Fredrikke nr. 4 2019

Norske Kvinners Sanitetsforening I nr. 4 I desember 2019 I 104. ĂĽrgang

Brenner for barna:

Inga Marte Thorkildsen 12

Et etterlengtet pusterom

16

Barne- og familieministeren

48

Julegavegiro

Ingen sulter i Norge, eller…

Kjære alle, Det er desember, korte dager og mørket omslutter oss. De fleste av oss vet at jula kommer der fremme, og vi gleder oss til dager med lys, pepperkaker, julegaveinnpakking og familiesammenkomster.

Men i skrivende stund er det et alvorlig bakteppe som preger den tidlige førjulstiden.

Kirkens Bymisjon lanserte 7/11 en ekstremt viktig rapport. Den løfter frem stemmene til de barna som har vokst opp i fattigdom i Norge.

De unge voksne forteller om hvordan et hverdagsliv i en familie med svak økonomi utarter seg. «Ingen går sultne til sengs i vår velferdsstat» pleier vi å si.

Gjennom denne rapporten får vi knust denne myten. «Vi gikk ofte sulten til sengs» sier en av ungdommene som blir intervjuet. «Jeg tok med meg falsk matpakke på skolen, så ingen skulle se at jeg ikke hadde mat» forteller en annen.

I vårt rike land sulter barn fordi deres nærmeste omsorgs­ personer faller utenfor, og ikke får ta del i den velstands­utvikling mange av oss andre er forunt. Det er et mørkt bilde i en eller lysende førjulstid.

«Myndighetene tar ikke tilstrekkelig tak i utfordringene. De kommer med lindrende tiltak, men tar ikke fatt i den underliggende tematikken», er noe av konklusjonen til Bymisjonen. «Man kan ikke betale for fritidsaktiviteter når kjøleskapet er tomt hjemme».

2

FREDRIKKE NR. 4 / 19

Sanitetskvinnene kunne ikke vært mer enige.

Vi jobber både for å hindre og lindre at barn skal vokse opp i fattigdom. Vi vet at de familiene som sliter med svak økonomi er familier hvor barn vokser opp med én forsørger, lever med psykisk sykdom, eller står utenfor arbeidslivet. Vi jobber for at minoritetskvinner skal få plass i arbeidslivet ved å gi språktrening, nettverk, og dermed arbeids­ kvalifisering, som er et viktig tiltak for å hindre fattigdom. Vi jobber for at barn som vokser opp i familier med svak økonomi skal få mulighet til å delta i fritidsaktiviteter, eller få hjelp til utstyr som andre barn har, gjennom «En håndsrekning» som er et lindrende tiltak. Vi inkluderer barn og unge i Sisterhood, høytlesning gjennom Lesevenn, aktiviteter for barn på asylmottak, vi gir drømmedager og har mange andre kreative møteplasser. Her møtes alle barn og unge, uavhengig av familiens økonomi.

Frivilligheten kan likevel ikke løse hele utfordringen.

Derfor jobber vi også politisk for at barnefamilier skal få en økning i barnetrygden og andre velferds­ ordninger. Vi må inkludere, integrere og gi mennesker en mulighet. Det skal vi bidra til, i et godt spleise­lag av myndigheter, organisasjoner, naboer og venner. Takk til alle dere Sanitetskvinner som gjør en ubetalelig viktig jobb for barna. Sammen kan vi bidra til at barn ikke skal gå sulten til sengs, det er vårt felles ansvar!

Førjulshilsen fra Grete

Grete Herlofson, Generalsekretær

INNHOLD 2 Generalsekretærens hjørne 4 Organisasjonsleder

5 Barns matmot

5 Forskning på barns matmot 9 Dig In 12 Sisterhood 14 Livet med anoreksi 16 Gjestespaltist: Kjell Ingolf Ropstad 26 Interne priser 29 Familier på asylmottak 32 Mamma Mia 34 Grendehuset på Svartskog 44 Sanitetsnorge rundt

10 God vane er vond å vende 18

Unges psykiske helse

2

20 Barn er folk

Foto: Per-Åge Eriksen

FREDRIKKE NR. 4 / 19

3

ORGANISASJONSLEDER

Barn og unge er framtida vår!

Kjære lesere, Tid er noe av det vakreste du kan gi. Gi av deg selv slik at barn og unge opplever å bli sett. La mobilen ligge i bilen mens du henter unger i barne­ hagen, på fritidsaktivitet, eller spiser middag. Samtalen rundt et godt måltid mat vet vi alle gjør oss godt.

Sanitetskvinnene har i snart 124 år rettet blikket mot barn og unges helse og oppvekstvilkår. Lokalforeningen der du bor har spilt en stor rolle. Jeg er så stolt av alle medlemmene for at de ser hva et godt lokalmiljø betyr, og hvor viktig det er å ha en god og trygg plass for alle å vokse opp.

N.K.S. startet det første behandlingssted for unge med psykiske helseutfordringer i 1969. Vi startet helsestasjon for mor og barn, som det offentlige overtok ansvaret for i begynnelsen av 1970 – tallet.

Fokus på mat, hygiene, og helse er satsningsområder for oss. Vi har servert mat til barn på skoler i en årrekke. Lenge før det offentlige snakket om skolemat.

Sanitetskvinnene var blant de første som startet opp barneparker og barnehager.

Mor ville ut på jobb, og det offentlige hadde ikke et tilbud til barna deres.

Sanitetskvinnene så behovet, og gjorde noe med det.

Dette er bare noe av historien når det gjelder vår innsats for barn og unge.

Hva gjør vi i dag? Nye tider gir nye oppgaver. Selv om utfordringene er nye, er oppskriften gammel. Noen må bry seg for å gjøre en forskjell. Alle behov kan ikke dekkes av det offentlige – vi trenger medmennesker som vil gjøre en ekstra innsats i nærmiljøet. Det beriker den

4

FREDRIKKE NR. 4 / 19

frivilliges liv, og også den som tar imot.

Gjennom basisaktivitetene hvor barn og unge er målgruppen gir vi også av vår tid.

Helsesykepleiere er viktige voksen­ personer for ungdommer, en som ung­­dom­mene kan ta opp spørsmål med, enten det gjelder fysisk, psykisk eller sosial helse. Dessverre er det ikke helse­sykepleier på alle de videre­gående skolene. Sanitets­kvinnene jobber for å påvirke politikerne til å gjøre noe med det!

Vi ønsker alle å være tydelige voksne, vise at vi er der for barna. Derfor, vær en god rollemodell for dine barn og barnebarn! Gjør det med et smil om munnen. Det å se barna, kan gjøre en endring i et barns hverdag. Bygg gode relasjoner mellom unge og gamle. Vi trenger hverandre for å utvikle oss som gode, hjertevarme mennesker.

Jeg har nettopp feiret 50 års jubileum til en av våre institusjoner for barn og ungdom, Østbytunet, som er en psykisk helsetjeneste for barn, drevet av N.K.S. Akershus. Her kan ungdommer som trenger hjelp og støtte i en vanskelig situasjon søke om plass, på vei mot mestring og trygghet.

Kjære alle sammen, mange av dere er opptatt med juleforberedelser på denne tiden. Jula er en familiehøytid, men også en høytid mange barn og unge gruer seg til.

Vær et varmt medmenneske, og inviter noen inn til deg på julekaker og kaffe.

Kanskje kan du invitere noen som er alene på julaften.

Sanitetsmedlemmer, samarbeidspartnere, medarbeidere i sekretariatet, tusen takk for alt vi har hatt sammen i 2019. Riktig God jul!

Ellen-Sofie Egeland Organisasjonsleder

BARN OG UNGE

Barnehagebarn i Hokus Pokus barnehage i Grimstad smaker på ny mat som en del av Sissel Hellands prosjekt Barns matmot.

Forskning på barns matmot

i barnehagen Toåringer med høyere motvilje og frykt for ny og ukjent mat, matneo­fobi, spiser sjeldnere fisk, grønn­saker, frukt og bær, ifølge ny forskning finansiert av Sanitets­kvinnene.

Studien gir kunnskap om barrierer og muligheter for helse­fremmende kostholds­tiltak i barne­hagene.

TEKST: SISSEL HELLAND/JEANETTE FAGERLI-QUAINO

FREDRIKKE NR. 4 / 19

5

BARN OG UNGE

servere nye varme lunsjretter og følge noen råd under måltidene. I tillegg ble det gitt foreldreinformasjon.

– Det er en tendens til at matvaner fra to–tre-årsalderen varer inn i voksenlivet. Å tørre og smake – er en psykologisk barriere som må brytes for at nye mat­ varer skal bli smakt, likt og bli en del av kostholdet. Barnehagen er en arena hvor de fleste barn i Norge spiser flere ganger om dagen, og tiltak er av betydning for barns utvikling og helse, sier hun.

Helland disputerte i juni for doktor­ graden ved Fakultet for helse og idretts­vitenskap, Universitetet i Agder.

Doktorgrads­løpet er finansiert av Norske Kvinners Sanitetsforenings forskningsfond for barn og unge.

– Sanitetskvinnene spiller en viktig rolle i helsefremmende tiltak for barn og unge i Norge. Det har vært en ære å samarbeide med N.K.S. i dette prosjektet, sier Helland.

Barns matmot er den første studien vi kjenner til som har testet barnehage­ tiltak som er spesielt rettet mot matneofobi.

Sissel Helland er førsteamanuensis og fagkoordinator for Mat og Måltid ved Institutt for ernæring og folkehelse ved Universitetet i Agder.

I sin doktorgradsforskning har Sissel H. Helland studert matneofobi. Historisk sett har frykt for ny mat hjulpet før­ skolebarn med å holde seg borte fra giftig mat som de kunne finne i naturen, men i dagens samfunn går matneofobi primært ut over barns matkvalitet.

Helland undersøkte sammenhengen

mellom matneofobi og inntak av ulike matvarer blant norske toåringer. I tillegg har hun utviklet, gjennomført og evaluert et barnehagetiltak der et av formålene var å redusere frykt for å smake på ukjent mat. Barnehagene ble bedt om å gjennomføre samlingsstunder med fokus på grønnsaker og sanseopplevelser,

Barnehageansatte opplevde tiltaket forskjellig Helland så at høyere nivåer av matneo­ fobi er forbundet med sjeldnere inntak av fisk, grønnsaker, frukt og bær blant toåringer. Barna spiste sjeldnere grønn­ saker når foreldrene hadde høyere nivåer av matneofobi.

Tiltakene hadde ikke en samlet forventet effekt på toåringenes matneo­ fobi. Barnehageansatte ga uttrykk for at tiltaket var inspirerende, men krevende.

Barnehageansatte mente at prosjektet

Sanitetskvinnene spiller en viktig rolle i helsefremmende tiltak for barn og unge i Norge

6

FREDRIKKE NR. 4 / 19

bidro til at toåringene generelt var villige til å smake på grønn­saker i samlings­ stunder. Både barnehage­ansatte og barn ble mer bevisst egne sanse­opplevelser og utviklet ord­forrådet. Ved servering av nye lunsj­retter var det mer motvilje/frykt for å smake hos barn og ansatte i noen barne­hager enn i andre. For noen var det utfordrende å endre måltids­kulturen, som å spise sammen med barna. Tiden brukt på matlag­ing opp­levdes krevende

for alle barnehagene.

For at slike tiltak både skal være relevante for folkehelsen, og for at toåringer skal motiveres til å spise et bredt spekter av matvarer, antyder resultatene at det er behov for oppmerk­ somhet om barnehageansattes kunnskap om mat, måltid og matlaging. I tillegg er det viktig med ressurser nok til mat­ laging i barnehagen, sier Helland.

Sanitetens barnehage har flotte utearealer til bruk for både barna i barnehagen, men også lokalsamfunnet etter barnehagens åpningstider.

Sanitetens barnehage Sanitetens barnehage har vært i drift siden 1959 og er i dag oppdatert med både nytt uteareal og ny N.K.S. forskning om «Barns matmot».

TEKST OG FOTO: MAIKEN PRESTMO

FREDRIKKE NR. 4 / 19

7

BARN OG UNGE

Både foreldre og barna i barnehagen har gitt gode tilbakemeldinger på endringene i menyen.

– Mandal Sanitetsforening drev Helse­ stasjon for Mor og Barn og opprettelse av barnehage var bare en naturlig forlengelse av dette arbeidet, sier Nana Finnes som er foreningens kontakt­ person i driften av barnehagen.

Hva er det som skiller en ideell barnehage fra offentlige eller private barnehager?

– Som ideell barnehage har vi ikke krav på oss for å levere et gitt resultat til våre eiere. Vi er fleksible og har forståelse for at familier i enkelte perioder kan ha problemer. Vi søker å finne løsninger og det er barna som er i sentrum, ikke ønsket om størst mulig avkastning, forteller Finnes.

– Jeg liker godt at barna forholder seg til de samme voksne gjennom hele barne­ hagetiden. I store barnehager er barna ofte delt i avdelinger etter alder. Det er vanlig at barna «bytter voksne» når de bytter avdeling. I og med at vi er en liten barnehage har vi mulighet til å følge barna fra barnehagestart til skole­start, legger daglig leder, Helle H. Skogen, til.

Helle H. Skogen (t.v.) og Nana Finnes forteller om Sanitetens barnehage, og hvordan de begynner å se hvordan Sissel Hellands forskning påvirker barna på en positiv måte.

Hvilke goder ser dere i det å være eid av Sanitetskvinnene?

– Å drive Barnehage under logoen til N.K.S. borger for kvalitet og sikkerhet.

Mange kjenner til oss etter snart 125 år i tjeneste for mor og barn og vi vi har et solid «varemerke». Vi har også et organisasjonsapparat i bakgrunn hvor vi kan hente hjelp og råd, sier Finnes.

– Som ansatt i Sanitetens barnehage så merker jeg at det er lettere å bli hørt, og få gjennom saker som for eksempel forbedringer eller endringer i barne­ hagen, av et styre som er like investert i barnets beste. I tillegg får vi tilgang på forskning som Sanitets­k vinnene har, og vi har allerede implementert «Matmot for barn,» som er en smaks­lærings­plan for

små barn, forteller Skogen.

I juni hadde Sissel Helleland disputas for sin doktorgrad som inneholdt blant annet en måltidsplan, og plan for å lære barn å like mer variert kosthold.

Opplæring i kosthold og ernæring for små barn er ikke tilstrekkelig undervist i utdanningsløpet til de som skal jobbe med barn og i barnehager.

– Ettersom at denne forskningen er ganske ny, så er det litt vanskelig å si hvorvidt utfallet blir som vi satser på.

