Høyspenningen 04/14

Et bedriftsmagasin fra Sira-Kvina kraftselskap

4 2014

04/2014

Sira-Kvina kraftselskap Postboks 38 4441 Tonstad Telefon (+47) 38 37 80 00 Telefaks (+47) 38 37 80 01 www.sirakvina.no

INNHOLD 03: Leder 04: Kvindøl vender hjem 06: Jakob har tatt fagbrev som energimontør 08: Sikkerhet i høysete 10: Portrettet: Lars Audun Fodstad 14: Strømpremie ble omgjort til hest 16: Glimt fra hverdagen 16: Pensjonisttur til Nord-Hidle 17: Ny fase i kontrollanleggsprosjektet 18: Sikringstiltak av Dam Svartevatn 20: Pensjonisten: Torleif Ovedal 22: Intervju med en fagleder 24: Turen til Aberdeen i oktober 2014 30: Nytt transformatorbygg på Kvinen 31: Da Harry Tveit hang opp ned 32: Tilbakeblikk 34: 5 på gata: Hva synes du om årets julebord?

36: Ak&Ve har oppskriften på et vellykket julebord 37: Sira-Kvinas tippegeneral 38: Modellbygging i Trondheim - nytt flomløp ved Dam Kilen 42: Et bra produksjonsår 44: Årets julegave gis til veldedige formål 44: Nye ansikter 45: Årlig FSE-kurs gjennomført 46: Tett på Nils Arne Røiseland 47: Hvor er dette?

2

Forside: Bakside:

Lundeheia. (Foto: Morten Tonstad) Legehei, ved den gamle Øsendalsstien. (Foto: Morten Tonstad)

Redaktør: Design og trykk:

Gro Helene Tonstad (ght@sirakvina.no) BRKLYN Design Studio, Flekkefjord

04/2014

leder

PENSJONSORDNING I SIRA-KVINA Av: Gaute Tjørhom

Som ansatte i Sira-Kvina har vi i alle år trodd at vi kan forvente 68 % pensjonsutbetaling den dagen vi pensjonerer oss.

Våre myndigheter har imidlertid fattet beslutninger som rokker ved dette. Det blir store omlegginger av folketrygden for å gjøre den bærekraftig, blant annet med levealdersjustering. Omleggingen rammer også bedriftenes egne pensjonsordninger. Den «garantien» vi har trodd fullt og fast på, er nå en illusjon for mange av oss.

I. Alle lever lenger. I 1970 beregnet man at ansatte i gjennomsnitt ville få utbetalt pensjon i 7 år. Nå er dette økt til 17 år.

Dette var også bakgrunnen for pensjonsreformen i folketrygden.

Levealdersjustering av pensjoner ble innført i tariffoppgjøret i 2009 og i folketrygden fra 2010. Levealdersjustering betyr at når man forventer at pensjon må betales ut i en lenger periode, reduseres de årlig beløp. Det er innført overgangsordninger, men alle vi som er født i 1959 eller senere, vil få vesentlig reduksjon av utbetalingene fra vår gamle ytelsesbaserte pensjonsordning. Reduksjonen blir betydelig, ja kanskje ned mot 50 % for yngre arbeidstakere.

III. Svært høy reallønnsvekst siste 10 år, fører til ekstraordinær økning av pensjonsgrunnlaget.

II.Renten er rekordlav. Dette medfører at Sira Kvina må dekke det meste av innbetalingene til pensjon direkte. Tidligere bidro finansavkastningen på pensjonsmidlene til å finansiere store deler av pensjonskostnadene.

Sira-Kvina går fra 1. januar 2015 over til innskuddsbasert pensjonsordning. Ny pensjonsordning gjøres gjeldende for alle som er født i 1959 og senere. Dette utgjør rundt 70 % av alle ansatte.

«Ny pensjonsordning er en utrolig viktig milepæl for selskapet.»

Sira-Kvina kan ikke ha en så dårlig pensjonsordning dersom vi skal makte å rekruttere og beholde unge medarbeidere. I tillegg er dagens ordning blitt utrolig dyr for bedriften og svekker vår mulighet til å overleve som selskap.

For bare 10 – 15 år siden kostet finansieringen av full pensjon for alle ansatte omtrent 10 % av lønnsgrunnlaget. I dag er pensjonsregningen passert 30 %. Bakgrunnen for denne voldsomme økningen er tre hovedfaktorer:

Familien får bare en liten del i form av ektefelle-/barnepensjon.

Det blir ingen valgfrihet angående pensjonsordning. Skillet går mellom 1958 og 1959 kullet. Vi har valgt dette for å være sikker på at en stor andel ansatte kommer over på ny ordning raskt, slik at det får positiv økonomisk effekt for selskapet. Vår nye pensjonsordning er i tillegg så god at vi forventer at alle som flyttes over får en like god eller bedre pensjonsordning enn de hadde før. Det vil imidlertid bli gjennomført individuelle beregninger for å verifisere at våre forventninger er korrekt.

Ny pensjonsordning er en utrolig viktig milepæl for selskapet. Jeg vil takke alle som har bidratt til at vi er kommet i mål.

Ikke minst vil jeg takke tillitsvalgte som har satt seg inn i en særdeles vanskelig materie og vært med på å få til en god løsning både for ansatte og bedriften.

God jul alle sammen og takk for et godt og innholdsrikt arbeidsår!

Reglene som kom 1. januar 2014, åpnet for en svært god ordning. Sira-Kvina har valgt å gi ansatte et godt tilbud gjennom å bruke maksimale sparebeløp og redusere egenandelen med 1 %. Samboere får i tillegg etterlatte-pensjon i denne avtalen, noe de ikke har i dag. Videre er det slik at alt som spares til pensjon for ansatte i innskuddspensjon går til barn og ektefelle/samboer, i nevnt rekkefølge, dersom forsikrede faller fra. I dagens ordning går alt av oppsparte midler til fellesskapet, det vil si til de som har samme pensjon som den ansatte selv.

3

KVINDØL VENDER HJEM Tekst og foto: Gro Helene Tonstad

Lars Jakob Gjemlestad (32) begynte i Sira-Kvina som Rådgiver Vassdragsmiljø i juli i år. Han overtok da stafettpinnen etter Hildegunn Lid Wiborg som valgte å flytte til Konsmo etter å ha funnet lykken der.

Lars Jakob har en mastergrad i naturforvaltning fra universitetet på Ås og hadde sommerjobb i Sira-Kvina i perioden 2006-2008. Masteroppgaven hans omhandlet laks i Kvina og han hadde feltarbeid som en del av sommerjobben i 2007. Kraftselskapet var med andre ord ikke helt ukjent for Lars Jakob da han kom hit i sommer.

Etter studietiden begynte Lars Jakob som ingeniør i NVEs miljøtilsyn. De fem siste årene har han imidlertid jobbet som forsker i Bioforsk på Ås. Lars Jakob er vokst opp på Moi i Austerdalen og har nå kjøpt seg en enebolig på Englemoen ved Liknes.

Hvordan har din første tid i Sira-Kvina vært?

Det har vært kjempebra og jeg trives veldig godt! Jeg har hatt sommerjobb her før og kjente en god del til anleggene, og ikke minst vassdragene, det har jeg merket er en stor fordel. Det er alltids nok å sette seg inn i som nyansatt uansett.

Hva fikk deg til å søke på jobben som Rådgiver Vassdragsmiljø?

Det var flere ting. Det viktigste var nok at det virket som en spennende og utfordrende jobb. Etter fem år som forsker ønsket jeg å kunne være litt mer ute, ikke sitte på kontoret hver dag. Så er jeg jo kvindøl da, og ville hjem!

Hva liker du best med jobben?

At den er veldig variert. De fleste arbeidsoppgavene fordrer en kombinasjon av jobb ute i felten og rapportering på kontoret. Hvert prosjekt er forskjellig, det kan være for eksempel fiskeundersøkelser, reinsdyr eller krypsiv.

Hvordan var det å flytte hjem fra storbyen til Kvinesdal?

Det er godt! Jeg har bodd både på landet og i byen i de 11 årene jeg var på Østlandet. Jeg liker meg definitivt best på landet. En av de viktigste grunnene til at jeg flyttet hjem var at jeg savnet heia. Jakt og fiskemulighetene jeg har i Kvinesdal og Sirdal er fantastiske. Det er få steder som er så flott og variert som Sør-Vestlandet!

Hva gjør du på fritiden?

På sommeren fisker jeg mye, helst aure på heiene, men også litt laks. Høst og vinter blir det en del jakt. Jeg har kjøpt meg hus og hytte/småbruk i Kvinesdal. Det blir en del bygninger som trengs en oppussing og vedlikehold.

