Fredrikke nr. 1, 2020

Norske Kvinners Sanitetsforening I nr. 1 I februar 2020 I 105. årgang

Møt årets Fredrikkeprisvinner:

Ellen Arnstad 8

Kvinnehelse

16

Skikkelig sinna

38

Superververe

Et sikkert vårtegn Vi har gått inn i et nytt tiår, og leser mars på kalenderen. Nylig feiret vi fastelavn og fargerike ris pynter opp hundretusener av hjem og minner oss om at det går mot lysere tider. De fleste steder går salget unna som «varmt hvetebrød». Men ikke bare fordi dette er en hyggelig tradisjon. Folk vet at kjøper du et fastelavnsris, så går hver krone til gode tiltak i nærmiljøet, og viktig forskning på kvinners helse.

Det ligger tusenvis av frivillige timer bak denne store, fargerike operasjonen. Jeg blir like imponert hvert eneste år over hvordan kjellerstuer og garasjer fylles opp med bjørkeris helt til taket. Og det er ikke bare-bare å få tak i kvistene.

I Hammerfest vet jeg at snø­scootere har blitt tatt i bruk, og ferden må «times» med de få timene det er dagslys. På Skåtøy i Kragerø lages de vakreste fastelavns­ hjerter i duse, nydelige farger.

Rekorden har imidlertid Fredrikstad sanitets­forening med en inntekt som kryper opp mot 200 000 kroner!

Ja, det betyr mer enn 2500 solgte ris!

Salg av fastelavnsris er en av Sanitets­k vinnenes mest verdifulle inntekts­kilder. Vi vet at det er forskjell på menn og kvinners helse, men vi vet fortsatt ikke nok. Inntektene gjør at vi kan finansiere mer forskning, og rette søkelyset mot viktige saker slik at politikerne får øynene opp og kan skape endringer.

I januar lanserte vi en rapport som viste at pårørende av eldre i Norge bruker i snitt 7,6 timer i uka på å hjelpe sine pleie­trengende kjære.

Rapporten fikk god oppmerksomhet i mediebildet, og ble overlevert Helse- og omsorgsdepartementet som viktig input til en ny nasjonal pårørendestrategi som er på trappene. Sanitetskvinnene har alltid vært opptatt av å ivareta kvinner, barn og unge i vanskelige livssituasjoner. Ellen Arnstad er tildelt årets Fredrikkepris for sin kamp for kvinners rettigheter. Hun ble også hedret for å gi oss et ansikt på det å være pårørende til et alvorlig sykt barn.

Hver eneste dag gleder sanitetskvinner mennesker i sitt lokalmiljø, og skaper et bedre liv for mange.

Aktiviteter i våre 620 lokalforeninger gjør at mennesker møtes, blir sett og støtter hverandre.

Tusen takk til alle dere som står på, og til dere som heier ved å betale medlemskontingenten. Det er mye kraft i det vi Sanitetskvinner gjør!

Nyt våren dere, og god påske når den tid kommer!

Grete Herlofson, Generalsekretær

2

FREDRIKKE NR. 1 / 20

INNHOLD 2 Generalsekretærens hjørne 4 Organisasjonsleder

5 Satser på forskning

5 En forskningsbasert virksomhet 8 Kvinnehelse på verdenskartet 16 Gjestespaltist: Femihelse 24 Tildelinger 28 DigIn-oppskrift 30 Kløverdame 34 Hva er en doktorgrad?

38 Superververe 41 Jakten på riset 45 Sanitetsnorge rundt

16 Populær podcast 18

Fredrikkeprisen 2020

20 Det du ikke ser

Foto: Per-Åge Eriksen

FREDRIKKE NR. 1 / 20

3

ORGANISASJONSLEDER

Likeverdige – men forskjellige Kjære lesere av bladet vårt. Godt nytt år til hver og en av dere.

– og skjelettsmerter, og det rammer oss kvinner oftere enn menn. Hvorfor?

Når dere leser dette bladet, er Norske Kvinners Sanitetsforening inne i sitt 124 år, og Fredrikkeprisen er delt ut for 20. gang, til en kvinne vi ønsker å berømme for sin raushet, fordomsfrihet og modig­ het: Ellen Arnstad. Du kan lese mer om henne i dette bladet.

Fastelavnsriset er for mange selve symbolet på Norske Kvinners Sanitets­forening. Det er en tradisjon sanitets­kvinnene begynte med i 1946, der inntekt­ene går til å bekjempe syk­ dom­­mer og bedre folke­helsen generelt.

I flere år har N.K.S. årlig forvaltet mellom 20–25 millioner til kvinne­relatert forskning!

Sanitetskvinnene har i alle år jobbet for kvinners helse og livsvilkår. Vi står fortsatt – i 2020 – på barrikadene for at forskningen skal gi oss svarene en kvinne­kropp må ha. Kvinner og menn er og blir ulike, vi er født som to for­skjel­ lige kjønn. Vi kvinner har ikke like mye testosteron som mannen, og han har ikke vår månedlige syklus som gjør at vi kvinner er litt kompliserte å forske på.

Men, vi er like mye verdt, og krever rett behandling.

I desember i fjor mottok gynekolog og professor i samfunnsmedisin ved UiO Johanne Sundby kvinnehelse­ forskningsprisen for 2019. Hun fremhevet nylig Norske Kvinners Sanitetsforening som den største bidragsyteren til forsk­ ning der relevansen for halve befolk­ n­ingen skal være eksplisitt og tydelig.

Er det rart at jeg er stolt over å være sanitetskvinne? Er det rart at jeg alltid har hatt, og fortsatt har et brennende engasjement for det N.K.S. står for?

Sykdommer med diffuse symptomer «står nesten i kø hos noen av oss damer». Vi sliter med sammen­satte lidelser, ofte en kombinasjon av psykiske plager, muskel

4

FREDRIKKE NR. 1 / 20

Jeg tenker mange ganger på hvordan det hadde stått til med folkehelsa her i landet hvis ikke de lokale sanitets­foreningene hadde eksistert? Vi er sanitets­kvinner fordi vi bryr oss. Bryr oss om at vi har gode og trygge lokal­samfunn, der det finnes møteplasser for alle. Tidligere gikk vi på besøk uten å måtte spørre om det passet. Vi må finne tilbake til gleden ved å møtes. Kjenne at varmen, rausheten, tradisjoner og trygghet fortsatt preger plassen der vi bor.

Kongen sa i sin nyttårstale at vi må leve med at vi er forskjellige, vi må tåle ubehagelig kunn­skap, klare å se utover vår egen teig, og innse at vårt verdens­ bilde kanskje ikke er det eneste rette.

At alle er like mye verdt, kan virke selv­ følgelig. Men begynner vi å leve etter det, kan forvandling skje. Da samles vi i håpet om et godt liv for alle. Året 2020 ønsker jeg at vi alle kan by litt på oss selv for frivilligheten, og for et varmere og rausere samfunn. Takk til alle som har hatt et styreverv for jobben

dere har lagt ned for N.K.S., og velkom­ men hver og en av dere nye medlemmer.

Jeg ønsker også alle sanitetsforeninger et godt arbeidsår.

Godt år, og god påske!

Ellen-Sofie Egeland Organisasjonsleder

FORSKNING

Frode Wikne, direktør N.K.S. Olaviken

Skal alltid ha et

forskningsprosjekt gående N.K.S. Olaviken alderspsykiatriske sykehus har bevisst tatt et valg om å være en forskningsbasert virksomhet. Ved å ha forskningsfokuset langt fremme, sikrer de både kvalitet og innovasjon i behandling samtidig som dyktige fagfolk har lyst til å arbeide der.

TEKST: MAIKEN PRESTMO

FREDRIKKE NR. 1 / 20

5

FORSKNING

Vi har tatt en prat med direktør hos N.K.S. Olaviken Alderspsykiatriske syke­ hus i Bergen, Frode Wikne, og Minna Hynninen, klinikksjef, for å lære mer om hvilke strategiske valg Olaviken har tatt for å jobbe med forskning og utvikling.

Aller først, hva kjennetegner N.K.S. Olaviken alderspsykiatriske sykehus?

– N.K.S. Olaviken er en todelt virksomhet.

For det første, er vi det eneste rene alders­psykiatriske sykehuset i landet, vi driver med fokus på eldre med ulike alvorlige psykiske lidelser, sier Frode Wikne, og fortsetter: - N.K.S. Olaviken er i tillegg et spesialist­sykehjem for pasienter med Huntingtons sykdom.

Her kjøper kom­ munene døgn­ plasser, og vi har også poliklinikk for pasientene som er i en tidlig fase, og for de pårørende.

Sammen med N.K.S. Grefsenlia del­ tar vi i et fagnett i regi av Helse­ direk­to­ratet som også har ansvar for kompetansespredning innenfor Huntington.

Sammenlignet med andre private eller offentlige aktører, hva kjennetegner N.K.S. Olaviken som ideell aktør?

– Som ideell aktør, går overskuddet tilbake til virksomheten, til forskning, og det å sikre fagkompetanse. Vi har jo ikke et kommersiell aspekt, og vår eier Bergen Sanitets­forening, krever ikke avkastning slik en kommersiell eier vil legge til grunn. Vi er organisert som et aksjeselskap og driver således i konkur­ranse med de øvrige aktørene.

Privat ideell organisasjons­ form er svært godt egnet i forhold til drift og utvikling av helse­tjenester, forteller Wikne.

Har drevet med forskningsbasert virksomhet siden 2002 – Helt siden vi ble et sykehus og signerte avtale med Helse Vest i 2002, har våre behandlere drevet med forskning, men det er vel de siste ti årene våre egne forskere har produsert egen forskning her på Olaviken, sier Hynninen.

– Ja, det er først de siste ti årene det virkelig har tatt av med vår egen forskning. Vi er 150 ansatte, en liten organisasjon sammenlignet med Haukeland sykehus. Vi skal likevel ha høyt fokus på forskning og utvikling, i tillegg til utredning og behandling, som andre og større sykehus, sier Wikne.

Bruker dere forskning og innovasjon som en del av deres rekrutteringsstrategi?

– Vi ønsker at våre klinikere også skal få mulighet til å drive praksisnær forskning og utviklingsprosjekter. Dette som kombi­ na­­sjon med annet spennende klinisk arbeid, forklarer Wikne og fortsetter – Vi har innvilget fire timer i måneden som individuell fordypningstid til alle behandlerne våre. Vi setter forsknings­ relaterte tema på dagsorden på våre arrange­menter, og vi har et romslig kompetanse­budsjett, slik at forskerne kan delta på nasjonale og internasjonale forskningskonferanser. Dette er en mulig­het vi har, og det bidrar også til at forskerne holder seg ajour. Å kunne forske er stimulerende for den som jobber med det. Det oppstår også ringvirkninger som gjør at kollegaene blir engasjert og inspirert. Olaviken er opptatt av praksisnærhet til forskning som da kommer pasientene til nytte, og satser på å være fremst og mest attraktiv for de spesialistene det er rift om.

Minna Hynninen, klinikksjef N.K.S. Olaviken

6

FREDRIKKE NR. 1 / 20

Samarbeider med universitetene – Vi har en samarbeidsavtale med det psykologiske fakultetet ved Universitetet i Bergen (UiB), hvor vi deler på en dobbel­kompetanse-kandidat som vil få et 7-årig løp. Denne studenten får både klinisk spesialitet og forsknings­ kompetanse i løpet av årene vi samarbeider, forteller Hynninen.

N.K.S. Olaviken har også nylig startet et doktorgradsprosjekt, DysfaSing, som er utviklet for pasienter med Huntington og Parkinson sykdom. Forskerne sam­ arbeider med Grieg-akademiet i Bergen.

– Prosjektet legger til grunn musikalske vokaløvelser og sang som forebygger svelgevansker, i tillegg til at det påvirker livskvaliteten til pasientene positivt, sier Hynninen.

Skal alltid ha et forskningsprosjekt gående – Vi har bevisst valgt å bygge opp det kliniske volumet og ressursene som kan gi rom for minst ett forskningsprosjekt.

Vi setter av to prosent av vårt totale budsjett til forskning, forteller Wikne.

N.K.S. Olaviken er også nytenkende og modige ved å delta i den regionale studien om hvordan cannabidiol, ekstrakter fra cannabisplanten påvirker aggresjon hos personer med demens.

Sanitetskvinnene som forskningsaktør – Det er viktig for oss at våre virksom­ heter kjenner til, og benytter seg av våre fond og våre muligheter som søker­ organisasjon i stiftelsen Dam. I tillegg til forskning og helse, har Dam nå også etablert en utviklingsordning som er

Her ser vi bredden av de ansatte ved N.K.S. Olaviken. Det er en god blanding av klinikere i form av leger, sykepleiere, i tillegg til vaktmester og renholdere, merkantile og direktør Frode Wikne i midten.

veldig spennende, sier Brit Olssøn som er avdelingsleder for ideell virksomhet, forskning og utvikling i N.K.S. Olavviken har tidligere mottatt midler fra Dam og er således et godt eksempel på en virksomhet som bruker våre ordninger aktivt.

– Når det gjelder våre egne fond, legger vi også til grunn vår forsknings­

strategi som er vedtatt av Landsstyret.

Ett av de ti målene som vi skal levere på i denne perioden, er nettopp en tettere kobling mellom våre egne virksomheter, og forskning vi gir midler til. Vi har oppdatert våre nettsider og oppfordrer andre virksomheter til å ta kontakt med sekretariatet. Vi heier veldig på Olaviken, avslutter Olssøn.

Vi ønsker at våre klinikere også skal få mulighet til å drive praksisnær forskning og utviklingsprosjekter

FREDRIKKE NR. 1 / 20

7

FORSKNING

Johanne Sundby

Har satt kvinnehelse på verdenskartet

Fem ganger har Sundby deltatt i Finnmarksløpet. Det er 50 mil og varer i 4–5 dager. Her hjemme i hagen med en av sine 13 huskyer.

8

FREDRIKKE NR. 1 / 20

Professor i global helse og abortforkjemper. Johanne Sundby har gjort sin egen barnløshet til karrierevei og brøytet veien for forskerspirer fra hele verden. I desember ble hun hedret med Sanitetskvinnenes kvinnehelseforskningspris for 2019.

TEKST OG FOTO: SUSANNE DIETRICHSON, KILDEN KJØNNSFORSKNING (Les artikkelen i kilden.no)

Hun fikk prisen for at hun i over 25 år har jobbet systematisk og utrettelig med forskning på kvinners helse, med fokus på tabu­belagte, under­kjente og vanskelige felt innen kvinners reproduk­tive helse.

Temaer som abort, infertilitet, om­skjær­ ing, mødre­­helse og perinatal helse har vært hennes fokus. Men også helse og rettig­heter, for Johanne Sundby har både et norsk og et u-lands perspektiv.

På veien opp bakken til det røde huset til Johanne Sundby innerst i Maridalen, passerer jeg to hundegårder. På ytter­ veggen utenfor inngangsdøren henger kroker med seler og halsbånd.

