04/10
HMS-prisen To vinnere av årets HMS-pris Side 19
Tilbakeblikk Kraftmagasinet for over 20 år siden Side 6
Miljødesign av vannføringen i Kvina I 2011 skal Sira-Kvina gjennomføre et nytt, spennende prosjekt innen miljødesign. Side 14
I DETTE NUMMERET El-sertifikatmarked...……………………………..…… 3 Ergonomisk kartlegging for renholderne..……..…… 4 Årlig nedfiringsøvelse…........................................... 4 5 på gata……………………….....………………….. 5 Tilbakeblikk: Kraftmagasinet for 20 år siden…..….. 6 Ergonomisk kartlegging
Intervju med en linjeleder……………….………….... 8 Vannstandsobservasjoner ………………...……...... 10 Markering på sentralverkstedet…………................ 12 Ventilasjonsanlegget i Åna-Sira………...…... ......... 13 Miljødesign av vannføringen i Kvina........................ 14 Glimt fra hverdagen…………………….................... 16 Termografering av linjenettet.…………….…........... 16 Generator 3 på nett igjen……………………............ 17 Tonstad kraftverk på HMS-tur……..….……............ 17 Sikkerhetsdagen 2010………..….….………............ 18 To vinnere av årets HMS-pris……...…..................... 19
Vannstandsobservasjoner
Vellykket julebord…………….……...….................... 20 Årets juletre?..........................……..…..................... 21 Ny mannskapsmesse på Kvinen……....................... 22 Konkurranse: Hvor er dette?……...…...................... 23
Høyspenningen har fått redaksjonskomité
Markering på sentralverkstedet
Finn Roy Bakken, Eivind Skregelid og Arvid Tjørhom er, i tillegg til undertegnede, utnevnt til å sitte i en liten redaksjonsgruppe som skal bidra med artikler og ideer til Høyspenningen. Dette vil forhåpentligvis føre til at vi fremover får et kreativt innhold og bredt spekter i nyhetsbrevet vårt. Til denne utgaven er det også mange som har satt av tid til å skrive om noe av det de holder på med i en hektisk hverdag. Takk for alle bidrag! Nå har forhåpentlig julefreden senket seg hos oss alle og vi kan nyte noen dager i fred og ro med familien.
God jul og godt nyttår! Gro Helene Tonstad Sikkerhetsdagen 2010
Årgang 2010, nummer 4
Side 3
El-sertifikatmarked Norges og Sveriges regjeringer er nå endelig enige om en felles satsing på utbygging av ny fornybar energi fram til 2020. De vil etablere et felles el-sertifikatmarked med oppstart 1. januar 2012. Planen er at sertifikatsystemet skal gi 26,4 TWh fra 2012 til 2020, fordelt på 13,2 TWh i hvert land. Dette er store tall og som dere ser representerer Norges andel mer enn to Sira-Kvina utbygginger. Har dette noen betydning for oss? Absolutt og heldigvis. Ordningen er teknologinøytral. Det betyr at all ny fornybar energi støttes med samme beløp pr kWh uansett om energien kommer fra vann, vind eller bio. Våre GWh prosjekter kommer derfor inn under ordningen. Prosjekter som vi foreløpig har lagt på is på grunn av dårlig økonomi, kan dermed komme høyere opp på prioriteringslisten. Ordningen vil også omfatte oppgradering av gamle anlegg, men man får kun betalt for energiøkningen ombyggingen fører til. Effektutvidelse dekkes med andre ord ikke. Våre eksisterende anlegg er svært gode med lite vanntap, så vi har nok ikke mye å hente på oppgraderinger.
”Har dette noen betydning for oss? Absolutt og heldigvis.”
Sertifikatordningen gir støtte i 15 år av prosjektets levetid. Ordningen er forutsigbar. Det vil si at dersom man først har fått konsesjon, er man også berettiget sertifikatstøtte. Man er ikke avhengig av en ekstra offentlig godkjenningrunde. El-sertifikatprisen vil først og fremst påvirkes av kraftprisen og utbyggingskostnadene, herunder tilgangen på nye prosjekter. Kraftprisen påvirkes igjen av CO2-kvoteprisene, utbyggingen av overføringskapasitet, etterspørselsutviklingen, nivået på fornybarsatsingen osv. Det er ikke lett å si hva prisen vil bli ut fra dette, men erfaringen fra Sverige, som alt har et nasjonalt elsertifikatmarked, gir visse antydninger. Det siste året har gjennomsnittsprisen vært rundt 25 norske øre pr kWh. Dette kommer da i tillegg til ordinær energipris i 15 år. Hyggelig!
Gaute Tjørhom
Side 4
Ergonomisk kartlegging for renholderne 19. oktober var renholderne samlet på sentralverkstedet for å få en opplæring i blant annet ergonomi og arbeidsteknikk. Åtte renholdere møtte opp på gjennomgangen som ble holdt av Mia Ree Holen og Snefrid Ausen fra SAMKO. Mia forteller at det var en entusiastisk gjeng som var samlet. – De hadde mange innspill og spørsmål, så jeg fikk ikke tid til å gå gjennom hele opplegget mitt. Det tyder på et godt engasjement, konstaterer Mia. Ingrid Tonstad var en av deltakerne på opplæringen, og hun syntes informasjonen var veldig lærerik. - Vi fikk noen aha-opplevelser alle sammen. Spesielt innspillene som yrkeshygieniker Snefrid Ausen gav oss var særdeles interessante, forteller den drevne renholderen. Så fremover vil vi nok se renholderne med rak rygg og riktig holdning når de er i aksjon. At de alltid har gjort en utmerket jobb, det er det ingen tvil om! Tekst og foto:
UNDERVISNING I ERGONOMI: Mia fra SAMKO hadde en gjennomgang av riktige arbeidsteknikker for renholdsgjengen.