Tilbakemeldingene vi har fått hittil har vært positive, og foreldrene har rost oss for endringen i menyen. Jeg lærte ikke tilstrekkelig om barns kosthold da jeg studerte, så denne forskningen har gitt meg mye, avslutter Skogen.

Det er en tendens til at matvaner fra to til treårsalderen varer inn i voksenlivet. Å tørre og smake – er en psykologisk barriere som må brytes for at nye matvarer skal bli smakt, likt og en del av kostholdet

8

FREDRIKKE NR. 4 / 19

Hobbyen

som ble heldagsjobb

Trine Sandberg jobbet som jurist i Utdanningsdirektoratet. Privat elsket hun å lage god mat fra bunnen av. Så sa hun opp sin trygge jobb, startet matblogg, og er i dag Norges største matblogger.

– Plan­legging er nøkkelen til sunn, god og variert mat hver dag, mener hun.

TEKST OG FOTO: JEANETTE FAGERLI-QUAINO

Bloggen «Trines Matblogg» er i dag Norges største blogg med 40.000 besøk­ ende dag­lig. Prøver du å søke på nesten hva som helst mat­relatert, foreslår Google raskt Trines mat­blogg, og hun er kåret som en av de 25 mest innflytelses­ rike på inter­nett i Norge. Trine Sandberg har også gitt ut fire best­selgende koke­ bøker med opp­skrifter fra nett­siden, og de har et opplag på cirka 420 000. Den

nyeste koke­boken «Trines Hverdags­mat» ble lansert tidligere i høst.

Lære grunnteknikker – Det som ligger i bunnen for alt jeg gjør er matgleden jeg har med hjemme­fra.

Nå har jeg snart holdt på i 13 år, og får masse tilbakemeldinger på maten min fra leserne. Det gir mestrings­følelse å få til noe, og absolutt alle kan lære å lage noe hvis man vil. Min teori er at hvis du har noen oppskrifter i bunnen, så mestrer alle det. Kan du grunnteknikkene ved å lage suppe, kan du lage 40 supper, forteller Sandberg. Hun er svært opptatt av gode middagsvaner.

– For noen er middagsbordet kanskje den eneste gangen man møtes i løpet av en dag, og da synes jeg man skal foku­sere på det sosiale ved middags­ bordet og legge vekk mobilen, sier hun.

Hva skal vi ha til middag?

Norges største matblogger er invitert på Dig In samlingen for å inspirere kurs­ holderne til å tenke nytt når de holder matkurs for ungdom. Sandberg er opptatt av enkle, ujålete retter, både eksotiske og tradisjonelle retter. Oppskriftene baserer

seg på ingredi­enser man får kjøpt i vanlige butikker.

– Lag ukemeny/matplan og ta utgangspunkt i aktivitetskalenderen.

Hent inspirasjon fra oppskrifter, og gjør det enkelt når du har det travelt, og gjerne litt mer avansert/eksperimentelt når du har tid og anledning, sier hun til sanitetskvinnene.

Trines matfilosofi • Å inspirere til gode måltider, matglede og matro • Ha fokus på gode råvarer og enkel, god og ujålete mat laget fra bunnen av, uten «mas» om dietter og trender • Det er flest hverdager, men det er lov å kose seg en gang i blant Norske middagsvaner • Gjennomsnittsfamilien bytter kun mellom 10 ulike middagsretter i løpet av ett år • 7 av 10 i husholdningene spiser middag sammen • 5 av 10 bestemmer seg i butikken

Prosjektleder Beate Østengen (t.h.) hadde invitert Norges største matblogger, Trine Sandberg, for å inspirere sanitets­ kvinnene når de holder sine matkurs for ungdom ungdom kalt Dig In.

FREDRIKKE NR. 4 / 19

9

SAMFUNN

God vane er vond å vende

SKURS FOR ET KOSTHOLD E UNGDOM ND OE EB RT BO R HYBELTIPS OG

OPPSKRIFTE

Vi har masse forskningsbasert kunnskap om ernæring, men likevel blir dagens barn og unge fetere og fetere. Årsakene er komplekse, men kan vi bidra med noe?

TEKST: BEATE ØSTENGEN

I Norge er vi heldige som har tilgang på trygg og næringsrik mat. Flere og flere følger «Nøkkelhull» merket. Vi har frukt og grønnsaker i alle regnbuens farger i butikkene. Vi har massevis med kunnskapsbasert informasjon om sunt kosthold. Men allikevel har vi en økende tendens av overvekt og fedme blant barn og unge. Den siste UNICEF-rapporten viser at tallet for overvektige unge mellom 5-19 år har ligget stabilt på 27% siden 2016. Det er urovekkende.

Den globale trenden er preget av sult, over­vekt og vitamin- og nærings­stoff­ mangel ofte i et og samme samfunn. Årsakene er svært komplekse og ekspert­ panelet peker på matsystemet* som hovedårsak. Ernærings­­utfordringen i Norge er overvekt og fedme, men vi har også hatt en økende tendens til jod­ mangel de siste årene hvor særlig jenter og gravide er en utsatt gruppe. Uansett er vår tids største feilernæring overvekt og fedme. Overvektig barn vokser ofte opp til å bli overvektige voksne med økt

risiko for blant annet diabetes type 2 og hjerte- og kar­sykdommer. Overvekt har også påvirkning på det sosiale livet, psykisk helse, skole­resultater og jobbmuligheter.

De gode vanene er så utrolig viktige å etablere tidlig i livet. Å endre mat­ systemet er et globalt ansvar som tar flere tiår, men gjennom Dig In – Smart mat for ungdom kan vi påvirke mat­vanene til barn og unge i riktig retning.

Jeg har valgt torsk på menyen fra Dig In oppskriftshefte denne gangen siden den er mager, bærekraftig (fra nord­ områdene), rimelig og en god kilde til jod. Jeg liker personlig best å bake både fisk og grønnsaker i ovnen for da har jeg tid til å gjøre noe annet i mellomtiden.

For eksempel lage dessert som er rik på jod? Prøv også en julevri med deilig krydder og sitron. *Matsystemet: Et komplekst begrep som innebærer en kjede fra matforsyning til eksternt og internt matmiljø og til slutt individnivå. Se The State of the Worlds Childeren, UNICEF 2019.

Verdt å vite om jod: • I Norge er jodinntaket bekymringsfullt lavt hos fertile kvinner, gravide, ammende og barn • Andre i risiko for jodmangel er veganere, personer med melkeeller fiskeallergi, innvandrergrupper som ikke drikker melk • Struma er mangelsykdommen ved alvorlig jodmangel • Mager saltvannsfisk som torsk, hyse og sei er en god kilde til jod • Fet fisk har lavere innhold av jod utenom makrell i tomat • Melk, ost, yoghurt og fløte er den viktigste jodkilden i Norge • Egg er en god kilde til jod Inntak av jod • Anbefalt daglig inntak av jod er 150 mikrogram per dag fra 10 årsalderen ifølge norske, nordiske og WHO sine anbefalinger (gravide/ ammende høyere anbefaling) • 100 gram torskefilet inneholder 279 mikrogram jod Kilder: The State of the Worlds Childeren, UNICEF 2019.

Risiko for jodmangel i Norge, nasjonalt råd for ernæring, 2016. Helsenorge.no. Matvaretabellen.no

10

FREDRIKKE NR. 4 / 19

OPPSKRIFTER & TIPS

OVNSBAKT TORSK PORSJONER 2

Om matvarer - forskjellen på god kilde til og rik på

Eksempler

INGREDIENSER 2 torskefileter INGREDIENSER 1 ss pesto 2 torskefileter 3 gulrøtter, i strimler 1 ss pesto ½ brokkoli, i buketter ½ rødløk, 3 gulrøtter, i strimler i strimler 125 g fullkornsris ½ brokkoli, i buketter (2 porsjoner) ½ rødløk, i strimler Rapsolje til steking 125 gSalt fullkornsris (2 porsjoner) og pepper

God kilde til jod: Melk

Rapsolje til steking

God kilde til: En matvare som inngår i det daglige kostholdet innen samfunnet og kulturen Rik på: En isolert matvare som har ekstra høyt innhold av et nærings­stoff men som ikke inngår i det daglige kostholdet

TIPS • Husk å ta fisken opp fra fryseren TIPS og legg i kjøleskapet i noen timer at og legg • Husk å ta fisken opp fraslik fryseren den er opptint til du i kjøleskapet i noen timer slik at den er skal tilberede maten opptint til du skal tilberede maten • Når torsken blir • Nårhvitere torsken blirihvitere i fargen, er det et fargen, er det et tegn på at tegn på at den er gjennomstekt den er gjennomstekt Salt og pepper

Matvare rik på jod: Brunost God kilde til C vitamin: Appelsinjus Matvare rik på C vitamin: Nyper

Torsk med julevri: • Bak eller stek torsken i ovn i form med stjerneanis, laurbærblad og appelsinskall • Lag en rotmos av pastinakk og kålrot • Strø små biter stekt chorizo over torsken • Poteter tilberedt slik du ønsker (godt med potetbåter med dill over) • Ha tyttebærsyltetøy ved siden av (kan plukke og lage selv - fin aktivitet for Dig In gruppa?)

PRIS 47 Kr

MINUTTER 20

FREMGANGSMÅTE 1 Vask hendene FREMGANGSMÅTE 2 Sett ovnen på 180 °C 1 Vask hendene over- og undervarme Settrisen ovnen på 180 °C over- og 3 2 Kok som anvist 4 Kutt gulrøttene i tynne undervarme strimler, brokkoli i små 3 Kok risen som anvist på pakken buketter og rødløken i 4 Kutt gulrøttene i tynne strimler, brokkoli tynne skiver små buketter og rødløken i tynne skiver 5 Gi igulrøttene og brok­ kolien et kort opp­ k ok i 5 Gi gulrøttene og brokkolien et kort enoppkok gryte med vann for i en gryte med vann for å å redusere steke­tiden. redusere steketiden. Fordeles på et Fordeles på et bake­ bakepapirkledd stekebrett med torsk og papir­ kledd steke­ brett med torsk og rødløk rødløk 6 6 Hell over grønn­smør pesto Hellolje olje over grønnsakene, sakene, smør pesto på på torsken og krydre med salt og pepper torsken og krydre med 7 salt Stekog i ovnen i ca. 12 minutter eller til pepper 7 Stek i ovnen i ca.og12 fisken er gjennomstekt grønnminutter eller sakene er møre til fisken er gjennomstekt og 8 Husk å skru av ovnen grønn- sakene er møre 8 Husk å skru av ovnen 23

Ønsker du å vite mer om Dig In? Send en e-post til beate.ostengen@sanitetskvinnene.no

22

FREDRIKKE NR. 4 / 19

11

BARN OG UNGE

Et etterlengtet pusterom

kun for jenter – Er det tøffere å være ung jente i dag enn da dere var ungdom? Diskusjonen går livlig mellom tre generasjoner ­deltakere på gruppelederkurs i Sisterhood metodikken.

TEKST: CATHRINE HOLST SALVESEN

Gruppeledere fra Østensjø sanitetsforening og jenter i Sisterhood i livlig diskusjon.

12

FREDRIKKE NR. 4 / 19

– Etter en engasjerende debatt ble alle enige om at det blir stadig mer press på jenter.

Unge jenter har derfor et stort behov for å ha et trygt sted hvor de ikke blir presset eller dømt, men bare kan få lov til å være hvem de vil. En Sisterhoodgruppe kan være et sånt sted. Tiltaket og metoden har gitt mange unge jenter en arena der deres identitet som jente har blitt sett, hørt og styrket. På Sisterhood er det ingen som stiller krav til hvem eller hvordan du skal være.

N.K.S. lanserte Sisterhood som aktivitet i 2018, og flere lokalforeninger har sett verdien av å starte opp med

Sisterhood

Gøy å treffe andre jenter på Østensjø sanitetsforening sitt Sisterhood treff.

denne aktiviteten. Vi har arrangert fire gruppelederkurs og planlegger et femte kurs våren 2020.

Møteplass for jenter Østensjø sanitetsforening tok initiativet til å starte Sisterhood-gruppe høsten 2018. I dag er de fire gruppeledere som deler på ansvaret: Camilla Brugrand, Anniqa Dahl, Tine Stenbro og Helene Notland. De fire gruppelederne er entusiastiske når de forteller om de ulike aktivitetene de arrangerer, og hva som motiverer dem i arbeidet. Camilla ble motivert av muligheten til å kunne bidra til et positivt tilbud for unge jenter i lokalmiljøet og tilrettelegge for en møteplass hvor jenter kan stifte vennskap på tvers av ulike skoler.

– Det er veldig viktig å ta opp temaer som vennskap, selvbilde, nettvett, sosiale medier og kroppspositivisme, som skolen fokuserer for lite på i dag forteller hun.

– Jeg vil at Sisterhood skal bidra til at jentene får et fint år med nye opplev­ elser, mennesker, aktiviteter og tanker, sier hun. Østensjøs Sisterhood-jenter har vært med på mye spennende – klatring, selvforsvars­kurs, dans, kino, sminke­ kveld, bowling, natursti, aking, rebusløp, over­natting og Halloween-feiring, men Helene Notland forteller at en tur til

klatre­senteret, og tema om kropps­ positivitet var fjorårets høydepunkter.

Frivillighetsarbeid kan være krevende, og gruppeledere må være forberedt på noen utfordringer.

– Rekruttering av jenter kan være det tøffeste, sier Camilla Brugrand.

Man må være tidlig ute med å kontakte lokalaviser, lage eget nettsted, starte Facebook-gruppe, ta kontakt med foreninger i området, fritids­klubber, helsesykepleiere ved aktuelle skoler og/ eller besøke skolene selv.

– Det er lurt å være flere enn to gruppe­ledere, forbered deg på at du kommer til å bruke en del av fritiden din på gruppen, og gi jentene klare rammer for hva som gjelder når dere har møter.

Det er viktig å få en møteplass som er koselig og som man kan sette sitt eget preg på, forteller Helene Notland. Likevel mener gruppelederne at man får tilbake mye mer enn man gir.

– Jeg kan være helt utslitt og trøtt og veldig sulten etter en lang arbeidsdag.

Likevel blir jeg full av energi etter en kveld med Sisterhood-jentene. Denne aktiviteten er verdifull for deltakerne, men man får så utrolig mye igjen som gruppeleder også! Østensjø sanitetsforening har allerede startet opp en ny gruppe som skal vare helt til mai 2020.

N.K.S. har mottatt midler fra stiftelsen Dam, Sparebankstiftelsen og Barne-ungdoms og familie­ direktoratet til å starte opp Sister­hood i regi av våre lokal­ foreninger. Lokalforeninger kan søke om 20 000 kr i oppstartsmidler i løpet av 2020. Vi kan arrangere gruppelederkurs andre steder i landet også. Ta kontakt med cathrine.salvesen@ sanitetskvinnene.no for mer informasjon.

