Issuu

Et bedriftsmagasin fra Sira-Kvina kraftselskap

1 2018

01/2018

Sira-Kvina kraftselskap Postboks 38 4441 Tonstad Telefon (+47) 38 37 80 00 Telefaks (+47) 38 37 80 01 www.sirakvina.no

INNHOLD 03: 04: 06: 09: 09: 09: 12: 13: 14: 16: 18: 20: 22: 24: 26: 27: 28: 31: 32: 34: 36: 38: 40: 42: 45: 46: 48: 49: 49: 50: 54: 60: 64: 66: 67:

Leder Holmenkollstafetten 2018 Nye grønne GWh klar til levering Ukens kraftverk hos Olje- og Energidepartementet Fornøyd med ny lastebil Jobboppdrag i Kroatia Øvelse i krisehåndtering En nedbørsfattig vår Opprensking av Knabensand Prosjekter på friluftsanleggene Sodefjed klar for innrykk Nesjendammene skal rehabiliteres de kommende årene Pensjonisten: Asbjørn Ousdal Tur til Brufjellhålene Nye ansikter Vellykket lønningstreff Nye tider for vannstandmåling Yoga for alle! Full rulle i Tonstad kraftverk Varmt over fjellet “En dag i Sira-Kvina” - HMS-ambisjon i novelleform 5 på gata #sira-kvina Feelin’ hot i Kristiansand Gode resultater på Benchmarking 2017 Energisk dag i Tonstad sentrum Fra arkivet Statkraft takknemlige for rask hjelp Avslutning for Kolbein Tunneltømming Roskrepp Kenya 2018 Skjærgårdscruise med M/S Maarten Fakta: Mari Gilje Galta Vårens jubilanter Hvor er dette?

Forside: Bakside:

Rune Ousdal med røykdykkerutstyr. (Foto: Stein Ivar Sinnes) Bading i Sandvika på vei hjem fra Brufjellhålene. (Foto: Gro Helene Tonstad)

Redaktør: Design og trykk:

Gro Helene Tonstad (ght@sirakvina.no) BRKLYN Design Studio, Flekkefjord

01/2018

SIRA-KVINA MOT 2030!

leder

Av: Gaute Tjørhom

Styret gjennomfører for tiden en strategiprosess for å avklare hva som skal være Sira-Kvinas viktigste satsingsområder fremover mot 2030. Alt i mars var det en styresamling der fokus var å kartlegge de viktigste faktorene som påvirker bedriften. I møtet nå i juni, ble fremtidsbildet, anno 2025 2030, diskutert. Naturlig nok er vi særlig opptatt av hvordan kraftmarkedet vil bli fremover. NVE forventer en økning på hele 17 TWh (13 %) frem mot 2025. Dette er bra nytt for oss kraftprodusenter og våre offentlige eiere fordi det da kanskje blir bedre balanse mellom forbruk og produksjonskapasitet og dermed bedre priser.

For hver ambisjon vil vi så analysere dagens status og så formulere nødvendige strategier og konkrete målsettinger for å innfri ambisjonene. Administrasjonen må deretter følge opp dette med tilhørende handlingsplaner. Vi regner med at strategiprosessen er gjennomført innen utgangen av året. Jeg ser frem til å få klare og tydelige signal om veien videre. Det blir sikkert nok av utfordringer men jeg er trygg på at vi vil mestre de. Vi har en solid anleggspark og en svært kompetent organisasjon med en blanding at eldre, svært erfarne, og unge lærevillige arbeidstakere. Alle strekker seg langt for at Sira-Kvina skal lykkes. Dere er heller ikke negative til forandringer dersom dere forstår bakgrunnen og at dette er til selskapets beste. Jeg har tro på at strategiprosessen skal gi alle et klarere bilde av sammenhengen mellom initiativer og forbedringstiltak som berører den enkelte, og våre overordnede føringer fra styret.

« Det blir sikkert nok av utfordringer men jeg er trygg på at vi vil mestre de.»

Det er for tiden en viss ubalanse mellom forbruk og produksjonskapasitet i Norden, som setter kraftprisene under press. Dette skyldes særlig at kraftkrevende industri har redusert forbruket sitt, og at det er bygget ut mye ny produksjonskapasitet i form av vind- og småkraft. Dersom NVEs prognose slår til, kan vi håpe på at balansen bli bedre og prisene hyggeligere.

Med dette ønsker jeg alle en god og velfortjent sommerferie!

Et annet utviklingstrekk er at prisene sannsynligvis vil variere mye mer enn vi opplever i dag. Dette skyldes økningen av uregulerbar kraftproduksjon. Etter hvert blir også den elektriske koblingen mot Tyskland og England sterkere, noe som gir enda større variasjon. Dette betyr økt behov for effekt og balansetjenester, som er interessant for oss som både har store maskiner og store magasin. Men det gir oss samtidig store utfordringer. Både anleggene og vi som drifter de, må ha en fleksibilitet som gjør at vi alltid er i stand til å kunne produsere maksimalt når prisen er høy. Med dette fremtidsbildet som bakteppe, vil administrasjonen og styret velge ut de områdene som er særlig viktig for selskapet fremover og definere ambisjoner eller hovedmål.

01/2018

Årets lagt på Holmenkollstafetten

HOLMENKOLLSTAFETTEN 2018 Tekst og foto: Kaspar Vereide

Sira-Kvina bedriftsidrettslag stilte i år fullt lag på årets Holmenkollstafett i Oslo. Tiden ble 1:14:19 som man er godt fornøyd med.

Program for løpshelga For å sikre plass i Oslo by i en av årets viktigste helger var vi tidlig ute. Togbiletter og hotellovernatting på Comfort Grand Hotell ble anskaffet flere måneder i forveien. Dette medførte at vi fikk plass på hotellet som ligger nærmest mulig togsporet, slik at vi slapp å sløse dyrebare kalorier på vei til og fra hotellet. Programmet ble slik. - Fredag. Innreise med tog, innsjekk på hotell og middag på TGI Friday. - Lørdag. Oppmøte resepsjonen. Løpstart: 14:50. Seierspils utenfor Bislett etter løpet. Middag på Peppes Pizza, og videre ut på byen. - Søndag. Utsjekk og hjemreise med tog.

Restaurant for middag fredag og lørdag ble også valgt tettest mulig innpå hotellet, slik at man også her slapp å sløse dyrebare kalorier. Det var et fantastisk maivær og perfekte forhold for stafetten som ble gjennomført på en god måte av arrangørene.

Lagsmedlemmer og resultater Årets lag fikk god støtte fra blant annet mekanisk verksted og hadde også med seg flere lærlinger. Lagsmedlemmer sortert etter etappe var som følger; Morten Ovedal, Øivind Heiland, Øyvind Jensen, Sigve Skregelid, Mikal Egeland, Kaspar Vereide, Stein Ivar Sinnes, Jørgen Omlid, Simen André Moi, Morten Tonstad, Jon Ovedal, Christian Hunsbedt, Espen Omlid, Eivind Skregelig og Gunhild Fundal.

01/2018

Bilderapport Det ble ingen bilder av faktisk løpende deltagere, så bevis på om noen her faktisk løp mangler. Men under følger noen bilder fra turen. S-K BIL takker alle deltagerne for en meget bra tur!!

Ungdommen slanger seg på St. Hanshaugen

… mens gamlingene legger strategien

Følger med på start eliteklasse på Bislett stadion

Laster innpå livsviktige kalorier på fredagen.

01/2018

Tore ordner provisorisk vifte som kobles på «hjelmen» ved toalettbesøk.

01/2018

NYE GRØNNE GWH KLAR TIL LEVERING Tekst og foto: Geir Åsbjørn Ovedal

Etter at vi startet opp denne lille jobben med å bytte lagrene i eksisterende pumper på Hunnevann i 2014, er vi nå endelig i mål. Resultatet ble som dere har lest om i tidligere nummer av Høyspenningen, noe mer omfattende enn først tenkt.

Denne type jobber er ikke av de vanlige slaget som vi normalt steller med. Det håper og tror jeg det var litt ekstra moro for mange, å måtte sette seg ned og finne frem glemte formler fra skoletida. Da for å regne på over- og underharmonisk støy, kompensering med kondensatorbatteri, kabeltverrsnitt mm.

Av de fire pumpene fra 1982, ble to av dem modifisert med større impellere (slukeevne) i 2017, og de to siste nå i mars 2018. Dette gir en økning på over 30 %, som er det samme som om det hadde stått 5 pumper med gammel kapasitet installert. Alle fire pumpene har også fått nye motorer som er vannkjølte, dette gir noe mindre støy og vi trenger ikke kjøleaggregat lengre inne i stasjonen da temperaturen holdes nede. Oppfinnsomheten var også stor da vi kom opp etter nyttår og all ventilasjon var stoppet. Motor til vifter ligger selvsagt over himling, slik at det ikke var mulig å fikse dette uten å rive ned taket. Det er heller ingen vindu som kan åpnes i spiserom/kjøkken, toalett/lomperom. Så løsningen ble som bildet til venstre viser. Fornøyde og glade for at ingen skadet seg er vi også. (Bortsett fra undertegnede som måtte 3-4 turer til kiropraktor etter all snømåkinga!!) Men siden nedbøren kom som snø i 2018, så ble det heller ingen vanntap, så da ble produksjonsavdelingen fornøyde de også. Og vi fikk jo trening i arbeidstida med all snømåkinga.

Den avskyelige Snømannen!! 6,5 meter brøytekanter.

Ole Espen på linjebefaring? Nei, han er bare som poteten og kan brukes til alt. Og så kjører han gammel Volvo.

Nytt gulv nede i pumpekum ferdig til montasje av pumper. Modelltest viste at dobbelt gulv var nødvendig for å unngå «virvler» som ødelegger pumpene. 7

01/2018

Gravemaskin har laget et flott badebasseng ved inntaksrister, der Kjell Glendrange dupper sammen med is sørpe.

Eksterne leverandører har også bidratt til at det har gått bra. Vi har hatt hjelp til blant annet betongsaging, forskaling/ støping og demontering/montering. Her har vi vært heldige, og alle har bidratt med faglig dyktighet og lange dager om nødvendig for å holde fremdriften etter planen. Det gjenstår noe småarbeid ennå, samtidig ønsker vi å få til en bedre måte å styre pumpene på, helst før høstflommen kommer, eller til vinteren igjen. Dette fordi vi da får mer vann å håndtere, etter at nytt inntak på Tverråtjødn blir etablert i sommer. Når nytt inntak Tverråtjødn, ny nivåstyring er klar, gir dette oss noe over 11 nye GWh. Og best av alt, de er KNALLGRØNNE. Tusen takk til alle som har vært med og spist opp kjeksen, twisten og sjokoladepuddingen slik at vi kom i mål med dette prosjektet.

Geir Åsbjørn, Kurt (KSB), Tore Gyland og Sebastian (KSB) Omvisning på KSB fabrikken i Frankental. De to pumpene bak oss gir like mye vann, men det er 100 år i mellom dem.

01/2018

FORNØYDE MED NY LASTEBIL Tekst: Espen Omlid / Foto: Ånund Grønning

I vinter fikk Sira-Kvina ny MAN lastebil og vår faste sjåfør, Egil, er storfornøyd med nybilen. Større motor gjør at det nå går som en lek å dra med seg trekkvogna. Krana er også vesentlig større enn den gamle. Bilen er nå mye i bruk til prosjektet i Tonstad kraftverk. I vår fikk den også en langtur til Sogn og fikk oppleve blomstringen i Hardanger. Sjåfører på bilen er Egil, Roy, Jakob og Espen.

