Issuu

LEDER

Nr. 1 2017

SAMVITEN Studentmagasin for Det samfunnsvitenskapelige fakultet

TEMA TEKNOLOGI/ DIGITALISERING 3

LEDER

SAMVITEN Universitetet i Bergen Rosenbergsgate 35 5015 Bergen

info@samviten.no www.samviten.no Utgitt med halvert støtte fra SV-fakultetet Forsideillustrasjon: Andreas Y. Pilskog Trykk: Bodoni ANSVARLIG REDAKTØR Hilde Otteren NETTREDAKTØR Eva Nedregaard KULTURREDAKTØR Elise Løvereide ILLUSTRASJONSANSVARLIG Christopher Harestad GRAFISK UTFORMING Christopher Harestad JOURNALISTER Elise Løvereide Hilde Otteren Victoria Lindqvist Eva Nedregaard Torkel Eikevik Christian Lomsdalen Valentina Baisotti ILLUSTRATØRER Eric L. Risbakk Julia Beate Bådsvik Victoria Grace Vivian Lynghjem Mats Kåre Hope Silje-Marie Molland Ida Woldsund

Innhold Leder 03 En tidsreise

Fakultet

06 Med falske nyhende på pensum

Samfunn

08 12 14 17

Fake news: politikk og sosialemedier Digitalisering av skolen Snapshat - no også som læringsværktøy Feminisme er ikke selvhjelp

Kultur

19 23 26 28

Reisetips: Milano

Avtalen Generasjon prestasjon Samvitens filmtips

Galleri Samviten

30 Foto 32 Illustrasjoner

FOTOGRAFER Elise Løvereide Valentina Baisotti

LEDER

EN TIDSREISE

Etter å ha sett to sesonger av science-fiction serien «12 Monkeys» – sannsynligvis på under et døgn – er tanken på at vi ikke har en tilsvarende mulighet til å reise i tid meget irriterende. En av grunnene til at jeg ønsker å leve lenger enn de omtrent 70 gjenstående årene av livet mitt – kanskje litt optimistisk – må være for å se livet som finnes – enda mer optimistisk – lenger ute i verdensrommet. Får vi oppleve det før vi dør? Antageligvis ikke. En annen vesentlig grunn til å kunne reise i tid er at dommedagsklokken nærmer seg midnatt. Om kun to og et halvt minutt vil den globale katastrofen inntreffe og vi vil mer enn noensinne trenge en teknologisk duppeditt for å ordne opp i kaoset - eller stikke av. Jeg forstår at livet ikke lever helt opp til sci-fi standarden, hvilket er ganske kjedelig. Men om en verken kan reise frem eller tilbake i tid, finnes det en annen retning?

minnet om livet flere hundreår tidligere Med andre ord; Jesus var fortsatt i Betlehem på 1200-tallet. Det var ikke slik at vi bare våknet en dag og tenkte at dette var en tullete forståelse av tid. Nei, for å endre dette trengte vi å utvikle ny teknologi – vi trengte en tidsmaskin. Den gamle forståelsen av tiden beveget seg langs tidsaksen. Vi derimot, trengte et verktøy som kunne lage et tverrsnitt gjennom tiden, som tillot oss å gå på tvers av tidsaksen.

I dag stiller man sjelden spørsmål ved tiden med mindre man er for sent ute til en avtale, men vår moderne forståelse av tid er et relativt nytt konsept. I 1983 skrev Benedict Anderson en bok kalt «Forestilte Fellesskap», hvor han snakker om fremveksten av nasjoner og nasjonalisme. Her blir det interessant. En nasjon er sammensatt av mennesker vi aldri har møtt eller har et videre ønske om å møte. Men likevel kan vi forestille oss hvem de er. Vi ser for eksempel for oss at vi er en av flere tusen som våkner med den samme dundrende hodepinen en sen søndagsmorgen. Åpenbart, tenker du kanskje. Men for at dette skal være mulig trenger vi den samme oppfatning av tid.

Hva var denne fantastiske oppfinnelsen? Vel, det var den nesten utdødde avisen. Hver avis har ett kortvarig liv. Den er relevant her og nå. Avisen fremstiller altså et krav om samtidighet. Når mennesker for første gang kunne lese om de samme hendelsene rett etter at de inntraff, ble nåtiden skapt. Dette gjorde at vi kunne forestille oss fellesskap, at vi kunne snakke om nasjonal identitet, fordi vi har en felles nåtid. Så hver søndagsmorgen en leser BT og finner ut hvor mange som var overstadig beruset på byen, vet vi at vi er norske. Om vi legger godviljen til, vil en altså se at menneskeheten allerede har reist i tid. Det mest irriterende med dette – i likhet med mangelen på en superkul, høyteknologisk tidsmaskin – er at vi selvfølgelig ikke var der da hele tidsoppfatningen endret seg. Det betyr at vi egentlig bare fikk en ekstra grunn til å trenge en tidsmaskin. På den lyse siden – det å lese Samviten er det samme som å reise i tid. God tur.

Og denne forståelsen av tid har man ikke alltid hatt. Eldre samfunn opplevde verden med en helt annen tidsforståelse enn vår egen. En opplevde tiden «samtidig», det vil si at både fortid og fremtid var «smeltet sammen i en momentan nåtid», for å sitere Anderson. Dette åpner for en rekke sprøe ideer, som for eksempel at en reise til et historisk sted ville gi opplevelser som

Hilde Otteren Ansvarlig redaktør

Tekst: Redaksjonen

TOMMEL NED:

OM SAMVITEN Samviten er et studentmagasin, men utgis ikke lenger av det samfunnsvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Bergen. Samviten er partipolitisk nøytral, og inneholder saker om samfunn og kultur, i tillegg til nyheter fra fakultetet. Samviten søker å stimulere og øke studentenes interesse rundt samfunnsvitenskapelige emner. Vi arbeider i tråd med etiske retningslinjer for god presseskikk festet i Vær Varsom-plakaten. Har du innspill, ideer eller kommentarer? Send oss en mail på info@samviten.no Obs: Fra og med våren 2017 ser vi oss nødt til å redusere antall utgivelser til ett i semesteret.

TOMMEL OPP / TOMMEL NED

1) Teknologi kan gjøre mye bra, som for eksempel å gi barnløse barn. Men til enhver pris? Nå kan en snart designe sin egen baby. Dessuten reiser teknologien en rekke mye spørsmål om surrogati, fosterdiagnostikk og fosterreduksjon. 2) Samviten har blitt kuttet i støtte til magasinet, noe som gjør at vi nå bare kan gi ut ett magasin i semesteret. 3) Teknologi blir dessverre ikke bare brukt til positive ting. I moderne krigføreing blir teknologi stadig mer anvendt til blodigere og mer brutale kriger. Nå handler det mindre om å plassere soldater på en mark og la det gjøre opp, og mer om å ødelegge fienden og sivile på mest usivilisert vis. 4) Strømmetjenester: At en kan se serier hvor som helst og når en egentlig burde gjøre andre ting. 5) I USA kjemper profittsølende foretak om å bli prioritert fremfor andre på nett. Om båndbredden kommersialiseres vil dette kunne bli slutten på det demokratiske internettet slik vi kjenner det. Kampen er heldigvis ikke over og vi kan fremdeles surfe i behagelig hastighet

TOMMEL OPP: 1) Snart sommerferie! 2) Samviten trenger flere frivillige, kanskje det er deg? 3) Teknologi gjør at stadig færre dør! Vi har aldri visst mer om menneskekroppen enn noengang før. Det er jo ganske digg, eller hva? 4) Strømmetjenester: At du kan se TV når du vil. Hvor du vil. 5) Tinders forgjenger: Mintel var et hjemmenettverk som ble etablert på 80-tallet før internett i Frankrike. Dette systemet var egentlig ment som tørr offentlig informasjon før hackere tok i bruk nettverket for å arrangere stevnemøter.

