Issuu

M A R I A B E R G H E S TA D

Hageblogger og trebarnsmor Maria Berg Hestad har i flere år drevet den populære bloggen Det grønne skafferi. Hun brenner for at en kjøkkenhage er veien til det gode liv, og i denne boken har hun samlet sine beste tips om hvordan du enkelt kan få til selvdyrking i en travel hverdag. Har du et lite plenstykke eller en ubrukelig skråning i hagen? Maria har gode råd om hvordan du får til en enkel kjøkkenhage uten å vere hageviter. La deg inspirere til å bruke det du har rundt deg, og se hvor lett du kan komme i gang. Les om hvordan du kan lage jord på en kjapp og effektiv måte, med lokale og gratis ressurser, eller hvordan du kan forlenge sesongen uten drivhus. Boken inneholder også en enkel gjøremålsliste måned for måned og tips om enkle så- og høstemetoder. Dette er boken for deg som søker inspirasjon til å skape en effektiv og rimelig kjøkkenhage med enkle midler. S K A L D. N O

S K A L D

ISBN 978- 82-7959-319-5

Forfatteren har fått støtte fra Det faglitterære fond. F OTO : Maria Berg Hestad F OTO ØV E R S T T I L V E N S T R E PÅ S. 29 O G 49 : Erik Birkeland G R A F I S K F O R M & I L L U S T R A S J O N E R : Øystein Vidnes • vidnes.xyz F O N T : FS Kim av Krista Radoeva PA P I R : Magno natural 120 g T RY K K : Livonia

INNHOLD

F O RO R D — 7 — D E T G RØ N N E S K A F F E R I — 11 — I K K E BA R E S Å S OM S Å — 17 — J O R D, J O R D, J O R D — 45 — K L A R , F E R D I G , T J U VS TA RT — 89 — UT I GOD JORD — 99 — LEKENDE LETT Å VEDLIKEHOLDE — 115 — VÅ R E R O G H Ø S T E R — 1 31 — M A N G F O L D M Å D E T VÆ R E — 147 — S E LYS T PÅ D E T — 173 — E T T E RO R D : D E T S TØ R R E B I L D E T — 17 9 — MÅNED FOR MÅNED I KJØKKENHAGEN — 1 83 —

KAPITTELTITTEL

Forord L I T E V I S S T E J E G om den store betydningen kjøkkenhagen vår skulle få i våre liv da jeg en dag i mars 2013 bestemte meg for å dyrke vår egen mat, i den tilsynelatende ubrukelige helningen fra huset vårt og ned mot veien. Jeg ante ikke at jeg der og da var på vei til å oppdage min mening med livet, nemlig å fylle det med noe som jeg finner glede i, og som har stor verdi for både meg selv, barna mine, samboeren min og andre. Jeg tror at min innsats i kjøkkenhagen kan bidra til å gjøre verden til et bedre sted å være, og at det å dyrke sin egen mat avlaster klima og miljø. Reduksjon av sprøytemidler, energikrevende kunstgjødsel, unødig emballasje, utslipp til transport og mindre press på jordbruksarealer er kanskje de mest åpenbare fordelene med å dyrke grønnsaker på hjemmebane. Mindre kjent er det kanskje at jord som opparbeides og tilføres mye moldstoff, lagrer karbon, noe som igjen fører til mindre fritt karbon som klimagassen CO² i atmosfæren. Når vi bygger lag på lag med organiske materialer, blir jorden som et karbonlager å regne. Slik kan vi bidra til å motvirke klimaforandringer. Men mitt største bidrag til utslippskutt, er av mer personlig karakter. Når dyrking av mat blir en fritidsaktivitet vi gjerne vil bruke tiden vår på, trenger vi kanskje ikke lenger å reise på lange ferieturer for å finne glede. Istedenfor bruker vi tiden på å skape noe fra nesten ingenting, føler på mestring, skaperglede og kreativitet. Vi blir vitne til magien i naturen, som når en stor brokkoliplante utvikler seg fra et bittelite frø rett foran øynene våre, eller når en stubbe blir til jord og en sverm med bier forsyner seg av blomsterhavet. Å være bidragsyter i alt dette vakre gir oss følelsen av å gjøre noe godt for egen del og for nærmiljøet. Vi kjenner at vi trenger færre nye ting i livet – de trengs ikke lenger for å skape glede, og vi slipper å kaste bort tid med å holde