UKENS KRAFTVERK HOS OLJEOG ENERGIDEPARTEMENTET I uke 21 valgte OED å ha Tonstad kraftverk som “Ukas kraftverk” på deres facebookside. Det er stas å få litt oppmerksomhet :-)

01/2018

Høyspentlaboratorium hos Concar

JOBBOPPDRAG I KROATIA Sira-Kvina sine tre heldige representanter til FAT i Kroatia i slutten av april var Ole Ingvald Berghom, Eivind Skregelid og undertegnede. Vi ankom Zagreb som er hovedstaden og den største byen i Kroatia. Zagreb ligger i den nordvestlige delen av landet, langs elven Sava, på sørsiden av Medvednica-fjellet. Dette fjellet kunne vi se fra flyet under innflyging. Zagreb ligger i en høyde på ca. 122 m over havet. Den anslåtte befolkningen i byen i 2018 er 809.773. Tirsdag morgen tok vi en taxi til Koncar Instrument Transformers Inc. Der ble vi ble mottatt av Marko Cukman og Marko Pervan. Etter en kort introduksjon og beskrivelse av test, fikk vi en grundig omvisning i produksjonen. Flotte produksjonslokaler, ryddig og oversiktlig var mitt inntrykk. HMS var av en helt annen karakter…..Personlig verneutstyr var helt og holdent opp til hver enkelt. Selveste testen ble gjennomført i høyspent laboratoriet på fabrikken. Laboratoriet var imponerende og spennende. Testen ble fullført, og vi ble enige om at det var en suksessfull FAT. For 10

Factory Acceptance Test (FAT) er et laboratorieautomatiserings-prosjekt hvor utstyret og / eller systemintegratoren demonstrerer at systemdesign og -produksjon oppfyller kontrakten eller innkjøpsordre (PO) spesifikasjoner (avledet fra funksjonskravs dokument (FRD), opprettet av systemets eier / prosjektleder / prosjektgruppe). Vanligvis utløses en betydelig finansiell betaling til selgeren ved en vellykket FAT, og FAT må derfor gjennomføres formelt og være vitne til av systemeier og / eller prosjektleder, med en formell oversikt over uoverensstemmelser og uoverensstemmelser og hvordan de skal håndteres. Mange kjøpere tillater ikke at det automatiserte systemet sendes uten å fullføre en suksessfull FAT.

01/2018

Eivind Skregelid, Ole Ingvald Berghom og Jone Østrem var de utsendte fra Sira-Kvina.

En kulinarisk opplevelse!

Torget i Zagreb.

min del var dette en helt ny erfaring, spennende, faglig nyttig og interessant.

spisesteder. Maten var god, og prisen er upåklagelig. En stor pizza og tre halvlitere kostet oss 83 Kuna (HRK). 100 Kuna er ca. 125 NOK.

Da var tiden moden for et bedre måltid, og hvilken opplevelse! Menyen ble presentert, men ikke på noe menykart. Nei, der kom alle havets delikatesser inn på et fat, og så var det bare å velge. Etter en kort diskusjon falt valget ned på blekksprut til forrett og til hovedrett ble det havabbor, tunfisk og St. Petersfisk. Etter tre timer ved bordet, og en matorgie av dimensjoner, var vi alle klar for en spasertur. For å bli bedre kjent med byen og landet, la vi turen innom flere severdigheter og parker. Selv om den moderne republikken Kroatia ikke ble født før i 1991, har dette hesteskoformede landet ved Middelhavet en historie som strekker seg tilbake til 600-tallet, da kroatene slo seg ned i området. Etter en 400-årig union med Ungarn, ble de en del av det østerrikske Habsburg-monarkiet i 1526, og fra 1929 en del av Jugoslavia. Selvstendighetserklæringen i 1991 førte som kjent til en bitter og grusom krig mot den serbiskledede jugoslaviske hæren, som ikke endte formelt før i 1995. Arkitekturen er flott, mye historiske bygg og monumenter. Vi bodde på hotell Dubrovnik som lå sentralt i byen. På nordsiden av hotellet ligger torget og t-banen. Utgangen leder rett til gågatene, med alle sine butikker, barer og

For vår del ble turen også vårt første møte med 30-tallet på gradestokken i år. Kroatia har kontinentalt klima i innlandet og middelhavsklima ved kysten. De østlige deler av landet har det mest utpregede kontinentale klima. I Zagreb er middeltemperaturen 1 °C i januar og 22 °C i juli. Den årlige nedbørsmengden er ca. 750 mm. Som tidligere produksjonsmedarbeider er dette noe jeg måtte google. Turen ble vel også komplett for de to Liverpool slavene når kvelden endte på en lokal fotballpub, og seier til favorittlaget. (Jeg jublet da Roma scoret…) Min konklusjon av byen Zagreb er at her finner du en rekke historiske severdigheter, vakker arkitektur og fantastiske steder. Gatene med sine blendende hvite kalksteiner, er en storslått kontrast mot de terrakottafargede hustakene. I Zagreb kan du virkelig nyte historisk sus, samtidig som det yrer av liv og røre. Det er et stort tilbud av cafeer, restauranter og små butikker. Heldigvis er det ikke lenge til neste gang….ferien går til Kroatia i år. Reisebrev fra Jone Østrem 11

01/2018

Case 2 i full sving. Deltakerne fra case 1 er observatører.

ØVELSE I KRISEHÅNDTERING Tekst og foto: Tekst: Gunhild Fundal / Foto: Gunhild Fundal og Gro Helene Tonstad

Det er sjelden man øver på noe man håper at man aldri får bruk for. Men akkurat når det gjelder beredskap er det slik. 14. mai trente beredskapsstaben på krisehåndtering. Hovedformålene var å få trent på arbeidsprosess og å tydeliggjøre roller som «tavlefører» og «beredskapsleder». Vi fikk innføring i strukturerte arbeidsmetodikker som gjennomføring av førstemøte og tavleføring, samt trening i å gjennomføre et par scenarier med disse verktøyene.

Produksjonssjef Einar Thygesen lytter til hva Ivar Kvadsheim fra Proactima forteller.

Vi fikk hjelp av Proactima, som er en ledene aktør i bransjen, til å forberede og gjennomføre øvelsen. Casene det ble trent på var en middels stor ulykke med personskade og en IKT –hendelse. I november skal staben igjen øve, denne gangen blir det vassdragsøvelse som står på agendaen.

Jonny Liland gjorde seg som tavlefører. Teknisk sjef Bjarne Tufte følger med.

01/2018

EN NEDBØRSFATTIG VÅR Tekst: Håvard Moi / Foto: BRKLYN

Etter en veldig lang periode med mye nedbør kom det endelig en godværsperiode. Det fine været har medført at snøen i nedbørsområdene til Sira-Kvina så å si allerede har smeltet. Dette har skjedd over en måned før normalt. Magasinene har nå litt under gjennomsnittlig fylling, men siden det ikke kommer mer bidrag fra snøsmelting vil de sannsynligvis vær en god del under normalen på sensommeren. Årsaken til at Sira-Kvina vil ha mindre vann enn normalt, er i hovedsak grunnet veldig lite nedbør siden midten av februar. I perioden 20. februar til 6. juni er det målt 89,9 mm nedbør på Tjørhom. Dette er kun 27 % av

normalen i perioden 1961-1990. Målestasjonene på Duge, Roskrepp og Solhom har fått tilsvarende lite nedbør. Den nedbørsfattige perioden har medført at Sira-Kvina har gått glipp av vann tilsvarende 1 TWh i produksjon i forhold til normalt. Den høye kraftprisen har likevel medført høy produksjon i år og inntektene fra Sira-Kvina til eierne vil sannsynligvis være de høyeste på mange år.

01/2018

Sandbruksområde er klargjort. I dette tilfelle glissen myrete skogsmark. I etterkant av massene er deponert blir disse tildekt med eksisterende jordlag.

OPPRENSKING AV KNABENSAND Tekst: Per Øyvind Grimbsy

Sira-Kvina er i gang med prøveprosjekt knyttet til opprensking av knabensand.

Entreprenører. De har avtale med Heiden pumpeutstyr som leies fra Tyskland.

I første omgang skal vi pumpe sandmasser med Dredgepumper fra Heiden i Tyskland i Pelledammen. Dette er et ledd i å få mer erfaring på bruk av denne type utstyr i Norge. Vi har en rekke evalueringskriterier knyttet til pumpeutstyr som skal testes i løpet av en prøveperiode på 6 uker. Evalueringen knyttet til kapasitet på pumper (en liten og en stor), bevegelighet på kvikke masser, slitasje på rørgang og spesielt koplinger, sandbruksområder, skal gi grunnlag for anbud på hovedjobb fra 2019. Totalt er det satt av inntil 18 mill. på hovedjobben som del av revisjonsavtale med Kvinesdal kommune og Miljødirektoratet. Det er stilt forbehold om overføring av Knaben-Solliåna for 5 av de 18 millionene. Prøveprosjektet er finansiert av Krypsivprosjektet, Fagrådet i Kvinesdal og NVE.

Det er svært viktig å få kunnskap om metoder som kan effektivisere arbeidet. Dette både i forhold til at en kan få mer erosjonsutsatt og forurenset masse på land, men også ikke minst til betydelig lavere risiko til miljø og HMS. Myndighetsgodkjenning har vært svært krevende med krav om godkjenning fra både NVE (tiltaksplan), Kvinesdal kommune (plan og bygningsloven), Fylkesmannen (forurensing til vassdrag) og Miljødirektoratet (deponi av forurensede masser på land). Dette i tillegg til godkjenning fra alle berørte grunneiere.

Foreløpig er vi i gang med å forberede deponi og montering av pumper. Avtale om prøveprosjektet er gjort med Heibl 14

I løpet av høsten vil vi utarbeide tilbudsgrunnlag på hovedjobben med oppstart i 2019. De kommende 6 uker vil vise om pumping er et reelt alternativ til konvensjonelle metoder knyttet til gravemaskin og dumper.

01/2018

Dredgepumpe fra Heiden.

200 meter rør med koplinger må til å få massen fra uttaksområde til deponi.

Edderkoppgraver med nyttes for å få større stabilitet ved pumping.

01/2018

Demontasje av gammel effektbryter.

01/2018

PROSJEKTER PÅ FRILUFTSANLEGGENE Tekst og foto: Eivind Skregelid

Tonstad I forbindelse med kontrollanleggsprosjektet på Tonstad så blir også noen komponenter på friluftsanlegget oppgradert. Effektbryteren blir erstattet med ny, og vi setter opp nye strømtransformatorer. Været kan ofte være en utfordring under disse jobbene, men i år har det klaffet rimelig greit. Ståle måtte true med å ta frem regnjakka 3. mai, men siden da har vi ikke sett en regndråpe mens vi har jobbet.

Åna-Sira

Deltakere i prosjektene: Ståle Seland, Arne Tjørhom, Ole Espen Tveit, Trond helge Sinnes, Egil Haughom, Roy Josdal, Eivind Skregelid + 2 eksterne. Odd Tangen fra CB service og Chandel Cras fra Cras Elektro. Prosjektenes varighet: 2. mai - 15. juni.

I Åna-Sira skifter vi ut 21 stk pantografer. Vi oppgraderer samtidig fra hydraulisk styring til elektrisk styring. Vi skifter ut alle støtteisolatorer både i felt og på samleskinner. En del av disser er nærmere 50 år. Vi har både funnet skader og delvis ødelagte isolatorer og klemmer. En stor utfordring i dette prosjektet har vært å få utkobling på hele 300kV anlegget over en 3 ukers periode. Vi har alltid måttet ta hensyn til Statnett ved slike utkoblinger, men nå må vi i tillegg ta hensyn til Tellenes vindpark. Vi har lagt opp jobben slik at vi kan koble inn i helg, slik at Tellenes kan produsere.

Mari Galta fra driftssentralen fikk være med på montasje av ny effektbryter

Nye strømtransformatorer heises på plass.

01/2018

- Me må sjå havet, Morten! Bjørn gir instrukser til Morten som rydder opp.

