Skip to main content

Høyspenning 03/14

Page 1

Et bedriftsmagasin fra Sira-Kvina kraftselskap

3 2014


03/2014

Sira-Kvina kraftselskap Postboks 38 4441 Tonstad Telefon (+47) 38 37 80 00 Telefaks (+47) 38 37 80 01 www.sirakvina.no

INNHOLD 03: 04: 06: 08: 10: 12: 13: 14: 18: 19: 20: 22: 24: 30: 32: 34: 36: 38: 39: 40: 42: 46: 47:

Leder Tur til Hovknuten En bauta og en ildsjel hedret for lang og tro tjeneste Besøk av 3. og 4. klasse fra Tonstad Skule Portrettet: Intervju med en fagleder Nye ansikter i Sira-Kvina Fotosession med BRKLYN Design Studio Prøvefiske i fjellvannene rundt Svartvannsmagasinet Samling for renholdere Hytteutbygging i Øvre Sirdal krever økt forsyningskapasitet Pensjonisten: Kåre Lindeland Per Tore trer inn i pensjonistenes rekker Sira-Kvina pensjonistforening på tur til Island HMS-arrangement på Kvæven Tilbakeblikk: Med hundespann og snøscooter til Duge kraftverk 5 på gata: Hvordan er årets jakt? Tre sommerbarn ble 60 år Egenprodusert HMS e-læringskurs for eksterne arbeidstakere Tilsyn fra DSB Trafoomsorg i Tonstad kraftverk Rehabilitering av lukene i Åna-Sira Tett på Racime van den Berg Hvor er dette?

Forside: Stemningsbilde fra Kverevasshei ved Roskreppfjorden. (Foto: Morten Tonstad) Bakside: Kabelsjakten i Tonstad kraftstasjon med Jørn Gordon Josdal og Morten Gursli. (Foto: BRKLYN) Redaktør: Design og trykk:

2

Gro Helene Tonstad (ght@sirakvina.no) BRKLYN Design Studio, Flekkefjord


03/2014

leder

ÅRETS PROSJEKTSESONG Av: Gaute Tjørhom

Da er vi langt på vei i mål med de største prosjektene våre denne sesongen. Framover i månedene som kommer skal forhåpentligvis aggregatene våre være tilgjengelige for produksjon så å si til enhver tid.

mer. Imidlertid er vi sårbare siden vi er så få personer. Heldigvis er dere ansatte alltid på tilbudssiden og bryr dere når dere har noe å bidra med. «Det er ikke mitt bord» eksisterer ikke, og derfor er vi mye mer kapable enn det størrelsen tilsier. I tillegg til De tre prosjektene som har fått intern støtte og samarbeid, er vi også gode til å spille størst oppmerksomhet i år er på kompetans«Vår fordel er god sikringstiltakene en til eksterne på dam Svarteaktører som lokalkunnskap og vatn, rehabiliterraske og ubyråkratiske konsulenter, forskere, andre ingen av aggregat 2 på Tjørhom og kraftselskap og tilpasninger » lukejobben i Ånaentreprenører. Sira. Resultatet ble svært tilfredsstillende. Dam Tilsvarende mønster går igjen i andre prosjekter også. Tjørhom Svartevatn er så å si ferdig og oppryddingen er i full gang. Det blir nok prosjektet hadde en stram tidsplan men var ferdig i tide, innenfor noe aktivitet til våren også, blant annet med overløpet, men det meste planlagt ressursbruk. I Åna-Sira var er gjort og vi vil være i mål til de praktiske utfordringene formidsommerferien neste år. able med tunge løft og svært liten plass. Også dette prosjektet gikk Mye har vært sagt og skrevet om glimrende til tross for at værgudene dette prosjektet og det er uten tvil utfordret oss i starten med mye en suksesshistorie. Vår lille organtilsig. isasjon har gjennomført et stort og utfordrende prosjekt med et svært Hvert år gjennomfører vi mange bra resultat. Vår fordel er god lokalmindre prosjekter også. Disse kunnskap og raske og ubyråkratiske eksponerer oss ikke for så stor tilpasninger når utfordringene komøkonomisk risiko, men kan mange

ganger være minst like utfordrende teknisk og sikkerhetsmessig. Slik sett er de mindre prosjektene like viktige for oss som de store. Tabber som fører til utilgjengelige maskiner eller skader, er selvsagt like uheldige for Sira-Kvina om de skjer i et stort eller lite prosjekt. Jeg er derfor glad for å kunne konstatere at vi har mange flinke prosjektledere innenfor alle fagfelt og at de får god hjelp og støtte fra resten av organisasjonen. Vel blåst til dere alle og takk for at dere får Sira-Kvina til å framstår som en kompetent prosjektorganisasjon!

3


03/2014

TUR TIL HOVKNUTEN Fredag 12. september arrangerte Sira-Kvina BIL tur til Hovknuten. Totalt 12 tobeinte og 3 firbeinte ble med p책 denne flotte turen innover Josdalsheia.

4


03/2014

5


03/2014

EN BAUTA OG EN ILDSJEL HEDRET FOR LANG OG TRO TJENESTE Tekst: Gro Helene Tonstad / Foto: Morten Tonstad

Årets høstfest gikk av stabelen fredag 19. september. I tradisjonens tro ble trofaste medarbeidere hedret på festen. I år var det to jubilanter som fortjente heder og ære. Dette var Bjørn Egenes med 25 år i Sira-Kvina og George Hamm med en fartstid på 40 år. Langt ifra «to trøtte typer» Adm. dir. Gaute Tjørhom oppsummerte begge deres karrierer i Sira-Kvina og hva de har betydd for kraftselskapet. Begge to har gjort seg bemerket i årens løp og har blitt to kjente og kjære skikkelser i Sira-Kvina. Bjørn ble fremhevet som en kjepphest og ildsjel for det gode arbeidsmiljøet i bedriften i tillegg til å være

Gaute Tjørhom overrakte George en klokke som takk for lang og tro tjeneste gjennom 40 år i Sira-Kvina. 6

en dyktig fagmann. George ble titulert som selve «Mr. Sira-Kvina», da har han vært borti det meste, og har en utrolig oversikt over Sira-Kvinas «gjøren og laden» gjennom 40 år. Tonstadli og Loveguns innfridde På festen ble det servert en tre retters middag fra Tonstadli. Menyen var i år spekeskinke med melon til forrett, reinsdyrstek til middag og multekrem til dessert. Da jubilantene var blitt hedret og alle var mette, åpnet baren og dansegulvet, og Loveguns fra Moi sørget for glimrende underholdning utover kvelden. De spilte noe for enhver smak, og alle fikk mulighet for å ta seg en svingom!

Sira-Kvinas tre direktører gjennom tidene var samlet på høstfesten. F.v. Lars Audun Fodstad, Johan Baade-Mathiesen og Gaute Tjørhom.


03/2014

Bjørn fikk frem latteren under takketalen.

Årets jubilanter ble hedret av adm.dir. Gaute Tjørhom.

