Rapport klimaregnskap 2023

Klimaregnskap Samfunnet i Ås 2022 Av Klimaregnskapskomitéen

Vår 2023

Innholdsfortegnelse 1.

Introduksjon og formål ....................................................................................................................... 3

2.

Metode ................................................................................................................................................... 4

3.

4.

2.1

Systemavgrensing ................................................................................................................................ 4

2.1.1

GHG-protokollen ................................................................................................................................... 4

2.1.2

Scopes ................................................................................................................................................... 5

2.2

Organisatoriske avgrensinger .............................................................................................................. 6

2.3

Operasjonelle avgrensinger ................................................................................................................. 6

2.4

Datakvalitet og evaluering .................................................................................................................. 7

2.5

Relevante forbrukstall for Studentsamfunnet ..................................................................................... 7

2.5.1

Transport .............................................................................................................................................. 8

2.5.2

Avfall ..................................................................................................................................................... 8

2.5.3

Energi .................................................................................................................................................... 8

2.5.4

Mat og drikke ....................................................................................................................................... 8

2.5.5

Driftsmaterialer .................................................................................................................................... 8

2.5.5.1

Administrasjonskostnader, rekvisita, driftsmaterialer etc. ............................................................ 9

2.5.5.2

Støtte, blomster, gaver og premier ................................................................................................. 9

2.5.5.3

Renhold ............................................................................................................................................. 9

2.5.5.4

Markedsføringskostnader og effekter............................................................................................. 9

2.5.5.5

Trykkekostnader ............................................................................................................................... 9

2.5.5.6

Utslippsfaktorer ............................................................................................................................. 10

2.5.6

Standardiserte føringer ...................................................................................................................... 10

Resultater .............................................................................................................................................. 10 3.1

Studentsamfunnet .............................................................................................................................. 10

3.2

UKA ..................................................................................................................................................... 12

3.3

Samfunnet .......................................................................................................................................... 12

3.4

Tuntreet .............................................................................................................................................. 12

3.5

Hus- og finansstyret (H&F) ................................................................................................................. 13

3.6

Næringslivsutvalget (NU) ................................................................................................................... 13

Diskusjon og usikkerhet......................................................................................................................... 14

1. Introduksjon og formål På Studentsamfunnet i Ås sin generalforsamling høsten 2019 ble det vedtatt at Samfunnet skal utarbeide et klimaregnskap for virksomheten til samtlige organer tilknyttet Studentsamfunnet. Dette inkluderer organer som Samfunnet, NU, Tuntreet, UKA og Hus- og finansstyret. Dermed ble det opprettet en Klimaregnskapskomité underlagt Økonomiblokka. Komitéen består av en KS og fire komitémedlemmer. Klimaregnskapskomitéen skal identifisere og kartlegge data, for så å beregne klimafotavtrykk ved bruk av programvaren CEMAsys for nevnte organer. Resultatet av arbeidet, klimaregnskapet, skal presenteres på Studentsamfunnets generalforsamling. I ettertid har Samfunnet sett verdien av en slik komité, og utvidet ansvarsområdet til å inkludere veiledning på kjøp. Dermed har Klimaregnskapskomitéen fått en todelt rolle: klimaregnskapsfører og rådgiver.

Formålet med rapporten er å presentere en metode som kan brukes til å føre klimaregnskap for Studentsamfunnet i Ås samt å belyse studentsamfunnets klimafotavtrykk og størrelsen av klimagassutslippene. Metoden baseres på «The Greenhouse Gas protocol» (GHG Protokollen), som er en veileder for hvordan en organisasjon gjennomfører et klimaregnskap. Veilederen tar kun for seg seks drivhusgasser som er definert i Kyoto-protokollen. Rapporten er også ment å gi faktabasert grunnlag for å iverksette tiltak som redusere utslippene kostnadseffektivt. Regnskapet skal være transparent, forståelig og tilgjengelig for studentmassen ved Samfunnet i Ås.