SODEFJED KLAR FOR INNRYKK Tekst: Espen Omlid Foto: Espen Omlid/Morten Tonstad

Nå har Morten, Bjørn og Espen vært nede og klargjort hytta til sommerferien. Hytta er vasket både utvendig og innvendig. Busker og kratt er trimmet slik at vi igjen kan nyte utsikten mot havet. Alt av ugress i heller og langs hytteveggen er fjernet. Båten er prøvekjørt og fjorden er full av fisk. Hytta skal nå være klar for årets sommerferie. Vi ønsker alle en riktig god sommer og håper at finværet vil vare resten av sommeren også. 18

01/2018

Espen og Bjørn tar en velfortjent pause mellom arbeidsøktene.

Ikke et ugress å se mellom hellene etter at denne gjengen har vært her.

01/2018

NESJENDAMMENE SKAL REHABILITERES DE KOMMENDE ÅRENE Tekst: Rolv Guddal / Foto: Gaute Tjørhom

Arkivfoto av Nesjenmagasinet.

Etter 50 år i tjeneste er tiden nå kommet for oppgradering av damanlegget. Et kostnadskrevende prosjekt på rundt 100 millioner kroner. Nesjenmagasinet ligger i Kvinavassdraget og dannes av totalt 6 dammer. Det er fire fyllingsdammer og to betongplatedammer, i tillegg er det en overløpskonstruksjon. Magasinet har et magasinvolum på ca. 270 mill. m3 og reguleringshøyde på 38 meter. Nesjen er et viktig magasin i vår kraftproduksjon. Nye krav fører til oppgradering Nye forskriftskrav ble innført i 2010 og medførte at alle våre større fyllingsdammer må oppgraderes. Avvikene går hovedsakelig på krav om plastring (stein lagt i forband) av nedstrøms side og dimensjonskrav til damkronen – topp dam. Vi har ikke avdekket noen svakheter med Nesjendammene siden de ble bygget på slutten av 1960-årene. Men fyllingsdammene tilfredsstiller ikke dimensjonskravene til kronen og plastring av nedstrøms skråning. Oppstrøms skråning på fyllingsdammene består av store steiner som ikke er lagt i forband som det er krav om. Denne utførelsen av oppstrøms skråning har vært tema i flere rapporter fra anlegget. Vi har de siste 10 årene utført flere kartlegginger for å dokumentere tilstanden på skråningen. Denne 20

dokumentasjonen er bakgrunnen for at Norges vassdragsog energidirektorat har gitt oss dispensasjon fra dette kravet. Dette medfører at oppgraderingen oppstrøms dam kun omfatter damkronen som går 6 meter under høyeste regulerte vannstand. Mye stein går med Beregnet massevolum er ca. 200.000 m3 innfylt masse på de fire fyllingsdammene. Steinmassene hentes ved utvidelse av eksisterende steinbrudd rett nedenfor dammene. Når det gjelder betongdammene må disse forsterkes med noen fjellbolter for å være beregningsmessige stabile iht. gjeldende regelverk. Forberedende anleggsarbeider vil bli utført i denne sesongen men hovedarbeidene vil starte opp våren 2019 og med planlagt ferdigstillelse i 2020. God overvåking Instrumentering og overvåking av dammene vil bli betydelig oppgradert, det gjelder blant annet måling av lekkasje gjennom dammene. Lekkasjen vil bli målt kontinuerlig og overført til vår døgnbemannede driftssentral. En god overvåking av damanlegget er viktig for å holde en høy damsikkerhet.

01/2018

Befaring med NVE og damekspert fra Norconsult.

Inspeksjon av vannsiden av hoveddammen.

01/2018

pensjonisten

ASBJØRN OUSDAL Alder: 65 år Periode i Sira-Kvina: 1980 – 2017 Bosted: Tjørhom

Av Gro Helene Tonstad

01/2018

Hva arbeidet du med i Sira-Kvina? Eg arbeidet i drift og vedlikehald (Tjørhom, Duge, Hunnevatn, Roskrepp og Kvinen) frå 1980 og fram til 2015, deretter i prosjektavdelingen fram til eg ble pensjonist 31.12.17 Hvordan er tilværelsen som pensjonist? Det er flott å være pensjonist. Når en er så heldig å være frisk og kan gjera det ein har lyst til så er det bare fint. Hva bedriver du dagene med og hva er det beste med å være pensjonist? Dagane bare fyker av garde. Det går i husprosjekt, barnebarn og hundepass. Det beste med å være pensjonist er at ein treng ikkje å gå på arbeid og tenkja på alle formelle krav og HMS-reglar.

Ledelsen saman med sine eigarar har det største ansvar for at Sira-Kvina skal vere ein av dei ledane aktørane i å produsera og levera bærekraftig og fornybar energi i Norge. Dette er ein vanskelig balansegang, men ein må ikkje bare sjå på profitt, men også gje rom for å vise samfunnsansvar og ta vare på arbeidsplasser og miljø i distrikta som desse fine anlegga ligg i. Endå ein gong ein stor TAKK til alle gode medarbeidarar, og Sira-Kvina kraftselskap for alle gode år i selskapets teneste. Helsing ein glad pensjonist!

Hva savner du mest med å jobbe i Sira-Kvina? Det er alle dei gode arbeidskollegaene. Har du en hendelse du husker spesielt godt? Inspeksjon av driftstunnelen på Kvinen med vadere der eg datt uti og ble liggende som en dupp med føttene i været og hovudet ner. Geir (Vårdal) stod på andre kanten, klar til å hoppe uti. På merkelig vis så klarte eg å komme meg rundt og opp at, men det var en skremmande opplevelse. Har du noen vise ord å si til de ansatte i Sira-Kvina? Alle har eit meir eller mindre ansvar i kva organisasjon som helst for at organisasjonen skal fungere best mulig. 23

01/2018

TUR TIL BRUFJELLHÅLENE Tekst: Gro Helene Tonstad Foto: Åse Sæterdal / Gro Helene Tonstad / Gunhild Fundal

01/2018

Bedriftsidrettslaget har i flere år hatt fjelltur som en fast årlig aktivitet. Hilleknuten, flyvraket på Flerehei og Trollpikken har vært noen av de tidligere destinasjonene. I år var målet et av de mest populære turmålene i Flekkefjord, nemlig Brufjell og de kjente jettegrytene «Brufjellhålene». Tirsdag 5. juni travet 11 lystige ansatte av sted fra Roligheten i strålende solskinn. Turen gikk først til Brufjellvarden, som er et av områdets flotteste utsiktspunkter. Her ligger Lista, Hidra og store deler av kysten for dine føtter. Fjellklatring Neste etappe på turen bestod av fjellklatring. For å komme ned til Brufjellhålene må man klatre ned en fjellside hvor det er satt inn stålbøyler i de bratteste partiene. Alle i turfølget kom seg helskinnet ned og fikk oppleve det flotte naturfenomenet. Brufjellhålene er antakeligvis gravd ut av havet og rullestein før fjellet steg etter siste istid. På vei tilbake til Roligheten gikk turen innom den vakre rullesteinsstranda, Sandvika. Her var det flere i reisefølget som valgte å ta et forfriskende bad. Rundturen var på 5,5 km med 400 meter stigning totalt.

Glad Sira-Kvinagjeng på tur! F.v. Mari Galta, Åse Sæterdal, Gro Helene Tonstad, Per Jan Bakken, Jan Magne Skåland, Inger Elin Lindeland, Elin Liland, Ariel Fåland, Vidar Midtbø, Gunhild Fundal og Simen Andre Moi.

Bildetekst

01/2018

NYE ANSIKTER

Hilde Oksefjell (37 år) er ansatt som sivilingeniør driftssentralen. Hilde er oppvokst i Kvinesdal og bosatt på Tonstad. Hun har de siste fire årene jobbet som arealplanlegger i Sirdal kommune. Hilde har en mastergrad i matematikk og fysikk fra NTNU, og er i tillegg utdannet bioingeniør. Hun driver også Brodet gard sammen med mannen sin, Sigurd Ribe.

Mari Galta (26 år) er ansatt som sivilingeniør driftssentralen. Mari er opprinnelig fra Stavanger, men er i dag bosatt i Oslo. Hun har en mastergrad i Marin Teknikk fra NTNU, med spesialfelt innen kybernetikk (blant annet reguleringsteknikk). I høst startet Mari på en bachelorgrad i informatikk, men hopper nå av dette studiet. Mari flytter startet hos oss 2. januar.

Hilde startet hos oss 19. mars.

Sverre Egaas (35) er ansatt i et toårig vikariat på Solhom. Sverre Egaas er bosatt i Fjotland med kone og tre barn. Han har teknisk fagskole med studieretning elkraft og har til nå jobbet som elektriker i Kvinesdalsfirmaet Nils Kloster AS. Sverre startet hos oss 1. mars. 26

Karl Arthur Meland (23 år) er ansatt som ingeniør driftssentralen. Karl Arthur kommer fra Eiken og er nyutdannet ingeniør i fornybar energi, med retning elkraft, fra UiA. Karl Arthur startet hos oss 15. januar.

01/2018

VELLYKKET LØNNINGSTREFF Tekst: Vidar Omdal

Første lønningstreff på B20 brewpub ble arrangert 15.juni - et samarbeid mellom Ak&Ve og kommunens SOVE-gruppe. Samtidig som VM-kampen mellom Portugal og Spania ble blåst i gang, åpnet dørene til det første lønningstreffet på B20 brewpub på Tonstad. Sitteplassene ble raskt fylt opp av tørste kommune- og kraftselskapsarbeidere, og lenge før pause, i det som ble en meget spennende fotballkamp, var puben full. De fleste koste seg med det lokale brygget på B20 mens noen nøt en iskald cola. Det var bare brede glis å se på begge sider av bardisken denne kvelden, og fra gutta bak baren var det tommel opp for fullsatt lokale. Neste treff blir 17. august, da blir det arrangert quiz så det er bare å sette av datoen allerede og glede seg hele ferien.

01/2018

NYE TIDER FOR VANNSTANDSMÅLING Tekst: Jon Ovedal Foto: Gro Helene Tonstad / Jon Ovedal

Jon Ovedal sjekker vannstanden på Stegemoen.

01/2018

Jon Ovedal takker Torhild Egeland for innsatsen som observatør.

Før Sira-Kvina startet utbyggingen av Sira- og Kvina vassdragene hadde NVE en målestasjon lokalisert mellom Stegemoen og Rafoss. Like nedenfor dagens terskel. 12.08.1970 opprettet så kraftselskapet, ved Ivar Skregelid, sin målestasjon i området. Stasjonen er et pålegg i konsesjonen for å dokumentere minstevannføring nedover Kvina. Den ble plassert inne ved selve gården Stegemoen. Her var det først et lite «skilderhus» der måleutstyret var plassert. I 1985 trengtes mer plass for nytt utstyr, og ny hytte kom på plass.

Stegemoen Avløpsstasjon 25.30.00 i Kvina-vassdraget for måling av vannføring.

I 2001 fikk vi pålegg fra NVE om å flytte målestasjonen nærmere terskelen for å få en mer nøyaktig måling. Vi bygget da hytta der dagens måleutstyr er plassert. Det ble også stilt spørsmål ved om profilet for å beregne vannføringen var godt nok, og løsningen på det ble å sage et hakk i terskelen.

Terskelen på Stegemoen.

