Issuu

Et bedriftsmagasin fra Sira-Kvina kraftselskap

4 2016

04/2016

Sira-Kvina kraftselskap Postboks 38 4441 Tonstad Telefon (+47) 38 37 80 00 Telefaks (+47) 38 37 80 01 www.sirakvina.no

INNHOLD 03: 04: 06: 10: 13: 14: 15: 16: 18: 20: 24: 30: 31: 32: 34: 36: 40: 42: 42: 43: 44: 46: 47:

Leder Besøk fra Landbruks- og Matdepartementet Et halvt år i lavvo Ny T1 på Tjørhom 40-timersuke fra nyttår Alle gode ting er tre (fagbrev) Porsmyr etter Norhard Stillaskurs på Porsmyr Sluttbefaring med NVE Pensjonisten: Anders Løyning Rafoss kraftverk med integrert laksetrapp - status og fremdrift Sira-Kvina under lupen Nytt beredskapsrom Intervjuet: Eivind Skregelid 5 på gata Full fart på årets julebord Hvis ulykken er ute Glimt fra hverdagen HMS-runder BU-utvalget på Ertsmyra Fakta: Jone Østrem Besøk til Lista Vindpark Hvor er dette?

Forside: Bakside:

Sigve Skregelid ved Hilleknuten. (Foto: Morten Tonstad) Sigve Skregelid ser ned mot Degdammen fra Hilleknuten. (Foto: Morten Tonstad)

Redaktør: Design og trykk:

Gro Helene Tonstad (ght@sirakvina.no) BRKLYN Design Studio AS, Flekkefjord

04/2016

leder

FRAMTIDIG BEMANNING Av: Gaute Tjørhom

Sira-Kvina har gjort investeringer for mer enn en milliard kroner de siste 10 år. Rundt 1/3 har gått med til forsterkning av dammer oppgradering av flomløp. Resterende midler er benyttet til rehabilitering av kraftstasjoner og nye dataverktøy. Nylig ble det besluttet å bytte ut kontrollanleggene i både Tonstad og Solhom kraftverk for mer enn 300 millioner kroner. I tillegg må vi tilpasse oss Statnett sin nye 420 kV spenning i både Solhom og Tjørhom kraftverk. Mye tyder derfor på at investeringsnivået opprettholdes også de neste 10 år.

gradvis bemanningsreduksjon. Hva som vil være riktig bemanning ved inngangen til neste driftsperiode, når hovedtyngden av rehabiliteringene er gjort, er vanskelig å si. Det er likevel ikke utenkelig at Sira-Kvina bør kunne klare seg med rundt 90 årsverk om en 10 års tid, mot dagens 108.

«Med rehabiliterte maskiner, nye kontrollanlegg og dataverktøy gjør digitaliseringen seg mer og mer gjeldende også i vår bransje.»

Med rehabiliterte maskiner, nye kontrollanlegg og dataverktøy gjør digitaliseringen seg mer og mer gjeldende også i vår bransje. Vedlikeholdsarbeidet vil endre karakter. Inspeksjoner med tilhørende stopp, byttes mer og mer ut med tilstandsanalyser basert på målinger og signal fra anlegg i drift. I driftssentralen etableres det avanserte beslutningsstøtteverktøy som både gjør oss i stand til å optimalisere produksjonen men også åpner muligheter for mer effektive arbeidsprosesser i daglig drift.

Som ellers i samfunnet vil digitaliseringen påvirke oss sterkt. Arbeidsmetodene blir mindre ressurskrevende og gir rom for nedbemanning. I tillegg blir det nok en dreining av kompetanse-behovet som gjør at vi stadig må lære mer.

Heldigvis gir de store investeringene vi nå holder på med, behov for mye arbeidskraft. Arbeidskraft som frigjøres ved digitalisering og annen effektivisering, har derfor alternativt arbeid og bemanningsreduksjonen kan tas over tid, forhåpentligvis ved naturlig avgang. Dette blir likevel en krevende omstilling for oss fordi arbeidsoppgavene til de som slutter må fordeles på andre i organisasjonen, istedenfor at vi rekrutterer nye inn i stillingene.

Med den omstillingsevnen og fleksibiliteten mange av dere har vist de siste 3 – 4 årene, er jeg trygg på at dette skal vi få til, slik at Sira-Kvina logoen kan fortsette «å funkle på kraftverkshimmelen» i enda mange år. Takk for nok et godt arbeidsår med mange gode prestasjoner. God jul alle sammen!

Våre eiere har selvsagt forventninger til at de store investeringene de gjør i selskapet skal gi avkastning i form av ytterligere effektivisering. I praksis betyr nok dette en

04/2016

BESØK FRA LANDBRUKS- OG MATDEPARTEMENTET Tekst og foto: Gaute Tjørhom

18. oktober var Landbruks- og matdepartementet på besøk hos Sira-Kvina. 19 personer fra departementet var på en rundreise i Vest-Agder for å gjøre seg kjent og syntes det var naturlig å lære litt om Sira-Kvina og vår aktivitet siden vi er en sentral aktør i distriktet.

heiområder, så vi har mange felles interesser. Gaute Tjørhom holdt en orientering her på hovedkontoret før delegasjonen fikk se Tonstad kraftverk. John Tore Ersdal kunne med stolthet vise fram landets største kraftstasjon og gjestene var tydelig imponert.

Særlig var de interessert i vår aktivitet i heiområdene. Departementet er nemlig eier av Statskog som er den sentrale grunneieren i våre

04/2016

Tannpuss i skogen.

ET HALVT ÅR I LAVVO

04/2016

Tekst og foto: Kaspar Vereide

En dag fikk Kaspar Vereide en himla god ide – han skulle flytte ut i lavvo! Ikke for en helg eller to, men permanent. Her er hans beretning: Jeg liker godt å bo i telt og lavvo, som alle fornuftige folk :-) De fleste ferier og helgeturer jeg drar på involverer stort sett friluftliv og jeg har alltid mange døgn utendørs hvert år. Forskjellen nå var at jeg ville prøve det på permanent basis, altså mens jeg jobbet for fullt på NTNU med en doktorgrad og ellers hadde et vanlig hverdagsliv. Når man liker det i ferier og helger, da er det vel også fint til hverdags?? Disse tankene hadde kvernet i bakhodet over en lengre periode. Jeg hadde vurdert forskjellige alternativer; husbåt, campingvogn, bygge en liten hytte, finne en hule, men landet altså til slutt på lavvo. Lavvoen har god plass, er enkelt å flytte på, og krever verken stor investering eller innsats. Sommeren 2015 fikk jeg en god mulighet til å prøve ideen i praksis. Jeg hadde nylig blitt singel, lå godt an med doktorgraden, hadde fått meg en bil, og hadde dermed stor fleksibilitet og mulighet til å prøve et «prosjekt». I utgangspunktet planla jeg å bo i lavvo ett år, frem til jeg var ferdig med doktorgraden, men håpet var at jeg ville like det så godt at jeg bare kunne fortsette med en slik bosituasjon resten av livet. Jeg ønsker jo å leve miljøvennlig og ikke være en del av forbrukersamfunnet, og det å bo i lavvo virket for meg som en miljøvennlig måte å bo på. Sett i ettertid er jeg usikker på om dette stemmer, men det får leser selv vurdere.

