Issuu

Et bedriftsmagasin fra Sira-Kvina kraftselskap

2 2014

02/2014

Sira-Kvina kraftselskap Postboks 38 4441 Tonstad Telefon (+47) 38 37 80 00 Telefaks (+47) 38 37 80 01 www.sirakvina.no

INNHOLD 03: 04: 06: 08: 09: 10: 12: 13: 14: 20: 22: 24: 25: 26: 28: 30: 32: 34: 36: 42: 44: 45: 46: 50: 51:

Leder Masteroppgave om Sira-Kvina Nytt system på trappene Opplæring av sommervikarer Nye BU-medlemmer Portrettet: Geir Vårdal Hei Sveis! Avslutning for Hildegunn De fem store i 2014 Pensjonisten: Kåre Ivar Ovedal Fra lærling til fagmann Verneombud på befaring i Tjørhom kraftverk Jubilant på messa På seniorkurs hos Nestor i Melsomvik Snøforhold i fjellområdene midtsommers Opprustning av Sira-Kvinas ferieparadis Stilte med kraftsuppe på Suppefestivalen 5 på gata Travel tid på friluften Ombygging av Solhom Ombygging av ROS kontrollanlegg Godt resultat på årets Holmenkollstafett Kampen mot støy Tett på Inger Elin Lindeland Hvor er dette?

Forside: Bakside:

Sommervikarer i aksjon ved Sirdalsvannet. (Foto: Åse Sæterdal) Befaring i Tjørhom kraftverk med verneombudet (Foto: Morten Tonstad)

Redaktør: Design og trykk:

Gro Helene Tonstad (ght@sirakvina.no) BRKLYN Design Studio, Flekkefjord

02/2014

leder

MØRKE SKYER I HORISONTEN Av: Gaute Tjørhom Mange av aktørene i bransjen vår er urolige for tiden. Årsaken er utsikter for lave strømpriser i årene som kommer. Lave strømpriser betyr svekket evne til å betale utbytte til eierne. Det meste av norsk kraftforsyning er eid av staten og kommunene. Mange kommuner er helt avhengige av store og stabile utbytte fra sine kraftselskap for å kunne opprettholde sitt tjenestetilbud. Lavere strømpriser vil med andre ord kunne påvirke drift av basistjenester som skoler og sykehjemsplasser.

besluttet å implementere kraftforvaltningsprogrammet SHOP som kan øke de årlige intektene med opptil 12 millioner kroner. Det gleder meg at alle ansatte ser ut til å slutte helhjertet opp om disse satsingene. Alle er innstilt på at vi skal gjøre vårt for å dempe smerten i kommunene.

Som nevnt er det strømprisen som gir mørke skyer i horisonten. Strømpriser er som alltid vanskelige å spå, siden været er den store jokeren. Likevel er det et faktum at det kommer mye ny fornybar kraft «Vi har verdens Eierfordelingen i inn i markedet Sira-Kvina er slik som følge av den reneste og mest at omtrent halvsvensk - norske effektive kraftparten eies av elsertifikat kommuner. Det krevende industri » ordningen, og forbruket betyr at for hver ekstra hundrevil neppe øke lapp vi klarer å tjene eller spare, tilsvarende. Det blir da sannsyngår femti kroner til kommunene. ligvis overskudd på kraft og da Det er derfor viktigere enn noen synker prisene. Hvor lenge dette gang at vi driver så kostnadsvil vare, er enda mer usikkert. effektivt som mulig og at vi klarer Personlig tror jeg det kan ta noen å utnytte vannressursene makår men så vil forbruket øke slik at simalt. Vi har planlagt stor aktivbalansen blir bedre. itet på begge områder. Når det gjelder kostnadseffektivisering er Det ville egentlig være rart om vi i gang med tiltaksprogrammet overskudd på billig fornybar EFFEKT med mål om å redusere energi skulle bli et vedvarende årlige kostnader med 20 millioner problem. Jeg har stor tro på at kroner. På inntektssiden har vi vi finner muligheter til å utnytte

denne flotte ressursen. Fortsatt er det en del fossil energi som bør erstattes med ren fornybar energi. Den største muligheten tror jeg imidlertid ligger i kraftkrevende industri. Vi har verdens reneste og mest effektive kraftkrevende industri og kan utvide denne og eksportere energi i fast form som metall. Dette er heller ikke noe nytt. Det moderne Norge ble tuftet på dette fundamentet. Norske fossefall ble bygget ut og energien ble utnyttet i smelteverk som ble etablert i nærheten. Nøkkelen var billig energi. Nå gjentar historien seg. Billig og ren energi blir tilgjengelig og da gjelder det å være like handlekraftige som våre forfedre. Jeg har stor tro på at dette vil skje. Vi som lever med og av været vet jo at bak de mørke skyene skinner alltid solen. Ha en god og solfylt sommer alle sammen!

02/2014

Nedtappet HomstĂ¸lvann

02/2014

MASTEROPPGAVE OM SIRA-KVINA Tekst: Britt Rasten Britt Rastens studie på Bygg- og miljøteknikk på NTNU ble avsluttet med en masteroppgave knyttet til Tonstad kraftverk. Hun kom i kontakt med Sira-Kvina kraftselskap gjennom PhD-student Kaspar Vereide. Selskapet hadde en problemstilling med inntaket til Homstølvann som hun synes det var interessant å se nærmere på. Samarbeidet begynte allerede høsten 2013 da hun skrev prosjektoppgave på NTNU. Oppgaven fungerte som et forprosjekt til masteroppgaven. I sammenheng med prosjektet dro veileder Kaspar Vereide og Britt Rasten på befaring på Tonstad. De ble tatt godt imot og i løpet av turen fikk vi bedre kunnskap om utfordringen rundt inntakslukene på Homstøl. Gjennom arbeidsperioden for både prosjekt- og masteroppgave viste Sira-Kvina

interesse for oppgaven og var behjelpelige med å finne frem tegninger og rapporter for anlegget. Beregning av lukene Masteroppgaven vurderer krefter som kan oppstå fra nedstrøms side mot inntakslukene på Homstøl som følge av massesvingninger ved avslag i kraftverket på Tonstad. Oppgaven er utført på bakgrunn av økning av installert effekt i Tonstad kraftverk på 1980-årene. Dette resulterte i større svingninger i tunnelsystemet når aggregatene blir kjørt med store variasjon på last. Lukene er bygget for å tåle tosidig trykk. Tapt inntekt for Sira-Kvina På grunn av muligheten for overbelastning benyttes ikke inntakslukene i dag under

normal drift, noe som i perioder gir redusert fleksibilitet og reduserte inntekter for Sira-Kvina. Tidligere er lukene blitt brukt til å styre vannmengden fra Homstølvann for å utnytte tilsigssituasjonen best mulig. Det numeriske programmet LVTrans er benyttet til å beregne svingningene ved inntakslukene. Programmet eies av SINTEF Energi og er utviklet av B. Svingen. LVTrans beregner vanntrykket i alle punkter som funksjon av tiden. Konklusjoner fra rapporten Beregninger viser at inntakslukene kan benyttes for optimalisering av kraftproduksjonen. I rapporten fremkommer det under hvilke forutsetninger og begrensinger som da gjelder.