Rafossen

01/2018

Tom Stegemoen overtok som observatør i 1968/69 for NVE. Da Sira-Kvina etablerte sin målestasjon i 1970 fortsatte han som observatør for kraftselskapet. Arbeidsoppgavene hans i alle år har vært å bytte papiret i den skrivende limnigrafen som står i målestasjonen. Det måtte gjøres hver uke året rundt. Han førte også «Vannstandsbok» for vannstandsobservatører, en dagbok der alle besøk på stasjonen ble notert. Og det var virkelig en dagbok! Så godt som hver dag ble stasjonen besøkt og forholdene beskrevet. Her ble det notert vannstand, temperatur og isforhold. Tom gikk bort i 2017 og etter avtale med hans datter, Torhild Egeland, overtok hun jobben som observatør ut året. Nå er den skrivende limnigrafen byttet ut med en ny, akustisk vannstandsmåler som er overført til driftsentralen, og jobben som observatør ble dermed overflødig. Kraftselskapet takker familien på Stegemoen for god og trofast tjeneste gjennom nesten 50 år!

Jon Ovedal ringer til frøken Rafoss for å sjekke vannstanden.

Vår avtroppede hydrolog Ivar Skregelid sammen Tom Stegemoen i forbindelse med hans 85-årsdag i 2015.

01/2018

S-K BILere etter en Yogatime.

YOGA FOR ALLE! Tekst og foto: Kaspar Vereide

S-K BIL har denne våren hatt et prøveprosjekt med Yoga annenhver uke. Arrangementet har vært avholdt på møterom Svartevann som stort sett har vært stappfull av glade menn og kvinner hver gang. Opplegget Etter et introduksjonskurs til Yoga levert av Linn Gyland fra Shapes i Kvinesdal fikk S-K BIL mange positive tilbakemeldinger og ønsker om at dette kunne gjentas. Man bestemte da å ha et prøveprosjekt med Yoga annenhver uke. Dette har så langt vært positivt med bra oppslutning. Man har normalt vært mellom 10 og 15 stykker på disse øktene. Opplevelsen Tilbakemeldingen fra deltagerne er at Yogaøkten både er tung og avslappende på samme tid. Mange av øvelsene er fysisk tunge for kjernemuskulaturen, og lett smertefullt for dem med stive ledd! Men det gir samtidig en ro og avslapping etter en stressende jobbdag. Tidspunktet rett etter jobb er gunstig med tanke på å få ut stress. En typisk tilbakemelding er at yogatimen gikk ufattelig fort! Videreføring Basert på erfaringene fra prøveprosjektet i vår skal man vurdere å fortsette med Yoga etter sommeren. Bilde fra første Yogaøkt.

01/2018

Øvre lokk, klart for transport til Jenaker.

FULL RULLE I TONSTAD KRAFTVERK Tekst og foto: Åse Sæterdal

Det er for tiden stor aktivitet i Tonstad kraftverk. Her foregår det årsrevisjoner, oppgradering av kontrollanlegg, full revisjon av aggregat 1 og utskifting av 300 kV effektbryter og strømtransformatorer på friluften. Kontrollanleggsprosjektet (leverandør Voith) startet opp med fysisk arbeid med fellesanlegget i kraftstasjonen i 2017. Dette omfatter styring og overvåking av 12&22 kV anlegget, kompressoranlegg etc. I uke 16 startet Voith opp forberedende arbeider til bytte av kontrollanlegg på aggregat 1. Flere delprosjekter I uke 18 startet det i tillegg opp flere delprosjekter. Dette gjelder i første rekke generator- og turbinrevisjon på aggregat 1, herunder skifte av turbin- og spenningsregulator og utstyr i finvannsrommet. Egne ansatte gjør sammen med mange eksterne leverandører en stor og viktig jobb for å få dette i havn.

Mange aktører krever gode samordningstiltak Det er mange aktører som jobber samtidig i samme område. Dette krever ekstra god oppfølging av samordningstiltak i henhold til HMS, og det blir derfor gjennomført vernerunder jevnlig. Det er laget en romplan for prosjektet som viser arbeidsområdene/-plassene til den enkelte leverandør og en riggplan som viser den enkelte leverandørs lagerplass. Arbeid på friluften Kraftselskapet har i tillegg med egne folk skiftet ut og vedlikeholdt 300 kV effektbryter og strømtransformatorer på aggregat 1 på Tonstad friluftsanlegg i samme periode. Det blir også gjort forberedende arbeider til de nye 300 Kvlinjene til Ertsmyr. Disse linjene blir bygd i august-september i år.

01/2018

Vernerunde i stasjonen.

RotorlĂ¸ft - Kjell Berntsen manĂ¸vrerer krana med millitmeters presisjon. Foto: Stein Ivar Sinnes

01/2018

VARMT OVER FJELLET Tekst og foto: Gunhild Fundal

Årets utgave av Suleskard maraton var det 21. i rekken. Løpet, som regnes som Norges tøffeste maraton, ble første gang arrangert i 1998.

01/2018

Suleskard maraton har vært avholdt under høyst varierende vær og føreforhold, men det har nok aldri vært så varmt som det var under årets løp. Imidlertid klarte løperne seg godt i varmen, og fikk påfyll av drikke og energi på de 9 drikkestasjonene.

Hardhauser som fullfører både Sesilåmi og Suleskard Marathon samme år, får den gjeve Sesijerven-pokalen. Det må nevnes at Lise Lithun fra Gjesdal IL fullførte sitt maraton nr. 200, som andre kvinne i Norge.

Flere varianter De som synes 42 195 meter er litt langt å løpe, kan velge halvmarathon. Ellers finnes også suleskardmila. Klarer du å tromme sammen 9 venner, kan du melde på lag i stafettklassen, der snittetappen er på 4,2 km. Det er Sirdal skilag og Tonstad IL som er arrangør av løpet, og mange dugnadshender er med på å skape et populært arrangement. I år var det 41 stk som gjennomførte maraton, mens 31 deltakere valgte halvmaraton. 7 stafettlag deltok. Sira-Kvina er sponsor Sira-Kvina kraftselskap er en av sponsorene til Suleskard Marathon. I år klarte vi ikke å stille stafettlag, grunnet at mange av de ansatte deltok på Ak&Ve sitt arrangement i Kristiansand.

Arvid Tjørhom og dattera Ingrid Kornleia står klar med drikke og bananer.

01/2018

«EN DAG I SIRA -KVINA»

- HMS AMBISJONEN I NOVELLEFORM Novellen er skrevet av: Bjarne Tufte, Jone Østrem, Geir Aslak Kinden, Per Øyvind Grimsby, Gunhild Fundal og Bjørn Egenes Foto: BRKLYN

God morgen sier Peder, han føler seg frisk og opplagt og gleder seg til å kjøre på jobb. Styret som representerer eierne av bedriften stiller høye krav til organisasjonen og vi ansatte må hver dag strekke oss litt lenger enn i går. Oppgavene er mange og Peder kjenner til tider på tidspresset. Han er likevel glad for å jobbe i en bedrift med høye ambisjoner. Ingen i hele verden skal være bedre til å drifte Sira-Kvina anleggene enn oss, tenker han. Han heller kaffen over i termosen og han klapper på timer’n som han har koplet til kaffetrakteren. Han går rolig ut i bilen tar på sikkerhetsbelte og kjører forsiktig ut av garasjen. På vei til jobb har han alltid noen minutter og gå på. Han kan derfor følge fartsgrensen og drikke kaffen uten at det skvulper over fra koppen. På vei til jobben og etter å ha blitt kjørt forbi av tre røde «pizzabiler», ser han en kar som står med en traktor og bruker motorsag rett ved en høyspentlinje. Vår mann Peder jobber i en bedrift som gir han god opplæring så han stopper hos han med motorsaga og spør om han har en plan med tanke på «nær ved arbeid». Nei, svarer karen med motorsag. Vår mann Peder orienter om at han må kontakte linje-eier og dette kan gjøres slik og sånn. Når Peder ankommer arbeidstedet rygger han inn på parkeringsplassen. Det er fantastisk med nye biler og ryggesensor tenker han. Han går inn og finner en kaffekopp. Han husker tilbake på en tid for ikke så lenge siden da han ikke kunne snakke fritt og ha en god dialog. Men nå er 36

det skjedd en holdningsendring og alle kan nå bry seg om hverandre og en kan diskutere alt. Etter kaffe koppen går han inn i et møte der en skal evaluere hans forrige prosjekt. Her har en av de utførende en god ide han vil ta med seg videre i neste prosjekt som han skal ha. Både gjennomføringstid og metode har blitt mye bedre etter at de utførende mer aktivt deltar i evalueringen av de gjennomførte prosjektene. For eksempel har en nå fått bedre og mer tydelig merking av både rømningsveier og dører som fører inn til rom hvor det er krav om spesielle verneutrustning. Men nå må han gå til bilen om han skal rekke ned til ÅnaSira. Vår mann Peder er nøye med å ha god tid slik at han ikke trenger å råkjøre for å rekke møtet med de ansatte og laksefiskerne i Åna-Sira. På vei mot Åna-Sira blir han liggende etter en trailer, men merker at det ikke lenger stresser han på samme måte som tidligere. Hadde dette vært for bare et år siden hadde han nå ligget klar og ventet etter en mulighet til å komme forbi. Det hadde gått bra, men vært nære på noen ganger. Når Peder kommer ned til Åna-Sira tar han kontakt med vakta og melder fra om at han er kommet og skal inn i stasjonen. Det er en trygghet for alle å vite hvem som er i området om det skulle hende noe. Før en drar opp for å se på det arbeidet som skal gjennomføres i laksetrappa som ligger i elvestrekningen et kort stykke nedenfor damlukene,

01/2018

samles alle i møterommet for å gå gjennom planen for dagen og gjøre en SJA. Leder for Sikkerhet i Vannvei, LSV, går gjennom flere punkter en må tenke på i forhold til jobben som skal gjøres og resten av arbeidslaget kommer med flere gode innspill i forhold til sikringstiltak. Blant annet at det vil gi en ekstra trygghet om en sikrer lukene mot å kunne bli åpnet mens det er folk i elva. På vei opp mot dammen går de forbi transformatoren til Tellenes Vindpark der det ser ut til at det skal foregå noe arbeid. Det kommer en mann med en lang stige langs veien. Vår mann Peder går bort til mannen og spør om hva det er de skal gjøre. Han vil gjerne forsikre seg om at de har satt i verk nødvendige sikkerhetstiltak og at mannen er klar over farene ved å bruke en aluminiumsstige så nær et høyspentanlegg. Mannen takker for at Peder tok kontakt og gjorde han oppmerksom på faren med å svinse rundt med en lang stige så nær spenningsførende ledninger. Det å bry seg er blitt en vane og det er gått automatikk i å ta kontakt dersom en ser noen som ser ut til å skulle gjøre noe som ser farlig ut. Mange potensielt farlige situasjoner er blitt avverget på den måten. En i arbeidslaget som går sammen med Peder forteller om en situasjon han kom opp i, men som han ikke har rapportert om ennå. Peder blir så glad for å bli informert at han tar mannen i hånda og takker for at han tør å fortelle denne historien. Vedkommende lover å rapportere det som en UH slik at andre kan lære av historien og ikke bli fristet til å ta samme snarvei. Det gikk bra den gangen, men det er ikke sikkert at neste mann er like heldig… Etter lunsj er det møte med de ansatte i Åna-Sira for å ha en dialog rundt HMS arbeidet i selskapet. Det skal planlegges en større utkobling på 300 kV anlegget og det er kommet inn et ønske om å gjøre deler av jobben som nattarbeid, eventuelt gjøre andre tiltak for å redusere utetidskostnaden.

I selskapet går sikkerhet foran økonomi så dersom en ikke finner en sikker og god måte å gjennomføre arbeidet på så vil en holde seg til oppsatt plan. Etter en tidligere gjennomgang av rutinene i selskapet har en nå skjerpet inn at ROS analyser der de utførende er involvert gjennomføres før alle arbeider som ikke er rutine skal gjennomføres. Her tar en opp hendelser fra tidligere sammenlignbare arbeider samt innkomne RUH som erfaringsgrunnlag og utgangspunkt for den ROS som blir gjennomført. Det å bruke innrapporterte hendelser aktivt som læringsinnspill er nærmest blitt en rutine. Det ble et godt møte med mange gode innspill. Vår mann Peder takker for seg og er i riktig godt humør når han setter seg i bilen for å ta fatt på veien hjemover. Han tenker på hvor bra det er at en nå kan fortelle om tabber en har gjort uten at det får negative konsekvenser, men tvert imot brukes aktiv slik at andre også kan dra lærdom av det. Nå har verdiene våre: Kompetent, Langsiktig og Inkluderende virkelig fått et innhold vi kan være stolte av.