FORORD

orden på dem. Vi vil heller bruke tiden på å så noe nytt og spennende. Når man kommer dit, er bitt av basillen, da begynner ballen å rulle, og utslippene kuttes i takt med at man får bedre fysisk og mental helse ved å være mer aktiv ute, spise bedre og være omgitt av det grønne. Grønnsaker er veldig takknemlige å dyrke: De kan dyrkes rett på plenen, i en takrenne eller nede i en kjeller. Det er bare fantasien som setter grenser. Jeg dyrker alle grønnsakene vår familie på fem trenger gjennom store deler av året på rundt 300 kvm. Arealet som norske hager opptar, utgjør cirka 17 prosent av det totale dyrkbare jordbruksarealet her til lands! Det er klart det har en betydning om flere av oss velger å dyrke mat fremfor å ha en kortklipt plen i hagen. Slik bidrar vi også til en mer bærekraftig verden. Egenprodusert mat er både ferskere, mer næringsrik, gir mindre svinn og bedre utnyttelse av dyrebar matjord. Den er dessuten kortreist og uten giftstoffer. Jeg håper at boken kan være med på å inspirere deg til å finne glede i å dyrke og spise egen mat – og at du også vil finne lykken på veien mot ditt grønne paradis. La oss komme i gang! M O L D E , M A R S 2020

Maria Berg Hestad

Vintersådd spinat i en pallekarm

haster ikke så mye med å anlegge bedene. Det kan jeg gjøre når det blir litt varmere i været, mens småplantene står på et bord i nærheten og vokser seg til. SÅ-BASICS Et frø trenger i hovedsak bare tre ting for å spire: vann, luft og varme. Det finnes selvsagt unntak fra dette, men 99 prosent av alt jeg sår, trenger ingen spesialbehandling for å gro. De fleste frø trenger verken næring, lys eller jord for å spire. Men jord gir god balanse mellom vann og luft og er derfor et utmerket stoff å så i. Jeg sår normalt ved å legge frøene på jord og dekke dem med et tynt lag jord. En god regel er å dekke med cirka tre ganger så tykt lag jord som frøet er bredt, men ofte er jeg ikke så nøye på det. Det viktigste er at jorden skal holde frøet fuktig i den tiden det spirer, men det må ikke begraves så dypt at den lille spiren ikke orker å presse seg opp gjennom jordlaget som dekker den. Jo mindre frø, jo mindre spire, og jo grunnere må frøet ligge og jo viktigere er det å passe på at jordoverflaten ikke tørker ut. Du kan få kjøpt såjord som er næringsfattig og sies å skulle være best for små spirer, men jeg synes ikke det er nødvendig. Jeg sår alt

IKKE BARE SÅ SOM SÅ

i vanlig plantejord, noen ganger også kompost, som inneholder mer næring enn såjord, og det pleier å fungere prima. Det viktigste er at jorden er porøs og godt drenert. Den skal forsyne frøet med fuktighet, men samtidig gi det luft. EN MYK START Små spirer er som spedbarn: De er sårbare og litt hjelpeløse. Et frø inneholder akkurat nok næring til å få frem en rot og et frøblad. Etter at det er gjort er det slutt på opplagsnæringen, og spiren må greie å skaffe seg næring utenfra. Frøbladene må drive fotosyntese, og roten må hente næringsstoffer og vann fra jorden. Utfordringene står i kø for den lille kimen, og dersom frøbladet, stilken eller roten blir skadet, dør planten. Jeg sår hvert år mengder med frø direkte i kjøkkenhagen og blir overrasket hver gang det blir noe av dem. Jeg synes det er lettest å lykkes om jeg forkultiverer så mye som mulig, altså sår på forhånd i små beholdere, for så å plante ut når plantene har vokst seg litt større. Det er mange gode grunner til at jeg foretrekker å forkultivere det aller meste: ✲ Jeg kan skjerme de små spirene mot vind og vær. Både vind, regn, snø og frost kan ta knekken på dem. ✲ Jeg kan få en tidligere start på sesongen ved å gi småplantene litt drivhuseffekt.

