Gourmet nr. 1 2019

HER ER SERVICEGROSSISTENE:

Personlig service

Fleksible leveranser

Lokalt

Kundefokusert

Nord-Norge: ServiceNord Engros AS 77 00 22 40 / firmapost@servicenord.no

Selboe & Aasebø AS 77 84 04 22 / firmapost@aasebo.no

Paul Nygaard AS 75 11 14 30 / firmapost@p-nygaard.no

Arne Sjule AS 75 19 88 88 / firmapost@sjule.no

Midt-Norge: Nær Engros AS 74 22 61 00 / namsos@narengros.no

Nær Engros Levanger AS 74 08 55 60 / levanger@narengros.no

Nær Engros Trondheim AS 73 95 73 00 / trondheim@narengros.no

SG Møre avd. Sunnmøre Engros AS 81 53 00 38 / firmapost-se@sgmore.no

SG Møre avd. TP Engros AS 81 53 00 38 / firmapost-tp@sgmore.no

Vestlandet: Safari Engros AS 57 75 77 50 / firmapost@safariengros.no

D. Danielsen AS 51 64 88 00 / firmapost@d-danielsen.no

Encon AS 56 52 09 20 / postmaster@encon.no

Euro Supply Bergen AS 55 39 46 60 / post@eurosupply.no

Haugaland Storhusholdning AS 52 73 64 66 / firmapost@hshh.no

Måkestad Engros AS 55 14 10 30 / firmapost@makestad.no

Gourmet rett i postkassen!

Nå får de fleste av våre lesere Gourmet levert rett i postkassen. Vi håper med dette at enda flere kunder får glede av magasinet vårt med mattips, nyheter og inspirasjonssaker!

Sør- og Østlandet: Måkestad Engros Øst AS 63 82 21 21 / ostlandet@makestad.no

Måkestad Engros Larvik AS 33 14 00 40 / larvik@makestad.no

Cater Drammen AS 32 23 12 00 / post.drammen@cater.no

Cater Kongsvinger AS 62 88 84 30 / post.kongsvinger@cater.no

GOURMET

Servicegrossistenes magasin om matglede, inspirasjon, bransjenytt og mattrender. Gourmet utkommer

6 ganger p.a og distribueres til Servicegrossistenes kunder, samarbeidspartnere og leverandører.

UTGIVER Servicegrossistene AS, Postboks 504, 1327 Lysaker Redaktør: Merete Raabe Frantsen, merete@sg.no

DESIGN OG PRODUKSJON Winkel AS, www.winkel.no Redaksjonen: Helene Ask Hunskaar, Petter Utne Børrehaug

Art Director: Helene Ask Hunskaar Forsidefoto: Winkel AS

Magasinet er trykket på 100 % resirkulert papir, på svanemerket trykkeri – i tråd med Servicegrossistenes fokus på miljø og bærekraft

Om du ikke får magasinet, men ønsker å motta det, ta kontakt med marked@sg.no. Ønsker du ikke å motta magasinet, skriv til marked@sg.no, så fjerner vi deg fra distribusjonslisten. www.sg.no

Cater Mysen AS 69 89 88 99 / firmapost.mysen@cater.no

Agder Grossisten AS 37 09 79 90 / firmapost@agdergro.no

s. 6-9

s. 10-11

s. 12-16

s. 18-19

INNHOLD januar/februar

s. 6- 9

s. 20-22

s. 24-35

KUNDEN ER KONGEN – hos Måkestad Engros

s. 18-19 NORES Innkjøp for den ambisiøse

s. 10-11

KANTINEKJEDEN BEREDT Arbeidskraft og matglede

s. 20-22 EN NÆR-DRUEN-OPPLEVELSE Bærekraftig vin hos Authentico

s. 12- 16 KOKKENS HØYRE HÅND Unilevers proff-sortiment

s. 24-35

MATTEMA: Kylling i særklasse

Foto: Nores

Foto: Autentico

Foto: Unilever

Dette skjer i

JANUAR/FEBRUAR

08. januar Nord i sør 2018

Oslo, Norge www.nordisor.no

11.-12. januar Norgescup 2019 for kokk- og servitørlærlinger

Stavanger, Norge www.nkl.no

11. januar Det norske måltid - Finale 2018

Stavanger, Norge www.detnorskemaltid.no

18.-27. januar

30.-01. januar - februar 04. februar 21. februar

Grüne Woche 2019

Berlin, Tyskland www.gruenewoche.de

StorkjøkkenForum Sandefjord, Norge

Spis ute-uke

Kristiansand, Norge www.spisuteuka.no

Hall Toll-messen Stavanger, Norge www.hall-toll.no

M ERKEDAGER

for matfolk:

13. jan. Tyvende dag jul 17. jan. Grisens dag

6. febr. Samefolkets dag 12. febr. Morsdagen

14. febr. Valentinsdagen

Tyvende dag jul

13. januar

Vi har en nettbutikk som vil gjøre hverdagen enklere!

Ta kontakt med din grossist for å få tilgang!

Vi har gjort det enklere for deg å søke opp produkter slik at det alltid skal være enkelt å finne det du er ute etter. Samtidig kan det bli enklere å oppdage andre, spennende råvarer.

Dersom du kun ønsker enkelte enheter istedet for hele esker, har vi forenklet håndteringen av anbrekk slik at du skal være sikker på at du får akkurat det antall du trenger.

STØRRE OG BEDRE

PRODUKTBILDER

Har du allerede opprettet favorittlister med produkter du bestiller oftere enn andre, har vi lagt til muligheten for å importere disse i den nye nettbutikken. På den måten kommer du raskere i gang.

sg.no

TYDELIGERE HÅNDTERING AV ANBREKK

Med større og bedre bilder av produktene vil handlerunden bli mye hyggeligere enn tidligere, og du kan være sikker på at produktet du kjøper faktisk ser likt ut når du mottar leveringen.

IMPORT/ EKSPORT AV FAVORITTLISTER

Foto: “Tapasribbe med sviskepuré”, matprat.no

GEOGRAFISKE MERITTER

Leverer i stort sett hele Hordaland. Grossisten har som mål å være den beste og foretrukne leverandøren til storhusholdning i bergensområdet.

MÅKESTAD ENGROS AS – EN DEL AV MÅKESTAD-GRUPPEN

Kontakt

Besøksadresse: Lønningshaugen 2 5258 Blomsterdalen

Tlf: 55 14 10 00

Epost: firmapost@makestad.no

www.sg.no

Etablert av: Torvald Måkestad i 1958

Daglig leder: Odd-Øyvind Måkestad (3. generasjons Måkestad)

Ansatte: 39

Salgssjef: Stian Solheim

SPESIALOMRÅDER

Har en grunnleggende spisskompetanse på frukt og grønnsaker, og strekker seg langt for å kunne levere alt som kundene trenger.

Måkestad Engros motto:

Måkestad Engros

KAPASITET

Omsetning: 343 mill. (est. 2018)

Bilpark: 20 lastebiler i daglig distribusjon

LOGISTIKK

Rutiner og systemer blir tilpasset kunden. Bilene blir også samdistribuert til å transportere ulike typer varegrupper. Det gir virksomheten en kostnadseffektivitet som kommer kunden til gode, og gir et hyggelig tilskudd til en bedre miljøprofil.

MÅKESTAD ENGROS AS – EN FULLSORTIMENTSGROSSIST

«Kunden er kongen!»

HANDELSHUSET MÅKESTAD – KVALITET OG MANGFOLD I TRE GENERASJONER

Familiebedriften Måkestad Engros forsyner store deler av Hordalands og Bergens serveringssteder og offentlige institusjoner med et komplett storhusholdningssortiment. Måkestad Engros er en del av Servicegrossistene, og holder til rett ved Flesland Lufthavn. Det som startet som en ren frukt- og bærgrossist på slutten av 50-tallet, er i dag en moderne storhusholdningsgrossist med over 7 500 lagerførte varelinjer. Gourmet møter salgssjef Stian Solheim som forteller litt mer om bedriften.

Med frukt over fjellet

Det var Torvald Måkestad fra Nå gård i Hardanger som i 1958 startet en liten engrosforretning der han solgte egendyrkede varer til kunder i Bergen og Oslo. Forretningen skulle vise seg å gå strålende, og etterhvert tok Torvald det valget å flytte med familien til Bergen for å utvide grossistvirksomheten. Måkestad skulle bli en stor frukt- og grønnsaksgrossist for dagligvarehandelen i Bergen, og supermarkedpionéren Einar Nistad med sin Mekka-kjede skulle bli en viktig samarbeidspartner. Etterhvert som dagligvarehandelen på 90-tallet begynte å

Store varelagre hos et av bergensområdets mest erfarne eksperter på lagring og transport av frukt og grønt. ≥

Grossistportrett

kontrollere grossistleddet selv, og Mekka-kjeden ble solgt til Rimi, tok Måkestad noen strategisk viktige og riktige grep, og satset fullt og helt mot storhusholdningsmarkedet. Ved å forutse utviklingen på et tidlig tidspunkt, var Måkestad rustet til å lykkes i den nye tiden, og er i dag en vellykket og foretrukken storhusholdningsgrossist i bergensregionen.

Kunder i alle segmenter

Stian Solheim forteller at Måkestad Engros har en bred kundeportefølje, og leverer til alt fra sykehus til gourmetrestauranter. Han forteller videre at hver kunde har helt egne krav til hva en leveranse skal inneholde, og at det da er grossistens oppgave å innfri disse kravene. «Vår kundemasse krever at vi må være fullt operative, også på lørdager», sier Stian. «Vi er tungt inne i restaurantsegmentet, og her er ofte lørdagene den travleste dagen. Å være en del av Servicegrossistene vil si å tilby kunden noe ekstra, og fleksibiliteten vår er det få som matcher!»

