Gud og gleden

Sam mtalleopp plegg g om mkrin ng

Gud d og g gllede en

0

1

Glede over å tilhøre Gud Felles tema gjennom hele arbeidsåret 2016 for Frelsesarmeens Kvinner over hele verden, er «Vi er glade over å tilhøre ham».

I Galaterbrevet 5, 22-25 leser vi: «Men Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet, ydmykhet og selvbeherskelse. Slike ting rammes ikke av loven! De som hører Kristus til, har korsfestet kjøttet med dets lidenskaper og begjær. Lever vi ved Ånden, så la oss også vandre i Ånden.»

Det er fantastisk å vite at en av de tingene som er karakteristisk ved Guds rike er glede, glede i Den hellige ånd under alle forhold. En glede som vedvarer også under vanskelige tider, fordi dens kilde er i Gud. Bibelstudiet er i år er et samtaleopplegg som hjelper til å skape en dypere forståelse av hvordan det er mulig å finne og vedlikeholde en gledesholdning i våre liv. Kapitlene er utviklet for å være fleksible slik at man kan legge til materiale og opplysninger som er relevante for vår kultur og sammenheng.

Hvert kapittel inneholder fire deler som kan studeres i deres gruppe på følgende måte: 1. Hva Bibelen sier – der dere studerer ‘Hva sier egentlig teksten?’ Det er viktig at dere leser Bibelen nøye og lar den tale til dere og styre innholdet i studiene dere gjør.

2. Våre liv i dag – ser på spørsmål som for eksempel: • Hva forteller bibellesningen dere om livet deres?

• Understreker den noen problemer i samfunnet?

• Hvilke utfordringer gir den dere i forhold til hvordan dere lever livet deres?

3. Spørsmål til samtale – dere kan velge et eller to spørsmål som er aktuelle for dere å samtale om, alt ettersom hva gruppen trenger eller ønsker. Eller dere kan dele opp i mindre grupper og be de forskjellige gruppene om å samtale om andre aspekter, og hvis dere har tid, deler dere dette med hverandre i plenum.

4. Hvordan viser vi gleden i Gud? – dette er utformet for å gi dere noe å ta med dere hjem og praktisere til neste gang dere møtes. Hvis det passer slik neste gang, kan dere dele hvordan dere har opplevd «gleden i Gud».

Måtte Guds velsignelse bli virkelig for dere, mens dere finner glede, hans glede idet dere studerer hans ord sammen. *Alle bibelhenvisninger er fra Bibelen 2011, Det norske bibelselskapet, om ikke annet er nevnt.

2

Bibelstudium del 1

Glede over å tilhøre ham «Dette har jeg sagt dere for at min glede kan være i dere og deres glede kan bli fullkommen.»

Bibellesning: Joh 15,11 Hva Bibelen sier Under det siste aftensmåltidet, og vel vitende om at hans tid på jorden var kort og at Golgata truet i horisonten, brukte Jesus anledningen til å forutsi sin død og innprente mange viktige sannheter i hjertene og tankene til disiplene sine. Han viser dem tjenende lederskap ved å vaske føttene deres, oppmuntrer dem til å holde fast på tilliten til Gud, underviser dem om treenigheten ved å forklare dem at «Jeg er i Far og Far i meg.» (Joh 14,11), mens han også lover dem kraft og fred ved at han skal sende Den hellige ånd over dem, han som skal bli deres trøster, hjelper, talsmann, lærer og en som går i forbønn for dem. Han insisterer på at kjærligheten er nøkkelen til et åndelig fruktbart liv, og at å «bli i hans kjærlighet» er livsviktig (Joh 15,10). Han illustrerer dette på en vakker måte ved å bruke bildet av en vingård, hans far som vinbonden, han selv som det sanne vintreet og disiplene som fruktbærende greiner.

Jesus fortsatte med å forklare at han fortalte alle disse viktige sannhetene til dem «for at min glede kan være i dere og deres glede kan bli fullkommen» (Joh 15,11). Han var smertelig klar over at disiplene var forvirret, og han forsto at de etter hans død til å begynne med ville sørge, men han ivret etter å forsikre dem om at deres sorg ville bli «forvandlet til glede» (Joh 16,20).

Da måltidet nærmet seg slutten, ba Jesus en mektig og inderlig bønn til sin far, der han først ba for seg selv og så for disiplene sine om at Gud «skal bevare dem fra det onde» (Joh 17,15). Han sa til sin far: «Nå kommer jeg til deg. Men dette sier jeg mens jeg ennå er i verden, for at de kan eie min glede i fullt mål» (Joh 17,13). Senere (vers 20), utvidet han omfanget av bønnen sin med ordene: «Jeg ber ikke bare for dem, men også for dem som gjennom deres ord kommer til tro på meg.»

Våre liv i dag Som disipler i dagens verden trenger vi ikke å miste motet! Vi er inkludert i denne Jesu siste bønn under hans siste aftensmåltid. Han vil at vi skal være fylt av glede; eie det fulle mål av hans glede i oss! Dette er ikke en overflatisk, kortvarig glede, det er heller ikke en maske vi tar på for å skjule ansiktet vårt mens vi later som om alt er vel! Det er en dyp glede som kommer fra Herren. Det er en glede som kan være vår uansett hvordan omstendighetene er. Det er en frigjørende erfaring! Vi er ikke avhengige av tingene i denne verden for å skaffe oss glede.

Vi blir oppmuntret og satt i stand til å være glade, til å le, til å fryde oss!

Dessverre er det noen kristne som tror at det er ugudelig å være fylt av glede, og det kan hende de siterer ordene fra Mark 8,34: «Om noen vil følge etter meg, må han fornekte seg selv og ta sitt kors opp og følge meg.» De mener at en så alvorlig ting er ikke noe å være glad for. Andre føler at de bør knesette et prinsipp om alltid å ha et virkelig alvorlig uttrykk i ansiktet.

Jeg vokste opp i en kristen familie, hørte om Jesus fra jeg var liten, og jeg ba til Gud om tilgivelse

3

allerede som barn. Allikevel ble jeg som tenåring så fylt av tvil og frykt, at jeg til slutt ba Gud om å komme og virkelig leve i meg. Det var da jeg forsto at han hadde tatt seg av min synd. Jeg var tilgitt, og jeg hadde hans kraft i meg. Dette fylte meg med glede! Jeg sang og sang den første uken etter dette hendte. Jeg var så lykkelig. Hvis jeg skulle bruke bare ett ord som beskrev denne opplevelsen, så ville det være gledefylt! Jeg kan også vitne om at gjennom hele mitt liv har denne GLEDEN I HERREN blitt værende i meg.

Jesus ønsker at vi, disiplene hans, fra generasjon til generasjon, skal oppleve frukten av hans ånd i livet vårt, den frukten som også omfatter GLEDE! Se Gal 5,22. Dette ønsket var så viktig for ham at selv da han gikk mot Golgata, ba han uttrykkelig om at disiplene måtte eie hans glede i seg, gleden over å vite at syndene deres var tilgitt, gleden over å vite at de var Guds barn, gleden av å vite at de var elsket! Hans bønn omfatter oss! Faktum er at vi kan i sannhet være fulle av glede fordi vi er hans!

Spørsmål til samtale 1.

Nummer 610 i Frelsesarmeens sangbok minner oss om at det er glede i å følge Jesus hver eneste dag og hele veien fram. Hvordan ville dere forklare dette til en som ikke tror?

2.

Er dere enige med Augustin av Hippo som sa at «en kristen skal være et halleluja fra topp til tå!?»

3.

Hvorfor mener dere det er viktig å ha Herrens glede i sitt indre? Er dette virkelig mulig?

Hvordan leve i gleden?

La oss, til neste gang vi møtes, be med Samuel Logan Brengle: «Å Herre, la din mektige glede velle over verden!» (Sjelevinnerens hemmelighet, kap 1).

Kommandør Silvia Cox – IHK fra Sveits, Østerrike og Ungarn territorium. Hun har gjort tjeneste i Sveits, Zimbabwe, Finland, Sør-Afrika og Storbritannia med Den irske republikk territorium.

Som verdenspresident for Frelsesarmeens Kvinner reiser jeg nå rundt i verden og deler Herrens glede med alle jeg møter.

4

Bibelstudium del 2

Glede i Gud på grunn av frelsen «Jesus sa: Og likevel: Gled dere ikke over at åndene lyder dere, men gled dere over at navnene deres er blitt innskrevet i himmelen!» (v. 20)

Bibellesning: Luk 10,1-20 Hva Bibelen sier Frelsen, som kostet Jesus så mye, gir oss en mengde gaver. Den største av dem er at vi har navnene våre skrevet i Livets bok og at en dag skal vi leve med Gud i evighet. Vi har en framtid på den andre siden av vår jordiske død! Til alle troende har Gud gitt en sikker arv som er evig, uforgjengelig, uplettet og uvisnelig (1 Pet 1,4). Denne frelse bygger kun på Guds godhet.

