Høyspenningen 03/15

Et bedriftsmagasin fra Sira-Kvina kraftselskap

3 2015

03/2015

Sira-Kvina kraftselskap Postboks 38 4441 Tonstad Telefon (+47) 38 37 80 00 Telefaks (+47) 38 37 80 01 www.sirakvina.no

INNHOLD 03: 04: 08: 12: 14: 16: 17: 18: 20: 22: 23: 24: 28: 32: 34: 36: 38: 40: 41: 42: 46: 47:

2

Leder Våtmark på Duge Portrettet: Per Magne Sinnes - 50 år i Sira-Kvina Anders & Ingrid has left the building!

Ny turbinregulator på Tjørhom Jubilantrekord på Høstfesten Visma Community Live i Bodø Bytting av rister Sandfang 1 Tonstad Kraftverk Pensjonisten: Olaf Tjørhom Nytt spinningrom på hovedkontoret Fjellsikring over kuleventilen for ny trafo på Tjørhom Inspeksjon av vannvei i Åna-Sira kraftverk Hvor mye tåler steinplastring på fyllingsdammer?

Intervju med en avdelingsleder: Bjarne Tufte Fulle magasiner På standplass ved Sirdalsdagene Besøk fra Saudi-Arabia Jonas Gahr Støre på Sira-Kvina-visitt Stig og Gunvald har fylt 60 Verdens fremste dameksperter på turen til Svartvannsdammen Tett på Geir Åsbjørn Ovedal Hvor er dette?

Forside:

Bakside:

Inspeksjon av inntaksrister i vannveien, Åna-Sira. Fra venstre Åge Gjertsen, Vidar Stornes Midtbø og Tor Arne Refsland (Foto: BRKLYN) Innvendig i spiraltromme i Åna-Sira (Foto: BRKLYN)

Redaktør: Design og trykk:

Gro Helene Tonstad (ght@sirakvina.no) BRKLYN Design Studio AS, Flekkefjord

03/2015

leder

KOMPETANSEBYGGING – VÅR KANSKJE VIKTIGSTE JOBB! Av: Gaute Tjørhom

Sira-Kvina kraftselskap er en avansert teknologibedrift og i framtiden vil dette prege oss enda tydeligere. For tiden er vi inne i et teknologisk tidsskifte. Utstyret og teknologien som har tjent oss godt i 30-40 år er i ferd med å bli erstattet. Snart vil databasert teknologi overta for de relébaserte kontrollanleggene. Mer instrumentering og overvåking bygges inn i aggregater og hovedkomponenter.

Vedlikeholdsplanleggingen endres mot analyse av måleverdier og utviklingstrender fra anlegg i drift, istedenfor driftsstopp og tradisjonell feilsøking. Innenfor kraftforvaltning er utviklingen den samme. Avanserte datasystem hjelper oss med å hente ut enda noen tiendedels prosent mer av energipotensialet som elvene kan gi.

Med dette som bakgrunn har kraftselskapet i mange år hatt en bevisst politikk om kompetansebygging i organisasjonen. Et hovedpunkt har vært å videreføre eksisterende kompetanse til neste generasjon arbeidstakere. For å få dette til har vi kostet på oss en håndfull overlappstillinger de siste fem-seks årene. Å videreføre eksisterende kompetanse er imidlertid ikke nok. Ny teknologi krever at vi må bygge ny kunnskap inn i organisasjonen. Til det har vi bevisst benyttet pågående rehabiliteringsprosjekter. Egne ansatte har blitt med i prosjektene og lært seg dagens teknologiske løsninger.

Rekruttering er et annet viktig område for kompetansebygging.

Her har strategien vært å minst opprettholde eller helst styrke bedriftens formelle kompetansenivå. Selv i et vanskelig marked har vi klart å følge denne strategien. For å lykkes har vi imidlertid funnet det nødvendig å aktivt oppfordre og støtte egne talenter til etterutdannelse. Rundt 10 stk. av våre unge håpefulle har straks gjennomført sin etterutdannelse.

Innsatsen til den enkelte har vært høy og resultatet svært bra.

Ingen har til dags dato avbrutt utdanningen.

Det er faktisk ikke bare de unge som skaffer seg mer formell kompetanse. Vår eldste renholder tok for noen år siden fagbrev, 48 år gammel. Et flott eksempel til etterfølgelse og en inspirasjon for andre.

Sira-Kvinas ambisjon er å være eiernes førstevalg og en ledende kraftprodusent. Resultatene vi skaper er det sikreste beviset på at vi lykkes, men et høyt kompetansenivå er i tillegg med på å skape tillit. Kontinuerlig kompetansebygging er derfor et nøkkelpunkt. Ja, det er kanskje vår viktigste jobb!

Så langt synes jeg vi har lykkes godt. Jeg fryder meg hver dag over alle de flinke og selvgående medarbeiderne vi har i selskapet.

3

VÅTMARK PÅ DUGE Tekst og foto: Per Øyvind Grimsby

03/2015

Status pr. 8. september med påbegynt torvlegging i bruddbunn og ferdig jordkledd fyllingsskråning.

Arbeidet med erstatningsbiotop i steinbrudd på Duge ved Svartevassmagasinet er godt i gang.

Sira-Kvina fikk, gjennom en svært god prosess med vernemyndigheter, Fylkesmannen og Sirdal kommune, anledning til å åpne steinbrudd innenfor vernegrense til Setesdal Vesthei Ryfylkeheiane landskapsvernområde (SVR) i 2012. Vedtaket om å ta ut 250 000 m3 stein fra verneområdet SVR rett vest for Godfarlona var kontroversielt, og i strid med verneforskriften.

Idéen om erstatningsbiotop Sira-Kvina lanserte derfor selv en idé om å bygge en erstatningsbiotop i gropa etter uttatt steinmasse. Tanken var at erstatningsbiotop skulle representere en liten kompensasjon for de våtmarksområdene som i sin tid ble neddemt ved etablering av Svartevassdammen tidlig på 70-tallet.