Heldigvis synes jeg det er gøy!

Du pendler fra Kvinesdal til Tonstad stort sett hver dag, hvordan går det?

Det går fint. Det tar ca. 50 minutter, tid jeg ofte bruker til lydbøker. Jeg vurderer å kjøpe elbil til pendlingen etterhvert.

Hva er ditt inntrykk av Sira-Kvina som arbeidsplass?

Inntrykket er solid og godt!

04/2014

JAKOB HAR TATT FAGBREV SOM ENERGIMONTØR Tekstog foto: Odd Inge Tjørhom

Måling av impulsjord og nesten ferdig med ombyggingen.

6

04/2014

Jakob har bestått fagbrev som energimontør etter en «læretid» på 16 måneder.

Han har fra før fagbrev gruppe L, teknisk fagskole samt installatørpapirene.

Fagprøven har bestått i en 24 timers planleggingsdel, før han kunne starte på det praktiske. Dette har bestått i montasje av en prefabrikkert nettstasjon, montasje av linjebryter, avledere, nedføring av høyspentkabel fra mast samt etablering av jordingsanlegg. I tillegg ble det revet et gammelt mastearrangement som blant annet innbefatter en mastetrafo, arbeidsplattform, gammel linjebryter og lavspentfordeling.Det var trafoen som forsyner tappelukene på Homstøl som fikk en skikkelig «makeover».

På selve eksaminasjonsdagen gikk prøvenemda igjennom arbeidet som var utført på Homstøl, så gikk turen videre til messen på Solhom. Her måtte Jakob vise at han kunne gå i stolper og til slutt ble det utspørring i forskifter, måling mm. Prøvenemda var veldig godt fornøyd og det tror jeg Jakob også var, for han bestod med glans og kan nå smykke seg med energimontørtittel.

Hadde dette vært i gamle dager så hadde det nok stått noe slikt som dette i telefonkatalogen: Jakob Seland, elektriker gruppe L, energimontør, teknikker og installatør.

Vi gratulerer Jakob!

Før ombygging.

Fagbrev må feires med kake.

7

04/2014

SIKKERHET I HØYSETE Tekst: Gunhild Fundal / Foto: Gaute Tjørhom

Onsdag 19. november var det igjen duket for sikkerhetsdag i kulturhuset. Sikkerhetsdagen avholdes hvert andre år og tar for seg flere ulike områder hvor man må ha fokus på sikkerhet.

I oddetallsår skal man gå mer i dybden på ett spesielt tema eller område som innebærer særlig risiko, så i fjor var fokuset på transport og håndtering av gassflasker. Men i år er det altså partallsår, og dermed ble det arrangert sikkerhetsdag for alt operativt personell.

Målet er en skadefri arbeidsdag Også i år var det verneombud med medhjelpere som stod for programmet. Dagen startet med litt HMS-statistikk: tall for skader og sykefravær fra Sira-Kvina ble sammenlignet med tall fra Energi Norge. Målet både for bransje og SiraKvina er en skadefri arbeidsdag, der ansatte skal komme like hele hjem fra jobb som da de kom. Energi Norge har utgitt en bransjestandard som heter «Skadefri arbeidsdag» der de anbefaler områder man bør sette søkelyset på, både med tanke på risikofylte områder i bransjen og den økte aktiviteten kraftnæringen står overfor de neste årene.

scenario der man måtte til med nødlensing av stasjon, med tilhørende utfordringer.

På pausestasjonen fikk gruppene en velfortjent pust i bakken med kaffe og frukt fra ASVO. Viktig del av sikkerhetsarbeidet Sikkerhetsdagen er en viktig del av sikkerhetsarbeidet i Sira-Kvina. Man er innom mange ulike tema, erfaringsoverføring fra de som har god kompetanse kan forhåpentligvis bidra til å øke bevisstheten på risikofylte områder.

En stor takk til dyktige verneombud som legger ned mye arbeid i å få en interessant og innholdsrik dag!

Seks stasjoner med ulike tema Etterhvert fordelte de 77 deltakerne seg på seks stasjoner, der de måtte løse oppgaver, delta i diskusjoner eller få informasjon om hvordan man kan arbeide sikkert.

I år hadde verneombudene blant annet fokus på sikring av verktøy og fallende gjenstander, der Morten Tonstad og Geir Aslak Kinden blant annet viste hvordan man kan sikre verktøy i høyden.

Stasjonen til Bjørn Egenes, Vidar Stornes Midtbø og Lageransvarlig Geir Inge Sandsmark dreide seg om bruk av kjemikalier, og hvordan man blant annet kan bruke QR-kode for å finne sikkerhetsdatablader. Runar Ousdal og Andreas Netland demonstrerte hvordan man skal bruke elektrisk utstyr i trange og ledende omgivelser for å hindre strømgjennomgang og strømstøt.

Fokus på sikker snøscooterkjøring Kjøring med snøscooter er en av de mest risikofylte aktivitetene i Sira- Kvina. Rolf Hompland og Ringreven Arvid Tjørhom gikk gjennom ulike risikoaspekter ved dette, og hvordan bør opptre for å ferdes sikkert på scooter. Beredskap var også tema, der man gikk gjennom et 8

Runar Ousdal (t.v.) og Per Eiesland sjekker om sveiseapparatet har den nødvendige merkingen for sveising i trange og våte omgivelser.

04/2014

Geir Aslak Kinden (t.v.) og Morten Tonstad hadde fokus pü sikring av verktøy og fallende gjenstander.

Pausestasjon med kaffe og frukt. .

9

04/2014

portrettet

10

04/2014

LARS AUDUN FODSTAD (74 ÅR) - LEDER I TONSTAD IL Tekst: Finn Roy Bakken / Foto: Gro Helene Tonstad

Hvor lenge har du fungert som leder i Tonstad IL? Spørsmålet om å tre inn som leder i Tonstad IL kom da jeg nærmet meg pensjonsalderen. Jeg ble valgt på årsmøtet i 2008, men fungerte ikke fullt ut som leder før etter at jeg sluttet i kraftselskapet noen måneder senere.

Hvordan endte nettopp du opp som leder i Tonstad IL? Jeg ble forespurt, hvorfor må du spørre valgkomiteen om. Arbeid for å fremme idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet mener jeg er viktig. Kunne jeg bidra til det, sa jeg meg villig til å gå inn i denne funksjonen. I 70-årene var jeg med og fikk i stand et opplegg med turorientering, og jeg var også en av organisatorene for «gubbetrimmen» på Tonstad. Senere tok jeg initiativet til og la ned et stort arbeid for å få realisert idrettsgymnaset på Tonstad.

Jeg har alltid jobbet mye, for å være i stand til det, må jeg holde meg i rimelig god form. Jeg er gift med Hanne, og blir derfor heldigvis stadig utfordret på dette området. I en tid med mye jobb og reising var dette en god måte å være sammen på, og vi er fortsatt ivrige brukere av den flotte naturen i Sirdal – nå har vi også mer anledning til det.

Hva innebærer lederfunksjonen?

Jeg er leder av hovedstyret som er toppen av pyramiden, og hvor det overordnede ansvaret for klubben ligger. Jeg vil imidlertid påpeke at Tonstad IL er en veldrevet organisasjon med ivrige og flinke folk på en rekke områder. Dugnadsånden er fantastisk.

I en såpass stor organisasjon kan det også være utfordringer, både menneskelige og tekniske, og i den sammenhengen er det godt å ha med seg erfaringen fra et langt arbeidsliv, ikke minst fra Sira-Kvina kraftselskap.

Tonstad IL er et stort idrettslag med mange aktiviteter, men med hovedvekt på fotball og ski. Idretts-anleggene på Tonstad eies og drives av Sirdal kommune, men det flotte skianlegget på Feed eies av Tonstad Idrettslag. I 2013 overtok vi løypeprepareringen og måtte i den forbindelse investere i egen tråkkemaskin. Feed Skiarena AS ble da etablert for å stå for drift og vedlike-hold av dette anlegget. Jeg er styre-leder og Trond Helge Sinnes er daglig leder. Anlegget er under stadig utvikling og forbedring. Det legges ned et omfattende dugnadsarbeid, men vi er selvsagt også helt avhengige av hjelp fra kommunen og sponsorer.

Hvilken rolle spiller Tonstad IL for lokalsamfunnet?

Aktiviteten i frivillige lag og foreninger er særdeles viktig for lokalsamfunnet.

Tonstad IL er den klart største organisasjonen i Sirdal og har derfor en sentral rolle i lokalsamfunnet.

Det er stor bredde i aktiviteten, fra barneidrett og oppover i de ulike aldersklassene helt opp til senior og veteran. Fotballen med sine mange aldersbestemte lag engasjerer ca.

