Fredrikke nr. 4, 2021

Norske Kvinners Sanitetsforening I nr. 4 I desember 2021 I 106. årgang

Skal lede Norges største

kvinnerorganisasjon 6

Trygge kvinner

26

Rosa resept

32

Samlet 600 damer

FREDRIKKE

NR. 4 / 21

1

Et liv fritt for vold og overgrep Kjære Sanitetskvinner, Dagen vi leser denne teksten vil tre til fire kvinner inn­vilges boophold på ett av landets Krisesentre.

De har flyktet fra den de elsket, og som elsket dem.

Fra hjemmet som skulle være det trygge og kjente i livet, men som viste seg å bli så farlig at de måtte flykte for eget liv.

25. november 2014 var jeg invitert på Rød Knapp alliansens årlige nasjonale arrangement for å markere den internasjonale dagen mot vold mot kvinner. Jeg hadde vært så heldig å få jobben som generalsekretær for Sanitets­ kvinnene, og skulle tiltre 1. desember samme år. På konfe­ransen fikk vi inn­blikk i om­fanget og tall­ene som sjokkerte meg dypt. Om­fanget av vold mot kvinner, mangelen på hjelpe­tiltak, det uover­ siktlige og uforutsigbare systemet som møter deg dersom du bryter med vold­ut­øveren. Jeg kunne ikke tro det jeg hørte.

Globalt utsettes 1 av 3 kvinner for vold fra sin partner. I Norge blir 1 av 10 kvinner voldtatt i løpet av livet. Over 8 % av alle kvinner har vært utsatt for alvorlig vold fra sin partner, og årlig har krise­sentrene i Norge om lag 20 000 henvend­elser, og om lag 2000 kvinner får et beskyttet bo­ tilbud årlig. Av disse kommer dess­verre opp mot 25 % på et tidspunkt tilbake.

Siden 2000 er 158 kvinner blitt drept av

en nåværende eller tidligere partner. Dette i et av verdens mest likestilte land.

På konferansen en mørk novemberdag i 2014 fortalte en voldsutsatt kvinne fra podiet hvorfor hun valgte å flytte tilbake til overgriper. Gang etter gang. «Livet alene viste seg vanskeligere enn livet med overgriperen, selv om jeg visste at volden ville komme tilbake. Det var mer forutsigbart og oversiktlig enn et liv i total ensomhet, sa kvinnen». Å bryte med en voldsutøver oppleves av flere som mer krevende enn å leve med en voldsutøver. Sånn kan vi ikke ha det. Alle har rett på frie liv, uten vold og overgrep. Denne novemberdagen i 2014 så jeg verdien av hva frivillige kan bety for voldsutsatte.

I 2015 etablerte Norske Kvinners Sanitetsforening aktiviteten Ressursvenn. Ressursvenner er frivillige som kobles med voldsutsatte kvinner som har vært i kontakt med krisesenter. Slik får voldsutsatte en venn og veileder i den sårbare fasen når de skal etablere et nytt liv uten voldsutøver. Og rela­sjonen går begge veier. Venn og veileder er vi for hver­andre, med våre ulike livserfaringer. Per nå har 20 lokal­ foreninger sam­arbeid med sitt lokale krise­senter, og kan gi tilbud om en ressursvenn. I Oslo, som har hatt flest koblinger og drevet lengst, kjenner vi kun til to tilfeller av over 100 koblinger hvor kvinnen som har hatt en ressursvenn har flyttet tilbake til overgriper.

Kjære dere, frivillig innsats redder liv, bidrar til verdighet, gir håp og felles glede. Alle skal få leve frie liv uten frykt for vold og overgrep. Det bidrar frivillige Sanitetskvinner til. Tusen, tusen takk.

Varm førjulshilsen

Grete Herlofson, Generalsekretær

2

FREDRIKKE NR. 4 / 21

INNHOLD 2 Generalsekretærens hjørne 4 Organisasjonsleder

5

Vold mot kvinner – nytt prosjekt igangsettes

5 Stopp vold mot kvinner 14 Kvinnehelsehus 24 Forsker på vold under svangerskapet 26 Har du hørt om Rosa resept?

28 Fikk Bergesen-prisen 35 Møt det nye sentralstyret 32 Årets priser 40 Glimt fra jubileumsåret

14 Et hus for alle kvinners helse 32

600 damer fra 236 foreninger møttes på regionale samlinger

20

Møt hun som skal lede N.K.S. inn i de neste tre årene

FREDRIKKE NR. 4 / 21

3

ORGANISASJONSLEDER

Viktig arv å bringe videre På Landsmøtets siste dag takket vi av Ellen-Sofie Egeland etter åtte år som organisasjonsleder. Dette har hun ivare­ tatt med varme, engasjement og stort pågangsmot.

Med vervet som organisasjonsleder følger også N.K.S.- kjedet som jeg ble overrakt. Dette skal bæres under høy­ tidelige anledninger og arrangement med stolthet og ydmykhet. Kjedet er symbolet på arven vi tar med oss fra våre formødre, og samtidig se fremover.

I fotsporene til de kvinner som har gått foran oss, skal vi fortsette å gjøre en forskjell. Vi er, og skal fortsatt være, nytenkende og modige. Det er bevist gjennom priser til Årets forening, og Årets prosjekt.

I høst gledet vi oss over at samfunnet åpnet igjen. Få frivillige organisasjoner har bidratt slik som Sanitetskvinnene, med over 150 000 timer som vaksine­ vakter. Trygge voksne som har kunnet gi et ekstra blikk, et ekstra smil når det trengtes. Innsatsen ble berømmet da N.K.S. ble tildelt årets Bergesenprisen.

Takk til alle dere som dag etter dag, uke etter uke stilte opp med gule vester, og med et stort kløverhjerte for innbyg­gerne i kommunen.

4

FREDRIKKE NR. 4 / 21

Så kom dagen vi alle ventet på. Lands­ møtet ble avholdt digitalt, mens regio­ nale samlinger kunne gjennomføres fysisk - med rekordpåmelding. Over 600 Sanitetskvinner brukte den første helgen i november til erfaringsutveksling og gruppearbeid, og om hvordan vi skal nå felles mål som er vedtatt i Strategisk plan.

For en vitaminpille denne helgen var. Gjennom forskning skaffer vi ny medisinsk kunnskap om kvinners helse, og gjennom våre aktiviteter og som samfunnsaktører sikrer vi gode liv og trygge oppvekst­miljøer. Jeg er sikker på at flere vil bli med på laget. Under pandemien har antall frivillige økt med hele 20 %.

Arbeidet som er blitt utført under pandemien har virkelig satt Kløveren på kartet. Stadig flere får øynene opp for hva det vil si å være Sanitetskvinne. Randaberg sanitetsforening ble årets verver med en vekst på hele 56 %.

Med prosjektet Snu Trenden klarte vi å snu den negative utviklingen. Nå skal vi fortsette det gode arbeidet. Kløveren har stø kurs mot fortsatt vekst. Sammen får vi det til.

Jeg ser frem til å besøke flere foren­inger, om det er et jubileum eller medlems­møte, basar eller foredrag. Det er forening­ene som er hjertet til N.K.S. Jeg gleder meg til å bli invitert, å lære og for å bli kjent.

Til slutt vil jeg ønske dere alle en riktig god førjulstid, og vil rette en takk til hvert enkelt medlem, lesere og sam­ arbeidspartnere for året som har gått.

Jeg ser frem til å møte dere igjen i 2022.

Marit Bjørnstad Organisasjonsleder

– På nyåret starter N.K.S. opp det to-årige pilotprosjektet «Trygge kvinner», som er finansiert fra Stiftelsen DAM, opplyser rådgiver vold mot kvinner, Stine Torgersen.

Vold mot kvinner må stoppes

– Vold er et stort samfunns- og likestillingsproblem.

Selv om man kanskje ikke ønsker å tro det, angår volden alle, sier rådgiver vold mot kvinner, Stine Torgersen.

Vold mot kvinner er en av vår tids største likestillingsutfordringer. Det må også betraktes som et folkehelseproblem, og et kriminalitetsproblem.

Sanitetskvinnenes arbeid mot vold følger flere akser: Politisk påvirkning, spre

infor­ma­sjon og kunnskap ved å holde åpne møter, og kampanjer for å bryte tausheten.

Rød knapp I kampanjen, som ble lansert i januar 2013, er aksjonsformen å dele ut en rød

FREDRIKKE NR. 4 / 21

5

VO L D M OT K V I N N E R

Til tross for at Norge er et av verdens mest likestilte land så er hjemmet fortsatt for mange kvinner det farligste stedet hun kan være.

(Illustrasjonsfoto: Schutterstock)

knapp. Første skritt på veien til å stoppe vold mot kvinner er å bryte tausheten.

Dette er bakgrunnen for at Norske Kvinners Sanitetsforening tok initiativet til Rød knapp alliansen Stopp vold mot kvinner. Den røde knappen har fire hull vi mener det må arbeides med å tette: Rettigheter, hjelpetilbud, forebygging og forskning.

Ressursvenn N.K.S. har også frivillige som er ressurs­ venner, og som kan bidra til at volds­ut­ satte kvinner ikke står alene når opp­ holdet på krise­senteret er over. Følelsen av isola­sjon og ensomhet gjør at mange velger å flytte tilbake til over­griper.

Gjennom prosjektet Ressurs­venn får volds­utsatte kvinner en Ressursvenn som er et medmenneske, og en viktig støtte­spiller i den vanskelige tiden når den voldsutsatte skal etablere et nytt liv uten vold. Ressursvennen skal også bidra til at kvinnene finner tilbake til sine egne

6

FREDRIKKE NR. 4 / 21

ressurser. Evaluering gjennomført av Velferdsforsknings­instituttet Nova, viser at det å ha en Ressursvenn bidrar til at voldutsatte kvinner ikke flytter tilbake til voldsutøver.

Trygge kvinner nytt prosjekt Basert på omfangsundersøkelser gjen­ nom­ført de siste årene anslås det at mellom 75 000 og 150 000 personer år­lig utsettes for vold i nære relasjoner i Norge. N.K.S. ønsker å utvikle nye tiltak og aktiviteter for å stoppe vold mot kvinner.

Torgersen påpeker at det nok er slik at vold i hjemmet, for både utsatt og utøvere, oppleves som et privat problem.

Foruten prosjektet Ressursvenn som er rettet direkte mot den voldsutsatte, har N.K.S. gjennom Stiftelsen Dam fått midler til et to-årig pilotprosjekt som skal ha et mer sammensatt fokus.

– Det er viktig å jobbe for at vold skal bli mindre tabu og skambelagt. Med prosjektet «Trygge kvinner» ønsker vi

å bidra til å heve kompetansenivået på vold generelt i befolkningen, det er viktig at den vanlige personen i gata har en grunnkompetanse for å bidra i å belyse og bekjempe vold. I voldsfeltet er det et stort fokus på de som er utsatt for vold. Dette er et veldig viktig fokus å fortsatt holde på, men sammen med dette bør man også jobbe forebyggende for å forhindre at flere blir utsatt. I tillegg må man sørge for at utøvere av vold har mulighet for å få et godt hjelpetilbud, fremholder hun.

Torgersen understreker at man i dette prosjektet også ønsker å identifisere tiltak og metoder frivilligheten kan bidra med for universell forebygging av vold i nære relasjoner.

– Videre ønsker vi å utvikle konkrete tiltak som kan implementeres i N.K.S.’ lokalforeninger og som har overførings­ verdi utover vår egen organisasjon, sier rådgiver vold mot kvinner, Stine Torgersen.

Hva er egentlig vold?

Den oftest brukte definisjonen som brukes i Norge er fra psyko­log­­­spesialist, Per Isdal; Enhver hand­­­ling rettet mot en annen person, som gjen­nom denne hand­ lingen skader, smerter, skrem­­mer eller krenker, får denne personen til å gjøre noe mot sin vilje eller slutte å gjøre noe den vil.

I de senere årene har eksempelvis digital vold blitt mer belyst.

Eksempel på noen former for vold: • Fysisk vold – vold som innebærer fysisk kontakt, kan innebære et vidt spekter av fysiske handlinger, for eksempel å holde, riste, dytte, slag, spark, inne­ sperring, isolasjon og bruk av ulike våpen. Fysisk vold ligger ofte til grunn for andre typer vold som en trussel.

• Psykisk vold – måter å skade, skremme, krenke, dominere og styre en annen person uten å direkte ta i bruk fysiske metoder. Å nedvurdere,

være like­gyldig til og ydmyke andre er også en form for psykisk vold.

den utsattes navn, eller ikke gis innsyn i felles gjeld/økonomi.

• Materiell vold – handlinger rettet mot gjenstander eller inventar, ofte gjenstander som den utsatte verdsetter eller er avhengige av (f.eks. briller, arvegods etc.). Det kan innebære å ødelegge møblement, slag i vegg, kvitte seg med gjenstander (f.eks. kaste i søppel eller brenne).

• Digital vold – overvåkning av mobil/ sosiale medier, sporing av hvor den utsatte befinner seg (som kontroll), bruke bilder til trakas­sering, krenke, true, utpres­se, spre privat informasjon og/eller bilder av andre mot deres vilje.

Kan også inne­bære bruk av alarm/ over­­våkning i bolig for å kontrollere hvilke tidspunkt den andre kommer hjem/drar ut. Innbefat­ter også trusler, trakas­sering og seksuelle overgrep gjennom­ført via internett/sosiale medier.

• Seksualisert vold – innebærer handlinger fra seksuelt trakasserende atferd til brutale voldtekter. Alle former for seksuelle krenkelser, nedverdigende ord/handlinger, uønsket berøring, kikking, fotografering/filming eller uønsket fysisk kontakt.

• Økonomisk vold – kan innebære at en person nektes rådighet over egen eller felles bankkonto, forhindres fra å jobbe eller studere, gjøres økonomisk avhengig av voldsutøver, ta opp gjeld i

• Latent vold – eksisterer i kraft av sin mulighet, en risiko/mulighet for volds­ hendelser kan styre den utsattes atferd uten at det foreligger en aktiv trussel, for eksempel ved at man endrer atferd for å unngå en ny voldshendelse. Den utsattes atferd er preget av muligheten for at noe kan skje.

16-dagerskampanjen

De fire hullene symboliserer hull som ønskes tettes: hjelpetilbud, rettigheter, forebygging og forskning.

25. november var FNs internasjonale dag for avskaffelse av vold mot kvinner.