Frelse bringer med seg tilgivelse for synder som er begått og en mulighet til å vende om. På grunn av dette har vi god grunn til å fryde oss i vår Herre med ord som likner dem Jesaja bruker: «Jeg gleder meg i Herren, min sjel jubler over min Gud. For han har kledd meg i frelsens klær og svøpt meg i rettferdighets kappe lik en brudgom som setter på seg prestelig turban, lik en brud som pynter seg med smykker» (Jes 61,10).

Samfunnsborgere på Jesu tid fikk sine navn innskrevet i et offentlig register, slik at de fikk borgerrettigheter, deriblant registrert arverett. Man var pliktig til å registrere hvert eneste barn som ble født, enten i en synagoge eller på et annet trygt, offentlig sted. Ved død eller når noen gjorde en forbrytelse, ble disses navn slettet. Borgerne kjente godt til denne loven, og de var nå glade – henrykte – over å vite at nå var navnene deres skrevet opp i himmelen (Livets bok) og kunne ikke, ville aldri bli slettet, selv ikke når livet deres var over. I stedet ville de leve evig med Herren. Frelsen er tilveiebrakt for hele menneskeheten gjennom Kristi død og oppstandelse for alle som tror (Joh 3,16). Vi er himmelborgere, Guds venner og kjent av ham. En dag skal vi bo med ham.

De første versene av Lukas 10 forteller om hvordan Jesus sendte ut 72 disipler, to og to, for å forkynne budskapet om Gud og å gjøre mirakler i hans navn. Jesus visste hvordan menneskene ofte klapper seg selv på skulderen og tror at de er viktige, eller tar all æren selv for det de oppnår, så han minnet dem om at deres seire var fordi Gud lever og arbeider gjennom dem. Derfor er det Gud som skal æres, og det er i ham de skal glede seg. Gud utfører sin vilje gjennom dem mens de gjør sitt arbeid.

Våre liv i dag Dette blir en påminnelse for alle kristne i dag om at våre liv, gjennom frelsen som han tilbyr oss, tilhører ham og at seirene vi vinner i virkeligheten er seire som han har ført oss gjennom. Å stadig glede seg i Herren vil holde oss nær til ham og gjøre oss vare for hans Ånds ledelse. Med våre øyne og våre hjerter fokusert på ham, er det mindre sjanse for at vi fjerner oss fra ham og begår synd. Å glede seg setter oss fri og gjør oss helt til hans, for å bli ledet av ham og brukt av ham. Glede er en frukt av vår frelse.

5

Da kong David falt i synd, merket han at hans glede over å leve for Herren og elske ham, hadde forsvunnet. Han ba: «Gud, skap i meg et rent hjerte, gi meg en ny og stødig ånd» (Sal 51,12). Når vi har erfart gleden som finnes i og gjennom frelsen som blir tilbudt oss, må vi ta vare på den slik at vi ikke mister den. Når vi daglig fryder oss i alt Gud har gitt og gjort, blir det en påminnelse om hans kjærlighet, og det holder gleden ved like.

Spørsmål til samtale 1.

Les følgende skriftavsnitt fra Bibelen og samtal om hvordan de relaterer til og hva de sier om å glede seg i sin frelse. 1 Pet 1,3-12, Fil 4,4-7, 1Tess 5,16.

2.

Har din forståelse av å glede seg i frelsen forandret seg med tiden, eller har du fått en dypere forståelse? Del med hverandre.

Hvordan leve i gleden?

Begynn og slutt hver dag med å lovprise Gud for hans kjærlighet, hans omsorg og den frelse som han har gitt deg.

Vår største glede er å vite at Gud har ansvaret for oss, og at han alltid er med oss. Og husk at vår frelse handler ikke om hva vi kan gjøre for Gud, men hva han har gjort for oss.

Kommandør Nancy Roberts – IHK fra USA Sentralterritoriet (har tjenestegjort i Sør-Amerika Øst, Kenya, IHK og USA Nasjonal) «Herren er mitt lys og min frelse, hvem skulle jeg være redd for? Herren er mitt livs vern, hvem skulle jeg frykte?» (Sal. 27, 1). Som verdenssekretær for Frelsesarmeens kvinner har jeg funnet glede i å tjene ham og dele de gode nyhetene om frelsen rundt omkring i verden. Min glede i ham bringer meg i sannhet styrke hver dag.

6

Bibelstudium del 3

Glede i Gud fordi han er til stede «Fra deg får han evig velsignelse, du fyller ham med fryd når du er nær.» (v. 6)

Bibellesning: Sal 2,1-7 Hva Bibelen sier

I Det gamle testamentet var det bare øversteprestene som hadde tillatelse til å tre inn i Guds nærhet. Én gang i året gikk øversteprestene inn i Det aller helligste der de kom inn i Guds nærhet.

På denne bakgrunnen er det ikke overraskende at ønsket om å være nær Gud er uttrykt noen ganger i Salmenes bok. «Jeg lengtet, ja, fortærtes av lengsel etter Herrens forgårder. Nå jubler hjerte og kropp mot den levende Gud» (Sal 84, 2), «Gud, du er min Gud, som jeg søker. Min sjel tørster etter deg, min kropp lengter etter deg i et vannløst, tørt og utarmet land» (Sal 63,2). En bibelversjon som heter «The voice» – «Stemmen» - bruker denne frasen: «Jeg søker deg med hver fiber i min kropp». «Som hjorten lengter etter bekker med vann, lengter min sjel etter deg, min Gud» (Sal 42,2). I Salme 20 forbereder kongen seg på å gå i krig, man ber for hans beskyttelse og at han må komme seirende tilbake. I vers 5 ser salmisten for seg feiringen som blir når kongen kommer tilbake ubeseiret: «så vi kan juble over din frelse og løfte banneret i vår Guds navn. Måtte Herren oppfylle alle dine bønner!» Salme 21, 1- 7 uttrykker overstrømmende lovprisning fordi kongen kom trygt tilbake og for alt Gud har gjort for ham. Det som er viktig er at det ikke er kongen som blir lovprist her, men det er Gud som med rette lovprises. Han har besvart deres bønner.

Det er brukt et fantastisk språk her for å takke en gavmild Gud: «Det hans hjerte ønsket, har du gitt ham, du har ikke nektet ham det hans lepper ba om. Du møter og velsigner ham med det som godt er, og setter en krone av rent gull på hans hode» (v 3 – 4). Høydepunktet i denne oppregningen av Guds godhet kommer i vers 7: «Fra deg får han evig velsignelse, du fyller ham med fryd når du er nær.» Så mange av kongens ønsker har blitt oppfylt (Sal 20, 7). Hvorfor? Fordi kongen og hans folk setter sin lit til Herren Gud (Sal 20, 8).

Våre liv i dag Susannah Wesley, mor til 10 barn som overlevde barndommen, inkludert Charles og John, visste hva det var å ha det travelt. I tillegg til å ha ansvaret for sitt hjem og sin familie valgte hun også å undervise alle sine barn hjemme. Hun visste godt at hun trengte å søke Guds nærhet regelmessig, og fordi de ikke hadde så god plass, pleide hun å sitte på en stol i kjøkkenet og trekke forkleet sitt over hodet og så bruke tid sammen med Gud. Alle barna visste at de hadde ikke lov til å forstyrre mor når hun samtalte med Herren. For Susannah var det å bruke tid med Herren noe hun alltid lengtet etter.

Jeg kan huske den tiden da våre barn ennå var små, og hjemmet vårt var fylt med aktiviteter og bråk. Jeg følte ofte, slik mange andre kvinner gjør, at livet var som å sjonglere, forsøke å holde det som kreves for å være hustru, mor og offiser i en slags balanse. Det var vanskelig, selv om jeg elsket alle disse områdene i livet mitt og gjør det fortsatt. Selv om jeg visste at den styrke og visdom jeg trengte for hver dag, kunne jeg bare finne i Guds nærhet, ble altfor ofte den delen forsømt, tiden med Gud ble avkortet.

7

På den tiden hørte jeg en sang som heter: «Jeg savner min tid med deg». Denne sangen gjør det klart og tydelig at Gud venter på at vi skal bruke tid med ham, han vil at vi skal ta pauser fra vår travelhet med å tjene ham, til å bruke mere tid i hans nærvær. Vi trenger å lære å bli komfortable med stillhet, lære å lytte til hans tale til oss, ikke bare bruke tid på at vi snakker til ham. Jo mer tid vi bruker i hans nærhet, desto mer oppmerksomme blir vi på hans nærhet.

