Issuu

EN OVERSIKT OVER REVISJONEN HVILKE TILTAK SOM SKAL GJENNOMFØRES VED REVISJON AV KONSESJONSVILKÅR

se mer info på: www.kvinesdal.no/Kvina

Vi håper denne brosjyren vil hjelpe d til å sette deg inn i revisjonsprosesse relevante og gode innspill i høringspr

deg som innbygger en slik at du kan gi rosessen.

En oversikt over revisjonen

INNLEDNING Denne brosjyren er utarbeidet av Sira-Kvina kraftselskap på oppfordring fra Fagråd for fisk i Kvina for å gi en kort oversikt over de tiltak som er planlagt i forbindelse med revisjon av konsesjonsvilkår av Sira-Kvina anleggene for det som angår Kvinesdal kommune. Det er også under utarbeidelse et digitalt kart på www.kvinesdal.no/kvina hvor en kan gå inn å se hvor de ulike tiltak er planlagt. Sira-Kvina har utarbeidet et eget

og utfordringer i vassdragene,

revisjonsdokument som gir en

samt å få frem behov for kunns-

mer utfyllende forklaring på

kap og tiltak. Utgangspunktet for

naturtilstand, hydrologi og kraft-

brosjyren er den frivillige revisjon-

produksjon etter 50 års regulering

savtalen mellom Kvinesdal kom-

Sira-Kvina kraftselskap har sammen med vertskommunene arbeidet mot et felles mål om å oppnå en enighet om fremtidige

mune og Sira-Kvina kraftselskap, og det er derfor et forbehold om at denne avtalen signeres av begge parter.

konsesjonsvilkår. Sira-Kvina

Vi håper denne brosjyren vil

kraftselskap har valgt å ha en tett

hjelpe Kvinesdals innbyggere

dialog med vertskommunene,

med å lettere kunne sette seg inn i

fylkesmannen, elveeierlagene

revisjonsprosessen for Sira-Kvina

og fiskeforeningene, organisert

kraftselskap slik at de som ønsker

gjennom egne fagråd og kontak-

det kan gi relevante og gode inn-

tutvalg. Dette har vært en svært

spill i høringsprosessen.

viktig arena for å få kartlagt krav

o/U PROSJEKTENE O/U-prosjektene gir et større handlingsrom i forhold til å gjøre betydelige miljøforbedringer. De viktigste O/U prosjektene er Knaben-Solliåna og Rafoss.

En oversikt over revisjonen

VINN - VINN I tråd med OEDs retningslinjer for revisjon av konsesjonsvilkår har en hatt en vinn-vinn strategi med en målsetning om å realisere mer fornybar energi gjennom O/U-prosjekt og samtidig betydelig bedre miljøforhold og muligheter for utøvelse av friluftsliv i reguleringsanlegget. De viktigste O/U- prosjektene i Kvinavassdraget er Knaben-Solliåna og Rafoss. O/U-prosjektene gir et større handlingsrom i forhold til å gjøre betydelige miljøforbedringer.

SAksbehandling NVE behandler sak på grunnlag av et såkalt revisjonsdokument som utarbeides av Sira-Kvina. Endelig vedtak

Sira-Kvina har i samarbeid med Fagråd for fisk i Kvina lagt ned et betydelig arbeid i å dokumentere miljøforholdene i Kvina sammen med de fremste forskningsmiljøene i Norge. På den måten har en kunnet sette funksjonsmål med designede og helt konkrete miljøtiltak for to definerte vassdragsavsnitt i Kvina. SiraKvina har i samarbeid med forskningsmiljøene NINA og Sintef utviklet miljødesign som metode for å fastsette riktige og kostnadseffektive miljøtiltak. Sira-Kvina kraftselskap og Kvinesdal kommune har en felles målsetning om å oppnå enighet om fremtidige konsesjonsvilkår gjennom en egen avtale.

