Rapport klimaregnskap 2025 by Studentsamfunnet i Ås

Innholdsfortegnelse

2.5.5.1

1. Introduksjon og formål

På Studentsamfunnet i Ås sin generalforsamling høsten 2019 ble det vedtatt at Samfunnet skal utarbeide et klimaregnskap for virksomheten til samtlige organer tilknyttet Studentsamfunnet. Dette inkluderer organer som Samfunnet, NU, Tuntreet, UKA og Hus- og finansstyret. Dermed ble det opprettet en Klimaregnskapskomité underlagt Økonomiblokka. Komitéen har i regnskapsåret 2024 bestått av en KS og fem komitémedlemmer.

Klimaregnskapskomitéen skal identifisere og kartlegge data, for så å beregne klimafotavtrykk ved bruk av programvaren CEMAsys for nevnte organer. Resultatet av arbeidet, klimaregnskapet, skal presenteres på Studentsamfunnets generalforsamling hver vår

Formålet med rapporten er å presentere en metode som kan brukes til å føre klimaregnskap for Studentsamfunnet i Ås, samt å belyse studentsamfunnets klimafotavtrykk og størrelsen av klimagassutslippene. Metoden baseres på «The Greenhouse Gas protocol» (GHG Protokollen), som er en veileder for hvordan en organisasjon gjennomfører et klimaregnskap. Veilederen tar kun for seg seks drivhusgasser som er definert i Kyotoprotokollen. Rapporten er også ment å gi faktabasert grunnlag for å iverksette tiltak som redusere utslippene kostnadseffektivt. Regnskapet skal være transparent, forståelig og tilgjengelig for studentmassen ved Samfunnet i Ås.

2. Metode

2.1 Systemavgrensing

Hensikten med klimaregnskapet hos en bedrift, er blant annet å holde oversikt på bedriftens direkte og indirekte utslipp av klimagasser som kan være med å føre til en økt drivhuseffekt. Samfunnet i Ås ved komitéen for klimaregnskap har derav valgt å følge den mest vanlige protokollen for oppfølging og kartlegging av slik rapportering, "The Greenhouse Gas protocol" (GHG-protokollen). Foruten de organisatoriske avgrensningene og operasjonelle avgrensningene, er GHG-protokollen med på å definere rammene for komitéens arbeid.

2.1.1 GHG-protokollen

Protokollen er utviklet for måling og rapportering av drivhusgasser, og er basert på private initiativ gjennom World Resource Institute (WRI) og World Business Council for Sustainable Development (WBCSD). GHG-protokollen består av en regnskapsmodellering som forklarer hvordan virksomheten kan tallfeste sine direkte og indirekte klimagassutslipp. Modellen bidrar til å knytte utslippene til der de benyttes for å forhindre dobbelttelling og gir en klar

systemavgrensing for hver virksomhet. Dette gjøres blant annet ved å dele opp utslippene i 3 deler/scopes.

Figur 1 - Scope oppdeling

Resultatene fra protokollen uthentes i CO2-ekvivalenter, etter omregning av gasser som karbondioksid (CO2), metan (CH4), dinitrogenoksid/lystgass (N2O), hydrofluorkarbon gasser (HFC-er), perfluorkarboner (PFC-er) og fluorgassen svovelheksafluorid (SF6).

Ved å følge protokollen kan komiteens arbeid ved senere ønske kobles opp mot eventuelle ISO-standarder, da disse er korresponderende med hverandre.

2.1.2 Scopes

Scopene gir en forklaring på hvor utslippene stammer fra og hvor de derfor skal føres i klimaregnskapet. I GHG-protokollen fordeles det på tre scopes:

Scope 1

Direkte utslipp fra egne produksjonsmidler eller utslipp som kontrolleres av virksomheten, deriblant fossilt brensel benyttet til transport og/eller oppvarming.