7


BESØK AV 3. OG 4. KLASSE FRA TONSTAD SKULE Av: Gro Helene Tonstad

I høst har småtrinnet på Tonstad skule hatt tematimer om arbeidsplasser i nærområdet, og i den forbindelse har de vært på besøk i Tonstad kraftverk. Våre trofaste guider, Torleif Ovedal og Kåre Lindeland, var innleid for anledningen. 18 elever og 3 lærere fikk en innføring i hvordan strøm blir laget, hvor vannet renner og hva som skjer inne i fjellet. Og i tillegg en liten historie om trollet som bor der inne og hvor sint det blir når lyset står på i stasjonen, for vi vet jo alle at troll ikke liker lys. Etter omvisningen var det duket for boller, frukt og saft på showrommet. Elevene så ut til å være storfornøyde med besøket og takket høflig for seg. Alt i fra at «alt var laget i fjellet» til at de fikk to boller hver gjorde inntrykk på 8- og 9-åringene :)


Kåre Lindeland fortalte om troll og strøm til oppvakte, små elever.

- Her renner vannet ned 450 høydemeter til Tonstad kraftverk, forteller Kåre. Elevene fulgte spent med via ørehøytalere.


03/2014

portrettet

10


03/2014

INTERVJU MED EN FAGLEDER Tekst: Finn Roy Bakken / Foto: Gro Helene Tonstad

Navn: Stilling:

Widar Solstad (66 år) Fagleder Telematikk

Fagleder Telematikk – hva innebærer det?

Har det vært spesielle ting som har skjedd i 2014?

I henhold til stillingsbeskrivelse har fagenheten konkret ansvaret for kraftselskapets sambandsstruktur, optisk transmisjon, radiolinjetransmisjon, PMR/driftsradio, telefoni, drifts- og nødtelefoni, management og systemovervåking, sambandsutleie, sambands-/ sikkerhet og beredskap.

Økt havneaktivitet i Sirdalsvann og varslet økning av båttrafikk i Sirakanalen, medførte behov for å flytte to sjøkabler. Dette var ikke planlagt arbeid men med god innsats av egne folk og assistanse av Relacom AS gikk dette smertefritt. Resultatet av sjøkabelflyttingen var også positiv, da området rundt småbåthavna på Tonstad og området ved Bakke Bro i Sirakanalen ble ryddet skikkelig og framsto som to nye «naturperler». Vi har også inngått en avtale med Telenor om bytting av fiber (SWAP) som gir oss en god mulighet til å forberede kommunikasjon til et nytt Rafoss kraftverk, samtidig som Telenor får bedre tilgang til sine lokale GSMbaser for utbygging til 4G. Forøvrig har det vært normal men hektisk aktivitet på de fleste områder hvor etterslep i prosjekter som driftsradio og elektroniske krysskoblere nå er i en avsluttende fase.

For formelt interesserte: «Telematikk, sammensatt av tele og informatikk, er fellesbetegnelse på tjenester og systemer basert på kombinasjoner av tele- og datateknikk.” Sjekk Wikipedia http://no.wikipedia.org/ wiki/Telematikk. Her er også informasjon om relevante utdanningsinstitusjoner. Det trengs lokal rekruttering i framtida!

«Vi må hele tiden ligge i forkant »

Hvordan er denne funksjonen organisert i kraftselskapet? Fagenheten ligger pr. dato under avdeling Plan og Teknikk og består av fire mann inkludert fagleder, hvor et bredt ansvarsområde er broderlig fordelt, slik at det skal bli tid til å fordype seg i enkeltområder. Det samarbeides likevel godt med god overlapping mellom ansvarsområdene, også kalt teamwork! Ny organisasjonsplan som innebærer at Tele og IT blir organisert i én enhet, er ventet klar i 2015 og vi har forventninger til at den på sikt skal gi et mer effektivt samarbeid mellom de to fagenhetene.

Kan du nevne spesielle fokusområder for 2014 og kanskje si noe om frem i tid? Vi har fokusert spesielt på objektsikring/adgangskontroll av sambandspunkt for å tilfredsstille krav fra NVE og dette arbeidet skal fortsette, men er arbeidskrevende og vil måtte gjennomføres over noen år. Vi har også hatt fokus på utvidelse av dekningsområder til det nye driftsradionettet. Åna-

Sira og Tonstad har allerede fått forbedret dekning og Roskreppfjord samt Handeland/Tjørhom, er under arbeid. Det er også planlagt bedre dekning på Risnes/Netlandsnes og i Hønedalen men dette er avhengig av budsjettgodkjenning. Ellers vil et nytt IP-basert telefonisystem tvinge seg fram (antagelig i 2016) og dette blir en prioritert utfordring for den nye IKT-avdelingen, spesielt med hensyn til at det er en langsiktig investering som skal tilfredsstille flere forskjellige brukere og myndighetskrav. Hvor lenge har du jobbet i kraftselskapet? Den 1. september 2015 har jeg vært i kraftselskapet i 40 år, har da også passert 67 år (med et par dager) og begynner så smått å plukke på «dimmelenka». Kan du si litt om de forskjellige jobbene du har hatt frem til i dag? Jeg startet min yrkesaktive karriere i 1970 med 3 års plikttjeneste etter 3 års spesialistutdanning innen radioteknologi fra Hærens Samband på Jørstadmoen. Plikttjenesten ble avviklet med 2 år i Bodø som sambandsansvarlig i kavaleriets stridsvognstropp. Dette var en del av nærforsvaret til Bodø Flystasjon. Deretter ble det 1 år ved Hærens Sambandshovedlager og -verksted ved Dal i Eidsvold. Etter det var plikttjenesten over og jeg fikk et sivilt engasjement ved Hærens Forsyningskommandos kontrollavdeling som besto i kvalitetskontroll av Hærens nyanskaffelser innen sambandsmateriell, både nasjonalt og internasjonalt. I 1975 fikk jeg valget 11


03/2014

mellom 1 års oppdrag for Forsvaret i USA eller takke ja til jobbtilbud fra Sira-Kvina. Jeg valgte selvfølgelig det siste! Det er lenge og betyr kanskje at du trives i kraftselskapet? 40 år er lang tid, men tiden har flydd og det virker som det er få år siden jeg begynte. Dette tolker jeg som god trivsel på stedet og i jobben, og hovedårsaken til trivselen er et meget godt arbeidsmiljø med gode kolleger og varierende arbeidsoppgaver. Dette er også de viktigste faktorene for effektivitet! Hvorfor ble det akkurat Sirdal? Tilfeldig! Svigermor glemte igjen et

nummer av Stavanger Aftenblad etter besøk på Eidsvoll og der sto stillingsutlysningen med frist utgått dagen før! Tonstad var også et greit kompromiss mellom Risør og Stavanger og da var valget tatt når stillingen ble tilbudt. Hvilke planer har du for fortsettelsen? Planen er å avslutte ansettelsesforholdet ved utgangen av 2015 og planene utover det er litt svevende, men det inkluderer i alle fall periodevis en god del reising. Til slutt skal du få lov å komme med et par utfordringer for ditt område?

E-forsyningen er helt avhengig av gode tele- og dataløsninger og SiraKvina er ingen unntak. Framtiden til en ny IKT-enhet i kraftselskapet gir flere muligheter til en mer effektiv måte og løse kommende oppgaver på, forutsatt at en ikke blir «tatt på sengen» av den stadig raskere utviklingen innen fagområdet. Vi må hele tiden ligge i forkant, både kompetansemessig og ressursmessig, da det er tidkrevende å lære opp nytt personell og henge med på nødvendige kompetansehevende kurs/etterutdanning. En sammenslåing av fagenhetene gir ikke automatisk en umiddelbar effektivitetsgevinst, men en god plattform for å oppnå dette på sikt!