200 personer. Tonstadturneringen i idrettshallen for både damer og menn samler mange lag fra nabokommuner.

Skikarusellen har over 100 deltakere.

Det arrangeres en rekke konkurranser innen langrenn og skiskyting i løpet av sesongen. Turorienteringen engasjerer ca. 150 i alle aldre, 70 – 80 personer tok alle postene. TIL er en hovedaktør bak både Sesilåmi og Suleskar maraton.

I en årrekke har TIL tatt seg av matserveringen på 17.mai, de senere årene har vi også tatt ansvaret for hele 17.mai programmet på Tonstad.

Aktiviteten innenfor idrettslaget er ikke bare viktig for folks fysiske helse, men den gir både barn, unge og voksne fine sosiale fellesskap. Et aktivt idrettslag og gode anlegg, ikke minst Feed skiarena, er også viktige forutsetninger for Sirdal videregående skole, som igjen er viktig for hele lokalsamfunnet vårt.

Hva er de største utfordringene for Tonstad IL i fremtiden?

Vi har jevnt over svært gode anlegg i Sirdal. Feed Skiarena var en periode det beste anlegget i landet, ikke minst for trening og konkurranser på barmark, men nå ser vi at det kommer flere flotte anlegg i andre deler av landet med til dels høyere standard.

Utfordringen er å videreutvikle anlegget i Feed slik at vi hele tiden kan konkurrere med de beste. I første omgang ønsker vi å få et lengre og mer utfordrende løypenett, spesielt at vi får en 4 km asfaltert sløyfe. Dette er svært viktig for Sirdal videregående skole. Det er også viktig, spesielt for skolen, å få et godt vinteranlegg for ski og skiskyting på Tjørhom. Det vil bidra til å utvide skisesongen og sikre snøforholdene i milde vintre. Ellers er det en kjempeutfordring å få et skikkelig friidrettsanlegg på Tonstad.

Det kreves en radikal ombygging av anlegget på Tonstad med løpebane og tilrettelegging for andre aktiviteter.

Anleggene skal ikke bare bygges, men de må driftes og vedlikeholdes godt, det er krevende å holde Feed godt i stand, ikke minst som barmarksanlegg.

11

04/2014

Det nærmer seg Senior NM på Feed, hvor mye arbeid ligger i et slikt arrangement?

Først vil jeg si at det er fantastisk flott å kunne få et NM i skiskyting til Sirdal. Dette vil gi Sirdal svært god reklameverdi.

Når det er sagt er det mange utfordringer i forhold til dette, og det kreves først og fremst en kjempestor dugnadsinnsats.

Hvor mange er involvert i arrangementet?

Totalt regner vi med over 200 frivillige funksjonærer.

Hvor mange deltakere?

Antall deltakere er i overkant av 300 løpere. I tillegg kommer et stort støtteapparat slik at totalt må vi innlosjere opp mot 700 personer.

Er det spesielle utfordringer med tanke på arrangementet? Overnatting, økonomi, snø, mannskap?

Det er mange store utfordringer.

Heldigvis hadde vi et lignende arrangement med junior NM i 2013 og lærte mye av det. Vi bygger videre på disse erfaringene. Et NM for seniorer krever likevel mer i forhold til økonomi,

NRK og pressedekning. Når det gjelder økonomi, har vi foreløpig fått med oss Sirdal kommune og Sira-Kvina kraftselskap på sponsorsiden, det er kjempeflott, men vi må få flere aktører både i og utenfor Sirdal til å bidra.

Hva skjer hvis snøen ikke kommer?

Vi håper på et prikkfritt arrangement med godt vær, supre løypeforhold og at det sosiale samværet rundt arrangementet knytter sammen både deltakere, støtteapparat og tilskuere på en god måte.

Tonstad IL må på forhånd inngå avtale om en reservearena for å sikre gjennomføringen av NM dersom snøforholdene blir umulige. Dette er ikke avklart enda, men arbeidet pågår.

Vi skal gjøre det som gjøres kan for å avvikle rennet på Feed, og vil starte snøproduksjon straks det blir kaldt nok til det. Vi venter ikke på at snøen skal komme fra oven. En god såle med kunstsnø er veldig viktig, spesielt når arrangementet er så sent på vinteren.

Kunstsnøen er svært holdbar. Første renndag er onsdag 25. mars og fortsetter frem til og med søndag 29. mars.

I hele sommersesongen 2014 har det pågått utbedringer av løypenettet i Feed. Trond Helge med sitt frivillige mannskap gjør en fantastisk jobb med å forbedre anlegget slik at alt skal være tipp topp til vinteren, da med spesielt fokus på NM. Er det noe annet du vil trekke frem helt til slutt?

Først og fremst vil jeg oppfordre flest mulig til å ta et besøk til Feed Skiarena under NM dagene der vi får se noen av verdens beste skiskyttere i aksjon.

Noen av premieutdelingene og andre arrangementer vil foregå på Eliastunet eventuelt i kulturhuset. Her er det også bare å møte opp.

Roger Grubben, omtalt som en av verdens beste trenere innenfor skiskyting, er ansvarlig for et halvdags seminar torsdag 26. mars spesielt rettet mot juniorer. Her blir både forbundet og løpere med.

Hver kveld under NM dagene vil NRK sende opptak fra rennene samme dag, så desto mer tilskuere på stadionanlegget desto bedre reklame for Sirdal.

Må det gjøres utbedringer av Feed skiarena for å gjennomføre et slikt arrangement?

Det er mange av Sira-Kvinas ansatte som bidrar når Senior NM i skiskyting arrangeres. Trond Helge Sinnes (t.v.), Rolf Hompland og Stein Ivar Sinnes får alle en sentral rolle før og under arrangementet. Stein Ivar skal være hovedansvarlig for løyper og arena, Rolf Hompland skal ha ansvar for innkvartering mens Trond Helge, Mr. Feed himself, sørger for at alt fungerer som det skal på skiarenaen.

12

04/2014

Det er på Feed skiarena det skjerfra 25. - 29. mars neste år. Foto: Trond Helge Sinnes.

Velkommen til Feed! Lars Audun Fodstad håper at mange møter opp på Feed skiarena under NM-dagene.

13

Tomine Moen vant quizen pĂĽ folkefesten i Ă…na-Sira i fjor.

STRØMPREMIE BLE OMGJORT TIL HEST Tekst: Gro Helene Tonstad / Foto: GHT og Tom Helge Moen

Da Sira-Kvina feiret 50-årsjubileum i fjor ble det arrangert en quiz ved hver av folkefestene i Kvinesdal, Åna-Sira og på Tonstad. Vinnerne vant et strømforbruk på 20 000 kWh, og den heldige vinneren i Åna-Sira ble 11 år gamle Tomine Moen.

Det var nok mamma og pappa Moen som var mest fornøyd med datterens premie, men heldigvis for quizvinneren inngikk hun en gunstig avtale med sin far.

Pengene som familien sparte på strømutgiftene fikk Tomine benytte til noe som opptar 11-årige jenter mer enn strøm; nemlig hest!

Alle jenters store drøm På nyåret i 2014 fikk Tomine oppfylt sin store drøm da 13-årige Tappen kom til Tomines gård på Moen på Moi. I april i år ble Tomine 12 år. På tolvårsdagen deltok hun

på distanseritt for første gang, og det gikk veldig bra.

Tomine fullførte innenfor tidsfristen og Tappen, som er en blanding av fjording og shetlandsponni, ble godkjent i veterinærkontrollen etterpå.

Tar ansvar Pappa Tom Helge kan fortelle at Tomine har vært flink til å stelle hesten og tar ansvar uten at foreldrene må mase på henne. Hun deltok også på hesjing i sommer slik at Tappen skal ha fôr i vinter.

Så da var det ikke så dumt å dra på folkefesten likevel da, selv om Tomine visst nok ikke hadde så innmari lyst å være med foreldrene til Åna-Sira denne dagen.

04/2014

GLIMT FRA HVERDAGEN

Her er Stig Tjomlid og Andreas Netland i ferd med å renske risten på Tveråtjødn. Det har lagt seg en hel del bygningsplast og torv på risten som dermed hindrer gjennomstrømningen av vann ned til Hunnevatn.

PENSJONISTTUR TIL NORD-HIDLE I høst dro 17 Sira-Kvina-pensjonister sammen med andre pensjonister fra «Fredagsklubben» på tur til NordHidle.

Turen ble bestemt etter forslag fra John Stangeland som har sin ferieresidens på naboøya. For anledningen var det bestilt en guide som fortalte om den vakre øya som ligger i Finnøy kommune.

