Et bedriftsmagasin fra Sira-Kvina kraftselskap
1 2015
01/2015
Sira-Kvina kraftselskap Postboks 38 4441 Tonstad Telefon (+47) 38 37 80 00 Telefaks (+47) 38 37 80 01 www.sirakvina.no
INNHOLD 03: 04: 09: 10: 12: 13: 14: 14: 15: 16: 18: 20: 22: 24: 28: 30: 31: 32: 34: 36: 38: 42: 45: 46: 47:
2
Leder Fra delt til hel glidering i Åna-Sira - Gratulerer, og takk fra hele bygda! Sira-Kvina vil ha økt fokus på sikkerhet,helse og arbeidsmiljø i prosjekter Energiseminaret på Ås To nye ledere på plass By the way Nye treningsapparater på trimrommet En lang karriere i sira-kvina er over Sikring i fjellrom En vinter med mye vær Pensjonisten: Signe Hansen Intervju med en fagleder Sesilåmi 2015 Nina skapte trøbbel på Duge Nå nærmer studietiden seg slutten…. kanskje! Makeover på Sodefjed Tilbakeblikk 5 på gata Kurs i rømningssikkerhet og brannslukking Årets vinter: Mye snø og lite is Sikker ferdsel i fjellet HMS-prisen 2014 gikk til gjengen på Porsmyr Tett på Trond Helge Sinnes Hvor er dette?
Forside: Bakside:
Jon og Ivar på befaring på Svartevatn. (Foto: Per Magne Sinnes) Hegrefoss (Foto: Morten Tonstad)
Redaktør: Design og trykk:
Gro Helene Tonstad (ght@sirakvina.no) BRKLYN Design Studio, Flekkefjord
01/2015
leder
STATUS FOR EFFEKT-PROGRAMMET Av: Gaute Tjørhom
Kostnads- og effektivitetsforbedringsprogrammet EFFEKT, ruller videre med stadig høyere trykk. Programmet startet i 2014 og er planlagt å vare ut 2017. Målet er kostnadsreduksjoner på totalt 20 millioner kroner pr år. Mange tiltak er iverksatt og resultatene begynner å vise seg. Grovt sett skal vi oppnå besparelser på to hovedområder. Det ene området er på anskaffelse av varer og tjenester. Det andre gjelder forbedringer som frigjør arbeidstid. I 2014 har vi først og fremst oppnådd besparelser innen anskaffelser. Delmålet her er å oppnå årlige besparelser på minst 10 millioner kroner. Alt første året har vi klart 5 millioner og vi har god tro på at målet er innen rekkevidde innen 2017. Frigjort arbeidstid blir målt indirekte ved at vi ser om vi klarer å omsette frigjort tid til andre lønnsomme oppgaver.
Konkret blir frigjort tid omgjort til økt salg av tjenester og økt egeninnsats på egne aktiviteter, det vil si mindre kjøp av tjenester. Resultatene viser at vi er godt i gang. Sist år utgjorde salget vårt 5,8 millioner kroner. Dette er nesten 30 % mer enn det vi hadde håpet på og er på god vei mot målsettingen på 8,5 millioner i 2017. Når det gjelder økt egeninnsats er det for tidlig å trekke noen konklusjoner. Jeg registrerer imidlertid at vi ved hver jobb og prosjekt som planlegges, vurderer om vi har mulighet til å gjøre mer selv. Heldigvis er kompetansen vår sjelden en begrensning. Utfordringen er å tilpasse aktiviteten til de ressursene vi rår over og stramme produksjonsplaner.
bort og om vi kan jobbe mer rasjonelt slik at vi kan svinge oss inn igjen mot en mer normal hverdag. Dette vil selvsagt ta noe tid men jeg opplever en svært proaktiv og positiv organisasjon som ser mer muligheter enn begrensninger. Jeg har derfor svært god tro på at vi skal klare å oppnå målet vi har satt oss. Jeg gleder meg til å følge resultatutviklingen framover og til å kunne vise eierne at Sira-Kvina organisasjonen er et soleklart førstevalg til å forvalte selskapets verdier. Takk for flott innstilling og lykke til med videre arbeid!
Det er åpenbart at både økt salg og økt egeninnsats vil oppleves som et press på organisasjonen fordi man opplever at det blir mye mer travelt i en periode. Vi må derfor parallelt sette fokus på om det er oppgaver vi kan forenkle eller legge
«Heldigvis er kompetansen vår sjelden en begrensning.»
3
FRA DELT TIL HEL GLIDERING I ÅNA-SIRA Av John Tore Ersdal
«Det viste seg at skjøten på spalteringen hadde åpnet seg og drenerte ut oljen slik at en ikke fikk opp oljetrykket. »
01/2015
Polering av løpehjul
Etter bomstarter sommeren 2014 ble det funnet en glip i kløyven på glideringen på generator 1 i Åna-Sira. Dette medførte et stort arbeid med å skifte ut den delte glideringen med en hel. Og for de som skulle lure, er en glidering en del av bærelageret som bærer hele aggregatets tyngde. Glideringen sørger for at lageret glir lett med liten friksjon mot lagersegmentene. I aggregat 1 sin historikk har det vært flere tilfeller av feil relatert til bærelageret. I 1998 var det lagerhavari, og en hadde feil på bærelager i 2005 og 2009. I 2014 oppstod det igjen problemer, denne gang fikk en ikke opp trykket på trykkoljeavlastningen, noe som medførte stopp i startforløpet og bomstart. Første gang mente en at det kunne være tilfeldig, men etter et par bomstart undersøkte en nøyere. Det viste seg at skjøten på spalteringen hadde åpnet seg og drenerte ut oljen slik at en ikke fikk opp oljetrykket. 6
Som en ser på bilde får en plass til søkeblad i spalten.
01/2015
En omfattende jobb på sju uker Det ble vurdert å sette inn reservering, men en kom fram til at den mest varige løsningen ville være å skifte ut den delte glideringen med hel glidering for å få bukt med problemet. Å montere hel ring er et stort arbeid, på denne maskinen ligger bærelageret i bunn av maskinen noe som medfører at kryss og rotor må opp for å komme til bærehode der glideringen sitter påmontert. Selve arbeidet var beregnet til sju uker, med oppstart i uke 6. Jan Petter Kvelland ledet arbeidet og satte sammen et godt arbeidslag med mannskaper i Åna-Sira og fra vårt mekaniske verksted. I tillegg hadde vi støtte med en montør fra Alstom. Demonteringen gikk som planlagt
Den gamle leideren var klar for utskiftning.
De to ukene som var satt av til demontering gikk som planlagt. Demontering av øvre kryss og lagring med påfølgende løft av rotor gikk problemfritt. Bærehode med glidering ble tatt opp og sendt til fabrikk for tilpassing og montering av ny hel glidering.
Ny seksjon av varegrinda.
Ny leider ned til sugerøret er på plass.
Effektiv verkstedperiode I verkstedperioden på to uker fikk en unnagjort mye annet arbeid når aggregatet først var ute. Årskontrollen ble gjennomført og leidere til sugerøret ble fornyet. De gamle innstøpte bøylene er nå erstattet av ny rustfrie leidere. Ved inspeksjon av vannveien fikk vi oss en overraskelse, det ble oppdaget kavitasjonsskader på løpehjul og skade på rist i sjakt. Kavitasjonsskadene var såpass store at det ble rekvirert sveiser fra ANDRITZ for å sveise og slipe løpehjulet. Skadene på varegrinden medførste at en seksjon måtte fornyes, dette ble gjort på plassen av våre mekanikere.