Ifølge FN blir hver tredje kvinne utsatt for vold i løpet av livet. Skjønt volden rammer på tvers av klasse, religion og etnisitet, er jenter og kvinner i konfliktområder særlig utsatte.

Gunaratnam (justis­komiteen, AP) om regjeringens strategi for vold i nære rela­sjoner. Vi fikk et juridisk perspektiv på handlings­planen av Taran Knudstad, og et blikk på virkelig­heten med utsattes perspektiv av leder for krisese­senteret i Tromsø, Hanne Beate Stenvaag.

Gjennom alliansen Rød knapp, hvor N.K.S. er aktivt medlem, har vi vært med på utdeling av Røde knapper i Oslo.

Alliansen Rød knapp arrangerte også sin årlige konferanse 25. november som en «kick start» til 16-dagerskampanjen.

Appell – På kvelden 25.11 holdt N.K.S.` generalsekretær Grete Herlofson en appell utenfor stortinget. 30.11 hadde N.K.S. et webinar med tittel «Hvem er voldsutøveren?» hvor vi satte fokus på utøvere og forebyggende tiltak.

Gjennom 16-dagerskampanjen har vi i tillegg hatt et ekstra fokus på vold i nære relasjoner i våre kanaler på sosiale medier, opplyser rådgiver vold mot kvinner, Stine Torgersen.

Regjeringens strategi I år hadde Rød knapp fokus på den nye handlingsplanen for vold i nære rela­sjoner, hvor Madeleine Schultz var konferansier og intervjuet Kamzy

FREDRIKKE NR. 4 / 21

7

VO L D M OT K V I N N E R

Ressursvenn Etter en periode med få nye koblinger under koronaen i 2020, er Oslo Sanitetsforening ordentlig i gang igjen med å koble frivillig og voldsutsatt deltaker. Lesevenn er igjen etablert, og to frivillige leser hver lørdag for barna som bor på krisesenteret.

Det er fem år siden Oslo Sanitetsforening startet opp Ressursvenn for kvinner som rømmer fra en voldelig partner. Initia­tivet finnes i dag i flere foreninger i landet.

– Kvinnene opplever ofte å stå helt alene etter at oppholdet på krisesenteret

er over, og Ressursvennen skal være et medmenneske og en viktig støttespiller i den vanskelige tiden når livet etableres på nytt, uten relasjon til overgriper, forteller Goke Bressers, koordinator i Ressursvenn og Lesevenn hos Oslo Sanitetsforening.

Lesevenn på krisesenteret I høst startet Lesevenn opp igjen på krisesenteret, etter en lang pause på grunn av pandemien.

– To frivillige leser høyt for barn som bor på senteret hver lørdag. Opplegget er det samme som Lesevenn i andre foreninger, men forskjellen er at det på krisesenteret er færre barn til stede slik at alle barna skal få oppmerksomhet og føle seg trygg. Aktiviteten begynner med lesing, så er det lek og aktiviteter sammen med en trygg voksenkontakt, og sammen har de en fin time. Det er ikke ellers så mye som skjer for barn i helgene på krisesenteret så krise­ senteret er glade for at vi kan tilby dette for barna, sier Bressers.

Goke Bressers er koordinator i Ressursvenn og Lesevenn hos Oslo Sanitetsforening.

8

FREDRIKKE NR. 4 / 21

Flere nye koblinger i år Siden oppstarten i 2016 har foreningen hatt 118 koblinger. En kobling er en frivillig og deltaker som kobles sammen, knyttet til behovet den voldsutsatte kvinnen har. I løpet av året har det vært 23 aktive koblinger i Ressursvenn i Oslo Sanitetsforening.

– Den frivillige og deltakeren møtes gjerne for første gang på krisesenteret, sammen med kontaktpersonen på krise­ senteret og koordinator i Ressursvenn.

Den frivillige og deltakeren blir litt kjent med hverandre, og om de skal kobles sammen. Hvis alt er på plass møtes de noen timer hver uke eller annenhver uke i opptil i et år. Så avsluttes den offisielle koblingen, men mange beholder kontakten etter det, sier hun.

De har hatt to menn som deltakere, ellers er det kvinner, og de er ofte veldig ensomme. De har kanskje ikke familie her, og står helt alene uten et nettverk å støtte seg til. Det viktigste er at Ressurs­ vennen har en genuin interesse og er der for dem. Kvinnene har ofte måttet fortelle historien sin til politiet og psykolog, mens nå er det bare fra en annen kvinne som vil høre hvordan de har det og hvordan dagen har vært, uten å få betalt for det.

De kan også være med på handleturer, mange går tur, eller setter seg ned for en kaffe. Spesielt i fjor da det var ned­stengt var de enda mer isolert enn de var fra før, men jeg synes likevel at de fleste taklet det veldig bra, kanskje fordi de var vant til å stå i krevende situasjoner allerede, sier Bressers.

– Jeg vil takke de frivillige, spesielt i fjor når man ikke kunne møtes Ressurs­ venn og deltakeren, så har de vært veldig flinke til å omstille seg til oppgaven, sier hun.

Kun krav om samtykke gir voldtektsutsatte lovbeskyttelse

–­ Sanitetskvinnene er en av seks initiativtakere som nå jobber for å endre voldtektslovgivningen i Norge, gjennom å kreve at lovgivningen skal gjenspeile at all seksuell omgang uten samtykke er voldtekt.

Det sier Kristine Flatnes, rådgiver vold mot kvinner i N.K.S., som sitter i arbeids­ utvalget til Samtykkealliansen. 19 frivil­ lige organisasjoner har tilsluttet seg alliansen.

Ifølge tall fra Folkehelseinstituttet oppgir en av fem jenter og en av fjorten gutter at de har blitt utsatt for seksuelle overgrep i barne- og ungdoms­år. Hele ni prosent av kvinnene her til lands har vært utsatt for voldtekt minst en gang i livet. I tillegg kommer mørke­tallene.

De fleste henlegges I et av verdens mest likestilte land velger ni av ti som opplever å bli voldtatt å ikke anmelde forbrytelsen. Går den utsatte til politiet og anmelder overgrepet, vil åtte av ti oppleve av saken deres blir henlagt.

– Hvis du blir utsatt for seksuell om­ gang uten samtykke, men overgriper ikke har brukt «vold» eller «truende atferd» for å oppnå den seksuelle om­gangen, så er det ikke voldtekt i dagens straffe­lov.

Dette må endres, og det må inn­arbeides i lovverket, frem­holder Flatnes.

Blir du utsatt for voldtekt i Norge har du ikke den samme lovbeskyttelsen som voldtektsofre i andre skandinaviske land. I våre naboland er det gjernings­ personen som svarer på spørsmål om hvordan samtykket eventuelt ble gitt.

Her har man valgt å tydeliggjøre defini­ sjonen av voldtekt.

Din kropp din grense – Å bestemme over egen kropp og seksualitet er en menneskerett, men dagens straffelov gjenspeiler ikke dette.

FNs Menneske­rettighetskomité har ut­trykt bekymring for den høye fore­ komsten av voldtekt i Norge, og har blant annet anbefalt at definisjonen av vold­tekt endres. Norges definisjon av vold­tekt harmonerer ikke med Istanbulkonvensjonen som Norge signerte i 2017, og dermed forpliktet seg til. Etter konven­sjonen skal essensen av vold­tekt være mangel på sam­tyk­ke. Det bør også følges av Norges straffe­lov, under­streker Flatnes.

12 land i Europa har en straffelov som stadfester at sex uten sam­t ykke er voldtekt. Det har også en rekke land utenfor Europa.

På høy tid – Nå er det på høy tid at Norge får på plass en samtykkelov. Alliansen var blant annet ute med en kronikk i VG som en del av arbeidet med å på­ virke politikerne til å sette fokus på dette i regjerings­forhandlingene. Det var knyttet stor spenning til Hurdals­ plattformen, da vi visste at Arbeider­ partiet har stilt seg positive til at Norge skal få en samtykkelov, i motsetning til Senterpartiet. Nå har Ap fått gjennom­ slag for at forslag til en slik lov skal

ut­redes, avslutter rådgiver vold mot kvinner, Kristine Flatnes.

Samtykkealliansen er partipolitisk uavhengig. Foruten Norske Kvinners Sanitets­forening, er initiativtakerne Amnesty International, Dixi Ressurs­ senter, Juridisk Rådgivning for kvinner (JURK), Krisesenter­sekretariatet og Seksual­politisk Nettverk for Ungdom (SNU).

FREDRIKKE NR. 4 / 21

9

KVINNEHELSE

Skamløse Na Hun kommer fra en kultur hvor du finner en kjæreste når du skal gifte deg, og du har ikke sex utenfor ekteskapet.

Du går heller ikke ut og sier at man ikke tror på Gud. – Jeg har gjort alle de forbudte tingene, og i tillegg snakket om det i offentligheten. Det er nesten verre for foreldrene mine at jeg har snakket om det i offentligheten. Så er det kanskje noen som spør hvor grensene går, om det finnes en grense for hva som er streng oppdragelse og hva som er negativ sosial kontroll, sier forfatter og samfunnsdebattant Nancy Herz (25).

Nylig ble hun statssekretær for arbeids - og inkluderingsminister Hadia Tajik.

Nancy Herz ble et kjent navn i samfunnsdebatten bare 20 år gammel da Aftenposten publiserte SiD kronikken «Vi er de skamløse arabiske jentene, og vår tid begynner nå». Kronikken ble Aftenpostens mest leste innlegg i 2016.

«Jeg vil slå et slag for den skamløse arabiske/muslimske minoritetsjenta. Som til tross for fordommer, hat, trusler og fysisk vold trosser samfunnet rundt seg og bryter grenser. Jenta som ikke lar seg begrense av konsepter som skam, ære og fordommer - og vår tid er nå».

Negativ sosial kontroll For Nancy startet begrensningene som små drypp, og i en stadig større grad som hun ikke var komfortabel med, og at det ikke var greit at det var sånn.

– Hvis det er sånn at jo eldre du blir jo flere begrensninger får du, heller enn at

10

FREDRIKKE NR. 4 / 21

jo eldre du blir jo flere muligheter får du, da er det mest sannsynlig negativ sosial kontroll, og ikke streng oppdragelse.

Jeg husker første gangen jeg hørte begrepet negativ sosial kontroll, da hadde jeg aldri hørt det før, men jeg visste akkurat hva det var. Jeg visste at det var de opplevelsene jeg hadde hatt opp igjennom som begrenset meg, som sa at fordi du var født jente og kvinne, så må du være på den måten og oppføre deg på den måten. For eksempel har det alltid vært snakk om når jeg skal gifte meg, ikke hvis. Det har aldri vært et alternativ å ikke gjøre det. Det var dét jeg ville skrive om og kjempe mot, og det var derfor jeg satte meg ned og skrev SiD- innlegget i Aftenposten, forklarer hun.

Viste «finger`n» Det falt henne ikke inn at så mange kom til å lese innlegget, og at det ville få en så overveldende respons.

I ukene som fulgte var det flere jenter med ulike religiøse og etniske bak­grun­ ner som skrev om sine erfaringer, blant dem Amina Bile og Sofia Nesrine Srour.

Og det var gjennom mediene at de tre ble koblet sammen. Året etter i 2017 gav de ut boken «Skamløs» hvor de delte erfaringene med å vokse opp i skam og æreskultur, og viste fingeren til alle som

ville begrense dem.

– Noen var uenige og mange var enige, og det var utrolig mye respons. Så stod vi plutselig der med historiene våre, og fikk sette dagsorden, sier Nancy.

De «skamløse» fikk «Fritt Ords honnørpris».

– Det aller viktigste har likevel vært å få reise rundt og møte andre unge, og oppleve at unge folk uansett hvilken bakgrunn de har til en viss grad kjenner seg igjen i det vi snakker og skriver om.

De trenger ikke å ha foreldre som har bakgrunn fra et annet land, de kan være homofile i en liten bygd i Ryfylke eller fra et lukket miljø i Kristiansand, sier hun. Vi snakker naturlig nok mye om jenter og kvinner, men vi må huske at dette er noe som rammer folk av alle kjønn og i ulike miljøer. Å få leve et fritt liv Selv er hun eldst av fire søsken, og vokste opp i Haugesund med to foreldre som begge har bakgrunn fra Libanon.

Moren kom til Norge da Nancy bare var seks måneder gammel, og ofret både språk, kultur og identitet og mye av det livet hun hadde i Libanon for at datteren skulle få vokse opp i et trygt land.

– Mamma og pappa gjorde jo sitt beste, men de kjente ikke det nye landet, kulturen eller hvor grensene gikk. Et av

ncy Herz

FREDRIKKE NR. 4 / 21

11

KVINNEHELSE

spørsmålene mamma stilte meg da vi satte oss ned for å snakke sammen er: «Hva med dine barn da, skal de få lov til alt?» Men det er jo ikke sånn alt er lov i Norge. Det er veldig lett å tenke at her er alt lov og ingen grenser. Det finnes normer her óg, men de baserer seg kanskje på andre verdier. Her handler det om at man skal få utvikle seg, leve et fritt liv, og få være den man vil være. Og det har vært en enorm utvikling som har skjedd i Norge de siste 150 årene, og det vet dere i sanitets­foreningen bedre enn mange andre, under­streker hun.

Sammen gjør vi en forskjell – I tenårene oppdaget jeg at det fantes andre som engasjerte seg i de samme tingene som meg. Jeg fant ut at det fantes mange frivillige organisasjoner, oppdaget at det går an å engasjere seg sammen med andre, og at det er det som nytter, sier Nancy.

Denne oppdagelsen betydde enormt mye for henne.

– Det å bruke stemmen min til å finne ut av hvordan vi sammen kan pushe verden i en litt riktig retning. Jeg er opp­tatt av at man har et nettverk, enten

det er partipolitikk, frivillig organisasjon eller fagforening. Frivilligheten har betydd utrolig mye for meg. Uansett hvem du har i ryggen, om det er en vennegjeng eller en organisasjon, så står man så mye stødigere. Jeg har vært opptatt av å bygge det nettverket, ha de vennene å snakke om disse tingene med, og det var derfor det var så fint å være tre da vi gav ut boken Skamløs. Jeg sto ikke alene, sier hun.

48 timer Herz har bare sittet i jobben som stats­ sekretær i to uker når vi møter henne på det nye kontoret i Arbeids – og sosialdepartementet. Da telefonen fra Hadia Tajik kom hadde Nancy Herz permisjon fra jobben i Frivillighet Norge for å skrive masteroppgave, og hun fikk mindre enn 48 timer på å bestemme seg for jobben. Da måtte hun hjem å lage en liste for og imot.

