Issuu

Et bedriftsmagasin fra Sira-Kvina kraftselskap

1 2019

01/2019

Sira-Kvina kraftselskap Postboks 38 4441 Tonstad Telefon (+47) 38 37 80 00 Telefaks (+47) 38 37 80 01 www.sirakvina.no

INNHOLD 3: 4: 8: 10: 12: 14: 16: 16: 18: 20: 24: 24: 25: 26: 28: 29: 30: 32: 33: 34: 36: 38: 40: 44: 48: 50: 52: 54: 56: 58: 60: 62: 64: 65: 66: 66: 66: 67: 67:

Leder Befaring med OED Alt klaffet på årets Energifestival Ved kongelig resolusjon fikk vi tillatelse til å bygge om inntaket i Eivindvatn! Norgesrekord i tunellene på Duge kraftverk Rehabilitering av Nesjen dammer Gartneren har flyttet til Porsmyr Ny traktor Finn Roy har blitt pensjonist Med øvre Sirdal leitegruppe på øvelse Trim i arbeidstiden Oppussing av trimrom Sikkerhetsdagen Ut på tur, aldri sur Pensjonistforeningen, bli med da vel.... Den siste limnigraf Omfattende rehabilitering i Tonstad kraftverk AKAN i Sira-Kvina Vassdragsøvelse Skidag på Tjørhomfjellet Rassikring vei til Ertstippen 5 på gata: Engasjerte lokalpolitikere i Sira-Kvina #SIRA-KVINA Hvem steinet målestasjonen på Stegemoen? Snømåling April 2019 Utbedring av vannlekkasje fra ekspansjonsboks, Roskrepp kraftverk Sesilåmi - vinterens store styrkeprøve! Utbedringer aggregat 2, Åna-Sira kraftverk Brannforum i Stavanger Rafoss kraftverk og fisketrapp - status og framdrift Orden i sysakene på Posrsmyr Tur til Knaben Overslag SF6 anlegg Duge Fakta: Geir Inge Sandsmark Internasjonalt besøk Revisjon- og tilsynsbesøk Tilknytning til 420 kV for Tjørhom, Kraftstasjon To nye biler på mekken Hvor er dette?

Forside: Bakside: Redaktør: Design og trykk:

Anleggsarbeid på Nesjen (Foto: Per Magne Sinnes) Morten Tonstad holder kraftselskapets grøntarealer på stell. (Foto: Gro Helene Tonstad) Gro Helene Tonstad (ght@sirakvina.no) BRKLYN Design Studio, Flekkefjord

01/2019

STRÅLENDE RESULTAT

leder

Av: Gaute Tjørhom

Arbeidet med å nå målene vi har satt oss i strategiprogramment «Sira-Kvina 2013» er godt i gang. Så mange synlige resultat ser vi ikke enda men det jobbes godt og jeg har stor tro på at vi skal klare å gjennomføre det meste av det vi har planlagt for 2019. Status på planene ligger jevnlig oppdatert på våre intranettsider. Strategiarbeidet er egentlig et stort utviklings- og forbedringsprogram og det berører de fleste. Noen kan sikkert spissformulere seg og si med et glimt i øyet at «nå tenker ledelsen kun på strategiarbeidet og ikke på den daglige driften». Jeg kan berolige med at det ikke er tilfelle. Den underliggende driften er viktigst av alt. Vi glemmer ikke hovedoppdraget vårt om alltid å ha driftsklare maskiner, produsere nær 6 - 7 TWh pr år, gjennomføre store prosjekt og i tillegg unngå skader.

Selv har jeg gleden av å treffe mange av dere gjennom sikkerhetsrundene vi ledere har pålagt oss selv. Dette er en fin arena til å lære mer om bakgrunnen for de gode resultatene. Det er utrolig tilfredsstillende å registrere den høye kompetansen dere har og det engasjementet dere viser i arbeidet. Jeg legger også merke til en fin utvikling i sikkerhetsarbeidet. Flere og flere er gode til å vurdere risiko og planlegger seg bort fra farlige situasjoner. Jeg tror at vi beveger oss mot den proaktive HMS ambisjonen vi har satt oss.

« I flere måneder nå har flere av måleparameterne våre skiftet til BLÅ status, som forteller at resultatet er godt over forventet.»

Med dette ønsker jeg alle en god og velfortjent sommerferie!

Resultatene viser at dette klarer vi å få til sammen, kanskje bedre enn noen gang. I flere måneder nå har flere av måleparameterne våre skiftet til BLÅ status, som forteller at resultatet er godt over forventet. Dette hadde vi aldri fått til uten alles formidable innsats og stå på vilje, samt evne til å være fleksible i hverdagen. Jeg tror at det ene smitter over på det andre. Når vi jobber mye med forbedring av arbeidsprosesser, planlegging av arbeidet og effektiv bruk av tiden vår, så påvirker det alt vi gjør. Siden mer eller mindre alle ansatte vil bli involvert, de fleste gjennom sine ledere, får selv små forbedringer stor betydning siden det berører så mange. «Mange bekker små blir som kjent en stor Å.»

01/2019

BEFARING MED OED - før sluttbehandling for Revisjon av konsesjonsvilkår, konsesjon Knaben-Solliåna og Ytre Skreåvatn. Tekst og foto: Per Øyvind Grimsby

01/2019

I et nydelig vårvær hadde Olje- og Energidepartementet (OED) og Klima- og miljødepartementet (KLD) satt av 14. og 15. mai til en “hot spot” befaring i våre anlegg, før endelig behandling av disse viktige sakene . En pen bukett, og i overkant av 30 representanter fra stat, fylke, kommune og ideelle organisasjoner deltok på hele, eller deler av befaringen. Fra Sira-Kvina var Adm. direktør Gaute Tjørhom og Fagleder Vassdragsmiljø Per Øyvind Grimsby med på hele befaringen og i bussen med OED og KLD. Rolv Guddal, Kaspar Vereide og Bjarne Tufte var også viktige bidragsytere og deltok på deler av befaringen. Det er mye logistikk, program og planlegging i forkant av en slik befaring. Dette ansvaret lå på Sira-Kvina. Vi fikk bestått og “well done” fra OED og KLD. Fikk ros for prosessen Tonen var bra hele veien. Innspill fra aktørene var saklige og reflekterte. OED hadde sjelden opplevd et bedre klima i forkant av så store tunge revisjonssaker. En samlet forvaltning roste prosess med miljødesign og revisjonsavtalene med vertskommunene. OED fikk se at miljøtiltakene for å bedre vassdragsmiljøet allerede i var i gang i Åna-Sira. Store tiltak med svært god effekt er allerede gjennomført. Det gjelder etablering av gyteområder for laks, nytt laksestryk og etablert kalkdoserer på restvannføring. HRV-debatten ble tema Sirdalsvatn var aldri et tema i revisjonsprosessen, men ble aktuelt som befaringstema etter at NVE innstilte på å fjerne HRV i forbindelse med vilkårsrevisjonen. Gaute holdt en veldig god orientering om historikken og fakta i saken. Kommunen redegjorde for deres syn på en saklig og ryddig måte.

Likevel var kanskje viktigste erfaringen OED tok med seg i saken, at å løse et relativt sett lite problem ett sted fort vil kunne føre til større problemer et annet sted. I dette tilfelle for våre naboer i sør på Moi og i Lund kommune. Kutt i leggen Litt drama blir det alltid på tur med stramt program og mye logistikk. Så også ved denne anledning. På vei inn til Ytre Skreåvatn for befaring av foreslått minstevannføringsmagasin, i krevende terreng, skled en av deltakerne fra OED på en stein og fikk et kraftig kutt i leggen. Vår turerfarne og allsidige leder Gaute Tjørhom viste umiddelbar handling og bokstavelig talt vrengte av seg t-skjorta på mesterlig vis, og fikk dermed raskt forbundet skaden. Vi fikk en test på at helsevesenet også fungerer i Sirdal. Etter seks sting i leggen var den forulykkede hardhausen klar for middag samme kvelden. Høy intensitet i Kvinesdal Dag to i Kvinesdal gikk med høy intensitet og to the point. Etter et oppstartmøte i varmestua til skianlegget med Kaspar sin glimrende presentasjon fra overføringsprosjektet Knaben-Solliåna. Godt forberedte innlegg fra ordfører i Kvinesdal, Fylkesmannen, Elveierlaget og leder for Norske lakseelver ble fokus lagt på tema knyttet til endringssøknad med rørgate og inntak. Tilbakemeldingene var også gode herfra, etter at rørgate har blitt flyttet fra myrområdene. Små men viktig stopp mot Kvinesdal på Trelandsfoss før oppsummering i Kvinaparken på Liknes, mens gladlaks på land og i vann koste seg i vårsola.

01/2019

ALT KLAFFET PÅ ÅRETS ENERGIFESTIVAL Tekst og foto: Gro Helene Tonstad

Standen til Sira-Kvina hadde mye å by på. Legg merke til de stilige bordene og stolene i «cafeen».

For en dag! Vellykket, strålende, trivelig, samlende, humørfylt og ikke minst ENERGISK er ord som kan beskrive årets Energifestival. Festivalen, som ble arrangert for sjette gang, er et samarbeid mellom Sira-Kvina kraftselskap, Sirdal Bondelag, Sirdal kommune og Sirdal Næringsforening. I år var det hele 50 utstillere og stander som rigget seg til i Tonstad sentrum. Dette er et arrangement hvor virkelig hele bygda stiller opp! Energifestivalen er en dag som setter flere typer energi i fokus, ikke bare strøm. Energien viste seg i form av mat, konkurranser, aktiviteter og underholdning. Det ble generelt mye energi og det meste av den var kortreist. Omtrent 1000 personer fant veien til Eliastunet og områdene rundt parken. Det vrimlet av glade folk over alt, og været, det kunne faktisk ikke vært bedre. Prognosene var både usikre og litt dystre dagene før, men festivalkomiteen holdt hodene kalde og valgte å ikke sette opp det store teltet over scene og sitteplasser. Det viste seg å være en riktig avgjørelse, for sola skinte og plussgradene steg til godt over 20 grader under selve arrangementet. Sira-Kvina var som vanlig på plass med en innholdsrik stand. Vi mener selv det var årets fineste stand, da vi i år flesket til med en kraft-café hvor vi kunne by på kaffe, twist og parasoller til dem som kunne trenge litt skygge. En kreativ sjel (les: Stein Ivar Sinnes) hadde laget bord og stoler av kabeltromler, og disse slo veldig godt an blant 8

publikum. I tillegg til å dele ut blant annet handlenett og energibarer, serverte vi også energishots. Disse fikk bein å gå på og ble en suksess som sannsynligvis vil gjenta seg til neste år. Romaskin-konkurransen og quizen var det også mange som deltok på. Nok en gang har Energifestivalen blitt en dag med god stemning og yrende liv. For Sira-Kvina er det viktig å vise seg i nærmiljøet på en sådan dag.

01/2019

Det var yrende liv på Eliastunet. Her tester jentene i 6. klasse på Tonstad skule hvor stødige de er på hånda.

Gunhild Fundal, Morten Tonstad, Gro Helene Tonstad og Stein Ivar Sinnes var Sira-Kvinas representanter under årets Energifestival.

Øyvind Jensen representerte FRP og Sirdalslista i Energikampen.

Stein Ivar administrerte romaskin-konkurransen.

