Feeding Signals - Norwegian edition

Fôringssignaler

Denne boka inneholder en rekke praktiske råd og verdifulle tommelfingerregler som beskriver det viktigste innen langsiktig, økonomisk fôring. Visste du at ei ku som ikke får ete sammen med de andre dyra i gruppa, eter fortere og får i seg mindre fôr enn om hun hadde kunnet spise sammen med flokken? At ei melkeku daglig produserer omtrent 200 liter med spytt og at hjertet pumper 15 000 liter blod gjennom juret?

Og at de fleste bønder helst vil unngå å fôre om morgenen?

I tillegg viser Fôringssignaler deg, ved hjelp av solid informasjon, korte forklaringer og masse flotte bilder tatt ute i praksis på gårder, hva du som melkeprodusent kan gjøre i dag for å forbedre fôringsoppgavene.

Jan Hulsen Dries Aerden

Va

r Fô

Plass

Fôringssignaler gir deg svaret på spørsmålene enhver melkeprodusent stiller seg: 1. Hva skal jeg fôre med og hvor mye?

2. Hvordan skal jeg sikre at alle dyra får i seg riktig fôrrasjon?

3. Hvordan kontrollerer jeg at alle kyrne eter det de skal?

4. Hvordan skal jeg gjøre de nødvendige justeringer undervegs?

Kyrnes grunnleggende behov kan oppsummeres med sju nøkkelord, presentert som hjørnene i kusignaldiamanten. Kuas mest grunnleggende behov er fôr, vann, lys, luft, hvile, plass og helse. Som bonde er det viktig å sørge for at dyras behov er best mulig ivaretatt for å sikre god helse, dyrevelferd og optimal produksjon. Riktig fôring krever at det rettes spesiell oppmerksomhet mot behovene som utgjør hjørnene i kusignaldiamanten.

co pr py ot rig ec h te t d

Riktig fôring danner basis for gårdens suksess, ikke bare økonomisk og finansielt, men også i forhold til produksjon, atferd, dyrehelse og fruktbarhet. Visste du at nesten 50 % av variasjonen i melkeytelse mellom gårder, skyldes rasjonsoptimeringa? Resten skyldes andre faktorer som oppstartingsforhold, dyras helsestatus og rutinene.

Kusignaldiamanten

nn

Helse

Hv

ile

Lys

Dries Aerden studerte ved K.H. Kempen University College i den belgiske byen Geel. Etter å ha opparbeidet seg solid internasjonal erfaring fra et stort antall spesialoppdrag på melkeproduksjonsbruk i Danmark og USA, arbeidet han i det belgiske konsulentselskapet LIBA. Dries har en sterk interesse for fôring og fôringas betydning for økonomien innen melkeproduksjonen.

LIBAs spesialområde er den finansielle siden av melkeproduksjonen – bedriftsutvikling og businessplaner – og operativ drift. Selskapet tilbyr også et nettbasert program som kalles Cowdashboard™. Dette er et enkelt verktøy for melkeprodusenter som vil oppnå god balanse i fôringa. LIBA tilbyr rådgiving for melkeproduksjonsbruk med hensyn til fôrplanlegging/optimering og finansiering.

Et gammelt hollandsk ordtak

Jan Hulsen - Dries Aerden

Jan Hulsen vokste opp på en gård med melkekyr og griser.

Han studerte veterinærmedisin og har også en spesiell interesse for kommunikasjon. Etter å ha praktisert som veterinær i tre år bestemte han seg for å fokusere på kunnskapsformidling og rådgiving. Han gjennomførte videreutdanning innen journalistikk, markedsføring, kommunikasjon, økonomi og administrasjon.

Med sitt selskap, Vetvice, utviklet Jan Cow Signals® konseptet og skrev den suksessfulle bokserien Cow Signals®. Vetvice tilbyr foredrag og kurs knyttet til alle deler av Cow Signals® serien i mer enn 30 land.

Vetvices hovedspesialitet er management på melkeproduksjonsbruk. I tillegg til å ha fokus på dyras velferd og helse, fokuseres det på velferd og produktivitet også for bonden og hjelperne hans. Vetvice driver rådgiving og kursing av gårdbrukere innen fjøsplanlegging, arbeidsorganisering og forebyggende helsearbeid.

‘Du fôrer best med øynene’

Fôringssignaler

Om for fatterne

Lu

ft

Fôringssignaler inngår som en del av Cow Signals® serien. Bøkene samler praktisk kunnskap om dyrefokusert melkeproduksjon på en tilgjengelig måte.

Fôringssignaler Fôring av kyr for god helse og produksjon, en praktisk veileder www.roodbont.com

COV_ voersign_NO.indd 1

www.vetvice.com

www.cowsignals.com

www.liba.be

29-01-14 16:23

Ta k k t i l

Fôringssignaler

For bøker, digitalt materiale og spesialtilpasset utgave

Forfattere Jan Hulsen Dries Aerden

Omarbeidet av Ton van Schie Christel Lubbers Norsk oversettelse Erik Brodshaug, TINE Rådgiving

Redaktører norsk utgave Ingunn Schei, TINE Rådgiving Rune Lostuen, Felleskjøpet Agri Agrolingua

Illustrasjoner` Trudy Michels, Studio Michels Herman Roozen Design Varwig Design

For rådgiving og utforming av bygninger

Vetvice® Group Moerstraatsebaan 115 4614 PC Bergen op Zoom The Netherlands T +31 (0)165 30 43 05 E info@vetvice.com I www.vetvice.com

co pr py ot rig ec h te t d

Koordinator norsk utgave Patrik Nordgren, NorFor

Foto Jan Hulsen (om ikke annet er oppgitt) Anneke Hallebeek (31) Broer Hulsen 7, 9 (2x), 31(2x), 50, 78) Bertjan Westerlaan (28)