«HMS 2018» Oppgaven var et ledd i arbeidet om å få økt fokus på HMS. Fortellingen viser hvordan selskapet oppleves når det er på modenhetnivå Proaktiv. I dag er vi på et modenhetsnivå systematisk. Systematisk: Vi etablerer systemer for å håndtere risiko Proaktiv: Vi er alle HMS-ledere og forbedrer systematisk måten vi jobber med sikkerhet.

5 på gata

Av: Åse Sæterdal Foto: Gro Helene Tonstad

Ariel Fåland Avdelingsingeniør IKT/Tele

Arne Sæterdal Prosjektleder kontrollanlegg

Hvert minutt ender 15 tonn plast i havet. Hva tenker du om dette, og hva gjør du får å redusere ditt plastforbruk?

Hvert minutt ender 15 tonn plast i havet. Hva tenker du om dette, og hva gjør du får å redusere ditt plastforbruk? Det er veldig skremmende, og dette må stoppes på en eller annen måte. Jeg synes det er viktig å kjøpe varer som har minst mulig plastemballasje, og sørge for at emballasjen i størst mulig grad blir gjenvunnet.

Et resultat av uvitenhet og kortsiktig tenking. Jeg tror nødvendigvis ikke at folk «brydde seg mer før plasten», men det man da kastet var nærmest utelukkende organisk avfall som forsvant. Oppfinnelser krever mer av oss. Kunnskap og klokskap henger ikke alltid sammen. Er du miljøbevisst?

Ja, jeg tror det, men kan nok bli bedre.

Både ja og nei. Man liker jo å tro det, og har hevet meg på elbil-trenden. Samtidig vet vi at vi i Norge har et forbruk som tilsvarer nesten tre jordkloder. Det er ikke bærekraftig og stort sløseri, man er så opptatt av KPI-er og effektivitetsmålinger på arbeidsplasser, dette burde man dra med seg hjem og kjørt måloppnåelse i bærekraft og ressursfordeling. Kunne gjerne ønsket å ha vært mer miljøbevisst, men finner det ofte vrient – å kjøre tog istedenfor for å fly til kontinentet dersom det kunne konkurrert på tid og pris, eksempelvis. EU sitt nye forslag om å forby noen plastartikler ser ut til å være bra. Politikken må være med å endre adferd og gode alternativ må finnes. Hvorfor skal det ofte være dyrere å reparere lokalt enn å kjøpe nytt fra Kina, hvorfor er det gratis frakt fra Kina, mens det koster hundrelapper å frakte en liten vare fra Stavanger?

Hva er i så fall ditt bidrag?

foto: sam sommer / unsplash

Er du miljøbevisst?

Prøver å kjøpe kvalitetsprodukter som holder lengre i det lange løp, unngå unødvendige kjøp, Kjører El-Bil og matrester går til nyanskaffet høner som igjen lager egg. Jeg er jo litt optimistisk på fremtiden, vi lærer av våre feil og har en finurlig evne til å ikke gi opp som mennesker. Naturressursene ligger der og teknologien begynner å bli veldig bra. Vi må tenke smart og nytt, kanskje tørre å øke velstanden i fritid, i stedet for økt kjøpekraft. Dette er et stort tema .

Mitt (lille) bidrag er å plukke og ta med søppelet jeg finner når jeg er ute på tur, enten i skog og mark eller ute med kajakk. Det er utrolig mye som ligger og «flyter».

Per Øyvind Grimsby Fagleder Vassdragsmiljø

Arvid Tjørhom Kraftverkstekniker

Hilde Oksefjell Sivilingeniør Driftssentralen

Hvert minutt ender 15 tonn plast i havet. Hva tenker du om dette, og hva gjør du får å redusere ditt plastforbruk?

Nå har det jo blitt mote å plukke plast, og det er jo bra. Kan jo bety at jeg plutselig blir moderne. Jeg vokste opp med en far som var noe så kjedelig som nøysom. Det har jeg tatt med meg, sikkert til fortvilelse for mine nærmeste, inntil de selv en dag bli like gærne som meg selv. Det er vel først og fremst gjennom et noe mer bevisst forbruk vi kan redusere. Jeg har f.eks aldri i hele mitt liv kjøpt en fleecegenser. Du trenger ikke være professor for å skjønne at den til slutt havner på havet. Plast bruker jeg så langt det er mulig om igjen, eller så kildesorterer jeg selvfølgelig.

Det er rett og slett skremmende. Skremmende i den forstand at det ser ikke ut som det er noe folk har tar alvorlig.

Det er en ganske skremmende tanke at det er så mye plast som til enhver tid havner i havet. Jeg prøver å kjøpe produkter som ikke er pakket inn i så mye plast. Jeg bruker plast når det er det eneste som er egnet til de ulike bruk, som for eksempel til innpakning av rundballer. Plasten som vi bruker på garden sorteres og leveres inn til godkjent mottak.

Er du miljøbevisst?

Har alltid med meg ryggsekk/sekk og plukker søppel når jeg går tur, om det er langs veien eller etter turvei. Nå sist hadde jeg med meg en bærepose med heim fra Kjerag som var fylt med søppel, ikke bare plast.

Dumt spørsmål….Jeg er fagleder vassdragsmiljø. Det forplikter. Starta i ung alder med samfunnsmessig engasjement knyttet til miljø. På den tida var en jo en folkefiende, og risikerte å bli banka og kasta på sjøen for sånt idioti. Har heldigvis endra seg nå. Vi har bare en klode, den bør vi ta vare på. Hva er i så fall ditt bidrag? Summen av hver enkelt lite bidrag er viktig. Jeg tar bevisste valg på forbruksiden. Forsøker i størst mulig grad også å tenke kortreist ift mat og innkjøp. Men det er ikke alltid lett. Så tror jeg også at en er nødt til å jobbe mot strukturelle endringer. I dag er det f.eks sånn at det lønner seg for deg og meg å kjøpe en plastleketraktor laget i Kina, fraktet halve kloden for så å havne i en eller annen krims-krams butikk på Valdres. Dette er varer som pøses inn uten miljøavgift og tollfritt til Norge.

Er du miljøbevisst? Ja, det vil jeg si. Bruker sekk eller nett når jeg handler. Tar av plast på ting jeg kjøper og legger det i fra meg i butikken. Sorterer søppel i forskjellige dunker i tillegg til de vanlige fra IRS. Man kan alltid bli bedre. Hva er i så fall ditt bidrag?

Er du miljøbevisst? Jeg er miljøbevisst, men kunne antakelig ha vært enda mer miljøbevisst. Hva er i så fall ditt bidrag? Jeg kildesorterer og leverer til godkjent mottak. Prøver også å oppfordre industrien til mindre bruk av plast.

01/2018

SÃ¸ren klype

01/2018

Skal vi jobbe i finvĂŚret?

#SIRA-KVINA

01/2018

FEELIN' HOT I KRISTIANSAND Tekst og foto: Stein Ivar Sinnes

Årets varme øvelse for røykdykkergruppa gikk i år til Kristiansand, nærmere bestemt Falck Nutec på Kjevik. Som vanlig fyrte instruktørene fra Kristiansand brannvesen godt. Personell som utøver røykdykkerinnsats må ha minst fire øvelser per år, og minst en av disse skal være en varm øvelse. En varm øvelse består av slukking og søk etter savnede under varme og røykfylte forhold. Øyvind Jensen er ny i røykdykkergruppa og hadde sin første varme øvelse.

Vi ble hentet av RIB-båt, og det ble en fartsfylt tur på bøljan blå i skjærgården mellom Kristiansand og Lillesand. På kvelden gikk turen til Bølgen og Moi på fiskebrygga, der god mat ble inntatt. Dag to var vi invitert til Kristiansand Brannstasjon KBR hvor vi fikk full omvisning og et flott opplegg. Gleden var stor da de rigget sin 42 m høye liftbil på utsida og vi fikk alle være med til topps, noen med hvitere knoker enn andre.

Etter øvelsen var det fokus på det sosiale. Brannvernleder Odd Inge Tjørhom har veldig fokus på at godt samhold i gruppa også fører til godt samarbeid i en reell situasjon, så han var som vanlig ikke vanskelig å be da vi ønsket å gjøre noe sammen etterpå.

01/2018

GODE RESULTATER PÅ BENCHMARK 2017 Tekst: Gaute Tjørhom

Vi har nå fått resultatet fra bransjens Benchmarkmåling for 2017. For Sira-Kvina er resultatet strålende og i tråd med målet vi satte oss da vi iverksatte kostnadseffektiviseringsprogrammet “EFFEKT” i 2013. Årlig deltar rundt 25 norske kraftprodusenter i en sammenligning av kostnadseffektivitet (Benchmark). I mange år havnet Sira-Kvina på gjennomsnittet i disse målingen. Når visjonen er å være et ledende kraftselskap var det ikke tilfredsstillende å være gjennomsnittlig. I 2013 vedtok derfor styret EFFEKT-programmet, som hadde som mål å redusere våre årlige kostnader med minst 20 millioner kroner, slik at vi innen 2017 plasserte oss blant de 20 % mest kostnadseffektive produsentene i Benchmark-målingen. Det er svært gledelig å kunne konstatere at vi har klart utfordringen. Gjennom EFFEKT-programmet og andre gode initiativ har vi snudd kostnadsutviklingen og flyttet oss fra gjennomsnittet og fram til en 6. plass, hårfint bak målet om 5. plass. Våre totale kostnader til drift, vedlikehold og gjennomsnitt for rehabilitering, var kun 1,3 millioner høyere enn selskapet på 5. plass.

målet fordi forbedringene innen drift og vedlikehold har vært så store at de også har kompensert for tunge investeringskostnader. Jeg vil med dette rette en stor takk til alle ledere og medarbeidere for det gode resultatet. Det er dere som har gjort hovedjobben gjennom daglige forbedringer, god planlegging av arbeidet, topp innsats og optimal utnyttelse av arbeidstiden. Det er svært viktig for oss å demonstrere at vi er også er ledende innen kostnadseffektivitet. Gjennom solid underliggende drift viser vi at vi ikke sløser med ressursene og bygger tillit til at vi som organisasjon kan makte store utfordringer. Det trygger arbeidsplassene våre og gir oss mange spennende oppgaver. Pågående investeringsprogram bekrefter dette. I tillegg til det som alt er investert, er det fattet beslutning om prosjekter for ytterligere 700 millioner som vår lille organisasjon er satt til å gjennomføre de kommende årene.

De siste 10 årene har vi rehabilitert anleggene for 1,2 milliarder kroner. Disse kostnadene er selvsagt tunge å dra på i en kostnadssammenligning. Vi har likevel klart 45

01/2018

ENERGISK DAG I TONSTAD SENTRUM Tekst: Gro Helene Tonstad

Den nye Energifestivalen ble akkurat like vellykket som man hadde håpet på! Perfekt festivalvær, mye folk og god stemning i Tonstad sentrum. Og Sira-Kvina var naturligvis på plass med både stand på Eliastunet og omvisning i Tonstad kraftverk.

Gjennom hele dagen arrangerte Sira-Kvina gratis omvisninger i Tonstad kraftverk. Våre eminente guider Kåre Lindeland, Torleif Ovedal og Torkell Netland hadde det travelt med å lose nærmere 100 personer gjennom kraftverket.