– Du er vel ikke redd for hunder?

Johanne Sundby, gynekolog, professor i global helse og lidenskapelig hundekjører, åpner døren på gløtt. Bak henne krafser ivrige poter mot gulvet.

– Neida.

Jeg klapper de to huskyene som stikker snuten frem mellom bena på sin matmor. Til sammen eier Sundby 13 trekk­hunder.

– Du trenger ikke ta av deg på beina.

Vi setter oss ved kjøkkenbordet. Sundby skjenker presskannekaffe i store krus.

Bak henne står et gammelt trehvitt hjørne­skap, og over henne henger et

blått oljemaleri.

Sundby har bygget opp internasjonal mødrehelse som fag. Hun har fått til ekstremt mye på egenhånd, og er en svært dyktig underviser, ifølge kolleger.

Curlingfri oppvekst Sundby vokste opp som eldste jente i en søskenflokk på fire.

– Rett borti her, sier hun og gjør et kast med nakken.

Med det mener hun Gråkammen og Holmengrenda. Det siste var, ifølge Sundby, et sted hvor det bodde mange raddiser.

– Som barn var vi mye ute og lekte.

Alene. Det gjorde oss selvstendige og glade i naturen, men jeg var ikke noe særlig atletisk som barn. Jeg var liten, tynn og fjomsete, forteller Johanne Sundby.

Begge foreldrene var leger og professorer. Moren, Hilchen Sommerschild var den første i Norge som tok en doktorgrad i barnepsykiatri og den første professoren i faget.

– Mor og far jobbet mye og hadde liten tid til oss. Men det var en bra oppvekst, sier hun.

– Jeg hadde en mormor som passet meg. Og vi fikk ny dansk hushjelp hvert

år, så jeg snakket dansk som liten.

Faren gjorde ikke forskjell på døtrene og sønnene. Alle ble oppdratt likt.

– Vi var to jenter som kom først, vi lappet sykler selv og var med på fisketurer. Vi ble ikke overlesset med omsorg og dullet med.

Sundby mener oppveksten har gjort henne praktisk og individualistisk.

– Jeg er nok rimelig ego og lite føyelig.

Litt vill, sier hun.

Sundby husker da hun flyttet hjemme­ fra og inn i studentkollektiv. De andre fikk telefon fra foreldrene minst én gang i uken.

– Etter fire uker ringte jeg hjem og sa at jeg levde. «Men det har jeg da ikke tvilt på et sekund», svarte mor.

Men Sundby var ute i verden på egenhånd lenge før hun flyttet fra barndomshjemmet. Som 16-åring hadde hun tre ukers sommerjobb i Tyskland og på videregående dro hun ett år til Texas på utveksling.

– Jeg snakket med mor på telefon én gang i løpet av det året, forteller hun.

Følger følelsene Det lå i kortene at hun skulle bli lege: Storesøster og særdeles skoleflink.

– Jeg var kjempeflink. Innimellom

FREDRIKKE NR. 1 / 20

9

FORSKNING

– Forskningen min dokumenterer den smerten barnløse kvinner og menn opplever.

Drivkraften for å få barn er enormt sterk. flinkere enn læreren. Og jeg ble pushet.

Egentlig ville jeg nok bli dyrlege, jeg har alltid elsket dyr. Men det var ikke sånn at jeg ikke ville bli lege, så da ble jeg det.

Sundby husker at faren ble helt fra seg da hun ville ta et års avbrekk fra studiene. Siden har hun stort sett gjort som hun selv har villet.

– Hvis du følger følelsene dine, så blir det bra.

Hun beskriver seg selv som sosial og flink til å pleie nettverk.

– Men jeg har nok vært mest opptatt av større nettverk og ikke så mye av de nærmeste, kjernefamilie og sånn.

Sundby har to lange forhold bak seg, men har valgt å leve alene.

– Innimellom lurer jeg på om jeg skal få en mann inn i livet mitt igjen. Men da vet jeg at spørsmålene kommer: «Må du jobbe så mye? Må du reise så mye? Og må du ha så mange hunder?» Og ja, det må jeg.

Sundby setter fra seg kaffekoppen på den røde og hvite voksduken. Hun fant tidlig ut at hun ikke kunne få barn.

– Jeg møtte en ålreit fyr på lege­ studiet. Vi flyttet sammen og prøvde å få barn, men det ble ikke noe. Han tok det med ro, men jeg ble stresset. Jeg forsto ikke vitsen med å være sammen med ham hvis vi ikke fikk barn, forteller hun.

– Deretter levde jeg noen år som fri og uetablert student. Men så traff jeg en enkemann med to barn, så da ble det barn på meg likevel.

Den yngste sønnen, som vokste opp med henne som mor, har Sundby adoptert. I dag er hun farmor til to gutter.

10

FREDRIKKE NR. 1 / 20

Barnløshet ble karrierevei Det å ikke kunne få barn selv har likevel satt solide spor i Sundbys liv. Også positivt.

– Jeg er stolt av at jeg gjorde den skjebnen til en drivkraft og ikke et nederlag, sier hun.

Da Sundby forsto at hun ikke kunne bli gravid, bestemte hun seg for å bli gynekolog. Etter noen år som praktiker i Grenlandsområdet, flyttet hun til Oslo og tok doktorgrad på barnløshet i 1994.

Hun gjorde en kvantitativ studie av kvinner som hadde fått behandling for barnløshet, hvor hun så på årsaker og helsetjenester, og en kvalitativ oppfølgingsstudie med intervjuer av barnløse kvinner og menn.

Sundby har engasjert seg sterkt i kampen mot barnløshet og for retten til å få hjelp gjennom befruktningsteknologi og surrogati. Her har hun møtt mye motstand.

– Jeg opplevde å komme på kollisjonskurs med flere samfunnssyn.

Både kristne og feminister var i utgangspunktet skeptiske til befruktningsteknologi og til surrogati, forteller hun.

Sundby viser til at befruktnings­ teknologien utfordrer både kjerne­ familiens normative status, ettersom den gjør det mulig for kvinner å få barn alene, men også grensene for hva som er naturlig og utfordrer dermed grunnleggende kristne verdier.

– Feministene syntes vel ikke vi skulle kludre med moderskapet; at kvinnens genuine rolle som mor skulle forbli urørt.

De var også opptatt av at kvinner skulle

frigjøre seg fra rollen som hustru og mor, og var redd for at teknologien skulle sementere moderskapet som det eneste riktige for kvinner.

– Forskningen min dokumenterer den smerten barnløse kvinner og menn opplever. Drivkraften for å få barn er enormt sterk.

På lag med kvinnene Mye av den tidlige forskningen på barnløshet i Norge fikk Sundby til å steile.

– Ansvaret for barnløshet var ute­luk­k­­ ende lagt på kvinner, og barneløse kvinner ble beskrevet som grove og masku­line.

Denne forsk­ningen var dominer­­ende på feltet frem til min forsk­n­ing på barnløshet på 1990-tallet, opplyser hun.

Flere sliter med få barn i dag enn for femti år siden. Sundby mener årsaken er at vi får barn senere i livet.

– Det tar tid å få barn, og jo senere man starter med barn, jo lengre tid tar det. Norske mødre blir stadig eldre, og de får færre barn enn før.

Sundby har også forsket på fertilitet i flere afrikanske land, blant annet Gambia, Zimbabwe og Tanzania.

– Jeg ble veldig fascinert av afrikanske kvinners liv og roller, og har forsket på kvinnehelse, og særlig mødrehelse, abort, hiv og omskjæring i en rekke afrikanske land, sier hun.

– Årsakene til barnløshet er de samme der som i Norge. Det vil si at det gjerne skyldes ulike infeksjoner, som seksuelt overførbare sykdommer eller infeksjoner etter fødsler og aborter. Alder spiller også inn, og mannens sædkvalitet. Noen

Johanne Sundby har bygget opp internasjonal mødrehelse som fag. For sitt arbeid har hun mottatt Sanitetskvinnenes kvinnehelseforskningspris for 2019.

ganger kan man ikke forklare hva som ligger bak. Men i mange afrikanske land har de færre helsetjenester til å hjelpe dem med problemet, og møter flere fordommer i samfunnet.

I likhet med barnløshet har abort­ spørsmålet vært et tema som har engasjert Sundby både politisk og faglig.

Som ung, radikal, student på 1970-tallet lå kvinneforskning nærmest i kortene.

– Jeg har vært aktiv i abortkampen og kjempet for retten til fri abort for kvinner uten restriksjoner. Om en kvinne skal ha barn, og hvor mange, er helt og holdent den enkelte kvinnens valg, mener hun.

Barneproduksjon og alle dens dilemmaer

har fulgt Sundby gjennom hele hennes forskerliv.

– 50 prosent gravide kvinner blir sykmeldt i løpet av svangerskapet. Likevel har man ikke utformet en politikk som ivaretar gravide kvinner i arbeidslivet.

Man har en politikk for fosteret, men ikke for den gravide kvinnen.

FREDRIKKE NR. 1 / 20

11

KVINNEHELSE

Skjønnhetstyranniet

– det nytter å kjempe

12

FREDRIKKE NR. 1 / 20

Sanitetskvinnene har siden 2014 brukt sin posisjon som Norges største kvinneorganisasjon til å rette oppmerksom­ heten mot skjønnhetstyranniet som rammer unge.

Gjennom kampanjer har vi vist betydningen av å være gode rollemodeller, og jobbet med politisk påvirkning. Nå blir merking av retusjert reklame nasjonal lovgivning.

TEKST: CATHRINE LINN KRISTIANSEN FOTO: PER-ÅGE ERIKSEN

Vi startet kampen mot skjønnhets­tyran­niet i 2014, i tråd med organisasjonens ånd om å fremme helse og å forebygge uhelse.

Underskriftskampanje 17. september 2015 lanserte vi kampanjen «Lei av å bli lurt» i sosiale medier. Videoen som lanserte kampanjen viser hvordan sanitetskvinne og standup­komiker Dora Thorallsdottir sin kropp blir redigert til det ugjen­kjen­nelige. Midjen blir smalere, brystene større, kroppen lengre, huden blir glattet for å nevne noe. Videoen nådde 800 000 mennesker i sosiale medier, og startet en viktig debatt om de uoppnåelige kroppsidealene jenter og kvinner blir møtt med, og at vi rett og slett blir lurt.

I forbindelse med denne kampanjen fokuserte også Sanitetens uke på skjønnhets­t yranniet og retusjering av reklame. Sanitetskvinner i hele landet samlet underskrifter mot kroppspress på stand og på nett. Resultatet av sanitets­k vinnenes innsats ble 26 000 underskrifter som ble overrakt til helseminister Bent Høie.

Rollemodeller I 2016 lanserte vi en ny kampanje. I sam­ arbeid med psykiater og sanitets­k vinne Anne Kristine Bergem utviklet vi råd til foreldre for hvordan du kan være en god rollemodell. Med kampanjen #Jeglikerdeg (T.v.) Komiker Dora Thorhallsdottir viste frem sin «normale» kropp for å kjempe mot retusjert reklame sammen med Norske Kvinners Sanitetsforening.

ønsket vi å snu fokuset vekk fra kropp og utseende til hva en person betyr for deg.

Her utfordret vi alle til å si noe pent om en venn som ikke handler om utseendet, og viser at vi kan gå foran som gode rollemodeller.

Politiske seire I tillegg til at de ulike kampanjene bi­dro til en bevisstgjøring om hvordan skjønn­ hetstyranniet påvirker barn og unges psykiske helse, ble det arbeidet aktivt både lokalt og nasjonalt gjennom flere møter med lokal­politikere og stortings­ politikere, del­tag­else på hør­inger, og sam­arbeid med andre organisasjoner.

I flere kommuner har lokale sanitets­ foreninger enten gjennom underskrifts­ kampanjer, eller i direkte kontakt med kommune­politikere, arbeidet for å inn­­føre forbud mot eller merking av retusjert reklame. Resultatet av dette arbeidet er at kommuner som Bærum, Kristiansand, Trondheim, Sandnes, Stavanger, Oslo og Tromsø har krav om at retusjert reklame som bidrar til kroppspress skal merkes. Arbeidet lokalt la grunnlaget for lovforslaget som kom ut på høring rett før jul. Nettopp å få til en endring i markedsføringsloven som skal gjelde nasjonalt.

Dette viser at regjeringen anerkjenner at reklame er med på å opprettholde under­trykkende ideer om kjønn og har stor definisjonsmakt når det kommer til kjønns­roller, kvinne- og manns­­idealer.

I 2015 leverte generalsekretær Grete Herlofson 26 000 underskrifter til helseminister Bent Høie fra underskriftskampanjen «Lei av å bli lurt».

Derfor er det et viktig skritt regjeringen nå tar i kampen mot skjønnhets­tyranniet, ved å lovfeste merking av retusjert reklame.

– Dessverre ser vi at kravet om merk­ing ikke vil gjelde hodet, men kun kroppen fra halsen og ned. Dette betyr at glatting av hud, fjerning av rynker, endring av ansiktstrekk med mer ikke skal merkes som retusjert. N.K.S. har spilt inn til høringen at merking av reklame må gjelde hele kroppen, inkludert hodet, forteller politisk råd­giver Cathrine Linn Kristiansen. Men vi gir oss ikke, og fortsetter arbeidet. Vi har også spilt inn endring i lov om helsepersonell for å sikre at aktører som tilbyr bl.a injeksjoner, skal omfattes av denne loven, fortsetter hun.

Allikevel er det en stor politisk seier når merking av retusjert reklame nå lovreguleres. Dette viser at det nytter å kjempe. Samtidig er det slik at kampen mot skjønnhetstyranniet ikke er over, og vi skal fortsette å kjempe mot urealistiske skjønnhets­idealer og kroppspress.

FREDRIKKE NR. 1 / 20

13

FORSKNING

Kvinnehelsefors – videre satsing

BERIT SCHEI (69) AKTUELL: GYNEKOLOG OG NORGES ENESTE PROFESSOR I KVINNEHELSE

Berit Schei ved NTNU, innehar Norges eneste professorat i kvinnehelse, og er en stor ambassadør for N.K.S. Nylig innledet hun på Regjeringens toppmøte om kvinnehelse, og i artikkelen skriver hun fra sitt ståsted om møtet.

TEKST: BERIT SCHEI

Berit Schei på utdelingen av Fredrikkeprisen 2018.

14

FREDRIKKE NR. 1 / 20

Vi trenger en ny offentlig strategi. Det er 20 år siden vi fikk en Norsk Offent­ lig Utredning (NOU), et arbeid ledet av professor Johanne Sundby, og inne­haver av N.K.S. pris for kvinne­helse­forskning 2019. Endelig i 2018, presenterte Kilden Kjønnsforskning i samarbeid med Norske Kvinners Sanitets­forening, en kunnskaps­g jennomgang kalt «Hva vet vi om kvinners helse?»