– Jeg svarte ja samme kveld, det var ikke mye tid på å bestemme

seg. Det å være på den andre siden og ha en makt til å påvirke politikken, det er et privilegium. For meg har det hele tiden i mitt engasjement handlet om hvordan jeg kan påvirke dette feltet, og verden til det litt bedre. Når det gjelder integreringsfeltet som jeg skal jobbe med, så er det et felt jeg er veldig engasjert i. Jeg er stolt over at vi har fått en inkluderingsminister, og at vi snakker om inkludering og ikke bare integrering. Det handler ikke bare om oss som har en annen bakgrunn. Det handler om noe som går begge veier. Vi må blant annet også snakke om rasisme og diskriminering.

– Jeg har vært veldig opptatt av negativ sosial kontroll, men jeg mener at vi må se ulike erfaringer

Amani Altoubeh fra Drammen er en av mange unge jenter som har lest boka til Nancy, og de to hadde masse å snakke om. Å være ung er ikke alltid like lett.

12

FREDRIKKE NR. 4 / 21

Registrert som O.P.S. i sammenheng. Derfor brenner jeg for eksempel for at de kvinnene som opplever at de står på utsiden av arbeidsmarkedet kommer i jobb, fordi arbeid og egen inntekt gir selv­sten­dig­ het. Inkludering handler om oss alle.

Nancy understreker at vi må snakke om dette på en måte som gjør at alle føler seg inkludert, at alle føler seg sett og respektert for den man er. Og opplever man negativ sosial kontroll, er det viktig at man tør å snakke med noen man stoler på, enten det er en minoritetsrådgiver, en lærer eller en venn.

Skal du ikke gifte deg snart? Å leve et frigjort og skamløst liv er en av de verste karakteristikkene du kan få på arabisk. At hun sa det med stolthet, var utfordrende for moren hennes, og gjorde at de i en periode ikke var på talefot. Tidligere i år kom boken “Skal du ikke gifte deg snart”, og her snakker hun åpent ut med moren sin om det dobbeltlivet hun har levd langt unna foreldrene i Haugesund. Hun ønsket å snakke ut med mamma, og få en større forståelse for hvordan moren har hatt det og kommer fra.

– Det å ikke leve et dobbeltliv kjentes som en enorm lettelse. Jeg er jo veldig heldig som har en mor som turte å møte meg på den måten, og jeg håper jo foreldre der ute tør å møte barna sine på den måten, lytter til dem og gir dem det rommet som trengs for å åpne seg. I dag har vi et mye bedre forhold, og det handler jo om at jeg ikke lever et dobbeltliv lengre. Det var mye jeg ikke fortalte da jeg var yngre som skapte avstand mellom oss, forteller hun.

Nå har foreldrene kommet såpass langt at de ikke lenger er opptatt av at datteren gifter seg med en muslim.

– Nå vil de bare at jeg gifter meg med han jeg er sammen med. De har godtatt mye for å forstå og godta den jeg er, sier den rykende ferske statssekretæren.

Som forøvrig neste år skal gifte seg med kjæresten sin.

Ordnet på stedet (O.P.S.) sto det i vaktjournalen til politiet, da man rapporterte tilbake at patruljen hadde vært på husbråk. Ofte hadde mannen i huset banket både kone og barn.

Av og til ble mannen, spesielt hvis han var full, tatt med inn til politistasjonen og satt til «tørk» som det het – altså en natt i druk­ kenskapsarresten slik at kona og ung­ene fikk fred resten av natten. Siden kona ikke ville anmelde mannen så ble det ikke reist noen straffesak. Familie­vold var nettopp det, et familie­­anliggende. Og dette var ikke noe man snakket om, heller ikke til nær­ meste slekt­ninger. Skammen var for stor.

Noen turte Så begynte man å snakke om det. De nye kvinnebevegelsene vi fikk på 70-tallet satte lyset på dette «private» anliggende.

Ikke fantes noe hjelpeapparat, det fantes heller ikke tall. Saker ble registrert som hus­bråk, og ordene kvinnemishandling eksisterte ikke.

Kvinnebevegelsene ga seg ikke, og bud­ skapet i 8.mars-tog landet over var klart.

Frivillige En gruppe frivillige kvinner startet i 1976 Nordens første krisetelefon.

Etter hvert fikk kvinnebevegelsen støtte fra alle politiske partier, og i 1978 kunne man åpne Nordens første krisesenter, Camilla, i Oslo.

Først i 1988 kom de strafferettslige endr­inger på familievoldsfeltet som endret sær­deles karakter, da ble det inn­ført såkalt av ubetinget offentlig påtale. Det vil si at familievold er like alvorlig som annen vold, og skal anmeldes av politiet. Jobben med å stoppe vold mot kvinner er ikke over. Antall kvinner og barn som bor på krisesenter holder seg dessverre relativt stabilt.

VERDT Å VITE AKKURAT NÅ!

HELSE ØKONOMI LIVET

- nettavisa for voksne lesere

FREDRIKKE NR. 4 / 21

13

KVINNEHELSE

Fullt hus på

Kvinnehelsehus

Siden dørene åpnet i august har det vært fullt på Kvinnehuset i Bergen, og dette bekrefter et stort behov i samfunnet for denne typen lavterskeltilbud. Nå skal pilotprosjektet rulles ut. Foto: Iben Bergstrøm/Bergen sanitetsforening.

Det er mange årsaker til at det fortsatt er utfordringer innen helsevesenet for å sikre likeverdige helsetjenester for alle kvinner. Disse utfordringene har Sanitetskvinnene tatt fatt i, gjennom å etablere Kvinne­helse­­hus i Bergen.

14

FREDRIKKE NR. 4 / 21

Ulike livssituasjoner, ulike erfaringer med helsevesenet, helseinformasjons­ forståelse, kulturforståelse og ikke minst språket, er noen faktorer som skaper utfordringer i hverdagen. Både for kvinnene, og deres familie, samt det norske helsevesenet.

Bergen sanitetsforening har sammen med Norske Kvinners Sanitetsforening startet et samarbeid som består av å opprette et Kvinnehelsehus. Dette er et lavterskeltilbud som er drevet av frivillige i Bergen og omegn. Hovedmålet er at alle kvinner skal ha lik tilgang på helsetjenester.

Aktuelle aktiviteter kan være å fremme kunnskap gjennom forskningsformidling, debatter, erfaringsutveksling, kurs og møtevirksomhet om dagsaktuell og tabubelagt tematikk.

Fullt hus – Her har det vært fullt hus og høy aktivitet siden vi åpnet dørene den 20. august. I november hadde vi Kvinne­ helse­dager som gikk over tre kvelder og på fire språk, med undervisning om seksuell- og reproduktiv helse. Siden vi har et eget behandlingsrom kunne de som ønsket det få satt inn spiral eller en P-stav. Det var også mulighet til å ta celleprøver, opplyser leder av Bergen sanitetsforening, Helèn Botnevik.

Hun legger til at de har mange gode samarbeidspartnere som jobber innen de samme arbeidsområdene som N.K.S. eksempelvis Amathea. Bergen kommune er også samarbeidspartner.

Satsingsområder i år og neste år er: Kvinnehelse og inkludering, psykisk helse og livsmestring for unge, og psykisk helse og livsmestring for eldre.

Sårbare grupper Kvinner med minoritetsbakgrunn opp­ søker i mindre grad helsetjenester og har mindre kunnskap om sine helse­ rettigheter enn etniske nordmenn.

Kvinner i en sårbar situasjon opplever ikke alltid tilgang til viktige arenaer, og har ofte en sosialøkonomisk side.

Et fokus knyttet til Kvinnehelsehus er seksuell og reproduktiv helse, samt etnisk norske som er i en sårbar livs­ situasjon, eller en ny livssituasjon.

– Å etablere Kvinnehelsehus er et pilotprosjekt som også skal rulles ut i Trondheim og Kristiansand.

Første delen av prosjektet består også her av en behovsanalyse. Hvilke tjenester

- Vi holder nå på med å analysere tilbakemeldingene vi har fått knyttet opp til etablering av et Kvinnehelsehus i Kristiansand, sier Kaia Helgemo Lindtner, prosjektleder Kvinnehelsehus Kristiansand.

bør et lavterskeltilbud i et kvinne­ helsehus inneholde? Hvordan skal vi styrke eksisterende helsetilbud. Behovs­ analysen danner grunnlaget for hva et kvinnhelsehus skal inneholde basert på lokale behov, opplyser prosjekt­­leder Cathrine Linn Kristiansen, avdelingen for Ideell virksomhet, forsk­ning og utvikling, Norske Kvinners Sanitetsforening.

I Kvinnehelsehusprosjektet i Kristiansand har man startet med dybde­intervju av målgruppen til et potensielt kvinne­helsehus.

– Vi håper å snakke med flere kvinner fra forskjellige bakgrunner for å skrive en representativ rapport for alle kvinner i Agder. Videre blir det arrangert work­ shops og fokusgrupper med kvinnehelse som gjennomgående tema. Nå fortsetter vi å analysere tilbakemeldinger og svar fra spørreundersøkelser som er delt på Facebook, med forskjellige kvinnegrupper i Kristiansand samt helsepersonell og frivillige/ideelle organisasjoner, opplyser Kaia Helgemo Lindtner, prosjektleder Kvinnehelsehus Kristiansand.

– I Trondheim har arbeidet startet med å kartlegge hvilke tilbud som finnes per i dag i det offentlige og hos ideelle organisasjoner til kvinner i målgruppen.

Det planlegges fokusgruppeintervju av kvinner i de ulike målgruppene og en workshop med helsepersonell, representanter fra mulige samarbeids­ partnere og representanter fra mål­ gruppene. Resultatene skal sammen­ fattes i en rapport. Parallelt har den lokale prosjektgruppen så vidt startet en sondering av hvor et potensielt Kvinnehelse­hus kan lokaliseres, opplyser prosjekt­leder Signe Stafe.

Livskvalitet Et kvinnehelsehus i regi av Sanitets­ kvinnene skal være en overbygning som til­byr aktiviteter som styrker kvinners helse, livskvalitet og nettverk. Kvinne­ helse­husene skal også fungere som en åpen møte­plass i trygge former i lokal­sam­ fun­nene og ha et regionalt nedslags­felt.

Det skal være en gratis møteplass for kvinner i alle aldre for å forebygge ensomhet og sikre inkludering.

Prosjektleder Signe Stafe opplyser at i Trondheim er sonderingen igang for lokal­iser­ ingen av et potensielt Kvinnehelsehus.

FREDRIKKE NR. 4 / 21

15

G J E S T E S PA LT I S T

Abid Raja

Landsbyen som oppdro Sanitetskvinnenes arbeid for kvinnehelse er viktig fordi det bidrar til at forskerne dras ut fra sitt glassbur og «oppdras» til å tenke nye problemstillinger. N.K.S. er en organisasjon som inspirerer, og løfter temaer innen kvinners helse der det er et stort behov for forskningsbasert kunnskap.

ABID RAJA (46) AKTUELL: TIDLIGERE KULTUR - OG LIKESTILLINGSMINISTER (V) OG FORFATTER

På min 30-årsdag fikk jeg et brev signert Grete Bakken, som inntil da var helt ukjent for meg. Hun gratulerte meg med dagen og skrev at hun pleide å passe på meg da jeg var nyfødt. Nysgjerrig dro jeg hjem til henne på besøk. Der ble jeg overrasket av å se babybilder av meg i vinduskarmen på kjøkkenet. Hvem var denne Grete, og hva er det jeg ikke hadde fått med meg?

I forbindelse med min nye bok, Min Skyld, innhentet jeg pasientjournalen min. Og det var da jeg forstod hvorfor Grete har

album hjemme med barnebilder av meg.

Jeg ble født med en sjelden misdannelse, kalt anal­atresi. Jeg hadde ikke ende­tarm, og hadde flere andre utfordringer. Alle­ rede min første leve­dag ble jeg operert for første gang, og før jeg var fylt ett år hadde jeg vært i narkose over ti ganger.

Jeg visste mye om syk­dom­men, men var ikke klar over at mine foreldre for­lot meg på sykehuset som nyfødt. I pasient­ journalen står det at jeg som baby var helt alene på syke­huset, at ingen besøkte meg, og da jeg var klar til å bli utskrevet var det ingen som kom for å hente meg.

Det var Grete som tok seg av meg de første fire månedene av livet. Ikke bare på sykehuset. Hun følte at en baby ikke bare kunne være der. Etter at hun gikk av vakt, pleide hun å pakke meg i en trillevogn lånt av avdelingslederen på Ullevål sykehus, for så å trille meg ut i vintermørket, til sin lille hybel. Hun hadde ingen seng til meg, så hun åpnet den nederste skuffen i kommoden, hvor hun la et mykt teppe. Der lå jeg og sov, ved siden av henne. Grete strikket tøy til meg, responderte på mine første barne­ lyder, holdt øyekontakt med meg da jeg

Ingenting av dette hadde vært mulig om det ikke var for mennesker som Grete som så meg og tok vare på meg, da jeg trengte det mest.

16

FREDRIKKE NR. 4 / 21

meg! søkte etter omsorg. Vi lo sammen og dro ofte på besøk til hennes familie. Så dro vi tilbake på sykehuset når arbeidsøkta startet.

Etter flere måneder dukket foreldrene mine opp på sykehuset, og tok meg hjem. Og jeg lærte aldri om disse fire første månedene av livet, eller om Grete, før jeg ble voksen.

I boken skriver jeg om volden som fulgte hjemme hos meg. At min far påførte meg skyld- og skamfølelse grunnet min sykdom. Jeg havnet i barne­vernet, og falt ut av videre­gående da jeg ikke klarte å fullføre det første året. Til tross for mange utfordringer i livet har det gått bra med meg til slutt, og jeg har også fått være Norges kultur- og likestillingsminister.

Ingenting av dette hadde vært mulig om det ikke var for mennesker som Grete som så meg, og tok vare på meg da jeg trengte det mest. En hel lands­ by har vært med på å oppdra meg.

Bibliotekaren som ga meg leseglede, barne­verns­ansatte som satte meg på rett spor, lærere som ga meg kunnskap og jentene i klassen min på Foss videre­ gående som korrigerte mine utdaterte holdninger. Heldigvis fantes alle disse som har gjort mitt liv mulig.

Det finnes fortsatt barn som meg. Og vi kan alle bidra til å være den landsbyen.