fattes av OED. Revisjonsdokumentet bygger på avtale med Kvinesdal kommune og det FoU arbeidet som ligger til grunn. Revisjonsdokumentet er lagt til høring med frist satt til 18. april for uttale. Dokument kan lastes ned fra NVE sine hjemmesider. O/U-prosjektene Knaben-Solliåna og Rafoss har allerede vært lagt ut på høring og er under behandling. Disse prosjektene ses i sammenheng med revisjonen.

fjerning av sedimenter på lindefjell

Funksjonsmål for vassdragsavsnittet

Kvinavassdraget fra Homstøl til Narvestad Bedre forhold for dyreliv (fisk og bunndyr) i vassdraget på delstrekningen, gjennom redusert sandflukt og erosjon av Knabensedimenter med minst 50 %. Legge til rette for økt attraktivitet for bruk av vassdraget og utøving av friluftsliv. I øvre del av Kvinavassdraget er hovedutfordringen

som lekker sedimenter som fører til problemer i

miljømessig knyttet til Knabensedimenter, gjengroing i

Kvina. Videre vil det tas ut betydelige mengder

terskelbassengene i kombinasjon med litt liten minstevan-

sediment hvor det er nødvendig for å bedre

nføring. Det er derfor lagt opp til opprensking og sikring av

forholdene for dyreliv og friluftsliv. Det er

sedimenter, fjerning av problemvegetasjon og etablering

laget en rapport hvor de aktuelle tiltakene

av luker i flere terskler. Det er videre satt av midler til ulike

bør gjennomføres. Områder hvor det

friluft-/fritidstiltak. Sammen med økt minstevannføring og

er tenkt fjerning- og/eller sikring av

lokkeflommer i Kvina vil disse tiltakene øke attraktiviteten

sedimenter er Pelledammen, Kna-

for friluftsliv og bedre forhold for dyreliv.

behylen, Nordbøbassenget, Hellebassenget og Narvestadbas-

Nytt vannføringsregime Det skal etableres nytt vannføringsregime i Kvina. Øking av minstevannføringen til 5 m3/s målt Stegemoen vil løfte Kvina på mange måter. Dyreliv og fisk vil få bedre forhold og utøvelsen av friluftslivet vil bli mer attraktivt. For å oppnå en vannføring på 5 m3/s på Stegemoen vil hyppigheten og størrelsene av vannslipp fra Homstøl øke betydelig, noe også øvre del av Kvina helt fra Homstøl vil nyte godt av. Det vil i tillegg tidvis bli sluppet betydelig mengder vann fra Homstøl i forbindelse med de planlagte flommene for smoltutvandring og gytefiskvandring. Sira-Kvina skal gjennomføre en behovskartlegging for slipp av minstevannføring på strekningen Homstøl-Risnes for å sikre vandrings- og produksjonsforholdene for fisk. Et eventuelt vannføringsmål bør stå nederst på strekningen, før samløp med Knabeåna. Det nye vannføringsregimet skal styres av et reguleringsråd, ledet av fylkesmannen i Aust- og Vest Agder.

senget. Det er viktig at dette arbeidet overvåkes nøye for å hindre utilsiktet sandflukt under arbeidene. Kraftselskapet og kommunen er enige om at staten har et medansvar og skal jobbe sammen for å få staten og evt. andre til å bidra. Det vil også bli lagt ned en betydelig innsats med fjerning av problematisk vegetasjon i elveløpet, samt jevnlig rydding i flomløpene i Kvina.

Plan for tersklene Sira-Kvina kraftselskap skal lage en

opprensking av sedimenter og problemvegetasjon fra Kvina

plan for tersklene. Hensikten er å se om kotehøydene er riktig satt bl.a. med tanke på dyrka mark, vurdere behovet for