Aggregatet ble satt i drift 17. mars.
Sammensatt på rekordtid! Noen dager forsinket ankom deler fra verksted, med ferdig dato 20. mars var det ikke mer tid å miste for å nå målet med idriftsettelse 20. mars. Aggregatet ble sammenstilt på rekordtid, tirsdag 17. mars var det igjen lys i startknappen. Idriftsettelsen gikk problemfritt, 18. mars overtok driftssentralen aggregatet. 7
01/2015
Alle tre aggregatene i Ă…na-Sira er oppe og gĂĽr.
8
01/2015
- GRATULERER, OG TAKK FRA HELE BYGDA! Tekst og foto: Gro Helene Tonstad
20. mars ble Trond Helge Sinnes 60 år. På arbeid ble dagen feiret i lunsjen på sentralverkstedet sammen med kolleger.
som hele bygda, ja hele ski-Norge har glede av. Så på vegne av alle sirdøler, gratulerte han Trond Helge så mye med 60-årsdagen.
Det var så vidt Trond Helge hadde tid til å delta på sin egen feiring, for om bare noen dager braker det løs på Feed skiarena med Senior NM i skiskyting, og da vet vi alle at Mr. Feed sitter ikke foran en kontorpult på sentralverkstedet.
På privaten hadde Trond Helge ingen store festplaner. Han ville riktignok bevilge seg litt fri på kvelden slik at han kunne få besøk av familien. - Jeg jobber nok ikke lengre enn til fire i dag, meddelte den sympatiske 60-årsjubilanten!
Han tok seg likevel tid til å komme innom for å feire dagen sammen med kolleger. Vedlikeholdssjef Jarle Larsen, som er Trond Helges nye leder, overrakte ham et gavekort på XXL fra bedriften og kolleger.
Høyspenningen gratulerer Trond Helge så mye med 60-årsdagen!
Tidligere adm. dir. Lars Audun Fodstad deltok også opp på feiringen. Som leder i Tonstad IL takket han Trond Helge for den enorme innsatsen han legger ned på Feed skiarena. En innsats som er langt over hva noen kan forvente. En innsats 9
01/2015
Prosjektleder Kai Ola Urevatn og Rådgiver HMS og Kvalitet Gunhild Fundal har entreprenørens HMS-system under lupen.
ØKT FOKUS PÅ SIKKERHET, HELSE OG ARBEIDSMILJØ I PROSJEKTER Tekst: Gunhild Fundal / Foto: Rolv Guddal
Energi Norge er bekymret over skadestatistikken i kraftnæringen. Mens andre bransjer som industri og byggenæring viser en betydelig nedgang i antall skader, har energinæringen kun hatt en svak nedgang de siste årene. I tillegg ser Energi Norge at bransjen fram mot 2020 vil ha økt aktivitet, med investeringer på 200 mrd. kroner i kraftnett og økt produksjonskapasitet. Energi Norge har i 2014 lansert en bransjestandard som heter «Sikker arbeidsdag» og denne peker ut fem områder vi bør ha fokus på for å redusere antall skader, med mål om en årlig reduksjon i antall skader på 15% fram mot 2020. Energi Norge foreslår at virksomhetene har fokus på følgende fokusområder: 1. HMS- forankring og ledelsesengasjement 2. HMS i prosjekter, både internt og eksternt 3. Sikkerhetskultur 4. Metode og verktøy- sikkerhetsstyringssystemer 5. Kompetanse og ressurser. 10
Byggherre har stort ansvar Byggherreforskriften stiller tydelige krav til hvilket ansvar byggherre har for å sikre at utbyggings- og vedlikeholdsprosjekter gjennomføres på en sikker måte. I tillegg til egne arbeidstakere, har man også ansvar for sikkerheten til eksternt personell.
01/2015
God risikovurdering er viktig for å hindre skader Noe av det viktigste man kan gjøre for å hindre skader og ulykker i prosjekter er en god risikovurdering i prosjekteringsfasen. Her skal man med risikovurdering som verktøy identifisere farer, og enten prosjektere dem bort ved valg av løsning, eller sørge for risikoreduserende tiltak. Dette kan være tiltak som sikring, valg av metoder, prosedyrer, informasjon og opplæring etc. Det er viktig å sørge for at man har kontroll på risikoen. Dette gjelder både interne og eksterne prosjekter. Mange useriøse aktører i byggenæringen I byggenæringen har vi blant annet via media sett at det er mange useriøse aktører på markedet. Her kan nevnes sosial dumping, risikofylt arbeid uten sikringstiltak, mangelfull opplæring, dårlig kontroll og vedlikehold av utstyr m.m. Disse er gjerne de aktørene som scorer best på pris, da minimalt av ressurser brukes på HMS- tiltak. En useriøs aktør kan føre til farlige situasjoner på et arbeidssted, ikke minst for våre egne ansatte. Må stille klare krav Energi Norge råder kraftnæringen til å stiller klare sikkerhets, helse og arbeidsmiljøkrav (SHA) til både
leverandører og deres oppfølging av underleverandører, og at de dokumenterer dette i sitt internkontrollsystem. Videre anbefaler de jf. Byggherreforskriften å sikre at det stilles krav til kvalitet og SHA i prekvalifisering og i prosjekteringsfase. Et punkt som er svært viktig er å sørge for at entreprenører i sitt tilbud redegjøre hvordan de har tenkt å håndtere risiko som kommer er kommet fram i risikokartlegging, samt øvrig risiko i utførelsesfasen. Sira-Kvina har to SHA-koordinatorer Sira-Kvina står i årene som kommer foran en massiv prosjektportefølje. I Sira-Kvina har vi nå to personer, Finn Roy Bakken og Åse Sæterdal, som har rolle som SHA- koordinatorer. De bistår prosjektleder med risikokartlegginger, og er med på å sørge for at HMS i prosjekt følges opp, fra tidlig risikokartlegging til vernerunder i prosjekt. HMS skal vektes i anskaffelsesprosessen Prosjektet «Nytt flomløp Gravatn-Valevatn» er både komplisert og risikofylt. I dette prosjektet har vi for første gang økonomisk vektet HMS i anskaffelsesprosessen, slik at i tillegg til pris og gjennomføringsevne, vil entreprenørens score på HMS ha betydning for valg av leverandører. Dette er etter hvert blitt vanlig, og flere av våre eiere gjør tilsvarende.
Figuren viser at Sira-Kvina står foran en betydelig prosjektportefølje i årene som kommer. 11
01/2015
ENERGISEMINARET PÅ ÅS Sira-Kvina var også i år representert på Energiseminaret ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet på Ås. Energiseminaret på NMBU er et to dagers event som jakter på løsninger og nytenking innen fornybar energi. Seminaret har som mål å vise studenter på tvers av studieretninger og studiesteder at energiutvikling er et spennende felt, hvor det skjer mye og hvor det er store muligheter for ferdigutdannede.
12
Sira-Kvinas representanter var Lars Jakob Gjemlestad og Morten Ovedal som var på plass med den nye standen vår. De fikk besøk av mange studenter som var nysgjerrige på vår bedrift og våre satsingsprosjekter.
01/2015
Bjarne Tufte (t.v.) og Jarle Larsen var på plass 2. februar og ble ønsket velkomne av adm.dir. Gaute Tjørhom.
