Seniornettmagasin 3 2016

www.seniornett.no nr. 3 | november | 2016 17. årgang

– får seniorene på nett

Nye ord/forkortelser

10

Kontorprogrammer Side

Side

Side

6

Kjernejournalen

12

2 nr. 3 // 2016

NOVEMBER 2016 Utgiver: Seniornett Norge Ansvarlig redaktør: Thomas Eckersberg Redaksjonsutvalg: Thomas Eckersberg Geir Arge Bodil Brøgger Sølvi Kristiansen Sonja Nilsen Ragnhild Reistad Anne-Mari Simers Tarja Marita Tamminen Journalistiske bidragsytere: Bodil Brøgger Joop Cuppen Monrad Kolstad Roar Kristiansen Sølvi Kristiansen Tore Langemyr Larsen Bjarte Malmedal Marius Valle

Innhold Leder

3

Seniornett-foreningene

4

Nye ord som en del av ungdommens hverdag

6

Nettverk for gjester

8

Snapchat

9

Kjernejournalen kommer

10

Kontorprogrammer

12

NorSIS

16

Datahjelp –Spørsmål og svar

19

Få batteriet til å vare

22

Fem mobilspill

24

Distribusjon: Adressering & Konvoluttering AS

Overføre bilder fra mobil

28

Opplag: 17.000

Sette inn bilder i dokument

30

Foto: Morten Eckersberg Tegning: Geir Helgen Grafisk formgiving og trykk: Hamar Media as avd. Nydal www.hamarmedia.no

Logobruk ved markedsføring av lotteriverdige formål

Seniornett Norge www.seniornett.no Postboks 1002 Sentrum, 0104 Oslo Tlf. 22 42 96 26 Besøksadresse: Dronningensgate 6, Oslo E-post: kontor@seniornett.no ISSN 2464-4358 Seniornett (trykt utg).

Vil du bli medlem Logo liggende i Seniornett ?

or Line bruke Foretrukken logo.

Ring 22 42 96 26 eller m informasjon om Color Line. gå inn på høyre spalte på

www.seniornett.no

med markedsame/sponsorplassen som går

3 nr. 3 // 2016

Leder Språket har alltid vært i forandring, og nye generasjoner har satt sitt eget preg på det. Med mobiltelefonens og internetts inntog på 90-tallet, skjedde det imidlertid noe nytt.

Sosiale medier som Facebook, Snapchat og Instagram er en naturlig del av veldig mange ungdommers hverdag, og språk og uttrykk herfra tas med videre. Å snappe, å ta en selfie, å like har også funnet veien inn i talespråket.

Har du kjøpt en ny PC eller en Mac og har behov for apper for behandling av tekst, tall og bilder vil du i stor grad finne det inkludert i PCene både i Windows 10 og iOSX. Det som er inkludert er alt gode programmer, men spørsmålet er om det er det du var vant til å benytte før du investerte i eller byttet til et system som er nytt for deg?

Vi har en artikkel som går gjennom de mest kjente og gode programmene for begge gruppene, noen er gratis, andre må du betale for. I tillegg finnes det mange andre du kan finne på internett, noen gratis og andre til en billig penge.

En ting må du huske på, det du skriver må kunne leses av dem du sender det til. Det vil si at de er kompatible.

Har du prøvd spill på PCen, jeg tenker ikke på de med skyting og raske biler.

Har du tidligere spilt brettspillet Alfabet med dine foreldre eller søsken? Nå kan du ta opp spillet igjen, nå med dine barnebarn med PC med begge på nett.

Fordelen er at hvert spill kan strekke seg litt over tid og kan slutte neste dag.

Du trivs med Sudokuen sier du og papir er nå papir da. Hvor søren ble det nå av viskelæret da, det lå jo nettopp her. Prøv det på PC, det fungerer aldeles utmerket og viskelæret kan du glemme. Skal du slå deg litt løs, kan du prøve deg på Candy Crush Saga eller Angry Birds. Det skal nok få tiden til å gå hvis det er det du er ute etter.

Til slutt en liten nyhet, vi skal få ny hjemmeside i 2017. Vi gleder oss til en moderne, mer oversiktlig side som blir lettere å bruke for foreningene og for alle som vil orientere seg i den digitale verden.

Thomas Eckersberg Redaktør

4 nr. 3 // 2016

Seniornett-foreningene Seniornett så dagens lys i 1997 på Deichmanske bibliotek på Majorstuen i Oslo. Der hadde de fått tilgang til noen PCer koblet til internett via telefonoppringning.

Daglig leder Tore Langemyr Larsen

Ivrige unge studenter, «nerder», var flittige brukere av disse maskinene den gang, og mange skuelystne kom til for å se på hva dette nye var for noe rart. Mange ble svært interessert i denne helt nye (den gang) teknologien og lurte på hvor de også kunne lære seg om nett og data.

I 1997 var det ingen spøk: det fantes noen få og veldig kostbare kurs, men tilgjengeligheten var så å si null utenfor de største byene. Etter hvert var det noen sentrale ildsjeler i Seniornett som kom på ideen å starte klubber rundtomkring. Klubber der seniorene kunne komme sammen og lære seg «data», mest av hverandre, og praktisere sine nyervervede kunnskaper.

Dette begynte for alvor i 2005. Og siden har Seniornett fortsatt å etablere disse klubbene over hele landet. Nå er det rundt 215 alt i alt, det blir stadig flere og de finnes nå med god spredning over det ganske kongerike.

Klubbene, som vi nå kaller foreninger, har vist seg å fylle mange behov for seniorene. En ting er opplæring med kurs og veiledninger, som er det grunnleggende viktige, men de hjelper også til å avmystifisere, ufarliggjøre dette nye.

– Se, han/hun kom seg på nett. Da skal jaggu’ jeg få det til også, med god hjelp!

Foreningene fungerer utmerket som et motiveringsforum. Like barn leker best.

Mange seniorer opplever en overgang når de går av med pensjon: man mister det nettverket man hadde som ansatt med kolleger og kanskje en Data-avdeling i bedriften. En Data-avdeling som kom og ordnet opp i dataproblemene bare man knipset litt med fingrene. Som pensjonist er dette miljøet borte. Det er her Seniornettforeningene også har en misjon: som en erstatning for det datamiljøet man hadde rundt seg som ansatt – miljøet som sørget for motiveringer, oppdateringer og problemløsninger.

For ikke å snakke om den sosiale biten!

Men her må vi også akte oss litt. Foreningene må ikke bli en lukket og litt eksklusiv

5 nr. 3 // 2016

klubb som ikke streber etter nye medlemmer hele tiden.

Det er fortsatt rundt 400 000 seniorer i Norge som aldri har vært borte i en PC eller et nettbrett eller brukt data-delen av en smarttelefon. Det er veldig mange!

Foreningene har også en svær oppgave i å tiltrekke seg disse som står utenfor det digitale gjerdet – det må vi huske på hele tiden i vårt arbeid.

Foreningene i Seniornett gjør en fenomenal jobb! I hele verden er det bare Island hvor det er flere seniorer «på internett» i prosent enn her i landet. Og vi tar

selvsagt hele æren for dette, selv om det nok ikke er hele historien.

Det fine er kanskje at ingen av oss er ordentlige dataeksperter. Absolutt ingen!

Men de fleste av oss kan litt, og så er det noen andre som kan litt også – kanskje noe annet enn det vi kan – og på den måten kan vi i sum en hel masse.

Så kan du bare littegran, kan du være med å bidra i en Seniornettforening nær deg! Det er både moro og – som nevnt – lærerikt.