Kunden er kongen

På veggen bak resepsjonen hos Måkestad Engros kan en tydelig lese et skilt med: «Kunden er kongen». «Dette er vårt mantra, og en helt ufravikelig leveregel i vår bedrift», forteller Stian. «Vi strekker oss alltid så langt som overhodet mulig, og våre kunder er flinke til å gi oss ros hvis vi har hjulpet dem ut av en knipe.» Et annet viktig moment Stian trekker frem, er at Måkestad Engros er en familieeid bedrift. Her finnes det engasjerte eiere som har fått kremmerskap inn med morsmelken. Ingen overlever uten fornøyde kunder, og fornøyde kunder får man ikke uten innsats.

I Måkestads bygg jobber det ca. 90 mennesker, og Stian kan fortelle om et sjeldent godt arbeidsmiljø. Engasjementet fra Måkestad-familien sprer seg i hele bedriften, og entusiasme og lagånd driver bedriften videre i positiv retning. Stian forteller avslutningsvis at bedriften ser ut til å vokse hele 9 % i 2018, og det betyr mange nye, fornøyde Måkestad-kunder. Gourmet takker Stian Solheim for besøket, og ønsker han og resten av Måkestad-teamet alt godt for 2019. SG

Høyt aktivitetsnivå hele uka. Måkestad Engros holder lørdagsåpent for å kunne trå hjelpende til for travle restaurantkunder.

Stian Solheim, salgssjef i Måkestad Engros AS

BEREDT – MESTRING GJENNOM ARBEIDSIVER OG MATGLEDE

Gourmet har besøkt arbeids- og inkluderingsbedriften Beredt, som drifter 10 kantiner og ett hovedkjøkken i bergensområdet. Hos Beredt får mennesker med hull i CV'en en ny sjanse. Gjennom arbeidslyst og matglede oppnås mestringsfølelse og livsglede, noe som smitter over på kantinenes fornøyde gjester. I kantinen i fylkeskommunehuset, tar vi en prat med kantinekoordinator Morten Fredrik Hoff og kjøkkensjef Helene Thom Fosse like før storinnrykket med lunsjgjester setter inn.

En ny sjanse

Det er mange årsaker til at enkelte mennesker faller utenfor arbeidslivet for en kortere eller lengre periode. Beredt er en arbeids- og inkluderingsbedrift som hjelper mennesker inn igjen i arbeidslivet. Hele 80 % av dem som gjennomfører et attføringsprogram hos Beredt, kommer i fast jobb, og det er helt tydelig at dette er et tiltak som fungerer. Beredt er eid av Hordaland Fylkeskommune, men konkurrerer i kantine- og cateringmarkedet på helt like vilkår som vanlige private aktører. I Beredt-kantinene finner vi i hovedsak mennesker ansatt på normale arbeidskontrakter, men som også har vist seg egnet til å følge opp dem som gjennomgår jobbtreningsprogrammene.

«I Beredt-kantinene finner du de fineste folkene du kan tenke deg», forteller Morten Fredrik. «Mer motiverte mennesker skal du lete lenge etter.»

Hemmeligheten er hjemmelaget

«I Beredt-kantinene strebes det etter å alltid tilby hjemmelaget mat, – mat som er laget fra bunnen av i hver av de ti kantinene», forteller Morten Fredrik. På hovedkjøkkenet tilberedes i hovedsak cateringmat, men her kjøres også

enkelte samkjøringsproduksjoner av for eksempel granola. «Du skal smake granolaen vår!», skyter Helene inn. Helene er kjøkkensjef for kantinen i fylkeskommunehuset, og er tydelig stolt av produktet de leverer. «Er du glad i å lage mat, er halvfabrikata ganske kjedelige saker. Hjemmelaget er gøy, og gjestene setter virkelig pris på det!», sier Helene.

Morten Fredrik Hoff, kantinekoordinator SG

Bærekraftig og interaktivt fokus Hos Beredt har bærekraft og matsvinn stort fokus, og kantinene har blitt foregangsfigurer for andre. I Beredtkantinene analyseres matsvinnet grundig, og med enkle grep har svinnet blitt kraftig redusert. Bare etter to uker med matsvinnanalyser var svinnet redusert med 33 %. Hos Beredt er det også fokus på økologiske varer, og engangsemballasje som ikke er resirkulerbart eller nedbrytbart, eksisterer ikke. Beredt tilbyr sine gjester en praktisk flerbruksboks med ulike rom som har blitt veldig populær. «Denne boksen gjør at det praktisk talt ikke kastes emballasje, samtidig som maten holder seg delikat og innbydende», sier Morten Fredrik. Et annet populært tiltak hos Beredt er at alle kantinene daglig publiserer bilder av rettene sine på instagram. Da kan gjestene følge profilen, og begynne å glede seg til lunsj. «Vi må lage det litt gøy for gjestene våre!» sier Helene entusiastisk. «Det krever jo litt ekstra av oss også. Vi kan jo ikke poste bilder av matretter som ikke ser fristende ut! Vi bør jo helst overgå oss selv hver eneste dag.» Dette ble siste ord fra Helene, før kantinen fylles opp av sultne gjester.

« I Beredt-kantinene finner du de fineste folkene du kan tenke deg. Mer motiverte mennesker skal du lete lenge etter!»

Morten Fredrik Hoff, kantinekoordinator for Beredt

å ta med seg mat til kontorplassen sin? Med gjenbrukbare matbokser kan gjesten enkelt ta maten med seg. Boksen kan gjesten kjøpe og vaske selv, eller den kan lånes i kantina. – Et smart tiltak for å unngå unødvendig bruk av engangsemballasje, og for å redusere matsvinnet.

2. Pleier lunsjgjestene

1. Kjøkkensjef Helene Thom Fosse har full kontroll i kantina i Hordaland fylkeskommunehus.

UNILEVER FOOD SOLUTIONS

- HJELPER KOKKEN Å LYKKES

Bak det internasjonalt klingende navnet skjuler det seg en leverandør som har vært representert i Norge i nesten 100 år, og som produserer kjente merkevarer som Knorr og Maizena. For kokken er Unilever en kjent og kjær leverandør, og i dag er også Unilever en av de leverandørene som leder an når det kommer til bærekraftig produksjon og fokus på matsvinn. Fra den gamle avgangshallen på Fornebu leder Unilever Food Solutions sin norske avdeling, og Gourmet besøker tre sentrale personer i Unilever Food Solutions Norge: Jonna Ragnhildstveit, Christina Gundersen og Ellen Beate Hauge.

En spesialisert proffleverandør Unilever Food Solutions er en rendyrket proffleverandør som tilbyr spesialprodukter for restaurant og storkjøkken. De fleste kokker kjenner buljongene, fondene, sausene og suppene fra Knorr og bruker disse daglig i sitt virke. Mange av Knorrs produkter er utviklet for det skandinaviske markedet av et eget skandinavisk kokketeam. Knorrs serie med fløtealternativer har også blitt en enorm suksess. På grunn av at produktene er enkle å jobbe med og er gode på smak og konsistens, har disse fløtealternativene vunnet innpass i de fleste profesjonelle kjøkken. Unilever Food Solutions leder i Norge, Jonna Ragnhildstveit, forteller at Unilevers internasjonale nettverk av 300 kokker, sikrer at alle produkter tilfredsstiller den profesjonelle kundens krav, og at produktene skal gi kundene en bedre og enklere hverdag. Markedssjef Ellen Beate Hauge forteller videre at det er naturlig at Unilever også samarbeider med de norske kokkelandslagene og

Norske Kokkers Landsforening. «Selv om Unilevers produkter bare står for ca. 3-5 % av innholdet på tallerkenen, er produktene meget viktige når det kommer til måltidets helhetlige smaksopplevelse», legger Key Account Manager Christina Gundersen til. «Våre produkter er til for å løfte råvarene, og blant vårt brede sortiment finner nok de fleste kokker akkurat det de er ute etter.»

Bærekraft som forretningsmodell Jonna forteller at Unilever har som målsetting å gi noe tilbake i alle markeder de er representert i. Unilever eier merkevaren Lipton, og teindustrien er en industri der både mennesker og natur i lavkostland tradisjonelt har blitt utnyttet. Hos Unilever er all te som selges sertifisert av Rainforest Alliance eller andre internasjonale sertifiseringer. Teen er dyrket og plukket av tebønder som lever og jobber under gode forhold, og som forvalter naturressursene på en bærekraftig måte. Et annet viktig grep Unilever har tatt mot en mer bærekraftig tilnærming i serveringsbransjen, er å utvikle spesialverktøy der det enkelte serveringssted kan måle og overvåke sin egen virksomhet. Unilever har vært en foregangsaktør på dette feltet, og disse verktøyene har nærmest blitt selve bransjestandarden.

Wise up on Waste

Da Gourmet tidligere i år besøkte Anne Marie Schrøder fra matvett.no, initiativtakeren bak KuttMatsvinn2020, kunne hun ikke rose Unilevers matsvinnverktøyer nok. «Matsvinnkalkulatoren fra Unilever Food Solutions er en fantastisk app som hjelper serveringsstedet med å kutte matsvinn og øke lønnsomheten fra dag én», uttalte Anne Marie den gang. Unilevers matsvinn-app heter

Markedssjef Ellen Beate Hauge, Key Account Manager Christina Gundersen og leder i Unilever Food Solutions i Norge, Jonna Ragnhildstveit.