Det utrolige i dette er at den gleden vi mottar gjennom å være i Guds nærhet, er noe vi kan stole på og som er helt sikkert. «Du lærer meg livets vei, hos deg er glede i overflod, fryd uten ende ved din høyre hånd» (Sal 16,11). Dette er Guds løfte til oss.

Spørsmål til samtale 1.

Har du noensinne følt, slik som salmisten gjorde, et sterkt ønske om og behov av å komme inn i Guds nærhet? Var det spesielle omstendigheter som gjorde at du kjente denne lengselen?

2.

Hvor enkelt er det å høre Guds tale i våre dager? Hva kan vi gjøre for å redusere det som distraherer og hindrer oss fra å høre hans stemme?

3.

Hvordan ville du beskrive for en som ikke tror, forskjellen mellom "vanlig" glede, og den lykkefølelsen som kommer ved å være der Gud er til stede?

Hvordan leve i gleden?

La oss, til neste gang vi møtes, ha en fast avtale med Gud om å bruke tid i hans nærhet uten noe som distraherer. Nyt stillheten uten å kjenne på at du må fylle den med å si noe. La Gud tale til deg og dele med deg det han har på hjertet.

Oberstløytnant Debbie Cachelin – IHK, from Sveits, Østerrike og Ungarn territorium Jeg har hatt det privilegium å dele min glede i Herren mens jeg har tjenestegjort i diverse typer arbeid i Sveits, Østerrike og Storbritannia, og nå med offiserskolleger på Den internasjonale skolen for offiserer (ICO).

8

Bibelstudium del 4

Glede i Gud når vi tilber ham «Du skal glede deg på denne høytiden, både du og din sønn og din datter, din slave og din slavekvinne, levittene og innflytterne, de farløse og enkene som bor i byene dine. I sju dager skal du feire høytid for Herren din Gud på det stedet Herren vil velge seg ut. For Herren din Gud skal velsigne deg og hele avlingen din og alt det arbeidet du gjør, og du skal bare glede deg.»

Bibellesning: 5 Mos 16,14-15 Hva Bibelen sier I Bibelen betyr tilbedelse først og fremst å bøye seg, behandle med respekt, men også andre ting.

Tilbedelse styrker forholdet mellom Gud og menneskeheten. Salme 100 sier at når man tilber, hører visse handlinger helt tydelig med. Det inkluderer å rope med jubel, tilbe med begeistring og glede, komme til ham med jubelsanger, kjenne at han er Gud, gå inn gjennom hans porter med takkesang.

I Det gamle testamentet hadde det å tilbe en tydelig mening – det betydde å gi. I denne delen av bibelstudiet skal vi se på tilbedelse i 5. Mosebok. «Tre ganger om året skal alle menn komme fram for Herren din Guds ansikt på det stedet han vil velge seg ut: ved de usyrede brøds høytid, ved ukefesten og ved løvhyttefesten. Ingen må vise seg tomhendt for Herrens ansikt. Enhver skal komme med den gaven han har råd til, alt etter den velsignelsen Herren din Gud har gitt deg» (5 Mos 16,16-17). I disse versene kommer en person til Tabernaklet (senere Templet) med offergaven i hendene. I Det nye testamentet ble Jesus offeret og ga sitt liv som et offer for alle mennesker. På grunn av dette tilber kristne ham og vitner om at han er Herren.

Salme 100 sier at vi er invitert til å samles rundt Herren og tilbe ham. Salme 89, 16 tegner et bilde av den velsignelsen det er å være nær og vandre i Herrens lys. Mennesker er skapt til å tilbe, tenk bare på israelittenes utgang av Egypt. Gud ga Moses et ord som han skulle si til Farao, han skulle fortelle kongen at han måtte la israelittene få dra for å ofre til Gud og tjene ham. Jesus befalte at som en tilbedelse til Gud skulle folket elske andre og ta vare på Guds skaperverk. Tilbedelse er menneskenes takkesvar på Guds kjærlighetsgave.

Vi har glede av å se andre nyte det som er godt. Guds hensikt med oss er å være i fellesskap og det føles som om vår glede ikke er fullkommen før vi har delt den med andre. Mange kristne i dag trenger å komme sammen i menighetene til møter og gudstjenester for å snakke om Gud og tilbe ham, heller enn å komme sammen bare for å nyte hverandres selskap. Noen kommer, dessverre, bare sammen for å snakke sammen og dele hyggelige ting med hverandre og det som har hendt siden sist de var sammen.

Enten det er i en bygning eller et telt, eller ute i friluft – virkelig tilbedelse skulle være en intens opplevelse der vi underkaster oss, viser ydmykhet og utøser våre hjerter for Skaperen. Vi må forstå at tilbedelse burde utfordre oss til å gå ut over det som vi er komfortable med. Det krever total underkastelse og går langt ut over musikken og aktivitetene. Glad tilbedelse begynner i hjertet til den troende. Det samme er sant når vi tilber i et fellesskap eller en forsamling.

9

Våre liv i dag Kristne er kalt og invitert til å tilbe Gud hele uken. Glad tilbedelse betyr mye for dem som tror.

Det er ikke det samme som frelsen. Det er et middel som forvandler en selv. Kristne trenger å glemme gårsdagen og omfavne dagen i dag som en kostbar gave fra Gud, det gamle er borte og det nye har kommet. Akkurat slik som Paulus understreket i Fil 3,13, må vi glemme det som har hendt og strekke oss etter det som ligger foran.

I vårt daglige liv, mens vi lever i dette øyeblikket som kristne, må vår dypeste lengsel være å fryde oss i vår store Guds nærhet. I vår tid uttrykker vi vanligvis vår glede på mange måter, for eksempel ved å rope, synge eller danse. Men disse tingene er ikke grunnen til vår glede, bare en måte å uttrykke vår glede på.

Musikk er en fantastisk uttrykksmåte som stimulerer oss til å fryde oss mens vi tilber, men det er ikke musikken i seg selv som gjør oss glade. Vår glede i tilbedelsen finner vi ikke i de tingene vi gjør, men i den Gud vi tilber. Tenk på hvordan vi puster når vi tilber: Forsøk aldri å endre din pusterytme, men legg merke til at både innpust og utpust gir Gud ære.

Spørsmål til samtale 1.

Når var sist du tilba Gud sammen med noen, som en familie? Hva førte deg til det øyeblikket?

2.

Hva er din oppfatning når det gjelder tilbedelse i verden i dag?

3.

I bibelteksten så vi at Gud velsigner avlingen og alt håndens arbeid slik at vår glede kan bli fullkommen. Del med hverandre hvordan Gud har velsignet deg, og hvordan du har besvart den velsignelsen.

Hvordan leve i gleden?

Gud vil at vi skal meditere oppriktig over våre liv. Vi trenger å tenke over og ta tid til å telle de velsignelsene i våre liv som gjorde at vi frydet oss i tilbedelse, og slik huske hvor stor Gud er. Bruk noen minutter til å meditere over Guds omsorg i livet, tilbe ham og fryde deg.

Kommandør Florence Malabi – IHK, fra Kenya Vest Territorium Jeg har delt gleden i Herren i Tanzania, Rwanda og Det sørlige Afrika. Som sonesekretær for Frelsesarmeens Kvinner er jeg så privilegert at jeg får reise rundt i Afrika. Når jeg reiser rundt opplever jeg alltid stor glede over å tilbe i forskjellige land innen sonen, og jeg har alltid følt hans varme, kjærlighet og velsignelser. Jeg vet at jeg tilhører ham i min tilbedelse.

10

Bibelstudium del 5

Glede i Gud når vi gir «Enhver skal gi det han har bestemt seg for i sitt hjerte, ikke med ulyst eller av tvang.

For Gud elsker en glad giver.» (2 Kor 9, 7)

Bibellesning: 2 Kor Kapittel 8-9 Hva Bibelen sier I dette brevet peker Paulus på makedonernes eksempel når de ga storslåtte gaver til brødrene i Jerusalem (8,1–6), og han ber inntrengende de kristne i Korint om å oppfylle løftene om å gjøre det samme. Dette ville vise omtanke for både hedninger og jødekristne i Judea, og demonstrere enheten i Kristi legeme.

Vi finner også en åpenbaring av Guds plan for givertjeneste; hvorfor vi skal gi (8,13–15), hvordan vi skal gi (8,16–9,5), prinsippene i givertjenesten (9,6–7) og løftene som følger av å gi (9,8–15).

