (c) i denne regel, behøver et slikt fartøy ikke å vise disse lanterner når det holder på med å slepe et annet fartøy i nød eller som på annen måte trenger assistanse. Alle mulige skritt skal tas for å tilkjennegi hvilket forhold det er mellom det slepende fartøy og det fartøy som blir slept, slik regel 36 tillater, særlig belysning av slepeforbindelsen.

c) Et fartøy som holder på med å fiske, men som ikke fisker med trål, skal vise: (i) to rundtlysende lanterner den ene anbrakt loddrett over den andre, den øverste med rødt lys, den nederste med hvitt lys eller en signalfigur bestående av to kjegler, den ene anbrakt loddrett over den andre og med spissene sammen. (ii) når det er redskap ute som strekker seg over 150 meter i vannrett retning fra fartøyet, en rundtlysende lanterne med hvitt lys eller en kjegle med spissen opp i retning mot redskapen, (iii) når det gjør fart gjennom vannet, sidelanterner og en akterlanterne i tillegg til de lanternene som er foreskrevet i dette punkt.

REGEL 25. SEILFARTØY UNDERVEIS OG FARTØY SOM BLIR RODD a) Et seilfartøy underveis skal vise: (i) sidelanterner, (ii) en akterlanterne. b) På et seilfartøy på mindre enn 20 meters lengde kan de lanternene som er foreskrevet i punkt (a) i denne regel kombineres i en lanterne som blir ført hvor den best kan ses på eller nær mastetoppen.

d) Tilleggssignalene som er beskrevet  i vedlegg II til disse reglene, gjelder for et fartøy som holder på med å fiske i nærheten av andre fartøy som holder på med å fiske.

c) Foruten de lanternene som er foreskrevet i punkt (a) i denne regel, kan et seilfartøy underveis vise hvor de best kan ses på eller nær mastetoppen to rundtlysende lanterner, den ene anbrakt loddrett over den andre, den øverste med rødt lys og den nederste med grønt lys. Disse lanternene skal dog ikke vises samtidig med den kombinerte lanternen som er tillatt i henhold til punkt (b) i denne regel

e) Et fartøy som ikke holder på med å fiske, skal ikke vise de lanternene eller signalfigurene som er foreskrevet i denne regel, men bare de som er foreskrevet for et fartøy av samme lengde. REGEL 27. FARTØY SOM IKKE ER UNDER KOMMANDO ELLER SOM HAR BEGRENSET EVNE TIL Å MANØVRERE a) Et fartøy som ikke er under kommando, skal vise: (i) to rundtlysende lanterner med rødt lys, den ene anbrakt loddrett over den andre hvor de best kan ses,

d) (i) Et seilfartøy på mindre enn 7 meters lengde skal, hvis praktisk mulig, vise de lanternene som er fore129

(ii) to kuler eller liknende signalfigurer, den ene anbrakt loddrett over den andre hvor de best kan ses, (iii) når det gjør fart gjennom vannet, sidelanterner og en akterlanterne i tillegg til de lanternene som er beskrevet i dette punkt.

som ligger til ankers, vise tre rundtlysende lanterner med grønt lys eller tre kuler. En av disse lanternene eller signalfigurene skal vises nær toppen av formasten og en på hver side ytterst på signalråen på samme mast. Disse lanternene eller signalfigurene betyr at det er farlig for et annet fartøy å komme nærmere et fartøy som holder på med å fjerne miner enn 1000 meter.

b) Et fartøy som har begrenset evne til å manøvrere, unntatt et fartøy som holder på med å fjerne miner, skal vise: (i) tre rundtlysende lanterner anbrakt loddrett over hverandre hvor de best kan ses. Den øverste og nederste av disse lanternene skal vise rødt lys og den mellomste lanternen skal vise hvitt, (ii) tre signalfigurer anbrakt loddrett over hverandre hvor de best kan ses. Den øverste og nederste av disse signalfigurene skal være kuler og den mellomste terningformet, (iii) når det gjør fart gjennom vannet, en eller to topplanterner, sidelanterner og en akterlanterne i tillegg til de lanterner som er foreskrevet i punkt (i), (iv) når det ligger til ankers, den lanternen, de lanternene eller den signalfiguren som er foreskrevet i regel 30 i tillegg til de lanternene eller signalfigurene som er foreskrevet i punktene (i) og (ii).

g) Fartøy på mindre enn 12 meters lengde unntatt de som holder på med dykkerarbeider, behøver ikke å vise de lanternene og signalfigurene som er foreskrevet i denne regel. h) De signalene som er foreskrevet i denne regel er ikke signal for fartøy som er i nød og trenger hjelp. Den slags signal omhandles i vedlegg IV til disse reglene. REGEL 28. FARTØY SOM ER HEMMET AV SITT DYPGÅENDE Et fartøy som er hemmet av sitt dypgående, kan foruten de lanternene som er foreskrevet i regel 23 for maskindrevne fartøy vise, hvor de best kan ses, tre rundtlysende lanterner med rødt lys anbrakt loddrett over hverandre eller en sylinder.

c) Et maskindrevet fartøy som holder på med et slep av slik art at det sterkt begrenser det slepende og slepte fartøys evne til å avvike fra deres kurs skal i tillegg til de lanternene eller signalfigurene som er foreskrevet i regel 24 (a), vise de lanternene eller signalfigurene som er foreskrevet i punktene (b) (i) og (b) (ii) i denne regel.

REGEL 29. LOSFARTØY a) Et fartøy som ligger ute for å lose, skal vise: (i) på eller nær mastetoppen to rundtlysende lanterner, den ene anbrakt loddrett over den andre, den øverste med hvitt lys, den nederste med rødt lys, (ii) når det er underveis dessuten sidelanterner og en akterlanterne, (iii) når det ligger til ankers, lanterne, lanterner eller signalfigur som foreskrevet i regel 30 for ankerliggere, i tillegg til de lanternene som er foreskrevet i punkt (i).

d) Et fartøy som holder på med mudring eller undervannsvirksomhet og som har begrenset evne til å manøvrere, skal vise de lanternene og signalfigurene som er foreskrevet i punkt (b) (i), (ii) og (iii) i denne regel og skal dessuten, når det finnes en hindring, vise: (i) to rundtlysende lanterner med rødt lys eller to kuler, den ene anbrakt loddrett over den andre for å angi den side på hvilken hindringen finnes, (ii) to rundtlysende lanterner med grønt lys eller to terningformede signalfigurer, den ene anbrakt loddrett over den andre for å angi den side på hvilken et annet fartøy kan passere, (iii) når det ligger til ankers de lanternene eller signalfigurene som er foreskrevet i dette punkt istedenfor de lanternene eller den signalfigur som er foreskrevet i regel 30.

b) Et losfartøy som ikke ligger ute for å lose skal vise de lanternene eller signalfigurene som er foreskrevet for et fartøy av samme lengde. REGEL 30. FARTØY SOM LIGGER TIL ANKERS OG FARTØY SOM STÅR PÅ GRUNN a) Et fartøy som ligger til ankers skal vise hvor den best kan ses: (i) forut en rundtlysende lanterne med hvitt lys eller en kule, (ii) helt akterut eller nesten helt akterut og lavere enn den lanternen som er foreskrevet i punkt (i), en rundtlysende lanterne med hvitt lys.

e) Når størrelsen på et fartøy som holder på med dykkerarbeider, ikke gjør det praktisk mulig å vise alle lanterner og signalfigurer som er foreskrevet i punkt (d) i denne regel, skal følgende vises: (i) tre rundtlysende lanterner anbrakt loddrett over hverandre hvor de best kan ses. Den øverste og nederste av disse lanternene skal vise rødt lys og den mellomste lanterne skal vise hvitt, (ii) en skjerm minst l meter høy, tilsvarende det internasjonale signalflagg <<A>>. Det skal tas skritt for å sikre at den er synlig rundt hele horisonten. f) Et fartøy som holder på med å fjerne miner, skal i tillegg til de lanternene som regel 23 foreskriver for et maskindrevet fartøy eller eventuelt til de lanternene eller den signalfiguren som regel 30 foreskriver for et fartøy

b) Et fartøy på mindre enn 50 meters lengde kan vise en rundtlysende lanterne med hvitt lys hvor den best kan ses, istedenfor de lanternene som er foreskrevet i punkt (a). c) Et fartøy kan, og et fartøy på 100 meters lengde eller mer skal når det ligger til ankers også bruke de tilgjengelige dekkslys eller liknende lys for å belyse dekkene. d) Et fartøy som står på grunn skal vise de lanternene som er foreskrevet i punktene (a) eller (b) i denne regel og dessuten hvor de best kan ses: (i) to rundtlysende lanterner med rødt lys, den ene

130

www.nofi.no

anbrakt loddrett over den andre, (ii) tre kuler anbrakt loddrett over hverandre.

med lyssignaler som gjentas på passende måte mens manøvren blir utført: (i) disse lyssignalene skal ha følgende betydning: - et blink «Jeg forandrer min kurs til styrbord», - to blink «Jeg forandrer min kurs til babord», - tre blink «Jeg bruker maskinkraften akterover» . (ii) varigheten av hvert blink skal være om lag et sekund, mellomrommene mellom blinkene skal være om lag et sekund og mellomrommene mellom påfølgende signaler skal være minst ti sekunder. (iii) den lanternen som blir brukt for å gi dette signalet skal, hvis den er anbrakt, være en rundtlysende lanterne med hvitt lys, synlig på minst 5 mils avstand og skal være i samsvar med bestemmelsene i vedlegg I til disse reglene.

e) Et fartøy på mindre enn 7 meters lengde som ligger til ankers og som ikke er i eller nær en trang lei, renne eller ankerplass eller hvor andre fartøy normalt navigerer, skal ikke behøve å vise de lanternene eller signalfiguren som er foreskrevet i punktene (a) og (b) i denne regel. f) Et fartøy på mindre enn 12 meters lengde som står på grunn, skal ikke behøve å vise de lanternene eller signalfigurene som er foreskrevet i punktene (d) (i) og (ii) i denne regel. REGEL 31. SJØFLY Hvor det ikke er praktisk mulig for et sjøfly å vise lanterner og signalfigurer av slik karakter eller plassert slik som foreskrevet i reglene i denne del, skal det vise lanterner og signalfigurer med så lik karakter og plassering som det er mulig.

c) Når fartøy er i sikte av hverandre i en trang lei eller renne: (i) skal et fartøy som haler inn på et annet og akter å gå forbi dette, i samsvar med regel 9 (e) (i) tilkjennegi sin hensikt med følgende signaler i fløyta: - to lange støt etterfulgt av et kort støt som betyr «Jeg akter å gå forbi på Deres styrbord side» - to lange støt etterfulgt av to korte støt som betyr «Jeg akter å gå forbi på Deres babord side», (ii) skal det fartøyet som holder på å bli innhentet dersom det tar forholdsregler i henhold til regel 9 (e) (i) tilkjennegi at det er enig med følgende signal i fløyten: - et langt, et kort, et langt og et kort støt i nevnte rekkefølge.

DEL D - LYD- OG LYSSIGNALER REGEL 32. DEFINISJONER a) Ordet fløyte betyr enhver lydsignalinnretning som kan frembringe de foreskrevne støt og som er i samsvar med spesifikasjonene i vedlegg III til disse reglene. b) Uttrykket kort støt betyr et støt av om lag et sekunds varighet.

d) Når to fartøyer i sikte av hverandre nærmer seg hverandre og av en eller annen grunn ett av dem ikke kan forstå det andre fartøyets manøver eller hva det akter å gjøre eller er i tvil om det andre tar tilstrekkelige forholdsregler til å unngå sammenstøt, skal det fartøyet som er i tvil, øyeblikkelig tilkjennegi slik tvil ved å gi minst fem korte støt med fløyten raskt etter hverandre. Et slikt signal kan suppleres med et lyssignal som består av minst fem korte blink raskt etter hverandre.

c) Uttrykket langt støt betyr et støt av fra fire til seks sekunders varighet. REGEL 33. UTSTYR FOR LYDSIGNALER a) Et fartøy på 12 meters lengde eller mer skal være utstyrt med en fløyte og en klokke. Et fartøy på 100 meters lengde eller mer skal dessuten være utstyrt med en gongong hvis klang eller tone ikke kan forveksles med klokkens. Fløyten, klokken og gongongen skal være i samsvar med spesifikasjonene i vedlegg III til disse reglene. Klokken, gongongen eller begge kan erstattes av annet utstyr som har samme respektive lydkarakteristikk, dog skal det alltid være mulig å gi de foreskrevne signaler manuelt.

e) Et fartøy som nærmer seg en sving eller et område i en lei eller et løp hvor andre fartøy kan være skjult av en mellomliggende hindring, skal gi ett langt støt. Et slikt signal skal besvares med et langt støt av et hvilket som helst fartøy som nærmer seg svingen fra motsatt side eller som befinner seg bak den mellomliggende hindring og som er innen hørevidde.

b) Et fartøy på mindre enn 12 meters lengde er ikke pliktig til å føre de lydsignalapparatene som er foreskrevet i punkt (a) i denne regel, men hvis det ikke gjør det, skal det være utstyrt med noe annet som kan gi et kraftig lydsignal.

f) Dersom det på et fartøy er anbrakt fløyter som er mer enn 100 meter fra hverandre, skal bare en fløyte brukes for å gi manøver- og varselsignaler. REGEL 35. LYDSIGNALER UNDER NEDSATT SIKT I eller nær farvann med nedsatt sikt skal de signalene som denne regelen foreskriver, enten det er dag eller natt gis således:

REGEL 34. MANØVER- OG VARSELSIGNALER a) Når fartøy er i sikte av hverandre, skal et maskindrevet fartøy underveis, idet det utfører en manøver som har hjemmel eller er foreskrevet i disse regler, tilkjennegi manøvren med følgende signaler i fløyten: - et kort støt:»Jeg forandrer kurs til styrbord», - to korte støt:»Jeg forandrer kurs til babord», - tre korte støt:»Jeg bruker maskinkraften akterover» b) Et hvilket som helst fartøy kan supplere de fløytesignalene som er foreskrevet i punkt (a) i denne regel,

a) Et maskindrevet fartøy som gjør fart gjennom vannet, skal minst hvert annet minutt gi et langt støt. b) Et maskindrevet fartøy underveis, som ligger med stoppet maskin og uten å gjøre fart gjennom vannet, skal

131

REGEL 36. SIGNAL FOR Å PÅKALLE OPPMERKSOMHET Hvis det blir nødvendig for å påkalle et annet fartøys oppmerksomhet kan et hvilket som helst fartøy gi lys- og lydsignal som ikke kan forveksles med noe signal som har hjemmel annetsteds i disse reglene eller det kan rette strålen fra sin lyskaster i retning mot faren på en slik måte at intet fartøy generes. Ethvert lys som brukes for å påkalle et annet fartøys oppmerksomhet skal være slik at det ikke kan forveksles med et hvilket som helst hjelpemiddel for navigeringen. For så vidt det gjelder denne regel skal bruken av høyintense lys som blinker eller hvor blinket fremkalles ved roterende lys, slik som blitzlys 1, unngås.

minst hvert annet minutt gi to lange støt med om lag 2 sekunders mellomrom. c) Et fartøy som ikke er under kommando, et fartøy som har begrenset evne til å manøvrere, et fartøy som er hemmet av sitt dypgående, et seilfartøy, et fartøy som holder på med å fiske og et fartøy som sleper eller skyver et annet fartøy skal, istedenfor de signalene som er foreskrevet i punktene (a) eller (b) i denne regel, minst hvert annet minutt gi tre støt etter hverandre, nemlig et langt etterfulgt av to korte. d) Et fartøy som holder på med å fiske når det ligger til ankers og et fartøy som har begrenset evne til å manøvrere og som utfører sitt oppdrag når det ligger til ankers, skal istedenfor de signalene som er foreskrevet i punkt (g) i denne regel gi de signalene som er foreskrevet i punkt (c) i denne regel.

Blitzlys: engelsk «strobe lights».

REGEL 37. NØDSIGNALER Når et fartøy er i nød og trenger hjelp skal det bruke eller vise de signalene som er beskrevet i vedlegg IV til disse reglene.

e) Et fartøy som blir slept eller, hvis der slepes mer enn ett fartøy, det siste fartøy i slepet, skal, hvis det er bemannet, minst hvert annet minutt gi fire støt etter hverandre, nemlig et langt etterfulgt av tre korte. Når det er mulig, skal dette signalet gis straks etter det som er gitt av det fartøyet som sleper.

DEL E - FRITAKELSE REGEL 38. FRITAKELSE Et hvilket som helst fartøy (eller klasse av fartøy) hvis kjøl blir strukket eller som er på et liknende byggetrinn før disse reglene trer i kraft, kan fritas fra å etterkomme dem som følger, forutsatt at det tilfredsstiller kravene i de internasjonale regler til forebygging av sammenstøt på sjøen, 1960:

f) Når et fartøy som skyver og et fartøy som blir skjøvet frem er fast sammenkoblet som en samlet enhet, skal de anses som et maskindrevet fartøy og gi de signalene som er foreskrevet i punktene (a) eller (b) i denne regel.

a) Installasjon av lanterner med lys som er synlig som foreskrevet i regel 22, i inntil fire år etter den dag disse reglene trer i kraft.

g) Et fartøy som ligger til ankers, skal minst hvert minutt ringe hurtig med klokken i om lag 5 sekunder. Fartøy på 100 meters lengde eller mer skal ringe med klokken i den forreste del av fartøyet, og like etter ringingen med klokken, skal det i den akterste del av fartøyet gis lyd med gongongen i omlag 5 sekunder. Et fartøy som ligger til ankers, kan dessuten gi tre støt etter hverandre, nemlig et kort, et langt og et kort, for å varsle et fartøy som nærmer seg, om sin posisjon og om muligheten for sammenstøt.

b) Installasjon av lanterner med de fargespesifikasjoner som er foreskrevet i avsnitt 7 i vedlegg I til disse reglene, i inntil fire år etter den dag disse reglene trer i kraft. c) Omplassering av lanterner som følge av omgjøring fra britiske til metriske mål og avrunding av målene, for bestandig.

h) Et fartøy som står på grunn, skal ringe med klokken og, hvis det har plikt til det, gi lyd med gongongen som foreskrevet i punkt (g) i denne regel, og skal dessuten slå tre adskilte og tydelige slag på klokken like før og like etter den hurtige ringing med klokken. Et fartøy som står på grunn, kan dessuten gi et passende fløytesignal.

d) (i) Omplassering av topplanternene på fartøy på mindre enn 150 meters lengde som følge av bestemmelsene i avsnitt 3 (a) i vedlegg I til disse reglene, for bestandig. (ii) Omplassering av topplanternene på fartøy på 150 meters lengde eller mer som følge av bestemmelsene i avsnitt 3 (a) i vedlegg I til disse reglene, i inntil ni år etter den dag disse reglene trer i kraft.

(i) Et fartøy på 12 meters lengde eller mer, men under 20 meters lengde, skal ikke være pålagt å ringe med klokken slik punkt (g) og (h) i denne regel foreskriver. Hvis fartøyet ikke ringer med klokken, skal det imidlertid gi et annet virkningsfullt lydsignal minst hvert annet minutt.

e) Omplassering av topplanternene som følge av bestemmelsene i avsnitt 2 (b) i vedlegg I til disse reglene, i inntil ni år etter den dag disse reglene trer i kraft.

(j) Et fartøy på mindre enn 12 meters lengde er ikke pliktig til å gi de signalene som er nevnt ovenfor, men dersom det ikke gir dem, skal det minst hvert annet minutt gi et annet kraftig lydsignal.

f) Omplassering av sidelanternene som følge av bestemmelsene i avsnitt 2 (g) og 3 (b) i vedlegg I til disse reglene, i inntil ni år etter den dag disse reglene trer i kraft.

(k) Et losfartøy som ligger ute for å lose, kan i tillegg til de signalene som er foreskrevet i punktene (a), (b) eller (g) i denne regel, gi et identifikasjonssignal bestående av fire korte støt.

g) Kravene til lydsignalapparater foreskrevet i vedlegg III til disse reglene, i inntil ni år etter den dag da disse reglene trer i kraft.

Endret ved forskrift 31 aug 2006 nr. 1016.

132

www.nofi.no

h) Omplassering av rundtlysende lanterner som følge av bestemmelsene i avsnitt 9 (b) i vedlegg I til disse reglene, for bestandig.

fartøy som i henhold til regel 23 (c) eller 25 (d) bare fører eller viser en lanterne med hvitt lys, skal når det nærmer seg andre fartøy eller det ser andre fartøy nærme seg, manøvrere med forsiktighet, gå med redusert fart og om nødvendig stoppe farten. Slike fartøy skal holde godt av veien for andre fartøy.

KAPITTEL II. SÆRSKILTE REGLER FOR NORSK INNENLANDS FARVANN.

REGEL 44. ANSVAR MELLOM FARTØY Lystfartøy og åpne båter som drives frem med årer, seil eller maskin, skal mest mulig holde av veien for større fartøy, rutegående ferger og annen nyttetrafikk, når de passerer et trangt farvann, en sterkt beferdet lei eller et havneområde.

DEL A - ALMINNELIGE REGLER REGEL 39. ANVENDELSE a) De internasjonale regler til forebygging av sammenstøt på sjøen gjelder også i norsk innenlands farvann, herunder på Svalbard og Jan Mayen, når intet annet går frem av reglene i dette kapittelet. b) Reglene i dette kapittel gjelder også for utenlandske fartøy.

REGEL 45. ANKRING Fartøy eller andre flytende gjenstander skal ikke uten tvingende nødvendighet ankres eller fortøyes slik at dette hindrer passasjen for eller kan skade andre fartøy.

c) Norsk innenlands farvann er havner, elver, kanaler, innsjøer og alle farvann som ligger innenfor den utenskjærsgrensen som er særskilt fastsatt i loslovgivningen.

DEL C - LANTERNER, SIGNALFIGURER OG LYDSIGNALER

REGEL 40. SÆRREGLER I OG UTENOM HAVNEDISTRIKT a) Særskilte regler for et havnedistrikt, kan fastsettes av Sjøfartsdirektoratet etter innstilling fra vedkommende myndighet.

REGEL 46. LANTERNER PÅ SMÅ FARTØY a) Et maskindrevet fartøy på mindre enn 20 meters lengde kan når det ikke har mast, vise den lanternen som er foreskrevet i regel 23 (a) (i), jfr. avsnitt 2 (c) i vedlegg I til disse reglene, i en mindre høyde enn 2,5 meter over rekken, men ikke lavere enn 1 meter over sidelanternene eller den sammensatte lanternen.

b) For innenlands farvann utenom havnedistriktene hvor særlige forhold gjør seg gjeldende, kan særskilte regler fastsettes av Sjøfartsdirektoratet etter innstilling fra vedkommende myndighet.

b) Et fartøy på mindre enn 12 meters lengde, kan dog vise den nevnte lanternen lavere dersom forholdene gjør det nødvendig, men ikke lavere enn 0,5 meter over sidelanternene eller den sammensatte lanternen.

DEL B - REGLER FOR STYRING OG SEILAS REGEL 41. TRANGE FARVANN a) Et maskindrevet fartøy skal alltid varsle sin ankomst til et trangt farvann ved fra en avstand av ca. 1/2 mil å gi et langt støt av minst 10 sekunders varighet.

REGEL 47. MERKING AV ANDRE GJENSTANDER ENN FARTØY a) Draconer, silde- og fiskeposer o.l. som ligger helt eller delvis under vannet og som blir slept, skal ha en flåte eller flottør på slep. For å angi akterenden av slepet, skal flåten eller flottøren vise en rundtlysende lanterne med hvitt lys eller en terningformet signalfigur.

b) Når to maskindrevne fartøy kommer i motsatt retning til et farvann som er så trangt at de ikke kan passere hverandre uten fare for sammenstøt, skal det fartøy som kommer sist, vente til det andre har passert, forutsatt at dette har gitt det signal som er foreskrevet i punkt (a) i denne regel.

b) Kraftledninger og liknende konstruksjoner som ved hjelp av flottører m.v. holdes flytende i sjøen og som under strekking over farvann kan medføre sperring eller innskrenkning for den alminnelige ferdsel, skal merkes i samsvar med regel 24 (g). Flottøren m.v. skal være lysreflekterende.

c) Et maskindrevet fartøy som befinner seg i et farvann som er så trangt at et møtende fartøy ikke kan passere uten fare for sammenstøt, skal tilkjennegi dette for et møtende fartøy ved å gi minst 5 korte støt i fløyten. Det møtende fartøy skal da vente til det andre har passert.

REGEL 48. SPESIELLE SIGNALER FOR TANKSKIP Tankskip på 40 000 tonns dødvekt og derover under seilas til og fra Slagentangen, Risavika og Mongstad samt tankskip på 10 000 tonns dødvekt og derover under seilas innenfor Filtvet fyr til og fra oljeanlegg i indre Oslofjord, skal føre de signalene som er nevnt i regel 28.

REGEL 42. PASSERING AV DYKKERFARTØY Når et fartøy markerer med det internasjonale signalflagg «A» eller tilsvarende merket skjerm («Jeg har en dykker nede. Hold godt klar og gå med sakte fart»), at dykker eller froskemann er nede, skal andre fartøy passere med forsiktighet, og maskindrevne fartøy skal om mulig stoppe maskinen.

REGEL 49. SIGNAL FOR VAKTFARTØY Et fartøy som utfører vakttjeneste i forbindelse med midlertidig sperring eller innskrenkning av farvann skal patruljere i forsvarlig avstand fra fareområdet og skal foruten de lanternene eller signalfigurene som er foreskrevet i de internasjonale regler, vise tre rundtlysende lanterner

REGEL 43. SMÅ FARTØY Et fartøy som blir rodd, et maskindrevet fartøy og et seil133

anbrakt loddrett over hverandre hvor de best kan ses. Den øverste av disse lanternene skal vise grønt lys og de to nederste rødt lys. Om dagen skal et slikt fartøy vise det internasjonale signalflagg «U» på mastetoppen eller fra det høyeste punkt på fartøyet. Flagget skal minst være 1,67 x 1,37 meter. Som alminnelig oppmerksomhetssignal kan det internasjonale en-bokstavsignalet «U» («De stevner mot fare») gis med lyd eller lys.

melsene for maskindrevne fartøyer i denne forskrift. Når undervannsbåter neddykket manøvrerer sammen med overflatefartøyer, fører disse som varselsignal det signal som til enhver tid er anført i Den Internasjonale Signalbok for denne situasjon. REGEL 53 B) Undervannsbåter på overflaten vil foruten de foreskrevne posisjonslanterner, føre en roterende lanterne som et oppmerksomhetssignal for å tilkjennegi overfor møtende trafikk at undervannsbåter er langt større enn den innbyrdes lanterneavstand skulle tilsi.

REGEL 50. FART MOT NORMAL FARTSRETNING Et maskindrevet fartøy, som bortsett fra korte manøvrer seiler med akterstevnen i fartsretningen, og som er slik innrettet at det herunder bevarer normal full styreevne, skal enten vise de lanternene som er foreskrevet i de internasjonale regler på en slik måte at de til enhver tid viser den faktiske seilretning eller to kuler anbrakt symmetrisk på hver side av fartøyets midtskipsplan, minst 2 meter over skorstein eller overbygning, og med en innbyrdes avstand av minst 3 meter.

Denne lanterne skal være anbrakt 2 meter loddrett over topp-lanternen og vise et gult (amber) blinklys horisonten rundt med ca. 90 blink pr. minutt. Lyset fra denne lanterne skal være synlig på minst 5 n. mils avstand. REGEL 53 C) Norske orlogsfartøyer og andre militære fartøyer er fritatt fra å føre den lanterne med hvitt lys som er nevnt i regel 23 bokstav a punkt ii, når de på grunn av sin særegne konstruksjon, eller sitt særlige formål derved ville bli hindret i sine militære funksjoner.

REGEL 51. SIGNALFØRING FOR KABELFERJE En ferje som ved hjelp av kabel, kjetting eller liknende, beveger seg i en fast rute, skal hvor de best kan ses og anbrakt i eller parallelt med senterlinjen, vise:

REGEL 53 D) Norske fartøyer i Det sjømilitære fiskerioppsyn vil foruten de foreskrevne posisjonslanterner, under utførelse av bruksvakttjeneste føre en blå lanterne som kjennetegn. Denne lanterne skal være anbrakt på høyeste mastetopp og laget slik at den viser et ubrutt, blått lys horisonten rundt. Lyset fra denne lanterne skal være synlig på minst 2 n. mils avstand.

a) en kule, b) tre rundtlysende lanterner med rødt lys anbrakt i en loddrett likesidet trekant med spissen opp og med sider på minst 1 meter. Lysene skal være synlige på minst 1 mils avstand. En slik ferje skal ikke vise andre lanterner. REGEL 52. SPESIELLE FARTØY Tollvesenets og politiets fartøy kan når de patruljerer, istedenfor de lanternene som er foreskrevet i sjøveisreglene, vise sine lanterner eller et bluss når de nærmer seg andre fartøy eller de ser andre fartøy nærme seg. Dette skal skje i så god tid at sammenstøt forebygges.

KAPITTEL III. FELLES REGLER REGEL 54. REGLENE SKAL FINNES OM BORD Enhver fører av dekket norsk fartøy skal sørge for at minst ett eksemplar av sjøveisreglene er om bord.

REGEL 53. LYDSIGNAL FOR FARTØY SOM HOLDER PÅ MED MUDRING ELLER UNDERVANNSARBEIDER Et fartøy som viser de lanternene eller signalfigurene som er foreskrevet i regel 27 (d), og som er ankret eller fortøyd på en slik måte at det forstyrrer den alminnelige trafikk, skal under nedsatt sikt gi det internasjonale signalet som er foreskrevet for fartøy som ligger til ankers, etterfulgt av minst 6 enkeltslag på klokken når annen trafikk skal passere fartøyet som om dette var en rød stake, og minst 6 dobbeltslag når annen trafikk skal passere fartøyet, som om dette var en grønn stake.

REGEL 55. STRAFFEBESTEMMELSER Forsettlig eller uaktsom overtredelse av sjøveisreglene straffes med bøter i henhold til Alminnelig borgerlig straffelov av 22. mai 1902 § 418, 1 og/eller § 339, 2, hvis ikke strengere straff kommer til anvendelse i henhold til annen lovbestemmelse. REGEL 56. IKRAFTTREDELSE Disse sjøveisregler trer i kraft fra den tid Sjøfartsdirektoratet bestemmer.

DEL D - SÆRSKILTE REGLER FOR UNDERVANNSBÅTER, SJØFLY OG ORLOGSFARTØY MV.

Fra samme tid oppheves «Regler til forebygging av sammenstøt på sjøen (De internasjonale sjøveisreglene) og Særskilte sjø-veisregler for norsk innenlands farvann» fastsatt av Sjøfartsdirektoratet 3. mars 1965 med senere endringer og «Forskrifter om tilleggssignaler for fiskefartøyer» fastsatt av Sjøfartsdirektoratet 26. september 1969 med senere endringer. Regler som er gitt eller godkjent med hjemmel i § 2 i Særskilte sjøveisregler for norsk innenlands farvann av 3. mars 1965, skal fortsatt gjelde inntil de i tilfelle blir opphevet eller endret.

REGEL 53 A) Undervannsbåter som er helt neddykket eller som bare viser sine periskoper, skal i norsk farvann betrakte seg som vikepliktige for alle overflatefartøyer og sjøfly på vannet. Overflatefartøyer skal imidlertid holde skarp utkikk og vises forsiktighet. Undervannsbåter som er helt eller delvis oppdykket, skal betraktes som maskindrevne fartøyer og følge bestem134

www.nofi.no

VEDLEGG I. PLASSERING AV OG TEKNISKE DETALJER FOR LANTERNER OG SIGNALFIGURER

plassert i en høyde over skroget som ikke er mer enn tre fjerdedeler av den høyden som topplanternen forut er plassert i. De skal ikke være plassert så lavt at de blir utydeliggjort av dekkslys.

1. DEFINISJON Uttrykket «høyde over skroget» betyr høyde over det øverste gjennomgående dekk. Denne høyde skal måles fra det sted som er loddrett under lanternens plassering.

h) Når et maskindrevet fartøy på mindre enn 20 meter lengde fører sidelanterner som er satt sammen til en lanterne, skal den plasseres minst en meter lavere enn topplanternen.

2. PLASSERING AV OG AVSTAND MELLOM LANTERNER I VERTIKALPLANET a) På et maskindrevet fartøy på 20 meters lengde eller mer skal topplanternen være plassert som følger: (i) topplanternen forut, eller hvis det bare føres en topplanterne, da denne lanterne, i en høyde over skroget på minst 6 meter, og hvis fartøyets bredde overstiger 6 meter, da i en høyde over skroget minst lik fartøyets bredde, men lanternen behøver likevel ikke være plassert høyere over skroget enn 12 meter, (ii) Når det føres to topplantemer skal den akterste være minst 4,5 meter høyere enn den forreste.

i) Når reglene foreskriver at to eller tre lanterner skal føres loddrett over hverandre, skal avstanden mellom dem være: (i) på et fartøy på 20 meters lengde eller mer skal slike lanterner være minst 2 meter fra hverandre og den nederste av disse lanternene skal, unntatt når en slepelanterne kreves, være plassert i en høyde over skroget på minst 4 meter. (ii) på et fartøy på mindre enn 20 meters lengde skal slike lanterner være minst 1 meter fra hverandre og den nederste av disse lanternene skal, unntatt når en slepelanterne kreves, være plassert i en høyde over rekken på minst 2 meter. (iii) når tre lanterner føres skal den øverste og nederste være anbrakt i samme avstand fra den midterste.

b) Den vertikale atskillelse av topplanternene på maskindrevne fartøy skal være slik at den akterste lanterne under alle normale trimforhold ses høyere enn og atskilt fra den forreste lanterne når de observeres fra havets overflate på en avstand av 1.000 meter fra baugen.

j) Den nederste av de to rundtlysende lanternene som er foreskrevet på et fartøy som holder på med å fiske, skal føres i en høyde over sidelanternene på minst to ganger avstanden mellom de to lanternene som er anbrakt loddrett over hverandre.

c) Topplanternen på et maskindrevet fartøy på 12 meters lengde eller mer, men på mindre enn 20 meters lengde skal være plassert i en høyde over rekken på minst 2,5 meter.

k) Når to ankerlanterner føres skal den forut som er foreskrevet i regel 30 (a) (i) være minst 4,5 meter høyere enn den akterut. På et fartøy på 50 meters lengde eller mer skal denne forreste ankerlanterne være plassert i en høyde over skroget på minst 6 meter.

d) Et maskindrevet fartøy på mindre enn 12 meters lengde kan føre den øverste lanternen lavere enn 2,5 meter over rekken. Når det føres en topplanterne i tillegg til sidelanterner og en akterlanterne, eller slik rundtlysende lanterne som er beskrevet i Regel 23 (c) (i) føres i tillegg til sidelanternene, skal denne topplanternen eller rundtlysende lanternen imidlertid føres minst 1 meter over sidelanternene.

3. PLASSERING OG AVSTAND MELLOM LANTERNENE I HORISONTALPLANET a) Når to topplanterner er foreskrevet på et maskindrevet fartøy skal den vannrette avstand mellom dem være minst lik halvparten av fartøyets lengde, men den behøver dog ikke være mer enn 100 meter. Lanternen forut skal være plassert ikke mer enn en fjerdedel av fartøyets lengde fra baugen.

e) En av de to eller tre topplanterner som er foreskrevet for et maskindrevet fartøy som sleper eller skyver et annet fartøy, skal være plassert i samme stilling som enten topplanternen forut eller den akterste topplanterne, dog slik at hvis den føres på aktermasten skal den laveste akterste topplanterne være minst 4,5 meter høyere, målt loddrett, enn topplanternen forut.

b) På et maskindrevet fartøy på 20 meters lengde eller mer skal sidelanternene ikke være anbrakt forenom topplanternen forut. De skal være anbrakt ved eller nær fartøyets side.

f) (i) Topplanternen eller lanternene foreskrevet i regel 23 (a) skal være plassert slik at de er klar av og over alle andre lys eller konstruksjoner som skjermer, unntatt som beskrevet i punkt (ii). (ii) Når det ikke lar seg gjøre å føre de rundtlysende lanternene som er foreskrevet i regel 27 (b) (i) eller regel 28 lavere enn topplanternene, kan de føres over den/de akterste topplanternen/e eller vertikalt mellom topplanternen/e forut og den/de akterste topplanternen/e, dog slik at i siste tilfelle skal kravet i avsnitt 3 (c) i dette vedlegg være etterkommet.

c) Når de lanternene som er foreskrevet i regel 27 (b) (i) eller regel 28 er plassert vertikalt mellom den/de forreste topplanternen/e og den/de akterste topplanternen/e, skal disse rundtlysende lanternene være plassert minst 2 meter i vannrett avstand fra fartøyets senterlinje i tverrskips retning. d) Når det er foreskrevet bare én topplanterne for et maskindrevet fartøy, skal denne lanternen vises forenom midtskips; et fartøy på mindre enn 20 meters lengde kan likevel unnlate å vise denne lanternen forenom midtskips, men skal vise den så langt forut som praktisk mulig.

g) Sidelanternene på et maskindrevet fartøy skal være 135

4. DETALJER VEDRØRENDE PLASSERING AV RETNINGSVISENDE LANTERNER PÅ FISKEFARTØY, MUDDERAPPARATER OG FARTØY SOM HOLDER PÅ MED UNDERVANNSVIRKSOMHET a) Den lanternen som viser retningen av redskap som er ute fra et fartøy som holder på med å fiske, som foreskrevet i regel 26 (c) (ii), skal være anbrakt minst 2 meter, men ikke mer enn 6 meter i vannrett avstand fra de to rundtlysende lanternene med rødt og hvitt lys. Denne lanternen skal ikke være anbrakt høy ere enn den rundtlysende lanternen med hvitt lys som er foreskrevet i regel 26 (c) (i) og ikke lavere enn sidelanternene.

(i) Hvit y 0.525 0.525 0.452 0.310 0.310 0.443 y 0.382 0.440 0.440 0.348 0.238 0.382 (ii) Grønn x  0.028 0.009 0.300 0.203 y  0.385 0.723 0.511 0.356 (iii) Rød x  0.680 0.660 0.735 0.721 y  0.320 0.320 0.265 0.259 (iv) Gul x 0.612 0.618 0.575 0.575 y 0.382 0.382 0.425 0.406

b) Lanternene og signalfigurene på et fartøy som holder på med å mudre eller med undervannsvirksomhet og som angir den side hvor det er en hindring og/eller den side på hvilken det er trygt å passere, slik det er foreskrevet i regel 27 (d) (i) og (ii), skal være anbrakt i vannrett avstand, så stor som praktisk mulig, men ikke i noe tilfelle mindre enn 2 meter, fra de lanternene eller signalfigurene som er foreskrevet i regel 27 (b) (i) og (ii). Ikke i noe tilfelle skal den øverste av disse lanternene eller signalfigurene være plassert høyere enn den nederste av de tre lanternene eller signalfigurene som er foreskrevet i regel 27 (b) (i) og (ii).

8. LYSSTYRKE a) Lanternens minimum lysstyrke skal beregnes etter følgende formel: I = 3,43 x 106 x T x D2 x K-D hvor I er lysstyrke i candela under drift, T er terskelfaktor 2 x 10-7 lux, D er foreskrevet lysvidde i nautiske mil, K er atmosfærisk transmisjon. For de foreskrevne lys skal verdien av K være 0,8 som tilsvarer en meteorologisk sikt på omkring 13 nautiske mil. b) Et utvalg av resultater som fås ved anvendelse av formelen er gjengitt i etterfølgende tabell:

5. SKJERMER FOR SIDELANTERNENE Sidelanternene på fartøy på 20 meters lengde eller mer, skal på den ene side som vender inn mot fartøyet være forsynt med skjermer som oppfyller kravene i avsnitt 9 i dette vedlegg. Skjermene skal være malt i matt sort farge. På fartøy mindre enn 20 meters lengde skal sidelanternene hvis det er nødvendig for å oppfylle kravene i avsnitt 9 i dette vedlegg, på den side som vender inn mot fartøyet være forsynt med skjermer i matt, sort farge. En sammensatt lanterne som har et enkelt vertikalt filament og et meget smalt skille mellom den grønne og røde del, behøver ikke å være forsynt med utvendige skjermer.

Foreskrevet lysvidde i nautiske mil

Lanternens lysstyrke i candela med K = 0,8

D 1 2 3 4 5 6

I 0.9 4.3 12 27 52 94

Anm.: Navigasjonslanternenes maksimum lysstyrke bør begrenses for å unngå unødig skarpt lys. Dette skal ikke skje ved variabel kontroll av lysstyrken.

6. SIGNALFIGURER a) Signalfigurer skal være sorte og ha følgende dimensjoner: (i) En kule skal ha en diameter på minst 0,6 meter. (ii) En kjegle skal ha en grunnflate med diameter på minst 0,6 meter og en høyde lik dens diameter. (iii) En sylinder skal ha en diameter på minst 0,6 meter og høyde på to ganger dens diameter. (iv) En terningformet signalfigur skal bestå av to kjegler som definert i (ii) ovenfor og med felles grunnflate.

9. HORISONTALE SEKTORER a)  (i) I forlig retning skal sidelanterner når de er anbrakt på fartøyet vise den minimum lysstyrke som kreves. Lysstyrken skal avta slik at lyset får en faktisk avskjæring mellom 1 grad og 3 grader utenfor de foreskrevne sektorer. (ii) For akterlanterner og topplanterner og sidelanterner ved 22,5 grader aktenfor tvers skal de minimum lysstyrker som kreves, opprettholdes over en bue av horisonten opp til 5 grader innenfor de sektorgrensene som er foreskrevet i regel 21. Fra 5 grader innenfor de foreskrevne sektorer kan lysstyrken avta med 50 % opp til den foreskrevne grense. Den skal avta jevnt slik at lyset får en faktisk avskjæring høyst 5 grader utenfor de foreskrevne sektorer.

b) Den loddrette avstand mellom signalfigurer skal være minst 1,5 meter. c) På et fartøy på mindre enn 20 meters lengde kan signalfigurer med mindre dimensjoner, men passende til fartøyets størrelse, benyttes og avstanden mellom signalfigurene kan reduseres tilsvarende. 7. FARGESPESIFIKASJONER FOR LYS Fargen for alle navigasjonslys skal være i samsvar med følgende grenser som ligger innenfor de grenser som er trukket opp for hver farge av Den internasjonale belysningskommisjonen (CIE). Grensen for hver farge er angitt ved hjørnekoordinatene som følger:

b)  (i) Rundtlysende lanterner skal være plassert slik at de ikke skjermes av master, poster eller konstruksjoner innenfor vinkelsektorer på mer enn 6 grader, unntatt de ankerlanternene som er foreskrevet i regel 30 og 136

www.nofi.no

som ikke behøver å plasseres i en høyde over skroget som er praktisk umulig. (ii) Dersom det ikke er praktisk mulig å etterkomme punkt (b) (i) i dette avsnitt ved å vise bare én rundtlysende lanterne, skal det brukes to rundtlysende lanterner, høvelig anbrakt eller avskjermet slik at de så langt som praktisk mulig synes som én lanterne på en avstand av en mil.

der: y er høyden på topplanternen i hovedmasten over topplanternen forut, i meter; a er høyden på topplanternen forut over vannflaten under drift, i meter er trim under drift, i grader; C er den horisontale avstanden mellom topplanternene i meter.

10. VERTIKALE SEKTORER a) Unntatt for lanterner på seilfartøy underveis skal de vertikale sektorer på fast anbrakte elektriske lanterner sikre at: (i) den minimum lysstyrke som kreves, minst opprettholdes ved alle vinkler fra 5 grader over til 5 grader under horisontalplanet, (ii) minst 60% av den minimum lysstyrke som kreves, opprettholdes fra 7,5 grader over til 7,5 grader under horisontalplanet.

Det vises til De internasjonale sikkerhetsregler for hurtiggående fartøyer, 1994, og De internasjonale sikkerhetsregler for hurtiggående fartøyer, 2000.

14. GODKJENNING Lanternenes og signalfigurenes konstruksjon samt installeringen av lanterner om bord på fartøyet skal tilfredsstille de kravene som er fastsatt av Sjøfartsdirektoratet. Utstyr som omfattes av forskrift av 29. desember 1998 nr. 1455 om skipsutstyr, skal være typegodkjent av teknisk kontrollorgan og merket i henhold til nevnte forskrift.

b) Hvor det gjelder seilfartøy underveis skal de vertikale sektorer på fast anbrakte elektriske lanterner sikre at: (i) den minimum lysstyrke som kreves, minst opprettholdes ved alle vinkler fra 5 grader over til 5 grader under horisontalplanet. (ii) minst 50% av den minimum lysstyrke som kreves, opprettholdes fra 25 grader over til 25 grader under horisontalplanet.

VEDLEGG II. TILLEGGSSIGNAL FOR FISKEFARTØY SOM FISKER I NÆRHETEN AV ANDRE FARTØYER  SOM HOLDER PÅ MED Å FISKE 1. GENERELT De lanternene som er nevnt nedenfor skal, hvis de vises i medfør av regel 26 (d), plasseres hvor de best kan ses. De skal være minst 0,90 meter fra hverandre, men skal være plassert lavere enn de lanternene som er foreskrevet i regel 26 (b) (i) og (c) (i). Lysene skal være synlige hele horisonten rundt på minst 1 mils avstand, men på mindre avstand enn de lanternene som er foreskrevet i disse reglene for fiskefartøy.

c) Andre lanterner enn elektriske skal så godt som mulig tilfredsstille disse spesifikasjoner. 11. IKKE-ELEKTRISKE LANTERNERS LYSSTYRKE Lanterner som ikke er elektriske skal så langt det lar seg gjøre, oppfylle de kravene til minimum lysstyrke som er spesifisert i tabellen gjengitt i avsnitt 8 av dette vedlegg. 12. MANØVERLANTERNE Uten hensyn til bestemmelsene i avsnitt 2 (f) i dette vedlegg skal den manøverlanternen som er beskrevet i regel 34 (b), være plassert i det samme langskips vertikalplan som topplanternen eller topplanternene, og hvis praktisk mulig, i en høyde av minst 2 meter loddrett over den forreste topplanternen, dog slik at den skal føres minst 2 meter loddrett over eller under den akterste topplanternen. På et fartøy som bare fører en topplanterne skal manøverlanternen hvis den er anordnet, føres hvor den best kan ses minst 2 meter loddrett atskilt fra topplanternen.

Fartøy som anvendes til fiske innenfor den norske fiskerigrense skal føre tilleggslanterner som foreskrevet i dette vedlegg. Tilleggslanternene skal også vises selv om fartøyet ikke fisker i nærheten av andre fartøy som holder på med fiske. 2. SIGNALER FOR TRÅLERE a) Fartøy som holder på med å fiske med trål, enten de bruker bunntrål eller flytetrål, skal vise: (i) når trålen skytes: to lanterner med hvitt lys, den ene anbrakt loddrett over den andre, (ii) når trålen hales: en lanterne med hvitt lys over en lanterne med rødt lys, den ene anbrakt loddrett over den andre, (iii) når trålen har satt seg fast i en hindring: to lanterner med rødt lys, den ene anbrakt loddrett over den andre. b) Ethvert fartøy som holder på med å fiske med partrål, skal vise: (i) om natten en lyskaster som lyser forover og i retning av det annet av de to fartøyene, (ii) når trålen skytes eller hales eller når den har satt seg fast i en hindring, de lanternene som er foreskrevet i avsnitt 2 (a) ovenfor.

13. HURTIGGÅENDE FARTØY (a) Topplanternen på hurtiggående fartøy kan plasseres i en høyde i forhold til fartøyets bredde som er mindre enn det som er foreskrevet i punkt 2 (a) (i) i dette vedlegg, forutsatt at fotvinkelen til den likebente trekanten som dannes av sidelanternene og topplanternen sett vinkelrett forfra eller aktenfra, ikke er mindre enn 27 ° . (b) På hurtiggående fartøyer på 50 meters lengde eller mer, kan den vertikale avstanden på minst 4,5 meter mellom topplanternen forut og i hovedmast, som kreves i punkt 2 (a) (ii) i dette vedlegg, endres, forutsatt at avstanden ikke er mindre enn verdien som fastsettes ved følgende formel: 137

3. SIGNALER FOR SNURPENOTFISKERE Fartøyer som holder på med å fiske med snurpenot, skal vise to lanterner med gult lys, den ene anbrakt loddrett over den andre. Disse lanternene skal blinke vekselvis hvert sekund og med like lange lys- og mørkeperioder. Disse lanternene skal bare vises når fartøyet er hindret av sine fiskeredskap.

Når en retningsbestemt fløyte skal brukes som den eneste fløyte på et fartøy, skal den installeres med sin største styrke rett forover.  En fløyte skal plasseres så høyt som praktisk mulig på et fartøy for å redusere at lyden blir avbrutt av hindringer og også for å gjøre faren for hørselskader hos besetningen så liten som mulig. Lydtrykknivået av fartøyets eget signal skal på lyttepostene ikke være over 110 dB (A) og så langt det lar seg gjøre helst ikke over 100 dB (A).

VEDLEGG III. TEKNISKE DETALJER FOR LYDSIGNALAPPARATER

f) Anordning av mer enn en fløyte. Dersom det er anbrakt fløyter som er mer enn 100 meter fra hverandre, skal arrangementet være slik at de ikke gir lyd samtidig.

1. FLØYTER a) Frekvenser og rekkevidde av hørbarheten.  Signalets basisfrekvens skal ligge innenfor området 70-700 Hz. Rekkevidden av hørbarheten av signalet fra en fløyte skal bestemmes av de frekvensene, herunder basisfrekvensen og/eller én eller flere av de høyere frekvensene, som ligger innenfor området 180-700 Hz (± 1%) for et fartøy på 20 meters lengde eller mer, eller 1802100 Hz (± 1%) for et fartøy på under 20 meters lengde, og som gir det lydtrykknivået som er spesifisert i avsnitt 1 (c) nedenfor.

g) Kombinerte fløytesystemer. Hvis lydfeltet til en enkelt fløyte eller en av de fløytene som er nevnt i punkt (f) ovenfor på grunn av tilstedeværende hindringer kommer til å få en sone med et sterkt redusert lydnivå, anbefales det at et kombinert fløytesystem blir installert for å overvinne denne reduksjon. For så vidt angår reglene skal et kombinert fløytesystem anses som en enkelt fløyte. Fløytene i et kombinert system skal være anbrakt høyst 100 meter fra hverandre og arrangementet skal være slik at de gir lyd samtidig. Frekvensen til en hvilken som helst av fløytene skal atskille seg fra de andres med minst 10 Hz.

b) Grenser for basisfrekvenser. For å sikre stor variasjon i fløytekarakteristikken skal basisfrekvensen for en fløyte ligge mellom følgende grenser: (i) 70-200Hz for et fartøy på 200 meters lengde eller mer, (ii) 130-350 Hz for et fartøy på 75 meters lengde, men på mindre enn 200 meters lengde, (iii) 250-700 Hz for et fartøy på mindre enn 75 meters lengde.

2. KLOKKE ELLER GONGONG a) Signalstyrke En klokke eller gongong eller annen anordning som har liknende lydkarakteristikk skal frembringe et lydtrykknivå på minst 110 dB i en meters avstand fra den.

c) Lydsignalstyrke og rekkevidde av hørbarheten. En fløyte som er installert på et fartøy, skal i den retning hvor styrken er størst, og på en avstand av 1 meter fra den, gi et lydtrykknivå i minst et 1/3 oktavbånd innenfor frekvensområdet 180-700 Hz ( ± 1 %) som minst svarer til det trykk som er gitt i tabellen nedenfor: Fartøyets lengde i meter

1/3 oktavbåndnivå ved 1 meter i dB med referanseverdi 2 x 10 -5 N/m2

200 eller mer 75 men mindre enn 200 20 men mindre enn 75 Mindre enn 20

143 138 130 120

b) Konstruksjon. Klokker og gongonger skal lages av korrosjonsfast materiale og være konstruert for å gi en klar tone. Diameteren på klokkens åpning skal være minst 300 mm på fartøy på mer enn 20 meters lengde og skal være minst 200 mm på fartøy på 12 til 20 meters lengde. Når det er praktisk mulig anbefales en kraftdrevet klokkehammer for å sikre konstant kraft, men det skal være mulig å gi signal manuelt. Hammerens masse skal være minst 3 % av klokkens masse.

Rekkevidden av hørbarheten i nautiske mil 2 1,5 1 0,5

3. GODKJENNING Lydsignalapparaters konstruksjon, deres effektivitet samt installasjon om bord på fartøyet skal tilfredsstille de kravene som er fastsatt av Sjøfartsdirektoratet. Utstyr som omfattes av forskrift av 29. desember 1998 nr. 1455 om skipsutstyr, skal være typegodkjent av teknisk kontrollorgan og merket i henhold til nevnte forskrift.

d) Retningsbestemte egenskaper. Lydtrykknivået til en retningsbestemt fløyte skal ikke være mer enn 4 dB lavere enn det foreskrevne lydtrykknivået i aksen i en hvilken som helst retning i horisontalplanet innenfor ± 45 grader på aksen. Lydtrykknivået i en hvilken som helst annen retning i horisontalplanet skal ikke være mer enn 10 dB lavere enn det foreskrevne lydtrykknivå i aksen slik at rekkevidden i hvilken som helst retning vil bli minst halvparten av rekkevidden i aksen forover. Lydtrykknivået skal måles i det tredjedels oktavbåndet som bestemmer rekkevidden av hørbarheten.

VEDLEGG IV NØDSIGNALER 1. Følgende signaler brukt eller vist enten i samband med hverandre eller hver for seg, angir nød og at det trengs hjelp: a) Et skudd eller et annet knallsignal, avfyrt med om lag ett minutts mellomrom.

e) Fløytens plassering. 138

www.nofi.no

b) Vedvarende signal med et hvilket som helst tåkesignalapparat.

l) Radiotelegrafalarmsignalet. m) Radiotelefonalarmsignalet.

c) Raketter eller granater som kaster ut røde stjerner og som avfyres med korte mellomrom, en av gangen.

n) Signaler sendt av nødradiopeilesendere.

d) Et signal gitt pr. radiotelegraf eller et hvilket som helst annet signaliseringssystem, som består av gruppen  . . . - - - . . . , SOS i morsekoden.

o) Godkjente signaler sendt av radiokommunikasjonssystemer, herunder radar transpondere for redningsfarkoster.

e) Et signal pr. radiotelefon, nemlig det talte ordet «Mayday».

2. Det er forbudt å bruke eller vise noen av de signaler som er nevnt foran, unntatt for å tilkjennegi nød og at det trengs hjelp. Det er også forbudt å bruke andre signaler som kan forveksles med de ovennevnte signalene.

f) Nødsignalet N.C. i den internasjonale signalboken. g) Et signal som består av et firkantet flagg med en kule eller noe som ligner en kule, over eller under flagget.

3. Oppmerksomheten henledes på de aktuelle deler i Den internasjonale signalbok, Veiledning til skip for ettersøkning og redning til sjøs samt følgende signaler:

h) En flamme på fartøyet (f eks. fra en brennende tjæreeller oljetønne e.l.). i) Et fallskjemlys eller et håndbluss som viser et rødt lys.

a) Et stykke oransjefarget duk påført enten en sort firkant og sirkel eller et annet passende symbol (for identiflkasjon fra luften).

j) Et røksignal som sender ut tykk, orangefarget røk.

b) Fargestoff.

k) Langsom og gjentatt bevegelse opp og ned av armene utstrakt til hver sin side.

FISKERNES AGNFORSYNING SA AGNLEVERANDØR FOR LINEFLÅTEN ➢ Makrell, sild, sei, akkar, reke, lodde og saury. ➢ Størrelsesbestemt agn for kyst- og autolineflåten ➢ Utlevering gjennom kommisjonærer/lagre over hele kysten av Nord-Norge ➢ Sentrallager i Tromsø ➢ Lossing/fryselagerutleie i Tromsø Lagets formål er å skaffe agn til fiskerne i fylkene Finnmark, Troms, Nordland, Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag som er Lagets virkeområde. Laget har enerett på salg av agn i de nevnte fylker.

HOVEDKONTOR/HOVEDLAGER:

Fiskernes Agnforsyning SA Postboks 732, 9257 TROMSØ Telefon: +47 77 60 01 50. Telefax: +47 77 60 01 55 e-post: firmapost@fiskernes-agnforsyning.no

139

SAMMENDRAG AV SJØVEISREGLENE MED KOMMENTAR FOR SEILAS I INNENLANDS FARVANN

Utarbeidet av Kaare Z. Lindquist

De internasjonale sjøveisregler som gjelder nå, har vært i kraft siden 15 . juli 1977. Endringer som er gjort senere (ut 1992) er innarbeidet i foranstående fullstendige tekst, og i dette sammendrag.

Sjøveisreglene som helhet. I Regel 54 sies her at enhver fører av dekket norsk fartøy skal sørge for at minst ett eksemplar av Sjøveisreglene finnes ombord, og med eksemplar menes ajourført eksemplar. Gjengivelsen i siste års utgave av «Norsk Fiskaralmanakk» innfrir dette krav.

De internasjonale regler er samlet i KAPITTEL I, og særskilte regler for norsk innenlands farvann står i KAPITTEL II. Detaljer som gjelder lanterner, signalfigurer, lydsignalapparater og nødsignaler er samlet i Vedlegg I, III, IV. Vedlegg II spesifiserer tilleggssignaler og/eller egne signaler som fiskefartøyer skal gi.

Det følgende er et sammenarbeidet utdrag av internasjonale og supplerende eller egne norske bestemmelser. Sammendraget med kommentarer er utarbeidet med særlig tanke på yrkesfiskere og motorbåtførere, og eiere og førere av lystbåter. Oppsettet er kontrollert og godkjent av Sjøfartsdirektoratet. Alt ettertrykk er forbudt.

KAPITTEL III er et par felles bestemmelser for

Den offisielle betegnelse i Norge for Sjøveisreglene, er «Regler til forebygging av sammenstøt på sjøen (Sjøveisreg- lene)». Den engelskspråklige betegnelse er «Regulations for preventing collisions at sea». De internasjonale regler innenfor Sjøveisreglene har hos oss alltid vært oversatt fra engelsk, slik som i de fleste ikke-engelsktalende land. Ord og vendinger er i vesentlig grad beholdt uforandret gjen- nom årene, men selve innholdet er stadig blitt utvidet og/eller tillempet de forhold som rår.

De fleste havner og havnedistrikter har egne reglementer for trafikken, bl.a. fartsbestemmelser. Sjøfartsdirektoratet har rett til å fastsette regler med virkning også utenom havnedistriktene, f.eks. ved broer, i trange løp, ved friarealer og badeplasser, for områder hvor det drives sjøsport, m.v. Regler som blir gitt eller godkjent av Sjøfartsdirektoratet, offentliggjøres i «Norsk Lovtidend» og i publikasjonen «Meddelelser fra Sjøfartsdirektoratet». Havnereglementene kan fås ved de stedlige havnemyndigheter. Enhver fører av fartøy - også småfartøy - plikter å kjenne slike regler for de farvann som trafikkeres.

En eldre norsk betegnelse for reglene, var «Plakat indeholdende Regler til Forebyggelse af Sammenstød mellem Fartøier», og reglene gikk i dagligtale under navnet Styringsplakaten. I den første utgave av «Norsk Fiskaralmanakk» - for året 1903 - er inntatt de regler som gjaldt da, og med denne kommentar: «Mange Menneskeliv og megen Eiendom har i Tidens Løb gaaet tilspilde paa Grund af manglende Kjendskab til disse Regler».

ANSVAR (REGEL 2) Ikke noe som sies i Sjøveisreglene skal frita for ansvar ved at regler blir oversett eller ikke fulgt, f.eks. med hen- syn til lanterneføring, lydsignaler, utkikk og i det hele tatt alt som rommes i begrepet god sjømannsskikk. Det er ikke mulig å forutse og derved gi bestemmelser for alle situasjoner som kan oppstå mellom to eller flere fartøyer under forskjellige forhold. Det kreves derfor at fartøyene til enhver tid skal kunne bedømme virkningen av egne og andres bevegelser, og at de skal kjenne forhold som kan influere på navigeringen. Hvis det oppstår risiko for fare er begge (alle) de involverte fartøyer pliktige til å ta forholdsregler for å hindre sammenstøt. Dette gjelder selv om situasjonen skyldes klossethet av det fartøy som opprinnelig hadde vikeplikt, f.eks. ved at det ventet for lenge med vikemanøver.

Det følgende sammendrag med kommentarer er som nevnt på grunnlag av de internasjonale og særskilte norske sjøveisregler som har vært i kraft siden 15. juli 1977 (og fra 1. juni 1983 med endringer av 15. februar og 21. september 1982). Sammendraget med kommentarer erstatter ikke reglene i offisiell og komplett form. Det er et hjelpemiddel. DEL A - ALMINNELIGE REGLER ANVENDELSE (REGEL 1) De internasjonale regler [R 1-38] må følges av alle slags fartøyer uansett størrelse - herunder også småbåter og sjøfly på vannet. De gjelder overalt i rom sjø og tilstøtende farvann. De internasjonale regler gjelder også i territorialt farvann, men der med de avvik og tillegg som måtte være bestemt ved særskilte nasjonale regler, utstedt av den I nasjon som farvannet hører inn under.

En forsømmelse som ikke er direkte årsak til uhell, kan likevel føre til at fartøyet blir medansvarlig. UTDRAG AV DEFMISJONER (REGEL 3) Ordet fartøy omfatter selv de minste, åpne båter (og dessuten sjøfly), såfremt den farkost det gjelder kan brukes som transportmiddel på vannet. Det presiseres at «maskindrevet fartøy» som er under seil og ikke bruker maskinen, regnes som seilfartøy, og at «seilfartøy» under seil regnes som maskindrevet når det samtidig bniker maskin, eventuelt påhengsmotor.

I henhold til Regel 39 under de særskilte norske regler [R 39-53] er norsk innenlands farvann alle farvann som ligger innenfor den utenskjærsgrense som er fastsatt ved loslovgivningen, og reglene gjelder også havner, elver, kanaler og innsjøer. 140

www.nofi.no

Uttrykket «fartøy som er hemmet av sitt dypgående» kan også referere til fartøy som er hemmet av farvannets bredde.

farvann med strøm og vind kan dette være enda farligere valg, med mindre det er påbudt at all trafikk i vedkommende farvann skal stanse i slikt tilfelle.

Uttrykket underveis, som stadig brukes i reglene, betegner at et fartøy ikke er oppankret, fortøyd eller grunnstøtt. Fartøyet kan således være underveis selv om det ligger stille i øyeblikket (jfr. dog R 35b om signal). Uttrykket må ikke forveksles med formuleringen «gjør fart gjennom vannet», som nyttes i spesielle tilfeller. .

Punkt e i Regel 19 gjelder ethvert fartøy som hører tåkesignaler fra annet fartøy tilsynelatende forenom tvers, eller som ikke kan unngå å komme i nærheten av annet fartøy som er forenom tvers. Dette er farligere posisjoner enn andre retninger. Ved tvil om hvorvidt det er fare for sammenstøt eller ikke, skal farten i slike tilfeller reduseres til minste styrefart, og om nødvendig skal man stoppe helt og deretter navigere med ytterste varsomhet til faren er over. Fra det øyeblikk det andre fartøyet eventuelt ses, følges styringsreglene for fartøyer i sikte av hverandre [R 11-1s].

DEL B - REGLER FOR STYRING OG SEILAS Navigering under alle siktforhold og særlig regel for nedsatt sikt. Det må alltid holdes utkikk ved syn, hørsel og ved tilgjengelige hjelpemidler, f .eks. radar, slik at man til enhver tid fullt ut kan vurdere situasjonen og faren for sammenstøt [R 5, 7a og l9b]. Det sies i Regel 7c at det skal ikke trekkes slutninger på grunnlag av sparsomme opplysninger. Det gjelder i særlig grad få eller utydelige radardata. Ved tvil skal man handle som om det er fare for sammenstøt [R 7a]. Farten skal således avpasses etter forholdene, så fartøyet kan manøvrere riktig og effektivt og eventuelt stoppe på en distanse som passer til forholdene [R6, se og 19b], og maskindrevet fartøy skal under nedsatt sikt ha maskinen klar til øyeblikkelig manøver [R 19b].

Et fartøy som ved hjelp av radar finner at situasjonen kan utvikle seg til fare for sammenstøt, må i god tid ta forholdsregler. Eventuell kursforandring mot babord bør hvis mulig unngås når det andre fartøyet er forenfor tvers, unntatt når fartøyet blir innhentet. Kursforandring til den side hvor man har et innhentende fartøy tvers eller aktenfor tvers, bør likeens unngås. TRANGE FARVANN, SKIPSLEIER OG HAVNEOMRÅDER (REGEL 9) I slike farvann kommer «høyrekjøringen» mest til sin rett. Man skal holde seg lengst mulig ut til styrbord side av farvannet når det kan skje uten fare. Denne forholdsregel tjener i høy grad til å hindre at det oppstår fare for sammenstøt. Viser det seg likevel at slik fare kan oppstå, må selvsagt de vanlige virkeregler følges.

Ved bruk av radar må man ha klart for seg hvordan apparatet ombord virker under ulike forhold. Forstyrrelser på grunn av sjø og nedbør kan påvirke bildet, likeens interferens fra radar som er i bruk på et annet fartøy i nærheten [R 6b]. Småbåter av tre eller plast, og flytende gjenstander som tømmerstokker og is, kan gi så dårlig ekko at de ikke oppdages i tide. Vær oppmerksom på at høyt land kan gi ekko tidligere enn foranliggende lavt land. I så fall er man nærmere land enn radaren viser.

Ved runding av sving i trangt farvann, eller av sjømerke, eller ved vanlige kursforandringer i lei, får man innersving ved dreining til styrbord og yttersving ved dreining til babord. Man kan ikke her uten videre påberope seg Regel 15, at det andre fartøyet hadde vikeplikt fordi en selv opprinnelig var på dets styrbord side, for Regel 15 forutsetter at farvannet gir anledning til å holde stø kurs.

Foruten siktbarhet er vind og strømforhold, trafikken og selve farvannet - og dermed de muligheter som gis for vikemanøver - blant de mest avgjørende faktorer når det gjelder eventuell fartsreduksjon. Dertil kommer fartøyets stopplengde og svingeradius. Småfartøyer kan som regel stoppe og svinge hurtig under de fleste forhold, men dette gir i seg selv ingen absolutt sikkerhet. Vær klar over at båt som styres med propelleren (på- hengsmotor) mister styringsevnen når motoren slås av eller propelleren kobles ut.

Det må navigeres særlig aktsomt og forsiktig der lei gjør skarp sving - når fartøyer som kommer fra motsatte retninger, ikke ser hverandre før det er oppstått fare for sammenstøt. Det skal gis oppmerksomhetssignal ved et langt støt i fløyta når fartøyet nærmer seg svingen, og dette signalet skal besvares av et hvilket som helst fartøy som nærmer seg svingen fra den andre siden [R 34e]. For maskindrevne fartøyer gjelder ifølge de særskilte norske regler dessuten følgende [R 41]:

NEDSATT SIKT (REGEL 19) Nedsatt siktbarhet skyldes gjerne tåke, snøtykke eller sterkt regnvær, og støy fra egen motor kan gjøre det vanskelig å oppfatte vaiselsignalene («Tåkesignalene») fra andre fartøyer. Det er ingen eksakt bestemmelse i Sjøveisreglene, slik som i motorvognloven, som sier at en båt skal kunne stoppe på en tredjedel av oversiktlig veilengde. I forbindelse med navigering i usiktbart vær er dette en forholdsregel som med stor fordel kan anvendes på sjøen også.

) Ved ankomst til trangt farvann skal det ca. 1/2 nautisk a mil før gis et minst 10 sekunders langt støt i fløyta. ) Når farvannet ikke tillater møtende fartøyer å passere b samtidig uten fare for sammenstøt, skal det sist ankomne fartøyet vente, såfremt det første har gitt det nevnte signal. c ) Et fartøy som allerede er inne i slikt trangt løp, skal gi minst 5 korte støt i fløyta overfor møtende fartøy. Det møtende fartøyet skal vente til det andre har passert.

Sikten kan være så dårlig at større fartøyer som tar seg fram med minste styringsfart, likevel ikke greier å stoppe i tide. Man kan ligge stille eller ankre opp, men i trangt 141

Mellom et innhentende fartøy og et forangående fartøy i trangt farvann skal det utveksles signaler i henhold til Regel 34c, eventuelt 34d. Det innhentende fartøyet behol- der likevel ansvaret ved vikeplikten [R 13].

må slike farkoster ikke genere gjennomfarten for fartøy som ikke kan styre av veien av hensyn til egen sikkerhet [R 9b]. Og de må heller ikke genere den sikre gjennomfart for et maskindrevet fartøy som følger seilingslei i et trafikkseparasjonssystem [R 10j]. Disse regler må sammenholdes med den generelle regel at maskindrevet fartøy skal holde av veien for seilfartøy [R 18a].

Fartøy som vil krysse trang lei eller trangt løp har ingen rett til å genere gjennomfarten for andre fartøyer som kan gå sikkert bare der.

Når det gjelder fartøyer mindre enn 7 meter som bare fører [R 23c] eller viser [R 25d] én lanterne eller lykt, er plikten til å holde av veien ytterligere skjerpet i den særskilte norske Regel 43. Uansett farvann skal slike farkoster manøvrere forsiktig, redusere farten eller stoppe når de nærmer seg et annet fartøy, eller om dette nærmer seg.

FARTØYER SOM FISKER I TRANGT FARVANN Ethvert fartøy underveis - unntatt fartøyer som ikke kan manøvrere fritt - skal som hovedregel unngå fartøyer som holder på med å fiske [R 18a og b]. Men denne regel gir ikke frskende fartøy rett til å hindre trafikken i lei som bnrkes av andre fartøyer enn fiskefartøyer [R 9c og 10i]. Et fartøy underveis som fisker, må såvidt mulig holde av veien for fartøyer med begrenset eller ingen manøvreringsmulighet [R 18c].

Av Regel 44 fremgår i forbindelse med ansvar at lystfartøyer og åpne båter uansett størrelse, og uansett om de drives fram ved maskinkraft, seil eller årer, skal best mulig holde av veien for større fartøyer, rutegående ferger og annen nyttetrafikk i trangt farvann, i sterkt beferdet lei eller havneområde.

Fartøyer underveis som fisker, må selvsagt følge vikereglene overfor hverandre.

FARE FOR SAMMENSTØT (REGEL 7) OG MANØVER FOR Å UNNGÅ SAMMENSTØT (REGEL 8) Hvis det er tvil om fare for sammenstøt, til tross for bruk av alle hjelpemidler under rådende forhold, må man handle som om slik fare er til stede. En praktisk metode til å fastslå risiko for kollisjon med annet fartøy, er anvist i Regel 7d. Viser det seg under stø kurs og ved stadige peilinger at retningen fra en selv til Fig 2 det andre fartøyet holder seg konstant, er det fare for sammenstøt. Det vikepliktige fartøyet må da handle etter de egentlige vikereglene, som er Regel 11-18. Vær oppmerksom på at hvis man nærmer seg et meget stort fartøy eller et slep, eller fartøy på kort avstand, kan faremoment være til stede selv ved merkbar forandring i peilingen.

NB! Begrepet «Fartøy som holder på med å fiske» dekker fartøyer med begrenset manøvreringsevne på grunn av fiskeredskapen. Begrepet omfatter derfor ikke fartøyer med bare liner på slep, og følgelig heller ikke fartøyer som bare fisker med dorg, snøre, stang o.l. [R 3d]. TRAFIKKSEPARASJONSSYSTEMER (REGEL 10) Et trafikkseparasjonssystem er et system hvor møtende trafikk går i hver sin lei, og hvor de to «kjørebaner» er atskilt ved en separasjonslinje eller separasjonssone. Normalt skal fartøyer gå inn i - eller ut av - en seilingslei ved endepunktene, og uten tvingende grunn skal man ikke krysse slik seilingslei andre steder, eller ankre der. Derimot kan man gå inn i og drive fiske i en separasjonssone, hvis dette kan gjøres uten å genere gjennomfarten for annen trafikk. Jfr. dog reglene om manøvrering i god sikt eller dårlig sikt.

En enkel måte er å merke seg to punkter (f.eks. kompasset og et sted på rekka) som ved første peiling gir en overettlinje til det andre fartøyet. Dersom fortsatte peilinger viser at det andre fartøyet trekker seg merkbart forenom eller aktenom denne overettlinjen, er det - bortsett fra ovennevnte forbehold - ikke fare for sammenstøt når begge fartøyer holder sin kurs og fart.

Skifte av side i seilingslei må skje ved små kursendringer. Maskindrevet fartøy under 20 meter, eller seilfartøy, i gjennomgående trafikk, kan bruke kysttrafikksoner hvis det gjør seilasen sikrere. I Oslofjorden er det innført et anbefalt tratikkseparasjonssystem for strekningen Færder - Filtvet, jfr. sjøkart nr. 1, 2, 3, 202 og båtsportkartene. Sjøveisreglene gjelder innenfor systemet (seilingsleia).

Manøver for å unngå sammenstøt [R 8] må gjøres i god tid og i henhold til godt sjømannskap. Forandring i kurs og/eller fart må være så stor at den tydelig kan oppfattes av det andre fartøyet, eventuelt ved radar. Flere mindre forandringer kan lett forvirre. Manøveren skal utføres slik at fartøyene passerer hverandre i trygg avstand. Dersom det er nødvendig for å kunne vurdere situasjonen, skal man stoppe maskinen eller bakke.

ANKRING (REGEL 9G, 10G, 45) Fartøyer eller andre flytende gjenstander må ikke ankres eller fortøyes slik at de hindrer passasje eller kan skade andre. SMÅFARTØYER, SEILFARTØYER OG LYSTBÅTER» Eiere og førere av lystbåter og andre småfartøyer må spesielt merke seg den plikt slike % fartøyer har til å holde av veien for støffe fartøyer.

FARTØYER SOM NAVIGERER I SIKTE AV HVERANDRE Avsnitt II under regler for styring og seilas omhandler de alrninnelige vikeregler for fartøyer som er i sikte av hverandre. Ved navigering i nedsatt sikt er det regler for hvorledes man skal forholde seg når man hører tåkesignal fra annet fartøy eller ser det på radar. Først når fartøyer i slik situasjon er så nær at de ser hverandre, skal det handles etter de følgende vikeregler.

I de internasjonale reglene er denne plikten knyttet ikke bare til fartøyer med lengde under 20 meter, men også til større seilfartøyer. I trange leier og løp 142

www.nofi.no

TO SEILFARTØYER (REGEL 12) a: Seilfartøy med vinden inn om babord har vikeplikt for seilfartøy med vinden inn om styrbord. Fig. 3 og 4.

seg. Men dersom det andre fartøyet er kommet opp fra en retning mer emi to streker aktenfor tvers, er det dette som har Vikeplikten, siden det da er innhentende. MASKINDREVET FARTØY - OG SEILFARTØY (REGEL 18A) Hovedregelen er at maskindrevet fartøy skal vike for seilfartøy (Fig 8), unntatt når seilfartøyet er innhentende eller det maskindrevne fartøyet fisker. Seilfartøy har dog plikt til å holde mest mulig av veien for større maskindrevne fartøyer i trangt farvann, i sterkt beferdet lei og i havneområder [R 9b og 44]

b: Seiler begge med vinden inn på samme side, har fartøyet til lovart vikeplikten. (For å unngå tvil, særlig under lens, er lovart definert ved at det er motsatt side av den side som storseil, største stagseil eller mesan står på). Fig. 5. Seilfartøy med vinden inn om babord, skal likevel styre av veien for seilfartøy til lovart når det ikke sikkert kan avgjøres om fartøyet til lovart har vinden inn om babord eller styrbord.

Det maskindrevne fartøyet må være særlig forberedt på at seilfartøyet kan tvinges til å foreta manøvrer på grunn av farvannet. Det maskindrevne fartøyet bør derfor passe på å vike i god tid. Seilfartøyet bør på sin side bruke oppmerksomhetssignal dersom situasjonen synes å bli vanskelig.

I netter som er så mørke at man bare ser en sidelanterne, ikke selve fartøyet, må det vises særlig forsiktighet. Det kan da være vanskelig å avgjøre til hvilken side fartøyet fører seilene og etter hvilken kurs det styrer, fordi lyset fra sidelanterne spenner over en sektor på 112,5 grader (jfr. lanterneplansjen i fargebilaget i denne boka). Riktignok kan man som regel begrense dette spillerommet noe ved de muligheter vindretningen gir. Man bør dog regne med ugunstigste tilfelle og ved tvil gå ut fra at det er en selv som har vikeplikten. Vikemanøveren må da foretas tidligst mulig.

INNHENTENDE FARTØY (REGEL 13) Ethvert innhentende fartøy skal holde av veien for det fartøy som innhentes. Og Vikeplikten beholdes helt til passeringen er gjennomført og situasjonen avklart. Fig. 9. Et fartøy er innhentende når det haler inn på et annet fra en posisjon som er mer enn 22,5 grader (to streker) aktenfor tvers av dette. Om natten er det greit ved at man i slikt tilfelle bare ser det andre fartøyets akterlanterne, ingen av de øvrige. Om dagen kan det oppstå tvilstilfeller, og man skal da gå ut fra at det er en selv som har Vikeplikten.

Vær oppmerksom på at regelen om innhentende fartøy går foran disse bestemmelser (jfr. Regel 13). TO MASKINDREVNE FARTØYER (REGEL 14 OG 15) For maskindrevne fartøyer gjelder den samme hovedregel som til lands - høyrekjøring og vikeplikt for trafikk fra høyre - med unntak av at innhentende fartøy alltid skal vike.

UTFØRELSE AV VIKEMANØVER Av reglene fremgår at- såfremt omstendighetene tillater det - skal enhver manøver for å unngå sammenstøt være markert, utført i god tid og i samsvar med godt sjømannskap. Dette påbud er gjentatt som egen bestemmelse for fartøy som skal holde av veien for annet fartøy [R 16]. I Regel 8d sies at vikemanøver for å unngå sammenstøt skal utføres slik at det andre fartøyet passeres på trygg avstand, og at virkningen av foretatt vikemanøver skal kontrolleres omhyggelig inntil det andre fartøyet er endelig passert og klaret.

a: Styrer to maskindrevne fartøyer motsatte eller nesten motsatte kurser, skal begge vike til sryrbora [R 14]. Fig 6. Om dagen er det enkel sak å konstatere om_slikt tilfelle foreligger. Om natten vil man se begge sidelanternene på det møtende fartøyet, forutsatt at lanternene er skjermet riktig. For å hindre at eventuell feil ved skjermingen kan få ubehagelige konsekvenser, må man bringe på det rene at peilingen holder seg rett forut før man viker til styrbord.

Bortsett fra tilfellet med to maskindrevne fartøyer på motsatte kurser [R 14], er det ikke bestemte regler for hvorledes vikeplikten skal utføres. Men det er et par ret- ningslinjer. Først og fremst skal man, hvis mulig, unnlate å gå forenom det andre fartøyet [R 15]. Videre skal et maskindrevet fartøy benytte seg av muligheten til å regulere farten eller stoppe når det trengs [R 8e]. Det sistnevnte vil ofte være mer hensiktsmessig enn å forandre kurs – særlig i trangt farvann – men fartsreguleringen må være så betydelig at den lett merkes av det andre fartøyet.

Dermed viser man det møtende fartøyet sin røde lanterne, og under passeringen får man rødt mot rødt. b: Skjærer kursene hverandre, skal det fartøy vike som har det andre på sin styrbord side [R 1s]. Fig. 7. Vikeplikten inntreffer når man har det andre fartøyet mellom høyst 4 grader på styrbord haug til 22,5 grader (to streker) aktenfor tvers på samme side, og det er konstatert at peilingen holder

For øvrig må man handle etter beste skjønn, slik som godt sjømannskap tilsier.

143

IKKE VIKEPLIKTIG FARTØY (REGEL 17) Det fartøy som ikke er vikepliktig skal holde kurs og fart dersom farvannet gjør det mulig. Dersom situasjonen synes å bli truende ved at det vikepliktige fartøyet ikke reagerer, kan man gi oppmerksomhetssignal [R 34d] og eventuelt selv handle overensstemmende med vikereglene for å unngå sammenstøt. Man gir da de lydsignaler som gjelder for manøvren. Hvis situasjonen er så farlig at sammenstøt ikke kan unngås bare ved manøver fra det vikepliktige fartøyet alene, har man selv plikt til å ta forholdsregler som best kan awerge eller avdempe sammenstøt.

gang og soloppgang, og at de ellers kan vises i dårlig sikt og når det måtte anses nødvendig. Andre lys som kan forveksles med eller dempe lanternene, må ikke vises. Vær særlig oppmerksom på at røde eller grønne gardiner foran lysventiler og vinduer ikke brukes med mindre de er helt lystette. De foreskrevne dagsignaler (signalfigurer) skal føres mellom soloppgang og solnedgang. LANTERNEPLASSERING OG LYSVINKLER En av fargeplansjene i denne bok viser plassering og lysvinkler for vanlige lanterner som brukes av fartøyer underveis. Lanternene må være nøyaktig konstruert, og man må derfor påse at de er av godkjent fabrikat. Riktig plassering må sikres ved faste beslag. Alminnelige sidelan- terner skal dessuten ha skjermer som ekstra sikring mot at lyset ses over motsatt baug. Riktig skjerming kontrolleres ved at man ikke kan se begge lanterner samtidig før man kommer på en avstand av 8 til 15 ganger avstanden mellom lanternene.

Et ikke-vikepliktig maskindrevet fartøy som på sin babord side har et annet maskindrevet fartøy, må ikke forandre kurs til babord uten at situasjonen fullt ut krever det. Ethvert vikepliktig fartøy har under alle omstendigheter plikt til å holde av veien for annet fartøy. Det er like viktig for et ikke-vikepliktig seilfartøy som for et maskindrevet å holde kurs og fart, selv om det vikepliktige fartøyet må regne med at plutselige vindforandringer kan medføre endring i disse faktorer. Men husk at det er bedre å gjøre en tidlig baut, enn å komme oppi en situasjon med fare for sammenstøt.

Sammensatt sidelanterne (rød-grønn), og kombinert lanterne (rød-grønn sammensatt + hvit akterlanterne), har ikke den ekstra skjenning som er nevnt ovenfor, og desto mer påpasselig må man være med at beslaget ikke utsettes for vridning i forhold til fartøyets midtlinje. Vridning kan føre til at møtende fartøyer tar feil av den kurs man holder, og det kan oppstå fare for sammenstøt.

ANSVAR MELLOM FARTØYER (REGEL 18) Unntatt hvor reglene om trange farvann [R 9], separasjonssystemer [R 10] og innhenting [R 13] sier noe annet, skal ethvert fartøy underveis, selv om det fisker, holde av veien for fartøyer som ikke er under kommando, har begrenset manøvreringsevne, eller som ligger stille og fisker. Maskindrevne og seildrevne fartøyer skal dessuten holde av veien for fartøy som fisker, selv om det er underveis, og maskindrevne fartøyer skal holde av veien også for seilfartøy.

FØRING AV LANTERNER OG SIGNALFIGURER I det følgende er gitt en sammenstilling av hvilke lanterner og signalfigurer som skal føres av de forskjellige fartøyer i henhold til Regel 23-31 og 46-52. For å kunne navigere og manøvrere sikkert er det ikke nok å kjenne til hvilke lanterner og signalfigurer en selv skal vise. Man må også kunne tyde en lanterneføring som ses i nattemørke og handle deretter om nødvendig. I fargeplansjen er gitt endel eksempler med slik tyding, og det fremgår innenfor hvilken sektor kursen må ligge i forhold til eget fartøy. En sidelanterne av annen farge enn vist i plansjen betyr at det observerte fartøys kurs nødvendigvis ligger i motsatt retning.

Bortsett fra fartøyer som ikke er under kommando eller har begrenset manøvreringsevne, skal ethvert fartøy ha sitt maskineri klar til øyeblikkelig manøver for å unngå å genere fartøyer som er hemmet av sitt dypgående og viser signaler for dette (jfr. R 28). På sin side skal slike fartøyer vise forsiktighet og hensyn i den grad forholdene tillater det.

Hovedreglene for fartøyer underveis er:

Sjøfly på vannet skal holde seg klar av fartøyer og unngå å genere deres seilas, men ved fare for sammenstøt skal sjøfly på vannet følge samme vikeregler som et fartøy.

Maskindrevne fartøyer skal føre topplanterne (to hvis fartøyet er over 50 meter), sidelanterner og akterlanterne [R 23]. Seilfartøyer skal føre sidelanterner og akterlanterne [R 25].

DEL C - LANTERNER OG SIGNALFIGURER

For fartøyer mindre enn 7 meter er det innført lettelser som vil fremgå av nedenstående minimumskrav. Det er likevel ingenting i veien for at mindre fartøy kan føre lanterner som for et større fartøy, forutsatt at lanternene kan føres på de måter som er foreskrevet i reglene.

ANVENDELSE (REGEL 20) For nærmere detaljer om innretning, lysstyrke og plassering av lanterner og signalfigurer henvises til de data som er gitt i Vedlegg I og ll i «Sjøveisreglene».

Alle signalfigurer er svarte.

Fargeplansjene i «Båteierboka» ogi «Norsk Fiskaralmanakk» er utarbeidet for Nordanger Forlag i samsvar med de nye regler. Det samme gjelder plansjen for dagsignaler.

I. Fartøyer underveis ved seil eller årer 1. Seilfartøy over 20 meter skal følge hovedregelen om føring av sidelanterner og akterlanterne. 2. Seilfartøy under 20 meter kan i stedet for vanlige

I Regel 20 sies at lanternene skal vises mellom solned144

www.nofi.no

sidelanterner føre disse i en sammensatt lanterne i fartøyets senterlinje [R 2lb], forutsatt at lanternen lyser fritt der. Dessuten føres akterlanterne.

og er innrettet for dette, skal vise vanlige lanterner i fartsretningen, eller to kuler anbrakt symmetrisk på hver side av fartøyets midtskipsplan og minst 2 meter over skorstein eller over- bygning [R 50].

3. Seilfartøy under 12 meter kan - når eventuell motor ikke er i gang - føre en lanterne som kombinerer både sidelanterner og akterlanterne. Lanternen skal føres på eller nær mastetoppen, men da lyset ikke må skjermes av mast eller annet ombord, vil det i praksis si at den må føres på toppen.

III. Slep og skyveslep (Regel 24) 1 .Maskindrevet fartøy som sleper, skal vise: a) Over forskipet to topplanterner i stedet for én, den ene loddrett over den andre. Hvis slepet er over 200 meter langt, målt fra slepefartøyets akterende, skal det vises tre slike lanterner.

4. Seilfartøy under 7 meter, eller et fartøy som blir rodd, skal som hovedregel føre samme lanterner som seilfartøy under 12 meter (jfr. punkt 3). Hvis dette i praksis ikke er mulig, skal det has for hånden et hvitt lys - elektrisk lykt eller tent lanterne - som skal vises i god tid for å forebygge sammenstøt, og det skal manøvreres med forsiktighet [R 431. Gå ut fra at egen tilstedeværelse er ukjent for det andre fartøyet før lyset vises. Det andre fartøyet kan når som helst komme til å forandre kurs, slik at det plutselig oppstår fare. Den som ikke viser lys, kan bli gjort medansvarlig for eventuell skade [R 2a, 36].

b) Sidelanterner og akterlanterne. c) En lanterne med gult lys («Slepelanterne») loddrett over akterlanternen og med samme lysvinkel som den. d) Om dagen skal det – hvor det er best mulig synlig - vises en terningformet signalfigur dersom slepet er over 200 meter. 2. Maskindrevet fartøy som skyver forover eller som sleper langs siden, skal vise to topplanterner i stedet for én over forskipet, den ene loddrett over den andre, og sidelanterner og akterlanterne. Men hvis skyvende og skjøvet fartøy er fast sammenkoblet og derved fungerer som samlet enhet, skal de bare vise signaler som for ett maskindrevet fartøy underveis.

5. Ethvert seilfartøy kan i tillegg til de øvrige lanterner føre to rundtlysende lanterner på eller nær mastetoppen, en rød loddrett over en grønn. Dette gjelder dog ikke når det føres kombinert lanterne (jfr. punkt 3). 6. Et seilfartøy under seil som dessuten bruker maskin, skal vise dette - best mulig synlig forut – ved en kjegleformet signalfigur med spissen ned. Husk at fartøyet da regnes som maskindrevet fartøy når det gjelder lanterneføring og vikeregler.

3. Slept fartøy eller slept gjenstand skal vise sidelanterner og akterlanterne, men ikke topplanterner, og om dagen - hvis slepet er over 200 meter – skal det vises en terningformet signalfigur der figuren er best synlig. 4. Et fartøy som skyves forover og ikke er del av en samlet (fast) enhet med det skyvende fartøyet, skal vise sidelanterner i den ende som vender forover under skyvingen. Det samme gjelder fartøy som slepes langs siden, men dette skal også vise akterlanterne. Men når flere fartøyer skyves eller slepes langs siden som én gruppe, skal bare det første av disse skjøvde eller slepte fartøyer vise sidelanterner og bare det siste fartøy i slepet skal vise akterlanterne.

II. Maskindrevne fartøyer underveis (Regel 23) 1. Fartøy over 50 meter skal følge hovedregelen om føring av to topplanterner, en forut og en aktenfor og høyere enn den forre, samt sidelanterner og akterlanterne. 2. Fartøy mindre enn 50 meter kan sløyfe aktre topplanterne.

5. Hvis slept fartøy eller slept gjenstand av en eller annen grunn ikke kan vise lanterner som foreskrevet, heter det i Regel 24h at «alle mulige skritt skal tas for å lyse opp det fartøyet eller den gjenstand som blir slept eller i det minste tilkjennegi at det er et fartøy eller en gjenstand uten lanterner i nærheten». Den særskilte norske regel 47 gir ytterligere bestemmelser om merking av visse gjenstander som slepes eller som holdes flytende på stedet ved flflottører.

3. Fartøy under 20 meter kan i stedet for sidelanterner føre en sammensatt lanterne i fartøyets senterlinje [R 21 b], og skal for øvrig ha topplanterne og akterlanterne. Hvis fartøyet er uten mast, kan - ifølge særskilt norsk regel 46 - topplanternen føres i mindre høyde enn 2,5 meter over rekka. For fartøy mellom 12 og 20 meters lengde er minsteavstanden 1 meter over sidelanternene eller sammensatt lanterne, og for fartøy under 12 meter er minsteavstanden 0,5 meter. 4. Fartøy under 7 meter og hvis høyeste oppnåelige fart ikke overstiger 7 knop, skal vise en rundtlysende hvit lanterne dersom det ikke fører topplanterne, sidelanterner (eventuelt sammensatt) og akterlanterne. Det skal manøvreres med forsiktighet [R 43]. Hvis det er praktisk mulig skal fartøyet likevel vise sidelanterner (evt. sammensatt). Er høyeste oppnåelige fart over 7 knop, følges bestemmelsene i punkt 3. 5. Luftputefartøy og hydrofoilbåt i svevestilling skal i tillegg til de vanlige lanterner føre en rundtlysende blinkende lanterne med gult lys.

IV. Fartøy ikke under kommando eller med begrenset manøvreringsevne (Regel 27) 1. Fartøy som ikke er under kommando - se regel 3fog derfor ute av stand til å følge styringsreglene, skal ikke vise topplanterner. Det skal vise to rundtlysende røde lanterner hvor de best kan ses, den ene loddrett over den andre, og om dagen på tilsvarende måte to kuler eller lignende signalfigurer. Når fartøyet gjør fart gjennom vannet skal dessuten vises vanlige sidelanterner og akterlanterne.

6. Maskindrevet fartøy som - bortsett fra korte manøvrer - seiler med akterstevnen i fartsretningen

2. Fartøy med begrenset manøvreringsevne - se Regel 3g - (unntatt ved minefeiing, se R 27f) skal vise tre 145

rundtlysende lanterner hvor de best kan ses, en hvit mellom to røde loddrett over hverandre. Om dagen skal føres tre signalfigurer - en terningfonnet mellom to kuler. I tillegg skal fartøyet ha vanlig full lanterneføring når det gjør fart gjennom vannet. Under oppankring skal det vise signaler som foreskrevet i Regel 30.

ikke brukes, med mindre det er et virkelig nødstilfelle og det ikke er korrekte signaler for hånden. VI. Fartøy som er hemmet av sitt dypgående (Regel 28) I trangt farvann og skipslei kan større fartøyer være hemmet av sitt dypgående, foruten av farvannets bredde. De må da vise dette ved å føre tre rundtlysende røde lanterner, anbrakt loddrett over hverandre i tillegg til vanlige lanterner. Om dagen vises en sylinder. Regel 48 er særregel for tankskip som må føre de samme signaler under inn- og utseiling ved spesielt nevnte oljeanlegg.

3. Fartøy som sleper og av slepet blir hindret i å fravike sin kurs, skal i tillegg til hovedregelen om vanlig lanterneføring for slep [R 24a] vise de tre lanterner eller signalfigurer som er nevnt under punkt 2. 4. Fartøy som har begrenset manøvreringsevne mens det holder på med mudring eller undervannnsarbeid skal følge hovedregelen (jfr. punkt 2).