Roodbont Publishers B.V. Postbus 4103 7200 BC Zutphen The Netherlands T +31 (0)575 54 56 88 E info@roodbont.com I www.roodbont.com

I samarbeid med Joep Driessen, Dick de Lange, Bert van Niejenhuis, Pieter Paschyn, Nico Vreeburg, Bertjan Westerlaan, Jaap van Zwieten

Spesiell takk til Owen Atkinson, Jack Rodenburg, Freek van Essen, Kees Haanstra, Paul Hulsen, René Knook, Roel Koolen, Adri Maas, Aart Malestein, Niek Mangelaars, Ria og Ronald Raats, Kees Simons, melkeprodusenter, rådgivere, veterinærer og andre involverte i melkeproduksjon Fôringssignaler er en del av Cow Signals® serien. Koesignalen® og CowSignals® er registrerte varemerker for Vetvice®Group.

Vetvice tilbyr melkeprodusenter og rådgivere praktisk og pålitelig informasjon om melkeproduksjon bygget på vitenskapelig forskning og praktisk erfaring.

Vårt mål med virksomheten er å bidra til bedre velferd og helse både for dyr og røkter og å sikre økonomisk lønnsomhet og leveranse av kvalitetsråvarer.

For workshops og presentasjoner

CowSignals® Training Company Hoekgraaf 17A 6617 AX Bergharen The Netherlands T +31 (0)6 54 26 73 53 E info@cowsignals.com I www.cowsignals.com

© Jan Hulsen, 2014 Det må ikke dupliseres, kopieres, scannes, skrives ut eller reproduseres i noen form fra denne boka, uten skriftlig tillatelse fra utgiverne.

Forfattere og utgiver har lagt ned en stor innsats for å sikre nøyaktighet i innhold og omfang av informasjonen i denne boka. Likevel vil både forfattere og utgiver fraskrive seg ethvert ansvar for skade som følge av utførte handlinger basert på denne informasjonen.

Utgiver har så langt mulig forsøkt å kreditere kildehenvisningene. Kontakt utgiver dersom dette ikke stemmer.

LIBA Dorpsstraat 21 3950 Bocholt Belgium T +32 (0)89 46 46 06 F +32 (0)89 46 11 79 E info@liba.be I www.liba.be

ISBN: 978-90-8740-174-0

voersignalen_NO.indd 2

30-01-14 15:19

Innhold

Innledning: Atferdsbehov og fôringsatferd

4

4: Vurdering av fôringa med kyrnes hjelp

48

Atferdsbehov

5

Registrering og gjennomføring

50

8

Vomfylling

52

Ta tak i problemene; gjør forbedringer

54

Fordøyelsesscore

57

Fôr og fordøyelse i kua

6

Fordøyelse av fôrmidler

10

Fôropptak, melkeytelse og vom-pH

12

Vomfunksjon: blanding, passasje av fôr Energi og protein stimulerer vomgjæringen Vom-pH

1: Eteatferd

Tilstrekkelig etetid

2: Lagring, lasting og fôring Optimal fôring

60

18

Økonomiske mål: melk minus fôr

20

Bruk av partikkelseparator Optimal beiting

3: Rasjonsberegning Gjæringsaktiviteten i vomma Fiber

Vurdering av grovfôranalyser

Overgangsperioden ved kalving

24

62

63

64

66

67

68

25

Unormal atferd knyttet til fôring

69

27

Melkefeber

Ketose og fettlever

Holdvurdering

74

Beinproblemer

76

Skarpt

78

31

Næringsopptak, produksjon og fruktbarhet

34

71

72

Løpedreining, venstre eller høyre

32

70

For høy syreproduksjon i vomma

29

30

Mineraler, ikke for lite og ikke for mye

73

75 77

36 37

Sider 79

38

39

Grovfôrlager

43

42

Fullfôr (TMR)

44

Grovfôranalyser

46

voersignalen_NO.indd 3

Sinperioden

61

6: Fôringsrelaterte problemer

40

Grunnblanding (PMR)

Fôreffektivitet

23

Vurdering av grovfôr Fôrdisponering

Måle og analysere, ikke gjette og spekulere

Mål om høy ytelse

28

Ensilering

21

22

Registreringer = hva skjer Troa

58

5: Registrering og fôrplanlegging

26

Registrering og kalibrering

55

16

Lasting, blanding og fôring Lasting av fôrblander

Oppskrift på siling av gjødsel

co pr py ot rig ec h te t d

Mobilitet og liggekomfort Beite

Vurdering av gjødsel

53

59

17

Etekomfort

Vomfylling og vomfunksjon

51

Vurdering av utvaska gjødsel

15

Vann

Varmestress

13

14

Optimal eteatferd

Plass, hvile og ro

11

Vurdering av individuelt fôropptak

45

29-01-14 16:13

Eteatferd

KAPITTEL 1

Eteatferd

co pr py ot rig ec h te t d

Ideelt bør kyr kunne ete 12 likeverdige måltider jevnt fordelt gjennom døgnet. De bør få nok tid og ro til å tygge mye drøv og må ikke få muligheten til å sortere ulike fôrmidler. Dette blir viktigere jo høyere ytelsen er. For at alle kyrne skal kunne ete mange måltider og tygge i fred, må eteplassen være lett tilgjengelig og ha god nok plass så alle kan føle seg trygge stress. Fôret skal alltid mot være smakelig, og det må alltid være fôr tilgjengelig, enten ved flere fôringer eller at fôret skyves inntil rutinemessig. Det er et tegn på for dårlig tilgjengelighet dersom alle kyrne kommer fram til fôrbrettet ved hver ny utfôring. Kyr som kan ete mye, må også ha mye vann tilgjengelig.