Etter 4 år med suppefestival ble det foretatt et strategisk skifte av navn til noe man forbinder mer med Tonstad enn akkurat suppe. Valget var helt logisk, det måtte bli ENERGIfestivalen!

På standen var Gunhild Fundal, Morten Tonstad, Stein Ivar Sinnes og Gro Helene Tonstad på plass med sine blide vesener. Her ble det utdelt energibarer og energibjørner i tillegg til knallgode lapper. Ved standen ble det også avholdt en særdeles uhøytidelig og spennende romaskinkonkurranse, samt at noen kreative hoder (Øyvind Jensen og Stein Ivar Sinnes) hadde laget en konsentrasjonsaktivitet hvor det gjaldt å være stødig på hånden og ikke komme borti kobberrøret. Sira-Kvina har ellers bidratt sterkt i planleggingen og gjennomføringen av festivalen, og ved arrangementets slutt var det godt å kunne konkludere med at navneendringen ble en suksess og Energifestivalen har kommet for å bli!

Og med det nye navnet, var det helt naturlig at Sira-Kvina kraftselskap ble enda mer synlig under festivalen enn tidligere år. På grunn av Sira-Kvina har Tonstad ofte blitt kalt Norges krafthovedstad. Og nå som Statnett har etablert et likeretteranlegg på Ertsmyra og Tonstad Vindpark er like rundt hjørnet, er det enda mer naturlig at Tonstad regnes som landets krafthovedstad. Energi kommer dessuten i mange former, ikke bare som strøm. Mat og drikke gir energi og ved aktiviteter bruker vi energi, så det nye navnet var «spot on» for en festival på Tonstad. 46

01/2018

Fra arkivet

IRETTESETTELSE FRA 1969. Skilt i tretopper er ikke Ã¥ anbefale.

01/2018

STATKRAFT TAKKNEMLIGE FOR RASK HJELP Eivind Skregelid ble i vinter kontaktet av Odd Tangen i CB service om havari på en 300kV effektbryter hos Statkraft. Årsaken til havari var for mye snø på bryteren. Det var i Vinje i Telemark hos kraftverksgruppe Tokke. I og med at Odd er leid inn til Sira-Kvina på et prosjekt med montasje av nye effektbrytere, så var han klar over at vi hadde to nye brytere på lager. Dokumentasjon på bryteren ble oversend til Statkraft, og de kom fort frem til at de ønsket å låne/kjøpe denne bryteren. Vi avtalte at de bare skulle sette ny tilsvarende bryter i bestilling slik at vi har den i god tid til neste års prosjekt.

AVSLUTNING FOR KOLBEIN I utgangen av 2017 sluttet Kolbein Finsnes i SiraKvina. Kolbein hadde da jobbet over 35 år i Sira-Kvina, mesteparten av tiden i Tonstad kraftverk og på mekanisk verksted. Kolbein avsluttet karrieren på mekanisk verksted hvor han har vært en veldig viktig ressurs. Han har en faglig tyngde og en fantastisk hukommelse som kommer til å bli dypt savnet. Kolbein har i tillegg vært viktig for arbeidsmiljøet da han er inkluderende og har alltid tatt godt vare på nyansatte og innleide. 8. februar var det avslutning for Kolbein. Mange kolleger møtte opp for å ønske Kolbein lykke til med pensjonisttilværelsen!

Egil Haughom heiv seg rundt og fikk fraktet bryteren til Vinje. Statkraft satte veldig pris på hjelpen. Hilsen fra Tarjei Aase vedlikeholdsplanlegger kraftverksgruppe Tokke: Hei Eivind. Eg vil på vegne av kraftverksgruppen her i Tokke takke for den strålende hjelpen me har fått av Deg/ Dere! Hils til Egil som leverte bryteren også. Det var skikkelig bra levert! PS. Fint utstyr Dere har på Sira Kvina Det er uvurderlig å få så rask hjelp. Når gradestokken er mørke blå blir det jo endå meir fokus på gjenoppretta drift. Det ser ut til at aggregatet kan være på drift i midten av denne veka . Teknisk avdeling reg Sør, følger opp innkjøp og FAT av ny bryter.

01/2018

Laserscanning av svingesjakt. Fallsikring pĂĽ plass.

01/2018

TUNNELTØMMING ROSKREPP Verdens første tunnel med asfaltdekke? Tekst: Kaspar Vereide

Uke 23, 24 og 25 ble tilløpstunellen til Roskrepp kraftverk tømt for første gang på over 10 år. Mye forskjellig arbeid ble utført; skifte av omløpsventil, bytte av lager, pussing av riper på aksling, tømming sandfang, tunnelinspeksjon, revurdering av luker, 3D skanning av tunnelene. Videre har NTNU satt inn måleinstrumenter i fjellveggen for å måle endringer i grunnvannstrykken som følge av kraftverkskjøring. En kuriositet med Roskrepp er at tilløpstunellen muligens var verdens første med asfaltdekke.

01/2018

Jobben som ballet på seg Som mange prosjekter i Sira-Kvina var dette en jobb som ballet på seg. Opprinnelig skulle man «bare» tømme tunnelen for å skifte omløpsventil. Når man først skulle tømme kunne man likegodt sjekke og tømme sandfanget. Og da kunne man likegodt ta en tunnelinspeksjon. Og så hadde man noen inntaksluker som burde revurderes. Da fikk NTNU nyss i at tunellen skulle tømmes og ønsket å sette inn måleutstyr. Og til sist bestemte man at tunellen burde 3D skannes ettersom man nå utførte så mange jobber at det blir lenge til neste tunneltømming :-)

til å vurdere 48-timers regelen for hvor lenge man skal vente etter nedtapping før man kan gå inn i tunellen. Status på arbeidene I skivende stund har man tatt 8 hull gjennom betongproppen i stasjonen for å installere måleutstyr. Man skal i dag tette disse med betonginjisering, og vi får håpe at det blir tett :-) Kraftverkgruppe Nord er ferdig med sine arbeider på planlagt tid og så fort man har tettet proppen er det klart for fylling.

Verdens første vanntunnel med asfaltdekke? Tilløpstunellen til Roskrepp er unik ettersom den opprinnelig ble bygget med kjørebane av asfalt. Fordelen med dette var at man da hadde kjørebane for ettertiden, man slapp å renske grus og stein, og falltap ble redusert. Men, som mange gode nye ideer hadde denne sin svakhet. Asfaltdekket tålte ikke vannkreftene og mye av den ble revet opp. Den dag i dag kan man se svart striper på turbinen. Etter dette ble noe av asfalten fjernet, og noe ble forsterket. Før årets tømming er man dermed svært spent på hvordan asfaltdekket nå ser ut! Målinger av grunnvannstrykket NTNU og forskningssenteret HydroCen benytter anledningen til å installere målesensorer for å måle grunnvannstrykket i fjellet rundt tilløpstunellen. Kort fortalt borrer man hull inn i fjellveggen, støper inn stålrør som fører vannet ut til stasjonen, hvor man setter på trykkceller. Målet er å kunne måle grunnvannstrykket i fjellveggen på 7 m og 9 m dybde inn i fjellveggen. Disse målingene skal brukes til å vurdere kraftverkskjøringens påvirkning på grunnvannstrykket, noe som igjen vil brukes til å vurdere om tunnelene får nedsatt levetid ved hyppige lastendringer. Målingene kan også brukes 52

Litt rusk på varegrind.

01/2018

Lagbilde fĂ¸r befaring

Litt masser i sandfang, men ikke masse. MĂĽtte pumpe ut vannet her.

01/2018

En lĂ¸rdag med aktivitetsdag for barna i Kibera slummen. Vi er inne pĂĽ tomta til ELCK (Evangelisk Luthersk kirke Kenya).

01/2018

Kenya 2018

Familien Helle: Odd Terje, Sara, Natalie og Tove.

Vi forandret ikke Kenya, men Kenya har forandret noe i oss. Da er familien min vel hjemme igjen! Hva har vi opplevd og lært? MYE! Er det lett å sette ord på. Vel det varierer, de faktaforskjellene vi har sett kan alltid beskrives, men fakta og tall er ikke personlige, de rommer ikke opplevelsene slik vi kjente og følte dem. Jeg opplever at jeg finner mer og mer ut av nettopp det nå som jeg er hjemme igjen. Sånn sett er ikke reisen over. Er nok ikke veldig annerledes enn hva livet til vanlig «gjør med oss» denne «læringen», men annerledesheten og kontrastene gjør det vel til en mer bevisst og reell prosess som vi enten velger/skyver bort eller tar tid til å gjennomleve. Rett før kl. 24:00 lokal tid den 31.12.2017 gikk vi ut av bussen inne på den 80 mål store tomten til Scripture Mission i Kenya. Vi hadde allerede møtt veggen av varme da vi kom ut av Kenyatta international airport. Vi hadde fått all bagasje, etter en times litt nervøs venting ved bagasjebåndene. Vi hadde møtt en av reisens store forbilder, Rune Mjølhus. Vi hadde kjørt i mørket på motorveien og hatt lysene fra byen på ene siden av bussen mens vi stirret inn i det ville mørket til Nairobi national park på den andre siden. Barna skimtet en giraff i mørket og stirret etter andre dyr. De var der inne. To minutter etter at vi gikk ut av bussen kom smellet! Nyttårsrakettene og ropene som fulgte innviet eventyret vårt på en fin måte! At min yngste datter var helt uforberedt, noe som nok må sies å være Tove og min skyld, resulterte i spontan gråt og frykt fra hennes side. Min eldste datter reagerte derimot motsatt, spontan glede og ny energi. Vi søkte alle raskt

tilflukt i leiligheten Rune guidet oss inn i. Etter litt nødvendig organisering lå vi i senga omhyllet av myggnetting. Vi var fremme ved begynnelsen, følte oss trygge men veldig spente på alt som skulle skje! De første dagene ble vi kjent på tomta. Den er bare som et paradis. Både for store og små. Den rommer flere boliger, et kontorbygg, et verksted, et skolebygg, fotballbane, sandvolleyballbane, internatbygg, resepsjonsbygg med matsal og møtesal og badebasseng. Rundt tomta gikk det en høy mur og på toppen og tidvis innenfor muren i full høyde et strømførende gjerde med innbruddsalarm. Alarmen gikk på kl. 1900 hver kveld og lokalt ansatte kenyanere patruljerte

Hovedbygget til Scripture Mission, NLM

01/2018

Lek med barna fra Kibera-slummen.

