Min lille HMS

MIN LILLE HMS En kilde til et stadig bedre liv p책 jobben

Vårt mål: 0 ulykker og skader 100 % trygghet og trivsel Denne boken tilhører: Navn: Telefon: e-post:

Andre viktige numre:

BRANN

POLITI

AMBULANSE

110

112

113

Innholdsfortegnelse: Innledning

4

Definisjoner

6

Ulike roller innen HMS

7

Fordeling av ansvar

9

Ny arbeidsplass?

11

Vernerunde

12

Uønskede hendelser

14

OI-Rapport

16

Beredskap

17

Varsling

18

Pressen

19

Forebyggende arbeid

20

Verneutstyr

21

Gode råd

22

Øvelser

23

Spesielle arbeidssituasjoner

30

Farlige stoffer

36

Fare for brannskader/brann

38

Elektrisk verktøy

40

Rusfritt arbeidsmiljø

41

Vern av det ytre miljøet

42

Ta to skritt tilbake

45

Sjekkliste

46

Takk skal du ha!

48

Førstehjelp i farta

49

Vi vil være best i klassen!

Malthus er en ambisiøs arbeidsgiver. Vi er opptatt av å inspirere og spille på lag med hverandre hver eneste dag. Et sterkt fokus på Helse, Miljø, Sikkerhet og Kvalitet skal bidra til et godt miljø, samt trygge og sunne arbeidsplasser.

Vi skal bli stadig bedre På Antenor finner du mer utførlig informasjon i form av rapporter og dokumenter, men det er viktig at etablert regelverk og rutiner ikke blir en sovepute. I god Malthusånd og i tråd med våre verdier, gjeldende lover og myndighetenes krav, skal alle vi som representerer Malthus jobbe med å bli stadig bedre innenfor håndtering av disse områdene: • • • • • • • •

Arbeidsrutiner.

Belastningslidelser.

Sykefravær.

Arbeidsulykker.

Valg av materialer og produkter.

Gjenvinning av avfall.

Reduksjon av unødig forbruk.

Uønskede hendelser.

4

Et hjelpemiddel i hverdagen Når du har lest denne håndboken, vet du hva som forventes av deg og hva du kan forvente av ledelsen med tanke på HMS. Vi ønsker at Malthus skal være en god arbeidsplass og vi har en nullvisjon om ulykker og uønskede hendelser. Hvis du gjør en innsats i hverdagen, kommer vi stadig nærmere målet.

Viktig! Ta to skritt tilbake og tenk før du handler. Det er aldri feil å gi beskjed til din leder dersom du er usikker i en arbeidssituasjon. Det er aldri feil å rapportere om en uønsket hendelse.

Takk for at du er en engasjert medarbeider!

Espen Ingebretsen Konserndirektør

5

Definisjoner: HMS er forkortelse for Helse, Miljø og Sikkerhet. Men hvordan definerer vi disse tre ordene i denne sammenhengen?

Helse handler om at vi skal ha fokus på å unngå at arbeidet skader noen på kort eller lang sikt. Det handler også om at du ikke skal eksponeres for kjemikalier eller skadelige strålinger under arbeidet.

Miljø henspiller på tre store områder.

1) Omgivelsene på jobb. Enten du sitter på kontor, jobber på fabrikk eller verksted, er ute på anleggsplasser etc. er det viktig at arbeidsforholdene er gode, at det er ryddig og at du ikke eksponeres for unødig støy og støv.

2) Psykososialt arbeidsmiljø. Det skal være kjekt å gå på jobb. Trivselen skal være god og arbeidsmiljøet skal preges av trygghet. Mobbing er uakseptabelt og skal ikke forkomme.

3) Det ytre miljøet. Malthus skal ikke forårsake skader eller forurensing. Vi skal også resirkulere så godt det lar seg gjøre.

Sikkerhet forteller at alle skal kunne utføre sine daglige gjøremål uten å utsette seg for fare. Mange har arbeidsoppgaver som medfører risiko. Malthus har regler og sikkerhetsrutiner som skal følges.

6

Ulike roller innen HMS Du har ansvar for deg selv og din sikkerhet. Som ansatt i Malthus forventes det at du medvirker til å skape et sunt og trygt arbeidsmiljø for deg og dine arbeidskamerater. Du skal bruke personlig verneutstyr, avbryte arbeidet dersom du finner det risikabelt og melde fra dersom du ser noe som er eller kan bli farlig.

Din leder har HMS ansvar overfor deg. Det betyr at han eller hun skal legge forholdene til rette slik at du ikke utsettes for farer i løpet av arbeidsdagen.

Lederen skal vurdere risikoen involvert i arbeidet som skal utføres. Han/hun skal påse at det blir gjennomført Sikker Jobb Analyse (SJA) sammen med de involverte parter når dette er nødvendig.

I tillegg til lederen din, finnes en rekke ulike aktører innen arbeidsmiljøet og det systematiske arbeidet med helse, miljø og sikkerhet. De defineres slik: Arbeidsgiveren, Arbeidstakeren, Verneombudet, Arbeidsmiljøutvalget, Bedriftshelsetjenesten og Arbeidstilsynet. Lurer du på hvem som er hva der du jobber, spør lederen din.

Verneombudet er tillitsmann med hensyn til HMS spørsmål og en ressursperson som alle kan henvende seg til.