TO NYE LEDERE PÅ PLASS Tekst og foto: Gro Helene Tonstad
En justering av kraftselskapets organisasjon førte til to nye lederstillinger, og det ble Bjarne Tufte (47) og Jarle Larsen (54) som endte opp som henholdsvis Teknisk sjef og Vedlikeholdssjef. Deres første arbeidsdag var mandag 2. februar og de ble da ønsket velkomne med kaker og blomster. Lang fartstid i bransjen Bjarne Tufte er utdannet sivilingeniør Elkraft fra NTNU. Før han kom til Sira-Kvina jobbet han 5 år som seksjonssjef Nettstrategi i Agder Energi. Bjarne har også arbeidet flere år i Agder Energi Produksjon.
Blir ukependlere Jarle har sin familie i Forsand og Bjarne har sin i Arendal. Begge to har fått seg Sira-Kvinabolig på Tonstad, men vil nok pendle til sine respektive hjemplasser i helgene. Nå er de altså på plass i Sira-Kvina og klare for innsats! Både Bjarne og Jarle har fått kontorplass på sentralverkstedet. Vi ønsker dem velkomne til oss og håper de vil finne seg til rette både i kraftselskapet og på Tonstad.
Jarle kommer fra en stilling som daglig leder i Forsand Elverk. Han har i tillegg 15 års erfaring som avdelingsleder i Lyse Produksjon AS og har sin utdannelse fra Narvik Ingeniørhøgskole. 13
01/2015
BY THE WAY Tekst: Gro Helene Tonstad / Foto: Rune Tonstad
RISA er i full gang med å lage gangvei fra Tonstad sentrum til sentralverkstedet og videre opp Høgåsbakken. Oppdragsgiver er Statnett som utbedrer veien med tanke på personsikkerhet i forbindelse med tungtransport til Ertsmyra. Dette skaper kanskje noe venting når man skal ferdes mellom kraftselskapets ulike lokasjoner i Tonstadområdet, men sluttresultatet blir bra og er verdt å stå litt i kø for. Arbeidet skal være ferdig til sommeren.
NYE TRENINGSAPPARATER PÅ TRIMROMMET Tekst Finn Roy Bakken / Foto: Gro Helene Tonstad
Trimrommet vårt er av beste sort, nå også med mange nye treningsapparater som er kjøpt inn. Her finner du alt av stativer, benker, vektskiver, manualer og tilbehør til tung styrketrening, samt tredemøller, romaskiner, spinningsykler o.l. til kondisjonstrening. I tillegg har vi flere andre apparater til både trening og forebygging. Husk trimmen hver fredag kl. 14.00 og det at trimrommet står til vår disposisjon når vi ønsker det! Et fantastisk tilbud! TRIM DEG TIL BEDRE HELSE!
14
01/2015
EN LANG KARRIERE I SIRA-KVINA ER OVER Tekst og foto: Gro Helene Tonstad
I 2015 må Sira-Kvina se seg nødt til å ta avskjed med flere av sine veteraner. Pensjonisttilværelsen står og banker på døra til flere som snart skal legge et langt arbeidsliv i kraftselskapet bak seg. Årets første avslutning ble holdt for Per Risnes. Den 8. januar var det avslutning for Per, som startet sin karriere i Sira-Kvina ved Solhom kraftverk i 1973. Med en alder på 74 år har Per nå bestemt seg for å prøve ut livet som pensjonist, og det var knapt en ledig sitteplass på spiserommet på sentralverkstedet da avslutningen ble avholdt. Solcellepanel og XXL En avslutning i Sira-Kvina består alltid av kaker, taler og gaver, og det var George Hamm som stod for overrekkelsen av gavene. Per fikk solcellepanel til hytta fra kraftselskapet og de ansatte mens av kolleger på
avdelingene Plan & Teknikk og Produksjon fikk den spreke 74-åringen et gavekort på XXL. Pers ekspertise innen fagfeltet vern og feilanalyser blir ikke lett å erstatte. Sira-Kvina har hatt en medarbeider med ekstrem ansvarsbevissthet. Han har aldri «kostet ting under teppet», men har analysert feil og vernenes funksjon så langt det har vært mulig. Velfortjent pust i bakken Det er ingen tvil om at vi kommer til å savne Per med sin solide kunnskap og sitt gode humør, men vi unner ham nå et pust i bakken etter 41 år i selskapet. Vi ser heller ikke bort ifra at Per blir sprekere enn noen gang, nå som han kan gå på ski eller løpe i skog og mark på heltid! Lykke til med pensjonisttilværelsen, Per!
15
01/2015
Inspeksjon av fjell bak stasjonsvegg.
Høyt henger de… Flere steder må klatreutstyr benyttes for å kontrollere fjellet.
16
01/2015
SIKRING I FJELLROM Tekst: Asbjørn Ousdal og Jan Ole Omland / Foto: Asbkørn Ousdal
Prosjektet «Sikringstiltak i fjellrom» tar for seg en grundig kontroll av alle våre kraftstasjoner, og denne kontrollen vil si hvilket nivå av sikring man trenger. Det sikres ved å sette i bolter/fjellband/nett av varierende lengder i fjellet, samt at det brukes sprutbetong på områder hvor boltsikring ikke egner seg eller i kombinasjon med systembolting. De gamle drypptakene tar vi ned og erstatter med nye med PE skum som boltes mot fjellet og oversprøytes med betong. Alle områder sikres
Tunnelen opp til Porsmyr er også sikret, og der har vi prioritert området fra midten av taket og ned på den ene siden der det ligger flere sett med kabler. Fjellet over hvelvene er sikret, og vi begynner snart på endeveggene ned mot maskinsal. Vi har kartlagt flere av veggene mellom stasjonsveggene og ut mot fjell (her går mange av kabeltraseene som skal byttes), og dette er et komplisert arbeid der man må bruke klatre utstyr. Etter hvert skal vi også innom de andre områdene i kraftstasjonen, men vi har ikke fastsatt enda hvor mye vi rekker i 2015, og hva som utsettes til senere år.
Vi tar for oss alle områder vi har åpent fjell, ikke bare i de mest trafikkerte områdene. Som et eksempel kan vi nevne at området bak betongveggene og ut mot fjell på hver kraftstasjon skal vurderes nøye.
Status Tjørhom Kraftstasjon
Normalt oppholder man seg ikke så mye i slike områder, men når man skal til med utskifting av kontrollanleggene, må man jobbe mye i der med å bygge nye kabelbroer/ legge nye kabler og fjerne de gamle, så da blir det særdeles viktig at man også i slike områder kan vise til at vi har trygge arbeidsforhold.
Det vi kommer til å prioritere er adkomsten, og områder som påvirkes av sprengningsarbeid inne i stasjonen. Av disse områdene kan vi nevne kablelsjakt, området mellom ny transformator hall og inn mot maskinsal, fjell rundt stasjonsveggene og over kuleventiler.
Kontrollanleggsprosjektet prioriteres Siden januar 2015 har vi hatt to til seks personer fra Gjerden Fjellsikring AS på jobb i på Tonstad kraftstasjon og Tjørhom Kraftstasjon. Vi prioriterer områder som har grensesnitt mot kontrollanleggsprosjektet. For Tjørhom kraftstasjon sin del vil vi også prioritere sikring av områder som kan påvirkes av sprengningsarbeidet som skal gjennomføres i kraftstasjonen. Dette er i forbindelse med prosjektet som skal sprenge ut ny transformator nisje inne i kraftstasjonen for å kunne sette inn ny hoved transformator. Vi har også i Tonstad og Tjørhom, på lik linje med det vi konstaterte i Solhom- og Åna Sira Kraftstasjon, funnet mer dårlig fjell enn antatt, og størrelsen på sikringsarbeidet vi hadde planlagt har økt i omfang. Status Tonstad Kraftstasjon Adkomsten er sikret med bolt, men det gjenstår en del sprutbetong og montering av drypptak. Dette arbeidet vurderer vi å gjennomføre på natt, for å slippe å sperre tilkomsten til kraftstasjonen på dagtid.
