Båtinord nr2 13

www.batinord.no

RETURUKE

35

Nr. 2/2013 – Årgang 9 – Kr. 59,–

Algedreper Seildamer Populær båtmesse Unik fendring Vinterpadling Levert over 100 000 båter Nyhet fra Polarcirkel

Få penger tilbake på kjøpet på utvalgte Lowrance, Simrad og B&G produkter, i perioden 30/3 – 1/6-2013. Les mer på;

www.pronav.no

B&G Zeus Touch7

Simrad NSS7

Laylines

Følsom touch funksjon

SailSteer

GoFreeTM trådløs funksjon

SailTime

Krystallklart LED display Innebygd GPS antenne

GRIB vær overlay

Kompatibel med Navionics, C-Map

Følsom touch funksjon

og andre kartsystemer

GoFree trådløs funksjon TM

Innebygd Bredbåndsekkolodd

Kompatibel med Navionics, C-Map og andre kartsystemer Krystallklart LED display Innebygd GPS antenne Tilbudet gjelder frem til 28. juni.

FØR 14.375,-

7.299,- uten Silver kart NÅ 8.199,- med Silver kart

NÅ

Kompatibel med Bredbåndsradar “Best i klassen” på plug & play muligheter

Tilbudet gjelder frem til 28. juni.

FØR 13.625,-

7.299,- uten Silver kart NÅ 8.199,- med Silver kart

NÅ

KONTAKT DIN LOKALE FORHANDLER ELLER SJEKK NETTSIDENE VÅRE! • Metek, Mehamn – espen.eriksen@metek.no • Nautik Elektronikk, Finnsnes - nautik@online.no • Maritim Center, Tromsø – asle@maritim-center.no • Arne Bjørnvold, Sandnessjøen – gunnar@arnebjornvold.com • Arne Wahl Olsen, Rørvik – lars@wahlolsen.no • Larsen Elcom, Myre – larsen.elcom@online.no • Hibotech, Kabelvåg – post@hibotech.no • Argon Elektro, Trondheim – firmapost@argon.no • Industri & Marine-Diesel BestMarin, Trondheim – imd@imd.no • Båthuset Ålesund BestMarin – post@baathuset.no • Høcom, Bergen – ola@hocom.no • Brommeland Elektronikk, Haugesund – post@brommeland.no • Vico, Avaldsnes – vico@vico.no • Landor Larsen Elektronikk, Stavanger – espen.landor.larsen@landorlarsen.no • Jama Marina BestMarin, Stavanger – jama@jamamarina.no • Hovland Båt, Egersund – siv@hovlandbaat.no • El-Experten Egersund – tom@el-experten.no • Marin Elektro, Farsund – salg@marinelektro.no • Navigare BestMarin, Kristiansand – post@navigare.as • Din Båt, BestMarin Tønsberg – tonsberg@bestmarin.no • Serco,Tønsberg – merete@serco.no • Stokken Båt & Motor, Vesterøy – post@stokken.no • NavyTech, Høvik – thomas@navytech.no • Mjøsservice, Hunndalen – stener@mjosservice.no • BestMarin forhandlerkjede – salg@bestmarin.no • Topp Fritid, Sarpsborg – jan-vidar@toppfritid.no

Importør: ProNav, Egersund. www.pronav.no

Se alle båtene på

www.ranaplast.no

Båter for folk som trives best på sjøen.

Med stø kurs under alle forhold.

Velprøvd skrog med ekstremt god stabilitet,også ved svært sportslig manøvrering.

R-540 C er selvlensende og en ypperlig flerbruksbåt. Sett deg godt tilrette og nyt sjølivet.

Rana 540 leveres også med hardtop og som daycruiser

Våre forhandlere finner du på

www.ranaplast.no 8640 Hemnesberget

Ny båt til sommeren?

Kun få båter igjen for levering før ferien!

Se video

NYHET! SAGA 365

Norsk kvalitet og design

Se video

INTERIØR SAGA 325

NYHET! SAGA 325

Forhandler Nord-Norge

Stakkevollveien 61 9278 Tromsø Tlf. 77 66 20 00

www.maritim-center.no

Bygget i Norge

Saga Boats AS Postboks 133, NO-6741 Selje Tel: +47 57 85 84 80 Fax: +47 57 85 84 81 E-mail: adr@sagaboats.no

www.sagaboats.no

Leder .........................................................................................

Unik fendring av båt og brygge ...................................

Kystkultur i tre dager .........................................................

Læring av hendelser ..........................................................

Har levert over 100 000 båter ......................................

Oljevernberedskapen testet ut ......................................

Sudoku .....................................................................................

Populær båtmesse .............................................................

Bedre sikkerhet for utenlandske fisketurister ........

Oppsiktsvekkende bra algedreper ...............................

Handelsstedet Hopsjøen .................................................

Nyhet fra Polarcirkel ..........................................................

Flytebrygger og bølgedempere .................................. Økt satsing på holdningsskapende arbeid .............

Vinterpadling stadig mer populært .............................

Seildamer på 70 grader nord .........................................

Sommermat er grillmat og salater ..............................

Over det indiske hav ..........................................................

Fritidsbåtskipperkurs på Myken ..................................

NR. 2/2013 – ÅRGANG 9

ANNONSØRER Båt i Nord.......................................... 22 Center Plast....................................... 31 Fischemarine...................................... 6 Garmin................................................ 52 Hansvik............................................... 25 Havøysund Patentslipp................. 31 Marex Nord-Norge.........................36 Marina Solutions............................... 11

5 8 12 13 14 16 18 19 23 24 26 28 29 32 34 37 40 43 49

Maritim Center.................................. 4 Maritim Consultants....................... 31 Nogva.................................................. 21 Nord-Media AS................................ 33 Polarcirkel.........................................49 Pronav...................................................2 RanaPlast..............................................3 Toppfritid............................................ 51 Vik Ørsta............................................ 27

www.batinord.no UTGIVER Nord-Media Havneveien 10, 9515 Alta ANSVARLIG REDAKTØR Odd-Are Skoglund Telefon 78 45 70 01 ANNONSESALG Nord-Media Mobil 959 73 986 skoglund@nord-media.no

DESIGN/LAYOUT Alfamac AS Mobil 970 06 860 raymond@alfamac.no

FORSIDEFOTO SAGA 365 Foto: Thomas Bickhardt www.bickfoto.no

MEDARBEIDERE I DETTE NR Yngve Brox Guldbjørnsen Ulf Jørgensen, Eli Johanne Ellingsve Rune Somby, Ingebjørg Moe Herbert Gartz, Guro Gjestvang Elisabeth Andersen

TRYKK UnitedPress Poligrafija, Riga, Latvia www.unitedpress.no, artur@pgup.lv

COPYRIGHT Nord-Media. Ettertrykk eller kopiering av artikler, bilder og annonser er kun tillatt etter avtale med Nord-Media. Redaksjonen påtar seg ikke ansvar for innsendt, ikke bestilt materiell.

ISSN 0809-3792

BÅT I NORD 2/2013

5

STING 535 PRO

128 600,–

M/EVINRUDE E-TEC 40 HK FOR OSS SOM ER MER OPPTATT AV ALBUROM OG SJØEGENSKAPER, ENN SOLDEKK, TEAK OG PYNTEPUTER!

Kjøljern

Antiskli-dørk

Feste for teinehaler

Selvlensende

www.fischemarine.com

Leder Ta vare på sikkerheten Mye er gjort de senere år for å bedre sikkerheten til sjøs. Antallet ulykker på havet har da også gått noe ned. Likevel er det alt for mange som ikke kommer hjem etter en båttur, og det er også dessverre sånn at antallet ulykker øker i takt med økningen i antallet fritidsbåter. I takt med velstandsutviklingen skaffer mange seg store hurtiggående båter uten å ha erfaring fra sjøen tidligere. Det samme er tilfellet med de såkalte ribbene. Dette er farkoster med store motorer som krever omtanke og kunnskap hos den som sitter bak roret. Og vi har flere ferder med svært tragiske utfall nettopp med denne type fartøy.

For et år siden nedsatte Sjøfartsdirektoratet en arbeidsgruppe som skulle vurdere om regelverket ved bruk av fritidsbåter burde strammes inn eller om det måtte flere tiltak på plass. Arbeidsgruppen som ble ledet av sjøfartsdirektør Olav Akselsen leverte sin rapport i fjor.

Nå var det neppe noen som ventet at gruppen ville komme med så mange epokegjørende forslag til endringer av det regelverket som gjelder i dag i forbindelse med bruk av fritidsbåter. Det er allerede gjennomført mange sikkerhetstiltak. Gruppen foreslår imidlertid skjerpet promillegrense, påbud om bruk av flyteutstyr i åpne båter underveis og innføring av et eget høyhastighetssertifikat for de hurtigste fritidsbåtene.

Gruppen mener også at det er behov for økt kontrollvirksomhet og et mer synlig og effektivt politi på sjøen.

Det er ikke vanskelig å være enig med utvalgets konklusjoner.

Spesielt burde det så fort som mulig bli innført et høyhastighetssertifikat. I nord er det vel heller sjelden å treffe på noen som fører båt etter inntak av alkohol. Det synes faktisk også som om de aller fleste i det minste ikler barna flytevester, mens man er noe mer sløv med eget bruk.

Det har i forbindelse med sjarkfiske noen ganger skjedd tragiske ulykker på enmannsbåter. Båtene er funnet drivende tomme. Det forteller en historie om nødvendigheten av at fiskeren sikrer seg med line som hindrer at han faller over bord. En line kan monteres slik at den ikke hindrer arbeidet med utsetting eller haling av garn- eller i forbindelse med juksafisket. Sjarkene har ikke så høye rekker, og det er lett å tippe over rekka når fisken skal tas inn med kleppen. Vi tror faktisk at ulykker har skjedd i en slik forbindelse. Ofte nytter det ikke med flytevest siden båten driver så pass hurtig med strømmen at det ikke er mulig å nå en stige som er montert på hekken. Her nytter det ikke med påbud. En bedring av denne type sikkerhetsanordninger må komme via et holdningsskapende arbeid, noe også arbeidsgruppen foreslår uten å gå i detalj om en slik virksomhet.

Det har aldri vært tøft å bruke flytevester blant voksne fritidsbåteiere eller sjarkfiskere. Vi kan forstå at man vegret seg for noen år siden da flytevestene var både store og plasskrevende. Det var

ikke mulig å jobbe med en stor flytevest på kroppen. I dag er vestene små og blåser seg først opp ved sjøkontakt. De kan brukes under en jakke eller et oljehyre.

Derfor er ikke dette med praktiske hensyn noen unnskyldning. Vi må ha i mente at en båt kan komme i brann. Er først brannen i gang teller sekundene, og det blir neppe tid til å ikle seg en flytevest.

Fokus går på redningsflåten.

Med flytevesten på er det mulig å unngå panikkhandling.

Det er mange små ting vi kan gjøre uten at det eksisterer direkte påbud for å bedre sikkerheten når vi er ute med cruiseren eller sjarken. Hvor mange er det som

sjekker bunnventilene ukentligeller skifter ventilene etter noen års bruk? Hvor mange kontrollerer det elektriske anlegget, eller gassanlegget til byssa hver uke?

Nå skal vi ikke bli hysteriske slik at båtturene blir et eneste mas om sikkerhet, og en nervepåkjenning i frykt for at det kan skje noen. Men det skader ikke å ta en liten selvransakelse fra tid til annen. Gå gjennom alle sikkerhetsprosedyrer fra bunn til topp.

Og bruk VHF`en slik at du vet at den er i orden og kan brukes om det skulle bli nødvendig. Det tar for lang tid å fikle med mobiltelefonen.

Ta vare på sikkerheten. God tur.

BÅT I NORD 2/2013

7

– Er du sterk nok, så kan du slå en knute i den, ler salgssjef Torbjørn Pilskog, mens han ser meg bende, bøye og vri på en av Polyforms nye bryggefendere.

Jeg befinner meg i fabrikken til Polyform AS på Blindheim i Ålesund, der totalt 55 personer er travelt opptatt med å produsere, kontrollere, pakke og sende ut oppblåsbare bøyer, blåser og fendere til fiskeri og båtsport, og kjempestore pongtonger, pluss anker- og markeringsbøyer til både oppdrett- og offshorebruk. Og så bryggefenderne da, eller marinafendere som de også kal-

les, som jeg etter beste evne forsøker å maltraktere.

– Opprinnelsen til våre marinafendere, og den vesentlig større marinabumperen, kommer fra et annet marked og en helt annen bruk enn marina og lystbåt» sier Pilskog. «Det hele begynte egentlig for omkring 30 år siden, med vår oppfinnelse av materialet ’Bacell’ som forsatt i stor utstrekning blir brukt til produksjon av notflottører til fiskerimarkedet».

Bryggefendere – made in Norway

Unik fendring av båt og brygge

Salgssjef Torbjørn Pilskog, Polyform AS Fendring av gjestebrygge i indre havn, Ålesund

8

BÅT I NORD 2/2013

Pilskog forklarer at materialegenskapene kjennetegnes av et skum som består av lukkede celler, noe som betyr at vann ikke kan trenge inn, av høy fleksibilitet/elastisitet som beholdes i både varme og sterk kulde, og av lav produktvekt i forhold til styrke, som gjør håndtering og montering enkelt og til slutt av fargeekthet, slik at fargen ikke smitter over på skroget fenderen skal beskytte.