VII. Fiske (Regel 26)

Hvis det er noe som hindrer passasjen for annen trafikk, skal slikt fartøy i tillegg vise:

Til «fartøyer som holder på med å fiske» [R 3d] regnes i Sjøveisreglene dem som har begrenset manøvreringsevne på grunn av fiskeredskapen. Dette gjelder først og fremst garn, liner eller trål, men det gjelder eksempelvis ikke fiske med liner på slep, når dette ikke gir slik begrensning. I Regel 26 brukes ordet «trål» om all redskap som gir begrenset manøvreringsevne.

(a) To rundtlysende røde lanterner eller om dagen to kuler, det ene signalet loddrett over det andre, til den side hvor trafikken er hindret. (b) På tilsvarende måte to grønne lanterner eller to terninger til den side hvor trafikken kan passere. (c) Når det ligger til ankers skal fartøyet ikke vise lanterner eller signalfigurer som er foreskrevet i Regel 30, men holde seg til de signaler som fremgår av punktene a og b.

Ethvert fartøy som fisker, skal føre sidelanterner og akterlanteme når det gjør fart gjennom vannet. Som spesielle signaler brukes ellers: 1. Fartøy som fisker med «trål», dvs. redskap som slepes gjennom vannet og som gir begrenset manøvreringsevne, skal vise to rundtlysende lanterner, grønn loddrett over hvit, eller to kjegleformete signalfigurer satt sammen i X-form. Videre skal føres topplanteme aktenfor og høyere enn den rundtlysende grønne, men denne topplantemen kan sløyfes hvis fartøyet er mindre enn 50 meter.

I usiktbart vær skal fartøy under arbeid til ankers dessuten gi vanlige lydsignaler etterfulgt av minst 6 enkeltslag på klokka når fartøyet representerer samme trafikkanvisning som rød stake, og minst 6 dobbeltslag når det representerer grønn stake [R 53]. 5. Når det ved dykkemrbeider ikke er praktisk mulig å vise signalfigurer som nevnt under punkt 4, skal det i stedet vises tre rundtlysende lanterner - en hvit mellom to røde - loddrett over hverandre hvor de er best synlige; eller internasjonalt signalflagg «A» eller tilsvarende merket skjerm, som betyr: «Jeg har dykker nede, hold godt klar og gå med sakte fart». Andre fartøyer skal da passere med forsiktighet, og maskindrevne fartøyer skal om mulig stoppe maskinen. Signalet må være synlig hele horisonten rundt.

2. Eartøy som fisker med annet redskap enn «trål» skal vise de samme signaler som under foregående punkt, bortsett fra at det ikke skal vise topplanterne, og i stedet for grønn lanterne vise rød. Hvis redskapen strekker seg mer enn 150 meter horisontalt ut fra fartøyet, skal vises en rundtlysende hvit lanterne eller en kjegle med spissen opp i retning mot redskapen. 3. For fartøyer som fisker i nærheten av hverandre henvises til spesielle tilleggssignaler og/eller egne signaler som brukes i henhold til Vedlegg II til Sjøveisreglene.

6. Under minefeiing skal has vanlig lantemeføring for maskindrevne fartøyer underveis. I tillegg vises tre rundtlysende grønne lanterner, eller om dagen tre kuler. Den ene av disse tre lanterner eller signalfigurer skal plasseres på eller nær toppen av formasten, og de to andre en på hver side ytterst på signalråa på samme mast. Slike signaler betyr at faresonen for andre fartøyer strekker seg 1.000 meter aktenfor minesveiperen eller ut til sidene av sveiperen.

OBS: Det er ikke lenger påbudt å vise det internasjonale signalflagg «T», som betyr: «Hold klar av meg, jeg driver partråling». Likevel er det å anbefale som en ytterligere sikkerhet å vise signalflagg «T» ved partråling om dagen. VIII. Fartøy til ankers eller som står på grunn (Regel 30)

7. Fartøyer mindre enn 12 meter behøver ikke å vise de lanterner som er foreskrevet i Regel 27 for ovennevnte tilfeller med mindre de holder på med dykkerarbeid.

1. Oppankret fartøy mindre enn 7 meter kan i disse tilfeller unnlate å vise signaler som anført under nedennevnte punkter 2 og 4, såfremt det ikke er i eller nær farvann som normalt trafikkeres.

V. Fartøyer i nød

2. Et fartøy mindre enn 50 meter og til ankers, skal minst vise en rundtlysende hvit lanterne best synlig, eller en kule. Det kan dessuten helt eller nesten akterut og lavere enn den forre, vise enda en rundtlysende hvit lanterne. For fartøyer større enn 50 meter er begge lanterner påbudt.

I reglenes Vedlegg IV er angitt de signaler som kan anvendes av fartøyer i nød. Disse signaler må ikke brukes på annen måte. Spesielt advares mot misbruk av nødraketter, noe som dessverre har fristet mange i tidens løp. Signaler som kan forveksles med nødsignaler må heller

3. Fartøy over 100 meter skal dessuten bruke dekkslys 146

www.nofi.no

LYDSIGNALER FOR FARTØYER I SIKTE AV HVERANDRE (REGEL 34) Hensikten med manøversignaler er at annet fartøy skal bli oppmerksom på og ikke misforstå den manøver som utføres.

eller annet lys for å belyse dekkene. Også mindre fartøyer kan gjøre dette. 4. Fartøy som er mer enn 12 meter og står på grunn skal, foruten overnevnte lanterner, best synlig vise to rundtlysende røde lanterner, den ene loddrett over den andre, eller tre kuler loddrett over hverandre.

I Regel 34 b er ordene «kan supplere» endret i norsk forskrift til må supplere i skip på 50 tonn og derover med passasjer- eller fartssertifikat for liten og større kystfart.

IX. Diverse. Fartøy som ligger ute for å lose skal vise to rundtlysende lanterner å eller nær mastetoppen, hvit lanterne loddrett over rød [R29]. Er fartøyet samtidig underveis vises også sidelanterner og akterlanterne.

LYDSIGNALER I NEDSATT SIKT (REGEL 35) Hensikten med denne regel er at fartøyer i usiktbart vær skal gi varsel om hverandre, og tidsnok til at hver av dem kan handle for å unngå sammenstøt.

Om fartøy til ankers og fartøy som står på grunn, se Regel 30.

Med usiktbart vær menes ikke bare tåke, men også tykke, snøfall, svære regnbyger eller hvilke som helst andre forhold som forringer sikten. Det er likegyldig om det er dag eller natt.

Sjøfly på vannet skal - så langt det er praktisk mulig vise samme lanterner og signalfigurer og på samme måte som et fartøy [R 31].

Lytting etter tåkesignaler må anses som plikt i henhold til bestemmelsene i Regel 5 om forsvarlig utkikk og forsiktighetsregler. Det må derfor ikke brukes grammofon, radio eller annet instrument som frembringer unødig lyd og derved forstyrrer lyttingen.

Fartøy som utfører vakttjeneste i forbindelse med midlertidig sperring eller avsperring, skal foruten vanlige lanterner eller signalfigurer vise tre rundtlysende lanterner loddrett over hverandre hvor de best kan ses, den øverste grønn og de to nederste røde. Om dagen føres signalflagget «U» som betyr: «De stevner mot fare». [R 49].

Vær oppmerksom på at selv de minste fartøyer - til og med robåter - skal gi signaler. Alle fartøyer under 12 meter må i det minste gi et eller annet kraftig lydsignal hvert annet minutt.

Kabelferge i fast rute skal bare vise tre rundtlysende røde lanterner i en likesidet trekant med spissen opp. Om dagen en kule. [R 51].

For å kunne gå sikrest mulig i usiktbart vær må man også kjenne betydningen av andres signaler. Pâ side 27 er gitt oppstilling for de signaler som bnikes, og hvilken betydning signalene har.

Toll- og politifartøyer kan patruljere uten lanterner, men må i god tid vise lanterner eller et bluss ved nærming til eller av andre fartøyer [R 52].

DIVERSE Signal for å påkalle oppmerksomhet kan gis overfor annet fartøy ved hvilket som helst lys- eller lydsignal som ikke kan forveksles med annet signal i Sjøveisreglene. Man kan f.eks. rette lyskaster mot et fareobjekt, men lyskasteren må ikke genere andre fartøyer [R 36]. Høyintenst blinklys skal unngås.

DEL D - LYD- OG LYSSIGNALER SIGNALAPPARATER (REGEL 33) Etter tåkesignalene kan man til en viss grad avgjøre hva slags fartøy som høres. Vedlegg III i Sjøveisreglene gir spesifikasjon for utstyret, som for fartøyer over 100 meter skal være fløyte, klokke og gongong, og for fartøyer over 12 meter fløyte og klokke. Fartøyer mindre enn 12 meter er ikke pliktig til å føre de lydsignalapparater som her er nevnt, men de skal i alle tilfeller ha noe ombord som det kan gis et kraftig lydsignal med.

Nødsignaler [R 37] som kan brukes av fartøyer som trenger hjelp, er angitt i eget Vedlegg IV til Sjøveisreglene. Det er forbudt å bruke disse signaler til andre formål, og det samme gjelder signaler som kan forveksles med nødsignaler. DEL E - FRITAKELSE

Begrepet fløyte er definert i Regel 32a, som lyder slik: «Ordet «øyte» betyr enhver lydsignalinnretning som kan frembringe de foreskrevne støt og som er i samsvar med spesifikasjonene i vedlegg Ill til disse reglene».

I Regel 38 er samlet endel bestemmelser som vedrører overgang til de nåværende Sjøveisregler, som trådte i kraft i 1977. Det gjelder installasjon og omplassering av lanterner, og krav til lydsignalapparater.

Det sies i Regel 33 at klokke og/eller gongong kan erstattes med annet utstyr med samme lydkarakteristikker, men at det alltid skal være mulig å gi de påbudte signaler manuelt. Det sies ikke at også fløytesignaler skal kunne gis manuelt hvis nødvendig, men det må forutsettes at dette er underforstått, f.eks. ved at manuelt drevet tåkehorn has ombord og kan tas i bruk hvis fløyta ikke virker. 147

INTERNASJONALE SIGNALER MED LYS OG/ELLER LYS Oppsettet er utarbeidet av Kaare Z. Lundquist på grunnlag av de gjeldende sjøveisregler. Internasjonale signaler er gitt i Regel 32–37. I tillegg er det i oppsettet på denne og neste side henvist til et par regler for norsk innenlands farvann. Oppsettet er kontrollert og godkjent av Sjøfartsdirektoratet. Ettertrykk er ikke tillatt.

1. MANØVERSIGNALER

øye på hverandre. Signal skal gis samtidig med at manøver settes i gang. Internasjonal regel 32b og c definerer at «kort støt» er et støt på ca. 1 sekund, og at «langt støt» er fra 4 til 6 sekunder.

De følgende manøversignaler er for fartøyer i sikte av hverandre. De gjelder ikke bare i klart vær, men også under forhold med nedsatt sikt etter at fartø ene har fått

2. OPPMERKSOMHETSSIGNALER

148

www.nofi.no

3. TÅKESIGNALER «Tåkesignaler» er lydsignaler som skal brukes under nedsatt sikt (usiktbart vær). Nedsatt sikt kan skyldes tåke, snøtykke, sterke regnbyger m.m. Det er likegyldig om det er dag eller natt.

149

150

www.nofi.no

FOTO: SKOGLUND

LISTE OVER HJEMSTED GODKJENT AV SJØFARTSDIREKTORATET Halden Fredrikstad Sarpsborg Moss Hvitsten Drøbak Oslo Hamar Drammen Holmestrand Horten Tønsberg Sandefjord Larvik Breivik Skien Porsgrunn

Odda Bergen Florø Måløy Fosnavåg Ålesund Molde Kristiansund Trondheim Levanger Steinkjer Namsos Rørvik Brønnøysund Sandnessjøen Mosjøen Mo

Langesund Kragerø Risør Tvedestrand Arendal Grimstad Lillesand Kristiansand Mandal Farsund Flekkefjord Egersund Sandnes Stavanger Skudeneshavn Kopervik Haugesund 151

Bodø Narvik Svolvær Melbu Myre Stokmarknes Sigerfjord Sortland Harstad Hamnvik Tromsø Longyearbyen Hammerfest Vardø Vadsø Kirkenes

152

Asbjørn Selsbane Purse Seiner / Pelagic Trawler

Owner

Asbjørn Selsbane AS

Gear

ACG680/2 Speed

Shipyard

Karstensens Skibsværft, Denmark

PTO / PTI

1200kW/1000kW

Propeller

CP75/3400mm

Year Built

2013

Nozzle

Scana 19A

Design/Class

Karstensens/DNV

RC System

Scana Neptune II

Engine

MAK/6M25

Power

2000kw+500kw

Gadus Poseidon White Fish & Shrimp Trawler

SCANA PROPULSION SERVICE Rask respons, sikkerhet og driftspålitelighet er vår høyeste prioritet.

Owner

Havfisk ASA

Gear

AG680

Shipyard

Vard Brattvåg Shipyard

PTO / PTI

N/A

Propeller

2x CP75/3500mm

Year Built

2013

Nozzle

Scana HE

Design/Class

Vard FV 01/DNV

RC System

Scana Neptune II

El. Motors

Vard Electro/Inder

Power

2x 2200kW

Malene S Purse Seiner / Pelagic Trawler

Våre tjenester: • Mekanisk service • Automasjon service • Rekondisjoneringstjenester • Opplæring Vi utfører og service og oppgradering på: • Komplekse, modulbaserte reduksjonsgir • CP & FP propellere • Tunneltrustere • Fjernstyringssystem

For emergencies call +47 478 24 365 Scana Propulsion // Hamnegata 24 // 6100 Volda // Norway +47 7005 9000 // propulsion@scana.no // www.scana.no

Owner

Skårungen AS

Gear

ACG950K

Shipyard

Celiktrans Shipyard, Turkey

PTO / PTI

2400kW/1400kW

Propeller

CP95/4000mm

Year Built

2012

Nozzle

Scana 19A

Design / Class

Sawicon / DNV

RC System

Scana Neptune II

Engine

MAK / 9M32C

Power

4320kw+1400kw

153

154

KAPITTEL

8

GJELDER SEILASEN

19-vinkelen.....................................................................................................................................................................................167 Alfabet og enbokstavsignaler.......................................................................................................................................................184 Avstandstabeller............................................................................................................................................................................187 Bruk av olje for å dempe brottsjøer.............................................................................................................................................179 Dagbøker.........................................................................................................................................................................................173 De mest værutsatte områdene....................................................................................................................................................178 Elektroniske sjøkartsystemer.......................................................................................................................................................165 Feil på navigasjonsinstallasjoner.................................................................................................................................................167 Forskrift om melde- og rapporteringsplikt ved sjøulykker og andre hendelser til sjøs ........................................................171 Forskrift om plikt for fiske- og fangstfartøy til å lytte på radio (kanal 16) og besvare anrop...............................................162 Forskrift om posisjonsrapportering og elektronisk rapportering.............................................................................................156 Gradnett i norske sjøkart..............................................................................................................................................................166 Kart beregnet for fiskeriformål.....................................................................................................................................................164 Liste over RACON (maritime radarfyr) pr. 09.10.2013................................................................................................................169 LVT gir kompasskurs ....................................................................................................................................................................167 Navigasjonsvarsler........................................................................................................................................................................170 Norske luftfartsradiofyr som kan nyttes av fartøyer.................................................................................................................167 Norske sjøkart................................................................................................................................................................................163 Oppmerking av farvann.................................................................................................................................................................163 Oppslagsbøker ombord.................................................................................................................................................................164 Radarsvarer (racon)........................................................................................................................................................................167 Radionavigasjon.............................................................................................................................................................................166 Signalfigurer (Dagsignaler)............................................................................................................................................................186 Sjøveisreglene.................................................................................................................................................................................163 Tilleggssignaler fiskefartøyer........................................................................................................................................................163

155

FORSKRIFT OM POSISJONSRAPPORTERING OG ELEKTRONISK RAPPORTERING DATO: FOR-2009-12-21-1743 DEPARTEMENT: FKD (Fiskeri- og kystdepartementet) IKRAFTTREDELSE: 2009-12-21 SIST-ENDRET: FOR-2013-06-28-845 ENDRER: FOR-2005-02-16-151, FOR-1999-04-07-387 KORTTITTEL: Forskrift om posisjonsrapportering mv. KAPITTEL I. GENERELLE BESTEMMELSER

Radiokallesignal RC Fartøynavn NA Registreringsmerke XR Skipper MA Meldingsdato DA

§ 1. Formål Formålet med forskriften er å legge til rette for en effektiv regulering av fiskeriene, bedre kontroll med ressursuttaket og et bedre grunnlag for statistikk og forskning ved å benytte elektroniske systemer og digital kommunikasjon for å rapportere aktivitet og fangst. § 2. Saklig og stedlig virkeområde Forskriften gjelder for norske fiske- og fangstfartøy uavhengig av hvor de befinner seg. Med fiske- og fangstfartøy forstås ethvert fartøy som er utstyrt for eller driver fiske og fangst i ervervsøyemed, eller fartøy som bistår fiskeflåten, herunder transportfartøy som mottar fangst og lete- og forsøksfartøy.

MS

Returmeldingen skal inneholde følgende opplysninger:

§ 4. Krav til elektroniske rapporteringssystemer og sending av meldinger Norske fiske- og fangstfartøy skal sende meldinger angitt i denne forskrift elektronisk til Fiskeridirektoratet. Det skal kun benyttes rapporteringssystem som til enhver tid oppfyller Fiskeridirektoratets gjeldende krav til generering, autentisering og sikring av elektroniske meldinger og som er bekreftet tillatt av Fiskeridirektoratet. Til enhver tid skal det benyttes kommunikasjonsutstyr som har dekning i de områdene fisket utøves i. Ansvarshavende om bord på fartøy skal forvisse seg om at rapporteringssystem installert om bord fungerer tilfredsstillende. Etter installering og etter at vesentlige endringer av systemet er gjennomført skal ansvarshavende på fartøyet sende minst to elektroniske testmeldinger. Testmeldingen skal inneholde følgende opplysninger:

SQ

Fritekst

§ 5. Returmelding ved elektronisk rapportering Fiskeridirektoratet bekrefter mottak av melding angitt i denne forskrift automatisk med en returmelding med meldingsidentifikasjon RET (Return). Dersom meldingen er mottatt uten vesentlig feil vil returmeldingen angi meldingsstatus ACK (Acknowledged). Dersom meldingen mottas med vesentlig feil, vil returmeldingen angi meldingsstatus NAK (Not acknowledged). Melding sendt i henhold til denne forskrift anses som ikke mottatt av Fiskeridirektoratet dersom avsender ikke mottar returmelding eller returmeldingen viser meldingsstatus NAK. Dersom returmeldingen angir meldingsstatus ACK innebærer dette en bekreftelse på at meldingen er mottatt av Fiskeridirektoratet, og at format og obligatoriske felt i meldingen er kontrollert og godkjent. Meldingsstatus ACK betyr ikke at meldingen for øvrig er kontrollert i forhold til om den er i samsvar med regelverket og de faktiske forhold.

Endret ved forskrifter 17 jan 2012 nr. 66, 28 juni 2013 nr. 845.

Sekvensnummer

TI

Endret ved forskrifter 19 feb 2010 nr. 228, 10 aug 2012 nr. 809 (i kraft 1 jan 2013).

§ 3. Krav til posisjonsrapporteringsutstyr Norske fiske- og fangstfartøy som omfattes av § 7 skal ha posisjonsrapporteringsutstyr ombord som tilfredsstiller kravene i forskrift 24. mars 2010 nr. 454 om krav til utstyr og installasjon av posisjonsrapporteringsutstyr. Det er forbudt å slå av, skade, ødelegge eller på annen måte manipulere posisjonsrapporteringsutstyret. Ansvarshavende om bord på fartøyet skal påse at dataene ikke blir endret, at antenner som er tilkoblet posisjonsrapporteringsutstyret ikke blokkeres, at strømforsyningen til posisjonsrapporteringsutstyret ikke brytes og at posisjonsrapporteringsutstyret ikke fjernes fra fartøyet.

DATAELEMENT KODE Meldingstype TM Meldingsnummer RN

Meldingstid

og endelig mottaker P Fartøyets radiokallesignal V Fartøyets navn V Fartøyets registreringsnummer P Skippers navn P Dato meldingen er sendt i UTC (Coordinated universal time) (ÅÅÅÅMMDD) P Tidspunkt når meldingen er sendt i UTC (TTMM) V 0-255 karakterer lang tekst. Denne teksten vurderes kun etter avtale med Fiskeridirektoratet.

DATAELEMENT KODE PÅKREVD/ FORKLARING VALGFRITT Meldingstype TM P RET, Returmelding fra Fiskeridirektoratet Meldingsnummer RN P Nummeret på den kvitterte meldingen Avsender FR P NOR for norsk kvotekontroll Mottaker RC P Fartøyets radiokallesignal Meldingsstatus RS P ACK for godkjent / NAK for ikke godkjent Returnert feilmld RE P Feilmeldingsnummer: Se vedlegg 2 Meldingsdato DA P Dato RET-meldingen er sendt i UTC (ÅÅÅÅMMDD) Meldingstid TI P Tidspunkt når RET-meldingen er sendt i UTC (TTMM) Meldingens versjonsnummer MV V Heltall som viser versjonsnummer hentet fra kvittert melding dersom denne inneholder et versjonsnummer. Sekvensnummer SQ V Sekvensnummer hentet fra kvittert melding dersom denne inneholder et sekvensnummer

PÅKREVD/ FORKLARING VALGFRITT P AUD, testmelding P Serienummer for meldingen inneværende år V Serienummer for meldingen inneværende år mellom et fartøy

Endret ved forskrift 17 jan 2012 nr. 66.

156

§ 6. Omkostninger Omkostninger i forbindelse med anskaffelse, installasjon og bruk av utstyr som nevnt i denne forskrift skal dekkes av fartøyets eier. Fiskeridirektoratet kan i særlige tilfeller dekke utgifter til bruk av slikt utstyr.

a) på eller over 15 meter største lengde som driver fiske og fangst, b) under 15 meter største lengde som driver fiske og fangst i farvann utenfor noen stats fiskerijurisdiksjon, og c) på eller over 12 meter største lengde som driver fiske og fangst utenfor 4 nautiske mil fra grunnlinjene i Skagerrak, avgrenset mot vest av en rett linje gjennom Lindesnes fyr og Hanstholmen fyr og mot sør av en rett linje gjennom Skagen fyr og Tistlarna fyr.

KAPITTEL II. POSISJONSRAPPORTERING § 7. Saklig virkeområde for posisjonsrapportering Bestemmelsene i dette kapittelet gjelder for norske fiskeog fangstfartøy: a) på eller over 15 meter største lengde uavhengig av hvor de befinner seg, b) u nder 15 meter største lengde som oppholder seg i farvann utenfor noen stats jurisdiksjon, og c) på eller over 12 meter største lengde som oppholder seg utenfor 4 nautiske mil fra grunnlinjene i Skagerrak, avgrenset mot vest av en rett linje gjennom Lindesnes fyr og Hanstholmen fyr og mot sør av en rett linje gjennom Skagen fyr og Tistlarna fyr.

Endret ved forskrifter 19 feb 2010 nr. 228, 10 aug 2012 nr. 809 (i kraft 1 jan 2013).

§ 11 Melding om havneavgang Fartøy som nevnt i § 10 skal sende melding om havneavgang senest 2 timer etter havneavgang, men før fisket starter. Meldingen skal sendes uavhengig om fartøyet har landet fangst eller ikke. Med havneavgang menes det tidspunkt fartøyet ikke lenger ligger til kai eller er fortøyd til kai. Melding om havneavgang skal inneholde følgende opplysninger:

Endret ved forskrifter 19 feb 2010 nr. 228, 10 aug 2012 nr. 809 (i kraft 1 jan 2013).

DATAELEMENT KODE Meldingstype TM Meldingsnummer RN inneværende år Sekvensnummer SQ

§ 8. Posisjonsrapportering Fartøy som nevnt i § 7 første ledd bokstav a) og b) skal en gang per time automatisk sende melding om fartøyets posisjon til Fiskeridirektoratet. Fartøy som nevnt i § 7 første ledd bokstav c) skal en gang hver halvtime automatisk sende melding om fartøyets posisjon til Fiskeridirektoratet. Fiskeridirektoratet kan innhente melding om posisjonen for det enkelte fartøy med høyere frekvens enn angitt i denne bestemmelsen. Melding om posisjon skal inneholde følgende opplysninger: a) E ntydig identifikasjon av fartøyet, b) f artøyets geografiske posisjon i rapporteringsøyeblikket med en posisjonsfeil på under 500 meter med et konfidensintervall på 99 %, c) dato og tidspunkt for fartøyets posisjon, d) fart og kurs i rapporteringsøyeblikket og e) identifikasjon av hvilken rapporttype som sendes. Når et fartøy har sendt automatiske posisjonsmeldinger i henhold til første og annet ledd fra samme posisjon i mer enn fire timer, kan slike meldinger sendes en gang hver tolvte time.

Radiokallesignal RC Fartøynavn NA Registreringsmerke XR Skipper MA Meldingsdato DA Meldingstid

TI

Avgangshavn

PO

Dato avgang havn ZD Tid avgang havn

ZT

Kvantum om bord OB

Endret ved forskrift 10 aug 2012 nr. 809 (i kraft 1 jan 2013). Endres 1 jan 2014 ved forskrift 12 sep 2013 nr. 1076.

Dato

PD

Tid

PT

Posisjon bredde

LA

KAPITTEL III. ELEKTRONISK RAPPORTERING

Posisjon lengde

LO

§ 10. Saklig og stedlig virkeområde for elektronisk rapportering Bestemmelsene i dette kapittelet gjelder for norske fiskeog fangstfartøy:

Fiskeriaktivitet Målart

AC DS

§ 9. Posisjonsrapportering for bestemte fartøygrupper Fiskeridirektoratet kan for bestemte grupper av norske fiske- og fangstfartøy pålegge rapporteringsplikter nevnt i § 8, dersom internasjonale forpliktelser eller særlige grunner tilsier dette. Fiskeridirektoratet kan i særlige tilfeller gjøre unntak fra rapporteringsplikter nevnt i § 8 for ærmere avgrensede tidsperioder. Endret ved forskrift 3 jan 2013 nr. 7.

157

PÅKREVD/ FORKLARING VALGFRITT P DEP, melding om havneavgang P Serienummer for meldingen V Serienummer for meldingen inneværende år mellom et fartøy og endelig mottaker P Fartøyets radiokallesignal V Fartøyets navn V Fartøyets registreringsnummer P Skippers navn P Dato meldingen er sendt i UTC (Coordinated universal time) (ÅÅÅÅMMDD) P Tidspunkt når meldingen er sendt i UTC (TTMM) P Internasjonal kode for havnen som forlates ISO alfa 2 landkode + 3 bokstaver havnekode UN/ LOCODE (The United Nations code for Trade and Transport Locations.) P Dato for avgang havn i UTC (ÅÅÅÅMMDD). P Tidspunkt for avgang havn i UTC (TTMM). P Fangst om bord fordelt på fiskesort (FAO fiskesortkode) i kilo rund vekt. Parvis angitt. P Dato for fiskestart i UTC (ÅÅÅÅMMDD). Fartøy som kun skal drive omlasting skal angi antatt dato for første omlasting. P Antatt tidspunkt for fiskestart i UTC (TTMM). Fartøy som kun skal drive omlasting skal angi antatt tidspunkt for første omlasting. P Antatt posisjon bredde for fiskestart. Fartøy som kun skal drive omlasting skal angi antatt posisjon bredde for første omlasting. N/SGGDD (WGS-84). P Antatt posisjon lengde for fiskestart. Fartøy som kun skal drive omlasting skal angi antatt posisjon lengde for første omlasting. E/WGGGDD (WGS-84). P Se vedlegg 6 P Planlagt målart (FAO fiskeslag-

Kanselleringskode RE

skode), angi kun en V Feilkode som viser at det er en kansellering, se vedlegg 2.

landes. ISO alfa 2 landkode + 3 bokstaver havnekode UN/LOCODE (The United Nations code for Trade and Transport Locations.) PD: påkrevd dersom fisket er avsluttet.

Endret ved forskrifter 19 feb 2010 nr. 228, 17 jan 2012 nr. 66, 10 aug 2012 nr. 809 (i kraft 1 jan 2013), 28 juni 2013 nr. 845.

§ 12. Melding om fangst Fartøy som nevnt i § 10 skal sende melding om fangst (DCA) etter at melding om havneavgang (DEP) er sendt. Meldingen skal sendes minst én gang daglig og senest klokken 23.59 UTC (Coordinated Universal Time). Meldingen skal angi fangst tatt i tidsrommet 00.00–23.59 UTC. Dersom ytterligere fiskeoperasjoner blir avsluttet før klokken 23.59 UTC, men etter at melding om fangst (DCA) er sendt, skal det sendes ny melding om fangst (DCA) hvor disse fiskeoperasjonene angis før klokken 23.59 UTC. Melding om fangst (DCA) skal sendes uavhengig av om fartøyet har fisket siden forrige melding. Meldingen skal også sendes: a) når Fiskeridirektoratet eller Kystvakten krever det, b) ved inspeksjon på sjø, c) etter og samme dag som melding om havneavgang er sendt, d) samme dag og før melding om havneanløp er sendt, e) samme dag og før fartøyet går inn i internasjonalt farvann eller annet lands sone. Etter at fisket er avsluttet og melding om havneanløp er sendt opphører plikten til å sende melding om fangst. Opplysninger angitt i blokk B skal angis for hver enkelt fiskeoperasjon og skal registreres fortløpende etter at hver fiskeoperasjon er fullført. Flere fiskeoperasjoner kan registreres parallelt. Med fiskeoperasjon menes perioden fra det tidspunkt et sammenhengende fiskeredskap settes i sjøen til det er tatt opp fra sjøen. Fiskeoperasjonen er fullført når fiskeredskapet er tatt opp av sjøen. Garn- og linefartøy kan angi opplysninger angitt i blokk B per døgn. Melding om fangst (DCA) skal inneholde opplysninger angitt i blokk A og B:

BLOKK B KODE PÅKREVD/ FORKLARING DATAELEMENT VALGFRITT Dato BD P Dato for start av fiskeoperasjon (ÅÅÅÅMMDD) i UTC Tid BT P Tidspunkt for start av fiskeoperasjon (TTMM) i UTC Start sone ZO P Sone der fiskeoperasjonen starter (LT, LG) (ISO alfa-3, se vedlegg 4) Posisjon bredde LT P Posisjon bredde ved start av fiskeoperasjon +/- DD.ddd (WGS84) Posisjon lengde LG P Posisjon lengde ved start av fiskeoperasjon +/- DDD.ddd (WGS-84) Redskap GE P FAO redskapskode Redskapsspesifikasjon GS PD 1 = enkeltrål, 2 = dobbeltrål, 3 = trippeltrål. PD: påkrevd dersom fartøyet fisker med trål. Redskapsproblemer GP P 1 = bomkast, 2 = notsprenging, 3 = splitt, 4 = hull i sekk, 5 = mistet redskap, 6 = annet, 0 = ingen redskapsproblem Posisjon bredde XT P Posisjon bredde ved avslutning av fiskeoperasjon +/- DD.ddd (WGS-84) Posisjon lengde XG P Posisjon lengde ved avslutning av fiskeoperasjon +/- DDD.ddd (WGS-84) Varighet DU P Varighet for fiskeoperasjonen i minutter Innsats FO PD Antall krok eller totallengde garn (meter) samlet per døgn. PD: påkrevd dersom fartøyet fisker med line eller garn. Fangstspesifikasjon SS PD NOR01 = Norsk vårgytende sild. NOR02 = Nordsjøsild. PD: påkrevd dersom feltet CA inneholder HER (norsk vårgytende sild eller nordsjøsild). Maskevidde ME PD Minste maskevidde på redskap som benyttes angitt i millimeter (mm). PD: påkrevd dersom det fiskes med trål, snurrevad eller garn. Fangst CA P Total fangst fra denne fiskeoperasjonen fordelt på fiskesort (FAO kode) i kilo rund vekt. Parvis angitt. Bifangst av sjøpattedyr og sjøfugl føres under dette dataelementet parvis angitt fordelt etter art (FAO kode) og antall. Bifangst av levende koraller og levende svamper føres under dette dataelementet parvis angitt fordelt etter art (FAO kode) og kilo rund vekt. Oversikt over FAO koder for fisk, sjøpattedyr, sjøfugl, levende koraller og levende svamper finnes på www.fiskeridir.no. Dersom dataelementet GE i blokk B er gitt som HAR (harpun) skal det angis en Blokk B for hvert dyr/ hver fangstoperasjon. Kjønn SE PD Ved fangst av dyr av hannkjønn føres 1, dyr av hunnkjønn føres 2.

BLOKK A KODE DATAELEMENT Meldingstype TM Meldingsnummer RN

PÅKREVD/ FORKLARING VALGFRITT P DCA, melding om fangst P Serienummer for meldingen inneværende år Sekvensnummer SQ V Serienummer for meldingen inneværende år mellom et fartøy og endelig mottaker Radiokallesignal RC P Fartøyets radiokallesignal Fartøynavn NA V Fartøyets navn Registreringsmerke XR V Fartøyets registreringsnummer Skipper MA P Skippers navn Meldingsdato DA P Dato meldingen er sendt i UTC (ÅÅÅÅMMDD) Meldingstid TI P Tidspunkt når meldingen er sendt i UTC (TTMM) Fiskeritillatelse QI P Se vedlegg 5. Dersom det fiskes på flere fiskeritillatelser innenfor et døgn skal det sendes separate meldinger om fangst (DCA). Fiskeriaktivitet AC P Fartøyets hovedaktivitet. Se vedlegg 6. Korrigeringskode RE V Feilkode som viser at det er en korrigering, se vedlegg 2 Meldingsversjon MV V Ny meldingsversjon vil fullstendig erstatte forrige versjon og må derfor inneholde alle meldingsdata i korrekt form, alle versjoner av en melding skal ha samme RN Havn PO PD Navnet på havnen der det skal

158

PD: påkrevd dersom dataelementet GE i Blokk B er gitt som HAR (harpun). Lengde LE PD Dyrets lengde skal føres i centimeter (cm). PD: påkrevd dersom dataelementet GE i Blokk B er gitt som HAR (harpun). Omkrets CI PD Dyrets omkrets skal føres i centimeter (cm). PD: påkrevd dersom dataelementet GE i Blokk B er gitt som HAR (harpun). Spekkmål BM PD 3 (A, B og C) spekkmål av dyret skal føres i millimeter (mm). PD: påkrevd dersom dataelementet GE i Blokk B er gitt som HAR (harpun). Granatnummer GN PD Nummer på granat brukt under fangstoperasjon. PD: påkrevd dersom dataelementet GE i Blokk B er gitt som HAR (harpun). Lengde på foster LF PD Foster lengde føres i centimeter (cm). PD: påkrevd dersom dataelementet GE i Blokk B er gitt som HAR (harpun) og sjøpattedyret bærer foster. Pumpet fra TF PD Radiokallesignal på fartøyet det pumpes fangst fra. PD: påkrevd dersom dataelementet AC i Blokk A er angitt som REL.

DATAELEMENT KODE Meldingstype TM Meldingsnummer RN

PÅKREVD/ FORKLARING VALGFRITT P POR, melding om havneanløp P Serienummer for meldingen i inneværende år Sekvensnummer SQ V Serienummer for meldingen inneværende år mellom et fartøy og en endelig mottaker Radiokallesignal RC P Fartøyets radiokallesignal Fartøynavn NA V Fartøyets navn Registreringsmerke XR V Fartøyets registreringsnummer i Merkeregisteret Skipper MA P Skippers navn Meldingsdato DA P Dato meldingen er sendt i UTC (ÅÅÅÅMMDD) Meldingstid TI P Tidspunkt når meldingen er sendt i UTC (TTMM) Anløpshavn PO P Internasjonal kode for havnen som anløpes, ISO alfa 2 landkode + 3 bokstaver havnekode UN/ LOCODE (The United Nations code for Trade and Transport Locations.) Landingsanlegg LS PD Navnet på landingsanlegget (Tekst maks 60 karakterer). PD: påkrevd dersom fangst skal landes. Dato PD P Dato for havneanløp i UTC (ÅÅÅÅMMDD) Tid PT P Tidspunkt for havneanløp i UTC (TTMM) Kvantum som skal landes KG PD Kvantum som skal landes fordelt på fiskesort (FAO fiskesortkode) i kilo rund vekt. Parvis angitt. PD: påkrevd dersom fangst skal landes. Kvantum om bord OB P Fangst om bord fordelt på fiskesort (FAO fiskesortkode) i kilo rund vekt. Parvis angitt Kansellering RE V Feilkode som viser at det er en kansellering, se vedlegg 2

Endret ved forskrifter 10 aug 2012 nr. 809 (i kraft 1 jan 2013), 28 juni 2013 nr. 845.

§ 13. MELDING OM HAVNEANLØP Fartøy som nevnt i § 10 skal, uavhengig av om det skal landes fangst, sende melding om havneanløp senest 2 timer før anløp til havn. Fartøy som foretar siste fiskeoperasjon nærmere havn enn 2 timer, skal snarest mulig før anløp havn sende melding om havneanløp. Fartøy som skal gjennomføre dellandinger skal sende en POR-melding for hver landing. Dersom fartøyet må forflytte seg for å gjennomføre dellanding og det ikke gjennomføres fangstoperasjoner under forflytningen er det ikke krav om å sende meldinger angitt i § 11 og § 12 før neste POR-melding sendes. Tidsfristen angitt i første ledd gjelder i disse tilfellene kun for den første landingen. Fartøy som har mottatt fangst fra annet fartøy skal uavhengig av hvor omlastingen ble foretatt sende melding om havneanløp (POR) senest 24 timer før landing i norsk havn. Fartøy som fører norsk flagg som driver fiske og fryser inn hele eller deler av fangsten om bord for deretter å lande eller omlaste den i utenlandsk havn skal sende melding om havneanløp ved anløp i utenlandsk havn. Meldingen skal sendes minst 3 virkedager før ankomst havn. Fartøy som fører norsk flagg, herunder transportfartøy, som skal lande fryst fisk fanget av utenlandske fartøy i NEAFCs konvensjonsområde og NAFOs reguleringsområde til norske havner skal forholde seg som beskrevet i § 13 i forskrift 13. mai 1977 nr. 2 om utlendingers fiske og fangst mv. i Norges økonomiske sone og landinger til norsk havn. Melding om havneanløp skal inneholde følgende opplysninger:

Endret ved forskrifter 19 feb 2010 nr. 228, 28 juni 2013 nr. 845.

§ 14. Elektronisk rapportering for bestemte fartøygrupper og i særlige tilfeller Fiskeridirektoratet kan for bestemte grupper av norske fiske- og fangstfartøy pålegge rapporteringsplikter nevnt i § 11, § 12 og § 13, dersom internasjonale forpliktelser eller særlige grunner tilsier dette. Fiskeridirektoratet kan i særlige tilfeller gjøre unntak fra rapporteringsplikter nevnt i § 11, § 12 og § 13 for nærmere avgrensede tidsperioder. Endret ved forskrift 3 jan 2013 nr. 7.

KAPITTEL IV. OMLASTING § 15. Saklig og stedlig virkeområde for omlastingsmelding Norske fiske- og fangstfartøy som foretar omlasting i farvann under norsk fiskerijurisdiksjon, i internasjonalt farvann og i andre lands soner er omfattet av reglene i dette kapittel. Med omlasting forstås enhver overføring av fangst på havet fra et fartøy til et annet fartøy, herunder også føring til og fra lås, steng mv. Det er ikke tillatt å foreta omlasting til andre fartøy enn fartøy som har fisketillatelse i henhold til forskrift 13. mai 1977 nr. 2 om utlendingers fiske og fangst i Norges Økonomiske sone og landinger til norsk havn § 4 og som 159

er fra medlemsstater i EU, Russland, Færøyene, Grønland, Island, Norge, samt fartøy fra NEAFC-samarbeidsland. Fartøy som kun benyttes til omlasting i norske farvann er unntatt fra kravet om å sende melding om fangst, jf. § 12.

Kanselleringskode RE

Endret ved forskrifter 19 feb 2010 nr. 228, 17 jan 2012 nr. 66, 28 juni 2013 nr. 845.

§ 17. Omlasting for bestemte fartøygrupper Fiskeridirektoratet kan for bestemte grupper av norske fiske- og fangstfartøy gjøre unntak fra rapporteringsplikt nevnt i § 16 for nærmere avgrensede tidsperioder.

Endret ved forskrifter 17 jan 2012 nr. 66, 28 juni 2013 nr. 845.

§ 16. Omlastingsmelding Fartøy som nevnt i § 15 som skal avgi fangst skal senest 24 timer før omlastingen påbegynnes sende melding om omlasting til Fiskeridirektoratet. Uten hinder av første ledd kan fartøy som nevnt i § 15 som skal avgi fangst ved at fangsten lås- eller stengsettes sende melding om omlasting til Fiskeridirektoratet senest 2 timer før omlastingen påbegynnes. Dette gjelder også dersom det skal gjennomføres en omlasting mellom norske fartøy for tilvirkning på det mottakende fartøy. Dersom fiskeoperasjonen og lås- eller stengsettingen er en sammenhengende aktivitet skal melding om omlasting sendes så snart som mulig etter at lås- eller stengsettingen er gjennomført. Fartøy som nevnt i § 15 som har mottatt fangst skal senest en time etter at den enkelte omlasting er avsluttet sende elektronisk melding om omlasting til Fiskeridirektoratet. Melding om omlasting skal inneholde følgende opplysninger: DATAELEMENT KODE Meldingstype TM Meldingsnummer RN Sekvensnummer

SQ

Radiokallesignal RC Fartøynavn NA Registreringsmerke XR Skipper MA Meldingsdato DA Meldingstid

TI

Posisjon bredde

LA

Posisjon lengde

LO

Kvantum om bord OB

Kvantum som skal overføres

KG

Overført fra

TF

Overført til

TT

Dato

PD

Tid

PT

fartøyet avgir fangst. V Feilkode som viser at det er en kansellering, se vedlegg 2

KAPITTEL V. TILGANG PÅ OPPLYSNINGER, KORREKSJON, KANSELLERING OG TEKNISKE FEIL § 18. Tilgang til egne meldinger Meldinger innsendt i henhold til denne forskrift skal ved forespørsel gjøres tilgjengelig for fartøyeier. § 19. Adgang til å korrigere og kansellere meldinger Melding om fangst etter § 12 kan korrigeres frem til klokken 12.00 UTC dagen etter at slik melding er sendt eller inntil melding om havneanløp er sendt, dersom returmeldingen angir meldingsstatus ACK. Melding om havneavgang etter § 11, havneanløp etter § 13 og omlasting etter § 16 kan kanselleres ved å sende ny melding med kanselleringskode. Dette innebærer at den tidligere innsendte meldingen nulles ut. Meldingen som inneholder kanselleringskoden må være lik meldingen som skal kanselleres og derav også ha samme RN som den meldingen som skal kanselleres. Ny melding må sendes i henhold til gjeldende regelverk med nytt RN.

PÅKREVD/ FORKLARING VALGFRITT P TRA, melding om omlasting P Serienummer for meldingen i inneværende år V Serienummer for meldingen inneværende år mellom et fartøy og endelig mottaker. P Fartøyets radiokallesignal V Fartøyets navn V Fartøyets registreringsnummer P Skippers navn P Dato meldingen er sendt i UTC (ÅÅÅÅMMDD) P Tidspunkt når meldingen er sendt i UTC (TTMM) P Antatt posisjon bredde for omlasting N/SGGDD (WGS-84) P Antatt posisjon lengde for omlasting E/WGGGDD (WGS-84) PD Fangst om bord før omlasting fordelt på fiskesort (FAO fiskesortkode) i kilo rund vekt. Parvis angitt. PD: påkrevd dersom fartøyet avgir fangst.

Endret ved forskrift 19 jan 2011 nr. 61 (i kraft 1 mars 2011).

§ 20. Tekniske feil og feil med kommunikasjonslinjene Dersom det oppstår teknisk feil i de elektroniske rapporteringssystemene skal fartøyene: a) Føre posisjonsrapportene manuelt og sende dem via e-post eller telefaks til Fiskeridirektoratet minst en gang hver fjerde time. b) Føre meldinger angitt i kapittel III og IV manuelt og sende dem via e-post eller telefaks til Fiskeridirektoratet innen ordinær tidsfrist. Dersom det oppstår feil med kommunikasjonslinjene, som umuliggjør innsending av posisjonsrapporter og meldinger, skal de skrives ut eller føres manuelt og sendes via e-post eller telefaks til Fiskeridirektoratet innen ordinær tidsfrist. Posisjonsrapportene og meldingene skal også lagres i rapporteringssystemet for sending når kommunikasjonslinjene eller de elektroniske rapporteringssystemene fungerer.

P Kvantum som skal overføres fordelt på fiskesort (FAO fiskesortkode) i kilo rund vekt. Parvis angitt PD Radiokallesignal på fartøyet det overføres fra. PD: påkrevd dersom fartøyet mottar fangst. PD Radiokallesignal på fartøyet det overføres til. Dersom fisk stengsettes skal stengsettingskode angis. PD: påkrevd dersom fartøyet avgir fangst. PD Antatt dato for omlasting i UTC (ÅÅÅÅMMDD). PD: påkrevd dersom fartøyet avgir fangst. PD Antatt tidspunkt for omlasting i UTC (TTMM). PD: påkrevd dersom

§ 21. Krav til utbedring av feil Dersom det har oppstått feil ved fartøyets posisjonsrapporteringsutstyr eller elektroniske rapporteringsutstyr slik at kravene i denne forskrift ikke kan oppfylles kan ikke fartøyet starte fisket på nytt uten rapporteringsutstyr som tilfredsstiller kravene i denne forskrift eller dersom fartøyet har fått dispensasjon fra Fiskeridirektoratet til å starte fisket. Dersom det oppstår feil ved fartøyets elektroniske rapporteringsutstyr mens fartøyet er på fiskefeltet må utstyret repareres eller erstattes så snart fartøyet kommer til havn. 160

KAPITTEL VI. REGULERINGSFULLMAKT, STRAFF OG IKRAFTTREDELSE § 22. Bemyndigelse Fiskeridirektoratet kan endre denne forskrift og fastsette nærmere rapporteringsbestemmelser. Fiskeridirektoratet kan videre gi nærmere regler om gjennomføring av rapporteringspliktene, herunder regler om kontroll med bestemmelsene i denne forskriften og regler om krav til utstyr. § 23. Straff Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser i denne forskriften straffes etter § 62 og § 64 i lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova). På samme måte straffes medvirkning og forsøk. § 24. Ikrafttredelse Denne forskrift trer i kraft straks. Samtidig oppheves forskrift 16. februar 2005 nr. 151 om rapportering av fangst for norske fartøy og forskrift 7. april 1999 nr. 387 om satellittbasert overvåkning av fiske- og fangstfartøys aktivitet. Rapporteringsplikt for fartøy over 21 meter i henhold til forskrift 16. februar 2005 nr. 151 om rapportering av fangst for norske fartøy gjelder likevel fram til 1. juli 2010, jf. § 10 første ledd bokstav a. Tilføyd ved forskrift 17 jan 2012 nr. 66, endret ved forskrift 28 juni 2013 nr. 845.

Vedlegg 1. R apporteringssystem som er bekreftet tillatt av Fiskeridirektoratet Vedlegg 3. S ending av manuelle meldinger ved feilsituasjoner Vedlegg 4. Forklaring til angivelse av soner Vedlegg 5. Fiskeritillatelse (QI) Vedlegg 6. Fiskeriaktivitet (AC) Oppdatert liste over vedleggene finnes på Fiskeridirektoratets hjemmesider: www.fiskeridir.no/fiske og fangst

KODE

DEFINISJON

FIS REL

Fiske FIS skal anvendes når det er gjennomført fiskeoperasjoner innenfor døgnet det rapporteres for. Fangst relokalisering REL skal anvendes av det fartøy som pumper om bord fangst fra sjøen fisket av et annet fartøy. Det skal sendes en egen DCA melding dersom det er pumpet fra et annet fartøys redskap. Vitenskapelig forskning SCR skal anvendes av fartøy som driver vitenskapelig forskning innenfor døgnet det rapporteres for.

SCR

FORKLARING

STE

Stimer STE skal anvendes dersom fartøyet ikke har gjennomført fiskeoperasjoner innenfor døgnet det rapporteres for.

TRX

Omlasting TRX skal anvendes av fartøy som tar del i omlasting innenfor døgnet det rapporteres for, og som for øvrig ikke har gjennomført fiskeoperasjoner innenfor dette døgnet. Setting av redskap SET skal anvendes av fartøy som fisker med garn eller line i Norges økonomiske sone og territorialfarvann, og som kun skal sette redskap innenfor døgnet det rapporteres for.

SET

161

FORSKRIFT OM PLIKT FOR FISKE- OG FANGSTFARTØY TIL Å LYTTE PÅ RADIO (KANAL 16) OG BESVARE ANROP DATO: FOR-2010-06-23-1228 DEPARTEMENT: FKD (Fiskeri- og kystdepartementet) IKRAFTTREDELSE: 2010-06-23 ENDRER: FOR-1994-12-16-1120 GJELDER FOR: Norge KORTTITTEL: Forskrift om plikt til å lytte på radio mv. § 1. Virkeområde Denne forskriften gjelder for norske fiske- og fangstfartøy. Forskriften gjelder også for utenlandske fartøy som fisker i Norges økonomiske sone, fiskerisonen ved Jan Mayen, fiskevernsonen ved Svalbard og Svalbards territorialfarvann og indre farvann.

§ 3. Plikt til å skifte fra nød- og kallefrekvens til annen frekvens Ved anrop skal fartøyet straks tilkjennegi at det har oppfattet anropet. Deretter skal det uten ugrunnet opphold skifte til avtalt arbeidsfrekvens for videre kommunikasjon.

§ 2. Plikt til å lytte på radio og å besvare anrop Fartøy nevnt i § 1 skal holde kontinuerlig lyttevakt på nød- og kallefrekvensen 156,8 MHz (VHF kanal 16) og skal svare på anrop fra Kystvakten eller fra fiskerimyndighet som er tillagt kontroll- og håndhevelseskompetanse etter lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar kapittel 7.

§ 4. Ikrafttredelse Denne forskriften trer i kraft straks. Samtidig oppheves Fiskeridepartementets forskrift 16. desember 1994 nr. 1120 om plikt for fiske- og fangstfartøy til å lytte på radio og besvare anrop.

162

SJØVEISREGLENE

NORSKE SJØKART

REGEL 54. REGLENE SKAL FINNES OM BORD Enhver fører av dekket norsk fartøy skal sørge for at minst ett eksemplar av sjøveisreglene er om bord.

KARTENES TRYKKING OG AJOURHOLD Utgivelsesår er angitt i kartets tittelarrangement. Denne opplysningen vil gi brukerne en god pekepinn om sjøkartets pålitelighet. Etter første gangs utgivelse ajourføres og trykkes kartene regelmessig. I kartets nedre venstre hjørne er det angitt hvilken måned og år kartet er trykt, samt siste «Etterretninger for sjøfarende («Efs») dette er ajourført fram til.

De gjeldende sjøveisregler, ajourført pr. nov. 2013, er inn­tatt i sin helhet i Almanakkens gule del. Samme sted er fra side 126 gitt et systematisert sammendrag av internasjonale og særskilte norske regler, med kommentarer for seilas i innenlands farvann i Norge. Navigasjons­ lanterner og identifikasjonssignaler etter de gjeldende regler, er vist og forklart i fargeplansjene. Dagsignaler er vist og forklart side 196.

SJØKARTSERIER Sjøkart produseres i ulike kartserier. Sjøkartenes målestokk og innhold er tilpasset forskjellig skipsfart og brukerbehov. Hovedkart: •B estår av 143 sjøkart i målestokk 1:50 000 (med noen få målestokksunntak) •D ekker hele norskekysten fra Svenskegrensen til Grense Jacobselv •E r i første rekke navigasjonskart for indre kyststrøk •E r ofte utstyrt med såkalte spesialer i større målestokker over trange farvann • Topografien i mange av disse sjøkartene er overført fra landkartserien N50 Havnekart: • Består av 45 kart i målestokk fra 1:5 000 til 1:25 000 • Dekker havner og innseilinger langs norskekysten • En del havnekart har spesialer i ytterligere større målestokker over sentrale deler av havner eller trange farvann • Gir brukeren et detaljert bilde av dybdeforhold og kaianlegg i havnene Kystkart: • Består av 14 kart i målestokk fra 1:100 000 til 1:360 000 • Dekker norskekysten fra svenskegrensen til Grense Jacobselv • Sjøkartene brukes til navigering i kyststrøk som ikke er dekket av hovedkartserien, i utenskjærs seilas langs kysten, samt på fiskebankene Overseilingskart: • Består av 12 kart i målestokk fra 1:700 000 til 1: 10 000 000 • Består av sjøkart som dekker Nordsjøen, Norskehavet, Svalbard, Barentshavet, Grønlandshavet, Island, Øst-Grønland og det nordlige Atlanterhav • Noen av kartene inngår i en internasjonal kartserie i regi av the International Hydrographic Organization (IHO). Disse kartene har også internasjonale kartnummer. Fiskerikart: • Består av 5 kart i målestokk 1:700 000 og 1:800 000 • Dekker Nordsjøen, Norskehavet og store deler av Barentshavet • Sjøkartene egner seg både som fiskeri- og navigasjonskart Hovedkartserien Svalbard, Jan Mayen og Bouvetøya: • Består av 18 kart i målestokk: 1:15 000 til 1:100 000 • Dekker kystnære polare strøk • Store deler av Svalbard gjenstår før området er dekket av kart i målestokk 1:100 000.

OBS om signalfigurer og rundtlysende lanterner for fartøyer med lengde mindre enn 20 meter. I sjøveisreglenes vedlegg I punkt 6c er uttalt: «På et fartøy på mindre enn 20 meters lengde kan signalfigurer med mindre dimensjoner, men passende til fartøyets størrelse, benyttes og avstanden mellom signalfigurene kan reduseres tilsvarende». Etter anbefaling av en nordisk arbeidsgruppe bør følg­ ende veiledning følges ved fastsettelse av signal­figurenes størrelse og deres innbyrdes avstand: FARTØYETS LENGDE I METER

FIGURENES MINSTE DIAMETER I MILLIMETER

FIGURENES LODD RETTE AVSTAND

under 7 7 til under 12 12 til under 20

200 300 450

0,075 x fartøyets lengde i meter

Eksempel: Et fartøy med lengde 12 meter kan ha en avstand mellom signalfigurene på 12 x 0,075 = 0,9 meter. Avstanden måles fra underkant av en figur til overkant av figuren under denne. I Sjøveisreglenes vedlegg I punkt 2 i) er bestemt at lodd­rett avstand mellom bl.a. rundtlysende lanterner ikke skal være mindre enn 1 (en) meter. Sjøfarts­direk­toratet kan godta at denne avstand måles mellom midten av lyskildene.

TILLEGGSSIGNALER FISKEFARTØYER Se vedlegg II i Sjøveisreglene (Gul del, side 141). Sign­al­ene­er dessuten vist på nestsiste side i fargeplantasjene.

OPPMERKING AV FARVANN Det internasjonale merkesystemet Region A (også kalt IALA sjømerkesystem A) benyttets i Norge. Region A omfatter store deler av verden med unntak av Nord- og Sør-Amerika og noen land i Asia. Orientering om dette merkesystemet er tatt inn i nærværende utgave av «Norsk Fiskaralmanakk». Se fargeplansjer side 202 Kystdirektoratet utgir «Norsk fyrliste». Alle endringer i oppmerking m.v. inntas i «Etteretninger for sjøfarende», som utgis av Norges sjøkartverk.

Sjøkartverket utfører ingen manuelle rettelser i sin lagerbeholdning av sjøkart etter trykningsdato. Sjøkartene er imidlertid under stadig ajourhold, og endringer av betyd163

TIDEVANNSTABELLER FOR DEN NORSKE KYST Kartverket Sjø utgir årlige tabeller over tidspunkt og høyde for høy- og lavvann for 17 standardhavner (inkl. Longyearbyen og Dover). Tabellene er beregnet på grunnlag av harmonisk analyse av vannstandsobservasjoner over mange år. Tabellene gir videre tidskorreksjoner og høydekorreksjonsfaktorer for bestemmelse av tidevannet i 175 sekundærhavner, skisser over ulike tidevannsnivå for standard­havnene, tidevannskonstanter for 40 havner og inter­polasjonskurve for høyder.

ning for seilasen blir fortløpende kunngjort i «Etterretninger for sjøfarende». «Efteretninger for sjøfarende», er tilgjengelig på Internett: http//www.statkart.no/efs For eventuelle kartrettinger etter trykningsdato vises derfor til «Etterretninger for sjøfarende» («Efs»). Ifølge forskrifter om navigasjonshjelpemidler skal alle skip uansett størrelse være forsvarlig utstyrt med ajourførte kart i tilstrekkelig målestokk, farvannsbeskrivelser, fyrlister, «Etterretninger for sjøfarende», tidevannstabeller mv. for de farvann fartøyet anvender. (Se SOLAS Consolidated Edition 2001, Chapter V, Regulation 27.) Skipsførere skal være oppmerksomme på den store risiko og det ansvar det medfører å ikke navigere etter tidsmessige kart. Det er derfor førerens ansvar til enhver tid å holde sine sjøkart à jour.

«DEN INTERNASJONALE SIGNALBOK» Ny og ajourført utgave kom i 1984. Denne nye utgave atskiller seg så meget fra den tidligere at Sjøfartsdirektoratet har funnet det nødvendig å kreve at alle skip og fartøyer som i henhold til gjeldene forskrifter skal ha «Signalboken» ombord, skifter ut den første utgave (fra 1969) med den nye utgave (fra 1984). For fiske- og fangstfartøyer gjelder at alle fartøyer med radiostasjon, og alle fartøyer på 50 meters lengde og mer, skal være utstyrt med «Signalboken». Kan bestilles fra bokhandlere.

KART BEREGNET FOR FISKERIFORMÅL Kartverket Sjøkartverket utgir i dag følgende kart-produkter for fiskeriformål: FISKERIKARTSERIEN Fiskerikartserien er i målestokk 1:700000 og 1:800000 og dekker nordlig del av Nordsjøen, Norskehavet og ­store deler av  Barents­havet. Sjøkartene egner seg både som fiskeri- og navigasjons­kart. Til hjelp ved fiske med bunnredskaper inneholder kartene opplysninger om vrak, hefter og bunntype.

PRODUKTKATALOG OVER NORSKE SJØKART OG NAUTISKE PUBLIKASJONER Kartkatalogen gir oversikt over de kart og nautiske publikasjoner produsert av Sjøkartverket som til enhver tid er i handelen. Fartøyer bør ha katalogen ombord for planlegging/ ajourføring av kartbeholdningen.

OPPSLAGSBØKER OMBORD Farvannsbeskrivelse «Den norske los» «Den norske los» er en farvannsbeskrivelse av kysten fra svenskegrensen til Grense-Jakobselv samt Svalbard og Jan Mayen. Den inneholder seilingsanvisninger for de forskjellige skipsleier og gir opplysninger om havner, anløpssteder og ankerplasser. Publikasjonen inneholder skisser i stor målestokk over en mengde havner. Videre finnes flyfoto, skisser og landtoninger. Av andre opp­lysninger kan nevnes informasjon om bunkers, vann­fylling, lokalt næringsliv, kailengder, kaidybder osv. Farvanns­be­skrivelsen gis ut i 8 bind, der bind 1 gir generelle opplysninger av betydning for sjøfarende, mens bind 2­–7 beskriver hver sin del av kysten. «Den norske los» er et nødvendig og viktig supplement til sjø­kartene.

«SYMBOLER OG FORKORTELSER I NORSKE SJØKART» Særdeles nyttig oppslagsbok som gir en oversikt over symboler og forkortelser som er anvendt i norske sjøkart og publikasjoner. Ny utgave utgitt av Sjøkartverket i 2002. «BÅTEIERBOKA» Båteierboka kom i 11. forøkede utgave våren 2003. Boka forklarer praktisk talt alt som er av interesse for eiere og førere av liten båt, herunder fullverdig orientering i navigasjon etter sjøkart i kystfarvann. Av annet­ stoff bl.a. signalering til sjøs ved tale, lys, arm­bevegelser, morse og flagg. En mengde nyttestoff ellers, således sterkt spesiferte distansetabeller for hele norskekysten, og ta­beller for Fart-Tid-Distanse. Meget rikt illu­strert. Boken er i salg hos landets bokhandlere.

For registreringspliktige skip er det lovfestet at publikasjonen skal være om bord, men også mindre fartøyer vil ha stor nytte av bøkene til planlegging og til støtte under­seilasen. Losbøkene er tilrettelagt for også å dekke lystbåt­flåtens spesielle behov for informasjon.

«SKIBMANING MED TAU» Knoper og stikk for praktisk nyttebruk er forklart her. Dessuten takling og spleis, og data som gjelder kraftøkning ved hjelp av talje. Boka er ved Trygve Nord­anger. Boken er i salg hos landets bokhandlere eller direkte­fra forlaget.

FARVANNSBESKRIVELSEN HAR FØLGENDE INNDELING: Bind 1 Alminnelige opplysninger Bind 2A Svenskegrensen – Langesund Bind 2B Langesund – Jærens rev Bind 3 Jærens rev – Stad Bind 4 Stadt – Rørvik Bind 5 Rørvik – Lødingen og Andenes Bind 6 Lødingen og Andenes – Grense Jakobselv Bind 7 Svalbard og Jan Mayen

DATA OM RADIOFYR Opplysninger om norske og utenlandske maritime radiofyr og luftradiofyr er å finne i «Admiralty List of Radio Signals Volume 2». «MEDISIN OM BORD» Boken er praktisk og lettfattelig i førstehjelp og grunnleggende medisin, og den gir en utfyllende beskrivelse av forebygging, behandling og oppfølging av medisinske tilstander til sjøs. Boken er i det vesentlige symptomba-

«NORSK FYRLISTE 2000» Utgis av Kystdirektoratet. Ny utgave hvert 2. år kan bestilles fra bokhandlerne. 164

sert og ved hjelp av gode illustrasjoner gir den konsis instruksjon i undersøkelser og behandling som kan utføres om bord. Boken er i salg hos landets bokhandlere.

manuelle arbeidet på broen. Vi kan også si at ECDIS er et geografisk informasjonssystem spesielt lagt til rette for navigasjon, og således noe langt mer enn kun et papirkart på skjerm.

«IAMSAR, VOL. III» Utgitt på engelsk. Påbudt iflg. SOLAS, kap. V, regel 21. Erstatter tidligere MERSAR. Gir råd til skip som blir utpekt til «On-Scene Co-Ordinator» under søk-og red­ningsaksjoner eller som deltar i slike på annen måte Også råd og vink om tiltak for skip som selv er i nød. Informasjon om tiltak i forbindelse med helikopterassistanse til skip, om søksmønstre, søkeavstander, drifts-beregninger for flåter etc.

I tillegg til å ivareta navigasjonsfunksjonen, kan systemet også kobles opp mot andre systemer i et integrert brosystem om bord på et skip. Dette kan eksempelvis være radar, autopilot, gyro og logg.   Det er også mulig å presentere kartinformasjonen på en langt enklere og mer entydig måte enn i papirkartet. I tillegg kan det legges inn systemfunksjoner som automatisk varsler brukeren dersom skipet av en eller annen grunn skulle nærme seg farvann med mindre vanndybde enn det som er sikkert for skipet.

ELEKTRONISKE SJØKARTSYSTEMER Det finnes mange ulike typer og modeller av elektroniske kartsystemer, men vi kan likevel skille mellom tre hovedgrupper:

OPPLÆRING ER NØDVENDIG Før man tar i bruk digitale sjøkart er det viktig at man lærer seg denne nye teknikken, og ikke minst er oppmerksom på de begrensninger som ligger i slike systemer. Fordi om man nå får sjøkart på digital form, betyr ikke det nødvendigvis at sjøkartdataene dermed er bedre enn i tilsvarende papirkart.

ELECTRONIC CHART DISPLAY AND INFORMATION SYSTEM (ECDIS) Dette er et navigasjonsinformasjonssystem som oppfyller krav som er fastsatt av International Maritime Organization (IMO), og som sammen med et «backup» system kan benyttes som en lovlig erstatning for papirkart dersom dataene er laget i samsvar med gitte kravspesifikasjoner. Kravene til et ECDIS er gitt i «IMO Performance Standards for ECDIS». Det stilles også krav om at et ECDIS skal være typegodkjent.   En av forutsetningene som må oppfylles før man kan benytte et ECDIS som en lovlig erstatning for papirkartet er at det brukes offisielle kartdata som er produsert etter internasjonale standarder. Slike kartdata benevnes ENC eller Elektroniske navigasjonskart.

ELEKTRONISKE KARTDATA FOR NORSKEKYSTEN - KARTKVALITET OG RISIKO VED BRUK Grunnlaget for elektroniske kart som finnes på markedet er enten hentet fra digitalisering/scanning av eksisterende sjøkart eller direkte fra databaser. Kartgrunnlaget vil for mange områder være basert på sjømålingsdata hvor posisjoneringsnøyaktigheten er dårligere enn det som i dag er mulig ved bruk av moderne posisjoneringssystemer. I en ENC er datakvaliteten for hydrografiske data angitt i kvalitetsoner (Zones of Confidence) hvor kvaliteten er vurdert ut fra tre faktorer: posisjonsnøyaktighet, nøyaktighet i dybde og dekningsgrad av havbunnen.

ELECTRONIC CHART SYSTEM (ECS) er en fellesbetegnelse for kartsystemer som ikke er laget for å oppfylle «IMO Performance Standards». Et slikt system vil heller ikke tilfredstille kravene til navigasjonskart om bord på et fartøy som definert i SOLAS kapittel V. Et ECS-system er derfor et navigasjonshjelpemiddel, og kan ikke benyttes som en lovlig erstatning for papirkartet om bord på et fartøy.

Hva bør du tenke gjennom før du anskaffer deg et digitalt sjøkartkartsystem? •H vilket system vil du ha? Har du behov for ECDIS som kan erstatte papirkartene, eller kan du klare deg med et enklere system? • Vil du ha et system som leser vektor eller rasterdata? • Hvor mange finesser trenger du? • Har du nok datakraft? •H vor anvendelig er systemet? Er det brukervennlig? Er det lett å lære? •H vor utførlig, lettlest og forståelig er brukermanualen?

RASTER CHART DISPLAY SYSTEM (RCDS) er et kartsystem som anvender rasterdata. Dette er derfor ikke et system som oppfyller kravene til ECDIS. IMO har heller ikke godkjent rasterkart som likeverdige med papirkart, men har likevel åpnet opp (1998) for at det kan benyttes rasterdata i et ECDIS dersom det ikke finnes relevante ENC data for området. Det må imidlertid understrekes at bruk av rasterkart i norsk farvann ikke erstatter påbudet om å ha oppdaterte papirsjøkart om bord.   Et eksempel på rasterkart er det engelske ARCS (Admiralty Raster Chart Service) som det engelske sjøkartverket produserer og distribuerer.

Kilde: Kartverket Sjø

Hovedhensikten med ECDIS er økt navigasjonssikkerhet, hvor en kombinasjon av elektronisk sjøkart og nøyaktig posisjonering vil fungere som et antigrunnstøtingssystem. Slike navigasjonsystemer gjør det mulig å overvåke automatisk både ruteplanlegging og selve navigeringen av fartøyet, foruten å forbedre oversikten og redusere det 165

RADIONAVIGASJON

MOTTAKERUTSTYR Brukerne må være utstyrt med en DGPS radiofyrmottaker for å nyttiggjøre seg korreksjonene fra DGPS tjenesten. I enkelte mottakere er GPS- og DGPS mottakeren bygd inn i samme enhet. Det finnes også mottakere med kombinert GPS og DGPS antenne. Brukerutstyret må jordes skikkelig for å redusere følsomheten mot støy. Merk! Brukerne bør merke seg at ikke alle DGPS mottakere har den nødvendige funksjonalitet for å kunne vise integritetsvarsler for GPS systemet.

Kystverkets DGPS-tjeneste (Differential Global Positioning System) leverer korreksjonssignaler til GPS navigasjonsutstyr på skip. Brukerne får større nøyaktighet på GPS-posisjonen de avleser og får varsel om feilvisning i GPS-systemet eller i enkeltsatellitter. Kystverkets DGPS-tjeneste er oppbygd av 12 DGPS-stasjoner langs Norskekysten. Hver DGPS-stasjon består av referansestasjoner som overvåker alle synlige satellitter (over 8 grader elevasjon) og beregner en korreksjonsverdi for hver satellitt. Disse korreksjonene blir kringkastet over Kystverkets maritime radiofyr i frekvensbåndet fra 283,5 kHz til 315 kHz, og kan mottas av brukere som er utstyrt med en DGPS radiofyrmottaker. Brukerens GPS mottaker benytter de mottatte korreksjonene til å bedre nøyaktigheten på posisjonsangivelsen den beregner og til å unngå å bruke GPS-satellitter, som har for store avvik. Innenfor det angitte dekningsområdet til DGPS-tjenesten vil brukeren oppnå en posisjonsnøyaktighet bedre enn 10 m (95% sannsynlighet). Praksis viser at posisjonsnøyaktigheten typisk ligger i området 1 – 3 meter. I tillegg til bedret posisjonsnøyaktighet, vil også Kystverkets DGPS-tjeneste gi integritetsvarsel, om feil i GPS-systemet eller på enkeltsatellitter. DGPS-tjenesten skal ha en tilgjengelighet 99,5% gjennomsnittlig over en 2-års periode. Kystverkets DGPS-tjeneste er ikke et navigasjonssystem i seg selv, men er et tillegg til GPS. Kystverket, andre norske administrasjoner eller norske myndigheter har ingen kontroll med de tekniske og operasjonelle forhold for GPS

SJØKART OG GPS/DGPS Det geodetiske datum som benyttes av GPS er World Geodetic System 1984 (WGS-84). WGS-84 er også datumet som benyttes ved beregning av DGPS-korreksjoner. Mange norske sjøkart er utgitt i WGS-84- datum, men det finnes også kart utgitt i ED50 datum eller med norsk gradnett. Ved bruk av kart med annet datum enn WGS84 må posisjonen regnes om før de settes ut i kartet. Det er vanlig at omregningsverdiene er påført kartet. Brukere av GPS og DGPS vil være i stand til å navigere sine fartøyer med en langt bedre nøyaktighet enn nøyaktigheten i mange sjøkart. Disse må være klar over faren ved å anta at posisjoner gitt i sjøkart gir samme nøyaktighet som posisjoner beregnet ved bruk av GPS og DGPS.

GRADNETT I NORSKE SJØKART Gjennom tidene har norske sjøkart vært utstyrt med ulike gradnett. I tiden før 1957 ble stort sett Norsk Gradnett (NGO-48) benyttet, mens kart produsert i årene 1957-1992 har et gradnett henført til Europeisk Datum, ED-50. Kart produsert etter 1992 har gradnett referert til WGS-84. De gamle referansesystemene er av en blandet kvalitet, og uregelmessigheter i systemene har skapt problemer for enkelte brukergrupper. Problemene har økt i takt med kvaliteten på posisjoneringssystemene som benyttes. Nye satellittsystemer gir mulighet til posisjonsbestemmelse med en nøyaktighet som overgår kvaliteten på de gamle referansesystemene, og dette førte til at Statens kartverk vedtok å innføre et nytt satellittbasert referansesystem i norske havområder fra 1993. World Geodetic System (WGS-84) avløste ED-50 som offisielt horisontalt referansesystem på sjøen. Dette er et verdensomspennende internasjonalt geodetisk referansesystem som ikke har de store problemene med uregelmessigheter som vi kjenner fra tidligere systemer. Posisjoner fra GPS-baserte systemer kan brukes direkte i kartene med gradnett i WGS-84. Nye sjøkart har WGS-84 rutenett, mens nytrykk av eldre kart beholder sitt eksisterende gradnett. Alle kart er siden 1986 påført en rubrikk hvor forskyvningen mellom ED-50, evnt NGO-48 og WGS-84 er angitt. Denne forskjellen vil være posisjonsavhengig, men endringen skjer så langsomt at den kan antas å være konstant innenfor et kartblad i hovedkartserien. Forskyvningen mellom ED-50 og WGS-84 vil typisk være av størrelsesorden 100 meter. På kart som har norsk gradnett kan forskjellen mellom kartets gradnett og WGS-84 komme opp i 4-500 meter. Med en slik forskjell mellom gradnettene vil det være meget viktig at dette blir tatt hensyn til av navigatøren. Kilde: Kartverket Sjø

STASJONSOVERSIKT http://www.kystverket.no gir en oversikt over Kystverkets DGPS tjeneste og gir detaljer om DGPS stasjonene. Hver DGPS stasjon har to referansestasjoner med unike ID-nummer. Den ene referansestasjonen er aktiv og koblet opp imot radiosenderen mens den andre referansestasjonen står som reserve. Brukerutstyret vil vise ID-nummeret til den aktive referansestasjonen. Stasjonene kringkaster DGPS data i henhold til den internasjonale standarden Recommendation ITU-R M.823-1. Meldingstypene 1, 2, 3, 5 og 7 som beskrevet i denne standarden blir benyttet. Datarate er 200 bit/s. DEKNING De viktigste faktorer som begrenser rekkevidden til en DGPS stasjon, er signalstyrken og signal-støyforholdet hos brukeren. For lav signalstyrke og/eller lavt signal støyforhold vil medføre tap av kringkastede data. Ved tap av mange påfølgende meldinger, vil DGPS korreksjonene bli gradvis eldre med den følge at posisjonsnøyaktigheten gradvis blir dårligere. Til slutt vil mottaker utstyret gå over til «kun GPS modus» og ignorere DGPS korreksjonene. På Kystverkets internettsider er beregnede dekningskart for DGPS-tjenesten gjort tilgjengelig. Her vises en beregning for dagen og en for natten da det er ulike forhold for signalutbredelse i dagslys kontra mørke. De modeller som er benyttet under dekningsberegning ene tar kun til en viss grad hensyn til topografiske forhold slik at beregningene blir mindre nøyaktige i fjorder og ellers der signalveien går over høyt terreng. Brukere må være klar over at signalet fra en DGPS stasjon kan bli forstyrret av interferens fra andre radio sendere (f. eks radiostøy i havneområder) samt fra støy forårsaket av nedbør 166

NORSKE LUFTFARTSRADIOFYR SOM KAN NYTTES AV FARTØYER

RADARSVARER BLIR I HOVEDSAK NYTTET TIL FØLGENDE FORMÅL: • Måling av avstand til og identifikasjon av punkter på utydelige kystlinjer • Identifikasjon av punkter på kystlinjer som gir god mulighet for måling av avstand, men som er uten særskilte kjennemerker • Identifikasjon av utvalgte hjelpemidler for navigasjon • Landkjenning • Som en varslingsinnretning for å identifisere midlertidige navigasjons- farer og for å merke nye farer som ikke er i kartet • Merking av beste punkt for passasje under broer • Identifikasjon av installasjoner utenskjærs • For å merke viktige kjennetegn i farleder.

Alle stasjoner i de tre grupperingene har sendetid hele døgnet (H24). POSISJON

NAVN OG KJENNINGSSIGNAL

NORD

Rennesøy RSY 5908 Reksten (Florø) REK 6134 Vigra VGA 6234 Bremsnes (Kr.sund N) BRS 6305 Tarva/Ørlandet TAR 6350 Ulvingen/ Brønnøysund ULV 6538 Støtt (Bodø) STT 6656 Fleinvær (Bodø) FLV 6710 Odden/Evenes ODD 6824 Bjørnøya BJO 7430 Isfjord ISD 7804 Jan Mayen JAN 7057

ØST

NON/ A2A

Frekv. kHz

0539 A0/A2 378 0451 A0/A2 379 0608 A0/A2 355 0739 A0/A2 371 0926 A0/A2 349 1210 A0/A2 360 1327 A0/A2 317 1347 A0/A2 374 1607 A0/A2 365 1905 A0/A2 316 1336 A0/A2 304 0840V A0/A2 362

19-VINKELEN Synssektoren som tangerer ytterkant tom­mel­tott og ytterkant lillefinger er 19 kompassgrader når armen holdes fremstrakt, håndflaten vendt ned, og du spriker med alle fingrer. Det naturgitte hjelpemidlet er forbausende nøyaktig. Hos personer med særlig lange eller særlig korte armer kan vinkelen være rundt én grad mindre eller større, men 19 grader gjelder for de aller fleste.

II. OGSÅ FØLGENDE LUFTFARTSRADIOFYR KAN GI GOD DEKNING FOR MARITIM TRAFIKK. Lista Føyno/ Haugesund Sandsund/ Leknes Hasvik Berlevåg

LVT GIR KOMPASSKURS

LST 5804 0641 A0/A2 383 FNO

5922

0509

A0/A2

Ved omgjøring fra kartkurs (rett­visende kurs) til kompasskurs skal vestlig misvis­ning og vestlig deviasjon alltid legges til. Underforstått skal østlig trekkes fra. Den enkle regelen fritar for alt bry med fortegn og rettelse mot eller med. LVT (av noen uttalt «Helvete») betyr «Legg Vest Til», så har du kompasskursen.

267

SAD 6805 1338 A0/A2 348 HK 7029 2208 A0/A2 386 BV 7052 2904 A0/A2 399

III. I MINDRE SEKTORER KAN DISSE LUFTFARTSRADIOFYRENE DEKKE MARITIM TRAFIKK. Odderøy/ Kr.sand S Bratta/Bergen Askøy/Bergen Hestad/ Sandnessjøen Mehamn

FEIL PÅ NAVIGASJONSINSTALLASJONER Det forekommer at det oppstår feil på fyr og merker. Dette kan komme av skader forårsaket av hardt vær, pårenninger fra fartøy, påkjenninger fra is, hærverk og teknisk svikt. Siden de aller fleste hjelpemidler for navigasjon er uten stadig vakthold, kan Kystverket være uten kjennskap til eventuelle feil og mangler. Det er derfor av stor viktighet at sjøfarende melder fra om uregelmessigheter som de måtte oppdage.

ODR 5809 0800 A0/A2 372 BTA 6003 0518 A0/A2 336 ASK 6025 0511 A0/A2 360 HD 6604 1233 A0/A2 414 MH 7102 2750 A0/A2 353

IV. I TILLEGG KAN FØLGENDE MARITIME RADIOFYR NYTTES: Fyrliste Navn Signal Posisjon i nr. bredde og lengde 7476 9469

Skrova KN Helnes OM

MELD OM FEIL DERSOM DU OPPDAGER: • slukninger på fyr, fyrlykter og lanterner • andre skader og feil på sjømerkene • andre farlige forhold relatert til leden som drivende gjenstander, unormale isforhold o.s.v.

Bære- Frekv. Rekkebølge kHz vidde

68°09,2’N 14°38,9’E A1A 71°03,7’N 26°13.4’E A1A

296,0 288,0

100 70

MELD FRA TIL KYSTVERKETS NAVIGASJONS-VARSELTJENESTE (NAVCO) (DØGNKONTINUERLIG VAKT): Tlf. +47 22 42 23 31 Faks +47 22 41 04 91 E-post navco@kystverket.no

RADARSVARER (RACON) En radarsvarer (racon) blir aktivisert automatisk ved impuls fra en radar i de sivile marine radarbåndene (X- og/ eller S-bånd). Radarsvareren sender et kodet svar som vis- es på radarskjermen som del av det vanlige bildet. Den engelske betegnelsen racon er sammendrag av ordene radar og beacon.

Vakthavende koordinator videreformidler meldingen til rette instans, slik at uregelmessigheten blir brakt i orden så raskt som mulig. Eventuelle navigasjonsvarsler ut-­ stedes så etter egne retningslinjer.

167

GENERELLE NAVIGASJONSVARSLER Norge er, gjennom Kystverket, med i et internasjonalt samarbeid om navigasjonsvarsler.

Planlagte hendelser skal varsles gjennom Efs (Etterretning for sjøfarende) (link til Efs under Navigasjon, fyr og merking). Det utstedes ikke varsel for slike hendelser utenom i særlige tilfeller.   Hendelser som ikke er til fare for skipsfarten men er til fare for annen konstruksjon eller liv skal eventuelt varsles gjennom Efs. Det utstedes ikke varsel for slike hendelser utenom i særlige tilfeller.

GMDSS (Global Maritime Distress and Safety System) skal sikre skipsfarten informasjon og kommunikasjon, vedrørende nød og sikkerhet til sjøs. GMDSS om­fatter bl.a safety meldinger, deriblant navigasjonsvarsler WWNWS (World-Wide Navigational Warning Service).

LOCAL WARNING Local Warning (lokalvarsler) er navigasjonsvarsel som kun har betydning for små fartøyer, i områder utenfor ledene eller varsler som ikke kommer inn under kategorien Coastal Warning grunnet kravet der til at hendelsen skal være til fare for sjøfarten og av plutselig karakter. For eksempel er dykkerarbeid ikke til fare for sjøfarten, men dykkeren kan være utsatt for fare hvis dykkstedet trafikkeres av fartøy. Local Warning på 490 KHz er ikke igangsatt i Norge (heller ikke i Danmark eller Sverige) men er satt i drift blant annet i UK, Frankrike, Portugal og Island. Kystradio i Norge har imidlertid registrert seg og fått tildelt sendekoder. Det er allerede i dag NAVTEX mottakere på markedet som tar begge frekvensene, 518 og 490 KHz. Som et prøveprosjekt utstedes nå Local Warning for telefoni i særlige tilfeller.

WWNWS administreres av IMO (International Maritime Organisation). IMO regulerer hele varslingstjenesten, både med hensyn på hvilke uregelmessigheter eller hendelser som skal varsles, type varsel og varselets utforming. NAVIGASJONSVARSEL-TJENESTEN (WWNWS) OMFATTER: • Navarea warnings SafetyNet på satelitt.  (INMARSAT). • Coastal warnings NAVTEX 518 KHz og Telefoni. • Local warnings  NAVTEX 490 KHz og Telefoni. NAVAREA WARNING Navarea Warning (havvarsler) er navigasjonsvarsel som kun har betydning for havgående fartøy.   Disse varslene sendes ut over satelitt (Safetynet) på engelsk språk. For norsk Navarea-område sørger NAVCO for innholdet i varselet, som videresendes til UK (United Kindom) som er områdekoordinator for Navarea-1. UK utsteder alle Navarea Warning i Navarea-1 etter henvendelse fra nasjonale koordinatorer.

RACON (MARITIME RADARFYR) ADVARSEL Sjøfarende må være oppmerksom på at det kan forekomme at svar ikke blir mottat fra en racon. Hvis dette er tilfelle bør den sjøfarende kontrollere at et passende radarsett er i bruk. En «X».bånd racon kan kun bli ­aktivert med en 3 cm radar og en S-bånd racon kun med en 10 cm radar. I tillegg – avhengig av avstanden – kan mangel på svar skyldes reduksjon av ytelse til skipets ­radar eller en feil ved raconen. Racon bør derfor benyttes med forsiktighet.

COASTAL WARNING Coastal Warning (kystvarsel) er navigasjonsvarsel som har betydning for trafikk langs norskekysten og i fjorder. Disse varslende sendes ut over NAVTEX på engelsk samt på telefoni fra kystradiostasjonene på norsk og engelsk. Nasjonal koordinator (navco) utsteder norske Coastal Warnings. Det er strenge retningslinjer for hva som kommer innenfor kategorien Coastal Warning. Hendelsen skal være av plutselig karakter og være til fare for skipsfarten.

Telefon 78 42 48 80 Vakttelefon 908 30 846 168

LISTE OVER RACON (MARITIME RADARFYR) PR. 09.10.2013 Nr. (fyrlista)

Anleggets navn

000100 Færder 004900 Tresteinene 021100 Gåsungene 031600 Mefjordbåen 033500 Hollenderbåen 041700 Svenner 043500 Tvistein 053000 Knubbehausen 061400 Store Torungen 067400 Gåsa 071700 Oksøy 079000 Ryvingen 086500 Lista 099000 Obrestad 100000 Feistein 101200 Midtfjæra 105500 Bragen 113600 Arsgrunnen 124800 Skåre-Trebåen 126500 Geitungen 133300 Litle Bloksen 153500 Slåtterøy 159000 Marstein 166400 Nordhordalansbrua 199001 Bolleflesi 200000 Hellisøy 201500 Holmengrå 207801 Grimeskjeret 246600 Blåna 265903 Aralden 312500 Flåvær 321500 Flørauden 337400 Søre Kverna 353500 Ona 355000 Bjørnsund 367800 Lyroddene 370100 Fuglen 370500 Kvitholmen 373500 Lille Sandøy 375500 Hestskjer 389610 Hilbåane 400000 Grip 410600 Flesa 435000 Hauggjegla 471800 Halten 475900 Valsholmsflu 482000 Storskjer 489700 Buholmråsa 489900 Langrøa 530000 Gjeslingene 578100 Flestaren 615501 Helgelandsbrua 657300 Åsvær 700000 Tennholmen 704500 Landegode 711000 Måløy-Skarholmen 750000 Rødholmen 754802 Gimsøystraumen bru 771800 Skomvær 7904011 Hadsel bru 794200 Sortland bru 813500 Anda 820000 Andøya bru 820300 Flesaflaket 841101 Gisundet bru 862500 Hekkingen 880903 Sandnessundet bru 882001 Tromsø bru 934500 Fruholmen 946000 Helnes 956500 Slettnes 963300 Kjølnes 966500 Makkaur 982500 Bøkfjord 987602 Sarstangen 998400 Sørkappøya

Posisjon lengde/ bredde 59° 01,6’ N / 10° 31,5’ E 59° 01,5’ N / 10° 53,9’ E 59° 50,4’ N / 10° 35,2’ E 59° 20,1’ N / 10° 34,3’ E 59° 09,6’ N / 10° 37,4’ E 58° 58,1’ N / 10° 09,0’ E 59° 56,2’ N / 09° 56,5’ E 58° 48,8’ N / 09° 29,2’ E 58° 23,8’ N / 08° 47,8 E 58° 13,1’ N / 08° 28,5’ E 58° 04,2’ N / 08° 03,4’ E 57° 58,1’ N / 07° 29,4’ E 58° 06,6’ N / 06° 34,0’ E 58° 39,5’ N / 05° 33,3’ E 58° 49,6’ N / 05° 30,3’ E 58° 55,8’ N / 05° 32,4’ E 59° 02,5’ N / 05° 34,3’ E 59° 08,2’ N / 05° 26,3’ E 59° 25,9’ N / 05° 13,5’ E 59° 07,9’ N / 05° 14,6’ E 59° 32,5’ N / 05° 13,0’ E 59° 54,5’ N / 05° 04,2’ E 60° 07,8’ N / 05° 00,6’ E 60° 31,2’ N / 05° 16,4’ E 60° 43,5’ N / 04° 42,3’ E 60° 45,1’ N / 04° 42,6’ E 60° 50,6’ N / 04° 39,0’ E 60° 50,9’ N / 04° 45,2’ E 61° 24,6’ N / 04° 49,9’ E 61° 40,6’ N / 04° 46,3’ E 62° 18,9’ N / 05° 35,0’ E 62° 25,6’ N / 05° 50,1’ E 62° 35,4’ N / 06° 14,7’ E 62° 51,8’ N / 06° 32,6’ E 62° 53,7’ N / 06° 48,9’ E 62° 57,2’ N / 06° 54,1’ E 63° 02,7’ N / 07° 08,4’ E 63° 01,4’ N / 07° 14,1’ E 63° 03,0’ N / 07° 23,4’ E 63° 05,1’ N / 07° 29,5, E 63° 12,0’ N / 07° 43,9’ E 63° 14,0’ N / 07° 36,5’ E 63° 38,6’ N / 09° 13,6’ E 63° 31,9’ N / 07° 58,1’ E 64° 10,4’ N / 09° 24,4’ E 63° 48,7’ N / 09° 35,0’ E 64° 03,1’ N / 09° 50,9’ E 64° 24,1’ N / 10° 27,2’ E 64° 28,9’ N / 10° 30,4’ E 64° 43,6’ N / 10° 51,2’ E 65° 25,8’ N / 11° 56,1’ E 66° 02,3’ N / 12° 43,2’ E 66° 15,9’ N / 12° 17,8’ E 67° 18,1’ N / 13° 30,3’ E 67° 26,8’ N / 14° 22,8’ E 67° 46,1’ N / 14° 24,1’ E 68° 13,1’ N / 14° 33,2’ E 68° 15,8’ N / 14° 15,5’ E 67° 24,7’ N / 11° 52,5’ E 68° 34,4’ N / 15° 00,2’ E 68° 42,4’ N / 15° 26,1’ E 69° 04,0’ N / 15° 10,2’ E 68° 57,9’ N / 15° 38,3’ E 68° 58,7’ N / 15° 46,8’ E 69° 14,6’ N / 17° 57,9’ E 69° 36,1’ N / 17° 49,8’ E 69° 41,6’ N / 18° 54,1’ E 69° 39,1’ N / 18° 58,8’ E 71° 05,6’ N / 23° 59,3’ E 71° 03,7’ N / 26° 13,6’ E 71° 05,3’ N / 28° 13,1’ E 70° 51,1’ N / 29° 14,5’ E 70° 42,4’ N / 30° 04,9’ E 69° 52,6’ N / 30° 10,9’ E 78° 43,6’ N / 11° 27,8’ E 76° 28,7’ N / 16° 32,2’ E

Frekvens bånd

Kode

X + S X + S X + S X + S X + S X + S X + S X + S X + S X + S X + S X + S X + S X + S X + S X + S X + S X + S X + S X + S X + S X + S X + S X + S X + S X + S X + S X + S X + S X + S X + S X + S X + S X + S X + S X + S X + S X + S X + S X + S X + S X + S X + S X + S X + S X + S X + S X + S X + S X + S X + S X + S X + S X + S X + S X + S X + S X + S X + S X + S X + S X + S X + S X + S X + S X + S X + S X + S X + S X + S X + S X + S X + S X + S X + S X + S

T T G M O N M K T G O M G O T M B M T G B T M K N O T G B K O T T O B T M O N K T G K B T K M B T G T T T N G M T T T T T T T T T M T T O N T K M B T K

Utstrekning, nm

Respons intervall

Type

1,000 1,000 1,000 0,875 1,375 1,250 0,875 0,875 1,000 1,125 1,375 1,750 1,125 1,375 1,000 1,620 1,125 0,875 0,375 1,125 0,425 2,000 0,875 0,325 1,250 1,375 1,500 1,125 1,125 1,700 1,600 1,000 1,000 4,000 4,000 1,000 1,500 2,400 1,250 1,125 1,000 4,000 1,125 1,125 2,000 1,125 1,750 1,125 1,000 4,000 0,375 0,375 1,000 1,250 1,125 0,875 2,000 0,375 2,000 0,375 0,500 1,000 0,375 0,810 0,375 1,750 0,375 0,375 1,375 1,250 1,000 1,125 1,750 1,125 1,125 1,000

18/30s 18/30s 18/30s 18/30s 18/30s 18/30s 18/30s 18/30s 18/30s 18/30s 18/30s 18/30s 18/30s 18/30s 6/12s 18/30s 18/30s 18/30s 18/30s 18/30s 6/12s 18/30s 18/30s 6/12s 18/30s 18/30s 18/30s 18/30s 18/30s 18/30s 18/30s 18/30s 6/30s 18/30s 18/30s 18/30s 15/30s 18/30s 18/30s 18/30s 15/30s 18/30s 18/30s 18/30s 18/30s 18/30s 18/30s 18/30s 18/30s 18/30s 6/12s 6/12s 18/30s 18/30s 18/30s 18/30s 18/30s 6/12s 18/30s 6/12s 6/12s 18/30s 6/12s 6/12s 6/12s 18/30s 6/12s 18/30s 18/30s 18/30s 18/30s 18/30s 18/30s 18/30s 18/30s 18/30s

FA FA FA FA ITOFAR FA FA ITOFAR FA FA FA ITOFAR ITOFAR ITOFAR FA ITOFAR ITOFAR ITOFAR ITOFAR FA ITOFAR ITOFAR ITOFAR ITOFAR ITOFAR ITOFAR FA ITOFAR ITOFAR FA FA FA ITOFAR FA FA ITOFAR FA FA FA FA ITOFAR FA FA FA FA FA FA ITOFAR FA FA FA ITOFAR ITOFAR ITOFAR ITOFAR ITOFAR ITOFAR ITOFAR FA ITOFAR ITOFAR FA ITOFAR FA ITOFAR ITOFAR ITOFAR ITOFAR FA ITOFAR ITOFAR ITOFAR ITOFAR ITOFAR FA FA

Raconhøyde m.o.h. 45 16 8 15 20 42 18 9 45 18 49 54 41 41 36 12 14 10 13 43 16 47 40 41 19 48 37 16 15 13 18 13 6 41 35 13 13 27 16 26 11 49 15 28 41 11 9 38 11 25 12 43 26 29 42 44 19 30 49 30 30 52 24 8 40 24 41 37 49 39 46 27 41 35 11 24

Rekkevidde m/ (x) meters mastehøyde (n. mil) 5m 18,6 12,9 10,4 12,8 14,1 18,1 13,5 11,0 18,6 13,5 19,2 19,9 17,9 17,9 17,1 11,9 12,4 11,3 12,1 18,2 13,1 18,9 17,8 17,9 13,8 19,0 17,3 13,0 12,7 12,2 13,4 12,1 9,7 18,1 17,1 12,2 14,5 15,4 12,9 15,2 11,5 19,2 12,7 15,6 17,9 11,7 10,5 17,4 11,5 15,0 10,4 18,6 15,2 15,8 18,1 18,4 13,7 10,4 19,2 10,4 16,2 18,1 15,0 4,7 18,1 14,8 18,0 19,4 19,2 18,9 15,6 15,4 17,9 16,9 18,1 14,8

FREQUENCY AGILE SF – SWEPT FREQUENCY 2NORSK POLAR INSTITUTT FAR – INTERROGATED TIME OFFSET FREQUENCY AGILE Utgitt av Kystverket

169

15 m

30 m

40 m

22,2 16,5 13,8 16,3 17,5 21,7 17,0 14,4 22,2 17,0 22,8 23,6 21,6 21,6 20,7 15,2 16,0 14,8 15,7 21,9 16,5 22,5 21,4 21,2 17,3 22,7 20,9 16,5 16,3 15,4 17,0 15,7 13,3 20,7 20,5 15,7 17,9 19,0 16,5 18,8 15,1 22,8 16,3 19,2 21,6 15,1 14,1 21,1 15,1 18,6 13,8 22,1 21,8 17,4 19,7 23,6 17,3 13,8 19,6 13,8 19,6 21,6 18,6 7,4 21,6 17,6 21,4 22,8 22,8 22,4 19,0 18,6 20,6 19,1 21,6 18,2

25,3 19,7 17,2 19,6 20,9 24,9 20,2 17,6 25,3 20,2 25,9 26,6 24,7 24,7 23,9 18,6 19,1 18,1 18,9 25,0 19,8 25,6 24,5 24,7 20,7 25,8 24,0 19,7 19,4 18,9 20,2 18,9 16,5 24,9 23,9 18,9 21,3 22,2 19,7 22,0 18,3 25,9 19,4 22,4 24,7 18,5 17,2 24,2 18,3 21,8 17,2 25,4 22,0 22,6 24,8 25,2 20,5 17,2 26,0 17,2 23,0 24,9 21,8 11,4 24,9 21,5 24,7 26,2 26,0 25,7 22,4 22,2 24,7 23,7 24,9 21,6

27,4 21,7 19,1 21,4 22,7 26,9 22,2 19,6 27,4 22,2 28,0 28,7 26,7 26,7 25,9 20,1 21,1 19,9 20,9 27,1 21,7 27,7 26,6 26,4 22,4 27,8 26,1 21,7 21,4 20,4 22,2 20,9 18,4 25,9 25,4 20,9 23,1 24,2 21,7 24,0 20,1 28,0 21,4 24,4 26,7 20,2 19,2 26,2 20,2 23,8 19,1 27,2 27,0 22,6 24,9 28,7 25,4 19,1 24,8 19,1 24,8 26,7 23,8 13,6 26,7 24,7 26,5 28,0 28,0 27,5 24,2 26,7 25,7 25,2 26,7 23,4

NAVIGASJONSVARSLER

fortsatt gyldig (still in force) i alle faste sendetider. • Etter nærmere angivelse fra nasjonal koordinator (Kystverket) kan spesielle navigasjonsvarsler unntaksvis gjentas i sin helhet utover 7 dager. • Førstegangs utsending av livsviktig og viktige navigasjonsvarsler som sendes utenom de faste sendetider varsles med DSC. • Navco deler navigasjonsvarslene i 2 grupper: 1) Varsler som alarmeres ved DSC 2) Varsler som sendes uten DSC alarmering   Førstegangs utsending av livsviktige og meget viktige navigasjonsvarsler på VHF og MF radio som sendes utenom de faste sendetider varsles med DSC, andre navigasjonsvarsler annonseres direkte på 2182 khz eller VHF kanal 16 før utlesning på arbeidskanal. Det sendes ikke ut egen kanselleringsmelding av Navigasjonsvarsler på telefoni (Kun på Navtex)

Den følgende redegjørelse er gitt av Kystdirektoratet Da de aller fleste hjelpemidler for navigasjon er uten stadig vakt­hold, kan Kystverket være uten kjennskap til feil og mangler. Det er derfor av stor viktighet at sjø­farende melder fra om uregelmessigheter som de måtte oppdage. Melding bes gitt til Nasjonal koordinator for navigasjonsvarsler, som har følgende adresse: Nasjonal koordinator for navigasjonsvarsler, Kystdirektoratet, Postboks 8158 Dep., 0033 Oslo Telefon: 22 42 23 31 (hele døgnet) Telefax: 22 41 04 91 (hele døgnet) E-post: navco@kystdir.dep.no Vakthavende koordinator vil besørge feil og mangler utbedret av rette instans i Kystverket eller annen ansvarlig myndighet. Dersom det er nødvendig vil navigasjonsvarsel bli sendt ut over kystradiostasjonene.