«Wise Up On Waste» og tilbys gratis på ufs.com/svinn. Denne appen er et nyttig verktøy for alle serveringssteder og her kan man enkelt registrere matsvinnet fortløpende. Appen vil belyse hvor du kan sette inn svinnreduserende tiltak, og ikke minst vil du i begynnelsen virkelig se hvor mye mat stedet ditt til enhver tid kaster. Et samstemt Unilever-team med Jonna, Ellen Beate og Christina, anbefaler alle Servicegrossistenes kunder til å ta en kikk på de verktøyene som finnes på Unilever Food Solutions nettsider. «Her er det helt enkelt enn vinn-vinn situasjon», sier Ellen Beate. «Samtidig som serveringsstedet ditt blir mer bærekraftig, sparer du også penger.»

Den fine, kalde tiden

Det er ingen tvil om at den norske avdelingen til Unilever Food Solutions kan faget sitt. Når vi spør om de kan komme med noen gode mattips, mangler det ikke på entusiasme. Gourmet har plukket ut noen av tipsene som passer godt i den kalde, fine vintertiden vi nå har foran oss. Vi takker så mye for besøket, og ser frem til å teste ut de spennende oppskriftene.

Appen «Wise Up On Waste» fra Unilever hjelper deg med å holde oversikt over matsvinnet på serveringsstedet ditt.

BLOMKÅLSUPPE

MED EPLE OG KARDEMOMME

Her er en varmende, kremet og mettende suppe med duft av Orienten. Blomkålen er full av C-vitamin, og de grønne, spede bladene har masse smak som kan brukes.

10 porsjoner I stekepanne og gryte Ca. 40 minutter Kostpris rimelig

Du trenger:

• 3 gr kardemomme, kjerner

• 200 gr løk, i biter

• 60 gr Rama Flytende Margarin

• 300 gr eple, skrelt og utkjernet

• 1 kg blomkål, buketter

• 300 gr poteter

• 25 gr salt

• 2 liter vann

• 16 gr Knorr Økologisk Grønnsaksbuljong, lavsalt

• 15 gr sitronsaft

• 2 dl Knorr Piske 30 % Laktosefri

Tilbehør

• 5 gr timian, fersk

• 100 gr syrlig eple, i terninger

Slik gjør du:

Rist kardemommefrøene i tørr panne over svak varme. Miks eller støt fint. Sauter løken myk i flytende margarin, tilsett kardemomme og fres videre noen minutter. Tilsett eple, blomkål, potet, salt, vann og grønnsaksbuljongpulver. Kok opp og la suppen syde til grønnsakene er møre, ca. 20 minutter. Blend suppen glatt og tilsett fløte. Spe suppen med litt vann dersom det er nødvendig, og juster smaken med salt og sitron. Server suppen med fersk timian og syrlig eple i terninger.

RØDBETER I RØDVINSAUS

Denne oppskriften er basert på den franske klassikeren Coq au vin, og forvandles her til en fantastisk vegansk rett. Den herlige fargen på rødbetene og den robuste smaken passer perfekt til langtidskoking.

Du trenger:

Rødbeter

• 0,5 dl Rama Flytende Margarin

• 1,5 kg rødbeter, terninger

• 0,2 kg småløk, fryste

• 0,2 kg champignon, delt opp

Saus

• 1,3 liter vann

• 0,2 liter rødvin

• 0,1 liter rødbetesaft

• 0,1 kg Knorr Rødløksaus, pulver

• 15 gr Knorr Soppfond, konsentrert

• 30 gr Knorr Hvitløk Puré

• 30 gr Knorr Middelhavsurter Puré

• 10 gr sukker

• 1 laurbærblad

• 10 gr Maizena Tapioka

Slik gjør du:

Vend rødbetene i margarin og legg de på en stekeplate. Stek dem i ovnen på 160 °C i ca. 45 minutter. Brun løken og soppen i margarin i en kjele i ca. 10 minutter. Blend suppen glatt og tilsett fløte. Spe suppen med litt vann dersom det er nødvendig, og juster smaken med salt. Tilsett vann, rødvin og rødbetsaften. Kok i 10 minutter. Bland ut tapioka i litt kaldt vann og tilsett den sammen med resten av sausingrediensene. Kok opp. Legg de møre rødbetene i gryten og la det småkoke i ytterligere 20 minutter. Avslutt med å toppe gryten med den brunede løken og soppen.

10 porsjoner Kokes i gryte

1 1/2-2 timer Kostpris rimelig

CAIPIRINHA ISTE

By dine gjester på en spennende iste-variant. – Kan denne bli en forfriskende hit? Nok til ca. 10 personer.

Du trenger:

• 2 liter vann

• 10 poser Lipton Green Tea Mint

• 200 gr sukker

• 2 dl limejuice

• 200 gr pasjonsfrukt

• Mynteblader, friske

• Isbiter, knuste

Slik gjør du:

Kok opp vann, tilsett teposer og sukker. La trekke i ca. 5 minutter. Ta opp teposene og la drikken avkjøles. Tilsett limejuice og fruktkjøttet fra pasjonsfrukten i den kalde drikken. Ved servering legges isbiter og ferske mynteblader i et glass. Hell tedrikken over.

Tips: Iste kan også lage seg selv over natten, uten oppvarming. Bland sukker med vann og tilsett teposer. La teen trekke i 12 timer på kjøl.

Crème

Peanøttis med peanøtter og karamellsaus dyppet i karamellsaus og melkesjokoladetrekk.

Fløteis

HOI art nr: 155

Innhold: Ca. 90 ml

FPAK i DPK: 30

DPK pr. pall: 108

Verdensnyhet i 2019!

Fjorårets rekordantall varme soldager gav tilsvarende rekordsalg av Hennig-Olsen iskrem fra Kristiansand.

I år setter vi tempo for det nye iskremåret med blant annet den smakfulle verdensnyheten ZERoh! – og lover Kremen av iskrem til både den sunne og syndige. Vi har virkelig utfordret eget fag og tolket nye trender, så smaken av ekte iskremlykke kan vi garantere deg!

Crème Cookie Dough og Sjokolade

Lys sjokoladeis med cookie dough biter og sjokoladesaus dyppet i sjokoladesaus og melkesjokoladetrekk. Fløteis

HOI art nr: 156 Innhold: Ca. 90 ml

FPAK i DPK: 30

DPK pr. pall: 108

Nyt

Melkeis med sjokoladesmak og sjokoladesaus dyppet i et melkesjokoladetrekk med krispkuler. Melkeis

HOI art nr: 201

Innhold: Ca. 80 ml

FPAK i DPK: 32

DPK pr. pall: 108

ZERoh! Lemon & Guava

Is med smak av sitron og guava. Vannis

HOI art nr: 161

Innhold: Ca. 60 ml

FPAK i DPK: 50

DPK pr. pall: 108

Friskis Melon

Vannmelon- og pæresorbet med sjokoladedråper på toppen.

Fruktis

HOI art nr: 162

Innhold: Ca. 77 ml

FPAK i DPK: 30

DPK pr. pall: 108

Cola og Grønt eple.

Sorbet

art nr: 557

Innhold: Ca. 4,6 l

FPAK i DPK: 3

pr. pall: 48

Allergener

Det er deklarasjonen på emballasjen som er gjeldende. Mer informasjon om allergener finner du på hennig-olsen.no

fra Nord-Italia.

Fløteis

art nr: 547

Innhold: Ca. 4,6 l

FPAK i DPK: 3

pr. pall: 48

20 cm.

FPK: Ny!

500 FPK i DPK: 8

hennig-olsen.no • facebook.com/hennigolsen

Tlf 38 00 11 00

• Hannevika, Vesterveien 51, 4613 Kristiansand

Peanøtt og Karamell

DobbelSJOKO

NORES

- INNKJØPSSAMARBEIDET

FOR DEN AMBISIØSE RESTAURATØR OG HOTELIER

På Skøyen i Oslo møter Gourmet administrerende direktør i Nores, Pål Semb-Johansson, som forteller oss mer om innkjøpssamarbeidet for ambisiøse restauranter og hoteller i Norge og Sverige. Nores tilbyr sine medlemmer en komplett verktøykasse med gode innkjøpsavtaler fraledende råvareleverandører samt gode avtaler på en rekke støttefunksjoner tilknyttet restaurant- og hotelldrift.

Et fruktbart samarbeid i 50 år

Helt siden restaurantprofilen Christian Mohn i 1968 tok initiativet til innkjøpssamarbeidet som skulle bli Nores, har tusen restauranter og hoteller sluttet seg til innkjøpssamarbeidet for ambisiøse aktører som ønsker litt ekstra. Pål SembJohansson forteller at Mohn ikke var helt fornøyd med prisen han betalte for kaffen til sine restauranter, og samlet derfor et knippe bransjekolleger for dermed å styrke forhandlingsposisjonen mot leverandørene. Nores er organisert som et samvirkeselskap der medlemmene

også er eiere, og er et non-profit selskap. Alt overskudd går tilbake til medlemmene, og med en liten og effektiv administrasjon, sikrer et medlemskap i Nores bedre lønnsomhet og betingelser for alle sine medlemmer. Nores utbetaler bonuser til sine medlemmer, og disse bonusene utgjør ofte en betydelig del av stedets bunnlinje.

Fullt fokus på kjernevirksomheten «Et medlemskap i Nores gir deg mulighet til å gi din verdiskapende kjernevirksomhet fullt fokus», sier Pål.