Dette avsnittet handler også om den holdning vi må ha når vi gir. Det må være med glede og generøst. Gud er ikke først og fremst opptatt av størrelsen på gaven, men hvilket motiv som ligger bak den.

Bibelen sier «Si til israelittene at de skal komme med en offergave til meg. Dere skal ta imot gaven fra hver den som gir av et villig hjerte» (2 Mos 25,2). Apg 20,35 sier «Alltid har jeg holdt fram for dere at vi må arbeide på denne måten og ta oss av de svake. Husk de ordene Herren Jesus selv sa: «Det er saligere å gi enn å få.»

Jesus verdsatte den fattige enkens offer fordi hun ga alt hun eide (Mark 12,41–43). Som en kontrast tenkte Gud veldig annerledes når det gjaldt motivene bak Kain og Abels ofringer (1 Mos 4,2–10). Våre offer må gis med takk og tilbedelse. Det forventes av oss at vi gir til Guds ære og slik at Guds rike kan vokse. Og når vi gir, må vi også gi våre legemer som et levende offer til Gud (Rom 12,1).

Våre liv i dag Nå for tiden, under mange omstendigheter, er det lagt voldsom vekt på givertjeneste. Det er som om en slags konkurranse driver mennesker når det gjelder hvor mye de kan gi, og de skryter til og med av det. Noen menigheter blir overbeviste av en falsk lære, og skruppelløse pastorer kan tvinge menighetens folk til å gi mer. Andre grunner kan være at i denne travle verden kan det være mennesker som ikke bryr seg om noen ting, de har ikke tid til å tenke eller vurdere noe. De har ofte ikke tillit til noen mennesker eller organisasjoner, og derfor gir de lite eller ingenting.

Men Bibelen sier at givertjenesten må komme fra hjertet og et reelt og dypt ønske om å hjelpe der det er behov, man må ikke gi for få et godt rykte i menigheten eller offentligheten. Bibelen sier at enhver må gi slik de har bestemt seg for i sitt hjerte, ikke med ulyst eller av tvang.

Vår generøsitet behager Gud. Vi har mottatt gratis, så la oss gi det videre gratis. Vi bør være observante, oppmerksomme og se etter muligheter til å gi, noe som vil gjøre at vi i våre hjerter

11

fryder og gleder oss mer enn før. Gud ga sin enbårne sønn som en gratis gave til oss. Dette bør stimulere oss til møte behovene i verden. Israelittene fikk en forskrift om å gi tiende. Det nye testamentet gjentar ikke denne forskriften, men som vi har sett, så lærer det oss givertjenestens prinsipper.

Det er vårt ansvar å forvalte pengene våre på rett måte, fordi de er gitt oss som en gave fra Gud. Derfor må vi være veldig nøye når det gjelder vår givertjeneste. Hvis vi ser på Frelsesarmeens historie kan vi se hvordan salvasjonister og ikke-salvasjonister innviet livet, tiden, talentene og gavene sine til Gud. Som et resultat av dette ser vi at mennesker over hele verden som trenger det, får klær, mat og utdannelse, og de kan høre Guds ord og bli hans barn. På denne måten har FA forsøkt å forløse hele verden. I India, for eksempel, har det «å glede seg i Gud når vi gir», hatt en bemerkelsesverdig innflytelse i menneskenes liv og gjort dem i stand til å gi og å yte oppofrende tjeneste i mange deler av landet.

Derfor har mange mennesker fått et bedre liv, uvitenheten har avtatt, og mange dårlige skikker og ritualer er blitt borte. Man har blitt tilbudt god opplæring, medisinsk hjelp, åndelig næring, kjærlighet og medfølelse. Denne glade tjenesten fortsetter.

Spørsmål til samtale 1.

Hvordan eie gleden i Gud når vi gir i dag?

2.

Lever vi opp til de krav og prinsipper som Bibelen gir angående givertjeneste?

3.

På hvilke måter gir vår givertjeneste glede til Gud og mennesker rundt oss?

Hvordan leve i gleden?

Og hvordan oppleve glede mens vi gir til Gud! Kvinner bør kjenne prinsippene angående givertjenesten og hva resultatet er når vi gir til Herren. Det er vårt ansvar å lære våre barn og oppmuntre menneskene i korpset vårt til å gå inn i givertjenesten. Det er viktig å huske at å gi handler ikke bare om penger, men det handler også om å gi vår tid, våre evner og oss selv.

I general David Wickbergs sang nr. 299 i Frelsesarmeens sangbok synger vi i vers 2: «Jeg gir nå mitt alt til Jesus, den smilende ungdomsdag. Hver gave han har meg givet skal ofres til hans behag.»

I Mal 3,10 leser vi følgende løfte når det gjelder givertjenesten og å gi tienden: «Kom med hele tienden til forrådskammeret så det finnes mat i mitt hus. Prøv meg på denne måten, sier Herren over hærskarene. Jeg skal sannelig åpne himmelens sluser og øse ut over dere velsignelse uten mål.»

Evangeline Muthukumar – Lewisham korps Storbritannia, fra India sørøstlige territorium, Karayankuzhy korps, Kanyakumari divisjon.

Som operasjonssykepleier tjenestegjør jeg og deler gleden i Herren med mine kolleger og de pasientene som jeg møter hver dag. Jeg er veldig stolt av å fortelle at jeg studerte sykepleie på Frelsesarmeens Catherine Booth hospital, Nagercoil i Sør India. Jeg elsker arbeidet mitt, jeg gir tid og evner for å redde liv og gi støtte i helbredelsesprosessen.

12

Bibelstudium del 6

Glede i Gud mens vi er underveis «Jeg takker alltid min Gud når jeg tenker på dere, og alltid, i alle mine bønner, ber jeg for dere alle med glede. For fra første dag og fram til nå har dere hatt del med meg i evangeliet. Og jeg er trygg på at han som begynte sin gode gjerning i dere, skal fullføre den – helt til Jesu Kristi dag.»

Bibellesning: Fil 1,3-6 Hva Bibelen sier I begynnelsen av brevet til filipperne skriver Paulus kort, men vakkert, om den modellen for fellesskap som vi skal leve etter sammen med troens søsken, og han illustrerer også det fellesskapet med Herren som vi må søke etter.

Først viser Paulus oss fire ting som han gjør, ting som vi som kristne alltid bør gjøre: Takke Gud, tenke på andre mennesker, be med glede og alltid ha den sikre forvissning at Gud vil fortsette å virke i oss.

Paulus forteller hvordan han takker Gud for menigheten i Filippi, mens han understreker viktigheten av først og fremst å søke Faderen med takknemlighet. Og hva mere er, han gjør dette hver gang han tenker på dem, hans brødre og søstre i Kristus. Han husker ikke bare på dem, men han ber også for dem, og han gjør det med glede. Paulus legger vekt på hvor konsekvent og grundig han gjør dette. Han nevner alle i bønn, han ber ikke bare for noen av filipperne, men for alle som «fram til nå har tatt del med meg i evangeliet» (v 5).

Paulus bekrefter videre hva Gud har gjort og hva han vil gjøre i filippernes liv. Han sier til dem at «han som begynte sin gode gjerning i dere, skal fullføre den» (v 6). Det vil han gjøre for oss også!

Paulus er sikker på at Gud vil gjøre det! Han sier ikke noe om dette vil skje på et øyeblikk, eller mens de lever, men uten tvil på Jesu Kristi dag. På denne måten oppmuntrer Paulus filipperne til å være trygge og sikre gjennom livet, stole på Herren. Med denne tryggheten kommer det fred og glede.

Våre liv i dag Hvis vi ser på bibelavsnittets hovedprinsipper, ser vi hvor utfordrende de må ha vært for filipperne og hvor utfordrende de også kan være for oss. Det kan være vanskelig å være takknemlige, å huske på dem omkring oss, og å be for dem og deres liv. Det kan være vanskelig å be, sette av tid til å be, og be med glede. Det kan også være vanskelig å stole på Herren hele livet, fordi vi lever i en verden som er usikker og i stadig endring.

Uansett så må vi gjøre livets reise ett steg om gangen. I vår bibellesning understreker Paulus at tiden går, for å gjøre det klart at reisen er verken kort eller rask. Han skriver om at filipperne er evangeliets medarbeidere «fra første dag og fram til nå», og hvordan Gud «som begynte sin gode gjerning i dere, skal fullføre den – helt til Jesu Kristi dag».

13

Gud har ikke sluttført sitt arbeid med oss, han vil heller ikke bli ferdig med å arbeide med oss, i oss, gjennom oss, hans elskede skapninger, inntil den dagen han kaller oss hjem eller Kristus kommer tilbake. Så la oss fryde oss i ham fordi vi vet at han vil gjøre våre steg faste (Sal 37, 23). La glede oss i Gud mens vi er underveis.

