Høyspenningen 03/10

03/10

Laksevennlig kraftverk Jakten på nye GWh Side 15

Flott markering for årets jubilanter Høstfest i nyoppussede lokaler Side 18

Er 5 millioner m³ stein nok?

Sira-Kvina kraftselskap må muligens ut med et tresifret millionbeløp til forsterkninger på dam Svartevann.

Side 5

I DETTE NUMMERET Lønnsoppgjøret 2010 ………………………………… 3 Geniale idéer skaper effektiv skrutid…………………4 Er 5 millioner m³ stein nok?...................................... 5 Tømming av 2 millioner m³ vann...………………….. 6 Rune og vassdragsryddegjengen………………….....8 Tømming av vannveisystem

Luftig befaring…………………………….………….....9 Harefarm i Rolf Tonstadsveg ……………………...... 10 Sikring av farlig vei ved Lundevann………............... 11 Gjentok suksessen fra i fjor…………………... ......... 12 Spreke birkebeinere…………………........................ 14 Laksevennlig kraftverk………………….................... 15 Ny logo og hjemmeside………………………........... 16 Generator 3 på nett igjen……………………............ 17 Sira-Kvina 50 år i 2013!……………….……............ 17 Flott marking for årets jubilanter….…………............ 18 Hvor er dette?.........……………………..................... 19

Rune og vassdragsryddegjengen

Høyspenningen endelig i papirform!

Det har kommet mange tilbakemeldinger fra både pensjonister og ansatte om at Høyspenningen ønskes i papirform.

Nå vil vi prøve å trykke Høyspenningen og håper dermed at flere vil lese nyhetsbrevet.

Spennende kraftkamp

Kom gjerne med tips og idéer til kommende utgaver.

Ros og ris mottas med takk!

Ha en god høst, alle sammen! Kos dere på jakt, under pleddet eller hvor det måtte være.

Gro Helene Tonstad

Fotomodell for en dag

Årgang 2010, nummer 3

Side 3

Lønnsoppgjøret 2010 Det lokale lønnsoppgjøret i Sira-Kvina er nå i havn og heldigvis ble det oppnådd enighet med alle foreningene. Det er nok delte meninger om resultatet selv om det ble et brukbart oppgjør sammenlignet med privat sektor.

I følge hovedavtalen skal lønnsoppgjør bygge på de fire kriteriene økonomi, produktivitet, konkurranseevne og framtidsutsikter. Sira-Kvina er organisert som et DA-selskap. I slike selskap er økonomien koblet direkte til eiernes økonomi uavhengig av selskapets egen økonomiske situasjon.

Lønnsoppgjør i Sira-Kvina blir da en litt merkelig prosess og stort sett et spørsmål om hvor store økonomiske belastninger eierne tåler, ikke så mye hva selskapet Sira-Kvina tåler. Heldigvis er det slik at våre eierrepresentanter er våkne for at vi må ha ytelser som gjør det brukbart attraktivt å jobbe her, ellers vil det gå ut over hvor godt vi klarer å foredle verdiene selskapet rår over. Uansett gjør disse spesielle forholdene det utfordrende for forhandlerne fra begge sider.

”Alle ledere skal personlig dele ut lønnsbrevet til sine ansatte...”

Siste fase i lønnsoppgjøret er å fastsette reguleringen for den enkelte. Mye er gitt av de generelle tilleggene som er avtalt i forhandlingene men en liten pot er avsatt til individuelle tillegg. Noe av dette må benyttes for å rette opp spesielle skjevheter i enkelte stillinger. Det som blir igjen skal fordeles individuelt ut fra vurdering av dyktighet. For første gang i år benytter vi et sett med kriterier i denne vurderingen for å få en mest mulig lik behandling av alle ansatte. Vi har selvsagt også gjort individuelle vurderinger før, men jeg er ikke sikker på at vi da har brukt samme kriterier og karakterskala. Kriteriene vi nå benytter er følgende: Personlig innsats og resultatoppnåelse Ansvar, holdning og adferd Personlig utvikling Innsats og resultat skal telle mest men holdninger og adferd er også viktig. Vurderingen er enkel. Er prestasjonene som forventet, over forventet eller under forventet?