Foto: Venstre

FREDRIKKE NR. 4 / 21

17

FRIVILLIGHET

Fellessamling i juni

– kommer du?

Det er bare å glede seg. Neste år når vi skriver lørdag 11. og søndag 12. juni så kan du møte rundt 500 andre Sanitetskvinner på Gardermoen.

Alt du trenger å gjøre er å melde deg på når invitasjonen sendes ut. I mellom­ tiden sett et stort kryss i kalenderen.

Hvis du vil være der det skjer så er Thon Hotel Oslo Airport stedet den helgen.

Når mennesker møtes så skjer det gode ting. På Fellessamlingen samles over 500 Sanitetskvinner til styre-, og aktivitetsopplæring. Tenk for en energi og stemning. Over 500 frivillige som hver på sin måte bruker livet sitt til å gjøre noe for andre.

Noen er eller vil bli Lesevenn, andre er opptatt av Omsorgsberedskap, kanskje

18

FREDRIKKE NR. 4 / 21

vil du gå Kløverturer, lære ungdom om sunn mat til en billig penge med Dig In, eller gå på kurs for å lære å styrke unge jenters selvfølelse med Sisterhood. Eller være den som bidrar til at en voldsutsatt kvinne klarer å etablere et nytt liv uten vold.

Mulighetene er mange, og det trenger heller ikke alltid å ta så mye av tiden din.

Hit kommer også Sanitetskvinner som har tatt på seg verv i lokalforeningene for å delta på kurs i leder- og styre­ opplæring. Kursets formål er å gi deg som har verv den kompetansen du

trenger for å være trygg i rollen din, og hvordan du kan bidra til å inspirere og begeistre medlemmer og frivillige.

På programmet står inspirerende fagforedrag, erfaringsutveksling, tips om rekruttering, bruk av sosiale medier, verving og ikke minst hvordan skrive søknader og informasjon om søknadsprosesser.

Så skal vi ha det hyggelig med god mat, sosiale fellesaktiviteter og det går rykter om en overraskelse …

f f o t s e s e l t d go

©Egmont og Vårt Land

©Egmont og Samlaget

©Capitana

FREDRIKKE NR. 4 / 21

19

I N T E R VJ U E T

Skal lede

41 000

MARIT BJØRNSTAD FØDT: 16. AUGUST 1956 SIVILSTATUS: SKILT AKTUELL: NY ORGANISASJONSLEDER

20

FREDRIKKE NR. 4 / 21

Sanitetskvinner Egenskapene som et brennende engasjement og at hun er uredd, kommer godt med når Marit Bjørnstad (65) skal lede landets største kvinneorganisasjon de kommende tre årene.

TEKST: BEATE FRAMDAL FOTO: PER-ÅGE ERIKSEN

– Siden jeg ble valgt som ny organisa­ sjons­leder i Norske Kvinners Sanitets­ forening på landsmøte siste helgen i september, har vervet startet med en bratt læringskurve, sier Bjørnstad, og hun er forberedt på at den ikke er over.

– Sanitetskvinnene har et profesjonelt sekretariat som bidrar til at det skal være lettere å være både ny organisa­ sjons­leder og frivillig, understreker Marit Bjørnstad.

Men hvem er hun egentlig? I oppveksten var det ingen ting som tilsa at hun verken skulle melde seg inn i Saniteten eller blir aktiv Sanitetskvinne.

– Jeg er født og oppvokst i Svelvik, som den gangen var en del av Vestfold.

Verken min mor, bestemor eller tante var medlemmer, og årsaken var at det var ingen sanitetsforening i Svelvik. Men hele slekten har alltid vært interessert i frivillig arbeid og vært sosialt aktive, sier hun.

Lavinntektsfamilier Da barneskoene var slitt ut, gikk turen til Drammen Latinskole, nærmere bestemt engelsklinjen. Etter endte studier ble det læreryrket. Og ferden gikk videre. Etter hvert kom det også to barn til verden.

En gutt og en jente, som nå begge er godt voksne og etablerte på henholdsvis Sotra og Vågsbygd i Kristiansand. Til sammen kan hun telle seks barnebarn.

Av og til kan man spørre seg selv om livet går rett frem, eller i sirkel. På et tidspunkt gikk veien nemlig tilbake til Drammen.

– Jeg jobbet da som rektor på Voksen­ opplæringen i Drammen kommune, og så gikk jeg over i en rådgiverstilling og fikk ansvar for å jobbe med flyktninger. I denne gruppen finner man en stor andel lavinntektsfamilier, opplyser hun.

Nedvurdert og oversett For et menneske som er vokst opp med å handle, ikke bare se, kunne hun ikke bare være passiv da hun var vitne til hvilke

utfordringer disse familiene hadde.

– Jeg så mennesker med dårlig selvtillit, de hadde verken nettverk eller jobb. Også har de to år på seg til å lære språket, og det er omtrent umulig. De blir oversett, eller møtt med litt nedlatende holdninger. De blir nedvurdert. Jeg har vært vitne til situasjoner som har gjort at jeg har fått glimt av en virkelighet jeg tidligere ikke hadde sett, fremholder Bjørnstad.

Hun understreker at bildet er komplekst når det komme til å jobbe med flyktninger og minoriteter.

– Vi forventer at de skal være blide, og at de skal knekke koden for hvordan vi fungerer, og hvordan det norske samfunnet fungerer. Jeg tenker at det handler like mye om at også vi må knekke koden om hvordan mennesker fra andre kulturer gjør ting, og hvorfor de gjør som de gjør. Vi må ha kunnskapen for å få forståelse av andres tradisjoner, for eksempel innen barneoppdragelse, sier hun.

FREDRIKKE NR. 4 / 21

21

I N T E R VJ U E T

Ble Sanitetskvinne Bjørnstad er krystall­klar når det gjelder en sak, og det er at det offentlige kan ikke gjøre alt, og spesielt når det kom­ mer til kvinners liv. Når en allerede i opp­ veksten har lært at man skal bidra for å gjøre en for­skjell, var ikke veien så lang, da råd­giveren i Drammen kom­mune ble Sanitetskvinne.

– Jeg husker mitt første møte med Drammen sanitetsforening. Det var satt av 100 000 kroner til et prosjekt som var rettet mot utsatte barn, og i denne forbindelse møtte jeg helsesøsteren som skulle jobbe i prosjektet. Nå er vi rundt 12-13 år tilbake i tid, forteller hun.

Det tok ikke så lang tid fra hun gikk fra medlem til hun ble valgt inn i fylkesstyre, N.K.S. Buskerud, som det het den gangen.

– Her lærte jeg mye, og hadde noen gode læremestere i fylkesstyret, i det som den gang het N.K.S. Buskerud, minnes Bjørnstad.

Fellesskap og trygghet Alle mennesker har behov for å bli sett, og behov for felles møteplasser, der man føler seg trygg og ivaretatt. Nøkkelen til et nytt land er språket. Uten språket får man ikke brukt sine ressurser.

– Barna starter jo på skolen og lærer språket og kodene, men det er ikke riktig at datter er tolk for mor, eller far i møte med leger eller det offentlige, sier Marit Bjørnstad.

Språkvenn Noen måtte sørge for at noen løftet kvinnene så de kan leve fullverdige liv, og det var bakteppet for at Drammen sanitets­forening fikk aktiviteten Språkvenn.

Da det ble vedtatt at foreningene kunne gi bort et gavemedlemskap benyttet Bjørnstad denne muligheten for å få kvinner som deltok på Språkvenn til

å kunne bli aktive frivillige – ta steget fra å ta imot til å selv være en ressursperson for andre. Det endte jo med at flere tok steget over i en annen rolle. Takket være Språkvenn er det ei som meldte seg som kandidat til styreverv i foreningen.

– Det som har vært viktig er at de har fått være med på arrangementer i regi av foreningen, og har fått delta på integreringsseminarer som sekretariatet har holdt. Dette har vært fine arenaer for felleskap og læring, forteller hun.

Motherhood Arbeidet med å inkludere kvinner stoppet ikke med Språkvenn. For å styrke innvandrende kvinner i å være mor i en ny kultur, har Sanitetskvinnene hatt pilotprosjektet «Motherhood - mor i nytt land». Pilotprosjektet ble avsluttet i mars 2020, og er ferdigstilt med støtte fra Stiftelsen Dam, og prosjektet rulles nå ut med kursing av frivillige og skal gå

Bra damer fra Drammen, (fv): Abir Mohammed Saed og Asmaa Krenbeh har begge gått på kurs for å starte Motherhood-gruppe i Drammen sanitetsforening. Her sammen med Marit Bjørnstad, fra da hun var leder av foreningens Språkvenngruppe.

22

FREDRIKKE NR. 4 / 21

ut 2023. Fortsatt med finansiering fra Stiftelsen Dam. – Når det kommer en mamma bort til deg og sier at nå snakker hun annerledes med barna sine, så viser det at vi er på rett vei, sier hun.

Egmont Fonden utjevner ulikhet – Å kunne se at et barn som stråler der det sykler avgårde sammen med venn­ene sine, eller en som kan ta på seg samme fot­ball­drakten som kameraten, gir en god følelse. Takket være sam­arbeidet med Egmont Fonden kan Sanitets­ kvinnene bidra med ressurser som gjør at det er barn som ikke ekskluderes fra felles arenaer, der det er en selvfølge at andre barn deltar. Med midler fra Egmond Fonden kan vi sørge for at barn og unge har utstyr eller penger til kon­ tingen­ter. Barnas behov er meldt inn av fagfolk slik at de er kvalitets­sikret, for­sikrer Marit, som pr nå ikke vet hvor mange Ipader hun har kjøpt.

– Jeg er blitt godt kjent i en del butikker i Drammen, ler hun.

Etiopia En time fra Addis Ababa ligger foren­ingen som N.K.S. Buskerud er fadder for, Chancho.

– Jeg har vært heldig og har fått vært på to fadderturer, og har lagt igjen en liten bit av hjertet mitt i Etiopia. Kvinnene i Chancho har hjemmebesøk for syke og sengeliggende, og driver en kafe på det lokale sykehuset. I tillegg koster de og rydder i gatene en gang i måneden.

De delte også ut melk, blant annet til en kvinne som hadde Aids. Siden det å være HIV-smittet og Aidssyk er knyttet til mye stigma var barna uvitende om hvorfor moren deres var syk, forteller Bjørnstad.

– Jeg har sittet i utallige sofaer og sett fortvilelsen, maktesløsheten hos foreldre, og møtt de matte blikkene til barn som har resignert, sier Marit Bjørnstad, på spørsmål om hva som motiverer til å gjøre en forskjell.

Beredskap Hun ble Sanitetskvinne for å bidra til inklu­­der­ing av innvandrerkvinner, og hun opp­daget raskt at organisasjonen har en stor porte­følje av viktige arbeids­­ områder, der det gjøres en imponer­ende inn­sats. Ikke minst har N.K.S. virkelig blitt satt på Norges-kartet for sitt imponer­ende bi­drag under pande­mien.

Omsorgs­bered­skaps­gruppene rundt om i landet har lagt ned over 150 000 timer med frivillig arbeid, og da september kom var det delt ut over 14 000 poser med varer fra Orkla til sårbare grupper.

Helse er likestilling – Vi gjør mye, og vi kan gjøre mer. Like­ stilling handler også om kvinners helse.

Likestilte helsetjenester bør være en selvfølge. Kvinner skal være tryg­ge på at de får riktig diagnose og behand­ling.

Også når det gjelder syk­dom­mer som fore­løpig ikke har noen diagnose. Jeg hadde store forvent­inger til Hurdals­

plattformen når det gjelder den nye regjer­ingens satsning på kvinne­­helse.

Vi skal følge godt med, og jobbe for at kunn­skaps­­hull skal tettes, og at kvinne­helse løftes på dags­orden, lover Bjørnstad.

Hun legger til at etter 125 år er N.K.S. fortsatt en aktør som er både modig og nytenkende, og at dette gjør at man står godt rustet til å møte morgendagens utfordringer.

– Er du uredd?

– Ja, jeg er rasjonell og har et engasje­ ment som gjør at jeg føler meg trygg.

Og så er jeg ikke så redd for å feile, understreker hun.

– Hva er dine beste egenskaper?

– Noen av mine beste egenskap er nok at jeg har et godt humør, og så er jeg veldig glad i mennesker og nysgjerrig, sier den den nye lederen av landets største kvinneorganisasjon.

Jeg gleder meg til å komme på besøk til foreningene. Send meg gjerne en invitasjon.

FREDRIKKE NR. 4 / 21

23

KVINNEHELSE

Vold

i svangerskapet

Ikke alle kvinner opplever støtte og omsorg fra partner når de går gravide. Tvert om.

Noen utsettes for både fysisk og psykisk vold.

– All pågående vold i svangerskapet er dessverre vanskelig å avdekke, og kanskje spesielt den psykiske volden, siden mange kvinner ikke kjenner igjen eller forstår hva som er psykisk vold, sier førsteamanuensis ved Institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid, OsloMet – storbyuniversitetet Lena Henriksen.

Hun har både i sitt doktorgradsarbeid og i sin post.doc. søkt å finne svar på hva som skal til for at alle kvinner kan få oppleve trygghet i svangerskapet.

– Mitt postdoktorarbeid ble i utgangs­ punktet mulig takket være Sanitets­ kvinnene, midler fra ExtraStiftelsen (nå Stiftelsen DAM) via N.K.S. Siden har det bare vokst, og dette har endt opp i et større prosjekt, som er blitt finansiert med midler fra Norsk Forsknings­råd.

Prosjektet «Tiltak mot vold i svanger­ skapet» kan du si er en videreføring av mitt doktorgradsarbeid i 2012-2015, sier Henriksen.

Selv om hennes Phd fikk støtte fra ExtraStiftelsen endte det opp med å bruke midler fra Helse Sør da prosjektet også fikk støtte fra dem.

24

FREDRIKKE NR. 4 / 21

19 helsestasjoner I prosjektet har det vært et ønske om å få økt kunnskap om vold i svangerskapet – Vi har fått hjelp fra 19 helsestasjoner til å rekruttere kvinner til å bli med i studien. I tillegg til norske kvinner, for­søkte vi spesielt å nå kvinner fra Pakistan og Somalia. Dette er to grupper vi har vært opptatt av siden det er store grupper, kvinnene kommer fra patriarkalske kulturer, og de somaliske kvinnene fra land med krig og konflikter.