Velkomstdrink med etterfølgende treretters middag stod også på programmet. Været viste seg fra sin beste side; sol, vindstille og varmt!

16

04/2014

NY FASE I KONTROLLANLEGGSPROSJEKTET Tekst og foto: Arne Sæterdal

Planleggingen av kontrollanleggsprosjektet har nå på-gått i flere år. Oppgradering av kontrollanleggene er nødvendig både ut fra anleggenes alder og i forhold til nødvendige omlegginger på grunn av Statnetts spenningsoppgradering av sentralnettet.

I henhold til myndighetskrav for nye anlegg og anlegg som bygges om eller revideres, vil det i tillegg bli bygd inn ekstra sikkerhet og redundans i anleggene, ved at f.eks 230VAC og 220VDC hovedtavler blir delt opp og plassert i egne brannceller.

Omfattende arbeid Prosjektet nærmer seg nå en ny fase. Arbeidet med å lage forespørselsdokumentene for de 4 stasjonene nærmer seg slutten, og det tas sikte på å sende ut dokumentene til leverandørene i mars 2015. Dette har vært et omfattende arbeid, der vi blant annet har trukket veksler på meget god kjennskap til dagens anlegg fra kraftstasjonsteknikere på de aktuelle stasjonene og medarbeidere på sentralverkstedet. Lyse er benyttet som konsulent, og dokumentene blir utformet etter mal fra Lysebotn II prosjektet.

Kontrakt med leverandør er neste skritt Etter at leverandørene har gitt sine tilbud og det er foretatt sammenligning og vurdering av disse, tegnes kontrakt med en leverandør på leveransene. Dette vil etter planen skje mot slutten av 2015. Etter dette vil arbeidet med detaljprosjektering sammen med leverandør starte, og de første fysiske leveransene vil skje i slutten av 2016, med Tonstad kraftverk først. Deretter Tjørhom, Åna-Sira og Solhom. Prosjektet vil pågå fram mot 2021.

Nye bygg på friluftsanleggene I tillegg til leveranser av kontrollanlegg vil det også bli satt opp nye bygg på friluftsanlegget på Tonstad, Åna-Sira og Tjørhom, samt utenfor portalen på Solhom. Det arbeides også med å se på nye løsninger for kabelsjakter på Tonstad. Deler av disse arbeidene vil starte i forkant av selve kontrollanlegget, det vil si i slutten av 2015 og begynnelsen av 2016. Disse arbeidene er nødvendige for å få bygd inn den nødvendige sikkerhet og redundans i de oppgraderte anleggene, samt sørge for minst mulig utetid i forbindelse med omlegging til nytt kontrollanlegg.

17

SIKRINGSTILTAK AV DAM SVARTEVATN Tekst: Jan Ole Omland / Foto: Per Magne Sinnes

18

Arbeidet med forsterkning av Svartevannsdammen er nå fullført. Tiltaket har i grove trekk gått ut på å heve damkronen samt å gjøre denne bredere. Samtidig er helningen på nedstrøms støttefylling gjort slakere. Til sammen har arbeidene omfattet innfylling av ca. 430.000 m3 tilleggsmasse.

Damarbeidene ble ferdigstilt oktober 2014, og entreprenøren har i innspurten parallelt arbeidet med opprydding og arrondering av steinbrudd og mellomlager. Mesteparten av disse oppryddingsarbeider er nå fullført, mens sluttarrondering og opprustning av alle

interne anleggsveier foretas til neste år.

Nye aktiviteter 2015 vil omfatte etablering av erstatningsbiotop i steinbruddet ved Godfarlona samt ombygging av overløpet på dammen. Det skal også bygges et nytt båthus og tilhørende båtopptrekk (rampe) på innsiden av dammen.

Forhold til allmennheten: Det vil i 2015 pågå anleggsvirksomhet i deler av inngrepsområdet, men fra ettersommeren regner vi med at tidligere års praksis med henhold til ferdsel inn til Graut-heller og Svartevannsmagasinet kan gjenopprettes.

19

04/2014

pensjonisten

20

04/2014

TORLEIF OVEDAL Tekst og foto : Gro Helene Tonstad

Alder: 68 år Periode i Sira-Kvina: 1967-1969 og 1980-2010 Bosted: Tonstad

Hva arbeidet du med i Sira-Kvina?

Har du en hendelse du husker spesielt godt?

Jeg begynte i 1967 som hjelpemontør i Tonstad kraftverk, der jeg var i 2 år. Etter det hadde jeg en pause i Sira-Kvina til 1980. Da begynte jeg som mekaniker ved sentralverkstedet. Her var jeg frem til jeg begynte som maskinmesterassistent i Tonstad kraftverk i 1985. Her var jeg til jeg gikk av med pensjon i 2010.

Det har vært mange episoder opp gjennom årene. En av episodene jeg husker godt var da det ble oversalg på en effektbryter på friluften på grunn av snø og regn.

Det oppstod da en lysbue som lyste opp hele Tonstad. Alle aggregatene i Tonstad falt ut og stasjonen ble mørk. Det ble et strev med å få håndstartet et par aggregat og prøve å få lagt de inn på nettet. Men dette gikk ikke, og det ble overslag igjen. Aggregatene stoppet og nok en gang mørk stasjon. Det var da jeg visstnok kom med en kommentar om at «det går ikke an å drive kraftverk i slikt vær».

Hvordan er tilværelsen som pensjonist?

Den er bra! Jeg har nok å gjøre, og har frihet til å gjøre det jeg har lyst til og frihet til å si nei til det jeg har mindre lyst til. Det setter jeg pris på!

Hva bedriver du dagene med?

Jeg har traktor og gravemaskin, og har fikset opp rundt hytten i Ovedal. Jeg har bygd ny garasje på Tonstad og pusset opp nytt kjøkken. I det siste har jeg jobbet en del for Norhard med ny boremaskin. Jeg har lært meg å tegne i Solid Works, og har vært med å tegne, produsere og montere en helt ny boremaskin. Dette er veldig interessant arbeid. Jeg guider også litt i Tonstad kraftverk sammen med Kåre og Torkell.

Og så er det veldig fint å kunne ta seg en tur til Mallorca når Inger har lyst.

Hva savner du mest med å jobbe i Sira-Kvina?

Jeg savner ikke så mye for å være helt ærlig. Det eneste er kollegene i Tonstad kraverk. Jeg trivdes best i tiden da en mer kunne planlegge arbeidet selv, drive forebyggende vedlikehold slik en selv mente var best uten at det ble reist spørsmål om dette var effektiv bruk av arbeidstiden. Jeg mener vi fikk mer interesse av å holde alt tipp topp da.

Har du noen vise ord å si til de ansatte i Sira-Kvina?

Det er viktig å se på mulighetene som fins for å videreutvikle anleggene og organisasjonen slik at arbeidsplasser og kompetanse beholdes.

« Jeg har lært meg å tegne i Solid Works, og har vært med å tegne, produsere og montere en helt ny boremaskin. »

21

04/2014

INTERVJU MED EN FAGLEDER Tekst: Finn Roy Bakken / Foto:Torbjørn Witsøe, Fædrelandsvennen

Navn: Per Øyvind Grimsby (46 år) Stilling: Fagleder Vassdragsmiljø Fagleder Vassdragsmiljø – hva innebærer nå det?

Det betyr et overordnet ansvar knyttet til ytre miljø. Dette innebærer blant annet å passe på at vi overholder våre konsesjonsforpliktelser, revisjon av nye konsesjonsvilkår, implementering av EUs vanndirektiv, faglig bistand ved gjennomføring av ulike prosjekter ute i anleggene samt myndighetskontakt i forbindelse med gjennomføring av prosjekter og tiltak. Vi forsøker også å utvikle fagområdet i bransjen gjennom forskningsprosjekt og utredning.

I tillegg har jeg hatt mye prosjektledelse i forhold til GWhprosjektene i konsesjonsfasen, og planarbeid med påfølgende byggeledelse i forbindelse med biotopforbedrende tiltak for å bedre forholdene i vassdragene.

Hvordan er denne funksjonen organisert i kraftselskapet?

Per i dag er jeg organisert i avdeling Vassdrag & reguleringsanlegg der Rolv Guddal er en god leder og samarbeidspartner.

22

Fra 01.01.15 blir ny organisasjonsplan iverksatt og jeg blir da plassert under Teknisk sjef, noe jeg også har store forventninger til.

Har det vært spesielle ting som har skjedd i 2014?

Det har vært et krevende år med enormt mye prosessarbeid knyttet til revisjon av konsesjonsvilkår og implementering av vanndirektivet. Det er tunge prosesser som krever mye dialog med brukere av vassdragene, myndigheter både lokalt og sentralt.