Alle ledere skal personlig dele ut lønnsbrevet til sine ansatte og samtidig orientere kort om vurderingen som er gjort. Jeg har bedt lederne om å notere seg spesielle resultat, holdninger, adferd eller lignende som avviker fra forventningene, slik at de kan være mest mulig konkrete i sine tilbakemeldinger. Dette har to hensikter. Først og fremst er det gøy når lederen har lagt merke til det flotte man har gjort og da får man forhåpentligvis lyst til å gjøre mer av det samme. Er tilbakemeldingen den motsatte, har det også en positiv hensikt. Min erfaring er at ansatte ofte kan være helt uvitende om at lederen egentlig ikke er helt tilfreds med prestasjonene. Da er det mye bedre at lederen er tydelig og gir medarbeideren anledning til å korrigere kursen. Samtidig får man jo også anledning til å forklare seg og oppklare eventuelle misforståelser.

Selvsagt kan det være ubehagelig og ikke minst overraskende å få korreks når man egentlig tror man gjør en grei jobb, men jeg tror åpenhet og ærlighet er det beste i det lange løp, både for arbeidsmiljøet og bedriftens prestasjoner.

Gaute Tjørhom

Side 4

Geniale idéer skaper effektiv “skrutid” I mai oppdaget stasjonsbetjeningen i Tonstad kraftverk problemer med kuleventilen på aggregat 4. De fikk ikke smurt lageret på pådragssiden, og da var det bare å brette opp armene for å finne feilen.

Planen var å ta opp kuleventilen på gulvet, men pga. statorjobben på generator 3 var det for liten plass til at dette kunne gjøres.

Etter at mekanikerne, med John Gilbertson i spissen, hadde vært inne og sett litt på saken, ble de enige om å prøve å finne feilen ved å demontere torus, stempelhus, pådragsarm og lager uten å løfte opp kuleventilen.

Spesialverktøy måtte til Dette var aldri gjort før, så det var ekstra spennende da feilen ble funnet. Selve bronselageret hadde vridd seg inne i lagerhuset, og smørehullene passet ikke lengre overens. For å klare å demontere lageret, uten å demontere ventilen, måtte “mekken” vri litt på hjernemassen for å konstruere et spesialverktøy for å få dette til. Nytt lager ble levert av Rainpower og monteringen gikk som en drøm.

Vi kan takke gutta på mekken for at aggregat 4 ble driftsklar 3 uker før tiden, da jobben ble gjort uten å heise opp kuleventilen. Dette kaller vi effektiv skrutid!

Tekst: Geir Åsbjørn Ovedal

ARKIVBILDE AV KULEVENTIL: Det som her er malt med gult, ble demontert nede i kjelleren, hvor man ikke kommer til med kran.

Årgang 2010, nummer 3

Side 5

Er 5 millioner m³ stein nok?

Sira-Kvina kraftselskap må muligens ut med et tresifret millionbeløp til forsterkninger på dam Svartevann. Dammen oppfyller ikke krav til beredskapsmessig sikring i henhold til ny damforskrift, og NVE puster nå kraftselskapet i nakken.

Ca 5 millioner m³ med stein demmer i dag opp i Svartevannsmagasinet som det på slutten av 70 tallet tok 3 sesonger å bygge. På den tiden var ENORME DIMENSJONER: Det er fyllingsdammen. dette Nord-Europas største fyllingsdam, en konstruksjon som demmer opp nærmere 1400 millioner m³ med vann når magasinet er fullt.

litt av et syn når man står ved damtåa og titter opp på

I den senere tid har ord som terror og sabotasje kommet mer og mer på dagsorden. Dette har ført til nye regler og forskrifter som også preger vannkraftbransjen. I den nye damsikkerhetsforskriften som ble gjort gjeldende fra 1.1.2010 fremkommer følgende krav: “For dammer i konsekvensklasse 4 skal bredden av topp dam være minst 6,5 meter”… og “for alle fyllingsdammer i konsekvensklasse 4 skal topp dam ligge minimum 6 meter over Høyeste regulerte vannstand (HRV)”.

