Seniornettmagasin 3 2019

www.seniornett.no nr. 3 | desember | 2019 20. årgang

– får seniorene på nett

Netthandel

Lise Fjeldstad: Ikke vær redd!

Skyen

20

Falske nyheter Side

Side

Side

9

Digital oversettelse

28

nr. 3 // 2019

DESEMBER 2019 Utgiver: Seniornett Ansvarlig redaktør: Kristin Ruud Magasinredaktør: Tarja Marita Tamminen Redaksjon: Geir Arge Bodil Brøgger Thomas Eckersberg Annette Hannestad Liv Storm Hesle Sølvi Kristiansen Tore Langemyr Larsen Sonja Nilsen Anne-Mari Simers Tarja Marita Tamminen Journalistiske bidragsytere: Geir Arge Bodil Brøgger Thomas Eckersberg Sigrid Grov Annette Hannestad Kjell Martin Holen Gunvor Holst Sølvi Kristiansen Tore Langemyr Larsen Kristin Ruud Anne-Mari Simers Steinar Simonsen Tarja Marita Tamminen Marius Schumann Vannum

Innhold Leder

3

Digital festival

4

Ikke vær redd!

7

Hva er Skyen?

9

Nettikette

12

Kunstig intelligens

14

Søking på nett

16

Digital oversettelse

20

Podkaster fra NRK

22

Tidligere magasinartikler

24

Seniornett Ullensaker

26

Pass deg for falske nyheter

28

Generalsekretærens hjørne Nå kommer kontingenten på e-post

31

Foto: Kirsten Moe Seniornett Ullensaker Mark Ledingham Seniornett Førde Kristin Ruud Grafisk formgiving og trykk: Hamar Media as avd. Nydal www.hamarmedia.no Distribusjon: Adressering & Konvoluttering AS Opplag: 18 000 Seniornett www.seniornett.no Postboks 1002 Sentrum, 0104 Oslo Tlf. 22 42 96 26 Besøksadresse: Dronningens gate 6, Oslo e-post: kontor@seniornett.no ISSN 2464-4358 (trykt utgave) ISSN 2535-4361 (online)

Vil du bli medlem i Seniornett ?

Ring 22 42 96 26 eller gå inn på www.seniornett.no

3 nr. 3 // 2019

Leder Denne utgaven av Magasinet inneholder artikler som avmystifiserer teknologiske nyheter og gir tips til hva smarttelefonen også kan hjelpe deg med. Vi har også en fyldig omtale av Digital Festival 2019.

Digital Festival 2019 ble åpnet i Nasjonalbiblioteket i Oslo 16. september for fullsatt sal. Fra scenen fikk deltakerne blant annet høste erfaringer fra skuespiller Lise Fjeldstad. Nå har hun oppdaget at man kan få hjelp av Seniornett.

Skytjeneste er en databasert tjeneste, for eksempel lagring av bilder og dokumenter, som blir lagret på et helt annet sted enn der du befinner deg – på servere og datamaskiner med enorm kapasitet på et eller annet sted i verden. Disse er gjerne svært godt sikret mot blant annet datainnbrudd og brann.

Du har observert at det advares mot å la seg bli lurt av nyheter som slettes ikke er sanne. Den teknologiske utviklingen har gjort det enklere å produsere og dele innhold. Det gjelder ikke bare kvalitetsinnhold fra troverdige kilder, men også innhold som ikke er sannferdig, og som lages for å lure eller villede oss. Formålet kan være å skape økonomisk gevinst gjennom klikk som gir annonseinntekter eller å villede og oppnå politisk påvirkning.

Det kan være greit med litt hjelp når vi skal prøve oss på andre fremmedspråk. Har du en smarttelefon, har du også en språkmektig sufflør for hånden – en som forstår og snakker en rekke språk på dine vegne. Det er blant annet lansert et mobilverktøy som på magisk vis oversetter ord på skilt i fremmede land til norsk. Du kan bare se gjennom mobilens kamera, og så ser du en oversatt versjon av alle uforståelige skilt.

Flere av oss bruker flittig Seniornett magasiner som oppslagsverk. Om du ikke har gamle papirutgaver så ligger Magasinene åpne på nett for deg som er medlem i Seniornett. Her kan du gå tilbake for å lese artiklene fra før du ble medlem.

For å hjelpe deg til lettere å finne frem den rette Magasin-utgaven har vi laget en referanseliste over de viktigste artiklene.

Tarja Marita Tamminen Redaktør

4 nr. 3 // 2019

Digital Festival 2019 Mange sliter med å holde følge i den digitale utviklingen som raser fremover.

De kan føle et utenforskap som Digital Festival ønsker å gjøre noe med.

Seniornett og mange folkebibliotek i Norge har etablert Digital Festival som en årlig begivenhet.

Marius Schumann Vannum

Digital festival ønsker å rette søkelyset mot bibliotekenes og de frivilliges rolle i styrkingen av befolkningens digitale kunnskap. Ved hjelp av Seniornett og bibliotekene rundt om i hele landet, skal Digital festival ufarliggjøre internett, apper og smarttelefoner. For interessen er der for de fleste. Mandag 16. september ble publikumskapasiteten sprengt av lærelystne mennesker under åpningen på Nasjonalbiblioteket i Oslo.

– Digital kunnskap skal ikke være skummelt. Vi ønsker å synliggjøre at det går an å få hjelp på de lokale bibliotekene.

Dermed kan seniorene for eksempel lære seg å sende bilder til barnebarn på smarttelefonen sin, forteller Tordis Holm Kverndokk ved Fylkesbiblioteket i Akershus.

Må være delaktig

Heidi Hovemoen, tidligere fylkesbiblioteksjef i Akershus fylkeskommune, nå seksjonsleder for kultur, mener vi må bli flinkere til å snakke høyt om digitalisering for alle aldersgrupper.

– Mange kan føle et utenforskap om man ikke er en digital borger i samfunnet.

Derfor er det viktig å være delaktig. For hva skal til for å møte den digitale hverdagen? Vi må ha brukerkurs for å lære bort. Vi må øke kompetansen, slik at man for eksempel kan kjøpe en bussbillett med Ruter-appen, forteller Hovemoen. Hun får støtte av Sturla Bjerkaker i Seniornett.

– Det er viktig at vi lærer av hverandre.

Pensjonister vet nødvendigvis ikke hvordan man setter opp en e-post eller hvor mange gigabyte man trenger til et mobilabonnement, sier han.

Mange blir satt utenfor

Paul Chaffey, statssekretær for digitaliseringsministeren, holdt foredraget «Halve Norge har gode digitale ferdigheter – hva med resten?». Chaffey mener mange blir satt utenfor i samfunnet, grunnet forskjeller i digital kompetanse.

5 nr. 3 // 2019

– Det finnes mange digitale tjenester som skal gjøre det lettere for folk, men har alle kompetansen til å bruke disse tilbudene?

Vi ser at vi må hjelpe de eldre, sier Chaffey. Statssekretæren forteller at flere nettløsninger også bør basere seg på «sunne designprinsipper».

– Mange nettsider trenger en universell utforming, slik at de blir tilgjengelig for alle. Vi må passe på at teknologien ikke blir en hindring, avslutter Chaffey.

og voksne, flere foredrag og to dager med Drop-in i bibliotekets vrimleområde organisert av bibliotekansatte og frivillige fra Seniornett Tromsø. Her fikk alle vitebegjærlige mye påfyll om sikkerhet, passordstyring og nye apper. Det blir flere Drop-ins i tiden fremover også med temadager som fotobok, Instagram, nettbank, Vipps og sider om helse.

Manglende brukermedvirkning

Torgeir Waterhouse, Direktør for internett og nye medier i IKT Norge, holdt et morsomt og inspirerende foredrag om hvordan tekniske løsninger blir til uten at de som skal bruke systemene blir tatt hensyn til i utformingen.

Mange andre steder i landet var det også stor aktivitet. Her kommer referat fra Førde og Tromsø.