7

Verneombudet skal: • Påse at lover og forskrifter følges.

• Ivareta alles interesser.

• Gi råd.

Verneombudet har myndighet til å stanse arbeidet hvis det vurderes som farlig for liv og helse.

HMS-vernerunder er lederens ansvar.

Du som jobber i Malthus kan stille

HMS-krav til din leder.

8

Fordeling av ansvar: Vi har alle et ansvar Ledelsen i Malthus plikter å tilrettelegge arbeidet på en forsvarlig måte for de ansatte. Alle som jobber i Malthus plikter å ta aktivt del i de tiltak som blir iverksatt for å skape et sunt og trygt arbeidsmiljø. Dette er hjemlet i arbeidsmiljølovens kapittel 2 og 3.

Lov om arbeidervern, arbeidsmiljøloven og sertifiseringer setter strenge krav til alle virksomheter. Hvis du vil lese mer om hvilke lover og regler som gjelder, kan du finne mer informasjon her: www.regelhjelp.no Veiviser til regelverk for virksomheter. www.hms-portalen.no Lover og forskrifter, ordforklaringer, fakta, etc. www.lovdata.no Her finner du blant annet alle gjeldende norske lover.

I tillegg til lovene må vi forholde oss til en rekke forskrifter.

Det er blant annet Internkontrollforskriften som regulerer et systematisk Helse-, Miljø- og Sikkerhetsarbeid i Malthus, Byggherreforskriften som regulerer sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på bygge- og anleggsplasser, med flere.

Tenk før du handler - det er bedre å være føre var, enn etter snar.

9

TA INITIATIV! Din innsats er viktig i den store sammenhengen.

Dette gjelder også med hensyn til HMS! • Bry deg om det som skjer.

• Gjør noe hvis du oppdager forhold som kan skape farlige arbeidssituasjoner.

• Ta aktiv del i de tiltak som settes i verk.

Du har plikt til å gi beskjed hvis det utføres arbeid uten sikkerhet. Alle uønskede hendelser skal rapporteres. Det er den eneste måten vi kan jobbe for at det samme ikke skjer igjen.

Spør!

Snakk med ansvarlig leder eller verneombudet hvis det er noe du lurer på vedrørende HMS.

Hver gang noen sier fra, kan alle lære noe viktig.

10

Ny arbeidsplass?

Jobber du prosjektrelatert eller skal du jobbe en periode hos en kunde, er det viktig å notere seg følgende før du går i gang: Hvem er leder?

Hvem er verneombud?

Hvordan har de organisert vernearbeidet her?

Hvilke samarbeidspartnere finnes?

Hvilken rangering er det mellom de ulike partene?

Hvilke spesielle HMS krav stilles på akkurat denne arbeidsplassen?

11

Vernerunde HENSIKT: Å kartlegge forholdene på arbeidsplassen.

FORMÅL: Å forebygge ulykker og fjerne uheldige forhold.

METODE: Det finnes en fast oppsatt plan i Antenor og i prosjektstyringssystemet.

HVEM ER MED: Ansvarlig leder HMS ansvarlig Formann Arbeidsleder/plassansvarlig Verneombud - eventuelt andre ved behov.

Rapport fra vernerunden skal utarbeides skriftlig.

12

13

Uønskede hendelser Malthus har en visjon om null ulykker og skader. For å komme så nær opptil det målet som overhodet mulig er det viktig at alle tar seg tid til å rapportere når noe ureglementert inntreffer.

Farlige arbeidsforhold/brudd på HMS-krav Du vet sikkert hva vi mener, men for ordens skyld, her er noen eksempler: Hvis utydelige rutiner eller holdningene til arbeidsoppgavene gjør at noen ”glemmer” å bruke verneutstyr, hjelpe-/løfteutstyr eller slurver med sikkerheten, kaller vi det en farlig handling. Farlige handlinger kan føre til ulykker og bør derfor rapporteres. Gjerne sammen med dine forslag til forbedringer.

Farlige arbeidsforhold betyr at risikoen for at noe uønsket skal kunne skje er overhengende. I disse tilfellene har det ikke skjedd noe farlig (ennå), men hvor lenge tør man stole på flaksen? Som eksempel på slike situasjoner kan nevnes: Usikrede utsparinger, verktøy som ligger usikret i høyden, forskalingsjern som stikker ut av konstruksjoner, glatte overflater som man skal gå på, etc.

Materiell skade og/eller større miljøskade Fare for å forurense naturen/tomtegrunnene med usikrede malingsspann og oljefat betegnes også som uønskede hendelser og skal rapporteres. Det samme gjelder skader på modulhus/letthus; for eksempel feil på vindu, dør, etc.

14

Nestenulykke som kunne ha ført til skade på person, miljø eller materiell. Heldigvis gikk det bra, men det var nære på at noen fikk hammeren i hodet... Eller kanskje liften var plassert litt på skrå, slik at den holdt på å velte med folk i korgen flere meter over bakken… Eller noen hadde glemt å feste sikkerhetslenken på tilhengeren… Det kan virke ubetydelig, for det gikk jo bra, men det skal rapporteres for at vi alle skal lære av de feilene som begås. (Det er bedre med 1 feil som 100 lærer av, enn 100 feil som 1 lærer av.)