«Å drive en restaurant eller et hotell er en kompleks oppgave, og det verdiskapende arbeidet som faktisk skjer på selve kjøkkenet må ofte vike for tid brukt til innkjøp, administrasjon og ledelse. Nores er et samarbeid av og for restauratører og hotelierer, og Nores-verktøykassen består av ferdige forhandlede avtaler, og ikke minst, et innkjøps- og styringsverktøy, nemlig portalen «Buy at Nores». Her er alle leverandørene samlet, og med din unike profil, tilpasser verktøyet seg akkurat ditt serveringssted. Her lager du kalkyler, rapporter, varetellinger, og du bestiller enkelt varer fra de ulike leverandørene i få tastetrykk. Med meget gunstige innkjøpsavtaler og verktøyet «Buy at Nores», frigjør du mye tid som du kan bruke i kjøkkenet ditt og på gjestene dine. I tillegg har Nores utviklet et Business Intelligence system som gir medlemmene umiddelbar oversikt over sine innkjøp og bonuser, og som hjelper medlemmene med å handle riktig.»

En klar profil

Pål forteller at Nores har en tydelig profil i markedet, og mange av de mest profilerte restaurantene og hotellene i Norge og Sverige er Nores-medlemmer. «Nores har bygget opp et meget bredt sortiment, og er tilknyttet spesialleverandører og en

Foto: Nores

rekke lokale produsenter», sier han. «Et typisk Nores-medlem er en restaurant eller et hotell med høye ambisjoner, og som krever variasjon og kvalitet. Uansett hva din ambisjon er, skal du som medlem i Nores kunne bestille det du trenger og ønsker gjennom en ferdig forhandlet, gunstig avtale. I tillegg til det brede storhusholdningsog råvaresortimentet, finner du også gode avtaler på alt fra drikke, non-food, kjøkkenutstyr, vaskeri, til strøm og mye mer. Nores-verktøykassen er full av gode avtaler og betingelser, alle i tråd med medlemmenes forventninger. Den klare profilen Nores har bygget opp over 50 år, er også veldig attraktiv for leverandørene. Det er mange som ønsker å levere til Nores-medlemmene, og som strekker seg langt for å få innpass. Gode hoteller og serveringssteder tiltrekker seg gode leverandører, og Nores er helt klart et satsningsområde for mange gode leverandører.»

Nores tar ansvar

Som en stor innkjøpsorganisasjon er Nores meget opptatt av sporbarhet, varekunnskap og leverandørkunnskap. Det legges mye ressurser i å kvalitetssikre leverandørbasen, og Nores, som en sertifisert Miljøfyrtårn-bedrift, har også

fullt fokus på holdbarhet og matsvinn. Med sin betydelige medlemsmasse er Nores i posisjon til å utfordre alle sine leverandører når det kommer til miljøaspektet, og Pål Semb-Johansson kan gledelig fortelle at leverandørene virkelig er flinke. «I dag holder det ikke å bare levere gode produkter, om du ikke holder din sti ren!», konstanterer han.

Ikke bare et innkjøpssamarbeid Avslutningsvis forteller Pål at Nores er en levende organisasjon der fagfolk møtes og erfaringer og kunnskap utveksles. På mange restaurantkjøkken finnes det ikke rom for særlig sosialisering, så en arena utenfor kjøkkenet er veldig viktig. «I Nores har vi forskjellige samlinger, og hvert år har vi vår egen messe, «Noresdagen»», sier han. «Her møtes mange hundre medlemmer og leverandører, og dette er hele årets høydepunkt for mange!»

Nores har de siste årene vokst med over 20 % i året, og det er gledelig å se at organisasjonen vår hele tiden tiltrekker seg gode og flinke medlemmer. Med dette takker vi Pål Semb-Johansson for et meget hyggelig møte, og finner det ikke underlig at Nores virkelig er i vinden også etter 50 år. SG

Pål Semb-Johansson, administrerende direktør i Nores

1. Noresdagen 2019 arrangeres på Røros.

2. Fra Noresdagen 2018; messe på Lillestrøm i anledning 50-års-jubileet.

2

Foto: Nores

Foto: Nores

« Nå vil folk ha bærekraftig vin uten tilsetninger, laget av mennesker som har det bra, og det skal de få av oss!»

Geir Gjerdrum, grunnlegger av Autentico

Foto: Autentico

Trendene vi finner i mat gjør seg også absolutt gjeldende når det kommer til drikke. I dag ønsker forbrukerne å vite hva de spiser og drikker, og hvor og hvordan maten og drikken er produsert. Hos vinimportøren Autentico møter vi en entusiastisk duo med forkjærlighet for økologisk, biodynamisk og bærekraftig vin, og som forteller om en eksplosiv interesse for nettopp slike viner.

Nær-druen-opplevelser

Bak Autentico står vinveteranen Geir Gjerdrum og hans team av lidenskapelige vinentusiaster. Geir var i en årrekke vinskribent i Dagens Næringsliv, helt til han i 2006 selv begynte med vinimport. Som pionér innen den «ulne» kategorien naturvin, skulle Geir og Autentico, som han grunnla i 2011, bli en pådriver for den allmenne interessen for økologiske, biodynamiske og bærekraftige viner. Autenticos mantra er «nær-druenopplevelser», og dette beskriver i store trekk Autenticos spennende vinportefølje.

Jordsmonn, sol, vann og druer

Hos Autentico møter vi også salgssjef Frode Espedal, som har lang erfaring som restaurantsjef og vinkelner. Frode forteller at interessen for umanipulerte viner har eksplodert innen horeca og det profesjonelle markedet. Vinene fra Autentico er uten noen form for tilsetninger, og bringer frem de ekte smakene av jordsmonn, drue, sol og vann. «I dag ønsker flere og flere «det ekte», og her er våre viner midt i blinken.

DEN NYE VINEN – AUTENTICO BANER VEI

Vi har faktisk på våre eldre dager opplevd å bli litt trendy!», sier Geir og smiler. «Et annet viktig moment som gjør at våre viner stadig blir mer populære, er at de passer for et meget bredt publikum», forteller Frode. «Eiketunge, røde tusenkronersflasker, som du helst ikke bør drikke på mange år, treffer svært få restaurantgjester», legger Geir til. «Det som kjennetegner våre umanipulerte viner, er at de som oftest er best med én gang de kommer, de er alkoholsvake, de er friske og de er lette å drikke. Slike viner gir en helt annen drikkeglede enn tunge, alkoholsterke viner», påstår han.

Vin fra hele verden

Adi Badenhorst er noe man absolutt burde få meg seg. Her er det snakk om ekte håndverk på flaske uten noen snarveier.

Autentico importerer viner fra hele verden, men utelukkende fra små og mellomstore produsenter som deler filosofien om at en vin skal være renest mulig. De fleste vinene kommer fra Europa, men det kommer også mye spennende fra den nye verden. Geir kan fortelle at vinene fra sørafrikanske SG

Lettere mat krever lettere vin Ser man på mattrender fra restaurantverdenen, er det helt klart at folk spiser lettere. Grønne eller grønnere retter dukker opp i flere og flere menyer, og vi kan snart ikke snakke om kjøttfrie retter som «alternativer». Da er det veldig viktig at også vinkartet henger med i utviklingen. Med lettere mat må man også tilby lettere viner som ikke dreper de friske, lette smakene. Her vil man finne en rekke gode varianter i Autenticos sortiment. Geir forteller at Autentico er blant de importørene som har desidert størst horecasalgs-prosent. «Nå vil folk ha bærekraftig vin uten tilsetninger, laget av mennesker som har det bra, og det skal de få av oss», avslutter Geir før vi runder av et meget interessant besøk hos Autentico.

Grunnlegger av Autentico, Geir Gjerdrum og salgssjef Frode Espedal.

Arianna Occhipinti

Italias naturvindronning og selve symbolet på den nye vinen. Arianna kjøpte sin egen vingård og lanserte vin sitt i eget navn allerede som 24-åring. Fra hennes vinmarker på Sicilia lager hun banebrytende viner som har gjort henne til en rikskjendis i Italia.

Adi Badenhrost

Naturvinpionér og produsent av biodynamisk vin i Sør-Afrika. Bygget opp sitt eget vinhus

A. A. Badenhorst med basis i en forlatt vingård i Swartland.

AUTENTICOS VINTIPS TIL LETTERE MAT:

Domaine de la Pepiere Muscadet Sevre et Maine 2017

EPD: 2933174

På grunn av det spesielle jordsmonnet og konsentrasjonen som oppnås med de gamle vinstokkene, er denne vinen mer kraftfull enn en typisk Muscadet. Vinen har en svært lys farge. Som ung har den mineralske og sitrusaktige aromaer med innslag av grønne epler. Den får etter hvert duft av akasiehonning og lime. Den drikker svært godt ung og vil med 4 til 5 års lagring utvikle større kompleksitet. Vinen kan drikkes med alle typer sjømat, og går spesielt godt med blåskjell, reker og andre sødmefulle skjell.

Jean-Paul Brun Beaujolais L´Ancien 2017

EPD: 2647337

Klar, rubinrød farge og en fersk og fruktig aroma av røde bær som rips, kirsebær og bringebær. I munnen har den god friskhet, fine tanniner og saftig smak av bringebær og moreller med fin, underliggende mineralitet. Den drikkes best lett avkjølt rundt 14-16 °C, for seg selv, eller som følge til ferske, faste oster, stekt hvit fisk, hvitt kjøtt eller spekemat. Vinen kan nytes ung og fersk, men de beste årgangene lagrer fantastisk godt, gjerne i 5-10 år.

Stalltips fra Geir Gjerdrum:

Occhipinti SP 68 Nero d´Avola e Frappato 2017

EPD: 1925056

Frappato 60 %, Nero d'Avola 40 %. Vinen er klar rødlilla med en mørkere kjerne. Ungdommelig og fersk med aromaer av mørke og røde bær sammen med blomstertoner og ferske urter. I munnen er den fruktig med modne tanniner, god friskhet og konsentrasjon. Den smaker av blåbær, mørke plommer, bjørnebær med innslag av fersken, og er sval i stilen. Innslag av urter. Vinen er drikkeklar, men kan fint oppbevares i 2 til 3 år. Prøv den sammen med retter av grillet kjøtt, kalv eller lettere retter med okse, lam og svin.