Vi har rensket og merket antatt sikringsbehov i adkomsten og på hvelvet. Vi avventer tilbakemelding fra geolog på eksakt nivå før man vet hele omfanget.
Noe av dette arbeidet vil kreve utkobling av stasjonen, og vi må derfor tilpasse hva vi gjør på hvilke tidspunkt. Etter hvert skal vi også innom de andre områdene i stasjonen, men vi har ikke fastsatt enda hvor mye vi rekker i 2015, og hva som utsettes til senere år. Oppsummert Fjellsikringen har pågått i 3 år, og vil pågå i noen år til. Vi ser at tiden var inne for å gjøre en større jobb i stasjonene våre, og at omfanget er større en antatt, og dermed blir også gjennomføringstiden noe lenger. Mange har merket og vil merke aktiviteten i prosjektet, men vi forsøker å være til minst mulig hinder for andre, selv om vi naturlig skaper litt støv og søl. Men vi har til nå hatt gode rutiner for å minimalisere «plagene», og forsøker å rengjøre etter hvert som vi jobber oss gjennom områdene. Vi opplever at firmaet Gjerden Fjellsikrng AS, som vi har kontrakt med er svært profesjonelle, og tar sikkerhet på alvor hele tiden. De følger retningslinjene våre og er flinke til å ta kontakt å ha dialogen med stasjonsbetjeningen og prosjekt ledelsen. 17
01/2015
På Rautoplatået knakk Nina to stolper. Vi bør nok be Arne ta en alvorsprat med sin kone.
DSB har kommet med krav om at alle trafoer skal bygges ned fra stolper men det spørs vel om det var på denne måten de mente.
18
01/2015
Snømåking ved Tjørhomfjellet.
EN VINTER MED MYE VÆR Tekst: Odd Inge Tjørhom / Foto: Arne Tjørhom og Ole Espen Tveit
Også i år har det vært mye vær å forholde seg til når det gjelder våre anlegg. I januar hadde vi besøk av ei hissig dame med navn Nina son førte til at vi måtte ut å feilsøke og feilrette en del på linjene.
Det var en del tre som hadde lagt seg over linjene og det var også noen isolatorer som havarerte. I tillegg var det et par stolper som knakk. Det er i grunnen rart at det er stormene med kvinnenavn som forvolder mest skade, for noen uker senere var stormen Ole på besøk og han ødela ingenting. Men det har også vært mye snø i år. Da må vi være ekstra påpasselige med å befare linjene og gjør tiltak der det er nødvendig. Tre plasser har vi måttet leie inn tråkkemaskin for å brøyte vekk snø under linjene, dette er ved Tjørhomfjellet, ved Degdammen og inn mot Roskrepp kraftverk. Vi har også måttet sperre av områder rundt linjene flere steder.
På vei til Hillknuten. Ikke noe å si på sikten. 19
01/2015
pensjonisten
20
01/2015
SIGNE HANSEN Tekst og foto : Signe Hansen
Alder: 85 år Periode i Sira-Kvina: 1979-1997 og 2001-2004 Bosted: Tonstad
- Det sies at en blir yngre med årene. Nei, hva var det jeg sa, yngre med årene? Jøye meg. Naturligvis var det omvendt. Men jeg lever nå i beste velgående i alle fall. Før jul og før snøen kom, tok jeg en daglig tur til Gatneskjel, og så jeg ingen andre folk på vei opp, sprang jeg stykkevis nedover igjen. En kan tenke seg om de plutselig fikk øye på en åttifemåring som kom løpende nedover bakkene!
- Det var god disiplin om bord og alkohol var bannlyst i åpen sjø. De norske sjøfolkene var alltid å stole på og gjorde et framifrå arbeid på alle måter, fra skipperen til yngste mann, Etter et par år kunne vi reise gratis hjem på ferie. Men det var sånn at tårene kom hver gang hver gang vi tok avskjed med skipet og mannskapet. Sjømannspresten var alltid førstemann ombord da vi la til kai, og han hadde med ferske aviser og post. Det hender at jeg lengter tilbake til sjølivet og det føles uvirkelig at de norske sjøfolkene med kunnskap og erfaring ble satt på land fra gode og ettertraktede arbeidsplasser mens de bygde sjømannsskole på Filippinene hvor de senere har hentet sjøfolk til den store norske handelsflåten.
- I grunnen har jeg levd et ganske mangfoldig liv. Det finnes ingen grenser for hva jeg kunne tenke meg å være med på. Alt hørtes spennende ut og jeg grep sjansen hvis ikke mor satte foten ned. Etter jeg var ferdig med skolene, dro jeg til sjøs. Norge var jo en av verdens største sjøfartsnasjoner og mange av mine slektninger var i utenriksfart, også under krigen. Så jeg - Under “Den kalde krigen” jobbet jeg mønstret på for en tid i Jåttanuten ett år på en nyere ved Forus. Hadde tankbåt som skulle «Min militære karriere hybel på Sandnes til den persiske endte med at jeg fikk og tok bussen dit bukten. Dette om morgenen. grad som løytnant var i 50-årene da Gikk opp en norske jenter og bakke til vi kom i Infanteriet. » gutter stod i kø for til et tredobbelt å mønstre på de piggtrådnett med norske skipene i utenriksfart. For min illsinte schæferhunder innenfor del mønstret jeg så på et nytt, flott nettet og væpna soldater som skip i Sverige hvor den var bygd. Farten forlangte adgangskort. På mitt gikk stort sett i fruktfart på Nord- kontor var en fenriksjef og da han og Syd Amerika. Vi gikk da gjennom for eksempel skulle til Oslo en tur, Panamakanalen til Guayaquil i ga han meg nøkkel til skapet med de Ecuador for å hente bananer. Derifra hemmelige dokumentene. Skulle det gikk vi tilbake til New Orleans eller New komme noen offiserer for å låne visse York. dokumenter måtte de skrive navn og
dato for lån og for innlevering. Brydde de seg ikke om det hadde jeg fullmakt til å nekte uansett hvilken grad de hadde. Heldigvis fikk jeg ikke oppleve det. En dag fikk vi besøk av daværende sjef for NATO, general Norstad. Han hadde norsk slekt og var en veldig hyggelig mann å snakke med da han kom rundt til hvert kontor for å hilse på. Etterpå ble det snakk om uniformering av samtlige ansatte der, og slik ble det etter hvert. I forsvaret var jeg også på kurs på Lillehammer sammen med daværende Kronprinsesse Sonja i en måned. Min militære karriere endte med at jeg fikk grad som løytnant i Infanteriet. Senere ble det jobb i SiraKvina kraftselskap, den beste arbeidsplassen i Norge, og der ble jeg værende til jeg “mønstret” av som pensjonist. I Sira-Kvina jobbet jeg med alt mulig. Her kan nevnes eiendom, personalarbeid og redaktør for Kraftmagasinet. Nå har vi blitt pensjonister, både Leiv og jeg, og bor på vår egen eiendom, “Bjørneborg” på Tonstad. Klokken ti på åtte hver morgen går Leiv bort til vår gode nabo, Gabriel Ovedal, og der blir de sittende rundt kaffekoppene i halvannen time før de avslutter dagen. - Vi gleder oss også til besøk av Siv Kristin med familien. Alt i alt så synes vi at det ikke er så gale å bli pensjonist, tvert imot. Dette til trøst for kommende kandidater. 21
01/2015
22
01/2015
INTERVJU MED EN FAGLEDER Tekst: Finn Roy Bakken / Foto: Gro Helene Tonstad
Navn: Rolv Guddal Stilling: Fagleder Vassdrag og konstruksjon
Fagleder Vassdrag og konstruksjon – hva innebærer nå det Rolv?
