Issuu

Et bedriftsmagasin fra Sira-Kvina kraftselskap

2 2019

02/2019

Sira-Kvina kraftselskap Postboks 38 4441 Tonstad Telefon (+47) 38 37 80 00 Telefaks (+47) 38 37 80 01 www.sirakvina.no

INNHOLD 3: 4: 8: 9: 10: 12: 14: 14: 15: 16: 17: 18: 20: 21: 22: 24: 26: 30: 38: 39: 40: 42: 44: 48: 50: 52: 52: 53: 54: 55: 56: 58: 60: 62: 64: 66: 68: 68: 69:

Leder Rundtur i Ryfylke med stab vedlikehold Porsmyrgjengen var også til Flor & Fjære Terje, Jørn og Bjørn ble hedret på Høstfesten Prosjektavdelingen på tur til Haukeli Org og Øk på tur Lunsj på B20 Geir Vårdal 70 år Diplomater på Sira-Kvina besøk Jonas Gahr Støre på besøk i Sirdal Redning ved arbeid i trappesjakt Ny metode i prosjektarbeidet Oppsamling av vintermerking Omvisning på Duge Tjørhom er første stasjon ut Inspeksjon av tilløpstunell av sandfang på Tjørhom Omfattende ombygging av Solhom Kraftverk Julebord Skolebesøk fra Dalane VGS Oppussing i portalbygget på Hunnevann Vandring gjennom historiske fjell 5 på gata: Juletradisjoner #SIRA-KVINA Byggestart for Rafoss Kraftverk og laksetrapp Underveisbefaring med NVE på Rafoss Bestefar og andre pensjonister... Tilbake på skolebenken Været 2019 Tilsyn fra DSB Åpen dag i Rafoss barnehage Vernerundene godt i gang Pensjonisten Rune Tonstad Bedriftsidrettslagets planer for 2020 Jonas Baade-Mathiesen Banebrytende arbeid for å overvåke laks og sjøaure Renholdsamling Nyansatt Ansiktsløft på Duge Bli bedre kjent med Stig Arild Tjomlid

Forside: Bakside: Redaktør: Design og trykk:

Nissene i turbinetasjen (Foto: Gro Helene Tonstad FSJA ble foretatt i forbindelse med photoshooten) Smøreknuden ved Jøssingfjord (Foto: Gro Helene Tonstad) Gro Helene Tonstad (ght@sirakvina.no) BRKLYN Design Studio, Flekkefjord

02/2019

SKATT TIL BESVÆR

leder

Av: Gaute Tjørhom

Beskatning av vannkraften har vært en het potet i bransjen i mange år. Vannkraften er vel den næringen i Norge som har den tyngste beskatningen, langt tyngre enn olje og gass. Verden skriker etter mer fornybar energi og da er det ganske rart at vi i Norge har en beskatning som hindrer at prosjekter som er lønnsomme samfunnsøkonomisk, ikke blir realisert, siden de ikke er bedriftsøkonomisk lønnsomme.

Både kommunene og kraftprodusentene ser ut til å være ganske samstemt i sin kritikk av skatteforslaget. Vertkommunene mener de skal ha betalt direkte for å stille sin natur til disposisjon for storsamfunnet. De stoler ikke på at de vil få de samme inntektene som økte overføringer fra staten. Kraftselskapene er avhengig av lokal oppslutning om vannkraften og ønsker å legge igjen verdier der kraften produseres.

For en tid tilbake nedsatte regjeringen et eget utvalg som skulle vurdere problematikken. Utvalget la 1. oktober frem sitt forslag. Dette har skapt høy temperatur både blant vertskommuner og i kraftbransjen. Grunntanken i forslaget er at vannkraften bør beskattes tilsvarende som annen virksomhet, det vil si beskatning av overskudd fra driften og ikke bruttobeskatning av verdiene, slik det i stor grad er i dag. Dette er for så vidt en god tanke, men på meg virker det vel teoretisk. Forslaget innebærer radikale endringer, særlig for vertskommuner, så jeg tviler på at det får politisk flertall.

Det blir spennende måneder fremover, men jeg er redd for at vi ender opp med ingenting. Dessverre vil det føre til at den fantastiske fornybare vannkraften må leve videre med landets tyngste skattebetingelser.

« Vannkraften er vel den næringen i Norge som har den tyngste beskatningen, langt tyngre enn olje og gass.»

Med dette ønsker jeg alle en god førjulstid og etter hvert en velfortjent ferie!

Vi har gjort en vurdering av hvordan en eventuell skatteendring vil slå ut for noen av våre fremtidige prosjekt. Rafoss kraftverk som nylig ble igangsatt, vil gå fra godt lønnsomt til marginalt lønnsomt. For Knaben-Solli overføringen vil skatteendringen gi bedre lønnsomhet. Det vil også være tilfellet for et tenkt prosjekt med å skifte løpehjul i Tonstad kraftverk. Samlet sett ser derfor skatteforslaget ut til å slå positivt ut for Sira-Kvina. Dette er nok likevel ikke typisk. Særlig vil småkraftbransjen få tøffe tider.

02/2019

Rundtur i Ryfylke med stab vedlikehold Tekst: Gro Helene Tonstad

Onsdag 19. juni dro en gjeng med glade ingeniører (++) på rundtur i Ryfylke. På agendaen stod blant annet praktfulle blomsterbed, god mat og trappegåing. Det ble en innholdsrik dag med mange flotte opplevelser.

Den lille havfrue

02/2019

En blid gjeng koste seg på Flor & Fjære

Det var ikke alle i staben som hadde anledning til å bli med på avdelingsturen, så da fikk en journalist og en fakturaansvarlig muligheten til å hive seg med. Det ble et kort stopp i Stavanger med mulighet for å ta en matbit før ferden gikk videre til Sør-Hidle, mer kjent som Flor & Fjære. Ved ankomst på øya stod eierne klare til å vise frem hagene og fortelle om opprinnelsen og historien til den vakre øya. Det hele startet i 1965 da familien Bryn kjøpte en forblåst husmannsplass hvor de bygde en familiehytte. Da Åsmund Bryn ble uføretrygdet i 1987 begynte han å beplante området for å ha noe å holde på med. Flor & Fjære tok da til, og siden har folk strømmet til øya for å se den bugnende parken med blomster og trær av alle slag. På øya fikk vi også servert en nydelig og variert buffet før ferden gikk videre innover Lysefjorden.

helikoptervirksomhet da vi var der, da basehopperne ble flydd opp til Kjeragplatået for å hoppe. Vi så mange fallskjermer som ble slått ut og landet på odden rett under platået. Turen ble avsluttet med lakse- og rekesmørbrød på Olavs pub på campingplassen i Lysebotn. Vi ble deretter trygt fraktet hjem av Hans Terje Lindeland fra Tonstad taxi. Vi var alle enige om at det må være tungt å gå opp de 27 svingene på rulleski fra Lysebotn!

I Lysefjorden er det mange severdigheter, og det var vel utvilsomt huset til Jarle, Preikestolen og Kjerag som var de største attraksjonene. For ikke å glemme Flørli. Vi hadde en time til rådighet på Flørli hvor Jarle har jobbet ved kraftverket i mange år. Fra Flørli går verdens lengste tretrapp med 4444 trinn som følger rørgata til Ternevatnet.. Flere i reisefølget hadde lyst å teste ut trappen, og rakk ca. 700 trappetrinn før vi måtte returnere til båten. Etter den 42 kilometer lange turen inn fjorden var vi på plass i Lysebotn. Akkurat denne dagen startet Heliboogie, et stort arrangement hvor flere hundre basehoppere fra hele verden var samlet for å hoppe fra Kjerag. Det var stor Alle samlet til lunsj

02/2019

Følger med på basehoppere.

Hyggelig drøs på cruiset inn Lysefjorden

En liten gjeng prøvde seg på Flørlitrappene. De rakk ca. 700 trinn før de måtte gå tilbake til båten.

Omvisning på Flor & Fjære.

02/2019

Jarle på gamle trakter.

Flørli 4444.

Omvisning på Flor & Fjære.

Førli

02/2019

Porsmyrgjengen var også til Flor & Fjære Tekst og foto: Espen Omlid

Det var ikke bare stab vedlikehold som var på Flor & Fjære i sommer. Tirsdag 27. august reiste Vedlikeholdsgruppe Bygg-Miljø -Lager på tur til samme destinasjon.

Her er et lite reisebrev fra denne gjengen: Første stopp på turen var på Essoen på Vikeså for en liten matbit. Vi ble alle noe skeptiske da vi skulle starte igjen og døra til bussen ikke ville lukke seg. Etter noen telefoner og litt mekking fikk da sjåføren orden på det og turen kunne fortsette. Vi ankom brygga i Stavanger i nydelig sommervarme så vi fikk en flott båttur over fjorden. Båten var smekkfull av forventningsfulle turister som skulle innta øya Hidle. Vi ble guidet rundt på øya før det var tid for en matbit. Et flott lunsjbord med mye god sjømat.

Etterpå var det god tid til å vandre rundt i parken å kikke på eksotiske blomster og trær. Retur til Stavanger og buss hjem igjen til Tonstad etter en særdeles fin tur der værgudene virkelig var med oss.

02/2019

TERJE, JØRN OG BJØRN BLE HEDRET PÅ HØSTFESTEN Tekst og foto: Gro Helene Tonstad

Årets høstfest gikk av stabelen fredag den 13. (september). Tradisjonen tro ble trofaste medarbeidere hedret på festen. I år var det tre jubilanter som fortjente heder og ære. Dette var Terje Bjunes og Jørn Josdal med en fartstid på 25 år og Bjørn med 30 år i Sira-Kvina. Adm. dir. Gaute Tjørhom oppsummerte karrierene deres i kraftselskapet og fortalte hva de har betydd og fremdeles betyr for kraftselskapet. Alle tre ble fremhevet som dyktige fagfolk innen hver sine fagområder og som viktige brikker for det gode arbeidsmiljøet i Sira-Kvina.

Jørn hadde valgt en høytrykkspyler og en kikkert, mens Terje gikk for verktøy. Tonstadli og Loveguns innfridde på festen ble det servert et innholdsrikt skalldyrbord og diverse andre koldtbordretter fra Tonstadli. Da jubilantene var blitt hedret og alle var mette, åpnet baren og dansegulvet, og Loveguns sørget for glimrende underholdning utover kvelden. De spilte noe for enhver smak, og alle fikk mulighet for å ta seg en svingom!

Bjørn fikk tildelt Norges vels medalje for lang og tro tjeneste, mens de to andre hadde valgt ut gaver selv.

02/2019

Åse Sæterdal (t.v.), Arne Sæterdal, Jan Ole Omland, Harald Andreas Simonsen og Ole Ingvald Berghom var på omvisning hos Statnett.

PROSJEKTAVDELINGEN PÅ TUR TIL HAUKELI Tekst: Harald Andreas Simonsen

Årets avdelingstur for Prosjekt gikk dette året til Vinje kommune på Haukeli i Telemark. Avdelingen fikk en god lunsj på Haukeli Hotell, før turen gikk videre til dam rehabiliteringen av Songa- og Trolldalen hos Statkraft. Videre gikk turen til nybyggprosjektet Vesle Kjela kraftverk med omvisning inne i tunnelen og kraftstasjonen. Under besøkene ble det satt av tid til gjennomgang av prosjektene med diskusjon og erfaringsutveksling fra begge sider.