En mye mindre og enklere utgave av marinafenderen har faktisk vært i bruk i snart 30 år, og erfaringer med dette produktet har vist en fan-

tastisk holdbarhet. Pilskog forteller at han har blitt informert om marinaanlegg på østkysten av USA, der alt treverk ble skiftet ut etter ca.

20 års bruk – alt mens man pent og forsiktig demonterte de også 20 år gamle Bacell fenderlistene – for så å sette disse fast til det nye dekket.

– Fantastisk kvalitet og kjempereklame for produktet, smiler Pilskog, men det ble jo heller lite penger av den saken…

Men tilbake til dagens produkter. Polyforms målbevisste satsning og videreutvik-

ling av materialer og ikke minst store fremskritt med hensyn til produksjonsteknologi, førte til at den opprinnelige fenderlisten for en 5-6 års tid siden for fullt ble tatt frem i lyset, i og med at man nå bedre enn tidligere fritt kunne designe produktet slik det burde fremstå.

Produktet ble totalt redesignet og

man endte opp med 2 forskjellige størrelser av selve marinafenderen. I tillegg ble man nå også i stand til å produsere en rimelig stor og kraftig

Detalj av marinabumper og marinafender

BÅT I NORD 2/2013

9

bumper-fender. Materialet er fortsatt Polyforms egenutviklede Bacellskum, som består av tusenvis av små, luftfylte og lukkede celler, som gir den ønskede fleksibilitet og elastisitet. I tillegg til at marinafendere av Bacell kan bøyes rundt for eksempel hjørner, kanter og utspring, så kan disse også uten problemer, og helt uten at dette går ut over kvaliteten, sages til rett lengde.

Materialet tar heller ikke skade av for eksempel spiker eller skruer.

Det kan ganske enkelt ikke punktere. Disse egenskapene gjør det også enkelt å montere marinafenderne og marinabumperen til brygger og marinaanlegg.

Pilskog kommer også med et litt spesielt tips med hensyn til alternativ bruk av slike fendere: – Jeg har skrudd fast marinafendere i garasjen min – rundt det hele – noe som har spart bilen for mange unødvendige riper og bulker, spesielt på dørene. Bare tenk på hva som skjer når 3 viltre barn skal ut av bilen i en fei.

Polyform AS ble etablert i Ålesund alt i 1955 og startet opp som verdens første produsent av oppblåsbare blåser, bøyer og fendere. All utvikling, og også selve produksjonen, foregår fortsatt i Ålesund. Bedriften er stolt over å holde stand som en norsk produsent, som kontrollerer hele prosessen, fra råstoff - gjennom bearbeiding - og frem til komplett ferdig produkt.

– Omtrent 60 % av alle produkter blir eksportert til mellom 70 og 80 forskjellige land over hele verden. Deriblant også til mer eksotiske steder, blant annet øyene i Stillehavet, de Vestindiske øyer – men også til det vi oppfatter som veldig krevende markeder i for eksempel Asia, legger Pilskog til, før han må tilbake til arbeidet på en av mange hektiske dager.

Og bare for å ha nevnt det: jeg fikk ikke fjernet så mye som en liten bit av marinafenderen som jeg forsøkte å maltraktere, den fant ganske enkelt tilbake til sin opprinnelige form, god som ny.

AV HERBERT G ARTZ

Sjøsetting av båt fra kai, beskyttet av vertikalt monterte marinafendere

10

BÅT I NORD 2/2013

Sleipner Motor AS har inngått en avtale med Engbo om oppkjøp av 100% av selskapets aksjer.

Sleipner Motor AS kjøper opp Engbo – Engbo er et kjent og velrenommert merkenavn, særlig for ankervinsjene som er klart markedsledende i Skandinavia. Willy Enger har alltid fokusert på innovasjon og kvalitet, og disse kjerneverdiene sammenfaller meget godt med våre egne. Således egner produktporteføljen seg svært godt for oss og vi er stolte av å kunne tilby disse produktene også til fremtidige båtgenerasjoner, sier daglig leder Arne Kai Skauen hos Sleipner.

Engbo startet opp i 1975 på Nøtterøy i Vestfold av Esther og Willy Enger. Familiebe-

driften vokste raskt og flyttet til mer sentralt beliggende lokaler i Tønsberg. På midten av 1980-tallet startet Engbo produksjon og salg av ankervinsjer. Produktene ble svært populære og mange Skandinaviske båter har i dag en eller flere Engbovinsjer ombord.

Oppkjøpet inkluderer datterselskapene Engbo Sweden AB og Engbo OY Finland.

Sleipner kjøper samtidig 51% av Engbo Innovation AS som står for utviklingen av Engbo produkter, samt annet utviklingsarbeid for eksterne kunder.

– Engbos og Sleipners produkter har mange sammenfallende trekk og jeg ser klare synergieffekter for begge produktporteføljer med en fri flyt av teknisk know-how for fremtiden,

uttaler Skauen. Utvikling, produksjon og salg av Engbo produkter vil fortsette som tidligere fra lokalene i Tønsberg, men selskapet skifter nå navn til Engbo Skandinavia AS.

www.marinas.no www.tegneren.no

sikkerhet i fokus

Bølgedemping

unik løsning

Ditt opphold i marinaen skal

Bølgedempere og flytemoloer

Unik renneløsning gir foren-

være så trygt som mulig.

av betong gjør det smult i

klet service, vedlikehold og

Derfor leverer vi gode og

marinaen på værharde dager;

utvidelse. Rennen er også

smarte løsninger som ivaretar

båten din ligger trygt på

tilrettelagt for septikslange,

sikkerheten din.

plass.

pullerter og lysstolper.

Flytemolo er vår største bølgedemper som på mange lokasjoner kan erstatte en tradisjonell steinmolo. Rom innvendig gir deg gode muligheter for oppbevaring.

Kan leveres med utriggere.

BÅT I NORD 2/2013

11

KYSTKULTUR: Alstahaug Kystlag inviterer til folkefest i Sandnessjøen 18.–21. juli.

Da arrangerer Forbundet Kysten landsstevne 2013.

I disse julidagene vil havna i Sandnessjøen være full av gamle og nye båter fra alle kanter av landet.

Alstahaug Kystlag er vertskap og ønsker velkommen til Sandnessjøen, og årets landsstevne. Stevnet går av stabelen fra 18. til 21. juli. Det anbefales sterkt å sette av flere dager når en først er i Petter Dass sitt rike, og ved porten til Vega verdensarvområde.

FELLES INNSEILING Dagen før stevnet starter vil det bli samling av båter i Brønnøysund for de som kommer sørfra, og på Nesna for de som kommer fra nord.

På stevnedagen blir det felles innseiling til Sandnessjøen, der havneforholdene er gode for både store og små båter.

Havna er midt i Sandnessjøen sentrum. De som velger å komme med båt, enten sørfra eller nordfra, vil siste del av seilasen gå gjennom noe av det flotteste som verden har å by på av skjærgård.

SENTRUMSNÆRT Stevneområde i sentrum av Sandnessjøen, betyr lett tilgang til det som skjer både innenfor og utenfor messeområdet. Og arrangøren lover mange flotte opplevelser. Øystein Bjørnvold, Inge Helmersen og Roy Johansen, som representerer teknisk komité, forteller at det meste er på plass, og at de ser frem til spennende dager med kystkultur på programmet.

De forteller også at interessen for stevnet har vært stor og at de har mottatt påmeldinger fra Drammen i sør til Kirkenes i nord.

MESSE I tillegg til båter av forskjellig typer og størrelser blir det også etablert et eget messeområde. På området vil en finne en rekke produkter som har sin tilknytning til kystkulturen. Dette er ifølge Øystein 12

BÅT I NORD 2/2013

Bjørnvold ikke en salgsmesse med salg av båtutstyr, men mer rettet mot tradisjonelle produkter knyttet til båt og fiske.

KVINNEN I FOKUS Alstahaug Kystlag samarbeider med Dønna Kystlag, og

legger opp til en regional profil på stevnet der kulturen på Helgeland gis anledning til å vise seg frem i hele sin bredde.

Det blir egne tilbud til barn og unge, og gjennom foredrag vil det bli et spesielt fokus på kvinners rolle på Helgelandskysten.

Så blir det selvsagt underholdning av ymse slag.

For eksempel vil en få høre kystlagets egne trubadurer, visegruppa Mannskapet og Sandnessjøen mannskors shantygruppe.

AV YNGVE BROX GULDB JØRNSEN

KLAR FOR KYSSTEVNE: Roy Johansen, Øystein Bjørnvold og Inge Helmersen i Alstahaug Kystlag ønsker velkommen til Forbundet Kystens Landsstevne i Sandnessjøen 18.-12. juli.

Kystkultur i tre dager

ILLUSTRASJONSFOTO: JELLE VD WOLF / SHUTTERSTOCK.COM

Hurtiggående fritidsbåter som for eksempel RIB presenterer nye faremomenter på sjøen.

Uoppmerksomhet i høy fart kan få store konsekvenser.

Læring av hendelser – kollisjon mellom ferje og RIB En mindre passasjerferge gikk fra kai kl. 00.45. Det var mørkt, men sikten og værforholdene var gode. Fartøyet var klar over at det gikk en mindre RIB (Rigid Inflatable Boat) opp og ned elva i høy fart. Rett før avgang observerte skipperen at RIB-båten kjørte nedover, og ved avgang fra kai hadde passasjerfergen god oversikt over hvor ribben befant seg.

Ruten går på tvers av elven, og da passasjerfergen var kommet nesten midt i elva, oppdaget de at den samme RIB-båten kom i «full» fart oppover (nordover) elva. Den la seg på en kurs som skulle

tilsi en passering bak fergen.

Rett før fergen skulle legge seg opp mot kaien, ble det observert at RIB’en hadde endret kurs. RIB-båten hadde nå kurs rett mot fergen. Fergen prøvde da på en unnamanøver ved å slå full fart akterover, men uten å lykkes. Føreren av RIB-båten oppdaget fergen ca.

10 sek. før sammenstøtet, som skjedde på fergens styrbord side, ca. midtskips. RIB- båten gjorde også en unnamanøver ved å legge hardt styrbord, dette begrenset sammenstøtet noe. Farten til RIB-båten kan anslåes til mellom 20 og 30 knop. Farten til fergen er oppgitt som 5 knop. Det kan i dette

tilfelle se ut som at årsaken til hendelsen var manglende oppmerksomhet kombinert med høy fart.

Hendelsen førte i dette tilfelle ikke til person- eller fartøysskade, det var heller ikke noe miljøutslipp. Men på grunn av potensialet i hendelsen ønsker vi å sette fokus på aktsomhet og godt sjømannskap, og vi minner alle om at Forskrift om forebygging av sammenstøt på sjøen (Sjøveisreglene) gjelder for alle som ferdes på sjøen.

Det er til tider stor aktivitet med mindre hurtiggående fritidsbåter langs norskekys-

ten. I de samme områdene har vi flere rutesamband både for ferger og hurtigbåter. Vi har ved flere anledninger mottatt bekymringsmeldinger fra navigatører på større fartøy langs kysten, angående de samferdselsutfordringer dette medfører, og da særlig i sommerhalvåret.

Det vil alltid være en viss risiko knyttet til denne form for aktiviteter. Ved å vise godt sjømannskap og aktsomhet vil alle bidra til å ta ansvar for egen og andres sikkerhet, slik at vi kan unngå ulykker.

(Pressemelding) BÅT I NORD 2/2013

13

I 1966 ble den første glasfiberarmerte plastbåten levert. Den gang under navnet Præsteng på Hemnesberget. Senere fikk fabrikken navnet Rana Plast AS.

Har levert over 100 Fra starten i 1966 og frem til i dag har over 100 000 båter av forskjellige typer og størrelser blitt produsert og levert til kunder i hele Norge.

LEVERTE 2500 BÅTER HVERT ÅR De første årene hadde over 70 personer sin arbeidsplass hos Rana Plast AS, som i sine glansdager leverte hele 2500 båter i året. I dag er staben på 7-8 mann og leverer ca. 250 båter hvert år.

Støpingen er flyttet fra Hemnesberget til Kroatia. Nå er det montering og ferdigstillelse som blir utført i produksjonslokalene på Hemnesberget.

TRADISJON Båtene fra Rana Plast AS er et resultat av båtbyggertradisjoner gjennom mer enn 100 år. Mens det en gang handlet om små trebåter, ble båtbyggeryrket revolusjonert da glassfiberarmert polyester kom på markedet. Rana Plast var svært tidlig ute med denne type båtproduksjon og vakte oppsikt i Norge og Europa for de praktiske og sjøsikre båtene.

På veggen bak Terje Nerdal og Trond Andreassen henger bilder som forteller historien til Rana Plast AS, som gå helt

KONTROLL og montering er det blant annet Arner Jensen som tar seg av. Han sørger for at båtene er skikkelig klargjort før de forlater Hemnesberget.

14

BÅT I NORD 2/2013

Båtene som leveres fra Rana Plast AS monteres og kontrolleres på Hemnesberget før de sendes til kundene.