Spørsmål til samtale 1.

Hvordan har du opplevd glede i Herren i løpet av livsreisen sammen med ham?

2.

Når er det vanskeligst for deg å glede deg? Er det når livsreisen ikke går som planlagt?

Hvordan kan du overvinne denne vanskeligheten, og søke og finne gleden i Herren?

3.

Vil du følge Paulus eksempel og fra i dag av være takknemlig, oppmerksom, eie glede i bønnen og ha tillit til Herren?

Hvordan leve i gleden?

Tenk på Salme 23 og husk at Gud er tett ved siden din, han støtter deg, elsker deg og leder deg.

Reisen sammen med Herren er, i sannhet, en reise der vi alltid burde leve i gleden.

En salme av David.

Herren er min hyrde, jeg mangler ikke noe.

Han lar meg ligge i grønne enger, han leder meg til vann der jeg finner hvile.

Han gir meg nytt liv.

Han fører meg på rettferdighets stier for sitt navns skyld.

Om jeg enn skulle vandre i dødsskyggens dal, frykter jeg ikke noe ondt.

For du er med meg.

Din kjepp og din stav, de trøster meg.

Du dekker bord for meg like foran mine fiender.

Du salver mitt hode med olje.

Mitt beger renner over.

Bare godhet og miskunn skal følge meg alle mine dager, og jeg skal bo i Herrens hus gjennom alle tider.

Kelly Zvobgo – IHK fra USA Vestterritoriet Jeg har delt gleden i Herren mens jeg var soldat i Zimbabwe, USA, Frankrike og Storbritannia. På IHK i London hjelper jeg nå til å forberede Frelsesarmeens 150-årsdag, den internasjonale kongressen Grenseløs – hele verden forsonet. Mens jeg fortsetter min utdannelse på SørCalifornia universitetet, vil jeg arbeide med alltid å glede meg fordi jeg tilhører Gud.

14

Bibelstudium del 7

Glede i Gud når vi er lydige «Og dette er kjærligheten: at vi lever etter hans bud. Dette budet har dere hørt fra begynnelsen, og det skal dere følge.» (v. 6)

Bibellesning: 2 Joh 1,1-12 Hva Bibelen sier Den bibelteksten som vi skal se på i denne bibelstudiedelen, finner vi midt i det som er kjent som Johannesbrevene i Det nye testamentet. Vi er ikke helt sikre på hvem som skrev dem, men tradisjonelt blir de tilskrevet apostelen Johannes. De ble sendt til spesifikke grupperinger: Samfunnet som helhet (1 Joh), en utvalgt gruppe mennesker (2 Joh), og en enkeltperson (3 Joh.).

Dette avsnittet er spesielt skrevet til «den utvalgte frue og hennes barn» (v. 1). Brevet er skrevet i et standard format med en formell hilsen i begynnelsen, så kommer selve innholdet i brevet og til slutt en personlig hilsen. Innledningshilsenen minner leseren om at «Jesus Kristus vil være med oss i sannhet og kjærlighet» (v 3). Dette forbereder arenaen for resten av brevet.

Disse versene tegner et bilde av hva det betyr å vandre i sannheten. Hvem er sannheten? Jesus Kristus, Guds sønn. Joh 14,6 sier: «Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Far uten ved meg». Dette Johannes’ andre brev minner oss om at falske profeter eksisterer, de taler ikke sannheten, og de er iblant oss for å forsøke å lede oss vill. Men Jesus derimot, er sannheten, og fordi han lever i oss og gjennom oss, kan vi gå i lydighet på vår kristne vandring med øynene festet på korset.

Johannes minner oss om at vi ikke bare «at vi lever etter hans bud», men at å leve etter hans bud «er kjærligheten». Å vandre er en handling. Vi er aktive medarbeidere på denne reisen i lydighet og kjærlighet. Å vandre er å reise både på fjellene og i dalene, ett steg om gangen. I 1 Joh 4,8 leser vi «Gud er kjærlighet». Befalingen til hver enkelt av oss som kvinner og Guds barn, er å vandre i kjærlighet. Når vi vandrer i Kjærligheten (Gud), og i Sannheten (Jesus), da blir vår glede fullkommen (2 Joh 1,12).

Våre liv i dag Lydighet er ikke et ord som folk liker å høre i det 21. århundret. Jeg tror at dette ordet aldri har vært populært, fordi det snakker om underkastelse og å miste egenkontroll. Å adlyde noen betyr at vi må underkaste oss og gi opp å ha kontroll selv, noe som er vanskelig for vår menneskenatur.

Ofte når vi tenker på å adlyde, tenker vi på et barn som adlyder sine foreldre. Det gjør det ekstra interessant at Johannes skriver til «den utvalgte frue og hennes barn».

Som mor til fire sønner har jeg hatt mange anledninger til å lære mine barn om lydighet. Mange ganger har jeg vært nødt til å straffe dem når de var ulydige. Dette var ikke en oppgave som jeg likte, men det var noe som jeg måtte gjøre for at de skulle lære om grenser og respekt.

Skriften forteller oss at vi må ‘leve i sannheten, slik som Far har befalt oss’. På papiret er dette enkelt, men når vi møter virkeligheten i det daglige liv, merker vi at lydighet er utfordrende. Å være lydig betyr at vi aktivt er enige i det en annen ber oss om. Men vi ønsker ofte å gjøre ting når vi vil, og på vår egen måte. Skriften forteller oss også at ikke bare må vi være lydige, men at det er

15

ved å lyde at vi finner glede.

Dette går på tvers av alt det som verden lærer oss. I dag hører vi ofte frasen «hvis det føles godt for deg – gjør det». Vår kultur lærer oss at vi vil finne lykke i tilfredsstillelse her og nå, og når vi gjør det vi selv vil. Jeg har ennå ikke hørt at media skriver om glede som et uttrykk for lydighet.

Bibelavsnittet vi leste går mot kulturen i dag. Kristi budskap er mot-kulturelt, og vi er kalt til å leve og vandre etter det eksemplet som Kristus har gitt oss.

Det er så mange ting her i verden som kan ta vekk vår oppmerksomhet fra Jesus Kristus og å leve et hellig liv. Johannes skriver om dette senere i sitt brev. Vi trenger å huske at Jesus lever i oss, og at han gjennom Ånden gir oss styrke til å motstå fristelser og falsk lære. Bare i ham finner vi sannheten. La oss huske at «den som blir i læren, har fellesskap både med Sønnen og med Faderen» (v. 9). Grunnen til at vi er kalt til lydighet er for at vår glede kan bli fullkommen. Vårt håp og vår styrke kommer av den sikre forvissning at vi gleder oss over å tilhøre Gud.

Spørsmål til samtale 1.

Hvorfor tror du at Johannes valgte kvinner og barn som sine tilhørere for å snakke om lydighet?

2.

Hvorfor tror du at forfatteren av brevet ikke nevnte fruen i innledningen ved navn?

3.

Bibelen kaller oss til å vandre i lydighet mot hans bud. Hva befaler Gud deg å gjøre i dag? Er du villig til å være lydig? Hva vil det koste deg å være lydig?

Hvordan leve i gleden?

La oss, til neste gang vi møtes, bruke tid hver dag for å virkelig oppmuntre hverandre ansikt til ansikt til å være glade i lydighet mot Gud.

Major Brenda Murray – Canada og Bermuda Territorium Jeg har delt gleden i Herren i forskjellige tjenester, inkludert hospice, møter med myndigheter, akuttovernatting for kvinner og barn, blant reisende, og nå som medarbeider for World Missions.

Jeg har også gjort tjeneste i London, England som assisterende undersekretær i administrasjonen på Det internasjonale hovedkvarteret.

16

Bibelstudium del 8

Glede i Gud når vi prøves «Simon, Simon! Satan har krevd å få sikte dere som hvete. Men jeg ba for deg at din tro ikke måtte svikte. Og når du en gang vender om, da styrk dine brødre!» (v 31-32)

Bibellesning: Luk 22,31-32, Joh 17,20 Hva Bibelen sier Under det siste aftensmåltidet med disiplene før han gikk korsveien advarte Jesus Peter om at hans tro skulle settes på prøve og at han skulle fornekte Herren tre ganger. Den lidenskapelige Peter avviste dette ettertrykkelig, men det sørgelige er at Jesu ord ble til sannhet. Da hanen gol senere samme natt, forsto Peter hva han hadde gjort, og han ble overveldet av skyld og skam. Denne hendelsen ble et slikt knusende nederlag for Peter, fordi han hadde vært så sikker på kjærligheten sin og overgivelsen til den lovede Messias.

