Fredrikke nr. 1, 2021

Norske Kvinners Sanitetsforening I nr. 1 I januar 2021 I 106. årgang

Kriger med kniplinger:

Fredrikke Marie Qvam 2

Hilsen fra prinsesse Astrid

16

Samarbeid med helsestasjoner

24

Kvinnehelse FREDRIKKE NR. 1 / 21

1

2

FREDRIKKE NR. 1 / 21

Beredskap i det stille Norske Kvinners Sanitetsforenings motto er svært vakkert og meget virkelighetsnært: I de små ting frihet

I de store ting enighet I alle ting kjærlighet

Gjennom 125 år har Norske Kvinners Sanitetsforening arbeidet for kvinners helse og levekår. Den utrettelige innsatsen

til Norges største kvinneorganisasjon har likevel hatt enda større betydning, for enda flere mennesker.

Helt siden Fredrikke Marie Quam påvirket nasjonsbyggingen fra korridorene og galleriet på Stortinget, har

sanitetskvinnene hatt et utsyn og en innflytelse på vårt lands historie som få andre bidragsytere i sivilsamfunnet.

Det går en varm åre fra kvinners stemmerett og likestilling, via utdanning av sykepleiere, landets mange helsestasjoner

og arbeid mot tuberkulose, kreft og revmatisme - og til innsats mot vold i hjemmet, inkludering, forskning og trygge Sanitetskvinnenes arbeid har blitt finansiert av kjente ingredienser i norsk dagligliv: Alle maiblomstene som har funnet og gode liv for alle. veien til stolte bryst og flotte kåper. Alle de fargerike fastelavnsris som har blitt bundet opp, solgt fra gater og torg, som har pyntet opp hyggelig bord. Alle de utallige basarene, kakelotteriene og loddbøkene som har blitt håndtert av Omsorg, beredskap og vennlighet har vært noen av fellesnevnerne for alle de hundretusenvis av kvinner som så handlekraftige kvinner - og etter hvert også menn - over det ganske land. et behov og etablerte et tilbud. Historien til sanitetskvinnene er tett sammenvevd med vårt eget lands historie

- der frihet og selvstendighet er sentrale verdier. I 1896, så vel som i 2021.

Sanitetskvinner ser det andre ikke ser, eller vil se - og gjør noe med det. Det løper en tråd fra det første kvinnemøtet

i Kristiania til deres svært betydningsfulle korona-aktiviteter, og uvurderlig innsats etter det tragiske raset i Gjerdrum.

Sanitetskvinnenes arbeid har blitt finansiert av kjente ingredienser i norsk dagligliv: Alle maiblomstene som har funnet veien tilSanitetsforening stolte bryst og flotte kåper.

Alle de fargerike som har blitt bundet opp, solgt fra gater og torg, som Norske Kvinners har også betydd mye for denfastelavnsris kongelige familie.

Min bestemor, Dronning Maud, har pyntet opp hyggelig Alle de utallige basarene, kakelotteriene og loddbøkene harovertok. blitt håndtert av ble høy beskytter i 1906.

Min mor,bord.

Kronprinsesse Martha hadde deretter oppgaven frem til 1954,som da jeg handlekraftige kvinner - og etter hvert også menn - over det ganske land.

Min gjerning som høy beskytter har vært et privilegium og et svært meningsfylt arbeid i disse 67 årene. Takk for tilliten!

Sanitetskvinner ser det andre ikke ser, eller vil se - og gjør noe med det. Det løper en tråd fra det første kvinnemøtet

i Kristiania til deres svært betydningsfulle korona-aktiviteter, og uvurderlig innsats etter det tragiske raset i Gjerdrum.

Til lykke med 125- årsjubileet!

Norske Kvinners Sanitetsforening har også betydd mye for den kongelige familie. Min bestemor, Dronning Maud,

ble høy beskytter i 1906. Min mor, Kronprinsesse Martha hadde deretter oppgaven frem til 1954, da jeg overtok.

Min gjerning som høy beskytter har vært et privilegium og et svært meningsfylt arbeid i disse 67 årene. Takk for tilliten!

Til lykke med 125- årsjubileet!

125 år i velferdens tjeneste Kjære sanitetskvinner, samarbeidspartnere og heiagjeng.

Heldige er vi som er en del av dette! Den 26. februar 1896 gikk 100 modige og nytenkende kvinner, med Fredrikke Marie Qvam i spissen, ned i kjelleren på Jacobs Kirke i Hausmannsgate i Oslo. Etter noen timers møte var Norske Kvinners Sanitetsforening en realitet. Nå, 125 år senere, kan vi se tilbake på en kvinne­­­historie og norgeshistorie av et imponerende kaliber.

Det hadde i lang tid vært diskusjoner om at Fredrikke ønsket å etablere et Kvinnenes Røde Kors, men av politiske og organisatoriske årsaker ble denne planen skrinlagt. Jeg har ofte grublet over hvilket land og sikkerhetsnett vi hadde hatt om ikke Sanitetskvinnene hadde sett sitt lys denne februarkvelden.

Kvinner som er i beredskap når ulykken inntreffer, bidrag til syke­pleier­­utdanning når folke­­helse utfordringene er over ­­veld­ende, helse­stasjons­ tjenesten for mor og barn, jordmor­tjeneste, bidrag til all­­menn stemme­­rett for kvinner, barne- og ungdoms­psykiatri, kvinne­ helse, integrering av minoritets­­kvinner, aktiviteter for å gi mestring og livs­inn­ hold til eldre, og mye, mye mer. Norges velferds­­historie hadde vært mange kapitler tynnere om ikke våre modige for­mødre hadde organisert seg for et mer rett­ferdig og like­­stilt sam­funn med rettig­­­heter og mulig­­heter for alle.

Heldige er vi som få være en del av dette.

For 125 år siden hadde kvinner få eller ingen formelle posisjoner i samfunnet vårt. Kvinner deltok i liten grad i det formelle arbeidsliv, de hadde ikke stemme­ rett, ble ikke valgt inn i folkevalgte posisjoner, og hadde ikke rettigheter knyttet til reproduktiv helse.

Likevel brukte kvinner tid og ressurser på å hjelpe andre gjennom organisasjoner som Sanitetskvinnene.

Der fant de samhold, læring, mestring og fikk frem kvinnenes stemme når de formelle arenaene ikke tillot det. Historien har vist oss hvor avgjørende viktig denne arenaen har vært. For samfunnet, og for Sanitetskvinnene selv. Heldige var de, heldige er vi.

Vi som i dag er så heldige å være en del av Sanitets­ kvinnenes virke vil også en gang være en del av historien. Også en gang i fremtiden skal historien om Sanitetskvinnenes betydning i 2021 leses. Fortsatt er vi Norges største kvinneorganisasjon som virkelig får vist vår betydning. Når samfunnet er rammet og lammet av en pandemi, har Sanitetskvinnene igjen sett de mest sårbare, bidratt med opplysning, inkludering og mestring. Når ulykken har rammet lokalsamfunn på Gjerdrum og Andøy har frivillige Sanitetskvinner bidratt med hus, mat og omsorg til de berørte. Når verden slik vi kjenner den forsvinner, bidrar Sanitetskvinnene med trygghet og forutsig­ barhet i en uforutsigbar verden.

Takk for alle fine hilsener vi har fått inn i anledning jubileet fra tidligere Fredrikkeprisvinnere, og støtte­ spillere innen kvinnehelse. Takk alle medlem­mer, frivillige, samarbeidspartnere og heiagjeng for at dere stolt bærer organisasjonen videre, og bidrar til at vi kan overlevere den til frem­tidens generasjoner.

Like relevant, aktiv, nytenkende og modig som historien har vist at vi har vært. Heldige er vi.

Grete Herlofson, Generalsekretær

4

FREDRIKKE NR. 1 / 21

INNHOLD 2 Hilsen fra vår høye beskytter 4 Generalsekretærens hjørne

7 Kick off jubileumsår

6 Organisasjonsleder 9 Kløverstafett 12 Forskning 24 Fra radioaktivitet til kvinnehelse 26 Gjerdrum omsorgsberedskap 32 Robot teknologi 36 Orkla styrker samarbeidet 45 Jubileer

16

Samarbeid med helsestasjoner

38

Anne fikk hjerteinfarkt

20 Korridorenes dronning

FREDRIKKE NR. 1 / 21

5

ORGANISASJONSLEDER

Jubileumsåret 2021 – 125 år Kjære alle lesere, riktig godt nytt år!

Aldri før i min levetid har vi startet et år med å holde avstand til hverandre.

Aldri har vi feiret oss inn i et nytt år uten å kunne klemme og være nær hverandre. Og aldri har jeg opplevd lignende naturkatastrofe som rammet befolkningen på Gjerderum ved årets utgang. Slik startet året 2021 – året vår organisasjon fyller 125 år!

Fortsatt rår koronapandemien i hele verden, selv om vaksineringen har begynt i flere land. I Norge ble den første vaksinen gitt 27.12.2020. Vi er i en tilstand i landet som om det var for 125 år siden. Da var vi redd for krig mot Sverige, og laget sanitets­materiell i tilfelle.

Nå er det smitte, vaksinering, og ikke minst alle samfunnsoppgavene vi som organisasjon går inn i jubileumsåret vårt med. Norge som land, ditt fylke, din kommune trenger virkelig din lokal­ foren­ing, du er til nytte, vi er til nytte for andre og hverandre. Vi må i jubileums­ året få med oss flere medlemmer inn i organisasjonen vår. Et ønske jeg virkelig har for jubileumsåret vårt er: At hver av dere medlemmer får et nytt medlem med dere inn i vår organisasjon.

6

FREDRIKKE NR. 1 / 21

Den psykiske helsa vår er også satt på prøve fordi vi sitter mye alene og ikke kan være samlet. Vi er til for andre og hverandre. Omsorgsberedskapsgruppene våre i Gjerderum viser virkelig hvor samfunns­nyttige vi som organisasjon er når ulykka er ute. Å komme sammen og prate, le, løyse samfunns­­oppgaver ved å gjøre aktiviteter, samle inn penger til gode formål og til forskning på kvinners helse.

Jeg har ennå et ønske for jubileums­året: At det vil bli husket for hva vi Sanitets­ kvinner gjorde for de som trengte vår hjelp aller mest!

Feiringen starter vi i Oslo på stiftelses­ dagen 26. februar, med å markere dagen med en kvinnehelsedag – og med påfølgende festmarkering og Fredrikke­ pris­utdeling dagen etter. Startskuddet går for Generasjons­­festivaler i Drammen 24. april og avsluttes i Tromsø, der vi lander jubileums­året 2021. Der av­vikles også Lands­møtet vårt 24.26. september. I løpet av februar til september håper vi alle lokal­foreninger lager sin jubileums­markering og inviterer «alle» med.

Jeg har også et tredje ønske å dele med dere for jubileumsåret vårt: Kjære dere, måtte 2021 bringe med seg varme og nærhet i gode møter slik vi er vant med.

Varme hilsener fra Ellen-Sofie

Ellen-Sofie Egeland Organisasjonsleder

Jubileumsåret

offisielt sparket i gang!

Den 26. februar 2021 var det 125 år siden Sanitetskvinnene ble stiftet, og jubileumsåret er offisielt sparket i gang! Fokus skal være kvinnehelse og Sanitetskvinnenes betydelige bidrag til forskning på kvinners helse og livsvilkår.

1896

N.K.S. stiftes

1898

Starter sykepleierutdanning

FREDRIKKE NR. 1 / 21

7

ORGANISASJON

Da Norske Kvinners Sanitetsforening ble etablert denne februardagen i 1896 var det fare for krig med Sverige.

Fredrikke Marie Qvam ønsket at også kvinner skulle få bidra til å forsvare landet sitt, selv om de ikke hadde tilgang til forsvaret. Hæren manglet syke- og sanitets­materiell, og kvinnene ville bidra.

Det mange ikke vet, er at tanken opprin­ nelig var å etablere et kvinnelig Røde Kors, men da Fredrikke Marie Qvam, Randi Blehr og Gina Krog kom ut av møtet med den mann­lige Røde Korsledelsen, valgte de heller å starte opp en egen kvinne­organisasjon. De fremover­ lente kvinnene tok affære, og satte i gang å produsere sanitets­materiell, og slik fikk vi navnet Norske Kvinners Sanitetsforening. Krigen med Sverige ute­ble heldig­vis, men starten på en 125årig stolt historie var i gang.

Oppgavene innenfor helse og omsorg har stått i kø gjennom historien, og Sanitets­k vinnene tok fatt i å bekjempe tuberku­losen, bedre mor og barns helse, samt etablere et forsknings­fond.

Sanitets­­kvinnene var blant de første som samlet inn penger til Radium­hospitalet.

Siden har det gått slag i slag med folke­ helse­tiltak i land og by. Da kom­munene varslet om mangel på smitte­verns­utstyr i mars i fjor i forbindelse med korona­ pandemien, satte frivillige Sanitets­ kvinner i gang med å sy både munn­bind og frakker. Ringen ble på en måte sluttet, men langt i fra avsluttet.

1899 8

FREDRIKKE NR. 1 / 21

Likestilling i 2021 handler om kvinnehelse Sanitetskvinnene har valgt å benytte anledningen til å sette viktigheten av kvinnehelse og forskning på kartet.

Fort­­­satt er det nemlig slik at like­ stilte Norge ikke har like­verdige helse­ tjenester. Sanitets­­­k vinnene skal gjennom jubileums­­­­året sikre informasjon om mang­l­­ende kunn­­skap om kvinne­helse, og bidra med å skaffe finansi­er­ing til forsk­ ning på kvinne­kroppen.

Det er over 100 år siden Sanitets­ kvinnene startet opp med sitt forsknings­­ arbeid. Først var det kreft som var på dags­orden, etter hvert rettet inn­satsen seg mot bredden av sykdom og lidelser som rammer kvinner, både fysisk og

psykisk. I dag er N.K.S. sin forsknings­ strategi for 2018-2024 «Kvinnehelse – fra vugge til grav», og et verktøy for å tette kunnskaps­hull, og her skal N.K.S. være en initiativ­taker og økonomisk bidragsyter til kunnskaps­utvikling, samt til forskning på kvinne­helse for barn og unge.