Etter en bedre middag og overnatting på Haukeliseter Turisthotell var Statkraft tilstede på formiddagen og snakket om gjennomføringsmodellen de benytter i prosjektene sine med påfølgende diskusjon rundt erfaringer og anvendelse på tvers av selskapene. Alt i alt, en vellykket tur, til tross for sterk overvekt med befaring av bygg-relaterte prosjekter.

02/2019

Org og øk på tur Etter år med planlegging av en sosial happening for de ansatte i Organisasjon og økonomi bød anledningen seg til en avdelingstur i høst. Da gikk turen til Berlin, og vi fikk brukt tiden godt til intern orientering og flotte opplevelser i sammen.

02/2019

Vi spiste middag på en koselig familierestaurant som var som tatt ut fra andre verdenskrig.

På tur med sightseeing-buss. Jonny sitter i dyp konsentrasjon og suger til seg alle inntrykk.

Det var ikke lett å få denne gjengen til å synge «Her står vi på Brandenburger Tor», så vi fikk nøye oss med et gruppebilde ved den berømte byporten i enden av paradegaten Under den Linden.

Utsikt fra TV-tårnet ned til Under den Linden og Brandenburger Tor i det fjerne.

02/2019

Lunsj på B20 Etter høstferien startet vi opp med et nytt tilbud til alle ansatte. Hver torsdag serverer B20 ulike supper i lokalene deres ved siden av rådhuset. Dette er et tilbud som er åpent for alle, ikke bare ansatte i Sira-Kvina, som skulle ønske en varm lunsj. Lunsjen på B20 har blitt godt mottatt. Det er greit med et avbrekk fra arbeidsplassen og hyggelig å kunne møte kolleger i andre omgivelser, samtidig som det alltid er godt å få servert mat istedenfor å spise den tørre matpakken:)

Geir Vårdal 70 år Vi gratulerer Geir Vårdal som ble 70 år den 18. juli! Privat ble begivenheten feiret med en stor feiring som gikk over to dager i Farsund sammen med familie og venner. Første kvelden ble feiret på småbruket til Geirs datter og den andre kvelden feiret de jubilanten i et selskapslokale på Bjørnevåg. På jobb ble Geir feiret etter sommerferien da alle var tilbake på jobb. Geir ønsket å oppgradere datautstyret sitt, så han hadde valgt en dataskjerm og skriver i gave fra de ansatte og Sira-Kvina.

Bjarne Tufte (t.h.) overrekker gaven fra de ansatte og Sira-Kvina.

02/2019

Diplomater på Sira-Kvina besøk Omvisning i Tonstad kraftverk. Tekst: Gaute Tjørhom

Flere ambassadører, inkludert EUs ambassadør til Norge Thierry Béchet, var nylig på besøk for å lære mer om fornybarnæringen i Norge. Diplomater fra 13 ulike EU land besøkte oss 23. september. Besøket var organisert av Olje- og energidepartementet og NVE og formålet var at ambassadører og andre som jobber ved ambassadene i Norge skulle lære mer om fornybarnæringen i Norge. Dette er en stor og viktig sektor i Norge som også vil kunne spille en viktig rolle for EU fremover.

- Det er flott og jeg er stolt av at OED/NVE velger Sira-Kvina når de skal presentere norsk vannkraftbransje for sine utenlandske gjester, sier Gaute Tjørhom. Det forteller at det er viktige anlegg som vi i samarbeid forvalter og videreutvikler og at lille Sirdal og Tonstad har en sentral posisjon i kraftbransjen i Norge.

Da delegasjonen ankom hovedkontoret ble de møtt av en gruppe demonstranter. Deres budskap var tydelig mot mer vindkraft og for mer vannkraft. Både EU diplomatene, NVE, OED og undertegnede tok seg tid til en prat med enkelte av demonstrantene. Samtalene hadde en snill og hyggelig tone og EU-representantene hadde nok opplevd tøffere demonstranter tidligere. Etter et fagseminar der Sira-Kvina, Statkraft, Statnett, Energi Norge, NVE og Norwea fortalte om sin rolle i fornybarsatsingen, gikk turen videre til Tonstad kraftverk. Kun et par i delegasjonen på over 20 stk hadde vært inne i vannkraftverk i fjell før, og alle var både interessert og imponert over det de fikk se å høre.

02/2019

Gahr Støre på besøk til Sirdal.

JONAS GAHR STØRE PÅ BESØK I SIRDAL Tekst: Gaute Tjørhom

Onsdag 30. oktober var arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre på besøk hos sine medlemmer i Sirdal. Sira-Kvina ble invitert til å orientere om selskapet og formidle noen synspunkter fra kraftbransjen. Hensikten med besøket var å samle innspill til programarbeidet som partiet nå setter i gang som innledning til neste stortingsvalg. I tillegg til Sira-Kvina var Bondelaget og Næringsforeningen invitert til å komme med sine hjertesaker. Det var særlig to temaer som Gaute Tjørhom valgte å fokusere på. Det ene var infrastruktur og det andre fremtidsmuligheter. Skal Sira-Kvina fortsatt klare å leve opp til visjonen om å være en ledende kraftprodusent er det helt avgjørende at vi får tak i topp kompetanse. Alle andre kraftselskaper har valgt å flytte sine tyngste kompetansemiljø til byene. Det vil være katastrofalt for Sirdal dersom det skjer hos oss. Vi trenger derfor sikre og effektive veiforbindelser slik at vi kan rekruttere fra hele regionen. Vi trenger også elektroniske motorveier slik at våre medarbeidere kan jobbe for oss selv om de bor andre steder.

Når det gleder framtidsutsikter var budskapet at vi har store muligheter til å utnytte magasinressursene enda mer enn vi gjør i dag. Behovet for balansekraft øker i takt med utbyggingen av vindkraft og andre uregulerbare kilder. Vi kan doble maskinkapasiteten og bygge pumpekraft for å levere balansekraft. Så langt har det vært lite aktuelt, særlig fordi den politiske viljen til å satse mangler i AS Norge. I tillegg er det behov for å modernisere beskatningsreglene som faktisk er fra 1911. De gjør at gode samfunnsmessige prosjekter ikke er bedriftsøkonomisk lønnsomme. De har i tillegg negativ påvirkning på kraftutveksling og pumpekraft.

02/2019

Redning ved arbeid i trappesjakt Det ble avholdt en liten redningsøvelse med tanke på arbeid i kabelsjakt. Pasient (Geir Aslak) hadde brukket ankel og befant seg midt i den nye kabelsjakten fra Tonstad kraftverk.

Tekst: Geir Aslak Kinden

Morten Tonstad og Mariann Lunde fikk pasienten ned de 80 meterne på båre. Tanken er at det er mye lettere å få en ambulanse inni Tonstad kraftverk enn det

er å få en ambulanse inn på friluftsanlegget. Det er også mye lettere å få en pasient ned de 80 meter enn det er å heise opp. Dette var en veldig god øvelse hvor utstyr fungerte meget bra. 17

02/2019

Ny metode i prosjektarbeidet Tekst: Jan Ole Omland/Gro Helene Tonstad

Sira-Kvina har nå utarbeidet en prosjekthåndbok som skal hjelpe oss å holde god kontroll på hele prosjektprosessen. Håndboka er et verktøy for å arbeide systematisk i alle fasene av et prosjekt, og skal implementeres for fullt i 2020. Frem til nå har vi ikke hatt et godt nok system for å fange opp alle grensesnitt i prosjektene. Fokuset har vært på hovedkomponentene, og elementer som blant annet intern bemanning og risiko i forhold på økonomi, fremdrift og endring har ikke blitt tilstrekkelig hensyntatt. Med den nye prosjekthåndboka blir hele prosessen satt i system, og vi vil til enhver tid ha kontroll på de nødvendige behov og krav, i alle fasene av prosjektet. Hovedfokuset vil i første omgang være på de største prosjektene, men vi vil etter hvert ta i bruk samme metodikk på de mindre prosjektene. Et ledd i Sira-Kvina 2023 Prosjekthåndboka er utarbeidet som en del av det pågående strategiarbeidet i Sira-Kvina, og skal hjelpe oss å etterleve tre av våre sentrale ambisjoner knyttet til prosjektgjennomføringen: 1. All aktivitet i Sira-Kvina regi skal gjennomføres med høy kvalitet og null skader 2. Alle faser av prosjektgjennomføringen skal være svært profesjonell. 3. Sira-Kvina skal være foretrukken partner til strategiske leverandører Tidlig fase er viktig for resultatet i sluttfasen Tanken er at man for hver fase skal ta opp og avklare nødvendig detaljeringsgrad for oppgavene som skal løses, før man kan få godkjenning for å gå videre til neste fase. Dette er svært viktig, og de avklaringene som gjøres i de tidlige fasene er svært avgjørende for resultatet i sluttfasene.

Alt av informasjon skal være sporbart fra start til slutt, og man skal videreutvikle detaljene rundt hva som skal løses i forprosjektet/prosjektet som blant annet; teknisk beskrivelse, grensesnitt mot andre komponenter, tidsplaner og utetider, risiko og HMS aspekter, lønnsomhet og kostkalkyler myndighetsavklaringer med mer. Håndboka er både en huskeliste og en veileder For å få en god prosjektprosess trenger man et sett med hjelpedokumenter slik at man har både en huskeliste på alt som skal tas hensyn til, men også et sett dokumentmaler som skal hjelpe oss til å gjøre jobben. Etter hvert som man kommer lenger med avklaringen høynes kravet til detaljert innhold og nøyaktighetsgrad i hver fase. Flere av dokumentene har en veileder til selve dokumentet for å forklare hvorfor/hvordan man skal bruke dokumentet. Disse dokumentene er gruppert etter om hvilken fase det tilhører, og det er i dag over 80 slike hjelpe dokumenter i prosjekt håndboka og de grupperes etter fasen de tilhører. Krevende å innføre nye arbeidsmetoder For hvert nye forprosjekt/prosjekt som startes opp er planen at disse skal utføres etter malen i den nye prosjekthåndboka. Det er alltid krevende å innføre nye arbeidsmetoder i en bedrift, men vi ser på den nye prosjekthåndboka som et svært nyttig verktøy for å nå strategimålene våre.

02/2019

Prosjektsjef Jan Ole Omland frem prosjekthĂĽndboka til Sveinung Kongevold.

02/2019

Oppsamling av vintermerking Vintermerking er ein viktig del av arbeidet som høyrer med til kraftstasjonane og som også er lovpålagt. Det blir som regel merka vinterveg så snart isen og føret tillèt det. Merking rundt kanalar og inntak blir gjort rett før vinterferien, og blir som regel tatt og samla opp rett etter påske. I år var påsken sein og isane blei veldig dårlege. Difor blei ismerkinga på Onghedlarvatnet liggjande til våren/sommaren.

Mikal Egeland.

10. juli tok mannskap frå Tjørhom med seg lærling Mikal Egeland og sommarhjelp Karsten Sæterdal opp til Onghedlarvatnet for å samla saman alt av stikker og merking av sperringar rundt kanalen i enden av vatnet. Etter ein fin matpause blei alt frakta inn til dammen og køyrt heim til Haugen og sett inn i garasjen. Neste dag tok vi båten og for rundt heile vatnet for å samle opp alle stikkene til vintervegen som låg og flaut i vatnet. Det var ein heil jobb og farte rundt langs land og samle opp stikker som låg spreidde over alt. Det er også mykje ein opplever når ein er ute slik.

Karsten Sæterdal

Det blei oppdaga to lam som sto i hepte på Kuholmen.

...og på veg bort blei det oppdaga ein sau og eit lam som hadde drukna. Dei blei slepte bort til dammen og eigarane vart varsla. Dyra var komne langt borte frå Setesdalheia og har tydeleg vandra langt.