Det står i forordet, «til tross for at regjeringen i 2003 laget en egen kvinne­ helsestrategi og har satt i gang flere tiltak, er det fortsatt store kunnskapshull og manglende oppmerksomhet på flere områder når det gjelder kvinners helse» Men hva er kvinnehelse og hva er kjønn? Selvsagt virker det biologiske kjønn inn på helse. Men det aktive nyfødte guttebarnet blir hurtig omtalt og behandlet annerledes, enn den søte lille nyfødte jenta. Kultur og struktur former hva en kvinne og hva enn mann er.

Studier kan være gjort stor sett på menn, men presenteres som allmenne medisinske sannheter.

Kvinner i Norge lever ikke lengst i verden. Vi er på 11. plass! Tross av at vi bor i verdens rikeste land, er det også store sosiale forskjeller blant kvinner i Norge. Da pioneren Kirsti Malterud, også innehaver av N.K.S. pris i kvinnehelse­ forskning 2017, satte søke­lyset på kvinners plager, oppdaget hun at kvinner oftere enn menn hadde plage som ikke

kning passet inn i diagnose­systemet. De har sammensatte plager. Nye studier viser f.eks. at misnøye med kroppen kan føre til selvmordstanker. Kvinner får oftere posttraumatisk stress symptomer. De er mer sårbare etter traumer, som ofte er skjulte og tabuiserte, som voldtekt.

Det er ikke lenge siden at lekkasjer av urin og avføring etter fødsler var fullstendig tabubelagt tema. Anser vi fødsel som en toppidretts prestasjon, kan vi kanskje sammenligne ressurser brukt på opptrening av bekkenet med toppidretts forskningen? Det er også andre omkostninger ved å føre slekten videre: komplikasjoner som svangerskapsforgiftning kan føre til senere hjerte- kar sykdommer, et problem professor Annetine Staff nylig brakte på banen på en N.K.S. konferanse i desember 2019.

Andre tabubelagte områder er vulva­ problemer. Eldre kvinners underlivs­­plager etter celleprøve­alder, kan bli oversett, noe som kan bidra til at alvorlige hudlidelser og kreft kan overses.

Berit Schei har det eneste professoratet i kvinnehelse i Norge. Hun er lege og spesialist i fødselshjelp og kvinnesykdommer.

Det er fortsatt flere kvinner enn menn som dør av hjerteinfarkt. Tidligere ble «alle» hjertestudier gjort på menn. Liv Storstein (1938 – 1996) professor innen kardiologi, var pioneren i Norge som fikk kvinnehjerter på kartet. Hun uttalte alle­rede i 1993 «Kjønns­forskjeller i medisinen,og da også innen hjerte­­forsk­ ning, er ofte lite under­søkt og normal­ verdier baserer seg oftest på data fra menn. Dette kan føre til feil­tolkninger når det gjelder kvinner». Heldigvis har vi fortsatt modige kvinner innen kardio­ logien, blant annet N.K.S. pris­vinner innen kvinne­helse­forskning 2016, professor Eva Gerdts.

Kvinnehelseforskning må få den plass og status den fortjener.

Hva trenger vi Kvinnehelseperspektiv er relevant for folkehelse, behandling og grunn­forskning.

Regjeringens satsning på kvinne­ helse­­forskning gir håp om øre­merkede midler, som egne utlysn­inger fra Norges Forsknings­råd, og nasjonal utlysning fra de Regionale Helse­fore­takene (RHF). Ved universitetene har det i mange år vært egne sentre for kjønnsforskning innen humaniora og samfunnsfagene. Men medisin og helseområdet har vært til gode sett (avspist med?) ETT professorat.

Det er vel på tide at kvinnehelsesatsing nedfelles i disse fakultetenes strategier.

Jeg avsluttet innlegget på toppmøtet med: «For å lage et fastelavnsris, må det sankes 10-15 grener, festes 10 fjær i hver sin farge. Utallige ris selges til ulike formål av Sanitets­kvinnene, også til øremerkede midler til kvinnehelse­forskning! Hele 30 000 slike ris må til for å finansiere ett doktorgradsløp! Vi trenger frivilligheten på lag, men også det offentlige»

FREDRIKKE NR. 1 / 20

15

G J E S T E S PA LT I S T

Femihelse

Sint, sintere, skikkelig Høsten 2018 begynte vi å diskutere oss imellom, med kollegaer og venninner, og skjønte fort at vi vet utrolig lite om hvordan kvinnekroppen henger sammen.

SIGRUN STENSETH (27) OG HELENE SVABØ (34) AKTUELL: PODCASTEN FEMIHELSE

«Hva er egentlig den spermlignende utfloden som kommer en gang i måneden? Kan man blø for mye når man har mensen? Og hvorfor kan det gjøre skikkelig vondt for noen å ha sex?» Vi snakket om prevensjon, og dess mer vi pratet jo flere historier fikk vi høre fra venner og bekjente som i åre­vis har gått på prevensjon som egentlig ikke fungerer spesielt godt for dem. De har blødd mye, hatt smerter, kjent på depresjon og tomhet. Om prevensjons­midlene i seg selv har vært grunnen til dette er vanskelig å si, men samlet for oss og de vi har snakket med, er det tydelig at mange av oss har hatt et lite bevisst

forhold til at dette som kan påvirke kroppen vår i stor grad.

Vi begynte med å grave i «bikini­ medisinen» hvor vi dykket ned i pupper, mensen, prevensjon og eggløs­ning. Etter å ha intervjuet eksperter om dette kom vi ut på den andre siden og synes selv at det var vanskelig å ikke være sinte. Sinte over at kvinners reproduktive helse ikke prioriteres i helse­vesenet. Over at fast­ legenes kompetanse ofte er lav på dette området. Over at selv mange gyneko­ loger kjenner dårlig til relativt vanlige tilstander som kan ramme kvinner. Og over at vi er alt for dårlige til å snakke

sammen om disse tingene sånn at kunn­ skapen forblir i siloer, og at tabuer for­blir nettopp det. Litt av grunnen til det er nok at mange tenker «dette gjelder nok bare meg», men vi har lært at «bare meg” dessverre ofte er gjeld­ende for utrolig mange.

I løpet av noen måneder fikk pod­ casten vår Femi­helse raskt ganske mye oppmerk­som­het. Plutse­lig var det tusen­vis som hver uke hørte på at vi snakket med eksperter om kvinne­kropp og psyke. Vi stilte alle de «dumme» spørs­målene om hvorfor både kroppen og helse­vesenet fungerer som det gjør,

Vi håper at vi kan smitte deg med sinnet vårt, og at sinnet kan gjøre at du som oss klarer å legge tabu til side.

16

FREDRIKKE NR. 1 / 20

sinna samtidig som vi delte av egne erfaringer.

Konsekvensen av dette har vært at mange kvinner, og mange leger av forskjellige slag, har tatt kontakt med oss. De ønsker å fortelle sine historier, og de ønsker at vi skal snakke mer om temaer de opplever at det er alt for lite fokus på. Parallelt med at podcasten har vokst, har listen over temaer vokst, og som en følge av dette; sinnet.

Vi som kvinner kan for lite om egen kropp, og alt som foregår gjennom livet, men enda verre er det at vi på samfunns­ nivå vet altfor lite om syk­dommer og tilstander som rammer flest kvinner.

Migrene, hjerte- og kar­sykdommer, en rekke kreft­former, smerte­tilstander og bein­skjørhet, er bare noen eksempler på ting som vi burde vite mer om, og hvor utrednings- og behandlings­tilbudet burde vært bedre.

Vi håper at vi kan smitte deg med sinnet vårt, og at sinnet kan gjøre at du som oss klarer å legge tabu til side, og bli med på at kropp og helse ikke kan være et privat tema dersom vi skal få mer fokus og ressurser til dette. Snakk med vennene dine, del kunnskap mellom generasjoner, vær åpen med mennene rundt deg om hva som foregår i kroppen din, og ikke vær redd for å stille spørsmål til legen din hvis noe ikke er som det skal være.

FREDRIKKE NR. 1 / 20

17

ORGANISASJONSNYTT

Årets Fredrikkepris

Ellen Arnstad – Livet med Joachim har preget meg når det gjelder nettopp respekt for å være annerledes, og refleksjon over hva et lykkelig og et vellykket liv er. Det betyr også mye for meg at jeg får Fredrikkeprisen som en rollemodell for andre kvinner, sa en stolt og ydmyk mottaker av Sanitetskvinnenes hederspris – Fredrikkeprisen.

TEKST: JEANETTE FAGERLI-QUAINO FOTO: PER-ÅGE ERIKSEN

Ellen Arnstad er tildelt Norske Kvinners Sanitets­forenings hederspris for sin inn­ sats for kvinners rettigheter, og modig åpenhet rundt livet med et alvorlig sykt barn. Fredrikkeprisen deles årlig ut til personer utenfor organisasjonen som på en fremragende måte løfter opp og synliggjør saker innenfor N.K.S. sitt formål og strategiske områder. Det er 20 gang at prisen deles ut.

– Det har vært en misjon for meg i mange år å heie på «Bra Damer» og løfte kvinner opp i lederposisjoner. Ikke fordi posisjonene er det viktigste, men fordi det er så mange kvinner som ikke blir sett, sier Arnstad.

Hylle en modig kvinne Ellen Arnstad har jobbet for kvinners rettigheter, for raushet og mangfold, og vært en markant kvinnelig leder i det offentlige rom. I debatten rundt endringer i abortloven i 2019, gav hun mødre som lever med alvorlig syke barn et ansikt.

– Ved å gi Fredrikkeprisen til Ellen Arnstad, ønsker vi å hylle en modig kvinne som er en rollemodell for kvinner som ønsker lederstillinger, som aktivist og debattant for kjønnsbalanse i arbeidslivet, som forbilde for hvordan kvinner og mødre kan balansere karriere og familie, og som forkjemper for et mer mangfoldig samfunn hvor fordomsfrihet og raushet råder. Hun har åpent fortalt historien om sitt liv som viser at mennesker er mer enn det som møter en fra utsiden, sier EllenSofie Egeland, organisasjons­leder for Norske Kvinners Sanitetsforening.

Prispengene på 100.000 kroner gir Arnstad til Sanitetskvinnenes arbeid for kvinnehelseforskning.

Kunnskaps og integreringsminister Trine Skei Grande var også tilstede for å hedre prisvinneren. Hun trakk paralleller til driv­kraften til Fredrikke Marie Qvam, og at Arnstad var en veldig verdig prisvinner.

– Hadde det ikke vært for Fredrikke Marie Qvam hadde jeg ikke vært her som minister i dag. Jeg er tjukk, singel og dame, sa hun, og fortsatte med at det var bare å se mot ministrene i Sverige, der må du være pen, og vise frem familien med mann og barn. Hun ønsket også å løfte statusen for kvinnehelse.

– Det er veldig stor forskjell på menn og kvinner, og for å løfte denne statusen trenger vi saniteten, mente Skei Grande. Som røpet at hun gjerne ville bli sanitetskvinne.

Ellen Arnstad mottok hedersprisen Fredrikkeprisen.

Her flankert av Frid-Anne Lønstad, Fredrikkepris-juryen, og organisasjonsleder Ellen-Sofie Egeland.

– Det var veldig stas å møte deg, sa kunnskaps og integrerings­minister Trine Skei Grande til Fredrikkeprisvinneren.

18

FREDRIKKE NR. 1 / 20

FREDRIKKE NR. 1 / 20

19

I N T E R VJ U E T

ELLEN ARNSTAD FØDT: 20. SEPTEMBER 1965 SIVILSTATUS: GIFT AKTUELL: FREDRIKKEPRISVINNER

Det du ikke ser – Jeg har alltid likt å pynte meg, og er nok født med et jålegen.

Litt av det jeg har erfart er at det er så mye trangere normer for kvinner. Du kan ha høye hæler, men ikke for høye. Du kan ha kort skjørt, men ikke for kort da. Det er ingen som snakker om menn på den måten. Vi kvinner får stempler hele tiden, sier årets Fredrikkeprisvinner.

TEKST: JEANETTE FAGERLI-QUAINO FOTO: PER-ÅGE ERIKSEN

Ellen Arnstad (54) har i alle år vært utsatt for å tilpasse seg andres normer og uskrevne regler. Utad var hun topp­ lederen på høye hæler iført en dose hverdags­paljetter, og selve opphavet til NRKs Otto Jespersens humorfigur Tårnfrid, som var den kvinnelige topp­ lederen i tidsklemma.

Privat tok etter hvert livet en dramatisk vending som måtte skjules for omverdenen.

– Jeg tok tidlig et veldig klart valg om å være meg selv, og at det måtte være bra nok. Tårnfrid ble skapt etter en TV2 dokumentar som ble klippet brutalt, og som endte med at jeg løp rundt på høye hæler med treårige Joachim på slep. Det var selvsagt ikke det virkelige bildet av meg som mor og leder. Likevel så jeg på Tårnfrid som et litt morsomt innlegg i samfunnsdebatten på den tiden om kvinnen som skulle greie alt, og ha alle

roller både hjemme og på jobb. Vi kunne fleipe i redaksjonslokalet med at i dag hadde vi vært helt Tårnfrid når vi kom på jobb med de blå plastsokkene fra barnehagen fortsatt utenpå skoene. Så jeg tok en for laget, og levde godt med det. Det ble også spennende debatter ut av det som at du kunne være feminist på ulike måter. Jeg, som var en «enkel» jente fra Stovner, endte opp som Gucci feminist.

Hvordan jeg endte opp som det, den så jeg ikke helt komme, ler hun hjertelig.

Vi møtes på Åpent bakeri på Dam­ plas­sen på Ullevål Hageby. Her har hun har bodd med mann og barn i alle år. En trygg og skjermet oase sentralt i Oslo, hvor naboer snakker med hverandre over hekken, og barna løper inn og ut til hverandre. Ellen Arnstad kommer smil­ ende, med store mørke solbriller, elegant antrukket fra topp til tå, slik vi er vant til å se henne fra mediene.

Pippi jente Allerede som 27 åring fikk Arnstad sin første store utfordring i livet av konsernsjef Knut Haavik i Aller konsernet, da hun ble tilbudt rollen som sjefredaktør og gründer for det nye kvinnemagasinet HENNE i 1994. Hun var gravid i fjerde måned, hadde aldri vært sjefredaktør før, men grep sjansen med å utvikle det foreløpig hemmelige magasinet, samtidig som magen vokste.

– HENNE var også et feministisk prosjekt for å fremheve kvinnelige rolle­ modeller og kilder i mediene. Jeg valgte å ta rollen som samfunnsdebattant innen­for områder som likestilling, kvinner i leder­posisjoner og mangelen på kvinner i leder­posisjoner, og hvordan heie frem kvinner. Gjennom dette brennende engasje­mentet ble jeg også arketypen på karriere­k vinnen.

