Seniornettmagasin 1 2018

www.seniornett.no nr. 1 | mai | 2018 19. årgang

Foto: Morten Eckersberg

– får seniorene på nett

Netthandel Lade batterier

8

Digitalt atlas Side

Side

Side

4

Sikker netthandel

14

2 nr. 1 // 2018

MAI 2018 Utgiver: Seniornett Norge Ansvarlig redaktør: Thomas Eckersberg Redaksjonsutvalg: Thomas Eckersberg Geir Arge Bodil Brøgger Annette Hannestad Anne Grete Mack Hansen Liv Storm Hesle Sølvi Kristiansen Sonja Nilsen Anne-Mari Simers Tarja Marita Tamminen Journalistiske bidragsytere: Geir Arge Even Blindern Bodil Brøgger Bjørn Bjerkeskaug Annette Hannestad Liv Storm Hesle Tore Langemyr Larsen Linn Lyster Sonja Nilsen Tarja Marita Tamminen Marius Valle Foto: Morten Eckersberg, Kirsten Moe og Linn Lyster Grafisk formgiving og trykk: Hamar Media as avd. Nydal www.hamarmedia.no Distribusjon: Adressering & Konvoluttering AS Opplag: 18.000

Innhold Leder Slik lader du mobilbatteriet

4 – 5

Youtube

6 – 7

Sikker netthandel

ISSN 2464-4358 (trykt utg) ISSN 2535-4361 (online)

Vil du bli medlem Logo liggende i Seniornett ?

or Line bruke Foretrukken logo.

Ring 22 42 96 26 eller m informasjon om Color Line. gå inn på

med markedsame/sponsorplassen som går

www.seniornett.no

8 – 11

Lage blogg

12 – 13

Digitalt atlas (Google Maps)

14 – 16

Skype – en kort innføring

17 – 19

Nyttige og morsomme smarte høyttalere

20 – 22

Datahjelp

23 – 25

Logg inn på seniornett.no Live mail Windows 10 Oppgraderinger Hjelpsomme naboer

26 – 27

Kryptere dokument

28 – 29

Datakurs i Albir høsten 2017

30 – 31

Logobruk ved markedsføring av Bydel lotteriverdige Frogner vil fåformål eldre på nett

Seniornett Norge www.seniornett.no Postboks 1002 Sentrum, 0104 Oslo Tlf. 22 42 96 26 Besøksadresse: Dronningensgate 6, Oslo E-post: kontor@seniornett.no

3

Hva gjør Styret?

32 – 33 34

3 nr. 1 // 2018

Leder Husker du musikkanleggene fra 80 årene? Ja du har kanskje ditt fremdeles, med store høyttalere, platespiller, CDspiller og kanskje en radio. Alt koblet sammen med mengder av støvsamlende kabler og tross støvet til stor glede for alle. Og der står anlegget med rekker av plater og CDer. Mye har skjedd siden du skaffet ditt anlegg. Du ser det så godt på besøk hos barn og barnebarn. Det anlegget de hadde er ryddet bort, CDene er plassert på loftet og i stedet er det en PC koblet, et WiFi anlegg, internett og noen høyttalere. For ikke å snakke om alle mobiltelefonene.

Det er alltid en god ide å rydde litt i huset. Det gamle lydanlegget kan erstattes med mer moderne lydenheter. Du kan få hjelp av venner, familie eller via Nabohjelp til å undersøke dette. Du har kanskje også hørt snakk om smarte høyttalere som skal fungere som rene oppslagsverk og med musikkmulig­heter.

Det må undersøkes nærmere.

Kjøpe på nett, sa du, ja det høres jo fristende. Det skal være populært, få varen brakt hjem eller nesten hjem. Slippe alt maset med å lete etter noe du kanskje ønsker og så komme hjem noe helt annet. Når du handler på nettet gjør du det i fred og ro hjemmefra.Nei her er det nok behov for å være forsiktig og sørge for skikkelig informasjon fra en du stoler på.

En begynnelse kan være en artikkel om nettkjøp i dette nummer av Seniornett.

Hvordan er det med Windows 10 i din PC, er du sikker på at den er oppdatert?

Det har vært noe om dette i pressen. Det blir ikke lengre klattvis oppdatering, det vil nå komme større i større filer. I 2018 kommer en ny versjon 1804.

Når den kommer til Norge er usikkert.

Ta en titt på artikkelen i magasinet så du er forberedt når den dukker opp.

Thomas Eckersberg Redaktør

4 nr. 1 // 2018

Slik lader du mobilbatteriet riktig Mobilbatteriet er en slitedel, men noen enkle råd kan få det til å vare lengre.

Marius Valle

En periode rundt årtusenskiftet ble mobiltelefoner utstyrt med stadig bedre batterier, samtidig som elektronikken og radiokommunikasjonen i telefonene ble mer strømgjerrig. Det gjorde at man kunne snakke i timevis før batteriet måtte lades.

Snakket du ikke mye hver dag, kunne du kanskje klare deg med å lade telefonen omtrent en gang i uken.

Slik er det ikke lenger. For selv om batteriene i dagens mobiltelefoner har svært mye større kapasitet enn de hadde for 1520 år siden, har telefonene blitt proppet

med alskens avanserte funksjoner som krever mye strøm.

Det kan kanskje føles som et steg tilbake, men realiteten er at batteriene i mobiltelefonene rett og slett har fått mer å henge fingrene i. En smarttelefon er tross alt en datamaskin i lommeformat.

Så i dag kan en mobiltelefon med mye større batterikapasitet enn en hvilken som helst vanlig mobiltelefon hadde før, vare kanskje en dag, og noen ganger kortere før den må kobles til en lader.

Det er ikke bare et praktisk problem.

Enkelt sagt betyr det at batteriene lever under større påkjenning enn de gjorde før.

5 nr. 1 // 2018

Det går rett og slett mer strøm ut av dem på kortere tid.

Batteriene som brukes i dagens mobiltelefoner er såkalte litium-ion-batterier. Vi skal ikke bevege oss inn på kjemien bak, men det er greit i det minste å vite at denne typen batterier har plass til mye mer energi enn batteriene som ble brukt før.

Altså mer energi på mindre plass.

De har også den fordelen at de ikke bare tåler, men også trives svært godt med å bli klattladet. Det vil si at det er helt unødvendig å vente til batteriet er tomt før du lader det. Eldre oppladbare batterier kunne bli skadet om de ble behandlet slik.

Dette er enkelt og greit, og ikke spesielt vanskelig å forholde seg til. Likevel har disse batteriene en svakhet. De er laget for å gi deg mest mulig energi på minst mulig plass. Det gjør at en må inngå et kompromiss med tanke på hvor lenge batteriet kommer til å vare.

Et batteri er utviklet for å vare et visst antall såkalte ladesykluser. Om et batteri skal vare 1000 ladesykluser betyr det at det er designet for å tåle å bli ladet helt ut og opp igjen 1000 ganger.

Av relativt kompliserte årsaker trives et batteri best om det får ligge rundt 50 % ladetilstand. Derfor kan man si at batteriet ideelt sett ikke bør lades for mye ned eller opp. Men det blir svært upraktisk i lengden.

Realiteten er at batteriet er en slitedel i en smarttelefon, og antakeligvis vil batteriet ryke først dersom telefonen behandles pent.

Det er likevel noen tips som kan være greie å ta med seg dersom du ønsker å ta vare på batteriet.

Det første er å lade når du trenger det.

Glem den gamle myten om at du skal vente til batteriet er tomt. Et litium-ion-batteri kan faktisk ta skade av å lades for mye ut.

Men generelt trenger du ikke bekymre deg for dette, ettersom elektronikk i batteriet vil sørge for at batteriet ikke tappes ned til et nivå som kan skade det.

Dette kan likevel være lurt å tenke over dersom du ikke skal bruke batteriet på en stund. Da anbefales det å lade batteriet til rundt 50 % før du legger det vekk.

Siden batteriet trives best når det er omtrent halvveis oppladet, er det ingen grunn til å la telefonen ligge til lading når batteriet er ferdig ladet. Men med mindre du gjør dette konstant, er det ingen fare om dette skjer innimellom. Da er det heller verdt å tenke på at en mobillader bruker strøm unødvendig.

Husk at batteriet vil tape kapasitet om det blir kaldt. Dersom du ikke kan unngå det, bør du forsøke å unngå å lade batteriet om det er svært kaldt, for eksempel om det holder flere kuldegrader. Dette kan føre til ekstra «slitasje» på batteriet.

Det er også greit å huske på at et kaldt batteri vil gå tomt for strøm raskere. Om det er kaldt ute vil batteriet vare lenger dersom du har det nær kroppen, for eksempel på en innerlomme.