• Sister­­hood er utviklet av bydel Frogner. Hen­sikten er å drive kjønns­­rettet rus- og kriminalitets­­forebygg­ende arbeid på flere arenaer med viktige aktører som skole, barnevern, foreldre, politi, fritids­tiltak og frivillig organisasjoner som samarbeidspartnere.

• N.K.S. har inngått en samarbeids­ avtale med Sisterhood Norge som innebærer at de kurser våre frivillige. Lokal­foreninger som ønsker ekstra bistand og veiled­ning, kan få dette gratis i oppstarts­fasen. Vi reiser gjerne ut og bistår lokal­foreninger med alt fra rekrut­tering av jenter, til å arrangere kick-off eller til å ha møter med aktuelle sam­arbeids­ partnere lokalt. Vi kan også komme og infor­mere om prosjektet på et foreldre­­møte, sier seniorrådgiver migrasjon og oppvekst, Cathrine Holst Salvesen.

Sisterhood er et forebyggende tiltak rettet spesielt mot jenter i alderen 12-22 år.

FREDRIKKE NR. 4 / 19

13

BARN OG UNGE

Et ærlig innblikk i livet med

anoreksi

Kunstneren Lene Marie Fossen sluttet gradvis å spise da hun var ti år gammel.

17. januar 2020 har Speranza Film sin nye dokumentar om henne «Selvportrett» premiere på norske kinoer.

TEKST: BRIT OLSSØN/INGVILD EIKREM KOLØEN FOTO: LENE MARIE FOSSEN

14

FREDRIKKE NR. 4 / 19

Sanitetskvinnene har støttet filmen som en del av arbeidet med å sette spise­ forstyrrelser på dagsorden.

Bak “Selvportrett” står Margreth Olin, en av Norges fremste dokumentar­ filmskapere, fotograf Espen Wallin som har fulgt Lene Marie i flere år, og en ny sterk registemme, Katja Høgset.

Selvportrettet Lene Marie Fossen levde med alvorlig anoreksi i over 20 år. Hun levde med uutholdelige kroniske smerter i nakke og rygg, manglet krefter og sto i fare for å bli blind.

– Filmen er et møte med mennesket og kunstneren Lene Marie Fossen. En av målsettingene med filmen er å sette spiseforstyrrelser på dagsorden, skape en større refleksjon rundt hva som skaper sykdommen, hvordan det er å leve med den, og hvilke behandlinger som virker, sier Margreth Olin.

22. oktober 2019 sovnet Fossen stille inn, bare 33 år gammel. Arbeidet med filmen var da ferdigstilt og vil bli vist som planlagt.

– Lene Marie og familien ønsket at historien skulle bli fortalt. De har hele veien vært klare på at den skal vises, også selv om Lene Marie gikk bort før premieren. Vi håper filmen når ut til unge jenter og gutter, men også foreldre, behandlere og leger i helsevesenet. Det er en ærlig film om en svært alvorlig lidelse. Den berører også hvordan pårør­ ende og familie påvirkes av syk­dommen, avslutter Olin.

Svært alvorlig lidelse Anoreksi er den tredje vanligste døds­ årsaken for unge kvinner i Europa. Vi trenger mer kunnskap og tiltak mot den alvorlige sykdommen. Sanitetskvinnene har tatt spiseforstyrrelser alvorlig i mange år.

– Vi jobber på ulike måter; både ved å sette fokus på sykdommen, men også ved å bidra til en bedre behandlings­ metode. Vi har finansiert tre forsknings­ prosjekter i regi av Modum Bad og Idrettshøyskolen. Vi er også opptatt av å sikre bedre behandling, forteller generalsekretær Grete Herlofson.

Sanitetskvinnene utreder nå sammen med Villa Sult muligheten for å etablere et nytt behandlingstilbud for mennesker med alvorlig spiseforstyrrelser, hvor tilbud til pårørende og en sosial­ medisinsk tilnærming vil være sentralt.

– Filmen er sterkt og ærlig, og bidrar til å formidle på en helt unik måte, avslutter hun.

22. oktober 2019 sovnet Fossen stille inn, bare 33 år gammel. Arbeidet med filmen var da ferdigstilt og vil bli vist som planlag.

FREDRIKKE NR. 4 / 19

15

G J E S T E S PA LT I S T

- En trygg og god oppvekst for alle

Betydningen av å delta Når noen barn blir stående igjen mens de andre drar på fritidsaktiviteter er det verken barnas eller familiens problem alene. Det er vårt felles problem. Å ikke få delta gjør vondt, det er ekskluderende og det fører til utenforskap.

KJELL INGOLF ROPSTAD STILLING: BARNE – OG FAMILIEMINISTER FØDT: 1985

Jeg husker hvor mye det betydde for meg å få delta på fritidsaktiviteter. For meg var fotballen viktig. Gjennom fotballen fikk jeg nye venner og opplevelser jeg har tatt med meg videre i livet.

I år feirer vi at FNs barnekonvensjon er 30 år. I Barnekonvensjonen står det hvordan alle barn i verden skal ha det.

Det å være seg selv, det å kunne delta er blant flere viktige rettigheter barn har.

Jeg vil jobbe for å sikre en trygg og god oppvekst for alle. Det å kunne delta på fritidsaktiviteter er viktig for at barn skal føle seg inkludert.

Barn skal ha muligheten til å ha det gøy på fritiden sammen med jevnaldrende. Å delta på en fast aktivitet gir mulighet til å utvikle seg sammen med andre barn og unge, få venner og oppleve mestring. For mange barn gir det et sted å høre til.

Vi må ikke glemme at fritidsaktiviteter er langt mer enn idrett. Kulturskole, speider, korps, dans, musikk og sjakk er alle sammen eksempler på fritidsaktiviteter som gir tusenvis av barn glede, mestring og tilhørighet.

Hvordan skal vi sikre at alle barn som ønsker det kan utfolde seg gjennom slike aktiviteter?

Regjeringen har satt i gang et pilot­ prosjekt med fritidskortordninger i Arendal og Vadsø og foreslår i 2020 å sette i gang et forsøk i flere kommuner.

Fritidskortordningene skal dekke utgifter til faste, organiserte fritidsaktiviteter for barn i alderen 6 til 18 år, og målet er at flere barn og unge skal delta. Dette er et viktig grep for å sikre at barn blir inkludert og får like muligheter.

Kostnadene ved utenforskap er høye, spesielt for de det gjelder, men også for samfunnet. Å forhindre utenforskap er derfor en god investering i framtiden.

Kostnadene ved utenforskap er høye, spesielt for de det gjelder, men også for samfunnet. Å forhindre utenforskap er derfor en god investering i framtiden.

16

FREDRIKKE NR. 4 / 19

For å lykkes med å gi et godt tilbud til barn og unge over hele landet er vi helt avhengige av et godt samarbeid med frivilligheten. Det er ingen tvil om at foreldre og andre frivillige gjør en uvurderlig innsats når det kommer til barn og unges fritidstilbud. Hva skulle vi gjort uten dere som henter og bringer, dere som står i kiosken og selger vafler, dere som stiller opp som fotballtrenere, speiderledere, og står på loppemarkeder for alle landets skolekorps? Uten dere hadde vi hatt et fattigere samfunn.

Jeg er glad for alle frivillige som gjør disse fritidstilbudene mulige. Når jeg er på ulike aktiviteter i regi av frivillige organisasjoner møter jeg alltid dyktige og engasjerte frivillige, som velger å bruke tid på at også andre skal få gode opplevelser.

Det viktigste vi kan gjøre for alle barn som vokser opp i Norge er å gi en trygg oppvekst og mulighet til utvikling, mestring og livsglede. Det gjelder uavhengig av hvor lenge de har bodd her, uavhengig av foreldrenes bakgrunn og uavhengig av hvor i landet de bor. For de som trenger det mest, skal det merkes at KrF nå er kommet inn i regjering.

FREDRIKKE NR. 4 / 19

17

BARN OG UNGE

Mange unge, også voksne, har lite verktøy for å håndtere de vanskelige følelsene, og ofte kan våre forventninger til hvordan livet skal være komme i konflikt med sånn som livet er.

18

FREDRIKKE NR. 4 / 19

Unges livsmestring på agendaen

Det startet egentlig som et rent musikalsk prosjekt.

Bestillingsverket til Festspillene i Nord-Norge handlet om alt det moderne mennesket gjør for å slippe å kjenne etter uroen på innsiden.

TEKST: JEANETTE FAGERLI-QUAINO FOTO: MARTHE VALLE

Bestillingsverket RO/URO ble senere også til plateutgivelse i 2018. Etter endt prosjekt ønsket Marthe Valle å gjøre noe mer med prosjektet fordi hun så at temaet engasjerte. Først ble det et konsertforedrag, så begynte hun å utvikle ungdomsprosjektet med god støtte fra Bergen Sanitetsforening.

Krav fra alle kanter – Mange unge, også voksne, har lite verktøy for å håndtere de vanskelige følelsene, og ofte kan våre forventninger til hvordan livet skal være komme i kon­ flikt med sånn som livet er. Vi skal lykkes, ha suksess og ikke minst være lykke­lige, men mange av oss har ikke kompe­tanse på alle de andre følelsene som livet inne­ bærer. Ungdom har krav rettet mot seg fra alle kanter, og derfor er det så enormt viktig at de lærer seg å lytte til sin egen indre stemme som sier noe om hva de egentlig trenger. Så gir jeg også innføring i ulike diagnoser og tar opp temaer som selvmord, selvskading og selvfølelse.

Jeg tror ungdom også blir slitne av det enorme fokuset på individet, og savner tryggheten i det å bare være en del av et

fellesskap. Alt dette formidles med dialog, og jeg forsøker å møte ung­dom­mene der de er. En veldig viktig del av RO/URO Ung er musikken, jeg tror musikken kan åpne opp noe i oss og sette ord på mye av det vi ikke klarer å snakke om, forteller Valle.

Musiker og sykepleier Hun holder også konsertforedrag for foreldrene på alle skolene hun besøker.

Marthe Valle har jobbet som artist og musiker siden 2004, og har gitt ut seks plater og turnert i Norge flere ganger.

– Jeg ble sykepleier både fordi jeg som alenemor trengte et mer stabilt yrke, det kan være hardt å leve på bare frilansinntekt. Men det var også fordi jeg ønsket meg et yrke der jeg kunne bidra på andre måter, både her hjemme og med solidaritetsarbeid ute i verden, sier hun.

Bergen sanitetsforening finansierer Marthe Valles aktivitet ute på skolene.

– Vi ønsket å sette psykisk helse og livs­ mestring på agendaen i skolen. Vi hadde mange forslag på bordet til hvordan vi skulle jobbe mot ungdommen med psykisk helse og livsmestring. Underveis

kontaktet Marthe Valle oss fordi hun så på Facebook at vi var opptatt av psykisk helse for våre unge. For oss passet Marthes tanker rundt RO/URO som hånd i hanske, og vi inngikk samarbeid om videreutvikling av prosjektet for 9. klassinger, sier Helén Botnevik, leder av Bergen sanitetsforening.

Så langt har syv skoler deltatt i opp­ leg­get. Marthe Valle presenterte også nylig RO/URO Ung for alle enhetsledere i Bergen Kommune, og prosjektet er booket inn i skoler langt inn i 2020. Hun får også henvendelser fra andre steder i landet som ønsker prosjektet.

– Responsen hos elevene er veldig fin.

Dette er en aldersgruppe som preges av ulike stadier av modenhet, men det er ikke noen tvil om at temaet engasjerer og treffer de. Før jeg møter elevene, har de laget anonyme spørsmål til meg om ting de lurer på ang psykisk helse og det er store spenn, alt fra selvmordstanker til spørsmål om angst og ensomhet, og det er en fin måte å få tatt opp disse temaene på i dialogmøtene vi har, sier Valle.

FREDRIKKE NR. 4 / 19

19

I N T E R VJ U E T

INGA MARTHE TORKILDSEN FØDT: 2. JULI 1976 SIVILSTATUS: GIFT AKTUELL: BYRÅD FOR OPPVEKST OG KUNNSKAP I OSLO

Barn er folk Inga Marte Thorkildsen har alltid vært politisk interessert, men det var ikke opplagt at det var politiker hun skulle bli.

På videregående skole jobbet hun som journalist i lokalavisen.

Da hun måtte ta valget mellom å fortsette som journalist eller bli politiker, valgte hun det siste. Etter en episode som vitne i en familievoldssak, startet engasjementet for barna.

TEKST: JEANETTE FAGERLI-QUAINO FOTO: PER-ÅGE ERIKSEN

– Jeg har alltid vært politisk interessert, det kommer fra foreldrene mine i veldig stor grad. De er veldig engasjerte begge to. Mamma har vært førskolelærer i alle år, aktiv feminist på 70-tallet, og er veldig opptatt av synet på barn. Hun er en kritisk stemme til alle behandlings­ programmer og metoder som skal virke på alt og alle. Valgspråket hennes har alltid vært at barn er folk, det burde det ha vært unødvendig å si, men jeg har tatt det med meg videre. Jeg lærte innmari mye av tankemåten hennes.

Jenters rettigheter Og med en far som er politiker og sosialist på sin hals, sosionom, tidligere sosialsjef og sjef for barnevernet, var det mange diskusjoner og politisk prat hjemme.

– I ungdomsåra var jeg veldig opptatt av jenter og jenters rettigheter, overgrep og skjønnhetstyranniet. Jeg jobbet mye

med de temaene i et kvinneperspektiv.

Men i 2001 ble jeg vitne i en familie­ voldssak med barn involvert, akkurat da jeg hadde blitt valgt til stortings­ representant. Den saken gjorde at jeg ble mye mer klar over barnas situasjon, det var en viktig øyeåpner for meg. Jeg hadde allerede bestemt meg for at jeg ville inn i Justiskomiteen for å jobbe for at vold i nære relasjoner skulle være minst like viktig tema som vold i gata. Men fra den dagen ble barnas opplevelse av vold og maktesløshet det aller viktigste for meg å ta opp, forteller hun.

Bruke makten fornuftig Da byrådsleder Raymond Johansen i oktober la fram det nye byrådet i Oslo, ble det klart at Thorkildsen fortsetter som byråd for oppvekst og kunnskap.

– Nå som jeg er politiker og har masse makt og innflytelse, kan jeg bruke det til noe fornuftig. Man må ikke sløse bort

slike posisjoner på ting som ikke betyr noe, eller som er mindre viktig, man må gjøre noe med det som virkelig betyr noe, sier hun engasjert.