01/2019

VED KONGELIG RESOLUSJON FIKK VI TILLATELSE TIL Å BYGGE OM INNTAKET I EIVINDVATN! Etter over 10 år vandring i byråkratiet gav Olje- og energidepartementet i statsråd den 01.02.2019 Sira-Kvina kraftselskap tillatelse til å bygge om eksisterende overføring av Eivindsvatn til Nesjen i Kvinesdal kommune i samsvar med vedlagte forslag. Eivindvatn ble overført til Nesjenmagasinet ved hovedutbyggingen. For 10-15 år siden foretok vi en systematisk kartlegging og monterte målere på de fleste bekkeinntak og overføringer, herunder på Eivindvatn. Det ble da registrert et betydelig vanntap. Basert på dette iverksatte vi planer for å bygge om inntaket. Men inntaket ligger innenfor SVR-landskapsverneområde. Et enkelt tiltak ble til en omfattende prosess med melding, konsesjonssøknad og planendring før vi nå endelig har en tillatelse fra Kongen! Ombyggingen av inntaket vil gi oss ca. 5 GWh mer fornybar energi. Utbygningsprisen er rundt 1 kr/kWh, uten de administrative kostnadene. Uansett et lønnsomt prosjekt.

Gjennomføring av dette tiltaket legges inn under prosjektorganisasjonen på Nesjendammene. Målsetningen er å få gjennomført de fysiske tiltakene i løpet av 2019. Men vi har fått krav om at detaljplanene skal sendes inn til NVE for godkjenning og noen nye vilkår i forbindelse med vilkårsrevisjonen, så ting tar tid og vi får noen ark til i papirstabelen før anleggsfolkene er på plass.

01/2019

Sira-Kvinas pensjonerte hydrolog, Ivar Skregelid, pĂĽ befaring ved inntaket i Eivindvatn.

01/2019

NORGESREKORD I TUNELLENE PÅ DUGE KRAFTVERK Tekst: Kaspar Vereide

Den 13. juni 2019 ble det satt norgesrekord i tunellene på Duge kraftverk. Da ble nemlig Norges lengste tunnelbefaring med en remote operated vehichle (ROV) foretatt. Denne artikkelen presenterer prosjektet, gjennomføringen og rekorden.

Sjøsetting av ROV.

01/2019

Tunnelinspeksjon på Duge kraftverk Duge kraftverk er på mange måter et problembarn i Sira-Kvina anleggene. Her har man ymse utfordringer slik som sand i revisjonstetting på kuleventil, løft av aggregat, og en tungvint og tidkrevende startmetode for pumpemodus. Flere av disse problemene kan skyldes forhold i avløpstunellen som er omtrent 12 km lang, og ikke har vært inspisert siden idriftsettelsen. Det var nå på tide å sjekke ut tilstanden på denne avløpstunellen. For å befare avløpstunellen har man to valg; tømming av tunellen og manuell inspeksjon, eller ROV-befaring med kamera og skanneutstyr uten å tømme tunellen. Man utredet først muligheten for å tømme tunellen, men dette viste seg meget kostbart. Hele vannvolumet må pumpes ut av tunellen som er både svært tidkrevende (utetid) og kostbart i form av pumper. Bare utpumping av vannet tar nesten to uker! Det ble dermed bestemt å prøve ROV-befaring istedenfor. Det var flere tilbydere i markedet men man valgte til slutt en lokal leverandør. Norwegian Tunneling Inspection (NTI) har base i Egersund og består av spesialister på ROV som tidligere jobbet offshore. Disse har nå utviklet og bygget sin egen ROV, spesiallaget for å befare og kartlegge vannkrafttuneller. Avløpstunellen på Duge kraftverk skulle bli svenneprøven for nyskapningen. Tidspunktet ble satt til vinteren 2018/2019.

Norgesrekord om man lykkes. Oppstart av arbeidene var kl. 06:00, og omtrent kl. 19:00 kunne man gratulere hverandre med rekorden. Leverandør var tydeligvis nervøs selv og opplyste ikke om den potensielle rekorden før etter vellykket gjennomføring var et faktum. Nå viste deg seg faktisk at nyskapningen fremdeles har en del å gå på, så vi kan nok forvente flere rekorder fremover. Guinnes rekordbok hevder at verdens lengste tunnelbefaring er «bare» 10 km og dersom dette stemmer har man altså også tatt verdensrekord. Det er imidlertid et Australsk selskap (Hibbard) som også reklamerer med å ha kjørt 12 km tur/retur altså 24 km. Resultater fra befaringen Det ble ikke oppdaget noe ras i avløpstunnelen til Duge kraftverk. Det ble heller ikke oppdaget noe sandfang. Hele tunnelsålen ble filmet fra ende til ende og man har 3D-skannet hele tunnelen. Leverandør skal nå prosessere datainnsamlingen før de kan levere ferdige produkter til Sira-Kvina. Vi gleder oss til å få dette underlaget og få kontroll på hvordan tunellen ser ut etter om lag 40 års drift.

Det ble imidlertid noen utfordringer på veien. Under funksjonstesting kom man over flere utfordringer som måtte løses. Sira-Kvina ble fristilt fra sin bestilling, men valgte å satse videre på den lokale leverandøren. Etter noen runder med feilsøking og ombygging var man endelig klar for å prøve. Tidspunktet ble satt til midten av juni 2019. Planlegging og gjennomføring Det ble gjennomført ROS for arbeidet ab både Sira-Kvina og leverandør. På grunn av ny og utestet teknologi var man nervøs for havari eller å miste kontakten med ROV midt i tunellen. Da ville man fått en stor utfordring med å få den ut igjen! Man hadde imidlertid tiltro til leverandør som hadde gjort grundige funksjonstester i Sirdalsvann, ved å kjøre både lengre og dypere enn det som var nødvendig for oppdraget på Duge. Andre risikomomenter inkluderer heising av ROV, drukning under sjøsetting og oppheising, og utmatting under en svært lang dag med jobbing. Deltagere fra Sira-Kvina var Jon Ovedal (anleggsleder), Egil Haughom (kranfører/ ROV-fisker) og Kaspar Vereide (prosjektleder), og man gjennomførte SJA utenfor avløpet til tunellen på Ånestøl i fellesskap med leverandør.

Kontrollrommet

ROV-befaringen skulle gjennomføres ved å kjøre inn fra tunnelutløpet i Ånestøl og 12 km inn til svingesjakt i ett drag. Fra svingesjakt skulle ROV heises opp til sugerørslukegalleriet. En så lang tunnelinspeksjon i et drag har aldri vært gjennomført tidligere og ville bli 13

01/2019

REHABILITERING AV NESJEN DAMMER Tekst: Harald Andreas Simonsen

Rehabilitering av Nesjen dammer i Kvinesdal kommune ble startet like etter påsken i år, parallelt med investeringsbeslutningen med en ramme på totalt 154 MNOK. Arbeidene utføres av K. Hjelmeland AS, deleid av Hærhe Entreprenør. Nesjen er inntaksmagasinet til Solhom kraftverk slik at riktig timing av magasinsituasjonen for arbeid på vannsiden av dammene er viktig å forholde seg til.

Ulike oppstart- og samhandlingsmøter i forkant og på anlegg mellom entreprenør, konsulent og byggherre har skapt grunnlaget for en god samarbeidskultur og felles forståelse for gjennomføring og HMS. Foreløpig ligger prosjektet noe foran fremdriftsplanen og leverer på kostnad og HMS. Prosjektleder skryter av dyktige og løsningsorienterte medarbeidere som bistår godt inn mot prosjektet.

Prosjektet består av rehabilitering av 4 steinfyllingsdammer, forsterkning av flomløp og 2 betongdammer. Arbeidet på de om lag 1 km lange fyllingsdammene utgjør hoveddelen av arbeidet og består i ombygging av damkrone, heving av morenekjerne, plastring av damskråning og etablering av måle- og instrumenteringsarrangement. Fokus i oppstartfasen har vært på fremdrift i steinbruddet og plastring i skråningen mot magasinet, god innarbeidelse av HMS rutiner og arbeidskultur, samt oppdatering av tidligere risikovurderinger ettersom forutsetninger endres og erfaringer utveksles.

Magne Hjelmeland fra K. Hjelmeland AS (t.v.) og Harald Andreas Simonsen fra Sira-Kvina har signert kontrakt.

01/2019

GARTNEREN HAR FLYTTET TIL PORSMYR Morten og Sigve har ryddet seg ut av gartnerhallen og inn i nye lokaler på Porsmyr. Her har de flyttet inn i den gamle “sprøytehallen” hvor de også disponerer hemsen. Elektroavdelingen har flyttet ut av de to løpene de har hatt i garasjen på Porsmyr og har overtatt gartnerhallen hvor

tilhengere, scootere, lifter og sekshjuler skal lagres. “Norhardhallen” er igjen disponibelt etter at ABB har leid denne. Den vil nå fungere som et transittlager. Her skal utstyr som er bestilt inn til prosjekter eller andre jobber, men som må stå på lager en stund, plasseres.

NY TRAKTOR Ikke nok med å ha fått nye lokaler, har gartneravdelingen også fått ny traktor. Eller rettere sagt en ny redskapsbærer, som den så fint heter. Det er kjøpt inn sand- og snøskuffe, fres og pallegaffel til doningen. Nå gleder Morten seg til å få prøvd både snøfres og snøskuffe til vinteren!

01/2019

FĂ¸r og etter oppussing av gammel gartnerhall

Foto: Trond Heggdal

01/2019

Finn Roy mimrer om en god historie med KĂĽre Flateland.

01/2019

FINN ROY HAR BLITT PENSJONIST Tekst og foto: Gro Helene Tonstad og Åse Sæterdal

En pioner og mentor innen HMS har gått over i pensjonistenes rekker! I februar fylte Finn Roy Bakken 67 år og valgte da å tre ut av et nærmere 40 år langt arbeidsliv i Sira-Kvina. Finn Roy var den som villig delte av sin enorme kunnskap. Han hadde et brennende engasjement innen fagfeltet HMS. Det var Finn Roy som i sin tid bygget opp Sira-Kvinas kvalitetssystem, og det var han som gikk i bresjen for at SiraKvina skulle ISO-sertifiseres. Finn Roy har alltid vært opptatt av at alle rundt seg skal ha et trivelig arbeidsmiljø. Og dette gjaldt virkelig alle, om det var eksterne i prosjektene, innleide eller fast ansatte. Han var en viktig bidragsyter for et godt arbeidsmiljø og vi kan allerede merke at hans lune humor og gode latter ikke er å høre i gangene lenger. Vi håper at Finn Roy nyter en velfortjent pensjonisttilværelse og håper han inni mellom har tid til komme innom for å hilse på sine tidligere arbeidskolleger.

Jan Ole Omland takket av Finn Roy med en liten boksekamp :)

Finn Roy har vært viktig og synlig person i Sira-Kvina. Det var derfor mange som ønsket å delta på avslutningen.

01/2019

MED ØVRE SIRDAL LEITEGRUPPE PÅ ØVELSE Tekst og foto: Gunhild Fundal

01/2019

Arvid Tjørhom organiserer øvelsen og orienterer om søkområdet.

Markør (dukke) er funnet og blir klargjort for transport ut av skredområdet. Håvard Tjørhom gir “førstehjelp” mens Espen Omlid klargjør slede.