Det var allikevel slik at til og med før Peters nederlag ble avslørt, hadde Jesus forutsett det, og han oppmuntret Peter ved å fortelle ham at han allerede var inkludert i Mesterens bønn for ham. Peter kunne den gangen ikke forstå hva Jesus snakket om, siden han var så sikker på seg selv. Men da han senere husket denne samtalen, må det ha trøstet ham å forstå at Jesus visste alt, og at han ba for ham.

Ikke bare trøstet Jesus Peter, han ga også Peter tilbake forståelse for tjenesten og oppgaven ved å gi ham oppdraget: «styrk dine brødre». Da han var i pine på grunn av nederlaget sitt, må det ha løftet Peters sjel opp å vite at Jesus hadde tro på ham, tro på at han ville vende om.

Satan forsøkte å påvirke Peter slik at han skulle falle fra og ikke følge Jesus mer. Selv om denne prøvelsens tid var veldig bitter for Peter, så vendte Jesus det i stedet om til en mulighet for ham.

Ved at han virkelig innså sin utilstrekkelighet, lærte Peter at bare Guds nåde kunne holde ham oppe, og at Guds kjærlighet aldri ville svikte ham.

Våre liv i dag I starten av vårt vennskap med Herren er vi veldig begeistret på grunn av den nye måten å leve på som ligger foran oss. Fylt av velsignede løfter er vi oppmuntret, inspirert – ja vi er fulle av glede!

Men før eller senere kommer det en prøvelsens tid. Fordi vi lever i en ødelagt verden, blir vi ikke beskyttet mot uventede ulykker, økonomiske problemer, brutte mellommenneskelige relasjoner, fysisk sykdom, utnyttelse og angrep, selv om vi er barn av den allmektige Gud. Når våre desperate bønner ikke ser ut til å kunne løse problemet, så kan motløsheten begynne å krype inn, deretter blir vi skuffet, så kommer tvilen: Bryr Gud seg virkelig om meg? Kan jeg tro at Gud elsker meg? Disse mørke tidene avslører hva slags forhold vi har til vår Herre, hva som når inn til de innerste plassene i hjertet vårt, de som ellers ville vært uberørte når ting går fint og greit.

Bibelen forteller oss ikke hvorfor vi må lide eller hvorfor Gud ikke griper inn med det samme, men den forsikrer oss om at Herren vet om de vanskelighetene vi møter, og slik som Jesus ba for

17

Peter og de andre disiplene, slik ber han også for oss (Joh 17,20 og Hebr 7,25).

Han er ikke likegyldig når det gjelder kampene våre. Han kjenner til svakhet, så vi behøver ikke å late som om vi er sterke, eller forsøke å kjempe oss igjennom med egen styrke. Det er godt å rope ut et ærlig hjertesukk. Bare når vi åpner hjertet slik, kan vi motta trøst fra Gud. Salmenes bok er full av eksempler på dette.

Kontrasten mellom Guds kjærlighet og vår egen lidelse er ofte uforståelig for oss, men når vi av hjertet søker hans ansikt midt i vår smerte, vil Gud komme og berøre de innerste steder i vårt indre. Da vil vårt forhold til Herren aldri bli det samme igjen. Ikke på det tankemessige plan, men ved at vi har prøvd og erfart, forstår vi hans nåde og barmhjertighet med oss. Vår tro blir fornyet og vi kommer fram til en dypere forståelse av at vi i sannhet er hans, og han vil ikke svikte oss.

Denne sikre forvissning vil fylle oss med glede, en glede som er mye dypere og renere enn noen annen glede vi har kjent før.

Spørsmål til samtale 1.

Hvordan kan du se det som glede når du møter prøvelser av mange slag, slik det står i Jak 1, 2. Snakk sammen om det.

2.

Når en vanskelig situasjon kommer, hvordan reagerer du egentlig? Fornekter du det hele? Blir du sint? Frustrert? Har du vært i stand til å åpne opp for Herren, dele ditt dypeste, ærlige hjerteskrik med ham? Hvis du ikke klarer det, hva kan være grunnen?

3.

Jesus sa til Peter at han skulle styrke sine brødre når han vendte om. Har det vært en «Peter» i ditt liv – noen som har satt mot i deg? Hvordan hjalp denne personen deg?

Hvordan leve i gleden?

Du behøver ikke å lete så lenge for å finne en skuffet eller motløs person. Finnes det noen som du kan styrke med et smil, ved å lytte til vedkommende eller med noen ord om håp? Be Herren om å vise deg slike anledninger til neste gang vi møtes, og hvordan du kan nærme deg dem.

Kaptein Miwa Nakajima – Japan territorium Med gleden av å være hans har jeg tjenestegjort i Sørstillehavet og Øst-Asia departementet på IHK, hvor jeg har delt hans underfulle nåde med andre. For tiden er jeg korpsoffiser i Kyobashi korps og assistent i det territoriale FAbu.

18

Bibelstudium del 9

Glede i Gud i tjenesten «Velsign Herren, alle hans hærskarer, dere tjenere som setter hans vilje i verk.» (v 21)

Bibellesning: Salme 103 Hva Bibelen sier Mange av salmene ble skrevet av kong David, og de danner en samling av lovprisning til Gud. Som en ung mann, ser vi Davids nidkjærhet og overgivelse til Gud. Da han kom til makten som konge, ser vi hans feil og mangler som far og mann. Men allikevel, til tross for alle disse tingene, ble David kalt en mann etter Guds hjerte. Denne mannen som lærte mange vanskelige lekser, også behovet for å bekjenne, sier til oss i salme 103, 1 «Velsign Herren». Hvem er det vi skal velsigne? Herren!

Hvem er Herren? En ordbok definerer «herren» som noen eller noe som har makt, autoritet, påvirkningskraft, en mester eller hersker.

Lovprisning begynner med å anerkjenne Gud som herre i vårt liv. Han har makt, autoritet og innflytelse over ditt liv. Han er mester og hersker. Selv David, som var konge og hadde autoritet, makt og innflytelse, erkjenner at den som fortjener den tittelen, samt anerkjennelsen, er Gud. I åpningsversene i denne salmen formaner David seg selv til å velsigne Herren fra sitt innerste menneske. Han snakker ikke bare om alt som har skjedd, men at midt i alt sammen vil han prise Gud. Mens han priser Gud, minner han seg selv om hva Gud har gjort. Gud tilgir, Gud leger, Gud forløser, Gud tilfredsstiller. Gud har ikke gjemt seg for oss, men overøser oss med sin kjærlighet.

Fryd deg, pris Herren!

Denne gledens kilde minner oss om at vi er hans tjenere. Vi tjener en konge som sier til oss at dersom vi er hans disipler, så gjør vi det han sier til oss. Vi vil følge hans eksempel. Vi vil gjøre hans vilje. Vi vil tjene en lidende verden, den verden han kom for å frelse.

Våre liv i dag «Jeg er ikke tjeneren din» var ord jeg ofte hørte fra moren min i oppveksten hvis hun kom inn på rommet mitt og så klær som trengte å vaskes og strykes. Senere brukte jeg disse ordene mot min yngre søster for å få henne til å hjelpe meg å rydde og vaske rommet som vi delte. I vår kultur er det ikke mange mennesker som ønsker å være tjenere. De vil heller bli betjent eller tatt vare på.

Mange mennesker leter etter det store gjennombruddet, de venter på å bli oppdaget, å bli berømt, å få sine 15 minutter i media slik at de kan bli beundret og betjent. Å være en tjener er det motsatte av det mange trakter etter å bli, men - Bibelen og Jesus selv kaller oss til tjeneste.

I Johannes evangelium (4,4–29) blir vi kjent med en kvinne som gikk omveier for å unngå å møte andre i nærområdet. Det virker ikke som om hun hadde noen venner eller mennesker som brydde seg om henne. Jesus gjorde det til et poeng å lete etter henne, slik at hun kunne se at Gud tilgir, Gud helbreder, Gud forløser og Gud tilfredsstiller. Han er ikke langt fra oss, og han vet om våre prøvelser. Mot slutten av fortellingen ser vi at den samme kvinnen blir en evangelist. Hun går til de samme menneskene som hun forsøkte å unngå, og hun er sammen med dem og deler med dem hva Gud har gjort for henne og hva han kan gjøre for dem.

19

Å tjene er ikke nedverdigende. Mange mennesker tror at hvis de er i en tjenesteposisjon så er de mindre viktige. Men i skriften blir vi minnet om (Rom 12,2) at vi ikke må etterape denne verdens mønster, men la oss «forvandle ved at sinnet fornyes», så vi «kan dømme om hva som er Guds vilje». Jesus har gitt oss et eksempel til etterfølgelse (Mark 10, 45). Han kom ikke «for å la seg tjene, men for selv å tjene».