Skade eller mindre uhell som kun krever førstehjelp En knust hjelm som reddet ham som fikk hammeren som falt ned fra stillaset i hodet, en spikerpistol som glapp…

En hendelse skal alltid rapporteres. Uansett.

Ulykke som medfører fravær eller medisinsk behandling En ulykke kan være liten eller stor. I HMS sammenheng betyr det alt fra et forstuet håndledd og en brukket arm opp til situasjoner med dødelig utfall. Regelen er at vi skal unngå arbeidsulykker for enhver pris. I tillegg skal vi forplikte oss til å ta lærdom av alt som skjer for å forebygge nye hendelser.

For å få en bedre og sikrere arbeidsdag må vi være ærlige og villige til å lære av egne og andres feil. Det vi ikke vet om, kan vi ikke gjøre noe med. Neste gang går det kanskje ikke like bra.

DEN risikoen vil vi ikke ta.

15

OI-Rapport Den lille blokken ”HVA SÅ JEG - HVA BLE GJORT” skal brukes flittig. Ha den med deg og ta den opp hver gang du opplever noe uønsket.

Har du tilgang til PC kan du sende rapporten direkte i vårt styringssystem via malthus.no (HMSK).

Skade på omgivelsene, materiell og/eller utstyr skal også rapporteres. Hver gang. Meldingen sendes til nærmeste overordnede som har ansvar for å bringe rapporten videre.

Det er din sikkerhet det dreier seg om.

Ta aldri sjanser! Hvis du er usikker på en oppgave, snakk med lederen din.

16

Beredskap Alle arbeidsplasser bør ha dette tilgjengelig: • Beredskapsplan.

• Førstehjelpsutstyr for småskader.

• Førstehjelpsutstyr for større skader.

• Sykebåre.

• Brannslukningsutstyr.

• Tydelig merkede nødutganger.

En god regel: Hver gang du er på en ny plass, les beredskapsplanen. Legg merke til rømningsveier og spør hvor nødutstyret befinner seg. Da er du bedre rustet hvis noe uønsket skulle skje.

17

Varsling - HVEM, HVA, HVOR, NÅR Når du ringer etter hjelp, forsøk å opptre rolig.

Pust med magen.

Husk å fortelle: • • • •

HVEM du er HVA som har skjedd HVOR det har skjedd NÅR det skjedde

Det er erfarne folk som betjener nødnumrene. Lytt til hva de sier og svar på de spørsmålene du får på en så rolig måte som du kan. Gi også beskjed om hva dere har gjort/hva som gjøres med den/de forulykkede.

En tydelig og riktig beskjed betyr at de som kommer i ambulansen/helikopter kan forberede seg og utstyret slik at de har de beste forutsetninger for å hjelpe når de kommer frem.

18

Snakk aldri med pressen!

Dersom det skulle skje en uønsket hendelse på/i forbindelse med jobben, er det ikke tillatt for noen, under noen omstendigheter, å snakke med journalister eller andre representanter for pressen.

Alt som skal kommuniseres i forbindelse med ulykker/ uønskede hendelser skal håndteres av ledelsen.

Har du synspunkter/innspill kan de formidles direkte til rette vedkommende i Malthus.

I Malthus er det kun Konserndirektør Espen Ingebretsen som har anledning til å uttale seg, eller den personen som han uttrykkelig delegerer oppgaven til i den spesifikke saken.

Internvarsling Dersom noe alvorlig skjer, skal du varsle din leder eller Malthusledelsen omgående, slik at de er informert og kan ta kontroll over situasjonen.

19

Forebyggende arbeid Å gjøre den samme bevegelsen om og om igjen over tid kalles statisk arbeid og kan føre til muskel- og skjelettlidelser. Enten du stort sett sitter bak en pult eller du har et mer fysisk arbeid er det viktig å variere arbeidsstilling og arbeidsoppgaver så godt det lar seg gjøre gjennom dagen.

Bare du kan ta ansvar for deg Start med arbeidsplassen din. Se deg rundt med kritiske øyne.

Tenk gjennom hvordan du jobber. Hva kan du gjøre bedre?

Sitter du mest bak en pult, er trylleordene: Variasjon og bevegelse Jobber du fysisk, er riktig arbeidsstilling utrolig viktig. Uansett hvor mye utstyr som kjøpes inn, er det måten du jobber på som gjør den største forskjellen. Helsepersonell er enige om at vi kan lege mer enn halvparten av alle våre plager dersom vi lærer å kjenne vår egen kropp bedre. Slik kan vi starte tidlig med forebyggende tiltak. Det er en viktig oppfordring!

Vær bevisst på hvordan du sitter, står, går, løfter, bærer, skyver eller drar. Bruk riktig løfteteknikk og ikke lek helt. Hjelpemidler er til for å brukes.

20

Verneutstyr Det er viktig å bruke den beskyttelsen og de hjelpemidlene som forefinnes på arbeidsplassen. En riktig Malthushelt er han/hun som bruker verneutstyret riktig. Der det er påkrevd, bruk alltid: Hjelm Hørselsvern Beskyttelsesbriller Fallsikringsutstyr Synlighetsbekledning Vernesko Hansker

Det spiller ingen rolle om det er travelt, eller varmt eller ukult. Du skal aldri begynne på en jobb før verneutstyret er på plass.