Husk også at høye temperaturer er ugunstig for batteriet. Du bør unngå å la mobilen ligge i solsteken, da et overopphetet batteri også slites raskere.

Vær oppmerksom på faren for brann ved å lade batteriet om natten eller når du er ute av huset.

6 nr. 1 // 2018

Vil du se og høre Leif Juster i Mot Normalt?

Det kan du gjøre på YouTube.

Da går du inn på din nettleser og skriver YouTube i søkefeltet. Du klikker på søkeordet og kommer inn på hovedsiden til YouTube.

Der finner du et søkefelt hvor du skriver Leif Juster.

Geir Arge

Klikker du på dette, kommer det opp en del sketsjer med Juster. Én av disse er sketsjen Mot normalt. Hvis du nå klikker på denne sketsjen (bildet eller teksten), vil PCen spille av denne. Pass på at lyden på PCen er på. Bildet kan forstørres opp til full skjerm ved å klikke nede til høyre på filmen. Du må da få frem teksten Fullskjerm som forklarer at du klikker på riktig figur.

På tilsvarende måte kan du søke etter videoer med alle tenkelige innhold.

Undertegnede har hatt problemer med føttene og trenger trening. Jeg skriver da inn: styrketrening for eldre. Da får jeg opp ni forskjellige videoer på norsk. Jeg får opp norsktekstede videoer fordi søketeksten er på norsk. Skriver du inn søketeksten på engelsk, her: leg training for seniors, vil de fleste videoene som kommer opp være på engelsk og da er utvalget langt større.

7 nr. 1 // 2018

Mange av oss er besteforeldre som har barnebarn som er opptatt av noe som kalles slime. Det er mange videoer om dette på YouTube noe som gir mulighet for dialog mellom generasjonene om temaet YouTube.

Min eldste sønn skulle skifte ut elektriske børster på en vaskemaskin. Han regnet ikke med å finne noen beskrivelse på norsk så han valgte å søke på engelsk: Replace washing machine brushes for Bosh.

Da får han opp flere videoer med detaljert film som viser hvordan de brukte børstene fjernes og de nye settes på plass.

Dette eksemplet er kanskje aktuelt for folk som er mer teknisk avanserte, men viser i prinsippet likevel hvordan også mindre avanserte tekniske problemer kan løses ved hjelp av video og tekst man kan finne på YouTube.

Mye av det som kommer opp på YouTube, er komiske videoer eller ment å være det. Du kan for eksempel skrive inn washing hair. Blant mange seriøse videoer om hårvask, finnes det også noen som er av den komiske sorten. Hvis en slik ikke kommer opp på din skjerm med én gang, kan du skrive inn nytt søkerord shampoo prank part 1. Under tittelen på videoen står det at den er sett 17 millioner ganger.

Det betyr store inntekter for den som har lagt ut videoen på grunn av annonsene som følger med.

Videoer på YouTube er ofte kombinert med reklame. Reklame kan som regel fjernes ved at du klikker på et kryss, eller et felt hvor det står at reklamen kan hoppes over. Dette feltet er nederst til høyre på filmen mens reklamen spilles.

Hvis du går inn på hovedsiden til You­ Tube, finner du et felt hvor det står: LOGG PÅ. Her kan du logge deg inn hvis du har en googlekonto fra før – for eksempel hvis du har e-post hos google. Folk som bruker YouTube mye, kan ha spesielle interesser for sine søk. YouTube kan da sende videoer som har blitt lastet inn og som samsvarer med det vedkommende har vist interesse for. Vedkommende finner disse videoene ved å logge seg inn via sin googlekonto.

Du kan oppnå internettforbindelse ved hjelp av mobiltelefon, nettbrett eller smartTV. Der kan du også koble deg til YouTube som forklart ovenfor. Det kan hende at det allerede er lagt inn en app fra YouTube. Da kan du klikke på den og du kommer rett til hovedsiden til YouTube.

Youtube har en bred omtale på Wikipedia. Der blir det blant annet tatt opp spørsmål om videoer som er opphavsrettslig beskyttet. YouTube hevder at det er den som legger ut videoen som har ansvaret. Dette er ikke avklart slik at praksis er at YouTube venter med å slette en video til det har kommet klager.

8 nr. 1 // 2018

SIKKER NETTHANDEL

– en kort innføring

Når du handler på nett er det ikke som å gå i en butikk, hvor du kan se varene, prøve dem og få veiledning av de ansatte.

Men det er likevel mange fordeler med netthandel.

Bodil Brøgger og Liv Storm Hesle

Du kan handle NÅR du vil, det er et stort utvalg, du kan finne de beste prisene. Du velger å få varene sendt hjem eller sendt til nærmeste postkontor. Det er mange nettsteder hvor du enkelt kan sammenligne priser. Husk også at du kan måtte stå lenge i kø på postkontoret for å hente pakken.

Hvordan finne butikkene. Du kan se på reklame, på Facebook, snakke med venner eller lete på nettet. De fleste fysiske butikker har også nettbutikker. Bruk søkemotoren Google – skriv inn det du letter etter.

Eksempler på ord du kan søke på; komfyr, sko, reise til Kanariøyene.

Men bruker du nettet, er det mye annet du må være oppmerksom på.

Sørg for at tilkoblingen er kryptert. Kryptering er en matematisk metode som sørger for at informasjonen «låses ned» med en «nøkkel» så informasjon du sender, ikke kan leses før den er låst opp igjen med riktig nøkkel. Da kan meldinger du sender bare leses av serveren, og det serveren sender kan bare leses av deg.

Du ser dette ved at det vises en grønn hengelås og/eller det står https i grønt like før navnet på nettsiden i adressefeltet.

Bruk kjente nettsider. Så langt det er mulig, hold deg til nettbutikker du kjenner til og stoler på, og som du eller noen du kjenner godt, har handlet hos uten problem.

Vær obs på at det finnes falske nettsider som kopierer utseendet til ekte nettbutikker. De bruker navnene til kjente kjeder, men har små forskjeller i domenet eller

9 nr. 1 // 2018

navnet. Elkjøp har nettadressen https://www.elkjop.no. Vær på vakt om siden du ser på utgir seg for å være Elkjøp, men har en annen nettadresse, f.eks http://butikk-elkjop.com. Denne kan være falsk og du bør sjekke den grundig.

Sjekk om nettsiden har legitim postadres­ se og et telefonnummer. Informasjonen står oftest nederst på siden, men kan også finnes under Om oss eller Kontakt. Om en nettside virker mistenkelig, kan du ringe for å sjekke. Dersom det ikke er mulig å

finne opplysningene, kan det tyde på at det er en falsk nettside.

Se etter faresignaler. Dette kan være at noen tilbud er for gode til å være sanne, med altfor stor rabatt eller tilbud på varer som er utsolgt de fleste andre steder. Du risikerer at det du kjøper er forfalsket eller tyvegods, eller i mange tilfeller ikke blir levert i det hele tatt. Vær også varsom med nettbutikker som har sider med mange skrivefeil eller dårlig språk.

10 nr. 1 // 2018

Finn ut hva andre har sagt om siden. Du kan google navnet på butikken. Da finner du som regel både positive eller negative omtaler.Vær på vakt om flere hevder at det er en svindelside. Hvis du ikke finner noen omtaler, kan det tyde på at nettsiden er veldig ny eller kanskje ikke er til å stole på. Er du i tvil, kan du også sjekke hvem som har registrert domenet og hvor det kommer fra med Whois.com. Husk at en nettside ikke nødvendigvis er legitim bare fordi den ser proff ut. Om du ikke er komfortabel med nettsiden, ikke bruk den.

Om du handler med private er det egne regler å passe på.

Bruk betalingskortene på en sikker måte.

Følg jevnlig med på kontoutskriften eller kredittkortfakturaen for å avsløre mistenkelig aktivitet etter netthandel. Ring banken eller kredittkortselskapet med en gang dersom du mistenker at du har blitt utsatt for svindel.

Du kan gjerne ha et eget kort kun til bruk for netthandel. Da kan du enkelt bytte ut kortet om det blir misbrukt. Det kan

11 nr. 1 // 2018

være en fordel å bruke kredittkort fremfor vanlig bankkort (debetkort) til netthandel.

Med bankkort trekkes pengene direkte fra din bankkonto. Om du blir utsatt for svindel kan det være langt vanskeligere å få tilbake pengene. Med kredittkort belastes ikke kontoen din når du bruker kortet.

I stedet samles alle betalingene i en månedlig faktura.

Det ligger en kjøpsforsikring i kredittkortet, som gjør at du kan rette erstattningskravet ditt til banken (eller annen kredittyter), dersom du ikke kommer noen vei med klagen til selger.