02/2019

Omvisning på Duge Tekst: Gro Helene Tonstad

De ansatte ved Institutt for Maskin, Bygg og Materialteknologi ved Universitetet i Stavanger var i høst på Sirdalsbesøk. I den anledning hadde de et sterkt ønske om å se et kraftverk og en dam. Det ønsket kunne vi hjelpe dem å innfri, og Duge ble da det naturlige valget å vise frem. Gruppen på rundt 30 personer bestod av professorer og ingeniører, så det var en stor faglig interesse i forsamlingen. Gjengen ble delt i to, hvor den ene gruppen dro inn i kraftstasjonen med John Tore Ersdal og den andre til dammen med Per Magne Sinnes. Etterpå byttet de rundt. Det var en meget fornøyd gjeng som dro fra Duge denne nydelige augustdagen. De fikk mye faglig påfyll og synes det var spennende å se teori i praksis. De var imponerte over anleggene våre, både kraftverk og dam!

02/2019

Tjørhom er første stasjon ut Tekst: Ole Ingvald Berghom

Tjørhom har som første kraftstasjon i Sira-Kvina blitt tilkoblet 420kV sentralnettet. Prosjektet som startet i 2015 har blitt gjennomført i to faser. Fase 1 besto av installasjon av ny trafo, kabel samt mast for tilknytning mot sentralnett, denne var ferdigstilt i 2017. Fase 2 startet i april 2018 bestod i bygging av teknisk bygg med kontrollrom, nettstasjon 13/0,4 kV, fjerning av gammelt utstyr og materiell tilhørende 300kV anlegg, og integrasjon mot nytt 420 kV felt. Statnett har bygget 420 kV-anlegg på Tjørhom Statnett har i samme periode prosjektert og bygget et 420kV-anlegg på Tjørhom, det består av 3 stk. 420 kV AlS-felt 2-bryteranlegg med dobbel samleskinne med tilhørende hjelpeanlegg og kontrollanlegg. Feltene Ertsmyra og Lyse eies og driftes av Statnett, mens felt 420T1 eies og driftes av Sira-Kvina. Siste del av fase 2 som startet i uke 37 og skulle vare til uke 40 bestod av fjerning av 300kV apparatanlegg og styring, omkobling Trafo fra 300 til 420 kV. Rotasjon av mast samt strekking av linjer fra 420 kV felt og test og idriftsettelse av kontrollanlegg for 420T1 Felt. 22

Mange involverte og mange timer nedlagt Totalt var det involvert personell fra 10 forskjellige firmaer under denne jobben. Det ble jobbet ca. 5000 timer i denne perioden med intern og eksternt personell. Personell fra Sira-Kvina var i hovedsak tilknyttet fjerning av eksisterende 300kV anlegg 6-10 mann, ombygging av kontrollanlegg 3-5 mann, og omkobling trafo. I tillegg foregikk det en årskontroll samt tømming av sandfang, så det var stor aktivitet i området under jobben.

Demontasje av mast utføres av GE/Valard.

02/2019

Fjerning av innstrekksstativ utført av Sira Kvina.

Tilkobling av looper før spenningssetning av 420kV.

omkobling av trafo, strekking av linje og tilkobling av kontrollanlegg var alle gjennomført innen tidsfristen. En feil ble oppdaget Under testingen ble det oppdaget at faserekkefølget var feil mellom Statnetts og Sira-Kvinas anlegg.

Bytte fasefølge.

Fokus på HMS For å sikre god HMS under denne jobben ble det gjort flere tiltak. Koordineringsmøter for avklaringen med hensyn til aktiviteter og SJA, utarbeiding av rivningsplan, vernerunder og daglige sikkerhetsmøter i perioder av prosjektet. Under prosjektet ble det ikke registrert en skade. Selve jobben gikk meget bra. Det var stor aktivitet, og riving og fjerning av apparatanlegget som var det mest tidkrevende var ferdig innen tidsfristen for spenningssetting. De andre jobbene som innebar

Rivning av 300kV mast.

Det ble vurdert flere løsninger for å løse dette, men vi kom raskt frem til at det raskeste var å bytte loopene fra samleskinnen ned på effektbryteren. Dette medførte at vi måtte bygge nytt fundament for støtteisolator (dette ble prefabrikkert) samt merke om deler av feltet etter fase bytt. Det ble raskt tatt aksjon og selve fasebyttet ble utført på to dager. Deretter var det en del testing som måtte utføres før vi kunne melde feltet klar for produksjon som ble gjort 10.10.2019., en uke forsinket i henhold til opprinnelig plan. Profesjonelt prosjektarbeid Vil rette en stor takk til alle involverte parter både internt og eksternt. Det er de involverte som skal ha æren for at prosjektet har vært gjennomført på en profesjonell måte og HMS aktiviteten ble gjennomført med høy kvalitet og null skader.

Gjennomføring av testprogram før idriftsettelse.

02/2019

INSPEKSJON AV TILLØPSTUNELL OG TØMMING AV SANDFANG PÅ TJØRHOM Maskinanar oppe på bjelkane over sandfanget.

Tekst: Arvid Tjørhom

I september blei tilløpstunellen på Tjørhom tømt i samband med omkopling av T1 og tilkoplinga på Friluften. Etter at tilløpstunellen vart tømt blei den inspisert frå varegrind til luke i Gravatn, 3 km. Varegrinda såg fin ut og var lite rusk på.

to innleigde traktorar frå Ole Terje Josdal, til slutt få bekkeinntaket tømt. Det blei gjort ein god SJA før arbeidet starta for å vera sikker på at dette var den beste løysinga.

I sandfanget var det mykje sand, ca. 1000 m3 masse. Det var planlagt at massen skulle fjernast i samband med at trafoen T1 skulle vera ute i ein lenger periode. Sjølve tilløpstunellen var fin og slett med berre eit par blokker som har lege der i mange år og som ikkje har vore til noko hindring i vassvegen. På hovudluka var det litt lekkasje i det høgre hjørnet, og på revisjonsluka var det lekkasje i toppen på høgre side slik at det blei ein del vatn mellom lukene når hovudluka er nede. Difor blei dei løfta opp litt (2 cm) for å få ut vatnet mellom dei for så å inspisera hovudluka på innsida. Over sandfanget ligg det 20 spennbetongbjelkar på 1 x 9 meter med 1,5 meters mellomrom. Det var over desse bjelkane maskinane måtte opp på for å køyra inn til bekkeinntaket. Det blei også bestemt at ein skulle prøva å få ut massen der i same høve etter at sandfanget var tømt. Det blei laga ei køyrebru over bjelkane for å køyre inn til bekkeinntaket som er 40 meter innanfor sandfanget. Med gode folk og kreativitet kunne Risa, saman med 24

Hovedluke

02/2019

Etter utlasting av bekkeinntak

Lekasjen i revisjonsluke.

Lekasje hovedluke.

02/2019

Omfattende ombygging av Solhom kraftverk

02/2019

Inntransport av transformator 25. oktober 2019 - her var det trangt!

02/2019

420 kV kabler i ny kabeltunnel.

Tekst: Arne Sæterdal

Prosjektet med ombygging av Solhom kraftverk har allerede pågått i noen år. Status nå er at nye transformatorhaller er bygd der det gamle verkstedet var, og ny skinnetunnel er etablert gjennom kompressorrommet. Det er sprengt ny kabeltunnel og etablert kabelkulvert ut adkomsttunnelen. Dette arbeidet har blitt utført av Veidekke. ABB har levert 1 stk ny hovedtransformator som er plassert i den ene av de nye transformator-hallene. Nexans har levert og installert 2 stk kabelsett med 420 kV kabler fra koblingsanlegget på Fjotland og ned til de nye transformatorcellene. På Fjotland har Statnett (ABB) bygd nytt 420 kV SF6 isolert koblingsanlegg der 2 av feltene skal overtas av Sira-Kvina for tilkobling av aggregat 1 og 2. Holm AS i Flekkefjord har levert og installer innredning 28

til kontrollrom for de to bryterfeltene til Sira-Kvina på Fjotland, og Voith har levert og installert nytt kontrollanlegg til dette. Planlagte aktiviteter framover. For vinteren 2019/2020 er det planlagt forberedende arbeid med skifte av kontrollanlegg for fellesanlegget på Solhom. Det skal installeres nye 230VAC hovedfordelinger inne i dagens SF6-rom, og installeres diverse nye styretavler i kontrollrommet. Videre skal 15 kV skinneanlegg bygges så langt fram som mulig uten at det berører driften på aggregat 2. Disse arbeidene blir utført av Voith. Sommeren 2020 skal aggregat 2 tas ut av drift. Gammel hovedtransformator 2 skal da heises ut og det ledige rommet skal bygges om til effektbryterrom og rom for 230VAC underfordeling. Nytt kontrollanlegg, ny generatoreffektbryter, isolert skinneføring, tilkobling til ny hoved-transformator og til 420kV koblingsanlegg på Fjotland skal da etableres. I

02/2019

tillegg skal ny kuleventilstyring settes inn. Sommeren 2021 blir til en viss grad «kopi» av 2020, da tilsvarende arbeid skal utføres på aggregat 1.

sikkerheten for våre ansatte og stasjonen vesentlig. I tillegg vil ombyggingen av strømforsyningen til stasjonen medføre at egenforsyningen vil bli betydelig sikrere enn den er i dag.

I 2022 vil det trolig bli en hel del aktivitet med «opprydding» etter prosjektet, med sanering av gammelt SF6-anlegg nede i stasjonen, sanering av 300 kV kabel opp kabelsjakten, samt diverse bygningsmessige tiltak. Organisering av prosjektet. Prosjektleder for hovedprosjektet er Knut Andresen (Sweco). For el-mek leveransene er Jonny Pedersen (Pecom) og Arne Sæterdal prosjektledere. Tommy Gundersen (Sweco) er SHA-koordinator. Sentralt i forhold til oppfølging av det fysiske arbeidet som foregår på Solhom er Helge Heiland og de øvrige «faste» på Solhom. Uten meget velvillig hjelp fra dem hadde det blitt vanskelig å gjennomføre dette omfattende prosjektet. Status når arbeidet er ferdig. Etter at ombyggingen er sluttført vil Solhom kraftverk på mange områder framstå som «ny». Installasjon av generatoreffektbrytere og flytting av hovedtransformatorene ut fra maskinsalen vil forbedre

Transformator 2 på plass, montering av muffer etc. pågår.

kabeltrekking på Fjotland koblingsstasjon.

02/2019

I følge Ak&Ve var det rekord i antall påmeldte i år

Fantastisk flott julebord. Tekst: Gro Helene Tonstad

I år var over 160 personer samlet på kulturhuset til Sira-Kvinas julebord. Og en ting er ganske sikkert, man skal lete lenge etter flottere julebord enn Sira-Kvina sine. Ak&Ve gjør en fabelaktig jobb for å skape en hyggelig atmosfære og god stemning fra folk setter sine bein inn på kulturhuset til de går hjem fra messa, noen senere enn andre. Og med så mange påmeldte til julebordet, både av ansatte og pensjonister, må det være et tegn på at dette er noe folk setter pris på. Nytt på nytt I år startet julebordet opp med en aldri så liten «Nytt på nytt»-vri. Her fikk brannmennene Stein Ivar og Morten gjennomgå. Det kan jo ikke gå helt upåaktet hen å stikke seg ut i riksdekkende media støtt og stadig! Frasene «Me e bare enkle folk som gjer så godt med kan» og «Nå koga det» vil nok gå inn i minnebøkene for alltid.