Finansieringen av Sanitetskvinnenes forskning kommer hovedsakelig fra salg av fastelavnsris, i tillegg til midler fra Stiftelsen Dam. Den viktige kunnskapen som forskning fører til, kommer alle kvinner til gode, uansett hvor du bor – Kunnskap redder liv og det er ingen forskjell om du bor i Alta eller Arendal, sier Elisabeth T. Swärd, forsknings­ ansvarlig i N.K.S.

Den første organisasjonen i Norge som tar kampen mot tuberkulosen

Er du klar for å gå litt ekstra

for kvinnehelsen i jubileumsåret?

Etter en hverdag med mindre aktivitet, og mye stillesitting, slår vi et slag for en skikkelig lands­om­fat­tende gåtur! Og herved setter Sanitets­kvinnene i gang med en nasjonal Kløver­stafett for en bedre helse.

Det å ikke være i aktivitet kan gå på helsa løs, og føre til økt risiko for livs­ stils­sykdommer, men det påvirker også den fysiske og psykiske helsen. Etter en hverdag med stengte trenings­ sentre og begrensn­inger fra å møtes flere i det offentlige rom, er det på tide med en lands­omfat­tende gåtur som en jubileums­aktivitet.

Fra mars til september skal lokale sanitetsforeninger over hele landet arrangere en rekke spaserturer som til sammen blir en nasjonal turmarsj. Det hele avsluttes i Tromsø på Sanitets­ kvinnenes lands­møte. Under­veis vil det bli marker­inger på torg og i gater, selv­ følgelig innenfor gjeldende smittevern.

Sanitetskvinnene har god erfaring med

1903

Åpner landets første tuberkulosehjem

Sanitetskvinnene er innovative, og for­ sto tidlig at forskningsbasert kunn­skap var viktig for å bedre folks helse, både innen behandling og rehabilitering, så vel som forebygging. Ingen oppgave har vært for liten og ingen oppgave har vært stor for dere, enten det gjelder å strikke sokker til julebasaren eller bygge helseinstitusjoner.

Nye tider betyr nye oppgaver som skal løses. Sanitetskvinnene er løsnings­orienterte, og med seg har de alltid hatt omsorgen for sitt nærmiljø, og en sterk vilje om å bidra for å gjøre en forskjell. Det har vi spesielt sett eksempel på den siste tiden, da N.K.S. sine beredskaps­grupper har bistått under ras-katastrofen på Gjerdrum.

Gratulerer med 125-år i samfunnets tjeneste.

Gro Harlem Brundtland Tidligere Norges statsminister

å være ute i all slags vær blant annet gjennom aktiviteten Kløvertur, og nå er det rundt 200 lokalforeninger som har dette som en fast aktivitet. Ved å arrangere en nasjonal stafett ønsker Sanitetskvinnene å stimulere til at enda flere blir med oss på tur, få gåturen frem i lyset igjen gjennom tilknyttede aktiviteter, og styrke fellesskapsfølelsen

FREDRIKKE NR. 1 / 21

9

ORGANISASJON

ved å knytte tur­fortellingene fra sør til nord i landet sammen. Østfoldingene først ut Det er Sanitets­k vinnene fra Østfold som får æren av å ta første etappe, og fylkesleder for N.K.S. Viken-Øst, Mai Britt Løken gleder seg.

– Vi starter på gamle Svinesundbrua mandag 1. mars og setter kursen mot Søndre Skjeberg, før turen går videre til Skjeberg, Ullerøy, Hvaler, Fredrikstad og Sarpsborg, sier hun. På selveste 8. mars leveres stafett­pinnen videre til Sanitetskvinnene i Oslo.

Mange helsegevinster med tur Helsedirektoratet viser til at fysisk aktivitet fremmer helse, gir over­skudd, og kan forebygge og bidra i behand­lingen av over 30 ulike diagnoser og til­stander.

En halv­time fysisk aktivitet om dagen reduserer risikoen for å utvikle hjerte og kar­syk­dommer, og diabetes type 2 med 50 prosent, det reduserer risikoen for økt blod­trykk med 30 prosent, og reduserer risikoen for kreft med 10-50 prosent. Nye studier viser at fysisk aktivitet er en av de mest effektive metodene for å forebygge

1912 10

FREDRIKKE NR. 1 / 21

og lindre depre­sjoner og dårlig psykisk helse. I følge leger er effekten av fysisk aktivitet like god som ved behandling med anti­depressive medisiner og kognitiv atferds­terapi (KBT).

Fysisk aktivitet er viktig hele livet, og det er aldri for sent å bli fysisk aktiv og få med seg de positive effektene en aktiv livsstil gir.

Ingen løping Ikke la ordet «stafett» skremme deg på noen måte. Turrutene uformes med hen­syn til at alle skal kunne delta, og er basert på gå­ing og ikke løping.

Derfor er mål­grup­ pen alle som ønsker å komme seg ut på tur i naturen sammen med andre i lokal­­ samfunnet. Norge er et lang­­strakt land, og selv om

Starter ordning med skolebespisning

Ruter Kløverstafetten: 1.-8. mars

Viken fylke (Østfold)

9.-11. mars

Oslo fylke

12.-21. mars

Viken fylke (Akershus)

22. mars-11. april

Innlandet fylke (Hedmark)

12.-25. apri

Innlandet fylke (Oppland)

26. apri-6. mai

Viken fylke (Buskerud)

April/mai

Vestfold og Telemark fylke

April/mai

Agder fylke

Mai

Rogaland fylke

Mai

Vestland fylke (Hordaland og Sogn og Fjordane)

Mai/juni

Møre og Romsdal fylke

Juni

Trøndelag fylke

August

Nordland fylke

August/september

Troms og Finnmark fylke (Finnmark)

September

Troms og Finnmark fylke (Troms)

24.-26. september

Målgang – på landsmøtet i Tromsø

NB! Endringer kan forekomme.

Sanitets­­kvinnene er mange og spreke, så vil det på enkelte etap­per tas i bruk andre transport­midler enn apost­lenes hester, som sykkel, båt, bil og fly. Ønsker du å bli med, ta kontakt med din lokale sanitetsforening. Kløver­ stafetten er finansiert av Stiftelsen Dam.

Gratulerer med jubileet! Frivilligheten som dere i Norske Kvinners Sanitets­ forening bidrar med på så mange om­­råder, gir viktig styrking av kvinners livs­­vilkår, barn og ung­­doms opp­vekst­­ miljø og ekstra inn­sats i krise­situa­sjoner som kan opp­stå i ulike lokal­miljø, dette gjen­nom å være så sterkt forankret i lokal­miljøer og en godt ledet organis­ a­sjon. At dere er 600 lokale sanitets­ foreninger, er imponer­ende! Jeg tenker at hver og en av disse lokal­foreninger kan sammen­lignes med et hånd­bal­lag.

Mange ulike opp­gaver som skal løses, bruke folk til det de er gode til, og skape et godt sosialt felles­skap som gjør frivillig­heten ekstra menings­full.

Frivilligheten i Norske Kvinners Sanitets­forening viser, sammen med fri­vil­lig­­heten i norsk idrett, at vi fort­satt har fantastisk mange flotte mennesker sammen med oss som bidrar med sin tid, sin kompetanse og sin men­neske­ lige varme og omtanke til støtte for enkelt­mennesker og felles­skapet.

Lykke til videre med det flotte arbeidet!

Marit Breivik Fredrikkeprisvinner

For alle arrangement og informasjon om jubileet, følg med på Sanitetskvinnenes facebookside for oppdateringer: www.facebook.com/sanitetskvinnene

1914

Starter mor- og barn stasjoner (det som i dag er helsestasjoner)

FREDRIKKE NR. 1 / 21

11

FORSKNING

Tidenes forsknings Ett av Regjeringens seks løfter i 2020 var mer satsning på kvinnehelseforskning.

– I Statsbudsjettet for 2021 er det ikke mange offentlige midler å finne, ei heller et eget forsknings­program på kvinne­helse i Forskningsrådet, som har vært Sanitets­k vinnenes ønske i lang tid. Historisk er det derfor i jubileums­ året der forsk­ning står i høy­setet for organisa­­sjonen, at Sentral­styret tildelte forsknings­midler på nesten 25 millioner kroner til forsk­ning på kvinne­helse og barn og unge i desember, sier Elisabeth T. Swärd, forsknings­ansvarlig og senior­ rådgiver Kvinnehelse i N.K.S. Swärd fortsetter med at tildelingen aldri ville funnet sted uten våre lokal­ foreningers motivasjon, begeistring, og ikke minst økonomiske bidrag til forskning.

– Forskning vi alle kan nye godt av uavhengig av bosted i vårt gris­grendte land. Vi har satt et stort Sanitets­k vinne­ fotspor allerede i starten av vårt 125 års jubileum, sier hun.

Den nye forskningsstrategien er før­ ende for tildelingen. I 2021 er det en spesiell satsning på Kvinnehjertet.

1916 12

FREDRIKKE NR. 1 / 21

Oppretter et eget forskningsfond

julegave

til kvinner i Norge

Hjerte og karsykdommer Bergen Sanitetsforening har donert tre forskningsløp under forutsetning av at forsknings­prosjektene er øre­merket Kvinne­hjertet. Disse tre blir etablert i det nye senteret for Kvinnehjerte­ forskning ved Universitetet i Bergen under ledelse av professor Eva Gerdts, kvinneforskningsprisvinner fra N.K.S. i 2016. Senteret trenger to phd løp og et post.doc stipend for å sikre etablering og drift av senteret. I tillegg mottok Sanitets­k vinnene en gave fra en privatperson på om lag 2,5 mill kroner, øremerket kvinnehjerte­satsingen.

Dette er prosjektene: Forstørret venstre forkammer hos eldre kvinner – betydning av vektøkning og inflammasjon i voksen alder.

Phd stipend til overlege Annabel Eide Ohldieck, ved hjerteavdelingen på Haukeland universitetssjukehus, med hovedveileder professor Eva Gerdts.

Her sammenliknes forekomst av forstørret venstre forkammer hos eldre kvinner og menn i Helse undersøkelsen i Hordaland, i tillegg til å identifisere helsefaktorer som har bidratt til utvikling av et forstørret venstre forkammer. Spesielt vil de fokusere på betydningen av vektøkning i voksen alder og fedmeassosiert

1924

inflammasjon, og om disse faktorene har ulik betydning for utvikling av forstørret venstre forkammer blant kvinner og menn. En svært aktuell og viktig problemstilling for å kunne forebygge ikke bare hjertesykdom som atrieflimmer hos kvinner, men også risiko for hjerneslag. Prosjektet har et viktig kjønnsperspektiv.

Komplikasjoner knyttet til svangerskap og fødsel hos kvinner med medfødt hjerte sykdom.

Phd stipend til lege Marit Gulbrandsen Sandberg, ved Kvinneklinikken på Haukeland Universitetssjukehus.

Hovedveileder: Elisabeth Leirgul fra Hjerteavdelingen Haukeland Universitetssjukehus.

På grunn av store fremskritt i kirurgisk og medisinsk behandling de siste 50 årene med bedret overlevelse i barneår, er antallet voksne med medfødt hjerte­ feil økende, og grad av sykelighet og komplikasjoner i gruppen har vært i sterk endring. Antall kvinner med med­født hjertesykdom, og som ønsker å få barn øker, men kunnskapen om hvilken risiko de løper ved å gjennomgå et svanger­ skap og fødsel er begrenset. Prosjektet fokuserer på dette, og undersøker hvor­ dan det går med svangerskap og fødsel i pasientgruppen sammenlignet med den generelle kvinnepopulasjon i Norge.

Det er med stor glede jeg kan ønske Norske Kvinners Sanitetsforening til lykke med 125 år!

Sanitetskvinnene har helt fra jeg var liten vært en del av livet mitt, og mitt hjerte banker for det dere står for. Jeg berømmer det store engasjementet og drivkraften for å fremme kvinner og barns helse og velferd, fra de minste bygder til de største byer.

Jeg har møtt mange dyktige Sanitets­ kvinner rundt i landet på mine foredrag om skjønnhetstyranniet og kvinnehelse.

Dere har gjennom alle de 125 årene stått som en kontinuerlig og uvurderlig bidragsyter for bedre helse, livskvalitet og godt nærmiljø. Dere er viktige og aktuelle som aldri før, så lykke til videre med deres utrettelige frivillige arbeid!

Kari Løvendahl Mogstad Ambassadør for N.K.S. Lege, foredragsholder og forfatter

Etablerer helsestasjoner for skolebarn

FREDRIKKE NR. 1 / 21

13

FORSKNING

Ernæring og utvikling av svangerskapshypertensjon og kronisk hypertensjon.

Post.doc stipend til Therese Risan Haugsjerd ved Universitetet i Bergen (UiB), Hovedveileder professor Grace Egeland, UiB. Post.doc prosjektet vil studere assosiasjoner mellom kosthold og kosttilskudd både før og under graviditet med hypertensjonsrelaterte utfall under graviditet, og med utvikling av kronisk hypertensjon etter fødsel. Fire artikler er planlagt med temaene vitamin K og D, jod, og folat/folsyre inntak blant kvinner som deltok i Den norske mor, far og barn-undersøkelsen (MoBa).

Kvinnehelse Seksuelle og reproduktiv helse og rettigheter (SRHR) Det store kjønnsgapet i idrettsmedisinsk forskning - graviditet, helse, trening og morsrollen blant eliteutøvere Phd stipend til Emilie H Dalhaug, Norges Idrettshøyskole. Hovedveiledere er professorene Kari Bø og Lene H. Haakstad ved Norges Idrettshøyskole.

For de fleste idrettsutøvere starter treningsregimene tidlig i ungdomsårene, og fortsetter vanligvis til midten av 30 årene. Følgelig er graviditet og det å bli mor noe mange må ta stilling til, og opplever i løpet av idrettskarrieren.