Badenhorst Papegaai Cinsault 2018

EPD: 5050570

Fra frittstående bush-vines plantet i 2003 på Paardeberg-granitt. Håndplukkede druer gjæres naturlig som hele drueklaser. Lagres på betongtanker og gamle foudre på 2000 liter i 11 måneder. Tappes ufiltrert med fornuftig lave svovelverdier. Flott, dyp rød transparent farge. Duft av røde og mørke bær, fiol og ferske urter. Frisk og flott munnfølelse med fine tanniner, saftig frukt og lang, strukturert ettersmak. Til svinekjøtt, lam, okse og kraftig fjærkre. Server gjerne lett kjølig.

«Se etter lyse rødviner og mørke hvitviner!»

Foto: Autentico

FINNES DET EN SLANKEVIN?

Tekst: Erik Wallentin Illustrasjon: Helene Ask Hunskaar

Køen av kalorier er gjerne lang og fristende gjennom jula. På nyåret angrer vi på utsvevelsene, senker bommen og avviser kaloriene med hard hånd, men litt nytelse vil vi vel gjerne slippe igjennom likevel.

– Er det mulig å finne en vin med lavt kaloriinnhold?

Den store misforståelsen

Den største kalorikilden i alkoholholdige drikkevarer blir som oftest oversett; alkoholen. Den andre kalorikilden, karbohydratene, finnes i form av druesukker (glukose) og fruktsukker (fruktose), som er gjærsoppens mat når den skal lage alkohol. Det er dessverre ganske vanlig å forveksle, eller til og med likestille, begrepene «karbohydrater» og «kalorier». Det kan være en lei felle å gå i.

Karbohydrater

Karbohydratene i en normalt tørr vin kan nærmest frikjennes som kalorikilde. Helt tørr vin har en sukkermengde ned mot 2 gram per liter, som blir ca. 6 kcal (kilokalorier) i en hel 0,75-flaske. Til sammenligning representerer et normalt dagsinntak av karbohydrater i kostholdet vårt ca. 1000 - 1200 kcal, som du også vil kunne finne i en hel flaske likør. En del av dagens røde «moteviner» er nokså søte. Stilen assosieres gjerne med begrepet «apassimento» og forveksles gjerne – med urette – med «ripasso». Sukkerinnholdet er gjerne 15 - 20 gram per liter,

men dette utgjør fortsatt bare ca. 45- 60 kcal i en hel flaske.

Alkohol

Det største «slankepotensialet», om noe, må ligge i å redusere alkoholstyrken. 12 % alkohol i en hel flaske vin, utgjør ca. 500 kcal. Mange viner i dag har en alkoholstyrke på 14,5 %. Da er vi plutselig over 600 kcal. I en flaske brennevin med 40 % alkohol har du drøyt 1800 kcal.

Vårt råd Uansett, om du sparer kroppen for noen få kalorier ved å velge en litt tørrere vin med litt lavere alkohol, så utgjør «besparelsen» en fint liten prosentandel av et helt måltid. Samtidig er alkoholen og garvestoffene i rødvinen vanndrivende. Vårt råd blir vel kanskje derfor: Drikk mer vann, litt mindre vin og kanskje litt bedre vin?

– Så altså; finnes det en slankevin? Selv med moderat alkoholstyrke og mer eller mindre tørr vin må svaret bli: Nei, dessverre…

SGs kategorisjef for alkoholholdige drikker, Erik Wallentin, gir deg tips om hva du bør ha i glasset denne sesongen.

Fakta om kalorier i alkohol

• Karbohydratene i vin = sukker (glukose og fruktose)

• 1 gram sukker = 1 gram karbohydrater = ca. 4 kcal (kilokalorier)

• I en tørr vi er det normalt 2-3 gram restsukker (eller enda mindre) per liter, men avhengig av de ulike landenes vinlover, kan det være opp mot 15 gr/l.

• En volumprosent alkohol i en flaske på 0,75 liter utgjør ca. 43 kcal.

• Et glass tørr vin inneholder ca. 87 kcal (1/6 flaske med 12 % alkohol og 2 gr/l sukker)

• Et glass «motevin» inneholder ca. 114 kcal (1/6 flaske med 14,5 % alkohol og 20 gr/l sukker)

• Et glass brennevin inneholder ca. 96 kcal (4 cl med 40 % alkohol)

• Et glass likør kan inneholde ca. 137 kcal (7,5 cl med 17 % alkohol og 200 gr/l sukker)

Kilder: Universitetet i Oslo, IMB, Avdeling for ernæringsvitenskap, matvaretabellen om alkoholholdige drikkevarer: www.matvaretabellen.no/alkoholholdige-drikkevarer-g9.3

KYLLING I SÆRKLASSE

Visste du at vi ikke har produsert dedikerte slaktekyllinger lenger enn siden 90-tallet? Likevel kan vi i Norge kalle oss verdens beste – og snilleste – kyllingprodusenter. Bli med oss på innsiden!

Tekst og foto: Helene Ask Hunskaar

HØYT PÅ STRÅ

– Ja, vi kan faktisk gå så langt å si at kyllingen du får i norske butikker og grossistlagere faktisk er verdensmester i ganske mye! – Bare se her:

Bedre enn sitt rykte Kyllingproduksjonen i Norge har i perioder hatt kritiske blikk rettet mot seg. I de siste tiåret har mediene langet ut rundt flere temaer i industrien; alt fra dyrevelferd, til forekomster av bakterier med og uten resistsens, til spørsmål om miljø og bærekraft. Uansett; Norge er et lite land, og få steder i verden har en like avgrenset og oversiktlig kyllingproduksjon som oss. Norsk kjøttkyllingproduksjon er faktisk også en ganske ung bransje. De første dedikerte kjøttkyllinghusene dukket først opp på midten av 90-tallet. Kanskje det er dette som gjør at vi har en ekstra lydhør og fleksibel kyllingbransje her til lands? – En bransje som mer enn gjerne møter kunder og kritikere, og som stadig omstiller seg for å gjøre kyllinghverdagen enda bedre. Mye har også endret seg bare de siste par tiårene, og nye planer legges for at vi nordmenn skal få denne viktige råvaren og proteinkilden med oss inn i fremtiden.

Verdens tryggeste kyllingkjøtt

I følge Opplysningskontoret for egg og

hvitt kjøtt, er det norske kyllingkjøttet verdens tryggeste. Norske myndigheter stiller strenge krav til smitte og hygiene i produksjonen, og dyrevelferden blir konstant overvåket. Tiltakene vi bruker gir en dyr produksjon, men for norske kyllingprodusenter er dyrevelferden og det å kunne tilby et trygt og forutsigbart produkt til kundene det aller viktigste.

Verdensmester i boltreplass

I Norge produserer vi over 70 millioner individer med slaktekylling i året, og bønder og kjøttforedlere jobber hardt for at hvert enkelt individ skal få et godt og verdig liv. De fleste slaktekyllingene i Norge lever innendørs. Dyrene lever under beskyttede, trygge omgivelser, kontrollert styring av lys og temperatur, normal døgnlengde og blir lite utsatt for stress. Alle de store norske kyllingprodusentene har innført miljøberikelser i kyllinghusene som leverandørkrav til bøndene sine. I Norge har vi også et høyere minstekrav til hvor stor plass hver kylling skal ha til rådighet enn noe annet land i verden. - Tiden med overfylte kyllinghus er forlengst forbi!

Verdensmester i karantenetid Norge har noen av de strengeste reglene for hygiene i kyllingproduksjonen. Når kyllinghusene skal vaskes ut mellom hver bestetning, er det blant annet satt opp regler til hvor grundig dette skal foregå. Bonden må i tillegg la huset få minst en ukes pausetid før neste flokk flytter inn. Det blir en ekstra driftskostnad for bonden å la kyllinghallen stående tom, men det gjør til gjengjeld at vi her i Norge har rekordlav grad av smitte mellom besetningene.

Verdensmester i fine føtter

Norsk kyllingproduksjon har også en unik registrering av kyllingenes helse. Tråputene til kyllingene er nemlig en god indikator på om miljøet i kyllinghallen er varmt og tørt og om kyllingen har et godt kyllingstrø å leve på. Når kyllingene leveres inn til slakt, registreres eventuelle skader på tråputene til kyllingene; at det er godt med varme i gulvet i fjøset, slik at gjødselen tørker godt opp og ikke gir kyllingene sår. Dette måles strengt, med ulike grenseverdier og alvorlighetgrader. Er skader eller omfang alvorlig, får

Foto: Den Stolte Hane/Vestfold Fugl

1. Fotsålen til kyllingføttene er den mest synlige indikatoren som gir best informasjon om miljøet i huset og dyrevelferden i flokken Sår og skader under føttene er ikke ønskelig, så bonden tar jevnlig en sjekk i besetningen.

2. En fire dager gammel broilerkylling passes godt på av bonden sin.

ikke bonden lov til å ta inn like mange kyllinger i neste omgang.