Og så er det maten da. Den er jo en grunn i seg selv for å gå på Sira-Kvinas julebord. Som vanlig var det Tonstadli som stod for servering, og som vanlig var det fantastisk god mat! Tradisjonelle jule-retter som ribbe og pinnekjøtt, koldtbord spekket med utallige tapasretter og nydelige desserter stod på menyen. Årets julegaveutdeling, til dem som gjennom året har utpekt seg på en eller annen måte, er alltid et av julebordets høydepunkter. Igjen har Ak&Ve vært meget kreative i sitt gavedryss. Og med Andreas Netland sitt talent til å parodiere, kan ingen føle seg trygge, selv om de ikke skulle være tilstede på julebordet. Avgårde til messa Etter drøye tre timer på kulturhuset gikk festen videre med busstransport til messa. Her valgte noen å kose seg videre med kaffe og kaker oppe i peisestuen mens andre gikk ned i baren eller tok seg en svingom på dansegulvet. Ak&Ve legger ned mye arbeid for at alle skal få den beste julebord-opplevelsen. Og i år tror jeg vi kan si at de «toppa heile driden».

Årets julegaver:

Morten Tonstad og Stein Ivar Sinnes Hederlig innsats som brannmenn De fikk gave for deres kanoninnsats som er lagt ned i forbindelse med skogbranner både her i kommunen og i distriktet ellers. De hadde nok kanskje forventet en liten oppmerksomhet for all mediedekningen de har fått. Gave: Spesialdesignet t-skjorter med deres egne kraftuttrykk

02/2019

sprengning kan by på overraskelser. I år har Kaspar også foretatt en liten sprengning i fjellet ved Stegemoen. Den gikk jo ikke helt etter planen kan man vel si. Målestasjon fikk jo som kjent nådestøtet denne dagen. Det var gjort et forsøk på å beskytte det, men det må vel kalles mislykket. Målestasjonen endte nemlig opp som pinneved. Gave: Pokal og Kinder Surprise

Andreas Netland, her som Per Øyvind

Kaspar Vereide Norgesrekord og sprenging av målestasjon

Per Øyvind Grimsby Innelåst på Grimsby fotballstadion

I år har det blitt satt en Norgesrekord (muligens verdensrekord, om Guinness rekordbok stemmer) i selskapet, som måtte settes pris på. Norgesrekorden gikk ut på at det ble utført en tunnelinspeksjon med ROV («ubåt») fra Ånestøl og inn til svingesjakt Duge kraftverk i ett drag. Hele 12 km! Men Kaspar slapp ikke unna med bare Norgesrekorden. Han fikk også en gave som var et lite symbol på at

Turen gikk til England for å se fotballkamp med klubben i Per Øyvinds hjerte eller skal vi si klubben i Per Øyvinds navn? Så vidt Ak&Ve bekjent, så starta turen greit og Per Øyvind kom seg knirkefritt til England. Men så startet problemene! Toget fra flyplassen til stadion ble kansellert. Det førte til en dyr taxitur i hui og hast for å rekke kampen. Heldigvis så rakk han frem i tide, men så kom neste problem. Ingen folk på stadion! Kampen hadde blitt 31

02/2019

avlyst. Dette var en stor nedtur, men et lite lyspunkt i all elendigheten var at porten til stadion sto åpen, så han kunne i hvert fall få tatt en titt inne på området. Vel blåst og han skulle forlate stadion. Problemene var da på ingen måte over, for nå hadde han blitt innelåst på stadion. Mange lure ideer poppet da opp. Skulle han klatre over gjerder og piggtråd, eller hva skulle de gjøre? Saken har fått stor mediedekning i England, og Per Øyvind ble til og

med intervjuet på engelsk radio for hendelsen. Per Øyvind fikk også utdelt Oscar for beste flause i HMSfilmen «Bølgen i Åna» Gave: Nøkler til Grimsby Stadion, ny sixpence og Oscar-statuett for beste flause.

Bjørn Egenes Montasje av elbil-lader utenfor feil hytte på Sodefjed

enden stusser, men bare for å bekrefte, så spør han: - Det er den røde hytta du mener? - Nei, den hytta har da aldri vært rød, utbryter Bjørn! Elektrikeren hadde altså montert lader på feil hytte der tilfeldigvis nøkkelen lå på samme sted som på vår hytte. Nå ordnet dette seg, men Bjørn var ikke helt ferdig med temaet strøm. Det er jo noen som aldri burde rote med dette. Her i høst har det vært strømgjerde rund portalen på Roskrepp. Bjørn prøvde å spørre Arvid om det var trygt å passere. - Ja ingen problem, sier Arvid. Ikke noe strøm på det nå. Bjørn steg så over og fikk seg en skikkelig karamell der det gjør aller mest vondt. Arvid lo seg nesten skvett forderva av et så høyt brøl som bare Bjørn kan få til. Etter det Ak&Ve har forstått så var det positive virkninger av å få satt et strømstøt i den regionen. Gave: En liten strømforsyner som Bjørn kan bruke til å piffe opp når det trengs, eller lade elbiler om laderen skulle være plassert på nabohytta.

Fra bruktbil til elbil, eller rettere sagt elbil-lader. Ladere er jo et must for tiden. Våre hytter på Sørlandet er intet unntak. Men så var det jo det å få plassert den mest mulig strategisk. Denne historien artet seg slik at et eksternt elektrofirma i Kristiansand fikk oppdraget med å installere lader på hytta vår på Sodefjed. Det burde jo være et rimelig greit oppdrag. Bjørn hadde forklart hvor den skulle plasseres og at de kunne finne nøkkel til hytta under dørmatta. Etter endt oppdrag så ringer elektrikeren til Bjørn for å bekrefte at alt var i orden. - Men du forresten, jeg plasserte laderen på venstre siden av døra for det ble mest praktisk, sier elektrikeren. - Hæ, det går jo ikke an å ha den der. Da blir jo kabler i veien for inngangsdøra, svarer Bjørn. Elektrikeren i andre

02/2019

forsørgertillegg for å ha ansvar for denne gjengen. Det er flere grunner til det, men gjengen har vel mast på bevertning til oppstartsmøter, byggemøter o.l. vel mange ganger, og Ole Ingvald har så smått hisset seg opp flere ganger på maset om wienerbrød. Kanskje det var maset om wienerbrød som forårsaket feilen som gjorde at Ole Ingvald virkelig gjorde seg fortjent til julegave? For å gjøre en litt lengre og komplisert historie kort: Feil fasefølge på 420kV er ikke dagligdags, men det skjedde på Tjørhom nå i høst. Gave: Wienerbrød, som han kunne dele med Arne og Ole Espen

Stig Tjomlid Bruktbilsalg med bruktbilgaranti Stig hadde en bruktbil som skulle selges. Bilen var i tipp topp stand, så her var det ingenting å frykte. Kjøperen kom med toget til Gyland, men på turen til Tonstad så lyste plutselig varsellampe for motorfeil. En kjapp tur innom Sirdal bilverksted viste at det bare var feil på en sensor. Vel hjemme så skulle kjøpekontrakt skrives. Stig måtte ut en liten tur, i mellomtiden hadde fruen i huset forsnakket seg og gitt kjøperen tidenes bruktbilgaranti på 6 måneder. Historien sier noe om at garantien har blitt godt brukt og at det har flydd noen ekstra tusenlapper ut av vinduet. Mulig gaven som Stig fikk kan brukes på flere områder, men den kan sikkert spare ham for flere dyre bruktbilgarantier hvis den brukes på riktig måte. Gave: «Utstyr» for å ikke forsnakke seg.

Ole Ingvald Berghom Mas om wienerbrød og feil fasefølge I Sira-Kvina har vi et tillegg som heter forseringstillegg, dette kan søkes om når ting haster og det er fare for vanntap. I dette tilfellet skulle det søkes om tillegg for gjengen på elektroverkstedet pluss noen til. Når søknaden ble sendt hadde overskriften blitt omdøpt til «forsørgertillegg». Autokorrekt er noe dritt. Ak&Ve mistenkte at Ole Ingvald følte at han fortjente et

Jonny Liland Satt av på en øde øy Neste gave gikk til en fjellvant kar. Historien utspant seg en september ettermiddag i Roskreppfjorden. De var en gjeng som skulle innover på reinsdyrjakt. Alle i båten skulle ikke til samme hytte, så de måtte sette av Jonny på veien. Han funderte litt på hvilken rute han skulle ta innover fjellheimen, men landet på at de skulle slippe han i land på vestsiden av Risåna. For at turen ikke skulle bli lengre enn nødvendig, så ville han bare at de skulle slippe han av på odden og ikke kjøre helt inn. Fin tanke det, tenkte de andre, men ble litt usikre da de nærmet seg odden, og spurte Jonny om ikke dette var en øy. - Neida, har gått i land her flere ganger før, så det går greit, svarte Jonny. Den er grei, man har jo lært at en skal stole på erfarne fjellfolk. De satte ham i land, ønsket han skitt jakt og durte på videre. Etter 2-3 minutters kjøring kastet båtføreren et blikk over skuldra. Det han fikk se var en ganske stressa reinsdyrjeger som hoppa og vinka febrilsk ute på den øde øya. Ak&Ve vet jo jeg at Jonny kalles for en «gram-jeger». Altså alltid har så lett ryggsekk som mulig, men de mente uansett at det kunne være fornuftig å slenge gaven i sekken hvis lignende situasjoner skulle oppstå i fremtiden. Gave: Gummibåt 33

02/2019

Ole Espen (og Vanja) Tveit Godt øye for kvinnelige vikarer

Vi har jo en del vikarer her i selskapet, som er friske pust i et ellers ganske fast miljø. Nå er jo Sira-Kvina rimelig mannsdominert, så at det kommer inn noen kvinnelige vikarer kan jo skape litt liv og røre. Og kanskje noen til og med kan få et godt øye til disse. Det hadde hvert fall kommet Ak&Ve for øret at det var en som hadde et ekstra godt øye til en av renholderne. Ole Espen slapp ikke unna julegave i år heller, men denne

Vidar Stornes Midtbø Manglet deler av en tann Tenk det sjokket, å våkne en tidlig morgen og kikke seg i speilet, så mangler det noe av en tann. Vidar ble ifølge han selv helt «kålforstøkt» da han denne morgenen så seg i speilet. Han ringte sporenstreks til 34

gangen fikk han følge av sin fru. Ak&Ve hadde nemlig gave til dem begge. De ga dem litt kjærlighetssjokolade som Ole Espen og Vanja kan kose seg med i jula. Og så fikk Vanja i tillegg et skikkelig renholder outfit. Ak&Ve var noe usikre på om hun burde bruke denne på jobb, da Ole Espen tvilsomt vil få gjort noen ting da, men kanskje den kan anvendes på hjemmebane. Gave: Sjokolade og renholderdrakt

tannlegen og ba om time. Tannlegen lurte på om det var alvorlig. Klart det er alvorlig, her mangler jo nesten hele tanna. Da fikk han heldigvis en akutt time. Det bar av sted til tannlegen i full fart og rett inn i stolen. Tannlegen tok seg god tid til å inspisere tanngarden. - Hvilken tann er det det dreier seg om? spurte tannlegen. - Ser du ikke det, det er jo framtanna! svarte Vidar Tannlegen tok to skritt tilbake, la armene i kryss og kikket Vidar rett i øynene. - Neste gang du ringer og bestiller time hos en lege, så foreslår jeg øyenlege, for det er ingenting galt med noen tenner her, responderte tannlegen! Ak&Ve har hørt at både Vidar og fruen har begynt å få behov for briller, men at ingen av dem vil være den første som tar steget ut for å anskaffe seg briller. Ak&Ve ville hjelpe dem på veg slik at det ikke blir nedtur for noen av dem. Vidar fikk i tillegg et sett med løstenner. Gave: To par briller og løstenner

02/2019

Ak&Ve hadde lagt mange timer i planlegging og organisering av ĂĽrets julebord

02/2019

Skolebesøk fra Dalane vgs Fredag 22. november var 15 elever med lærer på VG2 elenergi fra Dalane Videregående Skole i Egersund på besøk til Åna-Sira kraftverk. Klassen fikk en presentasjon av Sira-Kvina og ble servert kaffe, brus, pølser og annet godt. Det ble også en gjennomgang av vannvei, strømvei, energiproduksjon, linjenett, høyspent, samspill og vinnvann-bio-gass, i tillegg til at merkeskilt og tekniske data på generator og magnetiseringsutstyr ble forklart. Gjengen i Åna-Sira setter pris på besøk, og det gjorde jammen meg klassen som var der også. Det vanket gode skussmål til Petter og medhjelpere i etterkant:

«Tusen takk for et supert bedriftsbesøk fredag 22. november. Elevene var storfornøyde og flere snakket om at det var det beste bedriftsbesøket de hadde vært på noen gang. Du hadde en god gjennomgang av selskapet og du brukte god tid på å svare på faglige spørsmål fra elevene. Du må hilse til de som sto for serveringen og lærlingen som var med, vi er storfornøyde.»