NYE ANSIKTER I SIRA-KVINA

Trond Arild Hansen er ansatt som Avdelingsingeniør Kontrollanlegg ved avdeling Kraftverksgruppe Felles. Trond Arild startet i stillingen 01.10.14.

Elisabeth Andersen er ansatt som Lønningskonsulent ved avdeling Organisasjon og Økonomi. Elisabeth trer inn i stillingen 05.01.15. Vi ønsker begge velkommen til kraftselskapet!

12


03/2014

FOTOSESSION MED BRKLYN DESIGN STUDIO Tekst: Gro Helene Tonstad / Foto: Gro Helene Tonstad og BRKLYN

I forbindelse med kraftselskapets nye logo og profil i 2010 tok vi en rekke fotografbilder til bruk i profileringsøyemed. Et knippe ansatte, blant annet Jonny Biktjørn og Arne Tjørhom, har blitt eksponert på alt i fra plakater, tyggispakker, annonser og brosjyrer. Vi har fått masse skryt for vår nye profil, men det er viktig å ikke fremstå for statisk, så vi fant ut at tiden var inne for å fornye vår bildebank. Igjen fikk vi med oss mange ansatte som stilte sporty opp som fotomodeller. I Tonstad kraftverk klatret Jørn Josdal i stige for fotografen, Mariann Lunde og Bjørn Petter Bjelland stilte med kart og driftsradio ved Dam Ousdal mens andre var statister i et møte. Bare for å nevne noen. Vi har nå fylt på vår bildebank med mange flotte bilder fra flere ulike settinger. Det var Hugo Skarsten Larsen fra BRKLYN Design Studio som var innleid fotograf for dagen. 13


Elfiske i utløpet av Smalevatnet i Svartevannsmagasinet.


PRØVEFISKE I FJELLVANNENE RUNDT SVARTEVANNSMAGASINET Tekst: Lars Jakob Gjemlestad / Foto: Stanley Kvinlaug (Agder)


03/2014

Lars Jakob og Roald på prøvegarnfiske i Smalevatn.

Sira-Kvina og Statskog har i felleskap satt ut fisk i vann som drenerer til Svartvannsmagasinet og Roskreppfjorden. Målet er todelt- skape et attraktivt fiske i vannene rundt magasinene og bedre rekrutteringen til selve magasinene. I høst var det tide for å undersøke fiskebestandene i de vannene hvor det først ble satt ut fisk, nemlig Smalevatn, Sandvatn, Ulvtuvtjønn og i Litle Aurådalen. I år utførte Sira-Kvina disse undersøkelsene selv, i samarbeid med tidligere yrkesfisker Roald Klungland. Lars Jakob Gjemlestad og Roald har derfor fått noen fine turer til fjells i strålende høstvær! Fisket i Smalevatn er allerede dekket i avisen Agder, så det er kanskje unødig med ytterligere dekning. Jeg ønsker likevel å gi en utfyllende beskrivelse av litt faglig karakter. Om prøvefiske Vannene undersøkes med en prøvegarnserie som består av 12 garn med en maskevidde fra 10, 5 mm til 52 mm. Man vil da kunne få fisk av alle størrelser. Fisken som blir fanget blir videre undersøkt for alder, lengde, vekt, mageinnhold, kjønn og kjøtt-farge. Dette gir grunnlag for å kunne bestemme om bestanden er for tett eller for tynn, og om det er naturlig rekruttering i vannene. Utsatt fisk skilles lett ved at fettfinnen klippes på 16

disse, mens fisk som er naturlig rekruttert har denne intakt. I tillegg til prøvefiske i vannene undersøkes bekkene som drenerer fra disse til magasinene, med elektrisk fiskeapparat. Ved dette fisket settes det strøm (ca 800 V – 70Hz) i bekkevannet, som slår ut fisken midlertidig slik at den kan fanges i håv. Fisken plasseres i en bøtte med friskt vann hvor den fort kvikner til. Fisken bedøves deretter med CO2 for at den skal være mulig å håndtere for lengdemåling og artsbestemmelse (aure eller bekkerøye). Etter håndtering får den en rolig oppvåking i friskt vann før den slippes levende ut i bekken igjen. Smalevatne Først ut var Smalevatn. Her ble det fraktet fisk fra bekken mellom Svartevannsdammen og Graut-hellervatnet i 2009, i tillegg ble det satt ut settefisk (2-sommrig) fra Grauthellerstammen i 2011. Det ble fanget 27 aure i Smalevatnet. Det ser ut som bestanden er forholdsvis tett her og at det ikke er behov for videre utsetting. Det ble fanget fisk i alle størrelser og det er naturlig rekruttering til dette vannet. Det ble også foretatt el-fiske i bekken fra Smalevatn, like oppstrøms magasinet. Fangsten her ble 19 aure. Årsyngelen var liten, med sine knappe 3,5 cm, men det ble også fanget større aureunger med lengder opp mot 10 cm. Det er trolig


03/2014

Roald tar opp fisk fra prøvegarn i Smalevatn.

tre årsklasser i bekken, årsyngel (0+), en-somrige (1+) og tosomrige (2+). Etter to/tre år på bekken ser det ut som fiskeungene starter et nytt og spennende liv i Svartevannsmagasinet, hvor den kan vokse seg stor og bli prakteksemplarer på flere kilo! Vi fikk besøk av Per Ø. Grimsby og en Agder-journalist på ettermiddagen, PØG disket opp nydelig middag til oss alle fire på Smalevannshytta! Sandvatn og Ulvtuvtjønn Neste tur gikk til Sandvaten og Ulvtuvtjønn. Etter en flott båttur helt øst i Svartevannsmagasinet tok vi fatt på en 3-4 timers tur innover og oppover Breidådalen, med en pause ved Hytta ved Kringle-vatn. Vi hadde hver vår prøvegarnserie i tillegg til annet utstyr og oppakning på ryggen. Vi svetta, men det var en nydelig tur! I Ulvtuvtjønn og Sandvatn ble det satt ut settefisk i 2011 og yngel (ensommrig) i 2012. I tillegg ble det flyttet fisk fra Grauthelleren til Sandvatn i 2010. I Ulvtuvtjønn ble det fanget 32 aure og i Sandvatn 45 aure. Fisken var i god kondisjon og flere av de var over 300 g. Vi så ingen annen råd en å legge i fra oss en av prøvegarnseriene for å klare å bære all fisken med oss ut! Vi overnattet på Sandvannshytta i selskap med trivelig rypejegere fra Rogaland.

Videre undersøkelser og analyser Det skal utføres prøvefiske i tjernene i Litla Aurådalen i høst. All fisk som er fanget ligger nå i frysen, etter at alle vannene er prøvefiska skal fisken undersøkes, i hovedsak av Lars og Roald, mens noen av analysene blir utført av eksterne eksperter. Analysene skal utføres i løpet av høsten/vinteren. Til neste år skal vi undersøke vannene rundt Roskreppfjorden, og vi gleder oss!

«Vi svetta, men det var en nydelig tur!»

17


03/2014

Lene Bjunes Røe tester ut håndhygienedispenseren som skal stå i spisesalen på messa.

SAMLING FOR RENHOLDERE Tekst og foto: Gunhild Fundal Renholderne samles en gang i året med ulike temaer på agendaen.

