Skip to main content

Å være svensk elev på norsk folkehøyskole

Page 1

UTDANNING

« Jeg vet ikke hva jeg gjør, men det blir nok bra! »

E Fra Stockholms travle gater og til sørlandsidyll i lille Mandal. Hvordan havner en svensk jusstudent på folkehøyskole i Norge? tekst & foto: Adele Paulauskaite Hagen

levene i arkitek-

Umiddelbart blir det klart at

turklasserommet

Josefin er en sprudlende og

har fått utdelt en

kreativ person. Selv mener

helt ny, blank kort-

hun at kreativiteten alltid

stokk. Oppgaven? Bygg en

har boblet i henne, men de

modell med stikkord statisk/

strenge inntakskravene på

dynamisk. Josefin (22) er rask

kreative studier i Sverige

til å bygge kortene opp mot

fungerte som en brems for den

hverandre for å se hva det kan

karriereveien. Da hun valgte

bli til. Hun arbeider struk-

å heller ta et årsstudium i jus,

turert med å lime kortene

innså hun at det heller ikke

sammen, samtidig som hun

var veien å gå. Selv om det var

småprater med vennene sine

fint å kunne skrive, var det

rundt bordet.

mye morsommere å gjøre ting

– Kan man egentlig bli høy av

med hendene. Etter å ha blitt

lim? sier hun og små ler.

skiinstruktør i Åre og jobbet

I klasserommet er det

en periode i matbutikk, hadde

fullt av pappmodeller,

hun bestemt seg. Hun skulle

skjærematter og linjaler.

endelig gå den kreative veien.

ingen krav opptaksprøve. Hver fredag har Josefin og andre elever valgfaget opptaksprøve, hvor de forbereder seg til videre studier.

Kortmodellen ser nå ut som et ekstraordinært korthus med flere etasjer og imponerende struktur. Det er ingen tvil om at Josefin har et øye for arkitektur. Likevel gjorde en liten bevegelse stor skade, og plutselig raste alle kortene sammen. Istedenfor å bli skuffet eller frustrert, tok Josefin det med et smil og begynte bare på nytt igjen. Feiltrinn er en naturlig del av læringsprosessen, og på 2


UTDANNING

«

Hur faen skal det her gå?

»

personlig utvikling

på en arkitektskole føles mer

hylle til rommet hennes, noe

Tross språkutfordringene

oppnåelig enn noen gang, og

som virkelig trengs på et lite

har Josefin funnet sin plass

hun ser nå med optimisme på

folkehøyskolerom.

i Mandal. Hun innså raskt

veien som ligger foran henne.

Om man hadde spurt

at de bekymringene hun

Josefin for bare noen måneder

tidligere bar på, var helt uten

kreativitet i praksis

siden om hva som er planen

grunn. Å flytte til Norge og

På verkstedet er det fullt av liv

videre, ville hun neppe sagt

begynne på folkehøyskolen

etter lunsjpausen. Lyden av

folkehøyskole. Likevel endte

har åpnet døren til en ny

driller, sager og pussemaskiner

hun opp i sørlandsidyll og på

folkehøyskole er det rom for å

en viss måte, se ut på en viss

fin, fantes det også en usikkerhet

verden for henne. Hun

høres til og med i rommet

arkitektlinje, hvor hun endelig

eksperimentere, feile og prøve

måte, beta seg på en viss måte.

om hva som ventet. Tankene

har utforsket den kreative

ved siden av verkstedet. Iført

får utforsket sin kreative side.

på nytt. Man kommer som

Her på folkehøyskole kan man

gikk mye i hva de andre allerede

gnisten hun alltid visste at

sine rosa tøfler, er Josefin klar

Hun er kjent i familien for å

man er, og med den erfarin-

komme og bli akseptert.

etablerte elevene kommer til å

eksisterte inni henne. Positive

for andre valgfagstime for

finne på litt rare påfunn, og

gen man har, noe Josefin setter

Heldigvis er Josefin vant til

tenke når hun som svenske i til-

tilbakemeldinger fra lærere

dagen, kreativitet i praksis.

dette var ikke et unntak. I det

stor pris på. Den avslappede

å gå sin egen vei. Mens venne-

legg begynner midt i skoleløpet.

og medelever har gitt henne

Hun henter noen planker som

hyllen ferdigstilles, forteller

atmosfæren omfavner skolen

ne er på tredjeåret av studiet,

Josefin hadde jobb i Sverige helt

selvtillit ikke bare i arbeidet

hun fant fram sist time, og

Josefin at den nye hverdagen

som et varmt teppe, og det

stresser ikke Josefin med å

fram til august, og kom derfor til

sitt, men også i sitt syn på seg

begynner tegne noen streker

er spennende, og hun

gjenspeiles også i kleskoden.

studere. Da hun fant folkehøy-

skolen en måned etter skolestart.

selv. Målet om å komme inn

med en linjal. Det skal bli en

stortrives.

Joggebukser, komfortable an-

skolen i Mandal etter mange

trekk og til og med pysjamas

google søk, var det derfor ikke

er å se i alle skolens lokaler.

tvil om at hun skulle søke.

giftig miljø

«den nye jenta i klassen»

Det avslappede miljøet på

Flyttingen i seg selv var ikke

folkehøyskolen er en stor

noe problem for Josefin. Hun

kontrast til det miljøet Josefin

har tidligere bodd flere steder

tidligere har kjent til. Hun for-

i Sverige og har trivdes godt

teller at det i Stockholm blir

med det. Da hun flyttet til

sett ned på blant unge å gjøre

Mandal tok hun kun med én

noe annerledes eller velge

koffert, men har likevel klart

en kreativ utdanning. Det er

å få det nokså hjemmekoselig

forventet at du skal begynne

på rommet sitt. Det viktigste

å studere på et universitet rett

hun har med hjemmefra må

etter studenten, Sveriges svar

være den brune kosebamsen

på russefeiring.

Gloria, et dovendyr ment for å

– Stockholm er veldig

dempe angst. For selv om flyt-

stereotypisk. Man skal være på

tingen føltes naturlig for Jose-

deilig kaos. På verkstedet er det alltid mye liv, spesielt under valgfaget kreativitet i praksis.

strikkedilla. Som mange andre har Josefin begynt å strikke på folkehøyskole.

3

4


Turn static files into dynamic content formats.

Create a flipbook
Å være svensk elev på norsk folkehøyskole by skapkreativfhs - Issuu