21

Gode råd Hvil øynene Arbeider du med noe på en konstant armlengdes avstand, gi øynene hvile i form av variasjon. Metoden er enkel. Hver halvtime flytter du blikket over på noe som befinner seg langt borte. Dette hjelper deg til å avspenne musklene på netthinnen og skjerper blikket.

Frisk luft Bytt ut luften i rommet - minst to ganger om dagen. Kjenn hvor mye klarere hodet blir. Ideell temperatur i et rom er faktisk i underkant av 20 grader.

Rydd!

Det er mye mindre stressende å jobbe i et ryddig miljø enn midt blant en mengde rot.

Kontorarbeidsplassen Selv om du ikke sitter konstant bak en PC, er det viktig å sitte riktig. Variert, men likevel godt. Skriver du mye i perioder?

Ta korte og hyppige pauser - og strekk ut musklene.

22

Mindre stress på under 5 minutter Her finner du noen avspenningsøvelser. Husk å puste helt ned i magen og husk å gjøre rolige bevegelser. Aldri rykk eller dra.

Del 1 - løs opp Skulderøvelse 1 Heis skuldrene rolig opp og senk dem rolig ned. Pust i øvelsen.

Inn når du heiser opp - ut når du senker dem. Gjenta ti ganger.

23

Skulderøvelse 2 La armene henge rett ned. Rull/lag sirkler med skuldrene mens du puster i øvelsen.

10 ganger fremover 10 ganger bakover

24

Skulderøvelse 3 Legg venstre hånd på venstre skulder. Høyre hånd på høyre skulder. Lag store sirkler med albuene.

10 ganger fremover 10 ganger bakover

25

Del 2 - Tøy ut Kanskje de viktigste 2 minuttene du kan ha på jobben Husk å puste og gjøre rolige bevegelser. Aldri rykk eller dra.

Sidestrekk Sitt på en stol. Hold ryggen rett. Ta venstre hånd og legg over hodet og over høyre øre. Dra rolig, med en jevn bevegelse slik at du kjenner at det strekker i nakke og hals. For å få en bedre strekk kan du skyve høyre hånd ned mot gulvet. Hold strekken i 15 sekunder. Gjenta to ganger til høyre og to ganger til venstre side.

Anbefales flere ganger per dag

26

Nakketøyning Fold hendene rundt bakhodet. Bøy overkroppen litt fremover og dra hodet slik at du kjenner at det strekker godt i nakkemusklene.

Hold i 15 sekunder Gjenta to ganger

27

Mot musearm 1 Fold hendene og ”vreng” dem slik at håndflaten peker utover.

Strekk armene og kjenn hvor godt det strekker i underarmene.

Hold. Skyv armene så langt til venstre som du klarer. Hold.

Strekk mot midten og hold. Strekk mot høyre og hold. Når du strekker til sidene kan du kjenne hvor godt det strekker i muskulaturen i skuldrene. Husk rolige bevegelser og å puste i øvelsen. Gjenta tre ganger til hver side.

28

Mot musearm 2 Strekk ut høyre arm og bøy håndleddet mens du vrir håndflaten innover. Bruk venstre hånden til å presse oppå høyre håndflate for å gi en ekstra god strekk.

Pust og hold i 15 sekunder.

Gjenta før du gjør øvelsen to ganger med venstre arm.

Kjenn så godt det føles!

29

Spesielle arbeidssituasjoner På byggeplassen Mange byggeplasser har påbud om bruk av hjelm, vernesko, vernebriller, synlighetsbekledning og hansker. Personell som påtreffes uten hjelm risikerer å få muntlig advarsel, deretter skriftlig advarsel og til slutt bortvisning fra byggeplassen. Det samme gjelder manglende verne-/sveisebriller ved bruk av vinkelsliper og sveiseapparat. På byggeplasser i Norge er det nå påbudt med godkjent firma ID-kort. Dette skal bæres synlig til enhver tid. Malthus risikerer sanksjoner dersom påbudet ikke overholdes, og dette vil også få konsekvenser for den enkelte.

Maskiner og spesialutstyr Alle som fører maskiner skal ha gyldig sertifikat, førerkort, førerbevis, yrkesbevis, brukerbevis eller annen relevant godkjenning. I tillegg skal vedkommende ha fått tilfredsstillende opplæring i den aktuelle maskinen/det fagområdet som skal betjenes. Det er også et krav at bruksanvisninger for sikker bruk og vedlikehold av maskinen forefinnes, og at dette følges opp på en god måte.

Arbeid i høyden Selv om du føler deg trygg fordi du har utført den samme arbeidsoppgaven mange ganger før, er det aldri akseptabelt å slurve med sikkerheten. Regelen er at det alltid skal være et beskyttende rekkverk (minst 0,9 - 1 m høyt), knelist og sparkebord når du arbeider i høyden.

30

Alle som jobber for Malthus skal benytte sikkerhetssele med line dersom du jobber et sted uten rekkverk, eller dersom du må fjerne rekkverket for å komme til. Dette gjelder på alle steder hvor høydeforskjellen er mer enn 2 meter.