24. november var det igjen tid for den årlige samlingen for renholderne. Fokusområdet var kjemikalier, blant annet hvordan vi kan velge ut rengjøringsprodukter med minst negative påvirkninger på helse og miljø. Videre ønsker Geir Inge fra lageravdelingen å redusere kjemikaliebeholdningen, og at vi går over til mer ens produkter, uavhengig av arbeidssted. Med på samlingen var også representanter fra leverandører, som presenterte ulike produkter og løsninger. Blant annet var det fokus på innføring av hånddispensere for såpe og dispensere for håndhygiene i kantiner og spiserom. Renholderne møtte kvinnesterke opp, kun én av de ni renholderne var forhindret fra å møte. 18


03/2014

HYTTEUTBYGGING I ØVRE SIRDAL KREVER ØKT FORSYNINGSKAPASITET

Tekst: Eivind Skregelid

Øvre Sirdal er et av de områdene i Agder som på grunn av stor hytteutbygging opplever størst lastøkning. Med dagens last er det kritisk i forhold til leveringspålitelighet i høylastperioder som eksempelvis påske og vinterferie. AE nett og Sira-Kvina har vurdert flere mulige løsninger for å øke forsyningskapasiteten og leveringspåliteligheten i Øvre Sirdal. Det har i 2013 blitt startet et forprosjekt for å øke transformatorkapasiteten i Tjørhom eller Kvinen kraftstasjon.

Forprosjektet har blitt utført som et samarbeid mellom AE Nett og Sira-Kvina. Løsningen ble at AE Nett bestilte et effektuttak på 14 MW i Juvet. (Se kart) Det var nå opp til Sira-Kvina og finne en anleggsløsning som kunne levere dette effektbehovet. Dette blir en større jobb i kraft22 kV uttak «Juvet» verket/koblingsanlegget på Kvinen der 13/22kV anlegget blir utvidet og oppgradert. Vi får et nytt trafobygg med ny trafo (16/20MvA) i tilknyt-

ning til koblingsstasjon på Kvinen. 22kV-linjen fra Juvet til Kvinen blir oppgradert. Og det vil komme en ny trafokiosk i Juvet. Veldig mange personer i Sira-Kvina er involvert i dette prosjektet som starter opp med grunnarbeid og betongarbeid nå i høst. Resten av prosjektet vil starte opp for fullt til våren etter at snøen har trukket seg tilbake.

14 M W effektuttak

19


03/2014

pensjonisten

Kåre Lindeland nyter gode dager på terrassen.

KÅRE LINDELAND Av: Gro Helene Tonstad

Alder: 67år Periode i Sira-Kvina: 1977-2009 Bosted: Tonstad Hva arbeidet du med i Sira-Kvina? Jeg startet i 1964 med sommerjobb i Sira-Kvina. Jeg var da med og stakk ut veien opp til Nesjen fra Risnes. I årene etter hadde jeg diverse sommerjobber på blant annet dammer og montering i kraftverk. Etter til sammen seks år i Maudal og Røldal-Suldal, ble jeg fast ansatt i Sira-Kvina i 1977. Min første faste stilling var på elektroverkstedet. I 1980 (eller der omkring) fikk jeg stilling som maskinmesterassistent i Tonstad kraftverk, og der var jeg til jeg gikk av med pensjon i 2009.

20

Hvordan er tilværelsen som pensjonist? Den er super! Mange sier at de har aldri hatt det så travelt som etter de ble pensjonister, men det sier ikke jeg. Jeg gjør det jeg har lyst til, og da får jeg det så travelt som jeg vil. Hva bedriver du dagene med og hva er det beste med å være pensjonist? Jeg er veldig engasjert i idrettslaget, så mye tid går med til denne typen aktiviteter. Jeg har tre barnebarn som går på videregående skole her på Tonstad, og jeg får alltid med meg fotballkampene som de spiller. Å ha god kontakt med barn og barnebarn er veldig viktig for meg. Hele familien er Viking-patrioter, så vi har familietreff på hver hjemmekamp i Stavanger! Ellers kan jeg nevne at


03/2014

Slik er arbeidsfordelingen hos familien Lindeland. Ragna jobber mens Kåre ser på.

jeg sitter i styret til ASVO og har en liten deltidsjobb som guide i Tonstad kraftverk. Å ha omvisninger for skoleklasser og bedrifter sammen med Torleif og Torkell er noe jeg synes er utrolig trivelig. Det er stort sett Torleif og jeg som tar omvisningene, og vi har funnet ut at vi er et godt team. Og så er det jo hyggelig å ta turen innom sin gamle arbeidsplass! Kan til slutt nevne at jeg innimellom også er litt bonde, da jeg hjelper nevøen min med gårdsarbeid på Hompland. Var det noe spesielt du hadde sett frem til ved pensjonisttilværelsen? Jeg så frem til å kunne styre dagen min selv. Jeg var i tillegg mettet av støy og varme i Tonstad kraftverk, og den siste tiden ble dette bare verre og verre. Det er godt å være ute i friluft hele dagen! Nå som også Ragna har blitt pensjonist så kan vi bare farte rundt. Vi trives veldig godt i lag, og det er viktig! Og nå slipper jeg middagslagingen også, så det er bare velstand! Hva savner du mest med å jobbe i Sira-Kvina? Samholdet i stasjonen! Vi jobbet veldig tett på hverandre så vi hadde jo bare nødt til å være gode venner. For å få arbeidet til å fungere måtte vi samarbeide. For noen år tilbake trykket vi opp t-skjorter med «Tonstad kraftverk - Station of the stars» på brystet, så det var ingen tvil om at vi var en sammensveiset gjeng der inne. Har du en hendelse du husker spesielt godt?

Av litt alvorlige hendelser opplevde vi et par ganger at det oppstod kortslutning i generatorene. Det kom da noen kraftige smell i stasjonen med påfølgende branntilløp, og disse opplevelsene satte virkelig en støkk i oss. Siden generatorene er vannkjølte så ble brannene heldigvis slukket av seg selv. En annen hendelse jeg husker godt er da det var en feil på samleskinnevernet og hele Tonstad falt ut. Det ble også helt mørkt inne i stasjonen. Vi prøvde å få opp et aggregat for å få lys, men det datt bare ut. Da husker jeg Torleif sa: «Det går ikke an å jobbe her i denne stasjonen»! Har du noen vise ord å si til de ansatte i SiraKvina? Ta vare på hverandre! Det er dessuten viktig å dele erfaringer med kolleger, og ikke gå å ruge på kunnskapen selv. Jeg sa alltid til nyansatte at de måtte ikke være redde for å si hva de mente. De eldre må tåle at yngre kommer med nye ideer, da det må være takhøyde for å tenke nytt!

«Tonstad kraftverk Station of the stars»

Det har vel vært en del «på kanten»-historier opp gjennom tidene, men de kan nok ikke nevnes her :)

21


03/2014

PER TORE TRER INN I PENSJONISTENES REKKER Tekst og foto: Gro Helene Tonstad

Tirsdag 30. september hadde Per Tore Tronstad sin siste arbeidsdag i Sira-Kvina. En avslutning med taler og gaveoverrekkelser ble avholdt den siste dagen, og mange kolleger møtte opp for å ønske Per Tore lykke til med pensjonisttilværelsen. Per Tore har i sin karriere hatt flere stillinger innenfor maskinfaget i Sira-Kvina, og gikk nå av som Fagleder Maskin, etter totalt 36 år i kraftselskapet. På vegne av kraftselskapet og de ansatte overrakte George en gave, nærmere bestemt en datamaskin, som Per Tore selv hadde valgt ut. George takket Per Tore for fabelaktig innsats gjennom alle disse årene, og fremhevet Per Tores faglige styrke, hans brennende engasjement og hans nordnorske fraser.

