Issuu

www.batinord.no

RETURUKE

Nr. 1/2013 – Årgang 9 – Kr. 59,–

Sushi for alle Cool Sommer Nederlandsk giv Gærne Italienere Tidlig sesongstart Allværsbåten 1030 Amerikaner til Norge Båtmessa i Sandnessjøen

. d n e k e e W e h t r o f e Liv Maritim Center AS Stakkevollveien 61 Postboks 3653, 9276 Tromsø Tlf 77 66 20 00 maritim-center.no

BestMarin Harstad AS Skoleveien 12-14 9407 Harstad Tlf 77 00 05 80 baatsenteretharstad.no

Quicksilver 580 Pilothouse er konstruert for dem som er lidenskapelig opptatt av å fiske. Stor utvendig selvlensende dekksplass med egen sjøvannsbrønn. Enkel innredning som tåler røff bruk, med mulighet for overnatting. Svært gode sjøegenskaper og med en driftsikker motor fra Mercury. Prisgunstig pakkeløsning. 580 Pilothouse fra kun kr 249000.- Life is now.

Quicksilver range omfatter 16 modeller fra Quicksilver Activ og Weekend product families. For mer informasjon om Quicksilver range, gå til www.quicksilver-boats.com

Breite: 2,50 m

Lengde: 7,55 m

Bredde: 2,50 m

Lengde: 6,45 m

Bredde: 2,30 m

Lengde: 6,45 m

Bredde: 2,30 m

Lengde: 4,95 m

Bredde: 2,03 m

Lengde: 4,55 m

Bredde: 2,05 m

NYHET I NORGE

Lengde: 7,55 m

www.jpmarine.no

P66

uper båt for nordS norske forhold!

P80

Nyhet!

Stor etterspørsel! Bestill nå for levering til våren. Forhandlere:

Maritim Center AS Stakkevollveien 61 9276 Tromsø Tlf. 77 66 20 00 www.maritim-center.no

Båtsenteret Harstad AS

Arnulf Hansen & Co AS

Skoleveien 12–14 9407 Harstad

8185 Vågaholmen

Tlf. 77 00 05 80 www.baatsenteretharstad.no

Tlf: 75 09 89 00 th@arnulfhansen.no

Nothuset AS Havneg. 11 8800 Sandnessjøen Tlf. 75 04 06 16 www.nothuset.no

Nr. 1/2013 – Årgang 9

INNHOLD 7 Tidlig sesongstart ........................ 8 Amerikaner til Norge ................... 10 Leder ..................................................

Båtmessa 2013 ............................... 31 Sleipner Motor AS kjøper opp

Engbo................................................... 33

Internasjonale signalflagg ........ 34 Allværsbåten – Viknes 1030 . ... 35 Sushi for alle ................................... 40

«Gærne italienere»

Øyhopping i Indonesia ................. 43

Safety line – «redder liv

Cool sommer på kjøl i nord ........ 49

til Nordkapp – i rib! ........................ 12

Bambuskull renser båten . ........ 48

innen sekunder!» . ........................ 14 Nederlandsk giv i Bergsfjord . . Børøyholmen fyr ............................ I Columbus’ kjølvann . .................. Kartverkets sjødivisjon .............

Sudoku . ............................................. 50

17 20 21 24

ANNONSØRER Quicksilver.............................................side 2 JP Marine Yachts...............................side 3 Askeladden...........................................side 4 ProNav..................................................... side 7 Hovde Maritim......................................side 11

De Wilde Slipp og Mek..................... side 13 Marina Solutions............................... side 15 Skager Service.................................. side 15 Rana Plast........................................... side 16 Nogva Motor.......................................side 27 W-Yacht................................................side 28 United Press......................................side 30 Havøysund Patentslipp ...............side 33

UTGIVER Nord-Media Havneveien 10 9515 Alta

ANNONSESALG Nord-Media Mobil 959 73 986 skoglund@nord-media.no

MEDARBEIDERE I DETTE NR Yngve Brox Guldbjørnsen, Ulf Jørgensen Eli Johanne Ellingsve, Guro Gjestvang Rune Somby, Ingebjørg Moe, Geir Abelsen

ANSVARLIG REDAKTØR Odd-Are Skoglund Telefon 78 45 70 01

DESIGN/LAYOUT Alfamac AS, Mobil 970 06 860 www.alfamac.no raymond@alfamac.no

FORSIDEFOTO Marquis 500 SC TRYKK: UnitedPress Poligrafija, Riga, Latvia www.unitedpress.no, e-post: artur@pgup.lv

Mathisen Landbruksservice . ..side 33 Buholmen båt....................................side 38 RS............................................................ side 52 Marinaen Båt og Fritid...................side 53 Hansvik................................................side 53 Topp Fritid . .........................................side 55 Garmin..................................................side 56

ISSN 0809-3792 COPYRIGHT Nord-Media. Ettertrykk eller kopiering av artikler, bilder og annonser er kun tillatt etter avtale med Nord-Media. Redaksjonen påtar seg ikke ansvar for innsendt, ikke bestilt materiell.

www.batinord.no

BÅT I NORD 1/2013

NYHET

gj Unikt fo ør at dobbe ltsyn ku isfu se re glen kan k

gu nd

lart over

van n

flate n!

Perfekt tilpasset sjølivet. Nå kan du også utforske flere ting samtidig med den nye, og brukervennlige Elite-7 HDI. Isfuglen er unik, akkurat som nye Elite-7 HDI; Den har to separate pupiller i hvert øye og kan derfor se byttet fra flere ulike vinkler samtidig! Kombinert med det prisvinnende bredbåndsekkoloddet og den eksklusive ned-skanning sonaren, vil Elite-7 HDI vise flere skjermbilder og du vil oppdage mer fisk. Det nye widescreen formatet gir deg mange ulike skjermbilder, og kan vise ekkolodd, kart og ned-skanning overlegg samtidig! Med innebygd GPS for nøyaktig posisjonering, kan Navionics kartografien integreres med smarte Lowrance funksjoner som tibakespoling og ned-skanning overlegg. Du slipper å bruke tid på områder uten fisk og du kan enkelt merke av de aller beste fiskeplassene! Kort og godt; Finn – Navigér – Ta kontroll! www.lowrance.com

Leder Samfunnets stebarn Om en måned eller to løsner de fleste fritidsbåteierne fortøyningene for å teste fartøyet etter en heller lang vinter hvor tålmodigheten settes på alvorlige prøver. De fleste av oss har selvsagt vært om bord noen ganger. Testet motoren og kostet snø fra overbygg. De ivrigste av oss har allerede begynt å se frem til en ny sesong med den største forventing. Vi planlegger å bruke båten i mange sammenhenger, men i denne landsdel først og fremst i forbindelse med fisket. Så fort torsken trekker inn i fjordene, er de fleste på plass. Og det må i sannhet sies at det har vært rike sesonger de siste år. I år synes kobben å ha invadert fjordene i langt større antall enn tidligere. Det kan få betydning for fisket i år. At det ikke blir iverksatt kontrollert desimering av kobben fra fjordpollene i landsdelen er mer enn merkelig. Tall som Kongelig Norsk Båtforbund har innhentet viser med all tydelighet at fritidsbåteierne legger igjen svært mange kroner

i forbindelse med aktiviteten i sommerhalvåret. Båteierne hadde i 2011 utgifter på 14 200 kroner i gjennomsnitt. Vel halvparten av disse kostnadene er fordelt mellom drivstoff, båtplass og vedlikehold/service. De øvrige kostnadene fordeler seg på forsikring, mat og drikke samt bevertning i forbindelse med ferier og turer. I tillegg kommer oppgradering av utstyr og bekledning. I forbindelse med denne undersøkelsen som er landets største innsamling av data om båtliv, er 4 600 båteiere intervjuet. Den store undersøkelsen forteller at det blir handlet drivstoff for vel 1,3 millioner, mens vedlikehold og service er registrert med vel millionen blant de som er med i undersøkelsen. Det er mulig at det finnes tall som forteller mer om utgiftene geografisk. Vi mener at utgiftene til bruken av fritidsbåter blir noe større i den nordlige landsdel enn sydpå siden vi i nord opererer med lengre avstander. Det er en myte at fisken befinner seg rett utenfor stuedøra. I nord fortøyer man ikke ved nærmeste

bergnabb for å fyre opp grillen, mens kostnadene for båtplass samlet sett kan være noe lavere enn i de mer sentrale byområdene. Uansett fordeling av utgiftene fastslår undersøkelsen at båteierne legger igjen betydelige beløp på landjorda. Båten skal vedlikeholdes og bunnsmøres hvert eneste år. Drivstofftanken må fylles, og det koster ikke så lite å leie plass for fartøyet. Det er forståelig at de fleste fritidsbåteierne forsøker å holde utgiftene til bruken så lav som mulig. I de fleste båthavner finnes det pensjonerte maskinister og mekanikere som alltid gir en hjelpende hånd når det trengs. Uten denne nabohjelpen ville båtlivet vært langt surere for mange som har f. eks. opplevd motorhavari . Det er få steder dugnadsånden er så levende som nettopp i båthavnene. At mange båthavner er etablert nettopp ved hjelp av betydelig dugnadsinnsats er også et faktum. Sett i relasjon til den samfunnsnytte havnene som huser

fritidsbåter representerer, er det mange ganger forstemmende å være vitne til kommunenes og statens behandling av båtforeningene. Private båtforeninger må alltid klare seg helt uten offentlige midler uansett behov. Nå kan selvsagt ikke båtforeningene sammenlignes med idrettsforeninger og pasientorganisasjoner, men det er ikke tvil om at foreningene representerer en betydelig samfunnsverdi i forbindelse med rekreasjon og fritid. Småbåthavnene er blitt en meget viktig del av livsutfoldelsen i by og bygd. Det er derfor forstemmende å se at enkelte kommuner nå finner det formålstjenelig å avkreve båtforeninger eiendomsskatt. Enhver ny skatt eller avgift betyr dyrere båtplass, noe som igjen kan føre til avskalling i havna og med det trangere økonomi for så vel småbåteiere som selve havneanlegget. Og det er en meget sterkt beklagelig utvikling. Den dag er kanskje ikke fjern før pensjonisten som har hatt båten som sin eneste rekreasjonsmulighet, må se aktiviteten på fjorden fra stuevinduet.

BÅT I NORD 1/2013

Tidlig sesong FINNSNES: Båtsesongen starter tidligere enn før.

På Marinaen på Finnsnes opplever man at båtfolket er interessert i å sjøsette skuta på et stadig tidligere tidspunkt. – Båtene kan jo brukes også på vinterstid, og motorene er nok også blitt bedre. Det sier Johnny Kvalvik, daglig leder ved Marinaen. – Sportsfisket har tatt seg opp, og det er i grunnen det

som kjører i gang sesongen for oss, sier han. Væravhengig Både båtsalg og bruken av flytende farkoster er dog noe væravhengig. – Sånn sett var det ikke så bra med den dårlige sommeren i fjor, forteller Kvalvik. Men når båtfolket her nord er midt inne i en strålende

vintersesong, rent værmessig, øker også interessen for aktiviteter på havet. – Noen vil fiske litt, andre mye, slår Kvalvik fast. Ikke vent for lenge Han mener at den økende båtinteressen også skyldes prisnivået. – Før handlet det om en sjark til 500.000 kroner. Nå kan

man få seg en båt til overkommelig pris, også med styrhus, mener han. Interessen er på stigende kurs. Så har du planer om båtkjøp, er det kanskje ikke så lurt å vente for lenge – for da kan det bli ventetid på leveranse av nytt fartøy. – Alle trenger jo ikke å komme i mai, smiler Kvalvik. Tekst OG FOTO: Ronny Trælvik

Ny modell sjøs Vi tok en prøvetur med en helt ny båtmodell.

Tester ny modell. Vi har tatt en prøvetur i den nye Sting 535 Pro.

I kaldt og nydelig februarvær ble vi med på sjøsettinga av den nye Sting 535 Pro – en skikkelig bruksbåt som er testa ut på Vestlandet. På våre breddegrader handler det ofte om det samme – nemlig praktiske båter som tåler litt sjødrevs.

BÅT I NORD 1/2013

Likhet 18-fotingen fra Sting er utrolig brei. For de som har prøvd en Øien-båt av praktisk talt samme størrelse, vil man snart oppdage at likheten er slående. Men her finnes det dog noen andre utforminger – ikke minst under vann. Kjølen er

blant annet strukket lenger bak, slik at båten ikke blir så vinglete over bølgetoppene. Med en Eivinrude på 40 hestekrefter foretok vi et lite tokt gjennom Gisundet. Og hva kan vi si? Jo, selv om utetemperaturen i februar måned kan være nokså hustrig, får man bruk-

bar beskyttelse av vindskjermen. Andre passasjerer om bord har det rimeligvis noe mer kjølig. Tanker Dette er ingen båt man legger i havna som pryd. Nei, denne er laget for å brukes. Flytetanken foran fungerer

gstart

Oppbevaring. På midten finnes det en flyttbar kasse.

Godvær. Det er ingen sak å være på havet vinterstid i en åpen båt når været er av et slikt kaliber.