Det hadde vært ønskelig å ha med kvinner fra flere land, eksempelvis Polen, men flere språk er kostnads­ krevende. Så studien har rekruttert kvinner som kan norsk, urdu, somali og engelsk, fremholder Henriksen. 75% av deltakerne er norske, mens 25% hadde en annen bakgrunn Mye skam og psykisk vold Kvinner som er utsatt for vold isolerer seg og skammer seg. Den psykiske volden er også mer skjult enn den fysiske. Mange kvinner kjenner ikke signalene når det gjelder psykisk vold.

– Studien har som mål å få økt kunn­

skap om vold i svangerskapet. 15 prosent av kvinnene i studien hadde opp­levd en eller annen form for vold i løpet av livs­ tiden sin. Det kunne være med nåværende eller en tidligere partner. De fleste hadde tidligere erfaringer. Kvinnene som rapporterte frykt for partneren, hadde høyere odds for et uplanlagt svangerskap.

For å bidra til å øke kunnskap om hva som er psykisk vold har vi brukt en film som ligger på dinutvei.no som viser en mann som har et aggressivt kroppsspråk, og snakker med veldig høy sinna stemme, sier Henriksen.

Avhengig av tillit I studien har kvinnene svart på spørsmål på nettbrett.

– Vi opplevde ikke noen utfordringer rundt dette, men mange kvinner var veldig opptatt av, og måtte trygges på at undersøkelsen, var anonym. Det var viktig at ingen fikk vite at de hadde svart. Denne bekymringen var mer frem­ tredende hos kvinner som ikke hadde norsk bakgrunn, mener Henriksen.

I alle temaer som er belagt med tabu og skam, er man helt avhengig av tillit,

– I prosjektet «Tiltak mot vold i svangerskapet» har det vært viktig å formidle at kvinnene ikke er alene, og at det er hjelp og støtte og få, sier førsteamanuensis Lena Henriksen. (Foto: Sonja Balci)

trygghet og gode relasjoner for å få kvinnene til å tørre å svare når noen tør å spørre.

Uten kunnskap om hva som påvirker svangerskapet og fødselen til gravide, får ikke helsevesenet og jordmødrene

gitt den fødende en best mulig svangerskapskontroll og barselomsorg.

– Sanitetskvinnene har mange forskningsprosjekter i sin portefølje, og vold er et viktig tema. Dette prosjektet startet en gang i tiden med støtte

fra Sanitetskvinnene, og vi er utrolig takknemlige, avslutter førsteamanuensis ved Institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid OsloMet, Lena Henriksen.

FREDRIKKE NR. 4 / 21

25

KVINNEHELSE

Ny podkast

Kvinnehelseforsk Sanitetskvinnene har lansert en ny podkast som vi har kalt «Rosa resept – forskning og tabu om kvinnehelse». - Med podkasten ønsker vi å fronte forskningen vår, og sette søkelyset på tabubelagte, usexy lidelser, sier generalsekretær Grete Herlofson. skape en arena der våre forskere når ut med sine forskningsresultater, forteller generalsekretær i N.K.S. Grete Herlofson i den første podkasten.

I podkastserien møter vi forskere som har fått støtte fra våre egne forskningsfond og Stiftelsen Dam. – Vi prøver å få med en pasient i hver episode, da det er viktig å få med pasientenes egne historier, og for å gi de sjeldne og tabubelagte diagnosene som forskerne forteller om et ansikt og en stemme, forteller prosjektleder Ingvild Aardalsbakke i N.K.S.

Vitenskapelig formidling er veldig ofte rettet mot fagfolk og dermed er språket også tilpasset de som kan fag­ terminologien, og ikke alltid like lett for vanlige folk å forstå.

26

FREDRIKKE NR. 4 / 21

– Rosa Resept skiller seg fra annen forskningsformidling ved at den hen­ vender seg til helsepersonell, lekfolk, pasienter og pårørende på en alminnelig måte. Med Rosa resept ønsker vi å

Bryte tausheten om kvinnelidelser Sanitetskvinnene jobber for å bedre kvinners helse og livsvilkår gjen­nom satsninger på blant annet kvinnehelse­ forskning.

I en av episodene som har fått tittelen «Blør du alltid kraftig igjennom?

Skal menstruasjon være såå vondt?

Adenomyose er blodig alvor» forteller forsker Marianne Omtvedt om det bane­ brytende arbeidet innenfor adeno­my­ ose som nå har resultert i et diagnose­ verktøy som gyne­kologer og fastleger over hele landet skal ta i bruk. Adeno­my­ ose er en sykdom i liv­mor­veggen og gir store smerter og sterke menstruasjons­ blødninger, men er lite kjent blant behandlere. Resultatet er at mange ikke

ning på får hjelp, og at de tror at plagene de opplever er normale – vi er jo lært opp til at det å være kvinne skal gjøre vondt.

– Vi håper at oppmerksomhet og synlighet rundt kvinnehelse vil stimulere til økt satsning på kvinnehelseforskning, som igjen vil resultere i økt kunnskap og bedre behandling av kvinner. Vi ønsker å redusere stigma rundt tabubelagte lidelser som det finnes lite kunnskap om gjennom Rosa Resept, presentere forsknings­resultater om kvinne­helse på en lett­f attet og forstå­elige måte som samtidig treffer kvinner som er opp­ tatt av helse. Sanitets­k vinnene er en betydelig bidragsyter på forsknings­feltet om kvinne­helse og tildelte 25 millioner til nye forsknings­prosjekter i 2021, sier Herlofson. Det er viktig å vise frem hva forskningen faktisk betyr.

– Vi prioriterer og støtter forskning og tar ansvar for kvinnehelseforskning. Vi håper at ved å bryte tausheten så kan vi gi disse sykdommene en høyere status.

Det er veldig viktig for oss å ta ansvaret med å formidle forskningskunnskapen vår, for i dag er det jo dessverre sånn at mye forskningskunnskap ikke når de som trenger den: pasienter, pårørende, fagfolk og beslutningstakere. Da mister forskningen sin verdi og sitt potensiale for å hjelpe mennesker, som jo er hele hensikten. Vi vil at vår forskning skal bety mest mulig, for flest mulig.

Sanitetskvinnenes forskning er i hoved­sak finansiert av lokalforeningen

Rosa

resept gjen­nom salg av fastelavnsris og annet inntekts­arbeid. Det er vi så stolte av, forteller Grete Herlofson som også håper at disse episodene blir brukt av lokal­ foreningene rundt omkring i landet. Ved å laste ned pod­kasten på for eksempel et medlems­møte, kan flere få lik informa­ sjon om hva midlene fra foren­ingen

går til, lære mer om kvinnehelse og få informasjon om hva forskningen faktisk betyr for den enkelte kvinne.

Har du ikke hørt på podkast før? Det er litt som en radiosending, men som du kan lytte på flere ganger. Det kan lastes opp ved å søke opp navnet «Rosa Resept» i App Store på din mobil eller pc/nettbrett.

Generalsekretær Grete Herlofson og podkast programleder Elisabeth Swärd i samtale til den første episoden av Rosa resept.

FREDRIKKE NR. 4 / 21

27

FRIVILLIGHET

Tildelt Bergesenprisen 2021 Organisasjonsleder i N.K.S. Marit Bjørnstad, generalsekretær i N.K.S. Grete Herlofson, daglig leder i Bergesenstiftelsen Karianne Bjellås Gilje, tidligere organisasjonsleder i N.K.S. Ellen-Sofie Egeland og styreleder i Bergesenstiftelsen Per Conradi Andersen på prisutdelingen på Vega Scene. Foto: Helge Brekke.

isolerte, vanskeligstilte og ensomme, sa Conradi Andersen.

Sanitetskvinnene har mottatt Bergesen­ prisen 2021 for sitt humanitære arbeid der innsatsen i korona­dugnaden og langsiktig arbeid med kvinnehelse trekkes særlig frem.

Prispengene er på to millioner kroner.

I tråd med statuttene gis en del av prisen videre, og det ble til samarbeids­ partneren JURK. Det var en stolt og takknemlig general­ sekretær Grete Herlofson som tok imot prisen på vegne av de 41 000 medlem­ mene 9. november 2021.

– Tusen takk til Bergesenstiftelsen

28

FREDRIKKE NR. 4 / 21

som gjennom denne prisen fremhever at enkeltmenneskers innsats og engasje­ ment fører samfunnet fremover.

Sanitets­k vinnene er en organisasjon som er til stede over hele landet med 600 foreninger i by og bygd, ved sjø og fjell og i nord og sør. Vi har alltid gjort det som regjeringen nå løfter frem som ett av sine viktigste politiske løfter, nemlig tatt hele landet i bruk, sa Herlofson.

125 år i den godes tjeneste I juryens begrunnelse ble det trukket frem at Sanitetskvinnene i hele 125 år har vært en sentral humanitær aktør i Norge, og hedres for sitt sterke sam­ funns­engasjement, især for kvinners helse og livsvilkår. Juryen ønsket å løfte frem at organisa­sjonen under skift­ ende samfunns­forhold har stått for en betydelig humanitær inn­sats over hele landet, som under korona­pandemien.

Juryen består av styret i Bergesen­ stiftelsen og prisen ble delt ut av styre­ leder Per Conradi Andersen.

– Gjennom over 150 000 frivillige timer har Sanitetskvinnene bidratt til gjennomføringen av vaksineprogrammet i kommunene og sørget for hjelp til

Deler med andre Bergesenprisen består av en statuett av Per Ung og et pengebeløp på to millioner norske kroner. Prispengene skal gå til en rekke av Sanitetskvinnenes arbeidsområder.

– Våre frivillige bidrar til at kvinner med minoritetsbakgrunn får fellesskap, språk og muligheter, de jobber for et samfunn uten vold og bidrar til en trygg oppvekst for barn og unge. Eldre får livs­innhold og mening i hverdagen og ikke minst gis det bistand i lokalsamfunnet når kriser eller katastrofer inntreffer. Våre frivillige er rett og slett ute i den godes tjeneste, sa Herlofson.

Sanitetskvinnene valgte JURK (Juridisk rådgivning for kvinner). Gjennom Rød Knapp alliansen jobber de sammen for at kvinner skal kunne leve et liv uten vold og overgrep.

– Siden 1974 har JURK gitt rettshjelp til over femti tusen kvinner. Erfaringene de får gjennom den praktiske retts­hjelpen brukes i det rettspolitiske arbeidet.

JURK sin kunnskap om kvinners faktiske retts­lige situasjon videre­formidles til samfunnet, og på den måten får retts­ hjelpen en betydning utover den konkrete hjelpen den enkelte kvinne får. Det er en glede og ære å få dele Bergesenprisen 2021 med dere i JURK, avsluttet Herlofson.

Tryg Forsikring heier på Sanitetskvinnene Som stolt samarbeidspartner til Norske Kvinners Sanitetsforening ønsker vi å bidra med det vi kan best. Forsikringer. Som medlem får du opptil 25 % rabatt på dine forsikringer hos Tryg. Ønsker du å prate med en forsikringsrådgiver for å få et tilbud på forsikringene du faktisk trenger, kan du enkelt kontakte oss på telefon 915 04040 eller via skjema på tryg.no/nks.

i samarbeid med

FREDRIKKE NR. 4 / 21

29

F R I V I L L I G H ET K LØV E R DA M E N

KLØVERDAMEN MARIE HERREBRØDEN

Vil bety noe for For leder av Halden sanitetsforening, Marie Herrebrøden, er et varmt hjerte og et ønske om å være til for andre uten å telle timer eller likes viktige egenskaper for en Sanitetskvinne.

Ved å engasjere seg får man også masse kunnskap, nye venner og mulighet til å påvirke veien fremover.

Hva fikk deg til å bli Sanitetskvinne?

Vinteren 2013 lurte min mormor på om jeg ville bli med i foreningen. Halden Sanitets­forening slet da med rekrutter­ ingen, flere i styret var over 85 år.

Sanitetens motto: «Vi er til for andre» traff hjertet mitt. Prosjektet «Snu trenden» med N.K.S prosjektleder Anja Hartløff Helland ble en viktig inspirasjonskilde, og som vi nå høster frukter av. Vi fikk fylkesverveprisen for Viken Øst med 17 nye medlemmer i 2020.

Hvilke saker er du mest engasjert i?

Ungdomskonferansen i 2015 var mitt lille »hjerte-barn med 540 jenter til stede. Vi tok reprise i 2018, og hadde ikke pandemien satt en stopper, ville vi arrangert vår 3. konferanse våren 2021.

Foreningshuset vårt i Halden sentrum har også vært mitt andre «hjertebarn». Vi har vært gjen­nom to større restaurerings­prosesser, og i løpet av vinteren kan vi lande det siste. Herlig å ha fått et funksjonelt og trive­lig lokale

Marie Herrebrøden, leder av Halden sanitetsforening.

30

FREDRIKKE NR. 4 / 21

46 ÅR HALDEN SANITETSFORENING MEDLEM SIDEN: 2013

andre som gir oss mange mulig­heter for lagets gode aktiviteter fremover.

Hvilke av N.K.S. sine arbeidsområder synes du er viktigst?

Arbeidet for kvinnehelse, alt fra forskning på sykdommer, til kampen mot vold i nære relasjoner, det å være pårørende, i til­legg set­te «Skjønnhetstyranniet» på dags­orden.

Hva er det største du har opplevd som Sanitetskvinne?

I januar 2020 fikk vi Sparebank 1 Stift­elsen Halden sin humanitære pris for arbeidet med å revitalisere foreningen, lage ungdoms­konferanser og skape akti­vi­ teter og møte­plasser for liten og stor. Det varmet stort å mot­ta prisen på vegne av foreningen i en full­satt Halden Kultur­sal. Å vite at vår inn­sats ble sett og verdsatt.

Gøy var det også å holde årets 17. mai tale for alle haldens­erne, vel og merke digitalt, det var en stor ære å bli spurt om et slikt oppdrag på vegne av foreningen!

Har du hatt/har verv i organisasjonen?

Jeg har sittet som leder i snart 8 år, og føler jeg har lært utrolig mye disse årene, om meg selv, foreningen vår og all den stolte historien vi har. Vil også berøm­me N.K.S som er dyktige til å holde kurs og konferanser som inspirerer!

Hvilke utviklingsmuligheter synes du organisasjonen har?

Fortsette det gode arbeidet for å skape synlighet i alle gode saker Sanitets­ kvinnene gjør for samfunnet. Så vil nok enda flere være med på veien videre!

Sanitetens motto: Vi er til for andre traff hjertet mitt MARIE HERREBRØDEN

Hva tror du er årsaken til Sanitets­ kvinnenes posisjon i ditt nærmiljø?

