Leder: Den kjedelige friheten

DEN KJEDELIGE FRIHETEN

I dag sto jeg opp klokken 07:30 og irriterte meg litt over at jeg måtte opp så tidlig for å kapre en biblioteksplass. Det er litt ekstra strevsomt når vi er i begynnelsen av uka og jeg egentlig er tidenes B-menneske. At jeg for under 24 timer siden levde mitt beste liv på silent disco med dundrende bass og stigende promille gjør det ikke lettere. Hodepinen er intens, og det er regnet som treffer meg i alle retninger på vei til biblioteket også. Akkurat nå suger det litt å være meg, men i det minste blomstrer kirsebærtrærne, og resten av uken er det meldt sol og 17 grader. Når klokken bikker 12 er det lunsjtid, og koffeinavhengigheten min fører meg inn til Diskuterbar. Der blir jeg sittende i en halvtime, selv om jeg egentlig bare skulle innom i fem minutter, fordi de som hadde vakt der utfordret meg til to runder kinasjakk. Så drar jeg ned på biblioteket igjen, og blir sittende å sture i fire timer til. Hodepinen gir seg ikke. Omsider kommer jeg meg hjem igjen, søkkvåt i nakken fordi regnjakka mi mangler hette, og en smule irritabel fordi jeg glemte å dra innom butikken på vei hjem. Jaja, tenker jeg, da blir det pasta for fjerde dagen på rad. Hun ene jeg bor med ser på hele ansiktsuttrykket mitt at jeg slett ikke er i godt humør. Og for å være helt ærlig, så blir det enda litt verre når hun spør hvordan dagen har vært. Å fortelle om hodepinen, regnet, mine to tap i kinasjakk og drittmiddagen min gjør liksom ikke dagen stort bedre. Nå er det jo litt begrenset hvor interessant en vanlig hverdag kan være, så jeg tenker jeg stopper nå. Det eneste som muligens er interessant er vel at min hverdag kanskje er litt annerledes enn din? Og selv det er jo ikke interessant, for det er jo en selvfølge at forskjellig folk har forskjellige liv, og forskjellige liv gir forskjellige hverdager. Friheten til å forme våre egne liv er jo en sånn frihet som alle er født med. Det tenker i hvert fall jeg. Krig, konflikt og andre årsaker til at man mister kontrollen over eget liv samt friheten til å forme det, har alltid vært så langt unna. Jeg har jo aldri hatt noen grunn til å bekymre meg for å miste den friheten. Og når man har gått hele livet uten grunn til bekymring, så er det lett å ta biblioteksplassen, den valgfrie middagen og silent disco med vennene sine for gitt. Det tror jeg gjelder de fleste europeere. Derfor kom det som en overraskelse da klokken tikket 04:00 den 24. februar, og artilleriild og eksplosjoner begynte å regne over Ukraina. Denne hverdagen som for oss er så uinteressant, kjempes for litt lenger øst i Europa. Brått var ikke årsaken til at man mister kontrollen over livet så langt unna lenger. Nå er denne teksten verken ment som en leksjon om å sette pris på de små tingene her i livet, eller som en forsvarsreklame om “fantastiske ingenting”. Likevel synes jeg det er så synd at det som skal til for at vi verdsetter frihet, er at den er truet eller at vi mister den. Så se heller på det som en påminnelse. For en påminnelse om hvor godt vi har det tror jeg vi trenger, og en påminnelse om at noen har kjempet for at vi skal ha det så godt, tror jeg i hvert fall vi trenger. For når historie blir glemt, er sannsynligheten stor for at den gjentas. Mitt inntrykk er at vi har begynt å glemme. Har du? Eller er du kanskje en av de få som husker minnesmerket foran hovedinngangen til Ricks?

Harpreet Kaur Nijjer, Ansvarlig Redaktør