Det legges opp til en betydelig opprensking av sedimenter

luker og hvordan de skal manøvreres, om og

i øvre deler av Kvina og i Knabeåna. Det vil ikke være mulig

hvor det er behov for opprenskingstiltak, samt

å fjerne alt av sedimenter, som for en stor del kommer fra

overvåking av sedimenteringen og biologiske

aktiviteten på Knaben. Det vil bli fokus på å sikre områder

forhold i tersklene. Planen må inneholde et forslag

Denne brosjyren er utarbeidet av Sira-Kvina kraftselskap på oppfordring fra Fagråd for fisk i Kvina

flyfoto fra øvre kvina strekning Helle - Nedre Kvinlog Foto 2006: Jan Kåre Rafoss

fjerning av knabensediment tiltak 4 I Hellebassenget er det begrensede mengder avlagret sediment i hovedsakelig en bukt nordøst i området. Resten av bassenget er i hovedsak av naturlige masser og krever ikke tiltak. Det anbefales tiltak for rensk i det aktuelle omradet i NØ ved oppgraving og lokal deponering av masser. Lokalt stor mektighet gir beregnet uttaksvolum ved Helle på 3900 m3.

innstallasjon av luke i terskel tiltak #

til kjøreregler for lukemanøvrering der målet er å hindre sedimenttransport samt hvordan hvordan terskelbassengene kan brukes som buffer i vannføringsregime ved behov for raske endringer i vannføringer, eller ved uforutsette

Friluftslivs-, idretts- og kulturtiltak Kompenserende tiltak for redusert mulighet for utøving av friluftsliv i Kvinesdal kommune, etter nærmere plan og pri-

hendelser. Kjørereglene skal godkjennes av reguleringsrådet

oritering. Kvinesdal kommune utarbeider plan i samarbeid

og manøvreringen skal gjøres i samarbeid med regulering-

med Sira-Kvina kraftselskap. Det er satt av 8 millioner + egne

srådet.

midler i SVR i tiltaksmidler bare i Kvinesdal kommune.

Funksjonsmål for vassdragsavsnittet

Anadrom del av K Doble produksjon av laksesmolt i vassdraget fra dagens produksjon på ca. 20 000 smolt til 40 000 smolt, og legge til rette for økt bruk av elva til fiske og friluftsliv. I eksisterende og potensiell

blir nådd, skal Sira-Kvina bidra

ny anadrom sone i Kvina er

med ytterligere forskning og tiltak

hovedutfordringene først og

i den hensikt å nå målene.

fremst relatert til laks og sjøaure. Lav vannføring, sammen med en ugunstig fordeling av gyte og oppvekstområder har ført til redusert produksjon av laks. Øking av minstevannføringen til 5 m3/s målt Stegemoen vil løfte Kvina betydelig som lakse- og sjøaurevassdragt. Dyreliv og fisk

Nytt vannføringsregime Med det nye foreslåtte vannføringsregime med økt minstevannføring til 5 m3/s vil man fjerne den største flaskehalsene for produksjon av laks. Det vil i tillegg tidvis bli sluppet betydelig

vil få bedre forhold og utøvelsen

mengder vann i forbindelse med

av friluftslivet vil bli mer at-

de planlagt flommene som vil

traktivt. En betydelig satsing på

sikre at smolten kommer trygt ut

mange biotopforbedrende tiltak

om våren, og gytefisken kommer

samt bygging av fisketrapp i

opp om sommeren, til glede for

Rafossen vil bidra til at en totalt

fiskerne. Det nye vannføring-

vil kunne oppnå en dobling av

sregimet skal styres av et regul-

smoltproduksjonen i Kvina. Dette

eringsråd, med fylkesmannen

sammen med tiltak for å fremme

i Aust-og Vest Agder som leder.

friluftslivet og fisket, vil øke at-

Sira-Kvina vil også bidra med en

traktiviteten og verdiskapingen

engangssum til nye optimali-

knyttet til vassdraget. Det vil bli

seringstiltak for kalkinga i Kvina

opprettet et fast overvåking-

i samarbeid med kommunen

sprogram for å undersøke om

og Fylkesmannen, i den grad

funksjonsmålet med 20 000 flere

nye reguleringstiltak påvirker

smolt blir nådd. Hvis målene ikke

vannkjemien i elva.