Vi har kjørt på litt alternative prosesser basert på dialog og en målsetning om å oppnå enighet med vertskommunene. Det er krevende og tar tid, men rent strategisk tror vi det vil lønne seg å sitte i førersetet fremfor å lene seg bakover i liggestilling i baksetet.

Videre har konsesjonsprosessene med Rafoss, KnabenSolliåna og myndighetskontakt og erstatningsbiotopen

04/2014

på Svartevatn også krevd mye ressurser.

Utbyggingsplan for Rafoss og konsekvensutredningsprogram for Knaben - Solliåna er viktige byggesteiner i forhold til fremtidige konsesjoner i de prosjektene.

Her er vi et fantastisk team, og jeg nyter hver time sammen med personer som «the great guru» Anders Løyning. Så har jeg en formening om at vi må være proaktive i kraftselskapet. Vi må bygge relasjoner til myndigheter, fagmiljøer og bransjemiljøet.

Det blir en del reising i forbindelse med forespørsler om presentasjoner spesielt knyttet til revisjonsprosessen, erstatningsbiotopen på Duge, men selv om dette tar tid og korter betraktelig ned på nattesøvnen, tror jeg det er viktig at Sira-Kvina er på banen.

selskapet og syns faget er spennende, og har gode relasjoner med kollegaene i Sira-Kvina, men også mot store deler av brukermiljøene, forvaltninga og forskningsmiljøene. Energi er ett av verdens viktigste spørsmål, og vi er på rett side. Kunne aldri ha jobbet i for eksempel olja fordi der ville prinsippene og «miljø-raddisen» i meg ha slått inn. Jeg må jobbe med ting jeg tror på, og disse må være bærekraftige.

«Jeg må jobbe med ting jeg tror på, og disse må være bærekraftige. »

Lars Jakob Gjemlestad ble ansatt i juli 2014. Det har vært et løft både for Sira-Kvina og for meg, og han er allerede i full produksjon og leverer.

Kan du nevne spesielle fokusområder for 2015 og også kanskje si noe om lengre frem i tid for ditt område?

Det aller viktigste blir å lande revisjonsprosessen knyttet til nye konsesjonsvilkår i 2015. Denne saken er viktig strategisk for Sira-Kvina. Potensiale for å virkelig tape produksjonsvann er tilstede. Miljødirektoratet og NVE har varslet et potensielt vanntap på over 300 GWh i forbindelse med revisjonen. Husk at Sira-Kvina anleggene ble utbygd uten krav til slipp av minstevann i Sira og svært lite slipp i Kvina. Vi har jobbet godt med å bygge opp argumentasjon i forhold til å bedre forholdene i de regulerte vassdragene gjennom miljødesignprosjektene, og tiltak som er produksjonsuavhengige. Så har vi sett på hvordan en kan gjøre vannslippene mer smarte, for på en måte få mest mulig ut av hver vanndråpe. Så skal vi jobbe godt for å få gjennomslag for Rafoss og Knaben-Solliåna som en vinn-vinn pakke for Kvina.

Forventningene og kravene knyttet til ytre miljø er økende. Det blir viktig for bedriftens omdømme og tillit i forvaltningen og folket, at vi opptrer ansvarlig. Vi må overholde de krav som er knyttet til konsesjonene. Så mener jeg at vi har en spennende fremtid i bransjen i forhold til et kommende energibilde, med en større andel av fornybar energi. Vi er i en litt kunstig «dupp» akkurat nå, men det vil snu og da skal vi være i forkant og være fremoverlent.

Hvor lenge har du jobbet i kraftselskapet, Per Øyvind?

Det nærmer seg faktisk 10 år nå. Du verden så fort tiden går!

Den utvinningsrate og produksjon vi har av fossile brensler er ikke bærekraftig. At vår generasjon i et geologisk øyeblikk skal få anledning til å pumpe ut olje det har tatt millioner av år å produsere kan aldri bli bærekraftig.

Det skjønner til og med en 5-åring fordi dette er ren logikk.

Jeg mener helt klart at vi spiller en rolle både lokalt og nasjonalt, og det er svært viktig. Vi må tro vi er noe, og kaste bort noe av den sørlandske beskjedenheten. Opplever nå at vi er med på å sette dagsorden i energibildet og det er svært bra.

Har hatt et jobbtilbud i et internasjonalt miljø i konsulentbransjen som det var litt vanskelig å si nei til for et par-tre år siden. Men på grunn av mye reising og konsekvenser for oppfølging av ungene måtte jeg si nei til dette.

For meg vil utfordringer i jobben være helt avgjørende, og det syns jeg at jeg har hatt hele veien.

Til slutt Per Øyvind skal du få lov å komme med et par utfordringer for ditt område spesielt, ev. om du også har meninger om utfordringer for kraftselskapet generelt?

Som vanlig har jeg vel allerede sagt for mye og brukt opp spalteplassen før jeg kom til konklusjonen.

Jeg er veldig stolt over Sira-Kvina som selskap, og opplever at vi er offensive og på ballen. Vi drar nytte av at vi er et passe stort selskap, og får til gode relasjoner på tvers av sektorene. En del av de store selskapene sliter med for store skott mellom sektorene.

Sitter i noen bransjeråd og opplever litt av hvert. Noen selskap i denne bransjen er for sidrumpa syns jeg, og lever på noen gamle forestillinger om Mardøla og Alta, og ser på miljøorganisasjonene som sine største fender, og det blir lite innovativt syns jeg.

Vi må greie å snakke opp vannkraften som energiressurs for fremtiden med god argumentasjon og mestre å ha en dialog med de andre aktørene og brukerne av vassdragene.

Det er jo ganske lenge! Det betyr kanskje at du liker deg i kraftselskapet?

Ja, og grunnen er selvfølgelig at jeg liker meg i kraft23

TUREN TIL ABERDEEN I OKTOBER 2014

EN REISESKILDRING AV GEIR ASLAK KINDEN. DA JEG OG 62 ANDRE SIRA KVINA-ANSATTE DRO PÃ… TUR TIL SKOTTLAND.

Tekst: Geir Aslak Kinden / Foto: Gaute Tjørhom

04/2014

Fredag 17. oktober tok sekstitre håpefulle og blide Sira Kvina ansatte ut på tur. Noen med følge og andre litt mer heldige(?) uten. Antallet totalt var 107. Vi skulle egentlig vært 110, men noen måtte melde avbud i siste liten.

Turen startet med planlegging som de fleste turer gjør.

Ak&Ve med hjelp fra Pia i Gruppetur.no ordnet åtti billetter til Aberdeen. Det vi ganske snart fant ut var at reiselysten var så stor hos Sira-Kvina sine ansatte at vi måtte gå til Brynjar og spør om det var mulig å utvide turen. Dette fikk vi lov til og det ble lagt ut nye tretti billetter. Disse forsvant også like fort som tommestokker

fra lageret. Og det ble en venteliste med mange håpefulle sjeler. Da alt kom til alt så fikk vi med oss alle som stod på ventelisten og vi var klar for tur.

Før en eventuell hane hadde tenkt på å gale stod femtito av de ett hundre og sju, og trippet utenfor hovedkontoret.

Klokka var ikke slått fem og det var «fryktele tidli».

Stemningen på bussen inn til Sola flyplass var derfor naturlig noe dempet. Noen prøvde å sove, andre prøvde å roe reisenervene med en konstant prating, noen satt og planla shoppingen og andre satt å gruet seg til kredittkortregningen kom i posten.

De siste femtifem reiste fra hovedkontoret klokka null sju null null. Men hvordan stemmingen var på den bussturen, er uvisst da skribenten var i den tidlige bussen. Her kan også nevnes at Ak&Ve hadde vært veldig taktiske og plassert alle fem medlemmene på samme fly. André Omdal var den heldige som fikk ansvaret for å få guidet de siste femtifem på flyet. Noe som gikk greit for de fleste.

Det var en som valgte og reise med et savnet/stjålet pass - noe som ikke er å anbefale. Men det går visstnok fint.

Hvis du lurer på hvordan det er, er det bare å spørre Kenth Jørgen.

Park Inn by Radisson Aberdeen.

26

Foto: www.hotels.com

Etter en knirkefri tur vestover fikk vi rommene våres på Park Inn by Radisson Aberdeen. Hotellet var meget fint og lå veldig sentralt. Ryddigheten og orden på hotellet stod også i god kurs. Å re opp senger var en spesialitet de hadde på dette hotellet og Morten Tonstad fant ut første

04/2014

et utsøkt bygg-verk. Her var det så mye arkitektur og glassmalerier at vi ble der til langt på natt for å få med oss alle inntrykkene.