Tromsø

Gunvor Holst Seniornett Tromsø hadde også i år et samarbeid med Tromsø bibliotek. Aktivitetene strakk seg over en hel uke med blant annet: En spill-turnering for barn

Førde

Sigrid Grov Digital festival - Linjesalen - Førdehuset 19.09.2019 Monrad Kolstad ynskte alle frammøtte velkommen til Digital festival i ein fullsatt Linjesal. Han syntes det var kjekt å sjå at så mange var møtt fram, både kjende og Digital festival Tromsø.

6 nr. 3 // 2019

ukjende, og han håpte at vi alle kunne møtast når Seniornett starta opp til hausten.

Egil Nestande informerte om Seniornett Norge. Han fortalde om kursavgift og medlemskontingent til Seniornett Norge, om Magasinet ein får tilsendt, eit oppslagsverk med gode beskrivelser av nettbruk, fortalde også om Seniornett Førde si nettside, der ein loggar seg inn for å hente informasjon om gruppa. Kvar torsdag og fredag møttes medlemmar i gruppa for å lære å bruke datamaskin.

Nytt medlem, Aud Berit Ness fortalde om korleis det var å være ny nettbrukar, om det gode samholdet i gruppa og undervisninga ho fekk der og oppfordra dei nye i salen til å gå på nybyrjarkurset til Seniornett Førde.

Digital festival Førde.

Jorun Systad frå folkebiblioteket fortalde om korleis ein kunne lese bøker på nettet, lese aviser på smarttelefonen og hun viste apper ein kunne bruke for å hente lesestoff og lese aviser.

Terje Gilleshammer frå NRK fortalde om trådløst nett. Han fortalde om radio og TV sine nettsider, og om NRK TV som er ein app som viser TV-program.

Kommunalsjef Ellen Jensen fortalde om nye digitale tenester i nye Sunnfjord kommune.

Styreleiar i Seniornett Førde, Kolbjørn Bergseth takka foredragshaldarane for god rettleing i den digitale verden og deltakarane for godt frammøte.

7 nr. 3 // 2019

Ikke vær redd!

Lise Fjeldstad intervjuet av Merete Lie på åpningen av Digital Festival 2019 på Nasjonalbiblioteket.

Hvordan greier du deg i den digitale verden, Lise Fjeldstad?

Tja –! Jeg har en PC. Jeg har en smart-­ telefon. Jeg har en iPad. Men jeg føler meg ikke bekvem med disse. Jeg føler meg utrygg! Nå er jeg 80 år og jeg synes det er vanskelig å følge med.

Hva gjør du da? Hvordan greier du å henge med?

Jeg har barn. Heldigvis. De hjelper meg.

Jeg hadde ikke greid det ellers. Nå vet jeg at det er noe som heter Seniornett. Der forstår jeg at jeg kan få hjelp og støtte.

Flott!

Du er åpenbart i gang, selv om du er utrygg og synes det er ubehagelig.

Ja, heldigvis er jeg i gang på min lille måte. Det var slik at Uranienborg menighet arrangerte et kurs for PC-bruk for pensjonister. Den gang var ikke jeg pensjonist, men jeg spurte pent om jeg kunne få være med. Og det fikk jeg.

Så ganske tidlig fikk jeg meg en PC og lærte det mest enkle. Men det er meget begrenset det jeg greier. Mail, nettbank, – ja ikke så mye mer. – jeg kan jo Google, og der åpner det seg jo en hel verden.

Du har jo apper på telefonen?

Ja, noen apper, og de er til stor hjelp.

Jeg kan sjekke været, jeg har park­eringsapp og Ruter- app, – Joda.

Og du har levert selvangivelse på nett?

Ja, og det var nesten uoverkommelig vanskelig! Jeg har et firma, og leverte selvangivelsen på nett. Gjorde så godt jeg kunne. Men det gikk ikke helt bra.

Hadde ført noe på gal post, – ja. OK – men fikk jammen en straffeskatt på 10 000,- kroner for feilen. Da ble jeg lei meg.

Så jeg satte meg ned og skrev et brev for hånd på den gode gamle måten og forklarte det hele. Da ordnet det seg.

Du leser antagelig manus på nett?

Ja, jeg får det nå på nett. Leser det fort igjennom, men hvis det er noe jeg vil se nærmere på, så printer jeg det ut. Jeg har en printer! ---Men på Deichman er de fabelaktige og kan hjelpe. Jeg er Deichman evig takknemlig for så mye!

Hva tror du vi mister med alt dette digitale?

Varme!!! Nærhet!!! Å se på hverandre, å ta på hverandre, Å være sammen, oppleve sammen, le og gråte sammen. Ja Sammen!!! –Vi sitter med en skjerm, vi er dypt konsentrert i skjermen, – blir nesten satt ut når noen sier hallo inn i øret ditt, eller legger en hånd på skulderen din, – ja, jeg kunne fortsette med eksempler på hva det digitale gjør med oss.

Menneskelig isolasjon, –livsfarlig.

Tror du dette endrer noe ved mennesket?

Hvis du ser litt frem i tid, hva tror du man ler av om 10 år?

8 nr. 3 // 2019

Hva vi ler av? Ja det kommer nok an på hvor samfunnet har beveget seg. Hva som er oppe i tiden. Men dypere sett tror jeg vi ler av det samme i dag som for 100 år siden. Og jeg er sikker på at vi kommer til å gråte av det samme, til tross for man­gelen på menneskelig nærhet som tiltar i truende grad. For jeg tror på det Sigrid Undset sier: «Menneskenes hjerter forandres aldeles intet i alle dager.»

Hva er det du særlig vil trekke fram av de nye digitale tjenestene?

Vipps! Det synes jeg er en fin tjeneste.

Den forenkler livet mitt.

Du er 80 år. Har du noen tips om hvordan å hanskes med den digitale verden?

Jeg har ikke så mye klokt å si, er jeg redd.

Men redd er vel ordet. Ikke vær redd! Det er ikke så farlig som vi tror, –og kanskje ikke så vanskelig heller.

Vi har jo Eldresentrene som arrangerer kurs, vi har Deichman, vi har Seniornett.

Ikke stritt imot. Hopp i det!

9 nr. 3 // 2019

Hva er «Skyen»?

Jeg må nesten begynne med en historie, helt sann, for å illustrere hvor vrient nye begreper kan fremstå – spesielt når det brukes navn som vi kjenner fra før, men som nå ofte brukes om helt nye ting. Det var en person i Seniornett som skulle vise meg et dokument som den frivillige hadde lagret i «skyen». Men «jeg må bare flytte meg bort til vinduet først» sa vedkommende, vel overbevist om at dokumentet var lagret, ja nettopp, i en sky - på himmelen!

Tore Langemyr Larsen

De siste årene er det blitt snakket mye om «skyen». Ting lastes opp i «skyen», vi benytter oss av «skytjenester» ... men hva er det egentlig snakk om?

Enkelt forklart er en skytjeneste en databasert tjeneste, for eksempel lagring av bilder og dokumenter, som blir lagret et helt annet sted enn der du befinner deg – på servere og datamaskiner med enorm kapasitet et eller annet sted i ­

10 nr. 3 // 2019

verden. Disse er gjerne svært godt sikret mot blant annet datainnbrudd og brann, slik at det du lagrer alltid er trygt.

At vi bruker ordet «sky» om disse tjenestene betyr at vi ikke lagrer ting lokalt, for eksempel på mobilen, PCen, en ekstern harddisk eller lignende. Likevel har du alltid tilgang til alt, takket være dagens raske internettforbindelser. Det blir som å alltid ha med seg sine filer og bilder og så videre – ikke på en harddrive eller en minne­ pinne – men at disse ligger sikkert og alltid tilgjengelig på nettet isteden. Du logger deg på med ditt brukernavn og passord slik at ingen andre får tilgang til ditt «område».

Du kan laste opp bilder, videoer eller filer til en skytjeneste fra mobilen din – og vite at disse ligger trygt lagret selv om mobilen skulle bli borte. At filene ligger i skyen, lar deg også se bildene dine på tvers av alle enhetene dine, enten det er en mobil, data­maskin eller et nettbrett. Du kan også jobbe videre på et dokument på en annen maskin enn det ble påbegynt på, for eksempel på hytta eller på ferie i utlandet, ettersom selve filen ligger i skyen.