Lista legges høyt Sira-Kvina har derfor sørget for å ha en god prosess opp mot forvaltning, grunneier og fageksperter, og lagt lista høyt i forhold til gode løsninger. Kraftselskapet har en meget god entreprenør i TT som har stilt til rådighet et veldig godt mannskap. Prosjektorganisasjonen internt består av Fagleder Vassdragsmiljø Per Øyvind Grimsby, Rådgiver vassdragsmiljø Lars Jakob Gjemlestad, Avd.ing.

Jon Ovedal og konsulent Knut Andersen.

Betydelige utfordringer i prosjektet Prosjektet har betydelige utfordringer siden dette aldri før er gjort i Europa, og myr normalt dannes over flere tusen år. Vi nytter imidlertid den kunnskapen en har fra restaurering tilbake til myr, og den praktiske erfaringen en har fra dyrking av myr til landbruksformål.

Våtmarksbiotopen skal bestå av myrområder, fukteng og noen mindre åpne vannspeil slik vi kjenner myrene fra fjellområdene, i en mosaikk med mer tørre områder bestående av lyngvegetasjon. Siden en også hadde tilgang på torv i god kvalitet fra et område på Suleskard som uansett skulle masseutskiftes, lå forhold godt til rette for å få dette til.

Overføring av den biologiske kunnskapen til praktisk utførelse er viktig og utfordrende, og krever tett «in situ» oppfølging. Biotopen er bygd opp med terskler under torva for å samle på vann slik at oppholdstiden på vannet er så lang som mulig. Videre har vi tettet deler av bruddbunn og sidekanter med morene for å øke oppholdstiden og opprettholde noen mindre åpne vannspeil i en del av biotopen. På resterende deler er torv i grunnvannskontakt.

God plan for etterbruk

Arbeidet forventes ferdigstilt i løpet av oktober 2015.

En god plan for etterbruk var direkte årsak til at SiraKvina fikk dispensasjon fra verneforskrift til uttak av stein.

Alternativet var tvangskjøring av magasinet eventuelt transport av stein fra Handeland til betydelig høyere kostnader.

Det er en stor fallhøyde i prosjektet. Vernemyndigheter, NVE og media følger saken tett. En skal heller ikke stikke under en stol at det var en del reaksjoner knyttet til at SiraKvina fikk tillatelsen til et slikt inngrep i verneområdet.

6

03/2015

Bygging etter uttak av plastringsstein og igjenfylling av vrakstein i fyllingsskr책ning oktober 2014.

7

03/2015

portrettet

25. Mars 2008: Snømåling Auråhorten

8

03/2015

PER MAGNE SINNES - 50 ÅR I SIRA-KVINA Sira-Kvina har for første gang fått en 50-årsjubilant! Vår damvokter Per Magne Sinnes har arbeidet i kraftselskapet i et halvt århundre, og det står det respekt av!

Kan du fortelle fra starten av karrieren i 1965 og frem til i dag? Hvordan har hverdagen i Sira-Kvina vært gjennom alle disse årene?

Du har ferdes mye ute i naturen, og Ivar Skregelid har jo vært din kompanjong gjennom mange år. Har du noen turer og hendelser du husker spesielt godt?

Eg begynte eigentlig som anleggsarbeider. Fyrste jobben var å kjøre sand over isen på Ortevatnet til Sirekrok kraftverk. Dette var eit kraftverk som blei byggja for å skaffe nok anleggsstraum. Etterpå var eg med å reise stolpar inn til dammane på Roskrepp.

Gjennom åra har eg hatt mange tøffe turar i lag med Ivar, han var ein god mann å være saman med. Skal eg nemna ein spesiell tur, kan det væra då han og scooteren gjekk gjennom isen på Juvatn (me skulle sjekka vannmålet der).

Då me starta på tilbaketuren og eg hadde kome eit stykke ut på vatnet, snudde eg meg for å sjå om Ivar kom etter. Eg kunne ikkje sjå han, tenkte om han hadde sett ein rev eller anna vilt og kjørt langs land, men kunne ikkje sjå han nokon stad. Då eg snudde tilbake oppdaga eg at han hadde gått gjennom isen. Eg vart letta då eg såg at han hadde kome seg opp att. Blaut og kald som han var kjørte me heim att på ein scooter.

Etter ein liten tur på skulebenken vinteren 64/65 begynte eg fast i kraftselskapet. Fyrste jobben der var saman med to svenskar som utførte seismikkmålingar, for å undersøke grunnforholda der Homstøldammen står. Etter det brukte me resten av sesongen til å leite etter morene til dammane på Homstøl, Nesjen og Roskrepp.

Elles har eg hatt mange ulike arbeidsoppgåver under anleggstida. Kan nemne: Flisegutt, krankjører, damkontrollør og hjelpemontør. Var også med på mange befaringar til ulike anlegg inne på fjellet.

Då dammane på Roskrepp var ferdige, og vatnet skulle tappast nedover til Nesjenmagasinet, var det eg som kvar måndag var inne og målte vannstand og regulerte luker. I vinterhalvåret gjekk eg på ski frå Suleskar.

Hva vil du si er det beste med å jobbe i Sira-Kvina? Hvilke oppgaver trives du best med?

Vanskelig å seie kva som er det beste, men eg har opplevt stor grad av frihet til å løyse oppgåvene som eg har fått. Og det er ein trygg og sikker arbeidsplass.

Det er ingen tvil om at eg likar meg best ute i felten, om det regner eller blæs er det like moro.

Etter kvart fekk eg tittelen «Damvokter» (ein tittel eg har ønska å behalda). Då fekk eg ansvaret for tilsyn med heile reguleringsanlegga.

Hvordan opplevde du det å være byggeleder på et så omfattende prosjekt som rehabilitering av Dam Svartevatn?

Kvardagen i Sira-Kvina har vore utrulig gild, kan ikkje hugsa at eg har hatt ein klein dag. Eg har hatt interessante og utfordrande oppgåver heile tida. Litt tid til trening har det også blitt.

Å være byggeleder på Svartevatn var både interessant og utfordrande. Mange ulike utfordringar måtte løysast.

Tenker på vatnet som steig og steinbrotet som drukna.

Vanskelig fjell å sprenge i med tanke på plastring- og 9

03/2015

kronestein. Og ikkje minst den bratte vegen i dammen.

Det var også strenge krav til kontroll og dokumentasjon.