En lavvo av merket helsport Varanger Camp med angitt plass til 8-10 personer ble kjøpt. Videre kjøpte jeg også to soveposer, et EXPED DownMat 9M liggeunderlag, en feltseng, en myggnetting til feltseng, batterilanterne, gassbrenner og gassbokser, samt en stor 90 liters duffelbag. Turklær, sekk og sko hadde jeg nok av fra før. Siden jeg lurte på om det kunne bli skummelt å bo aleine i lavvo midt i skogen, så kjøpte jeg meg også en svær samekniv! Den kom selvsagt kun til bruk for å lage flis til opptenning av bål :-) Så var det dette med å ha vanlig jobb og vanlig liv. Det innebar noen praktiske utfordringer slik som rene klær og dusjing! Heldigvis hadde Institutt for vann- og miljøteknikk, hvor jeg jobbet, en lite brukt garderobe i kjelleren. Denne ble min redning, og jeg kunne lagre alle mine vanlige klær, og dusje hver morgen. Klærne fikk jeg vasket på renseri. Det var dyrt, men siden jeg ikke betalte husleie, så fikk det være greit. Mine andre eiendeler lagret jeg stort sett på kontoret, hvor det ble ganske trangt, og i bilen. Jeg hadde en WV Caddy med god plass i trunken. Gjennomføringen Første dag av prosjektet, 10.07.2015, var jeg heldig med været – strålende sol! Jeg hadde fått hjelp av en kompis (bilde 1) til å bære inn utstyret og sette opp «camp 1». Jeg var kjempefornøyd med denne plasseringen. Tett inntil et lite fiskevann omtrent 20 minutters

kjøretur + 20 minutters gåtur inn i bymarka i Trondheim. Her håpet jeg at det ikke var mange folk som kom forbi. Jeg var litt nervøs for at tjuvradder skulle forsyne seg med hele lavvoen og utstyret mens jeg var på jobb, så jeg prøvde å unngå de mest populære områdene. Det må sies at jeg søkte Trondheim kommune om å få lov til å bli boende på samme plass i mer 2-3 netter, og at jeg fikk tilbakemelding om at de ikke offisielt kunne gi meg en slik tillatelse, men at jeg hadde full støtte for prosjektet mitt og neppe ville få problemer om jeg holdt meg i områder som var lite brukt av folk flest. De første nettene sov jeg ganske dårlig. Soveposen min var litt for tynn, det var mye mygg, og det var uvant å sove mutters aleine midt i skogen i en lavvo. Det var også en del uvante lyder, spesielt noen ganske heftige brøl midt på natta som jeg naturligvis innbilte meg var ulv, men som jeg senere fant ut at var hjort i brunst. Etter noen dager ble jeg fort vant med den nye situasjonen, og koste meg! Det var sommer, sol og varmt vær, og det var fint i skogen. Til underholdning hadde jeg med en iPad, hvor jeg hadde abonnement på Viaplay og kunne se på tv-serien «Walking Dead». Dagene gikk, sommeren blei til høst, og opplegget mitt fungerte ganske bra. Hovedproblemet var at det krever en del organisering og planlegging å alltid være forberedt for 7

04/2016

Montering av lavvoovn.

å kunne dra inn i skogen, eksempelvis etter sosiale sammenkomster hvor man drikker alkohol. Det tok jo en del tid å komme seg frem og tilbake, særlig på sykkel! Og jeg måtte jo drasse med meg en stor sekk med skogsklær, mat og vann. Det ble også et ganske stort problem da jeg blei skikkelig syk med influensa og spysjuke! Jeg fikk heldigvis lov å bo hos venner når jeg ville det, og så oppholdt jeg meg en god del mer enn normalt på jobb :-) En annen hendelse som er verd å nevne er at det kom en skikkelig lynstorm til Trondheim den høsten. Det rista skikkelig hver gang lyn traff jord. Jeg hadde da skiftet leir til en flott liten forhøyning i terrenget med lite vegetasjon med flott utsikt mot Trondheimsfjorden, og var da selvsagt det perfekte offer for lynnedslag! Midtstanga i lavvoen er jo rent metall og jeg ble skikkelig redd for å bli grilla. Det var sent på kveld og jeg hadde lagt meg da denne lynstormen satte inn, og jeg brukte litt tid på å vurdere om jeg skulle våge meg på å sove videre. Til slutt endte jeg opp med å stå opp, pakke ned hele leiren, bære utstyret til bilen, og håpe at en venn kunne gi meg husly. Utover høsten blei det kaldere og snøen kom. Jeg gikk da til innkjøp av en lavvoovn (bilde 2). Denne varmet vanvittig godt og gjorde at jeg fint 8

kunne lage badstu uavhengig av temperaturen ute. Hovedproblemet med kulda var at jeg ikke orket å stå opp for å fyre om natta, så det var alltid iskaldt å komme seg ut av soveposen om morgenen! Da vinteren satte inn for fullt begynte jeg å kjenne at lavvolivet ikke lenger var helmaks. Hovedproblemet var mørket! Det gikk greit nok å bo ute, men når man har vanlig jobb mellom 8-16, så er det mørkt både når man står opp om morgenen og drar til jobb, og det er mørkt når man er ferdig på jobb og drar tilbake til skogen. Det å bo i skogen gav rett og slett ikke lenger noen fin naturopplevelse siden det var mørkt hele tiden mens man var der. Jeg bestemte meg derfor for å flytte tilbake til sivilisasjonen. Den 20.12.2015 var min siste natt i lavvo. Lærdom Det å bo i skogen var dessverre ikke så bra som jeg hadde håpet, og jeg lærte at jeg faktisk trives best i hus eller leilighet :-) De første ukene etter at jeg flyttet innomhus igjen, så satte jeg vanvittig stor pris på sofa, vanlig seng, det å våkne opp innendørs med varm temperatur, vanlig toalett og kjøkken! Jeg kunne sette meg ned i sofaen, og bruke 10 minutter på å bare nyte følelsen av det å sitte i denne!

Samtidig må det sies at det gikk helt greit å bo ute. Det var selvsagt ikke så komfortabel og praktisk som å bo inne, men fullt mulig. Så dersom man en dag får stort behov for å spare penger, så er dette altså en mulighet man kan vurdere :-) Etterspill 1: «Doppler» De som har lest boken «Doppler» av Erlend Loe vil kanskje se visse likhetstrekk. Jeg møtte faktisk også en elgku med kalv, men klarte da å unngå å ta livet av elkua for deretter å måtte adoptere kalven. På Trøndelag teater samme høst skulle tilfeldigvis denne boka dramatiseres, og en kollega som kjente regissøren tipset om min situasjon. Jeg ble dermed innkalt til intervju av regissøren som var interessert i mine erfaringer for å kunne fange essensen av skogslivet på scenen. Om han fikk noe ut av dette er usikkert, men jeg fikk iallfall billetter til premieren! Bilde 3 viser programmet for skuespillet hvor et kjent navn kryptisk står nevnt under «takk til». Etterspill 2: Doktorgraden Arbeidet med doktorgraden gikk overraskende fint, og jeg leverte faktisk fem måneder før tiden! Det er ikke akkurat vanlig kost, så man kan jo spekulere i om lavvolivet plutselig gjorde det veldig mye mer fristende å sitte inne og jobbe..

04/2016

Programbrosjyre fra Doppler

N Y T 1 PÅ TJØRHOM Tekst: Arvid Tjørhom / Foto: Asbjørn Ousdal og Arvid Tjørhom

04/2016

No går det mot sluttarbeidet på ny trafohall på Tjørhom. Tysdag 6. desember er elementa i porten på plass og torsdag 8. desember blir det siste betongarbeidet gjort ferdig, som er støyping av betonggolv frå trafoporten og ut til maskinsalen. Alt betongarbeidet som er gjort er veldig fint, og det er ei fryd å sjå så flott arbeid. Det er demontering av tretunnelen som står att i stasjonen, og i tillegg få vekk alt utstyret som er der inne. Dette seinste året har me på Tjørhom vore utan sveiseverkstad fordi alt måtte ut når det skulle sprengast ut ny hall. Nå blir det ein nytt sveiseverkstad i romet mellom maskinsal og trafo og det blir ein hall med god takhøgde. Arbeidet med ny T1 har vart i drygt eitt år med alt det som har ført med seg i stasjonen. Det blir ei lette å få orden på stasjonen og rydde opp og gjera heile stasjonen rein for støv og skitt. I sommar er det også blitt utført arbeid oppe på Friluften med grøft til kablar og nye fundament til den nye 400kv linja. Resten av arbeidet der blir til våren. Den nye trafoen skal, i følgje Asbjørn Ousdal, koma 1. mai 2017 og det blir ein stor jobb med å få den på plass. Her må det trekkast nye kablar i sjakta og koble dei til den nye trafoen.

04/2016

40-TIMERSUKE FRA NYTTÅR Tekst: Brynjar Bø

Kraftselskapet og fagforeningene hadde drøftingsmøter 20. oktober og 14. november vedrørende arbeidstid og tilleggsytelser. Etter disse møtene ble det satt opp en omforent protokoll. Hovedpunktene i protokollen: Arbeidstid Arbeidstiden øker fra 37,5 til 40 timers uke fra 01.01.17. Dette medfører en økt arbeidstid på 15,3 dager pr. årsverk. Ordningen med handledag avvikles. Det skal i tillegg arbeides fulle arbeidsdager i romjulen. Dette kompenseres med 9 fridager i året. Bedriften får da 6,3 dager til disposisjon (15,3 dager minus 9 fridager). For deltidsansatte regnes fridagene forholdsmessig etter stillingsprosent. Av de nevnte 9 fridager må 4 dager tas ut som hele dager i tidsrommet 1. november - 2. påskedag. Resterende 5 dager (37,5 timer) kan tas ut som avspaseringstimer eller fleksitid etter avtale med nærmeste overordnede. Ny ordinær arbeidsdag starter kl. 07.00 og varer til 15.00. Lunsj avvikles normalt i tidsrommet 11.15-11.45.