Tilgangen på filene dine kan skje via egne apper, i programmer eller direkte på datamaskinen din. I stedet for at alt må lagres og utføres lokalt på en enhet som kan mistes eller ødelegges, kan vi altså skyve alt videre «opp i skyen» – som vi jo alltid har rundt oss så lenge vi kan komme oss på internettet. Å sende fra seg slike personlige filer på denne måten, krever at de forskjellige leverandørene av skytjenestene har alt på

stell. Ikke bare må filene være trygt lagret for ettertiden – for eksempel dypt inne i en fjellhall – men de må også krypteres slik at ingen andre enn du har tilgang på dem. Dette er heldigvis noe de aller fleste – og absolutt alle av de største – leverandørene av skytjenester tar på aller høyeste alvor.

Et spørsmål som ofte kommer opp er: Virker skyen som en automatisk sikkerhetskopi for alle filene på min maskin?

Og svaret er nei, ikke i u tgangspunktet.

Det betyr at om du endrer et dokument på din maskin (eller sletter et i vanvare), så vil umiddelbart det samme skje med det samme dokumentet i skyen. Ulike metoder finnes for å kunne bruke skyen som sikkerhetskopi likevel, men dette varierer fra skytjeneste til skytjeneste. I korthet er derfor skyen en svært sikker lagring av dine data, men dersom du endrer eller kaster dem lokalt så kan ikke skyen hjelpe deg uten videre.

For en stund siden ble hele Norsk Hydro angrepet av et såkalt krypto-løsepen­ge­ virus. Viruset hadde kommet inn via et vedlegg til en e-post eller lignende og startet straks sitt arbeide med å kryptere alle dokumentene i konsernet. De som hadde plantet viruset forlangte et sky(!)høyt ­beløp i løsepenger for å ta bort krypteringen for at dokumentene skulle bli leselige igjen.

Hydro hadde sikkert gode sikkerhets­­­kopirutiner på plass for å erstatte dokumentene, men de regnet med å ha tapt flere hundre millioner kroner i denne prosessen. Så vær oppmerksom på at om dine dokumenter blir ødelagt lokalt på denne

11 nr. 3 // 2019

måten så er de samme dokumentene i skyen din også ødelagt.

Dersom flere personer trenger tilgang til samme dokumenter, for eksempel i samarbeidsprosjekter, så kan disse legges i skyen og de andre personene kan så gis tilgang til denne skyen. Hvis noen har hentet ut et dokument, arbeider med det og en annen person ønsker å gjøre det samme, så får man beskjed om at det er «låst» for tiden.

Det finnes mange forskjellige skytjenester på markedet, men de mest populære tjenestene på privatmarkedet er de som tilbyr sikker og trygg lagring av bilder, videoer og filer – blant de største finner du disse:

iCloud

Apples skylagringstjeneste, som de fleste iPhone- og iPad-eiere har vært innom. Brukes gjerne til å ta sikkerhetskopi av enhetene dine, samt lagring av bilder og videoer.

Google Drive

Google har etterhvert bygget opp mange tjenester og funksjoner rundt sin skytjeneste. I tillegg til skriveog regneprogrammer, kan du også lagre bilder gratis via Google Foto.

Dropbox

Dette er en av de første og største skylagringstjenestene som står på egne ben. Har svært mange brukere, og et godt system for blant annet deling av filer.

OneDrive

Microsofts skylagringstjeneste, som er tett integrert med både Windows og Office-løsninger.

Jottacloud

En norsk utfordrer, som blant annet har slått seg opp med en god løsning for sikkerhetskopiering av datamaskiner til skyen, takket være et abonnement med ubegrenset lagring.

Min Sky

Telenors skylagringstjeneste, som gir deg ubegrenset lagring av bilder og videoer – dette er inkludert i mobilabonnementet ditt - dersom du har et Telenor abonnement.

For å laste ned et av disse programmene og ta det i bruk, så søk opp navnet i Google, last det ned til din enhet, be om installasjon og kjør! Alle disse programmene er litt ulike, så det er vanskelig å gi en «kokebok» som dekker alle. Men du får god hjelp i bruken underveis i programmene.

12 nr. 3 // 2019

Nettikette Det har vokst frem en del regler for elektronisk kommunikasjon. Alle de digitale ferdighetene er viktige, men kanskje nettvett og nettikette (nett-etikette) er de som har størst betydning for oss som vanlige brukere. Mens nettvett handler om sikkerhet og hvordan vi presenterer oss, handler nettikette om hvordan vi ­opp­fører oss når vi er på nettet.

Anne-Mari Simers

Fra gammelt av henviser etikette til regler for skikk og bruk i selskapslivet, særlig ved hoffet og diplomatiet. I bredere forstand betegner etikette et sett av regler om forventninger for sosial oppførsel.

Når man søker etter nettikette på internett, vil man se at det finnes forskjellige regler avhengig av hvem som skal bruke dem: Universitetet har sine, Kunnskapsdepartementet har sine, ulike debattfora har sine, og så videre.

Her er noen grunnregler: • Meldinger skal være konkrete og presise • Skriv i emnefeltet kort hva meldingen dreier seg om • Ikke bruk store bokstaver unødig.

Store bokstaver anses i nettmiljøer som roping • Vær forsiktig når du omtaler andre personer i nettbaserte fora. Ikke glem at den som leser det du skriver er et menneske med følelser som kan bli såret.

• Gi respons på utsagn, ikke på personer når du gir tilbakemeldinger • Vær varsom med sarkasmer/ironi (Husk meldingen kan oppfattes krassere enn du har tenkt) • Bruk litt tid før du blir personlig.

Dette gjelder særlig i fora hvor du ikke kjenner dem du kommuniserer med Internett er et åpent nettverk, uten noen myndigheter eller skrevne lover. Her er det ingen ansvarlig redaktør, det er vi som brukere som er ansvarlig for det vi legger ut på nettet.

I begynnelsen kunne ingen andre enn web-administratorer legge ut innhold på nettsider. Publikum var bare passive lesere av dette innholdet. Nettsider som bare ble brukt til å vise informasjon, og som bare kommuniserte en vei, kalles Web 1.0.

I 2004 kom en ny versjon av World Wide Web, kalt Web 2.0. Den innebar en ny måte å være på internett, med større åpenhet og deling av informasjon.

Et sentralt kjennetegn ved internett nå, er at alle kan delta i denne offentligheten.

13 nr. 3 // 2019

Man kan gjøre seg noen refleksjoner over hvilke konsekvenser det kan ha at det ikke kreves noen form for sertifikat eller godkjennelse før man begir seg ut i internett­verden. Hvem som helst kan utgi seg for å være hvem som helst. Så utvikles det metoder som en beskyttelse mot alle typer angrep fra folk med onde hensikter.

utformes som agn med oppsiktsvekkende påstander og overskrifter for å skape stor nettrafikk og øke reklameinntektene fra annonser på nettsidene. Flere nettsteder og grupper på sosiale medier som er svært populære og har innhold som blir mye delt, sprer historier som gir inntrykk av å være sanne uten å være det.

Digital dannelse / nettikette handler også om evnen og viljen til å være ansvarlig meningsgiver i nettoffentligheten, samt å respektere andre på nettet.

Noen av nettstedene forsvarer seg med at innholdet de formidler, er satire. De falske sakene er imidlertid svært ofte vanskelig å skille fra virkelige nyhetssaker, og de er heller ikke merket som humor eller ironi.

Trolling er et fenomen som forekommer i mange ulike former i debatter og diskusjoner på internett. Utøverne omtales ofte som «troll», «internett-troll» eller «netttroll». Trolling kan defineres som å lokke andre inn i meningsløse og endeløse diskusjoner. Et troll på nettet skriver innlegg som skal provosere folk, fremkalle krangler og avspore den opprinnelige diskusjonen. Et troll mener ikke nødvendig­ vis det han eller hun skriver; det viktigste målet er ikke å argumentere for en påstand, men å få folk til å hisse seg opp og bite på kroken.

Fordi den plagsomme internett-­aktiviteten og utøverne minner om det man vanligvis forbinder med ondskaps­fulle eventyr-troll, har forestillingen om nett-troll blitt knyttet til tradisjonelle troll i folketroen.