På lørdagsmorgen var vi atten stykker som møtte opp i resepsjonen for å dra ut på whiskytur. Jeg var ganske så redusert etter kirkebesøket dagen før. Men som reiseleder er dette bare noe en må bite i seg. Denne turen hadde vi booket gjennom castletoursaberdeen.com, og her hadde jeg kontakt med en veldig vennlig og koselig dame med navn Martha Moar.

Jeg må innrømme at jeg var ganske spent på om det i det hele tatt ville komme noen buss og hente oss. Alle vi atten hadde betalt hele beløpet for turen på forhånd og dermed var det strengt tatt ingen grunn for at bussen skulle komme og hente oss. Men bussen kom (heldigvis) og den hadde med seg en veldig hyggelig sjåfør med navn Neil. Etter en times kjøring kom vi ut til hjortens rike og Glenfiddich destilleriet.

Kirke ombygd til pub.

Foto: www.sandalsand.net

natten at det ville være en direkte synd og rive opp den nydelige oppreide dyna og valgte derfor å sove uten dyna og heller bruke et håndkle fra badet.

Etter vi hadde satt fra oss kofferten og inntatt en god lunsj på et lite bakeri, tenkte vi at det ville være spennende å besøke kirken midt i sentrum av Aberdeen. Dette var

Her fikk vi en grundig og god omvisning. Jeg følte meg som en av ungene når de ankommer sjokoladefabrikken til Willy Wonka. Dette besøket var helt fantastisk og det vil jeg anbefale til alle som reiser til Skottland. Det var en veldig flott, veldig stor og veldig fin opplevelse (som Kronprinsessen ville sagt). Det eneste som var litt kjedelig var at vi ikke kunne ta bilder overalt. Dette skyldtes at atmosfæren var perfekt utblandet med alkohol. De var også rause med smaksprøvene og formen min ble stadig

27

bedre. Her så jeg at noen av de som hadde med følge (George) hadde en stor fordel da de fikk dobbelt opp med smaksprøver. Det var også veldig spennende å sitte og lukte på de forskjellige årgangene og kjenne alle de forskjellige fruktene, krydderne og smakene som treverket hadde gitt fra seg.

Nå dro vi videre til Aberlour for å få oss en matbit. Her fikk vi en fortreffelig to retters lunsj og en knøtt liten whisky.

Vi lærte samtidig litt om status i Skottland og overdreven pipeføring.Så gikk turen videre til dagens andre og siste destilleri nemlig Glenlivet.

På Glenlivet var tingene merkelig nok veldig likt utenom at det var et nylig ombygget destilleri og derfor mer morderne. Men det fungerte på samme gode måte. En annen ting som også var likt for begge destilleriene var at alle restene ble brukt til dyrefor. Dyreforet var restene av kornet som nå var helt fritt for stivelse og bare inneholdt protein.Dette ble blandet sammen med vørteren og inneholdt en prosent alkohol. Ikke så rart at kuene virket

så fornøyde. Den eneste forskjellen var stillene. Dette er unikt for hvert enkelt destilleri og det er ikke lov å kopiere disse.

Etter Glenlivet tilbudte Neil seg å kjøre rundt over Highlands tilbake igjen og vi takket ja til tilbudet. Dette var en virkelig fin tur og det var mye fint å se på. Det oppstod et lite kommunikasjonsproblem mellom meg og de andre som var med på turen. Dette skjedde til tross for at jeg hadde klokke på armen. Da Neil fortalte meg om noe av det vi kjørte forbi snudde jeg meg og delte dette med de andre. Men de kikket til stadighet ut av feil vindu.

På veien fra hotellet og til restauranten opplevde Odd Inge den kjente Skotske høfligheten. Idet Odd Inge kom til fortauet stoppet en bilist opp og vinket Odd Inge over med et smil. Det kan jo hende at sjåføren angret i ettertid da det kom 106 andre bak Odd Inge. Maten var kjempegod. Det vi fikk servert var haggis til forrett. Biff til hovedrett og en creme brulee til dessert.

«Etter middagen ble det på nytt tid til litt religion og nesten alle samlet seg på benkene både inne og utenfor kirken. »

Etter middagen ble det på nytt tid til litt religion og nesten alle samlet seg på benkene både inne og utenfor kirken.

Her ble jeg stående i kø etter litt åndelig påfyll sammen med Gaute. Jeg takket for at Sira-Kvina tok oss med på tur og han fortalte at det var mange som hadde sagt at de var veldig fornøyde med at de hadde fått reise på tur og selve turen. Så det er jo fint at Sira-Kvina vil sende oss på tur. Men når vi har en sånn fin arbeidsgjeng som vi har i Sira-Kvina som alltid stiller opp og er blide og fornøyde så er det nok veldig lett å sende oss av sted på et avbrekk i ny og ne.

Vi i Ak&Ve vil takke Morten Ovedal som er en fremragende organisator, for disse turene og arrangementene som vi har i løpet av et år.

Det var jo noen (89) som valgte og ikke bli med på whisky turen. Ikke at jeg skjønner hvorfor. Jeg vet derfor ikke hva disse åttini andre drev med den lørdagen vi var på whiskytur. Men jeg tror at de rett og slett var på shopping.

Jeg tror de shoppet til de ble både gule og blåe på pekefingrene og på baksidene av knærne. Det var nok også en del av mennene som begynte og sette opp en liste over ting som kunne omsettes raskt eller pantsettes for å dekke kredittkortgjelden.

Det var også en gjeng som tok toget og besøkte en liten landsby som hete Stonehaven. Her var det angivelig veldig fint.

Da er vel denne reiseskildringen lang nok. Kan sies at på søndag reiste vi hjem fra en flyplass eller hvert fall noe som lignet. Etter vi hadde fått vært innom alle køene de hadde laget til i denne bygningen. Kom det utrolig nok et fly forbi og jeg vet ikke hvem som var ute med tommelen, men vi fikk heldigvis lov å sitte på hjem. Og det var jo snilt gjort.

04/2014

NYTT TRANSFORMATORBYGG PÅ KVINEN

Tekst og foto: Anne Kristine Øksendal

I høst var det oppstart på arbeidet med nytt transformatorbygg på Kvinen i forbindelse med oppgraderingen og utvidelse av 13/22 kV anlegget.

Det nye betongbygget som bl.a. skal romme ny trafo og jordspole skal plasseres ved siden av koblingsanlegget ved Hegrefoss. Det har et areal på 66 kvadratmeter i grunnflate og en høyde på ca. 6,5 meter.

Dekke med nedstøpt oljegrop er ferdig og arbeidene med forskaling og støping av veggene er også kommet godt i gang.

Siden dette bygget skulle føres opp rett ved høyspentkabler som ligger i grunnen og i luftstrekk over, måtte vi ha stor fokus på sikkerheten hele tiden.

Og denne er høyst ivaretatt! Når tomta skulle graves ut og også ved arbeid i høyden har Leder for sikkerhet fra SiraKvina, Ståle Seland, stilt opp med godt humør. Representant fra Statnett har også vært tilstede ved arbeid i høyden for å passe på at noe ikke kom borti linjene deres.

En stor takk også til Finn Roy og Åse som har utarbeidet en grundig SHA-plan i forkant av prosjektet, og utført sikker jobb analyser samt vernerunder.

Selv om det ikke ble oppstart med gravearbeidene før 13. oktober, har entreprenørene virkelig stått på for å få gjort mest mulig før vinteren skulle gjøre sin ankomst. Både 30

gravemaskinfører, lastebilsjåfør og snekkere har jobbet sent og tidlig, og gjort en utrolig bra innsats!

Mulig vi må sende en takk til værgudene også for at vi har kommet så langt med bygget. Tross minusgrader og kald vind så det lenge ut til at det ikke skulle komme noe snø av betydning som kunne hindre arbeidene.

Men da vi kom over i desember måned, viste værmeldingene noe annet. Det ble meldt om lavtrykk som skulle komme og gi ifra seg en del snø, så vi valgte da å avslutte arbeidene for så å starte opp igjen til våren. Så når snøen er borte om noen måneder blir det forhåpentligvis full gang på Kvinen igjen.

04/2014

DA HARRY TVEIT HANG OPP NED Tekst og foto: Odd Inge Tjørhom

Årets nedfiringsøvelse fra mast ble avholdt 3. desember. Syv personer fra elektroverkstedet skal årlig trenes på nedfiring, og i år var det tre senarioer som hver enkelt måtte igjennom.

Scenario 1: Person henger opp ned i masten etter stolpeskoene. Her er det dokken Harry Tveit som har vært uheldig og blitt hengende. Da må det festes en nedfiringsline i et høyt punkt og i Harry. Så må en prøve å løfte personen opp og stramme linen slik at en kan få frigjør skoene og få firet dokken til bakken. Harry er en tung kar på 80 kilo så det er et slit.