Ny modell. Sting 535 Pro.

øsatt også som et låsbart rom – mens det på midten finnes en flyttbar oppbevaringskasse, som dessuten tjener som tofte. Bakover er det lokalisert flere flytetanker, i tillegg til det vanlige rommet for bensintanken. Ved siden av har man plassert et eget rom for bat-

teriet, som attpåtil kan lukkes. Dette er smart. Båten er selvlensende og har en formidabel dekksplass å by på. På styrbord side foran er det klargjort for å feste juksahjul eller ei blokk. Stødig Den breie utformingen gjør

Tank. Stort rom for bensintanken.

båten stødig. Den måler faktisk 223 centimeter på det breieste – noe som er drygt for en slik farkost. Båten veier 445 kilo og er produsert i glassfiber. På vår testtur oppførte den seg eksemplarisk. Noen småslag vil det alltid bli når man vender båten opp mot

bølgene. Sånn er det bare. Og planingsterskelen? Den er veldig lav. Jo, den nye Sting 535 Pro er et hyggelig bekjentskap. En pakke med bunnsmurt båt, en motor på 40 hestekrefter og en styrekonsoll med fjernstyring, får du for 128.600 kroner. Det burde være mye båt for pengene.

BÅT I NORD 1/2013

JP-Marine Yachts, i Namsos vurderer å ta inn en Carver Yachts 34 fot. JP-Marine, er som kjent importør for Marquis Yachts, og nå kommer de sammen med Carver ut med en modernisert utgave av 34-foteren.

Amerikaner til Daglig leder Jonny Pedersen forteller til Båt i Nord at dette er en båt han tror kan passe godt til det Norske markedet. Dette er en rimeligere båt enn luksusmerket Marquis, og etter Viksund-konkursen kan denne hevde seg godt, mener han. JP-Marine var lokal forhandler for Viksund, og regner ikke med at han inngår i det nettverket lenger. Carver Yachts er glade for å kunngjøre den første modellen i en serie med spennende nye båter, forteller Jonny Pedersen. Carver Yachts er en uavhengig og privateid selskap, som har konstruert og produsert båter i 59 år. Selskapets amerikanske verft ligger i Pulaski, Wisconsin.

BÅT I NORD 1/2013

Carver Yachts er verdenskjent for sine romslige og ergonomiske løsninger. Den har det typiske nordamerikanske designet, og har et gjennomført handverk fra topp til bunn. Carver Systems and Design Engineers, har fokusert på å utvikle en båt som møter behovet for dagens og morgen-

dagens båtentusiaster, mener Jonny Pedersen. – Dette er en spennende tid for Carver, forteller Robert VanGrunsven, president i Carver Yachts i en pressemelding. –Vi utvikler nye, fint utformet båter, men er tro mot det som gjorde Carver til det respekterte merke det er i dag. 34 Fly vil være den første i denne serien, og vi er sikker på at den vil gjøre et godt inntrykk i bransjen. Vi veldig spent på denne nye produkt-

linje og regner med at den skal være nøyaktig hva markedet krever nå. Flott design, komfort og plass, og viktigst av alt; mye verdi for pengene i forhold til hva som tilbys i dag på markedet. – Så gjenstår det å se om det Skandinaviske markedet er enig, sier Jonny Pedersen. Jeg har stor tro på den og vil komme med mer info, men inn til videre kan alle følge med på oppdateringer om båten på www.carveryachts. com, avslutter han.

Norge

JP Marine er importør av Elan Motor Yachts fra Kroatia. www.jpmarine.no

Vi arrangerer seilkurs for begynnere 26.–29. april 2013 Se www.hovdemaritim.no for mer info

BÅT I NORD 1/2013

Etter en lang og strabasiøs reise ble de to italienske eventyrerne møtt med solskinn og blankstilla da de på sensommeren i fjor nådde målet.

«Gærne italiene til Nordkapp – i r Det var to fornøyde italienere som endelig kunne sjøsette det italienske flagget utenfor Nordkapp, 52 strabasiøse dager etter avgangen fra Palermo på Sicilia. – Vi droppet å gå i land, sånn som alle andre gjør. I stedet fikk vi sett Nordkapp fra sjøsiden. Det var bare helt fantastisk. – Trodde vi var gærne Saverio Mandarano forteller at kaptein og initiativtaker Sergio Daví allerede 2011 startet jobben med å planlegge det som etter hvert ble kalt «Nordkapp Rib Mission». 12

BÅT I NORD 1/2013

Konseptet var enkelt. Ved hjelp av en rib utstyrt med to 150 hesters motorer skulle de to sjømennene cruise gjennom 13 land i Nord-Afrika og Europa. Til sammen 4.500 nautiske mil uten annen beskyttelse mot vær og vind enn en skjerm foran førerplassen. – Folk sperret opp øynene da vi fortalte hva vi planla. Du kunne se det på dem, de trodde vi var gærne. Ingen trodde det var mulig. Men nå har vi klart det. Det gikk, sier Mandarano og gliser. Deprimerende skitvær I løpet av de 52 dagene har de

to vært innom 12 land. Etter starten i Palermo satte gutta kursen strake vegen over Middelhavet til Tunisia, deretter vestover til Algerie og Marokko. Ved rundingen av Gibraltar måtte de selvfølgelig en snartur i land. Deretter fulgte Spania, Portugal og Frankrike i tur og orden. På vei langs vestkysten av «sprankrike» forsvant sola i to uker. I stedet fikk gutta en forsmak på den nordnorske sommeren, med skyer, regnvær, vind og sjøsprøyt. – Det var faktisk ganske vanskelig for oss å ikke se sola på

to uker. Regn og kulde er ikke bra for en solvant italiener, humrer Mandarano. Dramatisk Det var også på slutten av «skitværperioden» duoen hadde sin mest dramatiske opplevelse. Etter en kort stans på Jersey gikk turen mot Belgia. – Under kjøring nordover ble vi plutselig overrasket av en 4-5 meter høy bølge som kom brått på oss bakfra. Den skjøv opp hekken på riben, og baugen gikk ned, forteller Saverio. En bag med alle klærne, en

Da vi endelig så globusen på Nordkapp-platået var det bare helt fantastisk. Ubeskrivelig. Det var blikkstille, sol og skikkelig nydelig. Det føltes som en stor seier, sier Mandarano.

nere» rib! bensintank og noen livvester havnet over bord, men mannskapet berget seg. Båten måtte søke nødhavn, og noen skader repareres. – Både jeg og Sergio er sjøvante, og var forberedt på at noe slikt kunne skje. Så selv om det var høydramatisk i noen sekunder, så klarte vi å beholde roen, forteller han. Blant annet som følge av hendelsen i den engelske kanal ble duoen forsinket. Den opprinnelige planen var å ta turen innom både Belgia, Nederland og Tyskland. – Men vi droppet Belgia og Tyskland, og kjørte heller rett

til Nederland hvor vi bunkret opp og gasset på mot Norge. Her fulgte de leia nordover, med overnattinger i Bergen, Ålesund, knøttlille Rørvik og Tromsø. Ubeskrivelig Da de ankom Alta på en mandagskveld, gjorde de seg klar for aller siste strekning, Alta-Nordkapp-Alta. Tirsdag morgen startet de av gårde. Knapt et ord ble utvekslet mellom de to sjømennene. – Vi sto bare der, hver med sine tanker, og fulgte med på GPSen. Telte ned kilometerne.

eksempel problemer i Spania, ved at alle minibankkortene våre plutselig hadde blitt avmagnetisert. Når vi så fortalte om dette til folk vi møtte på, så var det ikke måte på hvor mye hjelp vi fikk.

Rekord? Bragden kan du trolig også finne i historiebøkene med tider og stunder. Etter hva Sergio og Saverio vet er dette en tur ingen andre har gjennomført i en slik type båt. – Vi skal sjekke opp om turen vår kvalifiserer til notering i Guinnes Rekordbok. Det hadde vært kult, sier Saverio Mandarano. – Uansett om det er rekord eller ikke, så sitter dere trolig igjen med ganske mange minner? – Ja visst! Vi har sett utrolig mye, både av natur og dyreliv. Vi har møtt massevis av flotte folk på turen. Det er noe eget med sjøfolk, med måten man hjelper hverandre og løfter hverandre frem. Vi fikk for

Nye planer – Nå skal dere hjem igjen, blir det 4.500 nye nautiske mil med rib? Mandarano ler. – Nei, det blir fly på tilbaketuren. Arbeidet venter for både meg og Sergio. Jeg skal til Toscana, han til Sicilia. Båten blir liggende her i Alta enn så lenge. Vi har vært så heldige å få låne kaiplass i båthavna her. Om cirka tre uker vil vi forsøke å få båten transportert hjemover. – Når blir neste tur? – Hehe, vi får se. Vi er allerede klare for å gjøre noe enda større. Nøyaktig hva, det kan vi ikke si noe om nå, men vi tenker å starte på et nytt, stort eventyr, avslutter Mandarano.

Ta kontakt for en prat så finner vi ut hva vi kan gjøre for deg!

Trenger båten eller motoren reparasjon? n Slippsetting av båter opp mot 70 fot n Dreie- og fresearbeid for alle typer mekaniske deler n Sveising (Tig og Mig) n Hydraulikk reparasjon og innstallasjon n Motor/gir/propell

(salg, reparasjon, montering, overhaling og service) n Mekaniske slitedeler n Reparasjon av elektriske anlegg

De Wilde Slipp og Mek AS. 9580 Bergsfjord. Telefon 78 45 91 23 Mobil 977 10 315. E-post: info@dewilde.no. www.dewilde.no BÅT I NORD 1/2013

Leif H Strøm AS har tatt over distribusjonen av linekasteren Safety Line som er utviklet og produseres av JCL Sweden i Sverige.

Safety line Linekasterne består av et håndholdt avfyringshåndtak og et linehus. Livlinen skytes ut med et rødt flytehåndtak i en ende som fungerer som prosjektil. Flytehåndtaket kan påmonteres markeringslys for bruk om natten. Livlinen har bruddgrense på 110 kg. Linekasteren betjenes for hånd. Omladning av drivladning (løskrutt) og livlinen er enkelt og gjøres hurtig. En enkel linekaster tar liten plass og kan enkel fraktes i bil, båt, helikopter, i bagasje eller i ryggsekk. For fritidsbåt og fritidsaktiviteter er det utviklet en egen modell. Anvendelse: Linekasterne er utviklet for bruk ombord i båt i nødsituasjoner på hav og sjø. Men linekasteren kan også benyttes i alle former for redningssituasjoner på land som for eksempel under flom, ved brann, ved snøskred, ved fall gjennom isen om vinteren, ved redning av folk fra fjellhyller, redning av mennesker fra skiheiser, etc. 14

BÅT I NORD 1/2013

– «redder liv innen sekunder!»

Foruten i nødsituasjoner kan linekasterne være et effektivt verktøy i mange situasjoner på sjø og på land, som for eksempel ved slep av båter, fortøyning av store skip, fortøyning av oljelenser, ved strekking av kabler samt alle andre former for lineoverføringer. Det er utviklet fire modeller med henholdsvis 40, 60, 80 eller 100 meter livline. Avfyringshåndtak er produsert i rustfritt stål og linehuset er produsert i aluminium. De kobles enkelt sammen i en operasjon samtidig som linekasteren lades. Linekasteren veier 3 kg og er 42 cm lang. Linekasterne leveres som sett i forskjellige varianter. I settene er inkludert et avfyringshåndtak og tre eller fire ferdig ladete linehus samt markeringslys for bruk om natten. Settene leveres i en støtsikker og vanntett koffert i kraftig plast. Et sett kan også leveres som veggskap for fastmontering i båt. To sett kan også

leveres med stativ for vertikal avfyring. Bruksanvisning på norsk er inkludert. Livlinekaster-systemet Safety Line er testet i Sverige av organisasjoner som sjøredningstjenesten, ambulansetjenesten, brannvesen, politiet, fjellredningstjenesten og FMV-Forsvarets Material Verk. Politiet i New York og Røde Kors har testet og vurderer innkjøp av systemet. Svenske rederier som som Finnline, Stean Line og Wällenius Lines har også testet systemet. Flere av organisasjonene har kjøpt inn Safety Line linekasterne.

www.marinas.no www.tegneren.no

sikkerhet i fokus

Bølgedemping

unik løsning

Ditt opphold i marinaen skal

Bølgedempere og flytemoloer

Unik renneløsning gir foren-

være så trygt som mulig.

av betong gjør det smult i

klet service, vedlikehold og

Derfor leverer vi gode og

marinaen på værharde dager;

utvidelse. Rennen er også

smarte løsninger som ivaretar

båten din ligger trygt på

tilrettelagt for septikslange,

sikkerheten din.

plass.

pullerter og lysstolper.

Flytemolo er vår største bølgedemper som på mange lokasjoner kan erstatte en tradisjonell steinmolo. Rom innvendig gir deg gode muligheter for oppbevaring. Kan leveres med utriggere.