Britt Rasten

02/2014

NYTT SYSTEM PÅ TRAPPENE Tekst: Kåre Flateland / Foto: Gro Helene Tonstad

Kari Ousdal (t.v.), Inger Elin Lindeland og Åse Sæterdal blir superbrukere på det nye dokumentsystemet. De har i lang tid jobbet med å tilpasse systemet til Sira-Kvina og har gjennomgått en grundig opplæring.

I høst skal det fysiske arkivet erstattes med et nytt elektronisk arkiv. Det nye dokument-systemet heter 360 ˚ og skal bidra til at det blir lettere å finne tilbake til datafiler, rapporter og brev. I tillegg skal viktig korrespondanse fra e-post enkelt kunne arkiveres i systemet. Sira-Kvina arbeider nå med innføring av det nye dokumentsystemet. Systemet vil erstatte gammeldags fillagring i ulike mapper på ulike servere. 6

Det blir som finn.no Dette vil bli en stor endring for brukerne da man går fra lagring i en hierarkisk mappestruktur og over til lagring i et stort arkiv hvor man setter på ulike typer metadata. Metadataen brukes så for å finne tilbake til de ulike dokumentene man ønsker. Dette er en ny teknologi som har kommet for fullt de siste årene og gjør at man i stor grad kan søke seg frem til dataene slik man leter etter en bruktbil på finn.no eller slik vi søker i portalen vår. Det krever litt endring av oss, men det vil garantert gjøre det lettere å finne

tilbake til gamle datafiler, rapporter og brev. E-arkiv er fremtiden I dag har vi et fysisk arkiv. Kari Ousdal og Inger Elin Lindeland registrerer all inn- og utgående korrespondanse i JobTech, og alle kan da søke etter hvor dokumentene ligger lagret i det fysiske arkivet. Mye av korrespondansen forgår nå på e-post, og mye av denne informasjonen skulle vært registrert som korrespondanse i vårt fysiske arkiv. Den blir imidlertid ofte uteglemt og dette

02/2014

oss og på dette området har Sira-Kvina måtte gå i bresjen for å få på plass en integrasjon melNå får vi et elektronisk arkiv som lom 360 ˚ og JobTech. Dette har vil overta for det fysiske arkivet vi tatt tid, men vi mener vi har fått i dag har. I ny løsning vil en enkelt en god løsning på dette. Nå er Kari Ousdal, Inger Elin Lindeland kunne flytte e-post fra Outlook og inn i vårt elektroniske og Åse Sæterdal i full gang med å korrespondanse-arkiv med noen lære seg opp som superbrukere slik at de kan lære opp og hjelpe få tastetrykk. Vi har valgt en folk i organisasjonen med å ta teknisk løsning som både Statkraft, Statnett og Nord-Trøndelag løsningen i bruk ut på høsten. Energi med mange flere kraftPlan for utrulling selskaper har valgt, og vi håper det blir et godt valg. Første fase vil være å starte med opplæring i bruk av «Elektronisk korrespondanse arkiv» og Må tilpasses Sira-Kvina «Elektronisk postmottak». I Odd Terje Helle har vært andre fase blir det opplæring involvert i å få på plass en god integrasjon slik at vi fra JobTech i dokumentarkiv for generelle dokumenter og elektronisk sakskan søke på EBL-kode inn mot gang. 360˚-dokumentarkivet. Dette tror vi vil være veldig nyttig for kan skape problemer for oss i ettertid.

Nedenfor ser man hvordan man kan ta en e-post med vedlegg fra Outlook og dra rett inn i 360 ˚-arkivet. IT-gjengen har bidratt med den tekniske biten og Brynjar Bø sitter i førersete for prosjektet. Vi håper alle tar vel imot systemet ut på høsten og at vi sammen kan dra lasset med å få systemet til å fungere optimalt tilpasset Sira-Kvina sin organisasjon og særegenhet. Takk til Kari, Inger Elin og Åse for god innsats nå i startfasen. Etterhvert vil vi få på plass en pilotgruppe som vil være med å forme og tilpasse systemet til beste for oss.

02/2014

Sindre Skåland i aksjon mot ilden.

OPPLÆRING AV SOMMERVIKARER Av: Gunhild Fundal Et sikkert tegn på at sommeren nærmer seg er at sommervikarene er på plass. I år er det 25 sommerhjelper i Sira-Kvina. 23. juni var det HMS-opplæring for sommerhjelperne. Opplæringen bestod i HMS-gjennomgang, førstehjelp med Jan Inge Bakken (inkludert praktisk øvelse i HLR), brannteori og brannslokking ved Ivar Skreå og Oddbjørn Bjørnestad, og FSE og risikoforhold i kraftverk ved Finn Roy.

Jan Inge Bakken demonstrerer stabilt sideleie. 8

NYE BU-MEDLEMMER

02/2014

Av: Gro Helene Tonstad I år har BU-utvalget fått et nytt knippe medlemmer. John Tore Ersdal og Rolv Guddal sitter nå i BU fra arbeidsgiversiden sammen med Gaute Tjørhom. Terje Morten Øksendal og Jan Petter Kvelland er nye fra arbeidstakersiden, og stiller med Bjørn

Egenes som er en ringrev i BU-sammenheng. Leder for BU er i år Gaute Tjørhom. Gunhild Fundal, Gro Helene Tonstad og BHT v/ Knut Ro Sørensen er faste medlemmer uten stemmerett.

BU-utvalget (Foto: Knut Ro Sørensen)

BU-utvalget på befaring i Åna-Sira. (Foto: Åse Sæterdal)

02/2014

portrettet

02/2014

GEIR VÅRDAL

– FAGLEDER KONTROLLANLEGG (64 ÅR) Tekst: Finn Roy Bakken / Foto: Åse Sæterdal Fagleder Kontrollanlegg – hva innebærer det? Ansvarsområdet er, som navnet tilsier, faglig ansvar for kontrollanlegg inkludert regulatorer. Utover det har jeg også faglig ansvar for transformatorer og ventilasjonsanlegg. Hvordan er denne funksjonen organisert i kraftselskapet? Stillingen ligger i avdeling Plan & Teknikk under George. Ellers samarbeider jeg med fagledere som har grensesnitt mot mitt område og med de som jobber operativt innen mitt fagfelt. Kan du nevne spesielle fokusområder for 2014 og også kanskje si noe om frem i tid? I år skiftes det både turbinregulator og spenningsregulator på Tjørhom. Utskifting av regulatorer vil pågå fortløpende i årene fremover. En ny 22 kV transformator på Kvinen skal spesifiseres og bestilles og det jobbes også med ny hovedtransformator på Tjørhom. Her er det bestilt en eksplosjonssimulering for den nye plasseringen i nåværende sveiseverksted. Oppgradering av ventilasjonsanlegget på Tjørhom planlegges, og så kommer oppgaver som langtidsplanlegging, delstrategier, tilstandsvurderinger, prinsipper i forbindelse med nye kontrollanlegg mm. Det er nok å stelle med.