Gro Helene Tonstad
Årlig nedfiringsøvelse I høst ble det leid inn et eksternt firma, AAK Safety AS, for å være instruktører ved den årlige nedfiringsøvelsen for de ansatte på elektroverkstedet. Kurset kjøres vanligvis med interne instruktører, men hvert fjerde år leies det inn et eksternt firma. Etter drøye to timer med teori i møtelokalene på Tjørhom, dro elektrogjengen ned til lukehuset på Ousdal for å ha praksis. Der var det tre øvelser som hver enkelt måtte igjennom, samt at en måtte være statister for hverandre. Øvelsene gikk ut på å kunne fire seg selv ned hvis en skulle miste stolpeskoene og å kunne fire ned en annen person ved eventuell skade osv. Det var en innholdsrik dag med veldig dyktige instruktører. HØYT HENGER DE...: Hele elektrogjengen var oppe i stolpene.
Tekst: Odd Inge Tjørhom
Årgang 2010, nummer 4
Side 5
”5 på gata”: Hvor skal du feire jul i år? Har du noen nyttårsforsetter? Kjell Berntsen: - Jeg skal feire jul på Loga hos min mor denne julen, der kommer også søsteren og broren min. Jeg har ingen nyttårsforsetter. Det jeg ikke har klart å rette opp til nå klarer jeg aldri.
Odd Terje Helle: - Jeg skal enten feire jul på Lindefjell sammen med svigerfamilien min eller tilbringe kvelden på sykehuset. Det kan jo være det dukker opp en liten Fjotlandsmessias på selveste julaften, siden Tove har termin denne dagen. Mitt store nyttårsforsett er å bli ferdig med huset!
Jon Ovedal: - Jeg har ennå ikke bestemt meg for hvor jeg skal feire jul. (Det var tross alt 11 dager igjen til julaften på intervjutidspunktet). Det blir på Tonstad, det er det eneste som er sikkert. Jeg har ingen nyttårsforsetter, føler ikke jeg trenger det.
Rolf Hompland: - I år skal vi feire jul hos datteren min på Kvinlog. Der kommer også foreldrene til Per Sverre, så vi blir seks voksne og ett barn. Foreløpig har jeg ikke tenkt ut noen nyttårsforsetter, men det kan hende det dukker opp noen.
Runar Emberland Lien: - I år skal jeg feire jul i Porsgrunn hos svigers. Det blir min første jul sammen med Kaja og Eldar. Jeg håper på mye snø! Jeg har ingen nyttårsforsetter, her er alt bare velstand.
Side 6
Tilbakeblikk:
Kraftmagasinet for over 20 책r siden
Side 7
Ă…rgang 2010, nummer 4
Side 8
Intervju med en linjeleder: Førstemann ut er: Navn: Stilling:
George Hamm Leder Plan og Teknikk
Plan og teknikk er en ny avdeling i kraftselskapet. Hva er hovedoppgavene? Våre oppgaver er langsiktig planlegging innenfor opprustning og fornying av selskapets tekniske anlegg, og utvikling av selskapets strategier for vedlikehold. Hvordan er avdelingen organisert, og hvor mange medarbeidere har du ansvaret for? Vi er organisert som en støttefunksjon direkte under adm. direktør. Videre har jeg 5 fagledere innfor fagområdene elektro, kontrollanlegg, maskin, telematikk og analyse og beredskap. I tillegg er det 5 spesialister, det vil si totalt 10 personer. Kan du nevne spesielle fokusområder for 2010, og litt om oppgaver fremover? Utvikling og implementering i en ny versjon av JobTech. Total beredskap i kraftselskapet, herunder ROS analyser for alle kraftverkene.
Side 9
Årgang 2010, nummer 4
Gjennomgang av lover og forskrifter pr. fagenhet. Rullerende langtidsplan og budsjettarbeid. Konseptbasert vedlikehold. Tilpasning av våre anlegg til Statnetts 420 kV oppgradering. Av større prosjekter vil jeg nevne: Skifte av trafo i Åna-Sira Rehabilitering av aggregat 5 i Tonstad kraftverk Overvåking og sikring av friluften etter pålegg fra NVE
Du nevnte “konseptbasert vedlikehold”. Hva mener du med det? Like komponenter skal ha likt vedlikehold gjennom hele kraftselskapet, men spesielle forhold knyttet til den enkelte stasjon må det tas hensyn til, og det kommer i tillegg. Dette vil faglederne jobbe mye med i 2011. Kan du nevne to utfordringer i Plan og Teknikk fremover? Beholde den kompetansen vi har, men samtidig arbeide aktivt for å skaffe nye kompetente medarbeidere der dette er nødvendig. Anleggene blir eldre og teknikk og metoder utvikler seg. Utfordringen er å ha det rette vedlikeholdet og optimal utskiftingstakt. Du har vært noen år i kraftselskapet, George. Vil du ta litt historikk? Jeg har jobbet i kraftselskapet i 36 år og begynte som skiftingeniør i Tonstad kraftverk. Etter hvert ble det forskjellige jobber som: Leder for driftssentralen Leder for økonomisk drift Leder for forvaltning Leder for Drift og vedlikehold og nå er jeg altså leder for Plan og Teknikk.