6 nr. 3 // 2016

Kommunikasjon på dialekt unge imellom er visst helt vanlig Med mobiltelefoner og sosiale medier har ungdommens språk endret seg. Nå er slang landsdekkende.

Marius Valle

Språket har alltid vært i forandring, og nye generasjoner har satt sitt eget preg på det. Med mobiltelefonens og internetts inntog på 90-tallet, skjedde det imidlertid noe nytt.

En egen skriftspråksjargong bestående av akronymer oppstod for å gjøre det enklere å uttrykke seg under meldingsutvekslinger, eller chatter. I tillegg kom de såkalte smilene, hvor tegn kombineres for å uttrykke sinnstilstander, som smilefjes og annet.

Noen har uttrykt bekymring for at dette ødelegger språket, mens andre mener det er sunn og normal språklek.

Etter hvert som begrensningene på SMS-meldinger har forsvunnet, har også en del av «internettspråket» blitt tonet ned. Men internett har stadig påvirkning på språket, og i unge menneskers hverdag har en rekke nye ord og uttrykk blitt vanlig.

En interessant utvikling er at mens det tidligere gjerne har vært slik at slang er lokalt eller regionalt, er det nå slik at ungdom over hele landet bruker disse uttryk-

kene, ifølge forskning fra Universitetet i Oslo. Sosiale medier har gjort verden mindre, rett og slett.

Sosiale medier som Facebook, Snapchat og Instagram er en naturlig del av veldig mange ungdommers hverdag, og språk og uttrykk herfra tas med videre.

Forkortelser er fortsatt vanlige. Svært mange er engelske, som LOL (laughing out loud – ler høyt), TMI (too much information – for mye informasjon), OMG (oh my god – herregud).

En del av disse forkortelsene har også funnet veien inn i talespråket, men hvor aktivt det brukes, og i hvilken grad det brukes ironisk må man antakelig være ungdom for å vite.

Dessuten har en del ord og uttrykk som beskriver aktiviteter i sosiale medier, funnet veien inn i språket: Å «snappe» (utt.: snæppe) betyr å sende et bilde over tjenesten Snapchat. Å «like» (utt.: laike) betyr at man trykker liker på noens status, bilde eller annet på Facebook, Twitter eller Instagram. Å ta en «selfie» (utt.: selfi) betyr enkelt og greit å ta et bilde av seg selv, som gjerne deles i sosiale medier.

7 nr. 3 // 2016

En «hashtag» (utt.: hæsjtægg) er et nøkkelord som brukes for å «merke» et innlegg, typisk i tjenesten Twitter, slik at dette ordet skal være søkbart. Å «adde» (utt.: ædde) er å legge til noen i sosiale medier, for eksempel å «adde» noen på Snapchat.

Et annet fenomen er at mange ungdommer ikke bruker normert norsk når de uttrykker seg skriftlig i sosiale medier.

I stedet skrives det tett opp mot dialekten de snakker.

Dette kan for eksempel gi seg uttrykk i at ungdommer på Vestlandet, hvor man sier «ikkje», skriver dette som «isje», eller at ungdommer i Trøndelag skriver «itj».

En undersøkelse gjennomført av sosiolog Berit Skog ved NTNU under Forsknings-dagene i Trondheim i 2013, viste at 77 prosent av deltakerne i skriftsform kommuniserte på sin dialekt på Facebook.

I en artikkel på nettstedet Forskning.no, skriver Skog at dialektbruk signaliserer avsenderens geografiske tilhørighet, hvilken identitet avsenderen ønsker å skape for seg selv, og at det brukes som et virkemiddel for å forsterke sosiale bånd innad i en gruppe.

Hun mener også at dialektbruk kan signalisere en språklig bevissthet. Avsenderen sier implisitt at det er naturlig å kommunisere på dialekt.

For den som måtte bekymre seg for at alle de nye ordene, uttrykkene, dialektbruken og den store innflytelsen fra engelsk skal vaske ut språket, ser det ikke ut til at dette er noe som sprer seg langt ut fra sosiale medier.

Medieforsker Audhild Rotevatn ved Høyskolen i Volda undersøkte språket til avgangselever i videregående skole i fire vestlandsfylker i 2014. Selv om flertallet bruker skriftlig dialekt på Facebook, Snapchat, Instagram og i meldinger på mobil, er det fortsatt tabu å bruke språket fra sosiale medier i offentlige dokumenter og akademia, sier hun i en artikkel i Dagbladet.

8 nr. 3 // 2016

Nettverk for gjester Sølvi Kristiansen

Det finnes snart et nettverk i alle lokaler og i hvert eneste hjem. Hvis du ønsker å sjekke epost eller noe på internett på din mobiltelefon når du oppholder deg et annet sted enn hjemme, spør du ofte om å få kode til nettverket. Du vil kunne se alle tilgjengelige nettverk på din mobil.

Låste nettverk har en hengelås som betyr at du må ha en kode for å komme inn.

Når du har fått koden og skrevet den, er du raskt inne på nettet.

Du kan ha besøk av familie og venner som ønsker tilgang til ditt trådløse nett.

Dersom det er sikret, er det kun de som har nettverkspassordet som kan koble seg til, og du bestemmer selv hvem du ønsker å gi passordet til. Neste gang de er på besøk, kobles de automatisk til nettet fordi koden er registrert i deres utstyr.

Hvis du ønsker at dine gjester kun skal ha tilgang til internett, kan du lage et gjestenettverk. Da deler du internettilgangen med dine gjester, men ikke noe annet som de kan få tilgang til via nettverket ditt.

Nesten alle nye rutere har mulighet for å sette opp tilgang til to adresser. Den ene kan være et punkt som er beregnet for gjester som ikke skal ha tilgang til lokalnettet ditt, men kun tilgang til internett. Det kan være forskjell på rekkevidde og hastighet på de to punktene.

Hvis du ønsker å opprette et gjestenettverk, må du gjøre noen innstillinger i oppsettet til ruteren. Les bruksanvisningen hvordan du kan gjøre det, eller få noen til å hjelpe deg hvis du føler deg usikker.

Du må opprette et brukernavn. Kall det gjerne noe med «gjest», da er det lett å skjønne at det er det gjester skal bruke når tilgjengelige nettverk kommer opp på listen.

Du kan selvfølgelig la gjestenettverket være åpent, men det anbefales å beskytte det med et passord. Da begrenser du tilgangen.

Når en gjest er tilkoblet gjestenettverket, vil andre lokale ressurser være skjult og utilgjengelig.

Lykke til!

9 nr. 3 // 2016

Snapchat Sølvi Kristiansen

Vi godt voksne er blitt flittige brukere av både sms, epost og Facebook, og de fleste har god kommunikasjon med omverdenen via sosiale medier. Så hører man på barnebarn som sitter med sin telefon og sier at de fikk en Snap, eller de sender en Snap. Det er et bilde som de må ta og formidle videre til venner. Gjerne øyeblikk som de vil dokumentere og dele med andre. Bildene er synlig på skjermen et kort øyeblikk og så forsvinner de. Det er ungdommens plattform. 90 % av alle mellom 18 og 29 år i Norge bruker dette. Ungdom bruker heller denne applikasjonen til å sende meldinger til hverandre enn SMS. Du kan lagre bildet, men da må du gjøre en aktiv handling.

Dette ble jeg litt nysgjerrig på. En dag barnebarn Martine var på besøk, spurte jeg om hun ville lære meg dette. Vi lastet ned appen til Snapchat , og jeg fikk et brukernavn. Martine skrev en bruksanvisning, for jeg kunne ikke huske alt hun fortalte.

Mottak av snap:

• Du får en melding om at du har mottatt en Snapchat, og hvem avsender er. Et rødt ettall vises på app-ikonet. Du trykker på det.

