FRKayfabe

TEKST Torstein Bøe ILLUST. Julie Larsen

Mennesker refererer til politikk som et spill. Det er et parti i Norge som virkelig har omfavnet dette og behandler det som skuespill. Spesifikt det skuespillet som skjer i amerikansk fribryting.

Vet du lite om amerikansk wrestling til å begynne I 2014 kommenterte eieren av skuldrene alle studmed, vil jeg gjerne introdusere deg for kayfabe. entene ved UiB står på, Frank Aarebrot, at Per Innen denne sofistikerte formen for teater er kaySandberg hadde fått lisens til å syte av Siv Jensen. fabe alfa og omega, et bud som aldri må brytes. På tross av at partiet han var nestleder for satt i Det er befalingen om at alt som foregår både av regjering, hadde han slengt med leppa mot samtog på scenen alltid skal presenteres som ekte. lige av partnerne deres. Aarebrot mente at dette Jeg beklager om jeg nå river i stykker en av dine skudd rettet mot den delen av FrP sine velgere som store illusjoner, men amerikansk wrestling er isceneikke tolererte kompromiss. Et regjeringssamarbeid satt. Det man ser på er vanvittig talentfulle sceneinnebærer nettopp enorme mengder kompromiss. I kamputøvere som hopper rundt, i og på hverandre sin tid ble Kjell-Magne Bondevik på folkemunne kalt alt det tøy og remmer tåler. Målet er at volden som kamelslukeren for de personlig vonde kompromisutøves skal se og føles ekte, på tross av at det er sene han måtte godta for å bevare freden. Dette var presis koreografi. På en situasjon FrP ville denne måten kan de sammenlignes med Norske partier unngå. Dermed satte de Sandberg i arbeid andre former for jobber også hardt for for å få det til å virke teater men når Tore Sagen går på Skavlan å aldri bryte virkeligheten som om FrP simultant både var i, og i oppofor å promotere «Side om Side» gjør han de har konstruert sisjon til, regjeringen, avhengig av hvilket det ikke som «Frode del av sentralstyret Pedersen». Da Dwayne «The Rock» Johnson var vert du spurte. Et slags Schrödingers regjeringsparti. for Saturday Night Live i 2000, var han wrestleren The Rock, ikke skuespilleren Dwayne Douglas Johnson. I sin tid påpekte Aarebrot at dette var en situasjon Antagonismer, gimmicker, catchphraser og estevenstre for Høyre skal ha vært frustrert over situatiske stiler wrestlere har adoptert skal alltid være sjonen de var i. Idet Sandberg «snakket fra levra» tilstede slik at man ivaretar illusjonen om at fiendskal dette ha gjort det klart for velgerne at de helskapen som uttrykkes i handlinger på wrestler ikke likte denne dromedaren. Dette til tross for linggulvet er ekte. Å bryte Kayfabe er litt som om at ingen tvang dem til å være i denne situasjonen, Leonardo Dicaprio i «Inception» plutselig skulle se litt som et barn som har mast hele sommer om å rett inn i kamera og si «Nei nå var det spennende dra til tusenfryd for så å mislike foreldrene sine dere», for så å skyte en fyr som om det ikke nettfordi det er kø. opp skjedde. var avtalt spill mellom leder og nestleder, et signalsamtlige partier i regjeringen var tjent med. Alle til På kommentar nektet samtlige innblandete for Norske partier jobber også hardt for å aldri bryte at det var planlagt spill. Aarebrot mente det var virkeligheten de har konstruert, enda hardere om å kaste blår i øynene på folk. Det virker på komden er litt vanskelig å tro på. Et parti som sverger mentaren som at han syns det er smått spektakutil Kayfabe mer enn noe annet er FrP. lært å benekte noe så åpenbart. Jeg sier det er

Kayfabe. En forhøyet virkelighet det var viktig å formidle slik at man ikke et eneste sekund ser realiteten slik den faktisk er. Partiet hans er jo i regjering, kan han ikke enten melde seg ut eller bare holde kjeft?

FACES OG HEELS

Dramaturgien i wrestling er som oftest bygget på et ansikt og en hæl, en protagonist og en antagonist. Ansiktet er en underdog som kun med sine overbevisninger bekjemper hælen akkurat i det det ser mørkest ut. Hvem som er ansikter og hvem som er hæler avhenger av din egen politiske overbevisning, men det er ingen i hele Norge som potensielt passer begge beskrivelsene like bra som Sylvi Listhaug.

For noen er hun en personlig helgen, for andre er hun en kilde til vonde og sårende utsagn. Uansett hvilken av sidene man er på, må man være enige om at Listhaug virkelig kan bygge et narrativ. Et narrativ der norsk politikk ikke skjer på kjedelige møterom i Oslo men utkjempes med sverdkamp på Galdhøpiggen, der intet mindre enn verdens fremtidige skjebne står på spill. Et helvetes narrativ når man husker på at hun bemannet fire forskjellige ministerposter, men ikke klarte å holde en av dem lenger enn to år. Den lengste posten hun holdt var som innvandrings- og integreringsminister, en stilling så viktig at den ikke eksisterte før hun hadde den og så forsvant med henne.

Hadde hun vært hvilken som helst annen politiker hadde man lurt på hvorfor noen hadde giddet å jobbe med noen som ikke klarer å holde fortet. Men her snakker vi Sylvi «forsvarer av de undertrykte kristne» Listhaug, narrativet er alltid at det er henne mot verden og hun ville heller dø enn å være litt enklere å jobbe med. En forhøyet virkelighet det må ha vært fantastisk irriterende for sivilt ansatte i regjeringsapparatet å drive å forholde seg til. Dungeons and Dragons fra helvete.

Det er nemlig en overveldende sannhet at norske politikere stort sett kommer ganske godt over ens, konfliktene deres er politiske, ikke personlige. Dette stemmer også for FrP, de har massevis av dyktige og profesjonelle politikere som ikke ser nytten i narrativene til Sandberg, Listhaug og enkelte andre. Siv Jensen driter i narrativer, vil hun senke skatten til de rikeste får hun det gjort.

FrP skulle for all del ikke forlate et regjeringssamarbeid uten videre drama. For de som har fulgt FrP lenge var det en herlig skjebnens ironi at det var en eneste enslig mor som var den siste spikeren i kista. Kongen sjæl, Carl I. Hagen, innledet nemlig valget 1989 med å kritisere enslige mødre på sosialhjelp fordi de selv hadde skapt sine økonomiske kår gjennom «vedvarende lettsindig og uansvarlig livsførsel». Hevnen er søt.

Nyhetene om hjemhentingen traff nemlig deler av FrP som en «bombe». Men, Kjell Ingolf Ropstad sa som sant var at FrP hadde blitt underrettet hele veien og at han stilte seg uforstående til at de behandlet dette som noe de ikke hadde sagt seg enig i.

Han sier det var en virkelighet han ikke kjente seg igjen i. Jeg sier det var Kayfabe.