01/2019

Øvre Sirdal leitegruppe ble stiftet 1. mars 1984, og er en enormt viktig beredskapsressurs i Sirdal. Det gjør at du og jeg kan ferdes i fjellet, i trygg forvissning om at skulle uhellet være ute, står 92 menn og kvinner klar til innsats! Arvid Tjørhom har vært leder i leitegruppa de siste 16 årene, og har et brennende engasjement for arbeidet. Ikke minst er han en fagressurs på skred som blant annet Politiet benytter seg av. Arvid er, som flere av medlemmene, ansatt i SiraKvina. Det er en vinn-vinn situasjon både for leitegruppa og kraftselskapet. Sira-Kvina har mye personell som ferdes i fjellet under alle værforhold, og for oss er det viktig å vite at det på kort varsel kan mobiliseres letemannskaper og redningspersonell om nødvendig. Til gjengjeld stiller SiraKvina mannskap og materiell tilgjengelig for leitegruppa. Det er en kjensgjerning at for beredskapsorganisasjoner er det viktig å øve – når situasjoner opptrer må man mobilisere raskt, og sikkerheten til mannskapene er viktig. Leitegruppa avholder jevnlige øvelser, og denne gang var undertegnede så heldig å bli med på en kombinasjon av kjentmannstur og skredøvelse. Øvelsen fant sted på Store Kvihei. Dagen før hadde Jon Ovedal og Per Magne Sinnes kjørt inn til et hemmelig sted og laget til et kunstig skredområde, der to sekker med sendere og en markør (dukke) ble gravd ned. Onsdag 20. mars gikk det en nødmelding fra Per Magnes GPS til SiraKvinas driftssentral. Arvid ble kontaktet, og satte i gang med å mobilisere folk. 32 personer møtte på brannstasjonen på Tjørhom i løpet av kort tid, der Arvid og politibetjent Jon Uleberg informerte og organiserte øvelsen. Deretter ble

leitegrupper delt opp i mindre scooterpatruljer, og i løpet av en god time var rasområdet funnet. Det ble iverksatt søk med skredsøker og stang, og etter kort tid var alle tre markører funnet. I 2018 ble leitegruppa kalt ut til 5 leteaksjoner/AMKutkallinger. Året før var det hele 12, deriblant seks leteaksjoner til Kjerag på en uke! De fleste av utkallingene er leiting etter folk som har gått seg vill, og brorparten av dem er utlendinger som undervurderer avstander, terreng og ikke minst vær. Mange er ifølge Arvid både dårlig kledd og skodd. I fjor var det færre aksjoner, muligens fordi det nå er parkeringsvakt ved Ørneredet som kan stanse folk med for dårlig utrustning. Ny nødbu på veien til Kjerag vil nok også hjelpe på. Øvre Sirdal leitegruppe er ikke medlem av FORF (Frivillige organisasjoners redningsfaglige forum) da de ikke er landsdekkende. Leitegruppa må derfor ordne med alt selv, blant annet nødnett. Her har de vært så heldige at kommunen har betalt åtte terminaler. Det må avsluttes med at undertegnede er mektig imponert over den effektivitet, kunnskap og engasjement leitegruppa besitter. Det tror jeg alle vi som liker å ferdes i fjellet skal være takknemlig for.

Jon Ovedal og Per Magne Sinnes hadde gjemt seg godt, men ble raskt funnet av leitegruppa. Her spiser de lunsj før selve skredsøket starter.

01/2019

Trim i arbeidstiden S-K BIL har nå arrangert Trim i arbeidstiden i over 5 måneder, og er strålende fornøyde med å kunne tilby ukentlige aktiviteter for våre ansatte. Dette tilbudet er både for å oppnå og bevare god helse, i tillegg til å skape sosialt samvær oss kollegaer imellom. Dette er en prøveordning for 2019, med krav om minimum 25 deltagere i uka. Vi håper vi får dette til slik at vi kan fortsette med dette tilbudet i 2020! Opplegget er som følger: Mandag 14:30-15:30: Styrketrening med Ånund. Oppmøte styrkerommet på sentralverksted.

Oppussing av trimrom

Løping/gåtur med Terje. Oppmøte på Monan ca 1435. Intervall for de som ønsker å være med på det og gåtur for resten (f.eks til Seland og tilbake).

Mandag 25. februar hadde S-K BIL åpningsfest for det nye trimrommet på sentralverksted. Kaker og kaffe ble servert, og det ferdig oppussede trimrommet ble offisielt åpnet.

Onsdag 14:30-15:30: Spinning med Gro Helene. Oppmøte spinningrommet på HK. De som jobber på kraftverkene, kan trene på treningsrommet der i stedet for å møte opp på oppsatt trening på Tonstad.

Veggene i kondisjonsrommet og trimrommet er malt med gule kontrastvegger kombinert med ulike gråtoner på de resterende veggene. LED-armatur er montert og belegget i kondisjonsavdelingen er skiftet. I tillegg er nye bilder, magnettavler og klokke hengt opp, nye skohyller er på plass og TV er kjøpt inn og hengt opp.

Yoga fortsetter etter sommeren, mens ballspill utgår da det var for få interesserte på denne aktiviteten.

S-K BIL er fornøyd med arbeidet, og håper trimrommet blir flittig brukt av de ansatte!

01/2019

Sikkerhetsdagen Annenhver år arrangerer verneombudene og kvalitetsrådgiver en sikkerhetsdag i Sira-Kvina. Fokuset er å få belyst områder som krever ekstra sikkerhetsfokus. I 2019 valgte vi å ha en praktisk dag, der fokus var på heising og løft, kjemikalier, verneutstyr, bruk av GPS og skredsøker, fallsikring, ansvar og myndighet til ulike roller, ny personvernforordning (GDPR), bruk av JobTechGO og bruk av nye fluktmasker. Sikkerhetsdagen ble avholdt på Sirdal kulturhus, og der kunne ansatte i Sira-Kvina velge seks av de ni overnevnte sesjonene. Kort og godt kunne man få mer informasjon og innsikt i det som var mest relevant. Sikkerhetsdagen avholdes mye ved hjelp av interne ressurser, flinke folk som har ansvar for eller god kunnskap om systemer og metoder for å jobbe sikkert. Vi hadde også med oss leverandører, både Tranemo (arbeidsklær) og Verktøy og Industri (verneutstyr) bidro, det samme gjorde Henkel, leverandør av kjemikalier. Sikkerhetsdagen er ment for operativt personell, men i år hadde vi også fokus på psykososialt arbeidsmiljø, men undertema stress og endringer. «Radiopsykolog» Egon Hagen hadde et innlegg for alle ansatte der han gav råd og tips til å håndtere en hektisk hverdag. Stor takk til verneombud og de som stilte opp på stand, det er mye godt HMS-arbeid i virksomheten, og med «HMS 2018» som bakteppe er det viktig med slike HMSdrypp i hverdagen.

01/2019

Ut på tur, aldri sur….

Båttur til øya Brac.

Tekst: George Hamm

Sjeldent har vel et slikt uttrykk passet bedre enn på pensjonistforeningens Kroatia-tur. Turen var lagt opp av Risdal Touring. De stilte med reiseleder helt fra Ålgård til vi var vel tilbake på Sola etter åtte flotte dager. Det hele startet onsdag 24. april med buss fra Tonstad, middag på Lura Turistheim, Ålgård, fly til Gardemoen og hotellovernatting der. Neste dag tok Norwegian oss videre til flyplassen nær Split, - for mange av oss det første møtet med det som i gamle dager het Jugoslavia. Der ble vi møtt av den kroatiske guiden Hamo som ledet oss inn i den ventende bussen. Etter en god time var i framme i Makarska og Hotell Park. Hotellet hadde store, flotte rom, kjempestore gode senger, god mat og høflig og vennlig betjening. Etter en rolig torsdag ettermiddag og fredag startet turprogrammet lørdag morgen med en båttur til øyen Brac. Øyen er blant annet kjent for et stort steinhuggeri og en dertil hørende skole. Det var ganske utrolig hva de kunne lage av denne kalksteinen, - noe som nok resulterte i tunge kofferter på hjemturen for noen. De ble ikke lettere etter besøk på en butikk som solgte utsøkt olivenolje. Dagen etter ble det busstur til «piratbyen», Omis. Vi 26

spaserte rundt i gamlebyen og tok en båt opp den rolige elven Cetina til en gammel nedlagt mølle som nå var omgjort til en koselig restaurant. Vi fikk blant annet servert en ekte kroatisk rett, en kjøttgryte som hadde kokt i timesvis. Det smakte! Mandag var det fjelltur til Biokovo på programmet, riktignok med minibuss. Målet var en topp på 1763 moh. Veien var så kronglete at bussen flere ganger måtte rygge for å komme rundt svingene, noen steder var det stupbratt rett ned. Landskapet var skikkelig fascinerende, men ikke for de med høydeskrekk. Tirsdagen ble viet til vinsmaking, vi besøkte to vingårder og ble skikkelig godt mottatt begge steder. Onsdagen var til egen disposisjon, men hotellet stelte til en flott lunsj for vår gruppe siden vi skulle på en lokal restaurant og ha avskjedsmiddag (frokost og middag på hotellet var normalt inkludert i turen). Torsdag dro vi hjem via Gardemoen. Overskriften antyder at dette ble en fin tur. Det er i alle fall tre grunner til det, kanskje flere. • Kroatia var et flott reisemål, vennlige mennesker og spennende natur.

01/2019

Vår utmerkede guide i fri dressur.

Vinsmaking i koselige omgivelser.

• Gjengen som reiste var skikkelig trivelig og sammensveist. • Reiseleder og lokal guide fortjener nesten et eget kapittel: Tore fra Risdal Touring var hjelpsom, trygg og med en lun humor. Hammo, vår lokale guide, var et fyrverkeri av kunnskap, omtanke og følelser. Han hadde flyktet, fra ytterligere militærtjenester i et Kroatia i krig, til Sverige og bodd der mange år, snakket godt «svorsk». Tusen takk til begge! 27

01/2019

Lunsj på strandpromenaden like ved hotellet.

PENSJONISTFORENINGEN, BLI MED DA VEL…. Kraftselskapets pensjonistforening har for tiden 55 betalende medlemmer, men vi tar gjerne i mot flere! Du må ikke være steingammel for å melde deg inn, ungdommer på 62 er skikkelig velkomne. Aktivitetene våre består av samlinger som årsmøter, medlemsmøter og forskjellige turer/ utflukter, se for øvrig referat fra Kroatiaturen. Styret består av Anne Tronstad Liv Gretha Bø Olav Tjørhom George Hamm

Forkvinne Kasserer Styremedlem Sekretær

Ta kontakt med en av oss, så melder vi dere inn!

01/2019

DEN SISTE LIMNIGRAF Tekst og foto: Jon Ovedal

Jogla målestasjon. Vannmerke 26.26 Jogla ble opprettet 26. oktober 1972 av Ivar Skregelid og H. J. Kristiansen. Dette er en viktig stasjon for NVE når det gjelder flomvarsel. Så i tillegg til kraftselskapets målinger her de et sett egne sensorer som går direkte til NVE. Den ligger plassert ved veibrua på anleggsveien (nå er det vel enklere å si langs veien opp til Fidjeland Høyfjellshotell). Helt siden starten har den vært instrumentert med en OTT – limnigraf med månedsdrift. Det vil si at hver måned må den trekkes opp som et gammelt urverk, og nytt papir må settes i. Limnigrafen har fungert perfekt i alle år, og kunne sikkert fungert like bra i 47 år til. Men da det begynte å bli problemer med utstyret som sørger for overføringen av målingene til driftsentralen, fant vi ut at det enkleste var å bytte alt utstyr. Det betyr at vi ikke lenger har skrivende limnigrafer ved noen av våre pålagte målestasjoner. Nå er det nye måleutstyret på plass. To sensorer, en flottør og en trykkcelle, sørger for at driftsentralen og NVE får nøyaktige målinger på vannføringen i Jogla.