Ellen Arnstad skilte seg nok alltid litt

FREDRIKKE NR. 1 / 20

21

I N T E R VJ U E T

Vi kvinner får stempler hele tiden ELLEN ARNSTAD

etter­middagen kjørte jeg til presse­ konferansen og greide å lansere HENNE fra scenen, men da jeg satte meg i bilen på vei hjem skjønte jeg at det var veer, og det med to minutter i mellom. Jeg ville hjemom for å hente tannbørsten, men døren var åpen og der stod mannen min i gangen med alle koffert­ene sine.

Han hadde skjønt at her var det bare å ta raskeste vei gjennom Europa. Joachim ble født den kvelden, og det var den lykke­lig­ste dagen i mitt liv. Med HENNE som jeg hadde greid å lansere, og som skulle bli en van­vittig suksess, og at jeg hadde fått en frisk gutt, forteller hun.

Ellen Arnstad sammen med sin nyfødte sønn Joachim, som ble født bare timer etter lansering av bladet HENNE. Foto privat

ut, og har alltid vært litt Pippi. Mye lærte hun gjennom konkurranseidrettene turn og rytmisk sportsgymnastikk. Du kunne ikke skylde på andre hvis det gikk dårlig i en konkurranse, du måtte ha selvdisiplin, prestere og våge.

– Jeg var egentlig ingen feminist som ung jente, og opplevde aldri at noe brem­ set meg. Tvert om var jeg heldig at noen trodde på meg i ung alder, mener hun.

Magasinet HENNE skulle lanseres 4. mars 1994, to uker før fødselstermin.

Lanseringsnatten våkner Arnstad opp med ryggsmerter, men tenker at smertene vil gå over. Ektemannen Stein jobbet med humanitært arbeid og konflikten på Balkan. Han hadde vært stasjonert i Zagreb i seks måneder, og var ventet hjem med siste fly på kvelden.

– På morgenen løp jeg rundt i inter­ vjuer, krøket meg sammen mellom musikk­inn­slagene på de direkte­ sendte radio­send­ingene, så dro jeg hjem og tok på enda høyere hæler. Om

22

FREDRIKKE NR. 1 / 20

Bra damer Som leder forstod hun at kvinner måtte rekrutteres på en annen måte.

– Jeg har alltid vært opptatt av å rekrut­tere kvinner, og har ansatt mange gravide kvinner. Jeg så alle de utford­ ringene kvinner var utsatt for, men ikke mennene. Da jeg ble medlem av Norsk Redaktør­forening som kvin­nelig sjef­­redaktør var det mange pompøse mann­­lige redak­­tører der. Jeg var ung i foren­ingen med få andre kvinner den gangen, og det var ikke så mange i begyn­­nelsen som heiet på meg. Det var alltid de sam­me stem­­mene i mediene, de samme menn­­ene i debatter. Jeg tenkte at hvis jeg har mulighet til å påvirke dette en vakker dag så skal jeg gjøre det, fort­ setter hun.

Hun var medlem i Redaktørforeningen i 25 år, og satt i hovedstyret i 10 år. Her ble hun med i et utvalg som skulle øke andelen kvinner i mediebransjen, og hun og assisterende generalsekretær skrev den første rosa boken i Redaktør­ foreningens historie «Slik drar du bra damer». Det ble en håndbok i hvordan man rekrutterer kvinner, og et viktig prosjekt for å kunne påvirke.

Til sammen ble det 26 år som profilert

medie­leder og sjef­redaktør for magasinet HENNE, og ukebladene KK og Se & Hør, før hun gav seg i medie­bransjen for tre år siden.

Hemmeligheten Det var kun en håndfull som kjente til det personlige dramaet som utspilte seg på hjemmebane, og den dødelige diagnosen de fikk beskjed om da Joachim var syv år gammel.

Ellen Arnstad og ektemannen valgte å holde diagnosen skjult i alle år for å skjerme sønnen for den grufulle sann­ heten om utviklingen av den sjeldne sykdommen han hadde. De var redd for å ta fra ham livsmotet hvis de fortalte sannheten. Han var jo bare en gutt på syv år som var svaksynt på den tiden.

Det er først med den selvbiografiske boken «Alt du ikke ser. Livet med Joachim», som kom ut høsten i 2019 at hun kan fortelle om hvordan livet utenom den såkalte vellykkede karrierekvinnen egentlig har vært.

Joachim er i dag 25 år, multifunksjons­ hemmet, og den eldste som lever med sykdommen i Norge. Siden 2012 har han bodd på Grefsenkollen Bolig – og avlastning.

– Sommeren Joachim var 17 år ble han psykotisk. Det var helt forferdelig, og altfor krevende for oss å håndtere, og vi måtte få ekspertene på banen, forteller hun.

Frem til da hadde de tatt seg av ham hjemme alene. Da sønnen ble så pleie­ trengende at han måtte på institusjon, fikk de spørsmålet om å lage en oversikt over antall assistenter som hjalp dem i løpet av uken. Da så de bare undrende på hverandre, for de hadde jo ikke hatt noe hjelp hjemme.

Samme år ble datteren Gabrielle Margrete født. De har i dag tre barn, hvor de to yngste barna er friske.

– Det var kjempevanskelig da Joachim

fikk plass på institusjon, og følelsen av at jeg som mor ikke håndterte mitt eget barn lenger. Én seng ble tom hjemme, mens et nytt barn kom til verden, og en seng som ble fylt. Jeg føler stor takk­ nemlighet til alle de usynlige englene som har hjulpet oss i hjelpeapparatet, på sykehuset alle de gangene Joachim har vært innlagt, og alle hjelperne på Grefsen­kollen, forteller hun rørt. Det har vært 18 år med ventesorg.

Sterk historie Siden debatten rundt endringer i abort­ loven i 2019 har hun gitt mødre som lever med et alvorlig sykt barn et ansikt.

– Den ventesorgen du står i når ingen kan gi deg et svar, det er en sorg som til­tar på et vis, man vet ikke hvordan ut­ vik­l­ingen til personen blir. Vi visste ikke når neste trappetrinn ville komme, og vi måtte lære oss å se Joachim der han var til enhver tid. Nå som jeg har kunnet for­tel­le min historie, er jeg takk­nemlig for at jeg kan være en stemme for de svake, og for alle de pårørende som ikke orker å stå i offentligheten å snakke om det som er vanskelig i livet. Derfor er jeg så utrolig takknemlig over å ha fått Fredrikkeprisen.

Jeg skal fortsette å være den stemmen og delta i debatter. Hvem skal sette en grense for hva leve­dyktighet er? Det er jo bare én som kan sette grensen for egen kropp, og om man ønsker å sette barn til verden eller ikke, det er kvinnen selv. Det er først nå som Joachim lever i sin egen beskyt­tede verden at jeg kan fortelle min historie. Joachim fikk aldri sann­heten om sin egen skjebne, han spurte aldri de vanske­lige spørs­mål­ene heller. Jeg har ikke noe behov for å ut­lev­ere Joachim, men dette er et veldig viktig prosjekt med mange dimen­sjoner. Helse­vesenet trenger å høre det fra på­rør­ende, og politikerne som snakker om et sorterings­samfunn gjør meg veldig provosert.

Endelig kunne Ellen Arnstad snakke. Høsten 2019 kom den selvbiografiske boken ut «Alt du ikke ser. Livet med Joachim».

Fredrikkeprisen Med en tøff tilværelse på hjemmebane ble jobben desto viktigere.

– Jeg fortsatte det verdiprosjektet jeg hadde startet ved å lage samfunns­ journalistikk i HENNE. Der var også den nye leppestiften, og siste nytt innen­for mote­bildet viktig, men det er ingen mot­ setning i det. Norske kvinner er opptatt av samfunnet rundt seg, internasjonale spørsmål, men så kan du være opptatt av den siste leppestiften også. Og det ønsket jeg å synliggjøre.

Arnstad fikk Redaktørforeningens hederspris for tre år siden, på selveste Kvinnedagen 8. mars, for arbeidet med å rekruttere flere kvinnelige ledere til mediebransjen.

I Aller konsernet hang bilder av heltin­­ nene hun beundret på kontorveggen, alt fra Jeanne D’Arc, Coco Chanel, Frida Kahlo til Gro Harlem Brundtland.

– Fredrikkeprisen henger høyt for meg. Min generasjon står på skuldrene til kvinner som kjempet, snakket makten imot, og som var ekstremt modige i sin

samtid. Det at Sanitetskvinnene bygger på den fantastiske historien til Fredrikke Marie Qvam, som var en dyktig strateg, og alt det kvinner ikke skulle være på 1800 - 1900 tallet, det blir jeg veldig ydmyk av.

Er det noe du ville gjort annerledes?

– Jeg har tenkt en del på om jeg har hatt dårlig samvittighet for Joachim fordi jeg fortsatte å jobbe ganske mye. Men så har jeg tenkt at han hadde ikke fått et bedre liv av at jeg hadde valgt bort mitt. Han elsket å gå på skolen, elsket å leke med kameratene, og fikk mange bra år i en spesialklasse på ungdomsskolen. Jeg har heiet fram mange kvinner opp gjennom årene «Kom igjen, rekk opp hånda, det er ikke skumlere enn at du finner ut at du ikke trives». Gjennom livet med Joachim har jeg lært at når det er konflikter på en arbeidsplass, når det er relasjoner og ting som er vanskelige, så kan alt løses, bortsett fra alvorlig sykdom, sier hun.

FREDRIKKE NR. 1 / 20

23

FORSKNING

Tildelinger­­

fra våre forskningsfond

2020 vil bli et rekordår for Sanitetskvinnenes forsknings­satsning.

Med midler fra N.K.S. forskningsfond og Stiftelsen Dam, vil det bli startet opp hele 13 nye forskningsprosjekter innen kvinne- og barnehelse.

TEKST: IDA HEIAAS OG ELISABETH SWÄRD

24

FREDRIKKE NR. 1 / 20

De innvilgede prosjektene er i tråd med N.K.S. sin nye forskningsstrategi «Kvinnehelse fra vugge til grav», og alle våre fem prioriterte forsknings­områder er representert. Takket være lokal­ forening­enes bidrag har Sentral­styret vedtatt syv nye forsknings­løp fra våre egne forsknings­fond. Tildelingen fra Stiftelsen Dam vil finansiere ytterligere seks forskningsprosjekter.

N.K.S. langvarige satsning på muskelog skjelettlidelser videreføres med stor tyngde, og utgjør til sammen fem prosjekter. Satsningen på hjerte- og karsykdommer hos kvinner gjenspeiles i flere av studiene hvor hjertelidelser kan oppstå som en komplikasjon ved grunnlidelsen.

Muskel og skjelett Mange av medikamentene som benyt­ tes i behandlingen av sykdommen Systemisk Lupus Erythematosus (SLE) kan ha alvorlige bivirkninger, slik som hjerte-kar sykdom og nyrebetennelse.

Studien «Medikamenter, kjønn og SLE» undersøker om noen medikamenter øker risikoen for komplikasjoner mer enn andre. Prosjektene «MoBaJIA – barneleddgikt», «Sterke bein: Beinhelse og barneleddgikt» og «Hvordan miljøfaktorer påvirker utvikling av barneleddgikt i tillegg til fenotype/ alvorlighetsgrad», studerer miljøfaktorer som kan påvirke utvikling av sykdom.

Seksuell og reproduktiv helse Innen seksuell og reproduktiv helse vil vi få studier med stor bredde. Prosjektet «Mammakroppene – når kvinner med spiseforstyrrelser møter graviditet, fødsel og barseltid», tar utgangspunkt i at noen kvinner viser midlertidig bedring under svangerskapet. Mer kunnskap vil kunne bidra til å gjøre bedringen varig.

Studien «Kniv, kultur og kjønnsorganer» vil utvikle kunnskap beregnet på helse­ personell som møter personer som har vært utsatt for, eller ønsker å skjære i

Illustrasjonsfoto

kjønnsorganer. «Buscopan ved langsom fødsel – en RCT», undersøker om medika­ mentet Buscopan er et tryggere alternativ til å forkorte fødselslengden enn det omdiskuterte hormonet Oxytocin.

Psykisk helse 2020-tildelingen har to prosjekter som omhandler rus. Studien «Validering av PEth som biologisk markør på alkohol­ inntak i ulike kvinnepopulasjoner», vil kartlegge skadelig alkoholkonsum blant kvinner, og viderutvikle PEth (Fosfatidyletanol) som diagnoseverktøy.

Ved hjelp av en smarttelefon vil «Digital tvilling for å forutsi relapse», utvikle en modell for å forutsi tilbakefall. Dette vil representere banebrytende fremskritt innen rusbehandling, og redusere risiko for tilbakefall.

Kreft som rammer kvinner Eggstokkreft har dårlige prognoser, og vi vet lite om konsekvenser av

behandlingen. «INFLUENCE - Livs­ kvalitet hos kvinner som behandles for eggstokkreft», inn­henter pasientenes egne erfaringer etter kirurgi. I refleksjonene rundt de etiske dilemmaene ved behandling av en ofte uhelbredelig sykdom, vil dette perspektivet være viktig å ha med.

I dag overbehandles en del brystkreft­ pasienter. Studien «Utvikling av nye strategier for immunterapi av meta­ statisk bryst­kreft» har avdekket at en type gener i svulsten kan si noe om prognosen. Ved å undersøke disse genene kan over­behandling av kreft med god prognose unngås. Tildelingen går til arbeid med patentering.

Lungekreft blant kvinner har økt, og røyking er en del av forklaringen. Studien «Effekter av reproduktive faktorer og kjønns­hormoner på utviklingen av lunge­ kreft hos norske kvinner», undersøker om hormoner, fødsler og overgangsalder også kan ha noe å si.

FREDRIKKE NR. 1 / 20

25

ORGANISASJONSNYTT

Fra gavemedlemskap til styreverv?

– Jeg har lyst til å få flere kvinner fra forskjellige land og kulturer inn i sanitets­foreningen, forteller Manal Mekdad i Drammen sanitetsforening. På tre år har hun gått fra å være Språkvenndeltaker med lite norskkunnskaper til å stille til valg i styret.

TEKST OG FOTO: MAIKEN PRESTMO

Julen 2016 fikk mange Språkvenndeltakere gavemedlemskap fra sin lokale sanitetsforening. En av dem var Manal Mekdad i Drammen sanitetsforening, som i år stilte til valg som styremedlem, og ble valgt inn som varamedlem. Hun håper å bidra til bedre integrering og inkludering i Dram­men via sin lokale sanitets­forening. I 2016 startet Sanitetskvinnene med gavemedlemskap til deltakerne i Språkvenn-grupper rundt om i hele Norge. Medlem­skapet gjaldt for året 2017, og målet var at kvinnene skulle bli inspirert til å bli et fast medlem i Norges største kvinne­organisasjon. Sår du et frø, vil det spire med sosialt samvær og gode vennskap.

Hvordan ble du først kjent med Sanitets­k vinnene i Drammen?