Helse, trening og konkurranse, under og etter graviditet er i svært liten grad undersøkt hos idrettsutøvere, og det er manglende kunnskap om hvilken dose og intensitet disse kvinnene kan trene på, uten å risikere sin egen eller fosterets helse. Prosjektet skal utforske og fylle viktige kunnskapshull relatert til trening, sportsprestasjoner og helse for gravide utøvere. Dette er viktig for kvinner i toppidrett, men også overførbar kunnskap til andre gravide som vil fortsette å trene under svangerskap.

Å prospektivt validere «Adenomyosekalkulatoren Phd stipend til lege Marianne Omtvedt, Gynekologisk avdeling, Kvinneklinikken, Oslo Universitetssykehus. Hovedveileder er professor Marit Lieng, prosjektleder og post.doc Tina Tellum ved Oslo Universitetssykehus Kvinneklinikk.

Tina Tellum disputerte i 2019 på tema Adenomyose, en tilstand hvor livmorslimhinnen, som vanligvis er i livmorhulen, befinner seg feilplassert i livmorveggen. Man antar at cirka 8-20 % av alle kvinner har adenomyose, men tilstanden er likevel svært ofte underdiagnostisert. Diagnostikk kan være vanskelig for uerfarne. Mange kvinner forblir udiagnostiserte. I Tina Tellums doktorgradsprosjekt (fra N.K.S.) har hun utviklet en statistisk algoritme som de kaller «adenomyosekalkulator».

Ved bruk av vaginal ultralyd og noen spørsmål om symptomer, skal denne kunne hjelpe å finne ut om det er sann­ synlig at en kvinne har adenomyose.

Denne skal nå valideres og testes, og det skal utvikles en digital applikasjon slik at «Adenomyosekalkulatoren» kan gjøres tilgjengelig for alle gynekologer og forskere, nasjonalt og internasjonalt.

Prosjektet vil kunne ha stor betydning for mange kvinner.

TVTOPP studien: Tensjonsfri VaginalTape kirurgi (TVT) - OPPfølging etter 10 og 20 år Overlege Ingrid Volløyhaug ved Kvinne­ klinikken, St. Olav, NTNU har fått innvilget et Phd prosjekt med ukjent kandidat.

Urinlekkasje ved anstrengelse (stressinkontinens) rammer mange kvinner, og over 30 000 er operert med TVT siden metoden ble introdusert i 1996. Metoden har i de senere år fått negativ medieomtale og Kvinneklinikken på St. Olav Hospital vil forske på langtids komplikasjoner, og vellykkethet da dette er dårlig kartlagt. Overordnet mål

1929 14

FREDRIKKE NR. 1 / 21

med prosjektet er å undersøke hvor stor andelen kvinner som er operert med TVT mot urinlekkasje som fortsatt anser operasjonen som vellykket, og undersøke andelen som har opplevd langtidskomplikasjoner med betydning for livskvalitet 10 og 20 år etter kirurgi. Prosjektet ønsker å undersøke sammenheng mellom vellykkethet og seksuell aktivitet og muskelskader i bekkenbunnen og smerte.

Psykisk helse Kvinner med vulvodyni - parforhold og møte med helsetjenesten Phd stipend til psykolog Linn Mytveit, Institutt for fysioterapi, Oslo Met. Hovedveileder er Gro Killi Haugstad, førsteamanuensis, Oslo Met, Institutt for fysioterapi.

Vulvodyni er en langvarig smertetilstand i underlivet som rammer ca. 15 % av kvinner, som gjør det til en av de vanligste kvinnelidelsene. Lidelsen har stor inn­ virkning på livskvalitet, relasjoner og psykiske helse. Prosjektet vil under­søke hvordan vulvodyni påvirker pasienter og partnere i parforhold, og hvordan pasientene og lidelsen deres blir forstått av ulike profesjoner i helsevesenet.

Prosjektet vil medvirke til mer kunnskap både om hvordan pasientene selv opp­ lever møtet med helse­vesenet, og om hvordan ulike grupper av helse­personell forstår lidelsen og formidler sin kunnskap til pasientene. Det er få studier på hva som kjenne­tegner pasienter med underlivs­smerter. Det er et viktig og tabu­ belagt tema som sammen­faller godt med vår strategi på fokusområder.

Kreft Bedre persontilpasset behandling av vulvakreft Phd stipend til farmasøyt Rammah Mustafa, Gades institutt, UiB og Kvinne­

Revmatisme-saken settes på dagsorden

klinikken ved Haukeland universitets­ sjukehus, UiB. Hoved­veiledere er Daniela Elena Costea, professor i tumor­patologi og professor Line Bjørge, UiB. Vulvakreft (VK) er en relativt sjelden sykdom med dårlig overlevelse, hvor kunnskapen om sykdomsutviklingen er mangelfull og ingen effektive persontilpassede behandlingsstrategier er etablerte. Forekomsten av VK øker jevnt, både globalt og i Norge, særlig hos kvinner under 60 år. Prosjektets målsetting er blant annet å teste legemidler som er i bruk for andre typer kreft for å kunne utvikle nye persontilpasset behandlingsmetoder for Vulvakreftpasienter. Et prosjekt med høy kvinnehelserelevans, og god nytteverdi.

Muskel og skjelett, smerte og utmattelsestilstander Kardiovaskulær sykdom ved autoimmune artritter Prosjektet er en utvidelse av et allerede innvilget forskningsprosjekt, til et 4. år. Stipendiat Thao Nguyen ved Revmatismesykehuset på Lillehammer har vært forsinket i sitt Phd prosjekt fra start, og hatt ulike faglige utfordringer.

N.K.S. er opptatt av livsvilkårene også til forskerne, og jobber for at alle blir ferdige. Et ekstra år gis etter forskningsstrategiens føringer om økt forskningsaktivitet i våre institusjoner som grunnlag for kunnskapsbasert klinikk og praksis.

Barn og unge Barn som pårørende, spesifikt intervensjon for søsken til barn med kronisk funksjons nedsettelse Professor Krister Fjermestad ved psykologisk institutt, UiO søker om ukjent phd kandidat.

Dette prosjektet vil fokusere på fore­ bygging av psykiske vansker blant

1946

søsken og foreldre til barn med kronisk funksjons­nedsettelse, spesielt på beskyttelses- og risikofaktorer for søsken, både med mål om å skaffe mer kunnskap om disse for å gi feltet mer kunnskap om barn som pårørende, men også for å vite mer om hvem interven­ sjonen virker for. Forskning viser at mødre og søsken, som er jenter, er mer utsatt, samt at fedre er sterkt under­representert i studier, så er det også bygget inn eksplisitte problem­ stillinger knyttet til kjønn. Et område som er uutforsket, og prosjektet dekker kunnskaps­hull. Flere brukermiljøer er involvert.

Kroppsbilde og familier med overvekt Ernæringsfysiolog Tove Drilen fra Trondheim kommune søker Phd stipend til seg selv.

Mange foreldre takker nei til helse­ tilbudet for barn med overvekt, og en mulig årsak til avslaget kan være bekym­ ring for barnets kropps­bilde. Stigma av personer med over­vekt er utbredt, også blant helse­personell. For ungdom­mer og voksne er det kjent at negativt kropps­ bilde fore­kommer hyppig­ere for jenter ved over­vekt, og er assosiert med vekt­ oppgang snarere enn vektnedgang ved fedme. I hvilken grad dette gjelder også hos yngre barn, er lite kjent. Prosjektet vil derfor utforske foreldre og barn med overvekt sine opplev­elser av kropps­ bilde i møte med helse­tjenesten, med særlig fokus på barn som med­forskere i forhold til egen helse­tjeneste. Studien vil bringe frem hvordan det opp­leves å delta i fedme behand­ling av barn, og hvordan barn opplever det. Det er helt klart viktig og upløyd mark i Norge, og dekker kunnskapshull.

Kjære Sanitetskvinner, Tenk 125 år, og fortsatt så ungdom­ melig! Hvor gode dere er til å følge med på hva som betyr noe for kvinner, tenk bare på bekjempelsen av skjønnshets­ myten, og alt dere gjør for de unge!

Dere favner alle fra «vugge til grav». Og fra å være «korridorenes dronninger», har dere blitt mestre i å ta i bruk alle de nye informasjonskanalene. Det er bare å «ta av seg hatten» for evnen til å gripe hva som er viktig! Dere er samlende, tar klare standpunkt, men ikke minst, omsetter hjertevarme til handling overalt i Norge. Dere følger med på hva som rører seg, på små og store steder, blant kvinner med bakgrunn fra fjernt og nært.

Jeg har så mye å takke dere for! Dere har i mange år har vært de eneste som har bevilget midler til kvinne­helse­ forskning og vist vei. Jeg må minne alle på: For å lage et fastelavnsris, må det sankes 10- 15 grener, festes 10 fjær i hver sin farge. Hele 30 000 slike ris må til for å finansiere ett doktorgradsløp!

Etter år med tålmodig arbeid har dere endelig fått myndighetene til å lage en ny offentlig utredning om kvinnehelse!

Men nå; alle gode ønsker for jubileet!

Berit Schei Professor emerita

Sanitetskvinnene bygger opp helsearbeidet på ruinene av sine gamle institusjoner

FREDRIKKE NR. 1 / 21

15

BARN OG UNGE

Samarbeid med

helsestasjonene i jubileumsåret

Fra en kontrollstasjon i Oslo.

1956 16

FREDRIKKE NR. 1 / 21

Åpner Europas første spesialbygde hjem for barn med Cerebral Parese

– Det er veldig gøy at vi i jubileumsåret på nytt har fått et nasjonalt sam­arbeid med helsestasjonene i landet. Sanitets­ kvinnene etablerte helse­stasjonene allerede i 1914, og i jubileums­året søker vi tilbake til røttene våre, forteller prosjekt­leder Ane Lillian Tveit.

Helsestasjoner har vært blant de initiativ­ene vi har hatt for utvikling av folke­helsen, til støtte under svangerskap og barnets første leveår. Sanitets­ kvinnene drev helse­stasjonene frem til det offentlige tok over i 1974.

Det blir et digitalt arrangement den 8. mars for å markere den historiske tilknytningen N.K.S. har for oppbygning av Norges system for helsestasjoner, og fremme forskningsforløpene N.K.S. har støttet med spesielt fokus på graviditet og barsel.

Kjære alle som jobber og har jobbet for å bedre kvinners helse og livs­vilkår gjennom hele 125 år.

Gratulerer så mye med dagen!

Det var en stor ære å bli tildelt Fredrikke prisen i 2019 for Skam.

Det betød mye å bli anerkjent av en organisasjon som har som mål å gi barn – kvinner – mennesker hjelp og støtte til å møte de små og store utfordringene livet kan by på .

Gjennom Skam ønsket vi å gi noen verktøy til unge som kunne bidra til å åpne opp hoder og hjerter.

At dere så dette, er vi både ydmyke og takknemlige over.

Og som et ekko av deres motto er et av Skams uttrykk: Alt er LOVE. SKAM-serien v/ prosjektleder Marianne Furevold Fredrikkeprisvinner

Babyer på rekke og rad fra en kontrollstasjon i Oslo.

1957

Etablerer landets første hjem for personer med demens

FREDRIKKE NR. 1 / 21

17

BARN OG UNGE

En liten krabat undersøkes av en Sanitetssøster (sykepleier som er utdannet av N.K.S.) på en kontrollstasjon i Oslo.

Her ble barna ble veid og målt, og mødrene fikk blant annet råd om sunt kosthold for barnet.

– Vi har spilt inn seks foredrag som er en samtale mellom gjest og forsker, slik at forsk­ningen blir presentert på en lett­f at­te­lig måte, og lettere når mål­ gruppen som er kvinner i svanger­skap og barseltid. Det er kjente gjester i hvert program som Selda Ekiz og Harald Eia som alle er gravide, eller nybakte foreldre.

De seks programmene vil legges på våre nettsider fra lanseringsdagen.

Arrange­mentet er utviklet i sam­arbeid med Jordmor­foreningen, Jordmor­ forbundet og Lands­rådet for helse­syke­

1963 18

FREDRIKKE NR. 1 / 21

pleiere, og har i tillegg vært diskutert med fag­personer i Helse­direktoratet.

Målgruppene er både fagpersoner ansatt ved Norges 600 helsestasjoner, og kvinner i svangerskap og barsel.

– Det direktesendte arrangementet 8. mars vil ha form som et Lindmo/ Skavlan program der generalsekretæren Grete Herlofson er programleder, og helsedirektør Bjørn Guldvog er gjest sammen med to av forskerne og en av gjestene fra programserien. Det blir en debatt rundt betydningen av kvinnehelseforskning, spesielt rundt

Oppretter landets første hjelpepleierskole

svangerskap og barseltid, sier hun.

Lanseringen er tenkt som en gave til mødre som får barn i jubileumsåret.

Hensikten med programmene er at fødselskvinner skal føle seg trygge, og oppleve at de har kunnskap om god fysisk og psykisk helse gjennom svanger­skap og barsel­tid. Mødrene vil få informasjon om tilbudet i sitt møte med helsestasjonene, samt i samarbeid med appen ”Helseoversikt” med rundt 52.000 gravide brukere og småbarnsforeldre.

Temaer i de seks programmene: 1. Forebygge fødselsdepresjon - Silje Marie Haga har en PhD i psykologi fra UiO og er forsker i Seksjon for sped- og småbarn.

2. Matvegring – Sissel H. Helland arbeider som førsteamanuensis på Institutt for ernæring og folkehelse og har siden 2009 vært fagkoordinator for fordypning i mat og måltid i barnehagelærerutdanning.

3. Spiseforstyrrelser i svangerskapet - Bente Sommerfeldt er psykolospesialist ved Villa SULT. 4. Amming - Solveig Thorp Holmsen er lege og medisinsk rådgiver i Nasjonalt kompetansesenter for Amming.

5. Legemidler i svangerskap og barsel - Hedvig Marie Egeland Nordeng er professor ved seksjon for galenisk farmasi og samfunnsfarmasi.