Inga Marte Thorkildsen har i tillegg til ulike politiske verv, jobbet to år i Forandringsfabrikken med oppsum­ mert kunnskap fra barn, om hvordan hjelpesystemer og skoler oppleves for dem, og i Barns Beste, det nasjonale kompetansenettverket for barn som pårørende. Vi møter henne på Filmens hus rett etter filmvisning av den tyske filmen «Systemsprengeren». Filmen skildrer et barn som er kasteball i ulike fosterhjem og ikke blir hørt, lever med traumer som ikke blir forstått, og har en voldelig atferd.

Ta barna på alvor – Det viktigste disse barna trenger er noen som viser at de bryr seg, at de tror på dem, og er glad i dem. De trenger

FREDRIKKE NR. 4 / 19

21

I N T E R VJ U E T

Vær snill med barn. Vis at du bryr deg om barn, og særlig de barna som kanskje ingen andre bryr seg om. Vis at du tror på barn!

INGA MARTHE TORKILDSEN

noen som tør å snakke med dem om alt, og som tar barna på alvor og ikke gir seg på tørre møkka. Men da må vi bygge systemer som legger til rette for det, og vi må sikre at alle har den samme kunnskapen om traumatisering, og hva barns atferd kan være uttrykk for. Noe av det som har gjort mest inntrykk på meg, av alt jeg har vært med på egentlig, er hvor lite barn som Benni i filmen faktisk blir hørt og samarbeidet med. Vi har lass på lass med dokumentasjon og forskning som viser at voksne ofte blir så opphengt i barnas atferd, i diagnosene, alle problemene, at vi ikke klarer å se barna og hvor maktesløse de ofte er. Barn har jo ingen makt! Hun er blank i øynene og opprørt over det hun nettopp har sett.

Trygg tilknytning – Det er masse jeg som politiker kan gjøre for disse barna. Vi må forstå barns avmakt, forstå hjernen og hjernens utvikling, forstå traumer, og verdien av en trygg tilknytning. Ikke minst må vi forstå hvordan de første leveårene spiller seg ut i barnas liv videre hver dag. Dette er så viktig kunnskap at vi må organisere kommunen vår etter den, og ikke dele opp i siloer og sende barn og familiene deres rundt omkring. Vi må lytte til hva barn og unge sier må til for at de skal kjenne seg ordentlig trygge. Det handler om et ekte samarbeid, hvor barna virkelig tas på alvor. Også må vi snu ressursbruken fra at vi kommer for sent, til at vi kommer så tidlig som overhodet mulig, med vekt på svangerskapet og de første leveårene for det er da det aller viktigste skjer.

22

FREDRIKKE NR. 4 / 19

Hvordan kan den enkelte bidra?

– Vær snill med barn. Vis at du bryr deg om barn, og særlig de barna som kanskje ingen andre bryr seg om. Vis at du tror på barn! Sørg for at alle barn er inkludert, at ikke noen må stå på utsiden, ta barns opplevelser og erfaringer på alvor. En ting veldig mange barn uttryk­ ker er at vi voksne må huske at man må være snill for å kunne være streng. Barn liker voksne som kan le, også av seg selv.

Og at voksne tør å si unnskyld, for det skjer i følge barna urovekkende sjeldent.

Også er det viktig å ha forventninger til barn, behandle barn som likeverdige, som folk.

Gitt ut bok I 2015 gav Thorkildsen ut en bok om vold og seksuelle overgrep mot barn, og for barns rettigheter. Hun ønsker at vi må gjøre mer for å hindre volden. Det første som må skje er at tabukulturen må bort.

– Det er så vondt å ta innover seg at sånt skjer, det gjelder oss alle sammen.

Vi vil helst ikke tro det, men da vil vi heller ikke se det. Vi har spesielt vanske­ lig for å tro at barn vi kjenner kan være utsatt for noe sånt, eller at voksne, eller barn vi kjenner kan finne på å gjøre sånne ting. Så verden kan jo rakne litt rundt oss når vi tar det innover oss. Der­ med er det fort gjort å heller lene seg på noe som er enklere å forholde seg til, som diagnoser, atferdsvansker eller andre problemer som ikke vekker så sterke følelser i oss.

Hvilken rolle kan de frivillige organisasjonene ha?

– Tilbudet sanitetskvinnene har inn mot krisesentrene er gull verdt. Vanlige, staute damer som bryr seg, og som kan hjelpe til med et nettverk. For det er jo det vanlige livet folk ønsker seg, de ønsker ikke å tilbringe framtiden sin i tett symbiose med kommunen. Derfor trenger vi folk som kan bidra til det, til å finne et trygt og godt fellesskap.

Barnefattigdom Barnefattigdommen har vært økende siden 2000-tallet. Ny forskning viser at kun ett år i fattigdom under oppveksten øker faren for utenforskap. Den viktigste forklaringen til barnefattigdom er at foreldre ikke kommer ut i lønnet arbeid.

– Foreldre vil gjerne delta, men vi har et arbeidsliv som ikke inkluderer i stor nok grad. Dette rammer særlig innvandrere, som er den gruppen i Norge der vi finner flest fattige barnefamilier i Norge. Barnetrygden har dessuten ikke vært indeksregulert på mange, mange år, og ikke barnetilleggene heller. Statistisk Sentralbyrå peker på dette som en viktig årsak til at flere barnefamilier kategoriseres som fattige.

Vi vet at stress påvirker barn og unges hjerne helt konkret. Både immunforsvar, konsentrasjon og selvbildet er utsatt.

Dette kan påvirke både læringskapasitet, sykdomsbilde og den psykiske helsen. Vi sier at disse barna lever under dårlige levekår fordi vi ofte finner opphopning av dårlige levekår i fattige familier.

Dette må være på toppen av agendaen for oss politikere, og i Oslo har vi store

særlig viktig kilde til stress.

– Det må vi ta på alvor og gjøre noe med. I Oslo vil vi gjøre skolen mer aktiv, praktisk og variert, lette på test - og leksepresset, og stimulere til dybdelæring. Mat på skolen vil også bety mye for mange, også må vi sikre at alle barn og unge har minst en voksen de kan stole på, og som de vet bryr seg om dem. Sånn er det ikke i dag. Faktisk er det veldig mange som sier at de ikke har noen å snakke med om vanskelige ting i livet sitt, og det må vi virkelig ta tak i! Barn må møte en trygg og varm barnehage og skole med voksne som de får tillit til slik at de våger å åpne seg.

Som samfunn har vi et enormt ansvar for hvordan vi møter barn og unge, hver dag.

ambisjoner for hva vi skal få til. Ikke minst skal vi sammen med barn, unge og familiene selv finne ut av hva som er lurt å gjøre, og hvordan vi skal gjøre det. Også trenger vi et tett samarbeid med frivillige, som dere, fortsetter hun.

det er en utrolig viktig erfaringskunnskap dere har som vi trenger. Dere bidrar også til samfunnsutviklingen både gjennom forskning og erfaring, og den rollen er det også svært viktig at dere fortsetter å ta framover, mener hun.

Hva kan frivillige organisasjoner gjøre for å bidra?

– Dere gjør allerede en formidabel jobb på mange områder. I Oslo er dere viktige både som supplement og som samarbeidspartnere, enten det dreier seg om å tilby aktiv fritid, gode opplevelser, støtte til familier og bistand til de mest sårbare vi har i samfunnet. Dere har mange gratis og lavterskelaktiviteter som Sisterhood og Lesevenn for barn og unge, i tillegg til alt dere gjør for å inkludere asylsøkere og flyktninger. Slike tilbud har har også enormt stor betydning for barna og deres familier over hele landet.

Det er også viktig at dere tar rollen som «kritiske venner» av oss, at dere sier fra når dere ser noe som vi i kommunen og statlige myndigheter må gjøre noe med.

Dere møter jo folk der de er, hver dag, og

Unge jenters psykiske helse Ung i Oslo-undersøkelsen viser at jenter opplever press, stress, krav og forventninger hele tiden. Både fra skole, foreldre, omverdenen, og ikke minst fra jevnaldrende i sosiale medier. I tillegg viser den ferske rapporten om vold og overgrep mot barn (12-16 år) at særlig jenter er utsatt for psykisk vold fra foreldre. Dette bekreftes også av den nye nasjonale Ungdata-rapporten som ble presentert på Ungdatakonferansen i november i år. Rapporten fremhever at omfanget av selvrapporterte, psykiske plager har økt gradvis blant jenter helt siden begynnelsen av 2010. Fra 10. trinn, og fram til slutten av videregående, har i overkant av hver fjerde jente mange psykiske plager. I begge undersøkelsene peker ungdommene på skolen som en

Er det noe som kan gjøres for endre det?

– Først og fremst må vi spørre barn og unge selv hva vi skal gjøre: Hva er viktig for dere og hva skal vi gjøre for å komme dit? Vi må snakke med de det gjelder, enten det er elever på skolen, barn i barnehage, barn og unge i barnevern, helse, PPT eller annet. Uten denne kunnskapen fra barn og unge selv står vi i fare for å repetere noe som ikke virker, i alle fall ikke bra nok. I byråds­erklæringen har vi derfor satt dette tydelig på dagsorden, i alt fra utarbeidelse av fysiske omgivelser til hvordan barn og unge skal bli møtt i kommunens tjeneste­ apparat. Vi legger FNs barnekonvensjon til grunn for vårt arbeid, og i Oslo skal vi systematisk benytte oss av barn og unges erfaringer, tilbakemeldinger og råd i alle deler av kommunens virksomhet, og styrke barn og unges perspektiver i politiske prosesser, sier hun.

Hvordan ønsker du å bli husket?

– Jeg håper å bli husket for både engasje­ ment og handlekraft, og at jeg bidro til at barn og unge fikk en plattform som gjorde samfunnet klar over de ressursene, den klokskapen og kunnskapen barn har.

At vi innså en gang for alle at barn er folk.

FREDRIKKE NR. 4 / 19

23

FORSKNING

Forskningsløp på

revmatisme

Norske Kvinners Sanitetsforening har lang tradisjon for å støtte revmatologisk forskning siden reumatismefondet ble etablert i 1929. De siste årene har vi hatt åtte forskningsløp på Rikshospitalet, i tillegg til revmatismesykehusene på Lillehammer og utenfor Haugesund.

TEKST OG FOTO: JEANETTE FAGERLI-QUAINO

24

FREDRIKKE NR. 4 / 19

– Sanitetskvinnenes hjerte banker for revmatologi og områder der kunnskaps­ behov er stort. Vi trenger mer kunnskap om årsaker til sykdom som bare rammer kvinner, og som oftest rammer kvinner.

Innenfor revmato­logi og autoimmune sykdommer er kvinne­andelen høy, sier Elisabeth T. Swärd, N.K.S. seniorrådgiver kvinnehelse og forskningsansvarlig.

Pengene som kommer inn på forskning og utviklingsfondene, og som doneres til forskningsprosjektene, kommer inn gjennom medlemskap, salg av fastelavnsris, maiblomst, tombola og lotterier, og innbetalinger på fondene.

Flere sanitetsforeninger velger også å gi midler fra sin egen bankbok, og enkelte velger å kunne fullfinansiere forsknings­

Bilde på motstående side: Dette er en del av forskningsgruppen på seksjon for revmatologi på Rikshospitalet, og som har fått midler fra sanitetskvinnene. (fv) Håvard Fretheim (stipendiat), Anna Maria HoffmannVold (post doc.), Maylen Nordgård Carstens (forskningskoordinator), Henriette Didriksen (stipendiat), Øyvind Molberg (leder) og Anders Tennøe (stipendiat).

løp. Sanitetskvinnenes forsknings­fond lyses ut i oktober hvert år. Øyvind Molberg er professor ved avdeling for revmatologi, hud – og infeksjonssykdommer, ved Oslo Universitetssykehus, og har vært leder for forskningsgruppen på seksjon for revmatologi på Rikshospitalet siden 2010. Han mener at midlene fra sanitetskvinnene og Stiftelsen Dam (tidligere ExtraStiftelsen) er helt avgjørende i arbeidet de gjør.

– For oss er sanitetskvinnene en utrolig viktig aktør for å finansiere forskningen. Vi har fått finansiert hele forskningsløp gjennom fondene, og det er det helt fantastisk at vi har fått. Vi har flere satsninger som har gått over tid, og hvor vi har fått utrettet veldig mye, sier Øyvind Molberg.

Flere av forskningsløpene er allerede fullført, men det er fortsatt pågående forskningsarbeid som organisasjonen støtter, blant annet på Systemisk sklerose og Systemisk lupus erythematosus (SLE), som begge er fullfinansiert av Sanitetskvinnene.

Systemisk sklerose er blitt mer kjent de siste årene gjennom EAT-grunnlegger og tidligere Fredrikkeprisvinner Gunnhild Stordalen.

– Vi har jobbet mye med forskning på Systemisk sklerose de siste seks-syv årene. Midlene fra Sanitetskvinnene har finansiert en post.doc og tre PhD stillinger. Forskerne har blant annet bygd opp oversikt over samtlige pasienter med denne sykdommen i hele Norge.

Det mange ikke vet er at 90 % av de som har systemisk sklerose også har veldig uttalte mage-tarm plager. Problemet der er at det ikke finnes noen kjent

Henriette Didriksen er stipendiat og jobber på forskningsteamet til Øyvind Molberg.

behandling på mage-tarm plagene, så vi har satt i gang et forskningsprosjekt hvor vi ser på det å påvirke pasientens tarmflora gjør at symptomene blir mindre. Den første pilotstudie hvor man undersøker noen få pasienter er blitt finansiert av sanitetskvinnene.

Resultatene var veldig lovende, og har ført til at vi har fått finansiert en stor studie hvor vi skal ha 80 pasienter, og den studien har vi fått noen millioner fra en statlig bevilling til å se på. Så det er takket være det at sanitetskvinnene gav den første bevillingen som gjorde at vi klarte å komme i gang med denne studien.

– Systemisk lupus erythematosus (SLE), eller lupus, er en vanligere sykdom, og veldig i tråd med satsningen fordi dette er en kvinnesykdom i større grad, og den rammer de unge kvinnene.

90 prosent av pasientene får sykdommen i alderen mellom 18 år til 45 år, og er en kronisk revmatisk sykdom som kan gi betennelsessymptomer i ulike organer i kroppen, og kan påvirke livet ditt i stor grad. På 1950-tallet var dette en sykdom med høy dødelighet. Her har vi jobbet med et stort prosjekt hvor vi samler pasientene i hele Norge, og ser hvordan

det går med dem. Denne forskningen er finansiert direkte gjennom Norske Kvinners sanitetsforening, sier han.