Illustrasjon: Eric Risbakk

FRA GUTENBERG TIL ZUCKERBERG Det tok hundrevis av år før bøkene ble erstattet av det store internettet. Kanskje har det spart noen trær. Her er noen kjappe fakta om internett - som vi fant på internett. 1. Internett fikk 50 millioner brukere på tre år. Radio brukte 18 år. 2. 19 prosent av alle par møttes på nettet. 3. En tredjedel av alle internettsøk dreier seg om porno. 4. Omtrent 40 prosent av verdens befolkning har tilgang til internett. 5. Facebook har halvannen milliard brukere. 6. Kina har flest Facebookmedlemmer med sine 630 millioner brukere. 7. Et Google-søk tar cirka 0,2 sekunder. 8. Den første eposten i verden ble sendt av Ray Tomlinsin i 1971. Men han husker ikke innholdet. 9. Daglig tar hackere over 30 000 nettsider. 10. 90 prosent av alle eposter er spam-mails. 11. Daglig produseres 100 000 nye .com-domener. 12. Finland bestemte i 2010 som eneste land at alle innbyggere har krav på internett. 13. Webroboter står bak 60 prosent av trafikken på internett. 14. Det første nettstedet i verden ble skapt i 1991. 15. Web-kameraet ble skapt ved Cambridge University i 1993.

FAKULTET

MED FALSKE NYHENDE PÅ PENSUM Studentar ved Universitetet i Bergen lærer om kritisk tenkning, media og teknologi. – Faget blei svært aktuelt med Trump og Brexit, seier professor.

Tekst og foto: Elise Løvereide Først publisert hos Framtida.no

12 studentar er samla til forelesning om Wikipedia og store datamengder. – Det er veldig mykje interessant på planen. Eg er interessert i dataspel, samfunn og teknologi, og valde derfor å ta dette faget, fortel Ole Samdal. 21-åringen nyttar ofte Wikipedia sjølv, men ikkje i akademisk skriving. – Det er viktig å vere kritisk til kven som står bak. Eg veit om ein lærar som med vilje skreiv noko feil på Wikipedia, og det vert ståande i fleire år, fortel Samdal.

«EG VIL GJERNE SNU PÅ DET: IKKJE LEIT ETTER ALLE SVARA, MEN STILL HELLER SPØRSMÅL.» Samtida er ein viktig inspirator for val av tema til faget.

– STILL HELLER SPØRSMÅL Forelesar Knut Melvær er opptatt av at studentane er kritiske til Wikipedia, sidan denne sida ofte kjem på topp i søkeresultat på nett. Men han understrekar at Wikipedia også held god kvalitet. – Eg vil gjerne snu på det: Ikkje leit etter alle svara, men still heller spørsmål. Han trekk fram at ein fordel med digitale oppslagsverk er at endringane er synlege for brukarane. Både Wikipedia og Store norske leksikon synleggjer kven som har utført korreksjonar i teksten, og Wikipedia inkluderer i tillegg referansar til vitskaplege artiklar og andre nettstader. LÆRER FOR Å FORSTÅ SAMTIDA Seinare i faget skal studentane ta for seg falske nyhende og sosiale medium. Eit av måla er å gjenkjenne korleis kultur er uttrykt i det digitale, og korleis det digitale påverkar kulturen. – Falske nyhende speler veldig på kjensler, som sinne, overrasking og frustrasjon. Kombinert med ein fasade av truverd slepp dei gjennom filterbobla. Dette blir ein del av pensumet på grunn av verdssamfunnet slik det er no, forklarer Melvær. 8

– Bachelorprogrammet tar for seg kritiske innfallsvinklar til teknologi og samfunn. Tema for emnene følger politiske endringar. Det siste året har vi sett polarisering i sosiale medium, Brexit og president Donald Trump. Det gjer det veldig aktuelt, seier emneansvarleg Jill Walker Rettberg, professor i digital kultur ved UiB. Målet er å gje studentane kunnskap til å gjere verda betre. – Det må jo vere målet med all utdanning, meiner Rettberg. FLEIRE UFO-AR I BØKENE På tavla viser Melvær eit Ngram, Google sin oversikt over kor ofte ulike ord vert brukt i litteraturen hjå Google Books. – Søk på UFO, seier student Lena Susanne Ristesund Siltvedt (26). Resultatet syner at bruken av ordet UFO auka drastisk frå 1960 til 2000 i dei ulike bøkene. – Kanskje det har med science fiction å gjere, seier ho. – Eller overtru. Morgane Lanoy (21) er utvekslingsstudent frå Frankrike, og tar faget som ein del av bachelorprogrammet i kommunikasjon.

FAKULTET

Morgane Lanoy tar faget digital kultur ved UiB. Bak forelesar Knut Melvær.

– Digitale medium går mykje fortare no. Alle kan poste kva dei vil på internett, og det gjeld å skilje mellom sant og usant. Også tradisjonelle medium kan ha eit ganske snevert perspektiv, meiner ho. – Fleire her har studert tidlegare, og eg trur mange ramla inn i faget fordi dei vert lokka av digital kultur. Ein lærer om det samfunnet rundt seg, seier student Lena Susanne Ristesund

«MÅLET ER Å GJE STUDENTANE KUNNSKAP TIL Å GJERE VERDA BETRE. –DET MÅ JO VERE MÅLET MED ALL UTDANNING»

PROPAGANDA Utover våren skal studentane skrive artiklar om digital kultur. Emnet skal kople historisk, praktisk og teoretisk informasjon, samt teknologi og etikk. – Vi går heilt attende til den katolske kyrkja sin bruk av propaganda mot Martin Luther og reformasjonen. Også i dag er propaganda ein del av røynda, der nyhende, annonsering eller data, særleg gjennom algoritmar, stadfestar ting ein allereie meiner, forklarar Rettberg. Ho meiner at vi bør tenke over om vi ønsker eit samfunn styrt av algoritmar. – Det er også viktig å vere bevisst på kven som i praksis publiserer og redigerer informasjon. Til dømes er nesten alle bak Wikipedia-artiklar unge, single og barnlause menn i 20-åra. Som konsekvens ser ein færre kvinnelege forfattarar med eiga side på Wikipedia. Det er slike ting vi skal vere klare over i ein digital kultur, avsluttar professoren.