Kostbart i tillegg til store miljøutfordringer Svartevassdammen er i konsekvensklasse 4 med en topp dam på 5,5 til 7 meter bred og en høyde over HRV på 4,5 til 5 meter. Vi har med andre ord ikke marginene helt på vår side. Noen få meters forsterkning kan kanskje ikke virke så mye, men når alt kommer til alt vil et forsterkningsarbeid komme på tresifferet millionbeløp. Dette i tillegg til store miljøutfordringer.

”...en sannsynlighet på 0,0018 % for et angrep på Svartevanndammen...”

For mange kan nok et slikt tiltak virke unødvendig, spesielt når ROS-beregninger viser en sannsynlighet på 0,0018 % for et angrep på Svartevanndammen. Sira-Kvina tar selvfølgelig NVEs sikkerhetskrav til etterretning og møter sikkerhetskravet på Svartevanndammen med flere alternative løsninger. Om løsningen blir senking av HRV eller forsterkning av nedstrøms damside er foreløpig uklart.

Sikrest i verden Avslutningsvis kan det nevnes at NVE opplyser at norske dammer er blant de sikreste i verden. I Norge har vi ca. 330 store dammer og ingen av disse har hatt dambrudd. (En stor dam defineres som 15 meter høy eller mer.) Det har tilbake i tid riktignok forekommet dambrudd i Norge, men det har forekommet på mindre dammer som ble bygget etter helt andre prinsipper og materialer enn dagens dammer.

Tekst og foto: Runar Emberland Lien

Side 6

TOMT FOR VANN: Bilde fra normalt vannfylt tunnel.

Tømming av 2 millioner m³ vann I fellesferien ble et av årets største prosjekter, med henhold til antall involverte, gjennomført i Sira-Kvina kraftselskap. Tilløpstunnelene til Tonstad kraftverk ble da tømt med den hensikt å fullføre tilkoblingen til Øksendalsoverføringen, kombinert med inspeksjon av tunnelen og tilhørende installasjoner.

Rolv Guddal var prosjektleder for tømmingen og John Tore Ersdal var leder for sikkerhet i vannveien. Rolv forteller at prosjektet gikk stort sett etter planen, med unntak av noen få komplikasjoner og en registrert Uønsket Hendelse (UH). - En av inntakslukene på Homstøl havarerte opptrekkssystemet, slik at luken ikke kunne lukkes. Dette medførte en forsinkelse på 4 dager, sier Rolv. UHen var lukking av den ene inntaksluken til sandfanget. Hendelsen kunne fått konsekvenser, men ble heldigvis oppdaget i tide.

UT I BÅT: Stenging av overføring fra Handeland til Ousdal.

Mange i sving Det oppstod ingen farlige situasjoner i prosjektperioden, og vanntapet var svært begrenset. Prosjektet varte i 32 dager og mange ansatte og sommerhjelper var i sving både sent og tidlig. - Det var en god innsats av alle ansatte, spesielt gjengen på Porsmyr, mekanisk verksted og Kraftstasjonsområde Sør, sier

Årgang 2010, nummer 3

Side 7

prosjektlederen.

Det er 13 år siden forrige gang det ble gjennomført inspeksjon av tunnelene. Årets inspeksjon viste at tunnelene var stort sett i god stand, med observasjon av noen mindre ras og blokker. Tidspunktet for prosjektet ble valgt ut i fra sannsynlighet om minst vanntap.

Planlegging i ¾ år Planleggingen av prosjektet startet høsten 2009, og en stor Sikker Jobb-analyse (SJA) ble foretatt før prosjektet gikk i gang. Ved nedkjøring ble blant annet vannmengden i tunnelsystemet beregnet for å forsikre seg om at alt vann var ute. På spørsmål om det var noe spesielt de tok lærdom av under prosjektperioden, forteller Rolv at vil må ta lærdom etter UHen som oppstod. – Vi fikk god hjelp fra rapporten fra 1997, og ser at det er særdeles viktig å utføre slike prosjektrapporter. Vi fant også ut at det ikke var godt nok system på beredskapen i forbindelse med inspeksjonen, så dette må forbedres til neste gang, forteller Rolv.