BÅT I NORD 1/2013

Se alle båtmodellene på

www.ranaplast.no

Rana 480 SL

Rana 530 DC

Rana 20 SL

For folk som trives best på sjøen.

Pakkepris på båt, motor og henger - kontakt oss idag!

Båter for deg som trives best på sjøen. Kontakt oss eller finn din forhandler på www.ranaplast.no

Tlf 75 19 33 00 - 92 40 00 76 8640 Hemnesberget

For snart fire år siden satt Patricia og Cornelis De Wilde i Utrecht i Nederland og ønsket at de bodde et annet sted. De søkte seg nordover. I Bergsfjord fant de det de lette etter – en gammel slipp til salgs!

Cornelis De Wilde driver De Wilde Slipp og Mek sammen med sin kone, etter fire år med verksted i Bergsfjord har han fått god erfaring i kreativitet og improvisjasjon.

Nederlandsk giv i Bergsfjord

TEKST OG FOTO: GURO GJESTVANG

Uredde ankom de med sine to barn i desember 2008, midt i mørkeste mørketida. – Vi er glade i naturen og ønska ikke å bo et sted med så mye folk, forklarer Patricia, så da passa Bergsfjord godt! Dessuten hadde vi ikke hatt råd til å kjøpe eller starte et mekanisk verksted et mer sentralt sted heller.

Cornelis er enig, selv om det av og til kanskje ikke er det mest praktiske stedet å ha et verksted. – Når vi bestiller deler her tar det minst to uker før de kommer, sukker Cornelis, i Utrecht tok det to timer! Men det betyr ikke at Cornelis sitter og venter på delene, han tar det han har og lager

det kunden ønsker. Også når kunden ønsker seg noe helt skreddersydd. – Vi hadde en fisker som ønsket seg et automatisk bløgge- og skyllekar, noe sånt fantes ikke på markedet, så det har jeg utvikla, forteller Cornelis. Det ble bra, men vi måtte vente seks uker på et stempel!

VOKSENDE VERKSTED De Wilde Slipp og Mek har i dag fem ansatte, inkludert Patricia og Cornelis, de ordner alt som er mekanisk eller har en motor, de skreddersyr løsninger for kundene - og dykker dersom det skulle være noen problemer under vannlinja. Patricia skryter av mannen sin: – Cornelis fikser alt! Da vi BÅT I NORD 1/2013

kom hit for fire år siden var det ingenting her og alt var veldig upraktisk, nå har vi laget port og vei slik at vi kan få inn deler fra landsiden – og ikke trenger bære sveiseap-

paratet ut dersom noe som ikke flyter behøver sveising! Dessuten har de kjøpt en egen gravemaskin og betongblander for å bygge en ny slipp og slippvogn. Betongbi-

De Wilde Slipp og Mek ordner det meste og sveiser sammen skreddersydde løsninger til kundene.

BÅT I NORD 1/2013

lene kunne bare kjøre av ferja på høyvann, og slippen måtte støpes på lavvann, dette kombinert med få ferjeavganger ble altfor kostbart. Men dette innkjøpet førte til at de også

Førsteutkast av turistfiskebåt.

fikk ansvar for snøbrøytinga i Bergsfjord! VIL BLI BÅTBYGGERE Ekteparet De Wilde har ambisjoner utover å reparere, de

vil også bygge. – Vi vil lage en båt som er tilpassa turistfiskenæringa, forteller Patricia, de ønsker å utvide sesongen og de båtene som er på markedet nå er

ikke egna til det. Skrogene vil bli like, men overbyggene skal kunne spesialtilpasses. Ekteparet er straks i gang med en designrunde med en pilotkunde og så skal proto-

Enn så lenge er det hønene som rår, men snart må de vike plassen for båtbygging!

typen bygges. Forhåpentligvis er båten i produksjon om ikke altfor lenge. – Vi trenger flere bein å stå på, forklarer hun, de fleste

kundene våre er 40-50 år, så om ungdommen bestemmer seg for ikke å drive med fiske så må vi også finne på noe annet. Vi skal i hvert fall ikke flytte tilbake til Nederland!

I begynnelsen ble det mye venting på deler som måtte bestilles, i dag har De Wilde Slipp og Mek et stort delelager for å unngå altfor mye venting!

BÅT I NORD 1/2013

r riving i 1973. Fyrstasjonen fø

Fyr i nord Fyrstasjonen lå østafor Børøya på Børøyholmen (Hitra kommune i Sør-Trøndelag). Som så mange andre steder har fyret fått navn etter fyrholmen. Innholdet av førsteleddet Bør- er usikkert. En kunne tenke seg byrde f ’stor kiste, kasse’, som sammenligning. Alternativt kan ordet bør, med betydningen ’fartsvind, seilvind’ ligge til grunn på dette stedet. Leia åpner seg her nordover mot Frohavet. I forbindelse med diskusjonen omkring et kystfyr på Halten (etablert i 1875) bevilget Stortinget i 1873 også penger til et leifyr på Børøyholmen, for innseilingen til Trondheimsleia. Fyrholmen ble kjøpt for 60 spesiedaler, og det ble satt opp en bolig med to rom og kjøkken, to loftsværelser og vaktrom. Kjelleren rommet bryggerhus, husholdningsrom og vannbeholdere. Nytt bolighus kom seinere. Stasjonen omfattet også vedbu og oljebu, samt naust med opptrekk og spill. Og som

Børøyholmen på andre fyrholmer der det var mulig, var det også en liten hage på Børøyholmen, like ved naustet. Fyrfolk prøvde gjerne å dyrke litt grønnsaker og sette noen poteter der det var mulig, for å sikre kosten. Forholdene lå ikke like godt til rette alle steder. Det fortelles om fyr der en sådde i jordkasser om våren, og bar kassene inn i hus før høst- og vinterstormene slo til. Fyrlyset ble plassert i ei hjørnelykt på boligen, i høyde med loftsetasjen. Det ble tent 25. november i 1874, og hadde brennetid mellom 21. juli og 16. mai. Lyshøyden var 14,7 meter over høyvann, og lysvidden 12,3 nautiske mil. I 1971, da fyrvokteren gikk av med pensjon, ble fyret lagt ned som bemannet stasjon, og erstattet av ei fyrlykt på betongsøyle om lag 10 meter foran fyrbygningen. Fyrvokteren på Børøyholmen oppdaga natt til 12. oktober 1885 at et skip hadde gått seg opp på et skjær i nærheten. Kona tok over vakta på fyret mens man-

Tyskernes overtakelse av Bøkfjord fyr tvang familien Sivertsen til å flytte sørover. Eier: Sør-Varanger historielag.

BÅT I NORD 1/2013

men, reist en på Børøyhol ng ni yg rb fy te ds Den el verket. 1874. Eier: Kyst

nen reiste inn til Hitra og fikk med bergingsfolk tilbake. Da de kom fram, lå skipsbaugen under vatn og sjøen vaska over dekket. Havaristen var et engelsk dampskip på vei fra Lofoten med tran og guano. Alle om bord, både passasjerer og mannskap, ble reddet. [Etter Leo Oterhals, Havets døtre.] Fyr- og merkevesenet har til tider vært regnet som en ganske god, om enn hard arbeidsgiver. Det gode bestod i at fyrbetjeningen kunne regne med fast inntekt i den perioden av året de var på fyret. Det harde bestod blant annet i sesongarbeid, isolert arbeidsplass og lang veg til butikk, post, lege og skole, for å nevne noe. Det var imidlertid forskjell på fyrene. Noen fyr lå i bygder på fastlandet, mens andre lå på de ytterste holmene mot havet. Avansement innenfor «vesenet» bestod gjerne i å søke seg til bedre fyr. For Sigurd Sivertsen fra Berlevåg ble Børøyholmen siste og beste stasjon, etter 43 år i fyrtjeneste. Han begynte sitt fyrliv på Kjølnes ved Berlevåg i 1928. Deretter gikk turen til veiløse Bøkfjord fyr ved

Kirkenes i 1935, der krigen satte en stopper for arbeidet i 1941. Ytterholmen fyr i Herøy på Helgeland var da ledig, og familien Sivertsen med fem barn kom hit samme år. Hit kom også Sivertsens foreldre, samt hans søster og svoger, etter evakueringen fra Berlevåg høsten 1944. I 1945 flyttet familien videre til Ellingråsa fyr i Flatanger. Fyret var landfast med handelsstedet på Bjørøya, noe som betydde naboer, og «bare» en times gangveg til butikk, post og lokalbåt. Siste flytting førte så familien til Børøyholmen i 1954. Det sies at fru Nathalie gråt av glede over endelig å få strøm, innlagt vatn og baderom. Etter oppnådd pensjonsalder flyttet ekteparet tilbake til Berlevåg i 1971. Fyret ble avbemannet fra samme tidspunkt. Da fyret ble avbemannet, fikk Hitra kommune tilbud om å overta bygningen, men avslo. Husene ble i 1973 solgt til en privat kjøper, revet og flyttet til fast-Hitra. Restene av grunnmuren og en gangveg er i dag stort sett de eneste synlige minnene om den tidligere fyrstasjonen. AV Eli Johanne ellingsve

Hvert år, etter avsluttet seilsesong i Middelhavet og Nord-Europa, stiller en internasjonal flåte av seilbåter på strek for å legge ut på en transatlantisk regatta på vel 2700 nautiske mil mot øya Saint Lucia i Karibia. Startstedet har tradisjonelt vært Kanariøyene, som også var Columbus’ siste stopp før ferden mot Amerika i 1492. Verdens største regatta Startskuddene i 2012 for denne verdens største internasjonale havkryssende regatta, den 27. i rekken av Atlantic

Rally for Cruisers (ARC), gikk i Las Palmas 25. og 27. november. ARC (gjerne kalt ‘Arken’ blant norske seilere) tiltrekker seg båter og mannskap av mange kategorier, fra avanserte regattamaskiner, raske flerskrogsbåter og trimmete turseilere til familiebåter og fullriggere som «Christian Radich». Vel 40 prosent av de

om lag 230 deltakerbåtene i 2012 seilte under britisk flagg. Årets største påmeldte båt var også britisk, en superyacht på 92 fot med navnet «Bristolian». Andre store deltakerland er Russland, USA og Australia. Mellom deltakerne fra i alt 25 land var hele 23 norske båter med mannskap. Blant dem var også årets minste

deltaker (for øvrig på kombinert regatta og bryllupsreise), 32 fot lange «Quickie», av typen Hanse. Minstekravet for deltakerbåter har vært 9 meter. Friske finnmarkinger Et båtmannskap med røtter i Finnmark var temmelig sikkert Arkens nordligste

I Columbus’ kjølvann

BLA OM

>>>

AV Eli Johanne ellingsve

BÅT I NORD 1/2013

Førstereisseilere fra Finnmark, Tom Alexander Løken (Tana), Sondre Hauge (Tana/Levajok) og Magnus Pettersen (Namsos/Vadsø).

deltakere i 2012. Tom Alexander Løken (Tana), Sondre Hauge (Tana/Levajok) og Magnus Pettersen (Namsos/ Vadsø) debuterte (etter en ukes seilkurs i Norge, men med erfaring fra fiskebåt) som langdistanseseilere i «Rabalder», av typen Bavaria 36, for anledningen innkjøpt i Kroatia og prøveseilt i Middelhavet. Trioens ambisjoner for plassering i regattaen var tilpasset seilerfaringene, og planene videre ganske vage («komme oss over, og ta det litt som det kommer»). Noen utfordringer og problemer lot seg løse undervegs. Med tom dieseltank etter en del motorkjøring i vindstilla gled «Rabalder» over mållinja og inn til rompunsj i

Rodney Bay om kvelden 17. desember, etter vel 20 døgn på havet. Trøndere på tur Trondheimsbåten «Frilæns III» startet tilbringeretappen fra Skansen hjemmehavn til Kanariøyene allerede i juli måned. Turen gikk via Shetland, Orknøyene, Irskesjøen, sørvestkysten av England, Brest og over Biscaya-bukta til nordvestkysten av Spania, langs Portugal-kysten, om Madeira og ned til Las Palmas. 5 garvete trondheimsseilere, medregnet eier Åge Christensen (opprinnelig Narvik), og ekstramann-skap Gert fra Tyskland bemannet båten (Dufour 40) i regattaen. Storseilet revnet

250 vannflasker for 6 mann på Frilæns III

BÅT I NORD 1/2013

Flåtemanøver i havnerestaurantens svømmebasseng i Las Palmas.