I NAVTEX-systemet sendes alle meldinger straks ved mottaking og gjentas i de to påfølgende faste sendetidene. • Feil ved fyrbelysningen Meldinger om feil ved fyr, lykter og lysbøyer samt andre meldinger som antas å ha stor navigasjonsmessig betydning, kunngjøres uten opphold. • Havarerte staker/jernstenger Meldinger om havarerte staker og jernstenger kunngjøres vanligvis ikke med mindre havariet representerer særlig fare for skipsfarten. • Skytevarsler Meldinger om skytevarsler tas inn i Efs og sendes normalt ikke som navigasjonsvarsel. Dersom det i helt spesielle tilfelle skulle være nødvendig med navigasjons­varsel i tillegg, sendes dette med henvisning til Efs for detaljer. • Drivende gjenstander Meldinger om staker, blåser, tømmerstokker, plast bøyer og lign­ende i drift, kunngjøres normalt ikke som navigasjons-varsel. Alle andre meldinger vurderes i hvert enkelt tilfelle, dog således at meldinger om store jernbøyer, containere og lignende gjenstander omgående sendes ut som navigasjonsvarsel. • Konstruksjons- og undervannsarbeider Meldinger om konstruksjons- og undervannsarbeider på kontinentalsokkelen og andre åpne havområder, som er kunngjort i «Efs», sendes normalt ikke som navigasjonsvarsel. Meldinger om konstruksjons- og undervannsarbeider i havner og innenfor et havneområde, vil kunne bli kunngjort over havne­radioen i de tilfeller hvor varsel anses nødvendig. Meldinger om konstruksjons- og undervannsarbeider utenfor havneområder vurderes i hvert enkelt tilfelle. Dersom det føres reglementerte signaler og det er stasjonert vaktfartøy, vil navigasjonsvarsel ikke ha særlig betydning for sikkerheten til de sjøfarende. • Slep Meldinger om slep av fartøy/lekter sendes normalt ikke ut som navigasjonsvarsel. Det samme gjelder utsleping av større konstruksjoner, da disse forutsettes behørig kunngjort på forhånd, og/eller være fulgt av hjelpe/ vaktbåt.   Meldinger om andre typer slep vurderes i hvert enkelt tilfelle.

VÆR OBS PÅ SJØKABLER! «Norsk Fiskaralmanakk» minner om den alvorlige advarsel som Televerk og Elverk gir i forbindelse med virksomhet som kan føre til skade på sjøkabler. Se etter i sjøkartet at kabler ikke er lagt! ANDRE VARSLER KUNNGJØRES NORMALT SLIK PÅ TELEFONI: SJØKART KYSTRADIOSTAJON 1-6...................Tjømø 7-13.................Tjømø, Rogaland 14-20 ..............Rogaland 21-27...............Rogaland, Florø 28-44...............Florø 45-57...............Florø, Bodø 58-77...............Bodø 78-101.............Bodø, Vardø 102-116...........Vardø En forutsetning for utsending av navigasjonsvarsel er at hendelsen har betydning for sikker navigasjon og/eller representerer en viss fare i det aktuelle område. Meldinger om planlagte hendelser så som skytevarsler, stenging av farleier i forbindelse med større arbeider, skal kunngjøres i «Efteretninger for sjøfarende» (Efs). Et eventuelt navigasjonsvarsel vil være en kort melding med henvisning til tidligere melding i «Efs» for detaljinformasjon. Meldinger som vurderes som radionavigasjonsvarsel blir omgående gitt prioritet og sendt aktuelle kystradiostasjoner. Kystradiostasjonene sender ut navigasjonsvarsel etter følgende retningslinjer: KYSTRADIOSTASJONENE SENDER UT VARSLENE PÅ TELEFONI ETTER FØKGENDE RETNINGSLINJER: •L ivsviktige og viktige navigasjonsvarsler sendes umiddelbart, og gjentas to ganger i de følgende faste sendetider. •R utinevarsler sendes 3 ganger i de påfølgende faste sende­tideer. •G yldige navigasjonsvarsler repeteres en gang i døgnet i inntil 7 dager i den første faste sendetiden etter kl. 07.00 UTC. Utenom dette gjentas varslets nummer som

SÆRLIGE FORHOLD Det forekommer enkelte havarier pga. påseilinger. I slike 170

§ 2. DEFINISJONER I denne forskrift betyr: a) Arbeidsulykke: En hendelse som har medført skade på person under skipets drift. b) Farlige stoffer: 1. Farlige flytende gasser: Ethvert stoff som er omfattet av kapittel 19 i IGC-koden. 2. Farlige kjemikalier: Stoffer som i kapittel 17 i IBC-koden er identifisert som farlige. 3. Farlige stoffer i pakket form: Stoffer som i IMDG-koden er identifisert som farlige, herunder radioaktivt materiale som omhandlet i INF-koden. c) Flyttbare innretninger: Boreplattformer og lignende flyttbare innretninger for undersøkelse etter, utnyttelse, lagring eller transport av undersjøiske naturforekomster samt flyttbare innretninger til hjelp for slik virksomhet. d) Forurensende stoffer: 1. Olje: Ethvert stoff som er omfattet av vedlegg I til MARPOL 73/78. 2. Skadelige, flytende stoffer: Ethvert stoff som er omfattet av vedlegg II til MARPOL 73/78. 3. Skadelige stoffer i pakket form: Ethvert stoff som er omfattet av vedlegg III til MARPOL 73/78, dvs. stoffer som er identifisert i IMDG-koden som stoffer som forurenser sjøen. e) Fiskefartøy: Fartøy som er utrustet og som ervervsmessig benyttes til å fange fisk, herunder hval, sel, tang og tare eller andre levende ressurser i sjøen. f) Fritidsbåter: Enhver flytende innretning som er beregnet på og i stand til å bevege seg på vann, og som brukes utenfor næringsvirksomhet. g) Hurtiggående passasjerfartøy: Hurtiggående fartøy som definert i regel X/1 i SOLAS-konvensjonen av 1974 som endret pr. 1. mai 1999, og som kan transportere flere enn 12 passasjerer. h) IBC-koden: (International Code for the Construction and Equipment of Ships carrying Dangerous Chemicals in Bulk). Den internasjonale kjemikaliekode for bygging og utrustning av skip som fører farlige kjemikalier i bulk, vedtatt av Sjøsikkerhetskomiteen ved resolusjon MSC.4(48), med senere endringer. i) IGC-koden: (International Code for the Construction and Equipment of Ships Carrying Liquefied Gases in Bulk). Den internasjonale kode for bygging og utrustning av skip som fører flytende gasser i bulk, vedtatt av Sjøsikkerhetskomiteen ved resolusjon MSC.5(48), med senere endringer. j) IMDG-koden: (International Maritime Dangerous Goods Code). Den internasjonale koden for transport av farlig last til sjøs, vedtatt ved IMO resolusjon A.716(17), med senere endringer. k) INF-koden: Den internasjonale koden for sikker transport av bestrålt nukleært brensel, plutonium og sterkt radioaktivt avfall i beholdere. l) IMO: Den internasjonale skipsfartsorganisasjon. m) MARPOL 73/78: Den internasjonale konvensjon om hindring av forurensning fra skip, 1973, slik den er endret ved tilleggsprotokollen av 1978, med senere endringer. n) M elding: En umiddelbar eller raskest mulig beskjed til meldingsinstans, slik det fremgår av den enkelte bestemmelse. o) Passasjerskip: Et skip som kan føre mer enn 12

tilfelle vil Kystverket holde skadeforvolderen ansvarlig for reetableringskostnadene. I farvann hvor det er is, må en regne med at fyrlykter kan være slukket, fordi tilsynet ikke kan komme til lyktene. Lys­bøyer kan bli inndratt uten forhåndsvarsel når isforholdene gjør det påkrevd. Under krig og ved mobilisering må en regne med at fyr eller fyrlykter kan være slukket, racon og radiofyr mv. ute av drift, og sjømerker fjernet.

FORSKRIFT OM MELDE- OG RAPPORTERINGSPLIKT VED SJØULYKKER OG ANDRE HENDELSER TIL SJØS DATO: FOR-2008-06-27-744 IKRAFTTREDELSE: 2008-07-01 SIST-ENDRET: FOR-2012-12-10-1188 GJELDER FOR: Norge KORTTITTEL: Forskrift om melde- og rapporteringsplikt til sjøs KAPITTEL 1 GENERELLE BESTEMMELSER § 1 VIRKEOMRÅDE 1) Denne forskriften gjelder melde- og rapporteringsplikt ved: a) sjøulykker og svært alvorlige sjøulykker, jf. sjøloven § 472a fjerde og femte ledd, b) alvorlige ulykker, jf. sjøloven § 472a første ledd, c) arbeidsulykke, selv om tilfellet ikke er å anse som en sjøulykke, jf. skipssikkerhetsloven § 47, d) utslipp eller fare for utslipp av farlige eller forurensende stoffer, selv om tilfellet ikke er å anse som sjøulykke, jf. skipssikkerhetsloven § 34, e) sabotasje eller piratvirksomhet, jf. skipssikkerhetsloven § 39 og § 47, selv om tilfellet ikke er å anse som en sjøulykke, f) yrkessykdom, jf. skipssikkerhetsloven § 47, slik det fremgår av den enkelte bestemmelse. 2) Forskriften gjelder for: a) Norske skip, herunder flyttbare innretninger, fiskefartøy og fritidsbåter. b) Utenlandske skip: 1. Ved sjøulykke i norsk territorialfarvann. 2. Ved utslipp, eller ved fare for utslipp av olje, farlige eller forurensende stoffer i norsk territorialfarvann, herunder territorialfarvannet rundt Svalbard og Jan Mayen og i norsk økonomisk sone. 3) For roroferger og hurtiggående passasjerfartøy som går i rutetrafikk til eller fra norsk havn til havn i en EØS-stat, gjelder forskriftens bestemmelser også når sjøulykken inntreffer utenfor norsk sjøterritorium, dersom Norge var den siste EØS-staten skipet besøkte før ulykken. 4) F orskriften gjelder ikke for militære fartøyer, unntatt som nevnt i første ledd bokstav d, samt ved sjøulykker som ikke bare involverer militære fartøy. 5) F or varsling av akutt forurensning eller fare for akutt forurensning kommer forskrift 9. juli 1992 nr. 1269 til anvendelse. Endret ved forskrift 10 des 2012 nr. 1188.

171

§ 5. MELDINGENS INNHOLD 1) Meldingen skal så vidt mulig inneholde følgende opplysninger: a) Skipets identitet, herunder navn, kjenningssignal, nasjonalitet og IMO-nummer, skipstype, bruttotonnasje, lengde, bredde og dypgang, b) hendelsens art, tidspunkt og sted, herunder posisjon, kurs og fart på hendelsestidspunktet, c) antall personer om bord, og om mulig, nærmere opplysninger om personalia, d) navn, adresse, telefonnummer og telefaks til skipets rederi og eier, e) annen informasjon som anses nødvendig, herunder om andre skip involvert i hendelsen, assistanse eller berging. 2) Ved arbeidsulykke som medfører behov for evakuering skal meldingen så vidt mulig også inneholde opplysninger om personalia, tilstand, hendelsesforløp og hvilke tiltak som er iverksatt. Er arbeidstakeren brakt i land for medisinsk behandling i utlandet, skal det opplyses hvor vedkommende får behandling, og eventuelt hvilken utenriksstasjon som er varslet.

passasjerer eller som skal ha offentlig tillatelse til å føre passasjerer. p) Rapportering: En skriftlig redegjørelse til rapporteringsinstans, slik det fremgår av den enkelte bestemmelse. q) R ederi: Definisjonen av rederiet i skipssikkerhetsloven § 4 gjelder tilsvarende. r) R oroferge: Sjøgående passasjerskip som er utstyrt med innretninger som gjør det mulig å kjøre vei eller skinnegående kjøretøyer på og av skipet, og som kan transportere flere enn 12 passasjerer. s) S OLAS: (International Convention for the Safety of Life at Sea 1974). Internasjonal konvensjon for sikkerhet for menneskeliv til sjøs av 1974, med senere endringer. t) U tslipp: Enhver frigivelse eller tømming fra skip uansett årsak, bl.a. enhver utstrømming, fjerning, søling, lekkasje, utpumping, avgivelse eller lensing. u) Yrkessykdom: Sykdom som med overveiende sannsynlighet er fremkalt av faktorer i arbeidssituasjon, eller forholdene om bord og sykdom som påføres under reise til eller fra skipet for rederiets regning, eller under landlov.

Endret ved forskrift 10 des 2012 nr. 1188.

KAPITTEL 3. RAPPORTERINGER

§ 3. FRAVIK I enkelttilfelle kan Sjøfartsdirektoratet etter skriftlig søknad fravike forskriftens krav om rapportering. Spesielle grunner må gjøre fraviket nødvendig og fraviket må være sikkerhetsmessig og miljømessig forsvarlig. Fravik må ikke være i strid med internasjonal overenskomst som Norge har sluttet seg til. KAPITTEL 2. MELDINGER

§ 6. RAPPORTERING OM SJØULYKKER ANDRE HENDELSER OG YRKESSYKDOMMER Skipsføreren eller rederiet skal rapportere følgende forhold til Sjøfartsdirektoratet på fastsatt skjema innen 72 timer etter at hendelsen inntraff: a) Alle meldingspliktige sjøulykker og hendelser som nevnt i § 4. Arbeidsulykker skal rapporteres uavhengig av om det ble foretatt evakuering av den skadede personen. b) Yrkessykdommer. c) Sabotasje, piratangrep eller andre alvorlige anslag mot skipet eller ombordværende eller forsøk på slike angrep eller anslag. Hendelser som nevnt i § 4 syvende ledd skal rapporteres i henhold til kapittel 4.

§ 4. MELDING OM SJØULYKKE OG ANDRE HENDELSER 1) Skipsføreren eller rederiet skal uten opphold gi melding om: a) Alvorlig ulykke, sjøulykke og svært alvorlig sjøulykke, herunder arbeidsulykke som er å anse som sjøulykke. b) Grunnstøting og kollisjon, selv om tilfellet ikke er å anse som sjøulykke eller alvorlig ulykke. c) Arbeidsulykke, selv om tilfellet ikke er å anse som sjøulykke, men hvor evakuering anses nødvendig. 2) Dersom det er behov for assistanse skal meldingen gis til hovedredningssentralene eller kystradiostasjon. Dersom det ikke er behov for assistanse gis meldingen til Sjøfartsdirektoratet. 3) Fritidsbåter kan i stedet for å varsle instansene som nevnt i første ledd, gi melding til politiet. 4) Et norsk skip som ikke befinner seg innenfor norsk søk- og redningsregion, kan i stedet gi melding til ansvarlig redningssentral i det området skipet befinner seg. 5) E n instans som mottar melding i henhold til annet ledd skal umiddelbart varsle politiet. 6) E n skipsfører som er i ferd med, eller blir anmodet om å yte bistand til, eller berge et skip som er innblandet i en hendelse som nevnt i første ledd bokstav a og b, samt syvende ledd, skal uten opphold melde fra om enkeltheten i den aksjon som er planlagt eller utført. 7) Melding om utslipp eller fare for utslipp av farlige eller forurensende stoffer, selv om tilfellet ikke er å anse som sjøulykke, gis i henhold til kapittel 4.

KAPITTEL 4. MELDING OG RAPPORTERING VED UTSLIPP ELLER FARE FOR UTSLIPP AV OLJE, FARLIGE ELLER FORURENSENDE STOFFER MV. § 7. MELDING OG RAPPORTERING VED UTSLIPP ELLER FARE FOR UTSLIPP 1) Skipsføreren eller rederiet skal uten opphold gi melding til hovedredningssentralen eller nærmeste kystradiostasjon og innen 721 innsende rapport til Sjøfartsdirektoratet når en hendelse medfører: a) Utslipp eller sannsynlig utslipp av olje eller skadelige, flytende stoffer, som overstiger den mengde eller det utslipp som til enhver tid er tillatt etter bestemmelsene i MARPOL 73/78, og uansett av hvilken grunn utslippet skjer, herunder for å ivareta skipets sikkerhet eller for å redde liv til sjøs, eller b) tap/utslipp eller sannsynlig tap/utslipp av farlige eller skadelige stoffer i pakket form, herunder stoffer i transportabel tank eller tankkjøretøy, samt om det er kjøretøy, fraktcontainer eller andre lastetransportenheter inneholdende pakker, eller

Endret ved forskrift 10 des 2012 nr. 1188.

172

§ 10. MELDINGS- OG RAPPORTERINGSPROSEDYRER VED UTSLIPP ELLER FARE FOR UTSLIPP 1) M eldinger sendes fortrinnsvis via maritime radiokommunikasjonssystemer, med en prioritet som er i overensstemmelse med ITUs radioreglement, avhengig av meldingens innhold. 2) M eldinger kan sendes via et ikke-maritimt radiokommunikasjonssystem, forutsatt at systemet gir en prioritet som ikke er dårligere enn den som er nevnt i annet ledd. 3) D ersom skipet er innenfor radiodekningsområdet til et etablert skipsrapporteringssystem, skal meldingen sendes via dette systemet. 4) R apporteringen skal være i samsvar med IMO Resolusjon A851(20) « General principles for ship reporting systems and ship reporting requirements, including guidelines for reporting incidents involving dangerous goods, harmful substances and/or marine pollutants. » 5) O pplysningene skal gis til annen medlemsstat dersom denne av sikkerhetsmessige årsaker anmoder om det. Dersom det er risiko for at en eller flere medlemsstaters sjø- eller kystområder berøres skal disse rådføres, og det skal samarbeides om felles tiltak.

c) u tslipp, eller sannsynlig utslipp av farlige kjemikalier eller farlige flytende gasser. 2) F or hendelser utenfor norsk sjøterritorium skal melding sendes til nærmeste kyststat med høyest mulig prioritet. 3) D ersom et skip har vært involvert i en hendelse som nevnt i § 4 sjette ledd, skal skipsføreren eller rederiet rapportere om enkelthetene i hendelsen. 4) R apporteringsplikten i dette kapitlet gjelder ikke fritidsbåter under 15 meter. 1 Skal være «72 timer».

§ 8. RAPPORTENS INNHOLD Rapporten skal inneholde samme opplysninger som det fremgår av § 5 og videre følgende opplysninger, såfremt disse er relevante: a) Tidspunkt, sted og hendelsens art, herunder posisjon, kurs og fart på hendelsestidspunktet. b) H vilken mengde og type forurensende/farlig stoff det dreier seg om, herunder: 1. Korrekt teknisk betegnelse og konsentrasjon av det farlige eller forurensende stoff, FN-nummer, IMO-fareklasse(r) fastsatt i samsvar med IMDG-, IBC- og IGC-koden, forurensningskategori X, Y, eller Z, 2. informasjon om overflatestrålingsnivået som angitt i transportindeks, 3. type og mengde last som er ført og dens plassering om bord på fartøyet, 4. emballasjetype, inkludert identifikasjonsmerker. Det skal oppgis om det er transportabel tank eller tankkjøretøy, samt om det er kjøretøy, fraktcontainer eller andre lastetransportenheter inneholdende pakker. Enhetens offisielle registreringsmerke og nummer skal oppgis, c) Annen informasjon som anses nødvendig, herunder andre skip involvert i hendelsen, assistanse eller berging.

KAPITTEL 5. AVSLUTTENDE BESTEMMELSER § 11. ENDRINGER I FORSKRIFTEN 1) N ærings- og handelsdepartementet kan fastsette endringer i følgende bestemmelser: -§1 -§4 -§5 -§6 2) S jøfartsdirektoratet kan fastsette endringer i følgende bestemmelser: -§2 -§3 - Kapittel 4

§ 9. TILLEGGSRAPPORT VED UTSLIPP ELLER FARE FOR UTSLIPP AV OLJE, FARLIGE ELLER FORURENSENDE STOFFER 1) E nhver som etter denne forskrift er forpliktet til å avgi rapport vedrørende ovennevnte forhold skal, så vidt mulig supplere den første rapporten og informere om den videre utvikling, samt så vidt mulig etterkomme anmodninger om tilleggsinformasjon fra berørte stater. 2) T illeggsrapporten bør inneholde følgende opplysninger, såfremt disse er relevante: a) Skipets tilstand, b) evne til å overføre last/ballast/drivstoff, c) utslippets årsak, d) om utslippet fortsetter og omtrent den mengde som er sluppet ut, samt utslippets sannsynlige omfang, e) været på stedet, sjø-, strøm- og vindforhold, f) b eregning av utslippets bevegelser, og om mulig en angivelse av utslippets overflateutstrekning, g) t iltak som er igangsatt i forbindelse med utslippet og skipets bevegelse, h) h vorvidt det er anmodet om assistanse fra andre og om denne er ytet, i) produsent, eller avsender/mottaker hvis produsent er ukjent, av det forurensende eller farlige stoff, j) o m det tapte, pakkede skadelige stoff fløt eller sank, k) b eregning av mengde, og det pakkede skadelige stoffs sannsynlige tilstand.

§ 12. IKRAFTTREDELSE 1) Denne forskrift trer i kraft 1. juli 2008.

DAGBØKER Forskrift om innretning og føring av dagbøker på skip og flyttbare innretninger. DATO: FOR-1992-09-15-693 DEPARTEMENT: NHD (Nærings- og handelsdep.) IKRAFTTREDELSE: 1992-11-01 SIST-ENDRET: 2013-07-31-939 Forskrift om innretning og føring av dagbøker på skip og flyttbare innretninger. KAPITTEL 1 GENERELLE BESTEMMELSER § 1 VIRKEOMRÅDE Denne forskriften gjelder krav til innretning og føring av dagbøker for norskregistrerte skip, herunder fiske- og fangstfartøy, samt flyttbare innretninger slik det fremgår av kapittel 2 og 3. 173

174

Med tradisjon for kvalitet Plassert i et maritimt miljø med røtter som strekker seg over tusen år tilbake, er Polyform med på å videreføre en tradisjon for kvalitet og nyskaping.

welcotec

WELDING CONTROL TECHNOLOGY

BRA REKLAME AS / ISTOCKPHOTO

Polyform AS Tverrvegen 37, N-6020 Ålesund Tel.: 70 17 25 50 Fax: 70 14 76 36 mail@polyform.no

175

§ 6 FØRING AV DAGBØKER Dagbøker skal føres ordentlig og tydelig. Det som engang er innført, må ikke raderes eller på annen måte gjøres uleselig. Elektroniske dagbøker skal være beskyttet mot overskriving, sletting og endringer. Når signering kreves kan elektroniske dagbøker signeres elektronisk. Blir rettelse nødvendig, skal den tilføyes som anmerkning.

der reglene i annet ledd dersom ikke Sjøfartsdirektoratet bestemmer annet. Tilføyd ved forskrift 26 juni 2009 nr. 860 (i kraft 1 juli 2009

KAPITTEL 3 DAGBØKER SOM SKAL FØRES PÅ NORSKE SKIP § 9. DEKKSDAGBOK Dekksdagbok skal føres om bord på: a) Skip i utenriksfart b) s kip med bruttotonnasje på 50 og derover i innenriksfart c) fiske- og fangstfartøy med bruttotonnasje på 50 og derover d) flyttbare innretninger. Stor dekksdagbok skal føres av fartøy som skal føre maskindagbok i henhold til § 10, med unntak av skip som kan føre liten dekksdagbok. Liten dekksdagbok kan føres av maskindrevet skip med bruttotonnasje på 50 og derover i innenriksfart, skip med bruttotonnasje på 300 og derover som går i stor kystfart, og fiske- og fangstfartøy med bruttotonnasje på 50 og derover men under bruttotonnasje på 500, dersom ikke stor dekksdagbok føres. Dekksdagboken skal fortrinnsvis føres av vakthavende navigatør. På skip registrert i norsk internasjonalt skipsregister skal dekksdagboken føres på engelsk. Dekksdagboken føres i havn for hvert døgn, i sjøen for hver vakt. Det som skjer på den enkelte vakt, kan foreløpig nedtegnes i en kladdebok, men skal innføres snarest mulig og senest innen utløpet av påfølgende døgn. Dagbokfører attesterer ved sin underskrift at vakten er innført. Skipets fører skal undertegne dekksdagboken når døgnet er innført.

Dagbøker skal føres under tilsyn av skipets fører og han skal undertegne dagbøkene slik det fremgår av de enkelte bestemmelser. Hvem som skal føre dagbøkene fremgår av de enkelte bestemmelser i kapittel 3. Dagbøker skal føres på norsk eller engelsk slik det fremgår av de enkelte bestemmelser i kapittel 3. § 7 OPPBEVARING AV DAGBØKER Dagbøker skal, unntatt på ubemannede skip under slep, oppbevares om bord på et slikt sted at de er lett tilgjengelige for kontroll til enhver rimelig tid. De skal oppbevares i minst 2 år etter at siste innførsel er blitt foretatt og deretter under rederiets kontroll i minst 3 år til. Selges skipet skal skipets tidligere eier (selgeren) oppbevare dagbøkene i land. Endret ved forskrifter 30 juni 2003 nr. 937 (i kraft 1 juli 2003, tidligere § 8), 26 juni 2009 nr. 860 (i kraft 1 juli 2009), 10 juni 2010 nr. 795 (i kraft 1 juli 2010).

§ 8. KONTROLL AV DAGBØKER På anmodning av Sjøfartsdirektoratet, havnemyndigheter, Kystverket, tollvesenet, politiet, Fiskeridirektoratet, Kystvakten og Statens vegvesen for så vidt gjelder riks- og fylkesvegferjer, eller andre som Sjøfartsdirektoratet bemyndiger, er skipets fører pliktig til å fremvise dagbøkene og i tilfelle utlevere bekreftet utskrift eller kopi av dem når skipet befinner seg i norsk havn. Dette gjelder også utenfor havn dersom det foreligger mistanke om at skipet ikke er sjødyktig eller det er skjellig grunn til mistanke om at skipet har foretatt ulovlig utslipp. På anmodning av Sjøfartsdirektoratet, norske utenriksstasjoner eller av vedkommende utenlandske myndighet, er skipets fører pliktig til å forholde seg som nevnt i første ledd når skipet befinner seg i utenlandsk havn.

Endret ved forskrifter 30 juni 2003 nr. 937 (i kraft 1 juli 2003, tidligere § 10), 31 juli 2013 nr. 939 (i kraft 1 aug 2013).

§ 10. MASKINDAGBOK Maskindagbok skal føres om bord på a) maskindrevet skip i utenriksfart b) maskindrevet skip i innenriksfart med maskinist eller maskinpasser i bemanningsoppgaven og fiske- og fangstfartøy med bruttotonnasje på 500 og derover c) flyttbare innretninger. Maskindagboken skal fortrinnsvis føres av vakthavende maskinist. På skip registrert i norsk internasjonalt skipsregister skal maskindagboken føres på engelsk. Maskindagboken føres i havn for hvert døgn, i sjøen for hver vakt. Det som skjer på den enkelte vakt kan foreløpig nedtegnes i en kladdebok, men skal innføres snarest mulig og senest innen utløpet av påfølgende døgn. Dagbokfører attesterer ved sin underskrift at vakten er innført. Maskinsjefen skal undertegne maskindagboken når døgnet er innført. Minst en gang hver uke skal skipets fører gjøre påtegning om at han har ettersett maskindagboken og anføre datoen for slikt ettersyn.

Endret ved forskrifter 30 juni 2003 nr. 937 (i kraft 1 juli 2003, tidligere § 9), 26 juni 2009 nr. 860 (i kraft 1 juli 2009).

§ 8A. INNSYN I DAGBØKER Enhver som påviser en rettslig interesse i å bli kjent med innholdet av bøkene og de kladdebøker som i tilfelle er ført, kan kreve å få se dem og ta avskrift. Med mindre Sjøfartsdirektoratet påbyr det, gjelder dette likevel ikke for tilfelle hvor skipet har støtt sammen med fremmed skip, dersom det ikke blir gitt tilsvarende adgang til dette skipsbøker.

Tilføyd ved forskrift 31 juli 2013 nr. 939 (i kraft 1 aug 2013).

For skipsbøker som er ført på dansk, finsk eller svensk skip, får reglene i første ledd tilsvarende anvendelse når skipet befinner seg i norsk havn. Det samme gjelder skipsbøker som er ført på andre fremmede skip, dersom ikke Sjøfartsdirektoratet bestemmer annet.

§ 11 – § 13. (OPPHEVET 31.06.2013 VED FORSKRIFT 30. MAI 2012 NR. 488.) § 14. RADIODAGBOK Radioopptegnelser skal føres på: Alle sertifikatpliktige fartøy uansett størrelse i innen- og utenriksfart som har installert konsesjonspliktig radioutstyr. Opptegnelsene kan føres enten i en egen radiodag-

Det som er bestemt om skipsbøker i første og annet ledd, gjelder også opptegnelser som blir gjort på mekanisk måte om bord vedrørende skipets navigering eller andre forhold som omhandles i skipsbøkene. Det samme gjel176

bok eller i skipets dekksdagbok. Vaktansvarlig navigatør skal påse at bestemmelsene i § 19 følges.

finner sted, samt om vannhøyden i rommene. Videre skal innføres: a) Bestikket for hver ettmål, samt beholdning av bunkers, smøreolje og drikkevann. Innførsel skal også gjøres når skipsføreren under reisen finner det nødvendig å redusere kosten. b) r esultatene av de regelmessige bestemmelser av kronometerets stand. Dette skal føres på dekksdagbokens trykte skjema for slike observasjoner. c) d e påbudte øvelser. Dette skal føres på dekksdagbokens trykte skjema for slike opplysninger og dagbokføreren og skipets fører skal begge undertegne det innførte. d) opplysninger om hendelsesforløp ved eventuelt inntruffet uhell eller skade på person, skip eller last til belysning av årsaksforholdet. En skade skal nøyaktig beskrives og det skal gis opplysninger om de tiltak som ble foretatt i anledning uhellet eller skaden. e) o pplysninger om grunner, hvis skipet hadde mulighet for å assistere personer i nød, men av forskjellige årsaker ikke har sett det hensiktsmessig eller nødvendig. Det skal tas hensyn til IMOs anbefaling om å informere den relevante redningssentral om situasjonen. f) o pplysning om skipets arbeidsspråk. Arbeidsspråket fastsettes av rederiet eller fører med mindre noe annet følger av andre bestemmelser. Hvis arbeidsspråket ikke er det språk, under hvis flagg skipet er registrert, skal alle planer og lister, som er oppslått, være oversatt til arbeidsspråket. g) alle alarmer som meldes på skip som går med ubemannet maskinrom og hva som ble gjort i den forbindelse. h) j ustering og kontroll av alarminstrumenter, samt overgang fra maskinromskontroll av maskineriet til brokontroll og omvendt. i) -- j) begrunnelse for ikke å følge obligatorisk routing system. k) de opplysninger som er påbudt i forskrifter fastsatt av Sjøfartsdirektoratet.

Tilføyd ved forskrift 30 juni 2003 nr. 937 (i kraft 1 juli 2003).

1 Fartøy som trenger sertifikat i henhold til Sjøfartsdirektoratets forskrifter. 2 Telenor Radiodagbok utgitt av Telenor Networks, Maritim Radio. § 14A. BALLASTVANNDAGBOK Ballastvanndagbok skal føres på ethvert norsk skip med unntak for: a) skip som utelukkende går i norsk territorialfarvann og norsk økonomisk sone b) skip med permanent ballastvann i forseglede tanker og c) skip som er mindre enn 50 meter med maksimalt 8 kubikkmeter ballastvannkapasitet, som benyttes utelukkende for rekreasjon, i konkurransesammenheng eller som hovedsakelig benyttes til letings- og redningsoperasjoner. Tilføyd ved forskrift 10 juni 2010 nr. 795 (i kraft 1 juli 2010).

KAPITTEL 4 NÆRMERE OM HVA SOM SKAL INNFØRES I DAGBØKENE § 15. DEKKSDAGBOKEN Den trykte tekst øverst på dagboksidene angir hva som skal innføres. For skip i utenriksfart skal døgnets første innførsel foretas på linjen ut for kl. 0000. Linjen fylles ut i rubrikkene 6-22 med de forhold som hersket kl. 2400. a) Under seilas skal innføres viktige posisjoner og opplysninger om drift, strømsett og lignende. Kurser skal angis i grader fra 000-360. Posisjoner skal angis ved bredde og lengde eller ved rettvisende peiling og avstand til navngitt objekt. Ved bruk av elektroniske hjelpemidler skal det gjøres innførsel om dette i posisjonsangivelsen. Ved optiske peilinger skal anføres: opt., ved for eksempel radar: rdr., i tilknytning til stedlinjen og det peilte objekts navn. b) I havn, ved kai eller til ankers kan innførsel i dagboken gjøres tvers over begge sider. Enhver inntruffet begivenhet og omstendigheter under reisen, hvor kunnskap kan være til nytte for myndigheter, redere, lasteeiere, forsikringsselskaper eller andre som har rettslig interesse i reisen skal nøyaktig opptegnes. Det skal anmerkes når besetningens tjeneste begynner og slutter, når noen blir syke, dør, rømmer eller gjør seg skyldig i straffbar handling eller disiplinærforseelse, og om det brukes fremmed arbeidshjelp. Personell som inngår i brovakten om bord, skal registrere slik vakt i dekksdagboken med starttidspunkt og sluttidspunkt. Det skal anmerkes når proviant og vann tas om bord, når lasting og lossing begynner, avbrytes og avsluttes, og hva som hver dag innlastes eller utlosses. Det innføres opplysning om skipets dypgående for og akter samt fribord midtskips, om skipets tilstand for øvrig når Opplysning innføres om kompassenes korrigering, kalibrering og deviasjon, om tiden for skipets avgang fra, ankomst til og flytting i havn, vær, luft- og sjøtemperatur, barometerstand, strøm, kurs, fart, tilbakelagt distanse, lanterneføring, tåkesignaler, om lensing, hvor ofte den

Endret ved forskrifter 30 juni 2003 nr. 937 (i kraft 1 juli 2003, tidligere § 14), 8 nov 2005 nr. 1415, 12 jan 2007 nr. 45, 30 mai 2012 nr. 488 (i kraft 1 juli 2012).

§ 16. MASKINDAGBOKEN Tittelbladet etter bokens skjema skal utfylles. Antall fremdriftsmotorer, motortype, to- eller firetakt og fabrikantens navn skal anføres. Videre skal anføres brennoljetankenes samlede rominnhold. Klokkeslett skal angis med et firesifret tall fra kl. 0000 til kl. 2400. I rubrikken for «Anmerkninger» skal det innføres: a) når klargjøring til gang påbegynnes og når hoved- og hjelpemaskineri settes i gang eller stoppes b) når det påfylles og skiftes brennoljetanker, samt tidspunkt for bunkring c) når ballasttanker fylles og tømmes d) alle mangler, feil og havarier ved hoved- og hjelpemaskineriet samt viktig tilbehør og det som er gjort for å rette på disse forhold e) alle viktige vedlikeholdsarbeider på hoved- og hjelpemaskiner, rengjøring av tanker mv. Videre skal maskinbesetningens arbeid med vedlikehold av dekksmaskineri noteres f) n år det foretas ettersyn av kjelene og for øvrig alt som kan tjene til opplysning om dem. 177

g) alle unormale tilstander som registreres ved alarm e.l. for: 1. smøreoljetrykk av temperatur 2. kjølevanntrykk og -temperatur 3. startslufttrykk 4. lagertemperatur 5. kjeletrykk 6. fødevannstemperatur h) alle branntilløp i maskin- og kjølerom som f.eks brann i spyleluftbeltet, branntilløp i kjelens spilloljebrett o.l. i) svikt i den elektriske krafttilførsel j) observasjon av olje i observasjonstanker m.m. k) når nødkraftkilden prøves, når nødbrannpumpen kjøres, når brannøvelser avholdes, når brannslokningsutstyr kontrolleres eller utskiftes. l) a lle alarmer på skip som meldes til maskinisten fra broen eller maskinrom på skip som går med ubemannet maskinrom og hva som ble gjort i denne forbindelse. Manøvreringer skal så vidt mulig innføres i egen manøverbok. m) j ustering og kontroll av alarmer samt overgang fra maskinromskontroll til brokontroll og omvendt n) m askinbesetningen, herunder personell som inngår i maskinvakt, når de begynner og slutter, og om det er fremmed arbeidshjelp, samt forhold som ulykker i maskinrom og eventuelle andre uregelmessigheter vedrørende maskinbesetningen. (Sykdomsforhold vedrørende maskinbesetningen skal innføres i dekksdagboken.) o) d e opplysninger som er påbudt i forskrifter fastsatt av Sjøfartsdirektoratet.

likevel føres bare på engelsk selv om arbeidsspråket er et annet, forutsatt at dette språket beherskes av det personellet om bord som fører og kontrollerer ballastvanndagboken. (3) Ved utslipp av ballastvann, i forbindelse med levering til mottaksanlegg, eller ved utilsiktet eller uvanlig utslipp av ballastvann, skal det gjøres en innførsel i ballastvanndagboken der forholdene rundt, og årsaken til, utslippet beskrives. (4) Hver arbeidsoperasjon som gjelder ballastvann skal innføres fullstendig og uten forsinkelse i ballastvanndagboken. Hver innførsel skal undertegnes av offiseren som er ansvarlig for vedkommende operasjon, og hver utfylt side skal undertegnes av skipsføreren. (5) Når det kreves av et skip at det skal gjennomføre ballastvannutskiftning, og skipet ikke gjør det i samsvar med forskrift 7. juli 2009 nr. 992 (ballastvannforskriften) § 6, skal årsakene innføres i ballastvanndagboken. Tilføyd ved forskrift 10 juni 2010 nr. 795 (i kraft 1 juli 2010).

Endret ved forskrift 30 juni 2003 nr. 937 (i kraft 1 juli 2003, tidligere § 15).

§ 17 -§18 OPPHEVET 1. JULI 2012 § 19. RADIODAGBOKEN Bestemmelsene i SOLAS 74 regel IV/17 og STCW-kodens del A, kapittel VIII, avsnitt VIII/2, nr. 87-89 skal følges. 1 Tilføyd ved forskrift 30 juni 2003 nr. 937 (i kraft 1 juli 2003). 1 Jf. forskrift av 27. april 1999 nr. 537 om vakthold på passasjer- og lasteskip.

§ 19A. BALLASTVANNDAGBOKEN (1) Ballastvanndagboken skal inneholde opplysninger og ha et format som framgår av vedlegg 1. (2) Ballastvanndagboken skal normalt være skrevet på arbeidsspråket som benyttes om bord på skipet. Dersom det brukes et annet språk enn engelsk, skal det ligge ved en oversettelse til engelsk. Ballastvanndagboken kan

DE MEST VÆRUTSATTE OMRÅDENE

• Gallerskjærane over Hustadvika til Oddene lykt. • Buholmråsa til Gjeslingane fyr. • Forbi Støttarota til innafor Helgelandsflesa lykt. • Mårnesskagen til Hernesskagen. • Bjørnøy fyr og utover Lofoten over Vestfjorden. • Lofoten og Vesterålens ytterside. • Grøtøya til Tranøy • Grøtøya til Skrova • Laukøya til Hasvik • Hammerfest – Mylingen til Rolfsøya og videre rundt Havøygavlen • Fra Sørvågen og hele østhavet til Kirkenes.

•H ele Skagerak-kysten fra Færder fyr til Geitungen fyr, der kan det lønne seg å gå inn ved Jærens Rev lysbøye, vanligvis kalt bøya. • Sletta til et stykke nord for Ryvarden fyr. •S trekket fra Senuksen lykt i den vanlige leia for skip opptil 3000 dødvekttonn (dwt) forbi Sogneoksen til Steinsundet (eller videre innover Sogne­sjøen) • Skomakeren til Trefotaskjæret lykt. •S kongsnes fyr forbi Gamla, Buholmen, innenfor Bukke­ tjuvane til Treflisleia eller inn Vannylvsgapet. • Flørauden til Hoksteinen lykt. 178

BRUK AV OLJE FOR Å DEMPE BROTTSJØER

4. D et er nok med et lite kvantum olje når man sørger for at oljen sprer seg på lovart side. 5. B rottdemping ved hjelp av olje er nyttig for såvel fartøyer som båter, enten de er under fart eller­ligger på været. Likeens ved utsetting og innhiving av båter i hardt vær. 6. I kaldt vær vil oljen tykne og effekten blir mindre ved at spredningen blir liten. Tynnere oljer­bør da brukes. 7. Den beste måten kan være å helle olje i seilduksposer som gjerne er fylt med filler, og stikke noen små huller i posene. Posene kan henges langs rekka, slik at de når i sjøen, eller de kan taues ettersom omstendighetene tilsier, dog alltid mot lovart. Med vind fra siden blir det liten virkning. Kommer vinden forinn, som når man ligger på været, henges posene på hver baug. Ved gange unna været slepes posene etter fartøyet. I forbindelse med drivanker festes posene til et ende­løst tau som går gjennom talje. De kan da hales inn for etterfylling. 8. I strømfarvann har metoden vesentlig verdi når strømmen er med. 9. S kal et vrak bordes, slippes olje ut til lovart av vraket. 10. O lje gjør god nytte ved tauing i høy sjø. Posene henges ut fra slepefartøyets baug, slik at begge fartøyer drar fordel av oljevirkningen.

Erfaring viser at bruk av olje for å dempe brottsjøer kan være meget effektivt. Metoden er enkel. De viktigste momenter er: 1. Virkningen er størst på frie bølger, dvs. bølger­på dypt vann. 2. Ved strender og på grunt vann for øvrig er effekten­ mer tvilsom, da intet kan hindre store nok bølger fra å brekke i slikt farvann. Men noe nytte er det også her. 3. De tyngste og tykkeste oljer er best. Raffinert parafin er til liten nytte. Animalske og vegetabilske oljer, gjerne spilloljer fra maskiner, er gode.

179

NAVTEX

Radiosystem for utsending av meldinger til sjøfarende NAVTEX er et automatisk system som formidler maritim sikkerhetsinformasjon, f.eks. navisjonsvarsler, for mottaking om bord i skriftlig form. NAVTEX-mottakeren selges gjennom autoriserte radioforhandlere. Systemet dekker blant annet ■ Nordsjøen ■ Østersjøen ■ Norskehavet, Barentshavet, store deler av Ishavet, områdene rundt Island og USA’s østkyst. Fem norske kyststasjoner sender meldinger i systemet: ■ Rogaland Radio ■ Ørlandet Radio ■ Bodø Radio ■ Vardø Radio ■ Svalbard Radio Mottakeren kan innstilles for bestemte varsler og stasjoner. I tillegg deltar kyststasjoner i Storbritannia, Belgia, Nederland, Sverige, Russland, Frankrike, Island og USA. Mottakeren, som er meget enkel å installere, sørger for direkte utskrift av det mottatte varselet. Mottakeren vil kunne varsle 24 timer i døgnet og trenger ingen betjening. Meldinger kan leses om bord sekunder etter at de er sendt fra en kyststasjon. Mottakeren kan innstilles for bare å motta varsler for bestemte områder For nærmere opplysninger, henvendelse: Telenor Network Services Maritim Radio/Kystradio Postboks 6701 – St. Olavs pl. – 0130 OSLO Telefon 51 68 36 00 (Rogaland radio)

180

Bli fast leser av

Fritidsbåteiere i nord fortjener sitt eget båtmagasin!

Enten det har med genuin båtinteres se, usikker oljepris eller ren image å gjøre, er det et ufravikelig faktum at flere og flere ønsker et mer sedat båtliv. Dette i klar motsetnin g til 1980- og 90-årenes etter stadig mer higing fart per hestekraft. Clipper 36 Sedan tok i fjor over Klassisk, fornuftig, for sin populær Alt interiøret om e lillesøster. miljøvennlig, bord i Clipper sjødyktig og 36 Sedan er av massivt teak, annerledes er og interiørarbeidet 36-foteren erstattet ord bord i Clipper-bå om i fjor den tidligere knyttes til trendensom kan tene pulære Clipper pomøbelsnekkerarbeid, er alt håndverk- og 34 Sedan som i – og de synes å klinge 2009 gikk ut av produksjon bra arbeidstimer legges hvor tusenvis av etter over 30 år ges ører for tiden. i manpå markedet. I motsetning til ørarbeid. Clippers ned i hver båts interiAldri mange andre trawlerfør er det solgt konservative eleganse merker på markedet, så mange gir assosiasjon er Clipper 36 Sedan er til trawlere som en ekte trawler. i dag. Det kolonitiden, men Agatha Christie og Det vil kan blant annet mer tidsriktige deplasement-skrog si at båten har fullt farkoster i luksusklassen W-Yacht, (langkjølt) finnes som er Clipper-im noe knapt. sammen med sin som, 12 for Europa, skrive portør til en båt med veldigtonns vekt, gjør båten Flere alternat gode sjøegenska på. W-Yacht kom under iver per. Med sitt deplaseme Som kunde kan en velge mellom høst med 2 nye i fjor 36 Sedan en driftsøkon nt-skrog er Clipper å bestille Clipper 36 Sedan trawler modeller – Clipper med en eller to har med sin standard omisk trawler, og sovekabiner, og i tillegg Sedan og Clipper 36 har en mulighet mins et dieselforbr motor 230 HK Cumfor sengeplasser i Cordova uk på godt under salongen. Standard fire 45. Og i år kommer i timen ved båtens 10 er med W8 knops marsjfart. liter en sovekabin, hvor en Yacht med ikke i tillegg til baderommet har et eget mindre separat dusjrom. enn fire nye Clipper KonServativ Velger en to sovekabine eleganSe mor kommer baderom deller – Clipper Clipper 36 Sedans dusjrom i et. Cordova og totale lengde er 65, Clipper Hudson meter (41,2 fot), 12,55 og kombinert med Bay 47, Clipper Hudson store bredde på båtens Bay 54 og 3,96 meter (13.0 Clipper Orion fot), Clipper gir 36 Sedan deg en 50 Pilotveldig voluminøs house. følelse. Dette er en klassisk og elegant trawler som garantert gir deg følelse Fra «Down rom med mye av mye unDer» lys. Clipper 36 Sedan byr på Clipper er Australsk det sedate båtlivet. e Høy bokomfort trawler-båter plass , mye og forutsigbare, i størreltrygge sjøegenska sesorden fra 36 per. En kan nært til 65 fot. sammenligne Clipper Disse båtene Sedan med en 36 er, med sine flott komfortab sjøegenskaper el hytte hvor du har alt som og trengs, fort, som skapt komta med deg landstedet men hvor du her kan for Nordhvor du vil. Vestlandet og Nord-Norge. Og europaim portøren for Clipper finner en i Norge, nærmere sagt Stavanger, hvor W-Yacht har sin marina og hovedkon tor. Clipper Motoryac produserer samtligehts Ltd. av sine båter i Kina. Verftet og har over 30 års med produksjo erfaring n av Clipper, og Clipper har i en årrekke vært det ledende trawler-merket i Australia og New Zealand. Båt i Nord har vært, som det eneste norske båtbladet, så heldig å bli med tøren til Clipper-v imporerftene i Kina, og kan fortelle Kinesisk båtindust at håndverksarbeid ri og er av det høyst imponere nde slaget. 14 BÅT I NORD 1/2012

Tegn abonnement på batinord.no eller send inn skjemaet under.

I motsetning til de fleste andre Clippermodeller er middagssa longen om bord Clipper 36 Sedan i plassert forut og plassert akterut byssen som standard layout. dette, som mye Men annet, kan endres etter kundens ønsker og behov. luKKbart aKterDeK Det store akterdekke K t med tak forlenger på mange måter båtens innvendige volum

Clipper 36 Se dan

og er lett å «lukke igjen» med akterkalesj gjennom vinterhalvå e ret og på sure høstkvelder.

Flybridgen om i bord veldig stor og sosial, Clipper 36 Sedan er kan en her få montertog som tilleggsutstyr med elektrisk grill, egen BBQ-seksjon kjøleskap, ismaskin vask. Akter på og den store flybridgen også mulighet å bestille elektrisk er det jollekran for å løfte jollen i krybbe på flybridge.

FAKTA Clipper 36 Sedan Total lengde 12,55 meter / 41,2 fot Bredde 3,96 meter / 13.0 fot Dybde 1,30 meter / 3,1 fot Dieseltank 1.325 liter Vanntank 757 liter Septiktank 114 liter Vekt 11.600 kg Skrog Deplasement CE-klasse B (kan også bestilles som A) Antall doble sovekabine r 1-2 (2-4 soveplasser) Antall doble senger i salong 2 (4 soveplasser)

BÅT I NORD MENE

Clipper 36 Sedan er en klassisk praksis danseplass. saktegående trawler Clipper 36 med svært Sedan er både klassisk høy komfort og fartøyfølelse. og tidløs i designet. Båten Denne deplasement er absolutt sbåten en fullverdig 40 har svært avslappende foter, til en , rolige overkommelig pris. sjøegenskaper og takler både Kinesisk kvalitet skuffer akterlig og sideveis ikke, her får man sjø på en kvalitet og mye svært tillitvekkende båt for pengene. måte. TrePrisnivået gjør arbeidene i den at drømmen om massive en rommelig bobåt innredningen holder for både svært høy pensjonister og kvalitet, og flybridgen familier kan bli har i virkelighet.

BÅT I NORD 1/2012

! 3JA TAKK! Jeg vil abonnere på det Nord-Norske båtmagasinet Båt i Nord, og bestiller herved et abonnement. Når abonnementet utløper blir det automatisk fornyet dersom jeg ikke gir annen beskjed.

Jeg ønsker å få tilsendt 6 nummer av Båt i Nord for kun kr 250,– Navn :

Båt i Nord

Evt. firma :

Svarsending 9911

Adresse : Postnr :

0098 OSLO

Sted :

Signatur : V E N N L I G S T

S K R I V

T Y D E L I G

–

H E L S T

M E D

B L O K K B O K S T A V E R

181

15

R

182

183

ALFABET OG ENBOKSTAVSIGNALER

184

SIGNAL C, G OG Z Er også egne manøversignaler når gitt med fløyta i trangt farvann. Se under manøversignaler i Gule del side 154.

tillatelse gjengitt fra BÅTEIERBOKA, der det står utførlige data om signalering til sjøs med lyd, lys, tale, morsing, flagg, armbevegelse og andre hjelpemidler.

SIGNAL R Som alenestående signal ved alle sende­måter brukes R av mottaker for å kvittere på sluttsignal fra sender. Oppslaget på denne og foregående side er med spesiell

Fiskaralmanakken tilrår at BÅTEIERBOKA has som håndbok og oppslagsbok ombord. Boka er å få hos alle bokhandlere.

185

SIGNALFIGURER (DAGSIGNALER)

186

187

AVSTANDSTABELLER

188

189

190

Plansjen er arrangert i samarbeid med Kystdirektoratet 191

Plansjen er arrangert i samarbeid med Kystverket og Kartverket Sjø. 192

193

Plansjen er utarbeidet etter data fra Kystverket. 194

Se ogsĂĽ de to neste sidene

195

196

197

198

KAPITTEL

9

GJELDER FARTØYET

Finn aktuelle lover og forskrifter på internett............................................................................................................................272 Forskrift om fiskefartøy på 15 meter og derover.......................................................................................................................211 Forskrift om skipsmedisin............................................................................................................................................................266 Hydrostatisk utløser......................................................................................................................................................................262 Legemidler/skipsmedisin.............................................................................................................................................................266 Oversikt over kontakter ved de godkjente kontrollforetak som kan foreta kontroll av fiske- og fangstfartøy med største lengde fra 10,67 til 15 meter............................................................................................273 Posisjonsrapporteringsutstyr.......................................................................................................................................................256 Påbudt radio- og radioutstyr for fiske- og fangstfartøy...........................................................................................................263 Radiodekningsområde A1 og A2 .................................................................................................................................................271 Redningsflåte.................................................................................................................................................................................262 Sjekkliste for fartøy........................................................................................................................................................................260 Skipssikkerhetsloven.....................................................................................................................................................................200

199

SKIPSSIKKERHETSLOVEN LOV 2007-02-16 NR 09: LOV OM SKIPSSIKKERHET (SKIPSSIKKERHETSLOVEN) DATO: LOV-2007-02-16-9 DEPARTEMENT: NHD (Nærings- og handelsdepartementet) IKRAFTTREDELSE: 2007-07-01, 2008-07-01 (§ 74 nr. 12) SIST-ENDRET: LOV-2013-06-21-102 KUNNGJORT: 2007-02-16 KAPITTEL 1. INNLEDENDE BESTEMMELSER

landske skip også utenfor områdene nevnt i annet ledd, så langt folkeretten tillater det.

§ 1. Lovens formål Loven skal trygge liv og helse, miljø og materielle verdier ved å legge til rette for god skipssikkerhet og sikkerhetsstyring, herunder hindre forurensning fra skip, sikre et fullt forsvarlig arbeidsmiljø og trygge arbeidsforhold om bord på skipet, samt et godt og tidsmessig tilsyn.

I kraft 1 juli 2007, jf. § 72.

KAPITTEL 2. REDERIETS PLIKTER. SIKKERHETSSTYRING § 4. Rederiet Med rederiet menes den som i det sikkerhetsstyringssertifikatet som skipet skal ha etter bestemmelser gitt i eller i medhold av § 7, jf. § 5 i denne loven, er opplyst å være driftsansvarlig selskap. Dersom det for skipet ikke gjelder krav om sikkerhetsstyringssertifikat som nevnt i første ledd, eller sikkerhetsstyringssertifikatet er blitt ugyldig eller er trukket tilbake, regnes skipets eier som rederiet. Er skipet registrert, regnes den registrerte eieren som skipets eier. Dersom skipets eier i tilfelle som nevnt i første punktum har innsendt dokumentasjon i henhold til § 5 med samtykke fra den driftsansvarlige eller byggeansvarlige, skal vedkommende anses som rederi etter denne loven. Annet ledd gjelder tilsvarende dersom den som er opplyst å være driftsansvarlig selskap i skipets sikkerhetsstyringssertifikat, ikke eksisterer. Departementet kan gi forskrifter om hvem som skal anses som « rederi » etter reglene i første til tredje ledd.

Endret ved lov 21 juni 2013 nr. 102 (ikr. 20 aug 2013 iflg. res. 21 juni 2013 nr. 730).

§ 2. Lovens saklige virkeområde Loven får anvendelse for norske og utenlandske skip. For skip under 24 meter største lengde som brukes utenfor næringsvirksomhet, gjelder loven likevel ikke. Kongen kan gi forskrift om at loven i tillegg til skip som nevnt i første ledd, også skal gjelde for: a) boreplattformer og andre flyttbare innretninger for undersøkelse etter, utnyttelse, lagring eller transport av undersjøiske naturforekomster samt flyttbare innretninger til hjelp for slik virksomhet, b) flytekran, mudderapparat og lignende flytende innretninger, c) skip som nevnt i første ledd annet punktum hvor noen har sitt arbeid om bord. Kongen kan også gi forskrift om at loven helt eller delvis ikke skal gjelde for: a) skip under 24 meter største lengde, b) skip som kan føre inntil tolv passasjerer, c) spesialskip, d) skip som utelukkende benyttes på elver og innsjøer, e) skip som er vernet, f) skip som tilhører Forsvaret eller som benyttes i dets tjeneste, g) a ndre statlige skip som brukes utenfor næringsvirksomhet, h) utenlandske skip. Kongen kan for skip som nevnt i tredje ledd, gi særlige regler om sikkerhetsstyring, sikkerhet, miljø, sikkerhets- og terrorberedskap og tilsyn samt forvaltningstiltak og administrative sanksjoner som fraviker reglene i loven her.

I kraft 1 juli 2007, jf. § 72.

§ 5. Plikt til innsendelse av opplysninger Dersom skipets eier overlater ansvaret for driften av skipet til en annen, skal det opplyses om navnet på den driftsansvarlige og gis andre nødvendige opplysninger til den departementet bestemmer. Den driftsansvarlige skal få en bekreftelse på at opplysningene er mottatt og fullstendige. Første og annet punktum gjelder tilsvarende under byggingen av skipet dersom skipets eier overlater ansvaret for byggingen av skipet til en annen. Departementet kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser om plikten til å gi opplysninger etter første ledd. I kraft 1 juli 2007, jf. § 72.

I kraft 1 juli 2007, jf. § 72.

§ 6. Rederiets alminnelige plikter Rederiet har en overordnet plikt til å påse at byggingen og driften av skipet skjer i samsvar med reglene gitt i eller i medhold av denne loven, herunder at skipsføreren og andre som har sitt arbeid om bord, etterlever regelverket. Rederiet skal sørge for at lovens krav oppfylles, bortsett fra i tilfelle der skipsføreren i loven er gitt en selvstendig plikt til å sørge for dette. Rederiet skal sørge for at forholdene legges til rette for at alle de som har sitt arbeid om bord, har mulighet for å oppfylle sine forpliktelser etter loven.

§ 3. Lovens geografiske virkeområde Loven gjelder for norske skip uansett hvor de befinner seg. Med de begrensninger som følger av folkeretten, gjelder loven for utenlandske skip: a) i Norges territorialfarvann, herunder ved Svalbard og Jan Mayen, b) i Norges økonomiske sone, c) på norsk kontinentalsokkel. Kongen kan gi forskrift om lovens anvendelse på uten200

§ 10. Måling av skip Et skip skal måles og være utstyrt med målebrev. Departementet kan gi forskrifter om måling, herunder om: a) hvilke skip som er målepliktige, b) ommåling, c) hvem som skal forestå målingen, d) målebrevet og annen dokumentasjon vedrørende måling, e) anerkjennelse av utenlandske målebrev.

Departementet kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser om rederiets plikter etter denne bestemmelsen. I kraft 1 juli 2007, jf. § 72.

§ 7. Rederiets plikt til å etablere, gjennomføre og videreutvikle sikkerhetsstyringssystem Rederiet skal sørge for å etablere, gjennomføre og videreutvikle et dokumenterbart og verifiserbart sikkerhetsstyringssystem i rederiets organisasjon og på det enkelte skip, for å kartlegge og kontrollere risiko samt sikre etterlevelse av krav fastsatt i eller i medhold av lov eller i sikkerhetsstyringssystemet selv. Sikkerhetsstyringssystemets innhold, omfang og dokumentasjon skal være tilpasset behovet til rederiet og den aktiviteten det driver. Rederiet skal sørge for at skipsføreren og andre som har sitt arbeid om bord, får anledning til å medvirke ved etableringen, gjennomføringen og videreutviklingen av sikkerhetsstyringssystemet. Departementet kan gi nærmere forskrifter om kravene til sikkerhetsstyringssystem, herunder om: a) innhold, omfang og dokumentasjon, b) sikkerhetsstyringssertifikater for skip, c) godkjenningsbevis for sikkerhetsstyring for rederier, d) adgang til å fravike kravet til sikkerhetsstyringssystem for visse skip og adgang til å fravike første og annet ledd når dette er nødvendig som følge av gjennomføring av EØS-avtalen.

I kraft 1 juli 2007, jf. § 72.

§ 11. Drift og vedlikehold Et skip skal drives og vedlikeholdes på en slik måte at det ut fra skipets formål og det fartsområdet det er bestemt for, gir betryggende sikkerhet for liv og helse, miljø og materielle verdier. Departementet kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser om hvordan et skip skal drives og vedlikeholdes for å tilfredsstille kravene i første ledd. I kraft 1 juli 2007, jf. § 72.

§ 12. Last og ballast Et skip skal være lastet eller ballastet på en slik måte at stabiliteten og flyteevnen ikke settes i fare, og slik at sikkerheten for liv og helse, miljø og materielle verdier ikke trues på annen måte. Departementet kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser om last og ballast, herunder om farlig last, sikring av last, fribord og lastemerker. Lasting og lossing skal skje på en slik måte at sikkerheten for liv og helse, miljø og materielle verdier ikke trues. Departementet kan gi forskrifter om lasting og lossing, herunder om laste- og losseinnretninger.

I kraft 1 juli 2007, jf. § 72.

§ 8. Medvirkningsplikt for skipsføreren og andre som har sitt arbeid om bord Skipsføreren skal medvirke ved etableringen, gjennomføringen og videreutviklingen av sikkerhetsstyringssystem etter § 7, og skal videre medvirke til at sikkerhetsstyringssystemet blir fulgt om bord og fungerer etter sin hensikt. Andre som har sitt arbeid om bord, skal så langt dette følger av vedkommendes stilling, medvirke til at sikkerhetsstyringssystemet blir fulgt om bord. Departementet kan gi forskrifter om medvirkningsplikten, herunder adgang til å fravike første og annet ledd når dette er nødvendig som følge av gjennomføring av EØS-avtalen.

I kraft 1 juli 2007, jf. § 72.

§ 13. Sertifikater Departementet kan i forskrift stille krav om at skipet skal ha sertifikater utstedt av tilsynsmyndigheten eller den departementet bestemmer, som dokumentasjon på at skipet på utstedelsestidspunktet tilfredsstiller krav fastsatt i eller i medhold av loven. Sertifikater kan inneholde særskilte vilkår, og skal til enhver tid være tilgjengelig om bord. Departementet kan gi forskrift om krav til sertifikater, herunder om: a) hvilke sertifikater et skip skal være utstyrt med, b) utstedelse, gyldighet og vilkår, c) adgang til å fravike kravene i første og annet ledd, d) anerkjennelse av utenlandske sertifikater.

I kraft 1 juli 2007, jf. § 72.

KAPITTEL 3. TEKNISK OG OPERATIV SIKKERHET § 9. Teknisk sikkerhet Et skip skal være prosjektert, bygget og utrustet på en slik måte at det ut fra skipets formål og fartsområde gir betryggende sikkerhet for liv og helse, miljø og materielle verdier. Departementet kan gi forskrifter om hvordan skip skal være prosjektert, bygget og utrustet for å tilfredsstille kravene etter første ledd, herunder om: a) skrogstyrke og vanntett integritet, b) stabilitet og flyteevne, c) maskineri og elektriske installasjoner, d) brannsikring, e) navigasjonsutstyr, f) kommunikasjonsutstyr, g) redningsmidler.

I kraft 1 juli 2007, jf. § 72.

§ 14. Navigering Et skip skal navigeres slik at det ikke oppstår fare for liv og helse, miljø eller materielle verdier. Departementet kan gi forskrift om krav til sikker navigering, herunder om: a) sjøveisregler, b) bruk av navigasjonshjelpemidler, c) skipsbøker samt andre skipspapirer, d) tiltak hvor skipet eller et annet skip er i havsnød, e) tiltak for å trygge skipet under krig, krigsfare og lignende forhold. I kraft 1 juli 2007, jf. § 72.

I kraft 1 juli 2007, jf. § 72.

201

§ 15. Bemanning og vakthold Et skip skal være bemannet på en sikkerhetsmessig forsvarlig måte. Vaktholdet om bord skal være tilstrekkelig til å opprettholde sikker navigering og andre sikkerhets- og driftsfunksjoner. Departementet kan gi nærmere forskrift om kravene til bemanning og vakthold.

første ledd og forskrifter gitt i medhold av bestemmelsene, b) navigeringen av skipet og føringen av skipsbøker skjer i henhold til § 14, jf. sjøloven §§ 132 og 133 og forskrifter gitt i medhold av bestemmelsene, c) vaktholdet om bord er sikkerhetsmessig forsvarlig, jf. § 15 annet ledd og forskrifter gitt i medhold av bestemmelsen, d) andre som har sitt arbeid om bord ved tiltredelsen eller ved tildelingen av arbeidsoppgaver får nødvendig kunnskap om skipet, om sine plikter, om grunnleggende miljø- og sikkerhetsbestemmelser og om tiltak ved en sjøulykke. Skipsføreren skal medvirke til at: a) driften og vedlikeholdet av skipet til enhver tid er sikkerhetsmessig forsvarlig, jf. § 11 og forskrifter gitt i medhold av bestemmelsen, b) skipet har de sertifikatene som kreves, jf. § 13 og forskrifter gitt i medhold av bestemmelsen, c) bemanningen av skipet er sikkerhetsmessig forsvarlig, jf. § 15 første ledd og sjøloven § 131 første ledd, samt forskrifter gitt i medhold av bestemmelsene, d) vedkommende selv og andre som har sitt arbeid om bord er behørig kvalifisert og har gyldig helseerklæring, jf. § 16 og § 17 og forskrifter gitt i medhold av bestemmelsene. Departementet kan gi nærmere forskrift om kravene som i første og annet ledd stilles til skipsføreren.

I kraft 1 juli 2007, jf. § 72.

§ 16. Kvalifikasjonskrav og personlige sertifikater Den som har sitt arbeid om bord, må ha de kvalifikasjoner og eventuelle sertifikater som kreves for den aktuelle stillingen eller det arbeidet som skal utføres. Sertifikatet skal vise at de nødvendige kravene var oppfylt ved sertifikatets utstedelse, herunder krav til alder, tjeneste, helsetilstand, utdanning, språk og opplæring for stillingen. Departementet kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser om sertifikatpliktige stillinger og om kvalifikasjoner, herunder om: a) utstedelse og gradering av sertifikater, b) nødvendig dokumentasjon, c) anerkjennelse av utenlandske sertifikater, d) kvalifikasjonskontroll, e) adgang til å inndra sertifikater, f) adgang til å fravike kravene etter første ledd, g) mønstring. I kraft 1 juli 2007, jf. § 72.

§ 17. Helsekrav Den som har sitt arbeid om bord, må være fysisk og psykisk skikket til tjenesten og ikke utgjøre en fare for andre om bord. Vedkommende skal legge frem helseerklæring som viser at vilkårene i første punktum er oppfylt, og har plikt til å la seg undersøke av lege når skipsføreren finner grunn til å kreve det. Departementet kan gi nærmere forskrift om kravene i første ledd til fysisk og psykisk skikkethet, helseerklæring og legeundersøkelser, herunder om: a) minimumskrav til helse, syn og hørsel for ulike stillinger, b) helseerklæring, c) godkjenning av leger, d) klagenemnd, e) innberetning av yrkesskader og yrkessykdommer, f) adgang til å fravike kravene etter første ledd.

I kraft 1 juli 2007, jf. § 72.

§ 20. Plikter etter dette kapitlet for andre som har sitt arbeid om bord Andre som har sitt arbeid om bord, skal så langt dette følger av vedkommendes stilling, medvirke til at: a) driften og vedlikeholdet av skipet til enhver tid er sikkerhetsmessig forsvarlig, jf. § 11 og forskrifter gitt i medhold av bestemmelsen, b) skipet er lastet eller ballastet på en sikkerhetsmessig forsvarlig måte og at lasting og lossing av skipet skjer på en sikker måte, jf. § 12 og forskrifter gitt i medhold av bestemmelsen, c) navigeringen av skipet skjer på en sikker måte og at føring av skipsbøker skjer på korrekt måte, jf. § 14 og forskrifter gitt i medhold av bestemmelsen, d) vaktholdet om bord er sikkerhetsmessig forsvarlig, jf. § 15 annet ledd og forskrifter gitt i medhold av bestemmelsen, e) vedkommende selv er behørig kvalifisert og har gyldig helseerklæring, jf. § 16 og § 17 og forskrifter gitt i medhold av bestemmelsene. Departementet kan gi nærmere forskrift om kravene i første ledd til andre som har sitt arbeid om bord.

I kraft 1 juli 2007, jf. § 72.

§ 18. Minstealder Den som har sitt arbeid om bord må ha fylt 16 år. Departementet kan gi forskrift om minstealder, herunder om: a) høyere minstealder for visse fartsområder, skip og stillinger, b) særskilte vilkår for at personer mellom 16 og 18 år kan tjenestegjøre om bord, og særlige vernetiltak for disse, c) adgang til å fravike kravene etter første ledd.

I kraft 1 juli 2007, jf. § 72.

KAPITTEL 4. ARBEIDSMILJØ OG PERSONLIG SIKKERHET

Overskriften endret ved lov 21 juni 2013 nr. 102 (ikr. 20 aug 2013 iflg. res. 21 juni 2013 nr. 730).

I kraft 1 juli 2007, jf. § 72.

§ 19. Skipsførerens plikter etter dette kapitlet Skipsføreren skal sørge for at: a) skipet er lastet og ballastet på en sikkerhetsmessig forsvarlig måte og at lasting og lossing av skipet skjer på en sikker måte, jf. § 12, sjølovens § 131

§ 21. Sikkerhetsinnretninger og utstyr Et skip skal ha nødvendige innretninger og utstyr og det skal treffes slike sikkerhetstiltak og andre forholdsregler som er nødvendige for å unngå eller redusere fare for liv og helse og sikre et fullt forsvarlig arbeidsmiljø for dem 202

§ 23. Arbeidstid Den alminnelige arbeidstiden skal være 8 timer i døgnet, med ett døgns hvile i hver uke og hvile på offentlige fridager. Departementet kan gi forskrift om arbeidstiden, herunder om unntak fra bestemmelsene i første ledd, enten generelt eller for visse stillinger, samt om ekstraarbeid som følge av sikkerhetsmessige forhold.

som har sitt arbeid om bord. Departementet kan gi nærmere forskrift om kravene i første ledd, herunder om: a) lysforhold, b) klima, c) forurensning, d) fysiske faktorer, e) rømningsveier, f) verne- og sikkerhetsinnretninger.

I kraft 1 juli 2007, jf. § 72.

Endret ved lov 21 juni 2013 nr. 102 (ikr. 20 aug 2013 iflg. res. 21 juni 2013 nr. 730).

§ 24. Hviletid Hviletiden skal minst være 10 timer i løpet av en hvilken som helst periode på 24 timer, og 77 timer i en hvilken som helst periode på 168 timer. Hviletiden kan deles opp i to perioder, hvorav én skal være på minst 6 timer. Intervallet mellom fortløpende hvileperioder skal ikke overstige 14 timer. Bestemmelsene i første ledd gjelder ikke ved nødssituasjoner eller ved arbeid som følger av mønstringer eller øvelser pålagt i eller i medhold av lov. Bestemmelsene i første ledd gjelder heller ikke for vaktgående personell eller personell som har spesielle oppgaver knyttet til sikkerhet, beredskap eller hindring av forurensning ved arbeid som følge av overordnede driftsforhold. Unntak fra bestemmelsene i første ledd kan fastsettes i bindende tariffavtale. Ved fastsettelsen skal det tas hensyn til sjøfolkenes helse og sikkerhet, herunder behovet for hvile. For sjøfolk som inngår i brovakt eller maskinvakt, eller som har spesielle oppgaver knyttet til sikkerhet, beredskap eller hindring av forurensning, kan det i tariffavtale kun fastsettes unntak fra første ledd på følgende vilkår: a) Den ukentlige hviletiden kan reduseres til 70 timer i perioder av inntil to ukers varighet. Tidsrommet mellom to unntaksperioder skal minst være dobbelt så langt som unntaksperioden. b) For inntil to døgn per uke kan den daglige hviletiden deles opp i inntil tre perioder hvorav én skal være minst seks timer, og ingen av de andre to mindre enn én time. Tidsrommet mellom to påfølgende hvileperioder skal ikke overstige 14 timer. For personell på passasjerskip med skiftordning i fartsområde 1 og 2 kan tilsynsmyndigheten fastsette unntak fra første ledd utover de begrensninger som er nevnt i fjerde ledd. Det kan fastsettes nærmere vilkår for unntaket, og det skal foreligge en begrunnet uttalelse fra berørte sjømanns- og rederiorganisasjoner før unntak fastsettes. Departementet kan gi forskrift om hviletiden, herunder unntak fra første ledd for personell på fiske- og fangstfartøy.

§ 22. Tilrettelegging og utføring av arbeidet om bord Arbeidet om bord skal tilrettelegges og utføres slik at hensynet til liv, helse og arbeidsmiljø blir ivaretatt på en god og hensiktsmessig måte. Ved tilretteleggingen skal det tas hensyn til den enkeltes forutsetninger for å kunne utføre arbeidet på en måte som er sikkerhetsmessig forsvarlig. Departementet kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser om de kravene som stilles etter første ledd for å unngå eller redusere farer forbundet med arbeidet eller for å sikre et fullt forsvarlig arbeidsmiljø, herunder om: a) kartlegging av farene og iverksettelse av hensiktsmessige tiltak, b) nødvendige tiltak til opplæring og øvelse samt instruksjon av dem som har sitt arbeid om bord, c) tilgjengelighet av hensiktsmessig sikkerhets- og verneutstyr, d) plikt til å informere og drøfte farer forbundet med arbeidet og sikkerheten med dem som har sitt arbeid om bord, e) tilrettelegging av arbeidssituasjonen for dem som har sitt arbeid om bord for å gi mulighet for variasjon, for faglig og personlig utvikling og for selvbestemmelse, f) nødvendig informasjon, medvirkning og kompetanseutvikling under omstillingsprosesser, g) tiltak for å sikre et godt psykososialt arbeidsmiljø, h) plikt til å samarbeide med andre om arbeidsmiljøet om bord, i) plikt til å legge forholdene til rette for varsling. Endret ved lov 21 juni 2013 nr. 102 (ikr. 20 aug 2013 iflg. res. 21 juni 2013 nr. 730).

§ 22a. Sertifikat for arbeids- og levevilkår Et skip skal ha sertifikat for arbeids- og levevilkår som dokumentasjon på at skipet på tidspunktet for utstedelsen tilfredsstiller krav til arbeids- og levevilkår fastsatt i eller i medhold av denne lov og skipsarbeidsloven. Sertifikatet utstedes av tilsynsmyndigheten eller den departementet bestemmer og skal til enhver tid være tilgjengelig om bord. Sertifikatet kan inneholde særskilte vilkår. Departementet kan gi forskrift om krav til sertifikatet, herunder om: a) h vilke skip som skal være utstyrt med sertifikat, b) u tstedelse, gyldighet og vilkår, c) erklæring om samsvar med relevante konvensjoner for skip og fiskefartøyer, d) adgang til å fravike kravene i første og annet ledd, e) anerkjennelse av utenlandske sertifikater.

Endret ved lov 20 april 2012 nr. 21 (ikr. 20 april 2012 iflg. res. 20 april 2012 nr. 337).

§ 25. Bo- og fritidsmiljø De som har sitt arbeid om bord skal ha tilfredsstillende bo- og fritidsmiljø. Det skal finnes tilstrekkelig med lugarer, oppholdsrom, spiserom, rom for å tilberede mat, rom for personlig hygiene og sykerom. Alle rom skal være tilstrekkelig store, og innredet og utstyrt slik at et godt arbeidsmiljø sikres. Departementet kan gi nærmere forskrifter om kravene i første ledd, under hensyn til hvor mange som arbeider om bord og skipets størrelse, konstruksjon, fartsområde og øvrige forhold.

Tilføyd ved lov 21 juni 2013 nr. 102 (ikr. 20 aug 2013 iflg. res. 21 juni 2013 nr. 730).

Endret ved lov 21 juni 2013 nr. 102 (ikr. 20 aug 2013 iflg. res. 21 juni 2013 nr. 730).

203

§ 26. Forpleining De som har sitt arbeid om bord, skal få god og tilstrekkelig kost som skal være i samsvar med lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) og forskrifter gitt i medhold av loven. Departementet kan gi nærmere forskrift om kravene i første ledd, herunder krav til proviant-, kjøle- og fryserom.

gitt i medhold av bestemmelsen. Departementet kan gi nærmere forskrift om kravene som stilles til skipsføreren etter første og annet ledd. Endret ved lov 21 juni 2013 nr. 102 (ikr. 20 aug 2013 iflg. res. 21 juni 2013 nr. 730).

§ 30. Plikter etter dette kapitlet for andre som har sitt arbeid om bord Andre som har sitt arbeid om bord, skal så langt dette følger av vedkommendes stilling, medvirke til at: a) det treffes nødvendige sikkerhetstiltak for å sikre liv og helse for de som arbeider om bord, jf. § 21 første ledd og forskrifter gitt i medhold av bestemmelsen, b) arbeidet om bord tilrettelegges slik at det kan utføres sikkerhetsmessig forsvarlig og at kravene til arbeidsmiljøet ivaretas, jf. § 22 og forskrifter gitt i medhold av bestemmelsen, c) verne- og miljøarbeidet gjennomføres på en forsvarlig måte, jf. § 28 og forskrifter gitt i medhold av bestemmelsen. Departementet kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser om kravene i første ledd til andre som har sitt arbeid om bord.

I kraft 1 juli 2007, jf. § 72.

§ 27. Legemidler og behandling av syke Et skip skal være utstyrt med legemidler og annet som er nødvendig til behandling av syke og skadede og til forebyggelse av sykdom om bord. Syke og skadede kan i nødvendig utstrekning tas under behandling. Departementet kan gi nærmere forskrift om kravene i første og annet ledd, herunder om hvem som kan utføre behandlingen. Endret ved lov 21 juni 2013 nr. 102 (ikr. 20 aug 2013 iflg. res. 21 juni 2013 nr. 730).

§ 28. Verneombud og arbeidsmiljøutvalg På skip skal det være organisert verne- og miljøarbeid. Det skal velges verneombud av og blant dem som har sitt arbeid om bord, og opprettes et arbeidsmiljøutvalg. Departementet kan gi forskrift om verne- og miljøarbeid, herunder om: a) verneombuds oppgaver og rettigheter, b) arbeidsmiljøutvalgets sammensetning og oppgaver, c) samordning av verne- og miljøarbeidet, d) unntak fra bestemmelsene i første ledd for visse skip.

Endret ved lov 21 juni 2013 nr. 102 (ikr. 20 aug 2013 iflg. res. 21 juni 2013 nr. 730).

KAPITTEL 5. MILJØMESSIG SIKKERHET § 31. Forbud mot forurensning Forurensning av det ytre miljø ved utslipp eller dumping fra skipet, eller ved forbrenning av skadelige stoffer eller på annen måte i forbindelse med driften av skipet er forbudt, med mindre annet fremgår av lov eller forskrift fastsatt med hjemmel i lov. Forbudet mot utslipp eller dumping fastsatt i medhold av dette kapitlet gjelder ikke: a) ved utslipp av skadelige stoffer eller dumping som er nødvendig av hensyn til skips sikkerhet, de ombordværendes helse eller for å redde liv, eller b) ved utslipp av skadelige stoffer eller dumping som skyldes skade på skip, når alle rimelige forholdsregler er tatt både før og etter uhellet for å hindre eller begrense utslippet. Dette kapitlet og forskrifter gitt i medhold av det, kommer ikke til anvendelse på forurensning som utelukkende skyldes utforskning, utvinning og utnyttelse til sjøs av undersjøiske naturforekomster. Departementet kan gi forskrift om hva som skal anses som: a) skadelige stoffer, herunder organismer, b) utslipp, c) dumping, d) forbrenning.

I kraft 1 juli 2007, jf. § 72.

§ 28a. Arbeidsgiverens plikter etter dette kapitlet Er arbeidsgiveren en annen enn rederiet, skal vedkommende medvirke til at skipet har et fullt forsvarlig arbeidsmiljø etter reglene i dette kapittel. Departementet kan gi nærmere forskrift om kravene som stilles til arbeidsgiveren etter første ledd, herunder om plikt til å samarbeide med andre om arbeidsmiljøet om bord. Tilføyd ved lov 21 juni 2013 nr. 102 (ikr. 20 aug 2013 iflg. res. 21 juni 2013 nr. 730).

§ 29. Skipsførerens plikter etter dette kapitlet Skipsføreren skal sørge for at: a. arbeidet om bord er tilrettelagt slik at det kan utføres sikkerhetsmessig forsvarlig og at kravene til arbeidsmiljøet ivaretas, jf. § 22 og forskrifter gitt i medhold av bestemmelsen, b) den fastsatte hviletiden overholdes, jf. § 24 og forskrifter gitt i medhold av bestemmelsen. Skipsføreren skal medvirke til at: a) skipet har nødvendige innretninger og utstyr og at det er truffet nødvendige sikkerhetstiltak og andre forholdsregler for å sikre liv, helse og et fullt forsvarlig arbeidsmiljø for de som arbeider om bord, jf. § 21 og forskrifter gitt i medhold av bestemmelsen, b) bo- og fritidsmiljø og forpleining er i samsvar med §§ 25 og 26 og forskrifter gitt i medhold av bestemmelsene, c) skipet er utstyrt med nødvendige legemidler mv., jf. § 27 og forskrifter gitt i medhold av bestemmelsen, d) verne- og miljøarbeidet om bord organiseres og gjennomføres på en forsvarlig måte, jf. § 28 og forskrifter

I kraft 1 juli 2007, jf. § 72.

§ 32. Teknisk miljømessig sikkerhet Et skip skal være prosjektert, bygget og utrustet slik at det ikke skjer forurensning av det ytre miljø fra skipet i strid med § 31. Departementet kan gi forskrifter med nærmere krav til hvordan et skip skal være prosjektert, bygget og utrustet for å unngå forurensning. I kraft 1 juli 2007, jf. § 72.

204

§ 33. Driften av skipet Driften av et skip skal legges opp og gjennomføres slik at det ikke skjer forurensning av det ytre miljø fra skipet i strid med § 31. Departementet kan gi forskrift med nærmere krav til hvordan et skip skal drives for å unngå forurensning, herunder om: a) utslipp, dumping og forbrenning, b) bunkers og bunkring, c) ballasthåndtering, d) miljøsertifikater, e) dagbokføring av behandling av skadelige stoffer.

I kraft 1 juli 2007, jf. § 72.

I kraft 1 juli 2007, jf. § 72.

§ 34. Beredskap, varsling og rapportering Et skip skal ha nødvendig beredskap, herunder en beredskapsplan, for å kunne avverge eller eventuelt begrense virkningene av forurensning av det ytre miljø fra skipet. Ved forurensning eller fare for forurensning, skal det umiddelbart varsles om hendelsen og om de tiltakene som er eller vil bli truffet for å avverge eller begrense virkningene. En etterfølgende rapport om ulykken skal sendes tilsynsmyndigheten. Departementet kan gi nærmere forskrift om kravene i første og annet ledd, herunder om: a) den beredskapen skipet skal ha, b) hva en beredskapsplan skal inneholde, c) hvordan og til hvem varsling og rapportering skal skje, d) unntak fra bestemmelsen i første ledd for visse skip.

§ 38. Plikter etter dette kapitlet for andre som har sitt arbeid om bord Andre som har sitt arbeid om bord, skal så langt dette følger av vedkommendes stilling, medvirke til at driften av skipet legges opp og gjennomføres slik at forurensning hindres, jf. § 33 og forskrifter gitt i medhold av bestemmelsen. Departementet kan gi nærmere forskrift om de kravene som første ledd stiller til andre som har sitt arbeid om bord.

Skipsføreren skal medvirke til at: a) skipets utrustning er egnet til å hindre forurensning, jf. § 32 og forskrifter gitt i medhold av bestemmelsen, b) driften av skipet legges opp og gjennomføres slik at forurensning hindres, jf. § 33 og forskrifter gitt i medhold av bestemmelsen, c) skipet har nødvendig beredskap for å avverge eller begrense forurensning fra skipet, jf. § 34 første ledd og forskrifter gitt i medhold av bestemmelsen. Departementet kan gi nærmere forskrift om kravene til skipsføreren i første og annet ledd.

I kraft 1 juli 2007, jf. § 72.

KAPITTEL 6. SIKKERHETS- OG TERRORBEREDSKAP § 39. Forebyggende tiltak mot angrep mv. på skip Det skal treffes tiltak for å hindre og beskytte skipet mot terrorhandlinger, piratvirksomhet, blindpassasjerer og andre ulovlige handlinger. De som har sitt arbeid om bord skal være utstyrt med et identifikasjonsbevis. Departementet kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser om kravene til sikkerhets- og terrorberedskapen på skip, herunder om: a) hvilke skip som skal være omfattet av reglene, b) plikt til å foreta en sårbarhetsvurdering, c) plikt til å ha en godkjent sikkerhets- og terrorberedskapsplan for skipet, d) plikt til å utpeke og lære opp særskilt personell med ansvar for sikkerhets- og terrorberedskap på skipet og i rederiet, e) terroralarmsystem på skipet, f) kontroll av personer og gjenstander som er eller skal om bord på skipet, g) utstedelse og utforming av identifikasjonsbevis, h) sikkerhets- og terrorberedskapssertifikater.

I kraft 1 juli 2007, jf. § 72.

§ 35. Levering av skadelige stoffer til mottaksanlegg Et skip skal levere skadelige stoffer til særskilte mottaksanlegg i land, så langt slike stoffer ikke kan håndteres forsvarlig om bord eller kan leveres til andre for forsvarlig håndtering. Departementet kan gi nærmere forskrift om kravene i første ledd, herunder om meldeplikt. I kraft 1 juli 2007, jf. § 72.

§ 36. Skip som tas endelig ut av drift Et skip som skal tas endelig ut av drift skal håndteres på en forsvarlig måte, slik at det ikke oppstår fare for liv, helse eller miljø. Departementet kan gi nærmere forskrift om kravene i første ledd, herunder om meldeplikt og om fjerning av skadelige stoffer om bord.

I kraft 1 juli 2007, jf. § 72.

I kraft 1 juli 2007, jf. § 72.

§ 40. Bruk av maktmidler Når det er nødvendig for å hindre eller beskytte mot handlinger som nevnt i § 39 første ledd, kan det fra skipets side iverksettes tiltak og anvendes maktmidler. I andre situasjoner der dette er nødvendig for å opprettholde ro og orden om bord, kan det anvendes tiltak og maktmidler som nevnt i første ledd, så langt de er forholdsmessige. Retten til å iverksette tiltak og anvende maktmidler tilligger skipsføreren. Enhver som befinner seg om bord, plikter å yte hjelp og respektere de tiltak som treffes. Departementet kan gi forskrift om bruk av tiltak og maktmidler i henhold til første og annet ledd.

§ 37. Skipsførerens plikter etter dette kapitlet Skipsføreren skal sørge for at: a) det varsles umiddelbart om forurensning eller fare for forurensning og settes i verk rimelige tiltak for å hindre slik forurensning eller begrense virkningen av den, samt at etterfølgende rapport innsendes, jf. § 34 annet ledd og forskrifter gitt i medhold av bestemmelsen, b) skadelige stoffer behandles i overensstemmelse med § 35 og forskrifter gitt i medhold av bestemmelsen. c) dagbøker som nevnt i § 33 annet ledd bokstav e føres på en korrekt måte.

I kraft 1 juli 2007, jf. § 72.

205

KAPITTEL 7. TILSYN

b) den praktiske gjennomføringen av tilsynet.

Endret ved lov 21 juni 2013 nr. 102 (ikr. 20 aug 2013 iflg. res. 21 juni 2013 nr. 730).

§ 41. Tilsynsmyndighet Kongen fastsetter hvem som skal ha tilsynsmyndighet etter loven. Departementet kan inngå avtale med ett eller flere klassifikasjonsselskaper om at tilsynsmyndighet kan overlates til vedkommende institusjon. Avtalen skal regulere omfanget av og vilkårene for slik overlatelse. Departementet kan gi forskrift eller inngå avtale om at tilsyn eller tilsynsmyndighet i enkelttilfeller eller på avgrensede områder kan overlates til private eller til utenlandske eller internasjonale myndigheter.

§ 45. Plikt for rederiet, skipsføreren og andre til å medvirke til tilsynet Rederiet, arbeidsgiveren, skipsføreren og andre som har sitt arbeid om bord skal medvirke til tilsynet etter dette kapittel, og skal blant annet: a. gi alle opplysninger som er nødvendige for utøvelsen av tilsynet, b. utlevere skipsbøker, rapporter, tegninger og annet materiale. Plikt til medvirkning som nevnt i første ledd påhviler også andre, så langt slik medvirkning ikke kommer i strid med deres taushetsplikt i henhold til lov eller avtale. Tilsynsmyndigheten skal til enhver tid ha adgang til skipet og rederi- og arbeidsgiverkontorer. Departementet kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser om innholdet, omfanget og gjennomføringen av medvirkningen og om tilsynets adgang til skipet og rederi- og arbeidsgiverkontorer.

Endret ved lov 21 juni 2013 nr. 102 (ikr. 20 aug 2013 iflg. res. 21 juni 2013 nr. 730).