Spørsmål til samtale 1. David opplevde gleden ved å leve i fellesskap med Gud. Mens du tenker over ditt fellesskap med Gud, hvordan vil du uttrykke din takk, din tilbedelse, din lovsang og pris til Gud? 2. Er det områder i ditt liv der Gud ikke er Herre?

3. Hva tenker du om tjeneste? Ser du det som nedverdigende eller et kall?

Hvordan leve i gleden?

Gud Den hellige ånd snakker til oss hver eneste dag. Hvem har han lagt på deres hjerte at dere skal tjene?

Det kan være noe så enkelt som å drikke en kopp kaffe med noen, eller virkelig «se» de menneskene som du møter hver dag. Slik som kvinnen i Johannesevangeliet, forandrer et møte med Jesus måten vi ser vår situasjon på. La det være vår motivasjon for hver eneste dag som vi våkner opp til.

Romerbrevet 6,16–18 hjelper oss til å sette det i perspektiv. Vi er ikke lenger tjenere (Paulus sier slaver) for synden, men for det som er rett.

Major Ana Frazer – IHK, fra USA Østterritoriet Jeg har delt gleden i Herren som korpsoffiser og i administrativt arbeid. Jeg har tjenestegjort på Jomfruøyene, i Pennsylvania og New York, og nå som assisterende undersekretær for Amerika- og Karibiasonen på IHK. Jeg er privilegert som får tjene Herren og andre i alle ordrer han gir meg. Jeg vil prise Herren.

20

Bibelstudium del 10

Glede i Gud i tillit til han «Må håpets Gud fylle dere med all glede og fred i troen, så dere kan bli rike på håp ved Den hellige ånds kraft.» (v 13)

Bibellesning Rom 15,12–13 Hva Bibelen sier I romerbrevet 15,13 leser vi den vidunderlige bønnen som Paulus vil at alle troende skal erfare.

Når han snakker til kirken i Roma, fokuserer Paulus tankene sine, ikke på hva de tror på, men på det å stole på Gud. Han legger vekt på at det er grunnleggende å ha tillit til Gud hvis de ønsker at han skal fylle dem med glede, fred og håp.

Selvfølgelig betød ikke dette at alt alltid ville bli slik de ønsket. Men når de gjennomlevde vanskelige tider, ville de, lik Paulus, vite at Gud aldri ville forlate dem eller svikte dem (5 Mos 31,6). Den underfulle sannheten er at som Guds barn kan vi tro på ham som er den eneste sanne kilde til vårt håp, han vil være med oss gjennom alt vi møter på livsreisen – uansett hva som skjer.

Hva sier egentlig Paulus i romerbrevet 15,12–13? Hans hovedbudskap er at enhver som stoler på Kristus, enhver som tror på ham, har funnet veien til glede og fred – en dyp, full og hel åndelig glede og fred som gir en stadig dypere følelse av håp.

Det som også er interessant er at de tre personene i guddommen er nevnt i disse versene: • Gud – kilden, paktens Gud og Far er håpets Gud som fyller den som stoler på ham, med glede og fred.

• Kristus – «Isais rotskudd», av Davids ætt, som Guds sønn er han håpets mål og mening. I hans person er rettferdighet og frelse.

• Den hellige ånd som gjør alt dette mulig, som åpner opp for dette håpet som veller fram overalt.

Guddommen arbeider sammen for å gi den troende glede, fred og håp når de stoler på ham.

Våre liv i dag Har tilliten din noen gang blitt knust? Mens vi var i tjeneste på Papua Ny Guinea, reiste min mann og jeg til en avsidesliggende landsby for å lede helgens møter og gudstjenester. Den helgen, mens vi hadde en samtale med korpsets folk, ble jeg ført mot en hvit plastikkstol. I samme øyeblikk som jeg satte meg ned, knelte stolen under meg og jeg endte på bakken på en meget ukvinnelig måte.

Da jeg kom meg på beina, fikk børstet av meg støvet og fikk tilbake den normale fargen i ansiktet, forsto jeg at jeg nok ikke var den første personen som hadde havnet på gulvet fordi jeg satte meg på akkurat den stolen, for den var bundet sammen med en tynn sytråd.

Fra den dagen av og til i dag setter jeg meg veldig forsiktig på plastikkstoler, og bare etter å ha undersøkt nøye. Det handler om å ha tillit!

Når jeg leser romerbrevet 15,13, må jeg spørre meg selv om dette verset virkelig beskriver meg.

21

Er jeg «rik på håp», fordi jeg stoler på ham i mitt daglige liv? Veller dette håpet fram og påvirker dem som er rundt meg på tross av det som hender i livet mitt? Er livet mitt fylt med all glede og fred fordi jeg har min tillit i Kristus?

Denne beskrivelsen av den troende som vi finner i romerbrevet 15,13, kommer av at vi kjenner Gud. Jo mere jeg setter min lit til ham og vandrer daglig med ham, jo mere vil dette håpet strømme fra livet mitt til deres liv som er rundt meg. Dette håpet inneholder ikke bare en framtid i himmelen, men er også en realitet her og nå, gjennom troen på Herren Jesus Kristus.

Men hvordan kan vi få en slik tro som hjelper oss, slik at det flommer over med håp, også midt i prøvelser? Det er kanskje mange ting som virker sammen og bringer oss dette håpet som veller fram, men en absolutt betingelse er at vi kjenner Gud og hans vilje gjennom hans ord. Guds ord viser oss at han er trofast mot folket sitt i alle slags prøvelser, han er virkelig pålitelig. Og ved Den hellige ånds kraft i den troendes liv vokser hans hellighet i oss, mens vi stoler på ham i vår daglige, åndelige vandring. Det er ved Den hellige ånds kraft vi blir rike på håp og fred, slik også Paulus sier her. Ved å stole på ham og oppleve ham ved troen, overstrømmes vi av håp.

Spørsmål til samtale 1. Stoler du på at Gud hjelper deg gjennom alle situasjoner i hverdagen din? Beskriver disse ordene deg: glede, fred og håp?

2. Vet du om en tid i ditt liv da andres kristne vandring påvirket deg fordi disse andre stolte på Kristus? Vet du om du i løpet av ditt livs vandring med Kristus har påvirket andres liv?

3. Har det vært tider når du har stått overfor hindringer eller utfordringer at du har kjent Guds faste tilstedeværelse i livet når du har satt din lit til han? Forsøk å beskrive den erfaringen med gruppen.

Hvordan leve i gleden?

Til neste gang vi møtes: Be daglig om at håpets Gud må fylle deg med all glede, fred og håp mens du stoler på ham.

Major Deslea Maxwell – IHK, fra Australia Østterritoriet I hverdagslivet mitt har Gud kalt meg til å dele hans glede og fred med dem som er omkring meg mens jeg daglig stoler på ham og hans ord. Jeg har gjort tjeneste i hjemterritoriet mitt og på Papua Ny Guinea. Nå er jeg redaktør for Frelsesarmeens internasjonale årbok, og Revive (gjenoppliv), et magasin for kvinner som er i tjeneste og har et oppdrag.

22

Bibelstudium del 11

Glede i Gud med takknemlighet «Gud være takk for sin usigelige gave!» (v 15)

Bibellesning: 2 Kor 9,13-15 Hva Bibelen sier Hvilket vers! Vers 15 ber oss inntrengende om å takke Gud for hans «usigelige gave». Hva er det for en gave? Det er nåden. «Og vår Herres nåde har vært overstrømmende rik og har gitt meg tro og kjærlighet i Kristus Jesus» (1 Tim 1,14).

Det er mange grunner til å takke vår allmektige Gud, og her møter vi en grunn som vi ikke fullt ut forstår ennå, men som har umåtelig stor innflytelse på våre liv.

Jeg husker et kor fra en sang som vi pleier å synge og som minner oss om den grenseløse kjærlighet som tilgir oss, og Guds underfulle nåde.

Høyere enn stjernehimlen hvelver seg, Ja, langt videre enn alt som ende har, Er hans grenseløse kjærlighet til meg, Hvilken nåde underbar!

(Sang og klang FA nr. 171) Spesielt i Det nye testamentet leser vi om nåden. Jesus fortalte historier/liknelser om nåde, for eksempel i Matt 20,1–16 om arbeiderne i vingården. Les denne liknelsen og snakk sammen om hvordan denne fortellingen kan forklare Guds nåde. Still deg selv følgende spørsmål: «Blir nåden utmålt og fordelt likt til alle?» Og: «Hva er hemmeligheten angående nåden?»