Jan Magne Skåland er klar til å bytte måleutstyr. Den siste limnigraf takkes for lang og tro tjeneste.

01/2019

OMFATTENDE REHABILITERING I TONSTAD KRAFTVERK

Tekst og foto: Per Eiesland

Pr. 04.06.2019 er vi kommet godt i gang med rehabiliteringen av aggregat 2 i Tonstad kraftverk.

Prosjektene har en total forventningsverdi (P50) på 27,8 mill., pluss 3,0 mill. som er satt av for kuleventilrevisjonen.

Rehabiliteringen består av følgende delprosjekter, tiltak og engangsjobber:

Mange involverte Tirsdag 7. mai hadde vi oppstartsmøte for alle involverte i prosjektet, Voith/ OneCo på kontrollanlegg, Rainpower på turbin, GE Renewable på generator, innleiet montører fra Steis og Flekkefjord Elektro og deltakere fra Sira-Kvina. Demontasje av generator og turbin gikk helt etter planen, og totalt sett ligger vi godt an i forhold til oppsatt fremdriftsplan.

• Turbinrevisjon • Generatorrevisjon • Kuleventilrevisjon • Overflatebehandling av sugerør, spiraltromme, platekledning over tromme og sjaktrørstusser • NDT-kontroll av stagering og sveisesømmer i platekledning sugerør • Montasje av Europa-filter på Bærelager og Nedre styrelager Prosjektperioden er planlagt i forbindelse med nytt kontrollanlegg på aggr. 2 fra 6. mai til 1. november. 30

Tungtransport Turbinen med alle sine deler gikk greit å demontere og ingen større feil eller skader ble oppdaget utenom de vi allerede var klar over.

01/2019

Fem trailerlass med tilsammen ca. 150 tonn med turbindeler er nå sendt Rainpower på Sørumsand for oppfiksing, ett trailerlass gjenstår. Tyngste og største kolli var øvre- og nedre trommelokk som hver veier mellom 30 og 40 tonn og har en diameter på ca. 4,5 m. Disse måtte gå med spesialtransport og politieskorte fra Tonstad til Tananger og derfra med ferge via Danmark til Langesund og så på bil igjen til Rainpower sitt verksted på Sørumsand. Feilsøking avdekket svart rustvann Underveis i denne demontasjen ble det oppdaget rivninger på det ene torus-stempelet på kuleventilen til A2. Her var det betydelige rivninger i chromen på stempelet, som igjen førte til vannlekkasje fra rivningene. Etter stopp og tømming av trykksjakt 1 ble det foretatt feilsøking på kuleventilen, og da ble det oppdaget svart rustvann som kom ut fra kuleopplagringen. Kula beveget seg tregt med vanntrykk inn på torus-stempelet. Dette indikerer muligens mangel på lagersmøring og dermed slitt foring til opplagringen av kula. Den vil da gå litt skjevt i opplagringen, og med stort vanntrykk under lukking drar denne videre med seg torus-stempelet mot stål-klemringen over pakningen.

Det ble etter nøye vurdering besluttet å ta full overhaling av kuleventilen nå som aggregatet skal stå til 1. oktober. Vi har ikke kapasitet ledig til å gjøre denne jobben i egen regi, så forespørsel med full overhaling av kuleventilen er sendt ut til aktuelle firma. I mellomtiden er kuleventilen med en totalvekt på 85 tonn kjørt over i Tonstad 2 for mellomlagring før transport til ett eller annet verksted. Rask demontering av generator Generatoren med alle sine deler gikk også raskt å demontere, bare ett trailerlass med deler ble sendt, men her ble det under spenningstest av poler konstatert alvorlig isolasjonssvikt på spoleisolasjonen til 6 stk. poler. Det var i forbindelse med 400 Hz spenningstest av viklingene, at vi fikk feil på spoleisolasjonen på 6 stk. poler, dette er så alvorlig at det ble besluttet at alle 16 stk. polene skal sendes inn for full omvikling. Dette er en svært kostbar og arbeidskrevende prosess for i tillegg til selve omisoleringen er det også dokumentert at denne viklingsisolasjonen fra før 1970 inneholder asbest. GE bruker et spesial verksted i Luleå i Sverige som både sanerer asbest-isolasjonen og vikler om polene, men det tar tid og er en lang og krevende prosess. Transporten er også dyr og krevende, da hver av disse polene veier over 5,3 tonn inkl. transportkasse. Når det gjelder selve 31

01/2019

statoren med blikkpakke og vikling, så har vi ikke utført noen tester her enda, men vi skal utføre spenningsprøver, megging, glimprøver og ringprøve. Vi har ikke noen tidligere registreringer eller indikasjoner på noen skade eller feil på viklingsstaver som vi hadde på G1 i fjor.

Sandblåsing og maling av sugerør Sandblåserne fra Kymsol begynner nå med stillasbygging før tildekking og så sandblåsing og maling av sugerør, spiraltromme, stråledreper og noen rørstusser. Dette er en omfattende jobb, så de blir her frem til uke 27, og så tar vi fellesferie i prosjektet i ukene 28-29-30.

Øyvind Jensen, Bjørn Egenes og Gro Helene Tonstad sitter i Sira-Kvinas AKAN-utvalg

Det blir bygget mange stillaser nå som hele generatoren og turbinen er demontert, hovedsakelig for å komme til med div. inspeksjoner, tester, isblåsing og maling av rotor og stator.

AKAN I SIRA-KVINA

Utrolig arbeidsinnsats Det har blitt lagt ned en utrolig arbeidsinnsats så langt både av egne ansatte og innleide mannskaper fra GE, Rainpower, Kymsol, Flekkefjord Elektro og Steis, og etter fremdriften å dømme, så er det tydelig at dette har de gjort før, for de aller fleste vet nøyaktig hva som skal gjøres når og hvordan. Alt arbeidet så langt har blitt utført uten noen form for personskader eller farlige forhold, takket være en arbeidsstokk som virkelig forstår viktigheten av å kunne stole på hverandre, å være litt “føre-var” med god og sikker planlegging og med egen SJA i forkant av risikofylte eller krevende arbeidsoperasjoner. Så da er prosjektlederen og alle medarbeiderne i prosjektet godt fornøyd og ser frem til en velfortjent sommerferie før alt dette skal monteres sammen igjen og på drift. God sommer alle sammen !

I Sira-Kvina har vi et AKAN-utvalg. Men hva står egentlig AKAN for? AKAN er et kompetansesenter for rus- og avhengighetsproblematikk på arbeidsplassen. Sira-Kvina har et eget utvalg som skal være et opplysende, rådgivende og forebyggende organ i rus- og avhengighetsproblematikk innenfor kraftselskapet. AKAN-utvalget består av Øyvind Jensen (EL&IT), Gro Helene Tonstad (HR- og informasjonskonsulent) og Bjørn Egenes (Hovedverneombud). Sistnevnte er også Sira-Kvinas AKAN-kontakt. AKAN-kontakten er en ressursperson på spørsmål som dreier seg om rusmiddelmisbruk og pengespill. AKAN er ikke et avholdsorgan, og tar ikke sikte på å fremme noe spesielt avholdspolitisk syn. Ikke nøl med å ta kontakt hvis du har spørsmål rundt temaet. Husk at det å beskytte en kollega ved å overse, skjule eller bagatellisere avhengighetsproblemer er ikke å hjelpe. Det er viktig at alle tar ansvar for et sunt og godt arbeidsmiljø.

01/2019

Trygve Tunes fra Proactima oppsummerer etter øvelsen.

VASSDRAGSØVELSE Tekst og foto: Gunhild Fundal

Tirsdag 22. januar gjennomførte Sira-Kvina en større vassdragsøvelse i samarbeid med Sirdal kommune, Politi, Fylkesmann og Kraftforsyningens beredskapsorganisasjon (KBO).

kommune øvde seg på å evakuere skoleklasser til et evakuerings- og pårørendesenter, som i denne øvelsen var Tonstadli. Det fungerte også bra, og kommunen fikk ros av politi og Fylkesmann.

Selv startet Sira-Kvina øvelsen allerede i uke 3, ved at driftssentralen fikk fiktiv melding om ekstremvær, med daglige oppdateringer på nedbørsprognoser og vannstand.

Blir pålagt å øve Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) pålegger KBO-enheter å øve, og det anbefales også at man samhandler med andre aktører. Man skal i tillegg øve på hendelser med stor risiko, og målet er å teste beredskapsplaner og rutiner.

1000-årsflom Arne Sæterdal, Kjell-Ole Tonstad, Per Magne Sinnes og Gunhild Fundal hadde sammen med Proactima på forhånd utarbeidet et øvelsesscenario, og kunne varte opp med intet mindre enn en 1000- års flom. Det fikk både beredskapsleder Gaute Tjørhom, VTA Rolv Guddal, personell på driftssentralen og andre involverte bryne seg skikkelig på. Skoleklasser ble evakuerte Beredskapskoordinator i Sirdal kommune Gunn Torhild Bjørnestad og Lensmann Egil Netland deltok også i deler av planleggingen. Politiet og Sirdal kommune forholdt seg til og agerte på informasjon som de fikk av Sira-Kvina. I tillegg kjørte de sine egne «øvelser i øvelsen», og Sirdal

Sira-Kvina øver med jevne mellomrom på ulike hendelser. Imidlertid kan man ikke være 100% forberedt på alt, derfor er det viktig å øve på kriseledelse. På forhånd hadde vi brukt Proactima til å drille oss i proaktiv beredskapsledelse, så da selve øvelsesdagen kom gikk håndteringen bra, selv om det alltid er noe å lære. Nyttig erfaring for alle involverte Oppsummering og evaluering etter øvelsen viste at det var en svært nyttig gjennomgang, både for Sira-Kvina og for de andre som var med. Sirdal kommune opprettet for ikke så lenge siden et kommunalt beredskapsråd, der blant annet momenter etter øvelsen blir fulgt opp. 33

01/2019

SKIDAG PÅ TJØRHOMFJELLET Torsdag 14. mars dro 9 forventningsfulle ansatte til Tjørhomfjellet for å prøve ut alpinbakken. Sola skinte og det var bra med snø i trekket tross en ellers snøfattig vinter. Alle fikk hvert sitt heiskort da vi kom frem til trekket. Flere hadde med eget alpinutstyr, mens resten leide ski eller snowboard på Tjørhom. Det var et spredt spekter blant deltakerne – alt fra nybegynnere til de med mange års erfaring og fra noen på slalåm til andre på snowboard. De ansatte delte seg i mindre grupper i begynnelsen, hvor noen likte seg best i de oppkjørte løypene, mens andre prøvde seg utfor løypene med en variasjon av nysnø, hopp, steiner og trær. Etter hvert samlet gruppa seg og rant de siste turene sammen. Da alle var kommet helskinnet ned fra skitrekket, samlet en fornøyd gjeng seg på Kjerag Lodge. Her fikk alle en velfortjent burger. Med røde kinn og støle ben takker vi for en vellykket tur! S-K BIL satser på å arrangere skidag til neste år også.

S-K BIL-leder Mari Galta i skiheisen sammen med Uros Stevanovic og Odd Terje Helle.

01/2019

En blid gjeng i bakken!