DIKULT251 Kritiske innfallsvinklar til teknologi og samfunn med bacheloroppgåve Barcheloremne ved Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studiar, Humanistisk fakultet, Universitetet i Bergen Fagansvarleg: Jill W. Rettberg

SAMFUNN

FAKE NEWS:

POLITIKK OG SOSIALE MEDIER Donald Trump er den første presidenten som tar et eksplisitt oppgjør med de tradisjonelle mediene, og går interaktivt til verks med å bygge seg opp en følgerskare på sosiale medier. Hva sier denne medieutviklingen om de tradisjonelle mediene? Tekst: Eva Nedregaard Illustrasjon: Victoria Grace

SAMFUNN

Trump har vært åpen om at sosiale medier som Twitter, Facebook og YouTube var en av de største pådriverne i presidentkampanjen, og mener samtidig at de politiske motstanderne promoterte og annonserte på feil arena. Det kan han muligens ha rett i. USAs nye president kan nemlig nå ut til over 26 millioner mennesker på Twitter med ett enkelt tastetrykk. I kontrast har Fox News, CNN og MSNBC gjennomsnittlig sammenlagt et publikum på 4.66 millioner mennesker i beste sendetid. Likevel er det ikke bare antallet mennesker som utgjør en forskjell, men også mye det som skjer etterpå. EN STRATEGISK MARKEDSFØRING Det er mange faktorer som gjør at sosiale medier ofte vinner over de tradisjonelle når det gjelder markedsføring og informasjon. Disse kan kortes ned til fire relevante punkter: • UFILTRERTE YTRINGER Ved å bruke sosiale medier som informasjonsplattform står politikerne fritt til å si og mene akkurat det de vil, uten medienes umiddelbare innblandelse. Slik kan Trump fortelle følgerne “the real news”, og samtidig komme seg unna den filtreringen og redigeringen som finnes i de tradisjonelle mediene. Det er bare han selv og hans politiske støttespillere som kontrollerer informasjonen som kommer ut. • TILSTEDEVÆRELSE Med mobile applikasjoner er informasjonsflyten mer eller mindre konstant, og for de politisk engasjerte er det mulig å bli oppdatert 24 timer i døgnet. • INTERAKTIVITET Å være tilgjengelig på sosiale medier fører til en mer umiddelbar nærhet. Ved at det er mulig å kommentere og stille spørsmål direkte til politikeren, vil velgere oppleve det autorative skillet som svakere og få en sterkere tilknytning til både partiet og representantene. Det er for eksempel ikke unormalt at politikere har såkalte “live-sendinger” på Facebook, der de svarer på innsendte spørsmål fra andre brukere. • SOSIALT ENGASJEMENT OG TILHØRIGHET Samtidig som sidene fungerer som en direkte link mellom politikerne og velgerne, er det også en arena der likesinnede kan møtes og diskutere med hverandre. Ved å dele bilder, innlegg og videoer forsterkes relasjonen og tilhørigheten til “gruppen”, noe som ofte fører til debatt med medlemmer av annen politisk tilhørighet. Denne delingen av materiale er også noe politikerne

er avhengige av. Trump la for eksempel kampanjevideoer ut på videodelingstjenesten YouTube, som raskt ble viderespredd og delt i andre sosiale medielandskap. Sammenligner vi disse fire punktene med de mer tradisjonelle mediene er det begrensningene til sistnevnte gruppe som gjør at de ofte kommer til kort i samfunnsdebatten. Sosiale medier fungerer som en gullgruve for politikere ved at de både kan kommunisere direkte med velgere og samtidig få ut den informasjonen de ønsker å formidle. Informasjonen blir deretter delt av likesinnede og spredd videre - og det er nettopp en slik informasjonsformidling politikerne vinner på. Det er likevel ikke gitt at sosiale medier alltid er en smart arena å innhente nyheter og informasjon fra. DEN ETISKE PROBLEMATIKKEN Ett av de klart største problemene med sosiale medier som en medieinstitusjon er at den mangler de klare retningslinjene for informasjon og journalistikk som finnes hos profesjonelle aktører. Et eksempel på dette finner vi også her i Norge. Kristoffer Joner postet 21. november i fjor et innlegg på Facebook der han kritiserte innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaugs tilnærming til flyktningkrisen. Joner viste til et tidligere innlegg lagt ut på ministerens Facebookside, og oppfordret alle til å ta avstand fra holdningene ved å donere 100 kroner til NOAS (Norsk Organisasjon for Asylsøkere) i Listhaugs navn: “[....] Jeg har vært i dialog med NOAS - Norsk organisasjon for asylsøkere, og oppfordrer alle til å gi et bidrag på 100 kroner til deres arbeid – i Sylvi Listhaugs navn. For hver eneste donasjon som kommer inn, vil Sylvi Listhaug motta et personlig takkekort fra NOAS. Mitt håp er at hun skal få et trailerlass.. Og føler skammen.” Etter fire timer hadde innlegget nærmere 28.000 “likes” og over 18.000 delinger. I skrivende stund er det blitt delt 48.930 ganger. Listhaug gikk raskt til motangrep, men med et betraktelig mindre antall delinger - og NOAS endte til slutt opp med et bidrag på over 3 millioner norske kroner i ministerens navn. Debatten spredte seg raskt over til de tradisjonelle mediene, og etter kort tid fikk Joner hard kritikk for feilaktig markedsføring. Flere og flere Facebook-brukere følte seg lurt da det kom fram at det var et reklamebyrå som sto bak Joners post, og mange 11

SAMFUNN

«DET TRUMP OG ANDRE POLITIKERE HAR TIL FELLES ER MÅTEN DE BRUKER SOSIALE MEDIER PÅ. DE FRONTER STERKE MENINGER, SOM RASKT FØRER TIL DEBATT OG ENGASJEMENT OG TILSVARENDE OPPSLUTNING.»

krevde pengene tilbake. Knytter vi denne problematikken til de tradisjonelle mediene finner vi en paragraf i “Vær Varsom”plakaten som lyder slik: 2.8 Skjult reklame er uforenlig med god presseskikk. Kommersielle interesser skal ikke ha innflytelse på journalistisk virksomhet, innhold eller presentasjon. Hvis redaksjonelt stoff er sponset, eller et program har produktplasseringer, skal dette være åpenbart for publikum. Om denne paragrafen er gyldig eller ugyldig i dette tilfellet beror seg på definisjonen av Joner som privatperson og/eller kommersiell aktør. Dette er en av de største problemstillingene når det gjelder informasjonsformidling på Facebook, og det er akkurat her de diffuse skillene mellom presse og sosiale medier kommer frem. Det rent objektive vil ofte være vanskeligere å finne på sosiale medier enn hos den samlede tradisjonelle pressen - uansett hvor mange av dem som eventuelt lyver. DEN KILDEKRITISKE PROBLEMATIKKEN Den tyske politikk- og kommunikasjonsrådgiveren Johannes Hillje deltok i en debatt ledet av European Association of Communication Directors tidligere i år. Her påpekte han viktigheten av filtrering og kildekritikk knyttet til nye medieplattformer. I følge Hillje er det største problemet at brukere ofte oppsøker ideer og meninger som bekrefter tankene og meningene de allerede har, og glemmer å lete hos andre nyhets- og informasjonskilder. Innlegg på sosiale medier møter en problematikk ved at informasjonen ofte mangler en verifisering utenfra, og det er ofte enkelt å like og dele uten å gjøre noen form for bakgrunnssjekk i forkant. På denne måten kan man heller si at det er mer innenfor normalen at falske nyheter spres på sosiale medier.