Hvor lenge har du jobbet i kraftselskapet? Jeg har vært i selskapet siden februar 1975 – kom da fra en maskiniststilling i Lysebotn. Kan du si litt om de forskjellige jobbene du har hatt frem til i dag? Jeg startet som nevnt som maskinmesterassistent på Tjørhom februar 1975. Fra 1979 til 2001 var jeg maskinmester på Duge. Det var en fin tid. Jeg trivdes godt med arbeidsplassen inne på fjellet, vaktordningen, arbeidsoppgavene og kollegaene. Fra 2001 ble Duge administrativt slått sammen med de andre stasjonene i nord, og jeg tok over som stasjonsleder fram til 2010. Da fikk jeg kontor på Tonstad, noe jeg ikke var helt fornøyd med da jeg savnet den tette kontakten med stasjonsområdet. Siden 2010 har jeg vært fagleder.

«Folk må trives for å arbeide effektivt. »

Det er lenge og betyr kanskje at du trives i kraftselskapet? Jeg har alltid trivdes i Sira-Kvina. Det er en god arbeidsplass med interessante oppgaver og et svært godt sosialt arbeidsmiljø – vel verdt å ta godt vare på. Folk må trives for å arbeide effektivt.

Til slutt skal du få lov å komme med et par utfordringer for ditt område spesielt og utfordringer du mener kraftselskapet generelt har? Den store utfordringen for kontrollanlegg fremover er jo skiftet til nye databaserte anlegg. Ellers vil det også være en utfordring å holde de gamle kontrollanleggene i «live» inntil utskifting. Transformatorparken eldes og det er en utfordring å finne riktig tid for utskifting. Videre skal vedlikeholdet optimaliseres og tilstandskontroller skal forbedres. Når det gjelder Statnett sine oppgraderings-planer vil det være en utfordring å se til at dette blir gjort på best mulig måte for kraftselskapet. Generelt står kraftselskapet overfor en periode med store, tunge oppgaver i forbindelse med reinvesteringer i kontrollanlegg, regulatorer, transformatorer, kuleventil-styringer mm.. Det kommer fortløpende store revisjoner og Sira-Kvina blir også involvert i Statnett sine store oppgraderingsprosjekter. Vi får i denne forbindelse egne store prosjekter. Samtidig er det flere sentrale medarbeidere som kan gå av med pensjon. Utfordringen er å sette kraftselskapet, uten en utbygd prosjektorganisasjon, i stand til å møte disse utfordringene på en god måte i årene som kommer. Dette burde det være større fokus på. 11

02/2014

Kjell poserer foran den nye platesaksen. Nå kan stålplatene klippes istedenfor å bruke vinkelsliper.

HEI SVEIS! I vår har sveiseverkstedet fått et aldri så lite ansiktsløft. Vegger og gulv er malt i lyse farger og porten er nå knallblå. En splitter ny platesaks er på plass og sveisestøv er vasket bort fra alle flater og utstyr. Maler Bjørn Egenes har stått for mye av jobben, med god hjelp fra de ansatte på mekanisk verksted. I ledige stunder har nemlig gutta på «mekken» også tatt malerkosten fatt. Bjørn ønsker å fremheve hvor

Tekst og foto: Gro Helene Tonstad godt samarbeidet har fungert og hvor lite som tross alt skal til for at arbeidslysten øker. - Det er mer lystbetont å arbeide i trivelige omgivelser, slår Bjørn fast. Også leder på mekanisk verksted, Kjell Berntsen, er veldig fornøyd med resultatet. - Siste finish mangler, men når Jonny Biktjørn får siste hånd på verket så må det bare bli bra, konkluderer Kjell.

Det var Jonny Biktjørn på «mekken» som fikk lov å bestemme farge på porten. Både Kjell og Bjørn er enige om at den frisker opp i lokalet. 12

02/2014

AVSLUTNING FOR HILDEGUNN Av: Gro Helene Tonstad

Hildegunn Lid Wiborg har jobbet i Sira-Kvina som Rådgiver Vassdragsmiljø siden høsten 2011. Etter nærmere tre år på Tonstad flytter hun nå til Konsmo. Hildegunn har nemlig funnet lykken der og giftet seg med Erling den 10. juni.

21. mai var det avslutning for Hildegunn på hovedkontoret med kaker, taler og overrekkelse av gaver. Vi kommer alle til å savne Hildegunns blide vesen, og ønsker henne lykke til på ferden videre!

DE FEM STORE I 2014 I 2014 har vi fem prosjekter som vi definerer som store prosjekter. Det er prosjekter som er budsjettert til over 10 mill kr inneværende år, men kan også ha en prosjektperiode på flere år. Disse prosjektene rapporteres månedlig til Sira-Kvinas styre.

Oppgradering Kontrollanlegg Prosjektperiode: 2015- 2021 Kontrollanlegg prosjektet er et meget omfattende og langvarig prosjekt. Vi tar for oss de fire nyeste kraftstasjonene (Tonstad, Tjørhom, Åna Sira og Solhom). Det pågår et omfattende kartleggingsarbeid for å finne gode løsninger på oppgraderingen.

Sikringstiltak dam Svartevann Prosjektperiode: 2011- 2015

Vi er inne i den mest hektiske sesongen, og for tiden på går arbeid med å grave av toppen av dammen. Vi gjør dette blant annet for å komme ned til der den gamle morenekjernen er i en bredde på 4 meter. Derfra skal vi bygge opp igjen morenen og dammen og heve denne til dagens krav. Samtidig pågår innfylling av støttemasse og Det er mange hensyn å ta, og man må finne plastring av kronestein. (Kronestein er store stein løsninger som passer med eksisterende kontrollpå 1 m3 som ligger som en krone på toppen av anlegg i kraftstasjonene og tidsmessig må vi ta hensyn til andre prosjekter som skal gjennomføres, dammen på begge sidene). slik at man slippe unødige utkoblinger som hindrer Vi har også fått på plass et laboratorie for å ta vanlig produksjon. Da må man legge til og styre flere prosjekter samtidig med kontrollanlegget, noe prøver av morenemassen. Man ser etter vanninnhold, tetthet og kornstørrelser. Det er strenge som krever god disiplin og gode planer. Dette kan være for eksempel Oppgradering av finvannsrom i krav til kvaliteten på morenen som bygges inn. Andel av «finstoff» (korn mindre enn 0,063 mm) Tonstad 1 og 2, Nye turbin- og spenningsskal være minst 15%. For å finne dette tas det regulatorer (Tonstad 1, Åna-Sira, Tjørhom), Nye prøver på 1-1,5 kg som veies, tørkes og siktes. kuleventilstyringer (Tjørhom og Solhom), Resultatet blir en fin kurve som vist under. EntreOmbygginger pga Statnetts spenningsoppgradering, Skifte av strøm- og spenningstransformatorer prenøren tar en prøve pr. 500 m3 innbygd masse, mens Sira-Kvina tar to til tre hver dag. I tillegg er (vurderes), Oppgradering av brannsentraler i Sweco leid inn som uavhengig kontrollør, og de tar generatorceller, Diverse bygningsmessige tiltak). en til to prøver pr. uke. Vi jobber nå med å få på plass anbudsdokumenJon Ovedal er utnevnt til «Lab. sjef», selv om det tene i samarbeid med Lyse Produksjon sin innkjøpsavdeling som skal sendes ut februar 2015. nok er Per Mange Sinnes som er sjefen! Finn Roy Bakken som var den gamle «morenesjefen» unVi ser for oss å kunne velge leverandør i oktober der byggingen av dammen på 70-tallet er innom 2015, og så starter en engineeringsperiode før fysisk på Tonstad med fellesanlegg og så et og og gir gode råd, og han har nok store ønsker om ta noen prøver selv etter hvert. Jon tar prøver og et aggregat i året. Så følger de andre stasjonene varmer/steker, veier og rister/separerer morenen løpende, og vi vil i perioder ha arbeid gående i 3 og dokumenterer status. Godkjennes ikke prøvene stasjoner parallelt. kan man risikere at entreprenøren må grave opp og kjøre morenen ut av dammen igjen, så det er et krevende arbeid. Morenen hentes i Flatstøl. Prøvene til nå har vært av førsteklasses kvalitet, og vi håper det fortsetter sånn.