Scenario 2: Person er blitt hengende etter støttestroppen inntil stolpen. Det er samme prosedyre her. Personen må løftes for å frigjør trykket på støttestroppen slik at en får løsnet personen og få firet Harry til bakken.

Scenario 3: Egenredning. Her skal man hive skoene mens vi står i toppen av stolpen. Det er samme redningsline som blir brukt her. Da festes redningslinen i et høyt punkt og i fallsikringsselen og så kan en fire seg kontrollert til bakken.

Denne øvelsen er noe alle som går i stolper må i gjennom hvert år og det er betryggende å vite at en blir reddet visst uhellet skulle skje.

Vi ønsker å takke Harry Tveit for innsatsen, men anbefaler en Grethe Roede kur.

31

04/2014

TILBAKEBLIKK

Faksimile fra Stavanger Aftenblad (1994)

32

04/2014

TILBAKEBLIKK

Faksimile fra Stavanger Aftenblad (1994)

Faksimile fra VG (1994)

33

5 på gata

HVA SYNES DU OM ÅRETS JULEBORD?

Navn: Rune Tonstad Stilling: Spesialarbeider

skog og vassdrag

Navn: Jonny Biktjørn Stilling: Fagarbeider

Mekanisk verksted

Navn: Asbjørn Ousdal Stilling: Leder

Kraftverksgruppe Nord

Årets julebord var helt perfekt! Her må spesielt nevnes den gode «guiden» på bussen til messa. Det var en veldig god stemning og det er en fin gjeng å være sammen med. Maten fra Tonstadli er super. Tilbrakte resten av kvelden i baren der jeg fikk god servering og traff mange hyggelige kolleger. Jeg savner ingenting på julebordet. All ros til Ak&Ve.

Dette var mitt første julebord, men absolutt ikke det siste. Det var helt topp. God mat, godt liv, moro med julegaveutdelingen og god drikke, selv om akevitt ikke er helt min greie. Er veldig glad i god mat og her var maten helt topp, for et utvalg! I tillegg var det god service i baren, ikke kø og mye å velge i. Jeg savnet ingenting, alt var helt supert. Det tok litt brått slutt for vår del da en god kollega plutselig måtte hjem.

Julebordet var veldig fint og greit.

Ak&Ve gjør en fantastisk flott jobb.

Det beste med julebordet må være seansen med julegavene, og maten er som vanlig helt topp! Jeg synes nok det er litt for høy musikk nede i baren, ikke ment som kritikk, men det er jo hyggelig å kunne slå av en prat med gode kolleger.

Tekst og bilde: Gro Helene Tonstad

Navn: George Hamm Stilling: Leder

Plan og Teknikk

Navn: Ingrid Tonstad Stilling: Renholder

Årets julebord var veldig koselig! God mat som alltid, og så fikk jeg en flott gave av Ak&Ve som jeg satte stor pris på. Den gir håp om at det kan bli en artig fotballsesong i 2015 også. Jeg savnet ingenting på julebordet. Vi gikk hjem etter maten og alt var helt topp! Og kjenner jeg mine gode kolleger rett ble sikkert fortsettelsen minst like god.

Julebordet er alltid greit og gavene treffer alltid godt. Det er hyggelig å møte kolleger som en ikke møter til daglig.

Det beste med julebordet er den gode atmosfæren, den fantastiske maten og de bordene som er pynta så flott. Jeg savnet kaffekosen med gode, store, feite kaker oppe på messa.

35

04/2014

Debatten om diverse typer kalendere har pågått den siste tiden i Sira-Kvina. Møterommet på Porsmyr har vært gjenstad for debatt, og Ak&Ve syntes at møterommet burde omdøpes fra Møterom Ertsvatn til Møterom Skreppevatn. Her får Porsmyrgjengen nytt skilt og nye kalendere for begge kjønn. Sladdet riktignok.

AK&VE HAR OPPSKRIFTEN PÅ ET VELLYKKET JULEBORD Tekst:Gro Helene Tonstad / Foto: Vidar Omdal

Sira-Kvinas julebord gikk av stabelen 5. desember og var det 49. i rekken. Julebordet ble arrangert med julemat og koldtbord i Sirdal kulturhus og videre til dans og sosialt samvær på messa.

Rundt 160 fremmøtte koste seg i en julepyntet festsal med nydelig mat fra Tonstadli før det tradisjonelle gavedrysset fra Ak&Ve gikk av stabelen. Ak&Ve hadde i år 8 gaver å dele ut til ansatte som komiteen selv mente fortjente en humoristisk oppmerksomhet. Ingen kan føle seg trygge når denne gjengen spekulerer ut gaver, og i år var det blant annet svetteperler i pannen, byggeskikkpris, puppekalendere, reisesyketabletter og bading med vadere som stod på agendaen.

36

Etter trimming av lattermusklene var det tid for trimming av lår og legger. På messen ble det spilt opp til dans og mange valgte å ta seg en svingom på parketten. Folk hygget seg både oppe i peisestuen og nede i baren, og atter en gang kan man konkludere med at årets julebord ble en suksess.

04/2014

Sigve er Porsmyrs store tippesjef og sørger for at tippekupongen blir levert inn hver uke. Også Espen Omlid (t.v) og Rune Tonstad er engasjerte tippere.

Sigve troner på toppen av adelskalenderen.

SIRA-KVINAS TIPPEGENERAL Tekst og foto: Gro Helene Tonstad

Siden 1998 har det stått én viktig aktivitet på agendaen hver onsdag på Porsmyr: Tipping!

Tippesjefen er Sigve Skregelid. Og ikke bare er han tippesjef, han er også sjefstipperen. Sigve troner nemlig øverst på adelskalenderen med flest poeng gjennom tidene. Poeng gis til den som tipper best i hver runde. Fra de startet med tippingen høsten 1998 til våren 2014 har Sigve 155 poeng. Espen Omlid leder årets høstsesong med ett poeng foran Sigve, men med to tipperunder igjen har Sigve tro på at han kan ta Espen igjen på oppløpssiden.

Alle tipperne har hver sin rekke, og de leverer 20 kroner i kontanter til Sigve. Det er stort sett de med oppmøtested på Porsmyr som er med på tippingen, men Sigve tar også inn en gjestetipper i ny og ne. Og så har de snurrebassen da, som Gabriel Ovedal laget i sin tid. Den har alltid en fast rekke og vinner av og til.

Det skal sies at de har ikke blitt veldig rike på denne geskjeften. Det meste de har vunnet er 4000 kroner, men det er lenge siden. De tipper mest for spenningen og det sosiale sin del, og så får de i tillegg noen å trekke litt i på mandagene, når kampene ikke har gått som forventet. Og det er jo alltid moro.

37

MODELLBYGGING I TRONDHEIM – NYTT FLOMLØP VED DAM KILEN

Kjøring av modell. Hilde Marie Kjellesvig, Kai Ola Urevatn, Per Magne Sinnes og Rolv Guddal fra Sira-Kvina dro på befaring til vassdragslaboratoriet på NTNU.

04/2014

For tiden pågår det arbeider med modellbygging på vassdragslaboratoriet ved NTNU. Flomavledning fra Gravatn-Valevatn-Kilen magasinet var naturligvis en del av konsesjonen som ble gitt i 1963.

I planene fra den gang var det forutsatt at flomavledningen skulle skje over dammen på Kilen samt to av sekundærdammene på Deg. Sekundærdammene var planlagt bygget som betongplatedammer.

Snart 50 års saksbehandlingstid I 1968 ble det søkt om en planendring, søknaden innebar at bunntappelukene på Deg og Kilen kunne benyttes i stedet for sekundærdammene på Deg. Norges Vassdrags- og Energidirektorat godkjente planene, og oversendte samtidig en henvendelse til den gang Industridepartementet om endring av manøvreringsreglementet. Sekundærdam 3 og 4 på Deg ble bygget som fyllingsdammer og bunntappelukene har siden vært en del av flomavledningen. Men manøvreringsreglementet er fortsatt ikke endret til tross for snart 50 års saksbehandlingstid.

Vi gjennomførte nye flomberegninger i 2010, beregningene viste betydelig større flommer. På denne bakgrunn og i tillegg at nye forskrifter ikke godkjenner bunntappeluker som flomavledning, ble det besluttet 40

04/2014

Pågående arbeid for optimalisering av modell.

å etablere et nytt flomløp. Etter en vurdering av flere lokaliseringer fremsto alternativet rett nord for Deg hoveddam som det beste. I dag ligger sekundærdam 5 på dette stedet.