Ny omregningsfaktor for timelønn/overtid settes til 1 880 timer mot 1 850 timer i dag. Tilleggsytelser Samtlige ytelser i særavtalenes punkt 4.6 fryses i 3 år. Satsene for 2016 skal dermed også gjelde i 2017, 2018 og 2019. Leder for sikkerhet m.m De som i løpet av året fungerer som leder for sikkerhet (LFS) eller leder for sikker vannvei (LSV) eller ansvarlig for arbeid (AFA) gis en årlig kompensasjon på kr. 6 816,-. Administrative bestemmelser Ordningen med trening i arbeidstiden avvikles. Dekning av opplæring/videreutdannelse legges på is. Det samme gjelder for bedriftsturer. Dekning av/tilskudd til mobiltelefon Kraftselskapet skal gå over til et nytt telefonsystem som vil berøre sentralbord, mobiltelefon og annen kommunikasjon. Hvordan ordningen skal dekkes i fremtiden, kommer vi tilbake til.

04/2016

Åge kan puste lettet ut mellom prøvenemnda bestående av Sigmund Trydal og Roger Thorsland etter vel gjennomført fagprøve

Anstein feirer det tredje fagbrevet med kake.

ALLE GODE TING ER TRE (FAGBREV ) Tekst: Gro Helene Tonstad

I oktober tok Åge Gjertsen og Anstein Netland fagprøven i energioperatørfaget, og begge med karakteren «Bestått meget godt». Både Åge og Anstein hadde to fagbrev fra før. Åge, som jobber i Åna-Sira, hadde fagbrev i elektromontørfaget og svakstrømsmontørfaget, mens Anstein, som jobber på Solhom, hadde fagbrev i bilskadereparatørfaget- og bilmekanikerfaget. Det hele startet med at begge ønsket å lære mer om selve energioperatørfaget, og ikke minst få et fagbrev i det faget de arbeider med til daglig. Først teori, så praksis Åge og Anstein måtte ta to eksamener før de var klare for selve fagprøven. Det er ikke bare lett å hoppe på skolebenken etter mange år i arbeidslivet, og her hadde nok Åge en fordel med to fagbrev innen elektrofaget. Men med litt ekstra innsats fra Anstein bestod begge de teoretiske eksamenene.

I oktober var tiden inne for å sette teori ut i praksis. Selv om fagprøven består av praktiske oppgaver er det likevel høye krav om planlegging, dokumentasjon og evaluering av den praktiske delen. Fagprøven var lik for begge to, med følgende oppgaver: • Manuell stopp og start av aggregat på Solhom, med manuell innfasing på nett med synkroskop. • Toårskontroll av turbinregulator. • Toårskontroll av stasjonsbatteri. • Test av gassvakt på stasjonstrafo. Godt å være ferdige Både Åge og Anstein bestod altså fagprøven med glans, og de kan nå skilte med hele tre fagbrev. Begge to er skjønt enige om at det føles godt å være ferdige. Åge føler faktisk at tre fagbrev er på linje med en doktorgrad, og det er nok ikke langt unna sannheten :-) Bra jobbet, karer!

04/2016

PORSMYR ETTER NORHARD Tekst og foto: Espen Omlid

Etter Norhard flyttet fra Porsmyr og etablerte seg på den gamle sagbruktomta har det blitt diskutert flere muligheter for hvordan utnytte lokalene på Porsmyr. Mekanisk verksted har fått tilbudet om å flytte opp. Prosjektavdelingen har fått tilbud om lagerplass. Det har og blitt diskutert om vi skulle flytte over plukklageret fra brakkene. Løsningen ble at vi leier ut området til ABB. De benytter området til et sjekkpunkt for lastebilene som skal videre opp til Ertsmyra. Dette når føret gjør at de ikke kan kjøre rett opp, eller at de av andre grunner vil holde transportene igjen.

I første omgang blir det kun parkering, men utover vinteren vil de også bruke verkstedet til mellomlagring av gods før det kjøres videre opp til Ertsmyra. Her vil Sira-Kvina bistå med både assistanse, lasting, lossing og transporter opp til Ertsmyra. Det er Risa som har hovedansvaret for transportene og å holde veien kjørbar opp bakkene. Vår kontaktmann mot ABB og Risa er Finn Jensen. Det er satt opp ei brakke med et lite oppholdsrom og toalett i som sjåførene kan benytte.

04/2016

Karl Joachim Gyland (pĂĽ toppen) og Helge Heiland bygger stillas. 16

04/2016

CC gir instrukser til Knut Arne Tonstad som står på toppen av stillaset. Øyvind Jensen og Morten Gursli finleser instruksene.

STILLASKURS PÅ PORSMYR Tekst: Gunhild Fundal / Foto: Gro Helene Tonstad

1. januar 2016 ble det det i «Forskrift om utførelse av arbeid» stilt krav om kompetanse for å kunne bygge og bruke stillas. Mange av ulykkene som skjer i byggenæring og industri skyldes fall i forbindelse med arbeid i høyden. Det stilles derfor strenge krav til kompetanse for bygging, bruk og kontroll av stillas, der det har skjedd en del ulykker i forbindelse med oppsett og bruk. For å bygge stillas mellom 2 og 5 meter kreves nå 7,5 timer teori og 7,5 timer dokumentert praksis. I Sira-Kvina er det omfattende bruk av stillaser, ikke minst i forbindelse med mange prosjekter. For å kunne være fleksible har vi hatt fokus på at mange ansatte fra vedlikehold og andre avdelinger skal ha godkjent kompetanse på stillasbygging. Totalt 36 personer fra SiraKvina har i høst fullført teori og praksis.

04/2016

Stopp før Skeie i Siravassdraget. Fokus på ombygging av terskler og opprydding i elveleiet.

SLUTTBEFARING MED NVE Tekst og foto: Gaute Tjørhom

Som en del av konsesjonsprosessen gjennomfører NVE sluttbefaring på omsøkte prosjekter. De inviterer da alle som kan ha interesser i saken og besøker anleggsstedene. I høst har NVE gjennomført sluttbefaring på flere av Sira-Kvinas GWh prosjekter og vilkårsrevisjonen. Det har vært gjennomført befaringer av Eivindvatn kraftverk øverst i Kvinesdal, overføringen av Melrakfeltet øverst i Sirdal og overføringen av Knaben- og Solliåna til Homstølvatn, samt vilkårsrevisjonen av hele Sira-Kvinareguleringen. Under befaringene orienterte først Sira-Kvina som utbygger om de enkelte tiltakene. Deretter fikk alle som hadde spørsmål og kommentarer anledning til å slippe til. 18

NVE var godt tilfreds med befaringene og Sira-Kvina fikk skryt for opplegg og gjennomføring. Det var god stemning blant de frammøtte og lite som kan oppfattes som kontroversielt. Kraftselskapet fikk også mye skryt av kommunene for samarbeidet gjennom mange år. Nå får vi bare krysse fingrene for hva myndighetene bestemmer seg for. Eivindvatn kraftverk og Melrakoverføringen er så små at NVE har beslutningsmyndighet, men beslutningen kan eventuelt ankes til OED. Overføringen av Knaben- og Solliåna samt vilkårsrevisjonen, er så omfattende at der kan NVE kun gi en anbefaling til OED. OED legger så sakene fram til beslutning for Kongen i statsråd.

04/2016

Stopp på dam Svartevatn.Fokus er revisjonstiltak i heieområdene.

Stopp ved Ødegård i Skreådalen. Fokus er minstevannsføring i Skreå- og Siravassdraget.

04/2016

pensjonisten

ANDERS LÃ˜YNING Alder: 71 Periode i Sira-Kvina:1969-1988 og 1995-2015 Bosted: Tonstad

Av : Gro Helene Tonstad Foto: privat

04/2016

Anders i Operaen

04/2016

Anders i Grieghallen 22

04/2016

Hva arbeidet du med i Sira-Kvina? Jeg startet som kontrollingeniør ved Anleggskontoret under bygging av Degdammen i 1969. Det fortsatte med tunnel Valevatn-Gravatn og dam Gravatn, overføring Skreåfeltet, Tjørhom kraftverk og Solhom kraftverk.Fra februar 1975 og fram til 1988 arbeidet jeg ved Planavdelingen (tegnekontoret) som var kraftselskapets eget konsulentkontor på alt bygningsteknisk for våre anlegg.