Hvorfor er det flest kvinner som får autoimmune sykdommer?

– Det vet vi ikke, og det er det heller ingen som egentlig vet, men det har nok noe med x-kromosomet, eller med hormonelle forhold. Immunforsvaret påvirkes av kvinnelige kjønnshormoner på en måte man egentlig ikke forstår så mye av, sier han.

Forskningsteamet har også hatt satsning på barne - og ungdomsrevmatisme, hvor de ser på hvordan det går med de som voksne. Her har sanitetskvinnene gitt midler til en post.doc stilling.

– Vi prøver å finne prosjekter som gir raskt klinisk nytteverdi for pasienten og som gir kunnskap som gir bedre og riktigere behandling. Sanitetskvinnene har vært med på å bygge opp kunnskap om alvorlige sykdommer som særlig rammer kvinner. Målet vårt fremover er å ta steget fra behandlingsstudier, og til ny og bedre behandling tilpasset den enkelte pasient, forteller Molberg.

FREDRIKKE NR. 4 / 19

25

ORGANISASJONSNYTT

Årets interne De tre interne prisene årets superverver, årets forening og årets prosjekt er utdelt.

Vi gratulerer alle nominerte og prisvinnere!

TEKST OG FOTO: INGVILD EIKREM KOLØEN

Årets superverver!

Prisen for den nasjonale «superververen» var det Jevnaker sanitetsforening som stakk av med i år.

Vinneren av prisen "Årets verver" er den lokalforeningen som prosentvis har vervet flest nye medlemmer, og minst 10 medlemmer. Mange lokalforeninger har vervet mange som en del av det nasjonale prosjektet «Snu trenden».

De to andre lokalforeningene som var på topp tre-lista nasjonalt var Egersund sanitetsforening (vinneren av Årets forening), og Drag sanitetsforening i Nordland.

Hvordan klarte Jevnaker det?

– For kort tid siden så det ut til at sanitets­foreningen kom til å bli lagt ned, noe som ville gå ut over tilbudet de har til den eldre befolkningen i Jevnaker på grunn av tap av verdier, forteller leder Bodil Haugen.

Det fant ikke datteren til Haugen, Line Barø, og flere andre sanitetskvinner seg i, og tok i et tak for å verve flere medlemmer. De startet da en aktiv vervekampanje, som de ennå holder på med, for å passe på foreningen sin. Nå er de ofte å se ute på torget, med nystekte vafler og aktivt verving.

– Etter å ha hørt på mamma og hvordan det stod til med sanitets­foren­

26

FREDRIKKE NR. 4 / 19

ingen, snakket jeg og min søster om hva vi kunne gjøre for å redde den. Vi har begge et godt nettverk her i Jevnaker, og vi tenkte «kanskje er det mulig å få liv i foreningen igjen,» forteller Line Barø.

Da søstrene startet vervekampanjen var Barø leder i hjemmetjenesten på Jevnaker, og holdt «miniforedrag» for de ansatte om hvem Sanitetskvinnene er, og hvordan det stod til med den lokale sanitetsforeningen.

Hun tok med seg vervekuponger og begynte å verve. Det samme gjorde søsteren på sin arbeidsplass.

Vaffelsteking og verving av nye medlemmer? Ja takk!

Siden den gang har Barø og de andre nye, og aktive, medlemmene i Jevnaker sanitetsforening fått handlet inn rollups og andre produkter for å kunne markedsføre lokalforeningen. På denne måten har de vært synlige i byen og har jevnlig stilt opp i sentrum med stand.

– I år har vi også solgt maiblomster, som jeg ikke tror har blitt solgt i Jevnaker på veldig lenge. Vi ble utsolgt for bilblomster, så til neste år blir det dobbelt opp, sier Barø.

Med nytt liv i lokalforeningen, er det også muligheter for å få til noen

Jevnaker sanitetsforening satte i gang en aktiv vervekampanje og er ofte å se på ute på torget.

aktiviteter. Line og tre andre fra foreningen skal til Gjøvik til uken, for å lære av andre lokalforeninger.

– Flaks for mamma at hun har to døtre i helsetjenesten med store nettverk, sier Barø og ler.

De klarte å redde sanitetsforeningen, hvis midler nå går til allmenne formål for eldre på det lokale sykehjemmet.

De har blant annet donert 50.000 kroner til pårørendegruppen til de eldre som bor der.

priser

God kaffe, gode kaker og ikke minst to glade sanitetskvinner som stiller opp som frivillig for Egersund sanitetsforening.

Spreke sanitetskvinner i Egersund går jevnlig på Kløvertur.

Lykkes med å «Snu trenden» Større synlighet, aktiv verving i flere omganger med stor suksess og flere aktiviteter for frivillige er blant hovedgrunnene til at Egersund sanitetsforening gikk helt til topps som Årets forening 2018.

Egersund sanitetsforening har ikke ligget på latsiden, hverken med aktiviteter eller synlighet i lokalmedia. De har fått inn flere artikler i lokalavisen og vært aktive på sosiale medier, ikke minst etter at de vant prisen Årets forening har vi sett flere oppslag. Artikler om den store medlems­ veksten, salg av fastelavns­ris og oppstart av Lesevenn har prydet flere lokalaviser.

Inspirert I 2018 deltok tre av medlemmene på Sanitetskvinnenes fellessamling på Fornebu. I løpet av denne todagers­ samlingen vervet de ti nye medlemmer.

Inspirert av dette, fikk de med seg resten av foreningen på en lokal verve­dugnad på årets rekefest, som resulterte i over 30 nye medlemmer. I løpet av 2018 har

de klart å verve totalt 76 nye medlem­ mer. Mange av de nye medlemmene er under 40 år, noe som har gitt ny energi og nytt liv til foreningen.

Etter fellessamlingen ble de også inspirert til å starte høytlesings­ aktiviteten Lesevenn. De søkte, fikk midler og startet med første høytlesing for barn allerede i slutten av 2018.

Nå er det fire sanitetskvinner som rullerer på å lese for barn og unge på det lokale biblioteket på lørdager i oddetallsuker. Månedlig har de også arrangert strikkekafé, medlemsmøter og arrangementer for medlemmene, i tillegg til barselkafé og kløvertur. Nok et punkt i kriteriene Egersund sanitetsforening dekket – å ha tilbud til alle medlemmer og ikke-medlemmer.

Frivillig innsats er nøkkelen Frivillig innsats og medlemsvekst skal tillegges stor vekt heter det i juryens kriterier for Årets forening. De skal ha vist innovasjon, ha utviklet seg positivt det siste året og de skal være et godt forbilde for andre foreninger, heter det videre i juryens kriterier.

Marit Karin Nodland, leder av Egersund sanitetsforening, sier de ble så «gira» av prosjektet Snu Trenden som har pågått i snart 4 år.

– Vi har absolutt klart å snu trenden i vår by. Vi er stolte av at vi nå er blitt en synlig og populær voksende forening i vårt lokalsamfunn, avslutter Nodland.

FREDRIKKE NR. 4 / 19

27

ORGANISASJONSNYTT

Inkluderende sykkelopplæring Det å kunne sykle er miljøvennlig, helsefremmende og sosialt. Larvik sanitetsforening startet med sykkelopplæring for minoritetskvinner i 2018, og vant med det prisen for årets prosjekt.

Vi gratulerer!

Det å sykle tar de fleste av oss som en selvfølge. Men en del voksne innvandrere kommer fra land hvor det ikke er så vanlig å lære seg å sykle. Og når vi lærer våre barn hvordan de skal sykle, går ofte barn med minoritetsbakgrunn glipp av denne sosiale og fysiske leken, og det å kunne bruke sykkel som framkomstmiddel.

Stor sykkelentusiasme Larvik sanitetsforening stiller med både sykler og hjelm til de som vil lære seg å sykle. Nå som flere av innbyggerne i Larvik har fått høre om prosjektet, har de donert sykler de selv ikke trenger lengre. Slik kan de nye sykkelentusiastene fortsette å sykle på egen sykkel etter opplæringen fra lokalforeningen.

– Dette er det mest spenstige vi har funnet på, og det har vært utrolig morsomt. Da er det også gøy at blant 650 foreninger i landet og 41.000 medlemmer er det vi som fikk pris for årets prosjekt, sier leder i Larvik Sanitetsforening Ellen Midtvik til Østlands-Posten.

Lokalforeningen søker om midler til flere ulike prosjekter og aktiviteter jevnt og trutt, fra både IMDi og UDI, som gir økonomisk støtte til arbeid med kvinner og integreringstiltak for dem som er bosatt ved et asylmottak.

Midtvik forteller videre at tilbudet har blitt populært, og at de nye damene som kommer innom på møtene deres raskt melder seg til å bli opplært i sykling. Det er dessverre ikke flere kurs nå i høst, men de starter opp for fullt til våren!

28

FREDRIKKE NR. 4 / 19

Prisen for årets prosjekt gikk til Larvik sanitetsforening som tok den imot under regionale samlinger.

Krysset av for alle kriteriene For å vinne prisen «Årets prosjekt», er det en del kriterier prosjektet må oppfylle.

Prosjektet må være tilknyttet strategisk plan. Prosjektet må gjennomføres på frivillig basis, være nyskapende og også være et eksempel til etterfølgelse.

Alle disse kriteriene oppfylte Larvik sanitetsforenings prosjekt: Sykkel­ opplæring for minoritetskvinner. Sykkel­ opplæringen er en del av deres tilbud for

minoritetskvinner. I ytterste konsekvens vil mangel på sykkelopplæring bety at noen barn av innvandrerforeldre blir ekskludert fra sosial og fysisk lek med de andre barna i gata. Larvik sanitets­ forening har sett dette behovet, og tilbyr nå en populær og hyggelig aktivitet som har skapt god synlighet i lokalsamfunnet.

Glede og gode minner med

familier på asylmottak – Det er herlig å se hvor glade barna blir for å komme seg litt ut av mottaket, oppleve noe nytt og bare få være barn, sier Cathrine Holst Salvesen, senior­ rådgiver for migrasjon og oppvekst i N.K.S. TEKST: CATHRINE HOLST SALVESEN

Larvik sanitetsforening har dekket på lang­ bord for et måltid før de skal ta avskjed med kvinnene som har bodd på mottaket i flere år.

Gode minner og vennskap. Noen har fått opp­ hold og blir boende, mens andre må flytte til mottak andre steder i landet med en usikker fremtid.

- Det er også fint å se at foreldrene for en liten periode lever seg inn i en annen verden hvor de slipper å tenke og bekymre seg. Ved å delta på våre aktiviteter kan de senke skuldrene, og være ubekymrede foreldre som bare nyter at barna leker og er glade, sier hun.

Flere lokal­foreninger har de siste årene arrangert egne aktiviteter for kvinner på asyl­mottak slik at de får et puste­rom i en hver­dag preget av mye usikkerhet. Andre lokal­foreninger arrangerer egne aktiviteter for barna, eller for hele familier.

å måtte flytte til andre deler av landet, forteller Ellen Midtvik, leder i Larvik sanitetsforening.

En av kvinnene som må flytte fra Larvik, har fått beskjed om at hun skal flytte til mot­taket i Trondheim. Midtvik tok derfor direkte kontakt med lokalforeningen i Trondheim som nå starter opp aktiviteter like før jul i samarbeid med asylmottaket.

Sanitetskvinnene står klare til å ta imot de nye beboerne med åpne armer og vil lage en varm velkomst for sine nye bekjentskaper.

Færre mottak, men fortsatt behov for aktiviteter Det er svært viktig med aktiviteter fra dag èn på asylmottak for at integreringen i det norske samfunnet skal kunne lykkes. Å oppleve mestring og ha innhold i hverdagene er helt avgjørende for den enkeltes psykiske helse.

N.K.S. mottar midler fra både Integrerings- og Mangfoldsdirektoratet (IMDi) og Utlendingsdirektoratet (UDI) til aktiviteter for kvinner, barn og familier som bor på asylmottak.

Ved inngangen til 2016 fantes det over 200 asylmottak spredt over hele landet. Mange er nedlagt de siste årene.

I høst legges fem asylmottak til ned. UDI vil da ha totalt 25 mottak igjen. Larvik integreringsmottak er et av mottakene som legges ned i høst.

Et kjent ansikt i lokalsamfunnet N.K.S. oppfordrer alle lokalforeninger til å invitere med seg familier fra asylmottaket på aktiviteter som de allerede har plan­ lagt i lokalforeningen. Kløvertur, jule­fest, eller binding av fastelavnsris er enkle aktiviteter som alle kan delta på uavhengig av språkkunnskaper. Slike aktiviteter har stor betydning for den enkelte.

– Å oppleve samhørighet og glede skaper tillitt i lokalsamfunnet og gode minner. Vi oppfordrer flere lokal­foreninger til å gå sammen om å arrangere én eller flere aktiviteter før jul. Vi har fort­satt midler igjen som må benyt­tes i løpet av 2019, og håper på nye midler til neste år.

Lokal­foreninger som ønsker å arrangere aktivi­teter for familiene, kan gjerne ta kontakt for å få praktisk bistand til å gjennom­føre aktiviteten. Jeg kommer gjerne på besøk for å hjelpe til! Dere trenger ikke være mange frivillige for å lage en etter­middag fylt med mye latter og glede, sier Holst Salvesen.

Er du ledig en dag i juleferien, men usikker på hvordan du skal gå fram, kontakt: cathrine.salvesen@ sanitetskvinnene.no

Fra Larvik til Trondheim Larvik sanitetsforening har gjennom mange år invitert beboere med på ulike aktiviteter.

– Stemningen var trist da de mottok beskjeden om nedleggelse. Familiene som har bodd på mottaket, risikerer nå

FREDRIKKE NR. 4 / 19

29

F R I V I L L I G H ET K LØV E R DA M E N

KLØVERDAMEN LISA MARIE JACOBSEN

Gode rollemodeller Lisa Marie Jacobsen sitt største øyeblikk som sanitetskvinne var da hun ble valgt som leder for Levangers unge sanitetsforening.

30

FREDRIKKE NR. 4 / 19

Hva fikk deg til å bli Sanitetskvinne?

Jeg fikk et direkte spørsmål: Skal du ikke melde deg inn i LUS (Levangers unge sanitets­forening)? Dette fikk meg til å reflektere over det, og jeg fant fort ut at det var riktig. Muligheten til å kunne bidra i lokalsamfunnet slik at flere får det litt bedre, var en forlokkende tanke for meg.

Sam­tidig som det å få et større nettverk er en flott effekt av alt. Derfor har jeg ikke vært i tvil om at den beslutningen var riktig.