Pålegg om fysisk modell Planene som innebærer et flomløp etter samme prinsipp som for Svartevatn ble oversendt NVE i mars dette året. Vi fikk i juni pålegg om bygging av en fysisk modell for kvalitetssikring av de utførte teoretiske beregninger.

I samarbeid med NTNU besluttet vi å bygge en modell i målestokk 1:40. De fysiske arbeidene med modellbygging startet opp i august og pågår fortsatt. Ferdigstillelse og kjøring av modellen forventes ferdigstilt i januar.

Vi legger opp til at anleggsarbeidene starter opp kommende sesong, med ferdigstillelse i løpet av 2016.

Siden manøvreringsreglementet legger til grunn at flommene skal avledes fra Kilen og Degdammene, kan departementet snart legge denne saken til side.

41

04/2014

ET BRA PRODUKSJONSÅR Tekst: Håvard Moi / Foto: Morten Tonstad

42

04/2014

Endelig fikk vi en solrik og varm sommer. Likevel blir 2014 også produksjonsmessig et bra år. Total årsproduksjon ser ut til å bli godt over 8 TWh, som er bortimot rekord for Sira-Kvina kraftselskap.

Snittprisen for de 11 første månedene har vært 22 øre kWh i Sør-Norge. En fleksibel organisasjon har medført at revisjoner har kunnet bli utsatt slik at selskapet har kunnet produsere når prisene har vært høyest. I tillegg har produksjonsavdelingen optimalisert produksjonen sammen med eierselskapene.

De tre første kvartalene i år oppnådde vi om lag 5% høyere pris enn snittet for prisområdet, noe som er i tråd med Sira-Kvinas målsetning.

Varmeste året siden temperaturmålingens opprinnelse Året 2014 ser ut til, på verdensbasis, å bli det varmeste siden man begynte med temperaturmålinger på 1800-tallet. Middeltemperaturen i influensområdet til Sira-Kvina har vært et par grader over gjennomsnittet så langt i år.

Mye snø i fjellet Snømagasinet i vår var meget høyt (målt til 168 % av midlere). Dette var krevende med tanke på at vi hadde en lengre revisjonsperiode på G2 på Tjørhom å ta hensyn til. Revisjonen av generator og turbin på Tjørhom ble gjennomført på en god måte som planlagt.

Snøsmeltingen forløp uten tap av vann, dette grunnet bl. a ekstra nedtapping av magasiner og mindre nedbør under snøsmeltingen enn normalt. Magasinfyllingen har stort sett vært som gjennomsnittet under året.

Lavtrykk under revisjon Tapt tilsig har vært omlag 25 GWh for 2014. Mye av dette kom under revisjonen av lukene i Åna-Sira kraftverk.

Arbeidet i Åna-Sira var planlagt i en tidsperiode der det vanligvis er lite nedbør.

Uheldigvis plasserte et lavtrykk seg med hovedpunkt forholdsvis nøyaktig i nedbørsområdet til Åna-sira kraftverk like etter oppstart av revisjonen. På grunn av god prosjektgjennomførelse samt evne til å se løsninger under sluttfasen av jobben, kom to aggregater inn før planlagt tid slik at tapene ble mindre enn de ellers ville blitt.

Mer nedbør enn normalt i år Det har falt mer nedbør enn normalt dette året og spesielt starten av året var våt. Allerede 1. desember var det kommet 112 % (2066 mm) av årsmiddel på Tonstad og 97 % (1706 mm) på Tjørhom.

43

04/2014

ÅRETS JULEGAVE GIS TIL VELDEDIGE FORMÅL Tekst: Gro Helene Tonstad / Foto: Per Øyvind Grimsby & Norsk Luftambulanse

De ansatte i Sira-Kvina har valgt å gi årets julegave fra kraftselskapet til et veldedig formål i form av et kronebeløp. Våre tre fagforeninger har valgt ut to organisasjoner som skal få beløpet på til sammen 60 000 kroner. Dette tilsvarer i overkant 500 kroner per årsverk.

Valget falt på en nasjonal organisasjon og en humanitær organisasjon utenfor våre landegrenser, nærmere bestemt Norsk Luftambulanse og ARC-Kenya.

Begge disse organisasjonene får et beløp på 30 000 kroner hver, og de ansatte i Sira-Kvina bidrar dermed til at akutt syke og alvorlig skadde får raskest og riktigst mulig hjelp her i Norge samt at foreldreløs barn og fattige familier får viktig hjelp i Kenya.

NYE ANSIKTER

Bjarne Tufte tiltrer i stillingen som Teknisk sjef ved avdeling Teknisk stab den 1. februar.

44

Jarle Larsen tiltrer i stillingen som Vedlikeholdssjef ved avdeling Vedlikehold den 1. februar.

Finn Harald Skille tiltrer i stillingen som Avdelingsingeniør Driftssentral ved avdeling Produksjon den 1. mars.

04/2014

Kåre Lindeland hadde en omvisning i Tonstad kraftverk for ansatte som ikke ferdes i kraftverket til daglig.

ÅRLIG FSE-KURS GJENNOMFØRT Tekst: Gunhild Fundal / Foto: Gro Helene Tonstad

Har du selvstendig adgang til elektriske anlegg stilles det krav om at det ikke må gå mer enn 12 måneder mellom hver gang man har gjennomgang av «Forskrift om sikkerhet ved arbeid i og drift av elektriske anlegg», populært kalt FSE-forskriften. Dette må til for å få beholde adgangstillatelsen.

Vanligvis har vi inne eksterne kursholdere, slik som REN eller Trainor. I år valgte vi å kjøre kurset i egen regi, og også differensiere mellom de som for eksempel har roller som Leder for sikkerhet, Leder for kobling eller andre som arbeider i høyspenningsanlegg.

Kurs på to ulike nivåer Mange ansatte arbeider til daglig med høyspenningsanlegg, mens andre er mer sjeldent innom.

I og med at behovene for gjennomgang og repetisjon er såpass ulike, fra krevende koblinger til enkle besøk i et anlegg, ble gjennomgangen lagt på to ulike nivå.

FSE normen.

På grunnleggende nivå For gruppen som ikke har adgang til høyspenningsanlegg ble det kjørt en mer grunnleggende gjennomgang med fokus på farlige områder, og hvordan man skal opptre i elektriske anlegg. Denne gjennomgangen ble avsluttet med en rundtur i Tonstad kraftverk, der våre pensjonerte guider tok for risikomomenter knyttet til elektriske anlegg, og litt om sikkerhetsrutiner knyttet til dette.

HMS-guru Finn Roy Bakken passer på Ingrid Tonstad i Tonstad kraftverk.

For de viderekomne Den ene gruppen hadde innledningsvis en gjennomgang av forskrift om kvalifikasjoner elektrofagfolk med Trond Listøl Hansen fra DSB, før man gruppevis løste oppgaver med fokus på egne arbeidsoppgaver der man anvender både FSE-forskriften og tilhørende normer med brukerguider. I 2013 ble normen for sikkerhet ved arbeid i og drift av elektriske anlegg (NEK EN 50110-1) oppdatert, mens Energi Norge i januar i år lanserte en brukerguide for 45

04/2014

tett på

TETT PÅ NILS ARNE RØISELAND Av: Åse Sæterdal / Foto: Helge Heiland

Alder:

60 år

Hva driver du med på fritiden?

Stilling:

Kraftverksteknikker

Jeg liker godt å holde meg i form på sykkel, rulleski eller ski. Pluss at jeg også liker veldig godt å gå på tur. Jeg bruker også en god del tid på de seks (+ to stykk på vei) barnebarna våre.

Bosted: Risnes Hva jobber du med akkurat nå?

Ditt favorittmåltid:

I dag går vi gjennom brann- og ventilasjonsanlegget for å teste at det fungerer og for å se hvordan vi skal håndtere det.

På Risnes kaller vi det «gammeldags steik», det er tørka sauekjøtt/fenalår som steikes.

Hva gjorde du i helga?

Da var jeg syk, og derfor ble det mye avslapning foran TVen.

46

Og neste ferie går til: Det har jeg ikke peiling på! Vi planlegger aldri feriene, de tar vi på sparket.

04/2014

?

HVOR ER DETTE? Konkurranse: Den som klarer a gjette hvilket sted dette er blir med i trekningen av 10 Flax-lodd.

Svar sendes til Gro Helene Tonstad på e-post (ght@sirakvina.no) innen 1. mars.

Lykke til!

Riktig svar på forrige utgaves konkurranse var ved lukehuset på Nesjen.

Vinneren ble Terje Bjunes.

Gratulerer!

47

DESIGN & PRINT BY BRKLYN