Se mer på www.kvinesdal.no/kvina

Grusutlegg 1 – tiltak 6 Lokalisert i utløpet av hølen like nedenfor den korte strykstrekningen nedstrøms Svindlandterskelen. Det er allerede noe grus på brekket av denne hølen, men det kan suppleres på dypere områder lengre ut mot dypålen så langt man anser grusen for stabil mht. til utspyling, eventuelt noe lengre oppover i kulpen. Gytearealet vil da trolig kunne dekke ca 100 – 200 m2. Det er tidligere registrert gyting i det østre løpet av Kjerøyna nedenfor terskelen, men det er i dag lite vann her. Ved å lede mer vann i dette løpet kan det bli mer attraktivt for laks å gyte her. Man må se dette området som en helhet, og i forbindelse med eventuelt økt vannføring, når man utarbeider en detaljplan for gjennomføringen av grusutlegget. Adkomsten til området er lite utfordrende.

Her vises kun et lite utdrag over planlagte vassdragstiltak for Kvina. Digital oversikt under utvikling finner du i linken over.

flyfoto over anadrom strekning - Svindland, Træland og Rafoss Foto 2006: Jan Kåre Rafoss

Kvina

Oppveksthabitat tiltak 13 Det kan også vurderes å bedre skjultilgangen i Rafossbassenget ved å lage steinrygger i overgangen til terskelbassenget (strekning 4 i Gjemlestad 2008), samt på andre egnede steder i selve bassenget eller i tilknytning til selve terskelen. Det kan også vurderes å justere terskelen samtidig med steinutleggingen for å oppnå en hydraulisk forbedring. Man vil heller ikke her kunne bedre skjulforholdene i hele terskelbassenget, så en vurdering av økt smoltproduksjon må beregnes når planene blir mer konkretisert.

Gytehabitat Gyteområdene oppstrøms Rafossbassenget var også utsatt for innfrysing ved lav vintervannføring i 2004 (Ugedal et al 2004), behov for tiltak bør settes i lys av eventuell økt vannføring.

Oppveksthabitat – tiltak 12

Grusutlegg 2 – tiltak 7 Lokalisert på østre side i utløpet av Svarthølen. Her består substratet i dag av grov sand og grus og det vil være svært egnet å legge ut gytegrus her. Man vil trolig kunne dekke et areal på ca. 50 - 100 m2 med egnet gytegrus. Adkomsten er imidlertid noe vanskelig og man må bygge en adkomstvei på anslagsvis 150 meter.

Det er allerede en del grovt substrat i øvre del av Svindlandsbassenget. Det kan derfor sees på mulighet for å supplere med steinrygger i midtre til nedre deler om de hydrauliske forholdene er gunstige etter senkingen av terskelen ved Svindland. Det vil likevel trolig være mest aktuelt med supplering av stein med utlegging av steinrygger i overgangen til terskelbassenget (strekning 10 i Gjemlestad 2008). Man vil ikke kunne øke skjulmengden i hele terskelbassenget, så en vurdering av økt smoltproduksjon må beregnes når planene blir mer konkretisert.

Gytehabitat Det bør innhentes informasjon om gyteområdene oppstrøms Svindlandsbassenget er utsatt for innfrysning/tørrlegging etter at terskelen ble senket og vannhøyden trolig ble noe redusert i øvre del av bassenget, behov for tiltak bør settes i lys av eventuell økt vannføring.