Så lenge på samme arbeidsplass. Det må kanskje bety at du har likt deg i kraftselskapet og i Sirdal? Ja, jeg har likt meg godt i både kraftselskapet og Sirdal. Selvfølgelig har det vært utfordringer i alle stillingene mine, men stort sett har det gått greit. Sist men ikke minst må jeg få lov å si at jeg trives svært godt i Plan og Teknikk. Et viktig element her er flinke fagfolk, åpenhet og godt miljø. Jeg vil også fremheve godt samarbeid generelt, blant annet ovenfor operative kraftverksavdeling og vassdrags og reguleringsanlegg. Til slutt, George, skal du få lov å komme med to utfordringer for kraftselskapet generelt. At vi løser våre oppgaver så godt at vi fortsatt er eiernes beste valg! Dersom det blir større utbygginger, at vi kan klare å skaffe oss kompetanse slik at vi får en sentral rolle i prosjektene. Tekst: Foto:
Finn Roy Bakken Gro Helene Tonstad
Side 10
Vannstandsobservasjoner og utvikling på vannstandsmåleutstyr. Flere har kanskje observert den nye duppedingsen som er montert utenfor Hovedkontoret? Dette er en av de ti nye dataloggerne som er kjøpt inn for å observere vannstanden. Ivar Skregelid er sjefen for disse loggerne, og her beskriver han utviklingen av vannstandsmåleutstyr gjennom tidene. De eldste vannstandsobservasjonene en kjenner til stammer fra Nilen og er flere tusen år gamle. I Norge ble de første regelmessiVANNMANNEN IVAR: Her står Ivar ved den nye loggeren som er satt opp ved Hovedkontoret. ge vannstandsobservasjonene startet i 1840 årene, men det Fra målestaver til limnigrafer finnes spredte opplysninger om storflommer tilbake Vannstanden måles enklest ved hjelp av en målestav, til 1600 tallet. Disse største flommene ble hugget i vannmerkeskala med centimeter inndeling. Da jeg fjell som storflommen ”Ofsen” i Glomma. Det var den begynte som felthydrolog i NVE i 1965, ble vannstadig økende utnyttelsen av vassdragene til ferdsel standsmålingene over hele landet avlest av observaog fløting som ga støtet til igangsettelse av mer omtører på vannmerkeskalaer. På den tiden ble vannfattende vannstandsobservasjoner. Fra slutten av 1800 årene ble det her i landet en rask økning i obser- merkeskalaene laget i tre på 2 meter, og ble laget av fangene på Botsfengselet. Vannstanden skulle avleses vasjonsstedene. Dette har sin forklaring i at utnyttelen gang pr. dag mellom klokken 12-13. sen av våre vannkraftsressurser startet på denne tiden. Hensikten med vannstandsobservasjoner Den primære hensikten med vannstandsobservasjoner kan være forskjellige. For skipstrafikk i elver og kanaler for sikker ferdsel, for vei, jernbane og industriplanlegging langs vassdrag er det viktig å få opplyst sannsynlige flomvannstander. I regulerte sjøer skal vannstanden observeres regelmessig for å kunne kontrollere at de fastsatte reguleringsgrensene overholdes. Ved de aller fleste målestasjonene for vannstandsregistrering er ikke selve vannstandsobservasjoner den primære hensikten. Vannstandsobservasjoner er en nødvendig betingelse for å bestemme et vassdrags vannføring. Dette er en meget viktig opplysning med tanke på kartlegging av ressurser av overflatevann.