På vegne av kolleger på sentralverkstedet overrakte Per Eiesland en ryggsekk som man trygt kan si har sett sine beste dager. Oppi ryggsekken lå det imidlertid et gavekort fra Verktøy & Industri AS. Terje Bjunes takket for Per Tores arbeid som faglig leder i Sakkyndig virksomhet for kraner og løfteutstyr, og overrakte en gave som lignet mistenkelig på et fenalår. Vi håper Per Tore vil trives i pensjonistenes rekker, og håper han nå kan se frem til noen gode og late dager. Det er ham vel fortjent!

Etter 36 år pakker Per Tore snippesken og slutter i Sira-Kvina. 22


03/2014

George og Per Tore har vĂŚrt kolleger i 36 ĂĽr.

Mange var samlet pĂĽ sentralverkstedet under avslutningen for Per Tore.

23


SIRA-KVINA PENSJONISTFORENING PÅ TUR TIL ISLAND Tekst: Hanne B. Fodstad / Foto: John Stangeland og Lars Audun Fodstad


Gullfoss


03/2014

Reisefølget samlet på trappa til Høfti

Vi var 19 spente og forventningsfulle pensjonister som stilte til start på årets tur, tirsdag 12. august. Bussen med vår faste guide tok oss til Sola, og etter litt forsinkelse var vi i lufta. For flere av oss var det første gang vi skulle besøke sagaøya, som har betydd mye for vår egen historie. På Keflavik ble vi møtt av den lokale guiden, og så bar det av sted til en av de store turistattraksjonene, Den Blå Lagunen. Før badet fikk vi en deilig lunsj med islandsk lammekjøtt. I løpet av de seks dagene på Island, spiste vi lammekjøtt flere ganger i forskjellige retter, og det var utrolig mørt og velsmakende! Det var en spesiell opplevelse å svømme rundt i det varme vannet fra en av de mange varme kildene. Etter badet kjørte vi østover til byen Selfoss, til et godt hotell og middag. Vi hadde stilt klokka to timer, så det var godt å ta tidlig kveld og lade opp til onsdag, da vi skulle ut på langtur tvers over Island. Sommerveien fra sør til nord Vi stoppet først ved Geysir- området. Den som egentlig heter Geysir, har ikke utbrudd for tiden, men like ved er Strokkur som spruter varmt vann 25- 35 m opp i været. Vi så flere utbrudd; et mektig syn. 26

Neste stopp var Gullfoss, et virkelig mektig fossefall. Fossen er fredet, dannes av elva Hvita og har en høyde på 32 m, fordelt på to fall. Det øverste er 11 m, og det nederste 21 m. Nedenfor fossen er juvet over 70 meter. Så bar det av sted på sommerveien mellom isbreene Langjøkull og Hovsjøkull. Vi var heldige med været; oppholdsvær og en god del sol, så vi virkelig kunne få med oss naturen over fjellet. Isbreene, lavalandskapet, de store viddene, steile fjell, men også vann og grønne fjellsider der det beiter store flokker med sauer og hester. Avstandene er så store at de bruker hester for å samle sauene om høsten. Veistandarden var temmelig dårlig, en hullete grusvei, så det tok sin tid. Vi spiste lunsj på en slags turisthytte på Hveravellir, der mange fotturister lå i telt, og vi så rykende ”varmepotter”, varme kilder. Etter hvert ble veien bedre og landskapet grønnere, og i kveldingen ankom vi Akureyri som ligger utrolig vakkert til innerst i Eyjafjordur. Vi fikk et godt hotell, og kunne rusle en liten kveldstur til en koselig restaurant med virkelig god mat! Godafoss, Myvatn, Husavik Torsdag kjørte vi først til Godafoss der vi fikk høre historien om gudestolpene. I år 1000 vedtok alltinget at kristendommen skulle være den offisielle religion en på


03/2014

Elfrid, Kåre Ivar og Johannes nyter varmebadet i Den blå lagune Her ser det ut til at Johannes Reagen og Ivar Gorbatchov er blitt enige. På trappa av Høfti.

27


Island. Men privat var det fortsatt lov til å blote og dyrke de norrøne gudene. Etter Alltinget, kastet lovseiemann Torgeir Ljosvetningagodi gudestolpene sine i Godafoss som et tegn på at nå var det en ny tid og en ny tro. Fra Godafoss gikk turen til naturvernområdet Myvatn. Området og innsjøen er kjent for sitt rike fugleliv, fauna, vulkansk aktivitet, lavaformasjoner og varme kilder. Etter en herlig lunsj med tre sorter suppe og mørkt brød, kunne vi spasere rundt i godværet mellom lavaformasjoner og over høyder som var laget av vulkanutbrudd. Senere på dagen gikk vi også opp på kanten av en «sovende» vulkan. Guiden sa at før snakket man om aktive og døde vulkaner, men nå betegnes de som aktive og sovende vulkaner, for man kan aldri vite. Hun ga oss flere glimt av Islands spennende historie fra landnåmstiden på 800-tallet og fram til i dag. Vi kjørte også forbi et av Islands varmekraftverk, basert på jordvarme. På tilbaketuren stoppet vi i Husavik, et lite fiskeristed, der man kan bli med båter ut på hvalsafari. Vi nøyde oss med å rusle langs bryggene og nyte en kaffekopp. Neste overnattingssted var på en gård litt utenfor Akureyri, og der fikk vi en herlig middagsbuffet i trivelige omgivelser. Glaumbær, Vidimyr, Thingvellir Fredag kjørte vi hovedveien langs frodige fjorder og daler med store grassletter og utrolig mange ”traktoregg”. I Skagafjørdur stoppet vi ved Glaumbær folkemuseum der vi ble kjent med gammel byggeskikk på

Island. Husene var bygget av torv og stein og litt trevirke, og var bebodd helt til 1950-tallet. I Vidimyr besøkte vi en 1800-tallskirke bygd på samme måten. Dagens høydepunkt ble besøket på Thingvellir. Det var en egen høytidelig opplevelse å vandre rundt og se for seg middelalderens høvdinger som samlet seg til Allting, og lovseimannen som sa fram lovene som det skulle dømmes etter. Her ble også republikken proklamert 17. juni 1944. Reykjavik Vi fikk to netter i Reykjavik, og lørdag fikk vi en fire timers guidet tur i byen. Vi så bl.a. et flott badeanlegg, et skulpturmuseum og et sagamuseum, som ga en levende framstilling av islandsk historie. Vi fikk videre se den store trebygningen Høfti, der Ronald Reagan og Mikhail Gorbatsjov møttes, og Reykjaviks landemerke Perlan med flott utsikt over byen. Hotellet lå rett ved Hallgrimskirken, og noen av oss fikk med oss flott orgelmusikk. Det ble også tid til handling og å oppleve folkeliv i gatene. Noe av det vi husker best fra turen, er all den gode maten, og middagen lørdagskvelden «tok kaka». Diverse forretter, hovedretter og desserter, alt velsmakende og lekkert anrettet! Søndag sto vi opp grytidlig for å ta fly kl. 08.00, og om ettermiddagen var vi vel hjemme etter en vellykket og minnerik tur. Takk for en trivelig tur sammen med en flott gjeng. Jeg ser allerede fram til neste års tur!