– Jeg var på et foreldremøte på skolen til datteren min, og det var vanskelig for meg å forstå hva som ble sagt siden jeg ikke kunne norsk den gang. En av lærerne kjente til Drammen sanitetsforening, og

26

FREDRIKKE NR. 1 / 20

tipset dem om å ta kontakt med meg. Kort tid etterpå kom Marit Bjørnstad på besøk, med Abir Saed som tolk, forteller Mekdad.

Mekdad var svært aktiv i sitt hjemland, Syria, og trives med å ha mye å gjøre. Da hun kom til Norge fikk hun ikke deltatt i det norske samfunnet på samme måte fordi språket ble en barriere.

– Det var veldig kjedelig for meg fordi jeg ville gjøre noe av verdi både for meg, min familie og samfunnet jeg bor i. Jeg ville ikke bare være hjemme og gjøre hus­ arbeid og lage mat, fortsetter hun.

Ramia Awad, som er Mekdads sviger­ inne, er også medlem av Drammen sanitets­forening. Hun ble invitert med av Mekdad, og har også mottatt gave­ medlemskap av Sanitetskvinnene. Hun er et aktivt medlem, og er stadig vekk å finne i arbeidsgruppen til Språkvenn, og deltar selv hver gang de møtes.

Hva er deres erfaringer med Språkvenn?

– Vi har begge vært med på hvert eneste møte i Språkvenn-gruppa, og der har vi

tatt opp viktige temaer som nye nord­ menn ikke kjenner til like godt som de som har bodd her hele livet. Vi har fått besøk av NAV, sykepleiere, og vi får informa­sjon om helse, politi og andre viktige temaer vi trenger å vite, sier Mekdad.

– Vi har lyttet til norsk, snakket norsk, og møtt damer fra forskjellige land. Vi sitter i grupper, og gruppene roterer for hver gang. Vi hjelper hverandre, deler erfaringer og oversetter for de som ikke kan så mye norsk, forteller Awad.

Hva vil du gjøre dersom du blir valgt inn som styremedlem?

– Jeg har lyst til å få flere kvinner fra forskjellige land og kulturer inn i sanitets­ foreningen. Det er mange som trenger hjelp til å forstå den norske kulturen og språket, og det er et viktig sted for sam­ hold og samarbeid, forklarer Mekdad og fortsetter: – Sanitetskvinnene trenger å bli bedre kjent blant folk, og jeg vil vise dem at vi gjør mye gøy og spennende. Vi skal begyn­

Ramia Awad (t.v) og Manal Mekdad (t.h) er to av de som mottok gavemedlemskap rett før jul 2016, og som nå er aktive i Drammen sanitetsforening.

ne med svømme- og sykkelkurs! Vi sitter ikke bare stille og syr, sier Mekdad og ler.

Ville du ha anbefalt andre som har vært i samme situasjon som deg, til å bli medlem av Sanitetskvinnene?

– Ja, absolutt! Det er vanskelig å bli kjent med nordmenn, og i sanitetsforeningen får du et godt nettverk, i tillegg til å skape nye relasjoner og lære språket. I tillegg så er det godt for oss kvinner å få ha noe eget utenfor huset, sier Mekdad.

Hvorfor er det viktig for dere å være medlem av en frivillig organisasjon?

– Det har vært en viktig plass for oss å bli kjent med nordmenn, og det er fint at vi kan treffe hverandre og hjelpe med forskjellige ting. Sanitetskvinnene er en fin organisasjon som kan hjelpe kvinner og barn som trenger hjelp, sier Awad.

– Det å være medlem i en frivillig organisasjon har hjulpet til med integrer­ ingen i Norge. Kvinner trenger å ha et nett­verk, og vi har klart å bli bedre kjent

med andre kvinner, i tillegg til den norske kulturen og tradisjonen. Vi har julebord som mange ikke har opplevd før, med pinnekjøtt og kalkun, forteller Mekdad og fortsetter: – En gang hadde alle med forskjellig mat fra sine kulturer, og vi delte mat­ erfaringer og oppskrifter. For å få flere utenlandske kvinner til å bli med i Sanitets­­kvinnene, må vi vise interesse for hver­andres kultur og respekt begge veier.

FREDRIKKE NR. 1 / 20

27

ORGANISASJONSNYTT

Jo mer protein jo bedre?

Eller…?

I dagens digitale verden blir ungdom overøst med informasjon om sunnhet, trening og kosthold, men hva er egentlig sant?

TEKST: BEATE ØSTENGEN

Protein og proteinpulver er et populært tema for alle som er opptatt av trening og kosthold, og det står ikke på mangel av råd ute i den digitale jungelen. Mye er dessverre feilinformasjon, og det er ikke like enkelt for ungdom å luke ut hva de kan stole på og ikke. Her kan du lese noen fakta om ungdom, protein og proteinpulver som kan være gode tips og ta med på Dig In-kurs, og dele med ungdommen. En fin huskeregel er å alltid være kritisk og sjekke opp kildene til informasjonen du leser.

Vet du at for uten de animalske protein­kildene som kjøtt, fisk, egg og meieri­produkter har fullkorn, belg­ vekster, tofu, soyamelk, nøtter og frø et høyt innhold av vegetabilsk protein?

Månedens utvalgte rett fra Dig In-heftet er fiskeburger. Her vil du få protein fra både fisken, de grove hamburgerbrødene og remuladen laget på lettrømme. En god vri er å bytte ut fisken med en linse patty så du får en vegetar linseburger.

Den kan du lage selv etter denne opp­ skriften fra frukt.no, eller kjøpe ferdig i butikken.

Let’s dig in

Om ungdom og protein – visste du at…

Om proteinpulver – visste du at…

• Anbefalt daglig energiinntak (E%) av protein kun utgjør 10-20 E% for barn og voksne? Resten fordeles på fett og karbohydrat

• Dersom du ikke har tilstrekkelig energiinntak hjelper det ikke å ta proteinpulver for å få større muskler?

• Anbefalt gjennomsnittlig inntak av protein for befolkningen er 1,1 gram per kilogram kroppsvekt per dag. Det vil si en gutt på 70 kg med moderat aktivitetsnivå har et behov på 77 g protein per dag • 2 grovbrødskiver med ost, skinke og paprika inneholder ca. 20 g protein.

150 g torskefilet inneholder ca. 35 g protein. Havregryn med 2 dl melk inneholder ca. 13 g protein. 3 dl yoghurt eller sjokolademelk inne­holder ca. 10 g. Liten neve nøtter inneholder ca. 5 g. Totalt: 83 g protein.

• Unge toppidrettsutøvere i vekst har det høyeste behovet for protein i befolkningen på 2,0 gram protein per kilo kroppsvekt • Muskeldysmorfi er en sykdom som rammer flere unge menn i dag?

Tilstanden gir en oppfatning av at en ikke har nok muskler • Det er ekstra viktig for ungdom i vekstfasen å få tilstrekkelig protein?

Derfor er et 100% vegansk kosthold ikke anbefalt for ungdom

28

FREDRIKKE NR. 1 / 20

• Proteinpulver er svært dyrt og kan inneholde andre stoffer som står på dopinglisten. Er det ikke bedre å spise vanlig mat som også er billigere?

• Proteinpulver blir laget av myse som er restene som ligger igjen i beholderen etter melkeproduksjon – du kan like gjerne drikke melk • Kroppen kan kun utnytte en viss mengde protein, overskuddet blir da spaltet og en del lagres som fett på magen og den andre delen, nitrogenet, skilles ut i urinen – på en måte kan du si at du tisser penger i do • Flesteparten av toppidrettsutøvere ikke bruker proteinpulver, men får i seg nok protein kun gjennom vanlig mat?

• Noen grupper av befolkningen har behov for proteinpulver Kilder: Helsedirektoratet, Matvaretabellen.no, matportalen.no, forskning.no, olympiatoppen.no

OPPSKRIFTER & TIPS

FISKEBURGER Oppskrift på LINSEBURGER fra Opplysningskontoret for frukt og grønt, frukt.no INGREDIENSER • 250 g røde linser • 2 gulrot - skrelte • 100 g skrelt sellerirot i terninger • 1 finhakket løk • 1 ss olivenolje • pepper • 3 ss potetmel • 1 egg • 1 ss tomatpuré • 2 ts røkt paprikapulver • 1 ts hakket frisk timian • 10 valnøttkjerner • 1 ts spisskummenfrø • 1 dl hakket bladpersille • olje til steking

PORSJONER 2

INGREDIENSER 2 fiskeburgere INGREDIENSER 2 grove hamburgerbrød 2 fiskeburgere 2 never salat 2 grove hamburgerbrød 1 tomat, i skiver ¼ rødløk, i skiver 2 never salat Rapsolje til steking 1 tomat, i skiver ¼ rødløk, i skiver

REMULADE

Rapsolje ½ til dlsteking lettrømme

½ dl majones 4 stk syltede agurk­ REMULADE skiver, i terninger ½ dl lettrømme Sitronsaft ½ dl Salt, majonespepper og dill

FREMGANGSMÅTE 1. Skyll linsene godt under rennende kaldt vann. De kan gjerne bløtlegges på forhånd - det forkorter koketiden.

2. Kok linsene på svak varme til de er møre - 10-15 minutter. Hell av vannet og avkjøl litt. Bruker du ferdig kokte linser fra boks, så må også de skylles godt.

3. Legg grønnsakene i en ildfast form, ha på olivenolje og bak dem i ovn på 200 grader til de er møre, ca.

30 minutter. Avkjøl grønnsakene litt.

4. Kjør linser, grønnsaker og nøtter raskt sammen i en kjøkkenmaskin.

5. Bland i resten av ingrediensene og smak til med pepper.

6. La deigen hvile i minst 30 minutter.

Den skal være fast og fin.

7. Form deigen til hamburgere, og stek dem i litt olje i en varm panne.

8. Etterstek dem i ovn på 200 grader til de er gjennomstekte, ca. 20 minutter.

9. Serves med skiver av avokado eller et par skjeer guacamole, tomatskiver og løkskiver i grove hamburgerbrød, eller sammen med råstekte poteter.

PRIS 26 Kr

MINUTTER 15

4 stk syltede agurkskiver, i terninger

TIPS • Velg fiskeprodukter Salt, pepper og dill med minst 50 % fisk

FREMGANGSMÅTE 1. Vask hendene FREMGANGSMÅTE 2. Bland sammen 1 Vask hendene ingrediensene til 2 remuladen Bland sammen ingrediensene til 3. Skyll, rens og kutt salat, remuladen rødløk ogogtomat 3 Skyll, rens kutt salat,i skiver rødløk og tomat 4. Stek fiskeburgerne i skiver på middels varme 4 i 8Stek fiskeburgerne på middels varme i minutter 5. Fordel grønnsakene, 8 minutter fiskeburgerne 5 Fordel grønnsakene, fiskeburgerne og og remuladen på remuladen på burgerbrødet burgerbrødet 6 Husk åå skru av stekeplaten 6. Husk skru av stekeplaten

Sitronsaft

TIPS •

Velg fiskeprodukter med minst 50 % fisk

27

SKURS FOR ET KOSTHOLD UNGDOM E ND BORTEBOE IFTER HYBELTIPS OG

OPPSKR

Ønsker du å vite mer om Dig In? Send en e-post til beate.ostengen@sanitetskvinnene.no

26

FREDRIKKE NR. 1 / 20

29

F R I V I L L I G H ET K LØV E R DA M E N

KLØVERDAMEN ALEXANDRA LOUISE VATLE

Ønsker flere unge Lederen i Fjorden Sisterhood håper at enda flere skal få opp øynene for hvor viktig det er med frivillig arbeid, og verve enda flere unge inn til organisasjonen.

30

FREDRIKKE NR. 1 / 20

Hva fikk deg til å bli Sanitetskvinne?

Det som fikk meg til å bli Sanitetskvinne var moren min. For noen år siden ble jeg med på et medlemsmøte sammen med henne, og etter det meldte hun meg inn.

Jeg er veldig glad for det den dag i dag.

Hvilke saker er du mest engasjert i?

De sakene jeg er mest engasjert i er Sisterhood, fordi det er et så viktig tilbud for unge jenter i dagens samfunn hvor det er mye press fra alle kanter. Dette er et fristed for jentene hvor vi snakker om alt

23 ÅR FJORDEN SANITETSFORENING MEDLEM SIDEN: 2016

sanitetskvinner mulig og kobler av. Her snakker vi om ting vi ellers kanskje ikke prater med andre om.

Hvilke av N.K.S. sine arbeidsområder synes du er viktigst?

Det spørsmålet her var litt vanskelig. Jeg synes at alle N.K.S sine arbeidsområder er viktige på hver sine områder. Både stopp vold mot kvinner, Sisterhood, Kvinnehelse, alt lokalforeningene gjør for sin by, og alt frivillig arbeid som mange damer gjør hver eneste dag. Det er veldig vanskelig å velge ut noe, for jeg tenker at alt N.K.S. er med på å gjøre, er med å gjøre en stor forskjell i samfunnet vårt.

Hva er det største du har opplevd som sanitetskvinne?

Det største jeg har opplevd som Sanitets­ kvinne må være det å få lov til å starte opp Fjorden Sisterhood sammen med tre andre supre jenter! At vi fikk den tilliten av vår forening til å starte opp Sisterhood sånn som vi ville, det er noe jeg er veldig stolt av.

Har du hatt/har verv i organisasjonen?

Jeg er leder i Fjorden Sisterhood.

Hvilke utviklingsmuligheter synes du organisasjonen har?

De utviklingsmulighetene jeg synes at organisasjonen har er å få vervet enda flere unge inn, sånn at enda flere ser hvor viktig det er med den frivilligheten vi gjør. Det å være med på å ivareta de eldre og unge i dagens samfunn. Det at vi får flere unge til å engasjere seg i saker, og ser de forskjellige utfordringene vi har i samfunnet vårt, blant annet det med å inkludere eldre og unge, psykisk helse, og være et inkluderende samfunn.

Hva tror du er årsaken til Sanitets­ kvinnenes posisjon i ditt nærmiljø?

Jeg tror årsaken til Sanitetskvinnenes posisjon i vårt nærmiljø er at Fjorden Sanitetsforening er synlig over alt i byen vår. Både innenfor inkludering som språkcafe, som er i samarbeid med Fønix og NAV og Rickshaw sykling med «vind» i håret for eldre mennesker. Dugnads­ arbeidet innenfor ulike aktiviteter, hobby­gruppa, Sister­hood og ulike arrangementer for barn og unge, bare for å nevne noe. Og ikke minst medlems­ møtene vi har hvor man møter en herlig bukett av sprudlende flotte fjorden damer!

Hvilke egenskaper bør en Sanitets­k vinne ha?

De egenskapene en Sanitetskvinne bør ha er at hun ser muligheter framfor utford­ ringer, er blid og ser andres behov, og som har lyst til å være med å gjøre en forskjell og bidra til at vi får et bedre samfunn.