Utslipp fra dette scopet har ikke funnet sted i 2024 da det verken har blitt benyttet fossilt brensel til oppvarming eller transport av egeneide biler i perioden. Dette gjelder for alle underliggende organer av Studentsamfunnet i Ås.

Scope 2

Indirekte utslipp tilknyttet strøm, oppvarming, regulering av inneklimaet i eide og leide bygg, samt andre former eventuelt innkjøpt energi blir benyttet til. Forbrukstallene er mottatt fra NMBU Teknisk Drift.

Utslipp fra dette scopet vil kunne beregnes ut fra lokasjon og/eller markedsbasert metode, herunder hvilken av organene som har hatt høyest grad av benyttelse av byggmassen under en gitt periode. Det er kjøpt opprinnelsesgarantier (GO's) for alt av elektrisitetsforbruk.

Scope 3

Scope 3 inkluderer indirekte utslipp knyttet til innkjøp av varer og tjenester, foruten innkjøp av energi. Utslippene fra dette scopet er knyttet til organisasjonens sin aktivitet, men oppstår fra kilder som verken eies eller kontrolleres av virksomheten. Herunder vil poster som flyreiser, kilometergodtgjørelse, avfall, innkjøp av mat og drikke og andre varer være naturlig å finne.

Mange av utslippsfaktorene inkluderer flere steg i produksjonsprosessen fra råmaterialet til ferdig produkt og er markert blant annet med T1-4 for materialer og A1-3 for mat- og drikkevarer.

2.2 Organisatoriske avgrensinger

Ut ifra Studentsamfunnet i Ås sin driftsform er det mest hensiktsmessig å føre et klimaregnskap med hensyn på innkjøp fra salgslister for mat og drikke, Visma, Stena Recycling og Energinet Klimaregnskapet vil dermed kun ta for seg fysiske produkter, da tjenester som ikke resulterer i en målbar fysisk enhet vil ha liten til ingen påvirkning på klimaregnskapet. Inntekter, honorarer, forsikringer, gebyrer, MVA, lisenser og lignende driftskostnader vil derfor ikke være medregnet.

Avskrivninger vil ikke bli ført i klimaregnskapet, da disse vil forekomme periodevis på et senere tidspunkt enn da innkjøpet ble gjort. Utslippet vil imidlertid ha størst påvirkning ved produksjonstidspunktet/kjøpstidspunktet. Totalverdi på kjøpstidspunkt eks. MVA vil derfor være det som tas hensyn til ved føring i klimaregnskapet.

Siden eksakt produksjonstidspunkt vil være vanskelig å fastslå for den innkjøpende bedrift, vil klimaregnskapet bli ført i henhold til bokføringsdato satt i henhold til regnskapet til

Studentsamfunnet i Ås. På denne måten vil utslippene bli reflektert i henhold til aktivitet for den gitte perioden

2.3 Operasjonelle avgrensinger

Etter en evaluering fra forrige periode, har komiteen valgt å gå videre med programvaren til CEMAsys for perioden 2024/2025.

CEMAsys sin programvare omformer antall brukte enheter fra relevante aktiviteter til tonn CO2 ekvivalenter (tCO2e). Programvaren er uavhengig av enhetens benevning inn i systemet, og danner dermed sammenlignbare tall i tCO2e for alle aktiviteter og innkjøp foretatt i regi av Studentsamfunnet eller noen av dets underliggende organer. Utslipp blir rapportert med en nøyaktighet på inntil 0.1 tCO2e grunnet begrensninger i programvaren.

Programvaren runder desimaltall fra 0 til 0,49 ned til nærmeste 0,1tCO2e, og 0,5 til 0,99 blir rundet opp til nærmeste 0,1tCO2e. I resultatene vil det derfor se ut som det er 0,0 tCO2e med utslipp fra mange kategorier, men i realiteten vil disse være på for eksempel 0,01

Dette utgjør en usikkerhet for resultatene ved at de mindre utslippene underrapporteres. For å motvirke denne effekten har vi benyttet totale tall for året for hver utslippsfaktor. Datagrunnlaget som er samlet inn er dog godt sporbart og det er mulig å gjøre mer nøyaktige undersøkelser ved et senere tidspunkt.