Hvilke saker er du mest engasjert i?

Jeg er mest engasjert i at barn og unge skal få en trygg og god oppvekst, og at vi som voksne skal være gode rollemodeller for dagens unge. Jeg tenker at det må være en kollektiv dugnad å jobbe for god folkehelse i samfunnet, og at alle kan gjøre noe for at andre får en god dag.

32 ÅR LEVANGERS UNGE SANITETSFORENING MEDLEM SIDEN: 2017

– Jeg er mest engasjert i at barn og unge skal få en trygg og god opp­vekst, og at vi som voksne skal være gode rollemodeller for dagens unge.

LISA MARIE JACOBSEN

Hvilke av N.K.S. sine arbeidsområder synes du er viktigst?

For meg er det kjempe viktig å fremme kvinners helse og livsvilkår, fremme trygg oppvekst for barn, og skape trygge lokal­samfunn. Samtidig er det også viktig for meg at det jobbes for satsning på forskning på kvinnehelse. Vanskelig å velge et spesielt område da alt dette henger veldig sammen.

Hva er det største du har opplevd som sanitetskvinne? Å bli valgt som leder i Levangers unge sanitetsforening er nok mitt største sanitets­øyeblikk. Det er en enorm tillits­ erklæring for meg å få dette vervet.

Spesielt da jeg vet hvilken fantastisk inn­ sats mine to forgjengere i vervet har lagt ned, og for en kompetanse de besitter.

Har du hatt/har verv i organisasjonen?

Jeg har sittet i omsorgsberedskapsgruppa Ett år som nestleder først, deretter ble jeg valgt til leder.

Hvilke utviklingsmuligheter synes du organisasjonen har?

Medlemsvekst vil nok alltid være en utviklingsmulighet. For å kunne oppleve medlemsvekst, tror jeg det er sentralt at det fremmes i ulike fora den fantastiske innsatsen som gjøres innen forskningen.

Dette tror jeg appellerer til flere unge, og at det er viktig å synliggjøre behovet for forskning på kvinnehelse. Mange

unge er flinke til både strikking og annet håndarbeid, men jeg tror det treffer enda flere hvis man markedsfører samfunnseffekten av arbeidet som legges ned, og hva forskningen vår bidrar til.

Samtidig synes jeg det er sentralt at våre medlemmer opplever at de er en del av et fellesskap som drar lasset i samme retning, og jobber for at alle som trenger det i lokalsamfunnet vårt skal oppleve inkludering, trygghet og god helse. Dette krever kontinuerlig jobb, og vil alltid ha utviklingspotensial.

Hva tror du er årsaken til Sanitets­ kvinnenes posisjon i ditt nærmiljø?

Trøndelag er Fredrikke Marie Kvams hjem­f ylke. Dette er folket stolt over, og det medfører en sterk tradisjon og kultur her i området. Det tror jeg er en viktig faktor for sanitetens sterke posisjon i Trøndelag i dag.

Men det er også viktig å nevne at ild­ sjeler har startet opp LUS, som er en yngre forening, og som muligens tenker litt nytt på noen områder. Det tror jeg er sunt i en organisasjon med lang tradisjon. Ønsker man å få med flere yngre medlemmer, tror jeg man må legge til rette for at man oppfyller ønskene yngre kvinner har for å delta aktivt i frivilligheten.

Hvilke egenskaper bør en Sanitets­k vinne ha?

Hvis du ønsker at de som har det vanskelig skal få det bedre, at de som er

ensomme skal få oppleve glede i sosiale sammenhenger, at de som er utrygge skal føle trygghet, så har du de egenskapene som en sanitetskvinne bør ha.

Selv om du opplever at hverdagen spiser opp tiden din, har du fortsatt de egen­ skapene en sanitetskvinne bør ha, da alle medlemmer er viktige. Vi trenger også heiagjengen!

Hva er ditt beste vervetips, og hvorfor mener du at alle kvinner bør bli Sanitets­k vinner?

Jeg tenker at det å tørre å spørre, har en enorm effekt når det gjelder verv­ing.

Så tror jeg at hvis alle var klar over hva overskuddet går til som sanitets­foren­ ingen samler inn, og at man bidrar til livs­viktig forskning på kvinnehelse, så tror jeg det vil oppleves som meningsfylt for de fleste kvinner å føle at man er med i denne dugnaden.

Hvis det fantes et hedersfastelavnsris – hvilken Sanitetskvinne ville du gitt det til?

Den måtte nok gått til Anja Hartløff Helland. Hun var med på å starte Levangers unge sanitetsforening, og var leder i 5 år. Det å lede denne prosessen i oppstartsårene står det stor respekt av.

Samtidig som hun er småbarnsmor, og nestredaktør i lokalavisa. Hun er også 2.nestleder i N.K.S. sentralt. Hun hadde fortjent et hedersfastelavnsris!

FREDRIKKE NR. 4 / 19

31

KVINNEHELSE

Mamma Mia Selvhjelps­programmet Mamma Mia gir støtte til gravide og nybakte mødre.

En effektstudie dokumenterer en reduksjon i risiko for fødselsdepresjon med 25 prosent ved bruk av programmet.

Nå skal programmet videreutvikles slik at enda flere kan ta det i bruk.

TEKST: BRIT OLSSØN OG CECILIA SKAVLAN

32

FREDRIKKE NR. 4 / 19

– Vi vet at Mamma Mia bidrar til å redusere risikoen for fødselsdepresjon, derfor er det så viktig at flest mulig gravide og nybakte mødre tar program­ met i bruk. Takket være midler fra Egmont og Scheibler, har vi nå mulighet til å oppdaterer Mamma Mia og dermed sikre at flere tar det i bruk; både enkelt­ personer og kommuner som del av den offentlige svangerskapsomsorgen, sier Grete Herlofson, generalsekretær i Norske Kvinners Sanitetsforening.

Omfanget av fødselsdepresjon i Norge har økt fra 9 til 17 prosent de siste 15 årene. Med nærmere 60 000 fødsler i Norge årlig, betyr det at over 10 000 nybakte mødre til enhver tid har psykiske plager. Alvorlig og vedvarende depresjon hos mor kan ifølge Helsenorge påvirke tilknytningen mellom mor og barn, og utløse stress hos begge.

– De første 1000 dagene har avgjør­ ende betydning for et barns liv. Egmont Fonden vil bidra til å sette inn tiltak som gjør at barnets utvikling påvirkes positivt de første leveårene. For at barnet skal ha det bra, må også mor ha det bra,

i ny drakt derfor støtter vi videreutviklingen av Mamma Mia med 500 000 kr, sier Henriette Christiansen, direktør i Egmont Fondens Støtte- og bevillingsadministration. Scheibler støtter med tilsvarende sum.

– Vi er svært glade for støtten, avslutter Herlofson.

Egmont Fonden Egmont Fonden er et moder­selskap og et av verdens eldste nærings­ livs­fond. Selskapet består av en kommersiell del som driver medie­ virksomhet, blant annet Nordisk Film og TV2 Norge og en ideell del som jobber for å styrke utsatte barn og unges læring i Danmark og Norge.

Egmont Fonden arbeider for å sikre barn og unge mot nåtidens fattigdom og at alle skal kunne lese, regne og skrive når de forlater skolen. De er også opptatt av at barn skal utvikle sosial kompetanse og personlige egenskaper som gjør dem i stand til å skape seg et godt liv.

Sanitetskvinnene samarbeider med Egmont Fonden også i andre aktiviteter:

En håndsrekning

Lesevenn

• En håndsrekning er en støtteordning som går helt tilbake til 1920 i regi av Egmont Fonden i Danmark. Norske Kvinners Sanitetsforening er siden 2014 samarbeidspartner i Norge.

• Aktiviteten Lesevenn er høyt­lesning for barn som gjennomføres av frivillige i samarbeid med skole­ fritidsordningen, barnehagen eller det lokale biblioteket.

• Gir pengestøtte til barn og unge som på grunn av sin økonomiske situasjon sliter sosialt, helsemessig eller med skolearbeidet.

• Hensikten er å skape gode og trygge møter mellom barn og voksne og fremme utviklingen av talespråk og bedre lese- og skriveferdigheter.

• Hovedformålet er å fremme læring og livsmestring, og støtten skal hindre at barn i familier med svak økonomi stenges ute fra fellesskapet med jevnaldrende.

• Det gis støtte til for eksempel skoleutstyr som PC/nettbrett, klær og utstyr til fritidsaktiviteter som sportstøy, ski, sykler og kontingenter/deltakeravgift til sports- og kulturaktiviteter.

• Sanitetskvinnene har fått midler av Egmont Fonden for å bygge opp aktiviteten Lesevenn over en 3 års-periode (2017-2019) og til å evaluere effekten.

• Per i dag har rundt 50 lokalforeninger Lesevenn.

• Så langt har over 2500 barn fått hjelp.

• Det deles årlig ut 2 millioner danske kroner i året.

FREDRIKKE NR. 4 / 19

33

ORGANISASJONSNYTT

Grendehuset på

Svartskog

- Her er det full fart nå, sier Inger Martinsen (84 år), mens hun småløper mellom kjøkken og kakebordet, så jeg har nesten ikke tid til å snakke med deg. Denne høstdagen har Bålerud sanitetsforening sitt årlige loppemarked, og det er hektisk for å gjøre alt klappet og klart til åpningen.

TEKST OG FOTO: JEANETTE FAGERLI-QUAINO

Parkeringsplassen er fylt opp med biler, og utenfor Solheim grendehus på Svart­ skog i Akershus begynner det å stå en lang rekke av mennesker som vil inn for å sikre seg loppisfunn når snoren klippes.

Loppemarkedet arrangeres en gang i året, en av de siste helgene i august, og er populært tilskudd for de rundt 450 innbyggerne på Svartskog, men også for tilreisende fra områdene rundt.

34

FREDRIKKE NR. 4 / 19

Inne i huset får vaffeljernet kjørt seg varmt, kakebordet bugner av fristende hjemmebakst, og i et av de andre rommene står stativ med klær til dagens loppemarked klare til å selges.

– Loppemarkedet er en viktig inntekts­ kilde for å drifte huset vårt, det koster nokså mye å holde et slikt hus, og vi samler lopper gjennom hele året til denne dagen.

Loppene samles inn gjennom hele året, og loppemarkedet arrangeres siste uken i august hvert år.

Huset skole og polfarer Alt arbeidet her gjøres på dugnad, selv om vi kun er en 10-15 eldre damer som er de mest aktive, så får vi det til, forteller Inger Martinsen, som er leder av Bålerud sanitetsforening. Foreningen har drøyt 30 medlemmer, men flesteparten er passive.

Grendehuset på Svartskog har en spennende historie, og ble drevet som skole inntil 1950-tallet, da ble barna flyttet over til Kolbotn. Etter det fikk forenings­livet overta skolen mot at de holdt huset i hevd. Da polfarer Roald Amundsen kom hjem fra den mis­lykkede Maud ekspedisjonen i 1921 hadde han med seg to jenter fra Øst-Sibir til sveitser­villaen sin ved Bunnefjorden i Svartskog. Han ville se hvordan to «eskimo-jenter» kunne integreres i en vestlig verden, og kalte det et «menneske­­eksperiment». I to og et halvt år gikk de på skole på Solheim grende­ hus, lærte seg norsk og fikk venner i den lille bygda. Så sendte han de hjem igjen.

Det er noen driftige damer hos Bålerud sanitetsforening på Svartskog. De arrangerer ulike aktiviteter gjennom hele året, som det årlige loppemarkedet hver høst. (f.v.) Edith Thorkildsen, Anne Lise Svanberg, Inger - Lill Svendsen og Inge Martinsen.

Søndagskafé for skigåere I dag er det Bålerud sanitetsforening som eier huset sammen med Svartskog Vel og Svartskog Idrettsforening, og de deler likt på utgiftene og dugnadsjobben, selv om det stort sett er de samme folkene bak alle foreningene. På vinteren holdes det åpen søndagskafé for de som vil ha en pust i bakken på skituren.

– Det er et veldig bra lokalt engasje­ment fra innbyggerne her, og alt som skjer på

Svartskog skjer her på grende­­huset. Jeg gikk selv på skole på forenings­­huset, og jeg er veldig stolt av dette huset, forteller dugnads­arbeider og sekretær i Bålerud sanitets­forening, Inger-Lill Svendsen (76 år sjekk?).

Barnehagebesøk De har mye på gang hele tiden, i oktober var det TV-aksjonen, det er basar to ganger i året, og i midten av desember

skal barnehagen på sitt faste førjulstreff med karbonade­smørbrød og sjokolade­ kake hjemme hos et av medlemmene. Årets loppemarked gav 50. 000 kroner i kassen, men selv om det er nok til å dekke driftsutgiftene, er det slett ikke tid til å hvile. Nå er det planleggingen av faste­ lavns­ris som ligger i bakhodet til Martinsen.

Hviler ikke – Vi er i gang med å planlegge når vi skal ut å plukke bjørkeris, de må være uten rakler slik at pollenallergikere ikke skal reagere på dem. Det er tungt å vasse i snø så vi drar ut å klipper kvister før snøen kommer. Så oppbevares de på verandaen til vi skal feste fjær på. Det er mange timers arbeid som ligger bak de ferdige fastelavnsrisene, og nå har det i tillegg blitt så dyrt å kjøpe inn fjær, så jeg vet nei­men ikke om det er lønnsomt lengre hvis man ser på alt arbeidet som ligger bak, sier Martinsen før hun haster tilbake til arbeidet på loppemarkedet.

FREDRIKKE NR. 4 / 19

35

ORGANISASJONSNYTT

100 år og 100 nye medlemmer

Leder av Kvinesdal sanitetsforening ville gjøre noe spesielt til feiringen av 100 års jubileet.

100 nye medlemmer, kunne de klare det mon tro?

TEKST: MAIKEN PRESTMO

Hvor mange medlemmer har dere fått inn hittil i år?

– Nå har vi fått 101 nye medlemmer i år, sier leder av Kvinesdal sanitetsforening, Wenche Stokkeland, og fortsetter: – Medlemmene får 1 smil (sjokoladen)

36

FREDRIKKE NR. 4 / 19

for hvert nye medlem de har vervet. Men for å få sjokoladen, så må de komme på møtene for å få «gevinsten» sin, sier Stokkeland.

– Jeg fikk 12 smil en gang, skyter nest­ leder, Anne Elisabeth Sindland, inn og ler.

Hva inspirerte dere til å ha denne vervedugnaden?

– 29. mars i år fylte vi 100 år, og jeg tenkte at dette måtte vi markere utover å feire de 100 årene vi har vært tilstede i bygda. «Klarer vi å verve 100 nye

medlemmer», tenkte jeg. Hvorfor ikke?