2. Metode 2.1 Systemavgrensing Hensikten med klimaregnskapet hos en bedrift, er blant annet å holde oversikt på bedriftens direkte og indirekte utslipp av klimagasser som kan være med å føre til en økt drivhuseffekt.

Samfunnet i Ås ved komitéen for klimaregnskap har derav valgt å følge den mest vanlige protokollen for oppfølging og kartlegging av slik rapportering, "The Greenhouse Gas protocol" (GHG-protokollen). Foruten de organisatoriske avgrensningene og operasjonelle avgrensningene, er GHG-protokollen med på å definere rammene for komitéens arbeid.

2.1.1 GHG-protokollen Protokollen er utviklet for måling og rapportering av drivhusgasser, og er basert på private initiativ gjennom World Resource Institute (WRI) og World Business Council for Sustainable Development (WBCSD). GHG-protokollen består av en regnskaps modellering som forklarer hvordan virksomheten kan tallfeste sine direkte og indirekte klimagassutslipp. Modellen bidrar til å knytte utslippene til der de benyttes for å forhindre dobbelttelling og gir en klar systemavgrensing for hver virksomhet. Dette gjøres blant annet ved å dele opp utslippene i 3 deler/scopes.

Figur 1 - Scope oppdeling

Resultatene fra protokollen uthentes i CO2-ekvivalenter, etter omregning av gasser som karbondioksid (CO2), metan (CH4), dinitrogenoksid/lystgass (N2O), hydrofluorkarbon gasser (HFCer), perfluorkarboner (PFC-er) og fluorgassen svovelheksafluorid (SF6).

Ved å følge protokollen kan komiteens arbeid ved senere ønske kobles opp mot eventuelle ISOstandarder, da disse er korresponderende med hverandre.

2.1.2 Scopes Scopene gir en forklaring på hvor utslippene stammer fra og hvor de derfor skal føres i klimaregnskapet. I GHG-protokollen fordeles det på tre scopes.

Scope 1 Direkte utslipp fra egne produksjonsmidler eller utslipp som kontrolleres av virksomheten, deriblant fossilt brensel benyttet til transport og/eller oppvarming.

Utslipp fra dette scopet har ikke funnet sted i 2022 da det verken har blitt benyttet fossilt brensel til oppvarming eller transport av egeneide biler i perioden. Dette gjelder for alle underliggende organer av Studentsamfunnet i Ås.

Scope 2 Indirekte utslipp tilknyttet strøm, oppvarming, regulering av inneklimaet i eide og leide bygg samt andre former eventuelt innkjøpt energi blir benyttet til. Forbrukstallene er mottatt fra NMBU Teknisk Drift.

Utslipp fra dette scopet vil kunne beregnes ut fra lokasjon og/eller markedsbasert metode, herunder hvilken av organene som har hatt høyest grad av benyttelse av byggmassen under en gitt periode.

Det er kjøpt opprinnelsesgarantier (GO's) for alt av elektrisitetsforbruk.

Scope 3 Scope 3 inkluderer indirekte utslipp knyttet til innkjøp av varer og tjenester, foruten innkjøp av energi. Utslippene fra dette scoopet er knyttet til organisasjonens sin aktivitet, men oppstår fra kilder som verken eies eller kontrolleres av virksomheten. Herunder vil poster som flyreiser, kilometergodtgjørelse, avfall og andre varer være naturlig å finne.

Mange av utslippsfaktorene inkluderer flere steg i produksjonsprosessen fra råmaterialet til ferdig produkt og er markert med T1-4 for materialer og A1-3 for mat- og drikkevarer.

2.2 Organisatoriske avgrensinger Ut ifra Samfunnet i Ås sin driftsform er det mest hensiktsmessig å føre et klimaregnskap med hensyn på innkjøp fra salgslister for mat og drikke, Visma, Stena Recycling og Energinet.