Kort tid etter at jeg begynte i NVE ble det vanlig å montere selvregistrerende instrumenter for observering av vannstander. Disse instrumentene kalles limnigrafer og registrerer vannstanden kontinuerlig. Driftstiden kan være fra en uke til flere måneder. Limnigrafene ble tatt i bruk der det var vanskelig å skaffe observatør ofte langt fra folk og i høyfjellet. I NVE hadde jeg ansvar for et område fra Odda til Førde. I dette området var det planlagt mange store vannkraftutbygginger som Eidfjord, Aurland, SimaEidfjord, Lærdal og Jostedal. Det ble mye feltarbeid med bygging av målestasjoner, drifting, måling av vannføringskurver og bearbeiding av data for å sikre data til alle disse utbyggingene. Limnigrafene består i hovedprinsippet av en flotør
SideSide 11 11
Årgang 2010, nummer 4
som overfører vannstanden til en stift. Denne stiften markerer vannstanden på et skjema som er festet til en bevegelig trommel. Trommelen trekkes av et urverk og kurven som fremkommer på skjemaet kalles limnigram, og gir opplysninger om vannstandsobservasjonene i den tiden trommelen har vært i bevegelse. Oppfinnsomme konstruksjoner I NVE var det vanlig å bygge frostsikre kummer med hus over for måleutstyr. Dette var et forholdsvis stort og kostbart byggverk som skulle plasseres ofte høyt til fjells. Kollega H.J.Kristiansen fikk en blikkenslager til å lage et lite aluminiumhus med plass til limnigrafen og plasserte huset på et stigrør med 0,20 meter i diameter. Røret ble boltet fast i fjell og ved å fylle parafin i røret ble det isfritt. Dette var en svært enkel og god måte å skaffe vannstander på. Da jeg begynte i SK våren 1970 var H.J.Kristiansen med og monterte slike konsesjonspålagte målestasjoner. Vi brukte feisel og bor og håndboret hullene for boltene til feste av stigrørene. Enda står flere av disse stigrørene med de samme boltene. Dataloggerne har overtatt, men var i starten ustabile Da jeg var i NVE, ble det gjort mange forsøk med nytt utstyr for vannstandsregistrering såkalte dataloggere. Disse loggerne ble plassert ut for å erstatte limnigrafene, men det var store problemer med driften av disse loggerne. NVE mistet og fikk brudd i viktige observasjoner. Jeg bestemte meg for at i S-K skulle det bare brukes limnigrafer som ga sikre observasjoner. 20 stk. slike limnigrafer ble montert ut i hele vårt nedslagsfelt. I begynnelsen av 90-årene fikk vi henvendelse fra NVE om at de nå hadde funnet en amerikansk datalogger Sutron 8400 som de anbefalte oss å kjøpe. NVE kjøpte 100
stk. av disse loggerne som da kostet 60 000 kr. Per Magne Sinnes og jeg var på kurs og det ble til at S-K kjøpte 6 stk. Loggeren ble levert med Litiumbatteri som skulle drive loggerne i 5 år. Vi plasserte ut loggerne, men etter bare noen måneder sviktet strømtilførselen på flere av dem. Jan Magne Skåland målte strømforbruket og påviste at de brukte mye mer strøm en det de skulle. Vi monterte da solcellepanel på våre loggere og det virket. NVE skrotet alle sine Sutron-loggere. Våre loggere har gått bra, men for et år siden begynte disse loggerne å svikte. Fjernoverføring via GSM og satellitt-mobil. Vi har nå kjøpt ti nye loggere fra ABB. Disse loggerne fjernoverføres via GSM eler Iridium, satellitt-mobil. Loggerne har to sensorer for vannstandsobservasjon; flotør og trykkcelle, og driftes med solcellepanel. Syv loggere er nå montert og virker bra mens vi venter på sikker is for å plassere ut resten. Dataene overføres nå til driftssentralen hvor en har helkontinuerlig oversikt over vannføringen i feltene der disse målestasjonene står. Dette er konsesjonspålagte målestasjoner og dataene overføres til NVE. Levetiden for disse loggerne er vel ca. 10 år. Flere av limnigrafene vi nå skifter ut har gått i vel 40 år med samme urverk og virker like godt som da de ble tatt i bruk. De fleste har gått med månedsdrift, så jeg har skiftet ark noen ganger på disse. Tekst:
Ivar Skregelid
VERDIFULL BÅTLAST: Per Magne Sinnes har vært med Ivar og satt ut de nye loggerne.
Side 12
Markering på sentralverkstedet To bursdagsbarn og to påtroppende pensjonister. Det var anledningen for at i overkant 60 personer var samlet på sentralverkstedet en kald og flott novemberdag. Per Roald Haughom ble 60 år den 13. november, Per Risnes ble 70 år den 16. november, mens Torkell Netland og Torleif Ovedal i denne måneden takket for seg etter mange år i kraftselskapet. Til sammen 130 år i kraftselskapet ble oppsummert over marsipan-/sjokolade- og bløtkaker. George Hamm sa noen velvalgte ord til sine jubilanter, mens John Tore Ersdal takket Torleif og Torkell for god og mangeårig innsats. “Kunnskapsrik”, “godt humør” og “omgjengelig” var stikkord som gikk igjen for alle fire. Gaver, som de selv hadde valgt ut, ble overrakt (et par av gavene var allerede installert hjemme). Per Roald fikk et flott maleri av Elfrida Netland, Per Risnes fikk et stereoanlegg, Torleif en skjerm til datamaskinen og Torkell fikk sølvskjeer (et valg som ble tatt i samarbeid med Rita!). Jan Petter Kvelland og Per Eiesland avsluttet markeringen med noen ord på vegne av EL&IT og de ansatte på sentralverkstedet.
TRENGER IKKE GÅ OVER BEKKEN FOR VANN: Per Roald gikk over til naboen og fant dette nydelige maleriet som han valgte i gave.
Høyspenningen gratulerer jubilantene med den store dagen og ønsker de nybakte pensjonistene lykke til med en ny hverdag. Også Ola Sigurd Skreå går snart over i pensjonistenes rekker. Det vil bli avslutning for ham ved julelunsjen den 23. desember. Tekst og foto: Gro Helene Tonstad
STAUTE KARER: Per Risnes, Torkell Netland, Per Roald Haughom og Torleif Ovedal har til sammen 130 år fartstid i Sira-Kvina.
Side 13
Årgang 2010, nummer 4
Ventilasjonsanlegget i Åna Sira Det er i høst utført et omfattende arbeid på ventilasjonsanlegget i Åna Sira. Arbeidet inngår i et løpende prosjekt hvor alle kraftstasjonene skal oppgraderes i forhold til seksjonering og brannventilasjon. Samtidig blir det foretatt nødvendig rehabilitering og eventuelt andre ventilasjonstekniske forbedringer. Tidligere er Tonstad 1 og Solhom oppgradert, og til neste år står Roskrepp for tur. Bakgrunnen for prosjektet er at norske kraftstasjoner bygd på 70og 80-tallet gjennomgående ble for dårlig seksjonert. Brannspjeldene var få og dårlige, og det kunne være komplisert å tilbakestille dem. Løsningene for brannventilasjon var ofte ikke særlig gjennomtenkt. Det er også kommet nye branntekniske krav, for eksempel til seksjonering av trappeganger.