Vi måtte prøve! Jeg har siden da vært på Sørlandsradioen og nærradioen og fortalt lytterne om sanitetsforeningen og hva vi gjør for lokalsamfunnet. Jeg sa også at det vi ønsket oss i bursdagsgave var nye medlemmer, så 1 medlem har vært 1 gave, forteller Stokkeland.

Kvinesdal sanitetsforening har for tiden 334 medlemmer, som utgjør litt over 5% av Kvinesdals innbyggere. Det høres ut som om de har en god del flere å kunne verve, i det tempoet de har holdt på i år!

– Egentlig så tror jeg at vi har hatt flere folk her inne på sanitetshuset enn det vi har lov til, fortsetter hun.

Har dere et nytt mål for hvor mange dere skal verve i 2020?

– Vi er tross alt en liten bygd, men vi har virkelig plass til flere. Jeg tror likevel ikke at vi blir like intensive som vi har vært i år, folk skygger kanskje litt vekk når de ser oss i gatene etter dette året, sier Stokkeland og ler.

– Mange er redde for at de må gjøre noe når de blir medlem, men vi sier at det ikke er nødvendig. Økonomisk støtte hjelper masse og alle pengene går tilbake til lokalsamfunnet, sier Stokkeland.

Hva er deres beste vervetips for andre lokalforeninger?

– Mitt aller beste tips er å tørre å spørre, og spør personlig, sier Stokkeland.

– Hadde det ikke vært fordi jeg ble spurt, så hadde det nok tatt enda lengre tid før jeg ble medlem, sier Randi Reppen, som nå er styremedlem i lokalforeningen.

– Ikke langt fra alle i Kvinesdal vet om oss nå, med tanke på hvor mange arrangementer vi er med på eller som vi arrangerer selv. Synlighet senker terskelen for å spørre om noen vil bli

medlem, forteller Stokkeland.

Kvinesdal sanitetsforening er med på både midtsommersfester, bygdedager og andre store lokale arrangement. Om de stiller med mat eller bistår å hjelpe eldre ved sykehjemmet til å komme seg til sentrum. I tillegg er de synlige med egen Facebook-side, og har vervet medlemmer via bruk av messenger og utdeling av brosjyrer når de stiller på de ulike arrangementene.

Når dere da har fått nye medlemmer, hvordan tas disse imot?

– Vi sender et eget velkomstbrev til de nye medlemmene, med litt mer informa­sjon om hva vi gjør her i Kvinesdal og aktivitets­ kalender for året dersom de ønsker å være aktive. Som medlem av sanitets­foreningen får man også leie lokalet her til dåp, konfirmasjon eller burs­dager til en billig penge, forteller Stokkeland.

Til glede for store og små Lokalforeningen i Kvinesdal har aktivi­ teter for innbyggerne i alle aldre, og har noe å gjøre nesten hver dag. Hver mandag har de åpen barnehage, hvor foreldre i permisjon eller som hjemme­ værende kan komme innom med barna – og for å møte andre foreldre. Annenhver onsdag selger de kioskvarer til beboerne på sykehjemmet, og hver torsdag er de på sykehjemmet som aktivitetsvenn.

– Aktivitetsvenner på sykehjemmet gjør det beboerne har lyst til. Det kan være de vil gå på tur, se gjennom foto­ album og fortelle om livet sitt, synge sammen – eller noe annet, forteller Stokkeland.

Dette er nok ikke det siste vi har sett fra Kvinesdal sanitetsforening – lykke til videre!

Kvinesdal sanitetsforening har mange aktiviteter for innbyggerne i Kvinesdal, både omsorgsberedskap og kløvertur.

FREDRIKKE NR. 4 / 19

37

ORGANISASJONSNYTT

Fellessamlingen i mars 2020 – hold av datoen allerede nå

Vi gjentar suksessen fra i år, med ny Fellessamling på Quality Hotel Expo på Fornebu helgen 28. og 29. mars 2020.

TEKST: TONE HAMMERLUND

Sist gang deltok om lag 400 sanitets­ kvinner for faglig påfyll, sosialt sam­ vær, og god mat og drikke. En liten Kløvertur langs vakre Snarøya ble det også tid til. Alt fra basisaktiviteter til styreverv. Helgen er skreddersydd for alle foreninger som er i gang, eller som har lyst til å starte opp med en av våre basis­aktiviteter Språk­venn, Ressurs­ venn, Sisterhood, Kløvertur, Lesevenn, Omsorgs­beredskap eller Dig In. – Vi tilbyr styreopplæring for deg som akkurat ble valgt inn i et styre. Å være nyvalgt styremedlem kan for mange fremstå som litt skremmende, men med en god verktøykasse vil vervet bli enklere og morsommere. Vi håper at flest mulig benytter seg av denne muligheten for opplæring i praktisk styrearbeid, sier Tone Lill Hammerlund, seniorrådgiver organisasjon i N.K.S. Sees vi?

God stemning under årets fellessamling på Fornebu.

Kvinnehelsedagen 2020 Oslo Kongressenter, Youngstorget, lørdag 7. mars kl. 11.00-15.15

38

FREDRIKKE NR. 4 / 19

Viktig å samles Regionale samlinger ble avholdt 13.-15. september i Alta, Steinkjer, Bergen, Arendal og Fredrikstad. Det var god opp­slut­ning med totalt 480 deltakere til sammen. Til tross for storm og vind flere steder, sanitetskvinnene lot seg ikke stanse av været.

TEKST: RAGNHILD HANDELAND BOMMEN

- Hvordan vet du om noen har fått hjertestans? spør Eldrid Føreid fra Roresand sanitetsforening de forbipasserende i Arendal, og inviterer til en spørsmål og svar konkurranse om førstehjelp.

Hovedtemaet på samlingen var forskning og utvikling, N.K.S. er en betydelig forskningsaktør. Vi har et

stort potensiale i å både markedsføre oss som aktør, bruke forskningen for å få med oss flere medlemmer og øke

forskning på kvinnehelse. Fem forskere tilknyttet sanitetsforeningen holdt presentasjon av sine prosjekter, og hva midlene har bidratt til av resultater.

Det var også gruppearbeid med fokus på den nye forskningsstrategien som landsstyret vedtok i juni, og hvordan lokalforeningene kan ta større eierskap til ordningen slik at flere kan bli kjent med den, og det kan bli flere synergier innad i organisasjonen inkludert virksomheter.

Et godt eksempel på synergieffekter i organisasjonen er Universitetet i Agder sin forskning på barns matmot, og Mandal barnehage som har benyttet forskningsresultatene direkte til å legge opp måltidene i barnehagen på en annen måte, for å stimulere til at barn tør å smake mer på ny mat.

Småbarns matvaner har stor betydning for liv og helse som voksen. Å ha gode kostholdsvaner er derfor utrolig viktig og man må starte tidlig. Slike synergieffekter mellom forskning og aktivitet ønsker vi flere av.

Det var gatestunt med tema første­ hjelp, for å informere om førstehjelp, og forbipasserende kunne være med på en spørrekonkurranse om førstehjelp.

FREDRIKKE NR. 4 / 19

39

ORGANISASJONSNYTT

Kvinnehelsen under lupen – Rent biologisk er vi kvinner ikke små menn. Det er kjønns­ forskjeller når det gjelder hjertet, og dermed hjerte­sykdom, sier professor. Dette var et av temaene som ble diskutert under konferansen Kvinnehelse – litt mer enn “bikinimedisin”.

TEKST: ELIN MARGRETHE WERSLAND

N.K.S. forsker May Wenche Jøraholmen (f.v.) sammen med Elisabeth T. Swãrd, og Natasa Skalko-Basnet, professor og del av ekspertpanelet.

40

FREDRIKKE NR. 4 / 19

for forskning og behandling. – Ved å bruke «one size fits all» strategien ved utvikling av legemidler, begrenser den muligheten til å utnytte potensialet vedrørende medisiner. Det er et problem at det ikke er av økonomisk interesse for legemiddelfirmaer å utvikle kjønns­ spesifikke legemidler, sier hun.

Elise Thoresen Sletten, konstituert overlege ved avdeling for gynekologisk kreft, Universitets­syke­ huset Nord-Norge, forteller om livmorkreft og hormonspiral under kvinnehelsekonferansen i Tromsø.

Konferansen ble holdt i Tromsø i oktober, og her ble også temaer som utvikling av kjønnsspesifikk behandling, bruk av hormonspiralen i forebygging av livmor­ kreft, fysisk aktivitet, eggstokk-kreft og HPV virus diskutert.

Kvinnehjertet – Tidligere trodde man at det var nok å ha kunnskap om hjertesykdom hos menn, og overføre denne kunnskapen til kvinner, men rent biologisk er vi kvinner ikke bare små menn, sa MayaLisa Løchen, professor ved Institutt for samfunnsmedisin ved UiT Norges arktiske universitet. – Vi kvinner har et mindre hjerte og kranspulsårene er mindre, noe som gjør at det er viktig med forskning på dette temaet, sa hun.

Bagatelliserer Løchen fortalte at mange kvinner bagatelliserer symptomene for hjerte­ sykdom. Nesten halvparten av norske

kvinner oppgir at de ikke kjenner til et eneste symptom på alvorlig hjerte­ sykdom eller hjerteinfarkt hos kvinner.

– Kvinner har litt mer diffuse symptomer.

Sterke bryst­smerter, samt ubehaget i venstre arm er noe menn ofte kjenner, men som mange kvinner ikke erfarer.

Kvinner har gjerne kvalme og er utmattet. De kan tro at det er influensa, revmatiske smerter eller fordøyelses­ plager, sier Løchen.

Medisiner og kvinner Post doktor May Wenche Jøraholmen ved Institutt for farmasi, UiT Norges arktiske universitet, diskuterte kjønnsspesifikk behandling fordi det er forskjell på hvordan legemidler virker for kvinner og menn. – Det skyldes blant annet at det er ulikhet i hormon­påvirkninger, kropps­­vekt, høyde og ulik mengde veske i kroppen, sier Jøraholmen. Hun forteller at tradisjonell medisinsk forsk­ ning fortsatt bruker menn som en norm

Hormonspiral og forebygging av kreft Elise Sletten, konstituert overlege ved avdeling for gynekologisk kreft, Universitets­sykehuset Nord-Norge, snakket om hvordan hormonspiral kan beskytte mot livmorkreft. – I løpet av de siste 20 årene har økningen av livmor­kreft vært på rundt 50 prosent. Forsknings­ gruppen har jobbet med utprøving av hormon­spiralen under forstadier til livmor­ kreft. Vi har svært gode resultater når det gjelder spiralen som vanligvis brukes som prevensjon. Har man kjente risikofaktorer som overvekt, i kombinasjon med uregel­ messige og sjeldne menstruasjoner, kan man overveie forebyggende bruk med hormonspiral, sier Sletten.

Fysisk aktivitet Kristin Benjaminsen Borch, første­ amanuensis, Institutt for Samfunns­ medisin ved UiT, snakket om kvinnehelse og fysisk aktivitet. Hun fortalte at man forventer en 40 prosent økning av kreft i løpet av de neste 15 årene. – Forskning viser at fysisk aktivitet reduserer risikoen med 10-40 prosent for 13 kreft­typer, og beskytter mot brystkreft, endometrie­ kreft og tarmkreft. Fysisk aktivitet gjør deg også bedre rustet til å tåle kreftbehandling, sier Borch.

Forskning viser at fysisk aktivitet reduserer risikoen med 10-40 prosent for 13 krefttyper.

Fysisk aktivitet beskytter mot brystkreft, endometriekreft og tarmkreft.

FREDRIKKE NR. 4 / 19

41

ORGANISASJONSNYTT

Visste du at…

Grue sanitetsforening barnehave.

Kirkenær i Solør, november 1960.

Tromsö Sanitetsforenings feriekoloni. Den ble opprettet i 1916, og tok i mot 45 barn hver sommer.

Trondhjems sanitetsforenings friluftskole "Saltøya". Den åpnet i 1913, og hadde plass til 20 piker.

Fra Vestfossen sanitetsforenings barnehage.

Foto: Røske

Foto: Kjell Per Nilsen, Mjøndalen

42

FREDRIKKE NR. 4 / 19

Sanitetskvinnene går for Care og kvinners rettigheter

Vel overstått

TV-aksjonssamarbeid!

Da Sanitetskvinnene og Care Norge inn­gikk en samarbeidsavtale tidligere i år, var det stor jubel blant landets sanitets­kvinner. Og det sto ikke på kreativiteten når sanitets­ kvinner landet over engasjerte seg.

TEKST: MAIKEN PRESTMO/BRITT INGER SKAANES

20. oktober banket rundt 100 000 frivillige på dører rundt om i hele landet, og i år var ekstra mange av disse sanitetskvinner. Alle innsamlede midler går til CARE sitt arbeid for kvinners rettigheter i Niger, Den demokratiske republikken Kongo, Mali, Burundi, Myanmar, Rwanda, Afghanistan, Jordan og Palestina.

Flere lokalforeninger skapte sin egen lille vri på hvordan de ville støtte CARE og TV-aksjonen «Nå er det hennes tur.» Her varierte det mellom å samle inn penger fra de som ville gå en spesiell Kløvertur, til mannekengoppvisning, basar og café med inntekt til TV-aksjonen.

Hva gjorde sanitetsforeningene?

Hammerfest sanitetsforening arrangerte familiekafé, som oppvarming dagen før for de som skulle gå med bøsser. Her gikk alt overskudd gå til TV-aksjonen. Åkra sanitetsforening inviterte til søndags­middag på selve TV-aksjonsdagen – her kunne bøsse­bærerne få kjøpt seg et godt måltid før de gikk ut med bøsser. Da fikk man gjort to gode gjerninger på en og samme dag siden over­skuddet her også gikk til TV-aksjonen.

Rogaland fylkesstyre inviterte til Kløvertur fra Hellvik til Egersund, hvor deltagerne betalte 50 kr hver, og alle pengene gikk til TV-aksjonen. Både voksne og barn deltok, med en pause underveis med vafler, saft og kaffe. Med om lag 50 voksne og mange barn satser vi på at de fikk samlet inn en del penger til Care Norge.

Dalsgrenda sanitetsforening holdt kafé til inntekt for TV-aksjonen, og selv om de måtte konkurrere med både fint høstvær og VM i friidrett, så møtte det opp en god del folk som ville tilbringe ettermiddagen med dem.

– På ca. to timer fikk vi inn en god del penger, hvor vi vil donere nesten 7500 kroner til Care Norge, sier leder av Dalsgrenda sanitets­forening, Helena Stien.