På grunnlag av forrige periodes erfaringer har det blitt valgt å benytte stort sett samme organisasjonsstruktur som tidligere. Ved å fordele utslippene på denne måten er det enklere å gjøre vurderinger av hvor utslippskutt burde prioriteres. Ringfest er ikke en organisasjon, men ettersom den er en avdeling i Studentsamfunnets regnskapsprogram vil den figurere som en organisasjon her. Jubileum 2024 kommer inn som en tilleggsorganisasjon i dette klimaregnskapet, men denne endringen er særskilt for 2024.

Figur 2 - Organisasjonsstruktur

2.4 Datakvalitet og evaluering

Datakvalitet og datagrunnlag er avgjørende for hvor godt klimaregnskapet representerer den faktiske belastning knyttet til driften av Studentsamfunnet i Ås. Presise og spesifikke

data vil føre til et bedre og mer troverdig resultat. Dette vil medføre et bedre beslutningsgrunnlag for avgjørelser som tas basert på informasjon fra klimaregnskapet.

Dataene benyttet for utslippskalkulasjonen er i hovedsak hentet fra det direkte forbruket oppgitt i regnskapsprogrammet Visma eAccounting. Foruten disse dataene er det også innhentet forbrukstall på mat og drikke fra Zettle salgsrapporter og energi og avfall fra NMBU Teknisk Drift. Det er ikke gjennomført noen cut-off ved uthenting av grunndata foruten om når dokumentasjonen ikke har vært mulig å tyde. Som samlet datagrunnlag er dette antatt å representere virksomhetens aktivitet godt.

Grunndataen bearbeides videre via Excel-filer som er godt sporbare tilbake til datagrunnlaget. Det er så det respektive komitémedlemmets oppgave å vurdere hvilken utslippsfaktor og mengde som tilfaller aktiviteten. Her benyttes det skjønn, og denne prosessen utgjør derfor den største usikkerheten i klimaregnskapet. Denne usikkerheten jobbes det med å redusere, ved hjelp av standardiserte føringer. Se punkt 2.5.6 «Standardiserte føringer». I tillegg er det usikkerhet i forhold til rapportering av antall som spiser måltider.

Alt utslippet er allokert til den delen av organisasjonen det er kostnadsført på. Dette er gjeldende for den delen av klimaregnskapet som baserer seg på bilag fra Visma eAccounting. De øvrige utslippene for energi og avfall tilfaller underenheten Samfunnet i Ås.

2.5 Relevante forbrukstall for Studentsamfunnet

Majoriteten av førte utslipp kommer fra Scope 3 med unntak av elektrisitet og fjernvarme på Scope 2.

2.5.1 Transport

Data er hentet fra kontokode 7100 Bilgodtgjørelse og 7130 Reisekostnader. For fly, buss og tog er det tatt utgangspunkt i avstand mellom destinasjonene og hvor mange som reiste. Leie av hotell og AirBnB inkluderes hvis aktuelt, men dette er ikke oppgavepliktig. På kilometergodtgjørelse er det tatt utgangspunkt i antall kilometer som er rapportert kjørt og hvilket drivstoff på bilen, eventuelt liter drivstoff fylt på kjøretøyet

2.5.2 Avfall

Data er hentet fra Stena Recycling og for hentepunkter som Studentsamfunnet leverer søppel til. Av hentet mengde avfall tilfaller ansvaret for 1/3 til Studentsamfunnet, som er den økonomiske fordelingsnøkkelen som benyttes for sameiet mellom Studentsamfunnet, NMBU og SiÅs. Av restavfall antas en utsorteringsgrad på 23% etter tall fra Stena Recycling. Det betyr at 77% av restavfallet antas å gå til forbrenning og belaster klimaet deretter, mens 23% ikke utgjør en klimabelastning da det går til materialgjenvinning etter 0:100 prinsippet.