Bygging av fisketrapp i Rafossen

jorden har store gyteområder, men man-

Ved bygging av en fisketrapp i Rafossen vil

skjul for eldre fiskeunger, samtidig er en

Nedre deler av Kvina fra Liknes til Fedafgler oppveksthabitat, i form av hulrom og

man kunne få en ny produksjonsstrekning

del av gytehabitatene utsatt for uttørking/

på ca 7,7 km, fra Rafoss til terskelen på

innfrysning om vinteren og stedvis lave

Sagja. Produksjonspotensiale på denne

vannhastigheter. I midtre deler av Kvina

strekningen er estimert til hele 14 000 – 20

fra Liknes til Svindland er det meget gode

000 smolt, forutsatt den nye vannføringen

oppvekstområder for laks og sjøaure,

på 5 m3/s. Fisketrappa vil bli bygget sam-

men det er mangel på gytehabitat. I store

men med Rafoss kraftverk, noe som gjør

deler av terskelbassengene er det ofte

at det forventes en optimal oppvandring,

finkornede sedimenter og dårlige forhold

da laksen lett vil finne inngangen i trappa,

både for gyting og oppvekst.

da denne ligger i utløpstunnelen fra kraftverket hvor hovedstrømmen vil gå.

I nedre del av Kvina er det allerede utført tiltak. Et tiltak ved Klosterøya, et ved

Habitatforbedrende tiltak i Kvina

terskelen ved Stadion og et ved gangbroa i Liknes. Alle disse tiltakene bedret både

Sira-Kvina kraftselskap skal gjennomføre

oppveksthabitatet og gytehabitatet.

habitatforbedrende tiltak i Kvina, jf.

Det er planlagt flere tiltak med utlegging

Samlet plan for habitatforbedrende tiltak

av gytegrus i midtre deler av Kvina. I ter-

i Kvina. De planlagte habitattiltakene i

skelbassengene er det vanskelig å utføre

Kvina er tenkt å bedre oppveksthabitatet,

tiltak, da utlagt gytegrus og større stein

i form av stor stein med hulrom med skjul

som oppveksthabitat lett vil tettes igjen

for eldre fiskeunger, og gytehabitatet som

med finere sand. Det kan imidlertid være

defineres som gytegrus med tilstrekkelig

mulig å bedre både gyte- og oppvekst-

vannsirkulasjon. I noen tilfeller vil det

habitatet i øvre del av terskelbassengene

være behov for å bedre både oppvekst-

der vannhastigheten er størst. Det er også

habitat og gytehabitat i samme området,

planlagt tiltak på selve terskelen ved

og man kan da snakke om et biotoptiltak.

Breimoen.

ORDLISTE

Lokkeflom

I Kvina vil det bli sluppet flommer om våren for å lokke smolten ut av elva og lokke voksen fisk opp i elva. I tillegg vil man slippe flommer på sommeren for å lokke fisk opp i elva. Lokkeflommene vil bli sluppet i forbindelse med eksisterende flommer for å forsterke og forlenge disse.

Smolt Smolt er unger av laks eller sjøaure som etter oppvekst i elva er klar til å vandre ut i havet, for så å komme tilbake som stor gytefisk noen år senere.

O/U Opprustnings - Utvidelsesprosjekter

anadrom strekning Lakseførende del av Kvina

Se mer på www.kvinesdal.no/kvina

F. A. Q.

Vinn-vinn for hvem?

Gjennom O/U-prosjekt med overføring av deler av Knaben-Solliåna og en begrenset utbygging av Rafossen kan en opprettholde og faktisk til en viss grad øke produksjonen av fornybar energi. Dette til tross for at et økt vannslipp i Kvina kraver betydelige mengder produksjonsvann. Det gir fleksibilitet til å kunne gjøre de store miljøforbedringene i Kvina. Det gir en gevinst til vassdragsmiljøet samtidig som klima vinner ved at en beholder fornybar vannkraft. Store deler av vannet som overføres fra Knaben- og Sollivassdraget vil bli ført tilbake til Kvina gjennom slipp av økt minstevannføring og lokkeflommer fra Homstølmagasinet.

Hva innebærer nytt vannføringsregime?

Et nytt vannføringsregime betyr en høyere vannføring vinter og sommer. Vannføringen øker betydelig i forhold til det som går i dag. Fra 1,3 m3/s til minimum vannføring på 5 m3/s på vinteren betyr alene svært mye for overlevelse for rogn, yngel og smolt. Vannføringen økes også fra 3,7 til 5 m3/s på sommeren. Den økte vannføringen betyr mye for dyreliv, friluftsliv og landskap generelt i hele Kvina. I tillegg skal vi slippe vann fra en vannbank på 4 mill. m3 i forbindelse med utvandringen av smolten og oppvandring av gytefisk. Dette er vann som slippes på toppen av naturlige flommer og i tillegg til den økte minstevannføringen.