Løgnfabrikk er kallenavn på et nettsted eller en gruppe av nettskribenter og andre som lager og sprer løgner i form av oppdiktede saker og falske nyheter. Hensikten er oftest politisk eller økonomisk. Saker

14 nr. 3 // 2019

Kunstig intelligens for bedre hverdag og helse Kunstig intelligens er allerede en del av vårt samfunn. Men der vi for noen tiår siden tenkte på kunstig intelligens som noe vi skulle utstyre robotene våre med, er det maskinlæring som hjelper oss til bedre helse og utfordrende planleggingsoppgaver som er det vi møter.

Redaksjonen

Definisjon fra Wikipedia: «Kunstig intelligens (KI) er en teknikk man bruker for å gi datamaskiner og data­ programmer en mest mulig intelligent respons. I den virkelige verden har det flere ganger blitt laget datamaskiner og dataprogrammer som kan ta avgjørelser ut ifra et sett med instruksjoner (eller program­kode) den har fått matet inn på forhånd, innen et spesielt felt. For at maskinene skal kunne gi mest mulig menneskelig respons har maskinene derfor blitt programmert til å analysere data og ut­føre visse kommandoer basert på dette.»

Maskinlæring er en del av kunstig intelligens som gjennom utvikling av algoritmer kan gjøre at datamaskiner kan lære fra og utvikle atferd basert på erfaringsdata.

En algoritme er en presis beskrivelse av en endelig serie operasjoner som skal utføres for å løse et problem eller flere problemer.

Det kan for eksempel brukes til å hente ut kortfattede oversikter fra en stor mengde data, stemmegjenkjenning, automatisk føring av kjøretøy eller andre områder der anledningen til forprogrammering av maskinen er begrenset.

Offentlige etaters bruk

Kontrollbehov Nylig publiserte Statens Lånekasse en nyhet om at de ved hjelp av Kunstig intelligens fant frem til flere studenter som jukset med borteboerstipendet.

Ved å bruke data fra de siste tre årene sammen med data fra de som ble avslørt å ha oppgitt at de hadde krav på borteboerstipend de samme årene, kunne datamaskinen forutse hvem av Låne­ kassens kunder som sannsynligvis ikke hadde rett til borteboerstipend. Låne­ kassen slipper dermed å bruke ressurser på å kontrollere studenter som har denne retten, og i stedet bruker ressursene på de studentene som med større sann­ synlighet ikke hadde krav på borte­ boerstipend.

15 nr. 3 // 2019

Søke i journaler Mange av oss undrer oss over at papirer fra legen må sendes i posten, noe så gammel­dags! Samtidig som norsk helsevesen på andre områder er langt fremme innenfor kunstig intelligens. For eksempel har de ved Universitetssykehuset Nord-Norge i Tromsø prøvd ut kunstig intelligens for å avdekke de som står i fare for komplikasjoner etter operasjoner.

Alle som er innlagt på sykehus vet at det noteres flittig i journalen deres fra sykepleiere og leger. Ved å la en maskin lese denne informasjonen og analysere den ble de ansatte på sykehuset oppmerksom på de som var i ferd med å utvikle såkalt post­operativt delirium, en tilstand som kan føre til reinnleggelse eller i verste fall død.

Beslutningsstøtte Sykehuset i Tromsø arbeider nå med å bruke kunstig intelligens som såkalt beslutningsstøtte. Det betyr at sykehuset får hjelp av datamaskiner til å analysere symptomer og diagnoser, men at det er legene som trekker konklusjonen.

Privat bruk

Google Maps og Apple Maps er svært omfattende tjenester som understøttes av kunstig intelligens. Her er det ikke bare kart, men også mulighet for veivisning både i bil, på sykkel, kollektivt og til fots.

Du kan dykke ned i kartet og se omgivelsene.

Smarthøyttalere er en type trådløs høyt­ taler og tale kommandoenhet med en integrert virtuell assistent (kunstig intelligens) som tilbyr interaktive handlinger og

håndfri aktivering ved hjelp av et spesifikt ord eller flere ord som smarthøytaleren forstår.

Velferdsteknologi bidrar til økt trygghet, sikkerhet, sosial deltakelse, mobilitet og fysisk og kulturell aktivitet, og styrker den enkeltes evne til å klare seg selv i hver­ dagen til tross for sykdom og sosial, psykisk eller fysisk nedsatt funksjonsevne gjennom bruk av kunstig intelligens.

Kunstig intelligens er i bruk i mange deler av samfunnet. Fortsatt er kunnskapen «ung og umoden», men blir stadig bedre og mer treffsikker. Men de som utviklet en såpedispenser som analyserte hvor skitne hendene var og doserte såpen etter det, fikk seg en overraskelse når dispenseren skulle brukes i det virkelige liv. Dispens­ eren var nemlig bare «trent» på hender av hvite menn. Dermed ble ikke afro-amerikanske hender gjenkjent, og maskinen doserte ingen såpe.

16 nr. 3 // 2019

Søking på nett Mennesker har i all sin tid søkt og fått informasjon og har brukt denne til å bli klokere. Før var det det talte ord i overleverte fortellinger eller det skrevne ord fra bøker. Hvem husker ikke de store oppslagsverk som Encyklopedia Britannica eller Store Norske leksikon. Nå er et eller to tastetrykk måten å finne informasjon på.

Annette Hannestad

Å skrive en artikkel om nettsøking må nødvendigvis kreve store begrensninger fordi dette tema er så enormt. Men la oss begynne.

Når du sender inn et søk på det emnet du vil vite mere om gjennom din nettleser (Google, Edge, Bing, Firefox, Opera med flere) får du opp på skjermen en oversikt – en treffliste – som stammer fra annonser, hjemmesider, en artikkel i magasiner eller i aviser. Herfra må du begynne å sortere ut det som ser mest interessant ut. Det første på treff­listene kan være annonser og fine bilder på det du har søkt på. Disse kan du bare hoppe over. Under annonsene vil du finne mer informasjon om ditt tema. De nedenfor nevnte resultater er basert på rene Googlesøk. Resultatene fra Googlesøk vil variere over tid.

Bing (Edge) gir andre resultater, hvilket viser at nettleserne er forskjellige.

Det er et par regler som gjelder når du søker på internettet. Du må stave ordene riktig. Hvis du ikke gjør det, prøver din nettleser å tolke det du har skrevet og deretter vil den gi deg mange rare svar.

Husk at du ikke behøver å tenke på store eller små bokstaver. Jo mere presist ditt

søk er jo færre resultater kommer opp.

Med resultater menes alle steder på nettet hvor ordet/ordene er nevnt og dermed gjort søkbart (indeksert).

Du ønsker å gjøre et søk på Elbil i et miljøperspektiv 1. Du må starte med det overordnede ordet. a. Elbil. Da kommer det opp 4 370 000 resultater hvor ordet Elbil er nevnt også i flertall. Alt fra reklame fra forhandlere til for eksempel elbiler i et miljø­ perspektiv fra forskjellige organisasjoner.

2. Når du ser hva som kommer opp på skjermen, kan du finpusse ditt søk, det vil si legge til litt mere spesifikke ord som dermed innsnevrer ditt søk. a. Elbil Volkswagen gir 2 870 000 resultater som kommer fra hele verden. Skriver du derimot Elbil folkevogn da får du «bare» 68 200 resultater som kommer fra de landene som bruker dette ordet.

Søket Elbil Hyundai gir 642 000 resultater fra hele verden.

3. Hvis du er mest interessert i Elbiler i et miljøperspektiv skriver du

17 nr. 3 // 2019

a. Elbil og miljø. Da får du 383 000 resultater hvor ordene elbil og miljø er nevnt. b. Elbil og miljø og folkevogn gir 37 000 resultater.

Som du ser så blir resultatene færre og færre jo mere du presiserer ditt søk.

Dette er måten man innsnevrer sine søk på nettet uavhengig av hvilken nettleser du bruker.