6. Kvinnekroppen før og etter fødsel - Kari Løvendal Mogstad er universitetslektor ved institutt for samfunnsmedisin og sykepleie, og medlem av faggruppen for svangerskap og barns helse i Norsk forening for allmennmedisin (NFA).

Jeg har alltid vært kvinneaktivist.

Helt fra den dagen min mattelærer sa at jenter ikke burde gå reallinjen på gymnaset, fordi hormonene ville ta over for matteferdighetene, har jeg ønsket å vise at «kvinner kan». Dessuten var et par damer i gata der jeg bodde N.K.S. aktivister, så vi solgte ris og mai­ blomster og var med i barnesaniteten.

Jeg har – siden jeg ble lege – hatt et hjerte for kvinnehelse. Temaer jeg har jobbet med har vært barnløshet, abort, omskjæring, kvalitet på helse­tjenester, graviditet, fødsel, kjønns­perspektiv på medisin – i Norge og i den fattige delen av verden. Norske Kvinners Sanitets­ forening har vært en platt­form for mye av det arbeidet jeg har gjort i Norge.

Jeg liker sam­arbeidet mellom forsk­ning og anvendt aktivisme. Forsk­ningen på kvinne­helse er pioner­arbeid, og det å flytte grenser er en av de tingene jeg liker. Dere forsøker å hente inn kunn­ skap som kan brukes, inspirerer og gjør det mulig for unge kvinner til å tenke «kjønn».

Det er fantastisk at en så stor kvinneorganisasjon er så dyktige til å rette oppmerk­som­heten mot nye områder, og klarer mobilisere så mange flotte kvinner. Gratulerer!

Hilsen Johanne Sundby Professor i samfunnsmedisin ved Universitetet i Oslo

Mødre og barn samlet til et fellesbilde utenfor kontrollstasjonen i Tynset.

1964

Bygger Nordens første spesialhjem for pasienter med Multippel sklerose

FREDRIKKE NR. 1 / 21

19

I N T E R VJ U E T

Kriger

med kniplinger – Jeg vil ikke, sa Fredrikke, den stae jentungen ville ikke gi seg. Den lokale presten hadde hun ikke noe til overs for. Igjen måtte kjøpmannsfamilien Gram komme opp kirke­bakken uten sin eldste datter. Hun satt igjen hjemme og leste Bibelen på egenhånd.

Det ble nok en snakkis i bygda at datteren på By trosset selveste presten.

Mulig de mente at slik gikk det når man lærte jentene å ri, skyte og matematikk.

Lik rett til kunnskap Fredrikke Marie Qvam ble født i Trondheim i 1843. Som 15 åring fort­satte hun å boikotte den lokale presten, og insisterte å få lese for presten i Trondheim i stedet da hun skulle stå til konfirmasjon.

Foreldrene gav etter fordi de visste at når datteren «Dikka», som hun også ble kalt, hadde bestemt seg for noe så ble det slik.

Hos familien Gram på By Brug var det en selvfølge at jentene skulle få like god skolegang som guttene, noe som ikke var vanlig i samtiden. Men sterke kvinner både på mors- og farssiden hadde gått foran. Og til Fredrikke og søsknene på By ble det hentet inn huslærere fra utlandet,

1967 20

FREDRIKKE NR. 1 / 21

på timeplanen stod både bibelhistorie, geografi, historie og fremmede språk.

I tillegg var det viktig at ungene fikk utfolde seg rent fysisk.

Det var et prinsipp i familien at ungene skulle herdes, og de ble sendt ut i all slags vær, både på ski, kjelke, skøyter og til hest.

Og på en tid da dette ble ansett som alt annet enn kvinnelig, ble jentene dyttet ut i snøkavet på ski nedover de bratteste bakkene.

Senere i livet beklaget Fredrikke seg over at hun ikke fikk bli med i et skytter­ lag, selv mente hun at hun var en god skytter.

Allerede tidlig var det klart at det her var en dame som ville ha ting på sin måte. Hun ville utrette noe, bety noe, til tross for at hun var kvinne. Og det var med en enorm stå-på-vilje at hun skulle bli en av norgeshistoriens mest betydningsfulle kvinner.

Bedrestilt familie Fredrikke vokste opp i et samfunn der klasseskillene var klare og tydelige, og hun og familien tilhørte uten tvil de bedrestilte i samfunnet.

Fredrikke Marie Qvam startet livet sitt litt som en prinsesse. Sammen med søsteren og broren vokste hun opp på By gård, et gods med fontene og gull­ fargede skulpturer av greske guder i hagen. Her var kunst, tunge gobeliner og håndlagde møbler. Hjemmet var også et politisk arnested med stort samfunns­ engasjement.

Kanskje kom bevisstheten frem om at det var ulike fremtidsutsikter for jenter og gutter, da hun kikket opp på maleriet på veggen hjemme hos morfaren Fredrik Bing i Trondheim? Der hang det et portrett av en fjern slektning som var stattholder, og hun ble bevisst at hun ikke kunne gå i krigen fordi hun var jente.

Pionerarbeid gjennom å tilby psykologisk rådgivning ved helsestasjonene

FREDRIKKE MARIE QVAM FØDT: 1843 AKTUELL: N.K.S. 125-ÅRS JUBILEUM

Gratulerer med 125 års jubileet.

Jeg lurer på om Randi Blehr, Gina Krog og Fredrikke Marie Qvam, tenkte at det de startet i 1896 fortsatt er her i 2021?

Og ikke minst hva denne organisa­ sjonen har betydd og betyr for vårt sam­funn også i dag. De var opptatt av smittevern, det er et paradoks med tanke på den situasjonen vi har i dag.

Dere kan være stolte! Nylig så jeg på nyhetene Sanitetskvinnene i full sving med å smøre matpakker til letemannskapet på Gjerdrum. Dere trår til der det trengs på kort varsel. Dere bidrar til forskning, voldsforebyggende arbeid, og ikke minst er dere utrolig flinke til å støtte opp om, og gir økonomisk bidrag til lokale aktiviteter.

Jeg tror ikke folk der ute vet hvor mye dere gjør for bygd og by. Dere gjør så mye i det stille som folk dess­verre overser.

Stine Sofies Stiftelse ble grunnlagt i 2000. Allerede i 2001 fikk vi tildelt Fredrikkeprisen. Dere hadde tidlig troen på oss, dere gav oss kraft og energi til å fortsette vårt arbeid for en barndom uten vold og overgrep ved å gi oss prisen. Glemmer aldri hvor stolt og beæret jeg var. Fredrikkeprisen vil alltid ha en spesiell plass i hjertet mitt. Dere er en fantastisk organisasjon, og jeg håper dere klarer å nå ut til flere yngre krefter. Norge trenger dere!

Stine Sofie Stiftelsen Fredrikkeprisvinner

1968

Bygger Norges første ungdomspsykiatriske behandlingshjem

FREDRIKKE NR. 1 / 21

21

I N T E R VJ U E T

Det var det å tørre å bry seg som gjorde henne til en rebell, livsaktivist og korridorenes dronning.

Huslærerne skiftet temmelig ofte, men den ene Ole Anton Qvam, en ung jurist fra Molde, ble der i tre år som huslærer for Fredrikke og søsteren. Han var syv år eldre enn henne, og hadde stor påvirkning på sin elev. Kanskje var det også huslæreren, som kom fra noe enklere kår, som hadde gjort henne mer klar over de dype sosiale kløftene i bygdesamfunnet?

Etter mange år med hemmelig og lidenskapelig brevskriving giftet de seg, og flyttet til Gjævran gård ved Steinkjer, ikke langt fra barndomshjemmet. En stor del av brevvekslinga er fremdeles bevart på Gjævran gård.

Selv om det var en dyp kjærlighet mellom ektefellene, merket Ole Anton Qvam, spesielt i politiske saker hvor han ikke hadde hørt på konas råd, at hun så på det nesten som utroskap.

Ole Anton Qvam ble senere norsk

stats­minister i Stockholm, og selv om hun fikk skryt for å løse opp­gav­ene med å være vertinne for de utal­lige selskapene de holdt, mislikte hun likevel å bruke tid og krefter på representa­ sjons­oppgavene som fulgte med mann­ ens embete. Som stats­ministerens frue måtte hun tilbringe tid i den svenske hovedstaden, men det var de politiske oppgavene i Norge hun ønsket å bruke tiden sin på, og unionsoppløsning fra Sverige lå veldig dypt i henne.

Hun mistet fire av fem barn, og hun sverget på at ingen andre mødre skulle lide på samme måten som henne.

Fredrikke var svært opptatt av at kvinner skulle ta utdanning, både på grunn av likestilling, men også for å bli økonomisk selvstendige. Når hun snakket om det kunne hun nesten være litt formanende mot unge kvinner.

Hennes datter, Louise Gram Qvam, tilhørte det første kullet av kvinnelige norske leger, noe som i seg selv var banebrytende på den tiden.

Skoene røper at Fredrikke Marie Qvam ikke var så høy, men hun hadde en kraftfull tilstedeværelse i rommet.

En kvinne for sin hatt. Denne er å se på Fredrikke Marie Qvam-museet på Steinkjer

Et krigsforberedende tiltak Kjærligheten til fedrelandet, og drømmen om et fritt Norge og unionsoppløsning fra Sverige, hadde hun med fra røttene sine.

Faren hadde flagget med det rene norske flagget på By gård lenge før det var lov til det.

Fredrikke var en person som likte å være godt forberedt. En krig mot Sverige skulle ikke ta Norge på senga, derfor satt hun i gang arbeidet med å samle inn sanitetsmateriell under kløveren. Det fantes ikke en sanitetstjeneste som kunne ta seg av sårede soldater, så stiftelsen av N.K.S. kan også sees på som et krigsforberedende tiltak. Organisasjonen ble stiftet i februar 1896, og det tok ikke mange uker før Sanitetskvinnene var i gang med å forberede seg på krig. Rent praktisk ble det sydd klesplagg, håndklær og sengetøy, men også skjorter og underbukser. Det ble heldigvis ingen krig mot svenskene.

Den nye kampen handlet om å bekjempe tuberku­losen som tok livet av mellom 6000-7000 nordmenn, mange av dem barn. Sanitetskvinnene så at fattig­ dom, nød og manglende kunn­skap om hygiene var en trussel mot folks helse og livsvilkår. For Fredrikke hang livs­vilkår sammen med like rettig­heter for kvinner og menn. Hun var opp­lært til at kvinner kunne gjøre det samme som menn. Og det var vanskelig å jobbe politisk når man ikke hadde stemme­rett, men det hindret ikke Fredrikke og landets kvinner i å jobbe politisk. Til sammen samlet de inn nesten

Hun mistet fire av fem barn, og hun sverget på at ingen andre mødre skulle lide på samme måten som henne.

1970 22

FREDRIKKE NR. 1 / 21

Åpner landets første treningssenter for funksjonshemmede barn

Da Fredrikke Marie Qvam ble begravet mandag 19. september 1938 sto Sanitetsøstre (sykepleiere) æresvakt ved kisten.

300 000 under­­skrifter i for­bindelse med kravet om unions­oppløsningen.

Den bragden gav kvin­nene politisk tro­ verdighet. Og etter en lang kamp kunne alle landets kvinner i 1913 stemme ved stortings­valget.

Hun var ikke med på feiringen av stemme­rettseieren, da var hun på vei til en inter­nasjonal kvinne­konferanse, hun ønsket også å være til hjelp for stemme­ rettskampen i andre land, og tok et utradi­sjonelt grep da hun sendte et brev til USAs president Theodore Roosevelt, og signerte det med en stemme­berettiget kvinne.

Hvit slavehandel Fredrikkes engasjement for kvinner stop­pet ikke ved landegrensene, og var helt sentral i en bred kvinnekamp.

Hun ledet tre store lands­omfattende kvinne­organisasjoner samtidig; Norske Kvinners Sanitetsforening, Lands­ kvinde­stemmeretsforeningen, og Norsk Kvinnesaks­forening. Hun var en inter­ nasjonal kvinneaktivist og organisator helt til hun døde høsten 1938.

1972

Med sine 150 cm på strømpe­lesten raget hun høyt over de fleste menn.

Utover kampen for stemmerett og likestilling, engasjerte hun seg i kampen mot hvit slavehandel og prostitusjon.

Mange kvinner ble solgt til bordeller i Europa på grunn av fattigdom og nød.

En sjelden gang måtte man appellere til hennes kloke hode, som da det var uro i N.K.S. sin organisasjon. Foreningen ble styrt av fire kvinner i Kristiania, men det var begynt å murre i rekkene at Sanitetskvinnene i landet ønsket mer innflytelse. Strategen Fredrikke analyserte og konkluderte. Resultatet ble flere kretser som fikk mer selvstyre.

Atter igjen var det enighet under kløveren.

Da hun som 90 åring overlot roret til yngre krefter, kunne hun se tilbake på en organisasjon som hadde vokst til 700 foreninger, 100 000 medlemmer og 128 institusjoner. Om Fredrikke hadde grått til sin mann over det skremmende formannskapsvervet da hun stiftet Sanitets­foreningen, holdt hun likevel fast ved det i 37 år.

At Sanitetskvinnene som frivillig orga­ ni­sasjon fortsatt klarer å fylle hullene i den «offentlige Jarlsbergosten», og bevare og utvikle sin rolle, uten å la seg styre av kommersielle interesser, er mildt sagt utrolig imponerende. Jeg har vokst opp med en legepappa som alltid har ergret seg og dosert om at det er en skam at kvinnehelse er under­ prioritert i Norge. Som snakket om helse­stasjonen som om det var Mekka - og som startet konfirmasjonstalen min med: «Det som er bra for kvinner er bra for samfunnet». Og det Sanitetskvinnene gjør for samfunnet – i form av alt fra forskning til korona­telefon og møte­ plasser for minoritetskvinner, og alt midt i mellom - gir meg lyst til å heise fastelavnsriset i været og rope hipp hurra! Stå på og gratulerer med 125 år.

Else Kåss Furuseth Fredrikkeprisvinner

Alt begynte med de små ting som etter hvert ble store. Det startet med en kvinne som ikke unnet andre å bære den samme byrden som hun selv hadde båret som mor. Som ble politiker før det var lov for damer å være politiker. Og om en brennende vilje til å gjøre en forskjell.