KAPITTELTITTEL

Jeg sår ulike vekster på ulike måter og i ulike beholdere avhengig av type vekst, men også av høstemetode.

I midten av mars, mens snøen fortsatt ligger tykk i kjøkkenhagen, spirer det villig i radene med bladgrønnsaker i en pallekarm med lokk. Jeg lufter ut kondens og vanner med snø.

VINTERSÅING FOR DEN UTÅLMODIGE Jeg trosser frost og snø. Jeg har robuste støvler som når meg til knærne, og måker meg frem i kjøkkenhagen vinterstid for å få noen frø i jorden. Å så på vinteren har mange fordeler, og det er mengder med vekster å velge imellom. Vekster der frø tåler å ligge i iskald, ja til og med frossen jord. De fuktes opp i løpet av vinteren, og frøet begynner å ta temperaturen på forholdene. Er det tilstrekkelig varme? Både natt og dag? Er det passelig fuktig? Frøet føler på om det er vår i anmarsj og vil spire så snart disse parameterne er på plass. Dette vet frøet mye bedre enn vi. Får vi frøene i jorden tidlig, kan det hende at vi får kanonuttelling dersom våren kommer ekstra tidlig. Blir våren derimot kald, ligger frøet i dvale og spirer ikke før det blir varmt nok. Noen av fordelene med å så på vinteren: ✲ Du har en arbeidsoppgave mindre til våren. ✲ Du får en tjuvstart på våren om du kan skape litt drivhuseffekt. ✲ Du kan utnytte en mild vår. ✲ Vintersåing beskytter mot snegler. ✲ Dette er en helgardering – blir det ikke noe av, rekker du å så på nytt til våren. ✲ Du får robuste planter som er ferdig tilpasset utelivet. ✲ Du kan høste før naboen har dratt frem gressklipperen!

IKKE BARE SÅ SOM SÅ

Så en pallekarm med bladgrønnsaker på vinteren Har du et bed i pallekarm fra før, kan du bruke karmen. Om ikke, skaff en pallekarm eller annen kasse du kan dekke med et lokk. Lokk lager du enkelt selv (se s. 95). Dekk bakken med aviser og sett pallekarmen over. Legg på jord så overflaten kommer nesten helt opp til kanten av karmen. Jeg pleier å lagre egen jord i poser på høsten, slik at de er enkle å ta inn til tining om alt er frossent ute. Men du kan bruke kjøpt jord også om alt annet er utilgjengelig, det skal ikke så mye til. Bredså en pose med spinatfrø. Krafse i jorden med fingrene, eller dryss mer jord over og klapp til så frøene får god kontakt med jorden. Vil du har større variasjon, kan du så rader med ulike bladgrønnsaker. Er det kaldt, lar du det bare fryse, og du kan med fordel legge snø på toppen. Dersom det er så kaldt at snøen ikke smelter, fungerer den som isolasjon på jorden som dermed ikke vil fryse seg like hard som bar jord. Frøene forblir værende i dvale. Når det blir varmere, smelter snøen og vanner samtidig jorden og aktiverer frøene. I februar/mars legger du lokket på for å heve temperaturen og vekke frøene til liv. Men pass på når det er solfylte dager, da kan det bli 40 grader eller mer under lokket, og spirene kan ta skade. Jeg synes det er best å sette lokket litt på gløtt hele døgnet når våren kommer, så slipper jeg å springe ut for å lufte og lukke hele tiden. Om du snur pallekarmen opp ned, så beslagene peker oppover, passer lokket perfekt nedi og holdes på plass. Legg en pinne imellom for å skape en luftespalte. I april kan du begynne å høste små blader fra hver plante. Slå deg på brystet når du i mai kan høste en velfylt pallekarm med spinat. Jeg høster rubb og stubb, forveller og fryser inn og har spinat gjennom hele vinteren fra to slike pallekarmer. Etter høsting gjødsler jeg og planter varmekrevende vekster som squash eller tomat i disse bedene.