Strokkur i utbrudd 28


03/2014

GlaumbĂŚr

Godafoss

29


03/2014

Prosjektsjef Jan Ole Omland svinger kølla pü driving rangen

30


03/2014

HMS-ARRANGEMENT PÅ KVÆVEN Av: Finn Roy Bakken

HMS-prisen for 2013 ble som kjent tildelt Prosjekt dam Svartevann. Viktige medspillere for å gjøre en god HMSinnsats her er at de eksterne entreprenørene har hatt prioritet på dette viktige arbeidet. Entreprenørene (Veidekke og TT anlegg) har i så måte vist at sikkerheten for både mennesker, miljø og utstyr har vært prioritert. Veidekke har vært hovedbedrift (AML §2.2) i prosjektet og har dermed hatt ansvaret for samordningen av HMS-aktivitetene, og de har gjort dette på en betryggende og god måte.

Kvæven. Der koste vi oss med mye god mat og diverse aktiviteter på golfbanen. Været var strålende og vi har fått mange gode tilbakemeldinger på arrangementet. Tilslutt vil vi takke Sirdal Fjellgolf Klubb for god servering på infosenteret og gøyale aktiviteter på golfbanen (Siri, Vigdis og Solfrid med maten og Geir og Torkell på golfbanen). Vi takker også Jan Inge som spilte flott musikk under maten!

Prosjektet går nå mot slutten og for å gjøre ekstra stas på ansatte som har gjennomført den krevende jobben på dam Svartevann, inviterte kraftselskapet til feiring på

Det ble en flott kveld på Kvæven med nydelig vær og god stemning.

31


03/2014

TILBAKEBLIKK

Kraftmagasinet 1/1988 32


03/2014

TILBAKEBLIKK

Kraftmagasinet 1/1988 33


5 PÅ GATA: HVORDAN ER ÅRETS JAKT? 5 på gata

34

Foto: Morten Tonstad


03/2014

Navn: Eivind Skregelid Stilling: Avd.ing. SF6-anlegg Den har vært svært god til nå! Jeg har jaktet reinsdyr og skutt både bukk og kalv. Det er oppsving i fuglebestanden, så det har vært ei god jakt på både ryper og orrfugl. Har skutt ei elgkvige, så elgjakta har også vært bra. Skal forresten fiske hummer i helga og jakte elg hele neste uke. Jeg jakter på ALT! Hare, villsvin, bjørn, hjort, rev, rådyr, reinsdyr, bever, ryper og storfugl. Og så liker jeg jo å fiske både laks og hummer. En perfekt jaktopplevelse er tidlig rypejakt med flott høstvær, mye fugl og hund som fungerer optimalt. Om jeg bruker mye tid på jakt? Det blir bare en liten tur i ny og ne ;-)

Navn: Per Roald Haughom Stilling: Fagleder kontrollanlegg Jeg vil si at årets jakt har vært sånn midt på treet. Det blåste mye første dagen, men vi fikk en elg, som for øvrig er det eneste jeg jakter på. En perfekt jaktopplevelse for meg er fint vær og godt sosialt samhold i jaktlaget. Det er ikke så viktig å få mange dyr. Jeg bruker ikke mye tid på jakt, kun to-tre dager om høsten.

Navn: Odd Terje Helle Stilling: Fagleder Analyse og beredskap Jeg har foreløpig bare prioritert elgjakt. Nå er den ferdig. Min nevø fikk sin første elg, og det var veldig gøy! Ellers er det mindre elg i terrenget i år, men flere hjorter er observert i jagene. Hva jeg jakter på? Et kontekstuelt svar er: Elg, rådyr, hjort, rev, orrfugl og storfugl. Et alternativt svar: En dypere forståelse av meningen med universet, livet, Tove og JobTech. En perfekt jaktopplevelse for meg har to ytterpunkter, ingen av de krever at noe blir drept. Det ene ytterpunktet er stillheten og opplevelsen i en ensom dagslang smygjakt der naturen lever rundt deg. Det andre er de sosiale øyeblikkene når vi er flere som jakter sammen. Jeg bruker egentlig alt for lite tid på jakt. Jeg planlegger opptrapping hvert år.

Navn: Stein Ivar Sinnes Stilling: Kraftverkstekniker Den har vært fantastisk! Jeg har til nåhatt én uke rypejakt med strålende sol og flott vær. Masse fugl har det også vært. Jeg jakter alt vilt, men fugl og hjort er favoritten. En perfekt jaktopplevelse for meg er når det er sol og fint vær. Det er bare bonus om en får skyte et dyr eller to. Som en vis mann så ofte sier: «Man trenger ikke psykologtimer etter noen timer for seg selv i skogen». Jeg bruker en del tid på jakt ja, eller rettere sagt; så mye som jeg får lov til.

Navn: Kolbein Finsnes Stilling: Kraftverkstekniker Årets jakt har vært under middels. Fuglebestanden har minket i forhold til glansårene på 70-80-tallet. Jeg jakter på ryper, rådyr, hjort, elg og villsvin. Jeg liker også veldig godt fiske i sjøen pluss laksefiske i elver. En perfekt jaktopplevelse må være en senhøstdag med flotte farger, fint vær og godt med dyr. Jeg bruker en del tid på jakt. Det kan fort bli en del uker i løpet av et år. Akkurat nå driver jeg i tillegg med opplæring av hunden, og så skal jeg på villsvinjakt i Polen rett over nyttår.

Tekst og bilde: Gro Helene Tonstad 35


03/2014

Fiskestangen fra ledergruppen testes ut ved hytta pü Tromøya.

36


03/2014

TRE SOMMERBARN BLE 60 ÅR Av: Gro Helene Tonstad

I sommer har vi hatt tre 60-årsjubilanter i Sira-Kvina. Først ut var Nils Arne Røiseland den 13. juni, deretter fulgte Brynjar Bø etter den 6. juli og hakk i hel var det Rolf Hompland sin tur den 17. juli. Alle tre har blitt feiret blant kolleger i løpet av sommeren og høsten.

rakte Brynjar en fiskestang med diverse tilleggsutstyr som håv og myggspray. Nå blir det nok mange gode fiskemiddager på hytta på Tromøya i fremtiden. Apropos mygg og hytte, fra kraftselskapet og de ansatte har Brynjar valgt å kjøpe en myggfanger til å ha ved hytta.

Nils Arne ble feiret onsdag 9. juli på messen på Solhom. Etter kake og kaffe og noen velvalgte ord fra stasjonsleder ble det overrakt gave fra de ansatte i Sira-Kvina. Gaven var en kikkert, noe som falt i smak for en friluftsmann. Det hele ble dokumentert av administrerende direktør som stod for fotograferingen.

Feiringen for Rolf ble avholdt på sentralverkstedet i september. George Hamm overrakte Rolf en GPS på vegne av kraftselskapet og de ansatte, samt et gavekort fra Verktøy & Industri AS fra avdelingene Plan & Teknikk og Produksjon.

Brynjar ble feiret med kake og gaver på Hovedkontoret den 7. juli. Ledergruppen, med Gaute i spissen, over-

Høyspenningen gratulerer alle tre med vel overstått 60-årsdager!