§ 42. Tilsyn med sikkerhetsstyringssystem Det skal føres tilsyn med sikkerhetsstyringssystem, jf. § 7. Tilsynet kan blant annet omfatte følgende elementer: a) systemrevisjon av dokumentasjonen for at rederiet har etablert nødvendige og hensiktsmessige systematiske tiltak, b) verifikasjon av at de systematiske tiltakene under bokstav a er til stede og fungerer i praksis og at aktiviteten når det gjelder slike tiltak er i overensstemmelse med krav fastsatt i lov og forskrift. Tilsynet etter første ledd kan skje gjennom intervjuer med ledelsen og personalet på forskjellig nivåer i rederiet, ved inspeksjoner eller på annen hensiktsmessig måte. Departementet kan gi nærmere forskrift om gjennomføringen av tilsynet med sikkerhetsstyringssystem.

Endret ved lov 21 juni 2013 nr. 102 (ikr. 20 aug 2013 iflg. res. 21 juni 2013 nr. 730).

§ 46. Bistandsplikt Rederiet, arbeidsgiveren og skipsføreren skal yte bistand til utenlandske og internasjonale tilsynsmyndigheter på en slik måte og i et slikt omfang som følger av Norges folkerettslige forpliktelser. Departementet kan gi forskrift om bistandsplikten etter første ledd.

I kraft 1 juli 2007, jf. § 72.

Endret ved lov 21 juni 2013 nr. 102 (ikr. 20 aug 2013 iflg. res. 21 juni 2013 nr. 730).

§ 43. Tilsynet med norske skip Det skal føres tilsyn med norske skip, herunder med arbeidsvilkår og arbeidsmiljø for dem som har sitt arbeid om bord. Departementet kan i forskrift bestemme at tilsyn ikke skal finne sted helt eller delvis, med mindre Norges folkerettslige forpliktelser er til hinder for slikt unntak. Tilsynet etter første og annet ledd kan omfatte forhold som nevnt i skipsarbeidsloven og i kapittel 3, 4, 5 og 6 i denne loven og skal ha som formål å bringe på det rene om de kravene som fremgår i eller i medhold av disse lovene, er oppfylt. Rederiet har plikt til å be om tilsyn etter første ledd når dette er nødvendig for å oppfylle krav i eller i medhold av skipsarbeidsloven eller denne lov. Departementet kan gi forskrifter om tilsynet, herunder om: a. hyppighet, innhold og omfang, herunder besiktelse, b. den praktiske gjennomføringen, herunder besiktelse, c. rett for den som har sitt arbeid om bord til å kreve tilsyn, herunder besiktelse.

§ 47. Rederiets melde- og rapporteringsplikt Rederiet skal gi tilsynsmyndigheten melding når det har inngått avtale om: a) bygging av skip, b) ombygging av skip, c) kjøp av skip. Rederiet eller skipsføreren skal gi den myndighet Kongen bestemmer melding og rapport ved skade eller sykdom som rammer den som har sitt arbeid om bord. Skyldes skaden en arbeidsulykke eller skipsulykke som er omfattet av reglene om sjøulykker i kapittel 18 avsnitt II i lov 24. juni 1994 nr. 39 om sjøfarten (sjøloven), skal melding og rapport om skade skje etter regler gitt i eller i medhold av sjøloven § 475. Rederiet skal også gi rapport om andre forhold som det er av betydning for tilsynsmyndigheten å kjenne til, herunder om verne- og miljøarbeid. Departementet kan gi forskrift om melde- og rapporteringsplikten etter denne paragrafen. I kraft 1 juli 2008.

§ 48. Gebyrer Tilsynsmyndighetens utgifter ved tilsyn, sertifikatutstedelse, måling og lignende kan kreves dekket av rederiet eller av den som ber om vedkommende tjeneste gjennom gebyr. Gebyr fastsatt med hjemmel i første ledd er tvangsgrunnlag for utlegg. Departementet kan gi nærmere forskrift om gebyrer og innkrevingen av disse.

Endret ved lov 21 juni 2013 nr. 102 (ikr. 20 aug 2013 iflg. res. 21 juni 2013 nr. 730).

§ 44. Tilsynet med utenlandske skip Det kan foretas tilsyn av utenlandske skip, herunder med arbeidsvilkår og arbeidsmiljø for dem som har sitt arbeid om bord. Departementet kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser om slikt tilsyn, herunder om: a) hyppigheten, innholdet og omfanget av tilsynet,

Endret ved lov 11 jan 2013 nr. 3 (ikr. 1 juni 2013 iflg. res. 24 mai 2013 nr. 533).

206

KAPITTEL 8. FORVALTNINGSTILTAK

pålegg som skipet må etterkomme for at forbud, pålegg eller andre tiltak som nevnt i første ledd kan oppheves eller endres. Dersom tilsynsmyndigheten har gitt pålegg som nevnt i første punktum, og dette ikke etterkommes, kan tilsynsmyndigheten om nødvendig besørge at pålegget gjennomføres for rederiets regning og risiko. Departementet kan gi nærmere forskrift om vedtak som nevnt i første ledd, herunder om de påleggene som skipet må etterkomme og om vilkårene for bruken av tvang samt om gjennomføringen av pålegg for rederiets regning og risiko.

§ 49. Pålegg om tiltak Er krav som følger av lov eller forskrift ikke etterkommet, kan tilsynsmyndigheten pålegge rederiet eller arbeidsgiveren å gjennomføre nødvendige tiltak innen en bestemt frist. Er pålegg ikke etterkommet innen den fastsatte tidsfristen, kan det iverksettes tiltak som nevnt i § 50 til § 54. Departementet kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser om rederiets og arbeidsgiverens plikt til å gjennomføre tiltak etter første ledd.

Endret ved lov 21 juni 2013 nr. 102 (ikr. 20 aug 2013 iflg. res. 21 juni 2013 nr. 730).

Endret ved lov 21 juni 2013 nr. 102 (ikr. 20 aug 2013 iflg. res. 21 juni 2013 nr. 730).

§ 53. Stansing og bording av skip i fart Når det foreligger grunn til mistanke om at skip har opptrådt i strid med relevante internasjonale bestemmelser eller krav gitt i eller i medhold av lov eller forskrift som gjelder for skipet, jf. § 3, kan tilsynsmyndigheten innenfor de grensene som følger av folkeretten, stanse og borde skipet i fart for besiktelse med sikte på å undersøke forholdet nærmere, om nødvendig med bruk av tvang. Departementet kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser om besiktelse som nevnt i første punktum, herunder om når slik besiktelse kan skje og om vilkårene for bruken av tvang.

§ 50. Tvangsmulkt Hvis rederiet eller eventuelt arbeidsgiveren ikke har etterkommet et pålegg etter § 49 innen den fastsatte fristen, kan tilsynsmyndigheten treffe vedtak om tvangsmulkt for å sikre at pålegget blir etterkommet. I vedtaket om tvangsmulkt skal det settes en ny tidsfrist for å oppfylle pålegget etter § 49, slik at tvangsmulkten begynner å løpe først når pålegget ikke er oppfylt innen denne nye fristen. Tvangsmulkten kan fastsettes som et enkeltbeløp eller som en løpende mulkt. Ved fastsettelse av tvangsmulktens størrelse skal det blant annet legges vekt på viktigheten av rettigheter og hensyn til sikkerhet, miljø og arbeidsmiljø som pålegget skal ivareta og kostnadene med å oppfylle pålegget. Tvangsmulkten tilfaller statskassen. Tilsynsmyndigheten kan, når sterke hensyn tilsier det, redusere eller frafalle påløpt mulkt. Departementet kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser om tvangsmulkt, herunder om tvangsmulktens størrelse og varighet.

I kraft 1 juli 2007, jf. § 72.

§ 54. Nektelse av adgang til norsk sjøterritorium for utenlandsk skip Oppfyller ikke et utenlandsk skip de krav som stilles til det etter relevante internasjonale bestemmelser, lov eller forskrift, kan det nektes adgang til norsk sjøterritorium. Departementet kan gi forskrifter om gjennomføring etter første ledd herunder bestemmelser om nektelse av anløp til norsk havn på bakgrunn av tidligere tilbakeholdelser, forhold ved skipets flaggstat og andre sikkerhetsmessige forhold.

Endret ved lover 26 mars 2010 nr. 10, 11 jan 2013 nr. 3 (ikr. 1 juni 2013 iflg. res. 24 mai 2013 nr. 533), 21 juni 2013 nr. 102 (ikr. 20 aug 2013 iflg. res. 21 juni 2013 nr. 730). Endres ved lov 20 mai 2005 nr. 28 (ikr. fra den tid som fastsettes ved lov) som endret ved lov 19 juni 2009 nr. 74.

I kraft 1 juli 2007, jf. § 72.

§ 51. Tilbaketrekking av sertifikater Hvis rederiet eller arbeidsgiveren ikke etterkommer pålegg etter § 49 eller betaler gebyrer i henhold til § 48 innen den fastsatte tidsfristen, kan tilsynsmyndigheten trekke tilbake relevante sertifikater. Departementet kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser om tilbaketrekking av sertifikater.

KAPITTEL 9. ADMINISTRATIVE SANKSJONER § 55. Overtredelsesgebyr Tilsynsmyndigheten kan ilegge administrativ sanksjon (overtredelsesgebyr) til den som på vegne av rederiet forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av §§ 6, 9, 11, 12, 13, § 15 første ledd, § 16, §§ 21, 22, 24 eller §§ 32 til 36. Tilsynsmyndigheten kan ilegge overtredelsesgebyr til en skipsfører som, i strid med sine plikter etter §§ 19, 29 og 37, forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av §§ 12 og 14, § 15 annet ledd, §§ 22 og 24 eller §§ 32 til 35. Tilsynsmyndigheten kan dessuten ilegge overtredelsesgebyr til andre som har sitt arbeid om bord som, i strid med sine plikter etter bestemmelser gitt i eller i medhold av §20 første ledd bokstav e og § 38, forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av §§ 16 eller 33. Overtredelsesgebyr kan ilegges etter faste satser eller utmåles i det enkelte tilfellet. Der det skal anvendes faste satser, må disse fremgå av forskrift gitt i medhold av loven. Dersom det ikke skal anvendes faste satser, skal det i forskrift angis hvilke momenter det særlig skal legges vekt på ved utmålingen, og det skal

Endret ved lov 21 juni 2013 nr. 102 (ikr. 20 aug 2013 iflg. res. 21 juni 2013 nr. 730).

§ 52. Tvangstiltak overfor skip Tilsynsmyndigheten kan forby et skip å forlate havn eller pålegge det å gå til havn eller fastsette andre nødvendige tiltak overfor skipet, om nødvendig med bruk av tvang, innenfor de grensene som følger av folkeretten, såfremt: a) skipet ikke oppfyller krav i lov eller forskrift til teknisk, operativ eller miljømessig sikkerhet eller til arbeidsmiljø og personlig sikkerhet, og manglene klart utgjør en fare for de interessene som vedkommende krav er satt til å beskytte, b) det foreligger alvorlige brudd på bestemmelser i skipsarbeidsloven eller i forskrifter gitt i medhold av den, c) skipet ikke har nødvendige sertifikater om bord. Vedtak etter første ledd skal inneholde eventuelle 207

fastsettes et maksimum. Oppfyllelsesfristen for overtredelsesgebyr er fire uker fra vedtaket ble truffet. Departementet kan gi nærmere forskrift om ilegging av overtredelsesgebyr, herunder om: a) faste satser for overtredelsesgebyret, b) hvilke momenter det skal legges vekt på ved utmålingen når det ikke anvendes faste satser, og maksimumsbeløp for slike tilfeller, c) a dgang til i enkeltvedtak å fastsette en kortere oppfyllelsesfrist enn i fjerde ledd, eller å utsette fristen, d) renter og tilleggsgebyr dersom overtredelsesgebyret ikke blir betalt ved forfall.

kerhetsstyringssystem i samsvar med § 7 og forskrifter gitt i medhold av bestemmelsen. I kraft 1 juli 2007, jf. § 72.

§ 59. Brudd på rederiets plikter når det gjelder den tekniske og operative sikkerheten om bord Med bøter eller fengsel inntil 2 år straffes den som på vegne av rederiet forsettlig eller grovt uaktsomt: a) vesentlig overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av § 9, jf. § 6 om prosjekteringen, byggingen og utrustningen av skipet, b) vesentlig overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av § 11, jf. § 6 om driften og vedlikeholdet av skipet, c) vesentlig overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av § 13, jf. § 6 om sertifikater, d) vesentlig overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av § 15 første ledd, jf. § 6 om bemanningen av skipet, e) vesentlig overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av § 16, jf. § 6 med krav om å sørge for at de som har sitt arbeid om bord har de nødvendige kvalifikasjoner og sertifikater.

I kraft 1 juli 2007, jf. § 72.

§ 56. Overtredelsesgebyr mot rederiet Hvis noen som har handlet på vegne av rederiet, har overtrådt en bestemmelse som nevnt i § 55 første til tredje ledd, kan tilsynsmyndigheten ilegge rederiet overtredelsesgebyr. Dette gjelder selv om overtredelsesgebyr ikke kan ilegges noen enkeltperson. Ved avgjørelsen av om rederiet skal ilegges overtredelsesgebyr og ved utmålingen av gebyret skal det særlig legges vekt på: a) hvor alvorlig overtredelsen er, b) om rederiet gjennom sikkerhetsstyringssystemet eller ved instruksjon, opplæring, kontroll eller andre tiltak kunne ha forebygget overtredelsen, c) om overtredelsen er begått for å fremme rederiets interesser, d) om rederiet har hatt eller kunne oppnådd noen fordel ved overtredelsen, e) om det foreligger gjentakelse, f) rederiets økonomiske evne. Rederiet er også solidarisk ansvarlig for overtredelsesgebyr som ilegges skipsføreren eller andre som har sitt arbeid om bord etter bestemmelser gitt i eller i medhold av §55. Departementet kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser om overtredelsesgebyr mot rederiet etter første og annet ledd og om det solidariske ansvaret etter tredje ledd.

I kraft 1 juli 2007, jf. § 72.

§ 60. Brudd på skipsførerens plikter når det gjelder den tekniske og operative sikkerheten om bord Med bøter eller fengsel inntil 2 år straffes en skipsfører som forsettlig eller uaktsomt vesentlig overtrer sine plikter etter bestemmelser gitt i eller i medhold av § 19 første ledd bokstav b til å sørge for at navigeringen av skipet skjer på sikker måte eller at føring av skipsbøker skjer på korrekt måte i henhold til kravene i § 14 med forskrifter. Med bøter eller fengsel inntil 1 år straffes en skipsfører som forsettlig eller uaktsomt vesentlig overtrer sine plikter etter bestemmelser gitt i eller i medhold av § 19 første ledd bokstav c til å sørge for at vaktholdet om bord er sikkerhetsmessig forsvarlig i henhold til kravene i § 15 annet ledd med forskrifter. Med bøter eller fengsel inntil 1 år straffes en skipsfører som forsettlig eller grovt uaktsomt: a) vesentlig overtrer sin plikt etter bestemmelser gitt i eller i medhold av § 19 første ledd bokstav a til å sørge for at skipet er lastet eller ballastet på en sikkerhetsmessig forsvarlig måte i henhold til kravene i § 12 første ledd med forskrifter, b) vesentlig overtrer sin plikt etter bestemmelser gitt i eller i medhold av § 19 annet ledd bokstav a til å medvirke til at driften og vedlikeholdet av skipet til enhver tid er sikkerhetsmessig forsvarlig i henhold til kravene i § 11 med forskrifter, c) vesentlig overtrer sin plikt etter bestemmelser gitt i eller i medhold av § 19 annet ledd bokstav d til å medvirke til at vedkommende selv og andre som har sitt arbeid om bord er behørig kvalifisert i henhold til kravene i § 16 med forskrifter.

I kraft 1 juli 2007, jf. § 72.

§ 57. Inndrivelse av overtredelsesgebyr Vedtak om overtredelsesgebyr er tvangsgrunnlag for utlegg. For å sikre betaling av overtredelsesgebyr etter §§ 55 og 56 som rederiet, skipsføreren eller andre som har sitt arbeid om bord er eller antas å ville bli ilagt, kan tilsynsmyndigheten forby skipet å forlate havn, pålegge det å gå til havn eller fastsette andre nødvendige tiltak inntil overtredelsesgebyret er betalt eller det er stilt tilstrekkelig sikkerhet for beløpet. Tilsynsmyndigheten kan kreve at før tiltak etter første punktum avsluttes, skal rederiet stille tilstrekkelig sikkerhet for eller betale utgiftene ved tiltaket. Endret ved lov 11 jan 2013 nr. 3 (ikr. 1 juni 2013 iflg. res. 24 mai 2013 nr. 533).

I kraft 1 juli 2007, jf. § 72.

KAPITTEL 10. STRAFFANSVAR

§ 61. Brudd på pliktene til andre som har sitt arbeid om bord når det gjelder den tekniske og operative sikkerheten om bord Med bøter eller fengsel inntil 2 år straffes andre som har sitt arbeid om bord, som forsettlig eller uaktsomt vesentlig overtrer sin plikt etter § 20 første ledd bokstav c,

§ 58. Brudd på rederiets plikter når det gjelder sikkerhetsstyringssystem Med bøter eller fengsel inntil 2 år straffes den som på vegne av rederiet forsettlig eller uaktsomt vesentlig unnlater å etablere, gjennomføre og videreutvikle et sik208

til å medvirke til at navigeringen av skipet skjer på sikker måte eller at føring av skipsbøker skjer på korrekt måte i henhold til kravene i § 14 med forskrifter. Med bøter eller fengsel inntil 1 år straffes andre som har sitt arbeid om bord, som forsettlig eller uaktsomt vesentlig overtrer sin plikt etter § 20 første ledd bokstav d til å medvirke til at vaktholdet om bord er sikkerhetsmessig forsvarlig i henhold til kravene i § 15 annet ledd med forskrifter. Med bøter eller fengsel inntil 1 år straffes andre som har sitt arbeid om bord, som forsettlig eller grovt uaktsomt: a) vesentlig overtrer sin plikt etter bestemmelser gitt i eller i medhold av § 20 første ledd bokstav a til å medvirke til at driften og vedlikeholdet av skipet til enhver tid er sikkerhetsmessig forsvarlig i henhold til kravene i § 11 med forskrifter, b) vesentlig overtrer sin plikt etter bestemmelser gitt i eller i medhold av § 20 første ledd bokstav b til å medvirke til at skipet er lastet eller ballastet på en sikkerhetsmessig forsvarlig måte i henhold til kravene i § 12 første ledd med forskrifter, c) vesentlig overtrer sin plikt etter bestemmelser gitt i eller i medhold av § 20 første ledd bokstav e til å medvirke til å være behørig kvalifisert i henhold til kravene i § 16 med forskrifter.

vegne av rederiet forsettlig eller grovt uaktsomt vesentlig overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av §§ 32 og 33, jf. § 6 med krav til den tekniske miljømessige sikkerheten og til driften av skipet. I kraft 1 juli 2007, jf. § 72.

§ 65. Brudd på skipsførerens plikter når det gjelder den miljømessige sikkerheten Med bøter eller fengsel inntil 2 år straffes en skipsfører som forsettlig eller grovt uaktsomt: a) vesentlig overtrer sin plikt etter bestemmelser gitt i eller i medhold av § 37 første ledd bokstav a til å sørge for at det foretas varsling, tiltak og etterfølgende rapport ved forurensning i henhold til kravene i § 34 annet ledd med forskrifter, b) vesentlig overtrer sin plikt etter bestemmelser gitt i eller i medhold av § 37 annet ledd bokstav b til å medvirke til at driften av skipet legges opp og gjennomføres i henhold til kravene i § 33 med forskrifter, slik at det ikke skjer forurensning av det ytre miljø fra skipet i strid med § 31. Med bøter eller fengsel inntil 1 år straffes en skipsfører som forsettlig eller grovt uaktsomt: a) vesentlig overtrer sin plikt etter bestemmelser gitt i eller i medhold av § 37 første ledd bokstav c til å sørge for korrekt dagbokføring, jf. § 33 annet ledd bokstav e med forskrifter, b) vesentlig overtrer sin plikt etter bestemmelser gitt i eller i medhold av § 37 annet ledd bokstav a til å medvirke til at skipet er utrustet i henhold til kravene i § 32 med forskrifter slik at det ikke skjer forurensning av det ytre miljøet fra skipet i strid med § 31.

I kraft 1 juli 2007, jf. § 72.

§ 62. Brudd på rederiets plikter når det gjelder den personlige sikkerheten om bord Med bøter eller fengsel inntil 1 år straffes den som på vegne av rederiet forsettlig eller grovt uaktsomt: a) vesentlig overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av § 21, jf. § 6 med krav til innretninger, utstyr og sikkerhetstiltak om bord på skipet, b) vesentlig overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av § 22, jf. § 6 med krav til tilrettelegging og utføring av arbeidet om bord og ivaretakelse av det psykososiale arbeidsmiljøet. Med bøter straffes den som på vegne av rederiet forsettlig eller grovt uaktsomt vesentlig overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av § 6, jf. § 24 med krav om å påse at reglene om hviletid overholdes.

I kraft 1 juli 2007, jf. § 72.

§ 66. Brudd på pliktene til andre som har sitt arbeid om bord når det gjelder den miljømessige sikkerheten Med bøter eller fengsel inntil 1 år straffes andre som har sitt arbeid om bord som forsettlig eller grovt uaktsomt vesentlig overtrer sin plikt etter bestemmelser gitt i eller i medhold av § 38 til å medvirke til at driften av skipet legges opp og gjennomføres i henhold til § 33 med forskrifter, slik at det ikke skjer forurensning av det ytre miljø fra skipet i strid med § 31.

I kraft 1 juli 2007, jf. § 72.

§ 63. Brudd på skipsførerens plikter når det gjelder den personlige sikkerheten om bord Med bøter eller fengsel inntil 1 år straffes en skipsfører som forsettlig eller grovt uaktsomt vesentlig overtrer sin plikt etter bestemmelser gitt i eller i medhold av § 29 første ledd bokstav a til å sørge for at arbeidet om bord er tilrettelagt slik at det kan utføres sikkerhetsmessig forsvarlig og ivaretar det psykososiale arbeidsmiljøet i henhold til kravene i § 22 med forskrifter. Med bøter straffes en skipsfører som forsettlig eller grovt uaktsomt vesentlig overtrer sin plikt etter bestemmelser gitt i eller i medhold av § 29 første ledd bokstav b til å sørge for at den fastsatte hviletiden overholdes i henhold til kravene i § 24 med forskrifter.

§ 67. Brudd på rederiets og skipsførerens plikt til å følge tilsynsmyndighetens vedtak Med bøter eller fengsel inntil 1 år straffes en skipsfører eller den som på vegne av rederiet forsettlig unnlater å følge tilsynsmyndighetens vedtak etter bestemmelser gitt i eller i medhold av §§ 52 og 53. I kraft 1 juli 2007, jf. § 72.

§ 68. Straffansvar for den som ikke er offentlig tjenestemann Benyttes under utøvelsen av tilsynet personer som ikke er offentlige tjenestemenn, gjelder for disse samme strafferettslige ansvar som for offentlige tjenestemenn i henhold til [den] Almindelig borgerlig Straffelov av 22. mai 1902.

I kraft 1 juli 2007, jf. § 72.

Endres ved lov 20 mai 2005 nr. 28 (i kraft fra den tid som fastsettes ved lov) som endret ved lov 19 juni 2009 nr. 74.

§ 64. Brudd på rederiets plikter når det gjelder den miljømessige sikkerheten Med bøter eller fengsel inntil 2 år straffes den som på 209

§ 69. Fellesbestemmelser Ved vurderingen av om en overtredelse av bestemmelsene i dette kapittel er vesentlig, skal det særlig legges vekt på overtredelsens omfang og virkninger og graden av utvist skyld. Dersom en annen enn den som er å anse som rederi i henhold til § 4 reelt sett ivaretar aktuelle driftsfunksjoner av skipet, kommer bestemmelsene i §§ 58, 59, 62, 64, 67 og 70 tilsvarende til anvendelse. Fengselsstraff kan ikke anvendes når overtredelsen i henhold til folkeretten bare kan straffes med bøter. Bestemmelsene i dette kapitlet får ikke anvendelse dersom forholdet rammes av en strengere straffebestemmelse.

§ 71a. Rett til å fremsette klage og vern mot gjengjeldelse For rett til å fremsette klage gjelder det som er bestemt i eller i medhold av skipsarbeidsloven § 9-7. Tilføyd ved lov 21 juni 2013 nr. 102 (ikr. 20 aug 2013 iflg. res. 21 juni 2013 nr. 730).

§ 72. Ikrafttredelse Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer,1 med mindre annet følger av reglene i annet ledd. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid. Endringen i § 74 annet ledd nr. 8 i lov 24. juni 1994 nr. 39 om sjøfarten § 475 trer i kraft fra det tidspunkt lov 7. januar 2005 nr. 2 om endringer i lov 24. juni 1994 nr. 39 om sjøfarten (sjøloven) og enkelte andre lover blir satt i kraft. Fra samme tidspunkt trer opphevingen av lov 9. juni 1903 nr. 7 om Statskontrol med Skibes Sjødygtighed m.v. § 4 første ledd bokstav a, § 5 og §§ 17 til 23 i kraft.

I kraft 1 juli 2007, jf. § 72.

§ 70. Inndrivelse av bot eller foretaksstraff For å sikre betaling av bot etter dette kapitlet eller foretaksstraff etter straffeloven § 48 a som rederiet, skipsføreren eller andre som har sitt arbeid om bord er eller antas å ville bli ilagt, kan retten etter begjæring fra påtalemyndigheten beslutte å forby skipet å forlate havn, pålegge det å gå til havn eller fastsette andre nødvendige tiltak, inntil boten eller foretaksstraffen er betalt eller det er stilt tilstrekkelig sikkerhet for beløpet. Etter begjæring fra påtalemyndigheten, kan retten også beslutte at rederiet skal stille tilstrekkelig sikkerhet for eller betale utgiftene som er forbundet med tiltak som fastsettes etter første ledd før tiltaket avsluttes.

1 Fra 1 juli 2007 iflg. res. 16 feb 2007 nr. 170.

§ 73. Overgangsbestemmelser Forskrifter gitt i medhold av lover og bestemmelser som oppheves, jf. § 74, skal gjelde inntil annet er bestemt. I kraft 1 juli 2007, jf. § 72.

§ 74. Opphevelse av og endring i andre lover Fra den tid loven trer i kraft oppheves følgende lover: 1. lov 9. juni 1903 nr. 7 om Statskontrol med Skibes Sjødygtighed m.v. 2. lov 19. juni 1964 nr. 20 om måling av fartøyer. 3. lov 17. juni 1966 nr. 2 om luftputefartøyer. 4. lov 18. juni 1971 nr. 90 om mønstring av arbeidstakere på skip m.v. 5. lov av 3. juni 1977 nr. 50 om arbeidstiden og hviletiden på skip. 6. lov 5. juni 1981 nr. 42 om sertifikatpliktige stillinger på norske skip, borefartøy og andre flyttbare innretninger i sjøen Fra den tid loven trer i kraft gjøres følgende endringer i andre lover: - - 8. I lov 24. juni 1994 nr. 39 om sjøfarten gjøres følgende endringer: I kapittel 18 gjøres følgende endringer: - - § 4751 fjerde ledd første punktum skal lyde: Ved arbeidsulykke som rammer arbeidstaker om bord på skipet skal melding i stedet skje etter reglene gitt i og i medhold av lov om skipssikkerhet (skipssikkerhetsloven) § 47. 1D enne endringen gir ingen mening i nålydende lovtekst. Muligens er den ment for § 475 slik den vil lyde etter at endringslov 7 jan 2005 nr. 2 settes i kraft 1 juli 2009. 12. Endringene i lov 24. juni 1994 nr. 39 om sjøfarten § 11 tredje ledd tredje og fjerde punktum i nr. 8 oppheves ett år etter ikrafttredelsen.

I kraft 1 juli 2007, jf. § 72.

KAPITTEL 11. ØVRIGE BESTEMMELSER § 71. Sjøassurandørers taushetsplikt Uten hensyn til taushetsplikt som følger av lov 10. juni 2005 nr. 44 om forsikringsselskaper, pensjonsforetak og deres virksomhet mv. § 1-6, har forsikringsselskaper adgang til å utlevere opplysninger som er av direkte betydning for sikkerheten til skip som er forsikret i vedkommende selskap, til andre forsikringsselskaper samt til besiktigelsesinstitusjoner, internasjonale forsikringsog sjøfartsorganisasjoner eller norske og utenlandske sjøfartsmyndigheter. Første punktum gjelder tilsvarende for skip som har vært forsikret i vedkommende selskap i løpet av de siste tre årene før den datoen det anmodes om utlevering av opplysninger eller den datoen forsikringsselskapet utleverer opplysninger uten forutgående anmodning. Forsikringsselskapet plikter å sende forsikringstakeren gjenpart av opplysningene som utleveres etter første ledd. Dersom opplysningene er utlevert muntlig, er det tilstrekkelig å sende forsikringstakeren melding om at slike opplysninger er utlevert og hvem som er mottaker av opplysningene.

I kraft 1 juli 2007, jf. § 72.

Asbjørn Selsbane Purse Seiner / Pelagic Trawler

210

FORSKRIFT OM FISKEFARTØY PÅ 15 METER OG DEROVER

(2) For fiske- og fangstfartøy som ikke omfattes av første ledd, gjelder § 1-1, andre og tredje ledd tilsvarende. Tilføyd ved forskrift 30 des 2002 nr. 1847 (i kraft 1 jan 2003), endret ved forskrift 28 nov 2008 nr. 1318 (i kraft 1 jan 2009).

Dato: FOR-2000-06-13-660 Deparrtement: NHD (Nærings- og handels­ departementet) Ikrafttredelse: 2000-07-01 Sist endret: FOR-2013-08-19-1036 Gjelder for: Norge Korttittel: Forskrift om fiskefartøy på 15 m og derover

§ 1-3. Fritak (1) Sjøfartsdirektoratet kan frita ethvert fartøy med nye egenskaper fra kravene i kapitlene 2, 3, 4, 5, 6, 7 og 11, dersom anvendelse av slike krav kan være til alvorlig hinder for forskningen for å utvikle disse egenskaper og innarbeide dem i fartøy. Ethvert fartøy som har fått fritak skal likevel tilfredsstille de sikkerhetskrav Sjøfartsdirektoratet finner nødvendige for den fart det er beregnet på og som er slik at de ivaretar fartøyets sikkerhet.

KAPITTEL 1. GENERELLE BESTEMMELSER DEL A - INNLEDENDE BESTEMMELSER § 1-1.1 Virkeområde (1) D enne forskrift gjelder for nye fiske- og fangstfartøy med største lengde på 15 meter og derover og for eksisterende fartøy med største lengde på 15 meter og derover der det fremgår av det enkelte kapittel.

(2) E ksisterende fartøy som er gjenstand for reparasjoner, forandringer, ombygninger og utrustning i forbindelse med dette, skal fortsatt minst oppfylle de forskrifter som gjaldt på den tid fartøyet ble bygget. Disse bestemmelser behøver likevel ikke håndheves strengere enn hva som er uttrykt i denne forskrift så fremt sikkerhetsmessige normer blir ivaretatt. (3) N år et eksisterende fartøy er gjenstand for reparasjoner, forandringer og ombygninger av større omfang samt utrustning i forbindelse med dette, skal fartøyet bare oppfylle kravene til nye fartøy i den grad Sjøfartsdirektoratet finner dette rimelig og praktisk mulig.

(2) Sjøfartsdirektoratet kan frita ethvert fartøy med lengde (L) på 24 meter og derover som utelukkende driver fiske nær kysten fra bestemmelser i denne forskrift dersom det anses urimelig eller ikke mulig i praksis ut fra avstanden fra fartøyets operasjonsfelt til dets base ved kysten, fartøytype, værforholdene og fravær av risiko for generelle navigasjonsfarer. Et slikt fritak forutsetter at fartøyet oppfyller sikkerhetskrav som etter Sjøfartsdirektoratets mening er nødvendige for den fart det er beregnet på og som er slik at fartøyets sikkerhet ivaretas.

(3) I enkelttilfeller kan Sjøfartsdirektoratet etter skriftlig søknad frita fartøy med lengde (L) under 24 meter fra kravene i denne forskrift når dette er sikkerhetsmessig forsvarlig.

(4) Vedtak etter denne bestemmelsen skal ikke stride mot internasjonal overenskomst som Norge er tilsluttet, og fattes i samsvar med internasjonale krav til prosedyrer.

§ 1-4. Plikter Rederiet, arbeidsgiver, skipsføreren og andre som har sitt arbeid om bord skal påse, sørge for og medvirke til at forskriften gjennomføres i samsvar med pliktbestemmelsene i skipssikkerhetsloven og denne forskriften.

§ 1-1a. Krav til fartøy bygget etter datoer som er presisert i forskriftsteksten (1) N år det er angitt krav til fiske- og fangstfartøy bygget etter datoer som er spesifikt beskrevet i forskriften skal disse gjelde for fiskefartøy hvor: 1. Byggekontrakt eller kontrakt om omfattende ombygging er inngått på den spesifikke dato eller senere, eller 2. byggekontrakt eller kontrakt om omfattende ombygging er inngått på den spesifikke dato eller senere, eller etter denne dato, eller 3. i mangel av byggekontrakt: a. Kjølen er strukket på den spesifikke dato eller senere, eller b. konstruksjon som kan identifiseres som et bestemt fartøy er påbegynt på den spesifikke dato eller senere, eller c. sammensetning er påbegynt og i alle fall utgjør det som måtte være minst, av 50 tonn eller én prosent av den anslåtte mengde av alt konstruksjonsmateriale på den spesifikke dato eller senere, alt etter hva som er lavest.

Endret ved forskrifter 29 juni 2007 nr. 1006 (i kraft 1 juli 2007), 19 aug 2013 nr. 1036 (i kraft 20 aug 2013).

§ 1-5. Godkjenning av utstyr Utstyr som er påkrevet i denne forskrift skal være godkjent, typegodkjent eller akseptert av Sjøfartsdirektoratet slik det fremgår av den enkelte bestemmelse1. Utstyr som er produsert og merket i henhold til skipsutstyrsforskriften er å anse som godkjent. 1 Se bl.a. § 7-3, § 9-13 og § 10-3 tiende ledd. § 1-6. Likeverdige løsninger Dersom denne forskrift krever at et spesielt tilbehør, materiale, en innretning eller et apparat, skal være anordnet eller finnes om bord i et fartøy, eller at en spesiell forholdsregel skal tas, kan Sjøfartsdirektoratet tillate likeverdige løsninger eller at andre spesielle forholdsregler tas. Det forutsettes at den likeverdige løsningen er utprøvd eller på annen måte påvist å være minst like effektiv som kravene i denne forskrift. 211

DEL B - BESIKTELSE

§ 1-8. Begjæring om besiktelse (1) For å få et fartøy besiktet skal reder eller fører i god tid før besiktelse ønskes, sende begjæring om dette. For mellomliggende besiktelser og besiktelse for fornyelse, skal begjæring sendes i god tid og senest to uker før utløpsdato angitt i sertifikatet. Begjæringen fremsettes skriftlig på skjema fastsatt av Sjøfartsdirektoratet, jf. fjerde ledd nr. 1. Ønsket tid og sted for besiktelsen skal angis.

1 Se sjødyktighetslovens § 12 nr. 2, jf. § 106.

§ 1-10. Gjennomføring av besiktelse mv. (1) Førstegangsbesiktelse 1. Det skal foretas en førstegangsbesiktelse før fartøyet settes i drift, eller før sertifikatet i henhold til § 1-16 utstedes første gang. For nye fartøy skal det bl.a. foretas en fullstendig besiktelse av konstruksjon, herunder utsiden av fartøyets skrog, fribordsforhold, stabilitet, maskineri, arrangementer, innredning, utstyr og materiale, for å sikre at kravene i denne og andre relevante forskrifter ivaretas. Videre skal besiktelsen omfatte kontroll med tiltak mot forurensning og at besetningen har de foreskrevne kvalifikasjoner. Med hensyn til besiktelse av elektriske anlegg vises til § 1-13 til § 1-15. For eksisterende fartøy skal besiktelsen omfatte de samme forhold som for nye skip, og den skal sikre at krav i gjeldende forskrifter ivaretas. 2. Besiktelsen skal også være slik at den sikrer at arbeidet på fartøyet og utstyr er tilfredsstillende utført.

(2) I tillegg til begjæring om mellomliggende besiktelse og besiktelse for fornyelse som nevnt i første ledd, skal det innsendes en erklæring av rederi eller den som handlerpå vegne av reder, som bekrefter at fartøyet er kontrollert, og at kravene i alle relevante forskrifter er ivaretatt, jf. sjødyktighetslovens § 106. Erklæringen skal gis på skjema fastsatt av Sjøfartsdirektoratet1 Besiktelse skal ikke finne sted før slik erklæring er mottatt.

(3) Når det innsendes begjæring om besiktelse av eksisterende fartøy som ikke tidligere har vært norsk, skal det sammen med begjæringen innsendes tegninger i henhold til § 1-7. Dersom slikt fartøy har klasse i anerkjent klasseinstitusjon kan hovedtegninger av skrog og tegninger over maskinarrangement sløyfes. Ved innkjøp av fartøy av glassfiberarmert polyester eller andre støpte materialer, skal det i tillegg innsendes dokumentasjon om fartøyets opprinnelse og om produksjonsforhold, materialbruk, materialkvalitet mv. Dersom ikke nødvendig dokumentasjon fremlegges, kan det bli forlangt uttatt prøvestykke av skroglaminat for materialprøve. (4) For innsendelse av begjæring gjelder følgende: 1) Begjæringen sendes til Sjøfartsdirektoratets stasjon der besiktelsen skal utføres ved besiktelse i Norge, og til Sjøfartsdirektoratets hovedkontor ved besiktelse i utlandet. 2) Begjæring om besiktelse av radioinstallasjoner gis til den som til enhver tid er bemyndiget av Sjøfartsdirektoratet til å utføre slike besiktelser. 3) Begjæring om besiktelse av elektriske anlegg gis i henhold til § 1-13. 1S kjema for besiktelse i henhold til første ledd samt erklæring som nevnt i annet ledd, fås ved henvendelse til Sjøfartsdirektoratet eller Sjøfartsdirektoratets stasjoner.

(2) Fornyelsesbesiktelse 1. Det skal foretas fornyelsesbesiktelse minst hvert fjerde år, med mindre sertifikatperioden forlenges i henhold til § 1-19. Ved fornyelse av sertifikater skal det samtidig foretas besiktelse av radioinstallasjoner som nevnt i kapitlene 7, 9 og 10,2 med unntak av radartranspondere i oppblåsbare redningsflåter som kontrolleres i henhold til § 7-16. Dokumentasjon på utført kontroll skal oppbevares om bord. Med hensyn til besiktelse av elektriske anlegg vises til § 1-13 til § 1-15. 2. Besiktelsen skal være slik at den sikrer at de forhold som nevnt i første ledd fullt ut oppfyller krav i gjeldende forskrifter og at utstyret er i forsvarlig stand, samt at godkjent stabilitetsinformasjon er lett tilgjengelig om bord. 3. Etter utført fornyelsesbesiktelse utstedes nytt sertifikat. Besiktelsen kan finne sted inntil tre måneder før den dato som er angitt i sertifikatet, uten at dato for neste fornyelsesbesiktelse blir endret. Besiktelsen må være avsluttet innen den dato som er angitt i sertifikatet. Dato for en ny besiktelse beregnes ved førstegangsbesiktelse ut fra siste dato i den måned besiktelsen ble avsluttet. Ved senere besiktelser legges dato som angitt i sertifikatet til grunn.

§ 1-9.1. Rederens og førerens ansvar ved besiktelse (1) Rederiet, skipføreren og andre som har sitt arbeid om bord skal sørge for at Sjøfartsdirektoratet eller den som utfører besiktelsen får nødvendig bistand ved besiktelsen. Om nødvendig kan Sjøfartsdirektoratet tilkalle bistand og utgiftene til dette skal betales av rederen. (2) Fartøyets fører plikter ved besiktelsen å opplyse om enhver mangel ved fartøyet eller dets tilbehør som de måtte ha kjennskap til.

(4) D ersom Sjøfartsdirektoratet ved besiktelsen finner at kontroll av fartøyet som nevnt i § 1-8 annet ledd åpenbart ikke er utført, kan besiktelsen nektes gjennomført.

(3) Mellomliggende besiktelse 1. Det skal foretas en mellomliggende besiktelse ved den andre årsdagen for sertifikatet. 2. Besiktelsen skal være slik at den sikrer at de forhold som nevnt i første ledd fullt ut oppfyller krav i gjeldende forskrifter og at utstyret er i forsvarlig stand, samt at godkjent stabilitetsinformasjon er lett tilgjengelig om bord. Besiktelsen skal også være slik at den sikrer at det ikke er foretatt

(3) Fartøyets fører og reder plikter å sørge for at besiktelser, kontrolltiltak mv. gjennomføres i samsvar med bestemmelsene i denne forskrift. 212

forandringer som vil ha uheldig innvirkning på fartøyets eller besetningens sikkerhet. Besiktelse av radioinstallasjoner utføres i henhold til fjerde ledd. 3. Besiktelsen kan finne sted innenfor en periode på tre måneder før eller etter den andre årsdagen for sertifikatet, uten at dato for neste besiktelse blir endret.

2009), 14 aug 2012 nr. 805.

(4) Periodisk besiktelse4 av radioinstallasjoner og AIS 1. På fartøy med lengde (L) på 24 meter og derover, eller fartøy som har sertifikat for fartsområde bankfiske II eller større, skal periodisk radiobesiktelse foretas ved hver årsdag i sertifikatperioden. Besiktelsen skal være slik at den sikrer at de påbudte radioinstallasjonene fullt ut oppfyller bestemmelsene i gjeldende forskrifter og er i forsvarlig stand. 2. På fartøy med lengde (L) under 24 meter som har sertifikat for fartsområde bankfiske I eller mindre, skal periodisk radiobesiktelse foretas ved hver 2. årsdag i sertifikatperioden. Besiktelsen skal være slik at den sikrer at de påbudte radioinstallasjonene fungerer tilfredsstillende og er i forsvarlig stand. 3. Periodiske radiobesiktelser kan finne sted innenfor en periode på tre måneder før eller etter årsdagen for sertifikatet, uten at dato for neste periodiske besiktelse blir endret. Besiktelsen utføres av Sjøfartsdirektoratet eller den det bemyndiger. 4. Det automatiske identifikasjonssystemet (AIS) skal testes årlig. Testen skal utføres i forbindelse med periodiske radiobesiktelser. Testen skal verifisere korrekt programmering av skipets statiske informasjon, korrekt datautveksling med tilkoblede sensorer så vel som verifisering av radioytelse ved frekvensmåling og testing på luften ved for eksempel bruk av sjøtrafikksentral (VTS). Et eksemplar av testrapporten skal oppbevares om bord.

§ 1-11. Forandringer i fartøyets tilstand (1) Tilstanden til fartøyet og dets utstyr skal opprettholdes i samsvar med bestemmelsene i denne forskrift for å sikre at fartøyet forblir sjødyktig. (2) Ingen forandring må foretas i konstruksjon, maskineri, utstyr og andre forhold som omfattes av besiktelsen uten at Sjøfartsdirektoratet blir underrettet. Ved en slik underretning avgjør Sjøfartsdirektoratet i hvilken grad besiktelse er nødvendig. (3) Dersom et fartøy utsettes for en skade eller det oppdages en mangel, og skaden eller mangelen påvirker fartøyets sikkerhet, redningsredskapenes eller annet utstyrs effektivitet, skal fartøyets fører eller reder ved første anledning gi rapport til Sjøfartsdirektoratet1 som avgjør om besiktelse er nødvendig. Dersom fartøyet er i en havn innenfor EØS-området2, skal føreren eller rederen også umiddelbart gi rapport til vedkommende myndighet i havnestaten.

1 Se bl.a. sjødyktighetslovens § 12, § 24, § 24A, § 25, § 26, § 36 og § 38. 2 Se bl.a. bestemmelsene i § 7-13, § 7-14 og § 10-3 åttende ledd. 3 --4 F or fartøy med lengde (L) mindre enn 24 meter som har sertifikat for fartsområde kystfiske eller mindre, kreves ikke periodisk besiktelse av radioinstallasjoner før 1. januar 2005. 5 For besiktelse av elektriske anlegg vises til § 1-13 til § 1-15.

1R apport sendes Sjøfartsdirektoratets stasjon som fartøyet tilhører.

§ 1-12. Fribord (1) Sommerfribord målt fra arbeidsdekkets overflate i borde midtskips skal korrespondere med største tillatte driftsdypgående, jf. § 3-13, og skal ikke være mindre enn null. Vinterfribord er sommerfribord økt med 25 millimeter.

(5) Uanmeldt tilsyn Sjøfartsdirektoratet, eller en annen som Sjøfartsdirektoratet har bemyndiget, kan når som helst undersøke om krav, påbud m.m. oppfylles og gjennomføres i samsvar med forskriften. (6) Klassede fartøy For klassede fartøy kan anerkjente klasseinstitusjoner føre kontroll med skrog og maskineri.5 Videre kan anerkjent klasseinstitusjon føre kontroll med forhold vedrørende forurensing.

(2) For fartøy bygd etter 1. januar 2003 skal fribord minst være 300 millimeter.

(3) Uavhengig av når fartøyet er bygd, skal fribord på fartøy med shelterdekk og eventuell drenering i samsvar med § 2-16, første ledd, nr. 1 og 2, være i henhold til første ledd. Fartøy med shelterdekk og drenering i samsvar med § 2-16, første ledd nr. 4 og 5, skal ha fribord i henhold til annet ledd.

(4) Fribordets størrelse fastsettes av Sjøfartsdirektoratet og føres i fartssertifikatet. Minimumsfribord skal angis med lastemerker på fartøyets sider i henhold til standard merkeskjema.

DEL C - BESIKTELSE AV ELEKTRISKE ANLEGG

(7) Påtegning i sertifikater og forlengelse av intervaller Det skal gjøres en påtegning i sertifikater utstedt etter § 1-16 om mellomliggende besiktelse som fastsatt i tredje ledd, og periodiske besiktelser av radioinstallasjoner som fastsatt i fjerde ledd. Dersom varigheten av sertifikatene utstedt etter § 1-16 forlenges som fastsatt i § 1-19 annet og fjerde ledd, kan intervallet mellom besiktelsene forlenges tilsvarende.

§ 1-13. Begjæring om besiktelse av elektriske anlegg mv. Reder eller den som handler for reder, er ansvarlig for å sende begjæring om besiktelse av elektriske anlegg, herunder elektriske anlegg til forsyning av radiokommunikasjonsutstyr. Besiktelsen utføres av DSB, med mindre annet er uttrykkelig bestemt. For begjæring om besiktelse av elektriske anlegg gjelder følgende: 1. Begjæring om besiktelse av nye og eksisterende anlegg om bord i uklassede fartøy med spenning på

Endret ved forskrifter 27 sep 2002 nr. 1087, 28 nov 2008 nr. 1318 (i kraft 1 jan

213

50 V og høyere, sendes Sjøfartsdirektoratets stasjon som fartøyet tilhører. 2. Begjæring om besiktelse av nye og eksisterende anlegg om bord i fartøy med klasse i anerkjent klasseinstitusjon, sendes til vedkommende klasseinstitusjon.

samt utstyrslister, skal utstedes eller påtegnes av Sjøfartsdirektoratet eller den det bemyndiger. Sertifikatene skal ha norsk og engelsk tekst. 1 Se sjødyktighetslovens § 36 tredje ledd, § 37 og § 38. 2S e for øvrig § 2-1 annet ledd, § 4-3 første ledd nr. 2, § 7-5 syvende ledd og § 10-5 femte ledd.

Endret ved forskrifter 30 des 2002 nr. 1847 (i kraft 1 jan 2003), 29 juni 2007 nr. 1006 (i kraft 1 juli 2007), 28 nov 2008 nr. 1318 (i kraft 1 jan 2009).

§ 1-17. Fartstillatelse (1) Fartøy som må foreta en enkelt reise utenfor sitt fartsområde eller uten gyldig sertifikat, skal ha fartstillatelse.

§ 1-14. Kvalifikasjonskrav og utstedelse av driftstillatelse og installasjonsbevis (1) I nstallasjon av elektriske anlegg skal foretas av elektroinstallatør (gruppe L) eller annen fagmann som er godkjent eller akseptert av Direktoratet for brann- og elsikkerhet.

(2) Når anlegg med spenning på 50 V og høyere er ferdig installert og eventuelle pålegg er etterkommet, utferdiger Direktoratet for brann- og elsikkerhet en driftstillatelse som skal oppbevares om bord sammen med sertifikatene.

(3) V ed installasjon av anlegg med spenning på 50 V og lavere, skal elektroinstallatøren eller den godkjente eller aksepterte fagmannen, utstede et installasjonsbevis for det ferdige anlegget på skjema fastsatt av Sjøfartsdirektoratet. Ett eksemplar skal oppbevares om bord.

§ 1-18. Sertifikatenes tilgjengelighet Sertifikat og eventuell fartstillatelse utstedt etter § 1-16 og § 1-17 skal være lett tilgjengelig for inspeksjon om bord til enhver tid. § 1-19. Sertifikatenes varighet (1) Ethvert fartøy skal ha gyldig fartssertifikat (certificate of compliance) om bord. Sertifikatet skal utstedes med gyldighet i inntil fire år. Det kan imidlertid søkes om forlengelse av sertifikatet for inntil ett år dersom Sjøfartsdirektoratet finner dette rimelig og praktisk mulig, og søknad om slik forlengelse er mottatt i god tid før sertifikatet normalt skulle være fornyet. Fartøyet skal da underkastes en fornyelsesbesiktelse innvendig som normalt, samt en utvendig besiktelse så langt dette er praktisk mulig uten slippsetting/ dokking. Tidligere besiktelser etter § 1-10 tredje og fjerde ledd skal være foretatt som anført i forskriften. Slik forlengelse kan ikke gis dersom sertifikatet er forlenget i medhold av annet og fjerde ledd nedenfor. Et dispensasjonssertifikat for fiskefartøy skal ikke være gyldig lenger enn tidsrommet for fartssertifikatet. (2) Dersom et fartøy på det tidspunkt da dets sertifikat utløper eller opphører ikke er i en norsk havn, kan sertifikatets gyldighet forlenges av Sjøfartsdirektoratet eller den det bemyndiger. En slik forlengelse gis bare med det formål å tillate at fartøyet fullfører sin reise til en norsk havn eller til en havn der fartøyet skal besiktes dersom dette finnes forsvarlig. (3) Ingen sertifikat kan forlenges slik det fremgår av annet ledd, for et tidsrom på mer enn fem måneder. Fartøy som har fått slik forlengelse og som anløper en havn som nevnt i annet ledd, kan ikke forlate en slik havn uten å ha fått utstedt nytt sertifikat. (4) Et sertifikat som ikke er forlenget i henhold til annet ledd, kan forlenges av Sjøfartsdirektoratet for en periode på inntil en måned fra utløpsdatoen som er påført det.

§ 1-15. Intervaller for besiktelse av elektrisk anlegg (1) E lektrisk anlegg med spenning høyere enn 50 V skal hvert fjerde år besiktes av de institusjoner slik det fremgår av § 1-13 i relasjon til klasseforhold.

(2) E lektriske anlegg med spenning på 50 V og lavere skal kontrolleres hvert fjerde år. Kontrollen kan utføres av elektroinstallatør (gruppe L) eller annen fagmann som er godkjent eller akseptert av Direktoratet for brann- og elsikkerhet. Kontrollen skal utføres som angitt i installasjonsbeviset og bekreftes med underskrift.

DEL D - SERTIFIKATER, TILLATELSER MV. § 1-16. Utstedelse eller påtegnelse av sertifikater og utstyrsliste (1) F artøy som er besiktet etter relevante bestemmelser i denne forskrift skal ha et fartssertifikat for fiskefartøy med angivelse av det fartsområdet og radiodeknings-området fartøyet skal anvendes i. Uten hensyn til fartsområde kan et fartøy ikke passere områder som er utenfor fartøyets radiodekningsområde. Det skal ikke utstedes fartssertifikat for isfarvann for fartøy med lengde (L) under 24 meter.2

(2) F artøy som er gitt fritak etter bestemmelsene i denne forskrift skal ha et dispensasjonssertifikat for fiskefartøy i tillegg til fartssertifikatet som fastsatt i nr. 1. Fartøyets fartsområde skal påføres dette sertifikatet.

(3) Sertifikatene som nevnt i første og annet ledd

(2) Før fartstillatelse utstedes, skal det utføres besiktelse i henhold til § 1-10 første ledd. I spesielle tilfeller kan fartstillatelse for en enkelt reise utstedes uten besiktelse hvis tilsvarende besiktelse har vært foretatt i løpet av de siste seks måneder, og ny besiktelse ikke kan foretas uten uforholdsmessige vansker og omkostninger. Fartøyets fører skal i slike tilfeller avgi en skriftlig erklæring om at fartøyet er i forsvarlig stand og har forskriftsmessig utstyr for den forestående reise.

Endret ved forskrift 28 nov 2008 nr. 1318 (i kraft 1 jan 2009).

214

§ 1-20. Sertifikaters gyldighet (1) Et sertifikat utstedt etter § 1-16 skal opphøre å være gyldig i følgende tilfeller: 1) D ersom de aktuelle besiktelser ikke er utført innen de tidsrom som er fastsatt i § 1-10. 2) D ersom sertifikatet ikke har nødvendige påtegnelser i samsvar med denne forskrift. 3) V ed overføring av fartøyet til en annen stats flagg. Dersom fartøyet skal overføres til en stat innenfor EØS-området2 kan reder anmode Sjøfartsdirektoratet om å oversende kopier av sertifikatene som fartøyet hadde før overføringen samt kopier av besiktelsesrapporter, til den nye flaggstaten.

Koordinat nr. 26 N 57 ° 30’ E 07 ° 54’ samt Skagerrak, i farvannet innenfor området som er avgrenset av en linje mellom Lindesnes i Norge til Hanstholm i Danmark og Skagen i Danmark til Tistlarna i Sverige. (2) Bankfiske II: Fiske og fangst innenfor 200 nautiske mil av grunnlinjen, og ly og hvile ved Bjørnøya i perioden 1. mai til 31. august innenfor det området som er avgrenset av følgende koordinater: Koordinat nr. 1 N 74 ° 08’ E19 ° 58’ Koordinat nr. 2 N 73 ° 58’ E 18 ° 26’ Koordinat nr. 3 N 74 ° 36’ E 19 ° 36’ Koordinat nr. 4 N 74 ° 36’ E 18 ° 28’

(2) Når et fartøy med klasse i anerkjent klasseinstitusjon får sin klasse trukket tilbake, plikter både reder og vedkommende klasseinstitusjon uten opphold å underrette Sjøfartsdirektoratet3 om tilbaketrekningen og om årsaken til den.

Endret ved forskrift 30 juni 2005 nr.747.

§ 1-24. Havfiske (1) Havfiske I: Fiske og fangst innenfor område definert som bankfiske II samt Nordsjøen, Skagerrak og Kattegat med tilstøtende farvann, begrenset mellom 50 grader nord til 62 grader nord og 10 grader V.

1 Se sjødyktighetslovens § 24 til § 34. 3 Underretning innsendes Sjøfartsdirektoratets stasjon som fartøyet tilhører.

(2) Havfiske II: Fiske- og fangst i alle farvann, unntatt farvann med åpen eller spredt driviskonsentrasjon (4/10-6/10) eller høyere utenfor 200 mil av grunnlinjen.

DEL E - FARTSOMRÅDER § 1-21. Fjordfiske Fiske og fangst i farvann på den norske kyst hvor åpne havstrekninger ikke er over fem nautiske mil, eller åpent farvann inntil tre nautiske mil fra havn eller annet beskyttet farvann.

§ 1-25. Fiske i isfarvann (1) Isfarvann I: Fiske og fangst i alle farvann, unntatt farvann med tett driviskonsentrasjon1 utenfor 200 nautiske mil av grunnlinjen. (2) Isfarvann II: Fiske og fangst i alle farvann.

§ 1-22. Kystfiske Fiske og fangst innenfor tolv nautiske mil av grunnlinjen. § 1-23. Bankfiske (1) Bankfiske I: Fiske og fangst innenfor det området som er begrenset av koordinatene nedenfor: Koordinat nr.    1 N 69 ° 52’ E 32 ° 20’ Koordinat nr.    2 N 70 ° 25’ E 32 ° 55’ Koordinat nr.    3 N 71 ° 10’ E 31 ° 25’ Koordinat nr.    4 N 71 ° 48’ E 28 ° 40’ Koordinat nr.    5 N 71 ° 47’ E 27 ° 12’ Koordinat nr.    6 N 71 ° 52’ E 25 ° 50’ Koordinat nr.    7 N 71 ° 44’ E 23 ° 45’ Koordinat nr.    8 N 71 ° 28’ E 22 ° 36’ Koordinat nr.    9 N 71 ° 12’ E 18 ° 55’ Koordinat nr. 10 N 70 ° 47’ E 17 ° 00’ Koordinat nr. 11 N 69 ° 25’ E 13 ° 33’ Koordinat nr. 12 N 68 ° 32’ E 12 ° 00’ Koordinat nr. 13 N 68 ° 00’ E 10 ° 20’ Koordinat nr. 14 N 66 ° 53’ E 10 ° 40’ Koordinat nr. 15 N 66 ° 00’ E 09 ° 08’ Koordinat nr. 16 N 64 ° 50’ E 09 ° 34’ Koordinat nr. 17 N 64 ° 38’ E 08 ° 22’ Koordinat nr. 18 N 64 ° 15’ E 07 ° 40’ Koordinat nr. 19 N 63 ° 38’ E 04 ° 50’ Koordinat nr. 20 N 62 ° 00’ E 02 ° 30’ Koordinat nr. 21 N 60 ° 18’ E 03 ° 15’ Koordinat nr. 22 N 59 ° 30’ E 03 ° 13’ Koordinat nr. 23 N 58 ° 54’ E 04 ° 00’ Koordinat nr. 24 N 58 ° 07’ E 04 ° 06’ Koordinat nr. 25 N 57 ° 20’ E 06 ° 24’

KAPITTEL 2. KONSTRUKSJON, VANNTETT INTEGRITET OG UTSTYR § 2a. Virkeområde Med mindre annet er bestemt, skal dette kapittel gjelde for nye fiskefartøy med største lengde på 15 meter og derover. Tilføyd ved forskrift 28 nov 2008 nr. 1318 (i kraft 1 jan 2009).

§ 2-11. Peileinnretninger (1) Peileinnretninger skal være anordnet 1. i rennesteiner i de rom som ikke er lett tilgjengelig til enhver tid under reisen, og 2. i alle tanker og kofferdammer. (2) Der det er anbrakt peilerør, skal rørenes øvre ender være forlenget til et lett tilgjengelig sted og, dersom det er praktisk mulig, over arbeidsdekket. Åpningene skal være utstyrt med permanent festede lukningsmidler. Peilerør som ikke er forlenget over arbeidsdekket, skal være utstyrt med en automatisk selvlukkende innretning. Endret ved forskrift 28 nov 2008 nr. 1318 (i kraft 1 jan 2009).

§ 2-12. Lysventiler og vinduer (1) Lysventiler til rom under arbeidsdekket og til rom i lukkede oppbygninger på dette dekket, skal være 215

utstyrt med hengslede blindlokk som kan lukkes vanntett. (2) Ingen lysventil skal være anbrakt slik at nederste kant av åpningen er mindre enn 500 millimeter over dypeste driftsvannlinje. (3) Lysventiler anbrakt mindre enn 1000 millimeter over dypeste driftsvannlinje skal ikke kunne åpnes. (4) Lysventiler med glass og blindlokk skal være av godkjent konstruksjon. Lysventiler som kan bli skadet av fiskeutstyr skal være beskyttet på egnet måte. (5) Herdet sikkerhetsglass eller tilsvarende skal benyttes i styrehusvinduene. (6) Sjøfartsdirektoratet kan godkjenne lysventiler og vinduer uten blindlokk i side- og akterskott i dekkshus plassert på arbeidsdekket, dersom fartøyets sikkerhet ikke reduseres. Godkjenning gis under hensyntagen til standarder som angitt i vedlegg 4.

= brønnlengde a. Hvor gjennomsnittshøyden på skansekledningen er mer enn 1200 millimeter, skal det forlangte areal økes med 0,004 m2 per meter brønnlengde for hver 100 millimeter høydeforskjell. b. Hvor skansekledningens gjennomsnittshøyde er mindre enn 900 millimeter, kan det forlangte areal reduseres med 0,004 m2 per meter brønnlengde for hver 100 millimeter høydeforskjell. 2. For fartøy med lengde (L) under 24 meter skal arealet im2 minst være: A = 0,02 x V V = Volumet i m3 av brønn som dannes av skansekledning, men for notbinger og andre korte brønner med lengde (l) opptil 5 meter, kan følgende formel benyttes i stedet: A = 0,175 x l. (2) Lenseportarealet beregnet etter første ledd skal økes dersom Sjøfartsdirektoratet finner at fartøyets spring ikke er tilstrekkelig til å sikre at dekket raskt og effektivt lenses for vann. (3) Under forutsetning av Sjøfartsdirektoratets godkjennelse, skal minste lenseportareal for hver brønn på overbygningsdekket ikke være mindre enn halve arealet (A) angitt i første ledd. (4) Lenseportene skal være slik plassert langs skansekledningens lengde at dekket meget raskt og effektivt lenses for vann. Lenseportenes underkant skal være så nær dekket som praktisk mulig. (5) Bingebord og innretninger for oppbevaring av fiskeredskap skal være anordnet slik at lenseportenes effektivitet ikke reduseres. Bingebord skal være slik konstruert at de kan låses i stilling når de er i bruk og skal ikke hindre avløp av overvann på dekk. (6) Lenseporter på mer enn 300 millimeter høyde skal være utstyrt med stenger plassert med innbyrdes avstand på ikke mer enn 230 millimeter eller mindre enn 150 millimeter, eller utstyrt med andre passende beskyttelsesinnretninger. Dersom det er anbrakt lemmer i lenseporter, skal de være av godkjent konstruksjon.1 (7) På fartøy beregnet på fart i farvann der ising kan forekomme, skal lemmer og beskyttelsesinnretninger for lenseportene lett kunne fjernes for å begrense isdannelse. Størrelsen på åpninger og innretninger anbrakt for fjerning av disse beskyttelsesinnretningene skal være til Sjøfartsdirektoratets tilfredshet.

Endret ved forskrifter 30 des 2002 nr. 1847 (i kraft 1 jan 2003), 28 nov 2008 nr. 1318 (i kraft 1 jan 2009).

§ 2-13. Inntak og utløp (1) U tløp som er ført gjennom huden enten fra rom under arbeidsdekket eller fra rom i overbygninger eller dekkshus på arbeidsdekket utstyrt med dører som oppfyller kravene i § 2-4, skal være utstyrt med effektive og tilgjengelige midler for å hindre vann i å trenge inn. Hvert enkelt utløp skal normalt ha en automatisk tilbakeslagsventil med en innretning for direkte stengning fra et tilgjengelig sted over arbeidsdekket. Hvor imidlertid den vertikale avstand fra dypeste driftsvannlinje til innenbordsmunningen av utløpsrøret overskrider 0,01 L, kan utløpet ha to tilbakeslagsventiler uten innretning for direkte stengning forutsatt at den innerste ventil alltid er tilgjengelig for undersøkelse når fartøyet er i drift. Hvor den vertikale avstand overskrider 0,02 L, kan en enkelt selvlukkende ventil uten innretning for direkte stengning aksepteres. Betjeningsinnretningen for den direkte stengbare ventil skal være lett tilgjengelig og forsynt med en indikator som viser om ventilen er åpen eller lukket. (2) I bemannede maskinrom kan hoved- og hjelpesjøvannsinntak og -utløp som er vesentlig for driften av maskineriet, betjenes på stedet. Betjeningsinnretningene skal være tilgjengelige og ha indikatorer som viser om ventilene er åpne eller lukket. (3) F orbindelser på huden, samt de ventiler som forlanges i denne paragraf, skal være av stål, bronse eller annet godkjent smibart materiale. Alle rør mellom huden og ventilene skal være av stål. På fartøy som ikke er bygget av stål kan det i andre rom enn maskinrom benyttes andre materialer.

Endret ved forskrifter 13 nov 2000 nr. 1135, 20 mars 2001 nr. 340 (i kraft 1 april 2001 for nye og eksisterende fartøy med største lengde på 15 meter og derover, men med lengde (L) under 24 meter), 28 nov 2008 nr. 1318 (i kraft 1 jan 2009). 1 Se § 2-16 første ledd nr. 5 og § 6-11 annet ledd.

§ 2-15. Anker- og fortøyningsutrustning (1) Det skal finnes ankerutstyr beregnet på hurtig og sikker bruk. Ankerutrustningen skal bestå av ankere, ankerkjettinger eller ståltau, stoppere og et ankerspill eller andre arrangementer for utsetting og opphiving av ankeret. Ankerutrustningen skal kunne holde fartøyet til ankers under alle forventede driftsforhold. Fartøy skal også være utstyrt med passende fortøyningsutstyr for sikker fortøyning under alle driftsforhold. (2) Fartøy med lengde (L) på 24 meter og derover skal ha anker- og fortøyningsutstyr i henhold til § 2-1

§ 2-14. Lenseporter (1) H vor skansekledninger på åpne deler av arbeidsdekket danner brønner, skal lenseportarealet (A) i kvadratmeter på hver side av fartøyet for hver brønn på arbeidsdekket bestemmes ut fra følgende: 1. F or fartøy med lengde (L) på 24 meter og derover skal arealet i m2 minst være: A = 0,07 x l (l behøver ikke settes til mer enn 0,7 L). l 216

første ledd. (3) Fartøy med lengde (L) under 24 meter skal minst ha følgende ankerutrustning: 1. Total ankervekt: 0,1 x LOA2,43 [kg], hvor LOA er største lengde.3 2. Det er valgfritt om ett eller to ankre benyttes. Dersom to ankre benyttes skal det ene ankeret ha følgende minimumsvekt: 5 x (LOA -15)1,4 + 50 [kg]. 3. Kjettingen skal ha følgende lengde: Lmin = 5 x LOA /3 + 55 [m]. Wire kan erstatte kjetting forutsatt at det arrangeres 12,5 meter kjettingforløper, wirelengden økes med 50 prosent i forhold til kravet for kjetting og at bruddstyrken for wire er minst den samme som for kjetting. 4. Kjettingen skal minst være av kvalitet NVK1 i henhold til DNVs stålskipsregler. Dimensjonen skal ikke være mindre enn angitt i tabellen under.

LOA

< 18

22

25

[m]

Diameter

12,5

14

16

[mm]

Endret ved forskriift, 30 des 2002 nr. 1847 (i kraft 1 jan 2003).

§ 2-16.1. Overbygget arbeidsdekk og produksjonsdekk (1) S like dekk skal være forsynt med et effektivt lensesystem med en lensekapasitet som er tilstrekkelig til å fjerne produksjons- og spylevann og eventuelt overløp fra RSW-tanker mv., samt vann som kan komme inn gjennom åpninger i skuteside eller hekk. Slike lensesystemer skal være arrangert som følger: 1) S eparate lensepumper: Drenering skal foregå ved hjelp av separate pumper i lensebrønner som er plassert i borde i dekkets laveste punkt. Hvis rommets lengde overskrider ni meter, skal lensebrønner anbringes i rommets forog akterkant. Dersom rommets bredde overskrider fartøyets halvbredde (B/2), skal lensebrønner tilsvarende plasseres på begge sider av rommet. I rom for linemagasiner på autolinefartøy skal det anordnes en lensebrønn med pumpe i forkant av rommet ved snurravspyler. Er rommet over ni meter, skal det være to pumper i dette rom. Volumet av hver lensebrønn skal minst være: V = 0,5 x As x l x B = volum i kubikkdesimeter. As = areal av drageluker (og ev. andre tilsvarende luker), eller hekkluker i kvadratmeter. l = rommets lengde i meter. B = fartøyets bredde i meter. skal ikke være mindre enn 150 kubikkdesimeter. Dybden av hver lensebrønn skal være minst 0,35 meter. Lensebrønnene skal være konstruert og arrangert slik at avløpsvannet blir effektivt drenert og at lensepumpenes sugeside ikke blir tilstoppet av angler, fiskeavfall, o.l. På overbygget arbeidsdekk skal det anordnes nivåalarm tilknyttet styrehus. Alarmen skal aktiveres når lensebrønner på dekket er fulle. Lensekapasiteten for hver pumpe i slike lensebrønner skal minst være den største av: a) Q = 4 x B x As (minst ND 75) = kapasitet i kubikkmeter per time 217

B = fartøyets bredde i meter. As = areal av drageluker (og ev. andre tilsvarende luker), eller hekkluker i kvadratmeter. b) c1,25 x maksimal spylevannskapasitet i arbeidsrommet. Lensepumpene skal utstyres med manuell start og stopp (lokalt) samt kunne startes og stoppes fra styrehus. De skal være av en slik konstruksjon at eventuelt fiskeavfall kan pumpes over bord sammen med dreneringsvannet. Avløp over bord skal være i henhold til nr. 2. 2) Overbordløp fra lensepumper: Åpninger for drenering med pumper fra lensebrønner, vaskekummer og lignende, skal ha stengbar klaffventil manøvrert fra lett tilgjengelig sted (ca 1,5 meter over dekk). Utenbordsmunningen, alternativt topp av rør-sløyfe, skal ligge 0,02 L eller minst 700 millimeter over dypeste driftsvannlinje. Ved bruk av rørsløyfe skal det benyttes tykkvegget eller korrosjonsbestandig rør. 3) Avfallssjakter: Innenbordsmunningen for avfallssjakter over bord for fjerning av fiskeavfall skal være minimum 700 millimeter over dypeste driftsvannlinje. Innenbordsmunningen skal ha værtett deksel. Utenbordsmunningen skal ha stengbar klaff manøvrerbar (lokalt) fra et sted ca 1,5 meter over dekket. Arrangementet skal i størst mulig grad være selvrensende og det skal være lett tilgjengelig for inspeksjon. 4) Lenseklaffer: I tillegg til dreneringsarrangement som nevnt i første ledd nr. 1 kan det i lensebrønner tillates anbrakt lenseklaffer som fører direkte over bord fra lensebrønner på overbygget arbeidsdekk dersom det er behov for dette. Slike lenseklaffer skal begrenses mest mulig i størrelse og antall, og skal være innfelt i skroget for å unngå skader. Lenseklaffene skal ha vulkaniserte tetningsflater og være utformet slik at de i stor grad er selvrensende. Lenseklaffene skal være lett tilgjengelige for rengjøring og ettersyn. Lenseklaffene skal kunne fjern  stenges fra styrehus i tillegg til manuell stenging (lokalt) fra et sted ca 1,5 meter over dekket. Panel i styrehus skal vise hvilke lenseklaffer som er åpne/lukket. 5) Lenseporter: Som et alternativ til dreneringsarrangement som nevnt i første ledd nr. 1, kan ordinære lenseportåpninger uten - eller med lett bevegelige lemmer som er hengslet i øvre kant og ikke kan låses, tillates på overbygget dekk. Fartøyet blir å betrakte som en åpen shelterdekker og rommet innenfor lenseportene skal ikke medtas i fartøyets oppdrift. Vedrørende krav til lenseportareal vises til § 2-14. 6) L ukningsmidler for åpninger fra deler av overbygget dekk innenfor fiskeluker og andre åpninger i skuteside og hekk til rom under dekk eller til lukket overbygning som fullt ut er tatt med i oppdriften ved beregning av stabiliteten, skal være i henhold til § 2-4. Lukningsmidlene skal holdes stengt når de ikke benyttes til gjennomgang. Lukningsmidler som skiller fremre og aktre del av overbygget arbeidsdekk skal overvåkes fra styrehus ved hjelp av TV, tidsforsinket

alarm eller indikatorlys som viser om åpninger er åpne eller lukket.

(2) For nye og eksisterende fartøy skal alle åpninger som er nødvendige for fisket være forsynt med midler som gjør det mulig for en person å lukke dem raskt og effektivt. Side- og hekkluker skal være arrangert som følger: 1) L uker skal i størrelse og antall begrenses til det absolutt nødvendige. 2) N ederste kant av lukeåpninger skal normalt ikke være lavere enn én meter over arbeidsdekket. 3) L ukningsmidler skal ha minst samme styrke som sidekledningen og luker skal kunne lukkes værtett. 4) L uker skal være anordnet med kraftapparat og skal kunne opereres lokalt og fjernopereres fra betjeningspanel i styrehus. 5) L uker skal også kunne lukkes fra betjeningspanel i styrehus ved «dødt skip» (fartøyets nødkraftkilde anses i denne sammenheng som operativ såfremt det er tilstrekkelig kapasitet på systemet til at øvrige krav til nødkraftkilden er ivaretatt), og lokalt kunne lukkes manuelt av én person uten bruk av verktøy. 6) L uker skal til enhver tid være operative uten noen form for klargjøringsarbeide. De skal kunne opereres fritt uten hindringer av garn eller linerull mv., og skal ikke bli «låst» i åpen stilling av tauverk eller lignende. 7) Luker skal alltid kunne lukkes i løpet av 15 sekunder. 8) D et skal være god visuell oversikt fra betjeningspanelet i styrehuset til lukeområder, for eksempel ved TV-overvåking. 9) D et skal være anordnet lyd- og lysalarm ved luker som trer i funksjon umiddelbart når luker settes i bevegelse. I tillegg skal det være indikering på panel på broen som viser om luken er åpen eller lukket. 10) L uker skal være tydelig merket med skilt med følgende tekst: «Når fartøyet er i sjøen tillates denne luka bare åpnet under fiske. Luka må aldri forlates i åpen stilling». 11) L uker på «åpne shelterdekkere» vil bli vurdert og behandlet av Sjøfartsdirektoratet i hvert enkelt tilfelle.

(3) Utvendige åpninger i fartøyets side og hekk tillates kke for nye og eksisterende fartøy med største lengde på 15 meter og derover med mindre de er nødvendige for fisket.

(4) I tilfelle fangst føres til dekk som er innrettet for håndtering eller bearbeiding av fangsten, skal denne plasseres i en kum e.l. Slike kummer skal tilfredsstille kravene i § 3-11. De skal være utstyrt med et effektivt lensesystem. Det skal finnes en effektiv beskyttelse mot utilsiktet inntrenging av vann til nevnte dekk. (5) Det skal finnes minst to utganger fra slike dekk. (6) Fri takhøyde på overbygget arbeidsdekk og produksjonsdekk skal ikke på noe sted være mindre enn to meter.

(7) D et skal være installert et ventilasjonssystem som gir minst seks utskiftninger av luften i timen. For « åpne shelterdekkere » skal ventilasjon av arbeidsdekk være tilfredsstillende.

§ 2-17. Dypgangsmerker (1) Alle fartøy skal være forsynt med dypgangsmerker på begge sider ved forstevnen og akterstevnen. Merkene skal angi dypgang i desimeter fra underkant av kjøl på det aktuelle sted. (2) Slike merker skal være plassert på perpendikulærene, eventuelt så nær disse som mulig. § 2-18. Tanker for fisk i nedkjølt eller kaldt sjøvann (1) Dersom tanker med nedkjølt eller kaldt sjøvann eller liknende tanksystemer benyttes, skal slike tanker forsynes med et separat, permanent installert arrangement for fylling og tømming av sjøvann. (2) Dersom slike tanker også skal benyttes for føring av tørrlast, skal tankene anordnes med et lensesystem og forsynes med passende midler for åunngå vanninntrengning fra lensesystemet til tankene. § 2-19. Plassering av innredning Med hensyn til plassering av innredning vises til kravene i kapittel 11. § 2-20. Trål-, snurpe-/kraftblokk- og snurrevadarrangement (1) Arrangement med tilhørende komponenter og utstyr skal være arrangert og dimensjonert slik god erfaring tilsier og under rettledning av person som er kyndig på og har erfaring med den aktuelle redskapstypen. (2) Vedrørende sertifisering, merking, kontroll og egenkontroll mv. av løst utstyr som blokker, sjakler, kjetting, ståltau mv., vises det til forskrift om lasteog losseinnretninger på skip. Bruk av sakkyndig person som definert i forskrift av 17. januar 1978 nr. 4 om laste- og losseinnretninger på skip, er i denne forbindelse ikke påkrevet. (3) Vinsjer og innhivingsmaskineri for trål skal være anordnet slik at ønsket trekkraft kan innstilles og vinsj slakker ut dersom den innstilte trekkraft overskrides. (4) Hekktråler skal være anordnet med en port eller stengsel av minst én meters høyde foran trålslippen. Porten eller stengselet skal lett kunne åpnes og lukkes og bør kunne fjernbetjenes (Rdir. 1993/103/EØF).1 (5) Hydraulisk manøvrerbart opphengningsarrangement for kraftblokk skal være slik anordnet at svikt i oljetilførsel, slangebrudd, e.l. ikke forårsaker at arrangementet faller ned på en ukontrollert måte. 1 Se § 6-4 femte ledd.

KAPITTEL 3. STABILITET OG TILHØRENDE SJØDYKTIGHET § 3-1. Generelt (1) Fartøy skal være slik konstruert og bygget at kravene i dette kapittel vil bli oppfylt under de 218

driftsforhold som det vises til i § 3-7. Hydrostatikk, krysskurver, brutto- og nettotonnasje samt dokumentasjonsunderlag skal utføres ved hjelp av godkjent EDB-program. Samme database skal benyttes til stabilitet og tonnasjeberegninger. (2) For fartøy med lengde (L) på 24 meter og derover bygget 1. januar 2003 eller senere skal kurver for rettende arm (GZ-kurven) beregnes som angitt i vedlegg 4.

stra ytre krefter påvirker fartøyet under fiske skal i tillegg til å oppfylle stabilitetskriteriene i § 3-2 første ledd også oppfylle følgende: 1) For fartøy som er utrustet for fiske med ringnot, kraftblokk, trål e.l., skal fiskeredskapenes effekt på stabiliteten undersøkes. Dette gjelder også dersom fangsten hives om bord med kran e.l. Maksimal drakraft for trålvinsj, kraftblokk e.l. skal antas kombinert med ugunstigste angrepsretning og ugunstigste lastekondisjon for fartøyet under fiske. For fiskeredskaper som har to festepunkter til fartøyet, f.eks. trål, skal tap av ett festepunkt, slik som brudd på en trålwire, tas hensyn til. 2) For bomtrålere gjelder følgende stabilitetsvurdering: a) Kravene i § 3-2 første ledd punkt 1 og 2 skal økes med 20%. b) Initialmetasenterhøyden (GM) skal minst være 500 millimeter. c) Hvis fartøyets maskinkraft N (bremsehestekrefter) er større enn No = c x L2 der c = 0,8 for L ≤ 35 m c = 0,05 L-0,95 for 35 m < L ≤ 37 m c = 0,9 for L > 37 m og L (m) er den minste av fartøyets største lengde og 1,12 x Lpp; skal areal- og GZ-kravene nevnt ovenfor økes ytterligere, N i forholdet N/N0. d) F or fartøy bygget 1. januar 2003 eller senere kommer kravene i bokstav a bare til anvendelse for fartøy med en fremdriftseffekt som ikke overstiger: • N = 0,6 x L2 for fartøy med lengde (L) lik 35 meter eller mindre • N = 0,7 x L2 for fartøy med lengde (L) lik på 37 meter eller større • F or fartøy med lengde (L) mellom 35 og 37 meter finnes koeffisienten til L ved interpolasjon mellom 0,6 og 0,7. Hvis fartøyets fremdriftseffekt overstiger standardverdiene for effekt i overstående formler skal kravene i litra a økes direkte proporsjonalt med den økte fremdriftseffekt. e) T il beregning av stabiliteten heises bommen opp i en vinkel på 45 grader.

§ 3-2. Stabilitetskriterier (1) Følgende minstekrav til stabilitet skal være oppfylt: 1) Arealet under kurven for den rettende arm (GZ-kurven) skal ikke være mindre enn 0,055 meterradianer opp til 30 graders krengningsvinkel og ikke mindre enn 0,090 meterradianer opp til 40 grader eller fyllingsvinkelen qf 2 dersom denne vinkelen er mindre enn 40 grader. I tillegg skal arealet under kurven mellom krengningsvinklene på 30 grader og 40 grader eller mellom 30 grader og qf hvis denne vinkelen er mindre enn 40 grader, ikke være mindre enn 0,030 meterradianer. 2) D en rettende arm GZ skal være minst 200 millimeter ved en krengningsvinkel som er lik eller større enn 30 grader. 3) S tørste rettende arm GZmax skal inntreffe ved en krengningsvinkel som fortrinnsvis er større enn 30 grader men som ikke er mindre enn 25 grader. 4) F artøy med spesiell skrogform kan etter godkjennelse fra Sjøfartsdirektoratet oppfylle minstekrav til stabilitet som angitt i vedlegg 4. 5) I nitialmetasenterhøyden GM skal ikke være mindre enn 350 millimeter. 6) F artøyets metasenterhøyde (GM) i lett tilstand skal være positiv. 7) F or fartøy med lengde (L) under 24 meter, skal i tillegg den rettende arm (GZ) for krengevinkler mellom 40 og 65 grader ikke noe sted være mindre enn 100 millimeter, og positiv opp til 80 grader, når det ses bort fra fylling gjennom luker, dører, lenseventiler e.l. som må stå åpne under drift, men som raskt kan lukkes værtett.

(2) Når fartøyet er utstyrt med andre innretninger enn slingrekjøler for å begrense rullevinklene, skal de stabilitetskriterier som er fastsatt i første ledd oppfylles under alle driftsforhold.

§ 3-5. Sterk vind og rulling Ethvert fartøy skal kunne motstå virkningen av sterk vind og rulling under aktuelle sjøforhold, når det tas hensyn til årstidsvariasjoner i sjø- og værforholdene der fartøyet skal operere, fartøytype og driftsmåte. Fartøy med lengde (L) på 24 meter og derover skal oppfylle kravene som nærmere angitt i vedlegg 4.

(3) Permanent ballast skal ikke være flytende eller pumpbar. Ballast skal være slik plassert og sikret at den ikke kan forskyve seg. Fast ballast skal ikke fjernes eller flyttes fra fartøyet uten Sjøfartsdirektoratets godkjennelse.

§ 3-6. Vann på dekk (1) Fartøy skal kunne motstå virkningen av vann på dekk, idet det tas hensyn til årstidsvariasjoner i sjø- og værforholdene der fartøyet skal operere, fartøytype og driftsmåte. (2) Vannansamling på dekk og i åpne rom 1) F or fartøy som er arrangerte slik at vann kan samle seg i åpne brønner på værutsatt dekk, skal det i stabilitetsberegningene tas hensyn til virkningen av slik vannansamling, jf. tredje ledd. 2) F or fartøy hvor luker og liknende åpninger peri-

§ 3-3. Fylling av lasterom for fisk Krengningsvinkelen der tiltakende fylling av lasterom for fisk kan inntreffe gjennom luker som er åpne under fiske og som ikke kan lukkes hurtig, skal være minst 20 grader med mindre stabilitetskriteriene i § 3-2 første ledd kan overholdes selv om de aktuelle lasterom helt eller delvis fylles med vann. § 3-4. Særlige fiskemetoder Fartøy som opererer med spesielle fiskemetoder der ek219

odevis må stå åpne under drift, skal det utføres beregninger av fartøyets stabilitet med vann i rommet eller rommene som kan fylles, dersom fyllingsvinkelen for den aktuelle åpningen er mindre enn 30 grader.

(3) Fartøyets evne til å motstå krengende effekt på grunn av vannansamling på dekk og i åpne rom 1) F artøyets evne til å motstå den krengende effekt på grunn av vann på dekk kan vises ved en kvasistatisk metode, med henvisning til figuren nedenfor, når følgende krav er tilfredsstilt med fartøyet i den ugunstigste brukstilstand: Forholdet C v = [ arealet b / arealet a ] skal ikke være mindre enn 1. 2) V inkelen som begrenser areal «b» skal være lik fyllingsvinkelen qf eller 40 grader dersom denne er mindre. 3) V erdien av det krengende moment Mv , eller den tilsvarende krengende arm, på grunn av vann på dekk skal bestemmes ved at man antar at dekksbrønnen er fylt til toppen av skansekledningen på dens laveste punkt, eller til fyllingspunktet1 for et åpent rom, og fartøyet er krenget til den vinkel, qd, der dette punkt er neddykket. 4) K urven for det krengende moment, eller den tilsvarende krengende arm, avsluttes for den vinkel der skansekledningens laveste punkt eller fyllingspunktet neddykkes. Ved beregning av Mv skal følgende forutsetninger benyttes: a) Til å begynne med er fartøyet på rett kjøl. b) Under krengning er trim og deplasementene konstante og lik verdiene for fartøyet uten vann på dekk. c) Det skal ses bort fra effekten av lenseporter. d) Mv skal beregnes for et tilstrekkelig antall vinkler for hver dypgang og normalt bare for vannlinjer uten trim.

minimum 30 prosent brennolje, ferskvann, forråd og full utrustning, 6. Ankomst havn med fulle lasterom og ti prosent brennolje, ferskvann, forråd og full utrustning. 7. Ankomst havn med 20 prosent av full fangst og ti prosent brennolje, ferskvann, forråd og full utrustning.

(2) Ytterligere stabilitetsberegninger I tillegg til de spesifikke lastetilstander anført ovenfor, skal minstekravene til stabilitet være oppfylt ved alle andre lastetilstander, iberegnet de som frembringer de laveste verdier av de stabilitetsparametere som finnes i kriteriene i § 3-2. Spesielle tilstander, i samband med en forandring i fartøyets driftstilstand eller driftsområder som nevnt i dette kapittel og som berører stabiliteten, skal tas i betraktning. (3) Når det gjelder de tilstander som det vises til i første ledd, skal følgende tas med i beregningene: 1. Tillegg for vekten av våte garn, redskap mv. på dekk. 2. Tillegg for nedising, hvis dette er forventet, i samsvar med bestemmelsen i § 3-8. 3. Last skal være homogent fordelt i alle lasterom, lukekarmer og eventuelle trunker. Med homogent fordelt last menes at volumetrisk tyngdepunkt, og samme tetthet, skal benyttes for last i alle rom som er tilgjengelig for føring av denne. 4. Maksimal tillatt fangst på dekk, ved driftstilstander som nevnt i første ledd nr. 4 og 5 samt annet ledd. 5. Vannballast når den anbringes enten i tanker spesielt beregnet for dette eller i andre tanker som også er utstyrt til å føre vannballast, herunder vekseltanker. Se for øvrig § 3-2 (3) vedrørende restriksjoner i forhold til bruk av vannballast. 6. Tillegg for fri overflateeffekt av ombordværende væsker og av last som kan medføre fri overflateeffekt.

(4) Andre metoder for beregning av virkningen av vann på dekk kan benyttes.

Endret ved forskrifter 30 des 2002 nr. 1847 (i kraft 1 jan 2003), 28 nov 2008 nr. 1318 (i kraft 1 jan 2009).

§ 3-7. Driftstilstander (1) Lastetilstander Fartøyets GZ-kurver (kurver som viser den opprettende arm) korrigert for trim og for fri overflatevirkning i brenselolje-, ferskvannstanker og eventuelle andre tanker, skal minst utarbeides for følgende lastetilstander: 1. Avgang til fiskefeltet med 100 prosent brennolje, ferskvann, forråd, fiskeredskap og full utrustning for øvrig. 2. Hvis driftsmåten tilsier det, på feltet med maksimal mengde fangst på dekk, lasterommet tomt og 50 prosent brennolje, ferskvann, forråd, samt full utrustning. 3. Avgang fra fiskefeltet uten fangst med 30 prosent brennolje, ferskvann, forråd, og full utrustning. 4. For fartøy bygget 1. januar 2010 eller senere: Ankomst havn uten fangst med 10 prosent brennolje, ferskvann, forråd og full utrustning. Tilstand i henhold til nr. 3 kan utgå. 5. Avgang fra fiskefeltet med fulle lasterom, nedlasting skal være til største tillatte driftsdypgående,

§ 3-8. Ising (1) For fartøy som opererer i områder der ising kan forventes å inntreffe, skal følgende tillegg tas med i stabilitetsberegningen: 1. 30 kilogram per kvadratmeter på åpne værdekk og gangbroer, samt frontskott på overbygninger og dekkshus. 2. 7,5 kilogram per kvadratmeter projisert sideareal på hver side av fartøyet over vannflaten. 3. Projisert sideareal for brutte flater av reling, rundholter (unntatt master) og rigger på fartøy uten seil, samt projisert sideareal for andre små gjenstander, skal beregnes ved å øke samlet projisert areal for kontinuerlige overflater med fem prosent og dette arealets statiske moment med ti prosent. (2) Fartøy beregnet for drift i områder der ising erfaringsmessig forekommer, skal være: 1. konstruert for å gi minimal ising, og 2. utstyrt med midler til å fjerne is. (3) Kravene som nevnt i første ledd nr. 1, 2 og 3 samt 220

annet ledd nr. 1 og 2, skal oppfylles for fartøy som opererer i område som vist i vedlegg 2. (4) Uten hensyn til bestemmelsene i første ledd nr. 1 og 2 skal det tas hensyn til følgende ising i stabilitetsberegningene for fartøy som går i fart i området nord for breddegrad 63 grader nord, mellom lengdegrad 28 grader vest og lengdegrad 11 grader vest: 1. 40 kilogram per kvadratmeter på åpne værdekk og gangbroer, samt frontskott på overbygninger og dekkshus. 2. Ti kilogram per kvadratmeter projisert sideareal på hver side av fartøyet over vannflaten. 3. Projisert sideareal for brutte flater av reling, rundholter (unntatt master) og rigger på fartøy uten seil, samt projisert sideareal for andre små gjenstander, skal beregnes ved å øke samlet projisert areal for kontinuerlige overflater med fem prosent og dette arealets statiske moment med ti prosent.

tøys stabilitet, skal reviderte stabilitetsberegninger utarbeides og forelegges Sjøfartsdirektoratet for godkjennelse. 1 Se § 1-10.

§ 3-11. Løse skott i lasterom Fangsten skal være forsvarlig sikret mot forskyvninger som kan forårsake farlig trim eller slagside. Dersom det er montert løse skott i lasterom skal materialdimensjonene være i henhold til anerkjent klasseinstitusjons regler. § 3-13. Største tillatte driftsdypgående (1) Det største tillatte driftsdypgående skal være godkjent av Sjøfartsdirektoratet, og skal være slik at stabilitetskriteriene i dette kapittel og kravene i henholdsvis kapittel 2 og 6 oppfylles i den aktuelle driftstilstand.

(2) På fartøy bygget 1. januar 2003 eller senere skal beregningene utføres som angitt i vedlegg 4.

Endret ved forskrift 28 nov 2008 nr. 1318 (i kraft 1 jan 2009).

§ 3-9. Krengeprøve (1) E thvert fartøy skal etter ferdigstillelse underkastes en krengeprøve etter prosedyre fastsatt av Sjøfartsdirektoratet, og faktisk deplasement og tyngdepunktets beliggenhet skal fastslås for lettskipstilstanden.

(2) Når det foretas endringer på et fartøy som påvirker dets lettskipstilstand og tyngdepunktets beliggenhet skal det, i samsvar med retningslinjer fastsatt av Sjøfartsdirektoratet, foretas en ny krengeprøve og stabilitetsopplysningene revideres.

(3) Sjøfartsdirektoratet kan gi dispensasjon fra kravet om krengeprøve i enkelttilfeller forutsatt at det foreligger grunnleggende stabilitetsdata fra krengeprøven for søsterskip og at Sjøfartsdirektoratet er forvisset om at pålitelige stabilitetsopplysninger for det fritatte fartøy kan finnes fra slike grunnleggende data.

(4) K rengeprøve og fastsettelse av forhold som kreves i første ledd, skal foretas minst hvert tiende år.

KAPITTEL 4. MASKINERI, ELEKTRISKE ANLEGG OG PERIODEVIS UBEMANNEDE MASKINROM § 4-1. Virkeområde Med mindre annet er bestemt, skal dette kapittel gjelde for nye fiskefartøy med største lengde på 15 meter og derover. § 4-11. Lensepumpearrangement (1) Det skal være installert et effektivt lensepumpeanlegg som under alle forhold skal være i stand til å pumpe fra og drenere ethvert vanntett rom som verken er en fast oljetank eller en fast vanntank, enten fartøyet ligger på rett kjøl eller har slagside. Lenserør skal om nødvendig være anbrakt ut i borde. Det skal være sørget for at vannet lett kan strømme til lenserørene. Forutsatt at Sjøfartsdirektoratet er forvisset om at fartøyets sikkerhet ikke svekkes, kan lensepumpearrangement sløyfes i visse rom § 4-12. Beskyttelse mot støy Det skal tas forholdsregler for å redusere virkninger av støy på personell i maskinrom. Som retningsgivende norm for støynivå vises til vedlegg 4.

§ 3-10. Stabilitetsopplysninger (1) Egnede stabilitetsopplysninger, slik som trim og stabilitetsbok, skal av reder være forelagt skipsføreren slik at han med letthet og sikkerhet kan vurdere fartøyets stabilitet ved forskjellige driftstilstander. Slik informasjon skal omfatte spesifikke instruksjoner til skipsføreren der det advares mot de driftstilstander som kan ha en ugunstig innvirkning på fartøyets stabilitet eller trim. Stabilitetsopplysningene skal forelegges Sjøfartsdirektoratet for godkjennelse.