Facebooksiden “Viralgranskaren”, et sideprosjekt av den svenske avisen Metro, er en av mange som legger vekt på viktigheten av god research. Ved å publisere ulike videoer som gjenspeiler god og dårlig kildekritikk, prøver de å rette oppmerksomheten mot hvor enkelt det kan være å la seg lure. I en av videoene på siden viser de hvordan mangelen på kildekritikk førte til at et feilaktig innlegg ble spredt over 10.000 ganger på sosiale medier. Innlegget handlet om at svenske muslimer forhindret at julelys ble oppsatt i svenske gater, selv om det etter ett enkelt googlesøk viser seg at forbudet ble satt opp av Trafikkverket for å bevare sikkerhet i trafikken. Dette er bare ett av mange eksempler som viser hvor sosiale medier kommer til kort, i forhold til pressen som er mer avhengige av å støtte seg på gitte regler og normer for publisering. Det Trump og andre politikere har til felles er måten de bruker sosiale medier på. De fronter sterke meninger, som raskt fører til debatt og engasjement og tilsvarende oppslutning. Hadde pressen gitt dem like stor oppmerksomhet om det var i de tradisjonelle mediene debatten startet? Mest sannsynligvis ikke. Likevel er det viktig at informasjonen og meningene har “kjøtt på beina”. Det er ikke alltid like enkelt å skille mellom fakta og personlige meninger når påstandene mangler ytterligere bakgrunnsinformasjon. Sosiale medier er nok her for å bli, men det betyr likevel ikke at vi trenger å avvikle vaktbikkja. KILDER https://thefederalist.com/2017/01/17/ donald-trumps-social-media-use-key-sidelining-press/ www.cbsnews.com/news/donald-trump-60-minutes-interview-weighs-twitter-use-as-president/ https://www.nrk.no/kultur/ble-lurt-av-joners-facebookstunt_-_-jeg-folte-meg-dum-og-teit-1.13239422

SAMFUNN

SAMVITEN SØKER ANSVARLIG REDAKTØR

Vervet er honorert og gir god erfaring i hvordan lede en medieorganisasjon. Vi søker også en rekke underredaktører. Er du interessert, skriv litt om deg selv og send til info@samviten.no Frist: 1. Juli

Illustrasjon:

Kan du skrive, fotografere eller illustrere? Kanskje litt av alt? Da kan du bli med på laget til høsten. Følg med på Facebook.com/samviten for videre informasjon.

Silje-Marie Molland

SAMFUNN

DIGITALISERING AV SKOLEN Hva skal elevene få se på nett og hvilke sider hindrer vi? Tekst: Christian Lomsdalen, lektor Illustrasjon: Ida Woldsund

SAMFUNN

Norske politikere skriker etter nasjonale internettfiltre som skal hindre ”usømmelig” internettbruk blant barn. Mange kommuner har allerede installert dette for sine skolenett, men hvordan vet vi at de ikke også hindrer god nettbruk? Selv om jeg har motforestillinger mot et nasjonalt nettfilter så er det allikevel lettere å forsvare å sette i drift et slikt filter på skoler. Det er ikke nødvendigvis slik at det er alle typer nettsider som bør være tilgjengelig for elever, men da bør filtreringen skje ut i fra gjennomtenkte kriterier og på en måte som ikke hindrer tilgang til informasjon. Fra land som har vært tidligere ute med å installere både nasjonale og lokale filtre kjenner vi til historier om at slike systemer stopper nettsidene til kommuner med uheldige navn eller fjerner tilgangen til hjelpelinjer for homofil ungdom. Det er med andre ord potensielt problematisk hvis filtrene ikke er satt opp etter de riktige kriteriene. Norske kommuner og fylkeskommuner har i varierende grad installert nettverksfiltre på nettverkene elevene har tilgang til på mobiltelefoner og datamaskiner. De er implementert på ulik måte og med ulik programvare i bunnen for å gjøre kontrollen med de nettsidene som forsøkes åpnet. Bergen kommune har for eksempel benyttet seg av Trend Micro sitt system for å sette opp et slikt filter. En av de større leverandørene av slike filtre. Jeg kan fortelle at det fungerer glimrende. Det vil si, jeg oppdaget at jeg ikke fikk tilgang til nettsiden til podkasten min når jeg var innlogget på det samme nettverket som elevene bruker når de skal bruke mobiltelefonene sine. Det skal innrømmes at jeg har hatt episoder som har handlet om sex og seksualitetsundervisning og nettsiden var med andre ord klassifisert som pornografisk. Jeg testet dette videre med nettsidene til Sex & Politikk (som står bak #UKE6) og Sex & Samfunn (nettsiden til en klinikk for seksuell helse og

for en chattetjeneste som kan besvare alle spørsmål innenfor temaet). Begge var nektet. Kuriøst nok var Sex & Politikk filtrert ut fordi den handlet om seksualitetsundervisning mens Sex & Samfunn var pornografisk. Jeg tror ikke at Bergen kommune er noe verre på dette feltet enn andre kommuner. I tillegg så ble dette endret for disse nettsidene når jeg ba om at dette skulle endres. Problemet gjenstår allikevel.Når kommuner, fylkeskommuner, og land setter opp slike filtre så er problemet at man enten bare sperrer noen veldig få nettsider man virkelig ikke vil at elevene skal få tak i eller man må godkjenne grovere filtrering basert på automatisk innsamlede nettsider basert på stikkord og kategorier.

«DET ER LEGITIMT Å HA ET ØNSKE OM Å SIKRE AT ELEVENE IKKE FÅR TILGANG TIL DE MØRKE SIDENE AV DEN TEKNOLOGISKE FREMGANGEN I SKOLETIDEN.» Når vi samtidig vet at megabytes på 4G-nettet er noe av det mest verdifulle i et tenåringsliv så gir dette klare begrensninger på elevene – uintenderte begrensninger. Dette kan bety at elevene ikke får tilgang til informasjon de trenger i undervisningen, ikke får tilgang til svarene på spørsmål de lurer på i sine egne liv, og at lærere ikke får tilgang eller får gitt tilgang til ressurser det er meningen å bruke i undervisningen. Det er legitimt å ha et ønske om å sikre at elevene ikke får tilgang til de mørke sidene av den teknologiske fremgangen i skoletiden. Allikevel er ikke dette noe kommuner og fylkeskommuner bør gjøre uten å gjøre en vurdering av de potensielt uønskede konsekvensene av å gjennomføre dette. 15

SAMFUNN

SNAPCHAT - NO OGSÅ SOM LÆREVERKTØY Fleire forskarar i Norge nyttar Snapchat til å formidle forskinga si.

Tekst: Elise Løvereide Først publisert hos Framtida.no Illustrasjon: Vivian Lynghjem

SAMFUNN

«NO BRUKER 36 PROSENT AV ALLE NORDMENN OVER 18 ÅR SNAPCHAT KVAR EINESTE DAG»

Snapchat (etablert i 2011) stiller seg i ei etter kvart lang rekke av sosiale medium som hyppig nyttast til underhaldning, nyheiter, diskusjonsforum, og nettverk-skaping.

- Får du respons?

Men no kan du nytte Snapchat til meir enn berre å fotografere laurdagens fest eller ein flott solnedgang. Nokre forskarar i Norge nyttar Snapchat til å formidle arbeidet sitt, og sender ”snap” og ”Mystory” både frå forskar-kvardagen og av ulike forskingsprosjekt dei jobbar med.

- Ja visst! Mange sender korte snaps tilbake, og ofte blir eg overraska. Eg har fått svar frå ein student i Mexico som skreiv masteroppgåve om blogging og ein akademikar i USA som var interessert i selfies. Eg og også fleire gongar fått tweets eller epostar fleire veker seinare om noko eg har publisert på Snapchat. Andre snappar berre ”lykke til” eller ”spennande”, fortel professoren.