Klimaregnskapet vil dermed kun ta for seg fysiske produkter, da tjenester som ikke resulterer i en målbar fysisk enhet vil ha liten til ingen påvirkning på klimaregnskapet.

Inntekter, honorarer forsikringer, gebyrer, MVA, lisenser og lignende driftskostnader vil derfor ikke være medregnet.

Avskrivninger vil ikke bli ført i klimaregnskapet, da disse vil forekomme periodevis på et senere tidspunkt enn da innkjøpet ble gjort. Utslippet vil imidlertid ha størst påvirkning ved produksjonstidspunktet/kjøpstidspunktet. Totalverdi på kjøpstidspunkt eks. MVA vil derfor være det som hensyntas ved føring i klimaregnskapet.

Siden eksakt produksjonstidspunkt vil være vanskelig å fastslå for den innkjøpende bedrift, vil klimaregnskapet bli ført i henhold til bokføringsdato satt i henhold til regnskapet til Samfunnet i Ås. På denne måten vil utslippene bli reflektert i henhold til aktivitet for den gitte periode.

2.3 Operasjonelle avgrensinger Etter en evaluering fra forrige periode, har komiteen valgt å gå videre med programvaren til CEMAsys for perioden 2022/2023.

CEMAsys sin programvare omformer antall brukte enheter fra relevante aktiviteter til tonn CO2 ekvivalenter (tCO2e). Programvaren er uavhengig av enhetens benevning inn i systemet, og danner dermed sammenlignbare tall i tCO2e for alle aktiviteter og innkjøp foretatt i regi av Samfunnet eller noen av dets underliggende organer. Utslipp blir rapportert med en nøyaktighet på inntil 0.1 tCO2e grunnet begrensninger i programvaren. Programvaren runder desimaltall fra 0 til 0,49 ned til nærmeste 0,1tCO2e, og 0,5 til 0,99 blir rundet opp til nærmeste 0,1tCO2e. Dette utgjør en stor usikkerhet for resultatet ved at de mindre utslippene underrapporteres. For å motvirke denne effekten har vi benyttet totale tall for året for hver utslippsfaktor. Datagrunnlaget som er samlet inn er dog godt sporbart og det er mulig å gjøre mer nøyaktige undersøkelser ved et senere tidspunkt.

På grunnlag av forrige periodes erfaringer har det blitt valgt å benytte samme organisasjonsstruktur som tidligere. Ved å fordele utslippene på denne måten er det enklere å gjøre vurderinger av hvor utslippskutt burde prioriteres.

Figur 2 - Organisasjonsstruktur

2.4 Datakvalitet og evaluering Datakvalitet og datagrunnlag er avgjørende for hvor godt klimaregnskapet representerer den faktiske belastning knyttet til driften av Studentsamfunnet i Ås. Presise og spesifikke data vil føre til et bedre og mer troverdig resultat. Dette vil medføre et bedre beslutningsgrunnlag for avgjørelser som tas basert på informasjon fra klimaregnskapet.

Dataene benyttet for utslippskalkulasjonen er i hovedsak hentet fra det direkte forbruket oppgitt i regnskapsprogrammet Visma eAccounting. Foruten disse dataene er det også innhentet forbrukstall på mat og drikke fra ESPOS salgslister og energi og avfall fra NMBU Teknisk Drift. Det er ikke gjennomført noen cut-off ved uthenting av grunndata forutenom når dokumentasjonen ikke har vært mulig å tyde. Som samlet datagrunnlag er dette antatt å representere virksomhetens aktivitet godt.

Grunndataen bearbeides videre via excel filer som er godt sporbare tilbake til datagrunnlaget. Det er så det respektive komitémedlemmets oppgave å vurdere hvilken utslippsfaktor og mengde som tilfaller aktiviteten. Her benyttes det skjønn og denne prosessen utgjør derfor den største usikkerheten i klimaregnskapet. Denne usikkerheten jobbes det med å redusere, ved hjelp av standardiserte føringer. Se punkt 2.5.6 «Standardiserte føringer». I tillegg er det usikkerhet i forhold til rapportering av antall som spiser måltider.