Apostelen Paulus skrev spesielt mye om nåden i brevene sine. Det ville være fint om vi studerte ordet nåde i Bibelen, og spesielt i Det nye testamentet. Det betyr ikke at nåden ikke finnes i Det gamle testamentet. Hvordan kan vi lese historien om Hosea og Gomer uten å forstå den nåden som Hosea viste? Denne historien er også et eksempel på hvordan Gud selv er nådig mot sitt folk.

Jeg oppmuntrer deg til å lese historien om Hosea og Gomer i profeten Hoseas bok. Takk Gud for hans nådes gave. Vi burde være så takknemlig mot Gud vår far for hans nådes gave gjennom hans sønn Jesus Kristus. Jesus gikk frivillig til korset. Han tok vår plass. Han tok på seg verdens synder – dette er virkelig og sann nåde! «For loven ble gitt ved Moses, nåden og sannheten kom ved Jesus Kristus» (Joh 1,17).

Våre liv i dag I vår verden i dag trenger vi nåde. Det er lett å se hvor stor mangel på nåde det er i verden. Men som kristne kvinner trenger vi å vise andre Guds nåde, den han viser først til oss som enkeltmennesker, til familiene våre og så til andre som vi kommer i kontakt med.

Nåde er noe fantastisk! Nåde betyr at det ikke er noen ting vi kan gjøre for å få Gud til å elske oss mer, eller mindre.

23

Nåden er frigjørende. Vår personlige frelseshistorie begynner med nåden, eller som Eugene O’Neill sa; «Mennesket er istykkerslått, han kan bare leve hvis han blir reparert. Guds nåde er limet.»

Nåden er ødsel – den er rikelig, uendelig, rik, ubegrenset….…

Spørsmål til samtale 1. Hvordan ville en verden uten Guds nåde sett ut?

2. Hvordan kan jeg vise Guds nåde til denne mørke og nødlidende verden?

3.

Hvordan kan jeg gjennom takknemlighet vise andre Guds nåde i mitt liv?

Hvordan leve i gleden?

La oss til neste gang vi møtes gjøre en virkelig stor innsats for å vise gjennom et takknemlig liv den nåde som er vist dere, og del så den nåden med dem som er rundt dere, hjemme, med familien, på jobben, med kollegene og i korpset/kirken, med brødre og søstre i Kristus. Jeg oppmuntrer deg til alltid å vise Guds nåde gjennom den måten du lever på.

«La Kristi ord få rikelig rom hos dere! Undervis og rettled hverandre med all visdom, syng salmer, viser og åndelige sanger til Gud av et takknemlig hjerte.» Kol 3,16

Kommandør Denise Swansbury – IHK fra Storbritannia Territorium med den Irske republikk Jeg har gjort tjeneste i Storbritannia, Zimbabwe, Liberia og Ghana. Nå er jeg sonesekretær for Kvinnearbeidet i Sør-Stillehavet og Øst-Asia sone. Jeg reiser rundt i sonen og deler gleden og nåden i Herren med alle jeg møter. Hvor takknemlig jeg er til Gud for denne muligheten og dette privilegiet!

24

Bibelstudium del 12

Glede i Gud i håpet om evig liv «Ham elsker dere, enda dere ikke har sett ham; ham tror dere på, enda dere nå ikke ser ham. Og dere jubler og er fylt av en glede så herlig at den ikke kan rommes i ord, for dere når troens mål: frelse for deres sjeler.» (v 8-9)

Bibellesning: 1 Pet 1,3-9 Hva Bibelen sier Peter skrev med autoritet til de forfulgte kristne som levde i Lilleasia, og som en som hadde troverdighet og en brennende overbevisning om sikkerheten i det håp som både var hans og deres i Jesus.

Som en leder som hadde lært av sine fiaskoer skrev han for å oppmuntre dem gjennom vanskeligheter og forfølgelser som de hadde opplevd under Romerriket. Mange av dem var unge kristne i troen, og de trengte veiledning på veien.

I stedet for å se på deres situasjon her og nå, så minner han dem om deres himmelske arv. Han viser dem veien til visshet om det håp som de eier kun i Jesus. Det kunne ikke bli tatt ifra dem.

Det påvirket både deres framtid og nåtidens virkelighet. Det håpet som de hadde i Kristus, ville hjelpe dem gjennom hva som helst.

I dette avsnittet underviser Peter dypest sett disse nye kristne om å: «Bli den du er!» Hvis din tro teller i det hele tatt – så må det bety ALT - nå!

«Slik blir troen deres prøvet. Selv forgjengelig gull blir prøvet i ild. Troen, som er mye mer verdt, må også prøves, så den kan bli til pris og herlighet og ære for dere når Jesus Kristus åpenbarer seg» (1 Pet 1,7).

Dette var grunnen til at de kunne fryde seg, selv i deres nåværende vanskelige situasjon. Deres ekte tro, og det å holde fast ved det de visste var sant, var mye mer verdt enn gull. Denne troen, som er grunnlagt på kjærlighet, resulterer i en ubeskrivelig, makeløs glede, ikke bare i tiden her, men også i evigheten.

Våre liv i dag Våre personlige historier er forskjellige, allikevel opplever vi mange ting som likner hverandre. Vi er alle kvinner, på en livsreise, der vi forsøker å forstå den verden vi lever i, ved Guds nådes hjelp og så godt vi bare er i stand til. Ved å delta i dette bibelstudiet går vi ut fra at du lengter etter og ønsker å vite mer om hvem Gud er og hva dette betyr for deg. For å erfare denne ubeskrivelige gleden som Peter snakker om, blir vi oppmuntret til å huske på hvem vi er i Kristus! Vår motivasjon burde ikke være grunnet på hva vi kan få, selv om det er fantastiske ting, men komme som et svar på den dype kjærlighet som er vist oss, «Ja, dette er kjærligheten, ikke at vi har elsket Gud, men at han har elsket oss og sendt sin Sønn til soning for våre synder» (1 Joh 4,10).

Gud kan gå inn i vårt livsmanuskript og forandre det slik at det blir hans historie, i stedet for vår

25

historie. Eugene Peterson skriver i sin parafrase over Salme 18, 24: «Gud omskrev mitt livsmanuskript da jeg åpnet mitt hjertes bok for hans øyne.» De kristne i Lilleasia trengte å bli minnet på at deres liv var en del av en historie som var større enn deres egen. Trenger du også den påminnelsen?

Disse forfulgte kristne sto i fare for å miste troen, men Peter minner dem om hvem de er i Jesus.

Han minner dem om det håp de har i Kristus. Han peker på at bortenfor den situasjonen de står i, finnes det en dypere forståelse av hvem Kristus er og hva han har gjort for dem. Kanskje du også trenger å bli minnet om dette i dag. Du er full av glede fordi du tilhører Gud (i nåtid), og i håpet om evig liv (i fremtiden).

Bli den du er!

Spørsmål til samtale 1. Når og hvordan ble du klar over at det finnes en større og mer overordnet historie enn din egen? Hvordan har Gud omskrevet manuskriptet til ditt liv? Hvilken forskjell har det gjort, og hvilke forandring har det forårsaket?

2. Har du opplevd den glede som Peter snakker om? F.eks. Da du ble omvendt, under din trosreise, gjennom prøvelser. Hvordan har dette påvirket den måten du lever ditt liv på?

3.

Hvilke har vært vanskelige lekser å lære om å stole på Gud i nåtiden og når det gjelder framtiden i din livshistorie?

Hvordan leve gleden?

Til neste gang vi møtes, forsøk å gjøre følgende så ofte du kan: Ta fram favorittkoppen din. Bruk et øyeblikk til å se på koppen og dens fasong, farge og tilstand.

Legg merke til at du kan både fylle den og tømme den. Mens du gjør det, les og tenk over et av følgende bibelvers: Salme 16,5: «Herre, du er min del og mitt beger. Du holder min lodd i dine hender.»

Salme 23,5: «Du dekker bord for meg like foran mine fiender. Du salver mitt hode med olje. Mitt beger renner over.»

Salme 116, 3: «Jeg løfter frelsens beger og påkaller Herrens navn.»

Spør deg selv: Hva betyr dette verset for meg og den måten jeg lever på i dag?

Hva betyr dette verset for meg når jeg tenker på evigheten?

Major Rosslyn Casey – IHK fra Australia Sørterritoriet Jeg har delt Herrens glede som et svar på mitt kall i Australia, i Storbritannia og Republikken Irlands territorium. Og nå som kapellan på Det internasjonale hovedkvarteret.

26

Gu ud og glleden

27