Hva tenker du om det store generasjonsskiftet som skjer i Sira-Kvina? Hvordan vil den yngre garde klare seg? Klarer dere «gamle ringrever» å overføre kompetansen til yngre krefter?

Den yngre garde vil klare seg bra, men det er lurt å sette seg grundig inn i anlegget. Tenker då fyrst og fremst på reguleringsanlegget med dammar, luker og vassvegar.

Slik at ein kan handtera dei enorme kreftene som er i bevegelse på ein trygg måte.

gjerast slik som «bestefar» gjorde det.

Hva er det som har endret seg mest i Sira-Kvina gjennom de årene du har jobbet her?

Eg trur at endring er nødvendig, men kan styre min begeistring for alle omorganiseringar som har vært. Det tar mye tid og krefter, skaper usikkerhet og frustrasjon.

Hvilke utfordringer mener du Sira-Kvina står overfor fremover?

Største utfordring slik eg ser det, er at det blir satt av nok tid og resursar til tilsyn og vedlikehald av heile anlegget.

Eg er ikkje så opptatt av at «me gamle» skal overføre kompetanse. Ny teknologi kommer, og jobben kan ikkje

Tur til Roskrepp i 1974.

Dette var utstyret Per Magne brukte de første årene i feltarbeidet.

10

03/2015

Per Magne var byggeleder på det store rehabiliteringsprosjektet på Dam Svartevatn.

Gaute takker Per Magne for hederlig innsats gjennom 50 år på høstfesten 18. september.

11

03/2015

ANDERS & INGRID HAS LEFT THE BUILDING! Tekst og foto: Gro Helene Tonstad

Anders Løyning og Ingrid Tonstad går i disse dager over i pensjonistenes rekker, og hovedkontoret mister nå to flotte medarbeidere som har betydd mye for arbeidsmiljøet opp gjennom årene.

opp en tåre i mang en øyekrok. Avslutningsgaver hører også med når man slutter i Sira-Kvina. Anders har valgt en PC og Ingrid har valgt en kikkert i gave fra kraftselskapet og de ansatte.

Deres faglige dyktighet på hvert deres felt kommer til å bli et stort savn. Anders, med sin solide kunnskap i byggog anleggsfaget, er å betegne som en mentor blant sine kolleger i fagmiljøet. Ingrid på sin side har holdt et plettfritt renhold på hovedkontoret og produksjonsbygget gjennom 40 år. De skinnende gulvene har titt og ofte vært en «snakkis» blant besøkende.

Ingrid og Anders ble takket av med trampeklapp og stående applaus – vel fortjent!

Avslutningen for Anders og Ingrid ble avholdt i felleslunsjen på messa den 23. september. Fine ord og rørende taler ble holdt for og av begge hedersgjestene. Og selv om det var mange tøffe mannfolk i forsamlingen, så dukket det nok 12

03/2015

For oss på avdelingen «Vassbygg» har det vært faglig lærerikt å ha hatt Anders som kollega. Han har full kontroll på historikken og ikke minst på tegninger og dokumenter fra anleggsperioden.

Han har bidratt sterkt til det gode arbeidsmiljøet. Vi vil savne hans gode og lune humør på møter og i hverdagen.

Vi kollegaer ønsker ham en fin tid som pensjonist.

- Rolv

Vi kommer til å savne Ingrid som den snille, omtenksomme, vennlige og blide personen hun er. Det er alltid hyggelig å møte på henne enten hun arbeider med vasking, støvsuging eller går bak highspeeden. For hun har alltid tid til en prat, samme hvem hun møter på. Vi vil spesielt savne henne ved morgenkaffen, hvor hennes faste plass vil nå stå tom.

- Inger Elin 13

03/2015

Inspeksjon føregår! Lytting etter ulydar, sjekk av temperatur, vibrasjonar, olje- og vannlekkasjar. Foto: Per Eiesland

NY TURBINREGULATOR PÅ TJØRHOM Tekst og foto: Arvid Tjørhom

På Tjørhom har det vært intens aktivitet med ny turbinregulator på aggregat 1. Nye luftkjølarar har blitt skifta, og sikkerheitsventil og sleperingsats har vore inne til verkstad for oppgradering. Frå veke 30 og fram til og med veke 35 var tida som var sett av til jobben.

Veke 36 var det klart for prøvekøyring med dei problema som måtte dukke opp. Nokre småfeil blei oppdaga, men dette er heilt normalt. Nå er aggregatet oppe og går for fullt.

Per Eiesland har vore prosjektleiar på prosjektet. Elles har blant anna Svein Rune Josdal, Tore Gyland, Arvid Tjørhom og Tor Inge Tjørhom hatt god kontroll på det arbeidet SiraKvina har hatt internt.

Ny servomotor.

14

03/2015

Maskintopp.

Ny turbinregulator.

15

03/2015

JUBILANTREKORD PÅ HØSTFESTEN Tekst: Ak&Ve / Foto: Morten Tonstad

En flott bukett med jubilanter! F.v. Geir Vårdal, Odd-Bjørn Elve, Sigve Skregelid, Gunvald Rekevik, Vidar Stornes Midtbø, Stig Tjomlid, Per Magne Sinnes, Ingrid Tonstad, Jon Ovedal og Tormod Netland. Sven Tonstad og Widar Solstad hadde ikke anledning til å delta på festen.

Årets høstfest ble i år arrangert fredag 18. september.

I år var det hele 12 jubilanter å feire, noe som må være bort imot ny rekord!

Vi hadde jubilanter innenfor de fleste kategorier i år, og for første gang en jubilant med 50 års fartstid.

Dessverre hadde ikke alle jubilanter mulighet til å delta på markeringen, men 10 av årets 12 jubilanter ble hedret.

Som vanlig hadde Gaute forberedt noen ord om kveldens jubilanter og gode historier kom på løpende bånd.

Jubilantene fikk også anledning til å si noen ord, og noen var her mer aktive enn andre. Gjengangeren hos alle er at det er en fin bedrift å jobbe i med mange gode kolleger.