Jon inspiserer overgangen mellom morene og filtermasse.

02/2014

Utleggelse av morene.

Vi har i den senere tid hatt besĂ¸k av flere ryper!

02/2014

Noe slikt ser vi for oss at labyrint overløpet ved Deg kan se ut.

Nytt flomløp Gravvatn – Valevatn Prosjektperiode: 2014- 2016 Dagens flomavledningssystem er for lite i forhold til nye regler, og vi skal bygge et overløp som tar vannet videre i en sjakt og ut en tunell ved Deg. Prosjektet er enda i planfasen og vi har ikke fått godkjent endelig løsning fra NVE. I tillegg har NVE krevet at vi skal bygge en modell for å bevise at våre beregninger stemmer. Dette har vi gjort før på overløpet til dam Svartevann, men det vil forsinke prosjektet minimum 3 måneder. Det betyr mest sannsynlig at vi ikke får startet fjellarbeidene i 2014, men må utsette dette til 2015. Utskifting av hovedtransformator Tjørhom Prosjektperiode: 2014- 2017 Prosjektet består av tre deler: Innkjøp og montering av ny omkoblbar 300/420 kV trafo (180 MWA), tilhørende apparatanlegg/kabling, fjellarbeid for plassering av trafo i ny fjell nisje. Trafoen skal byttes på grunn av levetid, for liten kapasitet og behov for spenningsoppgradering. Vi holder for tiden på å avklare om det er nok trykkabsorbering på

avlastningsrommet (eksisterende hjelpetunell), og foretar simulering av størrelse og utforming av transformatorhall og avlastningsrom. Vi kommer til å bestille en omkoblbar trafo, som betyr at den kan driftes på både 300 kV og 420 kV. Dette gjøres fordi vi da kan bygge og installere denne nye trafoen mens produksjonen kan gå som normalt. I selve tidspunktet man skal bytte over til den nye trafoen vil vi da ha en kort utetid (to uker), istedenfor en utetid på flere måneder som vi måtte hatt dersom vi skulle plassere trafoen i eksisterende traforom. Ved å plassere den nye trafoen utenfor maskinsalen forbedres også personellsikkerheten. Fremdriftsplanen er tilpasset Statnett sine planer for oppgradering til 420 kV som skal være ferdige på Tjørhom i 2018. Men siden vi velger en omkoblbar trafo, kan vi idriftsettelse denne på 300 kV i 2017 inntil Statnett er klar med 420 kV anleggene i 2018, og så koble om til 420 kV.

02/2014

En mulig plassering av ny trafo i Tjørhom kraftstasjon

Tjørhom - Revisjon Aggregat 2 Prosjekt periode: Påske til september 2014. Vi reviderer generator, turbin, turbinregulator og spenningsregulator samtidig, siden dette er mest hensiktsmessig med tanke på utetider. Vi har kjørt flere slike aggregatrevisjonsprosjekter de siste årene, og begynner å få god rutine på dette. Man må være «hands-on» hele tiden i slike prosjekter, og i år har vi også fått en bas-funksjon til assistanse for prosjektleder. Den mest alvorlige feilen som ble funnet under revisjonen var at sikkerhetsventilen i turbinregulatoren var defekt. Derfor var det bra at vi reviderte aggregatet nå. Utover dette har prosjektet ikke oppdaget store skader, det meste må kunne sies å være normal slitasje etter mange års drift. For tiden er det litt roligere i kraftstasjonen da mange deler er inne til reparasjon, oppgradering eller kontroll i leverandørenes verksteder. Det blir en hektisk periode når alle delene er tilbake nyreviderte og skal monteres igjen.

Arbeidet med magnetiseringsutstyret er også godt i gang og blir tatt innimellom de andre jobbene. Med magnostat og magnetiseringstrafo på plass er det tyngste arbeidet med magnetiseringsutrustningen ferdig.

02/2014

Trykkoljeanlegget er ogs책 kommet p책 plass, men her mangler sylinderene som er litt forsinket. Stator.

02/2014

pensjonisten

KÅRE IVAR OVEDAL Av: Gro Helene Tonstad Alder: 67år Periode i Sira-Kvina: 1972-2005 Bosted: Tonstad Hva arbeidet du med i Sira-Kvina? Jeg begynte i 1972 som hjelpemontør på Tjørhom, og året etter startet jeg som maskinmesterassistent på Solhom. Her var jeg i tre år før jeg begynte som maskinmesterassistent i Tonstad kraftverk. I 1984 var jeg tilbake på Solhom, denne gang som maskinmester. Fra 1992 fungerte jeg 20

som maskinmesterassistent på Tonstad. Formelt sluttet jeg i Sira-Kvina i 2005. Hvordan er tilværelsen som pensjonist? Den er flott! Jeg kan gjøre akkurat som jeg vil. Hva bedriver du dagene med og hva er det beste med å være pensjonist? Det beste med å være pensjonist er å styre tiden selv. Jeg har så absolutt ikke fritidsproblemer da

02/2014

jeg alltid har noe å gjøre. Jeg har to hus og to hytter som krever sitt vedlikehold og i tillegg er jeg støttekontakt to dager i uken. Jeg overtok som formann i Sira-Kvinas pensjonistforening i 2012, og her er det foreningsturene som tar mest tid. Jeg kan nevne at vi skal til Island i august, og det ser vi veldig frem til. Jakt og fiske er en viktig hobby for meg og så har jeg arvet et halvt sagbruk i Oftedal som tar sin tid. Jeg har dessuten 10 barnebarn som jeg ser titt og ofte. Hva savner du mest med å jobbe i Sira-Kvina? Det er nok kollegene og arbeidsmiljøet jeg savner mest.