01/2019

RASSIKRING VEI TIL ERTSTIPPEN Tekst og foto: Terje Morten Øksendal

Søndag 24. mars kom det et lite steinras i Storebakk som ble oppdaget av en turgåer som kom rett i etterkant. Etter dialog med Statnett besluttet Sira-Kvina å stenge veien fysisk med betongblokker og skilt i begge ender.

ovenfra og nedover til de var ved veien. Det ble vurdert om de skulle bruke bolter, wirenett eller fjerne blokkene. Ganske tidlig tok de kontrollert ned en forholdsvis stor blokk. Denne dro med seg et stort ras der deler av veien ble slått vekk. Steiner på flere titalls tonn dundret ned. Det ble filmet video av en tilskuer og sendt til avisen Agder.

Sira-Kvina må ivareta HMS og kunne ikke slippe hverken egne mannskaper eller andre gjennom området. Det ble umiddelbart bestilt geolog fra Risa for å vurdere fjellpartiet over veistrekningen. En rapport ble utarbeidet som avdekket mye usikkert fjell og løse steinblokker. Risas fjellsikringsavdeling satte på først ett, og senere to team med folk. Disse jobbet i tau og seler og måtte sikre

Sira-Kvina inngikk en avtale med Statnett om bruk av veien via Ertsmyra i beredskaps-sammenheng. Grunneiere og andre har måttet henvende seg til Statnett ved behov. Tonstadheia har hatt et betydelig mindre besøkstall enn vanlig i rassikringsperioden, og det er nok mange hytteeiere og friluftsglade folk som er fornøyde med at veien endelig er åpnet.

01/2019

5 på gata: Engasjerte lokalpolitikere i Sira-Kvina

Rolv Guddal (Ap)

Jonny Liland (Ap)

Rolf Hompland (KrF)

Hva gjør at du velger å engasjere deg så sterkt i lokalpolitikken?

En må engasjere seg for å få til endring og det er grunnen til at jeg igjen stiller til valg. Jeg er opptatt av å ha gode tjenester til innbyggerne slik at Sirdal «blir en god stad å bu» og en næringspolitikk som gjør det attraktivt å etablere seg i Sirdal. Vi må legge bedre til rette for at flere av de som jobber i Sirdal også velger å bosette seg i Sirdal.

Man får engasjement for det som man er opptatt av. Jeg er glad i kommunen vår og sirdølene, og vil dem det beste. Derfor ønsker jeg å bidra i kommunestyret, hvor mye av betydning for sirdølene bestemmes. Det er i kommunestyret sirdølenes muligheter må gripes, og utfordringer skal løses, gjennom gode beslutninger. Ved å engasjere meg politisk får jeg muligheten til stå opp for kommunen vår og de som bor her!

Hva gjør at du velger å engasjere deg så sterkt i lokalpolitikken? Eg er interessert i politikk, og vil gjera mitt til at Sirdal blir ein betre plass å leva. Vi ser også at KrF sin politikk trengs meir enn nokon gong i lokalsamfunnet. Det er viktig at nokon heier fram ungdommen når dei vil samlast om positive interesser i matfriminuttet. Kanskje vi skulle ta ein bolle alle, og tenkja gjennom korleis vi vil ha det her i framtida.

Hva håper du å oppnå neste valgperiode? Jeg håper at særinteressene ikke lenger skal få råde i Sirdalspolitikken. Og så vil jeg kjempe for å få stoppet den pågående raseringen av vår uberørte natur/heiområder.

Hva håper du å oppnå neste valgperiode? Vi må sette sirdølen i sentrum, og huske på at det er dem vi er innvalgt for å tjene. Alle, men især, barn, unge og eldre skal ha det godt her. Så hadde det vært flott om politikerne i Sirdal etter valget kunne begynne å levere god håndfast politikk til det beste for sirdølen, basert på samarbeid, fremfor å vedta mange planer og løfter som det ikke blir noe håndfast utav.

Hva håper du å oppnå neste valgperiode? Først av alt håper eg at vi kan vera greiare med kvarandre i kommunestyret. Vi skal vera forbilde for dei yngre i å ta vare på kvarandre. I staden ser vi at det er motsett. Det har vore satsa på næringstiltak i denne perioden, og Sirdal har fått mange nye arbeidsplassar. Likevel har det slått lite ut i fleire innbyggjarar. Derfor håper eg at vi kan få til eit løft for at fleire vil bu i kommunen vår. Håpet er at dei store boligområda som er gitt grønt lys kan bli bygd ut. Vi vil auka boligtilskotet frå 300.000 til 400.000 kr., og få til ein ny runde med ungdomsboligar, for å stimulera dette.Eg håper også at vi kan få realisert fleire gang, sykkel og turstiar der folk bur. Å tilpassa politikken til miljø og klimautfordringane vil tvinga seg fram, og håpet er at vi kan få gjort noko lokalt som monnar her i neste periode.

Morten Ovedal (Frp og Sirdalslista)

Per Øyvind Grimsby (V)

Hva gjør at du velger å engasjere deg så sterkt i lokalpolitikken?

Hva gjør at du velger å engasjere deg så sterkt i lokalpolitikken? Interesse for samfunnet kom med naturinteressen allerede fra 14-15 års alderen. Idealistisk arbeid gjennom natur- og miljøvernorganisasjoner var inngangsporten til politikken. For meg er det helt naturlig å være engasjert i det som skjer både der jeg bor og i samfunnet for øvrig. Her i Sirdal har vi utrolig viktige naturressurser, som engasjerer meg sterkt. Det gir oss mange fortrinn i forhold til å være en attraktiv boplass, men også store muligheter for å utvikle næring spesielt knyttet til energi og reiseliv. Jeg er opptatt av at vi greier å bruke de ressursene på en bærekraftig måte.

Jeg har alltid vært interessert i politikk, og syns det er viktig å engasjere seg. For meg er det viktig at offentlig forvaltning foregår åpent slik at alle kan følge med på hva som skjer, det må være rettferdig slik at ingen favoriseres fremfor andre uten grunn og effektivt slik at det leveres bra tjenester til innbyggerne uten at det kreves inn for mye skatter og avgifter. Hva håper du å oppnå neste valgperiode? Det viktigste for oss neste periode er at Sirdal får lavere skatter og avgifter samt mindre byråkrati og administrasjon. Vi vil også gjeninnføre rimelig strøm til innbyggerne som ble fjernet denne perioden.

Vi har et enormt stort uutnytta potensial i Sirdal mener jeg. Etter at en fikk barn så utvider interessefeltet seg. Det er bare naturlig. En deler mye tid med barn både til barnehage, skole, SFO, og ulike barn- og ungdomsaktiviteter. Hva håper du å oppnå neste valgperiode? Venstre kommer til å være et veldig tydelig miljøparti neste periode i Sirdal. Vi har tatt store naturinngrep i Sirdal. Nå må vi evne å se verdien av den inngrepsfrie naturen. I fremtiden vil denne bli enda mer verd, i et Europa som er nesten ikke lengre har inngrepsfri natur. Videre vindkraftutbygging blir det

ikke med Venstre. Vannkraft må vi bli enda bedre på, og vi må heller nytte et uforløst potensial i naturen som grunnlag for naturbasert og bærekraftig næring. Dette tenker jeg å jobbe med politisk. Jeg tror jeg har noe å bidra med også i forhold til å få de to fløyene i Sirdalspolitikken til å dra lasset litt mer sammen. Sirdal taper på at det er et klima i politikken der vi ikke greier å dra lasset sammen i de viktige sakene. Så har vi en utfordring i å få kontroll på økonomien i kommunen, samtidig som vi må ha rom i økonomien til å gjøre viktig investeringer for fremtiden. Vi må greie å ha to tanker i hodet samtidig! Jeg skal jobbe knallhard for å få en realistisk kostnad og finansiering på fotballhall i kombinasjon med treningssenter. Det er vi allerede godt i gang med. Et halltilbud vil være et betydelig løft for folkehelsa, Sirdal videregående skole, barn og ungdom i fremtiden. Heier vi litt på hverandre får vi til det vi vil.

01/2019

Eda kaga, det kan dei!

Andreas tester rømningsmasken

Stein Ivar i kuleventilen.

#SIRA-KVINA

Dekkskifte.

Trafohall på Solhom

Egen kjøkkenavdeling på Lars Jakob sitt kontor.

01/2019

Bjørn i riktig bekledning.

Fin dag på fjellet!

Henger i stroppen.

Fjerning av gamle servoer.

Arbeid med å sette bjelkestengsler ved bekkeinntaket på Skjerevatn.

Elisabeth får førsteklasses omvisning i Åna-Sira

Geir Åsbjørn taper alltid når vi leker gjemsel.

01/2019

Jone ute i felten.

Alle mann i sving på førstehjelpskurs.

Skikkelig sosial gjeng jeg jobber med.

Bildet taler vel for seg.

100 % i HLR

BU på befaring i Solhom kraftverk.

01/2019 Odd Inge prĂ¸vde ĂĽ ringe Eivind, men han var visst hos...

Endelig trim i arbeidstĂ¸y igjen...eller var det i arbeidstida?

Pust i bakken for brannmann SIS.

01/2019

HVEM STEINET MÅLESTASJONEN PÅ STEGEMOEN? Tekst og foto: Kaspar Vereide

01/2019

Den 2019-05-14 ble målestasjonen på Stegemoen funnet i tilstand som avbildet over. Målestasjonen overvåker normalt vannføringen i Kvina. Hadde målestasjonen utført utukt og blitt steinet? Fra spøk til alvor var dette en uønsket hendelse hvor man burde satt inn større tiltak i forkant av hendelsen for å sikre målehuset. Forhistorien På grunn av planlagt kraftverksbygging på Rafoss i Kvinesdal har man startet fjellsikring av skråningene oppforbi det planlagt inntaket (Stegemoen), og den planlagte kraftstasjonen (Rafoss). Sikringsarbeidet består primært i å bruke spett, luftpute og annet verktøy til å renske ned løse blokker. Det er gjennomført en risikoanalyse, og man varslet lokalbefolkningen om arbeidet og sperret av nedfallsområdet hvor det kan falle ned stein. Sikringsarbeidet utføres av Risa AS som har en egen gruppe fjellsikrere som jobber med slike problemstillinger til daglig.

Heldigvis har man noen måneder tidligere satt opp en ny målestasjon rett nedstrøms Rafossen, i området hvor det fremtidige kraftverket vil ha sitt utløp. Denne er dermed tilgjengelig for å ta over jobben med å måle minstevannføring i Kvina. Målehuset på Stegemoen planlagt utfaset som minstevannføringsmål etter bygging av kraftverk siden målingene da vil påvirkes av kraftverkskjøring. Ny permanent målestasjon for minstevann planlegges etablert på Storekvina. Man ønsker imidlertid å beholde målestasjonen på Stegemoen til å måle vannstand ved inntaket og styre kraftverkskjøringen (vannstandsregulator). Det er dermed gunstig om man klarer å unngå ytterligere skader på målehuset.