INSPEKSJON: Her inspiseres varegrind i sandfanget.

OVER TIL VENSTRE: UNDER TIL VENSTRE:

Inntak Ousdal Rigging av lys

Tekst: Gro Helene Tonstad

OVER TIL HØYRE: UNDER TIL HØYRE:

Skalluke Homstøl Utkjøring av masser (totalt ca.

1800 m³)

Side 8

Rune og vassdragsryddegjengen sommeren 2010 Det vanket kake og godord på Rune og resten av gjengen etter at ryddingen av flomløpet på Trelandsfoss var ferdig gjennomført i juni.

Rune er en god skolemester for sommervikarene som deltar i vegetasjonsryddingen i vassdragene. Det er alltid god stemning og arbeidslyst som preger dagene i teamet. Sommervikarene får (i tillegg til kakespising) opplæring i bruk og stell av motorsag, motorryddesag og annet arbeid i forbindelse med vegetasjonsryddingen. Sikkerhet er alltid i førersetet. SiraKvina får igjen innsats, tæl og resultater i form av ryddet areal.

Kraftig gjengroing Store arealer blir hvert år ryddet for trevegetasjon. Mindre vann i kombinasjon med betydelig økte nitrogenmengder fører til kraftig gjengroing i både Kvina og Sira.

Kraftselskapet har et ansvar i å holde elveløpet fritt for vegetasjon. Dette er viktig for at vassdraget skal være i stand til å svelge unna når storflommen kommer. Busk- og trevegetasjon virker nærmest som demninger på vannstrømmen, og fører til mer oversvømmelse enn nødvendig. Samtidig er det et estetisk aspekt med ryddingen. De fleste opplever det som negativt når elvebankene er grodd igjen med tett bjørkeskog.

”NAM NAM”: Her er det Rune som får kake for utmerket innsats i Trelandsfoss, Kvina. Øyvind Hompland og Hrorar Fintland tar en velfortjent pust i bakken.

Forsøker å komme à jour.

Det har vært et betydelig etterslep på denne driftsoppgaven. De siste årene har vi forsøkt å komme à jour slik at en kan komme inn i en syklus med mer regelmessig hogst omkring hvert 5.-7. år på de mest utsatte områdene. Kraftselskapet har også hatt veldig god hjelp fra Agder linjerydding med Roald Klungland på enkelte områder.

Andre områder som blir ryddet denne sommeren er Omlid og Lunde. Vi begynner å se et lys i tunnelen nå takket være god innsats fra Rune og resten av skogryddegjengen.

De gjør en kjempejobb!

Tekst og foto:

Per Øyvind Grimsby

FLITTIGE SOMMERHJELPER: Hroar Fintland og Oddbjørn Heiland har ryddet ”parkskog”.

VEGETASJONSRYDDING PÅ LUNDE: Flomkapasiteten er sterkt redusert.

Side 9

Årgang 2010, nummer 3

Luftig befaring Tirsdag 2. september dro Anders Løyning, sammen med Per Franing fra Norconsult og Peder Ronny Sødal fra Mika, på befaring av bekkeinntakene til Øksendalsoverføringen. Helikopter ble benyttet for å komme seg til de ulike bekkeinntakene.

Det var en nydelig dag for helikopterkjøring, så det ble en flott tur i det fri! Og bekkeinntakene var det heller ikke mye å plukke på, det var kun detaljer som gjenstår før alt er klappet og klart til bruk.

INSPEKSJON: Anders er fornøyd med konstruksjonen av bekkeinntak Åsmundsvatn.

Nærmer seg slutten Staben fra Mika er nå betydelig redusert i Ovedal, det er for øyeblikket 8-10 mann som jobber på anlegget i motsetning til rundt 30 på det meste. Arbeidet som gjenstår er betongarbeid på tunnelvegger, montering av tverrslagsport, samt etablering av kulvert i Føreåna.

I midten av oktober skal alt arbeid være fullført og tunnelen kan da fylles med vann.