Ny filtervegg.
45 nye brannspjeld I Åna Sira er det nå montert ca. 45 nye brannspjeld med automatisk tilbakestilling. Trappegangene og de fleste rom er derved blitt egne brannceller. For å lette rømning og innsats er det anordnet en brannventilasjon som vil trekke friskluft inn adkomsttunnelen, videre gjennom maskinsalen og ut via en ny kanal og skinnetunnelen. Alle øvrige rom blir avstengt ved brann. Brannviftene kan stoppes og restartes fra et tablå ved ytre port. Den ventilasjonstekniske løsningen i Åna Sira er i hovedsak beholdt. Reguleringsspjeldene er skiftet til en type som skal styres av temperatursensorer koblet til det nye automatikkanlegget. Det er laget en ny og bedre filtervegg for inntaksluften. Alle viftene er skiftet og det er montert overvåking på disse og på filtrene. Ventilasjonen for turbinetasje og turbinkjeller er lagt om, forhåpentligvis forbedret, med egen vifte og avfukter for turbinkjelleren / sugerørskonusene.
Nye vifter i skinnetunnel.
Støyfri sone For kontoret er det montert vifte og varmebatteri. Samtidig er det også utført støyisolering ved å bygge et nytt rom i rommet. Kontoret burde nå bli en lun og rimelig støyfri sone. I Åna Sira oppstår et særlig ventilasjonsteknisk problem ved stor flom. Friskluften tas normalt inn avløpstunnelene, men når disse går fulle rives luften med utover og ventilasjonen bytter retning. Det har da oppstått et kraftig sug i adkomsttunnelen. For å bedre på dette og også for å bedre brannventilasjonen er det tatt ut nye store ventilasjonsåpninger ved ytre port. Disse forsynes med “blafrespjeld” for å hindre innsig av kald luft ved normaldrift. Ventilasjonsanlegget skal være ferdig satt i drift og innregulert før jul. Tekst og foto:
Geir Vårdal
Brannspjeld og filterkasse i relerom.
Side 14
Miljødesign av vannføringen i Kvina I 2011 skal Sira-Kvina gjennomføre et nytt, spennende prosjekt innen miljødesign. Målet er å få Kvina tilbake til en lakseelv med historisk sus. Det betyr en produksjon av laks over det dobbelte av det som er i dag. Lakseproduksjon måles i utvandrende smolt (unglaks som vandrer ut i havet for å gjøre seg fete for så å komme igjen og vandre opp igjen i elva for å gyte). For å komme opp i historiske verdier før-regulering og før sur nedbør inntraff må produksjonen økes med mellom 20 000 og 30 000 smolt. Det er en formidabel utfordring, men slettes ikke umulig. Fire innsatsfaktorer ligger til grunn: Vannslipp Homstøl Pr i dag er det et krav til slipp av minstevannføring tilsvarende 1,3 m³ om vinteren og 3,7 m³ om sommeren. Slippet er veldig lite dynamisk og ikke tilpasset en økosytemtilnærming. Med et slipp som er mer tilpasset laksens livshistore vil en trolig kunne redusere negative flaskehalser for produksjon av laks betydelig.
I prosjektet skal en derfor etablere en modell via byggekloss-metoden (figur 1) for å forsøke å finne de økologiske behovene og det rette miljødesignet på vannføringen. Ønskede vannføringsnivå etableres og de historiske vannføringsdataene brukes som utgangspunkt for ulike forslag for størrelse av et samlet vannslipp i Kvina. En slik modell vil være et viktig redskap. Slike vurderinger vil være en avveining mellom biologisk effekt og økonomiske og kraftproduksjonsmessige konsekvenser av vannslipp.
Årgang 2010, nummer 4
Side 15
Rafoss kraftverk med integrert laksetrapp Sira-Kvina kraftselskap har allerede sendt konsesjonssøknad på Rafoss kraftverk med integrert laksetrapp. Laksetrappa vil gi en ny lakseførende strekning fra Rafoss til terskelen på Narvestad på ca. 7 km. Totalt vil dette tiltaket alene kunne produsere mellom 11 000 og 21 000 smolt. Pr. i dag går imidlertid så mye som 70 % av utvandrende smolt i turbinene til Trelandsfoss kraftverk. Allerede neste vår er det planlagt å gjennomføre tiltak for å lede smolt vekk fra inntakskanal til kraftverket i Trelandsfoss. Vannpool fra Knabeåna og Solliåna ved en eventuell overføring Rafoss I forbindelse med en eventuell overføring av vann fra Knabeåna og Solliåna kan det være aktuelt å etablere en vannpool, jfr Building block method (figur 1). I prosjektet må en definere en ønsket størrelse på denne, og strategier for bruk av denne som reduserer de viktigste flaskehalsene for fiskeproduksjon knyttet til vannføring og vanntemperatur . Dette skal bidra til at den teoretiske produksjonskapasiteten (basert på produksjonsareal) utnyttes så godt som mulig. Biotopforbedrende tiltak Restaurering av habitat i eksisterende lakseførende strekning kan trolig øke smoltproduksjonen med mellom 3 500 og 5 200 smolt (NINA rapport 321). Det skal derfor utarbeides en samlet plan for gjennomføring av tiltak som kan øke produksjonen av androme fiskeslag som laks og sjøørret. Tiltak går på reetablering av oppvekstområder, samt etablering av gyteområder. Det kan også omfatte tiltak for å redusere terskelareal. GJØR KLART FOR LAKSEN: Reetablering av oppvekstområde for laks i Liknes
De beste hodene er med Med oss på laget har vi de beste hodene i fra forskningsprosjektet EnviDORR (miljødesignet drift av regulerte vassdrag) som er et delprosjekt i forskningssenteret CEDREN som Sira-Kvina er partner i.