Alt utslippet er allokert til den delen av organisasjonen det er kostnadsført på. Dette er gjeldende for den delen av klimaregnskapet som baserer seg på bilag fra Visma eAccounting. De øvrige utslippene for energi og avfall tilfaller underenheten Samfunnet i Ås.

2.5 Relevante forbrukstall for Studentsamfunnet Majoriteten av førte utslipp kommer fra Scope 3 med unntak av elektrisitet og fjernvarme på Scope 2.

2.5.1 Transport Data er hentet fra kontokode 7100 Bilgodtgjørelse og 7130 Reisekostnader. For fly, buss og tog er det tatt utgangspunkt i avstand mellom destinasjonene og hvor mange som reiste. Leie av hotell og AirBnB inkluderes hvis aktuelt. Men dette er ikke oppgavepliktig. På kilometergodtgjørelse er det tatt utgangspunkt i antall kilometer som er rapportert kjørt og hvilket drivstoff på bilen.

2.5.2 Avfall Data er hentet fra Stena recycling og for hentepunkter som samfunnet leverer søppel til. Av hentet mengde avfall tilfaller ansvaret for 1/3 til samfunnet, som er den økonomiske fordelingsnøkkelen som benyttes for sameiet mellom samfunnet, NMBU og SiÅs. Av restavfall antas en utsorteringsgrad på 23% etter tall fra Stena recycling. Det betyr at 77% av restavfallet antas å gå til forbrenning og klima belaster deretter mens 23% ikke utgjør en klimabelastning da det går til materialgjenvinning etter 0:100 prinsippet.

2.5.3 Energi Data er hentet fra Energinett som leverer statistikk for energi for NMBUs målerer. Av den energien som er målt gjennom målerne tilfaller ansvaret for 1/3 til samfunnet, som er den økonomiske fordelingsnøkkelen som benyttes for sameiet mellom Studentsamfunnet, NMBU og SiÅs.

Studentsamfunnets andel, fordeles videre på hvilken avdeling som er «ansvarlig» for huset i gitte perioder. Videre er det beregnet utslippstall for elektrisitet inn til bygget for norsk vannkraft da det er kjøpt opprinnelsesgarantier for vannkraft. Beregning er basert på NORSUS sin livsløpsanalyse av elektrisitet fra vannkraft i Norge. Det er benyttet et utslipp på 16.4 kgCO2e/MWh med fjernvarme som er det utslippet statkraft oppgir for anlegget sitt.

2.5.4 Mat og drikke Data er hentet fra Espos sine oversiktslister og kontokoder 4010 Innkjøp varer høy mva, 4020 Innkjøp varer middels mva, 4110 Innkjøp varer avgiftsfritt, 4130 Innkjøp drikkevarer høy mva, 4140 Innkjøp drikkevarer middels mva, 4150 innkjøp drikkevarer, 7310 Mat og drikke til eget bruk, 7115 Mat og drikke til samfunnstjenester. Det forekommer også endel mat og drikke innimellom på andre kontokoder som 6000 Artisthonorar og 6005 Andre honorarer.

Vi har lagt inn tallene som total kg og liter per mattype og drikkevare. For måltider er dette lagt inn per måltid fordelt mellom utslippsfaktorer som «vegetarian meal», «meat meal», «fish meal» og «average meal».

I 2022 ble Espos-listene fordelt utafra antall solgte billetter på Studentsamfunnet, slik at 51,74% av fordeling tilfalt UKA, 46,73% tilfalt Samfunnet og 1,53% tilfalt Ringfest.