Vi har vært heldige å få publisitet i lokal­ avisen på mange av våre prosjekter og arrangementer, så flere vet om oss gjennom dette.

Ungdomskonferanser, Sisterhood grupper og nå også en guttegruppe, Kløverturer, skogsturer med 1. trinn er prosjekter som vi har vært synlige med.

Ved fastelavn og før julemessen sitter vi i ulike butikker og på byens kjøpesenter en fin måte å treffe folk, vise oss frem på.

Hvilke egenskaper bør en Sanitets­k vinne ha?

Et varmt hjerte og et ønske om å være til for andre. Å være medlem, og ikke minst det å sitte i styret har gitt meg veldig mye.

Jeg er utdannet vernepleier og agronom så dette har vært noe helt annet enn det jeg jobber med til daglig. Ved å engasjere seg får man også masse kunnskap, nye venner, en får ansvar og mulighet til å påvirke veien fremover. En blir rett og slett stolt over foreningen. Fredrikke Marie Qvam sin iver og kamp for å skape Norges største kvinneforening på slutten av 1800tallet, og det å videreføre historien over i nåtiden ved å se hvor skoen trykker i dag.

Hva er ditt beste vervetips, og hvorfor mener du at alle kvinner bør bli Sanitets­k vinner?

La medlemmene ta del i prosjekter - om

de vil! Respektere at mange ikke har muligheten til å være så aktive, men at de er like viktige likevel.

La folk bli med på møter, og slik bli kjent med oss, tror jeg er en fin måte å få medlemmer på - og ikke minst stabile medlemmer. Bruk av sosiale medier er også viktig for å rekruttere, synes og skape interesse for hvem vi er -og hva vi driver med.

Hvis det fantes et hedersfastelavnsris – hvilken Sanitetskvinne ville du gitt det til?

Da måtte det blitt 6 hedersfastelavnsris!

I vår forening har vi en aktiv tirsdags­­ gruppe, med 6 av de eldre medlem­ mene, fem av dem har rundet 90 år.

Den tilliten og støtten de har gitt oss alle disse årene har betydd mye for meg der jeg brått satt med ledervervet, alt hva Halden Sanitets­forening hadde bidratt til, og ikke minst verdien av å gå i opptråkkede gode spor. Med den ballasten kan en tørre å satse, være kreativ og stolt Sanitets­k vinne. Vil også gi en varm Sanitetstanke til foren­­ingens grunn­legger Fredrikke og alt det arbeidet hun la ned for andre. 7. juni 1905 var Fredrikke her på Stiftelsesmøtet i Kongegården med tilhørende festaften i Fredrikshalds teater senere på kvelden.

Dette gav en flott start for en aktiv forening gjennom 116 år.

FREDRIKKE NR. 4 / 21

31

ORGANISASJONSNYTT

Rekordpåmelding til regionale samlinger

Endelig kunne – I helgen er vi 600 Sanitetskvinner som er samlet på fem steder rundt om i landet. Sammen skal vi løfte kvinner og lokalsamfunn, og for barn og unge.

Kvinnehelse er mer enn bikinimedisin, og på samlingene ble verdien og resultatene av N.K.S. sin satsing på forskning presentert. Her ved fylkesleder Toril Gulbrandsen, som var på Lillehammer.

Helle-Skåtøy sanitetsforening fra Kragerø stakk av med tittelen som Årets forening 2020, mens Helseambassadørene i Drammen sanitetsforening ble Årets prosjekt. Fv: Organisasjons­ leder Marit Bjørnstad, Anne-Brit Åsmundhavn, Helle-Skåtøy sanitetsforening, konstituert leder i Drammen sanitetsforening, Siri Røsbak Glosli, og generalsekretær Grete Herlofson.

32

FREDRIKKE NR. 4 / 21

Det sa organisasjonsleder Marit Bjørnstad i sin hilsen til Sanitetskvinner som helgen 5.-7. november var samlet i Tromsø, Lillehammer, Sandnes, Tønsberg og Ålesund.

– Vi har et felles program, og de sam­ me gruppearbeidene som handler om hvordan vi skal jobbe ut fra Strategisk plan, dette kommer til å bli en spennende og morsom helg, fremholdt Bjørnstad.

Inspirere hverandre Det er sammen med andre vi er best, og det å møtes igjen fysisk etter nesten to år med nedstengning, gjorde helgen ekstra inspirerende.

Foruten, det nest viktigste, den gode praten og godt selskap, var det lagt opp til et lærerikt og interessant program.

I ett av verdens mest likestilte land har

vi møtes igjen vi fortsatt noen utfordringer, spesielt knyttet til kunnskapshull innen kvinners helse og vold mot kvinner. Begge tema­ ene er et likestillingsproblem.

Kursen videre Temaene som ble gjennomgått under helgens samlinger var organisasjonens arbeidsområder, med utgangspunkt i

Strategisk plan`s tre hovedpunkter: 1. Fremme kvinners helse og livsvilkår 2. Bidra til en trygg og inkluderende oppvekst 3. Skape trygge lokalsamfunn Viktige hovedpunkter fra landsmøte ble også grundig gått gjennom på alle samlingene.

Helgens gruppearbeider, der man skulle komme med forslag som sikrer gode aktiviteter og tilbud i nærmiljøet innen rammen av det som ble vedtatt på årets landsmøte.

Felles samlinger er i tillegg en god arena for noe annet som også er viktig, nemlig erfaringsutveksling og læring av hverandre.

I Ålesund ble det topptur til en av byens flotte utsiktspunkt, Storhaugen, hvor man ifølge skilting kan se helt til Singapore.

FREDRIKKE NR. 4 / 21

33

ORGANISASJONSNYTT

Prisdryss Det er også alltid knyttet stor spenning til hvilke foreninger som stikker av med organisasjonens gjeve priser. Hvem blir Årets forening, hvem har årets prosjekt, og hvilken forening har vervet fleste medlemmer?

Det var mange sterke kandidater som var nominert til Årets priser for korona­­ året 2020. Disse ble målt etter kriteri­ ene frivillig innsats, evne til å være ny­skap­ende, innovasjons­kraft og positiv medlems­utvikling. Vinneren skal fremstå som er godt forbilde for andre foreninger.

Sykkelpiloter og Dig In Helle-Skåtøy sanitetsforening har lykkes med å utvikle seg med nye basis­ aktiviteter og kampanjer. I et krevende år preget av pandemien, har de klart å gjennomføre de fleste planlagte og faste aktiviteter og samtidig ivaretatt til enhver tid gjeldene smitte­vern­regler. De har hatt ukentlige Kløver­turer og deltatt på Kløverstafetten i anledning 125-års jubileet. I Sanitetens Uke hadde de én aktivitet hver dag, mange av dem i friluft.

Tre ganger – høst, før påske og før 17. mai ordnet de med rundt 100 matposer til sårbare familier i kommunen og alle over 80 år i nærområdet mottok en hilsen før jul. De har hatt sykkelpiloter så sant det har vært mulig på tirsdagsturer med

Prisen for Årets verver ble delt ut til Inger Lise Grødem og Marianne Vilhelmine Andreassen fra Randaberg sanitetsforening av 1. nestleder i sentralstyret Lene Rønning-Arnesen (lengst til høyre) og sentralstyremedlem Merete Kvia (lengst til venstre).

beboere på institusjoner, arrangert Dig In matkurs og kjøpt inn og fått satt opp full pakke av Doavisa på en lokal ungdoms­ skole. OG de har hatt salgs­rekord på årets fastelavns­aksjon og maiblomst­salg med godt resultat! De har vært synlige og fått mange nye medlemmer.

Bisto myndighetene med koronainformasjon Vinneren av prisen for Årets prosjekt var Helseambassadørene i koronatiden i Drammen. De har markert seg spesielt innen nytenkning og innovasjon. I

Med ishavskatedralen i bakgrunnen hilses det her fra regionale samlinger i Tromsø.

34

FREDRIKKE NR. 4 / 21

pandemien hadde myndig­hetene utfordr­ inger med å nå enkelte grupper som f.eks. innvandrer­befolkningen. Dette prosjektet ble startet opp i september 2020 med bak­grunn i at smitte­tallene i kom­munen var ved­­var­­ende høye, og at man så at det var store utfordr­inger med å nå enkelte innvandrer­miljøer. Prosjektet har fått mye opp­merk­som­het både lokalt og nasjonalt som et ny­skap­­­ende prosjekt, og som en del av aktivitetene som Drammen sanitets­forening skal drive med frem­­over.

De engasjerer innvandrer­­kvinner til å bidra med informasjon rettet mot grupper av lokal­­s­amfunnet som foreningen eller kommunen ellers ikke når.

Randaberg best på verving For å vinne prisen for Årets verver er det antallet nye rekrutterte medlemmer som teller, og ingen nominasjoner.

Prisen deles ut til den foreningen som prosentvis har vervet mest og over ti medlemmer. «Bronseplass» gikk til Blindern og Vinderen sanitetsforening i Oslo med 34% vekst og 21 nye medlemmer. «Sølv» gikk til Sand sanitetsforening i Rogaland med 39% vekst og 19 nye medlemmer. Årets verver og «gull» gikk til Randaberg sanitetsforening i Rogaland med 56% vekst med 31 nye medlemmer.

Anita Rokstad, 49 år

1. nestleder

Lene Rønning-Arnesen, 62 år

Drammen sanitesforening

Bygdøy sanitetsforening

Hvem ville du invitert på middag: Det eldste barnebarnet mitt, Elias 10 år. Han representerer fremtiden vi bygger for.

Hva har du på nattbordet: Lesebriller, radio, lader til mobilen og den til enhver tid aktuelle boka jeg leser.

Hund eller katt: Hund!

Tog eller fly: Vil gjerne si tog, men fly er noen ganger mest praktisk.

Sjøen eller fjellet: Fjellet!

Sommer eller vinter: Kan ikke velge mellom de to.

Hvem ville du invitert på middag: Meryl Streep fordi hun er modig og nytenkende Hva har du på nattbordet: En Ipad, et par briller og et glass med vann Hund eller katt: Hund Tog eller fly: Fly Sjøen eller fjellet: Sjøen Sommer eller vinter: Sommer

Sentralstyremedlem

2. nestleder

Helt nytt i år, er at det er valgt inn to ansatterepresentanter i sentralstyret, da dette er i tråd med vanlige bedrifts­ demokrati nå man passerer et visst antall ansatte på en arbeidsplass.

For å bli litt bedre kjent med de flotte damene, har Fredrikkes redaksjon bedt dem om å svare på noen uformelle spørsmål, men som likevel gir et lite personlig glimt av representanten.

Marit Bjørnstad, 65 år,

Sentralstyremedlem

Under landsmøtets siste dag, var det ikke bare ny organisa­sjons­leder som ble valgt. N.K.S. har også fått et nytt sentralstyre.

Organisasjonsleder

Nytt sentralstyre

Kristiansund Yngre sanitetsforening

Hammerfest sanitetsforening

Marie Darell, 46 år

Annikken Kjær Haraldsen, 51 år

Hvem ville du invitert på middag: Dronning Sonja, Fredrikke Marie og min farmor. Kampen for kvinners rettigheter og samfunnsutviklingen generelt ville vært aktuelle temaer.

Hva har du på nattbordet: Mobil-lader og brillene mine Hund eller katt: Nei takk, ingen av delene. Jeg er glad i folk, men ikke så glad i dyr.

Tog eller fly: Fly, fordi det går så fort.

Men tog er også bra!

Sjøen eller fjellet: Sjøen!

Sommer eller vinter: Sommer!

Hvem ville du invitert på middag: Om jeg kunne velge helt fritt; Queen Elisabeth fordi hun må ha noen gode historier å dele!

Hva har du på nattbordet: Utrolig kjedelig, men kun mobiltelefonen.

Hund eller katt: Har begge! Elsker kattens selvstendighet, hundens hengivenhet!

Tog eller fly: Fly. Det er ikke tog i nærheten!

Sjøen eller fjellet: Fjellet.

Sommer eller vinter: Elsker vinter, og lader om sommeren.

Hvem ville du invitert på middag: Farmor og mormor, treffer dem ikke så ofte dessverre Hva har du på nattbordet: Radio, fotkrem og en god bok; akkurat nå Przewalskisk hest av Maja Lunde Hund eller katt: Katt Tog eller fly: Tog til nærturer, fly for langtur Sjøen eller fjellet: Sjø om sommeren, fjellet ellers i året Sommer eller vinter: Sommer!!!

Levangers unge sanitetsforening

FREDRIKKE NR. 4 / 21

35

Merethe Elin Kvia, 54 år

2. varamedlem

Sentralstyremedlem

Sentralstyremedlem

ORGANISASJONSNYTT

Trine Steien, 40 år

Kari Anderson Rød, 70 år

Harstad sanitetsforening

Hvem ville du invitert på middag: Kongen fordi jeg tror han er en klok og rettferdig mann som jeg tror det ville vært interessant å diskutere forskning på kvinnehelse og likestilling med.

Hva har du på nattbordet: Mobilen og en god bok Hund eller katt: Katt Tog eller fly: Fly det er raskest Sjøen eller fjellet: Sjøen Sommer eller vinter: Helt klart sommer

Hvem ville du invitert på middag: Bent Høie - så mange ubesvarte spørsmål.

Hva har du på nattbordet: Mobil og headsett Hund eller katt: Hund Tog eller fly: Fly Sjøen eller fjellet: Fjellet Sommer eller vinter: Sommer

Vi kan bistå med: • Regnskap, lønn og rådgivning

Sør-Odal sanitetsforening

Hvem ville du invitert på middag: Justisministeren for å få iverksatt Tiltakene handlingsplanen «Vold i nære relasjoner» Hva har du på nattbordet: Gammel klokkeradio med FM og to diktbøker: K. Falkeid «En annen sol» og «Fuglesangerne – Dikt om småfuglene».

Hund eller katt: Katt Tog eller fly: Fly Sjøen eller fjellet: Fjellet Sommer eller vinter: Liker alle årstider! Høsten er min favoritt da faller alt til ro.

Vara for ansatt­ representant

Nærbø sanitetsforening

• IT-tjenester • Forretningsløsninger • Inkasso

Hvem ville du invitert på middag: Min sønn Sivert, som nylig har flyttet hjemmefra og arbeider som kokk på Røros Hva har du på nattbordet: En høy stabel med bøker, aviser og blad + det aller viktigste, en lypsyl Hund eller katt: Katt Tog eller fly: Tog Sjøen eller fjellet: Sjøen Sommer eller vinter: Sommer

ecit.no

36

FREDRIKKE NR. 4 / 21

May Britt Buhaug, 53 år

Frognerparken sanitetsforening

Maiblomsten blomstrer i Frivillighetens år

I 2022 skal frivillig­ heten vise frem alt det gode arbeidet den bidrar med.