Hvorfor skjer dette? Måten nettleserne sortere dine søk på er å bruke noe som heter «boolske operatorer» - dette er tegn som gjør søket enklere og som de fleste nettlesere har programmert inn i sine systemer. Dette kan du også selv gjøre og her er en illustrasjon på hvordan de virker.

Boolske operatorer

OR (eller) mellom to ord søkes det på begge ordene. Det blir nesten som to separate søk slått sammen.

Et søk på Elbil eller Volkswagen gir 3 340 000 resultater. Her komme det opp alt mulig om disse to ord, men litt er om begge ord.

Søket Elbil eller folkevogn gir 77 500 resultater. Det ene søket er på Elbil og det andre er på folkevogn og litt er om begge ord.

And (og) binder to forskjellige ord sammen. Det ser du på overflaten av de to sirklene.

Et søk på Elbil og miljø 65 000. Da er begge ord med i de resultater som kommer opp NOT (-) setter du et minustegn mellom to ord gjør du det for å utelukke et ord.

Da søkes det bare på det ordet som ikke har minus foran seg.

Et søk på Elbil -miljø -Volkswagen gir 4 460 000 resultater fordi da får du bare opp alt mulig om elbiler og ingenting om miljø eller merket Folkevogn.

Anførselstegn " ". Hvis en setning settes i anførselstegn, blir søket bare på denne setning.

Et søk på «elbil» gir 4 000 000 resultater når du bruker anførselstegn til å begrense.

Et søk på «elbil og miljø» gir 6 4600 resultater når du bruker anførselstegn til å begrense. Da kommer det bare opp resultater hvor begge ord er i samme treff.

Stjerne * kan brukes til å erstatte et hvilket som helst ord i en setning.

Et søk på *fant opp elbilen, da får du 452 000 resultater som bare omhandler om tilblivelsen av elbiler.

18 nr. 3 // 2019

Du ønsker å bake en eplekake til en person med allergi 1. Du starter med det overordnede ordet a. Eplekake. Det kommer opp 418 000 resultater hvorav de fleste er norske resultater. Dette fordi ordet er skrevet på norsk.

Hadde du skrevet Apple Pie er resultatet 499 000 000 treff.

2. Når du ser hvor mange resultater som kommer, ønsker du å finpusse søket a. Du skriver eplekake uten gluten og da kommer det opp 79 900 resultater.

3. Men du vil innsnevre dette søk ytterligere og derfor skriver du a. Eplekake uten gluten og melk.

Da kommer det opp 48 000 resultater.

Det skulle jo være nok til å bake en deilig eplekake.

Her er en liten oversikt over de vanligste søkemotorer Google er verdens største søkemotor og er nå blitt så vanlig at det «å google» er blitt et verb i språket vårt. Den ble grunnlagt i 1998.

Bing er en søkemotor fra Microsoft og er kanskje den største konkurrenten til Google. Bing ble lansert i 2009 og kan brukes til å søke på web, søke etter bilder og videoer. Bing ble i 2015 den nest største søketjenesten i USA etter Google.

Ask gikk opprinnelig ut på at brukeren kan stille spørsmål på enkel engelsk. Den fungerer nå mest som en god søkemotor, men best for engelskspråklig materiale.

Den grupperer søkene og gir forslag til innsnevringer og utvidelser av søket. For mange typer spørsmål samler den stoff fra flere pålitelige kilder i de første treffene. Dette er en veldig god side å bruke, og samler mange relevante treff.

Yahoo er en skikkelig klassiker som ble lansert i 1994. Tjenesten startet i en tid før internett ble populært og er en del av historien. Yahoo fungerte opprinnelig som en nettportal og søketjeneste, og var den gangen en av de mest populære nettsidene i USA. Yahoo holder fortsatt koken og er i dag nummer seks på en liste over verdens mest populære nettsider.

DuckDuckGo er en annerledes søkemotor som ikke mange vet om. Det spesielle med denne er at den lagrer ikke brukerinformasjon. Bruker du en søketjeneste som Google blir dine søkeresultater lagret og du vil senere få opp reklame som er tilrettelagt for deg, det vil si basert på hva du søker på. Dette skjer ikke med DuckDuckGo. Språket er engelsk.

WolframAlpha er egentlig ikke en søkemotor, men en kunnskapsmaskin helt utenom det vanlige. Du kan bruke dette programmet til å finne svar på det meste om alt mellom himmel og jord. På sikt er

19 nr. 3 // 2019

målet til programmet å kunne svare på alle mulige spørsmål om statistiske data om alt mellom himmel og jord. Allerede nå er det veldig mye du kan spørre om.

Språket er engelsk Kvasir er en norsk søketjeneste som tilbyr blant annet nettsøk, bildesøk og nyhetssøk. Kvasir ble lansert i 1995 og målet har hele tiden vært å tilby et norsk alternativ til internasjonale søkemotorer.

Mye av informasjonen du finner på Kvasir kommer fra andre nettlesere så som Google.

Ecosia er en ganske spesiell tysk søketjeneste som setter søkelys på planting av trær, det vil si 80 prosent av inntjeningen deres doneres til ideelle organisasjoner som setter søkelys på nyplanting og vedlikehold av trær. Du kan se hvor mange trær som er blitt plantet når du bruker tjenesten. Språket er på engelsk. Ecosia beskytter personvernet til brukerne.

Wikipedia er ikke en tradisjonell søketjeneste, men et svært populært digitalt leksikon og er kanskje det nyttigste nettstedet som finnes i dag. Wikipedia er et gratis, åpent og reklamefritt leksikon (en såkalt encyklopedi) som er skrevet av leserne, det vil si alle som ønsker det kan bidra. Leksikonet ble grunnlagt i 2001, i første omgang kun på engelsk. Veksten for leksikonet har vært helt utrolig og den har minst 26 språk du kan søke på. Wikipedia har vært finansiert av reklamen, men er nå finansiert av donasjoner. Du må bare

være klar over at det som står der er ikke verifisert (godkjent) av noen fagpersoner.

Det er leserne og bidragsyterne som redigerer innholdet. Hvis du ønsker å sjekke innholdet i en artikkel på Wikipedia skal du se på de referanser som oppgis på slutten av artikkelen.

Når du søker på den engelske utgaven av Wikipedia, kan du enkelt få teksten oversatt til norsk. Ellers kan du søke på bokmål, nynorsk og samisk i den norske utgaven.

Kilder: http://www.Wikipedia.no http://www.lifewire.com http://www.dataporten.net/ https://sokogskriv.no/soking/soketeknikker/

20 nr. 3 // 2019

Digital oversettelse Trenger du et verktøy for gratis oversettelse? Google Translate kjenner mange til, men det finnes flere og det finnes tjenester som støtter flere språk enn Google.

Tarja Marita Tamminen

Oversettelse på PC

De mest vanlige oversettings­ programmene / nettsidene: Google Translate Google Translate er kanskje den mest kjente og mest populære oversetteren på nettet. Du kan legge inn både enkeltord, setninger og flere avsnitt med tekst.

Du kan også kopiere og lime inn en nettadresse, velge et språk å oversette til og klikke på Oversett-knappen. Hele nett­ siden, inkludert undersider, blir da oversatt til det språket du har valgt. Google Translate støtter 92 språk.

Microsoft Oversetter Microsoft Oversetter (tidligere Bing Translate) er en tjeneste som virker på lignende måte som Google Translate. Du skriver inn ett eller flere ord eller en nettadresse og tjenesten oversetter til et valgt språk. Microsoft Translate støtter 61 språk.

Translate.com Translate.com er en alternativ over­ settingstjeneste som faktisk støtter flere språk (107) enn Google Translate (92), men Translate.com støtter ikke oversettelser av nettsider.

Obs! Tjenesten Translate.com bør ikke

brukes til å oversette potensielt sensitive dokumenter. Det viser seg at denne tjenesten brukes av ganske mange bedrifter internasjonalt og den brukes til å over­ sette det meste, også dokumenter som inneholder svært sensitiv informasjon.

Problemet er at all informasjon som du skal oversette med Translate.com blir lagret og den er tilgjengelig på nettet via Google-søk.