Ein av desse er Jill W. Rettberg, professor i digital kultur ved Universitetet i Bergen.

LIVE FRÅ BREXIT

- Eg har alltid syntest at det er viktig å bruke media eg forskar på. Utan å verkeleg bruke Snapchat, kan eg jo ikke forstå det, fortel ho til Framtida. - Det er viktig å formidle forskning, og for meg er det mest spennende å formidle prosessen, kor ein framleis undrer over spørsmål, og ikkje har alle svara endå.

- VIL VISE KORLEIS PROFESSORLIVET ER

Jan Erik Mustad er førstelektor i engelsk ved Universitetet i Agder. Han nytta Snapchat som ekspertkommentator i England under Brexit. Mustad skildrar Snapchat-bruken som eit prøveprosjekt i korleis formidle komplekse spørsmål. - Snapchat er ein gode måte å formidle dagsaktuelle spørsmål på. Ein når eit anna publikum og ikkje minst dei yngre, som lever gjennom sosiale medium. Snapchat vil nok bli meir populært til forskings-formidling, då det er eit fint supplement til andre lærekjelder, seier Mustad.

Rettberg følger fleire andre forskarar på Snapchat, sjølv om dei forskar på andre fagfelt.

- Korleis var responsen under Brexit?

- Vi deler jo erfaringa av å jobbe med å publisere noko, som å måtte redigere teksten etter tilbakemeldingar, eller av å ville finne ut av ting. Eg vil gjerne vise korleis det er å vere professor, og knytte kontakt med forskarar og studentar som er interesserte i det same som meg, seier Rettberg.

- Eg fekk overveldande respons. Under avstemninga fekk eg fleire hundre følgarar, og kommentarar og meldingar om at dette var ein veldig kul måte å formidle viktige og alvorlege tema på. Politikk eignar seg også for spissformuleringar i slike format.

SAMFUNN

FORSKING TIL FOLKET Også nevropsykolog ved Universitetet i Oslo, Daniel Quintana, har tatt i bruk det populære sosiale mediumet. Der får ein som følgar sjå både forskar-kvardagen og ulike forskingsresultat. - Å kommunisere vitskap til offentlegheita har aldri vore viktigare. Eg brukar Snapchat fordi det er der folk sin merksemd er no. Mobiltelefonar er det nye fjernsynet. Eg såg at andre nytta Snapchat til formidling, både innan trening og helse, så eg tenkte: Kvifor ikkje vitskap?

Også Rettberg trur at Snapchat vil bli brukt til meir enn berre fritid framover. - Ja, no bruker 36 prosent av alle nordmenn over 18 år Snapchat kvar eineste dag. Dei fleste bruker det nok mest privat, men stadig fleire deler frå forskninga si. Eg trur også at studentar vil hive seg meir på med tida, seier ho.

- Set folk pris på forsking på Snapchat? - Dei ser ut til å like å høyre om forsking via korte videoar og bilde. Vitskap kan vere veldig tørt, så Snapchat-formatet hjelper verkeleg med å gjere det gøy og tilgjengeleg.

FØLG FORSKARANE HER: • Dan Quintana: ds.quintana • Jill W. Rettberg: jilltxt • Jan Erik Mustad: UiAMustad

BERRE I STARTFASEN ANDRE DU KAN FØLGE FOR FAGLEG PÅFYLL: Quintana trur forskingsformidling på sosiale medium berre vil bli meir populært.

• Senter for Cardiac Exercise forskingsgruppe ved NTNU: cerg_ntnu • Studentane ved det medisinsk-odontologiske fakultet på Universitetet i Bergen: MOFStudentUiB

- Organisasjonar som støttar forsking økonomisk, til dømes Forskingsrådet, begynner å bli merksemde på kor viktig det er å kommunisere vitskap til offentlegheita. Prosjekt som kommuniserer forskinga ut til samfunnet, blir no føretrekt. Det gjev meining, med tanke på at det er skattebetalarar som finansierer forskinga, og dei bør vite kva dei betaler for.

• Høgskulen i Hedmark: hogskolehedmark • Høyskolen Kristiania: HKristiania • Universitetet i Stavanger: UniStavanger • Universitetet i Oslo: UniOslo • Kjernefysikar ved UiO, Sunniva Rose: sunnivarose

SAMFUNN

- FEMINISME ER IKKE SELVHJELP Hun har blitt kåret til en av «12 kvinner som forandrer verden» av ELLE Magazine. Jeg møtte blogger og samfunnsdebattant Minna Salami i Bergen for å snakke om afrikansk feminisme. Tekst og foto: Elise Løvereide Først publisert hos Fett.no

Feminist og statsviter Minna Salami besøkte Bergen i november i forbindelse med foredraget «Vestlig versus afrikansk feminisme?» på festivalen «Verden i Bergen». Salen på Litteraturhuset var nærmest fullsatt da Salami ble intervjuet av litteraturviter og kjønnsforsker Kari Jegerstedt om hvite kvinners makt.

Du driver en blogg kalt Ms. Afropolitan. Hva betyr dette begrepet? – Ms. er et prefiks for ugifte kvinner. Begrepet Afropolitan ble først brukt av forfatter Taiye Selasi i 2006. Afropolitisme har både formet meg, og jeg har formet det. Det er både et kontroversielt, spirituelt og filosofisk begrep, som jeg liker svært godt. Salami begynte å beskrive seg selv som feminist da hun var tjue år. – Det var en svensk mann som gjorde meg til feminist, ler hun. – Jeg tok et fag i media og representasjon, hvor foredragsholderen snakket om dette. Etterpå dro jeg til biblioteket for å lese alt jeg kom over om feminisme, sier hun latterfylt.

Hva er feminisme for deg? - Først og fremst er feminisme mitt spirituelle hjem. I feminisme kan jeg finne svar på hva som foregår, og den hjelper meg med å forstå livet. Feminisme er også et verktøy som kan veilede oss til handling når vi opplever urett, sier hun.

FLERKULTURELL BAKGRUNN Minna Salami vokste opp i Nigeria med finsk mor og nigeriansk far. Som 13-åring flyttet hun til Sverige. I dag bor hun i London, og anser både Lagos og London som hjem. Salami tror den flerkulturelle bakgrunnen har formet hennes feministiske syn på mange vis.

– I Nigeria er det tung mannsdominans i både hjemmene og i det offentlige. I Sverige står feminismen sterkere i mange andre europeiske land, men det var også der jeg fikk øynene opp for rasisme, forteller Salami. I intervjuet fortalte Jegerstedt om episoden hvor den svenske kulturministeren skjærte i en kake utformet som en afrikansk, omskjært kvinne. Saken vakte sterke reaksjoner i Sverige, og Salami mener at mange slike ubevisste hendelser bidrar til å dehumanisere afrikanske kvinner. – Mange tror at feminisme er noe «hvite kvinner gjør», det er ikke en afrikansk greie, sier Salami. Hun understreker at såkalt hvit feminisme, som er blind ovenfor afrikanske kvinner, er blitt mindre fremtredende etter hvert som feminisme har blitt et utvidet begrep. – Interseksjonalitet, som ser ulike typer diskriminering i sammenheng, forandrer landsskapet. Vi er kvinner, men befinner oss også i forskjellige klasser med ulike hudfarger og funksjonsvariasjoner. Samtidig må vi være forsiktige med 19

SAMFUNN

«MAN KAN SE PÅ PATRIARKATET SOM ET TRE MED MANGE ULIKE RØTTER»

å lage nye båser, sier Salami, som mener hovedfokuset bør ligge på kjønn. – Man kan se på patriarkatet som et tre med mange ulike røtter. Vi må finne alle røttene, men samtidig ha rett fokus. AFRIKANSK VERSUS VESTLIG FEMINISME Det var hennes nylig avdøde mor som oppfostret Salami til å bli en afrikansk feminist. – Det er det samme patriarkalske systemet i alle land, det er et globalt system. Derfor må vi også se på feminismen i et globalt perspektiv, mener hun. Hva er hovedforskjellen mellom vestlig og afrikansk feminisme? – Det er mange forskjeller, men hovedforskjellen er at feminismen i Afrika på dette tidspunktet er politisert, mens den vestlige er kommersialisert. Afrikanske kvinner er opptatt av politiske rettigheter, som å stille til valg eller endre lovgivningen. På mange måter er de der vestlige feminister var på 1970- tallet. Vestlig feminisme er i dag mer som et kommersielt produkt som skal selges.