Tekst og foto:

Gro Helene Tonstad LUFT UNDER VINGENE: Per Franing fra Norconsult nyter utsikten mens Anders og Peder Ronny passer på at pilotene trykker på de rette knappene .

Side 10

Harefarm i Rolf Tonstadsveg

GOD PLASS FOR HARPUS: Harene har et stort bur å bolte seg i. I bakgrunnen er Andrea i full vigør.

Kenth Jørgen Josdal og Eivind Skregelid har fått seg husdyr av den litt uvanlige sorten. De har nemlig startet med hareoppdrett i hagen til Kenth Jørgen. Her har de fire harer i bur som skal fungere som avlsharer. Ungene de får skal settes ut i skogen eller selges til andre hareentusiaster.

og Dyx er kalt opp etter Kenth Jørgens foreldre og Carina er oppkalt etter Eivinds samboer. Den siste haren, Andrea, er oppkalt etter Andreas Netland som fanget den.

– Det er den eneste haren med sirdalsblod, og den er mye villere enn de andre som kommer fra en oppdrettsgård på Kvås, forteller Kenth Jørgen.

Harene stelles med omsorg og kjærlighet av de to hareekspertene. De får jevnlig friskt vann og har et variert kosthold som består av blant annet kaninpellets, høy, selje, osp, vier og rogn. Harene er oppkalt etter eiernes familiemedlemmer. Fredrikke

Hekta på jakt Eivind og Kenth Jørgen driver også med mår- og revefangst i sammen. De får skuddpremie på dyrene og sender skinnet fra måren inn til Oslo skinnauksjoner. Kenth Jørgen er ingen ivrig jeger, men Eivind må kalles over gjennomsnittet interessert i jakt. Han farter land og strand for å fange både stort og smått. I fjor var han blant annet i Canada og skjøt bjørn, og tidligere i høst dro han til Finnmark for å jakte på ryper. Ferden går snart videre til Polen hvor villsvin og hjort står på menyen.

Harer får tre kull i året, og det forventes at Carina, Fredrikke og Andrea får sine første kull til våren.

- Da kommer vi med salgsannonse i Høyspenningen, flirer de to gode naboene.

FRYSEVARE: Eivind og Kenth Jørgen viser stolt frem mårfangsten som lagres i fryseboksen.

Tekst og foto:

Gro Helene Tonstad

SideSide 11 11

Årgang 2010, nummer 3

Sikring av farlig vei ved Lundevann Veien fra Åna-Sira sentrum til Lundevann er nå sikret med ca. 100 meter autovern. Veien, som går forbi dam Lundevann og over inntaket til Åna-Sira kraftverk, er smal og går rett ned i vannet på den ene siden. Det var ingen sikring fra før, og det var et farlig sted å kjøre utfor veien, selv med liten fart. Veien er åpen for alminnelig ferdsel, og brukes blant annet av ansatte i Sira-Kvina, turgåere og til båtutsetting i Lundevann.

Avdeling Vassdrag og reguleringsanlegg har et løpende prosjekt som heter “Sikringstiltak av hensyn til allmennheten”. Hensikten med dette prosjektet er å sikre kraftselskapets anlegg som er tilgjengelige for alle, slik at ingen utilsiktet utsettes for fare på eller ved anleggene. Slik sikring av egne anlegg er for øvrig en lovpålagt plikt Sira-Kvina har som regulant.

Stasjonspersonalet i Åna-Sira kraftverk er fornøyde med at dette farlige stedet nå er sikret.

Tekst og foto:

Jan Kåre Kvinlaug

SITTER TRYGT: De tre ånabuene sitter trygt på det nye autovernet.

FØR OG ETTER: Nødvendige sikringstiltak er gjort ved dam Lundevann.

Side 12

Gjentok suksessen fra i fjor Spenningen var til å ta og føle på da Kraftkampen gikk av stabelen under årets Sirdalsdager. De sporty deltakerne gjorde en hederlig innsats og lagde god underholdning for publikum.