Små måltider, stor tyggeaktivitet

Ei ku bør ete mange små måltider jevnt fordelt over døgnet. På den måten holder vomma seg jevnt full og pH-svingningene begrenses. I et velfungerende fjøs vil kyrne ete 10 til 14 ganger i døgnet. De mest produktive dyra eter gjerne fl est ganger.

Kua eter optimalt om: • hun har enkel tilgang til smakelig fôr • hun ikke behøver å ete for fort • hun får ete i fred og ro • hun er frisk og uten smerte eller stress • hun opplever faste rutiner • hun kan ete samtidig med de andre kyrne i fl okken

Med ørene bakover og en ørliten hodebevegelse sender den sorte kua et ”truende” signal til den hvite. Den hvite kua reagerer ikke tilbake, men bekrefter den sorte kuas dominante posisjon.

Bekreftelse av dominans og sosiale relasjoner mellom kyrne er en viktig del av ete- og drikkeatferden.

Eter sammen, ligger sammen

Ei ku som ikke kan ete sammen med resten av gruppa, vil ete raskere og ofte mindre enn optimalt. Hun vil også ligge mindre og det vil øke belastninga på bein og klauver.

Så lenge det alltid er fri tilgang på friskt fôr, kan ulempen med å ha færre eteplasser enn antallet kyr begrenses.

Dersom fôrtilgangen er begrenset og det i tillegg er mulig for kyrne å sortere fôret, vil fôrbrettet raskt utvikle seg til en kamparena mellom dominante og lavere rangerte dyr.

Resultatet blir økt variasjon mellom sterke og svake dyr, mer arbeid, høyere kostnader og dårligere produksjonsresultater. Størst innvirkning har fôrtilgangen på sinkyr, minst påvirket blir kyr som har lavt produksjonspotensial.

14

voersignalen_NO.indd 14

Dyr som ikke eter sammen med hovedgruppa, vil ete når de fleste kyrne hviler. De vil ete fortere og ofte med større fare for å utvikle sur vom og dårligere fôrutnyttelse. De vil også ofte få i seg mindre fôr og vil ha økt risiko for vekttap, ketose og nedsatt produksjon.

Fôringssignaler

29-01-14 16:13

Optimal eteatferd

Grunnblanding

Dersom kyrne ikke har muligheter til å få en blanding av ulike typer fôrmidler, må de ha fl ere måltider som består av lett fordøyelig kraftfôr i tillegg til grovfôret. Dette vil senke pH i vomma midlertidig og fôret vil kunne passere raskere ut av vomma og til tarmen. Når kua eter igjen, vil vomaktiviteten og fordøyeligheten bli nedsatt på grunn av mangel på tilgjengelig energi og protein for vommikrobene.

Sortering ved fôrbrettet skaper uro blant kyrne, særlig om ikke alle kyrne får plass ved fôrbrettet samtidig.

Hyppigere utfôring, mindre sortering

co pr py ot rig ec h te t d

Flere utfôringer kan redusere utfordringa med at kyrne sorterer. Fôret vil også kunne holde seg friskere fordi kyrne ikke roter i det og det vil også være mindre risiko for varmgang. Mindre fôr på fôrbrettet vil også redusere mengden kraftfôr som kyrne kan sortere ut. Etetida har liten innvirkning på sortering av fôr.

Så høyt tørrstoffopptak som mulig

Kua bruker luktesansen for å avgjøre hva som er det mest smakelige fôret.

Situasjonsbeskrivelse

Hva ser du og hva bør du gjøre?

Kua står med bakbeina for langt fram. Beina peker også utover og det kan se ut som om hun prøver å avlaste høyre bakbein. Dette er signaler som kan tyde på såleknusing/ blødninger. Årsakene kan være sur vom og stor vektreduksjon (redusert hornkvalitet) kombinert med ukomfortable liggebåser og for liten liggetid/stor belastning på beina.

Kua må få behandling og årsakene må finnes og utbedres.

Kapittel 1: Eteatferd

voersignalen_NO.indd 15

Om kua utnytter sitt maksimale tørrstoffopptak avhenger av: 1. Fordøyeligheten av rasjonen Lett fordøyelig fôr passerer raskere gjennom vomma.

2. Volumet av fôret Rasjoner som er veldig våte eller tørre vil fylle opp i ulik grad. En bløt surfôrrasjon med lavt tørrstoffi nnhold vil fylle opp vomma lenge før kua har fått i seg nok energi til å bli mett.

3. Smakeligheten av fôret Fôr som har dårlig smakelighet vil begrense kyrnes appetitt og fôropptak. Nytt fôr vil friste kyrne til å ete mer.

4. Vomfunksjon, sykdom og smerte Alle årsaker til at kyr ikke trives, stress og frykt vil redusere fôropptaket.

Automatiske systemer for å skyve inntil nytt fôr gir ro og faste rutiner fordi kyrne vet at det alltid er fôr på fôrbrettet.

15

29-01-14 16:13

Vann

Gjør reint drikkekar minst en gang i uka Ta bort biofilm/slimlag fra alle deler, inkludert flottøren, med en myk børste. Skitt og bakterie-/algevekst vil ødelegge smaken på vannet og kan forårsake infeksjoner og sykdom.