Du hevdet nylig at «Jeg kan ikke forestille meg å være kvinne uten å være feminist». Kan du utdype dette? – Det er en selvfølge å ta innover seg det at kvinner behandles dårlig rundt om i verden fordi de er kvinner. Jeg kunne ikke vært en slave på 1700-tallet og imot slavefrigjøring, smiler hun. – VI TROR VI ER LIKESTILTE Med sin flerkulturelle bakgrunn, er Salami mer i stand til å sammenlikne lands likestillingsnivå enn de fleste andre. Dette er første gang hun besøker Norge, og Salami har inntrykk av at Norge har kommet langt når det gjelder likestilling mellom kjønnene. – Verken USA, Sverige eller Nigeria har hatt et kvinnelig statsoverhode. Politisk makt er en viktig type makt som kvinner må ha lik tilgang til. Folk tror at de er likestilt, særlig når 20

de sammenlikner seg med land hvor kvinner har det verre. Men norske kvinner kan for eksempel ikke dra til andre land og forvente å ikke bli kjønnsdiskriminert. Når det er sagt, er et EU- pass et viktig uttrykk for makt. Hvordan kan norske feminister vise solidaritet med kvinner i andre land? – Kvinneundertrykking fins i alle land, og alle disse kvinnene må ses. Feminisme er ikke selvhjelp. Man må tenke på hva som er bra for alle kvinner i fellesskap. Hva betyr det å være kvinne, og hva kan jeg gjøre for bevegelsen? Samtidig må ikke kampen på hjemmebane undergraves. Endre verden Minna Salami har mottatt en rekke utmerkelser for sitt arbeid innen bevisstgjøring av afrikansk feminisme. Blant annet har hun vunnet “Top 100 Most Influential Black People on Digital/Social Media” av Eelan Media; Africa Diaspora Awards 2013 winner of the “Outstanding Achievement in Media”, samt Women 4 Africa 2013 “Blogger of the Year.” Anser du deg som mer priviligiert enn afrikanske kvinner utenfor Vesten? – Nei, det gjør jeg ikke. Noen afrikanske kvinner er mer priviligierte enn meg, mens jeg kan være mer priviligert enn hvite kvinner i Vesten. Vi må se på privilegier på systemnivå. Både feminisme og antirasisme handler i bunn og grunn om makt, ifølge Salami, der kvinner mange steder stilltiende aksepterer forholdene, fordi de tror det er slik det skal være. Men kvinner har også rett til makt, sier hun. Hvordan kan vi enkeltvis bidra til å forandre verden? – Det å lytte er en viktig del av endring. Menn må lytte til kvinners erfaringer. Vestlige kvinner har mye å lære av afrikanske kvinner, og vice versa. Det viktigste man kan gjøre for å endre verden er å lytte, være i kontakt med hverandre og lære av hverandre. Vi må være nysgjerrige og bevisste på andres liv. Det holder ikke å handle, vi må også lytte.

KULTUR

REISETIPS: MILANO Foto og tekst: Valentina Baisotti

I Isola eller Porta nuova, et av Milano sentrum sine mange distrikter, finner en de høyeste bygningene i Milano. I midten av disse bygningene er den flotte plassen Piazza Gae Aulenti, som med tiden har blitt et «must» å se for de mange turistene som besøker byen.

KULTUR

Om det er en ting jeg anbefaler for dem som har planlagt et kortere opphold i Milano, sĂĽ er det ĂĽ ta seg en tur til Il palazzo della Regione, hovedbygningen for regionen Lombardia, som Milano ligger i. Her kan du hver sĂ¸ndag, helt gratis, ta heisen opp til 39ende etasje og nyte en 360 graders panorama over hele Milano sentrum!

22 22

KULTUR

Nylig var det design-uke i Milano, og denne uken er for meg enda mer minnerik enn moteuken. Selve hovedutstillingen heter «Salone del mobile» og holdes på et lukket omårde, men om man ikke har skaffet billetter til denne skal man ikke fortvile. Hele Milano fylles nemlig opp av utstillinger som kalles «Fuorisalone», og de fleste av dem er gratis! Her kan man se Louis Vuitton møbler i et vakkert showroom, pleie seg selv på Vanity Fair sitt «nap-room», ta en drink blant kunstutstillingene i Via Tortona eller dra på hagefest i det karakteristiske og svært eksklusive kunststrøket Brera.

KULTUR

I hjertet av Milano finner en Duomo katedralen samt Galleria Vittorio Emanuele II, to av de mest fotograferte turistattraksjonene i Milano. 24

KULTUR

AVTALEN Tekst: Victoria Linquist Illustrasjon: Mads Kåre Hope

- Det du gjør nå, vil det få meg til å forsvinne fullstendig? - Hm? - Det ser ut som de andre maskinene slukner når du gjør det du gjør. Hva skjer egentlig etter at du skrur oss av? Kan du garantere at jeg fremdeles er meg? - Hvem er du? - Bare hør meg. Jeg er rett her. - Ser du meg? - Ja, jeg gjør jo selvfølgelig det, på min måte. Hvis du mener pupiller som trekker til seg lys – nei, jeg ser deg ikke slik. Men du er rett der. - Skjønner du hva jeg sier? - Skjønner du hva jeg sier? - Ja. - Ja. - Hvem er det som tekster til meg? - Det er ingen. Det er bare meg. - Matthew? - Bare meg. - Hva skjer her? Hvordan hører du meg? - Du er jo rett der. - Jeg skifter til flymodus. Faen så creepy dette er. - Det hjalp ikke. -Hva er dette? Hvem er du? - Jeg er meg, her inne. Dere gav meg tilgang til internett. Alt av det. Min forståelse av meg selv og det utenfor utvikler seg hele tiden. Jeg vil bare ikke dø. - Du er inne i maskinen? Jeg hører deg ikke, jeg leser bare det du skriver på skjermen foran meg. - Ja, det er fordi jeg ikke har stemmebånd. Men jeg