Takk for innsatsen Generalsekretær i Care, Gry Larsen, retter stor takk til landets sanitets­k vinner: – Tusen, tusen takk for den innsatsen dere har lagt ned for Cares TV-aksjon.

Dere aner ikke hvor takknemlige vi i Care er. Vi var helt avhengige av innsatsen deres og tok ikke for gitt at dere kom til å

Dalsgrenda sanitetsforening stod klar med kaffe og kaker for TV-aksjonen, her med Svanhild Johansen.

Sanitetskvinn ene går for Care og kvinners rettigheter

Foto: Helena Stien

stille opp. Og dere har stilt opp mer enn vi noen gang kunne forvente og drømme om. Av hele mitt hjerte: tusen, tusen takk. Årets TV-aksjon har fått inn 225,25 millioner kroner. Minst 500 000 av disse kommer fra lokale sanitetsforeninger.

Et forsiktig anslag viser at vi mobiliserte om lag 7000 sanitetskvinner til å gå med bøsser lørdag 20. oktober.

– Målet for oss med TVaksjonssamarbeidet har vært å bidra i en viktig sak som er nært knyttet opp til våre egne satsningsområder, få økt synlighet, tiltrekke oss flere medlemmer og lære av Care. Nå krysser vi fingrene for at det snart er Sanitets­k vinnenes tur å få TV-aksjonen, sier Britt Inger Skaanes, leder fag­avdelingen N.K.S.

FREDRIKKE NR. 4 / 19

43

ORGANISASJONSNYTT

100 års jubilant Høle Sanitetslag har nettopp feiret 100 årsjubileum. Vi jubilerte med å invitere bygda på jubileumsfest og konsert. Smørbrød, kaker, tale av Ellen Sofie Egeland og tilslutt konsert av Trampolines som spilte fengende irsk musikk for oss. Det ble en minneverdig kveld.

Laila Stensen 104 års jubilant En av Norske Kvinners Sanitetsforenings ildsjeler, Laila Stensen, døde den 18. september 2019, 90 år gammel.

Laila Stensen var født og oppvokst i Bergen, og har vært medlem av Sjåstad sanitetsforening siden 1950. Hun var leder i Sjåstad sanitetsforening i 26 år, og har også sittet i fylkesstyret. Engasje­mentet hennes gjorde at hun tok på seg mange verv, satt i valgkomiteen, julemesse­­ komiteen, og komité for hygge­­kvelder på Skaar sykehjem og Fosshagen. Etter lang tids kamp mot byråkrater fikk Sjåstad sanitets­­forening kjøpe gamle Meren skole for én krone, dette ble etter hvert Sjåstad sanitets­hus, og Laila Stensen hadde ansvaret for vaskingen av huset på Meren i mange år, i tillegg malte hun både ute og inne, bonet gulv og vedlikeholdt. At huset er så flott er hennes fortjeneste. Hun har vært veldig aktiv, og til julemessene har hun strikket, sydd og laget julepynt.

44

FREDRIKKE NR. 4 / 19

I 2000 ble hun tildelt organisasjonens høyeste utmerkelse, Æresmerket, som et symbol på anerkjennelse og takknemlighet for innsatsen i organisa­ sjonen. Laila Stensen har vært ei dame med masse vilje, kraft, humor og omsorg.

På 90 års dagen var det stor fest på sanitetshuset. Hun har gitt så mye godt til mange, ei dame det står respekt av til evig tid. Laila Stenersen var en bauta, og en uerstattelig ressurs for lokal­ foreningen. Vi minnes henne med stor takk­nemlig­het og vemod.

Vi takker for hennes innsats, og lyser fred over hennes minne.

Grete Herlofson Ellen-Sofie Egeland Norske Kvinners Sanitetsforening

Anna Julie Melgård har fått en oppmerksomhet med blomster fra oss i Mære Sanitetslag v/ Vollan arbeidslag. Hun har vært medlem fra 1950 tallet. Er født 28.01.1915.

Feirer snart 104 års dag. Hun er og har vært en ivrig sanitetsdame som fortjener en STOR takk.

S A N I T ETS N O R G E R U N DT

Litt av en tippoldemor

Beitstad sanitetslag 110 år

Fastelavnsris var selvskrevent da lille Dagny Bjugstad Omsted ble døpt fastelavns­ søndag i år - som et symbol på en ny vår, og tidligere generasjoner.

Tippoldemor, Dagny Omsted, var svært aktiv i N.K.S. i minst 50 år av sitt liv. Hun satt i sju år som Hedmarks første kretsleder fra 1946, og ledet Grue Sanitetsforening fra 1936 hvor hun også var kasserer i 17 år. Hun ledet Bjerke krets fra 1958 til 1967.

Drøyt 100 år etter at Dagny startet sitt engasjement som sanitetskvinne i 1917, blir lille Dagny født.

Beitstad sanitetslag feiret sitt 110-årsjubileum i oktober med gjester fra nærliggende sanitets– foreninger. Alle medlemmer var invitert, i tillegg til fire tidligere.

Varaordfører Øystein Bjørnes hilste fra Steinkjer kommune, og gav oss blomster. Han sa om saniteten: "Dere er unike!" Vi hadde loddsalg ved inngangen, og pengene gikk til Care i anledning TV-aksjonen.

Ildsjelpris

Åsgårdstrand sanitetsforening

Åsgårdstrand sanitetsforening har Kløver tur hver mandag kl.18.00. Antall deltakere varierer fra 8-15 damer. Hunden Simba har også riktig antrekk og er ofte med på tur.

– Det de har bidratt med, er helt uvurderlig, sa ordfører Bengt-Magne Lunengs da Øverbygd Sanitets­ forening fikk tildelt Ildsjelprisen i Målselv kommune i oktober.

Foreningen kunne neppe fått en bedre 60-årsgave. Oppbygging, finansi­er­ing og administrasjon av helse­huset på Holt gjennom årtier var det pris­komiteen i særdeles­het la vekt på. Det var en tydelig rørt leder, Liv-Inger Nordgård Andreassen som takket priskomiteen.

FREDRIKKE NR. 4 / 19

45

S A N I T ETS N O R G E R U N DT

VI GRATULERER

Myke føtter

120 år

31.12 Volda sanitetslag

N.K.S. Møre og Romsdal

110 år

07.11 N.K.S. Finnmark 30.12 Vadsø sanitetsforening

N.K.S. Finnmark

Jondalen sanitetsforening vil gjerne berømme vår eminente fotterapeut Reidun Åsland (77). Hun startet hos oss med én uke fotpleie vår og høst, og har holdt det gående i over 40 år! Hurra for Reidun! Hun er sanitetskvinne, og tilhører foren­ingen i Vestfossen der hun bor. Det er absolutt ikke kjedelig å ha time hos henne - snarere tvert imot. Først og fremst er hun jo meget dyktig i sitt fag, og det er vi svært glade for. Hun er en omsorgsperson som tenker mest på andre, ærekjær, samvittighetsfull og nøyaktig. Vi får ikke forlate "scenen" før hun er 110 % fornøyd. Vi danser av sted på myke "babyføtter" som hun kaller det! Tusen takk for alle disse årene, vi håper du klarer å fortsette enda noen år!

Ringeriksdagen

31.12 Verdal sanitetsforening

N.K.S. Trøndelag-Nord

100 år

17.12 Sandeid sanitetsforening

N.K.S. Rogaland 30.12 Jaren sanitetsforening

N.K.S. Oppland 30.12 Kautokeino sanitetsforening

N.K.S. Finnmark 30.12 Sørvågen sanitetsforening

N.K.S. Nordland 31.12 Fredvang sanitetsforening

N.K.S. Nordland

75 år

17.11 Charlottenlund sanitetsforening

N.K.S. Trøndelag-Sør Lørdag 7.september ble årets Ringeriksdag arrangert i Hønefoss.

Sanitetskvinner fra Hole, Hønefoss, Hval og Viker hadde en felles stand, og var godt representert. Været viste seg ikke fra sin beste side, men vi holdt ut i vind og regn.

Mange besøkte standen til våre dyktige sanitetskvinner, og vi kunne friste nye og yngre fremtidige medlemmer med muffins, sjokolade og norske epler. Det ble en riktig vellykket dag som frister til gjentakelse!

46

FREDRIKKE NR. 4 / 19

100 års jubilant

15.12 Vrådal sanitetsforening

N.K.S. Telemark

Ragna Michelsen er Larvik sanitets­ forenings eldste medlem. Hun fylte 100 år 09.09.2019, og fikk besøk av ordfører og lokalavisen.

Ragna har alltid vært en aktiv dame i sanitetsforeningen, og hun var også i styret. Hun har gjort alt fra å safte, sylte og hekle for å få inn penger til foreningen. Tipset hun gir for å bli 100 år er Hold deg på beina og ha en god helse!

30.12 Hole sanitetsforening

N.K.S. Buskerud 30.12 N.K.S. Sør-Trøndelag

50 år

31.12 Søndre Skjeberg sanitetsforening

N.K.S. Østfold

Norske Kvinners Sanitetsforening (N.K.S.) ble etablert i 1896 og er med sine 41 500 medlemmer Norges største kvinneorganisasjon.

Siden starten har Sanitetskvinnene gjort en forskjell for de som trenger det mest.

Det har gjort N.K.S. til en organisasjon som ser behovene i sin samtid og retter sin frivillige innsats dit behovet er størst, med hovedfokus på kvinners helse og livsvilkår.

Med 648 lokalforeninger er vi til stede over hele landet, slik at den frivillige innsatsen og tiltakene skjer der du bor.

N.K.S. er livssynsnøytralt og parti­ politisk uavhengig, og er landsdekkende og demokratisk oppbygd med sterk forankring i lokalmiljøet.

Sanitetskvinnene har alltid vært nytenkende og modige.

Har du lyst til å bli medlem?

Gjennom et medlemskap støtter du Sanitetskvinnenes arbeid lokalt, nasjonalt og globalt. Du er med på laget, men trenger ikke å være aktiv. Ønsker du å bli medlem så kan du gjøre det på vår hjemmeside: sanitetskvinnene.no Ønsker du å støtte vårt arbeid, bruk kontonummer: 6005. 05. 69244

UTGIVER Norske Kvinners Sanitetsforening Fredrikke kommer ut fire ganger i året og har et opplag på cirka 48 000 eksemplarer. Bladet distribu­eres veder­lagsfritt til medlemmer og personer som slutter opp om organisasjonen. Bladet Fredrikke er oppkalt etter N.K.S.’ grunnlegger, Fredrikke Marie Qvam.

Ettertrykk tillatt, husk å oppgi kilde.

Innsendt materiell vil ikke bli returnert.

Redaksjonen ble avsluttet 11. november 2019.

Medlem eller aktiv frivillig?

Du bestemmer om du vil være aktiv frivillig eller ikke. Har du lyst til å være aktiv bestemmer du selv hvor mye tid du vil bruke på å være fri­vil­lig. Foreningene har mange for­skjel­lige aktivi­teter der din inn­sats gjør en forskjell for andre. Sjekk med din lokale Sanitets­forening om hvilke aktiviteter de har.

Ta gjerne kontakt med oss!

Medlemsservice – ring:

995 02 795

Sentralbordet – ring:

24 11 56 20

Frivillig arbeid betyr også fellesskap med andre mennesker. Sammen skaper vi et bedre samfunn for alle.

Eller skriv til oss – epost:

Bli bedre kjent med oss!

Postadressen er:

Besøk oss på nettsiden sanitetskvinnene.no, og følg oss på Facebook Norske Kvinners Sanitetsforening

Er du allerede medlem?

Gå gjerne inn på medlemsnettet sanitetskvinnene.no og klikk deg inn.

Her finner du veiledere og faktaark til aktiviteter, kampanjemateriell, info om arrangementer, styringsdokumenter og diverse maler og profileringsmateriell.

medlemsservice@sanitetskvinnene.no info@sanitetskvinnene.no

Kirkegata 15, 0153 Oslo

Facebook: Norske Kvinners Sanitetsforening Instagram: @Sanitetskvinnene Twitter: @SanitetKvinnene

Brukernavn er: nks Passord er: nks

REDAKTØR Jeanette Fagerli-Quaino, (vikar) epost: fredrikke@sanitetskvinnene.no UTGAVEANSVARLIG Jeanette Fagerli-Quaino MATERIELLFRIST NR 1/2020 2. februar 2020 DESIGN OG PRESENTASJON Magnolia design as TRYKK Ålgård Offset AS ANNONSER Ellinor Kittelsen Media Team AS epost: ellinor@media.team.no, tlf: 22 09 69 20 FORSIDEFOTO Per-Åge Eriksen

SVANEMERKET Ålgård Trykk, som trykker Fredrikke, er godkjent som svanemerket bedrift. Det innebærer at bladet oppfyller strenge krav til miljø­merking av papir, trykkfarge og hele trykk­prosessen.

ISSN 0808-3878

FREDRIKKE NR. 4 / 19

47

Avsender Norske Kvinners Sanitetsforening Kirkegata 15 0153 Oslo

Gi alle barn gode juleminner Ikke alle barn i Norge gleder seg til jul. For hvert år øker antall barn som lever i familier med svak økonomi.

I år kan du gi et bidrag som gjør at flere barn får fine og minnerike juleopplevelser. Alle barn har rett til å få gode opplevelser i julen.

For barn og unge som lever i familier med vedvarende lav inntekt, er det en belastning at dårlig familieøkonomi ikke tillater en julefeiring slik de fleste av oss opplever. Med din hjelp kan en familie få støtte til gode juleopplevelser.

Det kan være støtte til en opplevelse, som julekonsert eller et teaterstykke. Andre vil få støtte til ting som skaper juleminner for livet.

Ditt bidrag vil gi et barn en julefeiring som blir husket.

Det er fagpersoner som helsesøstre eller sosialarbeidere,

som søker om midler på vegne av barna, og tildelingen skjer anonymt.

Fattigdom blant barnefamilier har økt i en periode hvor fattigdommen for øvrig har holdt seg stabil. I følge Statistisk sentralbyrå tilhørte ett av ti barn i Norge en husholdning med vedvarende lav inntekt. Dette handler om over 100 000 barn, – kanskje noen du kjenner?

Gi en julegave til et barn som trenger en gave. Støtt Sanitetskvinnenes arbeid for barn og unge ved å gi et bidrag på vedlagte giro. Beløpet bestemmer du selv.

På forhånd tusen takk for støtten!

Ønsker du ikke å motta medlemsbladet Fredrikke? Mottar din husstand mere enn ett eksemplar?

Ta kontakt på medlemsservice@sanitetskvinnene.no eller på telefon 995 02 795. Oppgi medlemsnummeret du finner på bladet.