Hovedpoenget er at du ikke betaler varen på forhånd, dersom nettbutikken ikke har et sikkert betalingssystem. Om du ikke vil bruke kredittkort bør du handle i en nettbutikk som bruker et kjent betalingssystem som Paypal eller PayEx. Disse fungerer som mellommenn. Du betaler inn til en egen konto, som kjøper ikke har adgang til. Begge systemene har egne klageordninger, og ingen sensitiv betalingsinformasjon blir utvekslet til selger.

Du må aldri gi ut personlig informasjon som ikke er nødvendig for å fullføre en transaksjon. Visse personlige detaljer kan kombineres med kredittkortnummeret ditt og føre til identitetstyveri.

Spesielt for handel på utenlandske nett­ steder. Norsk kjøpslov gjelder kun i Norge.

Spesielle importregler gjelder for enkelte varegrupper f.eks mat, medisiner og jordbruksprodukter. Toll, frakt og moms kommer i tillegg. Når du får en ordrebekreftelse, bør du sjekke om alle disse summene er kommet med – og at de stemmer med det du fikk oppgitt ved bestilling. Husk å sjekke totalsummen.

Dokumenter bestillingen og handlingen.

Du bør gjøre det du kan for å dokumentere bestillingen din. Dette kan du gjøre ved å ta skjermbilder eller utskrifter av sidene du får opp når du handler. Da har du bevis på alle inntastinger du har gjort.

Ikke la deg friste av piratvarer. Slike produkter er ofte farlige og kan være av dårlig kvalitet. Det kan være nesten umulig å få ordnet opp, hvis noe går galt. Salg av piratvarer er illegalt og ofte forbundet med organisert kriminalitet.

Forbrukerens forpliktelser. Du som forbruker har også forpliktelser når du handler på nettet. Du må alltid lese det som er skrevet med liten skrift i nettbutikkens avtaler, slik at du vet nøyaktig hva du går med på før du foretar kjøpet eller inngår kontrakten. Se spesielt nøye på reglene for kansellering og retur. Du bør også undersøke og eventuelt sammenligne nettbutikkenes vilkår på områder som leverings­ tider, forsinkelse, avbestilling og retur.

Angrerett. En av de store fordelene med å handle på nettet, er at handelen din er underlagt norske regler for angrefrist.

Dette vil si at om du handler på norske nettsteder, kan du angre på kjøpet i 14 dager. Da gjelder også reklamasjonsretten ved kjøp på nettet.

Kilder:

Nettvett.no: Sikker netthandel https://nettvett.no/sikker-netthandel/ Forbrukertilsynet: Spørsmål og svar om netthandel https://www.forbrukertilsynet.no/netthandel/ sporsmal-svar-netthandel Norsis.no: Utenlandske nettbutikker og kortsvindelen https://norsis.no/kortsvindelen-oker-utenlandskenettbutikker-utfordringen/

12 nr. 1 // 2018

En blogg, en blogger, å blogge Seniornettmedlem Karin Arnesen bestemte seg i sommer for å lage en blogg. Etter positive tilbakemeldinger fra familie og venner er hun nå klar for blogg nummer to.

Linn Lyster

Karen beskriver sitt engasjement på sosiale medier som lavt. Men som en ivrig slektsforsker har hun etter hvert samlet inn mange bilder og historier om sine forfedre og var interessert i en måte hun kunne dele informasjonen på. Etter å ha vurdert alternativer som Facebook, falt valget til slutt på blogg.

– Jeg ville ha en enkel måte å dele historien om mine forfedre med familie på.

Jeg visste knapt hva en blogg var, annet enn rosablogger, forklarer hun.

Og det er rosabloggere de fleste tenker på når de hører ordet blogg. Tenåringsjenter som poster lettkledde bilder og skriver om sminke, trening og plastiske operasjoner. Dagbøker hvor alle kan lese om deres hverdag. Men blogg er så mye mer enn det.

Rent teknisk er en blogg en nettside hvor man enkelt kan dele tekster og bilder i det vi kaller blogginnlegg eller bloggposter. Innleggene legger seg i motsatt kronologisk rekkefølge, slik at leserne alltid kan se de siste oppdateringene. Mer generelt er det et sosialt medium hvor alle med internettilgang og et tastatur kan dele tanker, meninger, tips og triks, eller hva enn som måtte falle dem inn.

Hvem som helst kan blogge, sier Karin Arnesen

Ordet blogg er en sammenslåing av ordene web og logg. Ut i fra ordet blogg har vi også fått ordene å blogge og blogger, det første er handlingen å lage en blogg, det andre en betegnelse på en person som har en blogg (og forøvrig flertallsformen av blogg).

Blogger er veldig populære fordi de er lette å bruke, man trenger ikke å kunne

13 nr. 1 // 2018

koding eller webdesign, ofte holder det at den tekniske kompetansen strekker seg til grunnleggende kunnskaper i Word. Med andre ord kan hvem som helst blogge.

kan fylle på nye opplysninger og legge ut nye bilder, det er en helt annen påbyggingsmulighet enn med en slektsbok, forklarer Karin.

Gode tilbakemeldinger

Blogg nummer to

Et viktig aspekt med mange blogger er at leserne kan legge igjen tilbakemeldinger til bloggeren, på nettsiden. På den måten kan man holde en aktiv samtale mellom blogger og publikum. Men dette var ikke et aspekt Karen var opptatt av, heller tvert i mot, hun ville heller fokusere på å dele informasjonen enn å bruke tid på å svare på kommentarer.

Men det betyr ikke at hun ikke har fått tilbakemeldinger. Hun har fått utelukkende gode tilbakemeldinger fra familie og venner.

Bloggen har ført til at hun har fått kontakt med familiemedlemmer hun ikke har fått kontakt med før og hun forteller også at flere har blitt interessert i sin egen slekt og har gravd i skuffer og skap. Plutselig dukker det opp nye bilder og historier. Det kommer informasjon som underbygger eller avkrefter historiene hun har fortalt.

– Det som er så fint med en blogg er at man alltid kan endre den, det er ikke som om man må trykke en ny bok hvis man finner noe feil. Man

Nå står et nytt prosjekt for tur. Etter å ha jobbet i reiseliv hele livet har hun masse bilder og historier fra sine reiser, disse skal hun samle på en reiseblogg.

– Det er alltid en terskel for å komme i gang, men med litt tålmodighet og støtte fra folk som kan litt mer, kommer man ganske langt. Man trenger ikke å gjøre det så avansert, avslutter hun.

14 nr. 1 // 2018

Det digitale atlaset har tatt livet av kartboken Mens man før slo opp i et atlas når man ville studere verden, eller hadde med kartbok når man skulle ut på biltur eller vandre i en ukjent by, har de digitale kartene tatt helt over denne rollen.

Marius Valle

Joda, du får fremdeles kjøpt atlas i bokhandelen, men om du har et atlas fra 2011 eller tidligere og prøver å finne Sør-Sudan, er det lett å se svakheten. Der du før måtte kjøpe nytt, er kartoppdateringer nå bare noen klikk unna.

Ikke bare det – mens en GPS-navigasjonsenhet til bil gjerne kommer med et kart er det slett ikke sikkert at oppdatering av kartet er inkludert. Tanken var før at du måtte kjøpe nye kart for å holde GPS-en oppdatert. Det er upraktisk når nye veier åpner, siden GPS-en ikke vet om dette.

Med karttjenester over internett er disse utfordringene rett og slett løst. Du trenger ikke å kjøpe nytt atlas for å få nye kart. Du trenger ikke å kjøpe årets utgave av kartboka når du skal på bilferie, og du trenger ikke å bruke masse penger på nye kart til en GPS i bilen.

Det finnes flere slike karttjenester på internett. Har du en iPhone eller iPad er du kanskje kjent med Apple Maps som følger med her. Andre har kanskje vært borti løsningen Here Maps, som stammer fra Nokia og fulgte med deres telefoner.

Det er imidlertid Google Maps, som følger med alle Android-telefoner, som er den mest utbredte og mest brukte løsningen. Selv om Google Maps følger med alle Android-telefoner og -nettbrett, fås tjenesten også til iPhone og iPad, og til PC. Google Maps er en så utbredt tjeneste at den på mange måter er med på å definere hvordan vi ser verden. Den har blitt vårt de facto verdenskart. Så hva er årsaken til det?

Jo – Google Maps er en svært omfattende tjeneste som svært få andre kan måle seg med. Her er det ikke bare kart, men også mulighet for veivisning både i bil, på sykkel, kollektivt og til fots. Du kan dykke ned i kartet og se omgivelsene.