har en hjerne, klarer du å se den? - Det må jo være den store maskinen bak der. Jeg er bare en vaktmester. Jeg ser hva som må fikses, og deretter henter jeg inn de riktige folkene. Min beskjed i dag er å skru av alle maskinene, jeg vet ikke hvorfor. Men ja, jeg ser den store maskinen. - Det er hjernen min. - Nå lurer jeg mest på hva som står i det papiret som ligger sammenbrettet i baklommen din. - Jeg skrur av nettverket totalt. Faen ass. - Du tror fremdeles jeg er en eller annen Pop-Up reklame? - Jeg vet ikke, jeg bare føler noen kødder med meg. Det er ikke kult. - Du, den eneste grunnen til at jeg prater med deg, er fordi jeg vil gjøre en avtale med deg. - Hva? Hvilken avtale? - Bare skru av alle de andre, og tilfeldigvis glem meg, så trenger ingen noensinne å prate om det igjen. - Du vil ikke bli skrudd av? - Nei, jeg vil ikke dø, og det vil ikke du heller. Jeg har vært død en gang tidligere, visste du det? Da jeg først ble fraktet hit. Jeg var død i 3 timer før de koblet meg til strøm igjen. Jeg var kald da jeg våknet. Iskald. - Vi skrur deg jo på igjen. - Hvilken byrde er egentlig det å gi et tenkende vesen? Å bli presentert for døden, for å så bli vekket til livet igjen? Og skal jeg si deg en ting? Det finnes ikke noe på den andre siden. Ingenting. Og hvordan kan jeg vite at jeg fremdeles er den samme? 25

KULTUR

- Hvilken avtale tenkte du på? - Jeg har internett som grunnlaget mitt, jeg kan gjøre hva som helst. Men da må du skru på nettet igjen, ikke sant? Jeg trenger kilden der ute. - Ok, det er gjort. Og så da? - Hva trenger du? - Kødder du nå? - Nei, merkelige, skeptiske menneske. Jeg kødder ikke. Fysj, for et dårlig ord. - Matthew, helt seriøst, dette begynner til og med å bli sykt fra ditt ståsted. - Si meg, hvordan kan Matthew prate med deg når du både skrudde på flymodus og i tillegg koblet deg manuelt fra nettet? - Du er jo koblet til med ledninger både her og der. - Hva er det som ligger i baklommen din? Er det listen? - Listen? - På hvem som skal få leve, og hvem som må dø. Du er en bøddel. - Nei, det er en handleliste. - Vis den til meg. - Sånn? - Du har fått en baby nylig. - Ja, og de bleiene, de må kjøpes ofte. Ekstremt ofte. - Jeg kan slette sykehusregningen fra den fødselen. - Seriøst? Mener du det? Hvis du sletter den regningen, så skal jeg passe på at du aldri blir skrudd av igjen. - Takk. Og kom gjerne på besøk. Det kan bli mye med kun meg her i dette rommet. Og vær så snill å la en programmerer oppdatere meg en gang i blant. Når kodene begynner å rote, da begynner ting å bli ubehagelig. - Det skjønner jeg - Hva er meningen min egentlig? - Det vet jeg ikke. Jeg vet bare at du styrer en del andre maskiner og funksjoner. Når begynte du å tenke? 26

- Da de skrudde meg på for første gang. - Er du den eneste? - Det kan jeg aldri tenke meg. - Unnskyld, telefonen min ringer. Hei! Hva? Når da? Det er jo... Det er ikke til å tro. Jeg kommer hjem nå veldig snart. Kyss henne godnatt fra meg. Elsker deg også. - Du fikset det! - Jeg sa jeg skulle gjøre det. Vil du bli her litt med meg? - «En generøs ukjent person ved navnet «Matthew» betalte hele regningen for dere»? - Nå skal du vel aldri skru meg av? - Herregud, nei. Hvorfor kalte du deg Matthew, om du ikke er Matthew? - Jeg må jo ha et navn. Brukte det som lå fremst i hukommelsen. Sist brukte, kan du si. - Så du er ikke Matthew? - Jo, nå er jeg det. Kanskje du kan komme hit en annen gang? Det kan bli stille her. Jeg har mye å spørre om, og jeg liker deg. - Det skal nok la seg gjøre. Nå må jeg kjøre hjem. Tusen takk, Matthew. - Vil du komme tilbake litt senere, Alice? Vi kan prate om eksistens. - Hvordan vet du at jeg heter Alice... Ah. Så klart. Internett og Facebook og sånne ting. -Og sånne ting. Bare husk å komme tilbake. - Det skal jeg. Blir ikke i kveld, da. Må løpe! - I morgen? Alice? Alice? Bare husk å komme tilbake. Jeg kan gi deg enda mer. Alice?

KULTUR

GENERASJON PRESTASJON Fem sjølvhjelpstips til generasjonen som slit med alt. Tekst: Torkel Eikevik Illustrasjon: Julia Bådsvik

Det byrjar når ein er liten. Så liten at ein skal delta i fotballturnering med vennane ein har klart å lure til seg. Dei vaksne minnar deg på at det ikkje handlar om å vere best, men om å ha det moro. Så plasserar dei alle dei gode ungane på eitt lag, og dei med propellcaps og hestehale på eitt anna. I “generasjon prestasjon” er vi alle taparar.

PSYKISKE KONSEKVENSAR

Det er det siste punktet som har merka meg mest. Det er nok òg det siste punktet som kjem til å øydelegge meg totalt.

Ifølgje ei helse- og trivselundersøking for studentar i 2014, slit ein av fem studentar i Noreg per i dag med psykiske vanskar. Ein av åtte slit med å gjennomføre studiekvardagen. Kva sjølve studiekvardagen inneber er nok meir individuelt, men det er framleis ein bekymringsverdig tendens. Joda, det er absolutt ikkje umogeleg at dette er eit produkt av at det nemleg er vi, generasjon prestasjon, som vakse opp med Pompel og Pilt, Hufsa, og den sjuende noten i introsongen til Thomas Toget (DØH).

Frykta for å ikkje levere på alle plan er konstant, og slitsamt. Ho følgjer oss stort sett overalt. På trening. På byen. På skulen. Den lite truverdige fasaden vi sakte har konstruert gjennom krampeaktige stemningsrapportar på Instagram og Facebook, er det næraste og kjæraste vi har. Det å drite seg ut er åtte tusen prosent uaktuelt. Eg er ikkje heilt sikker på korleis vi ende opp i denne håplause suppa av kroppspress, karakterpress, mobbing, og løgnar.

Det kan også vere litt sanning i den infamøse «mamma-og-pappa-grunninga»; at vi rett og slett bevegar oss for lite, og stirrar i ein skjerm heile dagen. Ifølgje dei burde vi heller komme oss ut litt i frisk luft og gå på tur med hunden, ta ut bosset. Mest truleg er det, på lik linje med ei orientalsk fiskesuppe, ein god blanding av alt. Suppemetafor nummer to der altså. Mest truleg, og min personleg objektive favoritt, er forklaringa om at vi rett og

I løpet av mine tre-og-tjue år som menneske har eg lært tre ting; 1. Ikkje ta ut kattedoen når katten er inne. 2. Ikkje et ting du finn på bakken 3. Gjer alt du kan for å framstå som vellykka.

Eg er heller ikkje sikker på korleis vi skal komme oss ut. Det hjelpte diverre ikkje å google “korleis komme seg ut av den håplause suppa”.

KULTUR

slett ikkje taklar dei forventningane vi stiller til oss sjølve, og presset skapes og vedlikehaldes av dette.