allerede første natt etter start fra Las Palmas, men gunstig vindretning, flere forseil og tryseil på masta førte båten i havn tidlig om morgenen 15. desember. Etter nesten 18 døgn i sjøen meldte trønderne glede over egne senger, dusj, fast grunn under beina, late dager på hvite strender og karibisk kjøkken. I følge planen skal båten besøke flere øyer i Karibia i vinter, for så å gå nordover langs USA-kysten utover våren, med skiftende mannskap. Grundige sikkerhetsforberedelser ARC ble første gang arrangert i 1986. Den svært rutinerte og meritterte rumenske seileren og for-fatteren Jimmy Cornell lanserte ideen til en regatta for turseilere, for å styrke sikkerhet og erfaring blant seilere som ønsket å krysse lange havstrekninger. Kanariøyene var et ideelt

utgangspunkt, takket være gunstig passatvind og havstrømmer, og klimatiske forhold på begge sider av havet. Sikkerhetskravene til deltakerbåtene er meget strenge. Sjekklisten som deltakerne må forholde seg til, er bygd på mangeårig erfaring med skiftende forhold for vær og vind, blant båter og mannskap. Noen av sjekkpunktene inneholder absolutte påbud, mens andre kan forstås som sterke anbefalinger. Alle båter skal ha doble kommunikasjonsmuligheter om bord, samt AIS-system (Automatic Identification System), og det er også daglig rapportering av posisjon. Før start gjennomføres en grundig sikkerhetskontroll av hver eneste båt. Det avholdes foredrag, briefingmøte, seminar og kurs i havna i Las Palmas, også «flåtemanøver» for dem som vil forberede seg på sjøsetting, entring og

betjening av flåte i tilfelle båtevakuering. Gode grunner for feiring Premieutdelingen i Rodney Bay 21. desember markerte offisiell avslutning av ARC. Til forskjell fra mange andre regattaer deles det ut premie så vel for seriøs regattainnsats som av andre gode årsaker. Første båt over målstreken 7. desember, i 14 knops fart, ble «Vaquita» (40 fot, Østerrike), etter tidsbruken på 12 dager, 1 time og 37 minutter. Dette holdt også til klasseseier. Raskeste båt i hver klasse kåres (resultatene ligger på ARCs nettsider). I tillegg deles det ut mer originale eller tilfeldige premier, som for eksempel til den båten som har samme startnummer som ankomst-nummer i regattaen (to vinnere i 2012). Premie får også yngste skipper, beste webside/logg, beste fiske-

fangst, og sist innkomne båt, for å nevne noen. En spesiell pris, The Spirit of the ARC Award, deles hvert år ut til den båten som på beste måte representerer den godviljen og entusiasmen som skal være regattaens varemerke. Prisen for 2012 gikk til den nederlandske familiebåten «Ostrea» (Hallberg Rassy 46) for uegennyttig assistanse overfor den engelske båten «Johanem», uten tanke for egen distanse og tid. «Ostrea» kom selv ut for krevende forhold i dårlig vær, men løste ut-fordringene og fullførte. Påmelding til ARC 2013 Interesserte seilere har kunnet melde seg på til ARC 2013 siden september 2012. Starten skal etter planen gå i Las Palmas 25. november 2013. Det kan være verd å merke seg at deltakerlista for ARC 2012 ble fulltegnet allerede i februar, tre kvart år før start. BÅT I NORD 1/2013

Foto: Morten Brun/Kartverket

En godt planlagt seilas basert på oppdaterte navigasjonsprodukter betyr økt sikkerhet på sjøen. Sjødivisjonen i Kartverket har ansvaret for å kartlegge de norske kyst- og havområdene, og de utarbeider og vedlikeholder Norges offisielle sjøkart, farvannsbeskrivelser og Norges offisielle tidevannstabeller.

Kartverkets sjø Båt i Nord har vært på besøk hos Kartverkets sjødivisjon og i denne artikkelen tar vi for oss sjøkart og nautiske publikasjoner som virksomheten har ansvar for. Flere artikler om Kartverkets sjødivisjon følger i de kommende numre utover 2013. Sjøkart er ferskvare Sjøkartet er grunnlaget for all sikker navigering. Spesielt ved navigering i trange farvann bør kart med største mulige målestokk benyttes, da disse gir de beste og mest detaljerte opplysningene. Kart i mindre målestokker er sterkt forenklede i innenskjærs farvann. Kartets utgivelsesår gir brukerne en god pekepinn om sjøkartets pålitelighet. Elektroniske Sjøkart – ENC ENC (Electronic Navigational Charts) er den internasjonale betegnelsen for offisielle elektroniske sjøkart. I Norge er det Kartverket som er sjøkart24

BÅT I NORD 1/2013

myndighet, og deres sjødivisjon produserer og oppdaterer landets offisielle elektroniske sjøkart (ENC-er). ENC-ene brukes i et elektronisk kartsystem – ECDIS. Kartverkets offisielle elektroniske sjøkart retter seg hovedsaklig mot de profesjonelle navigatørene. Yrkesflåten og fartøy over en viss størrelse er pålagt å navigere på offisielle sjøkart, enten i form av godkjente og oppdaterte papirkart, eller at de bruker et typegodkjent elektronisk kartsystemet, ECDIS (Electronic Chart Display and Information System). ECDIS er et kartsystem for de elektroniske sjøkartene (ENC). ENC-er produseres i henhold til International Hydrographic Organization (IHO) standarden S-57 som sjøkartverk verden over bruker for å produsere tilsvarende elektroniske sjøkart for sine farvann. De offisielle elektroniske sjøkartene er bundet av strenge krav til presentasjon av data (symboler, farger,

linjetykkelse, størrelse etc.) og varierer lite på tvers av landegrenser. ENC-er for hele norskekysten er tilgjengelig via autoriserte PRIMAR-distributører. Elektroniske sjøkart i kartplottere Produsenter av elektroniske sjøkart til kartplottere kjøper sine kartdata fra Kartverket, enten offisielle elektroniske sjøkart (ENC-er) eller digitale utgaver av papirsjøkart. Disse kartløsningene er ikke offisielle og regnes ikke som autoriserte sjøkart. Dette fordi at de enten ikke oppdateres ofte nok, eller fordi sjøkartene ikke produseres etter gitte internasjonale standarder. Produsenter av elektroniske sjøkart til kartplotterere har ofte lagt til praktisk informasjon som kan være nyttig for fritidsbåtflåten, eller informasjon av mer kommersiell karakter. Det kan også hende at informasjon fra kartgrunnlaget levert fra Kartverket av

ulike årsaker er fjernet. Dette kan være fordi produsenten ikke opplever informasjon som nødvendig for fritidsbåtflåten, eller fordi det teknisk sett ikke lar seg gjøre å ha med denne kartinformasjonen. Det er altså forskjell på et offisielt elektronisk sjøkart (ENC) og elektroniske sjøkart som brukes i en kartplotter. Selv om uoffisielle leverandører av elektroniske sjøkart kan oppdatere kartene i takt med de offisielle, er de ikke bundet til like hyppige oppdateringer. Hvor ofte elektroniske sjøkart til en kartplotter oppdateres vil variere fra leverandør til leverandør. Som bruker er det viktig å kjenne til opphavet til kartproduktene – og deres begrensninger. Trykking av kart etter forespørsel – Print on Demand Det er mulig å bestille ferdig oppdaterte sjøkart som tryk-

jødivisjon Målestokk og kartserier Sjøkart produseres i ulike kartserier. Sjøkartenes målestokk og innhold er tilpasset forskjellig skipsfart og brukerbehov. Når man nærmer seg kysten bør kart i større og bedre målestokk benyttes, og ved anløp i havner bør havnekart benyttes. Hovedkart: • Består av 143 sjøkart i målestokk 1:50 000 (med noen få målestokksunntak) • Dekker hele norskekysten fra Svenskegrensen til Grense Jacobselv • Er i første rekke navigasjonskart for indre kyststrøk • Er ofte utstyrt med såkalte spesialer i større målestokker over trange farvann Havnekart: • Består av 45 kart i målestokk fra 1:5 000 til 1:25 000 • Dekker havner og innseilinger langs norskekysten • En del havnekart har spesialer i ytterligere større målestokker over sentrale deler av havner eller trange farvann • Gir brukeren et detaljert bilde av dybdeforhold og kaianlegg i havnene Kystkart: • Består av 14 kart i målestokk fra 1:100 000 til 1:360 000

• Dekker norskekysten fra svenskegrensen til Grense Jacobselv • Sjøkartene brukes til navigering i kyststrøk som ikke er dekket av hovedkartserien, i utenskjærs seilas langs kysten, samt på fiskebankene Overseilingskart: • Består av 12 kart i målestokk fra 1:700 000 til 1: 10 000 000 • Består av sjøkart som dekker Nordsjøen, Norskehavet, Svalbard, Barentshavet, Grønlandshavet, Island, ØstGrønland og det nordlige Atlanterhav • Noen av kartene inngår i en internasjonal kartserie i regi av the International Hydrographic Organization (IHO). Disse kartene har også internasjonale kartnummer. Fiskerikart: • Består av 5 kart i målestokk 1:700 000 og 1:800 000 • Dekker Nordsjøen, Norskehavet og store deler av Barentshavet • Sjøkartene egner seg både som fiskeri- og navigasjonskart Hovedkartserien Svalbard, Jan Mayen og Bouvetøya: • Består av 18 kart i målestokk: 1:15 000 til 1:100 000 • Dekker kystnære polare strøk • Store deler av Svalbard gjenstår før området er dekket av kart i målestokk 1:100 000.

kes etter forespørsel, internasjonalt kalles tjenesten Print on Demand (POD). Offisielle sjøkart i hovedkartserien, de fleste havnekart og kart fra Svalbard er tilgjengelig gjennom Print on Demandtjenesten. Kjøper man et Print on Demand-kart får man et sjøkart som er oppdatert til dags dato med alle sikkerhetskritiske oppdateringer og rettelser som har vært publisert i Etterretninger for sjøfarende (Efs). Print on Demand-kartene kan også inneholde oppdateringer som ikke er publisert i Etterretninger for sjøfarende (Efs). Print on Demand-kartene oppdateres parallelt med publikasjonen Etterretninger for sjøfarende (Efs), hvilket betyr at ferdig oppdaterte kart er tilgjengelig hver fjortende dag. Print on Demand-kart kan bestilles via godkjente forhandlere i Norge og utlandet. BÅT I NORD 1/2013

På et POD-kart er teksten «Print on Demand» trykt i rødt i kartrammen. Benevnelser brukt ved utgivelse av sjøkart Sjøkartene er under kontinuerlig oppdatering og fornyelse. Papirkart trykkes med jevne mellomrom og noen trykkes oftere enn andre. Om et sjøkart trykkes på nytt vil også dette bli meldt i Etterretninger for sjøfarende (Efs). Hvor ofte et kart trykkes beror blant annet på antall rettelser, type rettelser og salg. Norske sjøkart trykkes som nytrykk, ny utgave eller nytt kart. Nytt sjøkart Et sjøkart blir utgitt i kategorien «nytt kart» når det har store endringer i utforming, begrensning eller innhold. Et «nytt kart» er en første utgivelse av et sjøkart som enten: • dekker et område som ikke tidligere er kartlagt i angjeldende målestokk. • omfatter nytt dekningsområde for et allerede eksisterende kart. • omfatter en modernisert versjon av eksisterende kart med hensyn til symboler og generell presentasjon. • omfatter adoptering av et internasjonalt kart (INT-kart), eller et nasjonalt kart først utgitt av en annen nasjon. Når det utgis et nytt kart vil alle tidligere utgaver av sjøkartet gjøres ugyldige. Melding om kartrettelser i Etterretninger for sjøfarende (Efs) vil fra dette tidspunkt kun forholde seg til det nye kartet. Ny utgave av sjøkart Hvis Kartverket har fått ny informasjon om svært viktige endringer av navigasjonsmessig betydning vil sjøkartet bli utgitt i kategorien «ny utgave». Sjøkartet vil, i tillegg til disse vesentlige endringene, i tillegg inneholde rettelser som tidligere har vært publisert i Etterretninger for sjøfarende (Efs). Når et sjøkart blir utgitt som ny utgave vil eksisterende utgave av kartet gjøres ugyl26