Mulighetene er svært mange. Og du trenger ikke sitte foran en datamaskin. Du får tilgang til stort sett alle disse funksjonene på mobil og nettbrett også.

Det første du må gjøre er å laste ned Google Maps i App Store om du har en iPhone eller iPad. Har du en telefon eller et nettbrett med Android, for eksempel et Samsung-produkt, skal Google Maps alle-

15 nr. 1 // 2018

rede finnes i menyen. Google Maps er helt gratis å laste ned.

Når du har appen klar, er det bare å åpne den opp, så får du se et kart over området du befinner deg i. Google Maps bruker GPS-mottakeren i mobilen eller nettbrettet til å fastslå nøyaktig hvor du befinner deg.

Du har en rekke muligheter med Google Maps, og vi skal se nærmere på noen av de mest grunnleggende.

Karttyper

Det er tre forskjellige typer kart i Google Maps. Standardkartet ser du når du tar i bruk appen. Her ser du land, vann, og vei-

er. Du kan forstørre kartet såpass mye at du kan se individuelle hus på kartet. Dette er basert på kartdata, og er ikke nødvendigvis nøyaktige tegninger av husene.

Kartet vil vise bilveier så vel som gangveier og annet. I tillegg vil du ved å forstørre kartet kunne se individuelle bedrifter og andre interessepunkter på kartet. Vi kommer tilbake til hvordan du bruker disse.

De to andre karttypene får du frem ved å trykke på karttype-ikonet i appen. Dette er et ikon som viser en firkant liggende oppå en annen. Herfra kan du velge satellittvisning og terrengvisning.

Satellittbilder og terrengkart

Satellittvisning gir ganske enkelt satellittbilder i stedet for et tegnet kart. Eller – strengt tatt er det satellittbilder kombinert med et kart hvor veier er tegnet inn. Her kan du forstørre kartet en hel del for å se forholdsvis detaljerte bilder.

Satellittvisning er nyttig siden det gjør det enklere å orientere seg enn om man bare ser på et rent tegnet kart. Dette kan være veldig interessant å studere. Kanskje oppdager du ting du ikke visste om ditt eget nærområde?

Den tredje karttypen er terrengkart. Det er selvforklarende hva dette er; Det viser høydeforskjeller i terrenget, men ikke stort mer.

Her er det for eksempel stort sett ikke tegnet inn stier, slik du ville funnet på terrengkart fra det norske Kartverket.

Google Maps har heller ikke integrert sjøkart, så har du behov for dette må du finne en annen kartapp for det.

Utforskning

Uansett hvilken karttype du bruker, kan du se bedrifter og andre steder på kartet når

16 nr. 1 // 2018

du forstørrer det. Om du vil vite mer om et slikt punkt på kartet, trykker du bare på navnet ved siden av ikonet, så får du opp mulighet til å hente frem mer informasjon.

Herfra kan du velge å navigere til stedet, du kan få telefonnummeret dersom dette er oppført, eller du kan lagre et bokmerke.

Mange steder har også informasjon om åpningstider og nettadresse.

Her er det bare å utforske kartene, så kommer du raskt inn i hvordan det fungerer.

Street View

En annen svært interessant funksjon i Google Maps er den såkalte «Street View»tjenesten. Dette er enkelt og greit bilder tatt på gaten, slik at du kan finne en gate på kartet, og så se hvordan det faktisk ser ut der.

Google har laget dette ved å fysisk kjøre biler med GPS og kamera rundt i gatene verden rundt – også i Norge.

Du åpner Street View ved å markere et sted i kartet. Det kan du gjøre ved å holde en finger et sted på kartet til et rødt kart-

nål-symbol dukker opp. Du vil da se et lite bilde sammen med et sirkel-ikon. Trykk på dette for å komme til Street View.

Når funksjonen er åpen kan du bruke en finger til å se rundt i bildet. Street Viewbildene er nemlig 360 graders panorama-­ bilder.

I bildet ser du blå streker som representerer hvor bilen har kjørt. Så om du trekker i disse blå strekene vil bildet flytte seg.

På den måten oppleves det nesten som å bevege seg rundt i området.

Husk at Street View bare er tilgjengelig på steder hvor Google faktisk har vært, og som regel kun langs bilveier.

Det er mange andre muligheter med Google Maps. Ikke vær redd for å se i menyen og prøve de ulike tingene. Ingenting her koster penger, så det er bare å prøve seg frem. Visste du for eksempel at du kan lagre kart på mobilen eller nettbrettet slik at du kan se på dem uten å være koblet til internett?

17 nr. 1 // 2018

Skype – en kort innføring Talekommunikasjonen har dramatisk endret seg de siste 20 årene. Internett har revolusjonert teletjenester ved å gi forbrukerne tilgang til et vell av alternativer.

Tarja Marita Tamminen

Digital ringeservice, lave kostnader innenlands og internasjonal tale- og videosamtaler har gjort det faste sambandet foreldet. Disse alternative telefontjenester har gitt forbrukerne nye valg i den moderne verden.

Skype er muligens den mest kjente tjeneste som lar deg ringe, ha videosamtaler og chatte over nettet. Så lenge både du og samtalepartneren har en brukerkonto på Skype og er på internett, koster det ingen ting. Derimot må du betale for bruken av Skype, hvis du ringer til en telefon som ikke er på nett.

Du kan ringe med Skype ved å bruke nettbrett, smarttelefon eller datamaskin.

Hvilket utstyr du velger å bruke for å ringe med Skype er opp til deg.

Det går an å ringe fra et nettbrett til en smartTV, fra en datamaskin til en smart­ telefon – alle kombinasjoner du kan tenke deg. Det eneste som kreves er at begge parter har en Skype-konto for å ringe gratis.

Utstyr

Den vanligste måten å ringe med Skype på er å bruke videosamtale. Da kan dere både se og høre hverandre.

Nettbrett og smarttelefoner har skjerm, kamera, mikrofon og høyttaler som gjør dette mulig.

Mange vil foretrekke høretelefoner med mikrofon for å få bedre lyd.

Men alle må ha tilgang på internett og en konto/profil på Skype, uansett hvilket utstyr og ekstrautstyr de har.

Last ned Skype

Skype kan lastes ned som en app (program) til alle nettbrett, smarttelefoner eller datamaskiner.

• For å laste ned Skype må de som bruker nettbrett og telefon gå inn på sin app-butikk, søke etter Skype og laste ned appen.

18 nr. 1 // 2018

• De som bruker en datamaskin må gå til nettsiden skype.no, der vil du med en gang se en stor knapp der det står "Last ned Skype". Trykk på denne og trykk "ok" eller "godta".

hende du får noen instruksjoner og informasjon fra programmet.

Fyll inn informasjonen og trykk̊ "Logg på̊".

Lag en brukerkonto

Finn Skype-ikonet på skrivebordet ditt. Det er en "S" i en blå boble. Trykk på ikonet for å åpne Skype.

Bildet som kommer opp kan se litt forskjellig ut avhengig av hva slags maskin du bruker, men feltene du må̊ fylle ut for å lage en profil/konto er de samme.

Å lage en profil/konto på Skype er noe du bare trenger å gjøre en gang, følg instruksjonene på̊ skjermen.

• For å bli en Skype-bruker må̊ du oppgi fullt navn, Skype-navn (kallenavn eller brukernavn på̊ Skype), et passord, en e-postadresse og telefonnummer.

• Dersom noen allerede bruker det Skype-navnet du ønsker, vil Skype foreslå et annet navn for deg.

• Om du ønsker det kan Skype automatisk legge til kontakter fra din maskin, men dette kan du også gjøre selv senere.

• Du vil motta en kode på SMS som du må̊ taste inn for å bekrefte telefonnummeret ditt.

Når det er gjort har du en brukerkonto/ brukerprofil på̊ Skype.

Skype og logg på̊

Start Skype ved å trykke Skype-ikonet på skrivebordet.

Det vil nå dukke opp en innloggings­ side. Denne kan se litt forskjellig ut avhengig av om du bruker nettbrett, smart­ telefon eller datamaskin.

Første gangen du bruker Skype, kan det

Som du ser av de to vinduene over, så er bildet litt forskjellige avhengig av hvilken maskin du bruker. Men funksjonene du kan bruke er de samme. Du har nå̊ logget på̊ Skype.

Finn kontakter

For å kunne snakke med en annen person gratis på Skype, må begge ha en Skype-­ profil. For å kunne kontakte noen må du finne profilen deres og sende dem en kontaktforespørsel. Du kan også̊ motta kontaktforespørsler fra andre som ønsker ta kontakt med deg.

For å finne en kontakt må̊ du først finne forstørrelsesglasset som representerer søkefeltet og trykke på̊ det. Skriv inn Skype-navn, navn, telefonnummer eller e-postadresse på̊ personen du ønsker å finne.