Uten frivilligheten stopper Norge.

Uten disse ville vi hatt et «fattigere» samfunn. Å være frivillig handler om mer enn den praktiske verdien av selve arbeidet, den handler om å gjøre en forskjell for et annet menneske eller å bidra til trygge og gode lokalsamfunn. Foto: Mattis Koppang

Frivillighet Norge, som er et sam­arbeids­forum for 300 norske organisa­sjoner, ko­ordi­nerer innsatsen rundt Frivillighetens år 2022. N.K.S. er medlem av Frivillighet Norge.

- Vår dag er er 30. april, sier Magalie Fièvre fra kommunikasjon- og markedsavdelingen til N.K.S. sammen med fra frivillige Mariame Dafae fra Drammen sanitetsforening. Foto: Mattis Koppang

Vår dag Som en av flere satsninger gjennom 2022 legger Frivillighet Norge til rette for at frivillige organisasjoner kan få markere sin egen dag ”Vår dag” i løpet av 2022.

Frivilligheten skal hylles over hele landet og vi i N.K.S. ønsker å vise at fri­vil­ ligheten gjør en forskjell ved å være med på feiringen.

Vår dag i N.K.S. blir lørdag den 30. april i forbindelse med felles salgsdag til Maiblomst-kampanjen.

Barn og unge er i fokus for Maiblomst-kampanjen, og er også tema for «Vår dag,» en dag der generasjoner

kan møtes, og hvor vi kan invitere yngre venner og familiemedlemmer.

Sanitetskvinnene har solgt mai­ blomsten siden 1909, og inntektene går i dag til barn og unge som vokser opp under vanskelige forhold.

Som en av flere satsninger gjennom 2022 legger Frivillighet Norge til rette for at frivillige organisasjoner kan få markere sin egen dag ”Vår dag” i løpet av 2022.

Frivilligheten skal hylles over hele landet, og vi i N.K.S. ønsker å vise at frivilligheten gjør en forskjell ved å være med på feiringen.

Vi håper så mange foreninger som mulig vil bli med å markere denne dagen med aktiviteter i lokalmiljøet, salg av mai­ blomster og profilering av lokal­foreningen.

Vi gleder oss til å feire frivilligheten og vise vårt arbeid for barn og unge med hjelp av Maiblomsten kampanjen. Bli med å markere vår dag den 30. april!

FREDRIKKE NR. 4 / 21

37

ORGANISASJONSNYTT

Sanitetskvinnene har alltid jobbet med politisk påvirkning. Her generalsekretær Grete Herlofson i en debatt med blant annet Ingvild Kjerkol, før hun ble helseminister.

En spennende politisk høst Sanitetskvinnene er en partipolitisk uavhengig organisasjon. Vi jobber likevel aktivt på politisk nivå for å fremme saker som er viktig for likestilling og våre innsatsområder.

Norge har fått ny regjering. Et regjer­ ings­­skifte betyr ny sammen­setning av Stortinget, ferske stortings­ representanter, og muligheter for gjen­ nom­slag på nye viktige områder.

Både Arbeiderpartiet og Senterpartiet lovet en satsning på kvinne­helse i valg­ kampen. Derfor hadde vi store forhåp­ ninger når de to regjeringspartiene satte seg ved forhandlingsbordet i Hurdal.

– Forventningene innfridde ved at vi for første gang fikk kvinnehelse som et eget avsnitt i en regjeringsplattform.

Der står det at regjeringen vil prioritere kvinnehelse for å sikre likeverdige helsetjenester. De vil satse på kunnskap om og bedre utredning, behandling og oppfølging av kvinnehelse i helse­ tjenesten. Dette er en stor seier for

38

FREDRIKKE NR. 4 / 21

Sanitetskvinnene som har jobbet for anner­kjennelse av kvinners helse, helt siden vår grunnleggelse. Andre positive punkter i Hurdals­plattformen er at regjeringen skal legge frem et for­ slag om samtykkelov, og det kommer ny Stortingsmelding om føde- og barsels­tilbudet, sier Sanitetskvinnenes generalsekretær, Grete Herlofson.

Hun påpeker at det er veldig positivt at vi nå får full momskompensasjon til frivillige organisasjoner, og det skal gradvis innføres et daglig sunt og enkelt skolemåltid.

Statsbudsjettet for 2022 ble lagt fram av regjeringen Solberg, og var noe av det siste de gjorde før de gikk av. I disse tider legger den nye regjeringen frem sine forslag til endringer i dette

budsjettet, og det settes i gang forhand­ linger på Stortinget. Sanitetskvinnene bruker tiden til å spille inn saker vi mener er viktig til nye politikere på Stortinget, uavhengig av parti. Dette gjør vi ved å sende skriftlige høringsinnspill, delta på muntlige høringer, skrive innlegg i media og møter med enkeltpolitikere.

Sårbare fødende – Vi ønsker at det endelige statsbud­sjet­ tet for 2022 skal sikre finansiering av til­ budet om Fler­kulturell doula til de mest sår­bare kvinnene. Vi ber også om støtte til de fri­vil­liges innsats innen omsorgs­ beredskap, fremholder Herlofson.

I tillegg krever Sanitetskvinnene at det må øremerkes årlige midler til kvinne­ helseforskning, generelt bedre vilkår for barn og unge, rettferdige vilkår for ideell sektor, og vi ber om penger til våre veiledningssentre og til aktiviteten Ressursvenn.

Spenningen fortsetter videre inn i vinteren. Endelig statsbudsjett for 2022 vedtas ikke før i midten av desember.

– Vi skal stå på helt til siste krone er fordelt, lover generalsekretær Grete Herlofson.

Modige og nytenkende

på digitalt landsmøte Årets landsmøte i Tromsø skulle bli historisk, da landsmøtet i Tønsberg i 2018 vedtok at hver forening kunne være representert, og alt var klart.

Så kom koronaen.

Sanitetskvinnene er modige og nytenk­­ ende, og på kort varsel ble organisa­ sjonen rigget for å ha et digitalt lands­ møte, og man kunne notere seg et dobbelt­historisk landsmøte.

Det siste historiske kapittelet, nemlig at man for første gang i N.K.S. sin 125-årige historie, gikk digitalt, var det i utgangs­punktet ingen som hadde ønsket seg.

Etter nesten to år med nedstenging på grunn av pandemien hadde både delegater og inviterte gjester gledet seg til å møtes. Men slik gikk det ikke.

Som avtroppende organisas­jons­leder minnet om, kan ikke Norges største kvinne­organisasjon la seg stoppe av en pandemi.

Selv om landsstyret møttes fysisk, så var «ruta» felles møteplass. Kun

Avtroppende leder Ellen-Sofie Egeland kunne overlate en organisasjon i vekst og spennende utvikling da hun under landsmøte ga stafettpinnen videre til Marit Bjørnstad.

landsstyret, valgkomitè, redaksjons­ komitè og sekretariats-støtte var samlet på Voksenåsen.

250 delegater Siste helgen i september deltok 250 valgte delegater fra Sanitetskvinnenes lokalforeninger og beviste at demo­ kratiet også fungerer digitalt, når man ikke får møttes fysisk. Etter åtte år som leder for 41 000 Sanitetskvinner, gav Ellen-Sofie Egeland stafettpinnen videre til Marit Bjørnstad.

– Organisasjonen har vært gjennom en rivende utvikling og den negative trenden i medlemsutvikling, er snudd.

Jeg har stor tro på at Bjørnstad vil kunne lede organisasjonens viktige arbeid videre, sa Egeland.

Likestilling handler om kvinnehelse Landsmøtet vedtok også to viktige resolusjoner, en om likestilling og kvinnehelse, og en om ulikhet og psykisk helse hos barn og unge. Resolusjonene ble enstemmig vedtatt.

Landsmøtet understreket det faktum at vi fortsatt vet mer om menns helse enn kvinners helse. Skal vi nå målet om like­verdige helse­tjenester og full like­ stilling mellom kjønnene, må kvinne­helse prioriteres på den politiske dagsorden.

Sanitetskvinnenes landsmøte uttalte derfor at det offentlige tilbudet for kvinners helse nasjonalt og lokalt må styrkes, og at offentlige bevilgninger til kvinnehelseforskning må økes. Det må også sikres en trygg fødsels- og barsel­ omsorg i hele landet med spesifikke tilbud til særlig sårbare kvinner

FREDRIKKE NR. 4 / 21

39

ORGANISASJONSNYTT

Prosjektleder Pernille Næss, for ”Sammen redder vi liv”, svarte på livsviktige spørsmål om førstehjelp under generasjonsfestivalene.

Et jubileumsår

går mot slutten

I hele vårt langstrakte land har sanitetsforeninger gjennom hele 2021 feiret Norske Kvinners Sanitetsforening sitt 125 års jubileum med mange ulike aktiviteter, både egne lokale tiltak og de litt større nasjonale. Mange er dere som har vært med på både Nasjonal Kløverstafett og Generasjonsfestivaler.

40

FREDRIKKE NR. 4 / 21

Nasjonal Kløverstafett var en jubileums­ aktivitet for bedre helse, og vi oppfordret damer fra alle landets sanitetsforeninger til å gå på tur for kvinnehelsen. Og vi har gått på som bare det. Helt fra 1. mars og til september har stafettpinnen vært i sving, og for en reise og innsats fra Sanitetskvinnene det har vært! Østfoldingene først ut Det var Sanitetskvinnene fra Østfold som fikk æren av å ta første etappe i Kløver­ stafetten fra den gamle Svinesund­brua, og fylkesleder av N.K.S. Viken-Øst, Mai Britt Løken gledet seg til opp­starten da hun klippet snora for den lands­ omfattende spaserturen.

På selveste 8. mars ble stafettpinnen levert videre til Sanitetskvinnene i Oslo før den gikk videre til flere foreninger ulike steder i Viken fylke, Innlandet, Vestfold og Telemark, Agder, Rogaland, Vestland, Møre og Romsdal, Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark før mål­ gang på Sanitetskvinnenes landsmøte i Tromsø i slutten av september.

Lage felles historie Underveis på ferden rundt i landet har det vært markeringer på torg og i gater, selvfølgelig innenfor gjeldende smitte­ vern. Sanitetskvinnene har god erfaring med å være ute i all slags vær blant annet gjennom aktiviteten Kløvertur, og nå er det rundt 200 lokalforeninger som har dette som en fast aktivitet.

– Ved å arrangere den nasjonale stafetten ønsket Sanitets­k vinnene å stimu­lere til at enda flere ble med på tur, det å få gå­turen frem i lyset igjen gjen­­nom til­knyt­tede aktiviteter, og ikke minst å styrke felles­­skapsfølelsen ved å knytte tur­­fortell­ingene fra sør til nord i landet sammen, fortalte general­­sekretær

Stafettpinnen har gått Norge rundt. Både til lands og til vanns.

Grete Herlofson ved avmarsjen ved Svinesundbrua.

For store og små gammel som ung I løpet av året har det vært arrangert fire generasjonsfestivaler for å gjøre litt ekstra stas på de største byene, og for å skape synlighet omkring jubileet og Sanitetsforeningen generelt.

NRK Super bussen, med alle barnas supermaskot Fantorangen, fikk liv i både barn og eldre da årets første generasjons­ festival ble arrangert i Bodø i august. Over 600 små og store besøk­ende var innom den første festivalen, og det var godt med besøk også i de andre byene.

Det ble god stemning da fylkesleder Anne Elisabeth Solsem inviterte alle til å synge bursdagssangen som seg hør og bør for en 125 åring. For ingen er vel for gammel til å synge eller danse.

Hverdagsberedskap Foruten underholdning fra lokale musikere, kunne de besøkende få en inn­ sikt i Sanitetskvinnenes historie gjennom en jubileumsutstilling.

Det var ikke bare NRK Super sin BliMedans besøkende kunne bli med på. Mange var de som tok turen innom ut­stil­lings­ teltene for å lære mer om første­hjelp, eller få med seg tips og råd om en tryg­ gere hverdag. Her kunne du også få en liste over hva som kan være lurt å ha på lur hvis naturkatastrofer slår ut strøm­ men, eller annen infrastruktur.

Etter Bodø sto Trondheim for tur, deretter Stavanger og med Drammen som siste stopp på turneen.

Med denne boken er nå organisasjonens historie siden 100-årsubileet trygt samlet mellom to permer.

25 «nye» år med Kløver`n I år er det 25 år siden sist at Norske Kvinners Sanitetsforening sin historie ble samlet mellom to permer.

I 1996 kom det et flott praktverk som består av to bind: «Veien til velferds­ samfunnet 1» og «Veien til velferds­ samfunnet 2». Bind 1 tar for N.K.S. i lys av tiden og menneskene som skapte organisasjonen, men bind 2 gjenspeiler utviklingen i samfunnet, utviklingen innen medisinen og helsevesenet.

Begge bindene oppsummerer Sanitets­ kvinnenes nasjonskapende og nasjons­ byggende innsats gjennom 100 år.

Tidligere i høst kom boken som også tar for seg den rivende utviklingen som N.K.S. har gått gjennom de siste 25 årene. Tittelen på boken «Årvåken, modig og nytenkende» er en god beskrivelse av 125-års jubilanten.

Aalesund sanitetsforening står her klare. I midten ses foreningsleder Elisabeth Haugsbø Sætre som tok regien for Kløverstafetten da den var i Ålesund.

FREDRIKKE NR. 4 / 21

41

ORGANISASJONSNYTT

Arven etter Betzy Kjelsberg Søstrene Siv og Nina Jensen er oldebarna etter selveste Betzy Kjelsberg.

Drammen var den første byen utenfor den gang Kristiania, som stiftet en sanitetsforening. Lørdag 30. oktober var det nøyaktig 125 år siden Drammen sanitetsforening ble stiftet av blant annet Betzy Kjelsberg.

Betzy Kjelsberg, en anerkjent Sanitets­ kvinne med markant personlighet, var med i stiftelsen av fire kvinneforeninger i Drammen. Hun var Drammens første kvinnelige syklist og Norges første fabrikk­­inspektør. Hun så også opp til Fredrikke Marie Qvam, noe vi kan se i det hun selv utrettet da hun levde.