02/2019

OPPUSSING I PORTALBYGGET PÅ HUNNEVANN Tekst: Anne Kristine Øksendal

Denne høsten har oppholdsrommet og garderoben ved Hunnevann pumpestasjon fått en ansiktsløftning, noe som har vært etterlengtet en stund. Garderoben og badet er kledt med lyse veggplater. Det er montert nytt toalett, vask og dusj på badet, og nye vannrør er lagt opp både på bad og kjøkken. Nå kan det kokkeleres Selve oppholdsrommet er blitt utvidet ved at det er skjært ut åpning i veggen mellom det gamle soverommet og kjøkkenet/stua.

plass så nå kan det kokkeleres uten at røykvarsleren unødvendig slår ut. God luft og godt lys Malerne har sørget for nye belegg på alle gulv, og veggene er malt med lys og fin farge. Det er installert nytt ventilasjonssystem, og systemhimling med godt lys i alle rom. Møbler og garderobeskap er ikke kommet på plass enda, men dette er under planlegging og kommer etter hvert. Vi håper det vil bli et trivelig og fint sted å være under arbeid på Hunnevann når matpakken og kaffekoppen skal inntas.

Ny kjøkkeninnredning med oppvaskmaskin og stekeovn er også montert. Og avtrekksvifte over stekeovn er på

Oppholdsrommet.

Oppfikset garderobe og bad.

Nytt kjøkken.

Garderobe og bad.

02/2019

Turtips

Vandring gjennom historiske fjell Toppen av stetinden. Tekst og foto: Jone Østrem

De fem etappene blant historisk fjell i Jotunheimen kan gås som en sammenhengende tur eller deles opp i dagsetapper eller helgeturer. Eidsbugarden (Fondsbu), Gjendebu og Vetti Gard er tilgjengelig via rutebuss og/eller rutebåter i sommersesongen. Alle dagsetappene i Historisk vandreruter Jotunheimen er godt merket med turskilt og infotavler. Laster du ned DNT-app før avmarsj, får du underveis på turen opp spennende historier og kulturminner langs stien og på turisthyttene! Langs etappene kan du bli kjent med kulturhistorie fra den legendariske reinjegeren Jo Gjende, og Besseggen som er skrevet inn i litteraturhistorien med gullskrift av Henrik Ibsen, som la skildringen av Peer Gynts bukkeritt til “Gjendineggen”, den som er “innpå halve milen lang”. Dette bare for å nevne noe av de historiske stedene i Jotunheimen. Undertegnede og Tom Moen har i snart to tiår hatt vår årlige vandring blant historiske fjell i Norge. Turene er normalt over en uke, med 4-6 etapper, og med «hviledager» hvor vi tar en tur opp på kjente topper med lett sekk. For det meste overnatter vi på betjente hytter, full kost og losji. Dette til dels for å ikke bære all mat med på så lange turer. Sekkene har det vi trenger for en uforutsett overnatting, om været skulle slå helt om, eller om skade skulle inntreffe. Vi kjørte med bil til Eidsbugarden/Fondsbu, fra Moi 40

tok dette ca. 10 timer. Ved Fondsbu er man inne i “Vinje-land.” Fondsbu ligger sørvest i Jotunheimen på Eidsbugarden ved Bygdin. Den norske dikteren og journalisten Aasmund Olavsson Vinje bygde en av hyttene på Eidsbugarden i 1868. Selv om Vinje bare fikk oppleve to somre på Eidsbugarden er navnet og ettermælet hans sterkt knyttet til denne plassen. Etappe 1, Olavsbu 1440 moh Første etappe gikk til Olavsbu som er ei selvbetjent hytte. Dette er en krevende tur på 13,8 km med mye steinur, og mange stigninger. Olavsbu ligger som et midtpunkt i Jotunheimen mellom Leirvassbu, Gjendebu, Fondsbu og Skogadalsbøen. Med sin storslåtte beliggenhet er Olavsbu en av de mest besøkte selvbetjeningshyttene i Jotunheimen. Hytta har sin beliggenhet ved noen av Jotunheimens flotteste topper, og gir besøkende mange muligheter for toppturer. Mjølkedalstinden på 2137 meter lokker mange, og turen er middels krevende. Et annet alternativ er Raudalseggi på 2168 meter - en litt mer strabasiøs tur, men du kommer opp uten å måtte bruke tau. I tillegg til de to nevnte eksemplene er det mange andre. Etappe 2, Gjendebu 990 moh. Lett tur med noe mindre stigninger, lengde på turen 15,7 km. Hytta er betjent og ligger flott til i den vestre enden av det irrgrønne Gjende vatnet, midt i hjertet av Jotunheimen. Den er DNT si eldste turisthytte, bygd i 1871. Siden har hytta vært utvidet og ombygd mange ganger, og den har i dag moderne fasiliteter. Alle har sett bilde av Gjende vatnet på kjekspakken. Gjendebu ligger i skjæringspunktet mellom høyfjell og skog, med en rik flora som inneholder over 700 ulike arter, og med tinder

02/2019

og breer i overdådig utvalg i alle retninger. Herfra kan du ta turen mot Memurubu via bratte Bukkelægret, hvor vi gikk året før. Etappe 3, Leirvassbu 1403 moh. Stien går for det meste i steinete, men lett terreng, turen er lang 18,9 km. Hytta ligger sentralt nord i VestJotunheimen med flotte 2000-meterstopper og breer på alle kanter. Bedre toppturmuligheter finner du knapt. Ca. 50 2000-meterstopper ligger innen dagsturavstand. Her ble også deler av filmen Fritt vilt innspilt. Her ble vi to netter, for å ta en «hviledag». På hviledagen tok vi en topptur til Stetinden 2020 moh. En topptur til Stetinden er en enkel og kort tur dersom du har turisthytta Leirvassbu som utgangspunkt. Vi jakter 2000-metertopper, og måtte derfor ta med oss Stetinden. Til nå har vi over 20 stk., men det er langt igjen til alle. Med primærfaktor 30 meter pluss, er det 228 av dem. Etappe 4, Skogadalsbøen 832moh. Lett nedover dalen og på sommerbru over Sandelvi ved Gravdalsdammen. Videre langs Storutla inn i Storutladalen mellom Skogadalsnosi og Hillerhø. Over elva på helårsbru ved stidelet til Olavsbu. Så vestover til stien svinger sørover inn i Utladalen, til du går inn på tunet til Skogadalsbøen. Turen er krevende, da den går i ulentterreng, kratt og myrer. Turen er på 19 km. Hytta stod ferdig i 1888, etter 12 år med arbeid. De første fjellvandrerne i 1888, blant andre britiske Cecil Slingsby og hans følge av tindebestigere bodde på hytta, det samme gjorde Edvard Grieg ikke bare en, men flere somre. Skogadalsbøen er stedet for deg som vil oppleve det gode, gamle fjellmiljøet midt i Jotunheimen. Hytta

Jone Østrem har utallige fjellturer bak seg.

ligger vakkert til i øvre del av Utladalen ved foten av Gjertvasstinden og Fannaråken. Skogadalsbøen kommer du definitivt tilbake til. Etappe 5, Vetti Gard 327 moh. Turen på 13 km ned Utladalen er en opplevelse, her får du det meste av det norsk natur kan by på. Fin utsikt mot Hurrungane, flotte daler, mektige fjell, isbreer, store åpne daler, flotte fjellsetrer og ikke minst Vetti fossen. Stien går rett forbi kanten av stupet ved fossen, med flott utsikt mot fossen, som med sine 275 m er Norges høyeste uregulerte fossefall. Avslutningsvis retter vi en varm takk til samtlige som stiller opp for å tilrettelegge for friluftsliv året rundt. Uten frivillige hadde den livsviktige stien vært en saga blott. Frivillige over hele landet gjør en formidabel innsats for å vedlikeholde både stinett, hytter og turtilbud.

5 på gata: Juletradisjoner

Harald Andreas Simonsen

Arvid Tjørhom

Einar Thygesen

I år skal vi feire jul i Haugesund. Der får vi servert ribbe som er en absolutt favoritt på julaften.

Jol skal me som vanleg feire heime på Klattane 57. Reknar med jentene kjem som vanleg.

Denne julen er det kaffemaskin som står øverst på ønskelisten min. Når kredittkortet er gått varmt er julestria i gang.

Favorittmaten er sjølvsagt pinnesteik (helst feit god sau). Får eg ikkje tak i det blir det lammesteik.

I år skal jeg feire julaften på Tonstad for første gang. Det blir meg, Elisabeth og ungene samt svigermor. Siden Elisabeth også kommer fra Arendal har vi oftest feiret jula der. Vi drar til Arendal i romjula.

En fast juletradisjon for meg er å ut og surfe i løpet av romjulen.

Til jol ynskjer eg meg ikkje noko spesielt, har det eg treng. Ei fredeleg jol for alle. Eg merkar ikkje så mykje til julestria, tykkjer berre det er koseleg når jolepynten kjem fram. Ein fast joletradisjon som eg i alle år har prøvd å få med meg er jolegudstjenesten og så Sølvguttane som syng jola inn før middagen.

Favorittmaten på julaften er nok ribbe, men jeg liker det meste av julemat. Til jul ønsker jeg meg snø og fint skiføre. I julestria er jeg ikke god på bakst, men Elisabeth påstår at jeg spiser med begge hender. Ellers er jeg god på juleavslutninger som jeg synes er veldig hyggelig. Stort sett vanlige juletradisjoner som de fleste har tror jeg. En mer spesiell ting er at vi ofte har spist pizza hos foreldrene mine i Arendal på lille julaften. En gang vi fikk levering på døra lille julaften utbrøt pizzaselgeren i det han leverte pizzaen: «Jeg skjønner ikke at noen kan spise pizza på lille julaften!»

Av: Åse Sæterdal

Inger Elin Lindeland

Mari Galta

I år skal jeg feire julaften hjemme sammen med familien. Tidligere år har vi feiret julaften hos foreldre eller svigerforeldre, men nå kommer de heller til oss.