På tre områder kan det bli nødvendig med ny datainnsamling eller nye analyser:
Fordeling og areal av potensielle (ovenfor Rafoss og ved fysiske endringer nedstrøms) og realiserte gyteområder (nedstrøms Rafoss) i hele vassdrag opp til Sagja.
Modellering, og eventuelt målinger, av vanntemperaturforhold i magasin og elvestrekningene.
Sammenheng mellom vannføring og vanndekt areal.
Viktig prosjekt Prosjektet vil være av stor betydning i forhold til en fremtidig revisjon av konsesjonsvilkår i Sira-Kvina. Videre vil resultatene fra et slikt prosjekt også kunne være avgjørende i forhold til om myndighetene kan forsvare en overføring av Knabeåna og Solliåna. Tekst og foto:
Per Øyvind Grimsby
GLADLAKS: Laksefiske på Gullestad.
Side 16
Glimt fra hverdagen: Arbeid på SF6- koblingsanlegg på Duge Eivind Skregelid og gjengen har den siste tiden arbeidet med et vedlikeholdsprosjekt på koblingsanlegget på Duge, der det var drivmekanismene på effektbrytere på SF6 - anlegget som fikk en overhaling. Anlegget har stått siden 1977, og var klar for en skikkelig gjennomgang. Oppgavene bestod i demontasje, rengjøring og skifting av pakninger, samt finne lekkasjer. Deretter skulle det fylles på olje, som måtte filtreres før påfylling. Eivind var prosjektleder, og kjørte prosjektet etter ny prosjektmodell utarbeidet av vår prosjektsjef Runar E. Lien. Med på laget hadde Eivind med seg Finn Jensen, Jonny Biktjørn, Kenth Jørgen Josdal, Ståle Seland, John Gilbertson, KONSENTRERT PROSJEKTLEDER: Eivind Skregelid i Arnstein Eie og innleid ingeniørkompetanse fra Alstom. aksjon på Duge. Svenske Hasse Egardson og tyske Karsten Frautchi syntes det var eksotisk å oppholde seg på vinterkledde Duge. Arbeidsspråket på prosjektet var engelsk, og i forkant hadde Eivind vært “føre var” og bestilt både engelsk og tysk oversettelse av skjema for SJA, slik at alle var innforstått med sikkerhetsarbeidet. Eivind brukte erfaringer fra tilsvarende prosjekt på Kvinen i 2009, og da undertegnede var på besøk lå han innenfor både tidsskjema og budsjett. Ikke verst for en fersk prosjektleder! Etter at prosjektet var ferdig oppstod det en lekkasje på en bryter, og denne måtte da demonteres og nye deler måtte bestilles fra Tyskland. Prosjektet ble fullført i uke 50. Tekst og foto:
Gunhild Fundal
Termografering av 22KV linjenettet. I følge forskriftene skal det foretas en toppbefaring av 22KV linjenett hvert 10. år. Sira-Kvina foretok denne befaringen med helikopter 25. og 26. november. Alle linjene ble termografert/filmet og det ble også tatt en visuell kontroll. Befaringen ble utført av Airlift og personell fra elektroverkstedet. Kraftselskapet har ca. 150 km med linjer og befaringen ble gjennomført på halvannen arbeidsdag. Tekst: Odd Inge Tjørhom HELIKOPTERUTSIKT: Toppbefaring av 22KV linjenettet.
Årgang 2010, nummer 4
Side 17
Tonstad kraftverk på HMS-tur 18. - 21. november var gutta i Tonstad kraftverk på HMS-tur til Praha. Her er en noen bilder fra turen:
GUTTA BOYS:
Avslapning på hotellet.
SIGHTSEEING: Fredag
var alle samlet til guidet tur gjennom Prahas mange severdigheter. Var det kaldt, Jørn?
Gjengen fra Tonstad hadde Vi hadde øynene oppe for øynene oppe for “god” HMS. “god” HMS. SIKKERHET PÅ TOPP?: SIKKERHET PÅ TOPP?:
BILTUR: Foran
Praha-borgen og katedralen. Noen gikk i timesvis for å komme frem, mens andre tok i bruk smartere løsninger.
Side 18
Sikkerhetsdagen 2010 I år som i fjor valgte verneombudene å ha den årlige sikkerhetsdagen i Sirdal kulturhus. Det ble en lærerik dag med varierte oppgaver og høyt engasjement også i år. Verneombudene, sammen med HMS-/kvalitetsrådgiver Gunhild Fundal, la ned mye tid og planlegging i forkant av denne dagen. Gunhild forteller at de er tilfredse med gjennomføringen av arrangementet. – Vi er stort sett fornøyde med opplegget. Noe kunne vi gjort annerledes, men dette tar vi med som lærdom til neste år, forteller Gunhild.