2.5.3 Energi

Data er hentet fra Energinet som leverer statistikk for energi for NMBUs målere. Av den energien som er målt gjennom målerne tilfaller ansvaret for 1/3 til Studentsamfunnet, som er den økonomiske fordelingsnøkkelen som benyttes for sameiet mellom Studentsamfunnet, NMBU og SiÅs. Videre er det beregnet utslippstall for elektrisitet inn til bygget for norsk vannkraft da det er kjøpt opprinnelsesgarantier for vannkraft. Beregning er basert på NORSUS sin livsløpsanalyse av elektrisitet fra vannkraft i Norge. Det er benyttet et utslipp på 16.4 kgCO2e/MWh med fjernvarme som er det utslippet Statkraft oppgir for anlegget sitt

2.5.4 Mat og drikke

Data er hentet fra Zettle sine oversiktslister og kontokoder 4010 Innkjøp varer høy mva, 4020 Innkjøp varer middels mva, 4110 Innkjøp varer avgiftsfritt, 4130 Innkjøp drikkevarer høy mva, 4140 Innkjøp drikkevarer middels mva, 4150 innkjøp drikkevarer, 7310 Mat og drikke til eget bruk, 7115 Mat og drikke til samfunnstjenester. Det forekommer også endel mat og drikke innimellom på andre kontokoder som 6000 Artisthonorar og 7405 Kurs og opplæring av intern organisasjon

Vi har lagt inn tallene som antall måltider, total kg og liter per mattype og drikkevare. For måltider er dette lagt inn som personer per måltid, fordelt mellom utslippsfaktorer som «Meal meat, average», «Meal vegetarian, average» og «Meal vegan, average».

Zettle-listene ble i UKE-året 2024 ført separert for Samfunnet og UKA i Ås. Det er derfor ikke nødvendig å fordele innkjøpene ut ifra antall solgte billetter slik som tidligere.

2.5.5 Driftsmaterialer

Driftsmaterialer omhandler alt av material som er innkjøpt for å sikre at driften på Studentsamfunnet kan gå som planlagt. Det innebærer alt fra større innkjøp av teknisk utstyr til verktøy, søppelsekker og t-skjorter. Dersom produktet bestod av flere materialer (eks. 50% bomull og 50% polyester) ble dette fordelt mellom materialene. For produkter med mer enn 70% av et bestemt materialet (eks. 85% polyester, 10% elastan, 5% bomull) ble det lagt inn under hovedmaterialet.

2.5.5.1 Administrasjonskostnader, rekvisita, driftsmaterialer etc.

Herunder er det hentet data fra kontokoder 6800 Kontor og administrasjonskostnader, 6560 Rekvisita, 6710 Arrangementskostnader, 6500 Teknisk utstyr, 6540 Inventar, 6550

Driftsmaterialer og 6620 Reparasjon og vedlikehold. En del elektrisk utstyr ble pga. mangel

på spesifikk utslippsfaktor i CEMAsys kun betegnet som "Electric items - small" og "Electrical items - large".

2.5.5.2 Støtte, blomster, gaver og premier

Data hentet fra kontokode 7420 Blomster, gaver og premier og 7245 Sosial støtte internt i organisasjonen. Alle fysiske innkjøp som blomster, medaljer, pins, alkohol og julegaver er inkludert. Produktene er lagt inn i antall kg per material og alkohol er lagt inn i antall liter.

For blomster har det ikke vært noen gode utslippsfaktorer i CEMAsys tidligere, men i 2024 er det benyttet «Rose, bunch» fra Nederland. Tidligere år er det blitt manuelt beregnet med en gjennomsnittsfaktor på 13,6 kgCO2e/kg blomster.

2.5.5.3 Renhold

Under renhold av Studentsamfunnet kommer data som er hentet fra kontokode 6360 Renhold. Vi har inkludert fysiske innkjøp som plastbøtter, såpe og rengjøringsmidler og innkjøp av deler brukt til vedlikehold.