Etter suksessen fra i fjor bestemte SiraKvina seg for å arrangere Kraftkampen også i år. Fjorårets kraftkamp var for et pilotprosjekt å regne, da det kun var de to skolene i Sirdal som konkurrerte. I år ble også 5 skoler i Kvinesdal invitert til å delta, og det var til sammen 7 lag som stilte på startstreken.

BORDTENNISBALL OG HÅRFØNER: Laget fra Tonstad skule hadde teknikken inne da de førte tennisballene ned i trakten ved hjelp av hårføner. Ledningen klusset seg i midlertid til mot slutten av oppgaven, men laget klarte med nød og neppe å komme seg videre til neste runde.

KAOS I REKKENE: Det var lettere trengsel da alle lagene samtidig skulle fylle vann i pappkrusene fra dunkene.

Engasjerte elever Alle lagene hadde i forkant av Kraftkampen hatt prosjektarbeid om kraftselskapet. Flotte plakater og modeller ble utstilt på standen til Sira-kvina. Øvelsene elevene konkurrerte i var varierte og spennende for publikum. Lagene ble utfordret på både praktiske og teoretiske øvelser, og samarbeidsevnene ble virkelig satt på prøve.

Side 13

Årgang 2010, nummer 3

Liknes skole gikk i land med seieren og slo Tonstad skule i superfinalen. De to lagene fikk en premie på henholdsvis 4000 og 2000 kroner.

Tidlig rekruttering Sira-Kvina kraftselskap har selv tatt initiativ til å arrangere Kraftkampen for elever i 7. klasse i Sirdal og Kvinesdal. Kraftselskapet håper at et slikt arrangement kan bidra til at skoleungdommen får kjennskap til Sira-Kvina kraftselskap, og at de dermed kan tenke seg en framtid i bedriften.

PÅ STANDPLASS: Store og små besøkte Sira-Kvinastanden.

Opplegget bidrar også til å sette fokus på, og skape interesse for ren energi, slik at den oppvoksende generasjon blir oppmerksom på vannkraftens betydning, både lokalt og nasjonalt.

God markedsføring Lærere, deltakere og tilskuere var godt fornøyde med opplegget som Team Works arrangerte for kraftselskapet. Det strålende været bidro til at mange tok turen innom Kvæven hvor SiraKvina virkelig fikk satt navnet sitt på dagsorden.

Tekst og foto:

Gro Helene Tonstad

VINNERNE: 7. klasse fra Liknes skole gikk av med seieren.

13

Side 14

GOD DRIV: Terje Morten imponerte med en sterk 98. plass i sin klasse hvor det av alt var 760 med.

UTROLIG MORO: Til tross for noen tøffe kilometer mot slutten av løpet , var dette noe av det morsomste Terje har vært med på.

SPREK SIRDØL: Espen har funnet seg en perfekt rygg som han fulgte lett gjennom hele løpet :-)

Spreke birkebeinere En strålende helg på Lillehammer med flott natur, og et arrangement som gikk knirkefritt fra start til mål! Det er bare å legge seg i trening og bli med til neste år.

I alt 11 000 deltakere var påmeldt på Birkebeinerløpet i år. Fra start for Sira-Kvina kraftselskap stilte Espen Omlid, Terje Morten Øksendal og Terje Johansen. Etter helgen sitter de tre løperne igjen med kun positive opplevelser fra turen. De er imponerte over rammen rundt løpet, og hvor gode arrangørene er til å organisere. Alt var helt perfekt.

Alle tre er fornøyde med selve løpet, og Terje Morten og Terje klarte merket med god margin. Så nå er målet til neste år å fylle opp hele bussen med ansatte.

De som vil være med til neste år må bare komme til Sira-Kvina BIL allerede nå. Dette er et turløp som alle klarer, og for de som vil ha det litt kortere, kan man løpe halvbirken som er 10 km.

Tekst: Terje Johansen

Årgang 2010, nummer 3

Side 15

Laksevennlig kraftverk 2. september ble det sendt konsesjonssøknad på bygging av Rafoss kraftverk i Kvina. Prosjektet er et ledd i Sira-Kvinas GWh-jakt med mål om 220 nye GWh innen år 2020. Prosjektet har allerede i prosjektprosessen blitt godt mottatt av kommune, Fylkesmann og Direktoratet for naturforvaltning (DN).