Hva bedriver du dagene med og hva er det beste med å være pensjonist? Det er alltid noe å ta seg til når man har hus og hytte å passe på. Man skjønner stadig sterkere at det er viktig med fysisk aktivitet, og vedhogst til eget forbruk er jo bra i så måte. En daglig spasertur bør man nok også ha, men det er ikke alltid det blir gjennomført…….

« Så lenge helsa er god så er man sterkt privilegert som pensjonist. »

I dette tidsrom produserte vi tekniske planer og tegninger for Duge-, Roskrepp-, Kvinen kraftverk, Hunnevatn pumpestasjon og utvidelse Tonstad kraftverk (5eren). Vi tegnet på tegnebrett med blyant og tusjpenn. Datamaskinen gjorde sitt inntog utover på 90-tallet, og tegneteknikken fikk med dette også en revolusjon.I 1995 kom jeg tilbake til Sira-Kvina etter 7 år hos Sirdal kommune, teknisk etat. I denne «siste bolken» hadde jeg forskjellige oppgaver ved bygningsavdeling og senere Teknisk stab. Jeg var bl.a. utleid som Byggeleder ved bygging av Lindland kraftverk (Dalane E-verk) og Breiava kraftverk (Lyse Energi), og ved etablering av Øksendalsoverføringen var jeg prosjektleder.

Den siste tiden av mitt virke var jeg engasjert med vurdering av teknisk/økonomiske planer for våre gjenværende småkraftprosjekter. Hvordan er tilværelsen som pensjonist? Den første tiden hadde man en rar følelse av at man var langt utenfor sidelinjen, men etter hvert har det «gått seg til» og jeg synes nå at jeg har det veldig bra. Så lenge helsa er god så er man sterkt privilegert som pensjonist.

Den hobby som har gitt meg de største opplevelser er nok min musikalske virksomhet med trekkspillet. Trekkspillet har fulgt meg mer og mindre siden konfirmasjonsalder, men det er nok gjennom mitt medlemskap i Lindesnes Trekkspillklubb i ca. 15 år at jeg har hatt de største opplevelser. Astrid & meg har bl.a. deltatt på 4 turer til USA som har gitt oss uforglemmelige minner å tenke tilbake på. I tillegg har det vært utallige konserter i mange store og mindre konsertsaler her i Norge. Vi har også gjestet Danmark og Sverige. Det å f.eks. stå på scenen i Grieghallen og spille foran fullsatt sal med mer enn 1500 publikummere er en opplevelse man aldri glemmer.

tilløpstunnelen til Tjørhom kraftverk i 1973. Det var et undervannsutslag, og det var derfor knyttet stor spenning til resultatet, man har jo bare den ene sjansen. Vi var en stor flokk som sto utenfor lukehuset på Gravatn en dag på ettervinteren og bivånet at anleggsleder Anton B. Vik hos Selmer telte ned og trykket på knappen. Det løftet seg som en iglo av snø og is da salva gikk. Denne la seg tilbake ned, vannet strømmet inn og fortrengte sprengningsgassen som steg opp som en giftig oransje sky fra det åpne hullet til tunnelen. Gjennomslaget var vellykket! Har du noen vise ord å si til de ansatte i Sira-Kvina? Det er viktig å videreføre godt samarbeid innad i organisasjonen for derved å opprettholde det gode arbeidsmiljøet. Jeg har tro på at vi derved kan fortsette å overbevise våre eiere om at denne diamanten vår, ja, den er det vi som er best til å pusse!

Hva savner du mest med å jobbe i Sira-Kvina? Jeg savner gode arbeidskolleger og et meget godt arbeidsmiljø. Vi var så mange forskjellige mennesker med ulik kompetanse, så det var noe nytt å lære nærmest hver dag. Jeg tenker tilbake på denne tiden med stor positivitet, og er svært takknemlig for at jeg har fått lov å oppleve så mye interessant i min yrkeskarriere. Har du en hendelse du husker spesielt godt? Blant mange store stunder husker jeg spesielt godt gjennomslaget på 23

Rafoss i Kvinesdal..

RAFOSS KRAFTVERK MED INTEGRERT LAKSETRAPP – STATUS OG FREMDRIFT Av: Kaspar Vereide

Da Sira-Kvina kraftselskap fikk varsel om pålegg om å bygge laksetrapp for å føre laks opp Rafossen i Kvina ble ideén født; man kan kombinere kraftverk og laksetrapp! Her presenteres nåværende status i prosjektet.

04/2016

Figur 1: Plantegning av kraftverk og laksetrapp.

Bakgrunn

«Norges mest laksevennlige kraftverk»

Sira-Kvina kraftselskaps konsesjon fra 1963 åpner for pålegg om «å lette laksens oppgang i Trælandsfoss og å bygge og vedlikeholde fisketrapp i Rafoss i Kvina». Dette pålegget ble imidlertid ikke realisert ettersom laks og sjøaure var nær utryddet i Kvina grunnet en kombinasjon av redusert vannføring og sur nedbør. Etterhvert som sur nedbør ble redusert og omfattende kalking ble gjennomført i vassdraget har laksebestanden returnert, og pålegget ble på nytt aktuelt. I brev av 18.04.2011 har Direktoratet for naturforvaltning varslet om pålegg av bygging av fisketrapp.

Man har høye ambisjoner for utformingen av prosjektet. Den unike situasjonen med kombinert utbygging av laksetrapp og kraftverk, sammen med en betydelig utvidelse av anadrom strekning i Kvina medfører at man har mulighet til å bli «Norges mest laksevennlige kraftverk». For å oppnå denne ambisjonen ønsker man å tilstrebe enn 0-visjon at smolt går igjennom turbinene (og blir hakket til sushi). Samtidig er det viktig å utforme prosjektet slik at fisken finner riktig vandringsvei både ved opp- og nedvandring og ikke går seg fast. De ekstra kostnadene med slike ambisjoner forsvares av flere fordeler; man får større velvilje hos myndigheter og kommune, konsulenter og leverandører blir mer interessert og får større «glød» for prosjektet, og det styrker Sira-Kvina kraftselskaps omdømme. For å sikre god utforming av tekniske løsninger som påvirker laksevandring har man engasjert anerkjente lakseforskere hos NINA og SINTEF.

Pålegg om fisketrapp utløste undersøkelser om muligheten for kombinasjon med kraftverk. Undersøkelsene viste at en slik utbygging kunne bli lønnsom, og konsesjonssøknad ble utarbeidet og levert 21.04.2012. Grunnet ønske om helhetlig vurdering av flere kraftverksprosjekter i Kvina ble søknadsprosessen forsinket, men godkjent konsesjon på utbygging av Rafoss kraftverk med integrert laksetrapp ble mottatt den 18.10.2016. Man arbeider nå med prosjektering og optimalisering av anlegget for å gi grunnlag for endelig investeringsbeslutning. Figur 1 viser plantegning av prosjektet fra konsesjonssøknaden.

Design av kraftverket I perioden siden konsesjonssøknaden først ble levert har grensebetingelsene for prosjektet endret seg betraktelig. Det er nå sendt konsesjonssøknad for overføring av Knabeåna og Solliåna til Homstølmagasinet som

04/2016

et frittstående bygg utenfor stasjonen, og kraftverket kobles til eksisterende fordelingsnett ved å bygge 5 km luftlinje til den nye Austerdalen transformatorstasjon. Siden man kommer under grensen på 10 MW er det ikke krav til frekvensregulering i kraftverket, men netteier vil muligens pålegge kraftverket å periodevis forbruke reaktiv effekt i nettet.