2.5.5.4 Markedsføringskostnader og effekter

Data hentet fra kontokode 7320 Markedsføringskostnader, 4050 Innkjøp effekter og 7300 Effekter til eget bruk. Markedsføringskostnader inkluderer alle fysiske innkjøp av klær som hettegensere, T-skjorter mm. I tillegg kommer alt av klistremerker, bannere, skinsuits og pins for å nevne noe. Produktene er lagt inn i antall kg per material og vi har estimert vekt der dette ikke var oppgitt eller mulig å søke opp tilsvarende på nett.

2.5.5.5 Trykkekostnader

På trykkekostnader ble data hentet ut fra kontokode 7330 Trykkekostnader. Trykkekostnader inkluderer trykking av Tuntreet, semesterprogram, forskjellige plakater, UKEmagasinet og verveprogrammer. Dette gjelder og bedriftsguide og andre trykte papirprodukter. Fremgangsmåten her var å beregne vekt per produkt og multiplisere med antall produkter for å finne total vekt (kg) papir brukt.

2.5.5.6 Utslippsfaktorer

Utslippsfaktorer ligger inne i programvaren CEMAsys og tilegnes til ulike aktiviteter. Det i kombinasjon med vekt avgjør mengde klimagassutslipp. Dette baseres på skjønn for hvert komitemedlem. Det vil si at praksis kan komitemedlemmer gjøre ulike vurdering av materiale og vekt for samme produkter. CEMAsys sine utslippsfaktorer er utarbeidet for mer spesifikke tilfeller, enn hva som er Studentsamfunnets behov. CEMAsys har ikke utarbeidet

utslippsfaktorer for alle varer som blir kjøpt inn til Studentsamfunnet. Det gjør at komitéen ved enkelte anledninger enten må finne egen data med utslippstall, eller gjøre tilpasninger og velge den utslippsfaktoren som best reflekter den innkjøpte varen eller aktiviteten. Ved standardiserte føringer, skrevet om i punkt 2.5.6 nedenfor, vil usikkerheten ved valg av utslippsfaktor og mengde reduseres.

2.5.6 Standardiserte føringer

For å redusere usikkerheten og tid som brukes til føringen av bilag fra Visma, har det blitt opprettet standardiserte føringer. Disse føringene er en mal for hvordan flere føringer skal gjøres. Føringene har en fastsatt utslippsfaktor og mengde materiale. For eksempel vil stor pizza fra SiÅs føres med utslippsfaktoren «Meal meat, avg. [Qty]» og tre porsjoner per pizza. Det reduserer bruk av skjønn i forhold til valg av utslippsfaktor, materiale og vekt. Informasjonen som legges inn i de standardiserte føringene er basert på konkrete data, enten fra produktblad eller egen veiing. Hver gang en føring gjøres flere enn en gang, oppdateres malen slik at samtlige i komitéen vet hvordan en konkret vare føres. På den måten vil malen fungere som et levende dokument

3. Resultater

3.1 Studentsamfunnet

Figur 3 – Totale utslipp per Scope, fordelt på oppsamlede underkategorier

Klimaregnskapet for Studentsamfunnet i Ås 2024 viser et totalt klimagassutslipp på 95,88 tCO2e. Utslipp (scope 3) fra aktiviteter, innkjøp og avfall sto for de største utslippene med 95,18% av totalen, og fjernvarme og elektrisitet (scope 2) sto for underkant 5% av utslippene. For en mer detaljert oversikt over utslipp fra fjernvarme, elektrisitet og avfall, se «Vedlegg 6, elektrisitet, fjernvarme og avfall». Ingen utslipp registrert i Scope 1.

Figur 4 - Fordeling av klimagassutslipp per avdeling i 2024 (tall i tCO2e)

3.2 UKA

UKA viser et totalt (kun Scope 3) klimagassutslipp på 25,6 tCO2e for 2024. De største utslippene er i tilknytning til mat og drikke. Se «Vedlegg 1, UKA» for en mer detaljert oversikt.