Det er også viktig at området merkes med skilt: ”Arbeid i høyden pågår.” Ved bruk av lift, skal alle etablerte sikkerhetsrutiner følges til punkt og prikke hver gang. Malthus arrangerer egne sikkerhetskurs for lift, og som Malthusansatt er du firmaets ansikt utad når du er ute hos kundene. Derfor er det ekstra viktig at du alltid opptrer korrekt - i tillegg til at du gjør ditt ytterste for å å ta vare på din egen og andres sikkerhet.

31

Riktig bruk av stillas •

Vær nøye med korrekt montering av stillaset.

•

Montering av stillaser som er høyere enn 5 meter skal ledes og utføres av fagkyndige personer. Dette gjelder både oppsetting, utvidelse, forandring og demontering.

•

Ethvert stillas skal kontrolleres og godkjennes før bruk.

•

Godkjent stillas skal være merket med grønt skilt som angir eier, oppdragsgiver, den som har bygget stillaset, samt maks. tillatte belastning.

•

Stillaser som ikke er godkjent, skal være merket med et spesielt varselskilt.

•

Alle som arbeider på stillaset skal ha arbeidsinstruks som omhandler temaene: bruk, overbelastning, forandring av konstruksjonen og skilting.

•

Det er forbudt å oppholde seg på rullestillas under flytting.

Husk at ved å endre/flytte deler av et stillas kan du sette andre i fare. Det samme gjelder om du fjerner rekkverk/tildekking av utsparinger uten å sette det opp etter deg. Alle stillaser skal være godkjente.

Når du jobber i høyden er det ekstra viktig å sikre løse gjenstander.

32

Personløftere og arbeidsplattformer Bruk aldri en arbeidsplattform uten å ha fått opplæring og godkjenning til å gjøre det.

Den som utfører arbeidet må ta ansvar for egen og andres sikkerhet. Plassering på bakken er utrolig viktig. Alle former for løfteverktøy skal stå på et solid og plant underlag (aldri på skrå), og det er viktig å kjenne den enkelte maskins muligheter og begrensninger i arbeidshøyde og rekkevidde, for å sikre at den som skal jobbe i høyden får et godt utgangspunkt for arbeidet.

Godkjent løfteredskap SKAL ha merkeskilt med sertifikatnummer og maks. tillatte arbeidsbelastning.

Defekte/reparererbare løfteredskap skal merkes med HVIT farge - og fjernes fra bruksstedet.

Gå aldri under hengende last. Bruk mellomlegg dersom skarpe kanter kan skade løfteutstyret.

33

Sikring av stige Tilfeldig bruk av stiger er den viktigste årsak til fallulykker.

Stiger skal sikres mot utglidning, og kun brukes til midlertidig arbeid/adkomst. Enden skal stikke 1 meter over kant. Ved høyder over 2 meter skal stillas eller lift benyttes.

Spikerpistol Det er 18 års grense og krav til sertifisering for bruk av slikt verktøy. Utvis spesiell aktsomhet ved bruk av boltepistoler: • • • •

Oppbevar utstyret i et låst rom, kasse eller skap når det ikke er i bruk.

Rens og kontroller pistolen etter bruk - hver gang.

Ikke legg et upålitelig verktøy tilbake på plass uten å merke det med hva som er galt.

Dersom pistolen ikke virker som den skal, sørg for å få den reparert.

34

Varme arbeider Her mener vi bygging, installasjon, montering, demontering, reparasjon, vedlikehold, etc. som involverer åpen ild, oppvarming, sveising, skjæring, lodding eller sliping. Alle som håndterer slike arbeider skal ha gjennomgått og bestått godkjent kurs. Vær også spesielt oppmerksomme på evt. eksplosjonsfare eller utvikling av røyk, gass, støv, skarpt lys, etc. og ta forholdsreglene alvorlig.

Vinterarbeid Under vinterarbeid må vi være særlig oppmerksomme på glatt og vanskelig adkomst. Gode lysforhold er viktig for sikker adkomst. Bidra til felles sikkerhet ved utskifting av defekte lyspærer.

35

Farlige stoffer Sørg for å ha nødvendig verneutstyr til stede ved håndtering av stoffer og kjemikalier. Enkelte av de stoffer som brukes kan gi ubehag og helseplager, både akutt og på sikt. Vær forsiktig!

• Les det aktuelle HMS databladet nøye før du håndterer stoffene.

• Bruk alltid det anbefalte verneutstyret.

• Ta kontakt med leder dersom du er i tvil.

• Når kjemiske stoffer og/eller dets emballasje skal kastes, levér de som spesialavfall i henhold til anbefalingene på HMS databladet.

Farlige stoffer skal alltid lagres forsvarlig.

Sett dem alltid på plass etter bruk!

36

Såpe og vann Vask hender og hud fri for kjemikalier før du spiser, røyker eller går på toalettet. Arbeidstøy som har fått flekker av olje, brennbare væsker eller kjemikalier skal skiftes snarest mulig og rengjøres. Det er spesielt viktig at slikt arbeidstøy skiftes/ vaskes ofte. Helst daglig.

Viktige rutiner • Renhold og orden er to av bærebjelkene med tanke på trivsel, helse, miljø og sikkerhet.

• Rydd etter deg - hver gang.

• Alt utstyr som ikke er i bruk skal ryddes på plass - hver gang.

• Avfall skal kastes - hver gang.