Skype vil nå vise deg en liste over de personene den tror du søker etter. Finn den rette personen, trykk på navnet og "Send kontaktforespørsel" / "Legg til i kontakter".

Personen vil nå̊ dukke opp i listen over dine kontakter, og du kan ringe via Skype

19 nr. 1 // 2018

straks de har sagt ja til kontaktforespørselen.

Når noen sender en kontaktforespørsel til deg vil Skype sende deg beskjed om dette. Du kan godta eller avvise forespørselen. Godtar du, kan dere ringe hverandre via Skype.

Ring en kontakt eller motta en samtale

For å ringe en kontakt må̊ du lete dem opp i kontaktlisten.

Trykk først på kontakten og så enten på videokamera eller telefonsymbolet på̊ skjermen for å ringe.

Trykker du på̊ telefonen ringer du uten bilde og kan ha en vanlig samtale som om det er via en vanlig telefonsamtale.

Trykker du på̊ kameraet ringer du med direktesendt video av deg selv.

Når noen ringer deg hører du en ringelyd.

Du kan velge ett av 3 alternativer.

• Trykker du på den røde knappen, av­ viser du samtalen.

• Trykker du på den grønne knappen med bilde av en telefon tar du imot samtalen, men den som ringer kan bare høre stemmen din – ikke se deg.

• Trykker du på den grønne knappen med bilde av et kamera starter dere en video­ samtale der dere kan se hverandre og snakke sammen dersom begge to har utstyret som skal til. Du får et stort bilde av den du snakker med på skjermen og et lite bilde av deg selv nederst i høyre hjørne.

Plusstegnet lar deg legge til flere kontakter i samtalen.

For å avslutte samtalen trykker du på̊ den røde knappen.

Logg av

Mange velger å være logget på Skype nesten hele tiden slik at de alltid kan motta samtaler fra andre. Men dersom du ikke ønsker at noen skal kunne ringe deg opp, eller dersom du har logget deg på en maskin som mange bruker bør du logge deg av. Det er enkelt, og alt du må̊ gjøre for å bli tilgjengelig igjen er å logge deg på.

Knappen du må̊ trykke på̊ for å få logget deg av ser forskjellig ut avhengig av om du bruker nettbrett, smarttelefon eller datamaskin.

• Bruker du smarttelefon må du trykke på̊ menyknappen øverst til venstre i bildet.

Den ser ut som tre horisontale linjer.

• Bruker du nettbrett finner du samme ikon der det står "Om meg" nederst på skjermen. Trykk på dette.

• Bruker du en datamaskin trykker du der det står Skype på̊ menylinjen øverst på̊ skjermen.

20 nr. 1 // 2018

Nyttige og morsomme

SMARTE HØYTTALERE

Siden tidenes morgen har mennesker søkt etter kunnskap. I gamle dager søkte man i bøker eller i skriftruller.

Annette Hannestad

Trykte oppslagsverk. Det finnes flere typer oppslagsverk: leksika, ordbøker, håndbøker og atlas. Innenfor disse kan det være store forskjeller. Trykte utgaver kan utgjøre én enkelt bok eller flere hyllemetre. Noen er mer generelle, mens andre er mer

spesifikke. Felles for oppslagsverk er at de inneholder de mest sentrale fakta om et fenomen og er alfabetisk eller tematisk organisert. Eksempler på noen generelle oppslagsverk er Store norske leksikon, Norsk flora, Kunnskapsforlagets store ver-

21 nr. 1 // 2018

densatlas, Oxford Dictionary of English og mange flere. Mange av disse er blitt gjort elektroniske det vil si man kan bruke internett til å søke i dem.

Elektroniske oppslagsverk. Disse oppslagsverk kan være fritt tilgjengelig på internett eller det kan være betalingskrav som du, eller institusjonen som du er tilknyttet, har betalt for. Et eksempel kan være medisinske databaser eller Lovdata.

Her skal bare kort nevnes Google og Wikipedia fordi det finnes så mange forskjellige oppslagsverk der ute på internett. Når man fysisk søker i Google – skriver noen søkeord – kommer det opp utrolig mange svar (oppslag/hits). Det er fordi Google er en søkemotor som gjennom­ søker en masse nettsteder som inneholder ordet/ordene du skriver i Googles søkefelt. Du må siden selv sortere hva du vil undersøke videre. Mange av resultatene er også vanlig reklame.

Når du derimot søker i Wikipedia, kommer det opp en artikkel som belyser det du gjerne vil vite. Du vil kunne trykke deg videre på enkelte ord eller setninger som er blåfarget det vil si de fungerer som lenker (pekere) videre til en annen artikkel som kanskje handler om noe helt annet, men hvor ordet/ordene du skrev er nevnt.

Felles for alle disse oppslagsverk er at du må gjøre noe fysisk, lete i bøker, kart, ordbøker eller skrive på tastaturet.

Taleassistenter (Smart Speakers) er nye typer oppslagsverk som allerede finnes på mobiltelefoner i dag. Du aktiverer denne ved å si en bestemt kommando til apparatet slik at du aktiverer taleassistenten ved bruk av stemmen din. Telefonene selges med standard oppstart kommandoer, men

du kan tilpasse dem slik du selv vil.

IPhone har for eksempel funksjonen SIRI. Hun forstår og snakker norsk.

Smarthøyttalere er enda mere avanserte.

Det er en type trådløs høyttaler og tale kommandoenhet med en integrert virtuell assistent (kunstig intelligens) som tilbyr interaktive handlinger og håndfri aktivering ved hjelp av et spesifikt ord eller flere ord som smarthøytaleren forstår. På engelsk kalles dette for et hot word (varmt ord).

Smarthøyttalere fungerer som en kobling mellom Wi-Fi, Bluetooth og andre trådløse enheter, slik at du utvider bruken av din smarthøyttaler utover lydavspilling.

Det vil si at du kan fjernstyre lys, varme, komfyr-enheter med mere.

Alle kan ha sitt eget grensesnitt og funksjoner som legges inn i smarthøytaleren din. Noen smarte høyttalere inkluderer også en skjerm for å vise brukeren en visuell respons.

Google Home er en smart høyttaler som aktiveres gjennom bruk av kommandoen «Hey Google». Den har flere funksjoner: • Bruker stemmen til å kontrollere «smarthjemmet» ditt (lys, varme, komfyrenheter med mere.)

• Smart høyttaler – si navnet på musikkstykke for eksempel Elinor Rigby – og da kommer denne sangen opp med god lyd.

22 nr. 1 // 2018

• Spør google assistenten om alt mellom himmel og jord for eksempel været, trafikken, sport, musikk, litteratur, hjelp til oversettelser, sykdomsbeskrivelser .

• NB! Google Assistent fungerer foreløpig bare med engelsk språk Google har også utviklet en mindre utgave med færre funksjoner som heter Google Home Mini. Den skal først og fremst fungere som en ren taleassistent og den skal fylle et litt annet behov enn sin storebror.

Amazon ECHO (2. gen.) smarthøyttaler som aktiveres gjennom å kalle på ALEXA • Spiller den musikk du ber om, styrer lys og brytere i ditt hjem • Still allverdens spørsmål og du vil få svar • Denne fungerer foreløpig bare med engelsk språk.

Apple Home Pod er den smarte høyttalerenfra Apple for brukere av iPhone og iPad. Brukere av IPhone og IPad kjenner

Siri fra før og det er dette ord som aktiveres. Denne kan man ikke få i Norge ennå.

Den kommer i løpet av 2018 men omtaler fra Amerika er lovende.

Hvordan virker så disse smarthøyttalere?

Når du stiller et spørsmål – etter å ha aktivert maskinen med riktig kommando – la oss si du ønsker informasjon om ex-Beatle Paul McCartney, så går spørsmålet ditt direkte inn i høyttaleren. Dermed aktiveres en søkemotor som søker i alle elektroniske oppslagsverk, på sosiale medier som Youtube og Facebook, hvor denne sanger og låtskriver er omtalt.

Resultatet av spørsmålet ditt kommer lynkjapt og resultatet leses opp av en behagelig stemme. Og hvis du ønsker å høre en av hans låter, ber du bare om det. Lyden er veldig bra. Du kan spørre om været i Sydfrankrike, hvordan du baker en Sachertorte og så videre. Du kan spørre uendelig mange ganger og du vil alltid få svar.

Det har også vist seg at disse smarthøyttalerne er et godt hjelpemiddel for demenspasienter, fordi de kan spørre og spørre om det samme om igjen og om igjen og de får alltid svar – uten at svareren blir utålmodig. Eller barnebarnet som spør om det mest utrolige – høyttaleren har alltid et svar klart.