Translator.eu Translator.eu er en oversetter på nettet mellom flere språk til bruk for tekster og setninger og tilbyr deg med svært godt resultat oversettelse til 42 språk. Den er utvidet til alle europeiske land og er et nyttig verktøy for mange brukere som alltid kan bruke den på det språket som brukes i det aktuelle landet.

Til oversettelse benytter den seg av teknologi og ordliste fra en høykvalitets­ leverandør av oversetting – «Microsoft Translator». Oversetterens prioritet er å kunne tilby oversettelse av en så høy kvalitet som mulig, og derfor utvides ordforrådet på alle språkene hele tiden. Det trengs ingen registrering for å bruke Translator.eu og brukerne kan benytte seg av nettsidene kostnadsfritt og det både kommersielt, så vel som privat.

21 nr. 3 // 2019

Det finnes flere oversettere på nettet, blant annet: DeepL Translator, Linguee og Cambridge Dictionary, men foreløpig ikke norsk.

Oversettelse på mobil

Noen nordmenn behersker engelsk helt flytende, og andre så flytende at det noen ganger renner litt over. Uansett er det som regel når vi skal prøve oss på andre fremmedspråk at det kan være greit med litt hjelp. Har du med deg en smart­ telefon, har du også en språkmektig sufflør for hånden - en som forstår og snakker en rekke språk på dine vegne.

Både Google og Microsoft har lansert helt nye apper som på forskjellige måter hevder å kunne skape kontakt mellom mennesker som ikke snakker ett ord av hverandres språk.

Mange sperret opp øynene da Google lanserte et mobilverktøy som på magisk vis oversetter ord på skilt i fremmede land til norsk. Du kan bare se gjennom mobilens kamera, og så ser du en oversatt versjon av alle uforståelige skilt, komplett med omgivelser og det hele. Du kan også snakke med en person på et fremmed språk. Google lytter og oversetter for deg!

Google Oversetter Se for deg utenlandsferien med en personlig tolk som reisefølge. En som oversetter restaurantmenyen for deg, forklarer taxisjåføren hvor du skal, og som ordner opp i språkforviklinger mellom deg og lokalbefolkningen.

Samtalemodus er den kuleste funksjonen i Google Oversetter. Det er en toveis umiddelbar taleoversettelse med støtte for rundt 40 språk. Havner du for eksempel i prat med en spansk kelner som ikke snakker engelsk, gjør du bare slik: Velg norsk og spansk språk, og trykk på taleknappen. Si en setning på norsk.

Appen oversetter kjapt, og gjengir setningen på spansk til glede for din nye venn.

Deretter kan kelneren svare på spansk, og du får det oversatt til norsk.

Snakk frem og tilbake helt til du får forklart hva du vil ha.

Kilder: http://www.dataporten.net/oversett/ http://www.online.no https://www.tek.no

22 nr. 3 // 2019

Podkaster fra NRK Podkasting (skrives også podcasting), er en måte å publisere lyd- og video-opptak på internett. En podkast er en lyd- eller videofil som blir kringkastet via nettet.

Ordet «podkast» brukes også om selve radio- eller TV-programmet som blir delt.

Geir Arge

Lyd- og videofilene kan avspilles når brukeren selv ønsker det til forskjell fra tradisjonell lineærkringkasting som følger et fastlagt sendeskjema. (Wikipedia) NRK har egne podkastprogrammer som kan hentes på internett. Du bruker din søke­motor og skriver inn søkeordet nrk podkast eller gå inn på nrk.no/podkast.

På en av linjene finner du Lyd– og video-

podkaster fra NRK. Vi skal først se på eks­ empler fra Lyd, altså radioprogrammer.

NRK RADIO

Øverst på siden som klikkes frem, velger du NRK RADIO. På siden som kommer opp, står en liste over NRKs 15 forskjellige radioprogrammer. Vi velger P1+ og klikker på den. Den siden som kommer opp, har en linje hvor det til høyre er skrevet DIREKTE. Ved å klikke på DIREKTE, får du frem den sendingen som P1+ sender akkurat mens du leser.

Men så har NRK foretatt en podkasting.

Langs den rette linjen kan du hente ut det som har vært sendt på P1+ i løpet av den perioden som linjen dekker. Du kan søke langs linjen og klikke deg inn på et passende tidspunkt. Da får du frem det som ble sendt.

For å få tilgang til andre programmer som sendes fra P1+ eller andre NRK-kanaler den aktuelle dagen, går du tilbake og klikker Radioguide. Der kan du velge radioprogram fra P1+ eller en annen kanal.

Dette er altså kun en oversikt over radioprogrammene den aktuelle dagen.

NRK TV

Hvis du går til NRK Podkast- Lyd og videopodkaster fra NRK og klikker på NRK TV,

23 nr. 3 // 2019

så får du frem alle NRKs podkasttilbud for TV. Du kan for eksempel trykke på NRK1.

På linjen øverst finner du et felt som er merket: Direkte. Da får du se den sendingen som går på NRK1 akkurat nå.

Hvis du søker nedover bildet, kommer det fram en rød linje. Langs denne linjen kan du finne programmer som har vært sendt på NRK1 tidligere samme dag.

Når du går inn på nrk.no/podkast, kan du få podkaster som NRK har lagt ut. Videre kan du se 100 podkaster (100 podkasttips) som medarbeidere for NRK har plukket ut og de kan være lagt ut av andre.

NRK skriver at det er lett å gå seg vill i den stadig voksende granskogen av podkaster.

PODKAST-APPER

Hvis du bruker smarttelefon eller iPad, kan du få fram forskjellige apper på den.

Der kan du hente opp forskjellige podkast-apper som gir deg tilgang til podkaster avhengig av hvilke emner du kan ha interesse av.

24 nr. 3 // 2019

Tidligere magasinartikler Magasinene ligger åpne på nett for deg som er medlem i Seniornett. Her kan du gå tilbake å lese artiklene fra før du ble medlem. Det er også av nytte for deg som har vært medlem lenge og har fulgt med i det som har vært publisert i Magasinet.

Her kan du også finne de utgavene du har mistet.

Thomas Eckersberg

Her er noen forslag.

Tastatur på PC og Mac, Ordforklaringer og symboler

Magasin 2019 nr. 2 Her vises tastaturene på PC og Mac maskiner. Det viser også tastaturenes øvrige bruksområder. Filene forklarer også hva symbolene og ordfor­klaringer står for.

Kom i gang med slektsforskning

Magasin 2016 nr. 2 Vet du hvor du kommer fra? Hvem du er?

Slektsforskning er veien inn i din egen historie, og en spennende hobby.

Fremtidsfullmakt

Magasin 2017 nr. 2 Ønsker du å bestemme over eget liv ved alderdom eller alvorlig sykdom? Hva skjer når du ikke lenger kan ta avgjørelser på egne vegne? Vergemålsloven åpner for et privat alternativ til vergemål: - opprettelse av fremtidsfullmakt.

Totrinns bekreftelse

Magasin 2017 nr.3 Totrinnsbekreftelse (autentisering) er et ekstra sikkerhetsnivå for innlogging.

Med totrinnsbekreftelse logger du inn med noe du vet (ditt passord) i tillegg til noe du får (en kode på telefon).

Lag din egen fotobok

Magasin 2017 nr. 3 Før limte vi bildene inn i et fotoalbum, nå oppbevarer vi dem i kameraet eller på telefonen. En fantastisk ny måte å samle de beste bildene på, er å lage en bok.

Det kan være fra en reise, et oppussingseller et byggeprosjekt, bilder fra barn eller barnebarns oppvekst.

Sikker netthandel

Magasin 2018 nr. 1 Når du handler på nett er det ikke som å gå i en butikk, hvor du kan se varene, prøve dem og få veiledning av de ansatte.

Men det er likevel mange fordeler med netthandel.

Skype, en kort innføring

Magasin 2018 nr.1 Talekommunikasjonen har endret seg dramatisk de siste 20 årene. Internett har revolusjonert teletjenester ved å gi forbrukerne tilgang til et vell av alternativer. Her kan du lære å bruke Skype.

25 nr. 3 // 2019

Gode passord

Magasin 2018 nr.2 Den som bruker data, må bruke passord.