IKKE BARE SÅ SOM SÅ

KAPITTELTITTEL

Jord, jord, jord

D E N S TØ R S T E F E I L E N jeg gjorde med pallekarmene mine, var at

jeg ikke kvittet meg med rot-ugresset fra starten av, samt at jeg gjødslet altfor lite, eller i praksis ikke i det hele tatt. Ei heller tilførte jeg moldstoff. I etterpåklokskapens lys synes jeg ikke det er rart at det ble som det ble, og jeg tror mange nybegynnere kan kjenne seg igjen. I dette kapittelet vil jeg gi deg noen praktiske tilnærminger til hvordan du kan skape jord raskt, effektivt, klimavennlig og attpåtil billig, ja kanskje også gratis. Det er i håndteringen av jorden du legger grunnlaget for å lykkes. Å MOLDE Jeg lærte på barneskolen at byen jeg bor i, har sitt navn fra mold, et jordaktig materiale som det var så mye av i denne skråningen ned mot sjøen. Det var ikke før i voksen alder denne kunnskapen virkelig nådde pannebrasken og ledet til en tåre i øyekroken. Mold var da noe av det kjedeligste man kunne kalle opp en by etter, tenkte jeg, men de siste årene har nettopp mold blitt noe av det mest spennende og betydningsfulle i mitt liv. Selvfølgelig heter byen jeg elsker, Molde. Mold er dødt organisk materiale som er omdannet til en svart jordaktig masse, også kalt humus, og favner både torv og kompost. På fagspråket er ikke dette det samme som jord, selv om både kompost

JORD, JORD, JORD

mintilskuddene. Jeg bruker kun naturlige ressurser, kunstgjødsel eller andre remedier har jeg ikke bruk for og heller ikke erfaring med. Det klarer seg med det som er gratis. Den allsidige: klipt gress

G Lykken er faktisk en haug med klipt gress – men ikke vent for lenge, det begynner snart å gå varme i den, og da forvandles den raskt og ligner en stinkende kuruke. H Press ut luften og snurp

igjen plastsekken, så holder gresset seg friskt i lang tid.

Grønt gress som kommer rett fra gressklipperen, er rikt på næring, bidrar dessuten med verdifulle moldstoffer og er derfor en god kilde til verdifull gjødsel. Jeg bruker det primært som markdekke direkte på jorden rundt grønnsakene. Slik får jorden næring, men gresset hindrer også uttørking, kveler ugress og gir mat til meitemarken som graver og lufter jorden. Jeg får klipt gress fra venner og kjente som uansett pakker det i søppelsekker for å kjøre det bort. Vinn-vinn. Du kan også høre med campingplasser eller fotballbaner. Jeg har nesten alltid tilgang til sekker med gress som jeg ved ledig tid legger ut i grønnsaksbedene. Da vet jeg at grønnsakene har det de trenger i lang tid fremover. Gress er rik på lett tilgjengelig nitrogen, som er viktig for veksten. Jeg pleier å se umiddelbar endring i vekst kort tid etter det klipte gresset har kommet på plass. Du kan fint bruke gammelt gress, tørt gress, gress som har ligget lenge og ligner en kuruke, eller gress med mugg på (mugg er en naturlig del av nedbrytningen) – alt blir til jord. Næringsinnholdet kan variere fra høyt i ferskt gress til lite i tørt gult gress, men gresset bidrar uansett med moldstoff og brytes ned til den deiligste jord veldig raskt. Jeg dekker også mine potter med klipt gress for å holde på fuktigheten så de ikke tørker så raskt ut når det er varmt. Pakker du gresset i søppelsekker som du tømmer for luft og snurper igjen, holder det seg «ferskt» i lang tid. Når du frakter inn organisk materiale utenfra til hagen din, kan fort snegler eller andre små blindpassasjerer bli med. Jeg bryr meg ikke om det, for jeg henter klipt gress og løv fra nærmiljøet som stort sett har samme typer snegler som jeg allerede har i egen hage. Men har du ingen snegler, må du vise litt mer aktsomhet.