Hendelsen Ved renskearbeider tirsdag 14.05.2019 skulle ei blokk på rundt 0,3 kubikk renskes ned. Nedfallsbanen til blokka ble vurdert til å gå utenom det nedenforliggende målehuset, og blokka ble enkelt løsnet med hjelp av spett. På vei ned skråningen traff blokka noe som fikk den til å endre retning, og den gikk rett i døra på målehuset. Blokka knuste døra, mye av inventaret, og slo ut bakveggen der den kilte seg fast. Risa’s fjellsikrere avsluttet rensket straks og gikk ned for å vurdere skadene, og rapporterte videre til sin anleggsleder, som videreformidlet til byggeleder for Sira-Kvina. Neste dag koblet man ut strømmen i sikringsskapet, og reparerte målehuset så godt det lot seg gjøre med tilgjengelig materiale og noe innkjøpt materiale for ei provisorisk dør. Steinblokka ble lagt nede ved plastring under målehuset. I ettertid har Jan Magne klart å få målestasjonen tilbake i drift, om enn i en redusert tilstand.

01/2019

En enda større trussel Etter hendelsen med «fulltreffer» inn i målehuset oppdaget man en enda større trussel. En 50 t stor blokk som var løs øverst oppe i fjellsiden. Denne blokka var stor nok til å knuse hele målehuset til pinneved. Enda verre var at blokka i verste fall kunne skadet betongterskelen på Stegemoen, eller laget en mini-tsunami i Stegemoenbassenget. Ettersom dette området er et fremtidig anleggsområde for Rafoss kraftverk var man nødt til å gjøre tiltak. Man hadde i prinsippet to valg; sikre blokka der den hang, eller sprenge den ned i småbiter. Etter å ha gjennomført en grundig ROS-analyse av situasjonen, kom man frem til at det tryggeste var å sprenge den ned, fremfor å ha en hengende trussel som krever tilsyn og kontroll resten av anleggets levetid. Planlegging og gjennomføring Nedsprengning av blokka er en risikofylt arbeidsoppgave og grundige forberedelser var nødvendig. Dette området er blant annet et populært turområde. Man varslet naboene, fikk lagt ut informasjon på kommunens nettsider, og 46

iverksatte strengere adgangskontroll. Selve sprengningen ble planlagt av eksperter på slike oppgaver. Man vurderte muligheten for å flytte målehuset, men dette ble ikke funnet nødvendig. Selve målehuset har en begrenset verdi, og kostnadene med å flytte vekk og så tilbake var større enn man anså som lønnsomt. Man forsøkte derfor å lage en beskyttelsesvoll forran målehuset og dekke dette til med sprengningsmatter. Man koblet fra strøm og tok ut alt måleutstyr som var demonterbart. Selve sprengingen ble filmet med drone, og de følgende bildene viser hendelsesforløpet. Til alt hell ser det ut til at målehuset enda står og at forsøket på å beskytte dette mot de verste skadene var vellykket. Selve spreningsarbeidet var også vellykket og man fikk ned den store blokka som hang faretruende løst over det fremtidige anleggsområdet. Nå gjenstår det noen restarbeider med å få ned løsgods som henger igjen i fjellsiden etter sprengingen. Vi får håpe målehuset holder ut en liten stund til!

01/2019

SNØMÅLING APRIL 2019 Årets snømåling ble utført første uke i april. Slik som vinteren hadde vært hadde vi ikke forventninger om nye rekorder når det gjelder snømengde, og resultatene bare bekreftet våre antagelser. Snødybden varierte fra stusselige 25 cm på Tjørhom til 1,4 m i «Høge Rjuven Fjellheim».

EN VINTER MED MINDRE SNØ ENN NORMALT Kort oppsummert har denne vinteren gitt oss mindre snø enn normalt til nedbørsfeltene til Sira-Kvina. Langs Sørlandskysten var det mer snø enn vanlig, mens det var mindre snø enn vanlig i fjellet. Grunnet den sene påsken i år så det ut som om mye av snøen skulle forsvinne før påske, men nattefrosten reddet snømengdene i fjellet. Snømålingen, utført av Per Magne og Jon første uken i april, målte snømagasinet til Tonstad til 684 Mill m3. Dette er 59 % av midlere snømagasin i perioden 1971 - 2019. Akkurat som i fjor fikk vi tidlig snøsmelting og allerede i uke 17 var det et uketilsig til Tonstad på over 250 GWh. Vanligvis får vi disse tilsigstoppene rundt 17 mai. Målt nedbør pr. 23.05.2019 er 541mm på Tonstad og 419 mm på Tjørhom. Dette er henholdsvis 91 % og 74 % av normalt (1961 -1990)

AKKUMULERT NEDBØR TONSTAD 2019 Sammenlignet med nedbørserie 1961 - 1990 3200,0

Produksjonen i år fram til og med uke 20 var på 2546 GWh. Dette tilsvarer 78 % av middelproduksjon. Prisene i Sørvest-Norge lå rundt 23 prosent høyere sammenlignet med samme kvartal i fjor. Noe av forklaringen ligger i økte brensel- og CO2-priser.

2800,0 MA KS (1967) MI N (1965)

2400,0

NORMA L (1961-1990) Gj.snitt -1991-2018 2000

2000,0

2015 2018

2019

1600,0

1200,0

800,0

400,0

01 .ja 11 n .ja 21 n .ja 31 n .ja 10 n .fe 20 b . 0 2 feb .m 12 ar .m 22 ar .m 01 ar .a 11 pr .a 21 pr .a 01 pr .m 11 ai .m 21 ai .m 31 ai .m 10 ai .ju 20 n .ju 30 n .ju 10 n .ju 20 l .ju 30 l 0 9 .ju l .a 19 ug .a 29 ug .a 08 ug .s 1 8 ep .s 2 8 ep .s e 08 p .o 1 8 kt .o 2 8 kt .o 0 7 kt .n 17 ov .n 27 ov .n 07 ov .d 17 es .d 27 es .d es

0,0

PRODUKSJON SIRA - KVINA 2019

AKKUMULERT NEDBØR TJØRHOM 2019 Sammenlignet med nedbørserie 1961 - 1990

Sammenlignet med årene 1980 - 2017

10000

3200,0

9000

2800,0

8000

M AX (2000) M id 1990-2018 M IN (1997) 2013

MA KS (1990)

2018

MI N (1965)

2400,0

7000

NORMA L (1961-1990)

6000

2010

2000,0

2015 2018

1600,0

GWH

2019

5000 4000

1200,0

3000

800,0

2000

400,0

1000 0

0,0

01 .ja 11 n .ja 21 n .ja 31 n .ja 10 n .f 2 0 eb . 0 2 feb .m 12 ar .m 22 ar .m 01 ar .a 11 pr .a 21 pr .a 01 pr .m 11 ai .m 21 ai .m 31 ai .m 10 ai .ju 20 n .ju 30 n .ju 10 n .ju 20 l .ju 30 l 0 9 .ju l .a 19 ug .a 29 ug .a 08 ug .s 1 8 ep .s 2 8 ep .s e 08 p .o 1 8 kt .o 2 8 kt .o 0 7 kt .n 17 ov .n 27 ov .n 07 ov .d 17 es .d 27 es .d es

2019

Gj.s nitt (1991-2018)

UKE

01/2019

UTBEDRING AV VANNLEKKASJE FRA EKSPANSJONSBOKS, ROSKREPP KRAFTVERK Det har i lengre tid vært lekkasje fra ekspansjonsboksen, årsaken er rust som presser på pakning slik at vann kommer ut. Ekspansjonsboksen er montert mellom spjeldventil og tromme.

Fakta aggregat, Roskrepp kraftverk

Arbeidet startet opp i slutten av mai med tømming av tilløpstunnelen til Roskrepp kraftverk, med tilhørende sikring av vannveien. Arbeidet utføres av egne mannskaper fra vedlikehold kraftverk og en montør fra Andritz. Andritz står for maskinering av ekspansjonsring og ekspansjonsboks i sitt verksted på Jevnaker.

Fabrikat: Fabr. År: Ytelse: Turtall:

NEBB 1979 56 MVA 250 o/min.

I samme stopp vil en overhale den automatiske omløpsventilen og skifte ut en del ventiler og kraner som er preget korrosjon og slitasje. Etter planen er alt montert og på plass i månedsskiftet juni/juli.

01/2019

SESILÅMI – VINTERENS STORE STYRKEPRØVE!

Sesilåmi har lange tradisjoner som et klassisk høgfjellsrenn. Det ble første gang arrangert i 1976 og i 2019 gjennomført for 40. gang.

Minilåmi). Det var 10 stk. som gjorde som Ivar Skregelid (Tonstad IL/Sira-Kvina) og fullførte rennet for 40. gang – av 40 mulige!

Sira-Kvina har vært den aller viktigste støttespilleren/ samarbeidspartneren gjennom mange år. Vi håper vi kan fortsette å samarbeide til felles beste – gjennom et «Rent samspill med naturkreftene».

Mer informasjon om Sesilåmi finnes på www.sesilami.no.

#Er du tøff nok?

Et renn med ambisjoner Sesilåmi har ambisjoner om å utvikle seg og gjenoppstå som et av Norges største og mest attraktive skirenn! Vi håper også at Sira-Kvinas ansatte kan oppleve Sesilåmi som en spennende utfordring – og et treningsmål gjennom høsten og vinteren. Den store Sesilåmi- og SiraKvina-legenden, Ivar Skregelid – har gjennomført alle de 40 Sesilåmi som har blitt arrangert. Årets renn var krevende Krevende værforhold førte til at årets renn ble en strabasiøs ferd over fjellet. Det er ingen tvil om at Sesilåmi har deltakere som tåler en støyt og som tar en utfordring på strak arm! Vinnerne av årets renn var Elise Hay Opsahl (Stavanger Skiklubb) og Sjur Obrestad Gabrielsen (Sandnes IL) Det var totalt 1319 deltakere. (1109 i Sesilåmi og 210 i 52

Rent samspill med naturkreftene

01/2019

Rennleder Ørjan Ravndal sammen med en dugnadsgjeng fra Tonstad IL. Foto: Øyvind Skadberg

Sjur Obrestad Gabrielsen vant årets Sesilåmi.

Det var lite fluorpulver og goretex i “gamle dager”.

01/2019

UTBEDRINGER AGGREGAT 2, ÅNA-SIRA KRAFTVERK Tekstog foto: John Tore Ersdal

Høsten 2018 fikk en ikke startet aggregatet 2 på grunn av manglende trykk fra trykkoljeanlegget. Tilsvarende feilbildet hadde en på aggregat 1 i 2014, det viste seg å være skade på bærelagerets glidering. Ut fra det besluttet en å skifte glidering på aggregat 2 som på aggregat 1, fra delt til hel glidering for å unngå dette problemet i fremtiden. Et arbeidsteam ble satt sammen fra mekanisk verksted, Åna-Sira kraftverk og GE Renewable Norway AS under ledelse av Kjell Berntsen. Oppstart var uke 7, skifte glidering er et omfattende arbeid som innebærer demontering av øvre kryss og rotor må ut før en kommer til bærelageret som ligger under rotor. Men med godt samarbeid og høy kompetanse løste dette seg på en utmerket måte, bærehode med tilhørende segmentring ble sendt til Goltens for maskinering og montering av glidering. Når generator først var demontert benyttet en anledning til å ta en tilstandskontroll av poler og statorviklinger. 54

Resultatet var positivt for polene men anbefalingen for stator var å kile om statorviklingene, ut fra det ble det besluttet å kile om stator. I månedsskiftet april/mai var det tid for avsluttende spenningsprøver og glimprøver før rotor kunne løftes inn og generator monteres sammen for prøvekjøring. Medio mai var aggregatet driftsklart og overlevert til produksjon.

FAKTA AGGREGAT 2, ÅNA-SIRA KRAFTVERK: Fabrikat: Fabr. År: Idriftsatt: Ytelse: Turtall:

NATIONAL INDUSTRI AS 1970 1971 60 MVA 150 o/min.