Hva koster smarthøyttalerne?

Prisene ligger i et spenn mellom 890,- til 2690,-. Apple Home POD vil nok være ganske mye dyrere, men det vet man ikke ennå. Det vil lønne seg å undersøke hva som finnes på markedet samt tenke igjennom hvilke behov og ønsker man har før man investerer i en smarthøyttaler.

Men morsomme å bruke er de – selv godt voksne rundt et bord kan bli helt elleville!

23 nr. 1 // 2018

Hvordan logge seg inn på Seniornett.no ?

Som medlem av Seniornett får du tilgang til alt innholdet på seniornett.no.

Linn Lyster

1) Finn LOGG INN knappen øverst til høyre og trykk på den.

2) En ny side åpner seg, der skriver du inn brukernavn eller e-postadresse.

Brukernavn er medlemsnummeret som du finner på baksiden av Seniornett-magasinet du har mottatt i posten.

3) Trykk så Logg inn.

4) Hvis du ønsker å slippe å logge deg inn hver gang du besøker nettsiden, kan du trykke på den lille firkanten foran Husk meg. Da vil du automatisk bli logget inn neste gang du besøker siden.

Glemt passord

1) Følg stegene ovenfor, men i stedet for å skrive inn brukernavn og passord, trykker du på Mistet ditt passord?

2) En ny side vil åpne seg, her skriver du inn brukernavn (medlemsnummer) eller e-post og trykker Få nytt passord.

24 nr. 1 // 2018

3) Du vil nå motta en e-post med en bekreftelseslenke. Denne trenger du for å gå videre.

5) En ny nettside vil åpne seg, her skriver du inn et nytt passord og trykk på Sett nytt passord.

4) Åpne e-posten i e-postprogrammet ditt og trykk på lenken etter Om du ønsker å lage et nytt passord, kan du gjøre det her:

6) Nå kan du gå tilbake til seniornett.no og logge deg inn på vanlig måte.

Windows Live Mail fungerer ikke som det skal I 2017 sluttet Microsoft å utvikle Windows Live Mail, og mange brukere har i ettertid opplevd store problemer med programmet.

Noen har for eksempel opplevd at de ikke klarer å sende eller motta ny e-post. Det er ingen enkel måte å løse dette eller andre problemer, som kan oppstå med Windows Live Mail. Det eneste alternativet er å begynne å bruke et nytt epost-program.

Microsoft anbefaler at de som bruker Windows 10 går over til programmet «E-post» som følger med datamaskinen.

Programmet følger ikke med Windows 7 og 8, men det finnes flere alternativer for disse brukerne.

SLUTT: Windows Live Mail utvikles ikke lenger og skaper problemer for mange brukere.

Programmer som kan anbefales er: Outlook som følger med Microsoft Office-­ pakken og gratisprogrammet Mozilla Thunderbird.

Du kan lese mer om dette på www.seniornett.no

25 nr. 1 // 2018

Spørsmål og svar ved Windows 10 oppdatering Even Blindern

1) Hvilken versjon av Windows 10 har jeg?

For å finne innstillinger må vi se i Windows menyen. Klikk på Windows (vindu) ikonet helt nederst til venstre. Deretter kan du klikke på tannhjulet som viser seg på venstre side i menyen. Et raskere alternativ finnes på tastaturet.

Klikk samtidig på Windows knappen (Windows flagg med sirkel rundt) og bokstaven «i» for innstillinger.

Nå skal du kunne se innstillinger. Klikk på System og i venstre del av vinduet vil alternativet «Om» dukke opp nederst i listen over menyvalg.

Etter at du har klikket på «Om», vil du et stykke ned på høyre side i vinduet se «Windows-spesifikasjoner». Siste versjonsnummer av Windows 10 pr. januar 2018 er 1709. Hvis du har lavere verdier enn det som er beskrevet over, så er din Windows versjon ikke oppdatert. Har du lik eller høyere verdier så er den oppdatert.

Windows 10 oppdateringene pr. januar 2018 er 1709, 1703, 1607, 1511.

2) Hvordan ser jeg om Windows 10 opp­ dateringer fungerer?

I hovedmenyen på innstillinger finner du også et menyvalg med «Oppdatering og sikkerhet».

Hvis du har versjonsnummeret fremdeles oppe, kan du komme dit ved å trykke på tannhjulet.

Den finner du øverst til venstre i samme vindu.

I hovedmenyen finner du «Oppdatering og sikkerhet» nesten nederst i vinduet, klikk på den.

Nå kan du klikke på «Windows Update». Da kan det hende du ser at alt er oppdatert. Ser du «Oppdateringer er tilgjengelige», så vil de bli installert. Ser du en feilmelding her, så har det skjedd noe som fikk oppdateringen til å stoppe opp. Feilen må korrigeres før oppdateringer kan fortsette.

3) Hvis jeg ikke har oppgradert min Windows 10 versjon til siste utgave, mister jeg da muligheten til å oppdatere senere?

Nei, så lenge du har Windows 10, vil opp­ dateringer normalt skje automatisk.

4) Mitt versjonsnummer er lavere enn 1709, men det er ingen oppdatering tilgjengelig, hva er feil?

Det er antakelig ikke noe feil. 1709 vil bli installert på et senere tidspunkt.

5) Hver gang Windows 10 oppdaterer seg, stopper den opp og skjermen blir stående i grått eller svart.

Hvis du trykker på en eller flere taster og skjermen forblir mørk, så må du slå av PCen og starte på nytt. Hjelper ikke dette, kontakt Seniornett for hjelp.

6) Når Windows oppdaterer seg, blir prosent indikatoren stående på samme sted hver gang og alt stopper opp.

Det kan indikere forskjellige problemer. Har du hatt din PC i flere år, se neste spørsmål. Det kan også være andre feil som kan korrigeres av tekniker.

7) Jeg får ikke oppdatert Windows lenger.

For at en PC skal kunne oppdateres, må produsenten legge til rette for at de forskjellige delene på din PC får tilpasset programvare til en ny versjon av Windows. Etter noen år kan det være at produsenten ikke ønsker å fortsette dette vedlikeholdet. Når den dagen kommer, vil det ikke være mulig å oppdatere Windows til siste versjon. Se produsentens nettside for informasjon om oppdateringer.

Hvis oppdateringen feiler 2 ganger, vil den forsøke å gå tilbake til siste fungerende versjon.

8) Husk å ta sikkerhetskopi regelmessig!

26 nr. 1 // 2018

Hjelpsomme naboer er gull verd Det er fint å kunne låne ting, som for eksempel stoler og bord til selskap du skal holde, drill og malerstige ved oppussing.

Ja, det er vel bare mangel på fantasi som setter grenser.

Liv Storm Hesle og Bodil Brøgger

Nå har OBOS lansert en app som hjelper deg til å finne løsninger på problemer du måtte ha. Appen er åpen for alle. Du be­ høver ikke å være OBOS-medlem. Den gjelder for nærområdet ditt og den er helt gratis å bruke. Står du der uten en drill eller trenger hjelp til hundepass, kan hjelpen være rett rundt hjørnet.

Står du fast med noe på PC, nettbrett og telefon, kan hjelpen være nær. Og trenger du hjelp til å bære gjenstander er det bare å søke deg fram, eller legge ut en «annonse».

I gitte situasjoner kan du ha behov for hjelp til å handle inn, pass av hunden eller å få kjørt bort gjenstander.

Det kan være vanskelig å finne fram til dyktige håndverkere. Da er det kjekt å få anbefalt noen fra naboer.

Og det kan jo hende at du selv vil yte naboer hjelp og tjenester. Selv skal jeg forsøke om noen vil ha «ribbet» bærbuskene og plommetrærne sine, da jeg selv ikke har slikt.

27 nr. 1 // 2018

Noen har også lagt ut at de leier ut boder og annet. Appen OBOS NABOHJELP er gratis å bruke. Men det kan hende at utlåner gjerne vil ha noen kroner for ting du låner eller annen hjelp du har bruk for.

Naboer er her definert som mennesker som bor i nær avstand fra deg, men som du kanskje ikke kjenner.

Appen er åpen for alle. Du behøver ikke å være OBOS-medlem. Den gjelder for nærområdet ditt.

Appen har grei inndeling og instruksjoner. Og ønsker du å selge/leie ut kan du legge ved foto i din annonse. Det er begrenset hvor mange ord du kan bruke.

Men 200 bør rekke lenge.

Du legger inn appen enkelt ved å bruke enten Google Play eller Appstore.

Slik bruker du appen:

1. Åpne appen og se hva som skjer i ditt nabolag. Hvis du ser en henvendelse hvor du har lyst til å bidra, svarer du direkte til den personen som har spurt om hjelp.