3.3 Samfunnet

Samfunnet viser et totalt (Scope 2 + 3) klimagassutslipp på 48,9 tCO2e for 2024 De største utslippene er tilknyttet mat, drikke, diverse driftsmateriale og fjernvarme. Se «Vedlegg 2, Samfunnet og Jubileum 2024» for en mer detaljert oversikt.

3.4 Tuntreet

Tuntreet viser et totalt (kun Scope 3) klimagassutslipp på 2,9 tCO2e for 2024. De største utslippene er tilknyttet trykk av studentavis og mat. Se «Vedlegg 3, Tuntreet» for en mer detaljert oversikt.

3.5 Hus- og finansstyret (H&F)

H&F viser et totalt (Scope 2 + 3) klimagassutslipp på 6,6 tCO2e for 2024. De største utslippene er tilknyttet mat, blomster og diverse driftsmaterialer. Se «Vedlegg 4, H&F» for en mer detaljert oversikt.

3.6 Næringslivsutvalget (NU)

NU viser et totalt (kun Scope 3) klimagassutslipp på 0,8 tCO2e for 2024. Nesten alt utslippet er knyttet til reiser med fossildrevet bil. Se «Vedlegg 5, NU og Ringfest» for en mer detaljert oversikt.

3.7 Ringfest

Ringfest viser et totalt (kun Scope 3) klimagassutslipp på 3,5 tCO2e for 2024. Over halvparten av utslippene knytter seg til kjøttmåltid. Se «Vedlegg 5, NU og Ringfest» for en mer detaljert oversikt.

3.8 Jubileum 2024

Jubileum 2024 viser et totalt (kun Scope 3) klimagassutslipp på 1,2 tCO2e for 2024. De største utslippene er knyttet til mat og papir. Se «Vedlegg 2, Samfunnet og Jubileum 2024» for en mer detaljert oversikt.

4. Diskusjon og usikkerhet

Metoden på hvordan man legger inn ulike innkjøp og aktiviteter i CEMAsys har vært litt forskjellig fra år til år. Dette i seg selv er en usikkerhet som kan føre til at klimaregnskapet for 2023 og 2024 ikke er representativt som sammenligningsgrunnlag med tidligere år i normal drift. Det er uansett mulig å sammenligne 2023 med 2024, selv om det var UKE-år i 2024. Likevel vil det over en lenger periode være mer hensiktsmessig å sammenligne UKE-år med UKE-år, ettersom vi ser en relativt stor økning i klimagassutslipp fra et år uten UKA, og et år med UKA.

Det er knyttet noe usikkerhet til grunndataene som benyttes i klimaregnskap sine kalkulasjoner. Denne usikkerheten stammer fra skjønnet som benyttes for å velge utslippsfaktor, samt at vekt sjeldent er oppgitt for produktene. Det er forsøkt å finne realistiske tall, enten gjennom infosider for produktet, egen veiing av lignende produkter eller antagelser i enkelte tilfeller. Det er også en underliggende usikkerhet knyttet til at utslippsfaktorer i stor grad er utarbeidet for generelle tilfeller og ikke for det spesifikke tilfellet en enkelt aktivitet er. Hvilken usikkerhet dette representerer er ikke mulig å tallfeste og det vil heller aldri kunne elimineres med dagens krav til miljørapportering.

Som nevnt tidligere har programvaren CEMAsys en oppløsning på 0,1 tCO2e, som for Studentsamfunnet gjør en stor andel av den totale usikkerheten. Dette er estimert til å utgjør opptil 5% usikkerhet totalt og ville trolig primært øke utslippet knyttet til driftsmaterialer samt sekundær transport og mat.