Har du en hendelse du husker spesielt godt? Det har vært mange episoder opp gjennom årene, men det er ikke noe spesielt jeg ønsker å trekke frem. Har du noen vise ord å si til de ansatte i SiraKvina? Ikke glem at godt vedlikehold av anleggene er veldig viktig både for økonomi og driftssikkerhet.

«Jakt og fiske er en viktig hobby for meg » 21

02/2014

FRA LÆRLING TIL FAGMANN Av: Odd Inge Tjørhom Raymond Tjørhom har vært lærling på elektroverkstedet siden august 2011 og gikk opp til fagprøven 12. juni i år. Fagprøven har bestått i å montere en nettstasjon ved tverrslaget i Åna-Sira samt å reise og montere fire gatelys ved hovedkontoret.

På selve eksaminasjonsdagen kom det to karer fra prøvenemnda for å inspisere prøvestykket, og når det var gjort ble det lagt inn et stopp ved friluftsanlegget i Åna-Sira. Her måtte Raymond redegjøre for de forskjellige komponentene og finne de igjen på enlinjeskjema.

«Raymond bestod prøven med glans »

Prosjektplanen ble utdelt til Raymond mandag 12. mai og han fikk da 24 timer til å planlegge arbeidet. Når planleggingsdelen var godkjent kunne han sette i gang med montasjearbeidet på kiosken samt montasje av gatelyset. Totalt gikk arbeidet over syv dager. Etter at gatelyset og kiosken var ferdig montert var det tid for å levere en skriftlig evaluering til prøvenemda. Denne ble godkjent og eksaminasjonsdagen ble satt til 12. juni. 22

Til slutt var det muntlig eksaminasjon på kontoret av Jan Petter i Åna-Sira. Raymond bestod prøven med glans og det ble antakelig en lystig kjøretur opp til Tonstad igjen. Raymond har planer om å gå videre på skole til høsten og siste arbeidsdag hos oss er 1. august. Vi ønsker ham lykke til videre.

02/2014

Tilkobling av høyspentkabel er unnagjort og lavspentkabelen gjenstår

På fredag var det kake for å feire bragden.

VERNEOMBUD PÅ BEFARING I TJØRHOM KRAFTVERK ETTER VO-MØTE 13. JUNI.

Foto: Morten Tonstad

02/2014

JUBILANT PÅ MESSA Av: Gro Helene Tonstad

Den 10. juni ble Janne Siri Norås på messa 50 år. Dagen forbigikk i stillhet uten de store utskeielser, men gave fra kraftselskapet var likevel fortjent. Janne valgte å kjøpe tursko, Bergans-bukse og kikkert i gave fra de ansatte og fra kraftselskapet.

- Vi er en forening med venninner som gikk på skolen samme klasse, så vi har bestemt oss for å feire begivenheten i fellesskap, forklarer 50åringen, som legger til at kaker og selskaper slettes ikke er hennes greie.

Den store dagen skal likevel feires med tur til Gdansk sammen med venninner som også fyller 50 i år.

Høyspenningen gratulerer Janne så mye med vel overstått 50-årsdag!

02/2014

PÅ SENIORKURS HOS NESTOR I MELSOMVIK Tekst: Liv-Gretha Bø Vi er heldige vi som jobber i Sira-Kvina og får anledning til å delta på pensjonskurs når vi nærmer oss den alderen. 26. – 28. mai var jeg en av de heldige, sammen med Finn Roy Bakken, George Hamm og våre ektefeller. Etter innsjekking på rommet, var kurset i gang. Første bolk handlet om å forberede fremtiden, og som kursholderen sa; - Du skal ikke planlegge 1-2 år fremover i tid, men kanskje 2530 år. Vi har jo alle en garasje å rydde eller en skoeske med bilder som skal i album, men en 26

bruker ikke lang tid på dette når en har hele dagen til disposisjon. Alt i fra lavkarbo til pensjon Neste post på programmet var ernæring og kosthold. Kursleder ville vite hva vi ønsket å høre om emnet. Han skrev ned alle ønsker vi hadde og gikk gjennom emnene ett for ett. Det var lavkarbo, oljer, vitaminer osv. Tror alle fikk besvart sine spørsmål. Tirsdagen startet med en konsulent fra NAV som gikk gjennom pensjonsrettigheter. En meget dyktig foredragsholder forklarte veldig forståelig om grunnpensjon, tilleggspensjon, AFP,

opptjening og utbetaling. Det var også anledning til å få personlig informasjon. Tiden var kommet for helsefremmende råd. Her var en lege som gikk gjennom hva som skjer med kroppen vår når vi blir eldre, hva vi kan gjøre selv for å være mest mulig forberedt og hvilke kroppslige hensyn vi bør ta. Siste dagen var viet aktuell jus. Foredragsholderen tok her for seg temaer som arv, testamente mv. Med dagens forskjellige samlivsformer og med særkullsbarn og felles barn, var dette et

02/2014

interessant tema. Også dette med at arv er særeie og hva en kan gjøre for å forhindre at denne blir skuslet bort, var tema. Nydelig mat og matnyttig info Det ble servert nydelige måltider hver dag i hovedhuset, som er et gammelt ærverdig bygg med kakkelovn og stukkatur i taket. Siste kvelden etter at middagen

var servert, ble vi underholdt av en lokal trubadur. Dette var et kurs jeg anbefaler alle å delta på, når den tiden kommer. Selv Brynjar som var meget skeptisk i forkant, syntes at dette kurset var matnyttig.

Et tilbud til alle ansatte Ansatte i Sira-Kvina over 60 år får tilbud om å dra på seniorkurs med ledsager. Seniorkursene er gjennom Nestor seniorutvikling i Melsomvik og har en varighet på tre dager. Les mer om tilbudet i den elektroniske personalhåndboka under Seniorpolitikk.

Deltakere på seniorkurs: f.v. Solfrid Bakken, Brynjar Bø, Finn Roy Bakken, George Hamm, Sigrunn Hamm, og Liv-Gretha Bø

02/2014

Utsikt fra dam Roskreppfjord mot nordvest.

SNØFORHOLD I FJELLOMRÅDENE MIDTSOMMERS Tekst: Ivar Skregelid Snømålingene i vår viste at vi har mye snø i våre fjellområder til Tonstad kraftverk. Vi har hatt en varm og fin vår og forsommer med lite nedbør. Snøsmeltingen har vært jevn uten de store tilsigstoppene så vi har berget alt vann til våre magasin så langt. Ut fra tilsigsberegningene begynner nå snøtilsiget å 28

flate ut i de fleste av våre magasinområder. Enkelte steder er det en del snø igjen som viser at vi nok har målt for lite snø. Spesielle vindforhold denne vinteren gjorde snømålingene vanskelige spesielt i de østlige feltene. Det er enda skiføre på østsiden av Hilleknuten mot Øyervann og i Roskreppområdet.