BÅT I NORD 1/2013

dig. Melding om kartrettelser i Etterretninger for sjøfarende (Efs) vil fra dette tidspunkt kun forholde seg til det nye kartet. Nytrykk av sjøkart Når et eksisterende sjøkart trykkes på nytt og det ikke inneholder endringer av vesentlig navigasjonsmessig betydning vil det bli utgitt i kategorien «nytrykk». Et nytrykk vil være oppdatert med alle rettelser og endringer som tidligere er publisert i Etterretninger for sjøfarende (Efs). I tillegg kan kartet inkludere rettelser som ikke er meldt i Etterretninger for sjøfarende (Efs), men som ikke er av vesentlig navigasjonsmessig betydning. Forrige utgave av sjøkartet er fremdeles gyldig, forutsatt at det er ajourført med rettelser meldt i Etterretninger for sjøfarende (Efs). Sjøkart går ut på dato Du kan selv sjekke om ditt kart er gyldig. I hjørnet på papirkartet, nede til venstre, er måned og år for når sjøkartet ble trykt angitt, i tillegg til hvilken utgivelse av Etterretninger for sjøfarende (Efs) kartet er oppdatert til. Oppdatere sjøkart Uansett hvilke navigasjonsprodukter du bruker i båten din – forsikre deg om at disse oppdateres regelmessig. En godt planlagt seilas betyr økt sjøsikkerhet. Riktig bruk av sjøkart er med på å sikre menneskeliv og materielle verdier. Sjøkart er ferskvare. Derfor må en

vedlikeholde sine sjøkart og navigasjonshjelpemidler, og sørge for at dem til en hver tid er oppdatert med alle rettelser. For at norske sjøkart til enhver tid skal kunne holdes oppdaterte, publiserer Kartverket alle sikkerhetskritiske oppdateringer og rettelser til de offisielle sjøkartene i Etterretninger for sjøfarende (Efs). Etterretninger for sjøfarende (Efs) utgis hver fjortende dag i papirformat og digitalt som pdf. Den er også tilgjengelig på internett (www.kartverket. no/efs), men internett-versjonen er foreløpig ikke godkjent av Sjøfartsdirektoratet som en offisiell versjon. Den digitale versjonen overføres som pdffil via e-post, og er tilgjengelig for abonnenten før papirutgaven foreligger. Den norske los – veiviseren til sjøs Den norske los er en beskrivelse av farvannet langs norskekysten, Svalbard og Jan Mayen, og er et supplement til sjøkartene. Bøkene gir informasjon ut over det kartet kan gi. Farvannsbeskrivelsen er et oppslagsverk og et viktig hjelpemiddel både før, under og etter seilasen. Den norske los består av åtte bøker. Første bok i serien gir generelle opplysninger av betydning for sjøfarende, og brukes som et supplement til de øvrige bindene. De sju andre bøkene beskriver hver sin del av norskekysten og kysten rundt Svalbard og Jan Mayen. Hvordan bør seilasen praktisk gjennomføres? Hvilke farer og forhold bør en være oppmerksom på? Hvor er

nærmeste nødhavn? Dette er spørsmål Den norske los gir svar på. Symboler og forkortelser i norske sjøkart Kartverkets sjødivisjon utgir også publikasjonen Symboler og forkortelser i norske sjøkart. Denne gir en oversikt over symboler og forkortelser som er brukt i norske og internasjonale sjøkart, gir gode forklaringer på alt innhold i sjøkart, og har også informasjon om gradnett, datum og referansenivå brukt ved konstruksjon av sjøkart. Det er stort sett internasjonale symboler i norske sjøkart, men i sjøkart på papir finnes fortsatt noen spesielle norske sjøkartsymboler. I slike tilfeller sammenlignes det internasjonale kartsymbolet med tilsvarende norsk symbol. Det tilstrebes at norske sjøkart skal være mest mulig identiske med internasjonale sjøkart i symbolbruk og utforming. Dette har for eksempel resultert i at man nå i alle nye sjøkart bruker den internasjonale grønne fargen på tørrfall, istedenfor grå farge som ble brukt før. Tidevannstabellen Kartverkets 24 faste vannstandsmålere registrerer vannstanden kontinuerlig, og du kan sjekke vannstanden der du er på Kartverkets vannstandssider på nett: www.sehavnivå.no. I tillegg utgir Kartverkets sjødivisjon publikasjonen Tidevannstabeller for den norske kyst med Svalbard, samt Dover, England, hvert år.

Kartverkets sjømålingsfartøy F/F Hydrograf er i drift hver eneste dag året rundt. Foto: Morten Brun/Kartverket

100 år med

FREMDRIFT

NOGVA NANNI N3.21 – 21 hk

N2.10 - 10 hk

Kampanjepris

45.231,-

Kampanjepris

104.906,-

Kampanjepris

N4.115 – 115 hk

Kampanjepris

165.909,-

N3.30 – 29 hk

59.785,-

Kampanjepris

N4.60 – 60 hk

N4.50 – 50 hk

N4.38 – 37,5 hk

72.624,-

N4.85 – 85 hk

113.762,-

Kampanjepris

T4.165 – 165 hk

Kampanjepris

Jubileumskampanje

198.940,-

141.715,-

213.375,-

Kampanjepris

n-6280 sØViK

+47 70 20 84 00

+47 70 20 84 10

E-POST

153.562,-

6.420 TDI – 320 hk

Kampanjepris

alle motorer fra og med n4.38 leveres med sluregear. alle priser inkl. mva og hk-avgift.

NOGVA MOTORFABRIkk AS

87.429,-

N4.100 – 100 hk

T4.200 – 200 hk

Kampanjepris

firmapost@nogva.no nogva.no

274.650,-

EXPLORER 50

EXPLORER 50 FÅR SIN VERDENSPREMIERE UNDER “DRA TIL SJØS” I BERGEN 4. -7. APRIL. HÅNDBYGGES I DE BESTE MATERIALER ETTER DINE ØNSKER OG BEHOV. EKTE KVALITET - EKTE BOKOMFORT.

EXPLORER 55 PILOTHOUSE er en helt ny modell som åpner helt nye muligheter for seriøs navigasjon på de syv hav. Første båt er allerede solgt i Norge! Håndbygges etter kundens spesiﬁkasjoner.

Båsen 38, 4152 Vestre Åmøy

BÅT I NORD 1/2013

CLIPPER 36 SEDAN

CLIPPER 36 SEDAN ER EN EKTE TRAWLER MED FULLT DEPLASEMENTSSKROG OG TRYGGE SJØEGENSKAPER. HÅNDBYGGET INTERIØR I HELTRE TEAK ETTER DINE ØNSKER OG BEHOV. EN EKTE LANGTURSBÅT!

CLIPPER 40 SEDAN er storesøster til Clipper 36 Sedan. Til sammen er det levert mer enn 50 båter til norske kunder de siste 6 år. Dette er båter med høyeste grad av håndbygget kvalitet.

www.w-yacht.no | Tel. 4000 4933

BÅT I NORD 1/2013

Nord-Norges største båtmesse åpnes i Sandnessjøen fredag 3. mai. Også i år forventer en rundt 10 000 besøkende.

Båtmessa 2013 i Sandnessjøen

Klar for å ta imot 10 000 besøkende – Det skal bli et yrende folkeliv blant båter og utstillere, og vi håper at vi også dette året kan ønske velkommen til rundt 10 000 besøkende. Årets messe er lagt til helgen 3.–5. mai, forteller leder Line Tellemann. Godt rykte Selv om ikke alle detaljer var på plass da vi snakket med henne var hun optimist. – Vi forsøker alltid å gjøre messa så bra som over hodet mulig, og årets messe blir ikke noe unntak. Vi har gjennom mange år opparbeidet oss et godt rykte hos både utstillere og publikum. Det ønsker vi å ta vare på og bestreber oss på

å ta imot alle som kommer, på en profesjonell måte. Vi forsøker hele tiden å bli bedre og bedre, sier Line Tellemann til Båt i Nord. Mange utstillere Til nå ser det ut for at det blir like mange utstillere som i fjor. Noen har deltatt i mange år, og noen er ny i år. De fleste trives godt, ifølge Tellemann, og kommer gjerne igjen år etter år. – I all hovedsak blir Båtmessa 2013 arrangert over samme lest som tidligere, men vi forsøker jo hele tiden å stille med nytt utstyr og spennende ting som skal skje i løpet av de tre dagene messen varer.

I RUTE. Leder gjennom mange år, Line Tellemann, ønsker velkommen til årets store happening - Båtmessa 2013. Hun opplever stor interesse for messa.

BLA OM

>>>

BÅT I NORD 1/2013

Tre dager Båtmessa 2013 er åpen tre dager. Fredag 3. mai mellom kl. 12.00 og 18.00, lørdag 4. mai mellom kl. 09.00 og 17.00 og

søndag 5. mai mellom kl. 11.00 og 15.00. Messeområdet består av flytebrygger med plass til en

mengde båter, og stort messeområde på land som rommer telt, boder og mange utendørs utstillinger. I forbindelse med Båtmessa

2013 vil en rekke lokale aktører tilby underholdning og liv rundt om i Sandnessjøen. Av Yngve Brox Guldbjørnsen

De minste båtene selger best:

Båtbransjen ser lysere på 2013

2012 var nok et tøft år for båtbransjen, med en nedgang i importen av båter på totalt 350 millioner kroner sammenliknet med 2011.

småbåtmarkedet under 5,5 meter, som har klart seg best de siste årene, er i ferd med å løfte seg. – Norboat har tidligere spådd nullvekst i 2013, men jeg har et håp om en liten økning. Vi ser tydelig av importtallene fra i fjor at det er mindre familiebåter som selger, og det er helt i tråd med de signalene som bransjen gir oss i år. Det sikreste svaret på kjøpsinteressen blant båtfolket får vi når Sjøen for alle-messen åpner dørene den 13. mars, sier administrerende direktør i båtbransjeorganisasjonen Norboat, Erlend Prytz.

Starten på 2013 ser langt mer positiv ut, ifølge aktører i båtbransjen. Bunnen i det norske båtsalget kan dermed være nådd.

Små selger bedre enn store Yamaha Motor Scandinavia er en av Norges største båt og motorimportører. Selskapet

Adm. dir. i Norboat, Erlend Prytz.

BÅT I NORD 1/2013

Importen på båter har falt fra ca. 8.500 båter i 2011 til ca 8.000 i 2012, en reduksjon på rundt 6 prosent. I rene tall var fallet 350 millioner kro-

ner, fra 1,6 til 1,25 milliarder kroner. Nå håper bransjen at bunnen er nådd, for etter første kvartal i 2013 meldes det om positive salgstall. Spesielt

START BÅTSESONGEN HOS OSS!

PÅ LAGER I ALTA

580 Pilothouse

R-540 SL

PÅ LAGER I ALTA

25 CC PÅ LAGER I ALTA

kan vise til en solid vekst i 2013, forteller produktsjef for Finnmaster, Lars Wardenær. – Så langt i år har vi en økning på rundt 26 prosent. Trenden med aluminium er fortsatt gjeldende, men den største økningen er på glassfiber. Med ni nyheter i 2013 har vi stor tro på nye markedsandeler, sier Wardenær. – Vi erfarer at storbåtmarkedet er tungt, sier Pål Herholdt fra Herholdt-Andersen i Tønsberg. Han selger blant annet Yamarin og Busterbåter, og merker endringer i markedet. – Jeg tenker særlig på båter fra 1,2 millioner eller rundt 27 fot og oppover, der konkurransen er stor fra flere merker i Europa. Vi hadde en økning i båtsalget på ca.10 prosent total i 2012, og ser vi på januar i år har vi solgt flere båter enn fjor, så vi ser positivt på 2013, avslutter Herholdt.

Tor-Arne Thorsen fra Medø Marina selger småbåtmerkene AMT og Terhi. – Ja, jeg tror det snur i år og jeg har store forventninger til Sjøen for alle. Det er i hovedsak de små familiebåtene som selger best, båter opp til 22-23 fot. Som forsiktig optimist forventer jeg en oppgang på noen få prosent i forhold til i fjor, forteller Thorsen. Stor båtinteresse Ferske tall fra en spørreundersøkelse InFact har gjennomført for Norboat viser at båtbruken er betydelig i Norge, kanskje den høyeste i verden. 48 prosent av alle nordmenn oppgir at de var ute i fritidsbåt i løpet av 2012. I dag finnes det rundt 800 000 båter langs den norske kyststripen. – Dette bare forsterker våre antagelser om at vi fortsatt er et folkeferd med stor båtinteresse, avslutter adm. dir. i Norboat, Erlend Prytz.

655

18 Fisker

Silver Shark DC 580 Black Edition

PÅ LAGER I ALTA

Forhandler i Alta:

Markveien 42, 9510 Alta. Tlf. 78 43 69 33 Mob. 952 31 518 – salg@mathisen-ls.no

BÅT I NORD 1/2013

Internasjonale signalflagg BOKSTAV TALESIGNAL

MORSE VED LYD/LYS

ALFA

Jeg har dykker nede, hold godt klar og gå med sakte fart.

BRAVO

Jeg fører farlig gods, eller laster eller losser farlig gods.

CHARLIE

DELTA

ECHO

old klar av meg! Jeg har vanskelig for å manøvrere. H Jeg forandrer kurs til styrbord

FOXTROT

Jeg har havari, sett deg i forbindelse med meg

GOLF

Jeg trenger los. For fiskefartøy på feltet: Jeg tar inn redskap.

HOTELL

Jeg har los om bord

INDIA

Jeg forandrer kurs til babord

JULIETT

Jeg er i brann og fører farlig last. Hold godt klar!

KILO

eg ønsker å opprette forbindelse med deg. OBS: Når signalet K gis ved J lys eller lyd til småbåter i nød, betyr det: Her er det beste stedet å lande.

LIMA

Stopp fartøyet øyeblikkelig!

MIKE

Mitt fartøy er stoppet og ligger stille

NOVEMBER

NEI

OSCAR

Mann over bord

PAPA

I havn: Fartøyet skal gå og alle må komme ombord. For fiskefartøy på feltet: Mine redskaper har satt seg fast.

QUEBEC

et er ikke konstatert smittefare og fartøyet ber om å få leg ombord, D som kan gi karantenelinsens for samkvem med land: ”My vessel is healty and I require for free pratique”

ROMEO

et er ikke avsatt internasjonal kode for enbokstav signalet R (brukes D av forsvaret som eget signalflagg)

SIERRA

Jeg bruker maskinkraften akterover

TANGO

Hold klar av meg! Jeg driver partråling

UNIFORM

Du stevner mot fare

VICTOR

Jeg trenger assistanse

WHISKEY

Jeg trenger legehjelp

X-RAY

Stopp det du holder på med, gi akt på mine signaler.