000 båter fabrikantene produserer båter som tilfredsstiller de strengeste krav til både teknisk kvalitet og sjødyktighet.

Bedriften har ført de gamle tradisjonene videre og har bygd på denne kompetansen og de erfaringene som er utviklet gjennom mange år i bransjen, forteller Trond Antonsen.

INTERESSEN FOR BRUKSBÅTER VOKSER Terje Nerdal skyter inn at nisjen for det som klassifiseres som bruksbåter er i vekst, og de gleder seg over å fortsatt være en sterk aktør i det norske markedet.

tilbake til 1966.

SAMME GODE KVALITET At båtene i dag produseres i Kroatia betyr ikke at kvaliteten er blitt dårligere, selv om produksjonen er billigere der.

Terje Nerdal og Trond Antonsen, begge salgsansvarlige hos Rana Plast AS, forsikrer at kvaliteten er den samme som tidligere. Båtene produseres i bedriftens egne former og etter gitte spesifikasjoner.

TØFT BRUK I TØFT KLIMA – Rana Plast AS er kjent for å levere bruksbåter, bygget for tøft klima og tøft bruk, og vil i fremtiden ha et sterkt fokus på «mer båt for pengene» og fritidsbåter av høy kvalitet. Som et ledd i å nå våre målsettinger, styrker vi vår produksjonskapasitet og har inngått avtaler med to av Europas ledende båtprodusenter: AD Boats Ltd og SAS Vektor i Kroatia. Begge

– De grep vi har gjort vil gi bedre leveringskapasitet og et mer rendyrket konsept, nettopp det som våre kunder etterspør, sier Nerdal, som legger vekt på at dette skal gi dem på Hemnesberget større fokus på alle andre prosesser i båtproduksjonen.

Montering, kvalitetskontroll og nydesign vil fortsatt bli utført av Rana Plast AS på Hemnesberget. Det vil i tillegg være en stab av fagfolk på Hemnesberget som vil gi kundene den best service, utføre reparasjoner og ta seg av produksjon for ettermarkedet.

– Våre kunder vil merke at de valg vi har gjort er riktige, og oppleve at Rana Plast AS har fått en moderne driftsform som agerer i tråd med det markedet etterspør i dag.

BESTSELGEREN Rana Plast AS er i dag representert med forhandlere i hele Norge og har opplevd stor interesse rundt model-

len R-540. R-540 oppgis å være en ekstremt lettplanende 18 fots sports- og bruksbåt. Skroget sies å ha meget god stabilitet, også under kraftig manøvrering.

– R-530 er en modell jeg tror aldri dør. Det vil alltid finnes noen som vil ha denne båten, som på mange måter er tidløs. Båtene vi leverer velges gjerne av folk langs kysten som vet og har erfaring med at våre båter står han av i tøffe forhold langs vår langstrakte kyst, sier Trond Antonsen.

OPTIMISTER Både Nerdal og Antonsen er optimistiske når det gjelder fremtiden.

– Vi merker økt etterspørsel, og tilliten til våre båter er stor. Selv om vi nå produserer i utlandet er ikke dette noe «venstrehåndsarbeid», sier de, og legger til: – Det er våre former og våre oppskrifter som brukes, og det gir garanti for at produktet er av høy kvalitet. Det skal ingen være i tvil om. I og med at båtene monteres og ferdigstilles på Hemnesberget sikrer vi at kvalitetskontrollen er den aller beste, avslutter Nerdal og Antonsen.

AV YNGVE BR OX GULDB JØRNSEN BÅT I NORD 2/2013

15

Produksjonen på det første oljefeltet i Barentshavet nærmer seg. Sist høst ble oljevernberedskapen satt på prøve.

Goliat blir det første oljefeltet i produksjon i Barentshavet, med Eni Norge som operatør og Statoil som partner. Det skal etter planen produseres 170 millioner fat olje over en 15-årsperiode og det viktigste for Goliat-partnerne er å sikre trygge arbeidsforhold og forhindre et utslipp til sjøs.

Goliat-plattformen skal derfor være en innretning med høy grad av innebygd sikkerhet og et godt arbeidsmiljø som er tilpasset klimaet.

Oljevernrådgiver Ole Hansen i Eni Norge sier til nofo.no at øvelsen sist september var en milepæl for Goliat. Den hadde som overordnet mål å verifisere at beredskapsløsningen, som Eni Norge planlegger, er operativ før oppstart av produksjonsboring. Den skal være skal være robust, effektiv og tilpasset lokale forhold.

BREDT SAMARBEID Øvelsen, som gikk under navnet «Barents Solutions 2012»,

var et samarbeid mellom operatørselskapet Eni Norge AS, lisenspartner Statoil og Norsk Oljevernforening for Operatørselskap (NOFO). I tillegg deltok en rekke offentlige og private samarbeidspartnere både med personell og utstyr.

Under øvelsen ble det testet ut flere nye konsepter spesielt utviklet i forbindelse med utbyggingen av Goliat-feltet.

ble satt inn i beredskapsarbeidet og mange større båter var involvert. Øvelsen ble gjennomført som en kombinasjon av spilløvelser og praktiske øvelser. Spilløvelsene foregikk i Stavanger og Hammerfest, mens den praktiske delen ble gjennomført ved Havøysund, i Gjesvær på Magerøya og i Kongsfjorden ved Berlevåg.

Både fiskefartøy og egne innsatsstyrker i strandsonen

Operativ direktør, Oddbjørg Greiner fra NOFO, forteller

Oljevernberedskape testet ut i full skala

Beredskapsfartøyet knyttet til Goliat, Esvagt Aurora, skal ligge ved produksjonsenheten. Esvagt Aurora vil også kunne bistå under redningsaksjoner og er en styrking av slepebåtkapasiteten i regionen. Fartøyet lagrer oljevernutstyr under dekk, og utstyret er dermed optimalisert for kulde og vinterforhold.

Om bord er også et avansert overvåkningsutstyr som kan oppdage oljesøl uavhengig av mørke og kulde. Ved hjelp av dette kan man finne ut hvilken retning et oljeflak har, for så å kunne sette inn riktige ressurser der det trenges. Systemene vil også integreres i helikoptre, fly og andre fartøy som blir en del av beredskapen på feltet. Her ligger skipet utenfor Gjesvær under øvelsen.

16

BÅT I NORD 1/2013

at oljeindustrien og NOFO de siste årene har arbeidet sammen om å videreutvikle og styrke oljevernberedskapen i nord. Hun mener at Goliat-utbyggingen også bidrar til å sikre en bedre beredskap i Finnmark generelt.

Innsatsstyrken IGSA, fikk testet ut sin arbeidsplattform.

Denne gruppen skal bekjempe akutt oljesøl i strandsonen.

– Med flere slepebåter og helikoptre i området, flere trente mannskaper og mer beredskapsmateriell samt bedre og mer overvåking og innsamling av værdata, er man med på å sikre alt og alle som ferdes på sjøen, påpeker hun.

pen for «Goliat» TEKST OG FOTO: ELISABETH ANDERSEN

Operasjonen krevde mye utstyr og logistikk. Det er viktig å få prøvd ut alle ledd.

BÅT I NORD 1/2013

17

S U D O K U

9 1 4 8

VELDIG ENKEL

3

8

5

6 7 2 5 6 9 4 7 8 2 3 1 5 3 7 3 2 1 6 9 4

MIDDELS

619

75 42 6 3 5 6 1 97 9 4 3 8 2 5 73 9 2 13 7 5 9 84

8 3 5 4 3 1 2 9 8 5 2 7 9 3 6 8 2 1 6 2 7 8 8 5 9 7 7 4 3 7 4 1 5 6 6 9 3 2 VELDIG ENKEL

6

7281 53 8 3 94

52 6 1 49 8523 8694 3 2 5739 5 1 6 BARNE-SUDOKU

KONKURRANSE Send inn løsningstallene fra det gule feltet i den ene oppgaven, tallene må stå i riktig rekkefølge regnet fra venstre mot høyre.

Merk besvarelsen «Sudoku 2-13» Tallene kan sendes inn på postkort eller brev til: Båt i Nord, Havneveien 10, 9515 Alta eller på e-post skoglund@nord-media.no Alle som sender inn riktige løsningstall innen utgangen av september 2013 vil være med i trekningen av et årsabonnement av Båt i Nord.

18

BÅT I NORD 2/2013

4 5

2 1 6 3 1 2 3 5 6 4 1 2 5 6 3 4

3 2 4 6 4 1 3 2

© 2013 Roy Stensvold

MIDDELS

Båtmessa i Sandnessjøen er Nord-Norges største i sitt slag med sine rundt 10 000 besøkende. Årets messe er den 14. i rekken og samlet leverandører og båtinteresserte fra hele landsdelen.

Populær båtmesse

Fredagen ble en heller hustrig opplevelse med sur vind og byger med regn og sklette. Men det som var surt på fredag var fort glemt når lørdagen satte inn med godvær.

Inne i salgsteltet, hvor det ble vist nyheter og lagt frem båtutstyr av diverse slag, var det til tider på det nærmeste ufremkommelig.

FOR DE SMÅ Også den yngre garde fikk sine opplevelser. I sentrum av disse var nok båten «Elias», kjent fra barne-tv. Køen var nærmest uendelig, og ungene fikk litt lang vente tid.

Men hva gjør vel det når det endelig er din tur til å kruse rundt blant båter i millionklassen? Også å bli sminket av årets russ var for mange små en stor happening.

NYHETER Selv om det meste av utstillingene er av kjent karakter, var det også en del nyheter.

Deriblant fant vi den nye Capelli Dino 750 levert av A. Hansen i Vågaholmen.

Båten koster i overkant av 600 000 kroner og påmontert en 200 hk Suzuki 4-taktsmotor. Båten er en helårsbåt på 780 cm og er utstyrt med elektrisk toalett og trykkvann

med dusj. Dino 750 er praktisk innredet og har enkel adkomst via badeplattform.

Også Polarcirkel sin nye 1050 Cabin vakte interesse blant publikum.

SPENNENDE Alt i alt var årets messe en grei opplevelse. Ikke de helt store nyhetene, men spennende allikevel.

Et nytt og spennende

BLA OM

>>>

BÅT I NORD 2/2013

19

KYSTKULTUR representert ved elevene fra Herøy skole. De solgte fiskekaker som de har laget etter gammel oppskrift.

produkt som ble presentert, og som har med vårt område å gjøre, var presentasjonen av Myken Opplevelser, som satser på Kurs til havs og kulinariske opplevelser. Det blir spennende å følge prosjektet gjennom sommeren.

SKUFFENDE SØNDAG Selv om Båtmessa i Sandnessjøen er populær blant publikum er det også minus som må nevnes. Messa åpner som regel fredag formiddag og avsluttes søndag ettermiddag. Publikum opplever da at enkelte utstillere ikke er ferdig rigget til åpningen. Det verste 20

BÅT I NORD 2/2013

BÅTMESSA 2013 samler rundt 10 000 besøkende og er Nord-Norges største i sitt slag. 2012 var nok et tøft år for båtbransjen i Norge. Starten på 2013 ser langt mer positiv ut, ifølge aktører i båtbransjen.

er imidlertid at mange rigger ned allerede tidlig søndag formiddag. Messa var i år åpen til kl 15.00. Da var store deler av messeområdet ryddet og tomt for utstillere! For

publikum som kommer fra distriktet rundt Sandnessjøen og planlegger å bruke søndagen til båt, blir messa derfor en stor skuffelse. Å kjøre fra for eksempel Mo i Rana til Sand-

nessjøen for å møte et delvis ribbet messeområde gjør ikke lysten til å dra på Båtmessa neste år så veldig stor.

AV YNGVE BROX GULDB JØRNSEN

100 år med

FREMDRIFT

NOGVA NANNI N3.21 – 21 hk

N2.10 - 10 hk

Kampanjepris

45.231,-

Kampanjepris

Kampanjepris

104.906,-

Kampanjepris

N4.115 – 115 hk

Kampanjepris

165.909,-

N3.30 – 29 hk

59.785,-

Kampanjepris

N4.60 – 60 hk

N4.50 – 50 hk

N4.38 – 37,5 hk

72.624,-

N4.85 – 85 hk

113.762,-

Kampanjepris

T4.165 – 165 hk

Kampanjepris

Jubileumskampanje

198.940,-

141.715,-

213.375,-

Kampanjepris

n-6280 sØViK

T

+47 70 20 84 00

F

+47 70 20 84 10

E-POST

153.562,-

6.420 TDI – 320 hk

Kampanjepris

alle motorer fra og med n4.38 leveres med sluregear. alle priser inkl. mva og hk-avgift.

NOGVA MOTORFABRIkk AS

87.429,-

N4.100 – 100 hk

T4.200 – 200 hk

Kampanjepris

Kampanjepris

firmapost@nogva.no nogva.no

274.650,-

Bli fast leser av

Enten det har med nuin båtinteresse, geusikker oljepris eller ren image å gjøre, er det et ufravikelig faktum at flere og flere ønsker et mer sedat Dette i klar motset båtliv.

1980- og 90-åren ning til es etter stadig mer higing fart per hestekraft.