02/2014

Hestesundet ved Øyervatn. Utsikt fra dam Roskreppfjord ned mot infotavlen på Håheller.

02/2014

OPPRUSTNING AV SIRA-KVINAS FERIEPARADIS Tekst: Bjørn Egenes, Hyttesjef Sodefjed Så var endelig tiden kommet for å foreta en nødvendig utvendig opprustning av hytta på Sodefjed. Hytta var en gave til de ansatte i forbindelse ved Sira-Kvinas 25-årsjubileum.

og skiftet til impregnert kledning samt vinduer og dører skiftet ut. Det er og bygget tett dekke på terrasse så det gir oss muligheten til å sitte under tak på kjellerplan.

Hytta står i et værhardt klima, og det har vært en kjent sak at byggeteknisk har hytta vært så som så. Det igjen har utløst unødig mye vedlikehold.

En av oppgavene var å få rette opp grunnmur som hadde gjort at hytta hadde seget 8 cm. Det ble satt inn fire jekker og der skal Solhom og co ha ros. Det gikk som en drøm.

Kledning er byttet ut At vi nå får anledning til å påvirke byggetekniske valg vil gi mindre utgifter på vedlikehold i fremtiden. Hytta er kledd med asfaltplater, kledning er lektet ut

Attraktiv hytte Hytta er og skal være et attraktivt fritidstilbud til ansatte i SiraKvina. Hytta vil denne sesongen bære preg av at man er i en

oppussingsfase, men kom igjen til neste år, så skal jeg garantere at dere vil være enda stoltere når dere kan stå på terrassen og skue ut over havet, og leke mangemillionær som er i besittelse av en slik hytte. I en bisetning kan vi jo og nevne at det selvfølgelig er kjøpt en ny båt. Dette var helt nødvendig da Busteren nå likte seg bedre under enn oppå vann. Ønsker alle brukere av hytta et strålende opphold.

02/2014

STILTE MED KRAFTSUPPE PÅ SUPPEFESTIVALEN Av: Gro Helene Tonstad

For første gang i historien ble Suppefestivalen arrangert på Tonstad. Og på en suppefestival stiller Sira-Kvina selvfølgelig opp med kraftsuppe på menyen. Suppefestivalen ble et meget vellykket arrangement. Om lag 500 personer var tilstede på festivalen som fant sted på Eliastunet lørdag 21. juni. En dag for det lokale næringsliv Ideen med en suppefestival kom opprinnelig fra tanken om å få til en «handelens dag» hvor næringslivet i Sirdal skulle få vise 32

seg frem. Sirdal kommune og næringslivet ønsket å finne et konsept som skilte seg ut og det endte altså opp med en suppefestival. Med en suppefestival hører det med et supperåd, og i dette rådet var Sira-Kvina representert. Alle butikkene på Tonstad var involvert i festivalen, og også Sira-Kvina så det som naturlig å vise seg i nærmiljøet på en sådan dag. Kraftselskapet stilte opp på stand med kraftsuppe og salg av jubileumsboken «Diamantar varer evig» til en hyggelig pris.

Velsmakende kraftsuppe Totalt ble det servert 10 supper, og kraftsuppen fra Sira-Kvina viste seg å være populær. Ingenting var igjen av suppen som Solfrid Bakken skal ha all ære for. På stand for Sira-Kvina stod supperådsmedlem Gro Helene Tonstad sammen med Morten Tonstad og Gunhild Fundal. Stemningen var på topp hele dagen, og mange var innom standen for både suppe, sjokolade og en liten drøs.

02/2014

Sira-Kvina var representert i supperådet med Gro Helene Tonstad.

Servitør Morten Tonstad hadde det hektisk på standplass.

5 på gata

5 PÅ GATA:

Christian Hognestad er 26 år og kommer fra Moi. Christian har sommerjobb i Sira-Kvina for å få relevant arbeidserfaring. Årets sommerjobb i Sira-Kvina går ut på arbeid med blant annet HMS og beredskap/analyse. - Jeg har en bachelor i samfunnssikkerhet og holder nå på master i endringsledelse ved Høgskolen i Oslo. Sommer for meg er ferie og for at den skal bli vellykket må det være fint vær. Favorittmat om sommeren er reker. Drømmeferien min går sørover til sol og varme.

Henning Sinnes er 23 år og kommer fra Tonstad. Henning har sommerjobb i Sira-Kvina fordi han er student og trenger å tjene penger. Henning setter også pris på å komme hjem til Tonstad i ferien. I SiraKvina jobber Henning i sommer med innmåling av 22 kV-linjer.

Martin Kjellesvik er er 23 år og kommer fra Moi. Martin har hatt sommerjobb i Sira-Kvina 4 somre på rad, det vil si at han trives godt, får relevant erfaring og kan bo hjemme i sommerferien. Martin jobber i sommer på Avdeling Vassdrag og Reguleringsanlegg.

- Jeg har tatt forkurs til ingeniørhøyskolen dette året og regner med å starte ved UIS på elektro ingeniør til høsten. Sommer for meg er jobb, jobb, jobb. Og så drar vi som regel på fotballtur til England om høsten eller våren. For at sommeren skal bli vellykket er det jo kjekt med fint vær. Favorittmat om sommeren er grillmat. Drømmeferien? Nei, si det!

- Jeg har vært utvekslingsstudent i California dette året og til høsten forsetter jeg på NTNU med 5.året på bygg og miljøteknikk. Sommer for meg er fri, festival og sol. Etter oppholdet i USA er jeg ganske mettet på sol og sommer, så da er det greit å jobbe for å tjene penger. Favorittmat om sommeren er reker og sjømat. Drømmeferien min går til Indonesia.

SOMMERHJELP I SIRA-KVINA Tekst og bilde: Åse Sæterdal

Linn Therese Åsemoen er 23 år og kommer fra Seland. Linn Therese har hatt sommerjobb hos i Sira-Kvina to somre på rad. Hun jobber som gartner og er glad i å være ute. - Jeg har gått første året på grunnskolelærer ved UIS og skal videre med andre året til høsten. Sommer for meg er sol og varme, men for at den skal bli helt vellykket må jeg ha sommerjobb i Sira-Kvina. Favorittmat året rundt er taco og drømmeferien min går til Maldivene.

Frøydis Kvinen er 22 år og kommer fra Runtleneset. Frøydis har hatt sommerjobb i Sira-Kvina 4 somre på rad. Frøydis jobber i år med miljøtilsyn. Hun jobber for å få relevant erfaring og kunne bo hjemme i sommerferien. - Jeg har gått 2 år i Grimstad på fornybar energi ingeniørfag og har valgt studieretning elkraftteknikk. Om to uker reiser jeg til Sør-Afrika der jeg skal være utvekslingsstudent i ett semester. Jeg «grugleder» meg og er veldig spent. Sommer for meg er å være hjemme hos mor og far og resten av familien min.