Behov for drikkevann i liter pr. dag Ku 635 kg

Sinku

Ungdyr

Melkeytelse kg/dag 9 27 36 45 Levendevekt kg 635 725 Levendevekt kg 91 181 363 544

Omgivelsestemperatur < 4 °C 15,5 °C 27 °C 45 55 68 83 99 199 102 121 146 121 143 173 37 39

45 48

61 65

8 14 24 33

9 17 30 41

12 23 40 55

co pr py ot rig ec h te t d

Lukt og smak på drikkevannet vil ha betydning for kyrnes opptak av vann. Hold øye med mineralinnholdet og eventuelle urenheter i drikkevannet og sørg for å ha en god vannkilde. Kyr drikker mellom 6 og 14 ganger i døgnet, ofte etter melking eller etter et måltid. De drikker ca. 15 liter i løpet av 45 sekunder. Kyr foretrekker en vanntemperatur mellom 17 og 27 °C. De vil også gjerne drikke sammen med andre dyr i flokken fra et åpent og ikke alt for høyt montert drikkekar.

Sørg for at minst 10 % av kyrne kan drikke samtidig og at drikkepunktene er godt fordelt i fjøset. En tommelfingerregel er ett drikkekar pr. 20 kyr, ett høykapasitetsdrikkekar pr. 10 til 15 kyr eller ett drikkekar med vanlig tungeventil pr. 5 kyr. Kyrne skal ha mulighet til å drikke minst 15 liter i minuttet. Det må være minst to drikkevannskilder i hver gruppe, helst én i reserve i tilfelle en ikke virker eller er full av møkk.

Velplasserte drikkekar vil lede kyrne unna melkeroboten eller melkestallen etter melking når kyrne er tørste. Ei ku trenger 4-5 liter vann pr. kg melk hun produserer. Fôret inneholder vanligvis mellom 30 og 60 liter vann, resten må komme fra godt drikkevann. Dersom kyrne har begrenset vanntilgang, vil også fôropptaket gå ned. Ved sur vom vil kyrne drikke mer vann en normalt for å tynne ut vominnholdet.

Kilde: D.E. Falk, Univ. of Idaho, 2006

Rikelig med vann

Vanninntaket for oppstallet storfe ved ulike omgivelsestemperaturer. Sørg for å tilpasse tilgangen etter behovet.

Et effektivt drikkekar bør kunne levere 15-20 liter vann pr. minutt.

Dersom du lar karet renne over og ned i ei bøtte, bør det komme 10 liter innen det har gått 40 sekunder og 15 liter i løpet av ett minutt.

Situasjonsbeskrivelse

Hva tenker du på først?

Nervøse kyr med dårlig vomfylling til tross for at det er rikelig med fôr på fôrbrettet.

Kontroller vanntilgangen øyeblikkelig.

Har kyrne tilstrekkelig med drikkevann?

16

voersignalen_NO.indd 16

Lav produksjon og lavt fôropptak uten noen klar årsak. Er drikkevannet friskt og godt, eller smaker og lukter det vondt. Send inn en vannprøve.

Fôringssignaler

29-01-14 16:13

Tilstrekkelig etetid

For liten tid = økt etehastighet

Hvor mye tid bruker kyrne på å vente? Vente på plass ved fôrbrettet, ved inngangen til melkeroboten eller venting før og etter melking? Ei melkeku som ikke har fri tilgang på fôr, vann og liggeplass i over 3 timer daglig får for lite tid til å produsere optimalt. Hun vil måtte ete raskere, tygge mindre og vil bruke mindre tid til å sosialisere seg med de andre dyra i flokken. Hvis kua får velge hva hun skal bruke tida si på, så er hvile, ete, drikke og sosialisering ønsket rekkefølge. Liggetid har høyeste prioritet for kua, gitt at hun kan ligge komfortabelt.

Kyrnes daglige gjøremål Tid brukt 4-6 timer (9-15 måltider) 12-14 timer 2-3 timer 7-10 timer 0,5 timer 2,5-3,5 timer

co pr py ot rig ec h te t d

Aktivitet Ete Ligge Sosialisere Drøvtygge Drikke Annet (melking osv.)

Ei ku bør ikke vente mer enn maksimalt én time pr. melking om hun melkes to ganger daglig, eller tre kvarter om hun melkes tre ganger. Svake og syke kyr kommer vanligvis sist inn til melking, så de mister som regel mest både av ete- og liggetid.

Høytytende kyr vil ligge i gjennomsnitt rundt 14 timer i døgnet.

Etetida for høytytende kyr skiller seg ikke mye fra gjennomsnittskua, men de eter raskere og i flere måltider.

Situasjonsbeskrivelse

Når er fôrbrettet tomt?

Ei ku strekker seg så langt hun kan for å få tak i fôr, mens fem andre står ved fôrbrettet uten å vise interesse for å ete.

De ser ikke ut til å ha lyst på fôret. Fôrbrettet er ikke tomt, men kyrne kvier seg for å ete fôret. Hvor mye fôrrester det er igjen når du fôrer ut nytt vil ikke bare være avhengig av mengde, men også hvor appetittlig fôret er for kyrne? Er fôret appetittlig vil fôrbrettet være ”tomt” ved 3-5 % restfôr. I dette tilfellet vil fôrbrettet være ”tomt” ved 10 % restfôr.