KAPITTELTITTEL

C Agurkpotter med (u)gress som jorddekke gjør vanningsjobben mindre tidkrevende. G Et dekke av gress er det som skal til for å få kraftige og friske planter.

C En agurkurt er plantet i et bed markdekt med klipt

gress. Det er ikke mye snegler i klipt gress og de som finnes i jorden fra før, blir mest opptatt av det ferske klipte gresset som lukter mer enn de små plantene.

KAPITTELTITTEL

G I slutten av februar kan jeg så i varmbenken. Jeg sår tett med vekster som vokser fort. H En varmbenk som

produserer herlig undervarme fra nedgravd hestemøkk som isoleres med ull, gir herlige bladvekster før ugresset spirer på vårparten.

A Varmbenken leverer

uten tvil de første og beste reddikene og nepene av året.

ikke bygge en varmbenk av ren hestemøkk. For at det skal bli god varmegang, er det viktig at møkk og strø er i god balanse. Det er vanskelig å si akkurat hvor mye du må ha av hver av dem, det er avhengig av hvor mye som er brukt i stallen, men dersom det er lite spon eller halm i møkka fra kilden, må du tilsette mer strø når du bygger. Til slutt stikker vi ned et digitalt steketermometer så langt mot midten av dungen vi kommer, for å ta tempen. På toppen av dungen setter du så en ramme som du kan dekke med et lokk og et gammelt teppe. Min ramme er 70 cm x 180 cm x 20 cm. Noen pallekarmer ved siden av hverandre kan også fungere fint. Det er her du skal dyrke dine grønnsaker. Men vi venter med å fylle i jord til vi ser at temperaturen utvikler seg fint. Koble til termometeret og sjekk status. Ofte er temperaturen til å begynne med bare noen få grader. Dagen etter kanskje 8 grader. Om to–tre dager er den fort opp i 20 grader, og etter ti dager kan den toppe seg på mellom 50 og 70 grader. Det er spennende å følge med på utviklingen. Når du ser at temperaturen er litt lavere enn dagen før, har varmbenken nådd toppen. Da legger vi på jord. Enklest er det å kjøpe noen sekker plantejord, men egen jord fra et kompostbed kan også brukes. Start gjerne med et lag bokashi-kompost for å pimpe opp næringsinnholdet, og legg jorden over. Når jorden har kommet i, er varmbenken klar for såing, vanligvis 10–14 dager etter oppstart. Jeg sår tett i tett med rader med hurtigvoksende grønnsaker vi har lengtet etter gjennom vinteren, som reddik, neper, sommergulrøtter, spinat, salat, vårløk, pipløk og ruccola. I starten av mars spirer det. Da må du passe på å gi spirene lys på dagtid, men samtidig legge noe isolerende over lokket for å holde varmen inne om natten. Denne perioden er litt som å ha en hund du må lufte morgen og kveld, men det varer ikke så lenge før det blir varmt nok utendørs og du ikke trenger å legge teppe på om natten.

KAPITTELTITTEL

130

KAPITTELTITTEL

Vårer og høster D E T VA R M I N datter som lurte på om det het «å våre» når vi høstet gulrøtter en tidlig maidag. Spørsmålet var berettiget det, for jeg har alltid syntes det norske ordet «høste», som har navn etter bare en av årstidene, har vært litt begrensende. Det er da slett ikke bare på høsten vi skal høste. Vi kan høste noe fra egen hage alle 365 dager i året, så kanskje vi skal kalle det å våre når vi hamstrer spinat for å fylle opp fryseren i mai. Her kommer tips om ulike metoder å høste grønnsakene på for å kunne nyte dem over en lang periode, helst fra vår til vår.