God orden kan redde liv Når lyset er gått og rommet ligger i stummende mørke eller røyken ligger tykk og det står om sekunder, nytter det ikke å begynne å rydde seg vei. Sørg for at rømningsveier er åpne og tilgjengelige.

ALDRI sett esker, materiell eller verktøy i veien for nødutgangene!

37

Fare for brannskader/brann Alle steder hvor maskiner eller utstyr kan slå gnister, brenne eller svi, krever spesielle forholdsregler. I Malthus betyr dette at riktig brannsluknings- og førstehjelpsutstyr skal være lett tilgjengelig.

Hvis du oppdager brann: • Ta ansvar • Aktiviser brannalarm • Varsle andre, slik at alle kommer seg trygt ut • Ring 110 - brannvesenet • Husk å si:

HVEM du er

HVA som har skjedd

HVOR det brenner I den grad det lar seg gjennomføre: Lukk dører og vinduer mot det brennende området.

BRANN

110 38

Liten brann Dersom det er mulig uten å sette deg selv i fare: Prøv å slukke brannen ved å kvele flammene med et brannteppe eller ved å rette strålen fra brannslukningsapparatet mot roten av flammen.

Brannslukningsapparater: Alle godkjente apparater er merket med hvilke typer branner de er beregnet for.

39

Elektrisk verktøy Montering, forandring eller reparasjon av el-verktøy og provisoriske anlegg skal bare utføres av fagfolk.

Det burde være unødvendig å si, men: • Stikk aldri løse ledninger direkte inn i støpsler.

• Bruk alltid profesjonelle sikringer.

• Defekt verktøy, kabel og støpsler skal alltid leveres til reparasjon umiddelbart.

40

Rusfritt arbeidsmiljø I Malthuset har vi et klart standpunkt med tanke på rus og alkohol. Uansett om du jobber på kontor, fabrikk, anleggsleir eller byggeplass, er det absolutt forbudt å ruse seg eller å være beruset i arbeidstiden. Denne regelen forventer vi at alle ansatte og innleide følger til enhver tid. For å gjøre en god jobb for kundene og for å bidra til et godt arbeidsmiljø preget av inspirasjon og lagspill, trenger vi å holde fokuset skarpt og hodet klart. Enkelt, logisk og ufravikelig. En person som er ruset på jobb, utsetter seg selv og sine arbeidskolleger for uakseptabel risiko. Konsekvensene kan bli enorme og må unngås for enhver pris.

Spør om hjelp Går du gjennom en vanskelig periode? Har du problemer i privatlivet eller oppdager at du begynner å få et anstrengt forhold til rusmidler? Gi oss en sjanse til å hjelpe deg. Selv om situasjonen kan virke fastlåst for deg, har vi metoder for å kunne støtte og komme med forslag til løsninger.

Vær en god kollega Opplever du at noen på arbeidsplassen sliter, virker ruset eller mangler kontroll i hverdagen, send en bekymringsmelding til verneombudet, HMS-ansvarlig eller ta kontakt med personalsjefen. En slik melding er et bevis på at du bryr deg og viser ansvarlighet.

Alle henvendelser blir behandlet konfidensielt.

41

Vern det ytre miljøet Malthus har et bevisst miljøansvar. Vi arbeider hele tiden for å redusere forbruk og finne løsninger som bidrar til forbedringer.

Hvis du søler olje, kjemikalier eller liknende skal det fjernes/ ryddes opp umiddelbart og hendelsen skal rapporteres.

I anleggsarbeid skal alle verne om det ytre miljøet så godt det lar seg gjøre, også med tanke på vegetasjon, fornminner og dyreliv på stedet. Dette er ofte regulert med spesifiserte krav. Vi har ansvar for å undersøke om slike krav finnes og til enhver tid følge dem.

Med hensyn til avfall på byggeplasser følger vi ”Forskrift om avfallssortering på byggeplasser”. Selv om vi i produksjonen av modulene oppnår god kildesortering i produksjonshallene, skal vi ha fokus på avfallshåndtering også under monteringen.

Fylling/tapping av drivstoff skal bare skje på anviste steder.

Malingsrester skal behandles som spesialavfall.

42

Støy Vi forplikter oss til å unngå å bidra til unødig støy for eventuelle naboer. Bruk av anleggsmaskiner skal kun utføres til avtalte tidspunkt.

43

Kildesortering av avfall Alle i Malthus skal forsøke å redusere mengden avfall i så stor grad som mulig.

Ingen må tømme, etterlate, oppbevare eller transportere avfall slik at det kan virke skjemmende eller være til skade eller ulempe for miljøet.

Emballasje skal (om mulig) sendes tilbake med varetransporten.

Resirkulerbart avfall som stål, papp/papir, treverk, plast og glass skal samles hver for seg og leveres til gjenvinning.

Spesialavfall som spillolje, malingsrester, spraybokser, større batterier, løsemiddelavfall etc. skal samles og leveres til godkjent mottaker sammen med ferdig utfylt deklarasjonsskjema.

Avvik i form av akutt forurensing eller fare for akutt forurensing skal straks rapporteres til brannvesenet. (ref. forurensningsloven §39).