En vellykket ferie er å ikke gjøre det samme hele tiden. Litt jobb, litt reising, litt av alt, og så er det greit om det er sol. Favorittmat om sommeren er grillmat. Drømmeferien min går til New Zealand, der er det både sjø og fjell.

Utskifting av jord-/skillekniv i front, og bytte av stĂ¸tteisolatorer i bakgrunnen. Foto: Odd Inge TjĂ¸rhom

Av: Eivind Skregelid

TRAVEL TID PÅ FRILUFTEN

02/2014

Defekt skillekniv feda2.

Mai har vært en hektisk måned på friluftsanlegget på Tonstad. 11 mann har vært involvert i et prosjekt som har pågått fra tidlig morgen til sent på kveld i perioden 5. mai til 6. juni. Prosjektet på friluften har bestått i å skifte jord- og skillebryter på Linjeavgang Feda 2 og Solhom, samt å revidere og erstatte pantografer på koblingsbryter, målefelt, Aggregat 5 og linjeavgang Stokkeland. Totalt 21 pantografer. I tillegg ble alle støtteisolatorer i hvert felt erstattet med nye. Oppgradering av strømføringsevne Feda 2 ble skiftet pga. en fase var defekt. Skillebryter for Solhom felt ble erstattet med ny pga. Statnett stilte krav om oppgradering av strømføringsevne fra 1200A til 3150A. Pantografer ble erstattet på grunn av oppgradering av strømføringsevne og ombygging til elektrisk styring.

Et eksempel på knekt støtteisolator. Sprekker er umulig å se fra bakken. Denne ble oppdaget i høyden og løftet forsiktig ned.

02/2014

Støtteisolator i koblingsbryter felt. Falt ned under fraluping på pantograf. Var helt knekt i bunn. Restene etter en støtteisolator som var defekt. Da looptråden (den strømførende ledningen) ble løsnet, falt isolatoren ned. Heldigvis oppholdt ingen seg under isolatoren på daværende tidspunkt.

02/2014

Mange kraner og lifter i bruk p책 samme tid. Dette krever mye koordinering og forsiktighet for 책 ivareta sikkerheten p책 arbeidsplassen.

02/2014

Montasje av ny pantograf.

Både jord-, skille- og pantografbrytere har hatt hydraulisk styring som til tider har sviktet. Det meste er nå erstattet med elektriske styringer, men noen linjefelt gjenstår. Det blir avventet med disse til det blir klarlagt hvilke felt som blir værende igjen på friluftsanlegget i forhold til nytt koblingsanlegg ved Ertsmyr. Stramt skjema Tidsskjemaet og fremdriftsplanen har vært veldig stram, dette på grunn av begrenset utkoblingstid av linjer. I tillegg må det etableres en såkalt «GOplan» for linjene ved uforutsette hendelser. Ofte krav om innkobling av linjer på kveldstid medfører at jobben tar mye lengre tid enn normalt. Tross dette ble prosjektet utført raskere enn planlagt, mye på grunn av iherdig innsats av alle mann og mange lange kvelder på friluftsanlegget.

På høy tid med skifte Det ble underveis avdekket flere støtteisolatorer som har vært helt eller delvis brukket. Det viser at det var på høy tid at disse ble erstattet med nye. Dette kan være en fare for personsikkerheten på anlegget i tillegg til at det kan få katastrofale konsekvenser om de skulle brekke under drift og rive med seg for eksempel hele samleskinnen. Det finnes eksempler på dette i norske friluftsanlegg, for eksempel på Aurland. Deltakere i prosjektet var Ståle Seland, Arne Tjørhom, Ole Espen Tveit, Jakob Seland, Trond Helge Sinnes, Egil Haughom, Espen Omlid, Raymond Tjørhom, Eivind Skregelid samt to mann fra EB elektro, Chandel Cras og Asbjørn Johansen.

02/2014

Stor aktivitet på Solhom den siste tiden.

OMBYGGING AV MESSE SOLHOM Av: Anne Kristine Øksendal I den siste måneden har det foregått oppussing av messa på Solhom. Seks av soverommene skal få egne tilhørende bad med dusjkabinett, toalett og vask. Det skal også legges nytt gulvbelegg på soverommene og veggene blir oppfrisket med nytt malingsstrøk. Det skal også monteres garderobeskap i forrommene slik at det blir god plass til å henge fra seg arbeidstøy og annet. Bakgrunn for ombyggingen: Det har vært behov for å oppgradere rommene siden det er et økende krav om standarden på rom ved overnatting fra leverandører. I verkstedoverenskomsten står det beskrevet at fra og med 15. mai 2002 skal innkvarteringsstandard i brakker være enkeltrom med dusj og toalett på hvert rom. 42

Messen blir brukt til overnatting ved større revisjoner og arbeider ved Solhom kraftverk, både av leverandører og egne ansatte. Siden det er en og en halv times kjøring til nærmeste overnattingsted som er hotell i Kvinesdal, vil det gå med for mye tid i reising. Dette har gitt gode argumenter for at rommene burde rustes opp til en høyere standard. Oppstart og fremdrift: Etter en runde med innhenting av priser, var det firmaet ALTi bygg og anlegg AS fra Mandal som fikk jobben. De er totalleverandøren for dette tiltaket og har leid inn underleverandører innen tømring, rørlegging, elektrisk og maling/gulvlegging. Arbeidene startet 19.mai og skal etter planen være ferdig i løpet av uke 27 i sommer.

02/2014

Arbeidsfolkene har jobbet lange dager fra mandag til torsdag og har reist hjem igjen på torsdagskveld. De har hatt Pioneren til disposisjon for overnatting i denne perioden. Det er veldig dyktige folk som har vært i sving på Solhom, som viser igjen både på utførelsen og ikke minst effektiviteten. De har hele tiden ligget godt an i forhold til fremdriftsplanen, og ferdigstillelse blir trolig som planlagt.

Den ferske 60-åringen Nils Arne Røiseland står klar for en dusj på et av badene.

Rommene på messe Solhom blir som nye med egne bad.

02/2014

ROS Kontrollanlegg i gang. Dette er første gang Odd Terje Helle tester ut ROS-modul i JobTech som han har vært med på å utvikle

ROS KONTROLLANLEGG Av: Gunhild Fundal Risiko- og sårbarhetsanalyse for driftskontroll er i gang. Dette er et krav i den reviderte beredskapsforskriften for energiforsyningen (bfe). Det er satt av flere dager til arbeidet, som ledes av fagleder beredskap og analyse, Odd Terje Helle. Odd Terje har vært med på å utvikle en analysemodul i JobTech, der man blant annet kan føre hendelser og tiltak direkte knyttet til objekt. Det er første gang Odd Terje prøver ut analysemodulen, og er så langt fornøyd med verktøyet. Under ROS- analyser identifiserer man i første omgang uønskede hendelser som kan inntre, og man vurderer så sannsynlighet og konsekvens for å sette risikoen. Deretter finner man hensiktsmessige sannsynlighets- og/eller konsekvensreduserende tiltak, og risikoen vurderes på ny. ROSanalyser benyttes på mange områder i selskapet, og er et viktig verktøy for å kunne håndtere risiko. 44

Med på analysen er Kåre Flateland, Arne Sæterdal, Jan Gustav Åtland, Einar Thygesen, Widar Solstad, Gunhild Fundal og Odd Terje Helle

En engasjert Kåre Flateland i analysemøte.