HENGER I STROPPEN: Egil Haughom demonstrerer for en engasjert gjeng..
Det var i alt 9 stasjoner som i overkant 60 deltakere rullerte mellom. Her var det gruppearbeid av forskjellig karakter, blant annet fallsikring, IT-sikkerhet, kjemikaliehåndtering, løfting og sikring av last, forenklet SJA og utslipp ytre miljø. Gruppene var aktive og engasjerte seg på alle stasjonene. Det var flere av de ansatte som var instruktører på de ulike postene. - Jeg observerte mange gode læreremner i aksjon, opplyser Gunhild, som selv har lang fartstid fra læreryrket. Etter lunsj var det duket for både “skjemt og alvor”. Da var det standup show med “Han Innante” som hadde fokus på psykisk helse. Han har turnert over hele landet og er kjent for sin folkelige humor, parodier og musikkinnslag.
TO TIDLIGERE FAGFORENINGSPAMPER: Hva er det Jone og Jan Inge pønsker på her, tro?
Nok en gang et meget godt gjennomført arrangement! Tekst: Foto:
Gro Helene Tonstad Gro Helene Tonstad/Gunhild Fundal
LÅTT OG LØYE: Ola Sigurd og de andre i salen fikk seg en god latter av ”Han innante”.
NÅ HAR VI HAN!: Gaute lå fastspent og var bekymret for at noen skulle ta prikkedøden på ham.
Årgang 2010, nummer 4
Side 19
To vinnere av årets HMS-pris Årets HMS-pris ble som vanlig utdelt på infodagen, og i år ble den fordelt på to likeverdige vinnere. IKT-gjengen og Jack Vidar Liland gikk helt til topps i den interne kåringen. HMS-prisen setter fokus på områder som bruk av verneutstyr, føring av UH, fremming av forbedrings- og sikkerhetstiltak, samt miljø- og psykososiale forhold. Vinnerne i år har utmerket seg på ulike fronter. Ingen hacking eller virus Kåre Flateland, Terje Johansen og Morten Ovedal fikk prisen på grunnlag av godt sikkerhetsarbeid for å hindre skade fra angrep og trusler fra internett. De er miljøbevisste med kildesortering av avfall, energiøkonomisering i datarom og papirreduksjon. I tillegg er de serviceminded og bidrar til et godt arbeidsmiljø.
VINNER 1: IKT-gjengen legger en slagplan for hvordan de skal bekjempe onde virus fra cyber Space— og hva de skal gjøre med årets HMS-premie.
En foregangsmann innen HMS Jack Vidar Liland på sin side driver et meget godt HMSarbeid gjennom jobben han gjør med å holde utstyr, verktøy og biler i god sikkerhetsmessig stand og innbydende for alle som bruker dem. Han er en foregangsmann når det gjelder sikkerhet, bruk av verneutstyr og verneklær. Han er helt konsekvent i alle sammenhenger. “Skal bare” eksisterer ikke i Jack Vidars språk. Også han er et viktig element i det sosiale miljøet på arbeidsplassen. Premien for HMS-prisen er som vanlig på 25 000 kroner, og den vil i år fordeles med en fjerdedel på hver av personene. Ingen av dem vet ennå hva de skal gjøre med premien, men begge parter har tydeligvis noen planer de ikke ville gå ut med.
VINNER 2: Jack Vidar Liland ble overrasket da han ble utnevnt som vinner av årets HMS-pris.
Intern informasjon Årets informasjonsdag bestod i år kun av intern informasjon fra de ulike avdelinger. Den nye logoen og hjemmesiden ble i tillegg presentert for første gang. Det var i overkant 80 påmeldte til den dagen i året flest ansatte er samlet på én gang. Tekst og foto:
Gro Helene Tonstad
STINN BRAKKE: De fleste ansatte var samlet på møterom Svartevann for å høre om året som gikk og planene fremover.
Side 20
Vellykket julebord Det begynner å bli en tradisjon at Sira-Kvinas julebord starter i Sirdal kulturhus med god mat fra Tonstadli, for deretter å fortsette videre med kaffe, kaker og dansemusikk på messen. Dette er en ordning de aller fleste er strålende fornøyde med, og en tradisjon man absolutt kan holde fast på. Rundt 140 ansatte, ledsagere og pensjonister så ut til å hygge seg rundt bordene på kulturhuset som for anledningen var pyntet med glitter og stjerner. Og gjengen fra Tonstadli sviktet heller ikke i år. Her var det mat for hver en gane og det smakte som vanlig fantastisk.
NISSEFIN AK&VE-GJENG: Svein Petter, Morten O. og Morten T. delte ut gløgg og bonger til festdeltakerne.