YANKEE

Jeg driver for anker.

ZULU

Jeg trenger slepebåt. For fiskefartøy på feltet: Jeg setter ut redskap.

BÅT I NORD 1/2013

SIGNALFLAGG

SIGNALFLAGGETS BETYDNING

Viknes Båt og Service AS deltok helgen 16.–17. februar på en lokal båtmesse i Bakervågen (like utenfor Bergen) med sin oppgraderte Viknes 1030.

TEKST: GEIR ABELSEN

Allværsbåten – Viknes 1030 Viknes produserer allværsbåter, utviklet for våre breddegrader og forberedt på raske væromslag.

Viknes 1030 er en båt som gir deg båtglede, komfort og god plass. Se forøvrig uteplass senere i artikkelen

Viknes 1030 har fått en endring på årets modell. Hovedendringen er at det nå er mulig å ha tak over hele det åpne akterpartiet, og dermed stenge ute regn og vind dersom det er ønskelig. Båten har fått foldetak over akterdekket og dette ble vist for første gang i Norge på denne utstillingen. Plattformen akter benyttes jo til forskjellige aktiviteter og ikke alltid til fiske i ruskevær. Da vi besøkte utstillingen var det både vind og masse fuktighet i luften, og det var en fornøyelse da å kunne sitte på akterdekket i ly for både vind og nedbør. Akterdekket har en romslig plass, og utgjør ca. 8 m2.

En rask presentasjon av de øvrige fasilitetene ombord kan sikkert være av interesse for de av leserne som ikke er kjent med båten. Førerplassen Førerposisjonen er viktig ombord i en båt, og vinduene som skråner fremover, (et kjennetegn ved Viknes), gjør at hverken dugg, sjøsprøyt eller refleks blir et problem. Samtidig er de med å skape større romfølelse. Utsynet fra førerplassen er meget god. De 3 separate vinduene med 3 separate viskere på paralellarm, og de 4 defrosterdysene gjør at fører til enhver tid har god sikt og

instrumentpanelet er fornuftig plassert for navigatør. Salongen Salongen er hevet ett trinn i forhold til dørken, og passasjerene har god utsikt gjennom store vindusflater. Det solide teakbordet inneholder også barskap og utsparinger til kopper på undersiden av en oppfellbar klaff i hjørnet mot nedgangen forut. Belysningen er ivaretatt av to lampetter pluss en taklampe. To store takluker kan åpnes, i tillegg til sidevinduene. I taket finnes også to mekaniske ventiler. Når man kommer ned forut, finner man et stort hengeskap på babord side samt et åpent stuerom. Bysse Byssen er plassert til styrbord bak førerposisjonen og er en

ganske konvensjonell løsning. Førerstolen kan vippes fremover slik at man får ytterligere benkeplass, og kan festes slik at den ikke faller tilbake. Byssebenken består av en stor vaskekum med tilhørende ettgrepsarmatur. Over kokeapparatet ligger en heldekkende benkeplate kledd med rustfritt stål på undersiden. Pent og lett å holde rent. Platen vippes opp og holdes stødig oppe av en stålfjær. Benken har akseptabel arbeidshøyde. Videre har benken skapplass under vasken og en skufferekke mot styrhusets aktervegg. Plassen i skottet på innsiden av benken er utnyttet til skap hvor det er rom for dekketøyet i ulike utsparinger. Over byssebenken er det et rommelig overskap. To spotter er felt inn i bunnen av overskapet og gir en delikat BÅT I NORD 1/2013

belysning. Ved førerstolen er det et 220 volt uttak. Lugarer Totalt er det fire køyeplasser ombord, to i lugaren forut og to i senterlugaren under salongen. Sistnevnte med nedgang i akterkant av salongen. Her er

BÅT I NORD 1/2013

det avsettingshyller og stort stuerom i hodeenden, pluss ett skap med doble dører i skottet forut og ett i fotenden. Belysningen består av to leselamper pluss en tilsvarende i nedgangen. Når du kommer inn i lugaren forut, har du full ståhøyde i forkant av den doble køya. På hver side er det to sittebenker, og videre for-

over er det en mulighet for ytterligere hylleplass. På babord side er det et hengeskap, samt skap-plass med dører under køya. Belysningen består av to leselamper pluss tilsvarende på skottene akter i lugaren. Lugaren har en takluke som er hengslet i forkant. I tillegg har den mekanisk ventilasjon. Takluka er også forsynt med en rullegardin. I hver skrogside er det et koøye.

Toalett En skyvedør fører inn til toalettrommet som ligger til styrbord for styreposisjonen. Rommet er todelt, med dusj/ toalett lengst akter og servant med skap forut. Dusjseksjonen kan adskilles med et forheng. Det er full ståhøyde overalt, og toalettet byr på nok plass. Dorullholderen er strategisk plassert, og det samme er bryterpanelet til spylingen av det elektriske to-

alettet og spillvannspumpen til dusjen. Det er rikelig med skap-plass i benken og mot skottet fremfor servanten. En stålrekke for oppheng av våte håndklær er anbrakt i forkant av benken. Servanten er forsynt med separat ettgrepsarmatur, dusjen ditto. Ventilasjonen består av et koøye som kan åpnes samt mekanisk ventil i taket. Rommets to taklamper gir et behagelig og lunt lys.

Uteplassen Viknes 1030 har et stort og funksjonelt akterdekk som ifølge produsenten måler 8 kvadrat, og dermed får man mye ekstra tumleplass og en trivelig uteplass selv når været ikke er det beste. Som nevnt i innledning har Viknes 1030 fått en endring på årets modell. Hovedendringen er at det nå er mulig å ha tak over hele det åpne akterpartiet, og dermed stenge

ute regn og vind dersom det er ønskelig. Båten har fått foldetak over akterdekket og dette ble vist for første gang i Norge på denne utstillingen. Plattformen akter benyttes jo til forskjellige formål. Et stort tørkeskap til babord dekker et behov for plass til sjøtøyet. På styrbord side finner man den utvendige styreposisjonen med full motorkontroll i tillegg til slureventil

og spaken til baugpropellen. Betjeningen til de manuelle lensepumpene (for to separate lenseområder) er plassert på skottet like ved. Akterdekket har to støpte stuerom og to trinn fører opp til de brede dollbordene. Dekksarrangementet er rent og ryddig, med gode gripemuligheter, i alt åtte fortøyningsbeslag. En solid port fører ut på badeplattformen hvor badestigen ligger under en lem.

BÅT I NORD 1/2013

Skilsø 39 Flybridge har mange praktiske løsninger. Blant annet adskilt dusj/bad og toalett. Under dekk finnes det i tillegg tre kabiner med rikelige stuerom. Akterdekket innbyr til sosiale stunder med den store integrerte salongen. Velkommen ombord.

SKILSØ 33 Sport Sportsutgaven har åpen cockpit som gir stor uteplass med romslig soldekk og rask adkomst til badeplattform og akterkabin. 33 Sport leveres med 3 kabiner og totalt 6 faste sengeplasser, toalett med dusj og rikelig med skap. Forkabinen er innredet med dør og stor dobbelseng. www.skilso.no

La drømmen bli til virkelighet

VIKNES 1030 har fått større skyvetakluker i hardtop, bedre belysning og elektrisk foldetak over akteredekk. Dette i tillegg til 3. kabiner, 5. seter i fartsretning og to store salonger. Velkommen om bord i den komplette familiebåten.

930

Viknes 930 Med Viknes 930 har du alle muligheter. Akterdekket inviterer til aktiv bruk enten du skal dykke, bade, grille eller bare nyte en stille dag i solen. Med to adskilte kabiner og toalettrom med dusj har også privatlivet fått komfort som du forventer å finne i en turbåt. Romslig pantry og forhøyet salong gjør at alle er med der det skjer. www.viknes.no

Møt osspåpåBåtmessa Sjøen for Alle, Møt oss Telenor Arena3.–5. 13.-17. i Sandnessjøen maimars

tabloidsats.no

1030

I flere norske byer er det etter hvert blitt langt tettere mellom sushibarene enn pølsebodene.

Sushi for alle

URA- OG GUNKAN MAKI SUSHI: makrell, kamskjell, lodderogn. Foto: Studio Dreyer-Hensley

BÅT I NORD 1/2013

Delikat rå fisk med eller uten ris, finkuttede grønnsaker og smakfullt tilbehør er blitt lett tilgjengelig og populær mat. Enkel sushi lar seg lett gjenskape på kjøkkenbenken hjemme. Følger man noen basisregler for tilberedning og behandling av råvarene, kan sushi stå på menyen allerede i kveld. Du trenger ikke så mye ekstra for å lage sushi utover gode sjømatråvarer. Både fersk og fryst fisk kan brukes i sushi. Mattilsynet anbefaler å fryse ned all fisk som skal spises rå, i minst 24 timer ved -20 ºC, for å ta knekken på eventuelle helseskadelige parasitter, med ett unntak; laks fra oppdrett. Tin fisken over tid i kjøleskapet. Til sushi kan du bruke f.eks. laks, kveite, kamskjell, reker, torsk, uer, makrell, kråkeboller og sjøkreps. Si hva du skal bruke fisken til når du er ute og handler. Og her er noe av det andre du trenger og kanskje lurer på hva er: Sushiris Det er en rundkornet, japanske ris, som er mer klebrig enn vanlig ris. Den er å få i stadig flere dagligvarebutikker. Grøtris kan brukes om ikke annet er å få. Riseddik Riseddik, 5 % eddik, laget av gjæret risvin. Noriblader Tynne ark av tang som brukes til makisushi, sushiruller. Wasabi En sterk, grønn ”sennep” laget av en type pepperrot. Den er å få på tube, eller som pulver som skal røres ut i vann. Soyasaus Flere typer finnes. Lys soyasaus passer best til sushi. Syltet ingefær Tilbehør til sushi som spises mellom sushibitene for å gjøre ganen klar for neste smaksopplevelse.

Rullematte Bambusmatte som gjør det enkelt å lage makisushi, sushiruller. Legg gjerne plastfolie over matten for ekstra god hygiene.

SASHIMI: laks, kveite, kamskjell. Foto: Studio Dreyer-Hensley

Slik lager du risen til sushi: Dette trenger du til 4 porsjoner: ca. 8 dl tørr sushiris. Sushieddik 6 ss riseddik 1 1/2 ts salt 1 1/2 ss sukker Slik gjør du: Kok sushiris etter anvisningen på pakken. Eller slik: Skyll risen til vannet blir klart. La risen ligge i bløt i 20 minutter i det siste skyllevannet. Hell av skyllevannet og ha like mye vann som ris i en kjele Kok opp risen og la den fosskoke 2-3 minutter under ett tett lokk. Skru varmen ned til laveste trinn og la risen koke i 15-20 minutter til alt vannet er borte. Lag sushieddik ved å vispe sammen ingrediensene til sukker og salt er fullstendig oppløst. Ha den kokte risen over i en flatbunnet bolle, legg et fuktig kjøkkenhåndkle over og la den avkjøle i 10 minutter. Hell litt av sushieddiken over risen og vend den inn med en flat spatel eller sleiv. Dra spatelen forsiktig på kryss og tvers gjennom risen og vend forsiktig på den. Ikke rør, da knuser du riskornene. Ikke for mye eddik, risen skal være klebrig og ikke bløt. Risen er klar til bruk. Dekk den med et fuktig kjøkkenhåndkle, så beholder den fuktigheten.

MAKI SUSHI. Foto: Studio Dreyer-Hensley

Kveite og laks til sushi Dette trenger du til 4 porsjoner (ca. 40 biter sushi): 3–400 g kveitefilet uten skinn og bein av en 3- 4 kilos kveite 3–400 g laksefilet uten skinn og bein BÅT I NORD 1/2013

1/2 agurk, i strimler på ca. 1/2 cm 1 avokado, skrelt og skåret i tynne strimler

NIGIRI SUSHI: laks, kveite, kamskjell. Foto: Studio Dreyer-Hensley

Slik gjør du: Skråskjær fisken, alltid mot trevlene i fiskekjøttet. Skjær fileten i to til tre millimeters tykkelse med en lengde på fem til seks centimeter og bredden ca. tre centimeter

Kamskjell til sushi Dette trenger du til 4 porsjoner: 8 kamskjellmuskler Slik gjør du: Skjær kamskjellmuskelen i 2 – 3 millimeters tykkelse nesten helt i gjennom. Skjær neste snitt helt igjennom. Slik får du to skiver som henger sammen og vil dekke en nigirisushi. Avkjær og små biter av både laks, kveite og kamskjell kan brukes i en makisushi.