Kapittel 1: Eteatferd

voersignalen_NO.indd 17

Vel ute ved fôrbrettet etter melking vil kyrne vanligvis ete i mellom 30 og 45 minutter. Fikser og kontroller de kyrne du behøver så fort som mulig, for brunst og inseminering og andre ting. Etter det vil kyrne føle seg begrenset av å bli fiksert ved fôrbrettet. Etter 45 minutter vil også spenekanalen være lukket og infeksjonsfaren reduseres.

For at kyrne skal ete fôrbrettet helt reint, må det være lite fôr tilgjengelig over en lengre periode. Ved neste utfôring vil kyrne kompensere med å ete mer, med fare for nedsatt vomfunksjon og fordøyelighet.

17

29-01-14 16:13

Etekomfort

Innbydende etefront

Etefronten skal sikre at ikke kyrne står eller ligger ved fôrbrettet. Samtidig bør den ikke skremme vekk kyrne fra å ete.

En nakkebom med en nedre kant er en god løsning, den er åpen, lite i veien for kyrne og lager ikke bråk. Ulempe: Det kan være vanskelig å plassere nakkebommen riktig for å unngå trykkskader på kyrnes manke og mindre kyr kan krabbe under.

En fanghekk har den fordelen at kyr som behøver ekstra tilsyn eller behandling kan stenges fast ved behov. Kyrne har mindre mulighet for å flytte på hverandre enn ved nakkebom. Ulempe: Risiko for skader som følge av feil utforming, dimensjonering og bruk.

0,25 m

0,25 m (justerbar)

Det er ingen forskjell i fôropptak mellom fjøs med nakkebom, etefront eller fanghekk. Det vil ta noen uker før kyrne lærer seg å spise av et nytt fôrbrett med en annen type front enn de er vant til. Ønsker du å bruke fanghekken på kyrne, bør du lære opp dyra allerede når de er ungdyr.

1,25 m (0,85 x mankehøyde)

co pr py ot rig ec h te t d

Nakkebom (justerbar)

(Fanghekk) hodegrind

≥ 1,55 m (> lendehøyde på de største kyrne)

Loddrett 8 mm dia. (festet til vegg)

0,5 m

Vegg (øvre kant avrundet, så smal som mulig)

0,5 m

Belagt/flislagt fôrtro 0,05-0,1 m

0,05-0,1 m

Grunnmål på nakkebom og fanghekk for voksne kyr (mankehøyde 1,47 m). Bredde pr. eteplass: 70 cm for melkekyr, ≥ 80 cm for sinkyr. Se også side 30.

Situasjonsbeskrivelse

Hva ser du og hva bør du gjøre?

Kua har tydelige trykkskader på skulderpartiet som følge av at hun presser seg mot fôrhekken når hun eter. Potet-/gulrotbiter eller andre lokkende fôrmidler som kyrne vil strekke seg for å nå kan være årsak til trykkskader.

18

voersignalen_NO.indd 18

Denne etefronten forårsaker skader på to steder (piler). Det skråstilte røret gjør det vanskelig for kua å få hodet ut av etefronten, så hun får ikke med seg fôrrester. Kontroller at alle etefrontene passer til størrelsen på dyra.

Krybba er tom. For å kunne ete må kyrne strekke seg så langt de kan og presse seg mot etefronten. Kyr med kort hals vil få for lite fôr. Skyv inntil fôr oftere.

Det at kyrne strekker seg mye indikerer at det er bedre fôr å finne lenger unna.

Dersom dyra eter veldig lite, kan det bety at smakeligheten ikke er god. Rører de bare rundt i fôret vil de plukke ut fôret som smaker best.

Fôringssignaler

29-01-14 16:13

Etekomfort

Tegn på lite komfortabel etefront

Trykkskader som denne på manken utvikler seg på grunn av at det er harde kanter som stikker ut på etefronten. Nakkebommen her er i tillegg alt for lav. Plasser nakkebommen ca. 5 cm over mankehøyden på den største kua i besetningen.

co pr py ot rig ec h te t d

Fôrkrybba er på same nivå som gulvet kyrne står på, kanten er tykk og etefronten er loddrett. Kyrne vil ha for lite fôr innen rekkevidde. Her må fôret skyves inntil 5 til 8 ganger i døgnet.

Kyrne presser skulderpartiet mot de loddrette stolpene i etefronten. Flere kyr i besetninga har alvorlige trykkskader på venstre skulder. Det bør være minst 32,5 cm frigang målt fra midten av eteåpninga og ut mot eventuelle støttestolper som her.

Blankpolerte innredningsdetaljer indikerer at kyrne til stadighet må presse seg mot etefronten. Bare områder med tykk hud og lite hår er dårlige signaler. Denne etefronten er for liten og trang.

Eteåpninga er for trang så enkelte kyr har partier med håravfall og fortykninger i nakkeskinnet. Vanlig mål for store, voksne kyr er 22 cm.

Kyrne må helst ete med hodet lavt ned, akkurat som de ville gjort ute på beite. Dersom de må ete fra ei høyere fôrkrybbe, vil de tygge mindre og produsere mindre spytt.

Kapittel 1: Eteatferd

voersignalen_NO.indd 19

19

29-01-14 16:14

Plass, hvile og ro

Rangorden og plass

Hierarkiet mellom dominante og lavt rangerte dyr i en flokk resulterer i at de lavest rangerte dyra eter raskere og mindre enn de dominante. Enhver gruppe av kyr har sin egen rangorden, som bestemmer når de eter, drikker og ligger. De lavest rangerte dyra må finne sin plass. De dominante høyt rangerte kyrne krever at alle dyra under dem på rangstigen viker unna og avventer til det blir deres tur.