hele natten. De voktet også porten. Det høres kanskje mye ut, men disse tiltakene var vanlig overalt. Ikke det at det alltid var nødvendig, men ved uroligheter i landet, så var det dette som gjordet tomta til et tilfluktssted. (Misjonærene kunne fortelle om nylige tilfeller ved sist valg der tomta var full av mennesker som trengte en trygg havn pga. situasjonen som landet var i da.) Resultatet for vår hverdag var at barna våre fikk hele tomta som lekeplass. Det var tryggere enn på Helle. De kunne leke på de store plenene som omkranset bygningene, klatre i lekeapparatene, hoppe på trampolinene og erte/jakte på apene som ertet tilbake. De jaktet med gledesfrykt på både kameloner, store sommerfugler, salamandre og forskjellige insekter/biller. Det var fine hekker og fantastiske trær så som avocadotrær, mangotrær, appelsintrær, banantrær og andre trær som blomstret hele tiden vi var der. Tror ikke barna har vært så mye ute i naturen og sett så lite tv/internett noen gang enn når de var her nede! Viktigere enn tomta var menneskene, slik er det alltid. Vi ble raskt kjent med de fem andre familiene. Det var stort spenn i yrkene og bakgrunnen vår. Ett ektepar med fem barn jobbet i den norske kirke begge to. En familie fra Bergen med tre barn der kona var hjemmesykepleier og mannen spesialetterforsker i politiet (kripos). En lærerfamilie med tre barn fra Rogaland. Ett par fra Østlandet med to barn der kona var lege og mannen siv.ingeniør i ABB. En familie til fra Østlandet med to barn. Felles for oss alle var bare en ting, troen på Jesus som svaret for både Kenya og Norge, ja for hvert enkeltmenneske i hele verden til alle tider. Rune og Janne Mjølhus var våre ledere. De har selv fire barn og har vært misjonærer i Afrika så lenge at vi tilnærmet regnet dem som afrikanere, noe vi merket at afrikanerne også gjordet. De ristet gruppen sammen både raskt og omtenksomt. De 56

ledet gjennom eksempel og la grunnlaget for en åpenhet i gruppen som gjordet at de viktige tingene kunne tas opp gjennom oppholdet, selv de tingene man ikke tar opp med vennene hjemme. Dette var oss på Teft-familie. I tillegg så ble vi kjent med alle de norske som bor der på tomten for lengre eller kortere perioder (3-4 år typisk). De var varmt inkluderende, noe som kanskje ikke er lett når vi «bare» skal være der tre måneder og så forlate dem. For vår ankomst representerte en drastisk omvelting i skolehverdagen på den Norske skolen, elevtallet ble tilnærmet doblet! Vår tilstedeværelse krevde også ekspansjon av etablerte vennekretser og medførte mange praktiske behov som måtte dekkes. Alt dette løste seg! Gjennom gudstjenester, bønnemøter og hyppige sosiale treff ble vi innlemmet som en naturlig del av fellesskapet! Tomten er hovedbasen for NLM i Øst Afrika, og derfor var det mye som skjedde og hadde skjedd her. Det dukket stadig opp misjonærer fra felt som hadde et ærend her. Vi følte vi var på et viktig sted. Hverdagen for barna var skole i ukedagene frem til og med kl. 1400. Vi voksne hadde undervisning alle dager bortsett fra onsdag da vi var med en lokal organisasjon, Heart to Heart, ut i slummen og både så og bidro som best vi kunne. Disse turene var fulle av inntrykk. Vi tok oss selv til utkanten av slummen, da med «Matato» en slags shuttelbuss som går kontinuerlig mellom a og b. De var små «caravellelignende» biler som rommet så mange man fikk plass til. Typisk 15-20 personer. Vi måtte ta flere av disse for å komme frem. Vår kontaktperson, en volontør i organisasjonen, traff oss på fast avtalt sted og loset oss inn i slummen. Uten hun ville vi ikke ha vandret trygt der inne. Vi besøkte skoler og kirker midt i slummen. Vi så, følte, luktet og vandret i fattigdommen. Vi var på hjemmebesøk hos enker med 6-7 barn som bodde i

01/2018

Tove instruerer i «konvolutt-laging».

Natalie med to Masai jenter.

blikkskur på ca. fem kvadratmeter. Besøkte støttegrupper for personer med HIV. Gruppene ble kalt «positiv gruppe» og det var de i alle betydninger av ordet. Inntrykkene er vanskelige å beskrive. Det er så utrolig mange mennesker som har helt ufattelige utfordringer i et system som gir dem ingen struktur eller støtte. Vi bortskjemte barn av vår velferdsstat ville ikke ha taklet denne hverdagen. De tok imot oss med en glede og gjestfrihet som jeg sjelden har møtt i Norge. De var oppriktig glade for at vi kom. Overalt måtte vi dele et bibelord og helst ha en sang. Vi følte ofte på en enhet i troen, en enhet Bibelen lærer om. En konsekvens av å være adoptert av Gud, å være i familie og ha samme far. Vi vestlige kristne diskuterer ofte de perifere tingene i troen og lar dem definere oss slik at de nesten blir sentrum. Her, i møte med disse i deres situasjon, så blir det perifere værende perifert. Det eneste som betyr noe er evangeliets budskap om Jesus og det håpet som finnes i oppstandelsen.

Du har og noe i sentrum. Klarer du å sette ord på hva det er og deretter finne ut om det er det «viktige» du vil ha der i sentrum, det som driver deg? Tror jeg vil komme tilbake til det selvransakende spørsmålet ofte i livet mitt og jeg takker Kenya for det. De lever på det nivået vi treffer på når vi mister noen og kjenner på fortvilelsen, de lever der vi vet at de som opplevde krigen ofte måtte bevege seg, på det «når alt kommer til alt så betyr…». Der blir så mye av det vi fokuserer på gjort til ubetydelig.

Hjemme har jeg tenkt at for oss vestlige er nesten «forskjellene kommet i sentrum» og evangeliet er blitt mer perifert, for de i slummen var evangeliet i sentrum og forskjellene perifert. Høres teoretisk ut, men i Afrika så jeg at det får konsekvenser for hvordan vi møter mennesker og hva vi fokuserer på i vår hverdag. Gleden og håpet i evangeliet var smurt på utsiden av enhver av de kristne kenyanerne jeg møtte. Med den møtte de sine nesten umenneskelige utfordringer. Ja jeg tror en bevisstgjøring av hva som er i sentrum kan virke inn på hele deg. Alle har noe i sentrum, uansett tro eller ikke. De i slummen minner oss på at det bør være det viktige som er der, hvis ikke så drives våre liv fort av det vi selv egentlig mener ikke er viktig. «First things first». Materialismens jag er en slik felle. Sira Kvina diskuterer nå sin visjon og sine kjerneverdier. Her skal det viktige settes ord på slik at det styrer alt annet i riktig retning.

Undervisningen vi voksne fikk var inndelt i engasjerende temaer. Foreleserne kom fra Norge og de hadde spesialkompetanse på temaet de lærte oss i. Alle temaene fokuserte på troen på Jesus og utfordret oss til å tenke gjennom om vi lever det vi både lærer og tror. Det er unødvendig å si at diskusjonene ble gode og utfordringene står i kø. Vi vet alle at å være noe helt og fullt, å ha integritet inn til kjernen i oss selv, det er en kontinuerlig prosess som i praksis brytes ned og konkretiseres i våre valg, prioriteringer av tid og penger, de ord vi bruker osv. Alt dette er det så bra å snakke om sammen med andre. Det er ikke noe vi gjør for å bli frelst, vi er frelst 100% gjennom Jesu verk. Nå ønsker vi å leve slik han vil for å ære ham i takknemlighet. Vi er ikke perfekte, men vi kjenner ham som er det. Ungene ble også utfordret i sin skulehverdag. De måtte takle nye sosiale rammer og klassene hadde lokale kenyanere i tillegg til norske misjonærbarn. Dermed ble de nødt til å forholde seg til både muslimske barn i klasserommet og kristne afrikanere. De har nå en verdifull erfaring og kompetanse ift å møte våre nye landsmenn i Norge. Jeg er glad for at den lille skolen på tomta representerte en slik læringsarena for barna våre. Deres erfaringer fra Kenya har gjort dem komfortable med det faktum at verden er 57

01/2018

Sara på vår safaribil. Masai Mara. Rett ved Mara river og grensa til Tanzania.

Stolt Masaikvinne og litt av Sara. Fra Oltepesi området og gudstjenesten der.

multikulturell og at annerledes-het ikke er farlig men heller spennende om man klarer å ha dialog. Samtidig ser jeg at de er blitt mer bevisste på egen tro, kultur og identitet. De har definitivt vært på en reise som har formet dem. Det blir spennende å se om ikke Kenya ligger der og påvirker deres valg i livet fremover.

misjonærer og barnefamilie i denne storbyen. De åpnet deres daværende hjem ved strandlinjen til Mombasa. Vi delte vitnesbyrd og ba sammen. Det er et viktig arbeid de står midt oppi! Mombasa er muslimsk dominert. Deres konfidensielle historier gjorde inntrykk på oss alle og vi glemmer det ikke. Mombasa var 40 grader varmt og luftfuktigheten var over 50%. Alt ble vått, ingenting tørket. Det er en havneby, en storby og et virvar av mennesker som strever for å få livet til å gå rundt. Jeg ville ikke gått alene rundt i Mombasa. Her må man ta forholdsregler. Varmen gjordet oss syke. Flere av barna fikk feber opp mot 40 grader og ble slått ut av det. Vi var derfor glade og trette når vi ankom Nairobi igjen. Men inntrykket av at NLM har bidratt til å endre Kenya, det kan lett forsvares. Misjonærene er helter i mine øyne.

Hver søndag var det gudstjeneste. Som oftest tok Janne og Rune oss med ut til en lokal kirke. Slik fikk vi se forskjellige deler av den kirken som NLM`s arbeid har vært med å starte. Masai gudstjenesten var vel det mest spesielle. Kjøreturen tok ca tre timer en vei. Vi kom frem når geita holdt på å slaktes under et akasietre. Det var ca. 40 grader. «De bruker hele geita», sa Rune. «Vi får den servert etterpå og alle må ete opp det de får med et smil». Det var ikke forhandlingsbart. Mange grudde seg, for innmat av geit høres ikke bra ut. Tror nok gleden, dansen og inderligheten Masaiene viste i gudstjenesten gjordet at vi glemte maten som ventet oss etterpå. For plutselig fikk vi en skål i handen og «game on». Det gikk bra, det smakte godt! På disse turene så vi Rune og Janne i deres rette element. De ble møtt med en respekt og omsorg som man ikke kan oppnå uten å ha virkelig betydd noe fundamentalt i deres liv. Glemmer aldri disse gudstjenestene som var så forskjellige alt etter hvor vi dro, men lovsangen og gleden var lik overalt. Skulle tro de følte seg satt fri fra ett slaveri… En uke hadde vi misjonstur. Da skulle vi sammen med barna besøke forskjellige sentrale steder i NLM`s sitt arbeid i Kenya. Vi dro til kysten, med buss. Turen var lang og full av nestenulykker sett med våre øyne. Vi besøkte Voi, der NLM startet opp i Kenya. Deretter dro vi til Mombasa og traff Siri og Tormod Helland med barna sine. Vi besøkte deres arbeidssted og hørte på deres utfordringer som 58

En anna uke skulle alle misjonærene for Øst-Afrika samles på tomta for strategi konferanse. Da var det ikke plass til oss der og vi reiste på ferie! En fantastisk opplevelse! Jeg er glad for at vi nå hadde tilbrakt flere uker i Kenya og var mer kjent med kulturen enn den vanlige turist. Vi dro direkte til Masai Mara med tre safaribiler. Turen ned gikk ikke uten problemer, men sjåførene er erfarne mekanikere og fikk fikset en av bilene som plutselig ikke ville skifte gir bare ved hjelp av ståltråd. Vel fremme i parken var vi mer enn spente på hva som ventet oss. Det ble en kveldstur, en hel dagstur og en morgentur ut i parken fra vår lodge. Det var knallgøy å se alle dyrene i sitt rette element! For et området! Barna storkoste seg og ble ikke lei av å se Zebraunger eller giraffbarn. Løvene fant vi også. Vi så «the big five» bortsett fra leoparden, men den så vi i Nairobi på dyrebarnehjemmet der. Etter Masai Mara skulle vi til Naivasha og hadde håpet på Mt.longonut, en vulkan man kan gå rundt krateret på. Men turen fra Masai Mara som skulle ta 5-6 timer, ble 11,5 time lang og vi hvilte

01/2018

Løvefamilie, Masai Mara.