• Deretter trykker du på det fargede symbolet nederst i venstre hjørne.

• Liste med kontakter kommer opp, og ved siden av et av navnene ser du en farget firkant.

• Trykk på den firkanten.

• Bildet du har mottatt dukker opp på skjermen.

Sending av snap:

• Den store ringen nederst i midten av skjermen er kamera, trykk på det og du har tatt et bilde. Hold den inne for å ta video.

• Når du har tatt bilde, kan du velge hvor lenge bildet skal vare. Nederst i venstre hjørnet kommer det opp et symbol med et tall. Det vanlige er 10 sekunder.

• Øverst til høyre ser du en stor T, trykk på den, og du kan skrive en ledsagende tekst. Trykk deretter Ferdig.

• Liste med kontakter kommer opp, og du trykker på navnet til den som skal motta bildet.

• Trykk på pil nederst til høyre, og bilde blir sendt.

• Utenfor navnet på mottaker dukker en rød pil mot høyre opp. Det betyr at du har sendt et bilde, og teksten «Levert akkurat nå» står med svak skrift.

• Når mottaker har sett bildet, vil teksten endres til Åpnet.

Hold inne låsknappen på toppen og hjemknappen samtidig for å ta skjermbildet.

Du må huske på det før bildet blir borte.

Prøv deg fram. Lykke til!

10 nr. 3 // 2016

Kjernejournalen kommer Direktoratet for e-helse har sendt ut en epost til mange at de har opprettet en kjernejournal for dem.

Etter hvert vil alle få samme beskjed.

Kjernejournalen viser utvalgte helseopplysninger hentet fra offentlige registre og noen opplysninger som du eller legen din legger inn. Derved får legevakt, sykehus og fastleger raskt tilgang til de samme oppdaterte opplysningene om deg. Kjerne­ journal er ikke en fullstendig journal, og erstatter ikke pasientjournalen du har hos legen.

Direktoratet for e-helse sier i eposten at du selv kan finne din kjernejournal ved å gå til helsenorge.no og logge deg inn på Min helse. De skriver: Klikk aldri på lenker som du mottar i epost eller SMS, eller som legges ut på sosiale medier, men skriv adressen på nytt i nettleseren. Et godt råd, da skriver du selv «helsenorge.no» i adressefeltet og klikker Enter.

Du finner all informasjon som er lagret om deg, kan endre dine personverninnstillinger og legge inn egne opplysninger.

Sikkerhet

Kjernejournalen skal ivareta strenge krav til sikkerhet og personvern. Det er kun helsepersonell som får tilgang til din kjernejournal, via sitt journalsystem.

Du kan se hvilket helsepersonell som har åpnet din kjernejournal.

Hvis du ikke ønsker å ha en kjernejournal, kan du registrere dette ved å reservere deg på helsenorge.no. Da vil det ikke finnes noen kjernejournal for deg.

I kjernejournalen vil du og helsepersonell se følgende opplysninger: • Din folkeregistrerte adresse og nærmeste familie (Kilde: Folkeregisteret) • Foreldreansvar for barn under 18 år (Kilde: Folkeregisteret)

• Mobiltelefonnummer til deg og din familie (Kilde: Difi kontaktregister) • Din fastlege (Kilde: Fastlegeregisteret) • Legemidler og annet du har fått på resept etter at du fikk kjernejournal (Kilde: Apotek/Reseptformidleren)

• Gyldige e-resepter (Kilde: Reseptformidleren) • Tid og sted for dine sykehusopphold (tilbake til 2008, kilde: Norsk pasientregister)

• Kritisk informasjon som allergier, sjeldne lidelser eller annet (Kilde: Legen, i samråd med deg) Her vises kun tilstander som er vanskelig å oppdage, og som kan gi fare for feil eller forsinket behandling hvis de ikke er kjent.

• Dine egne registreringer om sykdommer, kommunikasjonsbehov og kontaktpersoner. Opplysninger om utfordringer med syn, hørsel, tale eller språk.

• Logg over bruk. Du kan se hvem som har åpnet kjernejournalen din, og om det er gjort registeringer eller endringer. Det er mulig å motta epost når kjernejournalen din åpnes.

11 nr. 3 // 2016

Slik kan du bidra

De fleste av opplysningene i kjernejournalen blir hentet inn automatisk. Noe kan du også registrere selv slik at kjernejournalen din blir mer utfyllende og nyttig. Du kan registrere kontaktpersoner, sykdomshistorikk og spesielle kommunikasjonsbehov (svekket syn, hørsel eller behov for tolk).

Snakk med legen neste gang du har time

Har du alvorlige allergier, en sjelden lidelse eller annet som det er viktig for helsepersonell å kjenne til, kan du be legen din registrere dette slik at helsetjenesten blir spesielt oppmerksom på det.

Hvem har laget kjernejournalen?

Helsedirektoratet laget kjernejournal på oppdrag fra Helse- og omsorgsdeparte-

mentet. Utviklingen har skjedd i samarbeid med helsepersonell og pasientorganisasjoner. Helsedirektoratets divisjon e-helse er nå et eget direktorat: Direktoratet for e-helse, som har overtatt ansvaret for kjernejournalene. Innbyggere får kjernejournal når den innføres i nye områder.

Dette gjøres i samarbeid med din kommune og sykehuset i ditt nærområde.

Hvordan fant de epostadressen din?

Epostadressen din er registrert i det felles nasjonale kontaktregisteret for offentlige tjenester. Du kan oppdatere kontaktinformasjonen og lese mer om registeret på https://helsenorge.no/kjernejournal Har du spørsmål, kan du kontakte 800HELSE (telefon 800 43 573) eller din lege.

12 nr. 3 // 2016

Kontorprogrammer

Microsoft Office og de mest vanlige alternativer Kontorprogrammer er en programvarepakke som er mest tilpasset kontorbruk, men som også er nyttig å ha på en privat PC med ulike programmer.

Joop Cuppen

Pakken inneholder programmer for tekstbehandling, regneark og presentasjon.

Tekstbehandling er nok det mest brukte programmet. Disse forskjellige programvarepakkene finnes som betalversjon og som gratisversjon.

I denne artikkelen nevnes noen av de mest brukte programmer og på hvilke enheter de kan brukes.

Microsoft Office (MS Office) 2016 Det mest kjente programpakken er MS Office. Programmer i denne pakken har nok en god del flere funksjoner enn de programmer som er gratis, men disse «mer-funksjoner» vil ikke bli brukt av de vanlige brukere. Så det med mange flere funksjoner er mindre vesentlig.

For privat bruk finnes MS Office 2016 i 3 forskjellige utgaver.

13 nr. 3 // 2016

Office 365 Home er en abonnementstjeneste som koster ca. kr 900,- per år.

Wordpad og Notisblokk

Office Home & Student 2016 og Office Home & Business 2016

(Både for PC og Mac) Disse programvarepakkene kan installeres på en PC eller MAC. Office Home & Student 2016 inneholder programmene Word (tekstbehandling), Excel (regneark), PowerPoint (presentasjon) og OneNote (notater). Office Home & Business har i tillegg Outlook, som er Microsoft epost-program. Begge har en engangsavgift på respektive ca. kr 1500,og ca. kr 2.600,-

Office 365 Home

(Både for PC, Mac og nettbrett) Den nyeste versjonen av Office-programmene med Excel, Word, PowerPoint og Outlook inneholder også programmene Access (database-program) og Publisher (lage nyhetsbrev, brosjyrer, postkort osv.).