2. Du har også mulighet til å tilby naboer hjelp. Er boden full av ting du ikke bru-

ker lenger? Da kan du gi det bort, låne det bort, eller selge det for en billig penge til naboen.

3. Dersom du trenger hjelp eller ønsker å låne noe, legger du inn en beskrivelse av hva det gjelder. Du kan selv stille inn hvilken radius du ønsker å sende forespørselen til, inntil 2 km.

4. Chat direkte med den du ønsker å hjelpe, eller som har tilbudt deg hjelp. Dette er en fortrolig samtale mellom to parter, og er ikke synlig for resten av nabolaget.

Inviter naboer og venner

Inviter naboer og venner til å ta i bruk Nabohjelp. Tjenesten blir bedre desto flere som benytter den i ditt nabolag. Del nettsidene eller last ned nabohjelpsplakaten til OBOS og heng opp der du bor.

Det er også mange andre måter å få hjelp fra nabolaget. Du kan for eksempel henge opp plakat på butikken eller på oppslagstavlen i oppgangen, spørre på Frivilligsentralen eller sette opp en annonse på finn.no.

28 nr. 1 // 2018

Hva er kryptering ?

Kryptering er det å omforme data slik at innholdet ikke uten videre kan leses av en tredjepart. Kryptering kan være viktig innen krigføring og etterretning, men stadig mer også i hverdagslivet der det hindrer sensitiv elektronisk informasjon fra å havne hos feil person.

Bjørn Bjerkeskaug

Personopplysningsforskriften § 2-11: «Personopplysninger som overføres elektronisk ved hjelp av overføringsmedium utenfor den behandlingsansvarliges fysiske kontroll, skal krypteres eller sikres på annen måte når konfidensialitet er nødvendig.»

Hva er sensitive data, her er noen eksempler: • Fødselsnummer 11 siffer • Passnummer med utløpsdato • Kredittkortnummer med utløpsdato og CVC-kode Informasjon om personlige forhold som man ikke vil at uvedkommende skal ha tilgang til. Dette kan for eksempel være informasjon om egen eller andres sykdommer som man ikke ønsker at andre enn mottaker skal vite noe om.

Når er kryptering viktig?

Vanlig epost sendes som standard ukryptert hvis man ikke sørger for å kryptere selv. Når man skal sende sensitive data med epost bør man kryptere vedlegget for å være sikker på at informasjonen ikke andre kan lese meldingen.

Hvordan kryptere informasjonen

Det enkleste er å benytte dokumentbehandlere som Microsoft Word/Excel eller OpenOffice som har mulighet for å sette passord og kryptere, men andre tekstbehandlere kan også brukes, den må ha mulighet for å sette passord med kryptering.

Enklere tekstbehandlere som Notepad og Wordpad som er med i Windows, har ikke muligheter for passordbeskyttelse.

Når man vurderer å sende sensitive data må man først avtale med mottaker(e) om hvilket format som skal benyttes, for eksempel at dokument lagres i Microsoft Word 2010 – format. Det er ikke gitt at et dokument som blir passordbeskyttet og lagret i Word kan åpnes med andre tekstbehandlingsprogrammer.

Valg av passord

Det er to forhold som er viktig når du velger hvilket passord du ønsker å benytte.

Det ene er at det skal være vanskelig å gjette for uvedkommende og det andre at du selv vil huske det over tid.

29 nr. 1 // 2018

Skriv inn selvvalgt passord

Bekreft passordet

Slik krypterer du med Microsoft Word

Klikk på fanen Fil og klikk på menyvalget Informasjon. Da får du opp nye muligheter, klikk på Beskytt dokument. Da får du opp en meny klikk på Krypter med passord. Ved å klikke på dette kommer det opp en boks hvor passordet kan skrives inn.

Klikk OK og det kommer en tilsvarende boks opp som ber deg bekrefte passordet, gjør det, klikk OK og dokumentet er kryptert.

Når et kryptert dokument er sendt til mottaker med epost, trenger mottaker passordet for å åpne (dekryptere) dokumentet. Passordet kan enten gis muntlig over telefon eller som en tekstmelding, for uten riktig passord er oversendte krypterte dokumenter ikke lesbare for noen.

Alternativer til å sende dokumenter med elektronisk post:

Bruk av minnepinner

Et alternativ til å sende sensitiv informasjon med epost, er å kopiere dokumentene til en USB-minnepinne og overrekke denne personlig. En USB minnepinne er et nyttig verktøy, men da de er svært små, mistes de lett og derfor må/bør dokumenter som inneholder sensitive data krypteres. Dette fungerer selvfølgelig best når avstanden ikke er for stor.

Tekstmelding (SMS)

Når det gjelder små datamengder kan en tekstmelding benyttes i stedet for kryptering. Mobilnettet er sikrere enn internett og derfor mye vanskeligere å «lytte» på.

30 nr. 1 // 2018

Datakurs i Albir høst 2017 Takk for et hyggelig og lærerikt kurs i Albir sammen med Seniornett og Alfa Travel.

Tekst og foto: Sonja Nilsen

Jeg meldte meg på i god tid før kurset. Den 18. oktober fikk jeg bekreftelse i papirform i postkassen. Vi var jo eldre mennesker og ikke så godt bevandret i dataens verden.

Og her var det masse god informasjon.

Navn på reiseleder med telefonnummer, navn på alle syv instruktører og alt som hadde med møteplass på flyplassen, fly, innsjekking, bagasje, hotell, lure tips og deltakerliste.

Vi mottok også et lite hefte på alle omkringliggende steder. Bagasjelapper, røde for de av oss som ønsket bagasjehjelp, oransje for de andre.

Vi var mange deltakere, 44 stykker, omtrent halvparten hadde vært med tidligere.

Noen hadde vært med alle syv gangene før denne turen. De som hadde vært med tidligere, ble spurt om de hadde noe mer å lære. Hvorpå det ble svart: vi nullstiller oss når vi kommer hjem og da kan vi ta oss en ny tur.

Etter en behagelig flytur ble vi hentet med buss og kjørt til hotellet i Albir. Det var et flott **** hotell der alle rommene hadde balkong.

Så var det tid for middag og den var ikke dårlig. En buffet som tilfredsstilte alle.

Dagen etter var det undervisning. Vi ble delt inn i grupper. En med Android, to nivåer på PC og tre på iPad og en gruppe med slektsgransking.

Stakkars han som skulle undervise i slektsgransking. Opprinnelig var det fire påmeldte, men tre hadde trukket seg, så da var det bare meg igjen. Han ble helt forskrekket da han fikk vite at alle mine forfedre var svenske. Svensk slektsgransking er tydelig spesielt vanskelig og dyrt ettersom man må betale for alt i Sverige. OBS dette må det opplyses om ved neste kurs!

Etterhvert kom det to deltakere til.

Instruktøren klarte å komme seg inn bakveien på mine morforeldre gjennom mormonenes database, familysearch.com.

Siden prøvde vi videre i Digitalarkivet, arkivverket.no, på siden med debattforum og dette fungerte. Noen snille mennesker kunne fortelle om min morfar, mormor og deres barn. Det var mine, dine og våre barn, akkurat som i våre dager.

Etter tre dager hoppet jeg over på et iPad kurs.

Alle deltakerne virket meget fornøyde med sine kurs.

Det var undervisning hver dag mellom 10 – 13.00, unntatt søndag. Etterpå var det

31 nr. 1 // 2018

anledning å gå sammen med instruktørene ut på byen for lunsj eller man kunne gå for seg selv.

Det var en meget god stemning mellom deltakere, instruktører og reiseleder. Alle passet på alle.

Reiselederen var ekstremt omsorgsfull.

Han hjalp noen med legehjelp og han passet hele tiden på at ingen satt alene.

En dag var det en utflukt med buss til Novelda. Der vi så på en kirke som var tegnet av en som hadde hentet inspirasjon fra den store kirken i Barcelona Familia Sagrada. Videre derfra til en liten by der det ble servert lunsj i en restaurant som var helt spesiell. Vi ble servert 4 forretter, paella og dessert samt drikke. Den dagen orket ikke jeg noen middag. Noen sprekinger hadde meldt seg på en utflukt på kvelden til Benidorm, Benidorm Palace. Dette var visstnok veldig flott.

To kvelder ble det arrangert dataquiz (Kahoot) i baren. En av dagene var det laget et seniorjunior lag og disse vant.

På hotellet bodde det også en masse ung-

dommer fra et topp­idrettsgymnas og det var tydelig smart å slå sammen erfaring med ungdommelig kunnskap.