Kløveren har vokst ut fra omsorg, til våre medmennesker, og viljen til å skape et bedre samfunn for oss alle.

N.K.S har 650 helsestasjoner i drift når det offentlige overtar ansvaret for tjenesten, jfr ny kommunelov

FREDRIKKE NR. 1 / 21

23

FORSKNING

Fra radioaktivitet til – Over 100 år etter vi etablerte N.K.S. sitt første forskings­fond for kreft, går vi fort­satt foran. Sanitets­­kvinnene er den største enkelt­ aktøren innen forskning på kvinners helse, opplyser forsknings­ansvarlig Elisabeth T. Swärd i Norske Kvinners Sanitets­forening.

Og begrunner det med følgende: – I desember i fjor bestemte sentral­ styret at deres gave til alle kvinner i Norge er en bevilgning på 25 millioner kroner til forskning på tilstander og syk­ dom­mer som i hoved­sak ram­mer kvinner.

Dette er mer enn hva Regjeringen bevilger gjennom Forsknings­­rådet eller Nasjonalt senter for kvinne­helse­­ forskning. Forsk­ning bringer verden fremover, påpeker Swärd.

Ulik helse ulike tjenester Hun sier videre at N.K.S. kan ruve i

forskningslandskapet for kvinners helse, fordi Sanitetskvinner over hele landet vet at mann og kvinne ikke er likestilte i helsetjenesten, verken når det gjelder diagnose eller behandling. Mye av vår medisinske kunnskap bygger på mannen som norm, og menns sykdommer har tradisjonelt fått mere oppmerksomhet.

«Blålyssykdommer» med akutt forløp har ofte høyere status i medisinen enn kroniske sykdommer og lidelser som kvinner får.

– Takket være lokalforeningene som bevilger av sine inntekter til organisa­

1984 24

FREDRIKKE NR. 1 / 21

sjonens fond, kan vi forske på områder innen medisinen der man fortsatt ikke har alle svarene, og lukke kunnskaps­hull.

Forskning er viktig uansett hvor du bor i landet sier Swärd.

Kvinnehjertet Hun trekker frem kvinnehjertet som et viktig område, der kvinner kan ha andre symptomer enn menn, og lege­viten­ skapen fortsatt trenger svar da man vet for lite. Til tross for at kvinner også har hjerte.

– Blant annet har Bergen Sanitets­ forening gitt midler til opprettelse av et hjertesenter knyttet til Universitetet i Bergen. Tre forskningsløp inngår i sats­ ningen. Senteret ledes av kardiolog Eva Gerdts -, som var den første som ble til­delt vår kvinnehelseforsknings­pris.

Selv om forskningen foregår i Bergen vil resultatene komme alle kvinner til gode.

Derfor er det ikke viktig hvor forskningen foregår geografisk, understreker Swärd.

Kreft og revmatisme Allerede for 125 år siden hadde Sanitets­ kvinnene fokus på forsknings­basert

Etablerer veiledningssenter for pårørende av rusavhengige.

kvinners helse kunn­skap, og allerede i 1916 ble fondet for kreft opprettet.

Bakgrunnen var at professor Fredrik Georg Gade hadde vært og holdt fore­drag på N.K.S. sitt årsmøte i Kristiania, og for­ talte om den nye «folke­sykdom­men» Kreft.

– Sanitetskvinnene startet innsam­lingen for å bygge Radiumhospitalet. For­uten mikrobiologen Gade som var opp­tatt av kreft-saken, vendte kjemiker og professor Ellen Gleditsch hjem til Norge. Hun hadde vært elev og assistent, ved laboratoriet til Marie Curie i Paris, der de blant annet hadde jobbet med radio­aktive stoffer.

Hun brakte radiumet til Norge og for­talte Sanitets­­kvinnene om dette. I 1929 satte Sanitets­­kvinnene revma­tisme på dags­ orden, og byg­get revma­tisme syke­hus i Oslo, Lille­hammer og Hauge­sund. Revma­ tisme er vanligvis en kronisk syk­dom, og nå vet vi at dette er sykd­om­mer som ofte rammer flest kvinner. Det finnes over 200 forskjel­lige revma­tiske diagnoser, og over 1 million mennesker i Norge lever med revma­tisk sykdom eller muskel og skjelett­­ plager, opp­lyser forsknings­­ansvarlig Elisabeth T. Swärd i Norske Kvinners Sanitetsforening.

De «største» – Etter Kreftfondet ble nye fond eta­ blert på rekke og rad. Det var slik at avtrop­p­ende ledere kunne ønske seg en gave fra organisasjonen. Ofte ønsket de seg et forskningsfond. N.K.S. har også mottatt testament­ariske gaver som har vært øre­merket forsk­ningen på kvinne­ hjertet, eller forskning på barne­leddgikt.

I dag har vi slått sammen fondene til to forskningsfond, noe som ble vedtatt av vårt lands­styre i fjor sommer. N.K.S. er en høyt aner­kjent og profesjonell forsknings­ aktør. Med oss på «laget» historisk har vi de største nestorer og profes­sorer innen kvin­ners helse, som Babill StrayPedersen, Johanne Sundby og Berit Schei – Norges siste profes­sor i kvinne­­helse. Da jeg ble ansatt som forsknings­­ansvarlig i N.K.S. for over 10 år siden var det en stor arv jeg tok over. Vi må alltid huske at vi står på skuldrene til våre for­­mødre.

For­uten å profesjonalisere organisa­ sjonens forsknings­­arbeid, har det vært viktig å jobbe for at alle våre forskere bærer «Kløveren» stolt og bankende for Sanitets­k vinnene i brystet, avslutter Elisabeth T. Swärd.

På vegne av Senter for forskning på hjertesykdom hos kvinner er det en stor glede å gratulerer Norske Kvinners Sanitetsforening med 125 års jubileet!

Selv kom jeg første gang i kontakt med Norske Kvinners Sanitets­forening i 2016 da jeg fikk tildelt den nyoppret­ tede Kvinnehelse­forskningsprisen for min forskning på hjertesykdom hos kvinner. Takket være øko­nomisk støtte fra Bergen Sanitets­forening ble i 2020 Senter for forskning på hjerte­sykdom hos kvinner etablert ved Universitetet i Bergen. Støtten fra Sanitets­kvinnene kommer i form av lønn til tre 3-årige sti­llinger for junior­forskere til­knyt­tet senteret. Forsknings­senteret som har som visjon å bli et fyr­tårn som bi­drar til ny kunn­skap og bedre behand­ling av hjerte­­sykdom hos kvinner. Sammen vil vi lykkes!

Eva Gerdts Professor dr. med.

Leder, Senter for forskning på hjertesykdom hos kvinner

N.K.S. har 40 forskere i sin portefølje. Bildet er fra en tidligere forsknings­konferanse der 25 av dem holdt foredrag. Forsknings­ansvarlig Elisabeth Swärd (fv), generalsekretær Grete Herlofson, sammen med et knippe av forsker­ porteføljen til N.K.S.: Hedvig Nordeng, Nora Johansen, Kristin Engh Førde, Gerd Marie Harris, Anna Simone Frank, Ola Didrik Saugstad, Anne Marit Selvaag, Nina Cecilie Øverby, Sissel Helland, Eli Anne Myrvold og Organisasjonsleder, Ellen-Sofie Egeland.

Et gratis lavterskeltilbud, som utvikles til å bli et nasjonalt tilbud.

FREDRIKKE NR. 1 / 21

25

OMSORGSBEREDSKAP

Sanitetskvinner hjalp til ved

kvikkleire Midt på natten den 30. desember i fjor skjedde det forferdelige. Det gikk et stort kvikkleire­ skred i et bolig­område på Ask i Gjerdrum kommune, og med svært dramatiske konsekvenser. Flere hus raste i vei, flere hundre personer ble evakuert og mange var savnet. For Gjerdrum sanitets­ forening ble dette en helt spesiell natt.

1992 26

FREDRIKKE NR. 1 / 21

N.K.S. stifter Norsk Osteoporoseforening

skredet Gjerdrum sanitetsforening har hatt Omsorgsberedskapsgruppe i mange år, men ikke vært utkalt til noen store hendelser tidligere, før kvikkleireskredet gikk.

Skredgropen var på cirka 300 x 700 meter, og et stort skred målt i antall berørte husstander, og antall evakuerte er dette det største kvikkleireskredet i senere tid i Norge.

Eva Løvstad er leder av Omsorgs­ beredskaps­gruppa, og hun fikk en telefon fra beredskaps­koordinatoren i Gjerdrum kommune tidlig på morgenen.

Det første hun gjorde var å finne frem varslings­lista, og starte arbeidet med å kalle inn frivil­lige som kunne stille på Kultur­huset i Ask, det som skulle bli samlings­punktet for nød­etater og hjelpe­ mannskap i mange dager framover.

– Det høres kanskje litt rart ut, men det

har vært godt å være tilstede. Det har ikke vært vanskelig å få med folk, for alle synes det er fint å gjøre noe nyttig og praktisk. Vi har fått mange gode samtaler med folk fra politiet, Sivil­forsvaret, Heime­­vernet og brann­mannskap. Flere av medlem­mene våre har meldt seg til å være med i Omsorgs­beredskaps­gruppa frem­over. Det har vært godt å se at det vi har plan­lagt for, med lister over frivil­lige, telefon­nummer og beredskaps­vester har fungert, mener Løvstad.

De frivillige Sanitetskvinnene var på Kulturhuset i Ask i ti dager, og lagde etterhvert en vaktplan med to skift per dag, med fire - fem personer tilstede per skift. De fikk bruke kjøkkenet på Kulturhuset, og der ble det satt i gang arbeidet med å smøre matpakker til flere hundre av redningsmannskapene.

Brødskivene gikk unna, og selv om kjøle­

Det var en kjempestor ære for meg å motta Fredrikkeprisen i 2013. Fredrikke Marie Qvam hadde en stemme før kvinner i Norge fikk stemmerett. Hun var en viktig motstemme i sin sam­ tid og helt avgjørende i kampen for kvinners stemmerett i Norge. Helt siden opprettelsen i 1896 har Norske Kvinners Sanitetsforening jobbet for å sikre kvinners og barns liv og helse.

Det omfattende frivillige arbeidet som har vært gjort gjennom historien har vært banebrytende og nyskapende og vært med på å utvikle det norske samfunnet til det vi er idag. Jeg har samarbeidet med N.K.S både sentralt og lokalt rundt lanseringen av flere av mine kinofilmer. Jeg er dypt takknemlig for engasjementet og kunnskapen dere har delt med meg, og det gode samarbeidet vi har hatt. Dere er en bauta, og verdiene dere hviler på er en av samfunnet viktigste grunnpilarer.

Gratulerer med 125 års jubileum! 125 års kamp for menneskeverdet!

Margreth Olin Fredrikkeprisvinner

Forsvaret hjalp også til ved kvikkleireskredet, og de var veldig takknemlige over mat­ pakkene fra kvinnene i Gjerdrum sanitets­ forening. (f.v. presseoffiser i Forsvaret, Michael Andreassen, og Eva Løvstad og Kirsten Kjærstad fra Gjerdrum sanitetsforening.

1996

Fokus på kvinners helse

FREDRIKKE NR. 1 / 21

27

OMSORGSBEREDSKAP

Justis- og beredskaps­minister Monica Mæland inviterte alle som hadde bidratt ved katastrofen i Gjerdrum til en digital takketale torsdag 21. januar. Her sa hun at erfaringene fra Gjerdrum er at «naboer hjelper naboer», og at det er fint med lokalsamfunn der man stiller opp for hverandre.

skapet ble fylt opp med matpakker hver kveld, så var kjøleskapet ofte tomt på morgenen, etter de mange som hadde jobbet gjennom hele natta.

Gjerdrum kommune hadde ordnet med bestilling av varm mat hver dag, men det var nok å gjøre med kaffekoking, matpakke­smøring og rydding. Og arbeidet til de frivillige Sanitets­damene ble lagt godt merke til.

– Det er så bra med Sanitetsdamene

2000 28

FREDRIKKE NR. 1 / 21

Gjerdrum omsorgsberedskapsgruppe alternerte på vaktene, og her smøres det mat til sultne beredskapsetater.

her. De ser oss, snakker med oss, og minner oss på å spise. For når det er lange dager, så kan det være lett å glemme å spise, og vi er veldig glade for den støtten vi får fra dere, sier presse­ offiser i Forsvaret, Michael Andreassen.

Kirsten Kjærstad er leder i Gjerdrum sanitetsforening. Hun var selv en av de som ble evakuert, fordi leiligheten hennes sto i et utrygt område. Kjærstad var på hytta på fjellet da ulykken skjedde, men kom seg ned til Gjerdrum for å hjelpe til.

– Det var et veldig stort engasjement, og det er ikke uten grunn at Gjerdrum kalles dugnadskommunen. Det er så mange som har tatt kontakt, og som har hatt lyst til å bidra. Omsorgs­beredskaps­

gruppa i nabokommunen Nannestad, tok raskt kontakt for å tilby sin hjelp, og det gjorde også Sanitetskvinner utenfor Gjerdrum. Vi har satt så stor pris på gode tanker og hilsener fra andre Sanitetskvinner fra hele landet, forteller hun. Hun forteller også at det er flere som har meldt seg inn som medlemmer av Omsorgsberedskapsgruppa.

– Det er mye bedre å være her enn å sitte hjemme å se på det forferdelige på TV, og heller føle at man gjør noe nyttig, sier Olaug på 83 år som var en av de frivillige som stilte opp.

– Gjerdrum Omsorgsberedskapsgruppe har stått i en helt uvirkelig situasjon som vil prege frivillige, lokals­amfunnet i

Utdeling av første Fredrikkepris til den eller de som på en fremragende måte tar opp

Gjerdrum, og hele landet i lang tid frem­ over. Men det er viktig at frivillige også tar vare på seg selv, og det er det lett å glemme når man står midt oppi det, sier ansvarlig for Omsorgsberedskap hos Sanitets­k vinnene, May Britt Buhaug.