I tillegg får man bl.a. 1 TB (1000 GB) med lagringsplass, for inntil 5 brukere, på en Sky-tjeneste, OneDrive.

Office 365 Home fungerer over internett, men kan også brukes uten internett-tilgang.

Dette fordi programmene er fullt installert på datamaskinen. Du må være på internett for å installere, aktivere og regelmessig oppdatere programvarepakken.

Du kan installere pakken på 5 PCer eller MAC, nettbrett og smarttelefon.

(Bare for PC) Alle vanlige Windows PCer med Windows 10, har programmer som heter Wordpad og Notisblokk. Dvs. at de er standard installert på PCen. I Windows 10 finner man symbolet forstørrelsesglass (nederst til venstre).

Trykk på dette symbolet og skriv Wordpad eller Notisblokk.

Trykk på resultatet som vises og programmet vil starte.

Wordpad er et svært forenklet tekstbehandlingsprogram. Det er satt sammen av de mest brukte funksjoner fra Word. For veldig enkel tekstbehandling, fungerer dette fint.

Notisblokk er det ordet sier: med dette programmet kan du bare skrive rene notater. Den har (nesten) ingen tekstbehandlingsmuligheter.

Libre Office (Open Office) (Både for PC og Mac) Libre Office er nærmest det samme som Open Office.

Begge program er utviklet av samme gruppe data­ interesserte, nemlig The Document Foundation.

Libre office er en såkalt fri programvare («open source»), som betyr at du trygt kan laste den ned fra internett uten kostnader.

Når den er blitt lastet ned på din PC/Mac,

14 nr. 3 // 2016

trenger du ikke internett tilgang for å bruke Libre Office.

Libre Office inneholder programmer for tekstbehandling (Writer), regneark (Calc), presentasjon (Impress). I tillegg har programpakken et program for database og tegning. Den inneholder ikke et eget epost-program. Men dersom du ikke har behov for Microsoft sitt epost-program (Outlook), så er både Libre Office og Open Office program minst like bra som Microsoft Office.

Google Dokumenter (Google Docs) (Både for PC, Mac, nettbrett) Google Docs er en gratis internett basert programpakke som inneholder programmer som tekstbehandling, regneark og presentasjoner.

Google Docs finner du på https://docs.google.com/ Logg deg inn med din Google-konto eller lag en Google-konto og logg inn.

Da kommer du til nettside Google Docs, der vises alle dokumenter du har lagret der.

Fordeler med Google Docs:

– Google gir deg 15 GB gratis lagringsplass i Google Docs.

– Programmer ligner mye på de samme type programmer i MS Office og Libre Office.

Noen av fordelene med Libre Office er at programmet kan lese alle typer filer, det kan lagre filer som Microsoft filer og er brukervennlig.

Libre Office blir dermed en slags «Kinderegg»: det er gratis, har stort sett samme muligheter som MS Office og kan oppleves som mer brukervennlig.

På https://no.libreoffice.org/ ligger nedlasting av Libre Office på norsk.

Og Open Office på https://www.open office.org/no/ .

Trykk her og du kan velge Dokumenter, Regneark og Presen­ tasjoner.

Velg f.eks.

"Dokumenter" og trykk deretter på symbolet, som vises nederst til høyre.

Dette starter et tekstbehandlingsprogram.

– Dokumenter du lagrer i Google Docs ligger i den såkalte Skyen. Du vil kunne nå disse dokumenter fra en hvilken som helst PC eller nettbrett ved å logge inn med din Google konto.

– Du kan lagre dokumenter på din PC eller du kan aktivere uten internett-tilgang.

Bruker du Google Docs og vil aktivere offline-funksjonen gjør du følgende:

15 nr. 3 // 2016

– Åpne nettleser Google Chrome – Skriv i adresselinje: drive.google.com/drive/settings og trykk Enter – I vinduet som kommer frem klikk i firkanten (huk av) for å få tilgang til dine dokumenter offline.

Selv om Google Docs er internett baserte programmer, er det også mulig å bruke disse programmene uten internett tilgang (offline). Denne funksjon kan man bare aktivere i nettleseren Google Chrome.

APPLE Apples enheter som MacBook, iPad og iPhone har sine egne kontorprogrammer.

Pages Numbers Keynote (tekstbehandling)

(regneark)

(presentasjon)

Disse 3 programmene følger standard med på en MacBook, iPad og iPhone.

De kan også lastes ned som separate apper på en iPad og iPhone dersom de ikke ligger der som standard apper. Dersom man ikke har disse programmeene på

MacBook kan de lastes ned fra nettet.

Prisen for å laste ned disse programmene er ca. kr 300,- per program.

Pages, Numbers og Keynote er programmer som kan sammenlignes med de forskjellige Office programmene, selv om Office programmene kan oppleves som mer brukervennlig enn Apples kontor­ programmer.

Det finnes en god del flere kontorprogrampakker, men de er som regel bare på engelsk og i tillegg ofte mindre brukervennlig. Et eksempel på dette er WPS-Office som følger med på en ASUS laptop.

16 nr. 3 // 2016

NorSIS Bjarte Malmedal

Norsk Senter for informasjonssikring (NorSIS) er et uavhengig ekspertorgan som arbeider for at alle skal være trygge på nett. Samfunnet vi lever i blir mer og mer digitalisert, og vi må alle forholde oss til det. Mer og mer av kommunikasjonen med det offentlige skjer på nettet, og tjenester vi tidligere gjorde ved personlig oppmøte, skjer nå ved hjelp av datamaskiner og mobiltelefoner. Tenk bare på hvordan nettbanken har tatt over for bank-filialene.

NorSIS har som oppgave å hjelpe innbyggerne i Norge med råd om datasikkerhet, og har et spesielt fokus på vanlige innbyggere, kommunesektoren og små- og mellomstore bedrifter. NorSIS holder til sammen med NTNU på Gjøvik, og løser sine oppgaver gjennom å tilby en rekke tjenester til samfunnet.

En av de viktigste tjenestene er slettmeg.no Dette er en gratis hjelpetjeneste for alle som blir krenket eller hetset på nettet. Både unge og voksne blir utsatt for nett-hets. Slettmeg har ca. 9000 henvendelser hvert år fra personer som blir hengt ut eller som får private bilder lagt ut

på nettet. Slettmeg fjerner ikke informasjonen, men gir råd om hvordan den enkelte skal gå frem for å få informasjonen eller bildene slettet fra nettet.

En annen viktig tjeneste er nettvett.no.

Det er et nettsted som samler informasjon og veiledninger om hvordan man skal holde seg trygg på nett. NorSIS samarbeider med Nasjonal sikkerhetsmyndighet og Nasjonal kommunikasjonsmyndighet om å lage gode og oppdaterte veiledninger.

Oktober er den årlige nasjonale datasikkerhetsmåneden. NorSIS er gitt i oppdrag å koordinere denne nasjonalt og med EU. I år har vi sørget for at hele 420.000 ansatte i norske bedrifter har fått opplæring i datasikkerhet, og vi har formidlet et stort antall foredrag.

NorSIS har også andre aktiviteter. Vi leder SecurityDivas, et nettverk for kvinner som arbeider med datasikkerhet, og vi lager rapporter og studier om datasikkerhet i samfunnet.

Alt dette er nødvendig, for når samfunnet digitaliseres så kommer de kriminelle etter. Stadig mer av handel og pengebruk skjer over nettet, og dette prøver de kriminelle å ta sin del av. Vi synes det er et paradoks; selv om teknologien vi bruker aldri har vært så sikker som den er nå, så er likevel datakriminalitet den tredje mest vanlige typen kriminalitet. Vi registrerer at både privatpersoner og bedrifter blir utsatt for svindel og manipulasjon.