Søndag, som var fridag, tok en annen deltaker og jeg bussen til sentrum i Altea.

Derfra tok vi oss opp til toppen der gamlebyen lå. Her lå det et stort torg, kirke og masse serveringer. Vi fikk til og med se et brudepar. Musikk utenfor kirken og folk som danset.

Den siste dagen ble det servert lunsj på hotellet og avskjedsmiddag på en indisk restaurant i nærheten.

Før middag fikk vi utlevert diplomer for fullført kurs. Jeg fikk to.

Mange meldte seg på nye kurs – til våren i Portugal og neste høst til Albir.

Så var vi fremme ved hjemturen. Koffertene ble hentet på rommet og plassert i bussen.

Det har vært en fin, lærerik, hyggelig og trygg tur. Ser ikke bort fra at jeg blir med enda en gang.

32 nr. 1 // 2018

Bydel Frogner vil få eldre på nett Bydel Frogner i Oslo ville finne ut hva innbyggerne i bydelen tenker om internett og digitale hjelpemidler.

I samarbeid med Seniornett Frogner har de kartlagt hva bydelens pensjonister ønsker å lære.

Tekst: Linn Lyster Foto: Kirsten Moe og Linn Lyster

På initiativ fra Seniornett Frogner ble prosjektet Eldre på nett opprettet og en arbeidsgruppe med representanter fra bydelen, seniorsentre og Seniornett ble satt sammen. Sammen utarbeidet de en spørreundersøkelse som ble sendt ut til alle bydelens innbyggere over 62 år.

– Mange eldre syns det er komplisert å finne frem på nett og med å mestre grunnleggende oppgaver som for eksempel nettbank. Økt datakunnskap hjelper med å mestre samfunnet og øker livskvaliteten, sier Annebeth Johansen fra bydel Frogner.

Resultatene fra undersøkelsen ble presentert over et stykke bløtkake, på Bygdøy seniorsenter i desember. Dommen var

iPad-vinnerene, Liv Aimee Døhlen og Peggy Anni Tvedt, ønsker begge å lære mer om data og iPad. Foto: Kirsten Moe

33 nr. 1 // 2018

klar: 80 % av de 409 respondentene ønsket å lære mer om data. Undersøkelsen viste også at nesten halvparten av disse ønsket èn-til-èn opplæring og oppfølging i etterkant av kurs.

Undersøkelsens eldste respondent var 101 år gammel og ønsket å lære mer om data.

Savner god opplæring

Alle som deltok i spørreundersøkelsen ble med i trekningen av to iPad-er. Vinnerne, Liv Aimee Døhlen og Peggy Anni Tvedt, var på Bygdøy for å motta premiene sine, og allerede før bløtkaken var servert, har Liv tatt iPad-en ut av emballasjen.

– Jeg har allerede en iPad, jeg leser avisen og bruker den til å ta bilder, for­ klarer hun.

Både Peggy og Liv har erfaring med data og iPad, men de savner god data­ opplæring.

– Mye opplæring tar utgangspunkt i at man allerede har grunnleggende kunnskaper, men det er viktig å huske på at mange eldre ikke har brukt data før, de vet ikke hva en mus eller en fil er, forklarer Liv. De to vinnerne bekrefter resultatene i undersøkelsen, mange eldre er veldig frustrerte fordi de er avhengig av andre for å gjennomføre daglige oppgaver.

– Jeg er ikke så interessert i data, men det er viktig å kunne bruke, forteller Peggy.

– Jeg betaler regninger på nettet, da har jeg kontroll på min egen økonomi og budsjett.

Mer opplæring

Veien videre for prosjektet Eldre på nett, blir å øke opplæringstilbudet på seniorsentrene gjennom kurs og veiledning. I tillegg vil Seniornett prøve å få i gang en lokalforening på Majorstuen i tilknytning til Majorstuen ressurssenter.

34 nr. 1 // 2018

Hva gjør Styret ?

Seniornett har 220 lokalforeninger spredd over det ganske land.

Disse er gjerne organisert med et lokalt styre. Seniornett Norge er hovedorganisasjonen som også har et styre, heretter kalt Hovedstyret.

Hovedstyret velges av Seniornetts landsmøte som holdes annethvert år.

Det nåværende hovedstyre er for tiden midt i sin valgperiode.

Geir Arge

Hovedstyret består av 8 representanter valgt på landsmøtet, og en observatør (uten stemmerett) utpekt av ansatte og frivillige ved hovedkontoret i Oslo. Hovedstyret har medlemmer fra Lofoten og sydover.

Styremøtene innkalles av daglig leder i Seniornett i samråd med styrets leder som også leder møtene.

Hovedstyrets årsmelding for 2017 er lagt ut på Seniornetts webside. Den viser til at styret har hatt syv møter i 2017. Styremedlemmene har videre deltatt i flere prosjekt-/arbeids-grupper og nedlagt arbeid med revidering av vedtektene, søknader om støtte, myndighetskontakt og administrative oppgaver.

Hovedstyret er opptatt av at informasjon til og kommunikasjon med lokalforening­ ene skal være god. I den anledning hadde Hovedstyret sitt møte i april i Førde i Sogn og Fjordane. Hovedstyret engasjerer seg videre i organiseringen av SeniorSurf-­ dagen og i arbeidet med ny webside.

Seniornett hadde i 2017 støtte fra Kommunal- og Moderniseringsdepartementet på 3,45 mill. kroner. Kontingent fra medlemmene er på 2 millioner totalt og 0,8 millioner av disse går tilbake til foreningene.

Hvis vi skal se på hva medlemmene får tilbake, kan nevnes Seniornetts magasin som kommer tre ganger i året, et websted som er fornyet og under utvikling og PChjelp som medlemmene kan få pr telefon ved å ringe til Seniornett sentralt.

Ellers er regnskapet for omstendelig til at det kan presenteres i en kort artikkel.

Regnskapet i sin helhet vil legges ut på websiden for de som er interessert i detaljer.

Dette er kort fortalt hva Hovedstyret i Seniornett er beskjeftiget med. Vi må huske at de er frivillige i Seniornett på linje med mange andre og at de gjør en stor innsats for en felles sak.

35 nr. 1 // 2018

Kurs i 2018

Foto: Kirsten Moe

Kurs våren 2018

Adresse

Klokkeslett

dag 1

dag 2

dag 3

Pris

Kom i gang med data

Dronningensgate 6, Oslo

10:00 – 13:00

29. mai

30. mai

31. mai

900,-

Kom i gang med data

Dronningensgate 6, Oslo

10:00 – 13:00

19. juni

21. juni

22. juni

900,-

Kurs høsten 2018

Adresse

Klokkeslett

dag 1

dag 2

dag 3

Pris

Kom i gang med data

Dronningensgate 6, Oslo

10:00 – 13:00

18. sept

19. sept

20. sept 900,-

Kom i gang med data

Dronningensgate 6, Oslo

10:00 – 13:00

20. nov

21. nov

22. nov

Påmelding: Kursleder Roar Kristiansen Seniornett Norge 22 42 96 26 / 940 01 498

900,-

Returadresse: Seniornett Norge Postboks 1002 Sentrum 0104 Oslo

Meld deg inn Den digitale verden, det er der det foregår.

«Les mer om dette på nrk.no» sier man i Dagsrevyen. «Delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter» skriver Aftenposten. «Send oss en epost».

Hva med oss i eldrebølgen som ikke har kommet oss inn i den digitale verden?

Skal vi forbli på sidesporet? NEI! Seniornett er løsningen. Seniornett har foreninger over det ganske land hvor du

Ja! Jeg vil bli medlem i

kan få hjelp og råd om hvorledes du kan bli en digital borger. Seniornett tilbyr kurs og individuell veiledning. Vårt medlemsblad gir deg gode praktiske råd.

Meld deg inn på vår nettside www.seniornett.no, eller ring oss på tlf. 22 42 96 26 så hjelper vi deg videre.

Med vennlig hilsen Jann H Langseth Styremedlem

✃

*Fornavn: *Etternavn: *Adresse: *Postnr.: *Poststed: Telefon: E-post: Lokalklubb: Andre kommentarer:

får jeg: For kr 250,- i året t telefon og via nette • Fri PC-hjelp på tor ornetts hovedkon • PC-hjelp på Seni etter avtale året asinet 3 ganger i • Seniornettmag og ed tekniske tips • Månedsbrev m oppdateringer våre 220 lokale • Tilgang til en av nger Seniornett-foreni

*Må fylles ut (BRUK BLOKKBOKSTAVER)

Sendes til: Seniornett Norge, Pb. 1002 Sentrum, 0104 Oslo

Ring: 22 42 96 26 Send epost: nettinnmeldinger@seniornett.no