Verdensmester i bakterieberedskap Campylobacter er en ugrei bakterie for kyllingbonden. Dette er egentlig en helt vanlig jordbakterie vi omgir oss med til daglig, men som kan gi oss mennesker «sydenmage» om vi får den i oss. Denne er fryktet i kyllinghuset. Alle norske kyllingfjøs har dermed egne rene soner for håndvask og klesskift, slik at ikke mennesker skal ta den med seg inn til kyllingene. Om bakterien likevel skulle bli påvist i kjøttet ved slakt, får bonden trekk i avregningen, og får ikke selge kjøttet ferskt; kjøtt fra flokker med campylobacter må fryses ned i minimum 3 uker eller varmebehandles før salg. Norge er best i verden på dette området. – Vi er faktisk det eneste landet i verden som har restriksjoner på omsetning av fersk kylling som har påvist denne bakterien. Alle land vet om risikoen, og mange land har målinger, men ingen andre har restriksjoner på omsetningen og tiltak på ferskvarer i samme grad som oss.

Over: Den Stolte Hane-bonde Johan Auestad i kyllinghuset sitt i Ålgård.

Under: Kyllingbonde og produsent for Den Stolte Hane, Geir Lauvvik i det lyse, trivelige kyllinghuset sitt.

1. Helt fra kyllingen kommer nyklekkede til produksjonsgården, får de ramper å klatre på og strøbad til å vaske fjærene sine i.

2. Kyllinger liker å hakke! I de første par ukene får de utplassert sponballer å sette nebbet i.

3. Store kyllinger – større utfordringer. Disse 18 dager gamle kyllingene trener på flakseteknikken.

4. Halmballer er populære blant større kyllinger. – Bonden ser dem stadig leke sisten med halmstrå!

LIVET I KYLLINGHUSET

Et gårdsliv

Vi er i et kyllinghuset til Johan Auestad, et av de første i sitt slag som så dagens lys på Jæren midt på 90-tallet. Den spede, hyggelige pipingen fra de 26.5oo kyllingene høres når vi står og desinfiserer hendene våre i forrommet før vi går inn. Varmen slår imot oss når vi åpner døra til anlegget. Kyllingene her er 4 dager gamle, og hallen de bor i holder en temperatur på 34 grader når de blir levert nyklekkede fra klekkeriet. Gulvet er overraskende lunt, og livet virker i det hele tatt ganske så harmonisk og behagelig for de små, nysgjerrige nøstene.

Blir godt passet på

Johan forteller at helt i starten er det spesielt viktig at kyllingene får ekstra oppfølging. En kylling har nemlig ikke svelgemuskler, og de må dermed lære seg å drikke vann fra dryppsystemet som henger fra taket. Den første uken må kyllinghuset ha jevnlig besøk av bonden og hans hjelpere, for å sørge for at de små dyrene knekker koden. Johan liker også å ha de rette tekniske forholdene på plass. I gulvet er et vannbåret varmesystem, forsynt med varme fra et stor varmegjenvinningsanlegg. Slik holdes temperaturen jevn for kyllingene, og bonden sparer på energien. På gården har Johan også installert et smart system for rensing av grunnvann for de sarte dyrene; kyllingene her får renere vann enn menneskene som bor på gården!

Rene barnehagen

Det er god plass i kyllinghuset. Flere steder i den store hallen står det plassert ulike miljøberikelser for dyrene; her kan de boltre seg fra de er helt små. Johan forklarer at aktiviseringselementene jevnlig blir byttet ut, og nye fysiske og mentale utfordringer tilpasses kyllingen etter hvert som den vokser. De får ramper å klatre på og sponballer å hakke i, og egne senger med torvstrø til å bade og rense fjærene i. Når de vokser seg større, byttes strøballene ut

med halmballer; stråene holder dem i aktivitet, og de er mer i bevegelse opp og ned rampene. Etter 14-20 dager blir de hvite. Kyllingene blir slaktet fra de er 5 uker til de er 8-9 uker gamle, alt etter etterspørselen i markedet; hvor mye vekt kyllingen skal ha etter endt produksjon. Bonden gjør sitt beste for at kyllingene skal ha det så bra som overhodet mulig i sine korte liv.

Panoramautsikt til fjøset I et annet kyllinghus i nærheten; kyllingbonde Geir Lauvvik, har satt inn et stort vindu foran sofaen på det romslige kontoret, med utsikt rett inn i fuglehuset. Slik kan han følge med til alle døgnets tider, uten å forstyrre fuglelivet. «Det er kjempekjekt å drive med kylling. – Og dette er jo babyene mine, så da må jeg jo passe godt på dem!», sier han med et smil. Her har kyllingene blitt 18 dager gamle, og aktivitetsnivået er merkbart høyere enn hos Johan. Kyllinghuset til

Geir er ganske nytt. Da det skulle bygges, var han fast bestemt på å montere vinduer på fjøsbygningen, noe som ikke så mange andre kyllingprodusenter har gjort før ham. Store vinduer slipper dagslys inn til kyllingene, og med et eletronisk rullegardinsystem, kan han enkelt regulere lyset fra kontorpulten sin. - En innovativ tenkning i en bransje som bare vil det aller beste for dyra sine.

Jærenområdet har i tiår tronet øverst som landets beste område for eggeproduksjon. Dermed kom produsentene seint i gang med slaktekylling her. Men med sin generelle kompetanse på fjærkre, var det kanskje ikke så unaturlig at området med tiden også har utviklet seg til å bli et av de norske kjerneområdene også for kjøttkyllingproduksjon.

Kyllingbonde Geir Lauvvik

Fra sofakroken på kontoret sitt, kan Geir følge med på foringen i kyllinghuset.

« Det er kjempekjekt å drive med kylling!

– Og dette er jo babyene mine, så da må jeg jo passe godt på dem!»

Kyllingidyll på Jæren

PRODUSENT MED HØYTFLYVENDE MÅL

Den Stolte Hane/Vestfold Fugl er en av Norges største kyllingprodusenter. Kanskje også den kyllingprodusenten som har de mest høythengende, bærekraftige målene for kyllingproduksjon?

Kjenner hverandre godt

Alle de 83 kyllingprodusentene som jobber for Vestfold Fugl holder til i Jæren-området. Her har kyllingbøndene et tett samarbeid seg imellom og god oversikt over hva som skjer i bransjen. Gjennomsiktigheten er stor blant denne gruppen som kjenner hverandre godt, og oppfølgingen er tett. To veterinærer jobber fast for produsenten her på Jæren, og hver bonde får rådgivningsbesøk minimum to ganger i året. 7-8 ganger i året leverer bonden kyllingbesetninger til slakt. Da blir kyllingene nøye kontrollert, på linje med alt norsk kyllingslakt. Både bakterienivået og trivselsrelaterte tester, som skader under føttene, blir gjennomgått og vurdert.

En middels stor norsk småby «Kyllingene har korte liv - sånn er det. Ofte blir de slaktet når de er 5 uker gamle. Det som er viktig for oss som produsent, er at de får det så godt de kan ha det hele livet!», sier kjededirektør for storhusholdning i Vestfold Fugl, Niels Otto Hansen. «Den Stolte Hane var faktisk den første produsenten som innførte miljøberikelser i alle kyllinghus. En kylling som trives godt og vokser godt er også en økonomisk fordel for bonden, og heldigvis henger det bærekraftige,

økonomiske og velferdsmessige tett sammen i kyllingproduksjonen vår», konstanterer han. «– Og det er få som er så nøye med å følge alle regler til punkt og prikke som bonden selv! Trivsel og stolthet i yrket er stor blant kyllingbøndene til Den Stolte Hane/ Vestfold Fugl.» «Å drive med kylling er en livsstil; du er din egen sjef,» sier Geir Løvvik entusiastisk. «Samtidig er omsorgen for dyra noe av det viktigste for oss som står dem nærmest!» Med en flokk med opptil 40.000 dyr, har bonden en hel liten norsk småby av individer å holde orden på.

Kyllingen blir større

For rundt 24 år siden var en 850 grams kylling en stor kylling. For ca. 15 år siden gikk snittvekten opp til 1120 gram. Nå ligger snittet på hele 1400 gram. «Før skulle man ha kyllingen så billig som mulig», sier Niels Otto. «Nå ønsker vi kanskje litt mer kjøtt i de ulike stykningsdelene. For storhusholdning sin del, er det enklere å håndtere de litt større kyllingene, og produksjonen tilpasser seg dette. Kyllingen får dermed leve lenger enn før, og får gjort seg kjøttfull og fin. Når kravene i markedet endrer seg, må vi også tilpasse oss, men vi gjør aldri endringer som går ut over dyra!», understreker han.

Bærekraftige ambisjoner

Vestfold Fugl og bøndene deres ønsker å ligge i forkant av dyrevelferd og kvalitet, og jobber kontinuerlig for å finne de beste løsningene for både dyra og

Kjededirektøren for storusholdning i Den Stolte Hane/Vestfold Fugl, Niels Otto Hansen, tar seg gjerne et visitt innom produksjonshusene for å se til at dyrene har det bra.

miljøet. Nå har tilnærmet alle produsentens gårder fått installert vannbåren varme i fjøsgulvet. Noen har også installert egne varmegjenvinningsanlegg, som fungerer som store varmepumper som varmer opp vannet i gulvet. Slik sparer bonden penger på strøm, produksjonen blir alt i alt mer energisparende, og temperaturen blir jevn og forutsigbar for kyllingene.

Når et parti kylling kjøres til slakt, spres vanligvis gjødselet fra kyllinghuset ut på jordene utenfor. Heldige jordbruksnaboer får en veldig god gjødsel, men Vestfold Fugl stopper ikke der. Kanskje det kan finnes en løsninger for å bruke gjødselen igjen som energi i produksjonen? Produsenten driver et kontinuerlig arbeid for å gjøre produksjonen så bærekraftig som overhode mulig. – Som Vestfold Fugl sier det selv: «– Et godt valg! For kloden, dyra og deg.»