Kirkekaffen tilberedes. Masai gudstjeneste.

derfor dagen etterpå ved Lake Naivasha sine bredder. Det var her «Mitt Afrika» ble spilt inn. Den kjøreturen glemmer vi aldri. Regnet hadde vasket bort veien som kineserne holder på å bygge. Det endte med at en lokal Masai sa han kjente en omvei. Mot litt betaling så kjørte vi over flere jorder, rundt et fjell, midt gjennom en steinrøys og kom til slutt ut på veien igjen. Fantastiske biler! Barna taklet dette helt eksemplarisk! Tove og meg ville nå ha kritthvite strender de siste dagene av ferien. Derfor dro vi til Mombasa og lå på hotell på Diani beach. Det var fine, varme dager med mye kvalitetstid med barna. Siste dagen, fredag, begynte jeg å fable om Mt.Kenya. Janne og sønnen hadde gått der nylig og de hadde brukt fire dager. Jeg tenkte det må gå på tre om jeg er alene.

jeg på om motgangen prøvde å si at jeg ikke skulle på denne turen. Turen ble fantastisk! Møtte noen belgiere og tyskere. De tok bilde av meg slik at jeg kan dokumentere at jeg nådde toppen på 4985 moh. Var veldig gøy og er takknemlig til Tove for at jeg fikk muligheten! Nå var ferien over og vi gikk inn i de siste ukene i Kenya.

Kontaktet vår Masai Mara operatør og spurte om det gikk. Han var nølende, men etter litt forhandling sa han ok. Planen var å reise Lørdag morgen med buss fra Nairobi. Litt dårlig med akklimatisering siden jeg nå kom fra 0. moh, men det nevnte jeg ikke for guiden vår. Nå ble det mer hektisk enn jeg hadde tenkt. Flyet som skulle gå kl. 15:00 fra Mombasa, Ukunda airport landet som planlagt, men det hadde punktert. Ikke rart siden flystripa lå rett ved en barneskole og det var ingen gjerder mot den siden. Vi håpet de skulle få reparert hjulene, men den gang ei. De sendte ett nytt fly fra Nairobi. Det kom frem, men kunne ikke lande på Ukunda siden denne flystripa ikke har landingslys og det nå var mørkt. Derfor landet flyet på Mombasa og vi måtte i buss opp dit. Den turen tar lang tid for infrastrukturen er meget dårlig. Vi kom oss på flyet, og Tove og barna sovnet. Selv satt jeg våken og håpet vi ikke styrtet for det tordnet og lynte rett rundt oss. Slik har jeg ikke opplevd hjemme. Midnatt ankom vi tomta. Jeg måtte hente utstyr som jeg måtte låne for turen og begynne å pakke. La meg kl. 02:00 og satt i bilen med guiden kl. 06:00. Glemte mobilladeren. I bilen funderte

Det var trist å ta farvel med Kenya, alle folkene som er der og de andre familiene på Teft. Samtidig gledet vi oss til påskeferie i snøen på Knaben og endelig å treffe igjen familien i Norge! Vi dro hjem full av erfaringer, med en dypere tro og med ønske om å endre på ting i våre liv som vi fra Kenya så klart at ikke passet inn i vår overbevisning. Kenya glemmer vi aldri. Resultater? Vel, konkret så er det nå en bønnegruppe på Sira Kvina hver tirsdag i lunsjen, et initiativ som er en frukt av refleksjon i Kenya. Konkret så tar jeg nettstudier ved RZIM academy i apologetikk, noe jeg og to andre ektemenn bestemte oss for i Kenya. Konkret så svarer jeg barna sjeldnere; «pappa må jobbe». Konkret så får vi besøk av fire Kenyanere nå i sommer. De skal delta på GF og UL nå i sommer og i mellom der skal de slappe av på Helle. De er fra slummen i Nairobi.

Hilsen familien Helle 59

01/2018

SKJÆRGÅRDSCRUISE MED M/S MAARTEN Tekst: Andreas Netland / Foto: Gaute Tjørhom

Ak&Ve hadde gleden av å invitere ansatte med følge på et skjærgårdscruise i idylliske farvann langs Sørlandskysten lørdag 26 mai.

Sirdalsbussen begynte å plukke opp folk ved messa på Tonstad 08.30 lørdags morgen den 26. mai. Den plukket stadig opp folk som sto og haiket langs veien, og førte passasjerene trygt frem til Kristiansand. Der møtte de resten som hadde brukt alternative metoder for å komme seg til storbyen. Til sammen sto 48 stk klar på kaien i nydelig sommervær. Det meste av fortøyninger ble løsnet, og vi kunne sette kursen mot Blindleia. Været kunne ikke blitt bedre, og den fire timers lange båtturen tur/retur Brekkestø ble en suksess. Da turen ble bestilt i februar, fikk vi garantier fra en høyt oppe i Ak&Ve om at det alltid var sol og fint i Kristiansand i slutten av mai. Og han fikk helt rett, ikke overaskende for noen.

Det ble ingen topplassering, til tross for en av Norges beste servere var representert på laget. Middagsbuffet ble servert i hotellets restaurant klokken 18.00 på kvelden, etter dette gikk folk hver til sitt. Det var reservert sitteplasser på Harveys sportsbar for å se storlaget Real Madrid møte et lag fra England, tror det heter Liverpool, i Champions League finale. Favorittene fra Spania innfridde og finalen gikk som den måtte gå. Takk for turen!

Det gikk med mye reker på turen, baren hadde også god omsetning i varmen. Solkrem var også et nødvendig verktøy. Noen brukte høy faktor, muligens for høy, mens andre var mer mottakelig for sol. Det ble til og med anledning til å kjøle seg ned i Otra etter endt båttur. Vi gikk i samlet tropp til hotell Scandic bystranda, sjekket inn og slappet av før felles middag på kvelden. Før middag var det også noen som handlet litt i byen, mens andre hadde overskudd til å representere S-K BIL i en uformell volleyballturnering nede ved bystranda. 61

01/2018

Av: Åse Sæterdal Foto: Gro Helene Tonstad

FAKTA: MARI GILJE GALTA FØDT: STILLING: BOSTED: SIVIL STATUS:

29.02.1992 SIVILINGENIØR PÅ DRIFTSSENTRALEN «EIVIND SITT GAMLE» SOM JEG PLEIER Å SI TONSTAD ER EN LITEN BYGD, SÅ DET REGNER JEG MED ALLE VET.

VERDIER GENERELT: Jeg har alltid likt kardemommebyloven jeg: «Man skal ikke plage andre, man skal være grei og snill, og for øvrig kan man gjøre hva man vil.» LIVSMOTTO: Carpe Diem (Grip dagen). FORBILDE: Jeg har egentlig ikke noe forbilde, men synes Lars Monsen er ganske tøff. POLITISK PARTI: Jeg er ikke av den mest politisk interesserte, så her er det vanskelig å uttale seg. Er sjelden enig i alt ett parti står for, men pleier å ende opp på den rødgrønne siden når stemmene avgis, til tross for valgomaten som mener pensjonistpartiet er det rette for meg. POLITIKER: Donald Trump sin strake motsetning. BARNDOMSHELT: Asgeir fra Fritt Fram (han med det røde håret som likte å spise vafler) ORD: Løye AKTIVA 64

GENERELT: For liten fryseboks full av boller BOLIG: Leier tre etasjes hus på Tonstad. Akkurat nok plass til en person! BIL: En rød Suzuki HYTTE: Hva skal jeg med hytte når jeg bor på Tonstad? BÅT: Er noe jeg har kjempelyst på! Jeg er veldig glad i vann og sjø! TV: Det har jeg! KULTUR GENERELT: Synes det er svært kjekt å delta på kulturelle arrangementer når jeg først tar meg tid til det.TEATERSTYKKE: Løvenes konge i London var helt fantastisk. Ellers ler jeg godt av Svartnissen som er på Sola Kulturhus hver jul. FILM: Det er så vanskelig å velge bare én, men jeg liker alt av Marvel. SKUESPILLER: Jennifer Lawrence MUSIKER/BAND: Kaizers Orchestra. Ellers er jeg veldig glad i House

01/2018

SANG: «Hjerteknuser» av Kaizers BOK: «Hunger Games» av Suzanne Collins FORFATTER: Flere! Noen er J.K. Rowling, Suzanne Collins og Cassandra Clare. BILLEDKUNSTNER: Pushwagner KUNSTVERK: Et elefantmaleri jeg kjøpte av en maler i Zanzibar i Afrika. TV–PROGRAM: The Big Bang Theory PROGRAMLEDER: Harald J. Rønneberg. KOMIKER: KOMIKER: Løgnaslaget selvfølgelig! Spesielt Per Inge Torkelsen da. TEGNESERIE: Nemi

UTE UTESTED: Det må vel bli B20? RESTAURANT: Renaa KONSERTSCENE: Samfundet i Trondheim STORBY: London i adventstiden. Bedre julestemning skal man lete lenge etter! REISEMÅL: Australia – the land down under og Hawaii er de landene jeg mangler å krysse av på bucket-listen min. LAND: Av de jeg har vært i til nå, synes jeg Italia er helt nydelig!

MEDIER OG SAMFUNN AVIS: Stavanger Aftenblad MAGASIN: Svartevatn NETTSTED: google.com SOSIALE MEDIER: Instagram og Snapchat APP: Pokémon GO. De har faktisk Pokémons i Tonstad sentrum, tro det eller ei! BLOGG: Det leser jeg ikke. HISTORISK PERSON: Nelson Mandela SPORT OG FRITID TRENINGSFORM: Her på Tonstad blir det spinning og turgåing. Ellers liker jeg svært godt å danse! SPORTSUTØVER: Kaycee Rice og Marit Bjørgen FAVORITT SPORTSGREN: Vanskelig å velge bare en.. Dansing og friluftsliv, deriblant langrenn, slalåm/ snowboard, fjelltur, padling og vannski/wakeboard.LAG: Varierer fra dag til dag det i grunnen. LAG: Veldig lite ballinteressert. FRITIDSAKTIVITET: Alt som har med fjell og sjø å gjøre. I tillegg har jeg begynt med både jegerprøven og poker da jeg flyttet til Tonstad. Så får vi se hvor det bærer hen. HOBBY: Båtkjøring, fisking, hekling og spille spill STIL OG SMAK PARFYME/AFTER SHAVE: Marc Jacobs DESIGNER: Samme for meg, så lenge det passer SKO: Nike og Adidas STIL: Leisure FARGE: Marineblå – havets farge! LUKT: Lukten av skog MAT OG DRIKKE MIDDAG: Meksikansk og sushi FROKOST: Frokostblanding på badet mens jeg sminker meg. Sløser ikke med tida om morgenen. KAFFE: Kaffe Mocca – må ha litt sjokoladesmak i for at det skal blir godt! TE: Pukka VIN: Musserende, gjerne Prosecco ØL: B20 sin wit er ganske bra. Ellers det meste av lyst øl, f.eks lager og IPA. COCKTAIL: Strawberry Daiquiri

01/2018

VÅRENS JUBILANTER

Thor Olsen (t.v.) ble 60 år den 18. mars og Jan Egil Tjomlid ble 60 år den 15. april. Thor valgte å kjøpe en laser fra SiraKvina og de ansatte. Han feiret 60-årsdagen på messa med familie og venner. Jan Egil valgte en mini-PC og apple TV i gave, og slo på stortromma med en tur til Florida sammen med nærmeste familie.

Per Øyvind Grimsby ble 50 år den 13. mars. Per Øyvind valgte å kjøpe felleski i gave fra Sira-Kvina og de ansatte. Han feiret den runde dagen med gode venner i Bergen, og planlegger også en felles bursdagsfeiring med sin søster i sommer som også har rundt tall i november.

Espen Omlid ble 50 år den 15. mai. Han gjorde som Per Øyvind, og kjøpte felleski i gave. Dagen ble feiret på fjellmuseet på Kvæven sammen med familien. 66

01/2018

HVOR ER DETTE? KONKURRANSE: Den som klarer å gjette hvilket sted dette er blir med i trekningen av 10 Flax-lodd. Svar sendes til Gro Helene Tonstad på e-post (ght@sirakvina.no) innen 1. oktober. Lykke til! Riktig svar på forrige konkurranse var Dorgabakkene. Vinneren er Per Jan Bakken. Gratulerer!