Nigiri sushi Håndformede risboller som er drapert med fisk. Disse bitene er det folk flest forbinder med sushi. Slik gjør du: Fukt hendene med vann så risen ikke kleber på fingrene. Ta ca. en spiseskje 42

BÅT I NORD 1/2013

ris i hånden og form en oval rispute. Vær forsiktig så du ikke knuser riskornene. Ta en ferdig skåret skive av kveite, laks eller kamskjell i den ene hånden, stryk på litt wasabi og legg risputen over fileten. Snu biten slik at fileten ligger oppå risen. Form sidene på risputen med tommel og pekefinger. Risen skal ligge parallelt med fileten. Gi fileten et lite trykk på toppen, så risen og fisken fester seg til hverandre.

Makiruller Dette er ris og fisk rullet inn i noritang. Sammen med ris og fisk er det vanlig å ha ulike typer grønnsaker i kjernen av rullen. Makiruller lages gjerne av filetrester som ikke brukes til nigiri eller sashimi. På denne måten slipper du rester. Det finnes mange typer makiruller, ura-maki, futomaki, hosoi-maki, gunkaimaki og te-maki. Slik gjør du: 200 g renskåret laks, kveite eller kamskjell i strimler på ca. 1 cm 5 dl kokt og marinert sushiris 6 ark noritang

Slik gjør du: Legg et ark noritang på bambusmatten. Fordel et lag kokt ris utover arket. Unngå å legge ris helt ut i kanten øverst på arket. Ha litt eddikvann på fingeren, og gni det utover kanten på arket. Legg strimler eller biter med laks, kveite eller kamskjell sammen med agurk og avokado langs midten av noritangen. Rull sammen til en fast rull ved hjelp av bambusmatten, som om det var en rullekake. Klem rullen godt sammen inne i bambusmatten. Legg den i kjøleskapet til alle ruller er ferdige. Skjær hver rull i to, og del så videre i to og to til du har fått åtte biter.

Ura-maki Ura-maki er når risen ligger på utsiden av noritangen. Slik gjør du: Ta en bambusmatte og dekk den med plastfolie. Del et nori-tang i to og legg et halvt blad på matten med det ruglete siden opp. Ta en god håndfull sushi-ris og legg den midt på nori-tangen. Bruk fingrene til å spre risen jevnt utover nori-tangen. Ta den ris-dekte nori-tangen og snu det raskt rundt slik at risen blir liggende ned mot plastfolien. Legg kveite og ønskede grønnsaker langs midten av nori-tangen. Løft opp den siden av matten som er til deg. Hold fyllet på plass med fingrene og rull slik at de to kantene av ris og nori-tang møtes. Press lett langs rullen for å kapsle den sammen. Løft så opp framsida av matten og dytt rullen litt fram slik at de to nori-kantene møtes. Press lett, men bestemt, for å forme rullen til en rund eller firkantet form. Bruk en kniv fuktet i eddikvann for å skjære rullen i to like store deler. Du kan rulle den ferdige makien i sesam-

frø hvis du ønsker. Legg de to halvdelene parallelt med hverandre og skjær dem i seks like store stykker eller skiver.

Gunkan-maki Dette er en nigirisushi med noritang rundt. Fukt hendene så risen ikke kleber. Rull en oval ball av ca. en spiseskje ris. Risballen skal ikke være høyere enn to centimeter. Rull en bit noritang rundt risen, litt bredere en høyden på risballen. Lim det fast ved å presse et riskorn mellom de to tangbladene. ”Rommet” over risen kan fylles med enten en blanding finhakkede grønnsaker og sjømat, gjerne i en saus eller rogn av sjømat.

Sashimi Sashimi er fersk, rå fisk skåret i tynne skiver, servert uten ris. Anrett og server gjerne med tynne skiver eller strimler av rå grønnsaker i tillegg til soyasaus, wasabi og ingefær. Beregn ca. 100 g fisk per person. En hjemmelaget dressing kan erstatte soyasausen. Sashimidressing 4 porsjoner 2 ss finhakket løk 2 ss finhakket sylteagurk 1 ss finhakket stangselleri 3 ss kapers 6 ss sake 4 ss soyasaus, helst lys 4 ss hvitvin 2 ts Mirin (risvin med lavt alkoholinnhold, fås i asiatiske forretninger) Bland alle ingredienser og fordel sausen over fisken. Til sushi kan hver gjest få servert: • Noen skiver syltet ingefær for å rense smaksløkene. • En skål med soyasaus til å dyppe sushien i. • Litt wasabi til å blande i soyasausen. • Spisepinner Flere oppskrifter, filmer og tips finner du på www.godfisk.no

Båt i Nord følger skipper Rune Somby og mannskapet om bord på SY Opportune på deres ferd rundt kloden. Nå er turen kommet til Indonesia. Tekst og foto: Rune S omby

Øyhopping i Indonesia 12

Indonesia er verdens største arkipel, bestående av nesten 14 000 øyer. Det er det 5 fokerikeste landet i verden og det snakkes over 250 forskjellig språk. Landet blir betegnet som seilernes forbudne frukt, og det kunne vi på Opportune rett og slett ikke motstå. Vi fulgte boka og retningslinjene vi fikk fra det Indonesiske konsulatet i Darwin, og fikk alle papirer i orden før vi la avgårde. Seilasen var flott med lette fine vinder og bra med fisk til sushi og annen godis. Rett før vi kom frem til vest Timor sprakk en oljeslange i motoren og vi var uten maskinell fremdrift, vinden var fraværende og vi ble liggende å reke i flere timer før en svak bris førte oss inn til ankerplassen utenfor Kupang. Det var her Kaptein Blight landet med sin livbåt etter mytteriet på Bounty. Blight og den lojale delen av mannskapet hadde da seilt helt fra Tonga, uten kart og i en overfylt livbåt. En av de store bragdene til sjøs. Via VHF fikk vi kontakt med en skipsagent som ordnet med all innklarering og etter kort tid kunne vi begi oss iland. Etter 4 måneder i Australia fikk vi oss et skikkelig kultursjokk, gatene myldret med folk, scootere, selgere og alt annet som hører med i en asiatisk by. Vi ble på Timor i noen dager før vi satte kursen mot vest. Natteseilingen langs Flores sørkyst var krevende og vi måtte seile sikk-sakk mellom kilometerlange garn som stod i overflaten. Vind er det lite av i disse områdene og den gamle mercedesen fikk kjørt seg litt. Flores Vi tok en liten stopp i Endeh, en liten by på sørsiden av Flores. Menneskene her var blide og nysgjerrige på oss. Stranden og byen forøvrig

DEL

Balinesisk danserinne.

BLA OM

>>> BÅT I NORD 1/2013

Misa, en liten holme med 200 mennesker.

fløt av søppel. Vi spiste middag på en liten restaurant, nydelig mat som omtrent var gratis. Etter en rusletur i byen handlet vi inn frukt og grønt på markedet og la ivei videre. Vi seilte forbi rykene vulkaner, små landsbyer og et utall av mer eller mindre primitive fiskebåter. I sundet mellom Flores og Komodo kastet vi anker utenfor en liten holme, for å ta en liten pause fra seilingen. Vi snorklet og badet i 29 graders vann, og nøt en natt uten vakter og seiltrimming. Neste dag flyttet vi oss til Rinca, for mere strand liv. Misa Vi ankret opp utenfor Misa, en knøttliten øy mellom Flores og Komodo. Øya var kanskje 500 lang og 300 meter bred, mesteparten av øya var fylt opp av hus og det bodde hele 2000 mennesker her. Da vi kom iland ble vi møtte av mer enn 200 unger som alle slåss om oppmerksomheten og ville vise oss rundt i landsbyen. Alle ungene vill gjerne ha penner eller blyanter så 44

BÅT I NORD 1/2013

Komodovaran.

2000 år gamle rismarker.

etter omvisningen tok vi turen tilbake til Opportune, og samlet sammen det vi kunne oppdrive. Da vi kom tilbake ble vi omtrent overfalt av ungene og alt av skrivesaker forsvant som dugg for solen. Komodo Øya ligger rett vest for Flores og er kjent for sine varaner, verdens største firfisler. De er vanligvis rundt 2-3 meter lange og veier rundt 70 kg. De har fire giftkjertler i munnen og livnærer seg av alt fra geiter til bøfler. Varanene ligger gjerne helt rolig og venter, og først når et bytte er i nærheten gjør de et lynrask utfall, setter inn et bitt, deretter er det bare å vente til giften virker. Vi fikk se flere av disse fascinerende dyrene på nært hold, heldigvis virket det som om seilere ikke stod på deres spiseseddel. Vi snakket med parkrangere her og det var stadig folk som ble bitt og måtte flyes til sykehus for å få motgift og behandling. Komodo er sammen med flere av de andre øyene i området også verdenskjent for sine fantastiske dykkerlokaliteter. Backpackerparet, Chris og Radek, hadde aldri dykket før så vi gav de et lynkurs på vei ut til en av lokalitetene. Dykkingen var helt utrolig, mengder av fisk, skilpadder og koraller. Det ble masse dykking her, heldigvis var det mange lokale dykkebåter slik at vi kunne få fylt flaskene mellom slagene. For dykkeinteresserte er dette et paradis, og man kan få billige flerdagers dykketurer med opptil 4 dykk om dagen. Fra Komodo gikk ferden videre mot vest, vi seilte på nordsiden av øyene Sumbawa og Lombok. Vi tok også en

Chris fant seg godt til rette ombord.

BLA OM

>>> BÅT I NORD 1/2013

stopp på Gilli Islands, hvor vi virkelig møtte turismen. Gilliøyene er små og hovedsaklig en turistdestinasjon. Bali Da vi ankom Bali hadde vi følelsen av å komme til et annet

land, masse turister og pågående selgere. Spesielt inne i Kuta var det mye turister, og store flokker av australske ungdommer som festet til alle døgnets tider. Bali er også preget av en egen form for hinduisme og det var meng-

der av templer og seremonier. Det ble også tid til noen turer innover på øya. Her fikk vi se eldgamle rismarker, gedigne hindu-templer og dramatisk natur. Backpackerparet mønstret av her på Bali og vi fikk på nytt mannskap; Mari en

god venninne av Cecilie, som like gjerne tok det Indiske hav som sin jomfrutur. Vi gikk også til innkjøp av en kompressor, slik at vi selv kunne fylle dykkertankene underveis. For å teste ut nyanskaffelsen seilte vi over til

På varanenes øy.

Glade unger på Misa.

Hindutempel i fjellene.

For anker utenfor Komodo.

BÅT I NORD 1/2013

Nusa Penida, en liten øy rett sør for Bali. Her fikk vi noen fantastiske dykk sammen med gigantiske pacific sunfish, disse merkelige fiskene har en gjennomsnittsvekt på 1 tonn og lever normalt ute i åpent hav, på 400-600 meters

dyp. Hvert år kommer de inn til kysten her for å la fiskene på revet rense de for parasitter, og vi var så heldige å se tre stykker på samme dykk. Avreise Våre siste dager på Bali gikk

med til storhandling, det er ikke rent lite som trengs ombord på en båt med 4 stykker når man skal krysse et verdenshav. Kursen var satt mot Cocos Keeling Islands, en vakker atoll som tilhører Australia. Vi var alle ivrige

Glade unger på Lombok.

Yrende undervannsliv.

Mot Bali.

Indonesisk fiskebåt.

Typisk passasjerbåt.

Farvel Indonesia.

på å komme oss avgårde og stemningen var høy idet vi forlot Bali og Indonesia som hadde gitt oss så mange fantastiske opplevelser både over og under vann. Skipper Somby

BÅT I NORD 1/2013

Fukt og dårlig lukt er et kjent problem i båt, spesielt under vinteropplaget. Løsningen på problemet er enkel: En pose med bambuskull.

Bambuskull renser båten At kull fra bambusplanten har en unik evne til lukt- og fuktfjerning, er en kjent sak i Kina. Men når kineserne bruker kull, er det i den vestlige verden mest vanlig å bekjempe uheldig odør med parfymebeholdere eller liknende produkter. Bambuskull egner seg godt som lukt- og fuktfjerner fordi strukturen i kullet gjør at det samlet har en stor overflate hvor partikler kan feste seg. Det gir bambuskullet en effektiv «oppsugende» egenskap. Hold båten tørr I båten er fukt en konstant utfordring, og dårlig lukt under dekk er det ofte vanskelig å bli kvitt. Bambus kullpose, som nå lanseres av Wee Caravan 48

BÅT I NORD 1/2013

System AS, tilbyr en effektiv måte å fjerne både fukt og dårlig lukt i båten. Posene kan brukes også andre steder der behovet melder seg, som i treningsbagen, i sko, i garasjen, i bilen, på hytta eller campingvognen, der fukt ofte kan medvirke til dårlig lukt. Posene kan brukes flere ganger, men når kullet er mettet må posen luftes og tørkes. Det gjøres enkelt ved å legge posen i sola, gjerne utendørs om det er varmt. Bambus kullpose leveres i fem forskjellige størrelser og farger, og koster fra kr. 50 pr. stk. For mer informasjon, se www.weecaravan.no

Når status skal gjøres opp etter sommerturen, hadde ei loggbok vært god å ha. Skipperne på de gamle handelsfartøyene noterte data om lasting og lossing av gods, fortøying og avgang, fart, kurs, distanse og posisjon, og ellers alt som gjelder et fartøy under ferd.