Clipper 36 Sedan tok i fjor over Klassisk, fornuft for sin populæ Alt interiøret om ig, re lillesøster. miljøvennlig, bord i Clipper sjødyktig og 36 Sedan er av massivt teak, annerledes er og 36-foteren erstatte ord bord i Clipper-båtene interiørarbeidet om t i fjor den tidliger knyttes til trende som kan pulære Clipper er alt håndverke pomøbelsnekkera n – og de 34 Sedan som i og rbeid, synes å klinge 2009 gikk ut av produksjon bra arbeidstimer legges hvor tusenvis av etter over 30 år ges ører for tiden. i manpå marked ned i hver båts I motsetning til interiAldri mange andre trawler- et. ørarbeid. Clippers konserv før er det solgt merker på marked ative eleganse så mange gir assosiasjoner et, er Clipper trawlere som til 36 Sedan en ekte trawler. i dag. Det kolonitiden, men Agatha Christie og Det vil si at båten kan blant annet mer tidsriktige har fullt deplasement-sk farkoster i luksusklassen W-Yacht, rog finnes knapt. som er Clippe sammen med sin (langkjølt) noe som, r-impo 12 for Europa, skrive rtør til en båt med veldigtonns vekt, gjør båten Flere altern ativer på. W-Yacht kom under per. Med sitt deplase gode sjøegenskaSom kunde kan en velge mellom høst med 2 nye i fjor 36 Sedan en driftsøk ment-skrog er Clipper å bestille Clipper 36 Sedan trawler modeller – Clippe med en eller to har med sin standar onomisk trawler, og sovekabiner, og i tillegg d motor 230 HK Sedan og Clippe r 36 har en mulighet mins et dieselfo for fire sengeplasser r Cordova rbruk på godt under Cum45. Og i år komm i timen ved båtens 10 liter en sovekab i salongen. Standard er med er W8 knops marsjfa in, hvor en i tillegg Yacht med ikke rt. til baderommet har et eget mindre separat dusjrom enn fire nye Clippe KonServativ . Velger en to sovekabiner eleganSe r modeller – Clippe kommer baderom Clipper 36 Sedans r Cordova dusjrom i et. og totale lengde 65, Clipper Hudso er 12,55 meter (41,2 fot), n Bay 47, og kombinert med Clipper Hudso store bredde på båtens n Bay 54 og 3,96 meter (13.0 fot), Clipper Orion Clipper 36 Sedan gir 50 Pilotdeg en veldig volumin house. følelse. Dette er en klassisk og elegant øs trawler som garante rt gir deg følelse Fra «Down rom av mye med mye lys. Clipper unDer» 36 Sedan byr på Clipper er Austra det sedate båtlivet lske . Høy bokomfort, trawler-båter plass og forutsig mye i størrelbare, trygge sjøegen sesorden fra 36 per. En kan nært skatil 65 fot. sammenligne Clipper Disse båtene Sedan med en 36 er, med sine flott komfortabel sjøegenskaper hytte hvor du har alt som og trengs, fort, som skapt komta med deg landsted men hvor du her kan for Nordet hvor du vil.

Vestlandet og Nord-Norge.

Og europaimport øren for Clipper finner en i Norge, nærmere sagt Stavanger, hvor W-Yach t har sin marina og hovedk ontor.

Clipper Motory achts Ltd. produserer samtlig sine båter i Kina. e av Verftet og har over 30 års med produksjon erfaring av Clipper, og Clippe r har i en årrekke vært det ledende trawler-merke t i Australia og New Zealan d. Båt i Nord har vært, som det eneste norske båtbladet, så heldig å bli med importøren til Clippe r-verftene i Kina, og kan fortelle at Kinesisk båtind ustri og håndverksarbe id er av det høyst impon erende slaget.

14 BÅT I NORD 1/2012

Fritidsbåteiere i nord fortjener sitt eget båtmagasin!

Tegn abonnement på batinord.no eller send inn skjemaet under:

I motsetning til de modeller er middag fleste andre Clipperssalongen om Clipper 36 Sedan bord i plassert forut og plassert akterut byssen som standard layout. dette, som mye Men annet, kan endres etter kundens ønsker og behov. luKKbart aKterD eKK Det store akterde kket med tak forlenge på mange måter r båtens innvend ige volum

Clipper 36 Se dan

3 JA TAKK! Jeg vil abonnere på det Nord-Norske båtmagasinet Båt i Nord, og bestiller herved et abonnement. Når abonnementet utløper blir det automatisk fornyet dersom jeg ikke gir annen beskjed.

Jeg ønsker å få tilsendt 6 nummer av Båt i Nord for kun kr 250,–

Navn :

Båt i Nord

Evt. firma :

Svarsending 9911

Adresse :

0098 OSLO Sted :

Signatur : V E N N L I G S T

S K R I V

T Y D E L I G

FAKTA Clipper 36 Seda

n

Total lengde 12,55 meter / 41,2 fot Bredde 3,96 meter / 13.0 fot Dybde 1,30 meter / 3,1 fot Dieseltank 1.325 liter Vanntank 757 liter Septiktank 114 liter Vekt 11.600 kg Skrog Deplasem ent CE-klasse B (kan også bestilles som A) Antall doble sovekab iner 1-2 (2-4 soveplass er) Antall doble senger i salong 2 (4 soveplasser)

BÅT I NORD MEN

Clipper 36 Sedan er en klassisk saktegående trawler med svært høy komfort og fartøyfølelse.

Denne deplasem entsbåten har svært avslappe nde, rolige sjøegenskaper og takler både akterlig og sideveis sjø på en svært tillitvekke nde måte. Trearbeidene i den massive innredningen holder svært høy kvalitet, og flybridge n har i

ER

praksis dansepla ss. Clipper 36 Sedan er både klassisk og tidløs i designet. Båten er absolutt en fullverdig 40 foter, til en overkommelig pris.

Kinesisk kvalitet skuffer ikke, her får man kvalitet og mye båt for pengene.

Prisnivået gjør at drømmen om en rommelig bobåt for både pensjonister og familier kan bli virkelighet.

BÅT I NORD 1/2012

!

Postnr :

og er lett å «lukke igjen» med akterka gjennom vinterh alvåret og på sure lesje kvelder. høstFlybridgen om i bord veldig stor og sosial, Clipper 36 Sedan er kan en her få monter og som tilleggsutstyr med elektrisk grill, t egen BBQ-seksjon kjøleskap, ismaski vask. Akter på n og den store flybridg en er det også mulighet å bestille elektris k jollekran for å løfte jollen i krybbe på flybridg e.

–

H E L S T

M E D

B L O K K B O K S T A V E R

15

Sjøfartsdirektoratet er bekymret for sikkerheten blant fisketurister. Rundt 30 % av de totalt 30 omkomne i fritidsbåtulykker i 2012 var fisketurister.

Bedre sikkerhet for utenlandske fisketurister I forbindelse med sikkerhetsarbeidet ble Sjøfartsdirektoratet, sammen med Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, i april oppmerksomme på at utleier Thore Erling Pettersen fra Trøndelag hadde tatt initiativ til å lage en sikkerhetsfilm som fisketuristene får se før de leier båt.

Dette initiativet ønsket direktoratet å støtte, og har dermed bidratt til at filmene nå er oversatt fra 3 til 6 ulike språk.

– Vi synest at dette var et svært positivt bidrag til å gjøre fiskeferien tryggere for turistene. Filmen setter fokus på viktige sikkerhetsmomenter og det var og bakgrunnen for at vi ønsket å bidra med støtte til dette flotte initiativet, sier sjøfartsdirektør Olav Akselsen.

Utleier Thore Erling Pettersen opplevde i 2008 at fire tyske fisketurister som ferierte på hans rorbuer omkom i en kantringsulykke. Tankene om hvordan han som utleier på best mulig måte kunne formidle sikkerhetsbudskap til turistene ble sentralt i bearbeidingen etter den tragiske ulykken, og derav kom ideen til en sikkerhetsfilm. I første omgang var den tenkt for de lokale utleierne på Trøndelagskysten, men med støtten fra blant annet Sjøfartsdirektoratet er budskapet nå for alle og på mange språk.

– De fleste som tilbyr denne typen tjenester til utenlandske turister er seriøse aktører som tar sikkerhet på alvor,

og mange turister er dyktige båtbrukere. Likevel ser vi at det hvert år omkommer ca.

3-4 utenlandske turister. Det må vi prøve å gjøre noe med – og der vil denne filmen være et godt bidrag, sier sjøfartsdirektør Olav Akselsen.

Samarbeidet med DSB (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap) er viktig i dette arbeidet, og bidrar til at en kommer enda lenger ut med sikkerhetsbudskapet.

– DSB vil bidra til at utenlandske turister får økt kunnskap om hvordan man kan ferdes i norsk natur på en mest mulig sikker måte. I tillegg håper vi det bidrar til å styrke tilliten til turistnæringen i Norge, sier fungerende

direktør Torill F. Tandberg i DSB. For Sjøfartsdirektoratet og DSB blir dette også en videreføring av arbeidet som startet i fjor. Da ble det i samarbeid med en rekke andre instanser satt i gang en informasjonskampanje rettet mot utenlandske fisketurister samt mot de som driver utleie. I mange tilfeller handler forebygging om å gi kunnskap til de utenlandske turistene.

– Vi tror ikke at utenlandske turister er mer risikovillige enn nordmenn, men er av den oppfatning av at det handler om manglende kunnskap om forholdene langs norskekysten og godt sjømannskap, sier Akselsen.

BÅT I NORD 2/2013

23

Ved hjelp av ultralyd blåses rur, groe og alger vekk fra skroget. Vår test av Algae-Free ga overraskende gode resultater.

Oppsiktsvekkende bra algedreper

FØR Å ta båten opp for skrubb, vask og gjerne bunnsmøringsjobb er en årlig affære for de aller fleste båteiere.

Enten brukes egen tilhenger eller så må krana i den lokale småbåthavna leies. Vaskejobben tar sin tid; vintergroa har fått godt med tid til å borre seg inn i skroget, mens rurkoloniene har transformert den slette overflaten på drev og ror til noe som ligner mer på et månelandskap sett fra avstand.

Om jobben må gjøres i steikende solskinn eller høljregn har i grunn ikke så mye å si; slitsomt og lite morsomt er det uansett.

24

BÅT I NORD 2/2013

ETTER VIKTIG JOBB Lar du være å ta den årlige shiningen av skroget, da gjør du både deg selv og båten en bjørnetjeneste.

I løpet av en enkelt sesong blir båten tregere og tregere. De små vekstene under vannlinja er nemlig effektive bremser som stikker rett ut fra det i utgangspunktet glatte skroget. Mellom 20 og 40 prosent hastighetstap er ikke unormalt i løpet av en sesong, ifølge Algae-Free.

Kompenserer du for fartstapet ved å øke turtallet, da går drivstofforbruket opp. Alternativt må du bruke lengre tid på samme strekning, fortsatt

med økt drivstofforbruk som resultat.

Er du skikkelig uheldig vil slurvete rur-fjerning gjøre at de små, hvite krabatene tetter vanninntaket. Prisen du betaler for dette kan fort bli høy.

TESTJOBB Men finnes det noen måte å både sikre at båten holder seg ship-shape under vannlinja, og samtidig slippe den masete, årlige affæren med å skrubbe/banke vekk alger, groe og rur?

Algae-Free påsto dette, og lot Båt i Nord prøve ut deres «vidunderapparat» mot båtfolkets undersjøiske fiender.

Kort fortalt skal deres ultra-

lydapparat sørge for at alt det som gror utenpå skroget dør, og at det slipper når båten kommer opp i fart.

SKEPSIS Vi innrømmer gjerne at det hørtes for godt ut til å være sant. Med en liten dose sunn skepsis, en skepsis også flere av båtfolket i vår lokale småbåthavn delte, monterte vi apparatet etter anvisningene, plugget den til og lot den gjøre jobben sin.

Fra leverandøren fikk vi vite at apparatet måtte få surre og gå i en drøy ukes tid før vi tok båten ut for kjøring. Dette så ultralyden fikk tid og anledning til å virke på vekstene

under vannlinja. Med et strømforbruk på noen få watt var ikke ei uke tilkoblet kabel avskrekkende, det hørtes derimot merkelig ut at så lite skulle kunne ha noen som helst effekt.

Men vi hadde en overraskelse i vente.

SKUFFELSE BLE TIL GLEDE Da vi først kom ned i havna etter ei drøy uke med lydmassasje på skroget, så det ut til at leverandøren hadde tøvet godt. Algeveksten var temmelig lik den vi hadde før montering, og skuffelsen var stor.

Så kom vi på at leverandøren hadde instruert oss å ta båten på en liten tur etter at apparatet hadde fått gjort jobben sin. Vi tøffet derfor ut på en liten fisketur.

Først da vi klappet til kai så vi forskjellen. Den var - i mangel på et bedre ord - utrolig.

Skutesiden var blåst for alger og groe - kun litt misfarging var synlig der det før turen startet hang store klaker med grønn materie.

Også drevet så mye, mye bedre ut enn før turen. Noe hang igjen, så helt hundre prosent rengjøring fikk vi ikke. Men forskjellen fra før vi startet var likevel himmelvid. Vi blir ikke overrasket om drevet er algefritt på vår neste tur.