Du har vel tidligere også vært i entreprenørbransjen – vil du si litt om det?
Jeg bruker mesteparten av min arbeidstid på våre damkonstruksjoner. Som eiere av store damanlegg skal vi ha en Vassdragsteknisk ansvarlig, denne funksjonen innehar jeg i selskapet og har dermed det faglige ansvaret.
På nittitallet jobbet jeg noen år hos det som i dag er NCC. Det var en lærerik tid med mye fokus på effektiv drift av byggeplassen og tilhørende overskudd av prosjektene.
Hvordan er denne funksjonen organisert i kraftselskapet? Den er nå organisert under Teknisk stab. Har det vært spesielle ting som har skjedd i 2014 som du vil nevne her? Du tenker vel på det faglige! Og da vil jeg nevne hevingen av morenekjernen og damkronen på Svartevatn. Det er vel godt 35 år siden sist det ble gjennomført tilsvarende arbeider hos oss. Jeg må her si at arbeidene gikk bra. Det flotte sommerværet bidrog mye, og med våre kontrollører Per Magne Sinnes og Jon Ovedal sin eksemplariske oppfølging av arbeidene ble kvaliteten meget tilfredsstillende.
Til slutt, Rolv, skal du få lov å komme med et par utfordringer for ditt område spesielt, eventuelt om du også har meninger om utfordringer for kraftselskapet generelt? Innenfor mitt fagområde er vi nå inne i en spennende tid. Som tidligere opplyst er det mange damprosjekter som skal gjennomføres videre er det flere nye energiprosjekter som planlegges. Statnett sine utbygginger i området vil påvirke oss, og det kan gi oss nye muligheter. Overordnet er vår viktigste utfordring er å beholde og rekruttere kvalifiserte medarbeidere i selskapet.
Kan du nevne spesielle fokusområder for 2015 og fremover for ditt område? Vi har lagt forholdene til rette for å starte anleggsarbeidene på Deg denne våren. Kort sagt står damrehabiliteringsprosjektene i kø fremover, etter flomløp på Deg kommer Nesjendammene deretter Homstøldammen og så til Degdammene og da har vi passert 2020 med god margin.
«Våre anlegg gir oss mange spennende og krevede utfordringer. »
Hvor lenge har du jobbet i kraftselskapet, Rolv? Tiden går fort, det nærmer seg 12 år. Det er jo ganske lenge! Det betyr kanskje at du liker deg i kraftselskapet? Ja, jeg liker meg godt og det er en god arbeidsplass med mange gode kollegaer. Våre anlegg gir oss mange spennende og krevede utfordringer. 23
SESILÅMI 2015 ET AV DE FLOTTESTE I RENNETS HISTORIE Tekst: Kåre Flateland / Foto: Morten Tonstad og Arvid Tjørhom
01/2015
«I år tror jeg Sesilåmi blir årets fineste skirenn» – Årets vinner Audun Laugaland sin uttalelse noen dager før løpet.
Sigve Skregelid ble beste fra Sira-Kvina.
Det spesielle med Sesilåmi er at det går i Sør-Norges vakreste høyfjellsterreng. Når værgudene er rause og gir oss godt vær og gode løypeforhold er rennet bare fantastisk - det finnes ingen lignende skiopplevelse i Norges land. I uvær med vind, fokk og dårlig sikt er rennet et blodslit som kanskje ikke frister til gjentagelse for de fleste. Men dette er litt av Sesilåmis egenart og kultur og kanskje noe av Norges folks nedarvede tradisjon. Sira-Kvina kraftselskap kan være en stolt generalsponsor for et slikt arrangement i hjertet av nedslagsfeltet til vannressursene, og vi som var med utfordrer alle dere andre til å stille på startstreken i 2016, for dette er opplevelse og tradisjon i skjønn forening. Fra Sira-Kvina var Sigve Skreglid raskeste mann over fjellet på 4.02. og far Ivar har gått alle renn i Sesilåmis historie – 39 år siden første starten i 1976. Fantastisk! I tillegg var vi tre andre Sira-Kvina-ansatte som storkoste oss over fjellet. Vi må heller ikke glemme alle de Sira-Kvina-ansatte som gjør en fantastisk dugnadsinnsats i arrangementet av rennet. Tusen takk til dem!
26
01/2015
Vinner Audun Laugaland og andreplass Svein Tore Sinnes i god driv. Ivar Skregelid har gått alle Sesilåmi som har vært arrangert.
En blid Tore Inge Tjørhom har fått litt påfyll ved matstasjonen.
27
01/2015
NINA SKAPTE TRØBBEL PÅ DUGE Tekst: Eivind Skregelid / Foto: Andreas Netland
I januar måtte Andreas Netland og Svein Petter Ousdal på utrykning på grunn av stormen Nina som herjet. Maskinene på Duge hadde gått til stopp og måtte gjøres driftsklare. De hadde fått melding om at 300 kV linje mot lyse hadde falt ut og det viste seg å være overslag på SF6/luft-gjennomføringen.
I det Andreas og Svein Petter nesten var kommet inn til Duge oppstod et enormt lysglimt fra koblingsstasjonen. De så tydelig at det var et overslag på taket. Umulige føreforhold Etter kontakt med driftssentralen ble de enige om at dette burde inspiseres. Uværet og føreforholdene gjorde det umulig å ta seg opp til koblingsstasjonen med scooter. Eneste valg var da å ta seg inn i stasjonen for å gå opp kabelsjakten. Andreas presiserer at sjakten har 1037 trappetrinn og en helning på 55 grader. Tungt nok å gå opp en gang, men denne dagen måtte de forsere sjakten hele 3 ganger. Salt fra havet Linja ble jordet og sikret slik at de kunne banke av store mengder med snø og is som hadde lagt seg på gjennomføringen. Det antas at overslaget har forekommet fordi snøen og isen som har lagt seg på gjennomføringen har hatt et høyt saltinnhold. Sterk vind har ført med seg salt fra havet og dette gjorde at strømmen kryper lettere forbi isolatoren. Vindmåleren på toppen av svartevannsdammen målte hele 51 m/s i dette tidsrommet. Skaden på gjennomføringen var heldigvis ikke stor og det var ikke tegn til forurenset gass i anlegget, så linja ble koblet inn igjen uten problemer etter at den hadde vært strømløs i to døgn.
INNESNØDD Da Tormod og Andreas kom til Duge kraftverk etter at Nina hadde herjet i fra seg var vinterinngangen snødd inne. Da var det bare å ta spaden fatt!