Etter mat, et par ganger med julekveldsvisa og noen ord fra Gaute, stod Ak&Ve for gavedrysset til de som har utmerket seg på en eller annen måte i løpet av året. Det var mye latter og begeistring i salen, og humøret var på topp da festdeltakerne dro videre med buss til messen. For en stemning det ble i kjelleren i år! Ak&Ve hadde leid inn en musiker som mange husker fra revyturen til Kristiansand i fjor, og det ble en stor suksess. Folk sang og danset, og koste seg rundt det medbrakte flygelet til de sene nattetimer. Ak&Ve-gjengen er meget fornøyde med gjennomføringen av årets julebord. – Vi har fått utrolig mye positive tilbakemeldinger. Det var en god stemning oppe ved kaffe og kakene, og pianomannen klarte å skape liv og røre i kjelleren. Det var hyggelig å se at så mange valgte å bli værende utover kvelden, forteller en fornøyd og nybakt formann i Ak&Ve, Morten Ovedal. Tekst: Foto:
Gro Helene Tonstad Gro Helene Tonstad/ Terje Johansen
YELLOW SUBMARINE: Per Tore Tronstad fikk kapteinslue og en gul ubåt til minne om ubåten som forsvant gjennom en tappeventil i Homstøl i sommer.
DYRENES VENN: Kenth Jørgen Josdal fikk en liten lekesau og en dyrekalender for heltedådig innsats da han hjalp flere sauer ut av en brennende bil.
Årgang 2010, nummer 4
Side 21
Årets juletre?
EFFEKTIVISERING PÅ STUMPENE LØS: Per Eiesland fikk lommelykt og skjerf som supplement til det nødvendige utstyret på toalettene på sentralverkstedet. Effektiviseringsideen om nedsenket temperatur og sensor på lysene på toalettene var å gå litt langt.
LINSELUS: Per Øyvind Grimsby fikk sminkeveske med tilbehør slik at han alltid skal kunne glitre foran fotografenes linser.
JULESTEMNING I TONSTAD KRAFTVERK: Gjengen i Tonstad har ingen problemer med å komme i julestemning når de har dette juletreet og se på hver dag. BYGGMESTER BOB: Jan Ole Omland fikk hammer og meisel slik at vassbygg-gjengen har utstyret klart når tappetunnelen, som de støpte igjen etter de var ferdige med den, skal åpnes igjen. Han kan kanskje få bruk for utstyret i det påbegynte huset i Kvinesdal også?
ORDEN OG DISPLIN: Gaute Tjørhom fikk en god gammeldags karakterbok som kan brukes som mal for hvordan orden og oppførsel skal dokumenteres.
Side 22
Terje Morten Øksendal er prosjektleder for den nye messen på Kvinen. Her kommer han med en liten rapport:
Ny mannskapsmesse på Kvinen På Kvinen går prosjektet framover, og følger greit framdriftsplanen. Det har vært en del utfordringer værmessig, med svært så kalde dager; -20° og vind. På de sureste dagene har arbeidsgjengen der oppe etterlyst både psykolog og prest, men nå er bygget nesten ferdig utvendig, og inne er det god varme. Isolasjonen er på plass, skilleveggene er satt opp, og gulvet på loftet er lagt. Det er et svært areal på loftet som ikke blir innredet i denne omgangen, vi lager et trapperom med dør for å stenge av inntil videre. For å beholde teleinstallasjoner i kjelleren valgte vi å beholde eksisterende etasjeskiller. Dette bød på noen utfordringer med tetting før taket var på, men det gikk bra med gode presenninger. Vi ble også noe “bundet” på plassering og utforming av trapp, kjellertrappa skulle beholdes der den var, men vi har funnet en akseptabel løsning, dog med noe lav takhøyde i trappeløpet til loftet. Ellers måtte vi i en langvarig søknadsprosess gå med på å fjerne terrasser og rekkverk som var planlagt for å få bygget godkjent. (Det tok nesten 2 år å få byggetillatelse..) Antennemasta måtte flyttes bakover og forhøyes for å beholde forbindelsen mot Støyrloknuten. I disse dager vil brøyting av veien inn opphøre, og fra jul blir det snøscootertransport som gjelder. Torv til taket er transportert inn, men kan ikke legges på før varmen kommer til våren. Elektrikere og rørleggere er i gang med rørtrekking, pipen er murt, ventilasjon og sentralstøvsuger er montert. Vi satser på ferdigstillelse ca. medio april, med som nevnt noen utvendig restarbeider. Etter pålegg fra kommunen må vi ikke plage diverse rødlistede fuglearter i hekketiden, og derfor kan det drøye litt før bygget er klart for overtakelse. Ellers har vi på denne jobben prøvd ut den nye prosjektprosessen, stort sett med positive erfaringer. Budsjettmessig ble det feilaktig basert blant annet riving og innredningsarbeider på loft som interne oppgaver, noe som ble vanskelig uten Porsmyrgjengen. Vi satser på flere soverom på loftet på et senere tidspunkt. Det har så langt vært en fornøyelse å være prosjektleder med så flinke fagfolk i sving, må berømme Sirdal Hytter og Hus. Ingen UH er registrert. Internt har våre ansatte også bidratt velvillig når det har vært behov. Tekst:
Terje Morten Øksendal
KRANGSELAG: Gjengen i Sirdal Hytter og Hus feirer at taket er tett.
Årgang 2010, nummer 4
Side 23
Konkurranse:
Hvor er dette?
Den som klarer å gjette hvor dette bildet er tatt vinner 10 flax-lodd. Svar sendes til Gro Helene på e-post (ght@sirakvina.no) innen 31. januar.
I forrige Høyspenningen viste vi et bilde av Johan Baade-Mathiesen og Rolf Dillner på en fjelltopp. Det er nå bekreftet en gang for alle at dette var Stakkhom med Josdal i bakgrunnen.
Foto: Terje Johansen
God jul!