Tradisjonell gjennomføring Vi ble totalt 75 festglade ansatte, følge og pensjonister som møtte opp til fest. Vi fikk servert en utsøkt tre retters middag av Tonstadli bestående av blomkålsuppe til forrett, etterfulgt av elgstek til middag og avrundet med multekrem til dessert.

Etter at jubilantene var hedret og alle var mette, gikk festen rett «i kjelleren» hvor Jan Inge og Olav (alias Merle Haggard) stod for glimrende underholdning kvelden ut!

16

JUBILANTER 2015 50 år: Per Magne Sinnes 40 år:

Ingrid Tonstad Sven Tonstad Stig Tjomlid Geir Vårdal Tormod Netland Gunvald Rekevik Odd-Bjørn Elve Widar Solstad

30 år: Vidar Stornes Midtbø

Jon Ovedal 25 år: Sigve Skregelid

03/2015

VISMA COMMUNITY LIVE I BODØ Tekst og foto: Gro Helene Tonstad

På toppen av Keiservarden med Lofoten fjernt i bakgrunnen. Fra venstre: Inger Elin, Gro Helene, Cathrine og Elisabeth.

Damene i administrasjonen har vært på brukerforum om softwareløsningen Visma i Bodø. Dette er en årlig event hvor bedrifter møtes til faglig påfyll. Det ble heldigvis tid til å oppleve noen av Bodøs flotte attraksjoner.

Det ble også tid til en utflukt til vakre Kjerringøy.

17

03/2015

Et solid stillas er satt opp bak flyndrene.

Prosjektleder Terje Bjunes konstaterer gravrust p책 flyndrene, som ble sandbl책st og lakkert p책 ny.

18

03/2015

BYTTING AV RISTER SANDFANG 1 TONSTAD KRAFTVERK Tekst: Terje Bjunes og Gunhild Fundal / Foto: Gunhild Fundal

Ristene i sandfang 1 ble i høst byttet. Arbeidet startet opp 13. august med tømming av sandfang, mens proppen inn til sandfanget ble åpnet dagen etter. Det ble kjørt ut et lass med sand, ellers var det lite å finne på rister.

Nye rister på plass Ristene ble demontert og kjørt ut tirsdag 25. august.

Rammene rundt ble sandblåst, samt fronten på noen flyndrer, da det var mye gravrust her. Arbeidet med å montere nye rister startet 31. august, og alle nye rister var på plass 4. september.

på baksiden av ristene. Heldigvis har det skjedd mye på HMS-fronten siden den tid.

Terje forteller at man i den tid gikk med stige på innsiden, som de satte opp etter flyndrene etter hvilke nivå vi jobbet på. Dette var ingen grei jobb, da flyndrene var glatte og stigen tung å håndtere. Fallsikringsutstyr hadde de ikke.

HMS i fokus

«Før i tida» var det inspeksjon uten fallsikring

Nå er heldigvis sikkerheten godt ivaretatt - i forkant av jobben har Terje og Sveinung gjort en solid risikovurdering, slik at arbeidet ble utført på en sikker og god måte.

Solide stillas forankret til fjell ble satt opp bak flyndrene, i tillegg var vann-nivået senket til nedenfor søyler, slik at man ved fall ikke ville ende i turbinhjulet 400m lenger nede. Fallsikringsutstyr var en selvfølge, og på vanskelige steder ble det brukt lift. Faktisk var det også utplassert redningsbøye, dersom noen skulle være uheldige og plumpe ut i vannet.

Prosjektleder Terje Bjunes har imidlertid vært med på lignende jobb før. Da han var lærling i Sira-Kvina var han med på å inspisere varegrinder og stramme krokene

Jobben ble ferdigstilt innen tidsfristen, noe som ikke minst skyldes godt arbeid fra mekken og Steis. Totalt sett var 6 personer involvert i arbeidet.

Espen Omlid har fraktet ut de gamle ristene.

Mekanikere fra Steis klargjør til sandblåsing.

To nye dører har blitt satt inn. Steis Mekaniske verksted har bistått med å sveise opp hengslene og montere dørene.

Alt ble ferdigstilt og ryddet ut onsdag 9. september, da ble også proppen stengt.

19

03/2015 01/2015

pensjonisten

Foto : Ă…se Seterdal 20

01/2015 03/2015

OLAF TJØRHOM Alder: 72 år Periode i Sira-Kvina: 1967 - 2005 Bosted: Tjørhom

Hva arbeidet du med i Sira Kvina ?

Eg liker også veldig godt å reisa. Ikkje minst har eg hatt stor glede av SiraKvina sine pensjonistturar.

Eg begynte i Tonstad kraftverk i juli 1967. Då var eg med på montering av aggregat 1 og 2. Desse aggregata var Det beste når ein er kome så langt Noregs største på den tida. Eg var som til pensjonisttida, er at ein og ei tid i Åna-Sira då kraftstasjonen har ei god helse. Etter å ha slitt der vart sett i drift. Elles har eg fått med ei vond hofte ei tid er eg som vore med på det meste i Sira-Kvina; eit nytt menneske etter at eg tok damkontroller, linjearbeid, snømåling hofteoperasjon i vår. med meir. Mesteparten av tida var eg inne i Hva savner du mest kraftstasjonane med å jobbe i Sira«Det beste når ein er og heldt på med Kvina ? vedlikehald. Det kome så langt som til er berre Solhom Eg saknar eigentleg pensjonisttida, er at ein ikkje noko. Det er kraftstasjon eg ikkje har vore alt til kvar si tid her har ei god helse. » innom. Når eg ser i livet. attende tenkjer eg at det var ei Gode kollegaer spennande og lærerik tid. som eg hadde i arbeidslivet treff eg innimellom, eg synes det er fint å ha Hvordan er tilværelsen som kontakt med dei. pensjonist?

Har du en hendelse du husker Det er fint å kunna vera fri og spesielt godt? disponera tida si som ein vil.

Det må vera det som skjedde 09.