Figur 2: Kraftstasjon med tvillingfrancis.

frafører omlag 13% av tilsiget til Rafossen. I tillegg har innslagspunktet for grunnrenteskatt blitt hevet. Optimal installert effekt er derfor redusert fra 13,6 MW til 9,9 MW. Samtidig gir konsesjonen en anbefaling av plassering av kraftstasjonen i fjell for å redusere inngrepene i landskapet. Dette medfører betydelige endringer i designet av kraftstasjonen i forhold til opprinnelige planer. Prosjektet utformes nå som et småkraftverk med horisontale aggregat. Man har foreløpig gått videre med to ulike alternativer for turbinløsning; tvillingfrancis med felles generator eller to konvensjonelle fracisaggregater. På figur 2 kan man se et eksempel på kraftstasjon med tvillingfrancis. Fordelen med tvillingfrancisen er at den tar mindre plass og er billigere, men ulempen er litt redusert virkningsgrad samt mindre robust driftssikkerhet sammenlignet med to separate francismaskiner. Transformator planlegges plassert i

Det skal ikke etablere reguleringsmagasin for kraftverket, og det skal kjøre som et elvekraftverk. Dette betyr at kraftverket ikke påvirker vannføringen oppstrøms eller nedstrøms selve Rafossen. Vannveien går i tunnel, hvor det er separat tunnel for kraftverk og laksetrapp. De to tunnelene har separat inntak i Stegemoenbassenget, og kobles sammen før et felles utløp nedstrøms kraftstasjonen. Kraftstasjon skjult i terrenget Mindre installert effekt betyr mindre kraftstasjon, noe som gjør den lettere å skjule i terrenget. For å minimere inngrepene i landskapet har man benyttet landskapsarkitekter til å vurdere ulike plasseringer og utforminger av kraftstasjonen. Man har kommet frem til at den beste utformingen er å legge kraftstasjonen nedsprengt i fjell, med tak som går i flukt med terrenget. Ved å reetablere naturlig vegetasjon på taket av stasjonen vil man da i praksis kun se inngangsporten til kraftstasjonen. Kraftstasjonen er tegnet inn på bildet av landskapet på Rafossen – kan du se den? Man får se om det faktiske kraftverket blir like usynlig som på dette bildet, men det står ikke på viljen! På figur 3 og 4 ser man landskapet på Rafoss og landskapsmessig utformingen av kraftstasjonen.

Figur 3: Landskapet på Rafoss.

04/2016

Veien videre Fremdriftsplanen fremover følger denne oppskriften; kostnadsberegninger, produksjonsberegninger, velge de tekniske løsningene, og lage tegninger. Etter at de viktigste tekniske løsningene er valgt skal man gjøre en usikkerhetsanalyse for å vurdere de største usikkerhetene og økonomiske risiko i prosjektet, før man kan fremlegge prosjektet for eierne som avgjør investeringsbeslutning. Forhåpentlig kan man avgjøre en såkalt prinsipiell investeringsbeslutning i mars neste år. Dersom man går videre med prosjektet sendes det ut på anbud blant entreprenører og leverandører av elektromekanisk utrustning. Og til sist, dersom anbudsprisene er akseptable, så satser man på byggestart våren 2018. Vi håper på action, og realisering av «Norges mest laksevennlige kraftverk»!!

Figur 4: Oppriss av fasaden.

“Forhåpentlig kan man avgjøre en såkalt prinsipiell investeringsbeslutning i mars neste år.”

04/2016

SIRA-KVINA UNDER LUPEN Tekst: Gunhild Fundal / Foto: Gro Helene Tonstad

15. og 16 november hadde vi besøk av revisor Gard Rødseth Hansen fra Kiwa Teknologisk Institutt. SiraKvina var tidlig ute med å sertifisere seg, og stadig flere i bransjen følger etter. Kiwa sertifiserer flere av disse. Denne gangen var det oppfølgingsrevisjon på våre sertifikater innen ISO 9001 for kvalitet og ISO 14 001 for ytre miljø. Fokusområder var kvalitets- og miljøstyringssystem, ledelsessystem, beredskap, produksjon og vedlikeholdsstyring, inkludert befaring i Tonstad kraftverk. Totalt sett fikk vi gode tilbakemeldinger, selv om vi også fikk notert et par avvik og observasjoner. ISO-sertifiseringen er frivillig, men gir oss et kvalitetsstempel, samtidig som det er positivt at noen utenfra kikker oss i kortene. ISO standardene har nylig blitt revider, og i 2017 skal vi sertifisere oss etter ny standard.

04/2016

NYTT BEREDSKAPSROM Tekst: Einar Thygesen Foto: Gro Helene Tonstad

Sira-Kvina har nå etablert et funksjonelt og flott beredskapsrom i tilknytning til driftssentralen. Etablering av rommet skjedde på bakgrunn av behovet for å kunne sitte avskjermet i beredskapssituasjoner samtidig som man har nær kontakt med driftssentralbemanningen. Det var også behov for å ha et tilrettelagt rom med PC, loggtavler, kart etc. slik at beredskapsarbeidet kan fungere best mulig i kritiske situasjoner. Utformingen av det nye beredskapsrommet ble planlagt av HMSK-rådgiver Gunhild Fundal og produksjonssjef Einar Thygesen, med de ansatte i avdeling Produksjon som eminente rådgivere. Gunhild og Einar har vært på befaring hos Politiet og Hovedredningssentralen for å få innspill til utforming av rommet. Lyddemping og kontakt med driftssentralbemanningen er viktig Det var viktig å dempe lyden mellom operatørpulten og møterommet. På grunn av hulrommet mellom himlingen og betongtaket var de spente på om lyddempingen ville bli god nok. For å beholde den gode romfølelsen i driftssentralen ville de ha store glassflater, og for å unngå at rommet ble for «firkantet» ble det laget en «knekk» på glassflatene i hjørnet. Plassbesparende skyvedører ble benyttet. For å kunne ha muligheten til å variere mellom enten å «stenge seg inne» eller holde kontakt med driftssentralbemanningen, ble det valgt en stor dør i den lange glassveggen mot

operatørpulten. For å ha enkel tilkomst til utgangen og eksisterende møteromshjørne i driftssentralen, ble det en stor dør også i den korte glassveggen. Velutstyrt rom Det måtte gjøres en god del ombygging av veggene inne på driftssentralen, blant annet for å få plass til to store TV-skjermer i veggen. Det ble også montert opp en magnetisk whiteboard-tavle og mange meter med skinner for oppheng av ferdigutfylte arkmaler. Det ble klistret på flotte Sira-Kvina-logoer samt «striper» på glassveggene for at ingen skal krasje i glasset. Moderne møteromsbord og stoler av god kvalitet ble kjøpt inn. Møteromsbordet ble utstyrt med to PCer som er ferdig oppkoblet til hver sin TV-skjerm, samt at det ligger to kabler tilgjengelig som automatisk overtar hver sin TVskjerm dersom bærbar PC kobles til. Fornøyde med resultatet Resultatet har blitt veldig bra, og både operatører og foreløpige møteromsbrukere er fornøyde med lyddemping og funksjonalitet. Beredskapsleder (Gaute Tjørhom) har inspisert rommet, og også han er godt fornøyd med resultatet. Rommet blir benyttet til internmøter på driftssentralen, men er dessverre ikke tilgjengelig som møterom utenom dette. Nå mangler det bare en beredskapsøvelse for å prøve ut rommet til det primære formålet.

04/2016

intervjuet

EIVIND SKREGELID FAGFORENINGSLEDER I NITO Tekst: Finn Roy Bakken / Foto: Åse Sæterdal

04/2016

Eivind Skregelid er født og oppvokst på Tonstad. Han er 32 år, gift med Carina og sammen har de to gutter, Leander (6) og Levi (4). Eivind startet sin karriere i Sira-Kvina som energimontørlærling i 2003. I 2007 begynte han på teknisk fagskole i Stavanger. To år senere kom han tilbake til Sira-Kvina og ble da ansatt som avdelingsingeniør SF6-anlegg. Eivind har mange jern i ilden. Han er i innspurten av en fem år lang periode med studier, formann i Ak&Ve og har nylig overtatt stafettpinnen fra Sigurd Netlandsnes som fagforeningsleder i NITO. Hva innebærer det å være fagforeningsleder? Jeg vil si at det innebærer å være et bindeledd mellom medlemmene og bedriftsledelsen. Det er viktig at det som kommer av saker fra både medlemmer og ledelse blir kommunisert på en bra og riktig måte begge veier. På denne måten kan vi unngå misforståelser og unødvendige konflikter. Som NITO-leder så fungerer jeg også som ansatte representant i Sira-Kvina sitt styre. Hva er din viktigste funksjon som tillitsvalgt? Vanskelig spørsmål, men vil vel si at den viktigste funksjonen må være å tale medlemmenes sak i forhold til ledelse og styre. Du er relativt fersk i ledervervet, hvordan har den første tiden i denne rollen vært? Den første tiden som leder for NITO har vært travel og med en relativt bratt læringskurve. Jeg fikk vervet i vår, rakk så vidt å sette meg litt inn i det i løpet av sommeren før høsten kom og det var tid for lønnsforhandlinger. Årets lønnsforhandlinger var jo som kjent ikke helt rett frem med tanke på at vi måtte tenke på økt arbeidstid og kutt i ytelser og tillegg. Det har vært krevende saker å håndtere både mot ledelse og medlemmer. Heldigvis så har jeg kunnet støtte meg på et godt fungerende styre vi har i NITO. Det består for øvrig i tillegg til meg av Terje Morten Øksendal, Vidar Omdal og Sigurd Netlandsnes. Ellers så setter jeg stor pris på at vi har et veldig godt samarbeid på tvers av alle foreningene her i Sira-Kvina.