SLIPPER BILLIG UNNA Selv om Algae-Free er forsiktige med å hevde at båten blir hundre prosent ren under - det blir den nemlig ikke - så var resultatet vi fikk såpass godt at vi ikke har noen problem med å anbefale produktet. Du må fortsatt ta båten opp innimellom for å fjerne misfargingen under vannlinja og for å trekke vekk det lille av groe som måtte klare å klamre seg fast mellom ultralydbølgene. Men sammenlignet med arbeidet som må gjøres på et «normalt» opptak slipper du utrolig billig unna med en Algae-Free installert.

Uten at vi har tall for hvor mye ekstra dieselbruk du må påregne ved å droppe vedlikehold, så tør vi påstå det ikke går mange årene før du har spart inn investeringen.

Og oppå dette slipper du å belaste lokalmiljøet med miljøgiftene som faktisk finnes i vanlig bunnstoff og i eventuelle vaskeprodukter. Skrapeskader fra jobben med å fjerne rur og skjell er også en saga blott.

Mer info finner du på www.algaefree.no

– Båter til ethvert formål –

roger@hansvik.no Tlf: 74 36 06 00 BÅT I NORD 2/2013

25

Handelsstedet Hopsjøen på nordsida av Hitra var på 1700- og 1800-tallet trøndelagskystens største.

Handelsstedet Hopsjøen Rasmus Rosing Parelius kom i 1730 i besittelse av Hopsjøen, gjennom giftermål med enken Elsebe Catharina Bernhoft. I dag ville man si at han var heldig med ‘timingen’. Sist i 1730-årene slo et eventyrlig sildefiske til utenfor kysten, og handelsstedet gikk inn i en storhetstid, med inntekter fra mange virksomheter. Stedet var stort sett i drift i 240 år, fram til 1953. Eierne hadde ansvar for en mengde hus, på det meste 41 eiendommer, 4 kirker med jordegods og 2 fiskevær.

MARKEDSPLASS På Hopsjøen var gjestgiveri, skysstasjon og utskjenking av brennevin, samt priviligert salg av tobakk. Handelsmann Parelius og hans etterkommere drev med kjøp og salg av fisk i stor målestokk, jektefart

26

BÅT I NORD 2/2013

og «ikke så lite smugling» etter som det sies. Etterfølgeren, sønnen Nils, ble ilagt en betydelig bot for å ha ført hjem på egen jekt returfrakt som manufakturvarer, vin og brennevin, uten å fortolle disse. En del av smuglervarene ble skjult i en kjeller i ei fjellrevne ved familiens «lyststed» lenger inne på Hitra, men ble avdekket og beslaglagt.

HARDTSLÅENDE MØTESTED Som et sentralsted på kysten ble Hopsjøen også et naturlig tingsted. To ganger i året, i forbindelse med innlasting av fisk i jektene, møttes almuen fra Hitra og de nære kystområder til tingsamling og handel. Dolmsundet kunne være tett belagt med båter, og anslagsvis 700-800 mennesker søkte til stedet.

Brennevinshandelen florerte,

mange foretrakk å gjøre opp sine mellomværende utenfor tingsalen, og arresten ble flittig brukt.

ET HANDELSSTED I ENDRING Også handelshuset på Hopsjøen ble preget av strukturomlegging til ny tid, ny virksomhet og nye metoder.

Omkring 1900 ble det anlagt en hermetikkfabrikk i utkanten av området. Hermetikkfabrikkens teglsteinstårn rager opp vestafor hovedtunet. Ved «Hopsjø Preserving» tok man imot blant annet brisling og krabbe for nedlegging. Forsøkene på omlegging kunne imidlertid ikke forhindre nedgang og forfall.

SELVFORSYNT Utover 1900-tallet ble 28 store og små bruksbygninger revet.

Driften i krambua fortsatte fram til 1953. Krambua står fortsatt, sammenbygd med Pakkhusbrygga. Det samme gjør den toetasjes hvite hovedbygningen fra 1730, med et anneks og et par mindre uthus. Av fjøset er bare murrester igjen, men en etterlatt hesteslåmaskin vitner om at handelsstedet også var selvforsynt med en del jordbruksvarer, etter Parelius’ «Agerdyrknings og Landhuusholdnings Foretagender».

NYTT LIV PÅ HOPSJØEN I 1989 ble Hopsjøstiftelsen etablert, med formål å restaurere og bevare det som er igjen av anlegget, samt skape nytt liv i de gamle bygningene.

Og bevaringsarbeidet har gitt gode resultat. Gjennom iherdig dugnadsinnsats, og med støtte fra stat, fylke og

kommune, omfatter anlegget i dag stor parkeringsplass og mange meter moderne gjestebrygge med servicebrygge («Litjbrygga») for sjøfarende. Krambua fra 1716 er restaurert, med gammelt krambuinteriør, og byr sommerstid på gamle varer og nye opplevelser. Traktørstedet Landstrykern i pakkhusbrygga er et godt matsted, og et naturlig midtpunkt under Hopsjødagene.

GJENREISNING Stiftelsen har også fått gjenreist den gamle ytterbrygga, i mer moderne utgave. Et gammelt naust vestafor hovedhuset er under oppsetting. Taket skal tekkes etter en gammel metode med treflis. Samme materiale er også brukt på vestveggen på hovedhuset. Hitra er kjent for godt trevirke, med malmfuru.

Arkeologistudenter fra NTNU har designet et originalt og funksjonelt lagerskur, også

dekket med nye flis, produsert på stedet.

«NATTSEILERNE» Lokaler i fabrikkbygningen disponeres i dag av gammelbåtforeningen «Nattseilerne».

Foreningen ble stiftet i 1990, med formål å ta vare på gamle båter og båttradisjoner med utgangspunkt i Hopsjøen.

Medlemmene restaurerer og bevarer båtene i et godt og sosialt fellesskap. Foreningen samarbeider med Hopsjøstiftelsen for videre utvikling av handelsstedet.

MER RESTAURERING Ved bryggene ligger et par gamle båter, vel verd å kikke nærmere på. Nærmest Pakkhusbrygga ligger i dag «Buabruket», 33 fot lang sildabåt bygd i Åfjorden i 1910 for notlaget Bua på SørFrøya. På «gammeldagan» på 1970-tallet fraktet båten storfe mellom øyer og holmer i Hitra og Frøya. Båten ble

overtatt av Nattseilerne i 1990.

Allerede året etter, i 1991, tok foreningen på seg nok et restaureringsprosjekt. Dette gjaldt den 27 fot store sildabåten «Barmfjordsbruket» , bygd i 1926 i Skål-vikfjorden på Nordmøre for et notlag i Barmfjorden på Hitra. Denne båten var opp-rinnelig ikke rigget med seil, men har fått

både storseil, fokk og klyver etter restau-rering. Nyeste anskaffelsen er tendringen «Sara Kjerstine», kanskje landets eneste tendring på kjøl per i dag. Den 58 fot store båten er en nyere modell etter tendringer som i si tid gikk i fraktfart for handelsstedet.

AV ELI JOHANNE ELLINGSVE

Ørsta Marina Systems - trygghet skaper trivsel

Marinaen for den profesjonelle utbygger!

- skånsom og trygg for båten

Hos oss får du: ● ● ● ● ●

Estetisk flott design!

Unik overflatebehandling - Combi Coat® Egenutviklet komplett marinakonsept Velprøvde og testede produkter God oppfølging gjennom hele prosessen!

Vi kan også tilby: ● ● ● ● ●

Prosjektering/rådgivning/konsulenttjenester Lokalitetsanalyser Søknadsprosess Pbl Montering og utlegging Serviceavtaler

www.vikorsta.no BÅT I NORD 2/2013

27

Også Polarcirkel båt hadde med seg nyhet til Båtmessa 2013. Den nye Cabin 1050 ble vist frem og vakte stor interesse hos de besøkende.

POLARCIRKEL CABIN 1950 har en maxfart på rundt 40 knop, og er produsert for å klare tøffe forhold.

– Denne båten er produsert med tanke på salg til kunder som har behov for personelltransport. Som for eksempel oppdrettsnæring, politi, lege, los og kystvakt, for å nevne noen.

3,0 TDI Diesel og Bravo 3 drev.

Den har en toppfart på max 40 knop.

Båten har fått betegnelsen Polarcirkel 1050 Cabin og er utstyrt med 2 stk Mercrusier

Polarcirkel 1050 Cabin er 10,5 meter lang, 3,5 meter bred og er produsert av doble 500 mm

På messa ble den tilbudt solgt for i overkant av 2,6 millioner kroner.

OVERSIKTLIG. Cabinen er lys, oversiktlig og gir mulighet for forskjellige innredningsløsninger.

28

BÅT I NORD 2/2013

pontonger fylt med polystyren. Cabinen er av typen Walk around, bygget i aluminium og isolert.

Innredningen kan tilpasses kundens behov. Dersom det kun er snakk om transport av personell kan det settes inn det antall seter det er behov for. Setene er av typen Møve

og har demping. Skal båten brukes i legetjenesten kan den utrustes med båre.

Modellen er dessuten utrustet med en rekke detaljer som navigasjonsutstyr, kjøleskap, baugpropell, dieselvarmer, defroster osv, osv...

AV YNGVE BROX GULDB JØRNSEN

KRAFTIGE MOTORER. Polarcirkel Cabin 1050 er utstyrt med 2 stk Mercrusier 3,0 TDI Diesel.

Robust og stabil, god bæreevne og minimalt vedlikehold er argumenter Marina Solutions i Mo i Rana bruker når de presenterer sine marinaløsninger.

Flytebrygger og bølgedempere Nye brukergrupper og utvidet sesong skaper nye behov for båthavner langs kysten. Både småbåteiere, sjarkfiskere og andre brukere ønsker løsninger som er funksjonelle og trygge i bruk.

SAMARBEID Marina Solutions i Mo i Rana samarbeider med Helgeland Betong når det gjelder selve produksjonen av flytebryggene. I produksjonen er det i dag åtte ansatte, i tillegg til Oddgeir Kristiansen, som har ansvaret for salg og markedsføring.

KATAMARAN FRA HEMNESBERGET Marina Solutions er en totalleverandør og påtar seg, dersom

kunden ønsker det, å fortøye flytebryggene på en sikker og forsvarlig måte. Gjerne etter spesifikasjoner og krav fra forsikringsselskap. For å gjøre dette arbeidet så rasjonelt som mulig har selskapet investert i ny båt for utlegging og fortøyning. Båten er en katamaran som er produsert hos Hemnes Mek. på Hemnesberget. Den er 15 meter lang, 8 meter bred og kan holde en hastighet på ca 20 knop.

Båten er utrustet med en rekke moderne instrumenter som sikrer nøyaktig utlegg.

Foruten brannpumpe og vannkanon er den utstyrt med 50 tonns kran, laserkamera, OLEX-kartsystem, plotter, ROW og har fasiliteter til 6 mann.

SMART LØSNING: Løsningen hos Marina Solutions er en åttekantig brygge (Oktogon) der en kan kople til brygger med forskjellig bredde og lengde. Bryggen er tilpasset alle bryggene som produseres og selges av selskapet.

LITE PÅ LAGER: Det meste av det som produseres ved Marina Solutions har Oddgeir Kristiansen allerede bestilt før de produseres.

Noen brygger har de allikevel på lager, og kan leveres relativt raskt.

BÅT I NORD 2/2013

29

LENGRE, BREDERE, HØYERE Oddgeir Kristiansen forteller at etterspørselen etter flytebrygger er stigende og at kundene har forskjellige behov, alt etter bruken.

– Vi opplever at kundene vil ha brygger som er lengre, høyere og bredere. Derfor har vi lagt opp til en fleksibel produksjon som gjør at vi kan levere flere størrelser. Mens vi for to år tilbake i tid solgte maks brygger som var 15 meter lang, 3,5 meter bred, 1,6 meter høy og veide 27 tonn, leverer vi i dag brygger med lengder på 20 meter, bredde på 4 meter, høyde på 1,98 og en vekt på 55 tonn.

Produktspektret på betongbrygger varierer i dag på brygger fra 12,5m-20m i lengden, 2,7m-7m i bredden og 1,05-1,98m i høyden.

Vekten varierer fra 12,5 tonn til 60 tonn.

BETONGMOLO I tillegg til de tradisjonelle betongflytebryggene produserer Marine Solutions flytemoloer i betong.

Disse produseres av Ulstein Betong AS i Ulsteinvik og er en samarbeidspartner. Disse har vist seg å komme til nytte der dybden ligger på 10-15 me-

ter. Disse fungere som moloer, og er 50 meter lang, 4,6 meter bred og har en total høyde på 3,5 meter.

Elementene kan også kobles sammen til ønskede lengder.

Flytemoloene inneholder lagringsplass under dekk. Her kan innredes både garderobe, toalett, møterom osv., og det er egentlig bare fantasien som setter grenser. Også opp på dekk er det plass til smarte løsninger. Dagens miljøkrav til bygging i strandsonen gjør at bygging av tradisjonell molo er krevende og kan etterlate seg stygge steinskjæringer i naturen.