29
01/2015
Til sommeren legger Geir Aslak (t.v.), Anne Kristine Øksendal, Sveinung Kongevold, Eivind Skregelid og Vidar Omdal (ikke tilstede da bildet ble tatt) bak seg tre år med studier og får dermed tittelen høgskolekandidat.
NÅ NÆRMER STUDIETIDEN SEG SLUTTEN…. KANSKJE! Tekst: Eivind Skregelid / Foto: Gro Helene Tonstad
Vi er nå inne i siste fase av studieopplegget som vi tar ved HiST (Høyskolen i Sør-Trøndelag). Vi begynte på ingeniørutdanningen i 2012 og etter tre år har vi nå snart fullført 120 studiepoeng. Vi jobber for tiden med bacheloroppgaven. Geir Aslak og Sveinung skriver om varegrinder i Tonstad kraftverk. Anne Kristine, Vidar og jeg skriver om prosjektet med nytt 22kV uttak på Kvinen som en tverrfaglig oppgave. (Elkraft/bygg) Grunnen til at jeg skriver «kanskje» i overskriften er at vi mangler fortsatt 60 studiepoeng for å oppnå bachelor graden. Det tilsvarer 1,5 år hvis vi kjører samme tempo som vi har gjort til nå. 30
Noen er mer interessert enn andre i å få tatt de siste poengene. Vi satser imidlertid på å finne et opplegg som kan passe for å ta de siste poengene. Vi må nok grave litt etter ny motivasjon og noen må få tillatelse fra sin bedre halvdel til å fortsette med disse krevende studiene, men etter som vi forstår så er bedriften positive til at vi fullfører bachelorgraden.
01/2015
Stua på Sodefjed blir som ny.
MAKEOVER PÅ SODEFJED Tekst: Gro Helene Tonstad Det blir ingen helligdager med Bjørn som utsendt maler.
For tiden pågår en større jobb med å oppgradere Sodefjed til å bli en mer robust og innbydende hytte. Neste utgave av Høyspenningen vil vise mer av makeoveren til SiraKvinas sørlandsperle, men bildene gir en liten pekepinn på hva som venter oss. Av arbeid som har blitt gjort i forbindelse med oppussingen kan nevnes:
Ny kledning utvendig.
Alle dører og vinduer skiftes.
Terrassen utbedres og utvides.
Glassrekkverk langs hele hytta.
Elektrisk LED-belysning i spotter utvendig.
Tak og vegger i entre, stue og kjøkken males.
Nytt gulv (vedlikeholdsfritt vinylparkett) i stue, kjøkken og entre.
Nye møbler 31
Faksimile fra Kraftmagasinet 04/ 2004
01/2015
TILBAKEBLIKK
32
01/2015
TILBAKEBLIKK
OM STARTEN AV SIRA-KVINAS INTERNAVIS OG NAVNET “KRAFTMAGASINET” Tekst: Signe Olaug Hansen
Sira-Kvina Nytt, som det da het, kom ut for første gang som julenummer 1985. Altså er det 30 år siden det først kom ut. Det var daværende adm dir.Johan Baade Mathiesen som ba meg lage en informasjonssak som skulle sendes ut ca hvert kvartal. For som han sa: - Vi som sitter sentralt, både geografisk og når det gjelder saksbehandling, drift og planlegging, tenker ikke alltid på at ikke alle andre ansatte har tilsvarende anledning til å følge med. På den annen side har vel vi for liten kontakt med det som foregår utenfor Tonstadområdet. Riktignok sendes det ut fra tid til annen ut instrukser og annen informasjon som angår oss alle, og det er kontakt pr. telefon og ved besøk i forbindelse med reparasjoner, vedlikehold og andre besøk. Dessuten har vi et årlig informasjonsmøte og har sendt korte referater for saker på styremøtene. Det er allikevel klart at vår interne informasjon har vært for dårlig, og i samråd med de ansattes styremedlemmer vil vi nå prøve å rette på dette og har som mål å sende ut en informasjonssak ca. hvert kvartal. Som en første opptakt har vi nå laget et «julenummer» på sparket, og håper at det vil oppmuntre til større innsats etter hvert.
Dermed var det bare å sette i gang. Skrivemaskinen jeg hadde var gammel og nesten ubrukelig så jeg måtte stadig fikse på et eller annet. Per Olav Haughom syntes jeg fortjente fagbrev som skrivemaskinreparatør! Men så måtte jeg tenke på innhold og utseende av dette organ for intern informasjon. Og innholdet i det første nummeret var som følger: Bedre intern informasjon - Utvidelse av Tonstad kraftverk, Vann - produksjon - Problemer i Ana-Sira - Med Else og Jørgen i Egypt, Gruppesentralen- Nytt utstyr, Kultursiden, Nytt om navn. Og det ble til 12 sider. Alt måtte skrives i spalter etter behov og bilder måtte limes inn på rett sted til teksten. Trykkingen ble foretatt på begge sider i et antall av ca. 100 eksemplarer på kopieringsmaskinen. Det første ferdige eksemplaret fikk en spent oppdragsgiver, og han godkjente det heldigvis med en gang. Vinneren av forslaget til et nytt navn på “informasjonssaken” var Johannes Hompland, og navnet ble Kraftmagasinet.
Allerede nå vil vi gjerne få forslag til et navn på denne informasjonssaken og kan love en liten oppmuntring og hederlig omtale til den som sender inn det beste. Til lykke med hvert steg i retning av bedre informasjon!
33
5 på gata
HVORDAN ER DET Å JOBBE I SIRA-KVINA?
Navn: Trond-Arild Hansen Stilling: Avd.ing. Kontrollanlegg
Navn: Odd Inge Tjørhom Stilling: Vedlikeholdsleder Elektro
Navn: Jan Inge Bakken Stilling: Fagarbeider Elektrisk verksted
Det beste med å jobbe i Sira-Kvina er mange faglige utfordringer i et veldig godt fagmiljø. Jeg jobber i kontrollanlegg prosjektet sammen med Arne som er superflink. Det at jeg søkte jobb i Sira-Kvina var en gammel drøm som ble realitet. Da jeg tok utdannelse var det med tanke på å engang kunne jobbe i kraftbransjen. Jeg har hatt alle mine sommerjobber i Åna-Sira kraftverk. Jeg opplever at det er et godt arbeidsmiljø i Sira-Kvina hvor alle behandler hverandre med respekt og hjelper hverandre med stor velvillighet. Av velferdsgoder synes jeg at trening i arbeidstiden er et flott tilbud, dette er noe som har gitt meg et spark i riktig retning for å komme i gang med mer trening.
Det beste med å jobbe i Sira-Kvina er at det er en trygg arbeidsplass med mange trivelige folk. Her er det mange gode faglige utfordringer. Akkurat nå har jeg overtatt rollen som brannvernleder, noe som gir nye utfordringer og ny inspirasjon. Det å få jobb i Sira-Kvina har vært et mål for meg helt siden jeg var liten gutt. Når det gjelder arbeidsmiljø er den fine og uformelle tonen noe jeg setter stor pris på. Gode velferdsordninger har vi også, som for eksempel fine firmahytter. Vi hadde for eksempel en veldig fin ferie på sensommeren i fjor på Holmåsen.