Hva bedriver du dagene med – og hva 01. 2004. Finn Jensen og eg var på er det beste med å være pensjonist? veg heim på scooter frå Duge i eit forrykande ver. Finn køyrde fyrst, Som dei fleste andre pensjonistar og eg kom etter. På grunn av den har eg og ein del å gjera. Blant anna dårlege sikten køyrde eg gale ved har Ester og eg nokre sauer. Me har ei brua innmed Duge. Dette gjorde sitt grei arbeidsfordeling synes eg. Det er til at eg landa på eit isflak ute i elva. eg som for det meste steller dei om Heldigvis merka Finn at eg ikkje var vinteren, mens det er Ester sin jobb å bak han, han snudde, og fann meg få dei av garde på heia om våren – og nokså ”forkommen” på veg opp frå det er også hennar jobb å få dei heim isflaket. Det såg stygt ut, men alt i alt att om hausten ! må eg vel sei at med tida til hjelp så har det gått bra.

Har du noen vise ord å si til de ansatte i Sira-Kvina ?

Det må vel vera at midt oppi det heile i denne tekniske tid - må ein ikkje gløyma mennesket på arbeidsplassen.

Olaf og barnebarnet Sondre sammen med sauene.

21

03/2015

NYTT SPINNINGROM PÅ HOVEDKONTORET Tekst og foto: Gro Helene Tonstad

På loftet på hovedkontoret har vi fått et nytt og flott spinningrom. 12 sykler står nå til disposisjon til fredagstrimmen og ellers når det måtte ønskes.

Stadig flere i Sira-Kvina har fått øynene opp for denne effektive treningsformen, nå også den mannlige delen av de ansatte. Det er fremdeles en overvekt av damer som sykler på fredagstrimmen, men bare så det er sagt, spinning er absolutt ikke en «damegreie».

22

Spinning egner seg for alle, uansett ferdighetsnivå. Dette gjør at utrente trente kan trene sammen. Spinning kondisjonseffekt, øker forbrenningen velger selv hvor hard økten skal være.

form og og godt gir god og man

På spinningrommet er det også satt opp sykkelrulle og TV hvor man kan sykle etter film i terrenget, i tillegg er det installert slynge i taket.

Så her ligger alt til rett for mange gode treningsøkter utover høsten!

FJELLSIKRING OVER KULEVENTILEN FOR NY TRAFO PÅ TJØRHOM Tekst og foto: Arvid Tjørhom

Over kuleventilen på aggregat 2 på Tjørhom blir det hengt opp nett og sikra slik at det ikkje skal ramla ned stein når det skal sprengast ut ny skinnetunell for den nye trafoen. Det er tungt og krevjande arbeid å hengje i tau og bolte fast nett, men det er tydeleg dette er noko dei har gjort før.

Fjellsikring.

Netting over kuleventil.

INSPEKSJON AV VANNVEI I ÅNA-SIRA KRAFTVERK Tekst: Jan Petter Kvelland / Foto: BRKLYN

Åge Gjertsen og Vidar Stornes Midtbø inspiserer løpehjulet på turbinen.

03/2015

Inspeksjon av inntaksrister i vannveien.

Tidligere i år ble det oppdaget skader i vannveien tilhørende aggregat 1 i Åna-Sira kraftverk. Det ble da besluttet at også vannveiene til de to andre aggregatene i kraftstasjonen skulle kontrolleres. I august var tiden inne for å gjennomføre inspeksjonen.

Høsten 2014 ble det oppdaget problemer med glideringen på aggregat 1 i Åna-Sira. Dette førte til at det ble tatt en beslutning om at aggregatet ikke skulle stoppes og startes, men gå kontinuerlig til ny glidering kunne monteres.

Oppdaget skader i vannvei tilhørende aggregat 1 Aggregat 1 i Åna Sira ble tatt ut av drift i uke 6 til uke 12 i 2015 i forbindelse med skifte av den defekte glideringen på bærelageret. Årskontrollen på aggregatet ble utført samtidig. Det ble da oppdaget diverse skader på utstyr i vannvei.

Det var skader i sugerør, sugerørskonus, løpehjul, stakering, ledeapparat, tromme, varegrind og sjakt.

Skadene ble utbedret og det ble besluttet å sjekke de andre to aggregatene for lignende skader.

Skadene på aggregat 1 som ble avdekket er vanskelig å forklare årsaken til. Aggregatet ble kjørt kontinuerlig fra september 2014 ut januar 2015. I følge produksjonsstatistikken ble aggregatet ved flere 26

anledninger kjørt hardt i denne perioden. Om dette er årsaken til skadene på vannvei og tilhørende utstyr er vanskelig å si, men de samme skadene finner en ikke på de to andre aggregatene.

Løs pukk ble oppdaget Det ble funnet ca. 1-2 m3 med løs pukk på innsiden av varegrind inne i tromma. Dette indikerer nok at det har vært en større vannstrøm enn normalt i vannveien på aggregat 1. Hvis det har vært kjørt igjennom store mengder pukk i turbinen så kan dette forklare skadene som ble oppdaget.

Omfattende kontroll I august ble aggregat 2 og 3 tatt ut i forbindelse med årskontroll og vannvei ble sjekket for skader.

Vannvei og tilhørende utstyr ble kontrollert uten å finne noen skader av betydning.

Dette er en omfattende jobb da vannvei fra aggregatluker til sugerørsluker må tømmes og sikres.

Jobbene ble utført av eget mannskap fra Åna-Sira kraftverk i samarbeid med Fagleder Maskin Sveinung Kongevold og Avd.ing. Maskin Terje Bjunes. Mekanisk verksted bidro også med god hjelp.

03/2015

Test av tappeluke ved Dam Lundevatn.

Inspeksjon i spiraltromme.

27

03/2015

HVOR MYE TÅLER STEINPLASTRING PÅ FYLLINGSDAMMER? Tekst: Priska Helene Hiller / Foto: NTNU og Svein Rune Erland Skilnand

28

03/2015

29

03/2015

Testdam 2 ved dambrudd, vannføringen er ca. 95 m³/s. (Bilde: Svein Rune Erland Skilnand)

Masterstudentene Fredrikke Kjosavik og Bastian Dost og doktorgradsstipendiat Priska Helene Hiller gjennomførte dambruddsforsøk ved Svartevannsdammen for å finne ut hvor mye steinplastring tåler.