fritt for at det blir noen lange kvelder når en skal få tid til fagforeningsarbeid, jobb og studier. Du er snart ferdig med bachelorgraden din? Hvordan har livet som student vært i tillegg til jobb og familieliv? Ja nå nærmer det seg veldig. Litt utpå nyåret skal bachelorgraden være i boks. Det har utvilsomt vært et krevende opplegg, men vi har vært heldige som har fått muligheten til å bruke noe arbeidstid til å studere på. Uten det så hadde det neppe gått an å få det til for min del. I eksamensperioden har vi studert både dagtid, kvelder og netter for å komme i mål. Å kombinere dette med familieliv har vært utfordrende. En typisk studiedag arter seg ofte med å studere frem til 15.00, for så å bruke ettermiddagen med familien. Etter at unger er i seng blir det frem med bøkene igjen å studere til hodet treffer bordet med et smell. :-) Vi har jo reist til Trondheim ca. én uke i måneden de siste årene så det har gått bort en del tid som jeg har måttet ta igjen med lange dager på jobb for å komme igjennom arbeidsoppgavene. I tillegg til vanlige arbeidsoppgaver har jeg kjørt både små og store prosjekter i denne studieperioden. Alt dette krever jo mye tid, så tålmodigheten til Carina har blitt satt på prøve de siste årene.

« Mange, varierte og utfordrende arbeidsoppgaver gjør at det aldri blir en kjedelig dag på jobb. »

Hvordan er en typisk arbeidsdag for en fagforeningsleder og avdelingsingeniør? Det finnes ikke en typisk dag for en fagforeningsleder og avdelingsingeniør :-) Det er veldig varierende hvordan dagene mine er. Men kan ta gårsdagen som et eksempel på hvordan det kan være. Startet dagen 07.30 med ROS-analyse på G5E i Tonstad kraftverk. Turen gikk deretter til kontaktmøte 09.00 som NITO-representant med ledelsen på hovedkontoret. Etter dette gikk turen direkte til Duge for å utbedre feil på en hurtigjordingsbryter på SF6-anlegget. Det er ikke

Hva er det beste med å jobbe i SiraKvina? Mange, varierte og utfordrende arbeidsoppgaver gjør at det aldri blir en kjedelig dag på jobb. Fleksibiliteten og muligheten til i stor grad å styre dagene selv er noe av det jeg setter størst pris på. Hva driver du med på fritiden? Jeg sitter stort sett hjemme og leser en god bok det meste av tiden. Eller kanskje ikke! Hvor lang tid og mange sider har du til rådighet? :-)

For om ikke tålmodigheten til Carina hadde blitt satt på prøve av all jobbing og studering så har jeg jo to-tre fritidssysler som tar «ørlite» granne tid. Som de fleste vet så går jo det mye i jakt, fiske og fangst. Jeg prøver også å aktivisere ungene mest mulig. Jeg har vokst opp med mye aktiviteter, så jeg synes det er viktig å prøve mye for å bli allsidig. De er med på jakt, fiske, skyting, fotball, ski, terrengløp, styrkerom for å nevne noe. Fisking er nok den store favoritten. Jeg tror ikke jeg tar mye feil hvis jeg sier at vi fisket på en eller annen måte hver dag fra mai til august i år. Jeg har hatt en pause fra fotballen nå som jeg har studert, men nå som skolegangen nærmer seg slutten så har jeg funnet frem fotballskoene fra hylla igjen. I tillegg sitter jeg i styret i Tonstad Skytterlag og Sirdal jeger og fisk.

5 på gata

Av: Åse Sæterdal Portrettfoto: Gro Helene Tonstad Foto: BRKLYN

Tema: Arbeidstid Det er stor spredning i alder og bosted blant de ansatte. 5 på gata er tilfeldig utvalgte som ikke nødvendigvis er representative for denne sammensetningen.

Jonny Biktjørn (38 år) Stilling: Fagarbeider Mekanisk verksted Bosted: Biktjørn i Kvinesdal

Kari Ousdal (60 år) Stilling: Kontorfullmektig Bosted: Tonstad

Fra nyttår øker vi arbeidstida til 8 timer hver dag. Hva tenker du om dette?

Har små barn hjemme, noe som gjør at jeg må levere i barnehagen fra tid til annen. Da kommer jeg senere på jobb, noe som ikke er en fordel når vi jobber i team og kjører sammen til f.eks. Kvinen Dette medfører at det vil bli kjørt to biler fra «mekken» til Kvinen når vi før kunne klart oss med en. Eller de andre på teamet må vente til alle er kommet, og er klar for å reise ut.

For meg har det liten betydning. Men jeg vil jo merke det, for jeg er ikke akkurat noen morgenfugl.

Synes du avtalen om ekstra fritid som kompensasjon er en god deal? Greit nok. Alltid fint med ekstra dager til fritid.

Synes du avtalen om ekstra fritid som kompensasjon er en god deal? En god deal for meg, er jo alltid i manko på feriedager.

Kai Ola Urevatn (36 år) Stilling: Prosjektleder Bosted: Tingvatn

Terje Morten Øksendal (48 år) Stilling: Fagansvarlig teknisk tegning/ GIS Bosted: Tonstad

Cathrine Josdal (36 år) Stilling: Økonomicontroller Bosted: Josdal

Fra nyttår øker vi arbeidstida til 8 timer hver dag. Hva tenker du om dette?

Er jo egentlig skuffet, jeg fikk tilbud om jobb i Sirdal som jeg satte stor pris på. Jeg brukte lang tid på å tenke på tilbudet pga. det er galskap å kjøre så langt til jobb (7mil). Men jeg vurderte det slik at jeg jo da ville kjøre en halvtime i arbeidstiden. For å være helt ærlig stå tror jeg ikke at jeg hadde tatt jobben hadde jeg visst at den «goden» ble fjernet.

Et hvert gode som blir fratatt oss er jo selvsagt ikke greit. Og det er jo det som er fakta. En halv time ekstra om dagen på jobb er en halvtime mindre tid til andre ting. Vi har tre barn i skolealder. Så ja, jeg ville jo helst ha beholdt ordningen vi hadde, mener fritid er utrolig verdifullt. Tror og den betalte lunsjen var bra i rekrutterings-øyemed, og et populært «Sira-Kvina gode».

Jeg ser hvorfor arbeidstiden ble utvidet og tenker at dette er «normalen». Men det må en endring til i daglige rutiner, spesielt i en hektisk småbarnsperiode med aktiviteter og gjøremål som skal utføres på ettermiddagen.

Synes du avtalen om ekstra fritid som kompensasjon er en god deal? Jeg ville jo trodd at det i utgangspunktet hadde det vært normalt å få halvtimen fullt dekket med lønn, men skjønte jo at det var uaktuelt. Men ekstra fri, det liker vi jo :-)

Synes du avtalen om ekstra fritid som kompensasjon er en god deal? Som kompensasjon er fridager å foretrekke for min del, det synes jeg var et bra utfall. Skolen har jo både høst, jule og vinterferie som er greit å ha sammen med ungene.

Synes du avtalen om ekstra fritid som kompensasjon er en god deal? Jeg er veldig fornøyd med denne kompensasjonen, særlig med små barn hvor den største nå er begynt i 1. klasse og det har vært en utfordring hvordan en skal få feriedagene til å strekke til med tanke på alle fridagene de har på skolen.