Hva er ditt beste vervetips, og hvorfor mener du at alle kvinner bør bli Sanitets­k vinner?

Mitt beste vervetips er at vi forteller om den flotte jobben N.K.S. gjør ved å markeds­­­føre noen av aktivitetene vi har så enda flere ser hva vi driver med. Rett og slett å spørre enda flere om de vil være med i for­ eningen. Bruke forskjellige medier sånn at vi når ut til enda flere, og spesielt de unge.

Hvis det fantes et hedersfastelavnsris – hvilken Sanitetskvinne ville du gitt det til?

Hvis det fantes et hedersfastelavnsris så ville jeg gitt dette til de tre andre jentene jeg har Sisterhood med, Natalii Findlay Davidsen, Hanna Klavenes Johansen og Synne Mørk. Disse er med på å gjøre Fjorden Sisterhood enda bedre, og jeg er veldig glad for at jeg får lov til å drive Sisterhood sammen med disse flotte jentene!

– Sisterhood er et så viktig tilbud for unge jenter i dagens samfunn hvor det er mye press fra alle kanter.

ALEXANDRA LOUISE VATLE

FREDRIKKE NR. 1 / 20

31

FORSKNING

Min doktorgrad Norske Kvinners Sanitetsforening har støttet gynekolog Tina Tellum, ved Kvinneklinikken OUS sin doktorgrad på adenomyose, for å utvikle et diagnose­ verktøy for sykdommen. I artikkelen skriver hun om arbeidet sitt TEKST: TINA TELLUM

- Hva har jeg? Adenomyose? Er det farlig?

Kristine (en fiktiv men likevel typisk pasient) sitter overfor meg på poli­ klinik­ken på Ullevål sykehus. Hun har blitt henvist for behandling av kraftige menstrua­sjons­blødninger. Hun pleier å miste så mye blod under menstrua­sjonen at blod­prosenten blir lav. Jern­­tabletter klarer ikke lenger å fylle opp de tomme lagrene, og Kristine er alltid sliten.

Det har gått lang tid før hun har opp­ søkt fastlegen, og det tok lang tid før han tok affære og henviste henne hit. Blød­ ning­ene har blitt verre de siste årene, og den 42-årige trebarnsmoren holder det så vidt sammen. Da jeg spør om hun også har smerter under mensen, kommer tårene. «Helt fra jeg var ung», svarer hun. «Og så ble det verre etter hver fødsel. Aller sier at det er vanlig å ha det slikt, men de siste årene måtte jeg noen ganger gå hjem fra jobb fordi jeg ikke orket mer. Det er så pinlig og jeg er sikkert litt pysete, men jeg klarer ikke mer.» Nå triller tårene enda mer, men det blir andre tårer da jeg forteller henne hva hun har: Adenomyose. Hun er ikke pysete, hun er faktisk helt utrolig sterk siden hun har klart å holde ut så lenge uten behandling!

Endelig har hun fått et navn på sine plager.

32

FREDRIKKE NR. 1 / 20

Hva er adenomyose?

Adenomyose er en sykdom som rammer livmoren. Livmorslimhinnen, som egent­lig sitter i livmorhulen, vokser inn i livmor­ veggen. Denne feilplasserte slimhinnen fører til flere komplikasjoner: man blør veldig kraftig under menstruasjonen og man opplever store smerter. Funksjonen til livmoren kan også være forstyrret, og det er økt risiko for å ha tidlige spontanaborter, blødninger før og under fødsel, prematur fødsel og vannavgang.

For noen kan det også være vanskelig å bli gravid, mens andre får adenomyose på grunn av fødselen.

Hva skjedde med Kristine?

Kristine og jeg drøftet hvilken behandling hun skulle få. Hun hadde prøvd en hormon­­spiral tidligere - og ting ble litt bedre en stund - men så blødde hun så kraftig at den falt ut. Hormonspiralen gjør at adenomyosekjertlene skrumper inn, og livmorslimhinnen blir tynn og frede­lig. Siden den har få bivirkninger, er den førstevalget i behandlingen av adeno­myose. Hos Kristine anbefalte jeg at liv­moren skulle fjernes. Dette kunne vi gjøre som en kikkehulls­operasjon, og selv om Kristine var sliten i noen uker etter operasjonen, opplevde hun

lite smerter. Da hun kom til kontroll til meg åtte uker senere, var hun veldig glad. Smertene var blitt borte, også oppblåstheten under menstruasjonen og følelsen av konstant urinveisinfeksjon.

Hvorfor avdekket ingen Kristines adenomyose?

Det er både vanskelig og lett å finne adeno­myose. Jeg stilte diagnosen med ultra­lyd, men for å kunne finne den, må man lete etter den. Adenomyose har blitt glemt; den sitter inne i livmor­veggen, som igjen er gjemt inne i kvinnekroppen.

Derfor har man tidligere ikke kunnet se den før etter at livmoren var fjernet fra kroppen. Til tross for at MR og ultralyd har utviklet seg enormt de siste 30-40 år, har adenomyose forblitt borte fra

Livmor etter den er fjernet. Denne er circa fire ganger så stor som den skal være og full av adenomyose- noe man ikke ser utenfra.

TINA TELLUM (42) AKTUELL: STIPEND FRA N.K.S. FOR Å FORSKE PÅ ADENOMYOSE

bevisst­heten. Man har heller ikke forsket på det, eller vært klar over mange andre problemer sykdommen medfører. Dette ønsket vi å gjøre noe med.

Hva gikk min doktorgrad ut på?

Jeg undersøkte hvilke tegn som er best egnet til å avdekke adenomyose med ultra­lyd. Det er nemlig mange nyanser man må se etter, og erfaring spiller en stor rolle i å kunne tolke det man ser. Vi utviklet en algoritme, hvor man plotter inn det man ser på ultralyd i en slags «adenomyose-kalkulator» - og så vil denne modellen fortelle hvor sannsynlig det er at adeno­myose fore­ligger eller ikke.

Ultra­lyd er til­g jenge­lig hos alle gyneko­ loger, og hvis model­len kan bidra til riktig diagnose, håper vi at flere kvinner får riktig behandling tidligere.

Det vi også gjorde, var å se på diagnosekriteriene for adenomyose i MR. Det var over­raskende at det til nå mest brukte diagnost­iske kriteriet viste seg å ha store begrensninger, og ikke egner seg så godt til å stille diagnosen. Så vi foreslo nye kriterier basert på forskningen vår. Det var litt som å banne i kirka, og vi måtte (og må fortsatt) stå hardt på for å endre denne litt fast­kjørte regelen.

Det tredje vi gjorde var å samle inn celler fra adenomyosen, og bygde opp en såkalt «biobank». Vi tror at ved å undersøke adeno­myose på molekyl-nivå, vil det hjelpe oss til å forstå bedre hvor sykdom­ men kommer fra, og kanskje finne ut om det finnes bedre behandlings­metoder enn det vi har i dag. Det krever mange kompliserte og ekstremt dyre molekylær­ biologiske laboratorie­undersøkelser. Vi i forsknings­gruppen har ikke nok kapasitet eller kompe­­tanse til disse høy­­kompliserte forsøkene, så vi har inngått et samarbeid med andre grupper i Europa for å komme videre i dette.

På den europeiske kongressen for gynekologisk kirurgi fikk Tellum prisen for beste doktorgrads­prosjekt og presentasjon

Veien videre – mange ubesvarte spørsmål Kristine fikk hovedplagene etter at hun fikk sine tre barn, men vi møter også mange unge kvinner med adeno­myose som sliter med å bli gravide. Doktor­ graden min var starten på å utvikle denne diagnostiske kalkulatoren. Nå fortsetter vi ved å teste den på en ny gruppe kvinner på forskjellige sykehus, før alle kan starte å bruke den. Det er fortsatt flere ting jeg lurer veldig på, og jeg håper å kunne få støtte til flere

doktorgrads-prosjekter i fremtiden, som: «Hvordan er livskvaliteten til kvinner som er rammet av adenomyose?» Hva gjør sykdommen med familiene?» «Hva koster adenomyose samfunnet?. Og så videre.

Vi har også jobbet hardt for å gjøre adeno­myose mer kjent i befolkningen og blant helse­personell, og vi håper at vi kan bidra med at kvinner blir behand­ let tidligere - og tatt på alvor. Sanitets­ kvinnene har vært helt sentrale i støtten til dette prosjektet, og det hadde ikke vært mulig uten dere!

FREDRIKKE NR. 1 / 20

33

FORSKNING

Hva er egentlig

en doktorgrad?

En nervøs kandidat mellom strenge professorer, som har flere timer med kritiske spørsmål fra opponentene i vente (fra venstre: Prof. Marie ElströmEngh, Prof. Gaby Moawad, Tina Tellum, Prof. Kjell Salvesen, Prof. Anne Flem Jacobsen).

Bak bokstavene PhD står den høyest mulige akademiske utdanningen- og en balansegang mellom glede og vanvidd.

TEKST: TINA TELLUM

N.K.S. støtter flere doktorgradsløp, men bortsett fra at man vet at det har noe med forskning å gjøre, er det ikke alle som forstår hva det egentlig er. Det er mange krav knyttet til en doktorgrad, og jeg skal fortelle litt om hva det innebærer.

PhD står for «philosophiæ doctor», og er tittelen for en som har gått dette løpet. For forskningsdoktorgradene som N.K.S. støtter, kreves det at man har et konkret forskningsprosjekt- enten

34

FREDRIKKE NR. 1 / 20

klinisk, altså med pasienter, eller så er det også mulig å undersøke eksisterende data, for eksempel fra kreftregisteret, fødselsregisteret og så videre.

Mange krav Uansett, det er mange trinn man må gjennom før en kan begynne på en slik grad. Det er et krav å ha to veiledere som har doktortittel selv, og en må være til­knyttet et universitet. Prosjektet

må først godkjennes fra Regional Etisk komite og sykehuset, og kandidaten må i tillegg få opptak i PhD-programmet ved et Universitet. Først når du oppfyller alle krav, og har minst 50 prosent forsknings­tid å vise til, kan man få opptak. Universitetene vil nemlig at folk gjennomfører graden sin! Doktorgradsstudiet er en ordentlig forskerskole med en rekke kurs, som man må absolvere for å bli opplært i forskerhåndverket.

Målet med en doktorgrad er nemlig ikke bare å bli verdensmester i en liten nisje, men i tillegg få ordentlig forskningskompetanse. Å kunne analysere data korrekt, utvikle nye prosjekter, og kunne formidle kunnskap til studenten.

En spesiell utdanning Målet med en doktorgrad er nemlig ikke bare å bli verdensmester i en liten nisje, men i tillegg få ordentlig forskningskompetanse. Å kunne analysere data korrekt, utvikle nye prosjekter, og kunne formidle kunnskap til studenter. Det er viktig å lære det grunnleggende ordentlig, mange tilfeller av dårlig forskning er nemlig ikke juks, men uvitenhet hos for eksempel leger som aldri fikk anledning til å lære seg grunnleggende teknikker.

Har man altså kommet så langt at man har fått opptak i PhD-programmet, gjennomfører man selve forskningen.

Man samler inn data, det kan ta mange år, så analyserer man disse med statistiske metoder, og så skriver man vitenskapelige artikler. Man sender det til et internasjonal vitenskapelig tidskrift, og krysser fingrene for at de aksepterer den. Før en artikkel blir publisert, skal den nemlig gjennom flere nåløyer. Først gjennom en grovsiling hos redaktøren.

Hos de beste tids­skriftene blir nemlig 80 prosent av det som sendes inn, refusert ved første forsøk! Er redaktøren interessert, blir forsknings­artikkelen sendt til fagfeller, eller andre eksperter på feltet. De kommer med kommentarer om ting som skal rettes opp, eller avviser hele artikkelen, og man må prøve seg hos et annet tidsskrift. Man kan få både gode inspill fra ekspertene som leser gjennom, mens det noen ganger oppleves noe uforskammet eller

inkompetent. Bare denne prosessen i doktor­graden er veldig krevende og har forår­saket mange tårer og knuste kaffekopper.

Mellom tårer og knuste kaffekopper Det er en (uskreven) regel at man burde ha tre slike artikler publisert før man kan innlevere doktorgraden, så det kan ta skikkelig lang tid. Men det er ikke nok. En doktorgrad skal ikke bare være tre artikler, de skal også henge sammen og derfor skriver man selve doktorgradsavhandlingen, også kalt «kappen», hvor alt om temaet og resultatene står. Avhandlingen sender man til fakultetet, som igjen sender den til sensorer. Disse er professorer fra utlandet, eller tilknyttet andre universiteter, som leser nøye gjennom og vurderer om arbeidet holder mål med tanke på at det er nyskapende arbeid.

Dersom de er fornøyd, får man et dato hvor man skal forsvare avhandlingen.

Dette er også kalt disputas.

Bryllup for én Selve disputasen er litt av en opplevelse.

Man må først bevise at man klarer å formidle kunnskap. Dette ved å få et tema 10 dager før, og så presentere det i 45 minutter. Først når denne prøve­forelesningen er godkjent, begynner egentlige forsvaret av selve avhandlingen. Her plukker «opponentene» som de kalles, hvert eneste aspekt av arbeidet fra hverandre.

Hvorfor gjorde du sånn og ikke sånn, hva tror du er dårlig, hva burde du ha gjort annerledes, fortell hva resultatet betyr for den og den pasient­gruppen, og det vil ingen ende ta. Jo da, etter noen timer gjør det faktisk det, og kandidaten føler seg mørbanket.

Meningen med disputasen og opposi­ sjonen er å teste at doktor­grads­ kandidaten faktisk har opparbeidet kunn­skapen en må ha som doktor. Er den delen overstått, er det tid for fest!

Det er litt forskjellige tradisjoner, men de fleste inviterer kolleger og venner til en fin middag hvor det er mange hyggelige taler og god mat, som i et bryllup, bare for én!

Underveis og etterpå Det går mange år fra datainnsamling, analyse, publisering, innlevering av graden, vurdering og disputas. Det er mange opp- og nedturer i den perioden, og det finnes hele nettsider med vitser om PhD-kandidater, og mareritt av doktor­grader. Det dukker nemlig hele tiden opp problemer underveis. Alt tar mye lengre tid enn man trodde, og man er stadig vekk nødt til å finne løsninger.

Men man lærer mye, og hvert PhD-løp Sanitets­k vinnene støtter betyr ikke bare et avsluttet prosjekt, men en ferdig forsker som kan fortsette sitt pasient­ rettede arbeid langt utover stipendiat­ tiden.

FREDRIKKE NR. 1 / 20

35

ORGANISASJONSNYTT

Foreslå kandidater til årets priser

– Jeg vet at Sanitets­kvinner tenker nytt, og setter i gang mange gode og nødvendige tiltak i sine nær­miljøer, og disse er en pris verdt, sier organisasjons­leder Ellen-Sofie Egeland.