(2) G odkjente stabilitetsopplysninger skal oppbevares om bord slik at de er lett tilgjengelig til enhver tid, og skal kontrolleres i forbindelse med besiktelser av fartøyet for å påse at de er godkjent for de faktiske driftstilstander.1

(3) Dersom det foretas endringer som påvirker et far-

§ 4-13. Styreanordninger (1) Fartøy skal være utstyrt med en styremaskin og en nødstyring for å betjene roret. Så langt det er rimelig og praktisk mulig, skal styremaskinen og nødstyringen være slik innrettet at svikt i den ene ikke setter den andre ut av funksjon.

221

(2) Dersom styremaskinen omfatter to eller flere like drivenheter, kreves ikke nødstyring dersom styremaskinen er i stand til å betjene roret i henhold til tiende ledd når den ene drivenheten er ute av funksjon. Drivenhetene skal være betjent fra hver sin krets.

(3) Dersom roret betjenes maskinelt, skal dets stilling kunne avleses i styrehuset. Rorvinkelvisningen for

kjøle- og frysemiddelet, når dette finnes i mengder eller konsentrasjoner som utgjør en helsemessig eller miljømessig risiko. For klassede fartøy skal vedkommende anerkjente klasseinstitusjons regler følges. For uklassede fartøy skal DNVs regler eller tilsvarende regler i annen anerkjent klasseinstitusjon følges så langt som mulig og være til Sjøfartsdirektoratets tilfredshet.

maskindrevet styremaskin skal være uavhengig av styremaskineriets kontrollsystem.

(4) I tilfelle svikt i noen av styremaskinenhetene, skal alarm utløses i styrehuset.

(5) I styrehuset skal det være installert indikatorer som viser at motorene til elektriske og elektrohydrauliske styremaskiner er i gang. For disse kretser og motorer skal det finnes kortslutningsvern, overbelastningsalarm og alarm for manglende spenning. Dersom det er installert overstrømsvern, skal dette minst tillate det dobbelte av fullaststrøm for den motor eller krets som det beskytter, og skal tillate tilførsel av tilstrekkelig startstrøm.

(6) Styremaskinen skal ha tilstrekkelig kraft til å styre fartøyet ved største driftsfart. Styremaskinen og rorstammen skal være slik konstruert at de ikke skades ved maksimal fart akterover eller av manøvrering under fiske.

(7) Når fartøyet har største tillatte driftsdypgående skal styremaskinen kunne legge roret over fra 35 grader på den ene siden til 35 grader på den andre siden mens fartøyet går forover med største driftsfart. Roret skal kunne legges over fra 35 grader på den ene siden til 30 grader på den andre siden i løpet av høyst 28 sekunder under de samme forhold. Styremaskinen skal være maskindrevet når det er nødvendig for å oppfylle disse kravene.

(8) Styremaskinens drivenhet skal være slik innrettet at den kan startes enten manuelt i styrehuset eller automatisk når kraften er kommet tilbake etter et brudd i krafttilførselen.

(9) Nødstyringen skal ha tilstrekkelig kraft til å styre fartøyet ved styrefart, og skal raskt kunne settes i drift i nødstilfelle.

(10) Nødstyringen skal være i stand til å legge roret over fra 15 grader på den ene siden til 15 grader på den andre siden i løpet av høyst 60 sekunder når fartøyet går med halvparten av maksimal driftsfart forover, eller sju knop dersom sistnevnte er høyere. Nødstyringen skal være maskindrevet når det er nødvendig for å oppfylle disse kravene. Dersom denne kraftkilden er elektrisk, skal nødkraftkilden kunne betjene nødstyringen i et tidsrom på minst ti minutter.

(11) Elektrisk eller elektrohydraulisk styremaskin på fartøy med lengde (L) på 75 meter og derover, skal være betjent av minst to strømkurser matet fra hovedtavlen, og disse kursene skal være lagt så langt fra hverandre som mulig.

(2) Kjøle- og frysemiddel for bruk i kjøle- og fryseanlegg, skal være til Sjøfartsdirektoratets tilfredshet. Metylklorid og KFK med ozonreduserende potensiale høyere enn fem prosent av KFK-11 skal imidlertid ikke brukes som kjøle- og frysemiddel.

(3) Kjøle- og fryseinstallasjoner skal være tilstrekkelig beskyttet mot vibrasjoner, slag, utvidelse, krymping mv., og skal være utstyrt med en automatisk sikkerhetsinnretning som hindrer farlig økning i temperatur og trykk.

(4) Kjøle- og fryseanlegg der giftige eller brennbare kjøle- og frysemiddel benyttes, skal være utstyrt med dreneringsinnretninger som leder til et sted der kjøle- og frysemiddelet ikke representerer noen fare for fartøyet eller personer om bord.

(5) Plassering av kjøle- og frysemaskineri og tilhørende utstyr skal være i henhold til følgende: 1) E thvert rom som inneholder kjøle- og frysemaskineri, herunder kondensatorer og gasstanker der det benyttes giftige kjøle- og frysemiddel, skal være atskilt fra alle tilstøtende rom med gasstette skott. Ethvert rom som inneholder kjøle- og frysemaskineri, herunder kondensatorer og gasstanker, skal være utstyrt med lekkasjedetektorsystem med en indikator nær inngangen på utsiden av rommet, og skal være utstyrt med uavhengig ventilasjonssystem og vannforstøvningssystem. 2) Når slik innbygging ikke er praktisk mulig på grunn av fartøyets størrelse, kan kjøle- og fryseanlegget installeres i maskinrommet, forutsatt at anvendt mengde kjøle- og frysemiddel ikke innebærer fare for personer i maskinrommet dersom all gassen skulle slippe ut, og forutsatt at det er montert alarm som varsler om farlig gasskonsentrasjon ved enhver lekkasje i rommet. (6) I kjøle- og frysemaskinrom og kjøle- og fryserom skal alarmer være forbundet med styrehuset eller kontrollstasjoner eller nødutganger for å hindre at personer blir innestengt. Minst én utgang fra hvert slikt rom skal kunne åpnes fra innsiden. Så sant det er praktisk mulig, skal utganger fra rom som inneholder kjøle- og frysemaskineri der det benyttes giftig eller brennbar gass, ikke lede direkte til oppholdsrom.

Endret ved forskrift 30 des 2002 nr. 1847 (i kraft 1 jan 2003).

§ 4-15. Kjøle- og fryseanlegg for konservering av fangst (1) K jøle- og fryseanlegg skal være konstruert, bygget, utprøvd og installert på en måte som tar hensyn til anleggets sikkerhet og til utslippet av klorfluorkarbon (KFK) eller andre ozonreduserende stoffer fra 222

(7) Når et kjøle- og frysemiddel som er skadelig for mennesker benyttes i et kjøle- og fryseanlegg, skal det finnes minst to sett åndedrettsapparater, hvorav ett skal være plassert på et sted som ikke forventes å bli gjort utilgjengelig i tilfelle lekkasje av kjøle- og frysemiddel. Åndedrettsapparater som

utgjør en del av fartøyets brannutstyr, kan anses helt eller delvis å oppfylle denne bestemmelse, forutsatt at de er plassertslik at de kan benyttes til begge formål. Dersom det benyttes uavhengige åndedrettsapparater, skal reserveflasker være tilgjengelige.

uten etterlading og med batterispenningen innenfor et avvik på pluss/minus tolv prosent av nominell spenning gjennom hele belastningsperioden. I tilfelle svikt i hovedkraftforsyningen skal dette akkumulatorbatteriet automatisk bli tilsluttet nødtavlen og skal straks forsyne minst de funksjoner som det vises til i annet ledd nr. 2 og 3. Nødtavlen skal ha en reservebryter som gjør det mulig å tilslutte batteriet manuelt i tilfelle svikt i det automatiske koplingssystemet.

(8) Oppslag om bord i fartøyet skal gi tilstrekkelig veiledning om sikker drift av og nødprosedyrer for kjøle- og fryseanlegget.

DEL C - ELEKTRISKE ANLEGG § 4-17. Elektrisk nødkraftkilde (1) Det skal installeres en uavhengig elektrisk nødkraftkilde utenfor maskinrommene over hoveddekket. Den skal være slik innrettet at den fungerer sikkert selv om de elektriske hovedinstallasjonene bryter sammen som følge av brann eller andre årsaker. (2) Den elektriske nødkraftkilde skal, idet det tas hensyn til startstrøm og visse belastninger av kort varighet, være i stand til samtidig å betjene følgende installasjoner: (1) VHF-radioinstallasjonen i henhold til § 9-6 første ledd nr. 1 og 2, og eventuelt a) MF-radioinstallasjonen i henhold til § 9-8 første ledd nr. 1 og 2 og § 9-9 første ledd nr. 2 og 3, b) Skip-jord-stasjonen i henhold til § 9-9 første ledd nr. 1, samt c) MF-/HF-radioinstallasjonen i henhold til § 9-9 annet ledd nr. 1 og 2 og § 9-10 første ledd, 2) i nternt sambandsutstyr, brannvarslingssystemer og signaler som det kan være behov for i en nødssituasjon, 3) p osisjonslanterner dersom de er utelukkende elektriske, samt nødbelysning for a) innskipningsstasjoner og skipsside, b) alle korridorer, trapper og utganger, c) rom som inneholder maskineri eller nødkraftkilde, d) kontrollstasjoner, e) rom for håndtering og foredling av fisk, og 4) nødbrannpumpe der slik finnes. 5) D en elektriske nødkraftkilden skal kunne betjene installasjonene som nevnt i nr. 1 til og med nr. 4 samtidig i minst åtte timer for fartøy med lengde (L) på 45 meter og derover og minst tre timer for fartøy med lengde (L) under 45 meter. (3) Den elektriske nødkraftkilden kan være enten en generator eller et akkumulatorbatteri.

(5) Nødtavlen skal være installert så nær nødkraftkilden som praktisk mulig, og skal være plassert i samsvar med første ledd. Når nødkraftkilden er en generator, skal nødtavlen være plassert på samme sted med mindre dette virker uheldig inn på bruken av tavlen.

(6) Akkumulatorbatteri montert i samsvar med denne paragraf, og som ikke er batterier til bruk for radiosender/radiomottaker på fartøy med lengde (L) under 45 meter, skal være installert i et godt ventilert rom som ikke skal være det rommet som inneholder nødtavlen. En indikator som viser når batteriet som utgjør nødkraftkilden belastes, skal være plassert på passende sted på hovedtavlen eller i maskinkontrollrom. Nødtavlen skal under normal drift forsynes fra hovedtavlen via en forbindelseskabel som ved hovedtavlen skal være beskyttet mot overbelastning og kortslutning. Ved nødtavlen skal installasjonen være slik at nødforsyningen koples automatisk inn i tilfelle svikt i hovedkraftforsyningen. Når systemet er tilrettelagt for tilførsel fra nødtavle til hovedtavle, skal forbindelseskabelen også være sikret ved nødtavlen, i det minste mot kortslutning.

(7) Nødgeneratoren og dens hoveddrivkraft, samt eventuelt akkumulatorbatteri, skal være slik arrangert at de fungerer med full nominell effekt både når fartøyet ligger på rett kjøl og når det ruller opp til 22,5 grader til hver side samtidig som det stamper opp til ti grader forut eller akter, eller befinner seg i hvilken som helst kombinasjon av vinkler innenfor disse grensene.

(8) Den elektriske nødkraftkilden og det automatiske startutstyret skal være slik konstruert og innrettet at tilstrekkelig prøving kan utføres av mannskapet mens fartøyet er i vanlig drift.

§ 4-18. Sikkerhetsforanstaltninger mot støt, brann og andre farer som skyldes elektrisitet Med hensyn til sikkerhetsforanstaltninger mot støt, brann og andre farer som skyldes elektrisitet, skal forskrift om maritime elektriske anlegg, kapittel V, fastsatt av DSB, følges.

(4) Følgende krav gjelder for nødkraftkilden: 1) N år den elektriske nødkraftkilden er en generator, skal den være utstyrt med både uavhengig brennstofftilførsel og effektive startinstallasjoner. Med mindre det er installert en ekstra uavhengig startanordning for nødgeneratoren, skal den ene kilden til opplagret energi være beskyttet mot å bli fullstendig uttappet av det automatiske startsystemet. 2) Når den elektriske nødkraftkilden er et akkumulatorbatteri skal dette kunne tåle nødbelastningen

Endret ved forskrifter 30 des 2002 nr. 1847 (i kraft 1 jan 2003), 28 nov 2008 nr. 1318 (i kraft 1 jan 2009).

223

DEL D - PERIODEVIS UBEMANNEDE MASKINROM

§ 4-19. Brannsikkerhet (1) Brannforebygging 1) H øytrykks brennoljerør skal gis spesiell oppmerksomhet. Slike rør skal skjermes og sikres, og eventuell lekkasje fra slike rørsystemer skal samles opp i en passende dreneringstank som skal være utstyrt med høynivåalarm. 2) N år dagtanker for brennolje fylles automatisk eller ved fjernstyring, skal det være anordninger som hindrer oljespill ved overfylling. Liknende hensyn skal tas til annet utstyr som behandler brennbare væsker automatisk, for eksempel brennoljeseparatorer, som så langt det er praktisk mulig skal være installert i rom spesielt avsatt til separatorer og deres forvarmere. 3) N år dagtanker for brennolje samt setlingstanker er utstyrt med varmeelementer, skal det være montert alarm for høy temperatur dersom brennoljens flammetemperatur kan bli overskredet.

(2) B etjeningsanordning for sjøinntaksventiler, utløp under vannlinjen eller lenseinjeksjonssystem, skal være plassert i en posisjon som gir tilstrekkelig tid til betjening av ventilene i tilfelle inntrenging av vann i rommet.

§ 4-21. Samband På fartøy med lengde (L) på 75 meter og derover skal ett av de to separate sambandsmidler som det vises til i § 4-7 være et pålitelig talesamband. Ytterligere ett pålitelig talesambandsmiddel skal være installert mellom styrehuset og maskinistenes innredning. § 4-22. Alarmsystem (1) D et skal finnes et alarmsystem som viser eventuelle feil som krever oppmerksomhet.

(2) Alarmsystemer skal utformes i henhold til følgende: 1) Alarmsystemet skal kunne utløse hørbar alarm i maskinrommet og gi synlig indikasjon på hver separate alarmfunksjon på et passende sted. På fartøy med lengde (L) under 45 meter kan Sjøfartsdirektoratet imidlertid tillate at systemet bare skal kunne utløse hørbar alarm og gi synlig indikasjon på hver separate alarmfunksjon i styrehuset. 2) På fartøy med lengde (L) på 45 meter og derover skal alarmsystemet ha forbindelse til maskinistenes lugarer via velgerbryter for å sikre forbindelse til en av disse lugarene og til maskinistenes fellesrom, dersom slike finnes. Sjøfartsdirektoratet kan tillate alternative løsninger som gir en likeverdig grad av sikkerhet. 3) På fartøy med lengde (L) på 45 meter og derover skal maskinistalarm og alarm til styrehuset for personer på vakt utløses dersom det ikke har vært reagert på en alarmfunksjon innen et tidsrom som ikke skal overstige 30 minutter. 4) Hørlig og synlig alarm skal utløses i styrehuset i alle situasjoner som fordrer handling av den ansvarlige vakthavende person eller som han bør gjøres oppmerksom på. 5) Alarmsystemet skal så langt det er praktisk mulig konstrueres etter prinsippet «feile til sikkerhet». (3) Alarmsystemet skal 1) ha kontinuerlig kraftforsyning med automatisk omkopling til nødkraftkilden i tilfelle hovedkraftforsyningen faller ut, og 2) u tløses ved svikt i hovedkraftforsyningen.

(2) Brannoppdagelse 1) I maskinrom skal det være montert godkjent brannoppdagelsessystem basert på et selvovervåkende prinsipp og med mulighet for periodisk prøving. 2) O ppdagelsessystemet skal utløse både hørbar og synlig alarm i styrehuset og i et tilstrekkelig antall aktuelle rom til at den kan høres og sees av personer om bord. 3) B rannoppdagelsessystemet skal automatisk bli forsynt fra en nødkraftkilde dersom hovedkraftkilden svikter. 4) Forbrenningsmotorer på 2.500 kilowatt eller mer skal være utstyrt med detektorer for oljetåke i veivhus, temperaturfølere på motorlagre eller tilsvarende utstyr. (3) Brannslokning 1) D et skal være installert fast brannslokningsanlegg i maskinrom i samsvar med kravene i § 5-22 og § 5-40. 2) P å fartøy med lengde (L) på 75 meter og derover skal det være sørget for øyeblikkelig levering av vann fra hovedbrannledningen ved hjelp av enten a) f jernstartinnretninger for en av hovedbrannpumpene i styrehuset og ved brannkontrollstasjonen dersom slik finnes, eller b) permanent trykk på hovedbrannslokningssystemet, idet det tas tilbørlig hensyn til muligheten for tilfrysing. 3) D et skal føres regelmessig kontroll med og vedlikehold av brannsikring av maskinrom. Utløsningsskap for brannslokningsanlegg skal plasseres lett tilgjengelig.

(4) Alarmsystem skal i tillegg ha følgende funksjoner: 1) A larmsystemet skal være i stand til å vise mer enn en feil samtidig, og en mottatt alarm skal ikke hindre en annen alarm. 2) M ottak av en alarm på det sted som det henvises til i annet ledd nr. 1, skal indikeres på de steder der alarmtilstanden ble vist. Alle alarmer skal vedvare til de er mottatt og de visuelle indikasjonene skal bli stående til feilen er korrigert. Alle alarmer skal tilbakestilles automatisk når feilen er utbedret.

§ 4-20. Beskyttelse mot fylling (1) Lensebrønner i maskinrom skal være utstyrt med høynivåalarm på en slik måte at væskeansamlinger blir oppdaget ved normale trim- og krengningsvinkler. Alarmen skal registreres i styrehus og være hørbar i messer og oppholdsrom.

224

§ 4-23. Spesielle krav til maskin-, kjele- og elektriske installasjoner (1) På fartøy med lengde (L) på 75 meter og derover skal den elektriske hovedkraftkilden få tilførsel som følger: 1) N år kraft normalt kan leveres av én generator, skal det være installert passende belastningsfordelende innretninger for å sikre tilstrekkelig forsyning til de tjenester som trengs til framdrift og styring. Som sikring i tilfelle tap av den generatoren som er i drift, skal det finnes tilstrekkelige innretninger for automatisk start og tilslutning til hovedtavlen av reservegenerator med tilstrekkelig kapasitet til å tillate framdrift og styring og med automatisk gjenoppstart av de viktigste hjelpesystemene, om nødvendig i rekkefølge. Midler til (manuell) fjernstart og tilslutning av reservegeneratoren til hovedtavlen, samt midler til gjentatt fjernstart av de viktigste hjelpesystemene, kan være installert til Sjøfartsdirektoratets tilfredshet. 2) D ersom kraft normalt leveres av mer enn ett generatorsett samtidig, skal det f.eks. ved belastningsfordelende innretninger i tilfelle svikt av ett av generatorsettene sørges for at de gjenværende holdes i drift uten overbelastning slik at framdrift og styring er mulig.

KAPITTEL 5. BRANNSIKRING, BRANNOPPDAGELSE, BRANNSLOKNING OG BRANNBEKJEMPELSE DEL A - GENERELLE BESTEMMELSER § 5-1. Generelt (1) En av følgende brannsikringsmetoder skal benyttes i oppholds- og arbeidsrom: 1) M etode IF: Alle innvendige oppdelingsskott bygges som ubrennbare skiller av klasse B eller C, normalt uten oppdagelses- eller sprinklersystem installert i oppholds- og arbeidsrom. 2) Metode IIF: Automatisk sprinkler- og brannalarmsystem for oppdagelse og slokning av brann monteres i alle rom der brann kan forventes å oppstå, normalt uten restriksjoner når det gjelder type innvendige oppdelingsskott. 3) Metode IIIF: Automatisk brannalarm- og oppdagelsessystem i alle rom der brann kan forventes å oppstå, normalt uten restriksjoner når det gjelder type innvendige oppdelingsskott, bortsett fra at dørkarealet i oppholdsrom eller rom avgrenset av skille av klasse A eller B ikke i noe tilfelle skal være større enn 50 kvadratmeter. Sjøfartsdirektoratet kan tillate at dørkarealet for fellesrom økes inntil 75 kvadratmeter. (2) K ravene om bruk av ubrennbare materialer i konstruksjon og isolasjon av skott som avgrenser maskinrom, kontrollrom mv., og om beskyttelse av trappeinnhegninger og korridorer, skal være felles for alle tre metoder.

(2) Når det kreves dobbelt sett av annet hjelpemaskineri som er nødvendig for framdriften, skal slikt maskineri være utstyrt med innretninger for automatisk omkopling til reservemaskin. Det skal utløses alarm ved automatisk omkopling.

§ 5-6. Dører i brannhemmende skiller (1) Dører skal så langt det er praktisk mulig ha en brannmotstand tilsvarende skillene som de er montert i. Dører og dørkarmer i skiller av klasse A skal være bygget av stål. Dører i skiller av klasse B skal være ubrennbare. Dører i avgrensende skott for maskinrom av kategori A skal være selvlukkende og i rimelig grad gasstette. Sjøfartsdirektoratet kan tillate bruk av brennbare materialer i dører som skiller lugarer fra det enkelte innvendige sanitærrom, f.eks. dusjrom, dersom de er bygd i henhold til metode IF. (2) Dører som er påbudt å være selvlukkende, skal ikke være utstyrt med kroker som kan holde dem åpne. Sperreinstallasjoner utstyrt med feilsikker fjernutløser kan imidlertid benyttes.

(3) Automatisk kontroll- og alarmsystem skal være installert som følger: 1) K ontrollsystemet skal være slik at det utstyr som trengs til drift av fremdriftsmaskineriet og dets hjelpe (maskiner, sikres gjennom nødvendige automatiske innretninger. 2) D et skal være utstyr som sørger for at nødvendig startlufttrykk eller elektrisk kraft til starteformål kan opprettholdes i tilfeller der det benyttes forbrenningsmotorer som hovedframdriftsmaskin. 3) D et skal være montert alarmsystem i overensstemmelse med § 4-22 for alle viktige trykk, temperaturer, væskenivåer mv. 4) N ødvendige alarmpaneler og instrumenter som viser hvilken feil alarmen gjelder, skal være samlet på et egnet og sentralt sted.

§ 4-24. Sikkerhetssystem Det skal være installert et sikkerhetssystem som gjør at alvorlig funksjonsfeil i maskiner eller kjeler, som medfører overhengende fare, skal resultere i automatisk avstengning av vedkommende del av anlegget og utløse alarm. Avstengning av framdriftssystemet skal ikke aktiveres automatisk unntatt i tilfeller som kan føre til alvorlig skade, fullstendig havari eller eksplosjon. Når det finnes innretninger for å oppheve avstengningen av hovedframdriftsmaskinen, skal disse være slik at utilsiktet aktivering ikke kan skje. Visuelle midler skal vise om innretningen er aktivert eller ikke.

(3) Ventilasjonsåpninger kan tillates i og under dørene i korridorskott med det forbehold at slike åpninger ikke skal være tillatt i og under dører i trappeinnhegninger. Åpninger skal bare være anbrakt i nedre halvdel av en dør. Når slik åpning er i eller under en dør, skal totalt nettoareal i slik åpning ikke være større enn 0,05 kvadratmeter. Når slik åpning er skåret ut av en dør, skal den være utstyrt med en rist laget av ubrennbart materiale. (4) Vanntette dører trenger ikke være isolert.

§ 5-9.1 Ventilasjonssystemer (1) Generelle krav 1. Ventilasjonskanaler skal være av ubrennbart materiale. Korte kanaler, normalt ikke over to meters lengde 225

og med et tverrsnitt på ikke mer enn 0,02 kvadratmeter, trenger imidlertid ikke være ubrennbare, forutsatt at følgende betingelser oppfylles: a. Slike kanaler skal være av materiale med lav flammespredning og testet i henhold til kravene som nærmere angitt i vedlegg 4. b. De må bare brukes i enden av ventilasjonsinnretningen. c. De skal ikke være plassert mindre enn 600 millimeter, målt langs kanalen, fra åpning i skille av klasse A eller B, herunder gjennomgående himlinger av klasse B. 2. Når ventilasjonskanaler med fritt tverrsnittareal som overstiger 0,02 kvadratmeter er ført gjennom skott eller dekk av klasse A, skal åpningene være kledd med stålplatehylster, med mindre kanalene som er ført gjennom skottene eller dekkene er av stål i nærheten av gjennomføringen i dekket eller skottet, og vedkommende del av kanalen oppfyller følgende: a. F or kanaler med fritt tverrsnittareal større enn 0,02 kvadratmeter skal hylsene ha en tykkelse på minst tre millimeter og en lengde på minst 900 millimeter. Ved gjennomføringen i skott skal denne lengden fortrinnsvis fordeles likt på begge sider av skottet. Kanaler med fritt tverrsnittareal større enn 0,02 kvadratmeter skal være utstyrt med brannisolasjon. Isolasjonen skal ha minst samme brannintegritet som skottet eller dekket som kanalen føres gjennom. Likeverdig sikring av gjennomføringen kan benyttes forutsatt den er til Sjøfartsdirektoratets tilfredshet. b. Kanaler med fritt tverrsnittareal større enn 0,085 kvadratmeter skal være utstyrt med brannspjeld i tillegg til kravene i bokstav a. Brannspjeldet skal virke automatisk, men skal også kunne lukkes manuelt fra begge sider av skottet eller dekket. Spjeldet skal være utstyrt med indikator som viser om spjeldet er åpent eller lukket. Brannspjeld kreves imidlertid ikke der kanaler føres gjennom rom omgitt av skiller av klasse A uten å betjene disse rommene, forutsatt at slike kanaler har samme brannintegritet som de skott de føres gjennom. 3. Ventilasjonskanaler for maskinrom av kategori A eller bysser skal vanligvis ikke føres gjennom oppholdsrom, arbeidsrom eller kontrollstasjoner. Dersom Sjøfartsdirektoratet tillater slike løsninger, skal kanalene være bygget av stål eller likeverdig materiale og montert på en slik måte at skillenes integritet bevares. 4. Ventilasjonskanaler for oppholdsrom, arbeidsrom eller kontrollstasjoner skal vanligvis ikke føres gjennom maskinrom av kategori A eller gjennom bysser. Dersom Sjøfartsdirektoratet godkjenner slike løsninger, skal kanalene være bygget av stål eller likeverdig materiale og montert på en slik måte at skillenes integritet bevares. 5. Når ventilasjonskanaler med fritt tverrsnittareal større enn 0,02 kvadratmeter føres gjennom skiller av klasse B, skal åpningene være kledd med stålplatehylster av minst 900 millimeters lengde, med mindre kanalene er av stål i tilsvarende lengde ved skottene. Når en slik lengde føres

gjennom skott av klasse B, skal den fortrinnsvis fordeles likt på begge sider av skottet. 6. Nødvendige tiltak skal treffes mht. kontrollstasjoner utenfor maskinrom for å sikre at ventilasjon, siktbarhet og røykfrihet opprettholdes, slik at maskiner og utstyr som befinner seg i slike rom i tilfelle av brann, kan holdes under oppsyn og fortsette å fungere effektivt. Det skal finnes alternative og separate midler for lufttilførsel. Luftinntakene til de to forsyningskildene skal være slik innrettet at risikoen for at begge inntak trekker inn røyk samtidig, blir minst mulig. Sjøfartsdirektoratet kan bestemme at slike krav ikke trenger å gjøres gjeldende for kontrollstasjoner plassert på og med åpning mot åpent dekk, eller på steder hvor lokale lukningsmidler er like effektive. 7. Hvor avtrekkskanaler fra byssekomfyrer føres gjennom oppholdsrom eller rom som inneholder brennbare materialer, skal de være bygget av skiller av klasse A. Hver avtrekkskanal skal være utstyrt med a. fettutskiller som er lett å demontere for rensing, b. brannspjeld plassert i nedre ende av kanalen, c. anordninger for å stenge av avtrekksviften som kan betjenes innenfra byssa, og d. fast opplagt utstyr for å slokke brann inne i kanalen, med mindre Sjøfartsdirektoratet anser slike innretninger som upraktiske på fartøy med lengde (L) under 75 meter. (2) Hovedinntak- og utløp for alle ventilasjonssystemer skal kunne lukkes utenfor de rom som ventileres. Mekanisk ventilasjon av oppholdsrom, arbeidsrom, kontrollstasjoner og maskinrom skal kunne stanses fra et lett tilgjengelig sted utenfor det rom som betjenes. Dette stedet skal ikke lett kunne gjøres utilgjengelig i tilfelle brann i de rom som betjenes. Utstyr til å stanse mekanisk ventilasjon av maskinrom skal være fullstendig atskilt fra utstyr til å stanse ventilasjon av andre rom. (3) D et skal sørges for at områdene rundt røykrørene i skorsteiner kan lukkes fra et sikkert sted. (4) V entilasjonssystemer som betjener maskinrom, skal være uavhengige av systemer som betjener andre rom. (5) L agerrom som inneholder meget brennbare produkter skal være utstyrt med ventilasjonsanlegg som er atskilt fra andre ventilasjonssystemer. Høye og lave nivåer i slike rom skal være ventilert, og inntak og utløp for vifter skal være plassert i sikre områder og utstyrt med gnistfangere. 1 Se § 11-5.

DEL B - BRANNSIKRINGSTILTAK PÅ FARTØY MED L ­ ENGDE (L) PÅ 60 METER OG DEROVER § 5-10. Varmeanlegg (1) Elektriske varmeovner skal være fast montert og slik konstruert at brannfaren reduseres til et minimum. Ingen slik ovn skal være utstyrt med varmeelement som ligger så åpent at klær, gardiner eller andre liknende materialer kan bli svidd eller satt i brann av varmen fra elementet. 226

(2) Oppvarming ved hjelp av åpen ild skal ikke tillates. Varmeovner og liknende innretninger skal være forsvarlig festet, og tilstrekkelig sikring og isolasjon mot brann skal være anbrakt under og rundt slike innretninger og rundt avtrekksrørene. Avtrekksrør for ovner som fyres med fast brennstoff, skal være slik montert og konstruert at muligheten for at de tilstoppes av forbrenningsprodukter blir minst mulig, og de skal være lette å rengjøre. Spjeld til å begrense trekken i avtrekksrørene skal selv i lukket stilling ha tilstrekkelig åpning. Rom der ovner er installert, skal være utstyrt med ventilatorer med tilstrekkelig areal til å gi nok forbrenningsluft til ovnen. Slike ventilatorer skal ikke kunne lukkes og skal være slik plassert at lukningsmidler som beskrevet i § 2-9 ikke er påkrevet. (3) Gassapparater med åpen flamme, unntatt komfyrer og varmtvannsberedere, er ikke tillatt. Rom som inneholder slike komfyrer eller varmtvannsberedere, skal ha tilstrekkelig ventilasjon til å lede avgasser og eventuelle gasslekkasjer til et trygt sted. Alle rør som leder gass fra beholder til komfyr eller varmtvannsbereder, skal være av stål eller annet godkjent materiale. Det skal være montert automatisk sikkerhetsanordning som stenger av gassen ved trykktap i hovedgassrør eller ved flammesvikt i et apparat. (4) Når gass benyttes som brennstoff til formål i innredningen skal arrangement, lagring, fordeling og bruk av brennstoffet være til Sjøfartsdirektoratets tilfredshet og i samsvar med § 5-12.

eller brennbare væsker, være av godkjent materiale med hensyn til brannfare. (6) Materialer som lett gjøres ubrukbare av varme, skal ikke brukes til overbordsspygatt, sanitæravløp og andre avløp nær vannlinjen og der svikt i materialet ved brann ville føre til fare for innstrømning av vann. (7) Cellulosenitrat-basert film skal ikke benyttes om bord. (8) Alle avfallsbeholdere unntatt slike som benyttes til fiskeforedling, skal være framstilt av ubrennbare materialer og skal ikke ha åpninger i sider eller bunn. (9) Motorer som driver pumper for brennolje o.l. skal være utstyrt med fjernkontroll plassert utenfor det aktuelle rommet slik at de kan stoppes i tilfelle det oppstår brann i rommet der de er plassert. (10) S pillbrett skal være montert der det er nødvendig for å hindre lekkasje av olje. (11) I rom som benyttes til lagring av fisk, skal brennbar isolasjon være beskyttet med tettsluttende kledning.

§ 5-12.1 Lagring av gassflasker og farlige stoffer (1) F lasker for komprimerte, flytende eller oppløste gasser skal være klart merket med foreskrevne identitetsfarger, ha lett leselig identifikasjon av innholdets navn og kjemiske sammensetning og være forsvarlig sikret. (2) F lasker som inneholder brennbare eller andre farlige gasser, samt tomme flasker, skal være forsvarlig festet i rom på åpne dekk. Alle ventiler, trykkregulatorer og rør som leder fra slike flasker skal være beskyttet mot skade. Flaskene skal være beskyttet mot sterke variasjoner i temperatur, direkte sollys og ansamlinger av snø. (3) Rom som inneholder svært brennbare væsker, som flyktig maling, parafin, bensol mv., og flytende gass der dette er tillatt, skal bare ha direkte atkomst fra åpent dekk. Trykkregulerende utstyr og sikkerhetsventiler skal ha utløp inne i rommet. Når avgrensningsskott for slike rom støter opp mot andre lukkede rom, skal de være gasstette. (4) Med unntak for nødvendige tjenester inne i rommet, skal elektriske kabler og armaturer ikke være tillatt i rom som benyttes til lagring av svært brennbare væsker eller flytende gasser. Når slike elektriske armaturer er installert, skal de oppfylle kravene i forskrift om maritime elektriske anlegg, fastsatt av DSB. Varmekilder skal holdes borte fra slike rom, og forbudsskilt mot røyking og åpen flamme skal være satt opp på lett synlig sted. (5) Det skal være atskilte lagringssteder for hver type komprimert gass. Rom som benyttes til lagring av slike gasser, skal ikke benyttes til lagring av andre brennbare produkter eller verktøy eller gjenstander som ikke utgjør en del av gassfordelingssystemet. Sjøfartsdirektoratet kan imidlertid lempe på disse kravene alt etter slike komprimerte gassers egenskaper, volum og tiltenkte anvendelse. (6) For sveisegasser gjelder spesielle regler i forskrift 25. april 2002 nr. 422 om sveising m.m. om bord på skip.

§ 5-11. Materialbruk, gjennomføringer mv. (1) Utsatte overflater i korridorer og trappeinnhegninger og overflater inklusivt deres underlag i skjulte eller utilgjengelige rom i oppholdsrom, arbeidsrom og kontrollstasjoner, skal ha lav flammespredningsevne.1 Utsatte overflater av himlinger i oppholdsrom, arbeidsrom og kontrollstasjoner skal ha lav flammespredningsevne. (2) Maling, lakk og annen overflatebehandling brukt på utsatte, innvendige overflater, skal være godkjent, ha lav flammespredning og ikke utvikle for store mengder røyk, giftig gass eller damp, og tilfredsstille kravene som nærmere angitt i vedlegg 4. (3) Dekksbelegg i oppholdsrom, arbeidsrom og kontrollstasjoner skal være av godkjent materiale som ikke har lett for å antenne eller forårsake forgiftnings- eller eksplosjonsfare ved høye temperaturer. Dekksbelegg skal være i henhold til kravene som nærmere angitt i vedlegg 4. (4) Når det i skiller av klasse A eller B er laget gjennomføring for elektriske kabler, rør, sjakter, kanaler mv., eller for ventilasjonsterminaler, lysarmaturer og liknende innretninger, skal det sørges for at skillenes brannintegritet ikke reduseres. Gjennomføringen skal være i henhold til kravene som nærmere angitt i vedlegg 4. (5) I oppholdsrom, arbeidsrom og kontrollstasjoner skal rør som er ført gjennom skiller av klasse A eller B, være av godkjente materialer mht. den temperatur slike skiller forlanges å kunne motstå. Dersom olje og brennbare væsker føres i rør gjennom oppholdsrom og arbeidsrom, skal rørene som fører olje

Endret ved forskrifter 30 des 2002 nr. 1847 (i kraft 1 jan 2003), 28 nov 2008 nr.

227

1318 (i kraft 1 jan 2009). 1 Se forskrift av 20. oktober 1983 nr. 1580 om sikringstiltak for gassfyrte anlegg m.m. som bruker propan eller lette kullvannsstoffer anvendt ombord på fartøy og forskrift av 21. juli 1988 nr. 653 om oppbevaring og bruk av helsefarlige stoffer om bord

(4) Heiser skal ikke anses som en av de påbudte nødutganger.

Endret ved forskrifter 30 des 2002 nr. 1847 (i kraft 1 jan 2003), 28 nov 2008 nr. 1318 (i kraft 1 jan 2009).

§ 5-14. Automatiske sprinkler-, brannalarm- og brannoppdagelsessystemer (Metode IIF) (1) På fartøy der metode IIF benyttes, skal automatisk sprinkler- og brannalarmsystem av godkjent type og i overensstemmelse med denne bestemmelse være installert og slik innrettet at det beskytter oppholdsrom og arbeidsrom, unntatt rom som ikke representerer noen nevneverdig brannfare, for eksempel tomrom og sanitærrom.

§ 5-13.1 Nødutganger (1) T rapper og leidere til og fra oppholdsrom samt i rom der besetningen vanligvis arbeider, unntatt maskinrom, skal være slik arrangert at de kan tjene som raske nødutganger til åpent dekk og derfra til redningsfarkostene. Følgende gjelder spesielt for slike rom: 1. På alle dekk i innredningen skal det være minst to vidt atskilte nødutganger, hvorav den ene kan være den normale utgangen fra hvert begrenset rom eller gruppe av rom. 2. Nødutgangene skal være utformet som følger: a. Under værdekket skal hovednødutgangen være en trapp, og den andre nødutgangen kan være en sjakt eller en trapp. b. Over værdekket skal nødutgangene være trapper eller dører til åpent dekk eller en kombinasjon av disse. 3. Én nødutgang kan tillates, idet det tas rimelig hensyn til rommenes beskaffenhet og plassering og til antall personer som normalt er innkvartert eller arbeider der. 4. Korridor eller del av korridor med bare én fluktvei skal ikke være over sju meter lang. 5. Nødutgangenes bredde skal være minst 700 millimeter. 6. På fartøy bygd etter 1. januar 2003 skal gang, trapp, dør eller annen åpning som er del av nødutgang, ha fri bredde på minst 700 millimeter. 7. For nødutganger fra styrehus med bare en dør henvises til § 10-6 (1) 9 e). 8. For fartøy bygget etter 1. januar 2009 skal nødutgangsluker ha fri åpning på 700 × 700 millimeter. (2) Fra hvert maskinrom av kategori A skal det finnes to nødutganger på en av følgende måte: 1. To sett stålleidere plassert så langt fra hverandre som mulig, som leder til dører i øvre del av rommet og som er tilsvarende atskilt og har adgang til åpent dekk. I alminnelighet skal én av disse leiderne gi et sammenhengende brannvern fra nedre del av rommet til et trygt sted utenfor rommet. Slikt brannvern kan unnlates dersom det på grunn av maskinrommets dimensjoner eller spesielle innretning er sørget for en sikker fluktvei fra nedre del av rommet. Dette brannvernet skal være beskyttet av stål av klasse A-60 og skal være utstyrt med selvlukkende dør av klasse A-60 i nedre del av brannvernet, eller 2. en stålleider som fører til en dør i øvre del av rommet med adgang til åpent dekk, og i tillegg en ståldør i nedre del av rommet plassert i god avstand fra nevnte leider, som kan betjenes fra begge sider og som gir adgang til en sikker fluktvei fra nedre del av rommet til åpent dekk. (3) Fra maskinrom som ikke er av kategori A, skal det være fluktveier til Sjøfartsdirektoratets tilfredshet, idet det tas hensyn til rommets beskaffenhet og plassering og til hvorvidt personer vanligvis arbeider i rommet.

(2) Nærmere krav til systemet 1) Systemet skal til enhver tid kunne tre i funksjon umiddelbart, og det skal ikke kreves noen handling fra besetningens side for å sette det i drift. Det skal være av våtrørtype, men små utsatte seksjoner kan ha tørre rør i tilfeller der dette er nødvendig. Alle deler av systemet som kan bli utsatt for frost under drift, skal ha egnet beskyttelse mot tilfrysing. Systemet skal holdes fylt ved det nødvendige trykk, og det skal være sørget for kontinuerlig vanntilførsel i henhold til sjette ledd nr. 2. 2) Hver seksjon av sprinklerhoder skal ha midler til automatisk å gi et synlig og hørbart alarmsignal på en eller flere kontrolltavler straks et sprinklerhode trer i funksjon. Kontrolltavler skal angi hvor brann er oppstått. Kontrolltavler skal være sentralisert i styrehuset. I tillegg skal synlige og hørbare alarmapparater for tavlen være plassert på andre steder enn styrehuset slik at man får sikkerhet for at indikasjon på brann øyeblikkelig blir mottatt av besetningen. Et slikt alarmsystem skal være konstruert slik at det viser om feil forekommer i systemet. (3) Sprinklerseksjoner 1) Sprinklene skal være gruppert i atskilte seksjoner, (hver med høyst 200 sprinkler. 2) Hver sprinklerseksjon skal kunne skilles ved hjelp av bare én stoppventil. Stoppventilen i hver seksjon skal være lett tilgjengelig, og dens plassering skal være tydelig og permanent angitt. Det skal være sørget for midler for å hindre at stoppventilen betjenes av personer som ikke er bemyndiget til det. 3) En måler som viser trykket i systemet, skal være installert ved stoppventilen for hver seksjon og på en sentral stasjon. 4) Sprinklene skal være korrosjonsbestandige. I oppholdsrom og arbeidsrom skal sprinklene tre i funksjon innenfor temperaturområdet mellom 68 grader Celsius og 79 grader Celsius, men i tørkerom og liknende steder der høye omgivelsestemperaturer kan forventes, kan utløsningstemperaturen økes til maksimalt 30 grader Celsius over høyeste temperatur i takhøyde. 5) Liste eller plan som for hver sprinklerseksjon viser hvilke rom som dekkes og hvor sonen er plassert, skal være slått opp ved hver kontrolltavle. Instruksjoner for prøving og vedlikehold skal være tilgjengelige. 228

(4) Sprinklene skal være plassert på høytliggende sted og spredt i egnet mønster slik at de i gjennomsnitt sprøyter minst fem liter vann per kvadratmeter per minutt i sprinklenes nominelle dekningsområde. Alternativt kan Sjøfartsdirektoratet tillate bruk av sprinkler som gir en passende fordelt vannmengde som er påvist å være minst like effektiv. Retningslinjene som nærmere angitt i vedlegg 4 skal da følges.

(8) Kraftkilder mv. 1) Sjøvannspumpe og automatisk brannalarm- og brannoppdagelsessystem skal være utstyrt med minst to kraftkilder. Dersom pumpen er elektrisk drevet, skal den være tilsluttet den elektriske hovedkraftkilden, som skal kunne forsynes av minst to generatorer. 2) Tilførselskablene skal legges utenom bysser, maskinrom og andre rom med stor brannfare bortsett fra tilfeller der det er nødvendig for å nå de rette fordelingstavlene. En av kraftkildene til brannalarm- og brannoppdagelsessystemet skal være en nødkraftkilde. Når en av kraftkildene til pumpen er en forbrenningsmotor, skal den i tillegg til å oppfylle bestemmelsene i syvende ledd, være slik plassert at brann i et rom som er beskyttet av systemet ikke vil påvirke lufttilførselen til motoren.

(5) Trykktank 1) E n trykktank med et volum minst dobbelt så stort som den vannbeholdning som nevnt i dette nummer, skal være installert. Tanken skal inneholde en stående beholdning av ferskvann lik den vannmengden som ville bli sprøytet ut på ett minutt av den pumpen som det henvises til i sjette ledd nr. 2. Det skal også være mulig å opprettholde et lufttrykk i tanken som sikrer at trykket, etter at ferskvannsbeholdningen i tanken er brukt opp, ikke vil være mindre enn sprinklernes arbeidstrykk pluss et trykk tilsvarende en vannsøyle målt fra bunnen av tanken til systemets høyest monterte sprinkler. Det skal finnes egnede midler til å etterfylle trykkluft og ferskvannsbeholdning i tanken. Et nivåglass skal vise korrekt vannstand i tanken. 2) T anken skal være sikret mot inntrenging av sjøvann.

(9) Sprinklersystemet skal være tilsluttet fartøyets hovedbrannledning gjennom en låsbar, påskrudd tilbakeslagsventil som skal hindre tilbakestrømning fra sprinklersystemet til brannledningen. (10) Kontrolltiltak 1) E n prøveventil skal gjøre det mulig å prøve den automatiske alarmen for hver sprinklerseksjon ved at det slippes ut en vannmengde tilsvarende en sprinkler i drift. Prøveventilen for hver seksjon skal være plassert nær stoppventilen for vedkommende seksjon. 2) D et skal være anledning til å kontrollere at pumpen trer i funksjon automatisk ved trykkfall i systemet. 3) P å en av de kontrollstasjonene som det vises til i annet ledd nr. 2, skal det finnes brytere som gjør det mulig å prøve alarm og indikatorer for hver sprinklerseksjon.

(6) Krav til motordrevet pumpe 1) E n uavhengig motordrevet pumpe skal være montert utelukkende til det formål å sørge for automatisk utsprøyting av vann fra sprinklerne. Pumpen skal settes i drift automatisk av trykkfallet i systemet før den permanente ferskvannsbeholdningen i trykktanken er helt tømt. 2) P umpen og rørsystemet skal kunne opprettholde nødvendig trykk ved den høyest monterte sprinkler til å sikre kontinuerlig utsprøyting av vann i tilstrekkelig mengde til samtidig å dekke det største areal som er avgrenset av brannhemmende skiller av klasse A eller B, eller et areal på 280 kvadratmeter dersom dette er mindre, ved den utsprøytingsmengde som er fastsatt i fjerde ledd. 3) P å trykksiden skal pumpen ha montert en prøveventil med et kort avløpsrør som er åpent i enden. Effektivt areal gjennom ventilen og røret skal være tilstrekkelig til å tillate utslipp ved forlangt pumpekapasitet samtidig som trykk som fastsatt i femte ledd nr. 1 opprettholdes. 4) S jøinntaket til pumpen skal om mulig være plassert i samme rom som pumpen, og skal være slik plassert at det ikke er nødvendig å stenge av tilførselen av sjøvann til pumpen for andre formål enn inspeksjon eller reparasjon av pumpen når fartøyet er på vannet.

(11) R eservehoder til hver sprinklerseksjon skal finnes om bord. For fartøy bygd etter 1. januar 2003 skal reservesprinkler omfatte alle typer som er installert og finnes i følgende antall:   • under 100 sprinkler: 3 reservesprinkler   • under 300 sprinkler: 6 reservesprinkler   • 300 til 1000 sprinkler: 12 reservesprinkler.

Endret ved forskrift 30 des 2002 nr. 1847 (i kraft 1 jan 2003). 1 Se § 5-1 første ledd nr. 2.

§ 5-15. Automatiske brannalarm- og brannoppdagelsesanlegg (Metode IIIF) (1) På fartøy der metode IIIF benyttes, skal automatisk brannalarm- og brannoppdagelsesanlegg av godkjent type og i samsvar med kravene i denne bestemmelse være installert og slik innrettet at det oppdager brann i alle oppholdsrom og arbeidsrom unntatt rom som ikke representerer noen vesentlig brannfare, f.eks. tomrom og sanitærrom.

(7) Sprinklerpumpe og sprinklertank skal være plassert i rimelig avstand fra maskinrom av kategori A, og skal ikke være plassert i rom som er påbudt omfattet av sprinkleranlegget.

(2) Kontrolltavler mv. 1) Anlegget skal kunne tre i funksjon øyeblikkelig og til enhver tid, og det skal ikke kreves noen handling fra besetningens side for å sette det i drift. 2) H ver detektorseksjon skal omfatte midler som 229

automatisk utløser synlig og hørbart alarmsignal på en eller flere kontrolltavler straks en detektor utløses. Slike tavler skal vise i hvilken seksjon av systemet brann har oppstått, og de skal være lokalisert i styrehuset og andre steder som sikrer at besetningen straks oppfatter en alarm fra systemet. I tillegg skal det være sørget for at lydalarm utløses på det dekket hvor brann er oppdaget. Slikt alarm- og oppdagelsessystem skal være konstruert for å angi enhver feil som måtte oppstå i systemet.

(3) Detektorene skal være gruppert i atskilte seksjoner, og hver av disse skal dekke høyst 50 rom som er omfattet av systemet og som til sammen inneholder (høyst 100 detektorer. Detektorene skal være inndelt i soner som viser på hvilket dekk brann har brutt ut.

(4) Systemet skal utløses av unormal lufttemperatur, unormal konsentrasjon av røyk eller av andre faktorer som indikerer begynnende brann i ett av de rom som omfattes av systemet. Systemer som er følsomme for lufttemperatur, skal ikke utløses av temperaturer under 54 grader Celsius og skal utløses av temperaturer på høyst 78 grader Celsius, når temperaturøkningen til disse nivåene er på høyst én grad Celsius per minutt. Sjøfartsdirektoratet kan tillate at utløsningstemperaturen økes til 30 grader Celsius over maksimal temperatur i takhøyde i tørkerom og liknende steder der romtemperaturen vanligvis er høy. Systemer som er følsomme for røykkonsentrasjoner skal utløses når en utsendt lysstråle reduseres i intensitet. Røykdetektorer skal aktiviseres før røyktettheten overstiger 12,5 prosent lysnedsettelse per meter, men ikke før røyktettheten overstiger 2 prosent lysnedsettelse per meter. Sjøfartsdirektoratet kan godkjenne andre metoder for systemets igangsetting. Oppdagelsessystemet skal ikke brukes til noe annet formål enn oppdagelse av brann.

(5) Detektorene kan være slik konstruert at alarm utløses ved åpning eller lukking av kontakter eller ved andre egnede metoder. De skal være montert høyt oppe, og skal være passende beskyttet mot slag og fysisk skade. De skal være egnet for bruk i sjøluft. De skal være plassert på åpent sted slik at de går klar av bjelker og andre gjenstander som kan forventes å blokkere strømmen av varme gasser eller røyk til føleren. Detektorer som utløses ved lukking av kontakter, skal ha forseglede kontakter, og kretsen skal være kontinuerlig overvåket slik at feiltilstander blir påvist.

(6) Minst én detektor skal være installert i hvert rom der det kreves branndeteksjon, og det skal være minst én detektor for omtrentlig hver 37 kvadratmeter dekksareal. I store rom skal detektorene være montert i et regelmessig mønster slik at ingen detektor er mer enn ni meter fra en annen detektor eller mer enn 4,5 meter fra et skott.

(7) Det skal finnes minst to kraftkilder til det elektriske

systemet som benyttes til å drive brannalarm- og brannoppdagelsessystem, hvorav den ene skal være en nødkraftkilde. Krafttilførsel skal skje gjennom atskilte tilførselskabler som ikke skal tjene noe annet formål. Slike kabler skal være lagt til en vendebryter plassert i kontrollstasjonen for brannoppdagelsessystemet. Ledningsopplegget skal gå utenom bysser, maskinrom og andre lukkede rom med høy brannrisiko med unntak som er nødvendig for å sikre oppdagelse av brann i slike rom eller for å nå den riktige koplingstavlen. (8) Kontrolltiltak mv. 1) Liste eller tegning som for hvert system viser hvilke rom som dekkes og hvor sonen er plassert, skal være slått opp ved hver kontrolltavle. Instruksjoner for prøving og vedlikehold skal være tilgjengelige. 2) Det skal være anledning til å kontrollere at detektorer og kontrolltavler fungerer korrekt ved at midler til å tilføre varm luft eller røyk skal være anordnet nær detektorene.

(9) Reservehoder til hver detektorseksjon skal finnes om bord.

Endret ved forskrift 30 des 2002 nr. 1847 (i kraft 1 jan 2003).

§ 5-16. Fast brannslokningsutstyr i lasterom med høy brannrisiko Lasterom med høy brannrisiko skal være utstyrt med fast brannslokningsanlegg med gass eller brannslokningsanlegg som gir tilsvarende beskyttelse og til Sjøfartsdirektoratets tilfredshet. § 5-19. Brannhydranter, brannslanger og strålerør (1) Brannslanger skal installeres med følgende antall, materialer og utstyr: 1) Antall brannslanger skal være lik antall brannhydranter installert i overensstemmelse med annet ledd pluss én reserveslange. Dette antallet omfatter ikke eventuelle brannslanger som kreves i maskin- eller kjelerom. Sjøfartsdirektoratet kan kreve et høyere antall brannslanger for å sikre at slanger i tilstrekkelig antall finnes og er tilgjengelige til enhver tid, idet det tas hensyn til fartøyets størrelse. 2) Brannslanger skal være av godkjent materiale og av tilstrekkelig lengde til å kaste en vannstråle til rom der det måtte være nødvendig å bruke dem. De skal maksimalt være 20 meter lange. Hver brannslange skal være utstyrt med strålerør og nødvendige koplinger. Brannslanger skal sammen med eventuelt nødvendig tilbehør og verktøy holdes klar til bruk på iøynefallende steder nær vannhydranter eller tilkoplingspunkter.

(2) B rannhydranter skal installeres med følgende antall og utstyr: 1) Hydrantenes antall og plassering skal være slik at minst to vannstråler som ikke kommer fra samme hydrant, og hvorav én skal komme fra en enkelt slangelengde, kan nå enhver del av fartøyet som normalt er tilgjengelig for besetningen mens fartøyet er i fart. 230

Bærbart brannsl. apparat

Størrelse

Effektiv slukningsperiode (sek)

Kastelengde (m)

Skum CO2 Pulver

9–13,5 liter 5–9 kg 5–9,5 kg

35 eller mer 25 eller mer 12 eller mer

3 eller mer 3 eller mer 5 eller mer

om bord, og reserveladninger som er godkjent for brannslokningsapparatet skal brukes.

2) A lle påbudte hydranter skal være utstyrt med brannslanger og strålerør med kombinert tåkespreder/strålerør og i samsvar med femte ledd. En hydrant skal være plassert nær inngangen til det rom som skal beskyttes.

(3) Materialer som lett blir gjort ubrukbare av varme, skal ikke brukes i brannledninger og hydranter med mindre de er tilstrekkelig beskyttet. Ledningene og hydrantene skal være slik plassert at det er lett å kople brannslangene til dem. På fartøy som kan føre dekkslast, skal hydrantene være slik plassert at de alltid er lett tilgjengelige, og ledningene skal være lagt opp slik at faren for at de skades av slik last blir minst mulig. Med mindre det finnes én brannslange med strålerør til hver hydrant, skal alle slangetilkoplinger og strålerør være fullt ombyttbare.

(3) Brannslokningsapparater som inneholder slokningsmiddel som enten i seg selv eller under forventede bruksforhold, avgir giftige gasser i slike mengder at personer kan settes i fare, skal ikke være tillatt.

(4) Brannslokningsapparatene skal kontrolleres hver år, og gjennomgå service i henhold til angitte vedlikeholdsintervaller. Kontroll og service skal være i samsvar med kravene i vedlegg 4, og dato for kontrollen skal merkes på apparatene. Alle brannslokningsapparater satt under trykk samt drivgasspatroner for brannslokningsapparater som ikke er trykkpåsatt skal minst hvert tiende år hydraulisk trykktestes. Kontroll og service skal foretas av kompetent person som innehar kompetansebevis som angitt i vedlegg 4, eller som kan dokumentere tilsvarende kompetanse.

(5) Ett av de bærbare brannslokningsapparater som er beregnet til bruk i et bestemt rom, skal normalt oppbevares nær en inngang til vedkommende rom. (6) For brannslokningsapparater som kan bli utsatt for frost, skal slokningsmiddelet være av frostsikkert innhold2

(4) Det skal være montert en kran eller ventil for hver slange slik at enhver slange kan fjernes mens brannpumpene er i virksomhet. (5) Strålerør skal være i henhold til følgende: 1) S tandard strålerørdimensjoner skal være 12, 16 og 19 millimeter, eller så nær dette som mulig. Sjøfartsdirektoratet kan tillate strålerør med større diameter. 2) F or oppholdsrom og arbeidsrom kreves ikke strålerør med større diameter enn 12 millimeter. 3) F or maskinrom og steder utendørs skal munnstykkedimensjonen være slik at størst mulig vannutstrømning oppnås fra to stråler ved det trykk som er fastsatt i § 5-18 annet ledd nr. 2 fra den minste pumpen. Munnstykkedimensjon større enn 19 millimeter trenger imidlertid ikke benyttes.

Endret ved forskrift 30 des 2002 nr. 1847 (i kraft 1 jan 2003). 1 --- 2 Særkrav for norske fartøy.

§ 5-21. Bærbare brannslokningsapparater i kontrollstasjoner, oppholdsrom og arbeidsrom (1) Til sammen minst fem godkjente bærbare brannslokningsapparater skal plasseres i kontrollstasjoner, oppholdsrom og arbeidsrom. Endret ved forskrift 30 des 2002 nr. 1847 (i kraft 1 jan 2003).

§ 5-24. Brannmannsutstyr (1) Minst to sett brannmannsutstyr skal finnes om bord. Brannmannsutstyret skal anbringes langt fra hverandre, være lett tilgjengelige og klare til bruk. Til hvert luftforsynt åndedrettsvern skal det være to reserveladninger.

§ 5-20. Brannslokningsapparater (1) Brannslokningsapparater skal være av godkjente typer. Påbudte bærbare vannapparater skal ha en kapasitet på høyst 13,5 liter og minst ni liter. Andre slokningsapparater skal være minst like bærbare som et 13,5 liters vannapparat og ikke ha mindre brannslokningseffekt enn et ni liters vannapparat. Følgende typer brannslokningsapparater anses som likeverdige: (2) For brannslokningsapparat som kan refylles om bord, skal det for de ti første apparatene være 100% dekning med reserveladninger og 50% dekning for de overskytende, begrenset oppad til 60 reserveladninger. For brannslokningsapparater som ikke kan refylles, skal det være minst 50% overdekning med apparater av samme type og kapasitet om bord. Det skal være instruks for refylling av oppladbare brannslokningsapparater

(2) Brannmannsutstyret skal oppfylle kravene som nærmere angitt i vedlegg 4.

Endret ved forskrift 30 des 2002 nr. 1847 (i kraft 1 jan 2003).

§ 5-25. Brann- og sikkerhetsplan (1) Det skal være oppslått en brann- og sikkerhetsplan som viser plassering av brannteknisk utstyr og redningsredskaper om bord i fartøyet. Planen skal være permanent oppslått på et sentralt og oversiktlig sted og skal være i tilstrekkelig målestokk til å gi et klart bilde av installasjonene. Planen skal være i samsvar med kravene som nærmere angitt i vedlegg 4. (2) Planen skal inneholde følgende opplysninger for hvert dekk: 1. Adkomst- og rømningsveier til og fra de forskjellige rom, dekk mv. samt nødutganger. 2. Plassering av manuelle brannmeldere og utløsningsanordninger for fast installert brann231

slokningsanlegg med gass i maskinrom. Likeledes skal sted for aktivering av fjernopererte ventiler for brennolje og kontrollere for å starte og stoppe maskineri, ventilasjonsvifter, brannspjeld og brannpumper angis på planen. 3. Slangepostenes, brannslokningsapparatenes og brannmannsutstyrets plassering. 4. Plassering av internasjonale landtilkoplinger og eventuelle andre opplysninger som anses viktige i branntilfelle. 5. Sted for plassering av reserveladninger for brannslokningsapparater. 6. Antall redningsvester og redningsdrakter, samt plassering av disse. 7. Antall livbøyer. 8. Redningsmidler. 9. Linekastende apparater. 10. Nødsignaler og røyksignaler. 11. Nødleider(e). 12. Utsettingsarrangement for redningsmiddel. 13. Nødradioutstyr. 14. Radartranspondere. (3) Brann- og sikkerhetsplanen skal være godkjent av Sjøfartsdirektoratet. (4) Det skal opplyses på planen om fartøyet er utstyrt med nødkraft og ut- og innvendig nødbelysning i henhold til gjeldende regler, samt at personellalarm i maskinrom er installert.

utsatte, innvendige overflater, skal være godkjent, ha lav flammespredning og ikke utvikle for store mengder røyk, giftig gass eller damp. Det skal utføres tester i henhold til kravene som nærmere angitt i vedlegg 4.

Endret ved forskrifter 30 des 2002 nr. 1847 (i kraft 1 jan 2003), 28 nov 2008 nr. 1318 (i kraft 1 jan 2009).

§ 5-26. Brannslokningsutstyrets tilgjengelighet Brannslokningsutstyr skal til enhver tid holdes i god stand og være klart til øyeblikkelig bruk. § 5-27. Godtakelse av erstatningsutstyr Der det i denne del er foreskrevet spesielle typer utstyr, apparater, slokningsmiddel eller arrangement, kan andre typer utstyr mv. tillates, forutsatt at Sjøfartsdirektoratet finner det godtgjort at disse er minst like effektive.

(3) M aling, lakk og annen overflatebehandling brukt på

(5) I oppholdsrom og arbeidsrom og kontrollstasjoner skal rør som er ført gjennom skiller av klasse A eller B, være av godkjente materialer mht. de temperaturer slike skiller skal kunne motstå. Dersom olje og brennbare væsker føres i rør gjennom oppholdsrom og arbeidsrom, skal rørene som fører olje eller brennbare væsker være av godkjent materiale hva angår brannfare.

(6) Materialer som lett gjøres ubrukbare av varme, skal ikke brukes til overbordsspygatt, sanitæravløp eller andre avløp nær vannlinjen, og der svikt i materialet ved brann ville innebære fare for innstrømning av vann.

(7) Alle avfallsbeholdere unntatt slike som benyttes ved fiskeforedling, skal være laget av ubrennbare materialer og være uten åpninger i sider og bunn.

(8) Motorer som driver pumper for brennolje o.l. skal være utstyrt med fjernstyring montert utenfor det aktuelle rommet, slik at de kan stoppes i tilfelle brann oppstår i rommet der de er plassert.

(9) Spillbrett skal være montert der det er nødvendig for å hindre oljelekkasje til lensebrønner og rennesteiner.

§ 5-33.1. Nødutganger (1) Trapper og leidere til og fra oppholdsrom samt i rom der besetningen vanligvis arbeider, unntatt maskinrom, skal være slik arrangert at de kan tjene som raske nødutganger til åpent dekk og derfra til redningsfarkostene. Følgende gjelder spesielt for slike rom: 1. På alle dekk i innredningen skal det være minst to vidt atskilte nødutganger, hvorav den ene kan være den normale utgangen fra hvert begrenset rom eller gruppe av rom. 2. Nødutganger skal være utformet som følger: a. Under værdekket skal hovednødutgangen være en trapp, og den andre nødutgangen kan være en sjakt eller en trapp. b. Over værdekket skal nødutgangene være trapper eller dører til åpent dekk eller en kombinasjon av disse. 3. Én nødutgang kan tillates, idet det tas rimelig hensyn til rommenes beskaffenhet og plassering og til antall personer som normalt er innkvartert eller arbeider der. 4. Korridor eller del av korridor med bare én fluktvei skal fortrinnsvis ikke være over 2,5 meter og ikke i

§ 5-31. Materialbruk, gjennomføringer mv. (1) U tsatte overflater i oppholdsrom, arbeidsrom, kontrollstasjoner, korridorer og trappeinnhegninger og tildekkede overflater bak skott, himlinger, paneler og kledninger i oppholdsrom, arbeidsrom og kontrollstasjoner, skal ha lav flammespredningsevne.1 Slike overflater skal testes i henhold til kravene som nærmere angitt i vedlegg 4. (2) A lle utsatte overflater av glassfiberarmert plast i oppholdsrom og arbeidsrom, kontrollstasjoner, maskinrom av kategori A og andre maskinrom med liknende brannfare, skal ha et avsluttende lag av godkjent harpiks med naturlige brannhemmende egenskaper, eller være påført godkjent brannhemmende maling eller være beskyttet av ubrennbare materialer.

(4) Dekksbelegg i oppholdsrom og arbeidsrom og kontrollstasjoner skal være av godkjent materiale som ikke er lettantennelig og ikke forårsaker gift- eller eksplosjonsfare ved høye temperaturer.

§ 5-32. Lagring av gassflasker og farlige stoffer Bestemmelsen i § 5-12 gjelder tilsvarende.

DEL C - BRANNSIKRINGSTILTAK PÅ FARTØY MED LENGDE (L) PÅ 24 METER OG DEROVER, MEN MED LENGDE (L) UNDER 60 METER

232

noe tilfelle over fem meter lang. 5. Nødutgangenes bredde skal være minst 700 millimeter. 6. På fartøy bygd etter 1. januar 2003 skal gang, trapp, dør eller annen åpning som er del av nødutgang ha fri bredde på minst 700 millimeter. 7. For nødutganger fra styrehus med bare en dør henvises til § 10-6 (1) 9 e). 8. For fartøy bygget etter 1. januar 2009 skal nødutgangsluker ha fri åpning på 700 × 700 millimeter. (2) Fra hvert maskinrom av kategori A skal det være to nødutganger som skal være plassert så langt fra hverandre som mulig. Vertikale utganger skal ha form av stålleidere. Når maskinrommets størrelse gjør det vanskelig, kan en av disse nødutgangene utelates. I slike tilfeller skal den gjenværende utgang vies spesiell oppmerksomhet. (3) Heiser skal ikke anses som en av de påbudte nødutganger.

(L) på 24 meter og derover, men med lengde (L) under 45 meter skal det skal være 50% flerebrannslokningsapparater av samme type og kapasitet som kreves i § 5-39 og § 5-40. Bestemmelse i § 5-20, første, tredje, fjerde, femte og sjette ledd skal gjelde tilsvarende for disse fartøy.

Endret ved forskrift 30 des 2002 nr. 1847 (i kraft 1 jan 2003).

§ 5-39. Bærbare brannslokningsapparater i kontrollstasjoner, oppholdsrom og arbeidsrom (1) Et tilstrekkelig antall godkjente, bærbare brannslokningsapparater skal være anbrakt i kontrollstasjoner og oppholdsrom og arbeidsrom for å sikre at minst ett slokningsapparat er lett tilgjengelig i enhver del av slike rom. Samlet antall slokningsapparat i slike rom skal imidlertid ikke være mindre enn tre.

Endret ved forskrifter 30 des 2002 nr. 1847 (i kraft 1 jan 2003), 28 nov 2008 nr. 1318 (i kraft 1 jan 2009).

§ 5-37. Brannhydranter, brannslanger og strålerør (1) B rannhydranter skal være slik plassert at brannslanger kan tilkoples lett og raskt, og slik at minst én stråle kan rettes mot enhver del av fartøyet som normalt er tilgjengelig under fart.

(2) Den strålen som kreves i første ledd skal komme fra én enkelt slangelengde.

(3) I tillegg til kravene i første ledd skal maskinrom av kategori A være utstyrt med minst en hydrant komplett med brannslange og kombinert tåkespreder/strålerør. Brannhydranten skal være plassert utenfor rommet og nær inngangen.

(3) På fartøy bygd før 1. januar 2003 med lengde (L) på 24 meter og derover, men med lengde (L) under 45 meter skal § 5-20 gjelde i sin helhet frem til 1. januar 2006. Etter dette tidspunkt skal annet ledd gjelde også for disse.

Endret ved forskrift 30 des 2002 nr. 1847 (i kraft 1 jan 2003).

§ 5-41. Brannmannsutstyr På fartøy med lengde (L) på 45 meter og derover skal det være to sett brannmannsutstyr i henhold til kravene i § 5-24. Endret ved forskrift 30 des 2002 nr. 1847 (i kraft 1 jan 2003).

§ 5-42. Brann- og sikkerhetsplan En brann- og sikkerhetsplan i henhold til § 5-25 skal være permanent oppslått. Endret ved forskrift 30 des 2002 nr. 1847 (i kraft 1 jan 2003).

(4) For hver påbudt brannhydrant skal det finnes én brannslange. I tillegg til dette kravet skal det være minst én reserveslange om bord.

§ 5-43. Brannslokningsutstyrets tilgjengelighet Brannslokningsutstyr skal til enhver tid holdes i god stand og være klart til øyeblikkelig bruk.

(5) En slangelengde skal ikke være over 20 meter.

(6) Brannslanger skal være av godkjent materiale. Hver brannslange skal være utstyrt med koplinger og kombinert tåkespreder/strålerør. Brannslanger skal sammen med eventuelt nødvendig tilbehør og verktøy holdes klar til bruk på iøynefallende steder nær vannhydranter eller tilkoplingspunkter.

§ 5-44. Godtakelse av erstatningsutstyr Bestemmelsen i § 5-27 gjelder tilsvarende.

(7) Unntatt i tilfeller der brannslanger er permanent tilknyttet brannledningen, skal koplinger til brannslanger og strålerør være fullt ombyttbare.

(8) Strålerør som fastsatt i sjette ledd skal være tilpasset leveringskapasiteten til de installerte brannpumper, men skal i alle tilfeller ha en diameter på minst tolv millimeter.

DEL D - BRANNSIKRINGSTILTAK PÅ FARTØY MED ­LENGDE (L) UNDER 24 METER § 5-49. Lagring av gassflasker og farlige stoffer Bestemmelsen i § 5-12 gjelder tilsvarende. Tilføyd ved forskrift 20 mars 2001 nr. 340 (i kraft 1 april 2001 for nye og eksisterende fartøy med største lengde på 15 meter og derover, men med lengde (L) under 24 meter).

§ 5-50. Nødutganger1 (1) Trapper og leidere til og fra oppholdsrom samt i rom der besetningen vanligvis arbeider, unntatt maskinrom, skal være slik arrangert at de kan tjene som raske nødutganger til åpent dekk og derfra til redningsfarkostene. (2) På alle dekk i innredningen skal det være minst to atskilte nødutganger, hvorav den ene kan være den normale utgangen fra hvert begrenset rom eller gruppe av rom.

§ 5-38. Brannslokningsapparater (1) På fartøy med lengde (L) på 45 meter og derover skal § 5-20 gjelde i sin helhet.

(2) På fartøy bygd etter 1. januar 2003 med lengde 233

(3) Under værdekket skal hovedutgangen være en trapp, og den andre utgangen kan være en sjakt eller trapp. Over værdekk skal utgangene være trapper eller dører til åpent dekk eller en kombinasjon av disse.

(4) Én nødutgang kan tillates, idet det tas rimelig hensyn til rommenes beskaffenhet og plassering og til antall personer som normalt er innkvartert eller arbeider der.

(5) Korridor eller del av korridor med bare én fluktvei skal fortrinnsvis ikke være over 2,5 meter og ikke i noe tilfelle over fem meter lang.

bilde av installasjonene. Tilføyd ved forskrift 28 nov 2008 nr. 1318 (i kraft 1 jan 2009).

§ 5-59. Brannslokningsutstyrets tilgjengelighet Brannslokningsutstyr skal til enhver tid holdes i god stand og være klart til øyeblikkelig bruk. Tilføyd ved forskrift 20 mars 2001 nr. 340 (i kraft 1 april 2001 for nye og eksisterende fartøy med største lengde på 15 meter og derover, men med lengde (L) under 24 meter), 28 nov 2008 nr. 1318 (i kraft 1 jan 2009, tidligere § 5-58).

§ 5-60. Godtakelse av erstatningsutstyr Bestemmelsen i § 5-27 gjelder tilsvarende. Tilføyd ved forskrift 20 mars 2001 nr. 340 (i kraft 1 april 2001 for nye og eksisterende fartøy med største lengde på 15 meter og derover, men med lengde (L) under 24 meter), endret ved forskrift 28 nov 2008 nr. 1318 (i kraft 1 jan 2009, tidligere § 5-59).

(6) Nødutgangenes bredde skal være minst 700 millimeter. På fartøy bygd etter 1. januar 2003 skal gang, trapp, dør eller annen åpning som er del av nødutgang ha fri bredde på minst 700 millimeter.

(7) Heiser skal ikke anses som en av de påbudte nødutganger.

(8) For nødutganger fra styrehus med bare en dør henvises til § 10-6 (1) 9 e).

(9) For fartøy bygget etter 1. januar 2009 skal nødutgangsluker ha fri åpning på 700 × 700 millimeter.

KAPITTEL 6. BESKYTTELSE AV BESETNINGEN § 6-1. Virkeområde Dette kapittel gjelder for nye og eksisterende fartøy med største lengde på 15 meter og derover. § 6-4 annet ledd gjelder ikke for eksisterende fartøy. Endret ved forskrifter 13 nov 2000 nr. 1135, 20 mars 2001 nr. 340 (i kraft 1 april 2001 for nye og eksisterende fartøy med største lengde på 15 meter og derover, men med lengde (L) under 24 meter). § 6-2. Generelle bestemmelser (1) Dekksåpninger med karmer eller terskler av mindre høyde enn 600 millimeter skal forsynes med beskyttelse, slik som hengslede eller transportable rekkverk eller nett. Sjøfartsdirektoratet kan frita små åpninger, slik som luker til trimming av fiskelasten, fra å oppfylle disse bestemmelsene.

Tilføyd ved forskrift 20 mars 2001 nr. 340 (i kraft 1 april 2001 for nye og eksisterende fartøy med største lengde på 15 meter og derover, men med lengde (L) under 24 meter), endret ved forskrifter 30 des 2002 nr. 1847 (i kraft 1 jan 2003), 28 nov 2008 nr. 1318 (i kraft 1 jan 2009). 1 Se § 11-3 annet ledd.

§ 5-54. Brannhydranter, brannslanger og strålerør Bestemmelsen i § 5-37 gjelder tilsvarende. Tilføyd ved forskrift 20 mars 2001 nr. 340 (i kraft 1 april 2001 for nye og eksisterende fartøy med største lengde på 15 meter og derover, men med lengde (L) under 24 meter).

§ 5-55. Brannslokningsapparater (1) P å fartøy bygd etter 1. januar 2003 skal det skal være 50% flere brannslokningsapparat av samme type og kapasitet som kreves i § 5-56 og § 5-57. Bestemmelsene i § 5-20, første, tredje, fjerde, femte og sjette ledd skal gjelde tilsvarende på disse fartøy.

(2) For øvrige fartøy skal § 5-20 gjelde i sin helhet, frem til 1. januar 2006. Etter dette tidspunkt skal første ledd gjelde også for disse.

(2) Skylighter eller andre liknende åpninger skal være utstyrt med beskyttelsesstenger plassert ikke mer enn 350 millimeter fra hverandre. Sjøfartsdirektoratet kan frita små åpninger fra å oppfylle denne bestemmelsen.

(3) Det skal være tilfredsstillende atkomster til tanker og lasterom. Som retningsgivende norm vises til vedlegg 4.

(4) Utvendige luker og dører1 skal være lukket når fartøyet er i sjøen. Alle åpninger2 som tidvis må holdes åpne under fiske og som kan føre til vannfylling, skal straks lukkes dersom det oppstår fare for slik fylling med derav påfølgende tap av oppdrift og stabilitet. Under setting av line skal drageluka som hovedregel være stengt. Luka tillates imidlertid holdt åpen i den grad og i den tid som er nødvendig for utsetting av dregger mv.

(5) Overflaten på alle dekk hvor besetningen ferdes skal være slik laget eller behandlet at faren for at besetningen kan skli er redusert til et minimum. Spesielt skal dekk i arbeidsområder, slik som maskinrom, bysse, ved vinsjene, steder hvor det arbeides med fisken, ved opp- og nedganger til leidere og foran dører, være sklisikret (Rdir. 1993/103/ EØF).

Tilføyd ved forskrift 20 mars 2001 nr. 340 (i kraft 1 april 2001 for nye og eksisterende fartøy med største lengde på 15 meter og derover, men med lengde (L) under 24 meter), endret 30 des 2002 nr. 1847 (i kraft 1 jan 2003).

§ 5-56. Bærbare brannslokningsapparater i kontrollstasjoner, oppholdsrom og arbeidsrom Minst tre godkjente, bærbare brannslokningsapparater skal være anbrakt i kontrollstasjoner, oppholdsrom og arbeidsrom. § 5-58. Brann- og Sikkerhetsplan En brann- og sikkerhetsplan i henhold til § 5-25 skal være permanent oppslått på et sentralt og oversiktlig sted om bord, og skal være i tilstrekkelig målestokk til å gi et klart 234

(6) Faste og flyttbare atkomstmidler skal vedlikeholdes på en forsvarlig måte. Oppstår det skade på et atkomstmiddel, skal dette om nødvendig erstattes av annet atkomstmiddel inntil nødvendig reparasjon er foretatt.

(7) Fører eller reder skal sørge for at utstyr som omhandlet i dette kapittel er gjennomgått og prøvet av produsent og installatør og oppfyller de krav som Sjøfartsdirektoratet har fastsatt for utstyret slik det fremgår av den enkelte bestemmelse. Dette gjelder likevel ikke personlig verneutstyr som er CE-merket.

(8) Det skal være tilrettelagt et system med livliner som effektivt dekker alle behov, og de nødvendige vaiere, sjakler, øyebolter og beslag skal være om bord.

(9) Det skal tas tilstrekkelig hensyn til værmeldinger, herunder bølgevarsler, meldinger om drivisforhold, overising, mv.

(3) Når atkomstmiddel for ombord- og ilandstigning anbringes, skal følgende etterkommes: 1) Under atkomstmiddel skal det så vidt mulig anordnes nett mellom fartøyet og land eller på annen måte sikre ferdselen til og fra fartøyet. Når det er mørkt skal atkomstmiddel være godt belyst. 2) Dersom atkomstmiddel må legges over skansekledning eller rekke, skal det være trapp eller trinn med håndrekke som fører fra atkomstmidlet og ned til dekket. Rekketrapp skal sikres på forsvarlig måte. 3) Ligger fartøyet til ankers eller på annen måte ikke har forbindelse med kai e.l., er fartøyets fører ansvarlig for at ferdsel til og fra fartøyet kan skje på betryggende måte. 4) Anvendes fallrep, skal rekketau og taunett være montert på sidene av atkomstmidlet og ved begge plattformene når atkomstmidlet er i bruk.

1 Se bestemmelsene i § 2-2 og § 2-4. 2 Se bestemmelsen i § 2-16, jf. § 2-3.

§ 6-3. Åpninger i dekk (1) H engslede deksler på lukeåpninger, mannhull og andre åpninger skal være sikret mot utilsiktet lukning. Spesielt skal tunge deksler på nødutgangsluker være utstyrt med motvekt og laget slik at de kan åpnes fra begge sider av dekslet.

(2) Dimensjonene på atkomstluker skal ikke være mindre enn 600 x 600 millimeter eller 600 millimeter i diameter.

(3) Der det er praktisk mulig, skal det plasseres håndtak i passende høyde over dekksnivå over nødutgangsåpninger.

(2) F or fartøy med lengde (L) på 45 meter og derover skal atkomstmidlene være i henhold til kravene som nærmere angitt i vedlegg 4. For fartøy med lengde (L) under 45 meter skal atkomstmidlene i størst mulig grad tilfredsstille nevnte standarder i vedlegg 4.

(4) Personheis og kombinert vare- og personheis 1) Heisanlegg skal holdes i god stand. Fører eller reder skal sørge for at kvalifisert person årlig utfører heiskontroll i henhold til § 2-21. Etter kontrollen skal kvalifisert person utstede et dokument som bekrefter at kontrollen er utført. Dette dokumentet skal være anbrakt i heisstolen. 2) Med kvalifisert person menes her en person med kvalifikasjoner til å foreta beregninger, konstruksjon, kontroll, prøving og sertifisering av personheis og kombinert vare- og personheis som blir installert på fartøy.

§ 6-6. Atkomstmidler for los mv. (1) Fartøy som skal benytte los samt fartøy som må regne med å kunne bli bordet i åpen sjø av Kystvaktens inspektører eller andre med myndighet til å foreta bording eller inspeksjon, skal ha losleider. Losleidere skal være henhold til kravene som nærmere angitt i vedlegg 4. (2) Losleidere skal jevnlig kontrolleres og holdes i forsvarlig stand. (3) Rederen skal forsikre seg om at losleider er gjennomgått og prøvd av produsent og installatør i henhold til de krav som fremgår av vedlegg 4, og at den kontrolleres og holdes i forsvarlig stand. (4) Utstyr og anordninger som er levert før 1. juli 2013 skal som minimum tilfredsstille kravene i regelverket som gjaldt da utstyret eller anordningene ble anskaffet.

§ 6-8. Krav til opphengningsarrangement for fallrep mv. (1) Hvor det forlanges fallrep skal det arrangeres en davit e.l. for fallrep på hver side av fartøyet. Daviten skal konstrueres med en sikkerhet på minst 2,5 i forhold til materialets garanterte flytegrense og for de belastninger som nærmere angitt i vedlegg 4 med atkomstmidlet plassert i ugunstigste stilling. For aluminium regnes flytegrensen ved 0,2 prosent permanent forlengelse.

(2) Fallrepsvinsjer skal beregnes for de krefter som overføres fra fallrepet i ugunstigste stilling, og med en belastning som nærmere angitt i vedlegg 4. Kreftene skal regnes å virke i ytre ståltaulag. 1) Vinsjen skal i alle tilfelle være selvsperrende for de krefter som overføres fra fallrepet i ugunstigste stilling med en belastning på 1,5 ganger den belastning som nærmere angitt i vedlegg 4. 2) Sveiv for manuell betjening av vinsj må være slik arrangert at den ikke kan rotere dersom vinsjen kjøres med motor.

0 Endret ved forskrift 13 aug 2012 nr. 802.

§ 6-7. Landganger, fallrep, personheisanlegg mv. (1) Alle fartøy skal ha om bord tilfredsstillende atkomstmiddel slik at iland- og ombordstigning kan foregå på en forsvarlig måte. Atkomstmiddel må anbringes slik at det er i tilstrekkelig avstand fra åpninger i fartøysiden, og skal så vidt mulig være slik at ingen må passere under hengende last når det anvendes.

235

(3) Vinsjer skal være forsynt med skilt som klart angir typebetegnelsen og største tillatt belastning i ytre ståltaulag.

(4) Kjetting, ståltau, sjakler, ringer o.l. som benyttes til opphenging og opphiving av fallrep, eller landganger skal være sertifisert. Alle løse deler skal være ført opp på arrangementstegningen med posisjonsnummer, SWL, og bruddlast. Posisjonsnummer skal være stemplet på delen, slik at det er mulig å kontrollere at hver enkelt del er kommet på riktig plass. Arrangementstegningen skal vise hele anlegget og skal sendes om bord sammen med hver leveranse. Sertifikatene for kjetting, sjakler, ringer, ståltau, tauverk e.l. skal oppbevares om bord sammen med arrangementstegningen.

(5) Etter montering om bord skal hele fallrepsarrangementet funksjonsprøves av produsent eller installatør i henhold til kravene som nærmere angitt i vedlegg 4.

øyeblikkelig bruk av redningsredskapene. 6) Tanker skal kunne peiles til enhver tid. 7) D ekkslast skal være plassert slik at den ikke hindrer navigering og manøvrering av fartøyet. Lasten, herunder redskap, utstyr m.m. skal ikke være sjenerende for utsynet fra broen, skjerme for lanterner og signaler eller vanskeliggjøre bruk av påbudt utstyr. 8) Det skal være lett atkomst til brannhydrantene. 9) D ekkslast skal ikke hindre atkomst til eller bruk av ankerut-rustning, ankerspill, vinsjer eller fortøyningsarrangementer. 1 Se § 3-10.

§ 6-11.1 Nedlasting, drenering av åpent dekk (1) Fartøy skal lastes slik at de får et forsvarlig fribord under de forskjellige forhold, konstruksjon, stabilitet, farvann og årstid tatt i betraktning, og slik at sjødyktigheten ikke bringes i fare. Det tillatte fribord i henhold til lastemerker påført fartøyets sider, skal alltid overholdes. Under ingen omstendigheter skal fartøyet lastes slik at trim, negativt spring e.l. medfører at noen del av utsatt fribordsdekk kommer under vannflaten i saltvann.

§ 6-9.1 Drenering av overbygget arbeidsdekk mv. (1) Når det for drenering av overbygget arbeidsdekk er anbrakt lenseklaffer, skal slike klaffer normalt holdes lukket når fartøyet er i sjøen.

(2) Dersom det under drift er behov for å anvende lenseklaffer i stedet for, eller som supplement til separate lensepumper, kan dette gjøres kun under normale driftsforhold.

(3) Om vannfylling gjennom luker i sidekledning til dekk skulle inntreffe, eller det av andre årsaker skulle oppstå krengning (slagside) som medfører at lenseklaffene kommer under vann, skal lenseklaffene stenges umiddelbart og lensepumper igangsettes for drenering av eventuelt overvann på dekk.

1 Se § 2-3, § 3-16 og § 4-11.

1 Se § 2-17. 2 Se § 2-14 og § 2-16.

§ 6-10. Føring av dekkslast og fisk løs i rom (1) S amlet vekt av dekkslast skal ikke overskride tre prosent av fartøyets dødvekt eller 30 tonn hvis tre prosent av dødvekten blir større, med mindre annet fremgår av de godkjente stabilitetsberegninger.

(2) Fiskeredskaper, herunder redskaper til reservebruk som tas om bord f.eks. not, garn, liner, trål, tråldører o.l. og som oppbevares utenom lasterom, skal regnes som dekkslast.

(3) D et skal foreligge godkjente stabilitetsberegninger om bord. Opplysninger om eventuelt tillatt dekkslast og total tillatt last, samt minimum fribord, skal være oppslått om bord.1

(2) Fra åpent dekk skal det være fritt avløp for vann gjennom lenseportåpninger2 eller spalte med areal i henhold til denne forskrift, eventuelt gjennom åpent rekkverk. Lemmer i lenseporter skal ikke kiles fast eller stenges på annen måte, men holdes åpne og i god stand slik at sjøen kan få fritt avløp over bord. Fiskebinger, fiskebruk eller annet utstyr skal heller ikke anbringes slik at det hindrer avløp over bord.

§ 6-12. Stabilitet (1) Fartøy skal lastes slik at det i alle lastetilstander får tilstrekkelig stabilitet. Fartøyets fører skal etter vurdering av bl.a. fartøyets manøvreringsegenskaper, ta nødvendige forholdsregler for å oppnå en forsvarlig trim under hele reisen med den lastekondisjon fartøyet har. Det skal tas hensyn til vektøkning som følge av at dekkslasten kan absorbere eller samle vann.

(4) Generelle krav ved føring av dekkslast. 1) L ukeåpninger på værdekk som tildekkes av last, skal være forsvarlig lukket og skalket. Ventilatorer og luftrør skal være effektivt beskyttet. 2) D ekkslast skal være forsvarlig stuet og sikret. 3) V ed føring av fisk i binger på dekk skal det være god drenering fra bingene og overbord. 4) S urringer skal kunne strammes og frigjøres på en lettvint måte under reisen. 5) U tganger fra innredning og maskinrom samt nødutganger, skal ikke blokkeres av dekkslast. Dekkslast skal ikke plasseres slik at den hindrer 236

(2) Ved lasting vinterstid skal det også tas rimelig hensyn til forventet nedising og endring av dypgående og stabilitet under reisen.

(3) Lukningsmidler skal regelmessig etterses og vedlikeholdes, samt anvendes som fastsatt i bestemmelser om stabilitet og fribord, jf. kapittel 3.

(4) Ved vurdering av fartøyets stabilitet skal det tas hensyn til fordeling av last, sleping og eventuell bruk av vannballast, rulledempingstanker, vekseltanker mv.

(5) Det skal tas hensyn til at stabiliteten kan reduseres ved forbruk av bunkers, vann mv. under reisen.

(6) Not eller annet fiskeredskap som blir oppkledd

§ 6-15. Sikkerhetstiltak ved utførelse av inspeksjoner, arbeid mv. (1) A rbeid i lasterom, tank eller andre rom hvor det kan være fare for forgiftning eller mangel på oksygen, tillates kun under forutsetning av at godkjent eller akseptert trykkluftapparat benyttes. Før arbeid settes i gang i slike rom, skal det foretas omhyggelig utlufting, og i større rom skal det anvendes mekanisk ventilering. Så lenge arbeid pågår skal det være kontinuerlig ventilasjon.

eller på annen måte festet til fartøyet, skal kunne frigjøres/kappes på en effektiv og hurtig måte.

(7) For fartøy som ikke tidligere har fått utarbeidet stabilitetsberegninger, skal oppmåling om nødvendig foretas og tegninger, hydrostatiske kurver og stabilitetsberegninger utarbeides og innsendes Sjøfartsdirektoratet for godkjenning.

(8) For fartøy hvor det tidligere ikke har vært krav til stabilitetsberegninger, skal stabilitetsnormen baseres på forskrift av 2. oktober 1968 nr. 8943 om bygging av fiske- og fangstfartøy § 6.

(9) Bestemmelsene i syvende og åttende ledd gjelder likevel ikke fartøy med sertifikat for fjordfiske når det fisker med not og ikke tar ombord fangsten, eller fartøy med slikt sertifikat når det fisker med andre redskaper.

§ 6-13. Kontroll av gassfare mv. (1) Før noen uten godkjent eller akseptert åndedrettsbeskyttelse går inn i tank, lasterom, trange innesluttede rom, tunneler eller andre rom der det er mulighet for at det kan være gass eller for lite oksygen, skal man ha forvisset seg om at lufta der inne er ufarlig ved at det foretas nødvendig kontroll. Målinger skal foretas i forskjellig høydenivå og om nødvendig gjentatte ganger.

(2) Fartøy som driver fiske etter industriråstoff skal ha minst ett godkjent eller akseptert instrument for måling av oksygeninnholdet i lufta.

§ 6-14. Merking av tanker, rom mv. (1) Alle dører, luker, mannlokk, mv. i atkomster til gassfarlige rom eller rom hvor det kan være oksygenmangel, skal være tydelig merket med skilt eller klebeplakater som angir den fare for gassforgiftning eller oksygenmangel som en kan utsettes for i de enkelte rom. På steder hvor skilt og klebeplakater lett kan bli ødelagt eller tilsmusset, skal selve luken, mannlokket e.l. i tillegg males i den samme fargekode som skiltene. Varselskiltenes og klebeplakatenes farger skal være i overensstemmelse med kravene som nærmere angitt i vedlegg 4, og ha følgende norsk tekst: FARE DANGER OKSYGENMANGEL LACK OF OXYGEN

FARE GIFTIG GASS

DANGER POISON GAS

FARE EKSPLOSIV ATMOSFÆRE

DANGER EXPLOSIVE ATMOSPHERE

(2) F or fartøy som anløper havner utenom Skandinavia, Island og Grønland, skal varselskiltene mv. også ha engelsk tekst.

237

(2) D et skal vises spesiell varsomhet med å gå ned i tank eller lasterom i forbindelse med levering av fiskeråstoff til fabrikk, samt under rengjøring av disse. Det skal også vises spesiell varsomhet med å gå ned i uventilerte tanker eller rom som har vært avstengt eller som har mye rustdannelse.

(3) S å lenge det pågår inspeksjon eller arbeid i tanker og rom i henhold til første og annet ledd, skal oksygen innholdet og eventuelt gasskonsentrasjonen måles med korte mellomrom. Arbeidet eller inspeksjonen skal overvåkes av to personer, hvorav den ene har lett adgang til trykkluftapparat og er trent i bruken av dette.

§ 6-16. Ventilering i lasterom o.l. hvor kjøretøy anvendes (1) T ruck e.l. som drives med forbrenningsmotor, kan bare anvendes i lasterom eller andre rom når rommet er forsynt med effektiv mekanisk ventilasjon. Ventilasjonen skal være i drift så lenge truck eller annet maskineri drevet med forbrenningsmotor benyttes i rommene. Det skal likeledes påses at bensin-, propan- og dieselmotorer er riktig justert og godt vedlikeholdt. Trucker skal ikke forlates med motoren i gang (Rdir. 1993/103/EØF).

(2) I rom hvor truck med forbrenningsmotor blir benyttet, skal det være oppslag med advarsel om eksosforgiftning.

(3) B esetningsmedlemmer som pålegges å kjøre truck skal være opplært til dette, og skal være over 18 år.