Omsorgs­bereds­kaps­­gruppa i Gjerdrum sanitets­­forening har bestemt seg for å samles for å snakke om det de har vært med på. Det er laget en enkel veileder for etter­­samtaler som ligger på medlems­ nettet.

– Dette kan være en fin huskeliste for hvordan man kan gjøre det når man har vært med på noe som er vanskelig, sier Buhaug.

Fakta • Gjerdrum kommune har 7000 innbyggere • Gjerdrum sanitetsforening har 202 medlemmer • Omsorgsberedskapsgruppa ble startet i 2006 • De har nærmere 30 frivillige på varslingslista • Gjerdrum sanitetsforening eier 20 eldreboliger som ligger i skredområdet • Gjerdrum sanitetsforening er eneste sanitetsforening i kommunen.

Kjære alle Sanitetskvinner!

Hjertelig til lykke med 125-års jubileet.

Det er en anstandig alder, som få organisasjoner når.

Kvinner i dag har mye å takke formødrene i Sanitetsforeningen for.

Det er deres skuldre vi står på i dag som frie, selvstendige og uavhengige kvinner.

Frivilligheten er grunnpilaren i N.K.S. og takket være den har kvinne­ helse blitt et sterkt respektert begrep innen forskning og behandling.

I 2012 mottok jeg Frederikkeprisen for å våge og vise vold mot kvinner et ansikt, da jeg selv ble hardt kvestet ved et samlivsbrudd. Den ærefulle prisen har betydd enormt. Jeg har blitt invitert til regjering og storting for å snakke om vold i nære relasjoner og holdt uendelig mange foredrag rundt om i hele landet vårt. Statuen står fremme og minner meg daglig på hvor viktig det er at menn slutter å kommunisere med vold.

Jeg ønsker dere lykke til videre med det fantastiske gode arbeidet dere gjør.

I dyp takknemlighet og beste hilsen Anne Grethe Solberg Fredrikkeprisvinner

og synliggjør saker innenfor Sanitetskvinnenes formål og strategiske områder.

FREDRIKKE NR. 1 / 21

29

OMSORGSBEREDSKAP

Trygge lokalsamfunn i 125 år

Denne våren hjelper mange frivillige i Omsorgsberedskaps­ gruppene til under koronavaksineringen.

2007 30

Og det er slett ikke første gang Sanitets­ kvinner blir bedt om å hjelpe til i kriser.

For mange år siden var det tuberkulosen som skulle bekjempes, så var det spanske­­ syken, og Sanitets­­kvinnene har lange tradi­sjoner med å stille opp når det trengs.

Nå trengs vi for at de mest sår­bare blant oss skal få vaksine slik at hver­dagen sakte men sikte kan komme tilbake.

– Stort sett kan vi brukes til det meste bare viljen og kompetansen er der. Alle er vi jo bare mennesker, sier Merete Lærum i Tønsberg Omsorgs­ beredskapsgruppe.

Satsing på arbeidet med inkludering av minoritetskvinner

FREDRIKKE NR. 1 / 21

Beredskapsfrivillige i Sarpsborg, Mandal, Narvik, Mo i Rana, Hemnes, Kvinesdal og mange flere er allerede i gang.

Hvis du ønsker å vite mer har Sekretariatet laget en egen veileder, som du finner på våre nettsider under omsorgsberedskap.

Du kan også lese mer ved å følge Facebook­gruppen N.K.S. Omsorgsberedskap.

Tryg Forsikring heier på Sanitetskvinnene Som stolt samarbeidspartner til Norske Kvinners Sanitetsforening ønsker vi å bidra med det vi kan best. Forsikringer. Som medlem får du opptil 25 % rabatt på dine forsikringer hos Tryg. Ønsker du å prate med en forsikringsrådgiver for å få et tilbud på forsikringene du faktisk trenger, kan du enkelt kontakte oss på telefon 915 04040 eller via skjema på tryg.no/nks.

i samarbeid med

FREDRIKKE NR. 1 / 21

31

INSTITUSJONER

Eneste i Norden med unik robotteknologi:

Vil være best For et drøyt år siden mottok Haugesund Sanitetsforenings Revmatismesykehus (HRS) en robotisert navigasjons­ computer. Denne robot­ teknologien skal brukes i kneprotese­operasjoner, som revmatismesykehuset har drevet med siden 60-tallet.

TEKST: MATHIAS BRANDT, HAUGESUNDS AVIS FOTO: HRS OG GRETHE NYGAARD

2010 32

FREDRIKKE NR. 1 / 21

Egen forskningsstrategi: «Jentene har rangen», og opprettet samtidig et eget

i landet – Vi leier en NAVIO-robotisert naviga­ sjons­­computer, som er av blant det ny­este av teknologi innen kne­protese­ kirurgi. Denne er mer avansert og gir oss betydelig mer informasjon om kneets faktiske anatomi og dets balanse i forhold til eldre navigasjons­systemer, sier overlege Øystein Skåden.

Det var Dagens Medisin som først omtalte saken.

Revmatismesykehuset har inngått en avtale med Smith & Nephew om å leie roboten ”NAVIO” i tre år. De er først ute i hele Norden til å ta i bruk dette produktet.

– Det er en høy engangskostnad om vi skulle kjøpt slikt utstyr, så vi velger å leie. Det er det vanligste, også ved andre tilsvarende avdelinger rundt om i verden.

Men vi skal få brukt den mye på disse årene, og vi har vært i både Belgia og London for å lære oss dette, sier Skåden.

Skal undersøke pasienter I høst begynte HSR på en studie for å kartlegge effekten av roboten.

214 kne­protese­pasienter skal delta, hvor halv­parten skal bli behandlet med navigasjons­computeren. Dette

(t.v.) Avdelingsoverlege ved Haugesund Sanitetsforening Revmatismesykehus Øystein Skåden har spesialisert seg innen kneproteseoperasjoner.

bygger videre på kollega Øystein Gøthesens doktorgrads­arbeid om bruk av computer­navigasjon i kneprotese­ kirurgien.

– I tillegg har vi en avtale med leveran­ døren om å lære opp andre i Norge og kanskje i Europa på dette. Det er viktig at vi får drive med denne forskningen. Det blir verdifullt uansett utfall på studiet.

– Hvilke konkrete fordeler gir denne robotteknologien pasientene?

– Vi ser allerede nå at det er til god hjelp hos pasienter med store feil­stil­ linger og generelt ved mer utford­r­ende tilfeller av kne­slitasje. Operasjonstiden i disse tilfellene går ned, og det er potensielt flere pasienter som får en kneprotese som er plassert nøyaktig som planlagt. Studien vår vil avdekke om teknologien vil føre til bedre knefunksjon og pasienttilfredshet i tillegg til om protesen vil vare lengre før vi eventuelt må skifte den ut.

Gratulerer med jubileet!

125 år som en viktig organisasjon for kvinnehelsen. Takk til Sanitets­ kvinnene for deres utrettelig arbeid med å samle inn penger til et bedre helsevesen. Deres virke har bidratt til bedre behandling for tuberkulose, kreft, revmatisme og beinskjørhet.

Kort sagt; vi kan gi N.K.S. mye av æren for dagens helsevesen. Men det stopper ikke der; barn, unge, og eldre er også en del av organisasjonens satsnings­områder.

Takk for innsatsen. Vi setter pris på vårt gode samarbeid, og gleder oss til å jobbe videre for å få mer forskning og kunnskap om kvinners helse.

Siri Vangen Professor ll obstetrikk og gynekologi, Universitetet i Oslo og leder for Nasjonalt senter for kvinnehelseforskning ved Oslo Universitetssykehus

Opiatbruk ned med 75 prosent Det er ikke bare under selve kneprotese­ operasjonen Revmatismesykehuset har vært innovative. HRS har gått grundig til verks, og har ønsket å utvikle hele prosessen rundt behandlingen.

Et av områdene som de ville forbedre var opiatforbruket i forbindelse med operasjonen. Å bruke ulike opiat som

ekspertpanel for å kvalitetssikre søknader om forskningsmidler knyttet vedtatt strategi

FREDRIKKE NR. 1 / 21

33

INSTITUSJONER

smertestillende gir ofte negative bi­ virkninger som sløvhet, kvalme og blodtrykks­f all.

– Bivirkningen ved opiat er nesten verre enn selve smerten. Folk har hatt mye vondt i etterkant av operasjon, så derfor har vi ønsket å optimalisere bruken, sier anestesi­lege ved revmatisme­­sykehuset, Andreas Tornes Andersen.

Etter en intern kvalitetskontroll for årene 2016-2018 konkluderte de med at opiatbruken ved kneproteseoperasjoner

har gått ned med 75 prosent.

– Vi ønsker å være best i klassen, og har veldig fokus på faglig eksellens. Heldig­vis har vi fått utvikle oss på ting vi synes er gøy, og da blir resultatet ofte bra.

Vil være i Norgestoppen Å operere inn proteser i kneet er mye mer smertefullt enn en tilsvarende operasjon i hoften eller skulderen. Men hvorfor det er slik, er uvisst. Men med den alternative former for smerte­

stillende har pasientene fått det bedre.

– Vi opplevde at hverdagen ble radikalt endret. De ble mer opplagt, hadde mindre smerter, større ro gjennom natten og bedre søvn, sier Andersen om omleggingen.

Metoden går enkelt forklart ut på at ultralyd brukes for å lokalisere hvor injek­sjonen med smertestillende skal inn. Dette har vært utprøvd tidligere i utlandet, og ingen risiko er avdekket til nå. Dermed vil revmatisme­sykehuset bli

Ved hjelp av roboten NAVIO skal det bli enklere å kartlegge kneet før operasjonen starter. Foto: HSR

2011 34

FREDRIKKE NR. 1 / 21

Lanserer egen dag for alle kvinner – Kvinnehelsedagen

enda bedre på kneprotese­operasjoner.

Faktisk best i landet.

– Det er viktig å sette oss hårete mål.

Vi vil at hele pakken rundt operasjonen skal bli så god som den kan bli, ved å være nysgjerrig på nye tanker og metoder. Vi skal være forsiktige med å si at vi er best, men vi ønsker å være i norgestoppen i alle fall, smiler Andersen.

– Det er så usedvanlig beundrings­ verdig den jobben som er gjort, men som også gjøres i dag av Sanitets­ damer landet rundt, og i stort sett alle landets lokalsamfunn. Dere har vært en av bane­bryterne for velferds­­ samfunnet, og gått foran og skapt vel­ferds­­­ordninger før det var et kommunalt ansvar. Dere har engasjert dere i helse og omsorg, barn og unge, og det har vært så viktig for utvik­ lingen av Norge. Saniteten har stilt opp på små og store tiltak for å skape et bedre lokalsamfunn. Dere står på for utsatte grupper, med ting som skal løses, ofte uten å gjøre så mye ut av seg. Når saniteten stiller opp, da har jeg som ordfører aldri vært i tvil om at da blir det gjort. Og det tror jeg alle kom­muner og ordførere kan skrive under på. Det bidraget som N.K.S. gjen­nom sine utallige lag og avdelinger gjør er rett og slett veldig stort og beundrings­verdig. På vegne av norsk kom­mune­sektor, som sitter på store utfordringer og knappe ressurser, ønsker jeg å rette en stor takk for det saniteten gjør, og fortsatt gjør i samfunnet vårt.

Anestesilege Andreas Tornes Andersen har vært med på å redusere opiatbruken ved kne­protese­­operasjon med 75 prosent de siste årene.

2013

Bjørn Arild Gram Styreleder KS og tidligere ordfører i Steinkjer kommune

Setter nulltoleranse for vold mot kvinner på dagsorden

FREDRIKKE NR. 1 / 21

35

ORGANISASJONSNYTT

Orkla styrker sam med Sanitetskvinnene

Matutdeling til sårbare barnefamilier som en oppmuntring i en tøff hverdag.

Orkla og Sanitetskvinnene fortsetter samarbeidet for å hjelpe dem som er særlig berørt av koronapandemien.

TEKST: PRESSEMELDING FRA ORKLA OG N.K.S. FOTO: PEDER M.R. EGGE OG N.K.S.

Sanitetskvinnene og Orkla har siden mai i fjor hatt et utstrakt samarbeid for å gjøre livet litt lysere i koronadugnaden for isolerte eldre, sårbare barnefamilier og voldutsatte kvinner. Samarbeidet har så langt blant annet ført til at over 6

36

FREDRIKKE NR. 1 / 21

000 barnefamilier har mottatt oppmerk­ somhet i form av mat og hygiene artikler.

– Med dagens nedstenginger blir hver­ dagen enda mer krevende for mange av de mest sårbare i samfunnet vårt.

Tiltakene er viktigere enn noen gang, og

Sanitetskvinnene gjør en helt fantastisk innsats. Derfor er vi glad for å videreføre det gode samarbeidet vårt, sier Jaan Ivar Semlitsch, konsernsjef i Orkla.

Bidraget fra Orkla på 2,5 millioner kroner i 2021 skal konsentreres om produkt­utdelinger knyttet til sesonger og merke­dager, som oppfattes som særlig vanske­lig for sårbare familier.

– Med snart ett år med restriksjoner og en uavklart smittesituasjon i forbindelse med det muterte viruset er behovet for oppmuntring viktigere enn noen gang, sier Grete Herlofson, generalsekretær i Sanitetskvinnene.

Oppmuntring til sårbare barnefamilier Restriksjonene i samfunnet som følge av koronapandemien, har ført til at de

arbeidet familiene som fra før av har svak økonomi, får det verre. – Kriser speiler hver­dager med forstørrelses­glass. Permitteringer i i arbeidslivet innenfor lavt­lønns­ yrker rammer familier som allerede har en krevende hver­dag. Derfor er det spesielt hyggelig å kunne bidra med en oppmuntring, legger Herlofson til. Barn som lever i sårbare familier, på grunn av svak økonomi, rus eller psykiatri, møter nye utfordringer. - Barn som fra før av tar for mye ansvar for familie og hjem, får nye bekymringer som kommer på toppen av en allerede presset tilværelse, sier Herlofson.