Jeg skal feire jul på selveste driftssentralen på formiddagen. Hurra! Etter vakt kommer hele familien med hund på besøk til Tonstad. Så da skal jeg arrangere juleselskap for første gang. Juleforberedelsene er allerede godt i gang!

Ellers blir det vel noen familiesammenkomster de andre juledagene. Hans Terje lager pinnesteik med kålrotstappe og lefser, det er min favorittmat på julaften. Snille barn er det vel vi bruker å si at vi ønsker oss, men jeg har jo allerede snille barn. Jeg får jo nyoppusset bad til jul så da er jeg veldig godt fornøyd. Har en flink mann som har stått på veldig nå for å få det ferdig til jul, så det blir bra. Merker ikke så mye til julestria, det har blitt mindre og mindre stress til jul. Det blir litt baking, men ikke så mye som før. Det som er mest stress er å handle julegaver. Jentene har blitt så store nå, så da er det ikke noen juleavslutninger å gå på lengre. Det er juletradisjon å gå i kirka på julaften, ellers liker jeg å få med meg en julekonsert for da kommer jeg i julestemning. Og så må jeg bake pepperkaker sammen med jentene.

På julaften pleier vi å ha annethvert år med juletorsk og sursteik. Juletorsken er ganske grei når man skal ha plass til risgrøt og kaker rett etterpå. Men jeg synes sursteiken smaker best! Til jul ønsker jeg meg selvfølgelig en fruktkorg av Einar når jeg er på vakt. På kvelden håper jeg på hengekøye, jervenduk og annet friluftsutstyr. Kanskje litt pynt/interiør til hjemmet også. Merker julestria! Målet er at alt av juleforberedelser skal være ferdig til andre søndag i advent, slik at jeg kan slappe helt av i resten av adventstiden med julekaker, jule-te og julefilmer. Dermed er julebaksten godt i gang allerede, julegavene ble ferdig handlet i november og huset skal pyntes første helga i advent.

Fast juletradisjon er at jeg er reinsdyr hver jul (nissens hjelper). Så når gavene skal leveres, står reinsdyret ved siden av nissen og lager hestelyder og spiser salatblader som de snille ungene gir.

02/2019

Eg e så redde

Brillefin Arvid

Må ha stige for å nå opp te vasken

Lovebirds

#SIRA-KVINA

Karsten og Mikal

Terje bærer tungt

02/2019

Røykdykkere på escaperoom

Vernerunde

Dumperdama på Nesjen

02/2019

Eivind, Geir Åsmund og Jone

Stein Ivar 6 år

Kuleventil

Kung fu Eivind Strongman

Simen

Skalldyrbasar på Solhom

Tripptrapptresko

02/2019 Nærsynt?

Sliten

Per i sving på Teknisk bygg 1 -friluften

Mikal

Inspeksjon i baren

02/2019

Illustrasjon av Rafoss kraftverk og laksetrapp sett fra luften.

BYGGESTART FOR RAFOSS KRAFTVERK OG LAKSETRAPP Tekst: Kaspar Vereide

Sira-Kvina kraftselskap har nå startet byggingen av Rafoss kraftverk og laksetrapp. Kraftverket vil gi en årsproduksjon på omtrent 40 GWh som tilsvarer mer enn strømsforbruket til alle husstandene i Kvinesdal kommune. Laksetrappen vil bli en viktig brikke for å komme tilbake til historisk smoltproduksjon i Kvina. Prosjektet Rafoss kraftverk og laksetrapp har vært en langvarig prosess. Det har vært et «hvilende» pålegg i Sira-Kvina sin konsesjon fra 1963 om bygging av laksetrapp, som aldri ble aktivert grunnet sur nedbør som medførte at laksen i en periode forsvant fra Kvina. Da laksen kom tilbake startet de første tankene om mulig kombinasjon av kraftverk og laksetrapp. En mulighetsstudie ble startet i 2008. Direktoratet for Naturforvaltning sendte i 2011 et varsel om pålegg av bygging av fisketrapp, som medførte at prosjektet ble mer aktuelt. Konsesjonssøknad for felles utbygging av kraftverk og laksetrapp ble sendt våren 2012, og etter en 48

behandlingstid på 4 år fikk man konsesjon høsten 2016. I løpet av behandlingsperioden hadde kraftmarkedet forandret seg og man hadde også søkt om utbygging av oppstrøms overføring av Knaben-Solli som ville redusere tilsiget til Rafoss kraftverk. Man gjorde derfor en omprosjektering av anlegget med redusert størrelse på kraftverket. Dette krevet en ny runde med søknader og man fikk ny konsesjon årsskiftet 2017-2018. Etter å ha fått konsesjon har det vært nødvendig med over 20 andre søknader og avtaler ifm. utslipp, nettilknytting, grunneieravtaler, damsikkerhetsforskrift, offentlige veier, reguleringsplan m.m. Til sist må eierne til SiraKvina avgjøre investeringsbeslutning for prosjektet. Investeringsbeslutning ble fattet sommeren 2019. Sira-Kvina kraftselskap er klar over at prosjektet medfører negative konsekvenser for de lokale beboerne i form av støy og trafikk i området i byggeperioden. Vi ønsker å gjøre situasjonen så lite krevende som mulig og håper på

02/2019

Illustrasjon av Rafoss kraftverk og laksetrapp sett fra Lyding.

en god dialog. Det er veldig viktig for oss at sikkerheten i området ivaretas og vi ber om tilbakemeldinger fra publikum om det oppdages mangler eller uønskede hendelser. Rafoss kraftverk og laksetrapp er et spesielt prosjekt siden man uansett måtte ha bygget laksetrapp. Den langvarige prosessen har i hovedsak dreiet seg om man skal bygge kraftverket i tillegg. Det er meningen at kraftverksprosjektet skal gi lokalsamfunnet på Rafoss ett løft. Det er inngått en utbyggingsavtale med Kvinesdal kommune som medfører at Sira-Kvina skal ruste opp veien, og gjøre tilpassinger på denne slik at den blir mer trafikksikker. Det skal bygges nye parkeringsplasser til barnehagen, og gangbro over fv. 465. Det planlegges også veibelysning langs hele veien inn på Rafoss. Disse «bonusene» ville man ikke fått ved bygging av kun laksetrapp. Det skal bygges et lakseobservatorie som kan brukes av forskere, skoleklasser og lokale arrangementer. Informasjon om telling av laks og produksjon av kraft skal gjøres tilgjengelig for publikum på nettsider og på kommunens kommende vitensenter. En negativ konsekvens av prosjektet er at en fin badeplass blir ødelagt av utløpet av kraftverk og laksetrapp, og man skal kompensere dette med å lage en ny badeplass med gapahuk og leirplass nedstrøms. På Lyding skal man i forbindelse med massedeponi lage ny tursti og leirplass.

Byggeprosjektet er nå startet og anleggsmaskinene har gått i gang med arbeidet som skal foregå på Rafoss, Lyding og Stegemoen. Entreprenør for prosjektet blir BG Tunnel. Turbin, generator og transformator leveres av Rainpower. Rør og stålkomponenter leveres av Brødrende Dahl. Konsulenter er Norconsult (prosjekterende) og Sweco (prosjektledelse). Vi takker våre samarbeidspartnere for et godt samarbeid så langt. Vi takker grunneiere og kommunen for konstruktiv dialog. Sammen håper vi å få til et prosjekt som skal gagne samfunnet på flere måter.

02/2019

UNDERVEIS-BEFARING MED NVE PÃ… RAFOSS

02/2019

Lars Midttun i NVE, Knut Andersen (prosjektleder), Chris Mikkelsen i Kvinesdal kommune og Geir Netland i Kvinesdal kommune. Tekst: Per Øyvind Grimsby

Sira-Kvina kraftselskap er i gang med bygging av laksetrapp og kraftverk i Rafoss. I første omgang sprenges det ut tomt for kraftverk og trase for laksetrapp. Arbeid med å etablere et vad over Kvina til Lydingsiden er også påbegynt. Store deler av tunnelmasse skal plasseres der. Deler av anleggsvei fra kommunal vei på Rafoss og inn til kraftstasjon er under etablering med masser fra kraftverkstomta.

Entreprenør Bertelsen & Garpestad med underleverandør Lindeland Maskin skal også ha ros for rask fremdrift og dyktige folk i arbeid.

NVE var fornøyd med det de så, og hadde bare mindre merknader å komme med. Til tross for et veldig trangt anleggsområde greier en å sikre at grenser for ytre inngrepssoner ikke blir berørt. Sira-Kvina har et svært høyt fokus på landskap og miljø. Verdi av å bevare svabergsområder og andre viktige elementer i landskapet under bygging er viktig. Det uttrykte NVE tilfredshet med.

Trase for laksetrapp.

Sira-Kvina har høyt fokus på å bevare de unike svabergene langs Rafossen. Tiltak med å legge ut skytematter gjennomføres .

02/2019

Bestefar og andre pensjonister…… Tekst: George Hamm

Torsdag 31. oktober sto 34 spente pensjonister og ventet på bussen utenfor kraftselskapets messe. Vi skulle til Stavanger og se forestillingen Bestefar med Sven Nordin. Bussen kom ikke, det minnet veldig om turen vår til Alta i juni 2018. Nå er det sånn at ting ordner seg. Noen raske telefoner, så stilte Tonstad Taxi opp på kort varsel som erstatning for selskapet som hadde glemt oss. Dermed rakk vi middagen på Scandic Stavanger Park hotell. Apropos middagen, en måtte ha mellomfag i fransk for å forstå menyen, men godt var det.

jammen santen Sven Nordin opp sammen med kona. Fredag formiddag var det tid til en liten bytur, flere av oss benyttet anledningen til å kikke innom et nyåpnet handlesenter, Herbarium. Klokken 14.00 kom bussen som avtalt, og vi ble kjørt trygt og godt tilbake til Tonstad.

Etter middag tok vi drosje til Kuppelhallen i Bjerksted. Der var Sven Nordin klar med forestillingen Bestefar. Det ble en trivelig kveld, mye lun humor og litt alvor. Det er en prestasjon å trollbinde en forsamling med en mann alene på scenen. Kvelden fortsatte på hotellet, og der dukket

Tilbake på skolebenken Tekst og foto: Gro Helene Tonstad

Denne høsten er brødrene Geir Åsbjørn og Jon Ovedal tilbake på skolebenken. De har tatt kurset Damsikkerhet II ved NTNU i Trondheim, som er et ledd på veien til å bli VTAer (vassdragsteknisk ansvarlige) for Sira-Kvina. Det er til slutt NVE som skal ta en vurdering på om de har nødvendig praksis og teori for å bli godkjent som VTA. Det var ifølge studentene myyye å sette seg inn i, så det har gått mange timer til lesing og pugging. Geir Åsbjørn måtte faktisk sette seg opp på hytta ei helg for å få fred og ro fra samboer og barn. Etter to ukesamlinger i Trondheim tok de eksamen samme dag som alle andre i Sira-Kvina koste seg på julebord. Svar på eksamen har fremdeles ikke kommet, og begge to er veldig spente på resultatet.