HØSTETYNNER Allerede i juni begynner jeg å høste de største gulrøttene fra melkekartongene, som små knaskerøtter. Bredden på stilken avslører de største, men du kan dobbeltsjekke størrelsen på roten ved å dra fingeren over rothalsen, da blottlegges toppen av gulroten. En eller to fra hver kartong i ny og ne blir fin matpakkemat til barna. Når jeg høster de største først, gir jeg også plass for de mindre til å vokse seg større. På den måten kan jeg høste av alle de 30 gulrøttene som står i kartongen over en ganske lang sesong. Om jeg hadde gjort motsatt, altså tynnet bort de minste, hadde jeg gått glipp av den tidlige avlingen og den lange sesongen. Da hadde jeg dessuten fått mange store gulrøtter til samme tid, som jeg måtte konservert på en eller annen måte. Noen hobbydyr-

VÅRER OG HØSTER

131

C Vi sparer penger og spiser mer variert når vi kan høste egne grønnsaker fra hagen.

132

kere gir bort store avlinger de ikke greier å spise opp selv – det er hyggelig det, men det er jo bedre å fordele innhøstingen utover så en selv får glede av gulrøttene sine. Å dyrke like store gulrøtter passer for en proffdyrker som skal selge EU -standardiserte gulrøtter, men ikke for meg som vil ha mat over lengre tid. Også andre vekster, gjerne de som er sådd i klynger, som løk, beter, neper, reddik, salat og pastinakk, sår jeg tett i tett og høstetynner de største først. På denne måten forlenger jeg høstesesongen, og jeg trenger kanskje bare så en gang.

VÅRER OG HØSTER

1 Å tørke maten er en plasseffektiv måte å konservere den på. 2 De spede gulrøttene vi får når vi høstetynner, er de aller beste. 3 Beter står fint i klynger. Her er det tydelig at den store har fått bedre vekstvilkår enn den mindre. Da høster vi den største først, så får den andre mer lys og plass og vil vokse seg like stor kort tid etter.

4 Beter er ganske søte, og barna elsker betechips bakt i ovnen. (Det er rødbete, ikke morr-pølse i øverste rad.) 5 Om jorden er næringsrik og

inneholder mye moldstoff, kan løk dyrkes ganske så tett. Så høster vi de største først slik at det blir bedre plass til de andre. 6 Når stilken legger seg ned, er det tegn på at løken er høsteklar. VÅRER OG HØSTER

133

Med litt god planlegging, kombinering av vekster og høsting på riktig tidspunkt kan du klemme inn både to og tre avlinger i samme bed på en sesong. Et eksempel er å så en pallekarm med spinat allerede vinterstid, som vi høster ferdig i mai/juni. Om vi har planter av kålrot som er fire uker gamle når vi planter dem ut etter spinaten, får de to måneder på denne plassen før de er høsteklare i starten av august. Når kålrøttene er høstet, kan vi så en runde bredsådd salat eller reddik og få en fin høstavling. For å lykkes med å klemme inn tre avlinger på samme flate, skal du være litt disiplinert når det kommer til så-, plante- og høstetidspunkt, og du er avhengig av å skape litt drivhuseffekt både vår og høst, for eksempel med et lokk over pallekarmen. Ellers forskyves tidsvinduet slik at du kanskje ikke rekker siste avling fordi du måtte vente til langt ut i juni med å høste spinaten. MATPAKKEMAT

G Fem om dagen: I sesongen er det ikke vanskelig å skaffe det du trenger til fem om dagen fra egen hage. Et slikt fat til mine små troll får fort bein å gå på. Ved å velge ulike sorter blant fruktene og bærene kan vi ha modne varianter av disse fra juli til november. H Minivarianter av frukt

og bær egner seg godt til matpakkemat. Blomkarse liver opp.