Et annet poeng, ifølge Kristiansen, er at flytemoloene kan flyttes til andre lokaliteter om bruksbetingelsene skulle forandre seg. Det er vanskelig med en steinmolo.

STÅLBRYGGER Marina Solutions har også et samarbeid med bergensbaserte Tria Marina. De står for leveranse av stålutstyret. Da snakker vi om brygger, utriggere, fortøyningsbommer og øvrig utstyr. Det selges pr. i dag mest betongbrygger, men stålbryggene er et glimrende supplement på rolige lokaliteter og er glimrende på steder

der man er nødt til å ta opp anleggene til vinteren.

Alle brygger og utriggermateriell har sklisikkert materiale, dette i varmgalvanisert stål og er meget holdbart.

Oddgeir Kristiansen forteller at bryggene er blitt populære og leveres i lengder på 12 og 6 meter og bredde 2,5 meter.

Utriggermateriellet leveres i lengder fra 5-12 meter. Bryggene er dessuten fleksible og har god oppdrift og er rolig og stabil i sjøen.

SAMMENKOPLING Kristiansen forteller videre at mange småbåthavner kan være variable i forhold til reguleringsplanene. For å få utnyttet havnen best mulig kan det derfor enkelte ganger være behov for smarte løsninger. Løsningen hos Marina Solutions er en åttekantig brygge (Oktogon) der en kan kople til brygger med forskjellig bredde og lengde. Bryggen er tilpasset alle bryggene som produseres og selges av selskapet.

OVER HELE LANDET Marina Solutions leverer anlegg over hele landet. I fjor sommer leverte de nytt anlegg til Tjongsfjord Båtforening,

med plass til rundt 80 båter. Ørnes Båtforening har bestilt et større anlegg, som skal leveres i løpet av høsten 2013.

Da vi besøkte bedriften i Mo i Rana var de i full gang med produksjonen av en større flytekai som skal leveres til Havnevesenet i Sandnessjøen.

Der skal den ligge som brygge for distriktets legebåt.

EVENTYRLIG ØKNING Marine Solutions er deleid av Helgeland Holding og har hovedkontor i Ålesund. I tillegg til salgskontoret i Mo i Rana har de også ett i Ørsta. Selskaper har opplevd en eventyrlig økning i salget siden de startet for tre år siden. Oddgeir Kristiansen forteller at Marina Solutions første året hadde en omsetning på rundt 6 millioner kroner. Andre året, i 2011, steg omsetningen til 25 millioner, mens det i 2013 er det budsjettert med et salg på rundt 75 millioner kroner.

– Til nå i år har vi omsatt for nesten 55 millioner, så det ser relativt lyst ut for budsjettoppnåelse inneværende år, avslutter en optimistisk Oddgeir Kristiansen.

AV YNGVE BROX GULDB JØRNSEN

STORE DIMENSJONER på en del av flytebryggene. Denne er under produksjon og skal leveres til Havnevesenet i Sandnessjøen. Der skal den ligge som brygge for distriktets legebåt.

30

BÅT I NORD 2/2013

BÅT I NORD 2/2013

31

Økt kompetanse, skjerpet regelverk og et synlig kontrollapparat vil bidra til en bedre holdning blant fritidsbåtbrukere, mener arbeidsgruppen som har utredet sikkerhet på fritidsfartøy.

Utredning om sikkerhet ved bruk av

Økt satsing på hol skapende arbeid Til tross for mange gode tiltak og kampanjer, omkommer hvert år i overkant av tretti per­soner ved bruk av fritidsbåt.

Statsråd Trond Giske ba derfor i 2011 Sjøfartsdirektoratet om å nedsette en arbeidsgruppe for å utrede sikkerhet for fritidsfartøy. I tillegg til å fore­slå tiltak for et sikrere båtliv, skulle gruppen finne ut om regelverket burde strammes inn eller om det måtte flere tiltak på plass.

Gruppen mener at innsatsen har gitt re­ sultater, og at økt engasjement fra 32

BÅT I NORD 2/2013

RAPPOR TEN finn es

GODE TILTAK PÅ PLASS ALLEREDE Arbeidsgruppen fremhever i sin rapport at det allerede gjøres et godt arbeid og at man­ ge tiltak har kommet på plass de siste årene. Blant annet er det påbud om flyteutstyr til alle om bord og forbud mot å føre fritidsbåt i alkoholpåvirket tilstand. I 2010 ble det dess­uten innført et påbud om at alle som er født i 1980 eller senere må ha båtførerbevis for å føre fritidsbåt over en viss lengde eller fart.

på www .sdir.no

Arbeidsgruppen, som ble ledet av sjøfartsdirektør Olav Akselsen, leverte sin rapport 12. april 2012.

Gruppen har sett på årsaker til at ulykker skjer, og på grunnlag av dette vurdert tiltak for å bedre sikkerheten.

v fritidsfartøy:

ldningsDødsulykker i forbindelse med bruk av fritidsbåt

Antall ulykker Antall omkomne

2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 27 20 25 27 28 23 26 34 24 30 31 33 32 30

flere hold er en viktig årsak til at antall ulykker ikke har økt i takt med en voksende fritidsbåtflåte.

UP PÅ SJØEN For å få et regelverk som er mer i tråd med budskapet i det forebyggende arbeidet, fore­slår arbeidsgruppen blant annet skjerpet promillegrense, påbud om bruk av flyte­utstyr i åpne båter underveis og innføring av et eget høyhastighetssertifikat for de hurtig­ste fritidsbåtene.

For å øke respekten for gjel­ dende regelverk, mener de at det er behov for økt kontrollvirksomhet og et mer synlig og effektivt politi på sjøen HANDLER OM HOLDNINGER Arbeidsgruppen mener imidlertid at lov­givning alene ikke vil ha tilstrekkelig effekt. Ulykker skjer ofte nettopp fordi regelverket ikke blir fulgt, eller fordi folk har opptrådt uforsvarlig. Det viktigste tiltaket for å øke sik­kerheten ved bruk av fritidsbåt er derfor fort­satt og økt satsing på holdningsskapende arbeid

for å skape forståelse for den fare som er forbundet med det å ferdes på sjøen.

Arbeidsgruppen foreslår at pensum til båtførerprøven revideres for å øke fokus på områder som kan virke ulykkesforebyggen­de og som fremmer godt sjømannskap.

Det er viktig at kunnskapsnivået til båtbrukerne heves, da folks holdninger i stor grad er basert på hvilken kunnskap de har.

MÅLRETTET INNSATS På sikt håper jeg også at det kan påvirke næringen, slik at tallet på ulykker og uønskede hendelser går ned, sier sjøfartsdirektør Olav Akselsen.

Det er dessuten viktig for myndighetene å sikre bedre kunnskap om hvorfor ulyk­ ker skjer, slik at tiltakene og det holdnings­skapende arbeidet kan konsentreres om problemområder. Fart og fyll er farlig, men fortsatt er det slik at nesten halvparten av alle personer som omkommer med fritids­båt faller over bord.

Ny hjemmeside til DIN båtforening?

Besøk www.altabf.no/nm for å få ide om hvordan din hjemmeside kan lages!

Eksempel som hjemmesiden kan brukes til: • Søke om medlemskap • Søke om båtplass • Søke om flytting av båtplass • Si opp din båtplass

For mere informasjon om produksjon og pris på hjemmesiden

www.nord-media.no/nm Mobil 959 73 986 skoglund@nord-media.no

BÅT I NORD 2/2013

33

e til alle som liker å padl re er en av flere eg Sv n be Es t.

Padler året rund årstider.

ves nne Renland tri Godt humør. Ha

jakk. om bord i sin ka

Freske padlere trenger slett ikke sommertemperaturer for å nyte naturopplevelser til havs.

Vinterpadling stadig Det er nesten 40 medlemmer i Midt-Troms havpadleklubb.

I fjor holdt en hard kjerne på fire-fem stykker det gående med padling også midtvinters.

Denne vintersesongen har dette tallet steget, og flere og flere får dermed øynene opp for å sjøsette kajakken også når de blå tallene vises på graderstokken.

– Da vi arrangerte julebordspadling, deltok 12 stykker, 34

BÅT I NORD 2/2013

forteller Hege Vigstad, leder av klubben.

LYSET Klubben lager en aktivitetsplan, hvor blant annet vårslepp i slutten av april står på agendaen.

– Da starter resten av medlemmene sin sesong, forteller Vigstad.

Men lenge før dette er kajakkene å spore i Gisundet, så vel som i fjordene rundt om på

Senja. Det er romjulspadling og påskepadling, og mye i mellom.

– Hva er det mest fascinerende med å padle i kajakk på vinterstid?

– Lyset i desember og januar er jo helt fantastisk. Å padle i måneskinn er også flott, sier Vigstad.

FRYSER IKKE Visst finnes det utfordringer ved å sette seg i en kajakk i

den kaldeste årstida.

– Sikkerheten er vi nøye på uansett tid på året. Ellers pleier vi å ha med ekstra ullskift hvis man skulle være så uheldig å falle i vannet. Skjønt tørrdrakt er uansett påkrevet.

Mange tror dessuten at det er kaldt for fingrene å skulle padle om vinteren.

– Men det er det egentlig ikke, så lenge man er i bevegelse. Og så går det jo an å bruke muffer for å beskytte

man padle året topp stand, kan i er yr st ut og lenge kajakk Vinter i fjæra. Så rundt.

lle. strerer her en ru Tronstad demon r ge Ro r. tu k is Fr

hver sin kajakk.

Esben Svegre i og n se us sm I fjæra. John Ra

mer populært seg mot vinden, forteller Vigstad.

KALDT OG FINT Det er nok de som mener at vinteren anno 2013 har vært i kaldeste laget. Men kajakkpadlerne deler nødvendigvis ikke denne innstillinga.

– Nei, det har vært veldig bra i vinter, smiler Vigstad.

Fellesnevneren for padlerne er lysten til å komme seg ut i naturen.

– Noen lider nok valgets kval mellom kajakk og ski, hvis været er fint, sier Vigstad.

Når våren nærmer seg, pleier klubben å arrangere et oppfriskningskurs, for de som ikke har padla på ei stund. Og klubblederen oppfordrer også debuterende kajakkinteresserte til å ta kontakt.

– For padling er kjempefint. Året rundt, smiler hun.

TEKST: RONNY TRÆLVIK

Adventstur. Lyset er flott i førjulstida. Ikke minst på havet.

ALLE FOTO: PRIVAT BÅT I NORD 2/2013

35

Marex_Layout 1 29.04.13 12.39 Side 1

MAREX

– King of the sea

350 Scandinavia

kontakt for visning Se båten utstilt påTa Båtmessa av den nye Marex 350 i Sandnessjøen 3.–5. mai!

Scandinavia 2013!

VISNINGSBÅT

MAREX NORD-NORGE Arnulf Hansen & CO A/S

Mob. 976 98 900 – e-post: th@arnulfhansen.no

En litt hustrig junidag møtes vi om bord på Ad Librum, seilbåten til Tonje Solli Nilsen og kjæresten, Hans Fredrik Haukland. Vi drikker kaffe og snakker om at noen hadde lyst til å få i gang regatta på Altafjorden – og hvor gøy hadde det ikke vært å stille med en jentebåt da! Til sammen har vi ganske mange nautiske mil bak oss, og vi vil ikke være «fenderfruer»!

Seildamer på 70 grader nord – På en seilbåt må man ta i et tak, uansett, mener Wenche Magerøy. Når seilene skal opp, det skal slås eller reves må man hjelpe til. Sammen med sin ektemann, Ulf Dahlslett, kjøpte hun for åtte år siden det hun kaller en hytte på havet; seilbåten Fryd. Drømmen var å dra på langtur, noe de fullførte i 2010/2011. Da seilte de, sammen med sine barn, fra Alta til Karibien og hjem igjen.

FORSKJELL PÅ DAMER OG MENN? – Jeg er nok mer opptatt av trygghet, ta forhåndsregler og passe på de som er ombord, forklarer Tonje, det skal være behagelig på tur. Hans Fredrik er kanskje mer opptatt av stor seilføring og fart.

– Menn er nok mer uredde, mener Wenche. Tonje er enig,

hun tror ikke det ville være noe problem å seile båten alene – det er bare en terskel du må over.

– Men så er det jo heller ikke de mest pinglete damene som seiler! Påstår Vibeke. Hun har vokst opp i seilbåt og kjøpte sin første båt da hun var 21, en 24-fots Albin Viggen.

I seilmiljøet er det ikke så stor forskjell, mener hun.

MÅ BEVISE AT VI DUGER At damer skal kunne ta hånd om en båt blir ikke tatt som en selvfølge av alle. Tonje mener at likestillingen muligens ikke har kommet like langt til sjøs som til lands. Det er ikke bare hun som har opplevd at det stilles tvil om kunnskapene, om knutene er gode nok eller om man kan fendre. Vi må vise at vi duger for å bli akseptert.

BLA OM

>>>

BÅT I NORD 2/2013

37

Selv om Vibeke setter pris på den naturopplevelsen seiling i Nord-Norge gir henne, er heller ikke seiling i bikini å forakte!

Anne Sofie (5) og Marja Christine (7) elsker å seile fort, for da kiler det i magen!

– Det er viktig å skolere seg når man skal ha med andre ombord, mener Wenche.