Vi minner om at fristen for å sende inn forslag til kandidater til Årets priser er 15. juni. Vet du om noen som fortjener en pris? Kanskje er det din forening?

Send inn forslag på e-post til: ragnhild.bommen@sanitetskvinnene.no med navn på kandidaten, og et par linjer der du begrunner ditt forslag. Prisen består av et flott diplom, og en sjekk på 10 000 kroner.

Dette ser juryen etter når de skal kåre vinnere:

Larvik sanitetsforening vant prisen for Årets Prosjekt 2019.

Årets prosjekt: Årets prosjekt skal ha noe nyskapende over seg og ha en klar tilknytning til den gjeldende strategiske plan. Prosjektet skal være et eksempel til etterfølgelse, og frivillig innsats skal tillegges stor vekt.

Årets forening: Vinneren skal ha utmerket seg innenfor den gjeldende strategiske planen. Her skal både frivillighet og medlemsvekst tillegges stor vekt. Foreningen skal også være nytenkende og være et godt forbilde.

36

FREDRIKKE NR. 1 / 20

Årets verver: Er den foreningen som prosentvis har vervet mest i kalender­ året 2018. For å vinne må foreningen har vervet minst 10 i nye medlemmer. utregningen skjer prosent­vis. Kun foreninger som ble etablert før gjeldende kalenderår kan vinne.

Reiseforsikring

bør være en del av basispakken din

En god reiseforsikring er ikke bare til trygghet for deg når du er på reise i utlandet – den kan også hjelpe deg på korte «reiser» hjemme i Norge, for eksempel hvis noen stjeler mobil­telefonen din på nærbutikken.

TEKST: SILJE COOLS, TRYG FORSIKRING

Men har du tenkt deg utenlands, er det spesielt viktig å være godt forsikret.

Tryg har flere eksempler fra 2019 som sier litt om vanskelighetene du kan få om du har valgt å ikke ha reiseforsikring i basispakken din.

Kan fort bli dyrt – De aller fleste reiser går helt uten uhell, men er uhellet ute kan det ramme lommeboken kraftig om du reiser uten forsikring, sier Roy Vetaas, Senior Skade­behandler i Tryg Forsikring.

– Vi har eksempler på at selv mindre sykdommer/skader kan koste svært mye på private sykehus i utlandet, sier han.

– Vi hadde for eksempel en kvinne som fikk et armbrudd i Japan, og satt igjen med legeutgifter på nesten 50.000 kroner. En annen uheldig kunde fikk sårskader etter å ha falt på en sykkel i USA. Ingen brudd, men behandling over to dager på sykehus kom på ca 80.000 kroner. Det er utgifter som følger deg

lenge etter at ferien er over, fortsetter Vetaas.

– Blir man rammet av mer alvorlige skader eller sykdommer blir det fort ekstremt dyrt. I 2019 hadde vi flere saker etter ulykker og sykdom i utlandet der utgiftene var på over 1.000.000 kroner, sier den erfarne skadebehandleren.

Kvalitetssikring av behandling er viktig Noe av det aller viktigste med reise­ forsikringen er allikevel hjelpen du får av Tryg Alarmsentral hvis du blir alvor­lig syk i utlandet. De kjenner til vilkår­enes dekning og har over­sikt over anbefalte behandlings­sted/sykehus over hele verden, og kan dermed både kvalitets­ sikre og følge opp din medisinske behand­ling. Alarm­stasjonen gir video­ konsultasjon, kan gi resept innenfor EØS og er åpen 24 timer i døgnet. De har også tilgang til 130 norske leger og sykepleiere.

Roy Vetaas, senior skadebehandler i Tryg Forsikring, har lang erfaring med skader som kan oppstå på reise.

Visste du også at reise­ forsikringen kan dekke: • Tilkalling av familiemedlemmer hvis du blir alvorlig syk eller skadet • Følge hjem til Norge av sykepleier eller lege - om nødvendig med ambulansefly • Ekstra kostnader til flybilletter hvis du blir forsinket underveis i reisen • Egenandel på leiebil • Avbestilling av reise Som medlem i Norske Kvinners Sanitets­forening får du opptil 25 % rabatt på forsikringer.

Les mer på tryg.no/nks

FREDRIKKE NR. 1 / 20

37

ORGANISASJONSNYTT

Har alltid en

verveblankett i veska Sanitetskvinnene blir stadig flere fordi flere og flere blir spurt om å bli med som medlem. Her kan du hente inspirasjon fra noen som har god erfaring med å få med nye.

1. Hvorfor er det viktig for deg å verve?

2. Hvor og når verver du?

3. Hva snakker du om når du verver?

4. Hva er dine beste vervetips?

Wenche Stokkeland 1. Det er viktig for meg å verve nye

medlemmer for å få inn nye og yngre krefter.

2. Jeg verver på bygdedager, egne

arrangementer og via sosiale medier.

3. Jeg snakker om lokale aktiviteter Kvinesdal sanitetsforening

og lokalt engasjement. Jeg snakker om aktivitetene vi har i vår forening og vårt lokalmiljø. I tillegg forteller jeg om basisaktivitetene som foregår over hele landet, særlig om «Min dag i dag» som jeg er spesielt begeistret for. I 2019 lovet jeg alle ververe i min forening en Smil sjokolade for hvert nytt medlem de vervet, da ble det vervet mange.

4. Tørre å spørre, enkelt og greit.

38

FREDRIKKE NR. 1 / 20

Nærbø sanitetsforening Bygdøy sanitetsforening

Grasmyr sanitetsforening

Ann Kristin Hansen 1. Norske Kvinners Sanitets­forening

er Norges største kvinne­organisasjon og vi trenger så mange medlemmer vi kan få for å fortsette å ha en sterk stemme i det viktige arbeidet vi gjør.

2. Jeg verver når jeg selger lodd,

adventskalendere og fastelavns­ ris. Jeg deltar selvfølgelig i verve­ konkurranser på samlinger, og jeg sender også SMS for å verve.

3. Jeg snakker om forskning på

kvinne­helse. Jeg forteller om basis­ aktivitetene til Sanitets­kvinnene, blant annet Min dag i dag. Jeg sier også at det er bare koselig om folk kommer på møtene våre, og at de kan bli medlem uten å måtte forplikte seg til noe.

4. Mitt beste tips er å tørre å spørre.

Jeg tenker at for å nå målene våre må vi også verve folk som bor uten­ for området til vår lokalforening. Vår forening har mange medlemmer som bor andre steder i landet, men som vil være medlem for å støtte oss.

Elisabeth T. Swärd 1. Fordi vi er Norges største kvinne­

organisasjon. Jo flere vi er jo større blir vi som samfunnsaktør i et land bygget på tre bein. Det offentlige, næringslivet og frivilligheten. N.K.S. taler kvinner og barns sak. Jeg verver primært med utgangspunkt i hva vi gjør som forskningsaktør på kvinners helse og livsvilkår. Jeg forteller at vi er til å stole på mht å løfte områder det offentlige ikke dekker, eller ikke blir prioritert fordi de har så lav status som sykdommer og plager kvinner har og kunnskapshull som trenger å bli adressert og lukket.

Merethe Elin Kvia 1. Jeg verver fordi Norske Kvinners

Sanitets­forening er en viktig organisasjon, på landsbasis og for alle de lokalsamfunn de arbeider i.

Sanitetskvinnene gjør så mye godt arbeid i samfunnet, noe Norge ikke har råd til å miste. For vår forening er det veldig viktig å rekruttere unge inn. Uten yngre medlemmer stopper utviklingen.

2. Jeg verver når jeg treffer nye

mennesker. Jeg verver også når jeg er på trening, møter og samlinger.

3. Jeg spør om de har hørt om Norske

velger selv om du vil være frivillig, hos oss er det rom for alle, også kun for dem som støtter saken, våre tema eller organisasjonen. At vi er livs­synsnøytral og ikke parti­politisk – kanskje det beste ensomhets­fore­ byggende tiltak som finnes. At de fleste har råd til et medlemskap som koster mindre enn en flaske vin på byen.

kvinners Sanitetsforening. Hvis de ikke har hørt om oss, fortel­ler jeg kort om aktivitetene til min lokal­forening her på Nærbø, og generelt om hva Sanitetskvinnene står for. Noe jeg synes er veldig viktig å infor­mere om er forskning på kvinne­helse, og om den støtten Sanitets­­kvinnene gir til denne type forskning. Hadde det ikke vært for penge­­støtten til, og presset fra Sanitets­­kvinnene, så hadde ikke denne type forsk­ning blitt gjort i den grad som gjøres nå. Jeg for­tel­ ler om alt det flotte arbeidet som gjøres rundt omkring i hele Norge, at Sanitets­­kvinnene før oss har bygget opp og drevet barne­hager og at flere foren­inger senere har gitt disse barne­­hagene i gave til kommunene.

4. Fortelle om oss som kvinnehelse­

4. Mitt beste tips er å spørre om de vil

2. Overalt – i selskap, på møter, under

diskusjoner, privat og i embedets med­ før. Jeg snakker med folk, på bussen, i heisen – alle steder der det er mulig.

Jeg har alltid en verveblankett i vesken!

3. Forskning, kvinnenettverk, at du

forskningsaktør. Men du må brenne, være engasjert, tro på N.K.S. og kunne nok om N.K.S. sine nasjonale saker og være sanitetskvinne i tro og gjerning.

bli medlem. Også spørre de du kan­skje ikke tror er aktuelle. Jeg argu­men­terer med at de aller fleste har råd til et medlem­­skap til kun 485 kroner pr år.

Du kan kun få et ja eller nei.

FREDRIKKE NR. 1 / 20

39

ORGANISASJONSNYTT

Nytt prosjektbibliotek Lurer du på hvor mange prosjekter Norske Kvinners Sanitetsforening har støttet, og hva våre forskningsmidler går til? Nå har vi begynt arbeidet med å samle prosjektene i et prosjektbibliotek på våre nettsider.

Prosjektbiblioteket gir en oversikt over pågående og tidligere forsknings-, helseog utviklingsprosjekter som er støttet med midler fra N.K.S. og Stiftelsen Dam. Biblioteket består av en hovedside hvor man kan sortere prosjektene etter type prosjekt, årstall og forskningsområde, og den har et søke­felt hvor man kan søke i fri­tekst. Hvert prosjekt presenteres på en prosjektside med prosjektinformasjon, og et populærvitenskapelig sammen­ drag, samt med relevante bilder, videoer, presentasjoner og lignende.

N.K.S. har som mål i forsknings­ strategien «Kvinnehelse – fra vugge til grav» 2018-2024, å styrke forsknings­ formidlingen gjennom kunnskapsdeling.

Prosjektbiblioteket er en del av dette arbeidet.

Det nye prosjektbiblioteket skal bidra til å synliggjøre N.K.S. som forskningsaktør, og presentere alle våre prosjekter og resultater. Vi håper at prosjektbiblioteket kan bli et nyttig verktøy som aktivt benyttes av lokalforeningene.

Snøscooter er ofte et nødvendig frem­ komst­middel i nord.

Anne Kari selger ris på Nissen senteret (shoppingsenter i Hammerfest). Går ikke å si nei når hun spør om du vil kjøpe ris og støtte foreningen.

Prosjektbiblioteket finner du på vår nettside: sanitetskvinnene.no/ prosjektbibliotek

Produksjon av fastelavnris, denne gang i Skiklubbens lokaler. En lystig gjeng, ladet opp med pulverkaffe, sjokolade og kjeks.

Slik ser nettsiden til prosjektbiblioteket ut. Her finner du oversikt over forsknings-, helse og utviklingsprosjekter som er støttet med midler fra N.K.S. sin forskningsfond og Stiftelsen Dam. Godt fottøy er nødvendig for innhøsting av bjørkeris.

40

FREDRIKKE NR. 1 / 20

Jakten på riset Årets fastelavn er gjennomført i det ganske land, og igjen har de fargerike fjærene pyntet opp i mange tusen hjem, takket være engasjerte sanitetskvinners iherdige innsats. Enkelte plasser må de ta snøscooteren til hjelp for å høste inn bjørkeriset.

TEKST: JEANETTE FAGERLI-QUAINO FOTO: HEGE RENEE H. ÅSAND

I Hammerfest er det generelt dårlig med trær, og i nærområdet i Hammerfest er det spesielt dårlig med bjørketrær.

– Vi må ut av byen, og til vår tidligere nabokommune Kvalsund for å finne egnet kvist til de tradisjonelle fastelavnsrisene.

Vi oppfordrer derfor medlemmer til å høste inn bjørkekvister når de er på hytta hvor det er lettere å finne kvist, og arrangerer også felles innsankingstur.

Vi ender alltid opp med å selge alt vi lager, og erfarer at vi kunne solgt mer, begrensningen ligger i hva vi får hentet inn av kvister, forteller Hege Renee H. Åsand, leder i Hammerfest sanitets­ forening.

Vi har holdt til i en tom arbeiderbolig, en privat leilighet, en nedlagt pub, en ned­lagt barnehage, et kurs­lokale, og i de senere år­ene i garderoben til den lokale ski­klubben. Vi er veldig for­nøyd med sam­arbeidet med ski­klubben hvor vi får bruke garderobene så lenge det ikke kolliderer med ski­cup og stev­ner.

Når lokalet er funnet settes det opp «knytekvelder».

– Det er godt oppmøte, og ofte ser vi medlemmer som vi ikke ser så mye ellers. Da bunkrer vi opp med pulverkaffe, kjeks og sjokolade, og har noen trivelige kvelder hvor mange verdensproblemer løses, sier Åsand.

Hvert år selges det 150 000 ris Inntektene fra salget gjør at Sanitets­ kvinnene er en tung aktør innen kvinne­ helseforskning, og en av Sanitets­ kvinnenes mest verdifulle inntektskilder.

Nordmenn kjøper hvert år fastelavnsris for 10-12 millioner kroner.

I Hammerfest starter produksjonen to-tre uker før fastelavnssøndag.

– Vi har ikke eget sanitetshus eller møtelokale, og er avhengige av vel­vil­ lig­het fra lokalsamfunnet for å finne et sted for å lage risene. Helst et sted hvor vi kan rote litt noen dager i strekk.

Hege Renee H. Åsand, leder Hammerfest sanitetsforening, har kledd seg godt for å jakte på bjørkekvister noen timer ute.

FREDRIKKE NR. 1 / 20

41

ORGANISASJONSNYTT

Visste du at…

REVMATISME Revmatisme satt på dagsorden i 1929. Flere revmatismesykehus og eget fond for forskning på revmatisme.

1974 ble erklært som et revmatismeår av N.K.S. og vi ble tildelt TV-aksjonen, NRK.

Barn som bader i ekstra oppvarmet basseng ved Oslo revmatiske sykehus. Sykehuset var nordens første spesialsykehus for revmatikere.