A Hedda forsøker å gi hunden til besteforeldrene grønnkål, men ender opp med å spise den selv. Ved middagsbordet er det hun som sier nei takk til grønnkål. Barna spiser mer grønnsaker når de leker blant dem.

140

Miniversjoner av frukt og grønnsaker gjør seg i matboksene så du slipper å kutte i mindre biter. Her kommer de små eplene til bruk, små paprikasorter, miniagurk, kirsebærtomater, moreller, plommer, de små squashene, reddik, små gulrøtter og sukkererter. Fra august kjøper vi ikke frukt i butikken, med unntak av bananer i ny og ne. Vi er bare blitt veldig flinke til å dyrke et stort utvalg frukt og bær, høste jevnt og spise jevnt. Et bra tips er å gå en runde på kvelden dagen i forveien og plukke med seg et lite forråd av frukt og bær og fikse matpakkene da, så slipper du dette når alt står på hodet om morgenen. Jeg opplever at nesten alt som puttes i fruktmatboksen til skole og barnehage, blir spist opp. Det virker på meg som om barna er mer åpne til sinns når de sitter med sine venner, fremfor når jeg ber dem om å smake på noe nytt. Ned i matboksen med det! Noen spiselige blomster hjelper på humøret, selv om de ikke nødvendigvis blir spist, så ser de fine ut og hever appetitten.

KAPITTELTITTEL

141

146

KAPITTELTITTEL

Mangfold må det være

E N S TO R D E L av verdien ved å dyrke min egen mat er for meg å øke

det biologiske mangfoldet. Jeg ser hver dag hvordan samspillet mellom arter er selve nøkkelen til suksess. I det konvensjonelle jordbruket dominerer monokulturene, og kravet om effektivitet gjør at vi dyrker de samme vekstene på større og større åkrer. Dette gjør at skadedyr for akkurat denne veksten trives, og sprøytemidler blir eneste vei ut av problemet, men da dreper vi også andre, nyttige insekter. Nyere forskning viser en skremmende utvikling av insektdød i verden, opptil 70 prosent reduksjon i antall insekter bare på få tiår. Insekter spiller en nøkkelrolle i næringskjeden. Uten dem vil næringskjeden kollapse, dermed vil også en mengde dyr forsvinne – ikke bare de som spiser insektene, men også de som spiser insektspiserne og hele veien opp til toppen av næringskjeden. Der er vi og driter i eget reir! Mye skyldes mangelen på mangfold både av vekster, insekter og dyr i vår matproduksjon. I dette kapittelet tar jeg for meg ulike aspekter som legger til rette for mangfoldet. NYTTIG BLOMSTRING Ganske mange av blomstene som jeg dyrker, er spiselige, både kornblomst, ringblomst, blomkarse, agurkurt og roser gir herlig farge til en salat eller i dekorative isbiter. Men det er ikke derfor jeg dyrker

MANGFOLD MÅ DET VÆRE

147

C Frøutvalget for grønnsaker

er uendelig mye større enn utvalget i butikken. Når du dyrker selv, kan du lettere variere grønnsakene du spiser.

148

dem, det er heller ikke hovedsakelig fordi de er glade, vakre fargeklatter som liver opp i alt det grønne – det er så mye annen nytte i blomstene også. Jeg dyrker hovedsakelig blomstersorter som utvikler seg raskt, og som gir mengder med grønnmasse, som de nevnte over. Ved å ha blomster inn i vekstskiftet, eller dyrke blomster sammen med grønnsaker, eller fylle opp bed som blir tomme på sensommeren med disse fargeklattene, sørger jeg for å holde næringen i jorden. Den beste måten å unngå at næringen lekker ut, er nemlig å binde den opp i levende materiale; vekster så vel som små kryp, som senere kan avgi næringen igjen når de dør og komposteres. Noen blomster har også en positiv innvirkning på jordhelsen, slik som tagetes som motvirker skadelige nematoder i jorden. Blomster tiltrekker også insekter som hjelper oss å pollinere fruktene og bærene i hagene våre. Vi kan ikke regne med at de er mange i tallet, om vi bare serverer dem mat i form av blomster når epletreet blomstrer. De må ha mat hele sesongen, og derfor gjør vi lurt i å sørge for at det er noe som blomstrer til enhver tid. Noen krokus tidlig på våren, tulipaner litt senere, rips og solbærbusker tidlig vår, før kirsebær, plommer, epler og pærer blomstrer i tur og orden. Så kommer