Ukjente ringer hjem til folk og forteller at de er fra Microsoft og at de skal hjelpe til med å fjerne datatrusler. I virkeligheten

17 nr. 3 // 2016

er det kriminelle som lurer deg til å oppgi kredittkort-nummeret. Vakre og tillits­fulle personer tar kontakt på sosiale medier og bruker lang tid på å opparbeide et tillitsforhold. I virkeligheten er det kriminelle som har spesialisert seg på dating-svindel. I 2015 ble nesten 200 personer utsatt for denne typen svindel, og tapte tilsammen 209 millioner kroner. Hele tiden er det noen som forsøker å lure oss for småbeløp på falske nettbutikker og falske konkurranser på Facebook.

Det hele kan virke overveldende. Datakriminelle er dyktige på teknologi og manipulasjon. Hva kan vi gjøre for å bli mer motstandsdyktige?

Alle er enige om at det er mye vi bør og kan gjøre. NorSIS har gjennomført en svært omfattende studie om den norske informasjonssikkerhetskulturen slik at vi kan lære mer om hvilke utfordringer ulike grupper i samfunnet har, og hva vi skal gjøre for at vi best skal kunne hjelpe.

Datakriminalitet er den tredje mest vanlige typen kriminalitet.

18 nr. 3 // 2016

Mange bedrifter har gjort enkelte undersøkelser internt, men det er få som har spurt hvordan de eldre opplever digitaliseringen i samfunnet og hvordan det står til med datasikkerheten. Vi var derfor svært glade da Seniornett sa ja til at vi fikk lov til å sende vår undersøkelse til medlemmene.

Vi har fått et helt unikt grunnlag for å forstå utfordringene mange eldre sliter med, og vi bruker dette aktivt i vår dialog med blant annet myndighetene.

Omtrent halvparten av innbyggerne i Norge har fått opplæring i datasikkerhet i løpet av de to siste årene. For de over 65 viser undersøkelsen at kun 17,5 % har fått slik opplæring. Dette tror vi er fordi opplæring primært gis av arbeidsgivere, og at de som ikke er i arbeid ser ut til å falle utenfor slike tiltak. Mange eldre forteller at de er fortvilet over at det ikke gis nok kunnskap om hva man skal gjøre for å ta del i det digitale samfunnet på en trygg måte.

Når Stat og Kommuner og NRK mer og mer går over til databruk og forlanger at alle skal henge med på dette, så burde det offentlige sørge for at alle eldre får anledning til å delta i denne utviklingen.

Er det riktig at det er barn og barnebarn som skal være pålagt denne oppgaven i samfunnet? Hva med de som ikke har en yngre garde til å hjelpe? Hvorfor skal noen i vårt velferdssamfunn føle seg glemt og utenfor?

Resultatet for mange er nok en følelse av utrygghet. En har ikke lenger noe reelt valg, og er nødt til å ta i bruk tjenester på nett, selv om en ikke føler at en vet hvordan man skal beskytte seg mot farer på nettet. Vår undersøkelse viser at det er en

tendens til at frykt for datakriminalitet øker med alderen. De eldre er mer bekymret for ID-tyverier, misbruk av bank- og kredittkort og virus på datamaskinen. Det eneste unntaket er frykt for hets på nettet, der de unge er mest bekymret.

Jeg er over 80 år gammel. Jeg føler at det digitale liv krever mye fra meg og lurer på hvordan, og hvor lenge jeg skal greie å henge med. Det er ikke bare å gå på kurs og lære for man må også huske informasjonen og huske å bruke den. Jeg er redd at jeg vil gjøre en alvorlig feil.

NorSIS er svært fornøyd med at Seniornett bidrar til å spre kunnskap om trygg nettbruk til sine medlemmer. Her er våre råd om god datasikkerhet: • De kriminelle spiller på tillit, frykt og fristelser. Ta deg tid til å tenke deg om, noen tilbud er faktisk for gode til å være sanne.

• Bruk forskjellige passord på forskjellige nettsteder, og skriv gjerne ned passordene så du ikke glemmer dem. Finn gjerne en sang, og bruk denne som passordregel: ”LisaGikkTilFacebook”, ”LisaGikkTilSkatteetaten” osv.

• Bruk alltid kodebrikke (F.eks BankID) der du kan. Vær klar over at du også kan bruke mobilen som kodebrikke.

• Ta sikkerhetskopi av viktige dokumenter og sikkerhetsoppdater datamaskinen Les mer på www.nettvett.no

19 nr. 3 // 2016

Datahjelp, spørsmål og svar

Spørsmål: Kan dere si litt om synkronisering (mellom Windows 10 og smarttelefon)?

Svar: Synkronisering betyr omtrent det samme som å koordinere. Eller man kan si, når man gjør noe ett sted skjer det samme et annet sted. Når noe endres på PCen din, endres det samtidig på smart­ telefonen. Et eksempel kan være at bilder du jobber med på PCen, samtidig endres på mobil eller nettbrett, og motsatt. Dette gjør at du alltid har siste versjon av informasjon på alle enhetene dine.

Når det gjelder synkronisering mellom Windows 10 og smarttelefon slik spørsmålet er stilt, er det greiest å se på det som synkronisering generelt. Dette fordi det er så mange forskjellige tjenester og programmer for dette, men det vil nesten all-

20 nr. 3 // 2016

tid være behov for å stille to grunnleggende spørsmål: 1) Hvilke filer (Innhold) og hvilke kataloger (plasseringer) skal synkroniseres?

Er det Word-dokumenter, bilder osv?

Eller er det epost, kalender og kontakter som ønskes synkronisert? Eller kanskje flere samtidig.

2) Hvilke program/apper eller tjenester ønsker du å bruke for å synkronisere? For å synkronisere dine kontakter kan du bruke tjenester som Google tilbyr, eller du kan bruke tjenester fra Microsoft m.m.

Det kan også være fornuftig å se på hvilke andre tjenester du har på din PC, smart­ telefon eller nettbrett. Dersom du bruker tekstbehandler fra Microsoft (slik som Word) kan det være fornuftig å bruke synkroniseringstjenesten (OneDrive) for dokumenter fra Microsoft. Bruker du Googles skriveprogram, kalender osv. kan du bruke Googles tjeneste for synkronisering.

Men dette er ikke helt nødvendig.

Dersom du f.eks. bruker Google på nett (web-tjeneste) til epost (Gmail) kan denne i stor grad synkroniseres mot programmer (epostprogram/klient) du måtte ha på PCen lokalt. Slik at synkronisering mellom tjenester levert fra forskjellige aktører ofte er mulig, men ikke alltid.

OneDrive: Dette er en tjeneste Microsoft leverer hvor du kan synkronisere filer via OneDrive slik at de er tilgjengelig på alle enhetene dine via internett.

GoogleDisk: Dette er en tjeneste fra Google du kan bruke for synkronisering over internett.

Dropbox: Dette er også en tjeneste som kan brukes for synkronisering over nettet.

Du kan som tidligere nevnt også synkronisere mellom en rekke forskjellige enheter og programvare. Det som ofte er til hjelp er å gå inn på vedkommende tjeneste på nettet, og lese om hvilke programmer/ apper/tjenester den kan synkroniseres med.

Eller kontakte Seniornett.

Problemer i Word

Spørsmål: Jeg skriver bygdebok og samler informasjon fra mange kilder. Når jeg skal kopiere et Word-dokument inn i et annet Word-dokument hender det at dokumentet som kopieres inn, er forandret til store bokstaver. Jeg prøver på nytt, men det blir likt.