44

Ta to skritt tilbake • • • • •

Bruk hodet Vis omtanke Følg instruksene nøye Ta forholdsregler Rapporter uønskede hendelser

Arbeidsulykker kan unngås: Arbeidstilsynet registrerte 38 dødsfall som følge av arbeidsulykker per 15. desember 2012. Vi vil ikke bli en del av den statistikken.

Faktum er at det for hver arbeidsulykke med fravær, statistisk sett har skjedd så mange som 29 ulykker med behov for førstehjelp.

For hver førstehjelpsskade som skjer, har det oppstått 300 uønskede/farlige handlinger eller uønskede/farlige forhold.

Derfor er det bedre å rapportere en gang for mye enn en gang for lite.

La oss redusere risikoen til et minimum.

45

Sjekkliste før du starter arbeidet: 1. Stopp opp og tenk.

2. Skaff deg overblikk over arbeidsområdet.

3. Tenk gjennom oppgavene trinn for trinn.

4. Legg merke til om det er andre ting som foregår i området samtidig.

5. Tenk sikkerhet.

6. Identifiser farer/svake punkter.

7. Finn metoder for å kontrollere evt. farlige situasjoner.

Vurder om dette er en god løsning før du setter i gang.

8. Sørg for at evt. farlige situasjoner er under kontroll før du starter en oppgave.

46

Sjekkliste under arbeidet • Legg merke til forandringer i oppgavene/ uventede hendelser underveis.

• Stopp hvis du er i tvil.

Tenk nøye gjennom situasjonen.

Det har du alltid tid til.

• Still deg selv følgende kontrollspørsmål:

1. Føler jeg meg trygg i arbeidet?

2. Er jobben andre gjør i min nærhet sikker?

Skriv rapport hvis det er avvik eller du finner grunn til bekymring.

47

Vi er avhengige av deg Alle som rapporterer nestenulykker, tilløp til ulykker og farlige forhold bidrar til et sikrere og bedre arbeidsmiljø i Malthuset.

Selv om det gikk bra denne gangen, kan utfallet bli verre neste gang dersom vi ikke får anledning til å lære av erfaringen og utbedre eventuelle forhold eller rutiner.

Hvis du rapporterer, slipper andre å oppleve det samme som deg!

Ta ansvar: .

Logg rapporten direkte på PC’en i vårt styringssystem via malthus.no (HMSK) eller bruk blokken og send rapport om uønsket forhold/hendelse til din over-ordnede eller verneombudet.

TAKK SKAL DU HA!

48

Førstehjelp i farta

BRANN

POLITI

AMBULANSE

110

112

113

Min lille HMS / Førstehjelp i farta 2013 C Malthus Design & tekst: sitert.no - Illustratør: Ståle Ådland

Førstehjelp Rask førstehjelp kan: • Redde liv • Forhindre varige skader • Forhindre at den skadede glir inn i koma • Lindre smerte • Bidra til at vedkommende blir raskere frisk Som første mann på skadestedet: • Ta ledelsen • Sikre skadestedet • Skaff deg oversikt over situasjonen • Tilkall hjelp - ring 113 Dersom flere kommer til: • Organiser arbeidet med førstehjelp • Fordel arbeidsoppgaver - vær klar og tydelig og gi enkle ordre Det er naturlig å være redd, men forsøk å opptre så rolig og bestemt som mulig.

Vet du hvor førstehjelpsutstyret er?

Den kunnskapen kan redde liv!

De første tre minuttene: Vurder situasjonen. Hvem kan vente? Konsentrer deg om dem som er livstruende skadet, men som kan hjelpes.

Det er viktig å holde pasienten bevisst og så rolig som mulig:

Snakk til Det er ikke viktig hva du sier.

Hensikten er å holde personen bevisst.

Se på Blikkontakt kan hjelpe til med å holde en person bevisst.

Ta på

Berøring virker beroligende.

Tenk sikkerhet for deg selv: I mørket - bruk refleksvest, slik at du ikke risikerer å bli påkjørt.

Bruk hansker eller maske dersom det er blod/ kroppsvæsker involvert.

4

Livreddende førstehjelp: Det du gjør fra du har vurdert situasjonen til medisinsk personell kommer til stedet. Bruk sunn fornuft. Det er bedre å gjøre noe, enn ikke å gjøre noe i det hele tatt.

Her er forslag til sjekkliste: Hvis det er fare for at pasienten har brukket nakke/rygg IKKE flytt på kroppen. Gi førstehjelp i den stillingen personen ligger.

Får pasienten puste? (Bøy hodet bakover for å åpne opp og sørge for frie luftveier.)

Stans blødninger.

Hvis det ikke er fare for nakke-/ryggskader, velg riktig leie.

Gjerne på siden (stabilt sideleie) eller med beina opp.

Start gjenoppliving av bevisstløse personer som ikke puster (munn-til-munn-metoden). Fjern evt. blod, tenner og oppkast fra munnhulen før du setter i gang. Er dere flere på skadestedet - bytt på oppgavene.

Legg gjerne tepper/jakker over pasienten. Det gir trygghet og forhindrer nedkjøling.

Personer med brannskader/stort blodtap skal IKKE drikke.

Er dere mange nok, la en person sitte ved den skadede og snakke med, stryke på og berolige vedkommende. Det spiller ingen rolle hva du sier bare du klarer å holde pasienten ved bevissthet til ambulansen kommer.