MANGFOLD MÅ DET VÆRE

C Tre for en: Vakker og nyttig

«blomstereng» av tagetes i veikanten i en umulig skråning ned mot veien. Denne sorten tagetes, Ground control, er en spesielt nyttig sort da den både undertrykker ugress på grunn av sin massive vekst, (hver plante kan dekke opptil 1 kvm), den gir verdifull grøntmasse til mine kompostbed, og den bekjemper skadelige nematoder i jorden.

A Gressløk kan spises både

som sped gressløk, knopper og blomster. Den er ikke kravstor, men nøyer seg med å stå som en hekk i den bratte skråningen.

G De klassiske blomstene er ofte de beste, de har ikke blitt klassikere uten grunn: de er lettdyrket og nyttige. Jeg elsker den pepperaktige smaken av blomkarse, og den er også en stor favoritt blant en del humletyper. H Cosmos som vokser mellom

rader av kål, liver opp i det grønne og tiltrekker nyttedyr til hagen.

KAPITTELTITTEL

149

TAKK I S K R I V E N D E S T U N D herjer koronapandemien på tredje uken her i Norge. Skolen og barnehagen er stengt, og situasjonen er fortsatt uavklart. Vi aner ikke hvor lenge dette kommer til å vare, og min samboer og jeg deler på hjemmekontor og hjemmeskole/barnehage gjennom døgnet. Jeg kjenner på en sånn enorm takknemlighet for å bo i et land med et av verdens beste helsevesen, myndigheter som setter liv og helse foran økonomi, mulighet til alltid å ha tilgang til mat i butikken. Takknemlighet for at jeg mestrer kunsten å dyrke min egen mat, og for at jeg alltid har noe å høste fra egen kjøkkenhage eller det jeg har lagret på det ene eller andre viset. Jeg føler meg sterk og selvstendig når jeg tenker på at jeg kunne mettet min familie med egen avling, om nødvendig. Men aller høyest setter jeg den lille familien min i denne vanskelige tiden! Min minste, Jonas, som kommer og klemmer meg og sier han har savnet meg (siden han så meg sist for fem minutter siden), min mellomste, den kreative og selvgående Hedda, som er en liten kopi av meg både av utseende og lynne. Min eldste, snille, gode Milla, som alltid er sprudlende og full av energi. Jeg setter dere høyest i hele vår store verden! Å skrive denne boken bare innenfor disse fire veggene og midt opp i kaoset som herjer i verden, hadde jeg aldri klart uten min enestående samboer som ser når jeg er sliten og trenger en time-out, og sømløst redder en situasjon der jeg er en tikkende bombe. Glimtet i øynene dine, Rune, og dine desarmerende kommentarer, gjør at jeg kunne vært isolert med deg i hundre år til! Jeg vil også få rette en stor takk til mine foreldre og svigerforeldre som alltid stiller opp for oss, uten å mukke. En stor takk rettes også til forlaget som motiverte meg til å gi ut denne boken: Øystein med sine design-tryllekunster og Simone, med sin trygge og tydelige fremtreden, har vært en så god sparringspartner og støttespiller for meg i denne perioden. Sammen er dere dynamitt. Sist, men ikke minst vil jeg takke deg, fordi du nå sitter med denne boken i hendene.

M A R I A B E R G H E S TA D

S K A L D

ISBN 978- 82-7959-319-5

Maria B. Hestad: Dyrk enkelt