Blir det mindre flomvannføring i Knabeåna, Solliåna og Kvina?

Ja, det blir noe reduserte flommer. Men utredninger fra forskningsmiljøene viser at redusert flomvannføring på anadrom del av Kvina er svært begrenset. Dette går på at det er mye tilsig fra mindre bekker og vassdrag som kommer inn i åna. Disse sammen med svært lite bufring fra jordsmonn når det regner bidrar med så mye vann i flommer at betydningen av overføringen er begrenset. I Knabeåna tar vi bort mye av flomvannføringen men øker faktisk vannføringen sommerstid i forhold til det den er på lav vannføring i dag. Redusert flomvannføring i Knabeåna er positivt ved at det reduserer erosjon fra deponerte Knabensand masser. Solliåna vil fortsatt ha betydelige flommer pga. begrensninger på inntakskonstruksjon.

4 5

Hvorfor kommer det ikke klekkeri? I Kvina har en valgt en strategi med naturlig rekruttering av laks. Naturen går sin gang. Dette har en lykkes svært godt med. I dag er bestanden nær opp til gytebestandsmålet.

Hvis vi ikke når målene om doblet produksjon av laksesmolt?

Da må Sira-Kvina iverksette tiltak for å nå målene, først gjennom kartlegging av årsaker og deretter iverksette nødvendige tiltak for å nå målene. Det skal utarbeides et overvåkingsprogram i samarbeid med Fylkesmannen i Vest-Agder og Norsk Institutt for naturforskning. Overvåkingsprogrammet gir konkrete tall for hvordan en ligger an i forhold til målsetning.

Hva representerer en frivillig avtale mellom vertskommune og Sira-Kvina?

Det er en avtale, som hvis den underskrives av begge parter, gir en sikkerhet for gjennomføring av en rekke tiltak i vassdraget innenfor en begrenset tidsperiode frem til 2021. Det gjelder opprensking og sikring av Knabensedimenter, tilskudd til kompenserende tiltak for redusert friluftslivstilbud, tiltak for å begrense gjengroing av vassdraget, plan for revidering av terskler i vassdraget, et helt nytt vannføringsregime under forutsetning av konsesjon for overføring av Knaben-Solliåna og en rekke andre forhold som samlet vil være med å løfte Kvina.

Er løpet kjørt om en ikke får revidert viktige forhold i denne omgang?

Nei, i nye konsesjonsvilkår vil Sira-Kvina få krav om såkalte standard naturforvaltningsvilkår. Det betyr at en uavhengig av tidspunkt og åpnet revisjonssak kan ta opp forhold som påvirker naturforhold. Dette fremmes som et krav som Sira-Kvina kan løse frivillig eller som et pålegg gjennom NVE eller Miljødirektoratet, alt etter hva slags forhold det er snakk om.

8 9

Hvem kan jeg kontakte hvis jeg har ytterligere spørsmål? Du kan kontakte fagleder og prosjektleder for revisjon av konsesjonsvilkår Per Øyvind Grimsby på tlf. 38378136, e-post: PerOyvind.Grimsby@sirakvina.no, eller Lars Jakob Gjemlestad på tlf. 38378116, e-post: larsjakob.gjemlestad@sirakvina.no.

Hvordan sender jeg inn et høringsinnlegg? Høring på revisjonsdokumentet sendes til NVE på følgende link: https://goo.gl/mYHSsI Send gjerne kopi til Kvinesdal kommune. Frist for høringsinnspill er 18.04.2016.

Sira-Kvina kraftselskap Postboks 38, 4441 TONSTAD Telefon: 38 37 80 00 E-post: firmapost@sirakvina.no