§ 6-17 – § 6-20. (Opphevet ved forskrift 1 jan 2005 nr. 8.) § 6-21. Oppbevaring og bruk av brennstoff, sprengstoff og visse giftige produkter (1) D ersom ekstra brennstoff ikke kan anbringes på åpent dekk, skal det være anbrakt i egnede beholdere i eget lett tilgjengelig godt ventilert rom eller skap med dør kun til åpent dekk. Skott og dør til rommet eller skapet skal ha brannisolasjon tilsvarende A-60. (2) O ppbevares sprengstoff om bord, skal dette lagres i originalemballasje i stålkasser og oppbevares i eget låsbart skap eller rom atskilt fra brannfarlige og giftige produkter. Sprengstoff og tennsatser skal lagres atskilt, og mengden av sprengstoff skal begrenses til minimumsbehovet. (3) V ed anvendelse av sprengstoff, krutt, tennmidler e.l., skal det ved hvert enkelt oppdrag eller ekspedisjon tas kontakt med Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern for utarbeidelse av instruks om

anvendelsen. (4) Oppbevaring og bruk av giftige stoffer og forbud mot anskaffelse, oppbevaring og bruk av metanol, samt anskaffelse, oppbevaring og bruk av absolutt alkohol om bord i fartøy, skal skje i samsvar med forskrift 1. januar 2005 nr. 8 om arbeidsmiljø, sikkerhet og helse for arbeidstakere på skip kapittel 11.

redningsaksjonen. (3) Fartøy med lengde (L) på 24 meter og derover men med lengde (L) under 45 meter, skal være utstyrt med: 1) Redningsfarkoster med tilstrekkelig samlet kapasitet til å gi plass til 200 prosent av det totale antallet personer om bord. Det skal fra hver side av fartøyet kunne utsettes tilstrekkelig mange av disse redningsfarkostene til å gi plass til det totale antall personer om bord. 2) En mann-overbord-båt, når fartøyet har sertifikat for Bankfiske II eller større, med mindre fartøyet er utstyrt med en redningsbåt som tilfredsstiller kravet til mann-overbord-båt og som kan tas om bord igjen etter redningsaksjonen.

Endret ved forskrift 28 nov 2008 nr. 1318 (i kraft 1 jan 2009).

§ 6-22. Skilter og oppslag (1) T eksten på skilt og oppslag skal alltid være leselig. Teksten skal være på norsk, dersom ikke annet er bestemt av Sjøfartsdirektoratet. (2) Varselskilt skal ha minst 20 millimeter høye bokstaver og forbudsskilt minst 30 millimeter høye bokstaver. Om ikke annet er bestemt, skal fargene være i samsvar med kravene som nærmere angitt i vedlegg 4. § 6-23. Varselskilt ved radarantenne Under arbeid i radarmast skal radaranlegg være avslått. Ved hvert radaranlegg skal det være oppsatt synlig skilt med tekst: «Arbeid i radarmast pågår».

(4) Fartøy med lengde (L) under 24 meter skal være utstyrt med redningsfarkoster med samlet kapasitet til å gi plass til 200 prosent av det totale antallet personer om bord og skal kunne utsettes som beskrevet i tredje ledd nr. 1.

(5) I stedet for å oppfylle kravene i annet ledd nr. 1, eller tredje ledd nr. 1, kan et fartøy føre en redningsbåt som utsettes i fritt fall over akterstavnen på fartøyet og som har tilstrekkelig kapasitet til å oppta det totale antall personer om bord, samt redningsflåter som har tilstrekkelig kapasitet til å oppta det totale antall personer om bord.

(6) Redningsfarkostene og mann-overbord-båtene skal oppfylle de aktuelle kravene i § 7-17 til og med § 7-23. (7) For fartøy som opererer i farvann med tett drivis1 og med sertifikat for fartsområde Isfarvann I eller større og som er bygget med isklasse fra anerkjent klasseinstitusjon i samsvar med § 2-1 annet ledd,2 skal mann-overbord-båt eller redningsbåt som nevnt i annet ledd nr. 2 og tredje ledd nr. 2, være delvis overbygd i henhold til § 7-18, og ha tilstrekkelig kapasitet til å gi plass til det totale antall personer om bord.

§ 6-24. Radarreflektor Fartøy av tre som ikke har overbygninger av stål eller likeverdig materiale mht. radarrefleksjonsevne, skal være utstyrt med effektiv radarreflektor. § 6-25. Arbeidstøy av brannhemmende stoff Under sveising eller ved annet arbeid hvor arbeidstøy blir utsatt for intens varme eller åpen flamme, skal det benyttes arbeidstøy av brannhemmende stoff.

KAPITTEL 7. REDNINGSREDSKAPER OG ARRANGEMENTER DEL A - ALMINNELIGE BESTEMMELSER § 7-1. Virkeområde (1) Med mindre annet er bestemt, skal dette kapittel gjelde for nye fartøyer med største lengde på 15 meter og derover.

Endret ved forskrifter 13 nov 2000 nr. 1135, 20 mars 2001 nr. 340 (i kraft 1 april 2001 for nye og eksisterende fartøy med største lengde på 15 meter og derover, men med lengde (L) under 24 meter). 1 Se definisjoner i § 1-2 nr. 44.

(2) § 7-13 og § 7-14 gjelder også eksisterende fartøy.1

2 Se også § 4-3 første ledd nr. 2.

§ 7-6. Tilgjengelighet og anbringelse av redningsfarkoster og mann-overbord-båter (1) Redningsfarkoster skal 1) ha en tilgjengelighet slik at til enhver tid skal a) kunne klargjøres innen 5 minutter, b) kunne settes på vannet sikkert og raskt under forhold som bestemt i § 7-32 første ledd nr. 1, og c) kunne tas hurtig om bord igjen dersom de også skal oppfylle kravene til en mann-overbord-båt. 2) være slik anbrakt at a) oppstilling av personer på dekket ikke blir hindret, b) rask utsetting av farkostene ikke blir hindret, c) innskipning kan foretas hurtig og i god orden, og d) utsettingen av andre redningsfarkoster ikke hindres. (2) Når avstanden fra innskipningsdekket til fartøyets vannlinje ved fartøyets minste driftsdypgående

DEL B - BESTEMMELSER FOR FARTØYET § 7-5. Antall og type av redningsfarkoster og mann-overbord-båter (1) E thvert fartøy skal være utstyrt med minst to redningsfarkoster.

(2) Antall, kapasitet og type redningsfarkoster og mann-overbord-båter på fartøy med lengde (L) på 45 meter og derover skal være i henhold til følgende: 1) D et skal føres én redningsfarkost på hver side av fartøyet med tilstrekkelig kapasitet til å oppta minst det totale antall personer om bord. 2) D et skal i tillegg føres en mann-overbord-båt, med mindre fartøyet er utstyrt med en redningsbåt som oppfyller kravene til en mannoverbord-båt og som kan tas om bord igjen etter 238

er mer enn 4,5 meter, skal redningsfarkoster, med unntak av redningsflåter som kan flyte opp av seg selv, kunne settes på vannet med full last av personer ved hjelp av daviter eller være utstyrt med et likeverdig utsettingsarrangement. (3) Redningsfarkoster og utsettingsarrangement skal være i god stand og klare til øyeblikkelig bruk før fartøyet går fra havn og skal holdes slik til enhver tid i sjøen.

sjøen hvor redningsfarkostene settes ut inntil utsettingen er fullført. Kraft til belysningen skal kunne leveres fra den nødkraftkilde som er fastsatt i § 4-17.

(4) Nærmere krav til anbringelse av redningsfarkoster 1) Redningsfarkoster skal være anbrakt til Sjøfartsdirektoratets stasjoners tilfredshet. 2) H ver redningsbåt skal være anbrakt under et utsettingsarrangement. 3) Redningsfarkoster skal være anbrakt så nær oppholdsrom og arbeidsrom som mulig, og på slike steder der de kan settes sikkert på vannet, idet det særlig tas hensyn til at de skal komme klar av fartøyets propell. Redningsbåter som skal låres ned langs skipssiden skal være anbrakt under hensyntagen til sterkt utover-hengende deler av skroget, og at de så langt det er praktisk mulig kan settes ut langs den rette skipssiden. Hvis farkostene er anbrakt forut, skal de være plassert på et beskyttet sted aktenfor kollisjonsskottet. 4) F remgangsmåten for utsetting og ombordtaking av mann-overbord-båter skal godkjennes, idet det tas hensyn til mann-overbord-båtens vekt med alt utstyr og 50 prosent av det antall personer den er godkjent for i § 7-23 første ledd nr. 2 bokstav b og § 7-23 første ledd nr. 3, båtens konstruksjon og størrelse, samt høyden på anbringelsesstedet over vannlinjen ved fartøyets minste driftsdypgående. Imidlertid skal enhver mann-overbord-båt som er plassert i en høyde av mer enn 4,5 meter over vannlinjen ved fartøyets minste driftsdypgående, utstyres med et arrangement for utsetting og ombordtaking. 5) U tstyr til utsetting og ombordtaking skal oppfylle kravene i § 7-32. 6) R edningsflåter skal anbringes som følger: a) R edningsflåter skal være plassert slik at de i nødstilfelle er klare til bruk på en slik måte at de kan flyte opp, blåse seg opp og komme fri av fartøyet i tilfelle det skulle synke. b) Dersom det benyttes surringer, skal disse være utstyrt med automatisk (hydrostatisk) utløsningsanordning.

(3) Anordninger til å varsle alle personer om bord om at fartøyet skal forlates.

(4) Midler til å forebygge enhver uttømming av vann til redningsfarkostene.

§ 7-8. Redningsvester (1) Til hver person om bord skal det være en redningsvest som oppfyller kravene i § 7-24.

(2) Redningsvester skal være plassert slik at de er lett tilgjengelige i nærheten av redningsmidlene, og deres plass skal være tydelig angitt.

§ 7-9. Redningsdrakter (1) Fartøyet skal være utstyrt med minst én redningsdrakt for hver person om bord, som oppfyller kravene i § 7-25.1

(2) Redningsdrakt skal normalt kunne benyttes til personer mellom 1,5 og 1,95 meter. Redningsdrakt som avviker fra slik størrelse og form skal merkes spesielt slik at den er lett kjennelig, også i mørke.

(3) Redningsdraktene skal oppbevares på egnet plass i eller i nær tilknytning til styrehus. På fartøy med mer enn én redningsdrakt per person, skal de ekstra redningsdraktene oppbevares i lugarene eller på et lett tilgjengelig sted i tilknytning til lugarene. Oppslag med opplysninger om plassering, behandling og bruk skal settes opp i styrehus og messe.

(4) For fartøy med lengde (L) under 45 meter som opererer i sørlige farvann2 er det tilstrekkelig med to redningsdrakter. Slike drakter skal tilfredsstille § 7-25 femte ledd.

1 Delvis særkrav for norske fartøy. 2 Jf. definisjonen i § 1-2 nr. 43.

§ 7-10. Livbøyer (1) Det skal være minst følgende antall livbøyer som oppfyller bestemmelsene i § 7-27 første ledd: 1) Åtte livbøyer på fartøy med lengde (L) på 75 meter og derover. 2) Seks livbøyer på fartøy med lengde (L) på 45 meter og derover, men med lengde (L) under 75 meter. 3) Fire livbøyer på fartøy med lengde (L) på 24 meter og derover, men med lengde (L) under 45 meter. 4) Tre livbøyer på fartøy med lengde (L) under 24 meter.

Endret ved forskrift 30 des 2002 nr. 1847 (i kraft 1 jan 2003).

§ 7-7. Innskipning i redningsfarkoster Det skal treffes tilfredsstillende tiltak for innskipning i redningsfarkostene, som skal omfatte: (1) M inst en leider eller annet godkjent utstyr på hver side av fartøyet som gir atkomst til redningsfarkostene når de ligger på vannet, unntatt når høyden fra innskipningsdekket til vannflaten er mindre enn to meter når fartøyet har minste driftsdypgående i ballast.

(2) Utstyr til å belyse det stedet der redningsfarkostene og utsettingsarrangementet er anbrakt, og selve utsettingsprosessen, samt også til å belyse

239

(2) Minst halvparten av antallet livbøyer som er angitt i første ledd nr. 1 til 3 skal være utstyrt med selvtennende bøyelys som oppfyller kravene i § 7-27 annet ledd. Fartøy som nevnt i første ledd nr. 4 skal være utstyrt med minst ett selvtennende bøyelys. (3) Minst to av livbøyene som er utstyrt med selvtennende lys i samsvar med annet ledd skal ha

selvvirkende røyksignaler som oppfyller kravene i § 7-27 tredje ledd og skal kunne frigjøres raskt fra styrehus/bro. Fartøy som nevnt i første ledd nr. 4 skal ha minst ett selvvirkende røyksignal.

(4) Minst en livbøye på hver side av fartøyet skal være utstyrt med en flytende redningsline som oppfyller kravene i § 7-27 fjerde ledd med en lengde som er lik minst det dobbelte av høyden fra vannlinjen til det stedet den er plassert om bord med fartøyets minste driftsdypgående, eller 30 meter, alt etter hvilken lengde som er størst. Slike livbøyer trenger ikke ha selvtennende bøyelys. For fartøy som nevnt i første ledd nr. 4 skal minst én livbøye være utstyrt med flytende redningsline som beskrevet ovenfor.

Endret ved forskrifter 13 nov 2000 nr. 1135, 20 mars 2001 nr. 340 (i kraft 1 april 2001 for nye og eksisterende fartøy med største lengde på 15 meter og derover, men med lengde (L) under 24 meter), 27 sep 2002 nr. 1087. 1E ndret ved forskrift 27 sep 2002 nr. 1087; For eksisterende fartøy med lengde (L) på 24 meter og derover men under 45 meter (L) vil endringene tre i kraft 1. januar 2004. For eksisterende fartøy med største lengde på 15 meter og derover men under 24 meter lengde (L) vil endringene tre i kraft 1. januar 2005. 2 Se § 7-1 annet ledd.

§ 7-14.1 Radartranspondere (1) Generelle krav. Radartranspondere skal tilfredsstille den til en hver tid gjeldende forskrift om EØS-godkjenning av maritimt radioutstyr, fastsatt av Post- og teletilsynet samt kravene som nærmere angitt i vedlegg 4 og kunne operere i 9 GHz-båndet.

(5) Alle livbøyer skal plasseres slik at de er lett tilgjengelige for personene om bord, og skal alltid være klare til å frigjøres og må ikke være permanent festet på noen måte.

Endret ved forskrifter 13 nov 2000 nr. 1135, 20 mars 2001 nr. 340 (i kraft 1 april 2001 for nye og eksisterende fartøy med største lengde på 15 meter og derover, men med lengde (L) under 24 meter).

§ 7-11. Linekastende apparater Fartøy med lengde (L) på 24 meter og derover skal ha om bord et linekastende apparat som oppfyller kravene i § 7-28. § 7-12. Nødsignaler (1) E thvert fartøy skal være utstyrt med midler til å sende ut tydelige nødsignaler om dagen og om natten, herunder minst tolv fallskjermlys på fartøy med lengde (L) på 24 meter og derover og fire fallskjermlys på fartøy med lengde (L) under 24 meter. Fallskjermlysene skal oppfylle kravene i § 7-29.

(3) Særskilte krav for fartøy med lengde (L) under 24 meter.4 1) Ethvert fartøy med lengde (L) under 24 meter som opererer i fartsområde kystfiske eller bankfiske I, skal være utstyrt med én radartransponder, anbrakt slik at den raskt kan plasseres i en redningsfarkost. 2) Ethvert fartøy med lengde (L) under 24 meter som opererer i fartsområde bankfiske II eller større, skal være utstyrt med én radartransponder på hver side av fartøyet, anbrakt slik at de raskt kan plasseres i en redningsfarkost. En av disse radartransponderne kan erstattes med en manuell nødpeilesender som kan operere på 406/121 MHz.3 Alternativt kan det være anordnet én radartransponder i hver redningsfarkost.

(2) A ntall og type utstyr for nødsignaler skal foruten de som er nevnt i første ledd være: 1) T i røde håndbluss på fartøy som opererer i fartsområde Havfiske II eller større, uansett fartøyets størrelse. 2) T i røde håndbluss på fartøy på med lengde (L) på 45 meter og derover. 3) S eks røde håndbluss på fartøy med lengde (L) på 24 meter og derover, men med lengde (L) under 45 meter. 4) F ire røde håndbluss på fartøy med lengde (L) under 24 meter. 5) T o røyksignaler på ethvert fartøy. (3) F artøyer som kun opererer i fartsområde Kystfiske eller mindre, kan redusere antall nødsignaler til tre fallskjermlys og tre røde håndbluss.

(4) N ødsignaler skal plasseres slik at de er lett tilgjengelig og deres plass skal være tydelig angitt.

(2) Særskilte krav for fartøy med lengde (L) på 24 meter og derover. Hver redningsfarkost og mannoverbord-båt på ethvert fartøy med lengde (L) på 24 meter og derover, skal være permanent utstyrt med en radartransponder.

apparater skal tilfredsstille kravene som nærmere angitt i vedlegg 4. Dersom et fastmontert to-veis VHF radiotelefonapparat er plassert i en redningsfarkost, skal det tilfredsstille de samme ytelseskrav som for bærbar VHF. (2) Minimumsstandard for slikt utstyr er angitt i vedlegg 4.

Endret ved forskrifter 13 nov 2000 nr. 1135, 20 mars 2001 nr. 340 (i kraft 1 april 2001 for nye og eksisterende fartøy med største lengde på 15 meter og derover, men med lengde (L) under 24 meter), 27 sep 2002 nr. 1087. 1 Se § 7-1 annet ledd. 2 Delvis særkrav for norske fartøy. 3 Se § 9-6 annet ledd. 4E ndret ved forskrift 27 sep 2002 nr. 1087; For eksisterende fartøy med lengde (L) på 24 meter og derover men under 45 meter (L) vil endringene tre i kraft 1. januar 2004. For eksisterende fartøy med største lengde på 15 meter og derover men under 24 meter lengde (L) vil endringene tre i kraft 1. januar 2005.

§ 7-15. Lysreflekterende utstyr på redningsredskaper Alle redningsfarkoster, mann-overbord-båter, redningsvester, redningsdrakter og livbøyer skal være utstyrt med lysreflekterende utstyr i overensstemmelse med kravene som nærmere angitt i vedlegg 4.

Endret ved forskrifter 13 nov 2000 nr. 1135, 20 mars 2001 nr. 340 (i kraft 1 april 2001 for nye og eksisterende fartøy med største lengde på 15 meter og derover, men med lengde (L) under 24 meter).

§ 7-13.1 Nødradioutstyr (1) E thvert fartøy2 skal ha om bord minst ett bærbart to-veis VHF radiotelefonapparat for hver redningsfarkost, herunder mann-overbord-båt. Slike

§ 7-16. Operativ beredskap, vedlikehold og kontroll (1) Operativ beredskap Før fartøyet forlater havn og til enhver tid i løpet av 240

reisen skal alle redningsredskaper være i orden og klare til øyeblikkelig bruk.

reparasjoner skal foregå ved en godkjent servicestasjon.

(2) Vedlikehold og kontroll 1. Det skal være instruksjoner for vedlikehold om bord av redningsredskaper. Vedlikehold skal utføres i henhold til instruksjonene gitt av produsenten. 2. Dersom det ikke finnes instruksjoner som nevnt i nr. 1, skal vedlikeholdsprogram utarbeides om bord. Vedlikeholdsprogrammet skal være skriftlig. 3. Alt vedlikehold av redningsredskaper skal journalføres i skipets dekksdagbok dersom fartøyet er pliktig til å føre slik.

(8) Periodisk ettersyn av hydrostatiske utløserenheter Éngangs hydrostatiske utløserenheter skal erstattes innen utløpsdatoen er passert. Andre hydrostatiske utløserenheter skal etterses ved en godkjent servicestasjon med intervaller på tolv måneders mellomrom. Når det anses sikkerhetsmessig forsvarlig kan Sjøfartsdirektoratet utvide perioden til inntil 17 måneder.

(3) Vedlikehold av taljeløpere Taljeløpere som brukes til utsetting av redningsfarkoster skal endevendes med intervaller på 30 måneder, og fornyes når det er nødvendig pga. forringelse, eller minst hvert femte år.

(9) Når arten av fiskevirksomheten gjør det vanskelig å oppfylle kravene i syvende og åttende ledd, kan Sjøfartsdirektoratet i spesielle tilfeller gi adgang til å utvide perioden mellom ettersynene til 24 måneder, forutsatt at Sjøfartsdirektoratet finner det godtgjort at det aktuelle utstyret er fremstilt og anbrakt på en slik måte at det holder en tilfredsstillende standard til neste ettersyn.

0E ndret ved forskrift 28 nov 2008 nr. 1318 (i kraft 1 jan 2009).

(4) Reservedeler og reparasjonsutstyr Det skal være reservedeler og reparasjonsutstyr til redningsredskapene og deres tilhørende deler som er særlig utsatt for slitasje eller forbruk og som trenger å bli skiftet ut regelmessig.

1 J f. forskrift av 15. september 1992 nr. 693 om innretning og føring av dagbøker på skip § 10.

KAPITTEL 8. FREMGANGSMÅTE VED NØDSITUASJONER, MØNSTRING OG ØVELSER

(5) Ukentlig ettersyn Følgende prøver og ettersyn skal utføres ukentlig og føres inn i dekksdagboken dersom fartøyet plikter føre slik bok:1 1. Alle redningsfarkoster, mann-overbord-båter og utsettingsarrangement skal etterses for å sikre at de er klare til bruk. 2. Alle motorer i redningsbåter og mann-overbord-båter skal kjøres forover og akterover i til sammen minst tre minutter, forutsatt at temperaturen på stedet er over minimumstemperaturen som kreves for å starte motoren. 3. Hovedalarmen skal prøves.

§ 8-1. Virkeområde Reglene i dette kapittelet skal gjelde for nye og eksisterende fartøy med største lengde på 15 meter og derover. Endret ved forskrifter 13 nov 2000 nr. 1135, 20 mars 2001 nr. 340 (i kraft 1 april 2001 for nye og eksisterende fartøy med største lengde på 15 meter og derover, men med lengde (L) under 24 meter).

§ 8-2. Hovedalarmsystem, alarminstrukser og nødinstrukser (1) Alle fartøy skal ha et hovedalarmsystem for å varsle de ombordværende. Hovedalarmsystemet skal kunne igangsette et alarmsignal som består av sju eller flere korte støt etterfulgt av ett langt støt med fartøyets fløyte eller sirene. Etter at alarmen har blitt aktivert skal den automatisk fortsette å lyde inntil den manuelt blir slått av. For fartøy med lengde (L) på 24 meter og derover skal det i tillegg varsles med en elektrisk klokke eller et horn eller annet tilsvarende alarmsystem, som skal forsynes med kraft fra fartøyets hovedkraftkilde og den nødkraftkilden som kreves i § 4-17.

(6) Månedlige ettersyn Det skal hver måned utføres ettersyn av alle redningsredskaper, herunder utstyr til redningsbåt, og ved bruk av en sjekkliste for å sikre at de er hele og i god stand. Rapport om ettersynet skal føres inn i dekksdagboken dersom fartøyet er pliktig til å føre slik bok.

(7) Ettersyn av oppblåsbare redningsflåter, oppblåsbare redningsvester og oppblåste mann-overbord-båter 1. Alle oppblåsbare redningsflåter og oppblåsbare redningsvester skal etterses ved en godkjent servicestasjon med intervaller på tolv måneder. Dersom oppblåsbare flåter også har installert radartransponder, skal denne kontrolleres samtidig.2 Når det anses sikkerhetsmessig forsvarlig kan Sjøfartsdirektoratet utvide perioden til inntil 17 måneder. 2. Alle reparasjoner og vedlikehold på oppblåste mann-overbord-båter skal utføres i henhold til fabrikantens anvisninger. Nødreparasjoner kan utføres om bord på fartøyet, men permanente 241

(2) Alle fartøy skal være utstyrt med klare instrukser for hvert medlem av besetningen, som skal følges i nødssituasjoner.

(3) Alarminstruksen skal være slått opp i styrehuset, messer og maskinrommet. Instruksen skal inneholde den informasjon som er nærmere beskrevet nedenfor.

(4) Alarminstruksen skal detaljert beskrive hovedalarmsystemet som nevnt i første ledd, samt hvilke tiltak som skal utføres av besetningen når alarmen går. Alarminstruksen skal også beskrive i hvilken

rekkefølge fartøyet skal forlates.

(5) Alarminstruksen skal vise hvilke plikter hvert enkelt medlem av besetningen skal ha, og omfatte: 1. Lukking av vanntette dører, branndører, ventiler, spygatter, overbordsjakter, side- og hekkluker, skylight, lysventiler og andre liknende åpninger i fartøyet, 2. utrustning av redningsfarkoster og andre redningsredskaper, 3. klargjøring og utsetting av redningsfarkoster, 4. alminnelig klargjøring av andre redningsredskaper, 5. bruk av kommunikasjonsutstyr, og 6. sammensetting av brannlag. (6) Fartøy med lengde (L) under 24 meter kan alternativt ha en forenklet alarminstruks som omfatter plasseringen av redningsutstyr, redningsmidler, brannslokningsutstyr, pyroteknisk utstyr, lukking av dører, ventiler, luker mv., alarmsignalenes betydning, samt hvilke forholdsregler som skal tas. (7) Alarminstruksen skal angi hvilke personer som er pålagt å sikre at rednings- og brannutstyret er vedlikeholdt og i god stand og klart til øyeblikkelig bruk. (8) Alarminstruksen skal angi hvem som skal være stedfortredere for nøkkelpersoner som kan ha blitt tjenesteudyktige, og det skal tas hensyn til at ulike typer nødssituasjoner kan kreve ulike tiltak.

(9) Alarminstruksen skal være utarbeidet før fartøyet går til sjøs. Hvis det skjer endringer i besetningen etter at alarminstruksen er utarbeidet som gjør det nødvendig med endringer i alarminstruksen, skal skipperen enten endre instruksen eller lage en ny instruks.

Endret ved forskrifter 28 nov 2008 nr. 1318 (i kraft 1 jan 2009).

§ 8-3. Båt- og brannøvelser og opplæring om bord (1) Mønstringer og praktiske øvelser 1. Ethvert medlem av besetningen skal delta i minst én båtøvelse og én brannøvelse hver måned. Fartøy med lengde (L) under 24 meter skal foreta minst én båtøvelse og én brannøvelse hver tredje måned. Øvelsene for besetningen skal finne sted senest innen 24 timer etter at fartøyet forlater havn dersom mer enn 25 prosent av besetningen ikke har deltatt i båt- og brannøvelser i forrige mønstring om bord på dette fartøyet. Sjøfartsdirektoratet kan godta andre ordninger som minst tilsvarer det som kreves for fartøyets klasse dersom denne ordning er upraktisk. 2. Ved hver båtøvelse skal man: a. S ammenkalle besetningen til mønstringstasjonene med hovedalarmen. Det skal godtgjøres at alle er klar over ordren til å forlate fartøyet slik det er spesifisert i alarminstruksen. b. Rapportere til stasjonene og forberede seg til de plikter som er beskrevet i alarminstruksen. c. Sjekke at besetningen er forsvarlig kledd. d. Sjekke at redningsvestene er riktig tatt på. e. Instruere i bruk av redningsdrakt. f. Låre minst én av redningsbåtene. g. Starte og kjøre motoren i redningsbåten.

h. Sjekke redningsflåtens daviter dersom slike finnes. i. Ta med og sjekke nødradioutstyr og radartransponder dersom slikt utstyr er plassert i styrehuset. 3. Ved hver brannøvelse skal man: a. Møte opp i henhold til alarminstruksen og forberede seg til de plikter som er oppgitt i den. b. S tarte en brannpumpe for å vise at systemet virker og er i orden. c. Sjekke brannmannsutstyret når det er krav til slikt, samt annet redningsutstyr til personlig bruk. d. S jekke alt relevant kommunikasjonsutstyr. e. S jekke at vanntette dører og branndører der slike finnes, ventilasjonsåpninger, brannspjeld og nødutganger virker. f. S jekke de nødvendige anordninger som skal brukes til å forlate fartøyet. 4. Det skal så langt det er praktisk mulig, i samsvar med kravene i nr. 2 bokstav f, låres ulike redningsbåter ved etterfølgende øvelser. 5. Øvelser skal så langt praktisk mulig gjennomføres som om det var en realistisk nødssituasjon. 6. Hver redningsbåt skal settes ut med sin utpekte besetning om bord og manøvreres i vannet minst en gang hver tredje måned under en båtøvelse. 7. Så langt det er rimelig og praktisk mulig, skal mann-overbord-båter utsettes hver måned med besetning om bord og manøvreres i vannet. I alle tilfelle skal dette kravet oppfylles en gang hver tredje måned. 8. Hvis det gjennomføres øvelser i å sette ut redningsbåter og mann-overbord-båter mens fartøyet har fart forover, skal slike øvelser, på grunn av faren de fører med seg, bare utføres i beskyttet farvann og under ledelse av en offiser som har erfaring med slike øvelser. 9. Nødbelysning til bruk ved mønstring og når fartøyet forlates skal testes under alle båtøvelser. 10. Ø velsene kan justeres etter hvilket utstyr som er aktuelt i henhold til relevante krav. Hvis fartøyet har utstyr om bord på frivillig basis, skal det brukes i øvelsene, og øvelsene skal justeres etter dette.

(2) Opplæring og instruksjoner om bord 1. Det skal gis opplæring om bord i bruk av fartøyets redningsutstyr, innbefattet redningsfarkostenes utstyr, så snart som mulig, men senest to uker etter at et besetningsmedlem tiltrer på fartøyet. Dersom besetningsmedlemmet inngår i en avløsningsordning med regelmessig tjeneste om bord på fartøyet, skal imidlertid slik opplæring gis senest to uker etter at besetningsmedlemmet først tiltrådte på fartøyet. 2. Instruksjon i bruk av fartøyets redningsredskaper og i å overleve til sjøs skal gis med samme mellomrom som øvelsene. Individuell instruksjon kan dekke forskjellige deler av fartøyets redningssystem, men alt av fartøyets redningsutstyr og -redskaper skal dekkes i løpet av enhver to-måneders periode. Hvert medlem av besetningen skal få instruksjon som skal omfatte, men ikke 242

nødvendigvis begrenses til a. b etjening og bruk av fartøyets oppblåsbare redningsflåter, b. h ypotermiproblemer, førstehjelpsbehandling for hypotermi og andre nødvendige førstehjelpsprosedyrer, og c. eventuelt spesiell instruksjon som er nødvendige for bruk av fartøyets redningsredskaper under harde vær- og sjøforhold. 3. Opplæring om bord i bruk av redningsflåter som settes ut med eget davitarrangement skal finne sted minst hver fjerde måned på ethvert fartøy som er utstyrt med slike redskaper. Når det er praktisk mulig, skal slik opplæring innbefatte oppblåsing og låring av en redningsflåte. Dette kan være en spesiell redningsflåte beregnet bare til opplæringsformål, og behøver ikke være en del av fartøyets redningsutstyr. I så fall skal denne spesielle redningsflåten være merket på en iøynefallende måte.

n. h vordan man best gjør bruk av utstyret i redningsfarkoster for å overleve, o. r edningsmetoder som bruk av redningsutstyr for helikopter (f.eks. stropp, kurv, båre), samt redningsstol, landbaserte redningsapparater og fartøyets egne linekastende apparater, p. a lle andre funksjoner som er inntatt i alarminstruksen og nødinstruksen, q. instrukser for nødreparasjon av redningsredskapene. 2. For fartøy med lengde (L) under 45 meter kan Sjøfartsdirektoratet godta en lempning av kravene i nr. 1 ovenfor. Det skal imidlertid gis nødvendig informasjon om sikkerheten om bord.

Endret ved forskrifter 13 nov 2000 nr. 1135, 20 mars 2001 nr. 340 (i kraft 1 april 2001 for nye og eksisterende fartøy med største lengde på 15 meter og derover, men med lengde (L) under 24 meter), 28 nov 2008 nr. 1318 (i kraft 1 jan 2009). 1 J f. forskrift av 15. september 1992 nr. 693 om innretning og føring av dagbøker mv. på skip § 10.

§ 8-4. Opplæring i fremgangsmåte ved nødssituasjoner Fører og reder skal forsikre seg om at besetningen har gjennomgått sikkerhetsopplæring for fiskere, i henhold til forskrift av 10. februar 1989 nr. 88 om sikkerhetsopplæring for fiskere. Fører og reder skal også forsikre seg om at besetningen får forsvarlig opplæring om bord om de plikter som påhviler den enkelte i tilfelle en nødssituasjon, jf. § 8-3.

(3) Innføring i dekksdagbok Dato for avholdt mønstring, detaljer om båt- og brannøvelser, øvelser med redningsredskaper og opplæring om bord, skal innføres i en dekksdagbok, dersom fartøyet plikter å føre en slik bok.1 Hvis det ikke blir holdt en fullstendig mønstring, øvelse eller opplæring til fastsatt tid, skal det innføres i dekksdagboken en redegjørelse for omstendighetene ved og omfanget av den avholdte mønstring, øvelse eller opplæring.

KAPITTEL 9. RADIOKOMMUNIKASJON DEL A - VIRKEOMRÅDE OG DEFINISJONER

(4) Opplæringshåndbok 1. Det skal foreligge en opplæringshåndbok i messer, styrhus og oppholdsrom om bord. Opplæringshåndboken skal inneholde instruksjon og informasjon i et lett forståelig språk og om mulig med illustrasjoner, om de redningsredskaper som fartøyet er utstyrt med. Deler av denne informasjonen kan foreligge i form av audiovisuelle hjelpemidler i stedet for i håndboken. Dersom fartøyet er utstyrt med sikkerhetsmanual kan håndboken være en del av denne. Følgende skal være detaljert forklart i håndboken: a. H vordan man tar på redningsvester og redningsdrakter, b. mønstring ved tildelte mønstringsstasjoner, c. hvordan man går om bord i, klargjør og setter ut redningsfarkosten og mann-overbord-båtene, d. hvordan utsetting av redningsfarkosten kan styres innenfra farkosten, e. frigjøring fra utsettingsarrangementet, f. belysning i utsettingsområder, g. bruk av alt redningsutstyr, h. bruk av alt utstyr for å bli oppdaget, i. bruk av radioredningsutstyr med hjelp av illustrasjoner, j. bruk av drivankere, k. bruk av motoren med tilbehør, l. o mbordtaking av redningsfarkoster og mann-overbord-båter, herunder også anbringelse og fastgjøring, m. f arer ved å være utsatt for vær og vind, og behovet for varme klær,

§ 9-1. Virkeområde (1) Med mindre annet er uttrykkelig bestemt, skal dette kapittel gjelde for nye og eksisterende fartøy med største lengde på 15 meter og derover.1 (2) Ingen bestemmelse i dette kapittelet skal være til hinder for at et fartøy, en redningsfarkost eller person i nød, skal kunne bruke ethvert hjelpemiddel som er tilgjengelig for å tiltrekke seg oppmerksomhet, gjøre sin posisjon kjent og få hjelp. Endret ved forskrifter 13 nov 2000 nr. 1135, 20 mars 2001 nr. 340 (i kraft 1 april 2001 for nye og eksisterende fartøy med største lengde på 15 meter og derover, men med lengde (L) under 24 meter), 27 sep 2002 nr. 1087. 1F or eksisterende fartøy med største lengde på 15 meter og derover men under 24 meter lengde (L) vil endringene tre i kraft 1. januar 2005.

§ 9-4. Funksjonskrav I sjøen skal ethvert fartøy kunne 1) sende skip-til-land nødalarm ved hjelp av minst to atskilte og uavhengige hjelpemidler, hvor hvert av midlene bruker forskjellig radiokommunikasjonstjeneste, med mindre det er gjort unntak i henhold til § 9-7 første ledd nr. 1 eller § 9-9 første ledd nr. 4 bokstav c, 2) motta land-til-skip nødalarm, 3) sende og motta skip-til-skip nødalarm, 4) sende og motta søk- og redningskoordinerende kommunikasjon, 5) sende og motta på stedet-kommunikasjon, 6) sende og, som foreskrevet i § 10-3 tredje ledd (radar), motta signaler for lokalisering, når det har sertifikat for fartsområde kystfiske eller større eller 243

har en lengde (L) på 24 meter og derover,1 7) sende og motta maritim sikkerhetsinformasjon, 8) sende og motta alminnelig radiokommunikasjon til og fra landbaserte radiosystemer eller nettverk, i henhold til § 9-14 åttende ledd, 9) sende og motta bro-til-bro kommunikasjon.

fastsatt i nr. 1 bokstav a. 3) En radartransponder som opererer i 9 GHz-båndet når fartøyet har sertifikat for fartsområde kystfiske eller større eller når fartøyet har en lengde (L) på 24 meter og derover. Radartransponderen skal være a) lett tilgjengelig, og b) kan være en av de som kreves i § 7-14 for rednings-farkoster. 4) E n mottaker som kan motta internasjonal NAVTEX-kringkasting dersom fartøyet opererer i områder hvor en internasjonal NAVTEX-tjeneste er tilgjengelig. For fartøy med lengde (L) mindre enn 24 meter med sertifikat for fartsområde kystfiske eller mindre, kreves ikke slik mottaker dersom fartøyet kan innhente værvarslingstjeneste på annen måte.4 5) R adioutstyr for mottak av maritim sikkerhetsinformasjon fra Inmarsats utvidede gruppeoppkallssystem (EGC) dersom fartøyet opererer i et område som er dekket av Inmarsat, men hvor en internasjonal NAVTEX-tjeneste ikke er tilgjengelig. Imidlertid kan fartøy som opererer kun i områder hvor sikkerhetsinformasjon via HF-radioteleks er tilgjengelig, og som har utstyr som kan motta denne tjenesten, fritas fra dette kravet. 6) E n satelittnødradiopeiler (satellitt EPIRB) når fartøyet har sertifikat for fartsområde kystfiske eller større eller når fartøyet har en lengde (L) på 24 meter og derover, som skal a) kunne sende en nødalarm enten via polarbanesatelittjenesten i 406 MHz-båndet eller, dersom fartøyet kun opererer i områder innenfor Inmarsats dekningsområde, via Inmarsats geostasjonære satelittjeneste som opererer i 1,6 GHz-båndet, b) v ære installert på et lett tilgjengelig sted, c) være lett å frigjøre manuelt og kunne bæres av én person til en redningsfarkost, d) kunne frigjøres og flyte opp dersom fartøyet synker og aktiveres automatisk når den kommer i overflatestilling, og e) kunne aktiveres manuelt. Fartøy som utelukkende opererer i radiodekningsområde A1 kan erstatte dette kravet med nødradiopeilesenderen som kreves i § 9-7 tredje ledd.4

Endret ved forskrift 27 sep 2002 nr. 1087. 1 Endret ved forskrift 27 sep 2002 nr. 1087; For eksisterende fartøy med lengde (L) på 24 meter og derover men under 45 meter (L) vil endringene tre i kraft 1. januar 2004.

DEL B - BESTEMMELSER FOR FARTØYET § 9-5. Radioinstallasjoner (1) E thvert fartøy skal være utstyrt med radioinstallasjoner som oppfyller kravene i § 9-4 og § 9-6 gjennom hele den planlagte reisen, og være utrustet i samsvar med § 9-7, § 9-8, § 9-9 eller § 9-10, alt etter hvilket radiodekningsområdet fartøyet skal passere. (2) Enhver radioinstallasjon skal 1) v ære plassert slik at ikke skadelige forstyrrelser fra mekanisk, elektrisk eller annet utstyr påvirker bruken og samtidig sikrer elektromagnetisk kompabilitet og unngåelse av skadelige forstyrrelser av annet utstyr eller systemer, 2) være plassert slik at den har en størst mulig grad av sikkerhet og tilgjengelighet ved bruk, 3) v ære beskyttet mot skadelige virkninger fra vann, store temperatursvingninger og andre ugunstige miljøforhold, 4) v ære utstyrt med pålitelig og permanent elektrisk belysning, uavhengig av både hovedog nødkraftkilden, slik at det er lys nok på betjeningsknappene til at radioinstallasjonen kan betjenes, og 5) v ære tydelig merket med kallesignalet, skipsstasjonens identitet og andre koder som skal anvendes ved bruk av radioinstallasjonen.

(3) K ontroll med VHF-radiotelefonkanaler som kreves for navigasjonens sikkerhet, skal kunne nås fra kommandoplassen på broen eller styrehuset. Hvis nødvendig, skal fasiliteter være tilgjengelig for å muliggjøre radiokommunikasjon fra brovingene. Bærbart VHF-utstyr kan benyttes for å oppfylle sistnevnte krav.

§ 9-6. Radioutstyr - generelle bestemmelser (1) M ed unntak av bestemmelsen i § 9-9 fjerde ledd, skal ethvert fartøy være utstyrt med: 1) E n VHF-radioinstallasjon som kan sende og motta: a) D SC på frekvensen 156,525 MHz (kanal 70). Det skal være mulig å igangsette sendingen av nødalarm på kanal 70 fra den plassen hvor fartøyet vanligvis blir navigert fra, og b) r adiotelefoni på frekvensene 156,300 MHz (kanal 6), 156,650 MHz (kanal 13) og 156,800 MHz (kanal 16). 2) E n radioinstallasjon som kan opprettholde en kontinuerlig DSC-vakt på VHF-kanal 70, som kan være atskilt fra, eller kombinert med, den som er

(2) Satellittnødradiopeilesenderen (satellitt EPIRB) som nevnt i første ledd nr. 6 ovenfor, skal plasseres på en slik måte at bestemmelsen i bokstav d alltid kan oppfylles.1 Dersom bestemmelsene i nr. 6 bokstavene a til e ikke fullt ut kan oppfylles av en og samme satellittnødradiopeilesender,2 kan Sjøfartsdirektoratet kreve en ekstra nødradiopeilesender, som kan være av manuell type.3

Endret ved forskrift 27 sep 2002 nr. 1087. 1N ødradiopeilesenderen skal plasseres slik at den ikke fanges av fartøyets skrog eller overbygning, i tilfelle fartøyet skulle synke. 2B ratt/loddrett montert leider anses ikke som tilfredsstillende tilgang i en nødsituasjon. Tilgangen må i tillegg være slik at det ikke er fare for liv og helse når nødradiopeilesenderen må slås på manuelt, eller bringes av én person til en redningsfarkost. 3 Se også bestemmelsen i § 7-14 tredje ledd nr. 2. 4E ndret ved forskrift 27 sep 2002 nr. 1087; For eksisterende fartøy med lengde

244

en VHF-radioinstallasjon som benytter DSC for sending av skip-til-land nødalarm som krevet i første ledd nr. 1 ovenfor (Kdir. 1999/19/EF).

(L) på 24 meter og derover men under 45 meter (L) vil endringene tre i kraft 1. januar 2004. For eksisterende fartøy med største lengde på 15 meter og derover men under 24 meter lengde (L) vil endringene tre i kraft 1. januar 2005.

§ 9-7. Radioutstyr - Radiodekningsområde A1 (1) I tillegg til å oppfylle kravene i § 9-6 skal ethvert fartøy som kun opererer i radiodekningsområde A1, være utstyrt med en radioinstallasjon som kan igang-sette sending av skip-til-land nødalarm fra den plassen fartøyet vanligvis blir navigert fra, og som enten skal kunne operere 1) p å VHF ved hjelp av DSC. Dette kravet kan oppfylles av den nødradiopeilesenderen som kreves i tredje ledd, enten ved å installere nødradiopeilesenderen like ved, eller fjernstyre den fra, den plassen fartøyet vanligvis blir navigert fra, eller 2) v ia polarbanesatellittjenesten på 406 MHz; dette kravet kan oppfylles av satelittnødradiopeilesenderen som kreves i § 9-6 første ledd nr. 6, enten ved å installere satellittnødradiopeilesenderen like ved, eller fjernstyre den fra den plassen fartøyet vanligvis blir navigert fra, eller 3) p å MF ved hjelp av DSC, dersom fartøyet opererer i områder som dekkes av MF-kyststasjoner utstyrt med DSC, eller 4) på HF ved hjelp av DSC, eller 5) v ia Inmarsats geostasjonære satellittjeneste. Dette kravet kan oppfylles ved a) en Inmarsat skip-jord-stasjon, eller b) e n satellittnødradiopeilesender, i henhold til § 9-6 første ledd nr. 6, enten ved å installere satellittnødradiopeilesenderen like ved, eller fjernstyre den fra den plassen fartøyet vanligvis blir navigert fra.

Endret ved forskrifter 13 nov 2000 nr. 1135, 20 mars 2001 nr. 340 (i kraft 1 april 2001 for nye og eksisterende fartøy med største lengde på 15 meter og derover, men med lengde (L) under 24 meter), 27 sep 2002 nr. 1087. 1 T ilføyd ved forskrift 27 sep 2002 nr. 1087; For eksisterende fartøy med største lengde på 15 meter og derover men under 24 meter lengde (L) vil endringene tre i kraft 1. januar 2005.

§ 9-8. Radioutstyr - Radiodekningsområder A1 og A2 (1) I tillegg til å oppfylle kravene i § 9-6 skal ethvert fartøy som opererer utenfor radiodekningsområde A1, men som oppholder seg innenfor radiodekningsområde A2, være utstyrt med 1) en MF-radioinstallasjon som kan sende og motta nød- og sikkerhetskommunikasjon på frekvensene: a) 2.187,5 kHz ved hjelp av DSC, og b) 2.182 kHz ved hjelp av radiotelefoni, 2) en radioinstallasjon som kan opprettholde kontinuerlig DSC-vakt på frekvensen 2.187,5 kHz. Installasjonen kan være atskilt fra, eller kombinert med, den som kreves i nr. 1 bokstav a, og 3) hjelpemidler til å igangsette sending av skip-tilland nødalarm via en annen radiotjeneste enn MF, som opererer enten a) via polarbanesatellittjenesten på 406 MHz. Dette kravet kan oppfylles av den satellitt EPIRB som kreves i § 9-6 første ledd nr. 6, enten ved å installere den like ved, eller fjernstyre den fra den plassen hvor fartøyet vanligvis blir navigert fra, eller b) på HF ved hjelp av DSC, eller c) via Inmarsats geostasjonære satellittjeneste. Dette kravet kan oppfylles av en Inmarsat skipjord-stasjon; eller av satellittnødradiopeilesenderen, som kreves i § 9-6 første ledd nr. 6, enten ved å installere satellittnødradiopeilesenderen like ved eller fjernstyre den fra den plassen hvor fartøyet vanligvis blir navigert fra.

(2) VHF-radioinstallasjonen, som kreves i § 9-6 første ledd nr. 1, skal også kunne sende og motta alminnelig (radiokommunikasjon ved hjelp av radiotelefoni.

(3) Fartøy som opererer utelukkende i radiodekningsområde A1 kan, istedenfor satellittnødradiopeilesenderen som kreves i § 9-6 første ledd nr. 6, ha om bord en nødradiopeilesender som skal 1) kunne sende en nødalarm ved å bruke DSC på VHF-kanal 70 og sørge for lokalisering ved hjelp av en radartransponder som opererer i 9 GHz-båndet, 2) være installert et sted som er lett tilgjengelig, 3) være lett å frigjøre manuelt og kunne bæres av én person til en redningsfarkost, 4) kunne flyte fritt opp til overflaten dersom fartøyet synker og aktiveres automatisk når den kommer i overflatestilling, og 5) kunne aktiveres manuelt.

(5) For fartøy med lengde (L) under 24 meter som har sertifikat for fjordfiske gjelder ikke kravene i første til fjerde ledd ovenfor såfremt det finnes en VHF-radioinstallasjon som kan sende og motta som beskrevet i § 9-6 første ledd nr. 1, samt bærbar to-veis VHF som beskrevet i § 7-13.1

(2) Det skal være mulig å igangsette sending av nødalarm ved hjelp av radioinstallasjonene som er spesifisert i første ledd nr. 1 og 3 fra den plassen hvor fartøyet vanligvis blir navigert fra.

(3) Fartøyet skal dessuten kunne sende og motta alminnelig radiokommunikasjon på radiotelefoni eller radioteleks, ved hjelp av enten 1) en radioinstallasjon som kan operere på arbeidsfrekvenser i båndene mellom 1.605 kHz og 4.000 kHz eller mellom 4.000 kHz og 27.500 kHz - denne bestemmelsen kan oppfylles ved hjelp av det utstyret som er foreskrevet i første ledd nr. 1, eller 2) en Inmarsat skip-jord-stasjon. (4) Sjøfartsdirektoratet kan frita1 fartøy som er bygget

(4) Uavhengig av kravene i § 9-4 nr. 1, kan Sjøfartsdirektoratet frita nye fartøy med største lengde på 15 meter og derover, men med lengde (L) under 45 meter, som kun opererer innenfor radiodekningsområde A1, fra kravet om satellitt-nødradiopeilesender i § 9-6 første ledd nr. 6 og nødradiopeilesender i tredje ledd ovenfor. Fritaket forutsetter at fartøyet er utstyrt med en VHF-radioinstallasjon som beskrevet i § 9-6 første ledd nr. 1, og i tillegg 245

Utforming: Gnistdesign.no

Butikk

I NOFI-butikken finner du et stort utvalg av fiskeredskaper og annet utstyr til båtlivet. Vi har bevisst sat­ set på kvalitet og kunnskap.

NOFI-butikken har sin største kundegruppe i kystfiskeflåten. Vi lagerfører et stort utvalg av garn, line og juksautstyr. Vi har alt av red­ skaper som jernvarer, iler, fortøy­ ninger og sikkerhetsutstyr.

NOFI Tromsø AS, Postboks 4404 Eidkjosen, 9282 TROMSØ | post@nofi.no | www.nofi.no | Telefon 77 69 80 00 | Telefaks 77 69 80 01

Fiskeutstyr fritidsmarked

Fiskeredskap proffmarked

oss får du gode råd og riktig utstyr tilpasset ditt behov.

Vi har et stort utvalg av kvalitetsprodukter for yrkes- og fritidsbruk. Hos

vår nettbutikk på www.nofi.no.

Besøk vår innholdsrike NOFI-butikk på Stakkevollveien i Tromsø, eller

NOFI-BUTIKKEN

Spesialprodukter

Sikre og tidsriktige arbeidsklær av høy kvalitet. Variert utvalg som dekker alle behov både på hav og land. Våre hovedleverandører er blant annet Univern, Ki-Element og Regatta.

Flytebrygger

Arbeidsklær

Havbruk

Vi har bekledning og verneutstyr som beskytter deg i alle arbeids­ prosesser. Åndedrettsvern, an­ sikt- og hodevern, vernefottøy og spesialhansker for de fleste ar­ beidsoppgaver.

Fiskeri

Verneutstyr

Oljevern

247

før 1. februar 1997 og som utelukkende opererer innenfor radiodekningsområde A2 fra kravene i § 9-6 første ledd nr. 1 bokstav a og § 9-6 første ledd nr. 2 dersom fartøyene så langt praktisk mulig kan opprettholde kontinuerlig lyttevakt på VHF-kanal 16. Lyttevakten skal holdes på den plassen hvor fartøyet vanligvis blir navigert fra.

2) utstyr som kan opprettholde DSC-vakt på 2.187,5 kHz, 8.414,5 kHz og på minst en av DSC nød- og sikkerhetsfrekvensene 4.207,5 kHz, 6.312 kHz, 12.577 kHz eller 16.804,5 kHz til enhver tid. Det skal være mulig å velge blant alle av disse DSC nød- og sikkerhetsfrekvensene. Dette utstyret kan være atskilt fra eller kombinert med utstyret som er angitt i nr. 1, og 3) h jelpemidler til å igangsette sending av skip-tilland nødalarm ved hjelp av en annen radiokommunikasjonstjeneste enn HF som virker enten: a) Via polarbanesatellittjenesten på 406 MHz. Dette kravet kan oppfylles av satellittnødradiopeilesenderen som kreves i § 9-6 første ledd nr. 6, enten ved å installere satellittnødradiopeilesenderen like ved eller fjernstyre den fra den plassen fartøyet vanligvis blir navigert fra, eller b) v ia Inmarsats geostasjonære satellittjeneste. Dette kravet kan oppfylles av en Inmarsat skipjord-stasjon, eller ved hjelp av satelittnødradiopeilesenderen som kreves i § 9-6 første ledd nr. 6, enten ved å installere den like ved eller ved å fjernstyre den fra den plassen fartøyet vanligvis blir navigert fra, og 4) i tillegg skal fartøyene kunne sende og motta alminnelig radiokommunikasjon ved hjelp av radiotelefoni eller radioteleks på MF/HF-radioinstallasjon som opererer på arbeidsfrekvenser i båndene mellom 1.605 kHz og 4.000 kHz eller mellom 4.000 kHz og 27.500 kHz. Denne bestemmelsen kan oppfylles ved hjelp av det utstyret som kreves i nr. 1.

1 Se § 9-3.

§ 9-9. Radioutstyr - Radiodekningsområder A1, A2 og A3 (1) I tillegg til å oppfylle kravene i § 9-6 skal ethvert fartøy som opererer utenfor radiodekningsområde A1 og A2, men som holder seg innenfor radiodekningsområde A3, dersom det ikke oppfyller kravene i annet ledd, være utstyrt med 1) en Inmarsat skip-jord-stasjon som kan a) sende og motta nød- og sikkerhetskommunikasjon ved hjelp av radioteleks, b) igangsette og motta prioriterte nødoppkall, c) opprettholde vakt for land-til-skip nødalarm, herunder nødalarm som er rettet mot bestemte, definerte geografiske områder, d) sende og motta alminnelig radiokommunikasjon, ved hjelp av radiotelefoni eller radioteleks, og 2) en MF-radioinstallasjon som kan sende og motta nød- og sikkerhetskommunikasjon på frekvensene: a) 2.187,5 kHz ved hjelp av DSC, og b) 2.182 kHz ved hjelp av radiotelefoni, og 3) e n radioinstallasjon som kan opprettholde en kontinuerlig DSC-vakt på frekvensen 2.187,5 kHz. Denne kan være atskilt fra, eller kombinert med, utstyret som er foreskrevet i nr. 2 bokstav a, og 4) h jelpemidler til å igangsette sendingen av skiptil-land nødalarm via annen radiotjeneste, som virker enten a) v ia polarbanesatellittjenesten på 406 MHz. Dette kravet kan oppfylles av satellittnødradiopeilesenderen etter § 9-6 første ledd nr. 6, enten ved å installere satellittnødradiopeilesenderen like ved eller fjernstyre den fra den plassen fartøyet vanligvis blir navigert fra, eller b) på HF ved hjelp av DSC, eller c) via Inmarsats geostasjonære satellittjeneste ved hjelp av en egen skip-jord-stasjon i tillegg, eller ved hjelp av satellittnødradiopeilesenderen i henhold til § 9-6 første ledd nr. 6, enten ved å installere satellittnødradiopeilesenderen like ved eller fjernstyre den fra den plassen fartøyet vanligvis blir navigert fra.

(3) Det skal være mulig å igangsette sending av nødalarm fra radioinstallasjonene som er spesifisert i første ledd nr. 1 og 2, annet ledd nr. 1 og 3 fra den plassen fartøyet vanligvis blir navigert fra.

(4) Sjøfartsdirektoratet kan frita1 fartøy som er bygget før 1. februar 1997 og som utelukkende opererer innenfor radiodekningsområdene A2 og A3 fra kravene i § 9-6 første ledd nr. 1 bokstav a og § 9-6 første ledd nr. 2, dersom fartøyene så langt praktisk mulig opprettholder kontinuerlig lyttevakt på VHF-kanal 16. Lyttevakten skal holdes på den plassen fartøyet vanligvis blir navigert fra.

1 Se § 9-3.

§ 9-10. Radioutstyr - Radiodekningsområder A1, A2, A3 og A4 (1) I tillegg til å oppfylle kravene i § 9-6 skal fartøy som opererer i alle radiodekningsområder være utstyrt med radioinstallasjoner og utstyr som kreves etter 9-9 annet ledd. Utstyr som kreves etter § 9-9 annet ledd nr. 3 bokstav b godtas ikke som et alternativ til det som kreves etter § 9-9 annet ledd nr. 3 bokstav a, som alltid skal være til stede. I tillegg skal fartøy som opererer i alle radiodekningsområder oppfylle kravene i § 9-9 tredje ledd.

(2) I tillegg til å oppfylle bestemmelsene i § 9-6 skal ethvert fartøy som opererer i områder utenfor radiodekningsområde A1 og A2, men som oppholder seg innenfor radiodekningsområdet A3, dersom det ikke oppfyller kravene i første ledd, være utstyrt med: 1) En MF/HF radioinstallasjon som kan sende og motta nød- og sikkerhetskommunikasjon på alle nødsikkerhetsfrekvenser i båndene mellom 1.605 kHz og 4.000 kHz og mellom 4.000 kHz og 27.500 kHz: a) ved hjelp av DSC, b) ved hjelp av radiotelefoni, og c) ved hjelp av radioteleks, og

248

(2) Sjøfartsdirektoratet kan frita fartøy som er bygget før 1. februar 1997 og som opererer innenfor radiodekningsområdene A2, A3 og A4 fra kravene i § 9-6 første ledd nr. 1 bokstav a og § 9-6 første

ledd nr. 2 dersom fartøyene så langt praktisk mulig opprettholder kontinuerlig lyttevakt på VHF-kanal 16. Lyttevakten skal holdes på den plassen fartøyet vanligvis blir navigert fra.

fullt ut oppfyller alle relevante krav i § 4-17, inkludert kravene om å forsyne radioinstallasjonene med elektrisk kraft slik at det til enhver tid er nok elektrisk kraft til å drive radioinstallasjonene og til å lade opp alle batterier som benyttes som reservekraftkilde eller -kilder til radioinstallasjonene i en periode på minst seks timer. 2) På eksisterende fartøy: a) Seks timer, dersom fartøyene ikke er utstyrt med nødkraftkilde eller ikke fullt ut oppfyller alle relevante krav i § 4-17, inkludert kravene om å forsyne radioinstallasjonene med elektrisk kraft, eller b) tre timer, dersom nødkraftkilden fullt ut oppfyller alle relevante krav i § 4-17, inkludert kravene om å forsyne radioinstallasjonene med elektrisk kraft, eller c) én time, dersom nødkraftkilden fullt ut oppfyller alle relevante krav i § 4-17, inkludert kravene om å forsyne radioinstallasjonene med elektrisk kraft slik at det til enhver tid er nok elektrisk kraft til å drive radioinstallasjonene og til å lade opp alle batterier som benyttes som reservekraftkilde eller kilder til radioinstallasjonene, i en periode på minst seks timer. Reservekraftkilden eller -kildene trenger ikke å levere kraft til uavhengige HF- og MF-radioinstallasjoner samtidig.

§ 9-11. Vakthold (1) I sjøen, skal ethvert fartøy kunne opprettholde kontinuerlig vakt: 1. På VHF DSC-kanal 70, dersom fartøyet, i samsvar med bestemmelsene i § 9-6 første ledd nr. 2, er utstyrt med en VHF-radioinstallasjon. 2. På nød- og sikkerhetsfrekvensen 2.187,5 kHz, dersom fartøyet i samsvar med bestemmelsene i § 9-8 første ledd nr. 2 eller § 9-9 første ledd nr. 3 er utstyrt med en MF-radioinstallasjon. 3. På DSC nød- og sikkerhetsfrekvensen 2.187,5 kHz og 8.414,5 kHz og også på minst en av DSC nød- og sikkerhetsfrekvensene 4.207,5 kHz, 6.312 kHz, 12.577 kHz eller 16.804,5 kHz, alt etter tid på døgnet og fartøyets geografiske posisjon, dersom fartøyet i samsvar med bestemmelsene i § 9-9 annet ledd nr. 2 eller § 9-10 første ledd er utstyrt med en MF/HF-radioinstallsjon. Denne vakten kan holdes ved hjelp av en skannermottaker. 4. For mottaking av land-til-skip nødalarm via satellitt, dersom fartøyet, i samsvar med bestemmelsene i § 9-9 første ledd nr. 1 er utstyrt med en Inmarsat skip-jord-stasjon. (2) I sjøen skal ethvert fartøy kunne opprettholde radiovakt for kringkasting av maritim sikkerhetsinformasjon på den eller de frekvenser som er mest velegnet og som kringkaster slik informasjon for det området som fartøyene befinner seg i. (3) Ethvert fartøy skal når det er praktisk mulig holde kontinuerlig lyttevakt på VHF-kanal 16. Lyttevakten skal holdes på den plassen hvor fartøyet vanligvis blir navigert fra.

(3) Reservekraftkilden eller -kildene skal være uavhengige av fartøyets fremdriftsmaskineri, og fartøyets elektriske system.

(4) Dersom det i tillegg til VHF-radioinstallasjonen er mulig å kople to eller flere radioinstallasjoner til reservekraftkilden- eller kildene, slik det er vist til i annet ledd, skal reservekraftkilden eller -kildene, kunne drive samtidig, i den perioden som er oppgitt, eller som er hensiktsmessig ifølge annet ledd nr. 1 eller 2, VHF-radioinstallasjonen og 1) a lle andre radioinstallasjoner som kan koples til reservekraftkilden eller -kildene samtidig, eller 2) den av de andre radioinstallasjonene som forbruker mest kraft, dersom bare én av de andre radioinstallasjonene kan settes i forbindelse til reservekraftkilden eller -kildene samtidig med VHF-radioinstallasjonen. (5) Reservekraftkilden eller -kildene kan benyttes til å levere kraft til den elektriske belysning som er fastsatt i § 9-5 annet ledd nr. 4. (6) Når en reservekraftkilde består av et eller flere oppladbare akkumulatorbatterier, skal 1) det finnes hjelpemidler for automatisk oppladning som kan lade opp disse batteriene, slik at de innen ti timer dekker minstekravene til kapasitet, og 2) det sørges for at batterikapasiteten er kontrollert med ikke mer enn tolv måneders mellomrom, ved hjelp av en egnet metode, når fartøyet ikke er i sjøen.

Endret ved forskrift 28 nov 2008 nr. 1318 (i kraft 1 jan 2009).

§ 9-12. Kraftkilder (1) N år fartøyet er i sjøen skal det til enhver tid være nok elektrisk kraft tilgjengelig til å drive radioinstallasjonene og til å lade opp alle batterier som benyttes som reservekraftkilde eller -kilder til radioinstallasjonene.

(2) Ethvert fartøy skal være utstyrt med en eller flere reservekraftkilder som kan drive radioinstallasjonene, for å gjennomføre nød- og sikkerhetskommunikasjon i tilfelle fartøyets hoved- og nødkraftkilde svikter. Reservekraftkilden eller -kildene skal samtidig kunne drive VHF-radioinstallasjonen som kreves i § 9-6 første ledd nr. 1 og, avhengig av hvilke radiodekningsområder fartøyet er utstyrt for, enten MF-radioinstallasjonen som kreves i § 9-8 første ledd nr. 1, MF/HF-radioinstallasjonen som kreves i § 9-9 annet ledd nr. 1 eller § 9-10 første ledd, eller Inmarsat skip-jord-stasjonen som kreves i § 9-9 første ledd nr. 1 samt tilleggsutstyret som er nevnt i fjerde, femte og åttende ledd for en periode på minst: 1) På nye fartøy: a) Tre timer, eller b) é n time, dersom den elektriske nødkraftkilden

(7) Plasseringen og installeringen av akkumulatorbatterier som tjener som reservekraftkilde, skal kunne sikre 1) høyest grad av ytelse, 249

2) en rimelig levetid, 3) rimelig sikkerhet, 4) a t batteritemperaturene holder seg innenfor produsentens spesifikasjoner både under oppladning og når batteriene er ubelastet, og 5) a t når batteriene er fullt ladet, kan gi kraft i minst det antall timer som kreves for drift under alle værforhold.

imidlertid frita et fartøy fra kravet om å benytte to metoder og tillate å benytte kun én metode, når det tas hensyn til fartøytype og operasjonsmåte.1

(8) Dersom en radioinstallasjon som kreves i dette kapittel må tilføres informasjon fra fartøyets navigasjonsutstyr eller annet utstyr for å oppfylle funksjonskravene, skal hjelpemidler finnes for å sikre kontinuerlig tilførsel av slik informasjon i tilfelle svikt i fartøyets elektriske hoved- eller nødkraftkilde.

§ 9-13.1 Godkjenning (1) Alt utstyr som dette kapittelet gjelder for skal være i samsvar med bestemmelser gitt av Post- og teletilsynet.

(2) Utstyr som er installert før ikrafttredelse av denne forskrift, kan fritas å samsvare fullt ut med gjeldende ytelseskrav under forutsetning av at det er likeverdig med utstyr som oppfyller ytelseskravene.

(8) Selv om alle nødvendige forholdsregler kreves tatt for å holde radioutstyr i orden og derved sikre at skipet oppfyller alle funksjonskrav som nevnt i § 9-4, skal utstyrsfeil som kun har med generell radiokommunikasjon å gjøre, ikke kunne gjøre skipet sjøudyktig og derved gi grunn for tilbakeholdelse i havner hvor reparasjonsmuligheter ikke er lett tilgjengelige, forutsatt at skipet kan utføre alle nødog sikkerhetsfunksjoner.

(9) Hvert femte år skal satellittnødradiopeilesenderen (satellitt EPIRB) fremstilles for periodisk vedlikehold. Vedlikeholdet skal utføres av utstyrsfabrikanten eller servicestasjon godkjent av utstyrsfabrikanten. Etter utført periodisk vedlikehold skal satellittnødradiopeilesenderen (satellitt EPIRB) tilfredsstille relevante prøvingsstandarder som beskrevet i vedlegg A i skipsutstyrsforskriften. Dato for sist utførte periodiske vedlikehold skal være påført satellittnødradiopeilesenderen.2

Endret ved forskrift 17 des 2004 nr. 1858 (i kraft 1 jan 2005). 1 Se § 9-3.

Endret ved forskrift 27 sep 2002 nr. 1087.

2 Særkrav for norske fartøy.

1 Se § 1-2 nr. 19 og § 1-5.

§ 9-15. Radiopersonell (1) Ethvert fartøy skal ha om bord kvalifisert personell for nød- og sikkerhetsradiokommunikasjon. Personellet skal ha radiosertifikater som kreves i Radioreglementet (RR), og én av dem skal være utpekt til å ha hovedansvaret for radiokommunikasjon i nødssituasjoner. (2) Personell som skal betjene radioutstyr som kreves i dette kapittel skal som minimum inneha: 1) Begrenset Radiooperatørsertifikat (ROC/GMDSS) for betjening av radioutstyr som kreves i radiodekningsområde A1, og 2) Generelt Radiooperatørsertifikat (GOC/GMDSS) for betjening av radioutstyr som kreves i radiodekningsområdene A2, A3 og A4.

2 Endret ved forskrift 27 sep 2002 nr. 1087; For eksisterende fartøy med lengde (L) på 24 meter og derover men under 45 meter (L) vil endringene tre i kraft 1. januar 2004. For eksisterende fartøy med største lengde på 15 meter og derover men under 24 meter lengde (L) vil endringene tre i kraft 1. januar 2005.

§ 9-14. Krav til vedlikehold (1) U tstyr skal være formet slik at hoveddelene lett kan erstattes uten omfattende kalibrering eller justering.

(2) Når det er mulig, skal utstyr være laget og installert på en slik måte at det lett kan inspiseres og vedlikeholdes om bord.

(3) D et skal foreligge tilstrekkelig informasjon om bord til at utstyret kan brukes og vedlikeholdes ordentlig.

(4) D et skal foreligge tilstrekkelig med verktøy og reservedeler om bord til å kunne vedlikeholde utstyret.

(5) R adioutstyret som er beskrevet i dette kapittelet skal vedlikeholdes slik at det kan oppfylle de funksjonskrav som er fastsatt i § 9-4.

(6) P å fartøy som foretar reiser i radiodekningsområdene A1 og A2 skal tilgjengeligheten sikres ved hjelp av metoder så som duplisering av utstyr, landbasert vedlikehold, ombord vedlikehold eller en kombinasjon av disse.

(7) P å fartøy som foretar reiser i radiodekningsområdene A3 og A4 skal tilgjengeligheten sikres ved å benytte en kombinasjon av minst to metoder, slik som duplisering av utstyr, landbasert vedlikehold eller ombord vedlikehold. Sjøfartsdirektoratet kan

(3) Radioutstyr som kreves i henhold til dette kapittel tillates kun betjent av personell med relevant Radiooperatørsertifikat. 1 Se for øvrig bestemmelsen i § 9-1 annet ledd.

§ 9-16. Radiodagbok Det skal føres radioopptegnelse som beskrevet i Radioreglementet (RR), om alle hendelser i forbindelse med radiokommunikasjonstjenesten som kan være av viktighet for sikkerheten til sjøs. I stedet for føring i egen radiodagbok kan slike radioopptegnelser føres i fartøyets dekksdagbok. KAPITTEL 10. NAVIGASJONSUTSTYR OG -ARRANGEMENTER OM BORD § 10-1. Virkeområde Med mindre annet er uttrykkelig bestemt, skal reglene i dette kapittelet gjelde for nye og eksisterende fartøy med 250

største lengde på 15 meter og derover.

skal være plassert på et sted som egner seg til å foreta peilinger over så nært opptil 360 grader av horisonten som praktisk mulig. c) Gyrokompassanlegget skal tilfredsstille kravene som nærmere angitt i vedlegg 4. 2) F artøy med lengde (L) på 75 meter og derover som er bygget før 1. september 1984, skal være utstyrt med et gyrokompass som oppfyller kravene i nr. 1. 3) Fartøy med nødstyreplass skal minst være utstyrt med en telefon eller annet kommunikasjonsmiddel for å sende opplysninger om kursen til denne plassen. I tillegg skal fartøy med lengde (L) på 45 meter og derover som er bygget 1. februar 1992 eller senere, være utstyrt med innretninger til å oversende synlige kompassavlesninger til nødstyreplassen.

Endret ved forskrifter 13 nov 2000 nr. 1135, 20 mars 2001 nr. 340 (i kraft 1 april 2001 for nye og eksisterende fartøy med største lengde på 15 meter og derover, men med lengde (L) under 24 meter).

§ 10-2.1 Fritak Sjøfartsdirektoratet kan frita ethvert fartøy fra enhver bestemmelse i dette kapittelet når det anser at reisens art eller fartøyets nærhet til land ikke gjør det nødvendig å følge bestemmelsene. 1 Se § 1-3 og § 1-16 annet ledd.

§ 10-3. Navigasjonsutstyr om bord på fartøy (1) Magnetkompassanlegg 1) F artøy med lengde (L) under 24 meter skal være utstyrt med et magnetkompass. 2) F artøy med lengde (L) på 24 meter og derover skal være utstyrt med a) et standard magnetkompass med reflektoravlesning, b) e t styremagnetkompass, hvis ikke opplysninger om kursen som fremskaffes av standardkompasset etter bokstav a, er gjort tilgjengelig og er tydelig lesbart for rormannen fra hovedstyreplass, c) t ilstrekkelige kommunikasjonsmidler mellom standardkompassets plass og den vanlige plass som fartøyets navigasjon blir kontrollert fra, og d) u tstyr til å foreta peilinger over så nært opptil 360 grader av horisonten som praktisk mulig. 3) D et er førerens ansvar1 å sørge for at hvert kompass som er nevnt i nr. 1 og 2 er korrigert,2 og at deviasjonstabellen eller deviasjonskurven til enhver tid er tilgjengelig. 4) F artøy med lengde (L) på 24 meter og derover skal være utstyrt med et ekstra magnetkompass, som uten videre kan erstatte standardkompasset, med mindre det styrekompasset det vises til i nr. 2 bokstav b eller et gyrokompass er montert. 5) D ersom fartøyet opererer i fartsområde Bankfiske I eller mindre, kan Sjøfartsdirektoratet frita det enkelte fartøy fra kravet til standard magnetkompass, forutsatt at et egnet styrekompass finnes om bord. 6) K ompasser som nevnt i nr. 1, 2, 4 og 5 skal tilfredsstille kravene som nærmere angitt i vedlegg 4. I tillegg skal følgende oppfylles: a) U tstyr som krever elektrisk kraft for å fungere, skal automatisk bli tilknyttet fartøyets nødkraftkilde eller egen nødkraftkilde i tilfelle brudd i hovedstrømtilførselen. b) K ompassanleggets lysarrangement skal ha innebygget dimmer som kan reguleres fra rormannens plass.

(3) Radaranlegg 1) Ethvert fartøy med lengde (L) på 24 meter og derover skal være utstyrt med radarinstallasjon som kan operere på 9 GHz-båndet. Fartøy med lengde (L) under 24 meter som har fartssertifikat for Bankfiske 1 eller større, skal også være utstyrt med radarinstallasjon som kan operere på 9 GHz-båndet. Utstyret skal tilfredsstille kravene som nærmere angitt i vedlegg 4. På fartøy med lengde (L) under 24 meter skal radaranlegget ha en indikatorskjerm med effektiv diameter på minst 180 mm. På fartøy med lengde (L) på 24 meter og derover skal effektiv diameter minst være 250 mm. 2) Det skal finnes utstyr for radarplotting på kommandobroen på fartøy som etter nr. 1 skal være utstyrt med radarinstallasjon. På fartøy med lengde (L) på 75 meter og derover som er bygget 1. september 1984 eller senere, skal plotterutstyret være minst like effektivt som en refleksjonsplotter. (4) Dybdemåleanlegg 1) F artøy med lengde (L) på 75 meter og derover som er bygget før 25. mai 1980 og fartøy med lengde (L) på 45 meter og derover som er bygget 25. mai 1980 eller senere, skal være utstyrt med et ekkolodd. Utstyret skal tilfredsstille kravene som nærmere angitt i vedlegg 4. 2) F artøy med lengde (L) under 45 meter skal være utstyrt med velegnede midler til å bestemme vanndybden under fartøyet. 3) S om alternativ til nr. 1 og 2, kan utstyr som brukes til fiskeleting aksepteres.

(2) Gyrokompassanlegg 1) F artøy med lengde (L) på 45 meter og derover som er bygget 1. september 1984 eller senere, skal være utstyrt med et gyrokompass som oppfyller følgende krav: a) D et skal være lett for rormannen fra vanlig styre-plass å lese hovedgyrokompasset eller gyrorepeateren. b) F or fartøy med lengde (L) på 75 meter og derover skal det være en eller flere gyrorepeatere som 251

(5) Farts- og distansemåleanlegg Fartøy med lengde (L) på 45 meter og derover som er bygget etter 1. september 1984, skal være utstyrt med innretninger for å måle fart og distanse. Utstyret skal tilfredsstille kravene som nærmere angitt i vedlegg 4. Fartøy under lengde (L) på 45 meter skal være utstyrt med midler til å bestemme fartøyets fart og utseilt distanse.

(6) Rorvinkel og turtallsanlegg

Fartøy med lengde (L) på 75 meter og derover som er bygget før 1. september 1984 og fartøy med lengde (L) på 45 meter og derover som er bygget 1. september 1984 eller senere, skal være utstyrt med indikatorer som viser rorvinkel, omdreiningshastigheten til hver propell og dessuten, dersom fartøyet er utstyrt med vribare propeller eller thrustere, også stigning og driftsmåte til disse thrustere. Alle indikatorene skal kunne leses fra kommandoplassen.

ajourførte kart, farvannsbeskrivelser, fyrliste, tidevannstabeller og andre nautiske publikasjoner som er nødvendig for den planlagte reisen. § 10-4a. Automatisk identifikasjonssystem (AIS) (1) Fartøy med en største lengde på 15 meter og derover bygget 1. september 2012 eller senere, og som anløper havn i Norge eller annen EØS-stat skal være utstyrt med automatisk identifikasjonssystem (AIS). Alle eksisterende fartøy med en bruttotonnasje på 300 og derover og lengde (L) på 45 og derover skal være utstyrt med automatisk identifikasjonssystem (AIS). (2) Fartøy med største lengde på 15 meter og derover bygget før 1. september 2012 og som anløper havn i Norge eller annen EØS-stat skal være utstyrt med automatisk identifikasjonssystem (AIS) i henhold til følgende frister: a) Fartøy med største lengde på 24 meter og derover men mindre enn 45 meter lengde (L); ikke senere enn 1. januar 2013, b) Fartøy med største lengde på 18 meter og derover men mindre enn 24 meter største lengde; ikke senere enn 31. mai 2013, c) Fartøy med største lengde på 15 meter og derover men mindre enn 18 meter største lengde; ikke senere enn 31. mai 2014. Anløper fartøyet havn i annen EØS-stat enn Norge skal automatisk identifikasjonssystem (AIS) være installert innen 1. juli 2004. (3) Det automatiske identifikasjonssystemet (AIS) skal være i henhold til kravene som angitt i vedlegg 4. (4) Systemet skal holdes i gang til enhver tid, med mindre navigasjonsopplysninger er beskyttet i henhold til internasjonale avtaler, regler eller standarder.

(7) Vedlikehold mv. I tillegg til kravene i § 1-11 skal utstyret som er nevnt i første til sjette ledd holdes i forsvarlig stand. Bruksog vedlikeholdsmanual skal finnes om bord. Dersom det oppstår funksjonsfeil, skal det ikke være grunn nok til å anse fartøyet som sjøudyktig eller til å holde fartøyet tilbake i havner hvor det ikke kan sørges for rask reparasjon av utstyret.

(8) Radiopeileapparat Fartøy med lengde (L) på 75 meter og derover skal være utstyrt med et radiopeileapparat. Sjøfartsdirektoratet kan frita et fartøy fra denne bestemmelsen hvis det anser det urimelig eller unødvendig for fartøyet å ha radiopeiler om bord eller hvis fartøyet er utstyrt med annet likeverdig radionavigasjonsutstyr egnet til bruk under fartøyets planlagte reiser. Utstyret skal tilfredsstille kravene som nærmere angitt i vedlegg 4. (9) Selvstyre-, purre- og kalleanlegg På fartøy hvor det er installert selvstyreanlegg, skal selvstyreanlegget tilfredsstille kravene som nærmere angitt i vedlegg 4. I tillegg skal slike fartøy med lengde (L) på 24 meter og derover være utstyrt med purre- og kalleanlegg som tilfredsstiller kravene som nærmere angitt i vedlegg 4.

Tilføyd ved forskrift 30 juni 2003 nr. 912 (i kraft 1 juli 2003), endret ved forskrift 26 mars 2012 nr. 28

(10) Vurdering og godkjenning av utstyr Alt utstyr som er montert i samsvar med første til niende ledd skal være av en type som er godkjent4 av Sjøfartsdirektoratet. Utstyr som er installert om bord på fartøy 1. september 1984 eller senere, skal oppfylle de aktuelle funksjonsstandarder på minst samme nivå som de standardene som nevnt i vedlegg 4. Utstyr som er montert før de aktuelle funksjonsstandarder har trådt i kraft, kan fritas fra å oppfylle disse standardene fullt ut når Sjøfartsdirektoratet finner dette forsvarlig, og det tas tilbørlig hensyn til de anbefalte kriterier som EU måtte vedta i forbindelse med de aktuelle standarder.

§ 10-4b. Ferdskriver (VDR) (1) Fartøy med en bruttotonnasje på 3 000 og derover som er bygget 1. juli 2002 eller senere, og som anløper havn i Norge eller annen EØS-stat skal være utstyrt med ferdskriver (VDR). (2) Fartøy, med en bruttotonnasje på 3 000 og derover som er bygget før 1. juli 2002, og som anløper havn i Norge eller annen EØS-stat, skal være utstyrt med ferdskriver (VDR) dersom de går i internasjonal fart. Skip som nevnt i første punktum kan, dersom det kan dokumenteres at sammenkoblingen mellom VDR- eller forenklet ferdskriver (S-VDR)-systemet og skipets andre systemer er urimelig og ikke gjennomførbart, alternativt være utstyrt med: a) S-VDR, eller b) ingen VDR. (3) Ferdskriveren (VDR og S-VDR) skal være i henhold til kravene som angitt i vedlegg 4. (4) Opplysningene som er samlet inn gjennom VDRsystemet skal stilles til rådighet for berørt EØS-stat hvis det foretas havariundersøkelse i forbindelse med ulykke som har funnet sted i farvann under en EØS-stats jurisdiksjon.

Endret ved forskrifter 13 nov 2000 nr. 1135, 20 mars 2001 nr. 340 (i kraft 1 april 2001 for nye og eksisterende fartøy med største lengde på 15 meter og derover, men med lengde (L) under 24 meter). 1 Føreren kan eventuelt søke bistand ved korrigeringen fra leverandør, montør eller korrigør. 2 Kompasset skal ha et korrigeringsarrangement som så langt som mulig kan redusere deviasjonen til pluss/minus fem grader. 3 Se forskrift av 15. september 1992 nr. 704 om driftsordninger for norske skip, § 11. 4 Se § 1-2 nr. 19 og § 1-5.

§ 10-4. Nautiske instrumenter og publikasjoner På ethvert fartøy skal navigatøren til enhver tid ha tilgang til klokke, barometer, termometer, kikkert, nødvendige

Tilføyd ved forskrift 30 juni 2003 nr. 912 (i kraft 1 juli 2003). Endret ved forskrift 14 aug 2012 nr. 805.

252

§ 10-5.1 Lanterner, signalfigurer og signalutstyr (1) Ethvert fartøy skal ha lanterner og signalfigurer i henhold til sjøveisreglene, del C.

(2) Fartøy med lengde (L) på 24 meter og derover skal ha en signallampe til bruk i dagslys. Signallampen skal kunne tilkoples et bærbart batteri.

(3) Fartøy med lengde (L) på 24 meter og derover, skal ha Den internasjonale signalbok om bord.

(4) Fartøy med lengde (L) på 45 meter og derover skal være utstyrt med et fullt sett signalflagg og standere slik at det kan sendes meldinger ved hjelp av Den internasjonale signalbok. Fartøy med lengde (L) under 45 meter som foretar reise hvor det kan forventes å benytte los eller anløpe utenlandsk havn, skal være utstyrt med signalflaggene G, H og Q samt de flagg som inngår i fartøyets kjenningssignal.

(5) I tillegg til det som er nevnt i denne paragraf skal ethvert fartøy når det går i farvann der det kan forekomme drivis, også være forsynt med minst en lyskaster som gir belysning på minst 1 lux., målt på en avstand av 750 meter.2

5. D et horisontale synsfeltet fra kommandoplassen skal strekke seg over en bue på ikke mindre enn 225 grader, det vil si fra rett forover til ikke mindre enn 22,5 grader aktenfor tvers på hver side av fartøyet. 6. Fra hver brovinge eller side av styrehus/bro skal det horisontale synsfeltet strekke seg over en bue på minst 225 grader, det vil si fra minst 45 grader på motsatte baug til rett forut og deretter fra rett forut til rett akterut til 180 grader på samme side av fartøyet. 7. Fra vanlig styreplass skal det horisontale synsfeltet strekke seg over en bue fra rett forut til minst 60 grader på hver side av fartøyet. 8. Fartøyets side skal være synlig fra brovingen. 9. Vinduene skal oppfylle følgende krav: a. Det skal være så lite innramming som mulig mellom vinduene på kommandobroen, og det skal ikke være rammer rett forut for styreplassen. b. T il hjelp mot refleks skal frontvinduene på broen skråne utover fra vertikalt plan, med en vinkel på minst ti grader og ikke mer enn 25 grader. c. Det skal ikke monteres polarisert eller farget glass i vinduene. d. D et skal til enhver tid og uansett værforhold være sørget for klart utsyn gjennom minst to av frontvinduene på kommandobroen. Videre skal ytterligere minst to vinduer sikres klart utsyn avhengig av broens utforming. e. I styrehus med bare én dør skal minst et av vinduene på motsatt side av døren kunne benyttes som nødutgang. 10. S tyrehuset skal ikke anvendes til andre formål enn navigasjon, kommunikasjon og funksjoner som er nødvendig for behandling av fartøyet, maskineri og last. (2) Eksisterende fartøy1 skal når det er praktisk mulig, oppfylle kravene i første ledd nr. 1 og 2. Imidlertid er det ikke nødvendig med strukturelle endringer eller tilleggsutstyr. (3) På fartøy som har en uvanlig form og som etter Sjøfartsdirektoratets mening ikke kan oppfylle kravene i denne paragraf, skal det treffes tiltak for å oppnå en sikt som så langt praktisk mulig nærmer seg det som er beskrevet ovenfor.

1 Se bestemmelsene i § 4-16 tredje ledd og § 4-17 annet ledd nr. 3. For eksisterende fartøy vises det til forskrift av 18. august 1978 nr. 9154 § 20 og forskrift av 11. februar 1997 nr. 127 om navigasjonshjelpemidler og broarrangementer § 22 nr. 2. 2 Delvis særkrav for norske fartøy.

§ 10-6. Sikt fra kommandobroen (1) F or nye fartøy med største lengde på 15 meter og derover skal sikten fra styrehus og bro tilfredsstille kravene nedenfor og kravene som er nærmere angitt i vedlegg 4. 1. Fra kommandoplassen skal det være fritt utsyn til havoverflaten fra to fartøylengder, eller 500 meter alt etter hvilken avstand som er minst, foran for baugen og ti grader på hver side uansett fartøyets dypgående eller trim. 2. Ingen blindsektor som forårsakes av fiskeutstyr eller andre hindringer utenfor styrehuset forenfor tvers som hindrer utsynet over havoverflaten fra kommandoplassen, skal overstige ti grader. Den totale buen av blindsektorer skal ikke overstige 20 grader. De klare sektorene mellom blindsektorene skal være på minst fem grader. Hvis utsynet imidlertid er som beskrevet i nr. 1, skal hver enkelt blindsektor ikke overstige fem grader. 3. Høyden over brodekket på den nederste kanten av kommandobroens frontvinduer skal være så lav som mulig. Ikke i noe tilfeller skal den nederste kanten hindre utsynet forover slik det er beskrevet i denne paragraf. 4. Den øverste kanten av kommandobroens frontvinduer skal gi utsyn forover mot horisonten for en person på kommandoplassen med en øyehøyde på 1.800 millimeter over brodekket når fartøyet stamper i tung sjø. Imidlertid kan Sjøfartsdirektoratet, dersom det godtar at 1.800 millimeters øyehøyde er urimelig og upraktisk, redusere øyehøyden, men ikke til mindre enn 1.600 millimeter.

Endret ved forskrifter 13 nov 2000 nr. 1135, 20 mars 2001 nr. 340 (i kraft 1 april 2001 for nye og eksisterende fartøy med største lengde på 15 meter og derover, men med lengde (L) under 24 meter), 28 nov 2008 nr. 1318 (i kraft 1 jan 2009). 1F or eksisterende fartøy vises det til forskrift av 11. februar 1997 nr. 127 om navigasjonshjelpemidler og broarrangementer § 25, § 26 og § 27.

KAPITTEL 12. AVSLUTTENDE BESTEMMELSER § 12-1. Ikrafttredelse Denne forskrift trer i kraft den 1. juli 2000 for nye og eksisterende fartøy med lengde (L) på 24 meter og derover som omfattes av denne forskrift. Endret ved forskrifter 13 nov 2000 nr. 1135, 29 juni 2007 nr. 1006 (i kraft 1 juli 2007, tidligere § 12-2).

§ 12-2. Overgangsbestemmelser (1) Eksisterende fartøy skal besiktes og få utstedt sertifikater i henhold til denne forskrift ved første 253

sertifikatfornyelse eller mellomliggende besiktelse etter ikrafttredelse av denne forskrift. (2) For eksisterende fartøy med lengde (L) på 24 meter og derover, er det rederens eller førerens ansvar å sørge for at radartranspondere blir anbrakt ved første ordinære kontroll etter ikrafttredelse1 av denne forskrift av oppblåsbare redningsflåter i henhold til § 7-16 sjuende ledd, jf. § 7-14.

forskrifter for å sikre at fartøyet til enhver tid er i sikkerhetsmessig forsvarlig stand.

(2) Rederiet og skipsføreren skal sørge for å gjøre fartøyet og dokumentasjon tilgjengelig, herunder fremlegge resultatet fra tidligere kontroller på forespørsel fra godkjent foretak. Rederiet, skipsføreren og andre som har sitt arbeid om bord skal sørge for å tilrettelegge slik at kontrollen kan utføres på en effektiv måte.

1 For eksisterende fartøy med lengde (L) på 24 meter til 45 meter (L) trer denne bestemmelsen i kraft 1. januar 2004. For eksisterende fartøy med lengde (L) på 45 meter og derover trådte denne bestemmelsen i kraft 1. juli 2000.

§ 12-3. Endringer i andre forskrifter Fra den dato denne forskrift trer i kraft i henhold til § 12-2 oppheves forskrift av 15. oktober 1991 nr. 712 om bygging av fiske- og fangstfartøy med lengde på 15 m LOA og derover, for så vidt gjelder nye fartøy på 24 meter og derover.

(3) Når fartøyet fremstilles for kontroll plikter rederiet og skipsføreren å informere den som kontrollerer om ethvert forhold som kan ha betydning for kontrollen.

(4) Rederiet og skipsføreren skal sørge for å utføre egenkontroll i henhold til § 8, samt å fremstille fartøyet for kontroll i henhold til § 7 og § 10 og er i den forbindelse ansvarlig for å benytte foretak som er godkjent av Sjøfartsdirektoratet.

Endret ved forskrifter 27 sep 2002 nr. 1087, 29 juni 2007 nr. 1006 (i kraft 1 juli 2007, tidligere § 12-3).

Endret ved forskrifter 13 nov 2000 nr. 1135, 29 juni 2007 nr. 1006 (i kraft 1 juli 2007, tidligere § 12-4).

Endret ved forskrift 29 juni 2007 nr. 1006 (i kraft 1 juli 2007).

§ 6. Dokumentasjon ved nybygg og ombygging Ved bygging eller ombygging skal tegninger og annen dokumentasjon forelegges godkjent foretak. Før bygging eller ombygging tar til skal reder ha mottatt en skriftlig vurdering fra godkjent foretak om hvorvidt den planlagte byggingen er i samsvar med gjeldende forskrifter.

FORSKRIFT OM KONTROLL AV FISKE OG FANGSTFARTØY FRA 10,67 TIL 15 METER STØRSTE LENGDE AV Dato: FOR-2000-10-03-985 Departement: NHD (nærings- og handelsdept.) Ikrafttredelse: 2001-01-01, se §15 Sist endret: For-2007-06-24-1006 Gjelder for: Norge

§ 7.1 Kontroll ved godkjent foretak (1) Følgende fartøy skal fremstilles for fullstendig kontroll2 ved godkjent foretak: 1) Alle nye fiske- og fangstfartøy. For fartøy som har nor-disk godkjennelse i samsvar med Nordisk Båtstandard, skal fullstendig kontroll normalt bare omfatte de forhold som ikke omfattes av den nordiske godkjennelsen. 2) Alle fiske- og fangstfartøy som ikke har vært fremstilt for fullstendig eller periodisk forenklet kontroll i løpet av de siste 30 måneder. (2) Periodisk forenklet kontroll skal avholdes i henhold til følgende: 1) Alle fiske- og fangstfartøy skal fremstilles for periodisk forenklet kontroll ved godkjent foretak innenfor en periode på 30 måneder. 2) Denne perioden regnes fra dato for siste fullstendig kontroll ved godkjent foretak eller Sjøfartsdirektoratet, eller dato for siste periodiske forenklet kontroll. Kon­trollen kan finne sted inntil seks måneder før denne peri­oden er utløpt, uten at dato for neste kontroll blir endret.

KAPITTEL 1. INNLEDENDE BESTEMMELSER § 1. Virkeområde Denne forskrift gjelder for nye og eksisterende fiske- og fangstfartøy fra 10,67 til 15 meter største lengde. Endret ved forskrift 29 juni 2007 nr. 1006 (i kraft 1 juli 2007). § 3. Plikter Rederiet, skipsføreren og andre som har sitt arbeid om bord skal påse, sørge for og medvirke til at forskriften gjennomføres i samsvar med pliktbestemmelsene i skipssikkerhetsloven og denne forskriften. Endret ved forskrift 29 juni 2007 nr. 1006 (i kraft 1 juli 2007). § 4. Fravik I enkelttilfeller kan Sjøfartsdirektoratet etter skriftlig søknad fravike forskriftens krav. Spesielle grunner må gjøre fraviket nødvendig, og fraviket må være sikkerhetsmessig forsvarlig.

(3) Annen kontroll skal avholdes i henhold til følgende: 1) Fartøy som ombygges eller forandres skal fremstilles for kontroll ved godkjent foretak. Kontrollen skal ha det om-fang som er nødvendig for å sikre at fartøyets tilstand fort-satt er i samsvar med de til enhver tid gjeldende forskrifter. 2) F artøy skal også fremstilles for kontroll ved godkjent foretak når det har lidt skade eller har gjennomgått repa-rasjoner som kan medføre at fartøyets soliditet er forringet eller at utstyrets effektivitet har blitt dårligere. Kontrollen behøver

KAPITTEL 2. KONTROLL OG TILSYN § 5. Rederiets og skipsførerens plikter for vedlikehold og kontroll (1) F artøyets tilstand og dets utstyr skal opprettholdes i samsvar med bestemmelsene i gjeldende 254

normalt ikke omfatte andre deler enn de som har fått sin soliditet eller effektivitet forring-et. Kontrollen skal likevel ha det omfang som er nødven-dig for å sikre at fartøyets tilstand fortsatt er i samsvar med de til enhver tid gjeldende forskrifter. 3) F or fartøy som har nordisk godkjennelse i samsvar med Nordisk Båtstandard og som opprettholder slik godkjennelse i forbindelse med ombygging eller forandring av fartøyet, skal kontrollen normalt bare omfatte de forhold som ikke omfattes av den nordiske godkjennelsen.

et ikke er sjødyktig, og vil umiddelbart bli meddelt Sjøfarts­direktoratet etter avsluttet kontroll.2

(4) All kontroll ved godkjent foretak utføres slik det frem­går av kontrollskjema, fastsatt av Sjøfarts­ direkto­ratet. Kontrollen omfatter ikke radioinstallasjoner3 og elektriske anlegg.4 For klassede fartøy kan anerkjente klasse­institu­sjoner føre kontroll med skrog, maskineri og forhold vedrørende forurensing.