Er det begrenset fôrtilgang, for få liggebåser eller ikke nok eteplasser, vil de dominante kyrne kreve sin rett. Det vil være mer aggresjon og knuffing mellom kyrne. Blokkering av drikkevannskilden er også en del av rangordenen.

Endringer i gruppa

Fordelen med kviger i egen gruppe og ikke blandet

co pr py ot rig ec h te t d

Hver gang ei ku må bytte gruppe vil det kunne redusere melkeytelsen opp mot 6 kg/dag. Nedgangen vil avhenge av hvor store endringer det er i fôrrasjon, rutiner, hjelp og hvor mye sosiale konflikter det oppstår i gruppa. Kviger er vanligvis lavest rangert og får gjennomgå mest.

Prøv å introdusere nye dyr gruppevis og ikke én og én.

Ny rangorden etableres i løpet av et par dager om det er kyr med sosial erfaring. Med sosialt uerfarne dyr, som kviger, kan det ta fire dager. Dersom du introduserer nye dyr én gang i uka, vil det bli uro i 2-4 dager. Tar du inn dyr to ganger i uka, vil, det være uro i flokken mer eller mindre kontinuerlig. Samler du opp i større grupper og slipper inn nye dyr hver 14. dag, vil kyrne ha 10 til 12 rolige dager.

Etter to til tre uker er alle kyrne godt tilvendt ny oppstalling og rutiner. Vomfloraen må også få tid til å tilpasse seg. Dersom det er stor variasjon i tilgang, sammensetning og innhold av fôret, kan denne tilvenninga ta opptil tre uker.

Situasjonsbeskrivelse

Antall måltider Fôropptak Etetid Liggetid Antall liggeperioder Melkeytelse

+ 9 % + 12 % + 11 % + 9 % + 19 % + 9 %

Resultatene er gjennomsnittstall fra ulike forskningsresultater som har sett på fordelene ved å ha førstekalvere i en helt egen gruppe. I mindre besetninger kan det være en løsning å kombinere førstekalvere og de lavest rangerte og minste kyrne. Det kan være nødvendig med ulik etefront og liggebåser mellom gruppene.

Hva ser du? Hvorfor har dette skjedd og hva betyr det?

Hvor langt bakover kyrne rygger vekk fra deg, sier noe om hvor trygge kyrne er i kontakt med folk.

Denne kviga ser ikke veldig redd ut. Dyr som holder seg på avstand redde for mennesker, lider under økt stressnivå og konsekvensene kan være angst. Dyret vil forsøke å gjemme seg, ligge i ro og ete mindre for å gjøre seg mindre synlig. Rolige dyr er mye lettere å handtere, enklere å jobbe med og produserer i tillegg som oftest mer melk.

Tren både deg selv og andre som jobber med dyra i å handtere dem rolig og forutsigbart. Du må gå blant dyra hver dag for å prege dem godt. Start med de aller yngste dyra.

20

voersignalen_NO.indd 20

Fôringssignaler

29-01-14 16:14

Mobilitet og liggekomfort

Mobilitet

Dersom bein og klauver ikke er friske, vil kyrne vegre seg for å komme seg på beina ofte nok. For å hele seg trenger forfangne kyr en komfortabel liggeplass med dypstrø av sand eller halm. Forfangne kyr bør helst gå i en binge med halm eller eventuelt på beite med kort vei til fôr og vann.

Selv kyr med milde symptomer på klauvproblemer eter færre måltider, men ofte mer av gangen. De eter som regel fortere og får dermed mindre tid til å tygge fôret skikkelig.

Kyr med mer alvorlige klauvproblemer får som regel i seg mindre tørrstoff enn de behøver. Det øker risikoen for vekttap, ketose, dårlig fruktbarhet og andre helseproblemer.

Tilstrekkelig liggetid

Alle kyr bør kunne ligge minst 12 timer i døgnet. Det betinger at de har komfortable liggeplasser som er enkelt tilgjengelige. Lite komfortable liggeplasser vil skape mye unødig stress og klauvproblemer. Er det færre liggebåser enn kyr, vil de lavest rangerte dyra få redusert liggetid.

Kyrne vil måtte stå i kø og vente på tur for å legge seg. Det vil gå ut over etetida, de vil ete fortere og vil belaste beina mer enn nødvendig.

Sikkerhet i gangarealet

co pr py ot rig ec h te t d

Det at kyrne går til fôrbrettet, drikkekaret eller for å legge seg så ofte de vil avhenger av hvor god plass det er i passasjeområdene og hvor glatt gulvet er. Er gangarealene for trange, kan ikke lavt rangerte kyr unngå de dominante og de vil vente til området er tomt for andre kyr. Glatt underlag gjør også mobiliteten dårligere og kyrne vil ikke gå så mye som de egentlig ønsker.

Tydelige skader på samme sted på flere kyr, kyr som står i liggebåsene og åpenbare hindringer: signaler på begrenset liggetid.

Tiltak for bedre mobilitet God friksjon

Fluktmulighet

Kyr er veldig engstelige for glatte underlag av frykt for å falle.

De lavest rangerte kyrne vil bli veldig stresset om de må ferdes i områder med blindganger uten fluktmuligheter.

Ingen hindringer

Friske klauver

Hindringer av ulike slag gjør det vanskelig for kyrne å bevege seg av frykt for å skade beina. Dette gjør størst utslag under kamper om rang, ved jaging av dyr og i fjøs med glatte gulv i tillegg til øvrige hindringer.