04/2016

FULL FART PÅ ÅRETS JULEBORD Tekst:Eivind Skregelid & Gro Helene Tonstad / Foto: Vidar Omdal og Berit Ovedal

I år falt julebordet til fredag 9. desember, og ca. 120 feststemte ansatte og pensjonister med følge møtte opp. Som vanlig foregikk middag og gavedryss på kulturhuset, hvorpå festen etter hvert ble flyttet til messen. Ribbe, pinnekjøtt, koldtbord og tilbehør ble servert av Tonstadli som fortjener all skryt for å nok en gang ha disket opp en fantastisk julemiddag. Her var noe for enhver smak! Og tradisjonen tro, fikk de fremmøtte sunget Julekveldsvisa, men i år med en liten «twist». I mangel på musikanter tok Arne Tjørhom noe motvillig utfordringen og stilte som forsanger. Etter god mat og gaver var det tid for kaffe, kaker og dans på messa. I år var det «Loveguns» fra Moi som spilte til dans. Ak&Ve syns det ble et greit julebord. De fikk mye skryt både under og etter julebordet. - Det er jo veldig gøy å høre at folk koser seg på julebordet. Det gjør at det er bare moro å være med i Ak&Ve, forteller formann Eivind Skregelid. På spørsmål om hvordan de kommer på alle gavene forteller Eivind at det aller viktigste er tips fra publikum. Ak&Ve har et hemmelig sted hvor de skriver ned innspill de får underveis i løpet av året. Jo mer de har på denne listen når det nærmer seg julebord, jo lettere blir det å få til gaver. Han vil derfor oppfordre alle som kommer borti noe som fortjener gave i løpet av året om å gi et lite tips til Ak&Ve. 36

04/2016

GAVEDRYSS PÅ JULEBORDET

OLE ESPEN TVEIT Gave: Leksikon og et lys som alltid har strøm.

INGER ELIN LINDELAND, JONNY LILAND OG BRYNJAR BØ Gave: Detektiv-utstyr og nye dørskilt med navnene «Sherlock Bø», «Dr. Jonny Watson» og «Frk. Inger Elin Detektiv».

Ole Espen har valgt å boikotte Google etter de valgte å investere tungt i vindkraft. Han fikk derfor et ett-binds leksikon han kan bruke nå som Google er utelukket. I tillegg fikk han et lite greit leselys som alltid har strøm. Google skjelver nok i buksene nå som de helt klart har merket at de har gått ned fra 1 millard søk hver dag til 999 999 999 :-)

Alle som kjenner til de gamle, men veldig spennende historiene fra 221 B Baker street, vet at detektiven Sherlock Holmes gjør bruk av deteksjon når han løser mysteriene. Da det dukket opp el-biler som ikke hørte til blant selskapets ansatte på hovedkontoret gikk vår mann til verks i skikkelig Sherlock Holmes ånd. Og med god hjelp av dr. Watson ble bilen undersøkt og analysen ble forkynt. Men da kjeltringen skulle konfronteres ble vår mann Sherlock litt mer skjelven i buksa enn den Sherlock Holmes som Arthur Connon Doyle skriver om. Og da måtte han gå til en dame som uten å mukke brettet opp ermene og gikk til verks. Men i all nølingen til Sherlock Bø hadde gjerningsmannen eller -kvinnen da forduftet. Brynjar Holmes fikk derfor noen effekter som kanskje kan hjelpe ham å manne seg opp neste gang, Og Jonny Watson fikk en blokk og en penn slik at han kan skrive ned Sherlock Bøs neste eventyr. Frøken Inger Elin Detektiv, som måtte steppe inn når mannfolkene ble for pysete, fikk e diplom å henge på kontoret.

KJELL BERNTSEN Gave: Sjokolademynter og vekkerklokke Det har blitt full kamp om hvem som klarer å komme først til pumpa eller stikkkontakten på sentralverkstedet må man vel kunne si. Og selv om kontakten er merket så bryr tydeligvis ikke el-bileierne seg om det. Derfor ville Ak&Ve gi en hjelpende hånd. Kjell sliter jo allerede nå som vi begynner 7.30 med å få plassen sin og når vi skal begynne på jobb kl 7.00 kan han få mye større problemer. Da hjelper det ikke å komme sist slik som alle merket seg at han gjorde på hver bussavgang på Island-turen. Ak&Ve hadde derfor laget en betalingsautomat som kun går på sjokolademynter. Her har Kjell et forsprang på de andre el-bileierne.

TERJE BJUNES Gave: Spesiallaget toastjern med integrert røykvarsler og sparebøsse En kveld da Terje var litt trøtt og lei bestemte han seg for å lage et ostesmørbrød for å trøstespise litt. Trøtt som han var satte han på plata under toastjernet i stedet for selve toastjernet. Toastjernet smeltet jo, men huset brant heldigvis ikke ned. Noen dager senere kunne han lykkelig lese at det var tilbud på toastjern i storbyen Lyngdal. Han hoppet i bilen og kjørte til Lyngdal. Men da han kom til storbyen ble han overveldet av lys og gode tilbud. Han var litt skuffet

04/2016

på vei hjem da han kom til å tenke på at han hadde glemt å handle toastjern. Men men, han var uansett godt fornøyd med alle julegavene han hadde fått kjøpt på tilbud. Men så plutselig blinket det og han skimtet en mørkkledd mann med refleksvest som satt i buskene. Siden handleturen til Terje ikke ble komplett eller så billig med tanke på boten fra onkel politi, så hadde Ak&Ve fått laget et spesiallaget toastjern til ham. Og en sparebøsse han kan fylle om han skulle komme over flere gode tilbud som skal vise seg å bli dyrere til slutt.

GEIR ÅSBJØRN OVEDAL Gave: Maler til utsaging av dør. Noen betaler ti tusenvis av kroner for en god jakthund. Andre er litt mer fornuftige i familieøkonomien og tar en kattunge gratis og lærer den opp til å hente familiens middag. Ja man trenger ikke bli med ut på jakt når man heller kan sitte inne i godstolen å vente på at middagen blir levert. ARVID TJØRHOM Gave: Pokal Det er jo av og til slik i idretten sin verden at de beste ikke alltid blir tatt ut på laget. Og den gamle men gode ordningen med et skikkelig uttaksløp blir ikke alltid fulgt. Det var nemlig her tidligere i år at Sirdal Brannvesen ville sende noen karer til Alta for å gå NM-stafetten på ski for brannmenn. Tre barske karer meldte seg. Dette var Morten Tonstad, Runar Ousdal og Stein Ivar Sinnes. Men var dette våre tre beste menn??

Geir Åsbjørn har nemlig lært opp familiens katt til å hente middag. Men da pus bestemte at det skulle bli and på menyen, ble katteluken for liten. Selv om pus løste det fint med å bare komme inn med selve hodet for å fortelle eieren hva som var på menyen, så hadde Ak&Ve laget noen maler Geir Åsbjørn kan bruke til å sage ut en større åpning i ytterdøren.

Ja det er uvisst og ja de kom hjem med medalje. Men denne var bare sølv. Arvid ville ha et skikkelig uttaksløp og da ville man hvert fall fått et ordentlig svar på hvem som var våre beste (brann)menn. Ak&Ve tenkte med Arvids vilje og treningsiver så hadde det vel blitt gull om han ble med. De fikk derfor knabbet pokalen til vinnerlaget fra stafetten i Alta til Arvid.

STEIN IVAR SINNES Gave: Pil og bue Stein Ivar er kjent for å ha det beste utstyret. Om det er plenen som skal klippes, skiutstyr eller ikke minst jaktutstyr. Men det er dessverre slik at det er ikke alltid er det å ha det mest moderne utstyret som skal til. Det var nemlig slik at under en lovlig gaupejakt kom en gaupe og satte seg ned på 30 meters avstand. Stein Ivar ba sine bønner og siktet, men børsa sa klikk og klikk igjen. Vi vet at han har kjøpt ny børse, men det er ingen garantier for at ikke den nye blaseren også vil klikke. Ak&Ve ville derfor gi Stein Ivar et alternativt våpen som fint klarer avstander på 30 meter. Stein Ivar fikk en pil og bue som han garantert ikke vil få klikk med. 39

Foto: Knut Are Aarset, Sunnmøreposten

04/2016

HVIS ULYKKEN ER UTE Tekst og foto: Gunhild Fundal

Sira- Kvina har invitert både Kvinesdal og Flekkefjord kommune til samarbeidsmøter i forbindelse med beredskapsarbeid. Solhom kraftverk og ÅnaSira kraftverk ligger som kjent i hhv. Kvinesdal og Flekkefjord kommune, og skulle det skje uønskede hendelser i disse anleggene er det viktig å ha godt samarbeid med kommuner, redningsetater og politi.

med andre, slik at et redningsarbeid ville gå raskere og mer smidig.

Sammen med representanter fra politi og brannvesen møtte 9. november store deler av Kvinesdal kommune sin beredskapsorganisasjon på Solhom til beredskapssamarbeid. Personell fra SiraKvinas beredskapsorganisasjon orienterte litt om anleggene, ulike ulykkesscenarier og orienterte om vår beredskapsorganisasjon.