(3) På fartøy hvor det avdekkes feil eller mangler med alvors­grad A eller B skal utførte utbedringer verifiseres av godkjent foretak. Verifisering av utbedring av feil eller mangler med alvorsgrad B skal utføres senest to måne-der etter at feilen eller mangelen ble avdekket.

(4) På fartøy hvor det avdekkes feil eller mangler med alvors­grad C, er det ikke nødvendig med verifisering av utbedringene av godkjent foretak. (5) Med mindre det anses urimelig kan reder som er uenig­i godkjent foretaks registrering av feil eller mangel e.l., etter skriftlig søknad kreve at Sjøfartsdirektoratet vurderer forholdet på nytt og om nødvendig foretar ny kontroll.3

1 Se § 5 første ledd. 2 Jf. sjødyktighetsloven § 24.

1 Se bestemmelsene i § 15 og § 16.

3 Se § 11.

2 Se § 9 første ledd.

§ 11. Gebyr For kontroll som Sjøfartsdirektoratet utfører, med unntak av uanmeldt tilsyn, betaler reder gebyr i henhold til gjeldende gebyrtariff.1

3  For besiktelse og utstedelse av sertifikat for radio­in­stal­la­sjoner vises til forskrift av 22. desember 1993 nr. 1242 om radioanlegg og radiotjeneste i fiske- og fangstfartøy. 4  Produkt- og Elektrisitetstilsynets regler kommer til anvendelse i forbindelse med installasjon og kontroll av elektriske anlegg mv.

1 J f. forskrift av 2. februar 1996 nr. 115 om oppkreving av gebyrer til statskassen for besiktelser, sertifikatutstedelse m.v. som foretas i henhold til Sjødyktighetsloven (gebyrforskriften) med senere endringer og tilhørende gebyrtariff.

§ 8. Rederens egenkontroll (1) I tillegg til å foreta løpende kontroll av fartøyet skal det utføres egenkontroll av fartøyet i forbindelse med frem­stilling for fullstendig og periodisk forenklet kontroll. Egen­kontrollen skal være avsluttet før kontrollen av god­kjent foretak er avsluttet. Egenkontroll skal utføres i hen­­hold til kontrollskjema fastsatt av Sjøfarts­direk­to­ratet eller eget skjema tilpasset fartøyet, utarbeidet av god­kjent foretak.

KAPITTEL 3. FARTØYINSTRUKS OG ANNEN DOKUMENTASJON § 12. Fartøyinstruks (1) Fartøyet skal være utstyrt med oppdatert fartøy­ instruks. Fartøyinstruksen skal være oppslått i styre­huset og være lett synlig.

(2) Etter utført egenkontroll skal reder eller fører fylle ut og undertegne meldingsskjema, fastsatt av Sjøfarts­direkto­ratet.

(3) Sjøfartsdirektoratet eller den det bemyndiger kan gjøre påtegninger på fartøyinstruksen. Endringer for øvrig­på-ført fartøyinstruksen etter utstedelse tillates ikke.

1 Jf. § 7.

§ 13. Oppbevaring av dokumentasjon (1) All dokumentasjon som kreves i henhold til gjeldende forskrifter, herunder fartøyinstruks og kontrollskjema, skal til enhver tid oppbevares om bord og være tilgjenge-lig ved tilsyn og kontroll.

(2) S jøfartsdirektoratet eller den det bemyndiger kan i særskilte tilfeller og etter skriftlig søknad fra fartøyets eier, foreta kontroll og utstede fartøyinstruks.1

1 Se § 11.

§ 10. Oppfølging og omprøving av feil og mangler (1) A lle feil og mangler som avdekkes ved egenkontroll, kontroll hos godkjent foretak eller ved uanmeldt tilsyn, skal straks utbedres av reder eller fører.1

(2) Etter enhver kontroll1 ved godkjent foretak skal det utstedes ny fartøyinstruks. Fartøyinstruksen skal være påført frist for neste periodiske forenklet kontroll ved godkjent foretak.

(3) N år meldingsskjema er undertegnet av reder eller fører­skal skjemaet gis godkjent foretak.

§ 9. Myndighetskontroll (1) Sjøfartsdirektoratet eller den det bemyndiger, kan når som helst foreta uanmeldte tilsyn av fartøy. Sjø­farts­direktoratet kan i særskilte tilfeller kreve fremstilling for wfullstendig kontroll etter § 7 ved godkjent fore­tak eller Sjøfartsdirektoratet.

(2) Feil eller mangler med alvorsgrad A tilsier at fartøy255

(2) Kopi av dokumentasjon skal oppbevares samlet på land og arkiveres på en hensiktsmessig måte.

§ 14. Ikrafttredelse mv. (1) Denne forskrift trer i kraft 1. januar 2001 for nye far­tøy,1 samt for eksisterende fartøy2 som ikke har gyldig sikker-hetssertifikat for fiske- og fangstfartøy på samme tidspunkt.

§ 15. Overgangsbestemmelser (1) Når denne forskrift trer i kraft for et eksisterende far­tøy, jf. § 15 annet ledd, skal det fremstilles for periodisk forenklet kontroll.1 Når denne forskrift trer i kraft for eksisterende fartøy i henhold til § 15 annet ledd nr. 3, skal fartøyet i tillegg kontrolleres i henhold til § 7 tredje ledd.

(2) For eksisterende fartøy trer forskriften i kraft når for-holdene som beskrevet nedenfor i nr. 1, 2 eller 3 inntreffer etter 1. januar 2001, alt etter hva som kommer først i tid: 1) N år sikkerhetssertifikat utstedt i henhold til forskrift av 15. oktober 1991 nr. 711 om besiktelse for utstedelse av sertifikater for fiske- og fangstfartøy, og om andre besiktelser m.m. utløper, eller 2) ved dato for mellomliggende besiktelse, eller 3) n år fartøyet er gjenstand for vesentlig ombygging eller forandring, uavhengig av når sikkerhetssertifikatet ut­løper.

(2) Fremstillingen for periodisk forenklet kontroll skal foretas i god tid før utstedt sikkerhetssertifikat i henhold til forskrift av 15. oktober 1991 nr. 711 om besiktelse for utstedelse av sertifikater for fiske- og fangstfartøy, og om andre besiktelser m.m. utløper eller ved dato for mellom-liggende besiktelse. Kontrollen skal senest være avsluttet innen den dato som er angitt i sikkerhetssertifikatet. Kontrollen kan finne sted inntil tre måneder før den dato som er angitt i sikkerhetssertifikatet uten at dato for neste periodiske forenklet kontroll blir endret.

(3) Dersom fartøyet ikke fremstilles for periodisk foren­klet kontroll innen fristen som angitt i annet ledd, skal far­tøyet fremstilles for fullstendig kontroll.

KAPITTEL 4. AVSLUTTENDE BESTEMMELSER

(3) Fra samme tidspunkt som denne forskrift trer i kraft i henhold til første og annet ledd, oppheves forskrift av 15. oktober 1991 nr. 711 om besiktelse for utstedelse av sertifikater for fiske- og fangstfartøy, og om andre besiktelser m.m.

Endret ved forskrift 29 juni 2007 nr. 1006 (i kraft 1 juli 2007, tidligere § 16).

Endret ved forskrift 29 juni 2007 nr. 1006 (i kraft 1 juli 2007, tidligere § 15).

1 Jf. § 7 annet ledd.

1 Jf. § 2 nr. 9. 2 Jf. § 2 nr. 5.

FORSKRIFT OM KRAV TIL UTSTYR OG INSTALLASJON AV POSISJONSRAPPORTERINGSUTSTYR

Fiskeridirektoratet og tilfredsstille følgende krav: a) ha radioteknisk typegodkjennelse i tråd med gjeldende regelverk, b) v ære installert i henhold til bestemmelsene i kapittel III og IV i denne forskriften, c) automatisk kunne sende meldinger i maskinlesbar form minst 1 gang per time med følgende innhold: i. entydig identifikasjon av fartøyet, ii. fartøyets geografiske posisjon med posisjonsfeil på under 500 meter med et konfidensintervall på 99%, iii. dato og tidspunkt for fartøyets posisjon, iv. fart og kurs i rapporteringsøyeblikket, v. identifikasjon av hvilken rapporttype som sendes, d) være sikret mot manipulering og deaktivering, herunder sikret mot at andre enn spesielt autorisert personell skal kunne endre meldingsplanen eller meldingen som sendes til Fiskeridirektoratet, e) fungere slik at Fiskeridirektoratet skal kunne motta posisjonsopplysninger fra tilfeldige tidspunkt i tillegg til de posisjonsopplysninger som sendes i henhold til eventuell forhåndskodet rapporteringsplan, f) være av en slik art at fartøyet kan spores i alle områder der fartøy vil oppholde seg, g) være sikret mot påvirkning fra annet teknisk utstyr om bord i fartøyet. § 3. Krav til tjenesteleverandør som videreformidler sporingsopplysninger fra fartøy Tjenesteleverandør som videreformidler sporingsopplysningene fra fartøy skal tilfredsstille følgende krav: a) sporingsmeldingene skal sendes over sikre linjer i tilnærmet sann tid i forhold til rapporteringsøyeblikket, på et format som godkjennes av Fiskeridirektoratet.

DATO: FOR-2010-03-24-454 DEPARTEMENT: FKD (Fiskeri- og kystdepartementet) IKRAFTTREDELSE: 2010-03-24 SIST-ENDRET: FOR-2010-06-11-1340 ENDRER: FOR-1999-12-23-1592, FOR-2000-06-13-674, FOR-1999-04-28-536 GJELDER FOR: Norge KORTTITTEL: Forskrift om posisjonsrapporteringsutstyr KAPITTEL I. VIRKEOMRÅDE § 1. Virkeområde Denne forskrift gjelder for norske fiske- og fangstfartøy som i henhold til i forskrift 21. desember 2009 nr. 1743 om posisjonsrapportering og elektronisk rapportering for norske fiske- og fangstfartøy § 7 skal ha posisjonsrapporteringsutstyr om bord, samt produsent, tjenesteleverandører og installatør av slikt utstyr. KAPITTEL II. KRAV TIL POSISJONSRAPPORTERINGSUTSTYR § 2. Krav til posisjonsrapporteringsutstyr om bord i fiskeog fangstfartøy Posisjonsrapporteringsutstyr skal være typegodkjent av 256

b) t jenesteleverandøren skal avgi erklæring overfor Fiskeridirektoratet om at sporingsopplysningene vil bli behandlet på en måte som er sikker ut fra personvernhensyn. På forespørsel må tjenesteleverandøren kunne legge frem dokumentasjon på de tiltak som er iverksatt for å sikre dette.

kehold av sporingsutstyret, verkstedsopphold eller når fartøyet skal ligge uvirksom i mer enn 30 dager. Det skal sendes skriftlig melding til Fiskeridirektoratet før strøm brytes. Når strømmen til sporingsutstyret er brutt er det krav om at fartøyet ikke endrer posisjon.

KAPITTEL III. GENERELLE KRAV TIL INSTALLERING AV POSISJONSRAPPORTERINGSUTSTYR

KAPITTEL IV. SPESIELLE KRAV TIL INSTALLERING AV POSISJONSRAPPORTERINGSUTSTYR (INMARSAT)

§ 4. Generelle krav til installering av posisjonsrapporteringsutstyr Posisjonsrapporteringsutstyret skal installeres: a) p å en slik måte og i slike lokaliteter om bord at gjeldende bestemmelser for posisjonsrapportering oppfylles, jf. forskrift 21. desember 2009 nr. 1743 om posisjonsrapportering og elektronisk rapportering for norske fiske og fangstfartøy. b) s lik det er konfigurert og fremstilt ved typegodkjenning for sporingsformål av Fiskeridirektoratet. c) a v autorisert personell og i overensstemmelse med godkjent anvisning fra produsent eller tjenesteleverandør.

§ 8. Inmarsat-utstyr Inmarsat-utstyr består av sender eller mottakerenhet, antenne og strømforsyningsenhet. Sender eller mottakerenhet skal plasseres på et tørt sted i fartøyet. Antennen skal plasseres slik at best mulig kontakt med satellitt oppnås og slik at signalene ikke blir uleselige på grunn av nærliggende konstruksjoner. Skadet eller ødelagt kabel som forbinder sender eller mottakerenhet og antenne skal erstattes med kabel anbefalt for sporingsformål av utstyrsleverandør. Dersom utstyret skal programmeres med definisjoner som skal angi bestemte funksjoner (« Macro Encode Messages », MEM-koder) og format for tidsangivelse utover gjeldende Inmarsat-standarder, skal koder og formater være i overensstemmelse med de krav som stilles i forbindelse med godkjennelse fra Fiskeridirektoratet. Dersom satellittsporingsutstyret som benyttes om bord i fiskefartøyene samtidig skal fungere som radioutstyr i det globale maritime nød- og sikkerhetssystemet GMDSS, skal utstyret installeres i henhold til gjeldende regelverk for installasjon av slikt GMDSS-utstyr.

Endret ved forskrift 11 juni 2010 nr. 1340.

§ 5. Forsegling, plombering og plassering av posisjonsrapporteringsutstyr Sender eller mottakerenheter skal: a) f orsegles av autorisert personell slik at det kan oppdages ved brudd på segl dersom enheten er åpnet eller er forsøkt åpnet, b) a v autorisert personell festes til fast innretning om bord på en slik måte at den ikke skal kunne flyttes uten at det oppdages ved brudd på segl eller annen sikring.

KAPITTEL V. GENERELLE BESTEMMELSER, STRAFF OG IKRAFTTREDELSE

De ulike enheter av posisjonsrapporteringsutstyret skal plasseres slik at de: a) i kke er til hinder for sikker manøvrering eller drift av fartøyet. b) er best mulig beskyttet mot vær, vind og vibrasjoner. c) i kke blir utsatt for påvirkning fra annet teknisk utstyr om bord i fartøyet. d) er tilgjengelige for inspeksjon og vedlikehold.

§ 9. Autorisasjon Autorisasjon etter denne forskrift gis av Fiskeridirektoratet. § 10. Straff Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser i denne forskriften straffes etter lov om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova) av 6. juni 2008 nr. 37 § 62 og § 64. På samme måte straffes medvirkning og forsøk.

§ 6. Aktivering og deaktivering av posisjonsrapporteringsutstyr Når posisjonsrapporteringsutstyr er montert om bord i fartøyet skal Fiskeridirektoratet kontaktes for aktivering av utstyret. Installasjon av utstyret anses ikke for å være gjennomført før Fiskeridirektoratet har signert for gjennomført aktivering for sporing. Dersom posisjonsrapporteringsutstyret blir skiftet ut med annet utstyr skal Fiskeridirektoratet kontaktes for annullering av sporingsenheten i Fiskeridirektoratets sporingsregister før utskifting finner sted. Dersom fartøy som har posisjonsrapporteringsutstyr om bord skal overføres til ny eier eller selges ut av landet, skal Fiskeridirektoratet minst to uker før eierskiftet finner sted kontaktes for deaktivering av utstyret til sporingsformål. § 7. Strømtilførsel til posisjonsrapporteringsutstyret Det er skipsførers ansvar å tilse at posisjonsrapporteringsutstyret om bord har kontinuerlig strømtilførsel. Strømtilførselen til satellittsporingsutstyret skal ikke brytes uten ved nødvendig strømbrudd grunnet vedli-

§ 11. Ikrafttredelse Denne forskrift trer i kraft straks. Samtidig oppheves forskrift 23. desember 1999 nr. 1592 om krav til utstyr som skal benyttes om bord i fiskefartøy til sporing via satellitt, forskrift 13. juni 2000 nr. 674 om installasjon av satellittsporingsutstyr om bord i fiske- og fangstfartøy og forskrift 28. april 1999 nr. 536 om innføring av satellittbasert overvåkning av fiskefartøyers aktivitet for fartøy som har installert satelittutstyr om bord.

257

258

sjøfolk, havfiskere og fangsfolk. • Organiserer • Har tariffavtaler for dekk-, maskin- og catering-ansatte i innenriks og utenriks fart, for radiooffiserer, elektrikere, stuerter/forpleiningssjefer - og for havfiskeflåten. • Tilsluttet Landsorganisasjonen i Norge (LO), Nordisk Transportarbeiderføderasjon (NTF), Europeisk Transportarbeiderføderasjon (ETF) og Internasjonal Transportarbeiderføderasjon (ITF) • Samarbeider med LO-forbundene, andre norske sjømannsorganisasjoner og fagforbund verd en over, i saker av felles interesse. • Forbundet arbeider for å sikre havfiskeflåtens andel av fiskeressursene. Forbundet skal verne om

•

lovgivningen som sikrer fiskernes rettigheter, samt kjempe for retten til å levere fangsten til høyest mulig pris. En overgang fra produktavgift til arbeidsgiveravgift innen fiske er fortsatt forbundets klare målsetting, for å sikre fiskerne sosiale rettigheter på lik linje med andre arbeidstakere. NSF skal også arbeide for at fiskerimedlemmene får like gode forsikringsordninger gjennom avtaleverket som andre medlemsgrupper.

Postboks 2000 Vika, 0125 OSLO Tlf: 22 82 58 00 - Faks: 22 33 66 18 www.sjomannsforbundet.no - E-post: firmapost@sjomannsforbundet.no 259

260

– Er installasjon aav oljeovn i orden?

– Er gassfyrt anlegg i orden?

– Er elektrisk anlegg i orden?

Oljeovn

Gassfyrt anlegg

Elektrisk anlegg

– Finnes det redningsflåte eller lettbåt ombord? – Er flåten kontrollert årlig?

– Finnes det fastmontert redningsleider, eventuelt løs leider om bord – Er denne i orden?

– Virker fløyte eller evt. annen innretning for å gi foreskrevne lydsignaler?

Redningsleider

Lydsignaler

– Er innhalingsutstyr for fiskeredskaper utstyrt med nødstoppanordning? – Fungerer denne som den skal?

Nødstopp

Kart

Kompass

– Er magnetkompass i orden? – Finnes det oppdaterte kart for det aktuelle fartsområde hvor fartøyet benyttes?

– Er verne- og sikkerhetsutstyr anskaffet? – Anvendes dette i det daglige arbeid?

Verne- og sikkerhetsutstyr

NAVIGASJON

– Er det installert egnede sikkerhetsinnretninger, som sklisikring av dekk? – Anvendes dette i det daglige arbeid?

Sikkerhetsinnretning

VERNEUTSTYR

– Er det minst en godkjent livbøye med lys om bord?

Redningsflåte

– Finnes det redningsdrakt og vester for samtlige om bord? – Er disse kontrollert og i orden?

– Er eksosrør og andre varme overflater tilstrekkelig isolert? – Er isolasjonen i orden?

Redningsbøye

Redningsdrakt

REDNINGSUTSTYR

Isolasjon

– Er drivstofftanker utstyrt med stengbar ventil på tanken? – Kan disse kontrolleres far et sted utenfor maskinrommet?

Drivstofftanker og ventil

– Er installasjonsbevis 27 for anlegget ombord?

– Er det minst ett brannslokningsapparat om bord? – Har dette vært inne til årlig kontroll?

Kontroll

Brannslokningsapparat

BRANNVERN

Tema

Kontrolldato

Notater

FORSLAG TIL SJEKKLISTE FOR FISKEFARTØY MELLOM 6,00 OG 10,67 METER

261

– Er lasse/losseutstyr i orden og sertifisert av sakkyndig person?

– Er det skikkelig drenering av dekk? – Er evt. svalkeporter i orden?

– Er rekkverk og rekker i orden? (min. 750 mm).

– Finnes anker/dreggutrustning om bord? – Er dette utstyret i orden?

– Er stabilitetsplakat slått opp om bord?

– Er inntaks- og overbordventiler i orden?

– Er det utvendige synlige skader som har betydning for sjøsikkerheten?

Sikkerhetskurs for fiskere skal repeteres tidligst fem år og senest etter åtte år.

– Er kopi av kursbevis for gjennomgått sikkerhetsopplæring om bord? – Er fristen for repitisjonskurs overholdt?

– Er laste/losseutstyr i orden og sertifisert aav sakkyndig person?

– Er evt. ventilasjonsrør fra tanker og andre rom i orden?

– Er fartøyet påført refleksmidler som er godt synlig både fra sjøen og lufta? – Ved behov skal også radarreflektor benyttes. – Er nødutganger/rømningsveier tilgjengelige og ikke sperret av eventuelle redskaper? – Er lukene lett å åpne og lukke? – Er pakninger intakt?

– Er alle lanterner, også fiskelanterner i orden?

– Fungerer evt. brannalarm og lensealarm?

Brannalarm/lensealarm

Det er ikke krav til brannalarmanlegg for fartøygruppen

– Er styring/styremaskin vedlikeholdt og i orden?

– Er sjøvannsinntak/avløp forsynt med stengemuligheter? – Er disse i orden og lett tilgjengelige?

Styring/styremaskin

Stengemuligheter for vann

– Er drivreimer utstyrt med tilstrekkelig verneinnretninger?

– Er hovedmotor med tilbehør vedlikeholdt i henhold til fabrikantene/ leverandørens spesifikasjoner?

Hovedmotor

Drivreimer

– Er fartøyet utrustet med min. 2 lensemuligheter? – Er disse i orden?

Lensemuligheter

KRAV SOM KUN GJELDER FOR FARTØY BYGGET I 1992 ELLER SENERE

Laste/losseutstyr

Drenering

Rekkverk

Anker/dregg

Stabilitetsplakat

Ventiler

Skader?

Sikkerhetsopplæring

Lass/losseutstyr

Ventilasjonsrør

Nødutganger

Refleks

Lanterner

MERKING OG LYS

HYDROSTATISK UTLØSER Sjøfartsdirektoratet har ved tilsyn registrert flere tilfeller av hydrostatutløsere som er feilmontert. Det er imidlertid enkelt og lite tidkrevende å montere utløseren korrekt. Når du kjøper ny utløser, følger monteringsveiledning med. Etter at redningsflåten har vært på service, blir det festet en veiledning direkte på flåten. Følg denne nøye! KRAV Alle fiske- og fangstfartøy på 10,67 meter og derover med godkjente redningsflåter skal være montert med arrangement for fri-flyt utløsning. Sjø­farts­direk­toratet vil arbeide for at dette også skal gjelde fartøy under 10,67 meter. HVORDAN VIRKER DEN? En hydrostatisk utløser sikrer at redningsflåten virker som en fri-flyt enhet. Dersom fartøyet synker, skal hydrostaten automatisk frigjøre redningsflåten fra fartøyet ved en dybde på ikke mer enn fire meter. Flåten vil flyte mot vannoverflaten, og den vil blåse seg opp når utløserlina er stram. Hydrostaten skal også frigjøre utløserlina fra fartøyet, slik at flåten bare er festet til fartøyet via et svakt ledd. Det svake leddet vil brekke når det synkende fartøyet forsøker å trekke den oppblåste flåten under vann. Flåten blir dermed frigjort helt fra fartøyet.

REDNINGSFLÅTE

VEDLIKEHOLD Det er svært viktig at den hydrostatiske utløseren fungerer som den skal. Utløseren skal være godkjent, og kopi av typegodkjenningssertifikat skal finnes om bord. Sjøfartsdirektoratet har ved tilsyn også registrert at utløsere ikke er fornyet til rett tidspunkt eller ikke har vært gjenstand for årlig service. Hydrostaten må fornyes når utløpsdatoen er passert, og service skal gjennomføres ved godkjent servicestasjon. Alle komponentene på utløseren må være fri for rust og uten tegn til skade eller slitasje. Den må heller ikke males. Utløserlinen må plasseres slik at den ikke henger seg fast i krybbe, rekkverk eller lignende. Følg monteringsanvisningen nøye når flåten blir montert. Er du i tvil, be en representant fra servicestasjonen om å montere flåten eller sjekke monteringen.

ANSVAR Fartøyets fører er ansvarlig for at redningsflåten er korrekt montert. Redningsflåten skal holdes i god stand, og være klar til øyeblikkelig bruk før fartøyet forlater havn og under reisen. Flåten skal kunne settes på vannet sikkert og hurtig av én mann, også om været er dårlig. PLASSERING

Flåten må plasseres slik at den ikke blir hindret å flyte opp, og den må ikke festes med ekstra surringer. Redningsflåten skal være festet slik at den blir holdt på plass i krybben under normal drift. Dersom flåten frigjøres manuelt, inkludert ved bruk av fjernutløser, skal redningsflåten fremdeles være solid festet til far­tøyet med en line, slik at den ikke driver bort fra fartøyet. Dersom redningsflåten frigjøres ved at den hydrostatiske utløser aktiviseres når fartøyet synker, skal flåten kun være tilknyttet fartøyet -med en ut­løserline som er festet til et svakt ledd. 262

PÅBUDT RADIO- OG RADIOUTSTYR FOR FISKEOG FANGSTFARTØY

Nevnte radartranspondere og redningsdrakt med VHF nødpeilesender/draktsender skal oppbevares i styrehus og være typegodkjent. Drakt som er utstyrt med VHF nødpeilesender skal være spesielt merket.

1) H F-installasjonen kan være kombinert med MF-instal­ lasjonen. 2) P å fartøy i fartsområder som er dekket av INMAR-SAT`s geostasjonære kommunikasjonssatelitter, kan godkjent skipsjordstasjon erstatte HF-installasjonen. 3) F or fartøy med sertifikat for havfiske I, er det ikke påbudt med HF-radio/installasjon. 4) D ekkede fartøy og åpne fartøy med styrehus og/eller lugar, innenfor fartsområdet Bankfiske I. 5) P å nye fartøy (fra 1/1-94) og på ekst. fartøy med fartsomr. Havfiske II og større farstområde skal «Friflyt» operere på 406 MHz og 121,5 MHz. (Ved utskifting senest 1/1-1996). På eksisterende fartøy med fartsområde mindre enn havfiske II skal «Fri-flyt» operere på 406 MHz eller 121,5/243 MHz. 6) D et gjøres oppmerksom på forskrift av 22.des.1993 nr.1242 om radioanlegg og radiotjeneste (sist endret 13.juni 2006) ikke lenger har gyldighet for fiske- og fangstfartøy med lengde over 15 meter største lengde. For disse fartøyene er det radiodekningsområdet fartøyet opererer i som utløser krav til radioutrustning, mens fartsområdet utløser krav til nødutstyr.

FORSKRIFT OM RADIOANLEGG OG ­RADIOTJENESTE I FISKE- OG FANGSTFARTØY Dato: FOR-1993-12-22-1242 Departement: NHD (Nærings- og handels­ departementet) Ikrafttredelse: 1994-01-01 Sist endret: FOR-2007-06-29-1006 Gjelder for: Norge KAPITTEL 1. INNLEDENDE BESTEMMELSER § 1. Virkeområde (1) Denne forskrift gjelder for alle fiske- og fangstfartøy som definert i § 2 bokstav c, slik det fremgår av de enkelte bestemmelser. (2) Forskriften her gjelder ikke for fartøy med største lengde på 15 meter og derover som er definert som nytt fartøy i henhold til forskrift 13. juni 2000 nr. 660 om konstruksjon, utstyr, drift og besiktigelser for fiske- og fangstfartøy med største lengde på 15 meter og derover, § 1-2 nr. 34, og fartøy med lengde (L) på 45 meter og derover som er definert som eksisterende fartøy, jf § 1-2 nr. 11. Se for øvrig nevnte forskrifts kapittel 9. § 6 i forskriften her kommer ikke til anvendelse når sikkerhetssertifikat for radio ikke lenger skal utstedes. (3) Redningsfartøy som drives av Norsk Selskab til Skibbrudnes Redning skal radiomessig oppfylle bestemmelsene i denne forskrift, og skal, avhengig av hvilke farvann fartøyet opererer i, oppfylle de krav som gjelder for fiske- og fangstfartøy i de samme områder.

FARTSOMRÅDER m.v. RADIOINSTALLASJON

VHF-radiotelefon-inst.

4) innenfor bankfiske I

x

Fartøy med sertif. innenfor 200 n.mil (bankfiske II)

Fartøy med sertifikat for fart utenfor 200 n.mil 3)

Påbudt nødradioutstyr

x

x

10,67 og derover

x

x

Utenfor bankfiske I

Kystog bankfiske I

Manuell radiopeilesender

x

x eller

5) Friflyt VHF eller COSPAS/ SARSAT nødpeilesender

x

x

1 stk håndholdt maritimt radiotelefonapparat

x

MF-radiotelefoninstallasjon 1) 2) HF-radioinstallasjon

§ 2. Definisjoner I denne forskrift betyr: a) Bærbart to-veis VHF radiotelefonapparat: Håndholdt VHF radiotelefonapparat - som tilfredsstiller kravene i IMO-Resolution A.605(15) - for samband mellom redningsfarkoster, mellom redningsfarkost og skip, og mellom redningsfarkost og redningsfartøy. Utstyret kan også benyttes til om-bord-kommunikasjon når det er utstyrt med dertil egnede kanaler. b) Fartsområder: Fartsområdene, slik de er definert i den til enhver tid gjeldende forskrift om fartsområder. c) Fiske- og fangstfartøy: Fartøy som ervervsmessig benyttes til å fange fisk, hval, sel eller andre levende ressurser i sjøen, herunder tang og tare. d) Fri-flyt nødpeilesender: Selvutløsende nødposisjonsanvisende radiofyr («EPIRB» emergency position-indicating radio beacon) for automatisk sending av nødsignaler etter å ha flytt opp fra et synkende eller sunket fartøy. e) Manuell nødpeilesender: Manuell aktiverbar nødposisjonsanvisende radiofyr, «EPIRB» (emergency position-indicating radio beacon), for sending av peilesignaler under søk og redningsoperasjoner. f) Radioreglementet: Den internasjonale teleunions (ITUs)

x

Fartøy med sertifikat for kystfiske eller større fartsområde skal være utstyrt med radartransponder. Fartøy med mer enn ett redningsmiddel skal ha to radartranspondere om bord. Alternativt kan en av redningsdraktene være utstyrt med en VHF nødpeilesender/draktsender som skal kunne operere på 121,5 MHz, eller 156.525 MHz (VHF-kanal 70), eller andre godkjente frekvenser anvendelig til heiming i en søk- og redningssituasjon. 263

reglement for radio. g) Sammenhengende lyttevakt: En lyttevakt som ikke avbrytes unntatt i korte perioder når skipets radiomottaker blokkeres eller forstyrres av skipets egne radiosendelser, eller når radioutstyret vedlikeholdes eller repareres. h) S kipsjordstasjon: Terminal i INMARSAT-systemet for benyttelse innenfor dekningsområdet for INMARSATs kommunikasjonssatelitter.

Dersom manglene ikke er blir utbedret innen utløpet av tidsfristen, skal ny besiktelse foretas. (5) For besiktelse utført av Televerkets radioinspektører betales det gebyr1 som Samferdselsdepartementet fastsetter i henhold til konsesjonsvilkårene for vedkommende radiostasjon.

KAPITTEL 2. GENERELLE BESTEMMELSER

§ 8. Sertifikater (1) Fartøy som har fartssertifikat eller fartøyinstruks for fartsområde større enn Kystfiske, skal være utstyrt med et sertifikat kalt «Sikkerhetssertifikat for radiotelefon på fiske- og fangstfartøy». (2) Fartøy som i henhold til § 4 er innvilget dispensasjon, skal ha et skriftlig tilsagn om bord. (3) Sikkerhetssertifikat for radiotelefon på fiske- og fangstfartøy og andre dokumenter som har tilknytning til sikkerhetssertifikatet, skal slås opp på et iøyenfallende og tilgjengelig sted på fartøyet. (4) Det kan utstedes sikkerhetssertifikat for radiotelefon på fiske- og fangstfartøy til fartøy som ikke er radiopliktige etter denne forskrift, på begjæring av reder eller fører. (5) Det skal ikke utstedes sikkerhetssertifikat for noen fartøy med største lengde på 15 meter og derover som har fått utstedt fartssertifikat i henhold til forskrift 13. juni 2000 nr. 660 om konstruksjon, utstyr, drift og besiktigelser for fiske- og fangstfartøy med største lengde på 15 meter og derover.

1S jøfartsdirektoratets gebyrforskrifter dekker ikke tjenester utført av Televerkets radioinspektører.

§ 7. (Opphevet 1 jan 2001, jf forskrift 3 okt 2000 nr. 990.)

§ 3. Plikter Rederiet, skipsføreren og andre som har sitt arbeid om bord skal påse, sørge for og medvirke til at forskriften gjennomføres i samsvar med pliktbestemmelsene i skipssikkerhetsloven og denne forskriften. Endret ved forskrift 29 juni 2007 nr. 1006 (i kraft 1 juli 2007).

§ 4. Fravik I enkelttilfeller kan Sjøfartsdirektoratet, etter skriftlig søknad, fravike forskriftens krav. Spesielle grunner må gjøre fraviket nødvendig, og fraviket må være sikkerhetsmessig forsvarlig. KAPITTEL 3. MERKING, BESIKTIGELSER, SERTIFIKATER M.M. § 5. Merking Utstyr som omfattes av denne forskriften skal være merket slik det fremgår av forskrift 20. juni 2000 nr. 628 om EØS-krav til radio- og teleterminalutstyr, eventuelt forskrift 15. juni 1999 nr. 709 om EØS-godkjenning av maritimt radioutstyr.

Endret ved forskrift 12 juli 2006 nr. 926.

§ 9. Utstedelse av sertifikater (1) Sertifikat for radiotelefon på fiske- og fangstfartøy utstedes av Sjøfartsdirektoratet, eller den det bemyndiger, etter at radioinstallasjonen er besiktet og funnet i orden. Radioinspeksjonen i Televerket har slik bemyndigelse. (2) Dispensasjonssertifikat utstedes av Sjøfartsdirektoratet.

§ 6. Besiktigelser (1) N år radioutstyret er installert i fartøyet skal det besiktes av en radioinspektør oppnevnt av Televerket. Installasjonen skal også besiktes når sikkerhetssertifikat for radiotelefon, som nevnt i § 8 nr. 1, skal fornyes. (2) B egjæring om besiktelse som er påbudt i nr. 1, skal innsendes i god tid før besiktelsen ønskes utført. Begjæringen sendes til Televerket i Oslo eller radioinspektør på stedet. Fartøy som befinner seg i utlandet skal sende begjæringen til konsulatet på det sted hvor besiktelsen ønskes holdt. (3) F ører av fartøy skal påse at person med gyldig operatørsertifikat er tilstede for å bistå radioinspektøren ved besiktelse. (4) P erson som utfører besiktelse skal påse at radioanlegget er i samsvar med de krav som er stilt i denne forskrift. Dersom det ved besiktelsen avdekkes alvorlige mangler ved anlegget, skal sikkerhetssertifikat ikke utstedes. Rapport om forholdet skal uten opphold sendes til Sjøfartsdirektoratet eller Televerket som kan kreve ny besiktelse før sikkerhetssertifikat for radiotelefon blir utstedt. Ved mindre vesentlige mangler kan imidlertid sikkerhetssertifikat for radiotelefon på fiskeog fangstfartøy utstedes, men det vil da bli gitt en tidsfrist for utbedring av manglene. Føreren skal sørge for at rapport som bekrefter at manglene er utbedret blir sendt til Televerket innen utløpet av tidsfristen.

§ 10. Sertifikatenes varighet (1) Sikkerhetssertifikat for radiotelefon utstedes med følgende varighet: a) 36 måneder i fartsområde Bankfiske I b) 12 måneder i fartsområde Bankfiske II og større. (2) Radiobesiktelse for fornyelse av sikkerhetssertifikat for radiotelefon kan finne sted inntil to måneder før gyldighetstiden for eksisterende sikkerhetssertifikat utløper, uten at dato for neste besiktelse blir endret. Det nye sikkerhetssertifikatet gis en gyldighetstid på henholdsvis 12 eller 36 måneder, jf. første ledd, bokstavene a) og b), fra utløpsdato for det eksisterende sertifikatet. (3) Gyldighetstiden for utstedt dispensasjonssertifikat kan være ubegrenset, forutsatt at fartøyet til enhver tid har et gyldig sikkerhetssertifikat for radiotelefon på fiske- og fangstfartøy. (4) Hvis et fartøy ikke er i norsk havn på det tidspunkt gyldighetstiden for sikkerhetssertifikat for radiotelefon på fiske- og fangstfartøy utløper, kan norsk konsul forlenge sertifikatets gyldighet. Forlengelsen kan ikke gis 264

for et lengre tidsrom enn 5 måneder, og gjelder kun for fartøyets reise til norsk havn eller til havn i utlandet hvor fartøyet kan besiktes for fornyelse av sertifikatet. Forlengelsen påtegnes direkte på sertifikatet. Dersom sertifikatet forlenges uten at det er foretatt inspeksjon, skal fører av fartøyet gi skriftlig erklæring om at radiostasjonen er i forskriftsmessig stand. (5) I norsk havn kan sertifikatet forlenges av Sjøfartsdirektoratet eller den det bemyndiger. Radioinspeksjonen i Televerket har slik bemyndigelse. (6) D ersom et fartøy ikke oppfyller de krav som er fastsatt i denne forskrift, kan Sjøfartsdirektoratet, eller den det bemyndiger, oppheve gyldigheten av sikkerhetssertifikatet for radiotelefon.

samt eventuelle tillatte tilleggsbelastninger kontinuerlig i 6 timer. Energikilden skal bare brukes til å forsyne påbudt radioutstyr og nødlys. Dersom energikilden har tilstrekkelig kapasitet kan også radiopeilemottaker og nødkretser til lys på båtdekk mv. som trekker liten strøm tilkoples, forutsatt at disse tilleggsbelastninger lett kan koples ut. Når energikilden består av batterier, skal disse alltid holdes ladet mens fartøyet er i sjøen, og det skal forefinnes midler til å anslå batterienes ladetilstand. (3) HF radiotelefonstasjon/skipsjordstasjon: Fartøy som har fartssertifikat for fiske eller fangst for fartsområde større enn Havfiske I, skal i tillegg til kravene i nr. 1 og 2 være utstyrt med HF radiotelefonstasjon. Denne kan være adskilt fra, eller kombinert med MF-stasjonen som er påbudt i nr. 2. Eventuell separat HF stasjon kan drives fra skipets nett. På fartøy i fartsområder som er dekket av INMARSATs geostasjonære kommunikasjonssatelitter, kan godkjent skipsjordstasjon erstatte HF-stasjonen.

KAPITTEL 4. UTRUSTNINGSKRAV, VAKTHOLD, MV. § 11. Krav til radioanlegg (1) V HF radiotelefonstasjon: Dekket fartøy samt åpne fartøy som har styrehus og/eller lugar, skal være utstyrt med maritim VHF radiotelefonstasjon. Stasjonen skal være plassert i øvre del av fartøyet. Energikilden skal være plassert slik at den i størst mulig grad er beskyttet mot vanninntrengning som kan medføre at utstyret blir satt ut av drift. Fartøy som bygges etter at denne forskrift har trådt i kraft, skal ha egen energikilde plassert i øvre del av fartøyet. (2) M F radiotelefonstasjon: Fartøy som har fartssertifikat eller fartøyinstruks for fartsområde større enn Bankfiske I, skal i tillegg til kravene i nr. 1 være utstyrt med MF radiotelefonstasjon som oppfyller følgende krav: a) R adiotelefonstasjonen skal være plassert i øvre del av fartøyet på en slik måte at den er best mulig beskyttet mot støy som kan forstyrre korrekt mottaking av meldinger og signaler. b) D ersom radiostasjonen og broen er adskilt, skal det være installert et system for effektivt toveis samband mellom disse. Systemet skal fungere uavhengig av fartøyets øvrige interne sambandssystemer. c) E t pålitelig radiour, hvor taushetsperiodene for radiotelefoni er tydelig avmerket, skal være forsvarlig festet i en slik stilling at hele tallskiven lett kan sees fra ekspedisjonsplassen for radiotelefonstasjonen. d) Et oppslag med instruksjoner som gir en klar oversikt over fremgangsmåten for radiotelefontjenesten i tilfelle nød, skal være godt synlig fra ekspedisjonsplassen for radiotelefonstasjonen. e) P ålitelig nødlys skal forefinnes til belysning av radiotelefonstasjonens betjeningspanel, uret som er påbudt i andre ledd bokstav c) og oppslaget med instruksjoner påbudt i andre ledd bokstav d). f) Det skal være installert en hovedantenne. Dersom det benyttes strekkantenne, skal denne være beskyttet mot brudd. I tillegg skal en komplett ferdig tilpasset reserveantenne være tilgjengelig for øyeblikkelig utskifting. g) Radiotelefonstasjonen skal ha en energikilde som enten består av akkumulatorbatterier som lades fra fartøyets elektriske anlegg, eller av nødgenerator som drives uavhengig av hovedmaskineriet. Energikilden skal være plassert i den øvre del av fartøyet. Når fartøyet er i sjøen, skal energikilden til enhver tid ha tilstrekkelig kapasitet til å drive radioanlegget, nødlyset

Endret ved forskrift 12 juli 2006 nr. 926.

§ 12. Krav til nødradioutstyr (1) Fartøy som har fartssertifikat eller fartøyinstruks for fartsområdet Kystfiske og Bankfiske I, skal være utstyrt med: a) manuell nødpeilesender montert i styrehuset, eller b) fri-flyt nødpeilesender som oppfyller kravene i § 13. (2) Fartøy som har fartssertifikat eller fartøyinstruks for fartsområde større enn Bankfiske I, skal være utstyrt med: a) Manuell nødpeilesender, som er montert i styrehuset på en slik måte at den hurtig kan tas med i enhver redningsfarkost og b) fri-flyt nødpeilesendere som oppfyller kravene § 13 og c) bærbart to-veis VHF-radiotelefonapparat som definert i § 2 bokstav a). Fiskebåtkanalene (F-kanalene) tillates installert i dette utstyret. Endret ved forskrift 12 juli 2006 nr. 926.

§ 13. Krav til fri-flyt nødpeilesender Fri-flyt nødpeilesender som i henhold til § 12 første og andre ledd, bokstav b), installeres om bord i fartøy, skal oppfylle følgende krav: a) Fartøy, uansett byggedato, som har fartsområde Havfiske II og større, skal være utstyrt med fri-flyt nødpeilesender som opererer på 406 MHz og 121,5 MHz. På fartøy som må skifte ut nødpeilesenderen for å oppfylle dette krav, skal slik utskifting senest finne sted ved tidspunktet for neste periodiske vedlikehold for dette utstyr; dog ikke senere enn 1. januar 1996. b) På fartøy med fartsområde mindre enn Havfiske II, og med byggedato etter 1. januar 1994 skal nødpeilesenderen operere på 406 MHz og 121,5 MHz. c) På fartøy med fartsområde mindre enn Havfiske II, og med byggedato før 1. januar 1994 skal fri-flyt nødpeilesender operere på 406 MHz eller 121,5/243 MHz. d) F ri-flyt nødpeilesender skal være montert som overdekksutstyr, og slik plassert at den med stor grad av sannsynlighet vil bli frigjort og flyte opp til overflaten dersom fartøyet skulle synke. Plasseringen skal dessuten være slik at senderen er lett tilgjengelig for manuell frigjøring, vedlikehold og inspeksjon. 265

LEGEMIDLER/ SKIPSMEDISIN

§ 14. (Opphevet ved forskrift 1 juni 2005 nr. 503.) § 15. Sertifikat for radiooperatører Fartøy som er utstyrt med radioanlegg skal være bemannet med minst en radiooperatør med gyldig sertifikat for det radioanlegg som fartøyet er utstyrt med. Stillingen som radiooperatør kan kombineres med annen stilling om bord.

FORSKRIFT OM SKIPSMEDISIN Dato: FOR-2001-03-09-439 Departement: HOD (Helse- og omsorgsdept.) Ikrafttredelse: 2001-06-01 Sist endret: FOR-2013-02-14-199 Gjelder for: Norge

§ 16. Vakthold (1) Fartøy som i henhold til § 11 første ledd er utstyrt med VHF radiotelefonstasjon, skal holde sammenhengende lyttevakt på nød- og kallefrekvensen 156,8 MHz (VHF kanal 16), på det sted om bord hvorfra fartøyet navigeres. Lyttingen kan kun avbrytes når radioutstyret blir brukt til kortvarig kommunikasjon på en annen frekvens og annen mottaker ikke er tilgjengelig. (2) Fartøy som i henhold til § 11 andre ledd er utstyrt med MF radiotelefonstasjon skal, i tillegg til å avholde lyttevakt som nevnt i første ledd, holde sammenhengende lyttevakt på nød- og kallefrekvensen 2182 kHz. Lyttevakten skal holdes på det stedet om bord hvorfra fartøyet blir navigert. Mottaker som brukes skal være fast innstilt på 2182 kHz, eller slik innrettet at den raskt og sikkert kan innstilles til denne frekvensen. Lyttingen på nød- og kallefrekvensen kan kun avbrytes når radiotelefonstasjonen blir brukt til kommunikasjon på en annen frekvens og annen mottaker ikke er tilgjengelig.

KAP. I. VIRKEOMRÅDE OG DEFINISJONER § 1. Formål Forskriften har til formål å sikre at det om bord på skip finnes skipsmedisin som er nødvendig for å ivareta arbeidstakeres og passasjerers helse og sikkerhet. Forskriften skal bidra til forsvarlig anskaffelse, oppbevaring, utlevering og kontroll av skipsmedisin. § 2. Virkeområde Forskriften gjelder for norske skip. Den gjelder også for redningsmidler på norske skip, jf. § 13. Med mindre det fremgår noe annet av de enkelte bestemmelser er følgende unntatt fra forskriften: a) lystfartøy som brukes til ikke-ervervsmessige formål, og som ikke er bemannet med profesjonelt mannskap, b) slepebåter som opererer i havneområder, c) flyttbare innretninger i petroleumsvirksomheten på norsk kontinentalsokkel når det kan dokumenteres at disse omfattes av beredskap etablert med hjemmel i § 9-2 i petroleumsloven1 som er minst likeverdig med kravene i denne forskrift, d) sjøforsvarets fartøyer, dersom de ikke opprettholder sivile sertifikater.

§ 17. Radiodagbok Radiodagbok skal oppbevares på det sted hvor lyttevakten holdes. Den skal være tilgjengelig for inspeksjon når bemyndigede personer krever det. Følgende skal føres inn i dagboka: a) A ll kommunikasjon som har med nød- og sikkerhet å gjøre, samt tidspunkt for slik kommunikasjon. b) I nformasjon om vedlikehold og lading av batterier dersom radioanleggets energikilde består av akkumulatorbatterier. Detaljer om prøving av nødradioutstyr/ bærbare apparater etter gjeldende regler.

1 Lov av 29. november 1996 nr. 72 om petroleumsvirksomhet.

§ 3. Definisjoner I forskriften menes med: a) passasjerskip: skip som skal ha passasjersertifikat, sikkerhetssertifikat for passasjerskip, sikkerhetssertifikat for hurtiggående passasjerfartøy eller tillatelse til begrenset passasjerbefordring i henhold til sjødyktighetsloven,1 b) redningsmiddel: livbåt, redningsbåt, redningsflåter og lettbåt, c) rederi: et fartøys registrerte eier, bortsett fra når fartøyet er leid til totalbefraktning eller helt eller delvis drives av annen fysisk eller juridisk person enn eieren på grunnlag av en driftsavtale; i slike tilfeller skal totalbefrakteren, eventuelt den fysiske eller juridiske personen som driver fartøyet, anses som rederiet, d) skipsfører: den som har høyeste myndighet om bord, e) arbeidstaker: enhver som tar tjeneste på norsk skip, herunder praktikanter og lærlinger, unntatt havneloser og landbasert personell som utfører arbeid om bord på skip som ligger ved kai, f) skipsmedisin: legemidler, medisinsk utstyr mv., jf. de ikke-uttømmende lister i vedlegg 1 og 2, g) narkotika: legemidler som er oppført i narkotikalisten,2 se vedlegg 3,

§ 18. Vedlikehold av utstyr (1) A lt radioutstyr som kreves i denne forskrift, skal til enhver tid holdes i god driftsmessig stand. (2) S atellitt EPIRB skal kontrolleres av et landbasert foretak (produsenten eller dennes representant) minst hvert femte år. Denne kontrollen kommer i tillegg til den årlige radiokontrollen som beskrevet i IMO-resolusjon A.948 (23) - «Revised Survey Guidelines under the Harmonized System of Survey and Certification». Ved innsending av nødpeilesendere til service eller landbasert vedlikehold må batteriet frikoples. KAPITTEL 5. AVSLUTTENDE BESTEMMELSER § 19. Ikrafttredelse mv. Denne forskrift trer i kraft 1. januar 1994. Fra samme dato oppheves forskrift 1. desember 1988 nr. 997 om radioanlegg og radiotjeneste i fiske- og fangstfartøy og forskrift 10. oktober 1964 nr. 1 for radioanlegg og radiotjeneste i fiske- og fangstfartøyer av hensyn til sikkerheten til sjøs. Endret ved forskrift 29 juni 2007 nr. 1006 (i kraft 1 juli 2007, tidligere § 20).

266

h) u tlevering: utlevering av skipsmedisin fra bemyndiget person til rekvirent og pasient og umiddelbar bruk av skipsmedisin av bemyndiget person på pasient, i) f arlig last: last som er omtalt som farlig i IMDG-koden, International Maritime Dangerous Goods Code, utgitt av International Maritime Organization (IMO).

produsent, produksjonsnummer, holdbarhetsdato, oppbevaringsbetingelser og bruksveiledning. Art og mengde av virkestoff skal fremgå av merkingen. § 9. Skipsmedisinbeholdning Skip skal være utstyrt med en skipsmedisinenhet inneholdende skipsmedisin som minst er i samsvar med vedlegg 1 og 2 for skipets fartøygruppe, jf. § 4. Fiske- og fangstfartøyer som opererer innenfor fartsområde bankfiske II, jf. forskrift om fartsområder1 § 23, kan utstyres som fartøygruppe B, jf. første ledd. Fartøy under 15 meter som tilhører fartøygruppe C og fartøy med tillatelse til begrenset passasjerbefordring, kan i stedet for skipsmedisinenhet i samsvar med første ledd utstyres med nødvendig førstehjelpsutstyr. Skipsmedisinenheten skal til enhver tid inneholde tilstrekkelig mengde skipsmedisin. Ved denne vurdering skal det blant annet tas hensyn til antall arbeidstakere, reisens varighet, bestemmelsessted og anløpshavner, typer arbeid som skal utføres i løpet av reisen, lastens art og faktisk fartsområde.

Endret ved forskrift 14 feb 2013 nr. 199.

§ 4. Fartøygrupper Med fartøygrupper menes: Fartøygruppe A: Havgående fartøyer herunder fartøyer som driver fiske til havs, uten begrensninger i fartsområde, samt havgående fartøyer som ikke faller inn under fartøygruppe B. Fartøygruppe B: Havgående fartøyer herunder fartøyer som driver fiske til havs, i farvann mindre enn 150 nautiske mil fra nærmeste havn med mulighet for medisinskfaglig assistanse eller 175 nautiske mil fra nærmeste havn med mulighet for medisinskfaglig assistanse dersom de i tillegg kontinuerlig oppholder seg innenfor rekkevidden til en helikoptertjeneste.

Endret ved forskrift 14 juni 2004 nr. 888. 1 Forskrift av 4. november 1981 nr. 3793 om fartsområder.

Fartøygruppe C: Fartøyer som driver havnetrafikk og fartøyer som oppholder seg enten inntil 20 nautiske mil fra grunnlinjen eller som ikke har annen lugarinnretning enn et styrehus.

§ 10. Tilleggskrav for skip over 500 bruttotonn Skip over 500 bruttotonn skal i tillegg til de øvrige krav som følger av forskriften, ha nødvendig førstehjelpsutstyr i maskinrom og bysse. § 11. Tilleggskrav for passasjerskip Rederiet skal i samarbeid med lege eller farmasøyt sørge for at passasjerskip til enhver tid er utrustet med nødvendig skipsmedisin. Ved vurdering av hva som er nødvendig, skal det bl.a. tas hensyn til antall passasjerer og deres behov, reisens varighet og faktisk fartsområde. Passasjerskip med sertifikat for 100 passasjerer eller mer skal ha om bord akuttmedisinsk koffert med legemidler. Med akuttkoffert menes koffert eller lignende med innhold av legemidler og medisinsk utstyr, som kan anvendes av tilstedeværende lege i behandling av alminnelige, akutte medisinske sykdomstilstander.

KAP. II. ANSVARSFORHOLD OG TILSYN § 5. Ansvar Rederiet har det overordnede ansvar for at skipet til enhver tid oppfyller kravene i denne forskrift. Anskaffelse og fornyelse av skipsmedisin skal skje uten kostnader for arbeidstakerne. Skipsføreren har ansvaret for at pliktene etter forskriften etterleves. Skipsfører kan delegere utlevering og ettersyn av skipsmedisin til en eller flere arbeidstakere, spesielt utpekt på grunn av sine kvalifikasjoner, jf. § 18, § 21 og § 22. § 6. Tilsyn Sjøfartsdirektoratet, eller den det gir myndighet, fører tilsyn med at rederi og skipsfører overholder bestemmelsene i forskriften.

§ 12. Skip som frakter farlig last Skip som frakter farlig last skal være utstyrt med de legemidler som er angitt som nødvendige, for behandling av forgiftningstilfeller angitt i MFAG, jf. § 25. Dersom det kan dokumenteres at andre legemidler er likeverdige eller bedre enn det som følger av MFAG, så kan skipet være utstyrt for alternativ behandling av forgiftningstilfeller. Liste over legemidler og medisinsk utstyr må settes opp i samråd med lege. Legemidler og medisinsk utstyr som må medbringes i henhold til første ledd, og bruksrettledninger, jf. § 25, skal oppbevares i forseglet koffert. Kofferten skal være tydelig merket med « førstehjelp ved forgiftninger », dato for siste ettersyn og dato som angir hvor lenge utstyret er holdbart. Liste over innholdet skal finnes sammen med utstyret. Enhver ferge som drives under forhold som ikke alltid gjør det mulig innen en tilstrekkelig frist eller med et tilstrekkelig varsel å kjenne arten av de farlige stoffer som fraktes, skal i forseglet koffert medføre legemidler, medisinsk utstyr og rettledning for førstehjelpsbehandling i samsvar med første ledd. For slik ferge i fast rute der

KAP. III. KRAV TIL SKIPSMEDISINBEHOLDNINGEN § 7. Generelle krav til skipsmedisinen Skipsmedisin om bord skal ved anskaffelse holde et kvalitetsnivå med hensyn til egenskaper, pakning og merking, tilsvarende de krav som stilles til slikt materiell som markedsføres i Norge. Merkingen skal være på norsk og engelsk. Krav om norsk eller engelsk merking kan fravikes, dersom det kan dokumenteres at de som skal forestå utlevering av skipsmedisin i skip fullt ut forstår merkingen. § 8. Særskilte krav til legemidler Legemidlene skal være pakket i solid og hensiktsmessig emballasje som tydelig angir legemidlets generiske navn. Legemidlene skal være merket med salgsstedets navn, 267

overfarten skal vare under to timer, kan likevel legemidlene begrenses til slike som må gis i ytterste nødstilfeller innen et tidsrom som ikke overskrider overfartens normale varighet. Liste over legemidler og medisinsk utstyr må settes opp i samråd med lege.

kan dennes rett til å rekvirere reseptpliktige legemidler, gitt i medhold av forskrift om rekvirering og utlevering av legemidler fra apotek,1 tilbakekalles.

§ 13. Skipsmedisin for redningsmidler Redningsmidler skal være utstyrt med skipsmedisin som angitt i vedlegg 1 og 2, med de presiseringer som følger av kap. VI.

KAP. VI. OPPBEVARING AV SKIPSMEDISIN

Endret ved forskrifter 10 juni 2002 nr. 530, 17 jan 2013 nr. 61.

§ 18. Oppbevaring av skipsmedisin Skipsmedisin skal oppbevares slik at den holdes i god stand. Legemidler om bord skal oppbevares oversiktlig i avlåst skap, skrin, koffert e.l., godt beskyttet mot fuktighet, frost og sterk varme. Legemidler som skal oppbevares kaldt, skal oppbevares i kjøleskap. Skip i fartøygruppe A og B skal være utstyrt med låsbart medisinskap. I skip med sykelugar skal medisinskap plasseres i sykelugaren. Bare skipsfører og de han gir fullmakt, skal ha nøkkel og adgang til legemidlene i skipsmedisinenheten, jf. § 9. Narkotika skal alltid oppbevares innelåst. Legemidlene i skipsmedisinenhetene skal ordnes etter bruksområde, jf. vedlegg 1. Desinfeksjonsmidler til teknisk bruk skal oppbevares adskilt fra legemidler.

KAP. IV. SYKELUGAR, LEGE OM BORD § 14. Sykelugar Skip skal ha sykelugar hvis det er nødvendig ut fra mannskapets størrelse, passasjerantall, reisens varighet og faktisk fartsområde. § 15. Lege om bord Skip med et mannskap på 100 arbeidstakere eller flere på en utenriksreise som overstiger tre døgn, skal ha en lege om bord med ansvar for den medisinske behandling av arbeidstakerne. Andre skip skal ha lege om bord dersom det er nødvendig. Ved vurdering av hva som er nødvendig, skal det blant annet tas hensyn til risiko og fartsområde mv. For passasjerskip gjelder i tillegg kravene i forskrift 2. oktober 1972 nr. 4 om beregning av passasjerantall og om passasjerbekvemmeligheter m.v. § 27.

Endret ved forskrift 14 feb 2013 nr. 199.

§ 19. Skipsmedisin for redningsmidler Skipsmedisin for redningsmidler skal oppbevares i vanntette, forseglede beholdere tydelig merket med at det inneholder førstehjelpsutstyr og med dato for siste ettersyn og dato som angir hvor lenge utstyret er holdbart. Liste over innholdet skal finnes i beholderen. På fartøyer som ligger ubevoktet i havn, herunder fiske- og fangstfartøyer, frakteskuter og lokale ferger, skal det ikke oppbevares narkotika i redningsmidler. Narkotika til redningsmidlene skal for disse fartøyer pakkes i egne, vanntette beholdere, og oppbevares på lett tilgjengelig sted slik at de lett kan medbringes i en krisesituasjon. Det er skipsførers ansvar å sørge for sikker oppbevaring når fartøyet er forlatt ved kai. Redningsmidlene skal påføres tydelig merking som sier at de ikke inneholder narkotiske legemidler.

Endret ved forskrift 19 des 2012 nr. 1345 (i kraft 1 jan 2013).

KAP. V. REKVIRERING AV LEGEMIDLER TIL SKIP § 16. Rekvirering Skipsfører, rederi eller den lege som er tilknyttet rederiet, har etter forskrift om rekvirering av legemidler fra apotek,1 rett til å rekvirere de legemidler som skal være om bord i skip. Ved behov for øyeblikkelig hjelp plikter skipsfører å skaffe til veie nødvendig skipsmedisin så raskt som mulig. Rederiers og skipsføreres rett til å rekvirere narkotika er begrenset til legemidler og mengder angitt i vedlegg 3. Helsedirektoratet kan gi skipsverft og firmaer som leverer redningsmidler til skip, tillatelse til å rekvirere legemidler til nybygg, jf. forskrift om rekvirering av legemidler fra apotek.1 Det kan stilles særskilte krav til slik tillatelse. Legemidler som rekvireres, skal være lovlig omsatt i det land de utleveres fra og være av tilfredsstillende kvalitet, jf. § 7 og § 8. Et hvert innkjøp av narkotika skal føres i kontrollboken, jf. § 25. Ved innkjøp av skipsmedisin skal skipsfører påse at selger utsteder en fortegnelse på norsk eller engelsk i 2 eksemplarer over de leverte varer. Fortegnelsen skal oppbevares om bord frem til neste sakkyndige ettersyn etter § 22.

Endret ved forskrift 14 feb 2013 nr. 199.

§ 20. Førstehjelpsutstyr Førstehjelpsutstyr, jf. § 9 og § 10, skal oppbevares i veske, koffert, skap e.l. som skal være tydelig merket med at det inneholder førstehjelpsutstyr, dato for siste ettersyn og dato som angir hvor lenge utstyret er holdbart. Liste over innholdet skal finnes sammen med utstyret. KAP. VII. UTLEVERING OG KONTROLL MED SKIPSMEDISIN § 21. Utlevering av legemidler om bord Utlevering av legemidler om bord skal bare foretas av skipsføreren eller de han gir fullmakt. Utlevering skal bare skje ved behandling av ombordværende personer. Utlevering skal som hovedregel skje etter kontakt med lege eller etter skriftlige instrukser gitt på forhånd av lege. Utlevering av legemidler skal nedtegnes av den som utleverer legemidlet. Utleveres noe legemiddel i større mengde enn den

Endret ved forskrifter 10 juni 2002 nr. 530, 17 jan 2013 nr. 61, 14 feb 2013 nr. 199.

§ 17. Tap av rekvisisjonsrett Dersom Helsedirektoratet finner at skipsførers eller rederis rekvirering av reseptpliktige legemidler er uforsvarlig, 268

KAP. VIII. LEGERÅD, OPPLÆRING, UTDANNELSE, HÅNDBØKER

som umiddelbart anvendes, skal det leveres i egnet emballasje påført legemidlets navn og bruksanvisning. Det må vises særskilt aktsomhet ved utlevering av narkotika. Et hvert uttak av narkotika skal føres i kontrollboken, jf. § 25.

§ 24. Legeråd og evakuering Skip skal få gratis råd fra lege ved sykdom eller ulykkestilfeller formidlet gjennom kystradiostasjonene eller fra den medisinske nødmeldetjenesten. Evakuering av pasient med luftambulanse eller redningshelikopter fra skip i områder under norsk redningstjenestes ansvar, skal organiseres av vedkommende redningssentral i samarbeid med den medisinske nødmeldetjeneste.

Endret ved forskrift 14 feb 2013 nr. 199.

§ 22. Ettersyn og kassasjon Skipsmedisin skal underlegges sakkyndig ettersyn minst en gang hver tolvte måned. Kontrollen kan i unntakstilfeller utsettes i opptil fem måneder. Utført ettersyn skal dokumenteres, jf. fjerde ledd. Med sakkyndig ettersyn menes ettersyn av farmasøyt eller lege. For skip med sikkerhetsstyringssertifikat, jf. sjødyktighetsloven1 femte kapittel med tilhørende forskrifter, kan sakkyndig ettersyn foretas hvert tredje år, forutsatt at skipsfører eller den han gir fullmakt, jf. § 5, foretar tilsvarende ettersyn av legemidler og medisinsk utstyr, jf. første ledd, minst en gang hver tolvte måned. Sikkerhetsstyringssystemet skal inneholde prosedyre for kontroll og ettersyn av skipsmedisin. Skipsmedisin i redningsmidler skal i tillegg til ettersynet etter første og annet ledd kontrolleres av skipsfører eller den han gir fullmakt en gang hver måned. Skipsmedisin i oppblåsbare redningsflåter skal etterses ved den årlige kontroll av godkjent servicestasjon, jf. Den internasjonale konvensjon om sikkerhet for menneskeliv til sjøs (SOLAS). Ved ettersynet skal det kontrolleres at skipsmedisinen er i samsvar med kravene i forskriften, at det oppbevares på korrekt måte, at holdbarhetsdatoer ikke er overskredet og at utlevering av legemidler er nedtegnet, jf. § 21. Det må kontrolleres at beholdningen av narkotika er i samsvar med kontrollboken og eventuelt avvik må protokolleres og nærmere forklares. Legemidler til kassasjon skal normalt innleveres til apotek eller lignende. Ved destruksjon av legemidler om bord skal dette skje på forsvarlig måte.

§ 25. Håndbøker mv. Skipet skal være utstyrt med tilstrekkelig håndbøker mv. til å sikre at førstehjelp og annen medisinsk behandling kan utføres faglig forsvarlig. Skip skal ha følgende om bord: a) Et eksemplar av denne forskriften. b) Innbundet og paginert kontrollbok til innføring av innkjøp, utlevering og innsending for destruksjon av narkotika, jf. § 16 og § 21. c) Egnet førstehjelpshåndbok på norsk og engelsk beregnet til skip. Førstehjelpshåndbok skal oppbevares sammen med utstyret av legemidler mv. Krav om norsk eller engelsk førstehjelpshåndbok kan fravikes, dersom det kan dokumenteres at skipets mannskap er språkkyndig i samsvar med førstehjelpshåndboken som medbringes. d) K ort rettledning om førstehjelp, som skal oppbevares sammen med skipsmedisinen i det enkelte redningsmiddel. Rettledningen skal være på egnet språk og skal på skip som går i norske farvann være på norsk og engelsk. Skip som transporterer farlig last, jf. § 12, skal i tillegg ha om bord boken «Medical first aid guide for use in accidents involving dangerous goods (MFAG)» eller «Veiledning for medisinsk førstehjelp» utgitt av International Maritime Organization.

Endret ved forskrift 14 feb 2013 nr. 199.

Endret ved forskrift 14 feb 2013 nr. 199.

§ 23. Dokumentasjon Dokumentasjon på utført ettersyn skal for den enkelte artikkel skipet, herunder redningsmidlene, er pliktig til å medbringe, angi: a) fastsatt mengde om bord i henhold til denne forskrift, b) opptalt mengde ved ettersyn og c) merknader om begrenset holdbarhet mv. Dokumentasjonen skal være datert og signert, og ved sakkyndig ettersyn også påført vedkommendes persons virksomhets eller myndighets stempel. Dokumentasjonen på utført ettersyn skal oppbevares om bord og skal på anmodning forevises Sjøfartsdirektoratet og Helsedirektoratet eller den disse har gitt myndighet til det. All dokumentasjon om foretatte ettersyn, jf. § 22, og utlevering av legemidler, jf. § 21, skal oppbevares om bord i minst tre år.

§ 26. Opplæring Skipsføreren og de han gir fullmakt til utlevering og bruk av skipsmedisin på pasient om bord skal ha gjennomgått godkjent opplæring, jf. forskrift om kvalifikasjonskrav, utstedelse av sertifikater og om sertifikatrettigheter for personell på norske skip.1 Endret ved forskrift 14 juni 2004 nr. 888. 1F orskrift 9. mai 2003 nr. 687 om kvalifikasjonskrav og sertifikatrettigheter for personell på norske skip, fiske- og fangstfartøyer og flyttbare innretninger.

KAP. IX. DIVERSE BESTEMMELSER § 27. Fravik Sosial- og helsedirektoratet, eller den det gir myndighet, kan når særlige grunner foreligger fravike forskriftens krav. Fraviket må være nødvendig og sikkerhetsmessig forsvarlig. Dette kan bare skje når det ikke er i strid med internasjonal overenskomst som Norge har sluttet seg til.

Endret ved forskrifter 10 juni 2002 nr. 530, 17 jan 2013 nr. 61.

Endret ved forskrift 10 juni 2002 nr. 530.

§ 28. Straffebestemmelser Overtredelse straffes med bøter i henhold til § 339 nr. 269

2 i straffeloven,1 hvis ikke strengere straff kommer til anvendelse i henhold til annen lovbestemmelse. 1 Den almindelige borgerlige straffelov av 22. mai 1902 nr. 10.

ยง 29. Ikrafttredelse Denne forskrift trer i kraft 1. juni 2001.

www.universal-diesel.no

270

Sotra Anchor & Chain er kjent som en av verdens største grossister av anker og kjetting. Vi leverer til Shipping, Offshore og OppdrettsnÌringen. Ta kontakt for et godt tilbud i dag!

WE ARE ANCHOR-CHAIN

Our locations:

Rotterdam - Shanghai - Bergen - Aberdeen - Nantong SOTRA ANCHOR & CHAIN Sotra Marine Produkter AS Vindenes, 5363 Aagotnes NORWAY

Tel: +47 56 32 68 50 Fax: +47 56 32 68 60 E-mail: sales@sotra.net Web: www.sotra.net

271

FINN AKTUELLE LOVER OG FORSKRIFTER PÅ INTERNETT

fiske- og fangstfartøy med største lengde på 15 meter og derover FOR 2000-10-03 nr 985: Forskrift om kontroll av fiske- og fangstfartøy fra 10,67 til 15 meter største lengde FOR 2003-06-25 nr 787: Forskrift om arbeids- og hviletid på fiske- og fangstfartøy FOR 2003-05-09 nr 687: Forskrift om kvalifikasjonskrav og sertifikatrettigheter for personell på norske skip, fiske- og fangstfartøy og flyttbare innretninger FOR 2002-04-25 nr 423: Forskrift om arbeid og utplassering av ungdom på norske skip FOR 2001-10-19 nr 1309: Forskrift om helseundersøkelse av arbeidstakere på skip FOR 2001-03-09 nr 439: Forskrift om skipsmedisin FOR 2000-08-04 nr 808: Forskrift om arbeidsmiljø, sikkerhet og helse for arbeidstakere på skip FOR 1998-12-29 nr 1455: Forskrift om skipsutstyr (skipsutstyrsforskriften) FOR 1989-02-10 nr 88: Forskrift om sikkerhetsopplæring for fiskere FOR 1987-04-02 nr 231: Forskrift om rapportering av hendelse til sjøs FOR 1983-06-16 nr 1122: Forskrift om hindring av forurensning fra skip m.m. FOR 1980-05-27 nr 01: Forskrift om om faremeldinger, værtjeneste, nødmeldinger, livredningssignaler m.v. FOR 1978-01-17 nr 04: Forskrift om laste- og losseinnretninger på skip FOR 1975-12-01 nr 05: Forskrift om forebygging av sammenstøt på sjøen FOR 1991-10-15 nr 708: Forskrift om bygging og utrtustning av fiskefartøy og fangstfartøy fra 6 meter opp til 15 meter

WWW.LOVDATA.NO Her finner du oppdaterte versjoner av alle norske lover og forskrifter. WWW.SJOFARTSDIR.NO Her finner du oppdaterte elektroniske versjoner av forskrifter på Sjøfartsdirektoratets område, blant annet fulltekstversjoner av de aller fleste forskriftene i Sjøfartsdirektoratets publikasjon «Regler for passasjer- og lasteskip m.v.». På http://www.sjofartsdir.no/rundskriv.html finner du dessuten nytt og endret regelverk i våre R- og F-rundskriv. For de som ikke har tilgang til Internett er det fremdeles anledning til å ta kontakt med nærmeste stasjon eller direkte hit for å få de aktuelle forskrifter og skjemaer. MEST AKTUELLE LOVER FOR FISKEFARTØY: LOV 2007-02-16 nr. 09 Lov om skipssikkerhet (skipssikkerhetsloven) LOV 1994-06-24 nr 39: Lov om sjøfarten (sjøloven) LOV 1977-06-03 nr 50: Lov om arbeidstiden og hviletiden på skip LOV 1975-05-30 nr 18: Sjømannslov MEST AKTUELLE FORSKRIFTER FOR FISKEFARTØY: FOR 2000-06-13 nr 660: Forskrift om konstruksjon, utstyr, drift og besiktelser for

5936 Manger Tel: +47 56 34 98 60 – Faks: +47 56 34 98 70 Mail: kontor@fiskenett.no

272

OVERSIKT OVER KONTAKTER VED DE GODKJENTE KONTROLLFORETAK SOM KAN FORETA KONTROLL AV FISKE- OG FANGSTFARTØY MED STØRSTE LENGDE FRA 10,67 TIL 15 METER NAVN

KONTAKT

TELEFON

TELEFAKS

MOBIL

E-POST

Nordnorsk Skipskonsult AS (NSK) www.nsk.as NSK Myre (Hovedkontor)

Anton Preben Johansen

76 13 47 55

76 13 47 51

911 21 498

anton.johansen@nsk.as

NSK Harstad

Roar Bergvoll

77 00 18 00

77 00 18 01

915 13 199

roar.bergvoll@nsk.as

Control Service AS (Bodø)

Roger Wilhelmsen

75 58 43 53

75 57 43 01

976 05 877

rogerw@online.no

Skarship AS (Svolvær)

Johnny Skarheim

76 07 61 11

76 07 62 22

900 76 111

johnny.s@c2i.net

Nord Inspeksjon AS (Tromsø)

Johan Heggelund

77 65 71 33

77 65 88 82

918 86 983

johan@nordinspeksjon.no

Hammerfest Industriservice AS (Hammerfest)

Snorre Røe

78 41 41 20

78 41 41 19

414 10 920

snorre@hammerfestindustri.no

Minic Test & Inspeksjon (Mosjøen)

Harry Nicolaysen

75 17 35 35

75 17 53 50

957 34 150

harry.nicolaysen@minic.no

Polarkonsult AS www.polarkonsult.com Polarkonsult Harstad (Hovedkontor)

Jacob Lauritsen Karl O. Pedersen

77 05 84 20 77 05 84 11

77 05 84 01 77 05 84 01

905 75 119 916 35 407

jacob.l@polarkonsult.com karl.p@polarkonsult.com

Polarkonsult Tromsø

Øystein Johansen

77 69 49 50

77 69 49 48

915 54 680

oystein.j@polarkonsult.com

ASA Maritim (Svolvær)

Kjetil Albertsen

76 06 85 60

76 06 85 65

416 18 383

kjetil@asamaritim.no

70 01 50 18

70 01 50 96

908 34 494

kmqa@c2i.net

Quality Maritime Services (QMS) QMS (Ålesund, Kristiansund N og Florø)

Sigleiv Karlsen

Selfa Arctic AS www.selfa-arctic.no Selfa Arctic Rødskjær AS

Haakon Trane

77 04 14 84

77 04 14 81

911 72 335

arctic@selfa-arctic.no

Selfa Arctic Trondheim AS

Stein Are Ystmark

73 82 04 50

73 82 04 51

952 00 456

steinare@selfa-arctic.no

Technimar AS (Rissa)

Arve Sporstøl

73 85 17 00

75 09 52 50

958 34 380

sporsto@online.no

Marinora (Vikna, Nærøy, Rørvik, Sandnessjøen)

Gunnar Flatmo

75 02 52 09

75 02 52 10

Technimar AS

C

M

Y

CM

MY

telemar.no

CY

CMY

K

273

marinora@online.no

liten annonse.pdf

1

22.11.12

13:46

DENNE OVERSIKTEN OPPSTILLER EN GEOGRAFISK GRENSE FOR RADIODEKNINGSOMRÅDENE A1 OG A2. ALL INFORMASJON ER HENTET FRA ADMIRALITY LIST OF RADIO SIGNALS, GLOBAL MARITIME DISTRESS AND SAFETY SYSTEM (GMDSS), VOLUME 5, NP 285, 2001/02. RADIODEKNINGSOMRÅDE A1 STASJON MMSI POSISJON REKKEVIDDE (nm)

STATUS

Bergen

002570400

Operativ (MRCC Stavanger)

Fjernkontrollerte stasjoner: Bergen Frigg (rigg) Grimo Heimdal (rigg) Lindas Oseberg (rigg) Sotra Stord Bjørnøya

002570700

Fjernkontrollert av Bodø Radio Bodø 002570700

60 ° 25’N, 5 ° 22’E 59 ° 53’N, 2 ° 04’E 60 ° 24’N, 6 ° 40’E 59 ° 34’N, 2 ° 13’E 60 ° 35’N, 5 ° 20’E 60 ° 30’N, 2 ° 50’E 60 ° 19’N, 5 ° 07’E 59 ° 52’N, 5 ° 30’E 74 ° 31’N, 19 ° 01’E

65 30 69 30 59 30 53 74 40

Planlagt Planlagt

Operativ (MRCC Bodø) Operativ (MRCC Bodø)

Fjernkontrollerte stasjoner: Andenes Fornesfjell Fredvang Hadsel Hagskaret Harstad Hillesøy Hova Kistefjell Kvalnes Lødingen Meløy Mo i Rana Myre/Vesterdalen Narvik Rønvikfjell/Bodø Sandøy Sorollness Stamnes Steigen Svolvær Traenfjord Værøy Tønsnes Tromsø Vega Farsund

002570200

69 ° 17’N, 16 ° 01’E 67 ° 26’N, 15 ° 27’E 68 ° 06’N, 13 ° 11’E 68 ° 33’N, 14 ° 53’E 68 ° 10’N, 13 ° 42’E 68 ° 48’N, 16 ° 31’E 69 ° 39’N, 18 ° 00’E 66 ° 01’N, 12 ° 49’E 69 ° 18’N, 18 ° 08’E 68 ° 21’N, 13 ° 58’E 68 ° 24’N, 15 ° 58’E 66 ° 51’N, 13 ° 38’E 66 ° 12’N, 13 ° 45’E 68 ° 57’N, 15 ° 01’E 68 ° 28’N, 17 ° 10’E 67 ° 18’N, 14 ° 27’E 70 ° 03’N, 18 ° 32’E 68 ° 44’N, 16 ° 50’E 68 ° 49’N, 15 ° 29’E 67 ° 50’N, 15 ° 00’E 68 ° 24’N, 15 ° 07’E 66 ° 32’N, 12 ° 49’E 67 ° 40’N, 12 ° 38’E 69 ° 43’N, 19 ° 08’E 69 ° 39’N, 18 ° 57’E 65 ° 38’N, 11 ° 54’E

54 68 21 61 36 36 41 57 85 40 13 50 71 30 48 41 57 13 13 77 18 53 59 47 36 75

Operativ (MRCC Stavanger)

Fjernkontrollerte stasjoner: Arendal Farsund Kristiansand Lindesnes Storefjell Florø

002570500

58 ° 27’N, 8 ° 45’E 58 ° 04’N, 6 ° 45’E 58 ° 04’N, 7 ° 59’E 58 ° 01’N, 7 ° 04’E 58 ° 09’N, 6 ° 43’E

36 29 36 40 52

Operativ (MRCC Stavanger)

274

Fjernkontrollerte stasjoner: Bremanger Gulen Gulfax (rigg) Kinn Raudeberg Sagtennene Snorre (rigg) Sogndal Rogaland

002570300

61 ° 52’N, 5 ° 00’E 61 ° 02’N, 5 ° 09’E 61 ° 11’N, 2 ° 11’E 61 ° 34’N, 4 ° 46’E 62 ° 00’N, 5 ° 09’E 61 ° 54’N, 6 ° 07’E 61 ° 27’N, 2 ° 09’E 61 ° 10’N, 7 ° 07’E

74 73 30 52 38 85 31 93

Operativ (MRCC Stavanger)

Fjernkontrollerte stasjoner: Bjerkreim Bokn Draupner (rigg) Ekofisk (rigg) Haugesund Sleipner A (rigg) Stavanger Ula (rigg) Valhall (rigg) Yme (rigg) Svalbard

002570900

58 ° 38’N, 5 ° 58’E 59 ° 13’N, 5 ° 26’E 58 ° 11’N, 2 ° 28’E 56 ° 32’N, 3 ° 13’E 59 ° 25’N, 5 ° 20’E 58 ° 22’N, 1 ° 54’E 58 ° 56’N, 5 ° 43’E 57 ° 07’N, 2 ° 51’E 56 ° 17’N, 3 ° 24’E 57 ° 49’N, 4 ° 31’E

66 50 30 30 47 30 40 30 30 30

Planlagt Planlagt Operativ (MRCC Bodø)

Fjernkontrollerte stasjoner: Isfjord Kongsvegpasset Longyearbyen Tjøme

002570100

78 ° 02’N, 13 ° 40’E 78 ° 45’N, 13 ° 30’E 78 ° 15’N, 15 ° 24’E

23 78 21

Operativ (MRCC Stavanger)

Fjernkontrollerte stasjoner: Drammen Halden Oslo Porsgrunn Risør Tjøme Vardø 002570800

59 ° 40’N, 10 ° 26’E 59 ° 11’N, 11 ° 26’E 59 ° 59’N, 10 ° 40’E 59 ° 14’N, 9 ° 42’E 58 ° 43’N, 9 ° 12’E 59 ° 05’N, 10 ° 25’E

24 53 62 66 35 30

Operativ (MRCC Bodø)

Fjernkontrollerte stasjoner: Båtsfjord Berlevåg Fuglen Havøysund Helligfjell Honningsvåg Kirkenes Mehamn Oksen Skjervøy Tana Torsvåg Trolltind Tyven Varangerfjord Vardø Ørlandet

70 ° 40’N, 29 ° 42’E 70 ° 52’N, 29 ° 05’E 70 ° 39’N, 21 ° 58’E 71 ° 00’N, 24 ° 36’E 70 ° 07’N, 22 ° 56’E 70 ° 59’N, 25 ° 54’E 69 ° 45’N, 30 ° 08’E 71 ° 03’N, 28 ° 07’E 70 ° 58’N, 27 ° 21’E 70 ° 01’N, 20 ° 59’E 70 ° 28’N, 28 ° 13’E 70 ° 15’N, 19 ° 30’E 70 ° 04’N, 20 ° 26’E 70 ° 38’N, 23 ° 42’E 70 ° 05’N, 29 ° 49’E 70 ° 20’N, 31 ° 02’E

49 40 55 49 63 56 44 49 51 37 65 23 78 57 41 40

Operativ (MRCC Stavanger/Bodø)

62 ° 29’N, 6 ° 12’E 65 ° 07’N, 6 ° 47’E 64 ° 21’N, 7 ° 47’E

41 30 30

Planlagt

Fjernkontrollerte stasjoner: Aksla Åsgård B (rigg) Draugen (rigg)

002570600

275

Fjernkontrollerte stasjoner: Forbordsfjell Gamlemstvet Heidrun (rigg) Hjørunganes Kopparen Kristiansund Litlefonni Molde Mosvik Namsos Nerlandshorn Njord A (rigg) Norne (rigg) Reinsfjell Rørvik Yttervåg

63 ° 32’N, 10 ° 54’E 62 ° 35’N, 6 ° 19’E 65 ° 20’N, 7 ° 19’E 62 ° 21’N, 6 ° 07’E 63 ° 48’N, 9 ° 45’E 63 ° 07’N, 7 ° 42’E 63 ° 23’N, 8 ° 43’E 62 ° 45’N, 7 ° 08’E 63 ° 46’N, 10 ° 58’E 64 ° 27’N, 11 ° 32’E 62 ° 21’N, 5 ° 33’E 64 ° 16’N, 7 ° 12’E 66 ° 02’N, 8 ° 05’E 62 ° 57’N, 7 ° 56’E 64 ° 53’N, 11 ° 14’E 64 ° 18’N, 10 ° 18’E

66 80 30 19 64 34 56 59 55 58 59 30 30 84 43 34

Planlagt Planlagt

Radiodekningsområde A2 Bjørnøya (Norge) Bjørnøya (fjernkontrollert av Bodø Radio) 002570700 74 ° 31’N, 19 ° 01’E 200 Operativ (MRCC Bodø) Danmark (inkl. Tyskland, Nordsjøen og den baltiske kyst) Lyngby 002191000 Operativ (MRCC Århus) (MRCC Bremen) Fjernkontrollerte stasjoner: Blåvand Skagen Færøyene (Danmark) Torshavn Grønland (Danmark) Aasiaat

002311000 003313000

55 ° 33’N, 8 ° 07’E 57 ° 44’N, 10 ° 35’E 62 ° 00’N, 6 ° 47’W 69 ° 14’N, 53 ° 31’W

153 148 225 280

Operativ (MRCC Grønnedal)

Fjernkontrollerte stasjoner: Sisimiut Upernavik Nuuk

003312000

66 ° 55’N, 53 ° 40’W 72 ° 47’N, 56 ° 10’W 64 ° 04’N, 52 ° 01’W

270 280 250

Operativ (MRCC Grønnedal)

Fjernkontrollert stasjon: Paamiut Qaqortoq

003311000

62 ° 00’N, 49 ° 43’W 60 ° 41’N, 46 ° 36’W

230 220

Operativ (MRCC Grønnedal)

Fjernkontrollert stasjon: Ikerassuaq Ammassilik Island Reykjavik

003314000 002510100

60 ° 03’N, 43 ° 10’W 65 ° 36’N, 37 ° 38’W

220 280 200

66 ° 05’N, 23 ° 02’W 64 ° 04’N, 22 ° 41’W 66 ° 31’N, 17 ° 59’W 64 ° 05’N, 21 ° 50’W 65 ° 35’N, 14 ° 15’W 64 ° 15’N, 15 ° 13’W 65 ° 42’N, 13 ° 42’W 66 ° 02’N, 23 ° 18’W 66 ° 27’N, 15 ° 56’W 64 ° 05’N, 21 ° 50’W 63 ° 25’N, 20 ° 16’W

200 200 200 200 200 200 200 200 200 200 200

Fjernkontrollerte stasjoner: Arnarnes - Tx site Gar_skagi - Rx site Grimsey - Rx site Gufunes - Rx site Hóll - Rx site Hornafjor_ur - Tx site Nes - Tx site Pverfjalli - Rx site Raufarhöfn - Tx site Rjúpnahæ_ - Tx site Sæfjall

276

Operativ (MRCC Corsen)

Operativ (MRCC Grønnedal) Operativ (MRCC Coastal/Oceanic)

Saudanes Streite - Rx site Sudurnes - Tx site Den Irske Republikk Malin Head Valentia Jan Mayen I (Norge) Jan Mayen (fjernkontrollert av Bodø Radio) Nederland Nederlands Kystvaktradio

002500100 002500200

66 ° 11’N, 18 ° 57’W 64 ° 43’N, 13 ° 59’W 64 ° 09’N, 22 ° 02’W 55 ° 22’N, 7 ° 20’W 51 ° 56’N, 10 ° 21’W

002570700 002442000

70 ° 57’N, 8 ° 40’W 200

Operativ (JRCC IJmuiden)

Fjernkontrollerte stasjoner: Scheveningen - Tx site IJmuiden - Rx site Noordwjik - Rx site Terchelling - Rx site Norge (fastland) Bergen Bodø

002570400 002570700

52 ° 06’N, 4 ° 16’E 52 ° 27’N, 4 ° 35’E 52 ° 17’N, 4 ° 28’E 53 ° 21’N, 5 ° 12’E 60 ° 42’N, 4 ° 52’E 67 ° 16’N, 14 ° 23’E

250 150 150 150 200 200

Operativ (MRCC Stavanger) Operativ (MRCC Bodø)

Fjernkontrollerte stasjoner: Andenes Sandnessjøen Farsund Florø Ørlandet Rogaland Tjøme Vardø

002570200 002570500 002570600 002570300 002570100 002570800

69 ° 18’N, 16 ° 04’E 66 ° 01’N, 12 ° 37’E 58 ° 04’N, 6 ° 45’E 61 ° 36’N, 5 ° 00’E 63 ° 41’N, 9 ° 36’E 58 ° 39’N, 5 ° 36’E 59 ° 26’N, 10 ° 37’E 70 ° 22’N, 31 ° 06’E

200 200 200 200 200 200 200 200

Operativ (MRCC Stavanger) Operativ (MRCC Stavanger) Operativ (MRCC Stavanger/Bodø) Operativ (MRCC Stavanger) Operativ (MRCC Stavanger) Operativ (MRCC Bodø)

Fjernkontrollerte stasjoner: Berlevåg Hammerfest Tromsø Russland (Arktisk kystlinje) Arkhangelsk 002734414 Kandalaksha NI Murmansk 002733744 * Beloye More (Hvitehavet) til 66 ° N

70 ° 52’N, 29 ° 04’E 70 ° 40’N, 23 ° 40’E 69 ° 39’N, 18 ° 57’E 64 ° 32’N, 40 ° 32’E 67 ° 08’N, 32 ° 25’E 68 ° 58’N, 33 ° 01’E

200 200 200 * 150 170

Storbritannia MRCC Aberdeen MRCC Clyde MRCC Falmouth MRSC Holyhead MRSC Humber MRSC Milford Haven MRSC Shetland MRSC Stornoway MRSC Tyne Tees Svalbard (Norge) Svalbard

57 ° 25’N, 1 ° 51’W 55 ° 58’N, 4 ° 48’W 50 ° 08’N, 5 ° 07’W 53 ° 19’N, 4 ° 38’W 55 ° 05’N, 0 ° 10’W 51 ° 41’N, 5 ° 03’W 60 ° 09’N, 1 ° 08’W 58 ° 13’N, 6 ° 20’W 55 ° 01’N, 1 ° 25’W 78 ° 02’N, 13 ° 40’E

150 150 150 150 150 150 150 150 150 200

002320004 002320022 002320014 002320018 002320007 002320017 002320001 002320024 002320006 002570900

Tilføyd ved forskrift 1.oktober 2003 nr. 1205

277

200 200 200 150 150

Operativ (MRCC Dublin) Operativ (MRCC Dublin)

Operativ (MRCC Bodø)

Forsøk (MRSC Arkhangelsk) Planlagt (MRSC Arkhangelsk) Operativ (MRCC Murmansk)

Operativ (MRCC Aberdeen) Operativ (MRCC Clyde) Operativ (MRCC Falmouth) Operativ (MRSC Holyhead) Operativ (MRSC Humber) Operativ (MRSC Milford Haven) Operativ (MRSC Shetland) Operativ (MRSC Stornoway) Operativ (MRSC Tyne Tees) Operativ (MRCC Bodø)

© SCANFISHPHOTO

Livet i havet – vårt felles ansvar www.fiskeridir.no

278

KAPITTEL

10

GJELDER FISKET

200-mils grense Island................................................................................................................................................................................................... 360 200-mils grense Storbritannia...................................................................................................................................................................................... 363 Avtale mellom Norge/Grønland/Danmark om avgrensning av kontinental- og fiskesone................................................................................... 370 Bruk av lys ved fiske av laksefisk og innlandsfisk....................................................................................................................................................... 395 Data for Grønland............................................................................................................................................................................................................ 364 Deltagerloven.................................................................................................................................................................................................................. 310 Drivgarnsfiske etter anadrome laksefisk i sjøen......................................................................................................................................................... 395 Fangstdagbok.................................................................................................................................................................................................................. 371 Fangstmelding ............................................................................................................................................................................................................... 378 Fiske i det nordvestlige Atlanterhav og ved Grønland................................................................................................................................................ 374 Fiske i EU-sonen. Føring av fangstdagbok og r­ apporteringsplikt­............................................................................................................................. 373 Fiske i områder utenfor Norges jurisdiksjon................................................................................................................................................................ 371 Fiskeriforbudsloven........................................................................................................................................................................................................ 316 Fiskerigrensen................................................................................................................................................................................................................. 325 Fiskerigrenser andre land.............................................................................................................................................................................................. 358 Fiskerisonen ved Jan Mayen.......................................................................................................................................................................................... 336 Fiskeriterritoriet ved Færøyene..................................................................................................................................................................................... 361 Forskrift om bruk av sorteringsristsystem i fiske med stormasket trål.................................................................................................................. 380 Forskrift om ervervstillatelse, registrering og merking av fiskefartøy mv. (ervervstillatelsesforskriften)........................................................... 330 Forskrift om fangstrapportering m.m. for norske fartøy som fisker på Midt-Atlanterhavsryggen...................................................................... 379 Forskrift om fiske etter reker med fartøy fra Norge i fiskevernsonen ved Svalbard.............................................................................................. 357 Forskrift om fiske etter reker med fartøy fra Norge i Svalbards territorialfarvann og indre farvann................................................................... 358 Forskrift om fisketider for fiske etter anadrome laksefisk i sjøen ........................................................................................................................... 389 Forskrift om fiskevernsone ved Svalbard .................................................................................................................................................................... 338 Forskrift om grensen for det norske sjøterritorium ved Jan Mayen......................................................................................................................... 323 Forskrift om grunnlinjene for sjøterritoriet ved Svalbard.......................................................................................................................................... 336 Forskrift om grunnlinjene for sjøterritoriet rundt Fastlands-Norge......................................................................................................................... 321 Forskrift om inndragning av fangst ............................................................................................................................................................................. 310 Forskrift om manntal for fiskarar og fangstmenn m.v.............................................................................................................................................. 314 Forskrift om maskevidde, bifangst og minstemål m.m. ved fiske i fiskevernsonen ved Svalbard........................................................................ 338 Forskrift om maskevidde, bifangst og minstemål m.m. ved fiske i Svalbards territorialfarvann og indre farvann............................................ 341 Forskrift om opplysningsplikt i fisket........................................................................................................................................................................... 385 Forskrift om rapportering (posisjon, fangst og aktivitet) og kontroll mv. ved fiske og fangst i Svalbards territorialfarvann............................. 351 Forskrift om rapportering (posisjon, fangst og aktivitet) og kontroll mv.ved fiske og fangst i fiskevernsonen ved Svalbard .......................... 343 Forskrift om registrering og rapportering ved ­fiske i farvann utenfor noen stats fiskerijurisdiksjon................................................................... 377 Forskrift om utforming og innmontering av sor­ter­ings­rist­i reketrål....................................................................................................................... 387 Forskrift om utøvelse av fisket i sjøen......................................................................................................................................................................... 288 Grunnlinjepunkter Island................................................................................................................................................................................................ 359 Havressurslova................................................................................................................................................................................................................ 280 Instruks for føring av fangstdagbok............................................................................................................................................................................. 376 Konsesjonsforskriften.................................................................................................................................................................................................... 325 Kontroll i fleksible områder............................................................................................................................................................................................ 329 Lakse- og innlandsfiskloven.......................................................................................................................................................................................... 316 Lov om forvaltning av viltlevande marine ressursar.................................................................................................................................................. 280 Lov om Norges økonomiske sone................................................................................................................................................................................. 324 Matloven.......................................................................................................................................................................................................................... 318 Melding om avslutning av fiske..................................................................................................................................................................................... 379 Melding om fiskestart.................................................................................................................................................................................................... 378 Melding om havneanløp................................................................................................................................................................................................. 378 Norges økonomiske sone............................................................................................................................................................................................... 324 Norsk fiske i russisk sone i Barentshavet.................................................................................................................................................................... 371 Omlastingsmelding......................................................................................................................................................................................................... 378 Oppgaveplikt for fiske- og fangstfartøy....................................................................................................................................................................... 375 Oversikt over fiskefartøy og fangstredskap................................................................................................................................................................. 396 Rapporteringsregler / sjekkpunktfor-ordning ved fiske og fangst i russisk økonomisk sone i Barentshavet.................................................... 371 Regler om fiske etter anadrome laksefisk i sjøen....................................................................................................................................................... 388 Svalbard og Jan Mayen................................................................................................................................................................................................... 336

279

HAVRESSURSLOVA

Bouvetøya, Peter Is øy og Dronning Maud Land. Utanfor område som er nemnde i første og andre ledd, gjeld lova for norske rettssubjekt så langt dette ikkje strir mot jurisdiksjonen til ein annan stat, og for dei som er omfatta av § 5 andre ledd. Ikkje i kraft.