« Å drive med kylling er en livsstil; du er din egen sjef. Samtidig er omsorgen for dyra noe av det viktigste for oss som står dem nærmest! »

Geir Lauvvik, bonde for Den Stolte Hane

Et selskap- to brands: Vestfold Fugl er merkevaren som retter seg mot storhusholdning, og Den Stolte Hane brukes i forbrukermarkedet.

Kjedenøytral kylling- og eggprodusent: Leverer egne merkevarer og private labelprodukter innen hvitt kjøtt og egg.

Er en del av Scandi Standard, Nordens største selskap innen fjørfeprodukter til dagligvare og storhusholdning i Norge, Sverige, Finland, Irland og Danmark.

Produsenten har tre fabrikker i Norge; på Jæren, i Stokke og i Ski.

Kilde: vestfoldfugl.no

Den Stolte Hane/Vestfold Fugl

REDDE VERDEN MED NEBB OG KLØR?

Kjøttforbruket øker i verden. Også i Norge. Her i landet spiser vi allerede mer kjøtt nå enn vi gjorde på 90-tallet. Med tanke på både bærekraft og egen helse, mener mange at vi også bør ta en nærmere titt på hva slags kjøtt vi putter i oss. - Og det snakkes mye fint om det lyse, magre og anvendelige kyllingkjøttet.

Kjøtt med fordeler

Kyllingkjøtt er verdens mest spiste kjøtt. Den milde smaken gjør at det passer til alle mulige krydder, tilbehør og sauser, og nå finnes også et hav av fristende stykningsdeler og ferdigkrydrede varianter å velge mellom, både i dagligvaremarkedet og storhusholdning. Ikke er den særlig begrenset av religiøse restriksjoner, ikke er den noen miljøversting, og den er rimelig og lett å få tak i. Kjøttet gir så og si ingen utslag for allergier, og det regnes som det aller magreste kjøttet vi kan få fra husdyr, - en kjøttype med så og si ingen ulemper!

Fra rødt til hvitt

La oss sette opp et lite regnestykke: For hvert kilo med ferdig produsert storfekjøtt, går det med 8 kilo kraftfor. Sammenlikner vi med kyllingproduksjon, trengs det kun litt i overkant av 2 kilo kraftfor for å produsere 1 kilo ferdig kyllingkjøtt. Kylling blir dermed regnet som en av de mest effektive omformerne fra korn til kjøtt som vi har. Klimaavtrykket til hvitt kjøtt er langt lavere enn avtrykket til rødt kjøtt. Skal man virkelig se stort på det og finne gode løsninger for å «mette kloden», kan litt mindre rødt og litt mer hvitt, være et skritt i riktig retning.

Viktig næringskilde

Skal vi virkelig ta på oss miljøhatten, - burde vi ikke bare spist vegetarisk og kutte ut kjøttet helt da? Faktisk er det sånn at i Norge har vi ikke i dag kapasitet til å produsere alle proteinene befolkningen vår trenger gjennom kun å dyrke vegetarisk mat. Skal vi leve av eget matfat, må dermed noen av proteinene våre komme gjennom

kjøtt. Kyllingproduksjonen er det kjøttproduktet i Norge som regnes som det mest bærekraftige. Kan et større kyllingkonsum bli en del av fremtidens Norge?

Norge henger etter

Siden 70-tallet har det gradvis blitt mer populært å spise kylling her til lands. Enn så lenge konsumerer vi faktisk mer kjøtt fra svin enn fra kylling. I snitt spiser vi nordmenn omtrent 19 kilo kylling per år. Til sammenlikning spiser danskene 23 kilo kylling i året, og drar vi lenger sør i Europa, ligger gjennomsnittet på 30 kilo kyllingkjøtt årlig. I Asia og Australia spises det dobbelt så mye kylling som hos oss. Kanskje det kan være både klimasmart og sunt å dedikere enda mer plass på tallerkenen til det allerede populære kyllingkjøttet?

På hele verdens middagsbord I alle verdenshjørner finnes mye god inspirasjon til lekre kyllingretter. Coq au vin fra Frankrike, paella fra Spania, tandoorikylling fra India og teriyakikylling fra Japan, er kyllingretter som er elsket over hele kloden. Crossover- og fusjonskjøkkenet er også veldig i vinden for tiden, og her fungerer også kyllingen ypperlig. Her dreier det seg rett og slett om å kombinere mattradisjoner fra ulike verdensdeler og lage nye retter og sammensetninger, gjerne på en litt urban og røff måte. Har du for eksempel prøvd deg på chicken popcorn-trenden? Eller hva med å gjøre som de gjør i Asia; og bruke enda mer av kyllingen? –Ta med hele vingespissen eller lage snacks av skinnet? Mulighetene med kylling er uendelige. SG

Kilder: matprat.no, Vestfold Fugl

Kyllingfileter: Uendelige muligheter og enkelt å ha med å gjøre! - Ikke rart dette har blitt den mest populære stykningsdelen.

Foto: Den Stolte Hane/Vestfold Fugl

LITT AV EN KYLLING

Tekst og illustrasjoner: Helene Ask Hunskaar

VANLIGE STYKNINGSDELER:

Kyllingvinger:

- Overvinge

- Mellomvinge

- Vingespiss

Kyllingbryst:

- Kylllingfilet

- Indrefilet

Kyllinglår:

- Overlår

- Lårfilet

- Lårklubbe/“kyllingklubbe”

SLAKTERASER

Kyllingrasen som mange kaller «broilerkylling» er den vanligste kjøttkyllingrasen i Norge. Rasen stammer fra Skotland, men de norske broilerkyllingene ales opp i Sverige. Det norske forbrukermarkedet eksperimenterer også med Hubbard-rasen, en rase som lever litt lenger og koster litt mer, fordi den bruker noen mer kraftfôr i produksjonen. Kylllingprodusenter over hele landet følger med for å se om slike prøveordninger med nye raser vil kunne påvirke kyllingproduksjonen i fremtiden.

I MANGE STØRRELSER

Hel kylling som selges rå veier vanligvis mellom 1 til 1,4 kg, men finnes i vektklasser ned til ca. 600 gram, og helt opp til cirka 3,5 kg.

Selv om små og store kyllinger har samme kvalitet, kan det være lurt å velge større kyllinger når du driver storhusholdning. Større kyllinger har mer kjøtt i forhold til bein, og er lettere å håndtere i større kvanta når mye skal lages til mange. Kyllingen du får kjøpt gjennom storhusholdningsgrossister, er dermed ofte av den større typen.

Kilde: matprat.no, mattilsynet.no

• Helstekt, «stuffed» eller grillet.

• Hele kyllingen gjør seg godt i salaten!

• Hvilken verdensdel har vel ikke sin egen vri på kyllinggryta?

Skinnet: Elsket og hatet, men er en uoppdaget delikatesse om det tilberedes riktig!

HYGIENE PÅ KJØKKENET

Ifølge en oversikt fra European Food Safety Autorithy (EFSA) har norsk kylling den laveste forekomsten av antibiotikaresistente bakterier i Europa.– Men som ved behandling av alle typer kjøtt, er det viktig med god kjøkkenhygiene også når du behandler kylling.

Mattilsynets hygieneråd for behandling av rått kyllingkjøtt:

• Vask hendene

• Bruk rene redskaper og kluter

• Sørg for tilstrekkelig oppvarming. Kjøttet skal være gjennomstekt/gjennomkokt

• Hold rå og tillaget mat atskilt. Det vil si: Bruk egne redskaper til rått kjøtt

• Sjekk temperaturen i kjøleskapet

• Sørg for rask nedkjøling

HEL KYLLING – MANGE MULIGHETER!

Mattema

Oppskrifter og foto: Den Stolte Hane/Vestfold Fugl

BAKTE PARTYVINGER

Lyst til å prøve ut et nytt kutt av kyllingen, og slå et slag for å spise hele dyret i tillegg? Prøv disse saftige kyllingvingene med knasende sprø spiss.

Dette er en opprinnelig fransk rett som lange har vært populær over hele verden. Denne varmer ekstra godt på denne tiden av året.

Du trenger:

• 3 kg hele kyllingvinger med spiss

• 1 dl solsikkeolje

• 1 dl soyasaus

• 1 ss finkuttet chili

• 1 ss finkuttet ingefær

• 1 ss honning

• 1 pt koriander

Slik gjør du:

Bland kyllingvingene sammen med solsikkeolje, soyasaus, honning chili og ingefær. Bak dette i ovnen på ca. 200 grader til vingene er gjennomstekt. Dryss til slutt over grovkuttet koriander.

Du trenger:

• 3 hele kyllinger på 1400 gr (store)

• Hvetemel krydret med salt og pepper

• Smør eller olje til bruning

• 450 gr bacon, i terninger

• 450 gr sjalottløk

• 600 gr hel sopp

• 10 ss timian

• 12 laubærblader

• 6 ss hakket persille

• 3 flasker rødvin

• 1 1/2 terning med kyllingbuljong oppløst i vann, eller 4 dl kyllingkraft

• Godt brød eller rundstykker

Slik gjør du:

Parter hver kylling i omlag 8 stykker. Vend kyllingstykkene i mel krydret med salt og pepper. Brun bacon i en stor stekepanne og legg det til side. Brun sjalottløk og hel sopp hver for seg og sett til side. Brun kyllingstykkene på begge sider, tilsett timian og laubærblad, bacon, løk og rødvin. Hell kyllingbuljong eller kyllingkraft over kyllingstykkene i pannen og la det småkoke i ca. 30 minutter. Legg i den brunede soppen og la det hele koke ytterligere 10 minutter. Dryss med hakket persille og server med rundstykker eller godt brød.