Rolf kjøpte en GPS i gave fra kraftselskapet og de ansatte. Her testes GPSen ute i terrenget

Nils Arne ble feriet på messen på Solhom blant sine nærmeste kolleger. 37


03/2014

EGENPRODUSERT HMS E-LÆRINGSKURS FOR EKSTERNE ARBEIDSTAKERE Tekst: Gunhild Fundal / Foto: Arne Sæterdal

Et selvutviklet e-læringskurs skal i fremtiden gjøre opplæring for eksterne arbeidstakere mer smidig og effektivt. Store deler av HMS-gjennomgangen kan nå gjennomføres før de ankommer kraftselskapet. For at eksterne arbeidstakere i Sira-Kvina skal få selvstendig adgang, stilles det strenge krav til opplæring. Blant annet skal de ha gjennomført kurs i førstehjelp, brannteori med slukking og kurs i FSE- forskriften. Disse kursene kan gjennomføres i god tid før man ankommer Sira-Kvina. Men for å får adgang må man også få en innføring i vårt interne HMS-system, og dette må gjøres når personen har kommet til oss. Normalt gis denne gjennomgangen samlet til arbeidslaget før oppstart av prosjektet. Nødvendig med opplæring før adgangsbrikke utstedes Av og til er det utskiftning av personell i prosjekt, eller de kommer til Sira-Kvina til ulike tider. Det kan skape utfordringer for prosjektleder, da all opplæring må være gjennomført før adgangsbrikke utstedes. Dette har vi sett på hvordan vi kan få til på en mer smidig måte, og løsningen falt på et selvutviklet e-læringskurs som tar for seg HMS- opplæringen for eksterne. Andre selskap som Statnett og Eidsiva har utviklet lignende moduler, og vi ser også at flere er på trappene. Sira-Kvina har vært med i utviklingen av elæringskurset Finn Roy Bakken, Åse Sæterdal og Gunhild Fundal har i samarbeid med Trainor utviklet et e-læringskurs som eksterne arbeidstakere kan gjennomføre før de ankommer Sira-Kvina. Kurset tar for seg litt informasjon om kraftselskapet, samt forklarer krav og prosedyrer for hvordan arbeid skal utføres på en sikker måte i våre anlegg. Selv om dette er et nett-basert kurs er det ikke slik at eksterne som kommer til oss ikke vil få personlig informasjon og opplæring. Noe av det viktigste er fremdeles en bli-kjent runde på anlegget og en gjennomgang av risikomomenter i prosjektet. 38

Siste finpuss Kurset er i skrivende stund gjennom siste finpuss fra Trainor før det lanseres. Kurset kan bestilles på Trainors hjemmesider og den som skal ta kurset vil få en e-post med brukernavn og passord. Selve kurset er delt inn i fem moduler med følgende hovedtema: Adgang til SiraKvinas anlegg, Risikovurdering og forebyggende tiltak, Risikofylt arbeid, Beredskap, brann og rømning og styringssystem i Sira-Kvina. Etter hver modul er det noen kontrollspørsmål med en test på slutten av k urset. Utgangspunktet for kurset var den HMSgjennomgangen som pr. i dag utføres med eksterne aktører. Det har vært en omfattende prosess å få utarbeidet kurset, med mye diskusjon og flikking. Åse Sæterdal har tatt mange av bildene som vises i kurset.

Her er den glade trio som samarbeider med Trainor


03/2014

Revisor Thor Veire spør og noterer på tilsynsrunde i Solhom kraftverk.

TILSYN FRA DSB Tekst og foto: Gunhild Fundal

Også kabelsjakten er inkludert i tilsynet.

Like sikkert som at bladene faller fra trærne er det at vi på høstparten får besøk av Thor Veire fra DSB. Thor har kjørt flere tilsyn i Sira-Kvina, og er nå ferdig med stasjonene Åna-Sira, Kvinen, Tjørhom og Duge. 26. september var det Solhom som stod for tur. I tillegg til selve verifikasjonen i kraftverket og koblingsanlegget fikk Veire også en orientering av George Hamm og Per Roald Haughom om plan for oppgradering av sentralnettsanlegget som omfatter Solhom. Som vanlig hadde tilsynsleder lite å påpeke, og gav oss gode tilbakemeldinger etter tilsynet var gjennomført. 39


03/2014

Jan Inge betjener Micafil-filteret

TRAFOOMSORG I TONSTAD KRAFTVERK Tekst: Jan Inge Bakken & Gro Helene Tonstad / Foto: Gro Helene Tonstad

Alle Sira-Kvinas transformatorer ble installert på slutten av 60- eller i starten av 70-tallet, og man kan trygt si at de nå er kommet i «satt alder». Vi ønsker trafoene våre et lengre liv, med god overvåking og godt vedlikehold, uten å gå på akkord med sikkerhet. Årlig blir det sendt oljeprøver til laboratoriet til ABB, hvor tilstanden til transformatorene blir målt. Svarene vi har fått er at tilstanden etter alder å dømme er bra, men transformatorene er i mangel på et vernemiddel som heter inhibitor. Vern mot aldring Dette er et krystalliserende middel som skal verne transformatorene mot nettopp aldring. Typiske aldringstegn for en transformator er vanninntrenging, oksidering, avskalling av kobber og forringelse av papirelastisitet. Tapping av 60 tonn olje Nå har nettopp T1 i Tonstad kraftverk fått slik behandling. Hele oljemengden på vel 60 tonn, fordelt på fire tanker (også konservatorer), er nedtappet. En 40

transformator bør ha en inhibitortilstand på 0,3 % av hele oljemengden. Til 60 tonn olje går det med 215 kg inhibitor, altså cirka 30 kg per 10 tonn olje. Vernemiddelet røres ut i 60-70 graders varm olje, som videre blir mikset via rundkjøring med MICAFIL oljebehandlingsmaskin som varmer og renser olje. Transformatoren blir samtidig tørket for vanninnhold under vakuum. Jan Inge er den store trafoeksperten Arbeidet blir utført av egne ansatte. Jan Inge Bakken har jobbet med transformatorer i 35 år, og lærer nå opp Jakob Seland, som etter hvert skal overta denne stafettpinnen. Operasjonen med oljenedtapping tar til sammen cirka 6-7 døgn og kontinuerlig overvåking av prosessen både natt og dag er helt nødvendig. Vi har 15 store transformatorer installert i Sira-Kvina, og flere av disse trenger nettopp slikt vedlikehold. Nå er vi heldigvis i gang!


03/2014

LĂŚrling Arne Dyrli Nagy vasker toppen av trafoen

Det kreves store tanker for ĂĽ ta hĂĽnd om all oljen fra trafoen.

41


REHABILITERING AV LUKENE I ÅNA-SIRA Tekst: Terje Bjunes & Gro Helene Tonstad / Foto: Terje Bjunes

En snau måned ble brukt på å gjennomføre den krevende jobben med rehabilitering av lukene i Åna-Sira. Lukene ble ferdigstilt og overlevert til produksjon den 9. september i henhold til framdriftsplan. Prosjektet innebar bytte av to luker til aggregat 1 og rehabilitering av to luker til aggregat 2. Tross store utfordringer underveis kom prosjektet i havn til planlagt dato, mye takket være det gode samarbeidet internt i prosjektgruppen og med eksterne leverandører. 20 tonn sand og 700 liter maling De gamle lukene veide 35 tonn, mens de nye veide 41 tonn. Det ble sandblåst ca. 600 kvadratmeter hvor 20 tonn sand ble benyttet. Det gikk med 700 liter maling til jobben. Det har også blitt fraktet ut en del stein fra tunellen og det har blitt rensket opp foran og bak ristene.