Ikke før har du slått på maskinen spør den om et passord eller en PIN-kode. Beveger du deg ut på nettet eller skal oppdatere programmer, vil du trenge passord. Hvordan håndterer du det?

Beskytt dine opplysninger på Facebook

Magasin 2018 nr. 3 Facebook har vært ute i hardt vær gjennom flere år nettopp på grunn av dette med gjenbruk av personlige data. De sender jevnlig ut informasjon til deg om dette, hvor de ber deg å se på dine datainnstillinger.

Storebror ser deg

Velferdsteknologi

Magasin 2019 nr. 1 Tenk at du kan måle insulinnivået selv og hjerteaktiviteten. Om noe er galt, kan du varsle alarmsentralen og få råd. Eller at vakten på sykehjemmet kan se om noen av beboerne blir for lenge på badet om natten og kanskje har falt uten å komme seg opp.

Digitale tjenester i det offentlige Norge

Magasin 2019 nr. 2 Det er bestemt at vi skal kommunisere med store institusjoner – private og offentlige ved hjelp av digital kommunikasjon. De som ikke vil dette eller ikke mestrer dette, får både praktiske og økonomiske problemer.

Magasin 2018 nr. 3 Georg Orwell skrev en bok i 1948 som omhandler et samfunn hvor myndighetene til enhver tid overvåker innbyggerne sine.

Dette gjør de for å oppnå mental kontroll over innbyggernes bevissthet og følelser, over fortid og fremtid. Bokens tittel er 1984.

www.se niornett.

ett.no www.seniorn mber | 2016 nr. 2 | septe 17. årgang

– får se niorene

no

nr. 2 | sep 18. årgangtember | 201

7

på nett

ne på nett – får seniore

ett.no

Seniorne tt

www.seniorn nr. 3 | november 19. årgang

Strømmetjenester

Tastaturet

ne på nett – får seniore

Side

39

34

36 www.s eniorn

– får se nioren

ett.no

nr. 2 | 20. årgseptember | 2019 ang

e på ne tt

Storebror ser

Digital foto

8

Side

Side

4

Side

Søking internett

deg

20

Gode pa

Nettha ndel

Side

Bibliote

ssord

Side

18

ktjenes

ter

Interne Side

24

2017

Fremtids fullmakt er Side

30

Side

Side

4

10

Datahjelp svar spørsmål og

Windows 10

Norge 20 07 -

Helseove rsikt på mobil Side

ng

Slektsforskni Side

Magasin 2019 nr. 1 Strømmetjenester er tjenester som overfører medieinnhold over internett. «Å strømme» for eksempel film, bøker, video eller musikk, er det å overføre data digitalt i sanntid eller uten at brukeren trenger å laste ned innholdet. I Magasinet finner du forklaring på hvordan du finner tilgang til filmer, musikk og bøker.

| 2018

tt på m

29

obil

26 nr. 3 // 2019

Seniornett Ullensaker Ullensaker kommune på Romerike i Akershus har om lag 37.000 innbyggere.

Kommunen opplever en kraftig befolkningsvekst og består av to større tettsteder, Kløfta og byen Jessheim. I tillegg ligger landets hovedflyplass, Gardermoen, i kommunen.

Tirsdag 27. august ble den lokale foreningen av Seniornett stiftet på et møte i Frivillighetens hus på Jessheim. Til stede var representanter fra Seniornett sentralt, Frivilligsentralen i Ullensaker, og medlemmer av Seniornett. Som leder ble valgt Kjell Martin Holen og som nestleder ble Rita Fjeld Hovden fra Frivilligsentralen i Ullensaker.

Oppstart av Seniornett Ullensaker.

Seniornett Ullensakers styre. Fra venstre: Rita Fjeld Hovden (Frivilligsentralen), Kjell Martin Holen (styreleder), May-Brith Solberg og Gunn Skibsrud.

27 nr. 3 // 2019

Foreningens mål er å være en forlenget arm for det sentrale tilbudet til Seniornett. Med andre ord å ha et tilbud om grunnleggende IKT-kompetanse og å være et sted for oppdatering av den digitale samfunnsutviklingen generelt.

Et eksempel på grunnleggende IKT-tilbud ble gjennomført allerede i september da Jessheim bibliotek gjennomførte et fire dagers kurs på pc, smarttelefon og nettbrett. Dette var et samarbeid i for­ bindelse med Seniornetts «Digital festival 2019».

Her hadde elever fra Jessheim videre­ gående skole én-til-én-opplæring av seniorer. Dette var nyttig både for seniorene og studentene som fikk prøve seg som «lærere». I og med at en hel klasse fra

videregående skole sto til rådighet som lærere, hadde det faktisk vært plass til enda flere seniorer (elever)! Tilbake­ meldingene var at dette både var hyggelig og nyttig for alle parter. All honnør til Jessheim bibliotek og Jessheim videre­ gående skole som sto for den praktiske gjennomførelsen.

I første omgang er nå foreningen Seniornett Ullensaker stiftet, og administrative nødvendigheter er i ferd med å falle på plass. Møtestedet vil hovedsakelig bli i Frivillighetens hus på Jessheim, men også Kløfta Velhus og bibliotekene i kommunen vil ha aktiviteter.

Vi ønsker å knytte til oss instruktører og veiledere som kan tenke seg å være lærere og foredragsholdere. Noen som har kunnskap om e-post, mobilteknologi og applikasjoner eksempelvis innen sosiale media, banktjenester, offentlige tjenester (helse, skatt, NAV). Dessuten ønsker vi lokale medlemmer velkommen.

Hvis det er noen som ønsker å bli medlem av den lokale foreningen, send en e-post med navn og telefonnummer til «seniornett.ullensaker@seniornett.no» så tar vi kontakt. Det gjelder også de som kan tenke seg å være instruktør/ foredrags­holder.

Eller ring Seniornett sentralt 22 42 96 26.

Vi snakkes!

Kjell Martin Holen

Styreleder Kjell Martin Holen.

28 nr. 3 // 2019

Pass deg for falske nyheter – Vi trenger et krafttak for å øke den kritiske medieforståelsen hos de over 60, sier Mari Velsand, direktør i Medietilsynet.

Bodil Brøgger og Sølvi Kristiansen

Den teknologiske utviklingen har gjort det enklere å produsere og dele innhold på nettet. Det gjelder ikke bare kvalitets­ innhold fra troverdige kilder, men også innhold som ikke er sannferdig, og som lages for å lure eller villede oss. Formålet kan være å skape økonomisk gevinst gjennom klikk som gir annonseinntekter, eller å villede og oppnå politisk påvirkning.

Det er lett å tro at vi enkelt kan skille en ekte nyhet fra en falsk – men i praksis viser det seg at slik er det dessverre ikke.

Hva er falske nyheter?

«Falske nyheter» er et begrep som ofte brukes om nyhetslignende saker som fremstår som ekte, men som helt eller delvis er basert på løgn, eller som har utelatt informasjon for å skape en bestemt vridning.

Noen forklarer falske nyheter som enhver «nyhet som ikke kan bekreftes av fakta», også selv om det ikke dreier seg om til­ siktet lureri.

Det kan omfatte sensasjonsjournalistikk, politisk propaganda og andre typer des­informasjon. Men det gjelder særlig artikler og innlegg som utgir seg for å

være nøytralt nyhetsstoff, men som egentlig er knyttet til skjulte påvirknings­ kampanjer.

Falske nyheter kan deles opp i sensa­ sjoner og liknende som blir diktet opp for å tjene penger, og falske nyheter som blir spredt for å påvirke holdninger og handlinger. Den første gruppen har mye til felles med klikkagn og bruker iøyne­ fallende overskrifter for å få lesere til å trykke på internettlenker, lese og dele innholdet videre.

Begrepet «fake news» handler i utgangspunktet om spredning av nyheter som avsenderen vet er faktisk feil, særlig som ledd i autoritære staters forsøk på å forstyrre demokratiske prosesser i andre land. I økende grad brukes begrepet også

29 nr. 3 // 2019

som et politisk motivert skjellsord og retorisk knep for å prøve å så tvil om nyheter man er uenig i og politiske menings­ motstanderes synspunkter, en taktikk kjent som «løgnpresse» (lying press).