Metodikk fra tidligere år er endret med hensyn på hvilken avdeling som har ansvaret for Studentsamfunnet (huset) i bestemte perioder. I perioder med vanlig drift, er Samfunnet ansvarlig, i oktober i UKE-år er UKA ansvarlig og i perioder uten vanlig drift står Hus- og finansstyret ansvarlig. Det gir en fordeling der Hus- og finans er ansvarlig for drift i juni, juli og desember, UKA vil være ansvarlig for drift i oktober i UKE-år og Samfunnet ansvarlig for de resterende månedene. Det fører til en fordelingsnøkkel som brukes til allokering av utslipp tilknyttet energi, i form av elektrisitet og fjernvarme inn til bygget for hver av nevnte avdelinger

Resultatene viser at avfall står for 1,82 % av de totale utslippene. Stena oppgir sin utsorteringsgrad fra på 23% og samfunnet i Ås sorterer avfallet sitt med en grad på 43,47%. Det vil si at utslipp kan være spart med bedre resirkulering og avfallshåndtering, men med avfallsutslipp på 1,7 tCO2e, er det uansett grunnlag for ros av Studentsamfunnet Ås sin avfallshåndtering. Sammenlignet med tidligere år ser vi at sorteringsgraden til Studentsamfunnet øker hvert år, samtidig som avfallsmengden synker. I 2024, med en stor UKA-festival og stor aktivitet på Studentsamfunnet sammenlignet med 2023, har total avfallsmengde blitt betydelig redusert. Avfallshåndtering er uansett en forholdsvis billig måte å redusere utslippene, da det er knyttet langt lavere utslipp til materialgjenvinning enn forbrenning.

Fjernvarme og elektrisitet står for 4,82% av de totale utslippene. De lave utslippene tilknyttet elektrisitet skyldes opprinnelsesgarantier og at fjernvarme benytter biobrensel. Det er usikkerhet knyttet til hvor mye vi kan gjøre med dette, ettersom SIÅS og NMBU er med på styringen og tar hver sin tredjedel av kaka for klimaregnskapet.

De største andele av utslippene fra 2024 er tilknyttet mat og drikke, hvor majoriteten av utslippene kommer fra kjøttmåltider og alkohol. Et gjennomsnittlig kjøttmåltid har 230% høyere klimagassutslipp enn vegetarmåltid, basert på tall fra CEMAsys. Det vil dermed være gunstig å legge opp til flere vegetarmåltider og færre kjøttmåltider, med hensyn på klimagassutslipp. Alkoholforbruket/innkjøpet er en viktig del av økonomien og tilbudet til Studentsamfunnet, og redusering av dette vil være en av de vanskeligere tiltakene å gjøre for å kutte klimagassutslipp

Klimagassutslippene for 2024 var betydelig høyere enn 2023, og marginalt høyere enn UKEåret 2022. UKA har stor betydning på hvor mye klimagassutslipp og aktivitet det er på

Studentsamfunnet. Større aktivitet på Studentsamfunnet er alltid ønskelig, selv om det medfører høyere utslipp. Derfor er det viktig å fokusere på de områdene det er mest effektivt å kutte utslipp på, tross større aktivitet. Foruten alkoholsalg på festkvelder, vil mer vegetarmat, bedre avfallshåndtering og bedre vedlikehold av driftsmaterialer være

forbedringsområder. Studentsamfunnet sponser også mange reiser med fossildrevende kjøretøy gjennom kjøregodtgjørelser, og her kan det også stilles strengere krav. Totalt sett er ikke resultatene fra klimaregnskapet 2024 noe alarmerende for Studentsamfunnet, tross rekordhøye utslipp. Redusering av utslipp samtidig som aktiviteten øker er utfordrende, men det oppfordres til at komiteene på Studentsamfunnet er enda mer bevisste på hvilke innkjøp og aktiviteter de foretar seg av. En komite som Klimaregnskapskomiteen anbefales å kontakte hyppigere for rådgivning og veiledning rundt slike aktiviteter, slik at utslipp kan kuttes effektivt og der det er hensiktsmessig.

1, UKA