Damsikkerhetsforskriften krever at steinfyllingsdammer med store konsekvenser må sikres med et lag store steiner som legges i et bestemt mønster med god kontakt mellom steinene på luftsida av dammen. Dette steinlaget kalles for plastring og skal beskytte dammen mot erosjon dersom vann renner over dammen (overtopping). Formålet med prosjektet er å finne ut hvor mye plastring tåler hvis den blir overtoppet med vann. Svartevannsdammen i Øvre Sirdal er en dam i høyeste konsekvensklasse som har blitt rehabilitert i de siste årene. Takket være et godt samarbeid med Sira-Kvina kraftselskap var det mulig å kjøre noen store feltforsøk ved tappetunnelen til Svartevannsdammen.

Der ble det bygget flere testdemninger som var ca. 3,5 m høye og 12 m brede. Demningene ble plastret og etterpå overtoppet med vann. Vannføringen ble økt trinnvis helt til demningene gikk til brudd. De to testdemningene med plastring tålte henholdsvis ca. 75 og 95 m³/s. En siste testdemning ble bygd på samme måte som de andre, men her ble steinene bare dumpet tilfeldig, altså ikke plastret. Den dammen tålte bare litt mindre enn 10 m³/s. Det viser at demninger med plastring er omtrent 7 til 10 ganger mer stabile sammenlignet med demninger hvor steinene bare dumpes. I juni ble det kjørt et forsøk med mange internasjonale gjester som tilskuere i forbindelse med den internasjonale dam konferansen ICOLD 2015. Da var plastringssteinene like store som på 30

Svartevannsdammen og de tålte å bli overtoppet med ca. 100 m³/s vann uten at testdemningen gikk til brudd.

Ytterlige forsøk med mindre steiner gjennomføres i Vassdragslaboratoriet på Norges teknisk og naturvitenskapelige universitet NTNU. Her er det enklere å kontrollere forholdene rundt forsøkene og vannforbruket er betydelig mindre. I tillegg er kostnadene for hvert forsøk betydelig mindre enn ved Svartevannsdammen.

Plastring av fyllingsdammer er et forskningsprosjekt på NTNU som er finansiert gjennom vannkraftbransjen og Norges forskningsråd. Sira-Kvina kraftselskap gir verdifulle bidrag både gjennom økonomisk støtte, og ved å tillate feltforsøkene ved Svartevannsdammen.

Testdam 2 i starten av forsøket. De oransje steinene inneholder måleutstyr. (Bilde: Svein Rune Erland Skilnand)

03/2015

Forsøk med internasjonalt publikum i juni. (Bilde: NTNU) Testdam 2 da den var ferdig bygd. Fra venstre: Jon og Richard fra TT Anlegg som bygde dammen og Priska, Bastian og Fredrikke fra NTNU som gjennomførte forsøkene. (Bilde: NTNU)

31

03/2015

«Mitt førsteinntrykk av kommunen var at dette måtte være en idrettskommune.»

32

03/2015

INTERVJU MED EN AVDELINGSLEDER Tekst: Finn Roy Bakken / Foto: Åse Sæterdal

Navn: Bjarne Tufte Alder: 48 år Stilling: Teknisk sjef

Teknisk sjef – hva innebærer det?

Vi er et team og mitt ansvar er å sørge for at vi har god faglig kompetanse, slik at vi på best mulig måte kan ivareta alle de fagområder vi har ansvaret for.

Kraftselskapet har svært kompetente personer på alle områder, men det er likevel viktig å ta de rette strategiske valgene. Selv om anleggene stadig blir eldre er de godt vedlikeholdt og er svært solide.

Hvor lenge har du nå jobbet i kraftselskapet?

Jeg begynte 1. februar i år så nå er det faktisk snart åtte måneder. Du verden som tiden flyr!

Kan du si litt om hvor du har arbeidet tidligere og hvor du kommer fra?

Min arbeidskarriere startet hos Stavanger Energi i 1991.

Her jobbet jeg på nettsiden i ett år, noe som var en del av hovedoppgaven under min utdannelse.

Etter det fikk jeg jobb hos Arendal Energiverk, da også på nettsiden. En kan si jeg hadde min læretid der, først på nettsiden og så produksjonssiden i ca. tre år. Deretter var tiden inne for å bli nettsjef i noen år.

Så kom fusjonen der Arendal Energiverk ble en del av Aust-Agder Energi, og jeg ble en del av entreprenørstaben i det nye selskapet. Hovedoppgaven her ble beregning av anbud og prosjektledelse. I hele denne tiden hadde jeg en utfordrende, lærerik og fin tid med mange forskjellige oppgaver.

Så kom storfusjonen til Agder Energi som innlemmet både Aust-Agder Energi og Kristiansand Energiverk sammen med Vest-Agder Energiverk. Her ble det en stilling i Agder Energi Produksjon der jeg fikk ansvaret for innføring og samkjøring av vedlikeholdssystemene for alle kraftverkene. I samme periode ble jeg utlånt til NorGer, som hadde ansvaret for en ny Tysklandskabel. I en to års periode var jeg også daglig leder her.

I 2010 ble de et nytt arbeidsfelt igjen, nå på nettsiden hos Agder Energi Nett med ansvar for nettstrategi. Så i februar 2015 ble det Sira-Kvina kraftselskap og Sirdal!

Hva er førsteinntrykket du har av kraftselskapet og kanskje også litt om inntrykket av Tonstad og Sirdal?

Kraftselskapet har svært mange dyktige og motiverte medarbeidere som bryr seg om hverandre og tar vare på hverandre.

Mitt førsteinntrykk av kommunen var at dette måtte være en idrettskommune. Mange friluftsmennesker og mange flotte idrettsanlegg og turterreng preger bygda.

Her er virkelig tilrettelagt med masse muligheter. Håper virkelig at jeg kan få brukt dette.

Du har bolig på Tonstad men pendler ganske ofte til dine hjemtrakter (Arendal). Hvordan føler du at denne kombinasjonen går?

Det med pendlingen går greit og det blir etterhvert en vane. Kjøringen til og fra går greit og veiene blir stadig bedre.

Jeg har tre aktive barn i alderen 11 til 18 år og de krever sitt av både besøk og tilrettelegging.

Til slutt vil vi at du kommer med et par utfordringer for ditt område spesielt og for kraftselskapet generelt!