Cool sommer på kjøl i nord AV ELI JOHANNE ELLINGSVE

Denne gode skikken kunne føres videre innenfor dagens lyst-båtflåte. Det tenker vi hvert hvert år når minnene fra sommerturen skal memoreres. I NORDERVEG Planen for båtferien 2012 ut fra heimehavna på Skansen i Trondheim var klar: Styrbord etter holmen Smellingen (Ørland kommune), runding rundt Myken (Rødøy kommune), og babord om Ørlandet igjen etter seinest tre uker. Få konkrete tanker om mål og hendinger utover det. Godt utgangspunkt for en vellykket seilbåtferie. Godvær gir bonuspoeng, slagregn og sterk motvind inviterer til landligge

og kreativ tenking. Vi fikk litt av alt. Og det skal sies med en gang: Turen ble både vellykket og minneverdig. For båtfolk fra Trondheimsfjorden er sundet mellom Storfosna og Smellingen en symbolsk startstrek for turer mot nord. Blikket festes på fredete Kjeungskjær fyr, «Den røde seiler», utenfor Ørlandet. Stormene Berit og Dagmar har rasert landingskaia, til utfordring for Kystverket og Kjeungen kystlag. Uten landing, ingen ny bruk. DET SØTE LIV PÅ TRØNDELAGSKYSTEN Mange nye steder tilbyr flytebrygger for båtfolket, med tilgang til strøm og

annet i land. Deriblant «Sossevika» på Stokkøya i Åfjord, som kan skilte med lang, hvit sandstrand mot åpent hav, velassortert strandbar, utmerket mat, prisbelønnet arkitektur og internasjonal omtale – Trøndelags svar på New England-kysten? Den innholdsrike, severdige, skjermete og krokete innerleia gjennom Flatanger følges etter hvert videre mot nord i lett bris fram mot det gamle handelsstedet Abelvær (Ap-

pelværet, på folkemålet). Leia velges gjerne av turbåtfolk som vil se mer enn ved å krysse åpne Folda. Grillkvelden med gode venner i knapt 13 plussgrader ble kort, men vi fant iallfall le bak båtforeningens klubbhus på brygga. LEKA – EN REISE VERDT Ny slukstang testes på Sørslua østfor gamle Prestøya fyr ved Nærøysundet. Nybegynnerflaks gav fast fisk på to kast. En liten sei, en velvoksen lyr – BÅT I NORD 1/2013

råstoff til festmiddag i havna ved Skei på Leka utpå kvelden. Etter lange dagsetapper er det duket for en liggedag. Sykkelutleie ved kaia gjør vegen til butikken kort. Vi valgte omvegen rundt øya. Det er en opplevelse mange bør unne seg, og gjerne bruke tid på, medbrakt termos og niste. Det dramatiske åstedet for ørnerovet i 1932, særpreget geologi (geologisk turløype), Solsemhula med hulemalerier, klippen Lekamøya, bronsealderrøyser og turveger (også for barnevogner og rullestoler) i frodig kystflora, to bruktbutikker og museum gjør øya til et fullverdig reisemål i seg selv. BRØNNØYSUND MØTESTED FOR BÅTFOLK Brønnøysund er en utmerket «pitstop», med alt for båtentusiaster innen syns- og rekkevidde. Skipperen valgte å overvåke båttrafikken på havna (deriblant hurtigrute, ferge, hurtigbåt, redningsskøyte og rekebåt) mens mannskapet syklet formiddagstur mot Torghatten, i strålende sol etter flate asfaltveger. Hullet gjennom hatten kan se lite ut fra innerleia, men viser seg å være både høyt under taket og vidt mellom veggene for små mennesker. Etter fjellturen ble dagsetappen på 4-5 nautiske mil opp mot Brønnøysund båtforenings gjestehavn i Straumøyene helt grei. Høljeregn og 12 plussgrader satte en stopper for tur i land, men gav desto bedre rom for innenbords gjenoppleving av dagens høydepunkt. En tøffere avslutning på dagen fikk trolig de to karene fra Grenland havpadleklubb som la ut på nest siste etappe av en tre ukers tur Ålesund–Husvær, med plan om natthavn på Ylvingen (kjent fra NRKserien «Himmelblå»). VELKOMMEN TIL NESNA Få havner kan by på varm velkomst for båtfolk som Nesna. Her står medlemmer av den lokale båtforeningen på kaikanten med anvisning 50

BÅT I NORD 1/2013

Aasvær fyr.

av liggeplass, i ledig bås eller ved brygge etter valg. En forlengelse av moloen mot vest (ferdig 2011) har sikret området (7 brygger, 315 båtplasser for medlemmer) mot vind og sjødrag fra alle kanter. Åpent klubbhus døgnet rundt (med vakt og varm kaffe på termos) tilbyr oppholdsrom, kjøkken, sanitæranlegg og vaskerom, «surfe-pc» og trådløst internett. Foreningen har også serviceområde for fritidsflå-

Lyrfangst på Leka.

ten, herunder slipp for både motor-båter og seilbåter (inntil 45 fot), samt dieselbrygge med kortautomat. Vegg i vegg ligger Nesna Camping, et trekkplaster i godvær med vannsklie, basseng og minigolf . Vi vandret gjennom «været» i gråvær, og vinket farvel til sørgående hurtigrute, men kom dessverre til søndagsstengt museum denne gangen.

UTENFOR ALLFARLEIA I SELSØYVIK Lurøysundet mellom Lurøya og Stigen er et artig alternativ til hovedleia lenger øst. Det er et severdig landskap på kloss hold langs begge sider av det trange, men rene sundet. Ved utløpet i nord passeres en skummel grunne (styrbord/ øst), men faren for grunnstøting minsker om man har et stødig øye på sjøkartet. Polarsirkelen krysses og mar-

de kan fortære selv. En bauta på haugen ovenfor butikken viser navnene på 7 fiskere fra Myken som omkom i årene 1979-81 (6 av dem ved forliset til fiskebåten «Western» i 1981). Tapene av menneskeliv førte til nedgangstid i øyværet. Ny optimisme er skapt de siste par årene gjennom tilflytting av islendinger, noe som inntil videre sikrer butikkdrift, snekkertjenester og skolehold på stedet.

Nesna båtforenings slipp.

keres i små glass på den korte vegen fram til neste natthavn, handelsstedet Selsøyvik fra 1700-tallet (med grei flytebrygge for gjestebåter). En rekke prektige hus, de eldste mer enn 200 år, alle fredet av Riksantikvaren. Den gamle landhandelen og en liten kafe (med øl- og vinservering) er i daglig drift (iallfall i sommerhalvåret), det samme er båtekspedisjonen. Fin sykkeltur eller vandretur til

Rangsundøya, med turstien Polarsirkelløypa. KYSTLIV OG KYSTGIV PÅ MYKEN Øysamfunnet Myken (Rødøy kommune) er et utmerket nordlig vendepunkt for en treukers båttur fra Trondheim. Knapt 40 nautiske mil skiller Myken og Røst i Lofoten. For å yte Lofoten og Vesterålen rettferdighet som reisemål, kreves imidlertid

Petter Dass-kapellet på Husøya, Træna.

flere ferieuker. Vi avstod i denne omgang, og feiret runding med sukkerstekt torsk på Karenstua, og utsikt til Myken fyr (populær feriebolig for utleie). Alltid spennende å se hva som tilbys som «dagens rett» på dette vesle serveringsstedet, og måltidet ble også denne gang et kulinarisk høydepunkt på turen. På veg tilbake til båten sikres neste dags seibiff fra feriefiskere med større fangst enn

TRÆNA – MER ENN FJELL OG FESTIVAL Trænstaven og andre topper på øya Sanna lokket og dro ute i havet, en høvelig formiddagstur mot sørvest. Lengere gjestebrygge enn på Træna skal en lete lenge etter, men under Trænafestivalen andre helg i juli hvert år er havna særdeles godt belagt. Vi valgte å seile vår egen sjø utover noen dager seinere, for å nyte øya i fred og ro: sykkeltur i sol og lett vind til Petter Dasskapellet og utsiktspunktet ved vanntanken, is på butikkbrygga, samt omvisning på museet. SUNDLEIES GJENNOM HERØY Kursen sørover ble lagt vestafor Lovunda, for å nyte fronten av fjellet mot havsida. Et meget vellykket besøk på øya sommeren 2008 gjorde at vi denne gangen valgte å gå mot Herøyholmen. Fyrstasjonen på Åsværet (Dønna kommune) – med ruintårn i betong fra 1876 og intakt jerntårn fra 1918 – passeres i god driv. Gjestehavna ved Herøyholmen ligger godt i skjul bak steinfyllinga ut mot Danielsholmen, og betjenes av en entusiastisk medlemsforening. Problemer med strømtilførselen løses raskt og greit gjennom godt samarbeid med nabobåter, og mannskapet kunne forfalle til et enkelt pølsemåltid etter to dager med fersk fisk. Med langtidsvarsel om økende vindstyrke (sørvestkuling) og regn ble dagsetappene sørover mot Fosen betydeBÅT I NORD 1/2013

Helgelandsflæsa lykt.

lig lengre. Dog ikke mer mas enn at båtmannskapet valgte å følge Hestøyråsa sørover mellom holmene, gjennom trange sund, forbi kirkestedet Skålvær, Lysthusøya og «vingebåken» på Navaren. Raske båter på veg mot konsert ute på Skogsholmen ble vinket fram og forbi. Rootsfestivalen i Brønnøysund preget også havnemiljøet i byen, trangt om plassene i havna, og ledsa-

BÅT I NORD 1/2013

get av heftige rockerytmer fra havnelokaler ble dagsetappen forlenget til Leka. MED VÆRMELDINGA I BAKHODET Kryssing av Folda er stadig et crux for turbåtfolket. Med frisk bris imot og liten mulighet for seiling valgte vi denne gangen å gå inn i Flatangerleia vestafor øya Skingen, forbi Ellingråsa fyr (som eies og dri-

ves av Folla Aktiv som base for aktiv ferie til havs og til fjells) og gjennom snirklete sund ned mot Sætervika (Osen kommune). Grei natthavn, butikk, spisested og fine turmuligheter på land. Neste dagsetappe (70 nm) brakte mannskapet sørover langs Fosenhalvøya inn til Sjursvika ytterst i Trondheimsfjorden, i tide før den varslete kulingen fikk bygd seg helt opp.

COOL! Sommeren 2012 ble langt varmere enn normalt over det meste av den nordlige halvkule. I annerledeslandet Norge var derimot både juni og juli kaldere enn vanlig. Erfaringene fra båtturen langs kysten viser at det er likevel er godt mulig å ha en «cool» sommer i båt i nord, både i egentlig og overført forstand. Og vi kommer igjen - her er mye usett og ugjort.

STING 535 PRO 128 600,– M/EVINRUDE E-TEC 40 HK

Ekstra bred og ekstra robust for fiske, frakt og transport! Forhandler: Marinaen Båt og Fritid AS Strandveien 68, 9300 Finnsnes Tlf: 99 45 05 00 E-post: johnny@marinaen.as

– Båter til ethvert formål –

roger@hansvik.no Tlf: 74 36 06 00 BÅT I NORD 1/2013

S U D O K U VELDIG ENKEL

VELDIG ENKEL

MIDDELS

BARNE-SUDOKU

KONKURRANSE Merk besvarelsen «Sudoku 1-13» Tallene kan sendes inn på postkort eller brev til: Båt i Nord, Havneveien 10, 9515 Alta eller på e-post skoglund@nord-media.no Alle som sender inn riktige løsningstall innen utgangen av juni 2013 vil være med i trekningen av et årsabonnement av Båt i Nord.

BÅT I NORD 1/2013

Send inn løsningstallene fra det gule feltet i den ene oppgaven, tallene må stå i riktig rekkefølge regnet fra venstre mot høyre.

Returadresse Båt i Nord Havneveien 10 9515 ALTA

Motorbåtnettverk

Foto: Espen Mills / www.espenmills.no

GPSMAP 7000 serien

GPS antenne HD radar

GPSMAP 6000 serien

VHF

Svinger

Ekkoloddmodul

Autopilot

Skreddersy nettverket etter eget behov

Avansert navigasjonsutstyr trenger ikke gå på akkord med design. Garmin kombinerer ekspertise med eleganse, som står i stil med markedets flotteste båter. Med et rikt utvalg av fastmonterte og håndholdte produkter, vil du garantert finne ett som passer til ditt behov. Ta i bruk auto guidance teknologi på touchscreen plottere og se lenger med High Definition radar. Sett din lit til våre stilige VHF’er for langtrekkende kommunikasjon og ShadowDrive teknologi til å overstyre autopiloten når du enkelt tar over roret. Opplev krystallklar visning av alle viktige data på høyoppløselige fargeskjermer, og opplev hvordan presist utstyr forsterker egne sanseinntrykk. Garmin’s marineprodukter bidrar til at du får mer kvalitetstid på sjøen. De egner seg både profesjonell sammenheng og til fritidsbruk, uansett hvor du har tenkt deg hen.

Les mer på www.garmin.no