LOV OM FORVALTNING AV VILTLEVANDE MARINE RESSURSAR Denne lov erstatter tidligere Saltvannsfiskeloven. Ifølge Fiskeridepartementet og Fiskeridirektoratet vil den tre i kraft fra 1.januar 2009.

§ 5. Personelt verkeområde Lova gjeld for alle innanfor det stadlege område til lova. I område som er oppretta med heimel i lov 17. desember 1976 nr. 91 om Norges økonomiske sone §§ 1 og 5, gjeld forskrifter etter lova her likevel berre for utlendingar og utanlandske føretak når det er fastsett i forskriftene. For utlendingar og utanlandske føretak gjeld lova i område utanfor nokon stats jurisdiksjon når dette følgjer av internasjonal avtale. I slike område gjeld lova også for statslause fartøy og for fartøy som kan sidestillast med slike. Ikkje i kraft.

Dato: LOV-2008-06-06-37 Departement: FKD (Fiskeri- og kystdepartementet) Ikrafttredelse: 2009-01-01 Sist endret: LOV-2012-09-21-66 Korttittel: Havressurslova KAPITTEL 1. INNLEIANDE FØRESEGNER § 1. Formål Formålet med lova er å sikre ei berekraftig og samfunnsøkonomisk lønsam forvaltning av dei viltlevande marine ressursane og det tilhøyrande genetiske materialet og å medverke til å sikre sysselsetjing og busetjing i kystsamfunna. Ikkje i kraft.

§ 6. Tilhøvet til folkeretten Lova gjeld med dei avgrensingane som følgjer av internasjonale avtalar og folkeretten elles. Ikkje i kraft. § 7. Forvaltningsprinsipp og grunnleggjande omsyn Departementet skal vurdere kva slags forvaltningstiltak som er nødvendige for å sikre ei berekraftig forvaltning av dei viltlevande marine ressursane. Ved forvaltninga av dei viltlevande marine ressursane og det tilhøyrande genetiske materialet skal det leggjast vekt på a) ei føre-var-tilnærming i tråd med internasjonale avtalar og retningslinjer b) ei økosystembasert tilnærming som tek omsyn til leveområde og biologisk mangfald c) ein effektiv kontroll med hausting og anna utnytting av ressursane d) ei formålstenleg fordeling av ressursane, som mellom anna kan medverke til å sikre sysselsetjing og busetjing i kystsamfunna e) ei optimal utnytting av ressursane som er tilpassa marin verdiskaping, marknad og industri f) at haustingsmetodar og reiskapsbruk tek omsyn til behovet for å redusere moglege negative verknader på levande marine ressursar g) at forvaltningstiltak er med og sikrar det materielle grunnlaget for samisk kultur. Det er forbode å setje ut organismar og levande rogn utan løyve frå departementet. Departementet kan i forskrift eller enkeltvedtak gjere unntak frå forbodet i første punktum.

§ 2. Retten til ressursane Dei viltlevande marine ressursane ligg til fellesskapet i Noreg. Ikkje i kraft. § 3. Sakleg verkeområde Lova gjeld all hausting og anna utnytting av viltlevande marine ressursar og tilhøyrande genetisk materiale. Viltlevande marine ressursar er fisk, sjøpattedyr med heilt eller delvis tilhald i sjøen, andre marine organismar og plantar med tilhald i sjøen eller på eller under havbotnen, og som ikkje er i privat eige. Lova gjeld likevel ikkje hausting og anna utnytting av anadrome laksefiskar slik det er definert i lov 15. mai 1992 nr. 47 om lakse- og innlandsfisk m.v. § 5 bokstav a. For å sikre at hausting og anna utnytting skjer i samsvar med føresegner fastsette i eller i medhald av lova, gjeld lova også for andre tiltak i samband med hausting og anna utnytting av fangst, så som omlasting, levering, landing, mottak, transport, oppbevaring, produksjon og omsetning. Føresegnene i kapittel 5 jf. kapittel 11 og 12, gjeld også for annan aktivitet enn den som er nemnd ovanfor, når slik aktivitet har innverknad på hausting og anna utnytting av viltlevande marine ressursar og tilhøyrande genetisk materiale. Ikkje i kraft.

Endra med lov 19 juni 2009 nr. 100 (ikr. 1 feb 2011 iflg. res. 7 jan 2011 nr. 10). Vert endra med lov 31 mai 2013 nr. 24 (ikr. 1 jan 2014, etter res. 31 mai 2013 nr. 540).

§ 8. Reguleringsråd Departementet kan oppnemne eit reguleringsråd som kan gje fråsegner før fastsetjing av forskrifter i medhald av lova. Departementet kan fastsetje forskrifter om samansetjinga av reguleringsrådet og om oppgåvene til rådet. Organisasjonar for dei interessene som sakene vanlegvis vedkjem, skal vere representerte i rådet. Når reguleringsrådet har gjeve fråsegn om reguleringsforskrifter etter §§ 11 til 13 og 16, er det ikkje nødvendig

§ 4. Stadleg verkeområde Lova gjeld på norsk fartøy, på norsk landterritorium unnateke Jan Mayen og Svalbard, i norsk sjøterritorium og indre farvatn, på den norske kontinentalsokkelen og i område oppretta med heimel i lov 17. desember 1976 nr. 91 om Norges økonomiske sone §§ 1 og 5. Kongen kan fastsetje at heile eller delar av lova skal gjelde på norsk landterritorium på Jan Mayen, Svalbard, 280

med høyring etter reglane i lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) § 37.

ningskvotar og liknande som til saman utgjer meir enn den nasjonale kvoten. Departementet kan fastsetje eit største tillate uttak for kvar fartøy- eller reiskapsgruppe eller anna definert gruppe (gruppekvote). Gruppekvote skal fastsetjast for bestemte tidsrom. Departementet kan fastsetje at ein del av den nasjonale kvoten eller ein del av gruppekvoten for ei eller fleire fartøygrupper skal leverast til tilverking ved landanlegg i bestemte distrikt (distriktskvote). Departementet kan fastsetje forskrifter om fordeling av og vilkår for utnytting av distriktskvoten. Departementet kan fastsetje at ein del av den nasjonale kvoten eller ein del av gruppekvoten for ei eller fleire fartøygrupper skal leverast til ein bestemt bruk eller i ein bestemt tilstand. Når ei fartøygruppe samla får ei rimeleg fangstordning, kan departementet fastsetje fangstavgrensingar for desse eller at fartøya i gruppa ikkje skal få vere med i enkelte fiskeri. I område som er omfatta av deltakerloven § 21 tredje ledd, skal det ved tildeling av kvotar av viltlevande marine ressursar, og ved andre former for regulering av desse ressursane, leggjast vesentleg vekt på samisk bruk og kva denne bruken har å seie for samiske lokalsamfunn.

§ 8a. Saker der fylkeskommunane har kompetanse Fylkeskommunane kan fatte vedtak på særskilde områder innanfor lova sitt verkeområde når dette er fastsett i forskrift. Departementet kan i forskrift fastsetje nærare reglar om fylkeskommunane sin kompetanse etter denne føresegna. I dei sakene der fylkeskommunane er gitt kompetanse til å fatte vedtak, er Fiskeridirektoratet klageinstans. Tilføyd ved lov 9 jan 2009 nr. 4 (ikr. 1 jan 2010). Vert endra med lov 31 mai 2013 nr. 24 (ikr. 1 jan 2014, etter res. 31 mai 2013 nr. 540).

§ 8b. Fjordfiskenemnd Departementet kan opprette ei fjordfiskenemnd for Finnmark, Troms og Nordland. Sametinget og dei tre fylkeskommunane skal ha rett til å nemne opp medlemmer til nemnda. Departementet kan gje nærare reglar om samansetjinga av fjordfiskenemnda og kva for oppgåver ho skal ha. Tilføyd ved lov 21 sep 2012 nr. 66 (ikr. 1 jan 2013 iflg. res. 21 sep 2012 nr. 913).

KAPITTEL 2. MARIN BIOPROSPEKTERING

Endret ved lov 21 sep 2012 nr. 66 (ikr. 1 jan 2013 iflg. res. 21 sep 2012 nr. 913).

§ 9. Gjennomføring av marin bioprospektering Kongen kan fastsetje at uttak og undersøking i sjø i samband med marin bioprospektering krev løyve frå departementet. Føresegnene i lova gjeld for marin bioprospektering så langt dei høver. Kongen kan fastsetje forskrifter om marin bioprospektering, mellom anna gjere unntak frå føresegner som er fastsette i eller i medhald av lova, fastsetje kva slags opplysningar søknaden skal innehalde, og gje nærare reglar om kva slags vilkår som kan setjast. Ikkje i kraft.

§ 12. Kvotar for fartøy Departementet kan i forskrift fastsetje kvotar for enkeltfartøy målt i kvantum, individ, haustingsdøgn eller andre innsatsfaktorar. Kvotane kan fastsetjast for visse tidsrom eller per tur og for ein bestand eller samla for fleire bestandar. Når verksemda fell inn under lov 26. mars 1999 nr. 15 om retten til å delta i fiske og fangst (deltakerloven), kan kvoten berre haustast med fartøy som det er gjeve erversløyve for, og som kan nyttast i verksemda etter reglane i deltakerloven. Når verksemda ikkje fell inn under deltakerloven, kan kvoten tildelast til person eller føretak. Det kan setjast vilkår om registrering i eige register for slik tildeling. Departementet kan gje nærare føresegner om registeret. Ikkje i kraft.

§ 10. Fordelar frå utnytting av marint genetisk materiale I løyve etter § 9 kan det fastsetjast at ein del av fordelane frå utnytting av norsk marint genetisk materiale skal tilfalle staten. I løyve etter § 9 kan det fastsetjast at genetisk materiale og resultat frå prospekteringa ikkje kan omsetjast eller formidlast vidare utan samtykke frå og eventuelt vederlag til staten. Når det er drive marin bioprospektering eller utnytting av genetisk materiale utan at det er gjeve løyve etter § 9, kan Kongen fastsetje at ein del av fordelane som nemnde i første ledd skal tilfalle staten. Ikkje i kraft.

§ 13. Kvotar til forsking, overvaking, undervisning og praktiske reiskapsforsøk Det kan tildelast kvotar til a) forskingsinstitusjonar b) den som får løyve til praktiske forsøk til utvikling av reiskapar, fangstmetodar og liknande etter § 66 c) overvaking av fiskefelt d) offentleg godkjende undervisningsinstitusjonar. Ved hausting av kvotar som er nemnde i første ledd, kan det nyttast eigne fartøy eller leigde fartøy som det er gjeve ervervsløyve for, når verksemda elles ville kome inn under deltakerloven. Reiskapsavgrensingane for fartøy som ikkje er merkeregistrerte, jf. § 22, gjeld ikkje for hausting etter denne føresegna. Ikkje i kraft.

KAPITTEL 3. FANGSTMENGD OG KVOTAR § 11. Nasjonal kvote, gruppekvote og distriktskvote Departementet kan fastsetje eit største tillate uttak (nasjonal kvote) for viltlevande marine ressursar målt i kvantum, individ, haustingsdøgn eller andre innsatsfaktorar. Nasjonal kvote skal fastsetjast for bestemte tidsrom. Når det er fastsett ein nasjonal kvote, kan det ikkje fastsetjast gruppekvotar, forskings- og undervis-

§ 14. Spesielle kvoteordningar Som ledd i ei tilpassing av fiskeflåten til ressursgrunnlaget kan departementet i forskrift gje reglar om høgare 281

kvote for enkeltfartøy når anna fartøy permanent eller mellombels vert teke ut av haustingsverksemda. Departementet kan fastsetje fleire vilkår for tildeling av slik høgare kvote.

semd og anna utnytting som ikkje vil vere i strid med formålet med det beskytta området. Ikkje i kraft. § 19a. Utsetjing av organismar Vert føyd til med lov 31 mai 2013 nr. 24 (ikr. 1 jan 2014, etter res. 31 mai 2013 nr. 540).

KAPITTEL 4. GJENNOMFØRING AV HAUSTING OG ANNA UTNYTTING AV VILTLEVANDE MARINE RESSURSAR

§ 20. Forbod mot hausting med trål og andre reiskapar i visse område Det er forbode å hauste med trål innanfor territorialgrensa ved det norske fastlandet, med unntak av hausting med taretrål, reketrål og krepsetrål. Departementet kan i forskrift gjere unntak frå forbodet i første punktum i visse område, for visse tidsperiodar eller for hausting med bestemte trålreiskapar eller hausting av bestemte artar og fastsetje kva som er å rekne som trål etter denne paragrafen. Departementet kan i forskrift fastsetje forbod mot hausting for andre fartøy- eller reiskapsgrupper innanfor grunnlinjene, innanfor linjer i ein viss avstand frå grunnlinjene eller innanfor fastsette posisjonar. Ikkje i kraft.

§ 15. Ilandføringsplikt All fangst av fisk skal førast i land. Departementet kan i forskrift gjere unntak frå ilandføringsplikta og forby utkast av biologisk avfall. Departementet kan i forskrift fastsetje plikt til ilandføring av bifangst av andre marine organismar, plantar, sjøpattedyr og sjøfuglar eller rapporteringsplikt for slik bifangst. Ikkje i kraft. § 16. Gjennomføring av hausting All hausting og anna utnytting av viltlevande marine ressursar skal skje så skånsamt som mogleg. Departementet kan fastsetje forskrifter om gjennomføring av hausting, mellom anna om a) tidsrom for hausting og tidspunkt for utsegling b) kor mange fartøy frå ulike grupper som kan hauste samtidig i eit område c) forbod mot hausting i visse område, av visse artar eller med visse reiskapar d) utforming, merking, bruk og røkting av reiskapar og andre innretningar som vert nytta i samband med hausting e) største eller minste tillatne storleik på individ og at det berre eller for ein del skal haustast hann- eller hoindivid f) tillaten bifangst g) utforming og bruk av haustingsreiskapar for å redusere skadeverknader på andre artar enn målartane. Ikkje i kraft.

§ 21. Forbod mot hausting i område som er påverka av ureining Departementet kan forby eller avgrense hausting i område og av artar som kan vere påverka av ureining. Ikkje i kraft. § 22. Sports- og rekreasjonsfiske Når det vert hausta med fartøy som ikkje er merkeregistrerte eller fiska frå land, kan det ikkje nyttast andre reiskapar enn a) handsnøre, fiskestong og liknande handreiskapar b) éi maskindriven jukse eller dorg c) garn med samla lengd på inntil 210 meter d) liner med inntil 300 onglar e) inntil 20 teiner eller ruser. Desse reiskapsavgrensingane gjeld også når same person eller dei same personane nyttar fleire fartøy. Departementet kan i forskrift gjere unntak frå føresegnene i første ledd for bruk av landnot. Departementet kan i forskrift fastsetje kvantumsavgrensingar, strengare reiskapsavgrensingar eller forbod mot hausting i nærare bestemte område når det er nødvendig av omsyn til ressursforvaltninga. For den som ikkje er norsk statsborgar eller likestilt med norsk statsborgar i medhald av lov 17. juni 1966 nr. 19 om forbud mot at utlendinger driver fiske m.v. i Norges territorialfarvann (fiskeriforbudsloven) § 2, gjeld den strengare reiskapsavgrensinga i fiskeriforbudsloven § 3. Departementet kan i forskrift påleggje eit utval av personar som driv sports- og rekreasjonsfiske, å gje opplysningar til styresmaktene om haustinga for statistikkformål. Tilsvarande pålegg kan også rettast mot den som eig eller driv anlegg eller verksemd som slik hausting vert driven frå. Dei andre føresegnene i eller fastsette i medhald av lova gjeld så langt dei høver.

§ 17. Tap av reiskapar Den som mistar eller må kutte reiskapar, har plikt til å sokne etter reiskapane. Departementet kan gjere unntak frå plikta til å sokne. Departementet kan fastsetje forskrift om rapportering ved tap av reiskapar eller funn av tapte reiskapar, mellom anna om kva som er mista og kvar reiskapane er mista. Ikkje i kraft. § 18. Forbod mot bruk av sprengstoff o.a. Det er forbode å bruke sprengstoff, skytevåpen og gift ved hausting. Forbodet mot bruk av sprengstoff og skytevåpen gjeld ikkje ved hausting av sjøpattedyr eller større bruskfiskar. Departementet kan fastsetje nærare reglar for å sikre at avliving av sjøpattedyr og større bruskfiskar skjer i samsvar med forsvarlege avlivingsmetodar. Ikkje i kraft. § 19. Marine beskytta område Kongen kan opprette marine beskytta område der hausting og anna utnytting av viltlevande marine ressursar er forbode. Det kan gjerast unntak for haustingsverk-

Vert endra med lov 31 mai 2013 nr. 24 (ikr. 1 jan 2014, etter res. 31 mai 2013 nr. 540).

282

§ 23. Omsetningsgrense for sports- og rekreasjonsfiske Ein person eller eit føretak kan per kalenderår ikkje omsetje fangst som er teken med fartøy som ikkje er merkeregistrert, eller frå land, for meir enn den summen som er fastsett i lov 19. juni 2009 nr 58 om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven) § 2-1 første ledd første punktum. Denne grensa gjeld sjølv om fleire personar eller føretak omset fangst som er hausta med det same fartøyet. Den som eig merkeregistrert fartøy, kan likevel ikkje omsetje slik fangst av fiskeslag som han er tildelt kvote for etter § 12. Departementet kan i forskrift gjere unntak frå føresegnene i første ledd for omsetning av fangst som er teken med landnot. For den som ikkje er norsk statsborgar eller likestilt med norsk statsborgar i medhald av fiskeriforbudsloven § 2, gjeld omsetningsforbodet for fangst i fiskeriforbudsloven § 3.

§ 27. Lås- og stengsetjing Alle som haustar med not, har rett til å fortøye slepekast i land når det skjer i rimeleg avstand frå hus der det bur folk, eller hytte som er i bruk, og utan utilbørleg fortrengsle eller ulempe for andre. Det er forbode å hauste nærare enn 100 meter og å ferdast nærare enn 20 meter frå slepekast eller steng som er fortøydde i land eller oppankra på annan måte. Departementet kan fastsetje forskrifter om sleping og stengsetjing av fangst i sjøen, mellom anna om oppbevaring av fangst og opning av steng, for å hindre at fangsten får skade, vert kvalitetsforringa eller at fangsten ureinar eller vert ureina av omgjevnadene. Ikkje i kraft. § 28. Forbod mot å etterlate gjenstandar i sjøen Det er forbode å kaste, eller unødvendig etterlate reiskapar, fortøyingar og andre gjenstandar i sjøen eller på botnen som kan skade marint liv, hemme gjennomføring av hausting, skade haustingsreiskapar eller setje fartøy i fare. Den som fer fram i strid med forbodet i første ledd, pliktar å rydde etter seg eller fjerne gjenstandane. Fiskeridirektoratet kan gje pålegg om rydding eller fjerning. Vert pålegg etter andre ledd ikkje følgt, kan Fiskeridirektoratet setje i verk nødvendige tiltak for den ansvarlege si rekning og risiko. Utgifter ved slike tiltak er tvangsgrunnlag for utlegg. Ikkje i kraft.

Endra med lov 25 juni 2010 nr. 43. Vert endra med lov 31 mai 2013 nr. 24 (ikr. 1 jan 2014, etter res. 31 mai 2013 nr. 540).

§ 23a. Forbod for utlendingar mot tilverking, pakking og omlasting Vert føyd til med lov 31 mai 2013 nr. 24 (ikr. 1 jan 2014, etter res. 31 mai 2013 nr. 540).

KAPITTEL 5. ORDEN PÅ HAUSTINGSFELT, ERSTATNING, LOKALE REGULERINGAR OG UTVAL § 24. Reglar om aktsemd Den som kjem til haustingsfelt der reiskapar er sette ut, skal gjere seg kjend med kvar reiskapane står. Alle skal fare fram slik at haustingsreiskapar ikkje vert skadde eller utsette for fare. Det er forbode å hindre eller øydeleggje høvet til hausting med skyting, støy eller anna utilbørleg framferd. Departementet kan gje nærare reglar om manøvrering av fartøy og framferd på haustingsfelt. Ikkje i kraft.

§ 29. Berging av reiskapar og fangst Den som bergar bortdrivne, tapte eller etterlatne reiskapar, lettbåt og anna utstyr, skal så snart som mogleg melde frå om dette til eigaren. Departementet kan fastsetje forskrift om rapportering ved berging av bortdriven, tapt eller etterlaten reiskap, mellom anna om kva som er berga og kvar det er funne. Den som bergar reiskapar, har rett til bergeløn. Bergeløna skal fastsetjast i samsvar med sedvane eller til det som er rimeleg. Bergeløna kan ikkje setjast høgare enn verdien av det som er berga. Berga fangst tilkjem bergaren. Er verdien av fangsten monaleg større enn bergeløna, kan bergeløna heilt eller delvis falle bort. Det som er berga, kan ikkje krevjast utlevert før bergeløn og kostnader er dekte. Når bergeløn og kostnader er dekte, pliktar bergaren å utlevere det som er berga. Eigaren har plikt til å godta tilbakelevering når det er rimeleg at bergaren krev dette etter at det som er berga er sikra. Departementet kan fastsetje forskrifter om berging av reiskapar. Ikkje i kraft.

§ 25. Forkastregelen Den som først tek til å setje ut reiskapane sine og held fram med det utan uvanleg opphald, har rett til å hauste i det området som reiskapane krev eller vil femne om. Dei som tek til å setje ut reiskapane sine samtidig, har lik rett. Dei som ikkje har reiskapar ute, skal på oppmoding flytte dersom dei ligg i vegen for den som har teke til å hauste eller går i gang med å setje ut reiskapane sine. Ikkje i kraft. § 26. Hausting med trål eller snurrevad Det er forbode å hauste med trål eller snurrevad nærare enn éi nautisk mil frå utsette fiske- eller fangstreiskapar eller merke for slike reiskapar eller fartøy som driv garneller linefiske. Departementet kan fastsetje at grensa i første ledd skal vere kortare eller ikkje skal gjelde for bestemte fiskeri med trål eller snurrevad. Føresegna i første ledd gjeld ikkje der det er oppretta utvalsområde og gjennomført havdeling i medhald av § 32. Ikkje i kraft.

§ 30. Erstatningsansvar Den som skader reiskapar som er sette ut i sjøen for fangst, pliktar utan omsyn til skuld å erstatte skaden, mellom anna tap av fangst og tap som følgje av avbrot i haustinga. Erstatninga etter første ledd kan reduserast eller falle bort dersom skadevaldaren godtgjer å vere utan skuld i skaden. Er drivande eller fastståande reiskapar skadde, har trål- og snurrevadfiskarar som samtidig har fiska på 283

feltet, plikt til å leggje fram bevis for at dei ikkje er årsak til skaden. Ikkje i kraft.

Vert endra med lov 31 mai 2013 nr. 24 (ikr. 1 jan 2014, etter res. 31 mai 2013 nr. 540).

§ 35. Plikt til å innhente informasjon Departementet kan fastsetje forskrifter om plikt til å lytte på bestemte radiofrekvensar til bestemte tider og om plikt til å skaffe og bruke anna kommunikasjonsutstyr for å ta imot meldingar frå styresmaktene. Ikkje i kraft.

§ 31. Panterett til sikring av erstatningskrav Den som har krav på skadeerstatning etter lova eller som følgje av samanstøyt mellom haustingsfartøy, hjelpefartøy eller fartøy som fører fangst, har panterett i fartøya, reiskapane og fangsten til skadevaldaren. Reglane om sjøpant i lov 24. juni 1994 nr. 39 om sjøfarten (sjøloven) kapittel 3 gjeld tilsvarande. Krava har same prioritet som dei krava som er nemnde i sjøloven § 51 første ledd nr. 4. Panterett i fangst fell bort når fangsten er omsett. Den som utan samtykke frå kravshavaren selde fangsten, vert personleg ansvarleg for kravet. Dette ansvaret gjeld likevel ikkje for den summen som han godtgjer at pantet ikkje kunne ha dekt. Ikkje i kraft.

§ 36. Opplysningspliktene til haustaren (fangstdagbok o.a.) Departementet kan i forskrift påleggje eigaren eller brukaren av fartøy å føre fangstdagbok og gje nærare reglar om korleis ho skal førast, kva slags opplysningar ho skal innehalde, og om oppbevaring og innsending av fangstdagboka. Departementet kan i forskrift påleggje eigaren eller brukaren av fartøy å gje andre opplysningar om hausting og produksjon av fangst. Ikkje i kraft.

§ 32. Lokale reguleringar og utval Departementet kan opprette utvalsområde der Fiskeridirektoratet eller utval som er oppnemnde av Fiskeridirektoratet, kan fastsetje lokale forskrifter om a) havdeling og trygg avstand mellom ulike reiskapsgrupper b) utplassering og merking av reiskapar c) tidspunkt for utsegling og liknande d) melde- og oppgåveplikt til Fiskeridirektoratet for å delta i hausting i slike område. Fiskeridirektoratet kan fastsetje lokale forskrifter også utanfor slike område. Lokale organisasjonar har forslagsrett ved fastsetjing av lokale forskrifter og ved oppnemning av utval. Ikkje i kraft.

§ 37. Omlasting, skifte av haustingsområde og avslutning av hausting Departementet kan av kontrollomsyn forby eller fastsetje nærare reglar om omlasting, mellom anna at den som lastar om, skal melde frå om dette innan fastsette fristar, og at omlasting berre kan skje på eller innanfor bestemte posisjonar eller i ei bestemt hamn. Departementet kan i forskrift gje pålegg om at den som tek til å hauste, skifter haustingsområde eller avsluttar haustinga, skal melde frå om dette innan fastsette fristar og framstille seg for kontroll på eller innanfor bestemte posisjonar eller i ei bestemt hamn. Ikkje i kraft.

§ 33. Tilsynspersonar I utvalsområde kan Fiskeridirektoratet nemne ut tilsynspersonar som ved rettleiing og åtvaring skal arbeide for å hindre brot på føresegner som er fastsette i eller i medhald av lova, og vere med å halde oppe ro og orden på haustingsfelt. Ikkje i kraft.

§ 38. Registrering som mottakar og kjøpar av fangst i første hand Departementet kan i forskrift gje reglar om at den som tek imot fangst som vert lossa eller omlasta frå fartøy, skal vere registrert som mottakar hos Fiskeridirektoratet, og om at den som kjøper fangst i første hand, skal vere registrert som kjøpar hos Fiskeridirektoratet. Det kan fastsetjast vilkår for slik registrering. Ikkje i kraft.

KAPITTEL 6. TILRETTELEGGING FOR KONTROLL

§ 39. Landings- og sluttsetel og førehandsvarsel om landing Eigaren eller brukaren av haustings- eller transportfartøy og den som tek imot fangst, skal skrive ut ein landingssetel med opplysningar om fangsten. Dette gjeld uansett om fangsten vert overført til anlegg på land, anna fartøy eller til oppbevaring i sjø. Eigaren eller brukaren av haustings- eller transportfartøy og den som kjøper fangst i første hand, skal skrive ut ein sluttsetel med opplysningar om fangsten. Departementet kan i forskrift gje nærare reglar om omfanget av pliktene i første og andre ledd, mellom anna korleis setelen skal førast, kva slags opplysningar setelen skal innehalde, og om oppbevaring og innsending av setelen. Departementet kan i forskrift fastsetje at dei som er nemnde i første og andre ledd, skal sende førehandsvarsel til styresmaktene om kvar, korleis og når landing eller mottak av fangst skal skje, kva slags opplysningar om fangsten førehandsvarselet skal innehalde, og at

§ 34. Plikt til å leggje til rette for kontroll om bord i fartøy For å leggje til rette for kontroll med føresegner som er fastsette i eller i medhald av lova eller anna havressurslovgjeving, kan departementet i forskrift forby eller gje pålegg om a) å ha om bord eller bruke reiskapar b) korleis reiskapar som ikkje er i bruk, skal oppbevarast c) å ha om bord eller bruke utstyr som kan nyttast til sortering, oppmaling, dumping, utkast o.a. av fangst d) å ha om bord og bruke utstyr som overvaker og rapporterer aktiviteten til fartøyet, som til dømes satellittsporingsutstyr og ferdskrivar e) å ha om bord godkjende teikningar av oppbevaringsstader og av fartøyet elles f) korleis fangst skal merkjast og stuast, og å ha om bord oversikt over korleis fangsten er stua g) å ha om bord og bruke utstyr og dokumentasjon som sikrar kontroll med det kvantum som vert hausta. 284

førehandsvarsel skal sendast ei viss tid før fangsten kan landast. Ikkje i kraft.

rår over, transporterer, oppbevarer, produserer eller på andre måtar handterer viltlevande marine ressursar, og til stader der relevante dokument og opplysningar er å finne. Det same gjeld også hos dei som i forskrift er pålagde å gje opplysningar i medhald av § 22 femte ledd. Fiskeridirektoratet skal ha uhindra og direkte tilgang til rekneskapar, relevante dokument, gjenstandar og opplysningar hos alle som er nemnde i første ledd. Ansvarshavande eller representant for ansvarshavande skal gje tilgang til og leggje fram relevante gjenstandar, relevante og korrekte opplysningar og dokument og stadfeste kopiar av desse. Vidare skal han tillate merknader i fangstdagbok, mottaksjournal og liknande og skrive under kontrollrapporten som vert sett opp. Ansvarshavande eller representant for ansvarshavande kan føre merknader på rapporten. Fiskeridirektoratet kan gje pålegg om å stanse fartøy, trekkje reiskapar eller sjølv trekkje reiskapar og forankring til slike og stanse andre pågåande aktivitetar om bord i fartøy eller på land. Fiskeridirektoratet kan vidare gje pålegg om å stanse transportmiddel. Fiskeridirektoratet kan plombere reiskapar og oppbevaringsstader for viltlevande marine ressursar, dokument, relevante opplysningar og gjenstandar. Fiskeridirektoratet kan gjennomføre produksjonsprøver, opne emballasje og ta prøver av vareparti, mellom anna tine fryst vare. Dersom eigaren av vara eller andre vert påførte utgifter gjennom slike undersøkingar, kan utgiftene ikkje krevjast refunderte. Politiet skal yte Fiskeridirektoratet nødvendig hjelp og vern ved gjennomføring av kontroll. Ikkje i kraft.

§ 40. Plikt til å sikre opplysningar om fangst Departementet kan i forskrift gje reglar om at dei som haustar, tek imot, transporterer, oppbevarer, produserer eller omset viltlevande marine ressursar, skal ha og bruke dokumentasjon og utstyr som sikrar kontroll med kvantumet som vert motteke, transportert, oppbevart, produsert, teke ut frå oppbevarings- eller produksjonsstad eller omsett. Departementet kan også gje reglar om korleis viltlevande marine ressursar skal oppbevarast. Ikkje i kraft. § 41. Sporing Departementet kan i forskrift gje reglar om at dei som haustar, tek imot, transporterer, oppbevarer, produserer eller omset viltlevande marine ressursar, skal kunne dokumentere dei opplysningane som trengst for at det heile tida skal vere mogleg å spore fisk o.a. tilbake til ein fangst som er registrert på landings- eller slutsettel. Ikkje i kraft. § 42. Omrekningsfaktorar Departementet kan i forskrift fastsetje omrekningsfaktorar frå tilverka eller landa fangst til rund vekt og mellom ulike grader av tilverking. Eigaren og brukaren av haustingsfartøy og produksjonsanlegg har plikt til å samarbeide når Fiskeridirektoratet hentar inn måleprøver til omrekningsfaktorar. Ikkje i kraft. § 43. Bruk av elektronisk utstyr og programvare Departementet kan i forskrift fastsetje at registrering og overføring av opplysningar som er nemnde i dette kapittelet, skal skje ved bruk av bestemt elektronisk utstyr og programvare. Ikkje i kraft.

§ 47. Utplassering av inspektørar og observatørar Inspektørar og observatørar kan plasserast om bord i haustingsfartøy. Dei skal ha nødvendig kost og losji for fartøyet si rekning, og dei skal utan vederlag kunne bruke kommunikasjonsutstyr. Departementet kan fastsetje forskrift om a) oppgåvene til observatøren b) kva fartøygrupper og kor mange fartøy som skal ha inspektør eller observatør om bord, og korleis fartøya skal veljast ut c) at kostnadene ved inspektør- og observatørordningar, mellom anna løns- og transportkostnadene, skal fordelast på alle deltakande fartøy i ei nærare definert fartøygruppe eller i særlege tilfelle heilt eller delvis berast av enkeltfartøy d) at fartøy som ikkje har betalt pålagde inspektør- eller observatørkostnader kan nektast å delta i vedkomande haustingsverksemd. Krav etter vedtak etter andre ledd bokstav c er tvangsgrunnlag for utlegg. Ikkje i kraft.

KAPITTEL 7. KONTROLL OG HANDHEVING § 44. Kontrollansvaret til Fiskeridirektoratet Fiskeridirektoratet skal føre kontroll med at dei som lova gjeld for, held seg til føresegner som er fastsette i eller i medhald av lova og anna lovgjeving om deltaking i, leiting etter og uttak, omsetning, produksjon, innførsle og utførsle av viltlevande marine ressursar. Ikkje i kraft. § 45. Samarbeid ved kontroll Dei som vert kontrollerte i samsvar med føresegner som er gjevne i eller i medhald av lova eller anna lovgjeving som er nemnd i § 44, skal samarbeide med kontrollstyresmaktene ved gjennomføring av kontroll, mellom anna ved å svare på oppkalling over radio eller anna kommunikasjonsutstyr. Ikkje i kraft.

§ 48. Kontrolloppgåvene til salslaga Salslag som har vedtekter som er godkjende i medhald av lov 14. desember 1951 nr. 3 om omsetning av råfisk (råfiskloven), skal kontrollere at føresegner som er fastsette i eller i medhald av lova vert følgde. Kontrollen skal avgrensast til opplysningar som naturleg følgjer av salslaget si verksemd etter råfiskloven, særleg kontroll med at fangstuttak og landa fangst er i samsvar med føresegner som er fastsette i eller i medhald av lova

§ 46. Gjennomføring av kontroll Fiskeridirektoratet skal ha uhindra og direkte tilgang til fartøy i gjennomføring av kontroll etter § 44. Same tilgangen skal Fiskeridirektoratet ha til reiarlagskontor og fiskemottak og hos alle andre som i ervervssamanheng 285

her. Departementet kan påleggje salsorganisasjonane å kontrollere opplysningar om fangstar som ikkje kjem inn under den retten salslaget har til førstehandsomsetning. Ved gjennomføring av kontrollen kan salslaget krevje uhindra tilgang til haustings- eller transportfartøy og til kontora, lagera og produksjonsanlegga til kjøparen eller mottakaren. Det same gjeld når fangst vert overført frå eller til steng eller merd. I denne samanhengen kan salslaget krevje uhindra tilgang til fangstdagbok, landingsjournal, setlar og rekneskapar. Departementet kan i forskrift stille krav til korleis salslaget organiserer kontrollverksemda. Dei som vert kontrollerte, har plikt til å samarbeide ved kontrollen. Departementet kan fastsetje forskrift om gjennomføring av kontroll som er nemnd i denne paragrafen, og om rapporterings- og kontrollrutinar.

mot reglar om fiske som er avtalte med ein framand stat b) forbod mot ilandføring, omlasting og tilverking av fangst i norsk hamn med fartøy som ikkje er norsk, når den som eig eller driv fartøyet er eit rettssubjekt som med eit anna fartøy har teke del i fiske som klårt strir mot eit ønskjeleg beskatnings- eller fiskemønster, eller klårt strir mot reglar om fiske som er avtalte med ein framand stat c) forbod mot lasting og lossing og mot hamne-, forsynings- og støttetenester i norsk hamn til og frå fartøy som har eller får forbod etter bokstav a eller b d) forbod i territorialfarvatnet mot forsynings- og støttetenester og omlasting til og frå fartøy som har eller får forbod etter bokstav a eller b e) forbod mot forsynings- og støttetenester til og frå anna fartøy med norsk fartøy eller på annan måte, når det førstnemnde fartøyet har eller får forbod etter bokstav a til d f) forbod etter bokstav a til e for fartøy som er oppførte på lister i regionale fiskeriforvaltningsorganisasjonar over fartøy som driv ulovleg, urapportert eller uregulert fiske. Kongen kan fastsetje forskrift som forbyr fartøy som ikkje er norsk, jf. fiskeriforbudsloven § 2, tilgang til norske indre farvatn, dersom vilkåra for å forby ilandføring av fangsten etter § 50 eller etter paragrafen her første ledd bokstav a, b eller f, er oppfylte. Ikkje i kraft.

Endres ved lov 21 juni 2013 nr. 75 (ikr. 1 jan 2014 iflg. res. 21 juni 2013 nr. 726).

§ 49. Utveksling av opplysningar mellom kontrollstyresmakter o.a. Personell i Fiskeri- og kystdepartementet og Fiskeridirektoratet kan utan hinder av teieplikt gje andre kontrollstyresmakter, politi eller påtalemakt opplysningar som har naturleg samanheng med oppgåvene deira etter lova her. Teieplikt for personell i andre kontrollstyresmakter, politi eller påtalemakt hindrar ikkje at dei gjev Fiskeri- og kystdepartementet eller Fiskeridirektoratet opplysningar som er nemnde i første ledd. Kongen kan fastsetje nærare forskrifter om utveksling av opplysningar etter denne paragrafen.

§ 52. Forbod mot verksemd som kan undergrave forvaltningstiltak Departementet kan for å motverke ulovleg, urapportert og uregulert fiske forby verksemd som kan vere med på å undergrave nasjonale forvaltningstiltak og tiltak frå internasjonale og regionale fiskeriforvaltningsorganisasjonar. Ikkje i kraft.

§ 49a. Fiskerioppsyn Vert føyd til med lov 31 mai 2013 nr. 24 (ikr. 1 jan 2014, etter res. 31 mai 2013 nr. 540).

KAPITTEL 8. TILTAK MOT ULOVLEG, URAPPORTERT OG UREGULERT FISKE

KAPITTEL 9. FANGST SOM ER HAUSTA ELLER LEVERT I STRID MED LOVA

§ 50. Forbod mot ilandføring av fangst Departementet kan forby ilandføring av viltlevande marine ressursar som er fanga med fartøy som ikkje er norsk, eller med fartøy som ikkje er disponert av norsk statsborgar eller nokon som er likestilt med norsk statsborgar, når a) fangsten er frå ein fiskebestand av felles interesse med andre statar, som ikkje er forvalta felles b) fangsten er teken i strid med eit ønskjeleg beskatningseller fiskemønster, fører til overfiske av forsvarlege totalkvotar eller er i strid med internasjonale avtalar c) flaggstaten etter oppmoding ikkje kan stadfeste at fangsten er teken i fiskeriaktivitet i samsvar med eit ønskjeleg beskatnings- eller fiskemønster, eller er i strid med reglar om fiskeriaktivitet som er avtalte med ein framand stat. Ikkje i kraft.

§ 53. Forbod mot omsetning Det er forbode å ta imot eller omsetje fangst som er hausta eller levert i strid med føresegner som er fastsette i eller i medhald av lova. Departementet kan i forskrift fastsetje forbod mot å ta imot eller omsetje fangst ved brot på føresegner som er fastsette i eller i medhald av §§ 40, 41 og 52. Det er likevel lov å ta imot eller omsetje slik fangst når det er gjort vedtak etter § 54, eller når Fiskeridirektoratet eller salslaget har samtykt. Ikkje i kraft. § 54. Fangst som er hausta eller levert i strid med lova Fangst eller verdien av fangst som er hausta eller levert i strid med føresegner som er fastsette i eller i medhald av lova her, eller deltakerloven, tilfell vedkomande salslag, eller staten dersom fangsten ikkje fell inn under omsetningsretten til salslaget. Dette gjeld utan omsyn til om tilhøvet medfører straffansvar. Departementet kan i forskrift fastsetje reglar om handsaming av slike saker, korleis verdien av fangsten skal fastsetjast, om det kan gjevast vederlag for kostnader ved ilandføring, og om kva salslaga kan bruke slike midlar til.

§ 51. Tiltak mot dei som driv eller medverkar til ulovleg, urapportert og uregulert fiske Departementet kan fastsetje forskrift om a) forbod mot ilandføring, omlasting og tilverking av fangst i norsk hamn med fartøy som ikkje er norsk, når fartøyet har teke del i fiske som klårt strir mot eit ønskjeleg beskatnings- eller fiskemønster, eller klårt strir 286

Endeleg vedtak er tvangsgrunnlag for utlegg, og verdien av fangsten kan krevjast inn ved motrekning i fangstoppgjer. Departementet kan gje forskrift om mellombels tilbakehald av fangstverdi. Ikkje i kraft.

ansvarlege har hatt ved lovbrotet, kor alvorleg lovbrotet er, og ekstra kostnader som kontrolltiltak og handsaming av saka har ført med seg. Departementet kan i forskrift gje nærare føresegner om fastsetjing av lovbrotsgebyr og føresegner om rente og tilleggsgebyr dersom lovbrotsgebyret ikkje vert betalt ved forfall. Endeleg vedtak om lovbrotsgebyr er tvangsgrunnlag for utlegg. Lovbrotsgebyr kan også krevjast inn gjennom salslaget ved motrekning i fangstoppgjer. Domstolane kan prøve storleiken på gebyret. Lovbrotsgebyr og straff etter kapittel 12 kan ikkje nyttast mot same lovbrot.

KAPITTEL 10. AVGIFTER, REGISTER OG PLIKT TIL Å GJE OPPLYSNINGAR OM DRIFTA AV FARTØY § 55. Kontrollavgift Departementet kan fastsetje forskrift om kontrollavgift. Slik forskrift kan innehalde føresegner om plikt til å svare avgift, korleis ho skal krevjast inn, og om opplysningsplikt for den som leverer og den som tek imot fangst når dette er avgjerande for omfanget av avgiftsplikta. Skuldig avgift er tvangsgrunnlag for utlegg. Ikkje i kraft.

Vert endra med lov 31 mai 2013 nr. 24 (ikr. 1 jan 2014, etter res. 31 mai 2013 nr. 540).

KAPITTEL 12. STRAFFANSVAR § 60. Brot på reguleringsføresegner Den som med vilje eller aktlaust bryt føresegner fastsette i eller i medhald av §§ 9, 10, 11 tredje og fjerde ledd og 12 til 14, vert straffa med bøter eller fengsel i inntil eitt år dersom tilhøvet ikkje kjem inn under strengare straffeføresegner.

§ 56. Register Fiskeridirektoratet kan opprette register for føring, lagring og bruk av opplysningar som er samla etter pålegg som er fastsette i eller i medhald av lova. Fiskeridirektoratet kan vidare, til bruk for kontrollformål, opprette register for føring, lagring og bruk av opplysningar som er nemnde i første ledd, saman med opplysningar som er henta frå andre kjelder. Departementet kan i forskrift fastsetje nærare reglar om registrering og bruk av opplysningar i slike register. Ikkje i kraft.

Vert endra med lov 31 mai 2013 nr. 24 (ikr. 1 jan 2014, etter res. 31 mai 2013 nr. 540).

§ 61. Brot på reglar om gjennomføring av hausting og orden på haustingsfelt Den som med vilje eller aktlaust bryt føresegner som er fastsette i eller i medhald av §§ 15, 16 andre ledd, 18 til 21, 22 første og tredje ledd, 23 og 24, vert straffa med bøter eller fengsel i inntil eitt år dersom tilhøvet ikkje kjem inn under strengare straffeføresegner.

§ 57. Plikt til å gje opplysningar om drifta av fartøy Departementet kan i forskrift påleggje eigaren eller brukaren av haustingsfartøy å gje Fiskeridirektoratet rekneskapar og andre opplysningar om drifta av fartøyet. Ikkje i kraft.

Vert endra med lov 31 mai 2013 nr. 24 (ikr. 1 jan 2014, etter res. 31 mai 2013 nr. 540).

KAPITTEL 11. TVANGSMULKT OG LOVBROTSGEBYR

§ 62. Brot på reglar som skal leggje til rette for kontroll Den som med vilje eller aktlaust bryt føresegner som er fastsette i eller i medhald av §§ 34 og 36 til 42, vert straffa med bøter eller fengsel i inntil eitt år dersom tilhøvet ikkje kjem inn under strengare straffeføresegner. Ikkje i kraft.

§ 58. Tvangsmulkt Departementet kan påleggje tvangsmulkt for å sikre at føresegner som er fastsette i eller i medhald av lova vert følgde. Tvangsmulkta er ei løpande mulkt som går frå ein særskild fastsett frist for oppfylling av pålegg, dersom denne fristen har gått ut utan at pålegget er oppfylt. Departementet kan i særlege tilfelle redusere eller fråfalle oppsamla mulkt. Departementet kan i forskrift gje nærare reglar om fastsetjing, gjennomføring og kva tid tvangsmulkta skal gjelde for, og føresegner om rente og tilleggsgebyr dersom tvangsmulkta ikkje vert betalt ved forfall. Tvangsmulkt kan krevjast inn gjennom salslaget ved motrekning i fangstoppgjer.

§ 63. Brot på reglar om kontroll og handheving Den som med vilje eller aktlaust bryt føresegner som er fastsette i eller i medhald av §§ 45, 46 første til femte ledd, 48 andre til fjerde ledd og 50 til 53, vert straffa med bøter eller fengsel i inntil eitt år dersom tilhøvet ikkje kjem inn under strengare straffeføresegner. Ikkje i kraft. § 64. Fellesføresegner om straff Grovt lovbrot som er gjort med grov aktløyse eller med vilje, kan straffast med fengsel i inntil tre år. Ved vurderinga av om lovbrotet er grovt, skal det særleg leggjast vekt på om den økonomiske eller potensielle økonomiske verdien av lovbrotet er stor, om lovbrotet har skjedd systematisk og over tid, og om lovbrotet har skjedd som ledd i organisert verksemd. Når straffansvar etter §§ 60 til 63 kan gjerast gjeldande mot fartøyføraren for ei handling nokon av mannskapet på eit fartøy står for, kan den underordna berre straffast dersom han har brote føresegner med vilje. Ved avgjerda

Vert endra med lov 31 mai 2013 nr. 24 (ikr. 1 jan 2014, etter res. 31 mai 2013 nr. 540).

§ 59. Lovbrotsgebyr Departementet kan påleggje den som med vilje eller aktlaust bryt føresegner som er fastsette i eller i medhald av lova, lovbrotsgebyr. Lovbrotsgebyr kan påleggjast etter faste satsar eller utmålast i kvart enkelt tilfelle. Ved fastsetjing av gebyret kan det mellom anna takast omsyn til fortenesta eller den potensielle fortenesta som den 287

av om ein underordna skal straffast, skal det særleg takast omsyn til den preventive verknaden av straffa, kor grovt lovbrotet er, og om vedkomande har hatt eller kunne ha oppnådd fordel ved brotet. Dersom utanlandsk fartøy har brote føresegner som er nemnde i §§ 60 til 63 utanfor sjøterritoriet, kan fengselsstraff ikkje nyttast. Det kan heller ikkje påleggjast subsidiær fengselsstraff i fall bot ikkje vert betalt. Fengselsstraff kan likevel nyttast dersom dette følgjer av avtale med ein framand stat eller fartøyet er statslaust. Fartøyføraren kan vedta førelegg på vegner av oppdragsgjevaren. Oppdragsgjevaren kan også straffast i sak som vert reist mot fartøyføraren. Forsøk og medverknad vert straffa på same måte.

likevel oppheve forskrifter etter desse lovene når dei uttrykkjeleg fastslår dette. Ikkje i kraft. § 69. Ikraftsetjing Lova gjeld frå den tid Kongen fastset. Frå same tid vert lov 3. juni 1983 nr. 40 om saltvannsfiske mv. oppheva. Kongen kan setje i kraft dei enkelte føresegnene til ulik tid og på same måte oppheve dei enkelte føresegnene i saltvannsfiskeloven til ulik tid. Frå den tid § 38 vert sett i kraft, vert lov 24. juni 1994 nr. 34 om registrering som kjøper i første hånd av råfisk m.v. oppheva.

FORSKRIFT OM UTØVELSE AV FISKET I SJØEN

Vert endra med lov 31 mai 2013 nr. 24 (ikr. 1 jan 2014, etter res. 31 mai 2013 nr. 540).

§ 65. Inndraging Ved brot på føresegner som er nemnde i §§ 60 til 63, kan fangst inndragast. Det same gjeld reiskapar, gjenstandar, eigedomar, anlegg eller fartøy som er brukte ved lovbrotet. Dette gjeld utan omsyn til kven som er eigar. I staden for tingen kan verdien heilt eller delvis inndragast hos den skuldige eller den det er handla på vegner av, eller hos eigaren. Det kan fastsetjast at panterett og andre rettar i ting som vert inndregne, heilt eller delvis fell bort. Føresegnene i lov 22. mai 1902 nr. 10 Almindelig borgerlig Straffelov (Straffeloven) § 37 c gjeld tilsvarande. Når lovleg og ulovleg fangst er blanda saman, kan heile fangsten inndragast. Ikkje i kraft.

DATO: FOR-2004-12-22-1878 DEPARTEMENT: FKD (Fiskeri- og kystdepartementet) IKRAFTTREDELSE: 2005-05-01 SIST-ENDRET: FOR 2013-10-03-1169 KAPITTEL I. VIRKEOMRÅDE § 1. Virkeområde og definisjoner (1) Denne forskrift gjelder for fiske i sjøen med unntak av fiske etter anadrome laksefisk. (2) Med fisk i denne forskrift forstås også pigghuder og skall- og bløtdyr (krepsedyr og skjell). (3) For fiske med norske fartøy gjelder forskriften i farvann under norsk fiskerijurisdiksjon og utenfor disse farvann med mindre annet er bestemt. (4) For fiske med utenlandsk fartøy gjelder forskriften i Norges økonomiske sone utenfor det norske fastland og i fiskerisonen ved Jan Mayen med mindre annet er bestemt.

KAPITTEL 13. ALLMENNE FØRESEGNER OG IKRAFTSETJING § 66. Havforsking og praktiske reiskapsforsøk Når det er nødvendig for gjennomføring av havforsking eller praktiske forsøk til utvikling av reiskapar, fangsmetodar og liknande, kan Fiskeridirektoratet gjere unntak frå føresegner som er fastsette i eller i medhald av lova eller anna fiskerilovgjeving. Andre føresegner i lova gjeld så langt dei høver. Departementet kan fastsetje kva som skal reknast som havforsking og praktiske forsøk til utvikling av reiskapar, fangstmetodar og liknande. Ikkje i kraft.

Endret ved forskrift 17 mars 2005 nr. 239.

KAPITTEL II. MASKEUTFORMING OG MASKEVIDDE I TRÅL OG SNURREVAD § 2. Maskeutforming Det er forbudt å ha mer enn fire sider i den enkelte maske. Alle maskens sider skal være like lange. § 3. Maskevidde i stormasket trål og snurrevad Det er forbudt å bruke trål eller snurrevad dersom det i noen del av redskapet er mindre maskevidde enn fastsatt nedenfor. 1. Nord for 64° N. a) 130 mm. b) Ved bruk av snurrevad er det kun tillatt å benytte fiskepose med kvadratmasker med en minste maskevidde på 125 mm i et område nord og øst av en linje trukket gjennom følgende posisjoner: 1. 73° 40,50’ N 17° 00,00’ Ø (ved NØS ytre grense) 2. 72° 00,00’ N 17° 00,00’ Ø 3. 71° 30,00’ N 20° 00,00’ Ø 4. 71° 30,00’ N 23° 00,00’ Ø 5. 70° 58,50’ N 23° 00,00’ Ø (ved 4 nm-grensen og langs denne til)

§ 67. Forskrifter Departementet kan gje forskrifter til gjennomføring av lova. Forskrifter som er gjevne i medhald av lova, kan fastsetjast ulikt for a) fartøy- og reiskapsgrupper b) område, artar eller tider på året c) typar verksemd. Ikkje i kraft. § 68. Forskrifter etter saltvassfiskelova o.a. Forskrifter som er fastsette i medhald av lov 3. juni 1983 nr. 40 om saltvannsfiske mv. (saltvannsfiskeloven) og lov 24. juni 1994 nr. 34 om registrering som kjøper i første hånd av råfisk m.v., gjeld også etter at lova her er sett i kraft. Forskrifter fastsette i medhald av lova her, kan 288

6. 70° 45,00’ N 7. 70° 40,00’ N 8. 70° 30,80’ N 9. 70° 18,70’ N

§ 5. Fiske med småmasket redskap i Skagerrak (1) Uten hinder av bestemmelsene i § 3 kan det i området beskrevet i § 3 nr. 4 (Skagerrak) brukes snurrevad, trål eller annen not som slepes gjennom sjøen med minste maskevidder som nevnt nedenfor ved fiske etter de der spesifiserte fiskeslag.

21° 59,00’ Ø 21° 59,00’ Ø 22° 47,00’ Ø 23° 25,90’ Ø

I området mellom denne linjen og 64° N kan det i snurrevad benyttes fiskepose med kvadratmasker med en minste maskevidde på 125 mm. Fiskeposen med kvadratmasker skal bestå av tre deler: Forpart, sylinder med kvadratiske masker og løft. Redskapen skal være oppbygget og montert etter spesifikasjoner vedlagt denne forskrift.1 2. Sør for 64° N: 120 mm. 3. I fisket etter sei i EU-sonen: 110 mm. 4. I Skagerrak, avgrenset mot vest av en rett linje gjennom Lindesnes fyr og Hanstholm fyr og mot sør av en rett linje gjennom skagen fyr og Tistlarna fyr, kan det uten hinder av første ledd første setning ved fiske utenfor 4 nautiske mil fra grunnlinjene med trål og ved bruk av seleksjonspanel benyttes en fiskepose med maskevidde ned til 90 mm. I trålens undervinger og underbelg kan det benyttes mindre maskevidde enn 90 mm. I fiskeposen skal det være innmontert et seleksjonspanel som skal være minimum 3 meter langt, og være plassert ikke lengre frem enn 4 meter fra sekkeknuten (cod-line). Seleksjonspanelet skal være plassert i overpanelet på fiskeposen, laget av kvadratmasker med en minste maskevidde på 140 mm, eller av diamantmasker med en minste maskevidde på 270 mm. Panelet skal ha lik bredde i hele sin lengde, og ha samme bredde som overpanelet i fiskeposen (være festet fra leis til leis). Dersom det benyttes seleksjonspanel av diamantmasker er dette kun tillatt ved bruk av 4-panels fiskepose, og panelet skal da være montert med 3 masker i 90 mm til en maske i 270 mm. 5. I området beskrevet i § 3 nr. 4 (Skagerrak) utenfor 4 nautiske mil fra grunnlinjene kan det ved fiske etter sjøkreps benyttes maskevidde ned til 70 mm dersom det samtidig benyttes sorteringsrist. Fiskeposen skal være laget av kvadratmasker.

Art Maskevidde Sild, makrell, hestmakrell Vassild Brisling, øyepål, kolmule, fjesing, horngjel bløtdyr, tobis, knurr, ål Tobis i bestemte1 perioder Ved fiske etter kolmule med pelagisk trål jf. § 15 bokstav b Reker

16 mm Mindre enn 16 mm Mellom 35 mm og 80 mm 35 mm

Ved fiske etter sjøkreps innenfor 4 nautiske mil fra grunnlinjene kan det benyttes maskevidde ned til 70 mm dersom det benyttes kvadratmasker i fiskeposen. Endret ved forskrifter 17 mars 2005 nr. 239, 21 des 2005 nr. 1782, 31 okt 2012 nr. 1018 (i kraft 1 jan 2013), 11 des 2012 nr. 1236 (i kraft 1 jan 2013).

§ 6. Måling av maskevidde, fiskepose og forlengelse og rundstropper i trål og snurrevad (1) Maskevidden måles ved at et flatt mål som er 2 mm tykt og som har den bredde som er fastsatt i § 3, § 4 og § 5 lett skal kunne føres gjennom masken med et trykk som tilsvarer 5 kg når masken er strukket diagonalt i redskapets lengderetning i våt tilstand. (2) Maskevidden i trål og snurrevad skal normalt fastsettes som gjennomsnittet av en eller flere serier på 20 masker etter hverandre i redskapets lengderetning, eller dersom fiskeposen har mindre enn 20 masker en serie med det maksimale antall masker. De målte maskene skal være minst 10 masker fra leisene og minst 3 masker fra cod-lina. I småmasket trål skal de målte maskene være minst 0,5 meter fra cod-lina. Masker som er ujevne på grunn av reparasjoner og liknende skal ikke regnes med ved fastsettingen av gjennomsnittet. (3) Omkretsen i fiskeposen eller forlengelsen fastsettes ved å telle antall åpne masker rundt fiskeposen eller rundt forlengelsen, multiplisert med maskestørrelsen. Maskestørrelsen fastsettes som gjennomsnittet av 10 masker strukket etter hverandre i redskapets lengderetning. (4) Rundstroppene skal være lenger enn 50% av fiskeposens omkrets, jf. § 9 tredje ledd og måles som anvist nedenfor: (rundstroppens lengde x 100/maskestørrelse) x antall åpne masker = % av omkretsen Maskestørrelsen fastsettes som gjennomsnittet av 10 masker strukket etter hverandre i redskapets lengderetning.

Endret ved forskrifter 21 des 2009 nr. 1803 (i kraft 1 jan 2010), 22 des 2010 nr. 1818 (i kraft 1 jan 2011), 31 okt 2012 nr. 1018 (i kraft 1 jan 2013), 11 des 2012 nr. 1236 (i kraft 1 jan 2013), 11 mars 2013 nr. 267. 1 Vedlegg: Fiskeridirektoratets spesifikasjoner på oppbying og montering av snurrevadposen.

§ 4. Fiske med småmasket trål utenom Skagerrak Uten hinder av bestemmelsene i § 3 kan det i området beskrevet i § 3 nr. 1 og 2 (utenom Skagerrak) brukes trål med maskevidder som nevnt nedenfor ved fiske etter de der spesifiserte fiskeslag. Art Maskevidde Makrell, sild, brisling, vassild, lodde, tobis, øyepål, kolmule, hestmakrell og polartorsk Mellom 16 og 80 mm Tobis i bestemte1 perioder Ved fiske etter kolmule med pelagisk trål jf. § 15 b) Reker

32 mm 30 mm

KAPITTEL III. SELEKSJON I TRÅL OG SNURREVAD

Mindre enn 16 mm

§ 7. Seleksjon Det er forbudt å bruke innretninger eller ha en oppbygging av trål og snurrevad som reduserer seleksjonen i redskapet. Uten hinder av forbudet i første ledd er det tillatt å bruke slitematter, rundstropper, forsterkningsnett og

Mellom 35 og 80 mm 35 mm

Endret ved forskrifter 17 mars 2005 nr. 239, 21 des 2005 nr. 1782. 1 Jf. årlig forskrift om regulering av fisket etter tobis.

289

fløytkuler dersom disse er utformet og montert slik som fastsatt i § 8, § 9 og § 10.

fiskeposen som skal ha en maskevidde minst to ganger så stor som maskevidden i fiskeposen. Beskyttelsesnett skal være festet til fiskeposens alle fire sider, slik at hver maske i beskyttelsesnettet faller sammen med fire masker i fiskeposen. b) Å bruke ett stengenett festet på innsiden foran fiskeposen med maskevidde ikke mindre enn maskevidden i trålen og snurrevaden og med en slik lengde at den ikke kan strekkes mer enn tjue masker inn i fiskeposen.

Endret ved forskrift 4 feb 2013 nr. 149.

§ 8. Slitematte og fløytkuler Det er tillatt å feste slitematter til undersiden av fiskeposen når de er festet bare i forkant og langs siden. Med undersiden menes den underste halvparten av omkretsen av fiskeposen. Det er tillatt å feste fløytkuler på inn- eller utsiden av trålposen for å kompensere for forventet negativ oppdrift. Kulene skal festes med festepunkter i posens lengderetning (N-retning). På småmasket trål skal kulene festes til slitenett/forsterkningsnett. Det skal være minst 2 meter, målt på strukket lin, mellom hver fløytkule. Hver fløytkule kan være maksimum 11 tommer i diameter.

§ 11. Fiskepose og forlengelse i stormasket trål og snurrevad I området sør for 62 ° N gjelder følgende ved fiske med stormasket trål og snurrevad: a) Det er forbudt å bruke trål eller snurrevad der forlengelsen og fiskeposen til sammen er lengre enn 36 meter. b) Det er forbudt å bruke trål eller snurrevad hvor omkretsen på strukket maske øker fra forkant av forlengelsen til enden av fiskeposen. c) Det er forbudt å bruke trål eller snurrevad som ikke har lik lengde og bredde på over- og underpanelet i forlengelsen og i fiskeposen. d) Det er forbudt å bruke trål eller snurrevad med trådtykkelse på over 8 mm enkeltråd eller 5 mm dobbeltråd i fiskeposen. e) Det er forbudt å bruke trål eller snurrevad som ikke har samme trådmateriale, samme nettype og enten enkeltråd eller dobbeltråd i fiskeposen.

§ 9. Rundstropper (1) Det er tillatt å bruke rundstropper i trål. (2) Ved bruk av stormasket trål er det bare tillatt å bruke rundstropper når disse brukes slik som anvist nedenfor: a) A vstanden mellom hver rundstropp skal være minst 1 meter. b) Rundstroppene skal være festet utvendig på tvers av fiskeposen langs samme maskeomfar og skal ha minst to festepunkter. (3) Rundstroppene skal være lengre enn 50% av fiskeposens omkrets målt med strukket maske på det sted hvor rundstroppene er festet til fiskeposen. Rundstroppenes lengde mellom festepunktene skal være minst 50% av avstanden mellom festepunktene. (4) Det er likevel tillatt å ha en enkel rundstropp (avlastningsstropp) som kan være kortere enn 50% av fiskeposens omkrets, dersom denne rundstroppen er festet nærmere enn 0,7 meter fra cod-lina. (5) Ved bruk av snurrevad eller trål er det tillatt å ha en enkel løftestropp når denne ikke er kortere enn 50% av fiskeposens omkrets målt med strukket maske på det sted hvor stroppen er festet til fiskeposen.

Endret ved forskrift 17 mars 2005 nr. 239.

§ 12. Påbud om bruk av sorteringsrist Nord for 62° N skal det ved bruk av reketrål og stormasket trål være innmontert sorteringsristsystem i trålen. I området beskrevet i § 3 nr. 4 (Skagerrak) utenfor 4 nautiske mil fra grunnlinjen skal det ved bruk av reketrål være innmontert sorteringsristsystem i trålen. I området beskrevet i § 3 nr. 4 (Skagerrak) skal det ved fiske som nevnt i § 3 første ledd punkt 5 være innmontert sorteringsristsystem i trålen.

Endret ved forskrift 20 mars 2006 nr. 363.

Endret ved forskrift 31 okt 2012 nr. 1018 (i kraft 1 jan 2013).

§ 10. Beskyttelsesnett, forsterkningsnett, stengenett og andre nett (1) Det er tillatt å bruke forsterkningsnett (beskyttelsesnett) i fiske med småmasket trål med en maskevidde større enn 16 mm i områdene utenom Skagerrak når maskevidden i nettene er minst 80 mm. (2) Det er tillatt å bruke forsterkningsnett (beskyttelsesnett) i fiske med småmasket trål med en maskevidde mindre enn 16 mm i områdene utenom Skagerrak når maskevidden i nettene er minst 35 mm. (3) Ved fiske i området beskrevet i § 3, nr. 4 (Skagerrak) er det tillatt å bruke forsterkningsnett, beskyttelsesnett og stengenett når disse brukes som anvist nedenfor: a) I småmasket trål og snurrevad med en maskevidde i fiskeposen på 60 mm eller mindre: 1) E nten å feste ett forsterkningsnett med minste maskevidde på 80 mm utenpå fiskeposen. Ved fiske med trål med maskevidde mindre enn 16 mm kan det anvendes et ekstra forsterkningsnett med en minste maskevidde på 35 mm. 2) E ller å feste et beskyttelsesnett på oversiden av

§ 13. Redskap som ikke er i bruk (1) Det er forbudt å ha på dekk redskap, deler av redskap og innretninger på redskap som ikke oppfyller kravene til minste maskevidde, utforming og til innretninger på redskap for det fiske fartøyet driver. (2) Uten hinder av forbudet i første ledd kan redskap, deler av redskap og innretninger på redskap oppbevares på dekk når de ikke lettvint kan tas i bruk. Fiskeposen skal være fradelt resten av trålen eller snurrevaden og bortstuet. (3) Ved bruk av småmasket trål, jf. § 4, skal snurrevad eller andre typer trål være bortstuet. (4) I området beskrevet i § 3 nr. 4 (Skagerrak), skal andre typer redskap enn det som nyttes i det fiske fartøyet driver, være bortstuet på dekk på en slik måte at de ikke lettvint kan tas i bruk.

290

KAPITTEL IV. BEGRENSNINGER I BRUK AV TRÅL OG SNURREVAD

Område B 1. 62° 36’ N 2. 62° 10’ N 3. 62° 40’ N 4. 63° 00’ N

§ 14. Trålbegrensning Det er forbudt å bruke mer enn to tråler (dobbeltrål) pr. fartøy i trålfiske sør for 62 ° N. Forbudet gjelder ikke for trålfiske etter reker og sjøkreps i Skagerrak. Forbudet gjelder heller ikke for utenlandske fartøy ved fiske i Norges økonomiske sone i Skagerrak. Endret ved forskrift 17 mars 2005 nr. 239.

f) Det er forbudt å fiske breiflabb med trål og snurrevad. g) Begrensninger i tråling etter sjøkreps. Det er forbudt å tråle etter sjøkreps innenfor 4 nautiske mil fra grunnlinjene utenom Skagerrak.

§ 15. Begrensninger i bruk av stormasket trål og snurrevad a) Snurrevad. (1) Det er forbudt å bruke fiskepose i snurrevad som er laget av tvunnet eller flettet diamantmasket knuteløst nett. (2) Ved fiske med snurrevad i området innenfor 4 nm fra grunnlinjene er det forbud å bruke snurrevad som har: 1. En kuletelne eller grunntelne som er lengre enn 123 meter fra vingespiss til vingespiss. 2. En total omkrets i åpningen større enn 156 meter målt på strukket maske. 3. Mer enn 2000 meter taulengde (9 kveiler à 220 meter). (3) Innenfor Lofoten oppsynsområde er det forbudt å bruke mer enn 1100 meter taulengde (5 kveiler à 220 meter) i den tiden oppsynet er satt. b) Pelagisk trål (flytetrål) og snurrevad. (1) Det er forbudt å fiske torsk, hyse og sei pelagisk med trål innenfor fiskerigrensen og i Norges økonomiske sone nord for 64° N. (2) Det er forbudt å fiske torsk, hyse og sei pelagisk med snurrevad innenfor fiskerigrensen og i Norges økonomiske sone nord for 62° N. (3) Med pelagisk trål eller snurrevad forstås et redskap der ingen av redskapets deler under fiske er i berøring med havbunnen. c) B omtrål. Det er forbudt for norske fartøy å fiske med bomtrål utenfor det danske fastland i et område i Skagerrak innenfor 12 nautiske mil fra grunnlinjene fra Hanstholmen fyr til Hirtshals fyr. d) Forbud mot å fiske uer med trål. Det er forbudt å fiske uer med trål i Norges økonomiske sone nord for 62° N. e) F orbud mot fiske med stormasket trål i avgrensede områder. Det er forbudt å fiske med stormasket trål i Norges økonomiske sone i følgende områder avgrenset av rette linjer mellom følgende posisjoner: Område A 1. 66° 30’ N 2. 66° 21’ N 3. 65° 43’ N 4. 65° 20’ N 5. 65° 20’ N 6. 66° 00’ N 7. 66° 30’ N 8. 67° 10’ N 9. 67° 10’ N 10. 67° 00’ N 11. 66° 50’ N

03° 00’ Ø 01° 15’ Ø (ved NØS ytre grense) 00° 52’ Ø (ved NØS ytre grense) 03° 00’ Ø herifra i rett linje til pkt. 1.

Endret ved forskrifter 17 mars 2005 nr. 239, 21 des 2005 nr. 1782, 21 des 2011 nr. 1519 (i kraft 1 jan 2012).

§ 16. Begrensninger i bruk av småmasket trål a) Forbudsområde for fiske etter øyepål, tobis, og kolmule. Det er forbudt å fiske øyepål, tobis, og kolmule i Norges økonomiske sone i et område avgrenset av følgende posisjoner: 1. 59° 30’ N 01° 50,3’ Ø 2. 59° 30’ N 03° 00,0’ Ø 3. 59° 00’ N 03° 00,0’ Ø 4. 59° 00’ N 01° 38,4’ Ø Mellom punktene 1-2-3-4 følger avgrensningen rette linjer. Mellom punktene 4 og 1 følger avgrensningen yttergrensen for Norges økonomiske sone. b) Forbudsområde for fiske etter øyepål, tobis og kolmule på Egersundbanken. I tidsrommet 1. oktober til og med 31. mai, er det forbudt å fiske øyepål, tobis og kolmule i Norges økonomiske sone i et område avgrenset av rette linjer mellom følgende posisjoner: 1. 58° 37’ N 03° 44’ Ø 2. 57° 49’ N 05° 48’ Ø 3. 57° 33’ N 05° 02’ Ø 4. 58° 29’ N 03° 02’ Ø c) Forbud mot å fiske etter vassild og kolmule med småmasket trål i avgrensede områder. (1) Det er forbudt å fiske etter vassild og kolmule med småmasket trål i Norges økonomiske sone i følgende områder avgrenset av rette linjer mellom følgende posisjoner: Område A 1. 66° 30’ N 06° 59’ Ø 2. 66° 21’ N 06°4 4’ Ø 3. 65° 43’ N 06° 00’ Ø 4. 65° 20’ N 06° 00’ Ø 5. 65° 20’ N 05° 30’ Ø 6. 66° 00’ N 05° 30’ Ø 7. 66° 30’ N 06° 34,27’ Ø 8. 67° 10’ N 08° 00’ Ø 9. 67° 10’ N 08° 35’ Ø 10. 67° 00’ N 08° 18’ Ø 11. 66° 50’ N 08° 09’ herifra i rett linje til pkt. 1.

06° 59’ Ø 06° 44’ Ø 06° 00’ Ø 06° 00’ Ø 05° 30’ Ø 05° 30’ Ø 06° 34,27’ Ø 08° 00’ Ø 08° 35’ Ø 08° 18’ Ø 08° 09’ herifra i rett linje til pkt. 1.

Område B 1. 62° 36’ N 03° 00’ Ø 2. 62° 10’ N 01° 15’ Ø (ved NØS ytre grense) 3. 62° 40’ N 00° 52’ Ø (ved NØS ytre grense) 4. 63° 00’ N 03° 00’ Ø herifra i rett linje til pkt. 1. (2) Uten hinder av forbudet i første ledd kan fartøy med 291

vassildtråltillatelse fiske etter vassild med pelagisk trål i perioden 1. mars til og med 31. mai. d) Dybdegrenser for trål. Innenfor grunnlinjene er det på følgende kyststrekninger forbudt å bruke trål på grunnere vann enn angitt nedenfor: 1) Svenskegrensen – Jærens rev: 60 m 2) Jærens rev til og med Nord-Trøndelag fylke: 100 m 3) Nordland fylke: 170 m 4) Troms fylke: I tiden fra og med 1. oktober til utgangen av februar: 225 m. I den øvrige del av året: 200 m 5) Finnmark fylke: 200 m. e) Begrensning i ringnotfartøys adgang til å fiske med trål i området beskrevet i § 3 nr. 2 (Nordsjøen) I perioden 1. september–31. desember er det forbudt å fiske med trål i området som beskrevet i § 3 nr. 2 for fartøy med ringnottillatelse som etter søknad har fått tillatelse til å fiske makrell, taggmakrell (hestmakrell) og sild i Nordsjøen med trål, jf. forskrift 13. oktober 2006 nr. 1157 om spesielle tillatelser til å drive enkelte former for fiske og fangst (konsesjonsforskriften) § 2-25. Denne bestemmelsen gjelder ikke fisket etter makrell og nordsjøsild i 2012.

kjetting eller tau, påtredd sirkelformede skiver av gummi, plast eller lignende som festes under selve grunntelnen på trålen og har i tillegg et tau, kjetting eller wire tredd gjennom hull i skivenes ytterkant hvor trålens grunntelne er festet. KAPITTEL V. BEGRENSNINGER I BRUK AV NOT, GARN, LINER OG TEINER § 19. Forbud mot fiske etter torsk og hyse med not Det er forbudt å fiske torsk og hyse med not. Endret ved forskrift 19 des 2008 nr. 1527 (i kraft 1 jan 2009). § 20. (Opphevet 1 jan 2009 ved forskrift 19 des 2008 nr. 1527.) § 21. Forbud mot å fiske med not om dagen Fiskeridirektoratet kan forby fiske med not på dagtid ved fare for unødvendig neddreping av sild. § 22. Bruk av lys i notfisket (1) Fiske ved hjelp av lys må skje i betryggende avstand fra utsatt fiske eller fangstredskap og ikke nærmere enn 100 meter. (2) Lysing er kun tillatt fra lysebåt som har ankret opp. Avstanden til nærmeste lysbåt må være minst 300 meter når ankringen finner sted. (3) Det kan ikke nyttes større lysstyrke enn 330.000 lumen og mer enn en lysebåt for hvert deltakende fartøy.

Endret ved forskrifter 4 mai 2005 nr. 435, 12 sep 2005 nr. 1047 (i kraft 16 sep 2005), 21 des 2005 nr. 1782, 4 sep 2006 nr. 1037, 3 april 2007 nr. 403, 6 okt 2009 nr. 1251, 23 okt 2009 nr. 1313, 21 des 2009 nr. 1803 (i kraft 1 jan 2010), 22 des 2010 nr. 1818 (i kraft 1 jan 2011), 22 nov 2012 nr. 1087.

§ 17. Trålforbud om natten Det er forbudt å fiske sild med trål i Norges indre farvann og innenfor 4 mil fra grunnlinjene i Nordland fylke i periodene: a) Fra og med 1. januar til og med 30. april kl. 18.00 og kl. 08.00. b) Fra og med 1. oktober til og med 31. desember mellom kl. 18.00 og kl. 08.00. (2) F iskeridirektoratets regionkontor kan dispensere fra nattforbudet for bestemte områder og i bestemte tidsrom. (3) D et er forbudt å fiske etter reker og sjøkreps med trål innenfor 4 nautiske mil fra grunnlinjene på strekningen Stangholmen fyr, Risør kommune - svenskegrensen mellom kl. 20.00 og 05.00. Området avgrenses av vest mot en linje trukket rettvisende 120 ° av Stangholmen fyr.   Forbudet gjelder ikke for fiske etter sjøkreps med trål i tidsrommet 1. mai-31. august.

§ 23. Maskeutforming og maskestørrelse på garn Det er forbudt å ha mer enn fire sider i den enkelte maske. Alle maskens sider skal være like lange. Det er forbudt å bruke garn dersom maskestørrelsen er mindre enn fastsatt nedenfor: a) Fiske etter torsk nord for 62° N: 156 mm b) Fiske etter uer nord for 62° N: 120 mm c) Fiske etter breiflabb: 360 mm d) Fiske etter kveite: 470 mm e) Fiske etter rognkjeks: 267 mm f) Fiske etter torsk, hyse, sei, rødspette, lange, lyr og lysing utenfor 4 nautiske mil fra grunnlinjene i Norges økonomiske sone sør for 62° N og vest for en rett linje gjennom Lindesnes og Hanstholmen fyr: 148 mm g) Fiske med bunnsatte garn sør for 62° N 126 mm Maskestørrelsen i § 23 bokstav g) gjelder ikke ved fiske etter sild med bunnsatte sildegarn av multifilament (polyamid) tråd med maskestørrelse mindre enn 64 mm. Manntallsførte fiskere som driver fiske med merkeregistrert fartøy er unntatt fra bestemmelsen i § 23 bokstav g) ved fiske etter sei, lyr og lysing i perioden frem til 30. juni 2013, men kan likevel ikke fiske sør for 62° N med bunnsatte garn med maskestørrelse mindre enn 114 mm. Maskestørrelsen på garn er lik 2 ganger stolpelengden. Stolpelengden er avstanden mellom midten av to påfølgende knuter når tråden er strukket mellom disse midtpunktene. Maskestørrelsen fastsettes normalt som gjennomsnittet på grunnlag av 10 masker. Masker som er ujevne på grunn av reparasjoner og liknende skal ikke

Endret ved forskrifter 21 des 2005 nr. 1782, 29 mai 2007 nr. 564, 30 juli 2007 nr. 939.

§ 18. Forbud mot bruk av bobbinslenke og rockhopper gear i fiske med snurrevad og reketrål (1) Ved fiske med snurrevad i området som beskrevet i § 3 nr. 1 og 2 (utenom Skagerrak) er det forbudt å bruke bobbinslenke og rockhopper gear. (2) Innenfor 12 nautiske mil fra grunnlinjene er det forbudt å bruke bobbinslenke og rockhopper gear ved tråling etter reker. (3) Forbudet i andre ledd gjelder ikke for fiske etter reker på strekningen Ryvarden fyr til grensen mot Sverige. (4) Med bobbinslenke forstås wire, kombinasjonswire, kjetting eller tau, påtredd skiver, kuler, halvkuler eller lignende som festes under selve grunntelnen på trålen. Bobbinslenken er festet mot grunntelnen ved hjelp av kjettingtamper. (5) Med rockhopper gear forstås wire, kombinasjonswire, 292

regnes med ved fastsettingen av gjennomsnittet.

(4) Hver garnlenke skal tydelig merkes med eget nummer fra 1 og opp til det høyeste antall settinger fartøyet benytter. Setting og trekking skal meldes med nummer og posisjon, og skal på forlangende klareres av Bruksvakten/Kystvakten.

Endret ved forskrifter 22 des 2010 nr. 1818 (i kraft 1 jan 2011), 21 des 2011 nr. 1519 (i kraft 1 jan 2012), 10 feb 2012 nr. 133, 26 jan 2013 nr. 74.

§ 24. Høyde og trådtykkelse på garn I området nord for 62 ° N er det forbudt å ha om bord eller bruke garn som er a) Høyere enn 23 meter målt på strukket maske. b) Har en trådtykkelse mindre enn 0,40 mm monofilament eller tilsvarende materiale.

Endret ved forskrifter 2 juni 2005 nr. 507, 24 juni 2005 nr. 736.

§30 Rapportering ved fiske etter blåkveite og breiflabb nord for 62° N Fartøy som driver fiske med faststående redskap og fløytline nord for 62° N utenfor grunnlinjene, fartøy som driver garnfiske etter blåkveite nord for 62° N og fartøy som driver garnfiske etter breiflabb skal rapportere til Kystvaktsentralen (tlf. 07611) om følgende: a) setting av redskap, og b) opphaling av redskap ved avslutning av fisket.

§ 25. Forbud mot monofilamentgarn i fisket etter kveite Det er forbudt å drive fiske etter kveite med garn fremstilt av monofilament eller tilsvarende materiale. § 26. Begrensninger i bruk av garn i fiske etter breiflabb Største tillatte garnmengde i fiske etter breiflabb er 500 garn. Det enkelte garn kan være inntil 27,5 meter langt.

Tilføyd ved forskrift 29 mai 2007 nr. 564, endret ved forskrifter 19 des 2007 nr. 1722 (i kraft 1 jan 2008), 19 des 2008 nr. 1495 (i kraft 1 jan 2009, tidligere § 30a), 4 feb 2013 nr. 149.

§ 27. Begrensninger i bruk av garn i fiske etter blåkveite og blålange Det er forbudt å fiske med garn etter blåkveite og blålange nord for 62 ° N i perioden 1. september - 30. april.

§ 31. Drivgarnfiske etter makrell (1) Ved drivgarnfiske etter makrell i Norges indre farvann, sjøterritorium og økonomiske sone nord for Hordaland fylke i perioden fra og med 1. april til og med 15. august skal det gis melding til Fiskeridirektoratets regionkontor i det distrikt det skal fiskes. Meldingen skal inneholde fartøyets navn, registreringsmerke og navn på skipper/ansvarshavende om bord. I meldingen skal det opplyses om hvor fisket skal foregå og om maskevidden på garna. (2) Meldingen skal sendes før fisket tar til og ved skifte av fiskefelt.

§ 28. Krav til røkting av garn og teiner (1) Garn som benyttes i fiske etter torsk, hyse og sei nord for 62° N skal røktes daglig. (2) G arn som benyttes i fiske etter breiflabb og kveite skal røktes minst hver tredje dag. (3) G arn som benyttes i fiske nord for 62° N etter blåkveite, blålange, hvitlange og uer skal røktes minst annen hver dag. (4) T einer som benyttes til fangst av kongekrabbe skal røktes minst én gang per uke. (5) T einer og ruser som benyttes til fangst av leppefisk skal røktes daglig. Bestemmelsen gjelder ikke søndager og helligdager.

§ 32. Grensedragning for havgående linefartøy (1) Det er forbudt for fartøy over 21,35 meter som fisker med liner og som har maskinelt egningsutstyr om bord, å sette line innenfor 4 nautiske mil fra grunnlinjene langs norskekysten fra grensen mot Sverige til grensen mot Russland. (2) I perioden fra og med 1. september til og med 31. desember er det forbudt for fartøy over 21,35 meter som fisker med liner og som har maskinelt egningsutstyr om bord, å sette line innenfor 10 nautiske mil fra grunnlinjene i følgende områder: a) Et område utenfor kysten av Finnmark/Troms avgrenset av en linje trukket fra: 1. 70 ° 41,16’ N 021 ° 30,00’ Ø (4 n. mil grense) til 2. 70 ° 47,52’ N 021 ° 30,00’ Ø (10 n. mil fra grunnlinjene) langs 10 nautiske mil fra grunnlinjene til 3. 70 ° 36,32’ N 020 ° 00,00’ Ø (10 n. mil fra grunnlinjene) til 4. 70 ° 29,90’ N 020 ° 00,00’ Ø (4 n. mil grense) b) Et område utenfor kysten av Troms avgrenset av en linje trukket fra 1. 70 ° 05,47’ N 018 ° 07,43’ Ø (4 n. mil grense) til 2. 70 ° 08,98’ N 017 ° 52,98’ Ø (10 n. mil fra grunnlinjene) langs 10 nautiske mil fra grunnlinjene til 3. 69 ° 35,50’ N 016 ° 27,45’ Ø (10 n. mil fra grunnlinjene) til 4. 69 ° 29,99’ N 016 ° 34,76’ Ø (4 n. mil grense). (3) I perioden fra og med 1. september til og med 30. april er det forbudt for fartøy over 21,35 meter som fisker med liner og som har maskinelt egningsutstyr

Endret ved forskrifter 21 des 2009 nr. 1803 (i kraft 1 jan 2010), 28 mars 2011 nr. 348, 24 mars 2011 nr. 346 (i kraft 1 aug 2011), 21 des 2011 nr. 1519 (i kraft 1 jan 2012

§ 28a. Særskilt krav til røkting av teiner og ruser til fangst av leppefisk Personer som skal fiske leppefisk med teiner eller ruser med fartøy som ikke er merkeregistrert må ha særskilt tillatelse fra Fiskeridirektoratets regionkontor. For at slik tillatelse kan gis må det foreligge en leveringsavtale med godkjent kjøper. Tilføyd ved forskrift 28 mars 2011 nr. 348.

§ 29. Spesielle begrensninger i bruk av garn og teiner i fiske på Storegga (1) Bestemmelsen gjelder for alt fiske med garn og teiner etter blåkveite, blålange, hvitlange, uer og breiflabb i et område begrenset av følgende koordinater: 1. 63 ° 00,0’ N 04 ° 00,0’ Ø 2. 64 ° 00,0’ N 05 ° 00,0’ Ø 3. 64 ° 00,0’ N 06 ° 00,0’ Ø 4. 63 ° 27,0’ N 05 ° 48,0’ Ø 5. 63 ° 00,0’ N 05 ° 15,0’ Ø (2) Det er forbudt å fiske med garn og teiner innenfor området i perioden 1. september - 30. april. (3) Ved fiske i området kan det ikke nyttes mer enn 18 garnlenker pr. fartøy. Hver garnlenke kan bestå av inntil 25 garn. 293

For kystens verdier www.rafisklaget.no

Tlf. 77 66 01 00

Våre produkter handler om lokalkunnskap og sikkerhet for alle som ferdes på sjøen En godt planlagt seilas betyr økt sjøsikkerhet. Bruk våre offisielle sjøkart, tidevannstabeller og «Den norske los» til å gjøre deg kjent i området du skal seile. Hold dine sjøkart oppdatert. Rettelser finner du i «Etterretninger for sjøfarende» som gis ut hver fjortende dag. Alle utgavene finner du på våre nettsider.

Kundesenter tlf. 08700 kartverket.no

Produkter bakside Norsk fiskaralmanakk.indd 1

295

11/1/2012 11:46:17 AM

om bord, å sette line innenfor 10 nautiske mil fra grunnlinjene i et område utenfor kysten av Nordland avgrenset av en linje trukket fra: 1. 69 ° 20,00’ N 015 ° 44,71’ Ø (4 n. mil grense) til 2. 69 ° 20,00’ N 015 ° 16,59’ Ø (10 n. mil fra grunnlinjene) langs 10 nautiske mil fra grunnlinjene til 3. 67 ° 30,00’ N 011 ° 25,33’ Ø (10 n. mil fra grunnlinjene) til 4. 67 ° 30,00’ N 011 ° 41,75’ Ø (4 n. mil grense). (4) Områdebegrensningene annet og tredje ledd gjelder ikke ved fiske med flyteline etter hyse.

være minst én sirkelformet fluktåpning på hver side av redskapet. Åpningens diameter skal være minst 60 mm. I teiner som er satt ut for fangst av krabbe på kyststrekningen fra grensen mot Sverige til og med Tysfjord kommune i Nordland fylke, skal det være minst én sirkelformet fluktåpning med diameter på minst 80 mm på hver side av redskapet. På kyststrekningen fra grensen mot Sverige til og med Rogaland fylke kan manntallsførte fiskere som fisker krabbe for omsetning med merkeregistrert fartøy likevel benytte teiner der fluktåpningene er minst 70 mm. I Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag og Nordland fylke med unntak av Tysfjord kommune gjelder kravet nevnt i første punktum ikke for manntallsførte fiskere som fisker krabbe for omsetning med merkeregistrert fartøy. Både for teiner som er satt ut for fangst av krabbe og teiner som er satt ut for fangst av hummer skal fluktåpningene være plassert i fangstkammeret på en slik måte at hummeren lett kan ta seg ut av redskapet. I teiner med plan bunn skal åpningene plasseres helt nede ved redskapsbunnen. I teiner med sylinderform (tønneform) skal åpningene være helt nede ved redskapets bunn, men ikke lenger nede enn at det blir fri passasje gjennom åpningene når redskapet står ute for fangst.

§ 32a. Grensedragning for havgående fartøy som fisker med krabbeteiner (1) Det er forbudt for fartøy over 21,35 meter som fisker med teiner etter kongekrabbe eller annen krabbe å sette teiner innenfor 4 nautiske mil fra grunnlinjene langs norskekysten fra grensen mot Sverige til grensen mot Russland. (2) I perioden fra og med 1. november til og med 31. mars er det forbudt for fartøy over 21,35 meter som fisker med teiner etter kongekrabbe eller annen krabbe å sette teiner innenfor 6 nautiske mil fra grunnlinjene i Finnmark fylke. (3) Fiskeri- og kystdepartementet kan gi midlertidig dispensasjon fra forbudet i første ledd for fiske etter taskekrabbe. Slik dispensasjon gjelder ikke for farvannet utenfor Finnmark fylke, og det kan settes andre geografiske begrensninger i den enkelte dispensasjon.

Tilføyd ved forskrift 20 mai 2005 nr. 439, endret ved forskrifter 3 aug 2006 nr. 960, 25 aug 2008 nr. 955 (i kraft 15 sep 2008), 4 sep 2009 nr. 1154 (i kraft 1 okt 2009), 18 juni 2010 nr. 897, 1 juli 2010 nr. 1060.

§ 33b. Forbud mot bruk av torskeruser På kyststrekningen fra grensen mot Sverige til og med Møre og Romsdal fylke er det i tiden fra og med 1. mai til og med 31. desember forbudt å sette ut ruser. Forbudet er ikke til hinder for å sette ut ruser til fangst av ål for manntallsførte fiskere som fisker ål for omsetning med merkeregistrert fartøy i henhold til enhver tid gjeldende forskrifter om fangst av ål. Fiskeridirektoratets regionkontor kan videre gi tillatelse til å sette ut ruser til fangst av leppefisk for fiskere som skal fiske leppefisk for omsetning. Personer som driver fiske med fartøy som ikke er merkeregistrerte eller fra land kan uten hinder av forbudet i første ledd drive fiske med inntil 10 ruser i perioden fra og med 1. oktober til og med 31. desember. Antall teiner for hummerfiske og antall ruser for fisk kan til sammen ikke overstige 10 stk. totalt. Fra et enkelt fartøy kan det ikke fiskes med større redskapsmengde enn nevnt i første og annet punktum. Fiskeridirektoratets regionkontor kan dispensere fra forbudet i første ledd for manntallsførte fiskere som skal drive fiske for omsetning med merkeregistrert fartøy. Manntallsførte fiskere kan uten dispensasjon benytte inntil 10 ruser per person og per fartøy i perioden 1. oktober til 31. desember. Fiskeridirektoratets regionkontor kan dispensere fra forbudet i første ledd for personer som deltar i ungdomsfiskeordningen og for undervisningsinstitusjoner, herunder leir- og naturskoler.

Tilføyd ved forskrift 6 feb 2009 nr. 150. Endret ved forskrift 19 sep 2011 nr. 937.

§ 33. Redskapsbegrensning og fangstdyp ved fangst av krabbe, hummer og kongekrabbe Hummer kan bare fiskes med hummerteiner. Manntallsførte fiskere som driver fiske med merkeregistrert fartøy kan drive fiske etter hummer med inntil 100 teiner. Personer som driver fiske med fartøy som ikke er merkeregistrerte eller fra land kan drive fiske etter hummer med inntil 10 teiner. Fra et enkelt fartøy kan det ikke fiskes etter hummer med større antall teiner enn nevnt i annet og tredje punktum. Kongekrabbe i kvoteregulert område kan bare fiskes med teiner. Hvert fartøy kan ha inntil 30 teiner. Ved fangst av kongekrabbe utenfor kvoteregulert område er det forbudt å benytte teiner med fluktåpning. På kyststrekningen fra grensen mot Sverige til Varnes fyr på Lista er det forbudt i hummerfredningstiden å sette ut teiner eller andre redskaper med eller uten agn til fangst av krabbe på grunnere vann enn 25 meter. Dette forbudet gjelder ikke for manntallsførte fiskere som fanger krabbe for omsetning med merkeregistrert fartøy. I fisket etter leppefisk kan det fra et merkeregistrert fiskefartøy ikke benyttes mer enn 100 teiner og ruser til sammen i tidsrommet 27. mai til og med 30. juni. Redskapsbegrensningen gjelder også når samme person eller de samme personene benytter flere fartøy.

Tilføyd ved forskrift 20 mai 2005 nr. 439, endret ved forskrifter 25 aug 2008 nr. 955 (i kraft 15 sep 2008), 4 sep 2009 nr. 1154, 26 mars 2010 nr. 467.

Endret ved forskrifter 17 mars 2005 nr. 239, 20 mai 2005 nr. 439, 20 mars 2006 nr. 363, 25 aug 2008 nr. 964, 25 aug 2008 nr. 955 (i kraft 15 sep 2008), 4 sep 2009 nr. 1154, 10 mars 2011 nr. 299, 28 mars 2011 nr. 348, 30 mars 2012 nr. 272, 11 mars 2013 nr. 267.

§ 33c. Lyster og ålesaks Det er forbudt på kyststrekningen Vest-Agder til grensen mot Sverige å bruke lyster og ålesaks (ålejern) med kunstig lys ved fangst av skalldyr.

§ 33a. Påbud om fluktåpninger for hummer i teiner I teiner som er satt ut for fangst av hummer, skal det

Tilføyd ved forskrift 20 mai 2005 nr. 439.

296