Tekst: Håvard Moi

Som normalt

Tilsiget til Tonstad, til og med uke 47, var på 3347 GWh som er 98 % av midlere tilsig. I ukene 43-47 er det normalt mye tilsig men i år har det kun vært 30 % av normalt. Det er sjeldent det er så lite nedbør i nedbørsfeltet til Tonstad Kraftverk på høsten. Lav produksjon og høye strømpriser Produksjonen har vært veldig lav så langt i år. Akkumulert produksjon, til og med uke 47, var på 4730 GWh. Dette er kun 70 % av hva produksjon var sammenlignet med fjoråret. For første gang på mange år ser det ut som at produksjonen til Sira-Kvina blir under 6 TWh. Høye strømpriser medfører allikevel høye inntekter for eierne av Sira-Kvina. Magasinfyllingen er forholdsvis normalt for årstiden og med høye prognoser på strømprisen framover det er forventet at produksjonen vil være høy gjennom vinteren.

02/2019

Været 2019 Værmessig har 2019 så langt vært forholdsvis normal på våre kanter. Målt nedbør pr. 25.11.2019 er 1648 mm på Tonstad og 1313 mm på Tjørhom. Dette er henholdsvis 103 % og 86 % av normalt (1961 -1990)

Produksjon pr. 25.11.2019: 4730 GWh (79 % av middel 1990-2018)

02/2019

Jarle Larsen (t.h.) i samtale med tilsynsleder Thor Veire (t.v.) og sjefsingeniør Frode Kyllingstad fra DSB

Tilsyn fra DSB Tekst: Gunhild Fundal

12. november hadde Sira-Kvina tilsyn fra Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap (DSB), denne gangen var det Tonstad kraftverk som var tilsynsobjekt. Tilsynsleder Thor Veire har besøkt oss hele seks ganger siden 2010, og trass sine 71 år ønsker han selv å besøke alle våre anlegg før han blir pensjonist. Kun Kvinen og Roskrepp gjenstår før listen er komplett. Står stort sett bra til DSB er jevnlig på tilsyn hos alle eiere av høyspenningsselskap og besøker produsenter av elektrisk energi, nettselskap, industri, jernbane og småkraft. Fokusområdene deres er å sjekke om anleggene er vedlikeholdte og sikkerhetsforskriftene er ivaretatt. Veire opplyser at det stort sett står bra til ute i virksomhetene, og at det er sjelden de fatter straksvedtak. Han mener at blant annet fokus på internkontrollforskriften har mye av æren av det, og at personsikkerhet også kommer i kjølvannet av vedlikeholdte og velholdte anlegg.

Berit Ovedal orienterer om sikkerhetskort.

Fokus på bruk av kvalifisert personell På tilsynet hadde Veire med seg sjefsingeniør Elskikkerhet, Frode Kyllingstad. Denne gangen ville DSB kontrollere at Sira-Kvina prosjekterer, utfører, drifter og vedlikeholder sine elektriske anlegg i henhold til kravene i lover og forskrifter. Under tilsynet var det også fokus på bruk av kvalifisert personell. Det ble ikke avdekket avvik eller anmerkninger under tilsynet. Det ble registrert at det foregikk flere og «tunge» aktiviteter samtidig, men at planlegging, koordinering og utførelse var godt ivaretatt.

02/2019

ÅPEN DAG MED RAFOSS BARNEHAGE Tekst: Per Øyvind Grimsby

Tirsdag 19. november hadde Sira-Kvina kraftselskap åpen dag med Rafoss barnehage. Med nye «laksen» og «smolten»- refleksvester ble det en innholdsrik dag for Rafoss barnehage. HMS-koordinator i prosjektorganisasjonen, Knut Aagesen, ledet an under medvirkning fra både entreprenør og underentreprenør. Ungene storkoste seg siden det var skikkelig gjørme på veien inn, og ikke en eneste unge kom hjem med rene dresser. Dagen ble avslutta med pølser på terrassen til brakkeriggen. Vi gjorde dette først og fremst som et sikkerhetstiltak. Ved å holde en slik dag tror vi at barn og ansatte får en større bevissthet rundt prosjektet som igjen kan virke forebyggende. Barnehagen er viktig på Rafoss, og vi må gjøre alt vi kan for at alt vi gjør er sikkert og oppfattes som trygt på omgivelsene.

02/2019

Vernerundene godt i gang

â€œDet er et godt fokus pĂĽ sikkehet blant vĂĽre ansatte, og vernerundene er en av mange bidrag til at vi har en sikker og god arbeidsplassâ€?. 56

02/2019

Høst og tidlig vinter betyr tid for vernerunder. Vedlikeholdsleder kraftverk John Tore Ersdal er nok den som har det mest travelt, med syv kraftverk og én pumpestasjon på lista. Andre ledere har ansvar for vernerunder på deres avdeling, og de årlige rundene er en viktig brikke i internkontrollarbeidet. Vernerunder foregår sammen med leder og verneombud, og som oftest er HMS-rådgiver med. Ofte kombineres rundene med et brannsyn, der Brannverneleder Odd Inge Tjørhom deltar. Det har vært foretatt et løft i kraftverkene de siste årene, med omfattende oppgradering og rydding av anlegg. Det gjenspeiles i vernerunden, der funnene blir færre og mer «pirkete». Typiske områder man har spesielt fokus på i kraftverk er frie og merkede rømningsveier, orden, merking av høyspentinstallasjoner, branntettinger og kjemikalier. Funn fra vernerunder registreres som avvik eller forbedringsforslag i internkontrollsystemet, og følges opp av leder. I prosjekter gjennomføres det egne vernerunder, ofte hver 14. dag.

02/2019

pensjonisten

02/2019

Pensjonisten Rune Tonstad PENSJONISTEN: Rune Tonstad ALDER: 68 år BOSTED: Knatten på Fintland FARTSTID I SIRA-KVINA: 1980-2018

HVA ARBEIDET DU MED I SIRA-KVINA?

Jeg startet med å arbeide i Tonstad kraftverk som renholder. Jeg var også med på mange andre ting, som å skru på maskinene når det trengtes. Jeg var i stasjonen i 28 år, og de 10 siste årene arbeidet jeg ute med å rydde skog langs linjer, veier og vassdrag. Det var et veldig givende arbeid. Jeg skulle nok ha startet med det tidligere. Tror kanskje ikke det er helt sunt å arbeide «under tak» lenger enn jeg gjorde. HVORDAN ER TILVÆRELSEN SOM PENSJONIST?

Jeg er min egen sjef. Jeg trenger ikke gå etter klokka selv om jeg er oppe til samme tid som da jeg skulle på jobb. Men jeg forsover meg likevel ikke hvis jeg ligger litt lenger. HVA BEDRIVER DU DAGENE MED OG HVA ER DET BESTE MED Å VÆRE PENSJONIST?

Jeg starter dagen med 1-2 glass vann (Norges beste!). Så går jeg ned på Texaco hvor jeg har kaffe på bakrommet. Der blir det løst mange problemer, eller nye oppstår. Det er også hyggelig å treffe de fantastiske personene (damene) som driver bensinstasjonen. Jeg har også hjem og hytte som jeg må styre litt med. Og så er jeg jo middels interessert i å holde på med motorsaga. Veding, det er en herlig lyd og lukt! Jeg må dessuten trimme litt med Rex, samboeren min, som alltid er enig med meg og som alltid er glad når jeg kommer hjem. HVA SAVNER DU MEST MED Å JOBBE I SIRA-KVINA?

Det var mange gode kamerater og godt samhold på jobb. Sagingen med Roald og gjengen har jeg også gode minner etter. For ikke å glemme vitsene til Kåre Lindeland.

offisielt opp «femmeren» på 25-årsdagen til Sira-Kvina 4. oktober 1988. Da de ansatte skulle feire jubileet med egen festmiddag i Kristiansand den 14. oktober, trengte de noen som kunne gjenta startprosedyren slik kronprinsparets gjorde. Da var jo jeg og Kari det naturlige valget! Ellers husker jeg også godt bedriftsfotballkampen i Farsund da jeg brakk foten. Både legg og skinnebein knakk tvert av. Og så må jeg nevne alle de gilde stundene med min gode kollega Odd Bjørn, da vi sprang og trente langs veien til maraton. HAR DU NOEN KLOKE ORD Å SI TIL DE ANSATTE I SIRA-KVINA?

Det er viktig ha fokus på HMS, og da tenker jeg på Humør, Medmennesket og Samarbeid. Jeg mener at Sira-Kvina må bare holde på med vannkraft, det er mye som kan rustes opp på det området. Og kanskje de kan satse på solenergi, siden de har mange store bygninger til slikt bruk. Jeg liker ikke de propellene som står rundt på heia nå. Til slutt vil jeg si at de ansatte i Sira-Kvina må starte dagen med å tenke positive tanker, si positive ord, gjør positive handlinger, så vil det positive gro. Jeg ønsker dere alle en god fremtid! Takk for meg.

HAR DU EN HENDELSE DU HUSKER SPESIELT GODT?

Et av de beste minnene må være da Kari og jeg var Sonja og Harald. Det ekte kronprinsparet startet

02/2019

Bedriftsidrettslagets planer for 2020

Tekst: Mari Galta

Vi håper 2020 blir et aktivt år for medlemmene våre, og planleggingen har allerede begynt. I tillegg til å fortsette fornyingen av treningsapparater og utstyr på trimrommet på sentralverkstedet, bestiller vi også nye treningsklær som medlemmene våre kan kjøpe. Mer informasjon om dette kommer på intranettet ila vinteren/våren. Vi har også flere aktiviteter vi håper på å få gjennomført: Vinteraktivitet I februar/mars ønsker vi å arrangere en vinteraktivitet. Denne vinteraktiviteten blir muligens en skidag på samme vis som i år. Da velger deltakerne om de vil renne i trekket på Tjørhomfjellet, eller om de vil gå en langrennstur. Vi kjører opp i samlet tropp og renner/går på ski i noen timer, før vi møtes igjen og spiser middag sammen. Deretter går turen hjemover igjen. S-K BIL ser også på muligheten for å gjennomføre hundekjøring sammen med Sirdal Huskyfarm.

Skarverennet 18. april 2020 går Skarverennet av stabelen, og S-K BIL har hele 14 deltakere som er påmeldt. Deltakerne er fordelt på 25 km-distansen som går fra Haugastøl til Ustaoset, og på 37 km-distansen som går fra Finse til Ustaoset. Deltakerne tar tog opp og bor sammen på et hotell på Geilo hele helga. Fjelltur Vi håper også på å få arrangert en fjelltur med S-K BILs medlemmer. Denne turen blir i så fall planlagt nærmere på våren. Stavanger Marathon I 2020 ønsker vi å bytte ut Holmenkollstafetten med Stavanger Marathon. På Stavanger Marathon kan man velge mellom å løpe maraton (42 km), halvmaraton (21 km) eller 5 km. Så her er det noe for enhver smak! Vi håper på at mange medlemmer ønsker å delta i dette løpet da det er en god motivasjon for å trene litt på sommeren, i tillegg til at det blir en bra start på høsten.