01/2019

Oppvarming av nedre klemring før montering.

Lys i startknappen og klart for prøvestart, energioperatør lærling, Simen André under kyndig veiledning av Jan Petter.

Prøveingeniør Bjørn Olufsen fra GE Renwable AS følger opp lagertemperaturer under prøvekjøring.

Kjell og Åge sjekker lager før oppstart.

Kafe Åna-Sira, alle trenger en pust i bakken ved slike jobber, spontant ble kafe Åna-Sira åpnet, et tiltak som skaper trivsel under slike jobber.

01/2019

BRANNFORUM I STAVANGER Tekst og foto: Bjarne Tufte

Sira-Kvina kraftselskap var i februar vertskap for Tekna sitt 28. Brannforum som i år ble holdt i Stavanger. Konferansen sitt hovedfokus er brannvern, sikkerhet, sårbarhet og utvikling. Om hvordan vi kan sikre effektiv drift og vedlikehold som møter nye krav fra myndighetene og hvilke muligheter ligger i riktig bruk av eksisterende og ny teknologi innen dette området. I tillegg til et faglig spekket program inviterte vi kvelden før til en festlig «Get together» med ølsmaking av øl fra Jåttå gårdsbryggeri. Vi fikk anledning til å smake oss igjennom deres innholdsrike sortiment brygget på selvdyrkede råvarer. Konferansemiddagen ble avholdt med Bjarne Tufte som konferansier og standup-show med Rune Bjerga. Men det var ikke bare sosialt program. Sira-Kvina stilte sterkt på foredragsfronten med innledning og 56

velkomsttale av Gaute Tjørhom, kjentmannsforskriften gikk Stein Ivar Sinnes igjennom. Han viste også en film fra hvordan Sira-Kvina trener på redning fra mørklagt stasjon. Per Øyvind Grimsby holdt et innlegg om våre planer for å få gjort Rafoss til et av Norges mest laksevennlige kraftverk og Geir Vårdal presenterte våre planer for å gjøre Tonstad kraftverk sikrere ved å skifte ut de oljeisolerte gjennomføringene i transformatorene i Tonstad 1. Det ble også premiere på filmen «Bølgen i Åna» som er en refleksjonsfilm i forhold til HMS. Hvilken holdning har du til HMS? Filmen er en del av programmet for å øke fokus på HMS i Sira-Kvina og er laget med skuespillere fra Sira-Kvina. Anbefaler alle å søke opp begge filmene på Youtube! Alt i alt opplevde vi at det ble et vellykket arrangement som Sira-Kvina kan være stolt av å ha bidratt sterkt til gjennomføringen av.

01/2019

RAFOSS KRAFTVERK OG FISKETRAPP – STATUS OG FREMDRIFT

Illustrasjon av ferdig kraftverk og laksetrapp.

Tekst: Kaspar Vereide

Det nærmer seg forhåpentligvis investeringsbeslutning og byggestart på Rafoss. Byggentreprenør og turbinleverandør er valgt og man er klar for kontraktsignering med forbehold om styrets godkjenning. Det som gjenstår NVE’s godkjenning av detaljplanene for anlegget og styrets godkjenning av de endelige planene. Forhåpentlig kan byggestart finne sted etter sommerferien! Statusoppdatering Konsesjon på utbygging ble mottatt høsten 2016. Siden den gang har man hatt en lang prosess med planendringer, søknader og tillatelser. Når man skal bygge kombinert kraftverk og laksetrapp er det et utall tillatelser som må innhentes. I tillegg er man i et bebodd område hvor det har vært behov for egen reguleringsplan, grunneieravtaler og utbyggingsavtale med kommunen. Det totale antallet tillatelser og avtaler er opp på 20-tallet, hvor hver enkelt tar sin tid. Man nærmer seg heldigvis snart at alle tillatelser er innhentet. 58

I 2018 startet man derfor opp prosjektorganisasjon og utarbeidelse av tilbudsforespørsler. Våren 2019 har bestått av avklaringsmøter med tilbyderne og å «kna» prosjektet sammen med dem. Dette har vist seg å være meget gunstig for prosjektet ettersom tilbyderne har mye erfaring og kan hjelpe oss med å finne de smarteste løsningene. Eksempelvis har vi fått ned størrelsen på kraftstasjonen, slipper unna en fangdam og kan kjøre kraftverket på lavere minste slukeevne. Nå er tilbyderne valgt og man venter nå på de siste tillatelsene før man kan sende prosjektet til styret for investeringsbeslutning. Design av kraftverket Kraftverket er nå planlagt med et stort og et lite aggregat på henholdsvis 3,33 MW/MVA og 6,66 MW/MVA. Disse arrangeres slik at den minste generatoren står oppå turbinrøret til det største aggregatet. Dette gir en meget effektiv plassutnyttelse. Aggregatene skal monteres ved hjelp av en mobilkran før taket legges på. Ved behov for demontering og utheising etter idriftsettelse kan man benytte en svingkran inne i kraftverket og en luke i taket. Generator og turbin står normalt over nedstrøms vannstand, men vil være under nedstrøms vannstand under flomperioder. Kraftverket, som er et dagbygg, må dermed være flomsikkert. For å ikke ha flomrisiko på flere komponenter enn nødvendig står transformator og

01/2019

3D modell av innsiden av kraftverk og laksetrapp (sett på skrå)

3D modell av innsiden av kraftverk og laksetrapp (sett overfra)

kontrollanlegg over nivå for design-flom (200-årsflom). Det blir vinduer på utsiden av kraftverket slik at publikum kan se inn i kraftverket når man er på besøk i lakseobservatoriet eller går tur langs fossen.

nøkkel, men det planlegges å gi kurs og ledsagertillatelse til utvalgte nøkkelpersoner i lokalsamfunnet. Vi håper anlegget kan bli et fint fremvisningsanlegg som kan vise at laks og kraft kan leve godt sammen side-om-side.

Design av lakseobservatoriet Lakseobservatoriet bygges parallelt med laksetrappa, og starter i dagbygg og går videre inn i fjellet. Observatoriet blir 40 m langt, hvor man i starten kan se kulpene heve seg oppover, inntil vannstanden er 2,2 m over gulvnivå. Her kan man se inn i vinduer og følge med på det som skjer under vann. Vinduene er plassert i en hvilekulp som er større enn resten og hvor man håper laksen vil kunne trives og kanskje til og med finne seg en fin gyteplass.

Veien videre Man avventer nå NVE’s godkjenning av detaljplan for miljø og landskap for kraftverket. Detaljplanene avgjør de spesifikke kravene til utforming av anlegget. Så fort denne godkjennelsen er mottatt og kravene i denne er kjent kan man gå videre mot investeringsbeslutning. Man håper å kunne levere styresak før sommerferien, som vil bety at man kan gjennomføre styremøte i slutten av august. Forhåpentligvis blir prosjektet godkjent og vi kan starte bygging!

På vei inn i observatoriet vil man ha informasjonsplakater om laksens historie i Kvina, kraftverksutbyggingen og SiraKvina kraftselskap. Man planlegger å ha noen interaktive løsninger hvor man eksempelvis kan styre kamera ved inntak, utløp og i hvilekulpen. Man skal også kunne følge med på telling av oppvandret fisk, vannføring og kraftproduksjon. Lakseobservatoriet skal være stort nok til at man kan ta med skoleklasser på besøk og lære dem om Kvina, laks og kraftverksutbygging. Anlegget vil normalt være låst med

01/2019

ORDEN I SYSAKENE PÅ PORSMYR

Tekst: Gro Helene Tonstad / Foto: Morten Tonstad

På Porsmyr er det nå innført en ny ordensstandard som skal føre til orden og ryddighet på arbeidsplassen. Avdelingen er en pilot for en standard som etter hvert skal rulles ut flere steder i Sira-Kvina og er et ledd i strategiprosessen. Selv om Porsmyr er første arbeidssted ut for å innføre en ny ordensstandard, altså et sett med krav om hva man skal gjøre og ikke gjøre, er det ikke bare de ansatte på avdeling Bygg-Miljø-Lager som blir påvirket av denne standarden. De fleste ansatte har behov for å hente noe fra lageret, bestille pakker eller lagre utstyr, og da må man altså forholde seg til reglene som nå er innført. Bakgrunnen for at prosjektet rulles ut er tilbakemeldingene i forrige ansatt-tilfredshetsmåling. Her fikk spørsmålet «I hvilken grad opplever du at det er orden/ryddig rundt dere» en snittscore på 4,5. En tilfredsstillende score er 5 eller bedre, og da var det bare å brette opp ermene og sette noen konkrete tiltak ut i livet for å klare å komme opp på ønsket nivå. Små grep som skal til Espen Omlid og Geir Inge Sandsmark har i samarbeid med Arild Aasland fra Raadvill satt opp en liste over kritiske suksessfaktorer som må være på plass for at Porsmyr skal være den ryddige og oversiktlige arbeidsplassen de ønsker den skal være. Det er små grep som skal til for at ambisjonen «god kontroll på orden og ryddighet» skal innfris, men det krever 60

at alle i Sira-Kvina forholder seg til den nye standarden. Oppnår man en enighet rundt standarder vil dette kunne bidra til et enda bedre samarbeid i organisasjonen. Alle må gjøre en innsats - Hele selskapet må enes om at denne ordensstandarden skal overholdes. Det kan fort gå ut over andre hvis man ikke forholder seg til disse kravene. Det blir bedre oversikt, mer effektivt og mer trivelig når man har orden og ryddighet i en hektisk hverdag, forteller Espen som synes det har vært en interessant prosess. Et eksempel på hva som må skje til enhver tid er at alt utstyr som fraktes til Porsmyr skal være merket med kontaktperson og en kort beskrivelse av utstyret. Et eksempel på hva som ikke må skje er at utstyr og deler tas ut uten at det blir registrert og merket. Dette er enkle og viktige grep for at ordensstandarden skal lykkes. - Vi liker jo å ha orden rundt oss, så det har vært moro å jobbe med et slikt prosjekt, meddeler vedlikeholdslederen som har troa på at de nye kravene vil føre til system i rekkene. Det skal lages en plakat hvor de kritiske «må skje» og «må ikke skje»-punktene er opplistet. Denne vil henges opp slik at man slipper å være i tvil om hva som forventes av oss.

01/2019

LAGER PORSMYR BAKGRUNN

For å kunne serve Sira-Kvina i tråd med ambisjonene for Drift, Prosjekt og HMS/K må vi ha svært god kontroll på orden og ryddighet

Kritisk må skje At vi får kopi av alle bestillinger med leveringsadresse «Porsmyr» At alt utstyr som fraktes til Porsmyr er - merket iht. minimumskrav: - kontaktperson i Sira-Kvina - kort beskrivelse (hva det er..) - alt søppel merkes «søppel» Skjema «Internmerking lager» skal alltid fylles ut og plasseres synlig på utstyret / varen for: - transitt - beredskap - reservedeler

MÅL:

I hvilken grad opplever du at det er orden/ryddig rundt deg >= 5 (ref. ansatt-tilfredshet)

Kritisk må ikke skje At utstyr og varer blir satt ned uanmeldt uten at lageravdeling får beskjed. At utstyr / varer eller deler tas ut uten at det blir registrert og merket. Å gå forbi «rot» uten å rydde. At lager ikke blir ubemannet.