GODT RESULTAT PÅ ÅRETS HOLMENKOLLSTAFETT Sira-Kvina Kraftselskap gjorde også i år et meget godt resultat i årets Holmenkollstafett. Nr. 36 av 98 lag i menn bedrift er én plass opp fra i fjor. Til sammenlikning ville dette vært nr. 80 av 1522 i «mix-klassen flest menn».

Alle på laget gjorde virkelig en god innsats og bidro til god stemning på turen. Tiden i år ble 67:51 som er 13 sekunder svakere enn i fjor. Men så var det heller ikke lett å erstatte Terje Morten Øksendal og vår superreserve Runar Torpe Lien.

02/2014

KAMPEN MOT STﾃ郎 Av: Gunhild Fundal

Stﾃｸytopp pﾃ･ Solhom

02/2014

Leder for Kraftverksgruppe Sør John Tore Ersdal orienterer BU-gruppa om støydempende tiltak i Åna-Sira.

Støy er en av våre hovedutfordringer innen HMS i Sira-Kvina. Vi har store, tunge installasjoner i rom bestående av fjell og betong, og således kan det være en utfordring å finne gode tiltak som kan redusere støyen. Både Bedriftsutvalget og verneombud i selskapet er svært engasjert i støyproblematikken, og er viktige bidragsytere og pådrivere i arbeidet med å finne tiltak som kan være med på å redusere støymengden. Det er gjort omfattende målinger av støy, noe som blant annet yrkeshygieniker i bedriftshelsetjenesten har hjulpet oss med. Det er utført både stasjonære støymålinger som måler øyeblikksstøyen, og vakt i Tonstad kraftverk har også registrert støy ved hjelp av et støydosimeter. Dette registrerer støymengde man blir eksponert for i løpet av en arbeidsdag. Høye verdier Ikke overraskende ser vi at vi har høye verdier på støy, utenfor generatorgruve på aggregat 5 i Tonstad kraftverk ble det målt hele 107 dB. Heldigvis er ikke dette noe sted man oppholder seg utenom vaktrunder.

Arbeidstilsynet har lover og forskrifter som omhandler støy, og har også som retningsgivende at man skal forsøke å begrense støyen før man tyr til personlig verneutstyr. Man skal om mulig gjennomføre tekniske tiltak som begrensing av støy ved kilde, eller støydempende tiltak i form av avskjerminger. Er ikke det mulig skal man forsøke organisatoriske tiltak, f.eks i form av oppholdstider. Til sist skal arbeidstakeren selvfølgelig har tilgang til godt personlig verneutstyr som er tilpasset den støyen man er eksponert for. Flere tiltak er prøvd ut Av tiltak som er gjennomført i Sira-Kvina har vi avskjerminger av ulik slag. Støygardiner er montert i turbinetasje flere steder og viser seg til å ha god effekt. Enkelte steder demper gardinene 3-4 dB, noe som er mer enn en halvering av støymengden. Selskapet har sammen med Spesialprodukter Sør AS forsøkt å finne gode løsninger som ikke har vært prøvd ut før. På Solhom ble det laget en støyhatt som kan settes rundt generatortoppen i maskinsalen. Effekten av denne var på mellom 1,1 og 3, 2 dB, avhengig av hvor i rommet man målte. 47

02/2014

Oppholdstider i støysoner

Støyabsorberende matter I Åna- Sira har man montert absorbenter langs vegger utenfor bærelager aggregat 3. Effekten her har vært betydelig, i regulatorrommet er reduksjonen på hele 17 dB. Effekten har nok vært spesielt god grunnet den kapslede utformingen på anlegget, som gjør det mulig å isolere støyen. Norsk olje og gass er også en bransje som også har store støyutfordringer. Basert på deres beregninger har ledergruppen i Sira-Kvina vedtatt å innføre oppholdstider i støysoner, alt etter hvor stor støymengden er. Støysoner skal merkes, og man kan i planlegging av jobber ta hensyn til støymengde, velge korrekt beskyttelse og sørge for at man ikke overskrider anbefalt oppholdstid.

Hørselsvern og ørepropper er viktig Når det gjelder personlig verneutstyr har lageransvarlig Geir Inge Sandsmark har kjøpt inn nye hjelmtyper som sitter bedre på hodet, og ansatte kan ha flere hjelmsett med hørselsvern tilpasset den støysonen man jobber i. Til sist må det nevnes at ansatte i Tonstad kraftverk tester ut formstøpte ørepropper tilsvarende det de bruker i Titania. Foreløpig er tilbakemeldingene gode, og dersom disse er behagelige å gå med og har god effekt vil det bli et tilbud til kraftverksansatte og mekanikere. Arbeidet med støy har vært representert på årshandlingsplanen for HMS og kvalitet i flere år, og er et område som det må arbeides systematisk og kontinuerlig med. Nye hjelmsett med hørselsvern med ulik demningseffekt og tyngde

02/2014

Støytopp på Solhom

Støyabsorberende matter i Åna-Sira

Yrkeshygieniker Knut Ro Sørensen i SAMKO foretar støymåling i Åna-Sira

02/2014

tett på

TETT PÅ INGER ELIN LINDELAND Av: Åse Sæterdal

Alder:

47 år

Stilling:

Regnskapskonsulent

Bosted: Tonstad Hva jobber du med akkurat nå? Fakturabehandling. Det vil si inn- og utgående fakturaer og betalinger. Ellers har vi brukt mye tid i det siste på prosjektet som omhandler innføringen av nytt elektronisk arkiv. Hva gjorde du i helga? Det var flott vær, så vi nøyt livet på terrassen med et godt glass vin. Vi hadde besøk og var på besøk. Dessuten var jeg to ganger til Klovsteinen i løpet av helga. 50

Hva driver du med på fritiden? Følger opp de tre jentene våre, så det blir en god del kjøring. Kjøring til og fra fotballkamper pluss at jeg som regel ser på når de spiller. Ellers liker jeg godt hagearbeid, strikking og å trene og holde meg i form. Sist leste sette film: Har ikke sett så mye på film i det siste, men ser gjerne på en serie som heter Castle. Ditt favorittmåltid: Både pinnesteik og kalkun er veldig godt. Og neste ferie går til: Danmark og Dana-cup.

02/2014

HVOR ER DETTE? Konkurranse: Den som klarer 책 gjette hvilket sted dette er blir med i trekningen av 10 Flax-lodd.

Riktig svar p책 forrige utgaves konkurranse var Skeie og Lunde

Svar sendes til Gro Helene Tonstad p책 e-post (ght@sirakvina.no) innen 1. september

Vinneren ble John Stangeland.

Lykke til!

Gratulerer!