Klauvproblemer kan føre til nedsatt fôropptak. Dette vises best ved alvorlige såleknusinger og smertefulle klauvlidelser. All smerte vil redusere kyrnes appetitt og vil også koste mye ekstra energi.

Kapittel 1: Eteatferd

voersignalen_NO.indd 21

21

29-01-14 16:14

Varmestress

Hvordan takle varmestress Varmestress gjør at kyrne vil ete mindre og stå mer. Det blir mindre bufferaktivitet som følge av mindre tyggeaktivitet og spyttproduksjon, og også stort tap av bikarbonat gjennom åndedrettet (pesing). Risikoen for sur vom, ketose og såleknusing/ blødninger øker derfor om sommeren. Høyrisikogruppe: nykalva kyr.

Signaler på varmestress

Eter mindre

Søker avkjøling

Drikker mer

Står mer

Søker skygge

Forsøk å få til noen avkjølte områder • isoler taket • sørg for tilstrekkelig ventilasjon • kyrne må ha tilgang til skygge

Fôring om sommeren • mer lettfordøyelige fibrer (betfiber, soyaskall) • mindre råprotein pr. kg tørrstoff (høyere andel av protein som ikke blir brutt ned i vom) • noe mer fett (maks. 6 %) pr. kg tørrstoff

Fôrtilskudd om sommeren • natriumbikarbonat (150-200g/ku/dag) • mer kalium og natrium • mer antioksidanter (vit. A, vit. E., Se, Cu, Zn) • gjær • kation-/anionbalansen: +250 mEq/kg tørrstoff

Drikkevann • store, åpne drikkekar • rutinemessig reinhold, smakelighet og god tilgjengelighet • i fjøset: drikkekar som gir minimum 20 liter i minuttet for hver 15. ku, eller stort kar som gir mer enn 30 liter i minuttet for hver 20. ku i besetningen • på beite: minst 10 % av kyrne bør kunne drikke samtidig, kapasiteten bør ligge over 15 liter pr. ku og time © Vetvice / Roodbont 2010 • 1103-NO-C-HS-01 Utviklet i samarbeid med UGCN www.ugcn.nl

co pr py ot rig ec h te t d

Tiltak mot varmestress

Tiltak på varme dager

Hold fjøset svalt og reint • skygge mot direkte sollys • sørg for maks. ventilasjon • fjern alt som kan hindre luftskifte • øk reinholdet • opplegg for fluebekjempelse • sett inn ekstra sirkulasjonsvifter

Fôr og vann om sommeren • gjør reint fôrbrettet hyppigere enn normalt • du må tåle å kaste mer rester • hyppigere utfôring før de kjøligste periodene i døgnet • daglig sjekk av at drikkekar er reine og gir tilstrekkelig med vann

Handtering av dyra • ikke driv dyra unødig og tett sammen • beite kan foregå om natta i varme perioder • ikke legg opp til aktiviteter i besetninga i den varmeste tida på dagen • unngå å ha flere dyr enn nødvendig

Avkjøling • blås ekstra luft på kyrne både over liggebåsene, ved etefronten og i oppsamlingsarealet • bruk viftene til temperaturen kommer under 19 °C • ved temperatur over 26 °C og dersom nattetemperaturen ikke kommer under 20 °C, må kyrne kjøles ned ved å spyle dem med kaldt vann (hold juret tørt)

22

voersignalen_NO.indd 22

Fôringssignaler

29-01-14 16:14

Beite

Beite: Daglige gjøremål

Ettersom både grasvekst og opptak av beitegras varierer veldig fra dag til dag, krever beitedrift litt ekstra oppmerksomhet.

For å sikre maksimalt beiteopptak må kvaliteten på beitet være godt og graset smakelig. Dette kontrolleres best ved å se på kyrnes vomfylling, beiteatferd og melkeytelsen. Med beiteatferd menes hvor kyrne beiter og hvor lenge de beiter. Gjør justeringer basert på hvor mye beitegras du vil at kyrne skal ete og hvor mye de faktisk klarer å få i seg.

Helse

Beiting er helsebringende for kyr. De kan bevege seg fritt på trygt og mykt underlag og kan legge seg og reise seg uhindret. Kyrne får også rikelig mosjon, frisk luft, god plass og sollys som er bra for dem. Det er vanligvis også rikelig med beitegras, slik at alle kyrne kan ete samtidig.

Kyr som har tilgang på beite, lever vanligvis noe lenger enn de som kun må oppholde seg innendørs. Det at kyrne har tilgang på beite bør ikke være noen unnskyldning for ikke å legge til rette for at fjøset skal være så komfortabelt som mulig for kyrne.

Daglige sjekkpunkter: beitemønster, vomfylling og ytelse

Skiftebeite Fast beite

Se opp for De lavest rangerte dyra kan bli holdt unna det beste graset.

Variasjon i beiteopptak mellom nytt skifte og etter kraftig nedbeiting.

Krever vanligvis tilleggsfôring.

Følg nøye med på beitetilvekst og beitetrykk.

co pr py ot rig ec h te t d

Beitemetode Stripebeite

Jo større andel gras beitekyrne skal ete, desto viktigere er det å sjekke holdet på dyra regelmessig. Høytytende kyr kan få problemer med å få i seg tilstrekkelig energi fra beitegras og vil mobilisere av holdet dersom det ikke gis tilstrekkelig tilleggsfôr.

Situasjonsbeskrivelse

Beitebruk innebærer at kyrne vil ha økt risiko for å få i seg snyltere som lungeorm, leverikter og andre innvollssnyltere, spesielt ved omfattende beitebruk. Søk hjelp og råd fra din veterinær og sett opp en plan for forebyggende behandling for alle dyregrupper i besetningen. Se også opp for plagsomme og skadelige insekter.