5

Gjør undersøkelsene skånsomt. Sjekk om det er blod under den skadede. Tenk også på deg selv: Vær forsiktig med å komme i kontakt med blod og kroppsvæsker. Bruk verneutstyr som maske og hansker fra førstehjelpsskrinet.

Bevisstløse pasienter • Sjekk pust og puls.

• Prøv å vekke vedkommende.

• Dersom pasienten våkner, søk etter skader mens du forsøker å holde vedkommende ved bevissthet.

6

Å stanse store blødninger Pulsåreblødninger Dersom blodet pumpes støtvis og pulsårer er berørt, kan blødningen være dødelig. Her må du handle raskt!

1. Trykk noe hardt direkte mot stedet som blør 2. Løft skadestedet opp over hjertehøyde 3. Legg på trykkbandasje Det spiller ingen rolle hva du skaper mottrykk med. Det kan være en flat stein, et verktøy eller hva som helst.

Dersom du ikke har bandasje tilgjengelig, riv en skjorte/ gardiner eller lignende opp i strimler. Dersom det er mulig å heve skadestedet opp er det bra.

Snakk beroligende med pasienten for å unngå at vedkommende glir inn i sjokk.

7

Et lite hjerneslag kan gjøre stor skade Hvis noen i din nærhet umotivert snubler, begynner å fomle eller faller litt ut, spør personen: 1. Kan du LE? 2. Kan du LØFTE BEGGE ARMENE over hodet?

3. Kan du SI EN ENKEL SETNING (f.eks. Solen skinner i dag)?

Er du i tvil om alt er i orden (selv om personen insisterer på at alt er ok) ring nødnummeret 113

Når en nevrolog behandler en slagpasient i løpet av de 3 første timene etter et slag kan skaden fjernes totalt!

8

Omsorg i krisesituasjoner En skadet person må passes godt på slik at man raskt oppdager om tilstanden forverrer seg. Legg gjerne en jakke eller et teppe over pasienten. Ved store væsketap i forbindelse med blødninger eller brannskader kan det oppstå fare for svikt i blodsirkulasjonen. Sørg for å legge bena høyt og holde den skadede varm.

Gi aldri drikke til en pasient med sirkulasjonssvikt.

9

Skader av elektrisk strøm Skader av elektrisk strøm Elektrisk strøm kan gi både brannskader i huden og skader på indre organer. Hjertet er spesielt utsatt enten du har fått strøm fra arm til arm eller arm til fot. Slik skade kan være dødelig, så pass på!

En person som har fått strøm gjennom kroppen skal ALLTID oppsøke sykehus for 24 timers observasjon. Det er fordi forstyrrelser i hjerterytmen kan oppstå flere timer etter hendelsen.

Husk at en person kan lede strømmen videre til deg Koble evt. fra hovedsikringen før du hjelper, eller bruk for eksempel en trepinne for å fjerne strømtilførselen fra pasienten før du tar på vedkommende. Dersom klær har brent seg fast til huden - ikke gjør forsøk på å fjerne dette.

Ring 113 og bruk tiden til livreddende førstehjelp.

Fått noe i øyet?

Ikke fjern fremmedlegemer som sitter fast. Frakt pasienten til legen MED fremmedlegemet i øyet.

Har noen fått væske i øyet - skyll ut med rike mengder rent vann og kontakt lege.

10

Satt noe fast i halsen?

Hvis pasienten hoster/puster, ikke slå mellom skulderbladene. Ryggslagmetoden vil i slike tilfeller redusere effekten av hostingen. Dersom pasienten ikke hoster, bruk Heimlichs manøver.

Dette er noe som er lettere å lære i praksis, men teorien sier: • Ta rundt pasienten slik at du står med ansiktet vendt mot hans rygg. (Kan også utføres liggende.)

• Bruk knyttede never til å gi et kraftig trykk et par cm over navlen. Bevegelsen skal være kontant og skrånende oppover. Pass på at du har god klaring til brystbeinet, så det ikke skades.

• Gjenta om nødvendig.

NB! Det første forsøket er viktigst, for da er det mest luft å presse ut av lungene.

Derfor er det viktig at du bruker kreftene til å få et skikkelig trykk slik at luften som er i lungene bidrar til å dytte opp det som har satt seg fast.

11

Hjerteinfarkt?

Dersom en medarbeider faller om og det er mistanke om hjertesvikt, er det viktig at pasienten holdes varm og i ro mens dere venter på ambulanse og helsepersonell. Løs opp stramme klær og ikke gi vedkommende noe å drikke selv om vedkommende er tørst.

Dersom pasienten er bevisstløs og har manglende puls er det viktig at dere starter med hjerte-lunge-redning; en kombinasjon av brystkompresjon (bestemte trykk mot brystkassen) og munn-til-munn-metoden.

12

Det er utrolig tungt å gi hjerte-lunge-redning, så her er det en fordel å være flere som kan bytte på oppgaven.

Dersom pasienten begynner å puste selv, ta pause. Observer pasienten mens han/hun ligger på rygg i ett minutt, slik at dere ser at pusten er jevn. Når pusten går normalt, legg pasienten i stabilt sideleie. La en person overvåke pasienten, slik at dere raskt kan starte med å gi hjertekompresjon igjen dersom det blir nødvendig.

13