(Illustrasjon: Rasman Polden)

Svar 1: Dette har sannsynligvis sin årsak i at de to dokumentene har forskjellig formatering på skrift. For å sjekke dette kan du merke noe av teksten i dokumentet – høyreklikk på tekst – og se på Skrift på fanen Hjem. Der kan du se størrelsen på skriften, skrifttype o.l.

21 nr. 3 // 2016

Svar 2: For å rette dette problemet kan du kopiere inn fra kilde til ønsket dokument (og la de store bokstavene stå der). Når du er ferdig med å kopiere, kan du merke all teksten eller ønsket tekst (som skal rettes) i det dokumentet du har kopiert til.

Høyreklikk på tekst – og velg fanen Hjem og Skrift som over. Sett det likt med det du ønsker, eventuelt det du fant i punkt 1.

Prøv deg gjerne fram her.

Et annet spørsmål: Er der ikke en kommando hvor man kan forandre store bokstaver til små og omvendt?

Svar: Ja, du kan lett forandre store bokstaver (Versaler) til små (Minuskler) og omvendt. Du markerer teksten du vil forandre. Dette gjør du ved å venstreklikke til høyre for teksten som du vil markere, så holde museknappen inne mens du beveger musepekeren oppover (markerer antall rader) og til venstre (markerer hvor mange tegn på en rad). Da vil det området bli blått eller grått.

Når teksten er markert, trykker du på ikonet Aa på verktøylinjen, som du finner under fanen Hjem, og så på små bokstaver eller ”STORE BOKSTAVER” (se bilde).

Da vil den markerte teksten få små eller store bokstaver.

Du må til slutt rette egennavn og første bokstav i setninger. De blir også forandret sammen med den andre teksten.

– Enten kan du gjøre det slik det er beskrevet over (små til store bokstaver. abc -à abc).

– Eller om du mener abc -à ABC eller motsatt. Da kan du merke det du vil ha endret og trykk Ctrl + Skift + K Det å finne Aa knappen på denne måten kan gjøres i Word 2016, 2013, 2010, 2007.

Det er mange år siden PCer hadde diskettstasjon, slik som denne gamle sliteren. DVD-stasjon er også på vei bort fra maskinene, og lagring over internett eller på minnepinner er mer og mer vanlig.

Spørsmål: Har mange disketter fra en maskin fra 1997. Har ikke USB-port eller internettforbindelse. Hvordan få innholdet over på en nyere PC? Svar: Det enkleste er å kjøpe en USBdiskettstasjon. Den koster ikke mye.

Koble diskettstasjonen til PCen med USB-kontakten. Nå kan du sette inn disketten, lese den og overføre det du fortsatt vil ha, til PCen.

USB-diskettstasjon.

22 nr. 3 // 2016

Slik får du batteriet til å vare lenger Går du ofte tom for strøm på mobilen din? Her er noen tips som kan få batteriet til å holde lenger.

Marius Valle

Om vi ser 15 år tilbake i tid, kan det nesten se ut som om utviklingen på mobitelefonbatterier går i feil retning. En god gammel mobiltelefon uten trykkskjerm kunne gjerne vare en uke uten at den måtte lades.

Nå må en mobiltelefon kanskje lades så ofte som to ganger om dagen.

Forklaringen er selvsagt at vi bruker smarttelefonene langt flittigere enn vi gjorde med de tidlige mobiltelefonene.

Batterikapasiteten i telefonene har faktisk økt veldig mye de siste årene.

Men det er alltids mulig å spare på strømmen, og få batteriet til å vare resten av dagen. Her er noen tips.

NB: For Android-telefoner vil fremgangsmåten variere noe fra modell til modell.

Beskrivelsene under tar utgangspunkt i nyere Samsung-telefoner.

Skru av det du ikke trenger

Dersom du ikke bruker trådløst nettverk, Bluetooth eller GPS, er det lurt å skru av disse funksjonene. Selv om de ikke tar mye strøm, vil de være små strømtyver over tid.

Grunnen er at særlig trådløst nettverk leter etter tilgjengelige nettverk å koble seg til, og det tar strøm fra batteriet.

Hvorvidt det er smart å deaktivere alt, må du nesten selv vurdere. Om du for eksempel av og til bruker GPS til navigasjon, må du huske på å skru dette på igjen når du trenger det. Eller om du har trådløst nett hjemme, må du huske å skru dette på igjen når du kommer hjem.

Skru av Bluetooth og trådløst nett: iPhone: Åpne Innstillinger, og skyv bryteren for Wi-Fi og Bluetooth til av. Kan også gjøres ved å åpne hurtigmeny ved å stryke fra bunnen av skjermen og opp.

Android: Åpne Innstillinger, velg Wi-Fi og skru av. Samme fremgangsmåte for Bluetooth. Kan også skrus av ved å stryke fra toppen av skjermen og ned, får å få opp hurtigvalg.

Skru av GPS: iPhone: Åpne Innstillinger, velg «Personvern», og deretter «Stedstjenester». Skyv bryteren for å skru av.

23 nr. 3 // 2016

Android: Åpne Innstillinger, velg «Personvern og sikkerhet», velg «Posisjon», og skyv deretter bryteren til av.

Skru ned lysstyrken

Skjermen på telefonen din bruker mye strøm. Det er derfor lurt å passe på at du ikke har for sterkt lys på telefonen din.

Dette kan spare en hel del strøm, og kan potensielt gi deg lengre batteritid.

De fleste telefoner vil automatisk justere lysstyrken, men dette er basert på hvor lyse omgivelsene dine er. Så i mange tilfeller vil telefonens skjerm være lysere enn strengt tatt nødvendig. Det kan være bedre å selv stille lyset til et nivå du syns er behagelig. iPhone: Lås opp telefonen, og stryk en finger fra bunnen av skjermen og oppover. I menyen som dukker opp, kan du justere lysstyrken ved å dra i bryteren.

Android: Stryk ned fra toppen av skjermen for å vise hurtigvalg. Her kan du dra i skyvebryteren for å justere lysstyrken.

Skru på strømsparing

De fleste mobiltelefoner har en strømsparemodus. Ved å aktivere denne, vil telefo-

nen bruke så lite strøm som mulig, ved å koble seg sjeldnere til internett, skru av funksjoner som ikke er strengt nødvendig, og hindre apper å være aktive når du ikke ser dem.

Vær oppmerksom på at det også kan gjøre at enkelte funksjoner ikke vil fungere. For eksempel kan det hende at du ikke får varsler om nye meldinger på Facebook, eller at du har fått epost så lenge dette er aktivert. iPhone: Åpne Innstillinger, gå til «Batteri», aktiver «Spareblussmodus».

Android: Trekk en finger ned fra toppen av skjermen, velg snarveien «Strømsparing».

Lad oftere

Det eksisterer en seiglivet myte om at batteriet i mobiltelefonen bør lades ut før det lades opp. Men et moderne batteri tåler godt å bli ladet nå og da. Faktisk er dette, kalt klattlading, bedre for batteriet enn om det tømmes hver gang.

Om du opplever at batteriet ikke varer hele dagen, kan det derfor være lurt å ha med seg en lader eller en ladekabel, slik at du kan lade når muligheten byr seg.

Lad ofte, og ha med deg lader hvis du trenger.

Er du på steder uten strøm kan du ha med deg en oppladet nødlader (PowerBank).

24 nr. 3 // 2016

Fem mobilspill å slå i hjel tid med Enten du vil prøve deg på noe helt nytt, eller spille nye varianter av klassikere, er det mye å velge mellom til mobil og nettbrett.

Marius Valle

Dataspill er ikke lenger bare noe man sitter foran TV-en og spiller. Svært mange spill gis ut til smarttelefoner og nettbrett, og noen av verdens mest solgte spill kommer til disse enhetene.