2.5.5 Driftsmaterialer Driftsmaterialer omhandler alt av material som er innkjøpt for å sikre at drifta på Studentsamfunnet kan gå som planlagt. Det innebærer alt fra større innkjøp av teknisk utstyr til verktøy, søppelsekker og t-skjorter. Dersom produktet bestod av flere materialer (eks. 50% bomull og 50% polyester) ble

dette fordelt mellom materialene. For produkter med mer enn 70% av et bestemt materialet (eks.

85% polyester, 10% elastan, 5% bomull) ble det lagt inn under hovedmaterialet.

2.5.5.1 Administrasjonskostnader, rekvisita, driftsmaterialer etc.

Herunder er det hentet data fra kontokoder 6800 Kontor og administrasjonskostnader, 6560 Rekvisita, 6710 Arrangementskostnader, 6500 Teknisk utstyr, 6540 Inventar, 6550 Driftsmaterialer og 6620 Reparasjon og vedlikehold. Dersom produktet bestod av flere materialer (eks. 50% bomull og 50% polyester) ble dette fordelt mellom materialene. For produkter med mer enn 70% av et bestemt materialet (eks. 85% polyester, 10% elastan, 5% bomull) ble det lagt inn under hovedmaterialet.

Endel elektrisk utstyr ble pga. mangel på spesifikk utslippsfaktor i Cemasys kun betegnet som "Electric items, small [kg]" og "Cable unspecified [kg]".

2.5.5.2 Støtte, blomster, gaver og premier Data hentet fra kontokode 7420 Blomster, gaver og premier og 7245 Sosial støtte internt i organisasjonen. Alle fysiske innkjøp som blomster, medaljer, pins, alkohol og julegaver er inkludert.

Produktene er lagt inn i antall kg per material og alkohol er lagt inn i antall liter. For blomster fant vi ingen utslippsfaktor i CEMAsys, så da beregnet vi utslippet manuelt ved bruk av en gjennomsnittsfaktor på 13,6 kgCO2e/kg blomster.

2.5.5.3 Renhold Under renhold av Studentsamfunnet kommer data som er hentet fra kontokode 6360 Renhold. Vi har inkludert fysiske innkjøp som plastbøtter, såpe og rengjøringsmidler og innkjøp av deler brukt til vedlikehold.

2.5.5.4 Markedsføringskostnader og effekter Data hentet fra kontokode 7320 Markedsføringskostnader, 4050 Innkjøp effekter og 7300 Effekter til eget bruk. Markedsføringskostnader inkluderer alle fysiske innkjøp av klær som hettegensere, Tskjorter mm. I tillegg kommer alt av klistremerker, bannere, skinsuits og pins for å nevne noe.

Produktene er lagt inn i antall kg per material og vi har estimert vekt der dette ikke var oppgitt eller mulig å søke opp tilsvarende på nett.

2.5.5.5 Trykkekostnader På trykkekostnader ble data hentet ut fra kontokode 7330 Trykkekostnader. Trykkekostnader inkluderer trykking av Tuntreet, semesterprogram, forskjellige plakater, UKEmagasinet og verveprogrammer. Dette gjelder og bedriftsguide og andre trykte papirprodukter.

Fremgangsmåten her var å beregne vekt per produkt og multiplisere med antall produkter for å finne total vekt (kg) papir brukt.

2.5.5.6 Utslippsfaktorer Utslippsfaktorer ligger inne i programvaren CEMAsys og tilegnes til ulike aktiviteter. Det i kombinasjon med vekt avgjør mengde klimagassutslipp. Dette baseres på skjønn for hvert komitemedlem. Det vil si at praksis kan komitemedlemmer gjøre ulike vurdering av materiale og vekt for samme produkter. CEMAsys sine utslippsfaktorer er utarbeidet for mer spesifikke tilfeller, enn hva som er Studentsamfunnets behov. CEMAsys har ikke utarbeidet utslippsfaktorer for alle varer som blir kjøpt inn til samfunnet. Det gjør at komitéen ved enkelte anledninger enten må finne egen data med utslippstall eller gjøre tilpasninger og velge den utslippsfaktoren som best reflekter den innkjøpte varen eller aktiviteten. Ved standardiserte føringer, skrevet om i punkt 2.5.6 nedenfor, vil usikkerheten ved valg av utslippsfaktor og mengde reduseres.