Store utfordringer Det oppstod store utfordringer underveis i prosjektet, med utstyr som sviktet, anstrengt løftehøyde med minimal klaring mellom kran og fjell og strøm til utstyret. Men siden mulige utfordringer ble gjennomgått i forkant, ble dette løst på en god måte. Leverandørene har også stilt opp hele veien og stått på for å gjøre dette til et godt prosjekt. Fra en prosjektleders ståsted Leder for prosjektet var Terje Bjunes og han har skrevet et sammendrag om hvordan jobben forløp. Dette kan du lese mer om i artikkelen på neste side.


Den ene lukedelen er klar for 책 transporteres ut


03/2014

VELLYKKET PROSJEKT I ÅNA-SIRA Det var med litt blanda følelser vi gikk i gang med prosjektet i Åna-Sira, da jeg visste vi hadde store utfordringer foran oss. Både med hensyn til vekt, plass til kran, strømbehov og transport ut. Vi skulle bytte begge luker på aggregat 1 samt sandblåse og male begge luker aggregat 2.

Solid vedlikehold hadde en svær jobb med å bygge stillaser slik at de skulle få sandblåst og malt alt. Vi kom litt etter framdriftsplanen da Solid hadde en kompressor som streiket, og et strømaggregat som havarerte. Men vi fikk ordnet kompressoren og fikk på plass nytt aggregat slik at di blei ferdige, men da rundt 3 dager etter planen.

Vi begynte lukejobben med et oppstartsmøte den 11. august der alle involverte i prosjektet skulle møte. Totalt var vi 19 stk. involverte i prosjektet, med eksterne og interne mannskaper.

Den 28. august hadde vi ferdighetsbefaring av malingsjobben. Dette så meget bra ut. Vi tok ca. 500 målinger av malingstykkelsen, og det var kun et par punkter som vi ikke var fornøyde med. Dette skulle de flekke over, etter hvert som de demonterte stillasene.

Etter at vi hadde begynt så smått med demonteringen, fikk produksjon litt kalde føtter da vi fikk mye nedbør på kort varsel, det var litt att og fram om vi måtte utsette hele jobben, men vi fikk da heldigvis klarsignal til å fortsette med demonteringen.

Alt utstyr av Solid ble så pakket og fraktet ut proppen på traktorhenger og en innleid kompaktlaster. Heller ikke her var det mye plass.

Andritz Hydro står på som bare det, med sene kvelder for å prøve å bli ferdige til Torsdag den 4. september. Den 12. august ankom det 7 semitrailere med utstyr Montasjen av de nye lukene var ei stor til Solid vedlikehold. Det var utfordring og få på plass. De veide 6 utrolig mye utstyr som skulle «Dette prosjektet har gått tonn mer enn de gamle. Det var så på plass til denne jobben. Mye veldig greit, tross de store vidt krana klarte å løfte disse. Vi måtte av dette skulle fraktes gjennom hjelpe til med noen store 15 tonns tverrslagsporten. utfordringene vi har hatt klokketaljer for å få lukene på plass over underveis.» hullet. Strømaggregat, dieseltank, kompressor og sandsuger ble Så på torsdag den 4. september kl. 11 stengte vi proppen plassert utenfor proppen. Slanger og rør inn til luftbank og var klar for vannfylling. og sandtank inne ved luker. Stasjonsbetjeningen i ÅnaSira koblet alt av utstyr. Noe ble koblet til aggregatet og noe av utstyret ble forsynt fra egenforsyning. Da var lukene på aggregat 1 helt ferdige, mens vi mangler noe på lukene til aggregat 2. To av aggregatene ble satt i Andritz Hydro fikk heist opp den ene luka på aggregat 1 drift på fredag den 5. september. den 15. august. Lukene måtte først deles nede i føringene før oppheising. Den øverste delen veide 18,5 tonn og Aggregat 2-lukene står nede i føringene, men er ikke den nederste veide 16,5 tonn, til sammen 35 tonn på én koblet til løftesylinderen enda. luke. Andrit Hydro tok siste rest av sluttmonteringen på Transport ut sørget Odd og Ole Terje for. Porten inn til aggregat 2-lukene, den 8. og 9 september. lukene måte fjernes for at vi skulle klare å komme oss ut. Det var små marginer her. Disse ble overlevert til produksjon den 9 september, nøyaktig den dagen vi hadde satt opp på framdriftsParallelt med jobben på luker aggregat 1 så jobbet tre planen. mann på luker på aggregat 2, der de fjernet mellomstykket på lukene. Vi brukte hydraulikkaggregatet og Dette prosjektet har gått veldig greit, tross de store sylinderen til å heise disse opp av føringene. utfordringene vi har hatt underveis. Etter hvert som luka kom over gulvet nede i sjakta ble hjul og pakninger demontert, da luker skulle sandblåses og males. Dette ble gjort med begge luker på aggregat 2, disse ble så stemplet av og sikret nede i lukesjakt, klar for sandblåsing og maling. Etter det var gjort, ble det montert nye hjul og pakninger på begge luker. 44

Tusen takk til dere alle. Andritz Hydro, Solid vedlikehold, Odd og Ole Terje, Kolbein og stasjonsbetjeningen nede i Åna-Sira som gjorde at dette prosjektet ble gjennomført på sånn en flott måte. Prosjektleder Terje Bjunes


03/2014

Ă˜verste del av luke pĂĽ aggregat 1.

Avslutningspizza for lukegjengen.

45


03/2014

tett på

TETT PÅ RACIME VAN DEN BERG Av: Åse Sæterdal

Alder:

43 år

Stilling:

Sivilingeniør Maskin

Bosted: Rafoss. Jeg kom til Norge fra Nederland for7 år siden sammen med kone og 3 barn. Hva jobber du med akkurat nå? Lekkasjen i pakkboksen på Kvinen kraftverk. Hva gjorde du i helga? I helga tok vi en tur til Kristiansand på lørdagen og på søndagen var vi ute på tur. Hva driver du med på fritiden? Jeg er veldig glad i å lage mat (vokste opp på hotell 46

sammen med mor, far, fire brødre og en søster), være ute på tur, ha venner på besøk og ellers ha det hyggelig sammen med familien min. Ditt favorittmåltid: «Foe yong hai», så klart! Dette er en indonesisk/ nederlandsk matrett med ris, egg, kylling, grønnsaker og en rød søt tomatsaus. Denne retten er lett å lage, alle som vil skal få oppskriften. Og neste ferie går til: Har ikke bestemt noe enda, men vi liker godt å reise i Norge. Og så reiser vi alltid til Nederland en gang i året på besøk til familie og venner.


03/2014

?

HVOR ER DETTE? Konkurranse: Den som klarer a gjette hvilket sted dette er blir med i trekningen av 10 Flax-lodd. Svar sendes til Gro Helene Tonstad på e-post (ght@sirakvina.no) innen 1. desember. Lykke til!

Riktig svar på forrige utgaves konkurranse var Hegrefoss. Vinneren ble Øyvind Jensen. Gratulerer! 47


DESIGN & PRINT BY BRKLYN


Turn static files into dynamic content formats.

Create a flipbook
Høyspenning 03/14 by Sira-Kvina kraftselskap - Issuu