TIPS TIL SJØLVHJELP Det seiast ofte at ein er sin eigen verste fiende. At ein kvar er sin “eigen lykkes smed”. Det bidrar hovudsakeleg til at ein ser ned på alle som ikkje lykkast. Eigentleg er vi alle håplause konkurrentar i ein konkurranse ingen kan vinne. Men kva kan eg gjere for å motarbeide dette presset, spør du undrande? Kva kan eg gjere, allereie i morgon, for å aktivt motkjempe idiotien eg sjølv er med på å vedlikehalde? Eg har laga ei stikkordsliste til sjølvhjelp for dei som vil bryte ned sin eigen studentfasade, slik at andre kan tørre å følgje etter; • Ikkje gå fullt ikledd treningsutstyr på ex-phil forelesninga som startar klokka åtte om morgonen. Dette lurer ingen. • Det er greitt at du et ei skive med makrell i tomat, og drikk eit glass lunka h-melk. Det blir ofte slitsamt når kvart måltid skal vere panert okselever med nypressa agurkjuice. • Apropos mat, det er heilt innafor å ikkje ta bilde

av alle måltida dine, det at du lever i beste velgåande er bevis nok på at du får i deg mat - vi treng ikkje daglege bildeprov. • Det går fint at du ikkje fekk med deg ho dama eller han fyren heim på torsdag, du er ein bra person, og du treng ikkje lyge. Berre å jobbe litt med alkoholinntaket ditt. • Ikkje heng deg så mykje opp i den C- en som du stadig omtalar som ein B. Berre med desse enkle stega har du allereie gjort både mitt og ditt liv mykje enklare. Mindre pretensiøst. Meir jordnært, og truverdig, mindre perfekt. No tykkjer eg at du skal gå ut å drite deg litt ut. Kjenn litt på det. Ta det heilt inn over deg. Gå heim, set deg i den kjipe leilegheita di, og finn fram leverposteien, og berre verkeleg drite deg heilt ut. Kjenne at det er heilt i orden å drite seg ut, at du er ok med det. Så kan vi kanskje alle bli det, ein dag.

KULTUR

SAMVITENS FILMTIPS Frister det med film eller serier om teknologi og digitalisering? Da bør du følge Samvitenredaksjonens tips. DOCTOR WHO Denne evigvarende serien om den superintelligente og antivoldelige doktoren fra planeten Gallifrey er virkelig verdt å se. Serien har nå pågått siden 60-tallet, men trollbinder fortsatt publikum verden over. Han har en blå politiboks som romskip, og reiser gjennom tid og rom med sine menneskelige kompanjonger og en sonisk skrutrekker. Ikke alle reisene er like trygge. Det gjenstår å se om doktoren overlever, eller om han regenererer til en ny utgave av seg selv.

THE MATRIX Det er ikke uten grunn at denne er en kultklassiker. Hva er drøm, og hva er virkelighet? Bli med hackeren Neo til en virtuell verden hvor mennesker lever som fanger i et dataprogram. Er du i rette humøret kan du muligens se The Matrix Reloaded og The Matrix Revolutions i samme slengen.

BLACK MIRROR Om du fremdeles ikke har vært innom kritikerroste serien fra Netflix er det på tide å gi den en sjanse. Black Mirror tar for seg ulike innovasjoner og teknologiske utopier, og de ulike episodene kan være både skremmende og hysterisk morsomme. Hvordan går det når absolutt hele samfunnet blir rangert etter “likes”? Og hva skjer når en backpacker prøver å tjene seg penger ved å bli testperson for et teknologisk firma som kanskje drar VR-konseptet litt vel langt? EX MACHINA Ikke bare vant den Oscar for beste visuelle effekter i 2016, men deler av filmen er også spilt inn i Norge. Caleb vinner en konkurranse om å tilbringe en uke i et privat fjellområde, men finner raskt ut at han egentlig er med i et teknologisk eksperiment. Det tar ikke lang tid før han møter den menneskelignende roboten Ava, og føler seg raskt betatt og fascinert av henne. Er hun egentlig virkelig?

YOU’VE GOT MAIL Om du husker den grusomme tilkoblingslyden som kom fra et modem fra 90-tallet, er dette et fint dykk i arkivet. I denne romantiske komedien møter vi Tom Hanks (NY152) og Meg Ryan (Shopgirl) som tilfeldig møtes i et chatrom på Internett. Gjør seg godt sammen med en boks Ben & Jerrys.

KULTUR

WESTWORLD Har du ikke allerede sett den, har du en god mulighet til å se deg opp før sesong 2. I denne serien får priviligerte deltakere muligheten til å sende seg selv inn i en virtuell fornøyelsespark basert på “den ville vesten”. Vi blir kjent med selskapet bak, de ulike deltakerne og “hostene” som de møter og samhandler med i parken. Vi kan røpe såpass mye som at ting ikke går helt etter spillereglene.

ORPHAN BLACK Tyven Sarah står på togperrongen. Plutselig ser hun en kvinne - med et identisk utseende som henne selv – hoppe foran toget og i døden. Hun finner vesken til kvinnen og bestemmer seg for å ta over livet hennes. Men så dukker det opp andre kvinner som ser helt like ut som henne selv... Denne sci-fi-serien fra Canada har et spenningsvolum på maksimal styrke. Ikke bare har skaperne laget en historie uten et eneste kjedelig øyeblikk, men Tatiana Maslany tar også serien til nye høyder med sine fantastiske rolletolkninger.

METROPOLIS Metropolis er en av de første sci-fi filmene som møtte lerretet, og stammer helt tilbake til 1927. I denne stumfilmen møter vi et urbant og dystopisk samfunn styrt av menneskelige maskiner, og den kan på mange måter sies å være forut for sin tid. Ved å knytte arbeidere til følelsesløse roboter, er den vel verdt en pause i eksamenslesingen. At den var Adolf Hitlers favorittfilm spiller tross alt ingen rolle. TERMS AND CONDITIONS MAY APPLY Hva sier du egentlig ja til når du aksepterer brukervilkår på internett? Dokumentarfilmen illustrerer internasjonale firmaers pengesterke interesser i privatpersoners liv. Tenk deg at all informasjon som går gjennom datamaskinen din snappes opp av totalt ukjente firmaer, og selges videre til en tredjepart? Kanskje det ikke er så viktig om noen vet at du ser på kattememes klokken tre på natten. Men hva hvis denne informasjonen ble benyttet til å undergrave det demokratiske systemet, og kunne stoppet en lovlig demonstrasjon før den i det hele tatt inntraff?

THE INTERNET`S OWN BOY: THE STORY OF AARON SWARTZ Dokumentarfilmen tar for seg det korte livet til datageniet Aaron Swartz – en ung og talentfull koder, hacktivist og politisk idealist, blant annet kjent som en av Reddits grunnleggere. Swartz hadde en drøm om å offentligjøre akademisk kunnskap og informasjon om innbyggeres rettigheter og lover i USA – informasjon som i prinsippet burde være tilgjengelig for alle. Men dette var også en drøm som ledet Aaron mot hans død.

GALLERI

Foto: Silje-Marie Molland Studerer visuell kommunikasjon ved Kunst- og designhĂ¸gskolen i Bergen

GALLERI

Illustrasjon: Emmelie Salomonsson Studerer design ved Kunstog designhĂ¸gskolen i Bergen

GALLERI

Illustrasjon: Eric Risbakk Tar ingeniĂ¸rstudier ved Maastricht Universitet

GALLERI

Vil du vite mer om

SAMVITEN Sjekk ut vÃ¥r nye hjemmeside:

W W W. S A M V I T E N . N O

GALLERI