2.5.6 Standardiserte føringer For å redusere usikkerheten og tid som brukes til føringen av bilag fra Visma, har det blitt opprettet standardiserte føringer. Disse føringene er en mal for hvordan flere føringer skal gjøres. Føringene har en fastsatt utslippsfaktor og mengde materiale. For eksempel vil stor pizza fra SiÅs føres med utslippsfaktoren «Meat meal avg. [stk]» og tre porsjoner per pizza. Det reduserer bruk av skjønn i forhold til valg av utslippsfaktor, materiale og vekt. Informasjonen som legges inn i de standardiserte føringene er basert på konkrete data, enten fra produktblad eller egen veiing. Hver gang en føring gjøres flere enn en gang, oppdateres malen slik at samtlige i komitéen vet hvordan en konkret vare føres. På den måten vil malen fungere som et levende dokument.

3. Resultater 3.1 Studentsamfunnet

Tabell 1 – Totale utslipp per scope, fordelt på oppsamlede underkategorier

Klimaregnskapet for Studentsamfunnet i Ås 2022 viser et totalt utslipp på 88,5 tCO2e. Indirekte utslipp (scope 3) fra aktiviteter, innkjøp og avfall sto for de største utslippene med 96% av totalen, og fjernvarme og elektrisitet (scope 2) sto for rundt 4% av utslippene. Ingen utslipp registrert i scope 1.

Prosentvis fordeling av klimagassutslipp per avdeling i 2022

2%

2%

4%

50 % 42 %

UKA

Samfunnet

H&F

TT

NU

3.2 UKA UKA viser et totalt (scope 2 + 3) klimagassutslipp på 43,8 tCO2eq for 2022. De største utslippene er i tilknytning til mat, drikke, drifts- og arrangementsmateriell og avfall. Se vedlegg 1 «Nøkkeltall UKA» for en mer detaljert oversikt.

3.3 Samfunnet Samfunnet viser et totalt (scope 2 + 3) klimagassutslipp på 36,9 tCO2eq for 2022. De største utslippene er tilknyttet mat, drikke, snacks, avfall, elektrisitet og fjernvarme. Se vedlegg 2 «Nøkkeltall Samfunnet» for en mer detaljert oversikt.

3.4 Tuntreet Tuntreet viser et totalt (kun scope 3) klimagassutslipp på 2,2 tCO2eq for 2022. De største utslippene er tilknyttet trykk av studentavis og mat. Se vedlegg 3 «Nøkkeltall Tuntreet» for en mer detaljert oversikt.

3.5 Hus- og finansstyret (H&F) H&F viser et totalt (scope 2 + 3) klimagassutslipp på 3,7 tCO2eq for 2022. De største utslippene er tilknyttet mat, drikke, elektrisitet og fjernvarme. Se vedlegg 4 «Nøkkeltall H&F» for en mer detaljert oversikt.

3.6 Næringslivsutvalget (NU) NU viser et totalt (kun scope 3) klimagassutslipp på 1,9 tCO2eq for 2022. De største utslippene er tilknyttet mat, drikke og driftsmateriell. Se vedlegg 5 «Nøkkeltall NU» for en mer detaljert oversikt.