Tilsvarende møte fant sted i Åna-Sira 7. desember med Flekkefjord kommune. Allerede i 2013 hadde vi tilsvarende gjennomgang med Sirdal kommune og redningsetater, noe vi også fulgte opp med en øvelse.

Lite sannsynlig men stor konsekvens Gjennom vårt arbeid med beredskap har vi i risikovurderinger identifisert hendelser med liten sannsynlighet, men stor konsekvens. Selv om vi håper og tror at slike hendelser aldri vil inntreffe, mener vi likevel at det er best å ha tenkt «føre var», og ha et godt samarbeid 40

Kvinesdal kommune orientere på møtet også om sin beredskapsorganisasjon, det samme gjorde politi og brannvesen. Etter møtet var det en befaring i Solhom for å få et inntrykk av anlegget.

Samarbeid er viktig Både Sira-Kvina, kommuner og redningsetater opplevde møtet som nyttig, og det er viktig å kjenne til hverandres organisasjoner for å legge et godt grunnlag for samarbeid, og ikke minst avklare grenser og ansvarsområder.

04/2016

GLIMT FRA HVERDAGEN

Da nye dørskilt skulle opp på sentralverkstedet, syntes kolleger det var naturlig å gi Odd Terje denne stillingstittelen. Mannen som har greie på alt og er hjelpsom med alle :-)

HMS-RUNDER Tekst: Gunhild Fundal

Vinteren er tid for HMS- runder, og i løpet av høstmånedene har flere ledere kjørt vernerunder på sine områder. John Tore Ersdal har de mest omfattende anleggene, og i løpet av høsten har John Tore og hans verneombud foretatt vernerunder i kraftverkene. Vernerundene er et viktig bidrag til det forebyggende HMS- arbeidet, og selv om vernerunder gjennomføres årlig, dukker det alltid opp større eller mindre funn som man må gjøre noe med. Funn fra vernerundene registreres både i avvikssystem og JobTech, og godt fokus på dette arbeidet er med å løfte sikkerheten på anlegg.

04/2016

BU-UTVALGET PÅ ERTSMYRA Tekst og foto: Gro Helene Tonstad

Den 8. desember var bedriftsutvalget på befaring hos Statnett på Ertsmyra. Statnetts HMS-koordinator Utførelse, Oddbjørn Fåland, orienterte BU-utvalget om HMS-arbeid, utfordringer i store prosjekter og hvordan dette ivaretas på Ertsmyra. Oddbjørn Fåland inspirerte med sin engasjerende gjennomgang, og utvalget fikk mange gode innspill som Sira-Kvina kan dra nytte av i eget HMS-arbeid.

04/2016

Av: Åse Sæterdal Foto: Gro Helene Tonstad

FAKTA: JONE ØSTREM FØDT: STILLING: BOSTED: SIVIL STATUS:

17.02.72 AVD. INGENIØR DRIFTSSENTRAL MOI GIFT MED ODDBJØRG OG SAMMEN HAR VI 4 BARN.

VERDIER GENERELT: Setter likeverd høyt, og respekt for individet. LIVSMOTTO: Planlegg med det verste, og håp på det beste. FORBILDE: Noam Chomsky, Julian Assange og Edward Snowden

ORD: Tja…

KULTUR

AKTIVA

GENERELT: Liker gode konserter, temakvelder og kino.

GENERELT: Familien er hjørnesteinen BOLIG: Ørneredet på Moi BIL: Hos meg kjører kona den største og dyreste bilen…….selv kjører jeg en liten Toyota

TEATERSTYKKE: Blir lite av det, men liker et godt stykke. FILM: Er best på kino, Beste film Forrest Gump

HYTTE: På heia

SKUESPILLER: Uten tvil Tom Hanks Musiker/band: Pink Floyd, Elo, Reo Speedwagen, Bob Dylan…..

POLITISK PARTI: Politisk uavhengig

BÅT: Nei

SANG: Gutter…Henning Kvitnes

POLITIKER: Nigel Farage tidligere leder i UKIP, ingen slår han i EU parlamentet.

TV: Ja, men ikke noe jeg bruker mye tid på….

BOK: Leser mye. For øyeblikket leser jeg Opplysningens Dialektikk av Adorno & Horkheimer. Favoritt bok Kildens Utspring av Ayn Rand.

RELIGION: Kristent livssyn. Praktiserende: På min måte, med respekt for andres syn.

BARNDOMSHELT: Bestefar…. 44

04/2016

FORFATTER: Ayn Rand

STIL OG SMAK

BILLEDKUNSTNER: Adolph A. Weinman

PARFYME/AFTER SHAVE: Davidoff cool water

KUNSTVERK: Adolph Tidemand har mye som jeg kaller kunst.

DESIGNER: Fjellreven SKO: Alfa

TV–PROGRAM: Der ingen kunne tru at nokon kunne bu, NRK

STIL: Komfortabelt

PROGRAMLEDER: Jeanine Pirro i TV kanalen FOX

FARGE: Rød LUKT: hmmmmm

KOMIKER: Dag Schriner som Bøgvall Kai

MAT OG DRIKKE

TEGNESERIE: Fantomet

MIDDAG: Biff

MEDIER OG SAMFUNN AVIS: Aftenposten MAGASIN: Jakt & Fiske NETTSTED: YouTube SOSIALE MEDIER: Ingen. APP: Lommelykt appen mest brukt BLOGG: Armstrong Economics leses regelmessig HISTORISK PERSON: Nikola Teslas forskning er spennende… SPORT OG FRITID TRENINGSFORM: Turer i skog og fjell, jakt og hogge ved. SPORTSUTØVER: Må være sportsfisker. FAVORITT SPORTSGREN: Curling LAG: Landslaget i Curling med klovnebukser…

FROKOST: American style KAFFE: Sort TE: Ingefær VIN: Brenne… ØL: Nøgne Ø COCKTAIL: Uff…. UTE UTESTED: Guds frie natur…..ingenting slår en god stund med bålet RESTAURANT: Big Horn KONSERTSCENE: Konserthuset i Stavanger STORBY: Berlin REISEMÅL: Som oftest Lalandia. 8-10 ganger de siste 5 år, barna elsker stedet. LAND: Danmark

FRITIDSAKTIVITET: Bruker mye tid på barna, ellers er mitt prosjekt akkurat nå hytta… HOBBY: Jakt & fiske, toppturer til fjell over 2000 m.

04/2016

BESØK TIL LISTA VINDPARK Tekst: Jan Petter Kvelland Foto: Jan Petter Kvelland og Lista Vindpark

Sira-Kvina kraftselskap har inngått en avtale med Tellenes Vindpark hvor vi blant annet skal drifte og vedlikeholde vindparkens koblingsanlegg, trafo, linjenett og nettstasjoner.

Tom Hallan fra Fred Olsen Renewables ga en presentasjon av vindparken og en omvisning på en vindmølle. Joar Kjørresfjord fortalte litt om drift og vedlikehold, samt beredskapsordningen de har i parken.

I den forbindelse dro en gjeng fra kraftselskapet på bedriftsbesøk til Lista vindpark for å få innblikk i drift, vedlikehold, virkemåte, produksjon og oppbygging av en vindpark.

Dagen ble avsluttet med et måltid på Pitstop på E39 på Kvinesdalsheia.

Det er nyttig og lærerikt å se hvordan en vindpark fungerer før vi selv skal sette i gang med arbeidet. Sira-Kvina stilte derfor mannsterke med personer fra aktuelle avdelinger. Thor Olsen og Kjell Ole Tonstad fra produksjonsavdelingen, Jarle Larsen fra ledergruppen og Vidar Midtbø, Åge Sigurd Gjertsen, Petter Kvelland, Nils Arne Røiseland, Helge Heiland, Anstein Netland og lærling Tor Arne Selebø fra vaktområde sør, Åna-Sira og Solhom. Vi fikk en flott dag med mye god informasjon om vindparker. Været var ikke det aller beste da det regnet og blåste mye, men det er jo det vi lever av. Sira-Kvina av regnet og Lista vindpark av vinden! 46

04/2016

HVOR ER DETTE? KONKURRANSE: Den som klarer å gjette hvilket sted dette er blir med i trekningen av 10 Flax-lodd.

Riktig svar på forrige konkurranse er overløpet fra Roskreppfjorden mot krysset inn til sekundærdam 3. Vinner av forrige konkurranse var Jan Magne Skåland. Gratulerer!

Svar sendes til Gro Helene Tonstad på e-post (ght@sirakvina.no) innen 1. mars. Lykke til!

DESIGN & PRINT BY BRKLYN