10 personer Stekes i ovn 1/2 time Kostpris rimelig

12 personer Stekes i panne kokes i gryte

Ca. 1 time Kostpris middels

NYÅRS-NYHETER

SOUS VIDE STEK

Pers Kjøkken AS lanserer sous vide-steker som er ferdig skåret. Skivene har ideell tykkelse for å unngå tørrhet etter tilberedning. Stekene leveres i et 2,5 kilos dynobeger, en forpakning som er godt egnet for storkjøkken. Sortimentsbredden av stek gjør kjøkkensjefenes menyplanlegging enklere.

Oksestek sous vide, skåret, 2,5 kg

EPD: 5188131

Kalvestek sous vide, skåret, 2,5 kg

EPD: 5188164

Lammestek sous vide, skåret, 2,5 kg

EPD: 5188297

Svinebogstek sous vide, skåret, 2,5 kg

EPD: 5188271

Reinsdyrstek sous vide, skåret, 2,5 kg

EPD: 5188230

Kamstek sous vide, skåret, 2,5 kg

EPD: 5188214

Kamstek røkt sous vide, skåret, 2,5 kg

EPD: 5188263

NYTT FRA BRYNILD GRUPPEN

Endelig er den kjente og kjære Labello tilbake!

Labello Hydro Care, 5,5 ml

EPD: 5183017

Den Lille Nøttefabrikk sin Nøtti Frutti Yoghurt 170 g kombinerer to av bestselgerne i markedet; Nøtti Frutti og Yoghurtnøtter. Inneholder peanøtter, cashewnøtter, papaya og yoghurtdragerte rosiner og peanøtter.

EPD: 5192505

Endelig myk og fersk gele med dine favorittsmaker! Myk eller sur, – hva er din favoritt?

Brynild Myke Rakkere 140 g

EPD: 5193420

Brynild Sure Rakkere 150 g

EPD: 5192802

NM I SUNN FASTFOOD PATRICIAS GATEKJØKKEN VANT IGJEN!

Servicegrossistene-kunde Patricias

Gatekjøkken i Bardufoss, med daglig leder Anne-Lise Sørensen i spissen, vant for andre gang NM i Sunn Fastfood.

Det spises stadig flere måltider i farta, og convenience-markedet er en viktig arena i folkehelsearbeidet. Derfor arrangerer Opplysningskontoret for frukt og grønt i år denne konkurransen for femte gang.

En av 5 om dagen

Juryen har vurdert deltakerne etter konsept og idé, samt markedsføring og salgstall. I årets konkurranse var det ett kriterium: Retten eller produktet må inneholde 100 gram frukt, bær eller grønnsaker, slik at måltidet teller som én av 5 om dagen. Med bakgrunn i arbeidet med intensjonsavtalen, ble det i tillegg oppfordret til bruk av grove kornprodukter, fisk og sjømat.

Ikke for fancy

Det kom inn mange gode, sunne og smakfulle forslag. Det viktigste er likevel å møte forbrukerne der de er. «Det må ikke bli for fancy eller vanskelig å spise sunt», mener dommerpanelet.

Vinnerburgeren

Patricias Gatekjøkken vant konkurransen med sin velsmakende fiskeburger med 77 % ren fisk, tilsatt tare og ramsløk, som selges med ulike varianter av tilbehør.

Over: Stolt daglig leder og norgesmester, Anne-Lise Sørensen.

Til venstre: Vinnerburgeren i råkost-og mango-curry-versjon.

Kilder: systemkjop.no, frukt.no, norskstorhusholdning.no

NM I BAKING 2018 – EN « NYT NORGE » -OPPLEVELSE

I oktober ble NM i baking avholdt på Hellerudsletta. Disse bakerne deltok i konkurransen: Nikolai

Meling, Harmoni Håndverksbakeri AS i Porsgrunn, Loic Arquetout, baker hos Søtt+Salt AS i Bergen og Jonathan Burt, baker hos Tollboden Bakeri AS i Flekkefjord.

6 bakeverk på 9 timer

Tema for årets konkurranse var «Nyt Norge». Utøverne leverte to typer brød, to typer baguetter, to varianter søtbakst og to typer laminert deig. De hadde totalt ni timer å bake, steke og presentere produktene for dommerne.

Kilder: horecanytt.no, bakeri.net, godt.no

Høye kriterier

Det ble bedømt ut i fra: Utseende: Delikat, appetittvekkende, fasong og visuelt uttrykk.

Krumme: Volum, jevn og riktig tekstur/ struktur i produktet.

Skorpe: Stek/kulør, skorpens tykkelse, sprøhet/«tyggefølelse.»

Aroma: Lukt, naturlig, balansert.

Smak: Naturlig smak, balansert.

Likhet: Korrekte, konsistente størrelser og former.

Kreativitet: Kreativ og personlig stil, presentasjon og teknikker.

I tillegg ble deltakerne bedømt på:

• Planlegging og gjennomføring

• Orden på sin egen arbeidsstasjon

• Hygiene

• Presentasjon

• Tema-gjennomføring

Gjennomførte smaker

Det var 24-åringen Nikolai Meling som stakk av med seieren. I vinnerproduktene hadde han blant annet multer fra Finnmark, øl fra Sogn og Fjordane og epler fra sjefens egen hage. Blant produktene var spennende smakskombinasjoner som wienerbrød med villaks, boller med rødbeter og brød med akevitt.

ET LØNNSOMT MEDLEMSKAP

Bli en del av storhusholdningsbransjens beste innkjøpssamarbeid!

Gratis medlemskap gir deg:

√ En enklere hverdag

√ De beste leverandøravtalene til meget gode betingelser

√ Personlig service og lokal forankring systemkjop.no

For nærmere informasjon og innmelding: Tlf. 24 12 67 00 E-post: firmapost@systemkjop.no

stolte Servicegrossister Sammen er vi

Våre leveregler:

Vi strekker oss lenger

Vi er tett på våre kunder

Vi leverer med et smil

Vi holder det vi lover

Vi gjør våre kunder

konkurransedyktige

Bestill på sg.no

SERVICEGROSSISTENES NETTBUTIKK

- SETTER NY BRANSJESTANDARD FOR EFFEKTIV VAREBESTILLING

Servicegrossistene har lansert en helt ny nettbutikk etter en omfattende omstrukturerings- og forenklingsprosess. I dag brukes den nye nettbutikken av flere tusen kunder, som nå opplever en mye enklere bestillingsprosess. Nettbutikken tilbyr også en rekke tilleggsfunksjoner som gjør det mulig å skreddersy løsningen til hver enkelt kunde.

Storhusholdning er en kompleks bransje med et utall varelinjer, forpakningsenheter og prisstrukturer, og å bestille varer har ofte krevd mye tid og ressurser. Servicegrossistene ønsket å tenke nettbutikk på en helt ny måte, og sammen med kunder og leverandører er en helt ny bestillingsportal lansert. Nettbutikken er nå ikke bare en ren bestillingsportal for varer, men også et praktisk verktøy for planlegging og vareinformasjon. I tillegg vil aktuelle kampanjer og tilbud alltid være lett synlig i portalen.

Etter en vellykket lanseringsperiode har vi fått mange gode tilbakemeldinger fra kundene våre. Da vi tok en prat med kjøkkensjef Andreas Skår på det koselige hotellet Eidfjord Fjord og

Fjell i Hardanger, kunne han fortelle litt om den nye nettbutikken fra kundens perspektiv. «Å bestille varer gjennom den nye løsningen har gitt meg en ny og enklere hverdag», sier Andreas. «Når jeg bestiller fra mine lagrede handlelister, slipper jeg å glemme viktige varer. Nå er ikke varebestilling lenger et ork som man gjerne utsetter til det siste!»

I dag er hotellet i Eidfjord kunde av Servicegrossistene Encon i Voss, og Andreas forteller at omtrent alle varer i dag leveres av dem. «Tidligere var vi kunde av en konkurrent, men da vi skulle bestemme oss for om vi skulle skifte leverandør, var det den nye nettbutikken til Servicegrossistene som virkelig var avgjørende for at vi landet på Encon», forteller Andreas.

Gourmet oppmuntrer alle Servicegrossistenes kunder til å sette av litt tid til å se på de mulighetene den nye nettbutikken gir, og vi er overbevist om at tiden spares inn meget snart. Nettbutikken vil gjøre varebestillingen enklere og raskere, og vi tror dette også vil prege hverdagen på en positiv måte.

Andreas Skår, kjøkkensjef på Eidfjord Fjord og Fjell i Hardanger

Foto: Eidfjord Fjord og Fjell

Lag dine egne handlelister og gjør varebestillingen unna i en håndvending:

« Når jeg bestiller fra mine lagrede handlelister, slipper jeg å glemme viktige varer. Nå er ikke varebestilling lenger et ork som man gjerne utsetter til det siste!»

Andreas Skår, kjøkkensjef på Eidfjord Fjord og Fjell i Hardanger

Stort utvalg i alle varekategoriene du pleier å bruke – og mye mer!

Foto: Eidfjord Fjord og Fjell

Foto: Eidfjord Fjord og Fjell

N Y HET!

EN HELT NY MATOPPLEVELSE FOR DIN BARNEHAGE PÅ NETT

Matglede starter her!

Barebramat.no er en helt ny tjeneste som gjør det trygt og tidseffektivt å planlegge matserveringen i din barnehage. Vi gir deg oppskrifter og relevant informasjon fra våre ernæringsfysiologer og kokker – selvfølgelig basert på offentlige retningslinjer. Alt du trenger til oppskriftene og andre basisvarer kan bestilles og tilpasses etter barnehagens budsjett, allergener og rutiner – direkte levert!

Barebramat.no

Servicegrossistene presenterer

Dagens høydepunkt