Tre generasjoner på 125 års feiring I Villa Fredrikke, et av Drammen sanitets­­ foreningshus, var rommene fylt med med­ lemmer, kaker og god mat. Det som likevel var en begivenhet for oss alle, var å møte på etterkommerne til Betzy Kjelsberg.

Barnebarn, oldebarn og tippoldebarn var med på feiringen av arven etter Betzy.

Du kjenner kanskje to av dem aller best, Siv Jensen og hennes søster, Nina Jensen,

42

FREDRIKKE NR. 4 / 21

som er oldebarn av Betzy. Jensensøstrene deltok i en samtale med general­ sekretær Grete Herlofson om blant annet arven de selv viderefører, hva de tror Betzy ville ha engasjert seg for i dag.

– Jeg er sikker på at Betzy ville ha engasjert seg i miljøkampen, dersom hun hadde levd i dag, sa Nina Jensen, som selv er miljøaktivist og marinebiolog som leder REV Ocean.

Hennes søster, tidligere finansminister Siv Jensen, var litt mer i tvil og ville ikke tilegne Betzy meninger om hva hun ville ha engasjert seg i. Hun har likevel en mening om at vi kvinner må ta mer plass i samfunnet, og heie på hverandre.

– Vi må heie på de som tør å stikke hodet frem, det er tøffere og tøffere å stikke hodet fram. Vi lever med sosiale

medier som er ganske brutale, noe jeg ikke møtte da jeg ble politiker, sa Siv Jensen.

En stolt og rørt organisasjonsleder Drammen sanitetsforening har en rekke aktiviteter for å løfte barn og unge til å bli trygg på seg selv, blant annet Sisterhood og Brotherhood. Disse aktivitetene er godt selskap med tilbud om Språkvenn, Helseambassadører og mye mer. Foreningen har ikke ligget på latsiden de siste 125 årene!

– Det er spesielt for meg å stå her og gratulere dere med dagen. Dette er min forening, min start inn i saniteten.

Og jeg er uendelig stolt av Drammen sanitetsforening, sier en rørt og stolt organisasjonsleder Marit Bjørnstad.

Visste du at …

De ti første årene var N.K.S. alene om å selge fastelavnsris.

Fredrikke Marie Qvam regnes for å være den første kvinnelige sosial entreprenøren i Norge.

For å sikre forutsigbarhet i driften av foreningenes og organisasjonens arbeid, måtte man finne inntektskilder slik at man sørget for at N.K.S. var bærekraftig.

Med egne penger sto Sanitetskvinnene også fritt til å disponere dem slik de mente det var hensiktsmessig. Dette er hoved­årsaken til at N.K.S. i dag har egne forsknings­fond, og kan bevilge penger til prosjekt som Sanitets­k vinnene synes er viktige innen organisa­sjonens arbeids­ områder.

Takket være bevilgninger fra lokal­ foreningene så kan N.K.S. suverent bestemme temaer for forskning og utvikling.

Mens det i dag er Fastelavnsriset som forbindes med forskning, er riset faktisk den yngste inntektskilden til organisasjonen. De første ti årene etter

FREDRIKKE NR. 4 / 21

43

ORGANISASJONSNYTT

Lykkeskillingen til barnets best hadde en trang fødsel, men til tross for at mangelen på de store salgstallene, selges den fortsatt i dag.

krigen var det kun Sanitetskvinnene som kunne selge fastelavnsris, og er i dag blitt en av de viktigste inntektene, og «alle» vet hvem som selger de fargerike kvistene.

Fra 1929 og frem til 1980 fikk man også inntekter fra festtelegrammene som ble brukt til å sende hilsener i forbindelse med høytidelige anledninger.

Det første produktet som skulle sikre inntekter under Kløveren var julemerke som kom til Norge 1906, etter at den danske postekspeditøren Einar Holbøll, hadde funnet en effektiv metode som kunne skaffe inntekter til humanitært arbeid.

Drift av institusjoner, sikre barns tannhelse, avlønning av reisesøster og kampen mot tuberkulose kostet, og i 1909 kom Maiblomsten fra Sverige til Norge, etter en idè av Heda Hallberg.

De første 90-årene kom den i nye farger og nye blomstertyper, slik at man måtte kjøpe årets.

12. oktober 1912 så Lykkeskillingen dagens lys i N.K.S. Men det ble en trang fødsel rent økonomisk for den lille sølv­skillingen som skulle «jobbe» for helsesvake barn i skolepliktig alder. Også denne ideen kom fra julemerkets far.

I årsberetningen fra 1914 står det: frøken møller redegjør for Barnets lykke­skilling, noe som endte i en kjempe­ diskusjon. Utgiftene til ny­vinningen sto ikke helt i stil med inn­tektene. Utrolig nok, diskusjoner og uenigheter til tross.

Lykke­skillingen lever i beste velgå­ende, og det er foreninger som gir den til nyfødte i sitt nærmiljø.

44

FREDRIKKE NR. 4 / 21

Hele 473 314 maiblomstkroner trillet inn i foreningenes kasser i perioden fra april 1946 til mai 1947. I tillegg kom 35 638 kroner fra bilblomsten.

Det var ikke bare merkevarene som ble solgt til inntekt for arbeidet, og en del rekvisita ble kjøpt fra hovedkontoret.

Dagens nettbutikk er bygget på de samme prinsipper som for 125 år siden, forskjellen er bare at butikken er digital og ikke fysisk.

Julemerke med Kong Haakon på solgte i 1946 for over 276 000 kroner.

Vervemateriell ble også bestilt fra hovedkontoret.

S A N I T ETS N O R G E R U N DT

Grønn Kløvertur Jubilerte i nyoppusset hus

Ekne sanitetsforening og Spiren sanitetsforening var godt fornøyd med deltakelsen av folk i alle aldre på vår årlige felles Kløvertur langs Falstadstien på Ekne. Dette er et lav­terskel­tilbud som skal passe for alle. Målet er å ha det trivelig. Løypetraséen velges etter behov; den skal passe for både rullator,

9.oktober feiret vi i Sjåstad Sanitetsforening vårt 80-årsjubileum. Det skulle egentlig ha blitt feiret i fjor, men ble utsatt på grunn av pandemien. Jubileet ble feiret i vårt nyoppussede sanitetshus. Vi er veldig stolte av våre flinke medlemmer som har stått på, og gjort en stor innsats i lokalmiljøet på Sjåstad i 80 år.

krykker, barnevogner og sykler.

Natursti er et fast innslag på denne kløverturen. Årets tema var miljøvern med en konkurranse som handlet om forsøpling. Barna fikk deltakerpremier, og det ble trukket hovedpremier. I god Sanitetskvinnetradisjon var det servering til alle.

Feiret 100 år som forening

Drangeid sanitetsforening markerte 100 år som forening. Den store dagen var opprinnelig 21. mars, men på grunn av restriksjoner på grunn av pandemien ble feiringen utsatt. Det ble invitert til en hyggelig tirsdags­kveld på Maritim Fjordhotell.

Fylkesleder Monica Homme Nilsen holdt tale, og det ble også gitt informasjon om hva Drangeid sanitetsforening har gjort for lokalmiljøet i 100 år. Alle penge­gaver ble satt inn på fondet for kvinnehelse­forskning.

FREDRIKKE NR. 4 / 21

45

S A N I T ETS N O R G E R U N DT

Endelig var det tid for skolelunsj

Endelig kunne Årlifoss og Grønvollfoss sanitetsforening, Telemark, få servere skolelunsj til elevene ved Lisleherad Montessoriskole. Å servere lunsj til skolelevene er noe vi har gjort i mange år, og som skjer rett etter høstferien. På grunn av pandemien var det nå to år siden sist. Da vi endelig kunne komme inn på skolen igjen var gleden stor, både hos elevene og oss da vi kunne ønske velkommen til bords.

46

FREDRIKKE NR. 4 / 21

Lager trivsel i Carpe Diem

Det er en glede for oss 12 damer fra Eiksmarka Sanitetsforening å komme til Carpe Diem (demenslandsbyen i Bærum). Vi er med på utflukter til eksempelvis Sæteren Gård, kino eller fotballkamper. Vi steker sveler/vafler og serverer kaffe og saft. Vi deltar også på

Rundet 105 år

fellestrimmen. Nesten hver dag er det sang, dans og musikk. Sammen har vi fine og morsomme samtaler, og føler at vi er til nytte. Demenslandsbyen er et fantastisk sted, både får bruker og oss frivillige.

Den 6. september ble Sina Eriksen feiret og hyllet i anledning sin 105-årsdag.

Det betyr at hun ble født midt under 1. verdenskrig og var i 20-årene under 2. verdenskrig. Sina Eriksen har vært medlem i Kvernevik Sanitetsforening i hele 63 år.

Norske Kvinners Sanitetsforening (N.K.S.) ble etablert i 1896 og er med sine 40 000 medlemmer Norges største kvinneorganisasjon.

Likestilling handler om kvinnehelse

I Norge er det ikke likestilling innen helse.

Kvinnehelse blir fortsatt underprioritert, derfor er Sanitetskvinnene den fremste bidragsyteren til forskning på kvinners helse for å rette opp skjevhetene.

Sanitetskvinnene fremmer kvinners helse og livsvilkår, bidrar til en inkluderende opp­vekst og skaper trygge lokalsamfunn.

Dette gjør vi gjennom frivillighet, forsk­ning, politisk påvirkning og ideelle virksomheter.

Medlem eller aktiv frivillig?

Du bestemmer om du vil være aktiv frivillig eller ikke. Har du lyst til å være aktiv bestemmer du selv hvor mye tid du vil bruke på å være fri­vil­lig. Foreningene har mange for­skjel­lige aktivi­teter der din inn­sats gjør en forskjell for andre. Sjekk med din lokale Sanitets­forening om hvilke aktiviteter de har.

Ta gjerne kontakt med oss!

Medlemsservice – ring:

995 02 795

Sentralbordet – ring:

24 11 56 20

Frivillig arbeid betyr også fellesskap med andre mennesker. Sammen skaper vi et bedre samfunn for alle.

Eller skriv til oss – epost:

Sanitetskvinnene er Norges største kvinne­­ organisasjon med 40 000 medlem­mer for­delt på 600 lokal­foren­inger. I 125 år har våre frivillige bidratt gjennom aktiviteter og fellesskap, og stått i front for kvinneliv og folkehelse.

Bli bedre kjent med oss!

Postadressen er:

Har du lyst til å bli medlem?

Gå gjerne inn på medlemsnettet sanitetskvinnene.no og klikk deg inn.

Her finner du veiledere og faktaark til aktiviteter, kampanjemateriell, info om arrangementer, styringsdokumenter og diverse maler og profileringsmateriell.

Gjennom et medlemskap støtter du Sanitetskvinnenes arbeid lokalt, nasjonalt og globalt. Ønsker du å bli medlem så kan du gjøre det på vår hjemmeside: sanitetskvinnene.no

Besøk oss på nettsiden sanitetskvinnene.no, og følg oss på Facebook Norske Kvinners Sanitetsforening

Er du allerede medlem?

medlemsservice@sanitetskvinnene.no info@sanitetskvinnene.no

Kirkegata 15, 0153 Oslo

Facebook: Norske Kvinners Sanitetsforening Instagram: @Sanitetskvinnene Twitter: @SanitetKvinnene

Ønsker du å støtte vårt arbeid, bruk kontonummer: 6005. 05. 69244

UTGIVER Norske Kvinners Sanitetsforening Fredrikke kommer ut fire ganger i året og har et opplag på cirka 48 000 eksemplarer. Bladet distribu­eres veder­lagsfritt til medlemmer og personer som slutter opp om organisasjonen. Bladet Fredrikke er oppkalt etter N.K.S.’ grunnlegger, Fredrikke Marie Qvam.

Ettertrykk tillatt, husk å oppgi kilde.

Innsendt materiell vil ikke bli returnert.

Redaksjonen ble avsluttet 11. november 2021.

REDAKTØR Beate Framdal epost: fredrikke@sanitetskvinnene.no UTGAVEANSVARLIG Beate Framdal MATERIELLFRIST NR 1/2022 7. februar 2022 DESIGN OG PRESENTASJON Magnolia design as TRYKK Ålgård Offset AS ANNONSER fredrikke@sanitetskvinnene.no Telefon: 481 76 001 FORSIDEFOTO Per-Åge Eriksen

SVANEMERKET Ålgård Trykk, som trykker Fredrikke, er godkjent som svanemerket bedrift. Det innebærer at bladet oppfyller strenge krav til miljø­merking av papir, trykkfarge og hele trykk­prosessen.

ISSN 0808-3878

Ønsker du ikke å motta medlemsbladet Fredrikke? Mottar din husstand mer enn ett eksemplar?

Ta kontakt på medlemsservice@sanitetskvinnene.no eller på telefon 995 02 795. Oppgi medlemsnummeret du finner på bladet.

FREDRIKKE NR. 4 / 21

47

Avsender Norske Kvinners Sanitetsforening Kirkegata 15 0153 Oslo

Støtt forskning på kvinners helse Likestilling i 2021 handler om kvinnehelse!

Kvinners helse har historisk blitt underprioritert.

Dette har ført til at mange kvinner har måttet leve med smerter og lidelser fordi de ikke får riktig behandling. Det har blitt bedre, men vi er ikke langt fra i mål. Sanitets­ kvinnene bidrar hvert år med 25 millioner kroner til forskning på kvinners helse. Vi deltar aktivt i samfunns­ debatten og kjemper for likeverdige helsetjenester hver dag.

På giroen som ligger vedlagt i magasinet kan du lese Lisbeths historie som fikk hjerteinfarkt i en alder av 43 år.

I perioden 2018-2024 har N.K.S. forskningsstrategien «Kvinnehelse – fra vugge til grav». N.K.S. skal i strategi­ perioden prioritere forskning innen følgende felt:

• Hjerte- og karsykdommer • Kreft som rammer kvinner • Muskel- og skjelettlidelser, langvarige smerte- og utmattelsestilstander • Seksuell og reproduktiv helse • Psykisk helse • Barn og unge Med din hjelp, kan vi sørge for at forskning på kvinners helse får mer støtte, og færre kvinner blir nødt til å leve med unødvendige smerter.

Bruk giroen som ligger vedlagt i magasinet eller Vipps et valgfritt beløp til 552334.

Allerede i en alder av 43 år opplevde Lisbeth de Waard stumt hjerteinfarkt. Hennes erfaring bekrefter behovet for mer forskning på kvinners helse.