Noen nettsteder (eller e-poster) utgir seg for å være «ekte». De etterligner den originale URL-adressen ved å gjøre små endringer i den slik at den ser ekte ut ved første øyekast.

Løgnpressen er i stor grad blitt til et politisk motivert skjellsord som brukes av mange om nyheter og vurderinger de er uenige i.

Stopp opp, tenk deg om og sjekk før du deler. På den måten kan du bidra til at falske nyheter ikke spres videre.

Råd for å se om noe er falske nyheter

Medietilsynets undersøkelse

Forsøk å skille redaksjonelt fra kom­mers­ielt innhold. De eldre er vant med medier som har en ansvarlig redaktør. Dette kan man ikke anta lenger – og er viktig å være oppmerksom på.

Vær skeptisk til utrolige eller fengende overskrifter med store bokstaver og utropstegn.

Vær ekstra på vakt dersom saken vekker sterke følelser.

Sjekk om du kjenner igjen nettstedet som publiserer saken. Hvem eier dette nett­ stedet? Hvis saken kommer fra en ukjent organisasjon, kan du sjekke ut Om-oss for å finne ut mer.

Se om andre medier du stoler på, rapport­ erer om det samme.

Husk at noe ikke behøver å være sant selv om det presenteres som forskning.

Falske nyheter bruker ofte manipulerte bilder eller videoer. Bildet kan være ekte, men tatt ut av sin sammenheng. Du kan søke på bildet for å sjekke hvor det kommer fra.

Medietilsynet har for første gang kartlagt hvordan det står til med nordmenns kritiske medieforståelse. Over 1300 personer fra 16 år og oppover har svart på spørsmål og løst oppgaver i en stor undersøkelse.

Fire av ti klarte ikke å gjenkjenne en falsk nyhet. Dårligst stilt var det med de eldste; i gruppen 60 år og eldre avslørte fem av ti at nyheten de ble eksponert for, var falsk.

30 nr. 3 // 2019

– Kritisk medieforståelse er den kunnskapen og ferdighetene befolkningen trenger for å orientere seg og ta informerte valg om medieinnholdet de konsumerer, lager og deler. I et medielandskap i sterk endring stilles det stadig større krav til mediebrukernes kompetanse. Å jobbe for å styrke befolkningens kritiske medieforståelse er en viktig oppgave for Medietilsynet, sier Velsand.

Les rapporten: Kritisk medieforståelse i den norske befolkningen. En under­ søkelse fra Medietilsynet. https://medietilsynet.no/globalassets/ dokumenter/rapporter/2019/190527-delrapport-1---befolkningsundersokelse-kritisk-medieforstaelse.pdf

Til felles kamp mot falske nyheter

– Resultatene fra undersøkelsen viser at det er behov for å øke kunnskapen og bevisstheten i befolkningen, ikke minst blant de eldre. Det er noe av bakgrunnen for at vi nå setter i gang en kampanje mot

falske nyheter, sier Velsand. Faktisk.no og Landslaget for lokalaviser (LLA) samarbeider med Medietilsynet om kampanjen, som består av filmer og annonser som skal spres både via aviser og sosiale medier. I tillegg distribueres en quiz og konkrete råd om hvordan falske nyheter kan avdekkes.

Kampanjen var en del av regjeringens tiltaksplan for å styrke motstandsdyktig­ heten mot påvirkning og hybride trusler i gjennomføringen av høstens kommunestyre- og fylkestingsvalg.

Lær mer

Medietilsynet har laget et stort undervisningsopplegg med mye nyttig informasjon. https://medietilsynet.no/globalassets/ dokumenter/falske-nyheter---kildekritikk/ falske-nyheter-kildekritikk-revidert_september-2019.pdf

Ikke spre falske nyheter

Færre eldre enn yngre gjenkjente en falsk nyhet, og de eldre bruker i liten grad metoder som kan hjelpe dem med å finne ut av om en nyhetssak er falsk, viser Medietilsynets undersøkelse.

– En konsekvens kan være at denne gruppen uforvarende bidrar til å spre falske nyheter. Vi kan også risikere at de blir mer usikre på det digitale og trekker seg unna av frykt for å gjøre noe feil. Begge deler er problemer vi må ta på alvor, sier Mari Velsand.

Kilder: medietilsynet.no no.wikipedia.org

31 nr. 3 // 2019

Generalsekretærens hjørne Nå kommer kontingenten på e-post.

V

i har tidligere fortalt at Seniornett fra neste år vil sende ut medlemskontingenten på e-post. Om du velger å betale kontingenten på tilsendt faktura i posten, så koster det ikke noe ekstra for deg. De som ikke har betalt kontingenten ved forfall får tilsendt en vanlig faktura i posten, selvsagt uten ekstra kostnad. Seniornett bruker ikke purregebyr.

Bruk den måten å betale på som du synes er best.

Vi sender ut medlemskontingenten for 2020 på e-post allerede i desember, med forfall rett over nyttår. Vi håper så mange som mulig betaler medlemskontingenten med faktura tilsendt på e-post. Seniornett sparer nemlig mange tusen kroner i porto om vi slipper å sende papirfaktura i posten.

Rekkefølgen er viktig

Du lurer sikkert på hvorfor vi sender ut medlemskontingent for 2020 på e-post allerede i desember? Årsaken er at medlemskontingenten deles mellom lokalforeningen og Seniornett sentralt. Kontingenten er viktig for lokalforeningenes økonomi, så jo tidligere på året vi får tilbakeført kontingenten til lokalforeningene jo bedre.

Derfor må vi framskynde den elektroniske kontingenten slik at de som ønsker det, kan få fakturaen på papir. Alle fakturaer har forfallsdato. Når vi legger inn en ekstra utsendelse, må vi passe på å ikke forskyve utbetalingen til lokalforeningen. Vi håper det er en ordning som er akseptabel?

Kontingent 2020

Fra neste år har landsmøtet bestemt at kontingenten er 350 kroner.

Seniornett er et stort felles spleiselag. Seniornetts primære inntekts- Kristin Ruud kilder er driftstilskudd fra staten og kontingent. Den gjør at vi kan bidra til å opprette lokalforeninger, holde kurs og veiledning, drive politisk påvirkning, utgi Seniornett-magasinet, men ikke minst; som medlem i Seniornett får du gratis datahjelp på telefon alle virkedager fra 9 til 15.30. Du kan få hjelp med PC, smarttelefon eller nettbrett. Datahjelp har telefon 22 42 96 26, og taste 1.

Kristin Ruud, generalsekretær

Returadresse: Seniornett Norge Postboks 1002 Sentrum 0104 Oslo

Bli medlem – meld deg inn i Seniornett Da jeg var yrkesaktiv, hadde vi en avdeling på den gamle jobben min som vi kalte for Help desk.

Den var bemannet med dyktige IT personer som rykket ut og hjalp oss når vi hadde data­ problemer. Da pensjonisttilværelsen inntrådte, ble naturligvis denne tjenesten borte.

Slik var det inntil jeg meldte meg inn i Seniornett, som nå har blitt min Help desk.

Flinke folk på kontoret kan hjelpe med mange dataproblemer som oppstår. I tillegg har vi mange lokalavdelinger, som gjennomfører oppdateringskurs og hvor du kan komme og få hjelp.

Vennlig hilsen Steinar Simonsen, styremedlem

✃

Ja! Jeg vil bli medlem i *Fornavn: *Etternavn: *Adresse: *Postnr.: *Poststed: Telefon: Mobil: E-post: Lokalforening:

får jeg: For kr 350,- i året t telefon og via nette • Fri PC-hjelp på tor on dk ornetts hove • PC-hjelp på Seni etter avtale året asinet 3 ganger i • Seniornettmag ptekniske tips og op • Nyhetsbrev med dateringer våre 215 lokale • Tilgang til en av nger Seniornett-foreni

Andre kommentarer:

*Må fylles ut (BRUK BLOKKBOKSTAVER)

Sendes til: Seniornett Norge, Pb. 1002 Sentrum, 0104 Oslo

Ring: 22 42 96 26 Send e-post: innmelding@seniornett.no