02/2019

Minneord

Johan Baade-Mathiesen Tekst: Lars Audun Fodstad

Vår tidligere adm. direktør, Johan Baade-Mathiesen døde 25. november 96 år gammel. Han vokste opp i Bergen og studerte på bygningsavdelingen ved NTH da krigen kom. Mange av studentene flyktet etter hvert til Sverige, og Johan var en av dem. Han kom etter hvert til England hvor han fikk militær opplæring i bruk av radar, som den gangen var ny teknologi. Som ung sivilingeniør arbeidet han en periode i Forsvarets bygningstjeneste og en tid med kraftutbygging for BKK (Bergenshalvøens kommunale kraftselskap). I 1957 ble han ansatt til å lede planleggingsarbeidet med utbygging av vannkraftressursene i Sira- og Kvinavassdragene. Da Sira-Kvina kraftselskap ble etablert i 1963 ble han ansatt som selskapets første adm. direktør, en stilling han hadde til han ble pensjonist ved utgangen av1992. Johan Baade-Mathiesen gjorde en bemerkelsesverdig jobb med utbyggingen av Sira-Kvina, som skjedde i seks byggetrinn over en periode på ca. 25 år. Alle byggetrinn ble, med ett unntak, gjennomført innenfor den kostnads- og tidsrammen som var satt før oppstart. Det ene unntaket var Duge kraftverk; men avviket skyldtes uforutsette endringer fra myndighetenes side, innføringen av Arbeidsmiljøloven, som satte en stopper

Johan Baade-Mathiesen feiret 95-årsdagen sin på messa i fjor. Her med Gaute Tjørhom og Lars Audun Fodstad på hver sin side.

for bruk av nattskift. Alle andre større kraftutbygginger i Norge i samme periode resulterte, så vidt jeg vet, i overskridelser både i tid og kostnad. Etableringen av et godt forhold til de berørte kommunene, ikke minst til ordførerne i Sirdal og Kvinesdal, samt oppbyggingen av en betydelig lokal kompetanse i kraftselskapet er fortjenstfull. Han var også aktiv i bransjen på nasjonalt plan, blant annet i Dambyggerforeningen og i Reguleringsforeningenes Landssammenslutning. For sin store innsats ble han tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull 01.07.1993. Det vi, som hans nære medarbeidere gjennom en årrekke, nok husker ham best for, var hans åpenhet og omsorg for sine medarbeidere og deres familier. Han forsto at alle vi som kom utenfra til et lite bygdesamfunn, hadde behov for et sosialt fellesskap i tillegg til arbeidsplassen. Johan var personlig pådriver og tilrettelegger for en rekke ulike sosiale aktiviteter. At han så på sine medarbeidere som sin store familie, viste han også på en spesiell måte ved at han inviterte tidligere medarbeidere, som nå er i Sira-Kvina pensjonistforening, til feiring av sin 95-årsdag. Vi lyser fred over Johan Baade-Mathiesens minne!

Johan Baade-Mathiesen og Rolf Dillner på Stakkhom.

02/2019

Banebrytende arbeid for å overvåke laks og sjøaure Tekst: Per Øyvind Grimsby

strekning i Siravassdraget. Vi har etablert en kalkdoserer som sørger for tilstrekkelig vannkvalitet nedstrøms dammen fra Lundevann, vi har etablert tre nye gyte- og oppvekstområder for laks og sjøaure i vassdraget, og har erstattet den gamle laksetrappa med et helt nytt stryk i kombinasjon med senking av Langhøllen. Vi ser nå at tiltakene begynner å virke. Vi har hatt en fantastisk oppvandring av gytefisk de siste to år i vassdraget. På grunn av forbedret vannkvalitet ser det nå ut til at en kan få gang på smoltproduksjonen i vassdraget. Samarbeid med iTecSolutions Vi har nå etablert et spennende og banebrytende samarbeid med iTecSolutions om videoovervåking av laks- og sjøaurebestanden i Sira. Vi ønsket å få til en enkel måte å telle oppvandrende laks og sjøaure i vassdraget, men også ha mulighet til å klassifisere anadrom fisk etter art, vekt/størrelse. Dette er viktig informasjon i en overvåking av bestandsutviklingen. Dette anser vi som veldig viktig dokumentasjon for å kontrollere at de tiltakene vi gjennomfører virker. Vi får også mulighet til å ha en kontroll på pukkellaks og eventuelt andre arter. iTec har bygd dette og utviklet software etter våre spesifikasjoner. Det er egentlig nokså banebrytende, og artig, at en får til slikt lokalt. Teknisk leder Vidar Trydal for iTecSolutions viser ordføreren hvor kameraet er plassert.

Ordføreren i Flekkefjord, Torbjørn Klungland stod tirsdag 26. november for den offisielle åpningen av overvåkingsutstyret som er utviklet for å overvåke lakse- og sjøaurebestanden i Sira. Representantene fra Fagrådet for Åna-Sira vassdraget fikk sammen med de 15-20 øvrige oppmøtte se stedet der kamera er plassert før turen gikk til Jokerbutikken på Åna-Sira der videoskjermen står. Her ble den offisielle åpningen foretatt av ordføreren i Flekkefjord. Etter åpningen og takketaler til alle de som har vært med og bidratt for å få prosjektet i havn, ble åpningen feiret med kaffe og kake i 2. etg over Jokerbutikken. Mye arbeid og ressurser er lagt ned Sira-Kvina kraftselskap har i løpet av en femårsperiode investert kraftig i miljøforbedringer på lakseførende 64

Ordfører Torbjørn Klungland følger med på skjermen som er plassert ved Jokerbutikken i Åna-Sira.

Videoovervåking er ikke noe nytt i laksevassdrag. Måten det gjennomføres på er imidlertid både arbeidskrevende, kostbar og lite brukervennlig slik det gjøres i dag. Det krever en gjennomgang av videofiler i etterkant. Vi bruker sanntid og filmer kun når det er fisk i bevegelse. Video går rett ut på nettet, og vi får automatisk direkte statistikkrapporter på det som vandrer forbi. Samtidig får

02/2019

Åpningen ble feiret med kake og kaffe over Jokerbutikken

vi en visningsmulighet til omverdenen som er helt unik. Dette vil kunne gi ringvirkninger lokalt i form av reiselivsutvikling og destinasjonsbygging. Bygger kunnskap og relasjoner lokalt Vi har også en tett dialog med forvaltningen og brukerinteressene som elveierlag og fiskemiljøet gjennom et eget fagråd for Siravassdraget. Dette er også veldig nyttig, og representerer til sammen mye viktig kompetanse. Her har også næringssjefen i Flekkefjord hatt en veldig viktig rolle, og det hadde vel neppe blitt noe prosjekt uten innsatsen fra Berven. Fylkesmannen i Agder har også vært en viktig støttespiller. Viktig er det også at vi bygger kunnskap og relasjoner lokalt. Teknologiutviklingen fortsetter Vi er ikke ferdige med teknologiutviklingen og samarbeidet med iTec. Det er også forbedringspotensialet på en del ting, som det må jobbes videre med. Kameraet greier blant annet ikke å forholde seg helt til fisk som stopper opp i videokulpen og registrere dette som nye observasjoner. Vi har også ambisjoner om å kunne greie å telle utvandrende smolt. Det er noe iTec i samarbeid med oss jobber videre med nå.

Bjarne Tufte spretter kaka.

02/2019

Renholdssamling Det har vært tradisjon i flere år å samle alle renholderne i Sira-Kvina til en årlig renholdssamling.

02/2019

Tekst: Gro Helene Tonstad

Ulike temaer som ergonomi, styrketrening og kjemikalier har tidligere vært på agendaen, og i år var samlingen delt opp i to bolker; først oppmøte i Åna-Sira hvor det blant annet var gjennomgang av handlingsplan og sjekkpunkter fra i fjor, QR-koder på kjemikalier samt annen nyttig informasjon, for deretter å dra på bedriftsbesøk hos Dalane vaskeri i Sokndal.

sitt bygg og område, og møter hverandre sjelden i hverdagen. I år kunne ikke alle være med, men det ble likevel en solid gjeng på 9 personer som tilbrakte dagen sammen. Samlingen ble avsluttet med nydelig mat på Sogndalstrand Kulturhotell. Espen Omlid var ensom hane i høneflokken, men han klarte seg etter forholdene godt:)

Renholdssamlingene er en gyllen mulighet til å utveksle erfaringer og tips med hverandre og ikke minst skape et samhold i faggruppen. Renholderne har ansvar for hvert

Gunhild viser QR-kodene på kjemikalier.

- Se her henger de mennene på tørk!

02/2019

Sogndalstrand

NYANSATT

Sander Krossli Jensen Sander Krossli Jensen (22) er ansatt som IKT-servicemedarbeider i IKT-gruppen. Han startet hos oss 25. november og skal blant annet ha en helpdesk-funksjon mot ansatte som trenger hjelp med digitale utfordringer. Sander er fra Flekkefjord, men har flyttet inn i en av ÂŤmaskinistÂť-boligene i Rolf Tonstad veg. Vi Ă¸nsker ham velkommen til Sira-Kvina og til Tonstad.

02/2019

BLI BEDRE KJENT MED STIG ARILD TJOMLID Av: Åse Sæterdal

HVORDAN VAR DU SOM BARN? Eg var ein snill og «lobben» gut som gjorde nokre sprell inni mellom. HVA LIKTE DU Å LEKE MED? Det var stort sett med pil og bue og cowboy og indianar. HVA JOBBET MOR OG FAR MED? Mor var heimeverande mens me var små, og far var taxisjåfør. HVEM VAR HELTEN I BARNDOMMEN? To av heltane var Bjørn Wirkola og Harald Grønningen. HVA SLAGS UTDANNELSE HAR DU? Grunnskulen, 2 år på yrkesskulen i Sandnes. Kraftstasjonskurs på Rjukan. Teknisk fagskule via NKI. Og opp til fleire netter på husmorskulen.

HAR DU ET LIVSMOTTO? Det må vera «Kardemommeloven» HVILKEN PERSON HAR VÆRT VIKTIGST I LIVET DITT? Det må vera mor mi. HVORDAN MØTTE DU DIN ELSKEDE? Fest på Vonheim, trur eg. Då hadde ho allereie bestemt seg for ho ville ha meg :) HVA VAR DET FØRSTE DU LA MERKE TIL VED HENNE? Vinnande vesen. NÅR VAR DU LYKKELIGST? Ungdomsåra var finast. HVA ER DITT BESTE MINNE? Det må heilt sikkert være då eg blei far.

HVORDAN VAR STUDIETIDEN? I studietida var eg som dei er i Kvinesdal! Vill, vakker og vågal… ER DU OPTIMIST ELLER PESSIMIST? I følgje min betre halvdel, er eg ein pessimist. ER DU EN KRANGLEFANT ELLER ENIG MED SISTE TALER? Eg gidde ikkje å krangla, spesielt ikkje med folk som kan alt. ER DU VELDIG PLIKTOPPFYLLENDE ELLER LAR DU TING SKLI? Å, eg likar å få ting gjort. ER DU ÅPEN FOR DET NYE ELLER SITTER DU FAST I GAMLE VANER? Hm, slit litt med å få håve øve i det nya.

02/2019

Ansiktsløft på Duge Tekst: Jan Petter Kvelland

Duge kraftverk har nå fått en ansiktsløftning i form av nytt belegg maskinsal og maling i diverse etasjer, samt ny himling og lys i kontrollrommet. Stasjonen fremstår som lys og flott og de ansatte i området har virkelig stått på og ryddet og vasket, oppgradert verksted i stasjon samt masse annet etter noen år med store revisjoner.

Dette er utført i samarbeid med Sira-Kvina sin egen eminente maler og gulvbelegg-mester Bjørn Egenes og eksterne malere som har vært styrt av Espen Omlid. Tak, himling og lys i kontrollrom har UTV og Flekkefjord Elektro utført sammen med bemanningen i nord og Duge. Veldig bra utført jobb av alle involverte!

02/2019

HVOR ER DETTE? KONKURRANSE: Den som klarer å gjette hvilket sted dette er blir med i trekningen av 10 Flax-lodd. Svar sendes til Gro Helene Tonstad på e-post (ght@sirakvina.no) innen 1. mai 2020 Lykke til!

Riktig svar på forrige konkurranse er: Feed Vinneren er: Morten Gursli Gratulerer!