Vi har flere utfordringer og jeg vil blant annet nevne to svært viktige: 1. Opprettholde og vedlikeholde kompetansen i kraftselskapet.

Flere av våre ansatte går snart av og utfordringen er å erstatte disse samtidig som vi skal klare å overføre kompetansen.

2. Anleggene våre trenger fornyelser – vi er inne i en rehabiliteringsfase.

For tiden er det svært lave kraftpriser og utfordringen er å få våre eiere med på utskiftinger og fornyelser da dette medfører store kostnader. Det er svært viktig at vi er flinke til å prioritere rett, og samtidig klare å synliggjøre gevinsten ved de tiltakene vi vil gjennomføre.

33

FULLE MAGASINER Tekst: Håvard Moi / Foto: Per Magne Sinnes

Det har vært et nedbørsrikt år samtidig som snøsmeltingen har bidratt betraktelig til at tilsiget har vært stort i år.

På Tonstad har det kommet 1527 mm og på Tjørhom 1168 mm som gir henholdsvis 146 % og 117 % av normalen. Dette store tilsiget har medført at de ulike magasinene nå er nesten fulle og det er nå en total fyllingsgrad på 95 %.

En kald vår resulterte i at snøsmeltingen kom sent i gang og ved starten av sommeren var

det enda betydelige snømengder igjen. På grunn av det store snømagasinet med tilhørende fare for skadeflom, ble det søkt NVE om dispensasjon om å starte pumping fra Gravannsmagasinet ved teknisk pumpehøyde (650 moh) istedenfor konsesjonsbestemmelsen (655 moh) fram til og med 31. juli. Dette medførte at vi kunne starte pumpen på Duge tidligere enn ellers. Vi har så langt i år hatt et pumpeforbruk på ca. 253 GWh, som gir et beregnet pumpevolum på om lag 351 MM3.

Dette tilsvarer ca. ¼ av volumet til Svartevannsmagasinet.

Produksjonen så langt i år har vært høy og vi har produsert over 5 TWh, noe som tilsvarer 114 % av middelproduksjon for tilsvarende periode (1980-2014). Vi har levert FRR (sekundærreserver) for Statkraft alle timer i år. Dette har medført at produksjonen har vært minst 80 MW gjennom hele året. Tidligere år (før FRR-kontrakten til Statkraft og Lyse på Skagerak Kabel 1-4) har det vært vanlig at alle maskinene i Sira-Kvina har stått stille i kortere perioder om sommer.

03/2015

PÅ STANDPLASS VED SIRDALSDAGANE Tekst og foto: Gro Helene Tonstad

Sira-Kvina har som årlig tradisjon å stå på stand under Sirdalsdagane. Som hjørnesteinsbedrift i kommunen mener kraftselskapet det er viktig å støtte opp om Sirdals største kulturarrangement, og i tillegg er det en gyllen anledning til å vise frem den flotte arbeidsplassen Sira-Kvina er.

Det ble arrangert quiz ved standen som mange deltok på, og ellers kom mange innom for å få seg både Sira-Kvinaeffekter og en prat om kraftselskapet og prosjekter i området.

Gro Helene Tonstad og Gunhild Fundal stod på stand under hele arrangementet.

36

03/2015

Gunhild Fundal deler ut premie til vinner av quizen.

Sira-Kvinastanden

Yrende folkeliv

37

03/2015

BESØK FRA SAUDI-ARABIA Tekst: Arne Sæterdal / Foto: Trond Arild Hansen

Kraftselskapet ble tidlig i sommer kontaktet av Arne Sæterdals svoger, Helge Lunde, om mulighetene for å ta med en gruppe personer fra Saudi-Arabia for å se på Tonstad kraftverk og andre anlegg i Sirdal.

Bakgrunnen for dette er at Helge har jobbet lenge i oljebransjen, i den siste tiden spesielt med avsalting av sjøvann for bruk i oljebrønner. Han og flere har etablert firmaet Seabox (nå NOV Seabox). Det som er nytt i Seabox sitt konsept er at avsaltingen foretas på havbunnen, og slik spares kostnader både i forhold til dekkslast på plattformer, men også med tanke på injiseringen av det avsaltede vannet. Denne teknologien har også myndighetene i Saudi-Arabia fått kjennskap til. Avsalting av sjøvann er svært aktuelt i Saudi-Arabia, da mesteparten av vannforbruket der

38

kommer fra avsaltet sjøvann. Det er gjort en grovstudie av en mulig løsning for et nytt avsaltningsanlegg.

Dette anlegget er foreslått installert i fjell, da dette vil medføre betydelig lavere driftskostnader. Det er en viss skepsis blant Saudi’ene til å plassere slike anlegg i fjell. Derfor fikk Helge, som har besøkt Tonstad kraftverk en rekke ganger før, ideen til å vise et stort og omfattende anlegg i fjell, som en del av gruppens besøk til Stavangerområdet.

13 personer (6 fra Saudi-Arabia, 2 fra Multiconsult, 1 fra Apply Sørco og 4 fra NOV Seabox) stilte opp på tirsdags formiddag, og besøket startet med gjennomgang av diverse power-points i møterom Svartevann. Etter lunch gikk turen til Tonstad kraftverk, der det var mye aktivitet både med betongsprøyting i adkomsttunnel

03/2015

og reparasjon av stator og lager på aggregat 2 og 3.

Det ble spurt en mengde spørsmål som ble besvart etter beste evne, og selv om vannkraftverk ikke var så aktuelt i Saudi-Arabia var det flere fellespunkt i deres og vår hverdag.

Undervegs fikk vi opplyst at det daglig ble det avsaltet ca 3 Mm3 sjøvann i Saudi-Arabia. Dette innebærer at vannet i Svartevann (når det er fullt) ville holde til ca 1 år og 3 mnd forbruk. Deretter kjørte vi oppover dalen til Dorgefoss og dam Kilen, før følget returnerte til Stavanger.

Stor takk til alle som bidro til at dette ble en bra gjennomgang, og der vi fikk vist fram litt av de flotte anleggene!