Oslo 23/2-75. Revmatismeaksjonen ble innledet søndag middag. I åpningsprogrammet i TV ses her prinsesse Astrid, Fru Ferner, Einar Johannesen og Wenche Margrethe Myhre. Foto: NTB

KVINNEMEDISINSK FORSKNING I 1996 ble det opprettet et eget fond for kvinnemedisinsk forskning.

OSTEOPOROSE I 1991 kom handlingsprogrammet for osteoporose.

Møte – Kvinnemedisinsk forskning. Vikebygda sanitetslag mars 1996, Møre og Romsdal.

Rødkløverhuset. Informasjonssenteret for osteoporose – 1997, Nord-Trøndelag.

42

FREDRIKKE NR. 1 / 20

Takk

KREFT I 1916 opprettet N.K.S. Kreftfondet da professor Gade på landsmøtet til Sanitetskvinnene i Kristiania konfronterte tilhørerne med at det nå var registrert over 50 000 personer med kreft i hovedstaden. Siden den gang har vi opprettet flere fond og utvidet våre forskningsområder.

for julegaver Tusen takk for støtten til Norske Kvinners Sanitetsforening juleinnsamling i 2019.

TEKST: MELISSA LYBY

Gavene vil støtte blant annet forskningen på kvinnehelse, arbeid med å redusere ensomhet blant eldre kvinner og tiltak for å gi minoritetskvinner en god start i landet vårt.

Takket være disse bedriftene gjør vi en stor forskjell for kvinner over hele landet.

Vi setter veldig stor pris på hvert sam­arbeid. En spesiell takk rettes til Bank Norwegian og ECIT for deres generøse bidrag til juleinnsamlingen 2019.

Andre givere vi ønsker å takke: Industrifinans; TidBANK; Quality Hotel Expo; Clarion Hotel The Edge, Tromsø og Clarion Hotel Admiral, Bergen.

Formannen Helga Semb i samtale med prof. Dr. med.

Alexander Phil på Kreftdagen 5. okt. 1973 Foto: NTB

FREDRIKKE NR. 1 / 20

43

ORGANISASJONSNYTT

Ellen Lindbæk En pionér i svangerskapsomsorgen, Ellen Lindbæk, døde den 1. januar 2020, 104 år gammel.

Grethe Berntsen Æresmerkeinnehaver Grethe Bjerring Berntsen i Fredrikstad sanitetsforening døde 28. desember i 2019.

Hun ble medlem i Moss og Jeløy Sanitetsforening i 1968, og satt også en stund som varamann i styret. I 1986 ble hun valgt inn i Hjørgunn gårds styre og sted raskt til formann.

Under hennes ledelse ble det fart i planene om å bygge stall og ridehall på Hjørgunn gård. Hun var initiativtakeren til dette pionerprosjektet og har nedlagt en betydelig arbeid som formann i byggekomiteen, og var pådriver overfor kommunale myndigheter, lokale humanitære foreninger og enkeltpersoner. I 1994 ble ridehallen innviet til glede og gavn for de handicappede som gjennom dette prosjektet har fått et godt utviklingstilbud. Grethe Berntsen var aktiv fram til 1996.

Samme år ble hun tildelt Æresmerket.

Vi takker for hennes innsats, og lyser fred over hennes minne.

Grete Herlofson Ellen-Sofie Egeland Norske Kvinners Sanitetsforening

44

FREDRIKKE NR. 1 / 20

Det var med vemod vi mottak budskapet om at Ellen Lindbæk er gått bort. Ellen Lindbæk satte markante spor etter seg i fødsels­ omsorgen. Hun var en driftig og dyktig kvinne, mor, anestesi­lege og sanitets­kvinne. I 1938 giftet hun seg med Jannik Lindbæk, og fikk fem barn. I 1947 tok hun medisinsk embets­eksamen i Oslo, og startet å arbeide ved anestesi­avdelingen på Ullevål sykehus i 1949. I 1967 ble hun over­lege ved Aker sykehus med ansvar for anestesi og smerte­lindring ved føde­avdelingen. Alle fødende som i dag tilbys epidural anestesi under fødsel kan derfor takke Ellen M. Lindbæk for dette til­budet. Hun lærte opp anestesi­leger og fødsels­leger landet rundt slik at epidural smerte­lindring ved fødsler etterhvert kunne til­bys ved de fleste syke­hus med føde­ avdelinger i Norge.

Ellen M. Lindbæk var en aktiv sanitetskvinne gjennom mange år. Hun var blant annet medlem i arbeidsnemnda i 22 år, og har med sin medisinske ekspertise vært en hjørnestein for organisa­sjonen fra midten av 60-tallet til midten av 80-tallet.

I 1987 fikk hun Sanitetskvinnenes Æresmerke. Samme år ble hun utnevnt til Ridder av første klasse av St. Olavs Orden for innsatsen innen norsk anestesi. Hun er også æresmedlem i Norsk anestesiologisk forening fra 1998.

Landets sanitetskvinner står igjen med stor takknemlighet for hennes viktige arbeid i og utenfor organisasjonen.

Vi takker for hennes innsats, og lyser fred over hennes minne.

Grete Herlofson Ellen-Sofie Egeland Norske Kvinners Sanitetsforening

S A N I T ETS N O R G E R U N DT

Fotballturnering i Piteå

Da Harstad sanitetsforening leste i avisen om det lokale fotballaget som drømte om å dra til Piteå i Sverige på fotballturnering, tok de grep.

Fotballaget består av 22 gutter fra hele 12 nasjoner. Vi har en aktiv Språkvenn­ gruppe i vår forening og tenkte at noen av guttene kanskje var sønner av damene som går på Språkvenn hos oss. Guttene hadde aldri fått oppleve en stor turnering, og har i alle år måttet se på at lag fra samme alderskull har reist både til Piteå, Norway Cup, og andre store turneringer i inn og utland. Det var ingen tvil i styret i foreningen om at vi ville hjelpe guttene. Det ble kjapt bestemt at guttene skulle få noen tusen dersom de ville være med i skogen og hente bjørkeris, i tillegg skulle de få 100 ferdigpyntede ris å selge. Søndag 19. januar dro vi tre sanitetsdamer i skogen sammen med guttene og noen av foreldrene. Etter å ha vist dem hvordan risene skulle være, gikk de ivrig i gang med arbeidet. I løpet av 2-3 timer var arbeidet unnagjort, og 30 sekker bjørkeved plukket. Da var det bålkos med pølsegrilling og kakao. En flott dag for oss sanitetskvinner som var med. Guttene som alle er 15-16 år var arbeidsvillige, humøret lot til å være på topp. Vi kan være stolte av de flotte ungdommene. De har lovet at de skal vinne minst tre av kampene i Piteå.

Vi ønsker dem lykke til i turneringen, og håper at de får en flott opplevelse.

Donerer benker

I strålende solskinn i januar ble ny benk innviet i Fruvika ved Folehavna.

Primus­motor var Åse Lise Rød fra tidligere Vesterøy Sanitetsforening, som nå er blitt Framnes sanitets­ forening. Hun hadde sørget for rydding av sti, og oppsett av en flott benk til bruk for alle som legger turen til nydelige Fruvika. Det var mange som kom, og det var stor applaus til damene på benken! Det ble servert kaffe og kaker til alle fremmøtte. Tidligere i 2019 ble også en benk i Håveien ved Briskebakken innviet. Benkene er finansiert av innkomne gaver fra Ragna Mølgaard sin bortgang, og tidligere Vesterøy Sanitetsforening.

Lesesirkel Moss og Jeløy sanitetsforening arrangerer lesesirkel den siste torsdagen hver måned. Medlemmer samler seg for å dele tanker rundt bøker med forskjellige temaer, og spise noe godt. Opplegget har blitt populært blant bokinteresserte i foreningen, og rundt 8-10 personer deltar hver måned.

FREDRIKKE NR. 1 / 20

45

S A N I T ETS N O R G E R U N DT

VI GRATULERER 100 år

19.01 Å og Ånstad sanitetsforening

N.K.S. Troms og Finnmark-Sør 29.02 Fillan sanitetsforening

N.K.S. Trøndelag-Sør 09.05 Knarrlagsund sanitetsforening

N.K.S. Trøndelag-Sør

75 år

03.01 Hennes sanitetsforening

N.K.S. Nordland

Pakking av julegaver

For femte året på rad pakket Strømmen og Skjetten sanitetsforening julegaver for Strømmen storsenterets kunder. Mange hyggelige kunder som setter stor pris på at vi pakker gavene for de. Senterets ledelse gir uttrykk for at de er svært takknemlige for at vi stiller opp. En hyggelig aktivitet som gir gode inntekter, i tillegg til at mange også gir tips i skåla og Vippser.

Tips til andre foreninger: ta kontakt med ditt kjøpesenter og spør om de vil ha pakkehjelp fra sanitetsforeningen.

14.01 Kongsrud sanitetsforening

N.K.S. Viken-Vest 14.01 Østre Halsen sanitetsforening

N.K.S. Vestfold og Telemark-Øst 21.03 Åga sanitetsforening

N.K.S. Nordland 06.04 Øvre Landvik sanitetsforening

N.K.S. Agder-Øst

Kløvertur

13.04 Vestby sanitetsforening

N.K.S. Viken-Midt 17.04 Ness sanitetslag

N.K.S. Trøndelag-Nord

10 år Det er en flott gjeng fra Høle sanitetsforening som stiller til Kløvertur første mandag i måneden klokken 11.00. Her fra Kløverturen på Høle i desember.

11.04 Bore sanitetsforening

N.K.S. Rogaland

«De fykende måker» Haugesund kommunes hederstegn «De fykende måker» ble tildelt Haugesund sanitetsforening under nyttårsmottagelsen lørdag. Leder Ellen Børseth mottok hedersprisen på vegne av foreningen.

46

FREDRIKKE NR. 1 / 20

11.04 Orre sanitetsforening

N.K.S. Rogaland

Norske Kvinners Sanitetsforening (N.K.S.) ble etablert i 1896 og er med sine 42 000 medlemmer Norges største kvinneorganisasjon.

Siden starten har Sanitetskvinnene gjort en forskjell for de som trenger det mest.

Det har gjort N.K.S. til en organisasjon som ser behovene i sin samtid og retter sin frivillige innsats dit behovet er størst, med hovedfokus på kvinners helse og livsvilkår.

Med 620 lokalforeninger er vi til stede over hele landet, slik at den frivillige innsatsen og tiltakene skjer der du bor.

N.K.S. er livssynsnøytralt og parti­ politisk uavhengig, og er landsdekkende og demokratisk oppbygd med sterk forankring i lokalmiljøet.

Sanitetskvinnene har alltid vært nytenkende og modige.

Har du lyst til å bli medlem?

Gjennom et medlemskap støtter du Sanitetskvinnenes arbeid lokalt, nasjonalt og globalt. Du er med på laget, men trenger ikke å være aktiv. Ønsker du å bli medlem så kan du gjøre det på vår hjemmeside: sanitetskvinnene.no Ønsker du å støtte vårt arbeid, bruk kontonummer: 6005. 05. 69244

UTGIVER Norske Kvinners Sanitetsforening Fredrikke kommer ut fire ganger i året og har et opplag på cirka 50 000 eksemplarer. Bladet distribu­eres veder­lagsfritt til medlemmer og personer som slutter opp om organisasjonen. Bladet Fredrikke er oppkalt etter N.K.S.’ grunnlegger, Fredrikke Marie Qvam.

Ettertrykk tillatt, husk å oppgi kilde.

Innsendt materiell vil ikke bli returnert.

Redaksjonen ble avsluttet 6. februar 2020.

Medlem eller aktiv frivillig?

Du bestemmer om du vil være aktiv frivillig eller ikke. Har du lyst til å være aktiv bestemmer du selv hvor mye tid du vil bruke på å være fri­vil­lig. Foreningene har mange for­skjel­lige aktivi­teter der din inn­sats gjør en forskjell for andre. Sjekk med din lokale Sanitets­forening om hvilke aktiviteter de har.

Ta gjerne kontakt med oss!

Medlemsservice – ring:

995 02 795

Sentralbordet – ring:

24 11 56 20

Frivillig arbeid betyr også fellesskap med andre mennesker. Sammen skaper vi et bedre samfunn for alle.

Eller skriv til oss – epost:

Bli bedre kjent med oss!

Postadressen er:

Besøk oss på nettsiden sanitetskvinnene.no, og følg oss på Facebook Norske Kvinners Sanitetsforening

Er du allerede medlem?

Gå gjerne inn på medlemsnettet sanitetskvinnene.no og klikk deg inn.

Her finner du veiledere og faktaark til aktiviteter, kampanjemateriell, info om arrangementer, styringsdokumenter og diverse maler og profileringsmateriell.

medlemsservice@sanitetskvinnene.no info@sanitetskvinnene.no

Kirkegata 15, 0153 Oslo

Facebook: Norske Kvinners Sanitetsforening Instagram: @Sanitetskvinnene Twitter: @SanitetKvinnene

Brukernavn er: nks Passord er: nks

REDAKTØR Jeanette Fagerli-Quaino, (vikar) epost: fredrikke@sanitetskvinnene.no UTGAVEANSVARLIG Jeanette Fagerli-Quaino MATERIELLFRIST NR 2/2020 6. mai 2020 DESIGN OG PRESENTASJON Magnolia design as TRYKK Ålgård Offset AS ANNONSER fredrikke@sanitetskvinnene.no Telefon: 481 76 001 FORSIDEFOTO Per-Åge Eriksen

SVANEMERKET Ålgård Trykk, som trykker Fredrikke, er godkjent som svanemerket bedrift. Det innebærer at bladet oppfyller strenge krav til miljø­merking av papir, trykkfarge og hele trykk­prosessen.

ISSN 0808-3878

FREDRIKKE NR. 1 / 20

47

Avsender Norske Kvinners Sanitetsforening Kirkegata 15 0153 Oslo

Kun kr 100,-

Meld inn heiagjengen din!

Alle er velkommen som medlem i Norske Kvinners Sanitetsforening – også menn!

Mange sanitetskvinner bor sammen med andre som også heier på det viktige arbeidet vårt.

!

Du kan melde inn så mange du vil, som bor i samme husstand som deg – det er mye kraft i en hundrelapp!

Vi trenger en solid heiagjeng som sikrer oss en sterk stemme i alle de viktige sakene vi jobber for.

Så lett er det å melde seg inn: Bruk vårt innmeldingsskjema på www.sanitetskvinnene.no Ta kontakt med medlemsservice på e-post medlemsservice@sanitetskvinnene.no eller telefon 995 02 795 N.K.S. forholder seg til gjeldende personopplysningslov. Ved å betale kontingent samtykker du til vår behandling av personopplysninger. Les vår personvernerklæring på www.sanitetskvinnene.no

www.sanitetskvinnene.no Ønsker du ikke å motta medlemsbladet Fredrikke? Mottar din husstand mere enn ett eksemplar?

Ta kontakt på medlemsservice@sanitetskvinnene.no eller på telefon 995 02 795. Oppgi medlemsnummeret du finner på bladet.