Dessuten blir det enklere når man har forskjellige kurs og vet hva man snakker om. Og dette er i grunnen en generell forskjell på menn og damer; damer vil ha kunnskap før de prøver, menn bare hopper i det – og skylder på ytre faktorer dersom de ikke skulle lykkes!

Vibeke har en litt annen taktikk.

seilbåt sammen – og selvfølgelig er jentene med på tur, sammen med storebroren. De synes ikke det er skummelt i det hele tatt, og eldstejenta på sju år får lov til å styre båten.

– Det er skikkelig gøy å kjøre båten, forteller Marja Christine, men noen ganger er det litt vanskelig og da hjelper mamma meg. Hun liker best når de seiler, for da går det fort!

– Da kiler det i magen, for-

– Menn digger ikke at jeg er kaptein, forteller Vibeke, så jeg pleier å gi dem kapteinslua og en styrepils. Da skjønner de ikke at det egentlig er jeg som har kontrollen!

NYFRELSTE SEILFRØKNER To lyshåra, bustete småjenter kommer ramlende ned i båten – Tonjes døtre, seildamer de også. Tonje er oppvokst med seiling i Oslofjorden. I fjor kjøpte hun og kjæresten en

klarer lillesøstra, Anne Sofie (5)!

På kort tid har de to småjentene lagt sin elsk på seillivet, men har ikke tid til å snakke så mye med oss. De forsvinner inn i forpiggen, hva de gjør er vi ikke helt sikre på – men lys barnelatter tyder på at de trives der inne!

– Det hender vi spiller Kaptein Sabeltann på full guffe her, ler Tonje, så får vi stemningen!

Wenche koser seg i Lyngen i 8 knops fart med 30 graders helling.

Tonje Solli Nilsen Båt: Janneau DS 43 fot Beste seilopplevelse: Mitt beste seileminne tror jeg faktisk må være den tøffeste seilasen av dem alle; Azorene-Kanariøyene. Vi startet fra Azorene og før vi i det hele tatt hadde forlatt øygruppa røk girkassa på båten. Vi mistet all fremdrift på motoren og var deretter helt avhengig av vind og seil. Vi hadde opp i frisk bris omtrent rett fra Kanariøyene så vi måtte presse oss så tett opp mot vinden som vi bare klarte. Det ble en ytterst lang og krevende seilas. Det vil si vi måtte krysse, og lå så og si på ett kryss og med styrbord rekke under vann i 8-9 døgn i strekk. Det føltes som en evighet, og jeg kunne ikke glede meg mer til vi kom til land igjen!

Men tiden der ute, midt på havet, med bare lyden av vinden som suste gjennom seilene våre, bølgene som slo mot baugen, en verden som bestod av 3000 meters dypt krystallklart vann, og med en stjernehimmel som jeg aldri har sett maken til, vekket en utrolig ærbødighet og en overveldende frihetsfølelse som har gjort meg direkte hekta.

38

BÅT I NORD 2/2013

Wenche Magerøy Båt: Janneau DS 42 fot Beste seilopplevelse: Alta-Karibien t/r uten tvil. Turen tok 14 måneder.

Spenningen, det å mestre, møte med folk og kulturer - og ikke minst alle de nye vennene vi fikk.

Vi har hatt mange flotte opplevelser med seiling i Nord Norge også.

Nattseilas i midnattssol er helt fantastisk. Mange flotte steder å ankre opp. Kan nevne en flott sandstrand på yttersida av Sørøya. Vi hadde ankret opp der og fikk sydenfølelse, men morgenen etterpå var vi tilbake i Finnmark igjen - da hadde en hel reinsflokk inntatt stranda!

FORSKJELL PÅ SØR OG NORD At det er forskjell på seiling i Nord-Norge og Sør-Norge er damene ikke i tvil om. Her i nord er det ingen skjærgård og det er god plass på fjorden.

– Seiling her oppe er en helt annen greie. Her er det fascinerende med de høye fjellene og snøen – det er vakkert her, men jeg synes det er fint med varmen og skjærgården sørpå også, tilstår Tonje. Dessuten –

En seiltur rundt Lanzarote for noen år vekket igjen Tonjes lyst til å seile.

sørpå dro vi ut når det var fint vær, her bestemmer vi oss for å dra på tur og kler oss etter forholdene!

FLERE SEILBÅTER TIL ALTA Da Wenche og ektemannen kjøpte seilbåt i 2005 var det få seilbåter i Alta. De siste årene har det kommet både to og tre nye seilbåter hvert år – de fleste på 40 fot og oppover.

Kanskje båtfolket i nord har innsett at det går an å seile i Finnmark også? Det tror i alle fall Wenche.

– I tillegg kommer det jo flere utenlandske seilbåter hit hver sommer, som setter pris på å seile i Nord-Norge. Det tror jeg nok påvirker oss her i nord.

FRIHETSFØLELSE I BÅT Livet på havet er enkelt. Det handler om vind og sjø, og

hvordan man samarbeider med naturkreftene for å komme seg frem. Et av de beste øyeblikkene er når motoren kan skrus av og du blir en del av vinden og havet.

– Det er fantastisk å kjenne vinden ta tak i båten og drive meg frem, forteller Vibeke, helt uten motorstøy og bekymringer. Tonje er enig.

– Frihetsfølelsen og naturopplevelsen - for meg er det god avkobling. Når vi drar av gårde med båten blir alt værende igjen på land, vi lever bare i nuet. At det ikke går så fort plager ikke damene.

– Det er jo det som er så deilig, påstår Wenche, hadde man hatt det travelt hadde man jo kjøpt seg en annen båt!

AV GURO GJEST VANG

Vibeke Anine Sjøkvist Båt: Winga 31 Beste seilopplevelse: Da min far og jeg lenset ned Oslofjorden i 12 knop med min første båt, en Albin Viggen på 24 fot. Jeg var i ekstase – samtidig som jeg var utrolig nervøs. Veldig spennende!

BÅT I NORD 2/2013

39

Det har foregått en revolusjon innen salatverden både når det gjelder sorter og retter. Borte er de dager da en salat var hodesalat med tomat og agurk. I dag er en salat et måltid fullt av smak og næring eller et godt tilskudd til den øvrige del av måltidet.

Sommermat er grillmat og salater

Sitrongrillet laks med couscous Foto: Studio Dreyer-Hensley

Flere oppskrifter og tips finner du på: www.godfisk.no

I grønnsaksdisken i butikken finner vi utvalget, så da er det bare å velge. Skal du gjøre det enkelt er det også noen som har blandet ferdig for deg.

Isbergsalaten er verdens mest brukte salat. Salatbladene er tykke, saftige og sprø. Den passer i salatbollen, til taco og på brødskiva.

40

BÅT I NORD 2/2013

Ekeblad finnes i en rød og en grønn variant. Utseende minner om eikeblad og smaken er mild og fin, den gjør seg godt i salatbollen sammen med alle de andre.

Lollo rosso og den grønne som bare heter lollo, er krusete og dekorativ og har mild smak.

Radicchio rosso, er nesten som en liten rød kål. Den hører til de salatene som har litt bitterhet i smaken og gjør seg best i blanding med andre.

Ruccolasalat er en salat som er blitt svært populær på kort tid. Den har smale flikete blad og kan kanskje minne like mye om en frodig urteplante som en salat. En salatblanding

kan vi gjøre mettende ved å blande den med kokt ris eller kokt pasta. En slik blanding passer godt til grillet sjømat.

Sjømat er ikke bare lett, det er også enkelt å tilberede. Fisken er alltid mør, det gjør den særlig godt egnet til å legges på grillen.

Husk å legge fisken med skinnsiden ned eller på smurt grillfolie, så er du godt i gang.

La porsjonsstykker ligge i ca.

4minutter og hele fiskesider i ca. 15 minutter. Så enkelt!

Det er en fordel om filetene har skinnet på. Det bevarer kraften i fiskekjøttet bedre og er lettere å håndtere.

Pastasalat med grønnsaker Dette trenger du til 4 porsjoner: 250 g kokt pasta penne 1/2 purre 1 grønn squash 1 rød paprika 2 gulrot 250 g gul cherrytomat 1 glass marinert fetaost 6 ss balsamicoeddik Slik gjør du: Kok pastaen etter anvisning på pakken. Skjær purre i tynne skiver og squash i litt tykkere skiver, paprika og gulrøtter i staver. Ha grønnsakene sammen med pastaen etter halve koketiden og kok ferdig. Hell av kokevannet.

Hell oljen fra fetaosten, og ta vare på den. Ha balsamicoeddik i en bolle og hell over 6 ss av oljen fra fetaosten mens du pisker hele tiden. Vend fetaost og dressing inn i pastablandingen. Server salaten lun.

1 glass hermetisk paprika salt Raita 1 agurk 1 dl matyoghurt 1 ts koriander salt og nykvernet sort pepper Slik gjør du: Varm opp grillen. Skjær laksen i serveringsstykker, skrap lakseskinnet rent for skjell, skyll og tørk godt. Riv skallet av sitronen. Dryss rikelig med sitronskall, salt, pepper og sukker på laksestykkene. Legg dem på varm grill med skinnet ned og legg på lokk om du har. La den ligge på grillen til den er lett rosa i midten, ca.

6minutter.

Couscous Kok opp grønnsaksbuljong med smør, tilsett couscous og kok etter anvisningen på pakken. Finhakk løk og hvitløk, og skjær squashen i terninger på ca. 1 cm. Varm rapsoljen i en kasserolle. Ha i løk og hvitløk, og surr i 2 minutter til løken er myk. Tilsett squash og hermetisk paprika, og surr i 2 minutter til. Tilsett couscou-

Dette trenger du til 4 porsjoner, forrett: 4 rå sjøkreps 150 g romtemperert smør 4 fedd hvitløk 1/2 dl estragon, frisk Salt og nykvernet pepper

Slik gjør du: Legg sjøkrepsen flatt med undersiden ned på en skjærefjøl. Stikk en skarp kniv raskt ned i toppen av hodet og del krepsen i to på langs. Fjern magesekk og tarm.

La smøret bli mykt i romtemperatur. Finhakk estragon og riv hvitløken.

Rør sammen smøret, hvitløk og estragon. Smør godt med kryddersmøret på krepsekjøttet. Dryss over salt og pepper, og legg krepsen med skallet ned på en varm grill.

Del lime og sitron i båter og legg noen på krepsen med snittsiden ned.

Sett på lokket og grill i noen minutter eller til smøret bobler og krepsehalen er hvit, men blank. Griller du for lenge, blir kjøttet tørt. Klørne kan grilles for seg, da de tar litt lengre tid.

Server sjøkrepsen rett fra grillen med grillet sitron og godt brød til.

Tilbehør: 1 sitron 1 lime brød

Blings med sennepsmarinert flyndrefilet

sen, rør rundt, legg på lokk og sett til side i 5 minutter. Smak til med salt.

Raita Skrell agurken, del den på langs, ta ut frøene med en skje og riv den grovt. Dryss litt salt over og la det hele hvile i 15 minutter. Sil av væsken og bland med matyoghurt og finhakket koriander. Smak til med salt og nykvernet pepper.

Server laksen med couscous og raita ved siden av.

Sjøkreps med estragon- og hvitløkssmør

Her kan du godt bytte ut

Sitrongrillet laks med couscous Dette trenger du til 4 porsjoner: 800 g laksefilet med skinn uten bein 1 sitron 2 ts salt 1 ts sukker 1/2 ts pepper Couscous 4 dl grønnsaksbuljong 1 ss smør 4 dl couscous 1 løk 2 fedd hvitløk Grillet sjøkreps med estragon og hvitløkssmør.

1 squash Foto: Synøve Dreyer 2 ss rapsolje BÅT I NORD 2/2013

41

flyndrefileten med makrelleller sildefilet. Poenget er å sprøsteke skinnet, så bruk høy varme.

Dette trenger du til 4 porsjoner: 4 flyndrefileter med skinn, f.eks. rødspette 4 ts Dijonsennep 4 ss finhakket, fersk timian Salt og pepper 4 skiver brød Vinaigrette med soltørkede tomater 2 dl olivenolje 1 dl eplesidereddik 2 ts Dijonsennep 2 ss finhakkede soltørkede tomater, 2 ss frisk bladpersille, finhakket 1 brokkoli 200 g frisk spinat Slik gjør du: Vinaigrette med soltørkede tomater Ha alle ingrediensene i et tomt syltetøyglass med lokk.

Rist godt til en tykk dressing.

Du kan også røre kraftig med en visp.

Del brokkolien i biter som igjen skjæres i tynne skiver.

Bland med spinat og vinaigrette med soltørkede tomater.

Legg filetene på kjøkkenbenken med skinnsiden ned.

Smør 1 ts sennep utover hver filet, og dryss med timian, salt og pepper. Del hver filet i to og legg bitene med kjøttsiden mot hverandre.

Bind litt fuktet kjøkkenhyssing rundt for å holde bitene sammen. Pensle brødskivene med litt olje og grill til gylne på begge sider.

Pensle skinnsidene på fisken med olje, og grill raskt på høy varme. Snu den når skinnet er gyllent og sprøtt og stek raskt på den andre siden. Dette går fort om du har riktig temperatur, så her må du passe på.