Kraftverket vil utnytte restfeltet fra Kvina med et fall på ca. 45 meter mellom Stegemoen og terskelbassenget på Rafoss.

Kraftverket er et rent elvekraftverk, uten reguleringsmagasin, og bygges på egen eiendom.

Kraftstasjonen planlegges bygd med tre aggregat med en turbineffekt på 14,4 MW. Kraftverket vil gi en årsproduksjon på ca. 34,5 GWh, og tilsvarer en Øksendalsoverføring.

Integrert laksetrapp I prosjektet er det også planlagt en integrert laksetrapp. I stedet for å vente passivt på et eventuelt pålegg fra DN, har Sira-Kvina valgt å se på muligheter for å få til et prosjekt som ivaretar ønsker om oppgang for laks i Rafossen, utvandring av laksesmolt på våren og samtidig nytte fallet i kraftproduksjon.

MER ENERGI OG MER LAKS: Sira-Kvina kraftselskap vil utnytte Rafossen i jakten på nye GWh.

Av tekniske løsninger er det gjort valg som muliggjør oppvandring av laks på en svært god måte. Per Øyvind Grimsby, prosjektleder for Rafossprosjektet, forteller at inntaket på laksetrappen legges til utløpet av kraftverket, og på den måten utnytter man laksens generelle adferd med å vandre der strømmen er sterkest. - Utfordringen kan ofte være å få laksen frivillig inn i en kunstig laksetrapp. En kombinert løsning med kraftverk og laksetrapp er meget gunstig da laksen lures inn i trappen, sier Per Øyvind. Det skal bygges en egen tunnel for laksetrappen på 330 meter med et tverrsnitt på ca. 12 m².

Dessverre er innmating av strøm på nettet en utfordring, som unødig forsinker prosjektet. Det jobbes med å finne løsninger med Agder Energi Nett. Det er imidlertid forventning om rask saksbehandlingstid . Dette på grunn av at kraftselskapet mener prosesser med berørte parter i forkant har vært positive og det er valgt svært gode tekniske løsninger i prosjektet.

Realistisk byggestart for prosjektet er i 2013.

Tekst: Foto:

Per Øyvind Grimsby/Gro Helene Tonstad Per Øyvind Grimsby

Side 16

OVER:

Jonny Biktjørn, Geir Åsbjørn Ovedal og Morten Tonstad stilte sporty opp på fotoshoot.

UNDER: Runar Lien og Morten Tonstad ”jaktet” ivrig for fotografen, mens Terje Johansen prøvde fiskelykken foran kamera.

Ny logo og hjemmeside Tiden er inne for et ansiktsløft på imaget til Sira-Kvina, og i den forbindelse er det satt ned en prosjektgruppe som jobber med modernisering av bedriftens logo og et splitter nytt design av hjemmesiden.

I den sammenheng er et variert bildegalleri nødvendig , og det var flere som sporty stilte opp da prosjektgruppen trengte modeller til oppdraget.

Fotograf Kimm Saatvedt med medhjelper kom fra Oslo for å ta bildene som skal brukes på den nye hjemmesiden, til brosjyrer og ulike annonser.

Den nye logoen blir lansert på infodagen i desember.

Tekst og foto: Gro Helene Tonstad

Årgang 2010, nummer 3

Side 17

Generator 3 på nett igjen I Tonstad kraftverk er det mange store prosjekter å henge fingrene i. En av de siste store jobbene har vært skifte av stator på generator 3. Etter en lang stopp er generatoren endelig på nett igjen.

Etter flere feil og tilstandsvurderinger på viklinger ble det i 2006 bestemt å skifte komplette statorer på generatorene 3 og 4 i Tonstad. I desember 2006 inngikk kraftselskaper kontrakt med ALSTOM for levering av 2 nye statorer, levering i 2009 og 2010. Per Roald Haughom har vært prosjektleder for revisjonen, og forteller at prosjektet ble gjennomført som planlagt.