Noe av grunnen er at helt andre spillopplevelser kan tilbys på enheter med trykkskjerm, og som alltid er koblet til internett.

Mobiltelefoner og nettbrett har dessuten en rekke såkalte sensorer som utnyttes til slike spill. Det kan være alt fra GPS som gjør det mulig å avgjøre posisjonen til spil-

leren, til bevegelsessensor som kan merke hvordan telefonen eller nettbrettet beveges, og kameraet som kan tas i bruk på flere måter enn bare å ta bilder på.

Derfor er det ofte slik at spill til mobiltelefoner og TV-spill skiller seg fra hverandre.

Mange mobilspill er dessuten utformet for å kunne spilles nå og da, mens de fleste TV-spill gjerne forutsetter at du har tid til å sitte ned og spille en stund.

Det finnes en rekke spill til mobil og nettbrett, og her er et lite utvalg av spill som er populære akkurat nå, og noen klassikere.

25 nr. 3 // 2016

Pokémon Go

I sommer var det spesielt spillet Pokémon Go som fikk mye oppmerksomhet. Det tar i bruk disse mulighetene mobiltelefonen har, slik at man er nødt til å bevege seg ut av huset for å være med på spillet.

Pokémon er navnet på en serie dataspill, TV-serier og tegneserier som ble oppfunnet på midten av 90-tallet i Japan, og som eies av Nintendo. Serien dreier seg om fantasifigurer, som spilleren skal fange og trene opp.

Konseptet er at man spiller som en trener, som reiser rundt og fanger Pokémon-figurer. Disse fanges ved å kaste en såkalt Pokéball på dem. Dersom man klarer å fange figuren med en slik ball, «eier» man den.

Man kan så bruke sine Pokémon til å bekjempe andre Pokémons, trene dem, og man spiller mot andre spillere. Spillerne melder seg inn i et lag, og kjemper mot de andre lagene.

Da spillet kom til mobiltelefoner i år, ble det raskt det mest nedlastede spillet til smarttelefoner. Det kombinerer elementene fra spillserien med mobiltelefonens muligheter for å vite hvor man er via GPS. Spilleren beveger seg rundt i den virkelige verden for å oppdage Pokémon-figurer. Disse vises på et kart på telefonen.

Når man er i nærheten av en Pokémon, åp-

ner spilleren kameraet på telefonen, så vises en Pokémon i terrenget. Denne kan så fanges ved å «kaste» en ball på den.

Målet er å fange alle Pokémon-figurene, og for å finne disse må man ut å gå.

I tillegg må spilleren innom såkalte Pokéstops for å fylle på Pokéballer, og skaffe seg andre nyttige spillverktøy.

Når man har spilt en stund, kan man også besøke såkalte Pokégyms. Her kan Pokémon-figurene slåss med hverandre.

Om flere på samme lag plasserer en Pókemon på en slik plass, blir det vanskeligere for de andre lagene å ta over Pokégymmen.

Særlig i sommerferien førte det til at det nærmest var horder av ungdommer ute i gatene døgnet rundt for å fange Pokémon, erobre Pokégym og møtes på Pokéstop.

Etter hvert har også eldre hevet seg på bølgen, og både ungdommer og foreldre kan nå sees ute for å spille Pokémon Go. Siden spillet foregår på mobilskjermen, kan en stadig observere folk som stirrer på mobiltelefonen mens de er ute og går. Det har ført til at folk har skadet seg siden de ikke har fulgt med på omgivelsene sine.

26 nr. 3 // 2016

For å laste ned og prøve Pokémon Go, søker du bare etter spillet i app-butikken på smarttelefonen din. Spillet er gratis å laste ned, men kommer til å koste deg mange kalorier om du blir aktiv.

Candy Crush Saga

Et annet mobilspill som stadig er populært, heter Candy Crush Saga. Dette spillet benytter ikke mobiltelefonens mange muligheter slik som Pokémon Go. Spillet kan minne litt om puslespill som Tetris, men i stedet for klosser er det her godterier det spilles med.

Målet er å organisere godteriene i rader.

Radene vil så forsvinne, og du får poeng.

Om du klarer å kombinere godteriene slik at de lager forskjellige mønstre, vil du få spesialgodterier som kan gjøre at alle godteribitene på brettet forsvinner.

For hvert brett du spiller, er det litt forskjellige mål som må oppnås for å komme videre til neste brett. For eksempel må du på noen brett oppnå en viss poengsum ved å utføre et visst antall trekk. Noen brett har også en tidsfrist du må nå for å klare det.

I spillet har du også et visst antall «liv», som vil si hvor mange ganger du kan forsøke deg på et brett. Om du ikke klarer å fullføre et brett på det antallet forsøk, blir

brettet låst, og du må vente en stund før du får prøve igjen.

Spillet ble utgitt i 2012, og ble det mest nedlastede mobilspillet i 2013. Nye brett utvikles stadig av selskapet som gir ut Candy Crush, så det er i praksis ikke mulig å spille gjennom hele spillet. Det er i skrivende stund over 2000 brett.

Spillet er gratis å laste ned, men det er mulig å bruke penger på elementer i spillet, som for eksempel å kjøpe seg flere liv.

Du finner Candy Crush ved å søke etter spillet i appbutikken på mobilen din. Det er verdt å merke seg at det finnes flere varianter av spillet. Disse heter Candy Crush Soda Saga og Candy Crush Jelly Saga, og spilles på omtrent den samme måten.

Wordfeud

Spillet Wordfeud gikk som en farsott for tre-fire år siden, og er en variant av det kjente ordspillet Scrabble.

Som i Scrabble skal du danne ord ved hjelp av bokstaver du får delt ut. Du spiller mot en motspiller, og underveis skal du danne ord på et brett ved å bruke de bokstavene du har fått tildelt.

Det som gjør Wordfeud så populært er at du spiller over internett. Her kan du legge til dine egne venner, eller du kan spille mot tilfeldige motspillere.

Når du utfører ditt trekk, sendes beskjed til motspilleren, som så kan pønske ut sitt trekk. Du kan spille flere spill mot andre samtidig. Dermed kan du spille innimellom når du har tid. Du kan også spille på flere språk, noe som for eksempel kan friske opp engelskkunnskapene.

27 nr. 3 // 2016

Spillet er i utgangspunktet gratis, men du må kjøpe fullversjonen av spillet dersom du vil slippe å se reklame og få tilgang til en del funksjoner.

Søk etter Wordfeud i appbutikken på mobilen eller nettbrettet for å laste ned.

Spillet er gratis, og du finner det i appbutikken til mobiltelefonen din ved å søke etter «Angry Birds». Det er verdt å få med seg at det kom en ny utgave av spillet i fjor, Angry Birds 2. Dette er i det store og hele ganske likt det første.

Sudoku

Angry Birds

Et av tidenes mest populære mobilspill er Angry Birds. Dette er et ferdighetsspill, hvor målet ditt er å ødelegge bygninger for å treffe griser.

For å ødelegge disse bygningene og treffe grisene, brukes fugler. Disse fuglene skytes ut med sprettert.

For ordens skyld skal det nevnes at det her er snakk om karikerte tegneseriefigurer, for det kan jo unektelig høres en tanke grotesk ut å skyte fugler med sprettert for å ta knekken på griser.

Spillet er utformet med en rekke brett, hvor fuglene, som vil få has på grisene, skytes fra venstre side av skjermen, og man bruker en finger til å trekke i spretterten og velge vinkel det skal skytes i.

Utfordringen er å finne riktig kraft og vinkel, slik at fuglene treffer der de skal.