Utdelingen av matvarer og hygiene­ produkter skjer i tett samarbeid med de som kjenner best til behovene i familiene, slik som barnevernstjenesten og familievernkontorene.

Det handler om 125 år som en sosial og ideell entreprenør. Det handler om en rød tråd når det gjelder fokus på arbeid for kvinners helse og livsvilkår.

Det handler å være en av de sterkeste stemmene i den offentlige debatten.

Sanitetskvinnene har bevist at oppdraget fortsatt er ekstremt viktig i dag, som i 1896.

I dag handler det også om arbeid for barn og unge, et bedre liv for seniorer, trygge lokalsamfunn, om forskning og utvikling. Sanitetskvinnene har satt spor i et historisk perspektiv og fort­set­ ter å sette spor i vår tid. Frivil­lig­­het er et stikkord og der er dere en rolle­modell.

Dere er en av de viktigste femi­nist­iske organisa­sjonene vi har i Norge.

Takk, til dere brennende sjeler i Norske Kvinners Sanitets­forening.

Takk, til Fredrikke Marie Qvam som startet det hele. En av de modige i historien. Takk, til alle de kvinnene som gjorde at jeg våget. At jeg rakk opp hånda. Dere er ikke bare viktige i vår tid, dere er helt nødvendige!

Ellen Arnstad Fredrikkeprisvinner Sanitetskvinne pakker produkter fra Orkla til sårbare barnefamilier.

2014

Tar kampen mot skjønnhetstyranniet

FREDRIKKE NR. 1 / 21

37

ORGANISASJONSNYTT

Anne fikk hjerteinfarkt uten klassiske symptomer

En fin septemberdag i 2017 fikk Anne et alvorlig hjerteinfarkt i hagen til svigermor.

Hun trodde tung pust, trykk for brystet og stråling i armen var typiske symptomer.

Anne hadde ingen av disse. Rask kontakt med 113 reddet hjertet hennes.

TEKST: LIV HUKSET WANG

Anne Moen var 65 år da hun og mannen stod i hagen til svigermor i Trondheim.

Anne bodde i Trondheim sammen med sin mann og hadde nylig blitt pensjonist etter mange år som logoped. Hun kjente seg i fin form og et par uker tidligere hadde hun vært på sommerferie på Kreta og gått turer i varmen uten noen tegn til ubehag.

Denne dagen gledet de seg til å dra til noen slektninger for en feiring, og var kommet for å hente svigermor på veien.

Faren døde av hjerteinfarkt Annes far døde av hjerteinfarkt da han var 70 år. Den gang var hun 30 år, og ingen fokus den gang på om dette kunne være arvelig. Likevel tok hun vare på hjertet og helsen sin opp gjennom årene.

Et par år i for­veien døde en nabo­dame på hennes alder brått av hjerte­infarkt.

Naboen hadde følt seg uvel, var svett og gusten i huden, men hadde heller ikke de mer kjente symptomene som stråling i arm og trykk for brystet, og denne

2016 38

FREDRIKKE NR. 1 / 21

historien hadde Anne bitt seg merke i.

Ikke mange ukene før Anne ble syk, hadde hun vært hos fastlegen på en rutine­ kontroll. Hun hadde litt forhøyet kolesterol, men siden blodtrykket var fint og hun var ikke-røyker uten overvekt, vurderte legen det slik at det ikke var behov for noe behandling. Da hun stod i hagen og ventet på svigermor den dagen det likevel skjedde, ble hun brått kvalm, svimmel og uvel. Hun kaldsvettet over hele kroppen og måtte sette seg ned på en benk. Heldigvis ventet hun ikke med å se det an, men ba mannen ringe 113 umiddelbart. – Jeg tror det er hjertet, sa hun, og rundt 10 minutter senere stod ambulansen der.

Ingen brystsmerter – Kan du si hvordan smertene er i brystet på en skala fra 1-10, ble hun spurt. Hun kunne ha svart 1, Anne hadde ikke noen form for smerter i brystet. I ambulansen på den korte turen til St. Olavs Hospital, viste EKG monitoren likevel hva dette

Kvinnehelseforskningsprisen deles ut for første gang til Eva Gerdts,

var: hjerteinfarkt. Det var ingen tvil, og hun ble lagt rett på operasjonsbenken og fikk satt inn stent, som er en sylinder som settes inn i pasientens blodårer for å åpne forsnevret vev. Det var en gren av den venstre kransåren som var gått tett. Takket være rask behandling, fikk ikke Annes hjerte varige mén av infarktet, og er i dag frisk og lever et helt normalt og aktivt liv.

Anne går nå på forebyggende medi­ siner som er blodfortynnende og skal regulere kolesterol og blodtrykk, og det lever hun helt fint med. –Jeg spurte hjertespesialisten om jeg hadde dødd om jeg ikke hadde kommet tidsnok til syke­huset. Han svarte diplomatisk at de hadde i hvert fall fått en mye større jobb med å forsøke å redde hjertet mitt, smiler hun.

Vage symptomer mer vanlig hos kvinner Anne er ikke den eneste som har hatt diffuse symptomer på hjertesykdom.

Kvinner som får hjerteinfarkt opplever oftere enn menn symptomer som ikke er brystsmerter. Da Anne gikk på «Hjerte­skolen» som oppfølging etter operasjonen, møtte hun flere kvinner med lignende historier.

Satser på forskning på kvinnehjertet I 2021 er det en spesiell forsknings­ satsning på kvinnehjertet i Sanitets­ kvinnenes tildelinger. Tre forskningsløp skal bidra inn i et nystartet senter for kvinnehjerteforskning ved Universi­tetet i Bergen. En av dem Sanitets­k vinnene har med på laget, er professor og kardiolog Eva Gerdts.

– Menn og kvinner har ulik biologi og derfor er hjertesykdommene også for­ skjel­lige. Det er på tide at man tar dette innover seg og forsker mer på for­skjel­ lene. Etter over­gangs­alderen får kvinnene et anner­ledes indre miljø, som gjør at blod­årene blir stivere og blir mer utsatt for åre­forkalk­ning. Vi tror at dette er noe av for­klar­ingen på hvorfor høyt blod­trykk fremstår som en sterkere risiko­faktor for hjertet hos kvinner, sier Gerdts.

Fastelavnsris blir forskningsløp Sanitetskvinnene har jobbet i 125 år med å lukke medisinske kunnskapshull gjennom forskning og har nå sikret en stor tildeling for å jevne ut forskjellene på veien til målet om likeverdige helsetjenester for kvinner og menn.

Pengene kommer i hovedsak fra de 600 lokale sanitetsforeningene som hvert år samler inn til Sanitetskvinnenes forskningsarbeid, gjennom bl.a. salg av fastelavnsris. 30 000 ris dekker ett forskningsløp på doktorgradsnivå. –Vi er svært stolte av våre foreninger som hvert år binder og selger ris for å sikre mer kvinnehelseforskning. Her ligger det frivillig innsats bak hver eneste krone, sier Grete Herlofson.

Gratulerer så mye med 125 år. Selv om jeg aldri selv har vært medlem av foreningen, har den alltid vært med i livet mitt, blant anna gjennom min mor som var medlem. Den lokale sanitetsforeningen var og er fortsatt en viktig organisasjon i hjembygda mi. Det var en stor overraskelse å få Fredrikke-prisen i 2011. At åpenheten rundt demenssykdom ble satt pris på på denne måten, var viktig for meg og mange andre. Jeg føler jeg mottok prisen ikke bare for meg selv, men like mye for alle de kvinner som i sin hverdag har måttet takle utfordringene med en demenssyk mann eller slektning.

Laila Lanes Fredrikkeprisvinner

Annes råd er å ikke se det an Annes råd til andre kvinner, er å ringe 113 en gang for mye enn en gang for lite.

Om hun ikke hadde hatt historien om nabodamen lagret ett eller annet sted i bakhodet, vet hun ikke om hun hadde vært så rask med å be mannen ringe. – Mange tenker at hjerteinfarkt er en typisk «mannegreie», men det er det ikke. Ikke vent å se, ring 113!, avslutter hun.

professor i kardiologi, som har forsket på kvinnehjertet

FREDRIKKE NR. 1 / 21

39

ORGANISASJONSNYTT

75 år med Sanitetskvinnene har i alle år vært kreative med å finne ulike måter å finansiere sitt frivillige arbeid på, og i 1946 startet de første foreningene opp med salg av fastelavnsris.

Bilde fra Solum sanitetsforening høsten 1962.

2017 40

N.K.S. deltar for første gang på Arendals-uka og setter dagsorden for sine arbeidsområder

FREDRIKKE NR. 1 / 21

fastelavnsris

Sanitetskvinnene hentet fastelavnsriset fra Sverige for 75 år siden. Bilde fra Hamar Sanitetsforening i 2019.

I dag mangler fortsatt kvinner tilgang til likeverdige helsetjenester, og derfor er Sanitetskvinnenes innsats like viktig i jubileumsåret 2021 som det var for 75 år siden.

Hentet fra Sverige Sanitetskvinnene traff blink da de kopi­ erte ideen fra svenskene, og hentet faste­ lavnsriset til Norge i 1946. Det norske folk adopterte raskt det lille, farge­sterke riset, som har overlevd alle trender.

I etterkrigsårene var det nok av

2020

helse- og velferds­oppgaver å ta tak i, og i 1946 ble det første fargerike faste­lavns­ riset solgt her til lands. En av sanitets­ foreningene som var takknemlig for den nye inntektskilden var Høybråten Sanitets­forening, som har solgt risene siden den gang.

– Kvinnene sanket kvister i skogen, og det var flere ektefeller som måtte trå til som ekstrahjelp. På den tiden satt Sanitets­k vinnene på Høy­bråten hjemme hos hver­andre, og både stuer og kjeller­stuer ble tatt i bruk. Det

sosiale møtet mellom kvin­nene var også viktig. For å komme seg rundt for å selge faste­lavns­risene ble de plassert på sparker, eller i barnekomser, og solgt på dørene i området rundt Høybråten og Stovner, sier Ane Stene i Høybråten Sanitetsforening. I dag pynter foreningen årlig 1200 fastelavnsris.

2021 handler om likestilling innen kvinnehelse Fortsatt mangler kvinner tilgang til like­verdige helsetjenester, og derfor er

Koronapandemien – N.K.S. viser nok en gang krefter som beredskapsorganisasjon

FREDRIKKE NR. 1 / 21

41

ORGANISASJONSNYTT

Sanitetskvinnenes innsats like viktig i dag.

Ett eksempel er hjerte- og karpro­ ble­matikk der Sanitetskvinnene bistår et forsknings­program på kvinnehjerte­ forskning ved Universitetet i Bergen.

– Hjertesykdom er det som tar flest kvinneliv, og symptomene kan være ulike på kvinner og menn. Vi vet ikke nok om hvordan dette påvirker behandlingen av kvinner med hjertelidelser og derfor må det forskes mer på kvinnehjertet, sier generalsekretær Grete Herlofson.

En annen forening som også har bidratt til flere forskningsmidler er Sandnes sanitetsforening. I 2020 bandt de 1800 ris, og solgte fastelavnsris og trær for kr. 153.400,-, mesteparten av dette går videre til forskning.

Sanitetskvinner over hele landet selger fastelavnsris for 8-10 millioner hvert år der inntekten går til lokale formål, og forskning på kvinners helse. Bilde fra N.K.S. Oslo fylke.

Fastelavnsris i alle varianter Vi har gode kontakter i kommunen som gir bjørketrær gratis, de pynter og selger vi for 1000 kroner stykket. Trærne blir solgt til kjøpesenteret her i byen, en rørleggerforretning, og så står det flere i handlegaten i Sandnes sentrum. I år har vi gått til innkjøp av munn­bind som medlem­ mene må bruke når de selger risene, og vi skal i neste møte disku­tere mulig­heter for digitalt salg på Face­book, forteller Grete Hassel Lien, en av primus­motorene for faste­lavns­ris i foreningen.

Blomsterdekoratøren Finn Schjøll er mangeårig stolt ambassadør for faste­lavn, og var ikke vanskelig å be om litt inspira­ sjon og kreativt påfyll før fastelavns­ kampanjen ble satt i gang. Denne gangen lagde han en flott fastelavns­ris­bukett med røde fjær og tulipaner, og poengterte at han gjerne ville se tre ganger så store buketter, og til en høyere pris i år. Videre hyllet han Sanitets­k vinnenes innsats rundt fastelavn.

– Sanitetskvinnenes arbeid er uten sidestykke i Norgeshistorien! Faste­lavns­

riset kan varieres i både mengde, farger og prisnivåer, men det er formålet og bidraget til forskning på kvinnehelse som er det viktigste sier Schjøll.

Han mener også at Sanitetskvinnene må sette av tid til å hylle seg selv.

– Når jobben med fastelavn er gjort, og dere skal ha noe fint til dere selv, kjøp en bunt med tulipaner, og si «for noen damer vi er!» smiler han.

Det lokale kjøpesenteret i Sandnes kjøpte i fjor inn et fargerikt fastelavns tre fra de flittige kvinnene i Sandnes sanitetsforening.

Finn Schjøll er stolt fastelavns ambassadør.

2021 42

FREDRIKKE NR. 1 / 21

Feirer 125-årsjubileum

Tusen takk for julegaver Vi takker de ansatte i Equinor og KLP og vår samarbeids­partner ECIT for generøse donasjoner i forbindelse med julen 2020 Gavene er et betydelig bidrag til Sanitetskvinnenes arbeid for trygge lokalsamfunn, en trygg og inkluder­ ende oppvekst og kvinners helse og livsvilkår.

Vi står i krevende tider med begrensninger som følge av koronapandemien der Sanitetskvinnene bidrar

med omsorg og praktisk arbeid for sårbare grupper.

Hver eneste dag jobber frivillige i lokalsamfunnene gjennom 630 lokale sanitetsforeninger for å forebygge ensomhet, og skape aktiviteter for god helse.