Etter besøket fikk vi mail fra Helge med følgende tekst: «Vil med dette få takke dere så mye for meget hyggelig besøk og dere velvillighet med å hjelpe oss i denne anledningen. Dere bidro til at besøket fra SWCC i Saudi Arabia som en helhet ble meget vellykket. Med god hjelp fra dere mener jeg vi fikk vist våre gjester at å bygge fjell kan være meget attraktivt sett fra mange grunner. I vår sammenheng så har vi vist at ved å produsere ferskvann i et underjordisk anlegg i stedet for slik de gjør i dag så kan en spare ca 500 000 MWh/ år pr for et anlegg på 1 million m3 pr dag. Dette er tall som monner i enhver sammenheng.»

Vinnerlaget i aksjon.

39

03/2015

Gaute Tjørhom holdt en kort orientering om Sira-Kvina kraftselskap.

JONAS GAHR STØRE PÅ SIRA-KVINA-VISITT Tekst og foto: Gro Helene Tonstad

Torsdag 16. juli var leder for Arbeiderpartiet, Jonas Gahr Støre, på besøk i Sirdal og Kvinesdal.

Sira-Kvina fikk også muligheten til å presentere seg for partilederen.

AP-ordførerne i Sirdal og Kvinesdal fikk presentert kommunene for partilederen i fugleperspektiv ved å fly i helikopter over begge dalførene. Gaute var også med på helikopterturen og fikk vist frem Sira-Kvinas nedslagsfelt.

Gahr Støre rakk en kort visitt innom Hovedkontoret på Sira-Kvina hvor Gaute holdt en kort orientering om kraftselskapet, før det bare videre til stevnet i Sarons Dal. Partilederen viste stor interesse for kraftselskapet og hva som skjer på energifronten i regionen.

40

Tor Sindre Tjomlid fra Agder intervjuet Gahr Støre utenfor Hovedkontoret.

03/2015

Jon Tore Ersdal gratulerer Stig med 60-årsdagen.

Gunvald forsyner seg med kake.

STIG OG GUNVALD HAR FYLT 60 Tekst og foto: Gro Helene Tonstad

Gunvald ble feiret blant sine kolleger på driftssentralen.

Vi gratulerer Stig Tjomlid og Gunvald Rekevik som ble 60 år henholdsvis 10. og 15. september.

Stig ble feiret blant kolleger på Tjørhom mens Gunvald ble feiret på driftssentralen. På privaten slo Stig til med en tur til Barcelona som markering av det runde tallet, mens Gunvald valgte å feire selve dagen på Åros camping ved Søgne for deretter å ta en tur til Rhodos senere på høsten.

Både Stig og Gunvald har hatt dobbel feiring i år, da begge to i tillegg har 40-årsansiennitet som ble markert på årets høstfest.

Stig slo sammen gave for 60-årsdagen og jubileet og valgte seg et maleri. Gunvald valgte et våpenskap i 60-årsgave.

41

VERDENS FREMSTE DAMEKSPERTER PÅ TUREN TIL SVARTEVANNSDAMMEN Tekst: Rolv Guddal / Foto: Per Magne Sinnes

ICOLD (International Commission on Large Dams) som er den internasjonale organisasjon for store dammer avholdt i juni kongress og årsmøte i Stavanger. I denne forbindelse ble det arrangert en teknisk tur til Svartevann.

Turen gikk fra Stavanger og opp igjennom Hunnedalen til Svartevannsdammen. På vei tilbake kjørte vi innom dam Kilen.

Informasjon om dammen På Svartevatn fikk gjestene befare den ferdig rehabiliterte dammen. Det ble gitt informasjon om Sira-Kvina og utfyllende informasjon om dammen. En av disse var Tore Valstad ved NGI som var ansvarlig for den opprinnelige

prosjekteringen av dammen i 1970-årene. Som en del av turen ble det gjennomført et fullskala plastringsforsøk, se egen artikkel på side 28.

100 ingeniører på befaring For anledningen var det satt opp et telt ved damkronen hvor det ble servert lunsj. Alle kunne nyte den fantastiske naturen som var midt i overgangen mellom en snørik vinter, via en kort vår til høyfjellsommer. Over 1000 ingeniører fra hele verden var samlet i Stavanger, og av disse var over 100 med på tur til Svartevatn. I nesten 1000 meters høyde hadde ikke Kong Vinter sluppet taket ennå.

Med klar himmel og sommersol var det flere som skulle hatt med seg solkrem under besøket.

Fantastisk opplevelse for deltakerne Ingeniørene fikk se Sirdal fra sin beste siden med prangende natur og vakkert vinter-vür-vÌr. Og en praktfull og imponerende Svartevannsdam som kneiser høyt inne i fjellheimen. Kongressdeltakerne reiste tilbake til Stavanger med gode minner fra Sira-Kvina anlegget og Sirdal.

Sirdal Fjellgolf, her representert ved Finn Roy Bakken, stod for serveringen ved dammen.

03/2015

tett på

TETT PÅ GEIR ÅSBJØRN OVEDAL Av: Åse Sæterdal

Alder:

43 år

Stilling:

Avd. Ing. maskin

Sist sette film: «Legenden om drømmebeistet», en skummel film for de minste. Anbefales for alle som liker Tingeling.

Bosted: Tonstad

Ditt favorittmåltid: Biff med fløtegratinerte poteter.

Hva jobber du med akkurat nå?

Oppgradering av pumpene på Hunnevann og nye lensepumper på Duge.

Og neste ferie går til: Hytta på heia, der skal det gjøres ferdig en klatrevegg og en lekehytte i et tre.

Hva driver du med på fritiden?

Vi har to små barn, som det er viktig for meg å følge opp.

Så da tar vi en tur på hytta på heia, fisker litt osv. Ellers går det i diverse vedlikehold av hus, hytte og bil.

46

03/2015

?

HVOR ER DETTE? Konkurranse: Den som klarer å gjette hvilket sted dette er blir med i trekningen av 10 Flax-lodd.

Svar sendes til Gro Helene Tonstad på e-post (ght@sirakvina.no) innen 1. desember.

Lykke til!

Riktig svar på forrige konkurranse var Dam Ousdal Vinneren ble Arne Tjørhom.

Gratulerer!

47

DESIGN & PRINT BY BRKLYN