Jeg har jobbet i kraftselskapet i 45 år. Jeg har sittet som leder i EL&IT i 24 år og i 14 år av disse som ansattes representant i styret vårt. Jeg liker godt at det er stor variasjon i arbeidsoppgavene, det er jo sju kraftverk å bryne seg på. Sira-Kvina har vært en trygg og god arbeidsplass som har gitt meg mye, også store utfordringer. Jeg har jobbet med effektbrytere og transformatorer, disse er særs viktige komponenter i kraftsammenheng. Dette er komponenter som trenger godt stell og jevnlig vedlikehold. Jeg var ikke jobbsøkende da jeg ble «headhuntet» av driftslederen på en skitur på Tonstadheia, da var jeg gardist. Jeg takket ja til jobbtilbudet og har vært fornøyd med det valget. Jeg setter pris på den gode tonen som har vært her og jeg håper at det er noe som kan videreføres, nå som vi er inne i et generasjonsskifte. De gode velferdsordningene våre er et viktig bidrag til det gode arbeidsmiljøet vi har.
Tekst: Åse Sæterdal Foto: Gro Helene Tonstad
Navn: Kari Ousdal Stilling: Kontorfullmektig
Navn: Terje Morten Øksendal Stilling: Fagansvarlig GIS og teknisk tegning
Jeg har jobbet i Sira-Kvina i 35 år, og synes det beste med å jobbe her er det gode arbeidsmiljøet. Jeg jobber for tiden mye med det nye elektroniske dokumenthåndterings systemet vårt, dette har gitt meg faglige utfordringer i fleng og har vært veldig inspirerende. Grunnen til at jeg søkte jobb i SiraKvina var at jeg ville hjem igjen til Sirdal, og da det falt seg slik at det ble en ledig stilling søkte jeg og fikk jobben. Jeg startet først i resepsjonen. Vi har mange gode velferdsordninger her og jeg liker både trening i arbeidstiden og fine firmahytter. Spesielt er det deilig å sitte på Holmåsen og nyte utsikten over havet, men likevel slippe å bade i det.
Det beste er friheten stillingen gir meg. Jeg har mange forskjellige «oppdragsgivere», og det siste året har jeg kommet meg forholdsvis mye ut i forbindelse med ansvaret for veier og bruer, og firmahytta på Holmåsen. Har egentlig alltid hatt lyst til å jobbe i SK. Har drevet flere år som byggmester med mye kav og stress. Det savner jeg ikke. I tillegg er det unektelig mange velferdsgoder som trekker, samt det i alle fall jeg definerer som en bunn solid og trygg arbeidsplass. Jeg vil si at GWh-jakten har vært både interessant og frustrerende. Byråkratiet vi må innom for å få gjennom nye prosjekter er utrolig tungrodd. Alt for mange som skal uttale seg etter min mening. I tillegg kunne nok økonomene vært mer spenstige på investeringslysten. Jeg liker best å jobbe med oppgaver som det blir noe av; skape noe. Det gode arbeidsmiljøet i Sira-Kvina tror jeg har flere årsaker; trygghet, ordnede forhold og kanskje at en har en kjerne med «gamle travere» i selskapet; lite gjennomtrekk. Det er heller ikke feil at vi har forholdsvis mange damer som skaper fin balanse i miljøet.
Jeg er en av de som benytter mange av velferdsordningene vi har, både trening i arbeidstiden, fuglejakt i Kuli, messer og hytter, bilverkstedet og lån av diverse verktøy og utstyr. For meg er dette et stort pluss på «totalen» Må jo og nevne helseforsikringen vi har her, den er dyr om en som privatmann plutselig finner ut at man trenger det.
01/2015
Klare for rømning! Åse Sæterdal og Gro Helene Tonstad bestod den praktiske øvelsen.
36
01/2015
En lystig forsamling. Hvem har sagt at BR2-kurs er kjedelig!
Stein Ivar demonstrer bruken av fluktmaskene.
KURS I RØMNINGSSIKKERHET OG BRANNSLUKKING Tekst:Gro Helene Tonstad / Foto: Vidar Omdal
Alle som har selvstendig adgang til kraftselskapets anlegg er påkrevd opplæring i et såkalt BR2-kurs. Kurset skal gi nødvendig kunnskap om rømningssikkerhet og brannslukking, og omfatter teori i blant annet branninstrukser og rømningsplaner, samt en «bli kjent»runde i anlegget og praktisk øvelse. Leder i røykdykkergruppa Stein Ivar Sinnes holdt kursene som ble avholdt i Tonstad kraftverk. Kurset startet med en gjennomgang av hva som må gjøres i en nødsituasjon i kraftstasjonen og en demonstrasjon av fluktmasker og røykdykkerapparat. Den praktiske øvelsen for deltakerne bestod i å ta i bruk et røykdykkerapparat. Kurset ble avsluttet med en runde i stasjonen.
37
01/2015
Mye snø ved Duge kraftverk.
Ivar og Per Magne på snømåling i Maurhåla ved Landsløk.
38
01/2015
ÅRETS VINTER: MYE SNØ OG LITE IS Tekst: Jon Ovedal Foto: Per Magne Sinnes / Jon Ovedal
Det har vært en spesiell vinter, ikke bare når det gjelder snøforholdene i fjellet, men også når det gjelder isforholdene. Snøen kom tidlig i år. Så tidlig at vannene ikke hadde rukket å fryse til skikkelig. Dette har ført til at vi nesten ikke har hatt is på vann og elver i vinter. Regulerte som uregulerte. Snøslaps på vannene Topplaget har over det meste av vårt nedslagsfelt bestått av cirka en meter snøslaps av varierende fasthet med enkelte islag på 3-4 cm innimellom. Nå rett før påske har det bedret seg noe på enkelte magasin. Svartevatn, Roskreppfjorden og Øyarvatn (sør for Bukkøyne) er det nå is fra 20 cm og opp til 60 cm. Svartevatn var magasinet som la seg sist, og har den tykkeste isen. Sjeldent stort snømagasin Snøen kom ikke bare tidlig, den kom også i mengder vi sjelden får. Snømålingen i februar viste at vi ligger an til det tredje største snømagasinet som noensinne er målt. Det ble da målt snødybder på over tre meter. En kontroll i midten av mars viste at snødybden hadde økt med rundt en halv meter rundt Roskreppfjorden. Det blir spennende å se på målingen rett over påske hvor stort snømagasin vi har fått. Toppene er snøfrie Nå kunne man jo tro at med disse snømengdene ville det bli problemer for reinsdyrene. Men slik vær og vind har lagt ned snøen i år er toppene, spesielt rundt Roskreppfjorden og videre østover, nesten helt bare for snø! Ivar i dyp snø! 39
01/2015
Vinterstemning fra Svartevatn.
Jon og Ivar m책ler isen p책 Svartevatn.
40
01/2015
Ivar veier snøen.
Målestasjonen ved Storå.
Herlig «kontorlandskap»! På slike flotte dager er det helt greit å dra på snømåling.
41
SIKKER FERDSEL I FJELLET Tekst og foto: Gunhild Fundal
Tor lovet at Morten Gursli skulle bli gravd opp til v책ren!
01/2015
Hvert å kjører ansatte i Sira-Kvina tusenvis av kilometer på snøscooter, ofte under krevende forhold. Vi er avhengige av å ta oss inn til en del stasjoner og linjer via snøscooter, og i beredskapssituasjoner er det en nødvendighet. Selv om vi har dyktige og erfarne sjåfører, er ferdsel med scooter noe av det mest risikofylte vi gjør. God opplæring og kompetanse hos sjåførene, sammen med tekniske hjelpemidler som GPS og merking av løyper er essensielt for ivaretakelse av sikkerheten.