Alt utstyr som ikke er iht. standard krav settes og plasseres på eget merket område «Utenfor standard» i og utenfor rubb hall Alle lager transaksjoner (inn/ut) skal synkroniseres innen kl. 15.00 daglig

GOD STANDARD

DÅRLIG STANDARD

ORDENSSTANDARDER SIRA-KVINA

01/2019

TUR TIL KNABEN Sira – Kvina Bedriftsidrettslag (SK-BIL) hadde valgt Knaben som utgangspunkt for vårens fjelltur. For å finne en som kunne planlegge en passende tur trengte vi ikke gå langt. Slik kompetanse har vi i kraftselskapet, og Per Risnes var ikke vond å be. Torsdag 6. juni ble valgt som dato for turen. Vår D-dag. Værmeldingene for turtidspunktet hadde vært bra hele uka, og torsdagen startet fint som meldt. Men da en kraftig tordenbyge kom inn over Tonstad utpå formiddagen var det flere turdeltakere som lurte på om turen ble avlyst. Men nei, beskjed om å ta med regntøy i tilfelle ble gitt. Og ingen trakk seg på grunn av været. Og vi må si vi var heldige med tidspunktet for turen. Noen få dråper på turen ned fra Knaben 1 var alt vi fikk av regn. At det kom noen kraftige byger når vi kjørte hjem betydde ingenting. Etter å ha parkert i utkanten av gruvebyen startet turen med en lett stigning opp Geiteryggen. Vel oppe var det flatt og fint innover heia. Vi tok en liten stopp på Litle Knaben, hvor vi blant annet kunne se luftartilleristillinger fra andre verdenskrig. Fortsatte så i fin marsj inn til Knaben 1. Her tok vi en matbit og lenger rast før vi snudde mot Knaben igjen. Etter å ha passert krysset inn mot gruve Roma delte stien seg. En vei gikk til Knaben Leirskole, mens den andre gikk til Knaben Gruver. Her delte gruppa seg og tok forskjellige veivalg ned til bilene igjen. 62

Vel nede i gruvebyen var alle fornøyde med turen. En stor takk til Per for en flott tur. PS. Det var ikke alle som fikk nok trim med dette. Kyrkjevegsløpet, en 11 km lang tur fra Netlandsnes til Lindeland bru, ble arrangert samme dag. Og det måtte jo Per få med seg.

01/2019

Rast ved Knaben 1. Fra venstre sitter Janne, Jan Magne, Per, Kåre, Elisabeth, Rolf, Arvid og Uros.

En kort stopp for å få litt informasjon om Lilleknaben.

01/2019

Vernebekledning.

Demontering av anlegg.

OVERSLAG SF6 ANLEGG DUGE Tekst og foto: Eivind Skregelid

Jobben var opprinnelig revisjon av jord og skillebrytere på SF6 anlegget. Vi startet på T1 felt og utførte jobben uten nevneverdige problemer. Etter halvannen ukes jobb skulle anlegget spenningsettes. Det gikk greit i omtrent 2 min. Plutselig løste samleskinnvernet ut og det ble mørkt i stasjonen. Etter litt feilsøking og gassanalyser så viste det seg at det hadde slått over i skillekniv fase S. Mange teorier ble drøftet, men vi kunne konkludere med at det hadde blitt utført en montasje/justeringsfeil fra leverandøren sin side. Skillekniven hadde ikke gått langt nok inn og det førte til dårlig kontakt. Vi fikk nå en omfattende jobb med demontering og rengjøring av denne fasen. De to andre fasene ble inspisert med kamera og funnet ok. Vi fikk anlegget på lufta rett før påske og tok påskeferie med god samvittighet.

Sent søndags kveld 28.april fikk jeg telefon fra driftssentralen. Samleskinnevernet hadde på ny løst ut på Duge. Anlegget hadde nå vært på drift i 16 dager. På ny viste det seg å være overslag på T1 feltet. Ny stor jobb med demontering og rengjøring sto for tur. Denne gangen var feilårsaken litt mer diffus. Vi har ikke kommet frem til noe annet enn at det må være svekket isolasjonsfasthet i støtte pga urenheter som har reagert med uren gass og oksygen. Når feilen først var ute, så har GE stilt opp og utført utrolig god service. Samme gjelder hele gjengen fra Sira-Kvina som har deltatt i prosjektet.

01/2019

FAKTA: GEIR INGE SANDSMARK Av: Åse Sæterdal Foto: Gro Helene Tonstad

FØDT: STILLING: BOSTED: SIVIL STATUS:

VERDIER GENERELT: Vet en at en har gjort det en kan er det godt nok LIVSMOTTO: Ikke spis gul snø FORBILDE: BesteFar På Loga RELIGION: Har Min barnetro PRAKTISERENDE: Nei POLITISK PARTI: Ei suppe alt sammen BARNDOMSHELT: Donald ORD: Utrolig AKTIVA GENERELT: Familien så klart BOLIG: Hus på Sira BIL: Opptil flere HYTTE: Nei, Låner foreldre og svigerforeldre sine BÅT: Nei TV: Ja opp til flere KULTUR GENERELT: Liker og gå på konserter Spesielt ROCK TEATERSTYKKE: Er ikke aktiv i teaterlivet FILM: Liker godt actionfilmer SKUESPILLER: her er det mange gode MUSIKER/BAND: AC/DC, Metallica, men også musikk som Bruce Springsten.. ellers liker jeg det meste uten Opra og Klassisk SANG: Streets of Philadelphia av Bruce Springsteen BOK: Lydbøker,Krim. Hører på lydbok til og fra jobb FORFATTER: Jon Nesbø, Jørn Lier Horst BILLEDKUNSTNER: Lite intressert i kunst TV–PROGRAM: Fjorden Cowboys PROGRAMLEDER: KOMIKER: Alex Rosen får opp humøret TEGNESERIE: Donald,Tommy og Tigeren, Pondus

01.02.1973 FLEKKEFJORD LAGERANSVARLIG SIRA BIG CITY GIFT MED LINDA HAR 3 JENTER FRA 17 TIL 26 ÅR

MEDIER OG SAMFUNN AVIS: Agder MAGASIN: Jakt og fiske NETTSTED: Finn.no SOSIALE MEDIER: Facebook APP: Vipps, Flekkefjord Sparebank, Håndball Appen BLOGG: Nei, en plass går grensen HISTORISK PERSON: Roald Amundsen SPORT OG FRITID TRENINGSFORM: Hjelpetrener Håndball FAVORITT SPORTSGREN: Fotball, bilsport LAG: Viking FRITIDSAKTIVITET: Tilbringe tid sammen med familie, venner og liker en fest innemellom HOBBY: Har blitt mye håndball de siste årene som trener for minste jentene STIL OG SMAK PARFYME/AFTER SHAVE: Cool Water for tiden SKO: 44 STIL: Ingen MAT OG DRIKKE MIDDAG: Spareribs, Grilling og så klart julemiddag med pinnekjøtt FROKOST: Egg og bacon. KAFFE: Har ikke blitt så voksen enda TE: Liker ikke varm drikke VIN: Cola og øl er bedre ØL: Ja takk bare ikke det mørkeste COCKTAIL: Høres ut som skallebank UTE UTESTED: Fredagsbrygga i Flekkefjord RESTAURANT: Mc Donald KONSERTSCENE: Valle Hovin er bra (men Ullevi i Sverige er bedre) STORBY: Kan Tenke og besøke fler REISEMÅL: Deilig å være Norsk i Danmark LAND: Oppleve mer av Norge, ellers frister Østen og USA.

01/2019

REVISJON- OG TILSYNSBESØK Sira-Kvina er sertifisert etter ISO standardene ISO 9001 for kvalitet og ISO 14001 for ytre miljø. Også andre ser oss i kortene, tidligere i år var NVE på tilsyn og reviderte vår ivaretakelse av driftskontrollsystemet etter kraftberedskapsforskriften. Vi kom godt ut av revisjonene. Faktisk ble det i ngen avvik, kun noen anmerkninger/forbedringsforslag. Vi får også gode tilbakemeldinger, NVE bemerket at vi har høy kompetanse innen kompliserte fagområder. Det er gledelig.

INTERNASJONALT BESØK En professor og tjue studenter fra det tekniske Universitetet i Braunsweig besøkte Sira-Kvina kraftselskap tirsdag 11. juni. De ble selvsagt meget imponert.

Gaute Tjørhom forklarer revisorene i KIWA Teknologisk institutt om kraftselskapets mål- og strategiarbeid.

TILKNYTNING TIL 420KV FOR TJØRHOM KRAFTSTASJON. Hvis alt går som planlagt skal Tjørhom kraftstasjon tilkobles 420kV sentralnettet onsdag 2. oktober. Her er en kort redegjørelse om prosjektet og status. Prosjektet på Tjørhom er delt opp i to hovedfaser, der første fase som besto av levering og installasjon av ny omkoblbar transformator fra 300 til 420kV samt ny 420kV kabel fra stasjon til felt. Denne delen av prosjektet ble sluttført i 2017/18. Del to av prosjektet som består av følgende, Statnett bygger et nytt apparatanlegg for 420kV som inneholder 3 felt, Felt Lyse, T1 og Ertsmyra. Feltene Lyse og Ertsmyra, samt samleskinner skal styres av Statnett. Produksjonsfelt T1 skal eies og driftes av Sira Kvina, og styres fra vår driftssentral. Sira-Kvina bygger et teknisk bygg med kontrollrom for feltet. Dette ble startet januar 2019 og ferdigstilles i juni. Arbeidet med å installere og idriftsette nytt kontrollanlegg startet i begynnelsen av mai, første fase som består av test mot utstyr montert i 420kV feltet 66

og Statnett skal være ferdig innen ferien starter. Andre fase som medfører stans av Kraftstasjonen for overgang fra 300 til 420kV, er satt til uke 37 og skal være ferdig i slutten av uke 39. Under stansen skal følgende utføres: • Eksisterende 300kV anlegg på friluften fjernes. • Mast roteres for tilkobling av ny 420kV linje mot produksjonsfelt T1, Hoved transformator kobles om fra 300 til 420kV. • Kontrollanlegg for 300kV frakobles og fjernes. • Det monteres nytt anlegg for styring og kontroll av 420kV anlegg som knyttes opp mot driftssentralen. Sira-Kvina sitt personell blir involvert i store deler av jobben. Det er en hektisk og interessant periode vi går i møte i prosjektet. Men med den gode kompetansen vi har internt, samt dyktige leverandører, så er jeg trygg på at dette skal gå bra.

01/2019

TO NYE BILER PÅ MEKKEN

Mekanisk verksted kjører mange mil i løpet av året og har i år byttet ut to av sine biler. VW Transporter har blitt byttet ut med en VW Caravelle. Dette er en bil med høy standard når det gjelder kjørekomfort og sikkerhet.Bilen ble levert fra Gumpens auto i Lyngdal. Etter en lang gjennomgang av bilens instruksjonsbok og en prøvetur, ble bilen tatt med til Tonstad og er klar til bruk. Den andre bilen som ble byttet ut er VW Touran som ble erstattet av en VW Caddy. Den er også rød.

HVOR ER DETTE? KONKURRANSE: Den som klarer å gjette hvilket sted dette er blir med i trekningen av 10 Flax-lodd. Svar sendes til Gro Helene Tonstad på e-post (ght@sirakvina.no) innen 1. oktober. Lykke til!

Riktig svar på forrige konkurranse er: Ravnestølstjødn i Josdalsheia Vinneren er: Arnstein Eie Gratulerer! 67