Alstom startet arbeidet i oktober 2008 og siste generator var i drift september 2010, hvert av aggregatene var ute av drift i ca.5 måneder.

Prosjektet var en kostbar affære på flere titalls millioner, i tillegg til interne kostnader på fire årsverk.

- Dette var et stort prosjekt og Alstom gjorde en fantastisk flott og god jobb. Prosjektet hadde i tillegg 0 skader, sier Per Roald fornøyd.

Han legger også til at det har vært et godt samarbeid mellom Alstom og ansatte i Tonstad kraftverk, noe som også Alstom har gitt tilbakemeldinger om.

Tekst: Gro Helene Tonstad

GODT JOBBET: Stator 4 er komplett og heises på plass.

Sira-Kvina 50 år i 2013!

4. oktober 1963 ble Sira- Kvina kraftselskap stiftet, og fyller dermed 50 år i 2013. Fra styrets side er det ønske om at jubileet markeres på en verdig måte.

I den forbindelse er det satt ned en arbeidsgruppe som skal bistå administrasjonen i planleggingen av dette arbeidet.

Gruppen består av Nils Arne Røiseland, Salve Stuhaug, Lars Audun Fodstad, Morten Ovedal, Gro Helene Tonstad og Gunhild Fundal. De skal i første omgang komme med ideer til markering. Disse idéene skal så styrebehandles, og i neste omgang skal aktuelle tiltak kjøres som prosjekt.

Gruppen er god i gang med arbeidet, og sikter mot et bredt arrangement som skal omfatte både ansatte, innbyggere samt andre aktører. Gruppen har allerede hatt en “idedugnad”, og tar og gjerne imot forslag fra ansatte til arrangement og tilstelninger.

Tekst: Gunhild Fundal

Side 18

STOLTE KARER: Finn Roy Bakken (f.v.), Rune Tonstad, Vidar Stornes Midtbø, Jon Ovedal, Per Eiesland, Asbjørn Ousdal og Ivar Skregelid var festens jubilanter. Jan Inge Bakken er også jubilant i år, men var ikke til stede på festen.

Flott markering for årets jubilanter Fredag 8. oktober var det klart for årets høstfest på Sira-Kvina. I år var det hele 8 jubilanter, og Ak&Ve kunne i tillegg invitere til fest i nyoppussede lokaler.

Det var Tonstadli som serverte årets middag som bestod av et rikelig koldtbord med både kalde og varme retter. Drøye 80 personer tok turen til messen denne nydelige oktoberkvelden for å feire jubilantenes store dag, spise god mat og hygge seg sammen med gode kolleger.

I år var det jubilanter av alle slag. Jon Ovedal og Vidar Stornes Midtbø var kveldens 25-årsjubilanter. Finn Roy Bakken, Rune Tonstad, Per Eiesland og Asbjørn Ousdal fikk Medaljen for lang og tro tjeneste fra Norges Vel, med sine 30 år i selskapet, mens Ivar Skregelid og Jan Inge Bakken kan briljere med 40 år for Sira-Kvina. Sistnevnte var ikke til stede på festen, da han, og vår faste musiker Anders Løyning, var på tur “over there” med Lindesnes trekkspillklubb.

Etter middagen tok de fleste turen ned i baren for å se på de nye omgivelsene. Med ny danseparkett og innleid musiker var det virkelig lagt til rette for en svingom.

Ak&Ve sier seg fornøyd med gjennomføringen av årets høstfest, og minner alle om at julebordet er fredag 3. desember. Sett av datoen allerede nå!

Tekst og foto: Gro Helene Tonstad

Side 19

Årgang 2010, nummer 2

Hvor er dette?

Dette flotte bildet av Johan Baade-Mathiesen og Rolf Dillner henger nå i baren som utsmykning. Det store diskusjonstemaet på høstfesten var hvor dette bildet er tatt.

Mange mener det er Stakkhomfjell med Josdal i bakgrunnen, mens noen mener det er Rekevik man ser i det fjerne. Har du noen andre tips?

Side 20

Foto: Runar Emberland Lien

Ha en fin høst!