Oppfriskningskurs i forbindelse med bruk av snøscooter skal ifølge vår prosedyre «Ferdsel i fjellet» avholdes hvert 3. år. I 2012 konsentrerte vi oss om bruk av søkestang og skredsøker, med praktisk søk i rasområde. Med fokus på kjøring og kjøreteknikker Denne gangen var fokuset kjøring og kjøreteknikker, og et «lavterskeltilbud» til de som ikke kjører ofte og mye, og som trenger litt trening og veiledning. Arvid Tjørhom hadde laget til ei fin løype ved området rundt koblingsanlegget på Tjørhom. I tillegg tok kurset for seg reparasjon av scooter, kartlegging av rasfarlige områder og bruk av skredsøker. En risikovurdering som er gjort sammen med personell i område nord ble gjennomgått, med fokus på hvordan man kan redusere risiko når man skal ferdes til fjells med snøscooter. Engasjerte ressurspersoner Arvid Tjørhom og Tor Tjørhom tok seg av den praktiske delen av kurset, og vi er heldige som har flinke og engasjerte ressurspersoner som er engasjert i sikkerhet, og som overfører sin kompetanse til andre!
Tor tok en teknisk gjennomgang av snøscooteren og viste deltakerne hvordan man skifter variatorreim, noe deltakerne fikk vi også prøve seg på. Videre var det gjennomgang av sikkerhetsutstyr i snøscooterne, og bruk av skredsøker som Arvid hadde enkel gjennomgang av. (Undertegnede minner om at en enkel bruksanvisning «Bruk av Mammut elektronisk skredsøker» skal ligge i hver snøscooter, og kan også søkes opp i Portalen. Sikkerhetsutstyr som førstehjelpsskader og fjellduk skal aldri fjernes fra scooteren.) Hvordan vurdere rasfare I tillegg viste Arvid hvordan man enkelt kan ta en vurdering av om det er rasfare i ett område. Ved å grave en snøprofil man avdekke svake snølag. Er det mildt, stort snøfall eller væromslag er det alltid større snøskredfare. I helninger som er større enn 30 grader er det fare for ras, og ifølge Arvid er tiden vi går inn i nå spesielt utsatt for ras. Bart berg og fjell varmes opp, og snø kommer ned i store flak. Arvid minnet oss om at man må holde stor avstand til rasutsatte fjellsider, ett 100 meter høyt ras vil bevege seg hele 300 meter ut på flaten. Til sist må Arvids pedagogisk evner og tålmodighet berømmes, disse ble satt på en hard prøve da undertegnede skulle prøve scooteløypa!
Anstein Eie får prøve hvor tungt et 20 cm snølag er.
43
01/2015
Arvid viser svake lag i snøen, som nærmest fungerer som kulelager.
Tor Tjørhom har gjennomgang av enkel reparasjon av en scooter.
44
01/2015
Morten Tonstad (t.v.), Finn Jensen, Geir Inge Sandsmark, Bjørn Egenes, Anne Grethe Liland, Sigve Skregelid, Espen Omlid, Rune Tonstad, Jack Vidar Liland og Egil Haughom (ikke tilstede på bildet) vant HMS-prisen for 2014.
HMS-PRISEN 2014 GIKK TIL GJENGEN PÅ PORSMYR Tekst: Gaute Tjørhom og Gro Helene Tonstad / Foto: Gunhild Fundal
Den årlige HMS-prisen deles ut på Sira-Kvinas infodag i desember og prisen for 2014 gikk til verkstedgruppen på Porsmyr.
resten av selskapet. Lager for forbruksvarer, reservedels- og beredskapsutstyr er ryddet og organisert slik at det både er kostnadsbesparende og høyner beredskapen.
Verksted gruppen på Porsmyr har i flere år jobbet bra med mange HMS-relaterte problemstillinger, og nettopp derfor var det velfortjent at HMS-prisen 2014 gikk til denne gjengen.
Det pågår et viktig arbeid med å få kontroll over lagring og bruk av kjemikalier i selskapet. Arbeidet er kommet godt i gang og Porsmyr-gruppen har en sentral rolle.
Ryddig og presentabelt område Det var flere momenter som var avgjørende for at prisen gikk til nettopp Porsmyr. For å starte med uteområdet, er dette inngjerdet, ryddet, tilrettelagt og merket slik at det både er mer presentabelt og sikrere både for 3. person og de som jobber og befinner seg på området. Miljøstasjonen er utvidet og forbedret og holdes ryddig og innbydende. Det er også god kontroll på håndteringen av miljøfarlige stoffer som olje og kjemikalier.
Godt psykososialt miljø Det psykososiale arbeidsmiljøet i gruppen er godt og ansatte trives. Det er en positiv innstilling til å bidra til at selskapet skal kunne oppfylle forpliktelsene i IA-avtalen, for eksempel med å tilby språkpraksis.
Høy fokus på fysisk arbeidsmiljø Fysisk arbeidsmiljø har generelt høy fokus og det er gjennomført flere tiltak som forbedrer arbeidssituasjonen i bilverkstedet, som støydemping av luftverktøy, løftebord og hjulholder.
Tur til Kiel Porsmyrgjengen har allerede planlagt hva de skal bruke pengene på. Den 11. mai drar de på tur med Kiel-fergen, og har allerede søkt om å få en omvisning på båten for å se hvordan HMS og brannsikkerhet fungerer her. Mer om turen får vi i neste nummer av Høyspenningen.
Skogrydding er både tungt og farlig arbeid men SJA benyttes flittig for å forhindre uønskede hendelser. Vernerunder planlegges og gjennomføres til rett tid og eventuelle funn følges opp. God service på lageret Lagerfunksjonen er kraftig forbedret og yter god service til
I tillegg kraftselskapets grøntanlegg og naturområder framstår på en innbydende måte for både ansatte og øvrig befolkning.
Vi gratulerer verkstedgjengen så mye med HMS-prisen og ønsker dem en god tur!
45
01/2015
tett på
TETT PÅ TROND HELGE SINNES Av: Åse Sæterdal
Alder:
60 år
Stilling:
Avdelingsingeniør Kontrollanlegg
Bosted: Tonstad Hva jobber du med akkurat nå? Oppdatering av tegninger og elektronisk tegningsarkiv generelt. Hva gjorde du i helga? I helga var jeg på Sesilåmi hvor jeg smurte ski for SveinTore og Merete. Så var jeg i Feed og kjørte løyper, der var det konkurranser begge dager. Og i tillegg til dette koste jeg meg med barnebarna som var på besøk hos oss i helga.
46
Hva driver du med på fritiden? I fritiden bruker jeg mye tid i Feed. Jeg liker også veldig godt å se en god film. Hadde planlagt å se Taken 3 da den kom her på kino, men klarte å gå glipp av den. Har sett både eneren og toeren som absolutt er filmer i sjangeren jeg liker. Ditt favorittmåltid: Det er komper med salt sauekjøtt. Og neste ferie går til: Det har vi ikke helt bestemt, men en sykkeltur i Alpene står høyt på ønskelisten
01/2015
?
HVOR ER DETTE?
Konkurranse: Den som klarer a gjette hvilket sted dette er blir med i trekningen av 10 Flax-lodd. Svar sendes til Gro Helene Tonstad p책 e-post (ght@sirakvina.no) innen 1.juni. Lykke til!
Riktig svar p책 forrige konkurranse var Spiserommet p책 Sentralverkstedet. Vinneren ble Kjell Berntsen. Gratulerer! 47
DESIGN & PRINT BY BRKLYN