Kommune- og helse-Norges eget pensjonsselskap

FREDRIKKE NR. 1 / 21

43

ORGANISASJONSNYTT

VI GRATULERER 125 år 2021

Inger Anna «Tullemor» Johansen Et fint og godt medmenneske, og ei stor Sanitetskvinne er gått bort 91 år gammel.

Vi var egentlig litt forberedt siden vi visste at du slet med helsen etter at du flyttet inn på eldresenteret.

At du skulle forlate oss på selve julaften ble spesielt, men du fikk være sammen med dine nærmeste helt til kvelden da livet ebbet ut.

Det er så mye som skulle vært sagt om deg Tullemor. Du har betydd så mye, ikke bare for dine nærmeste, men også for oss på Hemnesberget.

Da tenker jeg først og fremst på Hemnesberget Sanitets­forening, som var ditt hjertebarn ved siden av familie og et langt yrkesaktivt liv.

Alt som 15-åring startet du med sanitetsarbeid, og kom med i styret i den nystartede Juniorsaniteten.

Den ledet du i mange år, bare med små avbrudd. I 1969 ble den sammenslått med voksensaniteten, der du fortsatte som leder stort sett fram til 2001. Senere ble det flere år i styret.

Ditt utrettelige sanitetsarbeid har satt spor på Hemnesberget. DU VAR SANITETEN. I de utallige arrangement på stedet var du alltid en velvillig medspiller.

Et ja-menneske. Omsorg for alle var ditt varemerke.

Det var en stor ære for vår lokalforening da du mottok æres­merket fra Norske Kvinners Sanitetsforening.

Det er strenge kriterier, og få Sanitetskvinner har fått utmerk­elsen.

Du var en verdig mottaker.

Eldreomsorgen var også ditt hjertebarn, og gjennom Saniteten var du en sterk pådriver for å få bygd det fine eldre­senteret vi har i dag.

På vegne av Saniteten, og oss alle på Hemnesberget, takker vi for det du har betydd som medmenneske.

Vi lyser fred over ditt minne. For Hemnesberget Sanitetsforening

44

FREDRIKKE NR. 1 / 21

26.02 Oslo sanitetsforening

N.K.S. Oslo 13.10 Tromsø sanitetsforening

N.K.S. Troms og Finnmark-Sør 29.10 Drammen sanitetsforening

N.K.S. Viken-Vest 09.11 Trondhjem sanitetsforening

N.K.S. Trøndelag-Sør 29.11 Bodø sanitetsforening

N.K.S. Nordland

100 år 2021

05.01 Ytre Kolvereid sanitetsforening

N.K.S. Trøndelag-Nord 30.01 Ansnes sanitetsforening

N.K.S. Trøndelag-Sør 15.02 Drevsjø sanitetsforening

N.K.S. Innlandet-Øst 23.02 Avaldsnes sanitetsforening

N.K.S. Rogaland 08.03 Fjelldal og Ramstad

sanitetsforening

N.K.S. Troms og Finnmark-Sør 20.03 Drangeid sanitetsforening

N.K.S. Agder-Vest 04.04 Brøstadbotn sanitetsforening

N.K.S. Troms og Finnmark-Sør 08.04 Malm sanitetsforening

N.K.S. Trøndelag-Nord 11.06 Selbu sanitetsforening

N.K.S. Trøndelag-Sør 20.09 Sjernarøy sanitetsforening

N.K.S. Rogaland 13.11 Trofors sanitetsforening

N.K.S. Nordland 28.11 Bjelland sanitetsforening

N.K.S. Agder-Vest 28.11 Eidskog sanitetsforening

N.K.S. Innlandet-Øst 07.12 Hof sanitetsforening

N.K.S. Vestfold og Telemark-Øst 07.12 Lavoll sanitetsforening

N.K.S. Agder-Vest

ORGANISASJONSNYTT

75 år 2021

03.02 Falkensten sanitetsforening

N.K.S. Vestfold og Telemark-Øst 10.02 Flakstad sanitetsforening

N.K.S. Viken-Midt 07.03 Vingelen sanitetsforening

N.K.S. Innlandet-Øst 18.03 Porsa sanitetsforening

N.K.S. Troms og Finnmark-Nord 07.04 N.K.S. Viken-Øst 24.04 Vassbotn sanitetsforening

N.K.S. Trøndelag-Nord 08.05 Bålerud sanitetsforening

N.K.S. Viken-Midt 21.05 Kvalvik sanitetsforening

N.K.S. Troms og Finnmark-Sør 08.07 Stod sanitetslag

N.K.S. Trøndelag-Nord 08.07 Østerfjorden sanitetsforening

N.K.S. Troms og Finnmark-Sør 28.08 Kongsmo sanitetsforening

N.K.S. Trøndelag-Nord 14.09 Vera sanitetslag

N.K.S. Trøndelag-Nord 02.11 Viken sanitetsforening

N.K.S. Trøndelag-Sør 05.11 Lauksletta sanitetsforening

N.K.S. Troms og Finnmark-Sør 25.11 Rødenes sanitetsforening

N.K.S. Viken-Øst 11.12 Austertana sanitetsforening

N.K.S. Troms og Finnmark-Nord 30.12 Greni sanitetsforening

N.K.S. Viken-Midt

25 år 2021

24.01 Skåredalen sanitetsforening

N.K.S. Rogaland 25.02 N.K.S. Rogaland 25.02 N.K.S. Troms og Finnmark-Sør 02.03 Breivikbotn sanitetsforening

N.K.S. Troms og Finnmark-Nord 07.05 N.K.S. Nordland 29.05 Mosvik sanitetsforening

N.K.S. Trøndelag-Nord 29.05 Smyl sanitetsforening

N.K.S. Møre og Romsdal

100 års jubilant Margit Grimsrud fyller 100 år 4. mars. Hun betegner seg selv som et støttemedlem i foreningen, mens vi i styret opplever henne som en aktiv bidragsyter.

Senest i 2020 var fru Grimsrud en av de første som kom med gave til basaren - som attpåtil var en bok hun har skrevet selv- ”Erindringer” historier fra Holmestrand.

10 år 2021

30.10 Levanger unge sanitetsforening

N.K.S. Trøndelag-Nord 31.12 Søre Øyane sanitetsforening

N.K.S. Vestland-Sør

Fru Grimsrud har i en årrekke del­tatt aktivt i foreningen, på medlems­møter, basarer og andre arrangement. Holmestrand Sanitets­foreningen gratulerer, og ønsker til lykke med 100 års dagen!

FREDRIKKE NR. 1 / 21

45

S A N I T ETS N O R G E R U N DT

Setter fotavtrykk i nærmiljøet

Første demenslandsby i Norge Søndre Skjeberg sanitetsforening ble i 2019 tildelt Frivillighetsprisen av Sarpsborg kommune.

Juryen begrunnet tildelingen med at foreningen har 122 medlem­mer og mange aktiviteter for ulike aldre samt at de sam­arbeider med andre foren­inger og aktører lokalt. Foren­ingen eier og driver Hjørgunn Gård, gir midler til

Uansett vær

Vær og føreforhold stopper ikke Kløverturene på Raufoss. Utstyrt med gode klær, spark og staver så er verken snø eller is noen hindring.

Bare for å nevne det – alder er heller ingen unnskyldning for å sitte inne.

46

FREDRIKKE NR. 1 / 21

kreftforskning, forskning på kvinnehelse og forsk­ning til beste for barn og unge.

Prisen består at en sjekk på 10 000 kroner, en nydelig krystallbolle og et diplom.

På bildet (f.v.) Therese Thorbjørnsen, (kulturansvarlig Sarpsborg kommune) Anne Marie Larsen, Jorunn Winsnes og May Britt Næss (Søndre Skjeberg sanitetsforening) Sindre Martinsen Evje (ordfører i Sarpsborg)

Glimt fra Melleby Sanitetsforening

Til tross for Covid19 og ulike restriksjoner klarte foreningen også i år å dele ut over 60 julehilsener til eldre i bygda vår.

I løpet av året har foreningen hatt mange fine turer og utflukter med smitte­vern og oppfordring til aktivitet. I sam­arbeid med to andre foren­inger har vi i forbindelse med N.K.S. sitt 125-årsjubileum gitt nyfødt­gave til flere helse­stasjoner, og de nye borgerne i Indre Østfold kommune.

Vi var 12 damer fra Eiksmarka Sanitetsforening som var med som frivillige på åpningen av Carpe Diem – Demenslandsbyen i Bærum, som er den første i Norge. Det var også den internasjonale Alzheimerdagen!

Helseminister Bent Høie klippet snoren til den fantastisk flotte lands­ byen med 158 plasser for­delt på 17 boenheter, eget torv, grendehus, butikker, pub, frisør, restaurant og ikke minst et stort trimrom.

Her kan beboerne kunne gå i frihet i trygge omgivelser; det skal være et godt sted å leve-ikke bare bo. Vi ser frem til å bidra som frivil­ lige når beboere etter hvert kan flytte inn.

F.v. Jorunn B. Christensen og Anne Lisbeth Solvang

Norske Kvinners Sanitetsforening (N.K.S.) ble etablert i 1896 og er med sine 40 000 medlemmer Norges største kvinneorganisasjon.

Likestilling handler om kvinnehelse

I Norge er det ikke likestilling innen helse.

Kvinnehelse blir fortsatt underprioritert, derfor er Sanitetskvinnene den fremste bidragsyteren til forskning på kvinners helse for å rette opp skjevhetene.

Sanitetskvinnene fremmer kvinners helse og livsvilkår, bidrar til en inkluderende opp­vekst og skaper trygge lokalsamfunn.

Dette gjør vi gjennom frivillighet, forsk­ning, politisk påvirkning og ideelle virksomheter.

Medlem eller aktiv frivillig?

Du bestemmer om du vil være aktiv frivillig eller ikke. Har du lyst til å være aktiv bestemmer du selv hvor mye tid du vil bruke på å være fri­vil­lig. Foreningene har mange for­skjel­lige aktivi­teter der din inn­sats gjør en forskjell for andre. Sjekk med din lokale Sanitets­forening om hvilke aktiviteter de har.

Ta gjerne kontakt med oss!

Medlemsservice – ring:

995 02 795

Sentralbordet – ring:

24 11 56 20

Frivillig arbeid betyr også fellesskap med andre mennesker. Sammen skaper vi et bedre samfunn for alle.

Eller skriv til oss – epost:

Sanitetskvinnene er Norges største kvinne­­ organisasjon med 40 000 medlem­mer for­delt på 600 lokal­foren­inger. I 125 år har våre frivillige bidratt gjennom aktiviteter og fellesskap, og stått i front for kvinneliv og folkehelse.

Bli bedre kjent med oss!

Postadressen er:

Har du lyst til å bli medlem?

Gå gjerne inn på medlemsnettet sanitetskvinnene.no og klikk deg inn.

Her finner du veiledere og faktaark til aktiviteter, kampanjemateriell, info om arrangementer, styringsdokumenter og diverse maler og profileringsmateriell.

Gjennom et medlemskap støtter du Sanitetskvinnenes arbeid lokalt, nasjonalt og globalt. Ønsker du å bli medlem så kan du gjøre det på vår hjemmeside: sanitetskvinnene.no

Besøk oss på nettsiden sanitetskvinnene.no, og følg oss på Facebook Norske Kvinners Sanitetsforening

Er du allerede medlem?

medlemsservice@sanitetskvinnene.no info@sanitetskvinnene.no

Kirkegata 15, 0153 Oslo

Facebook: Norske Kvinners Sanitetsforening Instagram: @Sanitetskvinnene Twitter: @SanitetKvinnene

Ønsker du å støtte vårt arbeid, bruk kontonummer: 6005. 05. 69244

UTGIVER Norske Kvinners Sanitetsforening Fredrikke kommer ut fire ganger i året og har et opplag på cirka 48 000 eksemplarer. Bladet distribu­eres veder­lagsfritt til medlemmer og personer som slutter opp om organisasjonen. Bladet Fredrikke er oppkalt etter N.K.S.’ grunnlegger, Fredrikke Marie Qvam.

Ettertrykk tillatt, husk å oppgi kilde.

Innsendt materiell vil ikke bli returnert.

Redaksjonen ble avsluttet 26. januar 2021.

REDAKTØR (vikar) Jeanette Fagerli-Quaino epost: fredrikke@sanitetskvinnene.no UTGAVEANSVARLIG Jeanette Fagerli-Quaino MATERIELLFRIST NR 2/2021 3. mai 2021 DESIGN OG PRESENTASJON Magnolia design as TRYKK Ålgård Offset AS ANNONSER fredrikke@sanitetskvinnene.no Telefon: 481 76 001 FORSIDEFOTO N.K.S. Bildearkiv

SVANEMERKET Ålgård Trykk, som trykker Fredrikke, er godkjent som svanemerket bedrift. Det innebærer at bladet oppfyller strenge krav til miljø­merking av papir, trykkfarge og hele trykk­prosessen.

ISSN 0808-3878

Ønsker du ikke å motta medlemsbladet Fredrikke? Mottar din husstand mer enn ett eksemplar?

Ta kontakt på medlemsservice@sanitetskvinnene.no eller på telefon 995 02 795. Oppgi medlemsnummeret du finner på bladet.

FREDRIKKE NR. 1 / 21

47

Avsender Norske Kvinners Sanitetsforening Kirkegata 15 0153 Oslo

VI LØSER IKKE KVINNEPLAGER VED Å FORSKE PÅ MENN

Vi har kjempet i 125 år for kvinners helse og livsvilkår. Dessverre er vi ikke i mål. Mye medisinsk kunnskap bygger fortsatt i stor grad på menn. Det lider kvinner under, og derfor trenger vi flere som støtter vårt viktige arbeid.

Likestilling i 2021 handler om kvinnehelse Bli med og støtt vårt arbeid Verv en venn som støttemedlem til jubileumspris, kun kr. 250,- i perioden 1.–28. mars. Bruk vårt innmeldingsskjema på sanitetskvinnene.no, kontakt oss via medlemsservice@sanitetskvinnene.no, eller på tlf 99 50 27 95.

Og du, når du verver en venn får du vår jubileumspin i gave!