Legg en grillet brødskive på hver tallerken, fordel salat over og topp med fisken.

Tips!

Du kan også beholde fiskefiletene hele. Gni sennep på og grill dem flatt med skinnsiden ned til de er ferdige.

42

BÅT I NORD 2/2013

Blings m grillet rødspette.

Foto: Synøve Dreyer

Båt i Nord følger skipper Rune Somby og mannskapet om bord på SY Opportune på deres ferd rundt kloden.

Nå er turen kommet til Indonesia.

TEKST OG FOTO: RUNE SOMBY

Over det 13 indiske hav DEL

Opportune forlot Bali og satte kursen mot Madagaskar. Vi skulle krysse det Indiske hav, det minste av verdenshavene. Avstanden fra Bali over til Madagaskar var nesten 5000 nautiske mil og monsunen sørget for god fart hele veien. Vi hadde en liten pitstop på Christmas Island før ferden gikk videre mot sørvest.

Etter litt over fem døgn på et rolig hav dukket palmene på Cocos Keeling opp av horisonten. Vi fikk ned seilene og gikk sakte for motor inn gjennom den nordlige passasjen. Inne i lagunen var vannet turkis, flere reefsharks kom og hilste oss velkommen idet vi lot ankeret gå til bunns utenfor Direction Island. Soloseileren Bob i nabobåten fikk et aldri så lite hakeslipp da 3 blonde jenter fra Opportune stupte i sjøen bare iført bikini.

COCOS, VÅR SISTE, MEN HERLIGSTE ATOLL Cocos Keeling islands består av to atoller ute i det Indiske hav. North Keeling består av en hesteskoformet øy og en lagune som er for grunn til båter. South Keeling derimot består av hele 26 øyer rundt en stor lagune. Øyene ble oppdaget i 1609, men ble ikke kolonisert før tidlig på 1800 tallet. Europeerne

hentet inn arbeidskraft fra de andre koloniene og begynte å produsere kopra. Charles Darwin besøkte øyene i 1836, på sin ferd med HMS Beagle, og det var her han formet sin teori om hvordan atoller ble dannet. Øyene ble i 1886 gitt fra England til familien Clunies-Ross, som hadde drevet øyene siden tidlig på 1800 tallet. I 1978 ble øyene solgt til Australia for snaue 36 millioner norske kroner.

Kokosplantasjene er nå forlengst nedlagt. Idag er bare to av øyene bebodde.

West Island med sine 150 australskættede innbyggere og Home Island med omtrent 500 malayere.

Vi ble liggende utenfor Direction Island under hele oppholdet på Cocos, sammen med 4-6 andre båter. Blant disse var Traversay III, med det pensjonerte ekteparet Larry og Mary-Anne fra Canada. De har vært ute i 6 år og har besøkt mange av oseanenes utkanter. De seilte fra Canada til New Zealand nonstop, 46 døgn. Fra New Zealand seilte de til det sørlige Chile, til Antarktis, South Georgia, til Falklandsøyene og Argentina, før de igjen dro tilbake rundt Kapp Horn og til Stillehavet. Båten er en 46 fots stålbåt, nydelig innredet, og de har til og med fått plass til et piano ombord.

For anker utenfor Direction Island, Cocos Keeling

BLA OM

>>>

BÅT I NORD 1/2013

43

Ankerpils ved ankomst Cocos Keeling (AU)

Cecilie har funnet en gammel kanon i innløpet til atollen .

Cocos er kjent for mange fine dykkesteder, og «Kjetil Kompressor» fikk kjørt seg både jevnt og trutt og vi fikk mange dykk. Allerede på første dykket fikk vi til våre store overraskelse se en dugong (sjøelefant/sjøku) som virket like overrasket som oss. Vi fikk senere høre at det bare er en i hele lagunen, og at den 44

BÅT I NORD 1/2013

i mangel av andre dugonger søker selskap i de gigantiske manta-ray som finnes her.

Vi fant flere gamle kanoner på havbunnen. Skipperen fikk også notert seg sitt hittil dypest dykk på hele 50,5 meter. Dagene raste avgårde på Cocos og etter to uker måtte vi ta farvel med atollen og sette kursen mot Mauritius. Mon-

sunen blåste med behagelig styrke og sørget for en rask overfart.

THE ANTI-STRESS ISLAND Rodrigues ble en hyggelig overraskelse. Da vi var vel inne i havna og fortøyd til kaia, ble vi ønsket velkommen av Larry og Mari-Anne på Traversay.

Innklareringen gikk veldig

greit, og etter noen timer var vi frie til å gå iland. Middag på restaurant var første stopp, og det var lenge siden en biff med soppsaus hadde smakt så bra! En av dagene leide vi oss scootere sammen med Traversay og kjørte rundt på øya. Vi tok våre turistplikter alvorlig og besøkte Caverne de Patata, en 550 m lang kalk-

Bakgrunnsbilde: Skipper og Mari dorger hai underveis til Cocos Keeling Island.

Vi leier scootere på Rodrigues Island, Mauritius

Dykking på korallrevene.

steinsgrotte, og spiste lunsj på et fasjonabelt beach-hotell.

Etter en fin uke på Rodrigues, var det igjen tid for å komme seg videre. Utsjekkingen gikk kjapt og vi stakk til havs. Seilasen over til Mauritius gikk unna på 3 korte døgn.

MAURITIUS Mauritius er mest kjent for

den utdødde dodo-fuglen. En gigantisk ikke flyvedyktig, men velsmakende fugl. Den var et populært menyinnslag på skipene som seilte mellom Europa og Krydderøyene. Øya ble beskrevet allerede på 1000-tallet av arabiske skippere som seilte sine dhower langs Øst-Afrikas kyster. Nederlenderne opprettet en base

her i 1638, som en mellomstasjon mellom Kapp Godt Håp og sine kolonier i Indonesia.

Basen ble forlatt tidlig på 1700-tallet, og franskmennene rykket inn. Sukkerplantasjen ble anlagt og slaver importert fra Afrika. Under Napoleonskrigene ble øya erobret av England og britene hentet inn indere for å jobbe på planBÅT I NORD 1/2013

45

Mari fikk teken på kokosnøttplukkingen.

Vi seiler inn mot Port Louis, Mauritius.

tasjene. Mauritius fikk sin selvstendighet i 1968, og har vært en av de mest stabile og velutviklede statene i området. Kolonihistorien har satt sitt preg på øya og kulturen.

Det daglig språket er fransk, mens det offisielle språket er engelsk. Muslimske muezziner, hinduistiske seremonier og kirkeklokker farger 46

BÅT I NORD 1/2013

lydbildet i småbyene rundt om på øya.

BESØK HJEMMEFRA Foreldrene mine hadde greid å rive seg løs fra høststormene i Nord-Norge og landet på Mauritius dagen etter vår ankomst. Koffertene ble lastet ombord og vi seilte opp til Grand Baie, hvor vi ankret

Bakgrunnsbilde: En av de vakreste atollene vi har besøkt.

Paradis.

Besøk hjemmefra.

opp utenfor Yachtklubben.

Eva fikk også besøk av far og søster og det ble etterhvert folksomt ombord på Opportune. Vi ble på Mauritius i nesten 3 uker, hadde late dager på stranden, snorklet og dykket.

REUNION Reunion er et lite stykke

En av landsbyene som ligger i de gamle vulkankraterne på Reunion.

BÅT I NORD 1/2013

47

Solnedgang i Grand Baie, Mauritius

Lat dag i sola mens vi venter på å få sjekke inn.

Frankrike, plassert på en gammel men fortsatt aktiv vulkan, omtrent 800 km øst for Madagaskar. Øya ble kolonisert midt på 1600-tallet og har, foruten under Napoleonskrigene, vært under fransk kontroll hele tiden. Også her er befolkningen en miks av europeere, afrikanere, indere og noen asiater.

Som vanlig rakk vi ikke inn 48

BÅT I NORD 1/2013

mens det ennå var lyst, inngangen til havnen er smal og har grunne rev på begge sider.

Heldigvis var det både fyr og overett-lykter som loste oss trygt inn i havnebassenget. Vi fortøyde til kai og ble sittende i cockpit og kikke på folk som var ute og spaserte i kveldsmørket.

Reunion har fjelltopper som er over 3000 moh, og innlan-

Reunion dukker frem av horisonten.

det er vilt og vakkert. En tidlig morgen hoppet vi på bussen for å få sett litt mer enn det man kan se fra kysten. Etter 1,5 times halsbrekkende busstur langs smale svingete veier kom vi til Cilaos. Landsbyen ligger 1200 moh, inne i et av de gamle vulkankraterne.

Etter en fransk frokost la vi ut på en av de mange vandrestiene i området. Turen gikk til Cascade de Rouge, hvor vi

fikk badet oss i friskt fjellvann, før vi tok fatt på den lange bratte veien tilbake til landsbyen og en iskald pils.

Dagene gikk raskt på Reunion, og vi stortrivdes på denne perlen av en øy. Men havet kaller på sine, og bak horisonten lokket Madagaskar og Afrika.

SKIPPER SOMBY

Til høsten arrangerer «Kurs til havs» og Norsk Maritim skole intensiv kurs for de som ønsker Fritidsbåtskippersertifikat.

Fritidsbåtskipperkurs på Myken Norsk Maritim skole og Kurs til havs på Myken arrangerer i høst intensivkurs som gjennomgår pensum for Fritidsbåtskippersertifikat.

D5L. Kurset gir også grunnlag for å søke om fiskeskippersertifikat klasse C. Etter kurset vil det være skriftlige og muntlige eksamener på Myken.

SEPTEMBER Norsk Maritim Skole holder til i Drøbak i Akershus men vil i høst gjennomføre et intensivkurs på Myken i tidsrommet 1.–9. september. Skolen har holdt på i mange år sørpå, og har meget gode eksamensresultater for deltakerne.

BOR PÅ MYKEN – Deltagerne vil bo på Myken og få en flott kombinasjon av å kunne konsentrere seg om kurset i noen hektiske dager og å oppleve den vakre naturen ute i havgapet. Intensivkurset er et godt alternativ for de som ikke ønsker å ta et kveldskurs gjennom flere måneder, ofte med lang reisevei, sier Jan Hellstrøm. De som ønsker å delta på et kurs utenom det vanlige kan melde seg på via nettsiden www.kurstilhavs.no

www.polarcirkel.com

Fritidsbåtskippersertifikatet gir rett til å være fører av fritidsbåt fra 15 og opptil 24 meter i fartsområdet stor kystfart.

Benevnelsen på sertifikatet er

FØRST TIL MØLLA – Myken fyr er for tiden under oppussing, og deltagerne vil innlosjeres i noen av husene på øya. Vi har derfor et begrenset antall enkeltrom, og det er førstemann til mølla, sier Jan Hellstrøm, som selv tok sertifikatet tidligere i år.

Hellstrøm lover at kursdelta-

gerne selvsagt vil bli traktert med mat relatert til miljøer de oppholder seg i.

– Måltidene vil være basert på nytrukket sjømat og vil bli servert i Nordlandshuset Utheim, avslutter Jan Hellstrøm.

AV YNGVE BROX GULDB JØRNSEN

Garantert napp?

Polarcirkel Fisher er fiskernes nye favoritt og leveres med skråskjærte pontonger med integrerte trinn og håndtak.

Dette gjør det lettere å komme ombord i båten dersom man frivillig eller ufrivillig havner i vannet.

Polarcirkel Fisher er designet og utviklet i tett samarbeid med aktive sportsfiskere.

Båtene er ekstremt stabile, og det er en viktig forutsetning for et vellykket fiske.

Fire personer kan trygt, og uten problemer, fiske på samme side i båten.

Derfor bør du velge klassens tøffeste og mest robuste båt. Skitt fiske!

Helgeland Plast AS - 8607 Mo i Rana - Tlf: 75 14 37 50 - Faks: 75 14 37 51 - polarcirkel@akvagroup.com

BÅT I NORD 2/2013

49

B

Returadresse Båt i Nord Havneveien 10 9515 ALTA

Motorbåtnettverk

Foto: Espen Mills / www.espenmills.no

GPSMAP 7000 serien

GPS antenne HD radar

GPSMAP 6000 serien

VHF

Svinger

Ekkoloddmodul

Autopilot

Skreddersy nettverket etter eget behov

Avansert navigasjonsutstyr trenger ikke gå på akkord med design. Garmin kombinerer ekspertise med eleganse, som står i stil med markedets flotteste båter. Med et rikt utvalg av fastmonterte og håndholdte produkter, vil du garantert finne ett som passer til ditt behov.

Ta i bruk auto guidance teknologi på touchscreen plottere og se lenger med High Definition radar. Sett din lit til våre stilige VHF’er for langtrekkende kommunikasjon og ShadowDrive teknologi til å overstyre autopiloten når du enkelt tar over roret.

Opplev krystallklar visning av alle viktige data på høyoppløselige fargeskjermer, og opplev hvordan presist utstyr forsterker egne sanseinntrykk. Garmin’s marineprodukter bidrar til at du får mer kvalitetstid på sjøen. De egner seg både profesjonell sammenheng og til fritidsbruk, uansett hvor du har tenkt deg hen.

Les mer på www.garmin.no