4. Diskusjon og usikkerhet Januar og deler av februar i 2022 hadde strenge restriksjoner grunnet COVID-19, som førte til at Studentsamfunnet var stengt. Det vil si at med stor sannsynlighet var klimagassutslippet fra driften lavere for denne perioden enn ved normal drift. Like etter var det full gjenåpning og 2022 et år hvor studenter var tilbake på Campus og Studentsamfunnet uten restriksjoner. Grunnet UKE-år og arrangering av festival, vil klimagassutslippet fra driften av Studentsamfunnet være større sammenlignet med et år med «normal» drift. I tillegg er metode fra 2021 for uthenting av energitall justert, som igjen påvirker resultatet. COVID-19, UKA og rapporteringsfeil fra tidligere år fører til at klimaregnskapet for 2022 ikke er fullstendig representativt som sammenligningsgrunnlag for år med normal drift.

Det er knyttet noe usikkerhet til grunndataene som benyttes i klimaregnskap sine kalkulasjoner.

Denne usikkerheten stammer fra skjønnet som benyttes for å velge utslippsfaktor samt at vekt sjeldent er oppgitt for produktene. Det er forsøkt å finne realistiske tall, enten gjennom infosider for produktet, egen veiing av lignende produkter eller antagelser i enkelte tilfeller. Det er også en underliggende usikkerhet knyttet til at utslippsfaktorer i stor grad er utarbeidet for generelle tilfeller og ikke for det spesifikke tilfellet en enkelt aktivitet er. Hvilken usikkerhet dette representerer er ikke mulig å tallfeste og det vil heller aldri kunne elimineres med dagens krav til miljørapportering.

Som nevnt tidligere har programvaren CEMAsys en oppløsning på 0,1 tCO2e, som for Studentsamfunnet gjør en stor andel av den totale usikkerheten. Dette er estimert til å utgjør opptil 5% usikkerhet totalt og ville trolig primært øke utslippet knyttet til driftsmaterialer samt sekundær transport og mat.

Metodikk fra tidligere år er endret med hensyn på hvilken avdeling som har ansvaret for Studentsamfunnet (huset) i bestemte perioder. I perioder med vanlig drift, er Samfunnet ansvarlig, i oktober i UKE-år er UKA ansvarlig og i perioder uten vanlig drift står Hus- og finansstyret ansvarlig.

Det gir en fordeling der Hus- og finans er ansvarlig for drift i juni, juli og desember, UKA vil være ansvarlig for drift i oktober i UKE-år og Samfunnet ansvarlig for de resterende månedene. Det fører til en fordelingsnøkkel som brukes til allokering av utslipp tilknyttet energi, i form av elektrisitet og fjernvarme inn til bygget for hver av nevnte avdelinger.

Resultatene viser at avfall står for 5,1% av de totale utslippene. Stena har i 2022 økt sin utsorteringsgrad fra 20% til 23%. De sier videre at vi kan forvente at utsorteringsgraden vil øke i løpet av 2023 også. Dette er en forholdsvis billig måte å redusere utslippene, da det er knyttet langt lavere utslipp til materialgjenvinning enn forbrenning.

Fjernvarme og elektrisitet står for 4% av de totale utslippene. De lave utslippene tilknyttet elektrisitet skyldes opprinnelsesgarantier og at fjernvarme benytter biobrensel.

Den største andelen av utslippene fra 2022 er tilknyttet mat, hvor majoriteten er kjøttmåltider. Et gjennomsnittlig kjøttmåltid har 230% høyere klimagassutslipp enn vegetarmåltid, basert på tall fra CEMAsys. Det vil dermed være gunstig å legge opp til flere vegetarmåltider og færre kjøttmåltider, med hensyn på klimagassutslipp.

Vedlegg 1, UKA

UKA scope 3 utslipp avfall og scope 2 elektrisitet og fjernvarme

Vedlegg 2, Samfunnet

Samfunnet scope 3 avfall og scope 2 elektrisitet og fjernvarme

Vedlegg 3, Tuntreet

Vedlegg 4, H&F

Vedlegg 5, NU

Vedlegg 6, elektrisitet, fjernvarme og avfall