Det er forskjellige typer fugler, som alle har forskjellige egenskaper. Noen kan dele seg opp i tre mindre fugler, mens andre kan ha høy hastighet.

Spillet har en rekke baner i forskjellige «episoder», og man må gjennomføre en bane for å få tilgang til neste.

Om du liker sudoku, er det en rekke slike spill tilgjengelig til smarttelefoner.

Tallspillet i seg selv trenger neppe noen nærmere introduksjon. Men det finnes et vell av sudokuspill til mobil og nettbrett, så her er et par tips som kan hjelpe deg frem i jungelen.

Om du har iPhone eller iPad, er appen «Sudoku+» et godt valg. Den har mange forskjellige vanskelighetsgrader, og små og store sudokubrett. Du kan også spille flere spill samtidig, dersom du ønsker å ta en pause fra et vanskelig spill og ta et enklere.

Om du har Android, er appen «Sudoku Free» et godt valg. Her er det mange muligheter for vanskelighetsgrad, og du kan spille mot andre om du ønsker det.

28 nr. 3 // 2016

Overføring av bilder fra digitalt kamera til datamaskin Roar Kristiansen

Først kobler du kameraet til datamaskinen med USB-ledningen som fulgte med det digitale kameraet. Skru på kameraet. Det er forskjellige måter å koble det digitale kameraet til datamaskinen på. Enkelte kobler seg til automatisk, mens på andre kameraer må du se i displayet (det lille vinduet på kameraet), hvor det enten står: Koble til PC, computer, eller noe annet som forklarer hvordan du skal få forbindelse mellom kamera og datamaskin.

Du får opp dialogvinduet Autokjør, her er det merket for Importer bilder og videoer. Klikker du her, vil alle dine bilder bli overført til ditt bildebibliotek.

Vil du ha kontroll på hvor mange bilder du vil overføre og hvilke mapper du vil legge bildene i, klikker du på Åpne mappen for å vise filene.

Dobbeltklikk på mappen DCIM, og det kommer frem en eller flere undermapper, dobbeltklikk på den første. Nå ser du alle bildene.

Om Autokjør ikke kommer opp, åpner du Startmenyen og klikker på Datamaskin. Da vil du enten se merkenavnet på ditt digitale kamera, eller det står Flyttbar

disk . Her dobbeltklikker du, følg så prosedyren hvor du starter med å dobbeltklikke på DCIM-mappen. Du har nå biblioteket til ditt kamera på skjermen (se bildet).

Når du skal overføre bilder fra det digitale kameraet til datamaskinen, høyreklikker du på det bildet du vil overføre, og så klikker du på Kopier, Klikk deg inn i den mappen du vil plassere bildet i, høyreklikk og klikk på Lim inn.

29 nr. 3 // 2016

Skal du overføre flere bilder samtidig, klikker du på det første bildet, holder Shift inne og klikker på det siste bildet du skal ha med, da merkes alle bilder mellom det første og det siste bildet du klikket på.

Om de bildene du skal bruke ikke står etter hverandre, klikker du på det første bildet og holder ctrl inne når du klikker på de neste bildene du skal ha med. PS. Ikke hold Shift eller ctrl inne når du flytter på musen.

Når du har merket bildene, høyreklikker du på ett av dem og klikker på Kopier. Så går du inn i den mappen du vil plassere bildene, høyreklikker og velg Lim inn.

Når du er ferdig med å overføre bildene til datamaskinen, kan du slette dem på kameraet for å frigjøre plass. Klikk da på ett bilde i biblioteket til kameraet, hold ctrl inne og klikk på bokstaven A. DETTE MARKERER ALLE DINE BILDER. Høyreklikk og klikk på ett av de merkede bildene og klikk på Slett, bekreft med Ja. Når du er ferdig og skal koble i fra kamera, se etter om du har fått et ikon på Skjulte ikoner på oppgavelinjen. Her skal du følge en fast avslutningsprosedyre (se bildet under). Om du ikke finner dette ikonet, kan du slå av kameraet og ta ut USB-ledningen.

30 nr. 3 // 2016

Sette inn bilder i Word-dokument Roar Kristiansen

Åpne dokumentet du skal sette inn bildet i. Marker hvor bildet skal stå i dokumentet.

Gå til Sett inn-fanen, velg Bilde. Da kommer du inn i bildene som er arkivert på PCen. Marker det bildet du vil bruke ved å klikke på det. Klikk så på Sett inn.

Etter at du har satt inn et bilde eller utklipp kan du formatere det til den størrelsen du vil ha, hvor du vil plassere det og enkle bildebehandlinger som lys og kontrast.

Det første du må gjøre er å klikke på bildet. Du får da en ramme rundt det og du får frem Format som en kategori. Klikk på Format og deretter på Tekstbryting (tekst­ bryting er å frigjøre bildet for å kunne plassere det der du ønsker) i verktøyboksen Ordne. Velg Firkantet eller Tett for å frigjøre bildet til formatering.

Flytting av bilde

For å flytte bildet, peker du på det til du får piler. Hold venstre et kryss med fire musetast inne, flytt bildet dit du vil, og slipp.

Forandre størrelsen på bilde

For å forandre størrelsen tar du tak i ett av de runde feltene i rammen rundt bildet.

Det lønner seg å bruke hjørnene, da strekkes ikke bildet. Musemarkøren får da to piler. Hold venstre musetast inne, dra til den størrelsen du ønsker, og slipp.

Under verktøyboksen Juster kan du bl.a. stille inn Lysstyrke og Kontrast. Klikk på Lysstyrke eller Kontrast og venstreklikk på det valget du ønsker.

Du kan prøve mange formateringsverktøy og du har Angreknappen øverst til venstre på skjermen hvis du vil gjøre om valget ditt.

31 nr. 3 // 2016

Kom i gang med data Dette kurset er for nybegynnere.

Velg mellom disse kursene: Kurs 1: 16., 18. og 20. januar.

Klokken: 10:00 – 14:00 Kurs 2: 23., 25. og 27. januar.

Klokken: 10:00 – 14:00

Arrangør: Seniornett Norge Adresse: Dronningensgate 6, Oslo Pris: kr 900,- inklusive manual Ring for påmelding: 940 01 498

Returadresse: Seniornett Norge Postboks 1002 Sentrum 0104 Oslo

Kvifor bli medlem i Seniornett?

I Seniornett Førde svarar våre kurs-møte-deltakarar at det er mange grunnar til at dei er med, noko eg trur vil vere gjeldande også i andre Seniornettforeiningar. Dersom det er ein dataforeining på staden din, meld deg inn.

Dersom ikkje, få med deg andre i din situasjon og start ein Seniornettforeining. Snakk personleg med aktuelle hjelparar om dei kan hjelpe dykk.

Seniornett Norge kan og vil hjelpe nye foreiningar!

Lykke til!

Monrad Kolstad Styremedlem i Seniornett Norge

✃

Ja! Jeg vil bli medlem i *Fornavn: *Etternavn: *Adresse: *Postnr.: *Poststed: Telefon: E-post: Lokalforening: Andre kommentarer:

får jeg: For kr 250,- i året t lefon og via nette te • Fri PC-hjelp på året asinet 3 ganger i • Seniornettmag og s ed tekniske tip • Månedsbrev m oppdateringer våre mer enn 210 • Tilgang til en av foreninger ­lokale Seniornett-

*Må fylles ut (BRUK BLOKKBOKSTAVER)

Sendes til: Seniornett Norge, Pb. 1002 Sentrum, 0104 Oslo

Ring: 22 42 96 26 Send epost: nettinnmeldinger@seniornett.no