Det nærmer seg melketid og kyrne venter ved grinda.

Hva forteller dette deg?

Venting er ikke naturlig atferd for kyr, de burde enten beite eller ligge ned og hvile. Graset på beitet er antakelig slutt eller mindre smakelig enn fôret som venter i fjøset. Dersom kyrne drikker store mengder vann etter at de har kommet inn fra beite, er det for liten vanntilgang på beitet.

I vått eller varmt vær er det lurt å la dyra ha fri tilgang til ly/skygge i fjøset. Det vil bety at du også bør fôre mer inne. Hold deg til faste henterutiner, så slipper dyra unødig venting.

Kapittel 1: Eteatferd

voersignalen_NO.indd 23

23

29-01-14 16:14

Fôringssignaler

Riktig fôring danner basis for gårdens suksess, ikke bare økonomisk og finansielt, men også i forhold til produksjon, atferd, dyrehelse og fruktbarhet. Visste du at nesten 50 % av variasjonen i melkeytelse mellom gårder, skyldes rasjonsoptimeringa? Resten skyldes andre faktorer som oppstartingsforhold, dyras helsestatus og rutinene.

Kyrnes grunnleggende behov kan oppsummeres med sju nøkkelord, presentert som hjørnene i kusignaldiamanten. Kuas mest grunnleggende behov er fôr, vann, lys, luft, hvile, plass og helse. Som bonde er det viktig å sørge for at dyras behov er best mulig ivaretatt for å sikre god helse, dyrevelferd og optimal produksjon. Riktig fôring krever at det rettes spesiell oppmerksomhet mot behovene som utgjør hjørnene i kusignaldiamanten.

Denne boka inneholder en rekke praktiske råd og verdifulle tommelfingerregler som beskriver det viktigste innen langsiktig, økonomisk fôring. Visste du at ei ku som ikke får ete sammen med de andre dyra i gruppa, eter fortere og får i seg mindre fôr enn om hun hadde kunnet spise sammen med flokken? At ei melkeku daglig produserer omtrent 200 liter med spytt og at hjertet pumper 15 000 liter blod gjennom juret?

Og at de fleste bønder helst vil unngå å fôre om morgenen?

I tillegg viser Fôringssignaler deg, ved hjelp av solid informasjon, korte forklaringer og masse flotte bilder tatt ute i praksis på gårder, hva du som melkeprodusent kan gjøre i dag for å forbedre fôringsoppgavene.

Va

r Fô

Plass

co pr py ot rig ec h te t d

Fôringssignaler gir deg svaret på spørsmålene enhver melkeprodusent stiller seg: 1. Hva skal jeg fôre med og hvor mye?

2. Hvordan skal jeg sikre at alle dyra får i seg riktig fôrrasjon?

3. Hvordan kontrollerer jeg at alle kyrne eter det de skal?

4. Hvordan skal jeg gjøre de nødvendige justeringer undervegs?

Jan Hulsen Dries Aerden

nn

Helse

Hv

ile

Lys

Dries Aerden studerte ved K.H. Kempen University College i den belgiske byen Geel. Etter å ha opparbeidet seg solid internasjonal erfaring fra et stort antall spesialoppdrag på melkeproduksjonsbruk i Danmark og USA, arbeidet han i det belgiske konsulentselskapet LIBA. Dries har en sterk interesse for fôring og fôringas betydning for økonomien innen melkeproduksjonen.

LIBAs spesialområde er den finansielle siden av melkeproduksjonen – bedriftsutvikling og businessplaner – og operativ drift. Selskapet tilbyr også et nettbasert program som kalles Cowdashboard™. Dette er et enkelt verktøy for melkeprodusenter som vil oppnå god balanse i fôringa. LIBA tilbyr rådgiving for melkeproduksjonsbruk med hensyn til fôrplanlegging/optimering og finansiering.

Et gammelt hollandsk ordtak

Kusignaldiamanten

Jan Hulsen - Dries Aerden

Jan Hulsen vokste opp på en gård med melkekyr og griser.

Han studerte veterinærmedisin og har også en spesiell interesse for kommunikasjon. Etter å ha praktisert som veterinær i tre år bestemte han seg for å fokusere på kunnskapsformidling og rådgiving. Han gjennomførte videreutdanning innen journalistikk, markedsføring, kommunikasjon, økonomi og administrasjon.

Med sitt selskap, Vetvice, utviklet Jan Cow Signals® konseptet og skrev den suksessfulle bokserien Cow Signals®. Vetvice tilbyr foredrag og kurs knyttet til alle deler av Cow Signals® serien i mer enn 30 land.

Vetvices hovedspesialitet er management på melkeproduksjonsbruk. I tillegg til å ha fokus på dyras velferd og helse, fokuseres det på velferd og produktivitet også for bonden og hjelperne hans. Vetvice driver rådgiving og kursing av gårdbrukere innen fjøsplanlegging, arbeidsorganisering og forebyggende helsearbeid.

‘Du fôrer best med øynene’

Fôringssignaler

Om for fatterne

Lu

ft

Fôringssignaler inngår som en del av Cow Signals® serien. Bøkene samler praktisk kunnskap om dyrefokusert melkeproduksjon på en tilgjengelig måte.

Fôringssignaler Fôring av kyr for god helse og produksjon, en praktisk veileder www.roodbont.com

COV_ voersign_NO.indd 1

www.vetvice.com

www.cowsignals.com

www.liba.be

29-01-14 16:23